Bergensmagasinet nr. 18 / 2018 by Molvik

SPAR TID OG PENGER STORHANDEL LØNNER SEG

NAV-SUKSESS:

FÅR FLYKTNINGER UT I ARBEID

SIDE 4-6

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

188243 forside bergensmagasinet uke 39.indd 19.09.2018 1 15:29

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 18/2018 O N S D A G 7. N O V E M B E R

HELGE NILSEN:

BERGENS FØRSTE POPSTJERNE SIDE 16-19

LINDA EIDE:

TAR MOREN TIL SCENEN SIDE 42-45

– FORELDRE SKAPER PRESS SIDE 34-35

Fredag 9. november

KNALLGODE TILBUD Kl. 10-24

GRATIS PARKERING UNDER TAK

GARANTERT LEVERT FØR JUL NORDÅS, ÅSANE, DROTNINGSVIK, OS, STORD

-15%

ved bestilling innen 24. november

Skreddersøm på byggesystem!

Vi skreddersyr din norske Formfin sofa slik du vil. Velg blant en mengde stoffer, farger, ben og moduler

PÅ LINE-SERIEN I TEKSTIL GODØY

LINE HJØRNESOFA

26.437

SPAR

4665

LINE 02 hjørnesofa (vendbar) i stoff Godøy grønn, ben svart. 235x246, H 90 cm NÅ 26.437,- (før 31.102,-) Nr. 223158 LINE 02 stol, Preto grønn, svarte treben B 90 cm, A 0,3, H 76 cm 10.998,- Nr. 223168 LIVORNO sofabord i svart laminat/stål Ø 108, H 45 cm 5.899,- Nr. 224934 BALL m/skjerm matt svart. Double Gulvlampe 3.498,- Nr. 224270. Takpendel 999,- Nr. 220717 FADING WORLD chenilleteppe 200x280 cm 9.999,- Nr. 214542

-25%

FAER PÅ ALLE FORMFIN SO ER I NORSKE ULLTEK STIL

R FRIDA 3+2,5-SETE

FRIDA 3+2,5 seter i ulltekstil Fosen blå 43, eik ben 205x86, H 83 cm NÅ 30.050,- (før 40.067,-) Nr. 172084 PORTO sofabord hvitfarget eik 135x75, H 49 cm 5.499,- Nr. 170413

Når du skal kjøpe de viktige møblene

30.050

SPAR

10.017

INNHOLD

JEG VAR UNG I GAMLE DAGER Jeg skulle skrive noe om ungdom og presset de kjenner på. Skole. Jobb. Kropp. Snap. Chat. Blogg. Insta. Du vet. Jeg nølte. Hva vet jeg egentlig om ungdom? Jeg ser dem. Jeg hører dem. Men forstår jeg hva det faktisk vil si å være 15 i 2018? Og er det egentlig så enkelt at ved å huske hvordan jeg selv hadde det, så forstår jeg de som vokser opp nå? Min yngste spurte en gang om jeg levde i gamle dager. Jeg måtte le. Det setter jo ting i perspektiv. Så fort går altså tiden. Når var egentlig gamle dager? I 1980? Kanskje for en som er ti år. Jeg husker at en to år eldre jente i gaten lokket meg med inn i Kanadaskogen. I gamle dager. Hun sa at jeg skulle få være med og leke cowboy og indianer. Jeg var Falk. Hun var Månestråle, enda hun hadde kort, blondt hår. Hun hadde med to kamerater som var Harry og Ted. Jeg var åtte, og så verken Sølvpilen eller Tinka der inne i skogen. De bandt meg fast til et tre. Det begynte å bli mørkt. Jeg gråt. Min far kom løpende nedover på stien fra rekkehuset vårt og ropte navnet mitt. Da stakk de. En sommerkveld senere på året var vi flere som var samlet i gaten, og Månestråle fikk plutselig problemer med hukommelsen, og kunne ikke huske at hun hadde gjort det. Jeg kom til å tenke på henne en dag jeg så Dagsrevyen, noe om #metoo, en statsråd som ikke husket noen ting. Jeg aner ikke om jenten i Kanadaskogen er medlem av et politisk parti i dag. Jeg kan ikke huske at mobbing var et stort problem på Varden skole. En i klassen kalte meg tjukk en gang etter gymmen på ungdomsskolen. Selv var han norgesmester og blodtrent. Vi lo av en i klassen husker jeg, han hadde en veldig spesiell måte å snyte nesen på, ved bosskorgen foran alle i klassen, og han ga seg ikke før hele nesen var tom. Jeg møtte ham på en fest i fjor, men han husket ikke at vi lo. Han er forresten ingeniør i dag, så det gikk bra. Det eneste han husket var alle slåsskampene mellom ham og han som var norgesmester, både på skolen og hjemme i gaten, de lå på asfalten mellom rekkehusene og dengte løs på hverandre, men moren til ingeniøren kom ut og ga oss alle en skyllebøtte og dermed slapp vi både foreldremøter og skolemøter med paneldebatt med politi, rektor og helsesøster.

vist på NRK, og jeg fikk en følelse av at vi var omtrent like rik som Blake Carrington. Men vi hadde campingvogn på Kvamskogen, så det var vel ikke snakk om overflod. Vi spiste joikakaker i campingvognen, en stund var det det beste jeg visste, og ettersom jeg ikke hadde stått på ski andre steder enn på Kvamskogen, trodde jeg at alle i Norge sto på langrenn i oppoverbakker. Vi hadde bare NRK, og så på alt Bjartmar Gjerde og rikskringkastingen mente vi burde se. Tro og Liv, Norge Rundt, Trim for eldre og Fjernsynsteateret. Alle fotballkampene i England ble spilt lørdag ettermiddag klokken fire. Jeg gledet meg bare til Halvsju. Skulle du mobbe noen måtte du ut i gaten eller på skolen. Eventuelt sende en lapp. Skulle du kalle en politiker korrupt, måtte du gå i tog og rope det høyt. Per Øyvind Heradstveit hadde stoppeklokke i debattprogrammene, dette var før farge-tv, egentlig var det før meg, og han stoppet politikere som snakket for lenge. Statsråder hadde dannelse, og bøller fikk ikke lederansvar. Og slik jeg husker det var det ingen som beskyldte noen for å sleike imamer oppetter ryggen. I så fall ville de blitt beskyldt for å ha ekstreme holdninger. Vi kunne ikke skifte kanal. Bare vente. Til neste program. Eller neste dag. De eldre trimmet hele tiden, og sang at det ble bedre og bedre dag for dag. Jeg syntes det ble verre og verre, dag for dag, spesielt på ungdomsskolen, men jeg sa det ikke til noen. Vi hadde heldigvis ikke One Call- og Trivagoreklame, men var fornøyd med å stirre på gullfiskene mellom tv-programmene; jeg husker spesielt en fisk som pilte, i den grad fisker piler, frem og tilbake på skjermen, men plutselig var de eldre der igjen og trimmet mens de insisterte på at det ble bedre og bedre. Dag for dag. Stem på Kristelig Folkeparti, sa bestemor, da gjør du i hvert fall ikke noe galt. Jeg forstår hva hun mente, men jeg vet ikke om det er sant lenger. Jeg lurer på hva hun hadde sagt om den amerikanske presidenten som sier at synagoge-angrepet i Pittsburgh ville endt annerledes hvis bygningen hadde hatt væpnede vakter. Når den mektigste mannen i verden har mistet gangsynet, i den grad han noen gang har hatt gangsyn, hva skal ungdommen tro på da?

Vi hadde ikke snap, men vi sendte lapper til jentene, som sendte lappene tilbake. Vi skrev i Pusur skoledagbok. Og byttet bøker. Jentene hadde bilder av Rob Lowe, guttene av Samantha Fox. Hvis jeg kjedet meg, stakk jeg opp i gaten og ringte på døren til en kompis og spurte om han kom ut. Vi tok bussen til sentrum hver lørdag og sjekket plater på Platon. Vi kjøpte hvit skinnsofa samtidig som Dynastiet ble

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

BERGENSMAGASINET

HOVEDSAKEN HJELPER FLYKTNINGER UT I JOBB «Raskt i jobb» er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Hordaland og Bergen kommune, der målet er å koble flyktninger opp mot arbeidsmarkedet uten lange omveier. 60 prosent av de som har fått hjelp, er nå i fast eller midlertidig arbeid. – Når arbeidsgivere ser at det går bra, ønsker de gjerne å få inn en kandidat til, sier jobbspesialist Bassam Minzalji, som selv kom som flyktning fra Syria i 1988. Side 4-6 GRÜNDEREN EN ANNERLEDES BEDRIFTSKULTUR – Vår forretningsmodell bygger blant annet på at de vi ansetter skal være faglig dyktige og vise varme for kollegaer og kunder, sier Tom Georg Olsen i IT-selskapet Miles. Han kaller seg konserntjener i en bedrift som ser etter mennesker som tør å være seg selv også i jobbsammenheng. Side 12-13 BERGENSEREN ARTIST HELE LIVET Da Helge Nilsen skulle stå på scenen for første gang var han så nervøs at han helst ville snu på veien opp fra huset og til Turnhallen på Melkeplassen. Men han kunne ikke la kompisene i stikken. Nå har han stått på scenen i 60 år, og det markeres med en utsolgt konsert i Grieghallen. Side 16-19 KULTUR HAALANDS SISTE AKT Agnete Haalands periode som teatersjef ved DNS går mot slutten. Men først skal hun spille Astrid i oppsetningen av Arv og Miljø, basert på romanen til Vigdis Hjort med samme navn. – Jeg skulle gjerne blitt en stund til, men vil ikke være den som sier «å, kan jeg ikke få være litt lenger, da?». Min etterfølger, svenske Stefan Larsson, er en strålende teatermann og et flott menneske, da er det lettere å gå av, sier Haaland. Side 38-40 MOTTRO TIL SCENEN Linda Eide er kanskje mest kjent fra NRKseriene «Norsk Attraksjon» og «Lindas språksjov». Men før det hadde hun en spalte i Bergens Tidende hvor hun gjenga samtalene hun hadde med moren, som hun kaller «Mottro», på telefon. Nå er det blitt en teaterforestilling på Hordaland Teater av disse samtalene. Side 42-45

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 21. november BERGENSMAGA SINE T

NAV-PROSJEKT FOR FLYKTNINGER

NØKKELEN TIL INTEGRERING – Det å komme seg i arbeid er den viktigste nøkkelen til integrering, sier Faisal Ram. Han kom fra Syria som flyktning for tre år siden, og jobber nå som webdesigner for Byggengros på Nesttun.

TRIVES I NORGE: – Folk fra ulike land har mer til felles enn det er forskjeller. Men været kunne gjerne vært bedre her, sier Faisal Ram. Foto: Magne Fonn Hafskor

ergensmagasinet treffer Faisal Ram for å snakke om Raskt i jobb, som er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Hordaland og det kommunale Introduksjonssenteret for flyktninger. Jobben på Byggengros har han fått via dem, og han er svært takknemlig for denne muligheten. – Det betyr mye å få lov å prøve seg i jobb, sier Ram, som har utdanning som engelsk oversetter, og er selvlært grafiker og webdesigner.

NØKKELEN TIL INTEGRERING Mange flyktninger opplever det som vanskelig å komme inn på det norske arbeidsmarkedet. Selv med gode kvalifikasjoner, kan det føles det som om man kommer fra en annen planet. Faisal Ram tror at folk, uansett hvilket land de kommer fra, har det samme ønsket om å lykkes, og om å la seg utfordre.

BERGENSMAGASINET

– For meg har det vært svært motiverende å få komme til en arbeidsplass der de verdsetter det jeg gjør, sier han. – Det å komme seg i jobb er den viktigste nøkkelen til integrering. Ikke språket, og heller ikke kulturen, men det å få arbeide. Språket er også lettere å tilegne seg gjennom arbeidssituasjonen. Ved å jobbe kommer du helt i front av det nye samfunnet, og lærer deg å forstå hvordan folk tenker. – Hva vil du si kjennetegner det norske samfunnet? – Ærlighet, svarer han, nesten uten å tenke seg om. – Nordmenn er svært ærlige, både i forretningslivet og privat. Det er svært sjelden at noen lyger til deg her, selv når du kjøper brukte ting på Finn.no. Jeg har blitt svindlet i mange

andre land jeg har vært i, men aldri i Norge, sier han. – Norge har et høyt nivå av gjennomsiktighet. Folk liker ikke å lyge her, og det er heller ingen som ønsker å kjøpslå med deg. Du får vite den nøyaktige prisen de forventer umiddelbart, uten først å forhandle i to timer.

BYGGER OPP NETTBUTIKK Familien hans hadde en skobutikk hjemme i Damaskus, og der prøvde Ram å selge sko til «fornuftige lave priser». – Da fikk vi ingen kunder. Så føyde jeg til «discount» på prisene, og skrev en fiktiv originalpris. Da kom kundene tilbake. Det ligger selvsagt en psykologi i det – alle setter pris på et godt tilbud – men det er litt rart å oppleve hvor annerledes dette er i Norge. Han legger til, litt stille, at skobutikken er borte nå.

– Det å komme seg i jobb er den viktigste nøkkelen til integrering. Ikke språket, og heller ikke kulturen, men det å få arbeide.

SPILLER I BAND: – En kirkeorganist lærte meg å spille like etter at jeg kom til Norge, sier Faisal Ram, som på fritiden spiller i sekstetten Andromeda Platform. Fra venstre: Faisal Ram (piano), Valentyn Skudra (gitar), Fumiaki Ogawa (klarinett), Tarjei Neverdal (trommer), Gabriel (fiolin) og Zaher Mardini (bass). Foto: Privat

Snop deg et smykke til gulvet

– Jeg har fortsatt familie i Damaskus, men butikken er ødelagt. Butikkerfaringen er muligens god å ha i bakhånd i jobben han gjør for Byggengros. I skrivende stund er han i ferd med å publisere en egen nettbutikk for Nesttun-firmaet, der han har lagt inn 200 ulike produkter. – Jeg begynte med å lage kataloger for dem. Så sa de at de hadde behov for å oppgradere nettsiden, og få på plass en nettbutikk. – Nettbutikken trenger vel også en del vedlikehold og oppdatering? – Ja, samt at det er behov for å føre kontroll med lagerstatus og svare på spørsmål fra kunder. – Hva har du lært av dette selv? – Vel, det å drive en nettbutikk er litt annerledes enn rent webdesign. Noe av det viktigste er å lage en brukervennlig nettside.

ETTERLYSER SPRÅKOPPL ÆRING – Vi har fremtidige planer for Faisal, sier Erling Unneland, daglig leder ved Byggengros på Nesttun – en bedrift som også tidligere har samarbeidet med Raskt i jobb-prosjektet. De har allerede ansatt en flyktning etter at vedkommende hadde praksis her, og de har for tiden to personer som prøver seg i bedriften. – Erfaringene så langt har vært svært positive, sier Unneland. – Mange av dem som kommer til Norge er folk med mye ressurser. Hemskoen er språket. Noen er bedre enn andre, men han vi har ansatt kunne ikke engang engelsk da han kom hit.

Salongtepper SALONGTEPPER Vegg til vegg VEGG TIL VEGG Teppefliser TEPPEFLISER Løpere LØPERE Trappetepper TRAPPE TEPPER Matter MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

– Har dere fått tilbud om bedriftsopplæring i språk? – Nei, men vi tar gjerne imot det. Ingenting må være uprøvd. Her må myndighetene være med; vi kan ikke gå veien alene. – Faisal Ram klarer seg bra? – Ja, han er god i engelsk, jobber godt med norsken, og har utført et arbeid for oss som vi ikke har tid eller kompetanse til selv. – Han har imponert deg? – Det er lett å bli imponert når noen kan noe som du selv ikke kan. Men det ser ut som om han takler det meste.

N or dåsdal e n 523 5 Rådal

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

Tl f: 55 1 3 8 6 50 Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m

Åpningstider Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 17.00

Torsdag 10.00 – 20.00

fa c eb o o k .c o m / t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et

Lørdag 10.00 – 16.00

HOPPER BUKK OVER BYRÅKRATIET «Raskt i jobb» er et samarbeidsprosjekt mellom NAV Hordaland og Bergen kommune, der målet er å koble flyktninger opp mot arbeidsmarkedet uten lange omveier.

HJELPER FLYKTNINGER UT I JOBB: – Mange innvandrere og flyktninger blir gående langtidsledige fordi man kommer for sent i gang, sier Marianne Bjørkly. Til venstre: Bassam Minzalji.

i gir et tilbud til de flyktningene som har en kompetanse eller jobberfaring som arbeidslivet i Norge har bruk for, sier prosjektleder Marianne Bjørkly.

Hun stiller til intervju sammen med jobbspesialist Bassam Minzalji, som er ansatt ved det kommunale Introduksjonssenteret for flyktninger.

60 PROSENT I JOBB De to forteller at de jobber etter metoden «individuell jobbstøtte», som opprinnelig ble utviklet for å få folk med alvorlige psykiske helseproblemer ut i jobb. – Til tross for at mange flyktninger er svært arbeidsføre, puttes de inn i et lengre løp før de kommer i jobb. Det kan mange ganger være fornuftig, men vi trenger også et tilbud til dem som er motiverte for å komme seg tidlig ut i jobb, sier Bjørkly. – Vi stiller krav om at de vi hjelper må kunne kommunisere med arbeidsgiver på norsk eller engelsk. Prosjektet har mulighet til å gå inn med et mentortilskudd dersom det er behov for ekstra oppfølging på arbeidsplassen. – Noen får også et lønnstilskudd i en startfase, men overraskende mange av arbeidsgiverne har gått til ansettelse direkte uten overgang. Siden oppstarten i mai 2017 har Raskt i jobb-

BERGENSMAGASINET

prosjektet hjulpet 53 personer. 32 av disse er nå i fast eller midlertidig arbeid, og flere har startet et arbeidsforhold.

TRE SUKSESS-FAKTORER Bassam Minzalji, som selv kom som flyktning fra Syria i 1988, tror suksessen skyldes tre faktorer: At flyktningene som deltar i prosjektet er svært motiverte for å komme i jobb, at Bergen er en stor by med mange muligheter og at de ansatte jobbspesialistene er folk med stort nettverk. – Du må være en god selger? – Ja, og en bra taktisk forhandler. Det er viktig å være utadvendt, og å kunne takle et nei uten å gi opp. Nylig fikk jeg inn en kandidat ved en større bergensbedrift, etter å ha vært i kontakt med dem siden sommeren 2017, sier han. – Flere arbeidsgivere har vært skeptiske til å begynne med, og gått med på å ta inn en enkelt på prøve. Når de så ser at det går bra, ønsker de gjerne å få inn en kandidat til. Prosjektet har lykkes best med å hjelpe folk som enten har gode datakunnskaper, eller har erfaring fra praktiske yrker innen bygg- og anlegg og tekstilindustri. – Hva med helsevesenet; der trengs det flere hender? – Ja, men kravene til språkferdigheter og faglig godkjennelse er større der. Har du vært lege i Syria, trenger du en egen godkjennelse i Norge.

FAKTA RASKT I JOBB • «Raskt i jobb» er et forskningsprosjekt i samarbeid mellom Bergen kommune og NAV Hordaland. • 60 prosent av flyktningene i prosjektet er kommet i lønnet arbeid og mottar ikke lenger introduksjonsstønad. • Prosjektet går ut på at en gruppe jobbspesialister fra NAV Årstad og det kommunale Introduksjonssenteret for flyktninger jobber for å få flyktninger i introduksjonsprogram ut i arbeid. • Metoden som brukes er «individuell jobbstøtte» (IPS / individual placement and support), der utgangspunktet er den enkeltes motivasjon, kompetanse og ønsker. • Jobbspesialistene i prosjektet kobler deltakerne med en aktuell arbeidsplass, og gir deretter tett oppfølging til både arbeidstaker og arbeidsgiver. • Flyktningene som søkes inn i prosjektet må være svært motivert for arbeid, og ha gode norskkunnskaper og arbeidserfaring/utdanning som passser for den aktuelle jobben.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

KL AR TIL JUL E BO R D

Sesongens festantrekk finner du hos oss!

Kjole 799,-

Jumpsuit 799,-

Besøk oss her: FLOYD Lagunen - FLOYD Telegrafen FLOYD Horisont - FLOYD Åsane Shop online på FLOYD.no

ERNA ÅPNET NYE HARALDSPLASS – Pasientene er i trygge hender her, sa Erna Solberg da hun åpnet det nye Haraldsplass Diakonale Sykehus.

NYÅPNING: Erna Solberg åpnet et av Norges mest moderne sykehus på Haraldsplass. Foto: Ingrid Lovise Færøyvik / Haraldsplass Diakonale Sykehus

tatsministeren, som har vokst opp i sykehusets nabolag, fortalte at hun kjenner Haraldsplass som pårørende, og fremhevet hvordan de frivillige medarbeiderne skaper en spesiell atmosfære. Helseminister Bent Høie var også med på åpningen. – Haraldsplass er blitt en fremtidsrettet arbeidsplass som gir en enda bedre helsetjeneste, sa han. – Vi trenger behandlingen dere gir på Haraldsplass, og vi kommer til å trenge den enda mer fremover, la han til, og viste til den kommende eldrebølgen.

BERGENSMAGASINET

OFFISIELL ÅPNING Pasientene flyttet inn i det nye sykehusbygget for en uke siden. Det offisielle åpningsarrangementet ble holdt i den nye hovedinngangen på sykehuset, og startet med musikk fra Eikanger-Bjørsvik Musikklag. Sykehusets administrerende direktør Kjerstin Fyllingen ønsket velkommen og takket alle som har gjort det nye sykehuset mulig. – Dette er mer enn et nytt bygg. Sammen med ny teknologi og nye arbeidsprosesser får vi en helt ny og bedre måte å drive sykehus på, sa Fyllingen.

Styreleder for sykehusets eier Haraldsplass Diakonale Stiftelse, Jørn-Henning Theis, fremhevet hvordan alle ved sykehuset jobber for å levere kompetanse med hjertevarme til pasienter og pårørende.

– En fremtidsrettet arbeidsplass som gir en enda bedre helsetjeneste.

Deretter var det sang fra sykehusets legekor, Cor Insuff, før statsminister Erna Solberg foretok den offisielle åpningen av det nye

DER REGNBUEN SLUTTER: Skal man tro på myten om der regnbuen slutter, så finnes det gull inne på det nye sykehuset – men sannsynligvis i mer billedlig enn konkret form. Foto: Jørgen True / C.F. Møller Architects

HÅNDVASK FØR VAKT: Etter åpningsarrangementet gikk helseminister Bent Høie på vakt i akuttmottaket sammen med lege Ragnhild Eide Skogseth.

STATSMINISTEREN PÅ SYKEBESØK: Erna Solberg fikk møte pasient Ove Bjarne Hindenes, som var svært fornøyd med å ha fått plass på et av de nye enerommene.

FAKTA HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS • Det nye sykehusbygget er på fem etasjer, og inneholder blant annet et nytt akuttmottak og nye sengeavdelinger med til sammen 170 sengeplasser, samt ny hovedinngang med lett tilkomst fra hovedveien. • Bygget har hovedsakelig enerom og moderne fasiliteter for pasienter, pårørende og ansatte. Brutto areal: 14 000 kvadratmeter. • Haraldsplass Diakonale Sykehus er et av tre store ideelle sykehus i Norge.

sykehusbygget. Hun klippet snoren som ble holdt av frivillig ved sykehuset Truls Thoresen og leder av brukerutvalget Jorund Stellberg.

HELSEMINISTEREN SOM EKSTRAVAKT Etterpå fikk gjester, pasienter og pårørende servert festmuffins, mens statsminister, helseminister og spesielt inviterte fikk omvisning. Ministrene fikk blant annet møte pasient Ove Bjarne Hindenes på et av de nye enerommene som har hjemlig arkitektur og utsikt. Sykehusets nye teknologi, med blant annet medisintralle og flyttbar monitor, ble vist frem. Omvisningen ble avsluttet på det nye moderne akuttmottaket.

Etter åpningsarrangementet gikk helseminister Bent Høie på vakt i akuttmottaket sammen med lege Ragnhild Eide Skogseth. Legen hadde invitert Høie for at han skulle få oppleve behandlingen av pasientene. Haraldsplass er anerkjent for sitt tilbud innen geriatri og lindrende behandling, og for sitt kirurgiske tilbud.

• Sykehuset er en viktig del av det offentlige helsetilbudet gjennom driftsavtale med Helse Vest RHF, og er lokalsykehus og akuttsykehus innen indremedisin for innbyggerne i Nordhordland, Gulen, Samnanger og en tredjedel av Bergens befolkning (til sammen 145.000 innbyggere). • Haraldsplass er anerkjent for sitt tilbud innen geriatri og lindrende behandling, og for sitt kirurgiske tilbud som inkluderer øyeblikkelig hjelp-operasjoner, kne-, skulder- og protesekirurgi, urologi, tykktarmskreft- og brokkirurgi. • Mer informasjon: haraldsplass.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

VI GJØR BERGEN LYSERE MARVIN LED TAKLAMPE Heisbar med dimmer Ord: 6.295,-

NÅ:

ELBA TAKLAMPE 6-LYS HVIT

NÅ:

Før: 2.498,-

3.995,-

OVIEDO TAKLAMPE 5-LYS

1.295,-

Ord: 2775,NÅ:

995,-

GEMINI SKINNE 4-LYS Ord: 1298,NÅ:

798,-

HARSTAD TAKLAMPE 3-LYS Ord: 1149,NÅ:

VANNFYLTE JULEFIGURER M/LYS

598,-

Ass. modeller FRA:

498,MARVIN LED GULVLAMPE Med dimmere

298,-

Ord: 6.595,-

VIKING BOW ADVENTSTAKE 7-LYS

NÅ:

DESI UTELAMPE TAK 2-LYS Lys grå/opal Ord: 549,NÅ:

298,-

Ord: 479,-

KAMPANJEPERIODE 10.-27. OKTOBER – BEGRENSET ANTALL! Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-19 Lør: 10-16

3.995,-

LOUNGE EDITION

Se Lounge Edition utstilt i våre lokaler!

2019 / EKSEPSJONELL SERIE

Pr. mnd.

3960,-*

3,95% nom. rente

I modellåret 2019 lanserer Challenger konseptet «Lounge Edition», som fokuserer på vesentlig bedre plass i bilens sittegruppe, og bedre komfort for passasjerer under kjøring. Sittegruppen består i tillegg til vendbare fører- og passasjerstoler av to sofaer som vender mot hverandre. Begge sofa- benkene kan enkelt gjøres om til individuelle seter, slik at man får fire komfortable og frittstående sitteplasser under kjøring.

Pris fra kr

799.000,-

Leveringsomkostninger tilkommer 360°, video og detaljer på www.challenger.no HELINTEGRERT

DELINTEGRERT

LITHIUM / SOLCELLEPAKKE

*Gjelder lånepris på 180 mnd. Med forbehold om 35% egenkapital.

KAMPANJE

-25% •

BRUKTE BILER – KAMPANJEPRIS PÅ 2018-MODELLER Eura Mobil Integra Line 720 EB • Separate senger • Stor garasje

Teknologi Spenning (V) Kapasitet (ah) Størrelse Vekt

• 150 HK, automatgir • Alde sentralvarme • DAB Radio/GPS/Bluetooth • Markise, sykkelstativ • Km.stand 750

LiFePO4 12 100 307x169x215 12,8 kg

SKANBATT Bluetooth Litium Batteri

Solcellepakke Bobil

LITH-BLUE12100B150 er et glimrende lithium batteri som er beregnet til forbruk i bobil, båt, hytte, camping eller andre strømkrevende applikasjoner. Batteriet har en avansert innebygd BMS (battery managing system) på hele 150A, som sørger for å beskytte batteriet mot for høy ladestrøm og temperatur, samt at den sikrer mot overbelastning.

• Festebraketter m/skruer • Kabel til panel og batteri • Takgjennomføring • Lim (Sikaflex 252i)

12V 100AH 150A BMS

Batteriet har dessuten innebygd Bluetooth som gir deg full tilgang til følgende via appen (Android og Apple): - Full kontroll på ladestatus og batterispenning - Viser tilgjengelig kapasitet og aktuelt forbruk - Viser antall utladninger - Visere temperatur på cellene - Gir deg «helsetilstand» på batteriet

• 160W Mono solcellepanel • 20A Regulator med LCD

1.249.900,Challenger 195 Genesis Ford Transit 350M TDCI 170 Hk 2,0L

Intropris:

• DAB radio/Cd/Bluetooth • Km.stand 6600

Prisen er inkl. mva, ferdig montert

755.000,-

14.990,- Veil. 19.995,Gjelder bestillinger før 31.12.2018

Åpningstider: Man – Fred 09 – 17 Lørdag 10 – 14 Arve Opsahl Bobil Bergen Lønningsflaten 13 5258 Blomsterdalen Telefon: 400 01 881 E-post: frode@aoas.no / ulf@aoas.no www.aoas.no

• Stor dobbelseng og senkeseng foran • Under 6m • 170 HK, automatgir • Markise

GRÜNDEREN

ANSETTER INGEN PERFEKTE MENNESKER Søker du jobb i IT-selskapet Miles kan du regne med å måtte oppgi i hvert fall ti referanser, hovedsakelig for å finne ut om du er et varmt menneske.

år forretningsmodell bygger blant annet på at de vi ansetter skal være faglig dyktige og vise varme for kollegaer og kunder, sier Tom Georg Olsen, konserntjener i Miles.

1 2

BERGENSMAGASINET

MILES-FILOSOFIEN Akkurat det med tittel skal vi komme tilbake til, men først litt mer om forretningsmodellen. Miles skiller seg nemlig fra andre store selskaper når det gjelder arbeidskultur. For det

første gjør medarbeiderne selv beslutninger på forhold som angår dem selv. Dette bygger på et gjensidig tillitsforhold mellom ledelse og ansatte. Et eksempel er at medarbeiderne gjør de faglige jobbintervjuene med nye kandidater.

GJENSIDIG TILLIT: Tom Georg Olsen ønsker at arbeidsplassen skal være basert på gjensidig tillit. – Det er viktig å møte hverandre med ydmykhet og raushet, sier han.

– På den måten kan de gå god for om kompetansen er tilstede hos søkeren. Deretter gjør ledelsen opptil fire totimersintervjuer med hver enkelt søker for å bli kjent med ham eller henne som person. Dette bygger på det å være et varmt menneske, fortsetter Olsen. Miles sin visjon er å være en fremragende arbeidsplass. Selskapet ser etter mennesker som tør å være seg selv også i jobbsammenheng. – Vi prøver å finne de som vi tror vil ha det bra i vår kultur og som i tillegg kan bidra med noe inn i Miles, forteller Olsen.

FINNER FREM TIL REFERANSER SAMMEN Sammen med søkeren går ofte lederne i Miles gjennom CVen for å finne andre referanser enn de som allerede står skrevet opp. Dette er for å bli kjent med personen bak kompetansen. – Vi sjekker i hvert fall ti referanser, helst folk som kandidaten har jobbet med tidligere. Vi ansetter også nyutdannede. For at referansepersonene ikke skal føle noe forpliktelse, blir de ikke varslet på forhånd. Deretter snakker Miles mellom 20 til 40 minutter med hver referanse.

medarbeiderfokusert ledelsesfilosofi, og mener det er spesielt viktig at selskaper tar ansvar for å bygge tillit i en verden der denne, i følge Edelman Trust Barometer, er på et krisenivå. – Hvordan kan medarbeidere få best uttelling for sitt potensial dersom man ikke viser dem tillit? spør han retorisk.

TJENER-TITLER Så var det dette med titlene. Som en direkte konsekvens av NHH sitt forskningsprosjekt, har Miles nemlig endret titlene i selskapet. – Vi har formalisert bruken av ordet tjener og snobbet oss litt ned. Samtidig gir bruken av ordet et signal om hvordan vi tenker rundt det med ledelse. De daglige lederne i selskapene våre bruker tittelen «daglig tjener». Selv er jeg som sagt konserntjener fordi jeg jobber på tvers av selskapene, forteller Olsen. Miles kjører tre ikke-anonyme undersøkelser blant sine ansatte hvert år med rangering og tilbakemelding på arbeidshverdagen. – På den måten kan vi sette inn konkrete tiltak hos den enkelte medarbeider. Hos oss er ingen perfekte, heller ikke lederne, avslutter konserntjeneren.

– Dette mener vi skaper en trygghet for kandidaten. Det er jo gjennom referansepersonene vi virkelig blir kjent med søkeren, fortsetter konserntjeneren. – Kan denne måten å rekruttere på føre til at dere mister gode søkere?

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

– Vi vet at Miles har et ganske smalt nåløye, og jeg har selv kalt det verdens dårligste vekstmodell. Samtidig tror vi modellen ved både å bygge relasjon og kompetanse er vår styrke, sier Olsen.

MILES

Kvinneandelen i selskapet er kun på 20 prosent, noe som tilsvarer gjennomsnittet i bransjen. Olsen skulle gjerne sett at dette tallet var høyere og tror noe av grunnen kan være at kvinner tenker de er underkvalifiserte.

• Miles AS er et IT-selskap med hovedkontor i Bergen. Konsernet består av konsulentselskaper i Bergen, Oslo og Stavanger, SW-selskapet Cubit, samt datterselskaper i Litauen, India og SørAfrika. I tillegg har Miles eierandeler i flere SWselskaper og startups.

– Vi jobber stadig med å endre retorikken slik at vi tiltrekker oss spesielt flere kvinnelige søkere. Fra våre kvinnelige ansatte hører vi nemlig at Miles er en meget god arbeidsplass for kvinner.

BLITT FORSKET PÅ Ledelsesfilosofien i Miles har blitt forsket på gjennom forskningsprogrammet Focus ved Norges Handelshøyskole (NHH). – Det er lite empiri knyttet til det å lede høyt utdannede mennesker med høye krav til arbeidsgiver, sier Olsen.

FAKTA

• Selskapet leverer tjenester innenfor digitalisering og programvare til kunder over hele landet og har blitt kåret til Norges beste arbeidsplass to ganger. • De opererer ikke med budsjetter eller andre kvantitative mål, ettersom de mener det medfører lite smidighet og gir liten verdi i en verden som endrer seg raskt. • Miles er kjent for sin ledelsesfilosofi og arbeidskultur som bygger på tillit, faglig kompetanse og varme. Medarbeidere tar avgjørelser der de har den riktige kompetansen.

Selv har han også lest seg opp på tillits- og

BERGENSMAGA SINE T

PUSSE OPP 345,-

99,-

2,7 l

LAMINATGULV ALLOC CHAMPS ELYSEE

VEGGMALING 10 ALLE FARGER

Ekstremt holbart gulv takket være sin 0,6 mm tykke høytrykkslaminat overflate – dobbelt så tykt som vanlige laminatgulv. Rask leggetid med bordene på 2410 x 236 mm bredde. Åtte forskjellige dekorer å velge mellom som til private og offentlige miljøer. Gulvene har en aquaresist HDF kjerne og impregnerte kanter som reduserer fukt gjennomtrengning.

Silkematt interiørmaling til vegger av bygningsplater, tapet, glassfibervev, puss og betong i tørre rom. Luktsvak og slitesterk med suveren vaskbarhet. Tørker hurtig og har dekkgaranti allerede etter to strøk.

548,-

459,-

KÄHRS PARKETT EIK ANTIUM

BOEN PARKETT EIK POP PLANK HVIT

Storaneset 20, 5260 Indre Arna Tlf. 55 34 87 00 E-post: felles.arna@xl-bygg.no Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500

1199,-

1899,-

DØRBLAD COMPACT HVIT Lagerførte størrelser.

Vågsgaten 6, 5160 Laksevåg Tlf. 055 34 87 00 E-post: felles.laksevag@xl-bygg.no Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500

METABO MULTIKUTTER MT 400

Salhusveien 55, 5131 Nyborg Tlf. 055 34 87 00 Man, ons, fre 0700-1700, tors 0700-1900, lør 0900-1500

TIL JUL?

20% kundeklubb-rabatt på listverk, malingsutstyr og skruer/festemidler

DØRBLAD STYLE HVIT Style er en 40mm lett formpresset dør, 3 felt og et klassisk design. Leveres m/2 snap-in hengsler og låskasse 2014 malt i std NCS S0502-Y. En funksjonell dørløsning som dekker ditt grunnleggende behov og passer til innredningen i de fleste hjem. Lagerførte størrelser.

499,-

469,-

pr. pl.

FIBO BADEROMSPANEL DENVER WHITE 3091-F24 Denver White i høyglans overflate gir rommet et rent og delikat preg. Platene kan monteres i hele rommet eller kan kombineres med andre overflater og farger fra Fibo sin kolleksjon. Plateformat 11 x 620 x 2400mm. Flisformat 600 x 150mm.

299,2,7 l

ALLE ROM VEGGMALING Alle farger.

169,VEGGSPARKEL 10L FIN/MEDIUM

59,99,-

Pr. pk.

BJØRKEVED SEKK 40L

HABO DØRVRIDER KROM A2012 Tilbudene varer t.o.m. 12.11.2018 og så langt lageret rekker

xl-bygg.no

BERGENSEREN

EN BEAT AV BERGEN Da Helge Nilsen var på vei til sin første sceneopptreden i 1958, ville han snu og gå hjem. Nå er han en sentral person i historien til begrepet Bergen Beat, og neste søndag samler han musikkvenner for å markere 60 år på scenen.

60 ÅR PÅ SCENEN: Neste søndag markerer Helge Nilsen at han har stått på scenen i 60 år. – Jeg er veldig glad for å ha fått med meg så mange flotte artister, og gleder meg til markeringen, sier jubilanten.

aksevåggutten debuterte på scenen i Turnhallen på Melkeplassen i 1958. Han var 13 år og gruet seg sånn at han flere ganger ville snu og gå hjem igjen til familien i Øvre Stadionsvei ved foten av Damsgårdsfjellet. Men han fortsatte på den smale og bratte veien mot hallen, og gjennomførte sin første spillejobb med Heap Cats, sammen med to kamerater

TOMMY STEELE OG ELVIS – Året før så jeg en film med Tommy Steele i hovedrollen 18 ganger på kino i Logen. Ikke lenge etter samme året, så jeg filmen «Loving You» med Elvis i hovedrollen 21 ganger. Jeg likte Elvis så godt at jeg bestemte meg for at jeg måtte

BERGENSMAGASINET

se den flere ganger enn jeg så Steele sin film, sier Nilsen. En drøm tok form i kinosalen på Logen mens han beundret stjernene fra England og Amerika. Samtidig var Helge egentlig en sjenert ung gutt. Men musikkgleden og lysten til å stå på en scene overvant sjenansen. Og kanskje var det hans 13 år eldre bror, Torleif, som først bidro til det som skulle bli en lang popkarriere. «Tollien» spilte ikke bare gitar, men han hadde en lydbåndopptaker – en sjeldenhet den gangen – som de to brødrene spilte inn sanger på. Helges åtte år eldre søster var også flink til å synge, og faren spilte piano og trekkspill; musikk spilte en

stor rolle hos familien Nilsen. Allerede året etter scenedebuten, i 1959, ble han medlem av The Mixmasters etter å ha blitt anbefalt av Rolf Kirkvaag. Han hadde hørt Helge synge med The Mixmasters under en motevisning i Nordnesparken. Bare 16 år gammel opptrådte han på Chat Noir, som hentet inn norske artister for å fremføre låter som lå på VGs 10 på topp-liste, og Nilsens bidrag var «It’s now or never» med Elvis og «Nine times out of ten» av en annen favoritt: Cliff Richard. Privat hadde han allerede møtt Gidske, hans første kone. De var sammen i tyve år, fra de var femten, og fikk barna Jannecke og Bernt Helge.

NERVØS: – Jeg husker ennå hvor nervøs jeg var da jeg skulle spille i Turnhallen og stå på scenen for første gang med Heap Cats i 1958. Jeg hadde ikke fylt 14 ennå, og ville helst snu og gå hjem igjen. Men jeg kunne ikke la kompisene i stikken, forteller Helge Nilsen. Foto: Privat

FAKTA HELGE NILSEN • Helge Nilsen har stått på scenen i 60 år, og det markeres med konsert i Grieghallen 18. november. • Nilsen vokste opp på Laksevåg, og sto på scenen første gang i Turnhallen på Melkeplassen i 1958. • Han har jobbet som artist, orkesterleder, arrangør og ungdomssekretær. • Han har både vært spiller for A-laget til Brann, daglig leder i ungdomssatsingen Team Brann og trener for lilleputt- og guttelaget i samme klubb. • Aller mest kjent er han fra bandet The Stringers, sammen med Rune Larsen. Helge & Rune ble et begrep i Bergen. • Helge var gift med Gidske, og de er foreldre til Jannecke (f. 1969) og Bernt Helge (f. 1970). Han giftet seg senere med Elisabeth, og sammen har de sønnen Kim Aleksander (f. 1988). POPSTJERNER: Helge & Rune ble et begrep i Bergen på 60-tallet. De står fremdeles på scenen sammen. Foto: Privat

Gidske døde bare 35 år gammel. Helge giftet seg med Elisabeth på midten på 80-tallet, og de har sønnen Kim Aleksander sammen.

KAOS PÅ MØHLENPRIS Cliff Richard var et annet idol for den unge artisten, og Nilsen skulle få møte den britiske popstjernen da Cliff Richard & The Shadows spilte på den legendariske konserten på Møhlenpris Idrettsplass i 1961. «Hele Bergen» ville på konsert; noen klatret over gjerdet, noen slo inn portene og stormet mot scenen. Cliff Richard & The Shadows ble så forskrekket av folkemassene som kom mot dem, at de grep gitarene og forlot scenen etter bare noen få låter. – Senere på kvelden var det bankett på det legendariske utestedet Stjernesalen, og da fikk jeg synge med Cliff Richard og bandet hans på en låt som het «I Love You», forteller Helge Nilsen. Året etter debuterte han på Branns juniorlag og ble tatt ut på juniorkretslaget, samtidig som han sluttet i The Mixmasters for å satse med shadowsgruppen The Stringers. – Vi ble et slags Cliff Richard and The Shadows i Bergen, sier Nilsen. På denne tiden kom Salhuskvintetten Olkabilamo med «Singel og sand», en folketone fra Hardanger som Monrad Holm Johnsen hadde satt tekst til. Holm Johnsen var en sandviksgutt som hadde slått seg ned i Salhus. Rolv Wesenlund var innspillingssjef hos Norsk A/S Philips og skrev platekontrakt med

Helge Nilsen & The Stringers i 1963; den samme Wesenlund skrev også kontrakt med kvintetten fra Salhus. Mannen som for de fleste er kjent som mannen bak karakteren Marve Fleksnes, signerte fem band fra byen mellom de syv fjell, og Bergen Beat ble et begrep.

VENNSKAPET MED «KNIKSEN» Helge Nilsen skrev debutsingelen «Do You Love Me Anymore», som var en av mange melodier som Helge og The Stringers spilte inn på plate. Låten kom med på VGs 10 på topp-liste. Det var kun ett norsk innslag på listen i tillegg til Helge & The Stringers, nemlig Wenche Myhre med «La meg være ung». I ’63 debuterte også Nilsen på Branns A-lag som 18-åring sammen med spillere som Roald «Kniksen» Jensen, Rolf Birger «Pesen» Pedersen og Trygve Andersen. Det samme legendariske Brann-laget som tok seriegull både i ‘62 og ’63. – Året etter spilte jeg sammen med «Kniksen» i hans siste kamp før han startet sin profftilværelse i Skottland, og før jeg startet min fotballskadetilværelse, forteller Helge. Roald vendte omsider hjem igjen til Bergen og Brann, og da spilte «Kniksen» og Helge første kamp sammen i Brann-drakten i serien borte mot Strømsgodset i Drammen. Da var hele syv år gått siden de begge hadde spilt for Brann. Han har mange gode minner fra tiden med «Kniksen». – Jeg husker ham som en gudbenådet fotballspiller, men også en fantastisk flott person og en riktig god venn, forteller Helge.

– Roald var det man kan kalle «to personer». En person på fotballbanen, og en privat. Han elsket å drible, og var jo selvsagt vanvittig god med ballen. Derfor ble han også taklet stygt mange ganger, og temperamentet hans er vel godt kjent blant fotballinteresserte. Men ellers var han en meget rolig og avbalansert gutt. – På en måte var han den første «popstjernen» i Norge, og alle ville ha en bit av ham. Hadde dette vært i dag, så hadde det vært rådgivere av alle slag disponibelt for Roald, for nå blir slike fotballstjerner skjermet og passet på hele døgnet. Helges bror, Torleif, var god kompis med «Kniksen», og etter hvert utviklet også Helge og Brann-legenden et vennskap. – Selv om Roald var en beskjeden fyr, kunne han samtidig være rappkjeftet. Han kunne komme med kjappe replikker selv, og glede seg over andres gode kommentarer; «Kniksen» hadde en stor porsjon humor og ikke minst en vinnende og karakteristisk latter, noe som jeg kjenner igjen i latteren til sønnen Sondre. Jeg likte godt å sitte og prate med Roald. Vi fleipet og tullet mye, gjerne om helt banale ting, og latteren satt alltid løst, sier Nilsen.

FORLØPEREN TIL SAFT I 1965 ble Rune Larsen en del av The Stringers. Gruppen ble kåret til Bergens beste band og mottok sølvplate for deres versjon av folkevisen «Per Spelmann». Året etter brøt Helge Nilsen og Rune Larsen ut av The Stringers, og Helge & Rune ble et begrep. Da Cliff Richard spilte i Njårdhallen og Bergenshallen, var Helge & Rune oppvarmingsband.

BERGENSMAGA SINE T

MØTTE CLIFF RICHARD: I 1961 kom Cliff Richard & The Shadows til Bergen for å spille på Møhlenpris. – Senere på kvelden var det bankett på det legendariske utestedet Stjernesalen, og da fikk jeg synge med Cliff Richard og bandet hans på en låt som het «I Love You», forteller Helge Nilsen. Foto: Privat

– Mens jeg var en mer tilbakeholden type, hadde Rune et åpenbart talent når det gjaldt å kommunisere med publikum. Når det gjelder vennskapet vårt, så har det vart i 53 år, og jeg vil påstå at vi er det nærmeste du kommer brødre, uten å være det, sier Nilsen. Han og Rune Larsen samlet et band bestående av meget gode musikere med blant andre Trygve Thue, Rolf Skogstrand og Magne Lunde, som fikk bandnavnet Supergruppen. Disse musikerne skulle senere bli bandet Saft, og da med Ove Thue og Tom Harry Halvorsen på laget. Laksvåggutten skulle etterhvert også starte Helge Nilsens Orkester, som fikk listeplasseringer både på Norsktoppen og Europatoppen. Orkesteret huskes aller best for sin norske versjon av Harpos «Movie Star», som var årets mest populære plate og nådde åtte førsteplasser på Norsktoppen i 1976. Det var første gang en melodi hadde ligget på topp i hver av de ukene som Norsktoppen tillot. Den ble dessuten kåret til den 17. mest populære sangen i Norsktoppens historie. Helge og Rune ga ut albumet «Barn av samme jord» på tampen av 70-tallet i forbindelse med det internasjonale barneåret, der inntektene gikk til et vannprosjekt i Kenya. Platen solgte rundt 40.000 eksemplarer.

1 8

BERGENSMAGASINET

HELAFTEN MED SISSEL KYRKJEBØ I årene som fulgte var Nilsen minste like opptatt av fotball som av musikk, og han var trener for Branns lilleputtlag sammen med Roald Jensen, og senere guttelaget til Brann. Da klubben i Idrettsveien startet Team Brann ble Helge Nilsen ansatt som daglig leder. Og da Vidar Trellevik startet TV Bergen, kastet Helge Nilsen seg på dette prosjektet også. Og det var Nilsen som sammen med Trellevik laget et helaftens fjernsynsprogram på NRK med Sissel Kyrkjebø, med tittelen «Hele Norges Sissel». – Jeg og Rune hadde flere ganger snakket om å lage et tv-program om musikken fra 60-tallet, og de første ideene dukket opp på Holms i 1970 hvor jeg startet «Gammelpopens venner», sier Nilsen. Tyve år senere kom Rune Larsen med Lollipop der Helge Nilsen var med i de to første programmene. Det ble et av de mest populære tv-programmene på NRK, og på begynnelsen av 90-tallet dro Lollipop-ensemblet med Rune Larsen, Helge Nilsen, Tor Endresen, Carola og Karoline Krüger på turné i Norge, og albumene fikk både sølv-, gull- og platinaplate. Fra midten av 90-tallet handlet mye om Banco Rotto og en rekke show der Nilsen fikk med seg

VENNSKAPET MED «KNIKSEN»: Helge Nilsen satte pris på vennskapet med Roald «Kniksen» Jensen. – Mange husker ham nok for tempera-mentet hans på fotballbanen, i tillegg til en gudbenådet teknikk. Utenfor banen var han en beskjeden fyr, men han kunne også være kjapp i replikken og han hadde en karakteristisk latter. Vi lo mye sammen, minnes artisten. Foto: Privat

et kobbel av venner til å hylle ulike artister. Særlig hyllesten til ABBA var populær, og showet dro på en liten turné, og senere ble en av utgavene av Rune Larsens tv-program «Larsen Spesial» viet ABBA-prosjektet.

60 ÅR PÅ SCENEN De siste årene har Helge Nilsen jobbet sammen med sin datter, Jannecke, og Linda Ekeland, samt Rune Larsen, og sammen har de gjort mange konserter. Ikke minst med forestillingen «Save The Last Dance For Me», som var en hyllest til striledansen, og som de hadde stor suksess med i Kulturhus i Hordaland og Sogn og Fjordane. I år feirer Helge Nilsen 60 år som artist med to jubileumsforestillinger i Grieghallen på én og samme dag. Hovedkonserten på kvelden er utsolgt, men det er fremdeles mulig å få med seg ekstrakonserten på ettermiddagen. At han har fylt 74 år ser ikke ut til å stoppe ham; artisten har flere mål for årene som kommer. – Denne konserten blir selvsagt viktig for meg, og jeg er veldig glad for jeg har fått med meg så mange flotte artister, som også er gode venner av meg, sier han, og viser til Rune Larsen, Tor Endresen, Anita Hegerland, Benedicte Adrian, Jørn Hoel og Heine Totland, for ikke å

1 0 0 0 - V I S AV G AV E I D E E R ! Her bugner det av

advent og jul! stider Åpning 2-18: /1 tom 23 ag 10-20 e g-fr d Manda g 10-18 lørda

THE STRINGERS: Arne «Pluggen» Brakstad, Rune Larsen, Helge Nilsen, Jan Foss og Svein «Småen» Dale. I bakgrunnen på trommer: Svein Arne Amundsen. Foto: Privat

2-18

1 søndag

FAKTA BERGEN BEAT • Bergen Beat er betegnelsen på et musikalsk fenomen i Bergen i årene 1964–1967. • Begrepet er avledet av det engelske Mersey Beat, og omhandler musikk i kategorien beat på 1960-tallet. • Bergen hadde på denne tiden en lang rekke dyktige beatband. • Begrepet ble lansert av Rolv Wesenlund, som den gang var innspillingsleder for plateselskapet Philips i Oslo. Han utgav en rekke singler med merkelappen Bergen Beat. • Blant de mest kjente bandene finner vi The Stringers med Helge Nilsen og Rune Larsen som vokalister, Sverre Faaberg & The Young Ones, Rhythmic Six, The Jokers og Davy Dean and the Swinging Ballades.

glemme datteren Jannecke, som kommer fra Canada for å hylle sin far. Nilsen understreker dessuten at han er takkskyldig sin produsent David Genius. – Jeg har planer om et nytt album som jeg håper min datter Jannecke vil være med på, og har samtidig et ønske om å «fikse» litt på mange av de allerede innspilte platene. Nilsen er dessuten svanger med en bok som skal fortelle historien, som altså begynte med at han til tross for nervøsiteten han hadde som 13-åring, gikk opp Fyllingsveien til Turnhallen på Melkeplassen en høstdag i 1958 for å debutere på scenen.

Velkommen til en trivelig julehandel!

Helge Nilsen feirer 60 år som artist, og samler musikalske venner i Grieghallen søndag 18. november.

Løiten Lys Bergen Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Fjøsangerveien 207, tlf 55318001 www.loiten-lys-bergen.no Åpningstider tom 23/12-18: Mandag-fredag 10-20, lørdag 10-18, søndag 12-18

EKSTRA GODE TILBUD

GRATIS PARKERING UNDER TAK

FRA KL. 21-24

På en rekke varer

MORSOMME AKTIVITETER

LAG FARSDAGSGAVE SPINN LYKKEHJUL PRØV LIGHTCHASER SPILL

FREDAG 9. NOVEMBER TIL KL. 24 Se alle våre knalltilbud & aktiviteter på horisont.no

Skjerf EAST WEST kr. 699,-

Vår favoritt!

Genser, SELECTED kr. 799,95 Ring, BJØRKLUND kr. 645,-

Skjorte, DRESSMANN kr. 599,-

Husk farsdag

Olivenolje, OLIVIERS & CO kr. 409,-

Søndag 11. november er det farsdag og det er tid for å gjøre litt ekstra stas på alle snille pappaer! Vi har samlet noen tips til farsdagsgaver som garantert faller i smak!

TIL VERDENS BESTE

PAPPA!

Lue, XXL kr. 179,-

En god bok er perfekt for mørke høstkvelder!

Bok, ARK kr. 399,Ullgenser, XXL kr. 469,-

Sokker, VIC kr. 99,Boksershorts, XXL kr. 179,Tøfler, SKORINGEN kr. 499,-

Belte, DRESSMANN kr. 299,-

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE #horisontshopping

horisont.no

– VI MÅ FEIRE UENIGHET – Demokrati er et system for å organisere uenighet. Slik er det i skolen også, sier Solveig Moldrheim, seniorrådgiver i Raftostiftelsen, som nå har permisjon for å ta doktorgrad på mobbing av minoritetselever.

RETTEN TIL Å VÆRE UENIG: – Demokrati er ikke noe vi blir ferdig med, men en kontinuerlig prosess i et system som handler om å organisere uenighet, sier Solveig Moldrheim.

i vet lite om hvordan mobbing av minoritetselever oppstår og arter seg, sier Solveig Moldrheim, og forteller at hun blant annet skal forske på hvordan bruk av enkelt ord som «neger» eller «jøde» kan oppleves krenkende.

AKTIV SOM 14-ÅRING

– Det som er krenkende, ligger i et narrativ som følger med ordet – og det narrativet er skapt historisk, utdyper hun.

– Mitt fokus er hvordan gruppebasert hets – både rettet mot elever og mot minoriteter ellers i samfunnet – ser ut i norsk skole. I tillegg ønsker jeg å finne ut av hvordan elever berøres når de føler geografisk, etnisk eller religiøs tilhørighet til temaer som står på timeplanen.

– Hvem som kan si hva til hvem er også historisk forankret. Minoritetsungdom kan kalle hverandre «nigger», men dersom etnisk norske elever gjør det samme, oppleves det annerledes.

2 2

BERGENSMAGASINET

Forskningen hennes inngår i et større prosjekt ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR) ved UiB, ledet av førsteamanuensis i religionsvitenskap Marie von der Lippe.

Det at det er delte meninger og sterke følelser om et tema mener hun kan være en gavepakke

som inneholder sterkt engasjement og spennende diskusjoner i klasserommet. Så begynte også hennes egen interesse og engasjement for menneskerettigheter da hun selv gikk på ungdomsskolen. – Vi så Cry Freedom på skolekinoen. Det var en sjokkartet opplevelse, forteller Moldrheim, som meldte seg inn i SOS Rasisme da hun var 14 år gammel. Hun var aktiv der frem til 1995, da hun trakk seg ut etter at organisasjonen ble kuppet av en gruppe med tilknytting ytterst på venstresiden i norsk politikk. Dette endte i en lapskaus av medlemsjuks, konkurs, bedrageri, underslag og

ÅPNING AV RETTIGHETSTANKEN 10. FEBRUAR 2011: – Dette kan bli et godt verktøy mot mobbing, sa daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV), som stod for den offisielle åpningen av et nytt undervisningssenter i Raftohuset. Foto: Lind og Lunde / Raftostiftelsen

FAKTA SOLVEIG MOLDRHEIM (F. 1973) • Oppvokst på Nyborg i Åsane, og bor nå på Nedre Nattland. • Hennes hovedfag fra 1999 handler om stereotypier. Med ukeblader som kilde analyserte hun hvordan man omtaler «de andre» – med utgangspunkt i hudfarge. • Jobbet som lærer ved daværende Olavskulen på Bømlo (nå heter den Bømlo folkehøgskule) i perioden 1999-2001. • Fra 2005 til 2010 var hun først regionkonsulent, deretter regionleder for Redd Barna. • Var undervisningsleder ved Raftostiftelsen i perioden 2010-2018, der hun nå er gått over i en stilling som senior rådgiver. • Er for tiden doktorgradsstipendiat i historiedidaktikk.

fengselsstraffer for de impliserte kadrene.

EN HELT ANNEN VIRKELIGHETSOPPFATTELSE – SOS Rasisme kunne blitt en bred og sterk ungdomsbevegelse, men den ble dessverre ødelagt av en liten fraksjon fra AKP, sier Moldrheim, som var med den gangen det var en organisasjon som bakte pepperkaker, arrangerte «snu ryggen til»-aksjoner og delte ut løpesedler. – Jeg stod på stand for dem da jeg var 14 eller 15 år gammel, og da hendte det at det kom folk bort og sa at «du har ikke opplevd krigen», forteller hun. – Dette syntes jeg var rart – jeg forstod ikke helt logikken deres – før det gikk opp for meg at de fryktet at innvandrerne skulle overta landet slik tyskerne gjorde under okkupasjonen. Hun skjønte da at ulike grupper kan forstå verden svært annerledes. Kjernen i det hun holder på med i dag er inspirert av disse opplevelsene, som går på måten vi konstruerer verden på; hvordan vi danner oss bilder av ut- og inn-grupper på. – Dette er en interesse som ble vekket i meg den gangen jeg stod på stand og møtte folk med en helt annen virkelighetsoppfattelse. Den gangen ble jeg opprørt, men i dag synes jeg det er interessant. Det handler om hvordan vårt syn på fortiden påvirker vårt syn på nåtiden og fremtiden, sier hun.

er kommet til toppen av utviklingspyramiden når det gjelder menneskerettigheter og demokrati. Slik sett har nok de siste årene vært en vekker for mange, med fremveksten av nasjonalistiske bevegelser i flere europeiske land og innsettelsen av Donald Trump som president i USA. – Utviklingen i dag går mot et sterkere fokus på sikkerhet enn på demokratiske rettigheter, noe som får oss til å revurdere vårt syn både på samtiden og fortiden. Jeg tenker at demokrati ikke er noe vi blir ferdig med, men en kontinuerlig prosess i et system som handler om å organisere uenighet, sier hun. – Derfor mener jeg at vi må feire uenighet, i stedet for å frykte den. Et demokrati må ha plass til ulike meninger; det gjelder bare å finne frem til gode uenighetsregler. Det samme gjelder også i skolenes klasserom. Uenighet er bare positivt så lenge vi klarer å diskutere på en respektfull og fin måte.

DET SKJØRE DEMOKRATIET

I den nåværende politiske situasjonen jobber han aktivt både med å fremme rettferdighet for dem som trenger den mest og for å sikre at den uavhengige rettferdigheten finnes.

– Jeg pleier å si at det perfekte demokrati er uperfekt. Vi trenger noen udemokratiske elementer for at vi skal holde diskusjonen levende – og få en forståelse av hva demokratiet er.

– Årets tildeling er på mange måter en Europapris, siden dette er en utvikling vi ikke bare ser i Polen. Prisen setter fokus på viktige demokratiske verdier.

Hun mener at mottakeren av årets Raftopris – den polske ombudsmannen og menneskerettskommisæren Adam Bodnar – er et godt eksempel på dette.

Her i Norge lever vi i et land som i stor grad ivaretar menneskerettigheter og demokratiske spilleregler, noe Moldrheim mener at ble ekstra tydelig i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Han kjemper for minoritetsrettigheter og domstolens uavhengighet, samtidig som Polen er saksøkt etter brudd på EUs kjerneverdier – etter at regjeringen har tatt stadig mer kontroll over lovgivende, utøvende og til og med dømmende makt i Polen.

– Da fikk vi kjenne på hva demokratiet betyr; det at han fikk en ordentlig behandling i det norske rettssystemet.

GODE UENIGHETSREGLER I vestlige land har vi lett for å tenke og tro at vi

ombudsmann for menneskerettigheter like før Lov og Rettferdighetspartiet (PiS) kom til makten i 2015.

Adam Bodnar ble utnevnt som Polens

EN AV OSS Moldrheim mener at slike saker rett og slett er verdifulle prøvesteiner for demokratiet, der betydningen av å ha et uavhengig rettsvesen

BERGENSMAGA SINE T

– Mye krenkende adferd i skolen er knyttet til frykten for selv å miste status. Jeg tror at det er veldig få som mobber uten å ha en gruppe. Vi er flokkdyr som er opptatt av konformitet – å være som de andre, og ikke skille oss ut.

Over: EN UNG DEMONSTRANT: Solveig Moldrheim på en miljødemonstrasjon i Bergen i 1990, da hun var 17 år. Oppe til høyre: FORBILDE: Solveig Moldrheims farfar, Elias Moldrheim (1876-1960), var en fjern skikkelse som hun bare hadde hørt om – helt til hun fikk 40 taler i hende som han hadde skrevet i perioden 1898-1936. – Han var også lærer, og jeg kjenner meg godt igjen i mye av det han skriver, sier hun. Nede til høyre: FARFARS TALE: I en tale fra 1924 forteller Solveigs farfar om hvordan det den gangen kunne oppleves å stå foran barneflokken i skulestova (1924): «Vi ser barnet som venaste renningen på «livsens tre», den høgste form skapningen eig – det sterkaste utslag av livsviljen i verdi – der lyser vit og hjartelag, vilje og virketrong or augo deira. Barnet er eit stort underverk. Å kor slike kjenslor og tankar kan varme ein i bringa». Alle foto: Privat

kommer tydelig frem. – Jeg pleier å si at det perfekte demokrati er uperfekt. Vi trenger noen udemokratiske elementer for at vi skal holde diskusjonen levende – og få en forståelse av hva demokratiet er. Den første rettspsykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik konkluderte med at han var psykotisk i gjerningsøyeblikket, og dermed ikke strafferettslig tilregnelig. Denne ble kraftig imøtegått av flere eksperter, og bistandsadvokatene John Arild Aasen og Brynjar Meling krevde hver for seg at det ble utarbeidet en ny sakkyndig-rapport. Konklusjonen i denne ble at Breivik led av dyssosial og narsissistisk personlighets-forstyrrelse, men at han til tross for dette var strafferettslig tilregnelig. – Hadde den første rapporten blitt stående, kunne vi distansert oss fra ondskapen – og sagt

BERGENSMAGASINET

at han var syk og utilregnelig, sier Moldrheim, som mener det var viktig at den andre rapporten konkluderte annerledes.

favorittbandet/artisten, landet – eller byen. Enkelte kritiske sjeler mener at vi her i Bergen har vel mye av den.

– Skal man unngå grove krenkelser og i verste fall folkemord, trenger vi å kunne kjenne på at dehumaniserings-mekanismene er midt i blant oss.

– Jeg forstår godt at mange misliker bergenspatriotismen, sier Moldrheim, som mener at den har en selvironisk side som ikke alltid er like lett å få øye på utenfra.

MOBBING OG PATRIOTISME

– Vi elsker det når folk tøyser med bergensdialekten, og Brann-tilhengerne synger at «vi e’ så god at det går nesten ikkje an» selv når laget går på store tap. Patriotisme er ikke noe sympatisk ord for meg, men jeg kan tåle den når den blir selvironisk.

Gruppedynamikk er her en viktig faktor. Nyere mobbeforskning viser at det er nettopp gruppen som motiverer mobberen. – Mye krenkende adferd i skolen er knyttet til frykten for selv å miste status, sier hun. – Jeg tror at det er veldig få som mobber uten å ha en gruppe. Vi er flokkdyr som er opptatt av konformitet – å være som de andre, og ikke skille oss ut. Et svært gjenkjennelig utslag av dette finner vi i patriotisme, enten det er til fotballaget,

– Bergen er vel på sitt beste når vi viser raushet og utsyn mot verden? – Ja, det internasjonale Bergen – sammen med det selvironiske – dét er sympatisk. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

N AT TÅ P E N T FREDAG 9. NOVEMBER TIL KL. 24.00 Se alle tilbudene på oasen-senter.no

1 0 - 2 1 ( 1 0 - 1 8 ) M a t h a r a v v i ke n d e å p n i n g s t i d e r / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

TILBUD

OVERRASK MED ET GAVEKORT! Et lite kort fylt med store shoppingopplevelser.

[ Tinnsoldater ]

OASEN GLØDEFISK Foto Morten Wanvik

40% Thomas Moldestad Olsen Eiendomsmegler MNEF EiendomsMegler 1 Fyllingsdalen

Blant Kanadaskogens 816 203 trær er det lett å slå rot. Naturperlen Kanadaskogen er en svært god grunn til å bosette seg i Fyllingsdalen. Ta en tur og hør skogens ro. Etterpå kan du stikke innom vårt nye meglerkontor på Oasen. Spør oss når du skal eller selge bolig. Vi kjenner gatene, husene, folkene og miljøet.

Vi kan Fyllingsdalen.

Velkommen til Elkjøp Fyllingsdalen Du finner oss i 2.etasje på Oasen Senter

1499¶

NÅ med norsk tale – kun hos elkjop!

599¶ GOOGLE HOME / GOOGLE HOME MINI GOOGLEHOMEGY / GOOGLEMINIGY

L I T N E M M VELKO

! 8 1 . 1 1 . 9 0 T N E P Å T NAT

VI GIR VÅRE

MEDLEMMER

25%

R ABATT PÅ TURBUKSER OG ALLE FLEECE JAKKER

SPAR 300

299 FØR 599

NÅ KARI 30 LITER DUFFELBAG Vnr 172906018

SPAR 100

FØR 299

NÅ 199

TRAA JOGGEBUKSE DAME Vnr 216707001

SPAR 50

FØR 99

NÅ 49

SKARE 2-PK TEKNISK SOKK DAME Vnr 172023003

OASEN ADR: FOLKE BERNADOTTES VEI 52, 5147 FYLLINGSDALEN - TLF: 52 83 16 46 - ÅPNINGSTIDER: 10-21 (10-18)

NATTÅPENT

KUNDEKLUBB

EN AV OSS?

Big Mac meny inkl. 0,4 l mineralvann og Mc Fries

HELDAGSTILBUD

Dobbel Cheeseburger og 0,4 l mineralvann

FRA KL. 22:00-24:00

30,-/33,-

Mineralvann 0,4l

10,-

59,-/65,-

KUNDEKLUBBTILBUD

Så bra! Som medlem i kundeklubben får du nemlig de beste tilbudene. Ikke medlem enda? Meld deg inn, og bli en av oss!

SEND OASEN TIL 26655

1 0 - 2 1 ( 1 8 ) / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

NATTÅPENT TILBUD Alle ordinære varer – 30%

Vi fører følgende merker: KEVIN MURPHY – DAVINES – ELEVEN – CORTEX – KMS – GOLD – TIGI AMIKA LANZA – CUTRIN – MAROCCAN OIL – KERASTASE – WELLA RENATI D’FI MINEROLAGIE – ID HAIR – V 76 – SIBEL – AMERICAN CREW – SPESIAL 1 GHD BLOMDAHL – EGO – CHERRYBLOOMS – TWEEZERMAN – BRAVEHEAD ADAME & EVE – NUNOVA – JAX WAX Telefon 55 16 16 60 – www.vicecapo.no - Følge oss gjerne på facebook.

– Selv om de har en dårlig dag så kommer de seg av gårde. Vi vet jo at arbeid gir bedre helse for mange, og når de først kommer på jobb blir det bra.

NOTTING HILL I BERGEN – Flere små nisjebutikker har etablert seg i området her, så vi håper at det kan bli det nye Notting Hill, sier Åse Holst ved ALF-butikken, som har flyttet inn i nye lokaler i Gågaten

KLAR FOR INNFLYTTING: – Nå tror jeg vi får et lokale som er mer tilpasset oss, alt er nyoppusset og fint, og vi gleder oss veldig, sier (fra venstre) Marianne Arnesen og Cecilie Meland.

– Arbeidstakerne våre er utrolig flinke, og jeg er veldig imponert over hva de får til, sier Holst.

ÅPNER NY NETTBUTIKK

ARBEID ER GOD MEDISIN: – De aller fleste av oss ønsker å bidra, og de aller fleste kan bidra. Derfor handler det om å legge til rette slik at folk kan bruke den kapasiteten de har, få tilbake troen på seg selv og kunne jobbe seg frisk. Arbeid er god medisin, sier Liv Hasås (til høyre). Til venstre: Åse Holst.

utikken lå tidligere i Øvregaten, men flyttet i forrige uke inn i nye lokaler i Gågaten. Det er arbeidstakere underlagt varig tilrettelagt arbeid (VTA) som arbeider i ALF-butikken.

Vi har Dagsverket og salg av Megafon for de som strever med rus, og så har vi mange som er i aktiv arbeidstrening og som skal ut i ordinært arbeid gjennom NAV-tiltak. Vi har også arbeidsrettede kurs for flyktninger, forteller Hasås.

Den nye butikken vil få lengre åpningstider, og vil være åpen fra kl. 10.00-17.00 på hverdager. I tillegg vil de holde åpent på lørdager fra kl. 10.00-15.00.

– Vi gir veldig mange en god hverdag ved at de får mulighet til å bidra. Det å ha et arbeidsmiljø og et sted å høre til er viktig.

GIR ARBEIDSTRENING

ARBEID GIR BEDRE HELSE

– Alle som jobber her har uføretrygd på grunn av psykiske lidelser, men har likevel fortsatt ønske om og evne til å bidra i arbeidslivet. Noen arbeids-takere trenger en pause med ulike mellomrom, mens andre klarer å jobbe jevnt hele tiden, forklarer fagleder Åse Holst.

Tilbudet deres skal være tilpasset det funksjonsnivået enhver er på. De driver ikke behandling, men gir folk en mulighet til å jobbe.

– Det som skiller ALF fra andre bedrifter som tilbyr arbeidsrettede tiltak er at vi jobber særlig med mennesker med psykiske lidelser og rusproblematikk, sier daglig leder Liv Hasås. ALF, som er forkortelse for Senter for arbeidslivsforberedelse, arbeider med tiltak for å få mennesker tilbake i arbeidslivet. De samarbeider både med det offentlige og det private næringslivet, og er en viktig brikke innen rehabilitering av mennesker med ulike utfordringer når det gjelder deltakelse i det ordinære arbeidslivet. Bedriften er eid av Bergen kommune, og driver flere tilbud i Bergen, blant annet Klosterhagen hotell – som gir arbeidstrening for mennesker som er på vei tilbake i arbeidslivet. – Vi har et bredt spekter av arbeidsoppgaver.

– Arbeidstakerne hos oss trenger det samme som alle andre har behov for i arbeidslivet. Det å vite at du betyr noe – og at du blir savnet hvis du ikke kommer på jobb – er det som holder mange gående, sier Holst. – Selv om de har en dårlig dag så kommer de seg av gårde. Vi vet jo at arbeid gir bedre helse for mange, og når de først kommer på jobb blir det bra. ALF produserer varer til butikken på eget verksted i Klaus Hanssens vei. De kan lage det meste; her er det kun fantasien som setter grenser. – Alle produktene våre er håndlaget helt fra bunnen av. Vi lager også suvenirer som selges på Akvariet. VilVite og flere barnehager er blant våre faste kunder. Det som er viktig er at arbeidstakerne har et meningsfylt arbeid, at produktene har høy kvalitet og at kundene er fornøyde.

ALF-butikken er en arbeidsplass hvor 2-3 arbeidstakere jobber sammen med arbeidslederne. Marianne Arnesen og Cecilie Meland er to av arbeidslederne i ALF. Det er arbeidslederne som sammen kommer frem til hva som skal produseres til ALF-butikken, men de tar også imot innspill fra arbeidstakerne. – Det vi selger i butikken er blant annet utstyr til barn og interiørartikler. Vi har også glassverksted, treverksted, ullverksted og tekstilverksted, og alle disse avdelingene lager produkter til butikken. Så vi skal klare å fylle en butikk med fine ting, og det er vi ganske stolte av, sier Arnesen. – Vi åpner nå nettbutikk, som vi skal administrere fra Klaus Hanssens vei, opplyser Meland. ALF-butikken kommer også til å tilby salg av tekstiler. – Vi kan også nevne at vi tar oppdrag i tillegg til det vi produserer til butikken. Vi syr blant annet kostymer og gardiner, forteller hun. – Vi lager også sitteunderlag, og nå lager vi ølkasser for 7Fjell bryggeri. Så folk må gjerne kontakte oss for oppdrag, vi må bare ha god nok tid, slik at arbeidstakerne får tid til å gjøre jobben skikkelig. ALF tilbyr et stort utvalg av arbeidsoppgaver, og har hjulpet veldig mange mennesker siden de startet opp driften i 2000. – Vi har rundt 250-300 mennesker innom hver dag i tilknytning til våre tiltak. Da det er litt utskiftninger gjennom året, blir det en god del mennesker som får et tilbud gjennom oss. Så langt i år har rundt halvparten som har vært med i arbeidsrettede tiltak gått videre ut i arbeid eller utdanning, sier Hasås. Tekst og foto: Martine Haugen

SAMLER BERGEN PÅ TVERS – Dersom vi skal vi løse samfunnsutfordringene i Bergen og bli best mulig, så må vi samarbeide og lære av hverandre. Det blir feil å sitte på hver sin tue og tro at man har svaret på alt, sier daglig leder ved Idrettscampus Bergen, Randi Marie Berntsen Farnes.

LÆRT MYE AV IDRETTEN: – Jeg vokste opp i en stor idrettsfamilie, og idretten har lært meg utrolig mye som jeg får bruk for både som menneske og leder for Idrettscampus Bergen, sier Randi Marie Berntsen Farnes.

un tiltrådte stillingen i det nye prosjektet for et år siden. Idrettscampus Bergen har som mål å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplasser for kompetanseutvikling og formidling. Åtte store aktører er med: Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, SK Brann, Olympia toppen Vest-Norge, Hordaland Idrettskrets, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Helse Bergen. Visjonen er: Styrke i samspill.

SAMLER KOMPETANSE – Initiativet kom fra noen av disse organisa-

3 0

BERGENSMAGASINET

sjonene, og så kom flere til etter hvert og ville være med. Ønsket har vært å skape et kraftsenter der en samler den kompetansen som er i Bergen på idrett og fysisk aktivitet og folkehelse. Tanken er at man skal løse samfunns-utfordringene lettere på tvers enn hva man gjør hver for seg. Idrettscampus favner bredt, og det er fascinerende hvor mange synergier du kan skape mellom de ulike organisasjonene, sier Randi Marie Berntsen Farnes. Hun ser at denne modellen og en slik type satsing kommer mer og mer, og flere vil lære av hverandre. – Jeg synes det er spennende å sette sammen

så ulike organisasjoner og kulturer som vi har i Idrettscampus Bergen. Du har idretten med Olympiatoppen, Idrettskretsen og Brann, du har det offentlige med fylkeskommune og kommune, og så har du akademia med høyskolen og universitetet, og Helse Bergen. At alle disse organisasjonene nå møtes og snakker sammen ser jeg på som en stor styrke. Og det er det dette prosjektet handler om; vi skal skape møteplasser. – Den kompetanseoverføringen som man får, og det kontaktnettverket man skaper, bidrar ikke bare til å løse alle de oppgavene som vi jobber med, men det skaper ringvirkninger og kan bidra til å løse utfordringer som vi kanskje ikke har tenkt på i utgangspunktet.

LYTTE: – Dersom vi kan samhandle bedre på tvers av både skole, helse og frivillige aktiviteter så vil det komme ungdommene til gode, sier Farnes i Idrettscampus Bergen. Her sammen med helsesøster Anne Marie Ulvolden (t.v), som var med på arrangementet Generasjon Utdatert på Litteraturhuset. Foto: Martine Haugen

FAKTA IDRETTSCAMPUS BERGEN • Randi Marie Berntsen Farnes er daglig leder for Idrettscampus Bergen, som er en nysatsing i Bergen og Hordaland med åtte store aktører: Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, SK Brann, Olympiatoppen Vest-Norge, Hordaland Idrettskrets, Høgskolen på Vestlandet, Universitetet i Bergen og Helse Bergen. • Ønsket har vært å skape et kraftsenter der en samler den kompetansen som er i Bergen på idrett og fysisk aktivitet og folkehelse. • Hovedmålet er å styrke arbeidet med idrett, fysisk aktivitet og folkehelse i Hordaland gjennom å etablere møteplasser for kompetanseutvikling og –formidling. • Mer informasjon: idrettscampusbergen.no

UNGDOMMENS EGEN HISTORIE I oktober arrangerte Idrettscampus Bergen «Generasjon utdatert» på Litteraturhuset, der ungdommens utfordringer ble satt i søkelyset. Her fikk ungdom selv fortelle hvordan de har det i hverdagen med skole, idrett, venner og sosiale medier. Farnes er veldig fornøyd med arrangementet, og ikke minst de hun kaller mentorene sine: 17 år gamle Sanne Torsvik og 18 år gamle Alvilde Hellebø. – Jeg ble imponert av to ekstremt modige jenter. Jeg tror de satte ord på ikke bare det mange andre ungdommer sliter med, men også det mange foreldre tenker mye på. Jentene er åpne, ærlige og uredde sjeler, og kvelden ble enda finere enn jeg våget å håpe på, og jeg tror den satte spor og rørte mange, sier hun. Farnes peker på at samfunnsutfordringene blir stadig mer komplekse. På dette arrangementet fikk ungdommene snakke om det prestasjonspresset som de føler på daglig. – Gjennom dette prosjektet kan vi sammen se på utfordringene fra ulike vinkler, både fra helse-, skole- og idrettsperspektiv. Den kunnskapen organisasjonene og menneskene der sitter med, kan være med å belyse utfordringene på en annen måte, og som igjen gjør at vi kan finne bedre løsninger. – At vi skaper møteplasser og setter oss ned rundt et bord og snakker sammen er veldig verdifullt, sier Farnes.

DRØMMER OM ET HUS Et annet prosjekt som Farnes jobber med er Knutepunktet på Barne- og ungdomssjukehuset på Haukeland, hvor Idrettscampus samarbeider med Energisenteret for barn og unge. Dette er en integrert del av barne- og ungdomssykehuset, og et pionerprosjekt både nasjonalt og internasjonalt, som skal gi et tilbud til barn og unge med fysiske og psykiske helseproblem. Farnes peker på at alt for få med sykdom eller skade får utnyttet de mulighetene de har til fysisk aktivitet. På senteret skal de bli stimulert til å få realisert sitt fysiske potensial på en trygg og god måte. – Der får pasienter trening som en del av sin behandling, og det er veldig bra, men de mangler ofte et tilbud når de skal ut i sitt nærmiljø igjen. Vi jobber med å legge til rette for at de kan fortsette å være aktive i idrettslaget hvor de bor, slik at jobben som er gjort inne på sykehuset blir fulgt opp og ikke er forgjeves. Nå arbeider vi med å koble sammen spesialisthelsetjeneste, kommunale tjenester og frivillighet slik at det er lett for barna å fortsette å være aktive, sier hun. Idrettscampus Bergen jobber også for at toppidrettsutøverne våre skal kunne satse fra Bergen. – Vi har satt i gang et prosjekt som heter «Gjøre de beste bedre». Det handler om å gjøre det lettere for utøverne våre i Hordaland og Bergen å satse herfra, gjennom tettere oppfølging fra Olympiatoppen Vest og Høyskolen på Vestlandet. For det er ikke slik at alle må til Oslo for å satse.

Nå er drømmen å få et eget hus og skape en base for flere av organisasjonene under samme tak. – Ja, i min drømmeverden hadde flesteparten av organisasjonene vært samlet i et bygg som ville fungert som et kraftsenter for denne satsingen. Da hadde vi også hatt vår egen møteplass i stedet for at vi må ut, for eksempel på Litteraturhuset, når vi skal ha et arrangement.

– I min drømmeverden hadde flesteparten av organisasjonene vært samlet i et bygg som ville fungert som et kraftsenter for denne satsingen. – Dessuten hadde vi med et slikt hus hatt en kantine hvor folk med de samme interessene, men fra ulike fagfelt, kunne møtes. De har fått det til i andre byer, og det er fullt mulig å få til i Bergen. Det neste arrangementet i regi av Idrettscampus Bergen finner sted på Litteraturhuset torsdag 8. november, og heter «Hvordan få fram talent og samtidig ivareta mennesket?»

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

JOIN THE CLUB

Last ned vĂĽr nye app med medlemsfordeler, tilbud og inspirasjon.

– VI SKAL JO VÆRE SUPERHELTER ALLE – Det er et enormt press på ungdommer i dag. Alt skal være så fint og polert utenpå, men dersom man skraper litt i overflaten ser man at virkeligheten er en helt annen, sier elev ved Fusa videregående skole, Alvilde Hellebø.

MER ÅPENHET: – Jeg ønsker å skape en lav terskel for å snakke om ting, og kunne oppsøke helsesøster og sjekke seg på helsestasjon. Større åpenhet tror jeg hadde gjort det lettere for mange unge i samfunnet i dag, sier Alvilde Hellebø (t.v.). Her sammen med Sanne Torsvik.

oktober deltok Alvilde Hellebø (18) og Sanne Torsvik (17) på «Generasjon utdatert» på Litteraturhuset, som ble arrangert av Idrettscampus Bergen (se egen sak).

Dette arrangementet hadde som formål å gi ungdom en mulighet til selv å fortelle hvordan det er å være ung. Sammen med helsesøster Anne Marie Ulvolden og anticoach Andreas Gravdal, skulle ungdommene forsøke å svare på ulike spørsmål tilknyttet prestasjonspress, psykisk helse og sosiale medier. Arrangementet ble laget i samarbeid med den nasjonale folkehelsekonferansen som ble arrangert samme uke.

3 4

BERGENSMAGASINET

MILJØET HAR MYE Å SI – Vi velger å åpne oss fordi vi tror det kan hjelpe andre, sier Hellebø. Selv om de to unge jentene kommer fra vidt forskjellige bakgrunner forteller de at de likevel har endt opp på samme sted. Torsvik betegner seg som et barnevernsbarn og har vokst opp i et hjem med både rus og omsorgssvikt. Hellebø på sin side har levd et helt vanlig A4-liv, med kjernefamilien, katt, hytteturer og sydenferier. – Selv om jeg er A4 og har hatt alle forutsetninger for å ha det kjempebra, mens

Sanne er et barnevernsbarn som ikke har hatt de samme forutsetningene som meg, så havner vi i samme kategori til slutt. Jeg tror at familie har mye å si, men at miljøet og samfunnet rundt nesten har mer å si, sier Hellebø.

FØLER PRESS Hun forteller at det er et enormt press på ungdommer i dag, der du hele tiden må oppnå noe, og at alt skal være så bra. – Det er mye jeg føler at mine foreldre ikke vil forstå, og som jeg i tillegg føler at jeg ikke kan snakke med vennene mine eller helsesøster om,

SAMMEN og da blir det til at man går og holder alt inne helt til det bygger seg opp såpass mye at ting raser iblant. Det er ikke lett, sier Hellebø. Torsvik sier seg enig, og legger til: – Jeg tror voksne og foreldre i dag skaper et press uten at de er klar over det. De vil jo så klart det beste for barna sine, og tror at hvis de «pusher» på så vil de oppnå drømmene sine, men det er ikke nødvendigvis sant. Mange unge vil ikke innrømme overfor foreldrene sine at de sliter.

– Det er ikke verdens undergang om du blir smittet med en kjønnssykdom, får en 2-er på eksamen eller stryker på førerprøven.

VANSKELIG Å SNAKKE ÅPENT Selv om vi i dagens samfunn virker å være mer åpne og tolerante overfor hverandre opplever fremdeles Hellebø at det er flere ting som er tabubelagt. – Det er mange ting jeg føler det er vanskelig å snakke åpent om. Ta for eksempel karakterer. Er man kjempeflink og får 5 eller 6 på prøver så snakker man gjerne om det, mens de som får 3, 2 eller stryk sier ingenting, selv om de egentlig er fornøyd med egen innsats. Det går også mye på psykisk helse, at alt skal være så fint og polert utenpå, men dersom man skraper litt i overflaten ser man at virkeligheten er en helt annen enn du får inntrykk av. Vi skal jo være superhelter alle sammen, og det å være sliten og møte veggen er ikke akseptert. Men når det først skjer vil du ikke dele det med noen for da blir du sett på som svak, sier Hellebø. Det er ikke bare skolen, venner og voksne som legger press på dagens ungdom. Sosiale medier blir også trukket frem som en viktig årsak. Noe tidligere generasjoner ikke måtte forholde seg til.

PRESS FRA SOSIALE MEDIER – Sosiale medier legger press på oss. Det er utrolig mange unge, både jenter og gutter, som retusjerer bildene sine. Enten de prøver å gjøre seg selv tynnere eller fjerner kviser. Jeg tror det er med på å skape et kroppspress. Mange legger jo også ut bilder når de er sammen med venner, mens noen sitter alene hjemme og føler at de ikke er sosiale nok. Så jeg tror sosiale medier kan påvirke negativt på flere måter, sier Torsvik. Ulvolden mener at sosiale medier på mange måter bidrar til å skape et kunstig samfunn. Noe

som gjør at ungdommer prøver å leve opp til et urealistisk bilde av hvordan livet er. – Derfor prøver jeg å forklare og normalisere at livet går litt opp og ned. Jeg prøver å gi de noen verktøy som de kan bruke i hverdagen, og gi dem litt sunn påvirkning som motvekt til det de ser og hører på tv og sosiale medier. Jentene opplever at det å konstant være på mobilen er blitt veldig kjedelig, men føler samtidig at det er viktig for å kunne delta i samtaler med venner. – Jeg tror at mange er blitt redde for å møtes i det virkelige liv. På sosiale medier er det lettere å skjule sider av seg selv som man kanskje ikke ønsker å vise. Dette kan til og med føre til at enkelte ikke tør å være sosial, fordi de er engstelige for å skuffe personer de henger sammen med. Mange er usikre på seg selv, og engstelig for å vise hvem man egentlig er. Sånn har i alle fall jeg det iblant, sier Hellebø.

VOKSNE HAR OGSÅ ET ANSVAR – Tror du ungdommer har det tøffere i dag enn før? – Jeg tror det er en blanding. Presset på dagens ungdom er større, og terskelen for å kunne snakke om det, i alle fall med voksne, har økt. Jeg snakker ikke så mye om hvordan jeg har det blant venner heller. Jeg får alltid høre at jeg er så glad og har masse energi, men så vil jeg bare svare at jeg sitter jo hjemme og gråter før hver prøve, sier Hellebø.

seg på helsestasjon. Større åpenhet tror jeg hadde gjort det lettere for mange unge. Det er ikke verdens undergang om du blir smittet med en kjønnssykdom, får en 2-er på eksamen eller stryker på førerprøven. Jeg er lei av at det ikke er lov til å være seg selv. Det er alltid en feil ved deg; enten er du for lat eller for aktiv, eller så er du for tykk eller for tynn. Det må være rom for at vi er forskjellige, sier Hellebø.

– Jeg tror at mange er blitt redde for å møtes i det virkelige liv, da det er lettere å vise de sidene av seg selv som du vil at folk skal se gjennom sosiale medier.

– Jeg er sånn selv! Jeg er åpen om det meste fordi jeg føler at det ikke burde være noe skam å kunne snakke om ting. Dersom jeg åpner meg og noen syns at det er teit, så er det ikke mitt problem men deres, sier Torsvik. Jentene kunne tenke seg at det ble innført et fag om hvordan man mestrer livet. Helsesøster Anne Marie Ulvolden på sin side liker ikke ordet «livsmestring». – Jeg tenker det blir så negativt for det blir bare enda en ting som du skal mestre. Det blir enda er krav som du skal måles etter. Jeg tenker at livet skal leves og ikke mestres! Men jeg ønsker gjerne velkommen mer livskunnskap inn i skolen.

– Hva kan de voksne gjøre? – Det viktigste er å være positiv, imøtekommende og aksepterende dersom noen faktisk tør å åpne seg for deg. Mange bare vifter det bort som unødvendig snakk og svarer at det går jo helt fint. Og det gjør at en ikke tør å åpne seg for andre senere. Det er også mange som føler at de blir dømt dersom de for eksempel sier at de fikk et panikkanfall, svarer Torsvik.

Tekst og foto: Martine Haugen

– Jeg tror kompetansen blant de voksne må heves. Det er flere faktorer som gjør at ungdommer ikke tør å være åpne om hvordan de har det hjemme. Hvis jeg for eksempel hadde valgt å åpne meg for treneren min, så er det ikke sikkert at han vet hva han skal gjøre. Opplæring i hvordan man skal ta vare på andre mennesker når de trenger det syns jeg burde vektlegges i utdanningen, sier Hellebø.

LIVET SKAL LEVES Ungdommene etterlyser større åpenhet og aksept for å kunne være seg selv. – Jeg ønsker å skape en lavere terskel for å snakke om ting, oppsøke helsesøster og sjekke

BERGENSMAGA SINE T

3 for

50 PRINGLES 3 varianter. 190 g Fra 87,74/kg. 1 pk fra 25,80

4 for

100 GRANDIOSA

8 varianter. Fra 500 g Fra 42,37/kg. 1 pk fra 41,90

4 for

2 for

50 TINE ISKAFFE/LITAGO En mengde varianter. 330 ml/0,5 l 1 stk fra kr 16,90

4 for

100 ISBJØRN IS RISKREM/FROMASJER 1 pk 37,90

50 SUNNIVA JUICE 1,75 L 3 varianter 1 stk fra kr 34,80

10 PR STK

SKYR

15 varianter. Fra 90 g. Pr stk Pr kg fra 62,50

LAGUNEN • SARTOR • VESTKANTEN • HORISONT 9-22 (20) Prisene gjelder t.o.m. 10. november. Forbehold om utsolgt og trykkfeil.

#STORHANDELOBS 188243 Obs Hordaland Bergensmagasinet panorama uke 45.indd 1

/OBS

OBS.NO

KRONESMARKED Hjønnevåg er stolte av å levere topp produkter! Fiskepudding fikk GULL og Fiskekakene fikk SØLV under årets kåring av sjømatprodukter NM 2018

-40% AV ORDINÆRPRIS

PR PK

HJØNNEVÅG FISKEMAT

GILDE NAKKEKOTELETTER

Kaldrøykt makrell, varmrøykt makrellfilet, røykt sild, peppermakrellfilet, spekesild, fiskekaker 400 g, fiskekaker 700 g, fiskepudding 450 g, fiskeburger ost & bacon 360 g og fiskepudding 700 g

Med skalk. Fryst. 1 kg. Pr pk

25 PR PK

POTETER 2 KG Assortert. Pr pk Pr kg 12,50

90 PR PK

GILDE HAMBURGER 4 varianter. Fryst. Fra 660 g. Pr pk Pr kg fra 112,50

PR KG 20,-

PR PK

DSH KYLLING VINGEMIKS Fryst. 3 kg. Pr pk Pr kg 20,00

3 for

100 LOFOTEN

3 varianter. Fra 320 g Fra 74,07/kg. 1 pk fra 41,00

GJELDER UKE 45

KJØPEUTBYTTE PÅ ALT DU HANDLER!

STORHANDEL LØNNER SEG 01.11.2018 14:37

KULTUR

SIRKUSHEST SPILLER HJORTH Nå som teatersjef Agnete Haaland kan overlate repertoarplanleggingen til neste sjef, kan hun gå inn i manesjen igjen, trekke inn lukten av sagmugg og pruste lettet ut.

KLAR FOR TEATERMANESJEN: – Jeg kjenner sagmugglukten, som en sirkushest, sier Agnete Haaland, som skal spille en av rollene i forestillingen Arv og miljø – basert på Vigdis Hjorths roman ved samme navn.

egissør Kjersti Horn sa: Du skal være søsteren i forestillingen. Nei, jeg skal være sjef på huset, sa jeg. Men så tenkte jeg: Er det ett tidspunkt jeg kan si ja til dette, er det jo nå. Etter å ha tenkt meg enda mer om, sa jeg at jeg muligens måtte ha et par dager fri for å gå i møte med departementet

BERGENSMAGASINET

i Oslo blant annet, men ellers skulle jeg ikke være en vanskelig skuespiller. Det går fint, sa Kjersti. – Men du måtte ta det opp med sjefen? – Ja, og sjefen i meg regnet litt på totalen i oppgaver; jeg må jo drifte huset, passe på at alle

har det bra, at budsjettet går i balanse – men jeg kom til at det skulle la seg gjøre.

BEVISBYRDE OG TROVERDIGHET Siden skuespiller Agnete Haaland kom til Den Nationale Scene som teatersjef i 2012, har hun selv nesten ikke stått på scenen. Men nå som hun

– Du eier din sannhet og jeg min. Det er definisjonen på sannhet. Så er det opp til oss å argumentere for den, slik at den låter troverdig i andres ører.

har varslet sin avgang ved årsskiftet 2019, åpnet det seg en mulighet, på regissør Kjersti Horns forespørsel, eller ordre, som Horn kanskje ville sagt. Forestillingen Arv og miljø er basert på Vigdis Hjorths roman ved samme navn, og som vakte massiv oppsikt og debatt da den kom i 2016. I kjølvannet av denne utgivelsen kom søsteren Helga Hjorth med sin egen roman, som et motsvar. Hvem satt på sannheten om familiefeidene og familiehemmelighetene? Ingen utenforstående er blitt klokere, kanskje, men det foreligger altså motstridende påstander i romanform. Ensemblet ved DNS tar ikke stilling til sannhetsgehalten i stoffet. De dramatiserer ganske enkelt Vigdis Hjorths roman. Når vi møter Haaland, har de akkurat begynt på leseprøvene, så foreløpig foregår dypdykket i manuset rundt et bord. – Det er en spennende og god tekst, som Kjersti Horn og dramaturg Kristian Lykkeslet Strømskag har dramatisert. I denne oppsetningen understrekes det at vi ser hendelsene fra Bergljots side. De har tatt livet av noen romankarakterer, slik som det ofte gjøres ved dramatisering, men familiekatastrofen er gjenkjennelig. Det handler fremdeles om den ulike opplevelsen man kan ha innad i en søskenflokk, av barndommen: Hvem var far, hvem var mor, i oppveksten? Selv spiller hun altså Astrid, søsteren som forsøker å være et talerør for og mellom alle søsknene, og mellom foreldrene og deres barn. Men Astrid er også en av de to foreldrevennlige døtrene som får tildelt en hytte til lav markedspris, mens Bergljot og broren blir tildelt en slikk og ingenting, i forhold. Og så handler dette «i forhold» også om andre og mer kompliserte ting, som at Bergljot er den eneste som ifølge henne selv har vært utsatt for et overgrep fra farens side, mens broren var til stede i huset og kan ha fått det med seg. Dermed er disse to søsknene kanskje blitt «nullet ut» fra foreldrenes godvilje, gjennom de sistnevntes skam eller fortrenging. Er det da dobbelt urettferdig å ikke engang få et hjørne av en hytte? – Jeg synes ikke det er vanskelig å forsvare Astrid-rollen. Hun føler at hun står mellom barken og veden blant søsknene. Hun sier hun har trodd på historien til Bergljot, men ikke fått bevis. Hva vil du ha, da, sier Bergljot, DNAbevis? Astrid er jurist og vant til å be om fakta på bordet. Det er bare vanskelig å frembringe det 30 år etter. Når det gjelder selve arvestriden, er jo foreldrene i sin fulle rett til å gi hyttene på Hvaler til dem som har vist mest interesse for dem, men er det klokt? Det er et annet spørsmål. Jeg er selv enebarn, så jeg har ikke opplevd noe slikt i mitt hjem.

– Heldigvis? – Ja, og dessverre, på en måte, jeg skulle jo gjerne hatt noen å dele ting med. Om ikke på denne måten. – Dette materialet handler om viktigheten av å bli trodd, av sine nærmeste og andre? – Ja, og det er jo en klassisk historie. Når høyesterettsdommerkandidat Brett Kavanaugh blir anklaget for overgrep helt tilbake til ungdomstiden, hvordan skal den anklagende part bevise det? Det sto jo ikke noe kamera på under hendelsen. I ettertid koker det ned til: Hvem låter mest troverdig? For Astrids del handler det både om å ta rede på hva det var som egentlig skjedde, men også: Hvilke konsekvenser får historien til Bergljot for mine handlinger heretter; det er jo også min pappa? – Men Astrid får både være den som har et godt forhold til mor og far, og får være med på å arve hyttene, får hun ikke i pose og sekk? – Ikke slik hun ser det. Hun arbeider med saken. Og spørsmålet for henne er jo: Hvordan kan jeg vite om det er sant? – I programteksten stiller dere spørsmålet om hvem som har retten til å definere hva som er sant og hva som ikke er det – og hvem har det, da, den som roper høyest, som blir hørt på av flest? – Du eier din sannhet og jeg min. Det er definisjonen på sannhet. Så er det opp til oss å argumentere for den, slik at den låter troverdig i andres ører. – I romanen vektlegger Vigdis Hjorth at man av og til ikke kan tekkes alle, man må velge side. Er ikke dette også et viktig moment i historien? – Jo. «Alle manns venn er ingen manns venn», sa min far. Jeg ser den.

VÆRE EGEN PREMISSLEVERANDØR Man kan gjette på at det som gjør Hjorths roman til godt sceneemne, er at det allerede ligger dramatiske prinsipper til grunn for historien. En god intrige, rett og slett. Samtidig består romanen av mange interne refleksjoner fra Bergljot – hvordan løser de dette på scenen? – Det er mange spreke regigrep i sving. Vi legger til grunn Bergljots perspektiv, men det er stemmer rundt som gir henne motstand. – I romanteksten er materialet ganske åpent i den forstand at det vrimler av spørsmålstegn. Bergljots tanker blir på en måte ikke slått fast, men prøvd ut.

BERGENSMAGA SINE T

TEATERSJEF UT 2019: – Det eneste jeg vet, er at i januar 2020 skal jeg sitte helt stille et par dager, ikke lese fire manus i slengen, og gjøre ingenting, sier Agnete Haaland.

– Det er mange spørsmålstegn i manuset også, la jeg merke til, vi har fjernet en god del av dem. Det er ikke så lett å spille spørsmålstegn! Vigdis Hjorth selv har vært svært raus overfor DNS. Hun har ikke lagt seg opp i hva ensemblet gjør med teksten. – Jeg tilbød henne å lese manuset, se rollelisten, men hun sa bare: «Jeg kommer på premieren». Hjorth har jo også selv høy kompetanse på teater, hun kjenner dessuten DNS godt, og hun kjenner regissør Kjersti Horns arbeid. Vi opplever at hun har tillit til oss. – Hvordan blir det for deg å stå på scenen igjen? – Jeg kjenner sagmugglukten, som en sirkushest. Så det blir bra. Det har vært mye arbeid å være teatersjef – jeg har liksom ikke hatt seks kvelder ekstra i uken til å være skuespiller i tillegg. Fotografen nevner at Agnete Haaland en gang har spilt «moren til broren hans», i et utespel. Agnete Haaland har gjort mye spel, «en skuespillers sommerjobb», som hun kaller det. Og film. Og teater – mange egne prosjekter. Hun

4 0

BERGENSMAGASINET

var i mange år leder av Norsk Skuespillerforbund, hvor hun var en profilert forkjemper for skuespillernes sak. Er det noen av disse rollene hun foretrekker fremfor andre? – Det er skuespiller jeg er, men jeg følte ved et tidspunkt at det ikke var nok, eller det hørtes jo rart ut. «Ikke nok». Jeg ønsket vel snarere å lage mine egne rammer rundt det jeg skulle gjøre. Være min egen premissleverandør. Derfor har jeg laget en del egne forestillinger som jeg har turnert med i inn- og utland. Som teatersjef er jeg premissleverandør for mange flere mennesker, og det er givende. Jeg føler meg privilegert som har fått være sjef på Den Nationale Scene. Hun fikk tilbud om å forlenge sjefsperioden, men tenkte: Man skal ikke bli værende lenger enn to perioder. – Jeg skulle ønske det, men vil ikke være den som sier «å, kan jeg ikke få være litt lenger, da?». Min etterfølger, svenske Stefan Larsson, er en strålende teatermann og et flott menneske, da er det lettere å gå av. Han er jo en av Nordens beste regissører, han gjorde Hamlet her på DNS i fjor, og var i Bergen i 2016 under Festspillene med Strindbergs Dødsdansen. Jeg håper han kommer til å rekke å regissere noe også i sin sjefsperiode.

GALLERI ELLER KANSKJE INGENTING Grunnen til at Agnete Haaland nå kan takke ja til ordren om å spille Astrid, er at overlappingsperioden mellom teatersjefer er lang. Et år i forveien av et sesongslipp begynner planleggingen av nytt repertoar. – Jeg er sjef ut 2019, men fremover begynner det jo å handle om at Stefan får legge sitt repertoar. Manus skal utvikles, og det skal snekres, komponeres, syes og males. – Hva skal du gjøre etterpå? – Vet ikke! Jeg fortsetter nok som skuespiller, eller kanskje jeg søker en ny sjefsstilling, jeg trives jo godt med det. Eller kanskje jeg drar til Berlin og starter et galleri? Det eneste jeg vet, er at i januar 2020 skal jeg sitte helt stille et par dager, ikke lese fire manus i slengen, og gjøre ingenting. – Du tar ikke litt i nå, da, to hele dager fri? – Jo, det var kanskje litt i overkant.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

G SA L T I N V

GJØR ET KUPP MENGDER AV SKO TIL REDUSERTE PRISER

Vanntett vintersko til dame med meget god komfort og kvalitet.

-45%

-20% ord.pris

1399,-

størrelse 36-43

-60%

SALG

ord.pris

Super TILBUD

1499,-

Vi har priset ned mengder av sko, støvler og vintersko til barn.

HERRE størrelse 40-45

Nå kun

Følg oss på

FACEBOOK

for å se flere gode

TILBUD

Søråsbrotet 9. Tlf 47477998

Hardangerveien 23. Tlf 47478315

10-20 (16)

Tilbudsperiode 8.-17.november

www.nordaassko.no

10-20 (18)

NÅR KLOKKA GÅR BAKOVER, GÅR LIVET FRAMOVER Når var gamle dagar? Kva skaper morgondagens samfunn? Kven tek tida på notida? Linda Eide er ikkje sikker, men grublar over sakene

SNAKK TIL MEG SOM REGNET: – Redaktøren min på Spartacus, Frode Molven, meinte at det eg skreiv var litt vel lokalt. På same tid var eg i London og høyrde i fire dagar på guruen innan filmforteljing i Hollywood, Robert McKee. Og mantraet hans var: «Make your universe small». Jo mindre universet er, jo meir universelt blir det! Då falt det på plass, seier Linda Eide.

o som Linda Eide kjem med si eiga framsyning på Hordaland Teater, om Mottro, kjent frå både spalter i Dag og Tid, Bergens Tidende og frå bokutgjevinga på Spartacus forlag i 2012, er vi blitt einige om at det passar fint å møtast på Voss.

4 2

BERGENSMAGASINET

Mottro er mora til Linda Eide, og er berre vossamål for «muttern», for å gå via austlandsk. Ved eit høve begynte Linda å ringe heim til mor si og spørje om aktuelle saker i notida, og om korleis dei blei sett på i fortida, og gjennom minst ti år blei det spalter av det.

MINNE VS FAKTA – Eg spurte Mottro ein gong: «Kva tid parterte du sist ei ku?» Vi snakkar om korleis Lindas barndom kan sjå ut på ein måte i hennar auge, og på ein annan i Mottro sine auge.

– Når ein kjem inn til Mottro, er det som om visarane på klokka på veggen går litt bakover. Det er ingenting som har tempo i seg. Men å sitje der og drikke kaffi i ein halvtime gir deg sjelebot. Hadde alle i Noreg levd som henne, hadde alt gått fint.

– «Å, det var i forrige veke», svarte Mottro. «Kva?» sa eg. Det viste seg at ho trudde eg hadde spurt: «Kva tid passerte du sist ei ku»? Grunnen til at eg spurte, var at eg hugsar at Mottro med jamne mellomrom fekk ei halv kvige i hus, og så gav ho seg til å partere, og kjøtt gjennom kverna hopa seg opp i store haugar på kjøkenbenken. – Men det var ikkje slik, har ho sagt. Ho hadde ikkje ein gong ei rolle i det, sjølv om det er riktig at vi av og til fekk store delar av dyr, behandla dei, og det blei til mat langt framover. Men det skjedde i meir beskjeden, og mindre dramatisk, grad, enn eg ser det for meg. Linda fortel vidare om korleis Mottro sjølv ikkje hugsar gravferda til systera som døydde då dei begge var barn, men at ho hugsar at følgjet gjekk på ein kafé etterpå, og at ho fekk spele på kroneautomat, for å ha noko å gjere. Då vann ho for første gong i sitt liv, og dei vaksne smilte – for første gong på ei veke. Vi snakkar litt om Knausgård, obligatorisk nok, og blir einige om at det er ikkje så godt å seie kva som er objektivt og faktisk sant, men at stemninga og kjensla ein hugsar frå ein situasjon, må vere så sann som det går an å bli. Linda Eide har invitert oss til den trivelege kafeen Skrot, som ligg midt på Vangen og som er driven av slektningar av henne. Her vinkar ho med jamne mellomrom til kjentfolk som går forbi utanfor vindauga. – Framsyninga er basert på boka som kom i 2012. Det var ei samling av avisspaltene med Mottro, og nyskrivne tekstar som stod til fotografi frå hyller, skap og album heime. Men materialet blir sjølvsagt svært komprimert på ei scene. Eg hadde ikkje kome på å gjere dette om det ikkje var for det som skjedde rundt lanseringa av boka. – Eg lagde kanskje meir ut av det enn det som er vanleg, litt show. Og eg merka meg at det var mange blant publikum som ikkje las sjølve. Det blei annleis for dei då eg las for dei. Om ein gir ut ei plate, reiser ein likevel på turné, ikkje sant? Utan at eg skal samanlikne meg med Bruce Springsteen!

NOSTALGI SOM DRIVKRAFT Framsyninga har to hovudprosjekt: Mottro si historie, og å utforske dei mystiske «gamle dagane». Når begynner dei, og når sluttar dei? Men her finst ikkje nyskrive stoff for dette høvet. For nokre år sidan ga Mottro klar beskjed om at det fekk halde no. Etter ti år blei ho lettare paranoid; trudde at alt ho sa i telefonen til dottera til sist skulle stå i ei spalte. – Vi har òg ein avtale om at Mottro skal sleppe å ha noko som helst å gjere med denne oppsettinga. Eg veit ikkje ein gong om ho kjem på premieren. Men alt i framsyninga kjem innanfrå dei fire veggane eg er vakse opp mellom. Det skal bli interessant å sjå om det er nok; å sjå ting gjennom ei mor og meg.

– Eg hugsar at det var dyrt å ringe, og at når mor mi snakka med far min utanlands, han var sjømann, kunne det vere rikeleg med eit «hei». – Får vi sjå ein fasttelefon på scena? – Ja! svarer Eide kontant. – Og med rett ringetone? spør fotografen, og viser til eit innslag i det populære NRKprogrammet «Eides språksjov», som er utleia av programposten «Ut med språket!» på Litteraturhuset i Bergen. Linda Eide er programleiar, og faste studioressursar er språkprofessor Gunnstein Akselberg og kapellmeister Sjur Hjeltnes. Der lanserte dei i eit av programma ein gammal, grå telefon, men ringelyden korresponderte ikkje med apparatet, i folks øyre. Det kom klagar. Denne glippen bryt med Linda Eide sitt utstrekte behov for å sjekke alle fakta, som vi skal kome tilbake til. – Mor mi hadde ein svart telefon som var frå 50-talet, men som eg trur ho ikkje fekk installert før utpå 60-talet. Vi var dei første som fekk telefon i Gamlevegen. Naboane kom og lånte vår telefon til langt utpå 70-talet.

Ho ser bestyrta ut. Var det det ho nettopp antyda?

– Røyret blei berre lagt på kvar gong mor di skulle partere ei ku?

– Men då Hordaland Teater hadde spurt, og eg hadde alliert meg med instruktør Arvid Ones, som eg har arbeidd med før, var vi i gang. Det er ikkje ei dramatisering av «Mottro»-tekstane, men det blir annleis enn i boka likevel. Mottro si stemme har vore ei lita nøtt, men no trur eg vi har knekt den. Nøtta altså. Sjangermessig liknar det vel mest på monolog, sjølv om det blir mykje både for auga og øyra i tillegg.

– Ja, he he. Eller på ein annan måte: nei, for eg hugsar at det var dyrt å ringe, og at når mor mi snakka med far min utanlands, han var sjømann, kunne det vere rikeleg med eit «hei». Og kvar tysdag ringte ho for å bestille varer. Rikstelefon var ekstra dyrt, men etter klokka fem var det meir lov å ringe. Ein kan kjenne seg ufatteleg gammal når ein seier slikt, men eg lever jo samstundes i den moderne verda med sosiale media og teknologi og alt. Det står ein Mac hos mor mi òg, mellom alt det gamle, fredelege.

BERGENSMAGA SINE T

«DOTTRO» RINGER, «MOTTRO» SVARAR: Då Linda Eide begynte med desse spaltene, var det etter kvart folk som spurte ho om mora var oppdikta. Var det berre ein person Linda Eide laga, for å få spaltene til å leve? Linda skreiv ei spalte etterpå, som er hennar favoritt, der ho ringer og spør mora om ho er ekte.

Linda Eide har bestilt ein sandwich, men det er ikkje enkelt å ete når ein journalist heile tida stiller deg spørsmål. Du blir tvunge til å enten vere uforskamma taus, eller uforskamma svolten. Ho legg den andre skiva til sides. Forbipasserande knakkar på vindauget, ho vinkar tilbake.

– Ja, eller var vi lukkelegare? Det er interessant at det lysaste minnet vi har i Noreg er oljekrisa i -73. «Det var ikkje ein bil på vegen!». Det er jo ikkje slik at om ein kjenner på ein nostalgi over 70- og 80-talet, så er alt berre «Husker du».

– Ein snakkar så mykje om «i dagens samfunn», og «i morgondagens samfunn», men også tidlegare snakka ein jo om «morgondagens samfunn». I dag må vi ha opne kontorlandskap, «for vi må møte morgondagens samfunn». Ja, må vi det, er det opne landskap som skapar morgondagens samfunn?

– Eg vil ikkje at framsyninga mi skal oppfattast som ei reise i nostalgi, men i notid. Det er jo i notida ein er nostalgisk. Eg håpar det meir skal gi ei nær og varm kjensle, av ting som har skjedd til fleire tider. Alle samtalane med Mottro har jo òg føregått i ei notid.

– Og før desse to kjem «gamle dagar». Når ein bruker det omgrepet, handlar det vel meir om nostalgi? – Nostalgi er uglesett i dag, fordi det ikkje er laga for å sjå framover. Men som vi snakka om; kjensla av noko speler like mykje inn som fakta. Ta kommunesamanslåinga: Det minst viktige er kva kommunen skal heite. Det ein ikkje må gløyme er å skape eit truverd omkring beslutninga, og aller først ei identitetsskjensle, blant folka som bur i området. – Det er ikkje nostalgi som hindrar folk i å tenke nye tankar, det er mangelen på forståing for kva som skal til for å få dei til å tenke nye tankar. Når vi no kanskje alle saman må avgrense forbruket vårt, er ikkje nostalgien over 70- og 80-talet til nytte? Den gongen vi ikkje fekk alt vi ønska oss heile tida – det var kanskje ikkje så gale?

– For dei som hugsar det TV-programmet.

Allereie dei gamle grekarane var nostalgiske. Linda Eide er stolt over mora si stemme, som no skal høyrest òg på scena. Mottro har ingen agenda, seier Linda, ho berre svarar på det ho blir spurt om. Gjerne frittalande og politisk ukorrekt, men oppriktig og utan baktankar. – Ho dreg heller ikkje inn tilleggsting som ho ville synest var viktig i samanhengen, for liksom å ta ansvar for å knyte det til noko større. Det er ein mangelvare i dag: Folk svarar enten for å provosere, for å tekkast nokon, eller for å vere korrekte. Mottro vil ikkje oppnå noko med samtalene våre, helst vil ho berre avslutte dei.

KVEN ER VOSSINGEN? Det pussige var at då Linda Eide begynte med desse spaltene, var det etter kvart folk som spurte ho om mora var oppdikta. Var det berre ein person Linda Eide laga, for å få spaltene til å leve? Linda skreiv ei spalte etterpå, som er hennar favoritt, der ho ringer og spør mora om ho er ekte.

– Vi var kan hende like lukkelege då? Dette var jo eit rart spørsmål for Mottro å få,

4 4

BERGENSMAGASINET

men det er ein artig spaltevri, for det er ikkje noko meir sikkert at Mottro finst etter at Dottro eventuelt har skrive ei ny, fiktiv spalte der ho intervjuar «mora» om sanninga av hennar eksistens. I eit seinare essay i Morgenbladet skriv Linda Eide om kvifor ho trudde denne tvilen kunne breie seg: Mora var «usannsynleg ekte». For det er ikkje nokon tvil. Samtalane har funne stad. Redigerte i ettertid, som kva som helst anna som blir sett på trykk, også dette intervjuet. Men resultatet skal spegle det det blei samtala om, og korleis. Dessutan er vi for lengst blitt einige om at det er skilnad på fakta og minne, og at begge kan vere berarar av sanning. Men fakta treng heller ikkje vere påliteleg, alltid. – Under produksjonen av «Norsk attraksjon» var eg opptatt av at faktainformasjonen skulle vere rett, skulle vere etterprøva. Då vi tok Svelvikferja stod det overalt om bord at ferga hadde is-sertifikat, som jo var eit stilig faktum sidan ferga berre tek fem minutt over fjorden. Vi blei usikre. Eg sjekka. Til og med i Vegvesenet sine papir stod det at ferga hadde is-sertifikat. Men eg spurte til slutt skipparane, og ferga hadde ikkje is-sertifikat. – Kan hende ingen hadde brydd seg om eg hadde sagt at ho hadde det, men dette var eit journalistisk prosjekt, og då skal fakta stemme, så langt det overhovudet er mogleg. Så: Journalistisk er det viktig å sjekke påstandar, men det er ikkje viktig å etterprøve minnet til Mottro, eller meg sjølv, i eit prosjekt som ikkje handlar om faktasjekk. – Men det som er heilt sant, er at Voss har vore di ramme for desse spaltane.

«GAMLE DAGAR» HAR ÒG VORE NOTID: – Eg vil ikkje at framsyninga mi skal oppfattast som ei reise i nostalgi, seier Linda Eide, her saman med mora Gudrun og brødrene hennar Terje (eldst) og Geir ein gong på 70-talet. Foto: Privat

– Ja, eller Bjørgum, ei mil herfrå. Eg hugsar eg skreiv om Kyte, Tjukkabygde, Palmafossen, og redaktøren min på Spartacus, Frode Molven, meinte dette var litt vel lokalt. På same tid var eg i London og høyrde i fire dagar på guruen innan filmforteljing i Hollywood, Robert McKee. Og mantraet hans var: «Make your universe small». Jo mindre universet er, jo meir universelt blir det! Då falt det på plass. – Eg ringte frå London til Molven og sa: Dei små stadene skal stå. Og det er fordi eg tenker at alle plassar har sitt «Tjukkebygde». Ser ein på det på nasjonalt nivå, har ein Oslo, og alt anna er periferi. Ser ein på Gamlevegen, var vi eigentleg ganske sentrale, mens Øvre Fenno var periferi. At nokon kunne bu der! Dei vant alltid konkurransen om kor mange kuldegrader ein kunne ha om vinteren i området. – Men eg tenker på deg og Mottro, som i spaltene, boka, og sikkert i framsyninga opererer i rommet mellom nostalgien og det nøkterne. Kven er vossingen – ei blanding av desse to kvalitetane? Eg har sjølv budd på Voss eit par år, men eg spør for ein kjenning. – Hm. Godt spørsmål. Det merkelege er at eg har opplevd at veldig mange har eit forhold til Voss, når eg møter dei. Hels den og den, eller «kjenner du…?», eller dei viser til landskapet. Men det gode med Voss, er at dei har eit kort namn på fire bokstavar. Og ikkje noko «Øvre» eller «Nedre». Det forenklar ting. Så Voss er kjent, og lett å forhalde seg til. – Samstundes har eg nok tenkt, då eg flytta herfrå etter gymnaset, at vossingane kan vere nedpå, men også litt sjølvbevisste eller sjølvgode.

Dette kan vere ein styrke med tanke på å overleve i bynærleiken utan å vere byen sjølv, men på den tida syntest eg det var litt slitsamt. Om eg møtte ein vossing i Oslo, som eg aldri hadde treft før, skulle vi liksom klemme og vere bestisar, det kjentest unaturleg. Kvifor skulle bandet mellom oss vere så sterkt? – Men no synest eg det er bra at vossingane har eit sterkt sjølvmedvit, for på små plassar skjer ikkje ting automatisk; skal noko skje, er ein avhengig av initiativ. Vossajazz er eit eksempel på det. Og Ekstremsportveko. Og alle andre ting Voss får til å skje – det heng delvis saman med ein attityde. Ein litt sjølvgod ein. Men Mottro er jo ikkje der i det heile. Sjølvgod får du ho aldri til å bli. Linda ber om ein doggybag til resten av sandwichen og vinkar til endå fleire utanfor vindauget.

ØKOLOGISK AV NATUR

– Er ikkje Mottro sjølv blitt ein attraksjon? Ein vi likar å halde oss med, og vise fram, sjølv om ho ikkje likar det sjølv?

– Det kan hende eg er stoltare av henne enn ho er av meg. Ho ville i alle fall aldri seie at ho er stolt av folk, det er ikkje hennar språk. Eg er stolt av at ho berre gjer ting. Ho produserer for eksempel så lite søppel at det er heilt vilt. Ho komposterer. Ho har økologiske prinsipp utan at det er tillært. Ho tek vare på ting. – Ho har hatt same telefonen i alle dei åra, har hatt same Tandberg-fjernsynet, og når ein kjem dit, ligg vekeblada oppslått på bordet på kryssordsida, eller på TV-sida; ein må jo sjå kva som går før ein set apparatet på; der heime står verken radio eller TV på berre som bakgrunnslyd, som dei gjer mange andre stader. – Når ein kjem inn dit, er det som om visarane på klokka på veggen går litt bakover. Det er ingenting som har tempo i seg. Men å sitje der og drikke kaffi i ein halvtime gir deg sjelebot. Hadde alle i Noreg levd som henne, hadde alt gått fint. Oppdrag Mottro har premiere på Hordaland Teater fredag 10. november. Tekst: Ingvild Bræin Foto: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

– Midt på den ikoniske bryggen i Bergen

– 37 utsøkte og stilfulle rom

ÅRETS JULEBORD

BESTILLES PÅ 55 30 48 00 3 RETTERS PINNEKJØTT/ LUTEFISK MENY 695,- PR.PERS.

Kontakt oss for uforpliktende tilbud på post@finnegaarden.no tlf: 55 30 48 00. www.finnegaarden.no

Bergens eneste Tex-Mex restaurant,

der vi har fokus på ferske råvarer for å produsere god mat inspirert av den meksikanske matkulturen. Her får du blant annet hjemmelagde nacho chips med deilig guacamole og salsa, spenstige quesadillas, fajitas med ulikt fyll og saftig Tex-Mex burger.

FG Restaurant & Bar

Finnegaardsstuene

Under julebordsesongen, som offisielt starter 16.november, tilbyr vi a la carte meny fra søn-ons, mens fra tors-lør tilbyr vi kun 3 retters menyer fra kr 595,- pr. person. Vi kan også tilby selskapslokaler til de som måtte ønske dette. Kontakt oss for et uforpliktende pristilbud.

Restauranten tilbyr menyer som varierer med årstidene, basert på de beste råvarene. Finnegaardsstuene er perfekt for private selskaper og forretningsmiddager, med sine sjarmerende stuer på historiske Bryggen i Bergen. Kontakt oss for et uforpliktende pristilbud.

kan best beskrives som et moderne Brasserie, med blant annet et stort utvalg av kjøtt og fisk.

tilbyr deg de flotteste selskapslokaler og utsøkte 3, 5, 7 retters menyer for små og store selskaper i vakre og historiske lokaler.

R E N I K S A M E Y N I V R NÅ HA D I E B R A L L A T E M G O FOR TRE og tømrer, re k k e n s n e n tjenester in r y ustrien. b d il t in l r e s o f g n n e F jo s n k e u g d r Be el delpro k n e å s g o s s o r a platefag. Vi påt

Platemøbler Utemiljø Metallarbeid Delproduksjon Skjærefjøler - med mer

CNC-MASKIN Allsidig maskin

til trearbeid

MICROSTEP RER PLASMASKJÆ 2 mm stål 0/2

Skjærer opp til 2

KONTAKT OSS: Tlf: 55 39 37 22 / 55 39 37 13 E-post: nils.arne.eide@kriminalomsorg.no www.fengselsprodukt.no

JULEBORD 2018 Ring: 55 36 26 02 for pristilbud

Menyen finnes på www.beredt.no Bestilling: ordre@beredt.no

VI BIDRAR TIL AT ANDRE LYKKES Vi tilbyr gode løsninger for firma og privatpersoner. Fleksible lokaler med plass til opptil 150 personer, eller «hjemmefest», med julematen levert på døren.

Husk noe godt til farsdagen søndag 11. november!

KAKER & CATERING

La oss ta oss av maten til selskapet

Vi har et stort utvalg av koldtbord, snitter, tapas og kanapéer – i tillegg til fantastiske kaker så klart. Alt laget fra bunnen av.

BESØK VÅRE KAFÉER Chr. Michelsens gt. 6

Bjørnegården

Lagunen

Vestkanten

Bjørnsons gt. 36

Tlf: 55 23 39 90

(Strandgaten 21)

Konditori

Tlf: 55 93 31 20

(Strandgaten 21)

Tlf: 56 90 41 50

Tlf: 55 13 50 13

www.lienielsen.no

Tlf: 55 20 65 00

FRYKTEN FOR LOKKEMANNEN – De sterkeste barndomsminnene mine er marerittene jeg hadde om lokkemannen, sier Sondre Jørgensen, som har bygget et helt musikkalbum rundt traumer fra oppveksten i Fyllingsdalen.

GJØR SUKSESS MED BARNDOMSTRAUMER: – Dette albumet ville aldri blitt til om jeg ikke hadde hatt den frykten for Lokkemannen. Dét ville vært et tap for verden, sier Sondre Jørgensen.

et Skandaløse Orkester har historie like tilbake til 2011, da barndomsvennene Sondre Jørgensen og Mats Erik «Zen» Mikkelsen gjorde alvor av drømmen om å starte eget band. De fikk med seg Øystein Bech-Eriksen (Major Parkinson) og Ingelin «Søster Pling» Mjåseth Hilland (Munnhugger) – og dermed var det som fortsatt er bandets «kjerne» på plass.

SPILTE FOR TRE BETALENDE Selv har de lenge omtalt seg som Norges mest upopulære band, der bunnpunktet kom da de tidligere i år spilte på Hannes konditori på Os. Fremmøtet bestod av noen få venner, samt tre betalende publikummere – hvorav den ene ble kastet på glattcelle før konserten var ferdig. – Mange trodde at dette var spikeren i kisten, men så skjedde det noe uventet nå i høst som

BERGENSMAGASINET

gjorde at vi plutselig sluttet å være så jævlig upopulære, forteller Jørgensen, og viser til en rekke gode anmeldelser i musikkpressen. – Dette fikk publikum til å komme strømmende, og pipekonsertene ble erstattet av stormende jubel. Så nå er vi ikke lenger upopulære, slår han fast, nesten med litt vemod i stemmen.

– Påtatt ydmykhet er noe av det mest irriterende jeg vet om, så da velger jeg heller å være ærlig, selv om det medfører en viss risiko for å bli upopulær igjen. Men det er vel ingen tvil om at albumet er originalt og av svært høy kvalitet. Det betyr ikke at alle nødvendigvis vil like det, men det treffer ihvertfall meg rett i hjertet.

En del av forklaringen kan nok tilskrives det nye albumet, «Tenk om noen ser deg», både fordi det er fengende og velspilt musikk som trekker veksler både på Frank Zappa og Pink Floyd – og fordi det tar opp temaer som mange kan kjenne seg igjen i.

Så er også «Tenk om noen ser deg» intet mindre enn et godt gammeldags konseptalbum, der temaet nettopp er den frykten mange har for å bli «sett».

FORFRISKENDE ANTIJANTELOV

– Jeg vet ikke helt, angst høres så sykelig ut og får det til å virke som om problemet bare ligger hos en selv; jeg tenker heller at det er et sunnhetstegn å ikke finne seg til rette i triste omgivelser. Og frykten for å skille seg ut er jo

– Jeg mener at den nye platen vår er noe av det mest originale som er laget i Norge noensinne, sier Jørgensen, som har en forfriskende antijantelov-holdning.

– Går det på sosial angst?

– Jeg mener at den nye platen vår er noe av det mest originale som er laget i Norge noensinne.

av folk som ville elsket konsertene våre, men de må få vite om det først, sier han. – Det er helt skandale at flere av de store mediene ikke bryr seg når vi leverer en slik sensasjon av et album og liveshow. NRK burde hatt et ansvar for å løfte frem unike ting av høy kvalitet, men de forteller oss rett ut at deres hovedfokus er å beholde lytterne, og derfor kan de bare spille kjedelig musikk. Det er ikke et ord man kan bruke om Det Skandaløse Orkester. Musikalsk har de både prog- og kraut-elementer, men jeg hører også mye Frank Zappa, spesielt i den aktive bruken av marimba. – Vi er helt klart inspirert av Zappa, og marimba er et morsomt instrument som gir musikken et litt barnslig preg. Jeg er glad i å bruke mange forskjellige lyder – vi har med både fløyter, blåsere, strykere og mye perkusjon. FLERRER AV SEG HVITSNIPP-SKJORTEN: – Dette bildet er akkurat slik jeg føler meg når jeg må gå i dress og folk rundt meg oppfører seg stivt og kunstig, sier Sondre Jørgensen, her fra Det Skandaløse Orkesters konsert på sommerens Close to the Rain-festival. Foto: Anne Marie Forker

rasjonell. Du skal ikke gå så veldig langt utenfor det normale før det blir skandale, sier han, og forteller at bandets debutplate, «No har de laget skandale igjen!» (2014), har dette som tema. – Den handler om utstøtte personer som har gått over streken. Det går en rød tråd fra det første til det andre albumet, alt henger sammen. Mye av det handler om å føle seg fanget. Alle låtene våre har noe av det i seg; det å føle seg fanget på et sted der du ikke ønsker å være. Det er derfor jeg liker å løpe i skogen. Der kan jeg hoppe og danse som jeg vil, uten at noen tror at jeg er gal.

BARNDOMMENS EVENTYRFIGURER Det nye albumet åpner med låten Lokkemann, som handler om at vi like fra barnsben av blir lært opp til å frykte fremmede. – Noen av de sterkeste minnene fra barndommen er marerittene jeg hadde om Lokkemannen, forteller han. – Jeg har aldri møtt noen «lokkemann» annet enn i drømmene. Det låten antyder er at han kanskje bare er en mytisk skikkelse – slik som julenissen, tannfeen og Jesus – som foreldrene lurer ungene til å tro på. Jeg ble for eksempel opplært til å tro at Jesus var Guds sønn, selv om foreldrene mine ikke trodde på det selv en gang.

Lokkemannen, er at man vet ikke hva han egentlig pønsker på. Det eneste vi vet, er at han prøver å lure med seg barn ved hjelp av sjokolade. Om han vil gjøre noe seksuelt, kreve løsepenger eller bare skremme sier legenden ingenting om.

DRYSSER STUDIO-GLITTER

Låten om Lokkemannen er sett fra et barns perspektiv. Da Jørgensen hadde mareritt hver natt om denne mystiske figuren, hadde han aldri hørt om pedofile.

– Hvordan har du fått dette i havn økonomisk, med så mange involverte? – Mange av dem har stilt opp gratis eller veldig billig, så det har gått bra. Men det er dyrt å spille inn et så omfattende album, ja, spesielt når jeg er nesten like opptatt av detaljer som Steely Dan, sier han.

– Det hørte jeg først om mange år senere. Jeg tror det er den uvissheten som gjør ham så ekstremt skremmende, det er umulig å forstå, spesielt for et barn, hvorfor han skal holde på sånn som han gjør. Han blir et symbol på ren ondskap, sier han.

– Heldigvis hadde vi en tålmodig produsent i Iver Sandøy – som ventet lenge før han måtte leie inn Ottorpedo (musikeren Otto Egil Sætre, som også er ansatt i det lokale plateselskapet som gir ut Det Skandaløse Orkester, journ. komm.) for å kreve inn studioleien.

– Låten har ingen svar til foreldre som er usikre på om de skal skremme barna sine til å passe seg for lokkemannen eller la være. Det er ingen tydelig moral som man kan ta lærdom av.

– Hvordan var det å samarbeide med Iver Sandøy? – Han har mye den samme musikksmaken som meg – vi er begge Zappa-fans – og han er en av de få jeg har samarbeidet med som klarer kunststykket å ta ideer jeg har og gjøre de enda bedre, sier Jørgensen.

Han stopper seg selv et øyeblikk, og vender delvis tilbake til antijantelov-sporet vi var inne på tidligere. – Jeg er selv veldig takknemlig for at jeg ble skremt så jævlig, for ellers ville dette albumet aldri blitt til. Dét ville vært et tap for verden.

ET SKANDALØST STORT ORKESTER – Men det finnes jo lokkemenn? – Ja, det gjør det, og slik sett bommer den sangen totalt. Men karakteren som vi synger om er ikke nødvendigvis pedofil, utdyper han. – Det som karakteriserer eventyrskikkelsen

– Ja, det er litt av et orkester. Hvor mange musikere er med på platen? – 24, men alle spiller ikke samtidig. Under orkesterfinalen på Forvirret er det med 14 stykker. Ellers har vi gjort mange pålegg, og blåserne og strykerne er spilt inn hver for seg.

– Klarer du å leve av musikken? - Nei, det er vanskelig å tjene penger. Det er vel ikke helt umulig en gang i fremtiden, men da må vi nok bli enda litt mindre upopulære først. Det er synd, for jeg vet at det finnes mer enn nok

– Det er slike småting som å legge på en liten perkusjons-detalj, få frem den perfekte energien i vokalen og drysse litt glitter her og der. Iver har klart å gjøre albumet enda bedre enn hva jeg hadde sett for meg i utgangspunktet.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

Spar strøm og få kosen på kjøpet Vi hjelper deg med alt fra planlegging til ferdig installasjon

Peisovner fra 6.990,-

Før

Kakkelovn fra 71.200,-

Elementpeiser fra 17.900,-

Etter Peiskassett i din gamle peis. Vi fjerner den gamle innsatsen uten å skade murverket.

Vi bygger din peis slik du ønsker – se det store utvalget av peiser på vår hjemmeside, eller i vår butikk. Litleåsvegen 47, Åsane Tlf. 56 12 31 00 Post@bergenvarmesenter.no

www.bergenvarmesenter.no

DET GODE SELSKAP Vi sørger for ditt selskap

REKSTENSAMLINGENE Tlf. 99 64 24 54 post@detgodeselskap.no www.detgodeselskap.no

Julemat levert som catering

Julebord er en viktig begivenhet og julematen skal smake som om den var laget av bestemor, selv når den leveres som catering. Vi garanterer en god matopplevelse og har et stor utvalg i ulike menyer som kan velges. Vi leverer der dere måtte ønske. Alle våre retter lages fra grunn med gode norske råvarer, Julebuffét og mange hentes rett fra Jule cocktails gårdsproduksjon og fiskemottak. Pinnekjøtt Vi sorterer og plukker kun råvarer Svineribbe fra øverste hylle. Julemiddag Dessertbord

Julelunsj

Invitere til en lettere lunsj for både arbeidstakere og kunder som er innom i løpet av dagen, eller server en fullverdig lunsj. Vi tilbyr et stort utvalg av ulike retter og fingermat som kan settes sammen etter ønsker og behov.

kombinasjos,n?og en e kj ns ka r le el er tt Varme ellerfakavoldriettreer. Vi leverer alt fra tapas, julewrap Plukk dine mini-koldtbord til julemenyer. g. Valget er risgrøt med fét, fingermat eller bordserverin Stående buf ditt.

Årsfest eller kick-off på nyåret?

Det gode selskap leverer både catering eller skreddersyr hele arrangementet med kvalitet i alle ledd. Gode referanser.

Rekstensamlingene

Når dere ønsker et spesielt og imponerende arrangement, bør våre lokaler ved Rekstensamlingene vurderes. Lokalene har god kapasitet og kan benyttes til flere ulike arrangementer og settinger. Fra små styremiddager til store kundearrangementer, årsfester og jubileer. Kapasitet: 8-180.

Christinegaard

Hold deres arrangement på toppen av Sandviken, i den flotte nostalgiske hovedgården fra 1600-tallet. Denne perlen har en fantastisk utsikt over innseilingen til Bergen. Kapasitet: 10-80. VÅR KJERNEVIRKSOMHET ER CATERING OG ARRANGEMENTER Garantist for gode matopplevelser

– BERGEN ER MITT ANDRE HJEM – Jeg vet ikke hva det er med Bergen og bergensere, men denne byen er på en måte blitt mitt andre hjem, sier Kristian Valen. Snart kan du se ham på Ricks.

RYKTEFLOM: – Jeg tar et oppgjør med rykteflommer, og setter de inn i en humoristisk setting. Ikke minst snakker jeg om ryktene rundt min egen person, sier komikeren som har premiere på Åsted Valen på Ricks 30. november. Foto: Frode Hansen, VG

llerede da han var en liten gutt kunne man ane at Kristian Valen en gang skulle leve av å imitere og parodiere andre mennesker. Før han var gammel nok til å begynne på skolen var han med faren sin på Viking Stadion. Han forteller at han satt oppi en fotballbagg på sidelinjen og hermet etter lagets trener, Tony Knapp. Noen år senere satt han inne på gutterommet og lekte at han var fotballkommentator, og etterlignet NRKlegenden Bjørge Lillelien. Han spilte selv fotball i Viking, som sin far Inge Valen, og var toppscorer flere år på rad på aldersbestemte lag. Men han la fotballskoene på hyllen som 17-åring, til farens store skuffelse.

BEGYNTE MED LOKALRADIO Kristian Valen fikk jobb i lokalradioen som 16-åring, og det var der han skapte sine første karakterer. Da ingen lyttere ringte inn til programmet hans, måtte han ta noen grep. Ved hjelp av en miksepult ga han stemmen telefonlyd, og slik kunne han late som han var en lytter som ringte inn, og kjørte hele dialogen på egen hånd.

5 4

BERGENSMAGASINET

Derfra var veien kort til scenen i Rogaland. Gunnar Andersen og Sally Nilson ga ham sjansen, og den grep han med begge hender. – Helt fra starten har det handlet om at jeg skal kose meg med rollen. Jeg må like det jeg gjør. Hvis jeg ikke liker det, så gjør jeg det ikke. Da får det være det samme hva kritikerne mener; det er publikum som er viktigst, sier Kristian Valen.

Siden har det blitt mange forestillinger, og fremdeles gjør han det han selv vil. – Det hender at noen anmeldere etterlyser en rød tråd i mine show. Det bryr jeg meg ikke om. Det viktigste er at folk som kommer for å se meg glemmer sine egne utfordringer i hverdagen i en og en halv time. Det er ikke så viktig at de skal analysere hva som var bra, eller hvorfor det var bra. Har de kost seg så er jeg happy.

TORP-PARODI VED EN TILFELDIGHET Skuespiller Sally Nilson på Rogaland Teater lærte ham at han alltid måtte følge magefølelsen og kun gjøre ting på scenen som han kan stå for, og det rådet har han fulgt siden. Han søkte også råd hos Steinar Lyse fra Løgnaslaget, og sier han har mye å takke ham for. Hans første forestilling het «Fartøy Valen», og showet gikk i over fire år med rundt 200.000 publikummere. Dan Børge Akerø overtalte ham til å gjøre en jobb for NRK under VM i Val De Fiemme, som igjen førte til at Eivind Landsvik fra TVNorge tok kontakt, og ett år senere så Valen-TV dagens lys.

– Er du en uredd type? – Nei, heller tvert i mot. Men det skjer noe i det øyeblikket jeg setter føttene på scenen. Da er jeg hjemme. Han har hatt mange forbilder blant komikere både nasjonalt og internasjonalt. – Jeg setter Eddie Murphy høyt. Og Richard Pryor. Her hjemme var jeg glad i Trond Kirkvaag og Harald Heide Steen, og tenkte at om jeg skulle klare å komme opp på deres nivå, så skulle jeg være fornøyd.

– Gjør jeg en imitasjon er målet at du som publikummer skal kunne lukke øynene og tro at det er vedkommende som står der på scenen. For eksempel Morten Harket og Morten Abel. Når jeg gjør Åge Aleksandersen er det en parodi, og da overdriver jeg mer, og karikerer typen. – Hvor mye øver du på en type som Harket? – Jeg øver ikke. Det må sitte med én gang. Jeg ser ikke norsk tv, med unntak av nyhetene på NRK og TV 2. En gang satt jeg og så på og så dukket Ole Torp opp. Jeg hadde aldri tenkt på at jeg skulle parodiere ham. Men så satt jeg der og gjentok det han sa på tv. Da reagerte kompisen min som satt ved siden av meg og sa at jeg var prikk lik. Ja vel, sa jeg, og slik ble det en parodi på ham, forteller Valen.

– Nils Gunnar Lie ble ganske sur i begynnelsen og gikk i forsvarsposisjon, og da ble jeg lei meg, for han har jeg alltid likt. Nå ble jo den parodien en suksess, og det som skjedde var at folk rundt ham sa til ham at dette måtte han bare stå i og tåle. Og så gikk det greit. Hoff-reporter Kjell Arne Totland var først positiv, men ble forbannet da han så resultatet.

GRANDE I ÅKEREN – Det handler mest om å sitte og observere. Og som jeg har vært inne på før, så prøver jeg å enten ta personen på kornet og imitere, eller så tar jeg noe som er karakteristisk, noen fakter, og blåser de opp. Da blir det en parodi. Men jeg vil gjerne understreke at mitt utgangspunkt ikke er å drite ut folk. Det er bare ikke meg.

– Hvilken av karakterene du har laget er du mest glad i?

– Hva kan vi forvente når du kommer til Bergen med Åsted Valen?

– Alle. Det blir som å spørre en mor hvilket barn hun er mest glad i. Du må være glad i personene du skal imitere eller parodiere, og det håper jeg skinner gjennom til publikum.

– Nå har jeg lest og hørt så mye om meg selv de siste årene, enten det er fra pressen eller politiet, og det er så mye som ikke stemmer. Da tenkte jeg at det kanskje er slik for andre også. Når noe skjer med en kjent person, så kommer det en del rykter i kjølvannet av det.

S to r p

ågang

– Du må være glad i personene du skal imitere eller parodiere, og det håper jeg skinner gjennom til publikum.

– Hvordan jobber du?

HOFF-REPORTEREN BLE FORBANNET

Valen forteller at han noen ganger spør personene på forhånd om det er greit at han gjør en parodi. – Den tidligere polititjenestemannen Eirik Jensen har det tøft, så jeg tok kontakt og spurte om det var greit, og han sa ja. Advokat John Christian Elden har jeg også spurt, og han sa det var greit. Han virker jo som en tørr type, så da gjør jeg ham enda tørrere. – Har noen blitt sure?

oppgjør med rykteflom, og setter det inn i en humoristisk setting. Ikke minst snakker jeg om ryktene rundt min egen person, og vil gi folk den ærlige og sanne historien. Når man står midt oppi det er det jo trasig, men når man får avstand på tingene kan man se det morsomme i det, sier Valen.

– Dette hadde jeg lyst til å gjøre noe morsomt ut av, og så bruker jeg tv-programmet Åsted Norge som en ramme. For eksempel Trine Skei Grande; hva var det som skjedde, hvordan havnet de egentlig i den åkeren? Ryktene spredde seg veldig raskt på sosiale medier, og var det sant alt som sto i mediene? Jeg tar tak i alt som ble sagt og skrevet om Grande, og blåser det opp og gjør alt sammen enda «galnere». Jeg tar et

– Du har solgt bra med billetter i Bergen før? – Bergen er blitt et annet hjem for meg. Det er noe med stemningen i salen her. Jeg hører stadig vekk fra østlendinger at bergensere er så store i kjeften, og at dere er så brautende. – Men jeg opplever at bergensere ikke tar seg selv så høytidelig. Dere er stolte over hvor dere kommer fra, og i den grad dere er breikjefta så er det på en humoristisk måte, og det setter jeg pris på. Åsted Valen hadde premiere i Fosnavåg 4. oktober. Forestillingen settes opp på Ricks fra 30. november til 15. desember.

Tekst: Ove Landro

Hordaland Teater presenterer

A EKSETVREKE SPEL O! UTE N

10. november - 15. desember PÅ HORDALAND TEATER I LOGEN

AV OG MED LINDA EIDE REGI ARVID ONES SCENOGRAFI OLAV MYRTVEDT Produsert av Hordaland Teater i samarbeid med HiHat. HOTELLPAKKAR: www.showpakker.no tlf: 06154

MEIR INFO/BILL.SAL: www.hordalandteater.no publikum@hordalandteater.no | Grieghallens billettkontor: tlf 55 21 61 50

PÅ ØRET

TRISTESSER I UTVALG OLE AMUND GJERSVIK: Bass Alone (selvutgitt) Hva kan passe bedre enn å innlede høsten med en samling melankolske melodier, spilt inn alene i studio av min dobbeltgjenger, kontrabassisten Ole Amund Gjersvik? Tristesser i utvalg vil nok enkelte si, og det er det også. De vakreste sangene har alltid et element av tristhet i seg, en visshet om at alt dette vil være over en dag. Og det er nettopp her musikken kan komme inn, og hente oss ut av tiden noen minutter (eller iblant timer, når det er større verker). Ole Amund Gjersvik klarer kunststykket å få den storvokste fiolinen sin til å synge disse gamle sangene, som i Geirr Tveitt-melodiene Fløytelåt og Du skal ikkje sova bort sumarnatta. Det hadde vært moro å høre Hestehandlarar også – men den fortjener egentlig vokalist, siden det er humor (Gjersvik opplyser forresten at han faktisk har spilt den en gang med Ivar Medaas. «Jeg spilte masse med ham, blant annet på alle de siste utgivelsene hans. Absolutt gode minner!» skriver han til meg på Messenger). Ellers får vi tre av jazzens vakreste standardlåter (Lonely Woman, Blue Monk og Autumn Leaves) – og én ganske utfordrende (Ornette Colemans Turnaround) – ganske modig gjort, i grunnen, siden de er så gjennomskinnelige. Blue Monk sitter ikke helt (men det sier jeg muligens bare fordi jeg er så glad i Thelonious Monks mange egne versjoner), mens han i Autumn Leaves virkelig får frem de kompliserte følelsene som skjuler seg bak den flotte melodien. Hans egen Song for Charlie står seg godt i dette selskapet; en mer ettertenksom blues dedikert til jazzbasskollega Charlie Haden. Til slutt får vi Vem kan segla förutan vind, spilt så blått, vemodig og tårefylt som den gamle svenske folkevisen fortjener – ja, nesten som et svar på spørsmålet i sangtittelen.

Magne Fonn Hafskor

EG TEK PÅ ØYRA TIL EI STJERNE KARL SEGLEM: Nunatak – eine Erzählung (NORCD) Tenorsaksofonisten og bukkehornisten frå Årdalstangens nye album er basert på eit konsertopptak frå Riksscenen i Oslo – saman med Håkon Høgemo (hardingfele), Sigrid Moldestad (hardingfele), Lars Jakob Rudjord (orgel, tangentar), Andreas Ulvo (piano, tangentar), Sigurd Hole (bass) og Kåre Opheim (trommer). «Dette er mitt råaste og mest energiske album nokonsinne. Og det sintaste» seier Seglem sjølv, som karakteriserar albumet som «eit skrik» knytt til jordas klima- og miljøsituasjon. Han fortel også om ei sorg etter at hans to år yngre bror, Erling Seglem, døydde av kreft i februar, 54 år gamal. «Lev no – og lytt no. Skap noko. Finn meining i noko lite som difor blir stort» kunne broren sei. Og stort er det. Skulle eg oppsummert denne plata i eitt ord, ville det vore kraftjazz. Men den er så mykje meir enn det. Eg likar måten hardingfelene legg seg tett og gjentakande inntil saksofonen i tittelsporet, eg likar den kalde vinternatta som vert mana fram i dei meir rolege partia – nokre stader som underlag for Seglems eigne dikt (sitert i tittelen på denne platemeldinga), eg likar den tunge beaten i Nørdre – som skapar stort rom for toneleik og samspel rundt og oppå, men aller best likar eg Tid kvervlar, der det er som om alle dei sju musikarane får bera fram si eiga stemme, klårt, tydeleg og syngjande.

EKSTRAFORESTILLING SØNDAG 18. NOVEMBER KL 16.00

-VI

begeistrer MENNESKER

JUBILEUMSKONSERT

WIDESCREEN ROCK’N ROLL MOLO: Earthsongs (Apollon Records) Duoen Tom Erik Brudvik (Panikfabrik, Ohm’s Love) og Elling Ulvestad (ingen band å fylle inn her, men hva med forfatter, småbruker, lege, avdelingssjef og professor?) er ute med debutplate. Det første som slår meg, er at dette er god gammeldags gitarrock, med widescreen lydbilde, glitrende gitarsoloer og musikere som vet hva de holder på med – og med sjarmerende norsk aksent på engelskuttalen. Jeg synes de er best når de trekker inn litt folkelementer (hør Tolerate the Twain og The Ferrryman), mens de mer rocka låtene etterlater meg mer kald. Så, langt ute på platen (her er hele 14 låter) kommer en helt nydelig og – sannsynligvis – svært personlig låt. I Don’t Wanna Lose Myself er tittelen – der Ulvestad synger om «helplessly losing my way» – flankert av sprø klavertoner og nydelig fingerspill fra Brudvik. Ja, jeg tør si det: Den høres ut som et heldig møte mellom The Band og The Beatles. Til slutt (før to bonuslåter) får vi så When Innocence Died, med et Mott the Hoople-aktig refreng som lett kan oppfordre til allsang på konserter.

5 6

BERGENSMAGASINET

HELGE NILSEN

60 ÅR SOM ARTIST

RSEN A L E N ✶ RU N D R E S E N D RE RL AN E G ✶ TO E ITA H ADRIAN ✶ AN E EDICT N E B L ✶ N HOE ND R Ø J ✶ TOTL A E N I E ✶H

GRIEGHALLEN SØNDAG 18. NOVEMBER 2018 ENTERTAINMENT.no

ØVRIGE GJESTER: JANNECKE NILSEN, ANETTE GENIUS, LINDA EKELAND, POPKORET DIXIE, STEIN HAUGE, JAN BERG & MERSEY TEAM, HELGE NILSENS ORKESTER, SANGERE FRA HAUGATUNKORET OG ANDRE OVERRASKELSER KONFERANSIER: KJELL FUGLEHAUG Billettpris NOK 480 + avgift | www.ticketmaster.no/event/577367

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • post@ats.as @AskoyTannlegesenter ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

NY VÅR FOR THE POSIES – Heldigvis er vi blitt bedre til å prate om ting nå. Den gangen kunne vi bære på ting i flere måneder, uten å snakke ut om det, sier Ken Stringfellow, som lover nytt Posies-album innen 2020.

CLASS OF '93: Kvartetten som spilte på Madam Felle på fredag er den samme som stod bak suksessalbumet Frosting on the Beater. Fra venstre: Dave Fox, Ken Stringfellow, Jon Auer og Mike Musburger.

et legendariske Seattle-bandet The Posies hadde sin storhetstid på 90-tallet. På fredag spilte de på Madam Felle, med Calle Hamre som support, og snart kommer sistnevntes solodebut – med Ken Stringfellow fra The Posies som produsent. – Jeg kom i kontakt med Calle Hamre i fjor, da jeg spilte en «one off» solokonsert i Bergen, forteller Stringfellow til Bergensmagasinet. – Jeg spurte rundt om noen var interessert i å jobbe med meg, slik at jeg kunne bli værende her litt lenger, og Calle ble redningen. – Du er produsent på hans kommende album, som slippes i januar? – Ja. Det begynte med at han presenterte meg for noen demoer han hadde spilt inn kun med gitar, og lot meg «kle på» dem. Jeg ble gitt stor frihet, så det var svært morsomt. Calle likte resultatet så godt at han inviterte meg tilbake til nok en runde. Det endte med at jeg spiller en rekke instrumenter på hele albumet. The Posies-konserten sist fredag inngår i bandets jubileumsturné, der de feirer at det er 30 år siden de debuterte med den hjemmelagde kassetten Failure. Til tross for tittelen gjorde denne det skarpt på den amerikanske nordvest-

BERGENSMAGASINET

kysten, med gode kritikker og mye radiospilling.

uten å snakke ut om det.

Dette førte til at Geffen Records åpnet ørene og pengesekken. Albumet Dear 23 kom ut i 1990, og gjorde en viss suksess, men det var først med etterfølgende Frosting on the Beater (1993) at karrieren virkelig skjøt fart – med tre av deres mest spilte singler. Bandet hadde da fått med Dave Fox på bass etter at originalmedlem Arthur «Rick» Roberts sluttet, mens bandets opprinnelige trommeslager, Mike Musburger, sluttet kort etter at platen kom ut.

Da bandets fjerde album, Amazing Disgrace, kom ut, var det med nok en ny rytmeseksjon. På denne tiden fylte The Posies store arenaer på fire kontinenter, og opparbeidet seg blant annet et stort og lojalt publikum i Europa. Denne perioden ble avsluttet med albumet Success (1998) – et passende svar på debutplatens tittel, men også ment som en ironisk kommentar til det de opplevde.

– Føler du at suksessen endret bandet på noen måte? – Vel, jeg tror ikke at vi hadde så mye suksess at det ble et problem, svarer han. – Problemene våre hadde mer å gjøre med det å være sammen dag etter dag. Vi var ikke så gode på å kommunisere med hverandre den gangen. – Men nå har du og Jon Auer samlet gamlebandet igjen? – Ja, både Fox og Musburger er med på turneen. Heldigvis er vi blitt bedre til å prate om ting nå. Dersom noen er misfornøyd med noe, sier de det bare, og så finner vi ut av det. Den gangen kunne vi bære på ting i flere måneder,

– Vi var overarbeidet og kjempet med en rekke ulike problemer, så vi tok en lang pause, forteller Stringfellow, og legger til at de tre Geffen-utgivelsene fortsatt er deres mest etterspurte. Pausen varte like frem til 2005. Stringfellow prøvde seg på en solokarriere, og spilte også med det kaliforniske punkbandet Lagwagon (han produserte 1997-albumet Double Plaidinum for dem) – og litt senere R.E.M. (han spiller på albumene Reveal og Around the Sun). – R.E.M. var et av de viktigste bandene for meg tilbake på 80-tallet, så det var stort å få spille med dem. De var helt fantastiske med meg, og det å spille med dem gav meg enormt med selvtillit, og bidro sterkt til å gjøre meg til den musikeren jeg er i dag.

– Hvilke andre band var dere påvirket av i begynnelsen?

den måten å tenke på, og samtidig vite at jeg har kommet meg videre fra det.

– Å, jeg vil si at det var en miks av oppfinnsom britisk new wave – med band og artister som Squeeze, XTC, Elvis Costello og The Smiths – og amerikansk punk i den overraskende og svært velkomne perioden da sjangeren forandret seg fra anarki til låtskriverkunst – med blant andre Hüsker Dü, Black Flag og The Replacements. 80-tallets musikk handlet ofte om holdning, produksjon og stil («attitude, production and style»), mens vi ønsket å skrive låter som ikke hadde bruk for den typen dekorasjon for å overleve. Vi ville skrive sanger som kunne stå på egne bein.

– Du har spilt mye sammen med Alex Chilton, og du var også med på Big Staralbumet In Space (2005). Var han klar over at det fantes et yngre publikum som oppdaget de gamle Big Star-platene, mye takket være This Mortal Coils coverversjoner?

– Det virker også som om det er en sterk innflytelse fra The Beatles i en del av sangene deres, kanskje også XTC og Crowded House – men de bandene er jo nesten som The Beatles nr. 2 og 3. På låten Now They Want Your Head – som er med som bonusspor på nyutgivelsen av Dear 23 – synges deler av teksten på samme måte som A Day in the Life, og outroen kopierer John Lennons kryptiske melding i Strawberry Fields Forever. Hva vil du si er arven etter The Beatles? – Vi oppdaget The Beatles gjennom våre foreldres platesamlinger, og ble overrasket over at de hadde hørt på noe som var så kult, lekent og morsomt. Det som vi utvilsomt lot oss inspirere av, er vokalharmoniene deres. – Hvordan er det å spille de gamle Posieslåtene live? Har du opplevd at sangene forandrer seg med deg, etter hvert som du blir eldre, eller at de gir en annen mening nå enn da du skrev dem for 20-30 år siden? – Nei, det er mer slik at jeg prøver å leve meg inn i hvem jeg var den gangen, altså, en del av dem kunne bare vært skrevet av en tenåring. Så det blir på en måte slik, at jeg gir honnør og respekt til den evige tenåringen som er fanget i disse sangene. Det er hyggelig å kjenne litt på

– Han var helt klart oppmerksom på det, men i løpet av de 17 årene jeg spilte sammen med ham var han stort sett uinteressert i å snakke om Big Stars innflytelse. Han så på bandet som et mislykket prosjekt; det var i hvert fall slik han snakket om det til oss. Han medgav til nød at Big Star «hadde noen få gode låter», og gikk med på å spille disse live. Settlisten vår var stort sett uforandret fra 1993 og frem til 2009 (Alex Chilton døde i 2010, journ. komm.). Når det er sagt, så var han svært entusiastisk da vi spilte inn In Space. På en måte var han en slags «primitivist» Han likte ikke å overtenke ting eller dvele over ting som hadde vært. – Det virker som om du og Jon Auer har et sterkt og vedvarende låtskriver-fellesskap. Hvordan skriver dere sammen? Samarbeider dere både på musikk og tekster? – Vi skriver hver for oss, og møtes sjelden – selv om vi begge inntil nylig har bodd i det samme området rundt Paris (Jon Auer flytter nå tilbake til Seattle, journ. komm.). Samarbeidet vårt i dag handler mest om arrangering og harmonier, den type ting. – Hvordan klarer dere å holde det interessant etter alle disse årene? – Ved å fortsatt være interessante. Jeg tror at det som gjør deg til en interessant låtskriver handler mye om hvor interessert du er i livet i seg selv. – Ifølge Facebook-profilen din bor du i Larvik. Hvilken forbindelse har du til Norge?

– Haha. Jeg bor i Frankrike, men var mye i Norge da jeg spilte i Oslo-bandet The Disciplines for rundt ti år siden. Det første albumet vårt ble spilt inn i Oslo, det andre i Larvik og det tredje i Tromsø. Vi spilte kanskje så mange som 50 konserter rundt omkring i Norge, så jeg føler meg helt klart som en del av noe der. Min stemor er fra Nøtterøy, så jeg kom hit sammen med familien allerede i 1992 – før vi hadde vært på Europa-turné. – Når kommer The Posies med et nytt album? – Planen er å begynne på det til neste år, og sannsynligvis slippe det i løpet av 2020. – Både Darius «Take One» Minwalla (trommeslager i The Posies fra 2001) og Joe «Bass» Skyward (bandets bassist i periodene 1994-1999 og 2013-2014) døde med kort mellomrom. Hvordan påvirket det deg – og bandet? – Darius’ død kom som et stort sjokk. Vi så ikke det komme i det hele tatt. Han var så ung, bare 39 år. Det var vanskelig å fungere sammen som et band etterpå; vi visste nesten ikke hvordan eller hvorfor vi skulle fortsette. Joe ble 57 år, som også var altfor ungt til å dø. Det var selvsagt også et sjokk, selv om vi visste at han var syk de to siste årene (han døde av kreft, journ. komm.). Du er aldri klar for å miste noen. Jeg tror det har påvirket oss fire – som nå er på turné sammen – på den måten at vi oppfører oss mer hyggelig mot hverandre. Vi har ikke hverandre – eller dette bandet – for alltid. The Posies-albumene Dear 23 (1990), Frosting on the Beater (1993) og Amazing Disgrace (1996) nyutgis i disse dager av Omnivore Recording i påkostede deluxeutgaver både på vinyl og CD – og med store mengder bonusspor. Calle Hamres solodebut slippes i januar. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Johanneskirken 3. desember kl.18.00 ticketmaster.no – 815 33 133 desemberstemninger.no

STINE HOLE ULLA

59 KNUT MARIUS DJUPVIK

BERGENSMAGA SINE T

Aftenposten, format 35.pdf

09/03/2018

16:04

Helsesjekk med ultralyd - Hos våre erfarne legespesialister

Legen undersøker systematisk en rekke av kroppens organer med ultralyd.

Undersøkelsen tar cirka 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger eller skadelig stråling.

CMY

Vi har erfarne leger med topp moderne utstyr. Du får umiddelbar tilbakemelding etter undersøkelsen. Det er heller ikke nødvendig med henvisning.

Pris

Dette undersøkes: Bryst Tarm Prostata Testikler

Urinblære Eggstokker Lymfebaner Hovedpulsåre

Bukspyttkjertel Blodårer på hals Skjoldbruskkjertel Lever og galleblære

Klinikker: Oslo - Bergen - Trondheim - Stavanger - Førde - Ulsteinvik

JULEBORD I BERGEN

BRYGGEN TRACTEURSTED Nyt velsmakende julemat med lokale råvarer i intime og historiske lokaler.

www.bergenjulebord.no

FLØIEN FOLKERESTAURANT Opplev et tradisjonsrik julebuffet med servering av julegløgg rundt bålet.

Her finner du de smakfulle tilbudene!

Ring og bestill på 55 33 69 99 eller send mail til booking@bellevue.no.

Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390 Kontakt oss i dag!

Telefon.: 70 01 16 72

Epost: post@austaddiagnostikk.no

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

HVA GJØR PLASTEN MED OSS? Ja, du leste riktig. Forskere har funnet mikroplast i mennesker. Er du overrasket? Det er ikke jeg. Jeg har bare gått og ventet på det.

Hva gjør dette med oss? Er det farlig? Får det konsekvenser for meg? Får det konsekvenser for generasjonene som kommer? Kan det gå ut over helsen vår?

PLASTFLASKER TIL GJENVINNING: Polyetylentereftalat (PET) finnes mye i både plastfilm og plastflasker – og er nå også påvist i mennesker. Foto: Michal Maňas

Det er det østerrikske miljøbyrådet og det medisinske universitetet i Wien som står bak forskningen som har gjort funnene. De studerte avføringsprøvene til åtte personer fra Finland, Italia, Japan, Nederland, Polen, Russland, Storbritannia og Østerrike. Det forskerne fant, ifølge NRK, var partikler som hovedsakelig bestod av polypropylen (PP) og polyetylentereftalat (PET). Dette finner du mye i både plastfilm og plastflasker. De fant også andre typer plast i prøvene fra menneskene. Hvis du tenker deg om så vet du jo at vi alle omgir oss med plast hver eneste dag. Vi starter gjerne dagen med å pusse tennene med tannkrem som er full av mikroplast. Vi drikker av plastkopper eller plastflasker, og vi tar på oss syntetiske klær som avgir små partikler som flyr rundt i luften og kan komme inn i kroppen vår når vi innånder. Mange pakker restematen i plastfilm. I tillegg er det jo sånn at en del av maten vi spiser inneholder mikroplast. Hvem husker ikke torsken i Byfjorden med plast i magen? Ingen ønsker å få den på bordet. Ja, det er til og med

slik at om du tar deg en tyggis, så går du trolig og tygger på mikroplast. Men hva gjør dette med oss? Er det farlig? Får det konsekvenser for meg? Får det konsekvenser for generasjonene som kommer? Kan det gå ut over helsen vår? De svarene har vi ikke enda. Men jeg vet at siden jeg ble født midt på 70-tallet og frem til nå så har bruken av plast eksplodert. Og hva med dem som vokser opp nå? De blir utsatt for plast på en helt annen måte enn da jeg var liten. Men hvordan det påvirker menneskekroppen at den får plast i seg vet vi ikke. Heldigvis forskes det på dette nå. Forhåpentligvis vil funnene i Østerrike føre til fart i forskningen. Dette må vi jo finne ut av. Når jeg er rundt og holder foredrag på både skoler og i bedrifter så spør jeg alltid hva barn eller voksne ville gjort om vasken på kjøkkenet slo lekk. Ville du begynt å tørke opp vannet på gulvet, eller ville du stengt hovedkranen for vann? Alle svarer at de ville stengt kranen. Se da for deg all plasten som produseres hver eneste dag.

Men har vi stengt kranen og produksjonen plast? Nei, vi har bare begynt å tørke opp. rydder plast fra havgapet, strender nærområder. Noe vi selvsagt må gjøre. Men er det tid for å skru til den kranen.

av Vi og nå

Europaparlamentet har tidligere gått inn for å begrense bruken av plastposer i deres medlemsland. I slutten av oktober kom nyheten om at EU har bestemt seg for å forby ti ulike forbruksartikler i plast. Det betyr at vi begynner å gjøre noe med den kranen, selv om det fortsatt er på et lite nivå. Plastbestikk, plastlokk, sugerør av plast og Q-tips av plast kan snart bli borte, bortsett fra til medisinsk bruk. Dette skjer først og fremst i EU-landene, men jeg ser ingen grunn til at Norge skal sitte på sidelinjen og ikke gjøre det samme. Vi må begynne et sted! Nå som vi vet at plasten finner veien inn i kroppene våre også, så vil det kanskje bli gjort noen tiltak litt raskere? Du kan jo kutte ned på unødig plastbruk hos deg.

Vi vet nå at deler av den både kommer på avveie og at den havner i både dyr og mennesker.

BERGENSMAGA SINE T

Kvartside

Yrkeslisten A/S A/S SARTOR Vi hjelper deg Ã¥BILOPPRETTING lykkes!

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILSKADER Tlf. 56 32 16 17

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

ALT INNEN BILLAKKERING

s 3OTRAS STÂ&#x2019;RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

SÃ¸knadsfrist 30. mars. Ã&#x2026;pen dag 13. november. Tlf. 56 32 16 17

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

Har du lÃ¦revansker eller psykiske/fysiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfÃ¸lging for Ã¥A/S fullfÃ¸re en SARTOR A/S videregÃ¥ende opplÃ¦ring?

BILOPPRETTING

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljÃ¸.

ALT INNEN BILGLASS

â&#x153;&#x201C; Elektrofag Tlf. 56 32 16 17 )DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO â&#x153;&#x201C; Service og samferdsel â&#x153;&#x201C; IKT-servicefag â&#x153;&#x201C; PÃ¥bygg til generell studiekompetanse

Adr. Idrettsvegen 126, Straume NÃ¦ringspark Tlf. 56 32 16 17

www.krokeide.vgs.no

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

BesÃ¸k vÃ¥r nye

SPESIALIST PÃ&#x2026; t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

BESÃ&#x2DC;K VÃ&#x2026;R FLOTTE UTSTILLING pÃ¥ Milde v/Arboretet

Hagestue til sommeren? VI HJELPER DERE MED: t CZHHTÂ&#x201C;LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SÃ&#x2DC;RGER FOR t FHOF NPOUÂ&#x201C;SFS t SBTL MFWFSJOH

VÃ&#x2026;RE HAGESTUER t IBS Ã¸PUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

PÅ TAMPEN

NESTTUN VAR STEDET, OG LAGET VAR FANA Fotballhistorie er viktig – som kulturbærer, som samfunnsbygger. Lave barrierer for å delta. Alle kjønn og aldre, alle land, alle samfunnslag – fra gatebarn i Rio til snobbestudenter på Harvard og byråkrater i Washington – fotball spiller de.

Fotball ligger i Bergens sjel, i våre hjerter, i vår hjerne. Selve definisjonen på deltagende, demokratisk kultur – bortsett fra at reservene i vår oppveksttid sjelden fikk spille. Det var harde bud, kanskje spesielt for oppvoksende guttevalper. Vi hadde klasselag, skolelag og gatelag (smått legendariske Nesttun Rangers – mistenkelig likt småguttlaget til Fana – med nåværende NHHprofessor Tor W. Andreassen («Charlie») på topp). Men aller mest hadde vi Fana IL, fotballgruppen. Det miljøet formet oss. Tilbake på 60-tallet hadde Nesttun Travbane («Traverbanen») ymse funksjoner; travløp, skøytebane, friidrettsarena – og senter i Fana ILs fotballunivers. De spadde vekk hestemøkk og krittet opp fotballbanen, satte vakre cornerflagg på stolper og sjekket nettet i begge målene (det måtte ikke være hull). A-laget kom på banen og de treogførti tilskuerne jublet. Egil Borge var sjefen i klubben, Øystein Lilletvedt, Otto Sørås og Jan Erik Kjeseth lojale trenere. En tilleggsattraksjon for

unggutteøyne var bedekning av hestene i stallene og flaskeknabbing fra fylliker i buskene. Men det er andre historier. Teknikere som Arne Viste og Arild Kjeseth høstet beundrende blikk fra tribune og sidelinje. Vi stod gjerne bak målet, trikset, maste og plaget motpartens keeper. Så mye at dommeren jaget oss vekk. Nesttun var stedet, og laget var Fana. På Brann Stadion var vi stundom i forbindelse med bursdagsbesøk. Der stod vi også i grusbakken bak søndre målet, og det pøsregnet alltid. Brann tapte for Hødd, og lagets store spiller Kjetil Hasund scoret hver gang. Det var det normale. Vi går til juni 1974, og Fana hadde jubileumsturnering. Jeg var 18 og keeper på A-laget til Stord (et lag brakt frem av legendariske Egil Austbø i årene før). Vi spilte uavgjort mot sofistikerte Fana. De hadde elegantierer som Svein Engum, Cato Moldskred og Bjørn Skorpen og målmaskiner som Odd Harila og Jonny Gjerstad. Fana var fryktinngytende, men trauste Stordabuer stod imot. Vi hadde et lyntog som het Einar Rykkje og Norges svar på George Best og Paul Breitner, Olav Sæbø fra Husnes. Olav hadde skjegg og hår ned på skuldrene. Og han hadde strømpene rullet helt ned og nektet å bruke leggskinn. Og jeg var selvsagt (da som nå) en levende vegg i mål. Jeg hadde grønn keepertrøye med Pat

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

Jennings på ryggen. Jeg husker det som om det var i går. Brann vant turneringen. Ja ja, sånn var det. Alle beundret Brann-guttene. Aller mest beundret var midtstopperklippen Bjørn Dahl, stjerne på Fana Gymnas og ung stjerne på Brann. Nest mest beundret var Stein Atle Arnøy, både keeper og utespiller. Arnøyen var litt skummel, røykte og hadde steinkondis samtidig – og med et alvorlig kraftig dametekke. Vi skjønte ikke helt hvordan han gjorde det. Han hadde en svær selvtillit, men med en betydelig x-faktor. At flere Brann-spillere etter hvert meldte overgang til Fana (Brann ble i overkant slitsomt for enkelte) økte bare magien og myten om Brann. Vi følte vi gned skuldrene våre mot giganter. Noen få fanagutter gikk til Brann, Kjell Rune Pedersen og Lars Moldestad er kanskje de mest kjente. Ypperlige spillere, helt førsteklasses. Vi var stolte av dem, vi elsket dem. Vi er nå på 80- og etter hvert 90-tallet, og det er B-laget og etter hvert old boys-laget som gjelder. Samt bedriftsserien, som vi vant med arrogante blikk og en hånd på ryggen (sikkert ikke helt sant). Utsatte bein og knokler, hyling og skriking, skitne keepertrips og holding. «Angrep på keeper» skrek jeg mens jeg holdt motpartens spiss i trøyen. Bergen Banks superspiss, Bjørn Sjaastad, ble sur over skrikingen min, harde tak var det. Stemmemyren 2009, novemberregn og finale i veteranserien. Fana spilte mot Fjellkameratene, som hadde forsterket laget med alt de kunne mobilisere. De presset i 89 minutter, men den levende keeperveggen til Fana (undertegnede) holdt buret rent. Første kvarteret stod jeg i dress og slips (alltid for sen fra møte), men fikk etter hvert skiftet til Pat Jennings-drakten. Fana vant 1-0, og vi ble igjen kretsmester. Livet var verdt å leve!

BYKLINIKKEN PÅ NESTTUN – et bredt helsetilbud Vår poliklinikk har kort ventetid, er åpen for alle og du kan bestille time uten henvisning.

Vi har følgende legespesialiteter: Kardiolog (hjertesykdom, rytme- eller blodtrykkssykdom m.m.) Nevrolog (hodepine, migrene, søvn, ultralyd halskar m.m. Lungelege • Barnelege (astma, allergi, tungpust, langvarig hoste m.m.) Nevrofysiolog (skader, svakhet i nerver eller muskler) Fysikalskmedisiner (smerter eller funksjonssvikt i ledd eller muskler, opptrening m.m.)

Vi har “Fritt behandlingsvalg” på

Ortoped (funksjonssvikt eller skade/smerter i skjelett, ledd m.m.)

hjertesykdom og ultralyd halskar.

KONTAKT OSS:

Da betaler du vanlig egenandel.

Tlf.: 55 11 41 50 E-post: bergen@lhl.no www.lhl.no/bergen/

“Fritt behandlingsvalg” krever henvising fra lege.

Nesttunveien 92, Nesttun (Like ved Meny)

www.lhl.no/bergen/

SUPERWEEKEND Onsdag 7. november – lørdag 10. november 2018

-30% PÅ FLISER*

Du velger fra Norges største lagerførte utvalg! Tilbudet gjelder også i vår nettbutikk frem til søndag kl. 23.59. *

Rabatten gjelder også for bestillingsvarer og nyheter, men ikke kampanjevarer, skifer fra norske Minera, Ulfven og Fast lavprisprodukter.

T I L B U D E N E U N D E R G J E L D E R T. O . M M A N DAG 1 0 . D E S E M B E R

-30%

-20%

-30%

-40%

-20%

PÅ BADEROMSMØBLER FRA INR

PÅ UTVALGT PARKETT FRA BOEN

PÅ ITALGRANITI METALINE IRON 59,6x59,6

PÅ STEEL PLEASURE 2 TAKDUSJ FRA PRIMY

PÅ IMPREGNERTE SEMENTFLISER FRA ULFVEN

PÅ UTVALG LAMINAT FRA BERRY ALLOC*

Vi tar forbehold om trykkfeil.

KANALVEIEN

HAUKÅS

Kanalveien 62, 5068 Bergen Man. - tors. 9 - 19 • Fre. 9 - 17 • Lør. 10 - 15 Tlf.: 55 20 57 00 • www.flisekompaniet.no

Nordre Brurås 10, 5131 Nyborg Man. - fre. 9 - 21 • Lør. 10 - 17 Tlf.: 55 20 57 00 • www.flisekompaniet.no

Gjelder ikke Fast Lavpris