«Det gøyeste er å gå turer med mormor»

TRE GENERASJONER PÅ HYTTA: HER DELER DE NATUROPPLEVELSENE, FAMILIEFORTELLINGENE OG ALLE PRAKTISKE OPPGAVER. HVA SOM ER DET

GØYESTE MED Å VÆRE PÅ HYTTA? CHRISTIAN (13) TENKER SEG IKKE OM ET SEKUND: – DET ER Å GÅ TURER MED MORMOR!

Tvillingene Caroline og Magnus (10) er spontant enige. Å gå i fjellet på Skeikampen er det de liker best av alt ved å være på hytta. Helst vil de på tur alene, bare sammen med mormor Anna-Harriet eller Helge. Høre dem fortelle om det se ser på fjellstien, om livet og gamle dager, kanskje.

Hytta er stedet hvor storfamilien som til daglig bor dels i Hamar, dels i Skedsmo, møtes til samvær, lek og moro – ute som inne. For de to veteranene, Anna-Harriet Pettersen som eier stedet sammen med datter Monica Marstein Aarnes, og ektefelle Helge Rustad, har samværet med barnebarna på hytta en særlig kvalitet.

– Her er det få distraksjoner. Barna har riktignok telefon og nettbrett som mange andre i den alderen. Men her sliter vi ikke med at de sitter med nesen i skjermen hele dagen og surmuler hvis de skal være med på de typiske hytteaktivitetene, sier Anna-Harriet.

SAMMEN OM «ALT»

De to seniorene er opptatt av at store og små skal være sammen om alt som hører hyttelivet til. Ikke minst delta i de praktiske gjøremålene. – Det er en fornøyelse å se hvor ivrige de er når et lite byggeprosjekt dukker opp. Siden vi flyttet inn i 2017 har vi blant annet bygget terrasse, platting og gapahuk. Barna har vært med hele veien, saget og skrudd, forteller Helge.

Hytta er i det hele tatt et fint sted for barn å øve seg på enkle praktiske oppgaver. En «læringsarena» hvor eldre kan dele sine erfaringer, mener han. For oss er det viktig å lære barna å sette pris på friluftslivet og kjenne gleden ved å leve med naturen, forteller mamma Monica.

– Her på fjellet har de lært hvordan de må kle seg for forskjellige turer og formål, alt etter vær og føreforhold. Mat og drikke vet de at de må bære selv. Ikke bare det: Også å disponere og porsjonere provianten underveis må barna selv ta ansvar for.

Her skyter den kvikke turleder Anna-Harriet inn at hun tidlig bestemte seg for at hun ikke orket å bære provianten for turfølget. Hun kjøpte en stor romslig rumpetaske til hvert av barnebarna.

– Og så vil jeg absolutt ikke ha mer enn ett eller to barn med når jeg går tur, aldri tre. Det skal være mulig å snakke sammen uten å rope, er Anna-Harriets klare mening.

LANGSOMME SAMTALER

Turer i det fri er altså den typiske hytteaktiviteten for denne gjengen også.

– Jeg så en hoggorm en gang! utbryter Christian. Mange turer til tross – hoggorm har de ikke møtt flere ganger.

På stivandringene prates det om alt. Mye om fjellene og naturen rundt dem. Også familiehistoriene og oppvekstminner faller det naturlig å snakke om, forteller Anna-Harriet og Helge. Mamma Monica istemmer.

– Samtalene vi har med barna på disse turene kan ikke verdsettes høyt nok. I våre travle hverdager er det for lite tid til den langsomme praten. På hytteturene har vi tid til «alt».

Alle turer går ikke etter planen. I fjor sommer skulle de overnatte i telt.

– Været var fantastisk! Knallblå himmel. Teltet ble slått opp, men vi rakk ikke å bardunere før himmelen svartnet og et dundrende tordenvær kom som kastet over oss. Teltet ble hastig pakket før alle løp til nærmeste tilfluktssted. Fagerhøy leirskole var i nærheten, forteller Monica. Selv der inne føltes det skummelt å være. Etter en slik tur er det godt å komme hjem til hytta – en Tinde-hytte på 88 kvm og med fire soverom.

– Vi er kjempefornøyd med hytta! Kontakten med Tinde var ryddig og hyggelig hele veien, også i etterkant, sier Anna-Harriet begeistret. Prisen ble 2,7 millioner kroner, og mor og datter synes de har fått mye for pengene. Monica eier 20, mor Anna-Harriet 80 prosent av hytta – eller «Hytten», som det overraskende konservativt står på skiltet på ytterveggen.

– Vi bodde i Bergen i rundt tjue av hennes år. Så da Monica, som snakker «flytende» bergensk, fikk fullmakt til å bestemme navnet på stedet ble det altså «Hytten», forklarer Anna-Harriet. Selv har hun etter et langt liv i Sør-Norge fortsatt sin friske Harstad-dialekt i behold.

MÅTTE SE «HAVET»

Da de skulle velge tomt i Nedre Skeislia var en ting overordnet for harstadværingen.

– Jeg skulle ha utsikt, og dette er «havet mitt»! proklamerer hun, reiser seg fra stolen og peker ut over panoramaet med en bred malende håndbevegelse. Helge var mest opptatt av den store tyttebærtua rett ved tomta og den lovende mengden blåbærris, bemerker hun lattermildt og med et blunk til gemalen.

Antakelig var det andre kvaliteter som lokket kjendisene Johannes Høstflot Klæbo og Tarjei Bø til å bygge hytte i nabolaget. Her er det nemlig normalt skiføre fra oktober til langt ut i mai. Løypenettet har ry som ett av landets beste. Det store «lokale» løypenettet på Skeikampen henger sammen med løypene til Peer Gynts rike – Kvitfjell, Gålå, Fefor og Espedalen – til sammen rundt 1000 kilometer.

Det holder en stund selv for våre feterte og medaljebehengte skistjerner.

KLASSISK HYTTESETTING: VRI-ÅTTER MED ALLE RUNDT BORDET. NÅR MORMOR ER STEDSANSVARLIG SKAL DUKEN, ET SKIKKELIG SLEKTSKLENODIUM, ALLTID LIGGE PÅ BORDET. FRA VENSTRE CHRISTIAN, MAMMA MONICA, PAPPA ESPEN, MORMOR ANNA-HARRIET, BESTEFAR HELGE OG TVILLINGENE MAGNUS OG CAROLINE.