HELT 1-2015 by Mye i media

● VISER VEI VED KREFTMISTANKE ● ØVER FOR Å REDDE LIV ● FRAMTIDENS SYKEHUS NR. 1–2015 MAGASIN FRA HELGELANDSSYKEHUSET

HELT

● LEDER

PER MARTIN KNUTSEN administrerende direktør ved Helgelandssykehuset

Med fortida inn i framtida

For 150 år siden var det en gårdsbestyrer på Søvik i Alstahaug og hans familie som drev sykehus på Helgeland. Selve pasientbehandlinga tok lege og sykepleiere seg av, men den øvrige drifta av Helgeland amtssykehus var det gårdbrukeren som hadde ansvar for, enten det dreide seg om matproduksjon, brensel, transport eller bygningsmasse. Det økonomiske fundamentet for sykehuset var bokstavelig talt dratt opp fra havet i form av avgifter på fisk. Det gamle fotografiet på side 28 er en del av fortellinga om vårt felles, offentlige helsevesen, om bosetting og næringsliv og omsorgen for syke. Verden ser annerledes ut i dag, men jeg tror at de som levde og arbeidet på sykehusgården på Søvik hadde samme ønske og mål for sine pasienter som det dagens ansatte i Helgelandssykehuset har: Et best mulig helsetilbud, basert på trygghet, respekt og kvalitet. Det er disse verdiene og denne tradisjonen vi har med som ballast når vi nå tar et skritt videre i arbeidet med å forme framtidas sykehusstruktur på Helgeland.

«Vi kan ikke hvile i påvente av noe nytt, men må hele tiden endre, tilpasse og forbedre»

HELT Utgiver: Helgelandssykehuset HF Redaktør: Merethe Myrvang Forsidefoto: Bjørn Bech-Hanssen Tekst: Helgelandssykehuset HF Foto/illustrasjoner: Helgelandssykehuset og Mye i media Prosjektledelse og grafisk design: Mye i media/Daesign Trykk: Schibstedt Trykk Flesland Opplag: 35.000 Distribusjon: Posten Norge/Bring ØMERKE ILJ T M

Trykksak

| HELT 2 MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

I løpet av våren har styret for Helgelandssykehuset og styret for Helse Nord begge gitt klarsignal for at arbeidet med ny sykehusstruktur skal fortsette. Mange milepæler skal nås og mange avgjørelser skal tas før et nytt sykehus står klart. Og like viktig: Samtidig som vi planlegger for framtida skal vi drifte dagens tre sykehus på en måte som gjør oss i stand til å møte stadig skjerpede krav til kvalitet, resultater, samhandling og pasientmedvirkning. Vi kan ikke hvile i påvente av noe nytt, men må hele tiden endre, tilpasse og forbedre. På samme måte som bestyreren på Søvik måtte pleie åkeren for å sikre neste års avling må vi justere vår virksomhet med tanke på morgendagen. I magasinet kan du lese om hva vi gjør for å utvikle nye tilbud innen rus og psykiatri, hvordan vi gjør det enklere for kreftpasienter å navigere gjennom utredningsforløpet og hvordan vi øver, forsker og hever vår kompetanse for å kunne levere spesialisthelsetjenester av topp kvalitet. God lesning og god sommer!

● FAKTA

Dette er Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset er ett av fem helseforetak i Helse Nord og består av tre lokalsykehusenheter i Mo i Rana, Mosjøen og Sandnessjøen. Alle har akuttberedskap i indremedisin, mens bare Mo i Rana og Sandnessjøen har full akuttberedskap i kirurgi. Det er fødeavdeling i Mo i Rana og Sandnessjøen, fødestuer i Mosjøen og Brønnøysund. I tillegg til de somatiske sykehusenhetene har Helgelandssykehuset tilbud innen psykisk helse i Mo i Rana, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund.

MO I RANA

SANDNESSJØEN MOSJØEN

BRØNNØYSUND

Helseforetaket leverer spesialisthelsetjenester til 17 kommuner på Helgeland – fra Rødøy i Nord til Sømna i sør. Den sørligste kommunen på Helgeland, Bindal, får de aller fleste av sine spesialisthelsetjenester dekket i Nord-Trøndelag.

77.000

Dekningsområdet dekker ca 77.000 mennesker bosatt i byer, tettbygde strøk, fjellbygder og mer enn 100 bebodde øyer uten veiforbindelse.

1919

ansatte i faste og midlertidige stillinger, hvor 1412 er kvinner og 507 er menn. HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 3

● PSYKISK HELSEVERN OG RUS

Rykker ut når krisen rammer Ubyråkratisk, lett tilgjengelig og fleksibelt – gjennom ambulant akutteam har mennesker i psykisk krise fått et nytt behandlingstilbud ved Helgelandssykehuset.

i vet aldri hva dagen bringer når vi møter på jobb om morgenen. Kanskje blir det en dag lik den i går, kanskje blir det en dag da vi må kaste om på alle planer og reise ut til en pasient som ønsker at vi møter henne hjemme eller på nøytral grunn. Variasjonen, utfordringene vi møter og menneskene vi hjelper er det som gjør jobben så spennende, sier Brit Øvrehus. Sammen med kollega Ole Rikard Kjønnås utgjør hun ambulant akutteam (AAT) ved Helgelandssykehuset Mosjøen.

LAV TERSKEL Ambulant akutteam omtales gjerne som psykiatriens lette tropper. Tilbudet ble etablert i Helgelandssykehuset ved årsskiftet. Målet er å hjelpe mennesker som er i en akutt psykisk krise. Hjelpebehovet kan utløses av psykosetilstander, alvorlige angst- og depresjonslidelser, selvmordsrisiko og andre akutte kriser. Gjennom akutt ambulantteam ønsker man å få satt i gang behandling raskt. Tidlig tilstedeværelse er med på å forebygge ytterligere forAMBULANT AKUTTEAM (AAT) ●●Mosjøen ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder rusproblematikken, men tendensen er at det blir et tyngre miljø, med beslag av både heroin og opiater. ●●Ruskonsulentene ved VOP Mosjøen jobber med alle typer avhengighet, alkohol, legemidler og spilleavhengighet, i tillegg til narkotika.

| HELT 4 MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

verring av tilstanden. Terskelen for å få hjelp skal være lav og samarbeidet med pårørende og øvrig hjelpeapparat skal være tett. Å ivareta barn som opplever at mor eller far blir syk er også en oppgave for teamet.

TVERRFAGLIG TEAM – Ambulant akutteam er en del av spesialisthelsetjenesten. På samme måte som somatiske pasienter må henvises av for eksempel fastlege for å få time på sykehuset, må pasienter eller pårørende som trenger vår hjelp først kontakte det ordinære hjelpeapparatet. Det kan være fastlege, helsesøster eller den kommunale psykiatritjenesten. Disse tar så kontakt med ambulant akutteam, sier Ole Rikard Kjønnås. – Vi har som mål å starte behandling innen fire timer, riktignok innen ordinær arbeidstid. Hovedbasen i Mo i Rana er betjent fram til kl. 15.30, men det arbeides med å utvide påningstiden til kl. 22.00 Alle henvendelser går dit, så det betyr at førstelinjetjenesten vil få svar også om de tar kontakt etter ordinær arbeidstid. Pasienter i vårt dekningsområde, som er Vefsn, Grane og Hattfjelldal, kan være trygg på at behandlingen starter tidlig neste dag, sier Ole Rikard Kjønnås. Sammen med Øvrehus samarbeider han tett med det tverrfaglige teamet som utgjør hovedbasen. Det er satt sammen av psykiater, sykepleiere, psykologer, barnevernspedagoger, vernepleiere og LIS (lege i spesialisering).

BYGGER TRYGGE RAMMER Kjønnås og Øvrehus er begge sykepleiere med spesialisering innen psykiatri. Begge har lang fartstid ved Psykiatrisk senter i Mosjøen. Øvrehus har også jobbet mange år som akuttsykepleier i somatikken, og mener det er en stor styrke å ha med seg inn i psykiatrifeltet. – Det er kjempeviktig å se sammenhengen mellom somatikk og psykiatri – mellom kropp og hode. Ofte kommer psykiatrisk

Brit Øvrehus og Ole Rikard Kjønnås reiser gjerne på hjemmebesøk, om pasienten ønsker det. sykdom som følge av somatisk sykdom, og omvendt. Rus, demensutvikling eller en tumor i hjernen kan forårsake psykoser. Da er det viktig at vi har et godt samarbeid med den somatiske delen av sykehuset, slik at hele sykdomsbildet blir sett under ett. Akutt psykiatri krever ofte mye tid og ressurser. Det kan være sammensatte problemer, ting som har utviklet seg over lang tid og som krever at vi ser pasienten i en kontekst med familie og samfunnet rundt. De som er mest sårbare har ofte et svakt nettverk. En av våre oppgaver er da å bygge et nettverk rundt pasienten som han eller hun har tillit til. Vi hjelper til med det akutte behovet, og så henviser vi videre til poliklinikk dersom videre oppfølging er nødvendig, forklarer Øvrehus. Ole Konrad Thomassen er leder for Ambulant akutteam (AAT) ved Helgelandssykehuset. Han forteller at 50-60 pasienter hver måned har mottatt helsehjelp fra teamene, siden ordningen ble satt i drift ved årsskiftet. – Dette viser at vi dekker et stort behov. Fastlegene bruker oss mye, de skal også evaluere tjenesten etter hvert. Vår arbeidsstil er preget av tilgjengelighet. Det tror vi både fastleger, pasienter og pårørende setter pris på, sier Thomassen. ●

ILLUSTRASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

Mindre tvang Gjennom rask hjelp og økt kvalitet på behandlingen håper akutteamet å minimere bruk av tvang ved innleggelser, og sikre at pasienten blir innlagt på rett sted, til rett tid. I tilfeller der krisen ikke kan avverges har Helgelandssykehuset fire akuttsenger i Mosjøen og to i Mo i Rana. Hvis det er nødvendig med behandling på et høyere nivå i spesialisthelsetjenesten blir pasienten innlagt ved akuttposten ved Nordlandssykehuset i Bodø. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 5

● PSYKISK HELSEVERN OG RUS

Elin Wullum og Jan Svendsen

Rolig havn i opprørt hav Et sted å hvile. Noen å snakke med. Et sted å søke tilflukt fra det som trekker i gal retning.

rukerstyrt seng er et tilbud som skal hjelpe mennesker med rusavhengighet med å ta kontroll over eget liv. I løpet av forsommeren skal tilbudet være på plass ved Helgelandssykehuset. I de lyse lokalene til rusavdelingen i Mo i Rana kan mennesker i en særlig utsatt livssituasjon få hjelp når utfordringene blir for store.

BESTEMMER SELV – Brukerstyrt seng betyr at pasienten selv kan legge seg inn når han eller hun føler behov for det. Primært er dette et tilbud til pasienter som har lengre opphold i rusavdelingen bak seg. Har du vært innlagt ved rusavdelingen i to-tre måneder, kan overgangen til livet der ute være vanskelig. Mange kommer tilbake til sitt gamle miljø, og opplever at risikoen for tilbakefall er stor. Brukerstyrt seng gir rusmisbrukeren en mulighet til å ta større kontroll over eget liv. Hovedmålet er å forhindre såkalt risikobruk – at pasienten ruser seg på en slik

| HELT 6 MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

måte at det er fare for liv og helse. Vi håper også at tilbudet skal virke forebyggende. Kanskje er det pusterommet som en brukerstyrt seng representerer nok til at pasienten kommer seg ovenpå og kan fortsette rehabiliteringen, sier psykologspesialist Elin Wullum.

MELLOM TO STOLER Sammen med overlege og spesialist i allmennmedisin, Jan Svendsen, og de øvrige kollegaene i rusenheten, gleder Wullum seg over den økte satsingen på denne pasientgruppa. – Mennesker med rusavhengighet har lenge falt mellom to stoler. Mange er i svært dårlig form både psykisk og fysisk når de kommer til oss, og ofte har de opplevd å være kasteballer mellom somatikk og psykiatri. Når de blir henvist til oss møter de et behandlingsapparat med høy spesialistkompetanse som evner å se hele mennesket. Her får de utredning og behandling for sine fysiske plager og sykdommer, samtidig som de får hjelp med rusavhengigheten og eventuelle psykiske

problemer. All erfaring viser at rus og psykiatri er nært forbundet, sier Jan Svendsen.

BLANDINGSMISBRUK Pasientene som får behandling ved rusenheten er ingen ensartet gruppe. Wullum og

«Vi har ingen låste dører og benytter ikke tvang» Svendsen forteller at deres pasienter er av begge kjønn, i alle aldre og fra alle samfunnslag. De møter småbarnsforeldre, studenter, eldre og folk midt i livet. Noen er i full jobb, andre står helt på siden av samfunnet. Variasjonen er stor. Den typiske pasienten er likevel en mann i slutten av 20-årene som er blandingsmisbruker. Han har gjerne opphold i psykisk

BRUKERSTYRT SENG ●●Tilbud for pasienter som allerede er utredet og har vært under lengre døgnbehandling i rusavdelingen. ●●Det inngås en gjensidig avtale mellom pasient og rusavdelingen om brukerstyrt seng i forkant av utskrivelse. ●●Pasienten legger seg selv inn – ingen henvises til dette tilbudet. Pasienten kan benytte seg av plassen i inntil fem døgn. ●●Helgelandssykehuset har én brukerstyrt seng i rusavdelingen. Det betyr at enkelte kan måtte vente noen dager dersom plassen er opptatt. ●●Når en pasient benytter seg av brukerstyrt seng skal han/hun få støtte til rusavholdenhet og stabilisering i form av normal døgnrytme, hvile, ernæring og deltakelse i aktiviteter og behandlingsprogram.

RUSAVDELINGEN VED HELGELANDSSYKEHUSET ●●Rusavdelingen i Mo i Rana tar i mot pasienter fra hele Nord-Norge. Pasienter kan henvises til innleggelse fra fastleger, den kommunale rus- og psykiatritjenesten, barnevernet og spesialisthelsetjenesten. ●●Et vurderingsteam avgjør om pasienten som henvises har rett til prioritert helsehjelp ●●Har 19,5 årsverk fordelt på mange ulike fag: Lege med spesialisering i allmennmedisin, psykologspesialist, sykepleiere, sosionomer, barnevernspedagoger, ergoterapaut og helsefagarbeidere. ●●Helgelandssykehuset har også ansatte som jobber med rusproblematikk i Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund

FOTO: COLOURBOX.COM

●●Avdelingen er i gang med kompetanseheving av ansatte, innenfor mentaliseringsbasert miljøterapi. Dette er en behandlingsmetode med fokus på forståelse av hvordan vanskelige følelser kommer til uttrykk i handling.

helsevern bak seg og har ofte angst, depresjon og diagnostisert eller udiagnostisert ADHD. Han har ofte ruset seg siden tidlig i tenårene, står utenfor arbeidslivet og har et svakt sosialt nettverk. For mange av disse pasientene øker motivasjonen for behandling når de nærmer seg 30. Da ser de seg rundt og ser at livet er i ferd med løpe fra dem. Mens barndomsvenner og klassekamerater er etablert med utdanning, familie, bolig og jobb, står de på bar bakke.

STERK MOTIVASJON – Vi opplever en høy motivasjon blant våre pasienter. I 2014 hadde vi en beleggsprosent på nær 96. Nesten ingen valgte å avbryte behandlingen. Har pasientene først kommet i hus, velger de å bli. Alle som legges inn hos oss er her frivillig. Vi har ingen låste dører og benytter ikke tvang, sier

Wullum, som kan vise til en spørreundersøkelse utført av Helse Nord, der Helgelandssykehuset kom svært godt ut på en rekke parametere som målte brukertilfredshet innen rusomsorgen. – Det forteller oss at behandlingsmetodene fungerer, sier Wullum, som understreker viktigheten av at all behandling og alle råd som gis skal være kunnskapsbasert, og at pasientene aldri skal møtes med moralisme. – Vi forlanger ikke total avholdenhet av våre pasienter. Vi må erkjenne at noen ikke ønsker et liv helt uten rus. Da må vi hjelpe dem til å ha et mer ansvarlig forhold til rusmidler, og sette dem i stand til å ta kontroll over eget liv. Tilbudet om brukerstyrt seng er et viktig tilskudd i behandlingskjeden. God abstinensbehandling, samtale, hvile, mat og søvn kan utgjøre en stor forskjell for dem som virkelig trenger det, mener Wullum og Svendsen. ●

Skal prioriteres Pasienter innen psykisk helsevern og rus har lenge sittet nederst ved bordet, men de politiske signalene er klare: Denne pasientgruppa skal løftes. «Den gylne regel» betyr at det skal være større vekst i psykisk helse og rus enn det er i fysisk helse (somatikken). Prioriteringen av psykiatri og rus kommer klart fram i oppdragsdokumentet som Helgelandssykehuset styrer sin virksomhet etter. Etableringen av brukerstyrt seng er ett av tiltakene som er gjort for å øke satsingen i rusomsorgen. Et annet tiltak er overføring av LAR-pasienter (legemiddelassistert rusbehandling) fra Universitetssykehuset i Nord-Norge til Helgeland. Helgelandssykehuset skal overta ansvar og behandling for disse pasientene i løpet av 2015. Innen psykiatri har etableringen av ambulant akutteam vært et prioritert satsingsområde i 2015. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 7

● AKUTTBEREDSKAP

Når det står om livet Lydnivået i akuttstua senkes fra høyt og hektisk til lavt og konsentrert. Beskjeder går på kryss og tvers, det er raske skritt og innøvde bevegelser. Helgelandssykehuset trener for å være beredt når alvorlig syke barn kommer inn.

ituasjonen i akuttstua er alle foreldres mareritt. Tiåringen som i full fart blir flyttet over fra ambulansebåra til akuttsenga er livløs og puster dårlig. T-skjorta dras opp og i full fart blir han koblet opp mot en monitor som viser svak puls. Han kaster opp og trenger pustehjelp, og ingen vet ennå hva som feiler han. Fortvilte pårørende opplyser at gutten heter Jonas, og at han har blitt stadig dårligere de siste par timene. Også for teamet som står klart er det en krevende situasjon. – Akuttmottak av barn stiller helt andre krav enn mottak av ungdom eller voksne. Barn er ikke små voksne. Størrelsen varierer med vekt og alder, de er vanskeligere å sikre frie luftveier og de har et mye raskere varmetap enn voksne, forklarer anestesilege Gabor Nadas. Han er en av åtte som står klar når alarmen går.

MÅ TRENE SYSTEMATISK Overlege Svein Arne Monsen står i et hjørne av rommet. Sammen med konstituert overlege Elisabeth Benum følger han nøye med på det som skjer rundt pasienten, noterer og stiller fra tid til annen et spørsmål til kollegaene som jobber for fullt for å stabilisere gutten. Under øvelsen er det Monsen som har fasiten og som responderer på den behandlingen som blir gitt. Han vet om kroppstempera-

BARNEBEST ●●En metode som brukes for å sikre bedre ledelse, kommunikasjon og samarbeid i mottak av alvorlig syke barn. ●●Helgelandssykehuset Sandnessjøen tok i bruk modellen i 2014. BarneBEST skal innføres i hele Helgelandssykehuset. ●●BarneBEST-kurset er tredelt: Teori, praksis og forelesninger om aktuelle tema. ●●Et barneBEST-team består av åtte personer: Overlege, assistentlege og turnuslege på medisinsk avdeling, anestesilege og anestesisykepleier, sykepleier fra akutten og intensiven, samt en bioingeniør.

| HELT 8 MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

turen går opp eller ned, om barnet på benken puster bedre eller dårligere og om den behandlingen som blir satt i gang virker. – I dette øvingstilfellet har vi lagt opp til en medisinsk akuttsituasjon med et sykt barn. Vi bruker metoden BarneBEST, som står for bedre og systematisk teamtrening. Målet er å bli enda bedre på ledelse, kommunikasjon og samarbeid rundt alvorlig syke barn. Det er heldigvis ikke så ofte vi får inn alvorlig syke barn, men da er det desto viktigere å trene på situasjonen slik at vi er best mulig forberedt når slike tilfeller blir meldt. Systematisk trening har gjort oss bedre på slike situasjoner, sier Monsen.

«Akuttmottak av barn stiller helt andre krav enn mottak av ungdom eller voksne» VEKKER FØLELSER – De fleste mottakene ender med at barnet blir lagt inn på vanlig sengepost, men de sykeste barna blir sendt videre sykehus med egen barneavdeling, sier Svein Arne Monsen. – Situasjoner som involverer alvorlig syke barn bringer fram mange følelser hos helsepersonell, men standardisert og målrettet gjennomgang av undersøkelse, tiltak og behandling gjør at vi har fått et godt verktøy for bedre å håndtere en slik situasjon, sier Monsen. Teamet rundt Jonas har jobbet konsentrert i en halvtime, når han endelig slår opp øynene. Diagnosen var akutt blodforgiftning, men det ser ikke ut til å affektere den vante markøren som spretter lett ned fra senga, slik friske tiåringer gjerne gjør. Med to legeforeldre har han vært med på øvelser før, og som takk for innsatsen stiller han bare ett krav: – Pappa, du lovte meg en is! ●

Jonas Monsen er fast markør under BarneBEST-øvelsene. Hans innsats er gull verdt for anestesilege Gabor Nadas og resten av teamet som øver på mottak av alvorlig syke barn ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen. HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 9

● KREFTUTREDNING

10 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

Veiviserne Cecilie Edvinsen og Sølvi Albrigtsen Hansen skal vise vei for pasienter som er under utredning med mistanke om kreft, og sikre at alle får rask og lik tilgang til helsehjelp.

asienter kan oppleve helsevesenet som et terreng det vanskelig å navigere i. I møte med kreftsykdom, sykehus og behandling må mange lære seg et helt nytt vokabular. Latinske benevnelser, navn på medisiner, diagnoser og behandlingsmetoder, ord og begreper man tidligere ikke hadde et forhold til, blir med ett viktige. «Pakkeforløp» og «forløpskoordinator» er to nye ord som har kommet til. Helsemyndighetene innførte ved årsskiftet såkalte pakkeforløp for de fire vanligste kreftformene; brystkreft, lungekreft, prostatakreft og tykk- og endetarmskreft. 1. mai ble det innført pakkeforløp for ytterligere ti kreftformer, og i løpet av året skal det være etablert totalt 28 ulike pakkeforløp. Pakkeforløp for kreft skal gi pasienter, pårørende og behandlere forutsigbarhet og trygghet gjennom et fastlagt løp for utredning og behandling av kreft. Ordningen skal sikre pasienter samme tilbud uansett hvor de bor i landet, og de skal sikres god informasjon og brukermedvirkning. Pakkeforløpene skal også forhindre unødvendige forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.

MANGE SPØRSMÅL En forløpskoordinator skal være pasientens kontaktperson og veiviser i sykehuset, og samtidig være den som sikrer framdrift og sammenheng i utredningen. Helgelandssykehuset har to forløpskoordinatorer ved hver sykehusenhet. Ved Helgelandssykehuset avdeling Sandnessjøen loser Cecilie Edvinsen og Sølvi Albrigtsen Hansen pasientene gjennom systemet. – Når situasjonen plutselig endrer seg og du står midt i en utredning for kreft er det mange spørsmål som melder seg. Informasjonsmengden og informasjonsbehovet er stort, men for pasienten kan det være vanskelig å fordøye alt, sier Edvinsen og Albrigtsen Hansen.

– Det kan være vanskelig å holde oversikt over de ulike trinnene i utredning og behandling. Hva er neste stasjon, hvor lenge må jeg vente, hva skjer etterpå? Vår jobb er å sikre at pasienten følger det fastlagte løpet for utredning og behandling, at timene blir satt opp innen gitte frister og at ingen ender som kasteballer i systemet. Vi skal være tilgjengelige for pasienter og pårørende og hjelpe dem med å finne svar på det de måtte ha av spørsmål, enten det dreier seg om sykdom eller rent praktiske ting, forklarer de.

«Vi skal være tilgjengelige for pasienter og pårørende og hjelpe dem med å finne svar på det de måtte ha av spørsmål» SKAL VITE – Siden årsskiftet har vi hatt 27 pasienter henvist til pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft. Hos ni av ti pasienter som utredes for denne kreftformen viser det seg at det ikke er kreft. Men de har symptomer som gir begrunnet mistanke om kreft, og da skal de henvises til pakkeforløp og rask utredning, sier Cecilie Edvinsen, som legger til at pasienten har krav på å få vite det dersom man henvises til et pakkeforløp for kreft. – Vi har hatt tilfeller der fastlegen ikke hadde informert pasientene om at mistanke om kreft var grunnen til en henvisning. Pasientene regnet med at det tok tid før innkallinga kom, og hadde reist til Syden da vi tok kontakt, og dermed ble utredningen satt i gang senere enn hva den normalt skulle, sier Edvinsen.

Pakkeforløpene skal også sikre at den som har blitt syk får være med når viktige beslutninger om behandling skal tas. Ordningen beskriver hvilke undersøkelser fastlegen skal gjøre, og hvilke funn og symptomer som må være til stede før en pasient henvises til et pakkeforløp. Tidsfristene som er satt for utredning og behandling er ikke absolutte – i enkelte tilfeller kan det være en medisinsk begrunnelse for at undersøkelser og behandling må starte på et senere tidspunkt enn det som er oppgitt i pakkeforløpet. Utredning og behandling skjer i tråd med funksjonsfordelingen mellom sykehusene. Tilfeller av endetarmskreft vil for eksempel ikke opereres ved lokalsykehus, men sendes til Nordlandssykehuset eller Universitetssykehuset i Nord-Norge. Ved mistanke om brystkreft sender fastlegen henvisning direkte til brystdiagnostisk senter i Bodø.

PRIORITERT PASIENTGRUPPE Ordningen med pakkeforløp og forløpskoordinatorer skal innføres på alle norske sykehus. Helgelandssykehuset har prioritert arbeidet med planlegging og tilrettelegging av standardiserte forløp, slik at man kunne tilby ordningen fra årsskiftet. – Kreftpasientene har alltid vært en prioritert pasientgruppe, og vi har hatt et godt tilbud til disse pasientene også før pakkeforløpene kom. Nå er det satt enda klarere rammer rundt det som skal skje når det foreligger en medisinsk begrunnet mistanke om kreft, og kartet har blitt enklere å lese både for pasienter og behandlere, sier Cecilie Edvinsen og Sølvi Albrigtsen Hansen. ●

PAKKEFORLØP FOR KREFT ●●Beskriver hele forløpet, både for pasient og behandlingsapparat. ●●Er en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et behandlingsforløp skal ta. ●●Det er utarbeidet egne diagnoseveiledere til hvert pakkeforløp. Disse beskriver hvilke symptomer og funn som tilsier henvisning til pakkeforløp. ●●De aller fleste som henvises til pakkeforløp for kreft vil få avkreftet mistanken om kreft i løpet av utredningen.

HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 11

● LÆRING OG MESTRING

Trente seg tilbake til livet Tor Erik Hansen fikk tre hjerteinfarkt på fem år. Nå trener han for fullt for å gjennomføre Hårekmila under Alstahaug maraton.

n ny tidsregning startet 9. mai 2008 i Tor Erik Hansens liv. Smertene i brystet kom som lyn fra klar himmel. Den aktive læreren var 61 år og hadde gjennomført halvmaraton 20 ganger, terrenget rundt de Syv Søstre kjente han inn og ut, men ingenting hadde forberedt ham på det som nå skjedde. – Jeg fikk ingen forvarsel. Det er ingen forhistorie med hjerteproblemer i familien, jeg var normalt slank og levde et sunt liv. At jeg plutselig skulle havne på sykehus med en livstruende sykdom kom som et sjokk på både meg og familien, forteller Hansen, som er klar på at informasjon og kunnskap om det som rammet han, har vært avgjørende på veien tilbake til livet.

TRE GANGER TIL TROMSØ Været denne maidagen tillot ingen fly å lande eller lette fra Helgeland, og Hansen ble liggende på sykehuset i Sandnessjøen et halvt døgn før han kunne transporteres til Universitetssykehuset i Tromsø.

«Bare det å gå i ei trapp gjorde meg kortpustet og utmattet» – Jeg har tenkt på det mange ganger i ettertid, at helsepersonellet i Sandnessjøen gjorde en fantastisk jobb. Kona mi var sikker på at jeg skulle dø. Og jeg hadde sikkert flaks som ikke gjorde akkurat det, for da jeg kom til Tromsø viste det seg at flere av årene til hjertet var helt tette. Kardiologen prøvde tre ganger, men måtte til slutt gi opp å sette inn en stent, det vil si en utblokking av kransarteriene. Løsningen ble medisinering. Jeg var i svært dårlig form etter infarktet. Bare det å gå i ei trapp gjorde meg kortpustet og utmattet, sier Tor Erik Hansen. Høsten 2012 fikk han et nytt infarkt, og

12 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

HJERTEINFARKT ●●Hjertets muskelvev trenger god blodtilførsel for å kunne pumpe. Tre hovedårer forsyner hjertemuskelen med blod. De ligger utenpå og omkranser hjertet, og kalles derfor kransarterier. ●●Ved et hjerteinfarkt tetter en blodpropp en av kransarteriene og en del av hjertet får da for lite oksygen. Hvis blodtilførselen er avskåret for lenge, vil den delen av hjertet som ikke får blod, dø. Det er det døde vevet som er selve infarktet. ●●Typiske symptomer på hjerteinfarkt er sterke og ofte konstante smerter eller ubehag midt i (vanligst) eller til venstre i brystet, stråling ut i en eller begge armene, kvalme og brekninger, kaldsvetting og uforklarlig kortpusthet. ●●Hver tredje person som gjennomgår et hjerteinfarkt har ikke typiske symptomer med brystsmerter. Utypiske infarktsymptomer er noe vanligere hos kvinner enn menn. ●●Behandling: Proppløsende medisiner, utblokking, operasjon.

KILDE: LHL.NO

historien gjentok seg. Behandlingen var fortsatt medisinering. To år senere satte smertene inn igjen. Hansen var nå så syk og svekket at en åpen bypass-operasjon var eneste utvei. Ved hjelp av nye blodårer lagde legene en «broforbindelse» forbi trange partier i hjertets egne kransårer, slik at blod igjen kunne strømme fritt fra hovedpulsåren til hjertets muskelvev.

VILLE VITE MER – For meg ble det viktig å søke informasjon. Jeg måtte vite hva det var som hadde skjedd med kroppen min og hva jeg kunne gjøre for å komme i bedre form. Jeg så en annonse i avisa om et lærings- og mestringskurs hos Helgelandssykehuset, og fikk fastlegen til å henvise meg dit, forteller Hansen. Han har deltatt på kurset to ganger – både etter det første og det tredje infarktet, og han mener kursene har gitt ham mye. I tillegg til LMS-kursene var han, etter hjerteoperasjonen, på et fire ukers rehabiliteringsopphold på Feiringklinikken. – Det er mye å sette seg inn i når sykdom rammer. Jeg går på seks ulike medisiner, og

Hjertekurs i Helgelandssykehuset

Fysioterapeut Ingrid Blokkum Kjelstad hjelper Tor Erik Hansen med å holde tellinga og konstaterer at treningsviljen er på topp.

det var veldig greit å få snakke med en lege om bivirkninger og andre medisinske ting. På LMS-kurset tar de også opp dette med ernæring, fysisk aktivitet, psykiske påkjenninger og liknende, forteller Hansen. – Det eneste jeg savnet var mer informasjon om hvilke rettigheter du har som hjertepasient. Der tror jeg mange fastleger også kan bli bedre. Mange pasienter vet for eksempel ikke at de har krav på et halvt års fysioterapi etter en hjerteoperasjon, sier Hansen.

SPARER IKKE HJERTET Selv har han benyttet seg av dette tilbudet til fulle. To ganger i uka møter han opp hos privatpraktiserende fysioterapeut Ingrid Blokkum Kjelstad. Sammen har de utarbeidet et treningsprogram som trener både hjerte, muskler og skjelett. Intervall på tredemølle og spinningsykkel, hard styrketrening og uttøyning. Hansens hjerte spares ikke for hard fysisk aktivitet, og selv mener han at høy intensitet er godt for både kropp og sinn. – Jeg oppdaget intervalltrening først etter at jeg ble syk. Når svetten renner flommer endorfinene, og det gir en utrolig god følelse. Jeg er aldri redd når jeg trener. Tvert i mot, jeg kjenner at hjertet og hele kroppen har godt av det. Jeg var i god form før jeg ble syk, og er helt overbevist om at det var med på å redde livet mitt da infarktene kom. Sist jeg deltok på Alstahaug maraton var jeg så dårlig at jeg måtte gå. Det var seks uker etter det første infarktet. Sammen med kona mi gjennomførte jeg Hårekmila, men vi måtte stoppe og hvile i hver eneste busslomme og brukte ca fire timer. Målet mitt nå er å løpe samme distanse. Det hadde vært stort om jeg klarte det, sier Tor Erik Hansen. – Tor Erik er en pasient utenom det vanlige. Han har en utrolig sterk motivasjon. Han har virkelig skjønt hva trening betyr for rehabiliteringen, sier fysioterapeut Ingrid Blokkum Kjelstad. Hun understreker at trening ikke behøver å være avansert, og at alle må trene ut fra egne forutsetninger. ●

Lærings- og mestringssenteret (LMS) i Helgelandssykehuset er en møteplass for pasienter, deres pårørende, helsepersonell og brukerorganisasjoner. LMS arrangerer kurs for blant annet hjertepasienter, diabetespasienter, livslystkurs for kreftpasienter og kurs for foreldre og lærere til barn med Downs syndrom, samt kurs for foreldre til barn med astma. Hjertekursene er rettet mot pasienter med hjertesykdom eller som er hjerteopererte, og deres pårørende. Kursene arrangeres årlig i Mo i Rana og Sandnessjøen. – Lærings- og mestringskursene er en del av behandlingsforløpet. Behandlingen av en hjertepasient er ikke ferdig før han eller hun har fått tilbud om å delta på LMS-kurs. Fastlegen kan også henvise pasienter til kursene, man må ikke ha vært innom spesialisthelsetjenesten først, sier Silje Mellingen og Vibeke Jakobsen. De to sykepleierne er kursledere ved hjertekursene som arrangeres i Helgelandssykehuset Mo i Rana. Sammen med kardiologene Pawel Kacprzak og Kristina Helander driver de også poliklinikk for hjertesviktpasienter, og møter derfor mange av hjertepasientene på Helgeland. – En pasient som har opplevd hjertesvik eller hjertesykdom har ofte mange spørsmål. Hjertekurset skal hjelpe pasienter og pårørende med å mestre eget liv gjennom kunnskap og informasjon. I løpet av de to kursdagene får deltakerne informasjon om hjertesykdom, medisinsk behandling, trening, ernæring og psykiske påkjenninger. De får spørre legen om det de måtte lure på, og de møter andre pasienter og pårørende som er i samme situasjon. Det viktigste budskapet de får med seg videre er at det ikke er farlig å være i aktivitet, og at hver og en må ta ansvar for sitt eget liv og sin egen helse gjennom trening, kosthold og riktig bruk av medisiner. Tilbakemeldingene vi får viser at deltakerne har stort utbytte av kurset, sier Mellingen og Jakobsen. ●

Silje Mellingen og Vibeke Jakobsen. HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 13

● FRAMTIDENS HELGELANDSSYKEHUS

Derfor må vi endre I dag er det tre lokalsykehus på Helgeland. To har akutt funksjon. Store deler av befolkninga i regionen bor i det de oppfatter som rimelig nærhet av et sykehus. Hvorfor kan det ikke være sånn også i framtida?

i er for få, så enkelt er det egentlig. For få spesialister, for få pasienter. Jeg kunne ønske at situasjonen var en annen, men det er den ikke. Og det må vi ta konsekvensen av. I alle fall om vi ønsker at befolkninga på Helgeland skal ha like gode helsetjenester som folk ellers i landet. Overlege Stefan Dehof lener seg fram på stolen, som for å understreke poenget. Sammen med andre fagfolk i Helgelandssykehuset og kommunene har han vært med på å skrive rapporten som det videre arbeidet med sykehusstruktur skal bygge på. Rapporten som anbefaler ett felles sengesykehus i regionen. Dehof, som selv er kirurg, ser truende skyer i horisonten og mener det er viktig at alle forstår hva det er som påvirker utviklingen og hvilke konsekvenser de ulike valgene får. – Folk bor spredt – hvorfor kan vi ikke ha to akuttsykehus? – Det er flere som har tatt til orde for en to-sykehusmodell. Den modellen har vi allerede: Vi har ett akuttsykehus i Mo i Rana og ett i Sandnessjøen. Gjør vi ikke endringer får vi neppe beholde akuttstatusen ved noen av dem om få år. Nye nasjonale krav til akuttsykehus sier at akuttkirurgiske tilstander skal håndteres av en gastrokirurg. Det holder ikke lenger å være generellkirurg, sier Dehof. – I dag har Helgelandssykehuset én gastrokirurg. Vi trenger minst seks gastrokirurger for å opprettholde vaktberedskap på ett

sykehus, minimum tolv om vi skulle drifte to akuttmottak. Når vi i tillegg vet at det tar tolv år å utdanne en slik spesialist, at det er sterk konkurranse om kompetansen og at søkertilfanget av alle typer spesialister allerede i dag er faretruende lavt, ja, da er det all grunn til bekymring. Helseministeren har også antydet et krav om et befolkningsgrunnlag på 60-80.000 for akuttsykehus. Vi kan gjerne argumentere med spredt bosetting og krevende geografi og påpeke at forholdene her er annerledes enn i mer tettbygde strøk, men det nytter ikke når vi ikke har nok fagfolk, sier Dehof.

«Gjennomtrekk av arbeidskraft gjør det vanskelig å bygge sterke fagmiljø» Den tyske overlegen er selv en representant for den gruppa som Helgelandssykehuset i flere år har vært helt avhengig av, nemlig fagfolk fra utlandet. To tredeler av overlegene på Helgeland har utenlandsk bakgrunn. Noen blir her i flere år, andre bare i korte perioder. Gjennomtrekk av arbeidskraft gjør det vanskelig å bygge sterke fagmiljø. Det er en betydelig ulempe i konkurransen om nyutdannede helsearbeidere. Dehof mener Helgelandssykehuset har to muligheter. Enten å samle all kompetanse i et moderne,

solid og bærekraftig sykehus med kirurgiske funksjoner for både akutte og planlagte inngrep, eller at den kirurgiske virksomheten blir outsourcet til sykehus utenfor regionen. Det siste vil i realiteten bety at Helgeland blir uten kirurguisk akuttberedskap. – Hva vil du si til folk som er bekymret for avstanden til sykehus? – Det er svært få skader som krever umiddelbar operativ behandling. I gjennomsnitt utføres færre enn to slike nødoperasjoner i året på Helgeland. Blødninger i indre organer kan gjøre det nødvendig med et inngrep i løpet av en time eller to, og disse skal fraktes direkte til et akuttsykehus med nødvendig kompetanse. Etter å ha blitt stabilisert der fraktes pasienten videre til et regionalt traumesenter. Andre tilstander, som for eksempel blindtarmbetennelse, sprukken tarm eller magesekk har et tidsvindu på flere timer før operasjon må starte. En godt utbygd ambulansetjeneste vil være like viktig som i dag, sier Dehof. – Det er mye snakk om akuttberedskap. Men hva med den elektive virksomheten – de planlagte inngrepene? – En døgnkontinuerlig beredskap for akuttkirurgiske tilstander krever at befolkninga også er villig til å benytte seg av sykehusets planlagte virksomhet – at de velger sitt lokale sykehus når hofta skal skiftes eller brokket skal lukkes. Dette er helt avgjørende for at det kirurgiske teamet skal opprettholde og utvikle sine ferdigheter. Det er akkurat som med idrett eller musikk; du må trene mye for å bli god. Vår oppgave er å levere god kvalitet på både den planlagte og den akutte virksomheten, slik at både pasienter og framtidige leger, sykepleiere og annet helsepersonell velger oss. Alt henger sammen med alt, avslutter Stefan Dehof. ●

JANUAR 2015: HØRINGSKONFERANSE APRIL/MAI2015: STYRENE FOR HELGELANDSSYKEHUSET OG HELSE NORD GIR KLARSIGNAL FOR VIDERE UTREDNING

OKTOBER 2014: RAPPORT MED ANBEFALING OFFENTLIGGJORT

APRIL 2013: MANDAT GITT AV HELSE NORD 2013

2014

14 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

MARS/APRIL 2017: INNSTILLING, LOKALISERING OG KONSEPT

OKTOBER/NOVEMBER 2015: OPPSTART IDÉFASE 2015

2016

2017

2018

Overlege Stefan Dehof mener to ting avgjør framtidas akuttberedskap på Helgeland: Et sterkt fagmiljø samlet på ett sted og – like viktig! – en høy aktivitet på planlagte operasjoner. – Slik kan sykehuset opprettholde et kvalifisert og trygt tilbud til helgelendingene, døgnet rundt.

2019: MULIG BYGGESTART 2019

2024: FERDIG BYGG 2020

2021

2022

2023

2024

HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 15

● FRAMTIDENS HELGELANDSSYKEHUS

Administrerende direktør ved Helgelandssykehuset, Per Martin Knutsen, er glad for at Helse Nord har gitt grønt lys for at arbeidet med ny sykehusstruktur kan fortsette i samme spor som styret i Helgelandssykehuset har lagt opp til.

Forslag til lokalisering klart våren 2017 Arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland fortsetter. Går alt etter planen er et nytt sykehus plassert på kartet våren 2017.

tyret for for Helse Nord vedtok 27. mai at arbeidet med ny sykehusstruktur på Helgeland skal fortsette. Med det fulgte det regionale helseforetaket opp vedtaket som ble gjort av styret for Helgelandssykehuset tidligere i vår. Administrerende direktør i Helgelandssykehuset, Per Martin Knutsen, er svært glad for at prosessen nå kan tas et skritt videre. – I oktober går vi i gang med det som kalles idéfasen. Den skal munne ut i forslag til lokalisering av nytt sykehus og eventuelle lokalmedisinske sentre. Parallelt med dette legger helseministeren fram ny helse- og

sykehusplan for Stortinget. Føringene som ligger i den planen får stor betydning for sykehusstrukturen på Helgeland. Det handler om framtidas organisering av sykehussektoren i hele landet, det er politiske prioriteringer og føringer vi ikke kan velge å se bort fra. Det samme gjelder nye retningslinjer for kreftkirurgi. En ytterligere sentralisering av denne virksomheten påvirker alle små sykehus. Vi er en liten del av et større bilde, og må justere vår kurs etter det som skjer rundt oss, understreker Knutsen. Forslag til lokalisering skal være klart våren 2017. Knutsen vet at spørsmålet om lokalisering setter følelser i sving.

– Vi kjenner på ansvaret når vi arbeider med disse spørsmålene. Helgelendingene skal leve med den nye sykehusstrukturen i lang tid framover. Det er viktig å være åpne om konsekvensene av det vi velger å gjøre og eventuelt ikke velger å gjøre. Vi må være klar i vår tale, slik at det aldri er tvil om våre motiver. Vi må forklare på en forståelig måte hvorfor det ikke er mulig å ha to likeverdige sykehus på Helgeland, og vi må være ærlige om at endringer kommer til å bety ulemper for noen. Det viktigste er at løsningen vi ender opp med blir så god som mulig for så mange mulig, understreker Knutsen. – Målet er å legge fram et forslag til lokalisering i mars-april 2017. Vi ser for oss mulig byggestart i 2019, med åpning av ferdig sykehusbygg i 2024. ●

NASJONAL HELSE- OG SYKEHUSPLAN

FULLVERDIG AKUTTSYKEHUS

NÆRSYKEHUS

Planen er regjeringens viktigste verktøy for hvordan sykehus og spesialisthelsetjenesten skal innrettes i årene framover. Kapasitet, struktur, kompetanse, arbeidsdeling, kvalitet og pasientsikkerhet er viktige begreper i planen.

Sykehus som kan ta imot pasienter som trenger akutt, kirurgisk behandling. Om få år vil det være krav om kirurger med spesialitet i mage-tarm-kirurgi (gastrokirurger) ved alle slike sykehus.

Mindre sykehus med overveiende poliklinisk virksomhet. Kanskje også medisinsk akuttfunksjon (tilstander som ikke krever kirurgisk inngrep). Ny helse- og sykehusplan vil definere nærmere hva et nærsykehus kan være.

16 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

e j n a p m a k r å V For alle bilmerker:

E B

Grafisk design: David André Erichsen – www.daesign.no

VÅ R T S O H

ERN D O M

KST R E V IL

G PRØV KOM ONYESTE S HONDAODELLER! M L BI

AC/KLIMASERVICE:

4-HJULSKONTROLL M/ENKEL JUSTERING:

TILSTANDSSJEKK – 20 PUNKTS:

1250,- 999,-

999,-

GRATIS OLJESKIFT ved kjøp av olje/filter. Må taes sammen med en av de ovenstående menyer.

Telefon 75

15 55 50

Ranenget 2, 8626 Mo I Rana

Vi gjenvinner Nord-Norge!

Østbø AS, Nord-Norges største privateide avfallsentreprenør.

I juni åpner vi ny og større sorteringshall i Mo i Rana Kom og besøk oss i Mo Industripark. Vi leverer alt av renovasjons, container- og sugebiltjenester. Telefon 416 42 244 – Mail: rana@ostbo.no – www.ostbo.no – Konvertorveien 14, 8626 Mo i Rana

● REKRUTTERING

Anne Ingeborg Pedersen, Helena Beadle og Marte Præsteng. Beadle har jobbet som sykepleier i Helgelandssykehuset siden 2006, og er nå inne i et toårig studieløp ved Universitetet i Nordland for å bli operasjonssykepleier.

Kampen om Helena Om et år er Helena Beadle ferdig med sin spesialist utdanning som operasjonssykepleier. Da kan hun velge og vrake mellom jobber i hele Norge. Hvordan skal Helgelandssykehuset klare å rekruttere ansatte som Helena?

ekrutteringsutfordringene er store i dag, og de kommer til å bli enda større i årene som kommer. Det slår rekrutteringsrådgiver Marte Præsteng og rådgiver Anne Ingeborg Pedersen fast. De arbeider med å skaffe kvalifisert personell til Helgelandssykehusets mange avdelinger og fagfelt, og kjenner tallenes klare tale. – Å få tak i operasjonssykepleiere er tilnærmet umulig gjennom ordinær utlysning, vi må videreutdanne våre egne sykepleiere. Det tar to år å utdanne en spesialsykepleier. Det gjør det vanskelig å holde tritt med et stadig økende behov, sier Pedersen. Marte Præsteng legger til at situasjonen er like kritisk for andre yrkesgrupper. – Vi får svært sjelden søkere til overlegestillingene. Vi konkurrerer med andre, større sykehus, og kommer ofte til kort. Spesialister lister opp liten vaktbelastning, sterke fagmiljø, utfordrende arbeidsoppgaver og faglig utvikling som viktige kriterier når de skal velge arbeidsgiver. Da er det enkelt å forstå at de små lokalsykehusene på Helgeland kommer et stykke ned på lista, i likhet med andre små lokalsykehus

18 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

rundt om i landet. Løsningen er innleie og deltidsstillinger. De som kommer hit gjennom slike ordninger gjør en svært god og viktig jobb, men for sykehuset og for Helgeland som region er det viktig at vi får en mer stabil arbeidsstokk. De som faktisk lever og bor her gir mye igjen til lokalsamfunnet og bidrar til vekst på Helgeland, så det har ringvirkninger også ut over vårt tjenestetilbud. Det er dessuten vanskelig å bygge opp et robust fagmiljø når deler av kompetansen til en hver tid er på gjennomreise. Både hun og Pedersen er overbevist om at et nytt, felles sykehus er det som må til om Helgeland skal klare å tiltrekke seg kompetanse i framtida. De får støtte fra Helena Beadle. – Det ville vært kjempespennende å jobbe i et større miljø, men da trenger vi flere folk. Nå er jeg i praksis på operasjon i Mo i Rana og her er det full drift på alle fire operasjonsstuene hver dag. Vi trenger alle de hendene vi kan få, og de hendene må være kompetente, sier hun. ●

SPESIALISTBEHOV ●●Helgelandssykehuset har behov for 45 nye spesialsykepleiere de neste fem årene. Det utgjør rundt 35 prosent av dagens spesialsykepleiere. ●●Sykehuset trenger 45 nye legespesialister innen somatikk (fysiske sykdommer) og psykisk helsevern de neste ti årene. Tallet tar ikke høyde for eventuelle nye krav fra helsemyndighetene som vil utløse et enda større behov. ●●20 prosent av bioingeniørene i Helgelandssykehuset går av med pensjon i løpet av ti år. Yrkesgruppen er vanskelig å rekruttere.

Hva nå, Tobias?

Tobias Thorkildsen står ved et veiskille i livet. For å fullføre utdanningsløpet som gastrokirurg må han flytte fra Helgeland. Framtida for Helgelandssykehuset avgjør om han kommer tilbake. – Jeg investerer mange år av mitt liv på utdannelsen. Jeg trives veldig godt på sykehuset på Mo, men jeg kan ikke si i dag om Helgelandssykehuset er min arbeidsgiver om seks-syv år. Jeg vil at utdanninga skal lønne seg i form av spennende arbeidsoppgaver og faglige utviklingsmuligheter, sier Thorkildsen. Thorkildsen ønsker å utdanne seg videre innen kirurgi. Målet er å bli gastrokirurg (mage og tarm), et utdanningsløp som tar ytterligere fire og et halvt år og som må foregå ved et universitetssykehus. Gastrokirurgien spiller en nøkkelrolle i framtidas akuttfunksjon ved norske sykehus. Helseministeren har antydet at det i ny nasjonal helse- og sykehusplan kommer til å ligge et krav om gastrokirurger ved alle sykehus med fullverdig akuttmottak. For å bemanne et vaktlag som kan ta imot traumepasienter vil sykehuset ha behov for seks slike kirurger. I dag fylles denne oppgaven i overveiende grad av generellkirurger på mindre lokalsykehus. Sykehus som ikke fyller de kravene vil i framtida ikke kunne drive akuttkirurgi. I beste fall vil disse sykehusene stå igjen med et akuttmottak som bare håndterer medisinske pasienter, det vil si akutte tilstander som ikke trenger kirurgisk behandling, for eksempel hjerteinfarkt eller hjerneslag. Også innen kreftkirurgien kommer det skjerpede krav som får stor betydning for sykehusdriften. – Ett nytt sykehus er løsninga, det er jeg helt overbevist om. For meg personlig vil det være mye mer fristende å komme tilbake dersom det ventet et sterkt fagmiljø og utfordrende arbeidsoppgaver. Det samme tror jeg gjelder for mange andre nyutdannede leger. I tillegg kommer det øvrige arbeidsmarkedet. Mange har høyt utdannede partnere utenfor medisinermiljøet, og de skal også ha en jobb, sier Tobias Thorkildsen. ● En operasjon krever innsats fra mange ulike yrkesgrupper; leger, sykepleiere, bioingeniører, radiografer og merkantilt personell. Her fra en kneoperasjon der ni personer er direkte involvert i det som skjer på operasjonsstua. Nær dobbelt så mange tar del i for- og etterarbeidet. Å skaffe kvalifisert personell er kanskje den største utfordringen spesialisthelsetjenesten på Helgeland står overfor.

Tobias Thorkildsen HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 19

● AKTUELT

Tryggere hverdag med nytt nødnett

NØDNETT I NORGE ●●19 AMK-sentraler ●●89 akuttmottak ●●116 legevaktsentraler ●●13 helikoptre ●●512 kjøretøy ●●50 båter

I den nye AMK-sentralen i Sandnessjøen arbeides det for fullt med installering av kontrollromsløsningen for nødnett.

FOTO: BJØRN BECH-HANSSEN

lt skal være klart til uke 41. Da skal det nye nødnettet tas i bruk i Helgelandssykehuset. Det nye nødnettet skal erstatte helsetjenestens analoge Helseradionett, og blir en del av den nye nasjonale kommunikasjonsløsningen for brann- og redningsetaten, politi og helsetjenesten samt andre beredskapsbrukere. – Nødnettet gir oss et arbeidsredskap som øker samfunnssikkerheten og gir oss en tryggere hverdag. Nettet gir rask og sikker kommunikasjon med god dekning og talekvalitet. Et stabilt samband med god lydkvalitet reduserer sjansene for feil og misforståelser, sier områdesjef for AMK/luftambulanse, Arne Finseth. – Kryptering sikrer at ikke uvedkommende kan lytte på sambandet, noe som trygger utvekslingen av pasientopplysninger. I tillegg til dekker det også kommunikasjon med ambulansehelikopter, sier Finseth. Nødnettet skal dekke om lag 80 prosent av Norges fastlandsareal. Etter planen skal det tas i bruk i hele landet løpet av 2015. På Helgeland skal nødnettet være operativt fra uke 41. Det overordnede målet med nødnett er at det skal gi et tryggere og mindre sårbart samfunn gjennom sikrere og bedre kommunikasjon for nød- og beredskapsetatene. ●

Spanderer du en halvliter? Pasienter og helsevesenet er avhenging av blodgivernes frivillige innsats – som blodgiver er du med på å redde liv. Monica Hauge Jonassen lar seg villig stikke av Mohamed Ziedoy, avdelingsleder for laboratoriet og blodbanken i Helgelandssykehuset Sandnessjøen. Et kvarter senere har hun levert sitt innskudd i banken – en snau halvliter blod som kommer et medmenneske til gode. Hauge Jonassen er det Helgelandssykehuset trenger flere av: Blodgivere. – Helgeland har for få blodgivere, akkurat som i landet for øvrig. I Norge har vi i dag nær 100.000 aktive blodgi-

20 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

vere. Det er 25.000 for lite i forhold til behovet, sier Ziedoy. I motsetning til andre livsviktige legemidler kan blod ikke fremstilles kunstig. – Vi er derfor helt avhengig av at folk stiller opp for andre. Vi trenger blod og blodprodukter både av hensyn til beredskap, operasjoner og behandling av sykdom, sier Ziedoy. De fleste som er mellom 18 og 65 år, er friske og veier over 50 kilo kan bli blodgiver. Ønsker du å bli blodgiver kan du ta kontakt med blodbanken i ditt lokale sykehus, eller du kan melde deg på giblod.no. ●

● OPPLÆRING

Bedre pasientsikkerhet er målet når superbruker Gard Røsstad Stokke og opplæringskoordinator Espen Walla Sørensen setter kollegaene på skolebenken.

én journal i nord

uansett kor du bor ÉN JOURNAL I NORD ●●Innføringen av én felles journal ved spesialisthelsetjenesten i Nord-Norge krever nye måter å jobbe på – dvs. én felles praksis for helsepersonell i landsdelen. ●●Det skal gis opplæring innenfor pasientadministrative prosedyrer, organisasjon, tilgangsstyring, arbeidsflyt, journal, lab, rapportering, økonomi, DIPS admin og endringsledelse. ●●Når helsepersonell får den nødvendige kompetansen om felles praksis for journalbruk i den nordnorske helseregionen, ventes dette å føre til mindre brukerfeil og bedre kvalitet i pasientbehandlingen. Det er det primære effektmålet man sikter mot.

Én journal i nord uansett hvor du bor Opplæringskoordinator Espen Walla Sørensen er i gang med å planlegge hvordan han i løpet av noen korte vintermåneder skal få 1.200 journalbrukere på Helgeland på skolebenken.

begynnelsen av 2016 skal ordningen med én journal innføres ved Helgelandssykehuset. Dette vil medføre en ny måte å jobbe på for helsepersonell ved sykehusene på Mo, i Mosjøen og i Sandnessjøen. Når helseforetakene i Nord-Norge i løpet av 2015 og 2016 får én felles journal, innføres det samtidig nye regionale føringer for ”logistikken” i pasientbehandlingen. Alt for å gjøre det tryggere for pasienten.

endringene i den nordnorske spesialisthelsetjenesten skal bli en suksess, sier Espen Walla Sørensen, som ble ansatt som opplæringskoordinator ved Helgelandssykehuset i mars 2015. Walla Sørensen har tett samarbeid med opplæringskoordinatorene ved Finnmarkssykehuset, Nordlandssykehuset og UNN, der en av oppgavene er å tilpasse det regionale opplæringsopplegget til lokale forhold.

OPPLÆRING – EN VIKTIG SUKSESSFAKTOR

At det skal bli tryggere for pasienten er hovedfokus ved innføringen av felles journal ved helseforetakene i Nord-Norge. Helsepersonell må få god opplæring i de nye, regionale føringene. Både for å være i stand til å bruke journalsystemet slik det er tenkt, men også for å forstå hvorfor de skal bruke journalen på en annen måte enn det de er vant til. Lovendringer og nye myndighetskrav, blant annet for sikring av kreftforløp, gjør det desto viktigere å få etablert et robust opplæringsopplegg. – Helsepersonell blir aldri ferdig utlært, og det er viktig å få på plass et velfungerende system for journalopplæring i Helse Nord,

For helsepersonell vil dette medfører omfattende endringer. For å være best mulig forberedt skal alle journalbrukere i Helse Nord gjennomgå en obligatorisk opplæring i forkant av innføringen. Ser man alle de nordnorske sykehusene under ett, er det hele 14.000 journalbrukere som skal på skolebenken før innføringen av felles journalsystemer i Helse Nord. På bakgrunn av dette er det etablert en regional opplæringsstruktur som blant annet innbefatter klasseromsundervisning og e-læring. – Opplæring er helt avgjørende for at

PASIENTSIKKERHET I HØYSETET

påpeker opplæringskoordinator Espen Walla Sørensen.

LEDERNE OG SUPERBRUKERNE SPILLER EN VIKTIG ROLLE Det er etablert et nettverk av superbrukere ved alle helseforetakene i regionen. Disse vil få en sentral rolle ved innføringen av én journal, blant annet i undervisningen og som brukerstøtte for sine kollegaer etter endt opplæring. Ved Helgelandssykehuset består superbrukerkorpset av totalt 49 superbrukere med god kompetanse på journalsystemet DIPS. – Både lederne og superbrukerne vil spille en svært viktig rolle i opplæringen. De har ansvar for å sikre at helsepersonell faktisk tar i bruk de nye rutinene som innføres, noe som er nøkkelfaktoren for at én journal skal bli en suksess, sier Walla Sørensen. Nordlandssykehuset er det første av fire foretak i helseregionen som får felles journal. Det skjer i november og er et viktig skritt på veien mot Helse Nord FIKS sin visjon om «én journal i nord – uansett kor du bor», samt myndighetenes målsetning om «én innbygger, én journal». I februar skal Helgelandssykehuset følge etter. – Det skal nok gå bra. Det er mange dyktige og dedikerte helsearbeidere ved Helgelandssykehuset så vi ser ikke mørkt på det, sier Espen Walla Sørensen. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 21

● PASIENTREISER – Kom pus, nå er det på tide å dra! Katta tar seg en liten luftetur før matmor Eli Fjeldavli reiser til Mosjøen.

Rune Brennbakk og Eli Fjeldavli krysser to kommunegrenser og tilbakelegger 15 mil tre ganger i uka. De siste to årene har de tilbakelagt en distanse som tilsvarer jordas omkrets, og vel så det.

Jorda rundt og enda litt 46800 kilometer. Det er distansen Eli Fjeldavli har tilbakelagt på sine reiser mellom hjem og sykehus de siste to årene.

et er tidlig fredag mor gen i Hattfjelldal. I stua hos Eli Fjeldavli sitter katta og kikker ut av altandøra. Den kjenner rutinene, og vet kanskje at drosja er på tur opp bakken og at den har nok en hjemme-alene-dag foran seg. For sånn er ukene for pus og Eli: Mandag, onsdag og fredag låser matmor døra tidlig på morgenen og blir borte til sein ettermiddag. Å være dialysepasient og samtidig bo i distriktet er en tidkrevende affære. – Det hender at jeg blir litt lei, jeg må innrømme det. Men sånn er livet, og da må man bare innrette seg etter det, sier Eli i det hun setter seg inn i drosja til Rune Brennbakk. De to har tilbrakt utallige timer sammen på svingete og smale helgelandsveier, sommer som vinter. Årstidene skifter fort utenfor bilvinduene, så de to slipper aldri opp for samtaleemner. – Været kan vi snakke mye og lenge om, sier Brennbakk. Han drifter tre drosjer i Hattfjelldal, og forteller at en stor del av virksomheten er knyttet opp mot pasienttransport. Akkurat denne dagen er Eli eneste passasjer, men ofte er det flere som skal ut i samme

22 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

ærend, og da plukker han dem opp langs veien. – Transporten kunne kanskje vært enda bedre organisert. Hvis sykehuset planla ut fra geografi når de satte opp timene kunne flere ha benyttet samme bil, men det er selvsagt andre ting enn bare det rent praktiske som spiller inn. I Elis tilfelle er det ikke rom for så mange tilpasninger. Hun har faste dager og faste tidspunkt da hun må være på sykehuset, sier Brennbakk. Vel framme på sykehuset i Mosjøen blir Eli tatt imot av sykepleier og assisterende avdelingsleder på medisinsk dagavdeling, Heidi Slettbakk. Godt støttet opp med puter og med tv og headset innen rekkevidde kobles hun til dialysemaskinen. De neste fire timene skal den rense avfalsstoffer og overflødig væske fra blodet. – Jeg er heldigvis et tålmodig menneske. Det må vi være, vi som er avhengige av denne behandlingen, sier hun og kikker bort på sine to medpasienter. – Heldigvis står drosjen klar når jeg er ferdig med behandlingen. Da er jeg litt medtatt, så det er fint å bli kjørt hjem til døra. Og i dag er det ekstra godt, for nå er det helg og det betyr to dager fri før jeg skal ut på veien igjen, sier Eli Fjeldavli. ●

– Pasientreiser, vær så god! Solveig Aune-Fjelldal besvarer en av de drøyt 300 telefonsamtalene som hver dag kommer til Pasientreiser Helgelandssykehuset. Fra kontorlokalene i Mosjøen refunderte de 17 ansatte pasientreiserregninger for en samlet verdi av 35,3 millioner kroner i 2014. I en region med store avstander, spredt bosetting og mange gjestepasienter går taksameteret fort. I tillegg kommer utgifter til taxi og fly samt overnatting, diett og ledsagelse når dette er nødvendig. Til sammen utgjør dette 110 millioner kroner. – Pasientreiser er en stor post på budsjettet i Helgelandssykehuset. I gjennomsnitt bruker vi 450.000 kroner på pasienttransport hver eneste arbeidsdag, året rundt. Da er ikke utgiftene til ambulanse i form av bil, båt eller fly tatt med, sier avdelingsleder for Pasientreiser, Arve Smedseng. Smedseng opplyser at pasienter fra Helgeland kjørte 62.500 taxiturer i fjor. Det tilsvarer 250 turer hver dag. En viktig Solveig oppgave for Pasientreiser Aune-Fjelldal er derfor å koordinere og samordne reiser når det er mulig. – Det sparer Helgelandssykehuset for ressurser som heller kan brukes til å øke kapasiteten og kvaliteten på pasientbehandlingen, sier Smedseng. Ved samordning tar pasientreisekontoret hensyn til merknader som behandler har skrevet på rekvisisjonen. Ventetid er blant annet avhengig av om flere pasienter skal reise samme vei. Pasienter må derfor regne med noe ventetid før og etter behandling. Ventetida kan variere avhengig av hvor du bor, og hvor langt du skal reise. ● PASIENTREISER ●●Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige reiseutgifter. Hovedregelen er at du får dekket billigste reisemåte med rutegående transport til og fra nærmeste behandlingssted. ●●Du ordner i utgangspunktet reisen selv. Du legger ut for reisen og søker om refusjon av dine utgifter i etterkant ved å sende inn reiseregningsskjema og nødvendig dokumentasjon. Merk at din søknad om refusjon av reiseutgifter må sendes innen seks måneder etter at reisen er foretatt. ●●Hvis du av helsemessige årsaker ikke kan benytte deg av rutegående transport, kan du ha rett til å få dekket dyrere transportmiddel. Dette må være dokumentert av behandler. ●●Mangler det rutegående transporttilbud på den aktuelle strekningen, kan du ha rett på rekvisisjon til pasientreise fra ditt lokale pasientreisekontor. ●●Når du har rekvisisjon til en pasientreise, skal du bestille reisen hos ditt lokale pasientreisekontor på telefon 05515. ●●Reiste for 110 millioner kroner i fjor

HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 23

Pasienten skal bestemme mer

Brukerne skal ha en større rolle når forskningsprosjekter i Helgelandssykehuset skal planlegges og gjennomføres. Når pasienter får være med på å bestemme hva det skal forskes på vil helseforskningen bli mer relevant for dem det gjelder. Forskning er en av speisalisthelsetjenestens fire lovpålagte og prioriterte oppgaver. Målet med forskningen er å skape en enda bedre helsetjeneste for befolkningen. Tomas Log er ansatt som ny forskningsleder i Helgelandssykehuset, og en av hans viktigste oppgaver blir å involvere brukerne i planlegging og gjennomføring av forskningsprosjekter.

TIL NYTTE FOR PASIENTEN – Vi må være sikre på at den forskningsaktiviteten som bedrives munner ut i noe som kommer pasienten til nytte – at resultatene er noe som kan tas i bruk ute i de enkelte avdelingene i sykehuset, sier Log. – Helgelandssykehuset er et av de minste helseforetakene i landet, og vi kan selvsagt ikke måle oss med de store sykehusene og deres forskningsaktivitet. Mitt inntrykk er likevel at potensiTomas Log alet på Helgeland er stort. Vi bør klare å produsere mer forskning enn det vi gjør i dag. For å få til det må vi finne ut hva som skal til for at flere skal ønske å forske, og så må vi rent praktisk legge til rette for det. I den andre enden, når forskningsprosjektene er gjennomført, må vi bli enda bedre på å formidle resultatene og bruke dem aktivt i drifta av sykehuset. Gode prosjekter som har relevans for innhold og organisering av helsetjenesten vil være lønnsomme både for pasientene og for sykehuset, mener Log.

ØNSKER MER FORSKNING Også medisinsk direktør i Helgelandssykehuset, Fred Mürer, ønsker økt aktivitet på forskningsfronten velkommen. – Helgelandssykehuset får hvert år et oppdragsdokument fra Helse Nord hvor det er beskrevet hva helseforetaket skal gjøre og forskning er omhandlet med egne målkrav. Forskning og bruk av forskningsresultater i pasientbehandlingen stimulerer til god behandlingskvalitet, og økt forskningsvirksomhet virker også rekrutterende på fagmiljøet, så det har mange positive virkninger. Brukerperspektivet er en rød tråd i dokumentet, og det gjenspeiles også innen forskningssektoren. Dersom man søker forskningsmidler til et prosjekt der brukeren ikke er representert i planlegging og gjennomføring, så skal det begrunnes særskilt. ●

24 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

Brynjar Andreassen

Godt nytt for lungepasienter Sykehusene i Mosjøen og Sandnessjøen har lenge hatt et tilbud til pasienter med lungesykdommer. Nå får også de som sokner til sykehuset i Mo i Rana et poliklinisk tilbud nært der de bor.

elefonene fra fastlegene begynte å komme allerede første arbeidsdag. Det viser at det er behov for denne tjenesten, sier Brynjar Andreassen. 4. mai hadde han sin første arbeidsdag som lungespesialist i Helgelandssykehuset. Etter tre og et halvt års spesialistutdanning ved St. Olavs Hospital i Trondheim valgte ranværingen å flytte heim igjen.

SLIPPER LANG REISE Nå ser han fram til å bygge opp et kvalitetsmessig godt tilbud til ei pasientgruppe som tidligere måtte reise til Bodø eller andre sykehus for behandling. Poliklinikken skal han drive sammen med sykepleierne Rina Bjørnbak og Veronica Sortland, og de vil ta imot pasienter med mange ulike symptomer og sykdommer, som for eksempel kols, astma og gjentatte luftveisinfeksjoner eller utredning for alvorlig sykdom som for eksempel lungekreft. I tillegg har tuberkulose igjen blitt en sykdom som helsepersonell må være oppmerksom på; i en globalisert verden der mennesker ofte krysser landegrenser er det en økt sjanse for at sjeldne infeksjonssykdommer dukker opp.

500 I ÅRET – Vi regner med å gjennomføre ca 500 konsultasjoner i året. En viktig oppgave nå i starten er å kartlegge pasientgruppa og behovene, samt å avklare vår rolle i pakkeforløpet for kreft, det vil si det standardiserte programmet for utredning og behandling av lungekreftpasi-

enter. Vi kommer til å samarbeide tett med kollegaer både innad i Helgelandssykehuset og ved Nordlandssykehuset og Universitetssykehuset i Tromsø for å gi pasientene et best mulig tilbud, sier Andreassen. Han legger til at også pasienter som er innlagt på intensivavdeling og sengeposter i sykehuset vil kunne dra nytte av den nye kompetansen.

SJEKKER INNSIDEN Sykehuset har investert i medisinteknisk utstyr som gjør det mulig å gjennomføre såkalte bronkoskopiundersøkelser der lungelegen sjekker innsiden av luftveiene og lungene. – Vi tror pasientene vil sette pris på å få et tjenestetilbud lokalt, og er klare til å ta imot henvisninger fra fastleger i Rana og de andre kommunene som sokner til oss, avslutter Andreassen. ●

LUNGESYKDOMMER ●●Astma: kronisk irritasjonstilstand i slimhinnene i luftveiene. Bronkiene er overfølsomme, og kan reagere og snøre seg samme hvis de blir påvirket av kulde, støv etc. ●●Kols: Samlebetegnelse på en gruppe kroniske lungesykdommer som fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene. Alvorlig lungesykdom med varig nedsatt lungefunksjon. ●●Lungekreft: Ondartede svulster som oppstår i lungene og/eller luftveiene. Ca 90 % av alle tilfeller av lungekreft er kreft i bronkiene. ●● Du finner mer informasjon om lyngesykdommer og symptomer, årsak og behandling på nettsidene til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, LHL (lhl.no) eller på helsenorge.no

Telefon: 75 15 00 00 - www.secdata.no

Kunnskap er vår resept Hos Ditt Apotek er din helse vår prioritet. Vi stiller derfor høye krav til oss selv, vår service og vår kunnskap om det vi leverer til våre kunder, enten det er snakk om reseptfrie produkter eller legemidler.

Ditt apotek Ytteren Gammelveien 11 8.30–16.30 (10–14) ytteren@apotek.no

Besøk oss i Amfisenteret eller på Ytteren. Vi lover å være Ditt Apotek.

Ditt apotek Meyer Amfi Meyer 9–19 (10–16) dittapotek.moirana@ apotek.no

● SØVNAPNÉ

Claus sluttet å puste 76 Claus Stærkær lider av alvorlig søvnapné. En pustemaskin har gitt ham nattesøvnen og livskvaliteten tilbake.

eg trodde det var alderen. At jeg hadde kjørt meg selv for hardt på jobb, at jeg var sliten og at jeg var i ferd med å bli en gammel mann. Det tok lang tid – flere år, faktisk – før jeg forsto at jeg var syk. Claus Stærkær sitter på undersøkelsesrommet sammen med lungesykepleier Lill Tove Brattbakk og avdelingsoverlege Reidar Berntsen ved Helgelandssykehuset Mosjøen. I hylla bak ham står de på rekke og rad, dukkehodene med ulike plastmasker, reimer og slanger. For Stærkær ble pustemasken den endelige løsningen på et problem som bare vokste seg større og større.

SOVNET BAK RATTET I løpet av de siste fire-fem årene ble jeg gradvis mer trett og opplevde til stadighet trykk i hodet. Jeg våknet trett om morgenen og følte meg ikke uthvilt. Jeg begynte også å duppe av i korte øyeblikk når jeg kom hjem fra jobb og satte meg ned – det hendte at kaffekoppen veltet i fanget på meg når jeg satt i godstolen foran fjernsynet. Det var tungt å komme seg

«Det er først nå, etter at jeg har fått behandling med god effekt, at jeg skjønner hvor alvorlig tilstanden var» opp av sofaen, og vanskelig å finne overskudd og tiltakslyst til mosjon og fritidsaktiviteter, sier Stærkær. Kona var bekymret for de hyppige og langvarige pustestoppene han hadde om natten, og hun var plaget av snorkingen. Men det som virkelig fikk Stærkær til å se alvoret i situasjonen var en møteulykke i 2014. – Jeg kjørte mye bil. Jeg arbeidet tidligere ved sykehuset i Sandnessjøen, men skiftet arbeidssted til Mosjøen i 2013, forteller psykiateren. Med bosted Hattfjelldal ble det mange timer i bil i løpet av ei arbeidsuke. Jeg ble fort sliten under bilkjøringen og opplevde at trettheten kom kastende på meg. Ofte måtte jeg stoppe for å ta pauser. Uheldigvis duppet jeg av under bilkjøring og forårsaket en møteulykke i mars 2014, før jeg fikk behandling med CPAP. Det var dramatisk, men heldigvis uten alvorlige personskader. Jeg trodde jeg hadde kontroll og ville klare å ta pause under

26 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

OBSTRUKTIV SØVNAPNÉ (OSA) ●●Ved søvnapné slutter man å puste mens man sover. Er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over fem ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom. ●●OSA forekommer blant én av seks voksne i Norge. Under pustestopp reduseres oksygennivået i blodet. Personer med OSA har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt. ●●OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre, personer med hjerte- og karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2. KILDE: HELSENORGE.NO

bilkjøringen når trettheten kom, men slik er det ikke, noe som jeg smertelig fikk erfare. Det er først nå, etter at jeg har fått behandling med god effekt, at jeg skjønner hvor alvorlig tilstanden var, forteller han.

VET DET IKKE SELV Avdelingsoverlege Reidar Berntsen har hørt liknende historier mange ganger før. Siden Helgelandssykehuset startet behandling mot søvnsykdommen obstruktiv søvnapné i 2008 har pasientvolumet økt jevnt og trutt. I 2014 ble 51 pasienter behandlet for dette i Helgelandssykehuset. Hittil i år har 30 pasienter vært inne til behandling, og Berntsen tror omfanget bare vil øke. – Søvnapné er en sterkt underdiagnostisert lidelse. Svært mange som har denne lidelsen vet det ikke selv. Forskning viser at 16 prosent av dem mellom 30-65 år har en eller annen grad av obstruktiv søvnapné. Det er en tilstand som kan få svært dramatiske konsekvenser dersom den ikke blir behandlet, så det er gledelig å se at det blir mer oppmerksomhet rundt dette, både blant fastleger og ute i befolkninga for øvrig, sier Berntsen, som forklarer at søvnapné i all hovedsak er en livsstilssykdom med overhyppighet blant overvektige menn over 50 år. – Man ser at mange får færre plager dersom de klarer å gå ned i vekt. Personer som har søvnapné er som regel snorkere, men ikke alltid, sier Berntsen.

OND SIRKEL – Symptomene som Claus beskriver er klassiske. Når du går rundt med konstant hodepine og er uopplagt på grunn av dårlig søvnkvalitet blir det vanskeligere å leve et fysisk aktivt liv, og resultatet blir gjerne enda noen

ekstra kilo. Da er man inne i en ond sirkel. I tillegg kommer den øvrige helserisikoen disse pasientene er utsatt for; stor risiko for å få for høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdommer, hjerneslag og hjerteinfarkt. Når vi i tillegg vet at obstruktiv søvnapné er den hyppigste årsaken til møteulykker i trafikken er det åpenbart at disse pasientene bør fanges opp slik at de kan få hjelp, sier Berntsen.

TAKKNEMLIGE PASIENTER Da Claus Stærkær oppsøkte fastlegen for sine problemer, ble han henvist til søvnutredning ved nevrologisk poliklinikk i Helgelands-

BEHANDLING AV SØVNAPNÉ HOS HELGELANDSSYKEHUSET

ganger i timen

●●CPAP (continious positive airway pressure – kontinuerlig overtrykk i luftveiene). CPAP er en liten maskin som ved hjelp av en vifte og maske sender en luftstrøm ned i svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Vellykket CPAP-behandling er avhengig av at utstyret brukes minst 5-6 timer hver natt. ●●Behandlingen er vanligvis livslang, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring. ●●Pasienter som ikke tolererer CPAP blir henvist til tannlege for tilpasning av apné-/bittskinne ●●Pasienter med rett til helsehjelp skal få time innen 24 uker. Per 1. mai var ventetiden i Helgelandssykehuset 18 uker for pasienter med rett til helsehjelp (pasienter med alvorlig og moderat grad av OSA) ●●Ta kontakt med din fastlege dersom du tror at du lider av obstruktiv søvnapné. Ved behov henviser fastlegen deg videre til Helgelandssykehuset for utredning.

Behandles i Mosjøen Sykehuset i Mosjøen har helgelandsfunksjon innen dette fagområdet. Der samarbeider lungesykepleier og avdelingsoverlege om tilpassing av CPAP og videre oppfølging. Pasientene er inne til kontroll etter tre måneder, ett år og to år. Pasienter som allerede bruker CPAP og har spørsmål eller annen behov for hjelp, kan ta kontakt med lungesykepleier Lill Tove Brattbakk. Du finner mer informasjon om søvnapné på nettsidene helsenorge.no og pustestopp.no

TEKNOLOGI GJØR HVERDAGEN ENKLERE

«Personer som har søvnapné er som regel snorkere, men ikke alltid.» sykehuset Mosjøen. Utredningen viste at Stærkær hadde opptil 76 pustestopp i timen. Berntsen opplyser at det er et av de mest alvorlige tilfellene han har behandlet. – Jeg har møtt pasienter som har hatt

over hundre pustestopp i timen, men Claus var definitivt i øvre del av skalaen. Det er lett å forstå at han har hatt store plager. Da er det desto mer gledelig å se at behandlingen med CPAP-maskinen virker. Vi som arbeider med dette har en svært takknemlig jobb. Pasientene opplever at de får et helt nytt liv, og det uten at vi behøver å skrive ut medisiner eller skjære i dem, sier Bentsen. Avdelingsoverlegen får et bekreftende nikk fra sin pasient. – Jeg har fått et nytt liv, og det har kona mi også, ler Claus Stærkær. ●

Morten Mo Anderssen er ansvarlig for behandlingshjelpemidlene som formidles fra Helgelandssykehuset. Hver måned sendes det flere tonn med behandlingshjelpemidler til og fra HelgelandssykeMorten Mo huset. Anderssen – Jeg vil anslå at det er ca 3000 mennesker på Helgeland som bruker CPAP-apparat, sier Mo Anderssen. Han viser hvordan teknologi kan gjøre hverdagen enklere for pasienten – en minnebrikke i CPAP-en registrerer hvordan pusten hos pasientene varierer i løpet av natta og hvor sterkt lufttrykk apparatet gir. Minnebrikken sendes til legen som analyserer informasjonen. Dersom det er nødvendig å gjøre endringer i innstillingen av apparatet lagrer legen disse på minnebrikken før den sendes i retur til pasienten. Når han eller hun så setter den inn i apparatet igjen, vil det starte med de nye innstillingene. Dermed slipper pasienten å reise til sykehuset, og det blir en pasient mindre på venterommet, sier Mo Anderssen. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 27

● TILBAKEBLIKK

Helgeland amtssykehus, Søvik, før 1916.

FOTO: HELGELAND MUSEUM

Sykehuset på Søvik Bildet viser Helgeland amtssykehus på Søvik i Alstahaug. Nordland amtssykehus på Helgeland ble først etablert på Skei i 1810, flyttet til Skjeggesnes i 1843 og deretter til Søvik i 1865. Sykehuset på Søvik var i drift til 1926. Deretter ble det flyttet til Sandnessjøen, som da hadde blitt et kommunikasjonssentrum. Søvik var den største sykehusgården i Nord-Norge på 1800-tallet. En bestyrer med familie drev gården for det såkalte medisinalfondet, som igjen ble administrert av Nordland amt (fylke). Gårdsdriften sikret matproduksjon og brensel til sykehuset. Ved siden av

28 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

gårdsdrifta tok de mannlige drengene del i syketransport og tunge løft i pleien av de syke. Medisinalfondet var i hovedsak bygd opp av avgifter på fisk og fiskeprodukter. Det var fiskerne selv som bygde opp fondet og på den måten ga den offentlige sykeomsorgen i Nord-Norge en selvstendig økonomi. Sykehusgården på Søvik besto av fem bygninger – tre store toetasjes våningshus, ett uthus og et stort stabbur – rundt et stort tun. Sengesalene hadde store vinduer med utsikt mot sør. ● KILDE: BEBYGGELSESHISTORISK TIDSSKRIFT 59/2010, HELSEINSTITUSJONER I NORD-NORGE – ARKITEKTUR OG STRUKTUR AV INGEBJØRG HAGE.

Der vi bor Vi arbeider for at pasientene skal bli mĂ¸tt med rett kompetanse til rett tid og foretrekke undersĂ¸kelse og behandling i Helse Nord.

Helse i Nord der vi bor

● FRITT SYKEHUSVALG

– Dette ser fint ut, snart er du på fjellet igjen! Overlege Ivar Hanssen er fornøyd med det han ser.

Kort ventetid sendte Karstein til Helgeland Da Karstein Hatlestad Larsen fra Høyanger i Sogn skulle få ny hofte var ventetid avgjørende for valget av behandlingssted. Det brakte ham til Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Norge har du rett til å velge ved hvilket sykehus du ønsker å få behandling. Som pasient kan du velge mellom alle offentlige sykehus og distriktspsykiatriske sentre som eies av et regionalt helseforetak, eller private sykehus som har inngått avtale med et regionalt helseforetak. Karstein Hatlestad Larsen (54) hadde med andre ord en lang liste med sykehus å velge blant, da han skulle få satt inn hofteprotese.

VILLE IKKE VENTE – Det var bedriftslegen min som anbefalte meg å reise hit, sier Hatlestad Larsen på klingende vestlandsdialekt. Den vonde hofta hadde plaget han i mange år, og jobben på aluminiumsverket i Høyanger ble stadig vanskeligere å håndtere. – De siste årene har jeg gått med smertestillende i lomma. Jeg har stått i jobben helt fram til operasjonen, men når jeg måtte ty til smertestillende for å klare arbeidsdagen og for å få sove om natta, da ble jeg enig med bedriftslegen om at en operasjon var nødvendig, sier Larsen. For ham var ventetiden for operasjon viktig. Ved lokalsykehuset i Førde måtte han vente flere måneder, men Hatlestad Larsen ønsket ikke å gå sykemeldt en lang periode før inngrepet, og han ønsket heller ikke å bli operert rett før sommeren.

30 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

– I januar fikk jeg beskjed fra sykehuset i Førde om at de kunne ta meg inn i mai. Da så jeg for meg at hele sommeren kom til å gå med til rehabilitering. Alternativet var å vente til høsten. Det var da bedriftslegen foreslo å sjekke Fritt sykehusvalg for å finne et alternativt behandlingssted. Helgelandssykehuset hadde bare seks ukers ventetid, så da bestemte jeg meg for å pakke kofferten, sier Hatlestad Larsen.

«Helgelandssykehuset hadde bare seks ukers ventetid» NY OPERASJONSMETODE Vi møter Hatlestad Larsen to dager etter hofteoperasjonen, og rehabiliteringen er allerede i full gang. Overlege Ivar Hanssen er fornøyd med det han ser, og mener gjestepasienten fra Sogn vil kunne kaste krykkene etter et par uker. – Karstein har fått en titanprotese som erstatning for det slitte hofteleddet. I Helgelandssykehuset har vi tatt i bruk en ny operasjonsmetode som gjør at inngrepet i seg selv blir mindre. Pasientene opplever langt

PROTESEOPERASJONER ●●Hvert år opererer ortopedene i Helgelandssykehuset ca. 100 hofteproteser og 50 kneproteser. ●●En ny, muskelbesparende metode brukes under hofteoperasjonene. Metoden er videreutviklet sammen med spesialister fra Sverige, og innebærer høy presisjon under innsettelse av protesen, lite smerter etter operasjonen og kort rehabiliteringstid. Alle ortopedene ved Helgelandssykehuset bruker denne operasjonsmetoden. ●●I 2014 var det kun ett tilfelle av infeksjon etter planlagte proteseinngrep.

Sjekklisten «Trygg kirurgi» brukes i forkant av alle inngrep. Sjekklisten er et effektivt verktøy for å forebygge komplikasjoner. mindre smerte i etterkant og rehabiliteringen kan starte i det øyeblikket bedøvelsen går ut, sier Hanssen. – Pasientene er faktisk oppe og går med det samme bedøvelsen slutter å virke, mens de fortsatt er på intensiven. Når de så kommer opp på kirurgisk avdeling er målet at de på dag to skal være oppe og gå og spise frokost i egne klær. Det å komme seg ut av senga og ut av sykehusklærne har stor betydning for den videre opptreninga. Karstein har allerede gått i trappene, så alt tyder på at protesen fungerer som den skal, konstaterer Hanssen. – Jeg har alltid vært glad i å løpe og gå i fjellet. Mitt håp er at jeg skal bli smertefri og at jeg igjen kan legge turen til fjells, sier Hatlestad Larsen, før han igjen pakker kofferten og reiser videre nordover. Rehabiliteringsoppholdet har han lagt til Kvæfjord – også der har han benyttet seg av retten til fritt behandlingsvalg. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 31

● NÅR DU IKKE KAN MØTE

32 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

Gi beskjed! Det koster dyrt å ikke møte til time. Mange klager når regninga kommer, men det er ikke hver dag klagen kommer med glimt i øyet!

fjor var det mer enn 25.000 pasienter i Nord-Norge som ikke møtte til avtalt time ved et sykehus. Tallet på landsbasis er over 200.000. Resultatet er lengre ventetid, uutnyttet kapasitet og dobbeltarbeid. For å komme problemet til livs har helsemyndighetene innført en avgift på 640 kroner som må betales dersom du får innkalling til time og ikke møter opp uten å gi beskjed. Avgiften gjelder for alle sykehus og pasienter over hele landet. – Mange blir overrasket når fakturaen kommer. 640 kroner er et høyt beløp, og noen finner det urimelig at de skal bli fakturert for en time de ikke har benyttet. Helgelandssykehuset mottar daglig telefoner fra frustrerte pasienter, og vi mottar også mange skriftlige klager, sier Anne Kitt Olsen. Hun er leder for kontortjenesten ved sykehuset i Mo i Rana, og behandler mange av klagesakene som kommer inn. – Det første vi gjør når vi mottar en klage er å undersøke om innkallingen faktisk er sendt ut. Er den ikke det ligger feilen hos oss. Da sletter vi fakturaen umiddelbart. Men i de tilfellene der innkalling er sendt og pasienten likevel ikke møter, har

vi ikke anledning til å slette kravet, sier Olsen. Olsen har forståelse for at folk kan glemme en timeavtale som ligger langt fram i tid, og oppfordrer alle som mottar innkalling om å legge den inn i sin kalender. Hvis timen ikke passer er det bare å ta kontakt med sykehuset, som setter opp en ny avtale. – Det samme gjelder pasienter som venter på en innkalling, og som planlegger å reise bort i mellomtiden. Gi oss beskjed, så ordner vi det slik at innkallingsbrev ikke blir sendt ut mens du er bortreist. Da slipper du en kjedelig overraskelse når du kommer heim, og vi kan gi deg en time som passer bedre for deg. Vi ønsker å yte best mulig service mot våre brukere, sier hun. Olsen vedgår at klagesaker kan være kjedelige for både pasienter og ansatte. Av og til dukker det imidlertid opp brev som skiller seg ut - som det vi gjengir her. – Vi lot oss sjarmere av brevet og fikk oss en god latter. Brevskriveren fikk ettergitt kravet. Riktignok ikke på grunn av tonen i brevet, men fordi vi opplevde feil ved omlegging av våre systemer. Rett skal være rett, sier Anne Kitt Olsen. ● HELT NR. 1–2015

MAGASIN FOR HELGELANDSSYKEHUSET

| 33

● NÅR DU IKKE KAN MØTE

Vurderer sms-varsling Helgelandssykehuset vurderer å ta i bruk sms eller annen interaktiv kommunikasjon i dialogen med pasienter. Mange av brukerne som kontakter Helgelandssykehuset etter ikke å ha møtt til time har gitt uttrykk for at de ønsker forhåndsvarsling via sms. – Vi så på mulighetene for sms-varsling for noen år tilbake, for å se om frammøteprosenten bedret seg dersom vi innførte sms-varsling. Konklusjonen var at det gjorde den bare i svært liten grad.

«Målet er uansett at flere skal møte til timen» – Andre sykehus som har innført slik varsling har hatt ulike erfaringer, sier økonomisjef i Helgelandsykehuset, Tove Lyngved. – Vi vet at en del av dem som ikke møter gjør det ut fra et bevisst valg. Noen gruer seg og møter derfor ikke opp, andre mener seg friske fra

34 | HELT MAGASINNR.FOR1–2015 HELGELANDSSYKEHUSET

Tove Lyngved det som tidligere plaget dem og tenker det er unødvendig å møte til kontroll. Vi ser imidlertid at mange forventer en service fra oss på linje med det de får hos frisøren eller bilverkstedet, som sender påminning dagen før. Vi har derfor bestemt oss for på ny å vurdere sms, eller en annen digital tjeneste, for å åpne for en mer direkte kontakt mellom oss og pasientene. Målet er uansett at flere skal møte til timen. Det motsatte koster både samfunnet og den enkelte pasient dyrt, sier Lyngved. ●

Ambulanseplan på vei En ny ambulanseplan skal snart ut på høring. Den nye ambulanseplanen vil vise hvordan Helgelandssykehuset i årene framover skal ivareta beredskap og møte nasjonale, faglige kvalitetskrav for ambulansetjenesten. Planen blir sendt ut på høring i løpet av høsten. ●

Ingen vinner alene... Sørg for at ditt støtteapparat er det beste

Næringslivets støtteapparat

ØYEBLIKKELIG HJELP: RING 113 HELGELANDSSYKEHUSET MO I RANA

HELGELANDSSYKEHUSET MOSJØEN

HELGELANDSSYKEHUSET SANDNESSJØEN

Sjøforsgata 36, 8613 Mo i Rana Telefon: 751 25100

Vefsnvn 25, 8661 Mosjøen Telefon: 751 15100

Prestmarksvn. 1, 8800 Sandnessjøen Telefon: 750 65100

www.helgelandssykehuset.no – e-post: postmottak@helgelandssykehuset.no