Nr. 5/09 – oktober
BiBel: Økonomiske nedgangstider
samfunn: Hva slags kirke vil du ha?
Veien Til KrisTus: menneskets behov for Kristus
Hva sier bibelen om...? Observert Tanker om troen
sKapelse:
50 vitenskapsfolk snakker ut
Photos.com
observert spekUlative FremtidsproFetier …Oase-bevegelsens bruk av profetene Bob Hartley og Bob Fraser vil vi imidlertid advare sterkt imot. For en ting er å si ja til profetiens nådegave, noe ganske annet er å gi stor plass til spekulative fremtidsprofetier. UTSYN, Misjonssambandet, Espen Ottesen eGil svartdaHl kritiserer norsk HoldninG til reliGionsFriHet Egil Svartdahl stiller spørsmål ved norske myndigheters forståelse for religionsfrihet når de ber kristne iranere som sendes tilbake til Iran om å ikke snakke om troen sin. I en artikkel i «Ropet fra øst» kritiserer Svartdahl norske myndigheter for det han kaller manglende forståelse for den forfølgelsen kristne iranere utsetets for i sitt hjemland. – Når norske myndigheter oppfordrer kristne som senes tilbake til Iran om å holde sin tro for seg selv, sier det mye om hvor lite de har forstått av troens betydning for religiøse mennesker. Religionsfrihet må innebære minst tre ting: Frihet til å velge tro, frihet til å skifte tro og frihet til å utøve sin tro. Vi har dessverre altfor mange eksempler på at norske myndigheter i stor grad forholder seg til den offisielle versjonen av den iranske religionsfriheten. Den er ikke mye verdt, skriver Svartdahl i sin kommentarartikkel. KORSETS SEIER, Anne Gustavsen
>> Psykiske problemer av profetier – Jeg er bekymret over forkynnere som profeterer over ungdom og binder deres samvittighet. Mitt bestemte inntrykk er at dette skjer særlig innen Oase-bevegelsen og i menigheter som har tilknytning til Oase, som IMI-kirken i Stavanger. Men det skjer også andre steder, som Jesus Revolution, sier Arne Helge Teigen, lærer og sjelesørger ved Fjellhaug Misjonsskole som Atle HAugen drives av Norsk Luthersk Misjonssamband… Observertredaktør – Jeg kjenner til unge mennesker som helt uforberedt har begitt seg ut i evangeliseringsprosjekter i utlandet. De har vært motivert av profetier og syner. Iveren var stor i utgangspunktet, de trodde de var ledet av Ånden. For noen ble påkjenningene for store. «Teamet jeg var med levde som i en glasskule hvor vi lyttet etter Åndens stemme», var det en som sa til meg, forteller Teigen.
Farvel til troen. Hans inntrykk er at noen gjennom profetier får urealistiske forventninger for hva de skal uttrette i livet. – Det fører i noen tilfeller til veldig store skuffelser. Før eller siden vil de skjønne at det ikke stemmer… For enkelte kan det nok ende opp med at de tar farvel med hele kristendommen. Andre har kommet inn i en slags selvransakelse, hvor de spør: Hva er galt med meg? De blir stresset og utslitt, og kommer inn i samvittighetskvaler. Høre Åndens stemme. – Hvorfor skjer dette? – Det tror jeg må sees i sammenheng med at det i toneangivende karismatiske kretser har vært veldig oppmerksomhet omkring å lære seg teknikker for å kunne høre Åndens stemme, motta syner og visjoner… – Men skal man ikke tro på Guds ledelse? – Jeg har selv vært misjonær, og har absolutt tro på Guds kall og ledelse. Men som jeg sier til mine studenter: Det er ikke ukristelig å være nøkterne. Vi må være tydeligere på at åndelighet handler om å ha beina på jorda og stille spørsmål til ting, mer enn å reservasjonsløst kaste seg ut på profetier. For mange er dette befriende å høre… VÅRT LAND, Caroline Teinum
sHabbat sHalom! Jeg er fortsatt i Jerusalem, og det nærmer seg solnedgang fredag kveld, og dermed nærmer det seg også sabbaten. Den starter ved solnedgang fredag kveld, og er over ved solnedgang lørdag kveld. I løpet av årene jeg bodde i Jerusalem satte jeg mer og mer pris på sabbaten. I en by full av konflikt, mange spenninger og mye støy, er det utrolig deilig når vi kommer til fredag ettermiddag, og byens larm stilner av. I timene får sabbaten inntrer, er hilsenen; shabbat shalom (fred over sabbaten). Det blir mer og mer stille, og utover kvelden er det eneste jeg hører mine jødiske naboer som feirer sabbatsmåltid i sine familier. Jeg hører sang, livlig prat, barns lek og latter. Slike lyder er ikke støy, men gode lyder, som skaper stemning. Sabbaten er virkelig en god time-out fra hverdagens stress, mas og jag…
>> Oppsiktsvekkande dåpsliturgi Seniorprest Sigurd Vengen meiner Kyrkjerådet si bibeltolking er oppsiktsvekkande og leverer ei rekke endringsframlegg til den føreslegne dåpsliturgien. – Framlegget er upresist og uferdig, både språkleg og teologisk, med unødvendig mange alternativ. Vi treng éi hovudform, meiner Vengen om høyringsutkastet frå Kyrkjerådet.
Bjørgvin-grunnlag. Framlegget frå den røynde teologien vil bli brukt som grunnlag når Bjørgvin bispedømmeråd skal avgje høyringsfråsegn i saka. I tilseiingsordet har ein skifta ut: «gjort deg til sitt barn» med «født deg på nytt». Vengen syner til at Kyrkjerådet hevdar ein har arbeidd særleg grundig med omgrepet «Guds barn», og at rådet meiner Skrifta sidestiller at alle menneske er skapte som Guds barn med at menneske blir Guds barn i dåpen. Sleik meiner Kyrkjerådet ifølgje Vengen at Skrifta i dette stykket er uklår. – Dette er oppsiktsvekkande tolking, meiner Vengen… Vårt Land, Jarle Kallestad
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Photos.com
www.verdidebatt.no, K. Riska
redaksJonelt
Stjernehimmelen og den moralske lov
innHold
[8]
Gjestelederen er skrevet av Ove Berntsen, og hentet fra hans nyeste bok, Drømmen og dagen. Er det typisk norsk å være god? Er det et godt spørsmål? En annen statsminister har en gang for ikke så lenge siden uttalt at «norsk moral er god eksport.» Hva vil det si å være et moralsk individ, i vårt land og i resten av verden? Å preke moral er ikke en stor kunst, men det er ytterst vanskelig å begrunne moral. Er det mulig å skille klart og tydelig mellom moralsk godhet og ondskap? Hvordan vet vi om en handling er rett eller gal? Er kannibalisme god moral i et kannibalistisk samfunn? Er moralsk tenkning det bevegeligste av alt? Enhver teori må gi svar på to spørsmål: Hvilke krav stiller moralen til oss, og hvorfor skulle vi føle oss forpliktet til å oppfylle disse kravene? Hvorfor skal jeg bry meg om det jeg moralsk sett bør gjøre? Moralfilosofi er mer enn kosmetikk. Det er et forsøk på å forstå det indre menneske. Immanuel Kant skriver om stjernehimmelen over oss og den moralske lov i oss. Har vi en moralsk «sans» à la språksansen? Det er ikke meningsfullt å spørre hvorfor man skal rette seg etter morsmålets grammatiske regler. Man kan ikke engang stille spørsmålet uten å følge disse reglene. Hvis spørsmålet skal ha noen mening, er forutsetningen at jeg kan uttale meg om mitt eget språk «utenfor etthvert språk» – altså uten å bruke språk av noe slag. Det er ikke noe galt med allmennmoralen, men hvor kommer den fra? spør filosofen Knut Erik Tranøy. Hvorfor har vi en moralsk GPS i oss? Å si som Friedrich Nietzsche at «moral er menneskets forsøk på å gjøre seg viktig overfor naturen,» er i alle fall en eksistensiell skivebom. Man kan si at noen – Buddha, Muhammed, mennesket Jesus – går foran og staker ut kursen. Men bjellesauen er også en sau. Det er bare troen på en kjærlig og allmektig Gud som gjør det mulig å si at det er én sann moral for hvert menneske, for alle mennesker. Han sier: «Jeg vil legge mine lovbud i deres sinn og skrive dem i deres hjerter» (Hebreerne 8:10). Det er hans mål med en moralsk lov i oss…
O ve B er ntsen
[12]
[16]
[20] Hva sier bibelen om... [2] observert [4] Hvor mye tro trenger en ikke-troende [5] Økonomiske nedgangstider [6] læren om Gud [8] Fred etter bibelsk oppskrift [10] 50 vitenskapsfolk snakker ut [12] de fattige har dere alltid hos dere [16] Fra sola scriptuda... [18] krig og miljø [20] menneskets behov for kristus [22]
Utgiver: Syvendedags Adventistsamfunnet • redaktør: Widar Ursett • layout: Lars Christian Belous Gamborg • ekspedisjon og redaksjon: Norsk Bokforlag, Postboks 103, 3529 Røyse, tlf: 32 16 15 50, faks: 32 16 15 51 e-post: post@tidenstale.no trykk og innbinding: Øko-tryk, Danmark • Tidsskriftet kommer ut annen hver måned og kan bestilles på tlf. 32 16 15 60. Sendt i posten koster bladet i Norge kr 136 pr. år forskuddsvis betalt, M e d l e M a v til norden kr 156 og til resten av verden kr 176. Enkeltnummer koster kr 28. GIRO: 3000.30.32600. Abonnenter som ikke selv har bestilt bladet, må anse det som gaveabonnement fra privatpersoner. Forside: Photos.com
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
skapelse / evolUsJon
Forskere skal g책 der bevisene peker, men vitenskapsfolk velger oftest 책 tviholde p책 gamle evolusjonsideer p책 tross av nyere funn. Har evolusjonsideen blitt religion, og er evolusjonistene blitt trosfundamentalister? Tekst: John Ashton
1
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Photos.com
50 vitenskapsfolk snakker ut
E
volusjonsteori hevder at livet på jorden begynte da
vitenskapsfolk, og omfattet: D. B. Gower, professor
en blanding av kjemikaler i en urgammel, varm dam
emeritus i stereoid biokjemi ved London universitetet; Ker
tilfeldigvis utviklet levende celler. Gjennom milliarder av
Thomson, tidligere direktør ved U.S. Air Force Terrestial
år utviklet disse cellene seg til det mangfold av planter,
Sciences Laboratory; E. A. Boudreaux, Emeritus i kjemi
dyr og mennesker som nå lever på jorden. Nå innrømmer
ved New Orleans universitetet; W. J. Veith, leder for
imidlertid en rekke vitenskapsfolk at ny forskning på en
zoologiavdelingen ved Western Cape universitetet i Sør
rekke ulike områder demonstrerer at en slik «partikler-
Afrika; W. Gitt, føderalt institutt i fysikk og teknologi i
til-mennesker» evolusjon er umulig. Livet, samt de
tyskland; og K. Wanser, professor i fysikk ved California
økosystemer som opprettholder det, må ha blitt skapt på
statsuniversitet, Fullerton. Jeg gledet meg til å lese
veldig kort tid, muligens noen få dager.
essayene deres.
Mitt første møte med evolusjonsteori var i en
I løpet av et par måneder, mens essayene kom inn,
geologiklasse ved et universitet i 1964, men jeg ble aldri
så jeg hvordan argumentene og bevisene for darwinistisk
overbevist. Det var så mange forskjellige dyreraser og
evolusjon effektivt ble utfordret. Jeg hadde aldri lest noe
planter med så avanserte funksjoner at det overbeviste
liknende.
meg om at en overordnet intelligens må ha skapt hele systemet. Jeg så ikke så mye forskjell på de gamle
Cellebiologisk forskning
fossile skjellene, fiskene, og insektene, og de moderne
Ett av de første temaene som dukket opp handlet om den
utgavene. Øyenstikkere var mindre utgaver av de
nyeste forskningen på cellebiologi. Studier i cellebiokjemi
gigantiske forhistoriske øyenstikkerne, på samme måte
og kompleksiteten i det genetiske informasjonslagrings/
som huskatten er en liten utgave av tigeren.
forsyningssystemet innkodet i DNAet demonstrerte nå
Min spesielle interesse for skapelse-evolusjon ble
at «liv» ikke kunne oppstå fra «ikke-liv», selv om de fikk
vekket noen få år tilbake på Macquarie universitetet, da
millioner av år på seg. Dette henvises til som loven om
en kristen gruppe hadde et seminar om de vitenskapelige
biogenesis; som sier at liv kommer kun fra liv. For flere
bevisene for bibelsk skapelse. En anerkjent, lokal
tiår siden var Francis Crick, som delte en nobelpris
vitenskapsmann var også til stede og utfordret
for oppdagelsen av DNA-strukturen, og den britiske
kurslederen ved å annonsere at han ikke trodde at noen
astronomen Sir Fred Hoyle, klar over dette problemet.
vitenskapsmann med en doktorgrad, seriøst ville tro på
Da jeg leste dette forstod jeg hvorfor millioner av
Adam og Eva, eller at livet på jorden ble skapt på seks
dollar ble brukt på å lete etter liv i verdensrommet. Uten
dager. Hans reaksjon var forståelig. Kunne utdannede
å gjøre det for tydelig vet vitenskapsfolk at de må finne
vitenskapsfolk seriøst tro at livet på jorden var yngre en
beviser for at livet kom til jorden fra verdensrommet, for
10.000 år? Hvordan ville de forklare de fossile bevisene,
at evolusjonsteorien skal overleve.
levningene etter dinosaurene, eller fossilholdige
evolusjonsforutsetningen fra konsekvensene av
teknikker? Det er også kontinentalforskyvelser og
termodynamikkens andre lov, som i alt vesentlig utelukker
massive geologiske formasjoner som Grand Canyon
spontan utvikling av liv. Denne loven understøtter alle
i USA, som synes å antyde at kontinentene er
aspekter ved ingeniørarbeid, fra å formgi atomdrevne
veldig gamle, for ikke å snakke om de astronomiske
ubåter til å bygge raketter. Den andre lov foreslår
observasjonene som synes å støtte en Big Bang teori.
blant annet at økt kompleksitet skjer ikke spontant.
Hvordan skulle vitenskapsfolk avvise alle disse bevisene?
Kompleksitet skapes ikke ved å legge til mer energi.
Dette motiverte meg til å gjøre forske på materiellet som skulle bli til en bok: På seks dager: Hvorfor 50 vitenskapsfolk velger å tro på skapelsen.1 Jeg begynte med å spørre kollegaer ved Newcastle
Dette fordrer en intelligent agent som kan lede energien til å skape kompleksitet. En person vil for eksempel aldri våkne dagen etter en stor fest for å oppdage at en tornado (eller en annen form
universitetet om de visste om noen vitenskapsfolk med
for energi) har blåst gjennom kjøkkenet og vasket alle
doktorgrader som trodde på skapelse. Til slutt fikk
koppene og satt dem på plass, alle smulene på gulvet er
jeg et navn på en professor i biokjemi ved Loma Linda
feid opp og søppelet tømt. Et slikt kjøkken ryddes ikke,
universitet i USA. Han kunne også gi meg flere navn.
selv om vi venter i millioner av år, hvis ikke en intelligent
Noen måneder og hundrevis av e-post senere hadde jeg
maskin (robot eller menneske) setter alt der det skal
omtrent 80 navn på vitenskapsfolk som var villige til å
være.
begrunne sin tro på en bokstavelig seks dagers skapelse og som var villige til å publisere det. Navnelisten er som en «Hvem er hvem» blant ledende Photos.com
Men en slik oppdagelse vil likevel ikke redde
steiner som var datert til millioner av år av radiosotope
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
På samme måte vil heller ikke en eksplosjon hos en skraphandler produsere en jumbojet (eller noen annen genuint nyttig mekanisme), selv om det eksploderte
1
hvert sekund i millioner av år. Og likevel er cellene i en
teorien om big bang
«enkel» bakterie på mange måter mer komplekse enn en
Hva med teorien om Big Bang, som forfattere av
jumbojet. Som den andre loven forutser, vil celler, når de
populærvitenskapelige artikler ofte diskuterer? Det viser
dør, forråtne tilbake til komponentmolekyler. En jumbojet
seg at denne teorien også har store problemer. Blant annet
krever også at en intelligent innsats vedlikeholder den
bryter den loven om konservering av baryontall. Derfor
ellers vil den ende opp i biter på en søppelhaug.
har fysikere tidligere lansert det de kaller «Grand Unified
Den andre loven beskriver den universelle
Theories», eller GUTs for å redde teorien om Big Bang. Men
tilbøyeligheten til forfall og forråtnelse som omfatter tap
disse nye teoriene forutsetter forråtnelse av protoner, de
av genetisk informasjon. Det er nettopp det vi observerer
grunnleggende partiklene i atomer. Dette er en av grunnene
i verden i dag, og er det stikk motsatte av det vi trenger
til at forskningslaboratorier har brukt hundrevis av millioner
for at evolusjon skal virke.
dollar på å bygge høyenergi partikkelakseleratorer. Selv med dette sofistikerte utstyret har de ikke klart å finne
datoforskjeller
protonforråtnelse, og denne mangelen på eksperimentelle
Hva med alderen på steiner som er målt med radioaktiv
beviser for brudd på baryontall setter ethvert forslag om Big
datering? Dette må da være ugjendrivelige beviser
Bang teorier i sterk tvil.
på en gammel alder på fossilene, og tilbakevise Bibelens skapelsesberetning? Igjen erfarer vi at nyere
natur og intelligent design
forskning avdekker enda en vitenskapsmyte. Ulike
Noen har en annen tilnærming og velger å diskutere
metoder for radioaktiv datering produserer ofte svært
eksempler fra naturen som antyder «intelligent design».
forskjellige aldre for de samme steinene. En omfattende
Delfiner har for eksempel et sonarsystem som er så
undersøkelse av radioaktive dateringsresultater fant et
nøyaktig at det overgår den beste sonarteknologien til
fossil med en konvensjonell alder opp til 350 millioner
den amerikanske marinen. Den kan oppdage en fisk på
år. Men da fossilet ble målt med carbon-14 metoden
størrelse med en golfball 70 meter unna. En ekspert
viste gjentatte forsøk en alder på ca. 4000 år. Enkelte
i kaosteori måtte engasjeres for å påvise at delfinens
vitenskapsfolk innrømmer nå at de ikke egentlig vet hva
«klikke»-mønster er matematisk formet for å gi den beste
resultatene fra de radioaktive metodene egentlig betyr,
informasjonen.
og de setter spørsmålstegn ved antakelsene bak disse dateringsmetodene.
Dette sonarsystemet inkluderer «melonen», eller lydlinsen, en sofistikert struktur beregnet på å fokusere
1
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Photos.com
Flickr.com
lydbølger inn i en stråle som delfinen kan sende i en
latterliggjort i universitetsmiljøene fordi de forfektet kreasjonistiske synspunkter. Dette overrasket meg ikke. Jeg husker at da jeg skrev min egen doktoravhandling, sa min professor, en tidligere Harvard, Oxford, og Cambridge akademiker og teist, at jeg burde fjerne uttrykket «intelligent design» og erstatte det med begrepet «blueprint». Når jeg diskuterte bevisene som antyder Guds Flickr.com
eksistens, skulle jeg bruke det formildende uttrykket «kosmisk synergi» i stedet for «Gud». På den måten ville jeg unngå å framprovosere opposisjon fra universitetets autoriteter som insisterte på en ren materialistisk
hvilken som helst retning. Denne lydlinsen er avhengig av
forklaring på vitenskapelige observasjoner. Jeg fulgte
at forskjellige lipider (fettaktig stoff) bøyer de ultrasoniske
dette rådet, og det viste seg å være nyttig. Jeg ble
bølgene som beveger seg gjennom dem på forskjellige
belønnet med universitetspris for det mest fremragende
måter. Lipidene må være arrangert med riktig form
forskningsarbeidet. In Six Days viser hvorfor ledende forskere tror at Gud
og sekvens for å fokusere det returnerende ekkoet. Hvert enkelt lipid er unikt og annerledes fra vanlige
ikke kan stenges utenfor vår tenkning. Det å insistere på
spekklipider. Lipidene lages ved en komplisert kjemisk
materielle årsaker for alt, selv der bevisene peker mot en
prosess, og krever et antall ulike enzymer.
intelligent skaper, høres ut som religion, ikke vitenskap.
I tillegg til eksempelet fra delfinene, ser vi at de
Men det er den typen tenkning som gjennomsyrer våre
sammensatte øynene til enkelte typer trilobitter, utdødd
skoler og universiteter i dag. Det fører også til ulogisk
og antatt «primitive» virvelløse dyr, hadde en utrolig
tenkning, slik som spontan tilblivelse av livet. Men,
design. De er skapt av rør som alle peker i forskjellige
selvfølgelig, hvis studenter lærer at de ikke er noe
retninger, og har spesielle linser som fokuserer
annet enn en kompleks sammensetning av kjemikaler
lys fra hvilken som helst avstand. Den nødvendige
med utspring i et kosmisk uhell, er det vel egentlig ikke
linseformen består av et lag med kalkspatt over et lag
overraskende at noen vil leve som om det ikke er noen
med chitinmaterialer med nøyaktig de rette brytende
mening eller moral, og slakte sine medstudenter for moro
eksponenter. Det er også et bølgeformet skille mellom
skyld? De lesere som tror at de stammer fra Adam og Eva
dem som har en presis matematisk form. Den som
og er blitt skapt «i Guds bilde» er komfortable med seg selv
laget disse øynene må ha vært en mesterfysiker, som
og sin verden.
anvendte de fysiske lovene vi kjenner som Fermats prinsipper om minst tid, Snells brytningslov, Abbes sinelov og dobbel refraksjonsoptikk.
1.
John F. Ashton, ed. In Six Days: Why 50 Scientists Choose to Believe in Creation (Sydney, Australia: New Holland Publishers, 1999).
Hummerøyne er unike ved at de er modellert etter en perfekt firkant med presise geometriske forhold mellom enhetene. NASAs røntgenteleskop kopierte dette designet. Hvorfor en seksdagers skapelse? Men hovedpoenget er dette: På hvilket grunnlag kan vi tro på en seksdagers skapelse? Hvorfor ikke 10 måneder eller 10.000 år? Forfatterne av disse essayene foreslo at det foreligger overveldende vitenskapelige bevis for at liv må ha blitt til veldig fort, fordi hele organsimer og økosystemer er nødvendige for at levende ting skal overleve. Dette passer bra med skapelsesfortellingen i Første Mosebok. Mange vitenskapsfolk i dag tror på Gud. En studie publisert i Nature i 1997 viste at 39,3 prosent av amerikanske vitenskapsfolk tror på en personlig Gud som de kan be til. Hvor mange av disse vitenskapsfolkene tror også på en skapelse? Ingen vet, men flere av
Photos.com
essayforfatterne i In Six Days avslører at de ble
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Adventistsamfunnet lærer at Gud skapte jorden og alt på den, helt bokstavelig. I troslæren formuleres det slik: Gud har skapt alt, og i skriften har han gitt den autentiske beretningen om sin virksomhet som skaper. På seks dager skapte Herren «himmelen og jorden» og alt liv på jorden. Han hvilte på den sjuende dagen i den første uken. Slik innstiftet han sabbaten som et vedvarende minne om sitt fullendte skaperverk. Den første mann og kvinne ble skapt i Guds bilde som kronen på skaperverket. De mottok herredømmet over verden og fikk ansvaret for å ta vare på den. Da verden var ferdig var skaperverket «overmåte godt» og forkynte Guds herlighet. Kilde: www.adventist.no/adventist/vaar_tro/ vaare_trospunkter
1
bistand
De fattige har dere alltid hos dere Gjennom mitt arbeid i Hjelpeorganisasjonen ADRA har jeg besøkt land i verden der stordelen av befolkningene lever under fattig domsgrensen. Det snodige er at jeg har oppdaget mye rikdom i disse landene. Rikdom i form av menneskers evne til å mobilisere til tross for tilsynelatende mangel på ressurser og muligheter. Tekst: Gry Haugen
H
jelpeorganisasjonen ADRA, Adventist Development and Relief Agency, er en av mange frivillige organisasjoner i verden som jobber for rettferdighet, likeverd og avskaffelse av fattigdom. ADRA arbeider gjennom langsiktige utviklingstiltak og med nødhjelp nær katastrofer rammer. Vårt slagord, «Vi forandrer verden, ett liv om gangen», signaliserer at all endring begynner med det enkelte menneske og at hvert enkelt menneske har uendelig verdi. Hvor er de fattige? Men blir vær lille hjelp, som dråper i et stort hav, til noen nytte? Gode målsettinger om bærekraft og hjelp til selvhjelp stopper ikke nåden i verden. Og dessuten; sa ikke Jesus at «de fattige har dere alltid hos dere»? Kan vi ikke gjøre som politikerne og konkludere med at fattigdom skal være et uovervinnelig problem? Shane Claiborne er en radikal kristen som lever
Foto: Gry Haugen
1
18. oktober markeres FNs internasjonale dag for avskaffelse av fattigdom. Det er bred enighet om at utdannelse er nøkkelen. Foto: Gry Haugen
blant fattige og hjemløse i Pennsylvania. Om utsagnet til Jesus om de fattige, skriver han følgende: «Nesten hver gang vi snakker med betydningsfulle folk om Guds vilje når det gjelder å få slutt på fattigdom, så er det noen som sier: – Men sa ikke Jesus at de fattige alltid ville være iblant oss? Mange av de som drar frem dette verset har blitt ganske isolerte og har distansert seg fra de fattige og de føler seg litt skyldige. Vanligvis spør jeg mildt: – Hvor er de fattige? Er de iblant oss? Svaret er vanligvis et klart nei. Om vi studerer skriften kan vi se hvor mange tekster vi har lest på feil måte, eller fortolket slik at vi får høre det vi ønsker. Som for eksempel denne om at de fattige alltid skal være iblant oss, som Jesus sa mens han var hjemme hos en spedalsk, etter at en fattig kvinne hadde salvet føttene hans med olje. De fattige var overalt rundt ham. Jesus sier ikke at vi ikke skal bry oss om de fattige, siden de alltid vil være iblant oss. Langt ifra, han viser menigheten veien til hennes rette identitet – hun skal leve nær den som lider.»1 t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Kan vi som kristne godta urettferdighet, vold, kriminalitet og overgrep fordi det ikke angår oss direkte, og fordi «slik har det vært og kommer alltid til å være»? Handel og storpolitikk styrer verden. Nytter det å kjempe imot? På den annen side: Skulle ikke vi som kristne bry oss, ja, hvem skulle da bry seg? Gud definerer seg selv som Rettferdighetengjennom Det gamle-, og Det nye testamente. Ordene i Bergprekenen om at de som hungrer og tørster etter rettferdighet være salige, lykkelige, står fremdeles svart på hvitt i Bibelen. peru I 2009 har ADRA Norge satt et spesielt fokus på arbeidet som drives i Peru, et land i Sør-Amerika hvor halvparten av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Her jobber ADRA med å hjelpe enkeltmennesker og lokalsamfunn. Gjennom lang tid har en opparbeidet tillit i kommunestyrer, bydelsledelser og hos andre relevante myndigheter. Indira, ei ti år gammel jente fra en av familiene som ADRA har støttet med mikrolån, kursing og oppfølging, sto for noen få måneder frem i familiedepartementet i Lima, Peru, og ba politikerne tenke seg om. Hun sa klart fra i sin tale: Barn skal gå på skole. Det er de voksne som skal arbeide og tjene penger til familien, ikke barna. Slik fikk ADRA denne dagen sammen med Indira satt fokus på barns rettigheter, holdninger mot barnearbeid og hvor nødvendig det er med utdannelse for at samfunn skal utvikle seg i riktig retning. Dråper? Ja visst. Men for de menneskene som før hjelp til samfunnsutvikling, yrkesutdannelse mens de er i barnehjem, fødselshjelp, bedret mor/barn-helse eller psykososial oppfølging etter år med vold og overgrep er de nødvendige, livreddende dråper. Derfor kan vi være glade når vi leser og hører om mennesker som får hjelp og livene sine endret.
Jentene i «House of love-shelteret» i utkanten av Lima, Peru, er eksempler på dette. Alle jentene har sin historie om omsorgssvikt og traumer. Men når ADRA bidrar til at de kan få bygge selvtillit og bearbeide vonde opplevelser, øyner jentene håp. ADRA hjelper tenåringene med å lære ulike håndverk og ferdigheter. Deretter veiledes de til å finne fram til et yrke som passer for dem. De lager en plan og målsettinger for livene sine. Dyktige og dedikerte ADRA-medarbeidere støtter jentene når de skal ut fra hjemmet, samarbeider og hjelper med bolig og jobb. Andre barn og ungdommer som ADRA måter i barnehjem får hjelp med familiegjenforening som alltid er en krevende prosess. avskaff fattigdommen Vi hungrer og tørster etter rettferdighet. Derfor kan vi være lykkelige når vi hører historier om jenter fra fjellfolk-landsbyer i Nord-Thailand som får støtte til skolegang og personlig utvikling. Alternativet i SørøstAsia for unge jenter har vært mye fokusert de siste årene. Mange ender opp som slaver i sexindustrien. Vi hungrer og tørster etter rettferdighet. Derfor gleder vi oss over små lokalsamfunn i Etiopia som får bygget skoler og brønner. Folk begynner å sende døtrene sine på skole i stedet for at de skal gå gjennom hele livet som analfabeter. Livet skal heretter handle om noe mer enn «fire timer hver vei» – til og fra brønnen. 18. oktober markeres igjen den internasjonale dagen for avskaffelse av fattigdom. Dagen ble vedtatt av FNs generalforsamling i 1993. Appellen går til alle land med oppfordring til å sette i verk effektive tiltak for å redusere og fjerne fattigdommen. ADRA er med i dette arbeidet både forebyggende, med utviklingshjelp og i samarbeid med blant annet FN i nødhjelpsoperasjoner. Fordi vi tror at det er noe meri kristendommen – fordi vi tror at verden kan forandres – ett liv om gangen, og fordi vi aldri vil slutte å tro på Rettferdigheten. 1.
Shane Claiborne, Den uimotståelige revolusjonen, s. 133.
ADRA Norges hjemmeside på internett: adranorge.no Du finner oss også på Facebook og Twitter: twitter.com/adranorway.
«I de fattige møter vi Jesus i hans mest urovekkende forkledninger» Mor Teresa. Foto: Gry Haugen
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
Hvordan kan jeg være med og støtte ADRA? Bidra i årets Hjelpeaksjon eller meld deg som fast giver: 32 16 16 90. E-post: post@adranorge.no.
1
b ii bl eJ Ø m l
Krig og miljø Krig er en tragedie for dem som opplever det. Familiemed lemmer dør, eiendom går tapt, mennesker blir drevet på flukt, overgrep og en konstant frykt for hva som blir det neste ødelegger mennesker for livstid. Tekst: Geir Fossum
0
og ved. Mange er tvunget til å flykte til områder der naturressursene allerede er magre med overbeskatning av naturen som resultat. Slike miljøødeleggelser kan føre til utryddelse av enkelte dyr og planter.3 Situasjonen forverres av at styresmakter svekkes eller nedprioriterer miljøvern under slike krisesituasjoner. Størst miljøfare er nok likevel væpnede konflikters tendens til å reprodusere seg selv. Når naturressursene er ødelagt og overbeskattet etter krig vil det være vanskelig for lokalbefolkningen å brødfø seg selv. Kampen om de få naturressursene som finnes vil lett kunne tenne nye konflikter med miljøødeleggende konsekvenser. Det blir en ond sirkel. Gudgitt ansvar Gud har gitt oss ansvar for å ta vare på naturen. I skapelseshistorien ble mennesket gitt herredømme over dyrene og satt til å passe t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9 Flickr.com
I
tillegg er krig en mye større trussel mot miljøet enn de fleste av oss tenker over. Derfor erklærte FN i 2001 at 6. november skal være internasjonal dag mot miljø-ødeleggelser i krig og væpnede konflikter.1 Krig skader miljøet på flere måter. Mest åpenbart er utslipp fra kjøretøy, maskiner og våpen. Ødeleggelser etter bombing av industri og infrastruktur kan også føre til betydelige utslipp til miljøet. Noen ganger vil militære strategier føre til ødeleggelse av miljøet. I Vietnam ble det dioxinneholdende sprøytemiddelet «Agent Orange» brukt for å fjerne løvveksten og øke sikten i de tette vietnamesiske skogene. Fortsatt finnes det områder der som ikke kan dyrkes på grunn av denne sprøytingen.2 Like problematisk er miljøødeleggelsene som den mekaniske påvirkningen av krig fører med seg. Skog blir hugget ned enten for å øke sikt eller lette troppetransport, men også av hjelpeorganisasjoner og lokalbefolkning som trenger byggematerialer
og dyrke edens hage (1 Mosebok 1:26; 2:15). Mennesket skulle være en slags gartner som passet på at hagen ble holdt ved like slik at den kunne gi liv til mennesker og dyr. «Men i en syndig verden, som vi vet Gud vil tilintetgjøre for å skape en ny, er det ikke andre oppgaver som er mye viktigere enn å ta vare på miljøet?» Umiddelbart kan det virke viktigere å redde liv, vise omsorg og forkynne evangeliet enn å være miljøhysteriker. For å hjelpe nødlidende er vi derfor villige til å unnskylde hjelpetiltak som kan skade miljøet. Problemet er bare at slike miljøødeleggende unntak kan forverre situasjonen for lokalbefolkningen etter at krisen er over. Det samme gjelder på det globale plan. Miljøødeleggelsene vi ser i dag vil ramme enkelte folkegrupper med ekstreme klimaendringer. Det er i solidaritet og omsorg for disse menneskene at vi bør være miljøbevisste. Og omsorgsfulle ba Jesus oss så visst om å være: «Ve dere, skriftlærde og fariseere! Dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men bryr dere ikke om det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Dette skulle gjøres, og det andre ikke forsømmes» (Matteus 23:23). Det er nok likevel nokså urealistisk å tro at vi kan forvente miljøbevissthet i forbindelse med væpnede konflikter. Løsningen må være å søke fredelige løsninger på internasjonale konflikter. Fredelige løsninger Jesus oppfordrer oss til å finne fredelige løsninger på konflikter: «Men jeg sier dere: Sett dere ikke imot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til. Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Tvinger noen deg til å følge med én mil, så gå to med ham» (Matteus 5:39-41). Det kan se ut som Jesus mener at det er en
Flickr.com
t
i
d
e
n
s
t
a
l
e
5 ~ 2 0 0 9
kristen plikt å ydmykt akseptere all urett en blir utsatt for. Egentlig går Jesus et langt skritt lenger. For hva skjer med den som gir bort kappen sin til den som tvang til seg skjorten? Den personen vender sin stilling fra å være offer til å være velgjører. Han snur opp ned på maktforholdet. Den forulempede identifiserer behovet hos den som gjør urett og dekker det. Hvis overgriperen står på sitt krav vil han bli avkledd og latterliggjort. Forhåpentlig vil det i stedet oppstå respekt og vennskap. Konflikten er løst. Ikke alle situasjoner er nødvendigvis så enkle. Hovedpoenget er at Jesus oppfordrer til å finne en fredelig løsning på konflikt. Men hvordan kan han gjøre det når Bibelen ellers synes å akseptere krig som en måte å forsvare Guds folk? Jesus ble en gang spurt om hva som var gyldig grunn for skilsmisse. Jesus nærmest avfeier hele diskusjonen ved å henvise til idealet: «Fordi dere har så harde hjerter, gav Moses dere lov å skilles fra hustruen. Men fra begynnelsen av var det ikke slik» (Matteus 19:8). Selv om Gud for en hvis tid har måttet akseptere å benytte seg av krig, så er idealet likevel å verne om livet: Mennesket ble skapt til å leve evig, målet er å få et evig liv, de ti bud ber oss om ikke å drepe og Gud har uttrykkelig sagt at han vil kreve hver mann til regnskap når han tar livet av sin neste (1 Mosebok 9:5). Verdens største konflikt mellom Gud og Satan blir løst ikkevoldelig. Det er ikke en gang fair game. Gud kunne på et øyeblikk gjort ende på både Satan og hans medsammensvorne. Men Gud gjør det ikke og blir derfor beskyldt for å være likegyldig. Det er en viktig grunn til at Gud ikke griper til vold. En konflikt kan aldri løses ved bruk av makt. Det går an å undertrykke motstanderen, det kan virke fredelig, en pax romana, men konflikten er ikke løst. Konflikter kan bare løses når alle parter frivillig har akseptert løsningen eller overgitt seg: Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge bekjenne: Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære! (Filipperne 2:9-11). 1.
www.un.org/depts/dhl/environment_war/index.html.
2.
Silja Halle, ed., From conflict to peacebuilding, The role of natural resources and the environment, (Nairobi: United Nations Environment Programme, 2009), s. 15 og http://no.wikipedia.org/wiki/Agent_Orange.
3.
Shambaugh, J., J. Oglethorpe, and R. Ham (with contributions from Sylvia
1