BRIGADEAVISA

Medlemsblad for Brigadeveteranforbundet

Brigaden 70 år - 1953-2023

I forbindelse med at brigaden i år er 70 år, har vi valgt et meget relevant bilde på forsiden av Brigadeavisa. Bildet er tatt i forbindelse med at Luftforsvaret overleverer Heggelia leir til Brigaden i Nord-Norge 29. august 1953. Nærmest flaggstangen står representanter for Luftforsvaret og hilser. Soldaten foran skilderhuset med hjelm og våpen, er en brigadesoldat som sammen med de som skimtes helt til høyre for skilderhuset, inngikk i vaktstyrken fra brigaden denne dagen.

Samtidig lenger sør, satte ledelsen i brigaden seg i bilene og kjørte nordover. Brigadesjef Leif Crawford Rolstad, kaptein Sverre Hamre, sjefen for Brigadestabskompaniet kaptein Kraby, sammen med admoff i kompaniet Emil Johan Høie. Om kvelden 31. august ankom de Heggelia. 1. september ble brigaden erklært på plass og operativ.

Foto Bardufoss flystasjon

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023 videregåendeskolene, i Kunnskapsprosjektet.

Brigadeveteranforbundet har sentralt et meget god samarbeid med Brigade Nord og Hæren, men vi bør ha som målsetting rekruttere en større andel stadig tjenestegjørende personell. Som medlemmer i våre lokalforeninger vil disse bidra til å forsterke vårt samarbeide med Forsvaret, bidra til nye impulser og gi nye muligheter for lokalforeningene.

Brigadeveteranforbundet har også i år fått tildelt penger for å gjennomføre Kunnskapsprosjektet, noe som viser at dette er et viktig og prioritert prosjekt. En økt andel stadig tjenestegjørende medlemmer vil gjøre det enklere for lokalforeningene å planlegge og gjennomføre samarbeid mellom lokalforeningene, Forsvaret og for eksempel skolene.

Leder

Kolleger, tusen takk til landsmøtedeltakerne og tilliten som ble vist meg i forbindelse med valget av meg som president i Brigadeveteranforbundet! Jeg vil også takke avtroppende president Johan Carho for det arbeidet han har gjort i sin periode som president.

Brigadeveteranforbundet vil under min ledelse i all hovedsak følge den samme stien som før, men jeg vil prøve å få et økt fokus på rekruttering av nye medlemmer og samarbeidet med ungdoms- og

Kunnskapsprosjektet er viktig fordi prosjektet bidrar til å sette fokus på forsvarssaken og derved også veteransaken. Kunnskapsprosjektet bidrar også til økt kompetanse om lokal krigshistorie, Forsvarets oppgaver og -roller i dag og til rekruttering til Forsvaret.

Forsvaret er med unntak av Heimevernet en liten og relativt lukket organisasjon og jeg tror også Forsvaret hadde sett seg tjent med et sterkere samarbeid med våre lokalforeninger.

Oppfordringen til alle lokalforeninger er dermed å rekruttere minimum én person som er stadig tjenestegjørende inn i lokalforeningen.

Ole Kristian Karlsen president

Ansvarlig redaktør:

President Ole Kristian Karlsen

Redaktør: Øivind Baardsen

Forbundets adresse:

Brigadeveteranforbundet

Adr: Brigade Nord, Postmottak

Kapellveien 2, 9325 Bardufoss

Mob: 400 29 914 (Generalsekretær)

Kontonummer: 4776 10 14893

Redaktørens spalte

Den som venter...

Det ble juni før medlemsbladet vårt, Brigadeavisa, fant veien til postkassen til dere medlemmer. Vi hadde en ambisjon om å sende ut ”vårnummeret” i løpet av april, like etter Landsmøtet.

Vi valgte å utsette utgivelsen. Både fordi vi ikke hadde så mye stoff klart i april, samt at mange av våre brigadeveteranforeninger, tradisjonen tro, deltar under markeringene av Frigjørings- og veterandagen. Reportasjer fra de ulike 8.-mai-markeringene, ønsket vi derfor å ta med. Det ble hele seks sider - og medlemsbladet ble totalt på 40 sider til slutt!

Jubiléer

I år er det 70 år siden man etablerte Hærens første stående avdeling i Nord-Norge - Brigaden i NordNorge. I 1953 avviklet man Tysklandsbrigaden, Norges største utenlandsoppdrag gjennom tidene, og startet etableringen av en brigade i Troms. Flere av de som hadde tjenestegjort i den norske brigaden i Tyskland, ble med på etableringen her hjemme. Æresbrigadeveteran

Emil Johan Høie, som døde i 2021, kom fra Tyskland i 1953 og ble spurt om å være med i den nye brigaden i nord. Han ble den første administrasjonsoffiseren i Brigadestabskompaniet. Han deltok i 2018, ved 65-årsmarkeringen, og holdt da et meget godt foredrag om den første tiden. Årets markering blir et arrangement på Bardufoss etter sommeren. Det skal markeres i Forsvarets kanaler på sosiale medier og det skrives et jubileumstidsskrift. Det ble også tidligere i år utgitt en kalender som forbundet vårt fikk 200 eksemplarer til. Disse er fordelt til våre lokalforeninger.

Brigadeveteranforbundet er også 20 år i år. Dette vil bli markert gjennom Brigadeavisa, og noen av våre lokalforeninger vil markere jubiléet med sine egne arrangementer.

Frigjørings- og veterandagen 8. mai

Flere av våre brigadeveteranforeninger er med i sine nærområder og markerer denne dagen. Det er Regjeringen og de lokale kommuner som har ansvaret for å markedere denne offisielle flaggdagen. Derfor stiller statsråder og statssekretærer på vegne av Regjeringen og holder taler sammen med ordførere og representanter fra Forsvaret på ulike plasser i landet.

Vi vil oppfordre våre brigadeveteraner og -foreninger rundt omkring i landet og være med å påvirke sine kommuner der det enda ikke er etablert markeringer, slik at dette kommer på plass for fremtiden.

På de steder der det er artrangementer oppfordres medlemmene våre til å stille opp, gjerne med beret og medaljer, selv om det inkluderende veteranbegrepet fortsatt ikke har nådd ut til alle. Vi kan være med å påvirke dette. Blant annet ved å bidra i arbeidet med kommunenes veteranplaner.

Merkedager

I tillegg til Frigjørings- og veterandagen 8. mai, er det naturlig for våre medlemmer og lokalforeninger, å bidra til Grunnlovfeiringen 17. mai, og Forsvarets minnedag, første søndag i november. Noen plasser markeres også Remembrance Day, den 11/11 kl 11. Både for å rekruttere medlemmer og gjøre våre brigadeveteraner synlige, gjelder det å stille opp der det er naturlig.

Der det er militære avdelinger makeres gjerne Forsvarets minnedag fredagen før, eller mandagen etter første søndag i november.

Landsmøtet

I dette nummeret har vi med en fyldig artikkel fra landsmøtet på Setermoen i april. For dere som ønsker ytterligere innsikt, kan dere se på Brigadeveteranforbundets YouTube-kanal. Dere finner opptak fra Landsmøtet her: https://bit.ly/3ojcfgc

Kleskolleksjonen og bordflagg

Stor-Oslo brigadeveteranforening som fikk produsert profileringsartikler for medlemmene i forbundet, har nå også fått laget bordflagg. Prisen er foreløpig ikke bestemt, men den blir overkommelig. På sidene 19-22 er profileringsklærne og bordflagget presentert. Det er bare å bestille!

Bidrag til Brigadeavisa

Innspill kan sendes med post til Brigadeveteranforbundet, Brigade Nord, Kapellveien 2, 9325 Bardufoss, eller elektronisk til redaktor@brigadeveteran.org

Øivind Baardsen, redaktør

Veteranportrettet Ronny Asbjørn Langvassli

Hærstaben i fjor i en stilling i G-4-avdelingen.

I november 2013 skulle Brigade Nord deployere fra indre Troms, via Sørreisa til Bergen for å delta på øvelse Vestland.

Lasteskipet (RO-RO) Britannia Seaways skulle seile flere turer med brigadens materiell mellom Sørreisa og Bergen. På den siste turen, er det lastet stridsvogner, hjulkjøretøy, containere med lagsutstyr, ammunisjon og drivstoff. Fra Luftforsvaret var det også tankkjøretøy med, men disse var tomme. Lasten var selvfølgelig sikret med lastsikringsutstyr, hovedsakelig lastestropper.

Lørdag 16. november omtrent 70 nautiske mil vest av Florø oppstår det en brann foran på dekket, ved 1819-tida. I kraftig storm har noe av lasten forskjøvet seg, jerrykanner med drivstoff er sprunget lekk og gnister fra lasteflak og containere som forskyver seg på dekket, antenner drivstoffet. Det oppstår også eksplosjoner. –Det opplevdes som en Hollywood-film, forteller Langvassli, etter hvert som brannen økte i intensitet.

Soldatene ble etter en stund forsøkt evakuert til et redningsheilkopter. Høye bølger på 8-10 meter, gjorde evakuering umulig. Soldatene tok på seg redningsvester i tilfelle de måtte hoppe på havet.

Ronny, fra Langvassli i Balsfjord, startet i 1992 med førstegangstjenesten i Teknisk kompani i Heggelia. Etter førstegangstjenesten dro han til Makedonia og FN-tjeneste der. Da han kom hjem fikk han stilling som grenader i Ingeniørbataljonen på Skjold. Først med ansvaret for vedlikeholdshallen i Holmen leir, senere som lagfører på Leguan brolegger.

I perioden 1997 til 2002 jobbet Ronny sivilt som langtransportsjåfør. I 2002 begynte han som sivil mekaniker på Skjold tekniske verksted og skrudde på det tunge beltemateriellet. I 2006 dro han en kontingent til Afghanistan, og fortsatte en kort periode på Skjold tekniske verksted da han kom tilbake.

Så tok han på seg uniformen igjen og begynte i Ingeniørbataljonen, først som lagfører på reparasjonslag, senere som NK tropp og troppsjef. Senere ble han assisterende vedlikeholdsoffiser og så vedlikeholdsoffiser, frem til 2016. Da begynte han i brigadestaben, som ass G-4 teknisk, en stilling han hadde frem til han startet i

Mannskapet på skipet forsøkte å slukke brannen. Etter hvert deltok også brigadesoldatene i slukkearbeidet, for å avlaste mannskapet.

KNM Helge Ingstad kom til etter en tid og hjalp til med slukkingen med vannkanoner. Det ble også vurdert evakuering over til denne fregatten, men forholdene var for risikable. På morgenkvsiten hadde man klart å begrense brannen, da det kom et helikopter med skumutstyr og brannmannskap. Da fikk soldatene legge seg til å sove. I 8-9-tida var brannen helt slukket, og skipet kom om ettermiddagen til havn i Bergen.

Totalt tolv mannskaper, halvparten vernepliktige, fra Brigade Nord var med på turen sørover.

På frigjørings- og veterandagen 8. mai ble kommandérsersjant Ronny Langvassli tildelt Forsvarets medalje for edel dåd, ved markeringen på Akerhus festning. Brigadeveteranforbundet gratulerer!

Soldatportrettet Mikkel Rasch Brastad

I jobben som tillitsvalgt er det mange ulike saker han som ATV kommer bort i.

Han forteller at systemet med tillitsvalgte er veldig bra i brigaden, med tillitsvalgte på tropps-, kompani- og bataljonsnivå, i tillegg til en avdelingstillitsvalgt for hele brigaden. Utenfor Brigade Nord er det en hovedtillitsvalgt for mannskapene i hele Hæren og så har man de landstillitsvalgte som sitter i Vernepliktsrådet.

–I min rolle vil jeg jobbe med saker som kommer fra bataljonene i brigaden, forklarer ATV Brastad. Man ønsker jo å løse sakene på lavest mulig nivå, men av og til får man saker som er relevant for hele brigaden, som løftes til brigadenivået.

–Det var en sak om brenning av PBU (personlig bekledning og utrustning, red. anm.), hvor man for eksempel burde ta vare på soveposer, som kunne komme noen til nytte, i stedet for å brenne dem.

–Jeg er veldig glad i ansvar, forteller Mikkel, da han snakker om sin motivasjon for å være tilltsvalgt. Jeg er motivert for å gjøre en god jobb - representere soldatene på en god måte. Han forteller videre at han er en veldig sosial kar, utadvent og liker å snakke med folk.

Mikkel er 20 år og kommer fra Asker og er påtroppende avdelingstillitsvalgt (ATV) i Brigade Nord.

Han ønsket å komme nordover da han skulle inn i førstegangstjenesten, blant annet fordi hans far også tjenestegjorde i brigaden, som sersjant i Ingeniørbataljonen, tidlig på 90-tallet. Mikkels bestemor var også en av de som ”pushet på”, for at han skulle gjøre militærtjeneste.

Mikkels bestefar, Alf Hammer, tjenestegjorde i hele sin karriere i Forsvaret, og var blant annet sjef for observatørkorpset UNMOGIP i India og Pakistan: (1986–1987) som brigadér.

Mikkel møtte til tjeneste i januar i år, og hadde søkt seg til Ingeniørbataljonen. Etter rekrutten var han i staben i bataljonen, før han fikk muligheten til å søke på stillingen som avdelingstillitsvalgt for brigaden. Denne rollen er en heltidsstilling og han skal overta 1. juli.

Brastad forteller at han hadde litt erfaring fra tillitsvalgtarbeid, da han var elevrådsleder på ungdomsskolen. Mikkel valgte studiespesialisering, med matematikk og fysikk, da han var elev på Asker videregående skole. –Jeg er veldig glad i fysikk og matte, forteller han.

Soldatene kan ta opp saker som opptar dem under førstegangstjenesten, gjennom troppens time, eller Fellesutvalget (bataljonsnivået). Så fremmes eventuelt saker videre til Avdelingsutvalget, hvor da avdelingstillitvalgt for brigaden (ATV Brastad) leder møtet, hvor alle bataljonstillitsvalgte deltar. Saker derfra kan bringes videre til Hovedutvalget hvor sjef Hæren deltar. Her er det de tillitsvalgte for Brigade Nord, Finnmark landforsvar, Etterretningsbataljonen, Hans Majestet Kongens Garde, Hærens våpenskole, Forsvarets militærpolitiavdeling, Trenregimentet og Hærstaben, som stiller.

Etter førstegangstjenesten tenker Mikkel kanskje å søke lagførerskolen, eller å studere fysikk og matematikk på NTNU og kanskje bli sivilingeniør etter hvert.

På fritiden liker han å spille gitar, har drevet med karate (norgesmester 2019), litt sykling, fotball, løping og svømming.

Så langt har han et bra inntrykk av Forsvaret. –Men det var mye tyngre enn jeg trodde det skulle være, oppsummerer han. Han husker rekrutten som en veldig bra periode – nå i ettertid, men ikke mens han var der. Etter rekrutten blir man satt i stilling og dagene blir annerledes, roligere. Nå har jeg som tillitsvalgt mer oversikt hvordan dagene mine er, avslutter Mikkel Rasch Brastad. –Det er gøy å være i Forsvaret.

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

Hilsen fra Finland

Av oberst Andreas T. Øygarden, forsvarsattaché

Kjære brigadeveteraner!

Jeg begynte som forsvarsattaché i Finland i august i fjor og er sideakkreditert til Estland. Jeg tenkte at det kanskje kunne være av interesse å få en liten oppdatering fra vårt naboland og nye allierte i øst.

Mens Finland inntil 2022 holdt fast ved alliansefriheten, har landet styrket sitt partnerskap med NATO gjennom flere år. Videre har Finland siden Russlands ulovlige anneksjon av Krim-halvøya i 2014 styrket sitt bilaterale og multilaterale forsvarssamarbeid både med Norge og de andre nordiske landene, USA og sentrale europeiske stater.

Norge og Finland har et svært godt bilateralt forhold. Den økonomiske samhandelen er betydelig, men har fortsatt vekstpotensial, kanskje også innen sektoren for forsvarsmateriell. Forsvarssamarbeidet er blitt styrket de siste årene, og vil bli enda tettere nå med finsk NATOmedlemskap. Finland har hatt liaisonoffiser i Forsvarets Operative Hovedkvarter (FOH) i noen år og fra i vår har FOH en liaisonoffiser i det finske forsvaret.

Russlands krig i Ukraina og dens sikkerhetspolitiske konsekvenser har stor innvirkning på samfunnsdebatten og den politiske dagsorden i Finland. Det er sterk støtte til, og solidaritet med Ukraina både på politisk nivå og blant den finske befolkningen. Finlands sikkerhets- og forsvarspolitikk har tradisjonelt stått på fire pilarer: 1) et troverdig nasjonalt forsvar, 2) vestlige partnerskap, 3) forholdet til Russland og 4) et regelbasert internasjonalt system. Nå har forholdet til, og synet på Russland grunnleggende endret seg, og kontakten med Moskva er redusert til et minimum.

Det var valg i Finland den 2. april og regjeringsforhandlingene er nå i gang. Den innenrikspolitiske situasjonen er stabil, med høy grad av konsensus i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål. Uavhengig av hvordan den nye regjeringen blir seende ut, vil den utenriks- og sikkerhetspolitiske linjen i stor grad ligge fast.

Forsvarsevnen er basert på verneplikten, en utdannet reserve, forsvar av hele landet og en høy forsvarsvilje. Selv om finnene har stilt/stiller styrker til forskjellige internasjonale operasjoner, har de hele tiden prioritert nasjonalt forsvar. Fokuset på å opprettholde et robust og troverdig nasjonalt forsvar vil vedvare også nå som Finland har blitt NATO-medlem. For øvrig har Finland et svært godt og troverdig totalforsvarskonsept, med særlig prioritering av forsyningssikkerhet.

Finland har for tiden to store anskaffelser på gang, kjøp av 64 F-35 kampfly og bygging av fire korvetter. Dette medfører at forsvarsbudsjettet vil overstige NATO sitt mål om 2% av BNP i årene som kommer. I tillegg anskaffer finnene mer luftvern, flere artilleriskyts (K9), rakettartilleri, mer langtrekkende artilleriammunisjon og ammunisjon til Leopard 2, for å nevne noe. Den største anskaffelsen i år er trolig det amerikanske/ israelske luftvernsystemet «David`s Sling».

Finland, NATOs 31. allierte

Det er i underkant av 13 000 ansatte i det finske Forsvaret som i fredstid består av Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Hæren og den nasjonale Forsvarshøgskolen. Ved krig kan Grensevakten overføres til Forsvaret. Ved mobilisering kan Finland stille 280 000 fullt utrustede soldater, der 185 000 møter ved en avdeling i Hæren, resten fordeles på de andre grenene. Totalt består reserven av omtrent 900 000 soldater. Finland har omtrent 400 personer i internasjonale krisehåndteringsoperasjoner.

Det utdannes omtrent 21 000 vernepliktige årlig. Kvinner har ikke verneplikt, men kan melde seg frivillig til tjeneste. Tjenestetiden er 165, 255 eller 347 dager, avhengig av hvilken stilling man skal bekle. Når man er ferdig med førstegangstjenesten går man over i reserven. Omtrent 19 000 i reserven trenes årlig.

Den 4. april 2023 ble Finland NATOs nyeste medlem, etter å ha deponert sin søknad om tiltredelse til den nordatlantiske traktaten til USAs utenriksminister i NATOs hovedkvarter i Brussel. NATO-landene undertegnet Finlands tiltredelsesprotokoll 5. juli 2022, hvoretter alle 30 nasjonale parlamenter stemte for å ratifisere landets medlemskap.

– Vi ønsker Finland velkommen til alliansen, sa NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, da Finlands utenriksminister Pekka Haavisto deponerte Finlands tiltredelsesdokument til USAs utenriksminister Antony Blinken. Generalsekretæren ønsket deretter Finlands president Sauli Niinistö velkommen til NATOs hovedkvarter for en flaggheisingseremoni for å markere landets tiltredelse til alliansen.

I forkant av seremonien takket generalsekretæren president Niinistö for hans fremragende lederskap og for å lede Finland inn i historiens mest suksessrike allianse. – Jeg er stolt over å ønske Finland velkommen som et fullverdig medlem av alliansen vår, og jeg ser frem til også å ønske Sverige velkommen så snart som mulig,” sa han. – Å bli med i NATO er bra for Finland, det er bra for nordisk sikkerhet og det er bra for NATO som helhet, la han til.

Brigadeavisa ny

Håkon Kyllingmarkkrigshelt og samfunnsbygger

Av Bjørnar Nicolaisen

Håkon Kyllingmark som elev ved Speiderskolen i Hærens flyvåpen på Kjeller i 1937. Flyet i bakgrunnen er en Fokker. Foto: Lofoten krigsminnemuseum, Svolvær.

Bakgrunn

Håkon Kyllingmark ble født i Honningsvåg (Kjelvik) 19. januar 1915. Faren døde da han var bare ett år. Det var vanskelige tider, og det ble derfor bestemt at gutten skulle flytte til besteforeldrene på Hamarøy. Her bodde han fram til tenårene, da han bestemte seg for å flytte til Svolvær, hvor han tok middelskoleeksamen i 1931. I tillegg til skolearbeidet jobbet han som bud og lagermann. Videre gjennomførte han Befalsskolen for Hærens artilleri i Oslo, handelsskole og speiderskolen i Hærens flyvåpen i perioden 1934 – 37.

Hålogaland flyveavdeling

I november 1939 ble Håkon Kyllingmark beordret til Hålogaland flyveavdeling (HFA) på Bardufoss som speider på flymaskinen Fokker CVD. Besetningen på denne åpne dobbeltdekker flymaskinen bestod av flyger og speider. Flyveavdelingen ble offisielt opprettet 1. juli 1939, og disponerte 6 stk Fokker CVD og 1 stk skolefly av typen Tiger Moth.

I forbindelse med utbruddet av vinterkrigen mellom

Finland og Sovjetunionen, rykket krigshandlingene helt inn på Nord-Norges grense. Øverstkommanderende i Nord-Norge general Carl Gustav Fleischer viste handlekraft ved å beordre HFA på nøytralitetsvakt, til henholdsvis Banak/Lakselv og en fremskutt avdeling på Seida i Tana. 1. mars 1940 var en vaktsveit på tre Fokker CVD operativ på Seida, og en øvingssveit på tre Fokker CVD stasjonert på Banak/Lakselv. Håkon Kyllingmark ledet vaktsveiten på Seida. De brukte den islagte Tanaelva som landingsplass. Oppdraget deres var patruljering langs grensen til Finland. Temperaturen kunne komme ned i -35 grader, og derfor var det en «kald fornøyelse» å operere en åpen flymaskin i dette området. De måtte smøre seg inn med tran i ansiktet, for ikke å få forfrysning.

Ved krigsutbruddet 9. april 1940 var general Carl Gustav Fleischer i Vadsø. Han beordret HFA tilbake til Bardufoss. 10. april kl 08:50 var alle seks flymaskinene samlet i Alta. Været var meget dårlig på dette tidspunktet. Det ble en meget utfordrende flytur fra Alta til Bardufoss. På grunn av den uavklarte situasjonen på Bardufoss, ble det bestemt at to maskiner skulle lande på Bardufoss, to bruke Målselva ved Moen som landingsplass og de to siste maskinene skulle lande på Andsvatnet.

Felttoget i Nord-Norge

I forbindelse med felttoget i Nord-Norge i perioden 9. april – 9. juni 1940, opererte flyveavdelingen fra følgende områder rundt Bardufoss: Rundhaug, Kirkesnesmoen, Råvatn, Takvatnet og Alapmoen. 4. mai 1940 ble Kyllingmarks Fokker beskutt av tyske fly i luftrommet over Raudalen i Bardu. Flyet mistet høyde, og det ble et hardt sammenstøt med bakken. Både flyger Svein Eggen og speider Håkon Kyllingmark ble skadet. Verst gikk det ut over Eggen. De ble transportert ned til feltsykehuset på Salangsverket, og videre derfra med åpen båt til Tromsø. Kyllingmark ble noen dager på sykehuset. Den 14. mai var han tilbake i aktiv tjeneste, mens Eggen fikk et lengere sykehusopphold.

Hålogaland flyveavdeling hadde forholdsvis få og foreldede flymaskiner til rådighet. Til tross for dette gjorde de en meget god innsats i forbindelse med felttoget i Nord-Norge. Det var med tungt hjerte de måtte konstatere at kampen mot okkupantene måtte opphøre, og den videre motstand måtte organiseres utenfor Norges grenser.

Motstandsarbeidet

Allerede i desember 1940 ble Kyllingmark engasjert i arbeidet med å etablere en organisert motstandsbevegelse i Nord-Norge. Han ble arrestert flere ganger, men klarte alltid å komme seg fri igjen etter lange avhør. Høsten 1943 måtte han flykte til Sverige (Stockholm). Her var han med i organiseringen og ledelsen av de militære hjemmestyrkene i Nordland og Troms.

Sepals-prosjektet ble etablert høsten 1944. Det omfattet opprettelse av etterretning- og milorgbaser i grenseområdet Norge-Sverige. Følgende milorgbaser ble opprettet: Sepal 1 (Mons), Sepal 2 (Anna), Sepal 3 (Truls) og Sepal Gordon (Marit). Videre ble etterretningsbasene Kari og Brunhild opprettet i nærheten av Leinavatnet i Indre-Troms.

Alle basene lå på svensk side. Disse ble opprettet på grunn av mangelen av Milorgs tilstedeværelse i NordNorge. Her spilte Håkon Kyllingmark en meget viktig rolle, i og med at han ledet prosjektet. Han hadde god kontakt med den svenske etterretningen, noe som skulle vise seg å være viktig for det videre samarbeidet. Følgende organisasjoner deltok i prosjektet: Den amerikanske undergrunnsorganisasjonen Office of Strategic Studies (OSS), felles britisk-amerikansk organ for motstandsarbeidet i Europa - Special Force Headquarters (SFHQ), britisk undergrunnsorganisasjon

- Special Operations Executive (SOE) og Forsvarets overkommando (FO) IV.

Sepal-basene fikk stor betydning for motstandskampen i Nordland og Troms. De var med på å lette arbeidet for hjemmestyrkene, da de skulle overta etter tyskernes kapitulasjon.

Gjenreisningstiden

Da tyskerne kapitulerte 8. mai 1945 var det ingen regulære norske eller allierte militære styrker i Bardufossområdet. Allerede 12. mai 1945 var Håkon Kyllingmark på plass på Bardufoss. Oberstløytnant Ole Reistad var tilbake på Bardufoss flystasjon 17. mai 1945 som sjef for Luftforsvarets 6. gruppe (Luftkommando NordNorge), etter fem år i Toronto i Canada. På Bardufoss var situasjonen følgende da Kyllingmark og Reistad ankom:

- Den tyske styrken på 4500 mann var fullt bevæpnet.

- Over 41 stk tyske fly og 191 stk flymotorer av forskjellige typer var lokalisert på flyplassen (senere ødelagt av C Squadron av No 8801 Aircraft Disarmament Wing RAF).

- Store mengder av tyske kanoner og kjøretøyer.

- Russiske krigsfanger.

- Norske fanger (politiske).

Det ble en utfordrende periode på Bardufoss for alle berørte parter i forbindelse med gjenreisningen. Major Håkon Kyllingmark ble en god støttespiller for oberstløytnant Ole Reistad i en vanskelig tid. Han fortsettelse side 10...

Brigadeavisa - ny årgang 20 - nr 1 - mai 2023

...fortsettelse fra side 9

hadde stor innflytelse ved etableringen av vakt- og kontrollapparatet som etter hvert tok form. 15. oktober 1945 forlot de siste tyske offiserer Bardufoss.

Etter gjenreisningstiden etablerte Kyllingmark sin egen agenturforretning i perioden 1945-1965. Videre ble han sjef for Nord-Hålogaland HV-distrikt i perioden 1947-1953.

Medaljer og utmerkelser: Håkon Kyllingmark ble høyt dekorert. Her nevnes:

• Deltagermedaljen med rosett.

• St. Olavsmedaljen med ekegren 1946.

• American Medal of freedom 1946.

• La Croix de Guerre avec palme 1947.

• St. Olavsmedaljen med ekegren 1950.

• Kings commendation for Brave Conduct 1950.

• Petter Dass-medaljen 1968.

• Haakon VIIs minnemedalje 1972.

• Heimevernets fortjenestemedalje 1975.

• Kommandør av St. Olavs Orden 1985.

• Medallion of Honour from International Civil Aviation Organisation 1994.

Minnene lever

Mitt første møte med Håkon Kyllingmark (på folkemunne kalt Høvdingen fra nord), fant sted i Svolvær våren 1994. Her fikk jeg følgende oppdrag av Høvdingen, som gikk ut på å få laget en minneplate som skulle plasseres i nærheten av Kari-basen. Allerede høsten samme år var følgende personer på befaring i området: Håkon Kyllingmark, Peder Hanstad, Asbjørn Sneisen, Magnor Olsen, Jørn Sæbø og undertegnede. Her ble det bestemt at minneplaten skulle plasseres like ved grenserøys 277 A.

Politisk arbeid

Allerede i 1945 ble Kyllingmark innvalgt på en borgerlig fellesliste som medlem av bystyret i Svolvær. Her startet hans politiske karriere. I 1953 ble han innvalgt på Stortinget fra Nordland fylke. I 1958 ble han valgt til 2. viseformann i Høyre og medlem av Høyres gruppestyre. Han var forsvarsminister i John Lyngs regjering i 1963. Videre samferdselsminister i Borten-regjeringen i perioden 1965-1971. I perioden 1973-1981 var han nestformann i stortingsgruppen.

19. juni 1995 ble minneplaten avduket av generalløytnant Kjell M Lutnes. Til stede var blant annet tolv veteraner fra basene, deriblant Håkon Kyllingmark og Peder Hanstad. Fire svenske samer fra Laimoviken deltok også på denne markeringen. Etter avdukingen holdt Kyllingmark tale, der han roste veteranene og de svenske samene han hadde samarbeidet med. Det ble en uforglemmelig markering ved grenserøys 277 A, og mange hyggelige stunder sammen med Høvdingen etter denne markeringen.

Den 12. august 2003 kom det triste budskapet at Håkon Kyllingmark var død – 88 år gammel. Jeg tenker ofte med glede tilbake på en god venn, som gjorde en stor innsats for landet i krig og fred.

Referanser:

Boken «Karoline kaller Kari». Lokale krigshistorier fra NORD 1940-45. Av Bjørnar Nicolaisen.

Boken «Håkon Kyllingmark Lagspill - i krig og fred». Av Håkon Kyllingmark.

Boken «Bardufoss flystasjon 50 år 1938-1988.