På jobb for en trygg strømforsyning

Harald Mong har i snart 30 år jobbet for at dalbuen skal ha et trygt og solid strømnett. – Vi lærer alltid noe nytt og må tilpasse oss den siste nye teknologien til enhver tid, sier den erfarne 61-åringen.

I 1995 startet Harald Mong sin karriere innen energiforsyningsbransjen. Han ble ansatt som tilsynsingeniør i det som i dag er kjent som Enida AS. Der har han blitt siden. Før han startet i «elverket», jobbet han flere år som elektriker.

– Jeg tok læretiden i Stavanger før jeg vendte nesen hjem og jobbet som elektriker i Egersund.

Da teknisk fagskole var fullført, åpnet det seg en mulighet for å begynne hos Enida. Harald Mong kan se tilbake på mange innholdsrike år sammen med gode kolleger i bedriften som er ansvarlig for strømnettet i Dalane-regionen.

KJEKK BRANSJE MED

SPENNENDE UTSIKTER

– Sett utenfra, kan man kanskje få inntrykk av at det skjer lite i vår bransje, og at vi oppleves som litt «trauste».

Det er en myte Harald Mong kan avkrefte med to streker under svaret.

– For oss har det vært nye forandringer hele tiden som vi må tilpasse oss. Teknologien vi bruker i dag, ville vært utenkelig at vi brukte tilbake i 1995 da jeg begynte i selskapet, sier Harald Mong.

– Det er til stadighet omlegginger og utvikling som vi må ta hensyn til.

Derfor er det en spennende bransje å være en del av. Smarte strømmålere var det ikke mange som hadde hørt om for noen år siden, forklarer Harald Mong og legger til:

– Du må være åpen for forandringer. Det nytter ikke å stritte imot. Problemstillingene vi jobber med har blitt stadig mer komplekse, noe som gjør jobben vår uhyre interessant, fortsetter han.

«ALLE» ER KUNDER HOS ENIDA

Alle som bor i Dalane har et forhold til Enida – enten de vil det eller ikke. Hvis du bor i Dalane, er det Enida som hver dag sørger for at du får strøm til dine daglige gjøremål hjemme – enten det er å vaske klær eller å se på TV. Enida drifter energinettet i Dalane og har ansvaret for all strømtilførsel og ledningsnett i Dalane-regionen.

– Det er komplekse systemer. Strømnettet er summen av det som trekker og det som produserer. I det siste har vi fått stadig flere produsenter i form av folk som for eksempel har montert solcellepanel. Dette fører til at vi stadig må gjøre tilpasninger på strømnettet vårt, forklarer Mong.

Den erfarne tilsynsingeniøren er ikke i tvil om at Enida står foran mange spennende valg i fremtiden. For en ting er sikkert, strøm trenger vi, og vi trenger enda mer strøm i årene fremover – særlig i lys av det grønne skiftet.

– Enida må gjøre de riktige investeringene og bygge ut strømnettet på de riktige stedene. Det handler om å ta viktige strategiske valg, sier han.

Henter Informasjon Fra Over 15 000 M Lere

Hver dag henter Enida inn informasjon om strømforbruket til innbyggerne i Dalane. Denne informasjonen utgjør en sentral del av arbeidshverdagen til ingeniøren.

– Det som opptar meg mest, har vært måleverdiene. Det vil si tallene som forteller hvor mye dalbuen har brukt i strøm det registrering

Kilde: NVE. Foto: Enida/Megabite siste døgnet. Dette skal videre til Elhub for registrering.

Elhub beregner og distribuerer underlag for avregning av strømforbruk og strømproduksjon og legger gjennom dette til rette for at sluttbrukerne kan få økonomisk gevinst ved å tilpasse sitt forbruk av strøm. Enida bruker måleverdiene fra Elhub som utgangspunkt når de skal fakturere for nettleien til kunder i Dalane-regionen.

– I Dalane er det til sammen 15 500 målere vi henter informasjon fra om strømforbruket hver dag, sier han.

For Harald Mong og resten av kollegaene i Enida handler det om at det skal være balanse på energinettet.

– Alt skal måles. Vi har for eksempel flere utvekslingspunkt med overliggende nett. Noen ganger produseres det mer strøm i Dalane enn vi bruker, andre ganger går energiflyten ut av Dalane på grunn av det produseres mer strøm enn vi forbruker. Alt dette skal det være i balanse til dagen etterpå, forklarer Mong.

– Dere har altså full kontroll på hvor mye strøm dalbuen og næringslivet i Dalane til enhver tid bruker?

– Ja, det er helt riktig.

Harald og kollegaene hans har sjeldent kjedelige dager på jobb. Nye utfordringer å bryne seg på dukker til stadighet opp.

– Dagene er hektiske, men spennende. Vi har fått stadig flere oppgaver å håndtere, samtidig som vi ikke har blitt flere ansatte. Men vi er en god gjeng med mange flinke folk. Vi har det kjekt sammen, sier han.

Har Ikke Bruk For Kontorstol

I starten av karrieren i Enida var han ofte ute på oppdrag i Dalane – blant annet for å montere strømmålere. De siste årene har det blitt langt flere arbeidsdager på kontoret. Det betyr imidlertid ikke at det har blitt mer stillesitting.

– Jeg står hele arbeidsdagen. Jeg føler meg langt mer effektiv når jeg kan stå oppreist på kontoret å jobbe, smiler Mong.

Harald Mong kan på det varmeste anbefale en jobb i bransjen han har vært en del av i nesten 30 år.

– Så absolutt. Jeg tror de kommende årene vil bli vel så interessante som de vi har lagt bak oss. Det er en rivende utvikling på vårt fagområde.

Verdt Vite

Lavere Kraftpris Enn Fjor Ret

2022 ble et år for historiebøkene for vårt prisområde NO2 med en gjennomsnittlig kraftpris på 200 øre/kWh. Så langt i 2023 (tom. april) har vi sett bortimot en halvering av prisene med gjennomsnittlig pris på 116 øre/kWh. Hvordan prisen utvikler seg videre utover året er som vanlig vanskelig å si, men flere «eksperter» mener at prisene vil stabilisere seg på dagens nivå fremover, hva gjelder årsgjennomsnitt. Det forventes for øvrig at prisene vil svinge betydelig i henhold til vær, samt prisendringer på kull, gass og CO2.

Dalane Kraft er som alle kraftprodusenter i Norge, tilknyttet den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Dette betyr at all strøm vi produserer blir solgt til denne børsen til en pris som bestemmes ut i fra tilbud og etterspørsel. Dalane Kraft kan dermed ikke selv bestemme til hvilken pris vi ønsker å selge. Men vi kan selv bestemme hvor mye strøm vi ønsker å produsere og dermed også å selge. Og i og med at strømprisen varierer fra time til time er vårt mål å produsere og selge mest mulig når prisen er høyest. Derfor har vi produksjonsplaner hvor kraftverkene kjøres opp og ned i tråd med prissvingningene innad i døgnet (hver time).

Ringrever Og Ungfoler

Samtidig som det er viktig å beholde det sterke fagmiljøet vi har bygget opp gjennom mange år, skal vi også stadig fornye oss. Gjennomsnittsalderen i Dalane Energi er nå under 43 år, og vi har en herlig blanding av erfarne, kunnskapsrike medarbeidere og ungt pågangsmot med friske impulser som spiller på samme lag. Det skaper en attraktiv, fremtidsrettet arbeidsplass.

SOKNDAL 13,62 %

BJERKREIM 11,62 %

LUND 13,22 %

EIGERSUND 61,43 %

EIERE

Dalane Energis øverste myndighet er Generalforsamlingen. Selskapet ledes av et styre som har 7 medlemmer. Den daglige driften står under ledelse av administrerende direktør. Dalane Energi har sitt kontor i Egersund.

20

Millioner

Totalt utbytte i snitt siste tre år.

Utbetalinger

De fire eierkommunene har i snitt hatt et totalt utbytte på 20 millioner i året de tre siste årene. Utdelingen fordeles etter kommunenes eierandel.

20 millioner