Hvorfor norske ledere ikke forstår Hamas
SIDE 6 og 7 Irans dødelige mål
SIDE 18 og 19
SIDE 22 og 23
REISER SEG FRA DØDSSKYGGENS DAL Da 3.800 Hamas-terrorister invaderte Israel 7. oktober 2023 ofret Mordechai Shamir livet i kamp for å stanse massakren i kibbutz Re'im. Livet går videre i smerte og savn for sønnen Lavi, konen Revital Shamir og babydatteren Ori som Mordechai aldri fikk se. (Foto: Chaim Goldberg, Flash90)
7. oktober 2023 gjennomførte Hamas og Islamsk Jihad den største massakren på sivile jøder siden Holocaust. 1200 israelere ble drept og 251 kidnappet.
7. oktober var den første invasjonen av israelsk territorium siden 1948-krigen. 3.800 topptrente Hamas-terrorister og tusenvis av andre palestinere trengte seg inn i Israel på 119 ulike steder langs grensegjerdet. Israel ble også angrepet med tre tusen raketter i løpet av de fire første timene av angrepet. Overraskelsesangrepet gjorde at israelerne følte på en intens sårbarhet.
7. oktober ble det tatt 251 gisler. 101 av dem er fortsatt i fangenskap i Gaza, hvor de blir mishandlet på det groveste. Hamas har henrettet flere av gislene. I tillegg til alle som ble drept og kidnappet, ble tusenvis av israelere skadet.
7. oktober ble starten på en grusom bølge av jødehat i hele den vestlige verden, inkludert Norge. I Midtøsten har Hamas også fått militær støtte fra Iran og deres allierte i Jemen, Libanon, Syria, Irak og Vestbredden.
Men 7. oktober 2023 åpnet også et nytt kapittel i jødisk historie. Allerede fra første dag viste mange individuelle israelere et fantastisk heltemot for å redde sivile fra monstrene til Hamas. Arabere i Israel har vist mer støtte enn før til den jødiske staten. En ung israelsk generasjon som vokste opp med sosiale medier og økonomisk trygghet har vist seg å være minst like tøffe soldater som sine forgjengere. Etter 7. oktober har Israel fått sterkere og mer samlet støtte fra den jødiske diasporaen. Israel har også fått mange nye venner i Norge, folk som ser hvordan landet blir delegitimert, demonisert og dømt med en annen standard enn alle andre land.
Se siste nytt fra Israel på nettsiden miff.no.
Hjelp oss
å få Israels argumenter ut til alle!
101 sivile israelere ble drept i kibbutz Be'eri 7. oktober 2023. 31 personer i sikkerhetsstyrkene ble også drept i kampene, og 32 ble tatt som gissel. Hamas-terroristene brente, voldtok og gjennomførte bestialsk vold under massakren. (Foto: Edi Israel, Flash90)
Men israelske jøder og arabere ser svært forskjellig på krigen.
En spørreundersøkelse gjennomført av Pew Research Center våren 2024 viser at 39% av israelerne mener Israels militære respons mot Hamas har vært passende, mens 34% mener at den ikke har gått langt nok. 19% mener den har gått for langt.
Det er store forskjeller innad mellom jødiske israelere og arabiske israelere. For mens 74% av israelske arabere mener krigen har gått for langt er det bare 4% av jødiske israelere som svarer det samme.
To tredeler av israelerne er trygge på at Israel sannsynligvis (27%) eller helt sikkert (40%) vil nå sine mål med krigen mot Hamas.
Mens 38% av araberne svarer at de tror Israel vil nå sine mål med krigen, så er det hele 76% av den jødiske befolkningen som svarer det samme.
Flere aspekter ved krigen bekymrer dog både jøder og arabere: 61% sier de er ekstremt eller veldig bekymret for at krigen vil utvide seg til andre land i regionen. 68% sier de er
ekstremt eller veldig bekymret for at krigen vil pågå lenge.
På spørsmål om hva som bør skje etter krigen er det mindre konsensus. 40% av alle israelere mener Israel bør styre Gazastripen (det er i hovedsak jødiske israelere som mener det). 14% mener innbyggerne på Gaza må velge selv, mens 6% svarer at de ønsker en palestinsk samlingsregjering med palestinernes president Mahmoud Abbas eller uten ham (12%).
Bare 3% av israelske arabere mener Israel bør styre Gazas-
tripen etter krigen. 37% av araberne svarer at de mener innbyggerne på Gaza selv må velge styre, mens bare 8% av jødiske israelere foretrekker dette alternativet.
Bare 26% av israelerne svarer at de tror det finnes en måte hvor Israel og en uavhengig palestinsk stat kan leve i fred side om side. Det er ned fra 35% i fjor, da man ble spurt før krigen, og en halvering i forhold til første gang spørsmålet ble stilt i 2013.
MIFF har spredt sanne ord om Israel til millioner etter 7. oktober. Følg med på miff.no og i våre sosiale medier!
Etter at Hamas, støttet av Iran og deres allierte, startet en multifront-krig mot Israel 7. oktober 2023, har MIFF hatt et mer aktivt år enn noen gang tidligere. Det er arrangert over 120 lokale møter og støttemarkeringer over hele landet, og de nasjonale konferansene har hatt rekordstor deltakelse.
MIFFs ansatte, tillitsvalgte og medlemmer har forsvart Israels rett til eksistens og selvforsvar på en rekke areaner - utenfor Stortinget, i leserbrevspaltene, på NRK Debatten, i familieselskapet, i treningsklubb og menighet, på torg og i kommentarfelt. Tusen takk skal dere alle ha!
Også MIFFs nettside og sosiale medier har hatt større rekkevidde enn noen gang før. Her er bare noen smakebiter på MIFF-statistikken fra 7. oktober 2023 og fram til 23. september 2024:
• Vekst fra 11.254 til 14.673 medlemmer i Norge
• Over tusen nye medlemmer i Danmark og Sverige
• 53,5 millioner annonsevisninger i Google
• 4,4 millioner sidevisninger på miff.no
• Rekkevidde til 2 millioner Facebook-kontoer
• 6000 nye følgere på Facebook-siden
• 3800 nye abonnenter på YouTube
• 2300 nye følgere på TikTok
• 1800 nye følgere på X
• 1200 nye følgere på Instagram
• 2,3 millioner videovisninger på Facebook
• 1,5 millioner videovisninger på YouTube
• 1 million videovisninger på TikTok
Hvis stadig flere norske Israel-venner fortsetter å jobbe sammen i MIFF, kan vi få enda bedre resultater i framtiden. Kampen for Israels eksistens pågår fortsatt, og det er behov for videre mobilisering. Vi håper du vil fortsette å fortelle andre om MIFF og vårt arbeid, og verve nye medlemmer! MIFF har stort potensiale for videre vekst, siden det er hundretusener av overbeviste Israel-venner i Norge. I vinter spurte HL-senteret et representantivt utvalg om hvem de holder mest med i konflikten mellom Israel og palestinerne. 3,1 prosent svarte
«bare med Israel», og 8 prosent svarte «mest med Israel». Tilsvarende tall målt i 2011 var 1,3 prosent og 6,8 prosent. Ta denne veksten som en oppmuntring! Til tross for all den anti-israelske propagandaen i skolebøker, fra mektige organisasjoner, medier og nyhetsbyråer har andelen i befolkningen som sier de støtter Israel økt siden 2011.
Men støtten til palestinerne har også økt kraftig, selv om den mest populære palestinske bevegelsen (Hamas) går inn for folkemord på jøder og den andre dominerende palestinske bevegelsen (Fatah) ikke har fordømt 7. oktober-massakren, men oppviglet til mer slik vold. Det er dypt alvorlig, og derfor må vi fortsette vårt informasjonsarbeid med øket styrke.
I 2011 målte HL-senteret påstanden «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». 9 prosent svarte «stemmer helt, 29,1 prosent svarte «stemmer nokså godt». 38 prosent til sammen.
Etter 2011 ble det i første omgang noe bedring, den samlede støtten til påstanden gikk ned til 32 prosent i 2017, men økte deretter til 33 prosent i 2022. Da HL-senteret målte igjen i januar/ februar 2024, har støtten til påstanden økt til 50,5 prosent. Nå sier 20,6 prosent at det «stemmer helt» at «Israel behandler palestinerne like ille som jødene ble behandlet under 2. verdenskrig». 29,9 prosent svarer at det «stemmer nokså godt». 24,4 prosent svarer at det er umulig å svare, eller har latt det være ubesvart. Bare 25,2 prosent av befolkningen har kunnskap nok om Holocaust og/ eller om det som skjer i Midtøsten til å ta avstand fra påstanden. – Jeg er særlig urolig over at så mange som 38 prosent av de spurte likestiller Israels behandling av palestinerne med nazistenes jødeutryddelse, kommenterte daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre i 2011. Hvordan er Støres uro nå? På hans vakt har andelen nordmenn som likestiller Israels behandling av palestinernes med nazistenes jødeutryddelse eksplodert. Vi har fortsatt en jobb å gjøre! Takk for din støtte!
Hvis du synes det er viktig å få ut MIFFs informasjon til flest mulig, bruk denne QR-koden, gi en gave med Vipps til 39881 eller til konto 78770654539. Tusen takk!
Dette magasinet er utgitt av Med Israel for fred (MIFF) i oktober 2024.
MIFF er en medlemsorganisasjon stiftet i Norge i 1978. Fra 2018 har vi startet arbeid også i Danmark, Island og Sverige. MIFF har nesten 15.000 medlemmer i Norge og over 2.000 medlemmer i de tre andre landene.
MIFF driver Nordens største pro-israelske nettsted miff.no. Vi er også aktive i en lang rekke sosiale medier, og har en rekkevidde på flere hundretusen hver måned.
MIFFs oppgave er å formidle hvordan israelere flest tenker, og være et korrektiv i Norge til den ensidige formidlingen om Israel i medier, skole og samfunn.
MIFF er en organisasjon hvor alle Israel-venner kan forenes, uansett tro og politisk overbevisning.
Formål og grunnlag Gjennom saklig og allsidig informasjon om Israel, det jødiske folk og Midtøsten ønsker MIFF å skape en dypere og større sympati for Israel og det jødiske folk.
• MIFF støtter det jødiske folkets rett til et nasjonalt hjemland i Israel.
• MIFF støtter en løsning av flyktningproblemene som ikke innebærer en trussel mot Israels eksistens som en jødisk stat.
• MIFF mener at konflikten mellom Israel og dets naboer bør løses ved direkte forhandlinger mellom partene.
• MIFF tar avstand fra organisasjoner som ikke vil anerkjenne staten Israel.
• MIFF er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig.
Alle som støtter dette kan bli medlem av organisasjonen.
Opplag og distribusjon
Opplag: ca. 20.000
Kontakt MIFF
E-post: post@miff.no
Tlf. 45 24 45 98
MIFF, Pb 9101, 3006 Drammen
Hjelp oss
å få Israels argumenter ut til alle!
99 prosent av den jødiske den arabiske verden.
Hvordan var relasjonene med muslandområdene hvor de hadde bodd i fordrivelsen av minoriteter fra Julius på.
Shlomo Mansour (85) var den eldste israeleren som ble tatt som gissel 7. oktober 2023.
Midtøsten og Nord-Afrika i nesten 1948 ble dette urfolket borte gjentar den samme prosessen
Shlomo ble født i Irak. Som liten gutt overlevde han Farhudmassakren i Bagdad. Minst 180 jøder ble drept, og også her ble jødene offer for den bestialske, seksualiserte volden som vi så 7. oktober.
arabiske land omlag ti prosent av
jødiske yktninger fra arabiske og over 50 prosent av israelske
disse jødene har blitt integrert i forsoning mellom Israel og et fascinerende, virkelig ønsker å bør lese den.»
for
Farhud-massakren fant sted i 1941, 7 år før Israel ble gjenopprettet som en moderne stat, 26 år før det var noen «okkupasjon». Farhud fant sted etter at nazistisk jødehat og islamistisk jødehat ble blandet i en dødelig cocktail i de arabiske landene. Uten dette hatet kunne en jødisk stat ha blitt opprettet i fred ved siden av alle de nye arabiske statene i området. Uten dette hatet ville det ikke blitt kriger og terror. Ingen jødiske barn hadde blitt drept. Ingen palestinske barn. Uten dette hatet, kunne palestinerne i Gaza kommet til kibbutz Kissufim i fred og kjøpe Shlomos smykkekunst eller egg
fra kyllingfarmen på kibbutzen. I stedet kom de med angrepsri fler og onde hensikter.
Over halvparten av jødene i Israel har bakgrunn fra ara biske og muslimske land. Fra Marokko i vest til Irak i øst ut gjorde jødene en minoritet på 2 prosent da Shlomo ble født på slutten av 1930-tallet. Arealet av Israel, hvor jødene har fun net en nødhavn, er mindre enn 0,2 prosent. Det synes Hamas er alt for mye.
Det nye er at Israel eksisterer og kan forsvare jødisk liv. Etter 1948 ble jødene jaget ut av arabiske land, nå forsøker de samme kreftene å jage dem ut av Europa.
I 1948 prøvde palestina-arabiske terrorstyrker og hærene til de arabiske nabolandene å kvele den jødiske staten i fødselen. Seks tusen jøder ble drept i Israels uavhengighetskrig.
Hennes jødiske 1950 . Julius har vært Association of Jews from 2005 har Julius drevet from
I kjølvannet av Israels seier i 1948 fulgte økt trakassering, blodig og statlig forfølgelse av jøder over hele den arabiske verden (se tabell). Merk at forfølgelsen av jøder i den arabiske verden skjedde på rent rasistisk grunnlag. Fordi noen jøder i det britiske mandatområdet,
i arabernes øyne, hadde den store frekkhet å forsvare seg mot overfall og terror, ble jøder i Marokko, Egypt, Libya, Syria, Irak osv. offer for forfølgelse selv om de ikke hadde noe med konflikten i mandatområdet Palestina å gjøre.
De siste tiårene har islamistiske og nasjonalistiske terrorgrupper, støttet av Iran, fortsatt forsøkene på å slette den jødiske staten fra kartet. 7. oktober 2023, massakrerte Hamasterrorister over 1200 israelere.
Israels militære svar handler ikke om hevn, men å sikre at Hamas ikke har mulighet til å gjøre en tilsvarende massakre igjen, og å avskrekke alle andre som går med lignende drømmer (fremst blant dem Iran og Hizbollah, men også Al-Aqsa Martyrbrigader under Fatah og en rekke andre terrorgrupper på Vestbredden).
I kjølvannet av Israels for svarsoperasjoner følger økt tra kassering og trusler mot jøder over hele verden. Fra nesten
alle land i Europa kommer det nå meldinger om eksplosjon i antisemittiske angrep og ytringer. Igjen er forfølgelsen på rent rasistisk grunnlag. På mange av de pro-palestinske demonstrasjonene ropes det islamistiske jihad-rop og drøm om drap på
For 60 år siden var det ca. én million jøder i hele den arabiske verden - nå er det færre enn fem tusen igjen. Den arabiske verden hadde ikke, og har ikke, plass for sine jøder til å leve i fred, frihet og verdighet.
14. november 1947, noen dager før FNs generalforsamling vedtok å dele det britiske mandatområdet Palestina i en jødisk og en arabisk stat, talte Heykal Pasha, en egyptisk delegat, til den politiske komiteen i FNs generalforsamling. Der sa han blant annet at FN måtte tenke på at delingsforslaget kunne true en million jøder i muslimske land. En deling av Palestina kunne skape en antisemittisme som var sterkere enn den tyske hadde vært. Et stort antall jøder kunne bli massakrert i arabiske land.
Uttalelsen minnet mange jøder om hva den palestinske lederen den gangen, muftien Haj Amin al-Husseini, sa til Adolf Hitler. Han støttet Hitlers «endelige løsning» for jødene i arabiske land, inkludert Palestina.
Det er bemerkelsesverdig at den egyptiske representanten snakket om jødene i hele den arabiske verden, ikke bare i sitt eget land. Også andre representanter fra andre arabiske land kom med lignende trusler. Dette var altså noe de arabiske regimene tydeligvis var enige om. Og at truslene var reelle, viste seg få dager etter, da det ble pogromer mot de lokale jødene i Aden i Jemen og Aleppo i Syria (hvor 74 jøder ble rapportert drept).
Nesten ingen jøder igjen i arabiske land
barna av araberne som drev jødene ut av Midtøsten og NordAfrika på 1950- og 1960-tallet. Dagens situasjon stiller folk i Norge og Europa på prøve. Vil vi godta at jøder skremmes og trakasseres ut av våre land, eller vil vi stå opp mot de islamistiske, høyreekstreme og venstreekstreme kreftene som fremmer jødehat?
våpen, ikke vitne mot muslimer etc. Gjennom historien har det vært en lang rekke pogromer i arabiske land der mobben gikk amok i den jødiske ghettoen og plyndret, voldtok og drepte mange – slik vi så på ny 7. oktober.
års jødisk sivilisasjon borte over natten
Det islamske jødehatet har
Julius stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan
Israel ble gjenopprettet som en jødisk stat i 1948, der jødene hadde sitt historiske, kulturelle og språklige hjemland. På samme tid fikk også de arabiske landene selvstendighet etter århundrer under osmansk herredømme og europeisk kolonimakt. I statene som etablerte seg med en arabisk og muslimsk identitet flammet forføl-
gelsen mot jødene opp igjen, inspirert av gammel muslimsk intoleranse blandet med antisemittisk tankegods fra nazistene i Europa. Israel ble dessverre ikke opprettet i tide til å bli en nødhavn for europeiske jøder som ble myrdet i Holocaust.
Men heldigvis kunne Israel ta imot de fleste jødiske flyktningene som ble presset og jaget ut av den arabiske verden. Et flertall av jødene i Israel har bakgrunn fra arabiske og muslimske områder.
Dette gjør det rimelig at jødene har fått en stat, og at denne staten ligger i et område som tidligere hadde arabisk flertall.
De utgjorde 2% av befolkningen, men måtte nøye seg med 0,2% av landarealet. En selvstendig jødisk stat bryter med århundrers arabisk tankegang om jøder som dhimmier. At jødene ikke lenger godtok den underkuede plassen som islam gav dem er en hovedforklaring på at araberne har vært imot den jødiske staten. I arabiske øyne er jødene i Israel de samme jødene som i århundrer har vært undertrykt og fornedret. At Israel har vokst seg sterkt, kan forsvare seg selv og er velfungerende, oppleves som helt naturstridig, noe de ikke kan godta.
– Vi vil høre de palestinerne som vil se en ny framtid, som vil ha den retten til stat de skulle hatt i 1948, sa statsminister Jonas Gahr Støre i debatt med Høyre-leder Erna Solberg under Arendalsuka. Statsministeren glemmer at palestinerne sa nei til en stat i 1948, og at de hele tiden siden har avvist å opprette en stat side om side med en jødisk stat i fred. Også alle de arabiske nabolandene stemte imot FNs delingsforslag i en arabisk og jødisk stat i 1947.
Storbritannias utenriksminister Ervin Bevin forklarte situasjonen slik for parlamentet 18. februar 1947: «For jødene er det viktigste prinsippet å få opprettet en suveren jødisk stat. For araberne er det viktigste punktet å kjempe til siste slutt mot etableringen av en jødisk suverenitet noe sted i Palestina.»
Støres kortslutning er å tro at de dominerende politiske gruppene blant palestinerne har noe annet mål i dag. Han forstår det kanskje når det gjelder Hamas, men også PLO/ Fatah og den palestinske selvstyremyndigheten har som hovedmål å få bort den jødiske staten. Senest i sin tale til FNs generalforsamling i 2023 omtalte Mahmoud Abbas Israel som en «utenlandsk enhet». For palestinske ledere er Israel en stat som ikke har rett å eksistere.
Palestinske myndigheters avvisning har fem viktige komponenter:
1. PA avviser den historiske tilknytningen jødene har til landområdet Israel. «Det er ingen historiske bevis på at jødene har vært i landet tidligere,» lyder den falske propagandaen.
2. PA fremstiller Israel som om landet er opprettet som en kolonialistisk utpost og/ eller fordi vestlige land ville bli kvitt sine jøder.
3. PA konstruerer en falsk historie med palestinerne som påståtte etterkommere av kaananittene som levde i området for flere tusen år siden.
4. Palestinske ledere mener at Israel ikke har noen rett til å eksistere, og derfor må Israel fjernes. «Vi vil være i dette land for alltid, mens angriperne [israelerne] har ikke noe sted i Jerusalem eller noe sted her,» sa PA-president Mahmoud Abbas på PA TV 17. januar 2022. «Dagen vil komme når vi vil feie bort okkupasjonen fra hver centimeter [av Palestina]», sa Ahmed Ma’arouf på PA TV 29. oktober 2023. Han er Fatah-representant i Spania.
5. Palestinske ledere fremmer en dypt antisemittisk og voldelig idéologi gjennom hele det palestinske samfunnet. Palestinske ledere holder fortsatt sin befolkning fanget i prinsippet som Storbritannias utenriksminister avdekket i 1947. Det er tragisk at Støre belønner dette snart 80 år senere.
Iran, Hizbollah og Hamas har en religiøs overbevisning om at Israel snart vil bli ødelagt. Israels seier må bli så overbevisende at fiendene blir svekket i sin tro.
De siste århundrene har norske og europeiske eliter blitt trent til å skille religiøse motiver fra politiske, diplomatiske og militære. Derfor har de ikke verktøy til å forstå lederskapet i Iran, Hizbollah og Hamas. Ayatollahene i Teheran og deres allierte blir drevet av en religiøs overbevisning og lar sitt daglige virke bli styrt av religion. Den islamske republikken Iran pakker stadig sin aggresjon mot Israel inn i en religiøs
språkdrakt. Målet er å fjerne «den lille Satan» fullstendig i løpet av maksimalt noen tiår. Hamas er en del av Det muslimske brorskapet, som på mange måter er det sunnimuslimske speilbildet av shia-fundamentalistene i Iran. Hamas kalte 7. oktober-massakren for Tufan Al-Aqsa, for å signalisere at en flodbølge (tufan) kommer som vil gjøre slutt på Israel. De islamistiske fiendene av Israel kaller kampen mot den
jødiske staten Al-Muqawama Dette blir ofte oversatt som motstandskamp, men dette utelater noen viktige dimensjoner.
Hva er motstandskamp?
I den vestlige kulturen blir krig sett på som en unntakstilstand, et avvik fra den stabile, fredelige ordningen. Krig blir utkjempet med mål om å gjenopprette orden.
Al-Muqawama-konseptet,
på den andre siden, ser på krig som en måte å opprettholde et konstant moment av konflikt og kamp, med mål om å vinne global islamsk seier. Forhandlinger dreier seg ikke om å få slutt på krigen, men om å skape en pause fram til krigen kan fortsette under mer gunstige betingelser. Lokalt i krigen mot Israel dreier det seg om å fjerne all jødisk suverenitet, fjerne en jødisk tilstedeværelse og «frigjøre» Jerusalem.
Det er to ideologiske dimensjoner ved Al-Muqawama som har klare religiøse røtter i islam.
1. Den troende har ansvar for å ta initiativ på jorden for å vekke guddommelig respons i himmelen. Om den troende står overfor en tsunami, og det er klart at han ikke kan forsvare seg ved hjelp av en bøtte, har han likevel ansvar for å bruke bøtta i tro på at hans handlinger vil bidra til frelse.
Denne tankegangen lå bak da Hamas-leder Yahya Sinwar ga ordre til å starte krigen 7. oktober. Ved at Hamas tok ansvar og handlet, håpet Sinwar at det
ville sette i gang bevegelser som fremmer hans tolkning av Allahs vilje – at Israel blir utslettet. Dersom krigen ender med at Israel blir presset av USA (og Norge) til tilbaketrekninger på Vestbredden og etablering av en palestinsk stat, vil Sinwar stå igjen som seierherre. På tross av den massive ødeleggelsen som han brakte ned over Gaza, vil han få en historisk status ikke mindre enn Saladin.
2. Den troende må innse at seieren verken kommer raskt eller er garantert. Denne utholdenheten blir betegnet som «Sabr» i islam. Drømmen om
seier må bli opprettholdt uten kompromiss selv når det har en veldig høy pris.
Israelske ledere må ta hensyn til begge disse konseptene i sin forsvarskrig mot islamistene. Seier handler ikke bare om hva man oppnår på slagmarken, men også om trendene i kampen som utvikler seg i dagene etter krigen. Hamas-ideologien vil sannsynligvis overleve, men Israels evne til å tvinge jihadistene til å innse sin svakhet øker sjansene for en pause i krigshandlingene.
Etter Hamas-massakren 7. oktober 2023 er dette blitt mer
integrert i den grunnleggende israelske sikkerhetsforståelsen. Israelerne er blitt mer klar over den evige islamistiske kampen imot landet. Israelerne føler at de ikke bare må nedkjempe terrorstyrkene til Iran som står langs landets grenser, men seieren må være så klar at den svekker troen på at Israels ødeleggelse står for døren. Israel har som mål at islamistene som startet krigen og opprettholdt den vil bli skuffet. De må bli tvunget til å akseptere at tiden deres ikke er inne, og himmelens porter ikke har åpnet seg for dem.
Hjelp oss
å få Israels argumenter ut til alle!
I august 1988 vedtok Hamas sitt politiske grunnlagsdokument.
Konklusjonen kommer allerede i forordet: - Islam vil eliminere Israel. Kampen retter seg mot jødene som folk, og denne kampen er «ekstremt omfattende og alvorlig»
Islamister
Hamas er først og fremst en islamistisk organisasjon, som regner seg som en del av Det muslimske brorskap. Medlemmer av Hamas er helt overgitt til Allah. «Det endelige mål er islam, profeten er vårt eksempel og Koranen er grunnloven,» heter det i artikkel 5.
Hamas er også en palestinsk bevegelse, som ønsker «å reise Allahs banner over hver tomme [jord] av Palestina». [Hamas ser på staten Israel som en del av Palestina.] «Bare under islams skygge kan folk i alle regioner leve sammen i trygghet og sikkerhet for deres liv, eiendom og rettigheter.»
Lengter etter å drepe jøder Hvilken trygghet og sikkerhet jøder kan se fram til under Hamas-styre, kommer fram i artikkel 7: «Hamas har sett frem til å iverksette Allahs løfte, samme hvor lang tid det vil ta.» Løftet ble gitt ved Muhammed: «Tiden vil komme når muslimer vil kjempe mot jødene (og drepe dem); inntil jødene skjuler seg bak stener og trær som vil rope: O muslim! Det er en jøde som skjuler seg bak meg. Kom og drep ham!»
Ingen kompromiss
For Hamas finnes det ingen kompromisser. «Hamas tror at Palestina har vært et islamsk landområde (waqf) gjennom generasjoner og inntil Oppstandelsens dag,» heter det i artikkel 7. «Ingen kan gi avkall på
det eller deler av det, eller forlate det eller deler av det.» Selv ikke alle arabiske og palestinske ledere til sammen kan oppgi det. «Dette gjelder for alle land som er erobret av islam med makt.»
Artikkel 13 slår fast at Hamas setter seg mot alle «såkalte fredsløsninger og internasjonale konferanser for å løse det palestinske problemet» «Det er ikke noen annen løsning på det palestinske problemet enn jihad.»
Hamas ønsker å oppmuntre muslimer over hele verden til krig mot Israel. «Når våre fiender tilraner seg islams land, blir jihad [hellig krig] en plikt som påligger alle muslimer.»
Til slutt i artikkel 15 blir det sitert fra et islamsk skrift: «Jeg ønsker virkelig å gå til krig for Allah! Jeg vil angripe og drepe, angripe og drepe, angripe og drepe.»
Demoniserer jøder
Hamas bruker også charteret til å demonisere jøder. Bevegelsen «konfronterer en ond, nazi-lik fiende» (art. 20), som kontrollerer verdens media (art. 22). Jødene «stod bak den franske og kommunistiske revolusjon, og de fleste revolusjoner vi hører om her og der.» Frimurerlosjen, Rotary Club og Lions nevnes blant organisasjonene som «iverksetter zionistiske interesser» «De er alle destruktive spionorganisasjoner.» Jødene «stod bak første verdenskrig, for å ødelegge det islamske kalifatet». Jødene «stod også bak andre verdenskrig. De samlet store fordeler av handel med krigsmaterialer og forberedte etableringen av deres stat.»
«Det har ikke brutt ut noen krig i verden uten at de [jødene] har sine fingermerker på den.»
Hamas-leder Yahya Sinwar ble i 1989 dømt til fire livstidsdommer i Israel for kidnapping de med Israel. Han ble løslatt i 2011 da Israel løslot over 1000 palestinske terrorister Muhammed/Flash90)
kidnapping og drap på to israelske soldater og fire palestinere anklaget for å samarbeiterrorister fra israelske fengsel i bytte mot den israelske soldaten Gilad Shalit. (Foto: Attia
Hamas sier de vil gjøre 7. oktober igjen og igjen. Et hovedmål med deres terrorstrategi er å få folk i Norge og andre land til å vende seg imot Israel.
«Blodet som flyter på Gaza, sammen med motstanden og Al-Qassam [terrorstyrken til Hamas] vil nedkjempe okkupanten [Israel], vil overvinne denne fienden… Som jeg sa, og jeg gjentar hver gang, blodet til barn, kvinner og eldre – jeg sier ikke at det roper ut til dere, men vi trenger dette blodet så det vil tenne i oss revolusjonsånden, slik at det vil vekke oss til utholdenhet, så det vil vekke i oss motstandskraft og framgang.»
Hamas-leder Ismail Haniyeh Al-Jazeera TV, 26. okt. 2023.
Programleder: Dersom du kunne gå tilbake til 6. oktober, ville du da ha gjennomført 7. oktober?
Osama Hamdan: Hvorfor tror noen at vi vil oppgi vår rolle og vår motstandskamp?
Programleder: Med andre ord, du angrer ikke?
Hamdan: Angrer på at vi knuste Gaza-divisjonen, en hel divisjon av okkupasjonshæren?
Programleder: Du sa til meg at dersom israelerne kommer for å gjøre nye arrestasjoner etter å ha tømt fengslene [i fangeutveksling], vil dere gjennomføre nye operasjoner. Kan du love et nytt 7. oktober?
Hamdan: Jeg kan love en framtidig frigjøringskamp, ikke bare 7. oktober.
Programleder: I den nærmeste framtid?
Hamdan: Jeg tror ikke det vil vare lenge. Det som skjedde 7. oktober og det som skjede etterpå gjorde det klart at fremtiden av denne enheten [Israel] i regionen ikke er garantert.
Osama Hamdan, medlem av
den øverste politiske ledelsen til Hamas, 29. nov. 2023.
«Vi vil aldri akseptere noe annet enn det historiske Palestina. Vi tror ikke på en tostatsløsning. Vi vil aldri anerkjenne Israel og selv om vi skulle godta opprettelsen av en palestinsk stat innenfor 1967-grensene med Øst-Jerusalem som sin hovedstad, så betyr ikke det at vi vil anerkjenne Israel. (...)
Den syvende oktober klarte å stanse prosessen med normalisering og det er selvfølgelig en veldig viktig politisk suksess.»
Hamas-talsmann Ghazi Hamad, august 2024.
18. august 2024 sprengte en palestiner seg selv i luften utenfor en synagoge i Tel Aviv. Bomben gikk av for tidlig og kun terroristen ble drept. Både Hamas og Islamsk Jihad tok i ettertid på seg ansvaret for angrepsforsøket.
Sky News Arabia melder at Hamas-toppen Khaled Mashaal lover nye selvmordsbomberangrep.
– Vi ønsker å returnere til [selvmords-]operasjoner. Dette er en situasjon som vi bare kan tilnærme oss med åpen konflikt, sa Mashaal.
– Jeg gjentar min oppfordring til alle om å delta på flere fronter i den virkelige motstandskampen, fortsatte Mashaal.
Ifølge USA og Israel har Mashaal stjålet 4 milliarder dollar som skulle ha gått til innbyggerne i Gaza og han angrer ikke på ødeleggelsene i Gaza under den pågående krigen. Selv bor han på et luksushotell i Doha, langt unna krig og lidelse. I slutten av juni sa Mashaal til Sky News: – Gaza er ødelagt, men det er en del av vår ‘marsj’ mot frigjøring.
En palestinsk stat vil raskt bli overtatt av Hamas. Med iransk støtte vil staten bli brukt til å oppfylle deres felles mål: Israels utslettelse.
Etter Hamas sitt angrep på Israel 7. oktober og den påfølgende krigen er det ingen av de store partiene i Israel som snakker om etablering av en palestinsk stat. De fleste israelere tror Hamas enkelt vil ta kontroll over Vestbredden dersom Israel trekker seg ut. Når Hamas først har fått kontrollen over området vil de i samarbeid med Iran bruke det til å nå deres felles mål: Israels utslettelse.
Iran omringer Israel med eksistensielle trusler
Helt siden den iranske revolusjonen i 1979 har utslettelse av Israel vært en sentral og ideologisk kampsak for det iranske regimet. Men Irans handlinger, utenom et direkte angrep på Israel i april, tyder på at de er mer interessert i å være en støttespiller for terrorgrupper som er i konflikt med Israel, fremfor å ta opp kampen med Israel selv. Ved å gi penger, våpen og opplæring til terrorgrupper som Hizbollah, Hamas, Islamsk Jihad og andre grupperinger, får de dem til å gjøre jobben for seg. Denne strategien gjør at Iran kan føre krig mot den jødiske staten uten å risikere de største konsekvensene selv. Uttalelser fra ledere i den iranske revolusjonsgarden tyder på at denne strategien gradvis har utviklet seg til en plan om å omringe Israel, med iransk-støttede militser på alle kanter av Israel, i Libanon, Syria, Irak, Jemen og på Vestbredden og Gazastripen. I de palestinske områdene er det Hamas og Islamsk Jihad som i dag er spydspissen i Irans plan om å utslette den jødiske staten.
Det avanserte iranske terrornettverket
Iran har et stort terror-nettverk som bidrar med opptrening, våpensmugling, finansiering og andre former for støtte til iransk-støttede militser og terrorgrupper, inkludert palestinske. Hvis en palestinsk stat ble opprettet ville en av hovedoppgavene til dette nettverket vært å smugle våpen til den palestinske staten og bidra med planlegging av terrorangrep mot nabostaten Israel – med det ultimate målet om utslettelse. I tillegg til dette nettverket brukes også Irans diplomatiske representasjon i regionen som et dekke for den iranske revolusjonsgarden. Ved opprettelse av en palestinsk stat ville den iranske revolusjonsgarden kunne etablere seg der under dekke av å være diplomatiske utsendinger.
Iran hjalp Hamas med å bli et terror-monster
Helt siden Hamas ble opprettet har Iran støttet dem med penger og militær og teknologisk opplæring. Denne støtten økte betraktelig etter at Israel trakk seg ut av Gazastripen i 2005 og etter at Hamas to år senere tok makten i en blodig borgerkrig i den palestinske enklaven.
Da ble våpen og teknologi smuglet inn til Gazastripen gjennom et sofistikert nettverk av smuglere som primært benyttet de underjordiske tunellene langs grensen mot Egypt.
I mai fikk det israelske forsvaret kontroll over denne korridoren for første gang på 19 år.
Yahya Sinwar, som nylig ble valgt til ny leder for Hamas, var
på begynnelsen av 2010-tallet ansvarlig for at forholdet mellom Iran og Hamas styrket seg ytterligere. I februar 2012, bare noen måneder etter at han ble løslatt fra israelsk fengsel i forbindelse med Gilad Shalitutvekslingen, dro han til Iran og møtte deres øverste leder Ayatollah Ali Khamenei.
Da Sinwar ble valgt til Hamasleder på Gazastripen i 2017 ble forholdet til Iran enda tettere, til tross for de ideologiske og religiøse skillelinjene. Mens Hamas er en sunnimuslimsk terrorgruppe er Iran et sjiaislamsk regime. Deres felles front mot Israel forener dem mer enn religionen skiller.
Etter 7. oktober-massakren erkjente flere iranske tjenestemenn at landet hadde spilt en viktig rolle i oppbyggingen av Hamas. I forbindelse med den pågående krigen på Gaza har det israelske forsvaret funnet våpenfabrikker hvor Hamas produserte presisjonsstyrte raketter under iransk veiledning.
Hvordan en palestinsk stat vil bli etter overtakelse av Hamas
Meningsmålinger viser at Hamas er svært populære på Vestbredden og at de har stor støtte for angrepet på Israel 7. oktober. Samtidig er palestinerne på Vestbredden svært negative til de palestinske selvstyremyndighetene (PA). Med tanke på Hamas sin popularitet er det sannsynlig at en hypotetisk palestinsk stat enkelt ville havnet i hendene på Hamas.
Med en gang Hamas hadde fått makten ville de innført et autoritært styre som undertrykker all motstand, slik de gjorde på Gazastripen.
Med makten over en palestinsk stat ville Hamas henvendt seg til Iran med tanke på deres felles visjon om å utslette Israel.
Iran ville presset Hamas og andre palestinske terrorgrupper til å gjennomføre massakrer som 7. oktober. Fra Vestbredden kan Hamas angripe Israel fra alle kanter.
Med Israel ute av Vestbredden ville Hamas dessuten kunne skyte raketter mot strategiske områder i Israel. Med de korte avstandene og topografien, med Vestbredden som ligger i høyden, ville Hamas enkelt kunne ramme store deler av Israel. Selv enkle raketter med kort rekkevidde ville utgjort en stor trussel.
Den israelske hovedstaden Jeruaslem, Ben Gurion-lufthavn, Tel Aviv og ikke minst atomreaktoren Dimona ville vært enkle mål for den palestinske terrorgruppen. Selv om Israel skulle beholdt kontrollen langs grensen mot Jordan, så ville det likevel blitt enkelt for Iran å smugle inn våpen til den palestinske staten. Det er noe Iran allerede har gjort i flere år og som ville blitt forsterket med etableringen av en palestinsk stat.
Israel må ikke presses til å si ja til en palestinsk stat Selv om etablering av en palestinsk stat ville betydd normalisering med Saudi-Arabia og andre arabiske land, rettferdiggjør ikke det å ta den enorme risikoen det er å etablere en palestinsk stat i hjertet av Israel. Hamas sin betydelige popularitet på Vestbredden og deres omfattende samarbeid med Iran er en oppskrift på katastrofe, som setter hele Israels eksistens i fare.
Få israelere tror at opprettelsen av en palestinsk stat vil bety slutten på konflikten mellom Israel og palestinerne. Tvert imot tror de at en palestinsk stat ville fungert som et springbrett for Hamas og Iran sitt mål om å utslette Israel.
«Hva ville skjedd dersom jødene, som nå i Hamas sine øyne skaper så store problemer i Midtøsten, ble flyttet til USA, Canada eller andre vestlige land? Ville avvikling av den jødiske staten løse problemet med global jihadisme? Nei! En avvikling av den jødiske staten ville bare gitt fornyet kraft til islamisme og jihad over hele verden. Dette ville bare gitt et kraftig oppsving for alle fiendene til den vestlige sivilisasjonen, sier Harris. Det er en politisk og moralsk illusjon å tro at Israels eksistens og Israels innsats for å forsvare seg selv er problemet. Problemet er jihadismen, representert blant annet med Hamas, Hizbollah og Iran.»
Hjerneforskeren Sam Harris (Skjermdump fra Call me Back)
«Basert på mediedekningen kom jeg kritisk og skeptisk, men etter et besøk er jeg trygg på at IDFs operasjoner og engasjementsregler er strenge sammenlignet med våre vestlige allierte»
Sir John McColl. Pensjonert general, tidligere nestkommanderende for NATO i Europa
Første del av 2024 hadde de redaktørstyrte mediene fokus på Israel i 81 prosent av artikler som nevner folkemord. Det er fire ganger mer enn topp-fokuset på Rwanda og fem ganger mer enn topp-fokuset på Darfur.
Konflikter hvor Israel er involvert blir dekket ekstremt mye mer enn andre konflikter som krever mange ganger flere menneskeliv. Israels forsvarskamp blir ikke sammenlignet med andre lands krigføring. Dette er to av hovedteknikkene mediene bruker for å skape et falskt bilde av Israel.
Det samme bildet har vi sett etter 7. oktober. Krigen som man forsøker å gi Israel skylden for, selv om den jødiske staten var den som ble brutalt angrepet, får 15 til 100 ganger mer oppmerksomhet enn andre kriser, viser en MIFF-undersøkelse fra juni 2024.
Enda grellere blir bildet når man ser på hvilke ordbruk mediene bruker i dekningen av Israel. I 2019 gjorde MIFF en undersøkelse som viste at nyhetsbyrået NTB nevner Israel i saker om krigsforbrytelser 14 ganger oftere enn antall ofre for statsbasert vold skulle tilsi.
Her kan MIFF legge fram tall fra Mediearkivet Atekst som viser hvordan alle redaktørstyrte medier i Norge har brukt ordet «folkemord» siden 1990 (se tabell). I denne perioden har det vært flere reelle folkemord og kriger med dødstall som er minst ti ganger større enn dødstallene på Gaza-krigen etter 7. oktober 2023.
Tabellen viser at Israel for første gang ble nevnt i artikler om folkemord i betydelig grad i 2002 (merket rødt). Den gang forsvarte Israel seg mot terrorgruppene på Vestbredden, og det kom allerede da falske anklager om folkemord. I 2009 og 2014 forsvarte Israel seg mot rakettangrepene fra Hamas på
Gaza-stripen, og det kom nye topper i folkemord-anklager mot Israel (merket rødt).
Det var hele tiden usant. Israel hadde ikke til hensikt å ødelegge, helt eller delvis, en nasjonal gruppe. Hele tiden hadde palestinerne en befolkningsøkning blant de raskeste i verden. I 2002 var det 3,309 millioner palestinere, i dag er det 5,495 millioner. Ikke noe effektivt folkemord, for å si det slik.
Krigen på Gaza-stripen er et resultat av at Hamas invaderte Israel, massakrerte 1.200, tok gisler som de nekter å løslate og truer med å gjenta massakren igjen og igjen hvis de får sjansen. Derfor har Israel satt seg som mål å ødelegge den militære kapasiteten til Hamas, Islamsk Jihad og de andre terrorgruppene. Dersom man tar både Israels tall og Hamas tall alvorlig, er nærmere halvparten av de drepte palestinerne militante, noe som betyr en rekordlav andel sivile sammenlignet med tilsvarende krigføring i tettbebygde områder. Heller ikke nå er det snakk om noe folkemord.
Men likevel har altså medieanklagene om folkemord eksplodert. I 2023 og hittil i 2024 er det publisert over 5.000 artikler som nevner Israel og folkemord og 4.500 artikler som nevner Gaza og folkemord (merket rødt). Den kritiske vinklingen er ikke på Hamas sitt charter fra 1988, hvor folkemordintensjonene på jødene kommer tydelig fram. Hamas erklærer at de vil «heve Allahs banner over hver tomme av Palestina» og «frigjøre Palestina og konfrontere det sionistiske prosjektet».
Enklere fortalt: Målet er å utslette Israel og erstatte landet med en palestinsk stat.
Men her legger vi til side debatten om hvem som har folkemordintensjon, og ser på hvordan redaktørstyrte norske medier har dekket andre folkemord og store kriger. Er det proporsjonalitet i dekningen?
Eller gjør norske medier seg til mikrofonstativ for Russland, Kina, Iran og andre krefter som har interesse av å demonisere det eneste demokratiske landet i Midtøsten?
Tallene fra Mediearkivet Atekst gir svar.
I Rwanda ble 800.000 til 1.000.000 tutsier og moderate hutuer drept i løpet av en tre måneders periode i 1994.
Det ble nevnt av redaktørstyrte norske medier i bare 30 artikler det året, 24 prosent av artiklene om folkemord (merket grått). Rettsprosesser og større oppmerksomhet ga mer omtale i årene som fulgte, men aldri mer enn 713 artikler i 2008.
Fra 1998 er det anslått at den andre Kongo-krigen kostet over 350.000 mennesker en voldelig død, og mer enn fem millioner døde som en konsekvens av krigen. Som en del av krigen, i slutten av 2002 og januar 2003, ble omkring 60.000 sivile og 10.000 stridende pygmeer drept, og menneskerettighetsaktivister sier det var et folkemord.
Norske medier nevnte Kongo og folkemord i bare 127 artikler fra 1998 til 2003. Krigen fortsatte i årene som fulgte, men fikk aldri større oppmerksomhet enn 424 artikler i 2009 (merket grønt) – omtrent 15 ganger mindre oppmerksomhet enn
«folkemordet på Gaza-stripen» i første halvår 2024.
2013 og 2014 var de blodigste årene under borgerkrigen i Syria. Minst 70.000 sivile ble drept, og over 140.000 stridende.
Norske medier nevnte Syria og folkemord i 266 artikler i 2013 og 594 artikler i 2014. Igjen ser vi en krig med dødstall i mye større skala enn i Gaza, med en mye mindre oppmerksomhet.
Omkring 200.000 mennesker ble drept i Darfur mellom 2003 og 2005. Senest i 2023 har arabisk militsstyrker fortsatt sin nedslaktning av de innfødte folkeslagene i Darfur, og mellom 10.000 og 15.000 er anslått drept.
Bare i første halvår av 2024 har norske medier knyttet Israel
til folkemord like mange ganger som Darfur er blitt nevnt sammen med folkemord de siste 20 årene.
I denne undersøkelsen har vi bare gjort noen utvalg av kriger og folkemord. Irak, Afghanistan og Jemen har alle vært krigsskueplasser etter 1990 hvor det er blitt drept mange ganger flere mennesker enn i alle Israels kriger til sammen. Men som tabellen viser, er det ikke i nærheten av å skape den samme interessen i norske medier som når den jødiske staten kan demoniseres.
Den amerikanske talsmannen John Kirby sa i november: «Dette ordet «folkemord» blir kastet rundt på en ganske upassende måte av mange forskjellige mennesker.
Det Hamas ønsker, ikke ta feil
«Jeg har vært for en egen palestinsk stat det meste av livet, siden 1980-tallet. Men hvis det ble opprettet en palestinsk stat nå, ville den blitt drevet av Hamas og vi ville fått en Taliban-lignende stat. Det ville bli en satellittstat av Iran. Er det dette de progressive bevegelsene i den vestlige venstresiden ønsker å skape? Vil de ha et nytt Taliban, vil de ha enda en aytollah-styrt stat i Midtøsten, rett ved siden av Israel?»
Forfatteren Salman Rushdie (Foto: Elena Ternovaja)
av det, er folkemord. De ønsker å slette Israel av kartet. De har sagt det offentlig ved mer enn én anledning – faktisk nylig.
Og de har sagt at de ikke kommer til å stoppe, det som skjedde den 7. oktober kommer til å skje igjen og igjen og igjen. Og hva skjedde den 7. oktober? Mord. Slakt av uskyldige mennesker i deres hjem eller på en musikkfestival. Det er folkemordsintensjoner. (…) Men Israel prøver ikke å viske det palestinske folket eller Gaza av kartet.
Israel prøver å forsvare seg mot en folkemordstrussel. Så, hvis vi skal begynne å bruke det ordet, greit, la oss bruke det riktig.»
«Vi kan kun akseptere en palestinsk stat, hvis det er full anerkjennelse av Israels rett til å eksistere»
Danmarks statsminister Mette Frederiksen (S) 14. mai 2024. (Foto: NATO)
Krigen man forsøker å gi Israel skylden for, selv om det var den jødiske staten som ble brutalt angrepet, får 15 til 100 ganger mer oppmerksomhet enn andre store kriser.
I mange år har MIFF påpekt at norske medier har en ekstrem overdekning av konflikter hvor Israel er involvert. Vi har laget en rekke undersøkelser som dokumenterer denne overdekningen, én av fem teknikker som er med på å skape et falskt bilde av Israel.
I juni 2024 gjorde MIFF en ny kvantitativ undersøkelse av redaktørstyrte medier i Mediearkivet Atekst.
Inntil da var Gaza omtalt i over 22.000 artikler i kalenderåret 2024. Til sammenligning hadde ti av verdens store kriser, hvor antallet som er drept, på flukt eller truet av sult ofte er mye større enn på Gaza-stripen, til sammen fått omtale i bare 6.540 artikler.
Flyktninghjelpen laget våren 2024 en liste over verdens
ti mest glemte kriser. Tabellen over til venstre viser hvor ofte Gaza og landområdene for de ti glemte krisene er nevnt i redaktørsstyrte medier hittil i 2024.
9 av de 10 konfliktene finner sted sentralt på det afrikanske kontinentet. Millioner er på flukt, millioner er truet av sult, titusenvis er drept – uten at norske medier ser ut til å bry seg. Den enorme overdekningen av kriger som involverer Israel skaper ikke bare falske bilder av Israel. Denne prioriteringen må også sende et veldig negativt signal til alle i Norge med afrikansk opprinnelse: Vi bryr oss ikke så mye. Hvis vi ikke kan gi jøder skylden for at afrikanere dør, er det ikke så interessant å melde om.
I Norge er det over 153.000 personer som har innvandret
eller er barn av innvandrere fra Afrika.
Gaza kom i medienes søkelys fra oktober 2023, da Hamas gjennomførte sin brutale massakre i Israel. Likevel klarte Gaza å få mer omtale enn alle de ti glemte krisene i verden også i 2023. Se tabell over til høyre.
Dette viser at Gaza i siste kvartal 2023 fikk nesten fire ganger mer oppmerksomhet en ti av de største krisene i verden til sammen.
Allerede i 2009 beskrev MIFFs tidligere redaktør Odd Myrland denne overdekningen som en viktig forklaring på Israel-fiendskapet i Norge:
«Det foregår hele tiden en sterk overdekning av vold som kan knyttes til Israel sammenlignet med all annen voldsbruk i fjerne områder. Dersom vold
fra muslimsk side hadde vært overdekket like systematisk, ville alle ha kalt det rasisme eller andre negativt ladede begreper. Men når det er jøder som rammes, er det politisk korrekt. Dekningen pisker opp hat mot Israel, mot jøder og mot Israels venner også i Norge. (…)
Dette gjelder også selv om representanter for Israel og Israels venner av og til får komme med en forklaring, og selv om hvert eneste ord i reportasjene skulle være sant og ingen bilder manipulert. Dersom man ikke har tilsvarende dekning og ikke viser tilsvarende bilder fra andre konflikter, blir det en skeiv dekning som fremmer hat.» Galskapen fortsetter.
Eden Golan (bildet) var Israels stjerneskudd i Eurovision 2024. Mange i Norge kjempet for å stenge Israel ute fra konkurransen. Du kan stille venner og familie som var negative til Israels deltakelse disse åtte spørsmålene. Da vil du kunne avgjøre om deres motstand mot Israel i Eurovision er drevet av noe annet enn opphøyde humanitære prinsipper.
1. Den første Eurovision-konkurransen ble avholdt i 1956. Gikk du i gatene i 1956 og årene som fulgte for å hindre Frankrikes deltakelse da hundretusenvis, noen anslag sier 1,5 millioner, algeriere ble drept av de franske styrkene mellom 1954 og 1962? Har du noen gang ønsket Frankrikes utestengelse for alle de mange andre krigene de har vært delaktig i?
2. Tyrkia debuterte i Eurovision i 1975, året etter at landet okkuperte Nord-Kypros i en krig hvor tusenvis ble drept. Siden den gang har Tyrkia okkupert deler av flere naboland og mange titusen sivile er drept i konflikt med kurdere, irakere, syrere og andre etniske grupper både innenfor og utenfor tyrkisk territorium. Har du noen gang protestert mot Tyrkias deltakelse i Eurovision?
3. I 1982 nektet regjeringen i London å inngå våpenhvile over Falklandsøyene, og knuste Argentinas styrker etter et invasjonsforsøk av Falklandsøyene. Skrev du leserbrev i lokalavisene for å nekte Storbritannias deltakelse i Eurovision som ble avholdt under konflikten?
4. Jugoslavia deltok 27 ganger i Eurovision fra 1961 til 1992. I denne perioden undertrykket landet på det groveste de nasjonale ambisjonene til
flere etniske minoriteter. Protesterte du noen gang på Jugoslavias deltakelse?
5. Etter 11. september 2001 har en rekke europeiske land deltatt i «krigen mot terror». Dødstall blir beregnet til over fire millioner, og minst 38 millioner mennesker drevet på flukt. Har du noen gang kjempet for at de europeiske deltakerne i denne krigen skulle bli utestengt fra Eurovision?
6. Norge var særlig delaktig i krigen i Afghanistan, hvor det blir anslått av Uppsala Conflict Data Program at over 212.000 mennesker ble drept. Har du noen gang protestert mot Norges deltakelse i Eurovision?
7. Siden 2004 har Frankrike og Belgia støttet styrker i den såkalte Kivu-konflikten, hvor om lag 12.000 mennesker er drept som direkte resultat av krigen. I tillegg har det vært hundretusenvis av dødsfall i overdødelighet og minst 1,4 millioner drevet på flukt. Har du noen gang ønsket Belgia ut av Eurovision for deres rolle i konflikten?
8. Våren 2011 deltok en rekke europeiske land i sjøblokade og bombing av Libya. Titusener ble drept i den krigen. Kan du nevne hvilke av disse landene du ønsket å utestenge fra Eurovision det året?
De fleste av dine venner svarer nok åtte ganger «nei». Men likevel kjemper de for å utestenge den jødiske staten Israel når den forsvarer seg og kjemper for å hindre at Iran, Hizbollah og Hamas skal utføre nye massakrer på sivilbefolkningen og utslette landet. Hva tror du det kan være som driver dem til en slik grusom dobbeltstandard?
Areal: 21.937 kvadratkilometer
Folketall: 9,8 millioner
Befolkningstetthet: 442 per kvadratkilometer
Forventet levealder, kvinner: 85
Forventet levealder, menn: 81
Brutto nasjonalprodukt: 536.858 millioner dollar
Gjennomsnittsinntekt: 55.020 dollar
Religioner: 74,7 % jøder, 19,3 % islam, 2,0 % kristne, 4,0 % andre
Forsvarsbudsjett: 24,4 milliarder dollar
Personer i aktiv militærtjeneste: 170.000
Antall som når stridsdyktig alder hvert år: 126.607
Militære fly: 612
Kampfly: 241
Angrepshelikopter: 48
Stridsvogner: 1.370
Pansrede kjøretøy: 43.407
Militære skip: 67
U-båter: 5
Flyplasser: 42
Helt siden den islamske revolusjonen i 1979 har det vært et offisielt mål for Iran å ødelegge Israel. Fordi kampanjen mot Israel har religiøse motiver, kan den av og til virke ulogisk. Iranerne, eller i det minste iranske beslutningstakere, vil investere store mengder energi og penger i denne kampanjen, selv med risiko for væpnet konflikt med Israel og til en høy pris. Dette på tross av at Israel og Iran ikke har noen betydningsfull konflikt over landområder.
Hvorfor ser Iran på Israel som «den lille Satan»? Hatet skriver seg ikke bare fra Israels samarbeid med sikkerhetsstyrkene til shahen på 1960- og 1970-tallet. Iranerne ser på Israel som en vestlig bastion i den muslimske verden. Dersom de lykkes med å svekke Israel, eller til og med ødelegge Israel, vil det gjøre Irans mål om regional kontroll og hegemoni mye lettere oppnåelig. Israels nye allianser med sunni-arabiske stater gjør det enda viktigere for Iran å svekke Israel. Dersom Iran skal lykkes med å bli storebror i Midtøsten, må de vise at de kan kjempe mer effektivt mot Israel enn det de arabiske landene har fått til. Krigen mot den jødiske staten er fortsatt populær i den arabiske befolkningen, og jo tøffere Iran opptrer mot Israel, jo mer poeng vil det sikre dem.
Irans synlige aktivitet mot Israel har de siste årene hatt fire hovedelementer:
1. Styrke Hizbollahs offensive kapasitet mest mulig.
2. Etablere militær tilstedeværelse i Syria og skape en forsyningskorridor fra Iran til Middelhavet.
3. Styrke palestinske terrorgrupper, som Hamas og Islamsk Jihad
4. Bygge opp houthiene.
Men Iran har også usynlig aktivitet mot Israel.
På grunn av sanksjoner og atomavtalen fra 2015 er Irans atomvåpenprogram blitt forsinket, men om bare et par år løper restriksjonene i atomavtalen ut. Iran har også sagt at de ikke lenger bryr seg om avtalen. Iran har laget stadig mer treffsikre og langtrekkende raketter.
Israels avsløringer av Irans atomarkiver viser at landet har hatt et militært atomprogram. Det viser også at kunnskapen ble lagret med hensikt å kunne gjenoppta programmet.
Hvilke vurderinger må Israel gjøre?
Irans mål om å skape regionalt hegemoni vil bli mye lettere å nå under en atomparaply. Iran kan være trygg på at selv USA vil nøle med å konfrontere en militær atomstat. Så snart Iran har atomvåpen, kan landet og deres allierte militsgrupper opptre mye tøffere mot Israel, med mye mindre bekymring for en respons.
Irans tidligere president Hashemi Rafsanjani har sagt: «Den dagen Iran har atomvåpen, har Vestens strategi møtt veggen. For en enkel atombombe kan ødelegge Israel fullstendig, mens et israelsk motangrep bare kan skade den islamske verden delvis.»
Dersom Iran får atomvåpen vil Israel bli stilt overfor en dødelig og eksistensiell fare.
For å skaffe seg atomvåpen, må Iran redusere Israels vilje og evne til å ta høy risiko for å stanse atomplanene. Dette er hovedforklaringen til styrkeoppbyggingen i Libanon og Syria og samarbeidet med terrorgruppene i det palestinske samfunnet. Så snart som mulig, og senest når atomavtalen løper ut, ønsker Iran å ha så tru-
ødelegge staten Israel.
ende konvensjonell styrke i Israels nærmeste nabolag at det avskrekker Israel fra å stanse deres atomvåpenprogram med militær styrke. Målet for Teheran er å sikre like god militær kontroll i Syria som i Libanon. Bare når man ser dette strategiske bildet, kan man forstå Israels luftoperasjoner i Syria de siste årene. Hensikten med disse målrettede bombeangrepene har vært å stanse leveranser av avanserte våpen til Hizbollah i Libanon og stanse Irans styrkeoppbygging i Syria og særlig på Golan. Dersom Iran blir for sterke i Syria, vil det kunne hindre Israel å ramme Irans atomprogram i framtiden. Dersom Iran kan ramme Israel med presisjonsraketter fra Syria og Libanon, vil Israels strategiske situasjon bli betydelig forverret. Mange i Israel mener landet må forhindre det for enhver pris, selv om et israelsk angrep skulle føre til krig – det vil si en stor operasjon med kraftig motstand i Syria og Libanon, i tillegg til massive og smertefulle angrep på Israels hjemmefront. Israel er villig til å ta risikoen
for at det blir krig for å stanse Irans forsøk på å skape en krigsmaskin i Syria. Dette gjelder hele Syria – et land som er mer enn 1500 kilometer borte fra Teheran, men bare 250 kilometer fra Tel Aviv. Israel har rett til å gjøre et forhåndsangrep mot Iran i Syria dersom behovet oppstår eller en passende anledning kommer – hvis hensikten er å fjerne det som skal skremme Israel fra å stanse Irans atomvåpenprogram.
Israels utfordring er å sikre operasjonsfrihet i Syria til tross for russiske styrkers nærvær og få USA med på å delta aktivt i operasjonene. Uten en slik diplomatisk støtte, vil Israel oppleve at det er vanskelig å operere i et område hvor to stormakter har en militær tilstedeværelse.
Iran utgjør en av de mest kompliserte og farlige truslene Israel har stått overfor i de 70 årene som har gått siden staten ble opprettet. Israel må vinne denne kampen mot Iran.
Areal: 1.648.195 kvadratkilometer
Folketall: 89,2 millioner
Befolkningstetthet: 54 per kvadratkilometer
Forventet levealder, kvinner: 77
Forventet levealder, menn: 72
Brutto nasjonalprodukt: 417.389 millioner dollar
Gjennomsnittsinntekt: 4.680 dollar
Religioner: 96,5 % shia-islam, 2,7 % andre, 0,4 % kristne, 0,4 % bahai
Forsvarsbudsjett: 9,9 milliarder dollar
Personer i aktiv militærtjeneste: 610.000
Antall som når stridsdyktig alder hvert år: 1.401.454
Militære fly: 551
Kampfly: 186
Angrepshelikopter: 13
Stridsvogner: 1.996
Pansrede kjøretøy: 65.765
Militære skip: 101
U-båter: 19
Flyplasser: 319
Da Hamas-lederen Osama Hamdan bekreftet at de vil utslette Israel gikk NRKs mangeårige propagandakampanje for Hamas ned i flammer.
Det har vært pinlig å følge denne historien. «Hamas vil ikke lenger utslette Israel,» meldte NRK 1. mai 2017. Den dagen la Hamas fram et nytt politisk dokument, som Hamas-tilhengere i vesten forsøkte å spinne som en ny politisk innstilling, et steg bort fra det antisemittiske charteret fra 1988.
Men NRK hadde et stort problem fra første stund. For i artikkel 20 av 2017-dokumentet skriver Hamas at de avviser ethvert alternativ til en full og fullstendig frigjøring av Palestina, fra elven til havet. Med andre: Israel skal fortsatt utslettes.
Allerede i mai 2017 rykket en av grunnleggerne av Hamas, Mahmoud al-Zahar, ut offentlig for å fjerne alle misforståelser.
– Etter at vi har frigjort Palestina fra 1967-linjene vil vi kjempe for å befri resten av Palestina og territoriene fra 1948. Det vil ikke være noen forhandlinger, sa Zahar på en pressekonferanse i Gaza.
I 2017 skrev også MIFF om NRKs dekning: «Det kommer heller ikke frem i NRKs reportasje at Hamas krever at alle palestinske flyktninger og deres etterkommere skal ha retten til å returnere til Israel. En slik rett vil i praksis bety slutten på Israel som verdens eneste jødiske stat. Jødene vil da bli en minoritet i sitt eget land. Det vil være en demografisk utslettelse av Israel.
Hamas understreker også at de «ikke vil gjøre kompromiss i avvisningen av den zionistiske enheten og ikke oppgi noen palestinske rettigheter». NRK glemmer å gjengi at Hamas erklærer: «Det er ikke noe alterna-
tiv til en fullt suveren palestinsk stat på hele den nasjonale palestinske jord, med Jerusalem som hovedstad.» NRK nevner heller ikke at Hamas avviser Oslo-avtalene, forbeholder seg retten til jihad og avviser alle forsøk på å «undergrave motstandskampen og deres våpen».»
Det er pinlig at NRK i så mange år har formidlet ren fake news på dette området.
Senest i oktober 2023 – etter 7. oktober-massakren – fortsatte NRK sin propagandakampanje for Hamas. 10. oktober skrev NRK:
«Hamas uttrykte frå start at målet deira var å utslette Israel som stat, og å opprette ein islamsk palestinsk stat. Målet om å ta kontroll over heile Israel har derimot moderert seg med åra. I 2017 anerkjente Hamas grensene slik dei var i 1967.»
Det stemmer ikke at Hamas i 2017 anerkjente «grensene slik de var i 1967». For det første var det ikke grenser i 1967, men våpenhvilelinjer, og for det andre har ikke Hamas godkjent disse linjene. MIFF har prøvd å forklare dette tydelig til NRK flere ganger.
16. november sendte NRK
Dagsrevyen et lengre intervju med Hamas-lederen Osama Hamdan.
NRKs journalist Yama Wolasmal: Ifølge Israel vil Hamas fjerne Israel fra verdenskartet. Mener dere fremdeles det?
Hamdan: Israelerne prøver å utslette palestinerne og påstår at palestinerne vil utslette dem.
Wolasmal: Men dere hadde et kjent charter. Dere har det skriftlig at dere vil avskaffe Is-
Hamas-leder Osama Hamdan på NRK 16. november 2023. (Skjermdump fra NRK)
rael som stat.
Hamdan: Akkurat. Avskaffe den israelske staten. Vi kjemper ikke mot dem fordi de er jøder som de påstår, men fordi de er okkupanter.
Wolasmal: Så ikke noe Israel?
Hamdan: Ja. Det var aldri, og det vil aldri finnes, noe Israel. I stedet for å korrigere sin egen formidling om Hamas sin politikk, fortsatte NRK sen-
dingen med brannslukning på vegne av den islamistiske terrororganisasjonen.
Programleder Ingvild Bryn: Å utradere Israel, er det Hamas sitt mål?
Wolasmal: Det er jo det Hamdan sier. Det er viktig å se dette intervjuet i situasjonen det ble gitt. Hamas er nå i krig med Israel, Israel er i full krig med Hamas. Det er ingen på israelsk
side som snakker om dialog, fred og forsoning med palestinerne. Og Hamas svarer da med samme mynt, og setter hardt mot hardt. Dette er krigsretorikk, ment på den palestinske befolkningen, myntet på den arabiske og muslimske verden. Her vil Hamdan fremstå sterk og vise styrke, han vil vise at de ikke skal vike en tomme i kampen om Palestina.
Feil Wolasmal! Dette er ikke krigsretorikk fra Hamas. Det var ikke krig i 2017. Å utslette Israel er selve kjernen i politikken til Hamas, og det er på høy tid at NRK gir opp sitt forsøke på å pynte dette forferdelige uhyret av en organisasjon.
Feil Hamdan! Hamas sin krig mot Israel er motivert av et sterkt hat mot jøder.
FN-organisasjonen OCHA, som fører oversikt over antallet drepte på Gaza basert på Hamas sine tall, har i mai kraftig nedjustert antallet drepte kvinner og barn. Mens de 6. mai påstod at 9500 kvinner og over 14.500 barn var drept, er det nå halvert til 4959 kvinner og 7797 barn.
Nedjusteringen kom etter måneder med anklager fra eksperter på statistikk om at tallene fra Hamas umulig kan være riktige.
Samtidig opplyser FN om at minst 10.000 menn er drept. Dermed utgjør menn nå over 40% av de drepte, en kraftig økning i forhold til tidligere.
Hamas påstår også at ytterligere 10.000 personer er
drept, men de har verken oppgitt alder eller kjønn på dem. FN understreker at de ikke har tilgang på noen «uavhengige, fullstendige og verifiserte tall over drepte.»
Alle under 18 år regnes som barn i statistikken. Fra tidligere konflikter har 15 til 18-åringer vært overrepresentert i statistikken. Dette er en alder hvor Hamas bevisst rekrutterer og bruker mindreårige som soldater.
De justerte tallene samsvarer mer med tallene som det israelske forsvaret har presentert. De opplyste i mai at over 15.000 av de drepte er Hamas-terrorister, og siden mai har dette tallet økt med flere tusen.
En gruppe med eksperter på folkehelse har laget en studie på hvor mye mat som kommer inn til Gazastripen under krigen. De konkluderer med at mellom januar og april kom det nok mat til å dekke befolkningens behov for energi og proteiner.
Ved å analysere data fra Coordinator of Government Activities in the Territories (COGAT, en avdeling i forsvarsdepartementet som håndterer varene som krysser grensen, kunne ekspertene regne ut det i løpet av disse fire månedene i snitt hadde kommet 3.163 kalorier per person per dag.
Dette er betydelig mer enn den allment anerkjente standarden på 2100 kalorier per person per dag.
Den nye studien kommer etter den omstridte kunngjøringen fra ICC-aktor Karim Khan om at han ønsker arrestordre på Israels statsminister Benjamin
Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant, med anklager om at de bevisst bruker sult som krigsmetode på Gazastripen. – Denne dybdeanalysen fremhever det faktum at mengden mat som blir levert per innbygger skal være nok til hele Gazas befolkning. Mengden oppfyller også anbefalinger til matvarehjelp i befolkninger rammet av konflikt, sier forfatterne av studien.
Israel har hele tiden hevdet at det ikke er noen begrensninger på mengden nødhjelp som slipper inn på Gazastripen og at problemene først og fremst handler om utdelingen inne på den palestinske enklaven. Mye av nødhjelpen som kommer inn blir stjålet av Hamas og andre væpnede grupper.
Studien viste også at bare 54% av nødhjelpen som blir transportert inn til Gaza blir utdelt av FN og andre humanitære organisasjoner inne på Gaza.
Hjelp oss å få Israels argumenter ut til alle!
Statsminister Jonas Gahr Støre og den norske utenrikspolitiske eliten har stilltiende sett at Hizbollah, Libanon og Iran har brutt FN-resolusjon 1701.
Opptrappingen i krigen mot Hizbollah kom etter at terrororganisasjonen har drevet utmattelseskrig på nordfronten siden 8. oktober 2023. Over 60.000 sivile israelere er drevet på flukt, og mange israelske landsbyer og byer langs nordgrensen er totalskadet av rakett- og granatangrep fra Hizbollah. Når Iran velger å føre en regional krig mot Israel, er de israelske forsvarsstyrkene tvunget til å stanse dem.
Da dette magasinet gikk i trykken var kamphandlingene allerede de mest omfattende siden Den andre Libanon-krigen i 2006. For sivile libanesere som ikke klarer å flykte unna Hizbollahs stillinger og våpenlager, blir krigen en stor lidelse. Det samme gjelder for israelere som oppdager at Irondome og de andre rakettforsvarssystemene ikke stopper alle de innkommende rakettene.
I Norge er det en populær sport å gi den jødiske staten alene skylden for all lidelse når den må forsvare seg mot jihadister som kjemper med mål om å utrydde den. Det er å snu saken på hodet. Men i krigen som pågår nå, er det ikke jihadistene alene som har ansvaret, det har også FN og deres heiagjeng (inkludert de norske regjeringene).
I 2000 trakk Israel seg ut av en sikkerhetssone som landet hadde hatt i Sør-Libanon siden 1980-tallet. Israelerne håpet at tilbaketrekningen ville skape sikkerhet og fred, men Hizbollah tok raskt over området og startet krig mot Israel med et infiltrasjonsangrep og kidnapping av israelske soldater 12.
juli 2006. Deretter raste den andre Libanon-krigen fram til 14. august 2006.
Det var FN-resolusjon 1701 (vedtatt 11. august 2006) som banet veien fram til avslutning av den andre Libanon-krigen. Alle 15 medlemmer av sikkerhetsrådet stemte for resolusjonen. Resolusjonsteksten var full av løfter som skulle garantere Israels sikkerhet, men som har vist seg å være tomme.
• Libanon lovet å hevde myndighet over hele sitt territorium. Løftet er brutt, Hizbollah er herre i områdene de kontrollerer.
• Libanon lovet at det ikke skulle være noen våpen uten godkjenning fra Libanons myndighet og at grensene skulle sikres så våpen ikke kunne innføres til Hizbollah. Løftet er brutt, Hizbollah har bygd opp et rakettarsenal på minst 150.000, og en formidabel geriljastyrke.
• FN-resolusjonen krevde at Libanon holdt området mellom «blue line» (grensen til Israel) og Litani-elven fri fra «væpnet personell, militære anlegg og våpen» som ikke tilhører myndighetene eller FN-styrken UNIFIL. Løftet er brutt, Hizbollah har et stort antall militære stillinger helt opp til grensen.
• FN-resolusjonen lovet at en forsterket FN-styrke (opp til 15.000 personer) skulle bistå Libanon i å holde Sør-Libanon fri fra våpen og militærstyrker som ikke tilhørte Libanons forsvarsstyrker. Løftet er brutt. MIFF rapporterte om noen av de første bruddene allerede i 2008 og 2009. UNIFIL patruljerer ikke landsbyene i området
Jonas Gahr Støre og FNs generalsekretær Antonio Guterres.
for å stanse opprustningen til terrororganisasjonen Hizbollah, skrev MIFF i oktober 2009. Allerede i 2010 var Hizbollah tilbake med en formidabel styrke, som bare har vokst iden.
• FN-resolusjonen krevde av alle stater å forhindre salg av
våpen og militært utstyr til militsgrupper i Libanon. Dette løftet er brutt, særlig av Iran, men også av andre land. Helt siden januar 2024 har MIFF tatt dette opp med regjeringen, men det har ikke kommet noen offentlig reaksjon. Verken FN eller Norge har gjort
noe for å oppfylle kravene i FNresolusjon 1701, og de er derfor medansvarlige for krigen som raser nå. Dersom Hizbollah, Libanon og Iran hadde oppfylt kravene i resolusjon 1701, ville det ikke ha vært noen krig nå. De internasjonale løftene Israel fikk etter forrige krig har vist seg å ha
null verdi. Derfor er regjeringen i Jerusalem tvunget til å fjerne nok en iransk-sponset terrorhær fra sine grenser. Hvis det var én lærdom israelerne trakk av 7. oktober-massakren, så er det at de ikke kan tillate væpnede grupper med drøm om folkemord på jøder like ved sine grenser.
Hizbollah-leder Hassan Nasrallah i sin siste TV-sendt tale 19. september. Fredag 27. september ble han drept i et massivt israelsk luftangrep i Beirut. (Foto: Flash90)
De siste to ukene før dette magasinet gikk i trykken har IDF oppnådd en lang serie taktiske seire for Israel.
17. september 2024 eksploderte tusenvis av personsøkere til Hizbollah-medlemmer i Libanon samtidig. Den israelske etterretningstjenesten Mossad mistenkes for å ha levert personsøkere med noen få gram eksplosiver til terrorgruppen, og på den måten kunne utløse et av de mest målrettede og sofistikerte angrep noensinne.
18. september 2024 kom en ny bølge eksplosjoner i Libanon. Denne gang var det walkie-talkier og annet kommunikasjonsutstyr til Hizbollah-medlemmer som gikk i luften. Over 40 Hizbollah-terrorister ble drept og flere tusen skadet i denne første bølgen av overraskelsesangrep.
I dagene som fulgte kom det nesten daglige meldinger om at Hizbollah-kommandanter ble drept i israelske angrep, og en stor andel av terrorgruppens rakettramper og presisjonsstyrte raketter er ødelagt. Fredag 27. september ble sør-Beirut rystet av kraftig eksplosjoner hvor Israels erkefiende i over 30 år, Hizbollah-leder Hassan Nasrallah, ble drept. På mindre enn to uker har IDF slått ut nesten hver eneste medlem av den militære toppledelsen i Hizbollah.
Til sammen er dette resultater som israelerne håper vil vise seg å være en varig strategisk seier. Hizbollahs kapasitet til å skade Israel er betydelig svekket (i stedet for tusenvis av raketter i retur, kommer det nå bare noen titalls i døgnet), Israels avskrekningsevne er gjenopprettet og etterretningsstyrkene som sviktet så kraftig før 7. oktober-massakren har bevist at de var usedvanlig godt forberedt til et oppgjør med Hizbollah. Iran har bygget opp Hizbollah og Hamas for å skremme Israel fra å angripe landets atominstallasjoner. Når Hizbollah og Hamas allerede er nedkjempet, har Israel allerede oppnådd en betydelig positiv endring i maktbalansen i krigen mot Iran.
Den store seieren over Hizbollah kom like før den første minnedagen for 7. oktober-massakren, som et sterkt framtidshåp for den israelske sivilbefolkningen.
Les mer om siste utvikling på miff.no.
Skjermdump fra nrk.no 8. juni 2024.
Trodde du NRK hadde et gram igjen av integritet eller troverdighet?
NRK publiserte 8. juni en av sine verste saker noensinne, og lista er svært høy.
Saken til journalistene Helene Solheim og Kirsti Kringstad om «krigen i Gaza» blir profilert på forsiden med «sju ting du kan gjøre om du vil hjelpe»
Allerede i ingressen kommer anklagen om barnemord mot Israel. Dette er en klassisk løgnanklage mot jødene som nå blir rettet mot den jødiske staten.
– Det finnes ikke bevis for at Israel har gjennomført vilkårlig bombing eller gjort sivile i Gaza til mål. Ikke en eneste aksjon, skrev den amerikanske eksperten på urban krigføring, John Spencer, i mars. Andelen sivile tap på Gaza-stripen er historisk lav for moderne urban krigføring. Barn er kraftig underrepresentert blant de drepte i forhold til sin andel av befolkningen. Hamas sine dødstall er lite troverdige.
Sammen med to anti-israelske politikere, en anti-israelsk student og lederen for Palestinakomiteen har journalistene så satt opp en liste med syv ting man kan gjøre. For «nordmenn har en plikt til å bry seg», sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim (Sp). Her er MIFFs kommentarer til de syv punktene.
«Gi penger.» Det kan være bra å gi penger til humanitær støtte for Gaza, men flere av organisasjonene som NRK nevner er politiske, og går inn for at verdens eneste jødiske stat skal forsvinne. Enda flere av organisasjonene har brukt kraftig anti-israelsk retorikk.
«Les deg opp.» Her er vi enige. Men les ikke bare NRK og Palestinakomiteen, men også israelske perspektiv.
«Sjekk hva skolen eller jobben din gjør.» Her begynner NRK å bevege seg over i mørk propaganda. De misbruker MIFF-
medlemmers og andre Israelvenners skattepenger for å få flest mulig av lesernes arbeidsgivere og skoler til å straffe Israel.
«Delta på arrangement.» Det er ikke MIFF-møter, konferanser og støttemarkeringer NRK vil at du skal delta på.
«Oppfordrer til boikott.» NRKplakaten krever at «NRK skal være redaksjonelt uavhengig og være balansert over tid». Men her publiserer de en sak som pisker opp befolkningen til boikott av Israel. Boikottbevegelsen har politiske krav som ikke handler om gjøre slutt på Gaza-krigen, men å fjerne Israel som en jødisk stat.
«Si fra til politikerne.» Igjen er det anti-israelsk aktivitet NRK oppfordrer til. NRK oppfordrer ikke at folk skal si fra til politikerne hvor uenige de er i at norske skattepenger går til belønning av terrorister og til indoktrinering i jihad og jødehat.
«Signer opprop.» Igjen er det bare anti-israelske opprop.
Senest i mai var det helt andre toner fra NRK-ledelsen. «Hvis vi skulle ta initiativ til en kulturboikott av Israel, så ville vi mistet vår troverdighet som uavhengig nyhetsformidler,» sa kringskastingssjef Vibeke Fürst Haugen.
NRK har i ettertid forsvart artikkelen, og sekretariatet i Pressens Faglige Utvalg har avvist MIFFs klage.
I alle andre konflikter ville nok både NRK og PFUs sekretariat forstått at allmennkringkasteren, som er finansiert av skattepengene, ikke skal oppfordre til politisk og økonomisk kamp mot et land. Særlig ikke når det er snakk om en demokratisk og fri rettstat som forsvarer seg mot islamister som sier de vil utrydde landet.
La 7 prosent av din innsats i Norsk Tippings spill gå til MIFFs lokallag!
Dersom du ikke finner et lag i ditt nærområde, velg gjerne et av lokallagene øverst på listen! De nederste lagene på listen får allerede betydelig støtte fordi de har vært med i ordningen gjennom lengre tid.
MIFF Ringerike – 924828757
MIFF Hamar – 917344914
MIFF Hallingdal – 925977039
Med Israel for fred, Drammen – 917468753
MIFF Grenland – 917112444
MIFF Lofoten – 916770553
Gjennom Grasrotandelen kan du støtte oss hver gang du spiller hos Norsk Tipping.
Med Israel for fred, (MIFF) Stavanger – 916004397
MIFF Nord-Trøndelag – 915178596
MIFF Trondheim – 915260705
MIFF Vest-Telemark – 913332970
MIFF Sunnmøre – 914184215
Hvis du tilknytter oss som din grasrotmottaker, vil vi motta inntil 5% av din spillinnsats.
Med Israel for fred Lister (MIFF Lister) – 913305051
Med Israel for fred, MIFF Avd. Arendal – 919063688
MIFF Molde og omegn – 912903559
MIFF Tromsø – 913190041
Du kan tilknytte deg på følgende måter: - Hos kommisjonæren - Via grasrotandelen.no - Norsk Tipping mobilspill
Med Israel for fred Østfold – 998124085
MIFF Vestfold – 996972526
MIFF Oslo – 995611929
Med Israel for fred – Kristiansand – 994622145
- SMS, send Grasrotandelen <org.nr> til 2020.
Høyre-toppene erklærte i mai at «krigen må avsluttes nå». Da ville Hamas igjen kunne tatt full kontroll over Gaza og det ville blitt nye kriger i framtiden.
28. mai rykket Høyre-toppene
Erna Solberg og Ine Eriksen Søreide ut med fordømmelse av Israel. Her er hele meldingen: «Angrepene på Rafah er dypt urovekkende og må stoppes. Israelske angrep mot Rafah har truffet teltleirer med flyktninger to ganger på tre dager. Mange mennesker har mistet livet. Bilder viser forkullede døde og svært unge ofre som har mistet kroppsdeler. Det gjør uendelig vondt å se og høre beskrivelsene.
I går sa Israels statsminister
Benjamin Netanyahu at det første angrepet var en feil. I dag skjedde det igjen.
Når man den ene dagen innrømmer feil, men neste dag fortsetter krigføringen uten å sikre seg mot nye feil, er det uakseptabelt. Det er all grunn til å stille spørsmål ved hvilken kontroll og troverdighet ledelsen i Israel egentlig har.
Hamas startet denne krigen, med sitt grusomme terrorangrep på Israel 7. oktober. Det fordømte vi på det aller sterkeste. Vi fordømmer også den brutale krigføringen Israel driver mot sivilbefolkningen i Rafah.
Summen av alt som har skjedd de siste syv månedene er ikke en proporsjonal gjengjeldelse, men langt over grensene for det som er legitimt.
De sivile tapene er enorme. Denne krigen må avsluttes nå.»
MIFFs kommentar 30. mai Israel rykker ikke inn i Rafah for å gjøre livet vanskelig for sivilbefolkningen der. Militæroperasjonen er satt i gang for å oppnå målene som Israel satte seg etter at landet ble invadert og israelere massakrert 7. oktober.
Uten en Rafah-operasjon vil en større del av terrorstyrkene
til Hamas forbli intakt. Det vil bety nye runder med krig. Tidligere har Israel hørt på Høyreledere og andre som har ropt om at de tidligere Gaza-krigene måtte avsluttes. Denne gang vil Israel prøve noe nytt, og det er enkelt å forstå dem.
Uten en Rafah-operasjon hvor Hamas er nedkjempet, vil ikke andre palestinske grupper våge å ta ansvar for styringen av sivil administrasjon i området – de har levd 17 år under totalitær kontroll av Hamas. Israel må vinne en overbevisende seier dersom det skal bli skapt en ny situasjon med mulighet for velstandsutvikling for Gazabefolkningen. Hamas har kun gått med på en løslatelse av gisler når de har vært under sterkt militært press.
Rafah-operasjonen er også viktig for at israelere som bor nær Gaza trygt skal kunne flytte tilbake til sine boliger og smuglingen av våpen inn til Gaza fra Egypt stanses.
Solberg og Søreide kritiserer Israel som om det var ønsket fra IDFs side at brann skulle bryte ut i en teltleir søndag 25. mai. Men sannheten er at Israel angrep to Hamas-terrorister for å hindre nye terrorangrep og massakrer som de planla. Israel rettet ikke angrepet mot en teltleir for flyktninger, men det brøt ut en brann på grunn av sekundære eksplosjoner.
Så nevner Høyre-lederen og hennes utenrikspolitiske talskvinne «et israelsk angrep» også på tirsdag, samme dag som de publiserte sin melding. Men de ignorerer at Israel har benektet å stå bak dette angrepet. Solberg og Søreide forstår ikke at hver eneste sivile død på Gaza er en tragedie for Is-
rael, men strategi og seier for Hamas.
Det gjør uendelig vondt å se at Høyre-toppene tror det er mulig å unngå feil i krig, særlig i en urban krig hvor terroristene skjuler seg blant sivilbefolkningen. Solberg var minister i en regjering som sendte soldater til andre siden av kloden og stod for «voldsom maktbruk». Israel forsvarer seg mot sine nærmeste naboer, som sier at de vil begå nye massakrer mot den jødiske befolkningen i Israel.
De norske soldatene som Solberg var med på å sende ut i krig, reagerte på «hvordan de nærmest dro ut på drapsraid» (VG, 17. okt. 2012). Høyres forsvarsminister ønsket å gi de norske spesialstyrkene «færrest mulig begrensninger» i Afghanistan. I en fase ble alle menn i militær alder som var ute på nattetid regnet for å være et lovlig mål. Dersom Israel hadde kjempet på Gaza-stripen med de samme løse engasjementsreglene, ville det blitt et ramaskrik. Da norske soldater kjempet på oppdrag fra den norske regjeringen var det ikke så viktig å ha kontroll.
Men Høyre-lederne er tydeligvis tilfredse med å ha en annen standard for Israel. Man kan godt spørre hvem det er som er troverdig? Dødstallene i Afghanistan var mye større enn på Gaza-stripen.
Høyre-toppene nevner ikke at Israel har ventet i flere måneder med å gjennomføre en Rafah-operasjon, nettopp for å redusere lidelsene for sivilbefolkningen. De siste ukene har Israel lagt til rette for at over 1 million palestinere har kunnet trekke nordover til sikrere soner. Det er en krigføring i tråd
med folkeretten, som søker å redusere sivilbefolkningens lidelser, mens man forsøker å oppnå de lovlige målene med krigen.
Også mot slutten av sin uttalelse røper Solberg og Søreide at de ikke forstår hva krigen dreier seg om. Israels krig er ikke en gjengjeldelse, men en krig for å hindre at Hamas kan gjenta massakren 7. oktober. Proporsjonalitetskravet handler ikke om å sammenligne dødstall, men å sikre at stater bruker makt til selvforsvar, som (a) er rettet mot et militært mål, (b) tilfeldig skade på sivile og sivil eiendom blir redusert så mye som mulig mens man oppnår det militære målet, og (c) enhver skade på sivile og sivil eiendom ikke er overdrevet med hensyn til den militære fordelen man forventer å oppnå. Samtidig er Israel forpliktet etter folkeretten til å sikre sin egen sivilbefolkning.
Høyre-toppene slutter med å erklære at krigen må avsluttes nå. Det er oppskrift på at Hamas igjen tar full kontroll over Gaza og at det blir nye kriger i framtiden. Solberg og Søreide burde lytte til og si det samme som USAs utenriksminister Anthony Blinken sa i januar: «Hamas kunne ha gjort en slutt på dette 8. oktober ved ikke å skjule seg blant sivile, ved å legge ned sine våpen, ved å overgi seg, ved å løslate ofrene. Ingenting av lidelsen – ingenting av lidelsen – ville ha skjedd dersom ikke Hamas hadde gjort som de gjorde 7. oktober, og hadde tatt andre avgjørelser siden. Så det er veldig viktig å se dette i perspektiv, og igjen, dette kunne ha sluttet i morgen dersom ikke Hamas tok sine valg.»
Da statsminister Jonas Gahr
Støre varslet at Norge anerkjenner en palestinsk stat sa han: «En palestinsk stat er forpliktet i tråd med folkeretten til å leve i fred innenfor sikre, internasjonale og anerkjente grenser, og etterleve alle relevante FN-resolusjoner. Den territorielle avgrensningen mellom staten Palestina og staten Israel bør basere seg på grensene fra før 4. juni 1967, altså demarkasjonslinjen fra våpenhvileavtalen av 1949, med Jerusalem som delt hovedstad og med åpning for avtaler om bytte av land.»
Palestinske selvstyremyndigheter er ikke innstilt på å leve i fred side om side med Israel. De har et skolesystem
hvor barna blir opplært i jødehat og jihad. Også i offisielle palestinske medier blir det oppviglet til vold. Etter 7. oktober har palestinske skoler feiret massakren og myndighetene har sitert folkemordsdrøm på jøder i instruks til moskéenes fredagsbønn. Jødehatet i PA kommer fra toppen. Sommeren 2023 sa Mahmoud al-Habbash, øverste sharia-dommer i PA, at jødene er Satan i menneskelig form. Kanskje enda mer alvorlig enn Støres naive tilnærming til palestinske myndigheter, er hans forsøk på å påtvinge Israel grenser som ikke er fastlagt i forhandlinger. En grense som verken er sikker eller anerkjent.
Støre tar feil når han omtaler demarkasjonslinjen fra våpenhvileavtalen av 1949 som en grense. Arabisk side insisterte på at det IKKE skulle være en grense.
Støre tar feil hvis han tror denne grensen er sikker eller anerkjent. Aller minst er grensen anerkjent av palestinerne. Alle de dominerende palestinske politiske bevegelsene kjemper for et «Palestina» der Israel er borte.
Grensen som Støre trekker vil føre til at Jerusalems gamleby, og alle de jødiske hellige stedene der – inkludert Tempelplassen og Vestmuren – blir en del av en arabisk
og muslimsk stat. Fra 1948 til 1967 da gamlebyen var på jordanske hender var det forbudt for jøder og israelere og besøke gamlebyen, i strid med løfter om det motsatte.
Hvor motivert tror du palestinerne vil være til å gjøre kompromisser om gamlebyen når Støre allerede har erklært deres rett til området?
22. mai brøt Støre med Norges langvarige politikk som har ønsket å fremme en fremforhandlet løsning. Det er en dissonans når han kaller seg en «venn av Israel» samtidig med at han gir Israels fiender det de vil ha.
Hjelp
Regjeringen fortsetter å legge seg på en mye mer anti-israelsk linje enn våre allierte.
18. september vedtok FNs generalforsamling en ny resolusjon utarbeidet av «staten Palestina» og deres allierte. 124 land stemte for resolusjonen, 14 stemte imot (blant dem USA, Tsjekkia, Ungarn og Argentina) og 43 land avstod (blant dem Tyskland, Storbritannia, Danmark, Sverige og en rekke andre EU-land).
Norge stemte for resolusjonen, og valgte dermed en mer anti-israelsk linje enn våre nærmeste naboland og største alliansepartnere. Dette er strategien som Espen Barth Eide har fulgt helt siden han ble utenriksminister i oktober 2023. «Folk som ber om en våpenhvile nå, [slik Espen Barth Eide da gjorde], forstår ikke Hamas,» sa Hillary Clinton den gang. Den nye resolusjonsteksten er et direkte brudd med Osloavtalene, som legger opp til en løsning gjennom forhandlinger mellom partene. Nå er forhandlinger helt borte, Israel blir instruert til «uten forsinkelser» å trekke seg helt ut av «okkuperte palestinske territorier», og senest i løpet av ett år. Resolusjonen krever også at Israel evakuerer «alle bosettere» fra «okkupert palestinsk territorium». Norges stemme til støtte for dette, betyr at Espen Barth Eide ønsker at 700.000 jø-
der skal tvangsflyttes fra Jerusalem og Judea og Samaria.
Norge støttet også oppfordringen til «alle stater» om å stanse import av alle produkter fra israelske bosetninger, og levering av våpen og ammunisjon til Israel «i alle de tilfeller hvor det er rimelig grunn til å tro at de kan bli brukt i okkupert palestinsk territorium».
Israels utenriksdepartement sier resolusjonen er et resultat av «kynisk internasjonal politikk», og at teksten oppmuntrer terror og skader sjansen for fred.
– Denne resolusjonen styrker terrororganisasjonen Hamas og terrorstaten Iran som står bak, sier Oren Marmorstein, talsmann for israelsk UD.
Det blir hevdet at Israels bosetninger på Vestbredden er ulovlige og et brudd på folkeretten. Bosetningene blir også ofte framstilt som det største hinderet for fred mellom israelere og palestinere. Men folkeretten gir ikke grunnlag for å si at bosetningene er ulovlige. Fakta viser at de israelske bosetningene heller ikke er det største hinderet for fred. De israelske bolig- og landsbruksområdene på Vestbredden dekker kun 2,7 prosent av arealet. Skiftende norske regjeringer har de siste tiårene hevdet at
Utenriksminister Espen Barth Eide har stemt for en resolusjon som krever at alle år. (Foto: Norway UN, flickr)
Israels bosetningspolitikk er «ulovlig i henhold til folkeretten». Når Utenriksdepartementet blir spurt om grunnlaget for en slik påstand, henviser de til FNs sikkerhetsråds resolusjoner 465 og 2334. Men disse resolusjonene er vedtatt etter kapittel VI i FN-charteret og er derfor
ikke bindende og er ikke folkerett. Mange av FN-resolusjonene er resultatet av politiske hestehandler av verste sort, hvor arabiske og muslimske stater med sine allierte stort sett kan få vedtatt det de vil. Resultatet blir heldigvis bare meningsytringer, ikke folkerett.
«Vanskelig å skjønne hvorfor du ikke en eneste gang har nevnt Hizbollahs daglige bombing av israelere»
20. september rykket utenriksminister Espen Barth Eide ut med en melding om «inderlig sympati» med «sivile i Libanon og over hele regionen som nå lever i frykt». På NRK Nyhetsmorgen sa han «stakkars Libanon».
– Jeg ber alle parter om å vise maksimal tilbakeholdenhet. Å gå tilbake til diplomatiet. Til å de-eskalere. Til å finne politiske løsninger, skrev Barth Eide på X.
Bjørn Gabrielsen, tidligere journalist Dagens Næringsliv, kommenterte tørt:
«For den som ikke er i politikken er det litt vanskelig å skjønne hvorfor du ikke en eneste gang har nevnt Hizbollahs daglige bombing av israelere, men først maner til forsiktighet etter et temmelig spisset angrep mot terrorister. Det virker ikke som om du er på sivilisters side.»
Tre dager tidligere refererte NRK fra Barth Eide at Iran og Hizbollah har vært «litt mer tilbakeholdne med reaksjoner mot tidligere israelske angrep i forhold til hva han hadde forventet».
Utenriksministeren ser helt bort fra at Iran og Hizbollah startet krigen mot Israel, og har lagt mange landsbyer og byer i Nord-Israel øde de siste 11 månedene. Et stort antall av kibbutzene mot grensen til Libanon vil aldri bli gjenoppbygd, tror journalist Havi Rettig Gur i Times of Israel.
rakett- og droneangrep på israelske sivile allerede 8. oktober, for å bli med i Hamas sin voldtektskampanje for å utslette Israel?
2. Å systematisk ødelegge sivile hus i Nord-Israel med panservernraketter? I noen av de vakre, fredelige samfunnene har omtrent 70 % av husene blitt ødelagt av den iranske representanten i Libanon.
3. Målrettet angrep mot en fotballbane som dreper 12 barn som bare ville spille fotball?
4. Irans direkte angrep på Israel, på en natt 30 kryssermissiler, 120 ballistiske missiler og 170 droner?
5. Iran setter i gang angrep på Israel fra seks fronter, inkludert Jemen, Irak og Syria?
– Dette er bare noen få eksempler på Irans moderiske handlinger, skriver Nir-Feldklein.
Norge må fordømme Hizbollahs dødelige angrep mot Israel og kreve umiddelbar etterlevelse av FN-resolusjon 1701, skrev MIFF i brev til regjeringen i februar 2024.
San Remo-konferansen ga i 1920 Storbritannia i oppdrag å etablere et nasjonalt hjemland for det jødiske folk i det geografiske området Palestina. Et enstemmig Folkeforbund ga anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks
om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza og Vestbredden. FNs charter bekrefter disse folkerettslige bestemmelsene (art. 80).
– Våre fiender har vært i en regional krig lenge, påpeker han. Israels ambassadør til Norge, Avi Nir-Feldklein, har spurt utenriksministeren hva med Irans og Hizobllahs terrorangrep mot sivile israelere som kan beskrives som «tilbakeholdne».
1. Starte uprovoserte missil-,
«Regjeringen må snarest ta offentlig til orde med et klart krav om full tilbaketrekning av Hizbollah fra grensen mot Israel og fjerning av rakettene som terroriserer den israelske sivilbefolkningen. Her er det en FN-resolusjon som kan bidra til deeskalering dersom den blir etterlevd. Det er viktig at Norge går foran og oppfordrer til tiltak som kan redusere faren for at konflikten sprer seg til nye områder med enda mere lidelser på begge sider av grensen.»
Regjeringen valgte å ikke gå ut og offentlig kreve at Hitzbollah skulle trekke seg ut fra syd-Libanen. Da har den liten troverdighet når den nå fordømmer Israel.
Er det lov å kritisere Israel? Hvorfor blir man beskyldt for å være antisemitt hvis man kritiserer den jødiske staten?
Kritikk av Israel er helt ok! Israelerne er godt vant med kritikk. De lever i Midtøstens eneste frie demokrati. Det vi ikke kan godta, er at Israel kritiseres etter langt strengere kriterier enn andre land, også vestlige og at kritikken er så massiv og unison.
MIFF er ekstremt forsiktig med å stemple noen som antisemitt. Meen vi er ikke redde for å peke på at retorikk og handlinger som delegitimerer og demoniserer den jødiske staten kan ha antisemittisk effekt.
Har MIFF noen gang kritisert Israel?
Alle som følger med i norske medier vet at Israel stadig blir utsatt for intens kritikk, anklagene kan bli helt elleville. Hvis ingen tar bryet med å presentere Israels svar, vil man ikke kunne gjøre seg opp en mening om kritikken er rettferdig eller ei. I rettssaker har tiltalte krav på en forsvarer. Det har også Israel krav på, og MIFF har tatt jobben.
Som enkeltpersoner vil det være mye forskjellig ved Israel og israelske ledere som våre medlemmer er kritiske til.
Er MIFF en israelsk propagandaorganisasjon?
MIFF er en organisasjon for nordiske Israel-venner som støtter jødenes rett til et hjemland. Vi mottar ingen støtte fra Israel eller fra noen andre stater.
Hva er MIFFs hovedkilder?
en rekke internasjonale kilder.
Støtter MIFF bosetninger?
MIFF har valgt å ikke ta standpunkt i saker som det er uenighet om blant de store gruppene og partiene i Israel. Vi gjengir ulike syn, så trekker våre lesere konklusjonene selv. Bosetninger på Vestbredden har tradisjonelt vært sterkt omstridt i Israel. Tidligere har et stort flertall i Israel vært villige til å oppgi en del av bosetningene i bytte for en ekte, varig fred - men etter 7. oktober massakren i 2023 er det ekstremt få som tror at det finnes noen palestinsk fredspartner.
Støtter MIFF en palestinsk stat?
MIFF tar ikke noe standpunkt for eller imot en palestinsk stat. Vi har plass til medlemmer med ulike syn i denne saken, slik det også er veldig ulike syn i Israel. I dagens situasjon er en av våre fremste oppgaver å forklare hvorfor en palestinsk stat vanskelig er mulig i praksis, i hvert fall ikke på kort sikt. Det er de aller fleste israelerne enige om, særlig etter massakren 7. oktober.
Arbeider MIFF virkelig for fred?
MIFFs utgangspunkt er at israelerne har et sterkt ønske om fred. Men det må ikke være en «fred» som gjør slutt på Israel som jødisk stat, tillater terror og/ eller legger til rette for en storkrig. Vi håper at vårt informasjonsarbeid kan være et bidrag til en fred hvor jødene lever i trygghet, og hvor palestinere og andre arabere nyter godt av et fredelig samarbeid med Israel.
MIFF har datterorganisasjoner.
MIFF støtter indirekte arbeid i Israel gjennom samarbeidsorganisasjonen Hjelp Jødene Hjem.
Hva er galt med å gi økonomisk bistand til palestinerne?
Det er ikke noe galt med det, dersom det blir sikret at midlene ikke blir misbrukt av organisasjoner som har en klar Israelfiendtlig agenda. Slik kontroll er dessverre mangelfull i dag.
Er MIFF en kristen organisasjon?
Nei. MIFF er en livssynsnøytral organisasjon. Jøder, kristne, muslimer og ateister deltar på like fot på alle nivåer av organisasjonen. Vi er uenige om mye, men står samlet i å forsvare Israel.
Støtter MIFF Netanyahu?
Nei. MIFF er partipolitisk nøytral både i Israel og Norge. MIFF støtter den israelske statens rett til å leve som en jødisk stat i fred innenfor sikre og anerkjente grenser.
Hvordan blir min økonomiske støtte til MIFF forvaltet?
MIFFs årsregnskap og årsrapport er offentlig tilgjengelig via våre nettsider, se miff.no.
Grafen viser MIFFs medlemsvekst i Norge siden etableringen i 1978. Bli med du også og verv en venn!
Israelske nettaviser på engelsk: Yedioth Aharonoth, Jerusalem Post, Ha’aretz, Israel Hayom og Times of Israel. I tillegg bruker vi ulike israelske tenketanker og
Har MIFF noe arbeid i Israel?
Nei. Alle midler går til informasjonsarbeidet i Norge og de andre nordiske landene hvor
en stor støttemarkering for Israel utenfor Stortinget 14. mai 2024. (Foto: Aso Qaderi)
«Det arabiske hjemland» 12.101.563 kvadratkilometer
Israel 22.072 kvadratkilometer
Før 1948 utgjorde jødene en minoritet på opp mot 2 % i arabiske land. Nesten alle jødene ble jaget ut. De fleste fant nødhavn i Israel, som i areal er 0,18 % av arealet til arabiske land. Dette stykket nekter jødene å miste.
Fyll ut skjemaet, klipp ut og send inn til Med Israel for fred, Pb 18, 3051 Mjøndalen Du kan også melde deg inn på miff.no, sende e-post til post@miff.no eller ringe tlf. 45 24 45 98 (kl. 09-15). MIFFs bankkonto for medlemskontingent er 1204.04.44791 (husk å oppgi ønsket medlemskategori)
Navn Adresse E-post
Bli støttespiller for MIFF Norge
MIFFs bankkonto for gaver: 7877.06.54539 Bruk giroblankett, eller gjør din innbetaling via nettbank/ telegiro.
din medlemskategori
Vipps en gave til 39881
Bestill MIFFs bøker fra miff.no, med SMS til 41 17 67 80 eller e-post til post@miff.no. Forsendelse kr. 75,- kommer i tillegg.
