BM 21 - 2018 by Molvik

OBS LEBGAYGVEGNE! HAR JU

KLIKK HER FOR Å SE TILBUDSAVIS

249 Ikke-medlem: 599

Spar: 350

EDELGRAN

• Ekte edelgran • 150-250 cm • Produsert i Norge og Danmark • Bildet kan avvike noe fra produktet

ANNA ELISA TRYTI:

KJEMPER FOR DET HISTORISKE BERGEN

SIDE 12-15

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 21/2018 ONSDAG 19. DESEMBER

GRUNDEREN:

BIEN SATSER I SENTRUM SIDE 18-19

ANNE SOFI GRIEG MOE (94):

– JEG HAR IKKE TID TIL Å BLI GAMMEL

MEGAFON-SJEFEN:

SIDE 40-43

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG JULEHANDEL

– BERGENSERNE MÅ BLI INTERESSERT IGJEN SIDE 22-27

GRATIS PARKERING UNDER TAK

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

galleriet.com

FIRE ÅR I ROMJUL’N Jeg får Prøysen på hjernen i julen. Ofte mens jeg bærer ved. Eller tenker på å vaske gulvet. Og ser barna glede seg. «En skulle vøri fire år i romjul’n. Da julelysa brente dagen lang. Da væla var et hus med fire vegger. Og saligheta var et bessmorfang». Jeg synes fremdeles det er vanskelig å forholde meg til at jeg er 46 år og separert. At jeg er separert har jeg visst en stund, men 46 år har det ikke gått, aldri i livet, her har noe gått galt, men jeg orker ikke nøste opp i det, ikke nå i hvert fall, ikke i førjulstiden, det er stress nok som det er, så jeg simpelthen bare forholder meg til det, men jeg har begynt å kjenne på at ting glipper litt, at det går for fort. Det hjelper å spille Pink Floyd mens jeg sitter helt stille, da går tiden litt saktere, men så er Comfortably Numb over, hverdagene kommer og kommer og jeg må hoppe tilbake på karusellen i fart. Jeg har lapper overalt hvor det står alt jeg må huske, jeg har gitt opp notatbok, for jeg husker ikke å åpne den, så det flyter av lapper foran meg. Det ene tar det andre, hjemmelaget kalender, juleavslutninger på skolen (husk at det er greit at du ikke har med kake), avslutning med fotballaget, julebord, julepresanger, jeg handler gaver med huskelapp og krysser av med kulepenn. Takk og pris for søndagsåpne butikker. Det er ennå noen dager igjen til jul. Kanskje på tide å vaske gulvet. Hunden skulle vært ute. Katten skulle hatt mat. Balder og Pjusken går overens nå i julen. Husk å klatre i treet i skråningen for å henge opp lys slik at du overgår naboens oppfinnsomhet. Husk å kjøpe skjøteledning før du begynner å klatre. Husk å ha en plan B; det er galskap å klatre i det treet i skråningen rett før jul, før alle gavene er i boks. Husk på lårhalsen. Husk at ingen har flere timer i døgnet enn deg, de andre er bare flinkere til å organisere. Husk å kjøpe riskrem før butikkene går tom. Husk pinnekjøtt. Husk tannpirkere. Husk å kildesortere. Husk å være tilstede i ditt eget hode når barna forteller om dagen sin, og ikke tenk på alt du skal huske. Husk at det er lov å kjøpe gaver på Finn. Husk å skryte av det på Facebook. Husk at det ikke er barnas feil at Balder bæsjer i stuen igjen. Husk at Pjusken trenger kos, sier den minste. Husk å vippse penger til idrettslagene som har solgt deg julekaker. Husk å ikke spise kakene; mange har høy forbrenning, du er ikke en av dem.

INNHOLD kusinen hennes gikk et stykke bak oss. Dette var avtalt; de to tiåringene skulle kjøpe gaver til hverandre. Plutselig så jeg kusinen kikke rundt et hjørne med lang hals og nysgjerrige øyne, jeg lo, vi måtte forte oss til kassen og betale før hun så hva minsten hadde kjøpt til henne, hun hadde glemt å huske pengene.

Jeg skrinla planene om å klatre i treet i skråningen for å lyse opp hele dalen, og vise alle hvem som er lyskongen her på haugen, og lyspyntet huset i stedet.

Da vi kom hjem skrinla jeg planene om å klatre i treet i skråningen for å lyse opp hele dalen, og vise alle hvem som er lyskongen her på haugen, og da den eldste sto i hagen og så hvor høyt treet faktisk er, sa hun seg enig, så vi kledde huset i stedet; festet lysene like ved takrennen. Husk å tømme takrennen for dritt. Husk å male huset til sommeren. Det er fjortende desember nå. Det meste er på plass. Freden kan senke seg i Norge. Nobels Fredsprisvinnerne har gitt oss et innblikk i en verden vi ikke klarer å sette oss inn i. To Venstre-politikere som ikke kan utstå hverandre valgte å kringkaste sin egen parterapi, hvor de løy og sa at de er som søsken. Og vi lo. Og vi lo. Selv Erna møter motgang, og ingen husker å hate Jonas. I Russland er det like kaldt, men Carl I. Hagen sender en varm hilsen. Den amerikanske presidenten går i fella hver eneste dag, men får likevel lov å feire jul igjen i Det Hvite Hus, som er så stivpyntet at Trump i stedet kunne bygget en liten mur i presserommet for pengene. Men i tiden som kommer vil jeg tillate meg å stenge verden ute. Jeg skal være fire år i romjul’n. Julelysene skal brenne dagen lang. Og verden skal være et hus med fire vegger. Bestemor er ikke her, men jeg skal tenke på julen på Misje, der jeg satt og leste Vangsgutane mens jeg sendte spente blikk på gavene under treet og hørte Sølvguttene synge på tv. Og jeg skal spille Prøysen. Og ikke huske noen ting.

Som liten er det så lite å huske. Og det de glemmer, husker jeg, eller det står på en lapp et sted, om jeg bare husker hvor jeg la den. For dem er det bare å vente. Full av pepperkaker og forventninger. Alt ligger foran dem. Vi var på julegavehandling i sentrum. Den yngste og jeg gikk i kø på Flying tiger på Xhibition, mens

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

BERGENSMAGASINET

HOVEDSAKEN JUL I FENGSELET Det nærmer seg nå langtidsdømte «Eriks» fjerde jul innenfor murene. Han medgir at den første julen «ikke var så gøy»; heller ikke den andre. – Du blir vant til å være her. Her er rutiner på alt. Men mange av de innsatte synes det er veldig tungt å feire jul i fengselet, sier han. Side 4-8 GRÜNDEREN BIEN PÅ KJØTTBASAREN I 2008 klarte de så vidt å unngå konkurs, og 1,5 år med bygging av Bybanen holdt også på å drepe businessen til Bien Restaurant på Danmarksplass. Nå er motgang snudd til suksess, og Gard Haugland og Petter Lidal åpner sin fjerde restaurant i Bergen. Like over nyttår lanseres Bien Basar på Kjøttbasaren. Side 18-19 BERGENSEREN MEGAFON GIR MULIGHETER – Den som selger Megafon er ikke avhengig av andres velvilje. Man får mulighet til å starte opp noe selv. Det å være rusmiddelavhengig påvirker ikke bare rusmisbrukeren, men også hele familien og omgangskretsen, sier Petter Lønningen. 35-åringen tok i høst over som redaktør for Megafon i en tid der flere rusavhengige får hjelp og færre selger gatemagasinet. Side 22-27 KULTUR EN VITAL 94-ÅRING – Jeg blåser alltid såpebobler før frokost. Det er stillhetens toner, sier 94 år gamle Anne Sofi Grieg Moe. 18 år gammel urfremførte hun Harald Sæveruds kjente Rondo Amoroso. Siden har hun levd et liv i musikkens tjeneste, både som klaverpedagog, musikkterapeut – og gjennom arbeidet med å samle inn og utgi de gamle bergenske sanglekene. Side 40-43 EIT TIDSBILETE FRÅ MELLOMALDEREN Kvart år sidan 1999 har mellomalderdiktet Draumkvedet vorte framført i Fantoft stavkyrkje på trettandedagen jul (6. januar), med unnatak frå i år – då det blei framført i Storetveit kyrkje. Dette kyrkjerommet byr på andre kunstneriske og musikalske tilhøve, og kantor Jostein Aarvik synes at det er godt å tenkja på at det her er plass til absolutt alle som vil kome på framføringa. Side 46-48

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 16. januar BERGENSMAGA SINE T

STØPER EN FREMTID BAK MURENE – Det føles godt å få bygge noe opp fra ingenting, sier «Erik», som forrige uke tok fagprøve som betongfagarbeider med en solid murkonstruksjon – satt opp innenfor de høye betongveggene i Bergen Fengsel.

BYGGER MUR BAK MURENE: – Dette er et fag det alltid er behov for, sier «Erik», som nettopp har tatt fagprøve som betongfagarbeider. Bak fra venstre: Jonny Einmo og Atle Hansen.

et er ikke til å underslå at undertegnede og Bergensmagasinets fotograf er litt betenkte idet vi forlater Bergen Fengsel. Arbeidstittelen vår var «Jul i fengselet», og vi hadde fått intervjuavtale med en ung mann fra en annen kant av landet som soner en lengre dom. Han sitter nå inne på fjerde året, og har ennå mange år igjen før han kan håpe på å komme ut på permisjon. Den innsatte viser seg å være en svært reflektert og imøtekommende ung mann, som gir gjennomtenkte svar på det vi spør om. Han forteller om en oppvekst der han slet mye med rus, uten at det betyr at han prøver å flytte ansvaret på det som skjedde over på andre ting.

BERGENSMAGASINET

EN FREMTID UTEN RUS – Det er mange som lever i benektelse, og skylder på alt og andre, sier den innsatte, som foreslår at vi kan kalle ham «Erik». – Jeg skulle gitt mye for å ha det ugjort, men slik er det. Det som skjedde skjedde, og kan ikke gjøres om. Det eneste jeg kan gjøre, er å innse egne feil, og peile meg selv inn på en bedre vei. – Hva tenker du om de som er skadelidende etter det du har gjort? Han kikker ut det smale vinduet inne på det lille rommet der vi gjør intervjuet. – Hva skal jeg si. Det blir feil uansett hva jeg svarer på det. Selvfølgelig er det trist, og jeg angrer på det som skjedde.

Som nevnt har han slitt mye med rus, og forteller at han nå, i løpet av det siste året, er blitt rusfri for første gang siden 14-årsalderen (han er nå i midten av 20-årene). Hendelsene han er dømt for skjedde også i ruspåvirket tilstand. – Første skritt for å klare å se for meg en fremtid, er å innse mine egne feil. Det andre skrittet er at jeg må jeg klare å holde meg rusfri, sier han. – Problemet her i fengselet er LAR-medisinen, som nærmest blir kastet etter oss. Hele systemet har sklidd ut. Subutex kan nok være en god hjelp ute, men her inne hjelper det lite. Det er veldig likt på heroin, og blir lett et substitutt.

HAR YTRINGSFRIHET: «Erik» er med i Røverradion på NRK P2, som er Norges eneste radioprogram laget av innsatte innenfor murene i norske fengsler.

JUL I FENGSELET: – Du blir vant til å være her. Her er rutiner på alt. Men mange av de innsatte synes det er veldig tungt å feire jul i fengselet, sier «Erik».

– Så Subutex gir en lignende rus? – Vil du prøve kanskje? Jeg kan gjerne kaste en pakke over muren til deg, spøker han.

tiden i fengsel til å bygge mur? – Hehe, det kan du si. Jeg har jobbet med fengselets verksmester i tre år. Vi tar det meste av støpejobber her inne, så jeg har fått litt praksis.

JUL I FENGSELET Det nærmer seg nå «Eriks» fjerde jul innenfor murene. Han medgir at den første julen «ikke var så gøy»; heller ikke den andre. – Du blir vant til å være her. Her er rutiner på alt. Men mange av de innsatte synes det er veldig tungt å feire jul i fengselet, sier han. – Får du besøk i julen? – Nei. Jeg har familie alle steder i landet unntatt i Bergen, så det blir vanskelig. – Hva med permisjoner? – Jeg er i permisjonstid på papiret, men i praksis må jeg nok ennå vente noen år. – Hvordan er samholdet innenfor murene? – Det blir litt spesielt. Vi har en felles bevissthet om at det å være her er midlertidig. Men vi kommer tett på hverandre, forteller han. – Mange som sitter her sliter med sosial omgang – spesielt i starten, med mange man ikke kjenner. Det er ellers litt vanskelig å komme seg bort fra kriminalitet når det samtidig er det eneste mange av oss har felles.

KUNSTEN Å BYGGE MUR En positiv ting for «Erik» er at han endelig får tatt fagbrev som betongfagarbeider. Lærlingtiden tok han før han startet soningen, og han er glad for muligheten til nå å få fullført utdanningen. – Det er vel litt ironisk, at du bruker litt av

– Du faller ikke for fristelsen til å ha litt salt i støpesanden? – Nei. Det hadde ikke hjulpet heller, siden vi bruker så mye jern.

– Problemet her i fengselet er LARmedisinen, som nærmest blir kastet etter oss. Hele systemet har sklidd ut.

Den unge mannen er glad i faget sitt, ikke minst fordi det betyr at han får jobbe mye ute. – Dette er et fag det alltid er behov for. Det føles godt å få bygge noe opp fra ingenting, sier han. – Hva er det viktig å tenke på når man bygger mur? – Du må vite hvor belastningen kommer fra, og hvor stor den er. Det er egentlig det viktigste. Så er det lodd og vater, samt at du må ta hensyn til hvilket miljø den skal stå i, og om den skal være innendørs eller utendørs. Det vi lager nå, er en støttemur mot jordmassene bak her. Da fyller vi i med pukk og singel imellom. – Har du tenkt å studere mer, nå etter at du har tatt fagprøven? – Ja, jeg vurderer å ta teknisk fagskole, selv om det er litt vanskelig å få til fra en lukket fengselsavdeling.

FORTJENER PLASS PÅ VEGGEN: To av de innsatte har nylig tatt svennebrev i tømrerfaget, den ene november 2017, den andre i april 2018.

RØVERRADIO OG PEPPERKAKEHUS – Hva gjør du ellers for å få tiden til å gå? – Vel, dagene her inne går ganske fort når en får en flyt i det, med faste rutiner på jobb, skole og trening. Jeg er også med i Røverradion. Dette er et eget radioprogram som sendes på NRK P2 hver lørdag kl. 15.30, laget av innsatte i norske fengsler. «I Norge blir man dømt til frihetsberøvelse, men ikke til berøvelse av ytringsfriheten» lyder programmets forhåndsreklame, som også forteller at dette er et radioprogram som «gir deg nye perspektiver og livserfaringer når de innsatte, politikere og samfunnsaktører må ta ansvar for valgene de har tatt». – Sist intervjuet vi fengselspresten her. Ellers deler vi litt erfaringer, snakker om ting som har skjedd i fengselet – og litt om fengselssystemet. – Får dere snakke fritt? – Stort sett. Det er ikke direktesending, men så lenge vi ikke nevner navn, kan vi si det meste. Frem mot jul gleder han seg til fengselets pepperkakehus-konkurranse, som han har vunnet to år på rad. – Mitt pepperkakehus ble plukket ut som det fineste, forteller han. – Da får du vel bruk for faget ditt? – Hehe. At jeg støper de? Nei, men jeg liker å lage noen fancy greier. Det er bare å gi gass. Vi ønsker «Erik» god jul, og går for å ta en prat med to av dem han har hatt mest med å gjøre under forberedelsene til fagprøven.

BERGENSMAGA SINE T

OPPLEVER MINDRE STIGMATISERING: – Samfunnet er blitt mer åpent og inkluderende for folk som har sittet inne, mener Jonny Einmo (til høyre). Atle Hansen (til venstre) er enig, samtidig som han er usikker på om dette er et inntrykk de får fordi de jobber så tett sammen med de innsatte. Verden ser annerledes ut på innsiden av murene.

UTDANNING I FENGSELET – Det å kunne ta en utdanning mens de er her betyr mye for de innsatte, sier verksbetjent Jonny Einmo, som er arbeidsleder på fengselsverkstedet. Fylkeskommunen står for utdanningen, og bidrar med lærerkrefter, og både skolen og fengselsverkstedet er aktive med å finne en passende utdanning for innsatte – gjerne ved å bygge videre på den kunnskapen den enkelte innsatte allerede har. – Det er viktig at det står Hordaland fylkeskommune på utdanningspapirene, og ikke Bergen fengsel. Da unngår de stigmatisering i samfunnet utenfor, og kan gå ut dørene herfra med rak rygg.

KAFFE MED BUDSKAP: Straffekaffen er brent i Bergen Fengsels eget kaffebrenneri, og kan kjøpes i fengselsutsalget

BERGENSMAGASINET

– Generelt opplever vi stor velvilje fra arbeidsgivere, som gjerne stiller med praksisplass for elevene når de er ferdige å sone, sier Atle Hansen, som er fengselets verksmester i serviceavdelingen. – Som regel har de da bak seg noen år med utdanning i et fag, slik at bedrifter ute kan overta lærekontrakten frem mor fagbrev.

USLÅELIGE

VI FEIRER MED PRISER! GLED DEG TIL NORGES RÅESTE FYRVERKERIKAMPANJE! MANGE GODE TILBUD!

Forhandlerliste •

JUBILEUMSPRIS

, 40

SPAR KR. 59,-

DET RÅESTE FYRVERKERIET FRA NORGES STØRSTE IMPORTØR! • • • • • • • • • •

ARNA: REMA 1000 Øyrane Torg FANA: Extra Apeltun, OBS Bygg Midtun, REMA 1000 Elveneset FYLLINGSDALEN: Bunnpris Bønes, Bunnpris Smiberget, REMA 1000 Lynghaugparken LAKSEVÅG: Intersport Laksevåg Senter, Joker Vestkanten, REMA 1000 Nygård YTREBYGDA: Bunnpris Steinsviken, Coop Mega Nordås, Eurospar Blomsterdalen, REMA 1000 Fanatorget, REMA 1000 Kokstad ÅRSTAD: Autorek, Bunnpris Lindvik, REMA 1000 Nattland ÅSANE: Coop Prix Ulset, G-MAX Åsane, Joker Ervik SOTRA: Bunnpris Ågotnes, Festbutikken Sotra, REMA 1000 Fjell, REMA 1000 Ågotnes OS: Joker Søfteland, Spar Nore Neset, BilExtra Os ASKØY: Bunnpris Florvåg, Extra Askøy, REMA 1000 Juvik

NISSEN PÅ LASSET: På fengselsutsalget kan du også kjøpe troll og nisser laget i ull, alle med personligheter utformet av de innsatte.

– Samfunnet er blitt mer åpent og inkluderende for folk som har sittet inne, mener Einmo. Hansen er enig, samtidig som han er usikker på om dette er et inntrykk de får fordi de jobber så tett sammen med de innsatte. Verden ser annerledes ut på innsiden av murene. Fengselets politikk handler uansett om å bruke det vi har av krefter for å få de innsatte på beina igjen; hjelpe dem tilbake til samfunnet på best mulig måte. – Mange av dem mangler litt sosiale ferdigheter. Da hjelper det veldig å komme inn på en arbeidsplass med kollegaer, der de kan få komme på sporet igjen og bli en del av gjengen. – Er det også mulig å studere akademiske fag? – Ja, men en del av disse krever at man er kommet over på åpen soning. Dette er landets sikreste fengsel, og alle på innsiden her har noen dommer som sier at de skal sitte her. Men omgangstonen veldig fin. Den må være sånn.

(fengselsprodukt.no) eller på fengselsutsalget like utenfor murene. Dersom du står i beit for julegaver, er det en god ide å legge handleturen ut hit, til Hylkje i Åsane. – Folk kan også bestille ting fra oss, opplyser Einmo, som kan fortelle at Bergen fengsel har ti verksteder. – Vi er ganske store på hagemøbler, men lager også mye annet. Nå til jul går det mye i julenisser, fuglemat, såper og julekort. Alle inntektene fra fengselsutsalget er med og subsidierer driften, slik at verkstedet kan drive med sunn balanse i økonomien. Litt av overskuddet brukes til innkjøp av nye maskiner. – Hovedsaken er at det går rundt, og at vi kan sysselsette de innsatte. Kunsten er å finne noen nisjeprodukter, fortsetter Einmo. – Vi har et stort nettmarked, men har møtt en del konkurranse fra Kina. Det er ikke for ingenting at keramikk ikke er levedyktig.

PRODUSERER HAGEMØBLER: – Vi er ganske store på hagemøbler, men lager også mye annet. Nå til jul går det mye i julenisser, fuglemat, såper og julekort, sier Jonny Einmo.

oss der, så da gikk fortjenesten til dem. Nå er alt salg her og på nett. Vi holder åpent hver dag, og nå før jul også på lørdager.

EGET FENGSELSUTSALG Mye av det som produseres på fengselsverkstedet kan kjøpes enten i deres egen nettbutikk

BERGENSMAGASINET

– Har dere lagt ned utsalget i Bergen sentrum? – Ja. Det var andre bedrifter som solgte for

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

ĂĽpningstider i julen

23. 14-19

24. 9-13

25. Stengt

26.

27.

28.

29.

30.

31.

Stengt

9-21

9-18

Stengt

9-15

Stengt

galleriet.com

G G Y B S B O 249 Ikke-medlem: 599

Spar: 350

EDELGRAN

• Ekte edelgran • 150-250 cm • Produsert i Norge og Danmark • Bildet kan avvike noe fra produktet

199

Dekor Transit Custom Obs Bygg

Oppsett på dekor Transit Custom kort modell.

LYSSLYNGE MED 240 FARGEDE LED-LYS

ISTAPP MED 360 LED-LYS

199

Til både innen- og utendørs bruk. Fargede lys

TIl både innen- og utendørs bruk. Varmhvitt lys

50 cm høy nisse

KOKSTAD • ÅSANE • MIDTUN 7-21 (9-18) DRIVE-IN: 7-21 (9-18)

399

Leiebil

290,2 timer

FJELLNISSE

LAGUNEN • SARTOR 9-21 (9-18). Søn. 23.12: 14-19 JULAFTEN. Man. 24.12: 290,- 9-13 SARTOR TRELASTAVD:7-21 (9-18)

Leiebil

290,-

Leiebil

NÅ

2 timer

Tilbudene gjelder t.o.m. lørdag 22. desember. Lagunen og Sartor, mandag 24. desember. Forbehold om utsolgt og trykkfeil Adresse Nedre Nøttveit 58 Sist oppdatert 05.01.2018

5238 Rådal

Telefon 55 11 97 00

Telefax 55 11 97 01

E-post flex@flex.no

Utforming Yngve J. Floen

Telefon 55 11 97 15

995 74 558

E-post yngvej@flex.no

! E N E V A G E HAR JUL

1695

ESPEGARD BIRKEBEINER BÅLPANNE 60

Med grillrist i rustfritt stål, oppheng for kaffekjele og oppsamlingskarfor fett og aske. Høyde på bålpannen og ben kan reguleres. Ø 60 cm. Vi har stort utvalg av tilbehør

999 Ikke-medlem: 1499

Spar: 500

BOSCH PSR 1800 LI-2 OPPLADBAR DRILL MED TILBEHØRSSETT • Sterk 18 V • Leveres med 2 stk. 1,5Ah Li-ion batterier, lader og 51 delers tilbehørssett. (Med bor, bits og piper) • 2-trinns planetgir • Batterier og lader kan brukes på alle 18 V maskiner i Power for All serien fra Bosch

SOM VIST PÅ TV

1995 359

KÄRCHER FC5 GULVVASKER

WORX SKRUTREKKER WX255.1

Med roterende mikrofiberruller og selvrensende funksjon. Til alle vanlige harde gulv, både tre, stein og plast

Oppladbar, 4V 1,5 Ah Li-ion batteri. Hastighet uten belastning: 230/min. Maks moment: 3 Nm. Med skrueholder og 6 stk bits

Å KAN DU LEIE BIL HOS OSS FOR KUN 290,-/2 TIMER Inkludert alt. Gjelder ikke Obs Bygg Lagunen!

Spar penger på alt du handler hos Coop. Husk å bruke medlemskortet ditt!

KVART SAME, HALVT SUNNMØRING, HELT Anna Elisa Tryti (Ap) er middelalderhistoriker, og skulle slik sett være godt rustet til oppgaven som byutviklingsbyråd for en by med historie nærmest på hvert eneste gatehjørne.

BRYGGEN BY NIGHT: – Jeg har vært kritisk til å legge Bybanen over Bryggen, men det er nå den eneste måten å få politisk flertall for å bygge den videre til Åsane, sier Anna Elisa Tryti. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

r det noe Bergen har behov for, så er det en fagbyråd som både ser de lange historiske linjene og behovet for å gjenskape et levende bysentrum. Dette trenger ikke å være en motsetning, tvert imot. Så er det også få byråder det har svinget like mye rundt i de siste årene enn henne. Akkurat nå er hun i vinden i en sak der hun slår ring om et lenge neglisjert historisk område av byen vår (ja, jeg tenker på de gamle klosterruinene i Kaigaten – mer om den saken lenger ute i intervjuet). Anne Elisa Trytis – som oftest både bokstavelig og billedlig talt kledd i rødt – politiske engasjement begynte på slutten av 80-tallet, da det var mye diskusjon rundt eldreomsorg.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Du kan si at vi hadde en nordisk «thathcerisme light», der sykehjemsutbyggingen skulle stoppe opp og alle skulle tas vare på hjemme. Jeg var opptatt av at vi skulle fortsette sykehjemsutbyggingen, og gikk inn i Arbeiderpartiet fordi jeg mente at det var den beste veien for å få ting gjort, sier hun. Dessuten ønsket hun en bybane til Bergen, og var svært fornøyd da Bystyret vedtok at den skulle være «ryggraden i det fremtidige kollektivsystemet». – Jeg er først og fremst miljøpolitiker, men jeg er også svært opptatt av arkitektur og av å fremme et myldrende og menneskevennlig byliv, legger hun til.

OPPVOKST I AFRIKAS JUNGEL Hennes barndom og oppvekst er hurtig oppsummert, dersom vi velger å hvile på hennes egne ord. – Jeg ble påbegynt i Afrika, født på Haraldsplass i Bergen, så tilbake til Kamerun, der mine foreldre var misjonærer. Der bodde vi fra jeg var ett år og frem til jeg begynte på skolen. Faren hennes var prest, og ble ansatt i en menighet nord for Ålesund da de vendte hjem til Norge. Da Tryti var i konfirmasjonsalder, flyttet familien til Eidsvåg, etter at faren ble vigslet til prost i Hamre menighet. Han ble senere ansatt i Sandviken menighet, der han ble nødt til å lære seg et nytt språk.

– Jeg er kvart same og oppvokst i jungelen, så om ikke det skulle gi meg krefter, både magiske og andre, til å ta kampen i den politiske jungelen, så vet ikke jeg.

BERGENSER

TIL SUNNMØRE MED PIPPI-FLETTER: Kontrasten var stor da Anne Elisa Tryti kom hjem til Vestlandet etter å ha bodd sine første år i Afrikas jungel. Foto: Privat

VIKTIG KUNNSKAP FOR EN KOMMENDE POLITIKER: Da Trytis far var prest i Skodje, tok pensjonert prost Ludvig Vågdal henne gjerne med på fisketur på fjorden. – Han lærte meg å ro, forteller hun. Foto: Privat

– De likte ikke at han snakket nynorsk, forteller Tryti. – Da sa han at «jeg snakker både engelsk, fransk, kinesisk og flere afrikanske språk, så da kan jeg vel lære meg et fremmedspråk til – og lærte seg bokmål. – Snakker du noen afrikanske språk selv? – Hehe. Jeg var så liten da vi flyttet fra Kamerun, men jeg kan enda noen setninger på det lokale språket «mbumb», svarer hun, og spør meg om jeg «ajeno belake le?» («har du det bra?»). Jeg ser uforstående på henne, så hun svarer like godt selv: «Belake, belake mo» («bra, helt bra»). – Jeg er kvart same og oppvokst i jungelen, så om ikke det skulle gi meg krefter, både magiske og andre, til å ta kampen i den politiske jungelen, så vet ikke jeg, sier hun, og klarer nesten å tippe oss tilbake på det kommunepolitiske sporet.

DANSEN RUNDT BUDEIA: Feiring av Kjartan Slettemark med avduking av den fem meter høye Budeie med Kjartanroser i 2007. Foto: Egil Sunde

var slangene. En gang falt en slange ned i sengen min, en annen gang kom min mor ut på altanen akkurat tidsnok til å stoppe en stor slanger fra å hugge min bror i hodet. Det var også mengder av små skumle mygg. – Ble du smittet med malaria? – Ja, jeg har hatt både malaria og dysenteri, og mistet en periode evnen til å gå – med femti mil til nærmeste sykehus. – Fikk du gin som medisin da? – Hehe. Nei. Dette var på 60-tallet, da Kamerun var en føderalstat under Frankrike. De franske likte å gi gaver, og en gang fikk min far en stor flaske genever (også kalt hollandsk gin, journ. komm.). Den havnet på sykestuen, der min mor brukte den til å desinfisere sår med.

INTERMEZZO I NAUSTDAL

HOLLANDSK GIN SOM SYKEHUSSPRIT

Byråden har som nevnt hatt en travel høst, men har også funnet tid til å hvile litt ut mellom slagene. Hun beskriver seg selv som «storspiser av aviser», helst på papir, og trives best når hun får omgi seg med bøker.

Selv vil jeg først vite mer om tiden hennes i den lille afrikanske republikken tett på ekvator. Moren hennes var misjonær og sykepleier, og jobbet mye med spedalske, mens faren var like mye bygningsarbeider som prest.

– Ellers er jeg mye både på sjøen og til fjells. Jeg elsker å seile langs vestlandskysten; fra Kinn, Askrova og Alden i nord til fabelaktige Rosendal i sør.

– Han bygget hus for rømte slaver, forteller hun. – Vi bodde på en liten misjonsstasjon helt i utkanten av landsbyen, så jeg sovnet hver natt til lyden av jungellyder, fjerne trommer og dans. Det er en egen intensitet i tropenatten, med lukter, lyder og farger – spesielt i regntiden.

Hjemme i Bergen setter hun stor pris på bare å rusle rundt og være en del av et myldrende byliv, gjerne med et museumsbesøk lagt inn i ruten. – Jeg setter også stor pris på ulike kunst- og kulturarrangementer, fra kirkemusikk med store oratorier til samtidskunst.

– Var det farlige dyr der? – Det var løver og elefanter, men de farligste

Det siste fikk hun til fulle demonstrert i perioden 2006-2009, da hun var rådmann (eller

«rådmenneske», som høres mer riktig ut i dag) i Naustdal kommune. Hennes manns familie ætter derfra, så de ønsket å bo der mens barna var små. – Vi ønsket å gi dem et skikkelig vestlandsperspektiv på tilværelsen, så de ikke skulle bli rene bygutter. I dag er begge gode hjortejegere. Naustdal kommune var den gangen med i ROBEK-registeret, som betyr at de var i stor økonomisk ubalanse og satt under fylkesmannens administrasjon. – Min tid som rådmann i Naustdal var et fabelaktig eksperiment, forteller hun. – Jeg erklærte slagordet «Unntakstilstand og utvikling», og opplevde å ha en kontrakt både med befolkning og fylkesmann i tiden frem til vi igjen hadde overskudd. Det tok vel to år.

FEM METER HØY BUDEIE Trytis medisin var en innstramming i driften samtidskunst.

kombinasjon og satsing

av på

– Tanken var at undringen du får i møte med samtidskunst du ikke alltid forstår, får deg til å stille spørsmål – noe som er selve grunnlaget for å skape endring og utvikling. Så vi laget utstillinger og festivaler sammen med kunstnere som hadde tilknytting til Naustdal. Høsten 2006 kom nå avdøde Kjartan Slettemark – naustdøling og en av Nordens fremste samtidskunstnere – på besøk. Han hadde med seg skulpturen Budeia, som han hadde laget av en slik blomstervase i stål som du gjerne finner på sykehusavdelinger, en vinylplate og en liten kleshenger med et hode inni. BERGENSMAGA SINE T

– Tanken med regionreformen er å bryte opp den store konsentrasjonen av makt og ressurser i Oslo. Da trenger vi et stort og kraftig Vestland. ÅRETS POLITIKER 1994: «Hun er politikeren som tør der andre tier» skrev Bergens Tidende da de kåret Anna Elisa Tryti til Årets politiker i 1994.

RØD POLITIKER PÅ BØLJAN BLÅ: – Jeg elsker å seile langs vestlandskysten; fra Kinn, Askrova og Alden i nord til fabelaktige Rosendal i sør, sier Anna Elisa Tryti. Foto: Privat

Kunstnerens ønske var å få denne reist som en fem meter høy skulptur i anledning hans 75-årsdag året etter. Tryti tok ham på ordet, og satte i gang. Hennes mann, Egil Sunde, fikk reist budeia, og Tryti ledet arbeidet med å arrangere en egen kunstfestival. – Vi fikk kjørt en trailer fra Stockholm med Kjartans kunst, som vi stilte ut i alle skoler og i Kommunehuset, forteller hun. Høydepunktet var avdukingen av skulpturen, som hadde fått navnet Budeie med Kjartanroser. – Det var en fantastisk opplevelse, med 3000 til stede i striregn, og med Kjartan og disipler i dervisjdans rundt budeia. Budeia står der fortsatt, og er blitt – sammen med Oddvar Torsheim-skulpturen Kyra – et viktig landemerke, turistattraksjon og identitetsbygger for naustdølingene. Slik sett har denne skulpturen fått noe av den samme funksjonen som Bryggen i Bergen – for hva ville byen vårt vært uten dette verdensarvstedet?

«RIV HELE RUKLET» Til tross for at Bryggen ble fredet allerede i 1927, var det likevel lenge sterke krefter som ønsket å «rive hele ruklet». Denne debatten stilnet av etter brannen i 1955, og i 1963 ble det endelig gjort vedtak om at den skulle restaureres og bevares. Det kan vi prise oss lykkelig for i dag. Og da nærmer vi oss saken som vi kort nevnte innledningsvis, nemlig muligheten for å få gjenreist et annet viktig bergenshistorisk landemerke. Nonneseter Kloster ble sannsynligvis bygget

BERGENSMAGASINET

på første halvdel av 1100-tallet, og ble brutt ned i 1529 da Lungegården ble reist. Da Lungegårdens nye hovedbygning ble oppført i 1724, forsvant restene av kirkemurene, men tårnfoten ble stående som en hvelvet kjeller, og det samme gjorde et kapell i gotisk stil på sørøstsiden av koret. I Bergen kommune har det lenge vært vedtak om å rive Sølvvarefabrikken i Kaigaten 1 nettopp for å frem igjen denne delen av det historiske Bergen. Samtidig har de nåværende eierne, Christoffer Sandal og Pål Didriksen, lagt frem et privat planforslag, der de ønsker å utvikle området til formålene forretning, kontor og tjenesteyting. Da saken ble lagt frem for 2. gangs behandling i Komite for miljø og byutvikling 6. desember, gikk komiteen mot forslaget. Samtidig anmodet de Byrådet om «snarlig å gå i dialog med eierne av Kaigaten 1 med det formål å ivareta og utvikle klosteranlegget». Bystyret gjør endelig vedtak i saken 30. januar.

30 ÅR MED RIVNINGSPLANER – Brødrene Lohnes sølvvarefabrikk ble regulert for riving i 1989, likeledes i bybaneplanen fra 2003 – begrunnet med at dette er nødvendig nettopp for å få Nonneseter Kloster frem igjen, sier Anna Elisa Tryti, som satt i Bygningsrådet i perioden 1988-1995 og var kommunalråd fra 1992 til 1995. – Den gangen lot vi være å rive fordi vi ville ta vare på noen arbeidsplasser og en liten bedrift som det var vanskelig å flytte på. Etter at Sølvvarefabrikken flyttet til nye lokaliteter i 2011, var det ikke lenger argumenter tilbake for å utsette rivingen.

Advokat Steinulf Tungesvik, som representerer eierne, reagerer sterkt på rivningsplanene. I et intervju med Bergens Tidende 3. desember viser han til at planforslaget deres allerede er akseptert både av Statens Vegvesen, Fylkeskommunen, Riksantikvaren og kommunens egen fagavdeling. – Det er noen som har gitt litt opp muligheten for riving, og tenker at det da er bedre å ruste opp enn å la området forfalle ytterligere, forklarer byråden, og legger til at en del kulturfaglige stemmer også ser det som riktig å ta vare på hele tidsdybden frem til i dag. Dette er Tryti ikke enig i. – Etter min mening er Nonneseter Kloster et spesielt viktig nasjonalt kulturminne, og da må de nyere bygningene vike. Dersom Sølvvarefabrikken hadde stått et annet sted, ville jeg neppe gått inn for riving, sier hun. – Husk at Bergen er den eneste byen i Norge som har bygningsarv så langt tilbake. Middelalderparken i Oslo, som de kaller «Nordens Pompeii», har til sammenligning bare noen små steiner som ligger på bakken.

VIL BYGGE MIDDELALDERPARK I BERGEN Bergen har derimot flere middelalderkirker, samt Håkonshallen, som er den største sekulære bygningen. – Men vi har glemt litt av den søndre delen av byen, der Nonneseter Kloster lå. Mitt ønske er at vi kan få vår egen middelalderpark i dette området, med biblioteket og jernbanen som sentrale møtepunkter. Tårnfoten og klosterets søndre kapell er som nevnt alt som står igjen av byens eldste bygningsmasse. I tillegg, like under bakken,

BERGENSKART FRA 1768: Bergen har alltid vært stolt av historien, noe som går frem av dette gamle bykartet, der vi har ringet inn Bryggen og Lungegården (der Nonneseter Kloster opprinnelig stod). Originalen er i Bergen byarkiv. Foto: Magne Fonn Hafskor

NONNESETER KAPELL: Det søndre kapellet fra ligger ved Nonneseter holdeplass på Bybanen i Kaigaten, like ved Bergen offentlige bibliotek og Bergen Storsenter. Kapellet ble reddet av Fortidsminneforeningen i 1891. Foto: Nina Aldin Thune

FAKTA NONNESETER KLOSTER • Nyere forskning har vist at Nonneseter var et benediktinerkloster for kvinner. Det ble sannsynligvis opprettet på første halvdel av 1100-tallet, i siste del av Sigurd Jorsalfars regjeringstid.

ligger det rester etter et femti meter langt kirkeskip. – Dette er viktig kulturhistorie, viktig kirkehistorie og viktig kvinnehistorie. Innenfor disse murene var det et myldrende liv, med kvinner som delte tiden sin mellom studier, bønn og arbeid. Klosteret var det eneste stedet der det var mulig for kvinner å få boklig lærdom. Det ble drevet av kvinner og ledet av kvinner, med administrasjon av store jordeiendommer over hele Vestlandet. – Her var også strenge forordninger om hvilke typer menn som ikke skulle slippe inn om kvelden. Dette gjaldt spesielt de med geistlige grader, forteller Tryti, som har jobbet mye både med kirkehistorie og middelalderhistorie.

NORDATLANTERENS HOVEDSTAD Hun har derfor sine ord i behold når hun forteller at byen vår vokste frem i kraft av sine sentrale funksjoner både for hele norskekysten og det oversjøiske Vestlandet (Grønland, Island, Færøyene, Skottland, Hebridene, Orknøyene, Shetland og Skottland).

hun en av de fire forfatterne (de andre var Rune Nilsen, Georg Arnestad og Bente Vatne) bak Vestlandsmanifestet, som ble lagt frem på Vestlandskonferansen samme år. – Tanken med regionreformen er å bryte opp den store konsentrasjonen av makt og ressurser i Oslo. Da trenger vi et stort og kraftig Vestland. «Ekteskapet» mellom Hordaland og Sogn og Fjordane ser hun da på som et første skritt på veien mot å gjenforene hele det gamle lovområdet Gulatingslagen, som opprinnelig strakte seg fra Sunnmøre i nord til Agder i sør, samt til Færøyene og Shetland i vest og Oppland, Buskerud, og Vest-Telemark i øst. – Vestlandet har de tre fremste eksportfylkene. Vi er industrilandsdelen, med havets ressurser, kraftproduksjon og reiseliv, med en spektakulær natur og et rikt kulturliv, sier Tryti, som var fylkesdirektør for kultur og idrett i Hordaland fylkeskommune før hun ble byråd for byutvikling høsten 2015. – Dersom hele denne landsdelen klarer å samle seg, kan vi få balansert makten. Derfor liker jeg å se på Vestland fylke kun som en begynnelse.

– Da Håkon Håkonsson bygget Håkonshallen til sønnen Magnus Lagabøtes bryllup i 1261, fikk vi i praksis et regjeringskvartal for hele dette store nordatlantiske riket, sier hun.

• På begynnelsen av 1300-tallet hadde Nonneseter 35 nonner, en opplysning som fremkommer i dokumenter som omhandler abbedissevalget i 1320. • Ifølge Harald Bjørkvik hadde Nonneseter i Bergen (godset) før svartedauden det rikeste og største norske kvinneklosteret, og var rikere enn flere av mannsklostrene. • Fra svartedauden gikk det nedover for Nonneseter. Et dokument fra 1509 forteller at «et visst kloster kalt Nonneseter ved Bergen by, av den hellige Benedikts orden» ble oppløst av Kong Kristian I (reg. 1450–1481) og eiendommene overført til Munkeliv birgittinerkloster. Bakgrunnen var dramaet i 1455, da biskop Torleiv Olavsson ble drept foran høyalteret i Munkelivs klosterkirke og klosteret satt i brann. Nonneseter kloster var da «mer eller mindre fraflyttet», og ble lagt inn under Munkeliv for å skaffe birgittinerne livsopphold. • I 1528 skjenket kong Frederik I klosteret med tilhørende eiendommer til riksråd Vincens Lunge. Klosteret var da sterkt forfallent, og Lunge bygget det om til privat residens, derav navnet Lungegården. • Etter brannen i 1891 ble Lungegårds-anlegget så godt som fjernet. Tårnfoten og det søndre kapellet ble reddet av Fortidsminneforeningen, som kjøpte bygningene i 1891.

– Bergen var porten mot det internasjonale samfunnet for hele kysten. Det er en arv vi bergensere må være mer bevisst på i dag, nå når vi skal bygge det nye Vestland fylke. Dette er noe som har engasjert henne sterkt gjennom de to siste tiårene. Tilbake i 2003 var

• Snorre Sturlason refererer til Nonneseter i soga om kong Magnus Blinde i forbindelse med kampene i Bergen som endte med blindingen av Magnus i 1135. Han skriver om hvordan kongens soldater flyktet; «nokre opp i fjellet og nokre opp om Nonneseter og nokre inn i kyrkjene eller gøymde seg andre stader».

• Tårnfoten ble bygget i 1130 eller før. Og er dermed Bergens eldste stående bygning. Kapellet stammer trolig fra en utvidelse av kirken rundt år 1250. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Kilder: Bergen byleksikon og Wikipedia

BERGENSMAGA SINE T

Langåpent

20. DESEMBER Åpent til kl. 24

Gratis parkering under tak

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE #horisontshopping

horisont.no

Julegavene finner du hos oss!

Åpningstider i desember HVERDAGER (10.-21.12) KL. 10-22 LØRDAGER (15. & 22.12) KL. 10-20 SØNDAGER (16. & 23.12) KL. 14-19 ÅPENT TIL KL. 24 (20.12) KL. 10-24 JULAFTEN KL. 10-13 1. & 2. JULEDAG STENGT

Velkommen til en hyggelig julehandel!

Les magasin på horisont.no

NYTTÅRSAFTEN KL. 10-16

VINMONOPOLET KL. 10-15

GRÜNDEREN

FRA NESTEN-KONKURS TIL SUKSESS – Vi er mer rutinerte enn vi noen gang har vært. Nå trenger vi ikke et år før ting sitter.

Spente: Gard Haugland (t.v) og Petter Lidal (t.h) gleder seg til lokalene i Kjøttbasaren står ferdige som Bien Basar i januar. - Her får du enkle sammensatte menyer og maten på bordet nesten med en gang, forteller Petter.

e to eierne av Bien Restaurant, Bien Snackbar og Bien Centro, Gard Haugland og Petter Lidal, er entusiastiske i forkant av åpningen av sin fjerde restaurant i Bergen, nemlig Bien Basar. Veien dit har ikke bare vært fylt med melk og honning for å si det sånn. I 2008 klarte de så vidt å unngå konkurs og 1,5 år med bygging av Bybanen holdt også på å drepe businessen.

LEVDE SOM MUNKER Men hodebry ble snudd til suksess i 2013 og siden da har det bare gått oppover.

– Fra å ha levd som munker har vi gått med overskudd de siste årene. Dessuten har Bybanen gjort Danmarksplass tilgjengelig for folk, forteller Gard.

NYTT SPANSKINSPIRERT KONSEPT

Han er kokken og økonomen i duoen. Petter er sommelieren. Når den nye restauranten deres åpner på Kjøttbasaren i midten av januar 2019 har de nærmere hundre ansatte.

– I dag er faktisk den internasjonale persetorskdagen. Det fant vi på i forrige uke. Jeg tror ikke retten finnes noen andre steder enn i Bergen, sier Gard.

– I tillegg til det å jobbe administrativt jobber vi også som vert og vinkelner på de ulike restaurantene våre. Viktigheten av å være til stede skal ikke undervurderes, sier Petter.

Persetorsk, som betyr presset torsk, er bare én av de lokale sjømatrettene Bien-gründerne vil trekke frem fra glemselen.

Både Gard og Petter har bodd både utenbys og utenlands, men bergenspatriotismen kommer de likevel ikke utenom.

– Bien Basar blir spanskinspirert med

1 8

BERGENSMAGASINET

UNIKT STED: - Bien Basar blir et unikt sted i sentrum, blant annet med åpent kjøkken der folk kan sitte rundt og følge med, sier Gard.

vestnorsk mat og lokale råvarer, spesielt fra havet og fjordene. Konseptet bygger på de nordspanske pintxobarene med høyt tempo og små tapasretter. Nordmenn trenger nok litt mer struktur, så hos oss kan man sette seg ned og ta det litt mer med ro, sier Petter.

BIEN ER FOR ALLE – Kan det bli for mange Bien-restauranter i Bergen? – Nei, det tror vi ikke, svarer Petter og Gard kontant. – Alle våre restauranter har ulike konsepter. Den røde tråden er den høye kvaliteten på interiør, pluss at alle bygningene vi er i, er fredet. Samtidig er det viktig for oss at vi ikke blir snobbete. Til oss kommer det nyfødte, hipstere, bestemødre og bikere, dannede alkoholikere og høytstående politikere, fortsetter Gard.

– Mange lo av oss og lurte på hvorfor vi skulle åpne restaurant midt i motorveien. Vi hadde ingen plan og stolte på magefølelsen, som egentlig viste seg å være feil, sier Gard. – Men i dag har vi bygget opp en merkevare og et positivt omdømme. Det er derfor vi kan åpne Bien Basar om en måneds tid, fortsetter Petter. – Nå har dere to lokaler på Danmarksplass og snart to i sentrum? Er dere redd for sentrumsdød nå som blant annet Lagunen er bygget ut? – Det kommer til å bli en vanskelig tid fremover. Men hvis man ser til USA, så har heldigvis kjøpesentrene begynt å dø ut. Jeg tror det er viktig at politikerne styrer byutviklingen, slik at bykulturen består.

LITT UROLIG FOR SENTRUMSDØD Da Gard og Petter startet Bien Restaurant i 2006 var det med en god dose idealisme.

Tekst og Foto: Ingvild Festervoll Melien

FAKTA BIEN • Gard Haugland og Petter Lidal åpnet Bien Restaurant på Danmarksplass i 2006. I dag er restauranten en selskaps- og eventrestaurant der grupper kan bestille bord. • I 2008 holdt de på å gå konkurs på grunn av mye gjeld. Stahet gjorde at de ikke ga opp. • Bien Snackbar åpnet i 2015, vegg i vegg med Bien Restaurant. • I 2017 åpnet de pizzarestauranten Bien Centro i Kode 1. • I midten av januar 2019 åpner siste tilskudd i Bien-familien: Bien Basar i den gamle Kjøttbasaren. Det blir norsk mat med spansk vri.

Ønsker du å lese om flere gründere? Gå inn på bergensmagasinet.no

BERGENSMAGA SINE T

i hjertet av Bergen Mange gode julegavetips f책r du i v책rt julemagasin p책 senteret, p책 Facebook, Instagram eller bergenstorsenter.no

Det er fortsatt flere handledager igjen før jul! Søndagsåpent 23. desember 14–19 Utvidet lørdagsåpent 22. desember 9–19 Julaften 9–13 Nyttårsaften 9–16 Ordinære åpningstider 9–21(18)

Haukeland Songlag 19.-21. desember 17–19 Lørdag 22. desember 13–15

Nissemaling Søndag 23. desember 14–18

I år har vi pyntet oss ekstra til jul og vi er sikker på at du kommer i god julestemning hos oss. Som Bergen sentrums største kjøpesenter med 72 butikker dekker vi de fleste behov. Her er det mange av de største kjedebutikkene, flere spesialbutikker, kjente merkevarer og unike butikker som kun finnes hos oss. Haukeland Songlag skal fortsette å spre juleglede nesten hver eneste dag frem til jul. Nyt disse dagene. Ha et fantastisk førjulstid!

BERGENSEREN

TI ÅR MED UTESTEMME – Familietragediene som følge av rusmisbruk er mange. Megafon gir folk en mulighet til å tjene sine egne penger på en ærlig og lovlig måte, sier redaktør Petter Lønningen. Han er inne i sitt tiende år i gatemagasinet, og sitt første som redaktør.

GJENKJENNELIG: – Jeg skriver om ting jeg kjenner meg igjen i, jeg forstår lidenskapen og galskapen og det absurde i at vi holder med et lag i England, sier Pondus-skaper, Frode Øverli.

ønningen vokste opp i Skageveien i Fana, men har bosatt seg på Askøy. Gjennom jobben er han imidlertid godt kjent med Bergens brostein. Megafon utgis av ALF, som er et senter for arbeidsforberedelse, og det var via tidligere

2 2

BERGENSMAGASINET

redaktør Thomas Anthun Nielsen han fikk jobben som journalist i magasinet i 2008. Da hadde han allerede jobbet to år for Bergens Tidende. – Vi hadde jobbet sammen på Rimi på Minde,

og Thomas og jeg har til en viss grad en lignende bakgrunn, der begge har venner som ikke er her lenger, mennesker som har fått utdelt litt andre kort på hånden. Så Thomas visste om engasjementet mitt, sier Lønningen.

– Folk trenger ikke å ha så dårlig samvittighet på vegne av de vanskeligstilte i desember, men de kan gjerne tenke seg litt om i januar.

SOLGTE SEX TIL NABOER Nå ser han hvordan Megafon gir mennesker mulighet til å tjene penger på lovlig vis. – Den som selger Megafon er ikke avhengig av andres velvilje. Man får mulighet til å starte opp noe selv. Det å være rusmiddelavhengig påvirker ikke bare rusmisbrukeren, men også hele familien og omgangskretsen, sier han. – Da vi hadde et foredrag på Stord kom en mor bort til meg etterpå, som håpet at det gikk an å starte Megafon på Stord, fordi hun hadde en sønn som hadde stor narkogjeld, og dette var familien nødt til å være med å betale på. I slike saker følger det gjerne med trusler om vold og det som verre er. Slik er hverdagen i en del familier i Norge. – Da ser du hvordan penger er med på å forverre situasjonen som hele familien er i. En ung jente som vi intervjuet fortalte at hun prostituerte seg for å få penger til rusmidlene hun trengte. Hun solgte sex til menn i nabolaget. Og dette visste moren, men hun kunne ikke gjøre noe med det. Moren kunne passe på datteren, være der for henne og jobbe for å få henne inn i et behandlingsopplegg, men hun kunne ikke stoppe jenten fra å prostituere seg. – Det er mange slike tragiske skjebner. Det viser at behovet for å få inn penger til rusmisbruket er stort. Hva gjør det med et menneske å leve på en slik måte? Vi kan ikke legge oss opp i hva våre selgere bruker pengene på, men jeg håper de bruker de på en slik måte at de får et mer verdig liv.

Å HA ET STED Å GÅ TIL Megafon-redaktøren ser hver dag hvor viktig det er for folk å ha en jobb. – Vi fikk en melding i går fra en som er blitt rusfri, vi har ikke hørt fra ham på tre år, og i dag jobber han med oppfølging av andre som er i samme situasjon. Han fortalte hvor viktig det var for ham å ha et sted som han forbandt med noe positivt, det å kunne gå et sted hver dag og bli sett for den du er, og gjøre noe nyttig. Det handler om å bygge en identitet. Med en gang folk ønsker å gjøre noe annet, og er klar for å ta det neste steget, så er det viktig å hjelpe de videre, og i det øyeblikket du begynner å gjøre det bra som Megafon-selger, er det kanskje på tide å gjøre noe annet. MEGAFON GIR MULIGHETER: – Den som selger Megafon er ikke avhengig av andres velvilje. Man får mulighet til å starte opp noe selv, sier Megafon-redaktøren.

Lønningen forteller om en kvinne i Arna som solgte Megafon. I dag jobber hun et par ganger i uken i en Narvesen-kiosk. Og slik får hun en ny sjanse i livet.

FAKTA NARKOTIKALOVGIVNINGEN • All bruk, besittelse og omsetning av narkotiske stoffer i Norge er ulovlig, dersom det ikke skjer etter foreskriving av lege. Norge er et av de landene i Europa som har de strengeste straffene for narkotika. • Samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av narkotika til eget bruk skal nå flyttes fra justissektoren til helsesektoren. I statsråd 23. mars har regjeringen oppnevnt et utvalg som skal forberede gjennomføringen av rusreformen. • – Rusavhengige skal møtes med helsehjelp og respekt – ikke med straff og fordømmelse. Nå starter vi arbeidet med å endre norsk ruspolitikk og holdningene til mennesker som strever med rusavhengighet, sa helseminister Bent Høie i den anledning. • Utvalget skal utrede og foreslå en modell for hvordan dette skal gjennomføres i Norge, og foreslå nødvendige lovendringer. • Blant annet skal de se på hvor mye narkotika som skal regnes for å være en brukerdose, hvilke tilbud/sanksjoner som skal gis den enkelte som blir tatt med narkotika, og hva som bør skje dersom en person ikke følger opp tilbud/sanksjoner som er gitt. • Utvalget står fritt til å se til andre lands erfaringer, men skal særskilt vurdere erfaringer fra Portugal er egnet i en norsk sammenheng. • Utvalget blir ledet av førstestatsadvokat Runar Torgersen. Han har tidligere ledet straffeprosesslovutvalget 2014-2016. Utvalget har også medlemmer med brukererfaring, juridisk kompetanse, erfaring fra kommunalt rusarbeid og spesialisthelsetjenesten, og representanter fra politi og forskning. • Utvalget er nedsatt av Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet, og skal avgi sin utredning til Helse- og omsorgsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet innen 31. desember 2019.

– Thomas Anthun Nielsen pleide å si at målet til oss i Megafon var å bli arbeidsledig. Det var kanskje en litt hårete påstand, men samtidig har han jo et poeng. Dette gatemagasinet er et verktøy, det er et magasin med viktig journalistikk, med historier som før ikke ble fortalt. Megafon løftet disse historiene frem i offentligheten, sier Lønningen. – Vi skal fremdeles fortelle disse historiene, og fortsatt være et verktøy som er skapt for at

BERGENSMAGA SINE T

– Det handler ikke så mye om å få inn et par tusen, men mer om å fylle hverdagen med noe, være i aktivitet, treffe mennesker og bli vant til å snakke med folk.

folk kan ta ansvar for seg selv. Vi skal være her så lenge folk trenger oss, og så lenge det gir mening for folk økonomisk, men det er viktig at vi ikke ser oss blinde på det, fordi rusbildet i Bergen har endret seg, og vi må også tenke: Hvor går vi videre?

som en alternativ behandlingsform. En lavdose naltrexon blokkerer effekten av heroin og fjerner suget etter rus. Det er antabus for opiater. Dette er i en testfase. Det er bergenske og amerikanske forskere som jobber med dette, og jeg synes det er interessant, sier Lønningen.

STENGTE NYGÅRDSPARKEN

– De som oppsøker oss nå er de som vil ha noe å gå til i hverdagen. Det som betyr noe for folk er å tjene penger og å være uavhengig. Nå handler det ikke så mye om å få inn et par tusen, men mer om å fylle hverdagen med noe, være i aktivitet, treffe mennesker og bli vant til å snakke med folk. Og der har vi fremdeles en viktig oppgave. Men det drives ikke lenger i like stor grad av behovet for kontanter.

Endringene begynte med at kommunen og politiet stengte Nygårdsparken for rusavhengige. Samtidig ble det opprettet mottaks- og omsorgssentre på Wergeland og på Nesttun, Fjell kommune, og i Åsane- og Arna-området. – Folk i miljøet har nå færre grunner til å dra inn til sentrum. Det var en periode også der folk ble jaget fra sentrumskjernen, og fikk forelegg for oppbevaring og kjøp og salg av narkotika på offentlig sted. I praksis fjernet man de svakeste fra sentrum. Miljøet ble i hovedsak flyttet ut til Strax-huset ved Puddefjordsbroen, og ut i distriktene. Det er fremdeles noen på Vågsbunnen, men det er en liten del av totalen. Redaktøren forteller at de som klarer seg best er de som har havnet på MO-sentre i distriktene. Der får de et tilbud i form av helseoppfølging, utdeling av medisin, hobbyaktiviteter, rockeverksted, fotoklubb, og tilbud om sosiale aktiviteter som for eksempel å dra på hyttetur. – Dette er suverent og veldig viktig, fordi når folk blir rusfri så er den største utfordringen ensomheten. At du ikke er en del av et miljø og ikke har noe å ta deg til. Da er det slik oppfølging som gir deg muligheter til å bygge opp en identitet og du får flere ben å stå på.

JULEBOKEN SELGER BRA Selv om salget har gått ned, ser ikke Lønningen bare negativt på situasjonen. – Det er sikkert mange ting vi kunne gjort bedre, men vi har fått til mye. Nummer ti solgte vi ut. Juleboken går ganske bra. Vi selger nok ut opplaget på totalt 10.000 i Bergen, Molde, Ålesund, Stord og i Odda. – Så lenge folk trenger oss så skal vi være der. Det vil nok være et behov for Megafon i en del år til, men vi må klare omstillingen. En del av omstillingen handler også om at færre har kontanter på seg.

FLERE FÅR HJELP

– Det fungerer veldig bra med Vipps nå. Men dette handler også om at selgere som ikke har Vipps selv må ha tillit til systemet. Det har tatt tid. Når flere ser at det fungerer så vil dette øke enda mer. Det er ikke alle i kundegruppen som har stolt på Vipps heller. Noe så enkelt som at Sparebank-Norge gikk sammen med DNB om Vipps, og at for eksempel Fana Sparebank satser på Vipps, øker tilliten til denne betalingstjenesten også blant folk.

For fem år siden ble det solgt 10.000 utgaver av Megafon, nå er tallet nede i 4500 i måneden. Det er flere grunner til nedgangen. Først og fremst handler det om at flere får hjelp.

I Bergen er det nå rundt hundre selgere av Megafon i løpet av en måned. Lønningen har en bønn til bergensere med giverglede.

– Mange har jo ikke gjort disse tingene før, som er så vanlig for oss andre. De må begynne å leve på nytt, påpeker han.

En vanlig rusavhengig har behov for mellom tusen til totusen kroner daglig. Når flere får hjelp med sin rusavhengighet, fjerner man også behovet for å skaffe penger. Da synker samtidig også behovet for å selge gatemagasin. – Derfor skjønner jeg at stadig flere velger å ikke selge Megafon. Tilbudet er mye bedre enn det var da vi startet opp, og vi ser at det er færre som trenger oss i Bergen enn før.

– Det er mange som er glad i å gi selgerne våre tips, og det er greit, men vi oppfordrer folk til å ta med boken også. Dette handler om at selgerne er der for å gjøre en jobb, og dersom man gir penger og ikke tar med seg bladet eller boken, så får ikke selgeren gjøre jobben sin. – Dette håper jeg folk tenker litt over. For dette handler om å gi folk en jobb; det handler ikke om å være grei. Vi vet at folk er greie, smiler han.

Det er blitt lettere å få medaton og subutex, og flere ting kommer, i følge Megafonredaktøren.

– Hvordan har folk det i miljøet på gaten nå som vi er midt i desember og julehøytiden er rett rundt hjørnet?

– I det siste har naltrexon fått oppmerksomhet

– Jeg vet ikke om julen er den verste tiden for

BERGENSMAGASINET

FAKTA NEDGANG I ANTALL OVERDOSEDØDSFALL • I 2016 var det 50 personer som mistet livet som følge av narkotikabruk i Hordaland. I fjor var tallet 40. • Oslo opplevde også nedgang i antall overdosedødsfall. I 2016 ble det registrert 53 slike dødsfall, mot 43 i 2017, som er det laveste antallet slike dødsfall på over 20 år, med unntak av 2007, hvor det også var 43 dødsfall. • Også på landsbasis gikk tallene ned fra 2016 til 2017, fra 284 til 247. • 29 prosent av de døde var i fjor kvinner. Gjennomsnittstallene til de som dør i narkotikautløste dødsfall, har økt fra 36 år i 2006 til 43,5 år i 2017. I 2017 var gjennomsnittsalderen for menn 40,9 år, og for kvinner 49,9 år. • Folkehelseinstituttet melder at narkotikautløste dødsfall kan deles inn i tre hovedgrupper: Overdoser, selvmord og avhengighet (psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som følge av rusmiddelbruk). • Av de 247 dødsfallene i 2017 var 192 dødsfall overdoser, 38 selvmord og 17 dødsfall hvor avhengighet var årsak. Fordelingen mellom disse tre gruppene er: 78 prosent har dødd av overdoser, 15 prosent i selvmord og 7 prosent av avhengighet. Denne fordelingen har holdt seg relativt stabil de siste årene. • Folkehelseinstituttet (FHI) peker på flere ulike årsaker til dødsfall. Narkotikautløste dødsfall er i over 90 prosent av tilfellene knyttet til akutte forgiftninger. Trender vil da være knyttet til om det har vært endringer i hvor mange som inntar narkotika på en risikofylt måte (injisering i blodåre er mest risikofylt), tilgang på stoffer og uventet høyere renhetsgard av stoffet. • Personer som har pause i bruken, for eksempel på grunn av fengselsopphold, behandling eller selvvalgt pause, har økt risiko dersom de tar en vanlig dose etter pausen. Periodevis redusert almenntilstand, sykdommer og svekkelser som ofte kan være knyttet til aldring, har også betydning. • Når det gjelder forebygging opplyser FHI at lokale tilbud med hjelp til reduksjon av inntak av stoff og en mindre risikofylt inntaksmåte kan være viktig. I tillegg har et godt botilbud, helsehjelp og rehabilitering betydning. • FHI peker også på at med så mange ulike faktorer som påvirker risikoen for dødsfall, er det ikke uventet at antall narkotikautløste dødsfall varierer fra det ene året til det neste uten at dette kan knyttes til en spesifikk årsak, spesielt i enkeltkommuner eller fylker med få dødsfall. Kilde: Folkehelseinstituttet.

TOK OVER ETTER NIELSEN: Petter Lønningen tok over redaktørjobben etter Thomas Anthun Nielsen i år. – Vi hadde jobbet sammen på Rimi på Minde, og vi har til en viss grad en lignende bakgrunn, der begge har venner som ikke er her lenger, mennesker som har fått utdelt litt andre kort på hånden. Så Thomas visste om engasjementet mitt, sier Lønningen. Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

en rusavhengig. Det er riktignok en tid der en fokuserer mye på fellesskap og familie, og dersom en står utenfor så føler en jo en del på det hvis man ikke har det samme nettverket som folk flest. Man står utenfor. Men saken er at det fins masse tilbud for vanskeligstilte i desember. Det arrangeres julebord, julefest og konserter. Alle dører er åpne. Og det er mange mennesker som er ute og engasjerer seg og viser omsorg i desember. – Men så kommer januar. Folk er blakke etter jul og nyttår, og lønnen kommer ikke før tidligst i midten av måneden. Det er kaldt på gaten, mange tiltak er stengt, og mange opplever nok den tiden som kjipere. Så folk trenger ikke å ha så dårlig samvittighet på vegne av de vanskeligstilte i desember, men de kan gjerne tenke seg litt om i januar.

ENSOMHET OG UTENFORSKAP Etter mer enn ti år i Megafon vet Lønningen litt om hvem som blir rusavhengig, og hvem som kontakter magasinet for å få en jobb. – Jeg er journalist, jeg er ikke fagmann, jeg er ikke lege, men vi snakker mye med mennesker, brukere, familie og støtteapparat. Det som går igjen hos de som er rusavhengige, er at det ofte begynner med ensomhet og utenforskap. Det er ofte mennesker som da de var unge ikke skjønte sosiale koder og ikke klarte å kommunisere på samme måte som andre gjør. Kanskje de ikke fikset skolen på samme måte som andre. Ofte går rusavhengighet i arv. Vi sier gjerne at dette kan ramme hvem som helst, men det er ikke alltid tilfelle. Det er en grunn til at han som selger Megafon har en far som også har solgt magasiner. Og det handler ofte om hvilke kort

du får utdelt, påpeker Lønningen. – Utenforskap gjør at folk søker til miljøer der de kan bli akseptert. Fungerer man ikke helt sammen med andre, så søker man gjerne til miljøer der man ruser seg, for der er alle velkommen. Ikke misforstå; det er nok av kynisme i dette miljøet også, men der er alle utskudd og kjenner på dette med å ikke passe inn, og i et rusmiljø forsøker man å ta vare på andre, og det er ikke så vanskelig å få innpass. Det begynner tidlig; tidligere enn folk reflekterer over. Selv husker jeg at da jeg gikk på videregående skole hadde vi utrykning til overdosetilfeller. Elever som hadde låst seg inne på toalettet og sovnet, og da ambulansen kom fant de sprøyter. Da snakker vi om ungdom i alderen 16-18 år.

BERGENSMAGA SINE T

– Legalisering av enkelte rusmidler kan slå beina bort under kriminelle organisasjoner, gjøre hverdagen tryggere for mange brukere og gi helsevesenet nye verktøy til å bekjempe rusavhengighet.

MAGASIN OG BOK: Det er rundt hundre selgere innom Megafon-kontoret hver måned for å hente en ny utgave som de selger på gaten i Bergen. Nå i desember selger de både juleutgaven av magasinet og juleboken, som i år er et et samarbeid mellom Megafon i Bergen, =Oslo og Sorgenfri i Trondheim.

Lønningen mener diskusjonen om legalisering og avkriminalisering er blitt mer nøktern og balansert de siste årene, og synes det er positivt at vi har et storting som har forstått at det ikke er straff som er den beste måten å hjelpe folk som sliter. – Man har skjønt at dette er et medisinsk problem. Et helseproblem. Avkriminalisering er et interessant første skritt, men det er ikke endestasjonen. Jeg har vært skeptisk til legalisering, men for avkriminalisering. Men så ser en at disse rusmidlene, de lettere rusmidlene, de må kjøpes et sted, og hvor ender de pengene opp, jo hos kriminelle, hos narkotikakarteller, hos terrorister, mye av stoffet vi bruker her i Norge og Europa kommer fra Afghanistan, og den pengestrømmen der, altså.

– Hvis vi sier at vi skal fortsette med avkriminalisering så sier vi at det er greit at pengene ender opp der, men hvis du legaliserer det så har du muligheten til å begrense tilgjengeligheten. Og du forhindrer at penger fra norske ungdommer og voksne ender opp i lommene på mennesker som vi samtidig sender soldater for å krige mot. – Legalisering av enkelte rusmidler kan slå beina bort under kriminelle organisasjoner, gjøre hverdagen tryggere for mange brukere og gi helsevesenet nye verktøy til å bekjempe rusavhengighet. Derfor bør vi følge nøye med nå når stadig flere land legaliserer og regulerer mildere rusmidler, slik at også vi kan ha en saklig diskusjon om temaet, presiserer han.

FULLSTENDIG FRISLIPP Han tenker seg om. Og fortsetter:

BERGENSMAGASINET

Lønningen mener at slik det fungerer i dag, er

det fullstendig frislipp, og peker på at det er mye lettere å få tak i narkotika enn alkohol. – Det er lettere å kjøpe cannabis på gaten enn det er å kjøpe øl i butikken. Det synes jeg ikke er ok. Men i prinsippet er øl i butikken regulert, du må vise identifikasjon, du må forholde deg til åpningstider. Vi har også vinmonopol, der har vi kontroll. Det gjør at hvis du sammenligner Norge med andre land, så ser vi at vårt rusmisbruk er lavere. Og det er bra for folkehelsen. Samtidig kan du gå ut på gaten når som helst og få tak i mye sterkere ting. Det bekymrer ham. – Det er mye som er problematisk med rusmidler, og vi må ha en god faglig diskusjon før vi diskuterer om vi skal gå videre med legalisering av rusmidler.

«Dør til dør» parkering på Flesland Det er lett å få øye på rusavhengige på gaten, men rusmidler misbrukes i alle samfunnslag, også blant langt mer ressurssterke mennesker. – Det er et tankekors at det er så tilgjengelig. Småbarnsforeldre ordner barnevakt, stikker inn til byen, plukker opp amfetamin og tar inn på hotell og fester hele natten. Det fins også dem som skal kose seg med en fotballkamp på tv, og i stedet for å ta en øl så kjøper de litt kokain for å kose seg. Er det ok? Nei, det er jo ikke det. Men dette er virkeligheten. Lønningen mener at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer, at myndighetene må komme på banen og se på hvordan de kan legge begrensninger på markedet, hvordan vi kan sørge for at folk ikke skader seg, og at vi må få på plass et apparat som fanger opp folk når de sliter, og han mener at slik det fungerer i dag tas det ikke tak i problemet før det har gått helt galt. – Jeg er ikke for at alle stoffer skal legaliseres, men vi må klare å ha en litt faglig begrunnet rusdebatt, og vi merker oss at nær sagt samtlige som forsker på dette sier at dagens løsning er feilslått. Vi må ta andre grep. Hvis vi får rusmidlene inn i kontrollerte former, blir det vanskeligere for alle å få tak i cannabis. For eksempel på polet eller på apoteket. Dersom vi tar bort det frislippet som vi har i dag, kan vi beskytte folk mot skadevirkningene også. Megafon-redaktøren ser frem mot den nye rusreformen, og tror det blir lettere når dette først og fremst blir en sak mellom en pasient og en lege. – All ære til politiet; bergenspolitiet har gjort en fantastisk innsats, og særlig de som er ute på gatene og jobber hver dag med folk som har problemer. Måten de ofte takler problemene på er forbilledlig. Men samtidig ser jeg at det å bruke straff ikke er medisin, og fengselet er ikke stedet der du blir rusfri.

BERGENSERNE MÅ BLI INTERESSERT IGJEN Nedgangen i salget av Megafon er en utvikling som har skjedd over år, og det overrasket ikke redaktøren. Men han tror ikke vi ser slutten ennå. – Hovedgrunnen til at det selges færre gatemagasiner er at det er færre som har behov for å selge disse magasinene. Men de som fremdeles selger har behov for at du kjøper. Husk på at dette er en jobb for dem. Det er ingen som selger magasinene fordi det er gøy, det er fordi de har et behov for det. Og så må vi få bergenserne interessert igjen. Videre er det i økende grad behov for Megafon utenfor bykjernen. Og der ligger kanskje Petter Lønningens største oppgave. Han lover å stå på videre. – Vi vet hvor viktig det er for folk at de har denne muligheten. Hvis det er noen som kan klare å være tilstede på Vestlandet innimellom fjorder og fjell så må det være oss. Et gatemagasin må ha kontakt med dem som selger det, og det er ingen som er bedre posisjonert til å gjøre denne jobben enn oss.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

EN UKE (inntil 8 døgn)

610,-

TO UKER (t.o.m. 15 døgn)

1 000,-

Parkeringen er 400 meter gåavstand eller 2 minutter med shuttlebuss. Bussene går kontinuerlig hele døgnet, og står klare og venter når du kommer tilbake. Se fleslandparkering.no eller våre facebooksider for veibeskrivelse og info.

Ă¸ d n a r e v e l e l a k o l e m m a s g l e n V e g r e B i n e t s e f s y L m o s

Forhandlere: Skann QR-koden og finn Fyrverkeriforhandleren nĂŚrmest deg!

299,-

2 stk

ør Det er Cosmos Fyrverkeri som leverer fyrverkeriet til den årlige Lysfesten i Bergen!

VINN Fyrverkeri*

verdi 5000,Skann QR-koden eller besøk vår Facebook for konkurransebetingelser. * Det er 18-års aldersgrense for å delta på konkurransen. Premien må hentes hos en Cosmos fyrverkeri-forhandler.

www.cosmosfyrverkeri.no

35,-

3 x 3pk

CosmosFyrverkeri

599,-

JULEMINNET SOM GÅR I ARV Av erkebergenske tradisjoner står Sundt-nissene høyt på listen. Sundt-nissene i glassmonteret på Sundt-hjørnet er inne i sin 64. sesong.

SUNDT-NISSENE ENGASJERER STADIG: Hele desember til og med lillejulaften svinger de to nissene seg i Sundt-vinduene til glede for både store og små, her for spente barnehagebarn på førjulsbytur.

ike Siden 1952 har Sundts levende julevindu skapt juleminner for store og små. Det startet med en enslig nissefar, en nisse så diger at bevegelsene i hodet, armene og øynene ble styrt av en mann sittende inne i nissehodet. Ryktet forteller at barna den gangen ble skremt av den litt skumle nissen.

LIKE NISSER SIDEN 50-TALLET Kanskje var det derfor to nye nisser – nå en nissemor og en nissefar med et vennligere og kanskje litt fjøsnisseaktig utseende – kom på plass to år senere, i 1954. Og siden har de vært akkurat slik som vi alle kjenner dem. – Nissene i seg selv er ikke de samme som var her på femtitallet. De opprinnelige forsvant

3 0

BERGENSMAGASINET

faktisk med en tidligere Sundt-eier. Et ekte julemysterium utspant seg, men nissene var og ble borte. Men de ble i ettertid gjenskapt så likt som mulig stilmessig, forteller senterleder Daniel Nilssen. Og om noen skulle være i tvil om hvorvidt nissene ennå engasjerer, så ja, det gjør de. Hele desember til og med lillejulaften svinger de to nissene seg i Sundt-vinduene.

FLERE GENERASJONER PÅ NISSESHOW I god tid er en spent Liam Lexau Slettebakken (5) på plass sammen med mormor Leikny Lexau og Frode Molde. Og han ser ut til å vite hva han venter på.

– Se han spiser grøt inni vinduet! utbryter Liam. – Vi var her i fjor også, det er en fin tradisjon som vi gleder oss til, sier mormor Lexau. For begge de to voksne har Sundt-nissene vært en tradisjon fra barndommen, noe som gjør det ekstra kjekt å ta med nye generasjoner hit, forteller de. – Dette er noe vi begge har et forhold til og husker fra vi selv var små på 70-tallet. Da er det kjekt å gå her sammen igjen, forteller Molde. Og nettopp her ser det ut til at nøkkelen ligger for nissesuksessen. De fremmøtte får akkurat det de vil ha, og det de forventer.

TRADISJON FOR NYE GENERASJONER: Liam Lexau Slettebakken (5) er i byen med mormor Leikny Lexau og Frode Molde. Nisser kan være litt skumle for femåringer, men heldigvis er ikke dagens nisser like skumle som den opprinnelige Sundt-nissen fra 1952 skal ha vært.

– Showet er som det alltid har vært, vi har ikke rokket ved det. Jeg vil tro fascinasjonen er 80 prosent nostalgi, sier en munter senterleder.

noe. For meg er det juleminner fra da jeg og søsknene mine ble tatt med til byen fra Landås da vi var barn, forteller en lattermild ungdomsskolelærer.

sammen med nostalgikerne, som har størst utbytte av de dansende nissene med de store hodene. Stadig haster voksne i alle aldre forbi med et lurt smil.

Han forteller at så sant nissene er på plass tar han med seg elever hit hvert år, i anledning juleavslutningen. Selv om showet gjerne ikke akkurat er midt i blinken for en guttegjeng på ungdomsskolen, er det ingenting å si på spenningen knyttet til hva som vil vise seg når de røde gardinene trekkes til side.

Etter drøye 20 minutter har nissene levert varene. Julesanger, på bergensk selvsagt, spilt inn for noen år siden med Helge Jordal. Dans og vink, nissefar som spiser grøt mens nissemor vugger fra side til side til de velkjente juleslagerne.

ÅTTI PROSENT NOSTALGI På slaget etter planen dukker nissene opp, med sine vennlige nikk og ukompliserte dansebevegelser som alle kan kaste seg på. Etter noen få julesanger er det et variert publikum som er samlet på hjørnet av Sundt-huset. Her er barnehagebarn på tur, stående klistret mot vinduet. Barnebarn og besteforeldre på bytur, nysgjerrige ungdommer som ler og lager mobilsnaps for harde livet, og ikke minst nostalgiske voksne. Mange nostalgiske voksne. En av dem er ungdomsskolelærer – og tidligere Brann-spiller – Kjell Rune Pedersen ved Fjell ungdomsskole på Straume, som under det som kan virke som en form for lett, men vennlig tvang har tatt med elevene på skoleavslutning i byen. – Jeg har sagt til dem at vi bare blir nødt å se på Sundt-nissene etter kino og før vi skal spise pizza. Men guttene aner jo ikke hva dette er for

– De er vel levende? ler guttene mot en nostalgisk og spent lærer.

Og selvsagt forteller nissefar historien om Bukkene Bruse, som egentlig ikke har noe med jul å gjøre. Men det er akkurat sånn det skal det være, og da blir det slik, også denne julen.

I det to dansende nisser viser seg, er det en lattermild guttegjeng som ikke lenge etterpå siger bort fra utstillingsvinduet.

– Nissene er definitivt tilbake neste år. Bergenserne er patriotiske og elsker bergenske tradisjoner, sier senterleder Nilssen.

– Jeg tror kanskje dette er kjekkest for barn, men vi forstår jo at dette er gøy for dem, konkluderer Ole Aleksander Kausland og kameratene.

– BERGENSERNE ELSKER TRADISJONER Og det ser ut til at det er nettopp de minste,

Tekst: Karoline Rossgård Salhus Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

Karen Blixen Julepynt -40% i uke 51 – fra kr 84,-

WIK & WALSØE JULEMORGEN Julemorgen består av 13 deler i benporselen som har et glansfullt og vakkert utseende.

Krus 2 pk 30 cl. Klubbpris: 299,Ikke-medlem: 518,Bolle 17 cm kr 579,Tallerken 25 cm kr 339,Le Creuset Grillpanne kr 999,Veil 1359,- Fargen Cerise (t.o.m. 31.des)

Rosendahl Termokanne Nå -50%. kr 274,-

Veil 549,- Gjelder fargene rød, hvit og sort. (t.o.m. 31.des)

Kjære julenisse... Jennifer Lopez Giftbox kr 690,-

Jennifer Lopez Liquid Lipstick kr 250 Jennifer Lopez Liquid Lipstick kr 250,-

GAVEIDÉ TIL DEN SOM HAR BERGENSBUNADEN:

NISSETIPS

Smykkeskrin i porselen, med innerskrin i lufttett plast. Fås kun hos Bergens Broderiservice.

kr 1495,-

PUMPERNICKEL, PLEDD

Britisk kunsthåndverk på sitt beste fra Eleanor Pritchard

kr 3000,«TRÆR 03» 59 x 84 cm

inkl. sort aluminiumsramme, refleksfritt PhoRite akrylglass og syrefri bakpapp.

kr 2600,-

MARKEVEIEN 11 TLF: 55 30 89 90

Grafiske trykk i gallerikvalitet trykket på kraftig cottonrag-papir, og produsert i Norge i et begrenset opplag på kun 100. Se mer på fabelflora.no eller hos Norden og Verden på Danmarksplass.

Princess Maxi kr 1150,-

NÅ ER DET 25% PÅ RAY-BAN OG OAKLEY BRILLER I BUTIKK OG PÅ SYNSAM.NO Popstar kr 690,- Oakley Flight Deck

Fås kun på nett – www.synsam.no

NISSETIPS

Petite Miss Ireland kr 850,-

SMARTE OG PRAKTISKE ITALIENSKE VESKER I NEOPREN FRA SAVE MY BAG.

GAVEKORT

...jeg håper en av disse gavene havner under juletreet.

SKAP GODE MINNER SAMMEN I KLATREPARKEN! Gavekort på dagskort kr 160/290/340 Sesongkort kr 1295. Kjøp før jul og få med et dagskort! hoytlavt.no/bergen

NISSETIPS

NÅ ER DET 25% PÅ RAY-BAN OG OAKLEY BRILLER I BUTIKK OG PÅ SYNSAM.NO Gjelder på Fugo, Askøy, Synsam Kløverhuset, Synsam Åsane, Synsam Oasen og på www.synsam.no

Ray-Ban Clubmaster

Ray-Ban Erika

Sko og regnkåpe fra BRGN Modell YR og LUN fra BRGN er nå tilbake på lager.

philippaasane.no

PEISBORD Modell Stockholm White Se flere modeller på www.peisbord.no

Claudette skjerf fra By Malene Birger

JULEBAD I PUDDEFJORDEN Stemningen er riktig så god blant iskalde badere på Marineholmens nyeste aktivitetstilbud.

UNGDOMMER PÅ BOLIGKURS: – Vi har ikke kjøpt bolig før og lurer egentlig litt på hva det går ut på, sier kjæresteparet Ida Etterdal og Johannes Osmundsvåg, som foreløpig bor i kollektiv sammen.

ISBAD OG SAUNA: Det sludder sidelengs og Puddefjorden er iskald, men den nye flytende saunaen på Marineholmen er deilig og varm. Her vil Frode Alræk og hans partnere skape liv og røre året rundt på bryggekanten i næringslivsbydelen.

luddet kommer sidelengs og gradestokken viser like over null. Frode Alræk, partner i restaurantkonseptet Søtt + Salt tar imot bade- og skuelystne ved Marineholmens nye flytende sauna. Og flere skal nettopp det, bade. Nærmere 20 hopper i havet i løpet av den forblåste timen vi er samlet på Marineholmens bryggekant. Vannet er iskaldt, saunaen er kokvarm. Dette skal det bli opplevelser av, håper initiativtakerne. Blant moderne kontorbygg og konsernlogoer er en lekter med sauna installert, som et ledd i å skape opplevelser for folk i byen, også utenfor

3 4

BERGENSMAGASINET

bykjernen. Saunaen kan leies både i forbindelse med restaurantbesøk, men også for seg selv.

utviklet av det bergenske arkitektfirmaet En Til En Arkiteter.

SENTRUM ER MER ENN BYKJERNEN

Marineholmen, sammen med Solheimsviken, utfordrer og utvider sentrumsbegrepet. Skal en smykke seg med merkelappen «byrom» kan en ikke bare jobbe eller bo her, det må skje noe også, og de to bydelene har allerede mye på gang for ulike aldersgrupper og ulike interesser.

– Alle må ikke til enhver tid være i sentrumskjernen for at det skal skje noe. Det er strandsone her, men den er jo kun i bruk på varme sommerdager. Nå kan en bade hele året, forklarer Søtt+Salt-partner Gisle Pettersen. Det er GC Rieber Eiendom, drifter og forvalter av Marineholmen Forskningspark, som legger til rette for saunaen, mens Søtt + Salt Lanternen, en nylig åpnet restaurant drevet av etterhvert velkjente bergenske Søtt + Salt, som skal drifte den. Saunaen er levert av Utestua,

EN LEVENDE BYDEL – For Marineholmens del må Vil Vite, Cornerteateret, Makerspace, marina, kafeer og spisesteder, Marineholmen Bystrand og nå Varmt + Kaldt badstu trekkes frem, sier Øyvind Ramberg, markedsdirektør i GC Rieber Eiendom.

BADER HVER FREDAG: Carina Johannessen er vant til å kaste seg ut i kaldt vann. Hver fredag har hun og Ernst & Young-kollegene Ingunn Aanes og Maria Helsengreen fast avtale om bading.

Selskapet ser hele tiden etter nye konsepter som passer inn i en helhetlig plan for strategisk områdeutvikling. I andre byer har badstuer i bybildet blitt svært populære. Nå håper Ramberg at det samme skjer i Bergen. – Vi mener vi har en unik beliggenhet og ønsker å utvikle Marineholmen som en levende bydel og destinasjon for bergenserne. Næring og akademia er områdets hovedvirksomhet, men et næringsbygg kan samtidig skape gode byrom gjennom god arkitektur og aktivitet til folk flest på gateplanet. Gjennom å formidle kunnskapen og kompetansen som allerede finnes i området, vil vi tilby gode og spennende opplevelser for alle, sier Ramberg. Ideen synes å være god. Å hoppe i havet i surt bergensvær er noe folk i området allerede driver med, skal det vise seg.

En badenymfe på andre siden av bryggen gir tipset «bare ikke tenk på at det er kaldt», og stiger uanfektet ned i Puddefjorden.

SPREKE BADERE: Lerøy-kollegaene Endre Søvre Haukeland, Henriette Iden Hellesen, Maria Roaldsnes, Nina Marie Eide Olsen og Erik Selaas bader året rundt. Oftest på Nordnes, men nå også på Marineholmen.

trucktak for varm fiskesuppe og kaffe. Men like mange stimler til flytebryggen og saunaen, som er et resultat av En Til En Arkitekters engasjement i programmet Tid for hjem på TV 2 i 2014. De skulle egentlig bare lage et anneks, men det ballet på seg og de endte opp med det som ble en utestue. Dette ga inspirasjon til videre utprøvelser, forklarer Arvid Bjerkestrand fra Utestua. – Siden har vi utvidet til fire ulike modeller. Alle til sitt bruk. Det har vist seg at ulike former for utestuer er noe private vil ha i hagen, reiselivet vil ha på fjelltopper og hyttefolk ute i naturen. Og næringsliv på bryggekanter, tydeligvis. Utestua lover «et lystbetont rom som oppmuntrer til gode opplevelser ute og inne», og opplevelsen inne ser ut til å bli fin. Saunaen har vedkubber i ovnen, steinene knitrer og dampen siver ut døren mot iskalde badere. – Vi ønsker å skape et tilbud til folk flest som gir en kombinasjon av flere sanseopplevelser. Sjø, mat, varmt og kaldt. Jeg satt i saunaen i går kveld, og det var en ganske spesiell opplevelse. Bølgeskvulp, ender som svømmer forbi, også den utsikten! Vi mener dette skaper liv i et urbant område, sier Bjerkestrand.

MARINEHOLMENS FASTE BADERE – Det er mange som tar seg et bad på morgenkvisten før jobb av de som arbeider i området; vi ser dem fra restauranten vår, opplyser Pettersen.

FLERE SANSEOPPLEVELSER Sludd, regn og bitende vind gjør at flere og flere trekker inn under taket på Søtt + Salts food-

Carina Johannessen og Maria Helsengreen, mens en badenymfe på andre siden av bryggen gir tipset «bare ikke tenk på at det er kaldt», og stiger uanfektet ned i Puddefjorden. En Søtt + Salt-kokk kaster seg i fjorden, iført kokkeskjorte. Hvor godt den varmet vites ikke. Også en gjeng kollegaer fra Lerøy, som i likhet med Søtt + Salt holder til i Lanternen, utnytter lunsjpausen til et forfriskende bad. De kaster seg uti en etter en. – Hver torsdag vi har anledning bader vi på Nordnes sjøbad, nå får vi også muligheten for å bade her, sier Endre Søvre Haukeland. – Årets første julebad! får en av dem stotret frem mellom hakkende tenner i det hun stiger opp fra vannet. Akkurat i dag ble det kamp om plassene og gjengen må hutre og vente på tur mens Ernst & Young-damene varmer seg i saunaen, men til slutt får også en frossen kollegagjeng prøvd saunaen. Hvor lenge flytebryggen og saunaen blir liggende er ikke fastsatt, men det blir en god stund, forsikrer Ramberg. – Nå må vi se hvordan det går. Vi håper og tror saunaen kan gi området som helhet et løft, sier han.

Mens opplevelsen inne leverer som den lover, er det delte meninger om opplevelsen ute. En damegjeng fra Ernst & Young ser ut til å være riktig så trent i gamet. En etter en trår de galant ut i det iskalde vannet. – Vi bader her en gang i uken, så dette er ikke noe nytt, forklarer Ingunn Aanes, sammen med

Tekst og foto: Karoline Rossgård Salhus

BERGENSMAGA SINE T

NY RESTAURANT

PÅ GALLERIET

INNGANG FRA RÅDHUSGATEN

SALATER, WRAPS, POKÈ & BURGERE MED NORSK LAKS I

HOVEDROLLEN

#PINKFISH

PINKFISHRESTAURANTS

HOLY COW

Vi vil takke alle våre kunder

og samarbeidspartnere for et godt år, og ønske dere en gledelig jul og et fantastisk nytt år.

Ragn-Sells hjelper deg, ditt borettslag eller sameie og din bedrift med en tilpasset avfallsløsning. Benytt gjerne vår nettbutikk eller vår kundeportal. - Bilopphugging - Containerutleie - Dekkgjenvinning - EE-avfall - Farlig avfall

- Smartbag avfallssekk - Suge-/spyletjenester - Levering av masser - Makulering - Miljøsanering

www.ragnsells.no

- Sanering av merder - VacuSan - Helsesektor - Rådgivning - Direkte mottak av avfall fra private og næringsliv

ANNONSE

VIL DU BLI ELEKTRIKER?

Lars Haugland kurser selv flere av elevene som kommer til Bergen Videreutdanning AS. Å være oppdatert på hva som skjer innen elektro er en viktig del av en elektrikers hverdag, og instruktørene er oppdatert på regelverk som NEK-400 2018.

– Her ved Bergen Videreutdanning lærer man om forholdet mellom strøm, spenning, motstand og effekt. Det er grunnleggende for hele elektrofaget, sier Lars Haugland. Lars Haugland er selv elektriker og innehar så å si alle papirer som finnes i faget. Neste år har han drevet Bergen Videreutdanning AS i 20 år. Der tilbyr de ulike elektrokurs innenfor Vg1, Vg2 og Vg3.

MANGE KURS Å VELGE MELLOM

– I vår og høst har vi VG1, VG2, VG3, samt kurs i installasjonsfarlige områder, forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs, kurs i varmt arbeid og forberedelse til fagprøven, forteller Haugland. Alle kursene som holdes er dagsaktuelle og viktige. I kurset om installasjon i eksplosjons-farlige områder er fokuset rettet mot plattformer, raffinerier, bensinstasjoner og båter. FSE-kurset må alle elektrikere avlegge hvert år. Til dette kurset hører også et eget førstehjelpskurs. I kurset som omhandler varmt arbeid lærer man å håndtere verktøy som potensielt kan starte en brann, for eksempel vinkelkutter og sveiseapparat. Dette kurset går utenfor selve elektrofaget. Før eksamen tas forberedelsesdelen til Vg1-, Vg2og Vg3-kurs i klasserommet. I tillegg kommer grunnleggende elektrokompetanse, som det også er krav til for å gå opp til fagprøve etter godkjent praksis.

SOLID KOMPETANSE

Videreutdanningen er både teoretisk og praktisk rettet. Kursene foregår på kveldstid hver uke, og lørdag kan man delta på praktiske oppgaver hvis man ønsker det.

Ohms lov er grunnleggende kunnskap for elektrikere og noe man får god innføring i hos Bergen Videreutdanning AS.

elevene helt til de avgir eksamen, sier Haugland. Det er viktig å kunne forskrifter og normer og gjøre seg kjent med montørhåndboka. Bergen Videreutdanning AS sørger for at alle elever får med seg denne kunnskapen. – De som kommer hit vil få en solid kompetanse, fastslår Haugland. I hvert klasserom finnes en rekke apparater og utstyr som elevene får bruke og teste i forbindelse med undervisningen. – I elektrofaget kommer det stadig nye systemer og bedre elektronikk som man må sette seg inn i. Vi er derfor nødt til å alltid holde oss oppdaterte, forteller den erfarne elektrikeren.

EN STOR ELEVGRUPPE

Siden han startet opp i 1999, har Lars Haugland kurset over 400 elever. – Vi får elever fra mange forskjellige steder. For det første er det en del firmaer som sender elever til oss. Dessuten kommer det noen som ønsker å bli elektrikere, men som ikke har fått plass i Bergen. Til slutt har vi de som kanskje har valgt feil yrkesvei tidligere eller som har brukt opp sine år med vanlig skolegang, forteller Haugland. – Her har vi elever i alderen 16 til 50, fortsetter han. Bergen Videreutdanning AS kan vise til en rekke firmareferanser og har gitt opplæring både til Statoil, BKK, Frøland & Noss, Mongstad elektro, FMC og Bergen Maritime skole.

Bergen Videreutdanning AS er en av de største leverandørene innen elektrokurs i Bergen. HOLDER KURS I: - Installasjon i eksplosjonsfarlige områder - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i, og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs - Varmt arbeid - Forberedelseskurs til fagprøve - Tilbyr også førstehjelpskurs i forbindelse med FSE-kurset Starter opp nye kurs i januar og august hvert år. Neste kurs starter mandag 7. januar. Siste påmelding er samme dag. Elevene melder seg selv opp til eksamen på www.privatistweb.no. Alle kurs går mellom kl 16.30 og 20.00 på hverdager. Både Vg1, Vg2 og Vg3 har kurs to dager i uka. Sjekk ut www.bvu.no for mer informasjon.

– Om ønskelig kan vi også holde kurs hos bedriften, avslutter han. Påmeldingsfrist for vårsemesteret er 7. januar.

– Fem sertifiserte og dyktige lærere med erfaring fra både land-, offshore- og undervisning, følger opp

VI HAR FORTSATT LEDIGE STUDIEPLASSER

Bergen Videreutdanning AS O. J. Brochs gate 16 A, 5006 Bergen Tlf: 930 34 738 www.bvu.no

ANNE SOFI GRIEG MOE (94):

BLÅSER SÅPEBOBLER OG LYTTER TIL STILLHETEN 18 år gammel urfremførte Anne Sofi Grieg Moe Harald Sæveruds Lette klaverstykker, op. 14 (med det kjente Rondo Amoroso). Siden har hun bokstavelig talt levd et liv i musikkens tjeneste, både som klaverpedagog, musikkterapeut – og gjennom arbeidet med å samle inn og utgi de gamle bergenske sanglekene.

STILLHET OG SÅPEBOBLER: – Jeg er opptatt av å fremme interessen for stillheten. For å lytte. For å synge og danse. Og å ta vare på gamle verdier, sier Anne Sofi Grieg Moe.

om inn, kom inn, hilser Anne Sofi Grieg Moe når undertegnede og Bergensmagasinets fotograf møter opp utenfor aldersboligen hennes like ved Haraldsplass. Etter en langvarig og anekdotefylt ferd gjennom en litt trang gang dekket med bilder fra

4 0

BERGENSMAGASINET

et langt liv, ender vi opp i stuen hennes.

NEDSTAMMER FRA TYSKE FLYKTNINGER

Der inne venter datteren, Ragna Sofie Grung Moe, som har gjort i stand et brett med eplemost i vinglass. Alle må klinke glass før intervjuet kan begynne. Vi forstår at dette er fast rituale når Anne Sofi tar imot gjester.

Vi får en følelse av høytid, og det er det også. På en måte minner hun litt om Harald Sæverud, slik jeg kan se ham for meg (jeg møtte ham aldri) – både i væremåte, humør og, vel, pur livsglede. Dette er ingen desillusjonert 94-åring med den ene foten i graven. Tvert imot; hun er sprudlende

MINNENES MELODI: Et ungdomsbilde av Anne Sofi Grieg Moe og mannen, Per Haakon, står pent plassert mot en lysestake på stuebordet.

sammen, enten hun snakker om musikkterapi for psykisk utviklingshemmede eller en gripende konsertopplevelse i en av byens flotte middelalderkirker. – Men en ting vil jeg si, stopper hun seg selv. – God lyssetting er viktig; det synes jeg det er for lite bevissthet om i kirkene. – Du har hatt en fargerik musikalsk vei, kommenterer datteren. – Det ligger nok i familien, mener moren. – Min tippoldefar var Edvard Griegs tremenning, min bestemor spilte med Grieg, far spilte cello, min tante Annie klaver og tante Randi sang. Hennes far var bergenskjøpmannen Georg Henrik Kuhnle Grieg, mens moren het Ragna Geelmuyden Grieg Grung. – Alle vi i familiene Rieber og Kuhnle, sammen med mange flere, kom hit opprinnelig som flyktninger fra Tyskland, forteller hun. Dette var i 1817, da skipet De Zee Plog havarerte utenfor Bergen; fullastet med fattige emigranter på vei for å søke lykken i Amerika. Flere av de overlevende slo seg til i Bergen.

TRILLENDE KLAVERTONER vital, og kompenserer for redusert hørsel med å snakke mye selv. Og det må hun gjerne gjøre. Det kunne vært skrevet bok om alt hun har vært med på gjennom et langt liv, kanskje endatil en lærebok i livsmestring – for det er dét det handler om, alt

Etter skålingen setter 94-åringen seg til pianoet. Hun viser oss først et maleri av den tyske kunstneren Frida Hoeck Rusti (1861-1963) – som bodde i Bergen store deler av livet. – Min mor kjøpte det i Hardanger da hun var på sykkeltur der under krigen, forteller hun, og siterer (med henvisning til bildet) et dikt av

Bjørnstjerne Bjørnson: «Undrer meg på hva jeg får at se / over de høye fjelle? / Øyet møter nok bare sne / rundt omkring står det grønne tre / ville så gjerne over / tro når det reisen vover?» (diktet står i romanen Arne – som Bjørnson tilegnet Ole Bull, og er også med i Lars Sørås’ sangbok – tonesatt av Rolf Lindhammer). – Nå kan jeg spille, sier hun, og legger fingrene på tangentene.

– Brettet dreper menneskene. De får ikke tid til å leve livet, ja, de får ikke tid til å få barn engang. Først får vi et av Griegs Albumblatt (op. 28). Det er mulig hun tar det litt langsomt i begynnelsen, men så tar det seg opp i et dansende midtparti. Tonene triller frem, og alderen forsvinner et øyeblikk fra ansiktet hennes. – Det er så du kan høre Brudeferden i Hardanger, kommenterer hun etterpå, før hun gir oss Harald Sæveruds kjente Rondo Amoroso – som er et av stykkene hun urfremførte i 1943, 18 år gammel. – Den gangen komponerte jeg også selv, forteller hun, og spiller en «halling» som hun skrev da hun var 13 år. – Harald Sæverud sa at den var så god at jeg måtte arbeide videre på den. Men da jeg hørte hans musikk, sluttet jeg, 94-åringen avslutter den lille hjemmekonserten med et trillende klaverstykke av Jean Sibelius

BERGENSMAGA SINE T

ØVDE PIANOFINGRE: Alderen hemmer ikke når Anne Sofi Grieg Moe setter seg til klaveret.

(Granen, op. 75-5), og flytter seg over til en lenestol.

SAMLET INN GAMLE SANGLEKER – Jeg er opptatt av stillheten. Det å kunne lytte, begynner hun. – Og plasten. Plasten som dreper havbunnen. De har et møte nå (hun sikter til det pågående klimatoppmøtet COP24 i Katowice, journ. komm.). Talen til David Attenborough var veldig bra. En annen ting hun er opptatt av, er det hun kaller «brettet». Da mener hun alle håndholdte skjermer. – Brettet dreper menneskene. De får ikke tid til å leve livet, ja, de får ikke tid til å få barn engang. Og alle de voldelige spillene. Det er ikke rart at det skjer mange overgrep; de blir stimulert gjennom databruken. Det er redselsfullt. Nei, vi må få slutt på både plast og brett. – Du snakker også mye om det med sangen, at den er ute av skolen, sier datteren. – Ja, du vet, vi jobbet mye med disse Inn til vegge-sangbøkene, svarer hun. Dette arbeidet ledet også til en egen plateutgivelse (med samme tittel), utgitt på den kortlevde bergensetiketten Lyderhorn i 1977. Her finner du 39 av de gamle barnesangene – blant andre Anne Malene, Min far han er barber, Under den hvite bro, Kjerra hopper opp og ned, Karu karu karu karusellen og Sett deg opp i kurven. Sangene fremføres av av Annie Høgheim, Birgit Jordan, Boel Katrine Jacobsen, Brit Helle, Ingebjørg Sjursen, Karen Christensen, Lise

4 2

BERGENSMAGASINET

Christensen, Solveig Skram Vågen, Åse Austgulen og Åshild Seim – sammen med Saftmusikerne Rolf Skogstrand (bass), Magne Lunde (trommer), Trygve Thue (gitar) og Tom Halvorsen (piano).

PIONER INNEN MUSIKKTERAPI – Mamma, uansett hvor du har vært, så har du hatt prosjekter med kulturarven, sier datteren. – Ja, det er morsomt, svarer hun. – Jeg husker vi laget skuespill av Bjørnsondiktet Prinsessen satt høyt i sitt jomfrubur, sammen med blinde og svaksynte på Haukeland skole. En av elevene satt på toppen med krone på hodet, en annen stod under og blåste på blokkfløyte. Anne Sofie Grieg Moe har klaverpedagogisk utdannelse fra København, og jobbet først som pianolærer. Senere tok hun videreutdannelse i spesialpedagogikk og drama, og jobbet i mange år med psykisk utviklingshemmede på Christiegården og Helgeseter. Hun har også laget kirkespill sammen med konfirmanter i Slettebakken menighet og satt opp skuespill i Fridalen kirke. Engasjementet hennes har ikke avtatt etter at hun ble pensjonert. Hun ledet fast en litteraturgruppe på Landås eldresenter, og har jobbet sammen med demente på Domkirkehjemmet. – De husker ingenting ellers, men når vi spiller de gamle sangene, så synger de med. Jeg tror at sang og musikk kan hjelpe med å forebygge demens. Sang, musikk og hodebunnsmassasje. Hver eneste kveld bruker jeg neglene for å holde hodebunnen i gang. Øyelegen min sier at jeg ikke trenger nye briller. Det kan jeg takke hode-

MED LIVET FORAN SEG: Dette ungdomsportrettet av Anne Sofi ble malt av hennes tante, kunstneren Ingeborg Zimmer Blauw.

bunnsmassasjen for. Det er dét som må til. Sammen med Hedda Riise, Ida-Margrethe Gjul og Else Vedeler var hun også en av pionerene innen musikkterapi i Norge. Dette arbeidet begynte de med allerede på 50-tallet. – Jeg jobbet sammen med min kusine Else Vedeler, forteller hun. – Når vi jobbet med døve, plasserte vi dem med ryggen til pianoet. Når de danset, kunne de merke hvordan gulvet gynget. Jeg hadde utdannelse i kinetografi (også kjent som labannotasjon; et system for beskrivelse og nedtegnelse av bevegelser utviklet av den slovakisk-tyske dansepedagogen Rudolf von Laban, journ. komm.), som er tegnspråket for bevegelse. Jeg var opptatt av ikke bare det verbale, men også helhetsspråket; å kunne uttrykke hele kroppsspråket. Instrumentene ble tilpasset de ulike elevenes behov. En jente fikk en ballong til instrument. Når hun pustet inn i den, kunne hun merke lyden. – Da ble hun begeistret. Pusten hennes ble til lyd.

NYSGJERRIG, ÅPEN, UREDD, TYDELIG, UBEKYMRET, USJENERT OG BEGEISTRET – Mamma har alltid vært nysgjerrig og åpen. Og uredd. Tydelig. Ubekymret. Usjenert tror jeg er ordet, sier datteren. – Vi går på torsdagskonserter i Harmonien, er du spesielt begeistret hver gang det er ny musikk. Du kaller det for «lydforming», forteller datteren. – Ja, jeg liker godt slike lydformingskomposisjoner, svarer hun.

SANGLEKER FRA BERGEN: Anne Sofi Grieg Moes innsamling av gamle sangleker fra Bergen ledet til en egen plateutgivelse – sammen med en rekke sangere, og musikere fra bergensgruppen Saft.

– Ja, jeg liker å lytte til hennes musikk, samtidig som jeg blåser såpebobler. Jeg blåser alltid såpebobler før frokost. Det er stillhet, sier hun. – NRK får telefon fra meg hver søndag morgen. Da sier jeg at nå sitter alle vi gamle rundtomkring og venter, så vær så snill og si hvilke salmer som spilles i gudstjenesten, slik at vi kan synge med.

– Men jeg liker også å lytte til stillhetens toner. Vi har ikke stillhet lenger. Når folk går på tur i dag, er det med lydpropper i ørene. De ser ikke solen, og hører ikke fuglene. Christian Krogh malte et bilde av en mor som sitter og synger for barnet, sier hun. – Jeg husker min mormor, som sang «sulla meg litt, du barnet mitt». Da fant jeg roen. Dagens barn blir alt for tidlig revet fra moren; vi trekker de ut av vuggen og plasserer dem i barnehage. Jeg tror mange av dagens unge savner den nærheten og tryggheten de skulle hatt med moren da de var små. Mange av dem får nok psykiske plager også. – Men det var det med stillheten. Hva er det hun heter, hun som jeg liker å lytte til? Spør hun. – Hildegard von Bingen, svarer datteren.

ULE

V GÅ

S TIP

– Mor er et begeistret og lekende menneske, legger datteren til. – Ja, og da har du ikke tid til å bli gammel, svarer moren. – Men jeg er opptatt av at livet går videre. Til begravelsen min vil jeg bestemme salmene selv, og da skal det også komponistnavnene trykkes i heftet. Det kan gjerne også stå hva jeg skal spille i Himmelen. – Når du kommer dit, kan du spille med Sæverud igjen, sier datteren. – Ja, eller Johann Sebastian Bach, foreslår jeg. – Ja, Bach må være den beste, svarer hun. – Jeg spiller Bach hver morgen. Nok en gang setter hun seg bort til pianoet, og tryller frem noen av de fantastiske melodiene og rytmene i Bachs toneskatt. – Dette er allemanden fra Fransk suite i E-dur, sier hun. – Hør hvordan den danser.

FAKTA ANNE SOFI GRIEG MOE • Født 11. september 1924. • Da hun var 13 år, vant hun tredjeprisen i en komponistkonkurranse med suiten Familiedag på Kalfaret. Komponisten Finn Ludt fikk førsteprisen. • Urfremførte Harald Sæveruds Lette stykker (opus 14, med Rondo amoroso) i Harmonien i 1943. Samtidig som hun øvde inn disse stykkene sammen med komponisten, underviste hun hans tre sønner i klaverspill. • Studerte klaverpedagogikk ved Det Kongelige Danske Musikkonservatorium i København (1945-1947). • Tok senere videreutdanning innen spesialpedagogikk og drama. • Regnes som en av landets pionerer innen musikkterapi. • Underviste blant annet på Christiegården og på Helgeseter. • Har samlet inn gamle sangleker, og utgitt dem både i et eget hefte og på plate. • Ble tildelt Bergen kommunes kulturtradisjonspris i 2013, sammen med Gerd Wicklund-Hansen.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Billettsalet er i gong!

AV Ingrid Jørgensen Dragland, Marit Eikemo, Frode Grytten, Mari Hesjedal, Ruth Lillegraven, Tore Renberg, Bjørn Sortland, Gunnar Staalesen, Finn Tokvam MED Sigrid Moldestad, Hadle Lavold Reisæter, Claus Sellevoll, Kjærsti Odden Skjeldal, Morten Svarveit MUSIKK Voksne Herrers Orkester REGI Eirik del Barco Soleglad SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN Lise Christensen • Showpakker.no • tlf: 06154 • Meir info/bill.sal: hordalandteater.no • Grieghallens bill.kontor, tlf: 55 21 61 50

BERGENSMAGA SINE T

Foto: Øystein Klakegg Design: Heidi Fjell

HORDALAND TEATER I LOGEN FRÅ 21. FEBRUAR

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING på Milde v/Arboretet

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

Hagestue til våren? VI HJELPER DERE MED: t CZHHT LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SØRGER FOR t FHOF NPOU SFS t SBTL MFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER t IBS øPUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

Vi hjelper deg å lykkes!

MER TID TIL DET SOM BETYR NOE GI ET CITYCON-GAVEKORT TIL JUL

Søknadsfrist 30. mars. Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse

OASEN

F Å M E R U T AV J U L E N

www.krokeide.vgs.no

Julestemning på VilVite I advent kan små og store hygge seg på juleverksted i vår stemningsfulle, innendørs Juletreskog. Utforsk også den store utstillingen og opplev fengende eksperimenterer i vårt julevitenshow.

Årskort – gaven som begeistrer hele året Barn og voksne får både glede og læring med årskort til VilVite. Tips: kjøp årskort og gavekort på vilvite.no

Åpningstid: se vilvite.no

TEK DRAUMKVEDET INN I VARMEN – Det er både spanande og utfordrande å vere arrangør når Draumkvedet – etter å ha «overvintra» i Fantoft stavkyrkje i 20 år – no «flyttar inn i varmen» i katedralen på Storetveit, seier Jostein Aarvik.

DRAUMKVEDET I STORETVEIT KYRKJE: – Eg tenkte at no, når denne framføringa vert flytta frå den gamle «minikyrkja» og inn i ein katedral, så er det samstundes naturleg å utvide uttrykket, seier Jostein Aarvik. Foto: Magne Fonn Hafskor

vart år sidan 1999 har Draumkvedet vorte framført i Fantoft stavkyrkje på trettandedagen jul (6. januar), med unnatak frå i år – då det blei framført i Storetveit kyrkje, med Sigrid Moldestad som både kvedar og felespelar.

ulike kvedarar, kvar med ei ny tolking av det gamle verket. Med den gamle stavkyrkja som ramme rundt framføringane blei dette ein årleg konsert som tok dei frammøtte med på ei reise tilbake i tida, der ein nærast blei vitne til Olav Åstesons kyrkjeferd på 13. dag jul for 800 år sida.

Aarviks eigen relasjon til det gamle visjonsdiktet byrja med den praktfulle innspelinga Agnes Buen Garnås gjorde i 1992 saman med broren Knut Buen (hardingfele), Kåre Nordstoga (orgel), Harald Gundhus (fløyte og tenorsaksofon) og Warren Carlstrøm (harpe).

Dette kyrkjerommet byr på andre kunstneriske og musikalske tilhøve, og Jostein Aarvik synes at det er godt å tenkja på at det her er plass til absolutt alle som vil kome på framføringa.

Framføringa i Storetveit kyrkje 6. januar i år var siste gong Brynhild Utne inviterte til Draumkvedet-konsert. Ei stund kunne det sjå ut som om tradisjonen ville døy ut i og med at Brynhild Utne trakk seg ut, men no har kantor Jostein Aarvik teke opp tråden, og har valgt å fortsetja tradisjonen i den solide steinkyrkja på Storetveit.

– Denne plata har blitt spelt flittig heime hos meg. Det er flott med instrumenta som er med og byggjer ut det kunstneriske uttrykket, og gjev litt «luft» mellom dei veldig sterke tekstlege bileta, seier han.

HONNØR TIL BRYNHILD Samstundes gjev han ein stor honnør til Brynhild Utne, som sidan 1999 har presentert oss for 20

4 6

BERGENSMAGASINET

– Det er jo dei det handlar om – dei du sit igjen med – desse veldig sterkt utmåla bileta frå det

FRAMFØRER DRAUMKVEDET: – Det er ei stor gleda å få syngja saman med Sigbjørn Apeland og Per Jørgensen; eg gler meg stort, seier Berit Opheim, som framførte Draumkvedet i Fantoft stavkyrkje i 2005, og no kjem tilbake for neste års konsert i Storetveit kyrkje. Pressefoto

PRIMUS MOTOR SIDAN STARTEN: Brynhild Utne tok initiativet til dei årlege framføringane i Fantoft stavkyrkje. Sidan starten i 1999 har ho presentert oss for 20 ulike kvedarar, kvar med ei ny tolking av det gamle visjonsdiktet. Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

«HAN LA SEG NE UM JOLEFTAN»: Gerhard Munthe (1849-1929) er kjend for sine særmerkte teikningar til Snorres kongesoger – og den handteikna utgåva av Draumkvedet (1904). Her frå opninga av visjonsdiktet.

FAKTA DRAUMKVEDET • Draumkvedet fortel om Olav Åsteson, som la seg ned på julekvelden og fall i djup søvn. Trettandags jul vaknar han, då folk er på veg til kyrkja. • Medan han sov, har han sett livet etter døden, korleis synder vert straffa, og fått ein glimt av paradiset. Olav rir difor til kyrkja for å fortelja om det han har sett. • Etter gamal tru trudde måtte sjela gjera ei lang reise etter døden. Olav Åsteson gjorde denne reisa i levande live. • Det er mange diskusjonar kring alder, opphav og form på Draumkvedet, sidan ein for det meste berre har funne fann brotstykke og einskilde vers av diktet.

TIDLAUS DIKTING: – Mykje av Draumkvedet er uforståeleg – i alle fall for meg – og noko er attkjenneleg. Men det kjennest aldri ubetydeleg, seier Sigbjørn Apeland. Foto: Magne Sandnes

• Enkelte meinar at det kan ha oppstått på same tid som det islandske Sólarljóð (Solsongen), som er eit liknande kristent visjonsdikt, nedteikna på Island i byrjinga av 1200-talet. Dette diktet skildrar ein far som, etter at han er død, fortel sonen kva han har opplevd i dødsstunda og i Dødsriket, og formanar alle levande om å leva eit rettskaffent liv.

hinsidige som fér forbi under framføringa.

• Ein veit ingenting om kven som har skrive Draumkvedet, men dei ﬂeste nedteikningane er gjort i Telemark.

EIT TIDSBILETE FRÅ MELLOMALDEREN – Kva har Draumkvedet å sei oss i dag? – Dei litterære detaljane er eg ikkje kompetent til å uttala meg om, men diktet tek oss tilbake til ei tid der – slik Liv Ullmann har sagt om Kristin Lavransdatter – folk ikkje berre trudde at Gud eksisterte, men visste det. Dette er dikting som seier ganske mykje om det andelege livet den gongen; om korleis dei såg på denne verda og den neste, seier han. – På ferda si i det hinsidige møter Olav Åsteson mellom andre ein mann som dreg på ein

stor stein – som straff for at han i dette livet hadde flytta på ein grensestein i skogen. Då er me inne i bondesamfunnets røyndom, og den tidas syn på rett og gale. Eitt av dei mest illustrerande bileta i Draumkvedet finn Aarvik i vers 19, der me er komne til Gjallarbrua – som i norrøn mytologi leier over til dødsriket. Her må den draumande forteljaren passere tre arge dyr: «Bikkja bit, og ormen sting / og stuten stend og stangar – / det slepp ingjen yvi Gjallarbrui / som feller domane vrange». Aarvik ser no for seg ei ny rekkje av

• Magnus Brostrup Landstad nedteikna ein versjon, etter å ha høyrt Maren Ramskeid frå Kvitseid framføre det rundt 1850. • I 1890-åra tok professor Moltke Moe brotstykke frå ulike kjelder og sette desse saman til ei utgåve på 52 vers. • Visjonslitteratur er forteljingar om ferder til den andre verda. Dei mest kjende er Den guddommelege komedien av Dante Alighieri (12651321) og Tundals visjon (opphavleg nedteikna av ein irsk munk på midten av 1100-talet). I norsk samanheng står likevel Draumkvedet i ei særstilling.

BERGENSMAGA SINE T

TROMPETLEGENDE FRA BERGEN: Per Jørgensen har spilt med blant andre Ny Bris, Tamma, Bergen Blues Band, E'Olen og Jøkleba. Han gjorde også stort inntrykk på publikum i DNS-stykket Vår ære/ Vår makt (2016). Pressefoto

framføringar, der kvedaren ikkje lenger vil bli ståande aleine framom publikum – slik som tradisjonen har vore i stavkyrkja på Fantoft. Han tok difor kontakt med organist Sigbjørn Apeland, som igjen foreslo Berit Opheim som kvedar på neste års konsert. I tillegg blir trompetist Per Jørgensen med på laget. – Eg tenkte at no, når denne framføringa vert flytta frå den gamle «minikyrkja» og inn i ein katedral, så er det samstundes naturleg å utvide uttrykket. Som konsertarrangør ynskjer eg å få fram ei forstørra og forsterka oppleving der publikum verkeleg får høve til å kjenne på rommet dei er i, og då er det naturleg at kyrkjeorgelet får vera med, seier Aarvik. – Dette vert ein kombinasjon av tekstleg og musikalsk tradisjonsformidling og noko heilt nytt, utdjupar organisten sjølv, Sigbjørn Apeland, som fortel at dei tre musikarane har spela saman fleire gonger i ulike konstellasjonar. – Men me har aldri framført Draumkvedet saman, og me har aldri spela saman i Storetveit. Difor vert det som skal skje den 6. januar 2019 noko som aldri har hendt før, og som er like spanande for oss som syng og spelar som for publikum.

4 8

BERGENSMAGASINET

HANDLINGSBOREN KUNNSKAP Draumkvedet er Noregs einaste visjonsdikt, og handlar om ei draumereise til det hinsidige og kva som vil skje på dommedag. Handlinga er sett til romjula, som gjennom alle tider har blitt sett på som ei overgangstid då det andelege er spesielt nær. Apeland meiner at verket er tidlaus dikting, som talar til oss på ulike måtar kvar gong me høyrer det. – Mykje er uforståeleg – i alle fall for meg – og noko er attkjenneleg. Men det kjennest aldri ubetydeleg. Dei tradisjonelle melodiane har slitestyrke til å brukast heile livet, og dei toler å verta ikledd ny musikalsk drakt – igjen og igjen. Berit Opheim på si side ser på det å få framføra Draumkvedet som eit privilegium, kvar gong nokon ber henne om det. – Det er «handlingsboren kunnskap»; det er noko nytt eg opplever kvar gong eg syng det, seier ho, og legg til at det er både meditativ og utfordrande musikk, med rom for mykje ettertanke og livsvisdom. – Me menneske strevar framleis med dei same utfordringane no som då dette visjonsdiktet vart laga, som var anten i seinmiddelalderen eller seinare; forskarane er ikkje einige om tidfestinga,

Også den mørke årstida det tradisjonelt vert framført i spelar med. – Mange går meir innover i seg sjølv på denne tida – slik som naturen gjer – slår seg meir til ro, og er meir i kontemplasjon. Forteljaren i Draumkvedet hadde eit syn eller ein visjon, der han såg både dei mørke og dei ljose sidene i verda mellom jordelivet og dødsriket. Opheim peikar på at Olav Åsteson slik gjev oss påminningar om å leva eit liv i ærlegdom og godleik, og alltid streva etter å gjera vårt beste mot medmenneska. – Eg har framført Draumkvedet ein eller fleire gonger i året gjennom 20 år, og det er noko av det eg set aller mest pris på å syngja. Det er blitt eit ritual for meg, kvar januar å få syngja denne storslåtte balladen, avsluttar ho. Draumkvedet vert framført i Storetveit kyrkje sundag 6. januar 2019 kl. 19.00. Billettar ved inngangen. Arrangør: Storetveit kyrkjelyd med støtte frå Bergen kommune.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

TIDENES BESTE JULESANG Undersøkelser blant britiske avislesere bekrefter det samme hver jul: Den gamle The Pogues-låten Fairytale of New York holder stand som favorittjulesang, langt foran mer opplagte valg som Mariah Careys All I Want for Christmas is You og Band Aids Do They Know it's Christmas.

INGEN OVER, INGEN VED SIDEN: Fairytale of New York er tidenes beste julesang, ever. Skjermfoto fra låtens musikkvideo

angtittelen «lånte» The Pogues fra den avdøde irsk-amerikanske forfatteren James Patrick Donleaveys roman A Fairytale of New York (1973), og passer som hånd i hanske til den skittenpoetiske teksten – skrevet i fellesskap av Jem Finer og Shane MacGowan i The Pogues. Den ikoniske julesangen begynte som en utfordring fra Elvis Costello under innspillingen av albumet Rum, Sodomy and the Lash (1985) – som han produserte. Han hevdet at Shane aldri ville klare å skrive en julesang som han kunne fremføre sammen med bandets bassist Cait O’Riordan.

TREKANTDRAMA I STUDIO Shane tok utfordringen på strak arm, og en demo ble spilt inn. Denne var milevis fra den versjonen vi kjenner nå. Det gjorde heller ikke saken bedre at Cait innledet et forhold til Elvis, siden Shane hadde et godt øye til henne. Elvis Costello foreslo å kalle sangen for Christmastime in the Drunk Tank («jul i

fyllearresten»). Shane avviste dette forslaget siden han ikke syntes at den tittelen hørtes ut som en hitlåt. Jem Finer foreslo da Fairytale of New York. Han hadde akkurat lest Donleavys roman, og følte at stemningen fra boken passet bra til sangen. Planen var å ta sangen med på det kommende albumet If I Should Fall from Grace with God (1987), men bandet var i villrede om hvem som skulle være Shanes duettpartner – siden Cait hadde sluttet i bandet (og giftet seg med Elvis Costello). Steve Lillywhite, som var produsent på den nye platen, foreslo å la konen, Kirsty MacColl, gjøre et forsøk. Hun hadde på den tiden trukket seg litt tilbake fra popmusikk-verdenen, og bandet var skeptisk.

HENGIVEN OG FANDENIVOLDSK Shane ble derimot henrykt over ideen, og da innspillingen med henne var i boks, sa han at hun hadde gjort sangen hans til sin egen – og insisterte på å synge sin del inn på nytt.

Siden har flere andre kjente artister sunget sangen live med Shane, blant andre Sinead O’Connor, Cerys Matthews, Katie Melua, Victoria Clarke og Jem Finers datter Ella Finer. Men ingen av dem kan erstatte Kirsty MacColls fandenivoldske og samtidig dypt hengivne fremføring. Det nærmeste noen har sunget seg til lignende høyder i duett med Shane, er Sinead O’Connor i den helt magiske Haunted (som også opprinnelig ble sunget inn sammen med Cait – på soundtracket til filmen Sid & Nancy). Kirsty MacColl omkom i en tragisk båtulykke sommeren 2000, mens hun og sønnene dykket ved øyen Cozumel i Mexico – der speedbåter ikke hadde adgang. Da hun kom opp til overflaten igjen etter et av dykkene, så hun at det likevel kom en båt i stor fart mot dem – i retning den ene sønnen hennes. Med en kraftanstrengelse klarte hun å skyve sønnen unna, men ble selv truffet og drept. BERGENSMAGA SINE T

STORT JULEKRYSSORD DYR

POLITIKER

GEVINST

GARVE

VÆSKE

RULLE

OVERFALL

ARVING

OPUS

TESS TA STOR PLASS

BUKETT

DISNEYSTED

MANNSNAVN

DYR (flert.)

ADV.

DYRET

KONKURRANSE

EUROPEEREN

RYGG

PØBEL MØBEL

PARTNER I BUSINESS

BOKSEUTTR.

BUKKER

KV.NAVN

FOTBALLSTADION

SUGER KOMMUNE GUD EN ROGER

DANNER BELEGG

SKOLERE

POSTSKRIPTUM

HAT

INTERJ. GRESK BOKSTAV

TITTEL

EKSTRAKT

SANGEREN

FRYSE

HIMMELGNIST

VANDRE

UNIKUM

FAKIR HAN KOMMER TIL JUL

1000 DYREUNGE

AVFALL

VERN DUOEN

TILTE

MESTERSKAP "TOPP" TOLERANT

MANNSNAVN

MAT DISNEYFIGUR

VEKST

ØGLE

VESEN

ENSER

= TYSKLAND

STREKER

KV.NAVN

TALENT

HINT

LØS BAKVERK

LUFT

PÅ MOTEN

VEKST

INSTRUMENTET

BESITTE

LEDD

FANGSTMANN

MYK

ASIAT

VAG

UTROP

STED I ANDØY

ROMERTALL (50)

VIDEOSPILL

GUD VEKST

LEVER FINE

JUNIOR

GIR

DIVIDERE

GUDINNE

PLOMMEN

SLEPER

KOMMUNE

FORANDRINGEN

RAGER

FUGLEN

HØNEGEMAL

GREI

RØYKSTUE

VENDER DELTA

DYREHÅR

GJØR REN

KONJ.

VOKSER

VINGEHEST

FENOMENALE

Å GÅ ???

TOPPEN

SKIP = ØSTER- SUKSESSEN RIKE

KLOKKESLETT

LINDGRENFIGUR

MANNEN OG KONA

SVIMMEL

FORSYNT

KORNBAND

MUTT

FYR MONOLOG

PRØVE

BILDE

SKRYT

PRESISE

FLOTT

ERINDRINGER

PLASSERE

VONDT

KONGENAVN

AVSKJÆR

DIGER

SENIOR

MORSOMHET

VOKSE

KEISEREN

FUGLENE

MILLIGRAM

HARPIKS

PÅ N. FLY

HJELPER

GJØN

FASE

RESTENE

OMRÅDE

TONE

DIKT

STOFF

FORME

LITEN KULE SKOGSVEI TRESLAG

ART.

SLENGER

I ORDEN

GENUIN

PLUSS

ATOMET

REAL KOMMUNE

BERGENSMAGASINET

GENIER

MAT

HÅNDLAG

UKJENT

DRAMA

HJØRNE

ELV SMØREMIDDEL

STOFF TILSAGN

PÅ DØR

PROFETEN

HØFLIG ORD

RUIN

3,14

MANNSNAVN

SINT

TRIST

FISK

SJARM

FRITIDEN

FORDRINK KV.NAVN VELGE KAN SMÅ BOKSTAVER VÆRE

DRIKK

KLOKKE

STREV

ENSOM

HELLE

SNØUHYRE FILTER

SVAKE

DE GJØR OPP FOR SEG

VINDEN

BYGE

AMBOLT

LURE

KLØNE

KORNSLAG

PERFEKTE

GASS MØTENE

FRUKT FENGSEL OG BYDEL

POLITILOKALET

LARVER

PUBLIKUMET

REGEL SOM MÅ FØLGES

HYL

EN GYNT

SVØMMER

METALL

SAK

DYR

RINGE

OFRER

BREVSENDING OMSLAG

JULEBYGNING

ADELSTITTEL

SKITTEN

SKREMME KOSS

AVGI LO

BETE

KV.NAVN

ELV

DAMEBLAD

OVERGANG

ID EST

BRUKES AV HEST

TALLORD

UTROP

APPARATET

FUGL

JEG PÅ DIALEKT

= BELGIA

PREST

F.EKS. LAOT

MØBELET PASTILLMERKE

GRETTEN

NATRIUM

KV.NAVN

OLDTIDSBY

GLI!

ELV

KRAFTGELÉ

HULE

KRONER

MATT

INNPAKNINGEN

IDRETTSUTØVERE

DYRENE

OVERTID I FRITID

SKRED

INNBO

STATSMANNSKUNST FUGL

TRYLLE

PREP.

EN GUNDERSEN

MILLIMETER

PIKE

VILL

ORG.

OVER

ART.

OLJE

ALV

VIPPE

STAT

METODE

ARTE

HER OG ???

DANSK ØY

BLANKETT

VISNE

GJERRIGKNARKER

KONGE

KOMMUNE

TONE

ABONNENTER

NORSK ADVOKAT

KALIUM

RAI-??? (sang)

LIDELSE URO

VASKE

BIB.DEL MÅNE LØSNING

TOPPJOBBER BUKT

SKIP

UENDE- GJENLIG SKAPE

ETUI

FATTE

ROGN

BUSK

SNÅLE

SØLV

GRISK

PRON. RETNING

REGNET

GREVE

DRETT

?? OG OFF JOURNALFØRE

MINE BOKSTAVREGNING

KJÆRLIG

Løsningen finner du på bergensmagasinet.no 27. desember. RIKTIG GOD JUL FRA OSS!

BERGENSMAGA SINE T

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

HVORDAN BLI EN MATREDDER I JULEN? Ingenting får nordmenn til å handle inn så mye mat som når julen nærmer seg og butikkene er stengt flere dager på rad. Vi skal jo ha gjester i julen. Da må matbordet bugne! Men klarer vi å spise opp all maten vi handler inn?

JULEMATREDDERENS BUD NR. 1: Få kontroll over hva du har i kjøleskap, frys og tørrskap før du handler inn til jul- og nyttår. Foto: Mette Nygård Havre

Det som ofte skjer i julen, er at vi handler inn mat over evne og over kapasitet i magen. Ja, faktisk mer enn hva som er godt for oss. La meg derfor gi deg ti enkle tips for å kaste mindre mat nå til høytiden. Du skal selvsagt få kose deg hver eneste dag, men små handlinger skal til for at du kaster minst mulig mat. Riv gjerne ut og heng på kjøleskapet:

4. Husk at julens middager er supergode som restemat en dag eller to etter. Pass derfor på at du har oppbevaringsbokser eller glass tilgjengelig som kan fylles med godsaker som brukes på nytt dagen etter.

1. Få kontroll over hva du har i kjøleskap, frys og tørrskap før du handler inn til jul- og nyttår.

6. Serverer du grøt til lunsj på julaften, så husk at restene kan brukes til å lage rislapper dagen etter.

2. Lag liste over hvilken mat du skal lage i julen. Sjekk hvilke ingredienser du har og hvilke du må handle inn.

7. Vil du ikke spise restemat i romjulen, så kan du fryse ned mye av maten og ta det frem igjen på nyåret. Restemat er rett og slett superdigg!

Det er altså ikke verre enn dette. Jeg er sikker på at du klarer å følge alle tipsene. Da er du også klar til å lage deg nyttårsforsett på nyttårsaften.

8. Husk å bruke sansene. Se, lukt og smak på maten. Har du mat som har passert best-førdato så kan den trolig spises eller drikkes

Bli med inn i det nye året som en matredder. Motiver alle rundt deg til å bli med på det samme. Det er faktisk ganske så gøy!

3. Ikke gå sulten på butikken. Spis før du handler. Ellers går det mye mer i handlekurven enn det du har på listen.

5. Både pinnekjøtt- og svineribberester er fint å servere til lunsj i romjulen. Gjerne i en grov vaffel eller i en tacolefse!

enda. Det finner du ut ved å lukte og smake. Det er på tide å kvitte seg med den datoskrekken nå! 9. Går dere tom for tema å prate om på julaften så sleng et nyord på bordet: Matredder. Spør om gjestene har hørt om det nye ordet som kom på Språkrådets topp ti liste over nyår i 2018. 10. Er det noen som har en plan om å bli flinkere til å spise opp maten i det nye året? Prater dere om dette så kan du være sikker på at folk spiser opp det de har på tallerkenen.

BERGENSMAGA SINE T

BOKSIGNERING HELT PÅ TAMPEN – Bergen trenger mer debatt, sier Thorstein Selvik, som har laget bok av innleggene han har hatt på trykk i den faste spalten På tampen her i Bergensmagasinet.

Det toppet seg fullstendig etter fjorårets Sykkel-VM, der Selvik, i motsetning til de faste innleggene, ba om å få komme til orde i et eget intervju. Bakgrunnen var det han omtalte som «Oslo-pressens selvsentrerte og ironiske distanse til alt som skjer vest for Langfjella», samt «lokalpressens sutring i forkant av Sykkel-VM». – Begeistring kan ikke planlegges, men er noe som oppstår spontant. Spesielt her i Vestlandets hovedstad, tordnet han. – Når VG kritiserer oss for å heie på et ekorn som hopper fra tre til tre, så misforstår de fullstendig. Vi har en overbygning i Bergen av entusiasme og glede over å gjøre ting sammen. Livet går videre to kvartaler fra Oslo Spektrum, uansett hvem som står på scenen der.

PATRIOTISME OG DANNELSE Der og da var det en ekte bergenspatriot vi så konturene av. Og patriotisme er altså ikke det samme som nasjonalisme, slik enkelte verdensledere later til å tro. Da er begrepet mer i slekt med et av Selviks favorittemner, nemlig dannelse.

BOKSIGNERING I NØSTEBODEN: Thorstein Selvik har samlet samtlige På tampen-tekster som har vært trykket i Bergensmagasinet frem til nå mellom to permer. Foto: Magne Fonn Hafskor

ofte et tema. – Bergen har sterke og svake sider, og byen endrer seg hele tiden – fysisk og psykologisk, sier han.

– Den utgis i pur glede over å dele mine tanker med flere, sier Thorstein Selvik om den nye boken, der undertegnede skylder å gjøre oppmerksom på at jeg har fått æren av å skrive etterordet.

– Byen vår er som den litt slitsomme fetteren som liker å vise seg frem, men ikke vet helt hva han skal være. Oslo er dominant på de fleste nivåer i Norge og trenger å utfordres. Men skal Bergen fungere, må byen gi mer blaffen i Oslo, utvikle eget næringsliv med eksellente bedrifter og slutte å syte, sier forfatteren.

horstein Selvik leder til daglig firmaet Ace Capital, med kontor i Rekstens gamle kontorbygning. Boken utgis på Kapabel forlag, og ble lansert forrige tirsdag med et eget arrangement i Nøsteboden.

DEN SLITSOMME FETTEREN – Hva tar du utgangspunkt i når du skriver? – Jeg har en forholdsvis inter‎ nasjonal bakgrunn, og evner kanskje å se Bergen og Norge med litt utenforstående øyne. Jeg har et skråblikk også fordi jeg er uavhengig, mens mange i Norge tilhører formelle hierarkier i jobbsammenheng, mener han.

HURRA FOR EKORNET

– Jeg leser mye både faglitteratur og fiksjon, jeg er en nyhetsjunkie og følger med ganske bredt. Jeg tar alltid de utenforståendes parti, og liker å pirke i det etablerte. Makt korrumperer og må utfordres med pennen som våpen.

Spalten hans fant etter hvert en form, med jevn stigning i kvaliteten på tekstene. Ikke at de tidlige var dårlige, kjenner jeg at jeg må føye til her, langtifra, men tekstene ble mer spisset og poengterte; tabloide om du vil. Publikum merket nok også dette, noe vi så gjennom at flere av innleggene fikk stor rekkevidde via Facebook.

Når Selvik skriver er Bergen og bergensere

5 4

BERGENSMAGASINET

Thorstein Selviks På tampen-spalte har vært trykket mer eller mindre fast i Bergensmagasinet siden sommeren 2016, med temaer om alt fra informasjonsteknologi og gründervirksomhet til økonomisk teori, globalisering og det amerikanske presidentvalget.

– Dersom vi har kunnskaper om gårsdagen, kan vi bruke de til å skape en bedre morgendag for alle, sa Selvik i mitt første intervju med ham; en oppsummering av dannelsesbegrepet som står seg godt mot mer berømte sitater. «De som ikke kjenner historien, er dømt til å repetere den», hevdet Winston Churchill, mens en av Oscar Wildes skuespill-karakterer sa at «hukommelsen er den dagboken som vi alle bærer med oss rundt». Men kunnskaper innebærer også et ansvar, og gode holdninger. – Noen tror at dannelse handler om pene klær og fin oppførsel. Det har et element av det også, som at du vet hvilket antrekk du skal bruke til ulike arrangementer. Men det viktigste er at man har kunnskap om hvordan verden henger sammen, at du skjønner hvordan ting har vært, og slik lettere forstår hvordan fremtiden blir, utdypet Selvik. Et lite bidrag i så måte er den nye boken, der han altså har samlet alle På tampen-tekstene frem til nå. Thorstein Selviks nye bok, som selvfølgelig har fått tittelen På tampen, er utgitt av Kapabel forlag, og selges via nettbokhandlere og bokhandlere som tar den inn.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

PÅ TAMPEN

KJØPEPRESS I JULESTRIEN Vi sier at vi ikke tror helt på at lykke kan kjøpes, men vår adferd tyder på noe annet, og i hvert fall før jul.

Jeg shopper, derfor er jeg. Slik har verden utviklet seg, og særlig i den vestlige verden etter den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, i de brølende 1910- og 1920-årene, og i særdeleshet siden 1945. Målet på menneskelig lykke – og ikke minst prestisje – har vært det materielle. «To biler i hver garasje, det er målet» sa USAs president Calvin Coolidge på 1920-tallet. Det private konsum var middel og mål – nærmet med hellig status. Jeg konsumerer, altså er jeg. USA er bygget opp som en gigantisk produksjonsmaskin med transportårer i alle retninger. Et mammons tempel med 324 millioner mennesker. Det kjøres, parkeres, finansieres, shoppes og byttes i en evig runddans i kredittens tegn hvor trollgudene heter Amex, Master og Visa. «The business of America is business». Alt selges, alt kjøpes, 24-7. Sånn er det. Så lenge du har penger. I Norge ligger vi noen år etter USA på de fleste felt, men også her er det stort fokus på handel og konsum, på statussymboler som biler, båter, telefoner, klær og mye annet. Vi er i det hele tatt vel så konsumfiksert som i alle andre sammenlignbare land. «Shop till you drop» er den ironiske tittelen på en plate av gitarlegenden Ry Cooder. Det gjelder også i vårt lille land hvor de største kjøpesentrene omsetter for milliarder.

Samfunnshuset er borte, fergen erstattet av bro, bedehuset tømt, nærbutikken konkurs og stengt. Og mye er overtatt av små og store flimrende skjermer med meldinger fra cyberspace. Kjøp, kjøp, kjøp! Aldri har det vært enklere å belaste kontoen. I ensomhet. Mange lever mer og mer isolert foran skjermen sin.

Samfunnshuset er borte, fergen erstattet av bro, bedehuset tømt, nærbutikken konkurs og stengt.

Da blir kjøpesenteret det nye landsbytorget hvor folk henger, treffer andre levende vesener, ser på varer, snakker om varer, kjøper varer. Varer de trenger, og varer de ikke trenger. Kjøpesentrene er et sted å være, men fremfor alt er de gigantiske, brølende handlemaskiner hvor penger tilsynelatende kjøper lykke og suksess. Vi sier at vi ikke tror helt på at lykke kan kjøpes, men vår adferd tyder på noe annet, og i hvert fall før jul. Handletradisjonene sitter dypt i oss. De medfølgende stresset likeså. Vi er til de grader datostyrt. Alt må i havn før julaften. Det sier de eldgamle røttene i vår kultur. Flyplassene rundt i verden er også blitt transformert til shoppingsentre, hvor Københavns Kastrup er en av de voldsomste. Det er nesten vanskelig å komme seg fram på grunn av alle butikkene og varestativene. Flyplassledelsen på Kastrup (og hundrevis av andre flyplasser) klager over uframkommelighet og logistikkproblemer – men samtidig soper de inn sin feite andel av pengene gjennom høye lokalleier og avgifter.

Jeg synes det mest bisarre er når man har et 06-fly fra for eksempel Flesland og må gå spissrotgang gjennom brennevinsog kosmetikkhyller for å rekke frem til flyet. Det virker overdrevet, det virker grådig, det virker feil. Og i hvert fall før seks om morgenen. Det handles mer og mer på internett, og nettets muligheter er tilnærmet uendelige: skal det være en panserkanon, skal det være en kengurufarm, eller kanskje en skotsk lordetittel? På Ebay og på nettet fåes alt sammen. Netthandel er blitt en stor trussel mot de fysiske butikkene. Likesom kjøpesentrene utenfor bysentrene har skadet sentrumshandelen, skader nå netthandelen kjøpesentrene. Dog eat dog. I USA bygges stadig flere kjøpesentre om til boliger og kontorer, eller rives. Da kan det hevdes at store investeringer i enda større kjøpesentre i Norge virker noe gammeldags og pussig. Samfunnet digitaliseres i stadig økende grad, og de fysiske butikkene har mistet grepet. Stakkars sentrumshandelen hvor det i Oslo og sikkert snart Bergen knapt er lov å kjøre bil lenger. Og hvor parkeringen snart koster det samme som en flybillett til New York. Men for forbrukerne blir presset det samme uavhengig av handelskanal. Våre liv uttrykkes gjennom vårt konsum. Og vi lyver om det samme konsumet; ingen sier de røyker mer enn ti sigaretter for dagen eller drikker mer enn fem alkoholenheter i uken. Garbology er læren om konsum via studier av søppel. Denne forskningen oppstod ved University of Arizona i 1973 ved dr. William Rathje, og gav en mer nøyaktig pekepinn om hva folk egentlig konsumerer. Ideen om å studere folks søppel kom da hyperfan AJ Weberman gikk detaljert igjennom Bob Dylans søppel. Man ville jo håpet at de fremvoksende horder var noe mindre kommersielle enn deres foreldre. Dessverre tyder lite på det. Det er mulig at det moderne konsumet dreier seg mer om iphoner og andre statussymboler enn fin bil, men verden er mer hyperkommersiell enn noen gang. Og presset for å henge med på kjøret er voldsomt. Det snakkes om «den alvorlige generasjonen» som velger bort det materielle til fordel for opplevelser, engasjement og kultur. Måtte de bli mange. Foreløpig forsvinner de i en mørk krok av Mammons tempel.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

Jul + gudstjeneste = sant Alle julegudstjenestene i vĂĽre 35 kirker i Bergen ďŹ nner du pĂĽ kirken.no/bergen God jul!