B O RT E N F O R Z A PAT I S M E N: A N D R E M AYA A U T O N O M I E R
Zapatistenes erfaringer i den sør-mexicanske delstaten Chiapas har hatt vid gjenklang bortenfor Mexicos grenser. Imidlertid finnes også andre organisasjonsmodeller blant urfolk i andre mexicanske regioner med særegne trekk, selv om de knytter seg formelt til zapatismen i Chiapas via den Nasjonale Urfolkskongressen (CNI), og de bruker konseptet autonomi for å definere sine prosjekter for sosial endring. Tekst: Noé Mendoza, PhD-kandidat i Internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) ved NMBU, forsker på forholdet mellom økonomiske ulikheter og miljøendringer, basert på urfolks opplevelser av skogbruk i Sør-Mexico.
På Yucatánhalvøya i Sørøst-Mexico utgjør urfolks autonomiprosjekter en mangfoldig mosaikk av kamper med en historie som skiller seg fra riflene og balaklavene som dekte avisforsidene i 1994. De er heller ikke definert av sneglehus, autonome kommuner, Gode Regjeringer, eller kattehundens notatbøker1. Her, derimot, veves andre historier til virkelighet, både annerledes og lignende zapatistenes historier i Chiapas som har inspirert så mange kritiske og rebelske sjeler rundt omkring i verden. Her vil jeg presentere dere for noen av dem.
6
Ungdommer fra Sanahcat observerer fugler i landsbyen. Foto: Albert Chan.
Mellom cenoter og regnskog med flate horisonter Hvis vi på en klar dag fløy over det geografiske midtpunktet på Yucatánhalvøya og løftet blikket over regnskogens trekroner, ville vi ikke sett annet enn en rett, horisontal strek som en skillelinje i møtet mellom vegetasjonen og den sterkt blå himmelen. Det er ingen fjell eller elver på overflaten av det tynne karstlandskapet på halvøya, men lav og middels høy regnskog vokser på toppen av en skjør hydrografi av grotter (cenoter) og underjordiske bekker. Med unntak av de store urbane sentrene er størstedelen av halvøyas
Ungdom og barn deltar i teoretiske og praktiske kurs. Foto: Yamili Chan.
