Bakenfor pusten

Tekst og foto: Viel Bjerkeset Andersen

Trafikkmønsteret i Stavangerregionen forandres gjennom Ryfast-prosjektet, som ferdigs- tilles helt i løpet av høsten 2019. Det meste innenfor dette prosjektet har gått fra å være trafikkerte veier på bakkeplan, til å dukke ned under jorda i et effektivt trafikksystem. Den største forandringen oppleves visuelt, og for enkelte nokså tøft psykisk.

Hva mister man, og hva tilfører man når et veisystem går fra over til under bakken? De visuelle holdepunktene, orienteringspunktene i et landskap eller bymiljø som man kanskje tar for gitt fordi de alltid har vært der, forsvinner når man ferdes under bakken. Samtidig kan dette systemet oppfattes enklere nettopp fordi det er færre detaljer å skulle forholde seg til, med fare for at det blir så kjedelig at man sovner. Man mister pausene, de må skapes på en annen måte, her presentert ved lysprosjekter som endel av trafikksikkerheten i Ryfast.

«Bakenfor pusten» - den kunstneriske idéen Å kjøre inn i tunneler er å kjøre inn i en verden som egentlig er oss ganske fremmed. Det er et sted vi ikke velger å leve våre liv i, og er et sted vi helst ikke skal stoppe. Noen er redd for denne verdenen. Redsel får en til å føle at man ikke får puste, enten ved at man ufrivillig holder igjen; pusterøret snører seg sammen, eller det motsatte, man begynner å hyperven- tilere.

Man blir mer bevisst seg selv, sitt rom og sin begrensning når omgivelsene er marginale, slik de er i en tunnel på en helt annen måte enn ute i et byrom eller i et åpent landskap. Metaforisk kan det å kjøre inn i en tunnel sammenliknes med dykket til et havpattedyr. Likt havpattedyrets dykk og behov for å komme opp til overflaten for å puste, bukter leng- deprofilene til tunnelene i prosjektet seg ned og opp, ut i dagslys for å hente luft før man igjen dykker ned og inn i berget.

Men vi er ikke havpattedyr, så for å klare tunneldykket, må vi legge inn noen ekstra puste- stopp. Metaforiske luftbobler nede i dypet, og noen ekstra hjelpepust utover i armene. Ved å ta tak i pusten som kunstgrepets kjerne, tar vi også tak i noe av redselens symptom, og som idé gis dette grepet ulike visuelle uttrykk i tunnelene. Idéen henviser til noe generelt og evigvarende, og ytterst nødvendig for å leve.

Når vi har øya Hidle over oss er vi ca halvveis i Ryfylketunnelen, nesten 300 meter under havoverflaten. Her møter trafikantene to store dråpeformede rom man passerer gjennom på en broliknende konstruksjon, nærmest fritt i rommet. Renset for

all synlig teknikk, indirekte belyst med programmerbart LED-lys; det enderløse krispe lyseblå fyller hele rommet og gjør det immaterielle tilstedeværende. Man kan tillate seg å puste dypt inn og ut, og gi seg selv følelsen av å slippe taket! Uten å stoppe bilen. Når vi passerer rommet får vi et påfyll av optimisme og pågangsmot, og vi blir klare for å dykke videre gjennom siste halvpart av tunnelen. Etterbildet av opplevelsen henger i.

For å skape god trafikksikkerhet i lange tunneler er det behov for monotonidempende tiltak (for bl.a å forhindre at trafikanter sovner eller tap av konsentrasjon som kan skape uønskede hendelser i tunnelen). Sintefs avdeling Mobilitet og samfunnsøkonomi v/ Seniorforsker Gunnar D. Jenssen, har gode dokumentasjoner på at monotonidempende tiltak i form av bredde- og høydeutvidelser kombinert med kontrasterende lyssettinger reduserer antall uønskede hendelser i tunneler. Men, et monotonidempende tiltak må alltid stedstilpasses situasjon og fart.

Som følge av Ryfylketunnelen lengde (14,3 km), to løp, og tillatt fart 80 km/t (22m/s) har tunnelen behov for monotonidempende tiltak. I Statens Vegvesens kriterier for prosjektet var det helt fra starten nedfelt at en kunstner skulle være med å utforme de monotonidempende tiltakene, med hovedvekt på lys. Norconsult as v/ Per Forseth og John Olav Bjørstad har vært ansvarlige samarbeidspartnere for henholdsvis det lystekniske og konstruksjonene tilknyttet de presenterte prosjektene.

Det er én fjellhall i hvert løp, som i tillegg til plasseringen ca midt i tunnellengden, er plassert i et område med minst mulig utstyr som vifter og skilt, som kan redusere sikten. Plasseringen i tunnelstrekket kombinert med en bevisst utviklet romform gjør at trafikanten ser lyset og hallene på lang avstand. Hallene er frie for synlige tekniske installasjoner som kabelstige, vifter, skilt, kamera osv. som normalt finnes i tunneltak. Dette er viktig for å

få en ren opplevelse av det helhetlige tiltaket uten forstyrrende elementer som forringer opplevelsen. Det er lyset som spiller hovedrollen, ikke de tekniske installasjonene.

Hvelvet i fjellhallen har betongsprøytet vann- og frostsikring for å hindre at vann trenger inn og skaper mørke flekker som ville fremstått som ujevnheter i belysningen. Hvelvet i fjellhallen har et jevnere profil enn hvelvet i resten av tunnelen, som er mer betongsprøytet råfjell. Jevnheten på profilet i fjellhallene gir en god lysspredning.

Effektbelysningen består av 176 RBGW LED-armaturer med DMX-styring hvor alle farger kan lages, fordelt på to haller. Statens Vegvesen og Vegtrafikksentralen kan enkelt bytte mellom scenariene, om de ønsker det.

effektbelysningen av hvelvet, og er montert tett for å få jevn belysning. Belysningen styres i scenarier; dag, natt og natt kl. 00- 05, i likhet med resten av den generelle belysningen i tunnelen.

Det er benyttet LED belysning med strenge krav til ytelser (høy lumen per watt). Det er bevisst benyttet lysscenarier med forskjellige farger for å få mest mulig ut av / forlenge armaturens levetid. Det er spesielt lagt vekt på utstyr med lang levetid og som egner seg i miljøet armaturene er montert i.

Belysningen hensyntar at trafikantene kjører 80 km/t (22m/s), er ikke blendende eller på annen måte synsnedsettende for sjåføren. Og samtidig som belysningen ikke skal være synsnedsettende eller ta bort fokus vekk fra kjøringen skal den likevel gi sjåføren en «oppkvikker» som skjerper sjåførens sanser i en ellers monoton tunnel. Lysopplevelsen skal gi en «etterbilde/ tanke» som til sammen gir en lang opplevelse av tiltaket. Et skifte mellom noen utvalgte farger vil skape variasjon i opplevelsene. Fargene er nøye valgt og programmert slik at de gir mest mulig følelse av luft og dybde. Fortrinnsvis skiftes fargene på natten, og gjerne vilkårlig slik at rytmen mellom fargene oppleves uforutsigbart.

PROSJEKTET Kunstprosjekt / monotonidempende tiltak, som en del av trafikksikkerheten i Ryfylketunnelen.

STED: Rv 13 Ryfast Ryfylketunnelen EIER AV PROSJEKTET: Statens Vegvesen BRUKERE: Trafikanter som deg og meg LYSDESIGN: Hovedkonsept Viel Bjerkeset Andersen, videreutviklet i samarbeid med Norconsult AS / Per Forseth RÅDGIVENDE INGENIØR ELEKTRO (RIE): Norconsult as v/Per Forseth ARKITEKT/INTERIØRARKITEKT/ LANDSKAPSARKITEKT: Hovedkonsept utforming og idé Viel Bjerkeset Andersen, form og konstruksjoner videreutviklet i samarbeid med Norconsult AS /John Olav Bjørstad LEVERANDØRER: Fjellhall: Thorn Belysning, lyslinjer: Robustas, lysobjekter: Nortronic INSTALLATØR: Fjellhall og lyslinjer: Roxel, lysobjekter: Bravida

fakta

URBAN LED-BELYSNING

Byer trenger gode byrom. Gode nattbyrom trenger riktig lys.

Vi er stolte av å kunne presentere vår nye LED-spot Oslo. Den har justerbar avskjerming, og kan utstyres med et stort spekter av optiske løsninger. Det gjør Oslo til en av markedets mest anvendelige spot-armaturer. Se våre nettsider multilux.no for mer informasjon.