NOFO
EFFEKTIV OG ROBUST OLJEVERNBEREDSKAP
dimensjonert etter operatørenes beredskapsplaner
1
2
VISJON
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) skal være en anerkjent, ledende, effektiv og robust oljevernorganisasjon.
OVERORDNET STRATEGISK MÅL
Sikre at oljevernberedskapen til enhver tid er dimensjonert i samsvar med operatørenes behov / beredskapsplaner.
3
ET STEG FORAN Bravoutblåsningen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 1977 viste at oljeindustrien ikke var forberedt på en ulykke. Mye har skjedd siden 1977. Oljeindustrien har etter Bravo-ulykken satset stort på oljevernberedskap. Store ressurser er brukt for å bygge opp en effektiv og robust beredskap slik at selskapene, gjennom NOFO, kan være forberedt og kapabel til å håndtere et oljeutslipp om så skulle skje. I dag er NOFO blitt en foregangsorganisasjon for andre lands beredskap.
Dette er NOFO
– Norsk Oljevernforening For Operatørselskap • En medlemsorganisasjon for operatørselskap på norsk sokkel. • Hovedkontor på Sandnes. • Har 30 ansatte. • Ivaretar kursing, beredskap og teknologiutvikling. • Er en del av den nasjonale beredskapsmodellen som kombinerer offentlige og private oljevernressurser.
NOFOs hovedoppgaver • Oppfylle medlemmenes behov for en effektiv og robust oljevernberedskap. • Kontinuerlig forbedre oljevernberedskapen gjennom utvikling og implementering av ny teknologi. • Heve kunnskaps- og kompetansenivået innenfor kyst- og strandsoneberedskap. • Styrke lokal miljøinnsats og oljevern gjennom aktivt samarbeid med interkommunale utvalg mot akutt forurensing. • Videreutvikle gode samarbeidsrelasjoner til statlige, kommunale og private oljevernorganisasjoner.
4
Operatørene Operatørene har det overordnede ansvaret for oljevernet, og NOFO opererer på vegne av operatørene.
Foto: Øyvind Hagen - Statoil ASA
BG Norge Ltd, BP Norge, Centrica Energi, Chevron Norge, ConocoPhillips, Det norske oljeselskap, DONG E & P Norge, E. ON Ruhrgas Norge, Eni Norge, ExxonMobil, Faroe Petroleum Norge, GDF SUEZ E&P Norge, Idemitsu Petroleum Norge, LOTOS Exploration & Production Norge, Lundin Norway, Maersk Oil Norway, Marathon Petroleum Co, NORECO, Norske Shell, OMV Norge, Premier Oil Norge, Repsol Exploration Norge, Rocksource, RWE Dea Norge, Statoil, Suncor Energy Norway, Talisman Energy Norge, Total E & P Norge, Tullow Oil Norge AS, VNG Norge og Wintershall Norge.
Bravoutblåsningen på Ekofiskfeltet i Nordsjøen i 1977 var den direkte årsaken til at NOFO ble etablert i 1978. Ulykken medførte betydelig satsing på utvikling av norsk oljevernteknologi. Den første oljeopptakeren og en ny type oljelense ble utviklet. Nye generasjoner havgående oljevernutstyr ble siden utviklet og levert på 80- og 90-tallet. Siden den gang har mye skjedd. Ny teknologi er utviklet. Operatørene, som eier NOFO, har inngått et samarbeid med statlige og kommunale beredskapsressurser og fokuset på beredskap har økt. I dag er NOFO i front når det gjelder beredskap, opplæring og teknologiutvikling i oljevernarbeid. 5
Fakta Navn: Geir Iversen Stilling: Fisker i Nordland Kystnær oljevernberedskap består av fiskebåter og andre mindre fartøy som til enhver tid vil være klar til oljevernaksjon 24 timer i døgnet, 365 dager i året.
UNIKT SAMARBEID Reidar Nilsen er leder i Norges Fiskarlag. Han er veldig fornøyd med det samarbeidet fiskerinæringen har med NOFO om oljevernberedskap. – Fiskerene er de beste å ha med i en slik beredskap. De kjenner farvann, vær og vind og vil være eksperter på å hjelpe til hvis det skjer et oljeutslipp. Nilsen er selv fisker, og er med i beredskapen med sin båt på Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. – Vi lever på havet og av det havet gir oss. Selvfølgelig skal vi fiskere være med og verne kysten vår, sier Nilsen. 6
VIL SIKRE KYSTEN – Et oljeutslipp i dette området ville fått store konsekvenser for mitt arbeid, og derfor er oljevernberedskap svært viktig. Jeg er glad for muligheten til å være en del av denne beredskapen. Båteier og fisker Geir Iversen fra Selvær i Træna Kommune i Nordland var med på sitt første kurs i oljevernberedskap høsten 2012. Kurset ble holdt i Sandnessjøen, og han er nå en del av den kystnære oljevernberedskapen. Fiskere i dette området var samlet i tre dager der de både fikk teoretisk undervisning og gjennomførte praktiske øvelser. – Det var spennende å teste utstyret på havet, og vi fikk det bra til. Noen lenser er så store at vi må samarbeide flere båter for å drifte dem, mens annet utstyr kan vi håndtere alene med vår båt. Jeg er imponert over den grundige opplæringen vi fikk, sier Iversen. Iversen eier en 15 meter lang aluminiumsbåt og han fisker nær kysten. NOFO ønsker å ha
Iversen og andre fiskere med i oljevernberedskapen siden de har geografisk lokalkunnskap, er vant til å slepe redskaper og har lang erfaring med dette. På kurset trente de på å samle opp olje og å jobbe sammen, og de lærte om hvordan norsk oljevernberedskap er organisert. – Hvis en akutt forurensing oppstår i dette området, vil jeg høyst sannsynlig være i nærheten. Vi har jo alle et ønske om å få renset et utslipp så fort som mulig. Jeg har tid og mulighet til å være med i denne beredskapen, og jeg har stor tro på en beredskap som bruker oss fiskere. Det er flere arter fisk som gyter i Nordland, både sild, torsk og skrei. Et oljeutslipp som ikke bekjempes så tidlig som mulig vil ha store negative konsekvenser for gytingen. – Vi fiskere har egeninteresse i oljevern-arbeidet. Utslipp er en trussel for oss, og jeg er glad for den store satsingen NOFO gjør for å ha best mulig beredskap, sier Iversen.
7
I BEREDSKAP FOR KYSTEN NOFO har de siste årene hatt en betydelig oppbygging og satsning på kystnær beredskap. Samtidig har kapasiteten på åpent hav økt, og 50 prosent av det havgående utstyret er nå permanent plassert om bord på fartøy som er i beredskap på norsk sokkel.
Barentshavet NOFO Base Hammerfest
Norges kyst fra nord til sør er lang og sårbar. Derfor har NOFO etablert baser som både har utstyr og personell som er klare til å rykke ut hvis ulykken skjer. På land har NOFO utstyr på fem baser, og til sjøs er det utstyr permanent om bord på elleve fartøy. Disse er bemannet 24 timer i døgnet, og har som mål å sikre god oljevernberedskap på hele den norske kontinentalsokkelen. Foruten de elleve permanente systemene til sjøs finnes ytterligere 17 større fartøyer klare til å kunne mobilisere for å ta om bord utstyr som står på basene. Som slepefartøy for dette tunge, havgående utstyret, har NOFO avtaler med et tyvetalls større fiskefartøy samt en avtale med Redningsselskapet som gir tilgang til ni av de større redningsskøytene. Alle baser har utstyr for samling og opptak av alle typer olje. Basene kan også drive tyngre reparasjoner og vedlikehold av NOFOs utstyr. NOFO har standardisert oljevernutstyret slik at dette er identisk på samtlige oljevernbaser. Dette forenkler opplæring, vedlikehold og omfanget av reservedeler, og gjør at det også er mulig å standardisere oljevernfartøyene. Basene kan dermed støtte hverandre med utstyr, deler og personell under langvarige aksjoner.
NOFO Base Sandnessjøen Haltenbanken NOFO Base Kristiansund Avløserfartøy Tampen Gjøa
NOFO Base Mongstad Troll Oseberg Balder NOFO Base Stavanger Sleipner-Volve Ula Gyda
8
Ekofisk
ØVER MED OLJE PÅ VANN Hvert år gjennomfører NOFO godt over 100 øvelser der alt av oljevernfartøy, slepebåter og utstyr gjennomgår øvelser og blir verifiserte. Slik får også skadestedsledere, utstyrsoperatører og maritimt mannskap verdifull opplæring i NOFO-utstyret. Videre er det øvelser sammen med oljeselskaper og med statlige, kommunale og private samarbeidspartnere.
NOFOs oljevernutstyr. Disse øvelsene har tiltrukket seg en enorm interesse og har bidratt til at land som USA, Canada, Japan, Brasil og Russland har anskaffet seg tilsvarende utstyr som NOFO bruker. Men også menneskene som skal operere utstyret må testes. NOFO holder opp mot 60 kurs i året der over 1000 personer er involverte. Disse kursene tar for seg alle sider ved oljevernberedskapen. Dette gjør NOFO for å sikre nødvendig kompetanse i hele organisasjonen.
Norge er et av få land som tillater utslipp av olje i sjøen for å teste utstyr og prosedyrer. Dette må til for å videreutvikle
9
DEN NORSKE MODELLEN Samarbeid er kjennetegnet på den norske modellen for oljevernberedskap. Både utstyr, personell og kompetanse er tilgjengelig for alle som jobber med beredskap.
Norges beredskapsmodell kombinerer statlig, kommunal og private oljevernressurser, noe NOFO er en del av. Dette unike organisasjonsforholdet mellom det offentlige og private sikrer at ansvarsområder og kommandolinjer er klart definert. Dessuten er Norges totale beredskapsressurser tilgjengelige til enhver tid. Den norske oljevernberedskapen er organisert i to regimer, avhengig av forurensingskilden.
Hvaler februar 2011. Kystvaktskipet Harstad driver opprydding av oljesøl etter at conteinerskipet Godafoss gikk på grunn på Hvaler. (Foto: Kystvaktskipet Nornen/Forsvaret/Scanpix)
10
Ved oljesøl fra skip har Kystverket ansvaret for bekjempelse av oljesøl, opprensing og normalisering. Som statlig organisasjon kan Kystverket beordre mobilisering av alle norske oljevernressurser, herunder NOFO. Ved oljesøl fra offshore-installasjoner har den aktuelle operatøren ansvar for å bekjempe oljesøl, rense opp og normalisere. Operatørene bruker NOFO til å gjennomføre alle praktiske tiltak. Gjennom avtaler kan NOFO utnytte alle nasjonale oljevernressurser, også Kystverkets.
Fiskefartøy i NOFOs tjeneste sleper Current Buster fra et av NOFOs depot.
Store deler av Telemarkskysten og Vestfold er tilgriset med diesel og olje etter forlis av det Panamaregisrerte “Full City” som gikk på grunn sør for Langesund i Telemark. Oppryddingen krever enormt med arbeid. (Foto: © Dag G. Nordsveen/ Samfoto)
11
Fakta Navn: Nina Jensen Stilling: Generalsekretær i WWF Norge WWF: I 1970 ble WWF (World Wide Fund for Nature) grunnlagt i Norge. WWF er en stor internasjonal organisasjon. I Norge har organisasjonen 42 ansatte. WWF har fokus på store globale miljøspørsmål.
12
– SERIØSE OG GRUNDIGE – WWF mener arbeidet mot akutt forurensing står sentralt i å sikre miljøet vårt. Det gjør vårt samarbeid med NOFO riktig og viktig. Nina Jensen er marinbiolog og har siden 2012 vært leder i miljøorganisasjonen WWF i Norge. – Vi er en løsningsorientert organisasjon der sam-arbeid er viktig. Det gjelder både samarbeid med næringsliv, forvaltning, myndigheter og organisasjoner. Derfor kan vi være sterkt uenige med oljenæringens ønske om å øke olje- og gassproduksjonen, men på samme tid samarbeide med NOFO for å hindre forurensing, sier Jensen. WWF har i flere år samarbeidet med NOFO, og arrangerer kurs for frivillige som vil stille opp hvis utslipp av olje når kysten. Så langt har WWF hatt kurs for over 500 frivillige som bor spredd over hele landet. – Vi er den eneste organisasjonen i Norge som trener frivillige i oljevern. Jo flere som rydder, desto mindre skade rekker oljen å gjøre hvis den når kysten. Et oljesøl kan få store konsekvenser for sjøfugl, marine pattedyr, fisk og annet maritimt liv. Når ulykken skjer, er tiden en avgjørende faktor, sier Jensen. Kurset Ren kyst! gir innføring i oljevernberedskap, gir praktisk informasjon om konsekvensene av oljesøl og hvordan oljen kan samles opp på best mulig måte. Kurset lærer også de frivillige hvordan en kan rehabilitere sjøfugl om nødvendig.
Foto: John Stenersen
Jensen er spesielt imponert over hvordan NOFO jobber med systemer, rutiner og teknologiutvikling. – Vi samarbeider ikke med olje- og gasselskap, men NOFO arbeider utelukkende med å redusere konsekvensene hvis en ulykke skjer - noe de gjør seriøst og grundig. Dette er et område som er viktig for oss i WWF, og jeg tror vi har gjensidig nytte av hverandre, sier Jensen.
Jensen er glad for å kunne samarbeide med NOFO. – Vi opplever NOFOs arbeid som svært profesjonelt, og de tar arbeidet med kurs og beredskap svært alvorlig.
13
NOFOS STYRINGSSTRUKTUR OG ORGANISASJON
14
NOFOS ORGANISASJONSKART:
Generalforsamling
Styre
Ledelse
Fagenhet økonomistyring Økonomi og regnskap Anskaffelser/innkjøp
Operativ enhet HMSK innen virkeområdet Beredskap Øvelser og verifikasjoner Trening og opplæring Teknisk – baser og oljevernutstyr Teknisk – fartøy, inkl. NOFO standard NOFOs kontor i Nord-Norge
NOFO-baser
Fagenhet teknologiutvikling Utviklingsprogrammer/-prosjekter
Operativ støtteenhet HMSK fagansvar Ytre miljø Planverket/styrende dok./standarder IKT Kompetansestyring Kjemikalier for oljevern Personal Kontoradministrasjon
Faglige arbeidsgrupper Teknologi Operasjoner 15
Fakta Navn: Eva Fagernes Stilling: Head of HSEQ i GDF SUEZ E&P Norge GDF Suez E&P Norge: Selskapet er heleid av GDF SUEZ, som har over 219.000 ansatte i 70 land. Selskapet deltar i hele verdikjeden for energi - fra leting og produksjon til transport, distribusjon og salg av gass og elektrisitet til sluttkunder.
16
– EN TRYGGHET FOR ALLE – Oljevernberedskapen i Norge er en unik ordning. Det finnes ikke tilsvarende ordninger andre steder i verden. NOFO beredskap er viktig for at selskap kan etablere en sikker produksjon på norsk sokkel. GDF SUEZ etablerte seg i Norge i 2001, og er operatør på Gjøa-feltet. Selskapet har aktiviteter i hele verden. HMS-direktør Eva Fagernes i GDF Suez er styremedlem i NOFO. – Den felles innsatsen medlemmene gjør gjennom NOFO i arbeidet mot akutt forurensing er forbilledlig, sier Fagernes. Alle operatørene på norsk sokkel er medlemmer i NOFO. GDF SUEZ E&P Norge er foruten å være operatør for Gjøa-feltet andelseier i feltene Fram, Njord, Snøhvit og Gudrun. – Samarbeidet er bærende i en slik ordning, og som styremedlem i NOFO ser jeg at det er en krevende oppgave å ivareta alle medlemmenes behov. Men en slik krevende oppgave har NOFO tatt på seg, og de løser den på en god måte.
Samarbeidet mellom de forskjellige medlemmene er regulert. Det gjelder både bruk av båter og andre ressurser, og selskapene bidrar alt etter hvor stor produksjon de har. – Vi deler kompetanse, ressurser og erfaring i denne organisasjonen, og både for oss som operatør og for samfunnet generelt er det en trygghet at nye aktører kommer inn i et miljø med lang erfaring, sier Fagernes.
NOFO har fått flere medlemmer de siste årene etter at flere mindre aktører har kommet til Norge. Alle som borer en brønn på norsk sokkel skal ha beredskap. Gjøa. (Foto: Statoil)
17
OLJESØL SKAL IKKE NÅ LAND Hvis en ulykke skjer hos en operatør og olje kommer ut i havet, blir NOFO, med de store ressurser som disponeres, varslet. Men ingen beredskapstiltak er perfekte, og derfor benyttes flere barrierer. Hver enkel barriere er tiltak for å hindre at oljeutslipp skal nå land. Barriere 1 er tiltak nær kilden. Ett eller flere system for mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering nær kilden kalles første barriere. Oljen vil drive 1-2 timer fra kilden før tiltak settes inn av hensyn til avdamping, brann eller eksplosjoner, men også fordi oljen skal få en tilstrekkelig viskositet som gjør den enklere å samle opp. Industrien har styrket denne barrieren de senere år, og bruker mer spesialiserte og dedikerte fartøy med tungt oljevernmateriell og avansert fjernmåling om bord.
Barriere 2 opererer i åpent farvann mellom kilden og kystlinjen. Her brukes NOFOs havgående systemer for mekanisk oppsamling eller kjemisk dispergering sammen med egnede fartøy. Barriere 2 etableres raskt etter at barriere 1 er på plass. Disponering av opptaks- eller dispergeringssystem vil skje ut fra oljens spredning. Slik kunnskap hentes fra drivbane- og spredningsprognoser, fjernmålingsdata fra satellitt, fly, helikopter og skip. Barriere 3 opererer i kystnære farvann. Her inngår et vidt spekter av ressurser fra tyngre havgående systemer til mindre fiskefartøy og lettere lenser- såkalte kyst- og fjordsystemer. Disponering av ressursene i barriere 3 styres på basis av kunnskap om lokalisering av miljøsårbare ressurser og oljens spredning. Deteksjon og overvåkning kan utføres fra fly, helikopter, skip og fra land. Samarbeidsmodellen mellom offentlig og privat beredskap er viktig for barriere 3. Barriere 4 er opprensningsoperasjoner av olje i kyst- og strandsonen. I denne barrieren inngår landbasert utstyr og personell både lokalt, regionalt og nasjonalt. Også her vil samarbeidsmodellen stå sentralt. Detaljert styring av ressurser med tilhørende støttefunksjoner er nødvendig.
NOFOs beredskap • • • • • • • • • • •
18
Rundt 30 fulltidsansatte. Mer enn 50 vakt- og forsterkningspersonell fra forskjellige operatørselskap. Rundt 30 oljevernfartøy og tilsvarende antall slepefartøy. Over 20 havgående mekaniske oljeoppsamlingssystemer. 5 oljevernbaser med 80 operatører. Store lagre av dispergeringsmidler mot oljesøl. Fjernovervåkning av kontinentalsokkelen fra radarsatellitter, fly, helikoptre, fartøyer og installasjoner. Store mengder oljevernutstyr for operasjoner nær kysten og tilgang til over 60 fiskefartøyer i Finnmark og fra Helgeland og sørover for kystnær beredskap. Nasjonal innsatsstyrke på mer en 60 personer som leder operasjoner i strandsonen. Innsatsgruppe på over 40 personer for rask aksjonering i strandsoner. En rekke avtaler med private selskap og offentlige organisasjoner, som Kystverket og Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensing.
Barriere 1
Barriere 2
Barriere 3
Barriere 4
Havg책ende systemer kan ogs책 bli benyttet i barriere 3, der det er mulig.
19
Fakta Navn: Tor Eivind Moss Stilling: Operasjonsrådgiver i NOFO NOFO leter kontinuerlig etter gode idéer som kan bringe teknologi og metoder innen oljevern videre. De er åpne for å gi tilgang til praktisk utprøving for spsielt lovende prosjekter.
SPENNENDE BEREDSKAPSUTVIKLING – Jeg synes det er meningsfylt å jobbe i en organisasjon som har et ønske om å utvikle beredskap og teknologi slik at en alltid er best mulig rustet til å møte akutt forurensing i havet eller nær kysten. Tor Eivind Moss er operasjonsrådgiver i NOFO. Han har lang erfaring fra Hovedredningssentralen på Sola før han i 2007 kom til NOFO. – Det er spennende å være med i en organisasjon som både har et stort ønske om utvikling, og har evne og mulighet til å gjennomføre det som skal til for å nå sine mål. Hvert år får over 1000 personer opplæring på kurs som er direkte underlagt NOFO. 30 kurs blir holdt for ansatte i olje- og gasselskap og besetning på skip. I tillegg blir 300 personer på 90 fiskebåter undervist årlig. Dette gjøres i samarbeid med blant annet Kystverket, Norges Brannskole og Nordkapp Maritime Skole.
I de senere år har NOFO blitt en ettertraktet samarbeidspartner i internasjonale fora. Dette har resultert i en operasjonell avtale med Oil Spill Respons Ltd (OSRL) i Storbritannia. I tillegg er NOFO blitt et viktig medlem og bidragsyter i Global Response Network, et global nettverk av beredskapsorganisasjoner der hensikten er å utveksle erfaring om kapasiteter, operativ håndtering og teknologi.
20
– For å ha en best mulig beredskap må vi utvikle vår kompetanse innen ny teknologi og arbeidsmetoder. Jeg er glad for at så mange er med i det viktige arbeidet vi gjør. Slik klarer vi å være best mulig forberedt hvis en ulykke skulle oppstå. Moss har også rollen som beredskapsleder i NOFO. – Vi har et beredskapsteam på 60 personer som jevnlig har øvelser. Over flere år har vi jobbet for å bygge opp vår evne til å lede operasjoner ved en akutt forurensing. I løpet av ett år har NOFO 40 øvelser sammen med et operatørselskap og fire fullskalaøvelser som går over flere dager. Det er operatørselskapene som er ansvarlige for oljevern, og NOFO leder dette arbeidet på vegne av selskapene. – Vi skal være best på kurs, opplæring og beredskap. Vi skal være pådrivere for å videreutvikle vårt arbeid, og vi skal hele tiden bruke best tilgjengelig utstyr, sier Moss.
21
KLAR FOR FRAMTIDEN Aktivitetsnivået på norsk sokkel er høyt. Økt aktivitet i nye områder, nærmere land, dypt vann og arktiske områder bidrar til høyere kvalitetsforventninger i alle områder av oljevernberedskapen. Disse forventningene er NOFO klar til å møte. NOFO har innsett at teknologiutviklingen innen operativt oljevern over lang tid har vært utilstrekkelig. Forbedringer er nødvendig som følge av generell høy aktivitet på norsk sokkel. Erfaringer fra hendelser de senere årene tilsier at det vil bli stilt strengere krav til framtidig beredskap, og det er behov for å fremme tiltak som stimulerer til akselerert teknologiforbedring. Som en følge av denne erkjennelsen inviterte NOFO i samarbeid med Kystverket til teknologiutviklingsprogrammet «Oljevern 2010». Programmet har konkrete utlysinger innen oppsamling, dispergering, fjernmåling og teknologi for kyst- og strandoperasjoner. Om lag 20 prosjekter har fått støtte fra programmet gjennom finansiering, rådgivning, deltakelse i forsøk samt utprøving i felt. I løpet av 2013 vil over halvparten av disse utviklingsprosjektene ha resultert i nye kommersielt tilgjengelige produkter. Flere av disse er allerede en del av NOFOs beredskap.
Påstand 1 «Oljevernutstyret virker ikke i dårlig vær og høye bølger» Det utstyret NOFO bruke tåler operasjoner i dårlig vær med maksimal bølgehøyde på 6-7 meter. Oljen fra norsk sokkel er et naturprodukt. Ved dårlig vær brytes denne oljen ned, og naturen overtar der utstyret mister effekt.
22
Å ta i bruk ny teknologi kan være en stor utfordring. Ikke minst gjelder dette store havgående system for oppsamling og dispergering når nye konsept skal fases inn for å supplere eksisterende beredskap. For å lykkes med dette kreves betydelige ekstraressurser til anskaffelse, operasjonalisering, opplæring og trening. Det forutsetter motivasjon og eierskap både fra NOFOs personell og fra medlemmene som er operatørene på norsk sokkel. Samtidig dukker det opp nye utviklingsbehov ut fra med-lemmenes aktiviteter, og i 2013 forberedes derfor et nytt utviklingsprogram med planlagt start i 2014.
Påstand 2 «Oljevern i nordlige områder er svært krevende da været i disse områdene er ekstremt» Statistikk fra Meteorologisk institutt viser at været i nordområdene ikke er mer ekstremt enn andre steder på norsk sokkel.
Påstand 3 «Oljevern er umulig i mørke og dårlig sikt» For å kunne operere uavhengig av lys og god sikt, har NOFO tatt i bruk radar- og infrarøde overvåkningssystemer. Dette gir så gode bilder av olje på vannet at det også nyttes i dagslys og ved god sikt.
Påstand 4 «Grunnet ekstreme isningsforhold er oljevern i nordområdene umulig» Halvparten av NOFOs utstyr er om bord på fartøy og står beskyttet mot vær, vind og ising. Når utstyret er i bruk vil bevegelsene begrense isingen og utstyret vil fungere normalt.
Påstand 5 «Nåværende oljevernutstyr fungerer dårlig i sterk strøm, noe som forekommer langs norskekysten» Nettopp derfor har NOFO satset stort på teknologiutvikling. Nye oljevernsystem beregnet for å kunne holde på olje i sterk strøm er utviklet.
23
ERFARINGER FRA OLJEVERNBEREDSKAP PÅ NORSK SOKKEL
STRATEGI FREMOVER:
• Effektiv oljevernberedskap og normaliseringsplaner er basert på multbarriereprinsippet.
• Utvikle og forvalte gode samarbeidsavtaler for felles ressursbruk innen oljeindustrien
• Felles ressursbase med standardiserte driftsprosedyrer er kostnadseffektivt.
• Operasjonalisere relevante bekjempelsesmetoder
• Logisk ansvarsfordeling – operatørselskapet har det overordnede ansvaret for bekjempelse av oljesøl, mens NOFO er ansvarlig for taktisk og operasjonell ledelse av beredskapsressursene som tas i bruk. • Fortløpende opplæring – omfattende årlige øvelser og kurs. • Fokus på teknologiutvikling og olje på vann-øvelser for å teste nye tekniske løsninger er avgjørende for tekniske forbedringer.
• Utvikle og operasjonalisere nye og mer effektive bekjempelsesverktøy • Styrke evnen til å håndtere langvarige oljevernaksjoner • Godt samspill i henhold til rolledelingen • Utvikle et tettere og forutsigbart samarbeide • Utvide internasjonalt samarbeide
• Samarbeidet mellom offentlig og private beredskapsorganisasjoner sikrer at Norges totale beredskapsressurser er tilgjengelige til enhver tid.
NOFO
Norsk Oljevernforening For Operatørselskap www.nofo.no Vassbotnen 1, Trallfagården 4313 Sandnes Tlf 51 56 30 00 post@nofo.no Utgitt av NOFO 2013 Vikmedia AS v Arild Vik Utforming: Markedsavdelingen Reklamebyrå Foto: Fredrik Ringe, Statoil, Scanpix, NOFO 24