HOVSBEKKEN SOM FLERFUNKSJONELL BLÅGRØNN STRUKTUR OPPGAVE 1C • LAA340 • LARS RØSTAD • 5LA • 2016 Vedlikeholdstrengende Passe stor
Lite parkering Trygt
Stusselig
Dødt Vakkert
Stygge bygg
Blandet
Stort
Grått
Usammenhengende
Forskjøvet Sentralt
Helt grei
Stygt Klønete
Stripmall
Potensiale
Rein
Rare bygg
Tomt
Trist
Kaldt
Billig
Tuttifrutti Allsidig
Bilfokusert
Nært Mangel på atmosfære Ugjestmildt
Butikker
Forvirrende
Gammeldags
Kjedebutikker
Mammon
Asfalt
Fig.3. Ordsky fra intervju av folk på gata i gran, på spørsmål om hva de synes om Gran sentrum.
INNHOLD Oppsummering fase 1
s.3.
Mål og visjon
s.3
Problemstilling, metode,
s. 3
Hovsbekken rant tidligere under Granstunet kjøpesenter, denne er koblet sammen med Morstadbekken i sammenheng med flomsikring av Gran sentrum.
Valgt prosjektområde
Registreringer og analyser
s. 4.-8. s.9
Konsept
s.10
Konseptplan
s.11
Illustrasjoner
s.12
Vegetasjon
s. 13
Teknisk plan
s. 14
Avslutning s. 15 Kilder s.16
Fig.4. Gran i kontekst med Jaren og Brandbu.
Lite koselig
Stygtmoderne
Lite grønt
Lite tiltalende Stilforvirrende Handelstrengende
Morstadbekken og Hovsbekken er sentrale blå strukturer i tettstedet Gran på Hadeland. Sammen med elva Vigga skal de håndtere alt av overvann fra et tettsted hvor de grå, harde flatene blir stadig større og mer utpreget. Gran er utpekt som regionalt handelssenter på Hadeland (Miljøverndepartementet, 2004, s.12), noe som betyr at det er ingen restriksjoner på kjøpesenterstørrelse. Denne beslutningen satte fart i veksten og Gran har vokst sørover med stadig større strukturer.
Denne oppgaven tar utgangspunkt i arbeidet som ble lagt ned i fase I med grønn plakat for Gran, gruppe 5. Hovedkonklusjonen i rapporten var at grønnstrukturen på tvers av Gran sentrum bør styrkes for å knytte sentrum bedre sammen med omkringliggende kulturlandskap. Med det som utgangspunkt ble Hovsbekken og Morstadbekken valgt som videre caseområder da de er nøkkelområder for å styrke de blågrønne strukturene i Gran. Oppgaven tar dagens flomtiltak, bebyggelse samt fremtidige planer for Gran tettsted som utgangspunkt.
Aktuelt
Spredt
Trivelig å handle Planløs Tomme lokaler Trafikkaos Identitetsløst Mindre hyggelig Lettvint Kjøpesenter Lite
Trangt
Delområder og avgrensning Bekkene Morstadbekken og Hovsbekken beveger seg fra skogkledde områder i øst, gjennom jordbruksareal med stedvis bekkelukking til tettbygde areal i Gran sentrum.
Folk
For mange fasader
Hyggelige butikker
Ikke innbydende
BAKGRUNN
Stilløs
Lite helhetlig
Hyggelig/trivelig i Nord
Uten særpreg
Fig.2. Avrenningsmønster ved endret arealbruk. Basert på illustrasjon av Killian (2011).
Trivelig
Store bygg
Du får det du trenger Uharmonisk
Kaotisk
Rotete Hyggelig Krunglete
Usjarmerende
Aktivt
Mangfoldig Praktisk Variert Industripreget Usentralt
Langstrakt
Tettsted uten sjel Kasseaktig
Hektisk
Lite gjennomtenkt
Fig.1. Morstadbekken og Hovsbekken i Gran.
Utvalg Fin
Skiftende
OPPSUMMERING FASE 1 - GRØNN PLAKAT
Skjervum
Jarenvannet
Anbefalt vekstretning
Ringstad
Trintom barneskole Kjærlighetsstien
Gran sentrum
Mangel på tverrgående forbindelser
Idrettspark Søndre Morstadgutua
Ny rv.4
Fig.7. Befaringsarbeid i Gran.
Tegnforklaring
Fig.5. Grønn plakat Gran.
Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori 4 Kategori 5 Naturreservat Ønsket utvikling Behov for forbindelse Skiløype Tursti
Fig.6. verdikart rekreasjon Gran. Fig.8. Parti fra Vigga.
Mål 1:30 000
Kartet ovenfor viser Gran med omegn og grønn plakat fra gruppearbeidet i første fase. Gjennom befaringer, registreringer, intervju, spørreskjema og analyser kom gruppen frem til hovedutfordringene og verdiene knyttet til blågrønne strukturer i Gran. I den grønne plakaten er rekreasjon verdsatt høyest foran temaene natur, hydrologi og visuelle romlige verdier. Områder med kategori 1 er gitt høyeste verdi. Temaet rekreasjon er dermed tatt med videre inn i den neste fasen.
Temakartet ovenfor viser verdisettingen tilknyttet rekreasjon fra fase 1. En ser tydelig at Søndre Hovsgutua er en viktig rekreasjonsåre for befolkningen i Gran. Rød sirkel markerer området som det skal jobbes videre med utifra resultatene fra fase 1.
2
MÅL & VISJON • •
Fremheve verdiene av flerfunksjonelle blågrønne strukturer. Gjennomføre registreringer og analyser som ender i prosjektering av detaljområde. • Gran må ta sin del av overvannet i stedet for å pumpe det videre og skape problemer lengre ned i Vigga-vassdraget. • Benytte 3-trinnsstrategien for håndtering av overvann i en relevant case •Infiltrasjon •Forsinkelse •Trygg avledning til resipient • Skape bedre og mer opplevelsesrike gangforbindelser fra Gran og ut til kulturlandskapet. Fig.10. Treleddsstrategien for håndtering av overvann. Illustrasjon av Prathepa Kirubaran.
PROBLEMSTILLING Delproblemstilling: I hvilket område i Hovsbekken eller Morstadbekken egner det seg med tiltak for åpen overvannshåndtering i sammenheng med flerfunksjonelle blågrønne strukturer?
METODE
Hovedproblemstilling: Hvordan kan terrengforming benyttes i sammenheng med åpen overvannshåndtering og samtidig være et ledd i å skape flerfunksjonelle blågrønne strukturer? Fig.11. Metodediagram.
Fig.9. Parti fra nedre del av Morstadbekken, det er lite tilgjengelighet ned til bekken.
Fig.12. Parti fra Hovsbekken ovenfor Hadeland videregående skole.
3
REGISTRERINGER OG ANALYSER NEDBØRSFELT
Mål: Kartlegge dagens tilgjengelighet, funksjoner og andre relevante aspekter i tilknytning til de nedre delene av Hovsbekken og Morstadbekken for å kartlegge hvor det bør detaljeres videre.
TURLØYPER
Fig.13. Nedbørsfelt Hovsbekken og Morstadbekken.
GANGAVSTANDER
Fig. 15. Turnettverk i Gran.
Fig.14. Gangavstander fra Gran sentrum. Hovsbekken er nærmest Gran sentrum.
4
REGISTRERINGER OG ANALYSER TILGJENGELIGHET
FUNKSJONER
Fig.16. Tilgjengelighetskart over Gran.
Fig.17. Funksjoner nært Hovsbekken og Morstadbekken.
Tilgjengeligheten for gående og syklende er svært variabel langs de nedre delene av Hovsbekken og Morstadbekken. Det er manglende forbindelser og bygningskompleks tett inntil vassdraget. I venstre billedkant ser en kjærlighetsstien som ender midt på parkeringsplassen mellom Granstunet og Coop Extra. Dagens riksveg 4 oppleves også som en stor barriere for myke trafikanter, det er få gangfelt og høy trafikk. Analysen viser videre hvilke områder som oppleves som mest tilgjengelig i dag langs bekkene, her er terreng og nivåforskjell en utfordring. Vigga er ikke synlig fra Gran sentrum ,dette skyldes en flomvoll som skal holde unna en 200 års flom. Øverst til høyre sees en viktig snarveg mellom idrettsparken og Trintom barneskole. Det er ingen sti videre langs Morstadbekken forbi idrettsparken.
Ved Hovsbekken ligger det en god del boliger før bekken går videre i kulvert forbi Hadeland VGS. Morstadbekken grenser til idrettsparken til Gran idrettslag før den passerer forbi større næringsbygg på sin ferd mot Vigga. Nedre deler av bekkeløpet er en rett kanal hvor det er lite tilrettelagt for ferdsel. Hadeland VGS er en viktig offentlig institusjon i Gran, her er det både allmennfag, idrettsfag og byggfag. Idrettsparken, hadeland VGS og Granstunet kjøpesenter er viktige møteplasser i Gran, dette kom frem av intervjuer og feltarbeid. Næringsbyggene vender baksiden mot Morstadbekken og det er bygget tett inntil bekkeløpet. Det er viktig å sikre hensynssoner ved bekkeløpet slik at det er rom for oversvømmelser og for å ta unna vannet. En bekk er en del av et dynamisk samspill i naturen.
5
OPPSUMMERENDE KART
6
A’ 8 5
9
7
4 3 A
1
Fig.19. Oppsummering analyser.
Fig.18. Sammenstilling av analyser.
2
Snittlinje
Snittoppriss
Fig.20. Snitt ovenfor idrettsanlegget (9).
6
6 8
5
SNITT A
1
2
3
4
1
2
3
9
A’
7 4
Fig.31.
Snittopprissene viser dagens situasjon fra Vigga, oppover Morstadbekken og Hovsbekken til jordbrukslandskapet ovenfor Gran sentrum (9). En ser tydelig hvor lite tilgjengelig og synlig Vigga er idag gjennom Gran sentrum og hvordan gående må bevege seg gjennom store asfaltflater.
Fig. 21.
5
Fig. 22.
6
Fig. 25.
7
Fig. 26.
Fig. 24
Fig. 23
8
Fig. 27.
9
Fig. 28.
Fig. 29.
TERRENGSNITT A
A’
Fig. 30. Terrengsnitt fra Vigga til området ovenfor GIL (idrettsplassen).
7
Aktuelle tiltaksområder
Mulige tiltak på lang sikt - konseptskisse
b a e d c f
Fig. 32. Aktuelle områder for detaljering.
Fig. 33. Tidlig konseptskisse Gran.
Illustrasjonen ovenfor viser hvilke områder som egner seg best for åpne overvannsløsninger. Det er spesielt tre områder som peker seg ut og hvor det ikke er konflikter tilknyttet dagens arealbruk. Disse er Morstadbekken ovenfor idrettsparken (a) Hovsbekken før Hadeland VGS (b) og Morstadbekken rett nedenfor videregående (c). Områder som egner seg dårlig til fordrøyning av overvann er idrettsparken (d) og Hovsbekken i kulvert forbi videregående (e). På idrettsbanen er det lagt kunstgress, dette er arealer som ikke bør oversvømmes grunnet miljøhensyn.
Konseptskissen ovenfor viser mulige grep som kan gjøres på lang sikt i Gran. Jeg har valgt å jobbe videre med Hovsbekken før den når Hadeland videregående skole, markert med sirkel på figuren.
Knapphet på areal gjør at det er lite hensiktsmessig å åpne kulverten forbi Gran videregående (e), her ligger det et bygg i bakken like ved samt parkering og inngang. Ved Coop Extra er det arealer som kan benyttes til åpen overvannshåndtering, (f ) her er det idag store parkeringsarealer og lite tilrettelagt for myke trafikanters ferdsel. Ut fra registreringer og analyser velges område b for videre detaljering og prosjektering da det har en nøkkelrolle i å knytte omrkingliggende områder sammen med sentrum.
8
VALGT PROSJEKTOMRÅDE - DAGENS SITUASJON Utregning vannmengder Hovsbekken For å finne vannmengene i Hovsbekken må en først dele inn nedbørsfeltet etter arealtype ( jord-og skogbruk) og helningsgrad. Har delt feltet inn i 3 områder,; jordbruk middels helning, jordbruk bratt helning(2) og skogsområder (4). Jeg regner utifra 50-års flom. benytter meg av den rasjonelle formelen: Q = Cx i x A Arealet A er 1.Åker middels bratt: 94 hektar 2. Åker bratt : 91,9 hektar 3. Skog: 115,8 hektar
LHL-senter Hadeland Øvre Hovsgutua a
a’
Finner c for hvert område: 1. C= 0,4 2. C= 0,52 3. C = 0,3
Hovsbekken
1. a. b. c.
Hadeland Videregående
Finner bekkens lengde innenfor hvert område. 1: 2150 m - 9.3% helning terreng 2: 1000 m – 20 % helning terreng 4: 600 m - mer enn 20% helning
2. Finner minutter vannet bruker ( går ut fra poorly grassed surface på åker, densely grassed surface på skog) funnet fra tabell. a. 1: 23min b. 2: 20,5 min c. 4: 28 min
3. Sjekker tabell for å finne regnfall intensitet I ( går ut fra 50års flom) a. 200l l/s b. 210 l/s c. 175 l/s 4. a. b. c.
Finner Q max for hvert felt (Q = c*i*A) 0,4 x 200 l/s x 94 = 7520 l/s 0,52 x 210 l/s x 91,9 = 10035,48 l/s 0,3 x 175 l/s x 115,8 = 6079,5 l/s
5. finner tillatt utløpsvannføring totalt (legger sammen Qmax for hvert felt) • = 23634 l/s 6. Finner Q ut ( tillatt utløpsvanføring) • Q ut = Q x 0,10 = 23634 l/s x 0,10 = 2363,4 l/s 7. Området må da holde tilbake ( ved 50-års flom): • Qmax – Qut = 23634 l/s – 2363,4 l/s =21270,6 l/s a) 20 min: 7520 l/s x 1200s = 9024 m3 vann a. 30min : 7520 l/s x 1800s = 13536 m3, b. 40 min : 7520 l/s x 2400s = 18048 m3 c. 50 min : 7520 l/s x 3000s = 22560 m3 Utifra utregninger fremkommer det at vannmengdene som må holdes tilbake er for store til å kunne håndteres på ett sted.
a’
Fig.34. Ortofoto av oppgaveområdet, dagens situasjon. Ekvidistanse 1m (Ortofoto fra norgeibilder.no).
a Fig. 36. Tverrsnitt av dagens situasjon på oppgaveområdet.
Gran sentrum Fig. 35. Illustrasjonen ovenfor viser nedbørsfeltet til Hovsbekken som er ca. 3km stort. Data fra nve.no.
Fig. 36. Panorama fra øst mot oppgaveområdet. På fotoet ovenfor ser en Hadeland videregående til venstre i bildet samt den kommunale vegen Øvre Hovsgutua i forgrunnen.
9
KONSEPT
VISJON Visjonen for oppgaven er å utforske hvordan terskler og dammer kan utformes i et trangt bekkeløp som samtidig muliggjør en multifunksjonell bruk av området.
Gran sentrum
Kulturlandskapet
Fig.40. Den flerfunksjonelle blågrønne strukturen. Basert på forelesning ved NMBU 12.09.2016.
GREP
Fig. 36. Konseptdiagram.
Den flerfunksjonelle bekken valgt detaljeringsområde har en rekke ulike funksjoner i nærheten, området er også en viktig åre for ferdsel mellom Gran sentrum og kulturlandskapet.
• • • • •
Økt tilgjengelighet til området gjennom en ny tursti. Anlegge terskler for å senke vannhastigheten i Hovsbekken Utforme ulike områder for opphold Styrke sammenhengen til omkringliggende grønnstruktur gjennom økt bruk av vegetasjon Redusere vegbredden i Øvre Hovsgutua for å senke bilistene sin fart.
SONER
UTFORMING
INSPIRASJON
Fig. 37.
Fig. 41. De positive aspektene ved håndtering av overvann. Illustrasjonen er basert på Hovdenak (2011).
Fig. 38.
Fig. 39.
Viktige inspirasjonsprosjekter har vært Bjerkedalen park i Oslo samt Nansenparken på Fornebu. For den videre utfomingen har jeg latt meg inspirere av møtet mellom de myke og harde formene en finner i Nansenparken, her på fotoet til høyre.
Fig. 42. Skissering av form
Fig. 43. Skissering av form.
Fig. 44. Soner..
Fig. Skissering av form fra tidlig prinsipp til endelig uttrykk.
10
KONSEPTPLAN
Fig. 45. Konseptplan
11
ILLUSTRASJONER Snittet til høyre skal illustrere den flerfunksjonelle blågrønne strukturen. En ser tursti for rekreasjon til venstre, dammen har både en estetisk, teknisk, pedagogisk og biologisk verdi. Trappekonstruksjonene er 50cm høye slik at de skal være behagelige å sitte på samt ha rom for utfordringer. Trappekonstruksjonene kan også benyttes i forbindelse med undervisning da det er flere skoler i nærheten. Hovsgutua skal bli et målpunkt for ulike opplevelser og inntrykk gjennom de ulike årstidene. Vinterstid kan dammene benyttes som skøyteis. Fig. 46. Snitt ny situasjon midt i området.
Fig. 47. Illustrasjon trapper ned mot vannet.
Fig. 48. Illustrasjon terskler.
12
VEGETASJON
BELYSNING
NYTT TERRENG
Vegetasjonsbruken i Hovsgutua skal være variert, robust og med rom for ulike opplevelser gjennom sesongen. Både selje og svartor er stedegen vegetasjon, resterende tresorter er valgt ut fra gjeldende herdigetssone for hadeland som er H5 (Hageselskapet, 2006, s.257). Det er valgt trær med ulik høyde og størrelse for variasjon i uttrykket samt med et rikt fargeuttrykk i blomstring og høstfarger. Prydeple (malus purpurea) har et rikt fargespill i bladverket markerer inngangen til Hovsgutua fra sør (se illustrasjonsplan). Ved vannkanten og i skråninger ned mot vannet skal det være en miks av robuste stauder med arter som sverdlilje, mjødurt og kattehale. Staudene leveres som pluggplanter, planteavstand i grupper er 40cm. 50% plantes under middels vannstandnivå.
Fig.49.
Fig.50.
Fig.51.
MATERIALBRUK
Fig.52
Fig.53
Fig.54
Fig.55
Fig.56
Fig.57.
Trappekonstruksjoner skal utføres i flammet granitt for å gi et solid og robust uttrykk. treskler utføres i lys betong og stien gjennom området skal ha dekke av grus uten humus. Benker skal være utført i treverk slik at de er behagelige å benytte selv på kalde årstider. Felleshagen skal utføres i treverk og er bygd på europaller slik at det kan flyttes etter behov. På den måten får området i nordvest en fleksibilitet som gjør at det kan benyttes til ulike arrangement og anledninger.
ROMFORLØP
DRIFT Dammer og terskler etterses hver 14.dag og i etterkant av store regnskyll. Isopphoping ved tersklene skal fjernes ved behov Sådd tørreng skal slås i begynnelsen av august etter avblomstring, høyet skal ligge en uke slik at det har tid til å slippe frøene. Det skal slås med ljå eller skarpt skjærende redskap. Driftssesong 15.april til 15. oktober.
Fig.59. Belysningsplan.
Belysning er viktig for at folk skal kunne ferdes trygt gjennom området på kveldstid. I tersklene skal det være effektbelysning med ledlister som tåler vann og hvor fargetemperaturen kan endres etter behov.
Fig.60. Terrengmodell.
Figuren ovenfor viser en høydeanalyse av det nye terrenget i Hovsgutua, ekvidistanse 0,5m. Modellen illustrerer hvordan terrenget faller ned mot tersklene, høyeste punkt er farget mørkt.
Effektbelysning gir Hovsgutua en sterkere identitet. På turstien skal det være belysning med lysarmatur for å sikre god ansiktsgjenkjenning for økt opplevd trygghet. Det er viktig at ikke alle områder har belysning på kveldstid for å unngå unødvendig lysforurensning og med tanke på miljøet
Fig. 58. Arbeidsmodell som viser romforløp med vegetasjon.
13
14
TEKNISK PLAN
Fig.61. Teknisk plan.
AVSLUTNING OG DRØFTING Denne oppgaven i emnet blågrønne strukturer i urbane strøk har tatt for seg Hovsbekken og Morstadbekken i Gran kommune med fokus på tiltak i den førstnevnte. Begge bekkesystemene har vært under et sterkt utbyggingspress de siste årene og den rekreasjonsmessige samt økologiske verdien har dermed blitt redusert. For å bedre håndtere fremtidens klimautfordringer med økt nedbør er det viktig å se hva en kan gjøre lokalt for å hindre materiell skade. Denne oppgaven har hatt som mål å illustrere hvordan en flerfunksjonell blågrønn struktur kan utformes og hvilke ulike hensyn en må ta stilling til. Det terrengmessige har vært et stor utfordring i denne oppgaven. På 100 meter faller terrenget over 7 meter, i tillegg er fokusområdet smalt da det begrenses av en kommunal veg i øst og en privat veg i vest. Oppgaven tar grep som kan provosere og skape reaksjoner blant loklabefolkningen. Å redusere vegbredden på Øvre Hovsgutua fra 8 - 10 meters bredde til 5 meter kan være utfordrende i praksis. samtidig er dette i henhold til forslaget om standard for kommunale veger i Gran (Gran kommune, 2006, s. 14). I denne oppgaven tas det for gitt at Øvre Hovsgutua klassifiserer som en samleveg, herunder minst 2,,25 meters bredde i hvert kjørefelt. Å redusere vegbredden kan også bidra til at bilistene reduserer farten på strekningen. På en individuell befaring til Gran i oktober møtte jeg flere turgåere som nevnte høy fart som et problem på strekningen. Valgt utforming på Hovsbekken gir store terrengmessige inngrep. Samtidg kan dette forsvares da bekkeløpet ikke ligger i et naturlig løp i dag. Prosjektet kan være et forbilde og til inspirasjon for andre bekkestrekninger, både i Gran og i resten av landet. samtidig kunne murer og terrengform vært ytterligere bearbeidet for et enda bedre estetisk uttrykk. Den nye gangstien gjennom området er ikke universelt utformet, skulle dette vært gjort så hadde en rampe med fall 1:20 tatt mye areal av dagens bekkeløp. Samtidig er det viktig å diskutere om alle områder skal ha universell utfoming, hvilke konsekvenser fører dette til? Økonomiske betrakninger kunne nok ført til et redusert prosjekt, omfanget av terskler, murer og andre konstruksjoner samt terrenginngrep ville ført til høy kostnad for utbygger. Om økonomi er begrensende så kan en likevel få gjennomført enklere tiltak, selv på kort sikt. En enkel grussti gjennom området ville ikke ført til en høy kostnad, samtidig kan det med enkelhet beplantes vest for bekkeløpet for å øke biologisk mangfold og opplevelsesverdi. Arbeidet med denne oppgaven har både vært spennende og svært krevende. Ikke minst har terrengutforming og kotering i forhold til terskler og store konstruksjoner bydd på mye arbeid. Derfor har dte vært viktig å vie en hel A3-side til den tekniske planen for bedre å fremheve koter og punkthøyder samt konstruksjoner. Fig.62. Oppgaveområdet i kontekst.
15
KILDER Litteraturliste: Gran kommune (2006). Kommunedelplan - hovedplan for kommunale veger 2007 - 2010. Hentet elektronisk den 1.desember på http://www.gran.kommune.no/ Documents/Tekniske%20tjenester/Hovedplan%20for%20kommunale%20vegen%20 2007-2010.pdf Hageselskapet (2006). Hageselskapets sortsliste. 2.opplag. Oslo. Det norske hageselskap. 284s.
Figurliste vegetasjon: Fig.49: Lythrum salicaria. Hentet 07.12.2016 på http://www.missouriplants.com/Pinkopp/Lythrum_salicaria_flower.jpg Fig.50: Iris pseudacorus. Hentet 07.12.2016 på http://cdn.c.photoshelter.com/img-get/ I0000tOeFBsaFa_g/s/900/900/Iris-Tall-Yellow-700467.jpg Fig.51: Filipendula ulmaria. Hentet 07.12.2016 på http://www.topwalks.net/plants/white/filipendula_ulmaria_03.jpg Fig. 52: Acer tataricum. Hentet 07.12.2016 på https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/5/5e/Acer_tataricum_(fruits).jpg Fig. 53: Alnus glutinosa. Hentet 07.12.2016 på http://nargil.ir/plant/images/pic/442/Alnus%20 glutinosa161.jpg Fig.54: Malus purpurea. Hentet 07.12.2016 på http://www.about-garden.com/images_forum/ gallery/1332/23352-malus-purpurea-01098-080513-100111.jpg Fig.55: Prunus maacki. Hentet 07.12.2016 på https://www.ornamental-trees.co.uk/images/ products/zoom/1372838135-63812700.jpg Fig. 56: Sorbus sunshine. Hentet 07.12.2016 på https://assets.learningwithexperts. com/3331d9dd-5bad-4612-9e15-f234a1fcfbfb/703x528/ Fig. 57: Salic caprea. Hentet 7.12.2016 på http://plant-identification.co.uk/images/salicaceae/ salix-caprea-2.jpg.
16