Art Deco
Kjære student I denne brosjyren finner du informasjon om stilperioden Art Deco. Det kan være vanskelig å få oversikt over store stilepoker. Denne brosjyren er laget i den hensikt å gi deg en oversikt over de viktigste kjennetegnene og kunstnerne under perioden. God lesing.
Kjenn stilen
Egypt
Lyn
Solstr책ler
Ziggurater og geometri
Aerodynamiske former
Dyreprint
Sleekhunder
Grunnlaget for Art Deco Europa gikk inn i den tyvende århundre med en tørst etter modernisme og liberalisme etter å ha brutt med århundrer av tradisjonelle standarer og konvensjoner. De var inspirert av maskiner og den hurtig voksende teknologien. Modernisme er et av mange begrep brukt synonymt med Art Deco. I sin tid hadde Art Deco mange navn – Style Chanel, Style Poiret, Skyskraper style, Vertical style, New York style, Art moderne. Det var ikke før i 1966 stilen fikk navnet Art Deco, da Musèe des Arts Dècoratifs of Paris holdt en retrospektiv utstilling av verk designet i stilen som hadde blitt vist i 1925 på Paris Exposition des Arts Dècoratifs et Industriels Moderne. Art Deco er en forkortelse av tittelen på utstillingen. Art Deco var en svært diversert stil med mange varierte og ofte motstridende idealer. I likhet med tidligere kunst, inkluder Art Nouveau, var ikke Art Deco laget av selvstendige grupper som jobbet med lignende idealer og standarder. Det er heller en praktisk termologi tillagt arbeider som ble produsert over en periode på ca 30 år før andre verdenskrig.
Essensen av stilen er humøret som representerte hva moderniteten betydde for menneskene på første halvdel av det tyvende århundre. Det som kjennetegner stilen er geometri og linær formalitet, optisk enkelhet, Forvrenging og transformasjon av virkeligheten og periodepresentasjon. Elementer som ofte er brukt er aerodynamiske elementer som bilder, fly, romferger, dyreprint, som zebra og leopardskinn og diagonale linjer. Stilen er også inspirert av det primitive i afrika, midtøsten, Egypt Aztec Mexico, Grekerne og Romerne. Solstråler, og ziggzaggmønster mye brukt. Art Deco er en overdådig stil som var en reaksjon på sparsommerligheten under første verdenskrig.
Normandie av A.M. Cassandre
Interiør Stemningen i det tidlig 20. århundre var optimistisk og håpefull, og dette vistes også i interiørdesignet på denne tiden. Som samfunnets holdning, var Art Decointeriøret skinnenede og lyst, bokstavelig talt! Gulvet var ofte laget av tre, med glatt og glinset overflate, ofte med mønster av geometriske former. Andre elementer som var vanlige var klesskap med speil, skap med svart lakk, elfenbenbord, zebraskinn og lysekroner av glass. Teppene var lyse og fargerike ziggurater, sikksakkmønster og solstråler var populære motiv. Fargerikt Art Decofarget glass ble ikke bare funnet i kirkene, men i nattklubber, hoteller, heiser og residenthjem. Møblene hadde en futuristisk, moderne utseende. Børstet stål og glass ble også mye brukt. Art Deco interiøret var alt i alt moderne og elegant.
1.The Hoover building 2.Geffrye Museum 3. La maison de J. Bernard
Plakater Plakater ble til en egen kunstform under Art Deco æraen. Kanskje mer en noe annet medium, kunne plakater utttrykke stilen, ideologien og følelsen av Jazzalderen. Art Decoplakatene ble til i en tid da massekonsumerisme var nytt og spennende. Det var så mange fremmskritt innen industri og teknologi. Nye måter å reise på, nye produkter, nye ferieaktiviteter, og alle disse måtte bli promotert. Ny fargeteknologi og en ny kunnskap innen trykking de siste 20-30 årene gjorde at plakater nå kunne bli masseprodusert for en billig penge. Rollen til den grafiske designere var født. Plakatene ble brukt til å promotere absolutt alt, fra teater til cruiseturer til sigaretter og alkohol. Alt som kunne bli solgt var en gjenstand for Art Decoplakaten. Plakatkunstnere fra Art Deco æraen vil bli husket mye lengre en de som jobbet med finkunsten. De fanget tidsånden på en måte som ingen andre håndverkere var i stand til å oppnå. Cassandre, Paul Colin, Edward McKnight Kauffer, Jean Carlu og Roger Broders var kjente plakatkunstnere.
L`atlantique av A.M. Cassandre
Exactitude av A.M. Cassandre
Delahaye av Roger Perot
Kunst Industrialiseringen gjorde at tidlig 20-århundre kunstnere fikk en utfordning; å stille spørmål ved alle tradisjoner og konvensjoner og omfavne en verden laget av industrien. Kunstnere på alle nivå godtok denne utfordringen og mange av dem transformerte konsten til å reflektere det mer moderne samfunn. Progressive kunstnere var bekymret for å skape et nytt språk innenfor kunsten for å tolke moderne erfaring og lage en kontekst der kunstnere kunne utvikle deres ideer. Det nye århundre skapte enorm ending i kunstens verden. De myke penselstrøkene og pastellfargene fra Impresjonist og Art Nouveau bevegelsen, bli byttet ut med sterke farger og funksjonelle linjer fra maskinalderen og tendenserte mot det abstrakte. Kubismen med dens rette linjer, og flate todimensjonale former hadde kanskje den største innflytelsen på Art Deco kunstnerne. Kjente malere var Tamara de Lempicka, Robert and Sonia Delaunay, Louis Icart, Marie Laurenain og Raphael Delorme.
Tamara de Lempicka “Young lady in green” 1927
Mote Under Art Deco perioden oppstod det en frisinnet tenkning blant all kunst. Noen av de mest prominente avant-garde kunsterne laget mote, kostymer og kulisser, likeså som grafisk design, smykker og andre gjenstander. Mote og kostymer ble beriket og revolusjonert av den intense og eventyrlystne aktiviteten. Viktige navn som Lèger, De Chirico og Picasso var involvert i teater; Delaunay, Stepanova, Dufy, Hoffmann og Malevichmed tekstildesign: Magritte, Dali, Van Dongen, Foujita og Laurencin gjorde arbeid assosiert med mote. Termelogien ”wearable art” kunne vært født under denne perioden, mote var ofte utsøkt kunst. Det var ingen tilfeldighet at den voksende interessen for mote sammenfalt med vestlige kvinners voksende frihet. Det hadde ikke vært mulig uten fordelen med kvinners voksende rettigheter.
1911-1929 1930-1946
Europa gikk inn i den tyvende århundre med en tørst etter modernisme og liberalisme etter å ha brutt med århundrer av tradisjonelle standar mvmer og konvensjoner.