Sluttrappport, klima, miljø og livsstil by Melhus kommune

PROSJEKT

K L I M A, M I L J Ø OG L I V S S T I L 2014-2015

Sluttrappport, Februar 2016

Melhus er en mangfoldig kommune der det skal være mulig å være modig

Innhold 1.

Sammendrag ....................................................................................................................... 3

Bakgrunn ............................................................................................................................. 4 Hovedmål ............................................................................................................................... 6 Visjon ...................................................................................................................................... 6 Organisering ........................................................................................................................... 6 Styringsgruppe ....................................................................................................................... 6 I arbeidsgruppen .................................................................................................................... 7 Arbeidsmetode ....................................................................................................................... 7 Inspirasjon og faglig påfyll utenfra ......................................................................................... 8

Tilbudspakke med foredrag, aktivitet og uteskole ............................................................. 9 Pedagogisk materiell ............................................................................................................ 10 Markedsføring av prosjektets tilbud .................................................................................... 11

Gjennomføring og resultat fra arbeidet i skoler og barnehager ...................................... 11 Aktivitet i barnehagene ........................................................................................................ 12 Aktivitet i skolene ................................................................................................................. 13 Uteskole og friluftsliv ........................................................................................................... 14 Energisparepilot på Flå skole ............................................................................................... 17 Ny giv for kildesortering ....................................................................................................... 22 Tilbakemelding fra skoler og barnehager ............................................................................ 24

Generelle erfaringer og resultat fra prosjektet ................................................................ 25 Miljøuka 2014 ....................................................................................................................... 25 Målgrupper vi nådde i tillegg til skoler og barnehager ........................................................ 26 Økt fagkompetanse og utvidet faglig nettverk .................................................................... 27

Økonomi ............................................................................................................................ 28

Vedlegg: Se link til aktuelle vedlegg underveis i teksten.

1. Sammendrag I løpet av toårsperioden 2014-2015 har Melhus kommune gjennom prosjektet Klima, miljø og livsstil formidlet faktainformasjon og handlingsalternativ knyttet til våre miljø-, klima-, og livsstils-utfordringer. Prosjektets hovedmål har vært å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Gjennom prosjektet har Melhus kommune ønsket å styrke befolkningens kunnskap om hvorfor natur, miljø- og klimaproblemer oppstår, og hvordan de henger sammen med vår livsstil. Med utgangspunkt i prosjektets hovedmål ble det utviklet en Tilbudspakke med foredrag og aktivitet knyttet til temaene klima og energi, naturens mangfold og kretsløp, naturglede og friluftsliv, forbruk og livsstil, samt avfall, gjenbruk og forsøpling. Tilbudspakken ble sendt ut til prioriterte målgrupper slik at de kunne bestille tilbud etter ønske og behov. I tillegg til faktaformidling, er det lagt vekt på konkrete handlingsalternativ og løsninger. Det er lagt til grunn at nettopp denne kombinasjonen kan bidra til å skape optimisme for fremtiden, særlig for barn og unge. Fra høsten 2014 og ut året 2015 er det blitt holdt 92 foredrag og aktiviteter overfor 2581 elever og 138 barnehagebarn fordelt på 10 skoler og 7 barnehager. Miljø og klima-uken i november 2014 hadde fokus på avfall og gjenbruk, og samlet flere hundre besøkende til mannequin-oppvisning basert på redesign, samt utstilling i rådhusets foajé i samarbeid med Envina IKS. En egen energisparepilot på Flå skole har vist hvordan informasjon og handlingsalternativ kan gi redusert energiforbruk og reduserte kostnader. Ved noen skoler har samarbeid med prosjektet gitt en ny giv for utsortering av skolemelk-kartonger. Bare ved Gimse skole vil det gi en reduksjon i restavfallsmengden på om lag 1 tonn pr. år. Over 20 tørkestativ for kartonger til bruk i skolene er blitt produsert av elevbedriften ved Gimse ungdomsskole. I tillegg til mediedekning, er det lagt ut 62 artikler på kommunens nettside som viser prosjektets aktivitet ved skoler og barnehager. Skoler og barnehager i kommunen har vært prosjektets hovedmålgruppe. Tilbakemeldingene gir et entydig inntrykk av at de har hatt stort utbytte av prosjektets tilbudspakke. Prosjektets foredrag, aktiviteter og uteskole knyttet til våre miljø-, klima- og helseutfordringer har gitt faglig påfyll og motivasjon. Det fremheves også at naturglede og friluftsopplevelser har vært viktige elementer i prosjektets tilbud, samtidig som det har bidratt til fysisk aktivitet. Prosjektets arbeidsmetode, med utadrettet formidling av fagkompetanse i direkte møte med målgruppene, blir særlig fremhevet som positivt. Prosjektet har generelt sett bidratt til økt kunnskap i befolkningen om samfunnets utfordringer knyttet til miljø, klima og livsstil, naturens kretsløp, allemannsretten, samt kommunale mål og nasjonalt lovverk som ligger til grunn for kommunens forvaltnings- og myndighetsrolle. Prosjektet har fått svært gode tilbakemeldinger, og det er ønske om at erfaringene og arbeidsmetodene fra prosjektet blir videreført i kommunen.

2. Bakgrunn Rapporter fra FNs klimapanel ligger til grunn for nasjonal miljø- og klimapolitikk, og viser at klimaendringene er vår tids største trussel mot mennesker og natur. Miljøstatus Norge viser at vi i tillegg har store utfordringer knyttet til tap av biologisk mangfold, spredning av miljøgift og stadig økende avfallsmengder. Problemene henger i stor grad sammen med våre produksjonsmetoder og vår levemåte. Og på samme måte som vår livsstil har konsekvenser for naturen rundt oss, blir vi også selv rammet i form av livsstilsrelaterte sykdommer. Utfordringene er store, og det er lett å føle avmakt. Klimadebatten lokalt, nasjonalt og internasjonalt dreier seg naturlig nok om energibruk, ettersom den største utslippskilden CO2 skyldes forbrenning av energikildene olje, kull og gass. Målet for internasjonal og nasjonal klimapolitikk er derfor økt produksjon og bruk av rene fornybare energikilder på bekostning av de fossile, som fortsatt utgjør over 70 % av verdens energiforbruk. Men dersom vi skal dekke verdens energibehov med fornybare energikilder, legges det samtidig opp til en betydelig nedgang i forbruket av energi. Om lag 40 % av det norske energiforbruket er knyttet til bygg. Dette forbruket kan reduseres ved investering i ny oppvarmingsteknologi, som bl.a. varmepumper, bruk av ledlys, etterisolering av bygg, og bygging av nye hus og bygg med laveenergi- og passivhusstandard. Men mange av endringene er kostnadskrevende og omfattende, og det vil derfor være av stor betydning å få ned energiforbruket også ved hjelp av endrede energivaner. Det å kombinere ny teknologi med endrede vaner vil også være viktig innen transport, som i tillegg til utslipp fra oljesektoren, er den største utslippskilden i Norge. Mye av oppmerksomheten vies til ny transportteknologi, selv om vi vet at endring av reisevaner og reisebehov har avgjørende effekt. Det energiforbruket som ligger bak vårt økende forbruk blir ikke så ofte nevnt i klimasammenheng i forhold til andre faktorer som ny transport-, oppvarmings- og produksjonsteknologi. Kanskje skyldes det at store deler av våre forbruksvarer er produsert i lavkostland ved hjelp av fossile energikilder. Det medfører store klimagassutslipp, men er ikke med på vårt klimagassregnskap. Veksten i avfallsmengdene skjer derimot lokalt, og er på mange måter et speilbilde på hva energien er brukt til. Selv om avfallsforbygging er hovedmålet for norsk avfallspolitikk, stiger avfallsmengdene i takt med velstandsveksten. Det norske folk er etter hvert blitt gode på kildesortering, men vi har fortsatt en lang vei å gå når det gjelder å hindre avfall i å oppstå. I 1950 kastet hver person i Norge 25 kg husholdningsavfall. I 2013 var mengden økt til 441 kg, og av totalen var nærmere 1/3 matavfall. Mengden matavfall er fortsatt økende, og det er tankevekkende i og med at klimaendringene vil resultere i endrede produksjonsforhold for landbruket, samtidig som vi skal mette en stadig økende befolkning. Vi har i dag passert over 7 milliarder mennesker på kloden, og det forventes at vi blir om lag 9 milliarder innen 2050. Ifølge FN (FAO) vil dette kreve en økning i matproduksjonen internasjonalt på 70 % innen 2050. I Norge forventes en befolkningsvekst på 20 % de neste 20 årene, og matproduksjonen må øke tilsvarende (Meld. St. 9 (2012-2013). Dette vil få betydning for forvaltning av natur, beite og matjord både nasjonalt og internasjonalt. Knapphet på jord vil også innvirke på hvilken mat vi skal spise, hvordan den er dyrket, og hvilke klimafotavtrykk de ulike matvarene medfører.

På samme måte som vår endrede livsstil har medført økende energiforbruk, økt transport og økende avfallsmengder, har vi i kjølvannet av vekstøkonomien fått nye helseutfordringer å slite med. Vi har rasjonalisert bort mye av kroppsarbeidet, og primærnæringene utgjør en mindre og mindre andel av sysselsettingen i forhold til de mekaniserte sekundærnæringene og tertiærnæringen. Det blir mindre behov for ufaglært arbeidskraft, og kravet til utdanning for å få jobb blir større. Samfunnsendringene har medført lange skole- og kontordager som gir lite fysisk aktivitet, og det samme har mer bilkjøring på korte turer. Hektiske hverdager har resultert i mer forbruk av emballert ferdigmat. Det gir ikke bare økende avfallsmengder, men forskning viser at slik mat også inneholder for mye sukker, salt og fett, stikk i strid med gjeldende nasjonale kostholdsråd. Endrede kostholdsvaner gjør at vi også spiser for lite frukt og grønt, og dobbelt så mye kjøtt som fisk. Dette har en negativ helse-effekt, men også en negativ klimaeffekt. Det viser seg at den maten som er sunnest for oss, også gir lavest klimagassutslipp. Dette er noen eksempler på hvordan vår økonomi og levemåte henger sammen med våre miljø-, klima- og helseutfordringer. De miljø- og klimautfordringene det pekes på her ligger til grunn for Melhus kommunes miljø- og klimamål, og er nedfelt både i kommunens Miljøplan og i Klima- og energiplanen for 2014-2017. I Klima- og energiplanen for 2014-2017 er det første av 5 hovedmål gjennomføring av kampanje for økt klimakunnskap og klimaengasjement. Prosjekt Klima, miljø og livsstil har bidratt til at dette målet nås. Melhus kommune er også miljøsertifisert etter Miljøledelsessystemet ISO 14001, og her er formidling av kunnskap et prioritert tiltak for å skape oppslutning om vedtatte miljømål. Gjennom de senere år har Melhus kommune i tillegg drevet en strategisk satsing innen områdene vannforvaltning, naturmangfoldkartlegging og miljøtilsyn som en del av kommunens lovpålagte oppgaver. Som en av fylkets største landbrukskommuner, har Melhus kommune et godt utgangspunkt for å se mat, helse og klima i sammenheng. Gjennom holdningsskapende arbeid kan det gis konkrete handlingsalternativ som har både klima- og helseeffekt. Samtidig kan det bidra til å skape respekt for matjorda og bondens arbeid. I tillegg til at det er avgjørende for å mette en økende verdensbefolkning, kan det resultere i økt oppslutning om lokalprodusert mat og lokalbaserte opplevelser i næringssammenheng. Melhus kommunes natur- og kulturmiljø er også egnet som læringsarena for historieundervisning om inntektsgrunnlag og næringsdrift i tidligere tider, inkludert refleksjon over økonomisk utvikling og velferd i nyere tid. Det varierte naturmiljøet, inkludert Gaula og en rekke vassdrag og ferskvann, er også ypperlige læringsarenaer for undervisning i naturfag. I 2012 var Utviklingsseksjonen ute til alle skolene i Melhus med et tilbud i samarbeid med det regionale prosjektet ”Klimaråd underveis”. Her ble informasjon om klimaproblemene og konkrete handlingsalternativ formidlet i direkte møte med målgruppene. Alle ansatte i kommunen fikk også tilgang til samme informasjon. I skolene inngikk også naturveiledning med fokus på økosystemtilnærming for å belyse hvordan alt i naturen henger sammen, og hvordan naturen påvirkes av våre levemåter og produksjonsmåter, enten det gjelder fossile energikilder eller miljøgifter. Formidlingen av miljø og klimainformasjon kombinert med handlingsalternativ i direkte møte og dialog med målgruppene, viste seg å fenge ansatte i kommunen, inkludert elever og

6 lærere, fordi det var relatert til nærområder og praksis i egen hverdag. I ledelsens gjennomgang knyttet til miljøstyringssystemet, ble det i 2013 gitt tydelig uttrykk for at denne formidlingsmåten måtte styrkes fordi det bidro til å skape engasjement og medvirkning.

Uttalelse fra elev i 2. klasse, Flå skole på spørsmål om hva fotosyntesen er: Fotosyntese betyr at vi puste gammel luft ut – og så fær deinn inn i bladan - og så kjæm deinn ut som ny luft!

Hovedmål Prosjektets hovedmål har vært å styrke innsikt og respekt for naturens kretsløp, og at vi derigjennom skaper oppslutning om en miljø- og klimavennlig adferd som sikrer livsgrunnlag og matproduksjon nå og for fremtiden. Visjon Skape trygghet og optimisme for fremtiden gjennom økt kunnskap om miljø og klima, og synlige resultat ved hjelp av konkrete handlingsalternativ.

Organisering Prosjektet har hatt en egen styringsgruppe og arbeidsgruppe. Utviklingsseksjonen i rådmannens fagstab har hatt hovedansvar for gjennomføringen. Men gjennomføringen har også skjedd i tett samarbeid med Bygg og eiendomsavdelingen i forbindelse med prosjektets fokus på holdningsskapende arbeid knyttet til energibruk i bygg. Bygg og eiendom har vært representert i styringsgruppen, har bidratt økonomisk til gjennomføring av prosjektet, og har stilt kontorplass for prosjektleder til disposisjon. Styringsgruppe Morten Bostad, ass. rådmann Egil Johannes Hauge, seksjonsleder, Utviklingsseksjonen Morten Børseth, virksomhetsleder, Bygg og eiendom Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver

7 I arbeidsgruppen Jan Henrik Dahl, miljøvernrådgiver, Melhus kommune. Utdannet geograf/cand. polit, NTNU. Tidligere forsker ved Senter for miljø og utvikling, NTNU.

Marte Aursand, naturoppsyn og prosjektansatt, Utviklingsseksjonen, Melhus kommune. Utdannet skogbruksforvalter ved Høyskolen i Nord-Trøndelag, med videreutdanning i pedagogikk, NTNU. Tidligere skog- og utmarksansvarlig i Klæbu kommune.

Signy Ryther Overbye, rådgiver, Utviklingsseksjonen (prosjektleder). Utdannet historiker/cand.philol (teknologi/økonomisk historie), NTNU/UiO. Yrkeserfaring: Journalistikk, forsker/historiker, miljø- og klimaformidling, prosjektledelse.

Arbeidsmetode Vi blir stadig påmint de store miljø-, klima- og helseutfordringene vi står overfor. Undersøkelser viser at de fleste ønsker å bidra til å løse problemene, men mange har for liten kunnskap om hva de kan gjøre. Da er det lett å føle avmakt. Gjennom prosjektet Klima, Miljø og Livsstil har Melhus kommune ønsket å styrke befolkningens kunnskap om hvorfor natur, miljø- og klimaproblemer oppstår, og hva vi kan gjøre for å løse dem. I utgangspunktet ble det valgt å bygge videre på erfaringer fra det regionale prosjektet Klimaråd Underveis i Sør-Trøndelag 2009-2012, der faktaformidling i kombinasjon med konkrete handlingsalternativ viste seg å skape engasjement og vilje til å gå fra ord til handling. Målet for Klimaråd Underveis var at miljø- og klimainformasjonen skulle være inspirerende, begripelig og anvendbar i folks hverdag. Forståelse og respekt for naturens kretsløp fordrer at vi også reflekterer over samspillet mellom menneske og natur, og at vi er grensebevisst i forhold til naturens og våre egne tålegrenser. Naturen gir rom for ro og flotte opplevelser. Foto: Trond Are Berge

8 Respekt for naturens kretsløp og tålegrense kommer gjerne av seg selv dersom man har opplevd hvilken glede og ro naturen kan gi. I tillegg til faktaformidling og demonstrasjon av handlingsalternativ, ønsket prosjektet derfor å ta i bruk natur og kulturlandskap som opplevelses- og læringsarena. Forskning på ulike læringsmetoder viser at mange elever lærer bedre når de får sett, hørt, kjent og luktet på det de skal lære om. Mye tyder også på at fysisk aktivitet gjennom uteskole øker læringsevnen. Dette skal vi komme tilbake til.

Læring om energi og energikilder under energidagen på Gåsbakken skole. Pedagogisk utstyr fra Energikampen fra Enova ble tatt i bruk. Aktivitetene krever fysisk aktivitet og konsentrasjon. Konkurranseinstinktet kommer også tydelig frem!

I tillegg til foredrag og aktivitet i direkte møte med målgruppene, ble prosjektets hovedmål og tilbud gjort kjent for folk flest gjennom nettsider og media. Inspirasjon og faglig påfyll utenfra Helt fra starten av var det viktig for prosjektet å innhente faglig kompetanse knyttet til temaene i Tilbudspakken, men også i forhold til pedagogiske verktøy og arbeidsmetoder. Det har også vært lagt vekt på faglig utveksling og dialog underveis i prosjektet. Arbeidsgruppen dro tidlig på studietur til Hamar Naturskole, Oslo skolehager og Nobels Fredssenter for å hente erfaringer fra andre som hadde jobbet med formidling knyttet til temaene miljø- og klima i skoler, barnehager og overfor befolkningen generelt.

Det var inspirasjon å hente fra Utstillingen «Mat for verden» ved Nobels fredssenter i Oslo. F.V. Jan Henrik Dahl og Marte Aursand

Prosjektet har hentet erfaringer fra Grønt Flagg- arbeidet i Trondheim kommune gjennom prosjektet Grønn barneby, som har holdt på med kunnskapsformidling til skoler og barnehager i over 10 år.

3. Tilbudspakke med foredrag, aktivitet og uteskole Med utgangspunkt i prosjektets mål og visjon, ble det utviklet foredrag og pedagogisk opplegg som ble samlet i en egen Tilbudspakke. Den omfattet følgende tema overfor målgruppene, inkludert skoler og barnehager: Tema Naturglede og friluftsliv

Naturens mangfold og kretsløp

Forbruk og livsstil

Avfall, gjenbruk og forsøpling.

Klima og energi

Innhold Innledende film fra prosjekt Klima, miljø og livsstil basert på lokale naturbilder. Den har også vært tilgjengelig på prosjektets nettsted. Ved gjennomføring av uteskole i skog, mark og kulturlandskap er det blitt lagt vekt på sosialt samvær, god mat og drikke, og kos rundt bålet. Det er blitt benyttet spikking, lesing av eventyr og frilek for å skape avveksling, fysisk aktivitet og glede i løpet av dagen. Uteskole i kombinasjon med naturglede er brukt overfor alle alderstrinn (med ulik vanskelighetsgrad) for å undervise om skogens mangfold, og sammenhengen mellom jord, vann, lys, luft og levende organismer. Fotosyntesen har vært vektlagt, og det samme har naturens produsenter, konsumenter og nedbrytere. Endring med årstidene har vært i fokus. Det har vært gravd i jorden og sanket planter og insekt for å kartlegge og lære om ulike arter. Tilbudet har også omfattet livet i ferskvann, inkludert livet langs Gaula og endringer av elveløp. Læring gjennom undersøkelse, spørsmål og undring har vært utgangspunktet. Respekt for naturens kretsløp og ulike påvirkningsfaktorer er blitt belyst, og det er orientert om Allemannsretten. Dette tilbudet har også omfattet natursti og høsting fra naturens spiskammer. I tillegg til foredrag og kildesorteringsaktivitet knyttet til miljø, forbruk og avfall, er det blitt tilbudt Tankesmie om forbruk og livsstil til elever fra 7. trinn og oppover. Opplegget har vært basert på metoden «Framtidsverksted». Elevene har reflektert over eget forbruk, bærekraftig utvikling og verdens fattigdom. Forbruk i sammenheng med kjøpepress har også vært tema. Læring om ulike typer avfall og hvordan det oppstår har stått i fokus, inkludert orientering om nasjonale og lokale mål for avfallspolitikken. Det har vært lagt vekt på hva vi kan gjøre for å hindre avfall i oppstå gjennom redusert forbruk og gjenbruk. Kildesorteringsrutiner og betydningen av materialgjenvinning har blitt gjennomgått. Barn og unge får praktisert kildesortering av alle gjeldende fraksjoner. Særlig fokus på farlig avfall. Målgruppene har lært om forsøpling, og har vært med på rydding i skog og mark. Informasjon om Allemannsretten er gitt til alle grupper. Barnehager og 1.-3. trinn i skolen er tilbudt grunnleggende informasjon om hva energi er, hvor den kommer fra og hva den brukes til. Praktiske aktiviteter har vært utgangspunktet for læringen. For de eldre elevene har det vært lagt vekt på energikilder og energiforbruk i sammenheng med klimaendringene, og fokus har vært redusert energiforbruk og klimatiltak. Det har også vært gjennomført uteskole om temaet, og da har det vært fokus på bioenergi, solenergi og vannkraft. Elevene har lært å lage bål, og dette har blitt satt i sammenheng med fotosyntesen.

Tilbudene til skoler og barnehager ble utviklet med utgangspunkt i Kunnskapsløftet og målsetningene i Rammeplan for barnehager, der vanskelighetsgrad og innhold ble tilpasset målgruppe og alderstrinn. Der det ble lagt opp til bruk av lokalmiljø som læringsarena, ble det avklart med grunneierne i forkant. Tilbudspakken inneholdt følgende tilbud og informasjon overfor lærere og barnehageansatte:       

Det pedagogiske verktøyet Grønt Flagg Energiutfordringen/Regnmakerskolen, Enova Det pedagogiske verktøyet «Ida og Markus» for barn, om energi og energikilder Foredrag om miljø, forbruk og avfall Foredrag om vår kjemiske hverdag Foredrag om energi og klima Foredrag om helse, mat og klima

Pedagogisk materiell Ut fra innholdet i Tilbudspakken og prosjektets arbeidsmetode, ble det skaffet og kjøpt inn ulike typer undervisningsmateriell som er blitt oppbevart på rådhuset i Melhus kommune i løpet av prosjektperioden. Materiellet har bestått av følgende fordelt på de ulike temaene: Miljø, forbruk og avfall: Avfallsinformasjon for de minste har vært basert på materiell fra Loop, bl.a. Albert Åberg og eventyret om «Fuglen som forsvant». Eventyret om «Prinsessen som ingen kunne målbinde», Asbjørnsen og Moe har vært med når barnehager og de minste klassetrinnene har benyttet tilbudet «Jeg fant jeg fant», med fokus på forsøpling og avfall. I tilknytning til foredrag om miljø, forbruk og avfall, har det vært med en egen koffert med alle typer avfall, i tillegg til dunker for ulike

11 avfallsfraksjoner. Informasjon om farlig avfall og ulike miljøgifter i forbruksvarer har vært med fra Loop, Miljødirektoratet og Envina IKS. Klima og energi Informasjon om energi, energikilder og energibruk overfor barnehagebarn og elever fra 1.-3. trinn har vært basert på det pedagogiske opplegget «Ida og Markus», utviklet på initiativ fra Grønn barneby, Trondheim kommune. Prosjektet har skaffet til veie det pedagogiske materiellet som kreves for å gjennomføre aktivitetene i «Ida og Markus». For de eldre elevene har det vært foredrag med bl.a. filmer fra Enova. En egen «Energikoffert» har vært med ut på skoler for å vise eksempler på ledlys, solcellepanel, bioenergi og vannkraft. Dominobrikker har vært benyttet for å visualisere elektroner og strømkrets. Ved, bark og fyrstikker har vært med der elevene skulle lære å lage bål. Sagbukk, sag, ved-stranger og fuktighetsmåler har vært med for å reflektere over egen energi og bioenergi. Kalkulator har vært benyttet for å regne ut effekten i watt av tørr ved. Prosjektet overtok det pedagogiske materiellet som var benyttet i det regionale klimaprosjektet «Klimaråd Underveis». Naturens kretsløp/friluftsliv I sekken har det vært med bøker om insekt, fugler og planter i sekken. I tillegg har det vært med kartleggings-duker og spader. Klassesett med forstørrelsesglass har gjort det mulig å studere arter på nært hold. Til matpausen har det vært med ved, bålpanne og vannkjele. Naturens kretsløp/livet i ferskvann Det har vært med egne bøker om dyr i ferskvann sammen med kartleggings-duker for arter i vann, forstørrelsesglass, plastbakker og hover.

Markedsføring av prosjektets tilbud Etter at fremdriftsplan, pedagogisk opplegg og utstyr i prosjektet var på plass, ble prosjektets Tilbudspakke sendt ut til alle skoler og barnehager i kommunen i juni 2014. Prosjektet ble også gjort kjent overfor kommunestyret i Melhus kommune, og overfor rektorer og ledere for barnehagene i kommunen våren 2014.

Det ble laget egen logo til prosjektet i samarbeid med grafiker Elisabeth Sæther. Teksten på logoen «I balanse med naturens kretsløp» gjenspeiler prosjektets mål og visjon. Den blå sirkelen rundt jordkloden visualiserer atmosfæren og den ytterste sirkelen er ment å visualisere at kloden og naturens kretsløp er et lukket økosystem der ingenting forsvinner og ingenting kommer til. Logoen ble benyttet på Tilbudspakken, på visittkort og rollups. Prosjektet fikk også et eget nettsted under temaet miljø og klima på Melhus kommunes nettside. Her har det vært mulig å lese om bakgrunnen for prosjektet, og det er blitt lagt ut forløpende nyheter om prosjektets aktivitet.

4. Gjennomføring og resultat fra arbeidet i skoler og barnehager Etter hvert som prosjektet utviklet seg ble det svært stor etterspørsel etter prosjektets tilbud fra skoler og barnehager, og de begrensede ressursene i prosjektet gjorde at denne målgruppen ble prioritert. Det var da også prosjektets hovedmålgruppe.

Det er om lag 2168 elever fordelt på 11 grunnskoler i Melhus kommune, hvorav 3 er ungdomsskoler. Det er til sammen 10 kommunale barnehager. Fra høsten 2014 og ut året 2015 er det blitt gjennomført 92 foredrag og aktiviteter overfor 2581 elever og 138 barnehagebarn fordelt på 10 skoler og 7 barnehager. Det har i gjennomsnitt vært 1 til 2 skole- og barnehagebesøk pr. uke i perioden 2014-2015, hovedsakelig fra høsten 2014. Bare i løpet av april, mai og halve juni 2015, var det 26 besøk til skoler og barnehager, og det betyr i snitt 2 og 3 foredrag/aktiviteter pr. uke. Det er også blitt laget reportasjer fra alle besøk ved skoler og barnehager. I perioden er det blitt gjennomført en egen energisparepilot ved Flå skole. I tillegg til dette kommer gjennomføring av miljøuka 2014, planleggingsmøter og foredrag for andre målgrupper, inkludert foreldre og lærere. Aktivitet i barnehagene Av de 10 kommunale barnehagene, har det vært aktivitet ved Flå, Gåsbakken, Kosekroken, Hovin, Strandveien, Presttrøa og Lundamo. Alle benyttet informasjon og aktivitet fra Tilbudspakken, og det var hovedsakelig «Nysgjerrigper» om naturens kretsløp og «Jeg fant jeg fant» om forsøpling og kildesortering som ble etterspurt. Flå barnehage deltok da prosjektet hadde orientering for alle elever og barnehagebarn i forbindelse med oppstart av skolens miljø-uke for 2014. Tema var da Klima, miljø og livsstil. I den forbindelse mottok Flå barnehage 10 000 for sin innsats med utsortering av melkekartonger fra restavfallet. Dette fikk også medieomtale. Gåsbakken barnehage var en av de som valgte tilbudet «Nysgjerrigper» om naturens kretsløp i skogen.

Femåringene ved Gåsbakken barnehage var på vårtur og lærte om naturens arter og kretsløp underveis. Her blir noen av artene fraktet tilbake til barnehagen på et «trefat».

Presttrøa valgte også temaet «Nysgjerrigper», men tema var da livet i bekken ved barnehagen. Det har også vært holdt foredrag for ansatte i Presttrøa barnehage om hvordan de ulike nyttevekstene i nærmiljøet rundt barnehagen kan benyttes i barnehagens aktivitet. Også sent på høsten viste det seg at bekken ved Presttrøa barnehage var full av liv. Barna fanget små dyr med hov og studerte dem gjennom forstørrelsesglass.

Strandvegen, Kosekroken, Hovin og Lundamo barnehager valgte tilbudet «Jeg fant jeg fant» med fokus på forsøpling og kildesortering i kombinasjon med «Nysgjerrigper».

Her er barn og voksne fra Strandvegen barnehage i Melhus på vei ned mot Gaula. Underveis ble området ryddet for rusk og rask!

Aktivitet i skolene Det har samlet sett vært størst etterspørsel fra skolene i kommunen. Av de 10 skolene som etterspurte tilbudene, var det 5 skoler som benyttet tilbudene mellom 3-5 ganger, 3 skoler benyttet tilbudene mellom 5-10 ganger, og 2 av skolene benyttet tilbudene mellom 10-20 ganger. Aktiviteten ved skolene gjenspeiler videre hvilke tema som har vært mest etterspurt. Det har vært gjennomført 82 foredrag og aktiviteter ved skolene med utgangspunkt i Tilbudspakken. Tabellen under viser hvilke tema som ble mest etterspurt. Tema Klima, miljø og livsstil, inkludert foredrag om Miljø, forbruk og avfall, kildesortering i praksis, og uteskole med tema forsøpling Naturens kretsløp, skogdag, natursti, livet i ferskvann, friluftsliv/naturglede Klima og energi, inkludert uteskole med tema energi Tankesmie om miljø, forbruk og livsstil Fysisk aktivitet, kosthold og helse Tilsammen

Antall etterspørsler fra skoler 35 29 15 2 1 82

Det har vært størst etterspørsel etter tema som gjelder miljø, forbruk, avfall og livsstil. Dette har nok noe sammenheng med at foredrag og aktivitet om dette temaet kunne gjennomføres innendørs uavhengig av årstid. Men det har også sammenheng med at skolenes ledelse og lærere mente at dette temaet var spesielt viktig ut fra vår tids miljø- og klimautfordringer. Dette går tydelig frem av tilbakemeldingene fra skolene da prosjektet ble evaluert i november 2015, noe vi skal komme tilbake til. Etterspørselen etter uteskole og uteaktivitet har vært nesten like stor, og må sies å være ganske unik i og med at dette foregikk i løpet av noen få måneder i skoleårets høst- og vårsemester. Tatt i betraktning de klimautfordringene vi står overfor, må det også sies å være positivt at så vidt mange etterspurte temaet klima- og energi. To skoler har gjennomført tankesmie, og selv om dette

14 ikke er mange, var resultatet likevel interessant. Ungdom viste her at de har reflektert mye over eget forbruk og kommer opp med løsninger som ikke bare vil gi reduserte avfallsmengder og gagne miljø- og klima. De setter også den økende forbruksveksten i sammenheng med mobbing. Den som ikke har siste nytt av klær, utstyr, mobil osv. kan oppleve å bli utestengt, og det oppstår et forbrukspress. Foredrag om fysisk aktivitet, kosthold og helse har vært etterspurt en gang på ungdomsskolenivå, og dette var knyttet til et eget valgfag med samme tema. Det ble tilpasset målgruppen ettersom dette foredraget i utgangspunktet var et tilbud til lærere, barnehageansatte og andre voksne. Uteskole og friluftsliv Av 82 gjennomførte foredrag og aktiviteter i skolene har 42 foregått utendørs. I enkelte tilfeller har skoledagen startet innendørs med formidling av bakgrunnsinformasjon knyttet til dagens tema, og har deretter fortsatt utendørs. En egen film med naturbilder fra prosjektet har vært benyttet som innledning. De fleste av uteaktivitetene krevde tid til forberedelse og etterarbeid. I forkant var det nødvendig å sondere terrenget i nærområdet for å finne egnede områder, og bruken måtte avklares med grunneier. Deretter ble det laget en detaljert plan for dagen med utgangspunkt i tema og antall barn og elever. Det ble lagt vekt på at barn og unge skulle få en fin natur- og friluftsopplevelse. Det ble derfor lagt inn god tid til lunsjpause med bål og servering av varm drikke. Mange har fått smake buljong for første gang, og andre har fått smake te av ferske bjørkeblader. Læring ute krevde at det var med ekstra utstyr som bålpanne, bestemmelsesduker for arter, spader, forstørrelsesglass og ulike oppslagsbøker. Der livet i ferskvann sto på dagsorden, var det med hover og hvite kar for å samle dyr og insekter i.

Læring om livet i ferskvann ved Gaua på Hovin.

Matpause med steking av pannekaker på medbragt bålpanne. Bildet er fra Storvatnet på Lundamo.

Bålet har vært kjærkomment mange ganger for å varme hender og votter! Bildet er fra skogen bak Rosmælen skole.

15 I løpet av dagen har det også vært vekslet mellom undervisning, feltforsøk og tid til frilek. Spikking i tre var også lagt inn på programmet noen ganger for å skape variasjon i løpet av dagen. I Emilskogen bak Flå skole er det flotte trær og stativ å klatre i.

Sykkeldag ved Rosmælen skole ble kombinert med uteskole om livet i ferskvann, livet i og langs Gaulavassdraget, og forsøpling i naturen. Til tross for kraftige regnbyger i løpet av dagen, ble det stort faglig og sosialt utbytte.

Spreke elever fra Rosmælen skole.

Natursti har vært flittig brukt for å repetere det som har vært det faglige temaet i løpet av dagen.

Bildet er fra området rundt Kattjønna bak Gåsbakken skole.

Spørrende og undersøkende læring har vært gjennomgangstonen i uteskoleaktivitetene.

Spennende å se små dyr og insekt gjennom forstørrelsesglass!

Trønderværet har vært preget av mye regn i prosjektperioden, så det var flott å kunne ha tilgang på turområder med en gapahuk eller et skur innen rekkevidde! Elevene har fått lære hvor viktig det er å ha med gode klær og sko for all slags vær hvis det skal være hyggelig å være ute. En annen erfaring fra prosjektet var at det var kjærkomment å ha tilgang til rom i kjelleren på rådhuset for å tørke og lagre utstyr.

Den flotte gapahuken ved Kattjønna bak Gåsbakken skole er bygd på dugnad, og er flittig brukt av både skole, barnehage og bygdefolk.

Prosjektet Klima, miljø og livsstil hadde i utgangspunktet et bevisst forhold til at uteskole skulle være en del av prosjektets tilbud. Nyere forskning viser at dette kan gi bedre læringseffekt, særlig for de elevene som har vanskelig for å lære gjennom ordinær klasseromsundervisning. Det er belegg for å si at uteskole er en anerkjent pedagogisk metode som gir økt læring, kanskje fordi det gir rom for å kombinere ulike læringsteorier. Formidlingen av teori skjer i en sosial kontekst med naturen som arena i kombinasjon med fysisk aktivitet og praktiske oppgaver. Slik undervisning ivaretar det hele menneske.1 En fordel med prosjekt Klima, miljø og livsstil var at det også tilførte skolen ekstra fagpersonell som kunne være med elever og lærere ut. Vi var alltid to eller tre med fra prosjektet der det ble gjennomført uteskole, og det ble dermed flere voksne pr. elev som kunne følge opp den enkelte faglig. Ikke minst var det flere voksne som kunne trå til når elever trengte ekstra omsorg og motivering. Det at Klima, miljø og livsstil tilførte ekstra fagpersonell var kanskje det som utløste den store etterspørselen etter uteskole fra skolene i kommunen. En masterstudie i pedagogikk fra 2013 viste nemlig at skolene i Melhus i liten grad tok i bruk uteområder i undervisningen. Studien viste imidlertid at interessen for å lære mer om bruke av uteskole var til stede. 2 I tillegg til økt læringseffekt ved uteskole, gir det også god helseeffekt gjennom økt fysisk aktivitet. Ifølge Verdens helseorganisasjon er fysisk inaktivitet en av verdens største helseutfordringer. På uteskolen i regi av prosjektet har elevene vært ute hele dagen, og har 1

For teorier og forskning som underbygger fordelene med uteskole, se bl.a. Jordet, Arne Nikolaisen (2010) «Klasserommet utenfor», Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2 Opstad, Ann mari Skogvoll, «Hvorfor sitte inne når alt håp er ute?», masteroppgave i spesialpedagogikk, Trondheim, 2013

17 gått til og fra læringsarenaer i utmarka. Frilek med klatring i trær og bygging av små hytter har også gitt rom for både fysisk aktivitet og kreativitet.

I bakkene ovenfor Bortnabekken på Ler har elever bygd hytter av greiner og stokker de har funnet i skogen. Det er et yndet sted å spise matpakken i.

Faglig sett har vi gjennom prosjekt Klima, miljø og livsstil erfart at natur og kulturmiljø er en viktig læringsarena for å formidle kunnskap om arter, naturtyper og økosystemer. Uteskole har også vært viktig for å formidle sammenhengen mellom klimaendring, forbrukersamfunn, forurensning og økosystem. Det lå til grunn for prosjektets faktaformidling at de ulike satsningsområdene innen miljø, klima og folkehelse i kommunen skulle ses i sammenheng. Vi så det derfor som viktig at vi underveis skulle gjøre befolkningen kjent med hvilke mål og lovverk kommunen er pålagt å jobbe ut i fra. Energisparepilot på Flå skole Mål for energisparepiloten: Redusert energiforbruk og klimagassutslipp ved Flå skole ved hjelp av økt kompetanse om energikilder, energiforbruk og energireduserende tiltak og rutiner. Delmål: Redusert energiforbruk gjennom endret energiadferd i 5. trinns husholdninger.

I løpet av prosjektet er det blitt gjennomført en egen Energisparepilot for 5. trinn ved Flå skole. Planlegging og gjennomføring skjedde i samarbeid med ledelse, lærere og driftsleder ved skolen. Piloten var forankret i kommunens Klima og energiplan for 2014-2017, der ett av målene er redusert energiforbruk i offentlige bygg og i kommunens husholdninger. Bygg og eiendom i Melhus kommune har vært med i samarbeidet, og har også bidratt økonomisk. Det ble i utgangspunktet laget en egen fremdriftsplan for piloten, med mål, delmål og tiltak. Rektor, kontaktlærer og driftsleder viste engasjement og deltok aktivt underveis i piloten. Det ga piloten nødvendig forankring.

Elevene i 5. trinn var sentrale i gjennomføringen av piloten, og fikk innledningsvis informasjon om de klima- og energiutfordringene vi står overfor. De fikk lære mer om dagens energiforbruk og ulike fornybare energikilder. Det ble lagt vekt på hva vi hver for oss og sammen kan gjøre for å løse problemene, og praktiske handlingsalternativ som ledlys, solcellepanel, sparedusj, bioenergi/ved, sveiveradio m.m. var med i klasserommet.

Energidetektivene i 5. trinn ved Flå skole ved oppstart av Energisparepiloten. I bakerste rekke fra venstre, kontaktlærer Kjell Arne Jensen og driftsleder Knut Bjørnar Granheim. Til høyre i bakerste rekke, rektor Sigve Granlund. Foran til høyre, prosjektleder Signy R. Overbye.

Elevene fikk høre at om lag 70 % av verdens energiforbruk fortsatt er basert på fossile brensel som olje, kull og gass, og forårsaker store klimagassutslipp. Redusert energiforbruk kan bidra til at verdens energibehov kan dekkes med fornybare energikilder. Samme informasjon ble gitt til elevenes foreldre i et eget foreldremøte på kveldstid. Elevene fikk energisparing i hjemmelekse over et avtalt tidsrom, og fikk med seg energisparetips og måleskjema hjem i skolesekken. Driftsleder Knut Bjørnar Granheim ved Flå skole er elektriker og har fulgt nøye med på energiforbruket ved skolen gjennom flere år. Han var derfor med på å utforme energisparetipsene til bruk på skolen og i hjemmene. På skolen laget elevene i 5. trinn energispareskilt som ble hengt opp i alle bruksrom på Flå skole, og de fikk i oppgave å være energidetektiver. Elevene møtte opp i alle klassetrinn og fortalte hvorfor energispareskiltene ble hengt opp og hvor viktig det var at alle fulgte opp. «Slå av lys» var ett av mange skilt som ble laget.

Om lag 40 % av energibruken i Norge går til oppvarming av bygg. Da er det viktig å lukke døra sånn at vi ikke fyrer for kråka, eller slipper varmen ut i en kald gang!

19 Følgende skilt ble laget og hengt opp på skolen: Lukk døren (20 stk.) Steng vannkranen etter bruk (7stk.) Slå av lyset (30 stk.) Slå av varmeskap (2 stk.) Slå av smartboard (7 stk.) Kort lufting (7 stk.) I tillegg til oppfølging av disse korte oppfordringene rundt omkring på skolen, ble det gjennomført «strømløsdag» 23. april 2015. Da ble skolens innetemperatur senket med en grad og ventilasjonsanlegget ble slått av. Alle elever ved skolen fikk informasjon på forhånd sånn at de sørget for å ha innesko og genser tilgjengelig. Denne dagen skulle det gjennomføres kort lufting av alle rom. Elevene forsto da at det går med mye energi til å holde innetemperatur og lufteanlegg i drift til daglig. For å følge med på forbruket ved skolen fikk elevene bli med driftsleder Granheim for å lese av strømmåleren. Ingen visste på forhånd hvor den og vannmåleren befant seg. De fikk lære hvordan den fungerer, og at det står en lignende måler i alle hus. Elevene hadde med penn og papir, og i løpet av en periode ble forbruket kartlagt jevnlig for å se effekten av de tiltakene som ble satt i verk. Sammen med kontaktlærer Kjell Arne Jensen ble tallene lagt inn i regneark, og dannet utgangspunktet for å lage tabeller og kurver som viste utviklingen i forbruket. Denne lærdommen kom også til nytte da elevene skulle følge opp forbruket hjemme. Selv om forbruket ikke gikk nevneverdig ned målt i antall kwt i løpet av den korte tiden elevene målte forbruket ved skolen og hjemme, lærte de at det utgjør mye dersom man ser det over tid. Det kunne driftsleder Knut Bjørnar Granheim bekrefte. Ettersom han har kartlagt og jobbet med å redusere energiforbruket på Flå over flere år, kunne han fortelle at energiforbruket pr. m 2 har gått ned med 60 % siden 1990. Tabellen under er basert på Granheims kartlegging av målingene.

Kwh/m2/år 350 300 250 200 150

Kwh/m2/år

100 50 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

20 Tiltakene som ble gjennomført ved Flå skole i løpet av noen uker, førte til en reduksjon i forbruket på om lag 5 %. Skolen bruker i snitt 370 000 kwt pr. år. Dersom reduksjonen vedvarer i løpet av hele året, betyr dette en årlig reduksjon på 18 500 kwt. Med utgangspunkt i gjeldende strømpris inkludert avgifter, betyr det en besparelse på kr. 18 500 på ett år. Energisparepiloten ble avsluttet med egen Energidag på skolen, der alle elever fra 4-7 trinn deltok. Her fikk elevene testet egen energi på en ergometersykkel fra Vitensenteret. Den hadde en påmontert vannkoker, og spørsmålet var hvor lang tid det ville ta før vannet kokte ved hjelp av pedalkraften.

Artig å teste egen energi!

Driftsleder Knut Bjørnar Granheim hadde laget et vasshjul som ble prøvd ut i Bortnabekken, og elevene fra 5. trinn fikk også testet ut vasshjul de selv hadde bygd i løpet av piloten.

Bioenergi ble også satt i fokus. Sammen med Marte Aursand fra prosjekt Klima, miljø og livsstil fikk elevene sage ved, og fuktigheten i kubbene ble målt ved hjelp av et måleinstrument. Deretter ble veden veid og omregnet til antall kilowattimer. Elevene fikk lære om den lagrede solenergien i veden, som har skjedd hjelp av fotosyntesen. Mange måtte også lære å håndtere saga!

Veden ble så brukt til å holde vasskjelen over bålpanna varm, og det ble servert buljong! I tillegg stilte Flå Idrettslag med frukt til alle elever som deltok på Energidagen. Det som nok gjorde mest inntrykk på elevene denne energidagen var at de fikk delta i Energikampen – med det samme utstyret fra Enova som elevene kjente fra energikampen på NRK! Klima, miljø og livsstil hadde lånt energikamphengeren fra Klæbu kommune for anledningen.

Å dra en flåte på hjul over plassen krever energi!

Kjempespretterten krever presisjon og konsentrasjon! !

Kulelabyrinten krever både konsentrasjon og samarbeidsevne!

Vinderløypa krever presisjon og ro!

Den siste av de fem oppgavene i energikampen var spiralen – og her skal man være stø på hånda for at jernringen ikke skal treffe spiralen med strøm. Samtidig var det om å gjøre å skynde seg sakte for å slippe å starte om igjen!

Kommunes nettside og media ble benyttet for å gjøre piloten kjent, og til å rette fokus på gode energihistorier og resultat. Fra energidagen ble det laget en egen film i regi av Mathias Johansen og Torstein Sunde fra medielinja ved Tiller videregående skole.

Energidagen ble avsluttet i gymsalen. Her fikk elevrådet på Flå skole tildelt en sjekk på kr. 10 000 fra Bygg og eiendom i Melhus kommune for innsatsen i Energisparepiloten. F.v. driftsleder Knut Bjørnar Granheim, rektor Sigve Granlund, elevrådsformann Emil Eggen, driftsleder for Bygg og eiendom, morten Børseth og kontaktlærer Kjell Arne Jensen

Energisparepiloten var avhengig av innsatsen fra 5. trinn ved Flå skole. Som belønning for innsatsen fikk klassen en skoletur til Sama Kraftstasjon i Lundadalen høsten 2015. TrønderEnergi sponset bussturen, og sørget også for interessant omvisning i regi av senioringeniør Nils Magne Bye.

Det er planlagt at erfaringene fra piloten ved Flå skole skal formidles videre til alle driftsledere ved kommunens skoler. Målet er at lignende tiltak for endret energiadferd kan bidra til redusert energiforbruk i kommunes bygg både på kort og lang sikt. Ny giv for kildesortering Rosmælen og Gimse skoler har benyttet Tilbudspakken fra prosjekt klima, miljø og livsstil til å rette fokus mot egen praksis når det gjelder kildesortering og avfallsreduksjon. For noen år tilbake var det praksis ved Rosmælen skole at skolemelk-kartongene ble skylt, tørket og kubbet slik at de kunne legges i papirdunken. Av ulike grunner ble det slutt på dette, og kartongene endte dermed i restavfallet. På nyåret 2015 tok lærere i 3. og 4. trinn ved skolen initiativ til å komme i gang med utsortering av kartonger på nytt. I planleggingsmøte med prosjekt Klima, miljø og livsstil ble det snakket om at det ville vært fint å ha et tørkestativ for melkekartonger i klasserommene. Da oppsto ideen om å få stativene laget av elevbedriften «Produksjon av varer og tjenester» ved Gimse Ungdomsskole! De ble kontaktet, og innen utgangen av skoleåret var malen klar. Det ble oppstart av ny ordning i 5. trinn ved skolen i september 2015. Det ble samtidig holdt foredrag for både 4. og 5. trinn om Miljø, forbruk og

23 avfall slik at elevene skulle forstå hvorfor avfallsreduksjon er viktig. Målet ved Rosmælen er at alle trinn fra 3. trinn og oppover skal bli med på den nye ordningen. Entusiastiske elever i 5. trinn ved Rosmælen skole går i gang med skylling, tørking og kubbing av skolemelkkartongene. De blir også med i Returkartonglotteriet i regi av Grønt Punkt Norge AS, der det er mulig å vinne 10 000 til klassen.

Gimse skole har også benyttet tilbudene fra Klima, miljø og livsstil for å komme i gang med full kildesortering ved skolen. Det er holdt foredrag om Miljø, forbruk og avfall for alle ansatte, og for alle de 280 elevene fordelt på skolens 7 klassetrinn. Målet med det har vært å skape entusiasme for innføringen av kildesorteringstiltakene. Nye kildesorteringstiltak ved Gimse skole:      

Utsortering av papir, inkludert melkekartonger fra alle klasserom Utsortering av plast fra alle klasserom, samt fra administrasjon, SFO og skolekjøkken Økt fokus på utsortering av farlig avfall i regi av driftsleder Boks for å samle inn brukte batterier i alle klasserom Utsortering av glass og metall, med spesielt fokus på SFO og skolekjøkken Nye returdunker i hallen - for papir, restavfall og plast

I løpet av 2015 vil også Gimse skole starte med utsortering av skolemelk-kartongene, og det blir behov for tørkestativ fra elevbedriften ved Gimse til alle de 15 skoleklassene i tillegg til skolekjøkken og SFO. Bare ved Gimse skole vil det bli god effekt av tiltaket. Her er det om lag 182 elever som drikker skolemelk hver dag, og en skolemelk-kartong veier 20 gram. I løpet av et år vil utsorteringen av kartonger fra de 15 skoleklassene gi en redusert restavfallsmengde på ca. 874 kg. I tillegg kommer alle kartongene fra SFO og skolekjøkken i løpet av et år.

Melkekartonger til tør på nytt stativ fra elevbedriften «Produksjon av varer og tjenester» ved Gimse Ungdomsskole

24 Tilbakemelding fra skoler og barnehager I løpet av prosjektperioden har det ofte kommet positive tilbakemeldinger fra skoler og barnehager på prosjektets Tilbudspakke og arbeidsmetode. Mange har også gitt uttrykk for at dette tilbudet bør fortsette på permanent basis i en eller annen form. På bakgrunn av disse tilbakemeldingene det i november 2015 sendt ut et evalueringsskjema med spørsmål til de skolene og barnehagene som hadde benyttet prosjektets tilbud. På bakgrunn av de spørsmålene som ble sendt ut, ble det gjennomført besøk og samtale med 9 av 11 rektorer. Det var en skole som ga skriftlig tilbakemelding. Svarene fra skolene viser svært gode tilbakemeldinger på prosjektets arbeid, og samtlige har et ønske om at formidlingen ut mot skolene fortsetter på permanent basis, med forbehold om tilgjengelige ressurser. Prosjektet har også hatt formidling og aktivitet i 6 av de kommunale barnehagene. Ved de virksomhetene hvor det er kombinert skole og barnehage, omfatter tilbakemeldingene fra skolene også barnehagene. Dette gjelder Gåsbakken, Hovin og Lundamo. De øvrige barnehagene som vi har hatt samarbeid med omfattes av Nedre Melhus Barnehager. Dette gjelder Presttrøa, Strandvegen og Kosekroken. Tilbakemeldingene herfra på prosjektets tilbud og bidrag er entydig positive. Oppsummeringen av evalueringen viser hvilke spørsmål som ble stilt, og hvilke kommentarer som også ble gitt. I tillegg til at samtlige skoler og barnehager ønsker en videreføring av tilbud og arbeidsmetode, er det grunn til å vektlegge noen problemstillinger fra evalueringen:   

Det er interesse for uteskole og bruk av natur og kulturlandskap som læringsarena, men det fremheves at skolene mangler kunnskap, kompetanse og ressurser for å gjennomføre dette på egen hånd. Det undervises om natur, miljø og klima i tilknytning til flere fag i skolen. De fleste gir likevel uttrykk for at de har hatt nytte av prosjektets kompetanse både faglig og når det gjelder å se fagene i sammenheng. Det fremheves at prosjektet har bidratt til å se fagene i sammenheng med de utfordringene vi står overfor i den nasjonale og internasjonale miljø- og klimapolitikken for å oppnå bærekraftig utvikling.

Erfaringer fra arbeidet i skolene I tillegg til skolenes og barnehagenes egne tilbakemeldinger, gir skolenes etterspørsel fra Tilbudspakken, samt erfaringer underveis i prosjektet, grunn til å fremheve følgende tema og problemstillinger som skolene og kommunen kan ta tak i sitt videre arbeide:  Det er generelt sett manglende kunnskap om fotosyntesen  Det er manglende kunnskap om allemannsretten  Møter med elevene avdekker at det fortsatt er en vei å gå når det gjelder kildesortering i mange hjem. Det gjelder særlig utsortering av plast, men også farlig avfall.  Mange barn og unge har liten kunnskap om sitt eget lokalsamfunn  Det er generelt liten kunnskap om naturens arter og mangfold Det er gjennomført uteskole ved de fleste av skolene, og sammen med elevene har vi også erfart at det er utbredt forsøpling i bekkdaler, i skogsområder og langs vassdrag i kommunen. Prosjektets arbeidsgruppe fikk dermed bekreftet hvor viktig det er å informere

25 om Allemannsretten og reglene for ferdsel i inn og utmark. Grunneiere finner mye søppel i utmarka som folk har etterlatt seg. Grunneiere har satt stor pris på at prosjekt har bidratt til opprydning. Avfall har ofte blitt med fra turene og ned til gjenvinningsstasjonen. Barn og unge har vært med på ryddingen.

Bildet er rydding av søppel på en friluftsplass ved Gaula. F.v. Marte Aursand og Signy R. Overbye

5. Generelle erfaringer og resultat fra prosjektet Selv om skoler og barnehager var prosjektets hovedmålgrupper, har det likevel vært annen aktivitet og andre erfaringer som må fremheves. Miljøuka 2014 I regi av prosjektet ble det arrangert Miljø og klimauka i 2014, med utstilling og arrangement knyttet til temaet miljø, forbruk og avfall. Det ble også arrangerte en egen miljø- og klimadag På rådhuset som var helt utenom det vanlige! Høydepunktet var mannequin-oppvisningen, der elever fra Gimse ungdomsskole viste brukte og omsydde klær. Ordfører Jorid Jagtøyen og ansatte fra Melhus kommune stilte med antrekk sydd om av de gamle gardinene fra kommunestyresalen! Kantina på rådhuset var fylt til trengsel av ansatte og andre inviterte.

Fra venstre SLT koordinator Kristin Johnsen, ordfører Jorid Jagtøyen, rådgiver Roger Santokhie, sydame Viktoria Tiller, rådgiver realplanlegger Tove Hellem og politiker Joralf Rindli.

Foto: Trønderbladet

Arrangementet ble også benyttet til å markere 10-årsjubileet forrenovasjonasselskapet Envina IKS, og det ble servert jubileumskake til alle fremmøtte. I løpet av Miljø- og klima uka var flere hundre personer innom utstillingen «Avfall til nytte og glede» i foajéen på rådhuset. Her kunne folk se gjenbrukskunst fra skoler og barnehager, og flotte klær og vesker fra Envinas Bruktbutikk.

Mange, både store og små, lot seg imponere over utstillingen av kunst og bruksgjenstander laget av avfall som ble stilt ut fra skolene i Melhus kommune. Stor innsats og planlegging lå bak lå bak de mange innslagene.

Målgrupper vi nådde i tillegg til skoler og barnehager I tillegg til de mange som ble nådd i skoler og barnehager, og gjennom Miljøuka, har prosjektet gjennom ulike aktiviteter nådd følgende målgrupper:   

Prosjektet orienterte om prosjektets mål, arbeidsmetoder og resultat under Nordiske Barnekulturdager i samarbeid med kulturavdelingen i kommunen. Prosjektet har videre hatt møte på forespørsel fra Miljøpartiet de Grønne og Krf lokalt, der det er orientert om Melhus kommunes miljø- og klimaarbeid. Prosjekt Klima, miljø og livsstil ble presentert på Fylkesmannens miljøvernkonferanse våren 2015 for å vise hvordan Melhus kommune gjennom formidling av kunnskap og



handlingsalternativ forsøker å nå miljø- klima- og folkehelsemål gjennom en helthetlig tilnærming. I 2014 ble det samarbeidet med Naturvernforbundet i Melhus/Klæbu om arrangeringen av folkemøte på Melhus rådhus for å sette fokus på miljø og klima i tilknytning til Naturvernforbundets 100-årsjubileum. Prosjekt Klima, miljø og livsstil ble da presentert, og de fremmøtte var imponert over dette banebrytende formidlingsprosjektet i Melhus kommune.

Økt fagkompetanse og utvidet faglig nettverk Prosjektet har hatt faglig utveksling og samarbeid både internt i kommunen og gjennom kontakt med eksterne fagmiljø. I tillegg til det nevnte samarbeidet med kommunens egen bygg- og eiendomsavdeling, har det også vært samarbeidet med kulturavdelingen. Internt i Utviklingsseksjonen har det hovedsakelig vært samarbeid med faglige rådgivere for skole- og barnehager. Flere av temaene og tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil har omhandlet realfag. Prosjektet har derfor vært sett i sammenheng med kommunens såkalte Mascil-satsning. Mascil er en forkortelse for «Mathematics and science for life», og er et EUprosjekt der forskere og lærere i 13 land samarbeider. Høgskolen i Sør-Trøndelag (Hist/NTNU) er eneste norske forskningsinstitusjon som er med. Sju av elleve barne- og ungdomsskoler i Melhus kommune er med i prosjektet, der lærere har fått videreutdanning om hva som kan gjøres for å bedre elevers matteforståelse og kunnskap. Samarbeidet med skolefaglig rådgiver internt i kommunens utviklingsseksjon har gjort at prosjektet i sitt arbeid har hatt fokus på hvordan matte kan integreres i beregning av avfallsmengder, energiforbruk og effekt, blandingsforhold m.m. Prosjektet har hatt møter og dialog med Geografisk institutt, NTNU, og med geografistudent Jørgen Restad, som har skrevet sin masteroppgave om bruk av kulturlandskap som pedagogisk arena. Prosjektet har knyttet kontakt med Hist Høgskolen i Sør-Trøndelag, Lærerutdanningen ved ansvarlige for naturfagopplæringen for å utveksle erfaringer. I forbindelse med Energisparepiloten på Flå har prosjektet hentet informasjon fra Enovas pedagogiske opplegg «Energiutfordringen». I denne piloten ble det også samarbeidet med TrønderEnergi for å gi elever omvisning i Sama kraftstasjon og kraftproduksjonen i Lundadalen. Prosjekt Klima, miljø og livsstil har vært knyttet til kommunens Klima- og energiplan 20142017, og har vært avgjørende i arbeidet for å nå det første av de 6 definerte målene i planen: Kampanje for økt klimakunnskap og klimaengasjement. Prosjektet har hatt Kontakt med masterstudent, Eirik Hovland, statsvitenskap, NTNU, som har intervjuet ansatte i prosjektet om Melhus kommunes miljø og klimaarbeid. Tilbakemeldingene og erfaringene fra Melhus kommune er med i masteroppgaven: Kjær, Eirik Hovland, Utfordringer i kommunal Klimapolitikk. En kvalitativ studie av fire norske kommuner. Bacheloroppgave i statsvitenskap POL2900. Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet, Institutt for sosiologi og statsvitenskap, 22.5.2015. Alle tre ansatte i prosjektet deltok på Økokongress på Røros i november i 2015. Kongressen omfattet nye forskningsresultat om økologisk landbruksproduksjon i forhold til gjødselhåndtering og miljø, energibruk i landbruksproduksjonen, bruk av beite og tap av biologisk mangfold i forbindelse med sprøytemiddelbruk. Det ga også tilgang på nyere

28 forskning knyttet til alternative dyrkningsmetoders effekt på næringsinnholdet i maten, og den betydning Økonomi. Reportasjer og dokumentasjon Med utgangspunkt i prosjektets fremdriftsplan, er det lagt fram kvartalsvise statusrapporter for styringsgruppen underveis. I tillegg til sluttrapporten er aktivitetene i prosjektet også dokumentert gjennom 62 artikler på kommunens nettside. Her har prosjektet hatt et eget nettsted under temaet Miljø- og klima. Artiklene ligger under nyheter og i nyhetsarkivet. Artiklene gir et godt bilde på den utadrettede aktiviteten i prosjektet, og det er blitt svært godt mottatt av skoler og barnehager. Det har skapt begeistring hos elever og lærere å lese om seg selv, og det er formidlet videre på It´s Learning og artiklene er vist frem på foreldremøter. Det har vært noe mediedekning underveis, selv om det kunne vært mer prioritert.

6. Økonomi Prosjektet hadde et driftsbudsjett på kr. 1 097 160 i toårsperioden, hvorav kr. 800 000 var skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. I tillegg har bygg og eiendom i Melhus kommune bidratt med lønnsmidler i prosjektperioden tilsvarende 35 % av den ene stillingen på 80 % knyttet til Energisparepiloten på Flå skole. Utover dette har faste ansatte fra Utviklingsseksjonen, samt skoler og barnehager, bidratt med egeninnsats tilsvarende kr. 800 000. De totale kostnadene i prosjektet har vært på kr. 1 066 641. Det har vært relativt lave kostnader til drift i prosjektet, henholdsvis 104 231. Det er et økonomisk resultat i prosjektet på kr. 30 518. Disse midlene vil bli benyttet i Utviklingsseksjonen til etterarbeid og oppfølging av prosjektet, hovedsakelig knyttet til formidling i skoler og barnehager i 2016. Den store aktiviteten har hovedsakelig vært mulig ved hjelp av en kombinasjon av prosjektansatte og stor egeninnsats fra faste ansatte. Prosjektstillingene har vært på henholdsvis 80 % og 35 %. TrønderEnergi har bidratt med midler til å gjennomføre busstur og omvisning i Sama Kraftstasjon for elever ved Flå skole i tilknytning til Energisparepiloten på Flå. Prosjektet overtok det pedagogiske materiellet fra prosjekt Klimaråd Underveis uten kostnader.

Fra uteskole ved Brekkåsen skole

________________________________________________________________________ Kontaktpersoner i Melhus kommune, prosjekt Klima, miljø og livsstil: Signy R. Overbye – 90 28 12 57, Jan Henrik Dahl - 97 54 42 15, Marte Aursand – 47 36 45 12 Melhus kommune, Tlf. 72 85 80 00 www.melhus.kommune.no