NLF-Magasinet nr. 8/2023 by Norges Lastebileier-Forbund

Klart for Transportkonferansen 2024 –Se programmet!

Nye regler for risikoklassifisering 1. januar 2024 Side 28-30

Side 8-9

Magasinet Utgitt av Norges Lastebileier-Forbund

Nr. 8/2023 • Årgang 76 • www .lastebil.no

– Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver, og reglene om å senke akslingen og forlenge draget. Selv om arbeidsgiver investerer i korrekt utstyr, og gir god opplæring, så kan de ikke forhindre at ansatte glemmer seg. NLF-advokat Robert Aksens i Vectio. Side 46

Det grønne skiftet:

Flytende biogass – det grønne valget for langtransporten Side 12

Statsbudsjettet: Nye miljømål uten rot i virkeligheten? Side 32

Ditt vindu inn i fremtiden Scania tar et stort sprang fremover med vårt digitale Smart Dash som jobber sømløst med ny data- og kommunikasjonsteknologi. Med avanserte sikkerhetsfunksjoner, tilkoblede kart, egendefinerte digitale tjenester, fjerndiagnostikk, trådløse oppdateringer og mer.

Les mer på scania.no

Innhold

Nummer 8/2023

Leder

NLF presenterer forbundsstyret

.Alt er klart for Transportkonferansen

NLF ønsker økonomisk garanti for bilbergerne ved ekstreme forhold

Gasum og NLF inngår samarbeidsavtale

Kritisk til ny Euro 7-forskrift

Innspill til ny støtteordning fra Enova

Mangler døgnhvileplasser – hva nå?

Nye regler for risikoklassifisering fra og med januar 2024

Enighet om statsbudsjettet

Vi ser tilbake på NLF-året

Kollegahjelpens dag – Martine forteller sin sterke historie

Ung i transport

Utne Transport vant frem i retten

Regionssider

Jubileumsiden

Gule sider

10 NLF-MAGASINET

Opptrykk eller gjengivelse, helt eller delvis fra dette magasinet er i strid med åndsverksloven og kan ikke gjøres uten tillatelse fra utgiver.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

UTGIVER: Norges Lastebileier-Forbund

ANNONSESTØRRELSER:

Postboks 7134 St. Olavs plass Besøksadresse: St. Olavs gt. 25, 0130 Oslo Telefon: 415 44 100 / Faks: 22 20 56 15 E-post: redaksjon@lastebil.no

ANSVARLIG REDAKTØR: Jan Terje Mentzoni: jtm@lastebil.no

Oppslag: b 95 x h270mm

REDAKTØR: Kjell Olafsrud. E-post: ko@lastebil.no

1/2 side bredde: b185 x h130 mm

NLF-Magasinet er organ og talerør for Norges Lastebileier-Forbund. Dets formål er å markedsføre forbundets visjon og synspunkter. NLF er ikke medlem i noen av pressens foreninger.

JOURNALIST: Elisabeth Nodland. E-post: en@lastebil.no

1/4 side: b185 x h65 mm

ANNONSER: Jørn H. Andersen, mobil: 90 13 08 66 E-post: jha@lastebil.no

1/1 side: b185 x h270 mm 1/2 side høyde: b82 x h270 mm

Formater utfallende annonser 1/1 side: b210 x h297 mm + 3 mm utfallende 1/2 side: b210 x h148 mm + 3 mm utfallende

Leder

Viseadministrerende direktør Jan-Terje Mentzoni

Tid for det for det grønne glitrende – skiftet?

38 20

GRAFISK DESIGN OG PRODUKSJON: design2you as • Rita Caspersen

Søndag 3. desember skjedde et aldri så lite førjulsmirakel. Regjeringen og SV klarte å bli enige om et statsbudsjett for 2024. Etter lange forhandlinger ble vi lettet over å se at viktige veiprosjekter i regjeringens foreslåtte budsjett ikke ble forhandlet vekk. Men når det var så tøffe og lange forhandlinger forventet vi samtidig at det skulle resultere i sterke satsinger for transportnæringen. Regjeringen har som et av sine hovedmål å sikre en ansvarlig transportnæring. Da er det skuffende at verken regjeringen eller SV har kjempet inn midler til å etablere flere døgnhvileplasser slik at sjåførene våre får en anstendig arbeidshverdag. Noe de i opposisjon kritiserte, med rette, den forrige regjeringen for å være for dårlige på. Det viser seg at det er lang vei fra ord til handling når de havner i posisjon med makt til å gjøre noe med dette. Men vi får fortsette og minne dem på så ofte vi kan, det de i medlemsmøtet vårt ytret et tverrpolitisk ønske om: at det reelt skal satses på yrkessjåførenes arbeidsforhold fremover. I disse førjulstider med glitter og lys, skapes en sterk forventning om at nå kommer det grønne skiftet fortere enn vi aner? I hvert fall når vi ser hva de har blitt enige om i statsbudsjettet. Det var fristende å sjekke kalenderen og se om det var første april, og ikke første søndag i advent, når regjeringen og SV sendte ut bud om at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass i 2030. I flere år har målet vært at i 2030 skal femti prosent av alle nye lastebiler være nullutslipp. Et hårete mål vi har sagt at næringen fint kan klare, dersom myndighetene kommer med gode nok støtteordninger og kundene er villige til å betale for det grønne skiftet. Så langt har det vist seg å ikke være tilfelle. Transportnæringen er Norges kanskje mest omstillingsdyktige næring. Det er ikke vår vilje eller evne til endring det står på om vi skal nå dette målet. Spørsmålet er hvem som skal betale for det, og om resten av næringslivet både har økonomiske muskler til å bære det, og om de kan akseptere de logistiske utfordringene knyttet til det. I budsjettforliket har SV forhandlet inn 285 nye millioner til Enova som skal styrke støtteordningen for tunge nullutslippskjøretøy. Dette skal være med på å øke nullutslippsandelen fra 10 til 20 prosent i 2024. 285 millioner kroner kan høres mye ut. Men hvis vi for enkelthets skyld sier at elektriske lastebiler får støtte på 1 million, tilsvarer det 285 lastebiler. I 2022 ble det solgt 4666 lastebiler, og 285 lastebiler tilsvarer 6,11 prosent av det. Det sier seg selv at det trengs mye sterkere lut til dersom regjeringen skal nå målet om hundre prosent rent og utslippsfritt innen julevasken om 6 år. Flere av våre medlemsbedrifter har fått beskjed om at de må vente flere år i kø før de kan få strøm til anleggene sine for å etablere ladestasjoner. Og mange av de mest trafikkerte veistrekningene i Norge mangler lade- og fyllekapasitet. Næringslivet har ikke råd til å betale den økte fraktkostnaden med dyrere biler som står lenge til lading. Det offentlige vekter som regel pris over miljø i sine anbud. Elektriske lastebiler er dessverre ennå ikke fleksible nok til å være et reelt alternativ for mange av de små- og mellomstore bedriftene. Politikerne må derfor finne løsningene om vi skal nå målene de setter for vår næring. Våre medlemsbedrifter er helt i førersetet når det gjelder grønn omstilling. Vi er villige til å ta i bruk ny teknologi og tilby det kundene etterspør. Men noen må betale for det – det blir ikke et grønt skifte med rød bunnlinje. Julenissen holder fortsatt på reindrift – vi forventer mer av våre politikere – både denne julen og de neste, men ikke minst alle dagene mellom hver julefeiring. La oss bruke jule- og nyttårshelgen til å reflektere litt over dette, at handling må følge ord, også på dette området. Og ikke minst at dette er viktig i den mye større sammenhengen som klimautfordringen er. Og så må vi alle gjøre rom for andre tanker om hvordan vi også kan være med på å gjøre en forskjell, i det daglige, i vår nærhet.

TRYKK: Rolf Ottesen AS FORSIDEFOTO: Elisabeth Nodland Bladet utkommer 8 ganger årlig Opplag nr. 8/2023: 11 000

Jeg ønsker dere alle, medlemmer, tillitsvalgte, ansatte og sjåfører, en tankefull, men god julehøytid.

ISSN 1894-1362 (trykt utg.) ISSN 1894-1370 (online)

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Presentasjon av forbundsstyret i NLF:

En aktiv bidragsyter i NLF-styret Hilde Natedal ble valgt inn i forbundsstyret etter NLFs landsmøte i 2018. Hun kommer opprinnelig fra Stryn og har en imponerende utdannelsesbakgrunn innen transport, i tillegg til lang fartstid i transportnæringen. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Allerede i skolealder begynte Hilde sin yrkeskarriere innen transport med sommerjobb innen regnskap ved Nordfjord og Sunnmøre Billag i Stryn En av sjefe-

ne i bedriften mente at hun burde gå videre med dette og anbefalte henne å søke på transportlinjen i Molde. Som sagt, så gjort.

– Det er derfor litt tilfeldigheter som førte meg inn i transportbransjen, forteller Hilde.

Fin studietid

Under studietiden i Molde traff hun også sin mann, Morten, som studerte det samme som henne. Etter endt utdanning tok de begge jobb i Oslo, der hun arbeidet i planstaben i sporveien i tre år. Deretter valgte Hilde og mannen å utdanne seg videre, og ferden gikk til England der de begge tok mastergrad i europeisk transport og logistikk ved University of Westminster i London. Når hun returnerte, begynte Hilde å arbeide for Transportbrukens Fellesorganisasjon og deretter som markedssjef i Norges Taxi. I 2005 flyttet de til Porsgrunn for å begynne å jobbe i familieselskapet som Morten kom fra, Tipp Transport. Der har hun vært siden, og trives godt.

Rekruttering

Hilde ble først involvert i NLF (Norges

– NLF setter agendaen Inge Råheim ble valgt inn i forbundsstyret etter landsmøtet i 2021. Han kommer fra en familie med lange tradisjoner innen transport. Det var hans bestefar som startet transportselskapet allerede i 1936. I 1970 tok faren hans over bedriften, og deretter var Inge nestemann i rekken. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Førerkortet for tungbil tok han på sin 20-årsdag den 3. november 1989, og siden 2006 har han ledet selskapet, Råheim Transport. Han har hele tiden kjørt for familiebedriften og tok fagbrevet i 1994. – Min far ble medlem i NLF allerede i 1970. Han var aktiv, og det var naturlig for meg å videreføre medlemskapet, forteller Inge.

Arbeider for like konkurransevilkår

Nå som han sitter i forbundsstyret, er det mange viktige temaer å ta tak i og arbeide med. Likevel er det noen saker som stikker seg spesielt ut. – Det er én ting som det har vært arbeidet med lenge, og det er vegvedlike-

hold, vinterdrift og ellers utbygging av nye veier. Dette er langsiktig arbeid som vi hele tiden jobbe for å påvirke, sier Inge. – Det er nok i dag mer «sexy» å snakke om det grønne skiftet, men det å få kontroll med ulovlig kabotasje og å arbeide for å sikre norske transportører like konkurransevilkår, står for meg som noe av det viktigste vi gjør, sier Inge. Han mener NLF må fortsette å være på ballen og hele tiden ha dette i bakhodet i alt de gjør. – For å sikre en seriøs transportnæring må det arbeides med å få ut de useriøse aktørene, mener Inge.

Det grønne skiftet

Samtidig er det grønne skiftet en så stor omstilling for transportbransjen at man

Navn: Hilde Natedal Alder: 55 år Siviltilstand: Gift med Morten, sammen har de to barn Selskap: Tipp Transport Verv: Styremedlem i forbundsstyret Hobby: Hytta og å reise og oppleve nye ting

ikke kommer unna dette spørsmålet. – Det aller viktigste er at næringen må få bestemme hvilke grønne drivlinjer man skal benytte, og at ikke det står noen over oss og forteller oss at alt skal over på elektriske biler. Her må myndighetene holde seg teknologinøytrale, for det er næringen selv som kjenner på kroppen hva som fungerer og ikke fungerer. Alle drivlinjer må likestilles, slik at hver enkelt kan ta fornuftige valg ut fra sine behov, mener Inge. Videre er Inge opptatt av å forbedre arbeidsforholdene for yrkessjåførene. – Det er stor mangel på døgnhvileplasser over hele landet, og situasjonen er kritisk. Dette vil vi fortsette å arbeide med i tiden fremover, og det er skuffende at myndighetene ikke gjør mer for å få det på plass, sier Inge.

Må sikre rekrutteringen

Også Inge er opptatt av rekruttering til næringen.

Lastebileier-Forbund) under landsmøte i 2018. Hun brenner for rekruttering og har også sittet som nestleder i OLT, opplæringskontoret Logistikk og Transport for Vestfold, Telemark og Buskerud. – Rekruttering er en av transportnæringens aller største utfordringer. Her er det viktig å sikre fremtidige sjåfører, og jeg ser gjerne også at det kommer flere jenter inn i bransjen, forteller Hilde. Hun mener at de må tenke litt nytt for å sikre rekrutteringen. – Det skal føles trygt å jobbe som yrkessjåfør med god lønn og gode løsninger der man kan kombinere det å være yrkessjåfør med familieliv. Videre må vi fremsnakke næringen og vise alt den har å by på, mener Hilde.

– Trenger bedre regulering av varebilbransjen

En annen viktig sak for Hilde er regulering av varebiltransport i Norge. – Jeg er opptatt av at det må komme løyver på varebilsegmentet, og at vare-

Navn: Inge Råheim Alder: 54 Siviltilstand: Samboer med Veronica og to bonusbarn Selskap: Råheim Transport Verv: Styremedlem i forbundsstyret Hobby: Har jeg anledning, drar jeg til et sted det er sol og varme

bilbransjen reguleres i større grad. I dag er det litt for mye fritt frem, og useriøse aktører er ødeleggende for hele næringen, forklarer Hilde. Hun sitter også som leder i NLFs faggruppe for varebil. I tillegg er hun pådriver for å få flere Fair Transport-sertifisert, og er glad for at dette nå åpner opp for ikke-medlemmer også.

Behov for bedre vegvedlikehold og vinterdrift

Hilde er også engasjert i å påvirke for å få utbedret veinettet, spesielt med tanke på utfordringer som smale veier og veistrekninger med behov for forbedringer. Hun etterlyser bedre håndtering av vinterveiene og en mer enhetlig praksis for brøyting og veivedlikehold over hele landet. Samlet sett er Hilde Natedal en dedikert og engasjert aktør i transportnæringen med et sterkt fokus på rekruttering, forbedring av bransjeforhold, fremme av mangfold og påvirkning av samfunnsmessige utfordringer i sektoren.

– Det er en av de største utfordringene vi står overfor i dag, men det gjøres mye bra arbeid både i NLF og i samarbeid med andre. Dette må vi bare fortsette med, for konkurransen om arbeidskraften er tøff, mener Inge. Han er også opptatt av å verve nye medlemmer, og ikke minst å få med seg de yngre. – Det er enkelt å være gratispassasjer for vi jobber for alle, uavhengig av om man er medlem eller ikke. Likevel er det å stå sammen helt avgjørende. Man kan arbeide frem en like god dieselavtale uten å være medlem, men grunnen til at de får det til, er at NLF kollektivt har landet en avtale som gjør at andre tilbydere må strekke seg like langt for å kunne konkurrere. Slik er det i mange andre tilfeller, NLF setter agendaen, og det sier vel det meste om viktigheten av det arbeidet NLF gjør, avslutter Inge.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Quality Airport Hotel Gardermoen – 26.–27. januar:

Den 26.–27. januar braker det løs med en ny transportkonferanse, denne gangen på Quality Airport Hotel Gardermoen. Vi har gleden av å informere om at NLFs nye administrerende direktør, Knut Gravråk, vil åpne konferansen sammen med forbundsleder Tore Velten. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Jan-Erik Larssen vil nok en gang lede oss gjennom to spennende og innholdsrike dager på Gardermoen. Et av hovedtemaene for Transportkonferansen 2024 vil være å utforske det pågående skiftet i næringen, eller med andre ord, de moderne utfordringene som møter en ellers tradisjonell bransje. Næringen står overfor en betydelig omstilling, der det nye målet fra regjeringen er at hele nybilsalget for tunge kjøretøy skal være nullutslipp eller biogass innen 2030. Andre spørsmål som skal besvares er om næringen står overfor et generasjonsskifte, og hvordan vi skal rekruttere generasjon Z til sjåføryrket.

Samferdselsministeren og vegdirektøren kommer

NLF er glade for at både samferdselsministeren Jon-Ivar Nygård og vegdirektør Ingrid Dahl Hovland har takket ja til å delta på konferansen. Samferdselsministeren vil presentere regjeringens prosjekt for å gi sjåførene anstendige arbeidsforhold og hvordan de skal legge til rette for rettferdig konkurranse for norske transportbedrifter. Han vil også diskutere regjeringens planer for det grønne skiftet og dets innvirkning på våre medlemsbedrifter. Vegdirektøren vil ta opp Statens Vegvesens samarbeid med transportnæringen, tiltak for å forbedre veiforholdene i Norge, samt vinterdrift og økte vekter og dimensjoner. Et sentralt spørsmål vil være om lastebilsjåførene, som er kunder hos Statens Vegvesen, alltid har rett.

Tema: Dagens løsninger på morgendagens utfordringer

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Hvordan vinne anbud?

Vi vil også få besøk av både offentlige og private innkjøpere som vil dele innsikt om hva som kreves for å vinne anbud, hva transportkjøpere forventer, og hvilket ansvar som ligger hos transportkjøpere for å forbedre arbeidsvilkår og fremme grønn transport.

Strøm til besvær?

Et viktig spørsmål mange lurer på, er om det er tilstrekkelig strøm tilgjengelig hele tiden for å elektrifisere transportnærin-

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård

Vegdirektør Ingrid Dahl Hovland

gen. Vi ønsker å få svar på om medlemsbedriften kan forvente tilstrekkelig strøm for lading på eget område eller langs norske veier, samt hvilke ordninger som kan gjøre det grønne skiftet lønnsomt.

Rett skal være rett!

NLFs advokater fra Vectio vil informere om rettsutviklingen som har skjedd i 2023, og hvilke nye krav og regler som gjelder fra 2024. De vil diskutere nye krav som stilles til lastebileiere og hva som forventes av dem.

Kan din bedrift være trygg på nett?

Norske bedrifter er svært utsatt for kriminalitet på nett, og et feiltrykk på en lenke i en e-post kan koste dyrt. Telenor gir deg verktøyene du trenger for å gjøre din bedrift trygg på nett. Dette er avgjørende kunnskap for å drive en bedrift trygt i 2024. Her får dere servert historien til en hacker. Dersom du ikke allerede har meldt deg på konferansen, kan dette gjøres på www.lastebil.no under fanen, Hva skjer?

FREDAG 26. JANUAR 2024 09.00-10.00

Registrering og messevandring

10.00-10.10

Velkommen til Transportkonferansen

Intro Jan Erik

10.10-10.30

Åpningsinnlegg

Tore Velten og Knut Gravråk

10.30-11.30

Sjåføryrket i fokus Vi får en sniktitt på TV-programmet Norske Truckers og kåring avnorgesmester i kjetting for junior. I tillegg får vi en presentasjon av sjåførambassadører.

11.30-12.15

Pause og messevandring

12.15-13:15

Lastebilsjåførene er Statens vegvesens kunder. Har kunden alltid rett? Hvordan samarbeider Statens vegvesen med transportnæringen? Hva kan vi bidra med for å bedre fremkommeligheten på norske veier, og hva kan vi forvente av bl.a. vinterdrift og økte vekter og dimensjoner fremover?

13.15-14.15

Lunsj, messevandring, og innsjekk

14.15-14:45

Hva skal regjeringen gjøre for å sikre en konkurransedyktig norsk transportnæring? Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård kommer for å fortelle regjeringens prosjekt for å gi sjåførene anstendige arbeidsforhold, hvordan de skal legge til rette for rettferdig konkurranse for små-, mellomstore- og store norske transportbedrifter, og hva regjeringens planer for det grønne skiftet betyr for våre medlemsbedrifter.

14:45-15:00

Kaffepause

15.00-16:30

Strøm til besvær – finnes det nok strøm til å skifte ut diesel med batteri? Finnes det nok strøm over alt hele tiden for å elektrifisere transportnæringen? Hva kan du som medlemsbedrift forvente av strøm til lading på eget område eller langs norske veier? Og hva finnes av ordninger som kan gjøre det grønne skiftet lønnsomt for deg?

16.30

Avsluttende ord fra NLF og messevandring / opplegg fra produsenter og partnere

Ca. 19:00

Middag

Ingrid Dahl Hovland

Jon-Ivar Nygård

Elvia Circle K Enova Ingvild Kilen Rørholt - Zero

LØRDAG 27. JANUAR 2024 09.00-09.30

Messevandring

09.30-10.00

En hackers historie – Kan din bedrift være trygg på nett? Norske bedrifter er svært utsatt for kriminalitet på nett, og et feiltrykk på en link i en e-post kan koste deg dyrt. Telenor gir deg verktøyene du trenger for å gjøre din bedrift trygg på nett. Dette er helt avgjørende kunnskap man trenger for å drive en bedrift trygt i 2024.

Telenor

10.00-11.00

Hvordan vinne offentlige anbud, og hva krever private transportkjøpere? Vi får besøk av både offentlige og private innkjøpere som forteller hva som må til for å vinne anbud, hva krever transportkjøpere, og hvilket ansvar som hviler på transportkjøperne for å få bedre arbeidsvilkår og en grønnere transport.

Odd Olaf Skei - DFØ

11.00-11.30

Pause og messevandring

11.30 12.00

Rett skal være rett! NLF-advokatene Vectio kommer for å fortelle om rettsutviklingen som har skjedd i 2023, og hvilke nye krav og regler som gjelder fra 2024. Hvilke nye krav som stilles til deg som lastebileier, og hva du er forpliktet til å gjøre.

Robert Aksnes

12.00-13.00

Teknisk time Vekter og dimensjoner

Dag Nordvik

13:00

Lunsj og hjemreise

Endringer i programmet kan forekomme

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Bilberging:

NLF ønsker økonomisk garanti for Norges LastebileierForbund (NLF) retter nå oppmerksomheten mot utfordringene bilbergerne står overfor under ekstraordinære værsituasjoner. I et nytt brev, sendt til Samferdselsdepartementet, ber forbundet om å etablere en konkret økonomisk støtteordning for å sikre rask og effektiv berging av kjøretøy under slike forhold. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no I månedsskiftet oktober/november 2023 ble deler av Sør- og Østlandet rammet av betydelige trafikkproblemer på grunn av snø og glatte veier. Det er et sammensatt problem, men Riksrevisjonen har kommet med kritikk av drift og vedlikehold av landets riks- og fylkesveier i en rapport som ble publisert i sommer.

Bekymret

Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud, uttrykker bekymring for de trafikale utfordringene som oppstår når snøværet blir kritisk og foreslår derfor løsninger for å bedre situasjonen. – Når snøen først har falt, og biler og lastebiler står fast og stanser trafikken, hjelper det lite å være etterpåklok. Da må bilene berges med bergingsbil for å få trafikken til å flyte. Stans i trafikken utgjør både en risiko for resten av trafikantene, og fører til enorme kostnader for samfunnet, påpeker Olafsrud.

Mister dyrbar tid

Han forteller at problemet er at enkelte lastebiler, spesielt utenlandske, ikke kan gi en betalingsgaranti når de blir berget. Dette fører til at bilbergeren bruker dyre-

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

bar tid på å innhente opplysninger om arbeidsgiveren og forsikringsselskapet før bilen kan slippes, og bilbergeren kan dra for å berge flere. – Opplysninger vi har fått fra bilbergere viser at under snøkaoset i månedsskiftet kunne de berget opp mot 50 prosent flere biler dersom de ikke måtte bruke tid

på å skaffe økonomiske garantier for bergingen, sier Olafsrud.

Økonomisk garantiordning

Han foreslår derfor at Samferdselsdepartementet oppretter en økonomisk garantiordning for bilbergerne i vintersesongen 2023/2024.

bilbergerne ved ekstreme forhold KUNNE BERGET MANGE FLERE: Opplysninger NLF har fått fra bilbergere viser at under snøkaoset i månedsskiftet kunne de berget opp mot 50 prosent flere biler dersom de ikke måtte bruke tid på å skaffe økonomiske garantier for bergingen. Bildet er kun en illustrasjon. Foto: Stein Inge Stølen

uten unødvendige forsinkelser, forklarer Olafsrud. Samtidig understreker han at støtteordningen kun bør gjelde under ekstraordinære situasjoner, som de erfarte i månedsskiftet oktober/november. – Dette sikrer at ressursene rettes mot perioder med høy trafikkrisiko og minimaliserer administrative byrder i normale situasjoner, sier Olafsrud.

Bør benytte seg av alle tilgjengelige bilbergere

En annen årsak til utfordringene som oppstår er at politiet kun har avtale med én aktør for bilberging. – Dette begrenser bergernes tilgjengelighet og effektivitet, spesielt under ekstraordinære situasjoner. Vi ber derfor om at politiet utvider bruk av bilbergere også utenfor denne avtalen for å sikre optimal kapasitetsutnyttelse under ekstraordinære situasjoner, sier Olafsrud.

Økonomisk ramme og samfunnsmessig betydning

– Når snøen først har falt, og biler og lastebiler står fast og stanser trafikken, hjelper det lite å være etterpåklok.

– Denne ordningen skal fungere ved at bilbergeren kun trenger å innhente opplysninger om sjåføren, kjøretøyet, samt arbeidsgiver/bileier. Etter

bergingen kompenseres bilbergeren av Samferdselsdepartementet, som deretter krever inn beløpet for bergingen. Dette sikrer rask og effektiv berging

NLF avviser bekymringer knyttet til kostnadene ved en slik støtteordning og påpeker at de økonomiske rammene ikke behøver å være svært store. Enkeltberginger anslås å koste mellom 2000 og 5000 kroner, og støtteordningen vil kun gjelde under ekstraordinære situasjoner. – Kostnadene for samfunnet knyttet til stans i trafikken og risikoen for trafikantene vil derimot være langt høyere hvis bergingen forsinkes på grunn av økonomiske formaliteter, mener Olafsrud. Nå ber NLF myndighetene om å handle raskt for å implementere denne støtteordningen, som vil ha betydelig innvirkning på trafikksikkerheten og samfunnsøkonomien. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Det grønne skiftet:

Flytende biogass – det grønne valget for langtransporten På Yggeseth gjenvinningsstasjon i Asker har Gasum bygget sin første «flyttbare» rigg for flytende biogass. Den åpnet i november og er bare én av flere fyllestasjoner som Gasum planlegger å rulle ut i tiden fremover. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Grunnen til at fyllestasjonen på Yggeseth ble etablert, er fordi Gunnar Knudsen er en stor aktør med 50 biogassbiler. Flere av dem er stasjonert på Yggeseth ved den nyåpnede fyllestasjonen. – Det var derfor svært gunstig for dem

å kunne fylle der bilene står parkert, sier salgssjef i Gasum, Jogeir Munkeby. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har akkurat inngått en samarbeidsavtale med Gasum, og det er spennende å se hva Gasum får til.

2023

NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM STATUS

NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM STATUS

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27

Borgeskogen Gardermoen Horten Larvik Rygg Skien Svinesundparken Tønsberg Karmøy Asker/Yggeset Alna Fredrikstad Gjøvik Halden Hamar Heggedal Innlandsporten Jevnarker Kjelsrud Moss Rud Ryen Sarpsborg Skedsmokorset Ski Transportsentralen Trondheim

CBG/LBG CBG/LBG CBG CBG CBG CBG CBG/LBG CBG CBG LBG CBG CBG CBG CBG CBG CBG LBG CBG CBG/LBG CBG CBG CBG CBG CBG CBG CBG CBG/LBG

28 29 30 31 32

Ålesund Øras Mogreina Støren Skruve Stavanger/Åsen

CBG/LBG CBG CBG CBG CBG

Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Air Liquide Skagerak Gasnor Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen

Gasum Gasum Gildset Biogass Lyse Neo Lyse Neo

Åpen Åpen Åpen Åpen Åpen

2024 NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM STATUS

33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49

Aksdal Bergen/Nesttun Koppang Oslo/Åsland Rudshøgda Seljord Vestby Brunkeberg Orkanger Verdal Bærum/Skui Oslo/Grønlikaia Håbakken Kristiansand Sandnes Ål Åndalsnes

LBG LBG LBG LBG LBG LBG LBG CBG/LBG CBG CBG LBG LBG LBG LBG LBG LBG LBG

Biogass Energi Biogass Energi Biogass Energi Biogass Energi Biogass Energi Biogass Energi Biogass Energi Gasnor Gasnor Gasnor Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum Gasum

4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024 2024 1. kvartal 2024 2. kvartal 2024 Juni 2024 August 2024 4. kvartal 2024 Februar 2024 Oktober 2024 4. kvartal 2024 4. kvartal 2024

INNGÅTT SAMARBEIDSAVTALE: Markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud (t.v) sammen med salgsjef i Gasum, Jogeir Munkeby har blitt enige om en samarbeidsavtale. Foto: Elisabeth Nodland

I tillegg til flytende biogass, er det også en fyllestasjon for komprimert biogass på samme sted som er flittig i bruk på renovasjonsbilene som allerede holder til der. – Hovedtanken er at denne fyllestasjonen skal være til nytte for aktører som allerede er stasjonert her og som uansett skal hit. Vi planlegger en ny fyllestasjon på Skui i Bærum til sommeren 2024 som vil være mer tilgjengelig, forteller Munkeby.

Bygget uten støtte

Den nye fyllestasjonen på Yggeseth har Gasum betalt fra egen lomme, altså uten støtte fra Enova. Prislappen er på mellom 12-15 millioner kroner. – Det koster, men det er viktig å være i front for vi mener at biogass vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet, sier Munkeby.

2025 NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM STATUS

50 51 52

Alta Narvik/Bjerkvik Tromsø

LBG LBG LBG

NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM STATUS

53 54 55 56 57 58 59 60

Alnabru Kristiansund Molde Mosjøen Sørlandet Sørlandet Trøndelag Trøndelag

CBG/LBG CBG/LBG CBG/LBG CBG/LBG CBG/LBG CBG/LBG LCBG LCBG

NR. SELSKAP

LOKASJON

GASSFORM

61 62 63 64 65 66

Nordkjosbotn Bergen Bergen Haugesund Namsos Trondheim

LBG CBG/LBG CBG/LBG CBG CBG CBG

Barents Naturgass Barents Naturgass Barents Naturgass

3. kvartal 2025 3. kvartal 2025 3. kvartal 2025

2026 Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor

Mars 2026 2026 2026 2026 2026 2026 2026 2026

Ikke avklart Barents Naturgass Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor Gasnor

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Det grønne skiftet: Gasum har også fått støtte til både tidligere etablerte fyllestasjoner og fremtidige, men nå er støtten fra Enova opphørt. – Det vil komme fyllestasjon for flytende biogass i Oslo havn, og i januar 2024 åpner vi fyllestasjon i Kristiansand. Deretter vil vi åpne fyllestasjon i Sandnes høsten 2024. Videre er målet at bransjen får på plass 26 fyllestasjoner for flytende biogass i løpet av 2025, forteller Munkeby.

– Det beste alternative for tungtransporten

Per i dag er det rundt 2600 biogassbiler på veiene. Av disse er 600 biler som går på flytende biogass og Munkeby bekrefter at dette markedet er i vekst. – Noe av grunnen til dette er at du kommer mye lenger på flytende biogass enn på komprimert gass. For en bil som kan gå 30 mil på komprimert biogass, kan den samme bilen gå 80-90 mil med flytende biogass, forklarer Munkeby. Han er derfor klar på at dersom man skal kjøre tungt og langt på en utslippsfri måte, er flytende biogass per i dag det beste alternativet. – Slik vi ser det, er det foreløpig ikke noe annet alternativ for tungtransporten som skal langt, mener Munkeby.

FORNØYD KUNDE: Yrkessjåfør, Rune Amundsen, kom innom stasjonen for å fylle opp tanken med flytende biogass. Han kjører bil nummer 23 for Gunnar Knudsen og bekrefter at de har fått en enklere hverdag med den nye fyllestasjonen. Foto: Elisabeth Nodland

– Det er en velprøvd teknologi, og sikkerheten er god, sier Munkeby.

Fornøyd kunde

Under besøket kom yrkessjåfør Rune Amundsen innom stasjonen for å fylle opp tanken med flytende biogass. Han kjører bil nummer 23 for Gunnar Knudsen. – Tidligere måtte vi til Furuseth for – Biogass er å fylle. Etter at denne fyllestakonkurransedyktig sjonen kom på plass, har Han synes derfor det er hverdagen blitt mye enklesynd at biogass har havre, forteller Amundsen. Slik vi ser det, net litt i skyggen av Han tar på seg beskyter det foreløpig ikke hydrogen og EL, som telsesbriller og gjør seg noe annet alternativ er det store nye, og klar for å fylle opp tanken. for tungtransporten som politikerne synes Flytende biogass er svært er mer spennende å som skal langt kaldt og lagres på -160 grasnakke om. der. Man ønsker med andre – Hydrogen er et godt ord ikke å få disse dråpene i øyet. alternativ, men slik jeg ser det, – Det er enkelt å operere dette masligger dette mye lenger frem i tid. Som kineriet her. Du trenger bare å trykke på for elektriske lastebiler er heller ikke hva slags bilmerke du kjører og deretter infrastrukturen for hydrogenbiler på koble til slangen, forklarer Amundsen. plass, påpeker Munkeby. Han forteller at biogass allerede er kon- Etter bare ti minutter er tanken full. kurransedyktig på pris, i tillegg til at de Amundsen er fornøyd med å kjøre lastevinner anbudsrunder fordi man i mange bil som går på biogass. tilfeller må kunne stille med grønne driv– Dette er en del av det grønne skiftet linjer. Videre er heller ikke merkostnaden som hele næringen skal gjennom. Biogass på biogassbiler på langt nær så høy som er helt supert, selv om bilen er litt tregere for elbiler, i tillegg har biogassbiler fått å kjøre. Vi var tidlig ute med biogass, og bomfritak i Oslo. vi vet at det snart kommer nye og enda

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

sterkere biogassbiler på markedet, forteller Amundsen.

FAKTA: NLF har inngått samarbeidsavtale med Gasum: Med samarbeidsavtalen ønsker NLF og Gasum å løfte Biogass frem som et av flere grønne energiløsninger for det grønne skifte. Dette skal skje gjennom promotering av biogass og dens fordeler for å erstatte fossilt diesel. Avtalen trer i kraft fra og med 01.01.2024 og gjelder til og med 31.12.2028.

Gasum tilbyr NLF: • Biogass (CBG og LBG) grunnrabatt 0,20 NOK/Kg eks. mva. til alle medlemmer av NLF • Lokale NLF-medlemmer/ bedrifter kan invitere Gasum til lokale møter for å få kunnskap om biogass • Gasum tilbyr spesialavtaler til medlemmer med større uttak av gass.

Samarbeid mellom Gasum og NLF: • Felles politisk påvirkning for bedre rammevilkår for biogass i Norge. • Felles dialog mot billeverandørene som leverer biler på biogass. • Felles deltagelse på messer og konferanser for å øke bevisstheten rundt biogass som en del av den grønne løsningen.

VIANOR har dekk for lastebiler i alle kvaliteter og prisklasser

NLF Medlemmer har alltid kjempegode betingelser hos oss i Vianor.

Vianor.no

Vennligst ta kontakt med din lokale Vianor avdeling for en hyggelig handel. Tlf: 915 11 500.

Nærmeste verksted finner du på www.vianor.no/verksteder Oppgi ditt NLF medlemsnummer ved bestilling.

Det grønne skiftet:

Kritisk til ny Euro 7-forskrift: – Vil øk På torsdag vedtok Europaparlamentet EU-reglene for typegodkjenning og markedsovervåkning av motorkjøretøyer (Euro 7). – Dette påfører bilprodusentene ekstrakostnader som de må dekke gjennom økte salgspriser, noe som betyr høyere investeringskostnader for lastebileierne, sier fagsjef for teknikk i NLF, Dag Nordvik.

– Det nye regelverket påfører bilprodusentene ekstrakostnader som de må dekke gjennom økte salgspriser.

0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Forskriften ble vedtatt med 329 stemmer for, 230 imot, og 41 som avsto fra å stemme.

Krav om redusert utslipp

Den nye Euro 7-forskriften vil justere dagens grenseverdier for nitrogenoksider, partikler, karbonmonoksid og ammoniakk. I tillegg innføres nye tiltak for å redusere partikkelutslipp fra dekk og bremser, samt å øke batterienes levetid. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært kritisk til innføringen av Euro 7 av flere grunner. – Først og fremst fordi det vil medføre stor prisøkning på lastebilene og dermed økte kostnader for lastebileierne. Videre mener vi at avanserte og kostbare systemer vil ha minimal effekt, sett opp mot de betydelige forbedringene Euro 6 allerede har oppnådd, sier fagsjef for teknikk i NLF, Dag Nordvik.

Prisøkningen skyldes behovet for å utruste kjøretøyene med enda mer avanserte sensorsystemer for å oppnå reduksjoner i nitrogen- og partikkelutslipp. – Foruten økte investeringskostnader, vil det i tillegg føre til høyere vedlikeholds- og reparasjonskostnader, samt øke risikoen for feil som kan føre til unødvendige driftsstopp. Noen må bære disse kostnadene, og det er sluttbrukeren i form av høyere transportkostnader. Kort sagt – det vil ramme deg og meg, avslutter Nordvik.

Økte investeringskostnader

Han påpeker videre at det arbeides med utfasing av forbrenningsmotorer (ICE-motorer). – Dette påfører bilprodusentene ekstrakostnader som de må dekke gjennom økte salgspriser. Den nøyaktige størrelsen på prisøkningen er ikke helt klar, men det er ingen tvil om at det vil være en betydelig dyrere investering, forklarer Nordvik.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

GÅR FOR EURO 7: Europaparlamentet har vedtatt EU-reglene for typegodkjenning og markedsovervåkning av motorkjøretøyer (Euro 7). Dette er dårlig nytt, mener NLF. Foto: NLF/Arkiv

IRU er positiv

NLF har uttrykket bekymring for innføringen av Euro 7 med både IRU og

ke kostnadene betydelig

FAKTA: Slik vil implementeringen av det nye Euro 7-regelverket i EU kunne påvirke den norske transportnæringen, selv om Norge ikke er medlem av EU: • Import av kjøretøy: Norske transportører som importerer kjøretøy fra EU-land, må ta hensyn til de nye Euro 7-kravene. Dette kan påvirke tilgjengeligheten og kostnadene ved anskaffelse av kjøretøy som oppfyller de strengere utslippsstandardene. • Utslippsstandarder i norsk regelverk: Norge har tradisjonelt tatt i bruk EU-standardsystemet for kjøretøy, så det er mulig at de nye Euro 7-standardene kan bli innført eller tilpasset i norsk regelverk. Dette vil påvirke produsenter og transportører som opererer innenfor norske grenser. • Påvirkning på drivstoffvalg: Euro 7-regelverket oppmuntrer til bruk av alternative drivstoffkilder. Dette kan påvirke norske transportører ved å øke interessen for elektriske kjøretøy, hydrogenbiler eller andre lavutslippsalternativer. Dette kan igjen påvirke infrastrukturen for alternative drivstoff i Norge. • Teknologisk oppgradering: For å overholde Euro 7-kravene kan det være nødvendig for norske transportører å investere i ny teknologi og oppgradere eksisterende kjøretøyparker. Dette kan føre til økte kostnader, men det kan også gi insentiver for innovasjon og utvikling innenfor norsk transportnæring.

NLA, som alle har engasjert seg dypt i saken over lengre tid. Den kollektive innsatsen har ført til betydelige endringer i EU-kommisjonens forslag før forskriften ble vedtatt. Som et resultat av disse modifikasjonene, melder IRU nå at de har en positiv holdning til forskriften. – Det er positivt å se at Parlamentet tar en realistisk tilnærming til Euro 7-standarden, med en balansert vurdering av miljøgevinstene og de nødvendige investeringene, slik IRU har bedt om, sier leder av IRUs Brusselkontor, Raluca Marian, i en pressemelding. Hun mener dette akkurat er det EU

GÅR FOR EURO 7: Europaparlamentet har vedtatt EU-reglene for typegodkjenning og markedsovervåkning av motorkjøretøyer (Euro 7). Dette er dårlig nytt, mener NLF. Foto: NLF/Arkiv

trenger – regler som fremmer effektivitet og bærekraft. – Transportsektoren vil fortsette å forbedre luftkvaliteten med strengere regler, men det må være balanse mellom kravene og byrden det medfører. Vi oppfordrer beslutningstakere til å være fornuftige og støtte EU’s reise mot lavere utslipp, i stedet for å sette urealistiske mål som kan skade selskaper og borgere i EU, avslutter Raluca Marian.

• Miljøvennlig fokus: Det nye regelverket kan øke søkelyset på miljøvennlige transportløsninger i Norge. Bedrifter som allerede har investert i grønn transportteknologi, kan dra nytte av dette ved å være i forkant når det gjelder oppfyllelse av de nye standardene. • Påvirkning på driftskostnader: Implementeringen av Euro 7 kan potensielt påvirke driftskostnadene for norske transportører. Kjøretøyer som oppfyller de nye standardene, kan være dyrere, men samtidig kan lavere drivstoffkostnader og eventuelle insentiver bidra til å dempe økningen i kostnadene over tid. Det er viktig å være oppmerksom på at den nøyaktige påvirkningen vil avhenge av hvordan Norge velger å tilpasse seg eller implementere Euro 7-regelverket, samt hvordan norske bedrifter og myndigheter responderer på de nye kravene.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Regelverk:

UTVIDER IKKE FRISTEN YTTERLIGERE: I samråd med Samferdselsdepartementet har Statens vegvesen besluttet å ikke forlenge «unntaksfristen» utover 31. januar 2024, da det nå er god tilgjengelighet på G2V2-skrivere. Foto: NLF/Arkiv

Nå må alle ha på plass riktig fartsskriver innen 31. januar Kravet om nye fartsskrivere (G2V2) skulle egentlig ha vært oppfylt innen 21. august 2023. På grunn av mangel på slike fartsskrivere har SVV utsatt fristen for implementering to ganger. SVV melder nå at fristen ikke vil bli utvidet ytterligere. Basert på oppdatert informasjon fra fartsskriverprodusenter og lastebilprodusenter, ser det ikke ut til å være leveringsproblemer med den nyeste skriveren per dags dato.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Bilprodusentene er i full gang med utskiftning

Det rapporteres at bilprodusentene er godt i gang med å bytte ut skrivere til riktig type, og det blir ikke registrert nye kjøretøy uten at det er montert riktig skriver. De informerer også om at de er i gang med å erstatte G2V1-skrivere som ble montert i kjøretøy med registreringsdato etter 21. august. En lastebilprodusent har informert Statens vegvesen om at de allerede har fullført dette arbeidet, og at alle kjøretøy registrert etter 21. august nå har riktig skriver (G2V2). Det er også lastebilprodusentene som bærer kostnadene ved bytte av skriver.

Forlenger ikke fristen ytterligere

I samråd med Samferdselsdepartementet

har Statens vegvesen besluttet å ikke forlenge «unntaksfristen» utover 31. januar 2024, da det nå er god tilgjengelighet på G2V2-skrivere. Med andre ord blir det ikke gitt noen ny utvidet frist for bytte til riktig skriver for kjøretøy registrert etter 21. august.

Ulik praksis i EU

SVV ønsker likevel å gjøre alle oppmerksomme på at myndighetene i EU-landene ser ut til å håndtere saken litt forskjellig, og de anbefaler at norske transportforetak som kjører internasjonalt, gjør seg kjent med gjeldende kontrollpraksis i de landene de opererer i. Det kan også nevnes at Sverige vurderer å flytte/innskrenke «unntaksfristen» fra 31. januar 2024 til 31. desember 2023.

Mercedes-Benz Startklar:

Klar, ferdigspekket, gå!

Ønsker du deg en komplett bil til fast pris med kort levering? Nå har vi flere Actros Startklar for umiddelbar levering, samt flere tilsvarende i produksjon med enten skap, krok eller tipp. Startklar-bilene har riktige spesifikasjoner og utstyr for norske transport- og anleggsfirmaer, samt komplette løsninger for finansiering og service. Vi har utstyrt bilene med funksjonene de fleste ønsker seg, og krydret dem med litt ekstra som du ikke visste at du ønsket deg. Kort sagt: Godt utstyrte biler, som på kort tid er klare til start. Les mer på Startklar.no og boslb.no

Det grønne skiftet:

Kan ikke basere støtteordningen på tilfeldigheter Enova har kommet med et forslag til en ny støtteordning for el- og hydrogendrevne biler, men NLF frykter at den nye ordningen vil favorisere de store selskapene. Ordningen skal også konkurranseutsettes, noe som verken er rettferdig, forutsigbart, eller en god løsning for transportbransjen. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Det planlegges et nytt støtteprogram for transportnæringen gjennom Enova. De største endringene blir at, i tillegg til å søke om støtte til elektriske kjøretøy, vil de også støtte hydrogendrevne kjøretøy. Til gjengjeld blir det mer konkurranse om pengene. Støtten vil økes fra maks 40 til maks 60 prosent av merkostnaden. Formålet med støtteprogrammet er å stimulere til økt kjøp og bruk av tunge nullutslippskjøretøy, slik at markedet vokser raskere enn uten økonomisk støtte. Med andre ord organiseres støtten som en konkurranse der støtten går til kjøretøy som gir mest utslippskutt for pengene. Det er derfor ikke garantert at alle kjøretøykategorier og drivlinjer vil nå opp i konkurransen. Det vil imidlertid være månedlige søknadsfrister og hyppige tildelinger. Norges Lastebileier-Forbund (NLF)

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

var sammen med andre viktige aktører innen transportsektoren i møte med Enova rundt den nye ordningen. Kriteriene for støtteordningen ble lagt frem, og de ba om innspill til forslaget. NLF har besvart dette i et skriftlig dokument, og de mener at ordningen langt fra er god nok.

Små marginer

– Våre medlemmer er de som i praksis skal stå for den grønne omstillingen i godstransportnæringen, og de trenger derfor gode, forutsigbare og rettferdige rammebetingelser for å kunne investere i nye bærekraftige kjøretøy nå og i framtiden, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. Han minner om at den norske godstransportnæringen på vei er en næring med overvekt av små og mellomstore bedrifter. – Nesten 40 prosent av NLFs med-

UFORUTSIGBART: Markedsdirektør i NLF, Kjelle Olafsrud mener at ordningen som er foreslåt gjør at det blir tilfeldigheter som avgjør støttetildeling, og ikke hvilke søknader som bidrar mest til å redusere CO2-utslippene.

KONKURRANSE: Det er foreslått at støtten vil økes fra maks 40 til maks 60 prosent av merkostnaden, men nå blir det mer konkurranse om pengene. Foto: Enova

Norges ambisjoner om CO2-utslippskutt skal kunne realiseres. Slik kostnadsbildet for elektriske og hydrogendrevne tunge kjøretøy er, trengs det gode, forutsigbare og rettferdige støtteordninger, mener Olafsrud. Han forteller at NLF derfor mener at ordningen som er foreslått, og som han mener baserer seg på sjablongmessige vurderinger, gjør at det blir tilfeldigheter som avgjør støttetildeling, og ikke hvilke søknader som bidrar mest til å redusere CO2-utslippene. – Vi mener ordningen heller ikke er transparent og forutsigbar, slik Virke mener den strider mot EU-regelverket. De som deltar i konkurransen bør vite hvilke rammer som gjelder, og hvordan egen søknad rangeres slik at det blir mer forutsigbart, for eksempel i en anbudsprosess, påpeker Olafsrud.

Legger opp til taktiske bud

SKAL FORURENSE MINST: Her er et eksempel med to batterielektriske kjøretøy. Vinneren er den som kutter mest utslipp for minst støtte selv om støttebeløpet er høyere. Kilde: Enova

lemsbedrifter har kun én lastebil, og nesten 80 prosent har ti eller færre lastebiler. Samtidig har næringen en relativt lav resultatgrad – i 2020 var den på 4,5 prosent (SSB), forteller Olafsrud.

Trenger gode støtteordninger

– Dette gjør at en svært stor andel av næringen ikke har de økonomiske musklene som må til for å ta de store investeringene som trengs i bærekraftige kjøretøy, slik at

Olafsrud påpeker også at den foreslåtte ordningen legger opp til taktiske bud for å få høyest mulig støtte, for eksempel ved å legge inn flere søknader på samme investering. – Ordningen vil kunne medføre at samme bud på samme kjøretøy vil bli behandlet ulikt i hver konkurranseomgang. Kriteriene for støttetildeling blir uforutsigbar, og kan for eksempel variere svært ved store anbud, utdyper Olafsrud. I stedet for den foreslåtte støtteordningen ønsker NLF at det tas hensyn til å utforme like konkurransevilkår for små, mellomstore og store transportbedrifter, slik at alle transportbedrifter har en reell mulighet til å få støtte. Olafsrud mener også at tildelingen bør baseres på fast støttegrad (80 prosent), hvor reduksjon av CO2-utslipp tar hensyn til i praksis ulikt drivstofforbruk som erstattes, ulik forventet kjørelengde og ulik forventet levealder for omsøkt kjøretøy, og ikke en teoretisk sjablongmessig behandling av kjøretøykategoriene, slik som foreslått. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Det grønne skiftet:

Bør dele opp støtteordningen

NLF er også klar på at støtte til elektriske kjøretøy og hydrogenkjøretøy bør gis i separate ordninger, og ikke konkurrere med hverandre. – Den foreslåtte bruken av CRI er åpenbart urettferdig ved at alle batterielektriske kjøretøy behandles likt. Forfordelingen av batterielektriske kjøretøy, ved å gi hydrogenkjøretøy en form for rabatt, undergraver målsettingen om å støtte kjøretøy som gir størst utslippsreduksjon, påpeker Olafsrud. I tillegg mener han at søknader bør kunne sendes fra bedriftene selv, eller andre enn forhandler.

NY STØTTEORDNING: Det planlegges et nytt støtteprogram for transportnæringen gjennom Enova. NLF mener at forslaget ikke er godt nok. Foto: Enova

Trenger alle virkemidler for å nå mål

Til slutt legger NLF vekt på at biogass-kjøretøy bør inkluderes med en tilsvarende ordning. – Biogass-kjøretøy vil redusere CO2-utslippene ved å erstatte fossile dieselkjøretøy på en sannsynligvis mer kostnadseffektiv måte. Vi trenger å ta i bruk alle virkemidlene for å nå de ambisiøse nasjonale klimamålene, mener Olafsrud. Han forteller at NLF har som ett av forbundets viktigste strategiske mål en bærekraftig transport. – Dette innebærer at NLFs medlemsbedrifter tar i bruk den beste tilgjengelige teknologien og kjører miljøvennlig og trafikksikkert. Det er behov for realistiske og forutsigbare krav og forpliktelser. Videre viser han til et godt eksempel på næringens omstillingsevne. – Fra 2014, da krav om Euro VI-lastebiler ble innført, og til nå har nærmere 95 prosent av medlemmenes lastebiler blitt skiftet ut og er moderne kjøretøy med lave lokale utslipp. Det er ikke viljen det går på, men det må være fornuftige støtteordninger som hele næringen kan dra nytte av, mener Olafsrud. Han regner nå med at Enova vil presentere et nytt, revidert opplegg til ny gjennomgang og høring, slik at næringslivets og brukernes behov blir best mulig ivaretatt.

Skal gå gjennom alle innspillene

Markedssjef for landtransport i Enova,

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

ning, ligger for så vidt fast, forteller Skjærvik. Planen er å legge frem den endelige ordningen over nyttår. – Det er mulig vi vil gå i dialog med markedet på visse punkter, men utgangspunktet er at vi utformer støtteordningen basert på det som allerede er fastsatt og de innspillene vi har fått, avslutter Skjærvik.

INNSPILLENE SKAL BEARBEIDES: Markedssjef for landtransport i Enova, Marie Tranaas Skjærvik, bekrefter at de har mottatt mange innspill. Foto: Enova/Berre Kommunikasjon

Marie Tranaas Skjærvik, bekrefter at de har mottatt mange innspill. – Det viser at det pågår en viktig diskusjon, og vi er glade for den dialogen vi har med markedsaktørene. Nå er det viktig å fortsette den gode dialogen, slik at vi kan utvikle en mest treffsikker støtteordning, sier Skjærvik. Hun informerer om at de nå skal gå gjennom og bearbeide alle innspillene for å se hvor det er nødvendig å ta ytterligere kontakt og foreta justeringer innenfor rammene som er satt. – Det er slik at noen ting kan justeres, mens andre er fastsatt. Premisset om at det vil være en konkurransebasert løs-

FAKTA: Kriteriene som foreløpig er satt for støtteprogrammet er rettet mot: • Nullutslippskjøretøy over 4,25 tonn – Lastebiler og busser som ikke benyttes i offentlig støttet kollektivtrafikk – Kjøretøy med batteri eller hydrogen • Det er konkurranse om midlene, og det er søknadsfrist hver måned • Hyppighet på fristene er en avveining mellom markedets ønske om rask tilbakemelding, og mulighet for å få til konkurranse om midlene • Søkere som ikke når opp i konkurransen kan søke på nytt ved neste frist • Ett kjøretøy per søknad

Vi hjelper bedriften din med energisparing Hos oss får du tjenester som gjør en forskjell – både for miljøet og energikostnadene

fjordkraft.no/energisparing

Døgnhvileplasser:

– Det er en skam at en hel yrk NLF sitter ikke lenger og ønsker seg flere døgnhvileplasser; det er nå et absolutt krav. – Mangel på døgnhvileplasser er et kjempeproblem over hele landet som politiske myndigheter prater pent om i festtaler, men som det gjøres svært lite med. Nå krever vi handling, sier markedsdirektør i NLF, Kjell Olafsrud. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Det planlagte målet Stortinget satte seg om 80 døgnhvileplasser innen 2023, er ikke nådd. Situasjonen er nå kritisk for alle yrkessjåfører ute på veiene.

– Nærmer seg skandale

Fugleåsen i Nordre Follo er under avvikling, og flere plasser på Romerike står i fare. Det finnes ingen hvileplasser mellom Oslo og Drammen, og absolutt ingen innenfor Oslo kommunes grenser. Dette har regionsjef J. Kristian Bjerke påpekt flere ganger og mener at hele denne situasjonen snart kan kalles en skandale. NLF har uttrykt misnøye med situasjonen flere ganger og er svært skuffet over at myndighetene ikke ser ut til å prioritere dette med øremerkede midler over statsbudsjettet.

Blir ikke tatt på alvor

Yrkessjåfører risikerer å bryte det strenge regelverket for kjøre- og hviletid i sin søken etter en plass å få parkert bilen. Dette har resultert i flere kreative parkeringsløsninger. – Mangel på døgnhvileplasser er et kjempeproblem over hele landet, som politiske myndigheter prater pent om i sine festtaler, men som det gjøres svært

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

lite med. Det er en overfor NLF-Maga– Alle forlanger at varene skam at en hel yrsinet at de er kjent skal være fremme og levert i kesgruppe ikke blir med problemstillintide, men forholdene legges tatt på alvor. Veien gen, men er klare er deres arbeidspå at dette først og svært dårlig til rette for yrkesgulv, og døgnhvilefremst er Statens sjåførene som skal plasser/rasteplasser er vegvesen sitt ansvar. gjøre jobben deres hvileplasser og – Om det er behov toalettfasiliteter. Jeg skulfor areal til slike plasser i le likt å se det rådhuset hvor Oslo, må Vegvesenet rette en man stengte toalettene og kantina og forespørsel til Oslo kommune. Tilba de som jobbet der finne sin egen løs- gang på areal i Oslo er svært begrenset, ning. Og de har ikke bare seg selv; de har men kommunen vil bidra til løsninger om også med seg en stor bil som skal plasse- det er mulig, sier Tor Audun Gram, i byres, sier markedsdirektør i NLF, Kjell rådsavdeling for miljø og samferdsel i Olafsrud. Oslo kommune. Olafsrud håper at de virkelig holder ord Ikke imponert i denne saken. Olafsrud er heller ikke veldig imponert – Vi opplever at hele situasjonen ikke over bymiljøetaten i Oslo. De bekrefter tas på alvor. I løpet av kort tid vil parke-

esgruppe ikke blir tatt på alvor NÆRMER SEG SKANDALE: Det finnes ingen hvileplasser mellom Oslo og Drammen, og absolutt ingenting innenfor Oslo kommunes grenser. Den hele denne situasjonen nærmer seg skandale. Foto: NLF/Arkiv

leve de lovpålagte kjøre- og hviletidsbestemmelsene. Det er lagt opp til at etableringen av døgnhvileplassen skal skje i samarbeid med private aktører, for det er ikke slik at den nasjonale planen for døgnhvileplasser alene kan dekke behovet ved alle transportknutepunkter, sier Siv Kilskar, prosjektleder i Statens vegvesen, drift og vedlikehold.

Utfordrende

ringsplassen på Fugleåsen legges ned uten at den erstattes. Allerede er det kommet inn klager fra flere nabolag rundt om i Oslo over at mange lastebiler står parkert i gatene. På Fugleåsen parkeres det over hundre vogntog hver natt. Nå må også de snart finne seg en plass langs ei gate i Oslo. Aasland er et område som det jobbes med, men der blir ikke Oslo kommune enige med seg selv, så det ser heller ikke ut til å bli noe av. Vi sitter ikke lenger og ønsker oss flere døgnhvileplasser; det er nå et absolutt krav, sier Olafsrud.

re sjåfør. Alle forlanger at varene skal være fremme og levert i tide, men forholdene legges svært dårlig til rette for yrkessjåførene som hver dag skal gjennomføre denne viktige og samfunnskritiske jobben. Det er derfor bare én løsning på denne utfordringen ifølge Olafsrud. – Det er at ansvarlige myndigheter legger til rette for lovlige parkeringsplasser også for denne yrkesgruppen, avslutter han.

Fare for trafikksikkerheten

Statens vegvesen svarer at de er opptatt av at det skal være et godt hviletilbud for yrkessjåfører langs riksvegnettet. – Gjennom flere NTP’er og statsbudsjetter har staten påtatt seg et ansvar for å legge til rette for at sjåførene kan etter-

Han peker videre på at dårlige hvilefasiliteter for sjåførene også er et trafikksikkerhetsproblem. – En sjåfør som ikke får tatt sine pauser på en lovlig måte, kan fort bli en dårlige-

Viktig arbeid

Hun forteller videre at det har vist seg å være spesielt krevende å finne egnede arealer og tilbydere i det sentrale Østlandsområdet. – Blant annet ser vi at flere av arealene som kunne vært egnet, ikke er regulert til formålet, eller at kommunen ønsker å bruke området til andre formål. Skal vi få på plass nye døgnhvileplasser, er vi avhengig av samarbeid med både kommuner og private aktører. Dette kan ikke Statens vegvesen lykkes med alene. Vi vet at det er et stort behov for døgnhvileplasser i området, og vi vil kontinuerlig jobbe videre med å legge til rette for at flere døgnhvileplasser skal bli etablert, sier Kilskar. Når det gjelder Oslo-området, forteller hun at de lyste ut en konkurranse i 2022 om leie av døgnhvileplasser, som ble avlyst på grunn av manglende interesse. – Vi har senere gjennomført en markedsdialog, hvor vi ba om innspill på både aktuelle områder for døgnhvileplasser og hvordan kravspesifikasjoner og kontrakter bør utformes slik at de blir best mulig. Vi fikk gode og konstruktive tilbakemeldinger her som vi tar med oss videre i prosessen. Både før og etter denne markedsdialogen har vi jobbet opp mot både kommuner og private aktører for å få på plass nye døgnhvileplasser. Vi har noen aktuelle steder vi jobber med, men vi har ikke kommet i mål med noen av disse ennå, avslutter Kilskar. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Døgnhvileplass:

Ny døgnhvileplass Selv om man ligger langt bak Stortingets mål om å etablere 80 døgnhvileplasser innen 2023, er noen under etablering. Statens vegvesen melder at de skal få bygd døgnhvileplass for E39 og E134 i Nord-Rogaland, mellom Aksdal og Bokn. Styrene i NLF Agder og Rogaland er fornøyde med utviklingen, men de understreker samtidig at det er langt igjen til man er i mål. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Konkurransen med tilbudsfrist 12. januar omfatter etablering, drift og vedlikehold av ny døgnhvileplass for tungtransport langs den drøyt tre mil lange strekningen nord for Boknafjorden. Det er aktuelt å inngå kontrakt med enten en eller to private aktører/leverandører. Statens vegvesen legger opp til en ordning med betaling for årlig leie.

NY DØGNHVILEPLASS: Statens vegvesen ønsker, innenfor området merket med rødt, å etablere døgnhvileplass for tungtransporten. Kart: Statens vegvesen

Styrene i NLF Agder og Rogaland er derfor fornøyde med utviklingen, men de understreker at det er langt igjen til man er i mål. – Det er fremdeles et enormt behov langs E134 over Haukeli og RV 41 gjennom Agder og Telemark.

Er lovet flere

Retterholt forteller at de også er lovet en døgnhvileplass i området Forus. – Dette er et viktig knutepunkt mellom NLF Rogaland har Fornøyd med E39 og RV509, som over tid arbeidet hardt utviklingen går forbi Risavika – NLF Rogaland har havn hvor det er mye for en døgnhvileplass i over tid arbeidet hardt næringsvirksomhet, Aksdal-området. for en døgnhvileplass i forklarer Retterholt. Aksdal-området. Her I tillegg er det under møtes E134 og E39, slik at etablering en døgnhvileplass det er et godt knutepunkt for i Valle langs RV9. I Setesdalen, etablering. Vi har purret kraftig den siste hvor Vegvesenet har lovet NLF Agder en tiden, for Vegvesenet hadde lovet oss en døgnhvileplass, er det innenfor rekkevidplass i det aktuelle området. Nå er den de langs RV9 og FV42. endelig på vei ut i markedet, kommente– I løpet av våren kommer det derfor en rer regionssjef i NLF, Reidar Retterholt. plass på Evje, forteller Retterholt.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

FAKTA: Dette er kravene til den nye døgnhvileplassen: • Det vil være behov for mellom 25 og 35 oppstillingsplasser på strekningen. SVV krever videre at anlegget må ha servicebygg med toalett og dusj. • Kjøreavstand fra E39/E134 til innkjøring døgnhvileplass skal være maksimalt to kilometer. • Det er i konkurransen opsjon på at valgt leverandør i kontraktsperioden skal etablere ladeinfrastruktur for tungbil. • Aktuelle områder for døgnhvileplass kan i prinsippet være på hele strekningen fra toplanskrysset E134/E39 på Våg i Tysvær kommune til framtidig Rogfast dagsone i Bokn kommune, ikke langt fra Arsvågen ferjekai. • Statens vegvesen ønsker å signere kontrakt før sommeren 2024, og åpne døgnhvileplassen innen ett år fra da, altså før sommeren 2025. • Avtaleperioden gjelder i utgangspunktet 10 år, men med opsjon for leietaker å forlenge avtalen 1 + 1 år til totalt 12 år.

Hvorfor finansiering via Nordea Finance? Som samarbeidspartner for NLF er vi spesialister og markedsledende på finansiering. Vi har bred kompetanse om transportnæringen som forsterkes med vår lokale tilstedeværelse. Du får rask og fleksibel kundebehandling, og vi tilbyr konkurransedyktige betingelser. I tillegg har vi gode, digitale løsninger som gir deg full oversikt over ditt kundeengasjement.

Kontakt Tlf. 482 07 049 ksl@nordea.no

nordeafinance.no

Risikoklassifisering:

– Du vil tjene på grundig opplæring av nye sjåfører Risikoklassifisering er et system designet for å rangere transportselskaper basert på deres etterlevelse av gjeldende regelverk. Transportforetakene blir tildelt en score basert på dette, noe som avgjør om de blir plukket ut for kontroll eller ikke. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har vært pådriver for et slikt system. – Dette vil gi en mer målrettet og rettferdig kontroll der man bruker ressursene på en best mulig måte, slik at vi får bukt med de som bryter regelverket systematisk, mener bedriftsrådgiver i NLF, Jone Klingsheim. Han påpeker at systemet har vært i bruk i Norge siden 2019, men ulempen er

at transportforetakene selv fremdeles ikke kan logge inn på Statens vegvesen (SVV) og finne scoren sin. Ifølge seniorinspektør i SVV, Marianne Wilhelmsen, ligger dette fremdeles noe frem i tid. Det som er klart, er at det vil bli en endring fra nyttår på hvordan risikosscoren regnes ut. NLF har utarbeidet en egen formel på dette og beregnet scoren ut fra

det, men fra 1. januar 2024, vil Norge ta i bruk EUs formel. – Dette vil ha liten betydning for norske transportforetak i hverdagen, men det er en viktig endring. Grunnen til det er at vi vil få en felles formel for EU, slik at det skal være enkelt å finne risikoscoren til utenlandske selskap når det foretas kontroll av disse i Norge, forklarer Klingsheim.

Slik fungerer det i praksis

KONTROLL: Seniorinspektør i SVV, Marianne Wilhelmsen, forklarer at den samlede poengsummen for transportforetaket vil være avgjørende for hvilke biler som skal bli tatt inn til kontroll. Foto: Elisabeth Nodland

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

– Når vi utfører kontroller på veiene, gjennomgår vi ulike fagområder. Informasjonen som registreres i vårt system danner grunnlaget for risikoklassifiseringssystemet. Systemet beregner en poengsum som tildeler forskjellige transportbedrifter sin rangering, forteller seniorinspektør i Statens vegvesen (SVV), Marianne Wilhelmsen. Hun forteller at det for øyeblikket eksisterer primært to risikoprofiler for foretakene i Norge. Den ene omhandler den tekniske kontrollen, mens den andre fo-

RISIKOKLASSIFISERING: For øyeblikket eksisterer primært to risikoprofiler for foretakene i Norge. Den ene omhandler den tekniske kontrollen, mens den andre fokuserer på kjøre- og hviletiden. Foto: Elisabeth Nodland

skriver, og det gir utekontrollen en indikasjon på at det kan være hensiktsmessig å innkalle kjøretøyet for en potensiell kontroll. Det vil imidlertid ikke være slik at man bare passerer en leser og deretter mottar en bot i posten etter 14 dager. – Vi vil alltid gjennomføre en fysisk kontroll av de kjøretøyene som det er rapportert feil på via fjernlesing, presiserer Wilhelmsen. Rådgiver i NLF, Jone Klingsheim, påpeker at NLF-appen kan være et effektivt verktøy for å opprettholde god kontroll og oversikt over eventuelle avvik.

Fire alvorlighetsgrader på kjøre- og hviletid

For å sikre en rettferdig behandling av overtredelser er det fastsatt en felles liste over kategorier, typer og alvorlighetsgrader for overtredelser av Unionens regler for kommersiell veitransport. Medlemsstatene skal ta hensyn til opplysninger om de alvorlige overtredelsene når det gjennomføres vurdering for oppfyllelse av vandelskravet. Klassifiseringen deles inn i fire hovedkategorier som rangeres fra 1-90 poeng. I de to siste gruppene vil forholdene også bli anmeldt. POENGSYSTEM: Klassifiseringen av brudd på kjøre- og hviletid som organiseres, skal foreløpig deles inn i fire hovedkategorier som rangeres fra 1-90 poeng. Illustrasjon: NLF

kuserer på kjøre- og hviletiden. Begge gir innsikt i selskapenes etterlevelse av disse reglene.

Arbeides med utvikling

dataene. Praktiske metoder for datainnsamling er fortsatt under utvikling. – Den underliggende teknologiutviklingen er i gang, og det pågår betydelig innsats på dette området. Det vil vide– Risikoscoren reutvikles parallelt med ANPR, den autodeles på antall matiske skiltgjenkjenkontrollerte ningsteknologien, forenheter. klarer Wilhelmsen.

På sikt er det planlagt å innføre flere regelverk og prinsippet fra EU klart: Alle regelverk som involverer transportselskapene skal gradvis inkluderes i risikoklassifiseringen. EU har også tydeliggjort behovet for muligheten til å laste ned disse

Alltid fysisk kontroll

Systemet varsler om eventuelle brudd som måtte oppstå i en smart farts-

• Mindre alvorlige brudd (MI): Dette innebærer en liten mangel. Her vil sjåføren og transportforetaket få en advarsel. En slik feil gir 1 poeng. • A lvorlige brudd (SI): Dette er brudd med vesentlige mangler som teller 10 poeng. I denne kategorien vil det påløpe gebyrer til sjåfør/transportforetak. • Veldig alvorlige brudd (VSI): Dette innebærer grove overtredelser som gir 30 poeng. Her vil også sjåfør/ transportforetak anmeldes. • Mest alvorlige brudd (MSI): Dette er graverende feil, for eksempel at sjåføren har kjørt 23 timer i strekk. Slike feil gir 90 poeng og vil bli anmeldt. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Risikoklassifisering: Tre alvorlighetsgrader på teknisk kontroll

I tillegg til rangering av brudd på kjøreog hviletid, finnes det en egen klassifisering for teknisk kontroll: • Mindre mangler (MI) • Vesentlige mangler (MA) • Farlige mangler (DA)

Mulig å gå både opp og ned i score

Bedriftsrådgiver Jone Klingsheim påpeker at poengscoren for selskapet vil bli beregnet ut fra en matematisk formel. – Det som er viktig å være klar over, er at poengsummen deles på antall kontrollerte enheter. Dette betyr at dersom en sjåfør stoppes på mandag og får ti poeng, vil selskapet ha en score på ti poeng. Hvis en sjåfør fra samme selskap kontrolleres på tirsdag og får null poeng, blir scoren til selskapet halvert, forklarer Klingsheim. Han forteller videre at et selskap som raskt håndterer problemene og kjører feilfritt med andre biler som kontrolleres, raskt kan redusere sin poengsum. Tilsvarende kan de klatre oppover på skalaen hvis flere biler får poeng. Wilhelmsen i SVV forklarer at den samlede poengsummen for transportforetaket derfor vil være avgjørende for hvilke biler som skal bli tatt inn til kontroll. – Vi vil se på systematikken i poengene man skaffer seg, og det vil være avgjørende for om et foretak blir kalt inn til kontroll eller ikke. Det samme systemet vil også bli benyttet for utenlandske sjåfører, sier Wilhelmsen.

Trafikklyssystem

Scoren settes inn i et trafikklyssystem: • Grønt: 1-100 poeng • Gult: 101-200 poeng • Rødt: 201 - ... poeng I de tilfellene et transportselskap ikke har hatt noen kontroller, vil de bli farget grå. Dette vil føre til at de blir prioritert for kontroll. Hvis de kjører feilfritt, vil de automatisk gå inn i grønn kategori.

Ny utregning fra januar

Som tidligere nevnt vil Norge ta i bruk EUs formel fra nyttår. Det som ligger til grunn for dette er at det orskrift om Arbeidstid lagt til sammen med EU-forme-

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

TRAFIKKLYS: Scoren transportforetaket samler opp, settes inn i et trafikklyssystem. Illustrasjon: NLF

BEREGNING AV RISIKOSCORE: Denne formelen gjelder i Norge fra og med den 1. januar 2024: Illustrasjon: NLF

len ((EU)2016/403 og (EU) 2022/694) den 16. november med virkning fra den 1. januar 2024. Når det gjelder teknisk score, ble listen på hvordan brudd skal klassifiseres ved teknisk kontroll lagt til 22. november og blir gjeldende fra den 3. januar 2024.

Viktig med god opplæring

Til slutt har Wilhelmsen også noen råd til hva bransjen selv kan bidra med for å komme seg gjennom kontrollene på best mulig måte. – Når transportselskapene ansetter nye sjåfører, foretar de en stor investering. Det er viktig å bruke god tid på opplæringen. Dette gir mye tilbake, og man oppnår ofte mye bedre kjøreatferd hos de sjåførene som har fått god opplæring, enn de som ikke har fått det, forteller Wilhelmsen. Hun mener det er viktig å gå gjennom alt, fra hvordan man bruker fartsskriveren riktig til hvordan man foretar en teknisk runde på bilen. – Det er i tillegg viktig at sjåføren har vognkort og løyver lett tilgjengelig. Man tjener rett og slett penger på å ha gode rutiner og dokumentasjonskontroll, avslutter Wilhelmsen.

FAKTA: Nyttig å vite: • E RRU (European Register of Road Transport Undertakings) er et elektronisk system som lar medlemslandene utveksle informasjon om veitransportselskaper. ERRU kobler sammen de nasjonale elektroniske registre over veitransportforetak i de forskjellige medlemsstatene, slik at myndighetene gjensidig kan utveksle informasjon i deres respektive databaser. • E RRU, som har vært i drift siden 1. januar 2013, har blitt gradvis tilpasset for å imøtekomme et økende behov knyttet til håndheving av lovgivning innenfor veitransport. Den gjeldende versjonen av ERRU gir blant annet informasjon om transportledernes gode omdømme, om gyldigheten av fellesskapslisenser og om overtredelser begått av transportforetak i utenlandsk territorium. • F ra og med 2023 vil ERRU igjen bli tilpasset for å inkludere informasjon om risikovurdering av transportforetakene og tilleggsinformasjon som gjør det lettere å oppdage postkasseselskaper.

BETAL MED

MOBILEN - Just like a PRO

Med Circle K Pro-appen kan sjåførene betale for drivstoff og bilvask med mobilen. Som bedriftskunde kan du gi sjåførene betalingstilgang uten ventetid. Løsningen både enkel og sikker, da den forhindrer at kort kommer på avveie. Du har full kontroll på alle kostnadene i kundeportalen.

Registrer deg i dag:

Statsbudsjettet:

Nye miljømål uten rot Søndag morgen den 3. desember ble det oppnådd enighet mellom SV og regjeringspartiene angående statsbudsjettet for 2024. Nå skal hele nybilsalget for tunge kjøretøy være nullutslipp eller biogass innen 2030, og det er satt av 285 millioner kroner for å øke andelen grønne drivlinjer. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Norges Lastebileier-Forbund (NLF) mener at regjeringen allerede hadde satt seg hårete mål for transportnæringen, men nå skjerpes de ytterligere.

I riktig retning, men trenger nødvendig drahjelp

Det er altså satt av 285 millioner kroner for å øke Enova-støtten til utslippsfrie lastebiler, og NLF synes det er positivt at det satses på grønn transport. Samtidig etterspør de begrunnelsen for at

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

man med et pennestrøk endrer målet ikke basere seg på å hurtiglade tunge om at antall nybilsalget skal være ut- lastebiler til fem kroner per kW/time slippsfrie fra 50 til 100 prosent. hvis de skal være konkurransedyktige i – Slik vi ser det, finner vi ikke noen denne næringen i Norge, sier Olafsrud. annen begrunnelse enn at det ser bedre ut på papiret, kommenterer markeds- Må legge til rette direktør i NLF, Kjell Olafsrud. Nå forventer forbundet i alle fall at de Han tror ikke målene lar seg gjen- økte midlene til Enova vil komme nomføre innen 2030 med de kriteriene transportnæringen til gode, og at de som er satt i dag. benyttes til en fornuftig og forutsigbar – Viljen til å få det til er der, men støtteordning. for å nå målene må myndig– Tidligere har vi erfart at vikhetene komme med gode tige ordninger, som støtte til nok støtteordninger, og kjøp av biogassbiler, har kundene må være vilforsvunnet nærmest over lige til å betale for natten. Når vi ber sam– Næringen har det grønne skiftet, ferdselsministeren om ikke økonomiske muskler sier Olafsrud. tiltak, peker han på til å bære kostnaden Videre mener han Enova, som igjen sier at at mye kan tyde på at det ikke er innenfor deres alene. regjeringen har satt seg mandat. Politikerne ber litt fast i at den eneste løsnæringen gjøre jobben, men ningen er elektriske lastebiler. vil ikke være med å betale for det. – Det at det både er utfordringer med Det er bedriftene og kundene som må å skaffe nok strøm, og i tillegg ikke fin- gjøre det. Vi frykter dermed at bevilgnes en eneste offentlig hurtigladestasjon ningen fra Enova ikke resulterer i de for tunge kjøretøy i Norge, gir et godt ønskede klimareduserende tiltakene bilde av den virkelige situasjonen tran- som transportnæringen trenger, sier sportnæringen befinner seg i. Det er viseadministrerende direktør i NLF, uforutsigbart, mens transportbedriftene Jan-Terje Mentzoni. er avhengige av forutsigbarhet. De kan NLF har flere ganger vært kritisk til

i virkeligheten? hvordan Enova forvalter støtteordningene, og understreker viktigheten av å legge til rette for lade- og fyllestasjoner for tungtransporten, som i dag er det som bremser innkjøp av utslippsfrie kjøretøy. – Årets konjunkturundersøkelse viser at 15,4 prosent av medlemsbedriftene hadde negativt driftsresultat i 2022, og hele 55 prosent hadde driftsresultat under 5 prosent. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at næringen har lavere driftsresultat og egenkapitalandel enn næringslivet for øvrig. Næringen har derfor ikke økonomiske muskler til å bære kostnaden alene, understreker Mentzoni.

Ingen midler til døgnhvileplasser

NLF deltok i høring på Stortinget i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2024. Der ble mangelen på døgnhvileplasser tatt opp. Politisk rådgiver i NLF, Stian Skarheim Magelssen, var klar på at man er langt unna det tverrpolitiske målet om 80 døgnhvileplasser innen 2023, og understreket at selv om det har vært stor politisk enighet om flere plasser, har det ikke ført til resultater. Magelssen foreslo derfor at det burde øremerkes midler over statsbudsjettet for

å få på plass nok døgnhvileplasser, slik at sjåførene får en trygg og sikker arbeidshverdag på veiene. NLF er derfor svært skuffet over at det ikke er satt av øremerkede midler til sårt tiltrengte døgnhvileplasser, men vil fortsette å arbeide for å få gjennomslag.

Få nye spadetak

Utover dette er NLF lettet over at det blir satt av midler til de vegprosjektene som ble foreslått i oktober. Dette gjelder Oslofjordforbindelse byggetrinn 2, E134 Røldal – Seljestad, og E6 Megården – Sommerseth. Det betyr at den totale potten til veiformål øker med litt over tre milliarder kroner, fra 39,7 til 43 milliarder. Noe reel økning vil det bli, men mye av dette vil gå til en økning av driftsmidler til Statens vegvesen og drift og vedlikehold av riksveiene. – Selv om den totale potten til vei øker, er det lite trolig at det blir noen nye spadetak på prosjektene regjeringen lovet penger til før valget, og økningen i midler til investering av nye riksveiprosjekter er lavere enn prisveksten som gjør at det reelt sett blir mindre penger til riksveiinvesteringer neste år, sier Mentzoni. Med dette frykter også NLF at det

heller ikke vil være mulig å ta igjen etterslepet på vegvedlikehold, noe som fører til både dårligere veier og trafikksikkerhet. – Vi mener derfor at Riksrevisjonens rapporter ikke blir tatt på alvor av Stortinget, og det er bekymringsfullt, spesielt sett i sammenheng med antall drepte i trafikken i år, sier Mentzoni. Han hadde forventet større ambisjoner og at regjeringen selv også ville vært mer utålmodig når det kommer til å sikre trygge veier i hele landet.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

NLF-året 2023:

Rekruttering:

Bilberging i Troms:

Et vellykket møte med potensielle yrkessjåfører

Krever riktig utstyr og kompet

SPEEDINTERVJUER: Markedskoordinator i Nav, Roger Vorpenes, ønsker velkommen til speedintervjuer. Hele 2000 intervjuer ble gjennomfør i løpet av fem dager. Foto: Heidi Rudaa

Rekrutteringsturneen i Møre og Romsdal ble et svært vellykket prosjekt. På fem hektiske dager ble det gjennomført 2000 speedintervjuer med potensielle yrkessjåfører, og flere av kandidatene fikk jobbtilbud. NLF, i samarbeid med Transportnæringens Opplæringskontor i Møre og Romsdal (TOK) og NAV, gikk sammen om et storstilt prosjekt i form av en rekrutteringsturné. Målet var å finne gode og egnede kandidater til transportbransjen gjennom fem dager med speedintervjuer, der potensielle kandidater fikk møte potensielle arbeidsgivere. Både motiverte arbeidssøkere og flere bedrifter stilte opp. Nor-Log og Klokkhaug Maskin fant begge kandidater de ønsket å gå videre med.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

SAMLET TROPP: Fra Venstre: Ronny Heim (Tromsø Assistanse), Vidar Brustad (If), Tore Velten (NLF), Andre Oldebråten (If), Alv Ervik (NLF Wangensteen (Vang Autoservice) og Frank Sebulonsen (Walters bilberging). Foto: Elisabeth Nodland

Når det gjelder bilberging i Troms, har situasjonen vært utfordrende i lang tid. Spesielt har ikke forholdene vært optimale når det gjelder berging av tungbil. NLF samlet derfor troppene og dro til Troms i januar for å undersøke situasjonen nærmere, med mål om å forbedre dialogen mellom Viking, If og bilbergerne.

Viking redningstjeneste, som eies av forsikringsselskapet IF, har fått kritikk for at deres stasjoner ikke er tilstrekkelig rustet til å håndtere de største og tyngste

NLF bidro til å stanse nedleggelse av opplæringskontorene

tent mannskap

Forslaget til ny opplæringslov ble lagt frem den 24. mars. I forslaget kom det frem at opplæringskontorene i praksis kunne bli lagt ned, og ansvaret flyttet over på bedriftene selv. Da forslaget ble kjent, var Norges Lastebileier-Forbund (NLF) tidlig ute i samarbeid med SOTIN, og påpekte hvilke enorme negative konsekvenser dette kunne føre til. Siden den gang har både NLF og SOTIN arbeidet hardt for å forhindre at endringene ble vedtatt. NLFs representantskapsmøte ble avholdt i mars, og under møtet ble det vedtatt en resolusjon der NLF krevde at Stortinget sørget for å bevare dagens opplæringskontormodell i opplæringsloven i tråd med de innsendte innspillene. Regjeringspartiene lyttet til innspillene fra transportnæringen, og resultatet endte med at det ble dannet et flertall på Stortinget som sikrer videre drift av opplæringskontorene.

Kanonsuksess med NLF-konvoi Strekningen Megården-Mørsvikbotn består av en rekke utrangerte tunneler som ikke oppfyller tunnelsikkerhetsforskriften. Opp gjennom årene har det vært utallige ulykker på strekningen og timevis med stopp i trafikkavviklingen. Det ble krevd handling! Nærmere 100 kjøretøy deltok, og konvoien strakte seg over hele ni kilometer. Det ble lagt stort KONVOI: NLF markerte sin misnøye med en vekt på sikkerhet, og all trafikk ble stanset på politisk markering i form av en konvoi fra Fauske til Kvarv og tilbake til Fauske. E6 under igangsetting, snuing og avkjøring. Det ble også iverksatt handling. Trygve Slagsvold Vedum kom i august med en garanti om penger til ny veitrasé. Det ble lovet fire milliarder kroner for å sette i gang arbeidet med seks av tolv tunneler på den nye E6 gjennom Sørfold.

En festkveld for NLF

F), Kjell Olafsrud (NLF), Stine Borgersen (If), Geir A. Mo (NLF), Arve

oppdragene. Flere bilbergere i regionen forteller at det er utfordrende å etablere et godt samarbeid rundt oppdragene for å optimalisere driften. I den forbindelse reiste forbundsleder i NLF, Tore Velten, samt øvrig ledelse og representanter fra NLF, IF og Viking til Tromsø, Finnsnes, Bardufoss og Senja. Det ble gode samtaler og diskusjoner.

I august var det duket for Landsmøte, bankett og sosialt samvær. Det ble en festkveld som man sent vil glemme, med forrykende show, prisutdelinger og ikke minst smaksprøver på tidenes dyreste fiskeboller. For de som kanskje hadde glemt det hele, tar vi en reprise på landsmøtets kanskje største FISKEBOLLEN LENGTER HJEM TIL HAVET: Sindre begivenhet. Forbundsleder, Tore Velten, som Svenheim fra If og Tore Velten skapte god ikke er særlig begeistret for fisk- og fiskepro- underholdning under NLFs landsmøte. dukter ble «tvunget» til å spise fiskeboller. Som en gave fra NLF-Rogaland, som også var vertskap for landsmøtet, fikk han nemlig en boks med hermetiske fiskeboller fra Bjelland. Disse valgte han å auksjonere bort under festmiddagen, hvor pengene ville gå til kollegahjelpen. Det var, Sindre Svenheim, i forsikringsselskapet If, som vant auksjonen og ble den heldige vinner av en boks med fiskeboller med en prislapp på 35.000 kroner. Den store overraskelsen kom da Svenheim forlangte at forbundslederen måtte smake på fiskebollene.Tore Velten viste heltemot, og fikk ned to stykker mens han ble applaudert av publikum. I høst fikk alle kollegahjelpere en påskjønnelse i form av et gavekort på 500 kroner.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

NLF-året 2023:

Kickoff for Følg drømmen-turneen Den 30. august ble rekrutteringsturnéen sparket i gang i Oslo. Deretter dro én buss og to lastebiler land og strand rundt i Norge for å besøke en rekke videregående skoler og tiltrekke seg nye unge sjåfører til næringen. Neste stopp etter Oslo var Møre og Romsdal. Sadelmakerbrygga i Oslo ble fylt opp med lastebiler, biler, mattelt, stands og lastebilsimulatorer. Ungdom fra transport- og logistikkfag ved flere videregående skoler tok plass, og samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sparket i gang det hele.

Arendalsuka:

VENNEGJENG: Studievenner og sammen på Følg drømmen. Foto: Elisabeth Nodland

– Sammen er vi sterke Det er ikke så ofte transportnæringen bruker utestemmen, men 29. august ble det aksjonert for en ny Oslofjordforbindelse. Rett før NLF skulle aksjonere, kom regjeringen med nyheten om at de setter av penger til VINTERBRO: Det gjøres klar til konvoi fra en ny Oslofjordtunnel. pukkverket på Vinterbro. Foto: Elisabeth Nodland Det var en gledelig budsjettlekkasje, men aksjonen gikk likevel som planlagt, for det var viktig å understreke at et nytt løp i Oslofjordtunnelen bare er halve jobben i fullføringen av en ny Oslofjordforbindelse. Nå gjenstår oppstarten av E134 Dagslett.

Gravråk gjør comeback: NLF får ny administrerende direktør Forbundsstyret kunne fredag 15. september meddele at NLF har ansatt en ny administrerende direktør. – Han er allerede et kjent fjes for mange, og vi er trygge på at han vil gjøre et solid stykke arbeid for å lede skuta trygt videre, sa forbundsleder Tore Velten da han ønsket Knut Gravråk velkommen tilbake. I årene fra 2016 til 2022 arbeidet Gravråk i organisasjonen, først som rådgiver for daværende administrerende direktør, forbundsleder og ledergruppen i NLF. Deretter ble han fagsjef for arbeidsgiverspørsmål i NLF. Han skiftet beite i 2022 da han ble ansatt som faglig politisk rådgiver i Arbeiderpartiet, men forbundsstyret er glade for at han nå gjør comeback i forbundet.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

NLF på plas NLF var som vanlig sterkt representert med egne arrangementer og deltakelse i mange ulike debatter under Arendalsuka.

Transport & Logistikk:

Full aktivitet på NLFs messestand

VERDENSPREMIERE: Transportselskapet Litra har importert verdens to første elektriske langtransportbiler med hele 1000 kWh batteripakker. Konsernsjef i Litra, Vegard Narmo og konsernsjef i Nortura, Anne Marit Panengstuen, sto for avdukingen. Foto: Elisabeth Nodland

NLFs gigantstand tiltrakk seg mange besøkende under transportmessen på Lillestrøm.

ss under Arendalsuka Det grønne skiftet sto høyt i kurs gjennom hele uka i samferdselsteltet. I tråd med tradisjonen arrangerte Norges Lastebileier-Forbund (NLF) et medlemsmøte under Arendalsuka, fra lokalene til Bertel O. Steen på Stoa. Oppmøtet var bra, og mange medlem-

mer tok turen innom for å høre siste nytt om næringen og for å samtale med venner og bekjente. Som vanlig hadde NLF satt sammen et program med aktuelle talere som har betydning for norsk samferdsel.

Det kom mange spørsmål om medlemskap, NLFs produkter, og mange ønsket faglig påfyll gjennom ett eller flere av bransjeseminarene som ble arrangert. Hele 700 kvadratmeter var satt av til NLF med samarbeidspartnere. En verdensnyhet ble annonsert, med et eget TV-studio med publikumstribune, en egen Circle K-stasjon og en lastebilsimulator. I tillegg hadde NLF etablert en felles stand like over gangen der blant annet Sotin, Statens vegvesen og Arbeidstilsynet hadde sin plass. Hver time ble det holdt bransjeseminarer der viktige og aktuelle temaer ble tatt opp og debattert. Dette ble også strømmet live fra Lastebil.no og NLFs Facebookside.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Kollegahjelpens dag:

Martine opplevde alle yrkessjåførers mareritt Hvert år velger flere personer å ta sitt eget liv ved å krasje med et vogntog. Dette har Martine Andresen Kilen opplevd, og her er fortellingen om hvordan hun tok hverdagen tilbake. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no I forbindelse med Kollegahjelpens dag ble yrkessjåfør Martine Kilen og regionsjef Guttorm Tysnes invitert til å være gjester på Helgemorgen på NRK. Det ble et flott innslag der viktigheten av Kollegahjelpen kom tydelig frem, i tillegg til at et svært viktig tema, som selvmord i trafikken, ble belyst. Hvert år velger flere personer å ta sitt eget liv ved å krasje med et vogntog. Disse personene har det selvsagt svært tungt, men det får enormt store konsekvenser for den uskyldige sjåføren som rammes. Det er derfor viktig å rette søkelyset mot problematikken.

Anslagsvis er en tredjedel av møteulykkene selvmord

Norges Lastebileier-Forbund (NLF) har sett nærmere på tallene for møteulykker. – Vi ser at i mange av møteulykkene er det selvmord. Det stemmer også med tallene som Statens vegvesen (SVV) legger frem. Nylig sa de at motgående kjøretøy har vært den utløsende faktoren i 82 prosent av møteulykkene. En tredjedel av disse er en selvvalgt ulykke. Dette stemmer også godt med de tallene vi selv sitter på, forteller regionsjef i NLF og fagsjef for Kollegahjelpen, Guttorm Tysnes. Han forteller videre at det alltid er en

GJESTET NRK: Martine Kilen delte sin sterke historie på NRK Helgemorgen. Foto: Skjermdump/NRK

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

overveielse om man skal gå ut med slike tall. – Vi har valgt å gjøre det fordi vi synes det er viktig at folk er klar over at det er tøft også for en yrkessjåfør som får en bil i fronten og blir en del av et selvmord. Det er en uskyldig person som rammes, og de rammes hardt, forklarer Guttorm. Med lang fartstid som kollegahjelper har Guttorm hjulpet mange sjåfører opp gjennom årene. – Jeg kjenner ikke til et eneste tilfelle der yrkessjåføren ikke opplever skyld, eller får en form for psykisk knekk. De fleste kan «repareres», men det er også

GODE HJELPERE: Kollegahjelpen er transportnæringens gode hjelpere og er på plass for alle yrkessjåfører som opplever traumatiske hendelser i trafikken. Foto: Jan Egil Sandstad

tilfeller der sjåføren aldri kommer seg tilbake på jobb, understreker Guttorm.

Smellet

– Plutselig vrenger en bil over i mitt kjørefelt og kaoset blir komplett.

Yrkessjåfør, Martine Andresen Kilen, har opplevd en slik møteulykke der føreren i personbilen begår selvmord. Det skjedde da hun skulle hente varer hos en kunde i Gudbrandsdalen og levere dem til kunden på Østlandet. Hun hadde passert Lillehammer, og alt var greit, men så skjedde det alle yrkes-

sjåfører frykter. – Plutselig vrenger en bil over i mitt kjørefelt og kaoset blir komplett. Jeg forsøker å komme meg unna, bremser og forsøker å kjøre ut i grøfta, men personbilen følger etter. Så smeller det, forteller Martine. Selv ble hun ikke alvorlig fysisk skadd og får ringt nødetatene. Lukten av svidd gummi og selve hendelsen brenner seg fast i henne. Tilbake står hun med uendelig mange spørsmål og vonde tanker.

Hvorfor skjedde dette meg? Kan jeg fortsette å jobbe? Hvorfor velger en person å kjøre rett i fronten på en lastebil? I tillegg til mange slike spørsmål kryper følelsen av skyld frem. «Hvis jeg bare ikke hadde-spørsmål» blir mange, og de kan være vanskelig å håndtere. For Martine ble det mange søvnløse netter.

God hjelp fra Kollegahjelpen

Heldigvis har hun fått mye støtte både like etter ulykken og i ettertid. I tillegg er Martine en meget reflektert ung dame. Med stor viljestyrke NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Kollegahjelpens dag:

og hard jobbing for å ta hverdagen tilbake, resulterte det i at hun sammen med et godt støtteapparat fikk styrke til å komme seg raskt tilbake bak rattet. – Først og fremst fikk jeg veldig god hjelp fra sjefen min der og da. Men så måtte også jeg til sykehuset. Mens jeg lå i ambulansen ble den stoppet fordi Kollegahjelpen allerede var på plass og skulle snakke med meg. Jeg kunne ikke snakke da, men Kollegahjelpen har fulgt meg godt opp i ettertid, forteller Martine.

Avgjørende hjelp

Guttorm er klar på at det er svært viktig at Kollegahjelpen er tidlig på stedet og at det kan være avgjørende at sjåføren av lastebilen raskt får vite at han eller hun ikke var skyld i ulykken. – Vi håper at det å snakke mer åpent om selvmord kan føre til at en person som ønsker å ta sitt eget liv får riktig hjelp i tide, eller kan bidra til at de tenker seg om en ekstra gang før de tar valget om å involvere uskyldige mennesker for å gjennomføre det. For pårørende og etterlatte er selvmord en tragedie, men selv om sjåføren av lastebilen ikke kjenner vedkommende, får de det også veldig tøft. I verste fall nok et ødelagt liv, forklarer Guttorm

– Modig å løfte saken

Ole Marius Minde Johnsen, i Mental Helse, mener det er viktig å våge å løfte denne problematikken. Han er klar på at Kollegahjelpen er kjempeviktig og et godt tiltak for sjåfører som opplever slike traumatiske hendelser. – Det at de har noen de kan støtte seg på fra yrket, følges opp og har noen å snakke med, er ofte den beste hjelpen for å bearbeide traumatisk opplevelse, sier Ole Marius. Dette er også noe Martine kjenner seg igjen i. – For å kunne ta hverdagen tilbake, var det viktig å komme meg tilbake i jobb med det samme. Jeg kunne ikke sitte og vente til jeg var klar, for da tror jeg ikke jeg hadde klart å sette meg bak rattet igjen. Å få snakke ut om det som hadde hendt med folk som vet hva det dreier seg om, er det som gjør det enklere å leve med det i dag, forteller Martine.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

TRIVES: Martine kjører for Torpa Bilruter, og trives godt bak rattet. Foto: Privat

sjåføren at denne personen ønsket å ødelegge livet sitt, men at det er viktig at personen ikke skal få ødelegge ens eget liv, avslutter Martine.

FAKTA: LEDER KOLLEGAHJELPEN: NLFs regionsjef, Guttorm Tysnes, har hjulpet mange yrkessjåfører opp gjennom årene. Hvert år velger flere personer å ta sitt eget liv ved å krasje med et vogntog. De som opplever dette blir uskyldige personer som rammes, og de rammes hardt. Foto: Elisabeth Nodland

I starten var det likevel tøft.

– Hvis jeg så en bil som vinglet litt, la jeg raskt merke til det, og i starten var jeg livredd. Men i dag er det greit, selv om jeg alltid vil ha det i bakhodet, forteller Martine.

Nå er Martine klar for å hjelpe andre

Seks år etter ulykken er Martine klar for å bli kollegahjelper selv. – Det er godt for meg å se at jeg har kommet så langt at jeg kan hjelpe andre som har vært i tilsvarende ulykker. For meg vil det være viktig å fortelle de som opplever selvmord i trafikken at det ikke er noe de kunne gjort for å unngå dette. Det er viktig å gjenta overfor lastebil-

Ulykkesstatistikk for 2022 • 116 personer omkom i trafikken i 2022 • Rus, høy fart og uoppmerksomhet er årsak til svært mange dødsulykker • Manglende sikring i bilen bidrar ofte til at de blir mer alvorlige • Tunge kjøretøy (busser og lastebiler/vogntog) var innblandet i 25 dødsulykker (24 % av dødsulykkene) i 2022. • Av disse 25 ulykkene var to busser innblandet i samme ulykke. • 17 av de 25 dødsulykkene var møteulykker

Kontakt oss for finansiering! Vi er et landsdekkende team med bred kompetanse til å gjøre din hverdag enklere. For mer informasjon, ta kontakt med din lokale NLF-ekspert: Region 1 Kjersti Hovland Henning Fevang Hilde Jepsen

kjersti.hovland@nordea.com henning.fevang@nordea.com hilde.jepsen@nordea.com

906 21 021 984 72 138 934 99 194

Region 2 Kari Fritzvold Malones Helge Halbakken

kari.f.malones@nordea.com helge.halbakken@nordea.com

916 31 095 995 47 759

Region 3 Christer Haugen Daniel Oseth Alexander Gramm

christer.haugen@nordea.com daniel.oseth@nordea.com alexander.gramm@nordea.com

477 15 631 416 57 342 932 89 932

Region 4 Jan Erik Sliper Elisabeth Mykjåland Magnus Skaar

jan.erik.sliper@nordea.com elisabeth.mykjaland@nordea.com magnus.skaar@nordea.com

902 55 899 959 27 446 907 57 230

Region 5 Per Ove Larsen Svein Helge Rafteseth Andrea Ullebø Ørjan Danielsen

per.ove.larsen@nordea.com svein.helge.rafteseth@nordea.com andrea.ullebo@nordea.com orjan.danielsen@nordea.com

917 56 915 416 75 052 974 62 225 916 65 002

Region 6 Randi Folstad Elin Volden

randi.folstad@nordea.com elin.volden@nordea.com

478 90 450 932 44 447

Region 7 Frode Bjørkestøl Gerd Heidi Ervik Elise Kulseng Fredrik Elvebakk

frode.bjorkestol@nordea.com gerd.heidi.ervik@nordea.com elise.kulseng@nordea.com fredrik.elvebakk@nordea.com

992 04 934 911 51 093 996 20 150 915 61 481

nordeafinance.no

Ung i transport:

– Det var tømmerbil jeg Aleksander Sætherbakken Hansen (24) visste ganske tidlig hva han skulle jobbe med – det måtte bli noe som hadde med maskiner eller lastebiler å gjøre. At pappa var maskinkjører, spilte nok en vesentlig rolle i denne planen. 0 JAN EGIL SANDSTAD janegils@live.no I en serie artikler møter vi tungbilsjåfører under tretti år, blir litt kjent med dem, hører deres bakgrunn for yrkesvalget, hva de tror om fremtiden i transportnæringen og kanskje om de har tips til andre som vurderer dette yrket.

Prøvetur med tømmer ga mersmak

Med fagbrev som maskinfører i lomma, ble det først gravemaskinjobb. – Jeg likte godt den jobben, sier Aleksander. Men da arbeidsgiver skulle trappe ned virksomheten, vippet den ferske tungbillappen ham over til nytt beite, og han fikk jobb som tippbilsjåfør isteden. Aleksander trivdes godt på tippbil og kjørte den i to år. Men da han fikk være med Tommy Olsen på tur med en tømmerbil, skjønte han at det var dette han ville gjøre. Det var lett å si ja til Tommys tilbud om jobb.

Frihet under ansvar

Noe av det som trigger Aleksander, er arbeidstiden og at han i stor grad kan legge opp arbeidsdagene sine selv. Hvis han kjeder seg en lørdag, er det ingen ting i veien for at han kjøre en tur og hente tømmer. Han er også svært fornøyd med Tommy som sjef og ser på ham som en god kollega. For en utenforstående kan det se krevende ut å kjøre tømmerbil.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

ville kjøre

Navn: Aleksander Sætherbakken Hansen Alder: 24 Bor: Trøgstad, Østfold Jobb: Kjører tømmer for Løvenskiold Arbeidsgiver: Tommy Olsen Transport AS Sivil status: Singel

TRIVES BAK RATTET: Aleksander trivdes godt på tippbil og kjørte den i to år. Men da han fikk være med Tommy Olsen på tur med en tømmerbil, skjønte han at det var dette han ville gjøre. MÅ HA GODE FERDIGHETER: For å kjøre tømmerbil og håndtere en tjuefire meter lang og seksti tonn tung lastebil, med over førti kubikk tømmer på smale skogsbilveier. I tillegg skal sjåføren bruke krana for å laste tømmeret fra tømmerlunna og opp på bilen på forskriftsmessig måte. Alle foto: Jan Egil Sandstad.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Ung i transport: Å håndtere en tjuefire meter lang og seksti tonn tung lastebil, med over førti kubikk tømmer på smale skogsbilveier, er utfordrende nok. I tillegg skal sjåføren bruke krana for å laste tømmeret fra tømmerlunna og opp på bilen på forskriftsmessig måte. Da kommer erfaringen fra gravemaskinspakene godt med, og dette håndterer Aleksander veldig greit. Det er imponerende å se hvordan han håndterer både den fem år gamle Scaniaen og krana, for eksempel når han elegant bruker kloa for å vippe strammekjettingen over lasset. Bilen han kjører har rundet femhundretusen kilometer og er snart moden for utskiftning. Da blir det en ny Scania. – Det finnes bare to typer lastebil, flirer Aleksander, – ny og gammel Scania. Han liker godt å ha «sin egen bil», forteller han. Det gjør at jeg blir bedre kjent med den, vet hva som er i orden og hva som må gjøres. Han liker også å ha det ryddig og ordentlig i bilen sin. Det var uaktuelt for NLF-Magasinets utsendte å sette skitne sko inn i bilen, og gulvet ble derfor først dekket med en gammel jakke før jeg fikk komme inn.

Tømmer fra Nordmarka

Den dagen NLF-Magasinet fikk være med Aleksander på tur er en vakker novemberdag med sol og temperatur rundt null. Men selv om været er fint, må vi stoppe i Hakadal hvor Aleksander rutinert legger på kjettinger, før vi kjører videre inn i Løvenskiolds rike i Nordmarka. Han bruker konsekvent doble kjettinger – for å spare plunder og tid, som han sier. På vei innover den smale skogsbilveien er han oppmerksom hele tiden. Av og til ruller han ned vinduet for å høre at kjettingen ligger riktig. – Skulle kjettingen løsne og kile seg fast, er dagen ødelagt og det er bare å ringe etter redning, sier Aleksander. Det er derfor viktig å følge med underveis. I dag skal lasset til Norske Skog Saugbruks store fabrikk i Halden, hvor tømmeret skal foredles til papirmasse. Andre dager går turen til Bergene Holms sagbruk på Haslestad, Hof i Vestfold. Da er det tømmer av en annen kvalitet som skal brukes til trevirke. Tømmeret ligger ferdig sortert, den delen trenger ikke sjåføren tenke på.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

KONSENTRERT: Full konsentrasjon under lastingen

TRYGG LAST: Aleksander sjekker at lasten er forsvarlig sikret.

UTE I SKOGEN: Bil og henger fylles opp.

På turene inn i marka ser Aleksander mange dyr, både elg, rådyr og en og annen rev. Syklister, turgåere og skiløpere er også brukere av marka. – Stort sett går det fint å møte disse, men noen ganger skulle jeg ønske meg litt bedre samarbeid og større forståelse for oss som har dette som jobb, sier han. Men på dager som dette, med sol, blå himmel og det første snødrysset som har lagt seg som et vakkert, hvitt teppe i marka, bare nyter jeg å ha denne jobben.

En lugn gjeng

Mange tror at tungbilsjåfør er et ensomt yrke. – Det stemmer ikke, sier Aleksander, og kommer inn på samholdet hos sin arbeidsgiver, sosiale treff for sjåfører, både i Norge og Sverige, og kontakten sjåførene har på telefon og sosiale medier. – Skulle jeg bli lei av å høre på danseband og country på Spotify, er det bare å slå på tråden til en kollega for litt skitprat eller jobbprat, smiler han. Tømmerbilsjåførene bruker Facebook for å fortelle kollegaer om hvor og når de kjører inn i marka for å laste. På KJETTINGPÅLEGGING: Aleksander sjekker at kjettingene sitter skikkelig på.

den måten reduseres risikoen for å møte en annen på de smale veiene.

Skrur på fritida

Trøgstad-gutten liker godt å henge med venner og kollegaer når han ikke håndterer mange tonn med tømmer. – Det blir også litt skruing på bil i helgene, både min egen og andres, smiler han. Gjengen i Tommy Olsen Transport planlegger en tur til Truckstar Festival i Assen, Nederland til neste år. – Gleder meg masse til dette, sier Aleksander.

Trives godt

Aleksander er veldig fornøyd med jobben sin og anbefaler den gjerne til andre. Han ser seg litt lei på svartmalingen av yrket. – Det er alt for lite søkelys på alt som er bra, sier han. Ikke bry deg om hva andre mener. Du må gjøre det du selv har lyst til, presiserer han.

Trivsel er stikkordet.

– Trives du, oppleves det ikke som en jobb, og dagene bare flyr og det er sjelden noe problem å komme seg opp om morran, påpeker han. Selvfølgelig er det dager med stress også, for eksempel når en hydraulikkslange på krana ryker midt under lastingen. Men jeg har slanger og utstyr til å gjøre mindre reparasjoner der og da. Jeg lærer noe nytt hver dag og har nok funnet en jobb jeg kommer til å ha i mange år fremover, avslutter den joviale østfoldingen. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

NLF-advokatene:

Utne Transport vant frem i retten På Jessheim trafikkstasjon den 27. april 2023 ble et kjøretøy kontrollert av Statens vegvesen. Kontrollen avdekket det de mente var overlast, og Utne Transport ble ilagt et gebyr på 95 000 kroner for overvekt på akselvekten. 0 ELISABETH NODLAND en@lastebil.no Transportforetaket mente på sin side at grunnen til overlast var at sjåføren hadde glemt å senke akslingen og trekke ut draget etter at han hadde lastet, og at det ikke var grunnlag for å illegge dette gebyret. Det var NLF-advokat Robert Aksnes, i Advokatfirma Vectio AS, som representerte Utne Transport, og en klage ble sendt inn den 19. mai 2023. Statens vegvesen opprettholdt gebyret i sitt vedtak den 12. juni 2023.

Rettsmøte

Ifølge vegtrafikkloven § 31 a fjerde ledd kan gebyr ilagt med hjemmel i vegtrafikkloven klages inn for tingretten, og avgjørelsen treffes ved kjennelse, som kan ankes. Tingretten som klageinstans står også i forskrift 26. mars 2021 nr. 963 om gebyr for visse overtredelser av vegtrafikklovgivningen § 4 første ledd. Videre fastslår forskriften i § 7 første ledd at straffeprosesslovens regler gjelder ved tingrettens behandling av klagen, med mindre noe annet følger av denne forskriften. De strafferettslige beviskrav gjelder i saken. Retten vurderte om Statens vegvesen hadde anvendt loven korrekt og om riktig faktum var lagt til grunn.

SVV får ikke medhold

I kjennelsen skriver retten at det i denne saken ikke er bestridt at aktuelle lastebil

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

hadde overlast på kontrolltidspunktet, jf. forskrift om overlastgebyr § 1. Spørsmålet er om det er adgang til å ilegge et overlastgebyr til et foretak, på et objektivt grunnlag, eller om det kan stilles krav om skyld. Slik retten oppfatter hendelsen skyldes overtredelsen en ren forglemmelse. Ifølge Utne Transport ved daglig leder Kjell Andre Utne, glemte sjåføren å forsikre seg at den tredje akslingen var senket og at draget på tilhengeren var dratt ut. Det har kjørt over en kort strekning. Daglig leder forklarte i retten at de gjennomfører flere kurs og opplæringer i året, og at sjåførene er klare over regelverket. Det skyldes altså ikke manglende opplæring, mangler ved utstyret stilt til sjåførens disposisjon, eller press eller oppfordringer fra arbeidsgiver. Dersom det hadde vært gjort, ville vekten vært innenfor tillatte grenser.

Ble ikke gjort bevisst

Etter bevisføringen legger retten til grunn at handlingen ikke ble gjort bevisst eller med hensikt få et konkurransemessig fortrinn. Kjøringen hadde heller ingen skadelig effekt på vegbanen på den korte strekningen som var kjørt, da motorvognen var lastet innenfor tillatt totalvekt. Det er Statens vegvesen som har bevisbyrden i saken, og Statens vegvesen har anført at foretaket i denne saken kan identifiseres med sjåførens uaktsomhet.

FORNØYD: – Foretaket var ikke å bebreide i denne saken, og tingretten har derfor kommet til at gebyret er ugyldig, sier NLF-advokat, Robert Aksnes, i advokatfirmaet Vectio. Foto: Stein Inge Stølen.

– Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver.

VANT FREM: Søndre Østfold tingrett kom til at et gebyr for overlast på kr 95 000, gitt til Utne Transport, er ugyldig. Foto: Utne Transport

Retten kan ikke se at det er påvist uaktsomhet hos sjåføren. Det er ikke ført bevis som tilsier at sjåføren har handlet med uaktsomhet. Retten finner det da heller ikke nødvendig å ta stilling til spørsmålet om identifikasjon.

De rettslige sider ved saken

– Resultatet som tingretten er kommet til i denne saken, er helt i overenstemmelse med det Høyesterett kom frem til i saken mot Hagens Transport AS tidligere i år, sier advokat Robert Aksnes. Overlastgebyr, er å anse som straff etter den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Statens vegvesen må etter nyere lovgivning bevise at noen har utvist uaktsomhet.

– I tillegg må det det bevises at dette er gjort «på vegne av» foretaket. Brudd på instruks, er et moment som taler for at handlingen ikke er utført på vegne av foretaket. Foretaket var ikke å bebreide i denne saken, og tingretten har derfor kommet til at gebyret er ugyldig, sier Aksnes. Han synes retten oppsummerer dette godt når de skriver: «Retten mener etter dette, og i lys av HR-2023-1212-A og den endrede forvaltningsloven § 46, at det er et vilkår for å opprettholde gebyret mot foretaket at noen som har opptrådt på vegne av selskapet, har utvist uaktsomhet. For at det skal være grunnlag for å ilegge administrativ sanksjon etter forvaltningsloven § 46, må

skyldkravet om uaktsomhet være oppfylt av noen som har handlet på vegne av foretaket, og videre må foretaket være å bebreide for overtredelsen.» – Det er urimelig at et foretak skal ilegges et gebyr på kr 95 000 fordi en ansatt ikke har fulgt instruks fra arbeidsgiver, og reglene om å senke akslingen og forlenge draget. Selv om arbeidsgiver investerer i korrekt utstyr, og gir god opplæring, så kan de ikke forhindre at ansatte glemmer seg. Et slikt gebyr, virker ikke preventivt. Det er kun å anse som en straffereaksjon som følge av en ansatts forglemmelse, avslutter Aksens. Vedtak datert 27.04.2023 kjennes ugyldig og Utne Transport tilkjennes sakens omkostninger med kroner 36 875. NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 1 Østfold og Oslo/Akershus

NLF og SVV i god dialog om vinterutfordringer Snøfall er ikke bare forbeholdt Nord-Norge og Innlandet. Deler av Oslo og Akershus opplever betydelige mengder snø og is gjennom vinteren, og dette året kom vinteren uvanlig tidlig. 0 J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no Men det stopper ikke der. Østfold, mest kjent for sin sommer og vakre skjærgård, sto overfor «tidenes trafikkaos» en mandag i oktober. Hva sier du til at Røde Kors rykket ut til E-18 Ørje, noen hundre meter fra svenskegrensen, fordi folk sto i fare for å snø inne og fryse i hjel! Det var i alle fall beskrivelsen hovedstadspressen serverte. Tenk deg, folk kunne fryse i hjel i bilene sine på E-18. I Østfold! Ikke på Hardangervidda, men i et fylke som sjelden opplever minusgrader, selv i januar.

Bare snø?

Folk over 50 sukker litt oppgitt og forteller de unge at «det er jo bare litt snø. Skjerp dere». Men etter flere møter med SVV begynner vi å forstå at dagens værforhold er litt mer kompliserte. I tidligere tider kom det snø. Så brøytet man den vekk. Ble det for ille, la man på litt sand. Så kom det mer snø, og SVV rykket ut til samme prosedyre. Lykkelige var de som eide en Citroen eller Audi, for de hadde piggdekk og forhjulstrekk. Du var litt mer utsatt hvis du kjørte rundt i en Opel eller Mercedes med halve pukkverket i bagasjerommet for å holde bakhjulene nedpå veien. Under dagens værforhold er ingen trygge, og aller minst utenlandske lastebiler med altfor harde vinterdekk og kjettinger som passer til en VW Polo.

NLF kritisk

Etter oktobermandagens håpløse forhold ba NLF region 1 om et møte med de ansvarlige i SVV Øst. NLF-delegasjonen, med fylkesleder, Erik Graarud i Østfold og nestleder, Sissel Heen i Oslo & Akershus i spissen, ga klar beskjed: – Det brøy-

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

MØTE MED SVV: Fv øverst: Erik Graarud, Anders Krog, Egil Nicolaysen og Sissel Heen. FH øverst: Lars Utne, Geir Homlund, Cato Løkken (SVV) og Lasse J.Berge (SVV). Foto: J. Kristian Bjerke

tes og saltes for lite og for sent! Og, vi forventer at dette rettes på. SVV var ikke enig. De forklarte og delvis dokumenterte at mannskapene i det store og hele hadde vært ute i tide, og de hadde lagt ut mer salt enn avtalt og anbefalt. Problemet var først og fremst at urovekkende mange personbiler skled rundt på sommerdekk. I tillegg fikk mange utenlandske vogntog problemer, spesielt på E-18 i Ørje, E-6 Skulleruddumpa og E-6 Djupdalstoppen. Brøytebilene kom rett og slett ikke frem i kaoset som oppsto.

Gode innspill fra NLF

NLF og SVV blir nok aldri helt enige om hva som er høna og egget i denne saken, men vi er enige om at noe må gjøres. Det vil komme snø i Norge også i årene fremover, og den må bort fra veien. Bilberger og styremedlem i NLF Oslo & Akershus, Geir Homlund, spilte inn noen gode forslag på NLFs vegne. Han opplever forholdene på nært hold, både som tungbilsjåfør og som den som skal rydde opp i kaoset. NLFs innspill inkluderer: • Tunge kjøretøy pålegges å kjøre i høyre fil. Dette sikrer at det er fremkommelig i venstre fil for brøyte- og bergingsbiler. Det kan brøytes og saltes i begge filer så lenge tungbilene ikke stopper opp, og venstre fil kan holdes åpen nesten kontinuerlig siden eventuelle personbiler på tvers er lett å fjerne. • SVV må øke beredskapen på de få strek-

ningene de vet det blir problemer. På disse strekningene må det brøytes og saltes kontinuerlig. • Det må også utplasseres en tungbilberger på de samme strekningene når været er på sitt verste. Da vil alle biler som stopper opp, fjernes umiddelbart. • SVV eller politiet må garantere for kostnadene bergingsbilene har med å fjerne utenlandske tungbiler. (Dette har NLF sentralt nå også foreslått)

Ekstra tiltak for dyrt?

Noen mener at disse tiltakene blir dyre. Ja, de vil påføre ekstra kostnader. Men hva kostet den beryktede mandagen for det norske samfunnet? Folk kom ikke på jobb, og de som gjorde det, slet med å komme hjem. Stor-Oslo var bokstavelig talt lammet i mange timer. Dette var sannsynligvis dyrere og skapte flere problemer for innbyggerne enn å ha ekstra brøyte- og bergingsbiler i drift noen timer ekstra.

Veldig takknemlig for innspill

Vinterdriftseksperter samlet seg for en konstruktiv diskusjon denne fredagen. SVV forpliktet seg til å nøye vurdere NLFs forslag og sjekke påstander om manglende forberedelser fra entreprenører. Region 1s forslag kan potensielt være effektivt nasjonalt, spesielt med hyppig brøyting på hovedveiene, og ekstra beredskap på sårbare strekninger kan være løsningen.

NLF-nestor ble 80 år:

Livslangt engasjement i transportbransjen Den mangeårige fylkeslederen og tidligere forbundsstyremedlemmet, Erik Graarud fra Fredrikstad, feiret sin 80-årsdag den 13. november, og mange deltok i den lange rekken av gratulasjoner. 0 J. KRISTIAN BJERKE jkb@lastebil.no Erik Graarud har vært og er en betydningsfull skikkelse i den norske transportbransjen. Han ble tidlig involvert i farens transportfirma og deler historier fra sitt liv i bransjen, som fenger yngre lastebileiere og etterlater dem med øyne som tinntallerkener. Det var turer på kryss og tvers i Norge og krevende utenlandsturer fra begynnelsen av 1960-tallet. Graarud deler generøst av sin erfaring, både i sitt daglige arbeid i familiebedriftene Graarud Spesialtransport AS og Fredrikstad Transportforum AS, og som fylkesleder i NLF Østfold.

Æresmedlem i NLF

Graarud og NLF Østfold har satt sitt

GODT SELSKAP: Det ble en hyggelig overraskelseslunsj med venner og kollegaer.

SPREK 80-ÅRING: Her er jubilanten selv, Erik Graarud.

preg på NLF gjennom en mannsalder, og Erik Graarud blir verdsatt av organisasjonen. I tillegg til å ha mottatt NLFs bronse-, sølv- og gullmerker, er Graarud æresmedlem i Norges Lastebileier-Forbund. NLF Østfold valgte å hylle sin leder med en overraskelseslunsj hos Scania Råde tidligere i november. Jubilanten var tydelig glad og overrasket da han ble møtt av gode kolleger til julemat, gaver og hyggelige ord. Flere uttalte at de allerede gleder seg til å feire NLF-nestorens 90-årsdag.

Planlegger nytt møte i Stortinget om RV 19 i Moss Det er trafikkaos i Moss mens samferdselsministeren «ser på saken». Nå planlegger bystyremedlem og tidligere ordfører i Moss, Gretha Kant (H), et nytt møte i Stortinget for å få fremdrift i byggingen av ny vei mellom havna og E6. Dette er ikke første gang Kant (78) går til kamp for Moss og RV 19. For noen år tilbake var hun en av dem som oppdaget at byggingen av ny Rv 19 i Moss ikke var inkludert i NTP. Hun, daværende ordfører i Moss Thage Pettersen (H) og flere andre bypolitikere, fikk i stand et bredt anlagt møte om saken i Stortinget, og

RV 19 ble inkludert i NTP. Siden har det vært lite fremdrift i prosjektet. Alt stopper opp Moss sentrum er i realiteten en stor bygge- og trafikkpropp. BaneNor bygger ny trasé til Østfoldbanen, men dette stoppet opp fordi noen plutselig oppdaget at det er mye kvikkleire i byen. Veiprosjektet kommer ingen vei før jernbanen er ferdig med sitt. Norges største fergesamband, Bastøfergen mellom Moss og Horten, seiler fredelig og elektrisk over fjorden, og køene gjennom Moss blir lengre og lengre.

Til Stortinget Derfor har nylig gjenvalgt bystyremedlem Gretha Kant, sammen med flere, tatt initiativet til et nytt møte i Stortinget for å få ny oppmerksomhet på saken. Samferdselsministeren er invitert, stortingsrepresentanter er invitert, SVV er invitert, og mange flere. Tage Pettersen er nå stortingsrepresentant fra Østfold og er følgelig byens mann på «innsiden». Undertegnede er som forrige gang invitert for å informere om transportørenes hverdag i Moss. Møtet planlegges holdt i januar 2024.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 2 Innlandet

Tore åpnet kjøregård på egen eiendom Trafikksikkerhet har alltid vært et viktig ord for NLFs forbundsleder Tore Velten. Han er «pappaen» til Venner på veien. Nylig åpnet Elverums-ordføreren en trafikksikkerhets-gård på Tores gård i Elverum. Her kan barn fra tre til 15 får livsviktig opplæring. Budsjettet er på 400.000 kroner. Tore har gjennomført utbyggingen i egen regi. 0 GUTTORM TYSNES hedopp@lastebil.no – Da jeg fikk invitasjonen til denne åpningen, var jeg spent på hva en kjøregård er. Men noe av det viktigste når vi vokser opp, er hvordan vi skal gå og oppføre oss i trafikken. Etter hvert skal dere ta sykkelførerkort. Dere skal sykle til skolen. Da må dere lære om trafikkregler og skilt. Det måtte jeg også da jeg skulle lære å kjøre bil, sa Lillian Skjærvik i sin tale. Ordføreren klippet over kjettingen som markerte åpningen av det nye anlegget.

7-klassisingene Hannah og Emilie holdt i hver sin ende av «jernsnora», mens 20 elever fra 1. klasse fra Hernes skole utgjorde mesteparten av publikum. De vil bli flittige brukere i åra som kommer.

Sikker trafikkopplæring

– Dette skal bli en plass der ungene kan komme og lære seg trafikksikkerhet under trygge omgivelser. Det er gang- og sykkelsti direkte fra skolen. Bussene kan

SNORKLIPPER: Ordfører Lillian Skjærvik måtte bruke muskler for å klippe over kjettingen. Hun fikk hjelp av 7-klassingene Hannah Velten og Emilie Nervaag Hagen. Ideskaper Tore Velten sjekker at alt går riktig for seg

også stoppe der. Ingen trenger å bruke fylkesvegen for å komme til sykkelbana, sier Tore Velten. Han har lenge hatt planer om å lage en kjøregård som kan brukes i trafikksikkerhetopplæringen. I vinter søkte han om 75.000 kroner i tilskudd fra Fylkets Trafikksikkerhetsutvalg. Søknaden ble innvilget. Årsmøtet i NLF Innlandet fulgte opp med enstemmig vedtak om 50.000 kroner. NAF Sør-Østerdal, IF og Circle K har alle bidratt med mindre beløp og noe utstyr. – I tillegg er det mange som har stilt opp på dugnad med maskiner, utstyr og arbeidskraft. Det hadde ikke vært mulig å få til dette alene. Stange Asfalt ga for eksempel en svært hyggelig pris på asfalt inkludert utlegging, forteller idéskaperen.

Tråbiler og sykler

VENNER PÅ VEIEN: Håvard Engen, Hannah Velten, Fredrik Lund og Emilie Nervaag Hagen fra 7. klasse demonstrerte Venner på vegen på trafikkteppet som var lagt ut. Alle foto: Guttorm Tysnes.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Kjøregården har en asfaltert rundløype på 400 meter. Fra skolen til starten er det en gang- og sykkelveg på nærmere 500 meter. Elevene får rørt seg samtidig som de lærer om trafikk. Her er det mange ulike skilt og utfordringer, en enkel drivstoffstasjon på et lerret og flere store tråbiler.

RIKTIG UTSTYR: Jørn Henrik Andersen sykler til jobben året rundt. Han viste fram riktig sykkelutstyr til elevene

Tore vil fortsatt søke om bidrag. Trafikklys og elektriske lekebiler står høyt på ønskelista. – Vi starter opp for fullt til våren. Håpet er at flest mulig elever fra skolene i Elverum kan komme hit. Gjerne med egne sykler. Vi har også muligheten til å trekke inn i lageret vårt og kjøre litt teori, slik det ble gjort under åpningen. NAF har antydet at de vil arrangere en familiedag her, sier Tore.

Prisvinner

For rundt 25 år siden startet Tore opp

med trafikksikkerhetsopplæring på Hernes skole. Han fikk Hedmark fylkes trafikksikkerhetspris i 2002. Senere er Venner på veien utviklet og kjøres i de fleste av NLFs regioner. – I kjøregården her blir det masse praktisk opplæring. Elevene får trene på situasjoner de kan komme i daglig. Det er den største forskjellen fra Venner på veien. Men VPV er blitt mye større enn jeg trodde. Mange NLF-ere over hele Norge har æren for at Venner på veien er blitt en stor suksess. Takk for alle som ser fordelen av å bruke tid og lastebilutstyr på dette prosjektet. – Nå får du nok en gang masse ros for trafikksikkerhetsarbeid. – Her er ikke det viktigste at noen har æren for kjøregården. Jeg hadde aldri klart dette alene, sier Tore og avslutter: - Vi har vist at det går an å få til slike anlegg uten enorme kostnader. Kanskje har flere lyst til å prøve det samme?

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 3 Buskerud, Vestfold og Telemark

Innsats fra næringen for fremkommelighet for tungtransporten i Vestfoldkommuner Fremkommelighet for vareog tungtransport i urbane områder blir en stadig større utfordring. NLF forsøker derfor å bistå kommuner og fylkeskommuner i forbindelse med planlegging og sentrumsutvikling. 0 ROY N. WETTERSTAD rnw@lastebil.no

Regulering Nedre Langgate i Tønsberg

Tønsberg kommune har fremmet anmodning til fylkeskommunen om å stenge Nedre Langgate, fv 308, for tungtransport over 7,5 tonn. Før fylkeskommunen tar stilling til dette spørsmålet inviterte de NLF, LUKS og kommunen til møte for å drøfte om stengning av den viktige sentrumsgaten kan løses uten å skape for store problemer for tungtransporten. NLF og LUKS har sagt seg enig i at Nedre Langgate er lite egnet for de aller største kjøretøyene. Dog er en vektbe-

grensning på 7,5 tonn for lite til å få ivaretatt vareleveransebehovene i området. De fleste kjøretøy det vil være hensiktsmessig å benytte der vil veie 20/27,5 tonn. Det bør derfor heller ses på en lengdebegrensning som også vil gjøre det lettere for politiet å håndheve. En rekke andre forhold som blant annet berørte trafikksikkerhet, beredskap, rutealternativ, klimahensyn og transportøkonomi ble drøftet. Både Frodeåstunnelen og Kanalbrua var blant temaene. Det er fylkeskommunen som skal ta stilling til kommunens anmodning om stengning av Nedre Langgate for tyngre kjøretøy. Fakta og vurderinger fra møtet vil bli en viktig del av grunnlaget når beslutningen skal tas.

Fremkommelighet testet i Stavern

Etter at NLF hadde mottatt bekymringsmeldinger om at trafikktiltak i Stavern sentrum kunne føre til problemer med fremkommeligheten for store lastebiler ble det full gjennomgang med ny vurdering og testkjøring. Representanter fra fylkeskommunen, kommunen, entreprenør HK Sandnes og Asbjørn Næss, Jan Vidar Johnsen og Karl

Nye samferdselsutvalg på plass Etter fylkestingsvalget har det kommet nye hovedutvalg for samferdsel i Buskerud, Vestfold og Telemark. Det blir ledere fra Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Buskerud

I Buskerud blir lederen Christopher Amundsen Wand. Han er bosatt på Ringerike og representerer Høyre. 36 åringen har to perioder bak seg i fylkestinget. Han er utdannet økonom og arbeider som selvstendig næringsdriven-

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

BUSKERUD: I Buskerud blir lederen Christopher Amundsen Wand (H)

MØTEDELTAKERNE : Fra venstre: Hans Chr. Heinsholt (VTFK), Jürg Berger (LUKS), Henning Hansen og Jan-Petter Abrahamsen (NLF), Nina Ambro Knutsen og Lene Stenersen (VTFK) og Knut Bartho Hansen (Tønsberg kommune).

STILTE OPP: Fylkeskommune og entreprenørselskap stilte opp sammen med transportnæringen for å teste ut og gjøre nye vurderinger

Gustavsen fra NLF Larvik møttes i Stavern for gjennomgang av prosjektet. Et 24 meter langt vogntog fra Asbjørn Næss Transport AS manøvrerte seg gjennom den nylig opparbeidede sjikanen. Testkjøringen bekreftet at det var mulig å komme gjennom, og de ansvarlige fra myndighetene viste til at bredde og svingkurver var innenfor de krav de har å forholde seg til. Dog ble det ansett nødvendig å fjerne noe vegetasjon og flytte et skilt for å redusere risikoen for skader.

nå ble erfart i Stavern er at næringen bør tas med på råd i forkant av at beslutninger blir tatt og slike arbeider blir igangsatt. Vi kan ha forståelse for at man vil ha en fysisk hindring som kan bidra til at risikoen for at noen kjører mot kjøreretningen synker der det er enveiskjørt. Med mindre justeringer vi kunne anbefalt ville man kunne oppnådd dette samtidig som det kunne blitt bedre tilrettelagt for store og brede kjøretøy.

Næringens representanter er tilfreds med at de ansvarlige for tiltakene stilte opp for å drøfte utfordringene lastebiler vil kunne få. Stavern har som kjent stor trafikk om sommeren og det er en del tungtransport gjennom sentrum med blant annet frakt av store båter. Selv når testkjøringen ble foretatt på novembers første dag var det betydelig med tungbiltransport i området. Fra NLF sin side er oppfatning at den lærdommen en bør trekke ut av det som

TELEMARK: Senterpartiet får hovedutvalgslederen i Telemark med Anne-Nora Oma Dahle (Sp) Foto: Sp

de. Tidligere han vært ansatts som rådgiver for Høyre på Stortinget. Han kommer fra en transport- og logistikkfamilie og er gift med en stortingsrepresentant. Hovedutvalget for samferdsel i Buskerud består for øvrig av Eilev Bekjorden (Frp -nestleder), Mari Djupvik Båthen (H), Thomas Fosen (H), Lars Stenberg (INP), Turid Solberg Thomassen (Krf), Knut Andre Svensbråten (Frp), Tonje Enersen (Ap), Trine Raknes (Ap), Odd Terje Svendsen (Ap), Anne Kristine Norman (Sp), Tove Hofstad (V), Hans Petter de Fine (Rødt).

VESTFOLD: Knut Anvik (FrP) skal lede hovedutvalget for samferdsel i Vestfold

Vestfold

Knut Anvik fra Fremskrittspartiet skal lede hovedutvalget for samferdsel i Vestfold. Han er kjent for mange i transportnæringen som tidligere ansatt hos Volmax. Han er fra Larvik og har vært samferdselspolitiker i en årrekke. De øvrige medlemmene av hovedutvalget for samferdsel i Vestfold er Bror-Lennart Mentzoni (Krf - nestleder), Suzy Christian Haugan (V), Anne Grethe Hauan (Frp), Liv Margit Karto (H), Pål Ese (H), Stian Haunschild (H), Liselotte Aune Lee (Ap), Fabian

Wahl Sandvold (Ap), Hilde Elgesem Andersen (Ap), Per-Asbjørn Andvik (Sp), Harald Moskvil (MDG), Maren Njøs Kurdøl (Rødt).

Telemark

Senterpartiet får hovedutvalgslederen i Telemark. Anne-Nora Oma Dahle har også sittet i hovedutvalget for samferdsel i Vestfold og Telemark fylkeskommune. Hun er fra Nissedal hvor hun tidligere har vært ordfører. Hun er også fylkesleder for Telemark Senterparti. Resten av hovedutvalget for samferdsel i Telemark vil bestå av Birger Hovden (Ap – nestleder), Karoline Aarvold (H), Petter Ellefsen (H), Kim Kise (Frp), Torgeir Fossli (V) Anders Rambekk (KrF) Baiba Sheine (SV), Benedikte Nes (MDG), Sigvald Oppebøen Hansen (Ap) Martine Tinderholt Øverland (Ap).

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 4 Agder og Rogaland

Nye veiprosjekter:

– Er Gartnerløkka-prisen bærekraftig? Gartnerløkka-prosjektet setter trolig ny meterprisrekord på 2,9 millioner kroner. Kostnadene har overskredet fire milliarder, og bekymringer om kostnadseffektivitet og veiprioriteringer vokser.

• Per meter riksvei i Setesdalen: 35 000 Dagens Nasjonal Transportplan (NTP) har fem overordnede mål, og ett av dem er: «Mer for pengene». Det er vanskelig for oss å forstå hvordan man kan forsvare å bygge vei til nesten tre millioner per meter. Selv om pengene går til mye annet som gagner Kristiansand kommune, er veien det primære behovet. Resten av pengene som brukes til å bygge delvis ny havn, ny infrastruktur under bakken, osv., er en konsekvens av at man absolutt måtte bygge Gartnerløkka.

0 REIDAR RETTERHOLT rr@lastebil.no Med regionale sammenligninger og søkelys på Nasjonal Transportplan, utfordres ideen om «mer vei for pengene». Hvor går grensen for bærekraftige veiinvesteringer?

Svimlende summer

Prisen per meter for den nye Gartnerløkka er nesten på tre millioner kroner. Hvis du tviler på om du leste riktig, kan vi bekrefte at kostnadene har passert fire milliarder, og prosjektet strekker seg over 1 400 meter. Prøv gjerne kalkulatoren din. Jeg er villig til å spise hatten min hvis denne prisen holder.

Sløseri

MYE PENGER: Prisen per meter for den nye Gartnerløkka er nesten på tre millioner kroner. Hvis du tviler på om du leste riktig, kan vi bekrefte at kostnadene har passert fire milliarder, og prosjektet strekker seg over 1.400 meter.

Noen sammenlignende tall fra «tidligere rekorder» i regionen:

• Per meter Gartnerløkka: 2 857 142 • Per meter 4-felts motorvei 250 000 (i jomfruelig lett terreng) • Per meter sykkelvei i Stavanger: 172 653

Vi vet selvfølgelig at det ikke er noen vei tilbake, men det viser hvor galt det kan gå når det er et slikt hemningsløst sløseri i byggingen av ny vei. Noe må lide, og i neste NTP vil vi nok se konsekvensene av slike prosjekter som binder opp investeringer fram til 2029. Hvis vi for eksempel ser på den nye Røldalstunnelen, er den 13 kilometer lang og estimert til å koste 3,1 milliarder. Med andre ord, 13 kilometer for 3,1 milliarder, mens Gartnerløkka koster over 4 milliarder for 1,4 kilometer.

Mangel på døgnhvileplasser krever handling Med om lag 55 registrerte døgnhvileplasser i landet, står vi overfor en betydelig utfordring med et veinett som ikke møter behovet for tungtrafikken.

Med rundt 50 000 tunge lastebiler over 16 tonn og ytterligere 20 000 mellom 16 tonn og 3,5 tonn, er behovet stort. Med vårt langstrakte land opplever vi betydelig mangel på egnede døgnhvileplasser. Mens E39 og E18 fra Søgne til Bamble er tilfredsstillende, lider det øvrige veinettet under alvorlig mangel.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Nye etableringer Valle kommune har nå gitt klarsignal for etablering av en ny døgnhvileplass ved veistasjonen i Valle, Setesdalen. Statens vegvesen har også forpliktet seg til å etablere en døgnhvileplass, antagelig med strøm, ved veistasjonen på Evje lenger ned i Setesdalen, hvor RV 9 og FV42 møtes.

Vegvesenet har ytterligere forpliktet seg til å tilby en plass i området rundt Aksdal, der E134 og E39 møtes. Forus-området er også under vurdering for potensielle døgnhvileplasser.

Ønsker oss flere Vi streber også etter en plass langs E39 mellom Søgne og Ålgård, men dette er avhengig av den kommende veiutviklingen. Videre har vi uttrykt ønske om en plass langs RV41 i området rett sør for Åmli, spesielt med tanke på den betydelige mengden næringstrafikk i området. Lastebileiere og transportsektoren etterlyser tiltak for å dekke behovet for hvileplasser, spesielt med tanke på den voksende flåten på over 70 000 tunge kjøretøyer. Her ser vi på initiativer og kommende prosjekter som svarer på denne påtrengende situasjonen.

Prosjekt «Kampen mot klokka»

GODT OPPMØTE: Rolands feiret sitt 10-års jubileum med imponerende oppmøte og et spennende program. Foto: Reidar Retterholt

Suksessfulle samlinger for lastebilinteresserte I månedsskiftet oktober/november arrangerte vi flere samlinger for medlemmer og lastebilinteresserte. Rolands feiret sitt 10-års jubileum med imponerende oppmøte og et spennende program. Blant deltakerne var representanter fra Nye veier AS, NLFs tekniske rådgiver, opplæringskontoret, fylkesleder Roar Osen, og Raymond hos Rolands. En stor takk til Kjetil & co for deres vedvarende støtte til næringen. Også hos Statens vegvesen i Stavanger og Haugesund var det god deltakelse. Vegvesenets utekontroll og bedriftskontrollører holdt informative foredrag, i tillegg til nyttig innsikt fra Arbeidstilsynet. Nordea ga også perspektiver på økonomien fremover. Tore Velten bidro som alltid med relevant informasjon om NLF. Vi vil rette en takk til alle fremmøtte som bidro til å skape gode rammer rundt arrangementene.

Årsmøtet 2024

Vi minner om å sette av helgen 19. – 21. april til årsmøtet i NLF Agder og Rogaland.

SVV drift og vedlikehold Sør gjennomfører for øyeblikket en prøveordning i Vestfold med arbeidstittelen «Kampen mot klokka.» Målet er å åpne veiene så raskt som praktisk mulig etter hendelser som bilstans, ulykker, værhendelser eller lignende som stopper trafikken. Dette spennende pilotprosjektet involverer samarbeid mellom SVV, politiet, VTS, nødetater, bilbergingsfirmaer med flere. Hovedmålet er å fjerne havarerte kjøretøy så raskt som mulig. Det kan innebære behov for å omdirigere trafikken fra 4 til 2 felt på motorveier på grunn av ulykker som krever lengre opprydningstid. Det kan også være situasjoner der bilberger trenger en eskorte med blålys for å nå frem til en havarist.

God jul

til alle medlemmer og samarbeidspartnere! Hilsen Tore Sigmundsen, Roar Osen og Reidar Retterholt

Det blir et relevant program og det blir mye tid til å snakke med leverandører og samarbeidspartnere. Årsmøtet arrangørers på Residence i Sandnes.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 5 Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane

Satsning på fossilfri tungtransport i Møre og Romsdal For å realisere det grønne skiftet er samarbeid essensielt. Økende tilgang til fossilfrie fyllestasjoner vil prege den kommende tiden. I dag er det kun én fullstendig fyllestasjon i Møre og Romsdal, men ytterligere tre fyllestasjoner er planlagt fortløpende inn mot 2026. 0 HEIDI RUDAA hr@lastebil.no Store naturgasselskaper ser behovet og har startet stor satsning, spesielt innen biogass. Det er ikke bare miljøvennlig med fossilfritt brensel, men også et kostnadseffektivt alternativ til tradisjonelle brensler. Forutsigbar informasjon er viktig for å kunne foreta store investeringer og sikre driftssikkerhet.

Stor satsning på biogass

I dag er det kun én fullstendig fyllestasjon i Møre og Romsdal, som ligger på Digerneset i Ålesund. Gasum planlegger nå biogass på Åndalsnes i 2024. I tillegg planlegger Gasnor biogass i Kristiansund i 2025 og Molde i 2026. Dette er viktig informasjon for å kunne planlegge inn-

kjøp av biler på biogass, strøm og hydrogen i disse områdene.

Kristiansund Energihub AS

Kristiansund Energihub AS har som formål å eie og drive teknologinøytrale energistasjoner, samt drive virksomhet som står i sammenheng med dette, slik at storbilnæringen i regionen får mulighet til å møte den fossilfrie fremtiden. I tillegg vil Norwegian Hydrogen levere hydrogen, og Neas vil levere el-ladning. Området vil også inneholde blant annet et bussdepot, bilsalganlegg, storbilverksted, dekkhotell og låssenter.

Viktig å vise behovet for tilgang til fossilfri brensel overalt i landet

For å dekke transport langs veien kan det ikke være for langt mellom stasjonene for ladning og fylling av fossilfri brensel. Det grønne skiftet gjør det viktigere enn noen gang at transportnæringen samarbeider

Norgeslansering av Bypass skredoverbygg

Mandag 20. november ble det avholdt en spektakulær norgeslansering av Bypass skredoverbygg på et anleggsområde i Tømmervikjo på Stord. I regnværet var vi vitne til en fullskala test av et nyutviklet skredoverbygg i aluminium.

det/modulen enkelt fjernes og byttes ut med en ny ved bruk av en kranbil som står på veien under skredoverbygget. Skredoverbygg i aluminium er dessuten lette og kan derfor monteres uten større forsterkninger i grunnen det skal stå på. Krefter som påføres overbygget ved steinsprang eller skred fanges opp og absorberes av selve konstruksjonen.

STERK KONSTRUKSJON: Bypass skredoverbygg i aluminium. Foto: NLF

0 JAN OVE HALSØY nlfvest@lastebil.no Kjell Fylkesnes, gründer og eier av Bypass Skredoverbygg, ønsket de fremmøtte velkommen til en begivenhetsrik dag på Stord. Fullskalatesten på anleggsområdet ble etterfulgt av en konferanse om bord på det ærverdige veteranskipet MS Sunnhordland, som lå til kai like ved. Når konstruksjoner blir truffet av skred eller store steinblokker, kan skadene ofte bli omfattende, med påfølgende store og kostbare reparasjoner.

Erstatter fangnett

Frem til i dag har skred- og rassikring stort

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

sett blitt utført med fangnett montert i fjellsider og/eller skredoverbygg i betong. Montering av fangnett i fjellsider innebærer stor risiko for de som skal montere dem. I tillegg er det en krevende og farlig prosess når fangnettene skal tømmes for steiner som er «fanget». Skredoverbygg i betong er kostbare og tidkrevende å bygge, og de etterlater seg et stort karbonavtrykk. Tilsvarende skredoverbygg i aluminium kan relativt raskt og enkelt monteres som modulbygg på ras- og skredutsatte veistrekninger. Hvis en slik konstruksjon blir påført skader, kan det skadede områ-

Imponerende

Vi i Norges Lastebileier-Forbund, som overvar fullskalatesten, ble imponert over konstruksjonens evne til å motstå de enorme kreftene som oppstår når en stein på 100 kg, 300 kg, 1000 kg, 2700 kg eller 5000 kg treffer overbygget. Steinene ble droppet fra en mobilkran fra ca. 30 meter. Det er enorme energimengder som fanges opp av overbygget når steiner på flere tonn treffer det etter et fritt fall på over 30 meter. Selve overbygget dimensjoneres i samarbeid med geologers anbefalinger, basert på hva som kan rase ut fra fjellsidene, og hvor tungt dette kan være. Nå gjenstår det kun å få den første modulen på plass på en ras- og skredutsatt veistrekning.

nytt utstyr for å nå målet om fossilfri brensel, noe som vil være vesentlig for transportdriften fremover. Det er viktig å få opp en god struktur i hele landet av fullverdige stasjoner. Dette er avgjørende og en forutsetning for at transportnæringen skal kunne investere store summer i grønt skifte.

Forutsigbar informasjon er nødvendig SATSER: Kristiansund Næringspark vil bli en utrolig flott energistasjon og prosjektet er et godt eksempel for andre satsningsområder. Foto: Norconsult

og viser sitt behov overalt i landet, også ute i distriktene. God informasjon, forut-

sigbarhet og samarbeid er viktig for å kunne ta gode beslutninger om kjøp av

Transportnæringen er positive til å gå over til fossilfri drift, men det må være en forutsetning at det er garantert at det blir levert fossilfritt drivstoff. Transportnæringen er avhengig av forutsigbarhet for å sikre driftssikkerhet. De fleste sitter på gjerdet og venter på å investere i fossilfritt. Prosessen er startet. Derfor er dette viktig informasjon å vite om man vil være i transportbransjen om 10 år. Det vil være viktig å velge denne løsningen.

Medlemsmøter i region 5 med kurs i kjøre- og hviletid, arbeidstid, Tacho-Online og NLF-appen Jone Klingsheim regnes av mange som den fremste instruktøren på fagområdet rundt kjøre- og hviletid og arbeidstid (FATS) for sjåfører. Han har en fantastisk evne til å formidle informasjon på en lett forståelig og engasjerende måte. Han skuffet derfor ikke med sine kurs på region 5 sine medlemsmøter. Det har vært stor deltagelse på de fleste medlemskveldene/ kursene som er arrangert i region 5 i høst. I Ålesund måtte vi stenge påmeldingen når 40 personer hadde meldt seg på. Kurset ble holdt i hyggelige lokale hos Sunntrans AS. Jone gav en grundig gjennomgang av regelverket og hvordan vi kan implementere det i vår daglige kjøring. Kurset inneholdt riktig bruk av fartsskriver og gjeldende regelverk for kjøre- og hviletid og arbeidstid, grensene for gebyrer, risikoklassifisering av brudd og hvilke betydninger dette kan ha for den enkelte sjåfør langs vegen. Det ble også diskutere erfaringer og utfordringer fra transportbransjen. Det var også gjennomgang av NLF-appen.

STØDIG KURSHOLDER: Jone Klingsheim holder engasjerende kurs i kjøre- og hviletid, arbeidstid og NLF-appen. Foto: Heidi Rudaa

MANGE FREMMØTTE: Medlemsmøter i Sogn og Fjordane. Her ønskes de fremmøtte velkommen til kurs i Nordfjordeid av fylkesleder Asgeir Gil. I bakgrunnen står Jone Klingsheim. Foto: NLF

Den 14. november ble et tilsvarende medlemsmøte gjennomført i en fullasatt sal på Nordfjord Hotell i Nordfjordeid. Den 15. novem-

ber gikk turen videre til Førde, der opplæringskontoret for transport- og terminalfag alltid stiller kurslokaler tilgjengelig for oss i Concordbygget. Også her var fremmøtet stort, men på kurset den 16. november i Kaupanger var antall fremmøtet dessverre lavt. Til neste år har vi foreløpig satt opp et nytt og tilsvarende kurs i Møre og Romsdal den 6.02.2024 kl. 16:30 - 19:00 hos Atlantico AS, Verftsgt 6A i Molde. Gå inn på lastebil.no på «Hva skjer» for påmelding til kurset.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 6 Trøndelag

Regionstur til Røros

Fra 27. til 29. oktober ble det arrangert regionstur til Røros. Deltakerne var engasjerte da leverandørene Nordea, IF, Circle K og NLF oppdaterte oss på de siste nyhetene. 0 LEIF JARLE CHRISTENSEN ljc@lastebil.no

Spesielt bemerkelsesverdig var historien til Terese Juul fra If forsikring, som mistet mannen sin for noen år siden. Terese redegjorde detaljert for oss om hvor viktig personforsikringene våre er. Selv om det ikke finnes en fasit, var det viktig for oss alle å gjennomgå våre personforsikringer og ta valg basert på individuelle behov. Da vi reiste hjem søndag, var tilbakemeldingene positive, og de jeg snakket med, var svært fornøyde med helgen.

Mørke skyer

Nordea, ved Randi Folstad og Elin Volden, informerte oss om de mørke skyene som ser ut til å henge rett over oss. Bransjen vil trolig oppleve et utfordrende år i 2024, spesielt bygg/anlegg, detaljhandel og annen tjenesteyting, som blir hardere rammet. Felles for disse bransjene er en sterk avhengighet av forbrukerne. Nordea bemerket også en økning i antall konkurser siden i fjor, påvirket av energikrisen, økende inflasjon, høyere renter og en historisk svak krone.

Arbeider for det medlemmene trenger

Circle K, ved Håvard Johansen, begynte med å informere oss om Circle Ks nettverk. Med sine 475 truckstasjoner har de få konkurrenter. De fokuserer på å tilby tjenester som våre medlemmer trenger. Håvard viste også hvordan de ønsker å utvide stasjonene sine, med søkelys på å bygge ut ladestasjoner for tyngre kjøretøy. Dette er imidlertid utfordrende på grunn av mangel på strøm/nettkapasitet flere steder.

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

UT PÅ TUR: NLFs region 6 på regionstur til Røros.

AVSLAPNING: For noen ble det mulighet for å slappe av litt.

FESTMIDDAG: Utenom litt faglig fikk en del se Røros og vi fikk en hyggelig middag sammen på kvelden. Regionsleder, Gunni Kverndal Amundal, var godt fornøyd.

Viktig med forsikring

vil være til hjelp for alle sjåfører. Han delte også informasjon om uværet Hans og belyste viktigheten av at NLF deltar og taler for sikkerheten til medlemmene. Ny administrerende direktør, Knut Gravråk, ble også presentert, selv om bare i bildeform, noe som mange fant spennende, spesielt de som kjente faren til Knut.

If, ved Roar Moe og Terese Juul, kunne informere oss om at de har fått en ny pensjonsleverandør, nemlig Nordea. Dette var nytt, selv for de ansatte i Nordea. De gikk gjennom hva forvaltningskostnadene kan bety og hvorfor If er svært konkurransedyktige på dette området. Terese Juul delte også sin erfaring med å miste mannen sin, en brannmann, og hvor viktig gode forsikringer var for henne i den perioden.

Ny standard for drift og vedlikehold

NLF og forbundsstyremedlem, Øyvind Lilleby, tok oss gjennom hovedpunktene i den nye standarden for drift og vedlikehold, R 610. Dette skapte stor debatt i salen, da mange var opptatt av sikkerhet for seg selv og ikke minst for sjåførene. Øyvind poengterte også viktigheten av de nye verktøyene fra Statens vegvesen som

Besøk i gruvene

Dette var ikke første gang NLF besøkte gruvene på Røros, som ble grundig dokumentert av Erik Flasnes, hovedeier av Flasnes Transport i Namsos. Han viste til programmet og førte en diskusjon om hvorvidt vi hadde besøkt gruvene tidligere. Bevis ble lagt frem fra forrige besøk i 2013. Å lære om historien på Røros var svært interessant, og det var tydelig at transport og logistikk var like viktig den gangen, selv om det var under bakken.

Venner på veien – Trøndelag Vi har nå besøkt ni skoler og lært opp 550 elever samt lærere denne høsten. De har lært om blindsone, stopp-se, og vink. Dette ville ikke vært mulig uten støtten fra mange av medlemsbedriftene som stilte opp og bidro. Nå håper vi på mange flere skolebesøk i tiden som kommer. Trønderne bør være minst like gode som innlandet. Gledelig Vi har mottatt mange positive tilbakemeldinger fra skoler og lærere, som ønsker oss tilbake. Dette gleder oss som er involvert. Venner på veien bidrar sterkt til et positivt omdømme for vår bransje, og ikke minst hjelper det med å sikre våre barn i trafikken. Forhåpentlig vil også noen av disse barna bli yrkessjåfører om 1215 år. Trafikksikkerhetsutvalget i fylkeskommunen takker oss også for vårt bidrag til trafikksikkerheten i fylket.

Mange å takke Vi ønsker å gi ekstra takk til alle bedriftene som har bidratt til Venner på veien, og ikke minst til de enkeltpersonene. Fra NLF Trøndelag er det tommel opp og en klapp på skulderen til dere alle. Bedriftene som har bidratt denne høsten er: Asp1, Thermomax, Litra, Losen Transport, Gylland Transport, Tangvik (Veøy), Årbogen Transport, Kverndal Transport. Til slutt vil vi minne våre sjåfører om også å vinke tilbake til barna, når de vil vinke til dere.

LEVERANDØR AV KVALITETSPRODUKTER

Med fokus på kompetanse og kvalitet leverer Valvoline Oil AS smøremidler og produkter fra kjente merkevarer til det norske markedet. Vår tekniske avdeling bistår deg med å velge riktige produkter til kjøretøy, maskiner og utstyr. Alle våre produkter lagres lokalt for å sikre tilgjengelighet og rask levering.

Valvoline Oil AS Industriveien 27B 2020 Skedsmokorset Tlf. 64 83 52 00 valvoline.no

Marius Kirkebye Key Account Manager Kommersiell transport & anlegg marius.kirkebye@valvoline.no Tlf. 936 58 868

Joakim Skoglund Salgssjef joakim.skoglund@valvoline.no Tlf. 920 27 034

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Region 7 Nordland, Troms og Finnmark

Viktig å være på banen når NTP skal rulleres

FIKK SAGT SITT: Rådgiver i NLF, Frank Lauritz Jensen fikk god TV-dekning på NRK. Foto: skjermdump/nrk MØTE: Her er NLF i møtet med samferdselsdepartementet

NLF deltok denne uken i Oslo på møter med sentrale politikere og byråkrater angående rulleringen av Nasjonal transportplan. Søkelys lå på å fremme nordnorske veiprosjekter, med spesielt blikk på E45 Kløfta og E6 Sørdfoldtunellene, samt prosjektene til Nye Veier i Nord. NLF sitter i styret i Samferdselsforum Nord, som består av NLF, NHO, EBA, MEF, NESO og LO. Denne uken var forumet i Oslo for å møte sentrale politikere og byråkrater i forbindelse med rullering av Nasjonal transportplan. Vi startet med å møte Jan Fredrik Lund fra Statens vegvesen, en sentral person som koordinerer NTP-arbeidet. Deretter møtte vi Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Bent-Joacim Bentzen (SP), som er fra Nordland (det er alltid en statssekretær i Samferdselsdepartementet fra Nordland) Deretter gikk turen til Stortinget, hvor vi møtte leder av transportkomiteen, Sigbjørn Gjelsvik, medlem av komiteen og samferdselspolitisk talsperson i SV, Mona Fagerås, medlem av komiteen Morten Stordalen (FRP) og Bjørnar Skjæran fra AP. I alle møtene var temaet hvordan vi kan fremme nordnorske veiprosjekter når NTP skal rulleres. Vi fokuserte mye på E45 Kløfta og E6 Sørdfoldtunellene, samt Nye Veiers prosjekter i Nord

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Nordland fylke legger frem «krisebudsjett» Nordland fylkeskommunes beslutning om å budsjettere kun 10 millioner for veidekkelegging i 2024 virker som en dårlig spøk, men dessverre er det en trist realitet, mener rådgiver i NLF, Frank Lauritz Jensen. Dette kom frem i en sak på NRK for en tid tilbake. Etter å ha kontaktet fylkesrådsleder Svein Eggesvik, forsøker han å berolige NLF med at det kommer 50-60 millioner i statlige overføringer. – Selv om dette vil bidra til mer asfalt i

fylket, er det langt fra tilfredsstillende. Våre veier bærer preg av langvarig forsømmelse, og dette reflekteres i vanskelighetene med å gjennomføre vinterdrift på grunn av «rygger» i veibanen. Dessverre har Nordland opplevd mange dødsulykker på veiene, og det er på høy tid å kreve en betydelig økning i satsingen på fylkesveiene. – Denne klare beskjeden må sendes både til fylket og til regjeringen for å sikre at våre veier blir tryggere og bedre vedlikeholdt, sier Jensen.

Samferdselskonferansen på Fauske Årets samferdselskonferanse på Fauske er nå avsluttet, og hovedtemaet var den omfattende Konseptvalgutredningen (KVU) for Nord-Norge. 0 FRANK LAURITZ JENSEN flj@lastebil.no Mange innlegg kretset rundt dette emnet, hvor spesielt jernbaneinteressene deltok aktivt, selv om deres argumenter ikke helt vant forsamlingen. Norges Lastebileier-Forbund (NLF) benyttet tildelt taletid for å fremme sin støtte til Konsept 1, som innebærer en ny innfartsvei til Tromsø. Konferansen belyste også andre sam-

ferdselsutfordringer i regionen, inkludert fly, flyplasser, skips- og havnetransport. Felles for alle presentasjonene var imidlertid den utfordrende balansen mellom store visjoner og begrensede økonomiske ressurser. Et spesielt interessant innlegg kom fra Nye Veier, deres kommunikasjonsdirektør, Altmann, ga innsikt i selskapets utfordringer og prioriteringer.

NTP-møte i Tromsø Denne uken ble det gjennomført et innspillsmøte til Nasjonal transportplan, som skal rulleres til våren.

MØTTE OPP I TROMSØ: På plass under møtet var samferdselsminister, Jon-Ivar Nygård. Foto: Elisabeth Nodland

0 ODD-HUGO PEDERSEN ohp@lastebil.no Denne uken ble det avholdt et innspillsmøte til Nasjonal transportplan, som planlegges å rulleres til våren. Møtet startet med en økt der næringslivet og organisasjoner fikk anledning til å presentere sine innspill. Deretter fulgte en økt der regionale politikere bidro med sine perspektiver. Under møtet fikk NLF to

R DIT.

anledninger til å presentere sine innspill, ledet av regionsjefen og fylkeslederen i NLF Finnmark, Pål Olsen. Det er gledelig å merke seg at det er bred enighet om utfordringene i landsdelen blant næringslivet og organisasjonene i Nord-Norge. Fra NLFs side ble det fremmet viktige prosjekter for de kom-

#kjettingføre

mende årene, som inkluderer E45 Kløfta, Nordområdeveien, ny innfartsvei til Tromsø gjennom Malangen-korridoren, samt fortsatt søkelys på E6 i Sørfold og Nye veiers prosjekter i Nord. Videre ble det understreket nødvendigheten av å satse på fylkesveiene og fullføre utbyggingen over Kvænangsfjellet med en siste tunnel.

g www.kjetting.no

Vår beste BLÅMANN noensinne Den velkjente BLÅMANN kjettingen er mer slitesterk enn noensinne. Det betyr at den er sterkere. Det betyr at den er tryggere. Det betyr at den får deg dit du skal. Uansett føre. Den unike BLÅMANN-herdingen gjør det mulig å lage en kjetting som tåler mer over lengre tid enn andre kjettinger. Les mer på www.flom.no.

Flom Kjetting as E-post: bestill@kjetting.no Tlf. 35 96 87 90

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Jubilanter:

Fødselsdager i januar 80 år 07. Egil Langseth, 1923 Sørum 75 år 21. Tor Bjarne Asheim, 4023 Stavanger 70 år 08. Inge Jordet, 7335 Jerpstad 19. Jostein Slørdal, 7257 Snillfjord 25. Inge Mollestad, 4891 Grimstad 60 år 01. Per Håvard Dahl Ramlo, 7080 Heimdal 04. Ståle Farstad, 6531 Averøy 14. Tore Brinchmann, 8001 Bodø

24. Elvar Hem, 3236 Sandefjord 24. Håkon Midtflå, 6530 Averøy 30. Terje Berg, 1711 Sarpsborg 31. Gisle Leer, 3358 Nedre Eggedal 50 år 03. Merabi Donadze, 5178 Loddefjord 08. Erik Tronstad, 3112 Tønsberg 11. Odd Eilert Persen, 9536 Korsfjorden 13. Thoralf Hermansen, 3825 Lunde 16. Aksel Sørensen, 9130 Hansnes 23. Hans Halvor Røyne, 3158 Andebu 24. Ole-Christian Rygh, 3050 Mjøndalen 24. Frode Halum, 3158 Andebu 26. Rune Våge, 5229 Kalandseidet

God jul og godt nytt transportår

Åpningstider julen 2023: NLFs hovedkontor er stengt fra lørdag 23. desember 2023 til og med mandag 1. januar 2024. Pressevakt: 415 44 200 Advokat: 415 44 300 Kollegahjelpen: 415 44 400

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

På tide å få på plass

ALKOLÅS Norges Lastebileier-Forbund (NLF) Har valgt ALÅS AS som leverandør av alkolås til sine medlemmer. Sammen ønsker vi å styrke tryggheten på norske veier og HMS-profilen hos NLF sine medlemmer. For NLF medlemmer er selve alkolåsen GRATIS, man betaler kun for serviceavtalen, som også går ned i pris allerede etter ett år.

Avtalen inkluderer: • Livstidsgaranti • Årlig Kalibrering • Årlig service av produkt • Trådløs overføring av logg • Support 24/7 • 25 munnstykker Ingen skjulte kostnader ved bytte av slitasjedeler

Ønsker du å bestille, eller ønsker du en presentasjon, så kontakt vår salgssjef Jørn Nicolaisen i dag:  992 86 624  jn@alaas.no

I samarbeid med Norges Lastebileier-forbund

ALAAS.NO

Forbundsstyret Nestleder, Region 1

Forbundsleder Aov Transport AS Telefon 90 52 04 38 Epost: tv@lastebil.no

Bjørn Ivar Gunhildgard

Anders Krog

Tore Velten

Hilde Natedal

Styremedlem, Region 3

Styremedlem, Region 2

Anders Krog Transport AS Mobil: 97 76 11 68 E-post: anders@krogtransport.no

Fjellvang Transport AS Mobil: 900 35 440 E-post: big@lastebil.no

E-post

Region

Tipp Transport AS Mobil: 958 76 908 E-post: hn@lastebil.no

Faggrupper Region

Mobil

BILBERGING

Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Frank Lauritz Jensen Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Geir Homlund 2: Morten Grønvold 3: Dag Lie 4: Gunnar Hunsbedt 5: Tore Daugstad 6: Jo Roger Blengsli 7: Tor Sverre Isaksen 7: Frank Sebulonsen

E-post

97 76 11 68

anders@krogtransport.no

ADR 90 03 54 40 big@lastebil.no 91 63 12 54

flj@lastebil.no

99 50 17 17 92 85 78 76 90 09 83 72 90 57 66 41 95 93 05 61 90 55 20 00 41 43 83 50 99 55 58 74 90 98 04 32

dn@lastebil.no geir@bkranservice.com morten@redningsverket.no d-li2@online.no gunnar@hunsbedt.no tore@straumenbil.no joroger@blengslibilberging.no torsverre@tsinorway.no frankseb@gmail.com

Leder: Anders Krog Fagansvarlig: Jone Klingsheim Ressurspersoner: Dag Nordvik 1: Tor Vidar Frydenlund 2: Ørjan Bråthen 3: Audun Tandberg 3: Terje Grønaasen 4: Jarl Kvam 4: Ove Erik Vika 7: Eirik Markussen 7: Raimon Andersen

46 85 81 40 jk@lastebil.no 99 50 17 17 91 38 03 85 98 21 56 08 90 53 12 98 99 20 78 08 90 55 25 18 91 66 55 30 95 21 50 11 913 34 766

dn@lastebil.no torvidar@ngtas.no orjan.brathen@martinsen.no audun@tandbergtrans.no terje@lgt.as jarl.kvam@litra.no oveerik.vika@sr-group.no eirik@bergtransport.no raimon@bergtransport.no

91 79 86 92

rh@lastebil.no

VINTERDRIFT

TEKNISK

Leder: Kjell Haugland 91 13 53 00 kh@orland.no Fagansvarlig: Dag Nordvik 99 50 17 17 dn@lastebil.no Ressurspersoner: 3: Ivar Mustvedt 99 45 2 161 ivarmust@online.no 3: Jan-Petter Abrahamsen 95 19 94 46 semijan@online.no 5: Inge Råheim 91 66 57 57 inge@raaheim.no 5: Per Bortheim 95 11 45 30 per@bortheim.no 6: Arnt Egil Aune 91 39 69 69 ae@aune-transport.no 6: Kay Arne Kristiansen 90 77 16 36 kayarne@kristensenstransport.no (Ressursgruppene er knyttet til Teknisk faggruppe basert på sak)

Leder: Rune Holmen Fagansvarlig: Thorleif Foss Ressurspersoner: 1: Sigurd Nicolai Jakhelln 2: Arild Olsbakk 4: Roar Osen 4: Tore Sigmundsen 5: Norman Hole 5: Arne Skulstad 6: Ole Bernhof Mork 7: Arnt Harald Wang

VAREBIL

DYRETRANSPORT (FORELØPIG)

Leder: Hilde Natedal Fagansvarlig: Jan-Terje Mentzoni Medlemmer: 3: John Erik Kjettorp 5: Paal Johannesen 6: Odd-Erik Grønning 7: Pål Edvin Joakim Olsen

Mobil

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

95 87 69 08 hn@lastebil.no 41 50 67 80 jtm@lastebil.no 98 24 10 21 91 15 52 00 91 69 99 20 94 80 28 88

johnerik@jekra.no paal@emd.as oeg@kystbudet.no paal@altalastebilsentral.no

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: NLF: Guttorm Tysnes 2: Kjell Jon Nyløkken 4: Egil Torgersen 5: Frank Holene 6:Erling Vaula

41 40 35 99 tf@lastebil.no 97 55 58 00 91 34 26 04 90 59 00 59 97 65 35 94 91 86 30 05 96 50 88 70 90 63 10 37 91 37 0 306

snj@jakhelln.as firmapost@olsbakktransport.no roar@osentransport.no tore@sigmundsen.no norman@hole-maskiner.no post@hauglandtransport.no olebernh@online.no arntwang@start.no

90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 06 61 99 99 24 06 64 97 55 88 34 91 32 30 05

gt@lastebil.no kjell.jon@dyretransport.no e@rt-as.no frank@holene.no erling@agrotransport.no

Kjell Haugland

Inge Råheim

Styremedlem, Region 4

Ørland Transport AS Telefon: 51 70 91 00 / Mobil: 91 13 53 00 E-post: kh@lastebil.no / Faks: 51 70 91 01

Øyvind Lilleby

Styremedlem, Region 5 Råheim Transport AS Mobil: 91 66 57 57 E-post: ir@lastebil.no

Rune Holmen

Styremedlem, Region 6

Styremedlem Region 7

P.R. Lunkan Transport AS Mobil: 90 54 33 10 E-post: ol@lastebil.no / Faks: 74 16 02 41

Postboks 529, 9615 Hammerfest Mobil: 917 98 692 E-post: holmtran@online.no

Faggrupper Region

Mobil

E-post

TØMMER

Leder: Øyvind Lilleby Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: Guttorm Tysnes 1: Bjørn-Erik Unneberg 2: Frank Olav Korntorp 3: Ivar Mustvedt 3: Ørnulf Warberg 4: Dag Magne Grødum 5: Gøran P. Kårstad 6: Gunni K. Amundal 7: Alf-Erik Eliassen

Mobil

E-post

RESSURSGRUPPE SPESIALTRANSPORT 90 54 33 10 ol@lastebil.no 99 50 17 17

dn@lastebil.no

95 77 47 61 90 12 75 12 93 24 15 94 99 45 21 61 91 88 50 45 90 82 97 93 95 98 81 90 48 07 52 96 90 12 3 835

gt@lastebil.no Bjorn.unneberg@gmail.com folako@online.no ivarmust@online.no warberg@trekk.no marit@oddgrodum.no gpkarstad@gmail.com postmaster@kverndal.no alf-e-el@online.no

DISTRIBUSJON OG LANGTRANSPORT Leder: Bjørn Ivar Gunhildgard Fagansvarlig: Jan-Terje Mentzoni Ressurspersoner: NLF: Reidar Retterholt 1: Bård Solberg 2: Ørjan Bråthen 4: Ove Erik Vika 5: Arild Hoff 6: Oddbjørn Kristensen 7: Harry Reinnes

Region

90 03 54 40 big@lastebil.no 41 50 67 80 jtm@lastebil.no 90 77 32 07 90 78 22 12 98 21 56 08 91 66 55 30 48 01 87 00 90 77 43 67 91 31 98 98

rr@lastebil.no bard@solbergtransport.no orjan.brathen@martinsen.no oveerik.vika@sr-group.no hoff@hktransport.no oddbjørn@kristensenstransport.no hreinea@online.no

Leder: Kjell Haugland Fagansvarlig: Dag Nordvik Ressurspersoner: 1: Thomas Aarnes 4: Sjur Lode 4: Kai Werdal 5: Ståle Dyngeland 6: Odd-Are Skogstad 7: Joacim Saus

91 13 53 00

kh@orland.no

99 50 17 17

dn@lastebil.no

93 44 0 872 93 21 50 61 90 16 15 55 98 22 51 18 97 03 87 02 99 40 54 40

thomas@bulltrans.no sjur@kleppspesial.no kai@werdal.no staale.dyngeland@royaltransport.no odd.are.skogstad@proventransport.no Jokkesaus@gmail.com

91 66 57 57

inge@raaheim.no

41 36 57 63

cs@lastebil.no

40 55 58 26 97 55 58 00 93 40 69 00 91 67 40 67 95 89 51 00 97 05 30 11 48 07 52 96 41 69 30 76

Hr@lastebil.no snj@bjakhelln.as morten.nore@mtf.no birgit@grimstadas.no mu@utengen.no jarle.raad@transferd.no postmaster@kverndal.no karianne@erviktransport.no

REKRUTTERING Leder: Inge Råheim Fagansvarlig: Christopher Sternfalk Ressurspersoner: NLF: Heidi Rudaa 1: Nikolai Jakhelln 1: Morten Nore 2: Birgit Elise Grimstad 3: Morten Utengen 5: Jarle Raad 6: Gunni K. Amundal 7: Karianne Ervik

Brukerforum Fair Transport Region 1 2 3 4 5 6 7

Navn

Bedrift

Mobil

E-post

Rune Jørgensen Birgit Grimstad Marianne M. Sørsdahl Ove Erik Vika Jørund Vevle Jomar Skånøy Janne Slåttøy

Rune Jørgensen AS Sigurd og Ola Grimstad AS Sørsdahl Transport AS SR Group AS System Trafikk AS Jomar Skånøy AS Hans Ivar Slåttøy Transport AS

913 40 550 916 74 067 41 48 59 74 916 65 530 41 53 94 80 918 36 470 953 68 379

rune.jorgensen@rjas.no birgit@grimstadas.no marianne@tstransport.no oev@sr-group.no jorund@systemtrafikk.no jomar@jomarskanoy.no janne@slaattoy.no

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Fylkesavdelinger

REGION 1

REGION 3

REGION 5

Regionsjef J. Kristian Bjerke Mosseveien 60, 1640 Råde Mobil: 90 18 94 44 Faks: 22 20 56 15 E-post: jkb@lastebil.no

Regionsjef Roy N. Wetterstad PB 1027, 3601 Kongsberg Mobil: 96 64 02 99 E-post: rnw@lastebil.no

Regionsjef Jan Ove Halsøy Søre Brurås 3, 5131 Nyborg Mobil: 92 03 83 33 E-post: nlfvest@lastebil.no

ØSTFOLD

Fylkesleder Erik Graarud Fredrikstad Transportforum AS Titangaten 7B, 1630 Gamle Fredrikstad Telefon: 69 35 72 72 Mobil: 90 97 20 85 Faks: 69 35 72 70 E-post: post@graarud-ftf.no

OSLO/AKERSHUS

Fylkesleder Nicolai Jakhelln Jakhelln AS Jølsenveien 26, 2000 Lillestrøm Telefon: 63 88 99 30 Mobil: 97 55 58 00 E-post: snj@jakhelln.as

BUSKERUD

Fylkesleder Per Einar Warloff Sand Varlo 3, 3300 Hokksund Mobil: 90 68 05 69 E-post: pe-sand@gs-transport.no

TELEMARK

Fylkesleder Frode Bjønnes Bjørndalsjordet 51, 3740 Skien Mobil: 948 24 804 E-post: frode@fbtran.no

VESTFOLD

Fylkesleder Henning Hansen Mobil: 93 00 49 77 E-post: post@bulktank.no

REGION 2

REGION 4

Regionsjef Guttorm Tysnes Stolvstadvegen 1, 2360 Rudshøgda Mobil: 95 77 47 61 E-post: gt@lastebil.no

Regionsjef Reidar Retterholt c/o Rolands, Mjåvannsveien 188, 4628 Kristiansand S Mobil: 90 77 32 07 E-post: rr@lastebil.no

INNLANDET

Fylkesleder Arild Olsbakk Tlf: 62463215 Mobil: 91342604 E-post: firmapost@olsbakktransport.no

ROGALAND

Fylkesleder Tore Sigmundsen Mobil: 97 65 3594 E-post: tore@sigmundsen.no

AGDER

Fylkesleder Roar Osen Mobil: 905 90 059 E-post: roar@osentransport.no

NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Rådgiver Heidi Rudaa Gammelseterlia 12, 6422 MOLDE Mobil: 40 55 58 26 E-post: hr@lastebil.no

HORDALAND

Fylkesleder Per Atle Ådland Mobil 97 05 66 60 E-post: per@adland.no

SOGN OG FJORDANE

Fylkesleder Asgeir Gill Tlf: 57 85 43 81 Mobil: 90 17 51 66 E-post: post@mct.no

MØRE OG ROMSDAL

Torstein Ottem Ottem Transpsort Industrivegen 84, 6600 Sunndalsøra Mobil: 90 94 74 44 E-post: torstein@tottem.no

REGION 6 Regionsjef Leif Jarle Christensen Kvenildmyra 5, 7093 Tiller Mobil: 416 53 342 E-post: ljc@lastebil.no

TRØNDELAG

Fylkesleder Gunni Kverndal Amundal Henry Kverndal AS Stilhaugen 34, 7170 Åfjord Tlf: 72 53 16 34 Mobil: 48 07 52 96 E-post: postmaster@kverndal.no

REGION 7

Regionsjef Odd Hugo Pedersen Postboks 194, 9156 Storslett Mobil: 91 57 02 43 Faks: 94 76 23 79 E-post: troms@lastebil.no Rådgiver Frank Lauritz Jensen Stordalsveien 9, 8011 Bodø Mobil: 91 63 12 54 Faks: 75 40 25 01 E-post:flj@lastebil.no

NORDLAND

Fylkessleder Frank Brubakk Frank Brubakk Transport Anette Sagensvei 10 8658 Mosjøen Mobil: 977 0 6819 E-post: fran-bru@online.no

TROMS

Fylkesleder Alf Erik Eliassen Mobil: 90 12 38 35 E-post: alf-e-el@online.no

FINNMARK

Fylkesleder Pål Edvind Joakim Olsen Tlf: 78 44 47 70 Mobil: 948 02 888 E-post: paal@altalastebilsentral.no

Kollegahjelpen

Sliter du med tunge tanker etter en ulykke?

KONTAKT KOLLEGAHJELPEN! Kollegahjelpen i NLF er et nettverk av vanlige NLF-medlemmer, som har fått opplæring i det å gi støtte ved kriser. Alle har skrevet under på et taushetsløfte, for at det dere snakker om skal bli mellom dere to. Kollegahjelpen er gratis og frivillig. ER DU I TVIL OM DU SKAL KONTAKTE KOLLEGAHJELPEN? GJØR DET! Finn kollegahjelpen i ditt område og ta kontakt. Fylke

Navn

Mobil

E-post

Fylke

Østfold

Ole Johnny Sørensen Steinar Enderød Jon Brødremoen Freddy Aasheim

90 82 01 00 91 73 01 42 98 21 49 70 93 89 31 93

olanso66@gmail.com steinar@enderod.no jon.brodremoen@online.no freddy.aasheim@hotmail.com

Oslo/ Akershus

Geir Homlund Helene Homlund Nicolai Jakhelln

92 85 78 76 92 23 99 02 97 55 58 00

geir@bkranservice.com helene@bkranservice.com snj@jakhelln.as

Innlandet

Guttorm Tysnes Tore Velten Arne Trondsen Odd Haakenstad Oddbjørn Vestli Kjell Erik Strand Connie Thoresen Martine Kilen Tone E. Røysom

95 77 47 61 90 52 04 38 99 21 19 63 90 61 88 15 91 79 28 38 95 85 57 44 97 54 26 40 90 52 51 98 91 37 13 20

gt@lastebil.no tv@lastebil.no arntrond@online.no odd.haakenstad@gmail.com oddbjorn.vestli@gmail.com kj-e-str@online.no connie.aht@hotmail.com martine-a-kilen@hotmail.com tone@grimstadas.no

Buskerud

Per Arne Yri Eva Karin Høgberg Tom Pedersen

91 10 61 84 90 10 13 28 91 88 10 00

arne.yri@lifi.no evaka@live.no tomsbilb@online.no

Vestfold

Olav Askjer John Ove Villung

45 91 37 50 93 40 97 70

Olav@askjer.no jov@vodata.no

Telemark

Anita Kaasa Anne Lise Øverland Jon Reidar Solstad

48 03 70 35 99 21 62 01 97 58 53 73

anita@kaasatransport.no aloverland@overlandtransport.no Jrsolstad51@gmail.com

Agder

Robert Birkeland Kjell N. Nilsen Kai Nilsen Reidar Retterholt Steinar Solberg

91 87 91 00 90 54 08 14 90 54 08 15 90 77 32 07 48 01 30 00

rita@bendiks-transport.no kjell@kjellnnilsen.no kai@kjellnnilsen.no rr@lastebil.no post@hk-solberg.no

Tor Magnar Berge Harald Reinertsen Trond-Erik Farestveit Endre Krakk

90 67 02 26 91 18 76 24 92 80 13 32 48 12 48 60

Tor.magnar.berge@gmail.com har-rei@online.no trfarestveit@hotmail.com krakk@online.no

Rogaland

Psykologvakten

Gjennom medlemskapet i NLF og i samarbeid med forsikringsselskapet If, får du ved behov tilgang til psykologisk førstehjelp, uten henvisning fra allmennpraktiserende lege. Du kan benytte tjenesten i forbindelse med alvorlige hendelser på arbeidsplassen eller i fritiden. Tilbudet gjelder også familien.

Grønt nummer: 22 96 50 07

Navn

NLF

+ 415 44 400

Mobil

E-post

Hordaland Liv Marie Lie Torgils Rogne Frode Børven Leif Harald Kallekleiv Arne Marås

91 35 66 06 91 37 49 81 91 69 30 59 90 98 65 10 91 81 72 43

livilie@msn.com torgrogn@online.no frode.borven@kvamnet.no Leifhka@gmail.com arnemara@online.no

Sogn og Fjordane

Andreas Skrede Reidar Svalheim

46 13 19 72 97517075

andreas.skrede.as@gmail.com reidar.svalheim@enivest.net

Møre og Romsdal

Odd Inge Tøsse Kjell Brandal Nils Ivar Heggem Rune Rasmussen Roger Hagen Gunnstein Hoem Trond Rasmussen

90 12 70 65 90 10 29 29 90 66 30 40 47 70 72 20 41 54 62 88 94 17 10 65 95 86 34 49

sv-ktoe@online.no kjell.brandal@tussa.com nils.ivar@heggem.no rra@fritzoeengros.no Pumperoger@gmail.com gunnshoe@online.no trond@halaasts.no

Trøndelag Arnt Egil Aune Olav Skarsbakk Hans Georg Hess Lars Torstein Halseth

91 39 69 69 48 04 12 08 95 96 27 04 90 76 20 75

post@aune-transport.no olav@skarsbakk.no hansg@hesstransport.no lthalset@online.no

Nordland

Nils Harry Jakobsen Jonas Sørensen Kjell Sakariassen Ståle Baustad Frank L. Jensen Martin Kristoffersen

41 55 03 23 97 68 57 84 47 90 53 17 90 74 34 50 91 63 12 54 48 25 24 72

njojako@online.no jonas@krtransport.no kjell@termotrans.no staabaus@gmail.com flj@lastebil.no martink1991@live.no

Troms

Elling Haukebøe Anders Overvåg Dagfinn Eliassen

90 58 64 90 98 89 96 31 97 67 83 03

elling@haukeboe.no anders@r-edvardsen.no dagfinneliassen567@gmail.com

Finnmark

Rune Holmen Yngve B. Harila Jørn Sverre Hansen Jan Steinar Nylund

91 79 86 92 91 74 78 98 95 84 39 00 99 27 12 01

rune@holmentransport.no yngve@ybh.no j.sverre@otral.no firmapost@jns.no

Ulykker i utlandet

Ved ulykker i utlandet fungerer Sjømannskirken som NLFs kollegahjelp.

Ring (+47) 95 11 91 81

Alarmtelefon: 415 44 400 NLF-MAGASINET 2023 • NR 8

Ved din side siden 1974 Siden 1974 har If og NLF samarbeidet om å skreddersy forsikringer til NLFs medlemmer. Hvilke dekninger som må være med, hvor store utbetalingene skal være hvis uhellet er ute – ja til og med hvor mye forsikringene skal koste, blir vi enige om sammen. Velger du If kan du altså være helt trygg på at forsikringen din er laget av noen som virkelig kjenner din hverdag. Vi skal ha Norges beste forsikringer for transportbransjen. Derfor er det helt naturlig for oss å søke råd hos de som kan mest om transport – sjåførene og transportørene.

I samarbeid med:

71946_0 IfCA NO

Vil du vite mer? Ta kontakt med en av våre NLF spesialister på 21 49 71 69, eller les mer på if.no/nlf.