Metropolis Times - Påsken 2021

WWW.METROPOLIS.NO

EN KUNDEAVIS FRA METROPOLIS ARKITEKTUR & DESIGN AS

THE TIMES

METROPOLIS

NR. 47 - MARS. 2021

01 METROPOLIS 2000-2020 -------02 NÆRING -------03 HOTELL --------

INNHOLD 04 RESTURANT -------05 BOLIG OG SPA -------06 RETAIL/BUTIKK -------07 SOSIALT --------

2

THE TIMES

INNHOLDSFORTEGNELSE

01 METROPOLIS 2000-2020 04 20 år med kriser, suksess og passion 10 Metropolis 2000-2020 02 12 22 24

NÆRING Kontorer Trender 2021 Dypdykk Evolve Produktdesign: Prosess og metode

03 HOTELL 26 Hotell i endring 04 34 36 38

RESTURANT Oppskriften på en god resturant Dypdykk Oliviaresturantene Brukerprosesser og programmering

05 44 47 54 56

BOLIG OG SPA Fremtidens bolig Boligkonseptutvikling for Obos Statsministerboligen SPA

06 RETAIL/BUTIKK 58 Retail i forandring / Future of retail 62 Dypdykk Baker Hansen

METROPOLIS NR.47

07 68 72 74

SOSIALT Stunts Nominasjoner og priser Life at Metropolis

FORSIDEBILDE: HANNE ARVIK OG KARI IHLE FOTO: MOMENT STUDIO

METROPOLIS 2000-2020 FOTO: MOMENT STUDIO SMÅBILDER FOTO: PRIVAT

20 ÅR MED KRISER, SUKSESS OG PASSION! Tekst: Anja Stang

Metropolis ble startet i år 2000 av Kari Ihle og Hanne Arvik.

Her snakker de med journalist Anja Stang om viktigheten av gjensidig respekt, et tverrfaglig fellesskap og å velge sine kamper med omhu.

Anja: Gratulerer med 20 år! Kan dere fortelle litt om bakgrunnene deres?

Kari: Jeg studerte Møbeldesign og interiørarkitektur i fem og et halvt år på Kunst- og håndverksskolen (i dag KHIO).

Så jobbet jeg like lenge i diverse arkitekt- og interiørarkitektkontorer frem til vi startet Metropolis sammen i år 2000. I tillegg har jeg utdannelse som møbeltapetserer og innen søm.

Hanne: Jeg er faktisk utdannet blomsterdekoratør før jeg ble arkitekt! Jeg gikk også på Kunst- og håndverksskolen året under Kari. Da jeg var ferdig utdannet, var det ingen jobber, så jeg begynte å jobbe for meg selv. Trange tider er bare bra; da må man tenke nytt og får testet overlevelsesevne og krefter. Mitt firma fra 1994 var utgangspunktet for det som er Metropolis i dag.

Kari: Vi hadde gått på samme skole og kjente hverandre perifert da vi møttes tilfeldig i en fargehandel. Der begynte vi å snakke om det vi er aller mest opptatt av; arkitektur. Jeg tror vi gjenkjente en «passion» for faget i tillegg til et brennende engasjement som trigget.

Hanne: Jeg var invitert til å delta i en konkurranse, og trengte hjelp siden jeg allerede var overarbeidet. Jeg så en mulighet til å slå flere fluer i en smekk! Vi deltok og vant sammen, og begynte å snakke om hva vi kunne få til. Vi bestemte oss for et års prøvetid hvor vi skulle drive firmaet sammen. Det fungerte godt, og siden den gang har vi eid 50/50.

4

THE TIMES

A: Og nå har det gått 20 år! Hvordan samarbeider dere?

H: Noen ganger er noe viktig for Kari, andre ganger for meg, og iblant må vi finne noe helt nytt. Ved å ha rom for uenighet skjer det nytenkning.

K: Jeg tenker at vi utfyller hverandre, og så har vi en grunnleggende gjensidig respekt. Overordnet vil vi det samme. Den største styrken er at vi drar lasset sammen og deler både gleder og vanskelige ting, som i et parforhold.

A: Har dere noen konkrete mål?

H: Jeg husker at noen spurte oss «hva om dere blir 10 stykker?» da vi var fem. 10 ble vi nesten første året. I dag er vi et av Norges største interiørarkitektkontorer, med 28 ansatte.

K: Det å levere gode prosjekter og ha det gøy, spennende og interessant på jobb er absolutt viktigst for oss.

Samt hvordan vi jobber med profesjonalisering av bransjen.

A: Ja, det var ikke så mange proffe interiørarkitektkontorer da dere startet i år 2000? Hva har endret seg?

H: Nei, vi var ofte vedheng til arkitekten. «Kan dere finne litt farger og sånn?» De skjønte ikke at vi kunne noe særlig om arkitektur.

K: Hvis en mannlig kollega er til stede på en byggeplass, tror fortsatt noen at det er han som THE TIMES

5

er prosjektlederen. Men det har vært en enorm utvikling i bransjen. Som fagutøvere har vi klart å få markedet til å forstå at vi jobber med mennesket i sentrum for arkitekturen. Vi lager løsninger som er tilrettelagt og definert ut fra funksjonen de som skal bruke bygget trenger.

H: For å profesjonalisere bransjen har jeg sittet i styret i Norske interiørarkitekters landsforbund, i Oslogruppen, i profesjonskomité og bidratt inn til Norske Praktiserende Arkitekter med ytelsesbeskrivelsen for faget. Skal vi ha en stemme der ute, må vi være tydelige på hva vi kan bidra med.

K: En stor lidenskap for oss er å utvide interiørarkitekturfaget. Vi jobber tverrfaglig med byggarkitekter og landskapsarkitekter, og samarbeider for å få til det beste prosjektet. Metropolis leier et stort lokale der vi har kontorfelleskap og en sammensatt kompetanse.

Vi går også i bresjen for å lage et opprop om å samle arkitektfaget; et tverrfaglig fellesskap for tre forskjellige interesseorganisasjoner.

Vi jobber for å fjerne skillelinjene og evnen til å se hverandres muligheter.

A: Så flott! Hvilke utfordringer har dere møtt på disse 20 årene?

K: Det som er fantastisk morsomt med byggebransjen, er at det er så mange profesjoner som er sammen om et prosjekt. Det er en stor opplevelse hver gang vi klarer å forene alle kreftene til å jobbe sammen til det beste for prosjektet. Hver eneste person er viktig.

H: Det er så gøy å komme på byggeplassen når det er god stemning, og dét handler ofte om en god prosjektleder. Å få til en dynamikk der alle bidrar til å dra samme lass og er like stolte av bygget når det står ferdig. Det handler ikke om hvem som hadde idéen: Den hadde ikke blitt utført hvis ikke vi hadde hatt riktige folk der ute.

6

THE TIMES

METROPOLIS 2000-2020

A: Hva har dere valgt å kjempe for, og hvorfor?

K: Bindeleddet mellom bygget og de som skal bruke det er to sider av samme sak. Hvis du lager verdens flotteste interiør og de som skal bruke det ikke kjenner seg igjen, blir det bare et tomt skall. Vår forse er at vi setter brukeren i sentrum, og former noe rundt det.

H: Det å skape gode bygg å være i.

Et sted der folk skal trives og fungere godt sammen. Alle typer bygg er steder der folk skal møtes.

K: Det hjelper ikke at det er innmari fin farge på veggen hvis det ikke er en grunnleggende struktur. Dybdekunnskap er viktig. Hva skal dette bygget kunne for de menneskene som skal bruke det? Nå holder vi for eksempel på med å definere romprogrammet for NRK. For at noe skal vare over tid, er det viktig med en god analyse.

H: Det handler også om trivsel og verdighet, at folk skjønner at vi har tenkt rundt det. Den første jobben jeg hadde var barneklinikken på Ullevål. Det var ikke budsjett til noe interiør, så jeg prøvde med det lille jeg hadde å få til noe. Da klinikken åpnet sa en liten gutt som var pasient; «her har noen tenkt at det er barn som skal være». Da ble jeg så rørt.

A: Vil dere si at den tankegangen har blitt mer rådende? At det blir stadig viktigere at vi skal bruke hjemmene og trives der?

H: Ja, det er riktig. Det er lett å lage et pent hjem, men det er noe med detaljene som sier «hvem er du?» Å se ting på en ny måte. Det enkleste er å gå i butikken og etterlikne en stil. Kombinasjonen av ting folk har krever noe annet og blir mer interessant.

K: Det har også noe med bevissthet rundt miljø og kostnader å gjøre.

Gjenbruk og ombruk.

HYGGELIG MED HILSEN FRA FORNØYD KUNDE

THE TIMES

7

Vi har alltid hatt et bevisst forhold til det; å vare på, foredle og gjenbruke.

Alle prosjekter inneholder en viss grad av gjenbruk, og prosentandelen er økende. Vi er opptatt av at løsninger og produkter skal stå seg over tid.

A: Apropos miljøet, er det tydelig at dere har tenkt kvalitet og varighet hele veien. Har dere en konkret bærekraftstrategi?

K: De fleste prosjektene vi holder på med har en miljøambisjon som ofte går på bygget som sådan, og så prøver vi videreføre den til inventaret og interiøret. Vi er opptatt av å analysere behovene før man skal bygge eller restrukturere. Å bygge det riktige antallet kvadratmeter er noe av det viktigste vi kan bidra med.

A: Hvilke prosjekter er dere mest stolte av?

H: En av milepælene var Statsministerboligen for snart 12 år siden, da Stoltenbergfamilien flyttet inn.

Hvilke behov har en statsminister? Målet var at hvem som helst skulle kunne flytte inn på kort varsel. Det har vist seg å holde; vi har kun gjort små tilpasninger og justeringer gjennom årene.

8

THE TIMES

K: Hotel Britannia er et annet prosjekt som vi er veldig stolte av. Og Røkkes bolig på Konglungen var så detaljfokusert og teknisk avansert. Han ga oss noen utfordringer vi nesten ikke trodde det var fysisk mulig å gjennomføre. Vi har også lyssatt hele Akerselva i mange år, i forbindelse med Elvelangs i Fakkellys, og nå skal vi lage brannstasjon!

A: Helt til slutt: Hvilke utfordringer har dere hatt i forbindelse med pandemien?

K: Det mest utfordrende har vært å jobbe kreativt gjennom alle mulige digitale medier. Jeg har fått en litt fornyet opplevelse av faget vårt: Å tilrettelegge for å møtes. Om det er digitale eller fysiske møter, på kontor, hjemme, på restaurant eller hotell. Det som skjer med oss når vi er redde, alene, føler en grunnleggende utrygghet. Det gjør faget vårt enda mer aktuelt.

H: Dette er den fjerde krisen vi opplever på 20 år, og Metropolis hadde ikke eksistert uten dem.

Oppdragene våre har økt, og vi har ansatt hele veien.

K: Vi vet at det eneste vi kan gjøre er å brette opp ermene enda mer enn vi gjør til vanlig, og ikke være redd for å prøve nye ting. Derfor har vi kommet styrket ut av hver eneste krise. Det eneste vi vet er at etter dårlige tider, da må det komme gode tider.

THE TIMES

9

METROPOLIS GJENNOM 20 ÅR

10

THE TIMES

NÆRINGSPROSJEKTER

KONTORER-TRENDER 2021 I flere år har Estate Magasin bedt oss se inn i krystallkulen og gi vår oppfatting av hva vi tror vil prege årets kontortrend. Her kommer et utdrag:

Hva blir årets største trender?

Corona epidemien forandrer verden og vi lærer fort og brutalt at vi må tilpasse oss. Vi jobber gjennom teamsmøter og finner nye veier til å være kreative i den nye hverdagen med hjemmekontor.

Vi tror lysere, lunere interiører i tillegg til mer fokus på materialitet og lys. Etter lang tid med flate skjermbilder og fysisk distanse trenger vi omgivelser som er mer «ekspressive og omfavnende».

Vi tror på mixing av segmenter og at grensene vil viskes ut. Hoteller med co-working, kontorer med hotellrom, co-living og shoppingsenter med co-working. Takterrasser med møterom/og uterom for sosialisering og relasjonsbygging.

Hva vil prege kontoret i 2021?

Fellessonene må utformes for mange ulike aktiviteter og med mange ulike uttrykk.

Vi vil ta med oss det beste fra hjemmekontoret, med en «hjemlig atmosfære» samtidig som vi vil ha områder der vi kan sitte uforstyrret i konsentrasjonsarbeid eller f.eks. på digitale møter.

Vi vil utforme lokaler der lys, lyd, akustikk og romklang vil bli ivaretatt på en bedre måte i tillegg til omgivelser der vi har mer kontroll på de visuelle omgivelsene når vi sitter i videomøter.

Mobile «en-mannshytter» som plasseres i fellesarealer eller kontorarealer som ikke må kobles til strøm, men som har gode akustiske egenskaper.

Når verden normaliserer seg vil vi oppsøke kontoret for å få mer dynamikk og samvær med kollegaer og samarbeidspartnere. Vil ha større fokus på prosessjobbing, der vi søker dynamikken av et godt teamwork.

Legene

12

THE TIMES

JAPANSK HAGE: PROSJEKT PANGEA TAKTERRASSE

es Hus

LEGENES HUS FOTO: DAG SANDVEN

Ombruk og gjenbruk av bygningselementer og møbler er et område i vårt fag som vi jobber med på mange prosjekter og som vi som interiørarkitekter bør ta ansvar for.

Stoler beskrevet for 18 år siden til kantinen kan gjenbrukes fordi det ble beskrevet stoler som tåler bruken og som har et utrykk som varer over tid.

Sammen med nye bordplater får man et moderne utrykk. Vi tror vi som interiørarkitekter at vi bør tenke bærekraft og kvalitet når vi anbefaler og beskriver møbler og interiører.

Gjenbruk av bygningsdeler er fremdeles en vanskelig prosess, regelverket henger etter og byggeforskriftene bør endres og tilpasses en miljøprofil hvor ombruk og bærekraft er førende. Vi mener at det bør settes mer fokus på dette.

Hva er din personlige favoritt?

Det spesialdesignede bordet vi tegnet til Legenes hus med treunderstell og grønn linoleumsplate, gøy å få tegnet noe helt unikt til en unik kunde!

SPESIALDESIGN HYTTER/BORD FOTO: : DAG SANDVEN

16

THE TIMES

LEGENES HUS FOTO: DAG SANDVEN

AVANTOR, NYDALSVEIEN 28 FOTO: RAGNAR HARTVIG

STRANDVEIEN 11, GJELSTEN HOLDING FOTO: RAGNAR HARTVIG

HØYRES HUS, STORTINGSGATEN 20 FOTO: RAGNAR HARTVIG

HUSEIERNES LANDSFORBUND, FRED. OLSENS GATE 5 FOTO: METROPOLIS

DYPDYKK: EVOLVE

SAMTALE MED MARIANNE WOLLAN GRÜNDER AV EVOLVE Co-work er et ord flere av oss har blitt kjent med de siste årene. Det er et populært og fortsatt voksende konsept, som kort fortalt går ut på at små eller store bedrifter leier arbeidsplasser i et kontorfellesskap der det deles på fasilitetene.

Ved å dele fasiliteter med andre opplever leietakerne synergier ved å være en del av uformelle og formelle nettverk, og kan dele egne erfaringer, kunnskap og kompetanse.

Marianne Wollan var en av de første til å innføre co-working i det norske markedet da hun allerede i 2004 startet kontorfellesskapet Evolve Business Space. Siden den gang har det åpnet over 20 sentre på Østlandet. Evolves filosofi er å stimulere til samarbeid og nettverksbygging på tvers av bransje, type virksomhet og kompetanse.

Konseptet speiler et arbeidsmarked i endring – ikke bare i type jobber, men også måten vi jobber på.

De unge kreftene ønsker også å jobbe annerledes enn de eldre. Mange synes det er spennende å være en del av et miljø med flere selskaper, med en fleksibel arbeidsplass som har soner som benyttes etter behov.

Disse ulike sonene er essensielle i Evolve sine kontorlokaler - her finner du store aktivitetsbaserte soner med åpne arbeidsplasser, multirom til samhandling eller for å jobbe uforstyrret alene, møterom i ulike størrelser, sosiale soner og områder som inviterer til interaksjon og samarbeid. Bedrifter som ønsker et mer eksklusivt leieareal kan leie låsbart teamkontor som finnes i ulike størrelser. En lav inngangsbillett, høy fleksibilitet og stor endringsberedskap gjør at Evolve-konseptet er spesielt egnet for bedrifter i vekst og utvikling.

22

THE TIMES

Metropolis har jobbet med Evolve siden våren 2018 og har siden den gang vært med på en stor vekst. Vi har vært med på å utforme en rekke co-working sentre lokalisert i Oslo og omegn, Lillestrøm, Fredrikstad, Drammen, Tønsberg og Porsgrunn. Listen er lang, og flere steder er i prosess og på tegneblokka.

sentre. utformin har alltid kan leve

Vi tok en prat med Marianne for å høre om hvordan hun synes samarbeidet har vært:

Etter at tidsrikti økt trivs WELL-b og det h

Hvordan synes du det har vært å jobbe med Metropolis?

Det er - og har vært - en fantastisk reise. Jeg ser Metropolis som min ”høyre hånd” og en viktig del av vår verdikjede. De har vært kostnadseffektive og hjulpet oss å levere et produkt i tråd med vårt konsept.

Hva ha samarb

Metropo vi glede Property for frem som da fortsette oppfølg

Hvorfor har du valgt å jobbe mer med oss?

Jeg la merke til Metropolis sitt arbeid i Lensmannslia 4 i Asker. Metropolis klarer å transformere bygg/ lokaler på en måte som gjør at bygget vekkes til live igjen. De har i tillegg laget en stil som er forenlig med vårt «brand». Samt et godt øye for små detaljer som jeg synes utgjør en stor forskjell.

Om du kunne ha beskrevet samarbeidet/sluttresultatet med få ord - hva ville det vært?

En god og effektiv prosess som har gitt oss det utfallet vi har ønsket oss. Etter et 20-talls prosjekter så har vi fått en rød tråd gjennom våre prosjekter/

-E

De har også hjulpet oss med grafisk ng og andre «brand» elementer. Metropolis d stilt opp og har strukket seg langt slik at vi ere på prosjekt selv under tidspress.

ar den største verdien/kvaliteten av beidet vært?

vi begynte å bruke Metropolis så fikk vi mer ige/trendy og tidløse lokaler som har skapt sel for våre kunder. Å tilrettelegge for en being opplevelse er viktig for vårt konsept har de medvirket til.

olis takker for et godt samarbeid så langt, og er oss til fortsettelsen! Høsten 2020 kjøpte R8 y opp Evolve og de har store mål og visjoner mtiden. Øivind Gundersen har tatt over aglig leder for Evolve, og Marianne Wollan er i firmaet med utvikling av prosjekter og ging av leietakere.

”Place to work.

P l a c e t o g r o w. ”

En ny måte å tenke kontor.

EVOLVE BUSINESS SPACE, HENRIK IBSENS GATE 40 FOTO: METROPOLIS

PRODUKTDESIGN PROSESS OG METODE Møbeldesign av skapserie for møbelprodusenten Ragnars utviklet og lansert i 2017.

Choices er inspirert av arkitektur. Det oppstår positive og negative former når man leker seg med modulene.

Skapserie med to moduler som skaper mange kombinasjonsmuligheter. Gir mulighet til å skape et spennende, variert uttrykk med skapfronter i ulike materialkombinasjoner.

Funksjon gir form 01. ETABLERE

Vi ser en tendens til at det aktivitetsstyrte kontoret har et mindre behov for oppbevaring, og ønsket å utvikle en skapserie sammen med Ragnars som ivaretar det markedet. Enkle funksjonelle skap med et sterkt uttrykk.

02. UTREDE

Vi ønsket å designe en skapserie som kan være med på å dele inn soner å gi en variasjon til et kontorlandskap. Choices er inspirert av arkitektur. Det oppstår positive og negative former når man leker seg med modulene.

16.03.2016

Choices 16.03.2016

03. SKISSE

Vi ønsket å designe en skapserie med få moduler men med mange muligheter. Derfor navnet «Choices» en L-form og en firkant danner gode volumer for oppbevaring.

04. DETALJERE

Til den ene laminatoverflaten har vi designet et eget mønster som er basert på A-en i Ragnarslogoen.

Dette er unikt for dette produktet.

FOTO: RAGNARS HTTP://WWW.RAGNARS.SE/PRODUCT/CHOICES

HOTELL

HOTELL I ENDRING Mertropolis har gjennom 20 år vært med på å utvikle og skape svært varierte hotellopplevelser, alt fra kjedehoteller med mindre oppussinger/rehabiliteringer/face lift til de store og komplekse rehabiliteringer. Det har vært spennende å være vitne til de ulike opplevelsene våre kunder ønsker for sine gjester, og ikke minst utviklingen der et hotell ikke bare er et overnattingssted, men en D E S T I N A S J O N. Et eksempel på dette er Britannia Hotell. Les artikkelen som først ble publisert i Fargemagasinet og skrevet av Bjørg Owren/ ifi.no.

Hotelldrømmen som ble drømmehotell Etter nærmere tre år med renovering og ombygging stråler nå Britannia Hotel i Trondheim igjen høyt på hotellhimmelen.

Den karakteristiske hotellfasaden har lyst opp i Dronningens gate i Trondheim siden 1897 Med sin fasjonable estetikk, og Palmehaven og Speilsalen i sin midte, har hotellet gjennom generasjoner vært stedet for «fornemme opplevelser». Det sies at navnet i sin tid ble valgt for å lokke britiske lakselorder til byen og hotellet. Helt siden den gang har hotellet stått for noe helt spesielt.

26

THE TIMES

Reitans drøm I 2015 kjøpte Odd Reitan hotellet. Helt siden guttedagene hadde han drømt om en dag å bli dette hotellets eier. Det var en nokså falmet skjønnhet han overtok, men han husket godt opplevelsen av storhet og skjønnhet fra barndommens besøk sammen med foreldrene. Og den opplevelsen ville han gjenskape, og by nye gjestegenerasjoner. 1 april 2019 sto hotelldronningen ferdig renovert flottere enn noensinne.

Stort prosjekt 22 000 kvadratmeter med hotell i luksusklasse og moderne konferansefasiliteter ble åpnet. Reitan hadde hatt klare tanker om hvordan hotellet skulle bli. Til å utforme interiøret engasjerte han Metropolis arkitektur & design AS. Prosjektansvarlig interiørarkitekt MNIL Hanne Arvik kjente til Britannia fra tidligere besøk iblant annet Palmehaven.

Det var trist og slitent. Men jeg så et fantastisk bygg, og tenkte «for en drøm det ville være å gjøre dette».

Og et drømmeprosjekt ble det. Det ble svært omfattende, med store krav til både funksjonelle og estetiske løsninger, for det var et gammelt bygg som skulle transformeres til et moderne og lettdrevet luksushotell, forteller interiørarkitekt Arvik.

Imøtek Reitan ø sofistike Resultat sober e imøteko den and

Alle ska med et Hans øn trønder skaper m oppleve ikke bar

Arvik te Reitan g har jobb og kjen

Det e Metro sier h

HOTELL OPUS, BERGEN FOTO: RAGNAR HARTVIG

kommende eleganse ønsket et lunt, varmt og mykt, dust og ert uttrykk inspirert av det engelske. tet er en fin balanse mellom luksuriøs og eleganse på den ene siden, og hyggelig, ommende ikke-snobbete atmosfære på dre siden.

al føle seg tatt vel imot her, og bli møtt t smil, som i Reitans barndomsminne. nske er at hotellet igjen blir et sted der re, så vel som tilreisende, koser seg og minner. Det skal være en destinasjon for else, ikke bare et hotell. Det skal føles, og re se luksuriøst ut.

enker at ved å fullføre drømmen, har gitt noe til byen. Og mange av de som bet på prosjektet er stolte over resultatet, ner eierskap til stedet.

er fint å tenke at dette har vi i opolis vært med på å bygge, hun.

BRITANNIA HOTELL FOTO: DREYER HENSLEY THE TIMES

27

BRITANNIA HOTELL, SPEILSALEN KÅRET TIL ÅRETS RESTAURANT 2020 I NORGE OG KANDIDAT TIL THE NORDIC PRIZE FOTO: DREYER HENSLEY

BRITANNIA HOTELL, BADEROM FOTO: DREYER HENSLEY

BRITANNIA HOTELL, SPA FOTO: DREYER HENSLEY

RESTURANT

OPPSKRIFTEN PÅ EN GOD RESTAURANT Det er stor forskjell på å gi et rom flott påkledning, og tro at det er det som er løsningen for å oppnå suksess. Det handler om å gå dypere inn i materien som fører folk sammen og at de føler seg trygge og blir der. Og bestiller èn drink til eller en rett, og har med flere gjester neste gang. Kanskje tom. stedet endrer karakter i løpet av dagen og ikke bare er et populært lunch sted, men middager med gjerne 2 serveringer og karakteren endres såpass at stedet blir en club etter hvert som nattetimene nærmer seg.

Metropolis har designet flere restauranter, cafeer og andre serveringssteder. Suksessen er kanskje den at kunden ikke bare får et ønsket interiør, men at stamgjester inntar stedene og den markedsmessige delen bærer frukter av oppskriften av å bli det stedet man har higet etter. Oppskriften er den samme selv om stedene varierer av utseende.

- Tett kontakt med kunden fra start (hva er drømmen, analyse av stedet, hvem er gjesten?)

- Skape et sted der drømmen kommer frem gjennom interiøret - Gode gjestene - Dyktige kokker og dedikert personale

34

THE TIMES

Det er en balansekunst når det gjelder plassering av nødvendige funksjoner for drift. Det skal være uanstrengt å jobbe effektivt og da sørge for at gjester får en helhetlig totalopplevelse gjennom bruk av veloverveide virkemidler i lokalene så man skaper en helhetlig ramme for restaurantopplevelsen.

Der gjester ferdes, skal det være soner som skaper intimitet, skal se og bli sett, ingen blindveier, men heller små catwalks.

Da vi tegnet om på Café Catedral, var utfordringen liten plass. Kaffemaskinen måtte plasseres på bakveggen som betød at personalet måtte alltid ha ryggen ut mot kunden. Ved å feste et stort speil på veggen bak, ble alltid gjesten likevel mottatt med øyekontakt og følte seg velkommen.

Man får de gjestene man fortjener, er det noe som heter. Det er klart det! Og har kunden hatt en hyggelig opplevelse, blitt sett og hørt, har kunnet nyte god mat og god service. Ja da kommer de som regel tilbake.

Per dags dato har Metropolis designet 2 Michelin restauranter og flere av Norges mest populære restauranter og cafeer i forskjellige byer rundt i landet.

OLIVIA RESTAURANT FOTO: RAGNAR HARTVIG

T G

BRASSERIE BRITANNIA FOTO: DREYER HENSLEY

OLIVIA RESTAURANT, EGER OSLO FOTO: RAGNAR HARTVIG

DYPDYKK: OLIVIARESTURANTENE

SAMTALE MED KRISTIN GJELSETH Den første Olivia-restauranten åpnet på Aker Brygge i 2006, og fra første dag var Metropolis en viktig del av teamet. Kristin Gjelseth er en av de tre gründerne som skapte restaurantkonseptet Olivia; vi har tatt en prat for å få hennes perspektiv, fra oppstarten i 2006 på Aker Brygge, videre til Hegdehaugsveien og Tjuvholmen, deretter til andre byer i landet vårt og nå de siste årene utenfor Norges landegrenser.

Kristin har tidligere jobbet med andre arkitekter og har ofte følt en motstand og motvilje i prosessen.

«Interiørarkitekten er ofte for opptatt av å sette sitt personlige preg på prosjektet og blir lite lydhøre. De blir for opptatt av egne personlige preferanser og vår kompetanse og ønsker blir ikke hørt på.

Det kan være vanskelig når man som kunde har lang erfaring innen fagområdet og vet godt hva som vil fungere og ikke.

Kathrine Wangsmo, partner i Metropolis, er god å samarbeide med», forteller Kristin som har jobbet nært med Wangsmo i over 20 år.

«Vi får til en god dynamikk og respekterer hverandre.

Dette langvarige og tette samarbeidet har vært og er en del av suksessen for Olivia».

Da Olivia tok over sitt første lokale på Aker Brygge (som tidligere hadde vært en annen italiensk restaurant), bød det på større utfordringer enn forventet. Tidligere restaurant hadde ikke lykkes på grunn av at det areal- og logistikk messig ikke fungerte, samtidig traff ikke interiøret målgruppen.

Olivia-gründerne har mye erfaring med restauranter før de startet Olivia og vet hva som holder seg over tid, da Olivia åpnet i 2006 ble det en kjempe suksess fra dag en. I dag er Olivia en veletablert restaurantkjede, som serverer deilige italienske matopplevelser i stemningsfulle og hyggelige omgivelser.

Kjeden ble solgt for rundt 220 millioner kroner til oppkjøpsfondet Herkules for 5 år siden, men de 3 gründerne (Kristin Gjelseth, Anne Koppang og Gry Holm) eier fortsatt 12%.

«Metropolis sitt team er drevne. De kan «backoffice» i en restaurant, de har en god følelse når det gjelder trender og gir prosjektene riktig uttrykk som stemmer overens med profilen».

THE TIMES

37

BRUKERPROSESSER OG PROGRAMMERING Omgivelsene våre skaper en ramme rundt oss, enten vi er på jobb, hjemme eller som en del av en by. Å være bevisst omgivelsene og hvilken påvirkning de har på oss, gjør oss bedre rustet til å optimalisere de, enten når vi skal bygge nytt, rehabilitere eller re-organisere.

De fleste forbinder interiørarkitektens jobb med planløsninger, belysning, farger og materialer.

Mange vet ikke at vi også jobber med å definere kravspesifikasjonen og romprogrammet for leietakere. Denne fasen kalles tidligfase eller programmeringsfasen. Brukerprosesser og tydeliggjøring av strategiske mål og hvilke effekter som ønskes oppnådd står sentralt i programmeringen.

Ledelsen i en bedrift er ofte engasjert og utarbeider strategi og har en formening om hvordan man skal svare ut måloppnåelsen.

For å engasjere resten av bedriften bør man engasjere medarbeiderne.

Brukerprosessene og en bred involvering på hva man skal gjøre for å oppnå effektmål og hvordan vi kommer dit er vesentlige spørsmål i denne fasen.

38 BIBLIOTEK THE TIMES HAMAR FOTO: ESPEN GRØNLI

Vi in re gr an he ar

Ve om Vi av og

EK PR

ST -H -H -H er

ME Sk ska -H -H -H

i jobber med programmering nnen næringsbygg, bolig, hotell, estaurant og retail. Tidligfasen er runnleggende for en god prosess, nalysen og kartleggingen som skjer er legger føringer for det videre rbeidet.

ed en helhetlig tilnærming skaper vi bærekraftige mgivelser, både miljømessig, økonomisk og sosialt. snakker ofte om tre faktorer som er gjensidig hengig av hverandre: Mennesket, Organisasjon g Arkitekturen.

KSEMPLER PÅ SPØRSMÅL OG ROBLEMSTILLINGER VI JOBBER MED:

TRATEGIEN Hvilke utfordringer ønsker dere å løse?

Hvilke effekter ønsker dere å oppnå?

Hva er målet – og hvordan og når vet vi at målet nådd?

ENNESKENE kal sammen finne løsningene på utfordringene, og ape de ønskede effektene; Hvilke aktiviteter gjør at vi oppnår målet?

Hvilke arbeidsprosesser er nødvendige?

Hva er våre behov, og vil de forandre seg i fremtiden?

PROSESS

BYGGET Skal tilrettelegge for «riktig praksis», slik at målene blir lettere å oppnå; - Hvordan kan rom utformes slik at våre behov støttes?

- Hvordan skal vi prioritere riktig?

Programmeringsfasen kan sees på som en bestilling fra brukerne/ leietakeren til en potensiell byggherre og inneholder en beskrivelse av hvordan man ønsker å jobbe, hvor mange rom av ulik kategori med tilhørende beskrivelse av rommene/ areal; som bruk, størrelse, tekniske spesifikasjoner og sist men ikke minst hvilke overordnede mål vi ønsker vi at de fysiske omgivelsene skal bidra til å oppnå.

Metropolis har bistått Statsbygg gjennom 10 år med programmering av offentlige etater og tilsyn, som for eksempel; Trygderetten, Lånekassen, Statsbyggs egne kontorer og Mattilsynet. Programmering har vi også gjort for en rekke private bedrifter som NorgesGruppen, Arntzen De Besche Advokater og Tine. Noen av programmeringsprosjektene vi jobber med nå er; NRK, Asker Kommune og Ahus.

I programmeringsfasen er vi i kjernen av det interiørsarkitektur handler om; å sette mennesket i sentrum av arkitekturen.

THE TIMES

39

EDENS HAGE HØYSKOLEN I BERGEN FOTO: MAURICIO PAVEZ THE TIMES

41

AMBASSADE I NEW D STUDIETUR: STOCKHOLM STUDIETUR: AMSTERDAM AMBASSADE I BUCURESTI

VERDEN RUNDT I 20 ÅR

STUDIETUR: LONDON

MED METROPOLIS

STUDIETUR: REYKJAVIK AMBASSADE: LONDON

STUDIETUR: PARIS

STUDIETUR: KÖLN

AMBASSADE: LONDON

STUDIETUR: NEW YORK

AMBASSADE: VILNIUS

STUDIETUR: BERLIN

STUDIETUR: MARRAKECH

AMBASSADE: LUSAKA STUDIETUR: LISBOA AMBASSADE: GENEVE STUDIETUR: MADRID AMBASSADE: WIEN 42

THE TIMES

STUDIETUR: KØBENHAVN STUDIETUR: KØBENHAVN

DEHLI

STUDIETUR: PRAHA STUDIETUR: PARIS STUDIETUR: INNSBRUCK AMBASSADE I TEHERAN STUDIETUR: SVALBARD STUDIETUR: HELSINKI STUDIETUR: PARIS AMBASSADE I JAKARTA

STUDIETUR: WIEN

STUDIETUR: BEJING

AMBASSADE I NUR-SULTAN

STUDIETUR: SHANGHAI

AMBASSADE I KIEV

STUDIETUR: HONG KONG

STUDIETUR: ISTANBUL

AMBASSADE I PRAHA

STUDIETUR: BILBAO AMBASSADE DAR-ES-SALAAM STUDIETUR: ROMA AMBASSADE OTTOWA STUDIETUR: FIRENZE

THE TIMES

43

OBOS LIVING LAB ILL.: OBOS

BOLIG

FREMTIDENS HJEM N o rg e h a r t i l n æ r m e t v e rd e n s h ø y e s t e boligstandard. Gjennomsnittlig boareal er 59m2 per person. Ca 80% av oss eier boligen vi bor i og vi er det landet i verden som bruker mest på oppussing av våre hjem og hytter.

Sistnevnte er en stor utfordring for miljøet, og vi ser at det å ha fokus på bærekraft, ombruk og grønne miljøbevisste valg er viktig. I Metropolis har vi som mål om å jobbe annalistisk og velge løsninger som står seg over tid. Da bidrar vi til et godt bo-miljø og et bedre miljø.

I Metropolis arbeider vi med industriell boligbygging og eneboliger, både innenfor” high-end” markedet og for oss som har en «vanlig» bolig.

Uansett type bolig, så skal den romme en inngangsdør, en gang, soverom og et kjøkken.

Men boligen er i stadig endring. Skyhøye priser, trendy arkitektur og innredning er med på å sette premissene for fremtidens bolig.

På tidlig 70-tall var en toroms leilighet ca 50m2. I dag bygges tilsvarende leilighet i samme strøk 12m2 mindre. Hovedforskjellen er bl.a at kjøkken og stue ligger i samme rom med en minimal spisekrok.

Fra å ha vært en paradegren for arkitekter og byplanleggere, er boligen nå styrt av markedskrefter og eiendomsutviklere. Krav til den gode boligen endrer seg, men det finnes likevel noen universelle kvaliteter som aldri går av mote.

Behovet for både privatliv og fellesskap, en funksjonell planløsning, modellering av lys og siktlinjer, en arkitektur der materialene er holdbare og eldes på en god måte, varierte og funksjonelle romopplevelser, er mål alle boligplanlegger burde ha, men som dessverre ikke alle synes å ha.

Vi har flere gode prosjekter å vise til, og ett av dem er Sanden Brygge i Larvik. Alle leilighetene har fått sjøutsikt og gode lysforhold. Tomten er godt utnyttet ved å skape uteområder og møteplasser til fellesskapet, gjennomarbeidede planløsninger og variert og bestandige materialer.

Vi opplever at stadig flere av våre oppdragsgivere ser at de ulike fagdisiplinene utfyller hverandre og at begrepet “sømløs arkitektur” gir mer arealeffektive løsninger, bedre bomiljø, mer salgbart areal og til syvende og sist prosjekter som blir mer attraktive og oppnår høyere pris ute i markedet.

Boliger som bygges i dag, skal stå i minst 100 år. Da er det kortsiktig å tilpasse boligen til dagens markedssituasjon. Miljøutfordringer og datateknologi, og ikke minst pandemier, kan komme til å styre boligutviklingen i en retning vi ikke kjenner. Desto viktigere er det å utvikle boliger som kan møte fremtidens utfordringer gjennom å ivareta de gode bokvalitetene som historien har vist at vi mennesker setter pris på.

THE TIMES

45

BOLIGKONSEPTUTVIKLING FOR OBOS

Ren vår Dette konseptet gir en lys, nordisk stil og skaper en nøytral basisramme for den retningen man selv ønsker å skape.

Kjøkkenet får mørkere overflater, samtidig

som det er en kontrast til det varme tregulvet.

Kjøkkenbenken har fått et steinpreg som gir et innbydende helhetlig preg.

Badet derimot oppleves friskt og lyst med samme flis på gulv og vegger med en ren og enkel innredning i hvitt.

Obos Nansenløkka / konseptene

OBOS NANSENLØKKA FOTO/RENDERINGER: OBOS

g

.

Duggfrisk morgen

FOTO: METROPOLIS RENDERINGER AV KONSEPT LUN HØST: OBOS

THE TIMES

47

48

THE TIMES

LEILGHET OSLO FOTO: RAGNAR HARTVIG

ENEBOLIG OSLO FOTO: DREYER HENSLEY

HYTTE FOTO: METROPOLIS

BOLIG

STATSMINISTERBOLIGEN Regjeringens representasjonsanlegg inneholder statsministerboligen, representasjonslokaler og hotell. Anlegget består av tre bygg, som er knyttet sammen.

Det hadde lenge vært et ønske om en bolig for Statsministere med tilhørende representasjonsanlegg. Etter lang tids prosess, med offentlige utvalg, befaringer til nabolandene, bevilgninger, mange diskusjoner og utredninger og til slutt bygging, flyttet daværende statsminister Jens Stoltenberg inn i boligen i 2008.

Siden den gang har vi jobbet med jevnlige oppgraderinger og justeringer av løsningen.

Statsministerboligen i Inkognitogaten 18, fremstår som moderne, lys og nordisk, med klare assosiasjoner til den norske naturen med sine kontraster. Vi har lagt vekt på integrerte løsninger som knytter husets geometri sammen med innredningen.

Interiørene er tidløse, men likevel oppleves særpregede og avspeiler vår tid. En del av boligen brukes til representasjon og fremstår som mer formell enn resten av huset. Det har likevel vært et mål å få frem en privat atmosfære som skal danne en privat ramme rundt offentlige besøk. De strenge kravene til sikkerhet er ivaretatt gjennom blant annet integrerte løsninger i interiøret.

Representasjonsanlegget består av ytterlige to bygg, Parkveien 45 og Riddervolds 2. Parkveien 45 er et historisk bygg, med fredede interiører. Dette legger sterke føringer for utformingen av interiøret.

54

THE TIMES

Vi har holdt oss til et klassisk utrykk som hører hjemme i det historiske miljøet og strammet opp formene og moderert fargene i forhold til bygget som er restaurert tilbake til sin glansperiode i 1890-årene.

Tekniske løsninger som kjøling, ventilasjon og elektriske kabler er integrert i møbelutformingen på grunnen av det frede interiøret, som setter sterke begrensinger opp mot bla. tekniske føri nger.

Riddervoldsgate 2 er hotell med møterom, kjøkken, presserom og andre fasiliteter, samt ulike støttefunksjoner. I designet av interiørene har vi hentet inspirasjon fra husets historie. Interiørene skal fremstå som moderne og klassiske, men med referanser til byggets historie. Her står nasjonen Norge som vertskap, og vi ønsker å fremstå fra den beste siden.

I hele anlegget har Metropolis utarbeidet tilbudsunderlag for prisinnhenting på innkjøp av møbler og inventar. Tilbudsinnhentingen ble gjort etter regler utarbeidet for offentlige anskaffelser. Oppdragsgiverne var fokusert på drift, miljøhensyn og HMS.

Planløsninger, brukerprosesser, design av tepper, skrivebord, sengegavler, tekstilvalg, peiser og fargevalg er laget slik at det skal harmonere med de eksisterende historiske byggene i tillegg til interiørene som er moderne og preget av et moderne formspråk.

Antikvariske myndigheter, sikkerhetshensyn, integrert kunst mange ulike brukerhensyn har vært en del av kompleksiteten i prosjektet.

REGJERINGENS REPRESENTASJONSANLEGG STATSMINISTERBOLIGEN FOTO: STATSBYGG

THE TIMES

55

SPA

V A N N LIG VELVÆRE Det mest besøkede SPAet Metropolis står bak, må være Nye Britannia Spa som er en moderne og elegant oase i midten av Trondheim. Blant fasilitetene finnes seks behandligsrom, oppvarmet basseng, flere badstuer, isbad, avslappingsrom, treningsrom m.m.

Flere av boligkundene våre, har hatt et stort ønske om et SPA og de har gjerne fått inspirasjon fra reiser eller ting de har sett. Ola Nordmann er klart mer bevisst på krav til velvære og man skal forme de fysiske omgivelsene om til en verden der kropp og sjel finner ro og velbehag.

Vi kan selv med noen enkle grep, skape noe av denne spastemningen ved å senke belysningen på badet, bruke deilige eteriske oljer i badevannet, skru av mobilen og ha på musikk som minner om en helt annen verden enn den vi vanligvis omgås.

56

THE TIMES

PRIVAT SPA FOTO: METROPOLIS

THE TIMES

57

RETAIL I FORANDRINNG / FU

På verdensbasis møter retailbransjen utfordringer. Selv før pandemien sle fysiske butikker med å holde seg i live. et år med lockdowns og begrenset ha forbrukerens holdninger til shopping e ser et behov for butikker med større plass varer, og rom for å føle seg trygg når man den fysiske butikken. En ny type retail er i med fokus på kvalitet, arkitektur, kurat produkter og sømløse skiller mellom on offline tilstedeværelse.

Det første vi vil se er et behov for retailop med større plass og muligheter for flek Butikker eller kjøpesentre med sømløse ov mellom butikkene, for å skape mulighe minske eller forstørre lokaler på kort t løsninger vil vise seg gunstig for både le og utleiere. Konseptet, CoRetail, kan på de være fremtiden til retail. Merkevarer og k med tilnærmet lik kundegruppe får mulig å «løfte hverandre», samtidig som driftsk holdes nede og fleksibiliteten blir større.

Et eksempel på en slik sømløs opplevels Valkyrien kjøpesenter i Bogstadveien Uten klare skiller mellom lokalene, skape sømløs handleopplevelse. Dette til tross fo individuelle retailkonsepter med sterke me under ett tak.

58 THE TIMES TØNNESEN SKO, MANDAL FOTO: ØYSTEIN RAMSTAD

RETAIL/BUTIKK

UTURE OF RETAIL

n mange t mange Nå, etter andel, er endret. Vi s, mindre handler i i anmarsj, tering av nline- og

pplevelser ksibilitet. verganger eten til å tid. Slike eietakere en måten konsepter gheten til kostnader

se er nye n i Oslo. es det en or mange erkevarer

En ny generasjon «shoppere» krever noe annet. Sosiale medier er med på å skape en ny type retail space, der den digitale interaksjonen og online tilstedeværelse er kritiske for suksess.

Så lenge forbrukeren har tilgang på stadig mer avansert teknologi, vil de ønske seg større og bedre fysiske handleopplevelser. Den fysiske butikken er nødt til å bli en del av mediekanalene, og få forbrukere til å knytte sammen den fysiske butikken med hver enkeltes digitale liv. Dette kan gjøres ved å integrere høyteknologisk løsning inn i butikklokalene, eller skape omgivelser som skaper en stor grad av holistisk opplevelse som inviterer forbrukeren til å dele på sosiale medier..

Online- og offline retail må forsterke opplevelsen og utfylle hverandre.

Vi ser utviklingen av nye retail typologier, som tilpasser seg en generasjon med fokus på nisjer og opplevelser utenom de vanlige. Et eksempel på crossover typology er en plantebutikk som har like sterkt fokus på interiør og klær, i tillegg til å selge kaffe. Det hele er kuratert for å nå en spesiell målgruppe.

Samtidig kan kjøpesentrene måtte tilby mer enn de tradisjonelle butikkene, og i større grad tilby en helhetlig opplevelse med ulike matkonsepter, trening, kino, helsetjenester, skoler og co-working arealer.

Hvis dette i sin tur integreres i spennende arkitektur, vil vi oppnå en kuratering av retail der butikken er en scene, en alternativ verden som er bindeledd mellom den fysiske verden og cyberspace; der hver enkelt kan skape sin egen virkelighet. Retail kan minne om en scene eller et museum der produktene blir utstilt.

En fremtidig retailopplevelse vil i større grad enn nå fokusere på å ta alle sansene lukt, smak, auditivt osv.

Da skaper vi en helhetlig opplevelse som internett alene ikke kan konkurrere med.

I Metropolis er vi klare for å endre bybildet med nye, spennende og kuraterte retailopplevelser.

Vi ser positivt på fremtiden til retail - med aktører som er villige til å satse, som vil skille seg ut og som har et større fokus på en helhetlig designopplevelse.

Følg med, store endringer er på gang!

Nisjekonsepter blir det flere av og kanskje vil det komme flere etter pandemien, der mange har brukt mye tid på å dyrke forskjellige interesser.

THE TIMES

59

TØNNESEN SKO, MANDAL FOTO: ØYSTEIN RAMSTAD

DYPDYKK BAKER HANSEN

SAMTALE MED KNUT HALS DAGLIG LEDER AV BAKER HANSEN Baker Hansen har vært en del av bybildet i Oslo siden 1861. Gjennom endrede konjunksjoner, verdenskriger, dot.com- og andre kriser har Baker Hansen vært familieeid i fem generasjoner.

Sjette generasjon Baker Hansen er nå med på å drive suksessen videre i samarbeid med femte generasjon. Lang historie, kontinuitet og evnen til å fornye seg er stikkord som preger suksessen.

Samarbeidet mellom Baker Hansen og Metropolis startet allerede i 2005, da Baker Hansen ønsket å fornye uttrykket på utsalget på St.Hanshaugen.

Baker Hansen ønsket å være med på utviklingen, der en økende grad av bevissthet rundt godt håndverk, lokal forankring, personlig service og tilhørighet til en sterk merkevare ble stadig viktigere.

Metropolis utfordret Baker Hansen; Hvorfor ikke gi hvert bakeri en særegenhet som ivaretar plasseringen i lokalmiljøet og den kundegruppen som handler i strøket? Utsalget på St. Hanshaugen var starten på en ny epoke for Baker Hansen. Daglig leder Knut Christian Hals, femte generasjon Baker Hansen, jobber tett med Metropolis når et av bakeriene skal fornye seg.

62

THE TIMES

Han snakker om 3 hjørnestener til suksess: 1. Gode produkter 2. Dyktige ansatte 3. Opplevelsen av å komme inn i Baker Hansen

Og av sistnevnte hjørnesten, «her har Metropolis bevist gang på gang at dere evner å gjøre de riktige grepene. Det har enorm verdi– både for kundeopplevelsen og profitten», sier Knut.

«Den besøkende skal føle at det er et bakeri og ikke en hvilken som helst udefinert café. Metropolis treffer godt, og klarer å skape interiører som både er moderne og konservative på samme tid. Dere er kreative og nytenkende, samtidig som dere tar vare på gamle verdier», fortsetter Knut.

Baker Hansen regnes som den eldste bakeribedrift i landet med kontinuerlig drift, og kom på førsteplass som det beste bakeriet i Oslo- området i en spørreundersøkelse BI fortok i 2018.

Omsetningen på alle de omlag 30 utsalgene Metropolis har jobbet med har økt, det beste eksempelet kan vise til en økning på hele 70%!

BAKER HANSEN, OSLO FOTO: RAGNAR HARTVIG

Rehabilitering leilighet Oslo Foto: Metropolis

Berggård Amundsen Foto: Dreyer Hensley

Berggård Amundsen Foto: Dreyer Hensley

BELYSNING

LEK MED LYS Let there be light, sa Gud en gang og fra da av har lyset vært noe av det mest essensielle i våre liv.

Solen er vår viktigste lyskilde. Men i et land der solen går ned midt på dagen store deler av året, er belysning for oss i Norge kanskje viktigere enn mange andre land. Som interiørarkitekter er dette noe av det første vi må tenke på i hvert prosjekt. Enten om det er i en privat bolig, i et næringsbygg eller på en restaurant. Og hvor irriterende er det ikke å reise bort på et eventyr, booke seg inn på et hotell og lyset på rommet er iskaldt, dårlig å sminke seg i eller ikke ha bra nok leselys når man ligger i sengen man har betalt 2000 kr for i et døgn?

Med en godt gjennomarbeidet belysningsplan, oppnår man en blanding av generell belysning, funksjonslys og stemningslys. Bruker du lyset bevisst, kan det gi bedre utnyttelse av rommet, samt øke romfølelsen betraktelig.

Rom kan også endre karakter, når belysningen endres.

Vi har siden tidenes morgen alltid blitt tiltrukket til lys og ikke minst å samles rundt et bål. I Norge er dette primært for å skape lys og holde seg varme. I eldre tider hadde denne type bål også som formål å holde rovdyr unna.

Når man utvikler en hage eller et uterom, er det viktig å ha tenkt igjennom å plassere en bålpanne eller peis (les mer om uterommet i magasinet). Vi forlenger sesongene, samtidig som vi elsker peis og tar med oss bålet inn ved å ha ovner og peiser flere steder i hjemmene. Flammer er fasinerende, og vi får rett og slett ikke nok av telys, kubbelys og kandelabere spredd rundt omkring på bord og i hyller. Et enkelt triks for å skape stemning.

Kontorer Ice.no Foto: Anne Bråtveit

THE TIMES

69

70

THE TIMES

BELYSNING

LYS I MØRKE Metropolis har vært med å skape fantastiske nyinstallasjoner langs Akerselva på arrangementet Elvelangs i Fakkellys som markerer høstjevndøgn. Alt kunstig lys slukkes langs det 8 km lange elveløpet og kunst- og nyinstallasjoner skaper en unik opplevelse for de ca. 30.000 som er med på arrangementet.

FOTO: METROPOLIS THE TIMES

71

White party

Oppussing av Fellesverket

Yoga på taket

Maskeradeball

20 STUNTS I 2020 FOTO: METROPOLIS

20 ÅR - 20 STUNTS I løpet av året som har gått, har Metropolis feiret 20årsjubileumet med 20 forskjellige stunt.

Planen endret seg underveis pga en viss pandemi.

I april skulle vi til å sende ut invitasjoner til våre kjære og nære kunder på lunsj på vår nyåpende Olivia på Eger. Dette er utsatt på ubestemt tid.

Vi startet med årets første bad på KOK nede på Langkaia 20. januar. Det var et av de sporty stuntene.

Andre stunt skulle handle om å gi noe tilbake til samfunnet. Et av disse pågikk over lengere tid, og oppgaven var å utbedre Fellesverket i Groruddalen.

Fellesverket er et aktivitetshus for ungdom. Det er et lavterskeltilbud med mange forskjellige aktiviteter.

Oslo Røde Kors har fire fellesverk: Sentrum, Grorud, Mortensrud og Majorstua. Tilbudene her er alt fra gatemegling, arbeidstrening, fokus på egen fremtid til leksehjelp m.m. Fellesverket på Grorud var slitent og trengte en real oppussing, men dessverre var ikke midlene store. Vi i Metropolis har bidratt på vår måte ved å lage en mer optimal planløsning og gode ideer til et spennende interiør som kan utføres til en rimeligere kost.

Samtidig var noen av Metropolittene med på en felles dugnad som malingsarbeid, montering av møbler, og ikke minst oppfølging av prosjektet.

Vi spurte om bidrag fra våre samarbeidspartnere, og du verden for en respons vi mottok. Tusen takk til Senab Eikeland, Hay, Kinnarps og Materia.

Fellesverket åpnet i august, og ungdommen på Grorud føler en stolthet over de oppussede lokalene.

En maidag satte vi av hele ettermiddagen og ryddet søppel på strendene. Selve den offisielle Strandryddedagen var avlyst, og vi lagde vår egen. Etter et par timer som Askeladden avsluttet vi med reker og hvitvin. Vi har hatt yoga på taket med våre egen yogainstruktør (kollega) og ønsket morgensolen velkommen. I oktober hadde vi rosadagen der alle gikk i rosa og ga vårt bidrag til Brystkreftforeningen.

Maskerade, Fabolous Friday, studietur i egen by og båttur for å nevne noen. Fellesnevneren er ihvertfall å markere dette spesielle året i Metropolis historie. Vi har både brukt, hjulpet og bidratt til byen vår.

THE TIMES

65

20 STUNTS I 2020

Søppelrydding på Huk

Båttur

05 66

THE TIMES

Picnic i parken

FOTO: METROPOLIS

MICHELIN RESTAURANT SPEILSALE FOTO: BRITANNIA

PRISUTDELING BEST INTERIORS FOTO: METROPOLIS

HØYSKOLEN I BERGEN, INNOVASJON FOTO: MAURICIO PAVEZ

EN BRITANNIA

NSPRIS

NOMINASJONER OG PRISER

Årets skolebygg 2021 Høgskulen på Vestlandet er nominert til Årets skolebygg 2021 Dagens Næringsliv Metropolis har utformet 2 av 4 førsteplasser for Norges beste hoteldestinasjoner i 2020.

Michelin utmerkelser: Speilsalen Britannia Kontrast Small Luxury Hotels of the World Opus Hotel The Luxury 50 List 2019 Britannia Hotel DS Awards Best Interiors Metropolis har siden oppstarten av konkurransen i 2015 vært nominert og fått pris med flere ulike prosjekter.

City Prisen Metropolis utgjør en del av teamet som har bidratt til at Norwegian Property fikk City Prisen 2015 for Aker Brygge.

Innovasjonspris for universell utforming Høyskolen i Bergen. I 2015 mottok Statsbygg pris for forbilledlig integrering og innovative løsninger på krav som settes i forbindelse med universell utforming.

Metropolis var interiørarkitekt.

Best Innovative Green Building Metropolis var interiørarkitekter på Østensjøveien 27, som bla. er NCCs hovedkontor. NCC og har vunnet flere priser for bygget som bla er et forbildeprosjekt for Future Buildt.

Innkjøpt av Nasjonalmuseet for Kunst og Arkitektur Metropolis’ prosjekt Generasjonsbolig Rolvsrud Park, er kjøpt inn av Nasjonalmuseet.

THE TIMES

37

LIFE AT METROPOLIS

74

THE TIMES

STILLING LEDIG VIL DU JOBBE MED DENNE KREATIVE OG GØYALE GJENGEN HER? Vi ser etter en senior interiørarkitekt med minst fem års erfaring.

Send oss en mail på: rekruttering@metropolis.no

PROSJEKTER I GANG MED SPENNENDE OPPDRAGSGIVERE

76

THE TIMES

THE TIMES

77