DalaneEnergien – Vinter 2024 by Megabite Jæren & Dalane

Nettsted og magasin

Dalaneenergien er en informasjonskanal på nett og papir. Informasjonen er knyttet til vår virksomhet og ansvaret vi har overfor våre eiere og befolkningen i Dalane.

LEDER Grønn industriutvikling gjør Dalane mer attraktivt

muligheter og utfordringer. Som det regionale energiselskapet i Dalane har vi et særlig ansvar for å støtte opp under næringsutvikling, skape lokale arbeidsplasser og drive regionen i en bærekraftig retning. Dalane har lang tradisjon som en industridrevet region, og med dagens klimaambisjoner og teknologiutvikling er det en gyllen anledning til å satse på framtidsrettet energiproduksjon, lokal verdiskaping og en grønnere industri.

Enova har i senere tid satset betydelig på støtte til nye energi- og klimateknologier. Blant annet har hydrogenproduksjon blitt trukket fram som en løsning for å møte behovet for ren energi i transportsektoren, spesielt innen maritim transport. Et skifte mot grønn maritim transport kan ikke bare redusere utslipp, men også bidra til å styrke Dalane som en attraktiv region for nyetableringer innen energisektoren. Dette vil ikke bare være viktig for å møte klimaambisjonene, men også en mulighet til å skape arbeidsplasser og bygge en ny teknologisk kompetanse i området.

Med flere gode lokasjoner med nærhet til sjø og sentrale transportruter langs kysten, har Dalane et stort potensial for produksjon av hydrogen og hydrogenderivater. Med tilgang på naturlige ressurser, eksisterende industrikompetanse og støtte fra nasjonale programmer, ligger alt til rette for at Dalane Energi kan spille en nøkkelrolle i å tilrettelegge for en bærekraftig utvikling både regionalt og nasjonalt.

Mye tyder på at skal regionen møte de økte energibehovene fra eksisterende og ny industri, trengs det betydelig mer energiproduksjon enn hva regionen kan tilby per i dag. Det er derfor avgjørende å utrede ulike energiløsninger, inkludert kjernekraft, som i stadig større grad nevnes som en trygg og stabil kilde til ren energi.

Kjernekraft har lenge vært et kontroversielt tema i Norge, men med dagens småskala reaktorer og teknologiutvikling ser vi en

utvikling som kan revolusjonere energibransjen. Dette kan være en mulighet for Dalane til å ligge i forkant av teknologiutviklingen og samtidig møte det økte energibehovet som kreves for å gjennomføre det grønne skiftet. En veloverveid utredning av kjernekraft vil gi oss viktig innsikt i hvordan vi kan realisere en bærekraftig energiproduksjon som både støtter opp om lokal næringsutvikling og reduserer utslipp. Dette vil også gi rom for å etablere kompetansearbeidsplasser i en teknologisk bransje som kan tiltrekke seg høyt kvalifiserte arbeidstakere til Dalane.

For å lykkes trenger vi samarbeid mellom offentlige støtteordninger, næringslivet og lokale myndigheter. Vi må investere i teknologiutvikling og kompetanseheving for å sikre at vi har den nødvendige ekspertisen til å betjene og videreutvikle disse energiløsningene. Samtidig må vi ta hensyn til lokale behov og befolkningens perspektiver i en slik omstillingsprosess. Gjennom en strategisk og langsiktig satsing kan vi sikre Dalane en sterk posisjon i det grønne skiftet, med flere lokale arbeidsplasser og bærekraftig vekst.

I en verden som raskt endrer seg, må også Dalane tilpasse seg. Ved å ta tydelige valg og våge å utforske nye løsninger, kan vi skape en fremtid der regionen er en pioner innenfor grønn energi og bærekraftig industri.

Både utbygging av kraftproduksjon og utbygging av nett krever gode prosesser mot myndigheter, grunneiere og naboer. Våre aktiviteter gir inngrep i naturen. Dette skaper interessekonflikter. Vi skal være åpne om våre prosesser, løsningsorienterte for å redusere inngrep og pågående for å skape framdrift og gode miljømessige løsninger til beste for både eiere og lokalsamfunn.

Vi er trygge på at en lokal forankring av eierskapet til Dalane Energi gir et best resultat med tanke på lokal verdiskapning og verdier.

Vår visjon er fortsatt å bli Rogalands beste energiselskap.

Utgiver: DalaneEnergien.no er et nettsted og et gratis magasin utviklet av Dalane Energi

Dalane Energi AS Egersund Forum Elganeveien 1 4373 Egersund

Org-Nr. 917 368 007

Design og produksjon: Megabite Reklamebyrå

Tekst og foto: Dalane Energi

Trykk: Ålgård Offset

Distribusjon: Schibsted

Opplag: 11 000

Trykt på miljøvennlig papir.

Spørsmål eller innspill kan sendes til: birgitte.refsland@dalane-energi.no

MILJØMERKET

Dalane Energi Cup blir vårens fotballfest i Dalane

Fra og med 2025 får en av regionens største fotballturneringer for barn og unge et nytt navn: Dalane Energi Cup. Dette skjer etter at Dalane Energi har inngått en avtale med Eiger FK om navnerettighetene for de neste tre årene, med en intensjon om å forlenge avtalen for flere år.

Du kan allerede nå sette av datoen! Lørdag 14. juni arrangeres Dalane Energi Cup for første gang i Hålå.

– Vi bestiller godt vær og håper på ny folkefest, sier Jan Erik Skandsen. Han er cupgeneral og primus motor for turneringen som har blitt arrangert siden 2019.

Cupen har vokst til å bli et av de største idrettsarrangementene for barn og unge i Dalane-regionen. I 2024 samlet turneringen over 160 lag, med rundt 1200 spillere i alderen 6 til 11 år fra 30 forskjellige klubber i Rogaland og Agder, i tillegg til 60 dommere. Cupen, som finner sted på det flotte idrettsanlegget i Hålå på Eigerøy, har blitt en fast tradisjon i juni og er et høydepunkt for mange.

– Vi er imponerte over det arbeidet som er lagt ned i å gjøre Eiger Cup til en av regionens største fotballturneringer for barn og unge. Vi har latt oss inspirere av engasjementet og kvaliteten, og derfor ønsker vi å være en del av laget som skal løfte turneringen videre i årene som kommer, sier Idar Sønstabø, administrerende direktør i Dalane Energi.

ET FAST HØYDEPUNKT PÅ SOMMEREN

Dalane Energi skal være en viktig støttespiller for idretten og kulturlivet i regionen, og ved å sikre navnerettighetene til cupen bekrefter de sitt engasjement for å støtte aktiviteter som gir glede og muligheter til barn og unge.

– Vi er svært glade for å kunne være med på å bidra til at en stor turnering som gir så mye glede til unge spillere kan løftes enda et hakk. Dalane Energi Cup skal være et høydepunkt for hele regionen i juni måned i årene fremover, sier Sønstabø.

Han legger til:

– Det er takket være det store engasjementet fra frivillige at cupen har vokst til det den er i dag. Vi er stolte over å kunne bidra til dette arbeidet og ser frem til et tett samarbeid som vil sørge for at Dalane Energi Cup fortsetter å være en suksess.

EIGER FK SER FREM TIL VIDERE SAMARBEID For Eiger FK betyr den nye avtalen at de kan fortsette å levere en cup med høy kvalitet, samtidig som de holder kostnadene nede for deltakerne.

– Dalane Energi Cup skal være en cup for alle, slår Jan Erik Skandsen fast.

– Selv om Eiger Cup-navnet nå blir historie, er vi sikre på at den gode jobben som har blitt gjort gjennom årene vil fortsette under det nye navnet. Dalane Energi har vært en viktig støttespiller for klubben i mange år, og deres initiativ har vært viktig for at vi kan utvikle cupen videre, avslutter han.

Fikk lære om vannkraft i praksis: – Stort læringsutbytte

Naturfaglærer Elin Slettebø har gjort det til en årlig tradisjon at hennes syvendeklassinger i naturfag får omvisning på et vannkraftverk når pensum er energi.

På en typisk høstdag i oktober har Kåre Gravdal gjort klar Vikeså Kraftverk til omvisning. Med mange års erfaring og solid kunnskap innen vannkraft, skaper Kåre en lærerik og engasjerende opplevelse for de nysgjerrige syvendeklassingene fra Vikeså skole, som ønsker å lære mer om hvordan et vannkraftverk fungerer i praksis. Med naturfaglærer Elin Slettebø som pådriver har omvisningene blitt en fast del av skolens læreplan.

FORSKJELL PÅ TEORI OG PRAKSIS

– Vi føler oss utrolig heldige som har muligheten til å få en omvisning på et kraftverk som ligger rett i nærheten av skolen vår. Elevene får en opplevelse som de ikke ville fått i klasserommet, sier Elin og fortsetter:

– Selv om du har hatt teori om det på forhånd, blir det aldri helt slik du hadde sett det for deg i praksis. Derfor har en slik omvisning stor læringsverdi.

Vikeså kraftverk i Bjerkreim kommune utnytter fallet

i Storrsheiåna mellom Storrsheivatnet og Skjævelandsåna

for å produsere hele 18 GWh strøm i året – nok til å dekke behovet til 900 husstander, noe det har gjort siden 2003. Dalane Kraft eier totalt 11 kraftverk i Dalane-regionen. Øgreyfoss kraftverk er eldst og startet med å produsere strøm til allmenn benyttelse i 1905, som det første kraftverket i Rogaland.

MÅLET ER GOD FORSTÅELSE

Omvisningen begynner ved inntaket, hvor elevene får vite om hvor vannet kommer fra, regulering, minstevannsføring, og hvordan ristrenskeren fungerer.

– Det er alltid et høydepunkt for klassen når vi starter ristrenskeren. Mange tenker ikke over at vi har slike hjelpemidler, sier Kåre.

Når omvisningen på inntaket er unnagjort, går turen videre til selve kraftverket, hvor Kåre går i dybden på alt fra fallhøyde og produksjonskapasitet til tekniske detaljer om turbinene, generatorene og hvordan kraftverket er bygget for å tåle høyt vanntrykk og sikre stabil strømproduksjon.

Mathea Byremo (fra venstre), Emma Jelier, Kristian Vassbø Sæth lærte mye nytt om vannkraft under omvisningen med Dalane Kraft på Vikeså.

I Dalane Kraft synes vi at dette er viktig kunnskap å dele med skoleelver. Vi oppfordrer andre skoler i Dalane-regionen til å gjøre det samme. Ikke nøl med å ta kontakt.

– Det som er fint med en omvisning på et vannkraftverk, er at når du først har sett hvordan ett kraftverk fungerer, har du grunnleggende forståelse for hvordan større og mindre anlegg også fungerer. Prinsippene er de samme; det er bare dimensjoner, trykk og størrelse som varierer, forklarer Kåre.

Målet til den erfarne montøren er at elevene skal sitte igjen med god kunnskap om hvordan et vannkraftverk fungerer i praksis. Flere spørsmål dukker opp underveis fra ivrige elever.

– Mange av spørsmålene fra elevene handler om hva som skjer med strømforsyningen dersom kraftverket stopper opp. Jeg kan jeg berolige dem med at det fortsatt er god tilgang på strøm fra andre steder, sier han.

Elin Slettebø ser stor verdi i omvisningene og er ikke i tvil om at omvisningen har kommet for å bli for hennes elever på 7. trinn.

– Så lenge Dalane Kraft har tid og kapasitet, vil jeg prioritere dette for mine elever. De har et stort læringsutbytte av det, sier naturfaglæreren.

Kåre følger opp og kommer til slutt med en utfordring:

– Vi sier selvsagt ja når Elin tar kontakt og spør. I Dalane Kraft synes vi at dette er viktig kunnskap å dele med skoleelver. Vi oppfordrer andre skoler i Dalane-regionen til å gjøre det samme. Ikke nøl med å ta kontakt.

Heldagskurs i brann- og elsikkerhet: Trygg bosetting for flyktninger i Eigersund

– Formålet med dagen er at de som kommer fra andre land får nødvendig opplæring i hvordan vi tenker brannsikkerhet og elsikkerhet i Norge, sier Knut Stornes, leder i DLE Enida.

I et samarbeid mellom DLE (Det Lokale Eltilsyn) i Enida, Eigersund brann og redning og flyktningetjenesten i Eigersund kommune gjennomføres heldagsopplæring i brannog elsikkerhet for nye flyktninger i kommunen. Kurset kombinerer både teori og praktiske øvelser, og gir deltakerne viktig kunnskap om hvordan de kan forebygge ulykker og håndtere brannog el-relaterte hendelser. Siste kurs ble gjennomført rett før sommeren i år.

– Formålet med dagen er at de som kommer som tilflyttere til Eigersund kommune fra andre land får opplæring i brannsikkerhet og elsikkerhet, sier Knut Stornes, leder i DLE Enida.

STORE KULTURFORSKJELLER

Det er store kulturforskjeller på hvordan vi tenker sikkerhet, og mange av deltakerne er vant til andre normer knyttet til brannog elsikkerhet. Ifølge Stornes er elektriske anlegg og sikkerhet veldig forskjellig fra land til land. Mange mangler kunnskap om hvordan de skal identifisere risiko i det elektriske anlegget, selv om de er opptatt av sikkerhet. Ofte er man rett og slett ikke klar over hva som kan utgjøre en brannrisiko. En stor del av deltakerne bor dessuten i den verneverdige trehusbebyggelsen i Egersund sentrum, der konsekvensene ved en eventuell brann kan bli langt

mer omfattende. Derfor er opplæringen helt nødvendig. De fleste er også leietakere, og har derfor ikke det samme eierforholdet til det elektriske anlegget.

– Det er mange risikofaktorer, og når man leier, kjenner man kanskje ikke boligens begrensninger og svakheter. Da er det ekstra viktig med opplæring, forklarer Stornes.

Dette tiltaket, som har blitt gjennomført ved behov over flere år, er spesielt aktuelt nå som mange nye flyktninger har ankommet Egersund.

– De siste årene har vi arrangert kurs relativt hyppig som følge av økt tilflytting, spesielt fra Ukraina, sier Stornes.

PRAKTISK ØVING ER VIKTIG

Dagen består av tre deler, hvor deltakerne roterer mellom klasser for å få både teoretisk og praktisk opplæring i brannog elsikkerhet. En viktig del av kurset var den praktiske øvelsen med brannslukkingsapparat, ledet av brannvesenet.

– Det har stor verdi å få øvd seg på dette i praksis. I en stresset og akutt situasjon er det en stor fordel om du allerede har øvd på hvordan du faktisk skal ta i bruk et brannslukkingsapparat, sier Stornes.

SLIK LADER DU BATTERIER TRYGT

Deltakerne fikk god opplæring i elsikkerhet og riktig bruk av elektrisk utstyr. Eksempelvis har bruken av el-sparkesykler og el-sykler økt betydelig de siste årene, og kunnskapen om hvordan disse lades og vedlikeholdes er ofte mangelfull i befolkningen, påpeker Stornes.

– Kunnskapen på dette området er mangelfull hos mange, ikke bare blant flyktninger. Mange er ikke bevisste på hvor de bør lade et batteri til el-sparkesykkel eller el-sykkel.

Han gir noen enkle, men viktige tips:

– Batterier bør kun lades på dagtid, og ikke i et rom som er rømningsvei. De bør også lades på et underlag som ikke er brennbart, for eksempel på fliser eller betonggulv – en tørr garasje er ideelt. Man bør heller ikke lade i rommet der man sover, sier Stornes.

Han legger til:

– Batterier på el-sparkesykler og el-sykler kan lett ta skade, og mange er ikke klar over at et skadet batteri utgjør en betydelig brannfare. Derfor er det viktig å regelmessig sjekke at batteriet er i god stand.

ROSER ENGASJEMENTET

Engasjementet fra deltakerne var stort på forrige samling, noe som gledet Stornes.

– Det var stort engasjement blant deltakerne. De var ivrige, ville lære og stilte gode spørsmål, sier han.

Kurset ble avsluttet med en oppfordring til deltakerne om å fortsette å tilegne seg kunnskap om brannog elsikkerhet, og noen av dem som bor i den verneverdige sonen i sentrum vil bli fulgt opp ekstra med fysisk tilsyn av elanlegget og ytterligere opplæring ved behov.

– DLE har bare gode erfaringer med samarbeidet med flyktningetjenesten og brannvesenet i Eigersund kommune, avslutter Stornes.

Rensket inntaksristene ved hjelp av dykker

– gir stor miljøgevinst

Dalane Kraft ville tenke nytt rundt rensing av inntaksristene på Grødemfoss og Honnefoss kraftverk. Valget falt til slutt ned på at en dykker og slambil skulle gjøre jobben. Resultatet overrasket de involverte.

Inntaksristene på alle vannkraftverk må renses jevnlig. På nye kraftverk skjer dette daglig ved hjelp av automatisk ristrensker, mens på eldre kraftverk med overdimensjonerte rister kan det gå flere år mellom hver gang de renses. Søppel, løvverk, grener og annet rusk samler seg i risten og gjør den mindre effektiv over tid. På Grødmfoss og Honnefoss har det vært vanlig praksis at vannmagasinet må tappes ned med flere meter når det skal klargjøres for rensing. Det er verken bra for miljøet, livet under vann eller for produksjonen av fornybar energi.

– Ved hjelp av dykkere og slambil klarte vi å utføre arbeidet på en brøkdel av tiden det normalt ville tatt. På Grødemfoss kraftverk tok rensingen under tre timer, mens det på Honnefoss ble fullført på litt over én time.

Det sier Andreas Tønnessen. Han er teknisk leder i Dalane Kraft.

SPARER TID OG MILJØ

En dykker dykket ned til inntaksristen på 7-8 meters dybde. Der brukte han en vakuumslange koblet til slambilen for å fjerne alt grums fra risten. I kontrollrommet på land kunne fagfolk fra Dalane Kraft konstatere at gjennomføringen gikk langt bedre enn hva de hadde forhåpninger til. Alt grumset fra inntaksristene ble effektivt sugd opp av dykkernes slange og transportert direkte til slambilen.

– Med den gamle metoden ville det tatt flere dager og samtidig ført til et betydelig vanntap å utføre det samme arbeidet. Ved å unngå nedtapping av vannstanden har vi spart betydelig tid og ressurser, noe som gjør at vi kan holde kraftverkene i drift med minimal nedetid, forteller han.

– Det er også svært gunstig for miljøet under vann at vi slipper å tappe ned magasinet, forklarer Tønnessen.

– IKKE SISTE GANG

Han er overbevist om at dette er den beste metoden de har forsøkt når det gjelder rensing av inntaksrister plassert flere meter under vann.

– Resultatet av rensingen ble meget bra, og vi er svært fornøyde med arbeidet som ble utført av både dykkere og mannskapet på slambilen. Det var stor spenning i forkant av arbeidet, siden vi ikke følte oss helt trygge på hvor bra resultatet ville bli, sier han.

– Det er garantert ikke siste gangen vi gjør det på denne måten på kraftverkene som har inntaksrister som ligger på dypt vann, slår Tønnessen fast.

Hva er en inntaksrist for vannkraftverk?

En inntaksrist for vannkraftverk er et beskyttende filter som installeres ved inntaket til et vannkraftverk for å hindre at rusk, løvverk og store objekter som trevirke eller steiner kommer inn i rørgaten. Disse ristene er essensielle for å sikre effektiv drift og forhindre skader på turbinen i kraftverket og andre komponenter. De er laget av metall og er designet for å tåle det kraftige trykket og vannmengdene som strømmer gjennom rørgatene og videre til turbinen i kraftverket.

– Et lite, men viktig bidrag

Under åpningen av Liavatn kraftverk understreket statsforvalter Bent Høie betydningen av små bidrag i møte med fremtidens grønne energibehov. – Vi har ikke ett stort svar på energibehovet og klimakrisen, men mange små og viktige svar – Liavatn kraftverk er ett av dem, sa Høie.

I ekte kraftverksvær med regn og litt vind ble Dalane Krafts ellevte kraftverk åpnet på oktober sin siste dag. Rammen kunne ikke blitt bedre, med Show Chow som stod for underholdningen med hiten «Eg e liga gla sjøl om regne hølje ned».

Den årlige produksjonen på Dalane Kraft sitt nyeste kraftverk anslås å bli 2 GWh. Det betyr en installert effekt på 0,5 MW – som vi vil si produksjon av strøm til om lag 100 husstander gjennom et helt år.

– Det finnes ikke et stort svar på det som er et veldig prekært spørsmål i Rogaland. Hvordan skal vi få tilgang på nok fornybar energi? Vi har heller ikke et klart svar på hvordan vi løser naturog klimakrisen. Men det finnes mange små og viktige svar; Liavatn kraftverk er et av de små, men viktige svarene på utfordringen vi står overfor, sa Bent Høie og kom med en innrømmelse:

– Men jeg må innrømme at det er svært sjeldent at Statsforvalteren i Rogaland kan åpne et kraftverk, for stort sett har vi vært imot – og veldig skeptiske. Da jeg fikk denne invitasjonen, hadde jeg veldig lyst til å komme til Dalane-regionen, men jeg måtte sjekke med miljøvernavdelingen om dette var et prosjekt vi hadde innvendinger mot. Jeg fikk raskt beskjed om at jeg trygt kunne reise. Her er det kun positive synergier: Vi får fornybar energi samtidig som det gjøres forbedringer for fisk og ål. Derfor er jeg også glad for at det skal gjøres ytterligere forbedringer på dette området nedover i samme vassdrag.

KRAFTVERKET GIR VERDIFULL ERFARING

Dalane Energis nye styreleder, Margrethe Vika, holdt åpningstalen. Hun understreket hvor viktig Liavatn kraftverk er for Dalane Kraft – et anlegg som gir verdifull erfaring og innsikt i utviklingen av fremtidens kraftverk.

– Liavatn er kanskje lite i produksjon, men stort i gjennomføring! Som et fremtidsrettet og fiskevennlig anlegg legger det til rette for fri vandring for ål og fisk i Grødemsvassdraget.

Inntaket er designet annerledes enn på mange andre kraftverk. Det er laget to inntak: et hovedinntak og et mindre inntak ved siden av. Ristene på inntaket er også utformet annerledes. Det er kun 1,5 centimeter avstand mellom hver spile på begge ristene. Det er for å hindre at fisk og spesielt ål, blir slukt inn i turbinen. Med tettere avstand mellom spilene, to inntak og store dimensjoner blir også farten på vannet saktere. I tillegg er det en egen tunnel for ål og fisk fra Stokkurhølen til Liavatn slik at de kan vandre fritt mellom vassdragene. Derfor ligger alt til rette for at vi kan produsere grønn energi samtidig som vi tar vare på miljø og dyreliv.

Dammen er om lag fire meter høy og 30 meter bred. Rørgaten er 85 meter lang gravd naturlig ned i terrenget.

NYT ET RASTESTOPP I VAKRE OMGIVELSER

VED LIAVATN

Dalane Kraft har lagt til rette for at både store og små kan oppleve kraftverket på nært hold. Med benker og bord ved kraftverket inviterer Dalane Kraft til en hyggelig pause med utsikt over vakre Liavatn – perfekt for en lunsj på sykkelturen eller en rolig stund i naturen. Store vinduer gir innsyn til produksjonen, slik at besøkende kan få et spennende glimt av hvordan ren energi blir til.

VERDT Å VITE

113,29 2024 160,791* 55,72 (*t.o.m. sept.)

MER STABIL STRØMPRIS

All fornybar elektrisk kraft Dalane Kraft produserer, selges til den nordiske kraftbørsen Nord Pool. Prisen vi får for hver produserte kilowatt bestemmes av tilbud og etterspørsel, altså hvor mye som produseres innenfor hvert prisområde og hvor mye som forbrukes.

Vi tilhører prisområde NO2, som så langt i år (t.o.m september) har gitt oss en gjennomsnittspris på 0,66 kr pr kilowatt.

RINGREVER

OG UNGFOLER

Samtidig som det er viktig å beholde det sterke fagmiljøet vi har bygget opp gjennom mange år, skal vi også stadig fornye oss. Gjennomsnittsalderen i Dalane Energi er nå 43 år, og vi har en herlig blanding av erfarne, kunnskapsrike medarbeidere og ungt pågangsmot med friske impulser som spiller på samme lag. Det skaper en attraktiv, fremtidsrettet arbeidsplass.

SOKNDAL 13,62 %

LUND 13,22 %

BJERKREIM 11,62 %

EIGERSUND 61,43 %

EIERE

Dalane Energis øverste myndighet er Generalforsamlingen.

Selskapet ledes av et styre som har 7 medlemmer. Den daglige driften står under ledelse av administrerende direktør.

Dalane Energi har sitt kontor i Egersund.

Utbytte i 2023.

UTBETALINGER

De fire eierkommunene mottok i 2023 et utbytte på til sammen 40 millioner. Utdelingen fordeles etter kommunenes eierandel.

40 millioner MILLIONER

Andreas’ unike opplevelse: Hjalp til med kraftutbygging i Uganda

Andreas Tønnessen har fått en opplevelse for livet. I sommer tilbrakte han mer enn en måned på et kraftverk, langt unna sivilisasjonen, midt i hjertet av Uganda.

– Det ble et minne for livet, konstaterer Andreas.

Det hele startet da Andreas var på fjelltur sammen med noen kamerater til svigerfaren. En i turfølget visste nemlig at Andreas har spisskompetanse og papirene i orden på alt som omhandler vannkraft. Han fikk spørsmålet om han kunne tenke seg å være med i sluttfasen på oppføring av et nytt vannkraftverk, som ligger noen kilometer fra den store innsjøen Lake Albert midt i Uganda, og nesten ved ekvator. Han trengte ikke særlig lang betenkningstid. Slike muligheter dukker sjelden opp. Han måtte slå til.

– Det ble et minne for livet, konstaterer Andreas.

Til daglig er han teknisk leder i Dalane Kraft, selskapet som drifter vannkraftanlegg i Dalane-regionen. I sommer har kompetansen hans kommet til gode i et land som satser tungt på vannkraft og som sårt trenger mer fornybar energi til innbyggerne sine.

– Kraftutbygging i Uganda er i rivende utvikling, og de har mange prosjekter på gang. Jeg føler meg privilegert som fikk være med å oppleve dette på nært hold og hvordan det gjøres i praksis, sier Andreas.

– Prinsippene og kravene for installasjon av vannkraftverk er de samme – uavhengig om det bygges i et vassdrag i Dalane eller midt i Uganda, fortsetter han.

Men der slutter også likhetene mellom å bygge kraftverk i Norge og Uganda.

– Kultursjokk er vel det beste ordet jeg kommer på når jeg skal beskrive de fire ukene på anlegget.

Rundt 50 personer var i arbeid fra tidlig morgen til mørket senket seg over Kigwabya-kraftverket, som ligger omtrent 1000 meter over havet, omgitt av mektig og frodig afrikansk natur. Området er hjem til et rikt og eksotisk dyreliv – men mer om det fascinerende dyrelivet senere.

FUKTIG OG VARMT

Andreas var den eneste nordmannen på stedet, mens resten bestod av fagfolk fra India og lokale hjelpearbeidere fra området der kraftverket ble bygget. Når arbeidsdagen startet, lå temperaturen ofte på 25 grader, men utover dagen steg den jevnt. På de varmeste dagene nådde temperaturen opp mot 37 grader, og med en luftfuktighet på 80 prosent, ble det tidvis heftig for Andreas.

– Det var viktig å få i seg nok vann hele tiden, i tillegg til næring og salt. Men i intens varme er det ikke alltid mat som frister mest. Starten var den tøffeste, men etter hvert venner du deg til å jobbe under slike forhold.

– Når dagen var over, måtte vi holde oss innendørs på grunn av malariamygg. Det var langt til nærmeste sivilisasjon, en halvtimes kjøretur til nærmeste tettsted, så vi tilbrakte som regel kveldene i bygget hvor vi sov, forklarer Andreas.

Nettene var varme og fuktige. Over sengen hadde han myggnett for å beskytte mot malariamygg og andre farlige insekter. Selv om det kunne virke utfordrende å få sove under slike forhold, gikk det etter omstendighetene greit for Andreas.

– Man skulle tro det var vanskelig å sove uten aircondition i den trykkende varmen, men etter en hel dag med arbeid er du så sliten at du sovner likevel.

EKSOTISK DYRELIV

Samtidig innrømmer Andreas at det var en kveld hvor han ikke fikk til å sove. Tidligere på dagen hadde de funnet en black mamba, en av verdens giftigste slanger, like ved inntaket til kraftverket.

– Den var 2,5 meter lang. Den kvelden måtte jeg sjekke under senga med lommelykt før jeg turte å legge meg, ler Andreas.

Noen uker senere fikk han høre av kolleger at de hadde funnet tre kobraslanger under presenningen som dekket utstyret han hadde sjekket den første dagen.

Andreas innrømmer at det var en kveld hvor han ikke fikk til å sove. Tidligere på dagen hadde de funnet en black mamba, en av verdens giftigste slanger, like ved inntaket til kraftverket.

– Det var kanskje like greit at de ventet litt med å fortelle meg det, sier han med et smil.

Heldigvis var det ikke bare skremmende dyr Andreas fikk oppleve under besøket. Han ble etter hvert vant til at både aper og bøfler dukket opp med jevne mellomrom.

BLE MATFORGIFTET – RAKK HJEM

TIL NORGE I TIDE

Etter de første to ukene vendte Andreas hjem til Norge for å lade batteriene før den siste turen tilbake til Afrika. Oppholdet hjemme ble langt fra slik han hadde forestilt seg. På hjemreisen begynte han å få følelsen av at noe ikke var som det skulle. Han følte seg dårlig. Beina var knapt plantet på norsk jord før han skjønte at noe virkelig var galt. Andreas ble innlagt på Stavanger Universitetssjukehus med både matforgiftning og blodforgiftning, og tilbrakte flere dager på sykehuset med intensiv behandling. Det tok noen uker før han kom seg skikkelig til hektene, og igjen satte kursen for Afrika. De fleste ville kanskje vurdert å avlyse neste tur, men Andreas lot seg ikke vippe av pinnen, men tok sine forbehold.

– Jeg bestemte meg for å ikke ta noen sjanser denne gangen, så jeg pakket med meg 48 pakker Real Turmat, ler han.

SENTRAL ROLLE I SLUTTFASEN

AV PROSJEKTET

Andreas' hovedoppgave på Kigwabya-anlegget var å sikre at all dokumentasjon ble korrekt utført i sluttfasen av prosjektet, primært innen de mekaniske og elektriske områdene, samt å kvalitetssikre leveransen og arbeidet som ble utført på kraftverket som har en estimert årsproduksjon på i overkant av 22 GWh. Kravene til dokumentasjon er nesten like strenge som i Norge, og han trekker frem de indiske kollegene som svært dyktige på dette området.

– De er flinke på dokumentasjon, noe som hjalp meg mye. De aller fleste var også svært stødige i engelsk, noe som gjorde kommunikasjonen gikk bedre enn hva jeg hadde forventet meg, sier Andreas.

I tillegg var han ansvarlig for å identifisere manglende deler og utstyr. Det var her utfordringene ofte oppstod. Når noe manglet, måtte man som regel reise helt til hovedstaden, Kampala, noe som førte til at mange arbeidsprosesser gikk langsomt. Dette lærte Andreas tålmodighet på en helt ny måte.

– Ingenting hastet. Det som jeg tenkte kunne bli gjort på én dag, tok ofte flere dager. Du måtte alltid beregne at det ville kreve flere purringer. Det er bare slik kulturen er, og noe du absolutt ikke er vant til fra Norge, sier han.

Mange av arbeidsprosessene var manuelle, som for eksempel all betongarbeid, som ble gjort med håndholdte betongblandere.

– Det sier seg selv at tidsrammene for prosjektene blir helt annerledes enn det vi er vant til, forklarer Andreas.

Det er ingen tvil om at de fire ukene, fordelt på to opphold, ble en helt spesiell opplevelse.

– Etter å ha vært med på et slikt prosjekt, gjør man seg naturligvis mange refleksjoner. Selv om det var noen tøffe utfordringer underveis, sitter jeg igjen med uforglemmelige minner og følelse av å ha bidratt til noe virkelig meningsfullt.

Enova om hydrogensatsing i Egersund: – Pionerer som går i front

Enovas tildeling markerer en historisk satsing på grønt hydrogen. I denne artikkelen ser vi nærmere på hvorfor hydrogen er en satsing for fremtiden, og hvordan det produseres på Kaupanes i Egersund havn.

I starten av november offentliggjorde Enova at hydrogenanlegget i Egersund havn har mottatt investeringsstøtte på 206 millioner kroner. Anlegget er ett av flere prosjekter som til sammen har fått tildelt 777 millioner kroner i støtte.

– Dette er pionerer som går i front for hydrogen, og sikrer forsyningen langs norskekysten, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova.

– Det er fantastisk å se aktører satse på innovative løsninger. Norge har en lang tradisjon som ledende maritim nasjon. Det vi gjør for å utvikle utslippsfrie løsninger for maritim transport her hjemme vil kunne ha betydning langt utenfor våre grenser, sier energiminister Terje Aasland (Ap).

FØRST PÅ KAIKANTEN

Egersund havn var dette året først ut i Norge med å åpne et produksjonsanlegg for grønt hydrogen på kaikanten. Dagens anlegg kan produsere opp til 140 tonn grønt hydrogen i året med en effekt på 1 MW. Anlegget skal nå oppgraderes til å ha en installert effekt på 21 MW med støtte gjennom tildelingsprogrammet for grønn energiomstilling i maritim sektor: Hydrogenproduksjon til maritim transport 2027. Årlig produksjonskapasitet kan bli opp mot 2 700 tonn.

– Vi er utrolig stolte av at Enova vurderer vår satsing i Egersund som et av prosjektene som kan gi fart til grønn omstilling av skipsfarten. Investeringsstøtten betyr at vi kan starte arbeidet med utvidelsen allerede nå, sier Idar Sønstabø, administrerende direktør i Dalane Energi.

– Hydrogen som energibærer blir stadig mer toneangivende, spesielt innen skipsfart. Med denne investeringen er vi i forkant

for å møte en stadig økende etterspørsel etter et produkt som er 100 prosent fornybart, sier Sønstabø.

DERFOR SATSER DALANE ENERGI

PÅ GRØNT HYDROGEN

Hva er grønt hydrogen og hvordan kan det anvendes? Det skal vi nå se nærmere på.

Hydrogenet som produseres på Kaupanes er grønt hydrogen, noe som innebærer at det er fremstilt gjennom elektrolyse av vann, hvor oksygen er det eneste biproduktet. For å kunne klassifiseres som grønt må produksjonen bruke elektrisitet fra fornybare energikilder.

– Det finnes også andre metoder for hydrogenproduksjon, som dampreformering, hvor metan reagerer med vanndamp for å danne hydrogen. Denne prosessen resulterer i store CO2-utslipp og produserer såkalt grått hydrogen. Ved bruk av karbonfangst- og lagringsteknologi kan hydrogenet derimot klassifiseres som blått, forklarer Andreas Tønnessen. Han er ansvarlig for driften av hydrogenanlegget på Kaupanes.

Under produksjonen av hydrogen frigjøres det betydelige mengder varme. Hvis denne varmen ikke benyttes, vil virkningsgraden for produksjonen være rundt 70%.

– Ved å utnytte overskuddsvarmen effektivt, slik det planlegges på Kaupanes, kan den totale virkningsgraden økes betydelig.

Kapasiteten på det nye anlegget vil være 8 640 kilo per dag ved full produksjon. Det er komprimert hydrogen som produseres med brenselcellekvalitet. Hydrogenet lagres i konteinere, og er egnet til å erstatte fossile drivstoff til transport på sjø og land, i industrien og til andre formål.

– Vi er utrolig stolte av at Enova vurderer vår satsing i Egersund som et av prosjektene som kan gi fart til grønn omstilling av skipsfarten.

– Fylling av hydrogen som drivstoff på fartøy som ligger til kai kan gjøres på en svært effektiv måte, noe som er spesielt viktig for skipsfarten, påpeker Idar Sønstabø.

For tungtransport på vei vil hydrogen være et bedre alternativ enn batteri av flere grunner. Vi har listet dem opp:

• Rekkevidde: Hydrogenkjøretøy har betydelig lengre rekkevidde sammenlignet med batteridrevne alternativer. I tillegg påvirkes ikke rekkevidden til hydrogenkjøretøy ved lave temperaturer.

• Lade-/fylletid: En hydrogenlastebil kan fylles opp på under 15 minutter. Det er langt raskere enn å lade et batteri fullt.

• Lastekapasitet: En hydrogenlastebil har omtrent samme vekt som en diesellastebil, mens en elektrisk lastebil veier fire til fem tonn mer. Dette reduserer den tilgjengelige lastekapasiteten for elektriske lastebiler betraktelig.

– Hvis man tar utgangspunkt i et lasteskip, vil forskjellene bli enda større. For et interkontinentalt bulkskip vil ikke batteridrift være et alternativ. Det er fordi ladetiden for elektriske skip vil bli for lang og en stor del av lastekapasiteten vil forsvinne til batterier, avslutter Tønnessen.

Hvorfor satse på grønt hydrogen?

Reduksjon av utslipp:

Grønt hydrogen produseres fra fornybare kilder og slipper ikke ut CO2.

Energilagring:

Hydrogen fungerer som et fleksibelt energilager, noe som stabiliserer energiforsyningen ved å balansere uregelmessig produksjon fra vind- og solkraft.

Industriell anvendelse:

Kan erstatte fossile brensler i industrien som stål- og sementproduksjon, og bidra til en grønnere industri.

Transport og mobilitet:

Hydrogen kan brukes som drivstoff i tungtransport og maritime sektorer, der batterier ikke alltid er praktisk.

Ny vekstnæring:

Utvikling av grønt hydrogen skaper arbeidsplasser og fremmer innovasjon innen fornybar teknologi og energiinfrastruktur.

av nettleien er avgifter til staten

43,4%

Alle strømkunder i Norge betaler for både nettleie og strøm. 43,4 prosent av det du betaler i nettleie går til staten, og ikke til Enida.

Når du bruker strøm, må du betale for to produkter. Du betaler en kraftpris for strømmen du kjøper fra kraftleverandøren du har valgt. For transport av denne strømmen, betaler du nettleie til det lokale nettselskapet.

Transport av strøm over strømnettet er en monopolvirksomhet som kontrolleres av myndighetene ved Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det er nettselskapet selv som fastsetter nettleien, men NVE

kontrollerer at inntektene nettselskapet henter inn gjennom nettleien ikke er høyere enn det nettselskapet totalt har lov til å ta seg betalt fra sine kunder.

Nettleien skal dekke kostnadene både i lokalnettet, regionalnettet og sentralnettet og sikre stabil og sikker strømforsyning. Disse kostnadene er hovedsakelig knyttet til investering, drift og vedlikehold, måling, fakturering, kundeservice og vaktberedskap.

Visste du at...

Den første kraftstasjonen i Egersund stod ferdig i 1905. Dette var den aller første etableringen av energiforsyning til allmenn benyttelse i Rogaland.

Visste du at...

Strømforbruket ditt betales til en kraftleverandør (de du har valgt å kjøpe strøm av) og at nettleien betales til Enida, som eier og er ansvarlig for strømnettet i Dalane – og som sørger for at strømmen fra din kraftleverandør blir transportert til ditt hus.

Hva består nettleien egentlig av?

Eksempel strømregning for en bolig med et årlig forbruk på

20 000 kWh

Tallene er basert på våre tariffer pr 01.04.24

Kapasitetsledd

Nettleie forbruk

Forbruksavgift

Enova

Moms

Nettleien skal dekke kostnadene

både i lokalnettet, regionalnettet og sentralnettet og sikre stabil og sikker strømforsyning.

Visste du at...

Kilowattime (kWh) er en enhet for måling av energi. Typisk strømforbruk i en norsk enebolig i løpet av et vinterdøgn kan for eksempel være 85 kilowattimer.

Visste

du at...

Fordeling av forbruket i avregningsperioden baseres på gjennomsnittsforbruket i området der du bor.

43,4% av nettleien går rett til staten i avgifter

Avgifter til staten

Andel til lokal drift og vedlikehold av strømnettet

Visste du at...

Først i 1977 ble Dalane samlet til ett rike når det gjelder strømforsyning. Da ble det bestemt at alle kommunale elverk i Dalane skulle slås sammen til ett selskap.

Les mer på dalane-energikonsern.no

Dalane Lyspunkt

Gjør du en forskjell for barn og unge i Dalane-regionen? Eller er du kanskje i gang med å planlegge et arrangement som vil lysne opp fellesskapet vårt? Dalane Energi ønsker å høre fra deg!

Gjennom vårt sponsorprogram, Dalane Lyspunkt, ser vi etter unike prosjekter og initiativer som kan gjøre en positiv forskjell i lokalsamfunnet vårt. Enten du er enkeltperson, en organisasjon eller en gruppe som arbeider for å skape glede og positive opplevelser for barn og unge, eller bidra til et sterkere og mer inkluderende fellesskap, har vi muligheten til å støtte deg!

Midlene fra Dalane Lyspunkt gis til lokale lag, foreninger, organisasjoner og aktiviteter i regionen vår.

Skann QR koden for mer informasjon og søknadskjema

VÅR

VISJON 2025 Rogalands beste energiselskap

Vår visjon er å bli Rogalands beste energiselskap. Dette skal vi få til gjennom å yte høy grad av service, levere en effektiv drift, bygge kompetanse og gjennom dette skape vekst og varige verdier.

For å lykkes med å bli Rogalands beste energiselskap skal vi investere i å videreutvikle vår eksisterende sterke kompetanse og være langt fremme når det gjelder å ta i bruk ny teknologi og nye energiløsninger. Vi vil være en aktiv samarbeidspartner for alle våre kunder, og skal åpne et nytt grensesnitt mot kundene gjennom profilering av Dalane Energi som et hundre prosent effektivt nettselskap, samt en komplett tjenesteleverandør for småkraftverk.

Planen er å øke kundegruppen vår, samtidig som vi beholder vår kundevennlige service, våre solide tjenester, og våre konkurransedyktige priser. Hvordan skal vi så klare dette? Slik:

VI YTER HØY GRAD AV SERVICE

De viktigste faktorene for at kundene opplever Dalane Energi som et serviceinnstilt selskap, er kompetente ansatte som er stolte av jobben sin og alltid leverer det lille ekstra, samt lokal tilstedeværelse som gjør at vi kan møte våre kunder der de er. Å ha god, relevant informasjon lett tilgjengelig for både kunder og samarbeidspartnere er et annet viktig moment. Vi er her for å serve kundene våre, og skal gjøre det med et smil.

VI LEVERER EFFEKTIV DRIFT

Vi oppnår dette gjennom å sikre en trygg arbeidsdag ved å lojalt følge Dalane Energi sin HMS- og kvalitetspolitikk, og ved å skape en sunn bedriftskultur. I tillegg er det viktig å utfordre eksisterende arbeidsflyt med fokus på å fjerne tidstyver. Vi skal drive proaktiv

planlegging og bruke våre ressurser best mulig, tilpasset oppgaver og behov. Vi skal også sikte mot å øke egen kapasitet ved større grad av automatisering.

VI BYGGER KOMPETANSE

Dalane Energi skal være en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass, hvor våre ansatte alltid har mulighet for utvikling, kompetanseheving og videreutdanning. Det er også viktig å utnytte fordelene med å være et mellomstort selskap, blant annet ved å utveksle erfaringer innad i bedriften. Vi skal ha fokus på vår kjernevirksomhet og tilby fremtidsrettede løsninger til våre samarbeidspartnere og eiere, samt identifisere muligheter for positive partnerskap og allianser.

VI SKAPER VEKST OG VARIGE VERDIER

Gjennom innovasjon og effektive prosesser, i tillegg til konsekvent økonomi- og risikostyring og gode kost/nytte-vurderinger, skal vi sørge for at selskapet har en kontinuerlig forbedring. Dalane Energi ønsker å være en pålitelig drivkraft og solid støttespiller for regionen, og en konstruktiv og tett dialog med eierkommunene er da veldig viktig for oss. Sammen skal vi skape Rogalands beste energiselskap!

«Dalane Energi skal være en attraktiv og fremtidsrettet arbeidsplass».

IDAR SØNSTABØ, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I DALANE ENERGI

DETTE ER DALANE ENERGI

Konsernet består av flere heleide datterselskap og flere tilknyttede selskap, med ulik eierdeling. Konsernet dekker i dag alle områder innen produksjon, distribusjon og salg av elektrisk energi.

DETTE ER DALANE ENERGI

Med fokus på innovasjon og teknologi jobber Dalane Energi målrettet for å ta en grønnere retning.

Konsernet består av flere heleide datterselskap og flere tilknyttede selskap, med ulik eierdeling. Konsernet dekker i dag alle områder innen produksjon, distribusjon og salg av elektrisk energi.

Med fokus på innovasjon og teknologi jobber Dalane Energi målrettet for å ta en grønnere retning.

DALANE KRAFT

DALANE ENERGISALG

Dalane Energisalg selger strøm og relaterte tjenester til privat og bedriftsmarkedet i hele Norge, med spesielt fokus på Sør-Vest Norge.

DALANE ENERGISALG

Dalane Energisalg selger strøm og relaterte tjenester til privat og bedriftsmarkedet i hele Norge, med spesielt fokus på Sør-Vest Norge.

dalane-energi.no

DALANE KRAFT

Dalane Kraft driver virksomhet relatert til produksjon og levering av energi og energiløsninger samt kommunikasjon. Selskapet eier og drifter småkraftverk, og er en av Norges ledende aktører innen driftseffektivisering av vannkraft.

SKINA

Skina er eid av Dalane Energi og Jæren Everk med formål om å ha ansvar for drift og utbygging av gatelys og tilhørende infrastruktur i store deler av Dalane og på Jæren. Skina gjør også oppdrag for Fylkeskommunen, Statens vegvesen og andre entreprenører.

EGERSUND LANDSTRØM

Eier og drifter strømanlegg i Egersund havn, som tilbyr landstrøm som et alternativ til dieselbasert strøm til anløpende fartøy. Egersund landstrøm er eid av Eigersund kommune og Dalane Energi.

ENIDA

Enida står kort og godt for Energinett i Dalane, og har ansvar for strømtilførsel og ledningsnett i Dalane-regionen. Vi jobber for å drifte nettet på best mulig måte for å forebygge strømutfall, og tilby hjelp og service til våre kunder og drive Eltilsyn i boliger og virksomheter.

DALANE HYDROGEN

ALTIFIBER

Dalane Hydrogen var først i Norge med produksjon av grønt hydrogen på kaikanten, noe som gjør det lett tilgjengelig for skipsfarten. Hydrogen spiller en nøkkelrolle i overgangen til nullutslippssamfunnet, som energikilde og drivstoff i både tungtransport og maritim sektor.

Altifiber bygger ut høyhastighets internett, fiber og telefoni, og er din lokale Altibox-partner. Altifiber strekker seg fra Dalane i Rogaland og til store deler av Agder.

ROGALAND INDUSTRINETT

DENKO

Denko er sentral i å lede Rogaland mot grønnere løsninger. Vi utvikler og tilrettelegger prosjekter for å fremme grønn energi, i samarbeid med kunder og leverandører. Vår kjernevirksomhet er å utvikle løsninger for energiproduksjon, overføring og foredling. Innovasjon er nøkkelen til å gjøre Rogaland mer robust for fremtidens energibehov.

Rogaland Industrinett AS vil spille en sentral rolle i å rigge Rogaland for det grønne skiftet. Vi utvikler og tilrettelegger prosjekter for å ta regionen vår i en grønnere retning. Utvikling av løsninger for produksjon, overføring og foredling av energi i samarbeid med kunder og leverandører er vår kjernevirksomhet. Innovasjon og nytekning er essensielt for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget – nemlig å gjøre Rogaland mer robust for fremtidens behov for grønn energi.

NORTH SEA ENERGY PARK

North Sea Energy Park er en 250 hektar næringspark, planlagt for kraftintensiv industri slik som datasenter, batteriproduksjon, hydrogenproduksjon og landbasert fiskeoppdrett, forsynt med fornybar energi.

Vår historie

Dalane Energi AS er et konsern som inkluderer flere spesialiserte selskaper, blant annet: Dalane Kraft, Dalane Energisalg og Enida. Dalane Kraft spesialiserer seg på kraftproduksjon gjennom småskala vannkraftverk, Dalane Energisalg er ansvarlig for salg av strøm, og Enida håndterer drift og vedlikehold av strømnettet i de fire kommunene i Dalane-regionen.

Vår forpliktelse til kvalitet og pålitelighet

Vi i Dalane Energi ønsker å være en pålitelig leverandør av våre tjenester. Dette oppnår vi ved å:

• Tilby enkle og lett forståelige produkter, uten skjulte kostnader eller bindingstider.

• Være til stede i våre lokalsamfunn gjennom synlighet på arrangementer, sponsing og mer.

• Bygge lojalitet gjennom åpen og transparent kommunikasjon med våre kunder.

En stolt historie

Dalane Energi har en lang og stolt historie. Den 25. november 1905 fullførte kjøpmann og seilskutereder Theodor Nordaas byggingen av Øgreyfoss kraftstasjon utenfor Egersund. Dette var den første energi-

forsyningen for allmenn bruk i Rogaland og starten på det som i dag er Dalane Energi.

I løpet av 1900-tallet etablerte de fire Dalane-kommunene Bjerkreim, Eigersund, Lund og Sokndal egne kommunale elverk. Den 1. januar 1978 ble disse slått sammen til Dalane Elverk. I januar 2000 ble selskapet omdøpt til Dalane Energi og omorganisert som et interkommunalt selskap (IKS) eid av de fire Dalane-kommunene.

I juni 2016 besluttet Dalane Energi IKS å omdanne selskapet til et aksjeselskap, og Dalane Energi AS ble etablert som morselskapet, fortsatt eid av de fire Dalane-kommunene. Som en del av denne omorganiseringen ble Dalane Kraft og Dalane Nett (nå Enida) opprettet som egne selskaper under Dalane Energi-paraplyen.

1905

Året Øgreyfoss kraftstasjon stod ferdig

1978

Året Dalane Elverk ble dannet

2000

Året Dalane Energi ble dannet

Du kan henvende deg til Dalane Energi angående:

Pressemelding Konsernavtale

Telefon: 51 46 25 00

E-post: firmapost@dalane-energi.no

dalane-energi-konsern.no

Du kan henvende deg til Dalane Kraft angående:

KraftSCADA

Kraftpakken

Spørsmål om kraftstasjoner og magasiner

Telefon: 51 46 25 00

E-post: firmapost@dalane-kraft.no

www.dalane-kraft.no

Du kan henvende deg til Dalane Energisalg angående:

Faktura

Strømavtale Utsettelse av betalingsfrist Sammenligning av strømavtaler Kjøp av varmepumpe og hjemmelader elbil

Telefon:

51 46 25 25

E-post: marked@dalane-energi.no

www.dalane-energi.no

Du kan henvende deg til Enida angående:

Feil på strømnettet Strømtilknytninger Jordfeil Byggestrøm Gravemelding og kabelpåvisning Spenningsproblemer

Telefon: 51 46 25 01

Døgnåpen telefonvakt: 51 49 18 50 E-post: firmapost@enida.no

www.enida.no

Du kan henvende deg til Denko angående:

Konsulent- og entreprenørtjenester

www.denko.no

Skina er en del av Denko

Du kan henvende deg til Skina angående:

Gatelys

Telefon: 51 40 20 03

E-post: post@skina.no

www.skina.no

Scan QR koden og last ned app

Vårt fordelsprogram, #handlelokalt, er helt gratis, og gir deg som strømkunde tilgang til gode tilbud og gunstige rabatter fra våre lokale samarbeidspartnere.

Les mer på www.dalane-energi.no

Dalane Kraft tilbyr lisensiering av egenutviklet Citect Scadasystem for overvåking og fjernstyring av små og store kraftverk.

Les mer på www.dalane-kraft.no

Dalane Energi satser på kvalitet. Bestill vår spotpris Kraft24 på våre nettsider.

Les mer på www.dalane-energi.no