Israels velferd og fremtid trues subsidiene til ultraortodokse

Tidligere fikk de ultraortodokse færre barn og de fleste var i jobb.

Statlige subsidier og ordninger har endret det. Nå er samfunnet vokst så stort at det er vanskelig å forsvare at de lever på andres regning.

AV BJARTE BJELLÅS

Store deler av det harediske samfunnet i Europa, ultraortodokse jøder, ble utryddet av nazistene under den andre verdenskrig. Etter krigen ønsket de ultraortodokse å gjenopprette det som gikk tapt under holocaust, spesielt i den nyopprettede jødiske staten Israel. Nye jeshivaer, en jødisk høyskole der hovedvekten legges på studiet av Tora og Talmud, ble grunnlagt av overlevende fra de gamle jeshivaene som gikk til grunne i Europa. I begynnelsen var disse miljøene små og sårbare, men etter hvert vokste de seg større enn noen gang før. Og det er denne suksessen som nå har vokst til å bli det ultraortodokse samfunnets sentrale utfordring – og en trussel mot Israels velferd og fremtid, skriver kommentator Haviv Rettig Gur i Times of Israel.

For ønsket om å gjenoppbygge det tapte fellesskapet av Torastudenter har vært så vellykket i Israel at nesten halvparten av alle ultraortodokse menn i dag er fulltidsstudenter i en jeshiva. Det medfører også at de ikke er en del av landets arbeidsstyrke.

For å gjøre det mulig for disse mennene å brødfø sine familier, samtidig som de er fulltidsstudenter, har ultraortodokse politiske partier gjennom flere tiår innført et enormt system med statlige subsidier, stipend og andre fordeler som har endret det ultraortodokse samfunnet på to urovekkende måter:

Det er blitt et samfunn som bokstavelig talt lever på andres regning og som systematisk hindrer unge menn i å komme seg ut i arbeidslivet.

Å være fulltidsstudent i en jeshiva er idealet for de ultraortodokse i dag. Aldri tidligere i den jødiske historien har det eksistert noe lignende. I Israel har dette religiøse idealet klart å bli realisert i så stor skala fordi det har funnet et politisk system som har vært villig til å ta regningen. Nylig ble Israels statsbudsjett for 2023 og 2024 vedtatt. Da fikk det ultraortodokse samfunnet bevilget enda mer statlige penger, opp mot 40 milliarder kroner ekstra. De ultraortodokse partiene er en viktig samarbeidspartner for statsminister Benjamin Netanyahus høyreside.

Arbeid er lite lønnsomt for ultraortodokse menn

Det er godt kjent at stipend for å studere, barnebidrag og andre direkte utbetalinger hindrer ultraortodokse i å bli en del av arbeidsstyrken, men de nyter også godt av en rekke andre subsidier som ikke er like kjent. Det kan være alt fra hjelp til husleie, subsidier til barnepass, rabatt på eiendomsskatt og andre ting.

Resultatet av dette komplekse nettet av subisidier og støtteordninger er at en ultraortodoks familie, hvor faren ikke jobber, vil motta fire ganger så mye finansiell hjelp som en ikke-ultraortodoks jødisk familie får.

Men det er ikke subsidiene i seg selv som er det store problemet. Den store krisen ligger i vilkårene for disse subsidiene. For den økonomiske støtten forsvinner i stor grad med en gang mannen i husholdningen får seg en jobb. For med en gang en ultraortodoks mann begynner å tjene sine egne penger, så blir det en dramatisk nedgang i alt av støtteordninger. Og resultatet er oppsiktsvekkende: Ultraortodokse jeshiva-studenter er så kraftig subsidiert at det nesten ikke vil lønne seg for dem å jobbe.

Ifølge organisasjonen Kohelet, en konservativ tenketank, vil en ultraortodoks mann som begynner å jobbe med en lønn på rundt 24.000 kroner i måneden (30% over minimumslønnen) bare øke husstandens inntekt med rundt 8100 kroner i måneden, på grunn av de mange fordelene og subsidiene han mister ved å jobbe.

Til sammenligning vil en ikkeultraortodoks mann som går fra arbeidsledighet til den samme lønnen øke husstandens inntekt med rundt 16.000 kroner i måneden. Han har rett og slett langt mindre fordeler å miste ved å komme ut i arbeidslivet. Dette systemet bidrar til den voldsomme veksten av ultraortodokse menn som blir fulltids- studenter i en jeshiva og gjør at store deler av ultraortodokse menn holdes utenfor arbeidslivet, skriver Rettig Gur.

Uproduktive, fattige og avhengige av staten

Men det er ikke bare subsidiene som holder ultraortodokse menn utenfor arbeidslivet. De ultraortodokse har i stor grad egne utdanninger som gjør at de ikke blir forberedt på å bli produktive arbeidstakere. Mange har ikke engang hatt kjernefag som engelsk og matte. Så selv om de skulle ønske å komme ut i arbeidslivet, så er det få som er utdannet nok til å få seg en jobb. Bare 3% av ultraortodokse menn mellom 22 og 44 år er kvalifisert for opptak til universitet eller høyskole, sammenlignet med 79% av ikke-ultraortodokse jødiske menn.

Og lite tyder på at dette vil endre seg. I det nye statsbudsjettet fikk private ultraortodokse skoler, som ikke utdanner elevene i kjernefag som engelsk og matte, ytterligere 3,5 milliarder kroner i støtte.

Med de økte fordelene i det nye statsbudsjettet vil gapet mellom de ultraortodokse og resten av det israelske samfunnet bare fortsette å øke. Det vil også regningen for å finansiere alle subsidiene de ultraortodokse er blitt avhengige av.

Støttet opp av en ordning med fordeler og subsidier, som kuttes hvis man forlater jeshivaen, og med en utdanning som ikke forbereder dem på arbeidslivet, utsettes ultraortodokse menn for et enormt press til å bli uproduktiv, fattig og avhengig av staten.

Også ultraortodokse tjenestegjorde i forsvaret

Men hvem har skylden for at det er blitt sånn? Det er lett å legge skylden på de ultraortodokse politiske partiene, som de siste tiårene har hatt det som sitt politiske mål å opprettholde stipendene og subsidiene. Men det var ikke de ultraortodokse som startet denne politikken. Det var andre politiske partier som lovet de ultaortodokse partiene penger i bytte mot at de støttet den politikken de ville vedta. Både venstresiden og høyresiden har ønsket støtten fra de ultraortodokse. Resultatet har blitt et ultraortodokst samfunn, som er avhengig av støtte fra staten.

Før 1955 fødte ultraortodokse kvinner under tre barn i snitt. Det begynte å endre seg på 1970-tallet, med introduksjonen av en ny skattereform i 1974