Eksamensoppgave PPU by Lena Haukanes

K REAT I V E Ø V EL S ER

Et treningsopplegg for elever med idétørke

Eller hvordan få elever til å bli trygge nok til å kaste seg ut i den viktige, men skumle idéfasen?

Yrkesdidaktisk Utviklingsarbeid PPU-2 2009 Høgskolen i Bergen Lena Haukanes Solveig Marie Smedstad

INNHOLD

Sammendrag

side 3

Innledning

side 4 side 4 side 4

Beskrivelse av tema og problemstilling Begrepsavklaring: Hva mener vi med kreativitet?

Workshop’en i et generelt didaktisk perspektiv

Hvilket læringssyn opererer vi med? Hva kan vi gjøre for å forebygge vegring?

Undervisningsopplegget

Den didaktiske relasjonsmodellen Gjennomføring

Resultater fra gjennomføringen

Øvelse 1: Krusedull Øvelse 2: Jakten på det ene svaret Øvelse 3: Artig portrett Øvelse 4: Rollelek Øvelse 5: Annas lek Øvelse 6: Videre arbeid med artig portrett

Refleksjoner over workshop’en som helhet

Lengde Trinnblanding Antall elever Uforutsette hendelser Trygghet Helhetsvurdering Utdrag fra elevvurderingene

side 6 side 6 side 7 side 9 side 9 side 11 side 12 side 12 side 14 side 15 side 17 side 20 side 24 side 27 side 27 side 27 side 27 side 28 side 28 side 28 side 29

Konklusjoner: Veien videre

side 30

Litteraturliste

side 32

Vedlegg

side 33 2

Sammendrag Vi jobber begge som lærere på yrkeslinjen Medier og kommunikasjon, og har erfart i praksisen vår at elevene har en tendens til å vegre seg for å gå inn i en ordentlig idéfase når de jobber med kreative oppgaver. Dette gjelder både i individuelle prosjekter og i gruppeprosjekter. En mangelfull idéfase preger elevenes kreative prosess, motivasjonen deres underveis og det ferdige resultatet. Uansett hvor gode produkter de leverer inn (dette varierer selvsagt), så har de ikke alltid hatt en god prosess hvor de har utnyttet sitt potensial. Dette har vi hver for oss tenkt på å gjøre noe med, men ikke helt hatt overskudd til å gripe an på en strukturert måte. I vårt YD-prosjekt har vi laget en kreativ workshop med fokus på nettopp idéfasen. Målet er å stimulere elevene til å innta en kreativ holdning, og vise dem hva som da kan komme frem. Med utgangspunkt i boken «Kreativ ABC» av Stig Hjerkinn Haug (Haug, 2005), har vi funnet frem til en rekke kreative øvelser som forhåpentligvis siden kan brukes som en katalysator for elever med idétørke. Workshop’en gjennomførte vi i en klasse bestående av både vg1 -og vg2-elever i innledningen av en prosjekt til fordypning-periode hvor elevene skulle jobbe med selvvalgte prosjekter innen visuell kommunikasjon.

Ideer noteres ned.

Innledning Beskrivelse av tema og problemstilling

Problemstillingen vår lyder som følger: «Hvordan skal vi få elevene til å bli bevisst viktigheten av idéfasen,

og hvordan skal vi få elevene til å bli trygge nok til å gå inn i denne fasen?»

Medier og kommunikasjon er en yrkeslinje der elevene jobber mye i prosjektarbeid, og der arbeidsprosessen fra idé til ferdig produkt i stor grad blir vektlagt1. For å oppnå et godt resultat er det nødvendig å prøve ut ulike ideer og tilnærminger. Vi opplever ofte at elevene vegrer seg for, og/eller ikke ønsker å gå inn i en idéutviklingsfase. De har ikke nødvendigvis et bevisst forhold til det, men altfor mange velger første og sikre idé. Den er gjerne gjennomførbar, men kanskje kjedelig å jobbe med, og arbeidet blir dermed mer preget av å være et obligatorisk skolearbeid enn det hadde trengt å være dersom de hadde vært åpnere i idéfasen og brukt mer tid på den. Elevene kommer aldri inn i en ordentlig kreativ prosess. Dette kan være fordi elevene er i en sårbar alder, og at det ikke er lett å komme med teite forslag i en idémyldringsfase. Gjennom skolegangen er elevene opplærte til argumentasjon og kritisk refleksjon – og det er for mange vanskelig å la dette slippe, både i forhold til seg selv og i forhold til andre. Elevene er nok heller ikke bevisst viktigheten av en idéfasen, og har kanskje ikke lært hvordan en idéfase kan gjennomføres for å få tilstrekkelig utbytte av den. For å utvikle sitt forhold til og evne til å komme opp med gode og fruktbare ideer, er praktisk utprøving en nødvendighet. Vi har brukt Stig Hjerkinn Haugs perspektiv på kreativitet – vi vil lære elevene at lek er alvor, og at kreativitet er en muskel som kan trenes opp. Derfor har vi gjennom prosjektet vårt satt sammen en workshop (eller treningsopplegg): et sett med seks kreative øvelser der målet er at eleven skal bli tryggere på seg selv og andre, lære noen konkrete teknikker og dermed legge til rette for kreative prosesser. Begrepsavklaring: Hva mener vi med kreativitet? Kreativitet er ikke et entydig begrep. Begrepet kommer av ordet «creare» som betyr å skape, og resultatet av en kreativ prosess er å ha kommet frem til noe nytt. Fenomenet kreativitet dreier seg altså på mange måter om nytenkning og oppfinnsomhet. Kreativitet er et begrep som er mye brukt i forhold til mennesker som driver innen estetiske 1

Kompetansemål i faget medieproduksjon MK vg1: planlegge, produsere og presentere tekst, lyd, stillbilder, levende bilder og kombinasjoner av disse i aktuelle formater og standarder til trykte og elektroniske medier. Kompetansemål i faget medieproduksjon MK vg2: planlegge, gjennomføre og vurdere produksjoner i tekst, bilde, lyd og kombinasjoner av disse i ulike formater og til ulike medier.

disipliner, men kan også knyttes til akademia, innovasjon og problemløsning. Noen er mer kreative enn andre, og det er uenighet om dette har med medfødte egenskaper eller ikke. Men som Gunn Imsen sier: «Den vanligste oppfatningen på kreativitet er å se fenomenet fra en sosialpsykologisk synsvinkel. Det vil si at vi alle har en spire til kreativitet i oss, og at kulturelle og miljømessige faktorer er medvirkende til at kreativiteten utvikles». (Imsen, 2005: s 353) Stig Hjerkinn Haugs definisjon på kreativitet passer godt til vårt prosjekt:

«Kreativitet handler mer om holdninger enn om evner. Kreativitet er som en muskel som må trenes for holdes ved like og ikke forsvinne». («Bli lys. Jakten på det kreative menneske» av Stig Hjerkinn Haug (Haug, 2005)

I «Kreativ ABC» (Haug, 2005) skriver Stig Hjerkinn Haug om at begrepet kreativitet også inneholder den kreative prosessen, den kreative opplevelsen og det kreative produktet. «En kreativ prosess er den fasen hvor du lar deg inspirere og jobber fram ideér. Det er ofte i denne fasen at den kreative opplevelse finner sted - en spesiell stemning eller sinnstilstand du kommer i når fokuset ditt er rettet mot å skape. Det kreative produktet er som regel resultatet av en kreativ prosess. Det kan for eksempel være et kunstverk eller en løsning på et problem» (ibid: 17). «Kreativitet handler også om trangen til å utforske, om å være nysgjerrig, fantasere, ha engasjement, tro på noe, være visjonær, tørre å ta risiko, ha vilje og pågangsmot. Uten disse drivkreftene vil utviklingen skje svært sakte» (ibid: 18). Som Stig Hjerkinn Haug skriver ovenfor, må en tørre å ta risiko for å utvikle kreativitet. Å ha mot til å slenge ut nye og uutprøvde ideér, kan være skremmende og forbundet med prestasjonsangst. Derfor er det viktig at elevene i tilleg til å lære om hva som fremmer kreativitet, også får innblikk i hva som kan hemme den. For å ha et godt og trygt miljø å dyrke frem ideér i, må elevene vite hvordan de kan bidra til et slikt miljø, og hvilken fremtreden de bør unngå i en idémyldringsfase der flere er involvert. Stig Hjerkinn Haug skriver om «Idéødeleggere». «Felles for idéødeleggere er at de møter ideer med argumentasjon. For mange av oss faller det naturlig, nettopp fordi vi er lært opp til å være kritiske. I tillegg er det enklere å kritisere hverandres ideer enn å lete etter nye. Problemet oppstår når vi gir rom for denne typen argumentasjon i den delen av en kreativ prosess der vi er satt til å skape, nemlig idéfasen. I en idéfase er poenget å jobbe fram flest mulig tenkelige ideer, og da er argumentasjon ødeleggende. Idéer og innspill skal møtes med en positiv holdning. Et kreativt miljø kjennetegnes ved at alle ideer blir møtt med en positiv holdning. Det viktigste er å aldri si nei eller «dette har vi prøvd før». Ideødeleggerne bør få gult kort og sendes en tur ut på gangen. De bør lære seg å aldri si nei, men bare «JA, det var en god idé, OG så kan vi gjøre...» (ibid: 55). 5

Workshop’en i et generelt didaktisk perspektiv Hvilket læringssyn opererer vi med? Den generelle delen av læreplanen er et måldokument som styrer opplæringen på alle trinn i skolen. Den er ikke verdinøytral, men fremmer verdier som samarbeid og felleskap. Målet med opplæringen er å oppfostre «det integrerte menneske» som har et sett verdier, kunnskaper og ferdigheter som skal komme fellesskapet til gode (s. 21). Repstad og Tallaksen (2006:20) påpeker også at den visuelle utformingen av læreplanen viser at den estetiske dimensjonen er blitt satt i fokus. I innledningen til den generelle læreplanen står det at «opplæringens mål er å utvide barns, unges og voksnes evner til erkjennelse og opplevelse, til innlevelse, utfoldelse og deltakelse». (s 1). Læreplanen opererer videre med syv menneskesyn som skolen skal stimulere, blant annet det skapende menneske og det samarbeidende menneske. Læreplanen oppfordrer til at skolen skal stimulere elevene til å bli bevisst sin rolle i et sosialt fellesskap og «utvikle innlevelse og følsomhet for andre». (s. 17). Undervisningsopplegget vårt er i tråd med dette menneskesynet: Vårt mål med undervisningen er å fremme elevenes kreative holdning, de skal utforske sin individuelle skaperevne og bli ja-mennesker overfor hverandre, noe som igjen skal vise dem vil hvordan de opererer i samhandling med andre. Vi vil altså gjennom undervisningsopplegget først og fremst prøve å stimulere det skapende og det samarbeidende menneske. Det rådende læringssynet i den generelle læreplanen, kan sies å være sosiokulturelt. Dette læringssynet legger vekt på at all læring skjer i samspill med andre. Aktivitetspedagogikken (elevene skal lære gjennom erfaring og samhandling, og læreren skal innta en aktiv veilederrolle) kommer spesielt til uttrykk under kapitlet om «Det arbeidende menneske» (Imsen, 1999: 118). John Dewey er aktivitetspedagogikkens far, og hevder at elevene lærer ved å erfare og reflektere. «Learning by doing» (Imsen, 1999: 71) er slagordet forbundet med ham, og med vår workshop har vi nettopp dette i tankene. Som vi skriver i innledningen: For å utvikle sitt forhold til og evne til å komme opp med gode og fruktbare ideer, er praktisk utprøving en nødvendighet. Dewey hevder også at i tillegg til erfaring, så er teori og metakognisjon helt essensielt for at det skal skje et læringsutbytte. Dette har vi også tatt hensyn til når vi har satt sammen undervisningsopplegget: Vi innleder med teori, har oppsummering etter hver øvelse knyttet til teorien, og elevene får vurdere opplegget til slutt med blant annet spørsmålet: «I hvilken grad har du fått utbytte av denne workshop’en?»

Krusedulltegning fra Øvelse 1.

Hva kan vi gjøre for å forebygge vegring? Vi har fundert på om det er vegring som gjør at elevene ikke kommer inn i en ordentlig idéfase, om det er manglende kunnskap om hva en idéfase bør innebære, eller om det er en kombinasjon. Den generelle læreplanen kommer likevel med en klar oppfordring: vi skal «opparbeide elevenes vilje til å komme videre, og utvikle energi til å motstå egen vegring og overvinne egen motstand». (s. 5) En idéfase kan oppleves som ganske personlig, og det er slett ikke sikkert at elevene i utgangspunktet er trygge nok til å hive seg ut i en slik fase sammen med andre i klassen. De befinner seg for det første i en situasjon der de ikke har valgt sine samarbeidspartnere, og dessuten befinner de seg i en sårbar alder. Hvis vi skal plassere elevene i Erik H. Eriksons åtte aldre (Imsen, 2005: 439), så befinner de seg et sted mellom pubertetsfasen og ungdomsalder. De jakter fortsatt på sin egen identitet og måler seg i stor grad opp mot andre for å finne sin plass i den sosiale verden. Koblet med George Herbert Meads speilingsteori (ibid: 419), som sier at menneskets selvoppfatning blir preget av reaksjonen til signifikante andre2, skjønner man at idéfasen kan være sårbar for mange. En elev som er på jakt etter sin plass i den sosiale verden, vil trolig ha flere signifikante andre blant elevene i klassen, enn en voksen som er trygg på sin identitet. Mennesket har ifølge Abraham Maslow behov for positiv selvoppfatning og anerkjennelsen fra andre (ibid:384), men før det kan skje må behovet for trygghet og sikkerhet være tilfredstilt. Dersom elevene har angst for å mislykkes i for eksempel skolearbeid, så brukes det mer energi på å redusere denne angsten enn på å oppnå anerkjennelse (ibid. s. 385). John W. Atkinson har utviklet en teori om motivasjon om sier at lysten tilå lykkes må være større enn angsten for å mislykkes for at elevene skal prestere (ibid: 393). 2

Signifikante andre er de som spiller en rolle i forhold til tilbakemelding og respons, og som gjør at vi justerer selvoppfatningen vår.

Hvordan kan vi så prøve å motivere disse sårbare elevene til å motstå sin egen vegring, og bli trygge på hverandre? 1.

Vi vil legge til rette for at angsten for å mislykkes blir så liten som mulig ved å eliminere formell vurdering fra vår side. Resultatene deres skal ikke vurderes av lærerne. Vi er også signifikante andre.

Vi vil bidra til indre motivasjon gjennom at elevene får leke. Og selv om Lev Vygotsky nok hadde barnet i tankene i sin teori om lek, så hevder han dessuten at lek «frigjør tankene og hever seg over begrensinger som ligger i miljøet» (Imsen 2005: 264). Dette er helt relevant i forhold til å skulle lære elevene om kreativitet.

Vi vil legge til rette for at elevene kan erfare at med den rette kreative holdningen, så vil de komme frem til bedre kreative produkter i samspill med andre enn dersom de hadde holdt på egenhånd.

Vi vil prøve å få elevene til å reflektere over sin egen påvirkning på andres idéfase ved å

fokusere på idéødeleggere og begrepet Ja, og.

Et resultat av øvelse 3, Artig portrett

Undervisningsopplegget Den didaktiske relasjonsmodellen Mål Hovedmålet med undervisningsopplegget var å lære elevene noen grunnprinsipper om idéfasen, og lære dem noen øvelser som kan sette i gang kreative prosesser. Dette er et mål vi legger innunder kompetansemål i faget mediedesign og medieuttrykk på både vg1 og vg2-nivå:

VG1: bruke aktuelle teknikker for idéskaping og idéutvikling innen tekst, lyd og bilde eller kombinasjoner av dem.

VG2: bruke ulike teknikker i idéutvikling fra research til ferdig konsept, dokumentere prosessen med idéskisser og presentere konseptet for en oppdragsgiver.

Elevforutsetninger Vi kjenner elevene fra før, og vet hvordan de har jobbet. De har selvfølgelig jobbet mye med kreative prosjekter, men ikke blitt bevisstgjort idéfasen i den grad vi gjør det nå, eller blitt introdusert for teori om kreativitet. Likevel er det noen som i større eller mindre grad allerede har den kreative holdningen, og utbyttet av workshop’en vil nok derfor variere. Også de som er mest selvgående i kreativt arbeid, vil likevel ha godt av å få satt den kreative prosessen i et metaperspektiv, slik at de i enda større grad blir bevisst hvordan de arbeider og hvilken innvirkning de har på andre. Lærestoff og metode Elevene skal gjennom tre ulike faser i løpet av undervisningsopplegget: De skal lytte til en teoriforelesning om kreativitet, de skal gjennomføre seks øvelser, og de skal vurdere hver øvelse og opplegget som helhet. Vi har satt sammen øvelsene i forhold til det vi vil oppnå i løpet av workshop’en. Øvelsene blir for øvrig nærmere beskrevet i refleksjonskapittelet med mål for hver av dem. Generelt kan vi si at øvelsene våre er aktuelle helt i begynnelsen av et prosjekt, og presenterer noen teknikker som kan brukes i oppstarten av en idéutviklingsfase. Gjøres denne fasen ordentlig vil det også bli lettere for elevene å fullføre prosessen frem mot ferdig produkt. Metoden vi har valgt er som nevnt tidligere basert på Dewey og aktivitetspedagogikken. Vi mener elevene selv må erfare hvordan en god prosess gir en god opplevelse og et

godt resultat. Dersom de gjør denne erfaringen i løpet av workshop’en så har vi lykkes. Dewey hevder også at refleksjon er essensielt i forhold til læring. Dette håper vi å oppnå med teori, dialog, oppsummering etter hver øvelse og vurdering. Forelesningen og øvelsene er lagt ved som vedlegg. Rammefaktorer Vi hadde ti timer til rådighet, en hel mandag, og to timer på tirsdag etter lunsj. Siden undervisningen vår var i innledningen av en prosjekt-til-fordypningsperiode, var elevene på vg1 – og vg2 – nivå stokket om. 35 elever hadde valgt å fordype seg i visuell kommunikasjon, så det var denne elevgruppen vi hadde å forholde oss til. Dette er flere elever enn vi hadde ønsket oss, og det var spennende å se både hvordan gruppestørrelsen, og det faktum at to trinn som i utgangspunktet ikke kjenner hverandre skulle blandes. Vi ommøblerte klasserommet på søndagen med seks store gruppebord som vi vurderte som den beste løsningen i forhold til øvelsene. Vi hadde også ganske mye tom veggplass til å henge opp resultater fra øvelsene. Av utstyr trengte vi en bunke A3-ark og skrivesaker, samt prosjektør til innledende forelesning. Vurdering For å vurdere elevenes måloppnåelse, så kunne vi for det første kjenne an stemningen og temperaturen i klasserommet (er elevene ivrige på eget initiativ? Har de oppnådd indre motivasjon?) og se på resultatene av øvelsene (har de fått til noe kreativt?). Men vi valgte også å legge ut en spørreundersøkelse der elevene fikk svare på tre spørsmål: 1.

Hvilke øvelser likte du best? Er det noen du kunne tenke deg å bruke igjen, f.eks i skolearbeid på programfagene?

I hvilken grad hadde du utbytte av workshop’en?

Hva har du lært at er viktig i en idéfase?

På denne måten får vi innblikk i hvilke øvelser som utmerker seg, og som kan være nyttig å bruke senere, hvordan workshop’en har fungert som helhet, og om de har forstått noe av teorien bak det å ha en god idéfase.

Gjennomføring Vi begynte mandagen med en forelesning om kreativitet for å klargjøre hva vi mener med begrepet, og vise elevene hvilken relevans workshop’en har for dem. Hovedmomentene fra teorien handlet om hvorfor det er et poeng å utvikle kreativiteten sin, hvordan man kan gjøre det, og hva som begrenser denne prosessen på egne og andres vegne. I løpet av denne viste vi også to små filmer som viser kreativ bruk av materiale både til inspirasjon, og for å understreke poengene våre med gode eksempler. Vi ville bryte opp den teoretiske forelesningen med visualitet for best mulig å kommunisere med elevene som har valgt visuell kommunikasjon som fordypningsområde. Deretter begynte vi på treningsopplegget øvelse for øvelse: Vi brukte først litt tid på å forklare øvelsen, så fikk elevene tilmålt tid til å jobbe med øvelsen (se vedlegg). Elevene fikk pause, før vi hadde en felles gjennomgang på hvordan prosessen hadde vært og dialog rundt resultatene. Øvelsene «Krusedull» og «Artig portrett» hang vi opp på veggen før gjennomgang. De andre ble presentert av gruppene i klassen. Tirsdag ble brukt til å gjennomføre øvelse 6 som var å arbeide videre med øvelsen «Artig portrett». Vi avsluttet workshop’en med en elevundersøkelse som vi la ut på it’slearning. Denne ble besvart av vg1-elevene umiddelbart, mens vg2-elevene besvarte den dagen etter. Vi fikk inn 28 besvarelser.

Resultater fra gjennomføringen Øvelse 1: Krusedull

Lag en rask krusedull på et ark i blinde. Send arket med krusedullen til sidemannen. Vri og vend på den krusedullen som du har fått, og se om du kan lage den om til en tegning, et landskap eller et fargerikt kunstverk.

Dette er en velkjent øvelse som vi husker fra barndommen, og som de fleste av elevene våre har gjort tidligere. En av elevene våre utbrøt faktisk det «men dette gjorde vi jo på barneskolen!» Det er også litt av poenget. Målet med denne øvelsen er å formidle at kreativitet er å tørre å leke. Samtidig skal elevene se at de klarer å lage noe som de ikke hadde klart alene, at de skal øve seg på å se ting fra flere vinkler, og at de skal få rask mestringsfølelse på det å være kreativ. Elevene koste seg veldig med denne øvelsen, og selv så enkel den er, så var dette en av de som utmerket seg blant vurderingene og som elevene kunne tenke seg å bruke igjen. Det var en fryd å henge opp krusedulltegningene på veggen, det var utrolig mange fine uttrykk som aldri hadde blitt til uten i samhandling mellom to elever. Dette var også det vi kom frem til i gjennomgangen etterpå.

Elevene lager kruseduller i blinde, som skal bli utgangspunktet for sidemannens kunstverk. 12

Utsnitt av Krusedullveggen.

Øvelse 2: Jakten på det ene svaret

Bruk ett minutt til å tenke ut det ene ordet som du synes beskriver deg selv aller best. Skriv det ned. Bruk deretter ett minutt på å skrive ned alle ordene du kan komme på som beskriver deg, både positive og negative. Sett så ring rundt det ordet du synes beskriver deg selv best.

Målet med denne øvelsen er at elevene skal skjønne forskjellen på å gå for første og beste idé, og å la hodet tømme seg for ideer før man velger. De skal også reflektere over hvilken arbeidsmetode som er mest behagelig. Dette var i utgangspunktet en anonym øvelse. Likevel fikk vi en tilbakemelding om at øvelsen var ubehagelig. Flere ødela arket sitt etterpå, men noen lå i arkbunkene som vi samlet inn for å få dokumentert øvelsene. Her registrerte vi at det var svært mange som hadde endt opp med ordet «rar» når de skulle bruke ett minutt på å komme frem til et ord som representerte dem. Selv om en kan si at en kunne ha valgt et annet tema å sjekke ut denne metoden på, så er begge tilbakemeldingene interessante i forhold til det vi i begynnelsen antok: Elevene er i en sårbar alder, og det kan være skummelt å våge å være teit, noe som igjen kan påvirke idéfasen. De fleste endte imidlertid opp med et annet ord, etter at de fikk skrevet ned alt de kom på. Selv om elevene kanskje syns at temaet i øvelsen var ubehagelig, kom de likevel frem til at det var mest behagelig å tømme hodet for adjektiver fremfor å tenke hardt på ett.

Øvelse 3: Artig portrett

Brett et A3-ark i 5 deler. En av gruppedeltakerne begynner med å tegne toppen av et hode på den øverste bretten. Arket gis så videre til nestemann som tegner pannelugg og panne, neste tar øynene osv. Ikke se på tegningene til hverandre underveis. Når arket brettes ut til slutt skal det danne et portrett.

Målet med denne øvelsen er tilsvarende som for øvelse 1, bare at denne gangen er det fem stykker som må til for å kunne lage noe sammen, og at alle har like viktig del av det ferdige uttrykket. Denne øvelsen resulterte i mye latter, da elevene brettet ut arken for å se resultatet portrettene som var satt sammen av flere personers strek, tegnerisk uttrykk og sans for proporsjoner, dannet absurde og komiske karakterer. Øvelsen bidro til en lett stemning i klasserommet, og var en understreking av poenget med lek i forhold til kreativt arbeid.

Det tegnes og brettes.

Øvelse 4: Rollelek

Problemstilling: Hvordan få et mer inspirerende klasserom? Verktøy: Rollefigur Gruppen trekker hvert sitt kort. Kortene inneholder ulike rollefigurer. Bruk assosiasjoner - hva assosierer du med rollefiguren? Hva ville rollefiguren gjort? Hvordan ville rollefiguren ha innredet klasserommet hvis det ikke fantes noen begrensninger?

Denne øvelsen forberedte vi ved å finne frem til en del potensielle rollefigurer (se vedlegg). Vi lagde 30 forskjellige roller som vi printet ut på kort, og så fikk gruppene trekke. Vi laget såpass mange slik at gruppene hadde en del å velge blant. Det var viktig at alle på gruppen visste hvem rollefiguren var, og hadde assosiasjoner til vedkommende. En gruppe valgte å trekke på nytt da de fikk en artist de ikke forbant så mye med. Vi prøvde å finne rollerfigurer som vi trodde aldersgruppen ville kjenne. Målet med denne øvelsen var øve på JA, OG – regelen, og kjenne på hvordan idémyldringsfasen er når det ikke finnes noen begrensninger. Samtidig tenkte vi at det skulle være lettere for elevene å komme med ideer gjennom en rollefigur, siden det kanskje ville «ufarliggjøre» at det var rollefiguren sin ide, og ikke elevene sin. Det var tydelig at det hadde vært engasjerende å tenke seg hvordan rollefiguren hadde tenkt seg utformingen av klasserommet. Elevene var stolte over ideene de var kommet frem til, og ivret etter å presentere dem. Alle de andre fulgte med. Det var god stemning i rommet. En del ville trekke enda en lapp, og gjøre øvelsen to ganger.

Denne gruppen har trukket kortet med rollefiguren «MacGyver».

Noen av rollemodellkortene.

Skisse over klasserommet, slik det ville ha sett ut om Michael Jackson hadde innredet det: Dansegulv, statue av Michael Jackson, Singstar TV-spill, bodyguards osv.

Øvelse 5: Annas lek

Gruppene skal komme frem til nye «oppfinnelser»: Strek opp linjer på et ark. Brett arket i to på langs. Skriv begynnelser på oppfinnelser på den ene delen av arket. Skjul ordene og send videre. Nestemann fyller ut på den andre siden av arket. Brett ut - dere har nå fått nye oppfinnelser. Plukk ut en eller flere av de beste oppfinnelsene. Lag en liten illustrasjon, med en beskrivelse om hva denne fantastiske dingsen gjør!

Målet med denne øvelsen er også å vise hvordan tilfeldigheter kan bli noe veldig bra, og hvordan dette kan spinnes videre på. Dette er også en teknikk som kan brukes hvis man har gått i stå og trenger helt nye innfallsvinkler. Del to av øvelsen har tilsvarende mål som rolleleken, idémyldring uten begrensninger, men hvor ideen også skal visualiseres. Elevene holdt på en stund med å lage ord. De kom frem til ca 60 nye ord per gruppe som kunne sette tankemaskineriet i gang. Eksempel på ord:

• Kanonklump

• Lommebombe

• Miniskremmer

• Tyggishenger

• Sokkvrenger

• Hudskviser

Gruppene skulle velge en av oppfinnelsene. Mange grupper valgte flere, og elevene var ivrige etter å presentere oppfinnelsene sine.

Gruppens beskrivelse av Bimbosnurreren: «Bimbosnurreren er en oppfinnelse som skal riste vett i alle som oppfører seg som bimboer. Etter å ha blitt ristet i en halv time - 40 minutt, så skal den magiske geniale «luen» gi deg et nytt liv uten skadelige bimbofakter. Denne oppfinnelsen kan hjelpe hver og en til å få et verdig liv å leve»!

RynkebĂ¸ylen fjerner alle rynker og strammer opp huden!

Øvelse 6: Videre arbeid med artig portrett

Gruppene velger et av portrettene. Gi personen et navn og en historie. Hvor bor han/hun, hvilken jobb, skole, hvilke venner har han/hun osv. Finn ut hva som er karakteristisk med karakteren. Lag en tegneseriestripe med karakteren i hovedrollen. Alle i gruppen er med på idémyldring/brainstorming. Sekretæren skriver ned.

Målet med denne øvelsen er å vise hvordan man kan bygge videre på de andre øvelsene, og dermed vise hvordan man kan bruke enkle og raske teknikker for å sette i gang tankeprosessene. Noen grupper valgte å ta utgangspåunkt i krusedulltegningene. Vi hadde ikke forutsett at det kom til å bli så anvendelige som utgangspunkt til denne øvelsen, men dette fikk de selvsagt lov til. Elevene var også engasjerte i denne øvelsen, og det så ut som om tegningene de hadde valgt ut egnet seg godt til å spinne ideer rundt. Det utspant seg livlige historier og scenarier rundt karakterene som var valgt ut, som i eksempelet med den røykende engelen under. Karaktertrekk - Røykende engel Den røykende engelen er et resultat av øvelse 1, med krusedulltegningene.

• Engel (glorie og vinger)

• Røykende

• Hender i lommen

• Hengepupper

• Sleiket hår

• «negerlepper»

Den falne engelen Queer Shitiqua.

Gruppens story/idé «Engelen, kalt Queer Shitiqua er en fallen engel som har fått en ny sjanse av Gud. Hun får i oppdrag å være George W. Bush’s skytsengel, «Mission: Keep My Bush Alive». Oppdraget viser seg å være vanskelig, siden Bush invaderer, dreper og lyger. Queer Shitiqua gir til slutt opp da hun ser at oppdraget er umulig å gjennomføre. Hun begynner da å drikke, røyke hasj og bruke andre rusmidler i sin fortvilelse. Obama blir etterhvert valgt til ny president, og Queer Shitiqua innleder et forhold til førstekvinnen. Gud blir da sint, og forandrer Queer Shitiqua til en Chiquita banan, som ender opp på familien Bush sitt frokostbord, og blir spist av selveste George W. Bush».

God stemning.

En stor gjeng studerer veggen med resultatene til Ă¸velse 1, krusedulltegningene.

Refleksjoner over workshopen som helhet Overfor elevene frontet vi at dette var en viktig workshop som de kunne nytte godt av i prosjekt til fordypningsperioden, og som er relevant for programfagene. Vi nevnte ikke at det var et studentprosjekt. Dette gjorde vi ikke for å lure elevene, men vi ville ikke risikere å påvirke motivasjonen deres ved at de skulle føle seg som forsøkskaniner i en fase der de var ivrige på å komme i gang med egne prosjekter. Vi vet ikke om det hadde hatt noen påvirkning, og vi ville ikke ha skjult sannheten hvis de hadde spurt oss. Vi fikk imidlertid ingen spørsmål i forhold til legitimiteten til undervisningen, og vi konkluderer derfor med at elevene syns workshop’en var relevant for dem. Dette blir også bekreftet av elevvurderingene. Lengde Vi hadde fått tildelt en mandag og to timer på tirsdag til å gjennomføre undervisningen. Premissene for tidsbruken i praksisen gjorde at workshop’en ble litt lang. Dette fikk vi også noen tilbakemeldinger på. Elevvurderingene viste at vg2-elevene spesielt syns det kunne vært kortet ned til én dag. Det syns vi også. Det er viktig når man skal være kreativ og holde motivasjonen oppe, at det er intenst og lystbetont. Det er krevende å trene den kreative muskelen når det gjøres riktig. Vi lot elevene gå tidligere på mandagen, da var det ikke så mye overskudd igjen i noen av oss – vi anså det for viktigere å ta hensyn til måloppnåelsen enn å fylle tiden. Trinnblanding Dette gikk stort sett bra, men vi registrerte at noen vg1-elever ble litt passive under rolleleken. Dagen etterpå laget vi derfor grupper som var nivådelte. Det er ingen som har reagert på dette i elevundersøkelsen, alle vg1-elevene var utelukkende positive til workshop’en. Antall elever Selv om 35 elever ikke er en optimal gruppestørrelse å gjennomføre en workshop med, så fungerte dette veldig bra. Det var ikke noe problem å holde oversikt i klasserommet, og å se elevene. De var så ivrige at de trengte ikke mye innspill fra lærer underveis. Fordi det var såpass mange elever, måtte vi lage gruppestørrelser på seks elever per gruppe for å få plass til alle gruppene i klasserommet. Dette er ikke en optimal gruppestørrelse, siden det er mulig for noen elever å melde seg ut, slik vi så i rolleleken. Dette var heller ikke noe stort problem, men hadde vi ikke måtte ta hensyn til rammefaktorene, ville vi valgt mindre gruppestørrelser. Siden vi var mange, og satt trangt, ble det også litt dårlig luft i klasserommet, og vi måtte derfor ta en del pauser underveis.

Uforutsette hendelser I en pause fikk et par av elevene vite at en nær venninne av dem var død. Dette preget selvsagt stemningen i rommet. Vi måtte være åpen for hvordan vi skulle gå frem på en naturlig måte for å fortsette et opplegg som har fokus på det lystbetonte. Dette viste seg å gå veldig greit. De det angikk fikk gå, vi tok en kort prat med de som kjente vedkommende, men ikke sto henne like nærme om de ville fortsette, og det ville de. Det virket også som om det var en stor del av klassen som ikke fikk hendelsen med seg, siden det skjedde i pausen. Tirsdag var det en misforståelse med en annen faglærer som hadde avtalt omvisning på Bergen Kunstmuseum for vg2-elevene. De måtte dermed forlate workshop’en midt i siste økt. De rakk å utarbeide bakgrunnshistorie til karakteren de hadde valgt og presentere denne, og var veldig ivrige frem til det, men fikk ikke gjennomført siste del. Da vg2-elevene forsvant med all sin energi, forsvant litt av luften ut av resten av gruppen. De gjennomførte øvelsen, men fikk ta litt pauser etter behov. Trygghet Vi opplevde at elevene var stolte av, og ivrige etter å vise ideene sine frem, stemningen opplevdes som lattermild, med en god atmosfære. Ut i fra dette så det ut til at elevene følte trygghet nok til å komme frem med ideene sine. I forelesningen som vi innledet med, understreket vi viktigheten av ikke å være negativ, det skulle være «forbudt» å være negativ til andres ideer, og de skulle passe på at de ikke ble «ideødeleggere». Det så ut til at dette budskapet hadde nådd ut til elevene - undersøkelsen viser også dette. Det kan også tenkes at det at vi kun skulle befinne oss i en idefase, og at det ikke var fokus på et ferdig produkt, også ga trygghet og frihet, uten press på prestasjon og tanke på karaketerer. Helhetsvurdering Undervisningsopplegget opplevdes som positivt og produktivt både for elever (se vedlegg) og lærere. Vi hadde noen forhold som gjorde at vi var spente på gjennomføringen - det store antall elever og gjennomføringen i prosjekt til fordypningsperioden, men disse forholdene tatt i betraktning, så var vi veldig fornøyde og føler dette er noe vi kan videreutvikle, og kommer til å bruke i seinere undervisning.

Utdrag fra elevvurderingene:

«Jeg likte alle (øvelsene) utenom den vi skulle skrive ord som skulle beskrive oss. Kunne godt tenke meg å gjøre noe lignende igjen».

«Jeg likte best den øvelsen der vi fikk trekke en person og innrede et klasserom slik vi trodde den personen ville gjort det. Jeg kunne godt brukt noen av disse øvelsene om igjen».

«Lærte meg ulike måter å få imspirasjon på».

«Lærte mye som kan være til hjelp senere når jeg må ha ideer til prosjekter».

«At jeg fikk vist for meg selv at jeg er mer kreativ enn jeg trodde».

«Jeg hadde god utbytte av workshopen. Fikk satt fantasien og kreativiteten i sving, og hadde det gøy».

«Tenke, diskutere, sammerbeide, JA, OG».

«Kreativitet, ikke si nei til deg selv, våge og ha tillit til deg selv».

Konklusjoner: Veien videre Som vi skriver i innledningen, så har dette med vegring i idéfasen vært noe som vi har fundert over begge to i vår praksis. Vi har til sammen hatt ganske mange elever, og det er sannsynlig å tro at dette er en tendens som ikke er enestående hos oss. Vi har i YDprosjektet endelig fått mulighet til å eksperimentere med et undervisningsopplegg og bruke mye tid på en problemstilling vi ellers har bortprioritert. Vi har i alle fall ikke turt å bruke så mye av elevenes tid på det. Fallhøyde når det gjelder det faglige utbyttet hos elevene følte vi selv var relativt høy – selv om vi ville at elevene skulle kose seg, ville vi ikke at de skulle betrakte dette som en ren kosedag. Konklusjonen vår er at elevene koste seg med et kreativt brudd i skolehverdagen, men elevvurderingene viser også at de aller fleste fikk et faglig utbytte av den kreative workshop’en. Det var nok vesentlig å ha en innledende forelesning for å sette workshop’en i et faglig perspektiv, og ha en oppsummering etter hver øvelse. Uten metakognisjon vil nok øvelsene i seg selv oppfattes som lek og moro (og en del av dem kjenner vi igjen fra barneskolen). Lengden på workshop’en ble derimot litt kunstig, men det var de premissene vi hadde for praksisundervisningen. Ideelt sett vil nok en halv dag til workshop være nok til at elevene skjønner poenget og får utbytte av det. Øvelsene er nok bedre egnet for intervalltrening enn utholdenhet. Målet vårt er at vi kan bruke øvelsene i kortere økter jevnlig i løpet av året. Øvelsene vil kunne brukes i innledningen av prosjekter, både for å sette den kreative muskelen i sving, og for å minne elevene på den kreative holdningen som forhåpentligvis kan sette premissene for en fruktbar prosess i gruppearbeid.

En annen positiv effekt ved øvelsene utover det å trene opp en kreativ holdning, vil være å få et godt klassemiljø og arbeidsmiljø som kan være verdifullt i alle fag. Men for at elevene ikke skal føle at øvelsene er bortkastet tid, så er det nok viktig å bruke øvelsene i sammenhenger der de føler at de er relevante for dem. Når det gjelder måloppnåelse i forhold til problemstillingen vår «Hvordan skal vi få elevene til å bli bevisst viktigheten av idéfasen, og hvordan skal vi få elevene til å bli trygge nok til å gå inn i denne fasen?», syns vi det gikk over all forventning, spesielt rammefaktorene tatt i betraktning. En elevvurdering på spørsmålet om i hvilken grad de fikk utbytte av workshop’en, ga oss en pekepinn på at dette er noe vi med god samvittighet kan og bør videreutvikle og bruke litt tid på: «at jeg fikk vist for meg selv at jeg er mer kreativ enn jeg trodde». 21.mars 2009 kunne vi høre på Dagsnytt i NRK Radio at kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har foreslått å erstatte fagene «Kunst og håndverk» og «Musikk» med et nytt fag i grunnskolen som han vil kalle «Kreativitet». Han mener at elevene bør lære å utnytte sitt kreative potensial, og at dette igjen vil føre til mer samfunnsnyttig innovasjon. Innovasjon og nytenkning er viktig for fremtiden, mener Solhjell. Forslaget får medfart fra andre politikere, og vi tar ikke stilling til det her, men vi registrerer at undervisningsopplegget vårt er i tråd med noen skolepolitiske trender, og at dette er en bekreftelse på at vi kan betrakte øvelsene som nyttige, både innenfor vårt eget fag, men også i et bredere perspektiv.

Litteraturliste Haug, Stig H. (2005).

Kreativ ABC. Oslo: Schibsted

Haug, Stig H. (2005).

Bli lys. Jakten på det kreative menneske.

Oslo: Gyldendal Fakta

Imsen, Gunn (1999).

Lærerens verden. Innføring i generell didaktikk.

2. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Imsen, Gunn (2005). Elevens verden.

Innføring i pedagogisk psykologi. 4. Utgave. Oslo: Universitetsforlaget

Lygsnes, K. & Rismark M. (2007).

Didaktisk arbeid. 2. Utgave. Oslo: Gyldendal Akademisk

Repstad, K. & Tallaksen, I.M. (2006).

Variert undervisning - mer læring. Lærerens metodebok.

Bergen: Fagbokforlaget.

Dagsnytt 21.03.2009:

http://nettradio.nrk.no/default.php?&action=search:Dagsnytt

Læreplan medier og kommunikasjon VG1:

http://udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.

aspx?id=2100&laereplanid=163623

Læreplan medier og kommunikasjon VG2:

http://udir.no/templates/udir/TM_L%C3%A6replan.aspx?id=2100&

laereplanid=233857&visning=5

Den generelle delen av læreplanen:

http://www.udir.no/templates/udir/TM_Artikkel.aspx?id=533

Vedlegg 1.

Utskrift av powerpoint brukt til teoriundervisning om kreativitet og

gjennomgang av Ă¸velsene.

Rollefigurkort: utskrift av roller gruppene kunne trekke til rolleleken. Disse var

opprinnelig skrevet ut i papp og klippet ut.

Elevvurderinger: Utskrift av elevundersĂ¸kelsen fra itâ&#x20AC;&#x2122;slearning.

Logg

MacGyver

Ari Behn

Eminem

Metallica

Julenissen

Paven

Pondus

Paris Hilton

Joey i «Friends»

Jan Thomas

Michael Jackson

Pheobe i «Friends»

Ozzy Osbourne

Max Manus

Martha Louise

Kjell Inge Røkke

John Arne Riise

Harry Potter

Madonna

Super Mario

Turboneger

Madcon

Kelso i «The 70’s show

Nemi

Oversikt over rollemodellkortene. Originalstørrelse er 9x15 cm.

Logg Lørdag 13 september kl 09.00, yrkesdidaktikk, HiB Vi fikk informasjon om hvordan utvikligsarbeidet skulle foregå, og fant ut at vi ville jobbe sammen. Siden vi er i 100% jobb begge to, begynte vi å jobbe med det praktiske i forhold til hvor og når vi skulle gjennomføre praksisen. Lørdag 20 september kl 09.00, yrkesdidaktikk, HiB Vi jobbet med med ideer til tema og problemstilling til utviklingsarbeidet. Vi fikk avtalt et møte med praksisveileder. 23. september, Kl. 16.00, Pingvinen Møte etter jobb med praksisveileder. Vi la frem og diskuterte idé til prosjekt sammen med veileder. Lena tok med «Kreativ ABC», og med denne som utgangspunkt begynte vi å idémyldre rundt konseptet kreativ workshop. • Vi diskuterte tidspunkt for gjennomføring av undervisningsopplegget. • Vi diskuterte med veileder hvordan temaet kan tilpasses elevenes øvrige undervisning. I perioden mellom 23. september og 14. november leste vi på hver vår kant i faglitteraturen etter teori som vi kunne knytte til prosjektet vårt. Fredag 14. november, Landmark kl. 12.00 Vi satte ned problemformulering og problemstilling, og noen tanker om hvordan vi vil løse problemstillingen. Vi skrev også en disposisjon til prosjektrapport. Tirsdag 25. november kl. 09.00, Kaffelade Oppsummering av arbeidet så langt. Vi satte opp arbeidsplan videre i forhold til at Solveig skulle på utenlandsreise i desember. Lørdag 6. desember, kl. 09.00 yrkesdidaktikk, HiB, bare Lena Presentasjon av ide og problemstilling for gruppen. Onsdag 4. februar kl. 09.00, Kaffemisjonen Vi jobbet konkret med å finne frem til øvelser vi kunne bruke i undervisningsopplegget. Lørdag 7. februar, kl. 09.00, yrkesdidaktikk Garnes Parallell jobbing med undervisningsarbeid og leting etter relevant pedagogisk litteratur til prosjektrapport.

Logg forts. Søndag 15. februar, kl. 16.00, Laksevåg vgs Ferdigstilling av undervisningsopplegg. Forberedelse til praksis. Vi ommøblerte klasserommet for å tilpasse rommet til opplegg og antall elever. Mandag 16. og tirsdag 17. februar, Laksevåg vgs Gjennomføring av undervisningsopplegg Lørdag 14. mars, kl. 10.00, yrkesdidaktikk, Garnes Skriving på prosjektrapport Sortering av bilder og elevarbeid som skal brukes som illustrasjoner til rapport og utstilling. Lørdag 21. mars, kl. 16.00, Lenas leilighet Samkjøring og ferdigstilling av tekstinnhold til prosjektrapport. Resten av uke 13 ble brukt til sammensying av bilder/illustrasjoner/tekst, samt korrekturlesing, utprint og innbinding.