Meldingsbladet 02-2016 by Meldingsblad for Frimurerlogen i Drammen

Meldingsblad For Frimurerlogen i Drammen

Nr. 2 - 2016 33. årgang

St. Andreaslogen De fire Roser St. Johanneslogen Gustav t.d.l. Stjerne St. Johanneslogen Den gyldne Nøkkel Buskerud Kapitel Broderforening

OSM besøker Nøkkelen Ball Rosene Om å berøre … 1

Fra Ordførende Mester i St. Johs. logen Gustav t.d.l. Stjerne

Jan Jørgen Skarre

Delegert Mester - Kantor

jære Gustav brødre. «Takknemlighet er et av de vakreste ordene som er» Dette var en respons jeg fikk av min kjære nabo da jeg uttrykte takknemlighet for mange ting: Livet, helse, familie, venner, kirke og ikke minst – dere logebrødre. Så blir også dette ordet en «Guide» for det jeg nå har på hjertet. Allerede utenfor Logebygningen, på vei til møte, blir jeg betatt av og takknemlig for at vi har et slikt staselig samlingssted midt i sentrum. Om bygningen er aldri så staselig, er det likevel innholdet som teller: – brodersamfunnet med læring, felles opplevelser og vennskap. Derfor er det også med takknemlighet jeg tenker tilbake på dette første halvår i vår Loge Gustav: Godt, jevnt fremmøte i alle grader, nye brødre som finner sin plass, en almen positiv atmosfære som preger møtene og det sosiale samvær etterpå ved taffelet og rundt kaffebordene. Apropos kaffebord: Jeg har hatt gleden av å bli bedre kjent med nye brødre som samles ved det reserverte Talers bord i salongen. Benytt deg gjerne av det du også og del dine erfaringer med de yngre. Vil også nevne den innsats og betydning vår sangforening har i møtene. Det er flott å se nye sangere som kommer med her. Takknemlighet kan også ha noe med måtehold å gjøre – «jeg er glad for det jeg har» eller: «det er nok for meg». Livet kan ikke bestå av dette å stadig hige til flere og større materielle goder. Det blir strevsomt mens livet bare går videre. Jeg oppfordrer deg til å lese våre lover (igjen?) og særlig kapitlet om en frimurers plikter mot seg selv – det er visdomsord på veien. Men nå står sommeren for døren med mulighet for avkobling og tilkobling. Noe mindre stress kan-

skje - og i hvert fall feriedager, nye opplevelser og kanskje nye venner. Nå er det ikke lenge siden vi feiret vår nasjonaldag, 17. mai. Takknemlighet knyttes ikke minst til denne dagen med tanke på hvor godt vi har det i Norge. La oss verne om disse goder for vår egen del, våre kjære og for kommende slekter. Før sommertiden i Logen for alvor «slår til» har vi enda en gjerning å nevne: Husk logens St.Hans møtet 1.grad onsdag 22. juni kl. 18.30. Siden vi arbeider etter det som kalles «det svenske system» og får lov til, som den eneste Johannesloge i landet å benytte svenske farger i embedsprydelsene siden Kong Oscar II stiftet vår loge - velger jeg som en «link» til historien ved å avslutte med den vakre svenske sommersalmen:

I denna ljuva sommartid gå ut min själ, och gläd dig vid den store Gudens gåvor. Se, hur i prydning jorden står, se hur för dig och mig hon får så underbara håvor. God sommer ønskes til dere mine brødre - og deres familier. Med broderlig hilsen

Jan Jørgen

Etter sommeren kommer høsten Første loge ut til høsten er Rosene med IV/V gradsmøte mandag 29. august. Deretter følger Gustav med I gradsmøte onsdag 31. august. Så følger Nøkkelen med sitt møte 1. september som også er i I grad. Buskerud Kapitel Broderforening venter helt til 20. september med sitt VIII gradsmøte, men som også er deres Høytidsdag. Komplett oversikt finner du i Matrikkelen for 2016 og på frimurer.no. Valg på nye embedsmenn har Rosene 5. september, Nøkkelen 8. september og Gustav 14. september. Mange spennende valg i alle logene. 2

Fra Ordførende Mester i St. Johs. logen Den gyldne Nøkkel

Jan Ove Gudem

Ordførende Mester

ode Nøkkelen brødre! Vårsemesteret er over og sommeren står for døren. Vi har lagt bak oss et hektisk vårsemester, hvor vi har feiret vår 12 høytidsdag og med besøk av OSM på vårt siste møte. Mer om dette i andre artikler i bladet. Sommeren er for de fleste av oss ensbetydende med ferie, også fra logearbeidet. Kanskje vi skal være litt som Espen Askeladd i sommer, stoppe litt opp og reflektere over det vi møter på vår sommervandring, ta med oss det som dukker opp av verdier som andre kanskje ikke ser, rett og slett putte det i sekken vår. Dette blir et symbol på hva hver enkelt av oss vil bære med seg videre i livet. Husk at brødrene til Espen Askeladd ikke så de samme verdiene, og nettopp dette gjenspeiler hvilken standhaftighet og holdning Askeladden hadde. Eventyrene om Espen Askeladd handler også om hvilken livsholdning som fører frem mot det målet han har satt seg, og hvilken som ikke gjør det. Erfaringene Askeladden får, gjør han i stand til å møte de utfordringene han senere møter på i livet, likeledes de erfaringer vi gjør oss i logen skal ruste oss bedre for de utfordringer den profane verden byr på. Så blir spørsmålet da, hvor langt er vi kommet på vår vandring? Kanskje vi alle får et slags svar på dette i løpet av sommeren, sammen med venner og bekjente, og nye bekjentskaper. Har vi lært nok om vår egen natur, vår karakter og om vårt innerste vesen, har vi nok i vår egen sekk, er vi standhaftig nok i de prøvene som vi hver dag blir satt på? Vi kommer helt uforberedt inn i livet, vi må skaffe oss de nødvendige kunnskapene underveis, vi er avhengig av nære og varme relasjoner, vi trenger rettledning og kunnskaper, vi vokser av de krav som blir stillet til oss – Hvis vi ikke yter noe får vi heller ikke noe tilbake – sagt på en annen måte; Vi får ikke mer ut av det, enn det vi putter inn. Det kan fort bli tungt og kjedelig, å sitte på sidelinjen og ikke delta – vi trenger påfyll i hverdagen for å sette i gang den tankeprosessen som er helt nødvendig, nettopp for å bli et bedre menneske. Det som gjør at vi kan ta imot et slikt påfyll, forutsetter at vi åpner våre sinn for det, at vår indre loge er vel dekket. Vi er privilegerte som har frimurerlosjen å gå til – med en besøkendes øyne er våre saler gedigne, imponerende og velholdte. Det

er ingen selvfølge at vi får oppleve dette – på veien til å bli et bedre menneske er vi en del av et fellesskap med mange brødre, som kan gi oss påfyll og støtte i hverdagen. Det er i losjen vi finner vårt unike læresystem – gleden av broderlig samvær - og ikke minst gode og nyttige samtaler i trygge og kjente omgivelser. Det er mitt håp og mitt ønske at Dere alle gjennom sommeren bruker det dere har lært hittil i logen, og at samtalene blir gode på lange varme sommerkvelder. Recipiender har vi ut året, men vi mangler nye ledd i kjeden fra 2017. Som tidligere nevnt er dette et felles ansvar, og vi har som et mål for 2017 å ta opp 12 recipiender. Jeg ber dere om å bruke sommeren også til dette arbeidet, at det finnes nye verdige ledd i kjeden der ute, er jeg overbevist om. Fremmøte ligger i snitt på det som har vært vanlig i vår loge, allikevel skulle jeg sett at det hadde vært flere brødre tilstede – spesielt i II og III grad – husk at det er gjentakelsens styrke som gjør at dere får oppdage nye sider ved ritualene, og anledning til å trenge dypere ned, og bli fortrolig med, det som logens læremåte har å tilby dere. Jeg har lyst til å avslutte med et sitat av Piet Hein, selv om han ikke var frimurer, er det god frimurervisdom i følgende lille gruk;

Veien til visdom er en enkel sang; Det er å feile, og feile, og feile igjen. Men mindre og mindre, for hver gang. God sommer, mine brødre, så ses vi på møte i I grad 1.9.2016!

Jan Ove Gudem

Fra Ordførende Mester i St. Andreas logen De fire Roser

Knut Renaa

Ordførende Mester

jære brødre! 2016 er året for tre viktige jubileer i vår Orden. St. Andreaslogen Oscar t.d.f.S og dermed St. Andreasfrimureriet i Norge, feiret nylig sin 175 årsdag, den 24. juni feirer Den Store Norske Landsloge sin 125 årsdag og den 14. november feirer De fire Roser sin 10 årsdag. Dette får meg til å reflektere over forhistorien til denne Orden som gjennom flere hundre år har vist seg å være både livskraftig og aktuell. Det som regnes som starten på det organiserte frimureriet, skjedde 24. juni 1717, altså med 300 årsjubileum neste år, da fire engelske loger dannet den engelske storlogen. Ettersom det da allerede var minst fire arbeidende frimurerloger, må frimureriet være eldre, og det finnes nedtegninger som viser at i 1646, altså for 370 år siden, ble den engelske advokaten og forskeren Elias Ashmole, tatt opp som frimurer i en loge i Warrington. Han er den første registrerte spekulative frimurer i historien. Det er mange som har ønsket å trekke linjene enda lengre tilbake i historien. Våre lover nøyer seg med å slå fast at vår Orden «har sitt utspring i et gilde og samfunn

”

Som søkende leter vi etter noe som vi fornemmer eksistensen av. Et opphøyet gode som ennå ikke er i vår besittelse, men som vi tror finnes.

som er innstiftet i gammel tid, til Guds, Den Aller Høyestes ære», mens den første engelske fundamentalkonstitusjonen ført i pennen av den skotske presten James Anderson, drar linjene helt tilbake til skapelsen og til Noa og han benevner isralittene ved utgangen fra Egypt som et «Kingdom of Masons» under ledelse av Stormester Moses. Den siste teorien som er lansert, fremmet av broder Arvid Ystad i boken Frimurerne i vikingtiden, gir vikingene æren for å ha innført frimureriet, eller rettere sagt det tankegods som har vært grunnlaget for utviklingen av frimureriet, i Skottland og England. Uansett hvor frimureriets røtter befinner seg, er det ganske utrolig at dette læresystemet har bestått og fortsatt både appellerer til, og tiltrekker, nye søkende mennesker. Vårt frimurerisystem har vært tilnærmet uendret i over 200 år, og det faktum at vi fremdeles finner det meningsfullt og aktuelt, er et levende vitnesbyrd om

den genialitet våre forfedre utviste ved utviklingen av ritualene våre. Frimureriets overordnede mål er å utvikle den enkeltes selverkjennelse, for deretter å sørge for egen foredling til nestens gavn. Ved en kontinuerlig gjennomløping av frimureriets tre stadier, søken, vedholdenhet og lidelse, vil vi oppleve en personlig utvikling som endrer oss som medmennesker, og litt etter litt vil vi forhåpenligvis erfare at vi stadig sjeldnere blir vist tilbake til det sted hvorfra vi kom. De tre stadiene opplever vi helt konkret i forbindelse med opptakelsen der recipienden benevnes søkende, tiltredende og lidende i de ulike faser i opptakelsen, men mentalt opplever vi disse stadiene gang på gang gjennom hele vår frimurervandring, og det er gjennom dette mønsteret at vi utvikler oss, og kommer nærmere det lys som er det endelige målet for vandringen. Som søkende leter vi etter noe som vi fornemmer eksistensen av. Et opphøyet gode som ennå ikke er i vår besittelse, men som vi tror finnes. Etterhvert som vi styrkes i denne troen, når vi et stadium av vedholdenhet. En slags stahet som får oss til å fortsette vår søken, selv om vi stundom opplever tilbakeslag. Inntil vi når et stadium av lidelse. Enten ved at vi erholder kunnskap om egne svakheter og ufullkommenheter som kan være tunge å ta innover seg, eller vi kommer til et punkt der vi føler at det vi søkte er uoppnåelig eller kanskje en illusjon. Lidelse oppfattes vanligvis som noe negativt. Det forbindes med sorg og elendighet, med legemlig og sjelelig smerte, med fortvilelse og håpløshet. Frimureriet gir oss en mulighet til å vende dette negative til noe positivt. Den eneste gyldige målestokk for å kontrollere hvor langt vi har kommet i arbeidet med oss selv, er våre handlinger i den alminnelige verden. Det er når vi har mot til å være ærlige mot oss selv når vi vurderer våre egne handlinger, at vi virkelig blir lidende. Og er det slik at vi føler oss som lidende i denne situasjonen, er dette et tegn på at vi er på rett vei. Derfor er lidelse i denne sammenheng en tilstand som det er vel verd å trakte etter, selv om det betyr at vi står foran en ny reise. En ny reise som søkende, vedholdende og lidende. Vi står foran en sommer som utvilsomt vil bringe med seg både søken, vedholdenhet og lidelse, men la oss glede oss over at vi får lov til å ta del i dette fantastiske utviklingsprogrammet som kalles frimureri og som gir oss hjelp og støtte i arbeidet med oss selv, til gavn for våre medmennesker. Det er et privilegium som er vel verdt å feire.

God sommer.

Knut

Buskerud Kapitel Broderforening

Oscar Mowinckel

Ordførende Broder

ine brødre! Det er jo en veldig tradisjonell innledning til min lille epistel her i meldingsbladet. Men det er nå slik vi ofte fremstår i logesammenheng, veldig tradisjonelle. Da er det kanskje vel verdt å undersøke hva tradisjoner er, hva de representerer og betyr. Etymologien sier at ordet tradisjon er av latinsk. «det å overdra, gi videre». I alminnelig språkbruk betyr tradisjon kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektledd til slektledd. I frimureriet vis vi ofte til tradisjonen. Vi snakker om hvorledes og når frimureriet oppstod og vi viser til våre lover og ritualer. Kanskje er det slik at vi, som kaller oss frimurere, er sterke tilhengere av tradisjoner. I alle fall kan det synes slik. Vi har vanligvis klare forventninger til det vi opplever. Det reageres så snart noe nytt innføres, eller det forekommer avvik. Heldigvis har vi toleranse for at en og annen embedsmann begår en liten «feil» her og der. Det gjør møtene mer levende, viser at vi er mennesker og ikke ufeilbarlige. Men mitt poeng er at vi gjerne etablerer egne tradisjoner, utenfor våre møter. Jeg vil gjerne fortelle dere om en tradisjon embedsmennen i Buskerud Kapitel Broderforening deltar i hvert år. Det utvidede kollegiemøtet. Det løper av stabelen siste torsdagen i mai måned. Da samles alle embedsmenn og vikarer hjemme hos en av brødrene for informasjon og

samtaler om BKB sin drift og status. Ikke minst er det samtidig en grillaften og hyggelig sosialt lag. Det er rundt 30 brødre i alt som er invitert til deltagelse i kollegiemøtet, med tilhørende hygge i etterkant. Det er en hensikt bak det jeg skriver om vårt kollegiemøte. Det forekommer at jeg snakker med brødre som forteller om deres møte med kapitelgradene. At det er noe mystisk, vanskelig og preget av litt mer pomp og prakt enn de møtene de vanligvis deltar i. Slik er det jo selvfølgelig ikke. Som synes av bildet er det brødre som synes i ordinære møter i logen som er fungerende embedsmenn på kapitelmøtene. Det som foregår i møtene handler om formidling av ritualer for sin grad. Siden det er en broderforening har vi ikke forfremmelser/reception i møtet. I stedet er det at foredrag, som gir øket innsikt i, og kunnskap om, alle grader. Fra første og opp til den grad vi holder møtet i. Foredragene gir oss større innsikt i våre ritualer og tradisjoner, innholdet og betydningen av de ulike grader. Dypere forståelse for hensikten med vår vandring, styrking av båndene til formålet med ordenen. Jeg vil derfor så gjerne oppfordre alle brødre med kapitelgradene til deltagelse i BKB sine møter, særskilt gjelder det de som innehar embedsposisjoner og deres vikarer. Helt til slutt vil jeg gjerne, på tradisjonelt vis, ønske brødrene en riktig god sommer. Måtte den bringe mye lys og varme til dere alle. Med broderlig hilsen

Oscar

Her er vi samlet på bilde. 18 på bildet samt Knut Stephan bak kamera 5

Foto: Erlend Berge

Johannes Døperen, Frimureriet og det norske samfunns kristne verdier Det går mot sommer i skrivende stund. Sola varmer, trærne har foldet ut det grønne bladverket og blomstene setter farge på parker og hager. De frimureriske møtene tar sommerferie, men det virkelige frimureriske arbeidet – det som foregår i vår relasjon til mennesker Per Erik i den alminnelige verden – tar på ingen K. Brodal måter ferie. Nå er det ikke helt riktig å si at møtevirksomheten i Logen tar helt sommerferie. Det gjenstår ett møte: Sankthansmøtet. Og hvorfor har vi nå dette møtet i tilknytning til Sankthans? Sankthans feires til minne om Døperen Johannes – St. Johannes, han som døpte Mesteren selv i Jordanelven. Men hva har så frimureriet med Døperen Johannes å gjøre og hvorfor kalles det første skiftet (de tre første gradene) i vårt læresystem for Johanneslogen? Johanneslogen og Døperen har noe viktig til felles. Begge peker de utover seg selv og forbereder en annens komme. Begge peker på Overmesteren, Jesus Kristus. Målet er verken Døperen Johannes eller Johanneslogen. Målet ligger i Østen, hos han som er Verdens Lys. I lengre tid, men spesielt de senere årene har vi hørt fra ulike sammenhenger om en frykt for at det norske samfunns kristne grunnverdier er truet, ikke minst i møtet med de ulike kulturer og religioner som nå er representert i Norge. Det er sikkert mye som kunne sies om dette, og det er alltid en fare for å bli misforstått eller å være for unyansert når man skal være kort, men jeg forsøker allikevel. Opp gjennom store deler av kirkens historie har kristendommen vært en del av et multireligiøst og multikulturelt samfunn. På mange måter er likhetstrekkene mellom det multikulturelle Norge i dag og kirkens første århundrer større enn de noen gang har vært tidligere. Så hvordan har de kristne verdiene blitt bevart og ført videre opp gjennom de 2000 år som er gått? Jo, ved at mennesker har pekt på Kristus – med sine ord, men ikke minst med sine liv, slik også Døperen Johannes gjorde det. Kirken

Statistikk Med et ben i kokende vann og det andre i isvann, har man det gjennomsnittlig godt, og sånn er det vel noen ganger med statistikk også.

og de kristne verdiene er bevart og ført videre ved at mennesker har døpt barna sine eller selv latt seg døpe, ved at de har videreformidlet de bibelske fortellinger og verdier til sine barn, ved at de har gått til messe i kirken på søndager og levd ut kallet til å følge etter Mesteren i hverdagens møter med mennesker. Den største trusselen mot samfunnets kristne verdier er ikke andre kulturer og religioner. Så lenge vi er trygg på vår egen basis og vårt eget ståsted, kan vi møte «den andre» med gjestfrihet og trygghet i stedet for fiendtlighet og frykt. Den største trusselen mot samfunnets kristne verdier er om vi som tilhører Kirken (i vid forstand) ikke lenger døper våre barn, ungdommer eller voksne, ikke lenger viderefører de bibelske fortellinger og verdier til våre barn, ikke lenger går til messe, ikke lever ut nestekjærligheten. Da (!) er det fare på ferde. Men dette skyldes altså ikke «de andre». Her må hver og en av oss se på oss selv og våre liv, slik frimureriet inviterer oss til. Her må enhver svare for seg selv. Og her har Døperen Johannes noe å lære oss: han peker stadig på Mesteren – Kristus – og sier «Se, Guds Lam, som bærer verdens synd!» (Joh. 1, 29) og «Han er Guds Sønn!» (Joh. 1, 34). Her tror jeg virkelig også frimureriet har noe å lære oss og bevisstgjøre oss på. Og samtidig peker frimureriet videre utover seg selv. Frimureriet peker også på Overmesteren selv, på Kirken og på messen. For nettopp der har hver og en av oss mye å hente. Gjennom å levendegjøre de kristne verdier og den kristne tro i våre liv, kan de føres videre. Ingen paragrafer i Grunnloven eller andre bokstaver og setninger på et papir kan sikre dette. Det må leves. I hverdagen. I møtet med våre medmennesker. Denne delen av det frimureriske arbeidet kan vi ikke ta sommerferie fra.

God sommer, mine brødre! Per Erik K. Brodal

Siste utgave av Frimurerbladet kunne fortelle at gjennomsnittsalderen blant frimurere er 62,2 år. Gustav ligger litt under gjennomsnittet med 60,8 år mens Nøkkelen er blant logenes yngste gjennomsnitt – 55,9 år. Gustav har ved årsskiftet 413 medlemmer og Nøkkelen 171 medlemmer. I følge Frimurerbladet er den registrerte gjennomsnittsalder ikke endret seg

St. Andreaslogen «De fire Roser» ble stiftet og innviet den 13. november 2006, og St.således Andreaslogen Roser» ble og iinnviet 13. november 2006, feire 10«De årsfire jubileum i år.stiftet Vi vil denne den anledning invitere St.og kan kan således feire års jubileum Andreasbrødre med10ledsagere til i år. Vi vil i denne anledning invitere St.

Andreasbrødre med ledsagere til

Ball i Frimurerlogen Gamle kirkeplass, Drammen Ball i Frimurerlogen

LørdagGamle 12. november 2016 kl. 18:00 kirkeplass, Drammen Lørdag 12. november 2016 kl. 18:00 Vi starter med en aperitiff og en hyggelig stund i stjernesalen med ord til ettertanke. Vi starter med en aperitiff en hyggelig stund i stjernesalen Deretter er det festsoupé med og underholdning, polonese og dans. med ord til ettertanke. Deretter foregår er det festsoupé medDet underholdning, dans.å melde seg på så raskt som mulig før Påmelding fortløpende. er med andrepolonese ord om åoggjøre detPåmelding blir fulltegnet. foregår fortløpende. Det er med andre ord om å gjøre å melde seg på så raskt som mulig før det blir fulltegnet. Antrekk: Galla m/hvit vest og hvite hansker. Antrekk: Gallaerm/hvit vesttil og100. hviteBallgebyret hansker. er kr. 900,- pr. person. Deltakerantallet begrenset Deltakerantallet begrenset tiltil100. Ballgebyret er kr. 900,Påmelding gjøres vederinnbetaling konto 9493 05 56216. Huskpr.å person. påføre navn på deltaker og ledsager. Påmelding gjøres innbetaling til konto 9493 56216. Husk påføre navn på deltaker og ledsager. Etter påmelding vil ved det komme en bekreftelse til din05registrerte e-postå adresse. Etter påmelding vil det men komme en bekreftelse til din registrerte Påmeldingen er bindende, skulle noen ha innbetalt ballgebyrete-post uten åadresse. få plass på grunn av overtegning, vil er dette bli refundert. Påmeldingen bindende, men skulle noen ha innbetalt ballgebyret uten å få plass på grunn av overtegning, vil dette bli refundert.

Per Kristian Myhre Per Kristian Myhre 901 89 503 pk-myhre@online.no 901 89 503 pk-myhre@online.no

Ballkomitéen TorBallkomitéen Slotsvig

Formann Tor Slotsvig 913Formann 66 298 tor.slotsvig@ebnett.no 913 66 298 tor.slotsvig@ebnett.no

Knut Stephan Knut Stephan 908 21 738 stephanknut@gmail.com 908 21 738 stephanknut@gmail.com

nevneverdig de siste fem årene da man startet med disse beregningene. Det er bare du som i løpet av disse årene er blitt ca fem år eldre. I hele Buskerud er vi til sammen 898 murere eller 0,33% av befolkningen (inkl. kvinner). Buskerud ligger på gjennomsnittet. Nordland topper med 0,75% mens Sogn og Fjordane er på bunn med 0,07%.

60 50

62,2

60,8

FRIMURERE

GUSTAV

55,9

30 20 10 0

NØKKELEN

Kjære golfspillende gustavbrødre Så litt om golfturneringen Gratulerer til OM Kjetil som var ubeskjeden nok til å vinne en inntegning i pokalen og samtidig tok hjem bruttoprisen. Det var på tide at du vant, Kjetil, da vi vet hva du står for. Men, som dere ser av listene, var det tett fight om pokalen. Bruttoprisen var det ikke tvil om. Da OM vant ville også tidligere OM, Trond, også markere seg. Han gjorde dette på forskjellige måter. Vi har alle våre historier om birdies mm, men hva Trond presterte har jeg aldri tidligere hørt om. Han presterte å skyte en grevling i hodet med sin golfball. Heldigvis er grevlingen hård i hodet så den overlevde. Trond fikk likevel ekstrapremie for sin innsats. Til sin egen overraskelse (og kanskje noen annens) vant han også søndagens deltevling. Godt gjort, Trond.

Tekst: Tore Fagerlund

Mange takk for denne helgs opplevelser. Vi fikk bekreftet at det skal mer til enn dårlig vær for å stoppe golfere i Gustav. 38 mm nedbør lørdag var intet hinder da dagens samlede opplevelser skulle oppsummeres. Indrefileten av hjort smakte kanskje ekstra godt etter denne turen på banen? Så fikk vi fint vær på søndag med spill på en bane som stort sett hadde tålt lørdagens nedbør. En stor takk til Pål og gjengen som stilte med utsøkt øl til samtlige og flotte glass til Tormod og meg. Ekstra takk til Karl Magnus som bidro til dette men som dessverre ble forhindret i å delta da jobben krevde sitt av ham. Ergerlig Karl Magnus!

Pål vant lørdagens deltevling og overnattet tradisjonen tro med vandrepokalen. Men, som han ble gjort oppmerksom på: Det kommer alltid noen bakfra. Ingen førstedagsvinnere har noen sinne vunnet totalt. Så ei heller i år. Jeg har blitt varslet av Tom i Kyrre om at han vil arrangere Kyrre vs Gustav 20. august i år. Han ønsker tilbakemelding på dette fra oss. Ettersom jeg antar at hovedvekten av vårt lag vil bestå av helgens deltagere vil jeg gjerne ha en uttalelse fra dere om hvordan dette vil passe inn i deres planer. Om det er slik at en eller annen har kommet hjem med en ekstra lader til iphone er det stor sannsynlighet for at den tilhører Svein. Han mener å huske at han lånte den bort til en eller annen. En annen personlig gledelig ting å berette. Jeg fikk to nye interessenter til vår kjære sangforening. Talentene dukker frem ved vår allsang utover kveldene. Håper dere husker dette, Trond og Finn? Finn viste jo også skikkelig engasjement og talent i korledelse.

DRAMMEN LOGEFELLESSKAP

Drammen, mai 2016. Kjære broder!

Logebygning

Først en stor takk til alle dere som gav et bidrag i 2013, 2014 og 2015, vi har fått inn kr. 182.822 på konto til Logebygningens Venner. Også i år vil vi henvende oss til tidligere og nye medlemmer i frimurerlogene i Drammen. Vi er heldige som har et vakkert og stilfullt logebygg som ramme for våre sammenkomster. Den 8. desember 1923 ble grunnsteinen nedlagt, og den 7. oktober 1925 kunne vår staselige logebygning på Gamle kirkeplass 5 innvies og tas i bruk. De totale kostnadene for logebygningen og utstyr ble ca. kr 500.000. Vi har alle som tilhører frimurerlogene i Drammen en stor arv å ivareta. Logebygning krever fortløpende vedlikehold, ettersom tidens tann krever sitt. Etter flere inspeksjoner av taket i den senere tid, viser det seg at takstein, beslag og snøfangere må skiftes i løpet av 2-3 år. I forbindelse med tak-arbeidet, må det settes opp stillaser for taksikring rundt hele bygget, det er da naturlig å reparere skader på murpuss og male bygget samtidig.

ens Venner

Hva kostnadene for dette vil bli, er litt usikkert pr dags dato, men det vil nok dreie seg om ca. 1,5 til 2 millioner kroner eks. mva. Logebygningens Venner oppfordrer brødrene til å bidra til at vårt fine og ærverdige logebygg stadig skal fremstå som vakkert og funksjonelt og samtidig følge myndighetenes pålegg. Det er vårt håp, at vi ved å starte innsamlingen på et tidlig tidspunkt skal klare å finansiere arbeidene uten å måtte ta opp lån. Et frivillig bidrag på kr 250,- eller mer – avhengig av hva du synes du kan bidra med. På forhånd takk for din positive innstilling og for ditt bidrag Med broderlig hilsen Arild Jønvåg Mail: arild.jonvag@lifi.no Mobil: 951 01 300

Vedlikehold og

Ditt bidrag gis til konto: 9493.05.56127 Logebygningens Venner Frimurerlogen i Drammen Postboks 136 Bragernes 3019 DRAMMEN

forskjønnelse

Vennligst merk med givers navn

OSM besøker Den gyldne Nøkkel

Aftenen Hansen

OM Jan Ove Gudem takker OSM og overrekker nummerert litografi av Dagmar Glenne. Tekst: Sven Øivind Kleverud, DgN «Gå ut i verden og vær et bedre menneske! Den frimureriske lære praktiseres i møtet med våre medmennesker». Stormester Tore Evensen var klar i sin oppfordring til de tilstedeværende brødrene. Etter å ha meldt forfall 4.februar grunnet sykdom, kom OSM Tore Evensen med følge på besøk til Nøkkelen den 28.april. Det som var spesielt ved dette besøket, var at br. Tore beholdt hammeren og ledet førstegradsmøtet. Det var derfor veldig gledelig at så mange brødre hadde innfunnet seg i salen. Recipienden, David Pettersen, var naturlig nok uvitende om at han ble opptatt til frimurer lærlingebroder av Ordenens Stormester som Ordførende Mester. Akkurat det er det få som kan skilte med :-) Det er mye som skal ordnes og enda flere detaljer som skal på plass i forbindelse med et besøk av Stormesteren. Vår loges Ceremonimester Richard Thorsrud med sine hjelpere var usedvanlig godt forberedt, noe som ble bemerket av OSM, Storceremonimester og Storsekretær. Stormesteren var vel forberedt, og ledet møtet med stor grad av innlevelse. Han behersker møte-

kunstneren

ledelse også i Johannesskiftet, ingen tvil om det. Samspillet mellom Stormesteren og resten av embedsverket og assistentkorps var veldig godt, og ritualet ble gjennomført med god rytme og flyt, noe som ga de mange fremmøtte en stor opplevelse. Et av høydepunktene under møtet var da broder Taler, Raymond Dalen, avsluttet sin tale med å synge «Min beste dag» sammen med vår organist Sven Jøran Michelsen. Vi var også så Brødrene klare for mat. Menyen heldige å oppleve Sven Jørans stemmeprakt og musikalitet under taffelet. Etter møtet var gjennomført takket br. Tore av prosesjonen på en meget personlig måte. Han la vekt på at prosesjonen ikke var ment for «pomp og prakt», men tvert imot for å minne OSM om at også

ns recipiend, David Pettersen, flank ert av sine faddere Roar og Mark Sporbeck.

Brødrene slapper av etter møtet, klare til taffel. Fra v.: Vik. FBB Knut Irgens, Narve Kåre Johansen, Terje Kjos og Torgeir Fylling.

n var salt kjøtt med flesk og duppe – meget velsmakende! han må gå den smale vei og jobbe med seg selv som frimurer og menneske. Ved taffelet holdt br. Tore en personlig taffeltale til recipienden. Uten manus og med budskap fra hjertet minte br. Tore recipienden og samtlige brødre

Oppgjørets time: Skattmester Bjørn Smørgrav og assistentkorpsets Christian Thorsrud og Morten Sandli teller opp etter taffelet.

på at det å være frimurer ikke er noe en er inne i logebygningen, men i møtet med våre medmennesker. «Gå ut i verden og vær et bedre menneske», var br. Tores klare oppfordring.

Noen tanker om å berøre … Tekst: Harald Hægeland For meg handler frimureri på mange måter om å berøre og bli berørt! I dag berører vi ikke lenger bare hverandre, men kanskje aller mest all verdens berøringsskjermer. Dingser som iPods, mobiler, nettbrett og GPS’er har på mange måter blitt våre nye livskompass. De vet hvor vi er og forteller oss hvor vi skal. Touch er det nye stikkordet. Berør og la fingrene gli over skjermen, så popper det opp utallige muligheter. Ofte lurer jeg på om det er selve berøringen som fasinerer oss; muligheten til å kjæle med det nye statussymbolet og den faste følgesvenn, som disse dubbedittene er blitt for mange av oss. Å berøre og bli berørt! Selv ønsker jeg heller å bli berørt av en menneskelig handling enn en kald skjerm. Ord fra en venn om at jeg betyr noe, berører meg og gjør meg glad. Varmende ord fra dem jeg er ekstra knyttet til, berører det mest følsomme i meg og er vitamintilskudd for sjelen. Fortvilte ord fra mennesker som sørger og har det vondt, vekker empatien i mitt indre og gjør noe med meg. Sårende og vonde ord rører mange ganger ved det skjøre selvbildet mitt og gjør vondt. Ord berører og gjør noe med oss. “Nå er nesten alle ord brukt opp,” sa kongen i sin minnetale i forbindelse med 22.07. Uten sammenligning for øvrig; men når ordene tar slutt – når det vanlige språket ikke strekker til – kan musikk, symboler og ritualer få sagt det vi selv ikke greier å uttrykke. Noen ganger fordi det blir for vanskelig for oss og vi stanger hodet mot språkets grensevegg. Slik er det også med logens læremåte. Her ønsker man å lage en uttrykksform som går utenpå vårt vanlige ordforråd - ved å skape personlige opplevelser i den enkeltes hjerte. «Menneskets foredling,» som det står i våre akter. Berøre og bli berørt!

Men jeg var lenge på mange måter bare en tilskuer – en betrakter. Selv om jeg fulgte oppfordringene fra mine faddere og deltok ivrig på møtene, tok det lang tid før jeg ble en virkelig deltaker – lot meg berøre og skjønte at alt dette også dreide seg om meg og mitt liv. At alt det ytre ikke var der for sin egen skyld; eller for å skape en vakker og stemningsfull ramme om logemøtene. Senere har jeg fått erfare at hver minste detalj var gjennomtenkt; alt lå der for at jeg skulle gripe tak i det og sette det inn i mitt liv. Litt etter litt skulle jeg oppdage, at de enkelte symboler og ritualer i tillegg til det ytre også talte det språket som henvendte seg til mine indre opplevelser! På mange måter åpnet det seg opp en ny verden for meg. Derfor er det også lett for meg å sammenlikne våre symboler og ritualer med de ikonene vi finner på våre touch-skjermer. Her erfarer vi stadig, nesten som selvfølge, at hver gang vi berører dem åpner det seg en ny virkelighet med en ny, ja kanskje flere nye betydninger. Og fortsetter vi å berøre en av disse, åpner det seg stadig nye verdener. Slik er det også med logens lære; etter hvert som vi lever med og blir kjent med den, opplever vi at det handler om å trenge igjennom – for så å finne ut at den ene opplevelsen ofte følger som resultat av en annen; at erfaringene ligger der lagvis; alt etter hvor langt vi er kommet i vår frimureriske utvikling. Alt er gjort ferdig. Det er opp til oss selv å ta logens lære i bruk. Men det krever at vi må gi avkall på tilskuerens trygge tilværelse til fordel for sårbarheten ved å være tilstede i eget liv. For det er jo våre liv det gjelder. Derfor; Våg å berøre og bli berørt! Inspirert av en morgenandakt i NRK av Per Anders Nordengen.

Som ny opptatt frimurer husker jeg godt hvor imponert og betatt jeg var av alle symbolene, ritualene, bekledningen og seremoniene i Logen. Alt dette tiltrakk meg og satte meg i en slags høytidstemning;

Totalentreprenør Storskade Eiendomsforvaltning Maskinutleie

RVS AS Reidar Bjørkli: 92217175 reidar@rvsas.no Døgnvakt 24t 07060

www.rvsas.no

Frimurernes felleskonsert 2016

Denne gikk i år av stabelen i Larvik i regi av Bøgen. Neste år kommer turen til Drammen. Transporten foregikk med buss fra Hønefoss hvor vi fra Drammen ble med. En behagelig transport. Det hele startet i Logebygget hvor de forskjellige korene (Moss, Tønsberg, Larvik, Drammen og Ringerike) fikk fremføre to sanger i logesalen. Deretter var det lunsj i spisesalen som var fullsatt av brødre og ledsagere. Damene fikk en guidet tur i byen hvor forskjellige severdigheter ble besøkt. For oss sangere gikk turen til Nanset kirke som var stedet for felleskonserten denne gangen. Dette er en kirke som har et moderne

utseende og er bygd på tidlig 1970 tallet. Det flotte alterteppet utført av kunstneren Else Marie Jacobsen imponerte stort. Hele koret besto av over 80 sangere. I alt fremførte vi 13 sanger som har vært innøvd i løpet av vårsemesteret og etter klappsalvene å dømme, var det mye bra sang. Alle dirigentene fikk prøve seg og som dirigent for avslutningsnummeret fikk vi direksjon av selveste Harald Stickler. Veldig flott å delta i et stort mannskor og det ble en flott opplevelse. Øyvind Lyngroth.

Alt har sin faste tid APROPOS

Overskriften er hentet fra Forkynneren, eller Predikerens bok, som det het tidligere i Det gamle Testamentet. Den eldste form for klokke, som faktisk eksisterte på Forkynnerens tid, var soluret, som besto av en av Kjell Buene pinne som kastet skygge mot en sirkel av tall hogd inn i stein. Fra ca. år 100 etter Kristus ble timeglasset oppfunnet, men det måtte man passe på å snu hver time. På 1600- tallet oppdaget Galileo Galilei at han kunne bruke pendelen som tidsmåler, og da så den første bestefarsklokken dagens lys. I 1730 fulgte Anton Ketterer opp med gjøkuret, og på slutten av 1700tallet kunne Napoleons hustru Josephine som en av de første, smykke seg med et armbåndsur. I dag er armbåndsur allemannseie, men dersom du virkelig ønsker å være eksklusiv, har du riktignok muligheten til investere i et Chopard 201 armbåndsur. Den har 874 diamanter og koster den nette sum av 25 millioner dollar. Det er selvfølgelig et paradoks at selv om menneskene har levd på vår planet i ca. 2 millioner år, er vi likevel ikke kommet lengre i vår tidsregning enn at vi skriver år 2016. Selv om den kristne verden omfatter under en tredjedel av Jordens befolkning, er det likevel den kristne tidsregning som benyttes over hele kloden. Den ble innført etter at pave Vigilius i år 552 bestemte at heretter skulle årene i den kristne verden regnes med utgangspunkt i Jesu fødsel og ikke som inntil da, med utgangspunkt i Roms grunnleggelse. Problemet var bare at de to munkene som fikk i oppdrag å finne ut hvilket i år man befant seg, ikke hadde tilstrekkelige historiske kunnskaper, slik at Jesus må være født en gang mellom år 4 og år 8 før Kristus. Men det er det dessverre for sent å gjøre noe med nå, slik at dagens tidsregning nok vil bestå uforandret i overskuelig fremtid. Jødene hadde imidlertid allerede hatt sin egen tidsregning i mange år før Kirken fikk sin. Jødiske skriftlærde hadde nøye studert Toraen, og kommet frem til at skapelsen skjedde (etter vår tidsregning) den 5. oktober år 3761 før Kristus. Jødenes nyttårsdag, den 1. Tischri, er den dag man har den første nymåne etter høstjevndøgn. I den jødiske kalenderen er året et bundet måneår på 12 måneder, hver på 29 eller 30 dager. For å bringe kalenderen i overensstemmelse med solåret må det imidlertid tilføyes en skuddårsmåned på 29. dager i en 19- års syklus. Også babylonerne, egypterne, kineserne, hinduene, buddhistene og muslimene hadde og til en viss grad fremdeles har sine egne kalendre med ulike

utgangspunkt. Kinesernes år 1 er Hsian- dynastiets opphav 2637 f. Kr, buddhistene tar utgangspunkt i Buddhas fødsel 565 f. Kr. og muslimene i Muhammeds flukt fra Mekka til Medina den 16. juli år 622. Muslimene gjør ikke engang noe forsøk på å bringe sin månekalender i overensstemmelse med solåret, så her forskyver fastemåneden ramadan seg for hvert år. Også vi frimurere har faktisk vår egen kalender. Da den engelske presten J. Anderson nedtegnet ordenshistorien i frimureriets første konstitusjonsbok i 1723, tar han utgangspunkt i at Adam hadde ”geometriens grunnsetninger innskrevet i sitt hjerte” og at ”Mitzraim brakte i år 1816 etter verdens skapelse kunsten til Egypt”. På 1700- tallet var det nemlig en vanlig oppfatning blant både katolikker og lutheranere at verdens skapelse fant sted søndag 1. januar år 4000 f. Kr og at Adam ble skapt den påfølgende lørdag 6. januar. I gamle referater fra losjemøter finner vi derfor helt opp til 1900- tallets begynnelse at det reelle årstallet er plusset på med 4000 år, slik at vi altså nå befinner oss i år 6016. I dag er det allment akseptert i alle kirkesamfunn at det gamle testamente ikke er noen lærebok i historie og naturvitenskap. På siste side i min bibelordbok, som er utgitt i 1948, kan vi lese under overskriften ”Stamfedrenes muntlige overlevering” følgende uttalelse av den skotske forleggeren dr. William Blackwood, som døde i 1834: ”Sem kunne sitte i teltet hos Isak og Rebekka og fortelle om sine opplevelser før syndfloden og om den tid han tilbrakte i arken. Og så kunne han si: Nu skal jeg fortelle eder enda eldre begivenheter. Jeg var 93 år gammel da min bestefar Lamek døde, og han var 56 år da Adam døde. Min bestefar har ofte fortalt meg hvorledes Adam pleide med vemodig stemme å fortelle ham om de lykkelige dager i Edens have og om det redselsfulle øieblikk, da han og Eva følte slangens gift i sitt hjerte og skjulte sig for Gud Herrens åsyn mellem havens trær.” I dag har også frimurerne i alle systemer og land funnet det mest hensiktsmessig å tilpasse seg den kalenderen som gjelder i resten av den alminnelige verden. Men hva med de merkelige tidsbegrepene, som vi finner i våre ritualer? De stammer visstnok fra handverksloger i middelalderen, og grunnleggeren av vårt system, poeten og frimureren Carl Friedrich Eckleff har, i følge et svensk hefte utgitt av Den Svenske Store Landsloge 1932, brukt dem ene og alene i den hensikt at utenforstående ikke skulle forstå dem, dersom de uforvarende fikk kjennskap til dem. Selv om

det sies i klartekst at frimureren begynner sitt arbeid ”ved dagens begynnelse, klokken 6 om morgenen” og avslutter sitt arbeid ”når dagen ender”, så finner vi en oversikt over døgnets 24 timer ”oppregnet på frimurervis”, som definerer klokken 06 som Middagstid, klokken 12 som Full middagstid, klokken 18 som Midnattstid og til slutt klokken 24 som Full midnattstid. I den alminnelige verden var det egypterne som valgte å la døgnet begynne ved midnatt, selv om døgnet i alle andre land begynte ved soloppgang og derfor kunne variere litt fra dag til dag, noe som naturligvis ikke var særlig praktisk. Romerne talte for eksempel bare de lyse timene i døgnet. Dem var det 12 av uansett årstid. Men hvor lange timene var, varierte fra 44 til 75 minutter. Så man jobbet like mange timer om dagen sommer som vinter, men likevel var arbeidsdagene kortere om vinteren enn om sommeren. I følge Johannes evangelium startet romernes stattholder Pilatus rettssaken mot Jesus ved den sjette time, som altså må ha vært ved middagstider. Det var for øvrig først i 1895 at det ble innført felles tid over hele Norge. Fram til da hadde hver landsdel sin egen tid basert på når solen sto i sør. Det var for eksempel 4 minutters tidsforskjell mellom Drammen og Kristiania og 18 minutters forskjell mellom Drammen og Bergen. Egentlig skulle det ha vært 25 tidssoner i verden, men fordi enkelte land bruker halvtimessoner, er tallet rundt 35. Dersom vi skulle ha fulgt tidssonene nøyaktig, ville Alta ligget en time før Oslo og Bergen en time etter Oslo. Helt presist skiller det 107 minutter fra helt øst til helt vest i Norge. Sommertid ble første gang foreslått av vitenskapsmannen Benjamin Franklin i 1784. Det var den samme Benjamin Franklin som uttalte at ”tid

er penger”. Deretter ble innføringen av sommertid foreslått først av en ivrig inntektsforsker i 1895 og deretter av en golfspiller som ville ha mer tid til hobbyen sin. Det var imidlertid Tyskland som var det første landet som innførte sommertid i 1916 for å spare kull under den første verdenskrigen. Jeg gir imidlertid siste ordet til Forkynneren som fortsetter sitt 3. kapitel som følger: ”Alt som skjer under himmelen har sin tid. En tid til å fødes, en til å dø. En tid til å plante, en til å rykke opp. En tid til å drepe, en til å lege. En tid til å rive, en til å bygge. En tid til å gråte, en til å le. En tid til å sørge, en til å danse. En tid til å kaste steiner, en til å samle dem. En tid til å ta i favn, en til å la det være. En tid til å lete, en til å miste. En tid til å gjemme, en til å kaste. En tid til å rive stykker, en til å bøte. En tid til å tie, en til å tale. En tid til å elske, en til å hate. En tid til krig og en til fred.” Kort sagt: La oss bruke vår tilmålte tid på Jorden med omtanke.

Broder Kjell B.

Gustavs besøk i Hønefoss

Midt i bildet vår OM Kjetil og til høyre DM Ingar. En hyggelig tradisjon på våren er Gustavs besøk til Halvdan Svarte til det Gyldne Sverd. I år hadde vi minbuss, organisert av vår CM Finn og kjørt av broder Morten Sjølie, - også kalt Rosebussen. Det er nemlig Morten (eier av bussen) som er sjåfør når Rosene har sin årlige Danmarks-tur. Nok om det. Vi var i overkant av 20 brødre fra Gustav som besøkte Halvdan Svarte anført av vår OM Kjetil. Hønefossbrødrene, som for øvrig var egen broderforening under Gustav i 90 år før de ble egen loge

i 1999, har sentrale lokaler i en forretningsbygning midt i Hønefoss by. Med godt fremmøte fra Halvdan Svarte og Gustavbrødre i tillegg, ble det passe trangt både i salen og ved taffelet. Men det fungerte svært godt, trengselen og varmen til tross. Det er hyggelig å besøk Hønefoss. Vi liker hverandre godt, vi kjenner hverandre, og mange av brødrene i Hønefoss er tatt opp i Gustav. Det gir en ekstra dimensjon til atmosfæren.

Broderkontakten i Nøkkelen De første årene under Bjørn Bakkens ledelse ble det i vår loge opprettet en vennetjeneste. Dette ble videreført av Søren F. Zapffe. Dette arbeidet er nå fra januar 2016 kalt «Broderkontakten» Aktuelle målgrupper er: Eldre / bevegelseshemmede brødre som trenger bistand for å komme på møtene. Altså transport til og fra logemøtene. Ved behov for transport ring: Jan Hilsen, tlf. nr. 916 53 503 eller Elias Bekkevold, tlf. nr. 906 56 221 Ikke vær redd for å ta kontakt vi henter og bringer deg hjem med et smil. Første mulighet for transport er 1. september 2016, da har vi møte i I grad. Ønsker du selv å delta i gruppen «Broderkontakten» eller på annen måte bidra, ta kontakt med Sven Øivind Kleverud vår Dep. Mester på tlf. nr. 976 65 887 eller på e-post sk007@online.no For «Broderkontakten» - Elias

ØVRE B Ø RE HAB ILITE R IN G A S

H JE L PE M I D L E R F OR ELDRE OG F U N K SJON SHEMMEDE TLF. : + 4 7 3 2 24 4 2 5 0 – FA X : +4 7 3 2 24 42 51 F IR M AP O S T @OVR E B O. N O – WW W. OV REBO.NO

Bragerhagen 23, 3012 Drammen • Tlf.: 32 25 48 80 - Fax: 32 25 48 81

Besøksadresse: Semsmoveien 48 3300 Hokksund

Tor Eriksen Rengjøring A/S Tor Eriksen Daglig leder

Alt i rengjøring - Matteservice tor.eriksen@renholdstjenester.no

Mob.: 404 00 810 Tlf.: 32 70 01 88 Fax: 32 75 18 91

www.renholdstjenester.no

Brødrene Samuelsen AS Industrigata 15, 3414 Lier Tlf.: 32 85 17 45 Mobil: 900 85 511 e-post: post@brdr-samuelsen.no

Flis / Mur Leiligheter Hus / Hytter Steinsetting

NTG AS Reidar Bjørkli: 92217175 reidar@ntg.as

www.ntg.as

Rådgivende ingeniører innen:

Tele- og datakommunikasjon, Automatisering, Instrumentering og Prosjektledelse. Billingstadsletta 25, Postboks 6 1375 Billingstad

Hamlot Shipping AS Jul Hamlot

Phone: +47 32 79 32 33 Mobile: +47 95 20 49 85 e-mail: juham@online.no

Tlf.: 66 98 33 00 www.intech.no

HEEN GRUSTAK PRESTMOEN GRUSTAK VESTSIDEN PUKKVERK TRANSPORT

3516 Hønefoss www.myrvangnorway.com Tlf.: 32 18 18 00

Moveien 9, Postboks 7 3057 Solbergelva Mobil: 90 06 01 32 Tlf.: 32 23 17 60 95 75 60 52 Fax: 32 87 19 80 Org.nr.: NO 861 410 072 MVA

ELEKTROENTREPRENØR Tlf.: 32 21 84 00

DRAMMEN

Her kan din annonse stå i neste utgave

ØVRE B Ø RE HAB ILITE R IN G A S

HJE L PE M I D L E R F OR ELDRE OG F U N K SJON S HEMMEDE TLF. : + 4 7 3 2 24 4 2 5 0 – FA X : +4 7 3 2 24 42 51 F IR M AP O S T @OVR EB O. N O – W WW. OVREBO. NO

Bragerhagen 23, 3012 Drammen • Tlf.: 32 25 48 80 - Fax: 32 25 48 81

JØRNSEN TAK AS

- som avtalt -

E-post: pa@jtak.no Tlf.: 32 26 41 00 www.takringen.no

BHL DA OG BHL SERVICES AS REVISORER OG REGNSKAPSFØRERE

Billingstadsletta 19A, postboks 104, 1376 Billingstad Tlf. 66 85 59 00 www.bhl.no

TØMRERMESTRENE

BOGEN OG MATHISEN A/S ALT I NYBYGG - TILBYGG - REPARASJONER

POSTBOKS 2154 - 3003 DRAMMEN

Vi lagerfører nå Hvite skjorter, Kjoleskjorter, Sløyfer

Byggeriet Holmestrand Våleveien 25 3080 HOLMESTRAND

Gulskogen industriområde, Syretårnet 20 3048 Drammen. 32 23 46 70 ordre@skogholt.no www.skogholt.no

Byggeriet Krokstadelva Bruveien 23 3055 KROKSTADELVA Børre Bestvold borre.bestvold@byggeriet.no

Knoffsgate 16, Strømsø Haugesgate Knoffsgate 24, 16, Bragernes Strømsø Ligosenteret, Åssiden Haugesgate 24, Bragernes Knoffsgate 16, Strømsø Vestsidevegen 5B, Lier Ligosenteret, Åssiden Haugesgate 24, Bragernes Vestsidevegen 5B,80Lier 24t: 32 80 75 Ligosenteret, Åssiden 24t: 32 80 75 Vestsidevegen 5B,80Lier

Steinar Andersen sa@byggeriet.no

Røllesveien 1, Sande i Vestfold Telefon: 33 77 87 70 Telefaks: 33 77 72 90 Mobil: 90 68 96 96 e-post: post@norsk-vannskjaering.no

www.jolstad.no 24t: 32 80 75 80 Begravelsesbyråkjeden www.jolstad.noJølstad Begravelsesbyråkjeden Jølstad www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Mer enn elektrikertjenester

Elektroentreprenør

Anker Agenturer AS

Hans Kiærs gate 4 3041 Drammen Tlf.: 32 81 12 20 Fax: 32 81 17 37 Mobil: 908 91 333 e-mail: post@ankeragenturer.no www.ankeragenturer.no

www.pettersen.no

Engene 45, Drammen - Tlf.: 32 21 21 21

Deloitte AS Dronninggata 15 PB 2013 Strømsø 3003 Drammen Tlf.: 32 26 41 00 www.deloitte.no

Import og salg av båt- og bilpleiemidler, lakk, lim og tetningsstoffer til alle formål. Vortex og Akzo Nobel. Kontakt oss for nærmere informasjon. Nedre Eikervei 26, 3045 Drammen Tlf.: 32 89 84 60 - Fax: 32 89 55 17

S Fy Tlf. 02496 - post@ooes.no - www.ooes.no

Tlf. 02496

Drivstoff Smøreoljer Drivstoff Drivstoff Smøreoljer Fyringsoljer Smøreoljer Fyringsoljer - post@ooes.no - www.ooes.no Fyringsoljer

Tlf. 02496 - post@ooes.no - www.ooes.no Tlf. 02496 - post@ooes.no - www.ooes.no

www.drammenhavn.no

Produksjon • Design • Repro Alt innen trykksaker Telefon 23 25 36 00 oslo@pro-x.no

Betongtetter1 AS tilbyr tetting av lekkasjer ved hjelp av kjemisk injeksjon. Sprekker pumpes full av en polyuretan som reagerer kjemisk når det kommer i kontakt med vann. Reidar Bjørkli: 92217175 Polyuretanet vi injiserer er godkjent for bruk til tetting i drikkevannsreidar@betongtetter1.no reservoarer, og er ikke giftig eller farlig på annen måte. www.betongtetter1.no

Kompetanseklasser: NS-EN 13670-NA (UPK2/UFB) og NS-EN 1504-9 (RPK2)

blad i postabonnement

RETURADRESSE: Frimurerlogen Postboks 136 Bragernes 3001 Drammen

REDAKTØR: Øyvind Nordli Lammersgate 49 3014 Drammen e-post: oeyvimno@online.no tlf: 92 88 22 90

I REDAKSJONEN: Harald Hægeland

ANNONSESELGERE: Børre Bestvold e-post: borre.bestvold@byggeriet.no tlf: 47 45 24 54 Espen S. Alm e-post: post@esepenalm.no tlf: 95 91 27 79

LAYOUT/TRYKK: Involve Pro-X AS FORRETNINGSFØRER: Arild Jønvåg e-post: arild.jonvag@lifi.no tlf: 95 10 13 00 Forsidebilder: Harald Hægeland