Mattilsynet - Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsmidler

Hele dette bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Mattilsynet på restaurant {side 4–5}

Vi gjør det TRYGGERE å spise ute Barn på gårdsbesøk {side 14–16}

Vask bort bakteriene Kosmetikk på nett {side 8}

Sjekk hva du KJØPER

2

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Tilsyn med hverdagen Du står opp, spiser et rundstykke med salamipølse og drikker et glass vann. Katta får en klapp, så tar du en tur innom badet for fasadepuss, før kursen settes mot kontoret. På veien husker du å plukke opp hostesaft på bensinstasjonen. Idet du logger på pc-en, oppdager du en flue på kontorplanten og lurer kanskje på hvor den kom fra ...

Så ringer telefonen, og arbeidsdagen er i gang.

En ganske vanlig start på dagen. Og allerede har du, uten å reflektere over det, sneiet innom seks av Mattilsynets ansvarsområder. Vi passer nemlig på langt mer enn mattryggheten, selv om det å følge matkjeden tett fra jord og fjord til bord er hovedoppdraget vårt.

Mattilsynet passer på at vannet du drikker, er trygt, at det ikke selges kosmetikk som skader deg, og at legemidlene du kjøper utenom apotek, er godkjente. Vi passer også på at dyrene har det bra, både de som beiter på enga og de som holdes for kosens skyld. Jeg nevnte planten på kontoret ditt … vi passer på plantehelsen også.

Og vi kontrollerer alt kjøtt som forlater norske slakterier, og ser ellers til at maten merkes riktig – bare for å nevne noen av oppdragene.

Det er et stort område vi forvalter, men så er Mattilsynet også en stor virksomhet. Over 1300 ansatte er spredt fra nord til sør, og vi har god spredning i kompetansen også: Vi er blant annet over 500 veterinærer – i tillegg til sivilagronomer, jurister, ingeniører, meieriingeniører, kjøttkontrollteknikere, næringsmiddelteknologer, fiskerikandidater, matematikere, statsvitere og ulike akademikere. En entusiastisk gjeng, som alle står på for at hverdagen din skal være så trygg som mulig. Målinger viser også at dere stoler på at vi gjør jobben – forbrukerne har høy tillit til Mattilsynet.

I dette bilaget kan du lese mer om hvordan vår innsats påvirker din hverdag.

For din mattrygghet Hva gjør du hvis du lurer på om salatbaren på jobben rengjøres ofte nok? Eller hvis du blir uggen etter å ha spist på restaurant? Eller finner gammel mat i butikken? Mattilsynet svarer!

Jeg lurer på om maten i kantina er trygg, hva kan jeg gjøre?

Hvis du ikke er fornøyd med tingenes tilstand, bør du kontakte de som er ansvarlig for kantina. Hvis du har konkret mistanke om fare for liv og helse, kan du melde fra til Mattilsynet på telefon 06040.

Kan Mattilsynet komme hjem til folk og sjekke hvordan de har det på kjøkkenet?

Nei. Mattilsynet har ansvaret for at alle som produserer, bearbeider, selger og serverer mat, følger regelverket. Private kjøkken er ikke vårt bord. Men vi gir gjerne råd, og på matportalen.no finner du råd og tips til bedre hygiene og mathåndtering.

Hva gjør jeg hvis jeg oppdager at butikken selger gammel mat?

Det spørs om varene er merket «best før» eller «siste forbruksdag». Matvarer merket «siste forbruksdag» kan ikke omsettes (eller gis bort) etter at datoen er gått ut, mens mat­varer merket med «best før» eller «best før ut­gangen av …» kan omsettes også etter at dato er passert. Utsalgsstedene er pålagt å ha rutiner som sikrer at mat fjernes fra omsetning før siste forbruksdag. Finner du likevel slike varer, bør du si fra til utsalgsstedet eller ta kontakt med Mattilsynet.

Jeg ble syk etter å ha spist på restaurant og mistenker matforgiftning.

Hva gjør jeg?

Du bør melde fra til restauranten. Oppkast, kvalme, diaré, magesmerter eller feber er symptomer som kan skyldes bakterier eller virus i mat eller drikke.

Dersom flere blir syke etter å ha spist det samme, kan det skyldes maten. Ved matforgiftning kom-

Lunsjmat: Dersom du tror at liv og helse er i fare på et sted hvor du spiser, bør du melde fra til Mattilsynet. mer symptomene gjerne 1–6 timer etter at du har spist. Selv om man kan føle seg svært syk, er sykdommen over i løpet av et par dager. I noen tilfeller vil smitte gjennom mat forårsake at du blir syk etter noen dager. Ved mistanke om matsmitte bør du varsle Mattilsynet på telefon 06040, så vil vi vurdere om vi skal sjekke denne restauranten. (Du bør kontakte lege dersom du selv mener det er nødvendig, og dersom sykdommen trekker i langdrag.)

Hva kan jeg gjøre hvis jeg mistenkeren allergisk reaksjon på mat?

Kontakt legen, og be ham ta en blodprøve og fylle ut et meldeskjema med opplysninger om sykdomsforløpet og den mistenkte matvaren. Dette skal så sendes til Matallergiregisteret. Det er et frivillig meldesystem for alvorlige reaksjoner på mat, og det er etablert nettopp for å øke kunnskapen om slike allergiske reaksjoner. Registeret er et samarbeid mellom Folkehelseinstituttet (FHI), Mattilsynet og Veterinærinstituttet og driftes av FHI. Du finner skjema og mer info på www.fhi.no under «Matallergi».

Hvorfor hører vi om folk som blir syke av mat de har kjøpt i butikken?

Sjekker dere ikke all mat som selges?

Det er virksomhetene selv som har ansvaret for at maten er trygg, vår jobb er å sjekke om bedriften følger reglene. Ansvaret hviler altså på den som produserer, importerer, selger eller serverer maten. De må forsikre seg om at varene tilfredsstiller krav til hygienisk kvalitet. I mange tilfeller får Norge informasjon om feil i konkrete varepartier gjennom EUs meldesystem for mattrygghet. Slike meldinger blir distribuert til aktuelle importører, grossister og omsetningsledd, slik at varene kan fjernes før de når publikum.

Kan jeg ta med planter hjem fra ferie?

Til en viss grad. Planteinnførsel er strengt regulert fordi vi er redde for å innføre nye

plantesykdommer og skadedyr. Noen planter/plantedeler er imidlertid tillatt: Du kan ta med deg opp til 10 kg frukt eller grønnsaker, men vær obs på at det er helt forbudt å innføre poteter! Det samme gjelder jord fra ikkeeuropeiske land, inkludert jord som vedheng til planter og plantedeler. Du kan imidlertid ha med inntil 25 avskårne blomster, 5 potteplanter (kjøpt i Europa), 3 kg blomsterløk og -knoller og 50 porsjonspakker med frø. Vær klar over at skadelige småkryp kan skjule seg i jord og bladverk, så det hjelper ikke å undersøke plantene selv. Kontakt Mattilsynet på telefon 06040 dersom du er usikker.

Hva gjør jeg hvis jeg ser dyr som lider?

Du må melde fra til Mattilsynet på telefon 06040. Mattilsynet og dyrevernnemndene skal sikre dyrenes velferd, og vi har myndighet til å gripe inn når dyr lider. Tips fra publikum er den viktigste årsaken til at Mattilsynet hindrer dyretragedier, og vi følger opp bekymringsmeldinger. Du trenger ikke oppgi navnet ditt når du ringer, du kan med andre ord gi bekymringsmelding anonymt dersom du er ubekvem med å melde fra.

Bilder i bilaget: Jeanett Haslien (s. 4, 5 og 9), Marion Haslien (s. 12, 13,18 og 19), Kristin Svorte (s. 1, 24, 25 og 26), Håvard Flatin (s. 21), Mattilsynet, IStockphoto.

+47 69 20 40 20 Vålerveien 159 | 1599 Moss www.markedsmedia.no

Spørsmål om innholdet i bilaget kan rettes til: kommunikasjon@mattilsynet.no

prosjektleder: Torgeir Dahl

tlf.: 473 95 507

torgeir@markedsmedia.no salg: Prashant Sharma,

Kari Jensen

tekst: grafisk form: forsidefoto: trykk: repro:

Øyvind Kleiveland Johnny Thoresen, Håvard Flatin Kristin Svorte Schibsted Trykk as JMS repro, Sverige

Ønsker du informasjon om bilag fra Markedsmedia, kontakt Torgeir Dahl

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

For mye av det gode er

farlig

Kosttilskudd selger som aldri før. Nettbutikker og helsekostbutikker er fulle av tilbud som lover raske resultater, men vær forsiktig med hva du kjøper.

Mediene peprer oss med reklame for slankeprodukter, kosttilskudd og energitabletter, og reklamebudskapet er at du ikke får i deg nok av de riktige stoffene gjennom et sunt og balansert kosthold. Derfor oppfordres vi til å bruke kosttilskudd, berikede produkter og lignende. Internett gjør det enkelt å kjøpe kosttilskudd fra utlandet, men mange av produktene holder ikke det de lover.

Ingen mirakelkur – Produkter som lover mye og fremstilles som «mirakelkurer», bør man være spesielt skeptisk til.

Vi har eksempler på at urtebaserte kosttilskudd er tilsatt udeklarerte legemidler for å øke virkningen av kosttilskuddet, sier rådgiver Anne Kristi Sommer i Mattilsynet.

I motsetning til legemidler er ikke kosttilskudd forhåndskontrollert og godkjent, og trolig ser vi kun toppen av isfjellet når det gjelder uheldige effekter ved bruk. Derfor er det viktig å være kritisk både til markedsføringen og produktene. VG meldte i februar at antallet meldinger om bivirkninger etter bruk av kosttilskudd har økt med 70 prosent på ett år, og at nesten halvparten ble betegnet som alvorlige. (Tallene var hentet fra Regionalt legemiddelinformasjonssenter for helsepersonell.) I Sverige fant man ett eller flere helsefarlige stoffer i halvparten av 34 produkter som ble undersøkt for noen år siden.

Tall fra Bransjerådet for naturmidler viser at markedet for urtebaserte kosttilskudd har vokst gjennom mange år. En urt som for eksempel klassifiseres som reseptpliktig legemiddel, er en advarsel i seg selv. Slike produkter skal ikke selges i norske helsekostforretninger, og man bør også unngå dem på Internett – rett og slett fordi de kan være helsefarlige.

Bivirkninger – Ukritisk bruk av urter kan føre til alvorlige bivirkninger, akutte forgiftninger og allergier, og kan både forsterke og svekke effekten av legemidler.

Dersom man tar medisiner, bør man spørre legen før man begynner å ta kosttilskudd. Får man ubehag eller bivirkninger, må man fortelle legen hva slags kosttilskudd man har tatt, sier Sommer.

– Kosttilskudd inneholder ofte ekstrakter av forskjellige urter. Selv om urten i seg selv er ufarlig for oss, kan svært konsentrerte ekstrakter føre til alvorlige bivirkninger.

De som selger kosttilskudd, har selv ansvaret

for at produktet ikke inneholder helsefarlige ingredienser eller blir markedsført med ulovlige påstander.

Det er også viktig å oppbevare kosttilskudd utilgjengelige for barn, understreker hun

Viktige vitaminer Kroppen trenger vitaminer for å bygge opp og vedlikeholde muskler, skjelett, hud og slimhinner, og vitaminene hjelper også til når karbohydrater, fett og proteiner omdannes til energi. Kroppen produserer ikke vitaminer selv; de tilføres bl.a. gjennom maten vi spiser. Generelle råd er at et vanlig, sunt kosthold tilfører kroppen tilstrekkelig av vitaminer og mineraler, og faren for å få mangelsykdommer som skjørbuk, beriberi eller engelsk syke/rakitt er forsvinnende liten.

Ikke for mye Det er ikke bra for kroppen å få for lite vitaminer og mineraler, men overdosering er heller ikke positivt. Det er produsentenes ansvar å sørge for at all mat som omsettes på det norske markedet, er trygg å spise. Mat skal være fri for sykdomsfremkallende bakterier og skal ikke inneholde vitaminer eller mineraler i mengder som gjør at man kan bli syk av det. Dette gjelder også kosttilskudd. Mange kosttilskudd, spesielt i amerikanske nettbutikker, er ikke tilpasset europeiske standarder, og ukritisk bruk av slike preparater kan være direkte helsefarlig.

En forskningsrapport utført av forskere fra USA, Spania og Storbritannia for noen år siden, viste at mange amerikanere som inntok kosttilskudd, fikk i seg 400 iu (internasjonal enhet) med E-vitamin. Dette er nesten ti ganger den anbefalte mengden og kan være direkte skadelig. Anbefalt mengde E-vitamin er i Norge satt til 15–30 iu (8–10 mikrogram) om dagen. Et større inntak enn anbefalt kan føre til alvorlige helseplager.

3

4

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Nøye: Når kontrollørene fra Mattilsynet er på besøk, blir ingen ting overlatt til tilfeldighetene. Kontrollørene har en lang liste over ting de skal sjekke.

Her er Vi Hanh Nguyen i gang mens kjøkkensjef Richard Holgersen og Silje Harfallet er midt i arbeidet.

Forbrukerspørsmål

og svar

Slik

sjekkes

restaurantene

Hvordan foregår det når Mattilsynet er ute for å sjekke om alt er som det skal på et serveringssted? Og hvordan oppleves besøket av de som driver restauranten?

Bli med Mattilsynet ut på inspeksjon.

Kjøleskapstemperatur Hva er riktig temperatur i kjøleskapet?

Temperaturen i kjøleskapet skal være 4 grader eller lavere. Et fullt kjøleskap gir dårlig luftgjennomstrømning, og da kan temperaturen fort bli for høy. Plasser et termometer inne i kjøleskapet, da har du god kontroll med temperaturen.

I tillegg er det viktig å plassere lett bedervelige matvarer som kjøtt, fisk og melk nederst i skapet, hvor det er kaldest.

Vi er på Grønland i Oslo, utenfor restauranten Vognmand Nilsen.

Mattilsynets kontrollør Vi Hanh Nguyen er på plass rett etter klokken 15, en times tid før dørene åpner for kvelden. Hun presenterer seg, spør etter eieren og venter ved inngangsdøren. Ganske snart dukker Magnus Kristoffersen opp. Han har drevet stedet, som er oppkalt etter oldefaren, siden 2006. Etter en kort samtale viser han Mattilsynets utsendte til damegarderoben.

Rutiner, rutiner, rutiner Etter å ha skiftet til hvit frakk finner kontrolløren fram blokk og kulepenn og skrider til verket: Vaskemuligheter, kjøletemperaturer, rutiner for matsporing og rutiner for ansvarshavende dersom sjefen

er borte, blir gjennomgått. Kulepennen brukes flittig, og kjøkkensjefen løper mellom kontrolløren og grytene mens han svarer så godt han kan. Eieren forholder seg rolig midt i rommet og sier ikke ett ord, det meste ser ut til å være på stell.

En gang henvender kontrolløren seg til ham og får tilfredsstillende svar.

Vi Hanh Nguyen gjør runden sin, tar med seg kjøkkensjefen bort til et bord og dypdykker deretter i rutinene restauranten har for matmerking, hvordan rester blir oppbevart, og hvilke systemer de har for sporbarhetsmerking i forhold til at mat som kommer inn i virksomheten, kan spores tilbake til produsenten/leverandøren.

I underkant av en time senere er den fysiske kontrollen over. Den rutinerte kontrolløren trekker inn på et siderom og

begynner på rapporten, som også skal signeres av Kristoffersen.

Blir stresset Vi benytter anledningen til å slå av en prat med eieren. Magnus Kristoffersen har hatt Mattilsynet på besøk tidligere, og mener selv han er nervøs, men avslappet.

– I fjor kom de i åpningstiden, da restauranten var full av folk, sier Kristoffersen.

– Det gjør de som regel alltid.

– Hvilke påpakninger fikk dere da?

– Vi måtte montere en platting som bruskassene skal stå på, sier han og viser fram plattingen.

Han betegner disse besøkene som stressende, særlig for de ansatte.

– Men de er direkte og faglig dyktige.

Vaske frukt?

Må jeg vaske frukten selv om jeg ikke skal spise skallet?

Ja, og det er spesielt viktig å vaske skallfrukt som skal deles og legges på fat. Bakterier fra jord, fugleekskrementer eller annen skitt kan sitte i skallet, og selv om tørt skall gir dårlig grobunn for bakterier, formerer de seg raskt når frukten deles opp og bakteriene kommer i kontakt med fruktkjøttet. Fruktkjøtt kan bestå av mye vann og sukker og er et eldorado for bakteriene. Dersom oppdelt frukt deretter blandes i en salat som ikke spises umiddelbart, kan dette bli en kilde til matforgiftning eller diaré.

Kilde: Matportalen.no

Endringer: Sist Mattilsynet var på jobb, fikk eieren av «Vognmand Nilsen» beskjed om å lage en platting for å oppbevare bruskassene over gulvet (til venstre).

I dag har kontrollør Vi Hanh Nguyen noen mindre endringer som må tas hånd om. Eier Magnus Kristoffersen (bak) og kjøkkensjef Richard Holgersen følger nøye med.

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Fakta: • I Oslo finnes det 3846 virksomheter som driver med servering.

• Dette inkluderer hotell- og restau­ rantkjøkken, kafeer, gatekjøkken, barnehager, kantiner, institusjoner og lignende.

• I fjor undersøkte Mattilsynet 677 av disse.

• Totalt hadde Mattilsynet 1107 inspeksjoner, revisjoner og/eller oppfølginger i 2009.

• 103 av stedene fikk vedtak begrunnet i helsefare (eksempelvis stenging/omsetningsforbud).

• I hele landet er det i underkant av 30 000 slike virksomheter.

• I 2009 undersøkte Mattilsynet 8678 av disse.

• 320 av virksomhetene fikk stengingsvedtak begrunnet i helsefare.

– Men hvis vi opplever at det ikke er trygt å spise maten, må vi stenge stedet til forbedringene er gjort og rutinene følges.

– Tenker du deg om to ganger før du går ut på byen for å spise?

– Jeg tenker jo på det. Som ansatt i Mattilsynet kunne jeg jo sjekket alle bedrifter vi har i våre systemer, men jeg har ikke gjort det.

Hun oppfordrer folk som ikke føler seg helsemessig trygge på sitt lokale vannhull eller spisested, til å ringe Mattilsynets kontaktnummer 06040. Man kan også få tilbakemelding på hva som blir gjort etter henvendelsen.

– Når vi får en bekymringsmelding, får den områdeansvarlige i Mattilsynet beskjed, og så blir henvendelsen vurdert. Hvis det er mistanke om matforgiftning, går det veldig kjapt.

Forbedringer: Under Mattilsynets besøk fikk kjøkkensjef Richard Holgersen blant annet beskjed om å utbedre noen rutiner på kjølerommet og forbedre rutiner som har å gjøre med sporing av produserte varer.

De er jo opptatt av det samme som oss og har kundene i fokus, sier han og betegner tilsynet som en samarbeidspartner.

– Vi er jo alle opptatte av at vi skal ha en god opplevelse av det vi spiser, og vi må vi forholde oss til reglene som gjelder.

Erfaring Vi Hanh Nguyen forteller om hvordan det ser ut «fra andre siden».

– Jeg har stor frihet og legger opp min egen arbeidstid. Jeg utfører som regel tre eller fire inspeksjoner de gangene jeg er ute på tilsyn, sier hun – Hva er det første du legger merke til under et besøk?

– Om stedet er rent, og om personalhygienen er i orden. Deretter merker vi fort om stedet har styring og gode systemer, forteller hun.

– Vi sjekker også at bedriften kan etterspore sine leveranser og hvor maten kommer fra. Vi må jo sjekke at de som lager maten, kjenner til hygieneregelverket og har fått opplæring. Dette gjelder temperaturstyring, personlig hygiene og slike ting. De har et ansvar for å kun ta inn mat som er kjøpt på lovlig vis fra godkjent og registrert leverandør, og må kjenne veien fra råvare til ferdig mat, sier hun.

Næringsmiddelteknolog Vi Hanh Nguyen kommer i øyeblikket ikke på noen skrekk-

opplevelser hun har hatt under inspeksjoner, men en kollega har delt sine erfaringer: – På et sted vasket de faktisk doskåla i oppvaskkummen, forteller hun hoderystende.

– Hvor mange får beskjed om å skjerpe rutinene?

– Vi stenger steder der det foreligger helsefare forbundet med produksjon og omsetning av mat og grove brudd på næringsmiddelhygiene og rutiner.

Hun forteller at det finnes store variasjoner i hvordan virksomhetene følger opp regelverk og rutiner. Det er derfor viktig med ansvarsfordeling og opplæring, slik at rutinene blir fulgt opp selv om den ansvarlige ikke er til stede.

Jukseskilt Noen spisesteder setter opp skilt med «Stengt pga. ombygging» etter at Mattilsynet har beordret stedet stengt, men Vi Hanh Nguyen hisser seg ikke opp over det.

– Det er ikke så viktig. Det viktigste er at de ikke holder åpent for publikum før endringene vi påpeker, er gjennomført, sier hun.

Magnus Kristoffersen er ferdig på kontoret, og nikker «hei» til dagens første kunder.

– Hvilke utbedringer fikk du beskjed om å foreta etter dagens besøk?

– Vi fikk blant annet beskjed om å utbedre noen rutiner med hensyn til å skille bedre ved lagring av råvarer og ferdigvarer på kjølerom og bedre våre rutiner på sporing av produserte varer. Det vil bli gjort prompte, sier Kristoffersen.

5

6

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Produksjon: Norsk fisk fra blant annet Lofoten sendes over store deler av verden og er et kjærkomment bidrag til et sunt kosthold. Fisken blir nøye kontrollert for å skaffe best mulig kvalitet til kundene.

Norge forsyner verden med fisk Hver dag sender Norge enorme mengder fisk ut av landet.

Faktisk så mye at det tilsvarer 27 millioner måltider!

Og Mattilsynet hjelper fisken ut i verden.

I fjor eksporterte Norge sjømat for nesten 45 milliarder kroner, og laksen utgjorde over halvparten av dette (23,7 milliarder). De siste seks årene har tallene vokst og vokst, og Norge har aldri eksportert mer sjømat. Med en eksport på i alt 2,6 millioner tonn i 2009 var vi nest størst i verden, bare slått av Kina.

Mer enn 90 prosent av fisken vår sender vi ut av landet.

Rundt halvparten av all fisken vi sender fra oss, havner på europeiske bord. Innenfor EØS-området krysser fisken landegrensene uten problemer. Men når fisken skal videre ut i verden, er det viktig at reisepapirene fra det hjemlige Mattilsynet er i orden.

Reisepapirer Ingen vil spise utrygg mat. Prøver du å få med deg et lass med sjømat inn i et annet land, vil du snart møte en grensekontrollør som krever å få vite hva du har i lasten. Er det oppdrettsfisk eller villfisk, er den fersk eller frossen? Kan det være tungmetaller i den?

Antibiotikarester? Hvordan var hygienen da den ble slaktet? Inneholder fiskematen tilsetningsstoffer?

Norge eksporterer fisk til nesten 150 land.

Disse landenes myndigheter krever ulike attester og sertifikater fra norske myndigheter for å slippe sjømaten inn på sine markeder.

Slike eksportpapirer er det Mattilsynet som utsteder. Hvert eneste parti med fisk som skal til land utenfor EØS-området, må utstyres med riktige eksportpapirer, og i fjor utstedte tilsynet hele 38 914 av dem.

Ulike krav Mattilsynet legger ned et omfattende arbeid for at norske fiskeeksportører skal ha tilgang til markeder verden over. Ulike land har ulike krav. Kina krever for eksempel at fisken er testet og fri for listeriabakterier. Produsenten må gjennomføre testing og sende dokumentasjon til Mattilsynet, som så attesterer at dokumentasjonen finnes. Er ikke papirene i orden,

kommer fisken ikke inn i Midtens rike.

Den russiske veterinærtjenesten sender jevnlig delegasjoner for å inspisere norske oppdrettsanlegg selv, og Mattilsynet koordinerer disse inspeksjonene.

Andre land, som India, vil gjerne ha garanti for at fisken er fri for en rekke smittestoffer som ikke forekommer i våre farvann.

Mattilsynet jobber overfor veterinærmyndigheter verden over for å sørge for at de kravene vi stiller til vår fiskeproduksjon, skal godtas også i mottakerlandet.

I alt forvalter Mattilsynet rundt 80 attester og erklæringer på ulike språk som må til

Fakta: Norsk eksport av sjømat i 2009.

• Totalt 2,6 millioner tonn sjømat.

• Total verdi 44,7 milliarder kroner.

• Havbruk utgjør 58 prosent (26 mrd. kroner).

• Fiskeri utgjør 42 prosent (18,7 mrd. kroner).

• Laks sto for 23,7 mrd. kroner.

• Torsk, sei og hyse sto for 8 mrd. kroner.

De største eksportmarkedene i 2009.

Verdi i norske kroner.

Frankrike 4 693 605 000 Russland 4 558 753 000 Danmark 3 201 691 000 Polen 3 122 440 000 Storbritannia 2 382 723 000 Japan 2 070 071 000 Sverige 2 025 689 000 Tyskland 1 849 442 000 USA 1 801 896 000 Nederland 1 714 089 000 Tall fra Eksportutvalget for fisk

for at den norske fisken ikke skal bli stående på grenseoverganger rundt om i verden.

Dokumentene må justeres etter nasjonale krav og internasjonale overenskomster. I tillegg til å vise hvilket produkt og hvor mye som skal eksporteres, fremgår det hvilke veterinære og sanitære krav fisken er produsert under.

Verdipapirer Saksbehandlingen skjer elektronisk. Som eksportør søker man via Mattilsynets internettsider om de nødvendige eksportdokumentene.

Mattilsynet vurderer varepartiene på bakgrunn av tidligere tilsyn hos produsent og eksportør eller fysiske kontroller av det aktuelle varepartiet. Varepartiet må være tilgjengelig for inspeksjon for at Mattilsy-

Rått: Sushi er ikke len­ ger forbeholdt eksklu­ sive smaksløker i Østen, men kan i dag nytes i store deler av verden.

net skal kunne skrive ut papirene.

Dersom tilsynet finner at det aktuelle dokumentet kan utstedes, skrives det ut på ett av 23 distriktskontorer kysten rundt som har spesielt ansvar for dette. Dokumentene skrives ut på spesialpapir for å unngå forfalskninger.

Eksportdokumentene er verdipapirer som bare utstedes i ett eksemplar. Kommer papirene bort eller blir ødelagt, har eksportøren et problem. Og selv med riktig utfylte eksportdokumenter kan det tidvis oppstå situasjoner der tredjeland ikke vil ta imot forsendelser. Da jobber Mattilsynets eksportavdeling opp mot mottakerlandets myndigheter eller ambassaden i det aktuelle landet for å få til en løsning. Er sjømaten frossen, har man litt tid på seg; er fisken fersk, er det mer kritisk.

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

7

Forbrukerspørsmål

og svar

Regulering: Stadig flere ønsker å selge matvarer som er tilsatt vitaminer, mineraler eller aminosyrer ut over det som forekommer naturlig. Et sunt kost­ hold skal normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer.

Trenger du beriket mat?

Mattilsynet mottar stadig søknader om godkjenning av berikede matvarer. Men er det nødvendig å berike maten?

Med berikede matvarer menes matvarer som er tilsatt vitaminer, mineraler eller aminosyrer ut over det som forekommer naturlig. Beriking av matvarer kan tilføre oss næringsstoffer vi får for lite av, men for høyt inntak av vitaminer og mineraler kan gi negative helsemessige konsekvenser. I verste fall kan det være direkte helseskadelig.

Et sunt kosthold skal gi passe mengde vitaminer og mineraler. Når vi spiser berikede matvarer, kan balansen forstyrres, og i enkelte tilfeller kan et høyt inntak gi negativ effekt.

Beriking kan også føre til en endring av folks oppfatning av hva som er sunn mat.

EU-endringer I Norge er det ikke lov å tilsette vitaminer, mineraler eller aminosyrer i matvarer uten at Mattilsynet har godkjent det. Tillatelser ble tidligere gitt kun i tilfeller hvor det fantes et ernæringsmessig behov i hele eller deler av befolkningen, og hvor berikingen kunne

korrigere mangelen. Derfor ble de aller fleste søknadene avslått. EU-domstolen mener imidlertid at dette er et hinder for fri flyt av varer. Godkjenningspraksisen ble derfor endret i 2006, men fortsatt avslår Mattilsynet søknader dersom berikingen kan utgjøre en risiko for folkehelsa.

Bevisstgjøring Mattilsynet behandler søknader fra matvareprodusenter som ønsker å berike produkter i Norge, og har siden 2006 sagt ja til 111 berikede produktvarianter, deriblant ulike typer oljer, yoghurt, juice, melk og energidrikker.

Det er imidlertid bare en liten andel av disse produktene som faktisk finnes på markedet i Norge.

– Økt beriking av produkter gjør at folk i enda større grad enn tidligere må være bevisste på hva de spiser og drikker, sier seniorrådgiver Rønnaug Aarflot Fagerli i Mattilsynet.

Et sunt og variert kosthold vil normalt dekke kroppens behov for næringsstoffer.

Du skal vite hva du kjøper Norske forbrukere skal vite hva en vare inneholder. Det betyr at merkingen skal være begripelig.

Merkingen på en matvare skal være på norsk, lett synlig og lett å forstå. Svensk eller dansk er også tillatt så lenge stavingen ligner den norske. Merking på nabospråkene aksepteres hvis ordene er like, men et ord som for eksempel «jäst» (gjær) må oversettes til norsk.

Merkingen skal også være synlig, og ikke gjemt bak en prislapp. Ferdigpakket mat skal merkes med holdbarhetsdato – bare noen få produkter, deriblant sukker, er unntatt. Det er produsenten som bestemmer hvor lang holdbarhet en vare har, og fastsetter datoen.

Det er nemlig han som kjenner råvarene og produksjonsmetodene.

Holdbarhetstiden skal fastsettes ut fra realistiske transport-, oppbevarings- og omsetningsbetingelser. Lett bedervelige næringsmidler skal alltid ha angitt oppbevaringsmåte.

Må være sann Alle næringsmidler skal i tillegg merkes med navn og adresse, eller et norsk telefonnum-

Mat som faller på gulvet Er det ok å spise mat som har falt på gulvet? Jeg har hørt at så lenge det plukkes opp innen to minutter, er det greit.

Tid spiller ingen rolle. Vi tråkker på gulvene, og overflaten har ikke samme hygieniske kvalitet som bord og arbeidsbenker. Hovedregelen ved all produksjon, tilberedning og omsetning av mat er at råvarer (og ferdige produkter) som har vært i kontakt med forurenset materiale, skal fjernes eller kasseres. Skulle du miste eplet eller brødskiva på gulvet hjemme, stiller det seg annerledes. Her kjenner du forholdene bedre og bør bruke skjønn og fornuft før du avgjør om maten skal gå i bøtta eller ikke.

opphav. Påstander om at matvarer forebygger eller behandler sykdom, er ikke tilatt.

Kjært barn …

Matvarens navn skal henspille på hvilken matvare produktet faktisk inneholder, og kan normalt ikke erstattes med et varemerke eller et fantasinavn. Noen fantasinavn har imidlertid blitt så vanlige at de likevel aksepteres, som Japp, Tab, Solo og Hapå.

På samme måte har noen utenlandske navn blitt så velkjente for norske forbrukere at de kan brukes som navn på matvarer. Det gjelder for eksempel chutney, lasagne, hot dogs, chorizo, popkorn og baguette.

Skal ikke villede

Detaljer: Innholdslisten på en vare som selges i norske butikker skal ha klar og forståelig merking.

mer, slik at det er mulig å få tak i den som har laget, pakket eller solgt varen.

Merkingen skal ikke villede kunden, for eksempel om matvarens egenskaper, sammensetning, mengde, produksjonsdato eller

Navnet på en matvare skal ikke villede forbrukeren om produktets innhold. En matvare som heter sjampinjongsuppe, må derfor både smake og inneholde sjampinjonger.

Eksakt hvor mye sopp det skal være, er ikke regulert, men mengden skal oppgis på pakningen.

Noen navn er beskyttet gjennom egne forskrifter, og kan bare brukes på varer som oppfyller spesielle regler som gjelder for dem.

Eksempler på varer med navnebeskyttelse er melk, sjokolade, juice, syltetøy og kaffe.

C-vitaminer i juice Er det ikke C-vitaminer i juicen dersom det ikke står på kartongen?

Produsentene kan selv velge om de vil oppgi innholdet av vitaminer, forutsatt at det ikke benyttes påstander knyttet opp mot innholdet av vitaminer. På varer med påstander om for eksempel vitamininnhold må næringsinnholdet alltid angis.

Kilde: Matportalen.no

8

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Vær forsiktig med kosmetikkjøp på nettet Det kan være fristende å kjøpe billig kosmetikk på nettet, men vær forsiktig: Det er begrenset hva du kan få hjelp til dersom kremen gir deg bivirkninger.

Norge, som et av verdens dyreste land å bo i, har høye priser på det meste. Også kosmetikk. Derfor er kosmetikkshopping på nettet populært, og det er penger å spare. At den norske krona er sterk i forhold til utenlandske valutaer, gjør fortjenesten enda hyggeligere, og særlig øker salget av makeup, såpe, renseprodukter, dagkremer, masker, tonic og lotions på nettet. Men det er ikke ufarlig å kjøpe sminke fra utlandet.

– Man kan komme over produkter som inneholder ulovlige stoffer, eller som har stoffer i høyere konsentrasjoner enn det som er tillatt her i landet, sier rådgiver Rønnaug Aarflot Fagerli i Mattilsynet.

Utenfor EU Dette gjelder produkter som ikke er laget i henhold til norsk eller europeisk lovgivning, og som er kjøpt fra land utenfor EU og EØS. – Norge implementerer EUs regelverk og har bare noen få nasjonale grenseverdier, så det er kjøp utenfor Europa man skal være forsiktig med, sier Fagerli.

Selv om et produkt er godkjent og selges over disk i Norge, betyr det ikke at tilsvarende produkt kjøpt på nett fra utlandet inneholder de samme ingrediensene.

– Det er ingen godkjenningsordning for kosmetikk i Norge. Men produkter som er kjøpt fra utlandet, og tilsvarende produkter kjøpt i Norge, kan i noen tilfeller ha ulikt innhold. Produsenten kan tilpasse produktet til det regelverket som gjelder de ulike stedene, som Japan, Kina og USA, sier Fagerli.

– Hva bør man være nøye med når man kjøper kosmetikk fra utlandet?

– Norge og EU har langt flere stoffer på forbudslisten enn for eksempel USA. Blant annet har Norge nylig forbudt 150 hårfargestoffer som er lovlige i USA. I den grad nettstedet oppgir ingrediensene i produktet, kan du sjekke ingredienslisten mot stoffene på forbudslisten.

Uten erstatning Mattilsynet er vanligvis instansen du skal kontakte hvis du har kjøpt et produkt som ikke holder det som loves, men dette gjelder ikke varer som er kjøpt utenfor EU/EØS-området.

– Er det en stor produsent som har et kontor i Norge, vil jeg tro at forbrukeren kan ta kontakt med dem. Men Mattilsynet kan ikke reagere overfor virksomheten dersom du har kjøpt produkt utenfor EU/EØS. Dette gjelder også dersom du får en kraftig bivirkning av produktet, og produktet er kjøpt av en virksomhet med adresse utenfor Norge.

– Det er beklageligvis riktig. Vi kan ikke gjøre noe overfor produktet, men er allikevel interessert i at bivirkningen meldes. Det vil blant annet være et bidrag i kartleggingen av stoffer som utpeker seg i bivirkningssammenheng, sier Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.

Si fra hvis du får plager Vi smører, sminker og stryker på oss kosmetiske produkter daglig, men noen ganger sier kroppen nei takk. – Gi beskjed dersom du opplever bivirkninger, oppfordrer Mattilsynet.

For nesten to år siden opprettet Mattilsynet og Folkehelseinstituttet et bivirkningsregister for kosmetiske produkter. Folkehelseinstituttet drifter bivirkningsregisteret og tar imot meldinger som blir innrapportert av helsepersonell.

Meldeplikt Varsel: Om du merker bivirkninger ved et kosmetisk produkt, meld fra til Mattilsynet.

Leger, tannleger, farmasøyter og helsesøstre er pålagt meldeplikt dersom de har mistanker om bivirkninger av kosmetiske produkter, og personer som opplever ubehag ved

Sjekk: Selv om et produkt er godkjent og selges over disk i Norge, betyr det ikke at tilsvarende produkt kjøpt på nett fra utlandet inneholder de samme ingrediensene.

bruk av et kosmetisk produkt, bes melde fra til helsepersonell og ta produktet med til en konsultasjon. For at Folkehelseinstituttet skal kunne vurdere årsakssammenheng, er det viktig at for eksempel lege er inne i bildet.

Man kan også ta kontakt med Mattilsynets nærmeste distriktskontor for å melde ifra om bivirkninger.

– En nasjonal overvåking av forekomster av kosmetikkbivirkninger vil gjøre det mulig å få en oversikt over helseproblemer knyttet til enkeltprodukter og innholdsstoffer, sier rådgiver Julie Tesdal Håland i Mattilsynet.

Gjelder alle Folk flest tenker at bivirkninger av kosmetiske produkter bare gjelder sminke eller parfyme,

men det inkluderer alle produkter som påføres kroppens ytre deler, tenner og munnslimhinnene.

Og uansett om produktet er ment å påvirke kroppslukt, rengjøre, beskytte, bevare eller påvirke utseendet, så er det omfattet av bivirkningsregisteret.

Alvorlig Det er eksempler på at folk har fått så store bivirkninger ved farging av hår, at de er blitt lagt inn på sykehus. En undersøkelse utført av Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) for syv år siden, viste at tolv prosent av de spurte hadde hatt svært ubehagelige bivirkninger etter bruk av kosmetiske produkter.

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

9

Forbrukerspørsmål

og svar

Brød i handleposer Er det greit å oppbevare brød i handleposer?

Nei, brød bør oppbevares i emballasje som er laget for direkte kontakt med næringsmidler, og det er ikke handleposer. Mange poser er laget av resirkulert materiale, og disse kan avgi uheldige fremmedstoffer til maten. Merkingen skal opplyse om emballasjen er ment for kontakt med næringsmidler. Glass- og gaffelsymbolet er ett av flere merkealternativer. Poser kan også ha en karakteriserende varebetegnelse, for eksempel «brødpose» eller «matbokspose». Beskrivelsen «for næringsmidler» eller «for mat» oppfyller også regelverkets merkekrav. Noen butikkjeder har begynt å merke handleposene sine med at de ikke er egnet som matemballasje.

Overflod: I Norge kaster en gjennomsnittlig familie hvert år mer enn 200 kilo fullt spiselig mat.

Best før eller etter?

Du trenger ikke kaste matvarer selv om «best før»datoen er passert. Flere matvarer kan fortsatt spises lenge etter datostemplingen.

Mange ser seg blinde på «best før»merkingen på matvarer og kaster maten når datoen er passert. Andre tar litt lettere på det og mener at det ikke er så farlig. Hvem har rett? Faktisk begge, om man forstår prinsippet bak matmerkingen.

Norge ligger dessverre i «verdenstoppen» når det gjelder kasting av mat, og en gjennomsnittlig familie kaster bortimot 200 kilo fullt spiselige varer hvert år, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Men hvis man klarer å skille mellom uttrykkene «best før» og «siste forbruksdag», kan det faktisk være mulig å spare både miljøet og lommeboken.

Kan spises Uttrykket «best før» betyr at den forventede kvaliteten på varen gjelder frem til denne datoen. Etter denne datoen kan varen selges i butikken, men salgsstedet har ansvaret for at

varen har akseptabel kvalitet. Altså: Varen kan spises hvis emballasjen er uåpnet og oppbevaringstemperaturen er riktig, men kvaliteten kan være noe redusert. Dette kan for eksempel gjelde knekkebrød, som bare får en litt «gammel» smak.

Med andre ord: Du blir normalt ikke syk av å bruke kardemommen som ble kjøpt inn til julekakebaksten i 2008, eller ved å drikke teen og kaffen som ble glemt på hytta sist vinter.

Skal kastes Uttrykket «siste forbruksdag» brukes om varer som kan være helsefarlige eller får vesentlig nedsatt hygienisk kvalitet kort tid etter stemplingsdatoen. Dette kan være varer som fersk fisk, rått kjøtt og kylling, kjøttfarse, innmat eller rå pølse. Siste forbruksdag betyr at varen er garantert holdbar til og med stemplingsdatoen, og

Overtid: Tørrvare merket «best før» kan spises en stund etter utløpsdatoen.

den skal ikke selges i butikken etter stemplingsdatoen.

For begge typer holdbarhetsmerking er det produsentene som setter holdbarhetsdato ut fra sin kjennskap til produktet.

– Du har kanskje hørt historien om hytteeieren som fikk et grønt lys rettet mot seg da han åpnet kjøkkenskapet.

Han hadde glemt fiskepuddingen da han forlot hytta etter sommeren, forteller rådgiver Ellen Christine Sjølie i Mattilsynet.

– Fiskepuddingen var blitt mer eller mindre selvlysende fordi sjømat inneholder en type bakterier som utvikler fluorescens dersom de får mulighet til å vokse. Men det er bare i sjeldne tilfeller du får et varsel om risikoene på denne måten. Det er derfor viktig at du er nøye med håndtering av mat merket med siste forbruksdag og forbeholdt oppbevaring ved bestemte temperaturer, sier hun.

Hva er storfekjøtt?

Er kjøtt merket «storfekjøtt», alltid ku, kalv eller okse, eller kan f.eks. hestekjøtt selges under denne betegnelsen?

Hest er ikke storfe, og hestekjøtt kommer derfor ikke inn under definisjonen «storfekjøtt». Kjøttprodukter skal merkes slik at man i størst mulig grad kan se hvilke råvarer de er fremstilt av. Det skal ikke brukes navn som gjør at produkter kan forveksles med andre kjøttprodukter. I produkter laget av flere kjøttsorter, kan den totale kjøttmengden i produktet være oppgitt, for eksempel «60 prosent kjøtt». Produsenten er da ikke pålagt å oppgi mengden av hver kjøttsort, men navnet på alle kjøttsortene skal stå på ingredienslisten.

Kilde: Matportalen.no

10

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Mikrobølgeovn Varm maten i bokser beregner på dette, ikke i gamle isbokser. Noe materiale kan reagere i kontakt med varme, andre kan skille ut stoffer i kontakt med bestemte typer næringsinnhold.

Gjenoppvarming Når du varmer opp matrester, så pass på at de blir gjennomvarme. Skal maten holdes varm før servering, må den holdes rykende varm.

Blandebatteri Armaturen er et berøringspunkt som kan samle bakterier. Bruk en desinfiserende spray spesielt på blandebatteriet og springen hver gang du vasker, aller helst hver dag.

Redskaper Vask kniver og skjærebrett ofte, og hold rent på kjøkkenbenken. Noen kjøkkenredskaper i sort plast kan avgi stoffene primære aromatiske aminer (PAA).

Be forhandler om garanti for at produktet er helsemessig sikkert å bruke. Vurder eventuelt å kaste gamle redskaper du ikke vet opphavet til.

Kjøleskap

Kluten

Matvarer som må oppbevares kjølig, bør settes i kjøleskapet. Temperaturen i ditt kjøleskap bør være 4 ºC eller lavere. Lav temperatur hindrer bakterievekst i matvarene.

Lett bedervelig mat plasseres nederst, der det er kaldest. Ikke sett varm mat i kjøle­ skapet. Temperaturen stiger, og kondens gir gode vekstmuligheter for bakterier.

Kan være en bakteriebombe. Vask den i maskin på 60 ºC eller legg den i klor. Om du har vasket benken etter mye søl, så bør den vaskes. Bytt klut ofte. Bruk den aldri på gulvet.

Kjøkkenpapir er et godt alternativ til kluter.

Matbokser Bør vaskes hver dag, selv om de ikke ser skitne ut.

Stekeplate Ved 70–80 ºC drepes de aller fleste bakteriene. Fjørfekjøtt og oppmalt kjøtt bør gjennomstekes. Ved steking av hele kjøttstykker (biff, koteletter mv.) er det nok at overflatene stekes godt, fordi bakteriene finnes her.

Hvor er bakteriefe

Avtrekksvifte Demonter filteret og rengjør avtrekksviften etter behov.

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Tørrmat Tørrmat skal oppbevares tørt.

Det farligste er biller. Tørrvarer kan med fordel plasseres i tette plastbokser, slik at en eventuell forekomst av biller i et produkt ikke sprer seg.

Ved rengjøring av skuffer og skap bør støvsuger brukes framfor våt klut.

Håndvask Vask hendene før du lager og spiser mat, mellom håndtering av ulike råvarer og etter toalettbesøk. Om mulig: Ikke lag mat til andre når du har magesyke, vondt i halsen eller betente sår på hendene.

Brødboks Ved rengjøring av denne, bruk støvsuger fremfor våt klut.

Oppvarming av mat Skal maten holdes varm i lengre tid før servering, må temperaturen minst være 60 ºC. Blir maten lunken, kan bakterier vokse opp og føre til matforgiftning.

Kasseroller Er det lenge til maten skal spises, er det bedre å kjøle maten raskt ned og varme den opp igjen. Sett kasserollen i kaldt vann og rør om. Deler du maten i mindre porsjoner, går nedkjølingen raskere.

ellene på kjøkkenet?

11

12

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Forbrukerspørsmål

og svar Skitne handlevogner

Jeg opplever ofte at handlekurvene i matvareforretninger er skitne. Skal ikke butikkene rengjøre kurvene? Vi skal jo legge mat i dem.

Hunder smugles til Norge i stadig større antall. Disse dyrene kan være en trussel både mot menneskers og dyrs helse.

Finner du skitne handlekurver/-vogner, bør du ta det opp med de ansatte. Alle som produserer, bearbeider eller omsetter matvarer, har ansvar for at matvarene er helsemessig trygge. Hygieneforskriften stiller spesifikke krav til utforming av lokaler samt krav til utstyr som benyttes. Selv om det ikke står noe spesielt om rengjøring av handlekurver/handlevogner her, er det forventet at virksomheten har styring og kontroll med hvordan kurvene ser ut, og tar dette med i sin farevurdering og rutinegjennomgang. Det er nærliggende å tro at rengjøring av handlekurvene/handlevognene vil være gjenstand for en slik vurdering.

Hansker eller håndvask?

Kan jeg bruke engangshansker i stedet for å vaske meg på hendene når jeg arbeider med mat?

Hansker er ikke en erstatning for håndvask, men et supplement for å opprettholde god håndhygiene. Hansker kan bare brukes til én arbeidsoperasjon av gangen, slik at hyppig skifte er nødvendig hvis du arbeider med oppgaver med ulik forurensningsgrad. Du kan med andre ord ikke arbeide med rått og varmebehandlet kjøtt samtidig uten å skifte hansker mellom oppgavene.

Brente skorper Hvor mye brent mat kan man spise før det er farlig? Bør man ligge unna brente pizzaskorper?

Under steking, grilling og røyking kan det dannes ulike helseskadelige stoffer som kan være kreftfremkallende eller til skade for arveanleggene.

Disse «forurensningene» utgjør imidlertid ingen akutt helserisiko i de mengdene som finnes i maten, og det regnes ikke som farlig dersom man skulle komme til å spise en svartbrent skorpe av for eksempel kjøtt eller brød av og til. Stoffene vil først og fremst være skadelige ved jevnlig inntak over lang tid, men man bør forsøke å redusere inntaket. Et generelt råd er å steke mat ved lav temperatur (unngå hardsteking). I tillegg anbefales ikke gjenbruk av stekefett eller å bruke stekesjyen fra hardt stekte produkter. Det viktigste rådet er å spise variert og unngå ensidig kost som er grillet eller stekt.

Kilde: Matportalen.no

Kjøp ikke

bikkja i sekken!

Etterspørselen etter valper fra enkelte hunderaser har sannsynligvis skapt et marked for illegal import til Norge. Chihuahua og mops er eksempler på raser som er etterspurte. Formidlingen skjer både gjennom annonsering i aviser og på nettstedet Finn.no og andre nettbaserte formidlingssteder.

Hunder som smugles inn i landet, kommer ofte fra såkalte «hundefabrikker», hvor det drives regelrett rovdrift på hundenes helse. Tispene føder ofte ti til tolv kull uten mulighet for å hente seg inn igjen etter fødslene. Valpene tas fra moren altfor tidlig, og de lever under dårlige forhold. De kan utsettes for store lidelser under smuglingen, der enkelte hunder får tapet beina sammen og blir dopet ned. De gjemmes under bilseter, og mange dør under reisen eller må avlives rett etter ankomst.

Bøter – Ta tyren ved hornene og slutt å kjøpe hunder og katter som smugles inn til Norge. Den eneste måten å få bukt med problemet på, er å kutte helt i etterspørselen. Om smuglere blir tatt under dagens

lovverk, kan dyret bli avlivet, og smugleren vil få bot, sier rådgiver Baard Birkeland i Mattilsynet.

Hvis du kjøper katt eller hund uten å gå via riktige kanaler, kan kostnadene bli ekstremt høye. Smuglerhunder kan ha prislapper på opptil 50 000 kroner.

Ukjente sykdommer – En hund i full karantene i fire måneder koster 22 000 kroner. For en katt koster det 18 000 kroner, sier Gro Vestberg, eieren av Vestberg Karantenestasjon og dyrepensjonat i Skiptvedt. Hun har drevet siden 2007. Siden starten har hun hatt nærmere 100 dyr i karanteneopphold.

– Man må være klar over at man ikke vet noe som helst om en hund eller et annet dyr som smugles inn. De kan ha lopper, lus og en rekke arvelige sykdommer, sier Vestberg.

Hunden kan, om eieren får beholde den, koste atskillige titusener av kroner i karanteneopphold og utgifter til veterinærbesøk. Avliving eller utsending av landet kan også koste dyrt. Alle utgiftene belastes eieren.

Sykdommer – Ulovlig innførte dyr kan bringe med seg sykdommer som i verste fall kan ta livet av mennesker, sier Birkeland.

Rabies og dvergbendelorm er to av disse sykdommene. Om man ikke blir behandlet for rabies før symptomene inntreffer, så er sykdommen 100 prosent dødelig for mennesker.

Dvergbendelorm kan også føre til sykdommer som i verste fall er dødelige.

Dvergbendelormen er ikke påvist i Norge ennå, men om denne parasitten blir introdusert i norsk natur, kan den lett overleve i ett år og vil kunne skape begrensninger på hvordan vi kan bruke naturen.

– Da vil det være risikabelt å plukke bær og sopp i infiserte områder, sier han.

Krev svar!

Birkeland gir følgende forholdsregler for å unngå å kjøpe en hund som er smuglet inn til Norge: – Besøk oppdretteren hjemme, og be om å få se valpenes mor. Motta aldri hunder på ulike møtesteder, og sørg for en skikkelig kjøpekontrakt med

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Dyrt: – Å oppbevare en hund i full karantene koster 22 000 kroner. En katt koster 18 000 kroner å ha i full karantene, sier Gro Vestberg ved Vestberg Karantenestasjon og dyrepensjonat. Eieren må ta regningen, i tillegg til eventuelle ut­ gifter til for eksempel veterinær.

Lureri: Mange nordmenn kjøper hunder fra såkalte «hunde­ farmer» i Øst-Europa. Den eneste måten å komme denne handelen til livs på er å slutte å kjøpe hunder som ikke har korrekte papirer.

telefonnummeret, navnet og adressen til oppdretteren. Han ber også dyrekjøpere kreve at dyrene har en nydatert helsesattest, og at dyrene er grunnvaksinert.

– Dersom en hund er ID-merket, skal bekreftelse på dette følge med på kjøpet. ID-merking er påkrevd for alle hunder kjøpt i eller innført fra

utlandet, sier Birkeland.

På Mattilsynets Internett-sider, www.mattilsynet.no, kan du finne informasjon om de helsemessige betingelsene for innførsel av katt, hund og ilder, herunder muligheten for å søke om fritak fra reglene om vaksinasjon for slike dyr som er yngre enn 3 måneder.

Nøkkelen til et sunnere liv Ett enkelt nøkkelhull kan hjelpe deg til å velge sunnere matvarer når du er i butikken.

Dersom du ønsker å kjøpe sunn mat under handleturen, kan leting etter Nøkkelhullet hjelpe deg langt på vei.

Nøkkelhullet er et symbol som skal gjøre det lettere for folk å spise sunt.

I utgangspunktet er det ferdigpakkede næringsmidler som kan merkes med Nøkkelhullet, men ikke-ferdigpakkede matvarer som fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter kan også nøkkelhullmerkes.

Målet er at Nøkkelhullet skal gjøre det enklere å velge sunt.

Felles arbeid Myndighetene i Norge, Sverige og Danmark har valgt Nøkkelhullet som symbol på sunnere matvarer, og de respektive helsemyndighetene har satt kriteriene for hvilke matvarer som kan

få Nøkkelhullet. Her i landet har Helsedirektoratet og Mattilsynet ansvaret for merkeordningen.

– Kostholdsutfordringene er stort sett de samme i hele Norden, og myndighetene i de nordiske landene baserer sine kostråd på felles nordiske ernæringsanbefalinger. Derfor er det naturlig å samarbeide om ordningen, sier seniorrådgiver Rønnaug Aarflot Fagerli i Mattilsynet.

Det er frivillig å bruke Nøkkelhullet, og det er produsentenes ansvar å følge reglene myndighetene har vedtatt.

Mattilsynet fører tilsyn for å kontrollere at reglene for bruk av merket følges.

Krav For å kunne bruke Nøkkelhullet som symbol må varen oppfylle en rekke

krav. Nøkkelhullet setter krav til minimumsinnhold av kostfiber og maksimumsinnhold av fett, salt og sukker i 25 forskjellige matvaregrupper.

Nøkkelhullsmerket brød skal for eksempel inneholde minst 25 prosent fullkorn, og knekkebrød minst 50 prosent fullkorn.

Nøkkelhullsmerket margarin inneholder mindre fett, mettede fettsyrer og salt enn andre produkter av samme type.

Kjøtt- og kjøttprodukter med Nøkkelhullet inneholder høyst 10 gram fett og 5 gram sukker per 100 gram.

Produkter med søtningsmiddel får ikke bruke symbolet på emballasjen.

Alt dette gjør at du som forbruker får bedre oversikt over hva som er bra å prioritere i ditt daglige kosthold.

Du kan lese mer om nøkkelhullsmerket på www.nokkelhullsmerket.no

Sunt: Fisk, frukt, bær, grønnsaker og poteter kan nøkkelhullmerkes.

Fakta: Disse matvarene kan få Nøkkelhullet: • meieriprodukter (melk, yoghurt, ost) • margariner og oljer • kjøtt, fisk og produkter av disse • ferdigretter (middager, paier/pizzaer, smørbrød/wraps, supper) • frukt, bær, poteter, grønnsaker • brød- og andre kornvarer (knekkebrød, kornblandinger, pasta, mel, grøt) • vegetabilske produkter med samme bruksområde som meieriprodukter og kjøttprodukter (havre-, soya- og risdrikker, Quorn, soya, tofu, v egetabilske posteier, hummus)

13

14

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Det myldrer av barn på Kampen økologiske barnebondegård. Og disse barna er som unger flest – de elsker å klappe og kose med dyra. Bakterier er det ingen som tenker på.

Kos, klapp og kl – Når jeg blir stor, vil jeg bli dyrlege ... og politi.

Moa

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

15

lem Bevisst: – Jeg synes de er så søte, sier Sunniva om dyrene på Kampen økologiske barnebonde­ gård. Men hun vil gjerne bli vanlig lege når hun blir voksen.

Populære: Mina koser seg med to av sauene på gården.

B

arn elsker dyr, både kosedyr og ekte vare. Og på Kampen i Oslo har de rikelig tilgang på sistnevnte.

Men nede i den myke pelsen som er så god å klappe på, kan det også være bakterier. Derfor er rådet: Vask hendene før matpakken åpnes.

Selv om de små barnehendene ser både rene og pene ut, er de ikke sterile. Hendene er bærere av de bakteriene vi er i kontakt med, og unger liker som kjent å stikke fingrene i munnen … Derfor er det viktig at barna vasker seg før de spiser, det kan rett og slett forhindre sykdommer.

Lager gode rutiner Til Kampen økologiske barnebondegård (KØBB) kommer barn som har lyst til å se, stelle og lære om forskjellige dyr. Gården ligger midt i Oslo by, og her kan barnehagebarn bli kjent med både hest, geit, kaniner og gris i tillegg til å lære om grønnsaker og urter.

Anette Åsland Lima er arbeidsleder på gården, og hun forteller at vasking av hender er en viktig del av de daglige rutinene.

– Vi følger barna gjennom hele prosessen med å vaske seg. Vi innprenter dem kunnskap om at bakteriene er for små til å kunne sees, og at vasking må gjøres mye grundigere enn bare å skylle hendene i vann, sier hun.

– Det har gått fint, for så lenge barna har fått forståelsen for at det finnes bakterier som er så små at de ikke kan se dem, så avfinner de seg med det.

Lima forteller at de tar opp temaet jevnlig på ulike samlingsstunder, og at de har hengt opp plakater om dette. De voksne terper også på at barna skal vaske hendene etter lek med dyrene, etter at de har hatt lekestunder, og etter toalettbesøk.

– Det går ikke helt på skinner ennå; noen ganger må de vaske hendene på nytt. Men vi har jobbet lenge med dette, så det går fremover, sier Lima.

Friske dyr Norske gårdsdyr er stort både friske og sunne, og vi har adskillig færre sykdommer på gårdene enn andre europeiske land. Men fra tid til annen er også norske dyr smitte-

Artikkelen fortsetter på neste side

Nyheter fra Mattilsynet se:

www.mattilsynet.no

– Jeg kjenner en jente som bor på Dokka, der har de hest og kanin.

Maia Ukentlig: Sunniva (t. v), Maia og Olivia (t. h) liker å være på bondegården to dager i uken.

16

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

Flink: Mina vasker hendene nøye.

Når bør du vaske hendene? Etter å ha vært i kontakt med dyr.

• når du har vært i stall eller fjøs • når du har tømt kattekasse • etter lek i sandkasse • når du har tatt opp hundeavføring • før du lager mat, og før du spiser • etter toalettbesøk • etter kontakt med rått kjøtt og rå fisk, og etter kontakt med grønnsaker med jord på

Folkehelseinstituttets oppskrift på god håndvask: • Skyll hendene i varmt vann.

• Vask med såpe i ca. 15 sekunder.

• Skyll hendene i varmt vann.

• Tørk med rent håndkle eller tørkepapir.

Beskytt dyra Også dyra bør beskyttes mot sykdom.

Det betyr at du skal være varsom med å oppsøke norske gårdsdyr hvis du har vært i utlandet: • Hvis du har vært på gårdsbesøk i utlandet bør det gå minimum 48 timer før du har kontakt med husdyr i Norge.

• Hvis du har vært i et område med alvorlig smittsom dyresykdom, bør det gå minimum 72 timer.

Hva er «besøksgårder» og «åpen gård»?

En «besøksgård» er anlegg som har opprinnelse i tradisjonelt gårdsbruk, og som viser fram dyr, primært husdyr. Andre betegnelser som brukes, er, «gårdspark», «Turistgård» og «Husdyrpark». «Åpen Gård» arrangeres av tradisjonelle gårdsbruk og er et opplegg for å markedsføre og synliggjøre norsk husdyrhold. Her kan folk flest få innblikk i hvordan gårdsdrift foregår.

De som arrangerer «åpen gård» eller driver «besøksgård» har ansvar og plikter i forhold til både Dyrevernloven og Matloven.

Kilde: Mattilsynet, Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet

DyrekjærE: Moa og Sigmund leker med gårdskatten. – Den er så søt å ha i fanget og klappe på, sier Sigmund.

Han vil bli bonde og bussjåfør når han blir voksen. Og brannmann. Og politi.

Fortsettelse fra forrige side bærere, og det er best å være føre var.

Bakterier som er naturlig til stede på en gård, kan også forårsake menneskesykdommer. Både Veterinærinstituttet, Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har nyttig informasjon på sine nettsider, både til de som driver besøksgårder eller arrangerer Åpen gård, og til de besøkende. Mer info finner du for eksempel på www.mattilsynet.no

Deltakere Gården på Kampen holder åpent fem dager i uken (inkludert helgene), og barna deltar på alt som skjer.

Barna i Friluften barnehage har for eksempel faste oppgaver: De gir mat til kaninene, lufter dyra og holder det rent i en hesteboks. Barna følger gården og dyrene gjennom året og er også med

når sauen skal klippes. De lærer om slakting, rir på hesten, ruger ut egg i rugemaskin og lærer å så og plante.

Elsker kaniner Noen av barna er veldig opptatte av gårdens hest, og de fleste er veldig interesserte i kaninenes ve og vel.

– De er nok våre mest populære dyr, fastslår Lima.

– Men grisen vil ha seg frabedt barnekos, ler hun. – Barna tar seg heldigvis ikke så nær av det så lenge de får lov å mate den.

– Er det noen barn som er blitt smittet under gårdsbesøket?

– Ikke som vi kjenner til.

Etterpå: Sunniva er flink til å vaske hen­ dene etter kontakt med dyrene.

Hele bilaget er en annonse fra Mattilsynet

17

Forbrukerspørsmål

og svar

Frosset kjøtt

E

Er det greit å spise kjøtt som har vært frosset og tint flere ganger?

Behov: – I et samfunn der stadig mer av maten kjøpes ferdig eller som halvfabrikata i butikken, er det et behov for tilsetningsstoffer, sier rådgiver Cécile Blom i Mattilsynet.

hva betyr det?

Du har sikkert sett listen over alle E-ene på matemballasjen.

Men hva betyr bokstavene? Og hva gjør de?

Hva betyr E-numrene?

– Tilsetningsstoffer i maten skal merkes, og i Europa bruker man et felles merkesystem. For å unngå bruk av lange, ofte svært kompliserte navn er det utviklet et nummersystem. Tilsetningsstoffene nummereres etter hvilken gruppe de tilhører. Fargestoffer nummereres fra 100 til 199, konserveringsmidler fra 200 til 299, antioksidanter fra 300 til 399 og konsistensmidler fra 400 til 499. Nummerering fra 500 og oppover omfatter andre typer tilsetningsstoffer, for eksempel søtstoffer (fra 950).

– Stoffene merkes med tilhørende tall og en E, som står for Europa. I tillegg må tilsetningsstoffets funksjon stå merket i forbindelse med nummeret. E-nummerkodenøkkelen gir oversikt over alle godkjente tilsetningsstoffer i Norge, men sier ikke noe om hvilke matvarer tilsetningsstoffene er tillatt brukt i. Du finner den på www.matportalen.no

Er tilsetningsstoffer nødvendige?

– Både ja og nei. Et av kriteriene for at tilsetningsstoffer skal kunne godkjennes og brukes i næringsmidler, er at det skal være et teknologisk behov.

– I et samfunn der stadig mer av maten kjøpes ferdig eller som halvfabrikata i butikken, er det et behov for tilsetningsstoffer.

– Et produkt som majones vil aldri kunne produseres industrielt om man ikke har en emulgator som hindrer produktet i å skille seg. Produkter skal også transporteres og lagres før de kommer fram til forbruker, og det krever ofte bruk av konserveringsmidler.

– Andre behov har vi laget selv, som godteri og brus, hvor det er vanlig å bruke fargestoffer

for å gi en bestemt effekt, som gul brus og grønne og blå godterier. Det gjelder også sukkerfrie produkter og lettprodukter. Både sukker og fett har egenskaper utover det å gi søtsmak og ren energi. Begge bidrar til konsistens, og sukker virker konserverende. Når fett og sukker fjernes, må man ofte bruke flere tilsetningsstoffer, som konsistensmidler og konserveringsmidler.

Kan jeg unngå tilsetningsstoffer?

– Ja, det kan du. I hovedsak er det tre måter å gjøre det på: – Studer merkingen av produktene du kjøper i butikken. Bruken av tilsetningsstoffer kan variere mellom produkter. Alle tilsetningsstoffer skal være merket, både i ferdigpakkete varer og i produkter i løs vekt. Ved å velge bort produkter som inneholder tilsetningsstoffer, signaliserer du også til produsenter, importører og butikker hvilke produkter du som forbruker ønsker å ha på markedet.

– Du kan kjøpe økologiske produkter. Det kan være tilsetningsstoffer i disse også, men det er færre stoffer som er godkjent til bruk.

– Ved å lage mat selv, basert på ferske ubearbeidede råvarer, unngår du mange av tilsetningsstoffene som må brukes i ferdigmat og halvfabrikata.

Er naturlige bedre enn kunstige?

– Tilsetningsstoffer vurderes ut i fra om de er helsemessig trygge, og om det er et teknologisk behov. Det finnes ikke et helsemessig grunnlag for å gjøre et skille mellom kunstige og naturlige tilsetningsstoffer. Det skillet som finnes, er etisk, eller en forestilling om at stoffer som er naturlige, er tryggere en de som ikke er det.

Rådgiver Cécile Blom i Mattilsynet svarer Hva er falske lister?

– Fra tid til annen dukker det opp lister som advarer folk mot bestemte E-stoffer. Her blir tilsetningsstoffer inndelt etter om de er «uskadelige», «mistenkelige», «farlige», «helseskadelige» eller «kreftfremkallende». Listene kan ha forskjellig utseende og utforming, men opphavet er ofte det samme. Mange av listene er merket slik at de gir inntrykk av at det står seriøse forskningsinstitutter bak, men de kan også ha anonyme avsendere.

– Slike lister har sirkulert i Europa i mer enn 20 år. Noen av listene er oversatt fra fransk, andre er mer eller mindre bearbeidede norske versjoner av engelske lister. Opplysningene i listene er stort sett uriktige, og utsagnene om de forskjellige listene temmelig tilfeldige.

– Et av de stoffene som har fått dårlig rykte gjennom spredning av falske lister, er E330. Dette stoffet blir påstått å være kreftfremkallende.

E330 er det samme som sitronsyre, som finnes naturlig i sitrusfrukter, og som vi får i oss gjennom et vanlig, sunt kosthold. Vår egen kropp danner også sitronsyre som en del av normalt stoffskifte.

Rått, ferskt kjøtt som har vært frosset, kan fryses på nytt etter at det er stekt eller kokt.

Holdbarhet og kvalitet på kjøttet forutsetter imidlertid at kjøttet var helt ferskt (nyinnkjøpt) da det ble frosset ned første gang. Gjentatt frysing av tint kjøtt uten varmebehandling er derimot ikke bra – det vil akselerere bakterieaktiviteten og kan gi et dårlig og i noen tilfeller lite trygt produkt på middagsbordet.

Under frysingen forandres strukturen på matvaren, noe som gjør den mer utsatt for bakterievekst når temperaturen stiger.

Frosne reker

Kan man fryse tinte reker på nytt?

Hovedregelen er at reker, som andre matvarer, ikke bør fryses inn to ganger. Innfrysing og etterfølgende tining vil kunne redusere den hygieniske kvaliteten vesentlig.

Blåskjell Hvor lenge kan blåskjell ligge før de dampes?

Blåskjell skal være levende helt frem til damping, og holdbarheten er avhengig av hvordan de oppbevares. Det anbefales at de holdes avkjølt (mellom 0 og 10 grader), og dess kaldere de ligger, dess lenger holder de (lagring i kjøleskap gir kortere holdbarhet enn lagring på is). Kontroller alltid om skjellene er levende før tilberedning: Gi skjellene en rask dusj med kaldt vann fra springen. Skjell som ikke lukker seg, er døde. Dersom det er mange døde skjell, kan det tyde på at de er for gamle. Døde skjell kan gi dårlig smak og lukt til skjellene rundt. Skjell som ikke har åpnet seg ved damping, skal heller ikke spises.

Kilde: Matportalen.no

Flere nyheter fra Mattilsynet se:

www.mattilsynet.no