Der det er vilje

Der det er VILJE

Det er en ting som det kreves mer enn noe annet i ridning – og det er vilje. Der det er vilje, er det vei. Hege Tidemandsen og Carvis har viljen, og de har gått veien.

Veien har riktignok vært litt lang, på flere måter. Carvis har vært en håndfull. Og de kostnader veien har brakt, har blitt dekket via hard jobbing av hele familien Tidemandsen ved deres drift av stall og rideskole. Og i tillegg er det bokstavelig talt langt er det når man skal kjøre fra lille Gruset ved Kirkenær til verdensmetropoler som Athen, Rotterdam og Barcelona for å ri 5-stjerners. Men Hege og teamet rundt henne rir utfordringene av. Tålmodig og jordnært ikke bare går de veien – de viser at den er der også. Reisen forteller at det man drømmer om, det kan bli mulig. På den måten kan man si at de har blitt veivisere også.

PERSONLIGHETEN CARVIS Carvis vei mot toppsporten er litt annerledes enn de fleste hesters. Han kom til Norge som skranglete 3-åring med en interessant stamtavle, som en konfirmasjonsgave fra en polsk onkel til en elev i rideskolen hos familien Tidemandsen. Fra det øyeblikk skimmelen satte sine høver på Gruset, eide han stedet. – Han var alt annet enn pen, litt redd – men hans personlighet eide hele verden, minnes Hege.

UNGHESTEN CARVIS Carvis var en utfordring å ri inn. Lillesøster Ine fikk den jobben. Og den var strevsom, inntil en dag, da mamma Dagny klarte å snurre longetauet rundt en lyktestolpe. Da ble det stopp på ham. Etter det hørte han på Dagny. Stod hun langs banen, så oppførte han seg. Gikk hun fra banen, løp Carvis inn. Men han hørte på stemmen hennes. Når Carvis dro i vei, ropte Ine høyt på sin mor. Et myndig «Carvis!!» innefra låven fikk den grå på bedre tanker igjen. Carvis fikk knallkarakterer som 4-åring, men var fremdeles uforutsigbar. Ene sekundet pent på oppvarmingen, neste langt ute på jordet. Carvis var til salgs, men ingen ville ha den umulige unghesten – utenom familien Tidemandsen selv som kjøpte ham, for videresalg.

SÅ KOM SELVTILLITEN Kombinasjoner syntes Carvis var vanskelig. -Han kom så stort inn at han ikke turde hoppe ut av dem, forteller Hege. Men så plutselig, på et stevne, var det som om han skjønte det hele. Han stoppet først på begge hinder i kombinasjonen, så hoppet han hele – og siden har han gjort det. -Det var som om han skjønt noe da, han fikk troen på seg selv. Til tross for fremgang, var det lite interesse for ham. En veterinærsjekk satte også

en brems på salget. Ved bøyning kom en nerve i klem. Bokshvile ble anbefalt. Familien Tidemandsen ristet på hodet. Carvis og bokshvile… en dårlig kombo. Carvis løste det selv. Han hoppet over gjerdet i sykepaddocken og var med flokken sin. Der fikk han bli. Nå var avgjørelsen tatt. Carvis skulle forbli på Gruset. -Det ga meg en trygghet. Jeg kunne reise til stevner og ikke være redd for at han ikke skulle være med meg hjem igjen. Mamma sier ganske enkelt at det vi gjør nå, det er morsommere enn penger i banken.

VILJEN HAR TATT DEM TIL WORLD CUP Siden unghesttiden har karrieren gått rett oppover. Internasjonale plasseringer i Grand Prix, sammenlagt seier i Grand Prix Cup på hjemmebane. Nasjonshoppinger – og i år, Grand Prix-seier på hjemmebane i Drammen, kun nullrunder og seier i europafinalen av Longines FEI Nations Cup, flotte runder i EM i Rotterdam og ditto i verdensfinalen i Barcelona. Alt dette har Hege og Carvis fått til. Nå står World Cup-debut for døren. – Vi hadde aldri hatt råd til å kjøpe en slik hest ferdig utdannet. Vi har alltid visst at han kunne hoppe høyt, utfordringen har vært å gjøre ham ridbar. Han er så positiv, han leter etter neste hinder på banen. Jeg tror han har fått troen på at han er flink. Det har handlet om å nå inn til ham, få ham til å slappe av. Nå har vi funnet nøkkelen.

Han er så smart, har en sterk psyke. Vi har kunnet bruke tid, latt det ta den tiden det tar, latt ham vokse, fysisk og mentalt. Hege smiler:- Man må satse litt høyt skal man komme noen vei. Nå er det bare gøy å være med og være best med en slik hest.

Hege er et konkurransemenneske:- Jeg liker å være flink, jeg vil gjøre det bra. Og jeg vet at jeg har en hest som kan ta meg så langt som jeg vil.