Se med kamera (utdrag) by medialog issuu

TORALF SANDÅKER

SE MED KAMERA

Finn motivet – fortell historien – behersk teknikken

BOKSTAV OG BILDE AS

Om å se med kamera

Hvis vi kunne blitt enige om en fotografiets kanon – en liste over de 100 beste fotografiene noensinne – ville minst 90 av dem være tatt med kameraer som få eller ingen ville valgt i dag. Resten ville vært tatt av fotografer som ikke er spesielt opptatt av kameraer. I vår streben etter å ta det perfekte fotografiet utgjør kameraet en forsvinnende liten del av hemmeligheten. Verdien av et godt kamera blir først synlig i hendene på en fotograf som er i stand til å ta gode bilder med et hvilket som helst kamera. For det er ikke kameraet som tar bildene, men fotografen. Det er fotografens teft for det kritiske øyeblikket, for å se et motiv som kan formidle noe overskridende gjennom et fotografi, for komposisjon og lysets innvirkning på hvordan vi ser motivet som gjør bildet interessant. Det er fotografens blikk for linjer, mønstre og konturer som gjør en forskjell. Det viktigste en kommende fotograf kan lære, er å se. Å se motivet – hvordan kameraets utsnitt og fysiske egenskaper kan fange det vi ser. I tillegg må fotografen kjenne sitt kamera, og vite hvordan teknikken kan brukes fra opptak til sluttresultat. Et godt teknisk fotografi er resultatet av en kontrollert prosess, som fremmer motivet og fortellingen. Teknikken i seg selv er underordnet. Men overlater vi teknikken til tilfeldighetene, mister vi også kontrollen over det vi vil vise. Å lære å fotografere handler først og fremst om å øve opp blikket og å forestille seg hvordan den uordnede virkeligheten rundt oss kan ordnes i et bilde. Der uvesentligheter er utelatt, der det vesentlige er synliggjort – et fotografi som interesserer både oss selv og dem vi vil vise det til. Hvorfor «Se med kamera»? Jeg er vokst opp med fotografi rundt meg. Min far var fotograf av yrke, han hadde fotobutikker og laboratorium. Selv tjente jeg mine første lommepenger som seksåring, ved å blande fix og sortere kopier etter ordrenummer. Før jeg begynte på skolen, hadde jeg eget kamera og kopierte mine egne bilder. Og selv om jeg aldri ble fotograf «på ordentlig», har fotografi og fotografer vært en del av både arbeid og fritid gjennom mer enn femti år. Jeg har hatt gleden av å jobbe med fotografi og fotografer i forlag, som grafisk designer og art director i reklamebyråer, og i perioder har jeg vært mer i mørkerom enn i dagslys. 4

Et teknisk sett ganske dårlig bilde, men det formidler en klar, dyster stemning. Når vi får vite at det er tatt i det nåværende Buchenwald Museum, på stedet der konsentrasjonsleiren lå fra 1937 til 1945, vekkes flere assosiasjoner, og teknikken blir underordnet innholdet (bildet er tatt med mobiltelefon).

FORORD

Noen ordvalg Kjønn: Det er lenge siden fotografi først og fremst var forbeholdt menn, og i dag er det flere kvinner enn menn som utdanner seg til fotografer. Når jeg har valgt å bruke han om fotografer der det ikke har vært mulig å skrive kjønnsnøytralt, er det derfor ikke uttrykk for noen mening om fotografer og kjønn, men et valg for å skrive konsekvent. Sort eller svart: Gjennom hele boken har jeg valgt å omtale den fargeløse fotografien som sorthvitt. Mange velger å skrive svarthvitt (eller svart-hvitt), og det er jo like bra. Men også her har jeg gjort et konsekvent valg. «Knipsing»: Helt bevisst har jeg vært forsiktig med å bruke dette ordet. For meg er «knipsing» uttrykk for at fotografi er tilfeldig, noe kameraet, og ikke fotografen gjør. Kanskje jeg overdriver, men i boken har jeg primært skrevet om å ta bilder, eller å fotografere.

Da den «digitale revolusjonen» kom, ikke bare for fotografier, men for alle medietyper, fikk jeg anledning til å følge den teknologiske utviklingen på nært hold. Selv om faget var det samme, måtte fotografer lære mye nytt om teknikken. Det er i denne overgangstiden fra analoge til digitale medier, ikke minst fotografi, jeg har hatt mitt virke i flere tiår. I mange år savnet jeg litteratur om fotografi som ikke gjorde det digitale til mer viktig enn det er, men som kunne gi en innføring i fototeknikken slik den er i vår digitale medietid med vekt på fotografiet, og ikke først og fremst på teknikken. Både som kursholder og konsulent, og senere skribent, savnet jeg en bok som kunne gi fotografer med en viss erfaring forståelse for hva digital teknikk betyr for bildene, men også en bok som kunne gi de mange som har god kunnskap om digitale medier, større forståelse for fotografiets særegenhet. Det fantes mye informasjon der ute, men det meste handlet for mye om teknikk og utstyr, eller var for mye konsentrert om det estetiske. Jeg har hatt tro på at det er mulig å lage en bok som kombinerer forståelse for hva fotografi egentlig handler om – uansett teknisk prinsipp – med grundig og matnyttig kunnskap om hvordan teknikken kan benyttes som verktøy til å oppnå bedre fotografi. Det har tatt tid, mer enn jeg trodde, og det har sikkert ikke vært klokt å gjøre nesten alt selv. Resultatet er «Se med kamera». Boken prøver på ingen måte å dekke alt. Vil du ha en oppdatert oversikt over produkter, teknologiske nyvinninger eller siste versjoner av programvare for fotografer, finnes det mengder av informasjon i tidsskrifter og på nettet som gir deg det. Bokens eget nettsted, www.semedkamera.no, vil også følge opp bokens emner og oppdatere dem der det er nyttig. Ansvaret for boken er ene og alene mitt, men jeg har hatt direkte og indirekte hjelp av mange underveis og i årenes løp. Ingen er glemt, men de som fortjener en spesiell takk for inspirasjon, kunnskap, kritikk og gode råd om fotografi generelt og om boken spesielt, er min ektefelle Ida Welhaven Heiberg, samt Liv Alveberg, Magnar Fjørtoft, Tore Holter, Bjørn T. Jønsson, Arne Kjeldstadli, Åsmund Lindal, Terje Marthinusen, August Ringvold, Kai Thon, Anders Uschold og Per Inge Østmoen. Jeg vil også takke veiledere og medstudenter ved Faglitterært forfatterstudium ved Høgskolen i Vestfold, som ga meg faglig ballast og inspirasjon til å gå løs på bokprosjektet for alvor. Det er også på sin plass å takke Det norske instituttet i Athen for gjestfriheten når jeg har hatt behov for å komme vekk og skrive og fotografere til boken ved flere anledninger. Sist, men ikke minst, vil jeg rette en stor takk til de fem fremragende fotografene som har stilt opp med sin tid og sine fotografier og på den måten bidratt til at boken kan presentere et utvalg av aktuell norsk fotografi til inspirasjon og forhåpentligvis større forståelse: Paal Audestad, Geir Brekke, Marcel Leliënhof, Tine Poppe og Bjørn Rørslett. Tønsberg, september 2013 Toralf Sandåker

Innhold Dette er «Se med kamera» �� 8

Portfolio: Tine Poppe

Del I Å fotografere

1 Hva er fotografi? �� 17 Slik lærte mennesket å fryse tiden �� 18 18 Når du tar et bilde 20 Historien om å beherske lyset 22 Å tolke og forstå bilder Film og digitalfoto ��24 24 Flere likheter enn forskjeller 26 Digitale bilder 2 Praktisk fotografering �� 29 Motivtyper og situasjoner �� 30 30 De enkleste forberedelsene 32 Portretter 34 Landskap og natur 36 Å ta bilder av hendelser 38 Reiseminner 40 Bevegelse 42 Barn 44 Dyr 46 Natt og dag 48 Innendørs 50 Gjenstander og stilleben 52 Avfotografering/reproduksjoner 54 Serier og fortellinger 56 Nærfotografering 58 Arbeidsflyt og organisering Kamerainnstillinger ��60 60 Eksponering og lysmåling 62 Hvitbalanse 64 Fokusering 66 Bildestørrelser og formater

3 Lys og optikk �� 69 Lys og farger �� 70 70 Lysbølger og lysfølsomhet 72 Lysbrytning og objektiver 74 Naturlig og kunstig lys 76 Å kontrollere lyset Lys og digitalisering �� 78 78 Fra fotoner til piksler 80 Bildebrikken – «digital fargefilm» 82 Objektiver til digitalfotografering 84 Digital forvrengning 4 Kamera og teknikk �� 87 Kameraer og datautstyr �� 88 88 Systemkameraer – speilrefleks 90 Systemkameraer – andre typer 92 Kameraer med innebygd objektiv 94 Skannere og digitalisering av bilder 96 Datautstyr for fotografer Å beherske teknikken �� 98 98 Opptaksteknikk 100 Automatikk og avanserte funksjoner 102 Blitz og kunstlys 104 Opptakskontroll og etterbehandling

Portfolio: Geir Brekke

106

Del II Bildet 111 5 Fra opptak til kopi ��113 Å se motiver �� 114 114 Hvordan øyet oppfatter bilder 116 Lys og mørke – eksponering og lysfølsomhet 118 Lys blir til farger 120 Virkelighet, opptak og kopi Lys og kontrast ��122 122 Histogrammet 124 Lys, farger og eksponering 126 Kontrast, oppløsning og skarphet

6 Bildebehandling �� 129 I kamera eller datamaskin? �� 130 130 Hvorfor skal bilder «behandles»? 132 Lys, farger og skarphet 134 Sorthvitt- og fargebilder 136 Motivprogrammer og «filmegenskaper» 138 Bildejustering på datamaskinen 140 Kontrast som virkemiddel Råfiler og optimalisering ��142 142 Råfiljusteringer 144 Selektiv kontrast og skarphet 146 Avansert tone- og fargekontroll 148 Fra farger til sorthvitt 7 Farger og sorthvitt ��151 Riktige farger �� 152 152 Hvorfor stemmer ikke fargene overens? 154 Fra binærtall til farger 156 Fargegjengivelse og gråtoner ICC fargestyring �� 158 158 Hva er ICC fargestyring? 160 Hvordan bruker vi fargestyring? 162 Kalibrering og profilering 164 ICC-profiler i bruk 166 Sorthvitt og fargestyring 8 Utskrift, visning og deling �� 169 Bilder på papir og skjerm ��170 170 Fotoskrivere og bildetjenester 172 Så lenge holder fotokopiene 174 Slik viser du bilder på web Tilpasning til utskrift, web og trykk ��176 176 Kvalitetsutskrifter av bilder 178 Bildekvalitet og holdbarhet 180 Slideshow og webgalleri 182 Profesjonelle bildespill 184 Bilder for trykk

Portfolio: Bjørn Rørslett

186

Del III Praktisk arbeid med bildene

191

9 Forberedelser og opptak ��193 Fra utløser til minnekort ��194 194 Arbeidsflyten begynner i kameraet 196 Overføring og sikring av bilder På opptaksstedet �� 198 198 Å sikre originalene 200 Bildekommunikasjon 10 Arbeidsflyt og organisering �� 203 Rutiner og arbeidsprosesser ��204 204 Planlegging av arbeidet 206 Metadata – tagging av bildene 208 Database eller mapper? Metadata satt i system �� 210 210 IPTC og XMP-merking 212 Analysering av opptaksdata 214 Strategier for bildearkivering 11 Arkivering og lagring �� 217 Lagring og sikkerhetskopier �� 218 218 For evigheten eller skraphaugen? 220 Lagringsmedier 222 Oppbevaring og holdbarhet Strategier for tilgjengelighet og arkiv �� 224 224 Originalarkiv og brukskopier 226 Driftssikker lagring med høy ytelse 228 Langsiktig arkivering 12 Publisering �� 231 Å bruke bilder ��232 232 Privat og offentlig bruk av bilder 234 Rettigheter og plikter ved salg og deling av bilder

Hva du kan fotografere og publisere ��236 236 Opphavsrett 238 Salg av bilder og rett til eget bilde 240 Krav til selgende bilder

Portfolio: Marcel Leliënhof Del IV Den komplette fotografen

242

247

13 Utstyr og tilbehør �� 249 Det viktigste tilbehøret �� 250 250 Objektiver 252 Kameratilbehør 254 Lys og strøm 256 Datatilbehør og programvare 258 Oppbevaring av utstyr og bilder Tilbehør à la carte ��260 260 Lysutstyr 262 «Kalibrering» 264 Arkiv og lagringsbehov 266 Kreative og nyttige programmer 268 Utskrift og bildepresentasjon 14 Vedlikehold og feilretting �� 271 Når noe går galt ��272 272 Vedlikehold 274 Problemløsning 276 Selvhjelp eller eksperthjelp?

15 Reisefotografen �� 283 Å være hjemme et annet sted ��284 284 Før du drar 286 Utstyr for deg og kameraet 288 Forberedt på det beste 290 Hjemmearbeidet Pakking og praktiske tips ��292 292 I bagasjen 294 Mobilt «fotolaboratorium» 296 Du er ikke alene 16 Inspirasjon og videre læring �� 299 Å lære av egne og andres erfaringer ��300 300 Sosiale og kunnskapsrike fotomiljøer 302 Å øve opp et fotografisk blikk Utdannelse, gallerier og fotografer ��304 304 Fordypning i fotografi

Portfolio: Paal Audestad

306

Del V Tillegg 311 Emneregister �� 312 Ordforklaringer �� 314 Litteratur �� 318 Bilderettigheter ��320

Driftsikker fotografering ��278 278 Kontroll og rensing 280 Feilretting og forsikring

Dette er «Se med kamera» En bok til interesserte fotografer

Denne boken er en bruksbok. Den kan brukes som lærebok, som inspirasjon, til selvstudium, som oppslagsbok eller du kan lese den fra perm til perm. Det er opp til deg. Men skal du ha virkelig utbytte av boken, må du også legge den fra deg og fotografere. Ingen blir en bedre fotograf av bare å lese. En god fotograf må praktisere sin interesse eller sitt fag, med kamera og lys og motiver. Selvsagt er det viktig å beherske teknikken, slik at ikke teknikken styrer fotografen. Men enda viktigere er det å lære å se med kamera – finne gode motiver, vite hvordan lyset og tiden påvirker muligheten til å ta det gode bildet, og være bevisst hva bildene skal vise eller fortelle. Uten dette blir selv teknisk gode bilder uinteressante. På neste side finner du en kort beskrivelse av hvordan boken er bygget opp. Det er ikke meningen at alle skal behøve å lese alt, eller at du må lese boken fra starten til slutten. Avhengig av dine interesser og forkunnskaper vil noen deler av boken være mer nyttige enn andre. Boken krever ikke store forkunnskaper, men henvender seg til alle som er mer enn gjennomsnittlig interessert i å fotografere. Både erfarne og ferske fotografer vil finne nyttig stoff. Noen vil kunne mye om den digitale verden, men likevel finne generelle emner om fotografi som gir større forståelse for fotografiens egenart. Noen vil kunne mye om tradisjonell fotografi, men likevel finne informasjon om den digitale teknikken, som avmystifiserer fotografi med bits og bytes. Ingen bruksanvisning Boken erstatter ikke bruksanvisningen til kameraet og annet utstyr. Den forutsetter at du kan bruke kameraets viktigste funksjoner, og at du vet foran og bak på et kamera. Når du kan det, er boken ment å gi deg større innsikt i hva som skiller et ordinært fotografi fra et godt fotografi. Også her gjelder det først og fremst å øve. Boken kan bare gi deg tips og retningen. Boken er heller ingen oppskriftsbok. Hver fotografisk utfordring krever en ny tilnærming, og ingen bok kan gi deg trinn-for-trinn-oppskrifter på hvordan du får et godt bilde. Det krever forståelse og erfaring, og ikke minst at vi lærer hele tiden mens vi praktiserer det å fotografere. Målet med boken er å være et hjelpemiddel på en spennende vei. 8

Ordforklaringer Terminologi: I boken har jeg forsøkt å bruke en terminologi som både blir forstått og som setter gode norske navn på begreper innen fotografi generelt og digital fototeknikk spesielt. Selv om jeg har unngått å bruke faguttrykk som er ukjent for de fleste, er det likevel en del ord og begreper som kan være lite kjent for en del av leserne. I bokens siste del finner du derfor ordforklaringer til de viktigste fag-uttrykkene på side side 314, og ellers litteraturliste og stikkordregister. Mer på websidene: Også på bokens web-sider vil du finne oppdaterte ordforklaringer og lenker til andre kilder: http://www.semedkamera.no/om-2/ ordforklaringer/ http://www.semedkamera.no/om-2/ kilder-og-lenker/.

DEL I

EL 2 KAPITT

n. Fotografiets er fra hverdage fotografier kan elser er fortelling Bilder av hend else er unik – med mentere en hend på en måte som hverken ord evne til å doku ts rete hendelser En av fotografie konk tte. om lle r kan ersta du forte ikasjonsforme lse. mun mme kom e huko visuelle eller andr r er å være vår som tar vare viktigste funksjone agsfest er bilder bursd ets ebarn r minnene når vi serie fra yngst Bildene gjenskape ildet og en bilde . Både reportasjeb som har skjedd. vi selv var til stede dokumenterer hva skjedde, som om du eller som er, hva av minn på åelse husk også bildene eller gir oss en forst blåser ut lysene på bløtkaka, ser dem senere, Varier gjerne melav treåringen som r med når det skjer. lett å lage en bilfølge som Om du tar bilde små rafere de store og ltbilder av hver og en. Da er det kan få ved å fotog av gjestene og enke normalobjeklom oversiktsbilder brennvidde) og på. for vidvinkel (kort brennvidder defortelling etter får du mest bruk vil middels til lange Til oversiktsbilder er og portretter vidde), til enkeltbild tiv (middels brenn best. som regel fungere så lett er det øyeblikket øyeblikket. Fullt Det avgjørende akkurat i det rette er lettere å få on flaks. Men det et blinkskudd tatt oppAlle kjenner igjen det krever både øvelse og en porsj mange har ikke r, på dette: Hvor e ikke å ta slike bilde godt. Bare tenk raet klart, så kunn deg kame reder hatt e forbe du «hvis jeg bare hadd den flaksen hvis esverdig og tenkt Det betyr at du levd noe bemerkels effer. inntr t ». likke dette av øyeb pen. jeg hatt et bilde «skuddklar» når at det bare er å trykke på knap være å gt selvsa Første bud er på forhånd, slik gen stemmer, og gste innstillingene lyset og eksponerin har gjort de vikti r for å sjekke at flere prøvebilde se hvor noe bilDu bør ta ett eller er nødvendig. gen dersom det for eksempel forut år å vente på justere eksponerin e at motivet er i fokus. Du kan nd så du unng forhå på sjekk nden også er bildeDu må stille avsta se en hendelse som vil inntreffe, og t forut vi essan kan inter an demessig Men hvord du kan ta bildet. autofokusen før t? essan inter ig mess

Del II

BIlDet

gramre delen av histo opp mot den midt mot vengjennomsnittlig, e om met om lyset er svakt, og mot høyr s. er lyset om stre endi f.eks. i lett morg ved å lyset er kraftig – øke kontrasten kan du om Selv endre met», vil bildet «strekke histogram e sitt egentlige preg TIPS! mist kje kans preg , og graf er en r ingen »» En pressefoto mye. Det er helle kamera, og om du gjør det for eraer vil journalist med forskjellige kam journalist. tenker som en fasit for dette, og ulikt. av en le tonene ganske Når du tar bilder ns t eksponere og forde g i histome kan journaliste utsla gi ram else, vil hend tog rast e: His l være nyttig Også fargekont ler seg melblomst tre HV-spørsmå histogrammet forde si at graferer du en rød hvorfor? Hvem Praktisk talt hele Hvem, hva og 256). Det vil grammet. Foto at den råfilen ? se totalt nert du mhet (av vil 135 , ekspo erkso t . og verk 24 blad lom nivå i dette tilfelle bør ha din oppm uten informasjon mot rent grønt r mot Autom tonenivåene er e atikken har t. Hele toneomfanget er med hvorfor skjer seg at mang histogram stige Hva skjer? Og omtrent 55 % av kontrastløs e tror. Det viser mørk lite blå fargekana lens få tonenivåer. Dett og r. , så oftere enn mang det? fargegang venstre (det er det vanskelig eller lys oghver gt ikke tilfeldig.i bildet, men det er fordelt på ast i både , om ikke kontr mørke siden, til er, men det gjør kalite mulig r, og det er selvsa aket går den det ønsk fullt farge bilde er r er oppt elser, ne ntrert m slike Det gråvæ hend ta I grøn å konse derso åden rafere lysfordeling en igjen og igjen klarers. viser å rette opp avvik er vår tids lysm i bildet), mens met lig som lever av å fotog til felles med en en et rafer r, blått gram umu mm midt høyly grafe fotog Histo og nær ogra er efoto gode Hist press det. skygg bare er, uten mtonpel gram har en topp efotograf har mye ikke tilfeldig at mello histo helt som vi vil ha press s mmet viser ikke lyse er et En om eksem nalen har ogra skjøn ikke for eren. vi len er Hist . som kana . ling over skuld det isk godt bilde gir er riktig, men og den røde farge e sammenhengen raet skuddklart n t, er , tekn denn av kame inge bilde Et ler rat dklar del av e med oner akku skud forde i ene n– å være om eksp topper seg mot høyr er. ann i det ville veste å gi en fullstendig oppskrift på som gram der tonenivå ikke klaog mørke parhend verm histo lyse gram som et av revol hva histo ner å gen å forst men mulig fordelin te delen). ghet gste handler om tilfeller; om det ikke er lyses muli ytterpunktene, vikti Selv noen din om i (den Det at t . er mell rolOg bilde veien sende et. seg gjeld kont innly tips på tier i bild grensene. Og det vet ikke som jobber med mulig å gi noen vet noe om, er det r el du ytter ikke likev men ver grafe du n, gen. Foto oppo sjon sjone lese trer ele lys og i en situa ved å vere situa fargefordelin vil prøve å ford or er første Blir du kastet inn grammet vi får mager. Du kan obser seg ngen du er i. Derf lert lys i studio ikke bare histo inans), som er viktig , er faler en grammet fordeler å forstå sammenhe seg størst mulig innsikt i hele bildet (lum til å bedømme hva lysmåling anbe or det skjer uten allysintensiteten i skaffe skyg ge slik at histo l (rød, grønn og Der tradisjonell omfanget digit som skjer eller hvorf hjemmeleksen, lese seg opp, lukkertid, av kana g å fortelle, og tone og hva di vikti det farge lt er erver nfor som enke blend noe raf å gjøre godt inne men hver registrere. De kombinasjon av ekt eksponering e være der det skjer m nivå 13 kan forhåndsinforbud for en fotog følger en korr en e mello nok kunn e å en film deg at hvilk for e e spenn å det eller oss skaff til r met til å Bety re setningen er økt kameraet gram som forToneomfanget viser histogram hva som er forut du ikke mulighet tar du mange bilder. Det gjelder av tonenivåene fargefor- blå). er, for de kan juste mfanat mer enn 90 % et som helst histo ? t, hand ler om. Har g gir for lys- og r fordeler toneo har flere virkemidl rollere eksponeringir et hvilk og 244, det vil si hvem og hva det Les videre: sene du kommer til stede JPEG-innstillinge ljer. bestemt innstillin ogrammet er rett og når men gren raets /deta og kala, kont ytter asjon Kame vet, å tones r. til som kke. nfor en bilde r biluly seg inne t. Hist e bilde av bildefilens inneholder inform ger. mer lyset i tilleg g kom masjon, spør du an øyet bryllup eller en . Dettter over det meste delingen i bilde nivåer, deler »» Om hvorddet ag, et får ikkeoppfa er klart til å ta skarp get st er slapp. kameraets innstillin en bursd lt er et trast, viraet inn slik at det raskt fordeling av tone om det er ast og lokalkontra Nei, så enke hvor gen ved å justere og lyskon like mye st som og phet, som gir deg kame ntra ut, t Se side 116. kontreast både fargekontr ser eskar alko stille slett en statistisk mme 285. farge å vet dybd til er side ogra norm både Se det moti god deg vi g. og dan Øker r, men aferin diagram. Hist Du kan venn klare farge Et motiv med » Om reisefotogr helt an på»hvor moderat vidvinkel met, men og annet et kontrastrik t bilde med vist som et søyle nd, med vientok. søyler. rs avsta e av histogram kameratyper t. metedet gråværsbildet bildet du trenger. tonenivåer, eller på noenunna era. Oversikt over fyller det mest rafere dan det er»»belys av søyen dkam .seme vekt er ofte det første viser gjerne 256 men ligger til høyre, de ganske langt 39 /www vil ha det, kan vi fotog ivhttp:/ r. Se mot utsty oversiktsbilde. Det ne dyktig Et mørkt en, tehet,tonede ennlyses ikke hele toneområ oss stort spillerom De det mer flaks til9/.venstre for midt no/del3/kap e når Noen ganger er Jo høyere histogram tre. til bedre å foruts sst slik at det gir i histogrammet et vens bevi og lene til på evnen graferer e, øve este rpå høyr Foto re også g. til info mørk kan vi den og reage bilde al bildebehandlin kkene inntreffer, ker seg, dess mer av motiv vil ha tyng digit ne lyst tyng for et tone ha d. avgjørende øyebli alle strek agt n r sekun metav et søyle met fylle motiv vil selvs brøkdelen r på det lysnivået dem i den rette vi slik at histogram blir et gap mot vengjennomsnittlig masjonen ligge grammet. om det mot høyre, selv den midt på histo vil histogramrett roll ved etterbeviser. t mye kontrast, st til høyre går vi ha større kont r litt for lyst. bilde leng vil n Jo Har e. stre, søyle høyr Hvis et stort til venstre og bildet virke rett og slett at vi handling selv om met fylle mer både desto større andel av til værs, betyr det uten deta ljer. Da er older seg slik, skal rasten er, hvitt, Hvorfor det forh ut, delvis pga. . Til- større kont vil ligge enten til høyre, til område er helt get trukket helt på. i den lyseste Nå er toneomfan nert, eller «utbrent» r lite straks se nærmere tonenivåene partiene dig er kontrasten bildet overekspo ontrasten i de lyse venstre stige e ender. Bilder med oppskarping. Samti forsterket. til lokalk t begg i tere lengs 25 partin eller 1 finjus e å tre g Ved vens krafti i de mørk histogram svarende om søyle område delen av bildet fargekontrasten ikke fyller hele eles i grått. og samtidig øke Da er et betydelig mankontrast – som skarpt, men fremd tydelig oppover. mens lyskonigjen». e mønster, men ene fremstår bilde asten dempet ned , det er «grodd rspre met – følger samm Her er fargekontr av bildet helt svart partier r enten mot dype lysnivået. Gråvæ de nivåe endre grod å tone gjen uten e. . Tar trasten er økt gler altså noen mer innbydend Fra utbrente eller Det behøver ikke men bildet blir ys eller begge deler get er beholdt, å hente. bratt skyg ger, mot høyl ede er det ikke mer , vil søylene stige e, hvis bildet aller vi du et bilde i tåke n være en katastrof ingen og fargetone har den eksponer

Lys og kontrast

Oversikt Hvert kapittel er delt inn i to. Den første delen har hvit bakgrunn og gir en oversikt over emnet som alle kan ha nytte av. Boken er delt inn i fire hoveddeler, samt et tillegg med ordforklaringer, registre osv. Først i boken legges grunnlaget for forståelse av fotografi både visuelt og teknisk, senere blir boken mer nytteorientert. Utgangspunktet er hele tiden bildet, og det tekniske stoffet har til hensikt å gi leseren bedre mulighet til å kontrollere hva slags bilder han/hun vil skape. 38

rAfErE Å foTog

ser er takknemog markedsplas Opptog, folkeliv hverdagslige og kan fortelle om lige motiver. De minner for , og gi konkrete ta mange viktige opplevelser rundt blant folk, , og sett ettertiden. Gå gjerne er og detaljbilder ktsbild oversi du vil ta bilder, både å for å vurdere hvilke etterp ned rolig deg vare på.

g rAfErIn K foTog PrAKTIs

hendelser Å ta bilder av

124

Utdyping Den andre delen av hvert kapittel går grundigere til verks, og gir en mer detaljert innføring for dem som ønsker å lese nærmere om enkelte emner. Disse sidene har grå bakgrunn, er mer teknisk orienterte og inneholder mer stoff for den som vil vite hva som ligger bak det som er forklart i den første delen av kapittelet. Gjennom hele boken finnes referanser både til stoff i boken og til websidene.

Oppslag Hvert emne er behandlet i ett oppslag på to sider som en avsluttet artikkel. De kan godt leses hver for seg, og innholdsfortegnelsen på side 6 –7 lar deg lett finne det emnet du er interessert i. Noen emner berøres i flere sammenhenger, med litt forskjellig utgangspunkt og på ulike nivåer. Boken kan dermed både leses fortløpende og som oppslagsbok.

ekke Geir Br

dEL II

lio Portfo

Geir Brekke

er – Målet er bild

ografi istere som fot som kun kan eks

ere på t til å se nærm er han kamerae stander nesker eller gjen fotograferer, bruk heten Når Geir Brekke er arkitektur, men n han fotografer abstrakte, bruker han nysgjerrig motivene. Ente kk. re uttry mind og eller sjon mer posi som fortoner seg av lys, farger, kom ing rskn utfo sin , som drivkraft i verdi i teknikken egen en r ligge – Det gen av råfike gjerne fotografe- for den digitale bildebehandlin mørkeelv om Geir Brek ld fremkalling i han et sterkt forho n, og en kreler er para llell med én måte: det handler rer i farger, har kt, bosatt i Berge jeg spurte Da enn . mer ilder Geir Brekke er arkite på som fotograf og et romm ligger av til sorthvitt-b raf. Han er både noen av for å se hva som sen amatørfotog visuelle, og e få presentere kk om å være åpen å sette ord på det ham om jeg kunn let. Et bildeuttry minst for arkitekt vant med teria ikke og det visuelle det ken råma i r var teknik n, an ghete muli hans bilder i boke er. er opptatt av hvord rafiske. en. r uløselig samm enn bare det fotog ske sorthvittarbeid tar uttrykket henge visu- er mer hans nesten grafi kameraet , og fotog rafi som en er Han trives med ikke hva – Jeg opplever komm Ofte ser han sier han. Bildet ne på menge bilder. ell oppdagerferd, han tar opp bilde onere bildene, før eksp erer jeg fung Når . som til underveis vurderer teria le. Etterpå med skjermen. samler jeg råma av hva ei bikkje, det er lar meg overraske – Kameraet er . Mange jeg opptakene, og r. meg nysg jerrig olde av mulighete men overa lt og gjør bildene kan inneh tid på «det digitale at et motiv har noe, på mye er ganger kan jeg se Han bruk Først etter behandlingen. . ser helt hvordan. etter jeg – at met» uten og det forsom mørkerom , det utsnittet gen ser jeg på lyset ndlin det beha kan kk, bli – Etter bildet. bildet et eget uttry det eksponer te matet som gir gaflene er to frem kalling av pel er bildet av frem kalling, det synlig. Ett eksem å bli fascinert Eksponering og ing som ikke kan . Det var lett rafer side) e fotog (nest min fikk øye sider av både når skyg gene da jeg ndre. Det gjelder ikke av formene og skilles fra hvera r digitalt. lyset, men det var og når jeg jobbe på dem i det lave het Jeg tok kanskje jeg bruker film d med forkjærlig gjøre det ferdig. å forti lett en like har mulige vinHan , men nå for tiden oneringer, fra alle erom eksp i mørk ville femt og kje for film digitalt. av bildene kans ke for det meste kler. Tenkte at ett jobber Geir Brek mat. er han med råfor Og da fotografer

Fotografer Rundt om i boken presenteres et knippe utmerkede norske fotografer og et lite utvalg av deres bilder. Fotografen får komme til orde med sine betraktninger om bildene, og med sitt forhold til fotografi. Fotografene står for ganske forskjellige sjangere innen fotografi, og disse korte presentasjonene kan forhåpentligvis være både inspirerende og lærerike. 106

den og så dukket bare vise seg å bli noe, under opp på skjermen endelige varianten ndlingen. unge etterbeha g t av den AndLIn BEh I L d EHell er ikke portrette EL 6 | B KAPITT seg selv. det, kvinnen kom av tlig tenkt å kaste behandling – Jeg hadde egen sponert og ansikLavterskel bilde feilek jeg for det var både rollen over bilde ble slett ikke slik Den beste kont r innsikt og gode tet ble borte. Det så lekte jeg med det behandlng krevefinnes enkelre snarMen t det hadde tenkt det. ine anne Men inger n tet blant e verktøy. gjorde ansik ,ask noen begrensn am troom med dat Ligh som i på , kunn det veier . gode resultater Bildejustering enda svartere, og så hvordan Det kan gi raske og et grafisk uttrykk. e bilstå for seg selv som å forenkle, å rensk gjelder som regel ntlige. radet for det uvese fotog selve ke består rket givelse ved noen gjen For Geir Brek n lukke- grepene, ær tile utme ting: Tidelære s fra ordinunik r disse r kan løfte psom feringen av toogram.optis Svært mange bilde behandlinåpen gspr og den Denke dybdeskar e original. et bilde ren står r fraeltsamm opptatt av råde spesi bruk få enkle grep i er han or som for flere . Derf bilder heten har ale er . ertid optim kan lage aliserer et godt bilde ngen lange lukk optim eller liten tar den innvirkni dan man an hvor spiller også inn, på hvordger seg og og beha Smak lig g tingftsom beveforsk standardop påpskri billed jelligete.eget ng i å forkan fange Det finnes ingen vene å eha en viss treni phet og moti endig eskar nktet dybd nødv blott gspu det alt er vårt t utgan er med optim mins Ikke Til det ger. vi ikke kan se r som skal til for å få et nsninkk som iske begreuttry justeringe ved siden av tekn for å vite hvilke originaløye. knapt aktivt. en blir resultatet vurdere motiv eller andre ord subje av bilder. De autom aliser – Ikke sjeld meg med optim foring virkmen øy tilaket, elle resultat. Mye er fra oppt på den nøya ktige ligverkt og manu er prejenne atiskegjenk usikk autom eller elle føler seg både kape man har Vi t å fange, gjensog ler både spare tid. De manu at vil målenår slett hjelpemid men , er ikke gode rett «er» være man både den r kan når ogligheten slik kreve tiske manu virke lt bilde reelle, enkeeksis tere, men rollen av desente for hvert kun kan sningr som grad av bruk. ningen og kont l tilpabilde iduelfrem l og indiv å jobbe tat de gir med ulik manumed hvilket resul gir bedre finkontrol og har erfarfotog , ograffinpassen tas atisk som ing rafi.kan gjøreen gjør fotog s autom stand litterær vi forstår hva de krever at vi er i ikke så mye ndlin ktøyraf Jeg–ernoe es samm–en gsver fotog ll beha visue en bilde De kan også bruk ellele men mer på bildejustering og manu vil fortel atiskesom enhengen ser vi autom samm er om e både ønsk denn Men I du elt. m. på skjer for lys å få resul vil vise. rafe-tatet r tilfotog virkningensom ghete r har kontroller biljeg mme muli og t når er ing, bedø størs å til uster Mange programme en med forhåndsDu har samme gjeld – Det eller skarp rafererhetsj samm ing fotog er fra kameraet. metn – Jeg farge og kontrast som han. rast, tilbekemed JPEG-bild kont r, sier ektu gir umiddelbar arkit mye rerlav middels eller leker og har finne visning (preview) ren, -filen ektu JPEG arkit en. Du kan også r ofte onert. for å kunne se bære eksp melding på skjerm r og sammenligne kt inne korre Det er det atet. llinge og r med fotoappar forvalgte innsti forsøke mulige å justere bildets lysI mange programme ome bilroll å la tilfeldighetene rå, bildet før og etter. segmass r en atiske bildejusdreie og n ta autom lystt, ten al sesse Lys- og tonekont utsni dessu gspro optim og finner du kan angre lige vink ler går ut fra at bildet har en umundlin i bildebeha Prøv disse – du eneskjer. t. trinn Det første trinn teringsverk tøy. som nde se hva blir slik du ønske der og p, og de følge g resultatet ikke m mfan derso toneo et nivå og toneforlø ingst slik at bildet får lle bildebeandl og lyseste punk tonefordeling. Les mer om aktue era.no/del2/ re bildets mørkeste alle y: www.semedkam for g verktø Vi må først juste mfan ykk av motivet. vil gi samme toneo kap6/. som gir riktig inntr sjonen autokontrast, men dette te bilder med normal kontrast Vi kan bruke funk ale. For godt belys andskap) vil konalltid være det optim og lite kontrast (f.eks. et tåkel bilder, og vil ikke st lys for bilder med diffu passer det best, trasten bli for høy.

Tips og informasjonsbokser På mange av oppslagene finner du også gode praktiske tips og forslag til videre lesning om beslektede emner – i boken og på bokens websider. Du vil også finne oversiktlige tabeller og informasjonsbokser som sammenfatter fakta, og eksempler som konkretiserer emnet i teksten, ofte med bilder. Bak i boken finnes ordforklaringer, register og litteraturliste. 134

TIPS! »»

g gir mest Bildebehandlin tat med små naturlig resul kraftig justeringer. For

ne kan bruk av verktøye vondt mer gjøre et bilde enn godt.

BILdET

vi får ønsket ivåverktøyet til rollene med tonen pende. Tonenivåverktøyet elt flytte tonekont du effekten fortlø Vi kan også manu ndsvisning, så ser ett for høylys. og forhå er, for av mton s lys , ett for mello resultat. Krys blir så hvit eller : ett for skyggenivå høylys slik at den lyseste tonen este punktet har tre kontroller kontrollen for er slik at det mørk Flytt først den hvite den svarte kontrollen for skygg ter deret r, å for kreve venstre som bildet ekontrollen mot svertning. den grå mellomton e de lyseste og får en realistisk du om nødvendig t lysere uten å endr Til slutt flytter e for å gjøre bilde ere, eller til høyr mørk t bilde gjøre hele mørkeste punktene. yet. e kontrastverktø ring rast, kan vi bruk Kontrastjuste vået, kan vi eller for lite kont det generelle lysni normalt deles har for mye te punktene og Hvis bildet frem her bør utslagene mørkeste og lyses de Også . satt valgt har med har ig ivåene vi Når vi først kan fare kraft n innenfor de tonen i eldre versjoner av Photoshop endre kontraste yet at kontrastverktø e. være små. Merk er vesentlig bedr senere versjonene bildet, mens de

ning i skygger, ll av kontrastvirk Samtidig kontro enkleste måten mtoner er ofte den alt. høylys og mello fra brukbart til optim å justere et bilde

Her utallige metoder. digitale bilder, og Skarphet res opp i forhold ndle skarphet i tilfeller bør juste bøker om å beha av heten i de fleste Det skrives hele nok opplevelse st peke på at skarp de har foretatt gir maallere vi Auto n gen skal vi først og frem sjone sterin ikke kontrastju mer langt med funk og skarphet i til opptaket. Hvis e et egnet verktøy. Mange kom sning bruk om kontrast, opplø mer lese kan skarphet, må vi o sharpen) el.l. Du tisk skarphet (Aut side 118. 135 og kontrast» på kapittelet «Lys

www.semedkamera.no Som supplement til boken finnes et eget nettsted, www.semedkamera.no. Websidene inneholder oppdatert informasjon om emnene i boken, en fotoblogg, og lenker til andre nettsteder for fotografer. Boken handler om bildesyn, samt fotografi som ferdigheter og fag, og er mer uavhengig av de raske utskiftningene av utstyr, programvareversjoner og teknologi. Websidene er åpne for alle. 107

Les videre: »»

»»

og til utskrift, web Om tilpasning 172. trykk. Se side g. t og organiserin Om arbeidsfly Se side 211.

PORTFOLIO

Tine Poppe En øvelse i tilstedeværelse

Tine Poppe foretrekker å fotografere når det handler om mennesker. Hun glir usynlig inn blant sine motiver og fanger øyeblikket, eller respekterer deres verdighet ved å fotografere deres personlighet eller bekymringer. Når hun ikke fotograferer i naturen.

ine Poppe er interessert i mennesker. Absolutt alle slags mennesker. Og hun danser gjerne når hun fotograferer dem. – Jeg er interessert i at de skal gi meg noe. Gi meg en liten flik av den de er. Det må være sjel i bildet, sier Tine Poppe. Hun ser etter det øyeblikket der de som portretteres ikke lenger har full kontroll. For å få til det, er hun 100 % til stede. – Når jeg tar portretter i studio, setter jeg ofte på musikk, da kan jeg stå og danse mens jeg tar bilder. Menneskene jeg fotograferer blir litt løsere i hele seg. For meg er portretter der personen på bildet har full kontroll, helt uinteressant. Men jeg vil formidle noe positivt. Jeg vil at bildet skal vise hvem de er, uten filter. – Er det noen som er lettere og vanskeligere enn andre å portrettere? – Skuespillere er de vanskeligste. De har en hel rekke poseringer som de vet fungerer – der de vet hvordan de tar seg ut. Da blir de helt uinteressante.

Toralv Maurstad syntes synd på henne da Tine Poppe skulle portrettere ham. – Du vil vel ta et bilde av hvem jeg egentlig er, sa han. – Men jeg aner jo ikke hvem jeg er, så hvis du klarer å finne ut av det, er du flink, sa Maurstad. Tine Poppe har portrettert mange kjente mennesker, og fotograferer stadig på oppdrag. Men hun engasjerer seg ofte i egne prosjekter, og da er det helt andre historier hun vil fortelle. – De aller letteste å ta bilde av er de jeg har fotografert i Skippergata i Oslo. De har ikke filter, så de behøver nesten bare stå der. Det var i 2010 Tine Poppe første gang tok med den hvite bakgrunnen og kameraet til Skippergata for å fotografere folk som ferdes i ett av Oslos beryktede strøk. Der ble hun veldig godt mottatt. – De kommer bort til meg og vil fotograferes. Noen ganger også når de er banket opp og ikke ser ut, eller når de er ruset.

Tine Poppe er selvlært som fotograf, og en erfaren grafisk designer. Hun begynte å fotografere til sine egne bokomslag, og utviklet seg gradvis til å bli en kresen og prisbelønt fotograf. Tine Poppes fotografi finner du på www.tinepoppe.no.

TINE POPPE

Hun må ofte spørre om de er sikker på at de vil fotograferes, og hun har bare én gang latt seg overtale til å fotografere en som var synlig ruset. Disse bildene er kanskje det nærmeste Tine Poppe kommer formelle portretter. Men det er portretter av mennesker som ellers ikke ville hatt bilder av seg selv. – Det handler om verdighet. Jeg prøver å fotografere dem slik at de har bilder de vil vise frem. ‘Er dette meg?’ spør de noen ganger. Det er gjerne mennesker som har liten kontakt med familien, og når jeg kommer ned med en print, er det ofte bilder de vil gi til sine nærmeste, sier hun. – Noe av essensen i fotografi er nostalgi. Når du har tatt et bilde, kommer det øyeblikket aldri igjen. Det er et helt annet univers enn andre medier. Fotografi er et vindu inn i det som var, mener hun. Hun bruker bare naturlig lys i Skippergata, det må gå fort og det er nærmest umulig å planlegge en time hos fotografen. – Kanskje burde jeg brukt reflektor, for mange av bildene har mørke skygger under øynene. Men da er jeg også redd det ville blitt for mye styr, og at det spontane ville blitt borte, sier Tine Poppe. Tre år senere var hun igjen tilbake i Skippergata, og fotograferte både noen av sine tidligere bekjente, og nye som kom til. Det er en sterk bildefortelling om møter med personligheter som ikke har fått livet gratis. Noen kom ikke tilbake. De var gått bort siden hun var der første gang. Tine Poppe har reist mye, og opplever at hun som kvinne slipper inn i miljøer en mann ikke har adgang til. Det kan være tilslørte kvinner som møter henne med 11

PORTFOLIO

åpenhet, og ønsker henne velkommen: ‘Hei søster’. Men hun har også opplevd at de ber henne slutte å fotografere bare fordi det kommer en mann forbi. Selv når hun reiser med et stort kamera, kommer hun nær på folk. Og med et lite kamera er hun helt ufarlig. Hun holder også fotoworkshops i flere land, og blant deltakerne hører hun gjerne at det de lærer mest av, er å gå nær person12

ene hun fotograferer. Deltakerne får nesten sjokk av å se hvor nær hun går. Hun kom nær kvinnene også da hun var i Sarajevo. Kvinnene hun møtte foran moskeen i gamlebyen lot henne fotografere helt innpå seg. Hun blir svært sjelden avvist. – Det hjelper også at jeg er voksen, og er derfor heller ingen trussel som får uønsket oppmerksomhet fra mennene deres.

De siste årene har Tine Poppe engasjert seg for «asylbarn» – barn som har vært mange år i Norge, men som venter på å bli sendt ut av landet. Hun har dokumentert noen av disse barnas situasjon, og engasjert seg sterkt i deres skjebne. – Jeg er jo egentlig en stor idealist, sier hun. – Det er ikke dokumentarfoto i vanlig forstand. Jeg er ikke opptatt av å lage «korrekt» dokumentarfoto. Jeg tar parti,

og legger ikke skjul på at jeg engasjerer meg for disse barna. Noen har spurt om det ikke er kynisk å utnytte disse barna til å gi henne selv oppmerksomhet. Det er hun helt uenig i. – Dette er mennesker som har mistet alt annet håp. Det er deres siste håp at noen kommer inn hos dem og forteller om dem. Gjenkjennelighet er et stikkord – hvis folk tenker at ‘dette kunne vært mitt

TINE POPPE

barn’, da har bildene en større betydning enn mange sider tekst. Bildene er ikke nøytrale vitnesbyrd fra hendelser, hun arrangerer dem, og har med eget lys. Og hun understreker de inntrykkene hun så når hun etterbehandler bildene. Opptakene er alltid råfiler, og hun etterstreber eksakt eksponering. Da kan hun endre lyset i bildet etterpå hvis det er behov for det.

– Du kan godt kalle det iscenesatt dokumentarfotografi. Jeg velger hvor jeg vil ta bildet og bestemmer lyset, fordi det ofte er lite lys der disse menneskene bor. Men det er ikke 100 % iscenesatt. De velger selv hva de vil gjøre, hvor de vil stå, gå eller sitte, jeg bare fotograferer. Og bildene får oppmerksomhet. I mediene, og i kampanjer som gir støtte til asylbarna, men også i galleriene. Bildet av

PORTFOLIO

Sara ved vinduet ble plukket ut til Portrait Salon UK. Tine Poppe jobber fremdeles en del som grafisk designer, og fotografi begynte for henne av nødvendighet. Med lave budsjetter måtte hun ta sine egne bilder når hun designet bokomslag. Og etter at en tidligere arbeidsgiver spanderte en workshop med Morten Krogvold, var hun i gang som fotograf for alvor. 14

Oppdragene hun tar spenner over flere sjangre. Hun tar både arkitekturbilder og naturbilder, men produktopptak tar hun aldri. – Arkitekturbildene mine er skarpe hele veien, det hører med til oppdragene. Men ellers er bildene gjerne diffuse og bare skarpe i deler av motivet. Jeg bruker ofte blender 1,8 og prøver å konsentrere skarpheten til bare bestemte deler av bildet. For

meg er det viktig å ikke bare gjøre én ting, å variere mellom ulike oppdrag og egne prosjekter, sier Tine Poppe. Som erfaren grafisk designer vet hun godt hva som fungerer, men hun kaster seg gjerne ut i prosjekter hun ikke vet om hun får til. – Jeg ser når det holder, og holder på til det sitter. Ofte handler det om å se tingene på en helt ny måte, sier hun.

Se med kamera

Del I Å fotografere

Hva er fotografi? Praktisk fotografering Lys og optikk Kamera og teknikk

Kapittel 1

Hva er fotografi?

Slik lĂŚrte mennesket ĂĽ fryse tiden Film og digitalfoto

Slik lærte mennesket å fryse tiden Når du tar et bilde

Hva skjer egentlig når du tar et bilde? Hva skjer i kameraet, og hva skjer når bildet lagres på minnekort eller film? Dessuten, og vel så viktig: Hva kan du selv gjøre for å påvirke det ferdige bildet? Å fotografere handler om hvordan du som fotograf oppfatter motivet du ser, hvordan du ønsker å fange motivet, og i ytterste konsekvens: hvordan du klarer å formidle hva du oppfatter til andre. Til dette bruker du flere tekniske hjelpemidler. Kameraet er ett av disse hjelpemidlene. Å fange tiden Fotografiet skiller seg fra andre bildeuttrykk ved å være et tidsbilde. Et fotografi fanger, eller «fryser», et øyeblikk i tiden. Fotografiet skiller seg også fra andre bildeuttrykk ved at det registrerer noe som faktisk skjer, i fysisk forstand. Mens et maleri eller en tegning er en menneskelig tolkning av en ytre påvirkning, tolker ikke fotografiet noe som helst. Det et fotografi viser, er et «sant utsnitt av tiden», i den forstand at det er en fysisk registrering. Men fotografen kan påvirke dette subjektivt, og enhver som ser bildet, legger tolkninger til det. Tolkningen ligger bare ikke i bildet selv. Det sies at et kamera er som vårt øye og at pupillen er som objektivet. Men denne analogien stemmer ikke. Det er hjernen vår som danner bilder, og bildene settes sammen av løpende sanseinntrykk. Menneskelige bilder står ikke stille, de er kontinuerlige prosesser og blandet med andre sanseinntrykk. De er heller ikke objektive, våre egne bilder tolkes hele tiden. Slik er det ikke med kameraet. Det fanger motivet uten tolkninger, men fotografen begynner å tolke situasjonen i det han eller hun velger motiv og det bestemte øyeblikket når bildet skal fanges. Å velge er her et nøkkelord, men det er like avgjørende hva fotografen ikke velger å ta med. Permanent lagring At fotografier kan ha stor verdi, er åpenbart. Mange svarer at den første tingen de ville tatt med ut om huset brenner, er fotoalbumet. Vi legger mange av våre minner i bilder. 18

Når vi fanger et utsnitt av tiden, kan vi vise tidsforløpet ved å bruke kameraet til å vise bevegelse, eller vi kan fryse bevegelsen for å vise et enkelt punkt i tidsforløpet.

Del I

Å fotografere

Hvor mange kjente figurer ser du i dette bildet? Øynene registrerer bare lyset fra skyene og himmelen, mens hjernen tolker bildet.

TIPS! »»

Ta alltid vare på originalene dine. Det gjelder både negativer, lysbilder og bildefilen som ble lagret i kameraet. Den tar du to kopier av – en som du ikke rører, og en du kan bearbeide.

Les videre: »»

»»

Om forskjellene mellom film og digital fotografi. Se side 24. Om arkivering og holdbarheten til originaler og kopier. Se side side 217. Oversikt over kameratyper og annet utstyr. Se www.semedkamera.no/del1/kap4/.

Når bildet er tatt, må det kunne lagres permanent. Det permanente bildet kan være en papirkopi, en fremkalt film, eller en digital fil. Der fotografen ved et øyeblikks oppmerksomhet omdanner lys til et bilde, blir samtidig lyset omdannet til informasjon som vi kan nyttiggjøre oss. Men for at vi skal kunne ha nytte av den, må informasjonen lagres. En digital fil, som består av tall, må kodes slik at tallene kan omdannes til et bilde. Vi må ha en måte å lese disse bildefilene på, som gjenskaper den hendelsen fotografen fanget med kameraet. Både datafiler, filmnegativer, lysbilder og papirkopier må tas vare på for ettertiden om de skal ha verdi for oss. Kopien På samme måte som filmen var originalen til albumbildet, er det den bildefilen som dannes i kameraet som er den digitale originalen. Mens det er en omstendelig prosess å lage et duplikat av en filmoriginal, er det veldig enkelt å lage et duplikat av en digital original, det er bare å kopiere filen med et tastetrykk. Et digitalt duplikat er dessuten en identisk klon av originalen, mens et filmduplikat alltid har tapt noe av informasjonen i forhold til originalen. Det beste grunnlaget for å lage en kopi, har vi i originalen. Derfor bør vi ta vare på denne, enten det er en bildefil, eller en filmoriginal. Kopiene vi lager, tilpasses det mediet de er bestemt for. Det kan være en kopi for skjermvisning, en fotokopi på papir, eller et bilde på trykk. Slike mediebestemte kopier krever litt forskjellig behandling av farger, toner, forstørrelse og detaljer. Vi sier gjerne at kopien er medieavhengig.

K A P I TTE L 1

H v a e r f o t o g r a fi ?

Historien om å beherske lyset

Fotografi handler fysisk om å danne bilder ved å fange lyset, og gjøre bildet permanent. Utstyr, uttrykk og teknikker varierer, men all fotografi har lyset som en felles betingelse. Enten lyset er synlig for oss mennesker, eller bare for kameraet. Mennesket har kjent til dette prinsippet lenge. Sollyset har bleket farger fra tidenes morgen, men også «fremkalt» lysømfintlige pigmenter. Det er nok å ligge litt for lenge på stranden uten solkrem for å oppdage det. Det var franskmannen Joseph Nicéphore Niépce som laget det første permanente fotografiet som fremdeles eksisterer, sannsynligvis i 1826. På samme tid utviklet flere oppfin-

Lysets virkning på pigmenter har vært kjent lenge.

Utsikt gjennom et vindu i Grasse er etter alt å dømme det tidligste fotografiet som fremdeles er bevart. Det er laget av Joseph Nicéphore Niépce i 1826.

Louis Ducos du Hauron var blant de første fargefotografene, og hans bilde av Agen, Landskap i Sør-Frankrike fra 1877 er det eldste bevarte fargefotografiet. 20

George Eastman, grunnleggeren av Eastman Kodak, og «amatørfotografiets far».

Kodak-ingeniøren Steve Sasson med sin prototyp på et kamera som brukte en CCD-bildebrikke i stedet for film. Verdens første digitale kamera spilte inn bildedata til en kassett.

Del I

Å fotografere

nere, delvis uavhengig av hverandre, mer eller mindre brukbare måter å lage fotografiske bilder på. Flere av dem var franske, og den største utfordringen var å fiksere bildet – gjøre bildet permanent. Mest kjent er nok Louis Daguerre, som i 1839 presenterte daguerrotypien, og briten William Henry Fox Talbot, som hemmeligholdt sine første eksperimenter. Ordet fotografi kommer fra gammelgresk «φωτο» foto (lys) og «γραφή» grafé (å tegne eller skrive) og tilskrives Hercules Florence, som brukte ordet fotografi første gang i 1832 på en prosess som minnet om Niépces. De første fotografier ble dannet på lysfølsomme stive plater av metall eller glass. I 1884 patenterte George Eastman negativpapir på rull, og i 1889 negativ rullfilm på celluloidbase under varemerket Kodak. Fotografi for «hvermannsen» så bokstavelig talt dagens lys. De første fargefotografiene ble utviklet på siste halvdel av 1800-tallet, men først gjort kommersielt tilgjengelig for et større marked på første halvdel av 1900-tallet. Ideen bak fargefotografiet var å dele fargeinformasjonen i lyset opp i flere monokrome originaler som samlet ga et fargebilde når de ble gjengitt med individuelle farger. Louis Ducos du Hauron var blant de første fargefotografene, og hans bilde av Agen, Landskap i SørFrankrike fra 1877 er det første bevarte fargefotografiet. Bildet har beholdt gjenkjennelige farger fordi det er fremstilt av separate gelatinlag som inneholder fargepigmenter, mens de fleste fargefotografier opp til moderne tid er fremstilt med flyktige fargestoffer som svekkes etter relativt kort tid. Digital fotografi fikk sin spede forløper i elektroniske bilder fra TV-kameraer midt på 1900-tallet. Kodak-ingeniøren Steve Sasson konstruerte en prototyp på et digitalt kamera med CCD-bildebrikke i 1975. Det første analoge elektroniske kameraet for stillbilder var Sony Mavica fra 1981, men de første kommersielle digitalkameraene som lagret digitale bildefiler kom så sent som på slutten av 1980-tallet, fra amerikanske MegaVision og japanske Fujifilm. Å bevare bilder for ettertiden De fleste av fotografiets teknikker lever fremdeles side om side. Men selv om teknologi og teknikk har vært viktige for utviklingen av fotografisk utstyr, er altså fotografi et fenomen som først og fremst handler om menneskers ønske om å fange bilder og bevare disse for ettertiden. Dette danner grunnlaget for de viktigste ferdighetene enhver fotograf trenger: å velge et uttrykk, og formidle dette i et permanent bilde som bevares for «evigheten». Evighetsperspektivet er her ikke bare en talemåte, for dagens digitale bilder kan med litt innsats lagres praktisk talt evig på lagringsmedier som harddisker, optiske medier som CD/DVD/Blu-ray eller magnetbånd. Digitale bilder består som vi vet av numeriske data som ikke forandres over tid så lenge lagringsmediet er intakt. Vi trenger bare hjelpe bildefilene inn i evigheten ved å ta vare på mediene som bærer dataene, og sørge for at de lar seg lese, og flytte dem over på nye lesbare medier i god tid før det er for sent. Slike permanente bildelagringssystemer er allerede en viktig del av store offentlige og private arkiver.

K A P I TTE L 1

H v a e r f o t o g r a fi ?

Å tolke og forstå bilder

Når vi fotograferer, begynner vi med å se. Vi ser vi noe vi ønsker å formidle, ta vare på eller se nærmere på. Det kan være en ide i vårt eget hode, eller en konkret hendelse. Eller en gjenstand, eller en person – oftest er de mest vanlige motivene å finne i hverdagen rundt oss. Vi retter kameraet mot det eller den vi vil ta bilde av, rammer det inn i søkeren, og velger det rette øyeblikket. Med dagens kameraer er det såre enkelt å ta bilder. Så enkelt at vi kanskje overser muligheter vi ville fått dersom vi hadde gått en runde til med motivet og tenkt litt mer på hva et fotografi kan fortelle hvis det får oss til å åpne øynene. Til å se på en ny og frisk måte. Et fotografi er langt mer enn en avbildning av virkeligheten. Bildet taler sitt eget språk, uavhengig av den situasjonen som hersket da bildet ble tatt. Et utsnitt av virkeligheten, fanget i brøkdelen av et sekund, kan være uforståelig, til og med uinteressant, løsrevet fra omstendighetene rundt bildet. Setter vi utsnittet inn i en sammenheng, kan vi gjøre bildet både meningsfylt og begripelig. Vi kan videre forlede tilskueren til å tolke fotografiet som noe helt annet enn slik vi så det da bildet ble tatt, ved å dikte opp en sammenheng. Bildet i seg selv lyver ikke, men vi kan villede til en «usann» tolkning med måten vi presenterer fotografiet på. Metadata Mange bilder krever tilleggsinformasjon (eller metadata som det heter «på teknologisk») for at vi skal ha fullt utbytte av dem. For eksempel en bildetekst som klargjør hvordan bildet kan forstås for den som ikke var til stede da det ble tatt. En god fotograf vil dessuten prøve å legge «tilleggsinformasjon» inn i selve bildet. Det kan være en gjenstand eller noe annet som knytter bildet til en person, et sted eller en bestemt tid. Tar du bilde av fireåringen på nasjonaldagen, sier flagget noe om hvilken anledning som blir fotografert, og den glisne tanngarden understreker hvilken alder barnet har. At de to elementene blir «smør på flesk», spiller ingen rolle, så lenge de bidrar til å understreke omstendighetene. Andre motivelementer, som bestemte klesplagg vi senere husker, kan være med på å understreke de minnene vi vil ta vare på. Alle disse elementene 22

Vanlige familiebilder forteller mye om tid, sted og anledningen der bildet ble tatt. Vi leser mer ut av bilder når vi har «knagger» å henge minnene på.

Del I

Å fotografere

Å fotografere handler like mye om å velge bort det uvesentlige som å velge hva du vil ta bilde av. Et bilde blir lett uinteressant hvis det inneholder motivelementer som trekker oppmerksomheten bort fra det vesentlige.

TIPS! »»

Metadata kan høres som en teknologisk eller akademisk betegnelse. Men alle som har skrevet tekster i et fotoalbum vet godt hva det er. Metadata er rett og slett informasjon om bilder, det som forteller oss hva bildet selv ikke viser.

opptrer som knagger vi kan henge vår visuelle hukommelse på – elementer som gjør bildet til en visuell fortelling når vi tar det frem for å se på det igjen – kanskje flere tiår senere.

Les videre: »»

»»

Om inspirasjon og videre læring. Se side side 299. Mer om metadata og informasjon som følger bildene. Se side side 210. Om hvordan en dyktig amatørfotograf ser motiver. Se Portfolio: Geir Brekke, side 106.

Å velge – og velge bort Vi snakket tidligere om å gjøre valg, og ikke minst velge hva vi vil utelate når vi fotograferer. Mange får en aha-opplevelse første gang de ser inn i søkeren til et kamera: Det å ramme inn en del av «virkeligheten» og få et forhåndsinntrykk av et ferdig bilde – uten alt som befinner seg rundt – virker inspirerende. Hvis du bruker zoom til å endre utsnitt, prøver et kraftig teleobjektiv til å komme nærmere motivet, eller en vidvinkel til å fange mer av omgivelsene, ser du direkte hvordan det som er i rammen endrer preg slik det også gjør hvis du beveger deg nærmere eller lengre unna. I søkeren til et speilreflekskamera – men også med et kamera der du kan bruke skjermen som søker – er det lett å isolere omverdenen og prøve ut forskjellige komposisjoner. Du trenger ikke en gang et kamera til dette. Du kan ganske enkelt klippe en firkant i et ark kartong og «tørrtrene» på utsnitt. Ved å velge bort deler av den situasjonen vi fotograferer, har vi allerede begynt å sette rammer for en tolkning. Vi må velge bort noe, vi kan ikke ta bilde av «hele verden». En situasjon kan være umulig å gjenspeile i ett stillbilde, fordi situasjonen ikke lar seg formidle med ett tidsutsnitt og én innramming av motivet. Noen ganger kan en serie bilder gjøre nytten, andre ganger kreves en tekst som ledsager bildet, eller en videofilm.

Film og digitalfoto Flere likheter enn forskjeller

Det er lett å finne rent tekniske og fysiske forskjeller mellom filmbasert fotografi og digitalfoto, og enda lettere å finne likheter. Men det er også en del praktiske forskjeller. Både med film og digitalkameraer har vi to grunnleggende forskjellige måter å jobbe med fotografi på. Hovedskillet dreier seg om etterbehandling: Negativfilm. Den som har brukt negativfilmer, vet at de fremkalte negativene er nærmest umulige å se noe i uten at man får laget en papirkopi. Negativet er et råbilde, som må vendes positivt og tone- og fargejusteres slik at informasjonen i negativet kan gjengis av papirkopien. Negativene inneholder en større tonerikdom enn papirkopiene kan få med seg, og tåler dessuten en del feileksponering. Diasfilm. Slik er det ikke med diasfilmer («lysbilder»). Dette er film som er laget for å gi bruksferdige bilder. Dias fremkalles i en standardisert prosess, og denne tjenesten kjøpes som regel av et laboratorium. De projiseres med en lysbildefremviser, eller skannes for videre bearbeiding, f.eks. til trykksaker. Fargegjengivelse og toneomfang er optima24

lisert for å vises som de er, med minst mulig justeringer i etterkant. Bommer du på eksponeringen, blir resultatet fort ubrukelig mørke eller lyse bilder. RAW-filer. Råfiler fra et digitalkamera er som negativer på film. Det er ubehandlede rådata som krever «fremkalling» for å kunne betraktes som et bilde. Fremgangsmåten vi bruker er også her avgjørende for resultatet. Råfilene inneholder mer informasjon enn vi kan skrive ut eller se på det ferdige bildet, og tåler litt under- og overeksponering. Men digitalkameraer er mer følsomme mot overeksponering enn negativ film. JPEG-filer. Det digitale motstykket til diasfilmer er bruksklare JPEG-filer. Dette er råfiler bearbeidet i kameraet for å se best mulig ut. Opptakene i et digitalkamera gir faktisk alltid råfiler. Det er innstillingene i kameraet som avgjør om vi får tilgang til råfilene eller de bearbeidede JPEG-filene – eller begge deler. Bruksklare digitale bilder tåler heller ikke mye feileksponering eller andre feilaktige innstillinger. Lys og kjemi Når vi fotograferer med film, eksponerer vi filmen for lys akkurat så lenge at det bildet som dannes, gjengir motivet realistisk.

Film

Etterbehandling

Negativer ➞ papirkopier

Kopiering og justering i forstørrelsesapparat

Dias ➞ lysbilder

Ikke nødvendig

Digitalt

Etterbehandling

RAW (råfiler, «digitalt negativ» (DNG)) Bruksklare bilder rett fra kameraet (JPEG, TIFF)

RAW-konvertering, tone- og fargejustering Ikke nødvendig

Digitale opptak og filmbaserte opptak kan begge deles inn i to grunntyper, som har mange felles trekk på tvers av teknologien.

Del I

Ved kraftig forstørrelse ser vi bildepunkter i et digitalfotografi (t.v.) og filmkorn i et tradisjonelt fotografi tatt med film (t.h.). Ulikhetene betyr ikke så mye, viktigere er de grunnleggende likhetene ved alle former for fotografi.

Les videre: »» »»

Om råfiler. Se side side 142. Om naturlig og kunstig lys. Se side 74.

Slik er det iallfall når alt stemmer. På sorthvittfilm er det sølvhalid-krystaller i filmemulsjonen som reagerer på lyset og danner et stabilt «latent bilde», som forsterkes kraftig når filmen fremkalles. I fargefotografi brukes den oksiderte fremkalleren til å danne et fargebilde med de fremkalte sølvforbindelsene. Med emulsjon mener vi enkelt sagt bittesmå sølvholdige korn fordelt jevnt i et lag av gelatin eller lignende. Mens fotografering med sorthvittfilm er en ganske enkel fotokjemisk prosess, er fargefotografering betydelig mer komplisert. Svært forenklet forklart brukes flere emulsjoner med organiske fargestoffer som er følsomme spesielt for de tre grunnfargene i lyset – rødt, grønt og blått. Det finnes film som er spesielt balansert for å gjengi fargene i dagslys og film som er beregnet for lampelys. I motsetning til en digital råfil har negativ

Å fotografere

film mindre toleranse for avvikende fargebalanse hos lyskilden. Lysfølsomhet, eller «ISO filmhastighet», er blant de viktigste egenskapene til fotografisk film. I filmproduksjonen kan lysfølsomheten forsterkes ved behandling med varme og kjemiske blandinger som svovel- og gullforbindelser. Ulempen er som regel en noe tydeligere kornstruktur og lavere toleranse for feileksponering, samt mindre kontrastomfang og filmsverte. Det lages også filmer med litt ulik fargegjengivelse og kontrast beregnet på forskjellige motiver og bruksområder. Der tradisjonell fotografi baserer seg på fotokjemiske prosesser, er digital fotografi basert på en fotoelektrisk prosess: Lyset danner elektrisk strøm i små sensorer. Det gir oss flere fordeler, men det tok tid å utvikle denne teknologien til å gi like gode bilder som film.

K A P I TTE L 1

H v a e r f o t o g r a fi ?

Digitale bilder

Den mest åpenbare fordelen med å fotografere digitalt, er at du kan sjekke resultatet med en gang. Og om du vil ta et bilde på nytt, eller ta en serie bilder for å få med deg flere alternativer, koster det lite eller ingenting. Interaktivt. Digital fotografering er interaktiv fotografering. På de fleste kameraer kan du se resultatet umiddelbart etter at bildet er tatt. Mens du med film fotograferer «i blinde», kan du med et digitalkamera reagere på resultatet med en gang. Du kan ta et nytt bilde, eller være sikker på at innhold og teknikk stemmer, og gå videre. Læring. Det er innlysende at talenter utvikler seg raskere ved å få tilbakemelding umiddelbart, i stedet for å måtte vente timer, dager eller uker på resultatet. Det blir lettere å prøve seg frem. Fungerer ikke ideen din, ser du det med det samme og kan prøve en ny vri. Kostnadsbesparelser. De første digitalkameraene som kom, var så dyre at mange diskuterte hvor mye man behøvde å bruke et kamera før det «lønte seg». Da regnet vi mot kostnaden ved å bruke film, mot fremkalling og kopiering og fysisk forsendelse. 26

I dag lages nesten ikke kameraer for film lenger. Men mange har fremdeles filmbaserte kameraer. Filmen er dyrere enn før, og vanskeligere å få tak i. Digitale kameraer er billigere i bruk. Digitalkameraet lagrer opptakene på minnekort, som ikke er dyrere enn at noen velger å ikke bruke dem på nytt, men lagre bildene permanent på minnekortet. Det er en dårlig ide, både fordi du trenger en sikkerhetskopi og fordi minnekortene er sårbare. Forbrukskostnadene ved å fotografere digitalt er minimale. På et lite minnekort kan det lagres hundrevis av bilder, kanskje tusenvis – selv om minnekortet bare koster noen hundrelapper og kan brukes om igjen. Og selv papirkopiene er billigere enn fotokjemiske kopier fra film. Umiddelbar tilbakemelding. Viktigere enn kostnadene er at bildene kan brukes umiddelbart. En yrkesfotograf kan sende bildet til kunden, en pressefotograf til redaksjonen, og en amatørfotograf til familie og venner – alt i løpet av sekunder etter at bildet er tatt. Det gir mulighet til å utveksle inntrykk med andre, så hurtig at man kan ta flere varianter eller utfyllende bilder for å se motivet på andre måter. Det er også

Et digitalt opptak inneholder mer informasjon enn ett enkelt bilde kan vise. Ved å trekke ut bare en del av informasjonen kan vi få helt ulike preg fra samme original. Øverst kameraets JPEG-fil, fulgt av tre varianter hentet fra råfilen av samme opptak.

Del I

Å fotografere

mulig å skape bilder sammen – fotografering kan bli en kollektiv øvelse. Dette har både åpnet for nye bruksmuligheter og en ny form for kreativ kontroll. Tekniske fordeler. Det er også kvalitetsmessige fordeler ved å fotografere digitalt. De beste digitale systemkameraene har bedre dynamisk omfang, det vil si at evnen til å registrere nyanser kontrastrike motiver er blitt bedre enn på film, særlig fargebilder. Oppløsningen – evnen til å skille detaljer – er også bedre. Toneforløpet i fotografier er også radikalt bedret. Det samme gjelder fargegjengivelsen. Mens det før var en kunst å få fargene og tonene til å samsvare visuelt bedre enn omtrentlig med motivet, er det i dag langt enklere å oppnå målbart samsvar mellom farger og toner. Miljø. Fotografering er også blitt mer miljø vennlig med digitalkameraer. Kameraene i seg selv er ikke spesielt miljøvennlige, men siden vi ikke trenger tunge kjemiske prosesser for å lage film som forbruksvare lenger, og slipper unna både utslipp og resirkulering av kjemikalier fra mørkerommet, vil den umiddelbare belastningen på miljøet være mindre, og ikke øke med bruken i nevneverdig grad. Er det så ingen fordeler med film og fotokjemi? Det må bli helt subjektivt. Mange finner glede i det langsomme og manuelle arbeidet med å fotografere med film, uten mulighet til å sjekke resultatet umiddel-

Elektronisk bildekommunikasjon har eksistert siden de første telefotooverføringene for mer enn hundre år siden. I dag er TV-bilder blitt en daglig selvfølge for de fleste mennesker i den vestlige verden, og for mange i andre deler av verden. Digitale bilder og digital bildekommunikasjon gjør det mulig å overføre bilder over store avstander uten tap av kvalitet.

bart på kameraets skjerm. Det er også en spesiell opplevelse å stå i mørkerom og «magisk» se bildet tre frem fra papiret i fremkallerskålen. Særlig i kunstsammenheng, der håndverksprosessen i seg selv er viktig for å gi hver kopi et personlig preg, sverger mange fotografer til film, og gjerne sorthvitt. Den helt manuelle og fysiske prosessen er også en bevisstgjørende læreprosess. Den som forstår de fysiske betingelsene for

fotografi, og behersker den fotokjemiske prosessen, har med seg en ballast som er nyttig for å lære digital fotografering. Les videre: »» »»

»»

Om lys og kjemi. Se side 24. Om eksponering og lysfølsomhet. Se side side side 116. Om lagring og sikkerhetskopier. Se side side 218.