INNHOLD 2 Lederen tar ordet 3 Hilsen fra redaksjonen 4 Framtidsombud 7 Bladets tema 8 Dyrenes verden 8 Pels 11 –Dyra ved akvariet lir 13 One of 15 000 14 Oppslagsord 16 Utrydningstrua 17 News of 2050 19 Internasjonal gruppe 20 –Smertefull men nødvendig oljekur 21 Iskanten har krøpet mot nord 22 Sikker på at fornybarskiftet er her 24 Baksidebrev til regjeringen
Redaksjonen er vedtatt av årsmøtet i Bergen 2014 og vil sitte i to år til årsmøtet skal velge en ny redaksjonen. Man kan ta kontakt med redaksjonen ved å sende en e-post til miljomagasinet@reddjorda.no
LEDEREN TAR ORDET Første Miljømagasin for i år og det har temaet dyrevern. Jeg husker tilbake til Redd Jorda sitt stiftelsesmøte i 2013 da vi skulle bestemme hva Redd Jorda skulle holde på med. Så langt så det ut som om flertallet var for at det skulle være klima og miljøvern, men så var det en som gikk opp på talerstolen og foreslo dyrevern som en av våre hovedsaker. I dag er det miljø, klima og dyrevern. Jeg tror at en grunn til at folk engasjerer seg i dyrevern er at man ofte ser dyr bli plaget. Som leder har jeg sett så mange tilfeller av dyreplageri gjennom videoer og det gjør vondt å se på. Jeg blir kvalm av å se det. Og det er jeg sikker på at jeg ikke er alene om. For det er folk som plager levende skapninger og ofte skapninger som mange har et forhold til. For eksempel husdyr. Og det er vondt å se noe levende blir plaget. Men dyreplageri er ikke det eneste innenfor dyrevern. Det jeg kanskje har engasjert meg mest innenfor er utrydningstruede dyr. Det er dyr som mister hjemmene sine på grunn av oss. Det er ikke en god følelse jeg sitter med hver gang jeg tenker på at jeg faktisk er med på å ta fra noen dyr hjemmene demmes. Jeg tenker alltid på om hva hvis det var jeg som mistet hjemmet midt for det kunne det vært. -Leo Kornelius Torbjørnsen
Hei! Nå har vi kommet med et nytt miljømagasin og det er vi veldig stolte av. Vi har prøvd og feilet på flere nummer for å prøve oss frem til det beste magasinet. Før nyttår bestemte vi oss at i løpet av 2015 skulle vi prøve å gå gjennom de tre hovedtemaene til Redd Jorda og vi starter med dyrevern. Vi har samlet inn mye av det beste vi kan finne. Og nå leverer vi magasinet vårt. Vi har funnet nye spalter og vært kreative for å sette sammen det beste for deg. Vi håper du er fornøyd med denne leseopplevelsen. Kanskje du ikke er interesert i dyrevern. Det gjør ingenting. Vi har ikke bare dyrevern i magasinet. Vi har også litt annet. Vi vil gjerne ha tilbakemeldinger. Det kan dere sende til oss. Dere finner e-posten under innholdfortegnelsen. Kose deg med magasinet. Hilsen redaksjonen.
.
Bilde: SPIRE
Organisasjoner bak
Spire Redd Jorda Miljøpartiet de grønne Rødt Grønn ungdom Senterungdommen Sosialistisk ungdom Røde Kors ungdom KFUK KFUM Fokus Agenda X Humanistisk Ungdoms Holistisk forbund Naturviterne WWF Norsk nettverk for klima og helse Greenpeace Natur og ungdom Framtiden i våre hender Naturvernforbundet Miljøagentene LNU Norsk Bonde- og småbrukslag Humanistforbundet React Fagforbundet ungdom Norges bondelag Oikos Changemaker SAIH Utviklingsfondet Fellesrådet for Afrika FIVAS Norsk klimanettverk ForUM for Utvikling og Miljø Besteforeldrenes klimaaksjon Forfatternes klimaaksjon
FRAMTIDEN TELLER NÅ I 2013 lanserte Spire initiativet for å etablere et framtidsombud i Norge. Siden den tid har over 40 store og små organisasjoner, som samlet sett representerer flere hundre tusen medlemmer, stilt seg bak kravet. Framtidsombudet skal fremme rettferdighet mellom generasjoner og jobbe for å sikre langsiktig politikk og grunnleggende rettigheter for våre etterkommere. Hvorfor? Politikken er preget av kortsiktighet på tross av at bærekraftig utvikling er et mål. Klima- og miljøproblemene vi står overfor i dag er en direkte konsekvens av dette. Hensynet til våre etterkommere utgjør bærebjelken til bærekraftig utvikling, men disse har i dag ingen som har mandat til å tale deres sak. Brundtlandkommisjonen pekte på dette sentrale problemet allerede i 1987: “Vi låner miljøkapital fra framtidens generasjoner uten tanke på, eller mulighet til, å betale tilbake. Vi handler som vi gjør fordi vi kan slippe ustraffet fra det. Framtidige generasjoner har ikke stemmerett ved våre valg; de har ingen politisk eller økonomisk makt; de kan ikke gå imot våre beslutninger” Bærekraftig utvikling bør forankres i et framtidsombud som kan bidra med et mer helhetlig og langsiktig perspektiv i politiske beslutningsprosesser, og snakke på vegne av framtidige generasjoner, som er spesielt sårbare i dagens system. Vi må begynne å forvalte våre ressurser (matjord, biomangfold, økonomiske verdier, infrastruktur, miljø osv.) på en mer langsiktig måte som tar utgangspunkt i ansvaret vi har overfor framtidige generasjoner. Framtidsombudets arbeid vil forankres i eksisterende lovverk, som blant annet Grunnlovsparagraf 112, som i dag ikke oppfylles: "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger." Framtidsombudets oppgaver Framtidsombudet vil være en tverrfaglig og politisk uavhengig institusjon som skal jobbe for en mer bærekraftig politikk og argumentere med bakgrunn i behovene til framtidige generasjoner. Ombudet vil arbeide for at hensyn til mennesker og miljø balanseres bedre med hensynet til kortsiktig profitt, og basere seg på forskning og fagkunnskap. Konkret mener vi et framtidsombud kan: - Etterse at eksisterende lovverk blir fulgt opp - Vurdere behov for nye lover og forskrifter - Foreta langsiktige utredninger og rådgi politikere - Bidra til en mer helhetlig og effektiv bærekraftig forvaltning - Bidra til demokratisk debatt ved å bevisstgjøre og engasjere befolkningen - Gi bærekraftig utvikling et ansikt og sette nye og viktige tema på agendaen
Det er behov for et framtidsombud fordi det i dag ikke fins noe uavhengig organ som har som hovedmandat å arbeide for en helhetlig og bærekraftig politikk, og fordi vi på tross av sterke politiske ambisjoner har mange store samfunnsproblemer som går på tvers av prinsippet om bærekraftig utvikling. Framtidsombudet er et konkret, enkelt, relativt billig og politisk nøytralt forslag til tiltak for å løse disse utfordringene, og vil bidra konstruktivt til at myndighetene overholder sine forpliktelser overfor nålevende og framtidige generasjoner.
BLADETS TEMA
DYREVERN
Dyrenes verden Ny ordning med dyrepoliti Landbruk og-matminister Sylvi Listhaug varsler om en prøveordning med dyrepoliti. En gruppe med folk fra landbruk ogmatdepartementet og justisdepartementet skal utarbeide en plan for hvordan ordningen skal gjennomføres.
100 000 rømlinger Fjordene i Hordaland koker av fisk etter stormen Nina. 100 000 fisk skal ha klart å rømme fra oppdrettsanleggene. Det skal ha vært laks og regnbueørret. Det jobbes nå med å få fanget inn fisken før de kan spre sykdom og andre ting.
Levende sirkus Stadig flere kommuner i landet velger å forby bruk av dyr i sirkus. Ville dyr hører ikke hjemme i trange bur og ofte blir de plaget. Derfor velger flere kommuner å forby dette.
Stor pågang mot marineland Marineland i Frankrike får stort press fra dyrevernere verden over fordi de gir de store sjødyrene for lite plass og et unaturlig basseng. Det som kritiseres mest er spekkhoggerne som brukes som underholdning i små bassenger. Delfinene er også blitt ridd på som ikke er riktig sier dyrevernerne.
Sel drept i Bergen I høst klarte en liten nyfødt sel på akvariet kort tid etter fødsel å svømme inn i anlegget og ble drept. Nå raser norske dyrevernere mot Akvariet i Bergen fordi de ikke synes at dyrene skal behandles sånn. Flere dyrepassere slutter og direktøren går av etter en lang periode med motstand. Mer om det senere i magasinet.
Pels Fjorårets mest sette brennpunkt-dokumentar var Pels. En dyreverner tok med seg et skjult kamera og fikk jobb på en pelsfarm. Her filmet han i skjul alt som skjedde der inne og hvordan dyrene ble behandlet. Mattilsynet reagerer kraftig på hvordan det faktisk er på enkelte pelsfarmer. – Vi er forskrekket og forbannet når vi ser dette. Vi ser dyr som behandles respektløsøst og dårlig, Dyr med gamle og store sår, og holdninger til dyrevelferd som er totalt uakseptable. Vi ser også klare lovbrudd, for eksempel sår som ikke er behandlet, at man holder dyrene i halen, og håndteringen av dyr under inseminering i strid med regelverket. Mattilsynet ser ut fra det som er filmet at det er et klart brudd på regelverket. – Vi vet ikke hvordan dette er klipt, derfor er det vanskelig å si om hvor representativt det er. Men uansett er det vi har sett uakseptabelt og ikke godt nok.
Forfalsker dokumentasjon
Mattilsynet reagerer på hvordan flere pelsbønder forklarer hvordan de lar være å ha tilsyn til dyrene. – Vi er forskrekket over at det at finnes holdninger der folk sier at de forsøker å omgå regelverket og føre tilsynsmyndighetene bak lyset. Hvis folk bevisst forfalsker dokumentasjon og prøver å lure tilsynsmyndighetene, så er det vanskelig for oss å avdekke, så dette er sjokkerende og overraskende, sier Fjetland. Mattilsynet anmelder bønder til politiet hvis de ser forhold som strider med loven.
Vil gjennomgå rutinene sine
Under dokumentaren viser de et veterinærbesøk som varer 19 minutter. Pelsbonden sier etterpå at veterinæren nesten ikke har tid til å være der. Besøket var en del av de tre årlige veterinærbesøkene som har blitt innført av Norges pelsdyrlag, og kommer i tillegg til kontrollene fra Mattilsynet.
Foto: Piraya film/NRK I følge Mattilsynets fagavdeling avdekker de skjulte opptakene flere
Mattilsynet sier at pelsbransjen er den næringen de følger tettest opp, men de kan ikke være sikre på å avdekke alle som driver ulovlig. Spesielt ikke hvis pelsbønder er villige til å bruke falsk dokumentasjon.
og ikke kan si om dette er representativt for næringen eller disse produsentene.
Vi spør oss hva som skal til
– Vi ønsker å se på så mye av dette filmmaterialet som mulig, også for å se om det er ting vi bør endre i tilsynet.
Pelsdyrforskriften og Dyrevelferdsloven er til for at dyrene får dekket sine behov, og at det er konsekvenser når dyr lider.
– Vi vil nå gå igjennom rutinene våre. Vi vil forsikre oss om at vi ikke har en blindsone. Men det er eieren og næringen selv som må ha de rette holdningene og ta vare på dyrene for at dette skal bli godt nok.
– Det er ingen annen næring hvor vi har ført så mye tilsyn. Hvis ikke dette er nok, så spør vi oss hva som skal til. Vi skal forbedre vårt tilsyn, men om pelsdyroppdrett skal være tillatt eller ikke, er et politisk spørsmål.
– Det jeg ser i klippene i denne filmen, er sjokkerende og ikke akseptabelt i 2014, sier han, og legger til at han uttaler seg på bakgrunn av det han har sett i filmen,
Disse lovene er brutt ifølge Mattilsynet Dokumentaren viser til flere lovbrudd ifølge Mattilsynet dette er det som er brutt.
lovbrudd. De konkluderer i et brev at de uten forbehold kan slå fast at det fremkommer ulovlig håndtering av dyr i filmen, og viser til løfting etter kun hale, og håndtering under inseminering og avliving. Pelsdyrforskriften §19 slår fast at dyr skal løftes og bæres med understøttelse av kroppen. I filmen ser vi hvordan bønder løfter mink etter halen, mens rever løftes og holdes etter halen og med en nakketang. Under inseminering bruker pelsbøndene i tillegg til nakketangen reven henger i, en tang som kveler reven, for å hindre den i å protestere mot den røffe behandlingen. Dette er ifølge Mattilsynet klart ulovlig.
Pelsdyrforskriften § 32 slår fast at rutinemessig bruk av nakketang er ulovlig, og at bruk av utstyr som reduserer eller hindrer revens mulighet til å pese, er forbudt. Minken legges også ned i avlivingsvognen alt for fort under avliving, ifølge Mattilsynet, og skriver at den foregående minken skal være død før en ny legges nedi. Det skal minst gå 30 sekunder før neste dyr legges ned i avlivingsvognen. De reagerer også på at pelsbonden ikke bruker inspeksjonsluken i avlivingsvognen. I tillegg reagerer Mattilsynet på en rekke utsagn i filmen som referer til det de mener er ulovlige forhold. Det fortelles blant annet om stell og foring langt sjeldnere enn det forskriftene krever. Mattilsynet trekker også fram håndteringen av skader og sår, og skriver at det ikke ser ut til å være i tråd med forskriftene. Mattilsynet kan imidlertid ikke konkludere med at dette er ulovlig, kun basert på filmklipp og utsagn.
Pelsdyragenten Over en periode på to år infiltrerte Frank Nervik pelsbransjen. Selv om han i utgangspunktet var skeptisk til pelsbransjen, ble han overrasket over
det han fikk se, og hva han selv måtte gjøre. Hva skjer når en dyrevernsaktivist gir seg ut for å ønske å starte en pelsgård? Frank Nervik tok på seg skjult kamera for å avdekke hvordan pelsdyr har det i Norge. Dyrevernsaktivister har i mange år tatt seg inn på pelsfarmer og dokumentert brudd på god dyrevelferd. Etter hver avsløring har Norges Pelsdyrlag lovet å rydde opp.
Norges Pelsdyralslag om å finne en seriøs pelsbonde som kunne gi ham opplæring. Nerviks mål var å dokumentere at problemene med pelsdyrhold også gjelder de beste produsentene. – Det er første gang noen i dyrevernsbevegelsen i Norge går inn med skjult kamera. Så det har jo sittet ganske lang inne, sier Nervik.
Foto: Piraya film/NRK
– Ved de tidligere avsløringene har næringen klart å vri fokuset over til at dette bare er snakk om noen få unntak. Det har blitt litt akseptert at bildene stammer fra de verste pelsdyroppdretterne, så hvis pelsdyrnæringen bare får bort verstingene så vil alt være bra, sier Frank Nervik. Han ønsket å se hva som skjedde hvis han selv utga seg for å være interessert i å starte med pelsdyroppdrett, og ba de rekrutteringsansvarlige i
Fakta Frank Nervik har besøkt 17 pelsgårer. Samlet opptakstid utgjør ca. 6 dager. Piraya film har fått alle opptakene, og har lagt vekt på å klippe i kontekst. Sitat og bilder tas ikke ut av sammenheng. Nervik har ikke filmet private hjem. Nervik har ikke fått betalt for opptakene.
-Dyra ved akvariet lir Fleire noverande og tidlegare tilsette ved Akvariet i Bergen meiner dyrevelferda er under ei kvar kritikk. Direktør Kees Ekeli trur kritikken er uttrykk for at dei tilsette ikkje føler seg skikkeleg involvert i avgjerdsprosessane.
Drifta og arbeidsforholda ved Akvariet i Bergen, ein av Noregs største turistattraksjonar, fekk denne veka krass kritikk frå Arbeidstilsynet. Denne veka sende også tilsette og tidlegare tilsette ved Akvariet eit mistillitsbrev om dyrevelferda på Akvariet til direktør Kees Ekeli. Dei meiner pingvinane, selane og slangane lever under dårlege forhold. Til saman har 19 personar skrive under på brevet. Åtte fast tilsette, fem ekstrahjelper, to praktikantar og fire tidlegare tilsette.
-Pingvinane blir skadd og døyr Dei noverande og tidlegare tilsette som står bak brevet ramsar opp ei rekkje forhold ved Akvariet dei meiner er direkte skadelege for dyra: «Heile arealet pingvinane går på er berre betong. Dei har ingen gøymestader, særleg i den nye dammen. Den gamle pingvindammen oppfylte i alle fall nokre av krava.» Pingvinar har fått mykje skader, og det har vore dødsfall, som alle har med utforminga av dammen å gjere. «Det er mange døme på at pingvinar har fått mykje skader, og det har vore dødsfall, som alle har med utforminga av dammen å gjere.»
«Verken dyrepassarar eller andre med kunnskap vart tatt med på råd då Akvariet bygde ny sjøløvedam og pingvindam i 2012. «Selane har ingen skjulestader og kan bli skremt. Seldammen er som eit svømmebasseng heime i ein hage. Publikum står oppe på takterrassen og ser rett ned på selane.» «Slangeutstillinga er bygd på mellombels løysingar som ikkje er eigna for dyra.» «Akvariet manglar sjukerom, og har ikkje godkjent karantenerom. Her har Akvariet mykje å jobbe med.»
-Meir opptatt av korleis dammen ser ut enn dyrevelferd I 2011 blei dyrehaldet ved Akvariet i Bergen kritisert i eit lesarbrev i Bergens Tidende. Direktør Kees Ekeli sa då at han var sikker på at dyra hadde det bra. Dei tilsette og tidlegare tilsette seier at situasjonen ved Akvariet har blitt forverra etter utbygginga. – Det har med måten direktør Kees O. Ekeli styrer. Han veit best og ingen får meine noko. Dei som har prøvd å gå mot han, er forsvunne ut av bedrifta. Svært mange gode fagfolk har slutta, og fleire av dagens tilsette er no sjukmelde på grunn av arbeidsforholda, seier ein av dei som har skrive under på rapporten.
-Me har sunne og friske pingvinar Direktør ved Akvariet, Kees Ekeli, meiner kritikken er uttrykk for at dei tilsette ikkje føler seg godt nok involverte i avgjerslene. – Me har stort fokus på dyrevelferd og har alltid hatt det. Mykje av kritikken som vert reist er vanskeleg å forstå. Me har veldig sunne og friske pingvinar, så det opplevast heilt feil å peike på at pingvinane har det dårleg. – Det kan då ikkje vere ein kritikk av meg at slangar ved Akvariet i Bergen har dårleg dyrevelferd. Dette er noko me prioriterer i høg grad. Eg kjenner meg ikkje att i dette. Verkeleg ikkje. Han presiserer at seldammen har behov for vesentlege utbetreingar. Dette vil dei gjere noko med. – Definitivt. Dammen er frå 1960-åra og står høgt oppe på lista over det me vil modernisere. Nasjonal gruppe seier at det er på tide å gjøre noko med seldammen nå. Viss det har vært oppe siden 1960 så burde det blitt gjort noko med for lenge sidan. Selar skal ikkje symje i basseng. I haust var det et dødsfall og det bør derfor gjøras noe med nå. Det er ikkje forsvarlig å ha selar i det bassenget. Etter dette har direktøren valgt å trekke seg.
One of 15 000 På nyttårsaften arrangerte Redd Jorda og våre samarbeidsorganisasjoner kampanjen Inside for animals. Da var målet å få 15 000 ungdommer å være inne for dyrene og ikke delta med fyrverkeri. Men det ble dessverre 20 000 som var inne. -På forhånd hadde vi sittet på kontoret i ferien og samlet nyheter og snakket med folk. Vi prøvde å få så mange som mulig til å delta. Målet i Norge var 500 deltagere. Når vi telte opp på kvelden var det 1000 deltagere i Norge, sier leder i Internasjonal gruppe Torgeir. -Klokken tolv satt jeg meg i et hjørne på sofaen og tok frem PC-en for å se hvor mange som hadde publisert noe i det nettforumet vi hadde i alliansen. Alliansen dekker 30 land og det hadde strømt inn fra mange ledere med tall med deltagere og jeg så at det kom til å bli mer enn vi trodde for da hadde ikke lederne i Europa begynt å telle enda. Da var jeg glad, sier leder i Redd Jorda Leo. Den kvelden så satte jeg frem mat til hunden min og lagde et sted den kunne hjemme seg og koste litt med den før jeg gikk ned på møtet vi skulle ha i lokallaget i Bergen der vi skulle spille og Skype med lokallaget i Tromsø. Så fikk jeg melding fra Torgeir når jeg gikk hjem med tallet 1000. Det var en litt kul opplevelse, sier redaktør i Miljømagasinet Marta. Dette var en av de mest vellykkede aksjonene der Redd Jorda har vært med. Sammenlagt dekker Redd Jorda tre land og de landene hadde sammenlagt 2000 deltagere. Rundt 1000 fra Norge 700 i Sverige og 300 i Danmark. Aksjonen ble arrangert for å ta avstand fra dyreplageri og vise at det ville vi ikke være med på. Dette ble en stor avslutning på året 2014. Dette var også det første arrangementet til den nyetablerte alliansen SYOAC (Small Youth Organisations for Aniamals an Climate). Den kan du lese mer om senere i magasinet.
– Vi kan snart stå på randen av masseutryddelse av arter i verdenshavene Amerikanske forskere mener det må handles nå hvis man skal unngå en global, marin katastrofe innen få tiår. Et team med amerikanske forskere har samlet sammen og analysert data fra flere hundre uavhengige kilder, og konkludert med at menneskeheten kan være i ferd med å skape permanent skade på havene og dyrene som lever i dem, skriver The New York Times. – Bekymringene rundt det mange frykter kan bli historiens sjette masseutryddelse har nesten utelukkende fokusert på data fra landbaserte økosystemer. Vi begynte dette prosjektet for å finne ut mer om faren for en menneskeskapt masseutryddelse i havet, sier økolog Douglas McCauley til NRK, som er assisterende professor ved University of California Santa Barbara.
– Mange arter har forsvunnet
McCauley forklarer at mennesker har påvirket dyrelivet på land i titusener av år, men at vi først begynte å påvirke dyrelivet i havet i negativ retning for noen få hundre år siden. – På 500 år har 500 arter forsvunnet fra landjorda som følge av menneskelig påvirkning, mens tallet i havet er 15. Selv om relativt få marine arter så langt er borte, mener forskeren at dataene deres viser at vi innen få tiår kan stå overfor store problemer. – Vi kan snart stå på randen av en masseutryddelse av arter i verdenshavene. Våre handlinger det neste århundret vil være avgjørende for om det vil skje.
– Fremdeles tid
Årsaken ligger ifølge forskeren i måten havet brukes på. Forurensning, energiutvinning og matinnhøsting foregår i dag på en måte som på sikt vil kunne skape store utfordringer. På toppen av det hele kommer klimaendringer, sier forskeren. – Det går mot en utvikling i havet som jeg vil sammenligne med den industrielle revolusjon på land, som førte til at flere arter ble utryddet. Han understreker at det fremdeles er tid til å gjøre grep for å unngå en global katastrofe i fremtiden. -Men vi må handle nå sier han.
Oppslagsordet Artsdatabanken Artsdatabanken, nasjonal kunnskapsbank for biologisk mangfold opprettet i 2005. Artsdatabanken har som viktigste oppgave å forsyne samfunnet med oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om det biologiske mangfoldet i Norge, norske arter og naturtyper. I magasiner og databaser hos museer, forskningsinstitutter, forvaltningsorganer og frivillige organisasjoner ligger verdifull informasjon og data om arter, innhentet gjennom mer enn hundre år. Denne kunnskapen har tidligere ikke vært samlet tilgjengelig. Artsdatabanken samarbeider med de biologiske fagmiljøene for å bygge en faglig og teknisk plattform og infrastruktur som skal gjøre denne informasjonen synlig og tilgjengelig for alle, og derved bidra til at arter og naturtyper blir en faktor det tas hensyn til når beslutninger fattes i samfunnet. Artsdatabanken er en selvstendig institusjon, administrativt og faglig tilknyttet Norges Teknisk-Naturvitenskapelige Universitet (NTNU) via Vitenskapsmuseet. Styret er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet. Publikasjoner og databaser Artsdatabanken gir ut en rekke publikasjoner og administrerer databaser og prosjekter. De viktigste er: Norsk rødliste for arter: Dette er den offisielle Rødlista for arter i Norge. Ei rødliste er en sortering av arter i grupper etter graden av risiko for at de skal dø ut fra norsk natur. Norsk rødliste for arter 2010 er utarbeidet av Artsdatabanken i samarbeid med vitenskapelige institusjoner og frittstående enkeltpersoner med spisskompetanse. Norsk rødliste for naturtyper: Norsk rødliste for naturtyper 2011 er en oversikt over naturtyper som er vurdert til å ha negativ utvikling eller er svært fåtallig i Norge. Rødlista, som omfatter alle norske områder på den nordlige halvkule, er utarbeidet av en ekspertgruppe under ledelse av Artsdatabanken. I alt er 80 naturtyper rødlistet, 40 av dem i en kategori som tilsier at de er truet. Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012: Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012 gir oversikt over fremmede arter i Norge, og en vurdering av den økologiske risikoen disse artene utgjør i norsk natur. Naturtypebasen: Database som dokumenterer typesystemet Naturtyper i Norge (NiN). Her får man oversikt og informasjon om systemet og hvilke naturtyper som finnes i Norge. Artsnavnebasen: Elektronisk register over navn på arter. Tjenesten driftes av Artsdatabanken i samarbeid med GBIF Norge (den norske noden av the Global Biodiversity Information Facility).
Artskart: Nettbasert karttjenste som dokumenterer funn av norske arter, utviklet i samarbeid med GBIF Norge. Artsprosjektet Artsprosjektet er etablert for å kartlegge det norske artsmangfoldet og øke kunnskapen om arter. Slik kunnskap nødvendig for å forstå enkeltarter og artsgruppers roller i økosystemene og det komplekse samspillet i naturen. I tillegg er dette en helt vesentlig forutsetning for kunnskapsbasert forvaltningen av naturmangfoldet. Eksperter regner det som sannsynlig at så mye som 20 % av artene her i landet ennå ikke er oppdaget. Med dette som utgangspunkt legger Artsprosjektet stor vekt på søk etter nye arter. I 2014 ble en hittil ukjent soppart oppdaget i almeskog på Vestlandet. Den har foreløpig bare latinsk navn, Chlorostroma vestlandicum. Artsprosjektet arbeider også med registrering av DNAstrekkoder for artene og står bak over to tredeler av de 16000 strekkoder fra 5000 arter som var samlet inn i Norge fram til 2015. Levende bilder Levende bilder er små filmer av arter. Filmsnuttene er produsert og gjengitt i høy kvalitet på nett. Prosjektet er ment å skulle bli et tilbud blant annet til skoleverket.
UTRYDNINGSTRUA
VARSLER Fjellovergang stengt
DYKKERNE ER FERDIGE
Alle fjelloverganger er steng på grunn av stor risiko for skred. Det har vært et stort skred på Hemsedalovergangen som stenger for all trafikk. Ingen er meldt skadet.
Hele Finnmark uten strøm På grunn av den kraftige stormen i NordNorge har all strømtilførsel til Finnmark forsvunnet. Statkraft sier at det kan være fordi flere master kan ha falt ned. De sier at det kan ta lang tid før de får fikset det igjen på grunn av været.
Stortinget har felt regjeringen Regjeringen må gå av etter at ikke de heller klarte å gjøre noe med klimaflyktningene som Norge må ta inn. Dette er andre gang på 4 år at en regjering har blitt felt av Stortinget.
Ny flyktningstrøm Det kommer en ny flyktningstrøm etter enda en katastrofal tørke i Nord Brasil. Hjelpeorganisasjonene risikerer liv og helse for å komme inn i områdene. Det eneste de har klart så langt er å få folk ut. De frir til verdens statsledere som står med ryggen til.
Nye kamper om Niger Det har brutt ut nye kamper om vann fra elven Niger i Nigeria etter en ukes våpenhvile. Krigen som har vart i 10 år er fremdeles ikke løst og FN sier at de prøver å få partene til forhandlingsbordet uten hell.
Den siste ulv er skutt Etter at Norge innførte skytekrav på ulven har flere land fulgt etter. Ingen av regjeringene så at ulven trakk nordover og fortsatte å skyte ulv. Staten mistet kontroll på hvor mange det var og fikk derfor ikke stoppet skytekravet. Den siste ulven ble skutt i Canada i natt (norsk tid) av en bonde.
Etter å ha jobbet i tre år er dykkerne i Bergen ferdig med å hente opp historiske gjenstander fra den gamle bryggen. Etter at bryggen ble dekket av vann har Bergen kommune jobbet med å få opp de viktigste gjenstandene. Nå varsler ordføreren om planer om å bygge en ny brygge lik den som var. På en pressekonferanse i dag fortalte formannskapet i Bergen kommune at dykkerarbeidet var ferdiggjort og at det ble funnet mye verdifullt som har blitt sendt til Oslo for restaurering. Dykkerne forteller at arbeidet har vært vanskelig fordi det har vært ustabilt vær og store deler av bryggen har vært usikker og farlig å oppholde seg i. Vi har klart å få ut det meste av verdifulle historiske gjenstander. Mye har blitt slengt utover Vågen, men vi har klart å plukke opp det og. På pressekonferansen ble det lagt frem en plan om en ny brygge helt lik til den gamle. Det er fremdeles usikkert hvor den nye bryggen skal stå, men det blir i områder i sentrum. Arbeidet vil starte om to år. Arkitekten har funnet frem gamle tegninger i riksarkivet og har tegnet en lettere versjon. -Drømmen min er at bryggen kan bli bygd akkurat sånn de bygde på den tiden og alt skal bli bearbeidet her i Bergen, sier arkitekt Ole til 2050. Stortinget sier at de ønsker å støtte prosjektet i Bergen, men at det er vanskelig å finne penger til noe sånt på grunn av at mye av pengene må bli brukt på andre ting, men de prøver å få på plass noe.
Internasjonal gruppe Under årsmøte i Bergen 2014 ble Internasjonal gruppe opprettet. Redd Jorda jobber seg stadig mer utover og ut internasjonalt. Etter at Internasjonal gruppe ble opprettet var Redd Jorda med å opprette SYOAC (Small Youth Organisations for Animal an Climate). Hva kan man bruke Internasjonal gruppe til? Alle sentrale deler av Redd Jorda er til for at medlemmene skal få det lettere. Det man kan bruke Internasjonal gruppe til er å spørre dem om Internasjonal politikk innenfor de områdene Redd Jorda jobber med. Vi kan også skru sammen kurs og foredrag hvis medlemmer ønsker det. Da er det bare å sende en mail til internasjonal@reddjorda.no så får de svar. Internasjonal gruppe vil legge inn annonser i Miljømagasinet der de forteller om en tur som medlemmer kan være med på. Det kommer også informasjon om seminarer i forbindelse med SYOAC. SYOAC Denne alliansen ble stiftet begynnelsen av høsten 2014. Alliansen jobber for dyr, miljø og klima akkurat som Redd Jorda. Den består av 9 organisasjoner og dekker 15 land. I alliansen representerer Redd Jorda Norge, Sverige og Danmark. Alliansen har av og til internasjonale aksjoner og har 4 seminarer i året. Hver av organisasjonene får ha med seg 15 deltagere. Vi kommer til å sende 4 deltagere sentralt og 11 medlemmer som kan melde seg på. Det vil stå om seminarene i Miljømagasinet når det kommer. Fylkesledere vil også få informasjon og kan anbefale andre å søke. Har du spørsmål om SYOAC kan du sende en mail til nasjonal@reddjorda.no.
Seminar i Stockholm om internasjonalt klimasamarbeid Har du lyst til å bli med Redd Jorda på seminar snart? Den 6.-8. mars er det seminar i Stockholm med SYOAC. KRAV: Er du under 18 må du bekreftelse fra foreldre. Du må være medlem i Redd Jorda. Du må være over 13. Du må være gira på å lære masse nytt og møte mange kule aktivister fra hele verden. OPPTAK: For å få bli med må du svare på disse oppgavene og sende dem til oss internasjonal@reddjorda.no. 1. Skriv et innlegg om hva du mener verden bør gjøre for å forhindre klimaflyktninger. Maks 3000 tegn (inkludert mellomrom). 2. Skriv hvorfor du mener at du burde få være med. Maks 2000 tegn (inkludert mellomrom). PRAKTISK INFO: Redd Jorda betaler for seminar, opphold og reise. Det blir felles reise til Stockholm (med buss). Man sover på rom med 4. Man får med seg en fra Redd Jorda og møter to andre (skilt mellom kjønnene). Alkohol er ikke lov. Blir du tatt med det må du betale regninga selv og blir sendt hjem. I søknaden må du ha med navn, alder, fylke, lokallag, mobilnummer og oppgavene. Send søknaden i word/pdf til internasjonal@reddjorda.no. Frist: 20. februar 23:59. Etter dette tar vi ikke imot søknader.
– Smertefull, men nødvendig oljekur Miljøbevegelsen gleder seg over fallende oljepriser, på tross av at det betyr billigere bensin og diesel på pumpene.
– Nå kommer verdens investorer til å skygge banen, vekk fra olje, og lete etter noe annet å investere i. Det kan føre til et løft for fornybar energi globalt, sier Marius Holm, leder i miljøstiftelsen Zero. Baksiden av de lave oljeprisene er imidlertid at drivstoff blir billigere, noe som gjør det vanskeligere å kutte utslipp i transportsektoren. Dermed blir det tøffere for de miljøvennlige alternativene, som elbiler, å konkurrere på pris. – Prisnedgangen slår begge veier, men er først og fremst positivt fordi det hindrer store investeringer i dyr, fossil energi, som verden uansett må la bli liggende av hensyn til klima – Norsk økonomi har godt av dette Holm oppfordrer regjeringa nå til å styre næringspolitikken vekk fra olja, og over på andre arbeidsplasser på fastlandet. – I sum som tror jeg at norsk økonomi har godt av dette, selv om vi taper noen kroner akkurat nå. Ifølge Zero-lederen kan oljenedturen være en være en «smertefull, men nødvendig kur» for mange bedrifter. – Dette er en nyttig forsmak på hvordan framtida blir nødt til å se ut, og jeg håper at Norge benytter denne muligheten til å ruste økonomien vår for lavutslippssamfunnet, konkluderer Holm. Oppfordrer regjeringa til å benytte sjansen
– Fordelen med å ha en borgerlig regjering er at de nok ikke vil være så interessert i å subsidiere oljenæringen, sier Arild Hermstad i Framtiden i våre hender (FIVH). Han mener nedturen er en gylden mulighet for Norge og Verden å gjøre det ulønnsomt å pumpe opp og bruke olje. FIVH ber regjeringa benytte sjansen til å ta et større grønt skritt, og sette opp avgiftene på bensin, diesel og fyringsolje for å motvirke effekten av at det blir billigere å bruke drivstoff. – Jeg tror utvilsomt at lave oljepriser vil bidra mye til at oljeselskapene ser seg om etter andre måter å levere energi til forbrukerne på. På lang sikt er olje et veddemål mot klimaet, så vi er nødt til å omstille økonomien, og bli mindre oljeavhengig, sier Hemstad.
Iskanten har krøpet mot nord Regjeringen har fastsatt en ny grense for havisen. Nå går iskanten nord for samtlige områder som er åpnet for olje- og gassvirksomhet.
– Det har vært mye uklarhet og diskusjon om hvor iskanten går. Det er mitt ansvar å rydde opp i dette, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) til NTB. Basert på nye isdata har Klima- og miljødepartementet bedt Norsk Polarinstitutt oppdatere iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet–Lofoten. – Havisen har trukket seg nordover de siste tiårene. Det gjelder spesielt i de østlige områdene. Der er iskanten nå 60–70 kilometer lenger nord enn den er i gjeldende forvaltningsplan fra 2011, sier Sundtoft. Justeringen beleilig for oljesektoren Den nye grensedragningen blir trolig godt mottatt av olje- og gassnæringen. Iskanten går nå nemlig utenom alle blokkene som kan bli lyst ut i den omstridte 23. konsesjonsrunden sørøst i Barentshavet. Flere av disse ble først en del av norsk sokkel gjennom grenselinjeavtalen med Russland fra 2011. Sundtoft vil ikke svare på eventuelle konsekvenser for den omstridte konsesjonsrunden. – Min jobb har vært å få en oppdatert versjon på hvor iskanten er nå basert på de siste tallene. Når det gjelder konsesjonsrunden må du stille det spørsmålet til olje- og energiministeren, sier miljø- og klimaministeren. Nye beregninger Ifølge Sundtoft baserte den forrige beregningen av iskanten seg på data fra 1969 til 1989. De nye målingene er hentet i tidsrommet fra 1984 til 2013. Det er disse som viser at iskanten har trukket mellom 60 og 70 kilometer nordover. –Hvilke følger har dette i et klima- og miljøperspektiv? –Vi vet at klimaendringene har ført til at isen smelter også i arktis, sier Sundtoft.
Sikker på at fornybarskiftet er her Investeringer i fornybar energi og kraftproduksjon er doblet de siste ti årene. Nå blir det kamp om markedsandeler med oljebransjen, spår vindutbygger.
– Nå tror vi det endelig løsner, sier Lars Helge Helvig. Han er daglig leder i Norsk Vind Energi, og viser frem bilder og modeller fra de ulike vindparkene de har bygd, og vil bygge. At investeringene i fornybar energi er doblet de siste ti årene, passer godt med hans virkelighet. – Vi er veldig optimistiske nå, selv om det har tatt lang tid. Det er mye interesse rundt de nye prosjektene våre og.
– Interessante investeringsobjekter Thina Saltvedt - Thina Saltvedt i Nordea tror god teknologi, og mer konkurransedyktige selskaper, gjør fornybarselskaper som satser på sol og vind, til spennende investeringsobjekter. I 2006 ble det investert litt over ti milliarder kroner i elektrisitetsproduksjon, utbygging av nett, og annen fornybar kraftforsyning (ekstern lenke). I tillegg kan det og være gründerprosjekter som ikke er registrert. Ved utgangen av 2014 var tallet over 20 milliarder kroner, og trenden går oppover. – Interessen rundt har økt kraftig, teknologien har blitt bedre og de begynner å bli konkurransedyktige uten statlig hjelp som subsidier. De blir mer interessante som investeringsobjekter, sier makroanalytiker Thina Saltvedt i Nordea. Hun tror ikke man lenger kan snakke om et skifte som kommer.
– Jeg tror vi ser skiftet nå.
Valgte vekk kull I høst bestemte Norges største pensjonsforvalter, KLP, at de skulle trekke seg ut av kull og heller investere mer i fornybar energi. Ansvarlig for investeringer, Harald KochHagen, forteller at det er pengene som driver de, men at fornybare investeringer frister mer enn før. – Alle våre investeringer er drevet av økonomiske vurderinger, men vi ser at mange av de prosjektene som kommer opp er bærekraftige, også økonomisk. Og da slår vi jo to fluer i en smekk, sier KochHagen. Vindkraftutbygger Helvig erkjenner at det vil ta tid før oljeselskapenes tid er forbi, men han tror det blir en spennende kamp om markedet fremover. – Vi trenger mer fornybart for å fase ut fossilt på sikt, og i den mellomfasen der vil det nok være kamp om markedsandeler og da vil prisene gå ned fordi det er overproduksjon i Europa. – Og det er ikke noe poeng å drøye utvikling og utbygging, vi må gjøre det så fort som mulig, avslutter han.
-Akkuratt som jeg har sagt Leder i Redd Jorda sier til Miljømagasinet at det er akkurat som han har sagt hele tiden. Markedet blir mer og mer åpent for fornybar energi. Det er et grønt skifte som pågår over hele verden og det ser vi. -Jeg gleder meg til å gå ut av huset og se bort på vindmøllen i rundkjøringen. Det krever en del for å utvikle bedre teknologi på for eksempel vindmøller og arbeidet som Norsk Vind Energi gjør er helt fantastisk, men det krever at politikerne er på banen og tør å satse for hvis ingeniørene og forskerne får midlene er jeg sikker på at Norge kan bli like store på fornybar energi som på olje på det internasjonale energimarkedet, sier Leo. Men Leo advarer. Det er veldig viktig at politikkere er tidlig ute med forskning. Allerede nå ser man at land som har kjøpt olje av Norge begynner å innse at de må senke klimautslippene sine. Derfor begynner de å forske på fornybar energi og hvordan de kan utvikle det. Er ikke Norge tidlig nok på banen med fornybar energi kan det bli vanskelig å gjøre det senere. Derfor er det viktig at man allerede nå begynner å trappe ned oljen fordi fornybart er fremtiden. Leo bekrefter at han er bekymret over at Norge ikke vil klare å nå to graders målet. Han sier at regjeringen har i det siste tatt noen store skritt i feil retning som kan få katastrofale følger.
Hei! Kjære regjering. Vi utrykker stor bekymring for deres åpning for olje og gassleting langs iskanten. Vi i Redd Jorda vet hvor viktig iskanten er for økosystemet. Dyrelivet ved iskanten er helt fantastisk og vi ønsker ikke at dere skal ødelegge det som er så unikt. Vi foreslår derfor at dere bruker skattepengene og tar dere en tur nord og ser på det dyrelivet vi er så heldig å ha der oppe. I tillegg vil vi takke for at dere åpnet en prøveordning for dyrepoliti. Dette er et skritt i helt riktig retning. Det viser at dere der oppe klarer å se litt fremover også og ikke bare tenker på å legge masse dritt i fanget på fremtiden. Hilsen alle oss i Redd Jorda