Bergensmagasinet nr 2, 2018

STORHANDEL LØNNER SEG!

3 100,FOR

COOP KARBONADEDEIG 400 g Fra 98,75/kg. 1 pk 44,70

KATHRINE MARTHINSEN:

– FOLKELIG HAR BLITT EN LIVSSTIL B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

KRÅKEVIK I KRISTINS KLÆR

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 2/2018 O N S D A G 7. F E B R U A R

FORESLÅR NY BYDEL PÅ SKOLTEN DENNIS REKSTEN:

HELE NORGES ROCKEBESTEFAR

OPPTIL

40%

SE 40

UNIKE TILBUD I VÅR APP!

LAST NED GRATIS MEDLEMSAPP

Send HORISONT til 2242

www.horisont.no

UNIK VVS SAMLER BUTIKKVIRKSOMHETEN I LAGUNEPARKEN FÅ EKSKLUSIVE KJØKKEN TIL REDUSERT PRIS!

VI SELGER UTSTILLINGSMODELLENE VÅRE I FYLLINGSDALEN

80%

Gjør et godt kjøp på både kjøkken og baderomsutstillinger før vi flytter!

SPAR

OPPTIL

ALLE BADEROMSUTSTILLINGER SKAL VEKK!

SISTE ÅPNINGSDAG I FYLLINGSDALEN: 3. MARS

SPELHAUGEN 6 unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

INNHOLD

GOD NOK

BERGENSMAGASINET

En dag kom min eldste datter hjem og sa at hun ville begynne på fotball. Hun var seks år, og hun hadde egentlig ikke vist noe interesse for ballspill, men jentene i klassen skulle begynne.

Jeg har aldri vært en typisk fotball-pappa. Når Arsenal scorer, er jeg like iskald som manager Arsene Wenger, og fortrekker knapt en mine, helt ulik min svoger, en mann på 1.97, som reiser seg hver gang Manchester United scorer og smeller nevene så hardt sammen at kaninene i hagen var nervevrak hver gang The Reds spilte. Hele nabolaget vet når Manchester United scorer. Kaninene er borte. Nå står det et hjemmelaget fotballmål i hagen der det en gang sto et kaninbur, og det er ingen som savner Ragnvald (den ene kaninen).

Da vi møtte i idrettshallen i 2012, holdt formannen en tale, og sa at hvis ingen av foreldrene meldte seg som trener, så ble det ingen trening. Jeg hadde bestemt meg for å melde meg, men nølte litt. Da skjedde det noe uventet. Datteren min tok tak i armen min med begge hendene og løftet den i været. «Ser her, ja», sa formannen og så på meg, «her har vi en frivillig allerede». Datteren min smilte. Siden har jeg vært trener.

Det første året trente vi inne i en hall, og det gøyeste de visste var stiv heks. Jentene løp rundt i draktene som fedrene hadde kjøpt til dem; Arsenal, Manchester United, Liverpool og Barcelona – og en stakkar med Leeds-drakt.

De ville leke. De ville tøyse. De var ikke der for å spille fotball. Året etter måtte vi ut i regnet. Det snødde. Det blåste. Men jentene kom på trening.

Miljøet utviklet seg. De fant hverandre på tvers av skoleklassene. Etterhvert som årene gikk kunne vi stille krav. Forvente at de konsentrerte seg. Be dem slutte å slå hjul midt i en øvelse. Lære dem å jobbe for hverandre, som et lag, spille hverandre gode. Ut av pasningsskygge, sa vi. Spill sammen, sa vi.

Jentene vokser selv inn i ulike roller i laget. Hun som uten frykt kaster seg inn i taklinger, finner sin naturlige plass i forsvaret. Hun som helt opplagt har et talent for å fordele baller, finner du på midtbanen.

Hun som elsker å score mål, og sjelden går av banen uten å gjøre det, er spiss. Med en smule tålmodighet ser vi trenere etterhvert at jentene forstår fotballens vesen og jobber som et lag.

Noen ganger når vi har en kondisjonsøkt, hiver de etter pusten, og det hender at de klager. Vi er overbevist om at disse jentene lærer noe om sin egen kropps fysiske kapasitet, og får erfaring med at det ikke er farlig at hjertet slår fort og at man kjenner at man er sliten. Å være fornøyd med seg selv i sin egen kropp er vanskelig for mange. Sophie Elise er veldig ærlig, og byr på seg selv. Jeg har mistet oversikten over hvor mange ganger hun har lagt seg under kniven for å fikse på utseendet. Schibsted og VG har bestemt seg for å telle, og sørger hele tiden for å holde oss oppdatert.

Min yngste jente sa her en dag, da Sophie Elise dukket opp på skjermen med de fyldige leppene sine, at hun var søt. Slikt får en til å tenke. Jeg er usikker på nyhetsverdien til Sophie Elises små og store problemer, men Schibsted har laget avis i mer enn 150 år og vet nok å prioritere riktig. Og kanskje kan det ha en verdi å løfte frem både Sophie Elise og plastikkirurgi, heller enn å gjemme henne og bransjen bort. For begge deler fins. Men jeg sitter ikke på fasiten. Jeg tror ikke Schibsted gjør det heller.

Vi kikker på oss selv i speilet. For tykk. For tynn. For rar. Noen mister håret. Noen mister seg selv. Vi kan være nådeløse. Selv vi som nærmer oss femti, og burde vite bedre. Og det forteller meg at vi aldri blir utlært, aldri blir ferdig, aldri kommer i i mål.

Til tross for dette må vi fortsette. Streve. Arbeide.

Reflektere og være tilstede i våre egne og barnas liv, og aldri miste fokus. Selv mister jeg fokus rett som det er, og da gjelder det å skjerpe seg, og fokusere på nytt.

Hvis vi i trenerteamet lykkes, vil spillerne på laget vårt utvikle seg enda mer på fotballbanen i årene som kommer, jobbe som et lag og selv forstå betydning av å spille hverandre gode. Hvis nye vennskap utvikler seg, har vi vunnet.

Og så kan vi bare håpe at jentene kjenner at de er gode nok som de er.

Vi har hatt spillermøte og fortalt om betydningen av å gi hverandre ros. På forrige trening fikk jentene i oppgave å rose en lagvenninne minst tre ganger i løpet av økten. Noen av dem tar alt inn og begynner å rose med det samme, og så følger resten etter.

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

GRÜNDEREN HØY TEMPERATUR – Høyhus foran festningen er uaktuelt så lenge jeg er byråd, sier Anna Elisa Tryti i en kommentar til et forslag om å endre hele området Skolten/Bontelabo til sentrumsformål med blanding av bolig, handel og næring. – Når det gjelder høyhus, så er dette noe Tryti har funnet på, sier Erik Tønjum, som er leder for gruppen bak innspillet.

Side 12-15 BERGENSEREN 40 ÅR MED ELEKTRISK REGN – Jeg vet om mange andre som ville ha fortjent en slik pris, men det var gøy at det var min tur. Det er når du står ved enden av et løp at du får slike priser, sier Dennis Reksten, som ble tildelt Hedersprisen under fjorårets Bergen Awards. Nå planlegger rockelegenden jubileumskonsert med Elektrisk Regn, i tillegg til at han har spilt inn to plater som han håper å få ut i løpet av året.

Side 20-23 MAT METTE VALGTE MATVEIEN – Vi er en helt vanlig familie. Og hvis vi får til noen gode rutiner og endringer hos oss i matveien, så kan andre også klare det, sier Mette Nygård Havre. Hun har tatt permisjon fra jobben i Bir for å utvikle sitt eget familieprosjekt, som hun kaller Spis opp maten.

Side 26-27 KULTUR NEKTER Å VÆRE OFFER Du har kanskje hørt den på radioen, Sofyes hitlåt fra i fjor. Love and Steel heter den, og ble både A-listet på P1 og havnet på Spotifys «Viral top 50 Norge». Dette var en velfortjent klapp på skulderen, etter noen år der hun har møtt en del motgang.

Side 38-39

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

HOVEDSAKEN FOLKELIG GRÜNDER Som gründer av Folkelig setter Kathrine Marthinsen i gang prosjekter med mål om å bedre folkehelsen og redusere sosiale ulikheter innen helse. – Folkehelsearbeid handler om kollektiv innsats fra hele samfunnet, sier hun.

Side 4-9

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

PÅ HEIMEBANE Neste uke har Hordaland Teater premiere på første kapittel i den musikalske vestlandskrøniken Heim, og det er årene fra 1965 til 1975 som står i fokus. Selv om Claus Sellevoll er født i 1973, kjenner han seg igjen i tekstene, mye takket være bestefaren, som var 60 det året Sellevoll ble født.

Side 42-43

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 21. februar BERGENSMAGA SINE T

3

KATHRINE TAR HELSEN TILBAKE TIL FOLKET Med gategym, smaksverksted og innovasjonscamper, jobber Folkelig – med Kathrine Marthinsen i spissen – for å bedre den norske folkehelsen.

EN LIVSSTIL: – Folkelig har blitt en livsstil, noe jeg tenker på konstant og brenner for. Det å se verdien av det vi gjør gir en enorm mestringsfølelse og driv til å fortsette. Det handler om å senke terskelen for hva det vil si å ta vare på helse.

4

BERGENSMAGASINET

SMAKFULLT FRITIDSTILBUD: Smaksverkstedet startet først på Ny-Krohnborg skole. Foto: Elisabeth Sperre Alnes

M

ange ønsker å bidra til en bedre hverdag for seg selv og andre.

Noen gjør en ordentlig innsats. En av disse er Kathrine Marthinsen (29). Som gründer av Folkelig, setter hun i gang prosjekter med mål om å bedre folkehelsen og redusere sosiale ulikheter innen helse.

Folkelig etablerer og drifter prosjekter med en faglig og innovasjonsdrevet tilnærming, og skaper sosiale møteplasser samt helsefremmende og bærekraftige lokalsamfunn.

– Ettersom folkehelsearbeid handler om kollektiv innsats fra hele samfunnet samarbeider vi bredt og på tvers, om alt fra store og nasjonale aktører til mindre nærmiljøtiltak i en enkelt bydel eller kommune.

MATVERKSTED FOR BARN Ideen kom da hun studerte folkehelse på Høgskulen på Vestlandet. Da studiet nærmet seg slutten, innså hun at det ikke finnes så mange jobber for folkehelsearbeidere. Begrepet var ikke innarbeidet, og mange visste ikke hva det var.

– Det finnes derimot et stort behov for vår

kompetanse; evnen til å planlegge, tilrettelegge og iverksette ulike folkehelsetiltak. Det er mye sosial ulikhet i helse, og det er urettferdig at utdanning og oppvekst skal ha noe å si for hva slags helse du har. Jeg ville gjøre det jeg kunne for å redusere det. Det var starten på Folkelig. På studiet lærer man jo ikke hvordan man starter bedrift, så i begynnelsen gikk mye av tiden til å lære seg dette. Deretter drøftet vi hvilke tilbud vi mener mangler i lokalsamfunnet.

Det første prosjektet var Smaksverkstedet.

Det er et matkurs og fritidstilbud for barn og unge, som først og fremst retter seg mot elever som ikke har så mange andre aktiviteter. Her læres barna opp til å smake på og lage næringsrik, smaksrik og bærekraftig mat. Smaksverkstedet startet først på Ny-Krohnborg skole, et område hvor det har vært en del sosiale utfordringer.

– Vi kom i kontakt med Vincent Mrimba, som er prosjektleder ved Ny-Krohnborg - senter for oppvekst, idrett og kultur. Han ønsket et fritidstilbud hvor barna kan samles under tilsyn av trygge voksne. Smaksverkstedet har som mål å lære elevene om bærekraftig mat, og bidra til at

de får et sunt forhold til mat. De samles én gang i uken, og lager mat og lærer om råvarene. Vi bruker studenter fra blant annet folkehelse, ernæring og lærerstudiet. Nå jakter vi samarbeidspartnere som kan levere råvarer.

Prosjektet får gode tilbakemeldinger fra barna, som ønsker at kursene skal være i enda flere uker.

– Vi har aldri hatt som hovedmål å tjene penger; vi ville tjene samfunnet. Da er det veldig fint å komme hit og skjønne at det er rom for oss også.

– Vi opplever at de blir tryggere på å lage mat, og de tør å smake mer. De lærer om bærekraft, samtidig som det er et sosialt fritidstilbud. Det er så viktig at de får et sunt forhold til mat. Vi ser jo i dag at det for enkelte kan bli for sunt. Det er viktig å ha en kilde til informasjon og holdninger, annet enn for eksempel Instagram.

BERGENSMAGA SINE T

5

PÅ BERGEN MATFESTIVAL: Her er barn fra Smaksverkstedet på Bergen Matfestival. Foto: Margrethe Vikan Sæbø, Folkelig.no

– Det er positivt med mer aktivitet i nærområdet, og man lærer gjerne å kjenne naboene sine på en ny måte. Vi ser at mange bruker Gategym som en sosial arena, og de finner gjerne på noe sammen etterpå.

SOSIALT ENTREPRENØRSKAP I tillegg byr Folkelig på en rekke innovasjonsarrangementer. Et av disse er en frokostserie med Impact Hub, hvor det skapes en møteplass der folk kan utveksle erfaringer og skape nye prosjekter sammen. Det arrangeres også workshops i sosialt entreprenørskap for studentene på Høgskulen. Marthinsen er også med i innovasjonsprosjektet Cyclehack, som ønsker å gjøre det lettere å sykle i Bergen.

Folkelig er et «ideelt AS», og tar ikke ut utbytte av overskudd. Alt overskudd brukes på å skalere og starte nye prosjekter.

– Når vi tar kontakt med bedrifter og institusjoner for å inngå samarbeid, fremhever vi hvor mye man sparer på helsefremmende tiltak.

Det er mye dyrere å fikse problemene i etterkant.

Når de forstår verdien av helsefremmende arbeid, faller mye på plass. Vi har som mål å være både sosialt, miljømessig og økonomisk bærekraftig.

Siden 2013 har Folkelig holdt til i et kreativt kontorfellesskap – et såkalt co-workinghus – på Bryggen. Her deler de erfaringer og kunnskap med de andre som holder til i samme bygg, som også har fokus på sosialt entreprenørskap.

– Vi har aldri hatt som hovedmål å tjene penger; vi ville tjene samfunnet. Da er det veldig fint å komme hit og skjønne at det er rom for oss også.

VANT ANBUD MED MATJUNGELEN

SMAKSVERKSTEDET: Det første prosjektet var Smaksverkstedet . Her læres barna opp til å smake på og lage næringsrik, smaksrik og bærekraftig mat. Foto: Anders E. Thorvaldsen, Folkelig.no

Nå arrangeres det nye kurs på Ny-Krohnborg, i tillegg til flere andre steder i Bergen. Marthinsen, som kommer fra Hønefoss, skal også starte smaksverksted i hjembyen. Folkelig AS fikk nylig 2,8 millioner fra Gjensidigestiftelsen for å etablere seg i ti kommuner på Østlandet med Smaksverkstedet.

GYM I NABOLAGET Gategym er et annet av Folkeligs prosjekter. Det handler rett og slett om organisert utendørstrening i nabolaget, hvor folk samles til en time med ballspill, styrke og kondisjon.

6

BERGENSMAGASINET

– Med Gategym gir vi voksne en anledning til å leke ute, og det senker terskelen for å trene.

Trening må ikke alltid være så seriøst. Alle prestasjonsmål og mål knyttet til kropp legges vekk. Her spiller man kanonball i regnet med folk i alle aldre. Det gir veldig mye. Det er sosialt, gøy og ikke minst er det deilig å være ute.

Gategym har vært arrangert i til sammen åtte nabolag, og det brukes frivillige instruktører som læres opp på forhånd. Denne våren holder de til i Nygårdsparken, Fyllingsdalen, Sandviken og Åsane.

Et av målene med Folkelig er å gi flere folk arbeid innenfor folkehelseområdet. I dag er de tre ansatte. Men det er ingen åtte til fire-jobb.

– Folkelig har blitt en livsstil, noe jeg tenker på konstant og brenner for. Det å se verdien av det vi gjør gir en enorm mestringsfølelse og driv til å fortsette. Det handler om å senke terskelen for hva det vil si å ta vare på helse. Her finnes ingen elite; det skal være litt folkelig. Ikke bare fysisk helse, men også sosialt og psykisk. Det handler i bunn og grunn om å ha det bra; å ta helse tilbake til folket.

Nylig vant Folkelig et anbud fra Helsedirektoratet, med prosjektet Matjungelen.

Helseminister Bent Høie har ønsket å bruke barn som endringsagenter for å bidra til å skape engasjement for mat og miljø i SFO-tiden.

Folkelig utviklet et pilotprosjekt, i samarbeid med Høgskulen på Vestlandet og Opplysningskontoret for frukt og grønt. Her fikk de brukt mye av erfaringen fra Smaksverkstedet.

Sykkelcruise i Kroatia

PRIVAT SKIP

Med vår egen båt cruiser vi langs Kroatia-kysten, som oppfyller alle forventninger til usedvanlige strender, krystallklart asurblått hav, gamle fiskerlandsbyer, historiske havner og morsomme steder. La fotoapparatet forevige noe av opplevelsen og gjem de andre i hjertet. På sykkelturer kommer vi bort fra allfarvei og tett innpå det fantastiske øylandskapet.

Avreise fra Bergen 5. mai 2018

8 dager kun kr

14.995,-

Alt dette er inkludert: • Fly Bergen—Dubrovnik t/r • Transfer til og fra skip • 7x frokost • 4x lunsj • 7x middag • Sykkelleie • Byvandring i Dubrovnik • Vinsmaking • Lokalguider • Norsk reiseleder på hele reisen

Les mer og bestill på www.vitusreiser.no eller ring 915 09215 (mandag-fredag kl. 8.30-15.30) Medlem av RGF dk

INKL. HALVPENSJON

– Det er mye sosial ulikhet i helse, og det er urettferdig at utdanning og oppvekst skal ha noe å si for hva slags helse du har.

– Matjungelen har fått positive tilbakemeldinger. Alle SFO-avdelingene som var med i prosjektet ønsker å fortsette. Nå er det opp til Helse- og omsorgsdepartementet om de vil føre det videre. Det hadde vært utrolig flott å kunne gjøre det nasjonalt. Da kan vi ansette flere folk og skape mer matglede.

ØNSKER POLITISKE ENDRINGER Marthinsens engasjement blir lagt merke til. Hun

8

BERGENSMAGASINET

ble nylig nominert til Fredrikke Qvam-prisen, som er en gründerpris av Innovasjon Norge.

– Jeg har alltid vært arbeidsom og engasjert.

Jeg liker å få ting til, og gir meg ikke før ting er bra nok. Og så er jeg nok litt sta.

Marthinsen ønsker også politiske endringer, og jobber for å få folkehelse inn i byplanleggingen.

– Vi vil blant annet ha Smaksverkstedet inn i

det kommunale budsjettet, og ønsker at man tar hensyn til folkehelse i byutvikling. Ellers vil vi bidra til systemendringer knyttet til mattilbud for barn og unge i skolen. Vi skriver også innspill til kommunale planer. Det er en lang og tung prosess, men vi har skjønt at vi må tåle litt byråkrati, smiler hun.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

Grafisk produksjon/design: Cathrines cmykeri

HER FINNER DU ÅRETS FERIE! Vinn reisegavekort

kr 30.000,- Send kodeord Reiseliv til 1963 (Vanlig mobiltakst)

Reiselivsmessen Bergen, Grand Hotel Terminus lørdag 17. Februar Entré: 50,Eiendom i utlandet • Storbyferie • Singelturer • Safari • Eksotisk ferie • Aktiv ferie • Buss • Fly • Venninnetur • Familieferie • Opplevelse- og kultur reiser • Seniorturer • Cruise • Yogaturer Spa– og helsereiser • Temareiser m.m

UTENDØRS GATELEK: – Med Gategym gir vi voksne en anledning til å leke ute, og det senker terskelen for å trene, sier Marthinsen.

Mengder av spennende utstillere og foredrag se oversikt på www.reiselivsmessen.no

www.carica.no

L I T R E G N E R T U D ALT

OPPUSSING!

99 INFRA VEGG

Miljøvennlig silkematt, høykvalitets akrylmaling for gips, betong og bygningsplater i tørre rom.

Suveren dekkevne og slitestyrke, tørker raskt og gulner ikke. 3 liters spann

59

249

595

Pris pr plate. Kan benyttes til alle typer vegger og tak.

Mål: 12,5x1200x2400 mm

Pris pr plate. Panel i 16 mm plateformat med ekstra dype profiler og brede planker med flott og supermatt overflate med tydelig penselstrøk for et eksklusivt uttrykk. Fås i utførelsene betong eller mørk blå.

Mål: 16x620x2390 mm

En fleksibel og sterk multifunksjonsmaskin med mye tilbehør.

Perfekt til detalj-, reparasjons- og tilpasningsarbeid som saging, sliping, kapping og skraping. 220 W. Vekt 1,1 kg

GIPSPLATE STANDARD

DECO PANEL SOLID

BOSCH PMF 220 CE MULTIFUNKSJONSVERKTØY

KOKSTAD • ÅSANE • MIDTUN: 9-21 (9-18). DRIVE-IN: 7-21 (9-18) LAGUNEN • SARTOR: 9-21 (9-18) • SARTOR TRELASTAVD: 7-21 (9-18) Tilbudene gjelder fra onsdag 7. februar – lørdag 17. februar. Forbehold om utsolgt og trykkfeil

L I T R E R A V E K R E M KJENTE

LAVE PRISER

98

DECO PANEL BASIC SKYGGE

Pris pr plate. Ferdig malt MDF veggpanel i fargen bomull.

Miljøvennlig og godt for inneklima.

Mål (HxBxL) 11x620x2390 mm

RUSTIKK EIK

GLAVA PROFF 34 ISOLASJON Pris pr pakke/rull.

Gir meget god isolasjonsevne og brukes for både varmeog lydisolering av gulv, vegger og tak. Gjelder alle lagerførte dimensjoner

-30%

PÅ GLAVA PROFF 34

(rabatt på våre allerede lave priser)

Spar penger på alt du handler hos Coop.

Husk å bruke medlemskortet ditt!

LYS EIK

Fra kr

199

2499

Pris pr m².

Rustikk eik kr 199,-. Lys eik kr 269,-.

3-stav med matt lakk. Mål (BxL) 207x2200 mm.

Selges i pakker à 3,18 m²

Med stødig stativ. Kraftig 1400 W motor og den gir presis skjæring av store emner i alle vinkler.

Bordplate med uttrekk og integrert skyvesleide

BOSCH PTS 10T BORDSIRKELSAG

DECO 3-STAV PARKETT

Store fordeler med Coop Bedriftskort!

En enklere måte å betale på!

FORESLÅR NY BYDEL PÅ SKOLTEN:

– BYRÅD TRYTI HAR MISFORSTÅTT VÅRT INNSPILL – Byggehøyder tilsvarende høyhus i dette området har aldri vært foreslått eller nevnt før Tryti brakte det på banen, sier Erik Tønjum, leder for Innsatsgruppen for Skolten Havn.

D

enne innsatsgruppen ble til som et uavhengig initiativ, og har spilt inn et forslag om å endre hele området Skolten/Bontelabo fra dagens havneog næringsområde til sentrumsformål med blanding av bolig, handel og næring. Tønjum har ikke eierinteresser i dette området. Utgangspunktet hans er at han har jobbet med eiendomsutvikling i 15 år, blant annet som daglig leder for Minde Prosjekt.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Da gjør man seg en del tanker og kommer på ideer, som Skolten Havn, sier han, og forteller at initiativet begynte som en diskusjon med noen arkitekter.

– Konseptet fremstod stadig klarere for oss, så da bestemte vi oss for å lage et innspill til kommunen. Dette hadde kun som formål å få til noe spennende i Bergen, noe byen virkelig trenger for å holde tritt med utviklingen som skjer i

mange andre byer i Norge og Europa.

Innspillet ble sendt inn i november 2015, og er nå til politisk behandling i forbindelse med rullering av Kommuneplanens arealdel (KPA).

Gruppen har presentert innspillet for samtlige politiske partier, samt til Rieber Eiendom, som er eneste private aktør/eiendomsbesitter i området, og til Forsvarsbygg Nasjonale Festningsverk, som eier og forvalter Bergenhus festning.

BAKLENGS INN I FREMTIDEN: – Mens de i Oslo har klart å forvandle nesten hele sentrumshavnen fra industri- og havneformål til attraktive sentrums-formål, ivrer Tryti for å øke vernesonene i indre havn. To byer i fullstendig utakt; den ene sikter mot fremtiden mens den andre søker tilbake til middelalderen, sier Erik Tønjum. (Foto: Laura Nanninga)

FAKTA SENTRUMSUTVIKLING PÅ «BYENS FINESTE TOMT» • Innsatsgruppen for Skolten Havn består av eiendomsutvikler Erik Tønjum (daglig leder av Minde Prosjekt) og arkitektene Morten Nedreås og Arvid Bjerkestrand i Entilen Arkitekter.

• De tre la i 2015 frem et innspill til Kommuneplanens Arealdel, der de foreslår å endre hele området Skolten/Bontelabo fra dagens havne- og næringsområde til sentrumsformål med 1500 leiligheter og 2000-3000 arbeidsplasser.

• Høyre- og Frp-byrådet stilte seg positiv, og rett før valget diskuterte de et forslag om at Høyre skulle be Planetaten om å utarbeide en utredning av konseptet.

• MDG vedtok at de skulle støtte initiativet, og Geir Steinar Dale (Ap) har tidligere uttalt til Bergens Tidende at forslaget var «visjonært og fremtidsrettet».

• Området eies i dag av Bergen kommune, Bergen og Omland havnevesen og GC Rieber Eiendom.

– BYRÅDEN MISFORSTÅR – Vi anser oss som ferdig med vår jobb. Nå er det opp til politikerne å eventuelt ta forslaget videre. Det er tross alt kommunens og havnevesenets grunn, sier Tønjum, som 11. januar hadde på trykk et lengre innlegg om forslaget på Bergens Tidendes debattsider.

«Hensikten er å øke befolkningen i sentrum, og gi dette fantastiske området til alle bergensere i form av gode byrom, restauranter, kafeer, butikker og arbeidsplasser» skrev han blant annet, og la til at dette er et område som i dag er «lite tilgjengelig og tilfører byen fint lite, til tross for sin helt unike beliggenhet».

Fem dager senere svarte byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti (Ap) med et leserinnlegg i BT, der hun understreket at det sittende byrådet «er en garantist mot storstilt utbygging av Skoltegrunnskaien med høyhus som stiller Bryggen og Festningen i skyggen.

Hun la til at «høyhus kan være spennende og interessant, men på rett plass. Høyhus foran Bergens fremste varemerke er ikke rett plass». Tønjum mener at byråden her har misforstått.

NY BYDEL PÅ SKOLTEN: Forslaget fra Innsatsgruppen for Skolten Havn handler om å endre bruken av dette området fra havn og lett industri til sentrumsformål. – Hele poenget er sentrumsutviklingen. Arkitektur og utforming, herunder byggehøyder, må utformes i en prosess der politikerne kan fastsette visse rammevilkår, sier Erik Tønjum.

(Illustrasjon: Maestro Media)

• De som står bak initiativet har ikke noen eiermessige eller økonomiske tilknytninger til prosjektet, som derimot er ment som et uavhengig innbyggerinitiativ for å få til en viktig sentrumsutvikling på det de kaller «byens fineste tomt».

• Ifølge Tønjum er det uhyre viktig å få til helhetlige planer for både Skolten/Bontelaboområdet, Dokken/Jekteviken og Jernbanetomten ved Store Lungegårdsvannet og Nygårdstangen.

• Forslaget deres innebærer å redusere cruisekapasiteten ved Skolten/Bontelabo. Dette mener de kan gjøres ved at cruisehavnen det legges opp til i Visjon Dokken-forslaget utvides med kapasitet til ytterligere ett til to skip.

• I fjor høst tok for øvrig kommunen grep for å begrense antall cruiseskip til fire og antall passasjerer til maks 9000 per dag.

• Mer informasjon: facebook.com/SkoltenHavn

– Når det gjelder høyhus, så er dette noe Tryti har funnet på. Vi har aldri sett for oss høyhus i dette området, og mener at det vil være helt feil her. Så her er vi er faktisk enige med byråden, sier han.

– I illustrasjonen vi har laget er det lagt inn 5–8 etasjer, men det er bare for å visualisere konseptet. Man må her ikke henge seg opp i hverken arkitektur eller høyder. Det å gjøre denne saken til en kamp mot høyhus, slik Tryti nå gjør når hun stiller byrådet som garantist mot høyhus, er å tilnærme seg en viktig utvikling på et svært snevert vis.

RIEBER VIL RENOVERE Rieber Eiendom har tidligere stilt seg åpen for en større masterplan for området dersom kommunen ønsket dette. Samtidig har de fremmet en egen reguleringsplan for sin eiendom, som består i renovering av dagens byggmasse.

BERGENSMAGA SINE T

13

BEST PÅ UTVALG OG PRIS

Messetilbud!

Du finner oss på messen i Sotra Arena 16.-18. februar, men messetilbudene gjelder også i butikken i Kanalveien* *Gjelder i åpningstidene fredag 16. – mandag 19. februar i butikk. Åpningstider på messen: Fredag: 12.00-19.00 Lørdag: 10.00-18.00 Søndag: 10.00-17.00

ALLE KÄHRS PARKETTER

PERGO LAMINAT OG VINYL

PARADOR KORKVINYL

HUNTON NATIVO TREFIBERISOLASJON Trefiberisolasjon er naturlig og miljøvennlig isolasjon med utmerket varmelagringsevne.

Isolasjonen kan brukes i vegger, gulv og tak.

298,-

Tilbudene gjelder på messen, og i vår butikk i åpningstidene.

Alle bestillinger må gjøres innen utgangen av mandag etter messen. Ingen kredittsalg.

-20% -20% -20% (50, 100, 150 og 200 mm) Pris pr. pakke.

Geitanger Bygg er en ledende aktør innen alt av byggevarer i Bergen.

Vi har den flotteste utstillingen og det største utvalget av gulv.

At våre "Hurragutter" er de greieste folkene i byen, hjelper også på.

Kanalveien 54 Tlf.: 908 050 00 geitangerbygg.no

Åpningstider: Hverdager: 06.30-16.30 Lørdag: 09.00-14.00

Byutviklingsbyråd Tryti:

– DET ER UAKTUELT MED HØYHUS FORAN FESTNINGEN – Høyhus må bygges i bygningsmiljø og topografi som egner seg, sier byutviklingsbyråd Anna Elisa Tryti, som avviser at hun har misforstått innspillet fra Erik Tønjum og Innsatsgruppen for Skolten Havn.

– Vi spilte inn at kommunen måtte avvise denne planen, og kreve en helhetlig plan for hele området, sier Tønjum.

– Men byrådet kjørte planen gjennom, og den ble vedtatt. Dermed får Rieber renovere, og selger seg deretter sikkert ut. Her mistet kommunen muligheten til å pålegge Rieber til å ta initiativ til en større helhetlig sentrumsutvikling, noe vi mener var en stor feil fra kommunens side. Tryti ønsket ingen sentrumsutvikling her, så hun kjørte Riebers plan rett gjennom byrådet. Da gikk et av de viktigste togene.

Byråden viser til fremlegget Tønjum holdt for henne sent i mars 2016.

– Det som ble vist da, bar klart preg av høyhusbebyggelse. Det er uaktuelt foran Festningen, sier hun, og legger til at hun ikke er kategorisk motstander av høyhus.

I sitt tilsvar viser byråd Tryti til et møte hun hadde med Tønjum, der han fikk presentere forslaget. «Det er i etterkant av dette møtet ikke registrert oppfølgingsmøter fra Tønjum med kommunens administrasjon for å få oppstart på en sak som kan komme til politisk vurdering» skriver Tryti videre, og hevder at hun ikke kan lastes for at prosjektet «er stoppet opp før det formelt er kommet i gang».

– Bystyrets prinsippavklaring om høyhus og byforming åpner for høyhusbebyggelse særlig til offentlige funksjoner, byreparasjon og arkitektonisk eksperimentering utenfor de historiske områdene av byen vår.

– Vi har aldri sett for oss høyhus i dette området, og mener at det vil være helt feil her.

Så her er vi er faktisk enige med byråden.

HAVNEBYEN BERGEN – Hvorfor har dere ikke fulgt dette opp?

– Møtet jeg hadde med Tryti var for å presentere vårt innspill til rullering av Kommuneplanens arealdel, som skal opp til politisk behandling nå. Det er derfor merkelig at Tryti skiver at det ikke er registrert videre innsats fra vår side for å få oppstart på en sak til politisk vurdering, forklarer han.

– KPA-rulleringen er jo den politiske saken, som vi har kommet med overnevnte innspill til.

Vi kan ikke fremme forslag til en reguleringsplan som ikke er i henhold til gjeldende KPA. Tryti på sin side har tydeligvis ikke bare valgt å ikke gjøre noe med dette innspillet, hun har nå stilt seg som garantist for at det ikke skal bli gjennomført.

Byråden argumentere også med at Bergen fortsatt skal være en havneby med kaier til blant annet cruiseskip og supplyskip, og at målet er minst mulig privatisering av sjøfronten.

– Dette er selvmotsigende, idet cruiseskiptrafikken medfører fengselsgjerder, utestengelse og vakthold, mener Tønjum.

– Supplyskipene har dessuten ingenting i indre havn å gjøre; de er stygge i bybildet, de forurenser og ligger der bare fordi havneavgiften er betydelig lavere enn på andre kaier, nærmere deres arbeidsområder. Veteranbåtene er vi imidlertid meget positive til, de kan gjerne få utvidet kaiplass.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

– Akkurat som tett, lav trehusbebyggelse med felles utearealer – som jo er en annen måte å få høy tomteutnyttelse på – må høyhus bygges i bygningsmiljø og topografi som egner seg, utdyper hun.

AVVISER TØNJUMS INNSPILL – Tønjum hevder at kommunen sa fra seg muligheten til å pålegge Rieber til å ta initiativ til en større, helhetlig sentrumsutvikling i området, og i stedet kjørte Riebers plan rett gjennom byrådet. Hva er byrådens kommentar til dette?

– Rieber er en seriøs grunneier, og hadde en konkret og gjennomførbar plan for fornying og forskjønning av området uten å utvide bygningsvolumene. Jeg ville ikke stanse denne planen, svarer hun, med trykk på ikke.

– Tønjum hevder også at byråden har stilt seg som garantist for at innspillet han har lagt frem ikke skal bli gjennomført. Er dette en riktig fremstilling – sett på bakgrunn av ditt innlegg i Bergens Tidende?

– Ja, det er helt riktig. Området vil nok på en historisk tidshorisont kunne brukes til annet enn som cruisehavn, men høyhus foran festningen er uaktuelt så lenge jeg er byråd, slår hun fast.

GODSHAVNEN FLYTTES Tryti håper at Bergen fortsatt vil bli værende en havneby med mangslungne havnefunksjoner, selv om byrådet har gått inn for å flytte godshavnen ut fra Dokken til Ågotnes.

– Byrådet har under arbeid en sjøfrontanalyse fra Sandviken til Laksevåg, for å få en helhetlig vurdering av eventuelle utfyllinger og boligutvikling i sjøfronten, behov for næringsareal og havneareal og sist men ikke minst allmennhetens tilgang til sjøen, sier hun.

– Når dette arbeidet er ferdigstilt, vil også Tønjums og andres innspill til utvikling i sjøfronten kunne vurderes i en helhetlig og langsiktig sammenheng.

NEI TIL HØYHUS PÅ SKOLTEN: – Området vil nok på en historisk tidshorisont kunne brukes til annet enn som cruisehavn, men høyhus foran festningen er uaktuelt så lenge jeg er byråd, sier Anna Elisa Tryti.

(Foto: Vidar Langeland/Bergen kommune)

FAKTA KOMMUNEPLANENS AREALDEL • Fagetaten i Bergen kommune la Kommuneplanens arealdel (KPA) frem på høring i slutten av oktober.

• Av denne går det frem at all fortetting i Bergen skal skje innenfor syv soner, nedfelt i et eget strategisk temakart fra Kommuneplanen 20152030 (Bergen mot 2030).

• Dokumentene understreker behovet for et bærekraftig utbyggingsmønster med kompakt bystruktur og nullvekst i biltrafikk.

• Det betyr en byutvikling med høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkt, gode og tette sentrums- og bomiljøer, gange, sykkel og kollektiv som viktigste transportmidler og klare grenser mot grøntområder.

• Det legges til grunn en visjon om at Bergen skal være en aktiv og attraktiv by. For å nå dette målet, skal Bergen blant annet «videreutvikle en kompakt bystruktur med et nettverk av senterområder», utvikle senterområdene som «gåbyer med høy tetthet og kvalitet» og «styrke bydelene som særegne steder og fullverdige samfunn».

• Mer informasjon: bergen.kommune.no/ kpa2016.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

15

ANNONSE

EN ANNERLEDES KJØKKENOPPLEVELSE

Hos Schmidt finner man ypperste kvalitet innen de nyeste kjøkkentrendene.

Schmidt Kjøkken & Bad produserer rundt 3500 kjøkken i uken.

Selskapet ble etablert i Tyskland i 1934, og har i dag butikker over hele verden. Siden 2010 har Schmidt holdt til i store og flotte lokaler på Hylkjeflaten mellom Bergen og Knarvik.

NOE FOR EN HVER SMAK Akkurat nå holder de på å omstille butikken for 2018 for å imøtekomme de nye nordiske trendene.

– Det å tilpasse seg lokalmarkedet med språk, kultur og stil er viktig, forteller daglig leder Eirik Wagenius.

– I dag skal kjøkkenet være åpent, luftig og sosialt, forteller Eikeland, før hun fortsetter: - Folk vil ikke ha det samme kjøkkenet som naboen.

Sammen med en ung og dedikert stab gir han rådgivning til kunder som ønsker nytt kjøkken, bad eller annen type innredning.

Nordiske farger og materialer er på vei inn. Betong, trestrukturer og dekórfronter er noe av det hotteste nå.

– Vi ser alltid etter nye og bedre løsninger, og følger opp kunden fra A til Å, sier Hanne Eikeland, en av de fire rådgiverne i staben.

Faktisk har Schmidt over én million kombinasjonsløsninger på sine varer. De tilbyr 300 forskjellige frontfargerfarger, og har 24 skrogfarger i sitt sortiment.

Som en del av rådgivningen tilbyr de blant annet oppmåling, veiledning når det gjelder farger, varer, hvitevarer og gode elløsninger. I tillegg gjør de alltid kontrollmål hvis det er nødvendig.

Om ønskelig kan kunden også få avtale møte utenom ordinær arbeidstid.

– Hos oss kan du få spesiallagde skuffer og skap på millimetermål i bredden, uten at det koster deg noe ekstra, forteller Wagenius.

– Jeg har aldri opplevd at folk ikke er fornøyde, fortsetter han.

ANNONSE

«Vi ligger alltid i forkant, og tilbyr nå straks VR-briller slik at kunden kan oppleve sitt nye kjøkken i 3D.»

Her jobber dyktige fagfolk.

Fra v: Felipe Paz, Eirik Wagenius, Hanne Eikeland og Frida Ristesund Rudi.

TIPS TIL PLANLEGGING AV KJØKKEN 1. Tenk kjøkkentrekanten: Hold viktige elementer som kjøleskap, vask og ovn i et åpent triangel for å sikre flyten i rommet når man jobber.

2. Planlegg for nok benkeplass: Det er viktig å ha nok

Rådgiverne- og interiørarkitektene Hanne Eikeland og Frida Ristesund Rudi hjelper deg med å finne de beste løsningene til ditt kjøkken.

benkeplass når man skal jobbe, spesielt ved siden av vask og koketopp.

3. Velg skuffer! Skuffer er mer praktisk enn skap. Man får bedre oversikt i en skuff ettersom man kan trekke den helt ut, kontra et skap hvor ting plasseres lagvis innover.

4. Ta bort alt småelektrisk: Det finnes flere måter å Nye el-løsninger er en viktig del av kjøkkentrendene i dag.

integrere for eksempel kaffemaskin og mikrobølgeovn i kjøkkenet, blant annet i et praktisk sjalusiskap. Man vil oppleve at man får mye bedre plass, og rommet fremstår mer ryddig.

5. Tenk nytt, og vær åpen for ny kjøkkenløsning: Man kan få et mer funksjonelt kjøkken hvis man er villig til å prøve nye løsninger.

KVALITETSBEVISSTE

SPESIALBESTILT KJØKKEN

Schmidt benytter seg av fagfolk i alle ledd. Utstillingene planlegges av interiørarkitekter, og bygges av tømrere, alle med fast ansettelse i firmaet.

– Til Boligmessen på Sotra (16.-18. februar) har vi spesialbestilt et knallstilig kjøkken, forteller Wagenius.

– Det er viktig at de ansatte kjenner godt til vareproduktene, sier Wagenius.

Schmidt stiller med mye kompetanse, og tar med seg fagfolk fra sine underleverandører.

– I tillegg har vi med oss en kokk fra Lysverket.

I følge en brukerundersøkelse fra 2013 opplyser 80% at den viktigste grunnen til at de valgte Schmidt, var at her fikk man mest kvalitet for pengene.

– Vi har et tysk premiumprodukt, og opplever sterk vekst av nye kunder hver uke. Fjoråret var et rekordår, forteller Wagenius.

Som en liten forsmak til sine kunder har Schmidt 25 prosent rabatt på kjøkkeninnredning allerede fra 15. februar.

Schmidt har 25 års bruksgaranti på bevegelige deler som hengsler og beslag. I tillegg har de 10 års fullgaranti fra fabrikk.

– Hos Schmidt er ting laget for å vare. Her får du alt fra bonderomantisk innredning til supermodernistiske møbler, sier Wagenius.

Han suppleres av rådgiver Frida Ristesund Rudi: – Hvis man ønsker å ha en rød tråd i sin innredning, har vi et sortiment som kan brukes i hele huset, alt fra stue til baderom.

www.schmidt-kjokken.no/bergen • 55 53 00 00 Hylkjeflaten 18 • 5109 Hylkje

TRENDY Å VÆRE TURIST I EGET LAND – Stadig flere nordmenn får øynene opp for den fantastiske naturen vi har, sier Wenche Salthella, som er regional bransjesjef i NHO.

H

un mener at det har blitt «trendy» å oppleve naturen i norske fjell og fjorder.

– Det å komme tilbake på jobb etter ferien og fortelle om slike turer i lunsjen er blitt mye kulere enn å fortelle at man har ligget på en strand i Syden. Det har nærmest blitt en statusgreie, sier hun.

– Sommeren går som regel så det griner. De siste årene har vi også fått et bra fokus på vinterturisme. Man har nordlyset i nord, og stadig flere synes det er veldig eksotisk å komme til Norge på vinteren og oppleve snø, den friske luften og at det er kaldt. I tillegg er Norge et trygt land å reise til.

i Norge som gjør det lettere å investere i og etablere nye bedrifter. Så det ligger mye til rette for fortsatt økt vekst.

Tekst: Samson Kleven

EFFEKTEN AV SYKKEL-VM Dette bekreftes av statistikken, som viser at totalt 70 prosent av de reisende i Norge (inkludert yrkes- og forretningsreiser) er nordmenn. I løpet av fjoråret var det mer enn syv prosent økning på antallet norske overnattinger av nordmenn, mens tilsvarende tall for utenlandske besøkende var på 2.8 prosent.

VINTERTURISME ØKER Når det gjelder det utenlandske markedet, har det i senere år vært en stor økning i antall tyske, amerikanske, asiatiske (og da spesielt kinesiske) turister.

– Kina kommer som det suser i hele verden.

Dette har blitt et viktig marked for reiselivsnæringen; de legger igjen mye penger og de shopper mye, sier Salthella.

– Hva vil de se?

– De fleste kommer til Norge for å se fjordene, spesielt om sommeren.

Reiselivet har i mange år jobbet for å få økning også utenfor hovedsesongen.

– Hvor viktig har Sykkel-VM vært?

– Vi tenker at det vil ha stor effekt. Det er jo et av verdens største idrettsarrangementer. De tv-bildene som nå er vist rundt i hele verden, med praktfull natur i sol, tror vi vil ha en fantastisk effekt i årene fremover.

Det er ikke bare Sykkel-VM som var stort for Bergen i fjor. Den nye terminalen på Flesland, med flere direkteruter til Bergen, forventes også å ha stor betydning fremover.

– Å komme opp der for første gang var som å komme til en av de moderne terminalene i utlandet. En slik flott flyplass gjør noe med totalinntrykket de reisende får av destinasjonen, sier Salthella engasjert.

– Hva tenker du om fremtiden for norsk reiselivsnæring?

– Vi har en kronekurs som gjør at det er rimeligere for utlendinger å feriere i Norge, og som også bidrar til at flere nordmenn velger å feriere i eget land. I tillegg har vi et lavt rentenivå

NÆRING I VEKST: – Det er veldig viktig å ha næringer som faktisk skaper arbeidsplasser nå når man har vært gjennom en oljenedtur, sier Wenche Salthella.

(Foto: Løtvedt)

VI HJELPER DEG Å REALISERE DRØMMEN OM EGEN BOLIG I SPANIA VI KAN HJELPE TIL MED FINANSIERING, FORSIKRING OG HAR NORSK ADVOKAT SOM TAR SEG AV DET FORMELLE. VELKOMMEN TIL OSS! EKSEMPLER PÅ NYE EIENDOMMER TIL SALGS FRA € 205.000

FRA € 114.000

FRA € 269.900

JARDINES DE MONTESOLANA LOS DOLSES

OASIS BEACH EL RASO

PALM BEACH LOMAS DE CABO ROIG

FRA € 195.000

TRIVEE MUNA LOS DOLSES

FRA € 155.000

FRA € 164.900

VISTA AZUL XXVIII SPA PUNTA PRIMA

URMOSA BREEZES TORREVIEJA

Vil er tilstede under hele prosessen - Fra første visning til etter overtakelse costablancasol.no • info@costablancasol.no • +47 90 12 69 65

VI FEIRER

FANTASTISKE Ã…R MED SHOPPING 72 BUTIKKER VEGG I VEGG MED BYGARASJEN 09 - 21 (18)

BERGENSEREN

– JEG LIKTE DET BEDRE DA ROCK IKKE VAR KULTUR Fjorårets vinner av hedersprisen under Bergen Awards, Svenn Johan «Dennis» Reksten, har drevet med musikk så lenge han kan huske. Det som begynte som et opprør mot etablerte sjangre som danseband, køntri, blues og jazz, endte med et band som både tok pulsen på samtiden og kom med en av de platene som alle musikkinteresserte bergensere bør ha i samlingen. Nå nærmer det seg 40-årsjubileum for Elektrisk Regn, noe som vil bli markert både med gjenforeningskonsert og nytt album.

GJENGANGER PÅ GARAGE: – Dette huset her. Jeg kommer ikke ut av det, sier Dennis Reksten, som har leilighet i toppetasjen over Garage. Hendrix-bildet bak ham er for øvrig malt av Tom Osberg, som også har designet den ikoniske Garage-logoen.

V

i treffer Dennis på Garage, rockeklubben som han har vært en del av like siden dørene åpnet og frem til han pensjonerte seg i fjor.

Før det hadde han en mangslungen karriere, der han blant annet jobbet syv år for Karl S. Johannesens jern, stål og engros-lager på Laksevågneset, var pr-ansvarlig for den legendariske Olav Thon-eide klubben Aladdin på Oasen, der band som Kjøtt og Depress spilte, og jobbet som roadie for bergensbandet Man Maid, blant annet på deres England- og Skottlands-turné i 1987.

Hjemme igjen fikk han jobb som vaktmester og altmuligmann for det daværende ungdomshuset Røkeriet på Verftet, der han ble værende resten av tiåret.

2 0

BERGENSMAGASINET

FIKK YRKESSKADE Innimellom alt dette startet han i 1978 bandet Elektrisk Regn (senere forkortet til ElRegn, etter at de fikk ny besetning), som platedebuterte i 1982 med det ikoniske bergensalbumet Steinbyen – som jeg siktet til innledningsvis. Ved siden av Dennis bestod bandet den gangen av Harald Nilsen (bass), Tom Kogstad (trommer), Sam Fossbakk (gitar), Ine Tømmerås (sang) og Harald Pallesen (tangenter).

intervju i 1978, der han slengte med leppen om noen rykter han hadde hørt om Jimmy Savile. I ettertid viste det seg at Johnny Rotten hadde rett (den profilerte BBC-programlederen ble etter sin død anklaget for å stå bak en lang rekke seksuelle overgrep mot barn, journ.komm.).

I det hele tatt blir samtalen med den bergenske rockelegenden svært springende og innfallsrik.

Dennis er et oppkomme av historier etter et langt liv i musikkens tjeneste, og tar hele tiden tankesprang over til ting han har opplevd.

Samtidig uttrykker han flere ganger at han er sliten, ikke minst på grunn av en yrkesskade han har felles med svært mange musikere.

– Vi begynte med musikk fordi vi ville utvikle poputtrykket, i en tid der rock ikke var kultur. I dag er kultur blitt en del av det utvidete fotballbegrepet. Jeg klarer ikke å se på Idol og alt det der, sier han, og underbygger tankerekken med en av samtalens mange anekdoter:

KLAR MED TO NYE PLATER

– Visste du at Sex Pistols ble startet på grunn av et felles hat for tv-tryner? spør han.

– Johnny Rotten ble boikottet av BBC etter et

– Jeg har fått tinnitus. Hørselen min er ødelagt av lyd, sier han.

– Det sitter i hjernen. Hodeskallen min angripes av en lydgraut.

– Det eneste målet vårt var å se hvor høyt vi kunne spelle i Grieghallen.

Det ble ikke så vellykket med det anlegget de hadde der.

ELEKTRISK REGN PÅ PLATE: Dennis Rekstens band har gitt ut platene (fra venstre) Steinbyen (1982), Hilsen ElRegn (EP, 1987), Stein igjen (2002) og Kropp uten sjel (1985).

Dessverre finnes det ingen fullgod behandling for denne lidelsen. Dennis har fått behandling med en Ondamed-maskin i Hellas, og forteller at det hjalp med å dempe diskantlydene for en kort periode.

– Det er en slitsom lidelse, men du venner deg litt til det etter hvert, og det er ikke like ille hele tiden, sier han.

På Garage har han nok vært lettere tilgjengelig enn noensinne, i og med at han har leilighet i toppetasjen over rockeklubben. Men nå sier han snart stopp.

– Jeg er sliten. Sprengt. Oppbrukt. Dette huset her. Jeg kommer ikke ut av det. Jeg er glad i å jobbe, har holdt på fra morgen til kveld, og har aldri fått skikkelig tid til meg selv. Men nå flytter jeg snart. Nå vil jeg slappe av og ta ting på en annen måte. Men jeg kommer til å fortsette å spille.

I skrivende stund holder han på med to plater som han håper å få ut i løpet av året.

– Den ene er en soloplate med instrumentaler spilt av ElRegn-medlemmer. Den andre er laget med soloprosjektet mitt, men er musikalsk sett spilt inn som en ElRegn-plate.

HEDERSPRIS TIL EN HEDERSMANN – Ble du overrasket da du ble tildelt hedersprisen på fjorårets Bergen Awards?

– Ja. Jeg skulle på byen og drikke, og så ville de andre absolutt ha meg dit. Så jeg luktet lunten etter hvert. Jeg vet om mange andre som ville ha fortjent en slik pris, men det var gøy at det var min tur. Det er når du står ved enden av et løp at du får slike priser.

«Om du trenger å låne en forsterker, en trommestol eller gitarstrenger, får du alltid ja, og han har aldri forlangt noe tilbake» het det blant annet i begrunnelsen for tildelingen, der konklusjonen var at prisen gikk til «en genuin og hjertevarm person, med en lidenskap for musikken som få – om noen – kan vise maken til».

Dette bekreftes av flere musikere som Bergensmagasinet har snakket med. Jon Martin Borcherding (Panikfabrik) forteller om en mann som alltid stilte opp for dem, enten det var å rigge til en konsert, bære utstyr eller gi gode råd.

Det samme sier Calle Hamre (se egen sak).

– Det eneste målet vårt var å se hvor høyt vi kunne spelle i Grieghallen. Det ble ikke så vellykket med det anlegget de hadde der.

Heldigvis hadde de flere i bandet som var elektroteknikere, og etter hvert fikk de bygget seg et eget PA-anlegg. Dette gjorde det mulig, i regi av Bergen Rockklubb, å arrangere konserter i Nygårdsparken, både med Elektrisk Regn og andre.

– Jeg mener dette var sommeren 1980. Vi leide to «trailerflak» (tilhenger, journ.komm.), og fikk strøm fra barnehagen.

TIP-TOP SOLOGITARIST – Du stilte alltid opp?

– Vel, jeg ble kjent med bandene. Den gangen, på 80- og 90-tallet, var vi som en stor familie.

Senere også. Første gangen jeg så Fjorden Baby! var på en av jammene vi hadde her på Garage.

Da skjønte jeg at de måtte ha en egen konsert.

Ellers har det ofte gått på praktiske ting; hvordan få ting til å virke.

BYGGET EGET PA-ANLEGG Hans eget band, Elektrisk Regn, ble startet i pønkperioden, en tid der det var de yngste musikerne som eide scenen.

– Dere var litt eldre enn de andre?

– Ja, men vi skjønte hva det gikk i, og var enige i ideologien. The Clash var heller aldri pønkere.

Bandets første jobb var å varme opp for de britiske folkrockerne Magna Carta, som Bergens Tidende hadde hentet til den ennå nyåpnede Grieghallen (dette var i oktober 1978) for å holde konsert for avisbudene.

– Når kom Sam Fossbakk med i bandet?

– Det var i 1981. Den første gitaristen vår var Tom Osland, som flyttet til Lærdal. Erling Lund var også innom. Det er alltid viktig å ha gode sologitarister.

– Sam har fortalt meg at han måtte spille Pink Floyd-låten Echoes på audition?

– Det stemmer. Fikser du Echoes, da har du det som skal til. De soloene han har på Steinbyen; han bare klasket de innpå.

Som eksempel peker han på den svært Pink Floyd-influerte låten Det er ikke sant.

– Alt sammen er første «take». Jeg tror ikke vi kunne fått noen av dagens gitarister til å gjøre det samme; spille i seks og et halvt minutt uten stopp.

– Dere to skrev Tip Top Ole sammen?

– Ja. Jeg likte tittelen, men teksten Sam skrev var vanskelig å sette melodi til. Så jeg skrev en ny tekst.

BERGENSMAGA SINE T

21

PLANLEGGER JUBILEUMSKONSERT: – Jeg vil prøve å samle sammen så mange som mulig av dem som har vært med i Elektrisk Regn, sier Dennis Reksten.

– Låten de fleste fortsatt husker, er Naboen er nynazist. Hvordan oppstod den?

– Jeg skrev den og Overdose sammen med Jon Nilsen, som senere begynte i TV2-nyhetene. Vi satt og roet ned med kassegitar, og så bare kom den av seg selv. Jeg er ikke noen god komponist, men jeg er en habil snekker.

– Hvorfor er Jacobsen full? (låttittel fra EPen Hilsen ElRegn (1987), journ.komm.)

– Hehe. Det var Jarle Zimmermann som kom med den setningen. Låten er inspirert av en VGartikkel om at enslige mødre i Oslo måtte prostituere seg for å få penger til husleien.

Øverst til venstre: EN UNG ROCKELEGENDE: T-skjorten (med The Buggles) avslører at dette bildet sannsynligvis er tatt i 1980, da Dennis var 31 år – og egentlig for gammel til å være pønker. (Foto: Privat) Øverst til høyre: DENNIS PÅ SCENEN: Elektrisk Regn fikk bygget et eget PA-anlegg, som gjorde det mulig å arrangere flere konserter i Nygårdsparken sommeren 1980, både med dem selv og andre. (Foto: Privat) Over: SAM SPILLER SOLO: Sam Fossbakk spilte inn hele sin del av den lange og sterkt Pink Floyd-influerte låten Det er ikke sant i ett «take». – Jeg tror ikke vi kunne fått noen av dagens gitarister til å gjøre det samme, sier Dennis Reksten. (Foto: Privat)

2 2

BERGENSMAGASINET

– Jeg er sliten. Sprengt. Oppbrukt. Dette huset her. Jeg kommer ikke ut av det. Jeg er glad i å jobbe, har holdt på fra morgen til kveld, og har aldri fått skikkelig tid til meg selv.

40 ÅR MED ELEKTRISK REGN Bandet holdt det gående i åtte år, med ulike besetninger. I 1986 var alle unntatt Dennis skiftet ut, og han tenkte at det var på tide å gi seg. EPen nevnt over ble dermed et slags etterskrift for det opprinnelige bandet, med Tom Kogstad på trommer og Sam Fossbakk på gitar.

Bandet har siden fortsatt, nå med Jan Gunnar Bortheim på gitar, men har ikke utgitt noe siden Stein igjen (2002).

– DENNIS ER EN LEGENDE – Jeg tror ikke det finnes en rockemusiker i Norge som ikke vet hvem Dennis er, sier Calle Hamre; kjent som låtskriver, vokalist og trommeslager i Butterfly Garden.

ElRegn, som de kaller seg nå, har spilt en god del rundt omkring hvert eneste år siden. De varmet opp da Ylvis-brødrene spilte på Plenen i mai 2014, og gjorde det samme for Fjorden Baby! da de spilte på Verftet i november 2015.

– Og nå blir det jubileumskonsert?

– Vel, vi hadde det i 2008, så det er mulig vi må gjøre det i år også. Jeg vil prøve å få med så mange som mulig av de som har vært med. Så må vi finne et bra lokale.

– Har du kontakt med alle?

– Ikke hele tiden, men ja, vi møtes, og vi ringes.

Før dette planlegger han å arrangere tre dager med «avskjedskonserter».

– Jeg vil prøve å samle sammen en del band som jeg har hatt glede av gjennom årene, slik at jeg får høre dem en siste gang før jeg går ut av livet, sier han, noe makabert.

Den første konsertdagen blir sannsynligvis 24. mars, med kun metal-band på plakaten.

Deretter ser han for seg to dager til i måneden etter, da med et mer assortert utvalg av band og artister.

L ÆRE FOR LIVET – Hvordan synes du at de gamle Elektrisk Regnplatene har holdt seg?

– Jeg blir aldri 100 prosent fornøyd med egne greier, men jeg synes at noen av låtene har tålt tidens tann. Kropp uten sjel-albumet er bra, selv om det er ganske dystert. På den tiden var det «in» med depresjonsrock, så vi laget en plate om virkelig depresjon; om hvordan livet kan oppleves som en lang og mørk tunnel som ender med at du ligger i «pennalet», forteller Dennis.

– Da vi laget det, hadde jeg Kapitalen i bakhodet, der Karl Marx skriver om hvordan vi overfører vareforhold til menneskelige relasjoner.

I dag har ikke folk lenger venner; de har nettverk.

Dette er en del av prosessen i det industrielle samfunnet, så jeg fant ut at jeg ville lage noe på det.

– Du har studert?

– Ja, jeg har grunnfag i kunsthistorie og mellomfag i historie.

– Hadde du Frank Aarebrot som foreleser?

– Nei, dessverre. Men jeg var heldig og fikk oppleve både Arild Haaland og Gunnar Skirbekk. Jeg klarte å stå takket være læreboken Politisk teori, som Skirbekk skrev. Hans Skjervheim var også viktig; han foreleste i logikk.

Noe av det viktigste jeg fikk ut av de timene, var hvordan du kunne snakke deg ut av eksamen enten du visste noe eller ikke. Det var nyttig kunnskap.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

– ET FORBILDE: – Dennis har aldri hatt fortjeneste i form av penger som sin motivasjon. Han behandler alle likt, ser mennesker og er interessert i dem enten om de er rusavhengige eller høyt på strå i samfunnet, sier Calle Hamre.

Første gangen Calle Hamre møtte Dennis Reksten, gikk han i 7. klasse på Åstveit ungdomsskole. Dette var tilbake i skoleåret 1984/1985. Musikklæreren var for øvrig ingen ringere enn Gisle Johnsen, som spilte i bergensbandet Man Maid, og som Dennis jobbet som roadie for.

Hver lørdag reiste Calle Hamre til byen, ofte sammen med klassekameraten Even «Magnet» Johansen, for å besøke alle plate- og musikkinstrument-butikkene.

– Vi drømte om alt vi skulle kjøpe når vi kom til pengene, forteller Hamre.

BLE «STARSTRUCK» Pengegavene fra konfirmasjonen så ut til å ligge nærmest frem i tiden. På den tiden var det startkapitalen mange ungdommer med en musiker i magen gikk og ventet på.

– Jeg led meg gjennom et år med komfetimer.

Belønningen lå i andre enden og ventet, så jeg holdt ut.

En dag de gikk rundt og så på synther, henvendte Dennis seg til dem.

– Han viste oss en bitteliten Roland-synth, og sa at «den burde vi kjøpe, siden vi kunne skjule den under skolepulten».

De gjenkjente ham som han som sang Naboen e nynazist, og ble «starstruck».

– På Tertnes, der vi vokste opp, var den en hit, sammen med Jeg er så lei av å gå på skole av Flying Norwegians. Jeg hadde fått en mixtape av Geir Luedy, med en rekke bergenske undergrunnsartister. Ken Dang, Program 81, Gjennomslag, Alle Tiders duster, TAV!; alle var

med. Og nå stod vi her med legenden Dennis Reksten.

Da Calle Hamre senere spilte i bandet Jem Jem Due, traff han Dennis igjen, denne gangen i forbindelse med et arrangement på Verftet.

– Han hjalp oss med forsterkere, skrudde for oss, bar utstyr. Det var ikke noe han trengte å gjøre, men han stilte opp.

HELE NORGES ROCKEBESTEFAR I løpet av årene traff han ham i forskjellige settinger, alltid med en god historie på lager, og alltid velvilligheten selv når noe skulle ordnes.

– Jeg fikk også nyttige tips til hva jeg kunne gjøre med musikken. Han var flink til å rose. Det idealistiske arbeidet hans har vært veldig viktig for fremveksten av et inkluderende musikkmiljø her i Bergen, sier han.

– Han er kompromissløs angående sin musikk, noe folk ikke så ofte er lenger, og vil overhodet ikke at folk skal rote med sangene hans. De skal være som de er med ElRegn. Han vil ikke ha coverlåter av hans sanger, eller at folk sampler fragmenter fra dem.

– Nå er han blitt pensjonist, men jeg håper og tror at han vil fortsette i sin rolle som hele Bergens, om ikke Norges, rockebestefar. En mann med omtanke for andre, en glimrende musiker; kunnskapsrik og empatisk. Et menneske man alltid vil huske når man først har møtt ham.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

23

ANNONSE

RUTINERT MED RØR

Da Didrik Hauge (25) startet som rørleggerlærling i 2014 ante han ikke at han tre år senere skulle bli norgesmester i faget.

Didrik Hauge ble norgesmester i rørleggerfaget i 2017. Samtidig besto han svenneprøven. Han anbefaler flere å utdanne seg til å bli rørlegger.

DYKTIGE LÆRLINGER

HØY KOMPETANSE – VARIERT ARBEIDSHVERDAG

Didrik Hauge ble kvalifisert hos Rørentreprenørenes Opplæringskontor – Hordaland, populært kalt Opprør Hordaland, til å delta i mesterskapet.

- Rørleggerfaget er hele tiden i endring. Vi må stadig tilpasse oss teknologisk utvikling og derav nye krav fra myndighetene, forteller faglig leder ved senteret, Jan Ole Vang.

Opplæringskontoret er et kompetansesenter innen rørleggerfaget som bistår bedrifter med formelle og administrative oppgaver i forbindelse med lærlinger. Senteret er tilknyttet bransjeforeningen for rørleggerbedrifter, Rørentreprenørene Norge – Vest.

Rørleggerfaget har stor spennvidde og favner bredt, alt fra privatmarkedet til store tekniske anlegg.

- Jeg fikk mye oppmerksomhet den første tiden etter jeg vant NM. Men nå har det heldigvis roet seg litt, sier Didrik.

- 97 prosent av alle rørleggerlærlinger i Hordaland avlegger svenneprøven sin her, forteller daglig leder Morten Husa.

Han er veldig stolt av at Opprør Hordaland har bidratt til å fostre en fersk norgesmester.

- Jeg skjønte at Didrik kom til å nå langt allerede første gang jeg snakket med ham. Didrik har vært en suksesshistorie kan du si. Det sier også mye om hvordan bedriften han er ansatt i jobber med sine lærlinger, sier Husa.

Nærmere 70 bedrifter over hele Hordaland er tilknyttet Opplæringskontoret.

- Rørleggere har en veldig variert hverdag. I ene øyeblikket fikser man varmtvann til fru Hansen, i neste øyeblikk jobber man med medisinske gasser på et sykehus, sier Vang.

Didrik Hauge er enig med Vang og mener han ikke kunne valgt en bedre yrkesvei.

- Jeg liker å jobbe med hendene. Dessuten er det spennende å prøve nye ting. Nå for tiden jobber jeg mest med rehabilitering av bad og varme og kjøling.

ANNONSE

UTDANNINGSLØP RØRLEGGER Svenneprøve som rørlegger 2 1/2 års læretid som rørlegger

3 1/2 års læretid som rørlegger

4 1/2 års læretid som rørlegger

VG2 (1 år) Klima-Energi-Miljø

VG1 (1 år) Bygg-og anleggsteknikk Ungdomsskole

Teknisk rom.

Didrik Hauge, Norgesmester i rørleggerfaget i 2017.

Foto: Georg Mathisen, Rørfag

Opplæringskontoret samarbeider både med skoler, produsenter og leverandører når det gjelder kursing av lærlinger. Ettersom det stilles strenge krav til dokumentasjon og sertifisering må de alltid ligge i forkant av utviklingen. Opplæringskontoret har jevnlige oppfølgingssamtaler med lærlingene ute i bedriftene.

- Vi må alltid henge med. Nå er det for eksempel spesielt viktig å finne alternative løsninger til bruk av olje til oppvarming, sier Vang.

MANGE VEIER TIL ROM

Sammen med elektro og tømmer, er rørleggerfaget et av de mest populære fagene innen bygg- og anlegg.

- Det kommer til å eksplodere i denne bransjen siden det er så mye som skal bygges i Bergensregionen de neste fire årene, sier Husa.

For ungdommer som ønsker å bli rørlegger er det mange veier å gå.

Det vanligste er å gå et år på bygg- og anleggsteknikk (VG1), deretter et år på klima, energi- og miljølinja (KEM) i Åsane (VG2), for så å gå 2,5 år i lære i en bedrift. Eventuelt kan man gå rett fra VG1 og ut i lære.

Didrik Hauge på sin side valgte å hoppe over bygg- og anlegg og gå rett i lære i bedrift.

- Det kan jeg virkelig anbefale. Det var både gøy og lærerikt.

Dessuten får man lønn fra første dag, sier han.

Rørleggerutdannelsen ender med en svenneprøve. Etter det ligger veien åpen for høyere utdanning, for eksempel å ta ingeniørutdannelse. Didrik slo på stortromma og besto svenneprøven samtidig som han mottok NM-tittelen.

- Planen nå er å holde på som rørlegger så lenge kroppen holder, eventuelt ta en videreutdannelse innen faget, avslutter han.

Rørentreprenørenes opplæringskontor-Hordaland Tlf: 55 53 02 10 E-post: vest@rornorge.no OpprorHordaland

– BLIR RØRT AV STØTTEN Mette Nygård Havre har fått både Q-meieriene og Tine til å endre datostemplingen på sine produkter. Nå skal hun endre dine og mine matvaner.

H

un vokste opp i Bjørgeveien, mellom Fyllingsdalen og Loddefjord. Nå bor hun på Eidsvågneset med mann og to barn.

– Jeg hadde lyst til å bli journalist. Det var liksom mitt mål. Men så er det vanskelig å komme inn på journalisthøyskolen i Volda. I stedet kom jeg inn på lærerskolen, og det er jeg veldig glad for. Etterpå fikk jeg plass på kommunikasjonsstudie i Volda, og der hadde du radio, tv, avis og kommunikasjon, eller informasjon som det het den gangen. De som gikk på radio og tv og avis så ned på oss om gikk på informasjon. Men i senere tid har veldig mange av dem begynt å jobbe i informasjonsbransjen.

JOBB I TV 2 – Etter ett år i Volda søkte jeg på sommerjobb i TV 2. De hadde ikke så mange jenter der, og jeg fikk sommerjobb med en gang. Jeg jobbet som nett-journalist, og måtte sitte og følge med på det som skjedde på sportsfronten til en hver tid, og jeg ble etterhvert veldig glad i Tour de France, forteller Nygård Havre.

Da hun skulle tilbake til Volda, spurte TV2 om de kunne få lov til å beholde henne, og da sa Volda ja til at hun kunne være fjernstudent.

– Dermed fikk jeg jobbe i Bergen, men dro til Volda for å gjøre noen presentasjoner og ta eksamen. Men jeg ble bare i TV2 i tre og et halvt år. Det var en spennende tid, og jeg er glad for at jeg fikk være med på det.

I dag henviser nyhetsankeret ofte til TV2.no, mens den gangen på starten av 2000-tallet var det vanskelig å få til.

En dag så hun en annonse i avisen; Bir søkte informasjonskonsulent, og var ute etter en som kunne undervise, en som kunne skrive saker og samtidig drive nettsiden.

– Jeg tenkte at dette var en stilling for meg, og heldigvis fikk jeg jobben, sier Nygård Havre, som har jobbet som informasjonskonsulent i Bir i syv år, til jobben som kommunikasjonssjef ble ledig i 2010.

RESTETORSDAG

VANLIG FAMILIE: – Vi er en helt vanlig familie.

Og hvis vi får til noen gode rutiner og endringer hos oss i matveien, så kan andre også klare det, sier Mette Nygård Havre, som har permisjon fra jobben i Bir, og driver sitt eget selskap, Spis opp maten.

26

BERGENSMAGASINET

Det var først da hun begynte å jobbe i Bir at hun virkelig fikk øynene opp for hvor mye folk kaster.

– Jeg husker jeg tenkte: Er det sånn verden er?

Jeg var også med på en plukkanalyse i 2015, der man går gjennom og ser på restavfallet til folk, og du ser at folk er flink til å sortere ut glass, metall og papir, men ikke så flink på plast og mat. Vi fant mye spisbar mat i bosset, og da kjente jeg bare at dette må vi gjøre noe med.

– Jeg begynte egentlig på privaten og la ut ting på min egen Facebook-side, av typen: I dag har vi restetorsdag. Noen begynte å kommentere dette og syntes det var spennende. Så da gikk jeg til sjefen min i Bir og spurte om det var greit at jeg opprettet en egen Spis opp maten-side på Facebook. Det var jo i Birs gate dette, men jeg ville gjøre det som et familie-prosjekt. Sjefen sa ja, og jeg gikk i gang. Etter hvert ble det så mye å gjøre at jeg søkte permisjon fra jobben i Bir. Fra 9. oktober i fjor stod jeg på egne ben. Da startet jeg mitt eget selskap; Grønne verdier.

Men allerede i mars 2016 opprettet hun Spis opp maten på Facebook, og i desember samme år var Spis opp maten på Instagram.

Hun hadde ikke forestilt seg at det skulle vokse seg så stort. Etterhvert som hun undersøkte og fikk oversikt, så hun at hun faktisk kunne bidra med noe og være med og påvirke. Men allerede i mars 2016, halvannet år før Nygård Havre stiftet sitt eget selskap, utfordret hun Tine og Q-meieriene til å endre datomerkingen på melken til: Best før, men ikke dårlig etter.

– Q tok det med én gang. Jeg fikk med meg TV 2, som ringte rett til både Tine og Q, og Tine ville tenke på det. Men Q sa: Bare kom og intervju oss. Dette var viktig for meg, for når en så stor aktør hører på deg, så brøyter det også vei.

– Rett før jul i fjor sa Tine at de også skal merke om. Dette er begynt å komme i butikker rundt om i landet. Snart ser vi det på Tineproduktene i Bergen også. Prior har kommet etter, og Rema 1000 merker om sine egg, så nå begynner ballen å rulle.

MED EGNE ØYNE Mette Nygård Havre har alltid vært opptatt av miljø, og hun er glad i å være ute i naturen.

– Da jeg var liten, var familien mye ute på tur og ofte på ski. Og så var det mange gode diskusjoner om miljø da jeg gikk på Katten. Men det var først da jeg begynte i Bir at det vokste frem et brennende engasjement i meg. Så jeg kan takke Bir for at jeg er blitt så engasjert som jeg har blitt. Det handler jo om at du står der og ser med egne øyne hvor mye folk kaster.

– Jeg så en mulighet til å fortelle hva jeg så.

Og det er det jeg har gjort. Og det er dette som gjør at folk blir engasjert og er enig i at dette må vi faktisk gjøre noe med.

– Men jeg prøver jo å motivere folk på en positiv måte, for det er mange som sier at ordene «Spis opp maten» er ord de husker fra de var liten, og det blir litt pekefinger, så derfor sier jeg

gjerne i stedet at vi vil at folk skal bli matreddere.

Det er min store misjon. Det er jo en mye mer positiv greie.

– Samtidig kan vi som forbrukere spare mye penger?

– Ja, vanvittig mye. Butikkene er blitt mye flinkere til å prise ned mat som nærmer seg utløpsdato. Før var det kanskje litt flaut å ta varer fra hyllen med nedsatte varer, men nå er det blitt kult.

– Man viser at man tar et standpunkt?

– Ja, og varene er veldig tydelig merket med at de er priset ned, så alle ser hva du har på båndet i kassen. Men nå tar altså folk nedsatte varer med hevet hode. Coop forteller meg at disse varene forsvinner rett ut igjen. Dette er varer med «like-før-dato», og når dette går raskt ut, betyr det samtidig at matsvinnet går ned.

MIDDAG I MATBOKSEN – Hva med rester?

– Der kan alle bli flinkere. Men det er jo veldig lett for at man har gode intensjoner og legger rester i kjøleskapet til neste dag. men så blir det liggende der.

– Kan ikke det meste tas med på jobben neste dag?

– Absolutt. Hos oss er det blitt sånn at ungene elsker å ha rester med seg på skolen. Og de andre elevene i klassen ser jo at de har med seg rester, så nå har de begynt å spørre hjemme om de kan få ha med seg middagsrester også.

– Noen ganger må vi se at andre gjør det, før vi forstår at vi også kan gjøre det. Dette brenner jeg veldig for. Vi er en helt vanlig familie. Og hvis vi får til noen gode rutiner og endringer hos oss i matveien, så kan andre også klare det. Det hender at vi også kaster mat, vi er ikke skinnhellige heller, og det er viktig, men vi prøver så godt vi kan.

– Men du er ikke på snittet når det gjelder energi?

– Neida, det stemmer nok det, og noen synes nok at jeg er litt mye, men jeg må prøve å spre energien. Ungene synes det er gøy, og da tenker jeg at andre også vil synes det. Det handler om å spørre seg selv: Hva kan jeg gjøre hjemme i min familie? Her går miljø og lommebok hånd i hånd. Jeg vet om en familie her i Bergen som sparte nok penger i fjor til å betale ferien, bare ved å legge om rutiner i matveien. . Det får en til

å tenke. Men vi er nok litt ubevisste på dette, for vi har kanskje de pengene som gjør at vi kan stikke innom butikken hver dag når vi skal ha lunsj.

TI MELDINGER HVER DAG – Hva er det viktigste som har skjedd etter at du startet med dette?

– Det er nok at Q-meieriene tok den utfordringen og endret datomerkingen, fordi det har gitt mye medieoppmerksomhet. Og da får folk det med seg. Daglig får jeg minst ti meldinger der folk takker meg for det jeg gjør.

– Blir du rørt?

– Ja, jeg blir kjemperørt. Du sitter der og tenker på deg selv og det du gjør som ikke så veldig viktig, men så får du slike tilbakemeldinger og ser at du betyr noe for mange mennesker. Det gjør godt. Folks engasjement gjør inntrykk på meg. Og det at folk endrer på vanene sine. Målet er å halvere svinnet innen 2030.

– Stemmer det at du på halvannet år kun kjøpte et par joggesko?

– Ja, jeg er veldig målbevisst, så når jeg har bestemt meg for noe så gjennomfører jeg det. For mange er det alt for lett å kjøpe nye ting hele tiden! Jeg bestemte meg for å ta et år med shoppe-stopp. Og så lagde jeg en Facebookgruppe, og da føler du at folk ser deg, og da legger du også et ekstra press på deg selv. Men jeg er glad i å løpe i fjellet, så jeg var nødt til å ha et par joggesko. Utover det kjøpte jeg ingenting til meg selv på seksten måneder, sier Mette Nygård Havre.

– Det var litt deilig å kjenne at de klærne jeg hadde ble skikkelig slitt. At de hadde blitt brukt ordentlig.

Mette Nygård Havre vil i hver utgave av Bergensmagasinet skrive om familieprosjektet Spis opp maten, og hennes kamp for å bekjempe matsvinn. Den første kommentaren finner du lenger bak i denne utgaven.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

27

CO OPER PENDEL

499

NORDÅS, ÅSANE, DROTNINGSVIK, OS, STORD

Salget varer til og med lørdag 10. februar

COOPER pendel i stål og glass matt svart m/milky- eller oliven glass 30x30, H 39 cm NÅ 499,- (før 999,-) Nr. 214108 / 214113

SPAR

500

50%

på Cooper pendel

• Jensen® Originale Sonesystem • Hel liggeflate • 14 cm Aloy 2.0 fjærsystem med mykere skuldersone • Generøs stopning

EXACT FASTHETS­ REGULATOR MED PÅ KJØPET VERDI 10.998,­ MED JENSEN EXACT KOMFORTJUSTERING KAN DU JUSTERE SENGEN SÅ DEN BLIR MYKERE ELLER FASTERE

SENGEN BLIR MYKERE

SENGEN BLIR FASTERE

SENGEN ER NØYTRAL PRESTIGE KONTINENTAL R TO INKL. FASTHETSREGULA

PRESTIGE kontinentalseng i stoff natur 400 m/SoftLine III overmadrass og standard ben eller sokkel u/gavl. 150x200 cm 26.999,180x200 cm 29.999,- Gratis 2xExact ved kjøp av seng 180x200 cm verdi 10.998,- (Exact leveres ikke til 150x200 cm seng) FENIX DECOR sengegavl ved kjøp av seng NÅ FRA 5.174,- (kun gavl fra 6.899,-). Tillegg i pris for Mistral sokkel som vist på bildet.

SC S 5050 KONTINENTAL FR A

12.999

SPAR

4000

• • • • • •

Flatpakket Lett å frakte Pocketfjærer 7 komfortsoner 2 fasthetsgrader Vaskbart overmadrasstrekk

29.999 NTAL ZEN ATLANTIC KONTINE FRA

6999

zen SIGNATURE COLLECTION SLEEPING 5050 kontinentalseng i stoff Art lin m/flexisone pocketfjærer, 7 komfortsoner og 8 cm kaldskum/pulse latex overmadrass 50, inkl. standard ben u/gavl.

150x200 cm NÅ 12.999,- (før 16.999,-). 180x200 cm NÅ 15.999,- (før 19.999,-) Sengegavl 102 m/knapper v/kjøp av seng 150 cm NÅ 2.999,- (kun gavl 3.999,-) 180 cm NÅ 3.374,- (kun gavl 4.499,-). Sengebenk 02 m/oppbevaring og knapper 123x48, H 52 cm NÅ 2.999,- (før 3.499,-) Nr. 212826

ZEN ATLANTIC kontinental i stoff Inari lys grå m/8 cm overmadrass og ben i svart bøk u/gavl. 150x200 cm NÅ 6.999,- (før 8.999,-). 180x200 cm NÅ 7.999,- (før 9.999,-) ZEN ATLANTIC sengegavl ved kjøp av seng 150 cm NÅ 1.124,- (kun gavl 1.499,-) Nr. 208414 180 cm NÅ 1.199,- (kun gavl 1.599,-) Nr. 208399

Når du skal kjøpe de viktige møblene

SPAR

10.998 SPAR

2000

-15%

ON PÅ SIGNATURE COLLECTI

BY HALVOR BAKKE

3-SETER SIGNATURE COLLECTION

SIGNATURE COLLECTION 750 3-seter i Century Anilin hud, farge 0872 Soft Black og svarte ben 88x216, H 84 cm NÅ 21.249,- (før 24.999,-) Nr. 217185

ECO HUD WESTON 3-seter, Eco hud lys brun, mørke brune ben L 219 cm, D 90 cm, H 83 cm NÅ 7.999,- (før 9.999,-) Nr. 218758

21.249

WESTON 3-SETER

7999

SPAR

3750

SPAR

2000

SISNTSEE SJA G

LØRDA 10. FEBR.

-25% rabatt på hele Palma modulserien

-30% OPPTIL

PÅ TIMEOUT HVILESTOL I SHERFORD

PALM A OPPSE TT 16 HØ TIMEO UT HV ILE STO L

9799

SPAR

4200

PALMA 7000 oppsett 16 Høyre med puter i Pluss comfort i Poem 4 dark blue og ben i 03 krom B 299 cm, D 230 cm, H 82 cm NÅ 14.249,- (før 18.999,-). Finnes i høyre og venstreoppsett. Nr. 210171 PALMA pall 65x100 cm i samme stoff B 100 cm, D 65 cm, H 43 cm NÅ 2.249,- (før 2.999,-) Nr. 210170

YRE

14.249

SPAR

4749

-25% rabatt på Skovby SM 27 spisebord

ALEX ANDRA SPISEGRUP

PE

14.990

SPAR

5000

ALEXANDRA spisegruppe ovalt bord og 6 stk. INGRID spisestoler i beige stoff m/hvite ben NÅ 14.990,- (før 19.990,-) Nr. 215226 ALEXANDRA spisebord ovalt inkl. 2 stk ileggsplater à 50 cm i antikk grå og hvit 105x160/260, H 75 cm NÅ 6.999,- (før 7.999,-) Nr. 206295 INGRID spisestol i beige stoff med hvite ben 52x63, H 94 cm NÅ 1.499,- (før 1.999,-) Nr. 212517

SKOVBY SM 27 EMH spisebord inkl. 3 stk. ileggsplater 101x205/ 361, H 74 cm i hvitoljet eik NÅ 19.999,- (før 26.499,-) Nr. 169202 SM 63 EMH spisestol hvitoljet eik og stoff Touche 99 NÅ 2.999,- (før 3.530,-)

Når du skal kjøpe de viktige møblene

D SKOVBY SM 27 SPISEBOR

19.999

SPAR

6500

G SDA MOR 2 11.0

Nå er Morsdag og Valentinsdagen rett rundt hjørnet og det er tid for å feire kjærligheten! Overrask kjæresten eller mamma med en bedre middag.

VALE NT DAY INES 14.02

Her er tipsene til hvor dere kan gå:

Kino og to milkshakes...

Rett ved kinoen finner du Roxys Diner med 50-60-talls inspirert interiør, god stemning, saftige burgere og farlig gode milkshakes!

Roxys Diner Teatergaten 18 5010 Bergen www.roxys.no Tlf: 990 99 790

Inviter på koselig hjemme-date med deilig mat fra iSushi. Garantert suksess.

iSushi tilbyr god mat av høy kvalitet til fornuftige priser, både i restaurant, ved henting og levering.

Hverdags- og helgekosen får du fra iSushi.

Bestilling på www.isushi.no eller på tlf: 55 19 50 00

CORNELIUS EN UNIK OG ROMANTISK SJØMATOPPLEVELSE I HAVGAPET

Cornelius er en førsteklasses sjømatrestaurant i moderne lokaler.

Restauranten ligger idyllisk til, helt i sjøkanten, på Holmen like utenfor Bergen.

Båtavganger fra Bryggen.

Cornelius Sjømatrestaurant Katlavika 14, 5177 Bjørøyhamn booking@cornelius-restaurant.no www.corneliusrestaurant.no

I hjertet av byen blomstrer kjærligheten I tradisjonelle Kjøttbasaren finner du Restaurant 1877 – en sjarmerende møteplass for en bedre middag – eller et glass vin med noe godt til.

Restaurant 1877 Vetrlidsallmenningen 2 5014 Bergen booking@restaurant1877.no www.restaurant1877.no

ROAST RESTAURANT OG BAR I hotellets toppetasje, i 13. etasje, får du ikke bare fantastisk utsikt over Bergen by, her finner du også Roast restaurant og bar.

Her serverer vi utsøkte grillede kjøttretter fra vår kullfyrte Josper grill, hjemmelagde pølser og fersk sjømat rett fra Nordsjøen. Vi jobber med de beste leverandørene for å servere deg de ferskeste råvarene for sesongen.

Vi har også et nøye utvalgt vinkart, og i baren finner du et bredt utvalg av klassiske drinker, samt noen varianter som er spesielt utviklet for oss.

Den 14.02 kan vi friste med egen Valentin-meny.

Velkommen til oss!

ROCK & BURGER TIL FOLKET Fantastiske burgere servert til deilig rock!

Ta med denne annonsen og få 20% på valgfri burgertallerken på Mors- og Valentinsdag (11. og 14. februar).

INSIDE ROCK CAFÉ • Vaskerelvsmuget 7 • Vetrlidsalmenningen 15 Bordreservasjon: bar@insidebergen.no www.insidebergen.no

Kontakt hotel; 55 37 50 00 / ornen@scandichotels.com Kontakt Roast: 55 37 50 50 / Roast.Bergen@Scandichotels.com Bordresevasjoner: Roastfood.no/Bergen / www.bookatable.no

Roast Restaurant og Bar Lars Hillesgate 18, Bergen

ONSDAG 14. FEBRUAR FEIRER VI KJÆRLIGHETEN I MATBAREN PÅ HOTEL ZANDER K. Har du en spesiell person i ditt liv som du vil gjøre stas på? Hvorfor ikke skjemme bort din kjære med en romantisk middag for to i hyggelige omgivelser.

MATBAR, HOTEL ZANDER K Zander Kaaes gate 8, 5015 Bergen Tlf: 55 36 20 40 www.zanderk.no

ALT KLART FOR BYENS EGEN OSCAR-UTDELING Årets Bergen Awards tegner til å bli et storslått og forrykende show, med en rekke artister av høyeste kvalitet. – Jeg kan trygt si at alle artistene kommer til å være med og gi både de nominerte, vinnerne og alle andre deltagere en fantastisk kveld med minner for livet, sier Vegard Sletten.

DELER UT BERGENSPRIS I 12 KATEGORIER: – Dersom vi klarer å etablere Bergen Awards som en fast tradisjon, ser jeg ikke bort fra at vi kan utvide med enda flere kategorier, sier Vegard Sletten, som i fremtiden ser for seg egne bergenspriser både innen litteratur, film, utesteder – og kanskje også politikk.

I

deen om en egen pris kom til ham kort tid etter at han var med og gründet Bergensmagasinet, der han har vært daglig leder siden oppstarten våren 2016.

– Bergen Awards er et arrangement helt i Bergensmagasinets ånd og visjon, som er å løfte frem gründere, talenter og alle andre som er med på å få Bergen opp og frem, sier han.

– Dette skal være en prisutdeling til beste for alle, og som skal motivere til videre innsats for byens ve og vel.

KOMMET FOR Å BLI – Så Bergensprisen er kommet for å bli?

– Alle signaler vi har fått hittil peker i retning av at dette er noe som bergenserne vil ha. Men vi klarer ikke dette alene; vi er avhengig av gode samarbeidspartnere og støttespillere for å få dette til.

– Du har tatt runden?

– Ja, det gjorde jeg før fjorårets prisutdeling, og det har jeg også gjort i år. Det gledelige er at alle foreninger og organisasjoner som takket ja

32

BERGENSMAGASINET

til å være med i fjor, enten i en jury eller på andre måter, er med videre.

I tillegg har han fått med Universitetet i Bergen, som vil dele ut prisen til årets forsker/ forskerteam.

– Dette er nytt av året, og noe vi er svært glad for. Det er viktig for oss at også akademia er med, slik at dette ikke blir en prisutdeling kun for kultur, idrett og næringsliv.

STØRRE ENN I FJOR En annen ting som er nytt i år, er at det blir plass til flere. Fjorårets Bergen Awards fylte Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel på Bryggen, og hadde 150 mennesker på venteliste. Til årets arrangement har Grieghallen stilt Peer Gyntsalen til rådighet, med plass til 550 mennesker.

Vegard Sletten lover et «storslått og forrykende show», med en rekke artister av høyeste kvalitet, blant andre Endre Nordvik og Sofye (se egne intervjuer).

– Hvilke andre artister som kommer blir en overraskelse, men jeg kan trygt si at alle som en kommer til å være med og gi både de nominerte,

vinnerne og alle andre deltagere en fantastisk kveld med minner for livet.

Totalt skal det deles ut priser i 12 kategorier.

For hver pris er det satt ned en egen uavhengig jury, som er gitt frie hender til å nominere de beste kandidatene og kåre en vinner.

– Det er ikke Bergensmagasinet som deler ut prisene; vi bare tilrettelegger. Til eksempel er det Olympiatoppen Vest som deler ut de to idrettsprisene, mens Vill Vill Vest kårer årets artist, forklarer han.

Unntakene er Årets ildsjel og Årets hederspris; her er det Bergensmagasinet som nominerer og kårer vinner.

– Ildsjelprisen skal gå til mennesker som gløder for en hjertesak. Som oftest er det her snakk om ren idealisme, sier Sletten.

Når det gjelder Hedersprisen, så skiller den seg litt ut fra de 11 andre. Der de øvrige prisene deles ut til personer eller organisasjoner som har utmerket seg i løpet av 2017, så går Hedersprisen til noen som har gjort seg positivt bemerket i en mannsalder.

– Der Oscar-prisen kun handler om film, så favner vi bredere.

Så sett med bergensøyne er dette en mye viktigere pris.

2017 DE NOMINERTE: ÅRETS GRÜNDER • Ditio • Nurofy • Quantifolio Jury: BTO/Nyskapingsparken Prisutdeler: Hilde Indresøvde ÅRETS ARTIST/BAND • Sigrid • Kjartan Lauritzen • Blood Command Jury: Vill Vill Vest Prisutdeler: Simen Korneliussen ÅRETS UNGE IDRETTSTALENT • Sven Martin Skagestad, friidrett diskos • Emilie Christensen, håndball • Maia Lund, roing Jury: Olympiatoppen Vest Prisutdeler: Morten Ivarsen ÅRETS IDRETTSBRAGD • Håvard Lorentzen, skøyter • Kristian Blummenfeldt, triatlon • Stine Skogrand, håndball Jury: Olympiatoppen Vest Prisutdeler: Pia Mørk Andreassen ÅRETS DØRÅPNER • Underwater Technology Foundation (UTF) v/Tor Willgohs Knudsen • Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk (NFF) / World Tunneling Congress v/Gunnar Gjæringen • NHH/39th IAEE International Conference 2016 – Energy: Expectations and Uncertainty v/Olga Pushkash og Einar Hope Jury: Bergen Reiselivslag Prisutdeler: Ole Warberg ÅRETS MARKEDSFØRER • Bergen Julemarked • Fløibanen • Publikum under Sykkel-VM Jury: Salg og Reklameforeningen Prisutdeler: Mariell Sæternes

SYMBOL FOR BYFJELLENE Prisstatuetten fortjener å nevnes spesielt. Den er spesialdesignet, og helt unik. Utformingen er ment som et symbol for de syv byfjellene.

Selve statuetten er støpt i sølv, og plassert på en betongsokkel med Bergensprisen og navn på mottaker inngravert.

Betongdelen støpes av vossabedriften Tunge Ting, mens fjellet og ferdigstillelsen av statuetten utføres av Arven 1868 i Dreggen.

ÅRETS FORSKER/TEAM • Mohnsenteret ved Høgskulen på Vestlandet • Det naturvitenskapelige miljøet ved Universitetsmuseet • Centre for Experimental Research on Fairness, Inequality and Rationality (FAIR) ved Norges Handelshøyskole (NHH) Jury: Universitetet i Bergen Prisutdeler: Dag Rune Olsen ÅRETS DESIGNER • Plasthvalen på Historisk museum (Overhaus og Stine Aas) • Oleana • Seasight (Brødrene Aa og The Fjords) Jury: Design Region Bergen Prisutdeler: Monica Hannestad ÅRETS BEDRIFT • Fjordkraft • De Bergenske • Fløibanen Jury: Bergen Næringsråd Prisutdeler: Marit Warncke ÅRETS KULTURBEGIVENHET • Kode • Hordaland Teater • Fakultet for kunst, musikk og design Jury: Ole Bull Scene Prisutdeler: Sølvi Rolland ÅRETS ILDSJEL • Roger Iversen • Mette Nygård Havre • Ekteparet Francec Tor Blaha og Inga-Alice Næss Blaha Jury: Bergensmagasinet Prisutdeler: Trude Drevland ÅRETS HEDERSPRIS • Vinneren presenteres under Bergen Awards 2017 Jury: Bergensmagasinet Prisutdeler: Ordfører Marte Mjøs Persen

Dette er en komplisert prosess. Først blir prototypen til overdelen formet for hånd i kobber, i to halvdeler. Dette kalles elektroder.

Kobberet skal så «spise» seg ned i stål, slik at man får fremstilt en nøyaktig «negativ» av statuetten. Fjellet blir deretter presset i sølv, før de to halvdelene loddes sammen, finslipes rundt kantene, forsølves med nysølv og poleres, og limes til slutt på betongsokkelen.

– Den ser litt ikonisk ut. Er dette byens egen Oscar-statuett?

PRISSTATUETT INSPIRERT AV BYFJELLENE: Bergensprisstatuetten er designet av Per Finne Design, og produsert i samarbeid med Arven, Prototype (Morten Sandnes), Bergen Makers ved Bergen Teknologioverføring, Nyskapingsparken, GCE Subsea, Høgskolen på Vestlandet ved Hassan Momeni, Tunge Ting og Design Region Bergen. (3D-print: Trygve Trohaug)

FAKTA BERGENSPRISEN 2017 • Bergensprisens visjon er å «motivere til bærekraftig utvikling innen kultur, idrett, politikk og næringsliv til byen og Bergensregionens beste».

• Bergensprisen skal være en høythengende pris som skal tildeles fremtredende personer, organisasjoner, bedrifter, lag og talenter som har utmerket seg i sitt virkefelt til nytte/glede for bergensregionen og bergenseren.

• Bergensprisen deles ut i 12 kategorier en gang hvert år (medio februar). Arrangementet skal holde høy standard, og gi nominerte, vinnere og øvrig publikum en god opplevelse.

• Juryene settes ned av organisasjoner og foreninger i Bergen, med oppgave å nominere tre kandidater i aktuell kategori, samt kåre vinner.

Mer informasjon: bergenawards.no

– Hehe, det kan du godt si. Men der Oscarprisen kun handler om film, så favner vi bredere.

Så sett med bergensøyne er dette en mye viktigere pris. Årets Bergen Awards finner sted i Grieghallen fredag 16. februar fra kl. 19.00. Selve prisutdelingen foregår fra kl. 20.00 til 23.00.

Etterpå blir det afterparty frem til kl. 02.00.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

33

FLYTTESALG! flytter inn til Fellini fra 1. mars og blir en del av herre avdelingen der

! n e k k i t u b Vi tømmer

Alle varer

-20 til -70% rabatt!

oteklær for menn! m e ff tø du er nn fi ny Hos TT Compa , Vannucci, Didriksons, Gabba, Matinique, Solid

Div jeans nå kun

200,1, Lørdager 10-18

ger 10-2 Åpningstider: Hverda g TLF. Åsane Storsenter, 1. et

56 35 17 20

Vi fører merker som: fl. endt, Giovani, Hümor m. kj er An , cy ra pi ns Co , ia Jofama, Garc

Div GENSERE nå kun

100,-

FEBRUARSALG!

SALGET HAR STARTET I ALLE VÅRE BUTIKKER! PRISER FOR 4 SOMMERDEKK Nordex Sunitrac Lanvigator Sunitrac Nordex Gremax Lanvigator Gremax Sunitrac Sunitrac Kapsen Sunitrac Sunitrac Sunitrac Sunitrac Sunitrac Landsail Sunitrac Landsail

175/65r14 185/60r14 185/65r15 195/75r16 205/55r16 205/65r15 215/55r16 215/65r16 215/65r16 c/109 225/45r17 225/40r18 235/45r17 225/55r17 235/55r17 99h 235/60r18 235/65r17 245/30r20 275/40r20 295/35r21

fra kr 1495,-* fra kr 1595,-* fra kr 1695,-* fra kr 2195,-* fra kr 1995,-* fra kr 1995,-* fra kr 2095,-* fra kr 2395,-* fra kr 2495,-* fra kr 2295,-* fra kr 2295,-* fra kr 2395,-* fra kr 2795,-* fra kr 2895,-* fra kr 3695,-* fra kr 3295,-* fra kr 3695,-* fra kr 3995,-* fra kr 5995,-*

VALEO VINDUVISKERE ÷35% RABATT

ALUMINIUMS FELGER 4 stk 14 toms felger 4 stk 15 toms felger 4 stk 16 toms felger

fra kr 2200,-* fra kr 2600,-* fra kr 3000,-*

4 STK PIGGFRIE VINTERDEKK Sailun Yokohama Yokohama Goodyear Yokohama

195/65r15 205/55r16 225/45r17 225/50r17 225/55r17

fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr

2195,-* 3695,-* 4895,-* 7195,-* 5395,-*

4 STK PIGGDEKK VINTERDEKK Sailun

205/55r16

fra kr 2295,-*

FASTE LAVE PRISER PÅ BILDELER

fra kr 149,fra kr 189,fra kr 349,fra kr 249,fra kr 39,fra kr 219,fra kr 339,fra kr 117,-

Br.klosser Br.skiver, pr stk Br.caliper pr stk Drivledd Oljefilter Fjær pr stk Støtdemper pr stk Endeledd pr stk

MONTERING PÅ FELG OG BIL 4 STK DEKK KUN KR 600,-*

Inkludert montering

KJEMPETILBUD PÅ MOTOROLJE

AGIP 5W30 4L standard Før kr 498,- Nå kun kr 349,AGIP 5W40 4L Før kr 398,- Nå kun kr 279,Total 5W40 5 l Før kr 349,- Nå kun kr 249,Total 10W40 5L Før kr 279,- Nå kun kr 219,-

* Tilbudene gjelder til 28.2.2018 eller så lang lageret rekker.

VI HAR RIMELIGE DEKKHOTELL-LØSNINGER. BILDELER KJØPER DU BILLIG HOS OSS:

Sotra Landås Åsane

56 33 52 10 55 59 59 55 55 55 71 55

Fyllingsdalen 55 16 00 60 Arna 53 69 62 00 Stord 53 41 01 00

Helldalen/ Nesttun Voss

55 52 52 00 56 51 77 00

Foto: ©Trine Hisdal/Tinagent

LYDEN AV MANGER ER MUSIKK. manger.fhs.no

Brassband Musikkproduksjon Band: scene og studio Artist og låtskrivar Musikk, bu og fritid

Vi hjelper deg å lykkes!

LEGO® festival

Kom og bygg Barnas drømmeby!

La kreativitet og skaperglede få utløp blant 1000-vis av LEGO® klosser.

Vi har også større klosser for de yngste barna. Velkommen Søknadsfrist 30. mars.- Åpen dag 13. februar.

30. september 29. oktober!

Har du fysiske eller psykiske utfordringer?

Åpningstider

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en

Høstferie: Man-fre 10-18, lør-søn 10-17 videregående opplæring?

Ordinært: Tirs-fre 9-15, lør-søn 10-17

©2017 The LEGO Group

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø.

vilvite.no

✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse

OLE BULL SCENE

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 | showpakker.NO/BILLETTSERVICE.NO HOTELLPAKKE: 06154 /GRUPPE: 55 21www.krokeide.vgs.no 61 70

Kaffeløsninger Vi hjelper deg å lykkes! til din bedrift Dora Thorhallsdottir STAND UP NORGE PRESENTERER

VI TREFFES PÅ BOLIGMESSEN PÅ SOTRA ARENA 16 – 18 FEBRUAR

Det Bergenske Kaffeselskap leverer det meste innen kaffemaskiner, kaffeutstyr, vannautomater og forbruksvarer.

TETT PÅ DE LATTERLIG NÆRE TING!

Ved å bruke oss som leverandør er du sikret de beste prisene i markedet, de beste og mest innovative løsningene Søknadsfrist dagmisunner 17. oktober. og30. enmars. serviceÅpen mange oss.

AFTENPOSTEN

Velkommen til vår flotte utstilling på Milde, Like ved Arboretet

Har fysiske eller psykiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse

RICKS teater

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68

fre 02.03 19:00 I SALG NÅ! fre 09.03 19:00 Få bill.! www.krokeide.vgs.no Det Bergenske Kaffeselskap AS lør 03.03 19:00 I SALG NÅ! lør 10.03 19:00 Få bill.!

Tlf 55 24 63 03 ❧31 31 post@kaffeselskap.no Billettbestilling: 55 55 / WWW.RICKS.NO

KULTUR

SOFYES VERDEN Du har kanskje hørt den på radioen, Sofyes hitlåt fra i fjor. Love and Steel heter den, og ble både A-listet på P1 og havnet på Spotifys «Viral top 50 Norge». Dette var en velfortjent klapp på skulderen, etter noen år der hun har møtt en del motgang.

SANGER MED BUDSKAP OG MENING: – Jeg prøver å holde på det ekte; at jeg vil formidle noe gjennom låtene, sier Sofye. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

D

et siste ønsker hun ikke å snakke så mye om, annet enn at hun i ung alder opplevde tap i nærmeste familie.

Disse opplevelsene har preget henne dypt både som artist og menneske. Tekstene hennes kretser derfor ofte rundt store temaer som liv og død, tro og tvil og lys/mørke. Sofye forteller at til tross for alt det mørke har hun aldri mistet håpet, og at det går som en rød tråd gjennom låtene hennes.

Det var i starten av videregående at hun begynte å skrive egne låter.

– Låtskrivingen og musikken ble min terapi, og hjalp meg gjennom sorgen og tapet, forteller hun.

Noen år senere, da hun var midt i lanseringen

3 8

BERGENSMAGASINET

av debutalbumet There’s Gotta Be More (2012) opplevde hun enda en gang å miste et nært familiemedlem. Hun forteller at det føltes som om hun var en stol, der det ene stolbenet falt av.

– Jeg har opplevd en del motgang i livet, men jeg har en evne til…

Hun trommer med fingrene på bordet, ser litt ut i luften.

– …å nekte å se på meg selv som et offer, fortsetter hun.

– Livet er slik. Ting skjer. Vi kan ikke kontrollere alt. Tar man på seg offerrollen, har man på en måte tapt. Det har vært tøffe tak, men nå er jeg på et sted i livet hvor jeg føler meg veldig heldig.

– Å se det man har og takke tror jeg er nøkkelen til å få det godt her i livet.

DRIT I ANMELDERNE Slik er det også i platebransjen. Det finnes mange artister der ute med soleklart talent og gode låter som fortjener å bli hørt. Likevel sliter de med å nå frem. Låtene til Sofye, eller Elin Sofye Rabbevåg, som hun egentlig heter, har blitt spilt en del på radioen, men listingen lot vente på seg.

Hun har likevel aldri mistet troen på at det hun har, er noe som fortjener et publikum.

To år før albumdebuten opplevde Ålesundsjenten å bli sablet ned av Jan Fredrik Karlsen i X Factor på TV2. «Du fremstår ganske grå og

– Musikkterapi handler om å bli godtatt for den man er. Jeg er veldig glad for at jeg har tatt den utdannelsen; det er en kunnskap som holder meg ydmyk som artist, og minner meg på hva musikk egentlig handler om, og at du faktisk kan bruke musikk til å hjelpe andre.

PÅ ØRET DRØMMEPOP FRA VESTKYSTEN YOUNG DREAMS: Waves 2 You (Blanca Records)

meg ydmyk som artist, og minner meg på hva musikk egentlig handler om, og at du faktisk kan bruke musikk til å hjelpe andre.

KJÆRLIGHET OG STÅL: «Tittellåten skiller seg ut, muligens fordi den høres mer påkostet ut. Stemmen hennes får også vist seg frem her, og står godt til den tøffe elektrobeaten» skrev Bergensmagasinets anmelder om fjorårets Love and Steel-EP.

kjedelig» sa han, etter at hun hadde fått tommelen opp fra de tre andre dommerne (Elisabeth Andreassen, Marion Ravn og Klaus Sonstad). Karlsen likte heller ikke låten hennes, men kommenterte likevel at han syntes hun hadde et særpreg i stemmen.

Sofyes første EP kom ut i 2006. Siden har hun gitt ut mye musikk. Hun har fått en del oppmerksomhet, men det har også vært mye hard jobbing innenfor en tøff bransje.

– Jeg har fått mye nei, men det har bare motivert meg til å gi enda mere på. Love and Steel ble skrevet litt ut fra den situasjonen; det å ta tilbake makten, å kunne si til meg selv at «dette skal jeg klare». Så den handler litt om hvem jeg er, og det å se på min sårbarhet som en ressurs, forteller hun.

– Da jeg skrev den, stod jeg i en litt tøff situasjon. Budskapet går på å holde fast i håpet til tross for mørket. Jeg prøver å holde på det ekte; at jeg vil formidle noe gjennom låtene.

NERVE OG GLØD – Tror du at du vil kunne leve av musikken?

– Det er vanskelig i dag. Folk kjøper ikke musikk lenger. Jeg fikk den virkeligheten midt i fleisen da jeg ga ut albumet mitt. Ambisjonene var skyhøye, men det gikk ikke helt som planlagt.

There’s Gotta Be More kom ut på plateselskapet Nordic Records, men hun betalte mye av utgivelsen selv. Noe av beløpet var støtte fra Ålesund kommune, men det meste var penger som hun selv hadde spart opp.

Jeg blir litt beskjemmet når hun forteller dette, siden jeg selv ga Love and Steel-EPen hennes terningkast tre da jeg anmeldte den i fjor vår. «Lett og upretensiøs popmusikk, og fortjener all spilletid den får - helt til datostemplingen går ut» konkluderte jeg, samtidig som jeg fremhevet EPens tittellåt. «Stemmen hennes får også vist seg frem her, og står godt til den tøffe elektrobeaten» skrev jeg også, som et ekko av Karlsen.

– Tjente du noe på utgivelsen?

– Nei, det ble et minusprosjekt. Det ble trykket opp 1000 eksemplarer. Jeg ga vekk mange, men jeg har fortsatt flere hundre liggende på loftet.

– Jeg har lært meg at jeg må lære meg å tåle slikt. Det er jo akkurat det Love and Steel handler om, sier hun.

– Drit i anmelderne?

– Ja. En plateanmeldelse er din subjektive mening, og konstruktiv kritikk er bra, det kan jeg ta med meg. Men jeg står for låtene mine og popsjangeren de er i.

Sofye har lært mye på årene som har gått siden, og har også modnet veldig som artist. I starten av februar skal hun i Broen studio for å spille inn ny musikk, og hun gleder seg til til å gi ut nye singler. Jeg har sett henne live, og kan gjerne underskrive på at hun både har god kommunikasjon med publikum og et knippe gromlåter som hun fremfører med både nerve og glød.

TEKSTER MED BUDSKAP Hun jobber nå som musikkterapeut i Bergen, og sier at hun tar det hun har lært der, om å formidle håp og frihet, med seg inn i musikken.

– Jeg jobber nå med oppfølging innen psykatri, og har verdens beste jobb, sier hun.

– Musikkterapi handler om å bli godtatt for den man er. Jeg er veldig glad for at jeg har tatt den utdannelsen; det er en kunnskap som holder

Hun fikk gode anmeldelser og mange positive ord, men i konkurranse med streaming og Spotify viste det seg vanskelig å selge cd-er.

– Neste gang kommer nok de fysiske utgavene heller på vinyl, sier hun.

Sofye er en av artistene som vil opptre på årets Bergen Awards, som holdes i Grieghallen fredag 16. februar. Du kan også se henne på Garage 23. februar, i anledning Musikernes Garagefest - som i år vil gå over syv dager.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Deres forrige album høstet godord i britiske NME og ble tildelt en velfortjent Spellemanns-pris. Siden har det gått litt i motbakke for Mattias Tellez og bandet hans.

Men nå er han tilbake, snart fem år senere, etter å ha kommet seg helskinnet gjennom både kyssesyke, smittsom hjernehinnebetennelse og det som kronprinsen ville kalt for «utagerende festing».

Og ja, det er bare å si det med en gang: Dette er et overflødighetshorn av et album., fullspekket av lekre detaljer og drømmende popmusikk, med vokalist Rune Vandaskogs klokkeklare stemme langt fremme i et sprettent, moderne og lekent lydbilde.

Inspirasjonene og lånene ligger tjukt utenpå; her er perfekte popøyeblikk som høres ut som de er hentet fra roteskufffen til låtsnekkere som Andy Partridge (XTC), Donald Fagen (Steely Dan), Frank Hammersland, Sean O’Hagan (High Llamas), Brian Wilson og tja, hvorfor ikke, Paul McCartney (hør Somebody Else – og Demolition, som kunne vært et outtake fra London Town).

Det er likevel nok av egenart her til å si at dette står fullt og helt på egne bein. Jeg liker lyden, innfallene, trøkket, harmonisangen, de små (men effektfullt boblende) innslagene av autotune, bølgeskvulpene, de lett kamuflerte Beach Boys-hyllestene – og ikke minst de tre opplagte hitlistefrieriene (Wild Wind, My Brain on Love og Gun of Light).

Det vanlige på album med så mye ørevennlig pop, er at listen legges lavere jo nærmere man kommer slutten.

Slik er det ikke her. Etter den synth- og bølgeskvulpende instrumentalen Sea Two, klippes vi direkte over i den fransk electronica-inspirerte Le Futur qui Passe («fremtiden som passerer»), etterfulgt av den aldeles nydelige Astral Plane, som flyter på en bølge av vellyd jeg ikke har hørt maken til siden The Buggles-låten Elstree.

Deretter kommer nok et frieri, om ikke til hitlister, så i hvert fall utstrakt radiospilling. Det er ikke få prateglade formiddagsprogrammer som ville fått et realt ansiktsløft av å plugge Boys i noen uker (hør den glitrende gitarsoloen, som gir låten et ferniss av klassisk midtperiode Genesis).

Til slutt får vi Take My Lungs, en syv minutter lang studiolek der vokalisten bader i ekko og bølgeskvulp (det er veldig mye bølgeskvulp på dette albumet, overalt og hvorsomhelst), mens en vakker liten melodi smyger seg rundt på skjelvende synth-føtter, før den forsvinner ut i den salte sjøen, og oppslukes.

Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

39

8 millioner medlemmer globalt 160 000 medlemmer i Norge 1 000 lojalitetsbutikker i Norge

Jeg driver tre klesbutikker i Trondheim sammen med min kone. De siste årene har vi møtt økt konkurranse fra store kjeder og nettbutikker. Lyoness’ shoppingnettverk har hjulpet oss til å få flere kunder i et tøft marked. I 2017 rapporterte vi rekordhøyt salg, mye takket være kundefordelsprogrammet til Lyoness.

– Roger Strandheim, eier av Sizters på Solsiden, Mexx på Trondheim Torg og Conzept i Midtbyen

Opplev Island og Færøyene V i s kredder syr r ei ser ti l Isl and og F ærøyen e

Firmaturer - Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Se våre nettsider for informasjon og turforslag eller ta kontakt for tilbud www.islandspesialisten.no / reise@islandspesialisten.no

Island spesialisten

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

...med hjerte for Island!

KNALLTILBUD

30% ALLE PRODUKTER

VI LEVERER ALT AV INNVENDIG OG UTVENDIG SOLSKJERMING

Ring for gratis befaring!

Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60

E-post: post@vestmarkise.no www.vestmarkise.no

FORTELLINGEN OM VESTLANDET Om en uke har Heim premiere på Hordaland Teater. Dette er første kapittel i en musikalsk vestlandskrønike, og denne vinteren er det årene fra 1965 til 1975 som står i fokus. Mye takket være bestefaren kjenner Claus Sellevoll seg igjen i stykket, selv om han selv ble født i 1973.

M

enneskene og livet på Vestlandet står i sentrum når Hordaland Teater tar oss tilbake til 60- og 70-tallet. Intet mindre enn ni forfattere har skrevet historiene, og plassert de ulike karakterene i forskjellige miljøer og hendelser.

I en av historiene skal vi til Mongstad og se hvordan det var da en hel bygd måtte flytte og vike plassen for ny industri og oljeraffeneri.

STORT TAP

– Ser man stort på det, kan man si at det var viktig for nasjonen, ikke minst med tanke på oljeinntektene, rikdommen til landet og alle arbeidsplassene det har skapt. Samtidig har en hel bygd lidd et stort tap, og det er jo det som er vår fortelling, sier Claus Sellevoll, som har flere roller i stykket.

Det var en stor sorg for mange å se gården sin gravlagt av industriens innmarsj på Mongstad i 1969.

– Nordhordland tiltakskontor hadde jobben med å dra rundt og informere om dette. De møtte folk og så dem i øynene, og det var mange som tok det tungt å se bygden sin bli revet opp med røttene. Denne teksten er det Finn Tokvam som har skrevet, forteller Sellevoll.

Stykket byr selvsagt på flere andre historier, små fortellinger om mennesker som er på forskjellige plasser i livet i denne epoken.

dessuten den avstanden til byen som det fortelles om i Heim. Så jeg har ingen problemer med å sette meg inn i dette stoffet, selv om det er fra en tid fra før jeg ble født.

FORHOLDET TIL BESTEFAREN

BRENNEVIN I BERGEN

Heim har blant annet en tekst som heter Polferd, hvor to hardinger drar til Bergen for å kjøpe brennevin. Det kunne gå en halv uke å komme seg til polet den gangen. Stykket forteller også om tidligere Neevengården, nå Sandviken sykehus, og pasientene der.

– Ja, bestefar var født i 1913, så da han var 60, ble jeg født. Han var en slik bestefar som hadde tid, og som tok meg med og fortalte historier fra langt tilbake i tid. Han hadde opplevd to kriger, og han hadde også opplevd å miste moren sin da han var fem år.

– Søsteren døde da hun var 13 år. De sto og så kisten bli båret ut av huset. Til meg sa alltid bestefar: Selv om det er velstand nå, skal du huske at det ikke er en selvfølge. Man må ta vare på ting, og bruke de om igjen, for det kan komme dårlige tider. Han var veldig forberedt på det, og for ham var det viktig at jeg skulle ha det med meg, minnes skuespilleren.

Selv om bestefaren ikke var eldst, var det han som måtte overta gården.

– Den eldste ville studere, og familien hadde ikke råd til å gi mer enn ett av barna utdannelse, så oldefaren min lånte penger av en prest, slik at den eldste sønnen kom seg på gymnas. Etterhvert ble det teologistudier på denne eldste broren til farfar, mens farfar var forpliktet til å overta gården.

– Jeg har alltid trodd at det var slik. Men så kom det en kar bort til meg en dag og sa: «Faren min fortalte en del historier fra revymiljøet i Kvamsvågen i Alversund, og din bestefar, Ragnvald, var formann. Han var en god revyskuespiller, han hadde alltid en sånn god replikk, og en lun humor.» Dette ble det jo ikke snakket om; da han ble gift, ble det ikke mer revy på farfar, så jeg fikk ikke vite noe før denne karen kom bort og fortalte det til meg for et par år siden.

FLYTTET TIL BYEN

– Vi forteller en historie om en pasient som drar alene med en rutebuss, iført tvangstrøye.

Det var liksom ikke måte på hvilke situasjoner en bussjåfør kunne komme opp i den gangen, sier skuespilleren, som selv spiller bussjåføren.

Sellevoll har tidligere vært med i Evig Ung både i Sogn og Fjordane og i Bergen, og han hadde suksess med Singel & Sand i 2016, og trives på Hordaland Teater. Nå er han spent på hvordan det går etter at teateret flyttet til byen.

De ulike scenene skifter hurtig underveis, men selv om historien, plassen, yrket og menneskene er ulike, er miljøene i slekt.

– Det stiller jo et annet krav til kommersielle muskler. Her skal du konkurrere om et publikum som har så mange andre forestillinger de kan se i sentrum, og det må jo være et mål for et teater å bli sett, eller så er det ikke noen vits å spille teater slik jeg ser det.

– Jeg tror det er lurt å spille på en vestlandsk profil, at man vet hvor man kommer fra. Nynorsk er hovedmål på dette teateret, samtidig som vi fargelegger språket med dialekter fra ulike

Til tross for at Claus Sellevoll vokste opp på 70-tallet, føler han at han kjenner miljøet.

– Jeg kommer fra distriktet, er oppvokst i Alversund, og synes jeg kan kjenne igjen mange av typene som dukker opp i stykket. Vi hadde

42

BERGENSMAGASINET

Heim spilles på Hordaland Teater, og har premiere 16. februar.

– Du hadde et godt forhold til bestefaren din?

– Ingen av dem drev med teater?

– Vi skal innom striladansen, og høre om alle de som ikke fikk hverandre. Noen av dem møtes gjerne igjen senere i livet. Hele tiden er det menneskene og deres ulike utfordringer, små og store problemer gjennom livet som står i sentrum.

plasser i fylket vårt, og da kjenner man kanskje mer på at det treffer oss i hjertet; jeg har det i hvert fall slik selv, sier Sellevoll.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

DET HENDTE I 1965-1975 • 1965: Den sovjetiske kosmonauten Aleksej Leonov blir det første menneske som svever i rommet.

• 1966: Gjermund Eggen vinner tre gull i VM på ski i Oslo.

• 1967: Norge søker om medlemskap i EEC, senere EF, nå EU, og Frankrike går imot søknaden. Ålesund brenner, og verdier for 15 millioner kroner går opp i røyk • 1968: Kronprins Harald gifter seg med Sonja Haraldsen. Phillips finner olje i Nordsjøen.

Martin Luther King blir skutt i Memphis og Robert Kennedy i Los Angeles • 1969: I 1969 går for første gang to menn på månen samtidig, og en halv milliard mennesker sitter på jorden og ser på. En 40 timer lang demonstrasjon mot Vietnam-krigen samler 250.000 mennesker i Washington, mens en tre dager lang musikkfestival samler 400.000 på Woodstock.

• 1970: ÅRETS HITS • Led Zeppelin: Whole Lotta Love • The Hollies: He Ain't Heavy, He's My Brother • Simon & Garfunkel : Bridge Over Troubled Water • Shocking Blue : Venus • The Beatles: Let it be • 1971: Kvinnene får stemmerett i Sveits, og Kina blir medlem av FN. Statoil blir dannet da regjeringen vil opprette et statelig oljeselskap.

Saft, norsk poprockband fra Bergen, blir landets første som vinner Europatoppen.

• 1972: Folkeavstemning om norsk EFmedlemskap ender med nei. (25/9). Richard Nixon blir valgt til president i USA (7/11).

Pensjonsalderen senkes til 67 år. (5/6) • 1973: De arabiske land reduserer oljeproduksjonen for å straffe Vesten, og oljekrisen er et faktum. Vi får bilfrie søndager i desember. Lov om forbud mot tobakksreklame blir vedtatt, men ikke satt i verk før i 1975.

Arveprins Haakon Magnus blir født.

• 1974: President Nixon må gå av på grunn av Watergateskandalen. Flere av hans tidligere medarbeidere må i fengsel. Glassfiberskiene har for alvor gjort sitt inntog. Magne Myrmo blir den siste verdensmester på treski. ABBA vinner Melodi Grand Prix • 1975: Bilbelte blir påbudt. Kvinner med i Holmenkoll-stafetten for første gang, noe som fører til stor diskusjon og mye avis-skriverier.

Flåklypa Grand Prix har premiere - århundrets norske filmsuksess.

KJENNER SEG IGJEN: – Jeg kommer fra distriktet, er oppvokst i Alversund, og synes jeg kan kjenne igjen mange av typene som dukker opp i stykket. Vi hadde dessuten den avstanden til byen som det fortelles om i Heim, sier Claus Sellevoll.

BERGENSMAGA SINE T

43

– MENNESKENES HJERTER FORANDRER SEG IKKE Hvis de bare hadde vasket seg litt mer på 1300-tallet, kunne kanskje Herborg Kråkevik levd da.

I det øvrige virker hun mest fornøyd med nåtiden.

KRÅKEVIK I KRISTINS NATTKJOLE: – Den hjalp meg gjennom den berømte balkongscenen den gangen, så forhåpentlig hjelper den meg gjennom det store møtet med Erlend også, sier Herborg Kråkevik om Kristins nattkjole, som er sydd etter de samme målene som underkjolen hun hadde på under alle de andre kostymene sine i Romeo og Julie på DNS i 1999.

4 4

BERGENSMAGASINET

– Foreldrene Ragnfrid og Lavrans sliter med mange ting, men forholdet er likevel skildret som forbilledlig, fordi de er venner. Det er ikke Kristin og Erlend. Det er begjær og lidenskap der, men det stormer, det blir mye av og på.

Å

gjøre et intervju med en skuespiller midt i en prøvetid er ikke en prøvelse, men det er en øvelse. Bergensmagasinet sitter nede i resepsjonen på Den Nationale Scene tidlig en onsdags morgen når Herborg Kråkevik kommer inn, vinterkledd. Vi hilser, hun vinker oss med opp i garderoben.

– Jeg tenkte at vi kunne snakke sammen mens jeg sminker meg, er det i orden?

– Ja, selvsagt.

Vel oppe i garderoben lukkes vi inn, og møtes av tett luft. Herborg åpner vinduet.

– Det blir lange dager her inne, luften blir deretter, sier hun, og tar ut remedier fra vesken og legger på bordet.

Blant annet en blomsterbukett. Har hun fått blomster på vei til jobben, før det er blitt ordentlig lyst ute, og før premieren?

Hun deler ut stoler i det smale rommet, som har sminkespeil på veggene med en lysrekke rundt, og veggene over er dekket av et mylder av fotografier av skuespillere, fra arbeidshverdagen under ulike produksjoner gjennom tidene.

Kråkevik setter seg ned i sin egen stol, og begynner å ta frem sminkesakene.

– Jeg er så fornøyd, for jeg har fått satt på en vask hjemme før jeg gikk, og tatt ut av oppvaskmaskinen. En god dag!

I forbindelse med oppdraget på DNS har hun midlertidig flyttet mann og to døtre over fra Danmark, hvor familien vanligvis bor. Barna går på Steinerskolen.

– Hvordan går prøvene?

– Det spørs om du vil ha det optimistiske eller det pessimistiske svaret.

– Vi tar det optimistiske.

– Vel, i går var en god dag for meg. Da fikk jeg gjort en del scener i strekk, fremfor å gjøre en scene og stoppe, og så en scene til og stoppe.

Sammenheng er viktig for å komme seg videre i tingene, sier hun.

Og kommer på noe helt annet: Vil fotografen kanskje ha en liten runde for å se etter gode steder å ta bilder? Ja takk, sier han, det var en god idé. Herborg ringer kommunikasjonssjef Silje Gripsrud, som kommer og tar fotografen med. Gripsrud kommuniserer assistansevilje.

HISSIG, LANGSINT OG STA Det Kråkevik vil ha sammenheng i, er musikalen Kristin Lavransdatter, en storsatsing fra DNS, med Kråkevik i tittelrollen, over 25 aktører på scenen, musikk av Julian Berntsen og regi ved Svein Sturla Hungnes. I 2014/2015 spilte hun Petra i Hellemyrsfolket, der Berntsen var komponist og Gunnar Staalesen dramatiker; den best besøkte forestillingen på DNS gjennom

tidene. Nå skal hun noen hundre år tilbake også fra det scenarioet, til det norske 1300-tallet, der Kristin så mye heller ville ha sin Erlend enn den allerede påtenkte Simon.

– Musikalsk og koreografisk begynner det å ta form nå, komme på plass, og det ser veldig fint ut, sier hun, mens hun fordeler et tynt lag krem i ansiktet og av og til snur seg mot journalisten.

– Nå først kan vi krype inn i rollene våre.

Eller i alle fall jeg – jeg er litt treg til å finne ut av ting, til å forstå hva den og den scenen dreier seg om. Jeg jobber gjerne lenge her, sier hun, og peker på hodet, – før jeg klarer å flytte det ned hit, sier hun og peker på hjertet.

– Folk har forskjellige teknikker, noen har litt høyere tempo i tilnærmingen til rollen, og det tror jeg regissør Svein liker godt. Meg må han vente litt på. Men når det først kommer, da er det jo der.

– Den som venter på noe godt!

– Ja! smiler Kråkevik, og vender seg mot speilet igjen.

Hun lurte på, etter Hellemyrsfolket, om komponist Julian Berntsen virkelig kunne ha enda flere gode melodier i seg.

– Og det har han! Det han har skrevet på disse to årene, er blitt fantastisk flott. Grunntonen hans er litt melankolsk, valsete.

– Svein og Julian er begge høflige folk, men de bryner seg også på hverandre. Svein kan si: «Det var en fin sang, men litt for fin.» Fordelen er at dette verket er stort nok til at en kan flytte på ting. En ballade Julian skrev, som det var meningen at jeg skulle synge helt til slutt, fikk ny tekst og ble flyttet lenger frem, fordi Svein altså syntes den var for fin – den ble høystemt av plasseringen. Styrken til Julian er at han produserer hver dag, så det er en ganske stor bank der. Da går det an å være såpass fleksibel.

– Du spiller Kristin Lavransdatter fra hun er 16 år til hun er gammel enke. Hvor konstant er personligheten hennes?

– Hm. Jeg tror det er en kjerne der som er ganske konstant, fra hun er barn til hun blir gammel. Faren Lavrans sier flere steder, i hvert fall i romanverket, at han er redd for villsinnet hennes. Hun er både hissig, langsint og lidenskapelig. Faren tøylet disse sidene ved seg selv hele livet, han straffet seg selv for å ha dem.

Han tillot seg bare å tenke de syndige tankene, mens Kristin lever dem ut. Og så tror jeg hun er utrolig sta. Det er en hjelp for henne gjennom livet, men også vanskelig, fordi hun dermed får en utfordring i møte med Erlend. Han er jo ubrukelig i det livet hun ser for seg. Det hjelper ikke å være sta.

FØLELSER OG FORHINDRINGER For nye lesere, om jeg kan si det slik, kan vi legge til at Erlend kan ha mange kvaliteter, men stabilitet er ikke en av dem. Kanskje han kan ha en tvillingsjel i Paolo, som karakteren Rachel i TV-serien Friends beroliger Ross med at hun «bare» hadde sex med. Sammenligningen er selvsagt usaklig, men ikke på det helt borteste jordet.

– Jeg har lest om Anders Svarstad, mannen til Sigrid Undset, som var billedkunstner. Mellom dem tror jeg det var mye lidenskap. Men kanskje nettopp dét var litt utilstrekkelig. Han hadde tre barn som var på lægd en periode, hun overtok etter hvert barna hans og fikk egne barn, hun bodde i en liten leilighet på østkanten i Oslo tror jeg, og hadde jobb. Anders reiste til Roma, og satt sikkert og så på et bilde en hel dag, mens Sigrid passet ungene hans og skrev hundrevis av sider om nettene.

Kråkevik inntar en kunstnerisk posisjon med hodet på skakke og fingrene under haken, ser på et uhyre viktig bilde.

– En kan jo bli rasende av å tenke på det! Jeg vet ikke hvor mye felles Sigrid og Kristin hadde, men når vi kommer til bindene Husfrue og Korset, tror jeg nok at det var en del. Undset var ellers feminist på sin helt egne måte, hun ville ikke la seg binde av verken menn eller kvinnesaksforeninger, hun var opptatt av husmoren sin rolle.

Døren går opp, og fotografen kommer inn igjen etter rekognosering. Han finner stolen sin og begynner å ta frem fotoutstyret, fra en oppakning som om han skulle være på vei til fjorten dagers ferie. Det er fordi han på forhånd ikke vet hva slags rom vi skal være i eller lysforhold; han må være forberedt på alt.

– Undset selv sa jo at menneskenes hjerter ikke forandrer seg. Tenker du også det, at følelsene har vært de samme gjennom tidene, uavhengig av kår?

– Ikke uavhengig av kår. Følelsene var nok de samme på for eksempel 1300-tallet, men når det kommer til å tillate seg å kjenne på dem, eller følge dem, var selvsagt rommet langt mer begrenset. Jeg tenker også på dette med hvor vanlig det var å miste barn.

– En Skram-biograf fortalte meg i forbindelse med Hellemyrsfolket at mødre i gamle dager som hadde mistet flere barn ofte fikk et sånt sløret blikk i omgang med sine gjenlevende barn.

De klarte ikke å knytte seg, for de visste ikke om de skulle få beholde dem. Noe som igjen kunne føre til aggresjon fra barna, som jo aller mest følte på avstanden. Ragnfrid, mor til Kristin, mistet to sønner før Kristin ble født, og hun bærer preg av dette på den litt slørete måten.

BERGENSMAGA SINE T

45

KRISTIN LAVRANSDATTER SOM MUSIKAL: Kristian Lavransdatter har premiere 10. februar. Det er Svein Sturla Hungnes som har dramatisert storverket til musikal, og musikken er komponert av Julian Berntzen.

Foto: DNS

– Bakgrunnen for handlingen er det (planlagte) arrangerte ekteskapet mellom Kristin og Simon Darre. Men Undsets roman sier noe om at det ikke bare er saliggjørende å velge etter følelser.

Kan dette være en påminnelse for oss, i en spontan, selvsentrert tid?

– Ja, det tror jeg. Foreldrene Ragnfrid og Lavrans sliter med mange ting, men forholdet er likevel skildret som forbilledlig, fordi de er venner. Det er ikke Kristin og Erlend. Det er begjær og lidenskap der, men det stormer, det blir mye av og på.

INTET NAV-KONTOR PÅ 1300-TALLET Døren går opp, Ragnhild Gudbrandsen kommer inn. Hun er med i den samme oppsetningen, og har garderobe i dette rommet. Og hun har også med seg blomster, som hun legger på bordet. Hvor kommer alle disse blomstene fra? Vi vil gi henne plass, men hun skal bare rett i kost og mask, som det heter, så hun forsvinner igjen.

4 6

BERGENSMAGASINET

– Broder Edvin, Kristins åndelige forbilde og venn, sier: «Hvis du tilgir Erlend, er det slutt, da er det ingen kjærlighet igjen». Dette har jeg slitt med å forstå. Er det hatet som står igjen, da? Det er kanskje en destruktiv måte å se på kjærligheten på – det går jo an å elske noen uten å begjære dem. Men det har kanskje litt med tiden å gjøre.

Kristin tviholder i alle fall på naget – om ikke hatet – mot Erlend. Hun tror jo også at grunnen til at det siste barnet hennes dør, er at hun ikke har klart å tilgi Erlend. En slik tankegang har vi nok mindre av i dag.

– Det er en mer magisk tenkemåte?

– Ja, og Kristin har et rikt indre liv. Hun er ikke synsk, kanskje, men hun ser for seg de døde.

Hører dem, snakker med dem. Det kan jeg kjenne meg igjen i. Når jeg sliter med prestasjonene mine i for eksempel denne forestillingen, maner jeg frem min avdøde sanglærer, og spør: «Bitta, hvordan ville du gjort dette?»

Hun ler litt av seg selv, men går ikke så langt som til å riste på hodet.

– Kristin får Erlend, men får dermed også skyldfølelse overfor foreldrene, og overfor Gud, som kanskje hadde litt mer autoritet på den tiden?

– Det hadde nok Gud definitivt. Og jeg forstår selv behovet for at det skal finnes noe større enn oss mennesker. Men det er også annerledes i dag: Vi tenker nok sjeldnere at det som skjer er knyttet til våre egne handlinger: «Fordi jeg gjorde sånn, skjedde dette». Som Kristin tenkte om forbindelsen mellom manglende tilgivelse og barnedød. Du kan faktisk havne under en bil fordi det bare skjer. Jeg tror ikke det er godt for mennesket å legge mer i slike hendelser enn det.

– Men dette var en annen tid – man trengte religionen for å holde ut. De hadde ikke den beskyttelsen som dagens samfunn gir sine borgere, med NAV-kontor og alt. Uten den beskyttelsen er det nok lettere å gi seg over til tanken om det skjebnebestemte. Eller til lagnaden, sier hun, med et nynorsk smil.

INGEN NAV-KONTOR i MIDDELALDEREN: – Dette var en annen tid – man trengte religionen for å holde ut. De hadde ikke den beskyttelsen som dagens samfunn gir sine borgere, med NAV-kontor og alt, sier Herborg Kråkevik.

– Hvordan ville du taklet å leve på 1300-tallet?

– Jeg ville nok syntes det var utrolig ekkelt.

De vasket seg jo ikke! Eller, ikke så ofte. Men Kristin var opptatt av at ting skulle være skikkelig, hun skulle være husfrue. Hun ble også lært opp til å bli medisinkone; folk som var syke kom til henne. Så det fantes kunnskap om naturmedisin på 1300-tallet. Selv om det nok sikkert var en del feil som forekom i omgang med den.

– Feilmedisinering forekommer også i dag?

– Det gjør jo det. Men vi er vel kommet litt lenger.

NÅDE FØR OG NÅ Journalisten ser på klokken. Fotografen har tatt noen bilder i garderoben, men vi skal også videre, ta bilder i kostyme. Klokken er så nært prøve at Kråkevik begynner å ta av seg klærne mens vi er der; vi smetter ut så raskt det lar seg gjøre med fotoutstyr for 14 dager.

I teatret er klokken elleve når den er elleve når det gjelder prøver, og klokken er sju når den er sju når det gjelder forestillingsstart. Ingen forsinkelser. Vi går til ny location, som det heter, Kråkevik kommer etter, i Kristins nattkjole.

Klokka er syv på elleve, og vi rekker det vi skal, før Kråkevik på sin side rekker prøven. Underveis får vi stilt noen siste spørsmål.

– Det finnes en myte om «den mørke middelalderen». Noen trakk liksom ned en rullegardin, og så ble det nattsvart i 1500 år. Men dette kategoriske mørket har jo forskere nå langt på vei avkreftet. Vi kan legge til: Det fantes lyspunkter som at de slapp å stresse med sosiale medier?

– Ja, de hadde dermed muligens en større indre ro. Tidsopplevelsen kan i hvert fall ha vært en annen. Men det som er bra med vår tid, er jo at vi snakker om ting. Kristin står alene når hun mister barnet sitt. Barnet dør sannsynligvis fordi det ikke får nok mat, Kristin har vel ikke tilstrekkelig med melk. Men i barnets syknende periode reagerer hun med å knuge barnet inntil seg i

fortvilelse, hun snakker jo ikke med noen. Noen som kanskje kunne sagt «få tak i en amme, da».

– Hun er sikkert også deprimert ved det tidspunktet, og har ikke så mye overskudd, men likevel. Hvor var vennene, hvor var muligheten til å be om hjelp? Da ble kanskje religionen den nærmeste trøsten. Tenk på hvor viktig ordet «nåde» var på den tiden, hvilken varme menneskene hadde for dette ordet.

– I dag er det noe vi bare sier om noen dynker oss med snø i skolegården?

– Ja, hehe, NÅDE! Det har liksom ikke samme betydning.

Kristin Lavransdatter har urpremiere på DNS Store Scene lørdag 10. februar. Musikalen varer i tre timer, inkludert pause.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

47

TAKE COVER: Det begynte i en løe i Vaksdal, og toppet seg da Roger Waters skamroste bandet på Ricks. Når dette skrives, har de nær solgt ut tusen billetter i Kongesalen på Radisson Blu. Det sies at Dark Side of the Wall spiller Pink Floyd nesten like bra som Pink Floyd.

HØY I HI-HAT’N Roger Waters kom, så, lyttet og sa: Fucking brilliant. På lørdag spiller Dark Side of the Wall for to utsolgte hus på Radisson Blu på Bryggen.

I

en gammel løe i Vaksdal tok rockedrømmen form. Det skulle toppe seg da Animal Farm signerte med Ivar Dyrhaug, og delte plateselskap med Pogo Pops og Dance With A Stranger. Helge Nyheim husker ennå drømmene i den gamle løen.

KAKEBOKS BLE SKARPTROMME – Jeg laget mitt første trommesett i 1979. Jeg var 14 år og hadde fått tak i en basstromme fra et korps. Så stjal jeg en kakeboks fra min mor; den så jo ut som en skarptromme. Jeg fikk to cymbaler fra en nabo, og så var jeg i gang, forteller han.

– Vi øvde i en gammel løe like ved, det var oldeforeldrene mine sitt gamle bruk. Den rensket vi opp, fjernet alt høyet og ellers alt dritt som lå der. En av guttene hadde høysnue; han nøs så kraftig at han blødde neseblod. Men der inne holdt vi på og laget konsertlokale før vi egentlig hadde hatt en skikkelig øving.

– Hvorfor trommer?

– Det er jo det tøffeste av alt, alle jentene digget det. Jeg sang jo litt også. Og så hadde jeg sett Magne Lunde som spilte trommer i Saft, og han er en legende. Han var den største. Men så har du jo Phil Collins. Der hadde jeg noe å strekke meg etter. Og Ringo Starr. Don Henley.

– Hadde du oppdaget Pink Floyd?

– Ja, jeg husker et konsertopptak på NRK fra en konsert i Pompeii. Det var svart-hvitt-tv, så det må ha vært midt på 70-tallet i Vaksdal. The

4 8

BERGENSMAGASINET

Wall kom i 1979. På den tiden var det populært med bootlegs, husker jeg. Min mor jobbet på posten i Bergen i over tredve år. Og han som startet Apollon, Frode Svanevik, jobbet også der.

Da Svanevik startet Apollon i 1976, husker jeg at jeg var med mamma på jobb og fikk penger til å gå på Apollon, som den gangen lå nede på Nøstet. Det var et høydepunkt å gå ned til Frod’n, han hadde jo alt mulig som de andre butikkene ikke hadde, som bootlegplater med Grateful Dead, Pink Floyd og Led Zeppelin.

MUSIKK ELLER MEDISIN Etterhvert ble Nyheim kjent med Per Jørgensen, en trompetist-legende i Bergen.

– Han mente at jeg hadde valget mellom å satse på musikken eller å bli medisinert. Han så at dette var viktig for meg.

22-åringen tok Jørgensen på ordet, og i 1987 dro han til Oslo uten penger og uten et sted å bo, for å spille med et band som het Novaia.

– En fyr i bandet tok meg i mot på Fornebu flyplass, og vi dro direkte til et øvingslokale. Det var mandag, og jeg ble fortalt at vi hadde en spillejobb påfølgende onsdag. Jeg bodde hos noen i bandet og sov der. Så reiste vi Norge Rundt på turne, og det var der jeg tjente penger til livets opphold; det er vel knapt en plass jeg ikke har vært. På den tiden kunne du reise til et nytt sted og spille hver dag.

I 1992 så Animal Farm dagens lys, med HP

Gundersen i spissen, og med Helge Nyheim (vokal, trommer), Kåre Sandvik (keyboards), Morten Skage (bass) og Helen Eriksen (saksofon, vokal). Ivar Dyrhaug og Norsk Plateproduksjon hadde fra før artister som Steinar Albrigtsen, Pogo Pops og Dance With A Stranger, og ville nå signere bergensbandet.

– Da kom vi opp en divisjon, og jeg husker det som en veldig gøy tid. Dessverre varte det bare i et par år, og det var et litt svevende prosjekt.

Men vi startet hver øving med hvit dame og napoleonskake. HP er litt sånn Brian Wilson etter min mening; det bare datt ut gode ideer.

Sverre Henriksen var erfaren produsent, og var viktig for å få struktur på tingene. Vi trodde jo at dette skulle bli det store, husker Nyheim.

Da det ikke ble slik, møtte han nye musikere og ble med på andre prosjekter, med folk som Mads Eriksen, Frank Hovland, Helge Jordal og Pytten. Senere har han jobbet med både Julian Misic, Rune Larsen og Tor Endresen, og med band som Daytrippers og 68-Experience. Og i 2010 ga han ut solo-albumet Ride Back Home, som ble mastret i Abbey Road, noe som var stort for en gammel Beatles-fan.

«HELGE, ROGER WATERS ER HER!» På slutten av 90-tallet traff han Kai Taule, Bjarte Aasmul og Gunnar Bjelland, og de jobbet som husband på Zachen. Senere kom Dag Øyvind Rebnord med, og bandet Dark Side of the Wall, som spiller coverlåter av Pink Floyd, tok form.

I 2007 var Roger Waters på sin Dark Side of the Moon-turne, og han kom til Bergen for å spille i Vestlandshallen. Samme helg spilte Dark Side of the Wall på Ricks. Dette fikk Waters nyss om, og han avbrøt middagen med Marianne Faithfull, tok med seg noen fra bandet og gikk mot Ricks. Waters ble stoppet i døren av en bestemt vakt som fortalte at det var utsolgt. «Jo, men mitt navn er Roger Waters», sier Pink Floyd-legenden, «det er jeg som har skrevet musikken som spilles her inne». Dørvakten forstår etterhvert at mannen snakker sant, og Waters og bandet slipper inn.

– Jeg satt bak trommene og ante ingenting, forteller Nyheim.

Plutselig så han damen han var sammen med fekte med armene, og peke mot en mann med brun skinnjakke.

– Jeg bare ristet på hodet og spilte videre, sier Nyheim.

SUPERTILBUD!

BERGEN IDRETTSKLINIKK

I et stille parti i The Great Gig in the Sky, kom det fra salen: «Helge, Roger Waters er her!»

– Vi lo, himlet med øynene og tenkte: «Jaja, klart det!» Først da vi kom inn i garderoben etter konserten, forsto vi at det var sant.

Folk snakket i munnen på hverandre: Roger Waters var her, det er sant, han var her og hørte på. Så kom eksen inn og sa: «Jeg snakket med Roger Waters», forteller Nyheim.

Hun hadde løpt ut i gangen og stilt seg ved døren hvor vi hadde salg av t-skjorter. Da Waters kom forbi, ville eksen til Helge vite om Pink Floyd-vokalisten likte konserten, og følgende samtale fant sted på Ricks: EKSEN: «Did you like it?»

ROGER WATERS: «Yeah, fucking brilliant!»

EKSEN: «Would you like a t-shirt?»

ROGER WATERS: «Yes, please.»

10. februar spiller Dark Side of the Wall to konserter i Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel. Da konserten 21.30 ble utsolgt på kort tid, satte bandet opp en ekstra-konsert klokken 18.30.

ARER DU SP !

ÅR ALVT

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

I ET H

MYRKDALEN SKISENTER

FLÅM

t r o k i k S & l l e t o H kr. 790,KUN

PR PERSON PR NATT

Pris inkludert skikort, overnatting og frokost Min. 2 netter

Fretheim Hotel | 5742 Flåm | Norway | Tel.: +47 57 63 63 00 | mail@fretheimhotel.no | www.fretheimhotel.no | www.visitflam.com

t r o k i k S & l l e t o H kr. 2 495FAMILIEPAKKE

KUN

2 VOKSNE OG 2 BARN PR DAG/NATT

Pris inkluderer skikort, overnatting i familierom og frokost Min. 2 netter

FOLKPOP FRA LANDET På sitt første album, Suburb Hero, plasserer Endre Nordvik seg i det sotraværingen selv kaller for folkpop-landskapet.

E

ndre Nordvik har stått mye på en scene og spilt både her hjemme og i USA, og han var dessuten sterkt medvirkende som gitarist på Kurt Nilsens forrige plate. Men det er først nå 24-åringen er klar med sitt første solo-album. Suburb Hero var ventet i fjor, men mannen fra Fjell kommune brukte lenger tid på platen enn han hadde tenkt.

– Når man er midt i en prosess og jobber med et album over så langt tid, kan man miste nysgjerrigheten til sine egne låter, og så begynner man å bygge videre på den. Og da blir man liksom aldri fornøyd. Samtidig kommer det nye låter som du har lyst å ha med.

SEKS MILLIONER STREAMS – Opplever du noen ganger at grunnideen til låten forsvinner?

– Det kan skje. Men da kan det være greit å gå tilbake til utgangspunktet og lytte til demoen.

Alle låtene – med ett unntak – er skrevet på gitar, og da kan man høre på opptaket som er gjort på mobilen. Da blir det gjerne til at man tar bort et instrument, og stripper låten ned igjen til det som var uttrykket i begynnelsen.

– I’m in love with you har fått nærmere seks millioner streams – har du en idé på forhånd om hvilke låter som treffer folk?

– Mine favoritter er låter som neppe blir gitt ut som singler. Og som neppe får så mange streams. I can’t find my way home er et eksempel, den skrev jeg etter at jeg så en film som heter «127 timer», en fyr går gjennom ørken og detter ned i et hull. Det er utgangspunktet, men så blir sangen etterhvert til en trist kjærlighetslåt.

– Mother, den eldste låten på platen, skrev jeg da jeg var 18 år. Jeg bodde i Brasil et halvt år. Jeg ble syk da jeg kom dit, og klimaet var helt annerledes, og jeg var dårlig. Da skrev jeg den sangen om savnet etter mor.

– Da jeg hadde julekonsert i kirken jeg er døpt i, Fjell kirke, satt familien der, og jeg må innrømme at jeg fikk klump i halsen.

TEKSTEN FÅR RETNING – Hvordan jobber du og Eirik Grønner sammen?

– Ofte kommer jeg med en ide til en melodi, som regel på gitar, og så synger jeg inn låten på mobil på tulleengelsk. Og så spiller vi det av og plukker ut ord og gir teksten en retning. Eirik kjenner meg godt og bistår med teksten; vi er like mye venner som låtskrivere.

Vi skjønner hverandre veldig godt. Så får vi se hvordan det blir fremover med låtskriving; det kan nok være lurt å utfordre seg selv og kanskje samarbeide med andre også. Kanskje man kan bli for trygg noen ganger, funderer Nordvik.

– Dere dro jo til Spania med Kurt Nilsen da hans album skulle spilles inn, hvordan var den prosessen?

5 0

BERGENSMAGASINET

HELTEN FRA LANDET: – Jeg jobber best når det nærmer seg deadline, sier Endre Nordvik, som denne måneden platedebuterer med Suburb Hero.

– Det stemmer, vi var der i to uker. Vi hadde plukket ut demoene på forhånd. Så var vi åtte som skulle komme med ideer. Det var en vanvittig kreativ gjeng som kom med ideer på kvelden. Det ble ganske intenst, men det var en fin tur. Fjorten dager var kanskje knapt med tid, men det ble plate.

– Er det dette du skal drive med?

– Jeg vil ikke late som om jeg er en annen enn den jeg er. Hvis noen sier til meg at du må ta skjegget og klippe håret, så gidder jeg ikke. Jeg vil være meg selv og lage den musikken som jeg vil. Jeg må være den jeg er.

låter på piano, bare for å få et litt annet uttrykk.

Det må nesten bli piano eller gitar; det er vanskelig å skrive låter på bass.

– Kanskje Frank Hammersland gjør det?

– Ja, kanskje det. Han er en jeg kunne tenkt meg å jobbe med. Han er helt rå. Jeg føler ikke han har fått den kreden han fortjener.

– Har du vurdert å skrive norske tekster?

– Jada, men det må i så fall bli senere. Det blir veldig nakent på norsk. Alle forstår umiddelbart hva du mener. Det blir veldig nært, sier platedebutanten.

NESTE ALBUM Nordvik går ikke tom for ideer med det første, og har allerede begynt å planlegge sitt neste album. Han valgte bort fem låter på albumet han nå lanserer, og dette er låter som han gjerne finner frem igjen. De passet bare ikke helt inn.

– Når kommer ideene?

– Ofte under press. Når det nærmer seg deadline, og jeg kjenner at det brenner litt. Da kommer det låter. Nå vurderer jeg å skrive flere

Nå jobber Nordvik med et bookingselskap, og planen er å sette opp en liten turne fra april.

Artisten håper også å spille mye i sommer. En spillejobb er booket: 11. august skal Nordvik spille på Os-fest.

Endre Nordvik lanserte debutalbumet Suburb Hero i januar. Fredag 16. februar kan du oppleve ham live under Bergen Awards.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

www.albatros.no | 21 98 45 45 Åpent man–fre 08:30–17:00 | lør–søn 09:30–13:00 Annonsekode: Bergensmagasinet

Reis med hjerte, hjerne & holdning

Med fly fra Flesland

7 dager

Stratford-upon-Avon

ENGLAND

Thames Valley Cheltenham Cotswolds Oxford Blenheim Windsor Bristol Palace LONDON Bath Stonehenge Bournemouth

Portsmouth

Brighton

Sør-Englands kultur og historie Se Sør-Englands høydepunkter fra imponerende slott til idylliske landsbyer. Vi bruker en hel dag i Morses Oxford og Barnabys ”Midsomer”! Bath, Stonehenge, idylliske Cotswolds og Shakespeares fødeby Stratfordupon-Avon skal vi også innom– og hagebesøk med te og scones!

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder • Fly Bergen – London t/r med Norwegian • Utflukter og transport ifølge program • Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom • Halvpensjon (frokost og middag) • Afternoon tea • Aktiviteter og inngangsbilletter ifølge program (verdi ca.

1455,–) • Skatter og avgifter

8 dager

Avreise Bergen 25/5 & 14/9 2018 Pris fra

12 998,–

22 dager

Sommer i Skottland Vakker natur, Isle of Skye og Skottlands sjarmerende byer Loch Ness

y p

R Yellowstone N.P. O Cody C

Inverness Armadale

K

Fort William

San Francisco Fresno

St Andrews Glasgow Edinburgh

SKOTTLAND

ENGLAND

ISLE OF MAN

Prisen inkluderer: Skandinavisk reiseleder • Fly Bergen–Edinburgh t/r • Utflukter og transport ifølge IRLAND program • Alle entréer og aktiviteter • Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom • Frokost dag 2–8 • Middag dag 1–5 • Skatter og avgifter

Avreise Bergen 23/8 2018 Pris fra

CALIFORNIEN NEVADA

14 298,–

UTAH

WYOMING

Bryce Canyon Yosemite N.P. Lake Powell

Los Angeles

MINNESOTA

Badlands N.P. Sioux Falls

N S T A I U N

Glencoe nasjonalpark

Aberdeen

SOUTH DAKOTA Mount Rushmore

O

Mallaig

Cairngorm

Salt Lake City

Grand Teton N.P.

M

Dagsprogram: Dag 1 Bergen–Edinburgh. Videre med buss til Glasgow Dag 2 Glasgow–Fort William. Inveraray-slottet og naturvandring i Glencoe nasjonalpark Dag 3 Isle of Skye. Glenfinnan-monumentet. Ferge fra Mallaig til Isle of Skye. Armadale slot, Portree og Fort William Dag 4 Fort William–Cairngorm nasjonalpark. Urquhart slottsruinen og Loch Ness, fritid i Inverness Dag 5 Cairngorms nasjonalpark–Speyside–Aberdeen. Vakre kystbyer og destilleribesøk i Speyside Dag 6 Aberdeen– Edinburgh. Historiske St. Andrews og St. Andrewsslottsruinen Dag 7 Byrundtur i Edinburgh og ettermiddag på egen hånd Dag 8 Hjemreise

Isle of Skye

Y

Vi speider etter sjøuhyrer i Loch Ness, besøker Isle of Skye med noe av Skottlands mest dramatiske og storslåtte landskap og opplever et land som er rikt på kultur og historie – og som ikke minst har mye til felles med vårt eget. Vi skal til Kingdom of Fife med Skottlands eldste universitet, St. Andrews, og golfbanen av samme navn.

Det er en naturskjønn reise blant slott, festninger og middelalderbyer med en spennende historie som strekker seg helt fram til nåtidens Skottland – alt sammen presentert over en single malt whisky. Reisen avsluttes med 2 netter på sentralt hotell i herlige Edinburgh.

WISCONSIN Lansing Chicago

Port Huron Niagara Falls

INDIANA ILLINOIS OHIO

NEW YORK PENNSYLVANIA New York Philadelphia WASHINGTON, DC

Las Vegas Grand Canyon Mojaveørkenen ARIZONA

USA på tvers – New York til San Francisco Drømmer du om å kjøre tvers over USA? Realiser drømmen med denne reisen! Her opplever du hele det store kontinentet – fra østkyst til vestkyst. Du reiser gjennom 18 stater, besøker seks nasjonalparker, og underveis får du både store byer og store opplevelser.

Prisen inkluderer: Norsk/svensk reiseleder • Fly Bergen– New York og San Francisco–Oslo • Utflukter og entréer ifølge program • Innkvartering på gode hoteller i delt dobbeltrom • Frokost daglig og avskjedsmiddag dag 19 • Skatter og avgifter

Avreise Bergen 30/5 2018 Pris fra

Medl. Rejsegarantifonden Danmark | Forbehold for trykkfeil og utsolgte avganger

39 946,–

DET GODE SELSKAP

HĂ˜ST/VINTERBRYLLUP Okt- nov, jan, feb, mar: SPAR INNTIL 30 %

VI SĂ˜RGER FOR DITT SELSKAP

NĂ…R KVALITETEN TELLER OG KUN DET BESTE ER GODT NOK

VI SĂ˜RGER FOR DITT SELSKAP PĂĽ den store dagen i deres liv, mĂĽ alle detaljer stemme. Vi garanterer førsteklasses kvalitet i alle ledd, enten dere velger catering, selskapsservice i egne lokaler eller komplett arrangement i noen av vĂĽre unike lokaler.

Vi skaper minner for livet.

Catering & Selskapsservice: • 3-5 retters menyer • 8-12 retters Tapasmenyer • Cocktail menyer for mottagelse • Grillmenyer • Komplett selskapsservice Vi leverer alt du mütte trenge til ditt bryllup, der du mütte ønske.

Selskapslokaler i sĂŚrklasse:

Rekstensamlingene Christinegaard hovedgaard KONTAKT OSS:

Garantist for gode matopplevelser

Tlf: 99 64 24 54 E-post: post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no Følg oss:

PÅ BORDET

BLI EN MATREDDER Nesten alle dagligvarebutikkene har nå en egen brønn i butikken der de legger nedpriset mat som nærmer seg dato.

Da kan vi forbrukere kjøpe maten og redde den fra å bli kastet.

På nyåret gjorde jeg en opptelling i fryseboksen. Det er nesten litt pinlig, men i en liten fryseboks fant jeg fem kyllingfileter, åtte koteletter, to stykker laks, en pose revet ost, pastasaus, frossen frukt og masse annet. Det var med andre ord tid for å prøve å spise seg nedover i fryseboksen.

Hjemme hos oss har dette med å redusere matsvinn blitt en del av våre liv. Jeg har jobbet 14 år i renovasjonsselskapet Bir. Der så jeg med egne øyne all den spisbare maten som ble kastet.

Det gjorde noe med meg. Jeg har nå permisjon fra jobben i Bir, og har startet mitt eget selskap; Grønne verdier. Der er jeg blant annet rundt i bedrifter og lærer dem å fokusere mer på miljø og redusere matsvinnet sitt. Jeg er også rundt på skoler og motiverer barna til å bli «matreddere».

Er det noen som tar utfordringen så er det barna.

De ønsker å være med og gjøre en endring.

DITT BIDRAG HJELPER: «Om alle bidrar litt, så blir litt veldig mye» skriver Mette Nygård Havre. Foto: Øyvind Toft

Du leser sikkert stadig om klima og miljø og hører om de store utfordringene vi står overfor.

Kanskje er du en av dem som synes det blir litt mye. For hva kan du personlig gjøre for å få til en endring? Hjelper det egentlig at akkurat du bryr deg?

Jeg er så heldig at jeg skal ha en miljøspalte i Bergensmagasinet fremover. Vi er nemlig en familie på fire som prøver å få til noen endringer i hverdagen som gjør at vi lever litt mer miljøvennlig. Det vi har hovedfokus på er reduksjon av matsvinn. Kanskje ikke så rart, siden vår familie står bak folkebevegelsen «Spis opp maten». Den skal jeg fortelle mer om etter hvert.

Visste du at hver og en av oss kaster i snitt 42 kg spisbar mat i året? Når jeg ganger det med fire i min husstand så får jeg hele 168 kg. Vanvittig mye! Jeg tenkte at dette må vi klare å gjøre noe med. Vi begynte derfor med en restedag i uken.

Som oftest er det restetorsdag. Den dagen ser vi i kjøleskap, skuffer og skap eller fryseboks. Det er alltid litt rester fra tidligere i uken, eller noe i frysen vi bør spise opp. Det er utrolig hva vi har liggende bare vi ser etter. Prøv du også!

Jeg leder også en folkebevegelse som du finner i sosiale medier under navnet «Spis opp maten».

Nærmere 40 000 aktive følgere fanger opp tips og ideer fra meg og deler sine gode restematoppskrifter eller ideer til hvordan vi kan leve mer miljøvennlig. I tillegg begynner Spis opp maten å få en stemme slik at vi har fått produsenter til å gjøre endringer for at vi forbrukere skal kaste mindre mat. Det forteller jeg litt mer om en annen gang.

En av tingene vi prøver å kurere i denne folkebevegelsen er nordmenns datoskrekk. Når rømmeboksen eller melken har passert dato med en dag eller to, så tror mange at maten er dårlig.

Men det er den jo ikke! Bruk nesen og lukt på maten. Sannsynligvis får du deg en overraskelse – den er helt fin selv mange dager etter dato. Hvis du skulle være så uheldig at rømmen eller melken ikke er helt god lenger. Ja, da heller du den i vaffelrøren. Det som skjer da er at du får laget vafler som smaker bedre enn du noen gang har smakt før. Hos oss er vi glad i grove vafler. Gjerne til kvelds eller til lunsj. Vår favorittoppskrift deler vi selvsagt med deg på denne siden.

Hvis du bestemmer deg for å endre litt fokus hjemme hos deg og bli flinkere til å spise opp maten du handler inn, så kan du bli oppmerksom på en ting når du handler. Nesten alle dagligvarebutikkene har nå en egen brønn i butikken der de legger nedpriset mat som nærmer seg dato. Da kan vi forbrukere kjøpe maten og redde den fra å bli kastet. Det som da skjer er flere ting. For det første; du blir en matredder!

For det andre; du sparer penger i lommeboken fordi du handler mat som er priset ned. For det tredje; du gjør noe bra for miljøet. For det er jo sånn at all mat som produseres lager et klimafotavtrykk. Hvis maten i tillegg blir kastet, så er ikke det positivt for miljøet. Men når du redder den, ja da har du nærmest en liten kinderegg-opplevelse. Tre positive ting i ett!

Hos oss har det gått sport i det å redusere matavfallet. Vi har gjort det til noe positivt. Når det går sport i det så blir det faktisk veldig gøy.

Da kategoriserer du og de du bor med til å bli matreddere. En tittel som jeg håper hele landet kan smykke seg med etter hvert. For det ligger en alvorlig tone i dette også. Norge har gjennom FNs bærekraftsmål forpliktet seg til å halvere matsvinnet innen 2030. Da må hver og en av oss bidra.

Trenger du litt motivasjon i hverdagen? Stikk innom @spisoppmaten på Facebook og Instagram. Der får du gode tips og ideer, og jeg tar selvsagt imot dine innspill til hvordan vi kan redusere matsvinnet.

Er du i tvil om ditt bidrag hjelper? Det er klart at om alle bidrar litt, så blir litt veldig mye. Det er ikke en klisje, men en sannhet!

Mette Nygård Havre

METTES FAVORITTOPPSKRIFT PÅ VAFLER 3 dl hvetemel 3 dl sammalt hvete 2 dl havregryn 1 ts salt 1 ts bakepulver 8 dl melk 4 egg 4 ss nøytral olje eller smør Har du en brun banan eller to, så mos dem og hiv opp i røren.

BERGENSMAGA SINE T

53

BERGENSMAGASINET PRESENTERER

2017 GRIEGHALLEN • FREDAG 16. FEBRUAR • 19:00

VI KÅRER ÅRETS BESTE: GRÜNDER ARTIST/BAND UNGE IDRETTSTALENT IDRETTSBRAGD DØRÅPNER MARKEDSFØRER FORSKER/TEAM DESIGNER BEDRIFT ILDSJEL KULTURBEGIVENHET HEDERSPRIS

JURY: BTO/NYSKAPINGSPARKEN PRISUTDELER: HILDE INDRESØVDE JURY: VILL VILL VEST PRISUTDELER: SIMEN KORNELIUSSEN JURY: OLYMPIATOPPEN VEST PRISUTDELER: MORTEN IVARSEN JURY: OLYMPIATOPPEN VEST PRISUTDELER: PIA MØRK ANDREASSEN JURY: BERGEN REISELIVSLAG PRISUTDELER: OLE WARBERG JURY: SALG OG REKLAMEFORENINGEN PRISUTDELER: MARIELL SÆTERNES JURY: UNIVERSITETET I BERGEN PRISUTDELER: DAG RUNE OLSEN JURY: DESIGN REGION BERGEN PRISUTDELER: MONICA HANNESTAD JURY: BERGEN NÆRINGSRÅD PRISUTDELER: MARIT WARNCKE JURY: BERGENSMAGASINET PRISUTDELER: TRUDE DREVLAND JURY: OLE BULL SCENE PRISUTDELER: SØLVI ROLLAND JURY: BERGENSMAGASINET PRISUTDELER: ORDFØRER MARTE MJØS PERSEN

at Deilig m v: a s e r e lev

RTY A P R E T F A LYING

F MED THE INGS K DANCING

Bli med på et forrykende show når Bergensmagasinet og dens samarbeidspartnere deler ut Bergensprisen i hele 12 kategorier.

Med din hjelp skal vi heie frem talenter, gründere og bedrifter som har utmerket seg i verdens vakreste og beste by i 2017!

KAP DE SELS DETVIGSØRGOER FOR DITT SELSKAP

Billetter kjøpes på Ticketco.no Sted: Peer Gynt-salen Dørene åpner: 19:00 Antrekk: pent 20 års aldersgrense

Pris: kr 595

Les mer på www.bergenawards.no Våre samarbeidspartnere:

Molvik Grafisk AS – Telefon: 55 55 20 20 – Faks: 55 55 20 21 – post@mgrafisk.no Besøksadresse, avdeling Vest: Bredalsmarken 15-17, 5006 Bergen (5 etg inngang D) Besøksadresse, avdeling Øst: Grev Wedels plass 2 (Gamle Logen), 0151 Oslo

PÅ TAMPEN

BERGEN SUGER, WOW! Det er litt deilig å være irriterende, sandkornet i østersen som gjennom friksjon og irritasjon blir til en perle.

Askerinnbygger og mediekåtbukk Jon Hustad latterliggjør Bergen i to kronikker nylig, han skriver i en av byens tre beste aviser (BA, de andre er BT og BM). Gode artikler – Hustad skriver svært godt – overdriver naturligvis kraftig, lyver og tilpasser sannheten til sine ønskede poenger. Han lager sin egen «sannhet» om Bergen – sannhetstilpasning (tidligere kalt «løgn») er jo blitt så populært for tiden, med en viss Donald og Kellyanne Conway, hans ivrige tjenerinne, i front.

Men la oss holde oss til Hustad, denne kjekke, frekke sunnmøringen (han kunne nesten vært bergenser – han skulle nok innerst inne ønsket det): Bergen provoserer ham, og det liker jeg.

Bergen provoserer ham fordi byen (les: innbyggerne) er evneløse, tiltaksløse, uambisiøse, kranglete og derfor irrelevante, sier han. Byens fotballag behersker ikke sporten, OL- og VMvinnere fins ikke her, folk gidder ikke trene i regnet. Byen er en disaster.

Alt dette liker jeg også – det er langt bedre å bli mobbet enn ignorert, som en klok mann sa. ‎Det er litt deilig å være irriterende, sandkornet i østersen som gjennom friksjon og irritasjon blir til en perle. Bergen suger, wow!

Har Hustad noen gode poenger, er Bergen et synkende skip? Er tilstanden her begredelig? Ja og nei, naturligvis. En del er dårlig og mye er bra.

Men i stedet for å snakke om laksenæring, shipping og olje/gass, våre næringsflaggskip som alene er grunn til at Hustad tar feil, la meg vise noen andre poenger:

Thorstein Selvik

Bergen er Bergen fordi den ligger langt langt vekke fra maktens sentrum i Oslo. Ville fjell og kolonnekjøring holder oss isolert fra de politisk korrekte byråkratene der øst, holder oss vekke fra overflatisk Oslo-arroganse og dødsirriterende strebermentalitet. Holder oss vekke fra idiotisk hyperkonsumerisme på Tjuvholmen og andre latterlige nyrike Oslo-steder, holder oss rene og fri fra lobbyister og PR-agenters falske spinning, holder oss fri fra all ryggpissingen der øst.

I Oslo handler alt om verdighet, prestisje og status. Alt. Mens vi i Bergen er stolte, ironiske, selvironiske, tvilende, bråkete, kranglete. Vi lever.

Gid hvor hyggelig! Alt skal være så jævlig hyggelig i Oslo. Festekurven er likevel ganske flat i hovedstaden. De kommer til «fest» på Holmenkollen og Bygdøy, til Bærum og Asker, de hilser høflig, drikker champagne, og snakker om Hankø og Brekkestø og Ostøen. Snakker om innvandringsproblemene på Oslo Øst. Og så går de hjem igjen. Spiller ingen rolle om det er bryllup, bursdag eller idrettsbankett. Stemningskurven er flat.

«En begravelse i Bergen er festligere en et bryllup i Oslo» sa salig Georg Johannesen. Fordi der borte handler alt om verdighet, prestisje og status. Alt. Mens vi i Bergen er stolte, ironiske, selvironiske, tvilende, bråkete, kranglete. Vi lever.

I Oslo eksisterer de langs en forventningsakse.

Enten er du suksessfull eller så fins du ikke.

Takke meg til det imperfekte Bergen. Og vi lever godt med Hustads anfektelser. Det er nesten deilig pirrende å bli skjelt ut. Bergen leve!

Illustrasjon: Sigve Solberg

Nå er vårens nyheter på vei inn i butikken

50-70% på utstillingsmodeller

KONTAKTINFO Helleveien 228 5039 Bergen Tlf. 55 39 50 60 bergen-kjokkensenter.no

ÅPNINGSTIDER Man-onsdag: 10-17 Torsdag: 10-19 Fredag: 10-16 Lørdag: 10-15