Portfolio - Andrea by Martha Andrea Lund

PORTFOLIO Mar tha Andrea Lund L a n d s k a p s a r k i t e k t Norges miljĂ¸- og biovitenskapelige universitet

INNHOLD OM MEG.........................................................................................................................................3 BEBYGGELSE OG LANDSKAP..................................................................................................4

Tekniskplan......................................................................................................................................5 Snitt.....................................................................................................................................................5 Fysisk modell...................................................................................................................................6 Foto fra modell.............................................................................................................................6 ARKITEKTUR OG BYFORM I BYUTVIKLING.....................................................................8

Illustrasjoner fremtidig Kjelsrud...........................................................................................9 Overordnede strukturer......................................................................................................10 Konseptskisse..............................................................................................................................10 Masterplan.....................................................................................................................................11 Illustrasjon Kjelsrud..................................................................................................................12 GREEN - BLUE INFRASTRUCTURE FOR A RESILIENT AND HEALTHY CITY........13

Problemkart.................................................................................................................................14 Klimakart........................................................................................................................................15 Vegetasjon og vind..................................................................................................................16 To modeller...................................................................................................................................17 Masterplan.....................................................................................................................................18 Illustrasjon Overvecht............................................................................................................19 BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK, MO I RANA.........................20

Analyser...........................................................................................................................................21 6 steg..............................................................................................................................................21 Masterplan.....................................................................................................................................22 Snitt..................................................................................................................................................22 Illustrasjoner Talvikparken.....................................................................................................23

KARTLEGGING AV GRØNNE OMRÅDER I MOLDE......................................................24

Avisutklipp.....................................................................................................................................25 Registreringskart........................................................................................................................25

FORSLAG TIL UTVIKLING AV KARLSHUS SENTRUM...................................................26 Plantegning og illustrasjoner....................................................................................27 - 28 Forside: Foto av tegeltableau Valkea vuori (White Mountain), 1970 - Rut Bryk

OM MEG Jeg er utdannet landskapsarkitekt fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås (NMBU). Våren 2014 var jeg på utveksling i Nederland ved Wageningen University (WUR). Jeg er lidenskapelig interessert i landskapsarkitektur. Det er et spennende fag som gir mange ulike utfordringer som man må løse på best mulig måte. Jeg er spesielt interessert i analyser og konseptutvikling, urbanisme og klimatilpasning. Min masteroppgave tar for seg hvordan man på best måte kan tilrettelegge byrom slik at de blir behagelige og oppholde seg i med tanke på lokalklima. Gjennom studiet har jeg hatt flere kurs som omhandler temaer som stedsutvikling, boligfortetting, bærekraftig utvikling og konstruksjonsdesign. Prosjektene er i både stor og liten skala. Jeg er vant til å både jobbe i grupper og individuelt. Jeg er en person som liker detaljer, men jeg ser også viktgheten av en overordnet sammenheng. Jeg er ei positiv, glad og utadvent jente som ønsker at de rundt meg skal ha det bra. Ved siden av studiet har jeg hatt flere tunge verv som har tatt mye tid, men til gjengjeld har de vært utrolig lærerike å være med på! Flere av sommerjobbene har også hatt relevans for utviklingen av den faglige kompetansen min. Jeg liker nye utfordringer og spenningen det gir. Der annet ikke er oppgitt, er materiale produsert av undertegnede.

Martha Andrea Lund 99788728 marthaandrea@gmail.com

Fotograf: Roy Anders Hesjedal

BEBYGGELSE OG LANDSKAP FURUSET

OSLO SENTRUM

Kursets emneansvarlig: Kathrine Strøm Brattli NMBU vår 2012, 15 studiepoeng Gruppemedlemmer: Nanna Maj Stubbe Østergaard, Ida Andreassen, Maria Gamborg, Martha Andrea Lund Grunnleggende innføring i metoder for å vurdere bebyggelighet. Hvordan bebyggelse, blå- grønn sturktur og trafikksystemer kan fungere sammen. Bruk av plan- og bygningsloven for å sikre kvalitet i planene. Oppgveområdet tar for seg Furuset sentrumsområde og nærliggende boligområde i vest.

Plan over bologbebyggelsen og torggaten

bæk

terrasse

Snitt gjennom torggaten illustrert av Nanna Maj Stubbe Østergaard

Indkøbscenter med åben facade mod gågade

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

Boligblok med aktiv 1. sal

Vi valgte å bygge town house i sammenheng med allerede eksisterende lav blokkbebyggelse. Den nye bebyggelsen vil skape et mer lukket område for oppholdsarealene til bolighusene. Øst i området valgte vi å legge lave blokker, tilnærmet like de eksisterende. Disse vil skape et skille mellom boligområde og torggaten. Vi valgte å flytte hovedgaten vest for sentrumsbygget, og forsterke den med et bymessig preg. Både vegetasjon og en bekk vl være med på å skape liv i gaten. Fassaden på boligblokken og sentrumsbygget skal være åpne og aktive, slik at de er med på å skape liv både ute og inne.

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

Eksisterende leiligheter, renoveres

Nye leiligheter med aktiv første etasje

Nye leiligheter, “town house”

Ny torggate med bekkeløp

Halvprivate uteområder

Eksisterende sentrumsbygning

Vi brukte en fysisk modell i arbeidet med å finne den beste plasseringen for den nye boligbebyggelsen. Vi endte med å plassere dem med tanke på en tilnærmet tundannelse, og med tanke på solforhold. Alle de nye byggene vil få grønne tak. Den eksisterende bebyggelsen blir renoveres og modernisert for å trekke boligkjøpere. Vegen som går i ytterkant av uteområdet, er kun for privat bruk. Det er ikke mulig med gjennomkjøring inn til torggaten. Dermed vil denne vegen bli rolig og ikke til fare for barn som ønsker å leke i området mellom bebyggelsen.

Fysisk modell bygget av alle gruppemedlemmene

Torggaten er terassert i ulike nivåer, for å skape litt mer liv. Bekken følger terasseringen. Det er ulike måter å krysse bekken på. Disse overgangene er strategisk plassert med tanke på de funksjonene som ligger rundt. Uteområdet mellom boligbebyggelsen vil naturlig bli delt opp av de lave blokkene som ligger midt inne i området. Uteområdet er men til felles opphold for alle som bor i nærheten. Dette fører til mer sosialt liv, og forhåpentlig vis økt trivsel for de som bor der. Det vil bli anlagt to til tre lekeplasser i området. Samtidig skal det også være mulighet for større samlinger med bord, benker og griller.

Foto fra modell. Torggaten sett fra nord mot sør.

Foto fra modell. Uteomårde mellom boligbebyggelsen.

ARKITEKTUR OG BYFORM I BYUTVIKLING

KJELSRUD

OSLO SENTRUM

Kursets emneansvarlig: Dag Tvilde NMBU høst 2013, 20 studiepoeng Gruppemedlemmer: Magnus Ombustveidt, Ammar Bajraktarevic, Kristian Svendsen, Sindre Cedell, Martha Andrea Lund. Innføring i utvikling og endring av enkelteiendommer innenfor den allerede bygde byen. Mulighetsstudier som skal ha høyest mulig tetthet samtidig med økt bokvalitet. Kurset baserte seg på gruppearbeid med samarbeid mellom landskapsarkitekt, by- og regionplanlegger og eiendomsforvalter.

Fig 1. Veghierarki

For å planlegge utviklingen av nye Kjelsrud var det viktig å se på de overordnede strukturene. Veghierarkiet er førende for hvor de ulike type bebyggelsene kan plasseres. Ved de største vegene vil det være naturlig å legge næring og kontorbygg. Jo mer lokale vegene blir, jo mindre trafikk blir det. Her vil de være fornuftig å legge boligbebyggelse. Fig 1 viser veghierarkiet og fordelingen av hovedveg, sekundærveg og lokalveg. Ut i fra hvordan vegene er lagt, vil boligtypologien bli satt. Fig 2 viser de ulike typer med bygg: Town house, lave blokker, skole og blokkbebyggelse. Høyden på byggene er også vesentlig med tanke på skol-skygge forhold, skjerming for støy og forusensning. Konseptskissen viser hvordan boligutviklingen gradvis skal overta industrien i Groruddalen. Først skal Kjelsrud utvikles, deretter skal dette spre seg vest til Alnabru og øst til Fossumbekken.

Hovedveg Sekundærveg Lokalveg

K O N S E P T S K I S S E

K O N S E PT S K I S S E GRORUDDALEN GRORUDDALEN

Alnabru ALNABRU

Fig 2. Boligtypologi

Town house og lave blokker Skole Blokkbebyggelse Blokk med næring i 1. etg

Fossumbekken

FOSSUMBEKKEN

KJELSRUD

Industri INDUSTRI

Boligutvikling BOLIGUTVIKLING

Industri INDUSTRI

MASTERPLAN

Illustrasjon fra området nede ved Loelva

Boligene nærmest elva vender seg mot dette grønne området. Dette området er et verdifult naturområde som må gjøres lettere tilgjengelig med stier og bruer over elven. Området vil kunne bli brukt av både de som bor på Kjelsrud, de som jobber der, skolene og barnehagene og tilreisende. Området langs Loelva, er en del av et stort grøntdrag som går i en øst-vest retning nederst i Groruddalen. I nord-sørretning går det også et svakt, litt oppstykket grønttdrag, som vil bli forsterket ved den store, nye parken på Kjelsrud.

Illustrasjonene viser den fremtidige situasjonen på Kjelsrud. Både torg og overordnet bebyggelsesstruktur. Sentrumsbygget skal skille seg ut ved å være formet som et sylinder. De fleste av byggene skal ha grønne tak, enten takhager eller sedummatter.

Fremtidig torgplass på Kjelsrud

Fremtidig bebyggelse på Kjelsrud

GREEN-BLUE INFRASTRUCTURE F O R A R E S I L I E N T A N D H E A LT H Y CITY OVERVECHT

VECHT

UTRECHT CITY CENTRE Kursets emneansvarlig: Rudi van Etteger WUR vår 2014, 18 studiepoeng Gruppemedlemmer: T. Barna, S. Hauglin, T. van Heeswijk,V. Hetem, W. Hu, K. Knevels, F. Lia, M. A. Lund, F. Tasyara. Innføring i hvordan man skal planlegge og utforme urbane områder slik at de blir bærekraftige, spesielt med tanke på lokalklima. Kurset var delt inn i to, der første del bestod av gruppearbeid og en mer oververordnet planlegging av en bydelen Vecht, mens andre del av kurset var individuelt og bestod av detaljert utforming av et valgfritt område innenfor N bydelen, Overvecht.

PROBLEMKART

Under gruppearbeidet utarbeidet vi blant annet et “problemkart” over bydelen Vecht. Dette var sosiale og fysiske som i hovedsak ramet de som bor på de ulike områdene. Problemene kom vi fram til ved å lese rapporter som var utarbeidet av kommunen. Vi dro også til de ulike stedene for å se de med egne øyne, samtidig som vi utarbeidet et spørreskjema som vi brukte til å spørre noen av innbyggerne på de ulike stedene.

Problembeskrivelser Environmental Lack of playground

Insufficient connection between A & B

Slow traffic and fast traffic is too close to each other

Contact with water

Decreasing bus connection

Vandalism

Too much pavement, too less trees

Waste management

Too less police

Communication between inhabitans and municipality

Burglary

Coffie smell

Smog

Safty

Authority

€ >P

Expensive parking

No activity in green

Social Useless trees (no consumtion)

“Problemkart” over bydelen Vecht. Ikoner og kart laget som et samarbeid i grupen.

Green space owned by no one

@**%#@! !@*#%!

漢語

Abc 12 345 OK

Hang youth

Collision cultures

KLIMAKART

Klimakart utarbeidet av gruppen

1:5000 (A3) 50m

Fig 3: Grønne ormråder Fig 4: Fremherskende vindretning på varme dager. Den grønne fargen indikerer områder som er grønne på av ulik type vegetasjon. De grønne prikkene indikerer større trebevokste områder.

Ut i fra gruppearbeidet kom vi fram til ulike strategier innenfor delomårdene i bydelen Vecht. Disse strategiene ble en sammensetning av både problemene vi mappet, og klimakartet vi utviklet. Jeg valgte meg industriområde Overvecht, nord i bydelen. Innenfor området bodde det ingen personer, slik at det var mest aktivitet der om dagen. Omårde var dominert av 2 etasjes bygg med flate tak. Utenom byggene var store deler av bakken dekket med asfalt. Hovedproblemet her var at det ble veldig varmt både ute i gatene og inne i byggene. For en bærekraftig utvikling valgte jeg å prosjektere området slik at det kunne starte utformingen av et mer klimavennlig, urbant område. Det ville være positivt for bedriftene som holdt til der og for utviklingen av hele området. Mulighetene for at andre type bedrifter som hotell og skoler skal kunne bruke området, vil øke hvis det blir en plass der som legger tilrette for business samtidig som det vil være et attraktivt område med tanke på klimakomfort i et urbant område. Fig 3 viser de eksisterende grønne områdene. Det er kritisk lite vegetasjon inne i industriområdet. Fig 4 viser fremherskende vindretning på varme dager. Vinden vil komme fra vegatasjonsdekte områder, noe som vil være positivt. Luften vinden tar med seg vil være frisk og delvis avkjølt. På neste side vises to modeller jeg utviklet for å håndtere problemet med at det blir ubehagelig varmt på varme sommerdager.

MODELL 1

MODELL 2

Vegetasjon i ulike nivåer

Area exposed to the sun

1:3 NE-SW

2 hours per day

1:3 NE-SW 1:3 NE-SW

1:3 NE-SW

4 hours per day

Narrow street 1:3 Northeast - southwest orientated

1:3 NE-SW

“Flat” og dekkende vegetasjon

6 hours per day 8 hours per day 1:4 NW-SE

Narrow street 1:3 Northeast - southwest orientated

1:4 NW-SE 1:4 NW-SE

Medium wide street 1:4 Northwest - southeast orientated 1:5 NE-SW

Wide street 1:5 Northeast - southwest orientated

1:4 NW-SE 1:4 NW-SE

Wide street 1:5 Northeast - southwest orientated

1:4 NW-SE

Ulik høyde og størrelse på trærne er med på å danne skygge både på bakke og på veggene. Størrelse og høyde på trærne er avhengig av bredde på vegen, høyde på byggene, vinkelen på skyggen og hvor 1:5 NE-SW mye skygge de kaster i løpet av 1:5 NE-SW dagen. Det er unødvendig med for 1:5 NE-SW store og høye trær, da de vil danne mer skygge en nødvendig.

Evaluering av modellene Temperature

Medium wide street 1:4 Northwest - southeast orientated

1:5 NE-SW 1:5 NE-SW

Model 50m 1 Model 2

Time during day

“Flat” vegetasjon består av grønne vegger og grønne tak, i tillegg til ulike elementer som solseil. Denne type vegetasjon vil avkjøle selve byggene mer enn gatene. Grafen viser hvordan temperaturen i modell 1 vil relativt gjevn i løpet av 1:5000være (A3) N dagen, mens modell to vil avkjøles fortere, fordi “flat” vegetasjon ikke holder på temperatur.

MASTERPLAN

1:2000 (A4) 50m

Legend

Sedum roof

Entrance for people (door)

Medium tree

Green vegitation on the ground

Entrance for cars and trucks (garage)

Shade sail

Asphalt and streets

Small tree

Resultatet er en kombinasjon av modellene. Vegetasjon i flere nivåer, samtidig som veggene i gatene med samme retning som framherskende vind, blir grønne. I sentrum av Overvecht etableres et vegetasjonsfylt område som er relativt kjølig ved lunsjtid. Om ettermiddagen er det best å oppholde seg under solseilene.

Illustrasjon fra sentrum i Overvecht

BLÅ OG GRØNNE STRUKTURER I URBANE STRØK, MO I RANA

TALVIKPARKEN

Kursets emneansvarlig: Anne-Karine Halvorsen Thoren NMBU høst 2014, 20 studiepoeng Individuelt arbeid Viktigheten av blå og grønne strukturer i urbane strøk, knyttet til dagens utfordringer til byvekst, folkehelse og klimaendringer.Verdier og funksjoner i et byperspektiv.Viktigheten av å ta vare på de grønne og sentrumsnære områdene med tanke på fremtidens fortetting og byutvikling. Under kurset var vi i Mo i Rana i en uke.

Prosjektområdet er en frodig park nær sentrum. Analysene viser hvor sentral og viktig Talvikparken er med tanke på svært lite offentlig tilgjengelig grønnstruktur i sentrum. Jeg har utviklet 6 enkle steg som gjør parken attraktiv ved hjelp av lokal deltakelse. Mo ungdomsskole

Barnas Hus barnehage

Talvikparken

prosjektomtåde

Polarsirkelen videregående skole avd Moheia

400m

Enkelt regnbed

Sommerblomster og containercafe

Universitetet i Norland Campus Helgeland

Talvikparken Bosenter

Sentrumsområde

Situasjonsanalyse

Helseløype med treningsstasjoner

Fotgjengerovergang med fartshump

Stor åpen plen En sti

uten fortsettelse

P-plass

for bosenteret

Parkens sentrale del

Bilvei

midt i parken

“Glemt” område, plen og noe vegetasjon

Slette

Kryss

stort og uoversiktlig

N Vegetasjonsområde Halvoffentlig og privat område

N P-plass

sammen med fotgjengere

Regnbed

Barrierer og forbedringspotensialer

Stisystem og gressvoller

MASTERPLAN Tegnforklaring

Trær

Mennesker

A’ Helseløype, grus

A Fortau, asfalt

Stisystem, grus

Trafikkert veg, asfalt 10 m

Plen

Etter at de 6 enkle stegene illustrert på forrige side er gjennomført, vil Talvikparken se slik ut. Et større regnbed sentralt i parken. To terrengformer som skaper rom og skjermer for vegen i nord. Rundt parken vil det gå en helseløype med fem ulike stasjoner med enkle treningsapparater. Prosessen for å anlegge parken er vesentlig, for å få den til å bli attraktiv for brukerne.

Regnbed

A’

2 N

1 Mot inngangen til Talvikparken

2 Utsikt fra den ene av terrengformene 23

K A RT L E G G I N G AV G RØ N N E OMRÅDER I MOLDE

MOLDE SENTRUM

Sommeren 2014 hadde jeg sommerjobb i Molde kommune. Min arbeidsoppgave var å gjøre en registrering av offentlig tilgjengelige grønne arealer i kommunen. Først så jeg på ortofoto på potensielle grønne områder. Deretter dro jeg ut med sykkel til alle de grønne områdene og tegnet de inn på et kart. De grønne områdene er delt inn i fem forskjellige kategorier som beskriver hvilke type grøntområde det er. Denne registreringen var en del av kommunedelplanen.

Etter å ha registrert de grønne områdene viste det seg at det faktisk ikke var så mange offentlig tilgjengelige grønne områder i kommunen. Det er viktig og gjøre en slik registrering slik at kommunen er observante på at de ikke bygger ned disse grønne områdene, og heller tar vare på de. Slike grønne områder er svært viktige for både det biologiske mangfoldet, folkehelse og lokalklima spesielt med tanke på rasfare i og med at Molde ligger i et hellende terreng.

Etter endt arbeid ble jeg intervjuet av den lokale avisen

F O RS L AG T I L U T V I K L I N G AV KARLSHUS SENTRUM

KARLSHUS SENTRUM

26 26

Sommeren 2015 jobbet jeg for Råde kommune. Oppgaven var å illustrere hvordan Karlshus sentrum kan se ut i fremtiden. I dag domineres sentrum av en tungt trafikkert veg. Det ligger et godt potensiale i de ekisterende gønne arealene i sentrum, i tillegg til et bygdetun med gamle gårdsbygg, som båre åpner ved forespørsel. Senturmslivet dør ut etter arbeidstid og trenger derfor noe som kan skape et attraktivt sted å være også etter endt arbeid/skole.

FORSLAG TIL HVORDAN FREMTIDENS KARLSHUS KAN UTVIKLES

KARLSHUS

- et lokalt, livlig og koselig sentrum året rundt P-hus

Dagligvarer

Rådhuset Dagligvarer

PLANTEGNING

RÅDE BYGDETUN - museumsfunksjon - eventer/forestillinger - husdyr - Romsdalsmuseet-inspirert

KULTURHUSET - Prøysenhuset-inspirert - kulturhus inne i bevart furuskog

LÅVEN - sentralt bygg - sosialt samlingspunkt - sentrumsformål - informasjonssenter - veksthus

SENTRUMSBYGG - nisjebutikker - leiligheter over, terrassert - 4 - 5 etasjer TORGET - uteservering - opphold

GÅGATE - detaljhandel - salg av lokale varer - julegate

Fremtidens Karlshus er her vist med tre illustrasjoner fra tre ulike årstider. Øverst til venstre, høst: Bygdetunet bør utvikles til et museum som er åpent for offentligheten året rundt. Salg av lokale varer fra gårdene i nærheten. Nederst til venstre, sommer: Torget sentralt i Karlshus senturm med uteservering og “Låven” som et sentralt bygg som kan huse informasjon, et drivhus, møtelokaler, bibliotek og liknende. Øverst til høyre, vinter: Den nye planen danner en gågate som er perfekt til julegate om vinteren, noe Karlshus snetrum ikke har hatt til nå. Små butikker, gjerne med lokalproduserte varer på gateplan og 2. etg. Leiligheter med gode solforhold over. 28

Et landskap for mennesker. Langs elven Sa么ne i Lyon, Frankrike