KOHS-profil: Liselotte Lefdal

livet mitt, og det vil det alltid være. Det er den følelsen av å være i ett med hesten, det å skape, få til ting og gå videre, ett steg tilbake og ett steg frem.

Fortell om ditt beste minne fra Kingsland Oslo Horse Show! – Det er mange gode minner fra Oslo Horse Show. Jeg startet karrieren min med ponnigalopp på Pepsi Twist for mange år siden. Jeg husker jeg var skikkelig nervøs, og Wendy var der for å intervjue meg. Jeg hadde vært med på mye før jeg skulle ri shettisgaloppen i Spektrum og var nok kanskje litt favoritt, hvis det er lov å si det. Jeg var liten, men var oppe før skolen kl. 5 for å trene og hadde kjøpt olje og sukker og blandet med havre. Det var skikkelig opplegg, ikke noen tilfeldigheter, og vi hadde trent og tilrettelagt, og vi skulle vinne. Så kommer jeg inn i spektrum og var ganske nervøs, men jeg er jo fra en litt sirkus-familie hvor det er show og styr, så jeg travet inn der og vinket rundt, og hadde heia-gjeng på tribunen.

Da konkurransen begynner og vi galopperer rundt, ser Pepsi plutselig utgangen, så da svinger hun ut der og jeg andre veien og faller av. Mamma satt på tribunen og tenkte at nå var det ferdig, men jeg reiser meg opp, vinker til publikum, får tak i ponnien, setter meg opp igjen og klarer å ta igjen alle de andre og kom meg til finalen! Det var nok noe av det flaueste, men også morsomste jeg har opplevd. Jeg tror jeg vant finalen, men det jeg husker best var jo at jeg datt av, vinket til publikum og satte meg opp igjen.

Jeg har også mange andre minner fra KOHS. Det er alltid veldig god stemning der, og et år hvor Benedicte Endresen vant høydehoppingen var veldig stas. Jeg har jo også mange elever jeg trener, og et år vant Emma Blaun Felleskjøpet-cupen, så jeg har jo veldig mye glede gjennom andre også, og syns det er gøy når andre oppnår ting. Det er et veldig fint stevne og god stemning.

Hva eller hvem har du lyst til å se på KOHS i 2022? – Peder Fredricson! I fjor syns jeg det var det veldig gøy å se Stefanie Holmén ri, hun rir veldig bra og det er alltid gøy å se henne ri. Jeg syns svenskene generelt er veldig spennende å følge nå. Uansett er det veldig gøy, for mange av verdens beste ryttere kommer jo, og bare det å stå og se på oppvarmingen, man lærer så mye ved å følge med der og det som skjer bak selve konkurransen. Det gir mye inspirasjon og det er veldig mye læring i det, uansett hvem som kommer. Horsemanship-delen som skjer bak hovedarenaen tror jeg er noe av det jeg gleder meg mest til å se.

Hva har Kingsland Oslo Horse show betydd for deg? – Det var starten på rytterkarrieren min med Pepsi Twist, da, det var godt jeg satte meg opp igjen! Det har betydd mye for min egen karriere, og det å ri der da jeg var liten var jo alltid et mål. Nå rir jeg mest yngre hester, så det er ikke noe mål akkurat per dags dato å ri der. KOHS er alltid noe jeg ser frem til, det er høydepunktet i løpet av året hvor man møter alle hestefolk og har en veldig hyggelig og sosial helg. Kingsland Oslo Horse Show er et møtepunkt for hestefolk, uansett gren! ■

Liselotte Lefdal

Marit Hegre Stranden

I 31 år har Kingsland Oslo Horse Show samlet hesteinteresserte, ryttere, trenere og engasjert publikum i alle aldre. Norsk hestesport drives videre av ildsjeler landet rundt – og en av dem er Marit Hegre Stranden. Hun brenner for sporten som binder familier sammen og gir verdier som utgjør et godt grunnlag i livet generelt.

KOHS-PROFIL Marit Hegre Stranden

Hei Marit, fortell litt om deg selv om din rytterkarriere? – Jeg heter Marit Hegre Stranden, er 56 år, gift og har to barn. Jeg har holdt på med hest hele livet og hele yrkeslivet har også omhandlet hest. Som rytter hadde jeg stor suksess i ung alder, og var en del av landslaget fra jeg var 13 til jeg var 30 år. Hele 17 år i ett strekk.

Jeg har alltid vært veldig interessert i hestesporten generelt. Jeg er autorisert ridelærer 2, trener 2, banebygger 3, feil og stil-dommer, og i tillegg til dette har jeg jobbet 16 år som frivillig i sprangutvalget i Norges rytterforbund, samt at jeg deretter var ansatt som landslagsleder i åtte år. Jeg har også drevet rideskole i over 20 år, sittet i klubb- og kretsstyrer og vært aktiv stevnearrangør i flere tiår.

Jeg er en person som liker å organisere, gjerne lede, og få struktur på ting. I min mest aktive rolle i rytterforbundet elsket jeg utfordringene med å sette mål, organisere og bane nye veier for å utvikle sporten vår. Nå jobber jeg som lærer og trener på toppidrettslinjen på Øksnevad videregående skole samtidig som jeg har egen stall med 20 egne og oppstallede hester. Jeg får med andre ord fortsatt drive med ting jeg liker innen hestesporten og er ikke arbeidsledig. Kan du fortelle oss om ditt beste minne fra hestesporten? – Etter nesten 50 år i hestesporten kunne jeg skrevet en lang bok om alle minnene jeg har fra denne sporten! Jeg har vunnet mye, hatt mye suksess og opplevd mye, så det er vanskelig for meg å trekke frem noe konkret, men OL er noe eget. Jeg fikk være med som hestepasser i 1984 og 1988 i Los Angeles og Seoul. Det var en veldig stor opplevelse for meg å reise med hest på fly og å få være med som del av den norske OL-troppen.

Ellers er det et stort minne når jeg i landslagsjobben fikk oppleve å få et norskt lag til OL. Gode folk i ledelsen, gode hesteeiere som beholdt hestene og fantastiske ryttere gjorde et langsiktig mål til en realitet. Det var stort! Det er også morsomt å tenke på at det er en minnevegg i Lübeck med alle som har vunnet Grand Prix von Lübeck. Der står mitt navn fra da jeg som 17 åring vant over hele den tyske eliten i 1983.

Hva er det som gjør at du brenner for hestesporten? – Hestesporten har alltid vært livet mitt. Den dekker stort sett alle mine lidenskaper og ønsker her i livet. Selve hesten er selvsagt kjernen til lidenskapen, og ønsket om å tilegne seg nok kunnskap til å få ut