Tre år med Master i Landskapsarkitektur ved AHO by landskapsarkitektur

Master i Landskapsarkitektur

[6]

Tre år med Master i Landskapsarkitektur

[10]

FORM - LANDSKAPSLABORATORIUM

[11]

Et sted for musikk og ‘Trees as Companion Species’ Landskap som et inspirerende og bestridt Sted

Hanne Bat Finke

[17]

Planter i Formlaboratoriet Silje Kolltveit og Hanne Bat Finke

[22]

[25]

Historier, steder, hjemmehørighet

Gro Lauvland

IFLA Charette Mattias Josefsson

[28]

Musikkens plass

[30] Trees as Companion Species [36]

1:1 workshop

[42]

FORM - PARKLABORATORIUM

[44] Filmworkshop [46] Klimapark [50] Mønster i byparken [57]

Hortus Metropolis

[61] Kropp-legging

Mattias Josefsson

[64]

[65] [69]

SYSTEMER - NATURLABORATORIUM Å oppdage hva vi alltid har sett

Elisabeth Sjødahl

Portrett av et landskap

[71] Økologi [73]

Integrert økologi

Kari Anne Bråthen

[79] Geomorfologi [83] Hydrologi

[84] [91]

Vann og landskap

Nils Roar Sælthun

Tangible landscape

Elisabeth Sjødahl

[92] Pilotprosjekt [100] SYSTEMER - BYNATURLABORATORIUM [102] Å forberede de neste 100 år Nuno Almeida [106] Hva er landskap?

Janike Kampevold Larsen

[109] Brynseng - vår 2020 [114]

Nesodden - vår 2021

[118]

Prosjekt

[124]

Materialitet - tektonikk, detaljer

[126]

Materiallære: fra materialitet til konstruksjon

Erik Myhr Munkebye

[130] FELLESROM - BY OG LANDSKAP [132]

Analyse: Å se - å lytte

[140] Metanarrativer: Fire fortellinger om Tranby [158]

FELLESROM - STED OG TERRITORIER I NORD

[159]

Framtidsminner for Ballstad i Lofoten

[165]

Fase 1: Kartstudier og scenariobygging

[171]

Fase 2: Feltarbeid i Ballstad

[180] Fase 3: Designprosess [192] MINNER

Tre år med Master i Landskapsarkitektur I 2021 er det tre år siden AHOs integrerte 5-årige landskapsprogram startet. Den første studentgruppen går nå ut fra AHO og fortsetter sine masterstudier i Tromsø. Landskapsprogrammet som vises i denne publikasjon er et resultat av mange personers arbeid både i undervisning, oppbygging av programmet og administrasjon. Felles har vært en sterk vilje hos alle til å starte og utvikle utdanningen for en ny generasjon landskapsarkitekter. En visjon i undervisningen er å møte utfordringer som dagens samfunn byr på med klimaendringer, truet biodiversitet og sosiale utfordringer med følsomhet, skaperevne, kunnskap og handlingskraft. De som vært pionérer i arbeidet er Janike Kampevold Larsen og Mari Bergset som gjennom oppbygning av masterstudiet i landskapsarkitektur i Tromsø

fra 2011 blant annet startet et tett samarbeid med økolog Kari Anne Bråthen fra Tromsø. Masterprogrammet startet i 2013, og arbeidet med en integrert 5-årig master startet et par år senere. Karl Otto Ellefsen og Ole Gustavsen har i sine roller som rektor på AHO, støttet programmet. Marianne Skjulhaug startet utformingen og oppbyggingen av det 5-årige programmet med Kjell Magne fra UiT i samarbeid med lærerteam og administrasjon: Mari Bergset, Janike Kampevold Larsen, Mattias Josefsson, Jeppe Aagaard Andersen, Elisabeth Sjødahl, Luis Callejas, Thomas Juel Clemmensen, Sabine Müller, Rainer Stange og Karsten Jørgensen, Karin Helms Marit Hovi, Anita Veiseth, Kjerstin Uhre, Knut Eirik Dahl, Alan Berger, Merete Blichfeldt, Anita Berrizbeitia, Silje Hjelset Nygaard, Elisabeth Havig, Randi

Stene, Jørgen Ytreberg, Ulrika Herlofsen, Lisbet Harboe, Øyvind Edvardsen, Trude Kleven, Trude Løw Hansen, Ann-Sofi Rönnskog, John Palmesino, Louise Fiil Hanse ...og mange fler. Et stort takk går til et lærerteam som arbeidet intensivt og gjort programmet mulig: Første år: Hanne Bat Finke, Mattias F. Josefsson, Silje Kolltveit, Nuno Almeida, Jan Bernigeroth, Gro Lauvland, Tine Aamodt Andre år: Elisabeth Sjødahl, Hanne Johnsrud, Kari Anne Bråthen, Nils Roar Sælthun, Erik Munkeby, Carly Troncale, Christoffer Forfang, Eric Reid Tredje år: Giambattista Zaccariotto, Kjersti Uhre, Marja Folde, Michaël Stas, Janike Kampevold Larsen Takk også til alle som hold foredrag og beriket undervisningen. Arbeiderne i denne publikasjon er laget av mange ambisiøse studenter fra: Tredje år: Amanda Ellisif Arnesen, Trine Hveding Øvstebø, Iris Røise Aasebø, Live Victoria Noren, Bilal Mohammad

Khushi, Roger Walvåg, Lene Hauge, Sverre Drange Sletten, Otto Francis Kornhubers, Rebecca Gjelstad, Fredrik Van Der Horst, Karl Inge Rosén, Tale Marker, Axel Ottar, Kaveh Kawousi, Astrid Aune Tveita Andre år: Julie Hjelt Wold, Markus Hovden Torsvik, Fredrik Svendgård, Malene Karlsen Strøm, Tara Lu Christensen Steihaug, Stian Stange, Iselin Listou Nordsletten, Katrine Liene, Even Kristensen, Sofie Randall King, Frida Suzanne Karlsson, Julie Haukland Karlsen, Dridrik Leslie Hembery, Ragnild Haave, Tomine Haaland Furelid, Zeri Emilie Botani, Lajla Bækø Første året: Sindre Berg Bekkasen, Tobias Herland Bergwitz-Larsen, Tuva Holland Mathisen, Ivona Pepdonovic, Clara Iversen Peters, Kamil Benon Rod, Bjorn Blom-Jensen, Marthe Kristiansen, Chenyu Yan, Lars Hovland, Sander Lilja Langfeldt, Benedicte Marie Jensen, Aurora Wisnes Gytre, Taran Tenge, Kaja Bratt Bakka, Anna-Julia Granberg, Jorild Johanna Bjerkeng Scherjon, Sandra Martine Eskeland, Nora Kristensen, Cecilie Johannessen, Aleksander Larsen

Form Landskapslaboratorium Hanne Bat Finke, Mattias F Josefsson, Silje Kolltveit, Nuno Almeida, Jan Bernigeroth, Gro Lauvland

Et Sted for Musikk og ‘Trees as Companion Species’ Landskap som et Inspirerende og Bestridt Sted Hanne Bat Finke

Landskapene vi bebor og former er steder for inspirasjon og koeksistens med andre arter – companion species. På sitt beste er et sted der en føler seg hjemme. Landskap er imidlertid i økende grad konfliktfylte områder satt på prøve av menneskelig befolkningsvekst og vår konkurranse om utnyttelse av ressurser. Dermed blir landskapsarkitektens rolle i dette århundret sterkt knyttet til en fundamental og eksistensialistisk agenda for fremtiden. Hvordan kan vi formidle disse forestillingene, følelsene, fakta og tenkning til studenter som kommer til et relativt nytt og ambisiøst landskapsarkitekturprogram? Og hvordan kan de formmessige aspektene bidra til denne diskusjonen? Læringsfilosofien på første året av fellesgraden er å introdusere studentene til landskapsarkitektur som et emne innenfor de kunstneriske disiplinene. I løpet av det første året er landskaps-

fenomerer utforsket på måter som gir opphav til en uendelig nysjerrighet om landskapet og dets dynamikker hos studentene. Et fokus på endring og tid, og hvordan dette påvirker eksisterende landskapsformer så vel som de landskapsarkitektoniske intervensjonene vi skaper, utgjør kjernen i læringsfilosofien det første året. Med andre ord er det et behov for å forstå landskapet som en ustabil og overraskende grunn som følge av de konstante prosessene som finner sted i vår antropocene tidsalder. Å studere landskapsarkitektur og endringer i naturen krever derfor en dyp forståelse og sensibilitet ovenfor hver virkende komponent, det være seg regndråpene på fortauet, de flyktige mønstrene som oppstår når lyset trenger gjennom et blad, eller tapet av landskap slik vi kjenner dem, som raskt transformeres som følge av klimaendringer eller endrede kulturelle praksiser. Førsteåret gir en dyp introduksjon til fagfeltet gjennom en serie av syv korte oppgaver som fokuserer på landskapsmaterialitet, form, skala, rom og prosess. Forståelse og utvikling av en individuell arbeidsprosess er en pågående diskusjon gjennom studioarbeidet, og ulike kunsteriske tilnærminger blir testet som en måte å utforske 11

hvordan ideer og skisser på intuitivt vis kan gis form. De utvalgte bildene på side 20 er eksempler på en slik prosess, der studentene med inspirasjon fra en live musikkopptreden har arbeidet med å formgi «Musikkens Plass» et sted langs Akerselvas bredder. Håndtegninger som følger rytmen til en bassist blir transformert til enkle, abstrakte modeller av terrengformer, som i tur blir integrert på individuelle steder langs Akerselva og således gjenspeiler dramatikken i variasjonen i topografien og hastigheten på vannet. Slik spiller relasjonen til den lokale konteksten og atmo-

sfæren en stor rolle i utviklingen av den landskapsarkitektoniske intervensjonen. Begreper fra musikkens vokabular blir så brukt som et redskap for å koble den spontane energien i de første skissene og modellene til et endelig konsept for terrengformingen av Musikkens Plass. I alle oppgavene i det første året fokuserer vi på og verdsetter prosess, utvikling av ulike arbeidsmetoder, og hvordan hvert steg framover – og ofte også bakover – kan gi opphav til fremtidige, gigantiske sprang i søken etter å gi form til landskapsarkitekturen som et sanselig fenomen.

For å stimulere en kritisk samfunnsdiskusjon med bakgrunn i den nevnte agendaen, utforsker den siste oppgaven i GK1 en demokratisk rolle knyttet til retten til å snakke for og representere landskapet, mer spesifikt et tre i Oslo. Hvem har retten til å drepe et tre i byen? Og hva er argumentene for å redde det? Hver student tildelt et individ av en treart plasser i en urban kontekst. De må så studere, fremstille, tegne, trykke, male, beskrive og til og med representere og forsvare treet i retten! Treet antas å bli felt grunnet andre, mer funksjonelle behov i byen, som boligbebyggelse, parkering, infrastruktur, og så videre. Studentene anvender sin kunnskap for å forhindre slike katastrofer ved å presentere en velskrevet forsvarstale, som ikke minst reflekterer rundt hvordan treets estetisk kvaliteter påvirker våres så vel som framtidige liv. Trees as companion species har blitt manifestet for en ny mate å betrakte et levende, ikke-menneskelig koeksisterende individ, som vi normalt definerer som ‘kun et tre’. Gjennom rettsprosessen blir studentene kjent med en form for byutviklingsprosess, og må belyse dommerne (lærerne) og juryen (medstudentene) med nok bevis og argumentasjon for å unngå at

deres tre blir felt. Denne oppgaven har vist seg å være et vendepunkt i måten studentene tenker om viktigheten og meningen av landskap og demokrati. Ved å snake gjennom et tres sjel blir ansvaret vi har som landskapsarkitekter stimulert, og viktigheten av å ha en sterk stemme for våre felles landskap blir understreket. En landskapsarkitekts stemme kan fremme og forsterke den estetiske meningen i hverdagslige praksiser, utover funksjonelle, biologiske og økonomiske argumenter som ofte dominerer landskapsplanleggingsdebattene. Vi må som fagdisiplin fortsatt utvikle og skjerpe våre egne argumenter. Gjennom de første årene på det nye landskapsprogrammet har ulike arbeidsmetoder og tilnærminger til landskapsarkitektoniske praksiser blitt testet og diskutert mellom lærere og studenter. Det vi har lært til nå er at graden av abstraksjon gjennom det uforutsette virker å stimulere studentenes kreativitet og forståelse av hva landskapsarkitektoniske intervensjoner kan være. Når studentene blir spurt etter deres første år om hva de synes er 13

mest interessant ved landskapsarkitektur, svarer de ofte at de ser nødvendigheten og viktigheten av landskapsarkitektens rolle, og at de liker å studere hvordan de kan gjøre en forskjell i samfunnet gjennom estetikk. De forteller og om åpenbaringer og inspirasjon som på uforutsett vis har oppstått gjennom de mange workshopene. Årets siste oppgave heter Hortus Metropolis, og er en av tre oppgaver i andre semester der det arbeides med parkbegrepet i tre forskjellige skalaer og kontekster. Den urbane forståelsen av det opprinnelige ordet hage, har i dette århundre fått en ny betydning, da mange mennesker søker å finne en relasjon til naturen og landskapet. Fenomener som urban gardening, forurensning i landskapet, takhager og den store klimaagenda setter press på dette forholdet. Under oppgaveforløpet med Hortus Metropolis nærmer vi oss skalaspranget som kommer i andre klasse, hvor de større landskapstrekkene kommer i fokus. Oppgaven handler om å integrere viten fra økologiundervisningen, samt å iscenesette et periurbant område på en måte som kan sette forståelsen av landskapet og

beskyttelsen av biodiversiteten i fokus. Ved å dra paralleller til metoden fra scenekunsten - viewpoints - har vi testet en arbeidsmetode, hvor det det legges vekt på hvordan en opplever et sted med kroppen i øyehøyde. Det tredje kullet på fellesgraden jobbet med planprosjektet «Den grønne ringen» på Løren/Økern i Oslo Kommune, hvor hver gruppe fikk utdelt hver sin strekning av området. Det sentrale i oppgaven var å skape et landskapsarkitektonisk hovedgrep med planter, som kunne gi en positiv effekt på stedet, som spredningskorridor for dyrelivet i byen, og lokalt for det enkelte mennesket. Å betrakte byens grønne områder som hage, er en god måte å se på landskapsarkitekturens opphav; nemlig det dyrkede, kultiverte landskap, som vi mennesker har stor innflytelse på. Viljen er å skape og ikke minst vedlikeholde, og her er landskapsarkitekturen er avgjørende. I en tid der landskap og samfunnsbehov er i endring, må også landskapsarkitekturens anvendte kunnskap oppdateres. Fellesgradens grunnutdanning på AHO bygger derfor fra første år på emner i både historie og økologi, og denne kunnskapen blir integrert i en grundig forståelse av sammenkoblede samfunnsaspekter

An introduction to landscape Elisabeth Sjødahl

så vel som naturlige prosesser. Det overordnede målet med det nye programmet i landskapsarkitektur har vært å styrke stemmen og intervensjonene som er nødvendig for å ta affære og fremme de sårbare landskapene vi bebor. Programmet gir en unik mulighet for studenter og lærere å utforske to geografiske kontekster, Oslo og Tromsø. I tiden framover vil det være kritisk å utvikle nye arbeidsmetoder og betraktninger rundt hvordan vi lærer og tilpasser oss den nye kunnskapen våre studenter produserer. Ingenting er stabilt i denne

verden. En konstant vilje til å skape dynamiske læringsmiljø som reflekterer dette er vår felles grunn. Det som forener oss er inspirasjonen fra de landskapene vi utforsker og så mye som mulig implementerer i læringsprosessen, og ikke minst de overraskende og eksperimenterende studentarbeidene som lar oss se bilder av framtidige landskap

Planter i Formlaboratoriet Silje Kolltveit og Hanne Bat Finke

Plantenes prosesser og evige forandringer er et av de sterkeste dynamiske uttrykk vi kan jobbe med i landskapsarkitekturen. Forskjellige livssykluser, alder og endring med årstider gjør at rommene som skapes og defineres av planter hele tiden er i endring og bevegelse. Planter er viktige romlige og klimatiske byggesteiner i våre by- og landskapsrom. De kan gi skygge, le, fuktighet, blomstring og blir organiske strukturer som opptrer som en kontrast til byens bygningsmessige fysikk. Samtidig utgjør de viktige brikker i vårt økosystem og har den egenskap at de kan omdanne sollys, vann

og karbondioksid til oksygen gjennom fotosyntesen. Planter utgjør også et viktig element som levested for dyr og mennesker. Planter har svært forskjellige livssykluser. Enkelte tresorter kan bli flere tusen år gamle, som baobabtreet i Afrika eller eika som lever på våre breddegrader. Andre planter har kortere levetid og livsfase, og er ofte en markør for en bestemt årstid gjennom blomstring og nedvisning. Plantene som hver vår spirer fram etter snøens smeltning frambringer gleden over lyset og varmens tilbakekomst, og trærnes evne til å filtrere lyset gjennom krone, greiner og blader gir foranderlige skyggebilder som endrer seg 17

gjennom minutter, dager og år. I løpet av første studieår har mange av oppgavene som studentene arbeider med fokus på planter som et av landskapsarkitektens viktiges materialer. Gjennom ulike innfallsvinkler blir studentene introdusert til planteriket både gjennom teoretiske forelesninger og en mer kunstnerisk tilnærming. Ønsket er at studentene skal opparbeide kunnskap og respekt for plantene som levende organismer, og en sensibilitet for alt som lever og gror. I forelesninger lærer

studentene om forskjellige plantetyper, deres form, funksjon og oppbygging. Gjennom oppgaver av mer subjektiv karakter går de i dybden og studerer plantenes struktur, form, skjønnhet, duft, lyd og farger og bruker sansene aktivt i både skissering, fotografering og tekst. Semesterets første oppgave spiller plantene hovedrollen. På en tomt i parken utenfor AHO skal studentene innenfor en stram geometrisk form formgi et rom til seg selv som tar utgangspunkt i deres eget subjekt. De kan kun

An introduction to landscape Elisabeth Sjødahl

bruke tre forskjellige plantetyper, og gjennom plantenes karakter og egenskaper skal de skape et rom med et tydelig uttrykk, karakter og stemning. Hvordan de vil bruke plantemateriale arkitektonisk, som form og materialitet, ligger til grunn i diskusjonen om valg av vekster. Videre å gjøre overveielser omkring lys og skygge, tetthet og åpenhet, innsyn og utsyn, klippet eller viltvoksende, klima og årstider. I en annen oppgave får hver student utlevert et tre som de skal studere inngående gjennom hele semesteret for å følge dets utvikling

og forandring både gjennom tekst, skissering og fotografering. Intensjonen er at hver student opparbeider seg en forståelse og respekt for treet som artsfelle som både mennesker og andre levende organismer er avhengig av. Oppgaven ender i at studentene skriver en forsvarstale for treet og forsvarer denne i et rollespill i rettsalen hvor akkurat deres tre står i fare for å bli felt. I slutten av første semester blir det hvert år avholdt en workshop med kunstner som gjestelærer hvor kunstnerisk metode og prosess 19

er tema . I workshopen «Sensing plant – unfolding attributes» med Moinca Winther var planter omdreiningspunkt og utgangspunkt for den kunstneriske prosessen, hvor studentene skulle studere planter på en sansende og intuitiv måte. Gjennom berøring uten å se på plantene, skrive fiktive fortellinger om planten og intuitive tegneøvelser, ble plantene utforsket og dissekert. Ved en sanselig utforskning av plantene fant studentene egenskaper og karaktertrekk som ble utgangspunkt for romlige strukturer, former og rom som ble bygget i papir i stor skala i byggehallen. Strukturene ble som nye levende organismer som måtte forholde seg til og sameksistere med sine naboer og derved oppstod nye habitater og symbioser. Intensjonen med fokuset på planter og form det første semesteret av studiet, er å vekke interessen for planter hos studentene så de kan bli nysgjerrige og fortsette å studere plantenes verden av muligheter – og at det blir en uutømmelig kilde til inspirasjon. Jo mer tid man bruker på å betrakte og følge en plante, jo mer man lar den åpenbare sine egenskaper og kvaliteter, dess tettere kommer vi på å sanse dens vesen. Man skal kjenne planten på dens sårbarhet.

Historie, steder, hjemmehørighet Gro Lauvland

Hvilken forståelse og kunnskap er vesentlig for studenter som ønsker å utdanne seg til praktiserende landskapsarkitekter i dag? Skissering, tegning og befaringer står selvsagt sentralt. Men hvorfor er det også viktig å gjøre seg kjent med tekster om, og beskrivelser av, hva som har blitt formet og bygget gjennom historien? Landskapsarkitekturens historie er et emne gitt til førsteårsstudenter, i samarbeid med NMBU. Gjennom en serie forelesninger som spenner fra antikkens hager til nåtidens landskapsarkitektur – fra de første kjente hagene og

parkene, til samtidens toneangivende anlegg – får studentene presentert prosjekter av historisk betydning for utviklingen av landskapsarkitekturen. I tillegg til kunnskap om og oversikt over hagekunst- og landskapsarkitekturhistorien frem til vår tid, får studentene kunnskap om viktige tankemessige og samfunnsideologiske strømninger av betydning for fagets historiske utvikling og profesjonens nåtidige virke.

En pedagogisk tilnærming

Etter hver forelesning er det obligatorisk å tegne og levere skis-

ser, slik at kunnskapen – gjennom håndens bevegelser – manifesterer seg som en dypere forståelse. I tillegg til at studentene har tilegnet seg faget gjennom skisser, har «breakout rooms» for fire til fem studenter fra både AHO og NMBU, blitt etablert under seminarene. I disse rommene har studentene samarbeidet om å formulere påstander knyttet til forelesningene; påstander som så er blitt omgjort til spørsmål. En slik påstand kan være: «De offentlige parkene i Europa og USA på slutten av 1700- og tidlig 1800-tallet er nært knyttet til utviklingen av landskapsarkitektur som profesjon.» Det tilhørende spørsmålet kan da stilles slik: «Er det sant at de offentlige parkene i Europa og USA på slutten av 1700- og tidlig 1800-tall er nært knyttet til utviklingen av landskapsarkitektur som profesjon?» Spørsmålene ga opphav til individuelle tekster, som siden har blitt diskutert i gruppen. Hver tekst ble lest og presentert for resten av gruppen av en medstudent, slik at forfatteren kunne høre hvordan teksten fremsto gjennom den andre studentens lesning og tolkning. (Tilnærmingen til lesningen og diskusjonen ble regulert gjennom et sett med «regler» gitt av kurskoordinatoren.)

I grupene har studentene også blitt bedt om å reflektere over og diskutere spørsmål som: «Hva skal til for at du skal kjenne deg hjemme på et sted, som for eksempel i en park eller i en hage?» Etablering av en felles faglighet Både gjennom felles forelesninger og samtaler på tvers av institusjonene, og gjennom å introdusere en tilnærming til å formulere spørsmål, tenke og diskutere, har vi forsøkt å etablere et grunnlag for en felles faglighet – en felles forståelse av hva som står sentralt i faget, som så kan bygges videre på gjennom studieløpet. For å parafrasere Christian Norberg-Schulz, har vi gjennom kurset forsøkt å gi tidligere landskapsarkitekter «en historisk fundert forståelse av hagekunstens og landskapsarkitekturens grunnprinsipper, der den moderne landskapsarkitekturens tolkning av disse spiller en hovedrolle» - som et utgangspunkt for studentene til å kunne kjenne seg hjemme både innenfor faget og samtidens landskapsarkitekturpraksis.

Klimapark

IFLA Charette Mattias F Josefsson Lærere: Kurt Johannessen, Jan Egil Fihne og Mattias F Josefsson

Her er vi. Her er vi sammen. Her er vi sammen med alt. Her er vi sammen med alt som er her. Her er vi sammen med alt som er her nå. Her er vi sammen med det som er omkring oss nå. Her er vi sammen med det vi deler nåtid med nå. Her er vi sammen med det vi deler nåtid med i alle nåtider som vil komme. Alt og alle er her. Hver og en av oss mennesker, og alle andre levende og alt det andre, er her og deler nåtid. Sitat av Kurt Johannesen. «Det å dele nåtid» var utgangspunkt for en performance workshop i regi av billedkunstner Kurt Johannessen. Et stort antall studenter fra hele verden ble invitert for å være med i dagene i forkant av IFLA World Congress 2019 i Oslo. 50 studenter var over fire dager på Arkitekt- og Designhøgskolen i Oslo, der Kurt Johannessen hadde undervisning i performance som metode. Workshopen ble avsluttet med en felles fremstilling på Youngstorget i Oslo. I løpet av kurset var det

flere felles samlinger og det ble knyttet kontakter og erfaringer mellom studenter fra store deler av verden. Det var studenter fra Syria, Malaysia, Kina, Frankrike, Chile, Australia, Indonesia, Marokko, Tyrkia og Norge. Gjennom en performance kan det oppstå en ny forståelse av andre romsligheter i et rom som ofte har en etablert konvensjonell bevegelse eller bruk. Denne nye persepsjon kan leses eller sees gjennom å etablere nye handlinger eller rørelser i et rom. Når vi gjør en performance så legger vi inn noen av våre egne definisjoner og handlinger i rommet. Gjennom denne performative handling ser vi potensial, mønster eller begrensinger i ett rom. Er det her vi kan avsløre og bryte med etablerte konvensjoner? Vi ønsker at studentene skal lære seg metoder som gir dem en annen forståelse av vårt offentlige rom med hjelp av en intuitiv prosess. 25

Kapittel

Net volenimus autem et abo. Udit ipsundi pieturem remporrum ipsum alibus. Igendit empore pro temporecto torionsequi re inciis sunti offictorit es dolora aliquatur? Arciumquodis nima dus ventur sitaquo con rene nonsenihit ut quod mil imodis dendis accusda dolorro quid eturibus essita volorepro blacea sit doluptas doluptate rem fuga. Itas earitatempe velicitaque aut res min ra quiandunt verchiciis eicia quiae et qui con num a vollabo reriberem. Nem que corum et, adicid ma ventore dolorae provide lenisci conem fugiam aut into blabor ratem landaer iberio blabor aut eiusto ipsunturiae ommolupta sequi officae ipid qui toris di volorrum de reptatur as eos aut dus, omnistorunt, omnimin itatissum unt, idunt, susame perundis aliquata quam quibus am eniet que volut evel id quat anienis mod excest optaquatur aspe re maxime conseri busaperion et rehento veleceati ut doluptatest abore quia volupta qui dem 27

Musikkens plass

A E S C U L U S H I P P O C A S T A N U M

Trees as Companion Species

Slam poetry for hengebjørken i Torshovdalen Kaja Bratt Bakka

Rasle, rasle du rasler forbi. Observant følger hengebjørken, dine tårer er på gli. Du tørker de bort før du går inn på kontoret ditt og later som alt er harmoni. Fram kommer kulepenn, din gode venn, bestemmer at boom-bambæm – så skall hengebjørken bli røsk opp, revet opp, hugget opp, den kan ikke selv si STOPP. Gjør du også hva du vill med stumme mennesker? Gjør det din jobb lettere? Tenker du livet er på topp? It’s a flopp. Når man mangler en evne, kompenserer man. Mens du mangler ryggrad, mangler treet munn. Selv om hun er stum, bruker bjørken sansene til å få med seg alt som skjer. Fra den gang hun ble plantet som frø, har hun vært mester på å lytte, og røper aldri en eneste hemmelighet. Trees as Companion Species

Slik som den gang du, kontormann, raslet forbi. På din bankid-på-mobil du skrev inn passord 24 10 * «24.10.» hviskes, for å illustrere selve hemmeligheten*. Hva med den gang under treet stod, 15 år gamle Theodor og Nils, de møtte storebrødre som overga klirrende poser med spenning og pils. * «spenning og pils, hviskes»*. Eller den gang ekteparet Nilsen var på diett. Etter salat-middag, dro fru Nilsen på «joggetur». Hun var lei av å være herr Nilsens kone, hun stilte seg under treets krone, og tente på sin daglige sigarett. * «tente på sin daglige sigarett» hviskes * Teet Det kan virke som at treet er den eneste som vet, om lojalitet, en mangelvare hos oss mennesker.

Foruten om dette, har treet en annen sjelden egenskap, nemlig ærlighet. Med sine mange, lange armer, danser treet hemningsløst og tenker ikke på normer. Når vinteren kommer, og mennesker kaster salt på treets årer. Hun blottlegger sine sår, sminker de ikke, opererer de ikke, men tenker heller at de vil ha grodd til neste år. Nå har vi snakket om lojalitet og ærlighet, men jeg tenkte også å snakke litt om kjærlighet. Kanskje du som hører på ikke en gang vet, og tenker «hva var det du som snakker sa at du egentlig het?». Du putter meg kanskje inn i en bås, og tenker at hun der driver kun med naturvern og sånt. At jeg bruker raggsokker året rundt og lukter vondt. Og at jeg kommer ikke til å binde meg fast med kjetting og lås. Du tenker for noe vås. Men hvem er du, kontormann, til å sitte på din høye hest, med briller og vest, og tenke at dine tanker er «supreme» og aller best. Hvem er du til å bestemme at dine verdier er en 10er’, mens mine en 9er’? Men nå står jeg her og mine tanker jeg tømmer, og selv står nå og forhåndsdømmer...(?) Kanskje du også er en mann full av kjærlighet. Som også kjenner varme i brystet, og også vet, å sette pris på den raslende lyden av treet greiner, dets dynamiske

bevegelser, og ser hvor godt det egner seg mellom Thorsovdalens statiske tuer. Eller er det meg selv jeg står her og lurer? Kanskje du heller vi plante Tujaer? Det er sant, den hengebjørken er jo bare et hvilket som helst tre. *ironisk* Men hvis du tenker slik at et tre bare er et tre, da kan jeg jo bare komme på besøk til deg i morgen kontormann, skal vi si klokken tre? Jeg tar med sagen også går vi ut i hagen og kutte ned étt tre. Eller tre? Det er ikke noe problem for meg det. Vi må heller ikke glemme de som hindrer innsyn på baderommet ditt. De må vi hvert fall bli kvitt, så slipper du også fuglene som synger «kvitt kvitt». Har du fått tenkt litt nå? Når du, kontormann tar fram din skinnende kulepenn, og skal til å signerer på at treet aldri skal få se dagens lys igjen – Jeg ber deg! Du må tenke deg om! For hvem skal så trøste deg, neste gang du, rasler, rasler, rasler forbi, og ikke alt er i den skjønneste harmoni.

Trees as Companion Species

1:1 Workshop

Systems landscape 1:1 andWorkshop hydrology

Verkstedsuker

Form Parklaboratorium Hanne Bat Finke, Silje Kolltveit, Mattias F Josefsson Nuno Almeida, Jan Bernigeroth, Gro Lauvland

Filmworkshop

Et sted for solnedgang

Atmosfærisk elv Klimapark

Underkjølt regn

Klimapark værfenomener som formgiver 47

Klimapark

En park til været 49

Mønster i byparken

Betula 53

Mønster i byparken

Hortus Metropolis

57 Hortus Metropolis

Hortus Metropolis

Kropp-legging

Mattias F Josefsson Lærere: Hanne Bat Finke, Silje Kolltveit og Mattias F Josefsson (landskapsarkitektur, Anna Røtnes, Sindre Wam, Jonas Gunerius Larsen, Lone Sjøli, Petter Kveseth og Mads Øiern (arkitektur)

Våre offentlige rom betyr noe. Våre parker betyr noe. En bro betyr noe for en elv. Trær betyr noe for våre parker. Våre bygg betyr noe for våre gater. Gater betyr noe for hvordan vi beveger oss gjennom byen. Hvordan vi går betyr noe for hvordan vi ser eller hør byen. ”The perception of a place changes the place. Thought is physical.” - Olafur Eliasson and Gunther Vogt Kropp-legging var en tre dagers workshop før arkitekter og landskapsarkitekter våren 2019. Studentene blev introdusert til at handlinger (gå, sitte, spise eller klatre) på en plass gir ulike opplevelser av rommet. Uansett om rommet er inne eller ute. I skydd av trær eller tak så forener forståelsen og diskusjonen om rom oss arkitekter. Om det så er bygg-, interiør- eller landskapsarkitekter så er vi alle avhengig av at tenke, ta innover eller fasilitetere for kroppens alle sanser når vi tegner et nytt rom.

For at forstå en plass så må vi «være» eller «se» samt diskutere den sammen. Vi trenger å kartlegge med våre kropper. Å kropp-legge er å utarbeide en oversikt over (fordeling, spredning av) eller registrere hendelser i et rom eller / og i en tid med en gruppe av mennesker. Det kan være at se et system av handlinger, posisjoner, lokaliteter eller bevegelser. En av disse handlingene som på en ny måte leste rommet skulle fotograferes.

Fotoworkshop 61

Fotoworkshop

Studietur

Systemer Naturlaboratorium Elisabeth Sjødahl, Nuno Almeida, Hanne Johnsrud, Eric Reid, Kari Anne Bråthen, Nils Roar Sælthun, Erik Munkeby, Carly Troncale, Erling Christoffer Forfang

Å oppdage hva vi alltid har sett Elisabeth Sjødahl

Landskapet vi former er basen for alt liv. Dess dimensjoner spenner over tid og rom. Innen vi foreslår endringer i det gjennom landskapsprosjektet så ønsker vi å skape en forståelse for det. Fra det fysiske direkte til det momentane å flyktige. Bergartene har blitt dannet i en dyp tid over milliarder av år, dess mineraler styr hvilke planter som kommer å trives på stedet. Den levende jorden muliggjør veksten sammen med vannet som former disse elementene over tid. Vannet er stadig skiftende og reflekterer himmelens bevegelser og renner raskt gjennom elver eller langsom ned i dypet av bakken på sin vei mot havet. Vannet som renner, hjelper å skape en landskapslesning, som spenner fra det store territoriet til det lokale stedet. Prosjektet som gjøres

lokalt er del av dette større system og påvirker det og blir en del av plassen for de som bodd der i generasjoner, de som nettopp har flyttet inn og de som kommer. Studien i andre året søker å oppdage og tolke landskapet, studere dess systemer, former og rom. Denne prosess med å lære å forstå landskapsket er gjort som de gamle oppdagelsesreisende, gjennom turer på stedet. For å koble teori med virkelighet og hverdag. Feltturer gjøres ved å bli en del av landskapet, stå i det, begeistres, dufte, lytte, kjenne, gå, observere, kommentere, tegne, samle elementer på veien gjennom landskapet fra kysten til det indre landskapet. Fra den større territoriale setningen til stedet. De oppdagede endringene underveis blir kommentert ved hjelp av geolog, hydrolog og øko65

log. Vi oppdager i vår egen bakgård et mangfold av bergarter der vulkanutbruddene blir sett, jordskjelv og de store flommene er dokumentert og arkivert i fjellet som et tykt lag av sediment. Det lille stedet blir stort ved å oppdage at en blomst som Draghode, bare eksisterer her i hele verden, og at glansbillen bare kan eksistere hvis den har tilgang til den blomsten. Først er vi førundret over stedet når det leses, så starter formuleringen av landskapsprosjektet. Vel tilbake til studio, blir salen et laboratorium for form, der det utarbeides korte formgivings oppgaver relatert til det oppdagede. Først bakke og terreng som bearbeides romslig i modell, som en Økologi

tillemping av kurset terrengforming. Siden legges vegetasjon til, som romdannende element. Atmosfæren og opplevelsen som formen gir leses av med hjelp av fotografi og drøftes felles. Alles tester skaper siden et samlet vokabular som blir basen for utviklingen av et større prosjekt, til et valt sted langs feltturens strekking. Som landskapsarkitekter og studenter trenger vi å forstå stedet der vi prosjekterer for å kunne tilpasse prosjektet til dess logikk når vi endrer den. I prosjektutviklingen utforskes hvordan det menneskelig inngripen gjennom formgivningen kan forbedre en eksisterende situasjon, og skape gode økologiske- og sosiale

funksjoner i formingen av estetiske steder? Hvordan kan landskapets krefter påvirke og brukes in i formgivningen så at den gjøres på landskapets premisser. I en tid der biologisk mangfold er truet, svarer prosjektet på behov for mennesker og dets økologiske sammenheng, så vel som andre arters spesifikke behov. Både fugler og salamanderne kan bli del av prosjektet. Vannet som kvalitet og endringselement er en viktig del av stedet og en av grunnlagene for designoppgaven. Økologi er sentralt i studio kurset, det er her arbeidet med oversettelse fra teori til praksis blir laget. Det finnes ikke noe normative ”ferdige løsnin-

ger”, men spørsmålet om hvordan man designer, med tanke på økologien, blir utforsket i hver ny kontekst og hvert prosjekt. Alternativer tegnes og diskuteres i samarbeid med økologikurset. Landskapsprosjektet arbeider med tid, så vel med materialer som rør den dype tiden, vår historie og de kortere sesongs endringer. Landskapsprosjektet blir en endring av plasser i tiden, og blir gjennom det en del av den. Malene Hauxner skriver i sin bok Supernature «at når natur- og samfunnsforhold endrer sig, utvikler det sig ny bruk og ny estetikk». Kurset studerer akkurat hvordan nye relasjonen mellom natur og samfunn kan formgis? 67

Portrett av et landskap

Økologi

Integrert økologi Kari Anne Bråthen

Jeg har blitt kjent med landskapsarkitektur som et fag som omfavner kompleksiteten til et gitt sted, og så, forankret i denne kompleksiteten, utforsker stedlige designløsninger som bedrer menneskers livsoppholdelse. Dette krever kunnskap om rom, sosiologi, geologi, økologi, hydrologi - blant andre fagområder – og gjør landskapsarkitekturen svært tverrfaglig. Jeg synes derfor AHO og UiT tok en modig beslutning da de pekte på økologi som utvalgt kjernefag i bachelorårene til det nye masterstudiet i landskapsarkitektur. Som økolog var jeg heldig og fikk muligheten til å utvikle denne porteføljen av økologikurs. Jeg ønsket at kursene mest mulig skulle gjenspeile åpenbare fordeler av å integrere økologi i landskapsarkitekturen. Hvor-

dan økologi kan og bør være en del av designløsninger som gjør livsoppholdet til mennesker bedre. Hvordan kunnskap i økologi kan være en fordel for fremtidige landskapsarkitekter og deres designprosjekter. Økologi som vitenskap omhandler ene og alene arter og biologisk mangfold. I essens forklarer økologien hvordan arters utbredelse og mengde formes av både biotiske (organisme-relaterte) og abiotiske (ikke-levende eller fysiske) vilkår. Således er ikke økologi en normativ disiplin. Den gir ikke etiske retningslinjer for hvordan vi skal bevare biologisk mangfold. Snarere forklarer økologi hvorfor og hvordan biologisk mangfold er essensielt, for eksempel som grunnlag for livsoppholdelse for andre arter inkludert oss mennesker. Men økologi er 73

et stort fag – så hvilken del av økologien er mest relevant for landskapsarkitekter? Økologi-kursporteføljen fikk tittelen “økologi for landskapsarkitekter”. Dette for å gi et klart skille til økologi som undervises til biologer (som har fokus på biologisk mangfold og ikke design). Tre overordnede mål ble veiledende for hvordan økologi kan integreres. Alle tre målene gjenspeiler fordelene vi har av å integrere økologi, og selv om det tredje målet kan synes å representere et normativt standpunkt er det ment som en pragmatisk tilnærØkologi

ming; hvordan det er en fordel å trekke veksler på arter, samfunn og økosystemer som allerede er etablert på et gitt sted. Inspirasjon - økologiske konsepter som forklarer arters utbredelse kan inspirere til ny design Kunnskap - design som bygger på økologisk viten er sannsynligvis mer livskraftig Bærekraft - design skal ikke fortrenge men heller omfavne lokal biodiversitet

Videre skulle økologi-kunnskapen som studentene skulle tilegne seg være så generell at den kan anvendes hvor som helst i verden. Eksemplene på anvendelse skulle imidlertid oftest være hjemlige, og detaljering prøvet på i egne studiodesignprosjekt. Vektleggingen i den teoretiske undervisningen ble derfor lagt på konsepter og mer abstrakte forståelser av økologi. Opplevelsen er at studentene har funnet dette motiverende for å integrere økologi. Læreplanen har så langt trukket inn konsepter knyttet til form, system og fellesrom, de tre hovedbegrepene for hvert av de tre første årene i utdannelsen. For form har fokus vært på konsepter knyttet til ulike former for biologisk mangfold, ulike former for liv og samspill, generelt om fysiologi og morfologi hos arter og vekstformer. For system har fokus vært på konsepter knyttet til hvordan arter og vekstformer bygger økologiske samfunn og økosystemer. For fellesrom har fokus vært på konsepter som omhandler hvordan ingen levende systemer står stille og at både romlig og tidsmessig dynamikk og endring i økologiske samfunn og systemer er normen. Dessuten har system og fellesrom inkludert en øvelse i landskapsøkologisk forståelse der et gitt sted blir satt

i sammenheng med omkringliggende system. Alle konseptene er relatert til hverandre og bygger fra år til år opp en generell økologi-kunnskap. Studentene har også blitt utfordret i å integrere økologi i landskapsarkitektur gjennom sine studiodesignprosjekter. I nært samarbeid med studiolærerne har vi utviklet en tilnærming der arbeidskrav i økologikurset knyttes direkte til studentenes egne studiodesignprosjekter. Studentenes vilje til å integrere økologi har vist seg å være stor. Når vi nå skal videreutvikle hvordan vi underviser og integrerer ”økologi for landskapsarkitekter” står vi overfor noen utfordringer. Integreringen av økologi i landskapsarkitektur er på mange måter fortsatt i sin spede begynnelse, og vi som underviser er i stadig utvikling i vår forståelse for hvordan økologi best kan formidles og anvendes i landskapsarkitekturen. Eksempelvis ser vi at vi bør bestemme oss for i hvilken grad studentene skal integrere økologi som en del av studiodesignprosjektene sine og på hvilken måte vi best kan kreve integrering av økologi. Kan vi finne meningsfylte læringsmål for integreringen av økologi i studiedesignprosjektene? Som en del 75

av utviklingen er det også behov for en mer generell diskusjon ved AHO og UiT. Eksempelvis en diskusjon om detaljnivået med hensyn til biologisk mangfold. Som et eksempel så er tilgang på dyrket og kommersielt biologisk materiale tilpasset regionen i de nordlige delene av Skandinavia svært begrenset, med konsekvenser for hvordan landskapsarkitekter per idag kan fullføre beplantningen i sine prosjekter. Tilgang på kultivert og kommersielt tilgjengelig lokalt biologisk mangfold er enda mer begrenset. Derfor vil detaljering basert på kommersielt tilgjengelige planter sannsynligvis gi falske forventninger til de reelle mulighetene for å lage

Økologi

bærekraftige design og kan være det derfor vil være bedre å designe med allerede forekommende lokalt biologisk mangfold på stedet. Også i denne forbindelse kan AHO og UiT være modige og ta stilling: i hvilken grad skal studiodesignprosjekter vurdere og inkludere lokalt biologisk mangfold og hvordan? Nordlige steder har fordelen av ofte å være omgitt av og sammenvevet med et mangfold av ville biota, og er dermed en innbydende og en rik lekeplass for landskapsarkitekter som ønsker å utforske økologi og bærekraftig design. Kanskje nettopp dette også er et fortrinn som AHO og UiT bør se og benytte.

Geomorfologi terreng og modell

Geomorfologi

Hydrologi vann i bevegelse

Vann og landskap Nils Roar Sælthun

Vann i flytende og fast form er den ultimate landskapsarkitekten. I den store tids- og romskalaen endres jorden kontinuerlig av de konkurrerende kreftene fra tektonikk, vann og vind. Det er først i den senere delen av holosen at mennesket har hatt en økende innvirkning på landskapet. Likevel har vi et spesielt forhold til vann. Vi er fascinert av den buktende elven, den brølende fossen, den evige bevegelsen til havbølgene, duggdråpene på gresset. Vannet er ikke bare en livsnødvendighet - vårt forhold til vann har kulturelHydrologi

le og estetiske dimensjoner. De første organiserte samfunnene og urbaniseringene fra Jeriko til Indus-dalen vokste ut av behovet for å kontrollere og utnytte vannet i jordbruk og offentlig bruk. Selv i våre vannrike nordiske land ble bruken av vann regulert av våre tidligste kjente lover. Under den industrielle revolusjonen ga vann mekanisk energi og var en del av transportinfrastrukturen. Vann i form av is ble en av Norges største eksportvarer, og kysten var full av kunstige isdam-

Hydrologi

mer. Mange av disse er nå i brukt for rekreasjon, med en glemt forhistorie. Vårt forhold til vann har også elementer av frykt. Når vi lever nær og ved vann - sjø og elver, tar vannet liv gjennom stormer, flodbølger og flom. Fra Bibelens syndeflod til nylige tsunamier har forskrekker vannet med sin styrke og uforutsigbarhet. På den mer trivielle siden førte den industrielle revolusjonen også til vanntoalettet som gjorde de urbane vassdragene til forurensede og illeluktende resipienter. Vårt svar på disse sidene av vannet har i stor grad vært å betrakte vann

som en fiende som skal erobres - elver som skal stenges ute med flomforebygninger - urbane vassdrag skal lukkes og bygges over. I løpet av de siste tiårene har tidevannet snudd. Naturen er tilbake i fokus. Vi inviterer bekker tilbake i bylandskapet, både som estetiske og funksjonelle elementer. Byens front mot elva blir verdsatt og utviklet for rekreasjon og fritidsaktiviteter, fra å være industriens bakgårder og søppelplasser. Vi lærer å leve med elver i flom igjen, og landskapsarkitektene bidrar til å utvikle nye bylandskap hvor vann spiller en viktig rolle. 87

Hydrologi

Tangible landscape Elisabeth Sjødahl

Med nye klimautfordringer trenger vi en bedre planlegging som som må gjøres på landskapets premisser. Vi utforsker derfor den siste teknologien og forskningen arbeidet med å håndtere overvann. Arbeidsmetoden sammenkobler digital- og manuell modellering. En fysisk formbar modell står i sentrum mens en 3D-scanner registrerer endringene som gjøres direkte på denne modellen. Et prosesseringsverktøy beregner så vannets effekt på endringene og en 3D-prosjektor viser disse direkte tilbake på den fysiske modellen. Vannets effekt i topografien og planlagte bygg/konstruksjoner vises direkte. Dette er et viktig instrument sett fra et didaktisk synspunkt og vil i praksis skape en felles forståelse for vannets

krefter/muligheter innen multidisiplinære samarbeid. En stor takk til de som gjort prosjektet mulig: Norges vassdrags- og energi direktorat, AHOs verksted, studenter og lærerteam på landskapsprogrammet, IKT og administrasjonen samt designforskningen på AHO.

Pilotprosjekt

Å skape nærhet Katrine Liene

Prosjektet ved den gamle isdammen ved Østenstad, handler om å sette naturen i fokus, å ta være på og bevare de rødlistede artene. I tillegg handler det om å skape et sted som gir en tett på naturen opplevelse. For må en ikke bli glad i naturen for å ta være på den? Prosjektet forbedrer vannkvaliteten og stien forsterker dammen og hjelper den turgående å kommer tett på naturen og oppleve de ulike rommen naturen allerede har. 93

Pilotprosjekt

Tilgjengelig våtmarksområde Even Kristensen

Prosjektet fokuserer på å skape våtmarksområde i vannet ved hjelp av nye landformer. Ved å skape stillestående vannområder vil sumpplanter trives og mer våtmark skapes. Fuglene som er i området vil sette pris på et slik område og gamle fuglearter som befant seg på stedet vil ha mulighet å komme tilbake. Prosjektet vil sammenkoble turstier i området og bli det nye målet med turen og gi en opplevelse utenom det vanlige. 95

Pilotprosjekt

Forbindelse - fra vann til tre til menneske Julie Hjelt Wold

Åbydammen blir et midtpunkt mellom skogområdene og dess stier rundt. En av stiene er lagt i den gamle hulveien Ridderkleiva fra middelalderen, som tidligere var en hovedakse fra Asker sentrum og ned til kysten. Broen inne i flommarken forholder seg vertikalt til rommet, og løfter deg opp i trekronene og gir et overblikk over dammen og mulighet for opphold. Broen på vannet forholder seg horisontalt til dammen og vil av og til forsvinne når det er mye vann i dammen. 97

Pilotprosjekt

Å plante en sjø Kaveh Kawousi

Et tre består av halvt vann, halvt annet. For å holde tilbake vannet, planter vi en sjø. Prosjektet er en del av en overordnet strategi om å holde tilbake vann for å motvirke flomproblematikken nedstrøms i Alnaelva. Pukkverket på Ammerud, som er i en nedleggingsprosess, ligger i den forbindelse strategisk til, høyt oppe i nedbørsfeltet og med stort tilløp av vann. Sjøen plantes gjennom å etablere tre hager: parsellhagen næmest Ammerud, deretter frukthagen og til slutt skogshagen nærmest marka. De tre hagene forbinder Ammerud med marka, og følger permakulturens prinsipper, særlig prinsippet om å plassere ressurser som krever mye forvaltning nærmest bebyggelsen. Revegeteringsprossessen gjøres mulig gjennom å tilføre vann langs eksisterende stier fra Steinbruvannet, samt tilføre jord gjennom lokal kompost og overskudd fra renseanlegg.

Systemer Bynaturlaboratorium Elisabeth Sjødahl, Nuno Almeida, Hanne Johnsrud, Eric Reid, Kari Anne Bråthen, Erik Munkeby, Carly Troncale, Erling Christoffer Forfang

Vårsemesteret studerer videre det menneskeskapte landskapet, med en høgre grad av urbanitet, men i kontekster der det fortsatt går å lese de større landskaps strukturere som introduserts i semestret innen. Gjennom prosjektarbeid utforskes begrepet «bynatur». Viktig blir forståelse av steds egenheten og dess fysiske oppbygging så vel som dagens bruker, de historiske og fremtidige brukerne. Samspill mellom urbane system og sosiale relasjoner undersøkes med fokus på hvordan naturlige system og naturbasert tenkemåte kan informere designen. Formgivning i prosjektoppgaven gjøres med fokus på byrommet som en offentlig arena med romslige kvaliteter som integrerer landskapets kapasitet til å håndtere vann, forbedre biodiversitet, skape forutsetninger for mer komplekse økosystemer, og muliggjøre bæredyktige former for byutvikling.

101

Å forberede de neste 100 år Nuno Almeida

I 2019 feiret vi de 100 årene som markerte begynnelsen på utdanningen i landskapsarkitektur i Norge, som et av Europas eldste kurs. Professor Karsten Jørgensen forklarer i boka Utestemmer, som markerte Jubileet, hvordan arkitektur, byplanlegging og hagedesign ble en viktig arena for å bygge en følelse av nasjonal identitet, særlig etter avskaffelsen av unionen med Sverige i 1905. Etter at utdannelsen ble etablert i begynnelsen av århundret, ble flere prosjekter designet Økologi

og bygget av norske landskapsarkitekter; Vigelandsparken, Hydroparken og universitetscampus i Oslo, Bergen, Ås og Trondheim, som skapte en ny standard for planlegging og design i landskapsarkitektur. Nesten 100 år etter starten av den første utdanningen i hagearkitektur i Norge ble det etablert et nytt kurs i landskapsarkitektur, denne gangen et samarbeid mellom Oslo School of Architecture and Design (AHO) og The Artic

University of Norway, i Tromsø (UiT), med særlig vekt på nordlige / artiske forhold.

hensyn til klimaendringer, biologisk mangfold, samfunn, økonomi , politikk og geografi.

Å analysere utviklingen de siste hundre årene og forstå den fremtredende rollen vårt yrke har i et moderne samfunn, blir relevant for å kunne diskutere hvordan vi skal tenke oss et nytt kurs i landskapsarkitektur, for det 21. århundre.

Denne dystopiske virkeligheten som vi tidligere kun har sett på kino, er nærmere enn noensinne, og gir oss alle mulige viktige spørsmål, ingen ennå har funnet de riktige svarene på. En ting vi alle må forvente, er at det i løpet av de neste tiårene vil være betydelige forandringer i måten og vi spiser, måten vi reiser, måten vi jobber, måten vi kommuniserer, måten vi sosialiserer og måten vi lever som et samfunn på, i en globalisert verden i sameksistens med naturen. Kanskje pandemien som forstyrret i 2020, bare var en global teaser på de neste tiårene. Sett bort fra de mange utfordrende problemene som oppsto etter utbruddet, var det en ting som var klart - viktigheten av det offentlige / sosiale rommet i byer og i våre daglige liv.

Det er også viktig å vurdere utviklingen som har skjedd, spesielt de siste tiårene, både når det gjelder teori, designprosesser og teknologi innen landskapsstudier. Arbeidet fra Ian McHarg, Anne Whiston Spirn, Michael Hough, Gilles Clement, Christophe Girot, Charles Waldheim, James Corner og Gunther Vogt, bare for å nevne noen, har dannet grunnlaget for dagens generasjoner. Men når vi går videre i begynnelsen av et nytt århundre, står vi overfor noen utfordringer som antagelig representerer en av de største transformasjonene i menneskeheten, med en enorm usikkerhet i årene som kommer. Med tanke på de mest optimistiske estimatene for de neste 30 årene, der FN forventer at nesten 70% av verdens befolkning bor i urbane områder, er det klart at vi vil møte store utfordringer med

Dette gir landskapsarkitekter et betydelig ansvar i de kommende tiårene, som tenkere, planleggere og formgivere av fellesrom, med en bred kunnskap om naturlige og urbane systemer, og med et blikk som besatt søker en bærekraftig koeksistens mellom mann og natur. Det er i denne sammenheng utdanningssystemet har en kritisk rolle, og 103

tidspunktet for etableringen av det nye programmet er perfekt. Programmet er ungt, og kan ikke konkurrere med andre institusjoner når det kommer til akademisk erfaring, men det ligger et enormt potensial i å lære av fortiden og lede inn i framtiden, og forberede nye studenter på de neste 100 år. Erfaringen fra de første tre årene på den nye masteren, gir oss lovende ambisjoner for de neste tiårene. Det første studentkullet skal nå begynne på deres to år i Tromsø, og allerede ser vi at vår innsats bærer frukter. En veldig tydelig forståelse av stedets betingelser, både når det gjelder naturlige, sosiale og kulturelle systemer, en enorm sensibilitet i å finne et steds identitet, en ekstraordinær evne i å arbeide mellom skalaer, fra det territorielle til det lokale, en observant lesning av stedspesifikk økologi og dens potensiale, og på toppen av det hele en fremragende prestasjon i metoder for presentasjon og representasjon. I mine øyne er dette en bemerkelsesverdig start for et program som kun har eksistert i tre år, der en liten gruppe har klart å planlegge et fullstendig nytt program, undervise i flere kurs og forsøke å bygge noe relevant for de neste generasjoner. Økologi

Det er mange prosesser involvert i å skape et nytt program i landskapsarkitektur, men jeg mener virkelig at en signifikant grunn til at vi så langt ser gode resultater, er en veldig talentfull og ambisiøs studentmasse, og et eksepsjonelt team av lærere, med ulike bakgrunner og med et mangfold av akademisk erfaring fra land som Portugal, Spania, Frankrike, Italia, Tyskland, Belgia, Nederland, Sverige, Danmark og Norge. Dette markerer en betydelig endring i å måten å tenke på et nytt 5-årig studieprogram, ved at programmet trekker inn en internasjonal dimensjon til studiene, og med det gir en bredere forståelse av nåtidens realitet i ulike kontekster, men også ved at det bygger opp om skolens identitet, med en stor bredde i måter og metoder for undervisning. Jeg mener at det vi trenger de neste 100 årene er å bidra til å forme studenter som har en delikat sensibilitet og ydmykhet ovenfor landskapet og dets naturlige prosesser, og en bred forståelse av potensialet i tverrfaglig arbeid, en sterk designkompetanse, og aller viktigst, en dyp respekt for sted, for kultur og for liv.

105

Hva er landskap?

Janike Kampevold Larsen

Hvordan skal vi formgi og forvalte våre samtidslandskap? Og hvordan gjør vi det på en ansvarlig eller til og med taktfull måte? I en tid der ideer og forestillinger om landskap plutselig befinner seg midt i kulturelle og politiske diskusjoner er spørsmålet rett og slett: hvordan viser vi omsorg for landskapene våre? Og hva er formgivningens rolle i dette arbeidet? Disse spørsmålene kan ikke besvares uten at vi har en velreflektert forestilling om hva landskap er. Dette igjen fordrer en forståelse av hva vi oppfatter som landskap, hvordan vi skille mellom landskap og natur, dersom dette fortsatt er mulig, og hvordan vi leser landskap, steder og territorier. Ved vår landskapsarkitekturutdanning introduserer studentene til spørsmålet ‘Hva er landskap?’ i Økologi

deres andre studieår. I teorikurset introduserer vi tidlig ideen om at landskap er en måte å se på; Det vi oppfatter som landskap er et resultat av avgrensning, innramming og forståelse som vil variere i forhold til profesjonalitet og personlig disposisjon. Ulike personer vil rett og slett ikke se det samme. Denne fenomenologiske måten å snakke om landskap på utfordrer vi gradvis gjennom de tre første årene av studiet og delvis innenfor en kulturgeografisk teoretisk ramme. Vi legger vekt på å gi studentene en forståelse for at landskapets egenkraft og virkemåte er noe som ikke nødvendigvis lar seg omfatte av de menneskelige forsøk på å definere og forstå. Hvordan kan vi designe med landskapets egne prosesser og dynamikker, og ikke minst for og med dets artssammensetning? I et post-humanistisk perspektiv stiller vi spørsmåltegn ved men-

neskets egen posisjon som art, eller artsfelle, og oppfordrer de fremtidige landskapsarkitektene til å ha et ydmykt forhold til andre arter, og et veloverveid forhold til hvilket fotavtrykk de etterlater seg som designer. I denne antroposene tidsalder trener vi landskapsstudenter til å ta i bruk sin forestillingsevne og til å se for seg andre landskapstider; til å forstå at det materialet de arbeider med, jordoverflaten i dens mange konfigurasjoner, har en dyp fortid, og at deres eget arbeid som arkitekter vil bidra til å legge nye lag til en fremtidig geologi. Vårt landskapsprogram er bygget opp med et særlig blikk for våre nordligste og arktiske landskap, deres klimautfordringer, økosystemer og bosetninger. Men også for dere utsatthet og sårbarhet: Oppvarmingen av kloden går tre ganger raskere i Arktis enn andre steder, med en økt risiko for ekstreme bevegelser både i vær, snø og jordskorpe. Vi vil her kunne utvikle strategier for design og forvaltning knyttet til en rekke problematikker som siden vil være aktuelle andre steder av verden. Samtidig er steder og bosetninger i nord utfordret av geopolitisk og industriell utvikling. Postindustrielle fiskevær

krymper, mens andre steder, og gjerne de som har vært strategisk plassert i forhold til petroleumsnæring og marine transportveier, får hurtig vekst. Nordlige landskap er i større grad praksisrom enn våre mer sørlige bylandskap. Samtidig er de i stor grad blitt turistlandskap. Stedsforståelse og stedsanalyse er dermed blitt en viktig del av teoriundervisningen. Studentene skal lære å lese steder både som visuell utstrekning, som sosialt felt og som økosystemer. De skal lære å avveie turisme mot lokale verdier og landskapskvaliteter, og de skal lære nødvendigheten av å arbeide ‘bottom-up’ og i samarbeid med lokale innbyggere. Med andre ord skal de utvikle en god kulturgeografisk forståelse for nordlig geografi og livsvilkår. Ideer om landskap i nord beveger seg fra det ekstreme til det alminnelige, fra utsikt til hverdagslandskap, fra store territorier til lokale arter og økosystemer. Landskapsarkitektene som skal forvalte og ta vare på dem må kunne lese, tenke, formgi og vise omsorg. Vår teoriundervisning skal gjøre dem i stand til å tenke på seg selv både som del av en av mange arter og som kvalifisert forvalter og formgiver, et spenn like ekstremt som landskapene de skal forvalte. 107

Brynseng Vår 2020

Romlig sekvens

113

Kapittel

Nesodden Vår 2021 115

Tangen sentrum

Nesodden som et sted å feriere

Historisk utvikling

Overdimensjonerte bygg

Harde flater

Analyse

1: Eplebakken

1. ENGTORGET

Eplebakken b sjellige epletræ eng arter som Sävstaholm o

Vegetasjo

2. EPLEBAKKEN 3. TORGPLASSEN

Vi ønsker å forgrønne st av sentrum og vil bruke hagevegetasjon og sted fremmer artsmangfold, o pollinerende insekter. De for eksempel bruk av ny frukttrær og bærbusker.

4. TANGENGATA

Vegetasjon

5. VANNSPEILET 6. SKOLEHAGE 7. IDRETTSHAGE 8. UTSIKTSHAGER 9. HEMMELIG HAGE

Vann 3

Nye Tangen sentrum: Nye Tangen Sentrum: “Et i Hverdagen” ”ETFerieparadis FERIEPARADIS

Diagrammet viser fallretn og plan for åpen overva nye vannelementene er for å håndere større me

Vann

Tara Lu Steihaug, Ragnhild Haave, I HVERDAGEN” 1 Markus Torsvik, Lajla Bækø, Frida Tangen sentrum har mistet mye av Nesoddens stedsidentitet i Karlsson sin utbygging. Vi ønsker derfor å tilbakeføre noe av dette og har

Mobilitet

Diagrammet viser tilgan gjennom Tangen sentru sammen de forskjellig ro motsetning til tidligere h dominert av en hovedå likeverdige passasjer og på myke trafikanter.

valgt å kalle vårt prosjekt ”FERIEPARADIS I HVERDAGEN”.

Da Nesodden er tettsentrum knyttet til Oslo, føler vi dette dekker Tangen har mistet mye innbyggernes storbybehov og at Tangen sentrum bør tilby noe annet. Målet med prosjektet er derfor å dyrke det unike ved av Nesoddens stedsidentitet i Nesodden. Vi ønsker å hente inspirasjon fra tiden da Nesodden var en svært populær feriekommune og overføre noe av denne prossin utbygging. Målet med atmosfæren av ferieidyll til Tangen sentrum. jektet er derfor å med dyrke det unike Tangen sentrum er i dag svært bilbasert en dominerende 7 vei som skjærer gjennom sentrum ogVi store ønsker parkeringsplasser.å hente ved Nesodden. Videre består sentrum av store, effektive samlebygg som kommunehus, skole, barnehage, inspirasjon fra kjøpesenter tiden osv. daUtfordringen Nesodden vår blir derfor å skape 6 et ferieparadis i en hverdagskontekst. var en svært populær feriekomELEMENTER SOM UNDERBYGGER KONSEPTET: Vi har valgt 3 hovedelementer vi mener underbygger mune og overføre noe konseptet av denne og som bidrar til mer stedsidentitet i Tangen sentrum: atmosfæren av ferieidyll til Tangen Hagekultur sentrum.

Tangen sentrum er i dag svært Nærhet til vann bilbasert med en dominerende vei Kunst som skjærer gjennom sentrum og store parkeringsplasser. Videre består sentrum av store, effektive samlebygg som kommunehus, skole, barnehage, kjøpesenter osv. Utfordringen vår blir derfor å skape et ferieparadis i en hverdagskontekst.

Prosjekt 54

Mobilitet

Program

Orientering over hva so Tangen sentrum av fors hvilke aktiviteter vi tilrette forskjellige rommene.

Program

2 4 5

Tangen nye sentrum

Tangen n sentrum

1. ENGTORGET 2. EPLEBAKKEN 3. TORGPLASSEN 4. TANGENGATA

5. VANNSPEILET 6. SKOLEHAGE 7. IDRETTSHAGE 8. UTSIKTSHAGER 9. HEMMELIG HAGE

7 5

55 119

Shared spaces

Ferieparadis i hverdagen Prosjekt

Sentrum, ein stad kor menneske og natur møtes

I hjertet av Nesodden 121

Prosjekt Kapittel

Materialitet Tektonikk - Detaljer

Materiallære: fra materialitet til konstruksjon

heten er avgjørende for kvaliteten på prosjektene deres.

Erik Myhr Munkebye

Å undervise om materialer handler litt om å fortelle om muligheter og begrensninger, men det handler mye mer om å vekke interessen for potensialet i hvert enkelt element. Hvis innsikten kan lede til større kreativitet og hvis valget av materialer blir en avgjørende del av prosjekteringen, da har undervisningen vært vellykket.

Mies van der Rohe sa at “God is in the details“ og forhåpentligvis er det forståelsen studentene nærmer seg gjennom materialkurset. Detaljene, overflatene, overgangene, taktiliteten, fargene, lyset, lyden, historiefortellingen, holdbarheten og helMateriallære

oppsamling

vekkledning

Veien som leder mot overdreven materialinteresse starter med en løsrevet studie av et enkelt material. For å utvikle temaene Terreng og overvann, Belegning og overflater, Konstruksjoner og Vegetasjon starter studentene med et skisseprosjekt. Dette utvikles videre med fokus på de enkelte oppgavene. Studentene vil oppdage at detaljeringsvalg påvirkes av den opprinnelige planen og at den opprinnelige planen også påvirkes avvalgene som gjøres idetaljering. Både dypere innsikt i problemstillingene i prosjektet og løsninger som gir føringer for resten av planen krever sine svar. Etter introduksjoen går studentene gjennom oppgaver med

overflater og utforsker hvilke muligheter som gis over bakken, men også med oppbygging under bakken og tekniske detaljer. Igjen med mål om interesse for mulighetene og med et innblikk i mulige utfordringer. I kurset harerfarne landskapsarkitekter fra flere av landets største kontorer bidratt med temaforelesninger. Videre beveger kurset seg over i lette konstruksjoner. Når skisseprosjektet allerede er supplert med høydeplan, overvannshåndtering og definerte overflater kan diskusjonen gå i retning hvilke materialer som har de nødvendige egenskapene samtidig som de passer med det vi allerede har definert i prosjektet? Igjen ønsker vi at studentene kommer til et 127

valg som støtter helheten, at de forstår hovedutfordringene, men at de fokuserer på enkelt ting som kan gi spesielle kvaliteter. Siste deloppgave er en vegetasjonsoppgave. Vegetasjonen er materialet og overflaten som gjør landskapsarkitektene spesielle. Her er overflaten, formen og størrelsen dynamisk gjennom årstidene og gjennom livsløpet. Hvilken størrelse har et tre? Og hva skal til for at blomstene skal blomstre? Må vi ta kontroll over hvordan dette stelles? Vegetasjonen, det mest ukontrollerbare materialet, blir studert som tilrettelegger for biomangfold, pry-

dobjekt, matkilde, romdanner, løsning for overvannsproblemer og vindskjerm. Et temakurs kan ikke eller skal ikke komme i mål med all opplæring, men undervisningen har vært fokusert mot å forstå hva vi må kunne som grunnlag for å hente inn mer kunnskap og å forstå hvordan man med basiskunnskap bedre kan nyttiggjøre seg og forstå spesialister. Valg av detaljer girkonsekvenser for styrke og svakhet, muligeformer, biologisk mangfoldog bærekraft. Blant annet. Det går an å håpe at studentene framover gjør inspirerte valg!

VISUELL COLLAGE

Materiallære

129

Fellesrom By og landskap Giambattista Zaccariotto, Marja Skotheim Folde og Michaël Stas (landskapsarkitektur), Halvor Weider Ellfesen, Andreas Kalstveit, Marianne Borge, Martin Brandsdal, Namik Mackic (arkitektur), Sabine Muller (teori), Peter Hemmersam, Jonny Aspen (historie) Grunnkurs 5 (GK5) er et felles urbanismesemester for arkitektog landskaps-arkitektstudentene på AHO. Gjennom kurset introduseres studentene for hvordan arkitektur og landskap kan anvendes som instrument for å restrukturere byen, med vekt på hvordan et designprosjekt virker sammen med større romlige, infrastrukturelle og sosiale sammenhenger. Kurset gir en innledning av lesning av den moderne byen og territoriets form, som en konstruksjon av landskap og arkitektur, inkludert små og store elementer (f.eks. hager og hus, parker og distrikter, hav og havner osv.).Tema for kurset dette semestret var å utforske “sentralitet” på tettstedet Tranby i Lier kommune, 20 minutter sør for Oslo. Studioet ble utviklet i tett samarbeid med Lier kommune og konkluderte i en rapport og et digitalt seminar i regi av kommunen.

En av bærebjelkene i GK5 er fokuset på form som fellesnevner for utforskning og utvikling av byer og tettsteder i Osloregionen, både med tanke på sosial, økologisk og økonomisk bærekraftig stedsutvikling. Gjennom en casebasert, flerfaglige tilnærming til tettsteder som Tranby, er målet å identifisere konkrete muligheter for utvikling av nye formsvar på tvers av fag, tomtegrenser, sektorer og planområder. Identifisering av by- og landskapsformer utgjør et sentralt verktøy for å kunne forstå, og bearbeide et byområde innenfor et «territorie», forstått som et landskap av romlige systemer og relasjoner innenfor et geografisk avgrenset område. Gjennom analyse av territoriets oppbygging og kartlegging av mulige kvaliteter og romlige sammenhenger, utviklet studentene 20 ulike prosjekter for Tranby, fordelt på fire

romlige figurer, kalt «metanarrativer»: Arkadia, Parkveien, Campus and E18-byen. Metanarrativenes rolle var å vise potensialet en selektiv lesning av by- og landskapsformer kan romme i stedsutviklingssammenheng. Studentprosjektene spenner vidt, hvor diskusjonene av sentralitet i Tranby tok form av fortetting og revitaliseringsprosjekter for det sentrale Tranby rundt Tranby Torg, transformasjon av eksisterende industriområder, eller aksentuering av andre former for sentralitet knyttet til infrastruktur

og blågrønn struktur innenfor et større utsnitt av Lier kommune. Designprosessen starter med problemstillinger (sted, program, aktører, drivkrefter, etc) eller et spørsmål (hva, hvordan, hvorfor), for så å støtte seg til ideer om orden, form, eller som prosess for å finne en romlig, arkitektonisk og landskapsarkitektonisk definisjon, eller svar. I dette arbeidet benytter vi oss av verktøy som tegning, modeller og tekst som oversetter de abstrakte problemstillingene, mulighetene og konseptene til form.

“Udsikt fra Paradisbakkerne”, tegnet av dekorasjonsmaler P.F. Wergman i 1835 131

Analyse: Å lytte - å se

Analyse Å lytte - å se 133

Befaring på Tranby: Giambattista Zaccariotto med studenter

Analyse: Å lytte - å se

Mentale kart over sentraliteter, tegnet av en av de intervjuede aktørene.

Å lytte Lokale nøkkelaktører og personer truffet i Tranby ble intervjuet på stedet. Målet med øvelsen var å kartlegge eksisterende sentrale steder, figurer av sentralitet, kollektive mentale bilder og forestillinger om sentralitet. Videre ble aktørene og innbyggerne spurt om deres ønsker og intensjoner

for fremtiden med hensyn til de romlige og fysiske omgivelsene. Som en del av intervjuene ble det tegnet et mentalt kart over sentrale steder i lokalsamfunnet, og et mentalt kart over hverdagslivet.

135

Nærme seg

Gå rundt

Stå på et sted

Å se Fotoworkshop med Stefano Graziani Studentene utforsket gitte baner på kryss og langs med Lierdalen. Ferden ble dokumentert gjennom sekvenser av fotografier, ved hjelp av tre eksperimenter: Analyse: Å lytte - å se

Å nærme seg et objekt i landskapet. Å gå rundt et objekt mens en holder konstant distanse. Å stå på et sted uten å bevege kamera.

Nærme seg

Gå rundt

Stå på et sted

137

Løsmasser, berggrunn og eiendomsgrenser

Å se Kartstudier Analyse: Å lytte - å se

Skogstyper og vann

139

Parkveien Tranby som sted langs Joseph Kellers vei, gateløpet som brukes hyppigst av de som bor på Tranby.

E18-byen Tranby som en platform for reise og arbeid i Osloregionen, med nær tilknytning til Liertoppen kjøpesenter.

Campus Tranby torg som sentrum av Tranby. En samling boliger, velferdsgoder og -programmer etter 70-talls modell.

Arkadia Tranby i relasjon til Grønne Lier, det halv-utopiske kulturlandskapet Lierdalen.

Metanarrativer Fire fortellinger om Tranby

Arkadia Tranby i relasjon til Grønne Lier, det halv-utopiske kulturlandskapet Lierdalen.

Fire fortellinger om Tranby

143

Fire fortellinger om Tranby

Arkadia Medeleine Haaland, Karoline Manvik Mathisen, Astrid Aune Tveita Tranby i relasjon til Grønne Lier, det halv-utopiske kulturlandskapet Lierdalen. Prosjektet har lagt vekt på å ikke å forstyrre de eksisterende kvalitetene i landskapsrommet og har heller fokusert på hvordan hjelpemidlene kan være med å løfte frem de romlige opplevelsene som oppstår. Ved å bygge videre på den sentrale rollen gårdene har hatt opp igjennom historien ved å tillegge nye funksjoner og offentlige tilbud,

omdefinerer prosjektet hele Lierdalen som et stort tun. Prosjektet løfter Lierdalens kulturlandskap opp og frem inn i en ny tid, og gjør den til en viktig del også av Tranby-innbyggernes og de nye generasjonenes tilhørighet. Det fører bevegelsesmønsteret ned fra Tranbyplatået og ned til dalen ved hjelp av et nettverk av stier som leder oss gjennom den den uendelige landskapsfortellingen kulturlandskapet har å by på.

145

Fire fortellinger om Tranby

Lierdalen 147

Næringsparken 2.

Grustaket 3.

Bjørkesvingen 1.

Diagrammer av fragmenteringer og brudd langs gamle kongevei. Fire fortellinger om Tranby

3. Grustaket 2. Næringsparken

1. Bjørkesvingen

Nye muligheter langs gamle kongevei til restrukturering.

149

Fire fortellinger om Tranby

1. Bjørkesvingen

Bjørkesvingen

Viktoria Moe Dalen, Kaveh Kawousi, Arja Stylianou Korsnes, David Pedersen

Prosjektet undersøker potensialet i Tranbys baksider til å bli nye sentraliteter. Store arealer i dag beslaglagt av parkeringsplasser, inneklemte lekeplasser, flekker av natur og ymse ikke-steder, foreslås transformert til en

sammenhengende blå-grønn infrastruktur og nye utviklingsprosjekter som kan ta Tranbys fremtidige vekst og romme nye lokale arbeidsplasser. Av alle baksider er møtet mellom Tranby 1 og 2 det mest konfliktfylte, og det med størst potensiale. Her er det utarbeidet et pilotprosjekt som illustrerer potensialet i baksidene. Gjen151

nom en opprydding av infrastrukturen introduksjonen av et plant og sammenhengende bygulv, gis det rom for en styrkning av Kongeveiens identitet, lokal overvannshåndtering, en økologisk korridor fra skogen til dalen, nye boliger og kontorplasser. Det resulterende nettverket av byrom reetablerer relasjonene mellom Tranby 1 og 2, og Tranby og Kongeveien. Møtene tilføres mening, og steder skapes. Nettverket varierer fra semi-private hagerom til offentlige parker og plasser. Små og store sentraliteter blir til - for nabolaget, for Tranby og for Grønne Lier.

Eksisterende ferdselsårer for gående og syklende.

Nye ferdselsårer for gående og syklende.

Fire fortellinger om Tranby

153

Fire fortellinger om Tranby

2. Næringsparken

Skape en en forbindelse mellom gamle kongevei og boligområdet, gjennom industriområdet som var en barriere.

155

Fire fortellinger om Tranby

3. Grustaket

En plan for hvordan grustaket på Tranby kan fungere som et kombinert fellesrom sammen med videre drift.

Fase 1 - 2020

Fase 3 - 2060 157

Fellesrom Sted og territorier i Nord Kjerstin Uhre, Marja Skotheim Folde, Michaël Stas

Introduksjon: Fellesrom sted og territorier i nord

Framtidsminner Ballstad i Lofoten Kurset har sett på hvilke ytre og indre forhold som bidrar til å endre Lofotbygda Ballstad i Vestvågøy Kommune og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra med en nyskapende tilnærming til bærekraftig stedsutvikling som vitaliserer lokal kontekst, sammenhenger og lokale praksiser. Semestret bygde på kunnskapen og ferdighetene som ble opparbeidet særlig i det femte semesteret. Studio har fortsatt videre på arbeidet innenfor urbanisme og landskapsarkitektur, og har blitt introdusert for nordlige og subarktiske geografier, og utfordringer. Kurset har hatt som mål å syntetisere kunnskap om naturmiljø, kulturlandskap, samfunn og kulturutfoldelse som utgangspunkt for utforming av fellesrom. I dette arbeidet har kurset sett på hvilke ytre og indre forhold som bidrar til å endre Ballstad, og hvordan landskapsarkitekturen kan bidra med en nyskapende tilnærming til bærekraftig stedsutvikling som vitaliserer lokal kontekst, sammenhenger og lokale praksiser. Studioet har hatt som hensikt å gi grunnleggende innsikt i og erfaring med metoder og verktøy

for landskapsbasert kartlegging, analyse og prosjektutvikling under nordlige forhold. Studioet har utviklet og svart på stedsrelaterte spørsmål gjennom analyser som trekker på urbanistiske tilnærminger og landskapsøkologiske forståelsesmodeller. Kurset søkte produsere ny kunnskap om Ballstad. Dette ble gjort gjennom undersøkelser som endte opp i strategiske framtidskartografier og design av landskapsarkitektoniske prosjekter relatert til mulige framtider. Studioet løp parallelt med Janike Kampevoll Larsens teorikurs og Kari Anne Bråtens kurs i landskapsøkologi. Gjennom kurset var det lagt opp til interaksjon mellom kursene og i diskusjonen av prosjektene. Oppgavene i de andre kursene komplementerte og videreutviklet studentenes arbeid i studio.

Faser

Semesteret ble organisert i tre faser med praktiske arbeidsmåter som bygget på hverandre. Første fase inneholdt kartlegging og utarbeidelse av scenarioer, andre fase var feltarbeid på stedet. Tredje fase omhandlet utarbeidelsen av individuelle landskapsarkitektoniske prosjekt. Læringsmålene, kunnskapen og kompetansen studentene 159

Fase I: Forberedende forståelse De fem første ukene var en forberedelse i tegning og digital modell gjennom lesning av Ballstad med utgangspunkt i forholdet mellom bebyggelse og infrastruktur, innmark og utmark, strandsone, havn og hav. Vi startet med kartlegging av bygd landskap og morfologi for å gi grunnleggende innsikt i, og erfaring med metoder og verktøy for landskapsbasert kartlegging og analyse. I denne delen ble studentene introdusert for en forståelse av territoriet. I tillegg til å lære metoder i landskaps- og stedsanalyse var det en målsetning at diagram og kartprodukIntroduksjon: Fellesrom sted og territorier i nord

sjonen skulle forsterke og homogenisere tegneferdighetene og de digitale modellbyggingsferdighetene til deltagerne i studioet. I andre del av fase I var knyttet til landskapsøkologikurset. Denne delen hadde som mål å gi grunnleggende forståelse av landskapsbeskrivelse som underlag for planleggings- og prosjekteringsprosessen. Med utgangspunkt i Kari Anne Bråtens undervisning om sentrale temaer i landskapsøkologi kartla vi abiotiske og biotiske variabler i Lofoten, natur- og miljøverdier, biologiske bevaringsverdier og globale endringskrefter. Dynamiske landskap tematiseres og

diskuteres som utgangspunkt for en strategisk tilnærming til stedsutvikling. Digitale møter med Vestvågøy kommune og lokale aktører ga innblikk i forvaltning og planlegging av landskap, kulturforvaltning og samfunnsplanlegging. Hvilke planer, ambisjoner, drømmer og bekymringer gjør seg gjeldende i den offentlige samtalen? Hvilke endringskrefter er virksomme og hvilken rolle kan landskapsarkitekturen spille i utviklingen av Ballstads framtidsminne og utviklingsbaner? Utarbeidelse av fire fremtidsbilder av Ballstad ga en forståelse av tettsteder og territorier som resultat av økonomiske, politiske og kulturelle krefter.

Fase II: Feltarbeid Feltarbeid i Lofotbygda Ballstad i Vestvågøy kommune dannet det videre grunnlaget for semesteroppgaven. Feltarbeidet bidrog til forståelsen av stedet Ballstad gjennom dialog med aktører i lokalsamfunnet og opplevelse av landskapet. Samtaler og analyser av lokale kontekster ga innsikt i lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen. Studentene arbeidet innenfor en ramme av bærekraftig stedsutvikling, i denne fasen prøvde de ut de sosiale dimensjonene og den personlige, subjektive erfaringen av det som var kartlagt. Studentene 161

ble introdusert for lokalt forankrete tilnærminger til samfunnsutviklingen og til opplevelsen av stedet. Gjennom samtaler, intervju og praktisk arbeid ble økologiske og sosiale dimensjoner diskutert , implementert og overført til strategiske planer (framtidsbildene) og form (landskapsarkitektoniske konsepter). Dialog med aktører i lokalsamfunnet, studentarbeider på stedet og studentenes egne erfaringer bidrog til forståelsen av stedet.

Introduksjon: Fellesrom sted og territorier i nord

Fase III: Framtidsminner Denne fasen foregikk i studio. På bakgrunn av fase 1 og 2 utviklet og designet studentene individuelle landskapsarkitektoniske prosjekt i Ballstad som fortolker og integrererte viten om lokale praksiser og forståelsen av muligheter, problemstillinger, sted og kontekst studentene hadde opparbeidet seg i eget prosjektarbeid. De individuelle landskapsarkitektoniske prosjektene ble designet både i forhold til et fysisk sted på Ballstad og i forhold til et av fremtidsbildene studioet har utviklet. Slik sett kunne prosjektene konseptualiseres som framtidsminner, minner fra frem-

tidige hendelser, med designede landskaper av estetisk verdi. Utformingen av landskapsarkitekturprosjektene undersøkte og bidrog samtidig til det kollektive framtidsminnet til fiskeværet Ballstad i Leknes kommune, gjennom å formidle analyser, ideer og prosjekter ved å integrere et mangfold av fortellerteknikker: skriving, tegning, fotografi, modeller, kart og diagrammer. Miljømessige, økologiske og sosiale dimensjoner ble diskutert på veiledning og pinups, og implementert gjennom prosjektarbeidet. Prosjektene hadde som mål å demonstrere studentenes lesning og fortolkning av urbane nordlige landskap

i ulike skalaer. Studentene skulle vise grunnleggende forståelse for hvordan landskapsarkitekturen kan arbeide med dynamiske landskapsprosesser og hvordan dette kan syntetiseres inn i en strategisk planleggings- og prosjekteringsprosess.

163

Fase 1 Kartstudier og scenariobygging

4 1 2

5 3 4

7 8

9 10 11

Landskapssnitt Fase 1: Kartstudier og scenariobygging

Årshjuldiagram over Ballstad 167

Matkultur-landskap

Slipen Landskaps-skjøtsel

Vannveier

Fase 1: Kartstudier og scenariobygging

169

Fase II Feltarbeid i Ballstad

Fase 2: Feltarbeid i Ballstad

1:1 Skissering Overskuddsmaterialer fra fiskeindustrien [les: tau, lingarn, fiskekasser, presenninger o.l.] brukes som instrumenter for å skape midlertidige intervensjoner i et utvalgt offentlig rom på Ballstad. Skisseringene skal fortelle noe om stedet og om stedets fremtid. Med de ulike instrumentene kan det trekkes linjer, settes grenser, definere overflater og volumer. Derfor kan både flyt og funksjoner på stedet redigeres ved å inkludere, ekskludere, filtrere, avskille eller koble sam-

men landskapelige elementer. materialene i omgivelsene blir tonegivende for arbeidet. Øvelsen åpner opp for å diskutere, bli kjent med stedet og lære å lese private/semiprivate/semioffentlige og offentlige soner. Denne øvelsen handler i stor grad om å kalibrere forholdet mellom det som er tenkt eller forestilt om et sted og det som er kroppslig og romlig sansbart på stedet. Det legges stor vekt på en intuitiv og utforskende prosess, hvor den umiddelbare responsen fra materialene i omgivelsene blir tonegivende for arbeidet.

173

Fase 2: Feltarbeid i Ballstad

175

Fase 2: Feltarbeid i Ballstad

177

Fase 2: Feltarbeid i Ballstad

179

Fase 3 Designprosess

Fase 3: Designprosess

Restaurering av fjæra Karl Inge Rosen

Prosjektet ser på mulighetene om hva hvis man tok massene til den opprinnelige tenkte fyllingen og omdistruberer de for å skape et sterkere fellesrom for både mennesker og dyr.

Årshjul Ballstad

Soneinndeling

Det marine landskapet nord for tomten er sterkt preget av bløtbunnsfjære. Dette er rikt økosystem som er et viktig rasteområde for vadende trekkfugler på grunn av alle de forskjellige artene som lever i den myke havbunnen. Tidevannstrømmen fra nord er sentral for å sørge for en god sirkulasjon i vannmassen for å gi den oksygen og næring. Prosjektet gjennskaper disse marine landskapene, som også har en meget stor estetisk verdi. 183

Fase 3: Designprosess

Restaurering av fjæra Sverre Drange Sletten

Prosjektet ser på mulighetene om hva hvis man tok massene til den opprinnelige tenkte fyllingen og omdistruberer de for å skape et sterkere fellesrom for både mennesker og dyr. Det marine landskapet nord for tomten er sterkt preget av bløtbunnsfjære. Dette er rikt økosystem som er et viktig rasteområde for vadende trekkfugler på grunn av alle de forskjellige artene som lever i den myke havbunnen. Tidevannstrømmen fra nord er sentral for å sørge for en god sirkulasjon i vannmassen for å gi den oksygen og næring. Prosjektet gjennskaper disse marine landskapene, som også har en meget stor estetisk verdi. 185

Fase 3: Designprosess

Gjentakelser Live Victoria Noren

Ballstadøya består av et småkupert terreng, der små knauser består av stort artsmangfold, historiske monumenter og tidligere historiske landskap som står i fare for å gro igjen. Prosjektet handler om hvordan ta tilbake knausene som fellesrom, både for menneskene som lever på øya og også for biodivserstiteten som eksisterer her. Ved å gi hver hovedknaus en funksjon, en aktivitet eller et formål, kan disse knausene igjen etableres som nye fellesrom, og skape en visuell forbindelse mellom de små toppene på øya. Gjennom forståelse av tidligere funksjon og verdi til det truede kulturhistoriske kystlandska-

pet som finnes der, blant annet kystlynghei, kan dette skape en interesse og et ønske om forvaltning av dette landskapet. Ved å gi plass til historiske landskap på øya, kan dette skape stoppesteder langs en ny etablert tursti rundt øya, som et fellesrom, der både artsmangfold og mennesker får plass, uten å gå langs bilveiene. Eksempler på aktiviteter som kan skje langs turstien er blant annet et utendørs aktivitetsområde, som tar det omkringliggende terrenget og bebyggelsen i bruk. Velkommen til Ballstads utkikkshage!

187

Fase 3: Designprosess

Vannveier Fredrik van der Horst

Prosjktet tar utgangspunkt i overvannsproblematikk på tomten, og rødlistet fuglearter i nærområdet. Et tidligere fiskeindustri-bygg splittes og gir plass til naturen. Ferskvannet føres gjennom bygget og ned til havet. Vegetasjon får mulighetent til å etablere seg inn i bygget. Krykkjene får rom til hekking og er med på å skape en ny fortelling av stedet. hvor grensene hviskes ut. Andre halvdelen av bygget får rom til kontorer og en uprogrammert åpen hall, som kan fungere som et fellesrom i Ballstad.

189

Fase 3: Designprosess

191

Fase 3: Designprosess

193