PORTFOLIO Magnus Hermstad
CV Magnus Hermstad (1991) Har studert fire og et halvt år på Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo og et år på Arkitektskolen i København (KADK) Utdanning: 2007-10 Lambersteter Vgs 2010-11 Kunst og Design College, fagskole 2011-12 Folkeuniversitetet, fransk 2011-12 Sonans, fysikk og realfagsmatte 2012-15 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo 2015-16 Kunstakademiets Arkitektskole i København 2016-19 Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Jobberfaring: 2010-11 Eventkonsulent, Dagsavisen 2012 Selger, Aftenposten 2012-13 Illustratør (The Consulting Way, Erik Gausel) 2014-15 Studentassistent på AHO 2014-15 Rekruteringsansatt for AHO 2015 Lærerasistent, Sommerskolen i Oslo, Oslo Kommune 2016 Studentmedarbeider, Nobel Arkitekter 2017 Praktikant, R21 Arkitekter 2018 Studentmedarbeider, R21 Arkitekter Datakunnskaper: AutoCad Archicad Rhino SkechUp Photoshop Illustrator Indesign Flash Utmerkelser: Priser: 2016- “Playa Man Shading Structure” AHOworks winner, Exellence in use of timber 2014 - “Kulturskole på Tøyen” AHOworks winner, Exellence in the use of concrete or brickwork, AHO og Bygg uten grenser Nomninasjoner: 2018- “Kirke i Gamlebyen” AHOworks nominee, Exellence in Professionalism 2016- “Playa Man Shading Structure” AHOworks nominee, Exellence in computer graphics 2014 - “Grenser” AHOworks nominee, exellent multidiciplinary and innovative work 2014 - “Thereses gate” AHOworks nominee, Exellence in urban design and planning 2013 - “Bybolig på Bjølssen” AHOworks nominee, Exellence in the use of concrete or brickwork, AHO og Bygg uten grenser Referanser: Thomas Thorsnes, ceo/arkitekt, R21 Arkitekter thomas@r21.no +47 99 52 48 81 Erik Nobel, ceo/arkitekt, Nobel Arkiteter erik@nobel.dk +45 29 64 96 02 Kontakt: mail: magnus.hermstad@gmail.com tlf: +47 95 97 47 47
2
Innhold Oslo Graben Musem
s.4
Kirke i Gamlebyen
s.34
Fiskehall på Vippetangen
s.50
Shinagawa Performance Center
s.60
Technopol Drammen
s.72
Grense
s.78
Kulturskole på Tøyen
s.84
Hotell på Østensjø
s.92
Asylmottak i Hausmansgate
s.95
Gjesten
s.95
3
Oslo Graben Museum 2018, høst, diplom, AHO
Main aspects:
studentveileder: Beate Hølmebak, Espen Surnevik Magnus Hermstad, Truls Glesne Bygdøy, Oslo Diplom 5mnd
Layout of a spacial sequence How to exhibit Geology Building with stone
4
Assigment: This diploma project started out with a common brief called Oslo Stories which was given in order to serve as a thematic framework to develop the project from. The brief was that of a museum on a given site, that in some way has a historical and cultural connection to Oslo.
Thoughts: By making a geological museum about the Oslo Graben, we could use stones being exhibited in the museum as the main building material and architectonic element. Our vision was to blur the lines between the objects being exhibited and the built architecture. The collection is therefore not only the exhibition, but also the architecture itself.
Site: The site is located on the peninsula of Bygdøy with Folkemuseet as its closest neighbour.
5
Graben gräˈbən
In geology, a graben is a relatively long, narrow area of the earth’s crust which consists of a block of land that has been displaced downward between two bordering faults, resulting in a valley with distinct cliffs on each side. The name is derived from german, meaning ditch.
The Oslo Graben The Oslo Graben, also known as the Oslo Rift or Oslofeltet in Norwegian, is a geological province that extends from Skien-Langesund in the south to Brumunddal in the north, lying approximately north-south, and is 45-75 km wide. Few other places on earth is it possible to observe so many different geological phenomenons on such a limited area. The area is famous for its rich diversity of different geological formations, and consists of sedimentary rocks from a very old, recessed part of the Earth’s crust and younger volcanic rocks located on top of these. The area contains rock types that differs from the surrounding areas, some are unique to the Oslo Graben, while others only occur a few other places on earth.
6
Conceputal map of the Oslo Graben showing the location of the different stones
7
The program of a geological museum gives us the rare opportunity of working with stone, both as a building material and as the main attraction of the museum. By working with the clear building logic of the stone, we have created interesting architectural
spaces and concepts that enrich the experience of the museum. The museum brings a new and engaging way of conveying knowledge within the tradition of museums of natural science.
8
In the different exhibition rooms, the built stone structure corresponds with the exhibited rocks as seen in this illustration of the Ordovician room. The main attraction in the Ordovician room is a large opening that shows
the in situ rock of the outside. The characteristic stone consists of alternating layers of shale and limestone.
stone has relatively bad resistance to erosion it has been used in various retaining walls and some buildings in Oslo.
The same rock has been used in the walls of the room. Even though this
Throughout the exhibition spaces of the museum the concrete floors of
9
each room has different aggregate that corresponds to the typical stone types found in the period that the room represents. Here you can see the shale stone being used as aggregate.
D D
EE
FF
17
CC
12
2
16
BB
AA
14 13
1
11
15
D D
An essential part of the project is the circulation axis that goes along the whole length of the museum. This space serves as a transition from one exhibition room to another, and guides the visitor through a sequence of exhibition rooms starting with the earliest Precambrian period and ending with the younger magmatic rocks from Permian. The axis consists of ramps that lead the visitors up or down as they meander
EE
between the exhibition spaces. Each level of repos are separated by carved blocks of rock that function as dividers. The first room that the visitors experiences when they enter the museum is the Prologue room. The room serves as the foyer of the museum, but it is also thought of as an introduction to the Oslo Graben as a whole. When entering the Prologue room, the visitor sees a giant map embedded in the floor. This is made
10
FF
with intarsia mosaic techniques and consists of the different stones found in the Oslo Graben, and their placement corresponds to the their actual localities. In the end of the building, facing the street, is a restaurant with access to a small terraced patio directly outside. The restaurant can be used both by the museum’s visitors and other people.
G G
H
HG
H
33
I
I
I
J
J
J
K
K
K
4 5
7 10
H
H
H
9
I
I
C
C
B
B
A
A
6
16
J
I
8
J
J
K
K
1 Prologue room
13 Library
2 Precambrian room
14 Museum shop
3 Alum shale room
15 Office
4 Ordovician room
16 Kitchen
5 Silurian room
17 Technical
6 Fossil room 7 Atrium 8 Extrusive room 9 Intrusive room 10 Crystal room 11 Metamorphic room 12 Restaurant
11
K
South facade, from the parkinglot
North facade, from the farmland
Section through the foyer and wardrobe towards Folkemuseet
West facade, towards the forest
12
Illustration showing the north facade from the farmland
13
Photo of model 1:100
14
Illustration of the circulation axis with larvikite walls
15
Sectio
Sectio
Sectio
16
on AA
on BB
on CC
17
Model photo, 1:500, view from the back of the museum, inside the forest
The project consists of a long building volume that cuts through the length of the hill. It was important that the volume would appear as an integrated part of the hill, rather than a building placed on top of it. The building volume consists of two shifted lamellas. The reduced wideness of the two thinner lamellas helps break down the volume and reduce the percieved size of the building.
18
Model photo, 1:500, top view
19
Precambrian room
Alum room
Extrusive room
Ordovician room
Intrusive room
The exhibition spaces of the museum are laid out as a sequence of rooms that correspond to a specific geological period or subject. This sequence that the visitor has to follow is laid out as a timeline, starting with the earliest Precambrian period and ending with the younger magmatic rocks from Permian. This allows the visitor to walk through the layers of the geological history.
20
Fossil room
Silurian room
Crystal room
Metamorphic room
An essential part of the project is the circulation axis that goes along the whole length of the museum. This space serves as a transition from one exhibition room to another, giving the visitor the opportunity to “reset� between each exhibition space. The axis consists of ramps that leads the visitors up or down as they meander between the exhibition spaces. Each level of repos are seperated carved blocks of rock that function as dividers.
21
The drawing shows a detail cross section through the O
22
Ordovician room, circulation axis and crystal room.
23
Section DD, restaurant and entrance
D
E
D
E
Section EE, wardrobe and foyer
24
View out from the Metamorphic room to the circulation axis.
25
Section FF, Precambrian room and library.
F
G
F
G
Section GG, Cambrian room and Metamorphic room
26
Model photo of the cambrian room 1:20
27
Section FF, Precambrian room and library.
H
I
H
I
Section GG, Silurian room and Intrusive room
28
Section JJ, Fossil room and Extrusive room.
Section KK, Atrium
29
J
K
J
K
In this illustration of the Silurian room you can see how the folded-out skylight brings down natural light. This room is made out of the Ringerike Sandstone. The stone is known for its characteristic red colour. It has a homogenous, fine grained and matte surface which gives the room the red glow. It has been used in buildings as well as paving because it can be split into relatively thin pieces. The wall consists of various formats of this stone, that has been treated like an irregular brick.
30
The walls are made out of rhomb porphyry which is a unique stone that only exists two other places on earth. The stone consists of feldspar crystals that differ in shape, size and frequency, and finegrained groundmass that can vary from red, grey to violet in colour depending on location. This gives the stones its characteristic spotted appearance. Today there are active quarries that produce aggregate, so it is quite realistic to imagine that the extraction of dimension stone is possible.
31
This illustration shows the Intrusive room. Here we have worked with a glass ceiling that gives a bright even light. The main reason for this is that visitors should be able to see all the different textures and crystals of
the different minerals that make up the stone. The ceiling consist of to layers; one water proof exterior glass roof and one inner frosted glass ceiling. Intrusive rocks are coarse-grained
32
rocks that have been crystallized from magma slowly cooling below the surface of the Earth. Examples are granite, larvikite, syenite and gabbro. This room showes the rich diversity of the intrusive rocks
in the Oslo Graben. The walls are made out of Grefsensyenite, also known as Grorudgranitt. This stone, along with a close relative named Nordmarkite, is commonly found as dimension stone in buildings around Oslo.
Nordmarkite is named the county stone of Oslo. The aggregate in the floor is from the different intrusive stones found in the Oslo Graben. Today there is one active quarry of
33
Grefsensyenite today, located on Grorud in Oslo. It has a small scale production of dimension stone, as well as aggregate.
GSEducationalVersion
Kirke i gamlebyen 2018, vår 4. semester, AHO, master
Hovedaspekter:
Studentveileder: Beate Hølmebakk Individuell oppgave Gamblebyen, Oslo Semesteroppgave 5mnd
Kirkens funksjon og ritualer Bevegelse og sirkulasjon. Å bygge med murstein Lysinnslipp Utforske et planprinsipp
34
Oppgave:
Tanker:
Prosjekter en protestantisk kirke i Gamlebyen i Oslo på en gitt tomt.
Kirke som program blir styrt av en rekker ritualaer. Det å jobbe med et rigid planprinsipp som skal både fungere på et planprogramnivå og på et arkitektonsik nivå, har vært en utfordring som jeg mener har beriket dette prosjektet.
Tomt Mellom to gavlvegger ved inngangen til Ruinparken i Gamlebyen. Inngangen er fra Oslogate.
35
This project investigates the possibilities generated from a plan principle. The plan principle consists of four lightwells interlinked by a hallway that extends alongside the periphery of the church. This project is a study of how the lightwells, the hallway and the program interact when they meet. The lightwells Three of the lightwells provide natural light into the main church space. In addition to
36
the glass ceiling of the lightwells, “windows� of massive glass brick are strategically placed on the walls of the lightwells. This provides the possibility of experiencing how the light changes in the church room from morning to evening. The lightwells also provide light to a number of other secondary functions situated in the periphery of the church, such as the sacristy, organ room, the viewing room and the
congregation room. The fourth lightwell faces the street and is not directly linked to the main church room, but acts as an individual chapel and a bell tower. The hallway The hallway extends alongside the periphery of the interior of the main building mass,
making all the programs accessible without having to enter the main church room. In addition to being a practical way of organizing the church, the hallway also becomes a part of the architectural experience. As you move along the hallway, you will experience the rhythm of the lightwells, provided by the difference in light and ceiling height.
37
38
Ground floor
39
Illustrasjonen viser hvordan rytmen i lysbrønnene oppleves når man står i gangarealet.
40
Detaljsnitt gjennom lysbrønnene og hovedkirkerommet.
41
Illustrasjon av syningsrommet. Lyset blir dratt ned gjennom lysbrønnen i sør og ført ned til syningsrommet.
42
GSEducationalVersion
Detaljsnitt gjennom lysbrønnen i sør og synerommet.
43
Illustrajon av kirken sett
44
fra parken mot Oslogate.
45
Tverrsnitt gjenno hovedkirkerommet
46
om lysbrønnene, og menighetssalen.
47
Langsnitt gjennom kirken og alteret
48
n med kapellet til venstre t til høyre
49
Fiskehall på Vippetangen 2016, vår 2. semester, KADK, master/kandiat
Hovedaspekter:
studentveileder: Guro Sollid individuell oppgave Vippetangen, Oslo Semesteroppgave 5mnd
Markedshall som type Bevegelsen gjennom bygningskroppen Åpne opp den lukkede strukturen Det nye møter det gamle Glassbyggersten
50
Oppgave:
Tanker:
Selvprogrammert oppgave: Transformer Fiskehallen på Vippetangen fra et industrielt fiskepakkeri og sløyeri til en turistvennlig mathall med fokus på sjømat.
Glassbyggersteinen er glatt, massiv og gjennomskinnelig. Den har en tyngde og en glatthet som kan sammenlignes med polert betong og låner mange av sine essensielle trekk fra mursteinen. Samtidig som den besitter disse egenskapene, gir den et hint av program og aktiviteter som skjuler seg på innsiden av bygningskroppen. Den glatte flaten og de buede formene trekker den besøkende inn i strukturen og oppløser den tidligere lukkede fasaden og danner en ny og mer paviljongliknende struktur.
Tomt Ytterst på Vippetangen i oslo. Bruker fotavtrykket til den eksisternende Fiskehallen.
51
A A
Situasjonsplan
AA
52
Utsikt mot vannet fra grunnplan
Tomten befinner seg på Vippetangen i Oslo sentrum. Til tross for tomtens hypersentrale plassering, kjennetegnes dette stedet ved at dette landskapet oppfattes som et ikkeurbant, industrialistisk ingenmannsland.
Med Københavnbåten i øst og en cruiseskipterminal i vest, ligger tomten klemt mellom to svært arealkrevende programmer. Dette fører til at det blir lange avstander og derfor lite lukrativt for fotgjengere å spasere
53
mellom operaen i øst og Aker Brygge i vest. Oslo kommune sitt ønske om en offentlig havnepromenade utfordres også videre av høyden i nord bebodd av Forsvarsmuseet.
Fiskehallen ble bygget i 1935, og er i dag fult operativt med 120 ansatte og forsyner hele Oslo og østlandsområdet med fisk. Å transformere bygningen fra en tradisjonell fiskehall til et mer turistvennlig fiskemarked med
boder og restauranter, er en prosess som krever fysiske inngrep i den fiskesløyetilpassede bygningsmassen. Den tildigere fasaden på grunnplan var lukket og nesten uten vinduer. Jeg har derfor erstattet den lukkede
54
murveggen med glassbyggerstein. Disse glassbyggersteinveggene bøyer seg innover og skjærer seg inn i bygningskroppen for å invitere gjestene inn i bygningen og for å skape en karakteristisk flyt i bevegelsesmønsteret.
Utsikt mot sør-vest-fasaden
Som man kan se i snitt DD løfter glassbyggersteinen seg opp fra grunnplanet og opp til 2.et ved havnekanten for å sikre utsikten mot fjorden. Dette løser også opp strukturen visuelt når man møter bygget når man
kommer fra Akerbrygge. Søylegriddet og hovedkonstruksjonen er bevart slik som den ble bygget på 30-tallet, med untak av sentrert søyleakse på tvers av bygningen ut mot havet. Denne aksen bryter opp den tidligere laginndelte
55
romindelingen og skaper forbedret sirkulasjon og sikrer havutsikt fra hovedinngangen fra parkeringsplassen og ut mot fjorden.
D
F
C
C
1
1
2
3
5 4
4
9
6
7 8
B D
B F
Grunnplan
Nytt Eksisterende
56
BB
CC
DD
FF
57
Pü mesaninen ser man de bevarte søylene og det nye glasstaket büret av glassdragerne..
58
Illustrasjon av et av omrĂĽdene av industriell karakter.
59
Shinagawa Peformance Center
Hovedaspekter: Utfordre tanken om “black boxen�
2015/2016, høst, 1. semester, master/kandiat
Bevegelsen gjennom bygningskroppen
studentveileder: Guro Sollid individuell oppgave Shinagawa, Tokyo Semesteroppgave 5mnd
Bygningskroppen som et peformativt vesen Dans Gardinen; sonene den skaper og grader av gjennomsiktighet
60
Oppgave:
Tanker:
Prosjekter en bygningskomponent med et peformativt program.
Prosjektet undersøker muligheten for å eksponere kultur og utfordrer den tradisjonelle scenen som gjemmer seg vekk fra omgivelsene. I Shinagawa Performance Center er det ikke kulissene, men arkitekturen og omgivelsene som genererer performancens kontekst. Dette underbygges av den åpene strukturen, de sirkulære dekkekuttene, trappen og de gjennomsiktige gardinene.
Tomt Peformance centeret ligger inntil et sirkulært torg ved Shinagawa Togstasjon i Tokyo.
61
C
C
CC 62
I Shinagawa står de store teppene av
densitet. På en plass som nettopp var tom, kan
torget. Folkestrømmen som kommer ut fra
suburbane områder i kontrast til de fortettede
store folkmasser strømme til på få minutter -
hovedinngangen møter et torg som slipper til
knutepunktene. Disse nodene skaper pulserende
en syklus som når sitt toppunkt på de samme
etterlengtet luft og sollys.
områder fordelt utover det urbane landskapet
tidene i løpet av et døgn. Nettopp i rushen,
og skaper en spesiell rytme. Store åpne plasser,
når intensiteten når sitt toppunkt, fører dette
trange intense gater og rolige forstadsveier, er
mylderet av mennesker til en tilstand hvor det
eksempler på skiftninger i det offentlige rommet
kan virke som om denne menneskestrømmen
som skaper denne typen variasjon.
går på autopilot.
Spesielt ved en togstasjon som Shinagawa
Ved Shinagawa togstasjon blir kontrastene
blir aspektet tid å rytme synliggjort gjennom
mellom trangt og folksomt og stort og
menneskets
glissent tydeliggjort av det store sirkulære
bevegelsesmønster
og
byens
63
I bygningene rundt et knutepunkt
på som en ekstremvariant av å
boblen (ofte tydeliggjort i form av
som Shinagawa togstasjon, befinner
trekke seg vekk fra omgivelsene.
en «black box») blir en storyline
det seg mennesker i ulike typer
Man er ikke bare en passiv tilskuer,
fremført uavhengig av omgivelsene
kapsler delvis skjermet fra det
men man blir dratt inn i en fiktiv
utenfor bygningen. Det virkelige og
omliggende støyet. Med vinduer
verden konstruert av en regissør,
det fiktive - to verdener som lever
ut mot folkerike torg og gater kan
komponist eller koreograf.
adskilt i det samme fysiske rom
man sitte passivt inne på kafeer,
Man kan si at et bygningsvolum
– krysses ikke før forestillingen
restauranter
med
program
er over og det inntrykket som ble
kikke ut. Et bygningsvolum med
forsøker å generere en verden
skapt der inne, tas med ut til det
et performativt program kan sees
innenfor en verden. Innenfor denne
offentlige i form følelser du som
og
leiligheter
og
64
et
performativt
tilskuer sitter igjen med.
den parallelle verdenen hvor ikke
seg fra individnivå til de store
Men hva hvis skillet mellom de
kulissene, men arkitekturen i seg
massene. Kanskje blir autopiloten
to verdene gjøres mer diffus?
selv blir fremførelsens kontekst.
skrudd av et øyeblikk.
Gjennom materialer og lysinnslipp
Men
også
Både torget og bygningen påvirker
kan man fremtvinge en annen type
påvirker omgivelsene, kan et slikt
hverandre og lever sammen i et
relasjon
utøver/tilskuer
volvum føre til endringer i flyten
forhold hvor kultur og hverdag
og de eksterne omgivelsene. En
av mennesker ved togstasjonen.
møtes. Torget påvirker forestillingen
sky som blokkerer for solen, glimt
Nysgjerrige
og forestillingen påvirker torget.
av mennesker som går forbi,
skape
bakgrunnstøy. Alt blir dratt inn i
bevegelsesmønsteret som forplanter
mellom
fordi
forestillingen
mennesker
vil
uregelmessigheter
i
65
2.et 7
5
6
5 lys-og lydteknisk lager 6 lys og lydteknisk 7 preforestilling
A
1.et 3
4
2
1
1 performance 2 foajÊ 3 greenroom 4 kjøkken
A
B
66
B
AA
Den plastiske betongkjernen er
en spesiell dynamikk mellom disse
plassert bakerst i bygget og fungerer
komponentene.
som en rygg som resten av bygget lener seg på. Dette frigjør et stort
I foajéen kan man åpne opp vinduer ut
åpent areal i de resterende delene av
mot torget. Sammen med gardinen,
bygget. Betongkjernen forholder seg
som fungerer som et gjennomsliktig
til de sirkulære kuttene i dekket og
slør mot ommverdnen, blir det skapt
viker unna når trappen og kuttene
en spesiell relasjon mellom bygget
kommer nærme nok. Dette skaper
og omverdenen.
67
4.et 13
6
12
6 lys- og lydteknisk 11 auditorium 12 greenroom/ pause 13 lager
11
3.et 9
8
10
8 resepsjon/kontor/ utleie 9 verksted 10 fordypning
68
BB
Trappen slynger seg igjennom bygget og skaper
inneholder. Denne trakten som trappen og de
en spesiell form for visuell kommunikasjon
sirkulĂŚre kuttene generer, skaper en siktlinje som
og
gĂĽr fra bakkeplan og opp mot himmelen. Forholdet
bevegelsesdynamikk
performative
som
programmet
gjenspeiler
det
bygningskroppen
mellom ute og inne utfordes videre.
69
6.et 18
17
17 performance/øve /flerbruk 18 oppvarming/ backstage/disp.sone
5.et 13
15
15
4
16 14
4 kjøkken 13 lager 14 creative office 15 dusj/skift 16 kafé
70
3.et, produksjon og fordypning. View fra under auditoriumet
1.et opp i trapperommet
2et
view fra produksjon og fordypning mot auditoriumet
6.et, performance og øve
71
Technopol Drammen 2015, vår, 6.semester
Hovedaspekter:
Induviduell oppgave
Høyhus
Strømsø, Drammen Semesteroppgave 4 mnd
Megastruktur Technopol Bo/jobb-forhold
72
Oppgave:
Tanker:
Undersøke muligheten for en høyhus i Drammen
Prosjektet tar for seg hva som skjer når man legger til rette for å bo og jobbe på samme sted. I strukturen er det fire situasjoner som oppstår: Jobb møter Drammen, en jobb situasjon, en bo-møterjobb situasjon og en bo situasjon.
Tomt Tomten på 13.000kvm ligger mellom Strømsø og Papirbredden i Drammen
Hele strukturen er koblet sammen i “bo møter jobb” situasjonen.
73
1. Strukturen legger seg mellom Papirbredden og Strømsø. Tomten er utsatt for en rekke eksterne krefter. Toglinjen mot nord, bilveien mot vest og undergangen mot øst.
5. Opp fra podiene trekkes bokser med målene 20m x 30m x 20m. Dette er kontordelen.
2. Tomten blir dekket av en massiv struktur på 13.000m2. Den ekstruderte tomten blir trukket opp til en høyde på 15m.
6. Opp fra kontordelen trekkes punkthus med grunnflate 20m x 22,5m. Dette er boligdelen.
7. Mellom boligdelen og kontordelen er det en struktur som knytter alle tårnene sammen. Denne strukturen fungerer som intern kommunikasjon, men innholder også programmer som passer både bo- og jobbsituasjoner.
3. Strukturen knytter seg til parken i vest, togstasjonen og busstasjonen i øst og høgskolen i nord-vest. Dette danner hovedbevegelsesmønsteret som skjærer igjennom strukturen.
8. For å redusere skillet mellom Strømsø og Papirbredden økes bredden på undergangen. En bred undergang som knytter prosjektet til elvepromenaden opprettes også.
4. Det oppstår en ny urban situasjon når det sekundære veinettet innad strukturen blir skjært ut. Smale gater som vikler seg innover i strukturen erstatter det åpne området som preger situasjonen i dag. En by innad byen oppstår. 74
Dagens situasjon
Technopol Drammen fase 1
75
Technoplo Drammen, full utnyttelse
4
1 3
5
76
6
2
77
Bo møter jobb, aksometri 1 kjøkken og spiseplasser 2 trening 3 botanisk del 4 områdee for barnepass 5 ute 6 møte og ufromell arbeidsplass
Grense 2014, høst, 5.semester
Hovedaspekter:
Magnus Hermstad, Søren Olav Bessen, Eva Storrusten, Oda Frøyen Nybø, Ingeborg Svalheim, Bao Mai, Kaja Strand Svendsen, Marie Bruland, Sara Molteberg
Mulighetsstudie for fortetning i periferien med Ammerud som case
Ammerud, Oslo Semesteroppgave 3mnd
Tydeliggjøre et skille mellom det urbane og naturen “hva er en grense?” Offentliggjøre markagrensa 78
Oppgave: Markagrensa er i dag bare en linje på et kart. I denne oppgaven får denne linjen, en bredde, ett innhold. Vi problematiserer det faktum at markagrensa er privatisert gjennom villahager som tangerer markagrensa og vil åpne for ferdsel lang hele grensa. Vi vil gå inn med samme holdning som politikerne har til havnepromenaden, som har på politisk nivå vedtatt at skal, så langt det lar seg gjøre, være tilgjengelig for alle.
Undersøke muligheten for fordobling av antall beboende på Ammerud i Oslo Tomt: Vi definerte selv tomten på Ammerud og bestemte oss å bygge mellom markagrensa og nærmest sammenhengene løkkevei.
79
En skillelinje. Et ytterpunkt. Et møte mellom to ulikheter. En grad som ikke kan, eller bør overskrides. Grense til, støte opp mot, befinne seg rett ved siden av, nærme seg. Grensen vi møter på Ammerud er den mye omtalte markagrensen. Denne grensen er en politisk vedtatt grense. Det er en grense mellom det grønne(1) og det urbane(2). Markagrensa utfordres hele tiden av økonomiske krefter. Grensen er per i dag bare en linje på et kart. Vi ønsker å gi denne grensen et innhold, en bredde. Grensetomten(3) defineres dermed utfra den allerede eksisterende markagrensa og den allerede eksisterende løkkeveien. Vi trekker frem noen bestemte situasjoner rundt tomten vår som har betydning videre. Vi har tolket eksisterende struktur innenfra og utover, lag på lag(4). For å få folk ut i periferien forsterker vi løkkeveien(5). Vi ser at tomten i tillegg til løkkeveien knytter seg til AMMERUD STASJON OG GRORUD STASJON(6). Det ser ut til at det er en tendens til at det ofte ligger villaer ved markagrensa. Tomten vår inneholder ca 400 boenheter og EKSISTERENDE TETTHET(7) regnes til 0.2. Tomten inneholder hovedsakelig én typologi. Vi ser videre at mesteparten av markagrensen på Ammerud er PRIVATISERT(8).
80
Markagrensa sammen med kystlinjen former Oslos urbane avtrykk. Et av hovedtiltakene for kystlinjen har vært OFFENTLIGGJØRING(9) via en havnepromenade. “Langs hele sjøen, gjennomgående, tilstrekkelig bred og offentlig tilgjengelig hele døgnet.» «Havnepromenaden skal utvikles slik at den binder sammen øst og vest.»” - Oslo kommune. Vi vil videreføre disse verdiene til markagrensa og vi trekker elvene som et bindeledd mellom disse.
81
Vi behandler tomten med en metode hvor vi legger et flatt urbant teppe i form av et rutenett(10) .
Vi trekker opp strukturen og setter inn boliger. Vi har i oppgave å fordoble befolkningen på Ammerud, men tomten vår gir muligheter for mer enn en fordobling.
Ytterst mot marka er teppet en markapromenade(15)
Vi setter rutenettet til 20m x20m. 110 Blokker, hver med 12 etasjer, ca 10 mennesker på hver etasje,13000 mennesker. Vi får en ny tetthet på 1.5 (14) på vårt avgrensende tomteareal. Grensen må både være en kobling og en avgrensning på samme tid. Man må kunne ferdes over teppet internt i strukturen og det må bli tatt hensyn til tverrkommunikasjonen(13) når rutenettet trekkes opp.
Vi går inn og ser på hvordan stedet, Ammerud, og behov kan gi oss noen struktureringsprinsipper: Møtet mellom stier fra marka og veier fra Ammerud gir oss noen steder på tomten som utmerker seg, nemlig markaportaler. Samtidig oppløses teppet av eksisterende skole, kirke og elveløp. Dette skjærer rutenettet(11). Teppet er i utgangspunktet flatt, og vi trekker opp og ned volum etter behov. Det urbane teppet vil noen steder trekkes ned til atrier(12) for å åpne for det grønne inne i strukturen.
Vi har regnet oss til hvor mye arealer vi må trekke opp for å dekke noen grunnbehov i offentlige funksjoner(17) som skoler, barnehager og eldresentre. Andre funksjoner som næring, arbeid etc vil kunne trekkes opp med samme prinsipp. Videre har vi sett på hvilke aktiviteter(16) vi urbant kan knytte opp til aktivitetssoner i marka.
82
83
Kulturskole på Tøyen
Oppgave: Siden politikerne har signalisert at det skal satses og investeres i offentlige tiltak i bydelen Tøyen, har vi valgt å lokalisere en kulturskole på området til Hersleb skole, som i dag er rehabilitert til en ny videregående skole. Kanskje skolen på sikt kan tilby musikk og realfag (en herlig kombinasjon). Det nye anlegget kan da utnyttes til kulturskole på ettermiddag og kveld og samtidig være nyttig for Lakkegata skole, like ved, som er en barne- og ungdomsskole med eget musikkorps.
2014, høst, 4. semester Magnus Hermstad, Maria Molden Tøyen, Oslo Semesteroppgave
Fokusområder: Utnytte tegl som byggemateriale Akustikk Innsyn/utsyn ift. forskjellige romfunksjoner Høyt detaljnivå Skape en fin urban situasjon med bygningsvolumet
Tomt: Tomten ligger i Herslebsgate på Tøyen i Oslo og ligger mellom en videregående skole og en barneskole. Rett bak tomten ligger Universitetets Botaniske hage. Tomten deles med Hersleb videregående skole.
84
Fokusområdet for vår kulturskole har vært musikk. Vi har valgt å bygge en relativt liten skole som oppmuntrer til å bygge smått og lokalt. Det vil være brukere i grunnskolealder og det vil derfor være fordelaktig at skolen ligger nærme og i kjente omgivelser.
Plassene er dekket av retardert betong og armert gress. En løsning som skiller plassen fra det ellers asfalterte området. ENKELHET Én etasje, ortogonal plan med én knekk, liten skala.
De forskjellige fokusområdene i vårt prosjekt har vært:
GRAD AV ÅPENHET Differensiering av innsyn ved hjelp av forskjellig lysfiltrering.
TEGLSTEIN Et bestandig materiale som her behandles både akustisk og konstruktivt. Teglstein handler om tekstur, struktur, mønster og muralitet.
Øving er en sårbar situasjon som krever en mer introvert utforming, men må fortsatt pirre nysgjerrigheten til forbipasserende.
UTEAREAL Bygningsvolumet deler den åpne plassen i to; en offentlig forplass og en introvert bakhage. Forplassen er utformet for å trekke mennesker inn mot hovedinngangen, mens bakhagen er utformet for å lage en beskyttende atmosfære uten å skjerme for solen.
Driftsdelen har en mer åpen utstråling som i tillegg til å slippe inn mye naturlig lys, reklamerer for kulturskolen.
85
86
87
1) snitt, lager og sal
2) snitt, foaje og garderobe
1) Vinkelen på taket og de perforerte finerplatene sørger for å projektere lydbølgene ned til publikum. De perforerte finerplatene filtrerer det naturlige lyset samtidig som den absorberer mye av lyden og hindrer for mye gjenklang. 2) Mens salen kun har overlys, har foajéen rikelig med naturlig lys. 3) Diagram som forklarer hvordan teglen er brukt akustisk i sal og foaje 4) Store transparente flater sikrer gode lysforhold i foajéen samtidig som de reklamerer for kulturskolen 5) Bjelken som går i gjennom salen og inntil foajéen er brutt opp ved møte med veggen for å hindre at lyden sprer seg fra sal til foajé. 6) Elektrisk solavskjerming gjør det mulig å mørklegge salen. 7) De perforerte finerplatene er spent opp med wire og strekkfisker mellom bjelkene.
3) akustisk diagram 88
4)
5) Bjelke fra sal til foajĂŠ
6) Overlys sal
7) Bjelke i sal med oppspent finerplate 89
8) Bygningsvolumet deler den åpne plassen i to; en offentlig forplass og en introvert bakhage. Forplassen er utformet for å trekke mennesker inn mot hovedinngangen, mens bakhagen er utformet for å lage en beskyttende atmosfære uten å skjerme for solen. Plassene er dekket av retardert betong og armert gress. En løsning som skiller plassen fra det ellers asfalterte området. Selv om kulturskolebrukerne vil føle en spesiell tilhørighet til bakgården, vil den også fungere som en skolegård for elevene på Hersleb videregående skole. 9) Området rundt tomten er preget av mural bebyggelse og med Universitetets Botaniskehage hagei bakkant, i bakkant,fårfårogså ogsåtomten tomtenenengrønn grønn Universitets Botaniske karakter. 10) I opprisset kan man se hvordan skolen legger seg mellom Hersleb- og Vahl skole.
8)
9)
10)
90
11) Illustrasjonen viser korridoren utenfor øvingslokalene 12) Vi bruker overlys for å slippe inn dagslys uten å få for mye innsyn. 13) Det at veggen ut mot korridoren er skråstilt inn mot øvingsrommet, men helt vertikal ut mot korridoren, gjør at veggen får en viss tykkelse. Denne tykkelsen utnytter vi ved å føre ventilasjonen gjennom den øvre delen av veggen og vi lager sittenisjer med utsikt mot bakgården i den nedre delen veggen. 14) Øving er en sårbar situasjon som krever en mer introvert utforming. Her gjelder det å finne en balanse mellom hva som er behagelig i forhold til innsyn og samtidig få til gode lysforhold. Veggene er skråstilte og kledd i finér av akustiske årsaker, men gir også øvingslokalene et særpreg. 15) For at lyden ikke skal spre seg fra et rom til et annet, er teglsteinen trukket til bake ved møtet med skråveggene. Overflaten blir deretter dekket av akustisk puss. 11)
12)
13) teknisk snitt, øvingsrom
14)
15) horisontalsnitt, skråvegg i øvingsrom
91
Hotell ved fuglereservat
Oppgave: Prosjekter et hotell på deres utdelte tomt. Tomt: Tomten ligger på et jorde ved Østensjøvannet, et stort fuglereservat på østkanten i Oslo. Mellom by og mark oppstår det en grensesituasjon hvor overgangen mellom natur og byggverk er et viktig arkitektonisk tema.
vår, 2013, 2. semester 1.5 mnd Østensjø, Oslo Fokusområder: Innsyn/lysforhold Hensyn til fuglene Terrenget 92
Her må man ta hensyn til turgåere, hobbyfotografer med store teleskoplinser og ikke minst det skjøre økosystemet som gir hele Østensjøvannet sitt særpreg.
1:500
1:200
1:150
93
1:175
1:175
94
1:175
Aylmottak høst, 2013, 2. semester 1.5 mnd Hausmansgate 37, Oslo Fokusområder: Oversikt Dynamisk romløsning Terrenget Oppgave: Prosjekter et aylmottak. Tomt: En rektangulær tomt som deles med et verneverdig bygg i Hausmansgate tanker: Leilighetene befinner seg i tårnene og er utformet slik at flere rom kan slåes sammen ved hjelp av skyvedører. Hvis man er en eller to personer trenger man kanskje bare ett rom, men hvis en stor familie flytter inn, kan skyvedørene låses opp og gi større leiligheter. Nede ligger alle funksjonene som blir delt av alle beboerne. Her finner vi en liten kino/samlingssal, et mediatek, en flerbrukshall og garderober. På taket er det en plen som kan gjøre instutisonen om til et samlingssted i byen.
Gjesten høst, 2013, 1. semester 2mnd Fokusområder: Utsyn/innsyn Bo kompakt Oppgave: Prosjekter en bolig på deres utdelte tomt med tanke på en mulig gjest.
work
sleep
Tomt: Tomten er fiktiv, men situasjonen vi skulle jobbe med var at vi fikk en liten tomt inne i et kvartal. Tanker: Når man bor i en liten bolig midt inne i et kvartal, blir innsyn et viktig tema. Hvilke aktiviteter i løpet av dagen krever mest dagslys for å gi en god bokvalitet? Når er det greit å bli sett? Når er det ikke greit?
cook
eat
95
Privatbolig, R21 Arkitekter, 2017
Bolig i bakgård, R21 Arkitekter, 2017
Privatbolig, R2
Illustrasjoner Jeg har laget en rekke illustrasjoner både som student, praktikant og gjennom mitt enkeltmannsforetak. Disse illustrasjonene har blitt brukt i en rekke proffesjonelle sammenhenger som feks. salg, anonser, avisoppslag og reklame på byggeplass. For en nærmere titt på mine illustrasjoner følg denne linken: https://issuu.com/magnushermstad/docs/illustrasjonsportfolio 96
leilighetskompleks, R21 Arkitekter, 2017
21 Arkitekter, 2017
97
Magnus Hermstad magnus.hermstad@gmail.com +47 95 97 47 47