Marilyn Monroe og Trygg Lund

fil var i 2022 100 år. det som få snakket om, ikke nevnte eller kanskje ikke visste, var at finnsnes idrettslag i 47 år drev egen kino helt fram til kulturhuset på finnsnes ble innviet i 1995. det er det denne saken skal handle om.

Av Arild Braathen

Det hører vel med til de absolutte sjeldenheter at et idrettslag påtar seg et samfunnsansvar på den måten FIL gjorde – spesielt over en så lang periode.

Hvorfor drive kino? Men hvorfor tok et idrettslag dette ansvaret, for det som ellers alle steder og i kommuner nesten er en selvfølge i det offentlige kulturtilbudet?

Formålet var i starten å kunne tjene noen kroner som muliggjorde inntekter til å bygge en fotballbane og drive anleggsutvikling. Nesten 50 år er lenge, og det var også tider da kinodrifta gikk med underskudd. Men på 1960- og 1970-tallet ga kinoen gode og sårt tiltrengte midler til driften av idrettslaget, samtidig som ungdom og voksne kunne ta del i filmheltenes spennende verden før TV`ens inntog. t rygg l und – legende i særklasse Men den største årsaken til at FIL kino overlevde, handler mest om den innsats èn eneste mann la ned. Hans navn er Trygg Lund. Han bidro i hele sitt liv med arbeid for og i FIL, først aktiv på ski, i friidrett, turn og ikke minst fotball. Men det var som administrator – den suverene kasserer og økonomisjef i hovedstyret sammenhengende fra 1957 til 1982 – at han over tid utmerket seg. Og ikke minst

For

planlegging og bygging av det fantastiske idrettsanlegget som alle i FIL kan benytte og være stolt av.

Helt kinos J ef –g J orde alt Trygg kom med billettveska på hver eneste kino i hele 42 år, som regel onsdag og søndag. Han sto for bestillingen av filmer, brakte dem til og fra Lundkaia og ekspedisjonen til Ørneheimen og Ungdomsskolen, i all slags vær og uten ei eneste krone i godtgjørelse. Han passet på at det ikke kom ungdom inn på voksenkino, solgte billetter og gjorde i det hele tatt mer enn en fantastisk jobb for FIL.

denne mannen aldri fikk Lenvik Kommunes kulturpris, for det arbeidet han i en mannsalder gjorde for Finnsnessamfunnet.

k ultur H uset ø rneH eimen Det hele startet i Ørneheimen, ungdomshuset i Sandvika, som nå er restaurert til forretnings- og leilighetsbygg. Ungdomslaget Ørna drev med flere aktiviteter, som blant annet leikarringer, revyer, pop-konkurranser og konserter med utallige band, sangkor og Finnsnes Musikk-korps, samt at ungdomslaget både drev egne festarrangementer og lot andre lag og foreninger leie til samme formål.

til Ørneheimen. Når han en og annen gang på grunn av dårlig vær måtte ta en drosjebil, var det han selv som betalte drosjeregningene av egen lomme. Det første kinoapparatet var ikke noe å skryte av, og i starten var filmene gjennomgående av dårlig kvalitet. Finnsnes var ikke regnet som verdens navle. Ved kinoens oppstart kunne det gå 2-3 år fra en premiere i USA, til en spillefilm ble vist på kinolerretet i Sandvika. Sendt på en reise med post og hurtigrute, som alltid startet i sør og endte i nord.

som KINOSJEF fra kinoen ble startet i Ørneheimen i 1948 til han i 1990 trakk seg tilbake. Hans siste verv var som styremedlem i Finnsnes Aktivitetshall A/L – det selskap som startet i ngen over, ingen ved siden Uten forkleinelse for mange av de i FIL som opp gjennom tidene har gjort en fantastisk innsats, skal det mye til for å overgå Trygg Lund sin legendestatus i FIL. Han var sammenhengende med som kasserer i FIL sitt hovedstyre og hadde ei stødig hand på økonomien i LAGET – som han uttalte med et respektfullt trykk. I alle de år den Nord Norske Fotballkomite eksisterte, var han med - også der som kasserer. Den jobben han utførte ble det aldri satt god nok pris på mens han levde. Det er brått utrolig at a rnestedet for kulturlivet De driftige ildsjelene i UL Ørna var nok i større grad enn de var klar over, arnestedet for det positive kulturliv som har vokst videre selv om UL Ørna i dag ikke eksisterer. Det er nok opp gjennom årene mange Finnsnesungdommer som har tatt sine første dansesteg, fått sitt første kyss eller ropt på elgen bak nova på Ørneheimen. Kino var det som regel én dag i uka de første årene, og etter hvert ble det onsdag og søndag.

2-3 år før filmene kom til f innsnes Fram til i 1963 stablet Trygg Lund filmrullene på enten sykkelen eller sparkstøttingen og dro opp m arilyn m onroe i fallsk J erm Men etter hvert fikk FIL kino et samarbeid med forsvarets filmsentral som gjorde at de fikk filmene direkte fra Heggelia kino – alltid kjent for å ha et godt filmtilbud. En illustrerende og sann historie kan det derfor være artig å nevne. På midten av 1950-tallet var vårløsninga så sterk, at alt av veier mellom Bardufoss og Finnsnes var i total oppløsning. Det var derfor umulig å få sendt filmen til FIL kino med buss eller bil. Ved hjelp av gode kontakter med forsvaret ble et skolefly sendt av gårde med filmrullene, som ble droppet i fallskjerm rett over Finnsnesvannet – som til overmål av samme vårløsning hadde usikker is. Men med livet som innsats kom Marilyn Monroe til Ørneheimen og Finnsnesværingene fikk sett thrilleren «Niagara». e n kostelig skildring om datidens kinoå P ning Fra avisa «Nordlys» onsdag 14. november 1962 har vi sakset følgende avissak skrevet av signaturen

K.J.H. «Innvielsen av det nye og moderne anlegget i den flotte gymnastikksalen sist lørdag, ble derfor litt av en opplevelse. Idrettslagets formann Karl A. Larsen, ønsket de innbudte velkommen, og ga en oversikt over kinodriften fra starten av. Han kunne blant annet fortelle at i det siste halve året kinoen var i drift i det leide lokalet i Ørneheimen viste billettsalget en stadig nedgang, slik at man drev det hele med underskudd. Larsen takket Lenvik Skolestyre fordi de hadde gitt tillatelse til kinodrift i gymnastikksalen. Med hensyn til finansieringen, så var det noen få medlemmer av laget som selv hadde kausjonert for nyanskaffelsen og dermed gjort det mulig for laget å gå til innkjøp av de moderne kinoapparatene (kr. 35 000,-).

Anleggets montør ønsket laget til lykke og poengterte at det var riktig å gå til innkjøp av førsteklasses maskiner. FIL skulle vite at deres anlegg var det mest moderne i landsdelen. Finnsnes befolkning har ikke vært forvent med hensyn til slike prektige lokaler, som var en pryd for øyet. Moderne kinostoler gjorde sitt til at en satt godt under premieren. Veggene var malt i lyse trivelige farver. Det moderne lysarrangementet falt naturlig inn i det hele. Det ble en festtilstelning som idrettslaget kan være bekjent av. Det kjempestore lerretet i forgrunnen var første betingelse for at en kunne nyde farvefilmen «Romas 7 høyder» i cinemascope. Billedstoffet hadde en god gjengivelse og lyden var prikkfri.

Lydstyrken var muligens litt for høy, men dette kan rettes på. Etter festforestillingen var det en liten festlig sammenkomst på «Kickans bar» for noen få innbudte med ordfører Erling Nielsen i spissen. Vi gratulerer Finnsnes Idrettslag med sitt pågangsmot og innsatsvilje, og det er å håpe at stedets befolkning i fullt monn setter pris på det samfunnsgavnlige arbeide som utføres for den oppvoksende slekt», avslutter K.J.H – hvem det enn måtte være. Det kunne nesten høres ut som Colosseum – de som opplevde gymsalen og enkle stablestoler av rør – har nok i dag en helt annen fornemmelse av det å gå på kino. På strøm P elesten for vaktmester s vendsen Jobben som kinomaskinist var til å begynne med også dugnadsarbeid. Men etter hvert var det ingen vei utenom, og det ble innført en symbolsk betaling til de som tross alt brukte mye tid før, under og etter kinoforestillingene – det gikk fort 3-4 timer. Duoen og radarparet Leif Strand og Rolf Andersen, var de som var veteraner blant kinomaskinistene. De var dyktige og trivelige karer som til vanlig jobbet på Finnsnes Meieri. Rolf overtok senere som vaktmester på Finnsnes Ungdomsskole. I sin aktive karriere spilte de fotball for

FIL, som henholdsvis midtbanespiller og keeper.

Jag er nyfiken gul I kJ ell k olbeinsen

1969 – 17 år gammel – fikk undertegnede gleden av å lære å kjøre film, og ikke minste lære å skøyte sammen filmer av dårlig kvalitet, av de to nevnte. Med betaling på kr. 75,- for hver kinoforestilling holdt jeg meg godt med lomme- og bensinpenger og fikk sett en mengde filmer fra kinorommet. Det var nok med visse kvaler at Trygg Lund lot en 17-åring kjøre filmen «Jag er nyfiken gul», som var den første «pornofilmen» som ble vist på FIL kino, og til avisinnlegg og protester fra enkelte miljøer.

Gymsalens galleri bestod av et lukket kinorom i innerste del, og et galleri hvor bare enkelte kjente slapp opp. Til min store forbauselse observerte jeg på den nevnte film, at en fra «de som følte seg litt bedre enn andre» sto litt tilbaketrukket oppe på galleriet og bivånet den svenske skuespilleren Lena Nymanns nakenscener. En annen kinomaskinist som startet som maskinist i Ørneheimen og som var med på oppstarten på Ungdomsskolen fra 1962, var ikke ukjente Kjell Kolbeinsen – senere Informasjonssjef i Sparebanken NordNorge og formidler av mye annet enn film. Kjell minnes tiden med filmrullene med et smil –«Ja, det var tider det». Den siste kinomaskinisten i FIL kinos historie ble den unge Finnsnesgutten Rune Karolius.

Han flyttet senere til Tromsø og jobbet i flere år på Aurora Kino.

Plikto PP fyllende vaktmester Den første vaktmesteren på ungdomsskolen, Leif Svendsen, var helt frivillig med som en del av teamet, og møtte opp på kveldstid med vaktsomt blikk fra orkesterplass på galleriet. Han var nøye og pliktoppfyllende, og som de fleste vaktmestre oppfattet han skolen som sin egen. Gulvene i gym-/kinosalen bonet han titt og ofte. Og om noen gikk inn med sko med stiletthæler og ripet opp gulvet tok han tenning så det holdt. Det endte med at han innførte plikt til å ta av seg skoene også på kinoforestillingene. Folk måtte derfor ta av seg skoene før de gikk inn på kino. Det ble kaos og mange komiske situasjoner når en fullsatt sal med 225 publikummere skulle finne 450 sko. e n særstilling i fil s H istorie FIL kinos tilblivelse og eksistens viser - og er et godt eksempel på - at frivilligheten er med på å ta ansvar også utenfor idrettsarenaen for å skape et sosialt og godt fellesskap i et lokalsamfunn.

I så henseende står det Trygg Lund har gjort for Finnsnes IL i en særstilling i idrettslagets historie. Om Marilyn Monroe var sin tids legendarisk filmstjerne – så bør TRYGG LUND bli legendarisk på Finnsnes og i Finnsnes Idrettslag for evig og alltid for den innsats han har lagt ned.

Skolegata 8, 9300 Finnsnes

Tlf 77 85 09 00 post@freas.no

KIWI jobber hver dag for å ha de laveste prisene, og tar hele tiden initiativ til å presse prisene ned.

VI GIR OSS ALDRI PÅ PRIS!

KIWI PRISLÅS gir deg trygghet på at prisen på varer merket med KIWI PRISLÅS holder seg like lav, eller lavere, i lengre perioder.

VI GIR OSS ALDRI PÅ PRIS!

Hver uke sjekker vi hundrevis av varer i andre lavpriskjeder. Skulle vi finne samme vare til lavere pris, senker vi prisen umiddelbart.

(Gjelder nasjonale kampanjer. Se varene det gjelder på kiwi.no)

VI GIR OSS ALDRI PÅ PRIS!

Bli KIWI PLUSS-kunde og få 15% KIWI PLUSS-bonus på all fersk frukt og grønt, på toppen av våre lave priser.

(Registrer deg på kiwi.no)

VI GIR OSS ALDRI PÅ PRIS!

KIWI Finnsnes 7-23 Mandag - lørdag