En bok om mitt og ditt Oslo. V책r by.
H책vard Schei
Jeg er vel som alle andre oslofolk. Haster av gårde på vei til min destinasjon, og passerer hundrevis av butikker, kiosker og kafeer. Dette er jo den vanlige vante byscenen. Men av og til glimter det til med en liten spesialsjappe, en liten kafé eller en frisør, som ikke vil være helt som de andre. De kroner kanskje en bakgate, eller er et levende historisk minne fra en svunnen tid. Men de er der fortsatt. De biter seg fast på hjørnet. De gir seg ikke. Med denne boken vil jeg gjerne sette et ekstra søkelys på alle som trosser trenden og skaper noe selv. De jobber ikke for noen andre og er personlig involvert i sin egen drift. Dette er en liten feiring av disse menneskene. For å vise at vi setter pris på dem alle. Dette er 60 av dem jeg møtte på ferden. De har gitt meg fantastisk inspirasjon. Jeg håper disse historiene vil inspirere dere også. Jeg anbefaler dere alle. La bilen stå. Gå en tur innom den lokale sjappa, og slå av en prat. Håvard Schei
Jan Erik Gustavsen Fredensborgveien, Damstredet Jeg har holdt på med sykkel i mange år – blant annet i en klubb
Hver dag må jeg sette ut alt, og på kvelden må jeg rydde det inn taket. Kommer nesten ikke ut da. Selv om jeg veit sånn cirka hvor mange sykler jeg har plass til, hender det allikevel at jeg tar inn for mange. Da er det et svare strev, vet du. Jeg kan jo ikke ha dem her ute om natta.
leder’n hans. Jeg sluttet med proffsykling i 1991. Sjappa åpna jeg her fordi det var så bra gjennomstrømning ned til sentrum, og mye hyggelige folk. Jeg driver kun med vanlige
Det er et veldig trivelig område, og jeg liker stedet og den gamle mange som sykler.
sykler – holder meg helst unna racersykler, for de er så kompliserte
Jeg er jo pensjonist, så dette er et lite tilskudd til livets opphold.
med mange deler. Mange unge mennesker, særlig damer, kommer
Jeg liker å jobbe, og jeg liker sykler, så hvis jeg ikke blir noe sjuk og sånn, tror jeg at jeg kommer til å holde på en del år til.
Jeg vil gjerne være litt elegant i svingene. Det lurvete oppsynet og de røffe klærne til tross. Jeg mener jeg er dannet. Folk kommer inn og jeg sier «dikkedikk, ja vær så god, betal i kassen». Men egentlig på Rimi, eller hvilken som helst annen butikk, går du da og pruter? På brukthandelen er visst pruting greit, noe vi må kjempe mot hele
Christian Jessen Sinsenveien, Rosenhoff
Jeg fant skreddersydde dresser som lå og slang. Det er veldig spennende for en type som meg, med arbeiderklassebakgrunn, annet fant jeg en bolle fra 1574 samt 20–30 ekte antikviteter som
noen-og-tjue år. Jeg leier store arealer for leietagere, og sammen skaper vi et marked. Fellessummen av dette er magnetisme! Så mange ting samlet på et sted skaper en enorm tiltrekningskraft, og folk kommer, kjøper og er fornøyde. Som regel er det god stemning.
gull. Gullet jeg kommer over er min pensjonsordning. Det der er livet mitt i et nøtteskall. -
Gleden min ligger i å få arbeidet til å fungere. Få inn penger til å betale regninger. Jeg føler jeg er i fengsel og blir fri hver gang jeg betaler. Når husleien, strømmen og telefonregningen er betalt, når det er bensin på tanken, da er jeg en glad mann og kan gå ut og erobre nytt land.
der du aldri har blikkontakt med de ansatte. Sånn er hverdagen. Jeg fremstår som en drittsekk. Jeg forteller sannheten. Sånn er det.
om hvilken type stoff som går til hva for å gjøre det stilmessig riktig. Ellers lar jeg folk bestemme selv. Fordi jeg gjorde det en gang, da
Eddie King Møbeltapetserer
jeg først begynte for meg selv. En dame sendte mannen sin til meg, han valgte stoffet selv, og jeg var enig. Men det var ikke kona, så hun ble rasende, og han prøvde å legge skylden på meg. Etter det sier jeg alltid nei – de må bestemme selv.
Jeg begynte som lærling i 1985, og det var hardt. Tjente 1500
Hvis du skal begynne med dette, må du ha tålmodighet. Jeg blir
kroner i uken, men min kone jobbet også, så vi overlevde.
veldig sjelden irritert, for jeg elsker å snakke om jobben min.
det lang tid å etablere seg. Syv år gikk det før jeg kunne si at jeg
Dette lokalet er faktisk crème de la crème for et verksted, og jeg
hadde klart det. Nå kan jeg faktisk velge og vrake i jobber. Tanken da jeg startet som møbeltapetserer var at jeg endelig
trenger jeg ingenting annet. En venn av meg prøvde å få meg over
kunne kombinere historie og fag. Jeg er veldig glad i historie.
til Grønland, men det er ikke det samme.
Jeg er ikke med å bestemme folks stil, akkurat det er smak og behag. Men hvis det for eksempel gjelder stilmøbler, informerer jeg
som skulle pynte hjemme, men nå er det også mange unge menn som er interessert i krydder og ting som kan brukes i maten. Alt
Sebastian Andersen
som kan etes og luktes på er kult. Jeg synes det er veldig spennende selv. Det å være mann i blomsterbutikk er egentlig ganske alright. Folk har ikke så høye forventninger til meg, og da er det jo lettere å
Jeg overtok butikken etter onkelen min for to år siden. Da hadde han drevet i 36 år.
imponere. Jeg har tross alt holdt på med dette i tolv år. Det er mye jobbing. Mye sjauing. Søppel som hoper seg opp.
Det har alltid vært blomsterbutikk i dette lokalet. Gårdeier liker det sånn, så jeg er heldig og får en god deal. Naboskapet er også bra, alle som jobber her er på hils, og vi hjelper hverandre om vi kan. Jeg leverer litt blomster, og de sender meg kunder. Naboen har til og med solgt blomster for meg på søndager.
bodde her, trengte jeg aldri å gå noe annet sted. Skulle jeg på by’n eller ut og drikke med kompiser, var det nok av steder å ta av. Men
Folk som bor her er også veldig hyggelige, og hilser når jeg åpner.
med mer plass enn jeg hadde råd til i dette området. Jeg har nok
Det er veldig hyggelig. Jeg trives godt.
tjent mer penger på å eie leilighet enn å selge blomster.
Hilsen fra ordføreren En by er først og fremst en møteplass. Her lever vi tett på hveran-
samlet kompetanse i veggene: Man føler at man opplever
dre for å omgås, for å ha kulturopplevelser lett tilgjengelig, og for å handle med hverandre.
Mange av forretningene som starter med den engasjerte enkeltpersonen blir med tiden til slike institusjoner med historisk sus.
sjonen av butikker og forretninger imponerende stor. Her er rom både for de store kjedene og de uavhengige forretningene, både for luksusbutikker og billigbutikker.
Forretninger som har kommet til de siste tiårene er i ferd med å bli tradisjonsrike familieforretninger, og vil etter hvert bli nærmest for landemerker å regne. Restauranter med mat fra andre deler av verden, for eksempel – jeg ser at det nå er barna som er i ferd med å ta over restauranten som foreldrene startet da de kom til Norge.
og engasjerte menneskene som tør å starte noe nytt eller som står på for å bevare en tradisjonsrik forretning. Det er fagkunnskap
samtidig å kunne ane at den vil være der lenge etter min tid.
og ståpåvilje i skjønn forening som skaper den levende handelsalle har sine evner, talenter og interesser. Sammen skaper vi det Alle som tar en sjanse og skaper noe nytt fortjener vår beundring.
mangfoldet som vi er så glad i. Jeg er takknemlig for at Håvard Schei med denne boken har valgt
en idé. Det skal mye engasjement og dyktighet til for å lykkes, og
å feire et viktig aspekt ved dette mangfoldet – småbutikkene og
det er nettopp derfor slike steder er så hyggelig å besøke: De er
ildsjelene som driver dem.
drevet med kjærlighet.
Ordfører Fabian Stang
Det er også mange forretninger rundt omkring i byen vår som har gått i arv fra generasjon til generasjon eller som har overlevd ganske uendret gjennom veldig mange år. Det er en spesiell
det mange asiater og afrikanere som handler her. Jeg er imponert over kundene. Selv på vinteren, i 17 kalde, står de i kø utenfor før vi åpner dørene klokken syv. Da får jeg litt dårlig samvittighet når jeg tar den kaffepausen i kahytten før åpning. Jeg lærer mye av kundene mine, spesielt de utenlandske, for de
Fred Bratlie, Nathaniel Bratlie og Geir Solhaug Rådhusbrygga
måter enn vi nordmenn er vant til, og dessuten skal nordmenn ofte andre arter også, som øyepål for eksempel. For 20 år siden ble morran. Det er mye lærdom å hente i andre kulturer.
båter som selger – det er ikke lenge siden det var 21.
Dagen starter som oftest rundt klokka tre på morran. Da drar vi stort sett nedover mot Horten, eller lenger sør etter reker på sommeren.
brygga. Vi var alle med da vi var små. Klatret i mastene og solgte er ikke alle som ville vært med på en værfull dag. Men vi er på kaia enn å jobbe på ei frakteferge, for eksempel. Det er veldig hyggelig
hver dag hele året, med mindre isen stopper oss fra å komme til på brygga.
byfolk, berømte som vanlige mennesker, og tidlig på morran er
ikke ferskere enn dette!
var hun som inspirerte meg til å like denne stilen. Hun vokste opp Derfor syntes jeg det var litt gøy å kalle opp butikken etter henne. Hun var med på åpningen og synes navnet er veldig stas. Hele hennes leilighet er full av ting fra Ruth 66!
Hege Nylund Ruth66
butikken i Norge.» Det går den andre veien også. Folk som har en
Torshovgata, Torshov
dårlig dag kan komme hit for en oppmuntring. Jeg føler jeg kan bidra med noe hyggelig – litt som en psykolog. Dessuten ser jeg
Jeg jobbet lenge som IT konsulent, men etter åtte år tenkte jeg:
at folk blir så glade når de handler og dekorerer hjemmene sine. Vi
«Er dette alt i livet? Det må da være morsommere enn dette?»
trenger jo noe å se på. Noe estetisk vakkert og morsomt. Det er jo
Jeg har alltid likt pasteller og ting fra 50-tallet: plastblomster,
litt sånn vi mennesker er.
kitsch, religiøse ting og møbler i knalle farger. Jeg tenkte:
I butikken er det alt fra små seksåringer som ønsker seg ting, til
«Herregud, det er så mye likt og kjedelig i Norge!» Alltid når jeg var
gamle folk som husker ting – leker fra barndommen. Da jeg åpnet,
i utlandet, løp jeg til sånne butikker som denne. Så jeg bestemte meg for å åpne en selv. Satset sparepengene
ikke. Det er noe for enhver smak her.
mine og alt, og så traff jeg jo veldig da. Det viste seg at folk hadde savnet det. Jeg tenkte ikke på om dette var en trend eller noe, bare tok inn ting som jeg selv syntes var gøy.
etter å har vært i byen hele dagen. Jeg elsker tilgangen til naturen i
En perfekt dag for meg, er når jeg kommer på butikken tidlig om morgenen, møter de faste kundene, slår av en prat, tar en kaffe,
Makwan Veysi Makwans Kjøttsenter
kundene er fornøyde når vi stenger butikken. Det var mye snusk, tull og fanteri før i tida, men de siste åra har
med Mandana Veysi og Davide Hama Pappa startet sjappa for 20 år siden. Jeg og søster overtok i 2004.
å følge opp folk som solgte på gata.
Det er veldig moro, og det er kjøtt jeg kan. Det er det jeg puster og lever for.
er rett i hælene nå. Jeg merker at prisene stiger noe sinnssykt. Heldigvis eier vi lokalene, så selv om området blir dyrere, holder vi kjøttprisene så billig som mulig. Det er en bra ting. -
mesterne i kokkekunst har vært her. De handler her privat. Vi har alt fra kylling til lam og okse, utenom svin. Alt er halal – slaktet på riktig vis.
Vi kommer til å holde oss her i området en stund til. Jeg kunne ikke
«Jeg går stolt rundt med Grorud t-shirt. Der er det rom for personligheter, hudfarger og generelt rom for folk. I tillegg er det ikke noe snobberi. Folk er vant til å ta i et tak for å få til noe. Løfte en stein. Du kjøper ikke en som løfter den for deg, du gjør det sjøl.» Stian Linnes
Grønland?» Men det er det ikke. Hver dag gleder jeg meg til å komme hit, for det er så mange koselige mennesker som kommer innom. Det er ikke bare en jobb, det er også en stor del av mitt sosiale liv. Jeg har mange kunder med fremmede språk som jeg ikke forstår. ønsker for det. Det er morsomt. Det er mange nordmenn innom her
Parminderjit Malhotra Lakshmi Stoffhus
enkle stoff til møbelstoff og silke.
Grønland torg, Grønland
Det viktigste er at jeg er fornøyd med min familie og det jeg gjør. -
ma som startet det, og hun ble kalt Lakshmi – navnet på en hinduistisk gudinne. Det betyr lykke og penger, og nå har mange begynt å kalle meg det også.
Hun jobbet så hardt med denne butikken, og etter at hun ga seg, var det beste hun visste å komme tilbake hit. Det var hennes verden, som hun hadde bygd selv. Guttene mine, den ene på seksten og den andre på tolv, spør: «Mamma, blir det ikke litt kjedelig for deg? Hver dag på
Det har mye verdi for meg. Penger måler ikke min lykke eller suksess. Når vi alle møtes hjemme etter jobb og skole og spiser sammen, sitter rundt matbordet og snakker om hva vi har gjort – da er dagen perfekt. Suksess for meg er når kunder sier at de alltid gleder seg til å komme tilbake. Det er stort. Nabolaget her er veldig godt. Folk sier til meg at Grønland er blitt farlig i det siste, og det skjønner jeg jo, for det er ikke like sikkert som det var. Men jeg er her hele dagen og føler meg veldig trygg, meg, det er trygghet. Jeg er født i India så mitt språk og min farge
sammenligner med en jazzmusiker, så kan han jo ikke begynne å improvisere dagen etter at han er ferdig med utdannelsen. Det var spesielt hardt de første årene, da jeg måtte si nei til vanlige venteliste på det jeg drev med, og det har jeg egentlig hatt siden. Nå har jeg vel bygd 60 instrumenter. Grunnlaget har jeg fått ved å kopiere de gamle mesternes in-
Jacob von der Lippe Fiolinbygger Thereses gate, Adamstuen Det hele startet da jeg som 17-åring lagde min egen cello. Jeg spilte selv, men syntes det var så gøy å bygge. Jeg utdannet meg
jo selv sørge for å få inn resten. Sommeren 2000, rett etter at jeg dro tilbake til Norge, smalt jeg opp mitt eget verksted. Det er litt uvanlig i mitt fag å begynne så tidlig.
halvt år. Lokk og bunn blir høvlet. Velvingen blir hulet ut for hånd. Sidene, eller sargene, bøyes med fuktighet og et spesielt jern. Tykkelsen er helt ned på tre millimeter på det tynneste, så det gjelder å ha tunga rett i munnen – jeg vil jo ikke ødelegge treet.
Den største gleden jeg har, er å se et instrument jeg leverer bli spilt på. Kunder har ringt og sagt «Åh, herregud! Nå får jeg til ting jeg ikke klarte før!» Det er jo inspirasjon så det holder. Det er lidenskapen til å skape noe som gjør at jeg fortsetter. Skape noe som kommer til å leve mye lenger enn meg selv. 100 år for et
For tre år siden bestemte jeg meg for å begynne med mine egne personlige modeller. Kunne ikke begynt tidligere. Dersom du
strykeinstrument er jo ingenting – da er det fortsatt i sin ungdom.
Design: Håvard Schei Tekst korrektur: Eli Stavlund Design korrektur: Lene K. Jonasson
Produsert av: Interface Media as
1. opplag Det må ikke kopiere fra denne boken i strid med Åndsverkloven interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatningskrav og inndragning og kan straffes med bøter eller fengsel. Monky Productions AS
Fotograf Håvard Schei har i tillegg jobbet med denne boken på dugnad i to år. Han tomme for biler og våren igjen er i lufta. En av hans absolutt av en eller annen grunn, alltid skinner. Illustratør Torun Mørkeseth Karlsen Hun elsker å rusle rundt på Løkka med kaffe, se på folk og kikke i smale butikker. Dag og natt har hun har tegnet på kartene dere ser i denne boken. Hennes øye for detaljer har tegnebordet har hun mest sannsynlig vært på banen som
Torun giftet seg med Carl Martin Martinsen i 2008, og sammen driver de Plan A Kommunikasjon fra et lite kontor
et stødig grep holdt oss kunstnere i nakken, og uten ham hadde boken ikke blitt en realitet. Skribent Eli Marie Stavlund tok med god gammeldags dugnadsånd prosjektet til et høyere nivå. Med stødig penn litt ekstra.
Dette er en bok om mitt og ditt Oslo. Vår by. Boken består av portretter og historier fra unike mennesker. Ildsjeler. Folk som hver dag går til en jobb de elsker. Jobben er livet og livet er jobben. De er på hjørnet ditt. På veien til jobb. I den lille sjappa. I den nydelige kafeen. De er usynlige og uunværlige. Det er de som skaper sjela til byen vi bor i. Det er for disse menneskene boken ble lagd. Til inspirasjon for oss alle. Som et viktig dokument av tiden og byen vi lever i.
ISBN 978-82-303-2755-5