Bergensmagasinet | nr 1 | 2019 by Molvik

MØT OSS PÅ

UTDANNINGSMESSEN

Førerkort uten fravær Vinn inntil 15.000,i opplæring TrafikklærerNYHET studiet i Bergen

ERNA SOLBERG:

STARTER INKLUDERINGSDUGNAD FOR INNVANDRERE

SIDE 18-20

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

QUINCY DOUGLAS:

101 0 50

– MIN BRORS ORD FORANDRET LIVET MITT

UTGAVE NR 1/2019 ONSDAG 16. JANUAR

CHRISTIAN GARATE:

LØPER FOR LIVET

SIDE 12-15

SIDE 18-19

LJOSLAND OG VALHAMMER:

g l Sa

BEKYMRET FOR BARNS PSYKISKE HELSE

SIDE 4-8

GJØR ET KUPP!

OPPTIL

30-70% PÅ EN MENGDE SALGSVARER

Butikker, spisesteder & treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

Forbehold om feil sterkkommunikasjon.no

SPAR

4 200,CO N TUR A 750 , NÅ FR A

N V O D E V E L M A BYTT UT DIN G iv t a n r e lt a g li n n e v med et mer miljø

pant k a 0 0 0 KR 5

15 900,-

E N KO M

CONTUR A 35T HØY K LEB ER STEIN, NÅ FR A

C ON TU R A I 5 P E I SI N N SAT S ME D PA N OR A MA DØ R, N Å

S PA R

2 000,-

12 900,-

R A I S N E XO 1 20 NÅ FRA

SPAR

4 000,-

31 900,-

TER MATEC H TT20 B AZIC , NÅ FR A

R A I S N E XO , NÅ FRA

8 990,-

12 900,-

29 995,Vednisjer kommer i tillegg

SPAR

2 500,-

S PA R

3 000,-

PEISOVN PEIS Butikk Loddefjord:

Butikk Åsane:

Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9

Nordre Langarinden 5

5178 Loddefjortd

5131 Nyborg

Telefon 55 51 00 30

Telefon: 55 51 00 30

www.flamme.no

STÅLSKORSTEIN SKORSTEINSREHABILITERING VARMEPUMPE

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

SKAL SI HA DET TIL SJOKOLADE «Skal si ha det, til sjokolade og chips og smør. Jeg begynner allerede å komme i godt humør».

flekse muskler på Facebook. Du teller kilo på Instagram.

Sitatet er hentet fra en låt av Doddo fra den gangen han var ung og frustrert. Jeg hørte den igjen andre juledag, jeg hadde spist meg stappmett på pinnekjøtt, riskrem og grøt, og selv om jeg er en beskjeden fyr som gjør lite av meg, følte jeg meg stor, oppblåst og overdimensjonert på Lille Ole Bull.

Endelig januar. Du har ventet så lenge. Nå skal det skje. Nye Hooka. 2000 kroner. Det er verd det. Du vet det. Denne gangen. Du bare kjenner det.

Så kommer januar. Så lett og ledig i steget. Så forløsende. Så full av muligheter. Skal si ha det til sjokolade.

Så kommer februar, knærne verker, ryggen skriker, herregud som det regner, ‘bannade greier!

Jeg hører det på hvert hjørne nå. Vi skal slutte. Med sukker. Med røyk. Med latskap. Med sjokolade, chips og smør. Vi skal begynne. Å spise sunt. Å puste inn frisk luft. Å trene. Renske opp. Skifte ut. Takk for det gamle! Vi skal begynne på nytt. Hvite ark. Nye lodd. Nye muligheter. Det er før og etter. Man kan nesten kjenne hvordan det sitrer. For vi har visst det lenge. Ja, vi må nesten le – var det ikke sånn at vi unnet oss litt ekstra i desember? Vi visste jo at januar kom til vår unnsetning. Desember er grenseløs. Desember er fråtsing. Desember er forfall. For mye av alt, for lite kontroll, pengene renner ut, kaloriene sniker seg inn, suget er stort, dressen er trang, viljen er kort, dagen er lang.

Hvorfor ikke i september? Hvorfor ikke i mars? Aldri i juli. Alltid i januar. Disiplin. Struktur. Ordnung!

Det er da du skal lytte til Christian Garate. Han ble sprettet opp, og stiftet igjen. Han trodde han skulle dø. Ennå kjenner han på smertene, og han måtte gjennom tre operasjoner for å rette opp igjen skadene. Enda så redd han var, tok han et valg. Nå løper han for livet. Og for å takle det som kommer. – Kan jeg løpe, så kan alle, sier Christian. Du skal også lytte til Quincy Douglas. I 1999 satte han norsk rekord på 400 meter. Helt til Karsten Warholm tok den for to år siden. Han sier: Senk kravene, kos deg gjerne i januar, men ikke så ofte som i desember. Blir fire ganger i uken for mye, så gå ned til to ganger. Forplikt deg, gjør en treningsavtale med en venn. Og så ses vi i Bergens gater når våren kommer. For jeg har satt meg et mål. Jeg skal perse i Bergen City Halvmarathon i april, og løpe over målstreken med Christian Garate.

Men så kommer januar. Så lett og ledig i steget. Så forløsende. Så full av muligheter. Så energisk og full av perspektiver og potensiale. Skal si ha det. Til sjokolade. Chips og smør.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

GRÜNDEREN VIL BLI STØRST PÅ STRIKK Da Vegard Hjelmen gikk i sjette klasse var han så lei av å bli mobbet at han ville ta sitt eget liv. Nå selger han treningsstrikk og drømmer om å bli størst i landet. Det var hans egen interesse for trening som ble starten for forretningsideen hans. – Trening har gjort mye for selvfølelsen min, og ikke minst for mestringsfølelsen, sier hallingdølen, som har bosatt seg i Bergen. Side 16-17 BERGENSEREN – IDRETTEN BLE DET VIKTIGSTE I LIVET MITT – Mange sliter med å finne sin vei i livet, og jeg var nok på et slikt spor da jeg gikk gatelangs i Sandviken. Øyeblikket med min bror ble avgjørende, han så meg, og idretten ble det viktigste i livet mitt, sier Quincy Douglas, som satte norgesrekord på 400 meter i 1999. Nå lever han av å trene andre, og mener mange gaper for høyt når de skal ned i vekt. Side 18-20 UTDANNING – FRAFALL ER ELEVENS EGENMELDING – Overgangen til videregående er krevende for de aller fleste, sier Torill Bognes Larsen, som mener at frafallsproblematikk handler veldig ofte om det psykososiale, ikke det faglige. – Finner en venner første skoleuken? Blir en sett? Dette er avgjørende. Skolen er elevens arbeidsplass, og de kan ikke sykemelde seg om de har det vanskelig. Side 34-37

Uten å si ha det til sjokolade.

Jeg ser deg i vinduet på Sats. Fire ganger fire minutter. Ti ganger ett minutt. Chinups. Pullups. Hangups. Jeg ser deg rundt Store Lungegårdsvannet. Jeg ser deg trippe forbi meg ved Skansedammen, du skal til toppen. Du skal si ha det til sjokolade. Jeg ser deg

HOVEDSAKEN BEKYMRET FOR BARN OG UNGES PSYKISKE HELSE Det nystartede Barne- og familiehjelpen gjør psykiske helsetjenester tilgjengelig for barn, unge, foreldre og gravide – bygget opp rundt fire ressurssentre, hvert med ansvar for to bydeler. – Familier og unge kan henvise seg selv direkte, uten vedtak fra andre, sier helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF), som møtte til intervju med Bergensmagasinet sammen med skolebyråd Roger Valhammer (Ap). Side 4-8

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

KULTUR DE KLOKESTE BLANT OSS – Forestillingen handler om hvordan vi forvalter de menneskelige ressursene, og stiller spørsmål ved hva det gjør med et menneske å være arbeidsledig. Etter min erfaring er de som har opplevd litt motstand kanskje de klokeste blant oss. Det er de menneskene jeg vil høre fra; de historiene vi ønsker å fortelle, sier Vibeke Flesland Havre, som er kunstnerisk leder, manusforfatter og regissør for Bergen Borgerscene. Side 46-47

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 30. januar BERGENSMAGA SINE T

HVER FEMTE UNGDOMSSKOLEELEV I HORDALAND OPPGIR AT DE HAR SYMPTOMER PÅ DEPRESJON OG ANGST En undersøkelse fra ifjor viser at mer enn hver femte elev på ungdomsskolene i Bergen føler seg ensomme. Mer enn dobbelt så mange jenter som gutter opplever dette, og undersøkelsen viser også at det er langt flere elever som føler seg ensomme i familier med dårlig råd.

RADARPAR I FOLKEHELSEPOLITIKKEN: – Vi har tro på at det offentlige må stå for en del ting, men…, begynner Roger Valhammer. – …Arbeiderpartiet har beveget seg litt i KrFs retning i løpet av de siste årene, fullfører Rebekka Ljosland. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

yrådet tar tallene nevnt over på alvor, og kort tid før jul åpnet de et helt nytt lavterskeltilbud i alle bydeler. Det nystartede kommunale tilbudet Barneog familiehjelpen gjør psykiske helsetjenester tilgjengelig for barn, unge, foreldre og gravide – bygget opp rundt fire ressurssentre, hvert med ansvar for to bydeler. – Familier og unge kan henvise seg selv direkte, uten vedtak fra andre. Her kan man treffe psykologer, sosionomer, helsesykepleiere og mange andre, forklarer helsebyråd Rebekka Ljosland (KrF), som møter til intervju sammen med skolebyråd Roger Valhammer (Ap). – Dette er en storsatsing fra Rebekkas byrådsavdeling, og på mange måter hennes

BERGENSMAGASINET

hjertebarn, legger Valhammer til. Lavterskeltilbudene består av blant annet samtaler, gruppetilbud, veiledning av foreldre og familieråd. – Ressurssentrene skal ha kort ventetid, og være et sted der man møter noen som faktisk kan hjelpe, fortsetter Ljosland. – Dersom de ser at her er noen som har behov for mer hjelp, kan de også henvise videre til spesialisthelsetjenesten. – Det er viktig å understreke at dette kommer i tillegg til – og ikke i stedet for – skolehelsetjenesten, som vi årlig øker satsingen på. Dette skal fortsatt være en egen lavterskelinngang på skolene, sier Valhammer.

FLERE UNGE FÅR PSYKISKE LIDELSER På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet la Folkehelseinstituttet i fjor frem rapporten Psykisk helse i Norge. Denne viser blant annet at nesten hver tiende jente i alderen 15-20 år har fått diagnostisert en psykisk lidelse, noe som tilsvarer en økning på rundt 40 prosent i løpet av de siste fem årene. De vanligste lidelsene er depresjon, angst, tilpasningsforstyrrelser og spiseforstyrrelser. Når det gjelder gutter med psykiske lidelser er bildet noe annerledes, siden de ofte blir diagnostisert før pubertetsalder, og da gjerne med diagnoser som ADHD, autisme og Tourettes syndrom. De har også høy risiko for atferdsforstyrrelser.

FAKTA BARNE- OG FAMILIEHJELPEN • Psykiske plager er et økende problem blant barn og unge. Mer enn 20 prosent av ungdomsskoleelevene i Hordaland oppgir at de har symptomer på depresjon og angst. • Det nystartede kommunale tilbudet Barne- og familiehjelpen tar tak i denne utfordringen ved å gjøre psykiske helsetjenester til barn, unge, foreldre og gravide mer tilgjengelig enn noensinne. • Barne- og familiehjelpen er en forlengelse av helsestasjon og skolehelsetjeneste, og er for personer som trenger litt ekstra oppfølging utover helsestasjon. • Dette er et gratis lavterskeltilbud, som gir tilgang på behandling, rådgivning og veiledning – uten henvisning. Stikkordene er forebygging og tidlig innsats. • Ungdom som trenger noen å snakke med, eller familier som ønsker råd og veiledning, kan henvende seg direkte, uten å gå via lege eller helsesykepleier (helsesøster). • Barne- og familiehjelpen har også tilbud for gravide. Spør jordmor på helsestasjon, eller ta direkte kontakt. • Voksne som i jobb eller fritidsaktiviteter har med barn og unge å gjøre, kan også ta kontakt for å få informasjon om ressurssenterets tilbud. • Mer informasjon: bergen.kommune.no/ hvaskjer/barneog-familiehjelpen

Det store flertallet av barn og unge (90%) er likevel fornøyde med livene sine, og gutter er generelt mer tilfreds enn jevnaldrende jenter. Barn og unge i familier med anstrengt økonomi er gjennomgående mindre fornøyde – både med livet generelt og med foreldre, venner og nærmiljø. Det siste er ekstra bekymringsfullt med bakgrunn i at antallet barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt har økt. Statistisk Sentralbyrå (SSB) la i april 2018 frem tall som viser at dette gjelder 10,3 prosent av alle barn (i 2016) – noe som tilsvarer mer enn en tredobling siden 2001. Barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, med nesten syv ganger flere barn enn i gruppen uten innvandrerbakgrunn. – Det er klart at det er mange ulike grupper som er risikoutsatte, og vi ser dessverre at noen innvandrergrupper i Norge er mer fattige, og mange sliter med å få seg jobb. Som samfunn må vi derfor hjelpe flere med å komme i jobb, kommenterer Ljosland.

– DET FINNES IKKE FATTIGE BARN Når det gjelder barnefattigdom, påpeker hun at det egentlig ikke finnes fattige barn, siden det er foreldrene som er fattige – og at dette er noe som forsterkes av den glorifiseringen som finner sted i sosiale media, der vi bare skal vise hvor mye vi har og hvor godt vi tilsynelatende skal ha det hele tiden. – Vi må våge å snakke ærlig om livet, for selv om folk har ulik økonomisk situasjon, så vil alle mennesker oppleve kriser. Det er litt av det vi jobber med innenfor helse og omsorg, sier hun.

– Vi må våge å snakke ærlig om livet, for selv om folk har ulik økonomisk situasjon, så vil alle mennesker oppleve kriser. Rebekka Ljosland – Nettopp derfor skal vi fra og med i år starte med samlivskurs for alle førstegangsforeldre. Dette gjør vi fordi vi tror at – uavhengig av om du har en stor lommebok eller en mindre lommebok, et langt forhold eller et kort forhold eller om du bor der eller der eller jobber med det eller det – så er det noen utfordringer med det å få barn som vi snakker veldig lite om. Dette er noe hun mener understrekes av Folkehelserapporten, som Folkehelseinstituttet la frem før sommeren i fjor. – Her går det frem at det har veldig mye å si for barna hvordan foreldrene har det i samlivet. Dersom vi klarer å starte tidlig, og våger å snakke litt ærlig om livet, om at det er utfordringer i samlivet, og at det er vanskelig å være foreldre, så kan det bety mye. Forandringer i livet kan komme plutselig, enten at man opplever samlivsbrudd eller har en mor som dør i kreft. – Slike ting snakker vi veldig lite om – og det er noe av utfordringen med hele den tematikken som vi snakker om – enten det er psykisk helse for ungdommer, dropouts eller folkehelse, hva det skulle være – at vi må våge å snakke ærlig om livet sånn at det faktisk blir enklere å søke hjelp, sier Ljosland. – Det er litt derfor vi har åpnet Barne- og familiehjelpen. Dette er ikke et tilbud for de som sitter nederst ved bordet, men er noe som angår alle.

AKTIVITETSKORT FOR ALLE – Voksne som har levd et liv tåler vel bedre at det er perioder der vi har mindre inntekt – at vi må snu litt på skillingen. Er det ikke slik at

stigmatiseringen knyttet til fattigdom oppleves mer vanskelig for barn og unge, som skal ut i kameratflokken og finne ut av ting for første gang? – Ja, på sett og vis, men samtidig må vi politikere passe oss for at det ikke er vi som stigmatiserer, og tenker liksom at «da blir det et sånn og sånn tilbud, og det vil ikke gå der», sier hun. – Da vi startet med Aktivitetskortet (se faktaboks, journ. komm.), var det enkelte partier som sa at «å, det er fattigkortet og det er så stigmatiserende», men det var faktisk ikke slik det ble opplevd. – Jeg tror at det var veldig få som tenkte at Aktivitetskortet var stigmatiserende før veldig mange voksne begynte å snakke om det, men når det er sagt, så er det selvsagt en mye bedre ordning dersom det er noe alle har – og det er nettopp det vi innfører nå, sier Valhammer. – Vi gjør Aktivitetskortet universelt, slik at alle har det, og så er det noen som vil få mer rabatt eller gratis påfyll fra kommunen, mens andre får det fra foreldrene.

MANGE ENSOMME BARN – Hvordan er utfordringene med barnefattigdom fordelt? Er det et enkelte bydeler der barn sliter mer enn i andre? – Den siste levekårsundersøkelsen viser at enkelte bydeler har større utfordringer med fattigdom enn andre, men det vi ser aller mest er at det er ganske store forskjeller innad i bydelene – og ikke slik som i Oslo, der fordelingen er mer øst og vest, sier han. – Utfordringene er større i skolekretser med mange fattige foreldre, noe som påvirker hvordan vi innretter oss for å motvirke det, da, og gi alle en lik mulighet. – Hvordan møter dere dette? – Det er et ganske vidt tema, der vi gjør ganske mye. Noe av det ligger i Rebekkas byrådsavdeling med skolehelsetjenesten, slik vi har vært inne på, men vi også ansatt veldig mange flere lærere – spesielt i barneskolen. Når vi ser på frafallet i den videregående skolen, så vet vi at dette starter allerede i første klasse – at det er mange av de samme som sliter da, som senere vil falle fra. Dette byrådet har derfor satset mye på tidlig innsats – en del av det med drahjelp fra Regjeringen, spesielt KrF i budsjettforliket. – Dere har også fått statlige midler øremerket fritidstilbud for barn og unge? – Ja, og halvparten av de midlene har vi spisset mot levekårsområdene nettopp for å motvirke forskjellene.

BERGENSMAGA SINE T

HELSEBYRÅDEN KLIPPER SNOREN: Det nystartede kommunale tilbudet Barne- og familiehjelpen gjør psykiske helsetjenester til barn, unge, foreldre og gravide mer tilgjengelig enn noensinne. Bildet er fra den offisielle åpningen 8. november i fjor, som ble holdt på Vannkanten i Loddefjord. Foto: Asle Bentzen

FAKTA AKTIVITETSKORTET FOR BARN OG UNGE • Aktivitetskortet er for barn og unge i alderen 0-17 år fra familier som mottar økonomisk sosialhjelp eller er tilknyttet Introduksjonssenteret for flyktninger. • Kortet gir brukeren og en person i følge gratis adgang til en rekke aktiviteter og opplevelser i Bergen. • For informasjon om hvilke tilbud som gjelder, se barnibyen.no/aktivitetskortet eller facebook. com/Aktivitetskortet. • Kortene distribueres gjennom NAV og Introduksjonssenteret for flyktninger. • Mer informasjon: bergen.kommune.no/ omkommunen/avdelinger/enhet-forkulturformidling-og-deltakelse

MANGE ENSOMME BARN

NÆRMILJØANLEGG I ALLE BYDELER

Spørreundersøkelsen Ungdata (Velferdsforskningsinstituttet NOVA, 2018) viser at mer enn hver femte elev på ungdomsskolene i Bergen føler seg ensomme. Fordelt på kjønn er det mer enn dobbelt så mange jenter (29%) som gutter (13%) som opplever dette, og undersøkelsen viser også at det er langt flere elever som føler seg ensomme i familier med dårlig råd (46%) enn med god råd (18%).

– Hva med SFO og Kulturskolen. Kan foreldre få dekket noen utgifter der?

– Vi kjente til dette fra før, men ikke at det angikk så mange, medgir Valhammer, som også var overrasket over at så pass stor andel av barn fra lavinntektsfamilier opplever ensomhet og utenforskap. – Den direkte sammenhengen handler nok om aktivitet. Det å være med i et idrettslag koster litt penger, både til kontingent og utstyr. – Der er det vel mulig å gjøre noen tiltak? – Ja, og det gjør vi også. For det første er Bergen en av kommunene som har innført alt gratis-prinsippet i idretten. Alle kommunale skoler, barnehager og idrettsanlegg kan brukes gratis av idretten, sier han. – I tillegg har vi opprettet og styrket – spesielt i det siste budsjettet – utstyrslageret vårt, som betyr at både skoler, fritidsorganisasjoner og idrettslag kan få låne utstyr gratis. Elever som skal delta på en skidag eller skal spille fotball, og ikke har råd til utstyr, kan få låne ski eller fotballsko gratis av kommunen uten at noen vet det.

– Vi har friplasser i Kulturskolen, og siden januar 2018 har vi også hatt søskenmoderasjon i SFO. Det samme har vi gjort med barnehager. Så vi gjør en del slike tiltak, men er ikke i mål, sier han. – En annen ting vi gjør er å bygge nærmiljøanlegg, der vi ser for oss to-tre i hver bydel. Det er her snakk om utendørs idrettsanlegg som er til egenorganisert idrett. De er åpne og gratis for alle, og treffer gjerne grupper som ikke passer inn i organisert idrett. – Dere gir vel også tilskudd til nærmiljøer som ønsker å ruste opp et område til lek og idrett? – Ja, der har vi gjort mye over store deler av Bergen, sier Ljosland. – Den siste nå var vel FAU ved Haukedalen skole som tok et initiativ med planer for å lage et lite nærmiljøanlegg, legger Valhammer til. – Det er viktig å få bygget nærmiljøanlegg der alle kan være aktive og ha et fellesskap som ikke nødvendigvis er knyttet til et idrettslag eller noe annet. På samme måte ønsker vi å bygge åpne idrettshaller og Fysak-anlegg (multianlegg for unge som vil drive aktiviteter som ikke har en plass i de organiserte idrettslagene, journ. komm.). Slike lavterskel-tilbud er veldig viktig for folkehelsen. – Hvor mange fysakanlegg er det nå? – Vi har på Slettebakken og Melkeplassen, så

BERGENSMAGASINET

det er bare to, men målet er å opprette flere i løpet av de neste årene. – Hva med øvingslokaler for band og musikkbinger, slik som den ved U82-huset i Åsane? – Der har vi flere, blant annet på Elvetun ungdomshus i Laksevåg. Noen av disse stedene er ganske slitt og ikke så tiltalende i bruk, så det er en av de tingene jeg mener vi som kommune bør gjøre noe med. Det trenger ikke koste så mye heller, og er viktige steder som kan skape fellesskap.

DEN TREDJE SEKTOR – En del av denne satsingen handler vel om frivillighet, som er et område der spesielt dere i KrF har markert dere? – Takk for det. Vi ser at vi får veldig mye igjen for støtten vi gir til de frivillige organisasjonene, for eksempel Røde Kors, sier Ljosland. – De frivillige organisasjonene er svært viktige, spesielt innenfor integrering, sier Valhammer. – Samtidig er vel ikke dette akkurat noen hjertesak for Arbeiderpartiet? – Hehe, nå skal ikke jeg prøve å stjele den fra KrF, da, men jeg er ikke helt enig i beskrivelsen din. Du har sikkert rett i at vi har tro på at det offentlige må stå for en del ting, men… – …Arbeiderpartiet har beveget seg litt i KrFs retning i løpet av de siste årene, fullfører Ljosland. – Frivilligheten har alltid stått sterkt for oss i

ER DU LEI AV Å SKJULE BENA?

Vi tilbyr alle moderne behandlingsmetoder, som medisinsk lim, laser, skum, radiofrekvens og heklenål til markedets beste priser.

KUN

Behandlingen tar 1-2 timer, og det er ikke behov for sykemelding. Behandlingen er skånsom, og etterlater ikke operasjonssår.

295,-

FORUNDERSØKELSE

Vi har tre kirurger med spesialitet innen åreknutebehandling.

TRYGG BEHANDLING Vi undersøker og behandler alle typer åreknuter, og alle pasienter undersøkes med ultralyd for kartlegging i forkant av behandlingen. Selve behandlingene utføres skånsomt via små innstikk i huden, og etterlater seg derfor ingen operasjonssår.

INDIVIDUELL BEHANDLING Hver behandling er forskjellig, og våre karkirurger vil vurdere hvilken behandlingsmetode som passer for hver enkelt pasient. Det er vanlig å kombinere to eller flere behandlingsmetoder for å få et optimalt resultat, og behandlingsopplegget skreddersys til hver enkelt pasient.

Vi holder til midt i hjertet av Bergen, i Xhibition shoppingsenter. Kontakt oss gjerne for spørsmål.

Før behandling

Etter behandling

Les mer om oss, og våre behandlinger på: www.bergenvenesenter.no Tlf: 950 14 795 Epost: post@bergenvenesenter.no

www.bergenvenesenter.no

– Elever som skal delta på en skidag eller skal spille fotball, og ikke har råd til utstyr, kan få låne ski eller fotballsko gratis av kommunen uten at noen vet det. Roger Valhammer ØKENDE ENSOMHET: Mer enn hver femte elev på ungdomsskolene i Bergen føler seg ensomme. Dobbelt så mange jenter (29%) som gutter (13%) opplever dette, og langt flere elever føler seg ensomme i familier med dårlig råd (46%) enn med god råd (18%). (Tall og graf hentet fra spørreundersøkelsen Ungdata, utført av Velferdsforskningsinstituttet NOVA i 2018)

FAKTA FRAFALL I SKOLEN • For å hindre frafall i skolen er det viktig å ha fokus på tidlig innsats like fra skolestart – for slik å kunne sikre tilpasset undervisning og mestringsfølelse for elevene og et godt og tett samarbeid med skolehelsetjenesten, PPTtjenesten og Bergen Kompetansesenter for Læringsmiljø. • Bergen kommune har derfor økt antallet lærere på småtrinnet (1.-4. trinn), og spesielt på skoler i levekårsområder i Bergen. • For siste skoletrinn er det innført «Ka vil du bli», som er en samarbeidsordning mellom skolene i Bergen og arbeidsliv og utdanningsinstitusjoner – med målsetting om å gi elevene økt kunnskap både om seg selv og om samfunnet før de velger videregående opplæring. • Bergensskolene har også besøksdag på videregående skole for alle elever på 10. trinn høsten før de skal søke på videregående skole. • Ungdomstrinnet har fått innført utdanningsvalg som eget fag, samt at alle skolene har tilgjengelig yrkesrådgiver.

Arbeiderpartiet. Se på idretten, der dugnadsinnsatsen tilsvarer 8000 årsverk. Det ligger enorme verdier i det, og det å ha et fellesskap innenfor frivillighet er jo fantastisk og noe som vi ønsker å bygge opp under, sier han. – Så har det vært en diskusjon om helsetjenester, om disse skal utføres av det offentlige eller de frivillige. Der har vi nok beveget oss. Generelt vil jeg si at den tredje sektor, (definert som «alle typer initiativer som ligger utenfor statlig regi og som ikke har profitt som hovedmål», ifølge samfunnsforskning.no, journ. komm.) er helt avgjørende for det norske tillitssamfunnet, og ligger tett på den sosialdemokratiske måten å tenke på – som er at et godt samfunn er et samfunn med små forskjeller.

barna, som er det viktigste vi har, sier hun. – For å ta best mulig vare på barna, så må vi investere i de første leveårene. Det er slike grep som vi i de tre byrådspartiene har vært så enige om at er så riktig. Vi vet at konsekvensene kan bli store dersom vi ikke prioriterer forebygging – selv om dette er et arbeid som ikke får like stor medieoppmerksomhet som det å åpne et nytt sykehjem eller en ny skole. Roger Valhammer ser her en parallell fra Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg (ledet av Masud Gharahkhani fra Buskerud), der han sitter som representant fra Hordaland. – Innvandringspolitikken har to føtter. Den ene går på migrasjon og flyktningpolitikk, mens den andre går på integrering, sier han.

FORNØYDE MED BYRÅDS-SAMARBEIDET – En digresjon til slutt; tror dere at ekteskapet mellom KrF og Ap fortsetter etter valget til høsten? – Det er planen, sier Valhammer, mens Ljosland bekrefter at KrF går til valg på det samme byrådet som de sitter i. – Vi er veldig fornøyd med det arbeidet vi har gjort innenfor helsefeltet, der vi nå har mål om å kutte køen for personer med utviklingshemming, har styrket barneog ungdomsfeltet med over hundre millioner, har styrket skolenes helsestasjoner med over 30 årsverk, styrket barnevernet med 26 nye stillinger og veiledningsprogram til alle nyansatte; alt sammen fordi vi skal sikre

BERGENSMAGASINET

– Begge er like store i antall sider og tiltak, men det er likevel den første som får mest oppmerksomhet i media – til tross for at det er den andre som handler om hvordan vi skal lykkes med de som er her og de som kommer; hvordan vi skal få folk i arbeid, slik at barna deres skal slippe å vokse opp i fattigdom.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

• Alle ungdomsskolene har også et tverrfaglig ressursteam der saker kan diskuteres på tvers av ulike etater. Dette teamet består som regel av helsepersonell på skolen, PPT-kontakt, skolens kontaktperson hos barnevernstjenesten, skolens ledelse, foresatte og eventuelle andre som det måtte være formålstjenlig å samarbeide med i saker rundt skolefrafall. • Skolebyråd Roger Valhammer er i tillegg opptatt av trivsel på skolen, som han mener er helt avgjørende for å forhindre senere frafall. – Målrettet innsats mot mobbing og å skape et sunt og godt skolemiljø for alle elever er derfor noe av det aller viktigste vi gjør, sier han. • En egen handlingsplan mot mobbing er nå ute på høring, og byråden tror at den, sammen med Plan for seksuell helse, vil gi skolene et enda bedre verktøy i arbeidet med å skape økt trivsel. • – Ved å lære elever og voksne at vi både skal respektere og akseptere hverandre så skaper vi et bedre og mer inkluderende skolemiljø som også vil være et viktig tiltak og verktøy i arbeidet med å forhindre senere frafall, sier Valhammer.

ÅPENT

Tøff hverdag? Vis tenner! Ta årets første tannsjekk hos oss! Ring oss i dag 55 19 77 50 *Tidligere Arken Tannlegesenter Du finner oss i 4. etg. på Åsane Storsenter

orisdental.no

– NORGE TRENGER ET INTEGRERINGSLØFT – Vi har igangsatt en inkluderingsdugnad for å få flere innvandrere i arbeid, sier Erna Solberg, som mener at dette er et viktig tiltak for å møte den økende barnefattigdommen i Norge.

TRENGER ET INTEGRERINGSLØFT: – Mange innvandrere mangler kunnskaper og kompetanse til å klare seg i arbeidslivet. Regjeringen har derfor igangsatt en inkluderingsdugnad for å få flere i arbeid, sier Erna Solberg.

tadig flere barn vokser opp i familier med lav inntekt. «En viktig årsak er at det har kommet mange innvandrere til Norge uten kunnskapen og kompetansen som trengs for å klare seg i vårt arbeidsliv» sa statsminister Solberg i nyttårstalen.

BERGENSMAGASINET

Mange innvandrere bruker lang tid på å komme inn i arbeidslivet, og enkelte klarer det aldri, utdyper hun til Bergensmagasinet.

gode på det, og her i bergensområdet har både Bergen, Os, Voss og Fjell resultater som er bedre enn landsgjennomsnittet.

– Vi har derfor igangsatt en inkluderingsdugnad og et integreringsløft for å få flere innvandrere i arbeid. Noen kommuner er allerede

– Det er vel også mange etnisk norske familier som sliter? – Ja, men hovedvekten er innvandrerfamilier.

SATSER PÅ INTEGRERING: Den nye integreringsstrategien har fire innsatsområder: Kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv.

FAKTA REGJERINGENS INTEGRERINGSSTRATEGI • Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner la i slutten av oktober frem «Integrering gjennom kunnskap. Regjeringens integreringsstrategi 2019-2022», der målet er at innvandrere i større grad får delta i arbeidsog samfunnsliv. • Lanseringen fant sted på Hellerud videregående skole i Oslo, der innvandrere får mulighet til å ta fagbrev samtidig som de får norskopplæring. • Integreringsstrategien har fire innsatsområder: Kvalifisering og utdanning, arbeid, hverdagsintegrering og retten til å leve et fritt liv. • Ungdom med kort botid i Norge har høyt frafall fra videregående skole. De som har behov for det, skal derfor få tilbud om forsterket grunnopplæring i videregående skole. • Som en del av dette vil regjeringen prioritere gratis kjernetid i barnehage, tidlig innsats i skolen, kombinasjonsklasser og støtteordninger som sikrer at alle barn og unge kan delta på fritidsaktiviteter. hvert tredje barn (37,8 prosent) av barn med innvandrerbakgrunn. Totalt for 2016 levde over 100.000 barn i familier med lavinntekt. Regjeringen Solberg ønsker å møte dette med en rekke tiltak, der det viktigste er å få flere i arbeid. «Å få foreldre i arbeid, er den beste medisinen mot at barn vokser opp i fattigdom» sa Erna Solberg da kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner lanserte regjeringens integreringsstrategi. Hun kunne her også trekke frem noen lyspunkter: Norskfødte med innvandrerbakgrunn har best gjennomføring i videregående opplæring, er overrepresentert i høyere utdanning, og har betydelig høyere sysselsetting enn sine foreldre. Solberg viser ellers til et Norge i vekst. Hun peker på at ledigheten har gått ned, samtidig som investeringene i næringsvirksomhet har økt. – Min opplevelse er at vi ofte slutter å snakke om næringslivets utfordringer når det går bedre. Her mener jeg at det tvert imot er nå vi må legge grunnlaget for neste gang det blir utfordringer, sier hun.

100.000 FATTIGE BARN Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har det blitt 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2006-2016. Dette tilsvarer mer enn hvert 20 barn (5,5 prosent) uten innvandrerbakgrunn, og mer enn

– Det er nå vi kan få flere inn i arbeidslivet, og det er nå vi kan gjøre noe med integreringssporene. Da må vi også gjøre noe med rammevilkårene for de private bedriftene, slik at de ikke får økte utgifter og taper arbeidsplasser.

FREMTIDEN FOR FOSSILT BRENNSTOFF

• Regjeringen er også i gang med en reform av introduksjonsprogrammet med tydelige forventninger til bedre resultater, både overfor kommunene og den enkelte deltaker. • Det vil bli stilt strengere krav til norskopplæring, der kravet om et bestemt antall timers opplæring skal erstattes med et krav om at alle skal lære norsk på et tilfredsstillende nivå. • Færre flyktninger vil bli bosatt i områder der det er en høy andel innvandrere fra før, mens flere vil komme til kommuner med gode resultater i integreringsarbeidet, og der de kan få jobb og kvalifisering. • Tiltakene mot negativ sosial kontroll, tvang og overgrep vil styrkes, blant annet med obligatorisk foreldreveiledning i introduksjonsprogrammet og obligatoriske kurs om det norske samfunnet allerede i mottak. • Flere skal få mulighet til å ta grunnutdanning, videregående opplæring og fagbrev som en del av introduksjonsordningen. Dermed vil de stå bedre rustet til å dekke arbeidslivets behov, og komme i varig arbeid. • Dagens krav om at kommunen utarbeider en individuell plan for deltakere i introduksjonsprogrammet erstattes med en kontrakt som også forplikter deltakerne. • Det sivile samfunnet skal mobiliseres for å styrke hverdagsintegrering, med flere felles møteplasser. • Mer informasjon: regjeringen.no (søkeord: integrering-gjennom-kunnskap)

Et nøkkelord her er FNs 17 bærekraftsmål, som ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng. Erna Solberg var derfor

BERGENSMAGA SINE T

ÅPNET LYSLØYPEN: – Næringslivet i Bergen fortjener honnør for at de tar grep om bærekraftsmålene, sier Erna Solberg, som åpnet lysløypen da Fana Sparebank og Bergen Næringsråd markerte disse med en egen nattevandring lørdag 17. november. Foto: Herman Hjelkrem / Scream Media

selvskreven da Fana Sparebank og Bergen Næringsråd markerte disse målene med en egen nattevandring lørdag 17. november. – Næringslivet i Bergen fortjener honnør for at de tar grep om bærekraftsmålene, sier Solberg. – Verden klarer ikke å nå disse målene uten å ha med bedrifter som jobber ansvarlig og finner frem til nye kreative ideer. Vi trenger denne innovasjonskraften. – Hva gjør regjeringen for å nå bærekraftsmålene? – Vi har en plan der vi har gått gjennom alle sektorene. En av utfordringene handler om psykisk helse for barn og unge, en annen om å nå klimamålene. Vi har satt ned et sett med tiltak innenfor hvert målområde. En viktig del av vår utenrikspolitikk handler om havbruk; at vi produserer fra rent hav.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Oljeindustrien er vel også en del av dette? – Ja, men den kommer til å bli mindre viktig fremover, med en avtagende produksjon. Vi kan ikke stoppe norsk olje- og gassproduksjon, det er ingen løsning. Gassen vi produserer er en viktig del av klimaløsninger i Europa. Dersom vi skal kunne stabilisere fornybar kraft, må vi enten bruke kull eller gass. Men på lang sikt vil fossilt brensel bli faset ut.

– Det er langt flere enn folk som går på sosialhjelp som har nytte av økt barnetrygd.

– Klarer vi det innen 2050? – Nei, det blir nok etter 2050. Olje og gass vil fortsatt være en del av løsningen en god stund fremover, men i stadig mindre grad.

HÅPER PÅ FLERTALLSREGJERING Erna Solberg har nå sittet som Norges statsminister siden 16. oktober 2013, først i «den blå-blå regjeringen», som utgikk fra Høyre og Fremskrittspartiet (med støtte fra KrF og Venstre), deretter (fra 17. januar 2018) utvidet med Venstre som «den blågrønne regjeringen». – Vi har fungert godt med støtte fra KrF, selv om det er noen utfordringer med mindretallsregjeringer. Det blir mer ustabilitet, og vi må gjøre noen kompromisser i Stortinget. Flertallsregjeringer kan følge en mer konsekvent retning, sier hun. Dersom det går slik Erna ønsker, kan hun snart inkludere KrF i regjeringskontorene, og slik kunne styre med flertall. – Da blir det vel mer kjedelige debatter? – Hehe. Det er mye bra å si

Som rĂ¸rlegger kan du velge din egen arbeidsarena. Info om utdanningen: OpplĂŚringskontoret for rĂ¸rleggerfaget i Hordaland. E-post: vest@rornorge.no Tlf: 55 53 02 10

Bildet er fra teknisk rom i DNBs lokaler i Solheimsviken.

ØKENDE BARNEFATTIGDOM: Ifølge Statistisk Sentralbyrås (SSB) oppdaterte inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger har det blitt 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt i perioden 2006-2016.

FAKTA BARNEFATTIGDOMMEN ØKER • En vanlig definisjon av lavinntekt er en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet innenfor en treårsperiode. • 101.000 barn under 18 år bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i årene 2014–2016, noe som utgjør 10,3 prosent av alle barn i denne aldersgruppen. • Andelen barn i lavinntektshusholdninger ble mer enn fordoblet i løpet av perioden 20012004 (fra 3,3 prosent til 7,2 prosent). Deretter holdt den seg stabilt frem til 2011, men har økt hvert år siden. • Mellom 2006 og 2016 ble det 34.000 flere barn i husholdninger med vedvarende lavinntekt. • Mens kun 5,5 prosent av barn uten innvandrerbakgrunn tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten syv ganger så stor for innvandrerbarn (37,8 prosent).

mindretallsregjeringer, og en av dem er selvsagt at man kan finne frem til gode løsninger gjennom brede debatter. Samtidig trenger det ikke være slik som med de rødgrønne, som ikke var villige til å flytte på et komma da de satt i regjering. Med unntak for en del store forlik, så kjørte de alle sakene gjennom i Stortinget, og stemte nei av prinsipp til alle forslag som ble fremmet av oss.

De ville vite hvordan jeg så på saken, med tanke på arbeidsforhold og vilkår. KrF skulle ta et retningsvalg, og da er det ikke noe unaturlig i at andre partier er interessert i det. Arbeiderpartiet satt musestille i flere saker som de visste ville være kontroversielle, og Støre uttalte at de kunne se på barnetrygden – selv om de har stilt seg kritisk til at vi har øket den.

HEMMELIG MØTE MED KRF

EN TUSENLAPP I ØKT BARNETRYGD

• Andelen økonomisk utsatte barn med innvandrerbakgrunn går ned med familiens botid i Norge.

Regjeringsforhandlingene med KrF startet forrige onsdag. Et kontroversielt spørsmål i disse er paragraf 2c i Abortloven (gir rett til abort når det ufødte barnet diagnostiseres med alvorlig sykdom), som KrF ønsker å fjerne. Til tross for at de tre andre partiene sier nei til å røre Abortloven, skal dette likevel inngå i forhandlingene – dersom vi skal tro på løftene som Erna Solberg angivelig skal ha gitt KrFs nestledere i et møte i forkant av partiets dramatiske retningsvalg på det ekstraordinære landsmøtet 2. november.

– Denne økningen blir vel spist opp av høyere barnehagepriser? – Ikke for dem med lav inntekt, siden de får lavere satser, og mer gratis kjernetid.

• Enkelte grupper har en svært stor lavinntektsandel selv etter mange års botid. Spesielt gjelder dette barn med bakgrunn fra Somalia og Irak.

«Solberg har gått bak ryggen på lederen for et annet parti, med mål om å felle ham. Det er meget spesielt, og en sjelden begivenhet i norsk politikk» kommenterte Dagbladet, etter at VG kunne avsløre at KrFs nestledere hadde hatt et hemmelig møte på Statsministerens kontor.

– Hva med sosialhjelpsmottagere? De fleste kommuner regner vel barnetrygd inn i inntektsgrunnlaget, slik at økningen går opp i opp? – Ja, og det synes jeg at kommunene bør tenke gjennom. Sosialhjelpssatser settes ut fra behovene folk har. Noen kommuner velger å regne inn barnetrygden, samtidig som de har høyere sosialhjelpssatser, mens andre, som ikke regner med barnetrygden, har lavere satser, slår hun fast. – Samtidig er det langt flere enn folk som går på sosialhjelp som har nytte av økt barnetrygd.

– Møtet var ikke mer hemmelig enn at Knut Arild Hareide visste om det. Selv hadde han hatt drøssevis av møter med Jonas Gahr Støre, sier Solberg. – Lovet du endringer i Abortloven? – Det var et lukket møte, og det er ikke slik at dere i pressen vet hva vi snakket om. – Kan du si noe om hva dere snakket om? – Først og fremst var det et ønske om et møte fra de i KrF som ville ha ikkesosialistisk regjering.

BERGENSMAGASINET

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

• Det er flest barn med bakgrunn fra Somalia, Syria, Irak, Eritrea og Afghanistan i lavinntektsgruppen. De tilhører ofte barnerike familier med dårlig tilknytting til arbeidsmarkedet.

• Når det gjelder barn uten innvandrerbakgrunn har antallet økt fra i underkant av 40.000 i 2011 til vel 46.000 barn i 2016. Mye av dette kan forklares med at flere barn i lavinntektsgruppen har kun én forsørger. • Oslo har størst andel barn i lavinntektshusholdninger. I 2016 var denne andelen på 17,6 prosent. • Også Østfold og Telemark har en relativt stor andel barn i lavinntektshusholdninger. • Troms og Rogaland har minst andel barn i lavinntektsgruppen (7,3 prosent i 2016). • Finnmark har den prosentvis største økningen. I perioden 2006-2016 skjedde det nesten en dobling i andelen barn i hushold-ninger med vedvarende lavinntekt i dette fylket, fra 4,5 prosent til 8,8 prosent. Dette skyldes for en stor del at Finnmarks-tillegget i barnetrygden ble fjernet fra og med 2014. Kilde: Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger (Statistisk Sentralbyrå, 2018)

Båtmegling • Service/vinteropplag • Forsikring • Båtfinans

Vi selger båten din!

La båtdrømmen bli virkelighet! Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet. Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

GRÜNDEREN

VIL BLI STØRST I LANDET PÅ TRENINGSSTRIKK Vegard Hjelmen ble mobbet i ti år, og som 6. klassing sto han ved fossen i hjembygden og ønsket å ta sitt eget liv. Nå driver han eget firma og vil bli størst i Norge på treningsstrikk.

STOFF FUNGERER BEDRE: – Gummistrikk ruller og ryker, og jeg oppdaget at treningsstrikk i stoff fungerer betydelig bedre, sier Vegard Hjelmen.

jelmen er 26 år og har de siste fem årene jobbet med salg. Han står også på Talerlisten, et nettsted som hjelper med å finne foredragsholdere. Hjelmens foredrag heter «Fra mobbeoffer til motivator». Han bor i Bergen, men vokste opp på Gol i Hallingdal. Der ble han mobbet på barneskolen, og det holdt på å gå riktig galt. Femten år senere forteller han mer enn gjerne om problemene han opplevde i hjembygden. – Jeg ønsker å vise andre som har hatt det tøft i oppveksten at det er mulig.

IKKE INNPASS I GJENGEN Vi skal tilbake til 90-tallet. Vegards foreldre gikk fra hverandre da han var tre år. Da han var tolv mistet han kontakten med faren. – Jeg er desember-barn, og moren min søkte om at jeg kunne få begynne på skolen ett år senere, men fikk nei. I stedet for å være eldst, ble jeg yngst. Jeg var ikke klar for å begynne på skolen, og fant meg ikke til rette. Jeg var nok litt umoden, klarte ikke helt å knekke de sosiale kodene, og slet med å få meg venner.

BERGENSMAGASINET

– Jeg var også en som ble fort irritert, og da ble det ekstra gøy å plage meg. De visste at det bare ville ta sekunder før jeg ble sint, og det var ekstra moro.

Hjelmen forteller at mobbingen startet tidlig. – Hvor lenge varte det? – Jeg var ikke så god i fotball. Likte å synge i

kor. Det kan jo være nok til at du blir sett på som litt annerledes. Det verste var utfrysingen. De andre hadde hengt sammen før de begynte på skolen, og jeg fikk ikke innpass. Da jeg sa i fra på skolen, ble jeg hørt, men de tok ikke skikkelig tak i det, og uansett er barn utspekulerte, så det skjedde jo igjen og igjen når læreren ikke fulgte med.

INTERNASJONALT: Responsen på produktet er veldig god, opplyser Hjelmen, som gleder seg til fortsettelsen. Det neste målet er å komme seg på messer, slik at han også kan selge treningsstrikk internasjonalt.

RESPONS PÅ TRENING Nå driver han Norgesbeast. Navnet på firmaet kom ved en tilfeldighet. – Trening har gjort mye for selvfølelsen min, og ikke minst for mestringsfølelsen. I april 2015 ville jeg inspirere folk til å trene i påsken, så jeg lagde en hashtag som het påskebeast. Jeg fikk vel rundt 200 tags i påsken det året. Det var så gøy at jeg ville utvikle ideen, og da jeg la ut en ny melding med tagen Norgesbeast fikk jeg over tusen innlegg på en uke. På tre år har det blitt 84.000. Og med en slik respons valgte jeg å beholde navnet da jeg skulle starte eget firma. Hjelmen har gjennom de siste årene skaffet seg mye erfaring som selger. Samtidig har han dradd rundt på forskjellige skoler for å snakke om mobbing, selvtillit og motivasjon. – Budskapet mitt er at uansett hvor tungt du har det og hvor tøft det føles i hverdagen, så kan du snu det. Men du må først og fremst gjøre det selv. Det er selvsagt fint om du får hjelp fra andre rundt deg, men endringen starter i deg selv. hadde stått der den gangen. Det bedret seg noe da han begynte på ungdomsskolen.

– Det varte i ti år. Jeg husker ennå hvor utfordrende det var, og det ble stadig vanskeligere å konsentrere seg om skolen. Jeg var også han som ble valgt sist på fotballen, og etterhvert var det en del som ikke ville sitte med meg i klasserommet.

VILLE HOPPE I FOSSEN Da han fylte elleve slet han med masse negative tanker som kvernet i hodet. – Jeg kunne ikke sette ord på det på samme måte den gangen, men det var nok anerkjennelse jeg lengtet etter. Å bli sett. Så jeg fikk denne tanken om at nå skulle jeg vise dem alle sammen. Det ligger en foss i nærheten av barneskolen. Så jeg gikk over skoleplassen, mot porten og fortsatte inn på stien som tok meg til fossen. Vegard sto på kanten av stupet og var fast bestemt på å hoppe. – Men så hørte jeg en venninne som heter Anette, og hun ropte: «Ikke gjør det!». Jeg snudde meg og så henne gråte. Så da nølte jeg. Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om hun ikke

– Jeg tror nok at lærerne våknet litt. Men det var først etter å ha kommet på videregående at jeg traff andre folk. Samtidig slet jeg med å finne min identitet. Det høres rart ut i dag, men jeg ville hevne meg, eller ta igjen for alt det vonde. Jeg hadde et veldig stort behov for å vise at jeg var en bra fyr, og prøvde nok litt for hardt. Så oppdaget jeg at jeg hadde talent for skuespill, og pugget manus som besatt. Når du står på en scene så blir du sett. Og så husker jeg at jeg hadde ett mål – jeg skulle vekk fra Gol.

– Budskapet mitt er at uansett hvor tungt du har det og hvor tøft det føles i hverdagen, så kan du snu det. Men du må først og fremst gjøre det selv.

Hjelmen forteller at dramalinjen på videregående tvang ham ut av komfortsonen. På scenen måtte man gi alt og tørre å drite seg ut, og denne utfordringen vokste han på. Etter et år på folkehøyskole i Sogndal, og deretter avtjening av verneplikten, dro Hjelmen til Trondheim på grunn av jente han hadde møtt. Det tok raskt slutt, og hallingdølen gikk gjennom en periode hvor han ryddet opp i livet sitt, før han møtte en ny jente, som ledet ham til Bergen.

VIL TA BEDRIFTEN UTENLANDS Femten år etter at han ville gjøre slutt på alt, er livet bra for Hjelmen. Nå vil han bli størst i Norge på treningsstrikk i stoff. Ifølge grunderen selv er denne type strikk mye bedre enn gummistrikk. – Gummistrikk ruller og ryker, og jeg oppdaget at treningsstrikk i stoff fungerer betydelig bedre. Det var en lang vei å gå frem til det produktet som vi selger nå, både med hensyn til stoffkvalitet, størrelse og farger. Jeg og samboeren min har testet alle produktene, og vet at strikkene er bra. Av de første 900 strikkene vi kjøpte inn fra produsenten hadde vi rundt 150 igjen før jul, og det kommer bestillinger jevnt og trutt hver eneste dag. Jeg har 40 treningssentre på kundelisten, så nå begynner ballen å rulle, sier Hjelmen. Målet nå er å få en stor avtale med et treningssenter. – Det vil gi meg trygghet til å satse videre. Responsen på produktet er veldig god. Jeg gleder meg til fortsettelsen og er spent på hvor langt vi kan ta dette. Det neste målet er å komme seg på messer, slik at vi også kan selge treningsstrikk internasjonalt, sier Hjelmen.

Tekst og foto: Ove Landro

Ønsker du å lese om flere gründere? Gå inn på bergensmagasinet.no

BERGENSMAGA SINE T

BERGENSEREN

BRORENS ORD BLE VENDEPUNKTET 12 år gammel rekte Quincy Douglas gatelangs i Sandviken uten mål og mening. En dag dukket storebroren Atle opp og tok ham med på en løpetur mens han skrøt av løpstalentet til Quincy. Det forandret livet hans.

aren er fra Jamaica, men flyttet til Oxford som 19-åring. Moren er norsk. Quincy kom til Sandviken som 10-åring og gikk på St. Paul skole. Foruten å være første offiser i Skansen Bataljon spilte han fotball på Varegg, men ga seg allerede som 12-åring. – Da begynte jeg å reke gatelangs i Sandviken

1 8

BERGENSMAGASINET

uten mål og mening. Vi gjorde mye dumt. Det ble en del pøbelstreker som en følge av at jeg sluttet i fotball. Før hadde jeg fotballen, nå drev jeg bare rundt i gatene. Og etter hvert begynte vi å drikke og røyke sigaretter i helgene. Sånn holdt vi på i fem år, fra jeg var 12 til 17, forteller Quincy. Han prøvde ulike idretter; boksing og basket,

samtidig som han spilte fotball med kompiser i gatene. Men han fullførte ingenting, og trivdes heller ikke på skolen. Året Quincy fylte 17, var den syv år eldre broren Atle i verdenseliten på 800 meter.

FORANDRET LIVET – En dag jeg hang med kompiser i gaten kom min

– Mange sliter med å finne sin vei i livet, og jeg var nok på et slikt spor da jeg gikk gatelangs i Sandviken. FORANDRET LIVET: 12 år gammel rekte Quincy Douglas rundt i gatene i Sandviken. Storebroren Atle Douglas tok ham med på en løpetur og fortalte ham hvor god han kunne bli til å løpe dersom han var villig til å jobbe hardt. – Det forandret livet mitt, sier Quincy.

RÅD: – Senk kravene, kos deg, men ikke like ofte som før, og gjør en forpliktende avtale med en venn, sier Douglas til dem som har som mål å gå ned i vekt og komme i form.

Et halvt år senere dro han til Oslo for å gå på Wang sprintgymnas, som i dag heter Wang Toppidrett. Der gikk bergenseren i tre år på økonomi og markedsføring mens han trente godt. Han ble juniornorgesmester på 400 meter i 1994, og fulgte opp med NM-sølv for senior året etter, bare slått av storebroren. I 1996 byttet brødrene plass: Quincy ble norgesmester på distansen, Atle Douglas løp inn på andreplass. I 1997, 22 år gammel, ble han på ny norgesmester på 400 meter, og blant konkurrentene var Vebjørn Rodal, som året før hadde blitt olympisk mester på 800 meter. Da han i 1999 satte norsk rekord på 400 meter (46,11), sto rekorden seg helt til 2016. I Kristiansand 31. august satte Karsten Warholm norsk rekord på 400 meter med tiden 46,10, ett hundredel bedre en Quincy Douglas sin rekord.

Quincy er ikke i tvil om hva idretten har betydd for ham. – Mange sliter med å finne sin vei i livet, og jeg var nok på et slikt spor da jeg gikk gatelangs i Sandviken. Øyeblikket med min bror ble avgjørende, og idretten ble det viktigste i livet mitt, med unntak av mine to barn selvsagt. Jeg tror mange kan finne sin plass i idretten. Det handler om å kjenne at man behersker noe, og ikke minst at man blir sett. Man kommer inn i et godt miljø og får bekreftelse. I 2007 la han opp etter å ha vunnet nok et NM-gull. Douglas utdannet seg som fengselsbetjent og jobbet seks år i kriminalomsorgen i Oslo. Men han gikk lei, og sa opp. Han satt med samboer, to barn og hus på Nesodden. Uten en plan.

– Når rekorden først skulle tas synes jeg det er greit at den tas av en slik idrettsutøver og en slik type. Han har løftet norsk friidrett. Og så har han samme trener som jeg hadde, sier Douglas, som hadde Leif Olav Alnes som trener i syv år.

– Da begynte jeg å trene bedrifter i Oslo. DnB, Aker og store advokatfirmaer sto på kundelisten, og jeg trente de ansatte en gang i uken.

Men han legger ikke skjul på at historien om Quincy Douglas også er historien om han som aldri slo igjennom internasjonalt.

Douglas har også jobbet som kommentator for Eurosport i ti år. Men nå omtaler han seg som en typisk konsulent-fyr, med utdannelse som personlig trener og masse erfaring som utøver på toppnivå i Norge. Han har startet flere treningssentre, og er i full gang med et nytt treningsprosjekt der han og hans samarbeidspartnere skal koble unge og eldre og tilrettelegge for, og dokumentere at idrett skaper og tar vare på nærmiljøet.

TRENER MENNESKER

bror løpende forbi. Han var på en treningstur og lurte på om jeg ville henge meg på. Jeg sa ja, og det forandret livet mitt. Atle fortalte meg at jeg hadde et løpstalent. Han sa at jeg kunne bli veldig god, men understreket samtidig at det kostet veldig mye. Dette var første gang jeg hørte at jeg var god i noe, forteller Quincy Douglas.

Å BLI SETT – Det har jo vært en gjenganger for meg. Jeg mistet fem internasjonale mesterskap med tilsammen ett sekunds margin. Men jeg er stolt av at jeg fortsatte å trene, ikke ga opp og hadde det gøy med idretten. Og så flommet det over med doping, men jeg lot meg aldri friste, sier 43-åringen.

– Det jeg liker aller best er å trene mennesker.

BERGENSMAGA SINE T

– Begynner du med små skritt nå og bygger på etterhvert, så rekker du Bergen City-arrangementet, og kan løpe 21 kilometer i slutten av april.

ENNÅ TID: Tre måneder før Bergen City Marathon mener Douglas det fremdeles er tid å komme i form og løpe halvmaraton.

Det føles ikke som en jobb, sier Quincy, som hjelper folk i mange ulike situasjoner. – Det kan være rehabilitering, der for eksempel en person har falt ned fra en lysmast på jobb og slått seg kraftig, og så kommer han til meg og får hjelp til å komme seg på beina igjen. Eller det kan være overvektige som ønsker å gå ned i vekt. Jeg har også to fotballspillere som trener hurtighet og spenst hos meg for å ta et ekstra steg i sin utvikling på fotballbanen. Douglas er også trener for hans 18 år gamle sønn Leon og Bendik Thorbjørnsen; begge er i norgestoppen på 400 og 800 meter, og målet er junior-EM i Sverige i juli.

VIKTIG MED FORPLIKTELSE Nå i januar er det mange som vil ta et skippertak, og som kommer til Douglas for å få hjelp til å komme i form. – Det er mange overvektige som tror at de må slutte å kose seg dersom de skal ned i vekt. Slik er det ikke. Men man må kanskje slutte å kose seg tre-fire ganger i uken, og nøye seg med litt ekstra kos på lørdagen. – Videre tror jeg det er viktig at man lager seg en forpliktelse. Det kan for eksempel være at man har to faste avtaler i uken med en kompis eller venninne. Hvis du vet at du har en avtale om å stille i Fjellveien, så er det kjipt å skulke og svikte venninnen din. Hvis du skal trene alene,

BERGENSMAGASINET

stiller det større krav til disiplin. De som trener hos meg må sende bilde til meg når de har trent; da vet de at jeg følger med. – Og så er det jo hyggelig å ta hensyn til partneren din også. Kanskje noen synes det er litt kjipt å si, men er det ikke sant? Hvis du ikke tar vare på din egen helse, gir du samtidig blaffen i partneren din, spesielt hvis den andre er i litt aktivitet mens du ikke gidder, mener Douglas. Den personlige treneren er opptatt av kosthold, men har valgt å samarbeide med en ernæringsfysiolog som har langt større kompetanse på dette området enn ham selv. – Dersom noen tror at det bare er å begynne å trene og fortsette å spise som vanlig, så tar de feil. Det er kombinasjonen mellom kosthold og trening som gir resultater. Og så må man være tålmodig, og ikke legge listen for høyt. Målet må være at man tar medlemskapet på treningssenteret med seg inn i juni, og ikke gir det opp allerede i februar. Vi vet jo at mange starter året med gode intensjoner, og så avtar engasjementet etter hvert. Da kan det for eksempel være lurt å trene 1-2 ganger i uken i stedet for det litt overambisiøse 3-4 ganger.

– Jeg hadde en kunde som var så stor at hun ikke kunne sykle. Hun hadde vært operert både for slitasje i knærne og prolaps i ryggen. Etter fire måneder med trening hos meg, turte hun å gå inn på et treningssenter. Frem til da var hun redd for å vise seg der, for hun mente at alle de andre var slanke og vakre. – Igjen; senk kravene. I stedet for å tenke at du skal ned ti eller tyve kilo, så begynn med fem og være glad for det. Kos deg, men ikke så ofte som før. Blir fire ganger i uken med trening for mye, så gå ned til to ganger. Forplikt deg; gjør en avtale med en venn eller arbeidskollega. Det er tre måneder til Bergen City Marathon, der mange løper halvmaraton for første gang. Sandviken-gutten mener det er nok tid selv for en utrent person. – Begynner du med små skritt nå og bygger på etterhvert, så rekker du Bergen Cityarrangementet, og kan løpe 21 kilometer i slutten av april, sier Quincy Douglas, som kommer til å presentere et treningsprogram i Bergensmagasinet i ukene frem mot løpet lørdag 27. april, med start i neste utgave om to uker.

NOEN ER REDDE Douglas forteller at han har møtt tunge mennesker som er redde for å sette sine føtter i et treningssenter.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

nå fri innmelding tilbudet gjelder ved kjøp av 12 mnd. medlemskap innen 31.01.19

sats åsane sats bergen sats laksevåg sats wergeland sats vestkanten sats sandviken sats nesttun sats kokstad

bli medlem på sats.no

Modul 56_Bergensmagasinet_JAN.indd 1

09.01.2019 10:14:04

ANNONSE

GRATIS RUSTKONTROLL

BEHANDLER OVER 2000 BILER FOR RUST ÅRLIG

De fleste biler er ikke laget for været på Vestlandet. Da passer det bra at Thorsen Antirust i Åsane tilbyr gratis rustkontroll.

Viktig å sjekke

– Jeg kommer hit for å sjekke at alt er i orden, spesielt nå som det saltes på veiene, sier Per Arne Isaksen. Det er første gang han er på rustkontroll med BMWen han har hatt i tre år. Inne i verkstedet heises bilen opp, og sammen med erfarne ansatte hos Thorsen Antirust sjekker han hele understellet på bilen. – Vi ser på karosseri, bærearmer og hjuloppheng, samt at vi tar ned deksler og inner-

skjermer for å se om det skjuler seg rust bakenfor, forteller Truls Kato Lerdahl. Sistnevnte har lang erfaring hos Thorsen Antirust og ser med en gang hva som eventuelt må gjøres på bilene de får inn til kontroll. Selv om bilen til Isaksen verken er gammel eller har kjørt spesielt langt, har det kommet rust flere steder. – Det kan være farlig å kjøre med en bil som har feil og mangler, så for meg er det viktig å få det sjekket, sier Per Arne Isaksen.

Raskt og enkelt

Daglig leder hos Thorsen Antirust, SveinJørgen Wiken, understreker viktigheten av

å sjekke bilen sin for rust i tillegg til vanlige kontroller. Ofte kan ordinære bilverksteder overse rustproblemer. – Det er som regel mer rustangrep enn hva folk er klar over. Det å gjøre folk observant på hvordan bilen ser ut under, er noe av det viktigste vi gjør, forteller han. Wiken påpeker at man ofte vet lite om historikken til bilen hvis den er kjøpt brukt. – Generelt anbefaler vi å sjekke bilen for rust når man har hatt den i et år, sier han. Rustkontrollen er gratis og tar rundt femten minutter. Kunden får alltid være med å avdekke eventuelle rustskader.

ANNONSE

KAN REDDE BILEN FAKTA • Thorsen Antirust har holdt på siden 1962. I 1983 flyttet de til sine nåværende lokaler på Liamyrene i Åsane. • Med over 1700 kvadratmeter boltreplass behandler de over 2000 biler for rust hvert år. De er det største Tectyl verkstedet i Norge målt i antall liter Tectyl og det eneste godkjente Tectyl verkstedet i Bergen. • Thorsen Antirust tilbyr rustkontroll, sandblåsing og Tectyl behandling. Ved rustkontroll avdekkes rustskader som kan bli veldig kostbare hvis de ikke behandles. • Rustkontrollen er alltid gratis og gjøres i fellesskap med kunden.

THORSEN ANTIRUST AS Liamyrane 6 5132 Nyborg

• Tectyl behandlingen virker forebyggende og gjør at vann og salt ikke kommer til. Bilen bør Tectyl behandles hvert tredje år.

Tlf: +47 55 18 67 00 post@thorsenantirust.no www.thorsenantirust.no

• Sandblåsing og Tectyl behandling tar ca tre dager.

– Det ligger ingen krav til kunden når man kommer på rustkontroll. Man er ikke forpliktet til å bruke oss videre, men samtidig er det viktig å presisere at alle biler før eller seinere må behandles for rust. Per Arne Isaksen er så langt veldig fornøyd med oppfølgingen han får av Truls Kato Lerdahl. Sammen ser de på hva som må gjøres videre for at BMWen fortsatt skal fungere godt. – Det er nyttig å se på dette sammen med en fagperson, sier Isaksen.

Videre behandling

Etter rustkontroll får kunden tilbud om en tilpasset behandling av bilen. Som regel

Åpningstider: Mandag – fredag: 08:00 – 16:00

THORSEN ANTIRUST

består dette av sandblåsing, grunning og Tectyl behandling.

Man trenger i hvert fall ikke å bekymre seg for at bilen er skitten, forteller Wiken.

– På grunn av nedbør og hyppig værskifte, ligger Bergen og Vestlandet på landstoppen når det gjelder rust. Dette er fordi væromslag påvirker jern og andre metaller for korrosjon, forteller Svein-Jørgen Wiken.

For Per Arne Isaksen sin del nærmer rustkontrollen seg slutten. Han har fått et overblikk over hva som må gjøres videre og er veldig fornøyd med den faglige og effektive vurderingen av BMWen. Bilen heises ned og avtale om videre behandling gjøres der og da.

Prisen for videre behandling blir alltid fastsatt på forhånd og bestemmes ut fra type bil og skadeomfang. Wiken anbefaler alle å Tectyl behandle bilen hvert tredje år. – Tectyl er en slags voks som beskytter bilen mot vann og salt. I noen tilfeller kan det være nok med en slik forebyggende rustbehandling.

– Dette burde være rutine for alle. Hos Thorsen Antirust får man rask og god hjelp for å sjekke bilen for rust, avslutter han.

– LØPINGEN BETYR ALT Christian skulle operere blindtarmen sommeren 2008. Det holdt på å ta livet av ham. Nå løper han for livet, og drømmer om ny personlig rekord under vårens Bergen City Marathon.

GJENKJENNELIG: – Jeg skriver om ting jeg kjenner meg igjen i, jeg forstår lidenskapen og galskapen og det absurde i at vi holder med et lag i England, sier Pondus-skaper, Frode Øverli.

øpingen betyr alt, sier Christian Garate (55). Chileneren kom til Norge i 1987, og møtte sin kone i 1992. De giftet seg syv år senere, og skal til London for å feire 20-årsjubileum i år.

BERGENSMAGASINET

Garate er seniorkonsulent for Evry, og jobber også som treningsinstruktør på Sats på Kokstad. Han drev med friidrett i Chile og løp 800 meter. Chileneren har også trent en del styrke, og den kraftige mannen ligner ikke en typisk halvmaratonløper. Og det var han ikke heller.

– Mens jeg lå på sykehuset og tenkte på hvordan jeg skulle angripe situasjonen jeg var kommet i, visste jeg at jeg måtte trene. Det var det første målet jeg hadde i hodet. Uten dette hadde jeg ikke kommet meg ut av sofaen.

– Jeg har hatt mareritt om dette flere ganger. Minnene strømmer på; jeg våknet på sykehuset med 40 stifter i magen, og jeg som trodde jeg bare skulle ha en liten operasjon.

ELSKER DET: – Jeg liker det. Jeg elsker det. Det gir meg en mestringsfølelse. Fra jeg starter til jeg avslutter.

leger på Haukeland sykehus. Det tok veldig lang tid. Da operasjonen startet sprakk tarmen. De kjørte på med bedøvelse for å lindre smertene. På et tidspunkt sa jeg nei til mer. Operasjonen tok nesten åtte timer, og jeg holdt på å stryke med. – Så ble jeg sendt til observasjon, og de prøvde å stabilisere kroppen min. CRP-målingene var veldig høye. På et tidspunkt ble den målt til 180, og da spurte jeg om jeg snart kunne få dra hjem. Nei, sa legen, det normale er under 10. – Jeg hadde nettopp kommet fra ferie, og var egentlig brun, men på sykehuset fikk jeg beskjed om at jeg var grønn, sier Garate som hadde problemer med nattesøvnen etter opplevelsen på sykehuset. – Jeg har hatt mareritt om dette flere ganger. Minnene strømmer på; jeg våknet på sykehuset med 40 stifter i magen, og jeg som trodde jeg bare skulle ha en liten operasjon.

TRE OPERASJONER TIL Da Garates fastlege skulle bytte bandasje, orket han ikke se på såret. – Han ble dårlig, og måtte sette seg. Du må tilbake til sykehuset, sa han. Da ba jeg om å få komme til Haraldsplass i stedet, og det fikk jeg. Der traff jeg kirurg Inge Glambek som opererte meg tre ganger for å få kroppen på plass igjen. Først måtte han sette sammen en netting, slik at ikke innvollene skulle falle ut, så måtte han fikse muskulaturen, og så måtte magen og huden på plass igjen. Både fettvev og magemuskler som ikke fungerte måtte justeres. Den siste operasjonen var i 2015, og var for å få bort overfladisk hud. – Her skal vi ta vare på deg, sa de, og det gjorde de. De så i øynene mine at jeg hadde panikk. Jeg var redd for å dø. Heldigvis fikk Glambek roet meg ned. Garate har løpt og trent innimellom operasjonene. Han har trent magemuskler i to og et halvt år, og han kjenner at det hjelper, for som han selv sier: Før sto magen ute hele tiden. Hans første løp etter skrekkopplevelsen i 2008 var Bergen City Marathon i 2013, og Garate løp halvmaraton på 2.45.

SKULLE OPERERE BLINDTARMEN Det var i 2008 at det holdt på å gå galt. Det var sommer, og Garate skulle på Haukeland sykehus for å operere blindtarmen. – Det var fellesferie og dårlig med tilgang på

– Mitt mål var å gjennomføre, så jeg var strålende fornøyd. Jeg fikk trent litt før, men veide 110 kilo. Jeg hadde krampe overalt, og vondt i flere dager og sa at jeg aldri kom til å løpe igjen, smiler han. – Hva skjedde etterpå? – Målet var å rekonstruere magen og bli

sprekere. Når du skal fikse magen etter noe slikt er det ikke bare å reparere, men du må utvikle styrke i kroppen slik at du tåler flere operasjoner. Det var det som reddet meg første gang. Jeg hadde drevet med vekttrening. Legen sa til meg: Hadde du ikke vært fysisk sterk, så hadde du vært død. Jeg gikk ned ti kilo på fire dager på Haukeland, og da var det kanskje også greit at jeg hadde litt å gå på.

VENNER I LØPSMILJØET Garate hadde fått venner i løpsmiljøet i Bergen, og kjente folk fra Maratonkarusellen i Fana, fra Varegg, Melkesyregjengen og Fjellgeitene. – Det var noen av dem som spurte om jeg ikke skulle løpe en ny halvmaraton, og da sa jeg ja. Vekten var redusert med 4-5 kilo, jeg lå rundt 105 kilo, og hadde lyst å fortsette å trene, sier mannen som har syklet Bergen-Voss hvert år siden 2012. I januar 2014 hadde han enda noen operasjoner igjen på Haraldsplass Diakonale Sykehus da han meldte seg på en 21 kilometer i Fana. For at hans kone ikke skulle få panikk, sa Christian til henne at han skulle handle på Coop. Hun visste også at når mannen hennes var på Lagunen så brukte han tid; han kjente mange mennesker og likte å prate med dem. Christian brukte 2 timer og 25 minutter, og henrykt over å sette ny pers, la han ut en melding på Facebook. «Tyve minutters pers», skrev han. Da ringte konen og lurte på hva han drev med. – Etter løpet i Fana fikk jeg blod på tann og meldte meg på ulike løp regelmessig.

PERSET I BERGEN CITY Hvert eneste år siden har han deltatt på Bergen City halvmaraton. I 2015 satte han personlig rekord på ny og løp i mål på 2.11. Året etter noterte han 2.03, som er hans bestenotering i Bergen City-arrangementet til nå. Han brukte minuttet mer i 2017 og løp på 2.12 i fjor. I 2019 satser mannen – som har løpt 38 halvmaraton – å komme under to timer på brosteinen i Bergen. – Dette har jeg jobbet mye med nå, og jeg er topp motivert. Det gjelder å benytte muligheten også; man blir eldre, sier Garate, som før jul satte ny personlig rekord på Vinterkarusellens 5 km med 24.54. Han har allerede løpt på under to timer både i Maratonkarusellen i Fana og en gang i Danmark. – Hvordan går det med vekten? – Målet mitt for desember var å ikke gå opp i vekt. Og så skal vekten ned i tiden fremover mot april. Jeg spiser egentlig riktig, men for mye. Jeg er en ganske stor mann og trenger å spise for å orke alle oppgaver som en dag består av. Først

BERGENSMAGA SINE T

BARE EN LITEN OPERASJON: Det var i 2008 at det holdt på å gå galt. Det var sommer, og Garate skulle på Haukeland sykehus for å operere blindtarmen. Han våknet på sykehuset med 40 stifter i magen. – Og jeg som trodde jeg bare skulle ha en liten operasjon, sier Christian Garate.

skal jeg i vanlig jobb, så skal jeg på ny jobb som trener på Sats fire ganger i uken, og så skal jeg trene selv. Og da må man jo spise. De fleste i løpsmiljøet som han ofte trener med, er langt lettere enn ham.

– Jeg trener for å holde kroppen i sjakk. Jeg vil ikke dø. Og så har jeg sagt at hvis jeg kan klare det så kan alle klare det, og det står jeg fremdeles for. – Jeg har som sagt trent mye styrke, og det er minuset mitt når det gjelder lange løp. Folk mener jeg ikke ser ut som en løper. Jeg er for stor sammenlignet med alle de andre lettvekterne som jeg ser rundt meg i løypen.

Du føler den mestringen og tenker: Jeg klarte det i dag også. I 2018 oppnådde jeg 1500 kilometer på et år. Det er første gang. – Løper du langt? – Både lange og korte turer. Jeg driver en del med intervaller. Dette har jeg både lest om og erfart, ikke minst gjennom treningskursene jeg har tatt. Jeg har også snakket med noen av de beste løperne i Oslo. Nøkkelen til suksess i løping ligger i terskeltrening, sier Garate. Men han trener ikke bare fordi han liker det. Det er mer alvorlig enn som så. Christian Garate løper for livet. – Jeg trener for å holde kroppen i sjakk. Jeg vil ikke dø. Og så har jeg sagt at hvis jeg kan klare det så kan alle klare det, og det står jeg fremdeles for. ULRIKEN OPP: Her løper Garate i konkurranseklassen for første gang. Han brukte 48 minutter. Foto: Jan-Tore Gjervik

MESTRINGSFØLELSE – Hvorfor løper du? – Jeg liker det. Jeg elsker det. Det gir meg en mestringsfølelse. Fra jeg starter til jeg avslutter.

BERGENSMAGASINET

Tekst og foto: Ove Landro

ÅRETS STORE BELYSNINGSSALG! NÅ:

CARINA TAKLAMPE Ø 50CM 6-LYS

1.698,-

BAROCK KRYSTALL TAKKRONE 5-LYS

Ord: 2.595,-

NÅ:

4.695,-

Ord: 6.295,-

NÅ:

MARVIN LED TAKLAMPE Heisbar med dimmer

3.995,-

Ord: 6.295,-

NOA TAKPLAFOND NÅ: 1.198,LED 16W

SKJERMER

Ord: 1.798-

UTELAMPER

20-40%

% 0 6 0 2

ALLE R E P M A L

ALFREDO VEGGLAMPE LED m/dimmer ass. farger

NÅ:

449,-

NÅ:

FICO GULVLAMPE Hvit G9

895,-

CANTON VEGGLAMPE LED 10W m/dimmer

Ord: 649,NÅ:

15-50%

369,NÅ:

LYON TAKBESLAG LED Ø 35CM

998,-

Grå, svart og stål Ord: 1.298,-

MYRA TAKLAMPE

Ord: 929,-

Ord: 1.498,-

Ord: 1.198,-

NÅ:

ALFREDO GULVLAMPE LED m/dimmer ass. farger Ord: 949,-/ 1.049,NÅ:

698,-

698,NÅ:

895,-

FICO 3-SPOT PLAFOND Hvit 3XG9

LUX NÅ: 298,3-SPOT SKINNE Hvit og stål 3XGU10 Ord: 449,-

Ord: 1.498,-

JANUARSALG! TILBUDENE ER BEGRENSET!

CANTON GULVLAMPE LED 10W m/dimmer Grå og stål Ord: 1.949,-

Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-20 Lør: 10-16

NÅ:

1.395,-

ANNONSE

TA TRAFIKKLÆRER

KANDIDATER TIL TRAFIKKLÆRERSTUDIET: – Når jeg skal ansette en lærer ser jeg etter en voksen person med livserfaring. 25 år eller eldre, gjerne med annen utdannelse og allsidig arbeidserfaring, sier Ove Sagen-Hafstad, daglig leder hos Positiv Trafikkskole.

Positiv Trafikkskole samarbeider nå med OsloMet, slik at du kan utdanne deg som trafikklærer og samtidig bo i Bergen. I høst startet to studenter fra trafikklærerstudiet ved OsloMet sin praksistid ved Positiv Trafikkskole. Fjernundervisning ved hjelp av Skype gjør at de kommende trafikklærerne kan være bosatt i Bergen mens de fullfører løpet. – Det er en tillitserklæring at vi har fått en slik forespørsel. Det er klart vi syns det er flott at vi kan ha denne posisjonen, sier Ove Sagen-Hafstad, daglig leder hos Positiv Trafikkskole. En av studentene som hoppet på muligheten var 25 år gamle Marius Arnetvedt fra Bergen. – Jeg syns det virket fornuftig å ha praksisen i hjembyen min da jeg ønsker å bo i Bergen etter endt studie, sier han.

Sagen-Hafstad har lang erfaring som veileder for personer som tar trafikklærerstudiet. Positiv Trafikkskole har tidligere ansatt kandidater med dansk utdannelse som trafikklærere, i tillegg har trafikkskolen de siste årene også hatt en trainee-ordning de selv har utarbeidet for trafikklærerstudenter ved Nord universitet. – Jeg har lært opp fem personer med dansk trafikklærerutdannelse, hvor vi hadde en periode med læretid i tett samarbeid med Statens Vegvesen. Vi har også laget et eget forløp for oppfølging av studenter som vi har ønsket å ansette. Det har vært vellykket, og er hovedårsaken til at jeg takket ja til denne muligheten, sier Sagen-Hafstad.

TETT OPPFØLGING

Trafikklærerstudentene Marius Arnetvedt og Pål Jacobsen føler de virkelig har funnet seg til rette hos Positiv Trafikkskole. – Her har vi fått et opplegg hvor vi får veldig god oppfølging. Øvingslærerne og de ansatte viser interesse,

de er med under kjøretimene, og vi har god tilgang på biler. I tillegg til får vi god hjelp, veiledning og støtte underveis, sier Arnetvedt. – Vi har fått et veldig fint opplegg her. Dersom vi lurer på noe kan vi spørre praksisveilederen vår. Han gir gode råd i forhold til hvordan vi bør planlegge kjøretimer, og er tilgjengelig hele tiden. Det er også helt fantastisk å få bruke filmene fra teorifilm.no under praksistiden, forteller Jacobsen. – Hvem passer til å bli trafikklærer? – Når jeg skal ansette en lærer ser jeg etter en voksen person med livserfaring. 25 år eller eldre, gjerne med annen utdannelse og allsidig arbeidserfaring. Kort sagt en som har vært ute en vinternatt før. – Det er en misforståelse at man må være bilinteressert for å bli en god trafikklærer. Det som teller er om man har god formidlingsevne. Det å være trafikklærer er ingen 8-16- jobb. Høyt arbeidspress og

STUDIET I BERGEN

ANNONSE

POSITIV TRAFIKKSKOLE • Vår skole i Bergen er størst på kurs og best på beliggenhet. Vi henter ved skole, hjem og arbeidsplass etter avtale. • Vi kan tilby deg føreropplæring på bil, tilhenger og moped. • Positiv Trafikkskole holder også kurs og eksamen i båtførerprøven. • Våre bilelever får gratis tilgang til vår unike elevside, samt gratis tilgang til Teorifilm.no så lenge man er aktiv elev. • Teorifilm.no, som er utviklet av Positiv Trafikkskole, inneholder filmer og teoritester av alle øvelser du skal lære. Dette medfører effektiv opplæring og mer kvalitet på den private øvelseskjøringen.

– VIKTIG MED ØVINGSSKOLER VI KAN STOLE PÅ

• Har du noen spørsmål, eller ønsker å starte som elev hos oss? Ring 469 78 888, send en epost til post@positiv-traﬁkkskole.no eller benytt kontaktskjemaet på vår hjemmeside.

– Gode samarbeidsskoler med øvingslærere som har kompetanse og interesse for opplæring av studenter er veldig viktig for oss, sier Kai Andre Fegri, universitetslektor ved OsloMet.

• Mer informasjon: www.positiv-traﬁkkskole.no

Trafikklærerstudiet ved OsloMet er et 2-årig løp. Studiet er bygd opp slik at studenten har to dager med teoriundervisning ved studiestedet Kjeller, og to dager i praksis. De som velger fjernundervisning følger undervisningen via nett. Studenten må møte på universitetet når det er obligatorisk undervisning eller oppgaver. – Denne ordningen gjør det mulig for studentene å ha undervisning der de har praksisplass, forteller Fegri. Kunnskapsrik og spennende praksisplass Praksis er en sentral del av studiet. OsloMet samarbeider med

noen av landets fremste trafikkskoler for å gi studentene en grundig og lærerik praksistid. – Øvingsskolen skal være i tråd med det vi holder på med. Det vil si at vi samarbeider bra og vi lytter til hverandre. Øvingslærerne må ha gjennomført studiet profesjonsrettet veiledning, være godkjent som trafikklærer og jobbet i yrket i minimum tre år, forklarer Fegri. – Positiv Trafikkskole med Ove Sagen-Hafstad som øvingslærer jobber på en konstruktiv og strukturert måte. Han har i tillegg erfaring med opplæring av trainee-er. Derfor ønsket jeg et samarbeid med ham.

TRAFIKKLÆRERSTUDENTER: Pål Jacobsen og Marius Arnetvedt har funnet seg til rette på studiet.

en del kveldsarbeid må påregnes. Utdannelsen er krevende og karaktersnittet for å komme inn på OsloMet sitt trafikklærerstudiet er over 5, forklarer Sagen Hafstad.

FÅR GOD KONTAKT MED BRANSJEN

Trafikklærerstudiet tilbys i dag ved to universiteter i Norge: Hos Nord universitet i Stjørdal og OsloMet på Kjeller. – Jeg har selv tatt min utdannelse ved Nord universitet, og den løsningen de benytter der fungerer helt utmerket. De har både egne biler og øvingslærere på skolen, og på den måten kan de drive sin egen trafikkskole ved universitetet, forteller Sagen-Hafstad. Forskjellen på Nord universitet og OsloMet er at praksisen foregår hos samarbeidsskoler. På den måten får studentene direkte kontakt med bransjen og får virkelig føle hvordan det er å jobbe på en reell trafikkskole. – Sånn sett er det kanskje en bedre løsning. Forutsatt

at det er høy kvalitet på samarbeidsskolen og at studentene blir tatt vare på, sier Sagen-Hafstad.

Positiv Trafikkskole kommer til å være til stede under utdanningsmessen 24.-25. januar i Grieghallen.

FORDELAKTIG FOR FLERE

– Dersom noen har spørsmål, eller lurer på om et yrke som trafikklærer er noe for dem, anbefaler jeg sterkt at de tar kontakt med oss på utdanningsmessen. Det er også mulig å ringe meg på telefon dersom man ikke har mulighet til å møte på messen. I tillegg er det mulig å melde seg på informasjonsmøter som vi skal arrangere i Bergen i nærmeste fremtid.

Samarbeidet mellom OsloMet og Positiv Trafikkskole er et nytt prosjekt, og Positiv Trafikkskole er den eneste kjøreskolen på Vestlandet som tilbyr dette opplegget. – Dette er et prøveprosjekt som mest sannsynlig blir vedvarende. Det fine med denne løsningen er at det kan passe godt for personer som har familie eller andre forhold i Bergen som gjør det vanskelig å flytte, sier Sagen-Hafstad. – Jeg ser også at dette kan være fordelaktig for flere. I løpet av de årene jeg har jobbet med trainee-opplæring har jeg fått mange henvendelser fra voksne mennesker som gjerne er tidlig i etableringsfasen og som ønsker å utdanne seg som trafikklærer, men de har rett og slett ikke sett det som en mulighet å flytte.

Fageråsveien 2, 5067 Bergen

Telefon: 469 78 888

mail: post@positiv-traﬁkkskole.no

– EI NATURPERLE MIDT I BERGEN Store delar av Bergens befolkning bur i nærleiken av Nordåsvatnet, men svært få brukar den idylliske vannspegelen til rekreasjon og friluftsliv. Det vil Kjell Magnus Økland gjera noko med.

TRADISJONSBÅTAR VED TROLDHAUGEN: Kystsogevekene organiserte ei mønstring av oselvarar under opptaka til NRKs maratonsending «Grieg minutt for minutt» 15. juni i høve at det var 175 år sidan Noregs største komponist blei født. Foto: Kjell Magnus Økland

or å aktualisera Nordåsvatnet inviterar Stiftinga Kystsogevekene til eit ope dagseminar torsdag 24. januar hjå Bergens Roklubb på Langaneset.

– Lagunen byggjer ut, men ikkje slike møtestader som det eg etterlyser. Eg håpar verkeleg at det vil bli utvikla slike plassar som kan by på natur- og kulturopplevingar, og gjerne med rom for servering.

– Med si svært sentrale plassering er dette ein etter måten lite brukt naturressurs, men med eit stort potensiale både for dagens og for framtidige generasjoner, seier dagleg leiar Kjell Magnus Økland, som har teke initiativ til seminaret.

3 0

BERGENSMAGASINET

– Eg har sett eit behov. Mange aktørar driv med aktivitetar tilknytta Nordåsvatnet, utan at dei har noko med kvarandre å gjera. Eg trur difor at dette seminaret vil vera nyttig som møtestad for dei ulike aktørane, anten det er dei kommunale – som skuleverket, Bergen og Omland friluftsråd og Grøn etat – eller andre, som idrettslag, velforeningar, aksjonsgrupper, utbyggjarar og andre interesserte.

Økland ser her for seg fleire tiltak, både med tanke på betre tilkomst, båtutleige og kanskje endåtil å setja ein veteranbåt inn i rutetrafikk. – Nordåsvatnet er ei naturperle midt i Bergen som er alt for lite utnytta, hevdar han. – Du ser for deg ein møtestad? – Ja, det trengst møtestader. Eg skal halde eit innlegg om eit konsept der eg ser for meg eit fellesnaust med tradisjonsbåtar for utleige.

«JA, DETTE TRENGST» Invitasjonen er allereie gått ut til ei mengde organisasjonar og lag, og tilbakemeldingane så langt har vore svært positive.

Han tenkjer då primært på oselvar, strandebarmar og nordhordlandsbåt, som alle er lette å sjøsetje, samt kajakkar og kanoar.

– Responsen har vore litt slik at «ja, dette trengst». Eg trur at grunnen til dette er at Nordåsvatnet, sjølv om det ligg nært for veldig mange, blir opplevd som litt fjernt og dårleg tilrettelagt. Svært mange bur slik til at dei har utsikt mot vatnet, men svært få deltek i aktivitetar ved eller ute på vatnet.

– Ideen er at publikum kan bruke båtane mot ein liten kostnad som dei betalar med mobilen, tilsvarande bysyklane. Det treng ikkje vere dyrt, det viktigaste er at drifta kan vere sjølvfinansierande.

NOREGS FRAMTIDIGE NÆRINGSVEG Han ser også for seg at dette kan vere noko som

BRUBYGGJING PÅ MARMORØYENE: Ein dugnadsgjeng som kallar seg Marmorguttene har bygd ny bru mellom Marmorøya og Flatøya. Material og utstyr er levert av Bergen og Omland friluftsråd. (Foto: Kjell Magnus Økland)

INVITERAR TIL DAGSEMINAR: – Mange aktørar driv med aktivitetar tilknytta Nordåsvatnet, utan at dei har noko med kvarandre å gjera, seier Kjell Magnus Økland, som håpar seminaret kan munna ut i skipinga av Nordåsvatnets vener – tenkt som ein breidt samansett paraplyorganisasjon. Foto: Magne Fonn Hafskor

EIN SPEGEL FOR HIMMELEN: – Nordåsvatnet er ei naturperle midt i Bergen som er alt for lite utnytta, men med eit stort potensiale både for dagens og for framtidige generasjoner, seier Kjell Magnus Økland. Arkivfoto: Magne Fonn Hafskor

RUTETRAFIKK MED VETERANBÅT: – Kanskje me kunne sett M/Y Faun inn i rutetrafikk på Nordåsvatnet, seier Kjell Magnus Økland om den gamle veteranbåten som opphavleg blei bygd i 1916 som lystfartøy for sonen til Noregs første statsminister, Christian Michelsen. Båten er i dag eigd av Hardanger Fartøyvernsenter. Foto: Arve Asheim

BERGENSMAGA SINE T

Til høyre: «EN GANG VIL DU KOMME, DET VED JEG VIST»: Eitt av innslaga i NRKs maratonsending Grieg Minutt for minutt var med Annika Beinnes, som framførte Solveigs Sang (frå Peer Gynt) frå ein oselvar ute på Nordåsvatnet. Frå venstre: ukjent kameramann frå NRK, ukjent lydmann frå NRK, Annika Beinnes, Atle Ove Martinussen og Ole Mikal Olsen Ramsøy. Foto: Kjell Magnus Økland

dei omkringliggjande skulane kan innarbeide som ein fast del av undervisninga. – Dette kan bakast inn i fleire fagområde, meinar han. – I dag er det nærast som ein «happening» kvar gong elevar får ein dag med båtbruk. Slik eg ser det, burde dette vore ein del av skulekvardagen, ikkje minst med tanke på at Noregs sjøareal er fem og ein halv gong større enn landarealet. Det trur eg ikkje at folk er heilt klar over. – Havet vert vel også fremja som ein viktig framtidig næringsveg for landet vårt? – Ja, det var det neste eg skulle sei. I den samanhengen kan det vere interessant for skuleelevane å til dømes byrja med ei elv i Apeltunvassdraget, fylgja den fram til den renn ut i Nordåsvatnet – og vidare ut i havet via Grimstadfjorden, Raunefjorden og Korsfjorden. Poenget er samanheng.

BERGENSMAGASINET

VARIERT SEMINARPROGRAM Seminaret er lagt opp med program frå klokka 09 om morgonen og fram til avrunding kl. 15.30. Saker som vil bli diskutert vil mellom anna vere korleis ein kan utarbeida tydelege mål for vern av natur- og kulturhistorie knytt til vatnet, og korleis utvikle vatnet, strandlina og områda rundt og holmane som attraktive rekreasjonsområde. Forskar ved Uni Research (uni.no) og Universitetet i Bergen, Per Johannesen, innleiar seminardagen med å snakke om Nordåsvatnet som økosystem – inkludert dei tilliggjande vatna/ vassdraga som har utløp som endar opp i Nordåsvatnet (mellom andre Sælenvatnet, Nesttunvassdraget og Apeltunvassdraget). John E. B. Rasmussen frå Marmorguttene (dugnadsgjeng som mellom anna har sett opp bru mellom Marmorøyene i Nordåsvatnet) vil deretter ta dei frammøtte med på ein verbal

rundtur gjennom kultur, historie og næringsliv ved Nordåsvatnet – før ordet vil bli gitt vidare til Mette Svanes og Ole Roger Lindås frå Bergen kommune, som vil snakke om plan- og reguleringsarbeid i Nordåsvatnet. Her blir også foredrag om arbeidet med rekreasjon og friluftsliv, idrett på Nordåsvatnet, dugnadsarbeidet på Marmorøyene, pågåande tiltak i Sælenvassdraget og bygging av fisketrapp i Hopsfossen.

VIL SKIPA VENEFORENING Økland håpar at seminaret kan munna ut i skipinga av Nordåsvatnets vener, tenkt som ein slag breidt samansett paraplyorganisasjon. Ein annan idé er å gå saman om ein årleg «Nordåsvatnets dag», med plass til både kultur og aktivitetar. Ein aktuell dag kunne i så måte vore jonsokafta, med bål på fleire stader rundt vatnet – og ute på øyane.

Salg Under: KART OVER NORDÅSVATNET: Nordåsvatnet er til tross for navnet ein fjordarm forbunde med Grimstadfjorden, med innløp gjennom to kanalar ved Straume. Sælevatnet høyrer med i det same fjordsystemet, forbunde med kanalen Sælenelva.

FAKTA DAGSEMINAR OM NORDÅSVATNET • Stiftinga Kystsogevekene saman med Bergens Roklubb inviterar til dagseminar om Nordåsvatnet torsdag 24. januar kl. 09.00-15.30. Stad: Bergens Roklubb på Langaneset. • Basert på respons og kva seminaret frambringer av saker kan det i neste omgang dannast arbeidsgrupper (gjerne på tvers av organisasjonar) som har spesifikke målsetnader kring tema som rekreasjon og friluftsliv, idrett (toppidrett, bedriftsidrett og breiddeidrett), turisme, naturskule/naturbarnehage, kulturhistorie og kulturformidling, ivaretaking av natur, og langsiktig ekspropriasjonspolitikk til beste for fellesskapet. • Det blir foredrag frå mellom andre Per J. Johannessen (forskar ved Uni Research og Universitetet i Bergen), Hans Christian Johnsen (Hamar Naturskule), Kjell Magnus Økland (Stiftinga Kystsogevekene) og etatsdirektør Mette Svanes (Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune). • Det blir ellers rikeleg høve til diskusjonar og idémyldring. • Seminaret er ope for alle interesserte. Program og påmeldingsinfo finn du på kystsogevekene.no.

Salongtepper Vegg til vegg Teppefliser Løpere SALONGTEPPER Trappetepper Matter VEGG TIL VEGG

MATTER

TEPPEFLISER

SISALTEPPER

LØPERE

UTE TEPPER

– Eg bur sjølv på Sandsli, og saknar møtestader i Fana bydel, seier han. – Lagunen byggjer ut, men ikkje slike møtestader som det eg etterlyser. Eg håpar verkeleg at det vil bli utvikla slike plassar som kan by på natur- og kulturopplevingar, og gjerne med rom for servering. Eg finn det underleg at alle kafeane er i Bergen Sentrum, medan dei fleste bergensarane i dag bur utanfor bykjernen. N or dåsdal e n 523 5 Rådal Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

TRAPPE TEPPER

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

Tl f: 55 1 3 8 6 50 E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m

Åpningstider Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 17.00

Torsdag 10.00 – 20.00

fa c eb o o k .c o m / t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et

Lørdag 10.00 – 16.00

UTDANNING

FRAFALLSFOREBYGGERNE En av fire elever på videregående faller ut av skolen. Det handler langt oftere om det psykososiale enn det faglige. På Sandgotna ungdomsskole i Loddefjord jobber to heltidsansatte ene og alene med elevenes trivsel. Slik skal elevene få bagasjen som trengs for å bli klare for neste skolesteg.

EGET HOBBYROM: Som en del av arbeidet med skolemiljø på Sandgota ferdigstilles nå dette rommet til eget hobbyrom for elevene, med spill og aktiviteter. Fra venstre: Simen Olerud, Diana Madi, Daniel Andreassen og Christine Simonsen.

levene skal møte opp hver eneste dag, da må de ha det greit, ellers blir det tungt og vanskelig. Alle kan bli litt lei, sånn er det å være i jobb også. Men ingen skal gå på skolen med en klump i magen, sier Christine Simonsen ved Sandgotna ungdomsskole i Loddefjord. Hun og kollega Daniel Andreassen veksler vennlige smil og avslappede blikk med elevrådsleder Diana Madi (14) i niende og elevrådsrepresentant Simen Olerud (15) i tiende. Det er tydelig at her er det gode relasjoner og lite press om prestasjon.

3 4

BERGENSMAGASINET

MILJØTERAPEUTER FOR ET GODT MILJØ De to voksne er ikke lærere, og ikke skolevenner, men noe et sted imellom. Deres oppgave er å sørge for at alle elvene har det bra på skolen. Miljøterapeut heter det, og det blir stadig flere av dem i skolen. Ved Sandgotna har de intet mindre enn to miljøterapeuter i full stilling som kun skal arbeide med elevenes trivsel. – De aller fleste skoler i dag gjør noe aktivt og systematisk for skolemiljøet, men mye ansvar blir lagt på lærerne. Her ved Sandgotna skole er vi spesielt heldige, med to hele stillinger som kun

arbeider med det psykososiale. Da får også lærere mer tid til å være lærere, sier Simonsen. Som et resultat av at Loddefjord bydel kom dårlig ut i kommunens levekårsundersøkelser ble de tilkjent midler til en hel miljøterapeutstilling i 2008. To år senere ble enda en terapeut tilsatt, men denne dekkes inn av skolens egne midler. Når nye kull kommer inn har de allerede møtt de to terapeutene flere ganger på barneskolen. Her har de både klassesamlinger og samtaler om trivsel og klassemiljø. Terapeutene informerer og kartlegger.

ALLE ELEVENE INVITERES TIL SAMTALE: – All info skal brukes til å hjelpe, ikke til å stigmatisere eller hindre blanke ark, forteller sier Dag Andreassen, her i samtale med elevrådsrepresentant Simen Olerud.

LETTER OVERGANGEN FRA BARNE- TIL UNGDOMSSKOLE

TRIVSEL OG TRYGGHET GIR GROBUNN FOR L ÆRING

Og elevene trives. Det viser både stemningen og elevundersøkelser.

Når elevene kommer til Sandgotna har miljøterapeutene en hel dag sammen med de nye klassene. Da byttes rollene om, og mens miljøterapeutene er sammen med klassen tar lærerne ut en og en elev for samtale og kartlegging. Men kartleggingen handler ikke om det faglige, men om alt annet. Synes noen det er vanskelig å ta ordet? Sliter noen med å få venner? Er det noe som er vanskelig hjemme? Alle elevene inviteres til samtale, og de forteller det de vil.

Mantra ved skolen er at trivsel og trygghet skaper en grunnmur for god læring, som igjen kan være bra for evnen til å ta ansvar for egne standpunkt og egne valg. Skolen følger MOTprogrammet, som i korte trekk handle om lære å ta valg og å stå for dem. Terapeutene arbeider med andre ord med alle elevene, ikke bare de såkalt utsatte.

– Uten miljøterapeutene er jeg sikker på at flere hadde slitt på skolen og også videre når en skal på videregående. Det å ha en god og trygg tid på ungdomsskolen er kjempeviktig. Disse to er faktisk skytsengler, sier Olerud til to nesten litt forlegne miljøterapeuter.

– All info skal brukes til å hjelpe, ikke til å stigmatisere eller hindre blanke ark, forteller Andreassen. Ved skolestart er klassene allerede strategisk satt sammen med en jevn fordeling av alle typer elever, og jevnt fordelt fra de fire lokale barneskolene. Det skal være mangfold og variasjon. – Det handler ganske enkelt om overganger. Om det er fra barnehage til barneskole, til ungdomsskole, eller til videregående og deretter studier. Endringen av miljø må gjøres så god som mulig for den enkelte, forklarer Simonsen.

– Alle kan ikke bli god på alt, men alle kan bli god på noe Torill Bognes Larsen

– Skolens motto er «Vi tror på deg, vi liker deg», og terapeutstillingene er en konkretisering av denne grunnverdien. Alle elever, både med og uten spesielle utfordringer, trenger ulike rådgiving. Også foreldre har tilbud om å ta kontakt om de ønsker å snakke om noe angående ungdommen sin, forteller de to terapeutene.

BYGGER NAUST OG DRAR PÅ JOBB I SKOLETIDEN Men i tillegg til trivsel og trygghet – det rent sosiale – er det også andre gjentagende utfordringer. Mange elever er skoleleie, og syns ikke det er så spennende å stirre i en bok eller på en skjerm. – Vi jobber systematisk for å fange opp de sårbare, og følger dem opp både på individ- og gruppenivå. Er det for eksempel flere som har samme utfordringer kan vi ta tak i dette ved et gruppetiltak, forklarer Simonsen. Et eksempel kan være en spesialpedagog som tar de mest skoleleie ut av timen og tilbyr avveksling med praktisk arbeid. Akkurat nå

BERGENSMAGA SINE T

KARAKTERER FØRST VED SEMESTERSLUTT: – Målvurdering underveis er mindre stressende, og vi blir mer involvert, mener Diana Madi og Simen Olerud.

bygger noen elever et naust. Andre kan få tilbud om å ha praksis i en barnehage eller en butikk. En skulle gjerne tro at det å forlate klassen for å snekre eller å stable varer var å be om å bli utenfor eller ledd av. Men slik er det ikke. – Det har blitt rom for et stort mangfold på skolen. Det har på en måte blitt lov å ha et særpreg og være litt annerledes enn alle andre, forklarer Simonsen, til anerkjennende nikk fra de to elevene. – Noe av det terapeutene er aller flinkest til er få dem som er litt utenfor inn i en vennegjeng. Da får de en sjanse til å vise at de er kjekke og greie å være sammen med de også. Noen trenger bare denne lille puffen for å by på seg selv og dermed finne venner, forklarer Olerud.

ET GENERELT UNGDOMSPROBLEM I tillegg til selve overgangen, og det å etablere

3 6

BERGENSMAGASINET

gode relasjoner, handler frafallet i skolen også om tiden vi lever i. Om høyt tempo, og krav om å lykkes – med alt. Generasjon prestasjon har blitt et velkjent begrep, og behovet for terapeuter er ikke unikt for bydeler som kommer dårlig ut på levekårsundersøkelser, skal en tro Sandgotnaterapeutene. – Det finnes noen felles utfordringer for alle ungdommer helt uavhengig av hvor en bor og hva foreldrene tjener. Det er et enormt press, både indre og ytre. Alt for mange sliter med dårlig psykisk helse. Det burde være miljøterapeuter på hver eneste barne-, ungdoms- og videregående skole, sier en engasjert Simonsen. Et av skolens konkrete tiltak for å demme opp for det vedvarende presset er å prøve ut en ordning der en ikke gir karakterer gjennom semesteret, men heller det en kaller underveisvurderinger der eleven selv får reflektere rundt hvordan hun ligger an. Karakterene kommer

først ved semesterslutt. En vil få fokus vekk fra karaktertallet og over på læringen i seg selv. Flere andre skoler i Bergen har tatt i bruk samme modell. – Det er mindre stressende. En blir heller vurdert med bakgrunn i måloppnåelse. Da får en ikke en karakter, men en indikator på hvordan en ligger an. Og så må vi selv medvirke i vurderingen av hva som er bra og hva som kan bli bedre. Vi blir involvert, forklarer elevrådsleder Madi.

– ALLE SKAL IKKE PÅ UNIVERSITETET Olerud nærmer seg å måtte velge videregående skole. 1. mars er fristen. Han har ikke helt bestemt seg ennå, men føler at han er i stand til å ta et overveid valg når den tid kommer. Dette er noe de har de snakket mye om på skolen. – Jeg føler at jeg har fått med meg en

MESTRING OG MENING Frafall i videregående skole regnes som et av de største problemområdene i norsk skole. I dag fulllfører 73 prosent videregående opplæring innen fem år, ifølge SSB. Det vil si at én av fire forsvinner ut uten fullført skolegang. Men det finnes tiltak som fungerer, og de trenger ikke være så kompliserte, skal en tro en ekspert på området. – Skolen må bli flinkere på feedback, i stedet for å bare tenke resultater. Det er faktisk ikke rakettforskning, men helt enkle prinsipper for å føle seg sett og betydningsfull i et fellesskap. At lærerne hilser på, ser en i øynene og spør hvordan eleven har det er en god start, sier Torill Bognes Larsen, professor i helsefremmende arbeid ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen.

FRAFALL HANDLER OFTE OM DET PSYKOSOSIALE: – Overgangen til videregående er krevende for de aller fleste, sier Torill Bognes Larsen, professor i helsefremmende arbeid ved HEMIL-senteret ved Universitetet i Bergen.

kjempegod bagasje, og at jeg er bedre skikket til å ta et skolevalg videre som passer for meg. Vi har blitt «tvunget» til å reflektere over dette på skolen og har fått masse info om mulige skoler og mulige valg, både i utdanningsfag-timene og i samtaler med miljøterapeutene, sier Olerud. Men ifølge terapeutene burde det være enda mer plass til skolevalg, utdannings- og yrkesvalg på timeplanen. Og yrkesfag må fremsnakkes, jo mer jo bedre. – Alle skal ikke gå på universitetet. Sånn er det bare. Noen skal arbeide fysisk og praktisk og det må vi snakke om, sier Simonsen. Målet er at miljøarbeidet på ungdomsskolen skal bære frukter også videre i livet for de unge og håpefulle. At det legges et grunnlag som gjør at færre faller av. På videregående blir det nemlig andre boller – eller rettere sagt mindre boller; mindre tett oppfølging og mindre åpne terapeutdører. – Vi skulle veldig gjerne ønske at det samme tilbudet fantes for overgangen ungdomsskole til videregående som gjerne er enda mer utfordrende, men ikke alle skoler har slike miljøterapeutstillinger. Vi gjøre det vi kan for å gjøre overgangen videre så god om mulig, men hvordan dette så følges opp på de ulike videregående skolene er forskjellig, forklarer Simonsen.

Hun har lang erfaring med implementering og evaluering av helsefremmende tiltak i skolen. – Vi må gjøre alt vi kan for å hindre at noen blir liggende under dynen. Ungdommer, som voksne, trenger struktur i hverdagen, det skaper følelse av mening og mestring. Gjennomføringen i seg selv er en suksessfaktor for livet videre. Å hindre frafall er mye viktigere enn de faglige resultatene, forklarer Larsen, som vet hva hun snakker om. Hun er nemlig prosjektleder for Complete, som evaluerer Drømmeskole-programmet, og hun og samarbeidspartnerne er inne i avslutningsfasen av et treårig studie om frafall i videregående på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Prosjektet er et samarbeid mellom de fire fylkeskommunene Hordaland, Sogn og Fjordane, Troms og Nordland, samt HEMIL-senteret, Nordlandsforskning, Oxford Research og Organisasjonen Voksne for barn. – Utgangspunktet vårt er enkelt og greit at et inkluderende miljø ikke kommer av seg selv og at ungdommene er ressurser som må brukes aktivt. Det handler om deltakelse og involvering, forklarer Larsen. Forskerteamet har fulgt opp klasser siden de begynte på videregående for tre år siden, til de nå går ut våren 2019. Om flere enn tidligere fullfører skoleløpet, som følge av oppfølgingen, får de svar på etter sommeren.

arbeidsplass, og de kan ikke sykemelde seg om de har det vanskelig. Frafall er elevens egenmelding, forklarer hun. MiIjøet er med andre ord nøkkelen, og her skal elevene selv spille en sentral og aktiv rolle. De, i seg selv, er en viktig ressurs for skolen og det sosiale miljøet, hevder Larsen. I korte trekk handler Drømmeskolenprogrammet om at andreklasse-elever skal være mentorer for førsteklassingene, de blir kontaktlærers forlengede arm. Å se ungdom som en ressurs krever at læreren gir fra seg noe av kontrollen og aksepterer at jevnaldrende ser andre ting enn voksne, andre dynamikker, andre utfordringer.

FOLKEHELSE OG LIVSMESTRING PÅ TIMEPLANEN – Eleven må få reell medvirkning og føle seg som viktig for andre, og for skolen. De må få bety en forskjell for noen andre enn seg selv. Miljøet må være en ressurs, ikke en risikofaktor. Her ser vi at de skolene som har høy grad av implementering av Drømmeskole-programmet, scorer litt høyere på opplevd lærerstøtte og klassetilhørighet enn kontrollskolene, forteller Larsen. Videre kan de konkrete tiltakene variere. På en av Drømmeskolene er det fast post at lærerne spiser sammen med elevene i kantinen, eller at alle, elever som lærere, arrangerer sosiale samlinger der alle deltar. – Det handler om å sette de gode tiltakene i system, og å få til en tanke blant lærerne om at alle elevene ved hele skolen er «mine elever», ikke bare den konkrete klassen en er kontaktlærer for, forklarer Larsen. På videregående skoler har fag som folkehelse og livsmestring blitt stadig mer vanlig å se som en del av timeplanen. Dette er en positiv utvikling, på elevens premisser, mener Larsen. – Presset på dagens ungdom fjernes jo ikke, men vi kan hjelpe dem med at det blir mindre, blant annet med å tilrettelegge for andre typer kompetanse enn bare den rent faglige. Alle kan ikke bli god på alt, men alle kan bli god på noe, konkluderer Larsen.

FRAFALL ER ELEVENS EGENMELDING – Første semester etter skolestart er hovedregelen at de fleste parametre peker nedover. Overgangen til videregående er med andre ord krevende for de aller fleste, forteller Larsen, som mener at helt konkrete faktorer spiller inn på hvordan ungdommene finner seg til rette.

Tekst og foto: Karoline Rossgård Salhus

– Frafallsproblematikk handler veldig ofte om det psykososiale, ikke det faglige. Finner en venner første skoleuken? Blir en sett av en voksen? Dette er avgjørende. Skolen er elevens

BERGENSMAGA SINE T

Vi hjelper deg å lykkes!

S E R N E E N K IN Å R

PÅ

S OS

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 18. og 22. januar. Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer?

Bergen Kristne Grunnskole

Barne- og og ungdomsskole ungdomsskole Barneforankret i kristne verdier

forankret i kristne verdier Søk skoleplass 2019/2020

LÆRING

OPPLEVELSE

www.bkgs.no

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Foto: ©Trine Hisdal/Tinagent

LYDEN AV MANGER ER MUSIKK. manger.fhs.no

Brassband Musikkproduksjon Band: scene og studio Artist og låtskrivar Musikk, bu og fritid

STUDIEKOMPETANSE UTEN EKSAMENSPRESS – De som er elever hos oss, får et studieforløp tilpasset helsetilstanden. Noen er her to timer i uken, andre 22, sier Kari Spilsberg, som er avdelingsleder ved Bergen Katedralskole, avdeling Kyrre.

INDIVIDUALISERT UNDERVISNINGSOPPLEGG: – Jeg tror at du får en større forståelse for og kunnskap om psykiske vansker når du jobber med elever med angst og depresjon, sier Kari Spilsberg.

e som er elever hos oss, får et studieforløp tilpasset helsetilstanden. Noen er her to timer i uken, andre 22, sier Kari Spilsberg, som er avdelingsleder ved Bergen Katedralskole, avdeling Kyrre. Kyrre skole er et tilbud for ungdom med psykiske vansker (elever som har en behandler i psykisk helsevern), og som har ungdomsrett til videregående opplæring. Her kan ungdom som sliter psykisk – og som ikke har fungert i ordinær skole – fullføre fag de mangler fra videregående opplæring (Vg1, Vg2 eller Vg3).

og depresjon, og er i en fase der de trenger en tilrettelagt skole, forteller Spilsberg. – Hos oss kan de bruke lengre tid på å fullføre studieløpet. Skolen har helsesøster på samme måte som andre. I tillegg har de en egen miljøterapeut, og samarbeider med psykiatrien rundt enkeltelever. – Hvordan er skolemiljøet? – Miljøet er godt, men det er nok litt mer stille her enn på en del andre skoler. Vi har for tiden 128 elever, men siden de ikke går fulle timeplaner, er det kun 35-40 av dem som er til stede samtidig.

INDIVIDUELL OPPL ÆRING – Mange har begynt i en ordinær videregående skole, men ikke klart å fullføre på grunn av helsetilstanden. Mange av dem sliter med angst

4 0

BERGENSMAGASINET

med mindre forhold. Det andre er den relasjonskompetansen personalet har opparbeidet gjennom å jobbe med denne elev-gruppen, sier hun. – Dette går på måten de samhandler med de enkelte elevene på rundt læring. Et eksempel på det er at elevene i større grad kan ta matematikkprøve når de selv er klar for det, i stedet for når klassen er klar. Et tredje viktig forhold er at undervisningsgruppene er mindre enn ved andre skoler, med mellom syv og 12 elever.

PRIORITERER ELEVER MED UNGDOMSRETT – Hvordan skiller dere dere ut fra andre skoler? – Det ene er at vi rent fysisk ligger for oss selv,

For å kunne søke plass på Kyrre skole, må du være i behandling for psykiske vansker – bekreftet av uttale fra behandler, samt en

sakkyndig vurdering fra PPT (pedagogiskpsykologisk tjeneste). Søknadsfristen er i år satt til 1. februar. – Hvor mange av elevene fullfører? – Politikerne spør også alltid om det. Svaret er ikke helt entydig, siden noen finner andre veier underveis eller tar et sabbatsår og kommer på igjen. Men veldig mange av elevene våre fullfører med bestått.

– Vi har sett mange som har fått realisert utdanningsdrømmene sine etter at de har gått her.

– Får dere også elever via NAV? – Nei, samarbeidet med dem ble formelt avsluttet i forrige skoleår. Det er stort press på plassene her, og Fylkeskommunen ønsker å gi plass til dem med ungdomsrett først. Men NAV er en samarbeidspartner, og vi har en god del elever her som får støtte fra NAV. Hordaland fylkeskommune er for tiden inne i en politisk prosess der de vurderer hvordan skoletilbudet for ungdommer med psykiske vansker skal tilrettelegges fremover. Bygget i Øvregaten 29 regnes ikke lenger som hensiktsmessig, og arbeidet med å finne nye lokaler har pågått lenge. – Vi ønsker å ligge sentralt, slik at vi er tilgjengelig for flest mulig, sier hun. – Forhåpentligvis er vi på plass i nye midlertidige lokaler i løpet av året.

VEIEN VIDERE Mange av skolens elever har fått realisert utdanningsdrømmene sine etter at de har fått studiekompetanse ved Kyrre. – Vi har derfor startet et prosjekt som heter Kyrre Goes Campus, der vi hjelper elevene med å forberede overgangen til høyere utdanning. Campus-prosjektet retter seg mot elever som både har ambisjoner om og reelle forutsetninger for å gjennomføre en universitets- eller høgskoleutdannelse. Ved å bygge en bro ved hjelp av sosiale, kulturelle og faglige byggesteiner, bidrar prosjektet til å gjøre veien fra en trygg og forutsigbar situasjon på skolen og over mot en ukjent studenttilværelse mulig å håndtere. Elevene får møte studieveiledere, gå på forelesninger for å bli kjent med ulike fag, og treffer forskere, forelesere og studenter på ulike stadier i utdanningsløpet. De får også møte akademikere som har fullført sin utdannelse, for å se hva de jobber med. – Du er mer overlatt til deg selv som student? – Ikke bare. Det som heter Sammen (tidligere Studentsamskipnaden, journ. komm.) gir en del bistand med oppfølging og studieveiledning. Fra vår side tar vi gjerne elevene med på en forelesning, og spiser et måltid i studentkantinen. Tanken er at de skal erobre campus på en måte, slik at de er mest mulig trygge når de begynner å studere.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

AV Ingrid Jørgensen Dragland, Marit Eikemo, Frode Grytten, Mari Hesjedal, Ruth Lillegraven, Tore Renberg, Bjørn Sortland, Gunnar Staalesen, Finn Tokvam MED Sigrid Moldestad, Hadle Lavold Reisæter, Claus Sellevoll, Kjærsti Odden Skjeldal, Morten Svartveit MUSIKK Voksne Herrers Orkester REGI Eirik del Barco Soleglad SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN Lise Christensen Meir info/bill.sal: hordalandteater.no • Grieghallens bill.kontor, tlf: 55 21 61 50 • Showpakker.no • tlf: 06154 •

KYRRE SKOLE • Bergen Katedralskole, avdeling Kyrre holder til i Øvregaten 29, og er et studiespesialiserende skoletilbud for ungdom med psykiske vansker. • Skolen var tidligere en avdeling av Bjørgvin videregående skole (nå Amalie Skram videregående skole), men ble underlagt Bergen katedralskole fra og med skoleåret 2014/2015. • Kyrre skole ble startet i 1972 av professor og psykiater Nils Retterstøl som et tilhold til unge pasienter med stoffproblemer – og som ikke hadde fått fullført grunnskolen. Skolen hadde den gang tilhold i en bygning tilknyttet Sandviken sykehus. • Fra 1984 til 1992 bidro skolen med opplæring av langtidspasienter i psykiatrien, som nå skulle flytte ut i egne leiligheter og bofellesskaper. • Hordaland fylkeskommune overtok som skoleeier i 1992. Skolen flyttet da inn i lokalene i Øvregaten 29, og det ble i økende grad gitt undervisning på videregående nivå – i første omgang til psykiatriske pasienter, men etter hvert også til elever som hadde falt ut av videregående skole. • Kyrre skole er i dag et tilbud for ungdom med psykiske vansker (elever som har en behandler i psykisk helsevern), og som har ungdomsrett til videregående opplæring. • Førsterett til skoleplass forbeholdes elever fra 16-24 år (med opplæringsrett). Disse følger individuelle opplæringsplaner med fra to til 20 timer i uken. • Skolen har i inneværende skoleår 128 elever og 12 lærere. • Mer informasjon: Skolens nettside (se: hordaland.no/nb-NO/skolebergenkatedralskole) Kilder: Solveig Sævartveit: Masteroppgave i pedagogikk (Psykologisk fakultet, Universitetet i Bergen, 2007), Kyrreskolens hjemmeside, Bergen byleksikon og Wikipedia.

Foto: Øystein Klakegg Design: Heidi Fjell

HORDALAND TEATER I LOGEN FRÅ 21. FEBRUAR Billettane går kjapt unna!

FAKTA

ANNONSE

VIL DU BLI ELEKTRIKER?

Lars Haugland kurser selv flere av elevene som kommer til Bergen Videreutdanning AS. Å være oppdatert på hva som skjer innen elektro er en viktig del av en elektrikers hverdag, og instruktørene er oppdatert på regelverk som NEK-400 2018.

– Her ved Bergen Videreutdanning lærer man om forholdet mellom strøm, spenning, motstand og effekt. Det er grunnleggende for hele elektrofaget, sier Lars Haugland. Lars Haugland er selv elektriker og innehar så å si alle papirer som finnes i faget. Neste år har han drevet Bergen Videreutdanning AS i 20 år. Der tilbyr de ulike elektrokurs innenfor Vg1, Vg2 og Vg3.

MANGE KURS Å VELGE MELLOM

– I vår og høst har vi VG1, VG2, VG3, samt kurs i installasjonsfarlige områder, forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs, kurs i varmt arbeid og forberedelse til fagprøven, forteller Haugland. Alle kursene som holdes er dagsaktuelle og viktige. I kurset om installasjon i eksplosjons-farlige områder er fokuset rettet mot plattformer, raffinerier, bensinstasjoner og båter. FSE-kurset må alle elektrikere avlegge hvert år. Til dette kurset hører også et eget førstehjelpskurs. I kurset som omhandler varmt arbeid lærer man å håndtere verktøy som potensielt kan starte en brann, for eksempel vinkelkutter og sveiseapparat. Dette kurset går utenfor selve elektrofaget. Før eksamen tas forberedelsesdelen til Vg1-, Vg2og Vg3-kurs i klasserommet. I tillegg kommer grunnleggende elektrokompetanse, som det også er krav til for å gå opp til fagprøve etter godkjent praksis.

SOLID KOMPETANSE

Videreutdanningen er både teoretisk og praktisk rettet. Kursene foregår på kveldstid hver uke, og lørdag kan man delta på praktiske oppgaver hvis man ønsker det.

Ohms lov er grunnleggende kunnskap for elektrikere og noe man får god innføring i hos Bergen Videreutdanning AS.

elevene helt til de avgir eksamen, sier Haugland. Det er viktig å kunne forskrifter og normer og gjøre seg kjent med montørhåndboka. Bergen Videreutdanning AS sørger for at alle elever får med seg denne kunnskapen. – De som kommer hit vil få en solid kompetanse, fastslår Haugland. I hvert klasserom finnes en rekke apparater og utstyr som elevene får bruke og teste i forbindelse med undervisningen. – I elektrofaget kommer det stadig nye systemer og bedre elektronikk som man må sette seg inn i. Vi er derfor nødt til å alltid holde oss oppdaterte, forteller den erfarne elektrikeren.

EN STOR ELEVGRUPPE

Siden han startet opp i 1999, har Lars Haugland kurset over 400 elever. – Vi får elever fra mange forskjellige steder. For det første er det en del firmaer som sender elever til oss. Dessuten kommer det noen som ønsker å bli elektrikere, men som ikke har fått plass i Bergen. Til slutt har vi de som kanskje har valgt feil yrkesvei tidligere eller som har brukt opp sine år med vanlig skolegang, forteller Haugland. – Her har vi elever i alderen 16 til 50, fortsetter han. Bergen Videreutdanning AS kan vise til en rekke firmareferanser og har gitt opplæring både til Statoil, BKK, Frøland & Noss, Mongstad elektro, FMC og Bergen Maritime skole.

Bergen Videreutdanning AS er en av de største leverandørene innen elektrokurs i Bergen. HOLDER KURS I: - Installasjon i eksplosjonsfarlige områder - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i, og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs - Varmt arbeid - Forberedelseskurs til fagprøve - Tilbyr også førstehjelpskurs i forbindelse med FSE-kurset Starter opp nye kurs i januar og august hvert år. Siste påmeldingsfrist er 31. januar. Elevene melder seg selv opp til eksamen på www.privatistweb.no. Alle kurs går mellom kl 16.30 og 20.00 på hverdager. Både Vg1, Vg2 og Vg3 har kurs to dager i uka. Sjekk ut www.bvu.no for mer informasjon.

– Om ønskelig kan vi også holde kurs hos bedriften, avslutter han. Påmeldingsfrist for vårsemesteret er 31. januar.

– Fem sertifiserte og dyktige lærere med erfaring fra både land-, offshore- og undervisning, følger opp

VI HAR FORTSATT LEDIGE STUDIEPLASSER

Bergen Videreutdanning AS O. J. Brochs gate 16 A, 5006 Bergen Tlf: 930 34 738 www.bvu.no

Det handler ikke bare om å ha gode forsett, det handler om å gjøre noe med dem! Kurs og utdanninger på folkeuniversitetet.no

Skolebiblioteket er et populært oppholdsrom.

Kantinen.

Tertnes vidaregåande skule fremstår etter ombyggingen med ny idrettshall, og som en svært moderne skole med tidsriktige spesialrom og kantine. Vi gratulerer Åsane med ny skole med et stort og godt programfagstilbud, og ønsker nye og gamle elever velkommen til skolestart.

https://www.hordaland.no/tertnesvgs - Tlf. 55 25 40 20

BERGEN MARITIME VIDEREGÅENDE SKOLE

Med kurs for fremtiden!

VI HAR FOKUS PÅ: v Godt læringsmiljø og trivsel v Gode fagmiljø v Godt samarbeid med næringslivet

STUDIETILBUD v Elektrofag, Automatisering, Elenergi og Maritim elektriker v Teknikk og Industriell Produksjon, Maritime fag, Brønnteknikk og Industriteknologi

https://www.facebook.com/Bergenmaritime

B i Tømrer Ønsker du deg en

’’

variert

aktiv

’’

arbeidsdag?

En tømrer må ha godt håndlag, og kunne bruke både hodet og kroppen!

Tømrerfaget omfatter bygging og montering av ulike typer trekonstruksjoner. En ting er sikkert – jobber du som tømrer er ingen dager like!

www.blitømrer.no Byggmestrenes Servicekontor AS, Opplæringskontor for tømrerfaget Kanalveien 88, Bergen ■ Tlf. 55 28 20 00 www.byggmesterservice.no

■

www.facebook.com/blitomrer

– Tlf. 55 33 75 00

Vi flytter i nye lokaler mellom15. og 28. januar

k oss BesĂ¸ nye r ĂĽ v pĂĽ sse adre

Vi kjĂ¸per alle typer metaller, skrapjern og kabelavfall â&#x20AC;˘ StĂ¸rre kvanta kan hentes â&#x20AC;˘ Vi utplasserer containere

Metallco Bergen AS Fleslandsveien 73A og 73B - 5258 Blomsterdalen Tlf. 55 34 17 70 / 900 80 035 bergen@metallco.com â&#x20AC;˘ www.metallco.com

Opplev Island og FĂŚrĂ¸yene

VĂĽre pĂĽmeldingsturer i 2019 Nord-Islands Perler 6. - 11. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mĂĽltider Pris fra kr 18.890,-

Opplevelser pĂĽ FĂŚrĂ¸yene 10. - 13. juni og 19. - 22. august

Reise med norsktalende guide pĂĽ FĂŚrĂ¸yene inkl. fly, overnatting, utflukter og mĂĽltider Pris fra kr 12.900,-

Land og Saga 12. - 16. juni og 1. - 5. september Reise med norsktalende guide pĂĽ Island inkl. fly, overnatting, utflukter og mĂĽltider Pris fra kr 13.490,-

SĂ¸r og vest med VestmannaĂ¸yene 4. - 11. august Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mĂĽltider Pris fra kr. 19.790,-

Ta gjerne kontakt for nĂŚrmere informasjon eller se vĂĽre nettsider islandspesialisten.no/temareiser

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no s % POST REISE ISLANDSPESIALISTEN NO s 4LF

KULTUR

EN HISTORIE OM MULIGHETER – De som har opplevd litt motstand i livet, er kanskje de klokeste.

MULIGHETER: – Historien vi vil fortelle handler om de menneskelige ressursene, og det skal være en positiv historie, om muligheter, sier Vibeke Flesland Havre, som er kunstnerisk leder, manusforfatter og regissør for Bergen Borgerscene.

mai, under Festspillene i Bergen, skal fem personer som er eller har vært arbeidsledige fortelle sine historier på Den Nationale Scene. Forestillingen «Nav betaler» er et samarbeid mellom Bergen Borgerscene, Den Nationale Scene og Festspillene i Bergen, med Vibeke Flesland Havre som primus motor. Et av målene er å komme mytene rundt arbeidsledighet til livs, og å vise hvilke ressurser som finnes blant oss. – Forestillingen handler om hvordan vi forvalter de menneskelige ressursene, og stiller spørsmål ved hva det gjør med et menneske å være arbeidsledig. Etter min erfaring er de som

4 6

BERGENSMAGASINET

har opplevd litt motstandkanskje de klokeste blant oss. Det er de menneskene jeg vil høre fra; de historiene vi ønsker å fortelle.

BERGEN BORGERSCENE Historien til Bergen Borgerscene – tidligere Folkets festspillscene – begynte i 2014 etter initiativ fra Festspillene i Bergen. Da satt Havre i en bod på Festplassen, og ga personer på gaten vaffel og kaffe i bytte mot at de fortalte sin historie. Ingen tema var definert på forhånd; målet var å høre hva de hadde på hjertet. Resultatet av samtalene ble forestillingen «Det var en gang et menneske».

– Det ble en veldig fin forestilling, som fikk mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Da jeg hørte de ulike historiene, fikk jeg et dypt innblikk i forskjellige menneskers skjebne. Det føltes nært og til tider sårt. Det er jo en grunn til at vi er som vi er. Vi tar jo de valgene vi tror er riktige. Det er så lett å være etterpåklok. Det finnes så mange ressurser og fantastiske mennesker der ute, som av flere grunner har havnet på ulike steder i livet. Hos Bergen Borgerscene skapes altså teaterforestillinger med mennesker på scenen som ikke er trente skuespillere; de er der i kraft av å være seg selv. I 2016 var det premiere på

KUNSTPILOTENE INNTAR NYGÅRDSPARKEN forestillingen «En plass i solen», som handlet om det å være innafor eller utafor, og hvilke faktorer som avgjør hvor man havner.

redefinere seg selv, åpne nye dører. Det kan være skremmende, men også lærerikt.

L ÆRER PUBLIKUM Å LYTTE Året etter kom «Lykkeliv», en forestilling som ble til etter å ha fulgt en gjeng på 15 ungdommer over fem måneder. Å fange det naturlige og utilslørte på scenen er noe av Bergen Borgerscenes styrke. – Da jeg hang med ungdommene brukte jeg lydopptak, og det ble viktig for utviklingen av manus. Det skal ikke høres så ordentlig og riktig ut på scenen, for vi snakker jo ikke riktig når vi er oss selv. Vi stammer og stotrer, vi avbryter oss selv, begynner på en ny setning midt i en annen – og dette er viktig for meg å få frem på scenen. Det å gå ut til vanlige folk og spørre hva de tenker på; å fange tidsånden, det er det jeg ute etter.

Erfaringen til eldre mennesker, eller de som kommer fra andre land, noen med lang utdanning; den blir ikke alltid verdsatt. Det er de utfordrende tidene som skaper deg, men de kan også knekke deg.

HISTORIE OM MULIGHETER Som en del av forarbeidet til «Nav betaler», vil et utvalg historiefortellere bli invitert til å delta på fortellerverksted på DNS i januar. Under forestillingen vil fem personer stå på scenen, og hver representere ulike aspekter ved det å være eller ha vært arbeidsledig. De skal være personlige, men ikke private. Ingen skal utleveres, og historiene deres blir satt sammen til et manus for å fortelle en større historie om det å være menneske. – Vi knytter ofte identitet opp mot arbeid. Hva gjør det med et menneske når vedkommende plutselig ikke har arbeid lenger? Hva med de som har jobbet i oljen, som er 50 eller 60 år i dag? Enkelte blir sett på som for gamle. Det får meg til å reflektere over måten vi tenker på erfaring. Erfaringen til eldre mennesker, eller de som kommer fra andre land, noen med lang utdanning; den blir ikke alltid verdsatt. Det er de utfordrende tidene som skaper deg, men de kan også knekke deg. Det å få bruke seg selv og sine evner er viktig for de fleste av oss. Blant de som ikke har jobb, er det mange som kjenner på utenforskapet. – Historien vi vil fortelle handler om de menneskelige ressursene, og det skal være en positiv historie, om muligheter. Noen ganger blir man tvunget til å tenke helt nytt, man må

Like viktig som det som blir sagt på scenen, er publikums refleksjoner både under forestillingen og etter at sceneteppet senkes. – Det å lytte til hverandre er en viktig del av det vi driver med på Bergen Borgerscene. En del av oppgaven er å lære de som skal stå på scenen å formidle historier. Vi jobber med dem i flere måneder for at de skal kunne stå på en scene foran 70 publikummere uten å føle frykt. Samtidig er det viktig å lære folk å lytte uten å dømme. Det blir en form for samfunnsansvar, som jo er en del av teaterets rolle. Hvis vi kan gi publikum litt aha-opplevelse, og få dem til å se litt annerledes på verden når de går ut, da har vi gjort jobben vår. De kunstneriske rammene kommer til å spille en viktig rolle, og Bergen Borgerscene er glad for samarbeidet med både DNS og Festspillene. – DNS er en samarbeidspartner vi ikke hadde klart oss uten. Vi har lyst å lage en overraskende fortelling, og det skal være en klar profesjonalitet rundt den. Vi ønsker å leke oss med historiefortellingen, og utforske hvordan vi kan bruke visuelle og auditive virkemidler til å påvirke måten historiene fortelles og tolkes. Vi ønsker en tydelig estetisk ramme.

IDEELL ORGANISASJON Bergen Borgerscene ble driftet av Festspillene i to år, men etter 2016 har de stått på egne bein. Det har vist seg å være vanskelig å få økonomisk støtte. – Vi søker om støtte der vi kan, men ettersom vi ikke bruker profesjonelle skuespillere er det vanskelig å få støtte. Dermed har vi jo på en måte endt opp som en ideell organisasjon som driver med historiefortelling. Bergen Borgerscenes prosjekter gir mye, men krever også mye. – Jeg har nok mistet alle vennene mine de siste fire årene, ler Havre. – Men jeg har møtt fantastiske mennesker. Det er mange hensyn som må tas, og det koster utrolig mye, men det er også berikende. Fra nå og frem til mai er det denne forestillingen jeg lever og ånder for. Og så prøver vi å følge opp historiefortellerne våre i etterkant. Det er viktig å ha den kontinuiteten, avslutter Vibeke Flesland Havre.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

INVITERER TIL KUNSTCAMP I NYGÅRDSPARKEN: – Sammen kan vi leke, lage og utforske kunst, sier Kunstpilotene (Annette og André Marandon), som inviterer til medskaping og utprøving av omgivelser og kreativitet. Foto: Barn i byen/Tove K. Breistein

Gjennom hele 2019 inviterer Kunstpilotene til åpne kunstverksteder rundt omkring i Nygårdsparken. Som frilansere uten fast tilholdssted tilbyr Kunstpilotene popp opp-verksted og utstillinger der de inviterer til medskaping og utprøving av omgivelser og kreativitet. Denne våren inviterer de publikum til å være med og lage midlertidige installasjoner i Nygårdsparken. Startskuddet gikk på lørdag med prosjektet «Flagg», der publikum selv fikk dekorere små hvite flagg og plassere de på et valgfritt sted i parken. – Nygårdsparken er en grønn oase med sine mange plener, trær, fontener, skulpturer og vannspeil, sier Annette og André Marandon, som er kunstnerne bak dette prosjektet. – Hva med et motbakkeløp i kunstens navn? Med sin alpine utforming inviterer parken til fysisk kreativitet og med sine bløte former og små broer til romantisk vandring. Parken rommer mye, også mulighet for å utforske, leke og lage kunst i natur. Park Life (utendørs kunstverksted i Nygårdsparken), lørdag 9. februar, 23. mars, 4. mai og 22. juni. Dropp inn kl. 12:30-15:30. Gratis, passer for alle. Produsert av Kunstpilotene som del av PopLAB i regi av Bergen kommune. Mer informasjon: facebook. com/kunstpilotene Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

TILBAKE ETTER TI ÅR Minor Majority har alltid vært ekstra glade i Bergen. Med nytt album i reisekofferten gleder de seg stort til å feire 20 år som band og det første albumet på ti år.

KOMMER TIL BERGEN: Minor Majority er tilbake med ny musikk og en omfattende norgesturné. – Vi klarte ikke å la være, sier Pål Angelskår. Fra venstre: Halvor Høgh Winsnes, Pål Angelskår, Henrik Harr Widerøe, Jon Arild Nupen-Stieng og Harald Sommerstad. Foto: Eivind Stoud Platou

slofolk tror vi er fra Bergen fordi vi høres sånn ut, sier bandets vokalist og låtskriver, Pål Angelskår.

På begynnelsen av 2000-tallet var Oslo en rockeby, det var scandirock som var tingen. Etterhvert var det den unge jazzen og miljøet rundt Blå som var hipt. – Det var ganske få som var opptatt av å spille popmusikk, og de som var det, antok simpelthen at vi var bergensere siden musikken vår lignet på Kings of Convenience, Magnet og Emmerhoff, forteller han. – Journalister som ikke hadde gjort grundig nok research antok det samme; at vi var fra

4 8

BERGENSMAGASINET

Bergen siden «vi hørtes sånn ut».

ET STILLFERDIG ROCKEBAND Med låter som Dancing in the Backyard, Come Back to Me, (In That) Premature Way og ikke minst Supergirl satte Minor Majority tydelige spor etter seg i tiden etter tusenårsskiftet. – Vi er et ganske stillferdig rockeband som var så heldige å treffe den musikalske tidsånden på begynnelsen av 2000-tallet, forklarte Angelskår i et intervju med Norsk på Spotify. Nå er de tilbake med ny musikk og en omfattende norgesturné. Bandets første album på ti år ble sluppet på fredag, med tittelen Napkin Theory. Deres forrige album, Either Way

ØST MØTER VEST OG OPP MØTER NED – Vi har utviklet stykket som en slags lydtapet, sier Marcus Davidson, som inviterer til plateslippkonsert for bandet Standing Waves. I Think You Know, kom i 2009, og var et forsøk på å fange bandet live i studio. – Vi tenkte som så at ti års erfaring hadde gjort oss til et bedre band, så nå skulle vi faen meg vise verden hva vi kunne, husker Angelskår, som innrømmer at «det gikk sånn passe». – Etter et år på veien med en plate som ikke helt traff, var det en lettelse å legge inn årene og si greit, det var det, forteller han videre.

SAVNET Å SPILLE SAMMEN I starten forsøkte bandmedlemmene å holde seg unna hverandre. I fire år klarte de det. Så gikk det ikke lenger.

– Folk antok simpelthen at vi var bergensere siden musikken vår lignet på Kings of Convenience, Magnet og Emmerhoff.

EN FEST FOR ØRENE: – Stykket åpner svært melodiøst, og trekker deg bare inn, sier Roger Huckle (til venstre), mens Marcus Davidson (til høyre) lover at det vil bli «en fest for ørene».

– Hele gjengen savnet det å spille sammen; å stå i det samme rommet og spille sangene våre sammen, og fange den lyden som er oss. Hver for oss er vi helt ok, men sammen har vi noe som er bedre enn summen av delene, vi er et band – et bra et, sier han.

– Det er det som trumfer alt, denne vissheten om at vi av og til klarer vi å lage ordentlig gode låter sammen. Sanger vi er stolte av å ha vært med på. Sanger som bare finnes på grunn av oss.

– Musikknoter er stående bølger, det samme er nordlyset. Alt som finnes er egentlig stående bølger; et bord, eller stoffer i fast tilstand, sa Davidson da Bergensmagasinet traff de to komponistene like før de holdt premiere på stykket på Østre høsten 2016.

Dermed samlet bandet seg igjen, gjorde en konsert sammen, to, en miniturné – alt sammen bare for gøy. – Så lager man kanskje den ene sangen – den som alle står inne for. Man tar den med seg i studio og spiller den inn, og noen måneder etter så er den der ute og finnes. For dem som vil høre, sier han. – For det finnes fortsatt et publikum. Noen som hører på sangene våre, som kommer på konsertene. Og vi skammer oss litt hver gang vi ikke har noe nytt å melde. Noe bra. Og nå har vi noe, noe nytt, noe bra og vi gleder oss på en ny måte, kjenner den spenningen som oppstår i møte med det ukjente. Vil publikum like det? Vil vi like det, når tiden har gått og materialet ikke er nytt lenger? Vi vet ikke, ikke nå. Men vi klarer ikke å la være. Minor Majority spiller på Ole Bull Scene lørdag 26. januar.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

andnavnet er egentlig tittelen på et musikkstykke skrevet av Marcus Davidson og Roger Huckle, to britiske komponister som delvis har gjort bergensere av seg.

– Noen av lydene har jeg laget selv, andre er samplet fra naturen. Det føles som om jeg spiller på universet. – Vi har utviklet stykket som en slags lydtapet. Jeg har skapt en slags virtuell sampler, med en lyd for hver tangent. Noen av lydene har jeg laget selv, andre er samplet fra naturen. Det føles som om jeg spiller på universet.

hemisfære – fremført på fiolin, tangenter, perkusjon, stemme, naturlyder og lyder fra verdensrommet, forklarer Davidson. Han er opprinnelig fra Edvard Elgars fødeby Worcester, mens Roger Huckle kommer fra Bristol – og har på cven at han spilte fiolin på det bestselgende Dexys Midnight Runnersalbumet Too-Rye-Ay (1982). De to komponistene traff hverandre tilfeldig etter en konsert på Litteraturhuset, der et utdrag fra Marcus Davidsons komposisjon The Conscious Sky (også med på den nye platen) ble fremført. Siden har de jobbet sammen. Plateslippkonsert med Standing Waves på Østre (Østre Skostredet 3), torsdag 21. februar kl. 19:30–21:30. I tillegg vil fløyte og gitarduoen Bøen/ Fiskaaen (Knut Magnus Bøen og Hallgeir Fiskaaen) holde premiere på stykket Fire Balkan-danser, skrevet av Marcus Davidson. Mer informasjon: standingwavesconcert.com

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Nå er stykket endelig ute på plate, noe forvirrende retitulert som The Wave, mens Standing Waves er satt som navn på bandet som fremfører det. På konserten består dette av Roger Huckle (fiolin), Marcus Davidson (tangenter, elektronikk og bass), Kat Kleve (sang), Anders Christian Jakobsen (trommer/ perkusjon) og Edvard Mjanger (bass). – Musikken vår er en elektroakustisk lydfest, med klanger fra både den østlige og vestlige

BERGENSMAGA SINE T

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

STOR SPENNVIDDE: Bergensduoen Into The Beasts (Marita Moe Sandven og Ole Amund Gjersvik) tredje album er fritt og lekent, med alt fra improviserte snakkesyngelåter til følsomme tolkninger av standardlåter. Foto: Roy Bjørge

NÅR KJÆRLIGHETEN DØR OG DØR INTO THE BEAST: Headless Bodies Homeless Hearts (Acoustic Records) Denne bergensduoen består av Marita Moe Sandven (vokal) og Ole Amund Gjersvik (kontrabass), og dette er deres tredje album. Jeg har ikke hørt de to tidligere platene, men gleder meg nå veldig til å utforske deres spesielle klangverden videre – for dette er noe av det mest forfriskende jeg har hørt på lenge. Det er fritt og lekent, med stor spennvidde – alt fra improviserte snakkesyngelåter, der teksten høres ut som den består av nøyaktig de ordene som faller henne inn i øyeblikket (hør Nyhendeforteljinga) – akkompagnert av slangeaktig basspill med god fremdrift – til følsomme tolkninger av standardlåter (St. James Infirmary Blues, All of Me, Autumn Leaves). Skulle jeg sammenligne med noe, måtte det være det britiske frijazzfenomenet Annette Peacock – spesielt de platene hun ga ut på 80-tallet via sitt eget selskap Ironic Records (og som fortsatt ikke er å oppdrive digitalt).

BERGENSMAGASINET

Platecoveret må nevnes spesielt (ja, jeg vet at albumet kun utgis digitalt – men det skriker etter vinyl). Designet av Kåre Thomsen viser dette en rygg der nervene og blodbanene regelrett ligger utenpå. Og ja, hennes tolkning av All of Me (tidligere tolket av blant andre Louis Armstrong, Billie Holiday, Frank Sinatra og Diana Ross) – der hun tar noen bittesmå pustestopp; holder igjen og holder igjen mens bassen bare spaserer videre og videre – gjør nettopp det, og får teksten om slutten på et forhold der det er en som elsker og en som elskes til å synge videre i hodet mitt i flere dager. Helt nydelig og uendelig trist.

ALT ER RYTME STANDING WAVES: The Wave (eget selskap) Dette er noe helt annet enn hva jeg hadde ventet. Den britiskfødte fanabuen Marcus Davidson har tidligere gitt ut plater langt ute på avantgarde-siden (hans Biesymfoni består av et kor som summer sammen med opptak fra en bikube, mens orgelverket The Passing blander inn lydopptak fra Saturns ringer – sendt tilbake fra jorden av romfartøyet Voyager da det passerte gasskjempen langt ute i solsystemet vårt).

Bingen en gang rundt år 1150), den andre (Jayson Stilwell) inspirert av mongolsk strupesang (hør The Wave – part 2) – og du nærmer deg det forslitte begrepet «world music»; eller på godt norsk verdensmusikk.

Men nei, dette er musikk mye nærmere hjemme, til tross for et noe pretensiøst band/prosjekt-navn hentet fra fysikkens verden (alt som finnes er egentlig stående bølger; fra stoffer i fast tilstand til musikknoter). Dette er svingende og melodiøs musikk, med fiolinisten Roger Huckle (ex-Dexys Midnight Runners, Bristol Ensemble) langt fremme både i lydbildet og på komponistsiden.

Jeg hadde ikke stusset et sekund om denne ble utgitt på Peter Gabriels Realworld Records, for dette er både – som sagt – uventet tilgjengelig (tenk Afro-Celt Sound System – og gjerne også Sheila Chandra) og tilstrekkelig krydret med musikalske krumspring og oppfinnsomme sidespor til at det aldri blir kjedelig.

Legg til indiske tablatrommer, marimba, lyriske klavertoner og to vokalister; den ene (Kat Kleve) med en ordløs tilnærming til sang (hør den svale tolkningen av Hildegard’s Dream – drømt opp av Hildegard von

Standing Waves inviterer til plateslippkonsert på Østre (Østre Skostredet 3) torsdag 21. februar kl. 19:30–21:30. Mer informasjon: standingwavesconcert.com

JAKTEN PÅ DET STORE PROGRIFFET SWIFAN EOLH & THE MUDRA CHOIR: The Key (Apollon Records) Den nye proggbølgen virker ustoppelig, her i Norge mye takket være våre lokale ildsjeler bak etikettene Karisma og Apollon (som på sett og vis er underbruk av hverandre). Jeg skal ærlig innrømme at jeg innimellom synes det kan bli for mye av det gode; at dette egentlig er en gruppe band som forsøker å gjenskape progrockens storhetstid – uten at de når den tidens største helter til sokkekanten (med flere hederlige unntak, skynder jeg meg å si). Det er ofte stiltro gjort, men mange av bandene mangler de store låtene/ riffene 70-tallets progfans var så absolutt fullstendig bortskjemte med. Swifan Eolh & Mudra Choir fra Grenland i Telemark er dessverre ikke noe

unntak. Jeg hører både Yes (åpningslåten) og King Crimson (hør Earth, Shakes, Rattles’n Rolls) her, innimellom de obligatoriske taktskiftene. Dette er musikk som stiger og stiger, men den skal ingen steder. Tittelsporet skiller seg ut, med et flott tema, virtuost samspill og en morsom vokalduett som høres ut som noe et sted mellom Gentle Giant, Focus og norsk folkemusikk – og med en tekst om hvor skatten kan finnes. Svaret gir seg selv.

TIDLØS MUSIKK JO DAVID MEYER LYSNE: Henger i luften (Hubro Music) Plateselskapet Hubro imponerer gang på gang; rett og slett med en høy frekvens av utgivelser langt utenfor mainstream – med formidable utgivelser som fjorårets Building Instrument-album – plater som når du har hørt dem lurer på hvor dette kom fra, hvorfor du ikke har hørt det før – og om du noensinne blir ferdig med dem. Perfekte utgivelser, altså, musikk som lever sitt eget liv utenfor trender og sjangre. Bergensgitaristen Jo David Meyer Lysnes debutplate passer godt inn i dette mønsteret. Her er mye luft, mye repetisjon, og mange lyder som svever retningsløst rundt (perkusjon, pust, pedaler) – jordet med en basstromme eller enkel rytmisk plukking fra strengeinstrumentene.

Og så setter jeg alltid pris på musikk som gir seg tid, som gir plass til instrumentene (nydelig produsert av labelmate og navnebror Jo Berger Myhre fra trioen Splashgirl), og som makter å sette sammen tilsynelatende løsrevne biter til en fargesprakende collage, som gir meg følelsen av flo og fjære, av pust, av liv. Det låter organisk; som noe som har vokst frem av seg selv.

BERGENSMAGA SINE T

LYDFEST FOR VINYLFRELSTE NICOLAS JAAR: Nymphs (R&S Records) Dette albumet er satt sammen av tre EPer utgitt i perioden 2011-2015, og som jeg opprinnelig gikk glipp av. Nå er de nyutgitt i en vakker trippel vinylutgave, og plusset på med to sjeldne bonusspor.

legger like mye vekt på tunge beats. Dette er løsere, mer lekent – og svært detaljrikt, med mye høyfrekvent og spretten perkusjon, samplede stemmer og syntetiske panfløyter rundt omkring i lydbildet. Dette er musikk som fortjener alle de seks platesidene den er presset på, til tross for at den knapt fyller en hel cd-plate.

Musikken er en slags melodiøst syngende electronica, litt beslektet med Aphex Twin (spesielt Richard D. James Album fra 1996), men også med nyere utøvere innenfor det mangslungne maskinmusikk-feltet. Han er ikke like umiddelbart fengende som Marie Davidson og Miss Kittin (som begge kom med flotte album i fjor), rett og slett fordi han ikke

SOLENS SØNN SUN RA: Crystal Spears (Modern Harmonic Records) Jeg kan tenke meg at folkene bak den legendariske jazzetiketten Impulse! Records sperret opp øyne og ører da de ble presentert for dette albumet tilbake i 1975. Innspilt med en ekstrem kanalseparasjon, der det på åpningssporet høres ut som om rytmeseksjonen (med marimba og trommer) og Sun Ras friere-enn-frijazz-solo på Moog er på hver sin planet.

Poole «Sun Ra» Blount (som hele livet hardnakket hevdet at han kom fra planeten Saturn) poserer som selveste solen, komplett med det livgivende egyptiske ankh-symbolet i enden av solstrålene.

Impulse! vendte tommelen ned, og albumet forble uutgitt i 25 år, før Evidence Records tok det med – sammen med like sjeldne Cymbals, innspilt i 1973 – i cd-boksen The Great Lost Sun Ra Albums (2000).

Frigjørende musikk som ikke ligner så mye annet, men likevel er godt forankret (eller forankhret) i jazz – med mye blåtoner og flere hese blåsere. Ikke for alle, men i mine ører en skatt for evigheten.

Cymbals kom endelig på vinyl rundt påsketider ifjor, og like før jul kom altså Crystal Spears – prydet med et sjeldent vakkert cover, der Herman

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING på Milde v/Arboretet

Hagestue til våren? VI HJELPER DERE MED: t CZHHT LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SØRGER FOR t FHOF NPOU SFS t SBTL MFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER t IBS øPUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

MATREDDERÅRET 2019 Er du klar? Ja, for dette skal bli det store matredderåret. Kjenner du det på deg? Nå er du med og tar grep, ikke sant? Husk at det både vil være til nytte for miljøet og lommeboken din. Er jo ikke så dumt om du kan spare noen kroner også?

BLI EN MATREDDER: – Ta utfordringen opp med dem du bor med. Få kontroll på kjøleskapet. Bli bedre til å handle inn bare det du trenger. La det gå sport i det å bli en matredder, oppfordrer Mette Nygård Havre, her sammen med barna sine. Foto: Privat

9 av 10 sa på en undersøkelse gjennomført av Q-meieriene i fjor at de ikke vil kaste mat. Dessverre viser plukkanalyser fra renovasjonsselskapene at alt for mye spisbar mat fortsatt kastes. Hele pølsepakker, haugevis av brødmat og til og med uåpnet posemat går gjerne rett i bosset. Fokuset på matredding er blitt mye større hos folk. Ja, ordet matredder kom til og med på Språkrådet sin topp ti-liste over nyord i 2018. Fordi ordet brukes så mye. Det liker jeg selvsagt veldig godt. Men det nytter ikke at vi sier at vi er blitt flinkere til å spise opp maten hvis vi ikke er det i praksis! Det er lett å svare på en spørreundersøkelse og si at vi har blitt flinkere til å spise opp maten. Realiteten er at hver og en av oss kaster i snitt 42,6 kg matavfall i året. Deler du det på 365 dager så er det ikke så mye hver dag. Men begynner du å plusse sammen 42,6 kg per person i din familie og legge til noen år, ja, da ser du at mengdene fort blir store.

Derfor kan den siste enden på brødet, restene av gårsdagens middag, den siste skvetten i melkekartongen eller de halvkjipe eplene ha noe å si. Bli bevisst dem og sørg for at de ikke kastes. Matsvinnet skal halveres innen 2030. Det har Norge forpliktet seg til. Skal vi få det til må alle bidra. Du tenker kanskje at dette med å redusere matsvinn er lett for meg å si og gjøre. Vel, da kan jeg innrømme at det går skeis hos oss av og til også. Like før jul oppdaget jeg en kjøttdeig i kjøleskapet som hadde lagt så fint i hyllen sin. Den hadde lagt der helt stille uten å fortelle at nå er det på tide å spise meg. Dagene var travle før jul og planene ble stadig endret. Middagene vi tenkte å spise ble ikke spist. Og dermed ble kjøttdeigen liggende. Akkurat litt for lenge i kjøleskapet. Jeg begynte nesten å grine da jeg så at den var syv dager på overtid. Hvordan kunne det skje? Kjenner du deg igjen? Dette må vi jo klare å gjøre noe med. Mitt nyttårsforsett er å få enda

bedre kontroll i kjøleskapet. Fordi jeg vil dette skal bli et strålende matredderår. Fordi det må bli det. Vi kan ikke fortsette å sløse med ressursene mens mange rundt om i verden ikke har nok mat. Ja, matsentralene rundt om i Norge viser jo at det er mange i våre egne nærområder også som ikke har nok mat til å bli mett hver dag. Bare i Bergen dele Matsentralen ut mange tonn med overskuddsmat til trengende hver uke. Så nå er det skjerpings folkens. Ta utfordringen opp med dem du bor med. Få kontroll på kjøleskapet. Bli bedre til å handle inn bare det du trenger. La det gå sport i det å bli en matredder. En familie i Bergen handlet bevisst mye nedpriset mat i ett helt år. De sparte 30 000 kroner! Så tenk på miljøet og tenk på egen lommebok. Å være en matredder er en vinn-vinn situasjon! Godt nytt matredderår!

BERGENSMAGA SINE T

Tide

Reiser

Klassiske bussferier, temareiser, aktiv ferie, cruise og storby med buss og fly. tlf. 05505 ferie.tide.no

NERJA

DANSEHELG

BLÅTUR

VÅRCRUISE KIEL

2–9/2, 9-16/2 2019

22–24/2, 2019

13/3, 2019

30/3–2/4, 15-18/5, 2019

Bli med på vandreferie i Nerja, en sjarmerende by på Costa del Sol. Her er kontrastene store; fra strandlinjen – til fjellene som ruver i bakgrunnen.

I vakre Lofthus bor vi flott på Hotel Ullensvang ved Hardangerfjorden. Det blir en helg full av fengende musikk og mye dans!

Bli med på en spennende blåtur hvor vi vil ende opp et sted i vårt distrikt. Det blir servert lunsj og Tides nye Reisebrosjyre - høst og vinter 2019.

Vi busser til Østlandet og videre på cruise med Color Line til Kiel. En sosial tur med show og mye god mat.

FRA

12.500,-

4.500,-

600,-

FRA

5.600,-

ROSTOCK

SJØ OG LAND

GAMLA VÆRKET

SLOTT OG HAGER

17–22/4, 2019

18-21/4, 30/5-2/6, 2019

18-21/4, 2019

7-12/5, 2019

Vi opplever et fantastisk påskemarked En innholdsrik tur Bergen-Hirtshalsi havnebyen Rostock, med den vakre, Langesund og videre til Tønsberg for gotiske og pastellfargete arkitekturen. opphold med dagstur til Sverige.

Påsketur til sjarmerende Sandnes og Gamla Værket med utflukter til bl.a. Egersund og Hå Gamle Prestegård.

Vi reiser til Sør-England og besøker et frodig og vakkert landskap – med slott og bugnende hager!

FRA

9.490,-

FRA

4.990,-

6.200,-

KVINESDAL

VEMORK OG TELEMARK VÄRMLAND

15–18/5, 2019

7–10/6, 2019

16–23/6, 2019

Vi feirer 17.mai på flotte Bølgen& Moi Hotel Utsikten som ligger spektakulært til med utsikt over Fedafjorden.

En fantastisk båttur i autentiske Telemarkskanalen og et dypdykk i Rjukans krigshistorie, er noe av det som venter oss på denne flotte reisen.

FRA

En innholdsrik tur, med bl.a. Göta kanal og Selma Lagerlöfs barndomshjem. Høydepunktet er den kjente og tradisjonelle svenske midtsommerfesten!

7.350,-

6.150,-

FRA

13.950,-

BESTILL VÅR NYE REISEBROSJYRE OG SE ALLE VÅRE REISER.

14.890,-

ferie.tide.no | tlf. 05505 | reiser@tide.no

PÅ TAMPEN

EN URGRÜNDER PÅ VESTLANDET Shipping var å rømme ut, å forlate striskjorte og skolebenk i kjedelige Norge. Å søke seg hen i selve eventyret med tilhørende risiko og spenning. Vi forstod litt, vi fabulerte mye, vi drømte oss vekk. I drømmen så vi for oss Hilmar Reksten.

Hilmar Reksten ble født 29. oktober 1897 og døde 1. juli 1980. Han var en av Norges aller betydeligste skipsredere noensinne. Hans bakgrunn var beskjeden, arbeiderklassegutt fra Nordnes i Bergen som han var. Moren døde allerede da Hilmar var fire år. Faren, Erik Reksten (1873-63), var først fyrbøter og senere maskinist, og seilte ute for å forsørge sin familie som han først i senere år (fra 1907) hadde råd å tilbringe ordentlig tid sammen med. I 1907 giftet han seg med Hanna Gregoriussen (1873-1947), som den fremtidige skipsrederen etter hvert begynte å kalle for «mor». Fra 1904 gikk Hilmar på Nordnes skole og deretter på Baldersheim middelskole på Sydnes. Han var utvilsomt en flink elev, men valgte å avslutte skolegangen etter avsluttet middelskole. Hilmar var påvirket av farens maritime yrke; sjøen virket forlokkende på unge sinn. På egen hånd og med svært begrensede ressurser klarte han å etablere rederivirksomhet i 1929. i løpet av 1930-tallet klarte han å bli en av Bergens mellomstore skipsredere. Under krigen flyktet han utenlands og ble blant annet befraktningssjef i Nortraship. Han markerte seg som en sterk personlighet i dette miljøet, og ytte en stor innsats. Fem av hans seks skip ble senket i løpet av krigen! Etter 1945 klarte han å bygge rederiet sitt opp igjen, og han satset primært på tankskip. Etter hvert ble han Bergens største reder og drev en verdensomspennende virksomhet. Hans største oppsving fant sted under Suezkrisen i 1956 og under Seksdagerskrigen i 1967. Slik var og delvis er stortankmarkedet, et sterkt konkurranseutsatt spotmarked som slår til i spesielle situasjoner når etterspørsel og/eller transportdistanse blir voldsom. Reksten prøvde å bli verdens største skipsreder, i konkurranse med grekere som Niarchos og Onassis – og nordmannen Erling Dekke Næss (med røtter i Bergen). Reksten bygget i Norge på Stord, og han ville bygge én million dødvekttonn

store skip i dokken på Hanøytangen. Slik gikk det jo ikke, skipsfartskrisen på 70-tallet rammet ham hardt, i kombinasjon med strid med myndighetene om skatt og formue. Reksten lå mye i det farlige spotmarkedet med skipene sine, mens Næss og andre safet med å inngå fastere kontrakter. En tøff jævel han Hilmaren. Vi husker rettsakene i på slutten av 70-tallet hvor advokatene tjente godt og stat og verft krevde sitt. Vi lar den ballen ligge her, men på de vesentligste punkter ble mannen frikjent, ikke glem det! Hva betyr Hilmar Reksten i dag, og hva kan vi lære av hans historie?‎Ganske mye vil jeg hevde. Dagens Norge bobler av gründervirksomhet og prat om innovasjon. Hilmar Reksten var en gründer og en innovatør av sjelden klasse, en helt eksepsjonell personlighet. Vi husker suset av svarte biler på tidlig 1970-tall, lukten av penger og verden, mystiske rederibygninger, etter hvert avisoverskriftene som ble mer og mer kritiske. Vi husker rykter om familiekrangel, om penger i fjerne land. Shipping var noe annet, borte fra vår norske trausthet. Et spill med grekere, engelskmenn, folk fra Østen – og noen nordmenn. Shipping var vanskelig å forstå. Snobbete var det, med engelske banker og lukten av Monte Cristo-sigarer, men også sjøfolk fra Sogn og Tysnes, rustpikking og halvdårlig mat. Paradokser og uventede kombinasjoner, en sosiologi som minnet om landfaste industrisamfunn. Sterke hierarkier med redere som halvguder, men også gjensidig avhengighet og respekt for sjøfolkenes avgjørende betydning. Shipping var gamle penger opparbeidet og nedsyltet gjennom generasjoner. Noe mystisk, noe avansert, noe fremmed. Shipping kunne også være eventyrlige gevinster for nye redere – bare de våget å satse. Og det gjorde Reksten. Til gagns. Det ble hans bane. Shipping var på en måte selve urvirksomheten i Norge. Sjø og ferdsel på sjø, varer som skulle frem under ofte tøffe forhold. En evig kamp mot elementene, fra Svalbard til Sørishavet. Verdenshavenes forlokkende mystikk. Eventyr og spenning, fremmede havner med unevnelige muligheter for unge norske gutter. Shipping var å rømme ut, å forlate striskjorte og skolebenk i kjedelige Norge. Å søke seg hen i selve eventyret med tilhørende risiko og spenning. Vi forstod litt, vi fabulerte mye, vi drømte oss vekk. I drømmen så vi for oss Reksten.

Thorstein Selvik

Først noen år senere, på Norges Handelshøyskole (NHH) – under professorene Arnljot Strømme Svendsen, Victor Norman og amanuensis Tor Wergeland – fikk vi en dypere innsikt i shipping. Hilmar Reksten hadde donert midler til opprettelsen av Skipsfartsøkonomisk Institutt på NHH, og Strømme Svendsen – en soignert og vel belest Oslomann, en kunnskapens apostel, et avansert menneske – var bransjens apostel. Victor Norman, vidunderakademikeren, var bredere i sitt nedslagsfelt, men hadde med sin Risør-bakgrunn også sitt hjerte hos redere og sjøfolk. Tor Wergeland var forskeren og den operasjonelle tallmannen. Sammen fikk de oss inn i shipping med tallanalyser; handelstall, endringer i frakt- og varemønstre, befraktningstall, investeringskalkyler, bunkerspriser, avkastningkrav, finansiering, gjeld, gjeld, gjeld! Kjedelig noe av dette, men linken til den praktiske og virkelige verden var skremmende tydelig. For det var oljekrise, verftskrise, finansieringskrise og omdømmekrise på midten av 1970-tallet. Og Reksten ble dradd ned. Helt ned. Historien om Reksten er ikke én historie, men mange, hvor ulike vinkler belyses. Grovt sett er mange for og noen færre mot rederen – når det gjelder bergensere.På en måte er Reksten og hans karriere en parallell til historien om skipsfart i Norge. I 1960 hadde Norsk Sjømannsforbund sitt toppår med nesten 50.000 medlemmer. Skipsfartskrisen i 1973-74 fikk tankmarkedet til å rase sammen, og fokuset utover 1970-tallet var på å holde lave kostnader for å overleve. Mange bukket under. Først i 1987, med opprettelsen av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS), klarte man å begrense utflaggingen av den norske flåten. Shipping har alltid vært en svært risikofylt næring, og historien om Reksten symboliserer risiko som få andre. Viljen til å satse, viljen til å bryte ut av vante mønstre, viljen til å opptre med selvsikkerhet på internasjonale scener. Lure konkurrenter, halvsleipe bankfolk, mer og ofte mindre troløse kunder, en presse med slagside mot kapitalismen - farene var mange, langt utover brottsjøene på havet. Akkurat det samme ser vi i dag, i mange bransjer. Teknologien styrer mer og mer av våre liv, men for gründere som vil bygge seg opp i den digitale verden i dag er farene store og ikke ulike skipsfarten. Kostbare investeringer med utgiftene før inntektene. Et hav av gjeld, brottsjøer av rentekrav, skumle undervannsbåter i trange farvann. Men også åpne, vide havstrekninger med vind i rygg og sol på pannen. Reksten var alt dette, en urgründer på Vestlandet, i Norge. «Those who don't know history are doomed to repeat it» sier engelskmennene. Studér historien om Reksten, der er det mye å lære.

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

UTDANNING & KARRIERE

BESØK UTDANNINGSMESSEN!

Bergen, Grieghallen 24. - 25. januar 2019

Finn dine karrieremuligheter! Her møter du et bredt utvalg av norske utdanningstilbud, studietilbud i utlandet, etterutdanning og kurs. Samt foredrag med aktuelle tema. Åpningstider Torsdag 24. januar 09.00 – 15.00 Fredag 25. januar 09.00 – 14.00

Motta gratisbillett! Gå inn på vår nettside for å hente gratisbillett til messen. Her finner du også åpningstider, utstillerliste og foredragsprogram. www.tautdanning.no