Bergensmagasinet nr. 2 | 2019 by Molvik

SALG

Innspurten er i gang!

Se vår store møbelavis i Bergensmagasinet -25%

12 MND RENTE- OG GEBYRFRI BETALINGSUTSETTELSE SE SIDE 23

PÅ HELE FRISCO-SERIEN

NORDÅS, ÅSANE, DROTNINGSVIK, OS, STORD FRISCO OPPSETT 612

17.999

SPAR

6000

FRISCO oppsett 612 i stoff Firenze Lunar grey. Åpen ende med og arm 7 og ben 18. oppbevaring+hjø 220x282, D 92 cm, rne+2,5-seter med H 72,5 cm NÅ 17.999,55x14, H 14 cm NÅ motor (før 23.999,-) Nr. 222923 674,- (før 899,-) Nr. 222918 FRISCO pall FRISCO nakkestøtte NÅ 2.249,- (før 2.999,-) med oppbevaring, Nr. 222920 ben nr 18 100x64, H 33 cm

SALG NÅ

MIX OG MATCH

-40% PÅ LAMPEFØTTER OG SKJERMER

Lampeføtter NÅ FRA 119,- (før 199,-) Lampeskjemer NÅ FRA 77,- (før 129,-)

-25% PÅ ALLE GAVLER

CALGARY SPISEBORD

6999

SCS 7070 KONTINENTAL

16.999

FRA

SPAR

5000

SPAR

2000

CALGARY spisebord i smoked oljet eikefiner Nr. 221855 CALGARY og ben i antikk metall tilleggsplate i smoked 100x220, H 75 cm NÅ 6.999,- (før 8.999,-) Nr. 221855 CALGARY oljet eikefinèr 100x50 spisebenk i smoked cm oljet eikefiner og lakkert NÅ 1.499,- (før 1.699,-) Nr. 221853 NÅ 3.999,- (før 4.499,-) / med ben i antikk metall Nr. 221854 MICHELLE 58x49, H 88 cm NÅ spisestol med arm 220x40, H 45 cm 999,- (før 1.299,-) i mørkebrunt stoff Nr. 220109 med svarte metallben

Når du skal kjøpe

SIGNATURE COLLECTION SLEEPING 7070 uten gavl. 150x200 kontinentalseng cm NÅ 16.999,- (før i stoff Paros blå og svarte ben 21.999,-) Se mer på side XX

de viktige møblen e

Se mer på bohus.no

HORDALAND TEATER:

PHONE HEIM

SIDE 40-44 bohus.no

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

143 0

UTGAVE NR 2/2019 ONSDAG 30. JANUAR

BÅTMESSEN PÅ SOTRA:

STØRST PÅ STORE BÅTER SIDE 30-31

VIDAR MAGNUSSEN:

– TRIVES BEST UTENFOR DET LOGISKE SIDE 18-20

FRODE FYLLINGSNES:

- TRENINGEN GIR MEG VERDIGHET SIDE 4-7

SE 39

OPPT

30- IL 7 AVS 0% LAG

UNIKE TILBUD I VÅR APP! 31. JANUAR - 9. FEBRUAR

LAST NED GRATIS MEDLEMSAPP

Send HORISONT til 2242

www.horisont.no

ANNONSE

BAD UTE HELE ÅRET M K IK UT ! I B AR U D RU LB B TI FE SE LE ES HE

BAD FOR ALLE: Hos Arctic Spas Vest får man utendørs massasjebad i alle prisklasser og størrelser. – Badene er lett å vedlikeholde, bruker minimalt med strøm og kan plasseres på hvilket som helst plant underlag, sier Solveig Strømme.

ARCTIC SPAS VEST •

Arctic Spas Vest har flyttet til nye store lokaler i Nordåsdalen 21 ( 2. etasje over Elkjøp).

•

Butikken selger utendørs massasjebad – swim spa/motstrøms-basseng i alle størrelser og prisklasser spesiallaget for det arktiske klimaet.

•

Arctic Spas/Polarbad er det mest solgte utendørs massasjebadet i Norge.

•

Arctic Spas Vest tilbyr selvsagt service-garantier og gode kjøpsbetingelser, samt finansiering gjennom DNB/ Cresco.

•

Se www.arcticspas.no for mer informasjon.

POPULÆRT: Swim Spa/motstrøms basseng blir mer og mer populært. – I dette bassenget kan man bade og svømme hele året med minimale driftskostnader, sier Strømme.

Arctic Spas Vest er Hordalands største forhandler av utendørs massasjebad – helgen 15.-17.februar møter du dem på Boligmesse i Sotra Arena. Arctic Spas Vest har massasjebad i alle størrelser og prisklasser. – Kjøper du et bad fra oss, er det en av de beste investeringene du kan gjøre, for våre utendørs massasjebad er konstruert og isolert for vårt klima, forteller butikksjef Solveig Strømme. Du kan bade i deilig varmt vann hele året med minimale driftskostnader, og vedlikeholdet er minimalt. Arctic Spas Vest åpnet nylig en ny stor butikk i Nordåsdalen 21 i Rådal. Den nye butikken er en av Norges største i sitt slag, med over 25 massasjebad utstilt, inkludert motstrøms-basseng/swim spa. – Swim spa eller motstrøms-basseng selges det mye av nå, og det er jo perfekt for svømmetrening, rehabilitering og «family fun», forteller Strømme.

STYRES ENKELT MED APP

Arctic Spas, som produseres i Canada, har alltid vært en av verdens ledende produsenter av utendørs massasjebad. De har nå revolusjonert bransjen med deres automatiske rensesystem SpaBoy, der du via en app eller PC til enhver tid vil ha full oversikt over ditt bad – ikke bare på temperatur og rensesykluser, men også på vannkvaliteten. – Det er slutt på teststrips og tilsetning av allslags kjemi – bare bad, slapp av og nyt det deilige varme vannet. Enklere blir det ikke, sier butikksjefen.

SMERTELINDRENDE OG AVSLAPPENDE

– Da får man jo også sjekket ut om badet «passer». Får man vann over skuldrene, sitter man godt i setene – eller ligger godt i liggesetene? Når du først skal gjøre denne investeringen for din helse og velvære, er det et viktig poeng å handle lokalt. – Da kan man få den hjelpen og servicen som man forventer og fortjener, sier Strømme. Hun legger til at Arctic Spas Vest har en egen serviceavdeling. Stadig flere velger nå å få badene levert med en servicemedarbeider som gjør oppstart og gir veiledning når badet er på plass.

Å bade i varmt vann har flere helsefordeler. Det gir smertelindring, er naturlig rensende, og ikke minst så er det avslappende, med god massasje i tillegg. Da har du hele pakken for å få en bedre hverdag. – På messen skal vi stille ut bad med vann, og tar du turen til butikken er det selvsagt mulig å prøvebade om du ønsker det, smiler Strømme.

Nordåsdalen 21, 5235 Rådal, i 2. etasje over Elkjøp

Tlf: 40 69 85 00

www.arcticspas.no

INNHOLD

TO VALG I LIVET BERGENSMAGASINET

Med barn nummer to på vei dro vi fra Melkeplassen i Fyllingsdalen og ut til Frekhaug i Nordhordland i 2008. Jeg hadde bodd i Fyllingsdalen hele livet, og nå skulle jeg bo på landet. Kompisene mine kunne ikke tro det. Ove? På landet? Helt der ute? Det var som om de antok at jeg skulle flytte til en liten fjellhylle langt inne i fjordene, der ingen kunne tru. Hvordan går det med bygutten, da? spurte slektningene hennes velmenende og interessert etter noen uker, de lot blikket hvile på bygutten, som om de ventet at jeg skulle sprekke når som helst og dra tilbake til byen, en eksos-junkie som ble gal av den friske luften, smaken av sjø på leppene, fjell og skog og stanken når bøndene spredde møkk på markene, det sikreste tegnet i bygden på at nå kommer regnet, ta inn stativet med alle klærne og få gressklipperen under tak. Jeg sa ingenting til strilene om at jeg selv var stril, at tilfeldighetene ville ha det til at jeg ikke vokste opp på Sotra, slik tilfeldighetene også ville ha det til at mine barn ikke vokste opp i Dalen, jeg sa ingenting om Kanadaskogen, hvor vi tilbragte hele sommeren med å leke cowboy og indianer eller bygget hytter, eller badet i Krokatjørn, hvis vi ikke spilte fotball, naturligvis, det gjorde vi hele tiden, og jeg kan ennå huske alvoret vi følte på da vi skulle spille mot gjengen i nabogaten, dette var før vi hadde lært oss å sette ting i perspektiv, vi trodde på fullt alvor at denne fotballkampen var noe av det viktigste som skjedde – ja, om ikke i verden så i hvert fall i Dalen, vi hadde ikke vært så mange ganger utenfor de gule bussene, selv hadde jeg vært i Odda noen ganger, men det er ingen tiåringer som skryter av at de har vært i Odda noen ganger – og kunne ikke fatte og begripe at ikke alle i området kom for å se på; vi var så intenst tilstede i øyeblikket som vi kanskje aldri har vært siden. Da jeg ble intervjuet av en journalist fra NRK Hordaland etter å ha vært med på å vinne en kvartfinale i kretsmesterskapet med Fyllingen, jeg var en midt-på-treet-midtstopper og langt fra sentral, var jeg sikker på at dette var gjennombruddet mitt, jeg var tretten eller fjorten, verden åpnet seg, jeg kunne kjenne hvordan jeg utvidet perspektivet, og jeg kunne bli hva jeg ville, sa de voksne. Sa lærerne. Sa alle.

Trond Gausemel. Mette Nygård Havre. Marco Elsafadi. Kathrine Martinsen. Anne Sofie Grieg Moe. Roar Doksæter. Christian Garate. Lise Klaveness. Robin Dale Oen. Camilla Grimsby. Alle har de vært med oss siden starten, og alle har en historie. Alle brenner for noe. Kanskje har de en vilje og et engasjement som kan inspirere oss. Jeg har det i hvert fall slik. Gjennom jobben i Bergensmagasinet får jeg møte mennesker som har vært villig til å ofre veldig mye for å bli best i det de holder på med, eller som går ekstra langt for å hjelpe andre til å bli best. Eller få et verdig liv. Hver uke treffer vi mennesker som gjør en forskjell, og som gjør et evig inntrykk på oss. Reisen med Bergensmagasinet har snart vart i tre år, og ingen av oss vil tilbake til hverdagen. I forrige uke møtte jeg Frode Fyllingsnes. Født med cerebral parese forsto han som guttunge at han aldri ville kunne spille fotball mot gjengen i gaten, eller leke cowboy og indianer i skogen og leve et liv uten perspektiv, uten grenser. Han satt i rullestol. Og så klassekameratene fly rundt på skoleplassen. – Er du bitter? spurte jeg. – Jeg skjønte tidlig at du har to valg i livet: Det ene er å syte, og det andre er å gjøre noe, svarte Frode. Tre ganger i uken motiverer han Gunnhild (82) til å trene kroppen slik at hun kan få en lettere hverdag og klare seg lengst mulig i sin egen bolig. Frode gjør en forskjell. Og vi i Bergensmagasinet er så breiale at vi tror at vi også kan gjøre det ved å fortelle disse historiene. Jeg bor fremdeles på landet, og jeg angrer ikke, jeg løper i skogen, padler på sjøen og går på Krossfjellet når jeg trenger å utvide perspektivet. Slik det er blitt har jeg barna bare annenhver uke. Og nå, når jeg får lyst til å syte, tenker jeg på Frode i rullestol, og på valgene i livet.

Jeg ble han som skriver dette, og kunne ikke ønske meg noe annet. Bergensmagasinet skriver om mennesker som brenner for noe. Vi ønsker å løfte frem bergensere og striler og alle andre som bor i og rundt Bergen. Derfor distribuerer vi nå også avisen til Bergens nabokommuner. Opplaget er på 143.000.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

HOVEDSAKEN DET HANDLER OM VERDIGHET – Når du er handikappet og sitter i rullestol må du ha hjelp til ganske mye. Bare det å klatre ut av stolen var langt tyngre før. Det skal det aldri bli igjen. Det handler om verdighet, sier Frode Fyllingsnes. Han har cerebral parese og sitter i rullestol. Det hindrer ham ikke i å trene vekter to ganger for dagen, og jobbe som personlig trener for andre på Max Treningssenter. Side 4-7 GRÜNDEREN TAR OPPDRETTSNÆRINGEN TIL NESTE GENERASJON – Vi mener det er viktig og fornuftig å ta oppdrettsnæringen til neste generasjon, ettersom det er mange utfordringer knyttet til hvordan det gjøres i dag, sier administrerende direktør i Salmo Terra AS, Harald Schreiner Fiksdal. Innen slutten av 2020 regner han og samarbeidspartnerne med å ha slakteklar laks fra matfiskanlegg på land. Side 16-17 BERGENSEREN JÆKLA VANSKELIG – Å skrive manus er jækla vanskelig. Spesielt nå når folk har sett serien og mener noe om den. Vi har fått tilbakemeldinger på at vi har truffet med noe, og så skal du sette deg ned og skrive mer, og prøve å holde den samme friskheten i stoffet som før, sier Vidar Magnussen etter meget gode anmeldelser av NRK-serien «Magnus». Side 18-20 BÅT BÅTMESSEN VOKSER Båtmessen Dra til sjøs på Sotra vokser seg stadig større. Denne helgen fyller Sotra Sportsklubb tre haller på tilsammen 12000 kvadratmeter, og puster båtmessen i Lillestrøm i nakken som Norges største. – Vi ser at fagpressen kommer for å rapportere fra Straume, så vi har tatt en posisjon, sier messesjef Dan Christensen, som kan fortelle om 78 utstillere, hvor litt over 30 av dem er rene båtutstillere. Side 30-31 KULTUR TETT PÅ TIDSANDA – Me ville invitera inn til noko som folk kjende seg att i, seier teatersjef Solrun Toft Iversen, som snart kan presentera publikum for andre kapittel av vestlandskrønika Heim. Bergensmagasinet fekk møte fire av dei 12 manusforfattarane til ei samtale om kva som rørde seg på Vestlandet gjennom dei ti åra som er lagt som ramme for det nye stykket. Side 40-44

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 13. februar BERGENSMAGA SINE T

FRODE (28) TRENER GUNNHILD (82) FRA RULLESTOLEN:

– DET HANDLER OM VERDIGHET I HVERDAGEN Personlig trener frode er født med cerebral parese og sitter i rullestol. Gunnhild var bonde i 30 år før hun ble sittende i en stol. Begge trener for å klare seg selv i hverdagen.

ennes trener heter Frode Fyllingsnes (28), og er sjef på Max Treningssenter på Frekhaug. Frode er født med cerebral parese og sitter i rullestol.

– For meg handler det om verdighet; jeg vil klare meg selv, og treningen gjør meg i stand til det, sier han.

– FØLER DEG FASTLÅST I STOLEN – Jeg fant treningen i tidlig alder, og jeg skjønte at jeg var flink til det. Jeg trente med fysioterapeuter tre ganger i uken fra jeg var barn til ung voksen, og da jeg var 17-18 tenkte jeg at dette vil jeg fortsette med. Jeg følte at jeg mestret det. Og da gikk jeg over til fem ganger i uken, forteller Fyllingsnes, som bodde på Hordvik før han nylig flyttet til Frekhaug. Nå trener han to ganger for dagen.

skal ikke vi som er litt eldre også gjøre noe med kroppen vår? Så jeg stakk bare innom en dag og traff på Frode. Siden har han vært min personlige trener. Han er flink til å pushe oss. Du klarer én til, sier han, og da gjør vi det, smiler Gunnhild. – Har treningen hjulpet? Venninnen svarer for Gunnhild. – Du har blitt lettere i kroppen. – Ja, jeg har jo det. Jeg er blitt lettere i hele meg, bekrefter Gunnhild. – Du må ta deg litt sammen sjøl også. Hvis du slutter så siger du ned igjen på det samme nivået som du var på. Nemlig i godstolen foran skjermen, og der blir du sittende.

KJØRTE RULLESTOL LANGS MOTORVEIEN – Hva var det du likte med treningen? – Som rullestolbruker føler du deg fastlåst i stolen, og jeg opplevde det som veldig befriende å kunne bevege meg og være god til noe. Noen driver med fotball, jeg drev med vektløfting.

– Å være et forbilde for andre, joda, det er kjekt. Hvis det er slik at jeg kan vise folk at alt er mulig, så kan jeg godt være han fyren, det er greit for meg. Men det viktigste for meg er å hjelpe andre til å forstå at de må ta et tak selv.

– Var du bitter på at du ikke kunne spille fotball? – Jeg skjønte tidlig at du har to valg i livet: Det ene er å syte, og det andre er å gjøre noe, sier han og smiler.

LETTERE HVERDAG Gunnhild Sagstad (82) var bonde i 30 år, og var vant til å bruke alle musklene i kroppen. – Så ble jeg pensjonist og flyttet ned til en bolig ved Frekhaug senter, og hva skal du da ta deg til? Kroppen merker at du ikke tar i et tak lenger. Så det var godt å få lov å komme her og bruke kroppen igjen, sier Gunnhild, som nettopp har tatt nedtrekk med 22.5 kilo. Venninnen, Dagny Hebnes (80), er på trening for første gang, etter at Gunnhild gikk foran som et forbilde med sine tre faste treninger i uken. Damene kvidde seg ikke mye for å gå inn på treningssenteret. – Det er jo flest ungdommer her, men hvorfor

BERGENSMAGASINET

Frode Fyllingsnes' positive innstilling er blitt lagt merke til av mange. Ikke minst langs E39 på strekningen mellom Hordvik og Knarvik. Der kjørte han i rullestol hver morgen og ettermiddag til og fra Max Treningssenter, som hadde lokaler i Knarvik før de flyttet til Frekhaug. – En dag da jeg skulle ta bussen fra Hordvik til treningssenteret i Knarvik, sto det en dame der sammen med meg på busstoppet. Hun hadde barnevogn. Og det var henne eller meg. Da tenkte jeg, bare ta bussen du, jeg kjører. I fem år satte han seg i rullestolen og kjørte fra Hordvik og over Nordhordlandsbroen, videre over Flatøy, Hagelsundbrua og til Max treningssenter i Knarvik. Seks kilometer og en time hver vei. Uansett vær.

GREP MULIGHETEN Før Max Treningssenter opptok all tiden hans, tok han fagbrev som barne- og ungdomsarbeider, og jobbet i fem år med barneskoleelever. – Det var kjekt, men også slitsomt. Jeg var på utkikk etter å gjøre noe annet. Jeg visste at jeg var flink til å trene og jeg syntes det var givende. Så en dag bestemte jeg meg for at jeg ville drive med noe jeg virkelig likte. Og derfor er jeg her. Han hadde gått på skole sammen med gründer Christer Fløysand, og da sistnevnte åpnet treningssenter i Knarvik i 2013, og året etter flyttet det til Frekhaug, spurte han om Frode ville jobbe der. – Jeg er flink med folk, har tålmodighet etter å ha jobbet med barn i flere år, og da Christer ga meg denne muligheten var det lett å si ja, sier Frode.

DET HANDLER OM VERDIGHET Frode har vunnet NM i styrkeløft for rullestolbrukere tre ganger, senest i desember. Han legger ingenting imellom når han skal

KJENNER MEG IGJEN: Når Gunnhild, som er 50 år eldre enn meg, sier at hun trenger hjelp til hverdagslige ting, så kjenner jeg meg igjen i det. Jeg kjenner jo på dette selv. Som rullestolbruker vil også jeg klare meg selv så mye som mulig, sier Frode Fyllingsnes (28).

beskrive hva styrketreningen betyr for ham. – Trening er livet mitt. Det kan jeg bare si med en gang. Det er julaften hver dag. Treningen har gjort alt for meg. Den gir livet mitt mening, og jeg kommer aldri til å drive med noe annet. – Når du er handikappet og sitter i rullestol

må du ha hjelp til ganske mye. Bare det å klatre ut av stolen var langt tyngre før. Det skal det aldri bli igjen. Det handler om verdighet. Alle små ting som du klarer å gjøre selv og som gjør livet ditt lettere i hverdagen er viktig, slik at du kan være en selvstendig person.

Denne kampen for å klare seg selv i hverdagen, gir ham innsikt og forståelse for hvordan eldre mennesker kan ha det. – Bare se på Gunnhild, som kom inn til meg for over et år siden og sa at hun slet litt med beina og trengte hjelp. Hun var ikke annerledes

BERGENSMAGA SINE T

HJEMME: Dette er mitt hjem. Max er min familie, sier Fyllingsnes, som trener to ganger for dagen.

enn andre pensjonister, satt i en stol og strikket og så på tv, og stivnet kanskje litt til. – Jeg fikk henne opp på tredemøllen, og i begynnelsen klarte hun bare å gå i et minutt eller to før hun ble sliten. I dag går hun i tyve minutter uten problemer, og kan gå lenger hvis hun vil. Hun går hjem etter treningen, og klarer seg i mye større grad selv. Dette engasjerer Frode, og han blir ivrig.

UT AV KOMFORTSONEN

mye som mulig selv. Å være et forbilde for andre, joda, det er kjekt. Hvis det er slik at jeg kan vise folk at alt er mulig, så kan jeg godt være han fyren, det er greit for meg. Men det viktigste for meg er å hjelpe andre til å forstå at de må ta et tak selv. Det gir meg mye.

– Jeg skjønte tidlig at du har to valg i livet: Det ene er å syte, og det andre er å gjøre noe.

– Gunnhild er 50 år eldre enn meg, men når hun sier at hun trenger hjelp til hverdagslige ting, så kjenner jeg meg igjen i det. Og for henne handler det også om at hun ikke vil miste det hun hadde.

Han mener mye sitter i hodet på folk når det gjelder trening.

– Selv om du begynner å bli gammel, vil du fortsatt klare deg selv. Jeg kjenner jo på dette selv; som rullestolbruker vil også jeg klare så

– Når vi kommer hjem fra jobb så er det gjerne til noen vi er glad i. Den settingen fikser vi. Det som er vanskelig er å ta seg selv ut av

BERGENSMAGASINET

komfortsonen. Det er det som er greien. Noen gidder ikke. Noen tør ikke.

ØYEBLIKKET – Det mest spesielle øyeblikket jeg har hatt er med en 85 år gammel kunde. «Du gjør min hverdag bedre», sa han, og fortsatte: «Du gjør sånn at jeg kan ta vare på min kone». Det viste seg at hun sitter i rullestol. – Da tenkte jeg: Nå gjør vi noe viktig. Når vi hjelper en person til å bevege seg og ta vare på sin egen helse, slik at han kan ta vare på sin kone, så har vi vunnet. Og jeg må være ærlig å si at det føles godt å tenke på at jeg gjør en forskjell for noen. Han prøver å hjelpe så mange som mulig, men det er også mange som har hjulpet ham. – Christian Fløysand og Tommy Fylling på

Oppe: GODT Å FÅ TRENE: Kroppen merker at du ikke tar i et tak lenger. Så det var godt å få lov å komme her og bruke kroppen igjen. Nede: TATOVERING: Frode har tatovert handikapsymbolet på den ene overarmen.

NYHETER!

Max treningssenter har forandret livet mitt til det bedre. Alle mennesker trenger en god støttespiller. Når du kommer inn i et treningsmiljø, for eksempel hos oss, så vet vi at alle mennesker vil bli sett og føle seg ivaretatt. – Hva drømmer du om? – Jeg lever min drøm i dag. På den måten at jeg kan gjøre en endring for noen.

Salongtepper Vegg til vegg SALONGTEPPER Teppefliser VEGG TIL VEGG Løpere TEPPEFLISER Trappetepper LØPERE Matter TRAPPE TEPPER MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

– Du er kommet hjem? – Dette er mitt hjem. Max er min familie. Jeg hadde ikke vært norgesmester i vektløfting om det ikke hadde vært for familien min her, sier Frode og smiler med hele fjeset. N or dåsdal e n 523 5 Rådal

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 25, www.teppesenteret.com

Tl f: 55 1 3 8 6 50 Tekst og foto: Ove Landro

E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m

Åpningstider Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 17.00

Torsdag 10.00 – 20.00

fa c eb o o k .c o m / t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et

Lørdag 10.00 – 16.00

KUNDEKLUBBDAGER PÅ

31. januar - 9. februar

39 UNI K E T ILBUD I VÅR AP P APOTEK 1

BJØRKLUND

CLAS OHLSON

VERO MODA

PÅ EN VALGFRI VARE

SØLVHJERTE

PÅ EN VALGFRI VARE

PÅ EN VALGFRI STRIKK

-25%

-50%

-15%

(Før kr. 598,-)

(Gjelder ikke legemidler) Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

EAST WEST

-20% PÅ EN VALGFRI VARE

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

ENKLERE LIV

-25%

PÅ ETT VALGFRITT KJØP OVER KR. 400,-

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

-25% Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

ARK

EGON

SKORINGEN

PÅ ALLE ENGELSKE BØKER

VALGFRI KAFFE

PÅ ALLE STØVLETTER TIL DAME OG HERRE PÅ SALGET

-50% Gratis -50% Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

(Gjelder ikke ord. varer)

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

GRAND CAFFÉ VENEZIA

-15%

SAYSO

-30% PÅ FARGEBEHANDLING

PÅ ETT KJØP

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

INFINITY

-20% PÅ VALGFRI JEANS

(Gjelder ikke striper) Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

LAMPEHUSET

-30% PÅ ETT KJØP (Gjelder ikke Philips Hue)

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

MUSTI

-25% PÅ EN VALGFRI ORD. VARE

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

MYBAG

SIGDAL

-20%

TRYKK ”BRUK” OG DU ER AUTOMATISK MED I TREKNINGEN AV TOASTJERN FRA BOSCH

PÅ ETT KJØP (Gjelder ord. varer)

(Gjelder ikke MIM bur) Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

www.horisont.no

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

SUBWAY

ÅSANE SKO

0,5L BRUS I BEGER VED KJØP AV EN SUB

PÅ ALLE STØVLETTER TIL DAME OG HERRE PÅ SALGET

Gratis

-50%

TILBORDS

-25%

INTEROPTIK

-30%

PÅ SOLBRILLER ELLER INNFATNING*

(Gjelder ikke ord. varer)

PÅ ALLE ORD. VARER

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

OLIVIERS

VIC

BIK BOK

JACK & JONES

-25% PÅ VALGFRI ORD. VARE

(Gjelder ikke smakssatte oljer)

-70% PÅ ALLE SALGSVARER

-30% PÅ ETT KJØP

(Gjelder kun ett kjøp)

*(Gjelder ved kjøp av komplett brille)

KJØP 2 JEANS, FÅ

-50%

PÅ DEN RIMELIGSTE

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

KID

TELENORBUTIKKEN

BABYSHOP

JERNIA

HANDLE FOR OVER KR. 300,- FÅ

-30%

PÅ HELE KJØPET

1.299,- -25% PÅ EN VALGFRI VARE

JBL-HØYTTALER LINK 10 (Før kr. 1.699,-)

(Gjelder ikke Bugaboo, Stokke, Besafe Modular, Britax Premium, Babyzen, Uppababy Vista og Lillelam)

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

VISIT

BOKLAGERET

JORDBÆRPIKENE

PÅ ETT KJØP

-20%

(Gjelder ord. varer, ikke småmøbler)

-30% PÅ EN VALGFRI VARE

-20%

PÅ EN VALGFRI RETT

(Gjelder ikke 2018 og 2019 utgivelser)

3 for 2 PÅ OPPTENNINGSPOSER Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

KITCH´N

-25% PÅ ET HELT KJØP

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

(Gjelder ord. varer) Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

SELECTED

OBS

DAYS LIKE THIS

20%

KOZMOS

-25%

HORISONTBOLLEN

PÅ EN VALGFRI VARE

Kan ikke kombineres med andre rabatter)

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

TELIA

MANI

-50%

20%

25%

PÅ EN VALGFRI ORD. VARE

2 for 20 (Ord. pris kr. 19,90 pr. stk)

PÅ TILBEHØR VED KJØP AV NY MOBIL MED SVITSJ (Gjelder ord. pris og ikke wearables)

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

MESTERGULL

-20%

PÅ EN VALGFRI ORD. VARE

PÅ LYKKERINGENE

Tilbudet gjelder en gang pr. kunde

(Gifteringer)

www.horisont.no

PÅ EN VALGFRI VARE (Gjelder ikke tilbudsvarer.

LAST NED GRATIS MEDLEMSAPP

Send HORISONT til 2242 FØLG OSS GJERNE PÅ SOSIALE MEDIER @ horisontshopping

NESTEN BARE MENN SOM DRUKNER 102 personer døde av drukning i fjor. Nesten alle var menn. Nå skal Redningsselskapet forske på hvorfor.

NULLVISJON: – Vi har en nullvisjon, ingen skal drukne. Nå er antall drukningsulykker forbi antall mennesker som dør i trafikkulykker på veiene, og tallet er for høyt, sier daglig leder i Redningsselskapet region vest, Endre Ytterland (t.h.) Her sammen med mannskapet på redningsskøyten i Bergen sentrum (f.v.): Frode Opsanger Holmedal, Kjetil Solheim og Lars Morten Herheim.

(Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland), og han kjenner naturligvis tallene. I 2017 druknet 93 mennesker i Norge. I fjor druknet 102; 81 menn og 21 kvinner.

MENN PÅ 40-PLUSS

– Dette er ikke høyere enn normalt, men det er alt for høye tall. Det vi vet er at det er menn på 40-pluss som drukner. Det er nok som oftest

edningsselskapet er organisert som en frivillig humanitær forening, og har som mål å redde liv til sjøs og drive forebyggende arbeid for de som ferdes

på sjøen.

Endre

Ytterland

regionleder

BERGENSMAGASINET

for

Vest

menn som kjøper og kjører båt. Og ofte er alkohol innblandet. Og så vet vi også at mange ulykker foregår fra kai. Faktisk ser vi en liten nedgang når det gjelder drukningsulykker fra båt. Dette kan Tanja Krangnes, ansvarlig for fagfeltet drukning i Redningsselskapet, bekrefte.

Du har ingenting ved eller på sjøen å gjøre hvis du ikke har vest. Og det er ikke alltid man overlever selv om man har vest, men det vi ser er at for de etterlatte er det veldig godt å kunne finne personen.

TRENER I SJØEN: Her trener elever ved Rothaugen skole på å drive redningsarbeid i sjøen.

av de omkomne har badet alene, og kanskje overvurdert egne ferdigheter, sier Krangnes. På den positive siden går antall drukninger i forbindelse med bruk av fritidsbåt og vannsportaktiviteter ned. 17 personer druknet fra fritidsbåt, to fra kajakk/kano og én fra padlebrett. Året før druknet 26 personer fra fritidsbåt og to fra kajakk/kano. Fall fra land/ brygge i sjø, innsjø eller elv sto for nærmere halvparten av alle drukningsdødsfall i 2018. – Denne kategorien omfatter alt fra folk som faller fra bryggen en sen nattetime, til turister som går for nært en foss. Disse drukningene er blant det vi skal se nærmere på i år, for å kartlegge risiko og mulige forebyggende tiltak, sier Krangnes.

VOKSNE STRITTER LITT I MOT Regionleder i Vest, Endre Ytterland, peker på at det fremdeles er for mange menn mellom 40 og 60 år som ikke bruker redningsvest. De yngre er mye flinkere. – I slalåmbakken bruker vi voksne hjelm, hvis ikke føler vi oss dumme – slik er det tydeligvis ikke på sjøen når det gjelder redningsvest?

FLERE BADEULYKKER, FÆRRE BÅTULYKKER Det er særlig drukning i forbindelse med bading som har økt. I fjor druknet 18 personer i forbindelse med bading mot tre året før. Ni av de omkomne var i 70- eller 80-årene, mens tre var barn mellom ni og 14 år. – Det høye antallet er trolig et resultat av en uvanlig fin sommer med stor badeaktivitet. Flere

– Det er på vei til å bli sånn også på sjøen, men det er ikke sånn ennå. De som er vanskeligst å snu er voksne menn. De stritter litt i mot. – Nettopp derfor er det viktig å drive med forebygging, slik vi gjør her i dag, påpeker Ytterland og mannskapet på redningsskøyten som ligger til kai i Sandviken utenfor Norges fiskerimuseum.

Elever fra Rothaugen skole er samlet ved sjøen for å blant annet lære hvordan man reagerer på kulden hvis man faller uti, hvordan man skal hjelpe den som ligger i vannet, og viktigheten av å bruke redningsvest.

FORLENGET ARM Elevene lærer for eksempel at det siste du skal gjøre er å hoppe uti til en som holder på å drukne, fordi den som drukner har panikk og drar deg med ned. – Så vi snakker om den forlengede arm. Bruk en livbøye, en åre, en båt, til og med en genser kan brukes, slik at den som holder på å drukne kan gripe fatt i noe utenom deg. For gjør han det så drar han deg ned. Refleksen i oss sier at du skal hoppe uti, men når det gjelder drukning så skal du ikke følge den refleksen, opplyser Ytterland. – Barn og ungdom suger til seg informasjon, og tar det med seg videre. Vi håper og tror at det ungdommene lærte i dag blir tema rundt middagsbordet, og at barna er gode ambassadører overfor foreldrene når det gjelder sikkerhet på sjøen, sier Ytterland. – Uansett hva slags oppdrag vi gjør, så får folk på seg en vest av oss. Og det er for å bygge inn den rutinen: Du har ingenting ved eller på sjøen å gjøre hvis du ikke har vest. Det er ikke alltid man overlever selv om man har vest, men for de etterlatte er det veldig godt å kunne finne personen. Slik at det å bruke vest er viktig av flere grunner: Det er sannsynlig at du overlever,

BERGENSMAGA SINE T

INFORMASJON: – Barn og ungdom suger til seg informasjon, og tar det med seg videre. Vi håper og tror at det ungdommene lærte i dag blir tema rundt middagsbordet, og at barna er gode ambassadører overfor foreldrene når det gjelder sikkerhet på sjøen, sier Ytterland.

FAKTA REDNINGSSELSKAPET • Redningsselskapet har 50 redningsskøyter og har som mål å redde liv til sjøs, og drive forebyggende arbeid for de som ferdes på sjøen. • Redningsselskapet er organisert som en frivillig humanitær forening, eid av medlemmene og styrt gjennom lokalforeninger, distriktsårmøter og representantskapsmøte som utpeker et sentralstyremøte. • Redningsselskapet drives ved hjelp av medlemsinntekter, donasjoner, innsamlede midler, operasjonelle inntekter, tippemidler, samt et statlig bidrag fra Samferdselsdepartementet på 93,5 millioner kroner. Årlig berger Redningsselskapet liv og verdier for to milliarder kroner. • Endre Ytterland er regionleder for Vest (Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland). Region vest har tre fast ansatte, og ansetter en til i vinter. redningsskøyten enig om: – Vi har en nullvisjon – ingen skal drukne. Nå er antall drukningsulykker forbi antall mennesker som dør i trafikkulykker på veiene, og tallet er for høyt. Det må ned, og derfor går vi dypere inn i problematikken for å få klare svar. Vi er nødt til å gjøre noe.

FULL FART: Bildet ble tatt i anledning dåpen av redningsskøyten «KG Jebsen II» i Bergen. Foto: Ronny Rosenberg/Redningsselskapet

men det er også dette andre aspektet som handler om at det å ikke finne folk er veldig belastende for dem som har mistet en de er glad i, sier regionlederen.

SKAL FORSKE PÅ MENN

BERGENSMAGASINET

• Seilbrett/rafting: 1

• Andre årsaker: 1

– Dette vet vi ikke så mye om. Det er dette Tanja Krangnes skal jobbe med og forske på, og det blir spennende å se hva hun finner ut.

1 2

• Dykking: 3

Den andre ligger på Hjellestad. Den er frivillig bemannet av folk som har andre jobber, men som har erfaring fra sjøen.

– Badeplassene våre er nok ikke de verste stedene å være. Der er ting organisert. Det er annerledes når du finner deg en bukt eller en kai utenom det organiserte. Nå er Tryg veldig flinke til å sette opp bøyer. De er faddere for disse bøyene. Vi i Redningsselskapet har hatt et prosjekt i to år der vi har bemannet Helleneset og Kyrkjetangen med en ungdom, nettopp for å bevisstgjøre folk, være synlige og komme med gode råd. Det viktigste på badeplasser er at folk følger med og at man ikke bader alene, sier Endre Ytterland.

Og én ting er Ytterland og mannskapet på

• Bading: 18

• Kano/kajakk: 2

– Hva vet vi om forholdene på badeplassene og kaiene våre?

– Det er veldig sjelden at damer drar ut alene og setter eller drar teiner. Vi vet også at det er flere menn enn kvinner som får hjerteinfarkt. Så det kan være ulike grunner til disse dødsfallene blant menn, sier Kjetil Solheim, som er en del av mannskapet på skøyten som ligger i Bergen sentrum.

• Fall fra land/brygge i elv/sjø/vann: 47

Redningsselskapet region vest har ni redningsskøyter fra Selje i Nord til Egersund i sør. To av dem ligger i bergensområdet, hvor av én i Bergen sentrum, og det er den vi befinner oss på nå. Den er fast bemannet med tre mann ombord. De går på 28 dager, og er av 28 dager. De bor på land i umiddelbar nærhet til skøyten.

– Hvorfor vegrer så mange menn seg for å bruke vest?

Samtidig fins det en naturlig forklaring på noen av drukningsulykkene blant voksne menn.

DRUKNINGSÅRSAKER 2018

• Fritidsbåt: 17 • Yrkesbåt: 5 • Bil i sjø/vann: 7 • Gjennom is: 1

DRUKNINGER PER FYLKE I 2018 • Rogaland og Sogn og Fjordane: 10 • Hordaland og Trøndelag: 9 • Vest-Agder, Østfold og Telemark: 7 • Nordland, Vestfold og Møre og Romsdal: 6 • Buskerud og Akershus: 5 • Finnmark og Oppland: 4 • Troms: 3 • Oslo: 2 • Aust-Agder: 1 • Svalbard: 1

Tekst og foto: Ove Landro

• Hedmark: 0

Båtmegling • Service/vinteropplag • Forsikring • Båtfinans

Vi selger båten din!

La båtdrømmen bli virkelighet! Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet. Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

Husk noe godt til morsdagen søndag 10. februar og valentinsdag!

KAKER & CATERING

Kaker laget med en stor dose kjærlighet

Vi har et stort utvalg av koldtbord, snitter, tapas og kanapéer – i tillegg til fantastiske kaker så klart. Alt laget fra bunnen av.

BESØK VÅRE KAFÉER Chr. Michelsens gt. 6

Bjørnegården

Lagunen

Vestkanten

Bjørnsons gt. 36

Tlf: 55 23 39 90

(Strandgaten 21)

Konditori

Tlf: 55 93 31 20

Tlf: 55 20 65 00

Tlf: 56 90 41 50

Tlf: 55 13 50 13

www.lienielsen.no

FLIS & GULV BR021

DUSJHJØRNE Nå kun

999,-

ALLE LAGERFØRTE FLISER NÅ

-20-40%

-20%

FIBERFLYT

79,90,-

NÅ SE VÅRT STORE UTVALG PÅ LAMINAT Fra kr. 119,- pr. m2

pr. 20 kg sekk

Briljant fiberflyt er en selvjevnende, hurtigherdende, varmefordelende og armert flytsparkel med høy trykkstyrke. Gangbar etter ca 4 timer.

Grønamyrvegen 16A 5353 Straume Tlf. 936 82 323 / 56 32 47 08

Liamyrane 6B 5132 Nyborg Tlf. 55 19 46 70

Følg oss www.flisoggulv.no

GRÜNDEREN

SATSER PÅ LANDBASERT OPPDRETT I ØYGARDEN I slutten av 2020 regner gründerne i Salmo Terra AS med å ha slakteklar laks fra matfiskanlegg på land.

STOR TRO: Administrerende direktør Harald Schreiner Fiksdal (t.h.) og finansdirektør Kai André Stæger-Holst har stor tro på at de skal lykkes med oppdrett av matfisk på land.

almo Terra ble opprettet i 2017 av Harald Schreiner Fiksdal, Kai André StægerHolst og Svein Egil Steen. Til sammen har de lang erfaring fra teknisk utvikling, finans, ledelse og operasjonell industri. Nå mener de tiden er inne for å satse på en ny retning innen fiskeoppdrett. – Vi mener det er viktig og fornuftig å ta oppdrettsnæringen til neste generasjon, ettersom det er mange utfordringer knyttet til hvordan det gjøres i dag, sier administrerende direktør Harald Schreiner Fiksdal. Han snakker om oppdrettsanlegg for matfisk på land, og peker blant annet på at fisken vil få bedre plass, at de vil unngå lakselus, samt at den lokale forurensningen vil bli mindre sammen-

BERGENSMAGASINET

lignet med oppdrett i sjø. I følge Salmo Terra vil laks vokse fortere i et landanlegg enn i sjø på grunn av jevn temperatur på vannet, samt at fisken ikke må behandles for lus. – På land har vi kontroll over hele produksjonen og vi tar problemene ved roten. For eksempel vil vannet vi bruker hentes fra minus 70 meter. Det vil renses, resirkuleres og bli tilført nytt oksygen. I dette vannet finnes det ikke lakselus og vi skiller derfor verten fra lusen, fortsetter Fiksdal.

– For å drive landbasert oppdrett må man ha tilgang til riktig vann og infrastruktur, sier finansdirektør Kai André Stæger-Holst. På Vestlandet generelt er det flere områder som egner seg til anlegg på land da den riktige infrastrukturen og kunnskapen allerede er på plass. Det finnes ingen ferdige landbaserte anlegg i Norge i dag, men flere aktører er i planleggingsfasen. – Vi regner med å begynne byggingen nå i 2019, og i slutten av 2020 vil den første slakteklare fisken være klar, fortsetter StægerHolst.

STARTER BYGGINGEN I ÅR De leier et gammelt industriområde på Eikeilen i Øygarden som har ligget brakk de siste årene.

Anlegget vil bestå av 24 tanker plassert oppå bakken.

Øverst: STARTER I ÅR: Hvis de får finansieringen på plass, starter Salmo Terra byggingen av det landbaserte matfiskanlegget i Øygarden nå i 2019. Nederst: 3D-ILLUSTRASJON AV ANLEGGET: Slik vil anlegget i Øygarden se ut når det står ferdig.

som første til massiv laksedød i et landbasert anlegg i Danmark i 2017.

OVERBEVIST OM SUKSESS Salmo Terra på sin side sier at de har stort fokus på løsninger rundt denne type problemstilling, og er overbevist om at matfiskanlegg på land er riktig vei å gå. Blant annet har de fått mye positiv tilbakemelding fra sportsfiskere som mener at landbaserte anlegg er fremtiden. De har heller ikke fått mange negative tilbakemeldinger fra miljøvernorganisasjoner.

– Vi mener det er viktig og fornuftig å ta oppdrettsnæringen til neste generasjon, ettersom det er mange utfordringer knyttet til hvordan det gjøres i dag.

– Vi er sikre på at vi oppfyller betingelsene hos den kravstore konsumenten, sier Fiksdal. Han viser til at fiskehelse, miljøvern og kvaliteten på fisken står i høysetet. Samtidig påpeker han at de ikke er noen naturvernforening, og at de selvfølgelig har et mål om å vokse raskt. – Det er både gøy og givende å arbeide med å realisere noe som man er overbevist om er en riktig, nødvendig og fornuftig utvikling, fortsetter han. Harald Schreiner Fiksdal og Kai André Stæger-Holst har brukt de siste to årene på forarbeid og søknader. De har hatt inne flere eksperter som har hjulpet dem på veien. Nå arbeider de med å finne finansiering, men kan ikke røpe hvem de er i dialog med. – Nå jobber vi med finansiering, og mener vi skal få til dette i løpet av kort tid, sier StægerHolst. – Vi har konsesjon på 8000 tonn fisk ved full produksjon. Hver tank vil i starten inneholde 50 000 smolt, eller unglaks. Etter hvert som laksen vokser seg større blir den fordelt utover i flere kar. – Den slakteklare fisken er på 4,5 til 5 kilo, forteller Stæger-Holst.

Nærings- og fiskeridepartementet en utredning om landbasert oppdrett. Konklusjonen var da at det skulle åpnes opp for vederlagsfrie konsesjoner for oppdrett på land ettersom kostnadene ved å produsere på land er betydelig høyere enn ved å drive oppdrett i sjø.

De ser for seg flere ansatte, både lokalt og i administrasjonen, når de skal begynne utbyggingen av anlegget i Øygarden.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

På den andre siden er det flere som mener at fremtiden ligger i lukkede anlegg i sjøen, og ikke på land, nettopp for å utnytte fordelene ved å være i sjø.

DELTE MENINGER De siste årene har det vært mange meninger om oppdrettsanlegg på land, blant annet på grunn av spørsmål ved lønnsomhet og om teknologien er god nok. I 2015 lagde en arbeidsgruppe på oppdrag fra

Blant annet uttalte Alexander Aukner, sjømatanalytiker i DNB Markets, til Sysla 29. oktober i fjor at giftige gasser i karene er en stor utfordring. Han pekte på at det er vanskelig å rengjøre filtrene i karene og at det derfor kan oppstå giftige gasser som hydrogensulfid, noe

Ønsker du å lese om flere gründere? Gå inn på bergensmagasinet.no

BERGENSMAGA SINE T

BERGENSEREN

– JEG LIKER DET SOM LIGGER UTENFOR DET – At mottagelsene er gode, betyr ikke at arbeidet blir lettere; heller vanskeligere, sier Vidar Magnussen. Mannen fra Steinsvikvegen i Fana kjenner på forventningene etter strålende mottagelse av NRK-serien «Magnus».

BARNE-TV FOR VOKSNE: – «Magnus» er jo egentlig barne-tv for voksne. Plottet er veldig enkelt. Så skjer det ting etterhvert, men det er veldig tydelig hvem som er skurken og hvem som er helten, sier Magnussen. Foto: Krister Vikebø, VG

agnus, som hadde premiere på NRK i begynnelsen av januar, er litt Inspector Clouseau, litt Stranger Things, litt Twin Peaks, og mest av alt Vidar Magnussens verden. Han har skrevet manus og spiller selv hovedrollen i serien om politietterforsker Magnus Undredal,

1 8

BERGENSMAGASINET

som lykkes med svært lite, men som ser på seg selv som misforstått og genial.

gjenkjennende til beskrivelsen som en kameleon som tilpasset seg forskjellige miljøer.

Selv var Magnussen litt på siden av gjengen i Holtastølen i Steinsvikvegen, hvor han gikk på Rå ungdomsskole og Sandsli videregående, før han begynte på Langhaugen. Han nikker

PANIKK I KULISSENE – Jeg var nok en type som folk likte, men som de ikke festet seg ved. Mens andre spilte fotball, trivdes jeg best hjemme i en tv-verden. Jeg vil

LOGISKE FORTSETTELSE: – Vi visste ikke hvor vi ville treffe med «Magnus», sier Vidar Magnussen, som er i gang med å skrive manus til «Magnus 2». Foto: Elin Eike Worren / Viafilm/NRK

– Jeg husker Geir sto på første innspillingsdag og sa til alle sammen: «Denne reisen blir rar, men ikke vær redd, stol på meg; det blir bra!» Og det føltes veldig godt at han sa det; Geir forstår hodet mitt. Vidar Magnussen om regissør Geir Henning Hopland

Magnussen å tenke på om han kanskje skulle bli skuespiller. I slutten av tenårene gikk han på teaterlinjen på Sunnhordland Folkehøgskole. Senere ble det studier i London, og han ble i England i to år etter studiene og fikk noen jobber før han flyttet hjem igjen til Norge. Han var blitt 24. Gjennom Geir Henning Hopland, som han har kjent i mange år, kom han i kontakt med Rune Nilson. Han hadde jobbet med Lydverket for NRK, og skulle i gang med en animasjon kalt «Halvseint». Nilson trengte en manusforfatter, og Magnussen fikk prøve seg. Det ble etterhvert både Gullruter og Amandapris på animasjonen. Så ringte Bjarte Hjelmeland, og Magnussen dro hjem til Bergen for å jobbe på DNS. Hans første oppsetning på scenen i Bergen var «Panikk i kulissene». – Det var jo en drøm som gikk i oppfyllelse, sier Magnussen, som jobbet på DNS i tre år før han fikk jobb på Det Norske Teatret hvor han var i to år. Så ble det tv-jobbing for NRK igjen. I 2013 var han med i både «Underholdningsavdelingen» og «Side om side», og folk begynte å legge merke til bergenseren. – Det var vel først da at jeg merket at noe var annerledes. TV er et sterkt medium.

ikke si at jeg var introvert; jeg hang med de kule, men mer på et slags maskot-nivå, sier han. Magnussen slapp mas fra foreldrene om at han skulle overta Kiwi Kronstad, ettersom hans eldre bror hadde interesse for butikk, og overtok forretningen etter faren. Midt i tenårene begynte

«SIDE OM SIDE» PÅ SYVENDE ÅRET – Dere skulle stå for lørdagsunderholdningen på NRK hver uke – var det krevende? – Det var ganske vilt, og det er jo utfordrende å skulle lage en halv time med underholdning hver uke. Samtidig var det en god skole, og man

lærer ganske fort hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Dessuten var jeg en del av et stort og velfungerende NRK-maskineri, så selv om det var utfordrende opplevde jeg det aldri som kaotisk. – Du må fortelle litt om «Side om side» – hvem er Jonas Kvåle, jeg opplever han som den særeste av karakterene? – Mitt inntrykk var at han var den som var mest A4, og at det var de andre som var mest ute, i hvert fall i begynnelsen. Etter hvert har han utviklet seg i ulike retninger, og jeg trives godt med å jobbe både med karakteren og med kollegene i «Side om side». – Hadde du trodd at serien skulle bli så populær? – Vi hadde ikke forventet at denne serien skulle vokse til det den har blitt til i dag, men det er utrolig kjekt å være med. Det er syvende året nå, og det er ingenting som tyder på at det stopper her.

ALVORLIG ABSURD – Hvordan ble «Magnus» til? – Jeg jobbet i «Underholdningsavdelingen», hvor jeg gjorde noen sketsjer som NRK mente var interessante. De ga meg tillit til å utvikle min egen serie, men de hadde sikkert ikke forutsett at det var en slik type serie jeg ville lage. Jeg hadde lyst til å forske litt på det å ta med alvor inn i noe helt absurd. Det skulle være litt galskap, men samtidig være like troverdig som for eksempel en Spielberg-film. Ideen lå og gjæret i noen år, og jeg brukte vel fire år på å utvikle manuset. Det BERGENSMAGA SINE T

TROLL: Det mangler ikke på rare figurer i «Magnus». Du møter både troll, romvesen og dobbeltgjengere. Foto: Jakob Ingimundarson / Viafilm/NRK

som var viktig, og som var starten på hele prosjektet, var at NRK ga meg lov til å sitte på et kontor og jobbe frem et manus.

– Mens vi med «Side om side» visste at vi skulle forsøke å treffe alle mellom 12 og 60 år, visste vi ikke hvor vi ville treffe med «Magnus». Vi ante ikke hvordan serien ville slå an. – Hvordan pitchet du det for NRK? – Nei, det var jo ikke helt uproblematisk. Ofte er en slik pitch bare noen setninger. Hvem handler det om og hva skal skje med dem. Men med «Magnus» var det umulig å forklare dette på bare en setning eller to. Vi bestemte oss for å henge historien på noen knagger, for eksempel fortalte jeg at jeg er fan av Inspector Clouseau, en detektiv hvis etterforskning ofte ender i kaos. Videre fortalte vi om interessen for science fiction, at vi likte serien Stranger Things og at vi var fan av Spielberg sine filmer. Dette forenklet pitchen. Det viste seg at en av dem i NRK var fan av Clouseau, og det tror jeg hjalp.

SPIELBERG-FAN

skurken og hvem som er helten. Dette snakket regissør Geir Henning Hopland og jeg også en del om; det var viktig for oss at man får empati med hovedkarakteren. – Kommer det mer? – Jeg har fått grønt lys til å skrive manus til en sesong 2. Det betyr ikke at vi kommer til å spille den inn. Men nå er jeg inne i universet og skjønner hvordan Magnus tenker og snakker, og han treffer meg. Jeg liker disse tingene som ligger utenfor det logiske. – Kjenner du på forventningene? – Jeg føler på det, ja. Å skrive manus er jækla vanskelig. Spesielt nå når folk har sett serien og mener noe om den. Vi har fått tilbakemeldinger på at vi har truffet med noe, og så skal du sette deg ned og skrive mer, og prøve å holde den samme friskheten i stoffet som før. At tilbakemeldingene er gode endrer ikke noe når det gjelder den manusjobben som skal gjøres; du kan ikke hoppe bukk over det arbeidet. – Det er kjekt at vi får tillit av NRK til å lage mer, og at mottagelsene er gode, men det betyr ikke at arbeidet blir lettere; heller vanskeligere, sier Magnussen.

– Hvilke filmer av Spielberg liker du best?

EN RAR REISE

– E.T. og Haisommer. Det er først og fremst fortellerteknikken jeg liker, måten Spielberg legger ut historien på. Han tar som regel utgangspunkt i en familie som du blir interessert i å vite mer om, egentlig uavhengig av hva som hender dem. Dessuten forteller han ofte historien gjennom barns øyne.

– Du har nevnt Inspector Clouseau, fascinasjon for science fiction og Netflix-serien Stranger Things – men når vi hører musikken og ser scenen med Ekte-geir, Dobbelt-Geir og KjempeGeir, hvor Kjempe-Geir lener seg over Ekte-Geir og Dobbelt-Geir og sier: «Ikkje slåss med meg sjøl!», så er det umulig å ikke tenke på David Lynch og Twin Peaks?

– «Magnus» er jo egentlig barne-tv for voksne. Plottet er veldig enkelt. Så skjer det ting etterhvert, men det er veldig tydelig hvem som er

– Joda, Lynch-inspirasjonen er der, og spesielt Twin Peaks. Også med tanke på hvordan musikken brukes i serien, innrømmer Magnussen.

BERGENSMAGASINET

– Hvordan var det å jobbe med Geir Henning Hopland? – Han forsto meg og han forsvarte meg. Jeg husker han sto på første innspillingsdag og sa til alle sammen: «Denne reisen blir rar, men ikke vær redd, stol på meg; det blir bra!» Og det føltes veldig godt at han sa det. Geir forstår hodet mitt. Men jeg har lyst å understreke at NRK også har backet prosjektet hele veien. Samtidig ble «Magnus» merket rødt. Mens vi med «Side om side» visste at vi skulle forsøke å treffe alle mellom 12 og 60 år, visste vi ikke hvor vi ville treffe med «Magnus». Vi ante ikke hvordan serien ville slå an, sier Magnussen. – Men nå er vi i gang igjen med manus til «Magnus 2». Jeg følte at det løsnet litt i går. Da fant jeg ut av en del ting, så får vi se. Skrivingen er et slit noen ganger. Man må sitte der og dure på, og så får man til noe på én av ti dager. Når «Magnus 2» eventuelt blir spilt inn er uvisst; tre-barnsfaren har timeplanen full. Sammen med Calle Hellevang Larsen har han premiere på «Sammen igjen, for første gang sammen» i Oslo 7. februar. Han skal også spille inn en ny sesong med «Side om side», og sette opp musikalen «Charlie og sjokoladefabrikken» på Det Norske Teatret. Magnussen ler kort. – Det skulle jo egentlig ikke være mulig. «Magnus» hadde premiere i NRK lørdag 5. januar, og består av seks episoder. Siste episode sendes 9. februar.

Tekst: Ove Landro

LOUNGE EDITION

Se Lounge Edition utstilt i våre lokaler!

2019 / EKSEPSJONELL SERIE

Pr. mnd.

3960,-*

3,95% nom. rente

I modellåret 2019 lanserer Challenger konseptet «Lounge Edition», som fokuserer på vesentlig bedre plass i bilens sittegruppe, og bedre komfort for passasjerer under kjøring. Sittegruppen består i tillegg til vendbare fører- og passasjerstoler av to sofaer som vender mot hverandre. Begge sofa- benkene kan enkelt gjøres om til individuelle seter, slik at man får fire komfortable og frittstående sitteplasser under kjøring.

Pris fra kr

799.000,-

Leveringsomkostninger tilkommer 360°, video og detaljer på www.challenger.no HELINTEGRERT

DELINTEGRERT

LITHIUM / SOLCELLEPAKKE

*Gjelder lånepris på 180 mnd. Med forbehold om 35% egenkapital.

KAMPANJE

-25% •

Teknologi Spenning (V) Kapasitet (ah) Størrelse Vekt

BRUKTE BILER – KAMPANJEPRIS PÅ 2018-MODELLER Eura Mobil Integra Line 720 EB • Separate senger • Stor garasje • 150 HK, automatgir • Alde sentralvarme • DAB Radio/GPS/Bluetooth • Markise, sykkelstativ • Km.stand 750

LiFePO4 12 100 307x169x215 12,8 kg

SKANBATT Bluetooth Litium Batteri 12V 100AH 150A BMS

LITH-BLUE12100B150 er et glimrende lithium batteri som er beregnet til forbruk i bobil, båt, hytte, camping eller andre strømkrevende applikasjoner. Batteriet har en avansert innebygd BMS (battery managing system) på hele 150A, som sørger for å beskytte batteriet mot for høy ladestrøm og temperatur, samt at den sikrer mot overbelastning. Batteriet har dessuten innebygd Bluetooth som gir deg full tilgang til følgende via appen (Android og Apple): - Full kontroll på ladestatus og batterispenning - Viser tilgjengelig kapasitet og aktuelt forbruk - Viser antall utladninger - Visere temperatur på cellene - Gir deg «helsetilstand» på batteriet

1.249.900,-

Solcellepakke Bobil • 160W Mono solcellepanel • 20A Regulator med LCD • Festebraketter m/skruer • Kabel til panel og batteri • Takgjennomføring • Lim (Sikaflex 252i)

Challenger 195 Genesis Ford Transit 350M TDCI 170 Hk 2,0L

Intropris:

• Stor dobbelseng og senkeseng foran • Under 6m • 170 HK, automatgir • Markise • DAB radio/Cd/Bluetooth • Km.stand 6600

Prisen er inkl. mva, ferdig montert

755.000,-

14.990,- Veil. 19.995,-

Åpningstider: Man – Fred 09 – 17 Lørdag 10 – 14 Bobil Bergen AS Lønningsflaten 13 5258 Blomsterdalen Telefon: 400 01 881 E-post: frode@aoas.no / ulf@aoas.no www.aoas.no

FEBRUARSALG!

SALGET HAR STARTET I ALLE VÅRE BUTIKKER! 4 STK. SOMMERDEKK Landsail Landsail Landsail Lanvigator Farroad Sunitrac Gremax Lanvigator Landsail Imperial Sunitrac Imperial Landsail Landsail Landsail Falken Landsail Landsail Sunitrac Landsail

205/40r17 215/40r17 215/55r16 215/55r16 215/55r17 215/65r16c109 215/65r16 225/45r17 225/55r16 235/40r18 235/65r17 245/35r19 245/35r20 245/50r18 255/35r18 265/35r21 265/50r19 265/50r20 275/40r20 275/45r20

fra kr 1695,-* fra kr 1995,-* fra kr 2295,-* fra kr 1995,-* fra kr 2195,-* fra kr 2595,-* fra kr 2295,-* fra kr 2095,-* fra kr 2695,-* fra kr 2295,-* fra kr 2595,-* fra kr 2695,-* fra kr 2595,-* fra kr 2695,-* fra kr 2795,-* fra kr 9395,-* fra kr 3895,-* fra kr 3995,-* fra kr 3295,-* fra kr 3595,-*

VALEO VINDUVISKERE ÷35% RABATT Inkludert montering

VARTA BILBATTERIER ÷35% RABATT MONTERING AV FELG PÅ 4 STK DEKK KUN KR 600,-*

4 STK. ALUMINIUMSFELGER

fra kr 2295,-* fra kr 2695,-* fra kr 3095,-*

14 toms felger 15 toms felger 16 toms felger

4 STK. PIGGFRIE VINTERDEKK Nokian R3 Nokian R2 Yokohama Yokohama Yokohama Yokohama

195/65r15 205/55r16 205/55r16 215/55r16 235/60r18 245/45r19

fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr fra kr

3795,-* 4495,-* 2995,-* 3895,-* 4995,-* 5595,-*

4 STK. PIGGDEKK Nokian hk 8 Nokian hk 9

185/65r15 195/65r15

FASTE LAVE PRISER PÅ BILDELER Br.klosser Br.skiver, pr stk Br.caliper pr stk Drivledd Oljefilter Fjær pr stk Støtdemper pr stk Endeledd pr stk

fra kr 2995,-* fra kr 3595,-*

fra kr 149,fra kr 189,fra kr 349,fra kr 249,fra kr 39,fra kr 219,fra kr 339,fra kr 117,-

* Tilbudene gjelder til 28.2.2019, eller så langt lageret rekker.

VI HAR RIMELIGE DEKKHOTELL-LØSNINGER. BILDELER KJØPER DU BILLIG HOS OSS:

Sotra Landås Åsane

56 33 52 10 55 59 59 55 55 55 71 55

Fyllingsdalen 55 16 00 60 Arna 53 69 62 00 Stord 53 41 01 00

Helldalen/ Nesttun Voss

55 52 52 00 56 51 77 00

Se verden med nye øyne electric RASK LEVERING!

Kun

279.900,Inkl. teknikkpakke

Teknikkpakke: * Elektrisk innfellbare speil * Elektrisk setejustering med minne (Fører) * LED nærlys (halogen fjernlys) * Parkeringssensor foran * Regnsensor og auto avduggingsfunksjon * Trådløs lading for mobiltelefon i midtkonsoll * Utvendige dørhåndtak i krom * Blindsone varsler

* Varme i ytre bakseter * Varmepumpe (bedre komfort og rekkevidde) * RCTA (Rear-Cross Traffic Alert) * Sorte plastdeksler foran, side og bak (ikke Phantom Black) * Tretthets varsler

Mobile Kokstad AS Kokstadveien 22-24, 5257 Kokstad Telefon: 55 98 71 50 • kokstad@mobile.no mobile.no

Forbehold om feil. Avbildet modell kan avvike tilbud.

Mobile Åsane AS Liavegen 12, 5132 Nyborg Telefon: 55 19 90 00 • aasane@mobile.no mobile.no

BÅT

SKREDDERSYR BÅTDRØMMEN Viknes produserer først og fremst helårsbåter for privat bruk, der kundene langt på vei selv kan bestemme hvordan båten skal se ut innvendig.

BERGENSMAGASINET

30 ÅR MED BÅTPRODUKSJON: Kristian Sivertsen leder i dag Viknes som ble startet av hans far i 1988.

iden 1988 har Viknes laget båter på Askøy. I dag er de Norges ledende motorbåtprodusent. – Viknesbåtene produseres av folk som kan og bruker båt, sier daglig leder Kristian Sivertsen. Han er sønn av Jan Inge Sivertsen, som grunnla Viknes på 80-tallet. Sistnevnte brukte ca. tre år på utvikle den første båten. I dag er far inne som gründer og salgsansvarlig. Mor Elen jobber som kontormedarbeider, mens Kristian og broren leder selskapet. I tillegg har de ca 70 ansatte som jobber med alle deler av båtproduksjonen.

FERDIG PRODUKT: Viknes produserer om lag 70 båter i året. Slik ser en Viknes-båt ut fra et måkeperspektiv.

– Det var ikke gitt at jeg skulle jobbe her, men etter en brann i 2000 måtte vi ta et valg om vi skulle fortsette produksjonen eller ikke. Familierådet ble enige om å satse, og i dag er vi fortsatt i vekst, forteller han. Viknes eier et utendørs industriområde på ca. 12.000 kvadratmeter, samt innendørs produksjonslokaler på 10.200 kvadratmeter i Florvåg på Askøy. I 2011 kjøpte de opp Skilsø, som også er en stor norsk motorbåtprodusent.

SAMLET KOMPETANSEN Viknes er opptatt av at båtene de lager skal være av god kvalitet. – Vi har samlet all kompetanse på ett sted for å kunne gjøre endringer raskt. Her støpes og monteres båtene. I tillegg har vi et stort serviceanlegg som kunder kan benytte seg av. Vi bruker også norske underleverandører, fortsetter Kristian. Viknes begynte tidlig å etablere et godt serviceapparat for ferdigproduserte båter. – Når folk investerer så mye penger i et produkt, skal de føle trygghet og kompetanse i det båten settes på vannet, forteller Kristian. I tillegg til å yte service til Viknes-kunder, kan også andre båteiere få hjelp i havnen i Bakarvågen på Askøy.

BERGENSMAGA SINE T

MONTERINGSHALLEN: Når båten er ferdig støpt, ferdigstilles den i monteringshallen. For en gjennomsnittlig godt utstyrt Viknes 1030-modell tar det ca. 700 arbeidstimer før båten er ferdig.

STØPERIET: Hos Viknes Båt og Service lages og produseres Viknes- og Skilsø-båter. I Støperiet lamineres/støpes glassfiber på tradisjonell måte enten med håndopplag eller sprøyting/rowing. Videre ut i prosessen støpes det også med vakuumteknologi.

FOR NORSKE FARVANN Viknes produserer først og fremst helårsbåter for privat bruk, der kundene langt på vei selv kan bestemme hvordan båten skal se ut innvendig. – Vi skreddersyr båten, innen gitte premisser selvfølgelig, sier Kristian. – Av vår produksjon selger vi 80 prosent til privatkunder. Resten går til passasjerbefordring og kystsjarker til fiske og turisme i Nord-Norge Men vi selger også noe til utlandet, blant annet mye i Skandinavia. På sikt har Viknes en ambisjon om at 30 prosent av båtene skal eksporteres til utlandet.

BERGENSMAGASINET

STORT ARBEIDSLAG: Hos Viknes jobber både håndverkere, ingeniører og teknikere i ulike deler av produksjonsprosessen.

– Hvordan forholder Viknes seg til bruk av mer miljøvennlig drivstoff? – Dette diskuteres hovedsakelig på yrkesbåtsiden i dag, og ikke like mye for lystbåt ennå. En av utfordringene er at du ikke kommer veldig langt med den teknologien som er tilgjengelig i dag. – En elektrisk fremdriftsmotor vil kanskje kunne være spennende en gang i fremtiden. Hybrid er også en mulighet, men i dag er installasjonen veldig tung og kostbar. Motorprodusentene må lede an i denne type utvikling, avslutter Kristian.

FAKTA VIKNES BÅT OG SERVICE • Etablert i 1988. • All produksjon gjøres i Florvåg på Askøy. • Selskapet lager omkring 70 båter i året i størrelsen 25 fot til 40 fot. • Produserer hovedsakelig for privatkunder. • I 2017 omsatte Viknes Båt og Service for 147 millioner, og noterte et resultat før skatt på 7,4 millioner kroner.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

ÅRETS STORE BELYSNINGSSALG! NÅ:

CARINA TAKLAMPE Ø 50CM 6-LYS

1.698,-

BAROCK KRYSTALL TAKKRONE 5-LYS

Ord: 2.595,-

NÅ:

4.695,-

Ord: 6.295,-

NÅ:

MARVIN LED TAKLAMPE Heisbar med dimmer

3.995,-

Ord: 6.295,-

NOA TAKPLAFOND NÅ: 1.198,LED 16W

SKJERMER

Ord: 1.798-

UTELAMPER

20-40%

% 0 6 0 2

ALLE R E P M A L

ALFREDO VEGGLAMPE LED m/dimmer ass. farger

NÅ:

449,-

NÅ:

FICO GULVLAMPE Hvit G9

895,-

CANTON VEGGLAMPE LED 10W m/dimmer

Ord: 649,NÅ:

15-50%

369,NÅ:

LYON TAKBESLAG LED Ø 35CM

998,-

Grå, svart og stål Ord: 1.298,-

MYRA TAKLAMPE

Ord: 929,-

Ord: 1.498,-

Ord: 1.198,-

NÅ:

ALFREDO GULVLAMPE LED m/dimmer ass. farger Ord: 949,-/ 1.049,NÅ:

698,-

698,NÅ:

895,-

FICO 3-SPOT PLAFOND Hvit 3XG9

LUX NÅ: 298,3-SPOT SKINNE Hvit og stål 3XGU10 Ord: 449,-

Ord: 1.498,-

SALGET VARER T.O.M 9. FEBRUAR. TILBUDENE ER BEGRENSET!

CANTON GULVLAMPE LED 10W m/dimmer Grå og stål Ord: 1.949,-

Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man-fre: 10-20 Lør: 10-16

NÅ:

1.395,-

ELLEVILLE TILBUD

VINDUSPESIALISTEN

SLIPP INN VÅRSOLEN TAKVINDU

FURU ELLER PVC

2.990,-/ 3.700,Inkl. sikkerhetsduk og inndekning

SUPERPRIS

BESØK OSS PÅ

BOLIGMESSEN PÅ SOTRA 15.–17.02

VI LAGERFØRER OVER 5.000 VINDUER OG DØRER Vi lagerfører alle annonserte varer.

HSTDØRER 45%

SKYVEDØRER – HST I HØYKVALITET

BESTILLINGSVARE Leveres i ulike materialer: PVC, alu, tre. Lengder opptil 6 meter. Mange fargevalg.

SUPERPRIS

VINDUER

YTTERDØR MOD 12

Fra

9.500,- 11.995,-

700,-

Fastkarm fra 700,- Åpningsvindu fra 1250,Priseksempel: 50 x 50 cm

Vinduspesialisten as

Vågsgaten 12

Karmmål: 90,8 / 100,8 x 208

m/vanlig vrider, 2stk låser

5160 Laksevåg

150cm stålhåndtak, 2stk låser

OPPTIL

PÅ ALLE DØRER OG % VINDUER FRA H-VINDUET RABATT Kampanjen varer til og med 2. mars

4-RAMS H-VINDU

9.150,-

BALKONGDØRER

Fra

Veil: 20.330,-

5.390,-

99 x 149 cm

9.450,-

Priseksemplet gjelder 79 x 200 cm. Vi lagerfører produkter fra H-vinduet.

Veil: 21.070 119 x 149 cm

H-VINDUET (TOPPSVING)

3.190,Veil: 7.885,-

109 x 119 cm / 119 x 119 cm.

Vi kan levere produkter i tre og tre/aluminium fra H-vinduet.

Åpningstider: Man-fre 09-16, tors: 09-18, lør 11-14 RING FOR GRATIS BEFARING Besøk vår butikk i Vågsgaten 12, like nedenfor Laksevåg Senter, og se et av byens største utvalg av dører og vinduer.

SUPERPRIS

LAGERVARE!

SKYVEDØRER I HØYKVALITET

INNERDØRER

Fra

2.500,-

10.900,-

Lagerført: 180/200/240 x 200/210 Leveres opptil 6 meters bredde. Alle andre mål på bestilling.

post@vinduspesialisten.no

TERRASSEDØR ENKEL OG 2-FLØYET

Karmmål 70/80/90 x 208

Inkl. karm

Utførelse eikefolie, valnøttfolie, hvit. Lagerført med glass og tett.

tlf: 908 59 849 / 902 29 592

Fra

4.400,-/7.500,-

Enkle: 70/80/90/100 x 190/200/210 2-fløyet: 150/160/180 x 200/210

www.vinduspesialisten.no

BÅTMESSEN VOKSER IGJEN Denne helgen fyller Sotra Sportsklubb tre haller på tilsammen 12.000 kvadratmeter med båter. Bare båtmessen på Lillestrøm er større, men Dan Christensen og Dra til sjøs puster østlendingene i nakken.

ra til sjøs arrangeres denne helgen for tredje gang, og båtmessen på Sotra har allerede blitt en betydelig aktør og møteplass i båtbransjen. Selv om messen på Lillestrøm er større i kvadratmeter, har messen på Sotra overtatt posisjonen når det gjelder store båter. – Selv om det er flest utstillere fra nærkommunene, kommer det aktører fra hele landet. Vi ser gjerne at flere av de store utstillerne lanserer en nyhet på messen i Düsseldorf uken før, for så å ha norgespremiere hos oss, forteller Dan Christensen.

– Nå bruker vi nesten alt vi har av areal, og det er første gang vi gjør det. Vi er først og fremst en idrettsklubb og det er begrenset hvor mange dager i løpet av et år vi kan legge beslag på arenaene til messer.

MÅTTE UTVIDE – Vi ser også at fagpressen kommer for å rapportere fra messen, så vi har tatt en posisjon, sier messesjefen, som kan fortelle om 78 utstillere, hvor litt over 30 av dem er rene båtutstillere. Fordi mange utstillere har med seg flere og større båter, så messen seg nødt til å utvide, fra 10.000 til 12.000 kvadratmeter. Tre haller er nå i bruk på Straume, og når 200 båter skal inn i hallene må Christensen og hans medhjelpere i sving en uke før messen åpner for å få alt på plass. – Ikke bare skal båtene stå på ett bestemt sted i forhold til tegningen, men rent logistikkmessig må de største båtene inn først, så det er mange hensyn å ta for at dette skal gå så knirkefritt som mulig. Etterpå skal det bygges ramper, trapper og tilkomster slik at båtene er så tilgjengelig som mulig for de besøkende. – Nå bruker vi nesten alt vi har av areal, og det er første gang vi gjør det. Vi er først og fremst en idrettsklubb og det er begrenset hvor mange dager i løpet av et år vi kan legge beslag på arenaene til messer. Samtidig vet jo lagene at vi gjør dette for å drifte klubben; uten messene hadde vi ikke hatt disse hallene, understreker Christensen, som forteller at de forskjellige lagene i klubben er kreative og flinke til å trene alternativt den uken de ikke har tilgang til hallene.

3 0

BERGENSMAGASINET

HUNDRE FRIVILLIGE Båtmessen er den mest krevende for Sotra Sportsklubb av alle de fire messene klubben har hvert år. – Det er mye som skal klaffe; noen båter kommer over fjellet på lastebiler, mens andre kommer sjøveien, og vi har nærmere hundre frivillige i sving. Klubben henter inn over fire millioner kroner i året på messene. – Alle idrettslag må finne sin inntektsbringende aktivitet; vi har funnet vår. Disse pengene brukes på idretten, sier Christensen. – Har du båt selv? – Ja, men den er dessverre ikke i bruk om dagen. Det var et forrykende vær under den første båtmessen, og på grunn av en feil på lenseventilen ble båten fylt med vann. Jeg har ikke hatt tid til å få den reparert ennå. Men jeg bor ved sjøen og er glad i å fiske, så interessen for livet på sjøen er absolutt tilstede, sier mannen som bor på Brattholmen.

HEMMELIGHETEN Han tror noe av hemmeligheten til messesuksessen er at folk foretrekker at alt er samlet på ett område. – Dette ser vi med bilmessen også, men det blir kanskje enda tydeligere for båtmessen. Skal du oppsøke forhandlerne der de har sine lokaler, må du kjøre over et ganske stort geografisk område. Noen av forhandlerne som kommer til oss, fins det bare én av i hele landet. Dermed kommer det besøkende både fra Nord-Norge og Østlandet. Her får det båtinteresserte publikummet anledning til å se alt på «ett brett» i tillegg at det kan spasere rundt i en varm hall og kikke på båter midtvinters, sier lederen for sportsklubben. – Dere hadde oppunder 13.000 besøkende i fjor – hva er årets mål? – 14.000, sier Christensen, som oppfordrer folk til å bruke kystbygarasjen og shuttlebussene, som går helt til inngangsdøren.

Dra til sjøs arrangeres på Straume, like ved Sartor Senter, og varer fra 31. januar til 3. februar.

Tekst og foto: Ove Landro

VIKTIG INNTEKT: Sotra Sportsklubb henter inn over fire millioner kroner i året på fire messer. – Alle idrettslag må finne sin inntektsbringende aktivitet; vi har funnet vår. Disse pengene brukes på idretten, sier daglig leder Dan Christensen.

BERGENSMAGA SINE T

Frihet til å bygge din drøm

BERRY ALLOC

GRAND AVENUE CHAMPS ELYSÉES

I over 50 år har vi bygget HIBA® hus, hytter og garasjer i Norge. Lang erfaring og krevende klima har gjort oss flinke til å lage gode og funksjonelle løsninger.

VALG T U V T GUL STOR

329,-

1-stavs high-tech laminat, ekstra lange og brede lengder: 240 cm x 24 cm. Nå med pålimt lyddempende underlag.

50798784

Bygg din boligdrøm

BOSCH

LASERAVSTANDSMÅLER ZAMO II TINBOX Intuitiv betjening takket være en enkel en- knapp-funksjon. Liten, kompakt og praktisk.

498,-

Axinitt - nyhet i 2018

51202075

Mer enn tørr og snøfri bil

17990,51526905

JØTUL

PEISOVN F370/373 ADVANCE Elegant rentbrennende peisovn på søyle. Store sideglass gir flott innsyn til flammene fra flere vinkler. Sort lakk. Varmeeffekt: 7 kW.

BOSCH PROFESSIONAL

BATTERIDRILL GSR 18V-28

ARBOR

FORESTIA

12x620x2390 Ferdig vannbasert grunning.

12x620x2390 mm “Tapetsert” grunning.

MALINGSKLAR

Kraftig proffdrill. Leveres i L-BOXX.

GA-38F – nyhet i 2019

Frihet til å bare ha fri

WALLS2PAINT

114,-

45957376/50738622

3.0 Ah BATTERIER

Stillits - nyhet i 2018

Til og med drømmer kommer med nøkler

2390,53519245

Riktig verktøy er halve moroa FAUSKANGER

OS VEST

RÅDAL

STEVNEBØ

STRAUME

Storbotn 15 5309 Kleppestø Tel: 56 15 15 30

Industriveien 39-41 5210 Os Tel: 900 88 462

Fanavegen 202 5239 Rådal Tel: 932 23 016

Bøvågen 5937 Bøvågen Tel: 56 34 94 60

Smålonane 1 5353 Straume Tel: 55 60 32 90

HIBA® Hus leveres av Bygger’n-forhandlere i hele Norge. Vi har eget arkitektkontor som kan tilpasse prosjektet ditt slik at du får akkurat det bygget du ønsker.

Bestill gratis katalog på hibahus.no

FRA BERGEN TIL RESTEN AV VERDEN Gruppereiser av høy kvalitet med store opplevelser inkludert!

fra kr 15 500,-

fra kr 13 970,-

AVREISE

27/4 9 dager VANDRING I ANDALUCIA

En aktiv reise, gjennom Spanias fascinerende historie.

fra kr 15 990,-

11/5 8 dager CRUISE I KROATIA

Opplev Kroatias nydelige skjærgård på en ny måte.

fra kr 30 100,-

AVREISE

FLERE AVREISER

24/7 7 dager TOSCANA MED BOCELLI

Italias vakre landskap og en helt spesiell forestilling.

fra kr 33 290,-

14 dager

SILKEVEIEN I ASIA

Bli med til eksotiske Kirgisistan og Usbekistan.

fra kr 7 900,-

AVREISE

14/8 13 dager CRUISE I ALASKA

3/5 8 dager

COSTA DORADA I SPANIA

Store naturopplevelser på fjerntliggende steder.

Nyt det gode liv på Spanias solfylte østkyst.

fra kr 13 390,-

fra kr 15 875,-

AVREISE

FLERE AVREISER

4/8 5 dager

SKOTTLAND MED TATTOO

Frodig natur, tradisjonsrike byer, pomp og prakt.

8 dager

SANTIAGO DE COMPOSTELA Vandring i pilegrimenes fotspor i Spania.

Mer informasjon og påmelding på www.norsktur.no eller ring oss på telefon 38120320.

TROR PÅ OPPTUR FOR OPPDRETTSNÆRINGEN Ole-Eirik Lerøy har hatt et forhold til havet siden han var liten gutt. Nå er han styreleder for Marine Harvest, og tror på opptur både for oppdrettsnæringen og båtsalget i Norge.

VERDENSLEDENDE: Ole-Eirik Lerøy er styreleder i Mowi (tidligere Marine Harvest). Selskapet er verdensledende på videreforedling av laks, og nummer fire i verden på fôr. – Bedriften er sterkere enn noensinne, sier Lerøy, som trives aller best i en seilbåt når han skal slappe av mellom slagene.

ed familiehytte på Lerøy og en far som fikk sin første oselver da han var åtte år gammel, og som kjøpte optimistjolle til sønnen Ole-Eirik da han var seks, er det ingen overdrivelse å påstå at styrelederen i Marine Harvest har et sterkt forhold til havet.

på Lerøy, og Ole-Eirik fikk en kajakk.

sommeren, og da står båt i fokus.

– Som om ikke det var nok ble jeg bare 11 år gammel sendt på kurs for å ta båtførerprøven sammen med min mor, men fikk beskjed om at jeg måtte være 16 år for å ta prøven, forteller han.

– For meg er det gøy så lenge det flyter. Det er ikke én båt som er den store drømmebåten, men når jeg er i en seilbåt slapper jeg mer av enn noen andre steder, sier han.

– Jeg kan jeg love deg at jeg som en liten gutt hadde vondt i magen da jeg ble satt på sjøen av min far inne på Milde for å seile regatta med folk som var tre-fire år eldre enn meg. Da var frøet sådd, forteller Lerøy.

– Så jeg fikk et diplom og godkjenning av min far til å kjøre vår tyve fots daycruiser så lenge det var noen ombord som var mer enn 16 år. Det var nok viktig at min far ga meg tillit og en liten dytt.

– Jeg jobbet mye i mange år, så da lånte vi seilbåt av venner, blant annet en Colin Archer. Og som ungdom dro jeg og noen kamerater på to-tre-dagersturer med oselveren til min far. Senere ble det regattaer med en 44-fots seilbåt. Lerøy har reist til Shetland, Lofoten og Sverige.

SÅ LENGE DET FLYTER

Han har en ti år yngre bror og en to år yngre søster. Hele familien samles på Lerøy om

– Seiling har alltid vært en del av meg, sier Lerøy.

Da han var åtte bygget de kajakker på et verksted

3 4

BERGENSMAGASINET

– Vi har seilt i Kroatia, Karibien og Middelhavet, men det finnes ikke maken til kystlinjen som vi har i Norge.

– Den gangen var det oppdrett. I dag er vi nummer fire i verden på fôr, og verdensledende på videreforedling, og bedriften er sterkere enn noensinne, sier Ole-Eirik Lerøy. Men oppdrettsnæringen sliter med omdømme. Lakselus, rømming og dødelighet i merdene går ut over både lønnsomhet og renomeet til oppdretterne. – Det er den største utfordringen for oss lakseprodusenter, og vi tar det veldig alvorlig. Det er ingen enkle løsninger på dette, og vi har mange dyktige mennesker og kloke hoder som ser på disse utfordringene. Vi mener at vi har kontroll, og håper at vi om noen år kan slutte å snakke om lakselus, sier Lerøy. Navneskiftet begrunner de med at de går tilbake til røttene, til grunderen Thor Mowinckel som grunnla det som etter hvert skulle bli Marine Harvest. Bedriften het Mowi da den ble startet for litt over 50 år siden, men det opphørte som selskapets navn i 1998. I 2000 tok selskapet navnet Marine Harvest. – Mowi-stammen er grunnfjellet i vårt selskap, det er navnet på avlsmaterialet som har vært utviklet i mer enn 50 år basert på stamfisk fra blant annet Vosso-elven. – Så har vi gjort noen forbrukertester ute i markedet, som sier at Marine Harvest er veldig godt innarbeidet i fagmiljøer, og vi kommer til å beholde det, men det som forbrukerne kommer til å bli kjent med nå, er dette nye navnet som har en direkte tilknytning til historien vår.

2000 RESTAURANTER I ASIA – Hvordan skal du utvikle Mowi i fremtiden? – Vi ønsker å ta marked for marked med merkevaren vår, og vi har veldig mye på gang. I år åpner vi en ny fôr-fabrikk i Skottland. Vi skal bygge 2000 rene lakserestauranter i Kina og Taiwan, og det skal vi gjøre gjennom franchiser. PÅ SJØEN: Ole-Eirik ble tatt med på sjøen som liten gutt, og faren kjøpte optimistjolle til ham da han var seks år. Siden har han tilbrakt mye tid i båt.

LERØY SEAFOOD-EVENTYRET Han var konsernleder i lakseoppdretteren Lerøy Seafood fra 1991 til 2008. – Det var en velrennomert familiebedrift da jeg overtok. Da jeg ga meg var vi nest størst i verden på oppdrett, og det var veldig spennende å drive et familiedrevet børsnotert selskap, der du er veldig tett på folk og samtidig har et kapitalmarked å forholde deg til, sier 59-åringen.

noen og ville eie mer enn familien. Han sikter til Austevoll Seafood og Møgsterfamilien som høsten 2008 kjøpte 75 prosent. Dermed mistet familien Lerøy majoriteten i selskapet de hadde kontrollert siden 1899. – Da var ikke jeg interessert i å fortsette, og så etter nye muligheter, sier Lerøy.

De første seks taiwanske restaurantene er allerede oppe og går. Restaurantene er allerede lønnsomme, og Mowi er i samtaler med partnere i Kina for å se hvordan de kan ta dette videre. – Videre er vi godt i gang med internetthandel med fisk. Litt i Europa, litt i USA, og enda mer i Kina. I disse dager åpner vi den første norske foredlingsfabrikken i Kina, som kun skal konsentrere seg om å lage laks til internetthandel i Kina. – Kina er det store markedet?

Han forteller at etterhvert som selskapet vokste og man trengte kapital, så ble familien vannet ut. – Vi hadde ambisjoner om å utvikle selskapet så langt som det lot seg gjøre, uavhengig av familiens muligheter til å eie. Og så kom det

NAVNESKIFTET John Fredriksen ringte og ville ha en prat. Han er hovedaksjonær i Mowi (tidligere Marine Harvest) som besto av fire selskaper som nettopp var slått sammen.

– Kina er stort og kommer til å bli veldig viktig. I dag er det det sjette eller syvende største laksemarkedet i verden. Men det som virkelig betyr noe for oss i dag er Europa. Mowi er markedsledende i Frankrike, Storbritannia, BERGENSMAGA SINE T

– Da vi seilte i Lofoten for noe år siden, traff vi flere franske, hollandske, tyske og sveitsiske seilere enn nordmenn. Utlendinger har oppdaget kysten vår som noe helt unikt.

FAKTA MOWI • Marine Harvest har skiftet navn til Mowi, og er verdens største produsent av atlantisk laks. • Selskapet har 13233 ansatte, virksomhet i 25 land og omsatte i 2017 for 34 milliarder kroner. • Mowi styres fra Bergen, med John Fredriksen som største eier. • Børsverdien på selskapet er på over 90 milliarder kroner.

båtinteressen, som han håper tar seg opp i Norge. – Jeg er veldig forundret. Vi har seilt i Kroatia, Karibien og Middelhavet, men det finnes ikke maken til kystlinjen som vi har i Norge, sier han.

UTBYGGINGSPLANER: – Jeg ser for meg et veldig moderne bygg, som glir inn i miljøet her. En ny butikk som er åpen syv dager i uken. Jeg tenker meg høy aktivitet med utleiebåter, med marina, med utsetting av alt fra kajakker til scootere i området, og at det er en aktiv båtforhandler her. Vi håper også vi kan få utvidet havnen slik at vi får ha helårsdrift, og da synes jeg det hadde vært fantastisk om vi kunne hatt en flytende restaurant på Hjellestad, sier Lerøy.

Tyskland, og vi har også stor aktivitet i USA. – Men vi finner ikke produktene deres i butikkene her hjemme? – Norge har vi hatt veldig lite fokus på; vi har så mye på gang i andre markeder. Norge blir ikke hovedsatsing for oss i overskuelig fremtid, sier Lerøy.

NEI TIL NÆRINGSPLANER PÅ HJELLESTAD Familieselskapet kjøpte Sandringham Selskapslokaler og marinaen på Hjellestad i 2007, og har store vyer for utviklingen av området. – Vi hadde noen tanker om hvordan vi skulle utvikle hele dette handelsområdet, og vi så at det krevdes fornying. Vi ønsker å bygge ny og større butikk, næringslokaler og bygge boliger med undersjøisk parkering. – Til å gjøre alt arbeidet med utviklingen av området, har vi knyttet til oss kompetente folk, men vi har dessverre ikke fått de nødvendige tillatelser fra Bergen kommune til å starte arbeidet. De peker i sitt svar på fremtidige krav til vern mot flystøy. Mens Lerøy-familien jobbet med utviklingen av området på Hjellestad, ønsket de å ha inn noen som kunne engasjere seg i området. – Jeg hadde lagt merke til Nautic Norway som

3 6

BERGENSMAGASINET

en offensiv og innovativ bedrift. Så vi gikk i dialog, og kjøpte halvparten av selskapet. De flyttet opp hit og har etablert seg som båtforhandler, driver av marinaen, de har tankanlegg, og de har også knyttet andre tjenester til virksomheten som for eksempel en seilmaker, en skredder som syr båt-kalesjer, og de har seilbåtutleie. Slik har det blitt et ordentlig maritimt miljø her, forteller Lerøy. – Det har gått ti år – du i ferd med å gi opp? – Nei, vi kommer ikke til å gi opp. Vi bare tar litt telling, og så setter vi oss ned igjen med de som vi rådfører oss med, og ser hva vi kan komme frem til. Vi har ikke løsningen i dag, men vi gir oss ikke, understreker han. – Hva er drømmen? – Jeg ser for meg et veldig moderne bygg, som glir inn i miljøet her. En ny butikk som er åpen syv dager i uken. Jeg tenker meg høy aktivitet med utleiebåter, med marina, med utsetting av alt fra kajakker til vannscootere i området. Det er en aktiv båtforhandler her, og vi håper også vi kan få utvidet havnen slik at vi får ha helårsdrift, og da synes jeg det hadde vært fantastisk om vi kunne hatt en flytende restaurant på Hjellestad.

– Da vi seilte i Lofoten for noe år siden, traff vi flere franske, hollandske, tyske og sveitsiske seilere enn nordmenn. Utlendinger har oppdaget kysten vår som noe helt unikt. Så vet vi at båtmarkedet går i bølgedaler, men vi må tilbake til 2007-2008 for å finne sist det gikk bra; da ble det solgt 1200 seilbåter i Norge. I fjor var tallet rundt 100. Tallene for motorbåt er litt bedre allerede. – Vi snakker om ti års ørkenvandring, men jeg mener å se at dette nå snur. Folk har mer fritid, og har lyst til å være sammen med familien. Og det er grenser for hvor mange turer til Syden du har tid, råd eller lyst til. – Det er dyrt med båt også? – Joda, men de som er glad i sjøen kommer seg på havet med det de har. Dette er en av de tingene jeg synes er bra med messen på Sotra; den er allerede en knallsuksess med mer enn 12000 besøkende og utsolgt for utstillerplasser. Han mener at Båtmessen er utrolig viktig for å vise bredden og alle mulighetene innenfor båtliv, og for å vise at det ikke nødvendigvis er de største båtene det er mest av på fjorden. – Ikke minst kan en slik messe være en inspirasjon, fordi det viser et mangfold og du får innblikk i hvilke muligheter som finnes. Det er ikke sikkert at forhandlerne får så mange salg på selve messen, men det sås et frø som gir resultater på sikt. Det er viktig å bygge relasjoner til kundene. Det er vanskelig å finne en mer effektiv inspirasjonskilde til båtlivet enn en slik messe.

TROR PÅ OPPTUR Nå nærmer det seg båtmesse på Sotra, og Lerøy er ikke i tvil om at messen er positiv for

Tekst og foto: Ove Landro

LIVREDDENDE APP TIL BÅTEIERNE – Teknologien er utviklet for å redde liv og å redusere bekymringene knyttet til det å eie en båt, sier Paal Kaperdal fra Sensar Marine.

registrert og hvor båten befinner seg. – Smart-revolusjonen har endret vårt forhold til mye av det vi omgår oss med, og det har vært ventet at båtbransjen også følger med, sier Paal Kaperdal, som er primus motor bak prosjektet. – Responsen fra markedet viser at vi er på riktig vei, og på våren sendes de første produktene ut til kunder på venteliste. Sjøfartsdirektoratet i samarbeid med regjeringen har nylig utviklet en Nasjonal Handlingsplan for å redde liv. Sensar Marine støtter regjeringens forslag, og forteller at teknologien er utviklet for å kunne oppdage ulykker på sjøen.

TRYGGHET PÅ SJØEN: – Ingen vet hva fremtiden bringer, men jeg er overrasket om vår smartbåt-teknologi ikke vil være en del av den. Dette er bare begynnelsen, sier Paal Kaperdal. (Foto: Sensar Marine)

ra et kontorbygg på Møhlenpris har det bergensbaserte selskapet jobbet i det stille med å utvikle det de omtaler som «smartbåt-teknologi». Nå står både privatmarkedet, forsikringsbransjen og redningstjenestene på venteliste.

Ideen er enkel: å koble avansert sensorteknologi i båten med brukerens mobiltelefon via en app. Teknologien gir live tilgang til viktige data både når båten er i bruk og når den ligger til kai. Om uønskede hendelser skulle oppstå, vil det sendes ut varslinger til båteier og eventuelt redningstjenester, med full tilgang til hva som er

– Denne teknologien vil redusere responstiden fra redningstjenestene ved hjelp av øyeblikkelig varsling og oppdaterte GPS-posisjoner. Systemet kan registrere forskjellige ulykker og en «mann over bord»-løsning er også under utvikling, forklarer han. – Hvert eneste år blir vi dessverre minnet om alvoret med å være på sjøen. Vi håper teknologien vil skape sjelefred, også for de der hjemme som kan følge med på hvor båten til enhver tid befinner seg.

Tekst: Magne Fonn Hafskor

ING PARKER JEN GARAS I KYSTBY utlebusser

ÅRETS BÅTMESSE

Gratis shmessen til

GRATIS G INNGANrk

Lekepa r 50,k r fo barn

31. JANUAR - 3. FEBRUAR

SOTRA ARENA, STRAUME IDRETTSPARK

Torsdag Fredag Lørdag Søndag

13:00–20:00 13:00–20:00 11:00–18:00 11:00–18:00

Parkering ved hallene kr. 50,SPENNENDE NYHETER • GODE MESSETILBUD • 12.000 M2 MED UTSTILLERE • GODE PARKERINGSMULIGHETER • KAFÉ • LEKEPARK

www.dratilsjos.no

KULTUR

TILBAKE TIL MÅNENS MØRKE SIDE – Våre hjerter ligger i platene fra Pink Floyds gullalder, men vi plukker litt fra de andre også, sier Bjarte Aasmul, som er coverbandet Dark Side of the Walls svar på David Gilmour.

PERSONLIGE PINK FLOYD-TOLKNINGER: – Det føles ikke som om vi spiller noen andres musikk. Dette er lyden av livet og oppveksten vår, sier Dag Øivind Rebnord. Fra venstre: Helge Nyheim, Dag Øivind Rebnord, Bjarte Aasmul og Kai Taule. Foto: Magne Fonn Hafskor

n interessant øvelse er å prøve å forestille seg hvilken musikk fra vår tid som er såpass tidløs at den fortsatt vil bli spilt om hundre år. Britiske band og artister som The Beatles og David Bowie vil helt sikkert komme høyt opp, men det ville ikke forundre meg om Pink Floyd ender opp helt øverst på listen. Det finnes allerede en rekke band som har som eneste formål å gjenskape den ikoniske musikken deres; fra Brit Floyd – som låter som en blåkopi – til hobbyband som møtes ut fra en felles kjærlighet til mørke sanger om fremmedgjøring og eksistensielle kriser.

ROGER WATERS BLE IMPONERT Bergensbandet Dark Side of the Wall begynte omtrent på den måten, men etter å ha spilt sammen i 20 år har de for lengst tatt skrittet over i de profesjonelles rekker. Roger Waters skal selv

BERGENSMAGASINET

ha blitt imponert over dem da han fikk med seg siste delen av deres konsert på Ricks i 2007. Dagen etter fylte Pink Floyd-bassisten Vestlandshallen til siste ståplass med sin fullstendig praktfulle konsertversjon av Dark Side of the Moon-albumet. Dark Side of the Walls historie begynner i 1999, da de var fast karaokeband på Zachen – bestående av Helge Nyheim (trommer), Kai Taule (bass) og Bjarte Aasmul (gitar). En kveld prøvde de seg på Syd Barrett-hyllesten Shine on You, Crazy Diamond. Ingen i karaokepublikummet tok utfordringen, og dermed grep Helge Nyheim selv mikrofonen. Dette ble stor suksess, og inspirerte dem til å lage en egen forestilling med Pink Floyd-låter. Etter hvert kom Dag Øyvind Rebnord med på tangenter, og bandet tok form. Ricks-konserten nevnt over var et høydepunkt. Her spilte de hele

The Wall-albumet, noe som skal ha inspirert Roger Waters til å følge opp den verdensomspennende Dark Side of the Moon Liveturneen (2006-2008) med den påfølgende The Wall Live (2010-2013). – Saksofonisten i bandet hans, Ian Ritchie, skrøt voldsomt av oss på bloggen sin, og skrev at Roger Waters fikk ideen til den neste turneen etter at han hadde hørt oss spille The Wall, forteller Aasmul. – Vi kontaktet ham, og han har siden spilt sammen med oss på flere konserter.

KLASSIKERE FRA GULLALDEREN Ian Ritchie blir også med på Dark Side of the Walls kommende jubileumskonserter i Grieghallen. I tillegg har de med Tine Taule (sang) og Helge Haugland (gitar, tangenter, koring), samt Sharon Gaynor (sang) fra det irske Pink Floyd-coverbandet Breathe.

– Det stod en stor lenestol midt i rommet som han ba meg sette meg i. Så slo han av lyset og satte på Shine on You, Crazy Diamond. PÅ MURENS MØRKE SIDE: Tine Taule er gift med Kai Taule, og har en sentral rolle som korist og medvokalist på bandets konserter. Her synger hun låten Mother på en av fjorårets konserter i Kongesalen på Radisson Blu Royal Hotel. Foto: Ole Kristian Olsen

«Overhead the albatross / Hangs motionless upon the air / And deep beneath the rolling waves / In labyrinths of coral caves / An echo of a distant time / Comes willowing across the sand / And everything is green and submarine». – Jeg var et følsomt barn, og det opplevdes som om Echoes satte meg i kontakt med mitt indre jeg. Da jeg så den konserten, fikk jeg en drøm om en gang å spille Echoes selv.

NYUTGIR NORGES SVAR PÅ PINK FLOYD Den bergensbaserte progetiketten Karisma nyutgir nå alle Airbag-platene. Disconnected kom i fjor, og nylig slapp de All Rights Removed – presset på nydelig rød vinyl.

RØRT TIL TÅRER – Mine favoritter står faktisk mellom The Fletcher Memorial Home og The Final Cut (begge fra albumet The Final Cut, journ. komm.), sier Aasmul. – Jeg er ikke like overfølsom som Helge, men første gangen jeg hørte ham synge The Fletcher Memorial Home, rant det tårer nedover kinnet. De to andre i kvartetten deler på samme favorittlåt, som er Shine on You, Crazy Diamond. – Jeg glemmer aldri den dagen Dag Øyvind introduserte meg for den, forteller Taule. – Det stod en stor lenestol midt i rommet som han ba meg sette meg i. Så slo han av lyset og satte på Shine on You, Crazy Diamond. Jeg må ha vært 16-17 år. For meg ble det en opplevelse som forandret livet. – Første gangen jeg hørte den, stod jeg utenfor vinduet til bestekompisen min – og puttet hodet så langt inn i rommet jeg kunne. Jeg stod slik i 13 minutter – så lenge låten varte, sier Rebnord. – Jeg liker best den siste delen av Shine on You, Crazy Diamond; den som kommer på slutten av albumet. Den har jeg et sterkt forhold til.

– Fordelen med Sharon sammenlignet med andre gjestevokalister er at hun kan hele repertoaret vårt. Bandet lover en konsert fylt til randen med «alle klassikerne» fra det de omtaler som Pink Floyds «gullalder» (1973-1979) – med albumene The Dark Side of the Moon, Wish You Were Here, Animals og The Wall. – Vi kommer også til å gi publikum en overdose av overraskelser, sier Helge Nyheim, som har den platesidelange Echoes (1971) som sin personlige favoritt. – Det var den første Pink Floyd-låten jeg hørte. Jeg husker at jeg så konserten deres fra Pompeii da den ble sendt på NRK – jeg må ha vært syv eller åtte år – og da åpnet de med den, husker 54-åringen, og synger en liten bit av den drømmende teksten:

En berømt Pink Floyd-historie handler om hvordan Syd Barrett dukket opp i studio under innspillingen av nettopp Shine on You, Crazy Diamond. Det hadde da gått to år siden noen av dem hadde hatt kontakt med det tidligere bandmedlemmet. Han hadde barbert seg på hodet og lagt kraftig på seg, og forsvant igjen før noen av dem innså hvem det var. – Det er nesten som Åndenes makt, kommenterer Rebnord. – Syd Barrett kunne umulig vite at Pink Floyd akkurat denne dagen spilte inn en låt som handlet om ham. Dark Side of the Wall markerer 20-årsjubileet med å spille to konserter i Grieghallen på lørdag 2. februar. Mer informasjon: facebook. com/DSOTWNorway og grieghallen.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

NYUTGIVELSER PÅ FARGET VINYL: Den atmosfæriske musikken på Airbags andreplate, All Rights Removed (2011), sammenlignes gjerne med band som Pink Floyd, Blackfield, Talk Talk, A-ha, Porcupine Tree og Anathema.

e nye utgavene er remastret, og kommer på farget vinyl, noe som virker som fluepapir på samlere.

– For vår del handler rødfargen mest om at vi ville de skulle skille seg litt ut fra førsteopplaget. Den viktigste årsaken til at vi nyutgir Airbagplatene nå er at vi er tom på lager, sier Martin Kvam ved Karisma / Dark Essence Records. – Har Norge oppdaget Airbag ennå? – Airbag er et av de bandene vi selger absolutt mest av, og da spesielt utenfor Norge. De siste platene har havnet godt inne på salgslister i Nederland og Polen, og det er jevnt godt salg på katalogen, sier han. – I Norge er det ikke like mye oppmerksomhet, men den spesielt interesserte progfan kjenner jo selvsagt til dem, så salget går slik sett helt greit her til lands. Det samme gjelder for Oslo-bandets låtskriver og gitarist, Bjørn Riis, som nå snart er klar med sitt tredje soloalbum. – Han er dog kanskje enda mer kjent for nerdesiden gilmourish.com, hvor han skriver om pedaler og utstyr i Pink Floyds ånd. Mer informasjon: karismarecords.no

airbagsound.com

Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

HÅP, DRAUMAR OG ANGST PÅ HORDALAND Kampen mot vindmøllene er alltid aktuell, både i bokstavleg og biletleg tyding. Og summen av frykten er konstant.

RINGER HEIM: – Eg såg etter eit prosjekt som kunne henvenda seg til vestlendingane og til Vestlandet, og som samtidig kunne sei noko veldig tydeleg om det potensielle produksjonsmiljøet som ligg her i kraft av forfattarane, seier Solrun Toft Iversen. Frå venstre: Solrun Toft Iversen, Gunnar Staalesen, Frode Grytten og Marit Eikemo.

et nærmar seg premiere på andre del av Hordaland Teaters musikalske vestlandskrønike Heim, der første del gjorde stor suksess i fjor.

Sist var handlinga lagt til åra 1965-1975, og fortsetjinga følgjer hakk i hæl med å fortelja historiar frå perioden 1975-1985. Manuset til stykket er som sist skrive av ei rein perlerad av vestnorske forfattarar, og Bergensmagasinet fekk møte nokre av dei til ei samtale om kva som rørde seg på Vestlandet gjennom dei ti åra som er lagt som ramme for det nye stykket. Me benkar oss oppe i sympatiske Logen Bar, saman med forfattarane Gunnar Staalesen, Marit Eikemo og Frode Grytten, samt teatersjef (og medforfattar) Solrun Toft Iversen. Her sit me omgjevne av fleire hyllemeter med litteratur og praktbøker både frå Noregs vakraste region og resten av det langstrakte landet vårt, og med ei

4 0

BERGENSMAGASINET

stor kanne fylkeskommunal kaffi på bordet.

vår plass då me flytta inn i dette huset i 2017, fortel Iversen.

LATTERMILDE FORFATTARAR Stykkets «gudmor», Solrun Toft Iversen, byrjar med å fortelja korleis ideen oppstod. – No blei det slik at eg fekk snakka først, opnar ho. – Likar du det? – Nokon gongar. – Ho likar det veldig godt, kjem det kjapt frå Frode Grytten. Alle ler, og tonen for intervjuet er sett. Det blir ein time med mykje latter, mange sidespor og, tja, ein del lange monologar. Det er ikkje berre Iversen som trivst godt med å ha ordet. Og godt er det; det er ei eiga glede ved å snakke med folk som klarar å halde tråden i det dei fortel om, regelmessig avbrote av humoristiske hofteskot. – Ideen sprang ut frå situasjonen til teateret; det at me skulle byrja på eit nytt kapittel og finna

– Eg såg etter eit prosjekt som kunne venda seg til vestlendingane og til Vestlandet, og som samtidig kunne sei noko veldig tydeleg om det jordsmonnet som er rundt teateret – det potensielle produksjonsmiljøet som ligg her i kraft av forfattarane. – Me ville invitera inn til noko som folk kjende seg att i, og samstundes knytta til oss gode nynorske og vestnorske stemmer – slike som dei som sit her med oss i dag, og som tydeleg illustrerar kor lett det er å vera teatersjef i Bergen og Hordaland.

TRE STOLPAR

– Du har skrive ein del av manus sjølv også. Kva er di stemme i stykket? – Den er veldig lita. Eg har skrive nokre scenar

TEATER – Ein av dei tinga Gunnar har skrive om er Alexander L. Kielland-ulukka, som er ein av dei tinga som verkeleg gjekk galt for Noreg i den tida, legg Iversen til. Alexander L. Kielland var, i tillegg til å vera namnet på ein av Stavangers store søner, ei stor bustadplattform på Ekofisk-feltet i Nordsjøen. 27. mars 1980 knakk ei av de fem søylane plattforma stod på saman, slik at plattforma kantra. Av 212 personar som var om bord omkom 123. – Katastrofa var den største me har hatt i moderne tid i Noreg, fortel Gunnar Staalesen, som har stikkordet «olje» for bidraget han har skrive til teaterstykket.

KAMPEN FOR SJØLVRÅDERETT: – Me trur at me no har kome så langt i kampen for likestilling, og så har me heilt dagsaktuelle politiske omrokeringar som gjer at ein kan bli litt redd for at ein ikkje har oppnådd så mykje på dei siste 40 åra likevel, seier Solrun Toft Iversen, her med rekvisittar frå ei scene i Heim 2.

frå Tofterøy i Sund, som er min heimplass. Dette med heimplass går veldig igjen her; «heim» er liksom kjerneordet vårt. Men eg er ikkje vesentleg som forfattar i dette. Eg er nok meir ein igangsettar.

Frode, svarar Eikemo. – Vel, eg har skrive frå Tyssedal, og det er jo Odda, seier Grytten. – Men det er ikkje slik at om me kjem frå ein plass så må me skriva frå plassen, då.

– Er stykket tenkt kun som nostalgi, eller er det noko meir enn det? – Det er absolutt sterkt nostalgisk, men det ville vore frykteleg uinteressant som kunst dersom det var rein nostalgi. Og ikkje berre for vår del, som lagar det, men også for publikum – eg trur eigentleg ikkje at me greier å generera interesse dersom me er reint nostalgiske og tilbakeskodande.

DET SVARTE GULLET

– Du kan vel trekkje ein del publikum på nostalgi, slik til dømes Lollipop gjorde? – Ja, det er heilt sant, men i lengda trur eg heller at det er dei samtalane som me igangset som skapar mest interesse. Nostalgien er sjølvsagt ein port inn i det, men me ynskjer å gje motstand til det og faktisk stilla nokre spørsmål til kva me visste på vegen. – Kva bestilling sende du ut til forfattarane? – Det er veldig lett å oppsummere. Dei fekk åra frå 1975 til 1985, ei geografisk avgrensing, og ei utfordring om å vera spesifikke på kva plass dei zooma inn på. Så spesifikk tid, spesifikk plass, og kjerneordet «heim» er dei tre stolpane dei har hatt å skrive utifrå. – Så det blir mykje frå Odda denne gongen då? fortset eg, og ser på Marit Eikemo og Frode Grytten. – Eg har ikkje skrive frå Odda, og heller ikkje

– Korleis er det å skrive frå ein tidsepoke? Folka er vel dei same no som då? – Ja, folka er dei same. Men det er interessant, fordi du må rekapitulere både livet ditt, og kva som har gått framom her, då, seier Grytten.

– Eg trur at det er viktig å sjå tilbake, og finna ut noko om kor ein faktisk kjem frå, kva ein gjorde før, og kor det var at det eventuelt gjekk gale eller rett. Frode Grytten – Og så er det dét med nostalgien – som ein på eit vis kan sjå på som å halde opp det som var mot det som er no. Eg vil ikkje avvisa nostalgi som noko som utan kraft i seg. Eg trur at det er viktig å sjå tilbake, og finna ut noko om kor ein faktisk kjem frå, kva ein gjorde før, og kor det var at det eventuelt gjekk gale eller rett. – Det var vel eigentleg lite som gjekk gale for Noreg på den tida? – Det kan ein alltid diskutera. Som nasjon blei me i eit kvart fall eit anna land. Så kan ein jo sei at ein del av dei tinga som kanskje ikkje er så bra med Noreg kjem derifrå.

– Det var i denne perioden at det for alvor gjekk opp for folk at Noreg var i ferd med å forandre seg. Me har alltid vore eit nøkternt land, med velferdsstat og likskap som det som samlar oss. Men så kom olja, og med den ei veldig amerikanisering, seier han. – Så med eitt velta det inn med amerikanarar i Stavanger, som gjekk frå å vera ein bedehusby til å bli ein internasjonal by med ulovlege kasinoar og luksusprostitusjon – og alt som fulgte i kjølvatnet av det.

RIKDOM OG OPPRØR

– Kva har rikdomen gjort med oss? – Innan politisk tenkning har det vore ei heilt klar amerikanisering. Den økonomiske liberalismen er i ferd med å overta totalt. Endringa har vore stor frå Gerhardsen-perioden og oppbygginga av velferdsstaten etter krigen, seier Staalesen. – Me som hadde barndomen på 1950-talet har sett heile denne utviklinga. Mykje har sjølvsagt med den teknologiske utviklinga og andre ting å gjera, men det har også skjedd ei mentalitetsendring. Politisk har det blitt fleire skatteletter for dei rike og meir bompengar og andre utgifter å betale for dei som ikkje har så god råd. – Men det kom også eit ganske stort opprør midt inne i denne perioden, med punkgenerasjonen? – Ja, og for oss som gjekk på Universitetet på 70-talet så var det AKP (m-l), som skulle lage revolusjon i Noreg. Punken var vel eit litt meir anarkistisk opprør. – Me har ein veldig fin AKP (m-l)-scene i stykket, og me har også behandla punken, med husokkupasjon og opprør, opplyser Iversen. – Opprøret er med, både frå dei unge, dei revolusjonære, og dei som stod på utsida, seier Grytten.

BERGENSMAGA SINE T

– Det var eit voldsomt stigma å vere oppteken av Prince i Odda, fordi han var så seksuelt interessant. Marit Eikemo

DEN EINASTE HIPHOPAREN I ODDA: – Det var mykje bra musikk i denne perioden, seier Marit Eikemo, som høyrde «veldig mykje» på hiphop i oppveksten.

– Noko av det me prøver på, er å visa korleis straumingane i desse ti åra verka internasjonalt, nasjonalt og lokalt, utdjupar Eikemo.

– Eg synest det er viktig å ta tida på alvor på den måten, og fortelja nokre historiar gjennom dei einskilde karakterane i dette biletet. – Byggjer de på verkelege personar, eller har de skapt eigne karakterar? – Eg har ikkje teke utgangspunkt i verkelege personar, men har skrive ein heilt oppdikta liten scene der temaet er skilsmisse. Det var også ganske sjokkarta på den tida; det å skulle bli skilsmissebarn. Det var berre ytterst få på den tida som hadde skilte foreldre.

– Hehe. Det ligg til profesjonen, utfyller Eikemo. – Det som er viktig er at det skal vere levande personar, utdjupar Staalesen. – Sjølv om det er relativt korte scener, så må du fange dei såpass at publikum får ei kjensle av at det er personar som har ein skjebne som ein gjerne vil fylgje for å sjå kva som skjer med dei, seier Staalesen.

– Livet går i sirklar, men det er også ei utvikling. Samfunnet har vore gjennom ganske store endringar i løpet av dei siste hundre åra, både politisk og sosialt.

– Nokon av karakterane som eg skriv om er personar som har levd og lever, medgjev Grytten.

PÅ PARTI MED UTSKOTA Det som så langt har vore gjennomgåande i dette teaterprosjektet, er at blikket har vore på dei som vert råka av historien; dei som vert sett under press ved at det skjer noko i deira eiga tid. – Det handlar om den vanlege mann og kvinne, barn og unge, og korleis dei let seg føra gjennom denne tidsperioden, seier Grytten. – Du tek «underdogens» parti, dei som kjem litt skeivt ut? – Ja, men det gjer vel nesten alle forfattarar.

4 2

BERGENSMAGASINET

Gunnar Staalesen – Og då er med ved kjernen av det som er det heilt spesielle med teateret som kunstart; at det står levande menneske på scena. Teater kjem litt tettare på oss enn om det er noko som føregår på eit lerret på veggen eller på ein skjerm heime i stova di.

TETT PÅ TIDSANDA – Ved å koma nær på menneske frå den tida, kan me også få sagt noko om tidsanda; om korleis livsvilkåra og vala – eller mangelen på val – slår inn i eit menneske sitt liv og relasjonar. Det er jo

også der at det engasjerar oss, ved at me prøver å omsetja det som skjer på scenen til vår eigne liv og eigne erfaringar, seier Iversen. – Ja, og det er vel noko av det viktige med teater; at du kan ta noko med deg ut igjen frå stykket? – Det er absolutt det aller største ønsket eg har. – Det skal ikkje vere rein underhaldning? – Nei, men så eg synest eg også at det er veldig lite som er rein underhaldning. – Mamma Mia er vel rein underhaldning? – Eg er ikkje så sikker på det. No er eg heller ikkje så redd for at ting skal vera underhaldande, men eg ønskjer meg veldig å gje folk noko å tenkja over og snakka om. – Kva tenkjer du om Heim 2, etter å ha sett prøvane? – Mest på kva som har gått tapt, og kva det er godt at me har fått avstand til. Akkurat no, med den nye regjeringa, så gjev det litt aktualitet at stykket startar i Kvinneåret 1975. Me trur at me er komne så langt i kampen for likestilling, og så har me heilt dagsaktuelle politiske omrokeringar som gjer at ein kan bli litt redd for at ein ikkje har oppnådd så mykje på dei siste 40 åra likevel. – Så kampen er ikkje over? – Tydelegvis ikkje. Ting som ein har teke for gitt er kanskje ikkje så trygge likevel. Eitt aspekt som melder seg då, når ein gjer den reisa tilbake,

JAZZ OG FLOWER POWER: – Eg tilhøyrer 60-talet og tidlegare, for eg er jo slik jazzmann også, seier Gunnar Staalesen, som i oppveksten lytta mykje til The Beatles, Rolling Stones og den amerikanske psykedeliske musikken.

EKSISTENSIELL ANGST: – Det kom veldig mykje bra musikk ut frå all den eksistensielle angsten som var på den tida. Den kom jo også frå ein stad, det var ikkje berre posering. Det var ein reell angst for at verda skulle gå til helvete, hugsar Frode Grytten.

er at det får fram kva me den gongen tenkte om framtida og kva kampar me tok på vegne av oss sjølv og dei komande generasjonane.

– LIVET GÅR I SIRKLAR

– Dei går vel litt i sirkel, desse tinga? – Ja, det er nok riktig. Går me tilbake til 20-talet, så hadde me dei verkeleg store arbeidskonfliktane, og det kom igjen på 70-talet. Så nokre ting går igjen, seier Staalesen, som har skrive ein trilogi om Noregs og Bergens historie gjennom 1900-talet. – Livet går i sirklar, men det er også ei utvikling. Samfunnet har vore gjennom ganske store endringar i løpet av dei siste hundre åra, både politisk og sosialt, seier han. – Men sjølv om me har velstand no, så kan det vel snu? – Ja, det kan det sjølvsagt. Og om me verkeleg skal vere seriøst politiske her, så veit me ikkje ein gong om det i det heile teke er leveleg på kloden vår om eit par hundre år. Så den verkeleg store politiske utfordringa i dag er å få gjort noko med klimaendringane. – I den perioden de skriv om var vel kampen mot atomkraft svært aktuell? – Ja, og så var det røyrlegginga av alle fossane; det var ein veldig mykje imot. I dag er jo det rekna som grøn energi.

– Og i dag kjempar mange av dei same folka mot vindmøllene? – Ja, og det er ein kamp som er ganske tilsvarande til den me såg den gongen.

«CUTTING EDGE» I ODDA

– DET ER ALLTID ANGST

– Du var punkar? – Ja, stadfestar Grytten. – Eg var faktisk hiphopar, medgjev Eikemo. – Eg var heilt aleine om det i Odda. Eg hadde ein veldig fin gul joggedress og høyrde veldig mykje på hiphop.

– Eg trur at det å hugsa kva me har frykta – og korleis me har handtert det – gjer oss meir reflekterte, seier Iversen. – I dag er det sjølvsagt klimaendringane som skaper frykt, medan me på 70- og 80-talet var veldig redd for atomkraft og den kalde krigen. Neste episode av vestlandskrønika vår vil handla om perioden 1985-1995, og då var frykten for aids ganske nærverande. – Men det er ganske raske skifte også, legg Eikemo til. – Det er ikkje så lenge sidan at terrorangsten var det heilt «store». No kjennes den meir perifer samanlikna med klimaskrekken. Det er som om det alltid ligg ein eller annan grunnangst der. – Det er alltid angst, kommenterar Grytten kort. – Summen av frykten er konstant? – Ja, du har liksom håp, draumar og angst som definerar ei tidsand, meinar Iversen. – Ja, helst fem om dagen, seier Grytten, og haustar stor latter.

– I den tida de skriv om var det viktig om ein var soss, frik eller punk. Kor var dåke på den tida? – Du treng vel ikkje spørje, vel.

– Grandmaster Flash var den store helten? – Ja, stort sett Grandmaster Flash. Det var ikkje så mykje anna. – Du var skikkeleg «cutting edge», altså. Nydeleg, Marit, smiler Iversen. – Ja. Det var ein einsam oppvekst. – Kor lenge varte den perioden? – Nei, det hugsar eg ikkje. Prince var også veldig viktig for meg. Det var eit voldsomt stigma å vere oppteken av Prince i Odda, fordi han var så seksuelt interessant. – Det var ikkje gangbart i Odda? spør Iversen. – Nei, sex går ikkje i Odda. Det er ingen som har sex der inne, seier Grytten. – Fittetjuven (karakter frå Frode Gryttens novellesamling Bikubesesong, journ. komm.) hadde sex? – Ja, det var han som hadde sex der. Dei hadde BERGENSMAGA SINE T

– Me ville invitera inn til noko som folk kjende seg att i, og samstundes knytta til oss gode nynorske og vestnorske stemmer. Solrun Toft Iversen

OPPRØR I TYSSEDAL: Tyssedal, kvelden 7. juni 1983: Delar av lokalbefolkninga gjer seg klar til Oslo-tur, der dei skal demonstrere mot regjeringa Willoch som har signalisert at dei vil underminere Stortingsgarantien om at det skal smeltast aluminium på fabrikken i Tyssedal. Frå venstre: Sigrid Moldestad, Hadle Reisæter, Kjærsti Odden Skjeldal, Claus Sellevoll og Morten Svartveit.

«outsourca» det til han. Han tok alt. – Så fekk dei andre fred litt, seier Iversen. – Han tok ein for laget, kjem det frå Eikemo. Latteren rundt bordet byrjar no å bli laussluppen og høglytt. Etter at alle har ledd frå seg, får Iversen samtala tilbake på sporet.

KVINNEFRIGJERING OG LØPSBØLGJE – Ein annan ting me ser er korleis livsfasane har endra seg. Gamle folk var veldig gamle på 70-talet, seier ho. – Har ikkje det med å vere foreldre forandra seg veldig? At ungdomstida varer mykje lenger? – Det byrja på 60-talet, eigentleg. Det store skiljet her var kvinnefrigjeringa, fortel Staalesen. – I min generasjon så var mor heime, stort sett. Men frå 70-talet og utover så skulle kvinnene ut og jobbe, og då blei det ein annan situasjon. Ein annan ting som byrja på 70-talet var den store løpsbølgja – at folk blei meir medviten på at dei skulle halda seg i form. – Marit kjem frå ein løpsfamilie. Der har alle sprunge, heile tida. Det er ingen der som har site i ro nokon gong, seier Grytten. – Det med mosjon må vere eit velferdsfenomen.

4 4

BERGENSMAGASINET

At ein tek seg tid til det, kommenterar Iversen.

FAKTA

– Ja, og har overskot til det. Før var folk ute og jobba fysisk heile dagen. Så kjem det ein generasjon som blir meir og meir stillesitjande. Då er det faktisk fornuftig å halde seg litt i rørsle, seier Staalesen.

HEIM 2: 1975-1985

– Til slutt, er det nokon bodskap ein kan ta med seg frå stykket? – Eg har ikkje eigentleg bruk for at folk får éin bodskap eller éin moral ut av stykket, seier Iversen. – Men eg har eit veldig stort håp og ønske om at folk får lyst til å plassera seg sjølv og si historie inn i utviklinga av verda og Noreg; altså, det små og personlege opp mot dei store straumingane. Dermed fekk teatersjefen siste ord også.

Heim 2 – med undertittel «Ei musikalsk vestlandskrønike, del 2: 1975-1985» har premiere i Logen 21. februar.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

• Etter fulle hus i fjor med Heim 1 er Hordaland Teater no klare med andre kapittel av stykket som har fått undertittelen «Ei musikalsk vestlandskrønike». • Heim 2 inviterar publikum med til å minnast hendingane, songane og livet i tidsperioden 1975-1985. • Midt i alle hendingane står Voksne Herrers Orkester med musikk som tek oss tilbake til denne tida. • Manuset er denne gongen skrive av heile 12 vestnorske forfattarar: Ingrid Jørgensen Dragland, Marit Eikemo, Frode Grytten, Mari Hesjedal, Solrun Toft Iversen, Ruth Lillegraven, Sigrid Moldestad, Eirik del Barco Soleglad, Tore Renberg, Bjørn Sortland, Gunnar Staalesen og Finn Tokvam. • Skodespelarar: Morten Svartveit (kjend frå NRKserien «Heimebane»), Kjærsti O. Skjeldal, Hadle Lavold Reisæter, Sigrid Moldestad, Claus Sellevoll, Amanda Haga og Natasja Smørholm. • Regissør: Eirik del Barco Soleglad. • Premieren vert i Logen 21. februar, og stykket vert spela fram til og med 26. april. • Meir informasjon: hordalandteater.no

DEN BESTE KVALITETEN

LOKALT PRODUSERT

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

De gode matopplevelsene får du hos oss HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOM VI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER, CAFEER OG CATERINGSELSKAPER. TIL MEGET GODE PRISER. Vi tilbyr et stort utvalg av både råvarer og egenproduserte ferdigvarer, som vårt eget pålegg, spekemat, pinnekjøtt, pølser og posteier. Etter å ha vært i Kjøttbasaren i generasjoner flyttet vi i 1996 til Fagerdalen i Godvik.

Vi har egen ferskvaredisk

Vi har siden innflyttingen i Godvik investert i topp moderne maskiner og utstyr slik at vi sikrer våre kunder høyest mulig kvalitet. Derfor tilfredsstiller vi alle krav med hensyn til matvaresikkerhet og vareflyt. Våre rutiner samt jevnlige kontroller av Mattilsynet gjør at vi er autorisert på lik linje med for eksempel Gilde og Skjeggerød. Våre ansatte gjør sitt ytterste for å yte topp service og den beste kvaliteten til en fornuftig pris. Vi ønsker dere hjertelig velkommen til et besøk hos oss i Leirvikåsen!

10 min kjøring fra sentrum Mot Askøy

Mot Sotra

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 – I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

EI REISE INN I ROMMET Når Marita Moe Sandven og Ole Amund Gjersvik snakkar om «rommet», så meinar dei ikkje fjerne planetar og galaksar, men eit lite heimestudio der dei improviserar fram låtar til jazzduoen dei har saman, Into the Beast.

STILLER MED BLANKE ARK OG OPE SINN: – Det å gå inn i det improvisasjonsrommet er som å skru på ein ekstra sans, seier Marita Moe Sandven. – Du skal koma heilt open, utan nokon plan eller noko som helst, legg Ole Amund Gjersvik til.

ei to osingane har spela saman sidan 2015, og kom nyleg ut med sin tredje langspelar som duoen Into the Beast.

– Det byrja med at eg var fast gjestevokalist med Osøren Jazzensemble, som er eit lokalt tradjazzband som er like gamalt som meg, fortel vokaltalentet Marita Moe Sandven. – Eg har spela i det orkesteret sidan lenge før eg blei født, legg duoens kontrabassist, Ole Amund Gjersvik, til. – Det har du ikkje, det, arresterer Marita han. – Far min spelar der. Han var med og starta det opp. Men me to blei kjende med kvarandre der, og så spurte Ole Amund om vi skulle prøve å gjøre noko saman som duo.

DET BYRJA MED BLUES Dette var etter at dei hadde gjort St. James Infirmary Blues saman; ein gamal jazzlåt av ukjend opphav. Louis Armstrong spelte den inn i 1928, og den har sidan vore gjort av svært mange; i seinare år blant andre av The White Stripes, Rickie Lee Jones, Van Morrison og Hugh Laurie – og Bob Dylan baserte Blind

4 6

BERGENSMAGASINET

Willie McTell på melodien frå den gamle standardlåten. – Det var opphavleg meininga at me skulle gjera St. James Infirmary Blues saman med bandet, men så var det ingen av dei som hengde seg på, fortel Gjersvik. – Etterpå spurte du om vi ikkje skulle spela inn nokon standardlåtar i lag, som duo. Det sa eg sjølvsagt ja til, fortset Sandven. Etter å ha varma opp litt i studio, spurte Gjersvik om dei ikkje heller skulle prøva å improvisera litt i lag.

– Me gjorde vel eigentleg noko anna først, noko med berre lydar på, og så spurte eg deg om du ikkje kunne ta med deg nokre tekstar. Så me spelte saman ein dag før, hugsar Gjersvik. – Ja, slik var det. Me spelte med berre lydar, og så ba du meg ta med nokre tekstar til neste gong. «Jada» sa eg. Så kom me til neste gong, og eg sa ingen ting om at eg ikkje hadde teke med tekstar, medgjev Sandven. – Eg hadde gløymt det, rett og slett. Forget / Remember blei dermed til på rein improvisasjon, utan at Ole Amund visste noko om kva risiko eg stod der og tok.

– Då tenkte eg oeeeh og samtidig jaaaa!; altså, frykt og glede på same tid. Kordan var det – gjorde me det berre med ein gong då, eller? spør ho. – Ja, me gjorde det med ein gong då, bekreftar Gjersvik.

– Eg fekk ikkje vite det før etter at albumet var kome ut; at det berre var to av låtane du hadde skrive tekst til på førehand – alt det andre blei improvisert undervegs, fortel Gjersvik.

I FORGOT TO REMEMBER

BLANKE ARK OG OPE SINN

– Ja, no hugsar eg, me gjorde det med ein gong, og den første låten me laga var Forget / Remember – som er det første sporet på den første plata vår, fortel ho.

Dei kom fram til bandnamnet ved å assosiera litt rundt denne opplevinga; det med å hoppa uti noko utan at du heilt veit kva det er. – Bandnamnet vårt handlar om det å

– Sjølv om du skal spela standardjazz eller moderne jazz eller kva som helst jazz, så må du spela det som om du har laga det sjølv.

improvisera; det er litt skrekkblanda fryd for min del. For Ole Amund er det utelukkande fryd og glede og gaman – mens for meg er det litt skummelt – men eg elskar det jo også, forklarar ho. – The Beast er ikkje nødvendigvis noko negativt – det er berre det at det er ukjent terreng. Altså, i hjernen vår så er det ein link mellom å vere i ein kreativ flyt og galskap, då, sant, og det som er linken, er noko som heiter «default system» – altså, dei systema som sensurerar, og sørger for at vi ikkje seier alt som vi tenkjer. – Litt slik som med Tourettes syndrom? – Ja, men altså, når du er i ein kreativ flyt, så sensurerar du ikkje, så på den måten er det noko som er utemma, at du er opptatt av det du gjer, og ikkje av deg sjølv, eg veit ikkje, å gå inn i det improvisasjonsrommet, med Ole Amund då, det er som om ein skrur på ein slik ekstra sans. – Gjer du noko for å førebu deg på å gå inn i det rommet? – Nei. Det berre oppstår, altså, det er noko som... Ole Amund plukkar opp den lause tråden. – Eg kravde at me skulle gjera innspelingane på føremiddagen, for slik å sleppa å vera programmert inn i dei vanlege rutinane. Poenget er at du då stiller med blanke ark og ope sinn – utan å vere påverka for mykje av lydar eller musikk du har høyrt – du skal koma heilt open, utan nokon plan eller noko som helst.

GJEV ROM FOR KVARANDRE – Ja, det er din tanke om det, medan mi oppleving eller erfaring er at når eg kjem inn i studioet med deg, så oppstår det rommet heilt av seg sjølv, fortset Sandven. – Akkurat det er eg ubeskriveleg takknemleg for. Om ein finn dette med nokon, så er det viktig å ta vare på. Sjølvsagt handlar det også om å ha evne til å lytta til den andre – og til kva som oppstår i det mellomrommet mellom ein sjølv og den andre. Ole Amund er tidlegare tangolærar – og det er noko av det ein gjer der også, i den dansen, at ein er nøydd til å lytta på partnaren. – Ja, og gje rom til kvarandre, utan å – ein skal ikkje tvinga den andre til å gjera som ein sjølv ønskjer. Det er meir slik at ein skal tilby noko – og så kan den andre anten ta imot eller la vere, utdjupar Gjersvik. – På den måten at dans handlar om kjemi; at nokon er heilt stive saman, medan andre nærast flyg over dansegolvet? spør eg. – Ja, og det er det som er så fascinerande med dei mellomromma, med kva som skjer der. Det er aldri stivt, og det kan ikkje bli det same om

igjen. Kvar augneblink er ny. Eg ser heller ikkje på alt mitt basspel som bass heller. Noko av det er berre lydforming.

– Og dersom det er ein låt der eg byrjar, så har me ikkje noko. Då er det rett ut i det blå, legg Marita til.

NÅR FEIL BLIR RETT

– Eg sjekkar ikkje toneart, slik som Ole Amund gjer. Tankegangen min er at ja, det er komplisert, sidan det er noko me har improvisert fram – men samstundes kjem det frå eitt eller anna som bur i deg, som du har med deg. Sjølv om det ikkje kjem ut på akkurat same måten, så kjem essensen av det fram – på ulike måtar frå gong til gong, men det er framleis same essens – fordi eg brukar dei same orda.

Gjersvik illustrerar dette ved å fortelja om innspelinga av låten Little Green Star, som er med på det andre albumet deira, Twelve Tracks of Our Ghosts to Come (2017). «Stolen» på kontrabassen hans (den som strengane går over) stod då skeivt, slik at det kom ein heilt rar lyd då han strauk bogen over strengane. – Når noko slikt oppstår, så må ein berre utnytta det. Om det då blir ein rar lyd eller ein tøff lyd eller ein stygg lyd er ikkje så viktig – alt er likestilt når ein improviserar. – Noko av det handlar vel om at du er veldig trygg som musikar? – Ja og nei. Det skal ikkje meir til enn at ein spelar ein feil tone før ein er like dårleg som dei som aldri har spelt på instrumentet. Men eg tek ikkje det så alvorleg. Eg ser litt på det – i den settinga med oss to – på same måten som ungar som leikar saman i ein sandkasse. Du snakkar ikkje om rett og gale, men gjer det som fell naturleg for deg. Anten er det gøy eller så er det ikkje gøy. – Dersom det då oppstår noko som ein ikkje hadde tenkt på førehand eller noko som ein ellers ville kalla for feil, så gjeld det å ha ei sjenerøs og inkluderande haldning, fortset Marita.

ALT ER «FIRST TAKE»

– Har du den innspelte versjonen i bakhovudet når de spelar live? For den blir ein jo kjent med og familiær med? – Ja, men eg tenkjer ikkje at «no skal eg gjera den slik som den var». Eg fokuserar meir på stemninga, og på kor me to er i tilhøvet til kvarandre der og då. – På ein måte er det blitt slik at då me improviserte så var det ein improvisasjon, men etter at innspelinga er gitt ut, så er det blitt ein låt, filosoferar Ole Amund. – Me er ikkje nøydd å gjera det likt, men det er heller ingen skandale om det minnar om det som var på plata. Poenget er å prøva å spela slik at det høyrest like ope og ærleg ut som då det blei spelt inn, samstundes som me på ein måte nesten lagar det på nytt.

– På ein måte handlar det om eit slag likeverd mellom alle dei element som måtte oppstå. Ein kan sei at det er harmoniskapande sjølv om det ikkje er musikalsk harmonisk; fordi det er sjenerøst.

– Men innspelingane på dei tre platene er vel ikkje «first take»?

RETT UT I DET BLÅ

– Då må det vera veldig spesielt å prøva å gjenskapa den magien på konsert? – Ja, men det er noko med at det er det rommet me forheld oss til. Det er ikkje noko nytt for oss, for det er slik me gjer det, seier Marita.

– Korleis er det å spela denne musikken ute, framom eit publikum? Blir det ei annleis oppleving? – Den største skilnaden er at då me gjorde det i studio, så fant me på det for første gong, seier Ole Amund. – Då Marita føreslo at me skulle opptre med det same stoffet, tenkte eg at «jaja, no skal me finna på det på nytt», liksom. Men nei, det ho ville var at me skulle spela det slik som låtane var. – Altså, at de skulle øva inn noko som i utgangspunktet er improvisert? – Ja. Så etter at vi hadde spelt inn den første plata, byrja eg faktisk å skriva ned akkurat nok av opninga på bassen til at Marita fekk kome i gang. Etter det kunne me så improvisera vidare på same måte som me hadde gjort i utgangspunktet.

– Jo, det er nettopp det dei er. Er det ikkje first take så droppar me det.

– Kunne de gjort eit «first take» live? – Me har gjort det, og planen er å ta det med på ei framtidig plate.

Into the Beast er ute med albumet Headless Bodies Homeless Hearts, som er deira tredje langspelar. Duoen held platesleppkonsert på Underlig (Valkendorfsgate 1b) fredag 1. februar kl. 20.00.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

BERGEN MARITIME VIDEREGÅENDE SKOLE

Med kurs for fremtiden!

VI HAR FOKUS PÅ: v Godt læringsmiljø og trivsel v Gode fagmiljø v Godt samarbeid med næringslivet

STUDIETILBUD v Elektrofag, Automatisering, Elenergi og Maritim elektriker v Teknikk og Industriell Produksjon, Maritime fag, Brønnteknikk og Industriteknologi

https://www.facebook.com/Bergenmaritime

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 12. og 15. februar. Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

– Tlf. 55 33 75 00

LYDEN AV MANGER ER MUSIKK. manger.fhs.no

Brassband Musikkproduksjon Band: scene og studio Artist og låtskrivar Musikk, bu og fritid

Aftenposten, format 35.pdf

09/03/2018

16:04

Helsesjekk med ultralyd - Hos vĂĽre erfarne legespesialister

Legen undersĂ¸ker systematisk en rekke av kroppens organer med ultralyd.

UndersĂ¸kelsen tar cirka 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger eller skadelig strĂĽling.

CMY

Vi har erfarne leger med topp moderne utstyr. Du fĂĽr umiddelbar tilbakemelding etter undersĂ¸kelsen. Det er heller ikke nĂ¸dvendig med henvisning.

Pris

Dette undersĂ¸kes: Bryst Tarm Prostata Testikler

UrinblĂŚre Eggstokker Lymfebaner HovedpulsĂĽre

Bukspyttkjertel BlodĂĽrer pĂĽ hals Skjoldbruskkjertel Lever og galleblĂŚre

Klinikker: Oslo - Bergen - Trondheim - Stavanger - FĂ¸rde - Ulsteinvik

Diagnostisk (ĂŠn region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390 Kontakt oss i dag!

Telefon.: 70 01 16 72

Epost: post@austaddiagnostikk.no

Opplev Island og FĂŚrĂ¸yene

VĂĽre pĂĽmeldingsturer i 2019 Nord-Islands Perler 6. - 11. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mĂĽltider Pris fra kr 18.890,-

Opplevelser pĂĽ FĂŚrĂ¸yene 10. - 13. juni og 19. - 22. august

Reise med norsktalende guide pĂĽ FĂŚrĂ¸yene inkl. fly, overnatting, utflukter og mĂĽltider Pris fra kr 12.900,-

Land og Saga 12. - 16. juni og 1. - 5. september Reise med norsktalende guide pĂĽ Island inkl. fly, overnatting, utflukter og mĂĽltider Pris fra kr 13.490,-

SĂ¸r og vest med VestmannaĂ¸yene 4. - 11. august Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mĂĽltider Pris fra kr. 19.790,-

Ta gjerne kontakt for nĂŚrmere informasjon eller se vĂĽre nettsider islandspesialisten.no/temareiser

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no s % POST REISE ISLANDSPESIALISTEN NO s 4LF

lt n

ore

stil

ling

Turnèplan 2019 Oslo Konserthus ........................... 12 mai Kilden (Kristiansand)..................... 25 mai Sandnes Kulturhus ....................... 2 juni Grieghallen (Bergen) ................. 9 juni Harstad Kulturhus ........................ 1 sep Arendal Kulturhus ........................ 7 september Stavanger Konserthus.................. 22 september Oseberg (Tønsberg) ...................... 20 oktober Olavshallen (Trondheim) .............. 27 oktober Ibsenhuset (Skien) ......................... 3 november Sandefjord ..................................... 10 november

Gjør dere klar for en helt ny og forrykende forestilling fra Vennebyen! Denne gangen tar vi med oss enda flere av våre gode venner! I “Apa & Rockemysteriet” får dere bli med Apa på en skikkelig politietterforskning, vi skal følge Jumpi i nye morsomme sprell, og kanskje vi også får være med på en helt “ekte” utrykning?

Billetter i salg fra 8 februar! www.Vennebyen.no

HORDALAND TEATER PRESENTERER

SVAR PÅ BREV FRÅ HELGA Av Bergsveinn Birgisson

Noregspremiere 21. mai HORDALAND TEATER I LOGEN FRÅ 21. MAI – 15. JUNI MED Helge Jordal og Ragnhild Gudbrandsen OMSETTING Johannes Gjerdåker DRAMATISERING OG REGI Stig Amdam SCENOGRAFI OG KOSTYME Åse Hegrenes LYS Einar Bjarkø Produsert etter avtale med Teaterforlaget Songbird AS Hotellpakkar: www.showpakker.no tlf: 06154

MEIR INFO/BILL.SAL: www.hordalandteater.no publikum@hordalandteater.no | Grieghallens billettkontor: tlf 55 21 61 50

Foto: Øystein Klakegg Design: Fjelldesign.no

S u k s e s s ro m a n o s o m te a n e n te r !

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

DE UNGE INSPIRERER For en start på året det har vært. Mat, klima og miljø er på agendaen som aldri før. Det spesielle er at de unge bruker stemmen og går foran som strålende forbilder. Nå må vi voksne våkne! La oss begynne med Amalie Driveklepp. Hun er 15 år og kommer fra Lunner kommune. Amalie gjorde seg bemerket i hele landet for første gang i fjor. Hun skulle på skoleball og redesignet flere blå handlenett fra Ikea og laget seg en ballkjole. Bildet av henne i den spesielle kjolen ble fanget opp av mange i sosiale medier. Ja, selv Ikea bruker nå bildet av Amalie når de er rundt og holder foredrag om bærekraft. Hun har blitt et forbilde.

SYDDE BALLKJOLE AV MATEMBALLASJE: Amalie Driveklepp hadde spart på chipsposer i et helt år for å kunne lage denne kjolen. Foto: Mette Nygård Havre

I år gjorde Amalie det igjen. Hun stilte på skoleballet i en kjole laget av vrengte chipsposer og poser til frokostblanding. Chipsposene ble til et fantastisk skjørt, mens frokostblandingsposene ble en stilig overdel. Hun var rett og slett et syn i sin gjenbrukskjole av matemballasje. Hun hadde spart på emballasje i et helt år for å kunne lage kjolen. For et inspirerende forbilde

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

Et show om livet og andre pinligheter

“Tilbake med et smell!” DRAMMENS TIDENDE

En gang Herodes Falsk – alltid Herodes Falsk OLE BULL SCENE

15. FEB 19:00 / 16. FEB 19:00

for alle jenter og gutter rundt om i landet som snart skal på skoleball. Så har vi Penelope Lea. Hun er bare 14 år, men har vært aktiv i Miljøagentene (barnas klimaorganisasjon og Barnas klimapanel i mange år allerede. Hun påpeker at vi her hjemme i Norge er mette, trygge og varme og har et sted å bo. Vi kan gjøre mer for klimaet enn de som bor i fattige land og har mindre ressurser enn oss. Hun synes at mange voksne er mer opptatt av å argumentere mot enn for en løsning. Dette stemmer svært godt med hvordan klimadebatten har vært nå på nyåret. EAT lanserte sin rapport om matsystemet for kort tid siden. Her kommer det tydelig frem at vi må legge om kostholdet hvis vi skal klare å kutte i klimagassutslippene. Det er ikke landbruket enig i. De føler at EAT går rett i strupen på norske verdier og tradisjoner. For mange bønder er det umulig å svelge at vi nordmenn skal kutte på kjøttinntaket. Men visste du at kjøttforbruket i Norge har mer enn doblet seg siden 50-tallet? Penelope stod stolt på scenen og talte under lanseringen av EAT-rapporten. Hun er bare 14 år, men hun ser og skjønner at det må endringer til i kostholdet vårt. Hun påpeker at tankene våre må bli enda modigere og enda sterkere. La oss håpe at de voksne klarer å lytte til dette rådet fra en svært klok 14-åring. Så har vi Greta Thunberg. 16-åringen fra Sverige med utviklingsforstyrrelsen Aspergers syndrom. Ja, hun mener til og med at Asperger gjør at hun ser ting med litt andre øyne enn oss andre. Så bestemte hun seg for å bruke stemmen sin. Påvirke andre til å se det samme som henne. Nå har hun satt både FNs klimapanel og alle oss andre skikkelig på plass. Hun sier at det kreves mye for å stoppe de negative klimaendringene som er i gang nå. De fleste vet at planeten varmes opp på grunn av våre utslipp, men de fleste vet ikke konsekvensene av det og hva som kreves for å forhindre det. «Det krever mye å stoppe endringene, men løsningen er så enkel at en femåring forstår det. Vi må stoppe utslippene» sa Greta til Fredrik Skavlan. De unge er sinte på oss voksne fordi vi vet mye om hvordan vi skal forhindre de negative klimaendringene, men gjør for lite. Gjør du nok i din hverdag, slik at du har god klimasamvittighet overfor dem som kommer etter deg? Jeg tror dessverre at svært få av oss kan svare ja på det.

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: showpakker.NO / 06154 BERGENSMAGA SINE T

Vitenshow med smellgaranti! Bli begeistret og inspirert når VilVite får besøk av noen av de beste showartistene i landet. De elsker å eksperimentere, så her blir det flammer, smell og moro! 2.-3.2.: Eliksirtime med Harry Potter 9.-10.2.: Kule eksperimenter 16.-17.2.: Naturfag Rocker med PK (bildet) 23.-24.2.: HÆ! Med Forsker-Fredric 25.2-1.3.: Kule eksperimenter 2.-3.3.: Drømmen om Saturn

Smart å kjøpe årskort

Utvidet åpningstid: Uke 8: Ma-fre 9-16, lø-sø 10-17 Uke 9: Ma-fre 9-17, lø-sø 10-17 vilvite.no

Vi flytter i nye lokaler mellom 15. og 28. januar

k oss Besø r nye å v å p sse adre

Vi kjøper alle typer metaller, skrapjern og kabelavfall • Større kvanta kan hentes • Vi utplasserer containere

Metallco Bergen AS Fleslandsveien 73A og 73B - 5258 Blomsterdalen Tlf. 55 34 17 70 / 900 80 035 bergen@metallco.com • www.metallco.com

PÅ TAMPEN

LEVE DEN FRIE FLYT Fri produksjon og handel har gitt enorme gevinster og velstandsøkninger verden over. Så hvorfor vil noen forandre dette vellykkede systemet nå?

Folk er temmelig like verden over. Frykt og grådighet, familie- og gruppetilhørighet, å bli sett og verdsatt, god helse og trygg økonomi – dette er klassiske fellesbehov hos omtrent alle. Nylig har jeg møtt meksikanere med røtter i mayakulturen, bortskjemte amerikanere med mer penger enn de fortjener, politimenn i både Mexico, Atlanta og New York, avanserte franskmenn i Paris, vanlige franskmenn i samme byen. Det er faktisk slående hvor likt folk tenker og opptrer. De smiler av omtrent de samme tingene, blir provosert av samme saker, er opptatt av regler for å føle seg trygge og friske. Og familien er superviktig. Så kommer jobb, venner, respekt i lokalsamfunnet. Maslows behovshierarki virker, det er utvilsomt. Dette har betydd mye for verdens økonomiske utvikling. I lys av denne likheten og fellesheten har økonomi og markeder utviklet seg gjennom mange tiår. La oss for enkelhets skyld si siden 1945 – da den store gjenoppbyggingen begynte. Vi fikk Kull- og stålunionen, som ble til EU og etterhvert WTO (verdens handelsorganisasjon), og diverse store regionale handelsenheter (NAFTA i Nord-Amerika, ASEAN i Asia). Det siste tilskuddet på stammen var Obamas USA med på, nemlig det store Stillehavssamarbeidet, Transpacific-avtalen.

Utviklingen av store internasjonale markedssområder har vært en bærebjelke såvel ideologisk som i praksis i verdens økonomiske tenkning. Derfor har vi fått den voldsomme spredningen i konsumteknologi (Apple, Samsung, Google, Amazon, Facebook), og derfor har folks forbruksvarer konvertert mot et stadig mer felles uttrykk. Folk i Quito ligner i økende grad på folk i Harstad i konsum og livsstil – alle har McDonald’s, Starbucks, 7-Eleven, Nikejoggesko og Levi’s jeans. Derfor ser også verdens flyplasser mer og mer like ut; samme juggelet overalt. Samfunnet har tjent enormt på dette, enkeltindividene har kunnet velge og vrake i biff fra Uruguay, mobiltelefoner fra California (eller var det Asia?), piquetskjorter fra Ralph Lauren i New York (men sydd i Vietnam – Kina ble for dyrt), viner fra Sør-Afrika og biler fra Tyskland (produsert i diverse land, og gjerne med clutchen fra Kongsberg Automotive). Og alt sammen til fallende priser i relative termer gjennom mange år. Fri produksjon og handel har gitt enorme gevinster og velstandsøkninger verden over. Ja, virkelig verden over. Så hvorfor endres/brytes kurven nå? Hvorfor vil noen (eller kanskje mange – 53% i UK, 48% i USA, en god del i Ungarn og andre europeiske land) forandre dette vellykkede systemet nå? Vi skjønte det i noen grad med de norske EUkampene i 1972 og 1994, mange likte ikke sentralstyring fra Brussel, «dyret i Åpenbaringen», vi har skjønt det med retorikken til det norske Senterpartiet gjennom mange år, og det fins mange andre eksempler i mange land.

Vi begynte å ane det da flere land i Europa på denne siden av 2000 ble mer populistiske og mindre demokratisk innstilt. Da Boris Johnson og kompani begynte å hudflette byråkratiet i Brussel, da grensekontroll i flere land ble strengere. Vi la absolutt merke til signalene, men fremdeles var vi trygge på at nettovirkningen i overskuelig fremtid skulle være fortsatt fremgang for de friksjonsfrie markeder. Og tross tiggere og andre utgrupper: Leve den frie flyt. Endringer i holdninger kan være tunge å absorbere. Vår klokkertro på den åpne modernismen stod fast, men så kom brexit og Trump, og showet ble spilt på hovedscenen. I et halvkaotisk menasjeri av nasjonalisme, populisme og desinformasjon.

Dette er ikke minst et emosjonelt og komplisert tema. Samt at velstand gjør blind. Og veien til lykke har ikke for alle vært ensbetydende med større import og eksport, fri flyt av arbeidskraft og billigere varer i stadig større utvalg.

Økonomi alene forklarer nemlig ikke verden. I ekkokamrene sine ser folk det de vil se, tror det de vil tro. Det er skremmende, men også delvis forståelig. Men at kullindustrien i Kentucky får et comeback skjer aldri. Så mye markedskrefter er det tross alt igjen: Kull konkurreres ut på grunn av prismekanismen. Takk Gud for markeder. Og må den samme Gud hjelpe oss mot brexit og Trump. In God We Trust.

Mange hadde vitterlig falt utenfor velstandsveksten (viste det seg), flere enn arbeidere i rustbeltets USA, flere enn de arbeidsledige i Frankrikes nordlige industribyer. De gav beng i økonomisk teori og fri handel, de hadde et skeptisk forhold til elitens og makthavernes rasjonalitet. Mange hadde falt utenfor uten særlig reallønnsvekst siden 70-tallet. De gav noe som varer: de gav faen. Yppersteprester som Bannon, Le Pen, Wilders, Johnson og Åkesson har nørt oppunder. De superrike skaleringsmestrene Bezos, Gates og Zuckerberg blir røde kluter i øynene på massene, urettferdigheten er stinkende stor. Derfor skjer brexit og Trump, derfor ramler verden inn i en emosjonell og destruktiv periode med økende handelshindringer stikk i strid med all vettug tenkning.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

MESSETILBUD BESØK OSS PÅ BÅTMESSEN - SOTRA!

KJØP TRYGT HOS EN AV NORGES LEDENDE BÅTFORHANDLERE

2019

SE DE NYE 2019-MODELLENE - NÅ MED ENDA MER EKSTRAUTSTYR I PAKKEPRISEN 2019

2019

31. JAN - 3. FEB

EKSTRA

2019

MESSERABATT! Utstilt!

C77 m/Mercury 250 V8 Pakkepris kr. 969.000,-

D77 m/Mercury 250 V8 Pakkepris kr. 919.000,-

Utstilt!

Utstilt! D70 m/Mercury 225 V6 Pakkepris kr. 767.000,-

T70 m/Mercury 200 Verado S65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 529.000,Pakkepris kr. 689.000,-

2019

Utstilt!

T65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 549.000,-

2019

Utstilt!

Nyhet

Utstilt!

2019

Utstilt!

S45 m/Mercury F60 EFI Pakkepris kr. 175.000,-

2019

Utstilt!

905 Pilothouse m/1x300 Pakkepris kr. 1.129.000,-

755 Pilothouse m/175 V6 Pakkepris kr. 629.000,-

2019

Utstilt!

Nyhet

605 PH Explorer m/115 CT Pakkepris kr. 449.000,-

Utstilt!

Nyhet

675 Pilothouse m/M.F150 Pakkepris kr. 459.000,-

2019

Utstilt!

Priseksempler Mercury F2,5 MH 6.390,Mercury F3,5 MH 7.290,Mercury F6 MH 9.490,Mercury F9,9 MH 15.990,Mercury F10 MH 18.350,Mercury F20 MlH 25.800,Mercury F25 EFI EL 31.900,Mercury F30 ELPT 38.200,Mercury F40 ELPT 49.900,Mercury F50 ELPT 56.500,Mercury F60 ELPT 66.500,Mercury F80 EFI 86.900,Mercury F115 EFI 104.900,Mercury F150 EFI 123.900,Mercury F250 V8 216.900,Mercury F300 V8 243.000,Mercury F400 VER 349.000,-

Nyhet

555 PH Explorer m/100 CT Pakkepris kr. 389.000,-

2019

Utstilt!

730 m/CMD 2.0 150 hk D 810 m/260 hk TDI D Pakkepris kr. 1.025.000,- Pakkepris kr. 709.000,-

2019

S51 m/Mercury F80 EFI Pakkepris kr.264.000,-

2019

Utstilt!

Nyhet

2019

Utstilt!

D57 m/Mercury CTF115 EFI T57 m/Mercury CTF115 EFI S57 m/Mercury CTF115 EFI T51 m/Mercury F80 EFI Pakkepris kr. 416.900,Pakkepris kr. 404.000,Pakkepris kr. 369.000,Pakkepris kr. 299.000,-

2019

KNALLTILBUD

D62 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 489.000,-

2019

Utstilt!

KAMPANJE

Utstilt!

D65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 579.000,-

2019

INNBYTTE FINANS

2018

2019

Utstilt!

Nyhet

Utover annonsert pakkepris ved kjøp på båtmessen.

Nyhet

Vi tar forbehold om trykkfeil

Utstilt!

2019

690 m/CMD 2.0 115 hk D Pakkepris kr. 549.000,-

2019

SELGE BÅTEN? X22 m/M.F150 EFI Pakkepris kr. 649.000,-

Utstilt!

Nyhet

X-26 S m/300 V8 Pakkepris kr. 1.249.000,-

Saga 325 m/VP D4 260 HK Tilbud fra kr 1.995.000,-

2019

Utstilt!

Saga 370 m/VP D6 370 HK Tilbud fra kr 3.779.000,-

Saga 365 m/VP D6 370 HK Tilbud fra kr 3.595.000,-

2018

Utstilt!

Nyhet

Utstilt!

300 Sport m/300 HK Messetilbud kr 1.795.000,-

AUTORISERT BÅTMEGLER

Utstilt!

Stor etterspørsel. Flere båter i prisklasse fra kr. 500.000,-ønskes.

2019

Kontakt oss på messen!

Utstilt! 330 ST m/VP D6 370 HK Messetilbud kr 2.495.000,-

BRUKTE BÅTER STORT UTVALG!

www.bergen-marine.com • 5252 • Tlf: +47 55 12 00 00

BÅ

ES NING

HOVEDKONTOR - UTSTILLING - VERKSTED

PAKKEPRIS / MESSETILBUD INKLUDERER MYE EKSTRAUSTYR OG ER BASERT PÅ SLIK BÅTENE “NORMALT” UTSTYRES/LEVERES - SPØR OSS OM KOMPLETT UTSTYRSLISTE

EGLER

Autorisert av Norges Båtbransjeforbund

Grimstadveien 93• Søreidgrend • Besøk vår permanente vinterutstilling - Ordinære åpningstider: Hverdager 9-17, torsdag 9-19, lørdag 10-14