Kreasjon magasin by Michelle Echarti-Bøch

NAKENT

INSPIRERENDE

VÅGALT

BC 517 01 NOK 189 1

ANNERLEDES

DESIGN

KREASJON

Kreasjon er et inspirasjonsmagasin for deg som er spesielt interessert i Norsk design som skiller seg ut på markedet. Magasinet har et minimalistisk og stilfullt designpreg med en annerledes tvist som vil tilrekke oppmerksomhet din. La din indre kreativitet blomstre, la deg inspirere og følg hjertet akkurat som vi i Kreasjon gjør. Designere som kler våre verdier blir presenteret i magasinet. Om du liker et snev av pornografisk fotokunst, design innen mote, interiør og grafisk design med særpreg er dette magasinet for deg!

FOTO SØLVE SYNDSBØ

KREASJON MAGASINET

Nummer 01, 2011

REDAKSJON

Sjefsredaktør Michelle Echarti-Bøch Redaksjonssjef Joakim Christensen Fotoredaktør Karianne T. Arnesen Grafisk Michelle Echarti-Bøch

BIDRAGSYTERE

Mardou & Dean Ingrid Pop Illustert vitenskap Elle magasin Google search

KREASJON

Blindernveien 4, 0313 OSLO +47 22 26 31 85 redaksjon@kreasjon.no

TEKNISK PRODUKSJON

Norges Kreative Fagskole Norway Designs, Papirgalleriet Papir Daler rowny 160 g Glossy 120 g Font Courier new Baskerville Gotham HFT

KREASJON PÅ WEB

www.kreasjon.no

INTRODUKSJON Bildeserie Kreasjon

DESIGN OstehĂ¸velens historie Daniel Rybakken Bideserie Designeren

REPORTASJE

Den nakne sannhet Bildeserie

FASHION Jeans til folket Bildeserie Smykker med stil

DESIGN

KREASJONS

DESIGNHJØRNE Ostehøvelen. Thor Bjørklund fra Lillehammer fant opp den berømte ostehøvelen i 1925. Bjørklund var egentlig møbelsnekker av yrke. Han konstruerte ostehøvelen på grunn av irritasjon over hvor vanskelig det var å skjære pent av osten med kniv. Produktene, som ble produsert på Lillehammer, har gjennom mer enn 80 år blitt et klassisk symbol på norsk innovasjon, kvalitet og design. Oppfinnelsen ble registrert og pantert 27. februar 1925. Bjørklunds prototype bestod av fire deler; blad med egg, tange (mellomstykke), stift og skaft. Produksjonen startet allerede i 1927. Fabrikken og den berømte ostehøvelen har siden blitt en naturlig og original del av landets lille historie. Men oppfinnelsen har fristet til kopier. Dette kom til rettssaker, men Bjørklund fant fort ut at det nyttet lite å kjempe mot vindmøller. Han satset på kvalitet, bedre produksjonsmetoder og en fornuftig pris. Etter mer en 80 år med ostehøvler er Thor Bjørklund & Sønner AS fremdeles den ledende produsenten. Ostehøvler lages i dag i en rekke land verden over, men den virkelige originalen får du bare fra Bjørklund. Produksjonsmetoder, design og material-bearbeiding har fulgt utviklingen, og prinsippet for er helt uforandret. Produksjonen er utvidet med mange nye typer ostehøvler, mykosthøvler, osterasper, ostekniver og en rekke andre serveringsdeler. Siden det hele starten har bedriften laget over 50 millioner ostehøvler. For et år siden gikk ostehøvelfabrikken på Lillehammer konkurs, men i dag har produksjonen stratet igjen i Gudbrandsdalen. Hurra og lenge leve den fantastiske norske Ostehøvelen!

TETT PÅ MED RYBAKKEN Tekst Ina Lyng. Karlsen

Han har vunnet Anders Jares kulturstipend og Scheiblers talentpris. Blitt kåret til beste designer på møbelmessen i Milano og «Best Of the Best» på Red Dot Design Award. Tidligere i år vant han Norsk Forms pris til unge formgivere. Til slutt måtte 26 år gamle Daniel Rybakken rømme landet for å kunne konsentere seg om dagslyset.

DU JOBBER MED ULIKE MÅTER Å IMITERE DAGSLYS PÅ. HVA ER DET SOM ER SÅ FASCINERENDE MED LYSET EGENTLIG?

- Det fascinerende med dagslys innendørs er at det gir oss informasjon om hva som er utenfor rommet. Det gir oss en større romfølelse enn når det vi ikke er dagslys. I prosjektene mine prøver jeg å utforske dette, istedenfor å designe lampeskjermer.

HVOR GÅR GRENSEN MELLOM KUNST OG DESIGNPRODUKT?

- Grensene og forskjellene mellom design og kunst er veldig interessant. Jeg mener at kunst kan være mer kommersiell enn design, og jeg føler design tidvis har tatt over flere av de klassiske oppgavene til kunsten. Mange har en vrangforestilling om at kunst ikke handler om penger og at kunsnere ikke bruker bevisste virkemidler for å selge mer. I så forstand er kanskje det jeg gjør mer «kunst» enn kunsten selv? Det hadde vært mye mer penger involvert i arbeider som mine om vi hadde valgt å kalle det «kunst», men det er flere som ser på det når de ser tingene mine kategoriserteres som design. Det er flere kanaler å markedsføre seg i: blogger, magasiner… Design har vanligvis et tydeligere budskap også, og budskapet kommuniseres mer eksplisitt i design enn gjennom den stereotypiske modernistiske kunsten. Moderne kunst er mer involvert, og kommuniserer ofte med et lite belest og like-minded publikum. Dersign når flere. Det er hvertfall min mening. Noen er nok uenig med meg om akkurat dette.

NÅ OM DAGEN BOR DU I VAKRE GÖTEBORG. HVORFOR DET?

- Jeg dro som utvekslingsstudent til Göteborg fra arkitekshøyskolen i Oslo. Da jeg kom hjem til Oslo fant jeg ut at den svenske utdanningen passet meg bedre. Det er flere ting jeg ikke er fornøyd med, med tanke på AHO sitt utdanningssystem. Et Internship var ikke en godkjent del av utdanningen. Vi hørte stadig fra professorene at en aldri burde prøve å starte sitt eget studio.

DU SA TIL ET ANNET MAGASIN AT DU «… VIL AT MAN SER EKTE DAGSLYS TIL TROSS FOR AT MAN EGENTLIG VET DET IKKE ER EKTE.» FORKLAR.

- I dagslysprosjektene mine arbeider jeg med å gjenskape følelsen av det naturlig dagslys. Den positive følelsen man får av et sterkt sollys - det er det jeg vil gjenskape. Jeg mener det er mulig å skape følelsen til tross for at det ikke er ekte og naturlig lys.

DINE ARBEID BÆRER PREG AV KUNSTNERISK TILNÆRMELSE. HVA ER DET ALLER VIKTIGSTE FOR DEG, FUNKSJONALITETEN ELLER ESTETIKKEN?

- For meg er form funksjon. Så da er det vel like viktig? Det hele handler om å utvide funksjonsbegrepet. Ta for eksempel mitt prosjekt «Subconscious Effect og Daylight». Det er en lampe med formen til et bord som projiserer «lysrefleksjon» fra utsiden og ned på gulvet. Det er funksjonen å skape en positiv følelse hos betrakteren ved hjelp av forfalsket «naturlig lys». Jeg har bestandig ansett meg som en designer og sett på mine lamper som et alternativ til de mer vanlige lampene der ute. At noen ser på det som kunstillustrasjoner kan ha med produktene ganske enkelt er annerledes fra det meste og at det blir sett på som avantgarde. Jeg gjør det som ikke allerede har blitt gjort fra før.

HVA VIL DU SI INSPIRERER DEG?

- Et tomt rom er inspirerrende. Da kan jeg visualisere objekter i rommet og hvordan jeg skal samhandle med det. Annet som inspirerer meg er å forsøke å se det vi omgir oss, med friske øyne - på samme måte som barn ser omverdenen. Inspirasjon fra andre passer jeg meg for. Da jeg startet på AHO så jeg at mange ble mer like. Det femte året var alt likt. Jeg bestemte meg for å bli selektiv på inntrykk jeg «splipper inn».

HVA ER NESTE MÅL PÅ LISTEN?

- Det er egentlig hemmelig, men jeg kan røpe at jeg ønsker å kunne jobbe mer med utsmykning a la «daylight entrance» som jeg gjorde i Stockholm, i inngangspartiet til et kontorbygg som ser ut til å være belyst av sollys. Jeg ønsker å kunne forstette å jobbe med mer produtkbaserte prosjekter.

REPORTASJE

Fotograf Ingrid Pop Bildeserie Instant Light

DEN NAKNE SANNHET Tekst Nina G. Jablonski

Nyere funn blottlegger opphavet til menneskelig hårløshet og hinter om at naken hud var en særdeles viktig faktor i fremveksten av andre menneskelige trekk.

Mennesket er det eneste medlemet av hele vår orden, primatene, som ikke har noe pels. Ja, vi mennesker har hår på hodet og andre steder, men sammenlignet med våre slektninger skiller vi oss ut. Men slik har det ikke alltid vært. Blant annet er gåsehud et tydelig tegn fra den gangen vi hadde pels. Pelsen isolerer mot kulde og beskytter mot fukt, støt, slag og solens UV-stråler. Hvofor mistet da våre forfedre noe så genialt som tok millioner av år å utvikle? Det har vært mange teorier, men forskerne ønsker å reise langt tilbake i tid, å møte våre kjære venner fosilene. De har nemlig innsett at fossilene inneholder inndirekte hint om vår utvikling fra Hirstute til å bli hårløse. Takket være disse ledetrådene har de i løpet av de siste årene blitt satt sammen overbevisene redgjørelse for når og hvorfor mennesket kastet pelsen. Utviklingen har og sansyligvis hatt innvirkning på andre karakteristiske menneskelige trekk som vår store hjerne og avhengigheten av språk. I de senere årene, har forskere innsett at fossilene inneholder indirekte hint om vår transformasjon fra hårete til nærmest hårløs. Takket være disse ledetrådene og en viss

innsikt sanket det siste tiåret fra genomikk og fysiologi, har det blitt satt sammen en overbevisende redegjørelse for hvorfor og når mennesket kastet pelsen. I tillegg til å forklare den veldig merkelige utviklingen av utseendet vårt, foreslår scenario at naken hud i seg selv spilte en avgjørende rolle for den virdere utviklingen av karakteristiske menneskelige trekk, inkludert vår store hjerne og avhengighet av språk.

HÅRETE SITUASJONER For å forstå hvorfor våre forfedre mistet kroppshåret, må vi først vurdere hvorfor de andre artene hadde «kåper» i første omgang. Pelsen er for dyr noe helt unikt, og uten den overlever de ikke. Det fortelles at alle pattedyr har minst noen hår, og de fleste av dem har det i overflod. Pelsen gir isolasjon og beskyttelse mot slitasje, fukt, skadelige solstråler, og potensielt skadelige parasitter og mikrober. Den kan og fungerer som kamuflasje for å forvirre rovdyr, og det karakteristiske mønsteret tillater andre dyr av samme art å gjenkjenne hverandre. Videre kan pattedyr bruke pelsen i sosiale 22

samenhenger. Ved aggresjon eller agitasjon vises dette. Når en hund «øker sine bust» eller ufrivillig hever hårene på hals og rygg, sendes det et klart signal til utfordrerne at de skal holde seg langt unna. Det finnes og en rekke pattedyr på en lik linje som har utviklet hår uten noen funksjonell funksjon. Mange av disse små skapningene lever under jorden, men og i vannet. Underjordiske pattedyr, som den nakne jordrotta, utviklet seg som en respons på å bli levende i underjordiske kolonier, der fordelene av hår var overflødig fordi dyrene ikke kunne se hverandre i mørket, og fordi deres sosiale struktur var slik at de rett og slett klynget seg sammen for holde varmen. Marinepattedyr som for eksempel hval, klarer seg best uten pels. Den nakne huden gjør langdistansesvømmingen og dykkingen enklere. For å kompensere for mangelen på ytre isolasjon, har disse dyrene spekk under huden. Som oteren har for eksempel en tett, vanntett pels som feller luft for å gi positive oppdrift, og reduserer dermed innsatsen for å flyte. Denne pelsen beskytter også huden på land. De største landpattedyrene, elefanten, neshornet og

flodhesten har også utviklet naken hud på grunn av konstant fare for overoppheting. Jo større et dyr er, jo mindre areal har den i forhold til den totale kroppsmasse og desto vanskeligere er det for kroppen å kvitte seg med overflødig varme. (På den andre siden, har mus og andre små dyr ofte problemer med å beholde tilstrekkelig varme.) Under pleistocen epoken, mellom to millioner og 10.000 år siden, hadde mammuter og andre slektninger av de moderne elefantene og neshorn «ull» grunnet at de bodde i så kalde omgivelser, og isolasjonen hjalp dem å bevare kroppsvarmen. Men dagens megaherbivores bor i så varme forhold, at en pels ville bli dødelig for dyrene.

VISER NOE HUD Mennesket er den eneste av primatene som mangler strøk og har en overflod av ekkrine kjertler, må noe ha skjedd uten utvikligen. Siden vår hominid slektslinje avvek fra den linjen som førte til vår nærmeste levende slektning, sjimpansen som favoriserte den nye fremveksten av naken, svett hud. Det er kanskje ikke overraskende, men overgangen synes til å ha begynt med klimaendringene. Ved hjelp av fossiler av dyr og planter fra rekonstruere gamle økologiske forhold, har forskere funnet ut at det hele startet rundt tre millioner år siden da jorden inngikk i en fase med global nedkjøling. Dette hadde en tørkingseffekt på Øst-og Sentral-Afrika, der våre menneskelige forfedre den gang bodde. Uvanlige nedbørsmengder ga skogkledde omgivelser ikke lengre samme muligheter som tidligere. Våre forfedre måtte overleve på mindre mat. Frukt, blader, knoller og frø-ble knappere, og patchily ble kun for sesongmessig tilgjengelighet. Det samme gjorde permanente kilder til ferskvann. Som svar på de minkende ressursene, ville våre forfedre har måttet forlate sine relativt rolige vaner for en mye mer konsekvent livsstil. For å holde seg hydrert og få nok kalorier, reiser de stadig lengre avstander på leting etter vann og spiselig plante mat. Det er rundt denne tiden våre forfedre hominidene begynte og å innføre kjøtt i kostholdet. Ved å se på utseendet til steinredskapene forstår vi at dette hendte for om lag 2,6 millioner år siden. Det er og langt mer kalorier i animalsk mat enn det

er i planteføde, men det er vanskeligere å få tak på. De måtte derfor bevege seg over lengre strekninger for å få tak i nok kjøtt. Dyrene beveger seg over større områder og er vanskeligere å finne. Byttedyrene måtte selv ha mat, og ettersom det nå var blitt vanskeligere å finne planteføde kunne hominidene ikke lengre bo fast lengre enn små perioder. Mennesket brukte fremdeles tid i trærne og dens apelignende langebente kropp var bygd for å tåle tungt arbeid og stå oppreist. Dette har uten tvil hjulpet våre forfedre i å unngå å bli middag. Det forhøyde aktivitetsnivået kom med sin pris: en kraftig økende risiko for overoppheting. I begynnelsen av 1980 årene, publiserte Peter Wheeler av Liverpool John Moores University i England en rekke nye artikler der han simulerte hvor varmt det ville blitt for våre forfedrenes hominider under arbeid ute på savannen. i 1994 ble forskningen publisert, og viser at økningen for gange og løping, hvor muskelene er i høy aktivitet bygger opp varmen internt, ville ha krevd at hominids både hadde styrket sin svetteevne og selvfølgelig mistet kroppshår for å unngå overoppheting. Studier utført uavhengig av Lieberman og Christopher Ruff av Johns Hopkins University har vist at ved om lag 1,6 millioner år siden hadde et tidlig medlem av slekten vår homo ergaster utviklet seg moderne kroppsproporsjoner, ville ha tillatt langvarig jogging. En rekke andre detaljer som flater av ankel, kne og hofte gjorde det klart at hominidene faktisk egnet seg på denne måten. Ifølge fossile bevis, må dermed overgangen fra pels til naken hud bassert seg på svettesystemet som ble utviklet for omlag 1,6 millioner år siden for å kompensere for større og mer krevende varmebelastninger som fulgte våre forgjengeres nylig anstrengende levemåte.

UNDER HUDEN Det er mindre sikkert å vite hvorfor og når vi ble «nakne». Det har vært vanskelig å finne genetiske bevis for evolusjonen av nakenhet fordi mange gener har bidratt til utseendet og funksjonene av huden vår. Likevel, har vi fått flere hint fra store sammenligninger av sekvenser av DNA «kode bokstaver,» eller nukleotider, i hele genomene til de forskjellige organismene. 23

En sammenligning av de menneskelige og sjimpansegenomene avslører at en av de mest signifikante forskjellene mellom sjimpanseDNA og vårt egent DNA ligger i genene som blir kodet for proteiner som styrer de forskjellige egenskapene i huden vår. Den menneskelige versjonen av noen av genene koder proteiner som bidrar til å gjøre huden vår vanntett. Dette nye funnet innebærer at ankomsten av genvariantene har bidratt til nakenhetens opprinnelse ved å mildne konsekvensene. Den enestående barriereegenskapen til huden vår oppstår fra strukturen og sammensetningen av dens ytterste lag, stratum corneum (SC) som er i overhuden. SC har blitt blitt beskrevet som en murstein og mørtelkomposisjon. I denne ordningen, er det flere lag med døde celler corneocytes, som inneholder et protein kalt keratin og andre rare stoffer. Det supertynne laget med lipider rundt hver corneocyte utgjør mørtelen. De fleste av genene som fulgte utviklingen av SC er gamle, og deres sekvenser er svært konservert blant virveldyr. At disse genene var så karakteristiske for SC har hatt en stor betydning for overlevelsen vår. Genene er en unik kombinasjon av proteiner som bare oppstår i overhuden, deriblant typer som keratin og involucrin. En rekke laboratorier prøver for tiden å nøste opp i de nøyaktige mekanismene som er ansvarlig for å regulere produksjonen av disse proteinene.

IKKE HELT NAKEN Det at vi ble forlatt som «nakne» aper har ikke hatt noen forlkaring på hvorfor denne utviklingen etterlatte oss med med mye kroppshår på visse av kroppsdelene våre. Noen forklaringer på hvorfor mennesket mistet pelsen må derfor redegjøre hvorfor vi fikk beholde den spesielle steder. Uønsket hår i armhulene og i lysken har trolig flere nyttige hensikter. Både for å lokke fram en atferdsmessig respons fra andre individer) men og for å holde områdene beskyttet under bevegelse. Hår på hodet, ble mest sansynelig beholdt for å hjelpe kroppen å holde hodet beskyttet mot overflødig varme. Begrepet høres kanskje noe paradoksalt ut, men har du tett hår på hodet skaper det en barriere med et luftlag mellom den svette hodebunnen og den varme overflaten av håret. På en varm, solrik dag vil håret derfor

absorbere varmen mens luftlaget fortsatt er kjøligere, slik vil svetten i hodebunnen fordampe inn i det luftlag. Krøllete hår gir derfor hodet et optimalt dekke i denne forbindelsen, fordi det øker tykkelsen på mellomrommet mellom overflaten av håret og hodebunnen, slik at luft kommer til og blåser gjennom. Dette forklarer hvorfor menneskets forskjellige hårtyper utifra hvor vi kommer fra her i verden. Det er mulig at det tettkrøllete håret var den opprinnelige tilstanden i det moderne mennesket og at andre hårtyper senere ble utviklet utenfor Afrika. Med hensyn til kroppshåret vårt, er det store spørsmålet hvorfor det er så variabelt? Disse forskjellene har til en viss grad stammenheng med testosteron. Menn i hele befolkningsmengden har mer kroppshår enn kvinner har. En rekke teorier tar sikte på å forklare denne ubalansen blant kjønn gjennom seksuell seleksjon. For eksempel, en tar for gitt at kvinner foretrekker menn med fyldig skjegg og kraftigere kroppshår fordi disse trekkene forekommer i tandem med virilitet og styrke. En foreslår at menn har utviklet en preferanse for kvinner med

flere unge funksjoner. Det er interessante hypoteser, men ingen av dagens menneskelig befolkning kjenner lite til om hårete menn faktisk er mer energisk eller mer fruktbare enn sine mer elegante kolleger. I fravær av empiriske bevis, er det fortsatt noen som kan gjette hvorfor menneskekroppens hår varierer så mye som den faktisk gjør.

NAKNE AMBISJONER Bli hårløs hadde faktisk konsekvenser for de senere fasene av menneskets utviktlig. Tapet av nærmest alt kroppshår og gevinsten av evnen til å spre overflødig kroppsvarme har bidratt til å muliggjøre den dramatiske utvidelsen av våre mest temperatur-sensitive organer, nemmelig hjernen. Mens Sørapen hadde en hjerne på omtrent samme størrelse som sjimpansens, hadde Homo ergaster en hjerne på dobbel størrelse. Iløpet av en million år har den menneskelige hjernen svulmet til å bli like stor. Det er ingen tvil på at andre faktorer påvirket utvidelsen, som nok kalorinntak gjennom animal mat. Vår hårløshet har hatt sosiale konsekvenser for oss. Selv om

vi teknisk sett fremdeles har hår på kroppen, er dette en type håvekst som ikke påvirker dagens moderne menneske. De tynne og pistrete hårene på kroppen synes nesten ikke, sammenlignet med våre venner katt og hund eller våre fettere sjimpansen. Mennesket står veldig nøytrale ved siden av våre hårete venner. Vi har for eksempel ikke et innebygd kamuflasjesystem eller et gjenkjennelig mønster som zebrastriper, leopardflekker, og lignende. Man kan faktisk spekulere i at universelle menneskelige trekk som ansiktsutrykk og rødmelse utviklet seg til å kompensere for pelsen vår. Ettersom mennesket ikke lengre kan kodes gjennom pelsen bruker vi status og annen viktig sosial informasjon for å gjøre oss gjenkjennelig og lagt merke til blant andre folk. Kroppsmaling, kosmetikk, tatoveringer og andre typer huddekorasjoner påvriker oss utifra kulturer og miljøer vi kommer fra og omgås daglig. Vi bruker kroppsholdninger og skråk for å utrykke oss i emosjonelle tilstander og intensjoner. Sett på denne måten, gjorde den nakne huden mer enn å bare kjøle oss ned, den gjorde oss til det mennesket vi har utviklet oss til i dag.

FOTO SØLVE SUNDSBØ

FOTO OLE MARIUS FOSSEN

MOTE

Intervju Kathrine Johnsvvt Foto Ole Marius Fossen & Ida Berby

Mardou & Dean smøg seg stille inn på listen over de nominerte og tok en venstre på fjorårets Nåløyet-jury. Endelig har Norge fått et utrolig kult jeansmerke som vekker oppmerksomhet utenfor landets egne grenser. Bak alt dette utrolige står designerduoen Ingrid Bredholt og Patrik Rosenfors.

Det er ikke mer enn litt over tre år siden Ingrid Bredholt og kjæresten Patrik satt ved kjøkkenbordet i leiligheten i Praha, der han studerte medisin, og bestemte seg for å starte et klesmerke sammen. Året etter hadde de laget forretningsplan og sydd to prototyper på jeansmodeller, en til dame og en til herre, som de satte i produksjon på en fabrikk i Italia. Det at Ingrid har bodd i Italia, kan språket og kjenner folk i designmiljøet, gjorde det naturlig for dem å starte produksjonen der borte. Hun og Patrik hadde bodd et halvt år i London mens de planla og gjorde research. De leide en leilighet ved Adriaterhavet for å følge produksjonen tettere. Det var lange dager fra sju om morgenen til elleve om kvelden, og var begynnelsen på det som skulle bli til designsuksessen deres. - Vi lager det vi har lyst til, det som føles naturlig. Det at noen faktisk synes det er så bra at de vil kjøpe det, er en fantastisk følelse. Det betyr mye å vinne Nåløyet, for prisen er godt kjent i Norge. I utlandet betyr det også en del, fordi det skjer mye rundt

norsk design, og det er en økende interesse for det. Åpningen av Oslo fashion week den 16. Februar i fjor var for aller første gang Mardou & Dean kunne presenterte en full kolleksjon. Dette var en veldig stor utvikling og mer skulle det bli! Kolleksjonen som begynte som en ren jeanskolleksjon, består i dag av et titall jeansmodeller til herre og dame, og er altså fra i år utvidet til å bli en komplett kolleksjon. Vi ønsker å skape følelsen av et konsept, en historie man kan leve seg inn i. Tanken er å skape en hel garderobe til han og henne. Plaggene eldes sammen med deg. Det er litt av vår filosofi. Jeansen er grunnstammen i kolleksjonene våre. Det er jo med jeans vi har bygget opp en merkevare, sier Patrik. Men alt begynner i Oslo, på showrommet på Majorstua, som er en ganske bortgjemt leilighet. Når Ingrid og Patrik ikke er ute og reiser, tilbringer de lange hverdager her, omringet av store pappkartonger med jeans, symaskiner, klesstativ og, tegninger og papirmodeller av

“I vårt gode er Mardou&Dean både et klesmerke og et par.„ - Ingrid Bredholt

vårkolleksjonen. Hyllemeter med jeans med forskjellige sømmer og skjæringer, i de fleste vasker og modeller og denimstoff du kan tenke deg. Ingrid lager prototypene og gjør slitasjeprøver for hånd før jeansen sendes til fabrikken som syr prøver. De jobber tett sammen og er aldri uenig om avgjørelser. Vi vil bli merkevare, men kunden synes det er kult å gå med. Det krever både godt design og evnen til å få det til å gå rundt. I dag har vi pr-byråer i Norge, London og Paris. Men målet er å åpne en flagship store og ha 15-20 ansatte der. Navnet Mardou & Dean er et resultat av mange lange prosesser. Ikke minst er det en del av Ingrid og Patriks historie, som allerede begynte for åtte år siden. Da Ingrid og Patrik først traff hverandre på en halv blind date, som de beskriver det, ble de umiddelbart et par og var sammen i Oslo så dro Ingrid til Milano. Da hadde Patrik bestemt seg for å følge i sin legefars fotspor og studere medisin. De hoppet så av studiet og dro til London, der merket Mardou & Dean ble «født», og Ingrid forklarer ivrig: - Tidlig, tidlig i forholdet vårt fikk jeg Jack Kerouacs bok «On the road» av Patrik. Mardou & Dean er inspirert av perioden boken er fra. I vårt gode er Mardou & Dean både et klesmerke og et par. Vi holder nå på med en kolleksjonbok som gir innblikk i Mardou & Deans lille historie. Med mye jobb håper vi på at den skal være klar til februar neste år sammen med kolleksjonen. Den blir utrolig bra, forteller Ingrid ivrig. Hun fortsetter så å fortelle om den virkelige store lidenskapen for å sy klær. - Jeg elsker å bare å sitte å småsy for da er jeg helt i min egen lille verden. Jeg blir rett og slett helt euforisk av å sy!

SMYKKER MED KLASSE Tekst Silje Pedersen

Bjørg Jewellery er kjent for sine personlige smykker. Nå har smykkekunstneren lansert en limited-kolleksjon inspirert av Darwin.

Kreasjon har møtt smykkedesigneren Bjørg Nordli-Mathisen (43) på Jar, der hun har eget workstudio. I det lyse studioet er hyllene fylt til randen av spennende smykker. Her blir ideer, skisser og tanker overført til unike smykker, inspirert av det rå, skumle og vakre i naturen. Bjørg Jewellery er kjent over store deler av verden og merket er spesielt populært i land som Tyskland, Danmark og Storbritannia. Og selv om smykkene også gjør stor suksess på hjemmebane, var det helt naturlig for Bjørg å satse utenfor Norge først. Det hele startet i 2003, da hun bodde i India. Hun hadde laget ca 100 «one of a kind» smykker og forsto plutselig at hun måtte selge dersom det hele skulle fortsette. London var stedet for smykkene hennes, så Bjørg pakket kofferten og dro avsted.

SUKSESSEN Hvordan gikk det da du flyttet til London for å realisere drømmen din? - Utrolig nok fikk jeg solgt smykkene mine direkte inn på Harvey Nichols og Liberty. Noe som var helt utrolig og jeg ble veldig glad. Det var en enorm opptur, og det ble

et vendepunkt for meg. Jeg har selv bodd i utlandet i flere år, så det føltes helt naturlig å skulle starte ute først. Jeg tror mange skremmes av å reise ut, men det er når du tør å ta det steget at du ser om produktene dine slår an hos de riktige menneskene.

INSPIRERT AV DARWIN Bjørg Jewellery er blitt synonymt med spesielle, rå og organiske smykker. Det anatomiske hjertet, fyrstikken og alle de personlige budskapene, er bare noe av det smykkemerket er kjent for. Den aller nyeste kolleksjonen består av to deler, den vanlige kolleksjonen, en unik linje med ett eksemplar av hvert smykke. Felles for de to kolleksjonene er at de er inspirert av Charles Darwin og artenes opprinnelse. - Dyr og insekter som biller og slanger, dødningskaller og uslipne diamanter preger kjeder, ringer og armbånd i kolleksjonen. Vi har også lansert en mer eksklusiv linje juveler som kommer i begrenset opplag og «one of a kind», Forteller Bjørg. Smykkene i limited-kolleksjonen er ikke særlig rimelige. Mange av de nye smykkene er unisex som 49

for eksempel ravnringen, det anatomiske hjertet og fyrstikken er blant smykkene som brukes av begge kjønn. Herresmykkene er en kjempesuksess i Tyskland, mens i Norge er guttene ikke like vågale. De som velger denne typer smykker liker å skille seg ut, og har en egen stil. Smykkedesigneren mener vi ikke har samme tradisjon på smykker i Norge som i andre land i verden. I Norge er smykker en luksusvare som vi unner oss ved ulike begivenheter mens i utlandet er det en større del av kulturen og hverdagen. Vi har ofte sett at smykker som slår an i utlandet, ofte blir veldig populære i Norge året etter. Bjørg mener at smykkene har en aledeles spesiell mening for menneskene som bærer de. De er personlige og er gjerne knyttet til spesielle anledninger og dager i livet. Smykker har veldig stor verdi for den som bærer det, og slik blir hvert smykke en aldri så liten historiebærer. Utrolig spesiell følelse er det, og det gir stil og personlighet!