Sopptember er her

Gul kantarell er godt synlig i skogbunnen. Ta med deg en solid soppkurv når du går på sopptur.

Ikke overraskende kalles september måned for «sopptember» blant de soppinteresserte. Da kommer traktkantarellen for fullt og det er i tillegg mye annen sopp å sanke. Det er bare å tre på seg gummistøvlene.

Pål Mørk

Med årets varme og nedbørrike sensommer ligger det godt an for fulle soppavdelinger i frysen denne høsten. Den gule og velkjente kantarellen har vært å finne lenge allerede, det samme gjelder steinsopp, piggsopp, kremler og skrubber.

Vakkert i skogen

Med høy himmel, klar luft og de varmeste dagene bak

Den bleke piggsoppen er lett å kjenne igjen, og svært velsmakende. tember er her

Traktkantarellen er lett å kjenne igjen med sin gule og hule stilk og brune hatt.

oss, er september godt egnet for hyggelige skogsturer med kaffe og melkesjokolade i sekken. De fleste har sine favorittsteder, men de siste årene har mange vært tvunget til å finne seg nye soppsteder. En betydelig hogst-iver har ført til mye ødelagte soppterreng mange steder, og nye skogsområder er blitt invadert. Det i seg selv er en spennende øvelse, og det er sjelden vi går tomhendte hjem fra skogen når vi har tatt med oss soppkurven som turkamerat. Finner vi blandingsskog ser vi etter gul kantarell og kremler, der liljekonvallen har blomstret og det gror syre i skogbunnen finner vi ofte brun piggsopp, og i blåbærlyngen eller i den grønne mosen står traktkantarellen og nikker med sitt brukne hode. I tørr granskog finner vi steinsopp, selv om september ofte er litt sent for denne «steingode» soppen. Steinsoppens syklus handler ikke bare om stedet i skogen, men like mye om lys, vann og varme og ikke minst balansen mellom dem. I riktig rekkefølge og med riktige intervaller gjennom sommeren. Derfor kan det være du finner mange på ett sted det ene året, for så å ikke finne noen på det samme stedet året etter.

Lese naturen

Det er greit å øve seg på å lese naturen. Jo mer gammel skog jo mer sopp. Og er det mose i området er det også sopp. Men det skal sies at det ofte virker som om de ulike soppene nærmest vokser over alt. Det tar gjerne noen soppturer for å vende øynene til soppjakt, men når de først er innstilt sveipes terrenget nøye og bevisst. Og når vi først finner sopp vokser de sjelden alene. Noen står i ringer, andre i klynger. Ofte står flere eksemplarer spredt mens noen er single i skogbunnen. Den gule kantarellen liker seg også både i skyggefulle, fuktige områder og langs dyretråkk, stier og skogsbilveier. Når vi ser de gule teppene, eller traktkantarellen som står i svære klynger, pirrer det i hånda hvor soppkniven er plassert, og vissheten om et herremåltid kommer sigende. Veldig mange retter blir bedre med litt sopp i tillegg. Det gjelder både kjøtt og fisk. Er du nybegynner på sopp så er rådet; ikke plukk hvit sopp med unntak av hvit piggsopp. Den er lett å kjenne igjen med sine pigger under hatten. De giftige soppene finnes blant de hvite og det var den første regelen undertegnede fikk da han som liten gutt startet jakten på sopp. Den gule kantarellen er lett å kjenne igjen. Det samme g j e l d e r p i g g s o p p . N å r traktkantarellen kommer er denne lett å kjenne igjen med sin hule stilk, og sort trompetsopp ser virkelig ut som en trompet. Kremler smaker vi på for sikkerhets skyld, og har de en mild nøttesmak er det greit. Får du smaken av en pepperkremle skjønner du hvorfor. Mange har kremler som sin favorittsopp, men den er ofte markspist. Og...ta gjerne er soppkurs hos Norges sopp- og nyttevekstforbund. Det er både givende

Disse gode matsoppene finner du som oftest i disse skogene:

• Granskog: Kantareller, rimsopp, rødskrubb, kremler (som mild gulkremle).

• Bjørkeskog/ løvskog Kantareller, rimsopp, rødskrubb, kremler (som mild gulkremle).

• Furuskog: Rødbrun steinsopp, sandsopp, furumatriske, storkremle og andre kremler.

Ikke hvit sopp

og gøy.

Rensing av sopp gjør du hjemme, i skogen bruker du tiden på å lete.