Klimavinnere

bil a g u tg i t t av m il j øv e rn de pa rt e m e n t et

klima

viNnere KLIMALØFTET » november 2010

Strategiske muligheter og grønn vekst

Klimateknologi gir konkurransefortrinn

22 Europas grønneste festival

Energisparing og kildesortering

12

18

Flere bedrifter i Norge ligger helt i front i klimaarbeidet

6

sunn fornuft satt i system I dette bilaget viser vi fram suksesshistoriene i bedrifter som har valgt å ta ansvar for klimagassutslippene fra egen bedrift. Det er mange imponerende eksempler på store og små tiltak, som til sammen utgjør en forskjell. Alt fra å sette klimakrav til leverandører og hvor penger blir investert, til satsing på egen forskning på ny teknologi og til tiltak for å redusere energibruken. Her vises det også til konkrete eksempler som miljøsertifisering av kjøpesenter, til økokjøringskurs for ansatte og kunder, til bilforhandlere som reduserer energiforbruket og økt innkjøp av miljømerkede produkter.

Bedriftene viser en imponerende evne til å finne smarte løsninger for en mer klimavennlig virksomhet.

Mange bedrifter i Norge ligger helt i front når det gjelder klimaarbeidet i egen bedrift. Bedriftslederne som forteller sin historie i dette bilaget gir klart uttrykk for at de som har bestemt seg for å ta ledertrøya på, har fått et konkurransefortrinn eller flere. De har kommet inn i den gode sirkelen som gir lavere klimagassutslipp, mindre bruk av energi, lavere utgifter på energibudsjettet, mer fornøyde og stolte ansatte og et bedre omdømme.

Som en av lederne sier i et av intervjuene: ”Alle ser at løsningene er så fornuftige at man burde valgt dem uansett. Våre klimakutt er sunn fornuft satt i system.”

Man kan si det så enkelt som at hva som er godt for miljøet, er ofte godt for business. De som går foran og viser vei gjennom gode eksempler, fungerer som forbilder og pådrivere for at andre skal følge etter. Ved å stille miljøkrav til leverandører og samarbeidspartnere, blir derfor summen av den enkelte bedrifts innsats mye større.

Næringslivet er en del av løsningen på klimautfordringen, fordi løsningene finnes ofte hos den som ”vet hvor skoen trykker”. Det er ikke slik at myndighetene og politikerne sitter med alle løsningene.

Vi har alle noe å lære av hverandre. Bedriftene som er med i nettverket til Klimaløftet opplever at ved å dele erfaringer og kunnskap blir også utfordringene lettere å løse, og de gir hverandre drahjelp. Dette bilaget er også et bidrag i så måte.

Miljø- og utviklingsminister

Utgiver: Miljøverndepartementet Prosjektleder: Kia Luise Klavenes Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen og bilder fra bedriftene Grafisk form: LOS & CO Trykk: Grøset Trykk Opplag: 100 000

Dette magasinet er utgitt av Miljøverndepartementet ved Klimaløftet Postboks 8013 Dep., 0030 OSLO Kontakt: kia.klavenes@klimaloftet.no klimaløftet.no

Papiret støtter bærekraftig skogbruk.

Klimaløftets hefte er en klimanøytral trykksak.

innhold: 4

................

Møt prosjektleder i Klimaløftet for bedrifter Kia Luise Klavenes

6

................

En historisk sjanse Storebrand

8

................

Halverte egne utslipp Fjordkraft

10

................

Klimasatsing trygger arbeidsplassene NSB

12

................

Rock uten utslipp Øyafestivalen

14

................

Inspirasjonshistorier

16

................

Energi blir dyrere COOP Norge

18

................

Klok miljøsatsing Scandic Norge

20

................

Over en million i miljøoverskudd Grøset Trykk

22

................

Først ute med klimateknologi MøllerGruppen

Klimaløftet integrert i sertifisering av økoturisme

Norsk Økoturisme er en sertifiseringsord ning som ble opprettet for norsk reiseliv i 2008. Ordningen bygger på inte rnasjonale prinsipper og ivaretar internasjonale mål for økoturisme anb efalt av FN og Den Internasjonale Økoturismeforeningen. En del av sertifise ringen omhandler klima, og Klimaløftets handlingsprogram er bakt inn som kritertiesett ved sertifisering.

Det er pr i dag 15 reiselivsbedrifter som er sertifisert.

Miljøvennlig kjøpesenter sparer strøm Kjøpesenteret CC Vest i Oslo har siden 2007 spart 27 000 kilowattimer i året ved å gå over til sparepærer. Det er bare ett av mange energitiltak som er innført de siste årene. Senteret er miljøfyrtårnsertifisert og jobber stadig for å øke andelen av sertifiserte butikker i senteret.

Hvor grønne kan togene egentlig bli?

Flytoget er det raskeste og minst miljøbelastende transportmiddel til og fra Oslo Lufthavn. De jobber kontinuerlig med forbedringer, og siden 2006 er energiforbruket per togsettkilometer redusert med 16 prosent. Energien som benyttes kommer fra sertifisert fornybare energikilder, og 98 prosent av materialene i flytogene kan gjenvinnes.

4 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

klimaregnskap blir like viktig som økonomisk regnskap – Bedrifter som satser på klima i dag vil ligge i forkant på lang sikt og spare penger på kort sikt, sier Kia Luise Klavenes. Hun er prosjektleder i Klimaløftet som hjelper bedrifter å komme i gang med tiltak og sitt første “klimaregnskap”.

– I fremtiden blir klimaregnskapet ditt like viktig som økonomiregnskapet, tror hun.

– Jeg vil avlive myten om at reduksjon av utslipp er en utgiftspost for en bedrift. Det er strategisk smart, fremtidsrettet og lønnsomt å avgi et klimaløfte, sier Kia Luise Klavenes, prosjektleder for Klimaløftet for bedrifter.

Klimaløftet er regjeringens satsing på klimainformasjon til befolkningen, og Klavenes leder den delen av kampanjen som retter seg mot næringslivet. Hun lister opp de fire største fordelene hun ser ved å satse offensivt på klima, i stedet for å sitte på gjerdet og vente; – Bedriften vil være i forkant av fremtidig miljølovgivning og tilpasse seg bedre. Bedriften vil i mange situasjoner ha et fortrinn i å kapre private og offentlige kunder som setter miljøkrav høyt, og bedriften sparer penger fordi kutt i utslipp nesten alltid er lik kutt i strøm og utgifter knyttet til transport.

Som miljøvennlig bedrift blir arbeidsplassen du tilbyr mer attraktiv for nåværende og nye medarbeidere, mener Klavenes.

Spydspissbedrifter I dag har 67 bedrifter (med til sammen 80.000 ansatte og en omsetning på 610 milliarder) innen blant annet bygge-, dagligvare-, bilforhandler-, hotell- og restaurant-, energi-, forsikring-, reklame-, transport- og reiselivssbransjen avgitt et løfte om å redusere bedriftens klimagassutslipp. De langt fleste er spydspissbedrifter innenfor sine bransjer.

– Det er neppe tilfeldig at bedriftene som er spydspisser på klima også er spydspisser i sine bransjer generelt.

– Å tenke miljø er å tenke innovativt, og å spare utslipp er å spare penger. Begge faktorene har mye å si for bunnlinjen, sier Klavenes, og viser til eksempler; – Se på Øyafestivalen som drar sponsorer på at de har en grønn profil. Se på MøllerGruppen som drar kunder på at de tilbyr mer utslippseffektive biler. Se på trykkeribedriften Grøset som har tjent 1,9 millioner på sine miljøtiltak og har halvert energibruken i sin jakt på å redusere utslippene. NSB har allerede spart millioner på strømbesparende tiltak og som Scandic-hotellene påpeker, energi er en utgiftspost som bare kommer til å øke kraftig i årene fremover, sier Klavenes.

Et konkret virkemiddel mange bedrifter har valgt er videokonferanser.

– Det sparer ikke bare CO2, men utgiftene til reiser og transport og ikke minst arbeidstiden, det tar tid å reise til og fra møtene, påpeker hun.

Slike innsparinger skjer her og nå, men en annen form for lønnsomhet er mer langsiktig.

www.klimaløftet.no 5

– Det handler om å løfte blikket og se fremover. Konsernsjefen i Storebrand påpeker i intervjuet med oss at selv om klimabevisstheten i dag er mest markert i de største bedriftene, vil den snart forplante seg til de små når de store bedriftene setter klima- og miljøkrav til leverandørene sine, sier Klavenes.

– Det gjelder å være føre var, når den nye klimavirkeligheten etter hvert synker inn i hele næringslivet, før lovkrav, leverandørkrav og forbrukerkrav. De bedriftene som alt i dag satser offensivt på å være i forkant, vil være vinnere imorgen, mener Klavenes.

– Med sin evne til å nyskape og omstille seg vil bedriftene være essensielle i kampen for å nå Norges klimamål, og i et større perspektiv er jo dette det aller viktigste med beslutningen om å avgi et klimaløfte i dag, sier Klavenes.

Handlingsprogram – Hva er det så Klimaløftet kan tilby bedriftene?

– Til de bedriftene som ønsker å bli med på Klimaløftet tilbys hjelp til å gjennomføre handlingsprogrammet. Handlingsprogrammet skal være inspirasjon. Fra nå og fremover vil det være mer og mer fokus på at bedrifter skal ha et klimaregnskap som viser deres utslipp og hvilke planer de har for å redusere det. Klimaløftet er en pedagogisk og handlingsrettet måte for bedriften å komme i gang med dette arbeidet på. Metodikken er enkel, og noe som passer til alle typer bedrifter, uansett om de er store konsern eller små bedrifter med få ansatte, presiserer Klavenes.

Likevel understreker hun hvor viktig det er at bedriftene tar inn miljø- og klimaperspektivet i sine virksomheter fordi de vil, ikke bare fordi de føler at de må.

– Når du først har tatt ett steg, fortsetter klimaarbeidet av seg selv. Det får en egen dynamikk. Når du først har laget et klimaregnskap én gang, så vil du fortsette med det og da vil bedriften naturligvis ønske å forbedre det.

Det er erfaringen vi har med alle de bedriftene som har sluttet seg til. Klimaregnskap blir et måleinstrument for fremgang, og for noen er klimaarbeid ofte inngangen til et større miljøfokus og for andre forblir det et mål i seg selv.

Fakta om klimaløftet Klimaløftet er Regjeringens satsing på klimainformasjon til befolkningen.

Vi vektlegger både å gi kunnskap om klima og klimaendringer og gode råd om klimavennlige tiltak. Klimaløftet ledes av Miljøverndepartementet.

Næringslivet er et av flere viktige satsingsområder. www.klimaløftet.no

Metodikken i Klimaløftets handlingsprogram: 1. Sett opp klimaregnskap etter en systematisk gjennomgang av utslipp forbundet med din virksomhet, som for eksempel energibruk i bygg, transport av ansatte og indirekte utslipp; varer og tjenester.

2. Skap forankring i ledelsen. Klimasatsning kan som regel på kort sikt gi

utgifter. Større endringer og investeringer som bedriften skal ta på feltet trenger grønt lys fra ledelsen. Bedriften kan satse enten på “harde verdier”, som målbare utslipp og kutt, eller på mer “myke verdier” som engasjement.

3. Lag en handlingsplan for de ulike tiltakene i klimaregnskapet som vil lønne seg.

4. Sett i gang tiltakene.

5. Fortell omverdenen hva du har gjort. Engasjer medarbeidere, kunder og samarbeidspartnere, still krav til dine leverandører.

bedrifter som har avgitt et klimaløfte: 800 Klima Adventuregear AkuMed Alaskan Husky Tours AVIS Bibbis frisør Bjåen fjellstove BKK Bull & CO Canal Street CC-Vest Christiania Rørleggerbedrift Comfort Hotel Børsparken Concept Communication Connection COOP Norge ECOHZ

EFG HOV+DOKKA Ekkerøy Feriehus Faveo Figuru FIN OSLO FNO Finansnæringens Fellesorganisasjon Fjordkraft Flytoget Folden grønt og plan Gassnova Gjensidige Grieg Shipping Group Grøset Trykk Hardangervidda Fjellguiding Havomaden Hertz bilutleie

Hovefestivalen HRG Nordic Høve Støtt ICA Norge JCDecaux Norge Lofoten Kajakk Matsafari Mesterhus Mesterteknikk Mobility Management Møllergruppen Nettbuss NSB Posten Norge Premiere Global Services Proffice Romsdal Aktiv

Scandic Norge Sparebankforeningen Spydspissen Villmarksoppleveler Storebrand Stormberg Sundvolden Hotel Svalbard Villmarksenter Tanatur Dogpower Tandberg Telinet Energi Toyota Norge Trondheim Kraft Tryg Turgleder Ypsøy kystgard Zen Resport & Spa Øyafestivalen

6 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

Storebrands nye hovedbygg, Lysaker Park. Et flaggskip innen klimavennlig bygg.

en historisk sjanse – Det ligger historisk store strategiske muligheter i endringene fremtiden bringer. Gapet blir mellom bedrifter som aktivt ligger i forkant og de som ikke forstår hva som foregår før de blir rammet, sier Idar Kreutzer, konsernsjef i Storebrand, som forvalter 360 milliarder kroner, og investerer i over 3 500 selskaper.

Selv har Storebrand integrert samfunnsansvar i strategien for sin kjernevirksomhet.

inneværende år rapportere en vekst i denne typen virksomhet på 25 milliarder euro, sier Kreutzer.

Grønn vekst størst Kreutzer har i ti år sittet i World Business Council for Sustainable Development, og er en av lederne for en gruppe som utvikler scenarier for verden frem mot 2050. Næringslivsgruppen er satt sammen av noen av de tyngste firmaene i verden, som Philips, Procter & Gamble, Siemens og General Electric.

– Disse selskapene bygger nå vesentlige deler av sin strategi på forståelsen av de store globale spørsmålene som for eksempel klimautfordringen.

Når du ser på hvor disse selskapene har omsetningsveksten sin, så er det nettopp i de klimatilpassede delene av virksomhetene på felt som energifattigere motorer, bedre overføringsnett og grønne produkter. Siemens kan allerede

Små bedrifter snart berørt – Dette er ikke en utvikling som bare angår store konsern. De store bedriftene vil kanskje ligge først i løypa, men de mindre bedriftene bør allerede nå tenke over hvilke konsekvenser de store selskapenes beslutninger vil få for de krav som vil bli stilt til underleverandører. Hvis man i dag er avhengig av levering til én større kunde, og man ikke kan leve opp til disse klimakravene når de kommer, kan dette få betydelige konsekvenser, maner Kreutzer, og legger til: – For kravene vil komme. Hvis man venter, kan tilpasningen bli ganske smertefull. Hvis man er føre var og tilpasser seg tidlig kan man i stedet både tjene kunder og øke omsetningen på basis av det, sier konsernsjefen.

Stikke hodet i sanden Hans mantra er at det ikke bare er bra å vurdere forretningsstrategien i lys av de store globale utfordringene vi står ovenfor. Det kan være farlig å la være. I Kreutzers internasjonale scenariegruppe har de vurdert 52 potensielle risikoer for verdens selskaper, herunder både terrorisme og faren for negativ regulering.

– Den risikofaktoren som ble vurdert å være desidert størst var “risk of inaction”, faren ved å ikke gjøre noe som helst, håpe at det går over og stikke hodet i sanden, sier Kreutzer.

Bedrifter som ønsker en tydelig profil må forankre den i toppledelsen, mener han.

Klimakriteriet Storebrand var Norges første klimanøytrale finansinstitusjon i 2008, og har innført tydelige klimakriterier for sine investeringer.

www.klimaløftet.no 7

Fakta om storebrand Storebrand-konsernet består av forretningsområdene livsforsikring, kapitalforvaltning, bank, skade- og helseforsikring. Konsernet investerer i over 3500 bedrifter.

Omsetning: Konsernets forvaltningskapital 31.12.09 var 366 milliarder Stiftet: 1767/1917 Ansatte: 2 280 Med i Klimaløftet siden: 2007

«

Idar Kreutzer konsernsjef i Storebrand

– Storebrand velger ut hva de investerer i ved å både velge de beste bedriftene i sin bransje og utelukke de verste. Men i begrepet “best” og “verst” ligger flere kriterier, ikke bare økonomiske. Det gjelder også menneskerettigheter, barnearbeid, korrupsjon - og klima. Etter innstrammingen av klimakriteriene, har klimaprofilen på bedrifter fått større vekt i rangeringen av selskapene og de selskapene som gjør det dårligst på klimadelen av analysen er utelukket fra investering, forklarer Kreutzer.

Lysaker Park Storebrand feier også for sin egen dør. Bokstavelig talt. Selskapets nye hovedbygg, Lysaker Park, åpnet i år og er fremhevet som et flaggskip innen klimavennlige bygg. Lysaker Park er Aker Kværners gamle kontorer bygget om - og dermed et faktisk bevis på at energiforbruket i rehabiliterte bygg med rette virkemidler kan bli enda lavere enn selv i klimabevisste nybygg.

– Miljøvernministeren var nettopp på besøk for å se på hovedkontoret, smiler Kreutzer fornøyd. Det har også flere toppledere fra byggebransjen vært, for å se på virkemidler som passiv kjøling, effektive ventilasjonsvifter, solpaneler til vannoppvarming og solskjerming gjennom avanserte glass-lameller, dagslyssimuleringer og klimaberegninger.

– Energiforbruket i Lysaker Park er helt nede i 116kWh/m2. Det er rundt halvparten av hva vi

selv brukte i vårt gamle bygg og en reduksjon på nær 70 prosent i forhold til hvordan det var før ombygging, forteller Kreutzer. Blant annet er kjølebehovet redusert vesentlig gjennom energieffektivt utstyr og ved å tåle inntil 80 timer i året med noe høyere temperatur enn vanlig.

Jeg har stor tro på å dele erfaringer på tvers av sektorer og bransjer Idar Kreutzer

Skrive grønt og rekruttering – Storebrand tenker miljø også på andre driftsområder. I fjor fikk vi CO2 -utslippene ned med 27 prosent blant annet ved å erstatte flyreiser med videokonferanser, smart-kjøringskurs for de ansatte og “Print for Green”-innstillinger på skriverne, lister Kreutzer opp. Etter at skriverne begynte å skrive ut på begge sider og utskriftene må hentes med et personlig kort på et kopi-rom har papirforbruket i Storebrand falt med 22 tonn, nærmere en fjerdedel.

– Mange av disse tiltakene er lønnsomme i seg selv,

– med mindre bensin- og papirutgifter. Vi ser også at dette er sentralt for våre ansatte og når Storebrand spør sine ansatte om deres forhold til konsernets samfunnsansvarsarbeid svarer over 75 prosent at de har bevissthet og kunnskap om dette.

– Det er en del av identiteten og gjør oss stolte over å jobbe i virksomheten. Og når avgangsstudenter blir spurt hva som er viktig for dem så sier over 30 prosent at bedriftens etiske holdning og profil på samfunnsansvar er en avgjørende faktor for dem ved valg av arbeidsgiver.

Personlig overbevist Som toppleder for Storebrand gjennom mange år har han blitt en tydelig forkjemper for økt klimasatsing utad.

– Hva er ditt personlige motiv for å fronte samfunnsansvar så aktivt som toppleder?

– Det viktigste er at jeg er personlig overbevist om at de endringene vi nå står overfor vil fundamentalt endre betingelsene for å drive business. Jeg er sikker på det, sier han.

8 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

Les mer på

klimaløftet.no

Halverte egne utslipp – og får leverandørene med Strømleverandøren Fjordkraft har halvert klimagassutslippene fra egen bedrift ved å innføre kundemøter på videokonferanse og tilnærmet papirløse kontorer. Ved å be sine egne leverandører om klimaregnskap sparer de indirekte ytterligere 100 000 tonn CO2.

– Med enkle metoder har vi halvert klimagassutslippene våre på bare to år og tjent både penger og antakelig kunder på det, sier Sverre Gjessing, administrerende direktør i Fjordkraft AS. Fjordkraft er Norges nest største strømleverandør med 400 000 kunder, og hadde en omsetning i fjor på tre milliarder.

De samme tiltakene som har forbedret firmaets klimaregnskap radikalt har også forbedret det vanlige regnskapet.

– Selv om vi er en vanlig handelsbedrift som stort sett bare har CO2-utslipp fra enten jobbreiser, pc-er, utstyr på kontoret eller tjenestene vi kjøper, så har vi likevel kunnet spare mye utslipp ved å systematisk effektivisere reising og papirforbruk, sier han.

Fjordkraft hadde i 2009 egne CO2-utslipp på 2007-nivå. Dessuten har de utfordret alle kontorene de selv kjøper tjenester fra til å gjøre det samme.

– Vi forsøker å plante vår egen klimabevissthet også hos andre ved å be leverandørene vi kjøper fra om å vise hva de gjør for klimaet. Når vi kjøper tjenester, ber vi om en oversikt over i hvilken grad tilbyderen er klimanøytral.

Det er rett og slett en del av forespørselen, og vi tror vi indirekte sparer 100 000 tonn CO2 ved å stille disse kravene til leverandørene, sier Gjessing.

Lønnsomt – I motsetning til hva mange bedriftsledere tror er det ikke farlig eller dyrt å ha en klima-policy. Tvertimot, det er enkelt og billig. Alle ser at løsningene er så fornuftige at man burde valgt dem uansett. Våre klimakutt er sunn fornuft satt i system. I litt tøffe tider må man være bevisst ressursbruken, sier Gjessing. Han tror det er viktig for miljøarbeidet å la seg motivere av at det er noen ekstra kroner å hente på dette.

– Jeg blir litt oppgitt når jeg treffer miljøfolk som mener det skal lidelse til for å satse på miljø. Å ta et klimaløft gjør at du kanskje finner bedre løsninger enn du ville fått ellers, nettopp fordi du snur hver stein i jakten på å spare utslipp.

Dette kan også være med på å motivere de ansatte til å foreslå gode løsninger. Å være med på et klimaløft er jo å være med på noe større enn bare “vanlige” innsparinger.

Mister ikke kunder – Som bedrift er vi fokusert på to forhold: å redusere kostnadene, - og å ha mange kunder, sier Gjessing.

Bedriftens klimasatsing har gått hånd i hanske med de to målene. På kundefronten har omdømmet som beviselig klimavennlig bedrift trukket til seg noen

«

Sverre Gjessing administrerende direktør i Fjordkraft AS

Fakta om fjordkraft Antall ansatte: 93 Omsetning i fjor: 3 milliarder (Prognose for 2010 er 5 milliarder) Kunder: 400 000 Stiftet: 2001 Med i Klimaløftet siden: 2007

www.klimaløftet.no 9

kunder, og vel så viktig - ikke frastøtt seg noen. Særlig kommuner og offentlige virksomheter setter etter hvert miljø- og klimakrav ved innkjøp av tjenester.

Videokonferanser isteden for bil Fjordkraft tror suksessformelen er: Noen ildsjeler internt, noen med kompetanse og en oppegående ledelse.

– Fjordkraft jobbet systematisk med effektivisering av reising og papirforbruk.

Blant grepene som på tre år halverte Fjordkrafts CO2-utslipp er innføringen av videokonferanser som verktøy og et papirløst kontor. Videokonferanser har spart oss mange reiser til møter med nye kunder, gamle kunder og leverandører.

Før ville man flydd og kjørt bil for å ta møtet, men nå kan det gjøres fra kontoret. Alle nye PC-er i firmaet kommer i dag med videokonferanseutstyr, og vi har drevet opplæring og trening av de ansatte i bruk av utstyret. Det er klimavennlig, men det er jo hyggelig at vi sparer penger på det også. Videokonferanse sparer ikke bare reiseutgiftene, men også arbeidstid som ellers går med til å reise, presiserer Gjessing.

– Når omstillingen først var gjort, viste de ansatte stor iver for bruk av videokonferanser. De fleste kundene synes også metoden er helt i orden, selv om det kanskje var uvant for noen i starten, sier han.

Papirene avskaffet Den samme erfaringen gjorde Fjordkraft med innføring av “det papirløse kontor”.

– Ingen savner papirene, sier han.

Bedriften halverte antall printere da den flyttet i nye lokaler og begynte å distribuere alle møtepapirer på e-post.

– Møtedeltakerne møter nå med laptop foran seg isteden for papirbunkene vi hadde før, forklarer Gjessing.

– Ingen savner den gamle ordningen. Det gjør heller ikke strømabonnentene, hvorav de fleste i dag har takket ja til å motta informasjon på e-post isteden for papirpost. Det sparer klimaet, det er billigere og enklere for oss å sende og informasjonen kommer raskere fram til kunden og er lettere å svare på, sier han.

En del av metoden Klimaløft og klimaregnskap er i dag gått inn som en normal del av bedriftens drift, på samme måte som budsjetter og regnskap er. I fjor flyttet for eksempel Fjordkraft hovedkontoret, - og laget eget klimaregnskap for flyttingen. I valget mellom lokaler lette de etter det mest energieffektive bygget som ga minst transportbehov for de ansatte. Fjordkraft belønner også de som velger å sykle til jobb.

– Når hele organisasjonen først har tatt et klimaløft så er det ingen vei tilbake, heldigvis, sier Gjessing.

Å ta et klimaløft gjør at du kanskje finner bedre løsninger enn du ville fått ellers, nettopp fordi du snur hver stein i jakten på å spare utslipp Sverre Gjessing

10 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

klimasatsing trygger arbeidsplassene

Ti tusen ansatte er med på å gi NSB råd om hvordan bedriften kan kutte energiforbruket på togene og bussene. Penger spart gir tryggere arbeidsplasser.

– Selv om NSB i utgangspunktet leverer en klimavennlig tjeneste er det fortsatt mye vi som bedrift kan gjøre med klimaarbeidet i Norge i dag.

Det sier Einar Enger, konsernsjef i NSB gjennom ti år. Enger leder transportkonsernet NSB som årlig frakter 150 millioner reisende på over 200 tog og 2500 busser. Uten togene, som for det meste går på strøm fra vannkraft, ville Norge hatt nesten seks tusen flere busser på veiene, ifølge Jernbaneverkets beregning. Uten godstogene ville Norge hatt nesten åtte tusen flere store lastebiler på veiene hver dag, og veitrafikken er allerede en av de aller største utslippskildene for klimagasser.

Fly og bil vs tog – Selv om tog og buss i utgangspunktet er miljøvennlige transportløsninger skulle det bare mangle om ikke vi som samfunnsbedrift la oss i selen for å spare ytterligere strøm og klimagassutslipp, sier Enger.

– Vi har mange reisende som er opptatt av å gi sitt lille bidrag ved å ta tog og buss, og det er da vårt ansvar å stille opp med et bærekraftig kollektivt tilbud, sier NSB-sjefen. NSB har selv regnet ut forskjellen på tog og bil eller fly. En togpendler fra Oslo-Ski slipper ut 70 kg Co2 i året, mens en bilpendler slipper ut 959 kg. En flypassasjer på strekningen Oslo-Trondheim bruker 83 kg Co2, mens en togreisende bruker under 4 kg Co2.

Kutter 25 prosent Til tross for NSBs grønne samvittighet over å drive tog, har bedriften likevel satset hardt på å kutte sine klimautslipp ytterligere. NSB startet sin egen klimasatsing allerede i 2005. Det langsiktige målet er å kutte 25 prosent av klimautslippene på 2005-nivå innen 2012. Allerede nå er selskapet på god vei.

De første tre årene av satsingen sparte NSB strøm tilsvarende 3 000 husstander. Frem til 2012 skal det spares strøm for 2 000 husstander til.

Metoden er en lang serie store og små sparetiltak.

– Noen av de viktigste er energimålere på alle tog, et godt webbasert energioppfølgingssystem, bedre rutiner og intelligent styring av energien i parkerte tog, forbedringer av varme, ventilasjon og temperatur om bord på togene i drift og innføring av økokjøringskurs og energisparingskurs for

lokførere ved hjelp av simulatorer, lister Enger opp.

Dessuten vil han fase ut dieseltogene på strekningen Trondheim-Steinkjer.

Bremser og sparetog – Vi har spart strøm blant annet ved å utvikle løsninger som gjør at energien som lages når toget bremses, kan tilbakeføres til strømnettet, forklarer Enger og påpeker også at fremtidens tog fortsatt rent konstruksjonsmessig kan bygges slik at de bruker enda mindre energi enn i dag. Det sparer klimaet – og penger. Fra klimaprosjektstart i 2005 og frem til i dag er energikostnadene redusert med 35 millioner kroner årlig. Det er penger de ansatte vet er med på å trygge arbeidsplassene, sier Enger.

Engasjement – Vi har involvert de ansatte i klimaarbeidet. Mange av tiltakene vi har gjennomført og spart penger på er ideer fra de ansatte som er i togsettene hele dagen, og vet hvor skoen trykker. Det gjelder fra helt små ting som å ta færre kopier på kontorene til permanente forbedringer på togene. Det er helt tydelig at de ansatte er engasjerte i å ta et klimaløft, og det kommer frem både på allmøter og i andre sammenhenger. Klimaløftet gir de ansatte en ramme for forslagene, sier Enger. Han minner også om at det forbedrede omdømmet klimasatsingen gir NSB er en verdi i seg selv.

– Hva vår miljøsatsing betyr for omdømmet vet sikkert markedsanalytikerne å beregne pengeverdien av, men jeg er i alle fall sikker på at det er veldig mye verdt. Det gjelder særlig i perioder hvor omdømmet vårt dras ned, som fjorårets vinter med dårlig punktlighet, vedgår Enger.

Bedriftene størst Før han overtok roret i NSB var Enger leder for TINE og har sittet i ledelsen i Gilde. Han mener næringslivet bærer et spesielt ansvar for kuttene i klimagasser.

– Man kan ikke forvente at enkeltmennesket skal være i stand til å løfte en så tung oppgave, uten at vi tar det opp på bedriftsnivå, og setter opp noen mål som vi kan nå felles. Det er tross alt bare en viss mengde søppel ett enkeltmenneske kan sortere om bord på et tog, men som bedrift derimot kan vi,

for å bruke et bilde, ha systemet for kildesortering, og til og med resirkulere selve toget. Enger viser til at NSB gjenvinner 80 prosent av materialet i togsettene.

Kjøpekraften til en bedrift betyr også mye for miljø.

– Fordi bedriftene er så viktige tar NSB med seg klimaarbeidet sitt videre i bransjen og næringslivet også, i sine krav og ønsker til leverandører og samarbeidspartnere, sier han.

– Vi stiller krav til varer og tjenester. Desto større innkjøp, desto større effekt, presiserer Enger.

50 års perspektiv NSB-sjefen er overbevist, ikke bare økonomisk, men verdimessig, om at klimasatsing og kutt i utslippene er en av de viktigste rollene dagens bedrifter har.

– Skal en bedrift lykkes med å ta et klimaløft, må bedriften forankre det i ledelsen. Ledelsen må gå foran med gode eksempler, og det gjelder ofte små dagligdagse ting, for å etablere en kultur der man ikke sløser med ressursene, og er nøkterne på bruk og forbruk, sier han.

Han understreker hvor stort ansvar dagens bedriftsledere sitter med for å få det til; – I et femtiårsperspektiv er klima noe av det viktigste vi som bedrifter tar beslutninger om i dag.

Fakta om nsb Transportkonsern. De største virksomhetene i konsernet er NSB Persontog, CargoNet og Nettbuss AS. Omsetning 2009: 10,9 milliarder Ansatte: ca 10 000 Stiftet: 1921, omdannet i 1996 Med i Klimaløftet siden: 2008

www.klimaløftet.no 11

Ledelsen må gå foran med gode eksempler, og det gjelder ofte små dagligdagse ting, for å etablere en kultur der man ikke sløser med ressursene Einar Enger

12 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

rock uten utslipp Øyafestivalen er en av Europas grønneste festivaler. Arrangørenes klimaløfte ble avgitt av idealisme, men klima- og miljøgrepene har gjort festivalen populær hos publikum, attraktiv hos sponsorene og anerkjent i festivalbransjen.

– Målet med Øya har alltid vært å lage en festival vi selv ville like å gå på. Daglig leder Stein Arne Blomseth har ledet Øyafestivalen i 11 år fra den knapt gikk rundt i antall solgte billetter i 1999 til den i dag omsetter for 44 millioner kroner, har 85 000 besøkende og mer enn 285 band på ulike scener og gir avisoverskrifter fire dager hver august. Øya er i dag en festival som bruker fornybar energi og kildesorterer mest mulig søppel. Ekstremt mye søppel. Så mange konserter på så mange scener må nødvendigvis også dra mye energi. Begge deler er ting Øyafestivalen forsøker å redusere, og de mest synlige tiltakene for folk flest er det effektive oppryddingsystemet og kildesorteringen. Miljøarbeidet på Øya er så velorganisert at BBC i år kom for å lage dokumentar om det.

Pantesystem – Under Øya har vi innført “festivalpant” på nesten alt vi har. Alle glass og kopper, pizzaesker, popcornbokser, ja, på alt mulig. På den måten rydder publikum konstant opp etter seg selv, forklarer miljøsjef Linnéa Svensson.

Festivalen samarbeider med Natur og Ungdom, som hvert år stiller med rundt 120 frivillige ungdommer som grovsorterer det festivalsøppelet som ikke er pantet.

– Det å rydde og sortere søppelet koster ikke ekstra. Tvert imot er det effektivt og besparende, fordi å levere inn store mengder med blandet restavfall ville vært dyrere enn å levere inn mengder med sortert papir, metall og glass, sier Svensson. Økokjøring og faststrøm I 2008 ble festivalen med i Klimaløftet og har nå fokusert på sitt klimaregnskap.

– Blant de store klimatiltakene våre er mer bevisst økokjøring, klimaregnskap rundt varer og tjenester som kjøpes inn og i år for første gang, legging av faststrøm i stedet for dieselaggregater, forteller hun.

– Bevisstgjøring av festivalsjåførene foregikk ved

at flere av sjåførene gikk på NAFs økokjøringskurs. I tillegg fikk Øyapersonalet en sms om CO2 for hvert kjøreoppdrag de la inn. Når sjåførene var ferdig med turen fikk oppdragsgiverne en sms “Oppdraget er utført og du har sluppet ut så og så mange gram CO2”, forklarer Svensson. Til slutt kåres ”verstingavdelingen” – avdelingen som har generert størst utslipp. Totalt sparte man 48 prosent drivstoff fra 2008 til 2009 ved å være mer bevisst på effektiv kjøring og nøye planlagte kjøreruter.

Størst effekt har likevel faststrøm. Den ble innført for første gang i år og antas å ha gitt en innsparing på 75 prosent av energibruken i forhold til aggregatene, i tillegg til null utslipp. Ønsket om fast strøm var en av grunnene til at strømleverandøren Hafslund i år var festivalens generalsponsor.

Lønnsom idealisme – Vi som startet Øya var personlig opptatt av miljø helt fra den grønne bølgen på 1990-tallet. Det var ikke noe hett tema den gangen da vi startet opp, men vi bestemte oss for å satse på miljø så snart arrangementet var en suksess og festivalen solgte ut for første gang i 2002, erindrer Blomseth.

Klima var ikke et moteord da, men Øya gjorde likevel miljø til en rettesnor og Roskildefestivalen har vært en inspirator. I dag er det Øya selv som er inspiratoren for mange. Miljøsjef Linnéa Svensson får ukentlige henvendelser fra hele verden om Øyas erfaringer og deres “Miljøhåndbok for festivaler og utearrangement”, som finnes gratis på nett både på norsk og engelsk.

– Nå for tiden er den populær i Canada, Frankrike og Tyskland, kan Svensson fortelle, som allerede har foredratt på festivalbransjens verdenstreff i Austin, Texas om Øyas miljøinnsats. Hun har også vært i London og flere andre byer i Europa for å prate om samme emne og i år kom altså BBC for å lage dokumentar om den “grønne festivalen” Øya.

– Vi ser at måten å drive festival på er i ferd med å bli endret, til det grønnere, heldigvis, sier Svensson.

Trend og business Øya-arrangørene ser også at de har stor påvirkningskraft på sine 85 000 festivalgjengere.

– Øya er jo trend. På den måten påvirker vi folk, tror jeg, og det gjør vi fordi vi engasjerer folk til miljøvern mest gjennom handling. Det er bra å ikke preke, men å isteden gjøre ting i praksis, mener Blomseth. Selv om Øyafestivalens arrangører driver miljøansvarlig for miljøets egen skyld har suksessen med det fått en praktisk og økonomisk verdi for festivalen også som virksomhet.

– Øya lever av sponsoravtalene sine. En festivals omdømme har derfor mye å si for i hvilken grad bedrifter interesserer seg for dem, og hvilke bedrifter. En festival må unngå kreativ stillstand og økonomisk rot. Hvis man i tillegg er en tydelig aktør i markedet med klare mål, skapes et godt omdømme som man tjener på, påpeker Blomseth.

Han uttaler seg som “bedriftsleder” i stedet for festivalsjef, – Øya avga klimaløftet uten noe bedriftsøkonomisk motiv, sier han, men medgir at det har likevel vist seg å være lønnsomt, også forretningsmessig.

www.klimaløftet.no 13

Les mer på

klimaløftet.no

Blant de store klimatiltakene våre er mer bevisst økokjøring, klimaregnskap rundt varer og tjenester som kjøpes inn og i år for første gang, legging av faststrøm i stedet for dieselaggregater Linnéa Svensson

Fakta om Øyafestivalen Øyafestivalen AS eies av Norfest AS, som er eid av de som startet festivalen. Festivalen har vært arrangert siden 1999.

Antall ansatte: 9 Antall frivillige: 100 gruppeledere og 2 000 frivillige Antall besøkende: over 85 000 Omsetning 2009: 44 millioner Med i Klimaløftet siden: 2008

«

Linnéa Svensson miljøsjef & Stein Arne Blomseth daglig leder

14 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

n e p a nnsk u k ø j l i m Øker

s de å øke miljøkunnskapen ho for m gra ro sp ing ær e-l et 09 iljökjörkortet (svensk Posten lanserte våren 20 et (norsk versjon) eller M vis be iljø M s lle ka t me om egen miljøansatte. Program annet i å øke kunnskapen nt bla r stå be gi ate str ljø nnomføre versjon). Postens mi sjere medarbeidere og gje ga en t, ern int et eid arb ljø iljøbeviset påvirkning, forankre mi lene. Posten ønsker at M må se dis nå å til rar bid et ke miljøområder, tiltak. E-læringsprogramm leggende kunnskap om uli nn gru er eid rb da me lte og motivere skal gi den enke keltes valg gjør på miljøet, en n de ing kn vir på en omfører kurset, ilk slik at de forstår hv emier blant de som gjenn pr ut et kk avisen tru r bli t De lg. gen. Den interne bedrifts rin plæ op t før til å gjøre «gode» miljøva om nn gje r r hele avdelinger ha nnomført kurset. som pr. dags dato har gje eller markert med kake nå e ng ma or hv ler tel for m stens alte so nyttes når vi presenter Po be har i hver utgave en fast sp m so let iel ter ma ns sjo iljøbeviset informa den. I tillegg omtaler vi M ssi ak - Miljøbeviset er en del av tilt på r gjø vi a hv Posten. m eksempel på noe tilsvarende, forteller re gjø å til re miljøpolicy og strategi, so ne art sp eid oppfordrer samarb i dialog med kunder, og vi

Pelletssentral sørger for klimanøytral fyring på Sundvolden hotel I 2008 avga Sundvolden sitt klimaløfte. Løftet de ga var “0-utslipp av CO2gasser fra oppvarming innen 2010”. De har lenge benyttet ”ren energi”, det vil si strøm fra leverandører som garanterer grønn strøm. I forbindelse med en ombygging av hotellet har de fått installert en pelletsentral som nå sørger for oppvarmning av både den nye og gamle delen av hotellet. Det nye bygget er i tillegg oppført i henhold til Svanens miljøkrav og krav til universell utformning.

Ny kjørestil Nettbuss kurser sine sjåfører på miljø. Dette handler om generell miljøbevissthet og bedre kundeservice ved å ha fokus på kjørestil og unngå tomgangskjøring.

Generelt melder busselskapet om at sjåførene er blitt mer oppmerksomme på egen kjørestil, og hvordan dette bidrar til mindre drivstofforbruk og dermed mindre utslipp av klimagasser. De fleste sjåfører kan enkelt redusere forbruket med 10–15 prosent ved å velge en mykere kjørestil. Passasjerene er også fornøyd med den nye kjørestilen.

Tøffe miljøkrav til produksjon av kontormøbler EFG HOV+DOKKA har i mange år hatt et tungt miljøengasjement. Å avgi et klimaløfte var derfor en naturlig ting for møbelprodusenten.

De svanemerker nå deler av sitt sortiment. Svanens tøffe miljøkrav omfatter hele livssyklusen fra råvarer til avfallsminimering, fra produksjon til bruk.

De har i mange år vært ”papirløse” internt og går i økende grad over fra store energikrevende showrooms til små virtuelle showrooms. Ansatte benytter i økende grad videokonferanseutstyr fremfor å reise mellom landene i forbindelse med arbeidsoppdrag for EFG-konsernet. De tester ut hybridbil og har i mellomtiden dieselbiler med partikkelfilter. EFG European Furniture Group har en omfattende miljøprosess gående som omfatter alle produktenes livsløp.

www.klimaløftet.no 15

Les mer på

klimaløftet.no

Fra bomull til bambus Dyrking og produksjon av bomull krever mye energi, og det er beregnet at rundt 25 prosent av verdens forbruk av sprøytemidler brukes i produksjon av bomull. Turtøyprodusenten Stormberg har derfor hatt et særlig fokus på å fase ut bomull og finne gode alternativer.

Bambus er et råstoff med gode egenskaper som er et alternativ til bomull, og er et slitesterkt materiale som oppleves som mykt og behagelig. Bambustrær vokser til maks høyde på om lag 3 måneder. De sprer seg raskt over store områder, og vokser i områder som ellers ikke er ideelt for annen matproduksjon. Bambusfiber er et biologisk nedbrytbart materiale, krever mindre vann enn bomull for å vokse, og kan overleve tørke og flom.

I tillegg kan den dyrkes uten plantevernmidler eller kjemikalier på grunn av den naturlige selvrensende og antibakterielle egenskapen.

Målet er null utslipp til luft og vann Grieg Shipping Group er en global aktør innen shipping og er bevisst sine miljøutfordringer. De har fokus på kontinuerlig forbedring og teknologisk utvikling for å komme nærmere miljøvisjonen sin. Grieg Shipping Groups utslipp er først og fremst knyttet til utslipp fra skip.

Klimaløftet har økt fokuset internt og bidratt til å engasjere ansatte til å være med å gi klimaarbeidet et løft. Dette er gjort ved å ta tak i hvordan de og verdikjeden kan bidra til å skape varig miljøgevinst og de nødvendige holdningsendringer som må til for å lykkes.

Ved å erstatte rundt 40 prosent av bomullsproduksjonen med bambus i turtøyet til Stormberg har klesprodusenten regnet ut at klimaet kan bli spart for cirka 471 000 kilo CO2 i året.

Involvering av ansatte Klima er viktig for Tryg og deres rolle som trygghetsleverandør. Klimautfordringene rammer deres kunder helt konkret gjennom klimarelaterte skader, samt gjennom en økt usikkerhet. Våren 2008 lanserte Tryg derfor ”Klimapakken” for konsernets ansatte i Norge, Sverige, Finland og Danmark. Temapakken skal sikre et felles kunnskapsgrunnlag for alle ansatte.

Pakken består både av Klimaskolen i regi av WWF, avdelingsvise diskusjonsfora og medvirkning til Trygs klima- og miljøhandlingsplan. Alle konsernets 4 100 medarbeidere i Norden deltok og ga hundrevis av konkrete innspill.

Innspillene inngår i Trygs klima- og miljøhandlingsplan.

Hovedresultatet er et økt klimaengasjement blant de ansatte og en mengde konkrete miljø- og klimatiltak.

Konsernhovedkontorene i Bergen og Ballerup bygges om til mer innovative og dynamiske arbeidsmiljø med fokus på kunnskapsdeling, nytenkning og energiøkonomisering.

Her er medarbeidernes egne innspill fra temapakken omsatt til virkelighet gjennom installering av lysstyring, fordoblet videomøtekapasitet, elektroniske samarbeidsplattformer, papirløse kontorlandskap og avfallsreduserende tiltak.

16 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

Energi blir dyrere klimakravene strengere

– De konkurransedyktige og lønnsomme løsningene er de klimavennlige løsningene, sier Svein Fanebust, administrerende direktør i Coop Norge Handel.

– Politikerne stilles til ansvar bare ved hvert valg, mens vi som bedrift stilles til ansvar overfor forbrukerne hver dag, påpeker administrerende direktør i Coop Norge Handel, Svein Fanebust. Det forklarer ifølge ham hvorfor næringslivet ligger foran myndighetene på klimavennlige innovasjoner og løsninger.

– Vi møter kunder hver dag. Vi skal sørge for at kundene har dagligvarer, og som en bedrift som tar samfunnsansvar skal vi sørge for at kundenes hverdag blir mer klimavennlig. For å få dette til må vi stadig komme med innovasjoner, sier miljøsjef Knut Lutnæs.

Kjøledisker og pant Gjennom et pågående prosjekt håper Coop å få erstattet dagens syntetiske HFK- og KFK-gasser i kjølediskene med CO2.

– Å drive en kjøl på CO2 ville gi en enorm utslippsreduksjon i forhold til de ”gamle” kjølemediene, som har flere hundre ganger høyere klimabelastning, sier Lutnæs. Kjøl- og frysanlegg er ifølge ham den desidert største klimasynderen i dagligvarehandelen i Norge i dag.

– Myndighetene har gjennom flere år økt avgiftene på kjølemedier. Utfasingen av gamle kjølemedier vil derfor på sikt gi oss store innsparinger, påpeker Lutnæs og Fanebust, men legger til at Coop ville arbeidet for å fase ut klimagasser i driften også uten avgiftsinstrumentet, - det er en del av bedriftens samfunnsoppdrag.

– Et noe mer kuriøst eksempel er nye PET-flasker (gjennvinnbar drikkevareemballasje). Disse smeltes lett om til nye flasker i stedet for å gjenfylles. Dette gir mindre utslipp enn de vanlige flaskene som må vaskes, sorteres og transporteres tomme, utdyper han. Coop innførte PET-flasker i alle sine butikker tidligere i år.

Samfunnsansvar i 100 år – For oss som forbrukereid bedrift er det naturlig å ta samfunnsansvar. Det har vi gjort i 100 år. Dessuten går lønnsomhet og klima hånd i hånd for oss.

Miljøarbeid handler nesten alltid om effektiv ressursbruk. Mye av det vi gjør på denne fronten kaller vi ikke en gang klimatiltak, selv om det er det, sier Svein Fanebust.

– I bunn og grunn handler det om effektiv ressursbruk, kostnadsbevissthet og om å gjøre ting enkelt.

De to ser ingen negative kostnader ved klimasatsingen fra bedriftens side, annet enn i noen etableringsfaser og testperioder der man savner leverandører uten gode nok løsninger.

– Noen ganger har klimatiltakene en reell kostnad, andre ganger er det kun en reell innsparing. Men i sum er det netto sparing for oss, sier Lutnæs.

Klimadugnad Coop, med sine 1200 butikker og over 1,2 millioner medlemmer dekker cirka en fjerdedel av det norske dagligvaremarkedet.

– Coop har tatt og vil ta et særskilt ansvar for å redusere våre utslipp, sier direktør Svein Fanebust.

– Alle må bidra for å redusere klimagassutslipp. Næringslivet kan og må skape lønnsomme, klimavennlige innovasjoner, både i form av produkter og tjenester.

Eksempler i Coops eget varesortiment denne høsten er langtlevende sparepærer og nye, energieffektive vedovner.

– Som dagligvarekjede har vi et ansvar for å skape klimaløsningene på det helt hverdagslige, som er enkle og forståelige for folk. Det er mye folk kan gjøre selv, for klima, men det må være tilrettelagt, sier Lutnæs.

Forankres i toppen Myndighetene bør tilrettelegge for næringslivet, mener de to.

– Dagligvarebransjen er for eksempel avhengig av bedre transportmuligheter, både på vei og bane for å kunne få til omfattende reduksjoner i klimautslippene, sier Fanebust.

– Vi ønsker å kjøre mer av gods på bane og mindre på vei, men det trengs infrastruktur. Staten som innkjøper burde dessuten ta mer klimaansvar, legger Lutnæs til.

– Hva krever god klimasatsing, organisatorisk?

– Miljøarbeid er ikke noe annerledes enn andre deler av virksomheten. For å få det gjort, må det være forankret på toppen, og med tydelige mål. Å satse hardt på miljø handler ofte mer om vilje enn om evne. En felle mange går i er å gjøre arbeidet med venstrehånda. Da er det ofte bortkastet, sier Lutnæs.

De to er enig om at firmaets egen klimasatsing er alt annet enn bortkastet.

– Vi er overbevist om at kravene til næringslivets klimagassutslipp vil skjerpes i tiden som kommer, samtidig som mye tyder på at energikostnadene vil bli høyere. Derfor er det å drive med klima lønnsomt for oss som bedrift, - og viktig for oss som samfunnsaktør, avslutter Fanebust.

Fakta om COOP NORGE AS Coop Norge SA er et samvirkeforetak i dagligvarebransjen. Datterselskap: Coop Norge Handel, Coop Norge Eiendom og Smart Club.

Antall samvirkelag: 133 norske samvirkelag Medlemmer: 1,2 millioner Stiftet: 1906 Omsetning (2009): 29,4 milliarder Antall ansatte: ca 2 500 Med i Klimaløftet siden: 2007

www.klimaløftet.no 17

Politikere stilles til ansvar bare ved hvert valg, mens vi som bedrift stilles til ansvar overfor forbrukerne hver dag Svein Fanebust

«

Svein Fanebust administrerende direktør & Knut Lutnæs miljøsjef

Les mer på

klimaløftet.no

18 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

miljøsatsingen var noe av det klokeste vi gjorde

Ut med oljefyr, kjøpevann og engangsemballasje på hotellene. Inn med energisparing og kildesortering. For 15 år siden lå de norske Scandic-hotellene nesten nede for telling da ny ledelse snudde tap til overskudd ved å velge miljø som kjernestrategi.

Scandic er Nordens største hotellkjede, med hele 160 hoteller i Sverige. I Norge har de hoteller i Oslo, Bergen, Trondheim, Tromsø, Gardermoen, Kristiansand, Ålesund, Hamar, Haugesund og snart Stavanger. Med tusen ansatte, 16 hoteller og en milliard kroner i omsetning er de i dag den norske hotellbransjens femte største aktør med seks nye hoteller på trappene.

– Vi er på offensiven og satser på å kapre mye større deler av det norske hotellmarkedet, sier direktør for Scandic Norge, Geir Lundkvist.

«

Miljøsatsing i nedgangstider Slik var det ikke i 1993. Da lå Scandic nede for telling med økonomiske problemer. Lundkvist var selv direktør for ett av hotellene den gangen. Han husker godt de dårlige årene, - og snuoperasjonen som kom med miljøsatsingen.

– Nye eiere og ny ledelse kom inn. Selv om det var nedgangstider begynte de å snakke om verdier.

Ikke bare verdier som i salg og bunnlinje, men verdier som miljøvern og omtanke. Skal jeg være helt ærlig så skjønte vi det ikke helt den gangen.

Det virket litt fjernt og høytravende for oss da det i Sverige ble snakket om miljøvern i 1993, forteller Lundkvist, som vi møter på Scandics hovedkontor.

I entreen står det et fat frukt og vann. Vannet er tappet fra kran og renset, isteden for å kjøpes på flaske. Grepet sparte hotellene for 3,6 millioner flasker og reduserer Scandics CO2-utslipp med 160 tonn hvert år.

Søppel først – Miljø var en av de viktige plattformene for å bygge det nye Scandic. Mye av det som var nytt og fremmed for meg og mange av oss ansatte den

gangen, er helt selvsagte ting i dag, sier Lundkvist.

Det første grepet Scandic tok var kildesortering.

– Vi startet med enkle ting som å få orden på søpla. Vi fjernet engangsforpakninger. Deretter så vi på ting som har en reell effekt på å redusere CO2-utslippene, som en planmessig utfasing av alle oljefyrene våre. Vi skiftet dem ut langsomt etterhvert som de nærmet seg rehabilitering og kombinerte dermed klima og økonomi, forklarer Lundkvist.

De ansattes ideer Lundkvist har lenge hatt sitt kontor i en etasje i ett av hotellene, og han er opptatt av at ledelsen i en hotellkjede skal være nær driften og engasjere de ansatte.

Det var da også med de ansatte at snuoperasjonen til “grønne Scandic” startet i 1994.

– De ansatte fikk grundig opplæring i miljøarbeid.

Scandic hadde et team som reiste land og strand

Geir Lundkvist direktør for Scandic Norge

Fakta om Scandic Norge Scandic er Nordens største hotellkjede, og har hoteller i Oslo, Bergen Trondheim, Tromsø, Gardermoen, Kristiansand, Ålesund, Hamar og Haugesund og bygger i Stavanger. Hotellene er svanemerket.

Omsetning: 7 milliarder i Norden Ansatte: ca 6 000 Stiftet: 1963 Med i Klimaløftet siden: 2007

Det er en del av vår misjon, innenfor næringslivet og innenfor hotellnæringen, å gå foran med eksempler på at alle kan redusere litt Geir Lundkvist

www.klimaløftet.no 19

rundt for å forklare om miljøsatsingen - og for å få med seg ideer fra de ansatte selv, sier han.

Men ikke bare ansatte var involvert. Det ble også leverandørene.

– Scandics miljøsatsing innebærer også at vi stiller krav til omgivelsene. Hvis vi ikke har med leverandørene, så hjelper det jo ikke, sier han.

Et eksempel var kravene til fiskehandleren som leverte fisk i isopor-kasser.

– De skapte søppelberg. Vi krevde vaskbar emballasje isteden. Leverandøren ville ikke tilpasse seg, og vi byttet ham ut, erindrer Lundkvist.

Andre leverandører kastet seg rundt og har fått være med på utviklingen.

– Scandic har for eksempel et mål om at 97 prosent av materialene på alle nybygde eller oppussede hotellrom skal være mulig å resirkulere. Dessuten skal hele interiøret være svanemerket. På den måten har vi vært en sterk pådriver til møbelindustrien.

Dyr strøm – I dag er det å tenke effektiv energibruk når vi bygger om eller bygger nytt noe av det viktigste vi gjør, blant annet ved å installere styringssystemer

som gjør at vi kan følge energiforbruket, og stenge og åpne hele avdelinger og etasjer i hotellet som ikke er i bruk. Hvis det er noe vi vet sikkert om fremtiden er det at energi vil bli stadig dyrere.

For oss som driver hoteller er dette en av våre høyeste kostnader, sier Lundkvist, som mener miljøvern har blitt en del av måten å drive hotell på.

Bedriftene leder Derimot synes han det er dårlig stelt med det offentlige og husholdningene, som han opplever sakker veldig etter.

– Hotellene er jo super-husholdninger, men i Norge henger dessverre kommunene og de private husholdningene langt etter bedriftene når det gjelder praktisk miljøvern. Det er jo først de seinere år kildesortering har blitt vanlig i de fleste kommuner, ikke minst der jeg selv bor, sier han, oppgitt.

– Det offentlige er gode med ord om klima, men hva med handling? Det er bedriftene som er pådrivere i miljøarbeidet i Norge i dag, og ikke det offentlige.

– Hvorfor?

– Fordi bedriftene innser at det er lønnsomt og

fordi hele verden går i én retning. Skal man være en seriøs bedrift i dag, må man drive bærekraftig. Det er et krav som vil bli stilt til bedriftene i fremtiden.

Derfor bør langsiktig, strategisk planlegging og tenking begynne nå. Sett i bakspeilet 15 år etter, var det å satse på miljø noe av det klokeste Scandic har gjort.

– Jeg tror folk flest liker bedrifter som tar et grep. Når politikerne ikke klarer å enes om tiltak, som i København, er det desto viktigere at vi i næringslivet gjør det. Det er en del av vår misjon, innenfor næringslivet og innenfor hotellnæringen, å gå foran med eksempler på at alle kan redusere litt. Alle kan kjøre litt mindre bil, alle kan sortere søppelet og alle kan sykle til butikken iblant.

20 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

over en million i miljøoverskudd

I grafisk industri er det langt mellom bedrifter som satser tungt på klima. Grøset Trykk har gjort det i 15 år - og går i dag med en million i overskudd i sitt miljøregnskap. Selv søppel er i dag blitt en inntektspost.

Teaterprogrammet til “Hedda Gabler” og “Faderen” på Nationaltheatret, medlemsbladet Allskog og kundebladet “Release your potential” har én ting til felles; alle ble i høst trykket som Norges første klimanøytrale trykksaker. Det ble de fordi de ble trykket på Grøset trykkeri i Grue, i nærheten av Kongsvinger.

Trykkeriet ble allerede i 2008 Norges første klimanøytrale trykkeri.

Trykkeriet med 28 ansatte har hovedkontor på vakre Grøset herregård. Det er her trykkingen foregår, selv om alt salg og design skjer på kontorer i Oslo og i Trondheim. Vel halvparten av trykksakene firmaet designer og trykker er tidsskrifter, - resten er årsrapporter, brosjyrer, kataloger og bøker.

Klimanøytrale trykksaker Grøset er stolt over at det vakte en del oppsikt i bransjepressen da Grøset i år annonserte at de, som første trykkeri i Norge, kunne presentere klimanøytrale trykksaker.

- Vi kunne presentere den første klimanøytrale trykksaken i år fordi alle parametre for å måle papirets gang fra hogst til trykksak endelig er på plass, sier daglig leder Karin Hokstad Widerøe, og forklarer at klimanøytralitet for trykksaken er oppnådd ved å analysere trykksakens livsløp, og kutte i alle utslippskildene det kan kuttes, for så til sist å kjøpe kvoter for de utslippene som fortsatt gjenstår.

– Papir er faktisk et resirkulerbart naturprodukt. Når et tre hugges, plantes et nytt, og ung skog absorberer CO2 fra atmosfæren mens papir lagrer CO2 helt. Papir kan resirkuleres 8-10 ganger med kun små mengder ny fiber tilført, forteller en engasjert Widerøe.

Varmluftsperrer De gode klimaresultatene Grøset Trykk har prestert over tid skyldes ikke minst at firmaet har jobbet systematisk og miljøfokusert siden 1995. Fokus på miljø har ført til en lang rekke grep og klimatiltak over årene, hvorav en av de mest utslippsbesparende har vært å få inn en kaldluftsperre.

– Ett av elementene som ofte koster mye energi i trykkerier er varmetapet når portene åpnes og trailere skal hente produksjonen. Men en kaldluftsperre, en mekanisme som blåser luft og forhindrer varmetapet, har redusert varmetapet kraftig, forklarer Widerøe.

Kaldluftsperren sparer strøm, og det har bytting av lysarmaturer, sentralstyrt varme og justeringer på trykkmaskinene også gjort. På syv år halverte trykkeriet energibruken.

– Det skyldtes summen av alle de små innretningene og av å legge opp trykkeaktiviteten smartere, forklarer Widerøe.

Sertifisering er lønnsomt Miljø kom på dagsorden i bedriften på midten av 90-tallet i forbindelse med etablering av et salgskontor i Sverige.

– I Sverige var det allerede da et krav om miljøsertifisering for å levere til deler av det offentlige. Vår tanke var å være tidlig ute med dette i Norge, og at det ville gi oss konkurransefortrinn i noen få år, forteller Widerøe.

15 år senere er miljøbevisstheten nærmest livsstil for det mellomstore firmaet og går inn som en del av strategien.

www.klimaløftet.no 21

Driftsmessig sparer firmaet penger på å drive miljøvennlig og for hver gang vi tar en sertifisering, så lærer vi noe nytt Karin Hokstad Widerøe Grøset Trykk har siden 1990-tallet gått fra den ene miljøsertifiseringen til den neste. Først Svanemerket i 1998, så ISO 14001, EMAS-sertifisering i 2001 og Grønt Punkt.

– Jeg får ofte spørsmål “Er det ikke dyrt med alle disse sertifiseringene”. Men slik ser vi det ikke. Driftsmessig sparer firmaet penger på å drive miljøvennlig og for hver gang vi tar en sertifisering, så lærer vi noe nytt, sier Widerøe.

Miljøoverskudd Miljøsatsingen har så langt vært en suksesshistorie. Ikke bare mener Grøset selv at mange av kundene velger dem på grunn av den sterke miljøprofilen, men firmaet går dessuten med et kraftig miljøoverskudd i sitt miljøregnskap; 1,1 millioner.

– Dette er summen av pengene vi har spart i forhold til å ikke drive miljøvennlig, forklarer Widerøe. Et talende eksempel er avfall, - som før var en utgiftspost på vel 100 000 kroner.

– Nå er avfall til og med en inntektspost, ler Widerøe. Hun sier at Grøset Trykk i dag bare har 1,6 prosent restavfall i avfallsmengden sin.

– Da blir det rimelig å levere inn, og noen ting får vi til og med penger tilbake for å levere, slik som store aluminiumsplater til trykking. I fjor tjente vi derfor 50 000 kroner på søppelet vårt, istedet for at det ble en utgift, forteller hun.

Tenner på klima Strømsparing i produksjonen og bruken av videokonferanser og webmøter istedet for reiser er andre eksempler på tiltak der økonomi og klima har gått hånd i hånd for trykkeriet.

– Det er de ansatte som har kommet med nesten alle forslagene til hvor det kan kuttes i utslipp, og grunnen er miljøengasjementet, sier Widerøe.

– Det er vel ingen som tenner på å spare hundre tusen kroner for ledelse og aksjonærer. Det er mye lettere å skape motivasjon for å gjøre vettugt for miljøet, sier hun, som mener at mens de ansatte har ideene så har ledelsens bidrag vært å løfte miljø og klima høyt opp på agendaen og sørge for at det er tid og fora i virksomheten til å diskutere tiltak.

Lovpress I tillegg til sparte ressurser har miljø - og klimasatsingen også spart Grøset for belastningen ved å måtte ta tunge omstillinger raskt når myndighetene eller bransjen stiller sterkere miljøkrav.

– De miljøkravene som har kommet fra myndigheter har ikke vært noen større bekymring for oss, siden vi kom så tidlig i gang med miljøarbeidet, og det ser vi på som en fordel, bekrefter Widerøe.

Forbildebedrift Grøset regnes i egen bransje som et av de ledende firmaene på miljøvennlig drift. Men også langt utenfor egne rekker har Grøset blitt bedt om å holde foredrag om sin miljøsatsing, ikke minst via Klimaløftets nettverk.

– Vi er jo en liten organisasjon, og når vi har en halv stilling i firmaet som jobber bare med miljø så bruker vi sikkert mye ressurser på det i forhold til størrelsen på organisasjonen. Men vi opplever ofte at vi kan være “store på miljø”, selv om vi er små. Vi har holdt mange foredrag om miljø og opplever at mange store bedrifter vil lære av oss. Vi har også erfart etter foredrag både i dagligvarebransjen og byggenæringen at miljø er et interessant tema å dele erfaringer om på tvers av bransjer, sier Widerøe.

– Selv om vi ikke er så store så har vi mange praktiske erfaringer, sier hun.

– Og samtlige er gode.

Fakta om Grøset Trykk AS Driver grafisk produksjon fokusert på tidsskrifter, kataloger, brosjyrer og bøker. Kontorer i Oslo, Trondheim og Kongsvinger.

Grøset ble Norges første klimanøytrale trykkeri i 2008 og produserer fra 2010 Norges første klimanøytrale trykksaker.

Omsetning i fjor: 40 millioner Antall ansatte: 28 Med i Klimaløftet siden: 2008

«

Karin Hokstad Widerøe daglig leder

22 I Et bilag utgitt av Miljøverndepartementet

Fakta om Møllergruppen AS MøllerGruppen er engasjert innen bilimport, salg, service og finansiering av Audi, Volkswagen og Škoda.

Omsetning: ca 13,1 milliarder Ansatte: 3 143 Antall solgte biler: 36 000 (2009) Stiftet: 1936 Med i Klimaløftet siden: 2007

Først ute med klimateknologi

gir et stort konkurransefortrinn MøllerGruppen AS vil ikke sitte på gjerdet og vente på miljøkrav. I stedet renser de heller først, og forsker selv på biodiesel. På den måten håper selskapet å være først i køen når nye markeder åpnes.

– Ta partikkelfiltrene som et eksempel. Paul Hegna er direktør for informasjon, miljø og samfunnsansvar i MøllerGruppen AS. Han mener partikkelfiltrene illustrerer hvordan det som først var et bevisst klimaløft fra bedriftens side fort også ble et konkurransefortrinn i markedet. MøllerGruppen AS importerer mer enn hver fjerde norske bil og er importør i Norge av både Volkswagen, Audi og Skoda. Med over 3 000 ansatte, tre landsdekkende forhandlerkjeder og over 13 milliarder i omsetning i fjor er de Norges største og ledende bilimportør. I fjor solgte Møller nesten 30 000 nye biler i Norge.

Dieselbiler – For få år siden satte vi inn partikkelfiltre i samtlige av våre biler, selv om dette ikke var standard utstyr fra fabrikk og selv om hverken EU eller Norge hadde pålagt bransjen det ennå. Vi gjorde det fordi vi så at største delen av de lokale utslippene kom fra dieselbiler. Vi så en mulighet til å få et teknologisk forsprang samtidig med å redusere utslippene fra dieselbiler, sier Hegna.

– Nå etterspør forbrukerne partikkelfiltre, og snart vil EU komme med

standarder om å ha det både i person- og varebiler. Det er ingen grunn til at man som bedrift skal sitte og vente på kravet. Det er bedre å være offensiv, for da kan man bli markedsledende, poengterer Hegna.

Miljøfyrtårn – For oss i bilbransjen, som ellers i næringslivet, tror jeg det er en stor konkurransefordel å ikke bare innføre klimatiltak, men å innføre dem først, sier Hegna.

Ut fra samme tanke om å være først ute med klimamålsettinger har MøllerGruppen nå igangsatt arbeidet med å miljøfyrtårnsertifisere alle de 60 MøllerBil-forhandlerne.

– I dag er vi første organisasjon ute med å miljøfyrtårnsertifisere forhandlerne, men vi er sikre på at om fire eller fem år så gjelder det store deler av bilbransjen, sier Hegna.

– Kommunene stiller allerede krav til forhandlerne, så her er vi i starten av en stor spiral som gjør at fler og fler bedrifter må tenke miljø, både på innkjøp og i egen organisasjon, sier han.

www.klimaløftet.no 23

energitestede bilforhandlere MøllerGruppen har selv gått langt inn i egen organisasjon for å omstille seg klimamessig. For eksempel er 240 000 kvadratmeter forhandlerlokaler energitestet, og nå jobbes det med å få ned energibruken med 30 prosent.

Opplæring av ansatte er også et viktig verktøy i klimasatsingen – Vi har som mål å være best i Norge på å gi gode råd om miljø, sier Hegna.

Alle ansatte med kundekontakt har gjennomgått et eget opplæringsprogram på miljø for å kunne gi kundene bedre råd. MøllerGruppen har i tillegg laget miljøhåndbok for de ansatte om miljø og bil.

– De ansatte opplever en stolthet over å være i en bedrift som satser aktivt på miljø, viser evalueringen vår.

annengenerasjons biodiesel. Møller holder på å bygge en stasjon for biogass på Slependen i Bærum, der gassen er produsert på avfallet fra husstander i kommunen. Et annet prosjekt enda lenger frem i tid er et utviklingsprosjekt for å produsere biodiesel av tømmer og restprodukter fra norsk skogindustri (grot).

– Groten råtner i skogen likevel, og slipper ut sin CO2. Derfor vil biler som kjører på diesel fremstilt med grot som råstoff kunne redusere Norges utslipp av CO2, påpeker Hegna.

– Regjeringens rapport Klimakur 2020 viser at det største potensialet i trafikksektoren ligger i annengenerasjons biodrivstoff, forklarer Hegna.

– Alle må gjøre litt og vi skal som spydspiss gjøre vårt. Vi tror det er på den måten vi beholder ledertrøyen.

Grot-diesel I tillegg til forbedring av egne biler og feiing for egne dører ønsker MøllerGruppen å være pådriver for å utvikle nye drivstofftyper som biogass og

Alle må gjøre litt og vi skal som spydspiss gjøre vårt.

Vi tror det er på den måten vi beholder ledertrøyen

«

Paul Hegna

Paul Hegna direktør for informasjon, miljø og samfunnsansvar

Klimaløftet gir

starthjelp Klimaløftet har utviklet et enkelt program som gir en god starthjelp til hvordan din bedrift kan jobbe med klima og miljø. Programmet har siden 2007 vært prøvd ut av en lang rekke små og store bedrifter.

Konsernledelsen brukte ikke mange minutter på å bli enige om vi skulle være med på Klimaløftet. Som samfunnsbedrift ønsker vi å være med å ta ansvar.

Det er verdifullt å være med i nettverk av andre bedrifter i andre bransjer enn vår egen der vi kan hente inspirasjon og kunnskap.

Paul Hegna, direktør for informasjon, miljø og samfunnsansvar, MøllerGruppen

Einar Enger, konserndirektør NSB

Å kunne være i dialog med myndighetene i et sånt forum er en god ting, og det å være med i et nettverk av andre bedrifter og lære av dem har vært en fordel.

Jeg har stor tro på å dele erfaringer på tvers av sektorer og bransjer.

Idar Kreutzer, konsernsjef Storebrand

Svein Fanebust, administrerende direktør Coop Norge

Klimaløftet hjalp oss med å kartlegge utslippene.

Det har gjort at vi kan analysere og se hvor det er innsparingspotensiale.

Stein Arne Blomseth, daglig leder Øya

Det spiller ingen rolle at vi er små i forhold til de andre større bedriftene i nettverket.

Karin Widerøe, daglig leder Grøset Trykk

Det er veldig enkelt og greit, det er enkle løsninger og ting som er lette å forstå, - samme filosofi som vi har på produktene vi tilbyr våre kunder.

Sverre Gjessing, direktør Fjordkraft

Ble du inspirert av intervjuene i denne publikasjonen?

Ta første steg.

Gå inn på www.klimaløftet.no Meld deg på inspirasjonsseminar 25. november.