Bergensmagasinet nr.3 2019

VI KAN SIKRING Leverer og monterer kvalitetsprodukter innen områdesikring, flettverk og stolper til gjerder, rister og dreneringsrenner.

EINAR SELVIK:

SONGAR SOM FÅR VAKSNE MENN TIL Å GRINE SIDE 40-43

Tlf: 55 11 69 00 www.hgi.no

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

KJERSTI BERGESEN:

101 0 50

UTGAVE NR 3/2019 ONSDAG 13. FEBRUAR

HAR PUSSET OPP I 15 ÅR

SIDE 18-20

SKIELDORADOET PÅ TOTLAND SIDE 32-35

MORTEN SVARTVEIT:

STORMFORELSKET I JOBBEN

SIDE 44-47

VELKOMMEN TIL EN HYGGELIG HANDEL! 73 Butikker, spisesteder & treningssenter

Gratis parkering under tak!

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

NORGES BESTE NYBILGARANTI 7 år/200000 km

NYTT ALFA ROMEO STUDIO I BERGEN Velkommen innom for å se og prøve årets mest omtalte SUV. Opplev ekte kjøreglede!

Mobile Åsane AS

Liavegen 12, 5132 Nyborg • Tlf: 55 19 90 00 • aasane@mobile.no • www.mobile.no

INNHOLD EN DAG PÅ FJELLET Vi dro på Eldsfjellet i Meland og Veten i Åsane for å få barna opp av av sofaen og ut av huset og opp på fjellet. Vi dro med tog til Hallingskeid og kavet oss gjennom snøen fra stasjonen og ned til hytten, før vi neste dag fant en fjelltopp vi ville bestige med tre voksne og fem barn, og vi la i vei med fiskebein i krabbefart, og på toppen ventet kalde hotdog.

Vi dro en hel gjeng til Fløyen, voksne, barn og hunder, vi grillet på sletten, barna løp rundt i klatreparken, slengte seg på zipline’n mens to ekorn hoppet mellom trærne og fulgte oss med blikkene.

Vi gikk over Vidden fra Ulriken til Fløyen, dessverre kom tåken, og det ble ikke den opplevelsen vi hadde sett for oss, og turen ble lang og hard og skulle etterhvert bli en tålmodighetsprøve for både store og små, men løypen var godt merket, og vi kom oss over, og selv om ikke barna sa det, følte de nok på en mestringsfølelse, og for å være ærlig gjorde vi voksne det også, klappet oss selv på skuldrene og syntes vi var flinke oppdragere.

Forrige helg dro jentene og jeg til Kvamskogen, det var null grader på Frekhaug og minus fem i løypene ved Mødalstrekket. Når myren og vannet på Kvamskogen er dekket med snø og solen varmer på den blå himmelen, kan man bære over med at hunden Balder driter i friluftsliv.

bygd eller liten by, som er større og viktigere enn bare suksess. Det er så pass mange frivillige i en slik klubb, og det er mange barn som vokser opp i klubber som Varg. Dette ligner også litt på slik jeg hadde det på Voss. Bor du der så inviterer det også til å drive med idrett og friluftsliv, og da ligger det et enormt ansvar på dem som driver disse aktivitetene, sier Svartveit i intervjuet.

Det er også hverdagen til klubbleder Hans R. Dankertsen, som både skal ivareta verdensmester på skøyter, Sverre Lunde Pedersen, damelaget i håndball, som spiller i eliteserien, og bredden i klubben – og dessuten ta et ansvar for folkehelsen til dem som bor i nærområdet, for ikke å si hele byen.

Dankertsen blir stille når vi står på parkeringsplassen på Totland, like ved skieldoradoet og et steinkast fra Fanahytten. Se, sier han i det busser med firehundre elever fra Midtun skole kommer stormende ut med ski og akebrett. Minutter senere har de alle sammen inntatt løypene og bakkene på Totland.

Han må ha kjent det på kroppen, og det må være i slike stunder en klubbleder kjenner at han gjør noe viktig. Det må være her oppe han finner krefter når det røyner på, og døgnet har for få timer.

Vi hadde kakao og Kvikklunsj i sekken, men en lei forkjølelse gjorde lunsjen kvikkere enn jeg hadde tenkt, og da Balder dret i det også, var det i grunnen bare solen som skinte, og gleden ved friluftsliv hang i en tynn tråd. Men da vi skulle dra hjem igjen neste dag, spurte minstejenten når vi kunne dra tilbake, det er så fint her, sa hun.

Han var ikke mindre stolt, Knut Gunnar Bakk, som har lang fartstid blant annet som håndballtrener i klubben. Han jobber offshore, og er hjemme i fire uker. Nå er han sykemeldt med skadet fot. Likevel setter han seg på ATVen hver dag og lager skispor i fjellet, slik at byens beboere kan ta seg til topps, holde seg i fysisk god form og kjenne roen senke seg i det utsikten åpenbarer seg der oppe ved Humlestølen og Livarden.

Mens vi kjørte hjem igjen i kø fra Trengereid sammen med alle som hadde vært på Voss, tenkte jeg på dette: Noen må tilrettelegge for aktivitetene. Noen må rydde stiene. Noen må preppe skiløypene. Noen må holde turhyttene ved like, og informere om mulighetene. Noen må ta ansvar.

Helt nederst i løypen, hvor han skal parkere kjøretøyet, er det et mylder av barn med brede smil og en utømmelig energi i bakkene. Utover kvelden takker lærere, turgåere og foreldre for de fine løypene på Facebook. Jeg håper Knut Gunnar Bakk leser. Og at han fortsetter.

I samtalen med Morten Svartveit, som er aktuell med Heim 2 på Hordaland Teater og Heimebane på NRK, snakket vi om dette. Skuespilleren er vokst opp på Voss, og er godt kjent med både friluftsliv og betydningen av gode idrettslag og turorganisasjoner.

For noen må tilrettelegge for aktivitetene. Noen må rydde stiene. Noen må preppe skiløypene. Og informere om mulighetene. Noen må ta ansvar.

Slik at vi andre får en dag på fjellet.

I Heimebane spiller han Espen Eide, som er leder for en breddeklubb hvis A-lag har tatt steget opp i eliteserien. Hans oppgave er å sørge for at laget overlever i toppen av norsk fotball, samtidig som han ivaretar barn og unges interesser og verner om klubbens verdier.

– Det ligger et verdigrunnlag i bunnen hos ham.

Dette med hvilken plass en fotballklubb har i en

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

BERGENSMAGASINET

HOVEDSAKEN BERGEN TRENGER FLERE SENTRUMSBOERE I år 1900 bodde det rundt 80.000 mennesker innenfor det området som vi i dag opplever som Bergen Sentrum. Snart 120 år senere er antallet byboere halvert, mens veksten har skjedd i bydelene og omegnskommunene. Kun hver syvende bergenser bor i dag innenfor bykjernen. – Vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake på. Det vi trenger da, er mer boligareal, sier sivilarkitekt Fredrik Barth.

Side 4-8 GRÜNDEREN GATEMAT PÅ DANMARKSPLASS – Mange har startet nordiske restauranter i Bergen, noe vi også har på Ulriken. Derfor ville vi finne noe som passet inn i dette området og som vi ikke finner andre steder i Bergen, forteller Anders Rødseth Isager og Stig Erik Sellereite, som i mai åpner restauranten JAJA i Solheimsgaten.

Side 12-13 BERGENSEREN 15 ÅR MED «TID FOR HJEM» – Vi har aldri hatt et mål om å provosere; alle skal ikke like alt, men alle skal like noe.

Og så har vi tenkt langsiktig; det har vært viktig å ha variasjon med hensyn til ideer og design i de ulike prosjektene vi har gått i gang med. Vi var opptatt av at vi ikke kunne gjøre det samme hver gang, sier Kjersti Bergesen i «Tid for hjem», som nå feirer 15-årsjubileum.

Side 18-20 UTELIV SKIELDORADO 15 MINUTTER FRA BYEN Fana IL hadde et skieldorado på Totland allerede på 30-tallet. Men så kom Kvamskogen med skitrekkene. Nå har nye veier blitt bygget og knyttet sammen, og igjen valfarter tusenvis av bergensere til fjellene i Fana. – Lørdager og søndager, spesielt hvis været er bra, opplever vi kaostilstander her oppe, sier daglig leder i Fana IL, Hans R. Dankertsen.

Side 32-35 KULTUR STORMFORELSKET I SKUESPILL – Da jeg ble introdusert for skuespill og begynte å jobbe med det på skolen, opplevde jeg en stormforelskelse. Jeg kjente det fysisk på kroppen. Det var utrolig sterkt, sier Morten Svartveit. Nå er vossingen aktuell både i «Heimebane» på NRK og «Heim 2» på Hordaland Teater.

Side 44-47

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Salgssjef Thomas Thuland thomas@bergensmagasinet.no Tlf: 93689240 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 27. februar BERGENSMAGA SINE T

3

– EN TETTERE BY ER EN BEDRE BY – Gamle bilder fra Gågaten viser et yrende folkeliv. I dag står den nesten tom, sier Fredrik Barth, som mener at vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake til byen på. Første skritt på veien er flere sentrumsboliger.

I

år 1900 bodde det rundt 80.000 mennesker innenfor det området som vi i dag opplever som Bergen Sentrum. Snart 120 år senere er antallet byboere halvert, mens veksten har skjedd i bydelene og omegnskommunene. Kun hver syvende bergenser bor i dag innenfor bykjernen.

– Dette er årsaken til at vi har fått et turistifisert fisketorg, for det er ingen som bruker det som sin butikk lenger, sier sivilarkitekt Fredrik Barth, som er medgründer og styreleder av Vill Urbanisme, og tidligere satt som nasjonalansvarlig for byutvikling i Asplan Viak.

4

BERGENSMAGASINET

Vill Urbanisme er et ett år gammelt urbanismekollektiv basert i Bergen, Oslo og Grimstad som opererer i feltene arkitektur, plan, energi og miljø (se faktaboks).

da, er mer boligareal.

Dette er en stor utfordring i en kommune som Barth ikke nøler med å omtale som en av landets mest restriktive innen sentral boligutvikling.

BYEN TRENGER MER BOLIGAREAL – Nordnes er en av de tetteste strukturene i Bergen, men det bor nesten ingen mennesker der, fortsetter Barth.

– Tidligere kunne det bo 16-17 mennesker i hvert gamle bergenshus. Vi bruker ikke lenger trehusbyen på den måten som de gjorde for hundre år siden, så vi er nødt til å finne nye måter å få bergenserne tilbake på. Det vi trenger

– Så lenge det er tilbud og etterspørsel som styrer prisen i boligbyggingen, så må man slippe til flere utbyggere dersom prisnivået skal gå ned.

Men der er ikke Bergen kommune i dag. Nå er de også blitt mer restriktive på høyder og på tetthet, noe som kommer til å føre til enda dyrere boliger, sier han.

AKVARIET FLYTTES TIL SYDNESHAVN: Filosofien til Vill Urbanisme sier blant annet at «et godt byområde tilbyr tetthet og nærhet, der tettheten av mennesker definerer urbant potensiale til å drifte gode førsteetasjer». Her en skisse over hvordan de ser for seg nye Dokken, med Akvariet, hotell og nye boliger sentralt plassert.

Illustrasjon: Vill Urbanisme – for Visjon Dokken

vi fortsatt kan ta i bruk hele verktøykassen når vi skal bygge ny by i Bergen.

Her trekker han inn Vill Urbanismes eget begrep om «ville førsteetasjer». Dette handler om at byen og byggene i den bygges fra bakken og opp. Det er det offentlige rom sett sammen med byggenes førsteetasjer som gir byen liv, identitet og hjerte.

– Byggehøyder og utseende er det vi diskuterer, men byggehøyde representerer i bunn og grunn kun tetthet og innslipp av lys. Man kan lage god by både av enetasjers og 40-etasjers bygg, og tilsvarende motsatt, utdyper han.

– Et godt byområde tilbyr tetthet og nærhet, der tettheten av mennesker definerer urbant potensiale til å drifte gode førsteetasjer. Når vi i Vill Urbanisme lager arkitektur er det først og fremst dette som gir innhold og retning i våre prosjekter, og slik blir vår byforståelse mer enn seriekoblet arkitektur – det danner rammene for byliv.

TETTE OG GRØNNE BYOMRÅDER – Mange utbyggere opplever det som svært vanskelig å få gjennom prosesser, planer og byggesaker i Bergen kommune, legger Mats Mastervik til.

Han er medgründer og daglig leder i det nye urbanismekollektivet, og ledet tidligere planavdelingen i Sweco.

– Og da søker vel utbyggerne seg ut til nabokommunene i stedet?

– Ja, dessverre. Det er klart at det er mange hensyn som må tas i en slik prosess, men det er noe med forutsigbarheten. Det skal ikke være nødvendig å bruke syv-åtte år på å få vedtatt et prosjekt, mener han.

– Her er riktignok planavdelingen i ferd med å snu en negativ utvikling, mens man ser at byrådsavdelingen eller det politiske nivået har blitt mer uforutsigbart – spesielt i forslaget til KPA 2018.

Et gjennomgående begrep i måten de to tenker byplanlegging på er det de kaller «bærekraftig urbanisme». Dette handler om å lage by- og boområder som både er tette og grønne.

– Det er utfordrende når byrådet har definert fire etasjer som utgangspunkt for høydediskusjonene. Dette er historieløst i byen vår.

Han viser her til at de fleste byggene i Bergen sentrum er høyere enn fire etasjer.

– Jeg er redd man forsøker å låse ny arkitektur til kun én epoke av historisk arkitektur, sier han, med henvisning til trehusbebyggelsen på Nordnes og i Sandviken.

– Selv synes jeg at det er like interessant å se på bebyggelsen i Strandgaten, Nygårdsgaten og gatene rundt Torgallmenningen. Mitt ønske er at

– Gode byområder for folk er tette. Vi har analysert tette byområder over flere år, og kjenner til de kritiske suksessfaktorene, sier Barth.

Vill Urbanisme har her utviklet arbeidsmåten Urban Integrated Sustainable Design (UISD), som handler om å bygge bærekraftige byer. Da må de planlegges slik at ressursbruken reduseres så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.

Kretsløp må lukkes. Byene og byggene de består av må ta vare på og produsere energi og mat, resirkulere og gjenbruke ressurser og gi lave utslipp av klimagasser og annen forurensing.

FAKTA VILL URBANISME • Vill Urbanisme er et relativt nystartet urbanismekollektiv basert i Bergen, Oslo og Grimstad, og som opererer i feltene arkitektur, plan, energi og miljø.

• Ideen er å samle de ledende fagpersonene og spydspissene innen bærekraftig urbanisme i et nytt og kreativt miljø.

• De har utviklet arbeidsmetoden Urban Integrated Sustainable Design (UISD), som handler om at ressursbruken reduseres så langt det er praktisk og økonomisk forsvarlig.

• Vill Arkitektur er et av selskapene i Vill Urbanisme. De jobber i alle deler av arkitekturfaget, men har spesialisert seg på komplekse urbane prosjekter i tett by.

• Et annet av selskapene er Vill Energi. De opererer innenfor fagfeltene energi, miljø og klima, og kan vise til erfaring med noen av landets fremste miljøbygg.

• Vill Plan er et tredje selskap. De tar på seg utarbeidelse av reguleringsplaner, kommunedelplaner, planprogram/ konsekvensutredninger, kulturminnegrunnlag og ROS-analyser, samt større og mindre analyser, utredninger og beslutningsnotater underveis i planprosessen.

• Vill Mer (tidligere Superkraft, superkraft.as) er fjerde skudd på stammen. De er et studio som er bygget opp rundt fagområdene for arkitektur, design og scenografi, og vil tilby tjenester innen prosess, teknologi, design, produktutvikling og interiør.

• Vill Urbanisme kommer etter hvert til å utvide med flere selskaper.

• Et team bestående av Vill Urbanisme, TAG arkitekter, Superkraft (nå Vill Mer), ÅF Advansia, SANO og Byggadministrasjon Harald Bjørndal AS ble nylig plukket ut som et av fem på den utlyste plan og designkonkurransen om Fisketorget, Bryggen og Bybanen over disse.

• Mer informasjon: villurbanisme.no

– Gjør man gode grep i tidlig fase, vil miljøløsningene gi økonomisk gevinst – både i investeringskostnad, men også i levetidskostnad for byggene og bydelene, sier han.

– De dyre miljøløsningene vi alt for ofte ser i bygg, er laget for å kompensere for dårlige urbane grep. Vi har sett at løsningen for god økonomisk bærekraft ligger på det urbane planet, og ikke i byggeteknikken. Vi kan lage bygg som både er billige og miljøriktige. Å arbeide med UISD krever god flerfaglig

BERGENSMAGA SINE T

5

RESTRIKTIV BOLIGPOLITIKK I BERGEN: – Mange utbyggere opplever det som svært vanskelig å få gjennom prosesser, planer og byggesaker i Bergen, sier Mats Mastervik (til venstre). – Kommunen vår er en av landets mest restriktive innen sentral boligutvikling, legger Fredrik Barth til.

tilnærming i prosjektenes tidlige fase. Vill Urbanisme er derfor bygget opp som en omvendt paraply, der de gode løsningene kommer gjennom et utstrakt flerfaglig samarbeid – i motsetning til å være styrt fra toppen ut fra et behov for profitt.

EN PLATTFORM FOR BYUTVIKLING – Jeg er daglig leder for Vill Arkitektur, som er arkitektursatsingen i Vill Urbanisme. Så har vi knyttet til oss andre fagområder gjennom Vill Plan, Vill Energi og Vill Mer, som alle er egne AS, forklarer han.

– Håpet vårt er at Vill Urbanisme skal bli en plattform for flinke folk som har lyst til å drive med byutvikling, der vi kan gjøre dette på en annen måte enn de store selskapene.

– Men for å bli med dere så må de altså legge til Vill i firmanavnet?

– Hehe. Nei, det er ikke nødvendig, men vi har gjort det frem til nå. Det går litt på at de ulike ASene er satt sammen av folk som kommer fra andre jobber, sier han.

– Vi har en tidligere gruppeleder fra

6

BERGENSMAGASINET

Arkitektene Cubus, vi har fått en av seniorene fra 3RW Arkitekter, og vi har fått med oss en av nestorene fra Asplan Viaks energi- og miljøavdeling. Det er snakk om nøkkelpersoner fra rundt omkring som nå slutter i sine respektive stillinger og blir med for å kvesse knivene i et nytt miljø – som da har blitt Vill Urbanisme. Og det er gøy.

– Mitt ønske er at vi fortsatt kan ta i bruk hele verktøykassen når vi skal bygge ny by i Bergen.

– Mange av oss har jobbet i disse store konsernene, der alle nå kjemper om de store samferdselsprosjektene, med kontrakter for hundrevis av millioner, sier Mastervik.

– Det er snakk om enormt store prosjekter med enormt mange arbeidstimer. Vi har vært der, og vi har sett det – og nå har vi lyst til å skape noe annet.

– Men dere vil vel være med på de store samferdselsprosjektene også?

– Neeei – egentlig ikke. Da jeg var i Sweco, ledet jeg planarbeidet for Bybanen til Fyllingsdalen, og Fredrik har jobbet med andre bybanestrekninger. Vi vet veldig godt hva det er, og vi har ikke tenkt å gjøre det flere ganger.

– Hvorfor ikke?

– Vel, det er svære og tunge prosjekter som krever at du har det fokuset i flere år. Nå skal vi bygge opp noe nytt her, og da er vi nødt til å jobbe på mange mindre prosjekter og levere skikkelig på disse.

GI-HVERANDRE-TING-HOLDNING – En annen side ved dette er at arkitektkontorene, ingeniørkontorene og rådgivningskontorene er blitt mer og mer like, og gjør akkurat det samme.

En del kompetanse som hadde verdi før er blitt mindre viktig, sier Barth.

– Hva skjedde med koblingen mot kunst eller kultur – eller byliv og sosial bærekraft – alt det som er limet i byen. Vi har sett på muligheten for å skape et miljø som nettopp bringer denne type kunnskap tilbake på banen, sier han, og forteller

Bontelabo

En lang og stolt historie som ”fishpacking district” er selve fundamentet for revitaliseringen av Bontelabo.

Bontelabo formelig oser av maritim atmosfære, og den store “fryseboksen” ruver som en påminnelse om byens lange fiskerihistorie. Fryseanlegget har ikke vært i bruk siden 2011, og GC Rieber er nå i gang med en omfattende revitalisering av hele området.

Blåser nytt liv i gammelt område Planen er å skape et attraktivt og levende område, med pulserende aktiviteter på gateplan. – Her vil det komme restauranter, barer, gallerier og andre kultur- og servicetilbud, forteller Eva Karin Fremstad i GC Rieber Eiendom som har ansvar for utviklingen av området. Bontelabo har en sjeldent attraktiv beliggenhet med pano-

– «the fishpacking district»

ramautsikt mot både fjorden og byen, og henter inspirasjon fra begge deler.

– Vi vil sørge for å ivareta historien som fiskeriområde, kombinert med et moderne tilbud for den kresne og urbane, utdyper hun.

Nå ønsker hun å komme i kontakt med nye kreative virksomheter som kan være med og bygge identiteten til området og skape et helt nytt samlingspunkt for kultur, service og næring – i byens “fishpacking district”!

Les mer på www.bontelabo.no

Kontakt oss for nærmere informasjon om byens mest spennende næringslokaler!

Eva Karin Fremstad Eiendomssjef, Næring og Bolig i GC Rieber Eiendom +47 970 33 134 eva.karin.fremstad@gcrieber.com

– Med de nye bygatene på Dokken kan vi få sammenhengende fotgjengerflyt fra Laksevåg, inn over Nøstet og opp mot teateret og kinoen. Det vil skape en helt ny dynamikk som kan bli veldig god.

komme en restaurant og en pub, du må ha folk som bor der, og du er nødt til å få kollektivbetjening av en så stor arbeidsplass.

– Er det mulig å få Bybanen gjennom Dokken?

– Det har kommunen faktisk vist i Laksevågalternativet, sier Mastervik.

– Spørsmålet da er om man skal forlenge den linjen som nå bygges til Fyllingsdalen videre til Loddefjord, eller om man skal velge en annen trasé ut av byen i nordvestlig retning.

GANGBROER OVER PUDDEFJORDEN – Går Møhlenpris og Laksevåg-siden inn i den samme tenkningen?

– Jeg håper det, sier Barth.

HAVBYEN BERGEN: Dokken, med Havforskningsinstituttet (bildet) som motor i den nye bydelen, kan sammen med nærområdene bidra til å befeste Bergens identitet som en havby. Illustrasjon: Vill Urbanisme

at de allerede har fått med seg både en produktutvikler og en scenograf.

– Vi har klart å skape et flott miljø. Det er så mange som ønsker å være med og bygge opp noe som er helt annerledes og nytt. I løpet av det året vi har eksistert, har vi vokst fra fem personer til 13.

ulike selskapene.

– Vill Plan har blant annet en arkeolog som jobber mye med kulturminneforvaltning. Det møter vi jo mye på i Bergen. Stort sett i hver plan og arkitekturoppgave så må vi inn og se hva det er som ligger der, sier Mastervik.

NYTT LOKALSENTER PÅ DOKKEN – Dere ønsker å være et uromoment?

– Ja, det har utløst litt sånn energi. Det føles litt som om hele bergensmiljøet har gått og ventet litt på det vi gjør – at det endelig har kommet en plattform som mange ser at de har lyst til å være med på og bidra til – og ta det som de kan med inn for å være med og forandre og påvirke litt.

– Hvordan skiller dere dere fra de andre miljøene?

– I struktur er det helt åpenbart. Vi har ingen eiere på toppen som har som øverste mål å dra inn mest mulig penger. Da får du en slik fagstruktur i divisjoner som egentlig bare server de overordnede målene, forklarer han.

– Fellesskapet vi har klart å skape er viktig.

Målene har blitt mer tydelige – at vi skaper gode ting – og vi har fått inn en slik gi-hverandre-tingholdning.

– Hvor mange fagmiljøer har dere?

– Foreløpig har vi et arkitekturselskap, et planselskap, et energi- og miljøselskap og et selskap som heter Vill Mer, som jobber med all slik ekstraverdi i forhold til arkitektur, design og interiør. Når det gjelder faggrupperinger, så har vi enda flere – siden det jobber ulike fag innen de

8

BERGENSMAGASINET

– Vi begynte med å prate om å få folk til å flytte tilbake til bykjernen. Der har jo du, Fredrik, vært involvert i mulighetsstudien Visjon Dokken.

Det skjer ting der nå?

– Å ja, det har vært noen fabelaktige måneder for oss som har arbeidet med Dokken. Vi har fått lov til å fortsette med dette, og har nå laget skissene til det kommende Havforskningsinstituttet på Sydneshavn.

Planene fikk vind i seilene etter at to viktige vedtak kom på plass like før jul. Først avgjorde Havnerådet flytting av godshavnen i Bergen fra Dokken til Ågotnes i Fjell kommune. Mindre enn to uker senere anbefalte Statsbygg, som skal være byggherre, at det nye Havforskningsinstituttet skal bygges på Dokken.

– Her jumpstarter man egentlig en lokalsenterutvikling med statlig finansiering og støtte, og så får du et nav i byutviklingen der som kan bli helt fantastisk, sier Barth.

– Like fra begynnelsen håpet vi at en slik motor skulle komme på plass. Jeg vil nesten si at dette er viktigere enn det Operaen var for Bjørvika i Oslo. Med over tusen ansatte skapes det et helt nytt liv i området. Det blir nødt til å

– Konfliktpotensialet i denne byen er litt oppkonstruert; det at du skal ha kriger og motsetninger om det ene og det andre. Jeg tror at alle aktørene i disse områdene egentlig er glade for at vi endelig får en skikkelig satsing. Havbyen Bergen har vært et navn som har dukket opp – og da er Dokken, Møhlenpris, Solheimsviken, Damsgård og Laksevåg på en måte én enhet.

– Hvordan kan du knytte Laksevåg sammen med Dokken?

– Der er det vist – både i de studiene vi har gjort, men også i det som ligger inne i forslaget til ny kommuneplan – at nye gangbroer over Puddefjorden kan knytte Ytre Laksevåg rett inn på Dokken. Det er kanskje den viktigste tverrforbindelsen i byen som vi kan få på plass.

– Broer skaper miljø?

– De gjør det, samtidig som de kobler byen sammen på ulike måter. Med de nye bygatene på Dokken kan vi få sammenhengende fotgjengerflyt fra Laksevåg, inn over Nøstet og opp mot teateret og kinoen. Det vil skape en helt ny dynamikk som kan bli veldig god.

– Hva med et eget kulturbygg på Dokken?

Kunne Havnelageret vært tatt i bruk som en stor ny kulturstue?

– Helt klart. Vårt opprinnelige forslag var at det kunne brukes til noe slikt. Det gjelder bare å finne en måte der bygget kan holde på den røffheten det har i dag, sier han.

– I all denne søken etter nye steder å lage musikkarenaer, operaer og kulturscener, så kunne det vært spennende å gjøre noe som er helt annerledes. Havnelageret lukter salt; det er på en måte en del av vår identitet, med sjøfart og handel. Kanskje det kunne gitt oss en type edge i Bergen som vi kunne gjort noe med. Jeg synes ellers at det er en fin ting å se på muligheter i det som allerede ligger der, i stedet for at vi alltid skal rive og bygge nytt.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Viknes Bergensmagasinet 02.2019.qxp_Layout 1 08.02.2019 09:35 Side 1

Prøvekjør en av våre modeller!

Design-studio.no

Kontakt oss gjerne om du vil avtale prøvekjøring, av en av modellene vi viste på båtmessen: Dra til Sjøs.

930

34 Panorama

1030

39 Panorama

ADE IN M

DE IN MA 1080

Besøksadresse: Bakarvågen 6, 5305 Florvåg Telefon: 56 15 22 20 firmapost@viknes.no

La drømmen bli til virkelighet på www.viknes.no

ANNONSE

BOWLING FOR ALLE

Sandsli: Hver mandag til fredag klokken 10.30 braker det løs med bowling for pensjonister

Bowling er en aktivitet som passer for alle aldre hvor alle kan delta ut fra egne forutsetninger.

Hos Bergen Bowling på Sandsli er det duket for pensjonistbowling hver mandag-fredag fra kl.10.30. Det er to klubber som bowler på Sandsli. Bergen Senior Bowlere (stiftet 1979) som i dag har over 100 medlemmer og Seniorbowlere 60+ (stiftet 1986).

GLADE PENSJONISTER På hjemmesiden til Seniobowlere 60+ skriver de at aktive pensjonister er som regel glade pensjonister. Mosjon -spesielt for smilebåndet- virker foryngende. Likevel må vi innse at en viss forgubbing vil skje, dersom vi ikke får med oss yngre, spreke pensjonister i 60-70 års alderen.

Bowling er utrolig morsomt og spennende, men det er likevel først og fremst det uformelle, sosiale miljøet blant nye og gamle venner som gjør livet rikere. Etter jakten på ”strike” og ”spare” - med livlige kommentarer fra medspillere - er det tid for en kopp kaffe og vafler.

Bowlingen gir oss mosjon og tilhørighet i et hyggelig miljø og dette gjelder ikke minst på fester og på turene i inn- og utland.

ALDRI FOR GAMMEL Er du over 60 år og ønsker å spille og komme i kontakt med en av pensjonistklubbene på Sandsli, kan du oppsøke bowlinghallen alle hverdager fra kl.10:30. Bowling er en sport man aldri blir for gammel for.

BARNEBURSDAG Det er ikke bare bowling for pensjonister som foregår i lokalene til Bergen Bowling. Her er det 26 bowlingbaner, to bursdagsrom og kafé med godt utvalg av både mat og drikke.

Er du på jakt etter et sted å feire bursdagen til barna er det gode muligheter for det også. Her kan det velges mellom ulike pakker når det gjelder antall spill og mat man ønsker.

LOUNGE OG BAR Bowling er også en perfekt aktivitet for å ta med sine kolleger, vennegjeng, kjæreste eller familie for en konkurranse. Som lag eller individuell, får man skjerpet konkurranseinstinktet i en sosial og hyggelig atmosfære. I loungeavdelingen er det også muligheter for servering fra baren.

SANDSLI

26 STRIKE!

Baner

w o h s i s i h T FIRMABOWLING BURSDAGSBOWLING ! l l o R FAMILIEBOWLING TEAMBUILDING PIZZABOWLING we 55 99 10 10 www.bergenbowling.no SANDSLIHAUGEN 10, 5254 SANDSLI

ESCAPE ROOM

SANDSLI www.bergenescape.no

GRÜNDEREN

EN SMAK AV VERDEN PÅ SOLHEIMSTORGET – Her skal vi servere mat vi selv digger, sier Anders Rødseth Isager og Stig Erik Sellereite. I mai åpner de JAJA i Solheimsgaten.

SNART KLARE FOR ÅPNING: Anders Rødseth Isager og Stig Erik Sellereite åpner JAJA i Solheimsgaten i mai. For øyeblikket er det kun en byggeplass, men om noen måneder vil restauranten stå klar med bydelstorg på begge sider av bygget.

1 2

BERGENSMAGASINET

A

nders Rødseth Isager og Stig Erik Sellereite er godt i gang med forberedelsene til den nye restauranten JAJA, som åpner i Solheimsgaten på Danmarksplass i starten av mai.

– Eller på Solheimstorget som vi liker å kalle det, sier Anders og peker utover det som nå er en byggeplass, men som om få måneder kanskje vil yre av folk.

– Her blir det smaker fra alle kontinenter som for eksempel ceviche fra Sør-Amerika, tataki fra Japan og kanskje til og med plukkfisk med inspirasjon fra Middelhavet.

FRA ULRIKEN TIL DANMARKSPLASS Fra før driver de to Skyskraperen restaurant på Ulriken, men ettersom den kun er åpen i sommerhalvåret, ønsker de å få til en helårsrestaurant i byen.

– Det er samme hovedaksjonær her som på Ulriken, og ettersom han også eier lokaler i Solheimsviken, var det naturlig å åpne restaurant nettopp på Danmarksplass, fortsetter Anders.

Sammen med Stig ser han for seg en restaurant der folk kan spise frokost på vei til jobb, arbeide på formiddagen eller holde egne arrangementer.

– Vi jobber ennå med utformingen av konseptet, sier Stig.

GATEMAT – Vi vurderte lenge hva vi skulle servere på JAJA. Mange har startet nordiske restauranter i Bergen, noe vi også har på Ulriken. Derfor ville vi finne noe som passet inn i dette området og som vi ikke finner andre steder i Bergen, forteller Anders.

Etter inspirasjon fra både hovedstaden og utlandet falt valget på gatemat fra hele verden.

til å leke litt, og satser på en uformell meny, forteller Anders.

De har allerede ansatt en asiatisk kjøkkensjef, samt kokker både fra Tyskland, Portugal og Norge.

– Dette skal bli en samlingsplass på tvers av aldersgrupper og ulike befolkningsgrupper, fortsetter Stig.

– JAJA skal være komfortabelt, behagelig og uhøytidelig. Her skal det være leken stil og ymse interiør, supplerer Anders.

JAJA, HVORFOR IKKE? – Hvorfor navnet JAJA? – Jaja, hvorfor ikke! Vi så på mange navn, og følte JAJA traff best. Det er både uhøytidelig og lekent og skaper litt nysgjerrighet, sier Anders.

Begge har tro på navnet, og mener at det vil gjøre seg bra både i markedsføringen og på menyen.

– Dessuten er det veldig enkelt når man tar telefonen, skyter Stig inn.

De senere årene har det blitt åpnet mange restauranter på Danmarksplass i forbindelse med utviklingen i området.

– Vil dere drukne litt i de andre restaurantene her?

– Vi håper og tror at vi skal være et tilskudd og spille hverandre gode. Jeg har tro på at det er plass til oss. Dessuten, hvis det bare var én restaurant her så ville jo ikke folk ha dratt til Danmarksplass for å spise, sier Anders.

Sammen har de planer om både eventer og markeder utenfor restauranten utover våren og sommeren.

– Hos oss kan man reise verden rundt gjennom ulike smaker, avslutter de.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

– Vi tenker at det kan gi rom for veldig mange ulike muligheter, sier Stig.

Både i Solheimsviken og nabobydelen Årstad bor det mange med innvandrerbakgrunn, noe Anders og Stig har hatt i bakhodet gjennom hele prosessen.

– Her blir det smaker fra alle kontinenter som for eksempel ceviche fra Sør-Amerika, tataki fra Japan og kanskje til og med plukkfisk med inspirasjon fra Middelhavet. Vi ønsker å stå fritt

Ønsker du å lese om flere gründere?

Gå inn på bergensmagasinet.no

BERGENSMAGA SINE T

13

BERGENS BESTE UTVALG I TEPPER

VI HAR NORGES STØRSTE UTVALG AV: • Heymat • Pappelina

SALONGTEPPER

VEGG VEGG • Vintage Collection fraTIL LdP TEPPEFLISER • Tretford trappematter LØPERE TRAPPE TEPPER MATTER SISALTEPPER UTE TEPPER

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret

De beste måltidene er dem du deler med noen du er glad i...

Mat av ypperste kvalitet i byens mest ærverdige lokaler – men stemningen hos oss er avslappet og uformell

Fra mandag til lørdag har vi à la carte-meny med sjømat, vegetar og veganske retter.

Og landmat for de som foretrekker det.

Fredager og lørdager serverer vi tradisjonell Afternoon Tea. På fredagskvelden byr vi på sosial aperitivo og spanderer noe godt å spise til drinkene.

På søndagene kan du ta med familien eller venner på vår deilige søndagsbuffet med salat, suppe, hovedretter og fristende desserter.

Kontakt oss også gjerne for bryllup & selskap i våre flotte lokaler, eller for kurs & konferanser.

SOSIALE MATRETTER – LAGET FOR Å DELES Mingel gastrobar er en kombinasjon av et spisested og bar, med fokus på smaksrike småretter i «tapas-format» til gode priser.

Vi tilbyr småretter bygget på norsk matkultur og råvarer, med inspirasjon fra alle verdens hjørner.

Vår mat og drikke bygger upretensiøst på kvalitet, lokal forankring og inspirasjon fra både det tradisjonelle og moderne kjøkken.

– Du finner oss et steinkast fra bybanestoppet på Danmarksplass.

kontakt/booking: restaurant@opusxvi.no 53 01 22 00 www.opusxvi.no

Instagram: opusxvi Facebook: Opus XVI

Bjørnsonsgate 5 • 5559 Bergen E-post: booking@mingelgastrobar.no • Telefon: 55 55 88 18

SKREDDERSYDDE LØSNINGER INNEN PEIS, VEDOVN OG PIPE Med vår ekspertise og erfaring får du akkurat det ildstedet du ønsker deg, sikkert og effektivt gjennomført.

BESØK OSS PÅ STANDEN TIL SIVERT WAAGEN PÅ BOLIGMESSEN PÅ SOTRA ARENA 15. - 17. FEBRUAR

Med både interiørkonsulent og varmefaglige personer på laget hjelper vi deg fra idé til ferdig drømmepeis. Vi kan hjelpe med alt fra montering av pipe, valg og kjøp av ovn, til spesialløsninger tilpasset akkurat ditt hjem.

Focus AS holder til på Askøy, men påtar seg oppdrag på hele Vestlandet. Firmaet eies og driftes av brødrene Martin og David Ingolfsen, som har mange års erfaring fra bransjen.

Vi er også behjelpelig med råd om utskifting til rentbrennende ovn og peis i forbindelse med Bergen kommunes “vrakpantordning” som gir kr. 5.000,- i støtte.

Vi tilbyr våre tjenester for både private og utbyggere.

Spør oss om gratis befaring – vi gir deg et kostnadsfritt og uforpliktende løsningsforslag, komplett med tegning, prisoverslag og fremdriftsplan.

Vi brenner for faget!

• Ovnsmontering • Peisbygging • Piperehabilitering • Oppføring av pipe • Rådgiving og befaring • Mikrosement • Gode samarbeidspartnere • Sertifisert av Norsk Varme • Dekker hele Hordaland fylke

Vi samarbeider med:

Bakarvågen 21, 5305 Florvåg

Tlf 91 90 27 00

post@focusvarme.no

Vi er sertifisert av:

www.focusvarme.no

VONDE FØT TER?

BLATCHFORD: Årsaken til smerte kan ligge i foten, men plagene kan også oppstå andre steder. Hos Blatchford gjøres det grundige undersøkelser av foten for å finne problemet.

Blatchford og Ortoklinikken på Fjøsanger har kompetanse til å vurdere og gi profesjonell behandling av alle typer fotplager.

– Hos oss tilbyr vi full pakke. Det vil si vurdering, utredning og behandling i form av hjelpemidler, injeksjoner og eventuell kirurgi, forteller Ari Bertz, spesialist i ortopedisk kirurgi med spesialisering innen fot, ankel- og leggplager.

RIKTIG BEHANDLING

Som en av få kirurger i landet som har spesialisert seg på føtter, er han alltid oppdatert på det siste innen forskning og håndtering av fot- og ankellidelser.

– Det er viktig at vi finner problemet først, slik at vi kan gi riktig behandling. Kirurgi er alltid siste utvei, fortsetter Bertz.

Han får støtte av sin kollega Morten Fossnes, som jobber som ortopediingeniør.

– Det å fange opp en problemstilling tidlig vil gjøre at man også unngår plager i føttene i frem-tiden, sier han.

SKO OG SÅLER

Begge får inn mange pasienter som ikke nødvendigvis har direkte plager i føttene, men der problemet kan kureres ved riktig type såler, innlegg eller sko. De enkle løsningene kan gi store positive virkninger både for føtter, bein og rygg. Det å gi

ANNONSE

EN AV NORGES FREMSTE PÅ SITT FELT: Ari Bertz er en av få i Norge som har spesialisert seg på føtter innen ortopedisk kirurgi. Han eier og driver blant annet Ortoklinikken.

veiledning når det gjelder riktig fottøy er spesielt viktig.

– En sko skal ha god stabilitet, og ikke bare støtdemping. Mykhet er ikke alltid en fordel når det gjelder sko, fortsetter ingeniøren.

Blatchford har eget skoutsalg der mange av skoene er spesialsko laget for stabilitet, støtte og bredde.

Hvis pasienten trenger såler, scannes føttene inne hos ortopediingeniøren. Deretter gjøres det en digitalmodulering av sålene før de finjusteres. Fra konsultasjon til ferdig såle tar det ca en uke.

Blatchford lager også såler på andre måter hvis det er nødvendig.

ULIKE DIAGNOSER

Plager i føttene kan skyldes ulike problemer, og en vurdering av føttene kan i mange tilfeller være lurt.

– Det kan skyldes feilstilling i foten, skjeve tær, ankelskader, slitasje eller beinhinnebetennelse, sier Ari Bertz.

etter konsultasjon, mens andre trenger hjelpemidler.

I noen tilfeller kan diagnoser og tilstander gjøre at hjelpemidlene blir dekket av NAV. Der ligger det en spesialistvurdering til grunn. Hvis ingen ting annet har effekt, kan pasienten bli henvist videre til operasjon, forteller Fossnes.

FAGLIG KOMPETANSE PÅ ETT STED

– Det at vi har både ortopediingeniører, fysioterapeuter og kirurger tilstede på huset gjør at det er kort vei, både fysisk og tidsmessig, mellom oss. På den måten blir samarbeidet godt og vi får erfaring fra hverandre, sier Fossnes.

Blatchford og Ortoklinikkens hovedoppgave er å bedre hverdagen til kunden slik at fremtiden ikke blir like vond for føttene.

– Hos oss får pasienten en faglig helhetsvurdering som bygger på god dialog og god oppfølging, fastslår Ari Bertz.

Morten Fossnes supplerer med årsaker som ulik beinlengde, instabilitet og diabetes med gjentakende sårproblematikk.

Blatchford får inn både private kunder og pasienter som får ortopediske hjelpemidler dekket av det offentlige.

– Noen har ikke behov for ytterligere oppfølging

FAKTA Blatchford Ortopedi AS og Ortoklinikken tilbyr helsetjenester innen ortopedi, inkludert ortopediske hjelpemidler som såler, ortoser og proteser. Begge er lokalisert i samme bygg på Fjøsanger. For mer informasjon se www.blatchford.no og www.ortoklinikken.no

Blatchford er Norges største ortopediske verksted. De har over 20 års erfaring.

Ortoklinikken eies og drives av Ari Bertz, spesialist i ortopedisk kirurgi med spesialisering innen fot, ankelog leggplager.

Fjøsangerveien 215,5073 Bergen

Tel: 55 27 11 00

Klinikkene samkjører sine tjenester og har stor fagkompetanse innen flere felt. Begge tar grundige vurderinger hvorpå den ortopediske kirurgen gjør eventuelle operative inngrep, mens ortopediingeniøren lager hjelpemidler.

post.bergen@blatchford.no

www.blatchford.no

BERGENSEREN

HAR PUSSET OPP I FEMTEN ÅR Tid for hjem har rullet og gått på TV 2 i 15 år, og Kjersti Bergesen kan se tilbake på 150 programmer.

– Vi synes det vi gjør er kjekt, og det håper jeg også går hjem til seerne, sier programlederen.

1 8

BERGENSMAGASINET

B

ergesen har bodd i Fana siden hun var liten, og var åtte da hun tegnet egne møbler til rommet sitt – som far skulle bygge. Og slik ble det.

Interessen for interiør og å skape noe kreativt har alltid vært der. Som tenåring malte hun fargene på skapdørene oransje. Så stiftet hun familie og pusset opp alt foruten kjøkkenet.

– Men jeg har nok pusset opp mindre enn folk flest, tror jeg. Det er ikke slik at oppussing er min store interesse, men ofte er oppussingen en nødvendighet. Og så handler det gjerne om å gjøre et nytt hjem til sitt eget, sier Bergesen.

– Det du ser på tv er ekte. Vi er slik enten kamera går eller ikke. Og så har vi en stor omsorg for hverandre.

Man må ha respekt for at oppussing er en tøff jobb.

STARTET I TV-BERGEN

NYTTIG OG INSPIRERENDE: – Vi ville lage et nyttig program som også skulle være inspirerende. Når man skal pusse opp er det mye man lurer på både når det gjelder teknikk, materialer og ulike løsninger i hjemmet. Og slik tenker vi fremdeles, sier Kjersti Bergesen i «Tid for hjem». Foto: TV 2

Hun startet i TV-Bergen i 1989, og ble ansatt i TV 2 i 1992, hvor Bergesen var programleder for «God ettermiddag, Norge» og «Filmguiden».

– Da jeg ga meg i «Filmguiden» kastet jeg meg over alt av internasjonale livsstilsprogrammer, og gjorde et arbeid med å utrede hva som fantes og hvordan de jobbet, og vi så på mulighetene for å gjøre noe lignende på norsk, sier Bergesen.

Det ble først til fire programmer i serien «Tid for hage». Deretter ble det «Tid for mat» sammen med Trond Moi og «Tid for reise».

– Så hadde vi en ide om Tid for oppussing, som det het på det stadiet, men sjefen var ikke veldig overbevist i starten. Vi lagde en pilot i 2003 som de likte, og da satte vi i gang. I begynnelsen var det meg og produsenten Morten Offerdal i Pandora Film og prosjektleder i TV 2, Vebjørn Hagen, forteller hun.

Så kom Einar Nilsson på audition. Kjersti og Einar hadde begge gått på U. Pihl sammen i Fosswinckels gate (skolen flyttet senere til Åsane, red. anm.), men hun husket ham ikke, til Einars skuffelse. Men ansettelsen av Nilsson skulle vise seg å være et smart valg; håndverkeren ble raskt en populær mann på skjermen.

NYTTIG OG INSPIRERENDE – Hva ønsket dere å formidle med programmet?

– Vi ville lage et nyttig program som også skulle være inspirerende. Når man skal pusse

opp er det mye man lurer på både når det gjelder teknikk, materialer og ulike løsninger i hjemmet, sier hun.

– Og slik tenker vi fremdeles. Vi har aldri hatt et mål om å provosere; alle skal ikke like alt, men alle skal like noe. Og så har vi tenkt langsiktig; det har vært viktig å ha variasjon med hensyn til ideer og design i de ulike prosjektene vi har gått i gang med. Vi var opptatt av at vi ikke kunne gjøre det samme hver gang, at vi trengte ulike designere, og det tror jeg var viktig når vi nå vet at vi har lagt bak oss 150 programmer.

Programlederen forteller at de har vært oppe i flere tusen søknader i året fra mennesker som ønsker at «Tid for hjem»-gjengen skal komme hjem til dem.

– Vi ser etter boliger og prosjekter som vi tror vi kan gjøre noe fint med. Og så er det en del praktiske ting å ta hensyn til. Vi kommer med ni biler og et produksjonsteam som trenger litt plass. Det er ikke mulig for oss å komme til en ettromsleilighet. Da vi pusset opp en relativt liten leilighet sist uke, måtte vi ha med en campingvogn slik at vi hadde et sted å være innimellom alt arbeidet, og et sted å spise.

FOR STORE OG SMÅ Hjem-teamet jobber i boligen fra mandag til fredag, og det blir lange dager. Fredag må alt være klart; da skal familien få se hvordan det har blitt. Og det er de samme som du ser på tv som gjør jobben.

– Vel, de siste årene har vi innimellom leid inn folk til å legge gulv veldig tidlig på morgenen slik at det er ferdig til vi kommer. Vi bruker også kjøkkenmontører dersom vi har veldig mye annet vi skal bygge og ikke har tid til å montere selv. Så om prosjektene er veldig store er der innimellom noe ekstrahjelp. Men vanligvis er det bare oss; mellom 9 og 11 personer som samles til måltider, inkludert fotograf, regissør, produksjonskoordinator og assistent.

– Det virker som om dere har det gøy på jobb?

– Jeg håper at arbeidsgleden kommer frem til seerne, og vi synes jo selv at det vi gjør er veldig kjekt. Det er lite som er konstruert, vi bare filmer det vi gjør.

Jeg forteller at barna mine på ti og tolv liker programmet.

– Jeg tror barn synes det er kjekt å se hvordan man lager ting, og kanskje både store og små lærer noe mens de ser på. Samtidig er det jo spennende å se hvordan det går, om de som bor der blir glade, og om det blir fint til slutt. Vi håper og tror at «Tid for hjem» er interessant, nyttig, inspirerende og underholdende.

BERGENSMAGA SINE T

19

15 ÅR PÅ SKJERMEN: Andreas Nygård, Kjersti Bergesen og Einar Nilsson markerer i år at «Tid for hjem» har blitt sendt på TV 2 i 15 år. Foto: TV 2

OMSORG FOR HVERANDRE – Er det noen som blir skuffet over resultatet?

– Nei, veldig få. De fleste blir overrasket og sier at «dette hadde vi aldri sett for oss». Og så er det noen som trenger litt tid til å venne seg til det nye. Jeg snakker med de fleste etter at de har bodd der en stund, og de blir glad i rommene, og setter pris på fargene og de nye løsningene.

– Hva er hemmeligheten bak suksessen?

– Det du ser på tv er ekte. Vi er slik enten kamera går eller ikke. Og så har vi en stor omsorg for hverandre. Man må ha respekt for at oppussing er en tøff jobb. Her er mye støy og mye støv, og man har tunge arbeidsoppgaver som er fysisk krevende. Da er man er nødt til å passe på hverandre for å holde på motivasjonen.

– Dette gjelder jo for alle; det er veldig krevende å pusse opp. Det er mange beslutninger som skal tas, og man opplever gjerne en del frustrasjon noen ganger. Da gjelder det å snu

20

BERGENSMAGASINET

situasjonen og gjøre den til en mulighet for å være kreativ. Men uten omsorg for hverandre blir det vanskelig, mener Bergesen.

PÅ EUROPA-TURNÉ – Var Einar Nilsson høy på pæra da han kom tilbake etter «Skal vi danse»?

– Nei, overhodet ikke. Men han hadde hatt det veldig gøy, og han trivdes nok med å gjøre noe helt annet, og kanskje han syntes det var litt vanskelig å komme tilbake til hverdagen igjen.

Einar er et genuint menneske som bryr seg om det han holder på med, sier Bergesen.

På 80-tallet jobbet hun med musikk i ti år, og hun ga ut tre EP-er og tre album med bandene Ken Dang og Secret Mission.

– Det var kanskje den beste tiden av livet mitt.

Du har så mye energi når du er i 20-årene, sier hun.

– Musikk handler jo også om å jobbe med noe

kreativt. Det handler om å samarbeide med andre musikere, å skape noe sammen, og tar du vekk et ledd så blir det annerledes. Vi dro på Europa-turné i buss, varmet opp for Fish og spilte i haller med 6000 publikummere, så det var en spesiell tid.

– Men så sluttet sjefene i plateselskapet og i publishing, og de som trodde på oss og ville satse var plutselig borte. Da begynte jeg å jobbe for TV-Bergen, jeg hadde to barn og behov for fast lønn. Så ble det «God ettermiddag, Norge» og «Filmguiden» i TV 2.

Denne helgen skal hun delta på Boligmesse i Sotra Arena på Straume.

– Der skal jeg i grunnen gjøre litt av det samme som jeg gjør i «Tid for hjem», og forhåpentligvis inspirere folk til å pusse opp, sier Kjersti Bergesen.

Tekst: Ove Landro

VI DELTAR PÅ BOLIGMESSEN Sotra Arena 15-17. februar

LIVSTIDSGARANTI MONTERING SKREDDERSYDDE LØSNINGER PRISLØFTE

BERGEN ÅSANE ...........

BERGEN KILDEN ...........

Åsane Senter 37 Man-Tirs 10-19, Ons 10-20 Tors-Fre 10-19, Lør 10-18

Søråshøgda 9, Kilden senter Man-Fre 10-20 Lør 10-18

TELEFON: 99 300 400 • WWW.GARDEROBEMANNEN.NO

OVERSKUDDSMATERIELL FRA FORSVARET

Overskuddsmateriell fra det Norske Forsvar, samt fra flere andre Nato-land.

Strømaggregater Presenninger Verktøy Felt jakke/bukse/skjorte Soveposer Liggeunderlag Feltsenger Feltstøvler Fotposer

Hodelykter Petromax lamper Termobeholder Patruljetelt Teltovner Stormkjøkken Sivile jaktdresser Masse sivilt turutstyr + masse masse mer

Ryggsekker Vanntette pakksekker Kikkerter Regntøy Ulltepper Ullundertøy Ullsokker Multifuelbrennere Ledlykter

Vi setter i år

De fleste varene er nye.

REKORD

med utvalg av produkter!

Salget foregår på Smålonane 14 fra fredag 15. februar til og med søndag 24. februar.

Smålonane 14, 5353 Straume vis a vis Møbelringen

Man-fre 11:00-18:00 Lør-søn 10:00-16:00

Tlf.: 970 20 103 Betalingsterminal/kontant.

VELKOMMEN TIL EN SKOLE MED KUNNSKAP OG KREATIVITET! Langhaugen videregående skole har to utdanningsprogram: Studiespesialisering og Musikk, Dans, Drama, med tilbud i dans og musikk.

Hvis du vil se noen av våre elever i full aksjon, har musikklinjen bandkonsert i skolens aula 20. februar kl. 19:30. Det er gratis inngang for 9. og 10. klassinger. Fra kl 18:00 har vi stand med info om musikklinjen.

OSS PÅ ESSEN

UTDAN

NINGSM

OBS BYGG

HAR JULEGAVENE KLIKK HER

ær n frav ort ute Førerk 15.000, inntil Vinn læring i opp rerTrafikklæi Bergen diet NYHET stu

GS RIN

• NÆ IØR G: INGS ERE TER SOLBER KLUDER & IN DR OPPLAG 101 050 LIG NVAN TER IN • BO STAR AD FOR IN REN DUGN NDE GRÜ 18-20 SIDE N • ERE S N GE BER

LIV

L • KU

Ikke-medlem

Y DO

UGLA

!

VIS

: 599

Spar: 350

ANNA ELISA

TRYTI

: KJEMPER FOR DET HISTORIS KE BERGEN SIDE 12-15 NSERE N • GR ÜNDER EN

EDELGRAN

• Ekte edelgran • 150-250 cm • Produser ti • Bildet kan Norge og Danmark avvike noe fra produkte t

BERGE

TUR

19 1/20 AR NR NU AVE 16. JA UTG G SDA ON

• BOLI G

& INTE R

IØR • N ÆRIN

OP

ERNA

C QUIN

FOR Å SE TILBUDSA

249

PLA

GSLIV

G 10 1 05 0

• KU LT U

R

UTGAV E NR 21/201 ONSD 8 AG 19.

DESEM BER

HO

PH

S:

GRUNDERE

N:

BIEN SATSE R I SENTRUM

– MIN S ORD R B RO N D R E T FORA MIT T T LIVE

BE

AN D TE

EH

EN

SIDE 18-19

CHRIS

TIAN

LØPER SIDE

GAR

FOR

S

ATER :

RE

SIDE

N

40

ANNE SO

ÜN

NORDÅS

, ÅSANE,

DROTNI

RE

SIDE

OS,

N

• B O

FRA NÅ 119,FRA

77,- (før 199,-) (før 129,-)

TE

RI

-25 PÅ

ØR

PL

• N Æ

AG

%

30-70

IL

OPPT

DE MENG PÅ EN ARER SALGSV

Når

TER I

ESEN

DITT

KJØP

TET AV

HJER

E

ÅSAN

VELKOMMEN TIL EN HYGG ELIG JULEHANDEL

RI

00

NG

cm i antikk(før NÅ 6.999,1.699,-) stoff metall Nr. (før med 220x40,2218538.999,-) svarte H 45 / metallben cm

skal

kjøpe

SIGNATURE uten gavl.

COLLECTION 150x200

viktige

IV

DITT KJØPESE

NTER I HJERTET

E 18 -20

AV ÅSANE

0%

G LA

S AV

-7

IL

30

BÅ TM

SID

SE 3

9

FR

JANU

AR -

9. FE

E 30

-31

OD

- TR E FY LL MEG ENIN INGS VE GEN NES: RD GI E 4-7 IGH R ET

UNI KE I VÅ TILBU R AP D P!

SID

LAST NED GR ME

AT Send DLEMSA IS PP HO til 22 RISONT 42

BRUA

R

oriso

nt.no

HAR DU VARER/TJENESTER DU ØNSKER Å FÅ SOLGT I BERGEN?

VI HAR GODE REFERANSER, BÅDE INNENFOR VARER OG TJENESTER Ta kontakt for uforpliktende samtale og gode priser.

Thomas Thuland 936 89 240 Kristine Johannessen 992 26 977

(før

7070 kontinentalseng 21.999,-) Se

mer

på

i side stoff XX Paros

blå

og

svarte

Se mer bohu på s.no

STØ ESSE BÅ RST N PÅ TER PÅ SO STO TRA: RE

FO R

NÅ SLEEPING 16.999,-

boh

• K us.no UL TU

JEFEN:

SID

cm

ben

SL

UT ON GA SD VE AG NR 2 30 . J /20 AN

0

22-27

www.h

Vidar Pedersen 974 00 652

SCS KONTINENTAL 7070

e

BERGENSMAGASINET ER BERGENS STØRSTE MARKEDSKANAL FOR ANNONSER

Mer info om skolen på www.las.hfk.no

du

16.9 99

FRA

møblen

VID A

– T R MAGN R D E I V E S U S S EN : GRATIS T L OG BE ST PARKERING UNDER TAK ISK UT EN E

-25%

FRISCO OPPSETT

%

GAVLER

SPAR

2000

de

– BERGENSE MÅ BLI INTERRNE IGJEN SIDE ESSERT

PT

Salg

GJØR

14 3

ALLE

CALGARY SPISEBORD

6999

CALGARY

Nr. Nr. 221855 spisebord NÅ 221855 CALGARY 58x49,3.999,- CALGARY i smoked tilleggsplate H 88 (før oljet cm 4.499,-) spisebenk eikefiner NÅ i smoked 999,- Nr. 221854 i smoked og (før oljet ben 1.299,-)MICHELLE i antikk oljet eikefinèr eikefiner Nr. metall 220109 spisestol 100x50 100x220, og lakkert cm med arm H 75 med NÅ 1.499,i mørkebrunt ben

19 UA R

MEGAFON-S

ETTELSE

PÅ HELE

NÅ

IN

OP

SIDE 40-4 3

23

SA NÅ LG

Lampeføtter Lampeskjemer

&

:

, Butikker & der spiseste senter trenings

SIDE

17.99 9

FRISCO

OG MATCH

PÅ LAMPEFØTTER OG SKJERMER

G

MER

73

SE

STORD

og arm oppsett 612 55x14, 7 og NÅ H 14 ben 612 2.249,cm 18. i stoff 220x282,Firenze (før NÅ 674,2.999,-) (før D 92 Lunar Nr. 899,-) cm, grey.

222920 Nr. H 72,5 Åpen 222918 cm NÅ ende FRISCO med 17.999,oppbevaring+hjø pall med (før 23.999,-) oppbevaring, Nr. rne+2,5-seter 222923 ben nr FRISCO med 18 100x64, nakkestøtte motor

-40% MIX

LI

4-8

!

ET KUPP

RENTE- 12 BETALINGSUTS MND OG GEBYRFRI

NGSVIK,

FI GRIEG

– JEG HA MOE (94): R TIL Å BLI IKKE TID GA MMEL VALHAM

DE

NS ND OG R BAR RET FO BEK YM KE HELSE PSYKIS

LJOSLA

Se vå i Be r sto rgen re m sm øbel agas av inet is

-44

• G R

18-19

12-15 SIDE

Inn AL er i spurtG gan en g!

EIM

SE

LIVET

31.

• Topp kvalifiserte lærere • Godt miljø og høy trivsel • Musikk- og danselinjen gir deg generell studiekompetanse • Skolen tilbyr mange ulike fag på studiespesialisering

RD AL

ON

RG

ATE:

OP

Som en del av faget Scenisk dans fordypning 2, viser 3. klasse dans sin egenproduserte danseforestilling «HULU» på Fana kulturhus 9. mars kl 14:00 og 18:00. Kom og se!

MØT

R

SPAR

5000

SPAR

6000

H 33

cm

FRISCO-SERIEN

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 15. februar.

Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer?

Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Våre medlemsbedrifter søker

LÆRLINGER i Ventilasjons- og Blikkenslagerfaget Samt Tak- og membrantekkerfaget. www.bkbl.no bobergen@bkbl.no eller mobil til Kjell 915 57453

HENTER INSPIRASJON FRA NATUREN Når grunderne bak Norden og Verden skal lage grafiske trykk produsert i Bergen, henter de inspirasjon fra naturen.

NORSK NATUR: Ann-Tove Engenes (t.v.) og Åsne Midtgarden lar seg inspirere av den norske naturen. Trykkene i bakgrunnen viser trær i ulike former og varianter.

F

under merket Scandinavian Surface. Ved siden av dette produserer de også kolleksjoner av grafiske trykk. I høst kom deres nye konsept Fabelflora, som består av grafiske trykk produsert i Bergen.

Butikken ble til da de tre gründerne, som alle har studert tekstilkunst ved Kunst- og designhøgskolen i Bergen, ønsket mer direktekontakt med kundene.

– Trykkene er inspirert av det nordiske landskapet, og fremstår som både en betraktning og beundring over den fabelaktige floraen og faunaen vi har. Hvert motiv er trykket på papir i kunstkvalitet, og har et begrenset opplag på 100.

or tekstilkunstnerne og designerne AnnTove Engenes, Kristine Dybwad og Åsne Midtgarden i design- og interiørbutikken Norden og Verden er det viktig å støtte opp om lokale produsenter, og samtidig tilby produkter fra småprodusenter fra Europa.

– Vi fokuserer på varer med designkvalitet, og styrer unna masseproduksjoner. Norge er ganske kjedebasert, så derfor ønsket vi å starte butikk med nøye utvalgte varer. Det er fint å se godt håndverk, og det finnes så mye spennende innen blant annet tekstil, keramikk, metall og lamper.

INSPIRERT AV NORSK NATUR De tre partnerne har lenge jobbet med tapetdesign, som de selger over hele verden,

24

BERGENSMAGASINET

Inspirasjonen henter de fra naturen og dens former, mønstre og unike kombinasjoner. De tre er alle flittige fotografer, og bruker helst naturen som motiv.

– Våren og høsten er selve «prime time» for fotografi. Når bladene forsvinner, eller når knoppene kommer. Lyset er veldig fint i disse periodene.

LOKAL PRODUKSJON Kunstnerne synes det er viktig å legge til rette for produksjon i Norge og Norden.

– Det er lett å få inntrykk av at vi nordmenn skal leve nesten utelukkende av fisk og olje, men skal man ha et levende by- og bygdesamfunn er man avhengig av kultur. Det er viktig å skape plass til produksjoner av mindre skala, og vi synes staten kunne lagt bedre til rette for små bedrifter. Det blir et fattig samfunn når vi hovedsakelig har tilgang til store kjedebutikker.

De tre reiser regelmessig på turer til en rekke europeiske byer, på jakt etter inspirasjon og de riktige produsentene. Der opplever de en rekke levende småsamfunn.

– I land som England, Frankrike og Tyskland finnes det mange dyktige småprodusenter som klarer å overleve, og alle har sin egen spesialitet.

I England er de flinke på tekstil, i Italia på lamper

– Det er lett å få inntrykk av at vi nordmenn skal leve nesten utelukkende av fisk og olje, men skal man ha et levende by- og bygdesamfunn er man avhengig av kultur.

FINE TING ER FINE: Grunderne bak design- og interiørbutikken Norden og Verden reiser ofte til europeiske byer på jakt etter både inspirasjon og de riktige produsentene. – Fine tinge er fine, det er vår filosofi, sier de.

og belysning, og i Spania lages det mye flott av terrakotta-leire. Vi er i hovedsak ute etter de produsentene som man ikke finner så mye av i Norge. Det er spennende å ha noe ikke alle andre har.

Det har dukket opp en del småprodusenter i Bergen i det siste, som lokale snekkerverksted og små møbelprodusenter.

– Det er veldig kjekt å se. Det er et tøft marked, og det tar lang tid før det blir økonomisk gunstig. Derfor er vi imponert over Sara Reed (engelskfødt keramiker som holder til i Bergen, journ.anm.) og hennes suksess med koppene. Og vi beundrer tekstilprodusenten Oleana i Ytre Arna, som er som en mønsterbedrift å regne.

Bedriften har vært veldig bra for lokalsamfunnet.

FOKUS PÅ KUNSTHÅNDVERK Beliggenheten på Danmarks plass ble valgt med omhu.

– Danmarks plass er et spennende sted å være.

Det er fint at Bergen by blir forstørret, og at det skjer en byutvikling som trekker byen utover.

Det var helt bevisst at vi plasserte oss her. Det kler ikke oss å være i et gammelt bergenshus, eller på Torgallmenningen sammen med kjedebutikkene. Her får vi en ekte storbystemning, med konstant lys fra trafikken.

Når dagene blir lysere, er det mange som ønsker å puste nytt liv i hjemmene sine.

– Mange har lyst på ting til hjemmet som ikke alle andre har. Samtidig er det nok en terskel for å kjøpe ting som skiller seg veldig ut, og det er nok litt typisk norsk. Våre kunder er opptatt av at det de kjøper varer lenge; at man ikke ender opp med noe som stadig må byttes ut. Det gjelder også yngre folk. Mange er nok lei forbrukersamfunnet, og har heller lyst å investere i noe som varer lengre.

– Det er kjekt å se at det blir stadig mer fokus på kunsthåndverk. I Norge har man vært veldig påvirket av dansk design, for de har vært enormt flinke. Nå er det flere som tør å være mer original, som kjøper noe som ikke nødvendigvis er kjent, men som det ligger en historie bak.

Hyppige utskiftinger er en trend kunstnerne ønsker å motvirke.

– Vi er ikke en butikk som tar inn nye varer for så å legge dem ut på salg etter seks måneder.

Det vi tar inn rebestiller vi gjerne i flere år, og det er viktig å ikke skulle trakte etter noe nytt med det samme. Fine ting er fine; det er vår teori. Når vi kjøper varer hender det produsenter sier «men dette er fjorårets modell». For oss spiller det ingen rolle.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

25

Forbehold om feil sterkkommunikasjon.no

SPAR

4 200,CO N TUR A 750 , NÅ FR A

SEN SS PÅ BOLIGMES DU TREFFER O R 15.-17. FEBRUA SOTR A ARENA

RG

N V O D E V E L M YTT UT DIN GA

B

M

BE

UN

E

vr

pant k a 0 0 0 KR 5

15 900,-

E N KO M

iv t a n r e lt a g li n n e v med et mer miljø C ONTUR A 35T HØY K LEB ER STEIN, NÅ FR A

C ON TU R A I 5 P E I SI N N SAT S ME D PA N OR A MA DØ R, N Å

S PA R

2 000,-

12 900,-

R A I S N E XO 1 20 NÅ FRA

SPAR

4 000,-

31 900,-

TER MATEC H TT20 B AZIC , NÅ FR A

R A I S N E XO , NÅ FRA

8 990,-

12 900,-

29 995,Vednisjer kommer i tillegg

SPAR

2 500,-

S PA R

3 000,-

PEISOVN PEIS Butikk Loddefjord:

Butikk Åsane:

Kjøkkelvik, Nedbergeveien 9

Nordre Langarinden 5

5178 Loddefjortd

5131 Nyborg

Telefon 55 51 00 30

Telefon: 55 51 00 30

www.flamme.no

STÅLSKORSTEIN SKORSTEINSREHABILITERING VARMEPUMPE

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

Gjør et kupp mens vi rydder, til priser helt utenom det vanlige!

Begrenset antall på alt! Utvalget varierer fra varehus til varehus!

RYDDE-KUPP!

OFA ROMEO HJØRNES

7499

SPAR

50%

ROMEO hjørnesofa 2,5-hjørne-2,5 Lido ink blå, med svarte metallben 282x282, D 97 cm, H 75 cm NÅ 7.499,- (før 14.999,-) Nr. 214996

NE CAROLINA HJØR OPPSETT 22

SOFA

6499

CALIFORNIA RECLINER

3999

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

CAROLINA oppsett 22 hjørnesofa i Kuba tekstil mørkegrønn 45, ben metal svart B 255 cm, D 255 cm, H 83 cm NÅ 6.499,- (før 12.999,-) Nr. 222726

SOFA FONTANA HJØRNE L MED ENDEMODU

4999

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

FONTANA hjørnesofa med endemodul venstre, tekstil Dark Grey, wenge ben B 272 cm, D 221 cm, H 85 cm NÅ 4.999,- (før 9.999,-) Nr. 219570

SOFA AURORA SOVEN MED DIVA

2499

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

AURORA sovesofa med divan og oppbevaring. Tekstil Surprice 01 G2G2 Svart, vendbar B 222 cm, D 153 cm, H 68 cm NÅ 2.499,- (før 4.999,-) Nr. 218950

CALIFORNIA recliner Inari 91 med sving, lys grå svarte ben metall malt 72x99, D 87 cm, H 101 cm NÅ 3.999,- (før 7.999,-) Nr. 201942

ONTARIO SOFA

4499

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

ONTARIO sofa i Nero hud/PU svart, ben metal svart B 185 cm, D 76 cm, H 76 cm NÅ 4.499,- (før 8.999,-) Nr. 224279

Bohus – Når du skal kjøpe de viktige møblene – bohus.no

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

Barnas favoritter

-70% OPPTIL

PÅ DIVERSE LAMPELRL BEGRENSET ANTA

POLLINO LAMPEFOT

199

MAUD BORDLAMPER

399

RYDDE-KUPP!

SPAR

909

RYDDE-KUPP!

FLEXA LEKEKASSE

99

RYDDE-KUPP!

SPAR

SPAR

300 FLEXA RIDDER / FLEXA PRINSESSE lekekasse B 30,5 cm, D 30,5 cm, H 31,5 cm NÅ 99,- (før 399,-) Nr. 181681 / 181750

250 MAUD bordlampe m/skjerm Keramikk Hvit eller Svart 39x18, H 56 cm NÅ 390,- (før 1.299,-) Nr. 213883 / 213895

SKY LYSSKILT

POLLINO lampefot Hvit H24cm, B 13 cm, D 13 cm, H 29 cm NÅ 199,- (før 449,-) Nr. 210419

29

MADELENE PLAFOND

BOLETTE LYSSLYNGE

99

RYDDE-KUPP!

100

RYDDE-KUPP!

SPAR

199

SPAR

300

BOLETTE Pure White eller Nature L 285 cm NÅ 99,- (før 399,-) Nr. 152660 /152661

SKY lysskilt 11WW LED 16,3x3x18cm bruker 2xAA batterier ikke inkludert NÅ 29,- (før 99,-) Nr. 221640

MADELENE plafond, krom/klar, Ø23,5.

Metall/akryl, 2x33W G9 , H 18.5 cm, Ø 23.5 cm NÅ 100,- (før 299,-) Nr. 208431

119

RYDDE-KUPP!

SPAR

200

MAIN bordlampe Stål Hvit 15x15, H 30 cm NÅ 119,- (før 399,- ) Nr. 214099 VINTAGE LED Filament Edison, 2W 99,- Nr. 210038

KUNGSHAMN UTELAMPE

599

RYDDE-KUPP!

SPAR

900

KUNGSHAMN utendørs vegglampe stor, svart/klar, IP23, 60W E27 B 20.5 cm, D 25 cm, H 40 cm NÅ 599,- (før 1.499,-) Nr. 213343

SPAR

70

ENHJØRNING lysskilt 10WW LED 22x3x25cm bruker 2xAA batterier ikke inkludert NÅ 29,- (før 99,-) Nr. 221638

SKY LYSSKILT

29

Utvalgte gardiner og pynteputer

Utvalget varierer fra varehus til varehus

PRISEKSEMPEL STELLA gardin m/rynkebånd F17 hvit/grå eller hvit/blå 155x216 cm NÅ 99,- (før 529,-) Nr. 207033 / 207031

MAIN BORDLAMPE

RYDDE-KUPP!

PYNTE PUTER

79

UTVALGTE GARDINER

99

SPAR OPPTIL

RYDDE-KUPP!

SPAR OPPTIL

511

PRISEKSEMPEL BERNARD pyntepute 48x48 cm i Polyester naturhvit eller grå NÅ 79,- (før 299,-) Nr. 203341 / 203343

Bohus – Når du skal kjøpe de viktige møblene – bohus.no

RYDDE-KUPP!

430

RYDDE-KUPP!

SPAR

70

Gjør et kupp mens vi rydder, til priser helt utenom det vanlige!

Begrenset antall på alt! Utvalget varierer fra varehus til varehus!

EMILIE VEGGSMYKKESK AP

199

ROMANTICA speil hvit 40x130 cm NÅ 249,- (før 599,-) Nr. 102794

ROMANTICA SPEIL

249

RYDDE-KUPP!

SPAR

350

MALTA TEPPE

599

EMILIE veggsmykkeskap, 45x40x5 cm NÅ 199,- (før 549,-) Nr. 190346

RYDDE-KUPP!

SPAR

700

MALTA teppe i kunstfiber 160x230 cm NÅ 599,- (før 1.299,-) Nr. 136030

RYDDE-KUPP!

SPAR

350 FIRENZE SPEIL

249

RYDDE-KUPP!

VILA TEPPE

799

SPAR

350

FIRENZE speil 60x90 cm med grå treramme NÅ 249,- (før 599,-) Nr. 191512

RYDDE-KUPP!

SPAR

1700

VILA STRIPET teppe 160x230 cm i håndvevet tovet ull i natur NÅ 799,- (før 2.499,-) Nr. 216299

Vanvittige priser! Skynd deg!

ORLANDO NATTBORD

599

BILDER

299

RYDDE-KUPP!

SPAR

1000

WHITE HORSE bilde i polyester 120x80 cm, NÅ 299,- (før 999,-) Nr. 212632

ANDERS SKOSKAP

699 ORLANDO nattbord hvit og MDF/Betong B 40 cm, D 33.5 cm, H 61 cm NÅ 599,- (før 1.599,-) Nr. 210045

RYDDE-KUPP!

SPAR

700 AFRICA canvas bilde i polyester 120x80 cm NÅ 299,- (før 999,-) Nr. 212636

RYDDE-KUPP!

SPAR

1100

ANDERS skoskap Mdf hvit B 53.5 cm, D 24 cm, H 119.5 cm NÅ 699,- (før 1.799,-) Nr. 162721

AGRA blomsterpotte i marmorert folie, hvit B 13 cm, D 13 cm, H 12 cm NÅ 29,- (før 99,-) Nr. 212126

AGRA E BLOMSTERPOTT

29

RYDDE-KUPP!

SPAR

70

Nordås, Åsane, Drotningsvik, Os, Stord

Ryddesalg! -50% på senger

Ryddesalg på sengegavler!

Begrenset antall! Utvalget varierer fra varehus til varehus

Velg mellom begrenset antall sengegavler i forskjellige stoffer og utførelser

Utvalgte modeller i forskjellige utførelser og prisklasser SCS 3030 KONTINENTAL

5999

Begrenset antall! Utvalget varierer fra varehus til varehus

RYDDE-KUPP!

SPAR

50% ptil 5000,Sengegavler før op

NÅ

999

PRISEKSEMPEL SIGNATURE COLLECTION SLEEPING 3030 kontinental i stoff Maya Antrasitt Medium/Fast, overmadrass 30,8 cm med Kaldskum, sorte treben 150x200 cm NÅ 5.999,- (før 11.999,-) Nr. 201453

toler, Stort utvalg bars24 99,il pt op r rester, fø

NÅ

FIESTA BORD ER M/4 GRØNNE STOL

1697

FIESTA spisegruppe i grå eller hvit/mdf m/metall bein.

Bord 120x80 cm. Spisestol m/metall bein leveres i farge grønn. Bord + 4 stoler NÅ 1.697,- (før 3.395,-)

RYDDE-KUPP!

SPAR

50%

BUCKET 4107-69 barstol i lilla LAOS barstol i beige stoff med PU, ben i børstet rustfritt stål svarte ben 48x61 cm, H 96 cm NÅ 799,- (før 1.499,-) NÅ 799,- (før 2.499,-) Nr. 206462

Stort utvalg spisestoler i et begrenset antall!

-50%

Her ser du noen eksempler.

Utvalget varierer fra varehus til varehus

PÅ EN MENGDE SOFABORD

utvalg, Spisestoler, stort00 før opptil 30 ,-

NÅ

PRISEKSEMPEL SPISESTOL 4504-48 i grå PU NÅ 499,- (før 2.499,-)

499

799

STAR sofabord i mixfinér med svarte ben.

85x85 cm NÅ 1.999,- (før 3.999,-) Ø90 cm NÅ 1.999,- (før 3.999,-)

PRISEKSEMPEL PIA 916 spisestol i stoff Pitch 03 sand ben nr 25 gråoljet eik B 46 cm, D 62 cm, H 99 cm NÅ 499,- (før 1.599,-) Nr. 142822

Bohus – Når du skal kjøpe de viktige møblene – bohus.no

CARGO sofabord i rustikk alm 120x64 cm NÅ 1.999,- (før 3.999,-)

– HVA SKAL VI FINNE PÅ I VINTERFERIEN TRO..?

Vitenshow med smellgaranti!

HOS OSS KAN DU VELGE!

Bli begeistret og inspirert når VilVite får besøk av noen av de beste showartistene i landet.

De elsker å eksperimentere, så her blir det flammer, smell og moro!

16.-17.2.: Naturfag Rocker med PK (bildet) 23.-24.2.: HÆ! Med Forsker-Fredric 25.2-1.3.: Kule eksperimenter 2.-3.3.: Drømmen om Saturn

Smart å kjøpe årskort

FINN FREM SKØYTENE, CURL ELLER HOPP I VANNET! Våre åpningstider i vinterferien uke 9: Mandag-fredag 10-20*(**) Lørdag 10-18 Søndag 12-18 *voksensvømming fra 20-21 **curling åpent frem til 22, må forhåndsbestilles på iskanten.no

Utvidet åpningstid: Uke 8: Ma-fre 9-16, lø-sø 10-17 Uke 9: Ma-fre 9-17, lø-sø 10-17 Vi har også vinterferiekurs for barn, se vilvite.no

SLIK SKAPTE FANA IL NY INTERESSE FOR TOTLAND Fanahytten ble bygget på 30-tallet, og Totland var et skieldorado allerede den gangen. Så kom Kvamskogen med skitrekkene og lokket bergenserne. Nå har Fana IL på ny skapt interesse for Totland, og tusenvis valfarter til fjellet i utkanten av byen.

HELDIGE: – Vi er heldige som har så gode skiforhold så tett på byen, sier Stein Åge Bengtson, som har tatt turen fra Askøy for å stå på ski.

E

tter at skiløypene er utbedret og forlenget har interessen for Totland og fjellområdene rundt eksplodert. Bare minutter fra bykjernen finner du turløyper og en utsikt som får mange til å velge Totland fremfor Kvamskogen.

– Fana idrettslag har en lang tradisjon på

32

BERGENSMAGASINET

Totland og Riple, og Fanahytten ble bygget i 1934. I perioden etter annen verdenskrig og utover på 60-tallet ble det bygget hoppbakker, skiløyper og det ble også laget alpinløype med lys. Det var et skieldorado allerede den gangen, forteller daglig leder i Fana IL, Hans R. Dankertsen.

Men så kom skitrekkene på Kvamskogen. Da merket man en nedgang i området på Totland.

Selv om det fremdeles var en del aktive i løypene, var bruken langt lavere. Dankertsen forteller om ny fart i aktiviteten på Totland da Bergen kommune og grunneier samarbeidet, og det ble laget flere skogsløyper med lys. Utpå 2000-tallet ble Totland og Frotveit knyttet sammen, og i dag

Øverst: FANAHYTTEN: Fana idrettslag har en lang tradisjon på Totland og Riple.

Fanahytten ble bygget i 1934, ble totalrenovert og bygget ut i 2013, og teller nå 29 overnattingsplasser.

Nederst: SAMFUNNSANSVAR: – Vi ser at vi har et samfunnsansvar. Dette handler ikke bare om Fana Idrettslags utøvere, men om den generelle folkehelsen, sier daglig leder Hans B. Dankertsen (t.v.). Her er han sammen med Knut Gunnar Bakk, som kjører innover mot Humlestøl med sporsetter og gjør fjellet tilgjengelig for mosjonister og turgåere.

kan man gå på ski i preparerte løyper på 29 kilometer.

– Kommunen kjører med maskiner og vi i Fana Idrettslag kjører med snøscooter. Veien har blitt bredere, og det har lettet arbeidet med prepareringen, ettersom vi ikke trenger så mye snø som tidligere for å lage løyper. Videre har vi

kjørt opp masser på 11.000 kubikk fra byggingen av Fana Arena som resultat av et meget godt samarbeid mellom Trond Mohn, grunneiere og Fana idrettslag. Dette medførte at en kilometer mot Bontveit som ikke tidligere var knyttet sammen med resten av området, nå er det. Nå går løypen også mot Humlestølen på nordsiden av Liavarden.

KAOSTILSTANDER Så kom vinteren i fjor, og interessen og trafikken eksploderte. I følge Bergen kommunes beregninger var det så mange som 6-7000 mennesker i løypene på Totland.

– Veldig mange ble klar over mulighetene som ligger så tett på byen, og også nå etter jul har vi

BERGENSMAGA SINE T

33

SKIDAG: I forrige uke hadde Midtun skole skidag, og 400 elever fikk boltre seg i ski- og akebakkene på Totland.

opplevd en enorm utfart mot Totland. Lørdager og søndager, spesielt hvis været er bra, opplever vi kaostilstander her oppe, sier Dankertsen.

En informativ Facebook-side med opplysninger om løypeforhold og parkeringsmuligheter gjør også sitt til at interessen er god, og Dankertsen understreker at området også brukes flittig sommer og høst.

Fanahytten ble totalrenovert og bygget ut i 2013, og teller nå 29 overnattingsplasser. Hytten er utstyrt med nytt kjøkken og nye garderober.

SAMFUNNSANSVAR – Etter at vi fikk en gave fra Gjensidigestiftelsen kunne vi kjøpe en ny ATV med belter da den gamle kapitulerte, og vi kjører og prepper områder langt utover de områdene som ligger i idrettslagets interesse med tanke på skigruppens 400 medlemmer.

– Hvorfor?

– Vi ser at vi har et samfunnsansvar. Dette handler ikke bare om Fana Idrettslags utøvere,

3 4

BERGENSMAGASINET

men om den generelle folkehelsen. Knut Gunnar Bakk kjører innover mot Humlestøl og gjør fjellet tilgjengelig for mosjonister og turgåere, og for oss er det viktig å få folk ut i aktivitet. Og når vi ser at vi lykkes, så er dette noe vi i Fana Idrettslag er stolte over, sier Dankertsen.

– EN GAVE TIL BERGENSERNE

Han var selv tilstede første helgen i februar da Fana IL og Viking arrangerte skirenn på Totland, og det var strålende forhold og masse folk i løypene.

– Vi bergensere skal være takknemlige og glad for at Bergen kommune og idrettsservice tilrettelegger for flotte turmiljøer på Fløyen, Totland og Frotveit. Tusenvis av bergensere kan nå ta del i skigleden på fjellet, bare ti-femten minutter fra byen. Det er utrolig flott, sier Halvorsen.

– Den helgen var det vært formidabelt å se alle menneskene som benyttet seg av de flotte løypene og det flotte turterrenget. Sammen med kommunen har vi samarbeidet på en eksemplarisk måte og tilrettelagt spor i turløypen, Grindåsen og Fuksdalsveien opp til Humlestølen.

Mens vi snakker kommer det fire busser inn på parkeringsplassen. Midtun skole har skidag, og fire hundre elever stormer ut av bussene og opp i skiløypene og akebakkene som ligger ved Fanahytten.

En av dem som bruker skiløypene på Totland flittig, er Erik Kubon Halvorsen. Han sitter selv i hovedstyret i Fana Idrettslag, og får ikke fullrost kommunen og Idrettsservice nok for arbeidet som gjøres.

Han bor på Søråshøgda i Rådal, og benytter seg ofte av turmulighetene bare minutter fra hans egen bolig.

– Når du kommer opp på Totland får du en fantastisk utsikt. Jeg traff noen garvede skigåere som fortalte meg at de var overrasket over at vi hadde så vakkert turterreng så nære Bergen by.

Kubon Halvorsen har gått fra Totland og opp

TO TURER: Knut Gunnar Bakk kjører løypen mot Humlestøl to ganger for å sporsette og preppe, og sørger for at løypene blir brede nok til både klassisk ski og skøyting. Like bak ham ligger Sletteggi, og fjellryggen til høyre heter Austefjell.

ØKT SKITRAFIKK PÅ BYENS TAK Gode skispor og hyppige løypemeldinger på Facebook har også skapt økt skitrafikk på Fløyen.

– Det toppet seg i fjor med all snøen som kom, men også i år er det mange skiløpere her oppe, sier Frode Andersen og Henrik Hordvik i Idrettsservice.

UTSIKT: Henrik Hordvik setter spor på byens tak, og har god utsikt fra arbeidsplassen sin.

til Livarden mange ganger, og nyter både landskapet og utsikten.

– Det er en fantastisk opplevelse og en gave til bergenserne som vi alle sammen må vite å sette pris på, mener han.

– GLIMRENDE FORHOLD At det er mange som setter pris på det, fikk vi et bevis på da Knut Gunnar Bakk tok oss med på en rundttur i løypene på Totland. Han jobber offshore, og er to uker på og to uker av.

Når han er hjemme kjører han med sporsetter og sørger for at skiløpere får perfekte forhold.

– Vi møter mange positive mennesker som setter pris på det vi gjør, og det er veldig kjekt, sier Bakk. Selv er han fra Trøndelag, men han har bodd i Bergen i tyve år, hvor han har vært aktiv blant annet som håndballtrener i Fana IL.

D

et bør etterhvert være kjent for de fleste i Bergen at man ikke trenger å dra langt for å oppleve gode skiforhold. Aller nærmest ligger Skansemyren idrettsplass, hvor Idrettsservice kan skryte av å ha laget en skistadion. Løpebanen ligger under snø, og Idrettsservice har frest og sporsatt for både klassisk og skøyting.

BLIDE PÅ FJELLET

KJØRER HVER DAG

– Vi får masse gode tilbakemeldinger fra folk; det er tommelen opp hele veien. Og det er jo kjekt at folk setter pris på jobben vi gjør. Folk er veldig blide når de kommer opp her, sier Andersen.

Litt lenger oppe, på byens tak, finner vi Frode Andersen og Henrik Hordvik i full sving for å klargjøre og vedlikeholde skisporene på Fløyen.

De har ikke fullt så mye snø å jobbe med som i fjor.

– Da var det jo store mengder her oppe fra desember. I år gikk det en stund, men nå er forholdene gode, og vi kjører hver dag, sier Andersen.

Han tar oss med til Fuksdalsveien og videre til Humlestølen gjennom flotte skogsområder, og en fantastisk utsikt åpenbarer seg på toppen.

Vi ser opp mot Livarden i det en voksen herre stopper oss og spør Bakk om den beste veien opp på den øverste toppen, og sporsetteren gir gjerne råd.

Det kan være stor forskjell på forholdene like nede i sentrum og på byfjellene.

– Det er første gang jeg er her oppe; forholdene er glimrende. Jeg synes det er et kupert og variert terreng, og vi er heldige som får så flotte spor å kjøre i så tett på byen, sier Stein Åge Bengtson, som har kommet fra Askøy for å benytte seg av de ypperlige forholdene i solen.

Med stor trafikk med mye folk i løypene, kan snøen bli hard.

Tekst og foto: Ove Landro

De to opplyser at det er masse folk i løypene også på dagtid i uken.

– Både skoleelever og pensjonister, men også en del mennesker som jobber turnus, og har muligheten til å komme opp her på dagtid, sier Hordvik.

Han synes selv det er ganske unikt med slike forhold bare minutter fra Bergen sentrum.

– Her oppe kan du gå i akkurat den farten du vil og nyte utsikten, eller du kan sette opp farten og få deg en god treningsøkt. Det er jo en del som gjør det også.

De tror helseaspektet også spiller inn for folk.

– Det som kommer som sludd og våt snø i sentrum, kommer som snø og blir liggende lenger her oppe. I fjor var det bart nede i byen, mens det var en meter her oppe, sier Hordvik.

– Da er det en fordel om vi kjører med tråkkemaskinen og får løst opp snøen litt. Så lenge det er nok snø, så kjører vi. Vi har i hovedsak to løyper, og den ene er lenger og mer krevende enn den andre. Alt her oppe er lysløyper, så det er god trafikk her på kveldstid også, forteller Andersen.

– Vi har inntrykk av at stadig flere er opptatt av helsen og ønsker å holde seg i form, og derfor søker de mot fjellene når de har mulighet. Og når det er så tett på byen og enkelt å komme seg opp, så øker trøkket i løypen her oppe. Hvis vi kan legge til rette for at flere kommer seg til fjells og tar vare på helsen, så er det bare bra, smiler de to.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

35

SOLSKINN OG SKØYTESHOW PÅ SKANSEN Det var et yrende folkeliv på Skansedammen første helgen i februar. Plutselig dukket Maciek Kus og Malgorzata Osypínska opp og underholdt i solskinnet.

Leder i Skansen Skøyteforening, Frode Sjursen, lot seg imponere.

SKØYTEBANE MED UTSIKT: – Jeg vet ikke om du finner en skøytebane andre steder i Bergen med tilsvarende utsikt, sier Frode Sjursen.

D

et er Frode Sjursen i Skansen Skøyteforening som sørger for å holde isen på Skansedammen ved like.

– Skansen Skøyteforening er et samlebegrep for å skape aktivitet på Skansedammen, og et nærmiljøtiltak for å utnytte de muligheter som fins når vi har en en stor vannflate slik vi har her på Skansen, sier Frode Sjursen.

– En slik isbane skaper aktiviteter for mange aldersgrupper; vi ser at de minste er her på dagtid, og så øker aldersgruppen utover ettermiddagen og kvelden. I helgene er det liv her hele dagen. Vi ønsker at det skal skje noe i nærmiljøet, samtidig som vi ser at det kommer folk fra andre deler av byen også.

Det siste overrasker ikke Sjursen.

SPEKTAKUL ÆRT – Utsikten vi har her oppe er er ganske spekta-

3 6

BERGENSMAGASINET

kulær, og jeg vet ikke om du finner en skøytebane andre steder i Bergen med tilsvarende utsikt.

Opprinnelig var det tegnet inn et skøyteanlegg her med fryse-elementer, men kommunen tok ikke kostnaden ved å drifte et slikt is-anlegg.

Derfor legger vi til rette for at det likevel kan være en skøytebane her på dammen på Skansen.

Sjursen forteller at de var en gjeng med naboer som en kald vinter i 2010-11, før utbyggingen, så den store aktiviteten på Skansedammen, og at de innså at her ville det være et stort potensial for et skøyteanlegg når vanndybden ble ti centimeter.

– Da bestemte vi oss for å benytte muligheten for å skape miljø og stor aktivitet som gagner nabolaget og resten av byen.

Anlegget sto ferdig i 2015. Vinteren 2015-16 var det første året at dammen kunne brukes slik som nå.

– Så vet vi jo at været kan variere her i Bergen.

I fjor var det en veldig lang vintersesong. Da hadde vi sammenhengende gode skøyteforhold fra desember til begynnelsen av mars.

Sjursen bor selv i Tordenskioldsgate, like i nærheten av Skansedammen.

– Jeg ser jo at det blir liv og røre her, og jeg synes det er kjekt med all aktivitet som kan få ungene bort fra Playstation i noen timer, sier han.

– Om sommeren går ting mer av seg selv. Da har vi overoppsyn med park og dam og prøver å passe på at det ikke blir for mye forsøpling i nabolaget vårt. Det er blitt et veldig fint anlegg, vi ønsker å ta vare på det og bruke det på en fornuftig måte, sier Frode Sjursen.

VALGTE ISEN Cornelius Sivertsen (17) går på Katten videregående, og da elevene ikke fikk bruke

ISKALD: Maciek Kuś imponerte stort med luftige svev over isen på Skansen. Han er instruktør i Loddefjord Idrettslag, og har 20 års erfaring som aktiv kunstløper. Foto: Roy Bjørge

ISDRONNING: Her er det Małgorzata Osypińska som viser hva hun kan på isen.

Vladimíra Ščigulinská akkompagnerte på fiolin under oppvisningen. Foto: Roy Bjørge

ISHOCKEY: – Det har blitt veldig fint her etter at de pusset opp, sier Cornelius Sivertsen (17), som går på Katten videregående skole. Han bor i nærområdet og besøker Skansedammen så ofte han kan. Foto: Ove Landro

gymsalen fikk de i stedet velge en annen aktivitet.

Da valgte Sandviken-gutten å prøve skøytene på Skansedammen.

– Om vinteren er jeg her så ofte som jeg kan, så lenge det er kaldt nok og jeg har muligheten, sier Sivertsen.

Mens elevene i klassen hans kommer fra ulike plasser i Bergen, bor han selv på Asylplass, et steinkast fra isen ved gamle Skansen Brannstasjon. Derfor benyttet han sjansen til å øve litt på noen ishockey-ferdigheter. Ettersom det var midt på formiddagen hadde han isen nesten helt for seg selv.

– Det har blitt veldig fint her etter at de pusset opp. Før var det bare en mark her. Det er bra for hele nærmiljøet at vi har et sånt sted å være om vinteren. Men det er jo fint her om sommeren også, sier 17-åringen.

ISSJEF: Frode Sjursen i Skansen Skøyteforening likte det han så på Skansedammen i helgen. Foto: Roy Bjørge

GJØR GJERNE DUGNAD Helt alene er han ikke; Steinar Aagesen bor i Skanselien og ser Skansedammen fra stuevinduet.

Han setter pris på at det skjer noe i nærmiljøet.

– Det hender at jeg står i vinduet og ser på folkelivet, og jeg koser meg spesielt over at det er blitt et sted hvor familier kan ta med ungene. Det er ofte et yrende liv her med masse barn på isen, forteller han.

Da han kom klokken 7.30 var det syv centimeter med snø oppå isen. Etter to timers arbeid med snøfreseren er isen klar for alle skøyteentusiaster og lekelystne barn og ungdommer.

– Hvis vi ikke får fjernet snøen, så smelter snøen på isen og da er det ikke mulig å gå på skøyter her. Nå er det meldt minusgrader og da spyler vi isen slik at den blir blank og fin.

Selv jobber han i eiendomsbransjen og har nok å gjøre, men det hindrer ham ikke i å ta et tak i nabolaget.

– Å gjøre litt dugnad synes jeg bare er greit.

Det bør egentlig flere gjøre. For meg handler det om å gi litt tilbake. Jeg har ikke barn selv, men det er herlig å se når det er et yrende liv her, og jeg forsøker å støtte nærmiljøet så godt jeg kan, sier Aagesen, som ber oss kaste et blikk på alle bosspannene som står rundt oss langs veien.

– De tagges ned jevnt og trutt, og da går jeg over med malekost, så blir det litt finere for alle som bor her. Og ikke minst for alle turistene som kommer opp her for å nyte utsikten, smiler Aagesen.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

37

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

&

T E R R AS S E TA K

BESØK VÅR Du treffer oss FLOTTE på Boligmessen UTSTILLING på Sotra Arena på Milde 15.-17. februar v/Arboretet

Besøk vår nye

1x50 rubrikk

SPESIALIST PÃ… t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

Hagestue til våren?

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

AltVIinnen Alt innen Alt innenVÅRE HAGESTUER HJELPER DERE MED: VI SØRGER FOR t CZHHT“LOBE t FHOF NPOU“SFS BILGLASS t IBS øPUU EFTJHO BILSKADER BILLAKKERING t UFHOJOHFS t SBTL MFWFSJOH t FS WJOUFSJTPMFSU Tlf. 56 32 16 17 Tlf. 56 32 16 17 t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

Yrkeslisten A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING KUNDEKLUBB

ALT INNEN BILSKADER Tlf. 56 32 16 17

EN AV OSS?

Kvartside

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILLAKKERING Tlf. 56 32 16 17

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

Så bra! Som medlem i kundeklubben duTOR SAR A/S A/S får nemlig de beste tilbudene. Ikke medlem enda?

BILOPPRETTING Meld deg inn, og bli en av oss!

ALT INNEN BILGLASS Tlf. 56 32 16 17

s 3OTRAS STÂ’RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

SEND OASEN TIL 26655 )DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

1 0 - 2 1 ( 1 8 ) / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

Adr. Idrettsvegen 126, Straume Næringspark Tlf. 56 32 16 17

Nye pasienter er velkommen til oss!

ÅPNINGSTIDER Mandag-torsdag Fredag Lørdag Søndag

08.00 - 21.00 08.00 - 16.00 10.00 - 14.00 Etter avtale

Undersøkelse + 2stk røntgenbilder kun

,-

Juvikflaten 14a, 5308 Kleppestø • www.ats.as Telefon: 56 14 20 14 / 900 77 333 • post@ats.as @AskoyTannlegesenter ADR: JUVIKFLATEN 14a, 5308 KLEPPESTØ

KULTUR

– SKAL DU NÅ HJARTET, SÅ MÅ DU SYNGE FRÅ HJARTET – Ein årsak til at eg ikkje spelar så mange konsertar, er at eg kjenner sterkt at musikken må kome frå ein stad. Du skal vere eitt med orda du syng, seier Einar «Kvitrafn» Selvik, som på fredag i neste veke inntek Håkonshallen.

TESTAR AKUSTIKKEN: – Håkonshallen er godt eigna for lydsvake instrument, seier Einar Selvik, som fredag i neste veke held ein akustisk solokonsert her.

E

tter å både ha skrive musikk til og hatt gjesteroller i tv-serien Vikings, kom Einar Selvik i fjor ut med albumet Skald.

Utgjeve som eit soloprosjekt under hans eigen Wardruna-paraply inneheld denne både nytt og gamalt materiale, alt saman framført på gamle norske instrument som kraviklyre, taglharpe og bukkehorn.

Vårt møte med Einar Selvik utviklar seg dermed fort til ei samtale om gamal skaldetradisjon, runealfabet, norrøne skrifter og sagakonger.

Han framstår som svært kunnskapsrik, og fortel at han for det meste er sjølvlært – men har lest det same pensumet som dei som studerar norrøn historie, filosofi og religion.

TANKE OG MINNE Kanskje det ligg noko i kunstnarnamnet Kvitrafn, som verkar inspirert av ramneguden

4 0

BERGENSMAGASINET

Odins to flygande følgesveinar Hugin («tanke») og Munin («minne»).

– Eg brukar ikkje namnet Kvitrafn så ofte lenger, men det er klart at ramnen er eit dyr som eg lenge har kjend meg knytta til. Reint mytisk er dei også inspirerande. For meg er ramnen eit slags fylgje; ein som går framom, fortel Einar Selvik.

– Ute i naturen blir kvite dyr hersa med, medan menneska alltid har sett på dei som heilage. Det finst òg eit indianarsagn som seier at når den kvite ramnen kjem tilbake så blir det ei andeleg oppvakning.

Det er uansett eit godt namn, slik det heiter i Håvamål: «Døyr fe / døyr frendar / døyr ein sjølv også / Men eit godt namn døyr aldri».

– Musikken du lagar er vel på ein måte tidlaus?

– Ja, men eg er ikkje så oppteken av å kopiera

fortida. Det går meir på å henta ut ting eg synest er nytteverdige; ting me kan læra av, ting som er verd å hugsa, seier han.

– Sekken blir tung om du skal drive og drasse på masse sånne gamle ting, altså, på ein arv som er ubrukeleg. Men det er ting i arven som er verd å ta med seg, anten ein snakkar om kulturarv eller sin eigen odel.

GAMALT TRE MED NYE KNOPPAR Låten Odal (frå Wardruna-albumet Ragnarok) handlar nettopp om dette. Her brukar han «eit gamalt tre med nysprungne knoppar» som bilete på den arven me ber med oss: «Djupt i jord / Gjev rot deg retning / Når stormar fer».

– Treet vitnar både om ære og nid. Nokon arr er verre å vise enn andre, forklarar han.

– Det kan vere svik og det kan vere skam, det er så mange ting. Du må sjølv velje kva du ynskjer

– Nokon gonger gjev det større meining å bruke det norrøne ordet for ein ting fordi det har ei musisk kraft. Då vel eg gjerne det. Det er ikkje slik at alle vil forstå det, men dei vil kjenne det.

LEIKAR MED SPRÅK: – Tekstane mine er eit samansurium av proto-skandinavisk, norrønt, høgnorsk og min eigen nordhordlands-dialekt, seier Einar Selvik.

1941), som vert rekna som Finnskogens siste «tietäjä» («den som veit»). Det gjekk historiar om at ho kunne stoppa blod over store avstander og finne igjen dyr som var forsvunne. Ho kunne mange av dei magiske gamle runesongane, som er eit ord («runolaulu») med same opphav som dei norrøne skriftteikna.

VAKTAR LØYNDOMANE – Du brukar sjølv ordet «rune» i bandnamnet.

Kva betyr Wardruna?

– «Ward» betyr både ein varde som lyser opp og viser veg eller varslar krig, medan det norrøne vorðr (som i det svenske ordet «sjukvård», journ. komm.) visar til nokon som tek vare på deg, som ein vaktar. Så det er en kombinasjon av det ordet og runer, forklarar han.

Når det gjeld ordet rune, meinar han at dette går tilbake til eit urnordisk ord for å skape lyd.

– Men det kan også bety ein løyndom, kunnskap eller det å kviskra, seier han.

å bere med deg vidare – og gje vidare, ikkje minst. For min eigen del ligg det meir verdi i å sjå framover og fokusere på det eg vil at skal vekse – men samtidig er det slik at eit rotlaust tre fell.

Det å hugse kor du kjem frå gjer deg også tryggare i møte med andre.

– Me nordmenn ber vel med oss skam over herjingane i vikingtida?

– Ja, men samstundes er det biletet veldig unyansert. Det eine er at denne delen av vår historie stort sett er blitt portrettert av britiske og tyske munkar frå middelalderen. Det andre er det faktum at det er sigerherrane som skriv historia, seier han.

– Sjølv i dagens skule lærer me bort ting til barna som me veit at ikkje stemmer. Ta vår kjære «feite-Olav», Olav Digre eller Olav den Heilage – som var ein tyrann utan sidestykke. Han kom her med leigesoldatar og gjorde krav på ein kongsarv som me veit at han ikkje hadde rett på.

– Vil du sei at han var ein kriminell?

– Ja, han var ein brottkonge, og det er klart at han var eit nyttig verktøy for biskopane både i inn- og utland. Det var slik det blei gjort; dei heidenske måtte ha helgenar, som blei dyrka mykje meir enn sjølve guden.

hadde eit mindre industrielt tilhøve til naturen og andre menneske.

Då likar han betre å gå lenger tilbake i røtene vår, til tida då det kom folk hit frå alle himmelretningar. Språka våre er her ein nyttig vegvisar. Dei fleste av dei europeiske språka høyrer til i den store indoeuropeiske språkfamilien – med utspring anten i Anatolia (Tyrkia) eller på steppene i Aust-Europa. Den andre store europeiske språkgruppa er dei uralske (blant andre ungarsk, estisk, finsk og samisk), som sannsynlegvis har utspring i områda rundt Uralfjella.

– Så møttest me her nord og skapte noko saman, seier han.

– Eg synest det er viktig å putte ting litt i perspektiv i desse dagar, der me er så redde for å kalle oss for multikulturelle. Det er berre å sjå på folkevandringane i dei siste 3000 åra, så ser du kor me kjem frå. Ein viktig del av kulturen vår kom frå nord; frå frost og fonn og snø.

– Fornjotsagnet, som du finn i Flatøyboka (Flateyjarbók, islandsk manuskript frå middelalderen, journ. komm.), fortel om vårt finnougriske opphav. Innanfor mitt virke er den samiske og finske tradisjonen veldig viktig; det å sjå dei parallellane.

RUNESONGAR FRÅ FINNSKOGEN Vikingtida vert vanlegvis rekna frå angrepet på Lindisfarne i 793 og fram til slaget ved Stamford Bridge i 1066. For Selvik var dette mest av alt ei tid der me på mange måtar mista vegen vår.

– For meg er vikingtida ein slik oppbrotsfase.

Mange av dei tinga som eg synest er vakkert med den gamle kulturen blei borte, som det at ein

Han viser blant anna til den rike songtradisjonen blant skogfinnane i Finnskogen (Hedmark).

– Det finst flotte voksrullopptak med den siste karelske heksa som syng runesongar. Det er ganske flotte saker.

Her snakkar han om Kaisa Vilhuinen (1855-

– Har du studert norrøn historie?

– Nei, men eg har lese det same pensumet på eigenhand. Det er viktig for meg å ha ein ståstad på solid fast grunn før eg går inn i det meir intuitive og kreative med Wardruna, der eg leikar med desse ideane.

Når han prøver dette ut på eit publikum, gjer han seg også viktige erfaringar i kva som fungerar, og kan slik kome tettare på det opphavlege enn ved ei reint akademisk tilnærming.

– Det finst nokre universelle reglar som alltid har eksistert, og det er at du tek vare på det som fungerar der og då framom eit publikum.

Dersom eg dreg ein dårleg vits eller framfører ein låt som berre floppar, så gjer eg ikkje det same dagen etterpå. Det er slik du kultiverar en tradisjon. Det er nokon slike tidlause ting som du ikkje kan putte inn i ei akademisk avhandling.

ALEINE I STUDIO – Eit stikkord då er vel lidenskap?

– Ja, fordi det handlar ikkje berre om kva du opptrer med eller korleis du opptrer, men også om kor tilpasningsdyktig du er. Eg er også oppteken av – og det er ein av grunnane til at eg ikkje spelar så mange konserter – at det eg framfører skal kome frå ein stad. Du skal vere eitt med orda du syng. Skal du nå hjartet, så må du synge frå hjartet. Det er så enkelt, og så vanskeleg, forklarar han.

– Slik var det også då me spelte inn Skaldplata. Eg prøvde fyrst å gjera det på den vanlege studiomåten, der du prøver å gjere alt reint og perfekt. Men det blei så næringsfattig.

– Kva var ideen med at du var aleine denne gongen? Wardruna er vel ikkje eit soloprosjekt?

– Nei, overhovudet ikkje, men det var på ein måte noko som berre vaks seg fram. I 2013 og

BERGENSMAGA SINE T

41

FEKK FOTOGRAFEN TIL Å GRINA: – Allereie under den fyrste Hugsjá-konserten kjende eg at det var noko som traff meg under songen Um Heilage Fjell, fortel Bergensmagasinets fotograf, Roy Bjørge.

Biletet er frå konserten i Grieghallen 31. mai 2017.

FAKTA EINAR «KVITRAFN» SELVIK

2014 heldt eg ein del foredrag om korleis eg tilnærmar meg den historiske musikken, og då blei det gjerne til at eg gjorde nokre låtar undervegs berre med ei enkel lyre, fortel han.

kjensle av noko gamalt. Me veit at dei drev med «tvisongur» – som var ei form for tostemt song – veldig ofte med parallelle kvart eller kvint, forklarar han.

– Responsen var så overveldande at eg byrja å halde konsertar som var meir i det formatet.

Sidan har det berre vakse på seg, og folk har spurt i mange år no om eg ikkje snart skulle spele noko av det inn.

– Når me her oppe i nord høyrer at det blir sunge slik, kjenner me automatisk at det høyrest norrønt ut. Det er ein del slike ting som gjev veldig kraftige assosiasjonar til landskap og omgjevnader, og som er med og formar ein kultur. Musikken og kunsten vår har alltid vore prega av det. Det er mykje melankoli her nord; me er ikkje redde for å sjå lys eller humor i mørket.

GAMLE TRADISJONSINSTRUMENT To av songane på på Skald-albumet har tidlegare vore innspelt i eit meir cinematisk lydbilete (på albumet Yggdrasil), medan dei to utdraga frå det norrøne eddadiktet Voluspå («trollkvinnas spådom») har vore spelt inn i andre versjonar som del av filmmusikken til Vikings.

– Skald er ei samling av litt ulike ting.

Tidspunktet var det rette til å gjere det no, og så fant me fram til ein metode som gjorde det mogleg, fortel han.

– Eg trong å ha med meg ein produsent eg kjende godt, og Iver Sandøy frå Solslottet Studio stolar eg fullt og fast på. Han veit kva eg vil.

– Han spelar perkusjon på plata?

– Han spelte trommer og perkusjon på Hugsjá-plata, men på Skald er han produsent – og korar på låten Fehu.

Sjølv trakterar Selvik bukkehorn, kraviklyre og taglharpe, som er gamle tradisjonsinstrument med noko avgrensa uttrykk.

– Ei nykkelharpe ville ha gjeve meg meir å spela på, men eg synest dette er meir inspirerande.

Taglharpa gjev eit ganske klårt bilete av ein viss melodisk logikk, slik at du kan kome ganske nærme slik desse songane opphavleg blei framførde.

– Men poenget ditt er vel ikkje å gjenskapa?

– Nei, men eg merkar at du umiddelbart får ei

4 2

BERGENSMAGASINET

LYNNET VEST FOR LANGFJELLA – Du bur no i Fredrikstad. Merkar du nokon skilnad på vestlandsk og austlandsk lynne?

– Heilt klårt, men Bergen er kanskje litt unik, sidan me har vore ein utadretta handelsby gjennom mange hundreår. Snakkar du ikkje, så sel du heller ikkje. Så eg opplever nok at me er meir opne her vest, kanskje fordi me har lang tradisjon i det å møte framande.

Han hugsar tilbake til den gamle black metaltida, då folk her i byen ikkje såg to gongar på deg om du kom med langt hår, naglar og gladiatorstøvlar. I Oslo var det annleis, der kunne folk stoppa opp på gata og peika på deg, omtrent som om du kom frå ei anna planet.

– Så eg veit ikkje, men eg opplever at det er ein kulturell ulikskap mellom aust og vest i Noreg.

Det har det nok alltid vore, utan at det betyr at det eine er betre enn det andre.

– Her vest har me ein sterk nynorsk tradisjon.

Kva betyr den for måten du kan ivareta noko av den gamle kulturen?

– Språk er ei viktig kjelde, og der kjenner eg nok at me mista ein del under svartedauden, då dei fleste som kunne lese og skrive forsvant.

– Eg synest at det er meir kraft i nynorsk, kanskje fordi bokmål er så mykje yngre?

– Ja, og det er noko av det eg leikar mykje med

• Født i 1979, og oppvaksen på Haus (Osterøy).

Bur no like utanfor Fredrikstad.

• Er medkomponist av musikken i sesong 2, 3 og 4 av tv-serien Vikings, produsert av den kanadiske tv-kanalen History. Her har han også skrive musikalske innslag til det som skjer framom kamera (festmusikk, gravferder, kamprop og anna).

• Starta nordisk folk-bandet Wardruna i 2003, som har gitt ut fire plater: Trilogien Runaljod (Gap Var Ginnunga i 2009, Yggdrasil i 2013 og Ragnarok i 2016) og Skald (2018).

• Med bruk av Nordens eldste instrument og poetiske versemål søker Wardruna å gje ny stemme til fortidas idear og visdom.

• Konsertar med gruppa føregår gjerne i omgjevnader som komplimenterar det musikalske uttrykket, til eksempel Vikingskiphuset på Bygdøy, Queen Elisabeth Hall i London, Otternes Bygdetun i Flåm, Djupvika i Trondheim, Chateau de Chillon i Montreux – og Håkonshallen i Bergen.

• Einar Selvik har også ein folkinspirert duo saman med Ivar Bjørnson (Enslaved), som har gitt ut to plater: Skuggsjá (2016) og Hugsjá (2018).

• Tidlegare har han spelt med ei rekkje norske metalband, blant andre Mortify, Bak De Syv Fjell, Gorgoroth, Sahg, Jotunspor og Dead to this World.

• Gjennom sitt eige selskap Fimbulljod Productions arbeider Einar Selvik med formidling av norrøn og nordisk kultur og historie gjennom musikalsk produksjon til fonogram, TV og film, workshops, foredrag og handverk.

• Han har halde mange foredrag om eiga tilnærming til historisk musikk, blant anna på Oxford University og Universitetet i Reykjavik.

• Meir informasjon: wardruna.com og facebook. com/einar.selvik

i musikken min. Eg leikar med språk. Det er eit samansurium av proto-skandinavisk, norrønt, høgnorsk og min eigen nordhordlands-dialekt.

Nokon gonger gjev det større meining å bruke det norrøne ordet for ein ting fordi det har ei musisk kraft. Då vel eg gjerne det. Det er ikkje slik at alle vil forstå det, men dei vil kjenne det.

TETT PÅ ULVAR Ein ting mange nok har kjent på, er bileta frå musikkvideoen til songen Voluspá. Denne kom i november, og viser Einar Selvik i tett samkvem med ekte ulvar.

– I Voluspå står ulven som symbol på dei ville naturkreftene som tvingar fram dauden og gjenfødinga – som eigentleg berre er eit bilete på naturens gang; det at ting må døy, fortel han.

Videoen er regissert av Tuukka Koski, som også gjorde videoen til songen Raido (frå Ragnarok-plata). Han har også regissert videoar for Oslo-restauranten Maaemo, som er den einaste norske som er blitt heidra med tre stjerner i den franske Michelinguiden.

– Det er mykje melankoli her nord; me er ikkje redde for å sjå lys eller humor i mørket.

MED AURORA SOM GJEST: Aurora song låten Helvegen saman med Wardruna både på Trænafestivalen i 2017 og som eitt av ekstranumra under konserten på Bergenhus festning (biletet) 22. august 2018. Foto: Broadstone

– Eg blei kjend med Tuukka fordi han brukte min musikk i Maaemo-videoane. Han har arbeidd med desse ulvane ein gang før, og me snakka lenge om å gjere ein utandørs video saman med dei.

Så snudde dei om på det heile og gjorde opptaka inne i eit tv-studio i Helsinki. Ulvane hadde aldri vore innendørs før, så forut for opptaka måtte dei gjennom ein periode med tilvenning.

– Me trena med dei fleire gonger for dagen; fyrst med å tilvenne seg meg, og i siste omgang i studio med alle som skulle vere der under innspelinga.

– Blei ulvane stressa?

– Nei, dei tok det veldig bra. Folka som arbeidde med dei var utruleg dyktige. Alt blei gjort på dyra sine premiss, og i deira tempo.

TAPTE STIRETEVLINGA – Det er ein heilt magisk video. Ulvane kom heilt bort til deg?

– Ja, og det var også noko som me trena veldig mykje på. Eg har alltid blitt fortalt at du ikkje skal stire bikkjer inn i augene, men her skulle eg gjere akkurat det, fortel han.

– Me trena på det i tre dagar, så det var temmeleg intenst. Etterpå var eg rimeleg utlada, og – for å sei det slik – eg tapte den stiretevlinga.

Eg trakk meg, eg klarte det berre ikkje – når eg såg korleis augo deira berre bora seg inn i meg.

– Du får vel få sportsspørsmålet då?

– Kva eg «følte»? Vel, eg kjende meg enormt audmjuk, og eg kjende meg skamfull på vegner

av min eigen art. Og eg kjende meg veldig beæra.

Det å få lov til å koma så nært på desse flotte dyra; det er noko eg alltid kjem til å bera med meg vidare.

– Det var noko med heile stemninga i musikken som utløyste dette, spesielt dei to siste tekstlinjene: «Av vind er du komen / Til vind skal du bli», seier han.

Han sit også igjen med eit svært positivt bilete av dyrepassarane, som stilte seg svært kritisk til den måten ulvar til vanleg blir vist fram i filmar og tv-seriar.

– Dei vekte eit sakn etter dei som ikkje er blant oss lenger – spesielt mor mi, som døydde i 2014. Men då på ein god måte i form av minner, kjærleik, håp, tryggleik og takksemd. Eigentleg eit heilt register av kjensler.

– Dei fortalde at det å vere aggressiv ikkje ligg i ulvens natur. Dei kan gjerne snerre og vise tenner innad i flokken – dersom dei kranglar om mat eller rang – men når dei jaktar, er dei kalde og fokuserte. Så dyrepassarane var opptekne av å ikkje vise ulven som noko anna enn det den er.

GJESTEBOD I DET HEILAGE FJELLET Avslutningsvis har Bergensmagasinets fotograf, Roy Bjørge, ei historie han gjerne vil dele med Einar Selvik. I 2017 fulgte han med som fotograf på ein mini-turné der Einar Selvik og Ivar Bjørnson (saman med musikarar og kor) framførte verket Hugsjá. Dette var bestilt av Festspillene i Bergen, og blei framført fire stader langs «Nordvegen» (i tillegg til festspillkonserten i Grieghallen): Ullensvang, Bekkjarvik, Os og Moster.

– Allereie under den fyrste konserten kjende eg at det var noko som traff meg under songen Um Heilage Fjell, fortel Bjørge.

Det blei sterkare på den neste konserten, og på den siste konserten veka etter slo det ut i full styrke. Han måtte leggje frå meg fotoapparata der han sat framom miksepulten, skjult for publikum, men godt synleg for bandet, og berre la tårene strøyme.

Einar Selvik takkar for at han ville dele dette, og fortel at den gripande songen tek for seg ein gamal norrøn tradisjon som er beslekta med reisinga av gravhaugar.

– Tråden går direkte på dét, at når nokon i ætta di døyr, så blir dei gjester i festsalen i Det heilage fjellet, fram til dei blir gjenfødd inn i familien din.

– Visste du dette, eller oppfanga du det intuitivt? spør eg.

– Nei, dei fortalde om bakgrunnen for songane undervegs i konserten, svarar Roy. – Me plar setja songane inn i ein kontekst før me spelar dei, seier Selvik, og forklarar at Um Heilage Fjell er tenkt som ei skildring av nokon som ser mot dette fjellet, samstundes som vedkomande kjenner på saknet, og at kvart vindpust som kjem frå den retninga på ein måte er eit minne om den døde.

Einar Selvik (Wardruna) held solokonsert i Håkonshallen fredag 22. februar.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

43

NÅ ER BERGEN SVARTVEITS « HEIMEBANE » Med «Heimebane»-suksessen på TV 2 ble vossingen Morten Svartveit for alvor kjent for den norske befolkningen.

I vinter er han aktuell med både «Heim 2» på Hordaland Teater og «Heimebane».

KJENTE DET PÅ KROPPEN: – Da jeg ble introdusert for skuespill og begynte å jobbe med det på skolen, opplevde jeg en stormforelskelse. Jeg kjente det fysisk på kroppen. Det var utrolig sterkt, forteller Morten Svartveit.

4 4

BERGENSMAGASINET

J

VERDIGRUNNLAG: – Det ligger et verdigrunnlag i bunn hos Espen Eide. Dette med hvilken plass en fotballklubb har i en bygd eller liten by, som er større og viktigere enn bare suksess, sier Svartveit, her sammen med Ane Dahl Torp, i rollen som Vargs trener. Foto: Motlys/NRK

eg vokste opp i fjellsiden på Voss, ikke så langt fra Hangursbanen. Om vinteren på 80-tallet sto jeg på slalåmski ned på barneskolen. Og etter skolen – det var ikke skolefritidsordning på den tiden – tok jeg på meg skiene igjen, staket bort til Hangursbanen, tok den opp til toppen, og sto på ski ned fjellet til huset vårt og satte fra meg skiene og gikk inn, forteller Morten Svartveit.

– Ellers spilte jeg mest fotball, men gikk også langrenn aktivt noen år. Voss er en bygd som inviterer til aktiviteter rett utenfor huset.

Faren er jurist, og går man bakover i tid så finner man flere jurister i Svartveit-slekten. Men Morten kjente aldri på at han også måtte bli det.

– Nei, jeg gjorde egentlig ikke det, det var ikke noe press i det hele tatt. Jeg var bare veldig fascinert av det yrket, og da jeg begynte å studere juss i Bergen likte jeg studiet veldig godt. Det var tilfeldigheter som gjorde at jeg tok en annen vei, sier han.

TIL OSLO FOR Å FÅ NEI Svartveit jobbet som servitør på Wesselstuen, og en kollega hadde gått på musikalskolen Bårdar.

Hun anbefalte vossingen å søke.

– Da jeg dro på audition i Oslo var det mest for å få et nei. Få de tankene ut av hodet og legge den ballen død. Så da jeg kom inn, tenkte jeg, okei, jeg kan gjøre dette et år, og så vende tilbake til jussen.

– Da jeg ble introdusert for skuespill og begynte å jobbe med det på skolen, opplevde jeg en stormforelskelse. Jeg kjente det fysisk på kroppen. Det var utrolig sterkt. Jeg så to-tre forestillinger i uken, kunne gjerne se et stykke om igjen, leste bøker, øvde selv, og det ble vel nesten en besettelse.

for eksempel var det sånn at selv om jeg var Manchester United-supporter, så kunne jeg ikke navnene på alle spillerne. Og jeg har heller aldri vært typen som kan alt om Star Wars, slik som noen andre i oppveksten. Jeg hadde vært med i russerevyen på Voss, og var revysjef der, men jeg hadde ikke ambisjoner om å bli skuespiller på det tidspunktet.

Vossingen var totalt uforberedt på det som skjedde.

– Da jeg ble introdusert for skuespill og begynte å jobbe med det på skolen, opplevde jeg en stormforelskelse. Jeg kjente det fysisk på kroppen. Det var utrolig sterkt. Jeg så to-tre forestillinger i uken, kunne gjerne se et stykke om igjen, leste bøker, øvde selv, og det ble vel nesten en besettelse. Jeg gikk gjennom en forandring, og selv om jeg ikke kunne så mye om det, følte jeg at jeg forsto det. Jeg hadde en intuisjon.

– Hva skjedde så?

På Bårdar møtte han den tsjekkiske skuespillerinnen Alexandra Myskova. Hun så et talent og tok tak i Svartveit.

– Jeg kjente på det selv også; det ble ganske klart at talentet og lysten lå i retning skuespillerfaget, sier vossingen, som var 24 år og kjente at livet tok en ny retning.

STORMFORELSKELSE – For meg var dette møtet med skuespiller-faget og teknikken veldig sterkt. Tidligere hadde jeg ikke blitt oppslukt av noe på samme måte. Jeg har gått inn i ting og investert det jeg hadde, men

– Jeg gikk to år på musikalskolen Bårdar mens jeg søkte på forskjellige teaterskoler i Norge, Sverige, Danmark og England. Jeg kom inn i Danmark. Der har de en russisk statlig teaterskole med hovedbase i Moskva, men med en avdeling i Aarhus. og der gikk jeg i fire år.

Svartveit lærte klassisk teater etter prinsippene og teknikkene som Konstantin Stanislavskij beskrev. Russeren var opptatt av konflikten mellom det ubevisste og det bevisste, mellom det som skjer i oss og det som kommer til uttrykk.

– Den skolen var riktig og viktig for meg, selv om russisk pedagogikk ble et sjokk. Vi ble undervist av russiske instruktører fra Moskva, all undersvining var på engelsk eller via tolk.

SABELTANN OM SOMMEREN Kontrastene var stor til arbeidet han hadde som skuespiller om sommeren.

– Mens jeg gikk på skolen spilte jeg i Kaptein Sabeltann i ti år. Vi ble en gjeng som møttes hver sommer, og vi bodde godt og hadde det veldig kjekt sammen. Forestillingen er klokken 23 om kvelden, så på dagtid kunne jeg og kjæresten min finne på andre ting. Vi kjøpte oss båt og koste oss på fjorden. Vi hadde fine somre i Kristiansand, minnes Svartveit.

Etter skolen kom han tilbake til Norge og gjorde en produksjon på Det Norske Teatret, før han gjorde «Les Misérables» på Oslo Nye Teater.

Han jobbet også på teateret i Tromsø i halvannet år. Da Bjarte Hjelmeland satte opp «Gjengangere» i Kristiansand, ble Svartveit med og spilte Osvald.

– Så fikk jeg en telefon fra Det Norske Teatret og da reiste jeg dit i 2013 og har vært der siden.

Men det er tv-drama som har gjort ham kjent i det brede lag av Norges befolkning. De fleste av dem spilt inn over en kort og hektisk periode: «Kampen for tilværelsen», «Okkupert» og «Grenseland», før han for alvor markerte seg som Espen Eide i «Heimebane» i 2018.

– Her har du stått på litt?

BERGENSMAGA SINE T

45

GJENKJENNELSE: – Ja, vi prøver å skape gjenkjennelse, men vi vil også ta tiden på alvor, og fortelle om noen av tingene som skjedde, og dra det helt fram til i dag, sier 40-åringen, som snart er premiereklar med Heim 2 på Hordaland Teater.

– Det kokte en stund der, det gjør det i grunnen fremdeles, sier han og smiler.

vi å filme i fem-tiden om morgenen for at jeg skulle rekke prøvene på teateret klokken elleve.

– På Det Norske Teatret spiller vi repertoar, i motsetning til for eksempel på Hordaland Teater og Den Nationale Scene hvor man har premiere og så spiller man hver kveld. På Det Norske Teatret har man premiere og spiller to-tre forestillinger, og så har man opphold i noen dager, før man spiller forestillinger igjen.

Parallelt med dette har man prøver på et nytt stykke, og når det har premiere, går stykket inn i kabalen sammen med andre stykker, slik at på et tidspunkt på teateret i Oslo spilte jeg i fire forskjellige forestillinger samme uke. Noen av filmjobbene gjorde jeg mens jeg drev på sånn.

For eksempel TV 2-serien «Okkupert» begynte

– Men så kom innspillingene med «Grenseland» og «Heimebane» samtidig, og da måtte jeg ta permisjon fra teatret. Faktisk kom spillefilmen «Når jeg faller» midt oppi dette også, hvor jeg spiller broren til Preben Hodneland.

4 6

BERGENSMAGASINET

HEIMEBANE-SUKSESSEN Heimebane ble en umiddelbar suksess med strålende kritikker og nærmere 800.000 seere.

Svartveit spiller Espen Eide, sjefen for fotballklubben Varg, en liten klubb med små ressurser som rykker opp i eliteserien.

– Espen Eide er en fantastisk karakter å spille, ikke minst fordi han er en fyr som står midt mellom de ulike menneskene i klubben, og de ulike utfordringene som klubben står oppi. Sånn jeg ser det er hans jobb som sportssjef å legge til rette for at alle andre i klubben gjør en best mulig jobb. Og så er det sterke karakterer i en slik fotballklubb. Og han skal sjonglere dette på riktig måte, slik at alle kan yte sitt beste.

– Og det er utfordrende nok å støtte den kvinnelige treneren, spilt av Ane Dahl Torp?

– Ja, det var jo hans valg å ansette henne. Og det snakket vi en del om, at han gikk forbi styret og tok valget om å ansette henne alene. Det i seg selv kan kanskje være kritikkverdig. Men det er

også interessant med Espen Eide, at han har et hjerte og en «passion» for den klubben.

– Det ble tøffe tak mot investoren også, spilt av Bjarte Hjelmeland?

– Ja, jeg og Bjarte hadde det veldig moro sammen. Bjarte er en drøm å spille mot.

– Hva tenker du om suksessen?

– Man vet jo aldri om man treffer, men vi merket raskt at det var et veldig bra manus. Ofte i slike settinger kan man skru litt på replikkene, tilpasse dem, og man tenker: Hvordan ville han sagt akkurat det i den bestemte situasjonen, men Johan Fasting skriver så godt at i «Heimebane» kunne vi i stor grad stole på og lene oss til manuset. Han skriver ordentlige situasjoner der hver scene er motivert og vil videre.

bare suksess. Det er så pass mange frivillige i en slik klubb, og det er mange barn som vokser opp i klubber som Varg, sier han.

– Dette ligner også litt på slik jeg hadde det på Voss. Bor du der så inviterer det også til å drive med idrett og friluftsliv, og da ligger det et enormt ansvar på dem som driver disse aktivitetene. Barn vokser faktisk opp i disse klubbene og lagene, og når en slik klubb tar steget opp i eliteserien, så skjer det noe med den.

Alle kameraene er rettet mot klubben og A-laget og målet er å gjøre det best mulig, du spiller mot de store klubbene, og mye står på spill. Og da er det fort gjort å miste gangsynet på klubbens verdier og hva man egentlig driver med. Det ble en nøkkel for meg i rollen som Espen Eide for å forstå ham, dette med at man ikke må miste seg selv. Dette er jo også grunnen til at han ansatte Helena Mikkelsen (Anne Dahl Torp) som trener i stedet for Michael Ellingsen (John Carew).

– Og Fasting vil si noe – han har noe å fortelle?

– Ja, og den kombinasjonen av at målet var å treffe bredt og samtidig si noe om samfunnet vi lever i er viktig. Men vi var spente på om vi ville treffe. Samtidig hadde vi en god følelse, vi følte selv at vi lagde noe som var bra. Og da vi så at vi traff, så var det veldig kjekt.

HAVNET I SOGN

I forrige sesong gikk hovedsponsoren (Bjarte Hjelmeland) ut. Nå begynner en ny sesong, og klubbleder Espen Eide har skrapt sammen mange mindre sponsorer for å sikre klubben økonomisk.

– Og dette er blodig alvor. Fotballforbundet er inne og regulerer dette. Hvis du ikke klarer å levere et sunt og godt budsjett, så risikerer du å ryke ut.

– Måtte du jobbe mye med dialekten?

HEIM IGJEN – Ja, men folkene i Ulsteinvik har vært utrolig rause. De er veldig begeistret for «Heimebane».

Selv fikk jeg god hjelp av han som spiller supporterleder, Rune Sæter. Han er derfra, og vi jobbet sammen på Det Norske Teatret. I dag er han dramalærer i Ålesund. Jeg ringte til ham med det samme jeg fikk rollen, og så begynte vi å «skype» og jeg stotret meg gjennom replikkene med Ulsteinvik-dialekt. Han rettet og korrigerte meg, og etterhvert kom selvtilliten til å fargelegge det selv, forteller han.

– Jeg husker at noen i Oslo sa: «Ja, men Ulsteinvik-dialekten din er jo ikke så langt unna vossadialekten din», men jo, det er den faktisk.

Og når vi begynte å jobbe med det, så husker jeg at Bjarte og jeg snakket om at vi veldig fort havnet i Sogn. Og den forskjellen der, for å komme seg opp på Møre-kysten, så var det egentlig små detaljer som skulle falle på plass.

Kraften på rulle-r’en, for eksempel. Veldig moro å jobbe med. Det er når du går inn i detaljene at det blir rikt for en selv også. Og det er først når dette er på plass at du kan senke skuldrene. Hvis ikke kan det bli forstyrrende. Jeg opplevde at når det falt på plass så ble det en frihet for meg.

Nå er Svartveit blitt glad i Espen Eide.

– Det ligger et verdigrunnlag i bunn hos ham.

Dette med hvilken plass en fotballklubb har i en bygd eller liten by, som er større og viktigere enn

– Vi har glemt å snakke om den gangen Liv Ullmann hentet deg til USA?

– Dere jobber for fullt med prøver nå?

– Ja, vi prøver å skape gjenkjennelse, men vi vil også ta tiden på alvor, og fortelle om noen av tingene som skjedde, og dra det helt fram til i dag. Det var en tid hvor man både ville bevare det man hadde, samtidig som man var optimistiske mot det nye. Mye har skjedd, men mye er også det samme. Og det er interessant å trekke linjene fram til i dag. Åtte forfattere har skrevet forskjellige tekster fra tiåret 1975-1985, og Hordaland Teater har blant andre Marit Eikemo, Frode Grytten og Gunnar Staalesen med på manussiden.

– Summen av alle de små scenene og musikken fra den tiden kan gi oss et bilde på hvordan det var og hvordan vi var som mennesker på den tiden.

Og så vet hver enkelt publikummer hvor vi er og hvordan vi har det i dag.

– Summen av alle de små scenene og musikken fra den tiden kan gi oss et bilde på hvordan det var og hvordan vi var som mennesker på den tiden. Og så vet hver enkelt publikummer hvor vi er og hvordan vi har det i dag.

– Hvor går veien videre for deg?

– Det var veldig moro. Hun skulle sette opp sceneversjonen av Ingmar Bergmanns «Fortrolige samtaler» i Lincoln Center i Washington i 2017.

Vi fikk veldig gode kritikker på stykket der borte, og det var veldig kjekt å jobbe med Ullmann. Hun er mye større der borte enn vi forstår, sier 40-åringen.

– Før premieren satt vi backstage hvor det henger masse plakater fra historien til teateret, og jeg kikket litt rundt og så jo at plakatene inneholdt mange kjente navn. Plutselig ser jeg en plakat med Liv Ullmann i hovedrollen, og helt nederst med liten skrift sto Kevin Spacey, hvorpå Liv uttaler på sin østlandsdialekt: «Ja, det var hans debut det, og jeg spilte moren hans».

Vi ler.

– Men nå er du og samboeren din, Kjærsti Skjeldal, her i Bergen og skal spille i Heim 2, hvordan ble det slik?

– Jeg og Kjærsti og teatersjef Solrunn Iversen har hatt kontakt lenge for å prøve å få til et samarbeid. Og vi har hatt veldig lyst å komme hit etter at teateret har flyttet inn til sentrum og Solrunn tok over. Så da var det om å gjøre å finne tid.

– Nå er jeg her frem til påske, men så skal jeg tilbake på Det Norske Teatret. Som frilansere har du andre oppgaver, og Kjærsti og jeg har bygget oss opp i Oslo over flere år. Nå filmer jeg en julekalender for NRK, det blir en serie som vises i 2020, og som heter Stjernestøv.

– Hvor er hjemmebane for deg om 15-20 år?

– Sånn det er nå blir det Oslo i uoverskuelig fremtid. Størsteparten av filmmiljøet er i Oslo, og jeg føler sterk tilknytning til Det Norske Teatret, så jeg ser for meg at vi bor i Oslo en stund.

– Men jeg hadde unnet datteren min å vokse opp på Voss.

Heimebane er tilbake på NRK søndag 17. februar med Morten Svartveit som klubbleder Espen Eide. Heim 2 spilles på Hordaland Teater fra 21. februar til 26. april.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

47

HAR SAVNET RAPPKJEFTA BERGENSERE – Det er kult at Bergen har meldt seg på NM i poesislam, sier Heidi Marie Vestrheim, som skal lede delfinalen på Litteraturhuset nå på fredag

ET VOKSENDE MILJØ: – Miljøet har hatt et oppsving i de siste årene, sier Heidi Marie Vestrheim, som har ledet den årlige NM-finalen i slampoesi siden 2014. Foto: Christine Tintelnot

N

orgesmesterskapet i poesislam begynte som et samarbeid mellom Foreningen !les og De norske bokklubbene i 2005, og har siden vært et årlig arrangement med en rekke delfinaler rundt i landet – men ikke i Bergen.

Dette gjør Litteraturhuset nå noe med, og tar den vestlandske delfinalen inn på programmet til den nye «Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur» (forkortet som Littfest Bergen).

PUBLIKUM ER JURY – Det har vokst frem et miljø rundt poesislam i Bergen, så vi tror at dette blir veldig gøy, sier kommunikasjonsansvarlig Britt Kristin Ese, som har invitert Heidi Marie Vestrheim til å lede delfinalen i Bergen.

4 8

BERGENSMAGASINET

Den populære artisten og programlederen fra Øystese skal også lede landsfinalen, slik hun har gjort i flere år nå, og ser veldig frem til å møte våre lokale slampoeter.

– Jeg har savnet de rappkjefta bergenserne, sier Vestrheim, som nå har bodd lenge i Oslo.

I de siste to årene har hun jobbet mest med radio, og er å høre tidlig mandag og tirsdag morgen i P13-programmet Tidenes morgen. Hun skulle dermed være godt rustet til oppgaven, der hun ikke skal være dommer, men derimot, ja, være programleder. Hun skal presentere poetene, velge ut en jurygruppe fra salen og sørge for at koken holdes oppe i konkurransen.

– Publikum er dommer, forklarer hun.

– Slampoetene fremfører tekstene sine, og så

vil noen utvalgte fra publikum gi poeng ut fra responsen.

– Skal du opptre selv?

– Ja, jeg pleier å ha et pauseinnslag med «songslam», der jeg lager en sang ut fra ord jeg får fra publikum.

– Har du gjort slampoesi?

– Nei, men jeg kjenner formen godt, og var inspirert av den da jeg begynte å lage musikk på 90-tallet. Jeg er fascinert av den kraften som ligger i måten slampoesi fremføres på.

PERSONLIGE TEKSTER En av poetene du kan oppleve i delfinalen, er Thea Grepperud. Hun er fra Vinderen i Oslo, og studerer i Bergen for å bli psykolog.

– Jeg pleier å ha et pauseinnslag med «songslam», der jeg lager en sang ut fra ord jeg får fra publikum.

DELTAR I DELFINALEN: Thea Grepperud har deltatt på slamkvelder før, blant annet på Trikken 106 i Nøstegaten, men dette blir første gang hun er med i NM. – Det blir gøy, det føles som å ta det neste steget, sier hun.

FAKTA LITTFEST BERGEN • Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur (Littfest Bergen) arrangeres 14.-17. februar på Litteraturhuset i Bergen.

• Den nye festivalen lokker med mer enn 70 forfattere fra over 20 nasjoner, blant andre USA, Colombia, Uganda, Nigeria, Saudi-Arabia, Tyskland, Tyrkia, Kroatia, Spania, Kina, Russland og Jamaica. Mange av dem er ennå ikke oversatt til norsk.

• Det blir en 50/50 fordeling mellom sakprosa og skjønnlitteratur – og halvparten av festivalens programposter blir på engelsk.

• Mer informasjon: littfestbergen.no

FAKTA SLAMPOESI – Jeg ble kjent med det norske slammiljøet gjennom en tidligere kjæreste, forteller hun.

– I etterkant av bruddet begynte jeg å skrive selv.

– Hva skriver du om?

– Mye handler om mine egne personlige erfaringer. Noe av det jeg forsøker å formidle, er opplevelser av ulike virkeligheter; at min virkelighet er en annen enn din, sier hun.

– Så jeg prøver å belyse ulike deler av mitt eget liv, med håp om at folk skal kjenne seg igjen og føle seg forstått i sitt, eller at noen skal kunne forstå noe som de selv kanskje ikke har opplevd eller tenkt over.

– Skriver du politiske tekster?

– Diktene mine er ikke egentlig politiske, selv om noen av dem absolutt handler om feminisme – fordi et av aspektene ved min virkelighet nettopp handler om det å være kvinne.

Andre aspekter kan være hvordan det oppleves å slite psykisk, eller forsøk på å forstå uoversiktlige følelser eller uklare sosiale situasjoner. Hun illustrerer dette ved å lese et utdrag fra diktet «Søppel til støv», som er inspirert av måten vi fremstiller oss på i sosiale medier og den virkeligheten som skapes der.

– Jeg tror at man kan ende med å søke etter noe man egentlig ikke ønsker seg i livet dersom man stoler for mye på fremstillingene som kommer frem der, sier hun.

– Kan det å jobbe med tekst også ha en terapeutisk funksjon?

formulere tanker, følelser og situasjoner og å arbeide med å finne ut hvordan det man sitter med best kan beskrives kan være nyttig for å sortere og få oversikt. I tillegg får man mulighet til å uttrykke seg, og det er viktig for god psykisk helse!

Delfinalen i NM i poesislam holdes på Litteraturhuset førstkommende fredag. Mer informasjon: littfestbergen.no og poesislam.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

• Konkurranseform der deltagerne fremfører egne tekster i konkurranse med andre poeter, og der vinneren kåres av publikum.

• Poesislam begynte i Chicago i 1984, da bygningsarbeideren Marc Smith startet en poesiopplesningsserie på en jazzklubb i byen.

Målet var å flytte poesiopplesninger fra akademiske fora til mer folkelige scener.

• Den amerikanske poeten Hal Sirowitz (oversatt til norsk av Erlend Loe) slo først gjennom som slampoet på The Nuyorican Poets Cafe.

• Det første NM i poesislam ble arrangert i 2005 av Foreningen !les i samarbeid med De norske bokklubbene. Siden har det vært holdt årlige NM, med delfinaler rundt omkring i landet.

SØPPEL TIL STØV (utdrag) I en verden som bygges av sirkusspeil speiler karikerte selv seg i en virkelighet der nettopp Ekte er det ekle med mindre det følger etter hashtag Så jeg tagger et liv med liten forbokstav på alle veggene som rammer inn dette du viser frem men som du aldri egentlig ville ha er en villa med manglende livsvilje et barn med manglende aspirasjoner er biografier illustrert med knuste illusjoner om tiden som skulle brukes på inspirasjoner og drømmer men som gikk med til å samle innskudd i pensjoner er den Volvoen som skulle føre livet ditt frem men som endte med å kun kjøre fra butikken og hjem er de øyeblikkene der du husker at du en gang fantes i deg selv, gjorde du ikke? før du som alltid før glemmer det igjen – Thea Grepperud, 2018

– Absolutt. Jeg tror at både det å jobbe med å

BERGENSMAGA SINE T

49

BLANT ULV OG OLIVENTRÆR – Dette blir kanskje siste gang jeg opptrer med stand up, melder Herodes Falsk på telefon fra Gran Canaria, og forteller at helgens to forestillinger i Bergen er de siste som er planlagt. Kan hende blir det ikke flere.

HISTORIER FRA VEIEN: – Jeg håper at showet vil bli som et godt nachspiel etter et helt liv, sier Herodes Falsk, som ser frem til å opptre på Ole Bull Scene til helgen.

Foto: Nacho González Oramas

H

elt siden Herodes Falsk kjøpte sin første leilighet på Gran Canaria på åttitallet, har han hatt en tilknytning til den spanske ferieøya. For ti år siden kjøpte han en gård på ti mål oppe i fjellene.

– Den ligger 850 meter over havet, og på en klar dag ser jeg helt over til Fuerteventura, forteller han.

– Utsikten er så fantastisk at jeg ikke klarer å konsentrere meg om skrivingen. Jeg ble nødt til å få meg en skrivestue nede i byen der jeg stirrer rett inn i murveggen. Bare på den måten klarer jeg å samle tankene.

– Hvem skulle trodd du ville ende som bonde i Spania?

– Det er bare for egen kos og fornøyelse. Jeg har en grønnsakhage som holder meg forsynt med alt jeg trenger. Samt oliventrær og mandeltrær. Dyr har jeg også: Høner, en schæferhund og en ulv.

– Har du ulv!?

– Ja, det er en lobo herreño, en rase som finns her nede.

50

BERGENSMAGASINET

Så kan altså Herodes Falsk, i likhet med tegneseriehelten Fantomet, omgås oss dødelige med en ulv i bånd. Om noen prøver seg med å si at hunder ikke har adgang, kan han si den kjente frasen – slik Ånden som går avslutter alle innvendinger: «Det er ikke en hund, det er en ulv!» Herodes skrev ikke musikalen Fantomets glade bryllup for ingen ting.

INSPIRERT AV ZAPPA OG BEATLES Det var i tenårene hjemme i Drammen det begynte. Kim Bård Hansen ble Herodes Falsk og kompisen Terje Lillegård Jensen ble Jonas Fjeld.

I periode 1972-1977 spilte de sammen i Jonas Fjeld Rock n’ Rolf Band, som i dag er legendariske for sine show med rock og humor. En norsk variant av Frank Zappa eller The Sensational Alex Harvey Band.

dritmorsomme.

En karrierevei var lagt, og siden den gang har det kommet en imponerende mengde tekster fra Falsk. Vi snakker om hundrevis av sanger fordelt på et førtitalls album, musikaler, filmmanus, romaner, foredrag, stand up-show, you name it.

Falsk dukker opp der du minst venter det.

Hvem skrev tekstene til Jahn Teigens mest kjente ballader; Min første kjærlighet og Adieu? Jo, samme fyren som skrev Fylla har skylda og Snørr er godt.

EN EKTE NORSK KULTFILM

– Jeg har fått høre mange ganger at vi knabba stoff fra Monty Python både i Jonas Fjeld Band og senere i Prima Vera, sier Falsk.

Falsk er imidlertid mest kjent for samarbeidet med Jahn Teigen, og allerede i 1975 kom platen Teigen synger Falsk. I årevis skrev han nesten alle tekstene til Teigen, og sammen med Tom Mathisen startet de i 1976 humorgruppen Prima Vera. Det var lavterskelhumor fra artister som elsket å fremføre tøys og tull fra en scene.

– Det stemmer ikke. Vi kjente ikke til dem i det hele tatt, og det var jo ikke noe Youtube den gangen. Da jeg begynte med humor var forbildene Marx Brothers, Frank Zappa og Captain Beefheart. Og The Beatles. Filmene deres var jo

– Vi reiste rundt og opptrådte der folk ville se oss, minnes Falsk.

– En gang i Bergen hadde vi forestilling på restauranten på Fløyen. Yngvar Numme fra Dizzie Tunes tok turen opp for å sjekke hva dette

GJENFORENT ETTER 16 ÅR: Prima Vera-trioen skilte lag i 1984 etter noen (ifølge Rockipedia) «skandaløst dårlige opptredener» i Stockholm: De ble ikke gjenforent på scenen før under minnekonserten for Marius Müller 14. mars 2000, noe som ledet til avskjedsturneen Du grønne glitrende tre (2000-2001). Foto: Torbjørn Kjosvold

var. Da han kom inn i lokalet var det et svare kaos av veltede stoler og bord og mikrofoner over alt. Vi var punk, det motsatte av alt Dizzie sto for. Han bare ristet på hodet og gikk. Dizzie Tunes trengte ikke å frykte konkurranse fra disse gærningene, liksom. Men publikum var helt med; det var en flott kveld.

HARSELAS MED KIRKEN: Mange kirkegjengere kjøpte Prima Vera-albumet «Salmer og sanger vi gjerne hiver» (1979), siden de trodde det var musikken fra et kjent radioprogram med nesten samme tittel. De kom som regel bare til den første sangen (Det er makt i de fjollete hender) før de innså feilen. Pressefoto

klippe den om for noen år siden, men jeg takket nei. Jeg har brukt ett år av livet mitt på den filmen, og det får holde.

STAND UP-PIONER Du vet det er kultfilm når opphavsmannen ikke orker å se sin egen film flere ganger!

4-STJERNERS MIDDAG? NEITAKK Da Jahn Teigen ble superstjerne i Norge i 1978, tok også sideprosjektet Prima Vera helt av.

Platene solgte i hundretusener, og eventyret varte til 1984.

Da Prima Vera ble oppløst i 1984, fortsatte Falsk samarbeidet med Tom Mathisen. Det ble plateinnspillinger, fjernsynsprogrammer og sceneshow i årene som fulgte.

De spilte også inn filmen Prima Veras saga om Olav den Hellige. Falsk skrev manus og regisserte, og Teigen hadde rollen som helgenkongen. Det gikk ikke så bra, og filmen ble belønnet med slakt og terningkast én av kritikerne. I dag regnes den som kultfilm her til lands. En film mange har hørt om, men få har sett.

– Platene ble innspilt i hjemmestudioet mitt i Drammen. Marius Müller spilte alle instrumentene, det var så vidt Tom fikk slippe til litt på gitar, husker han.

– Vil vi noen gang få sjansen til å se filmen på DVD, eller er den begravd for godt?

– Tja, jeg vet ikke helt. Jahn og jeg leide den på VHS en gang på nittitallet. For å være ærlig, skjønte vi ikke bæret hva den handlet om noen av oss. Den får nok ligge i fred.

Du vet det er kultfilm når hverken regissør, manusforfatter eller han som spilte hovedrollen forstår hva de selv har laget!

– Hva med din andre film, Showbiz – eller hvordan bli kjendis på en-to-tre!, blir den tilgjengelig noen gang?

– Jeg ble tilbudt en stor sum penger for å

kontoen min mens vi snakket. Da fikk jeg fred en stund. Men året etter var det på’an igjen.

– Men Marius bidro med mer enn det musikalske. Han var jævlig morsom og kom med mange innspill. Det var mye humor i den mannen. De platene solgte førti tusen hver. Vi hadde førti tusen fans på den tiden. Bergen har forresten alltid tatt godt imot oss helt fra Prima Vera-tiden. Der har det alltid vært god stemning, og en glede å vende tilbake til. Vi hadde Bjørn Holbæk-Hanssen som manager i alle år, og da vi var i byen ba han oss med hjem til Askøy på kamskjell og krabber.

Til tross for interesse og forespørsler, er det ikke ofte man ser Herodes Falsk i andre sammenhenger enn de artistiske. Han har i alle år holdt en lav profil når det kommer til privatlivet.

– Jeg får støtt telefoner om å bli med på 4-stjerners middag, Skal vi danse og jeg vet ikke hva. Jeg sier alltid nei, men de gir seg ikke. En gang sa jeg ja, om de satte inn femti millioner på

Herodes Falsks forestilling Born in Drammen fra 1984 har fått æren av å være Norges første rene stand up. Dagfinn Lyngbø gir Falsk æren for at han begynte med stand up.

– Det var jo hyggelig sagt. Han gikk vel på barneskolen på den tiden. Å fortelle vitser fra scenen er jo ikke noe nytt, men før var det alltid sang- og dansenummer i tillegg. På den tiden var jeg veldig interessert i hva som rørte seg; gikk på klubber i New York og sånn. Men nå følger jeg ikke så mye med på hva som er populært, innrømmer han.

– Da jeg hadde forestillinger på Latter i fjor høst, kjente jeg ikke noen av de andre artistene som det hang plakater av på veggene. Jeg er begynt å trappe ned, og lever et godt liv på Gran Canaria. Jeg har to bøker klare til utgivelse, og skriver på ting hele tiden. I fjor hadde jeg en jubileumsforestilling sammen med Mathisen i Drammen. For første gang fikk jeg gode kritikker i min hjemby, og det likte jeg godt. Ikke sånn å forstå at jeg forventer en statue i parken. Langt i fra. Men det går en gangtunnel under motorveien som de kunne døpt Herodes Falsks undergang.

Det hadde vært kult.

Herodes Falsk opptrer med forestillingen «En gang Herodes Falsk - alltid Herodes Falsk: Et show om livet og andre pinligheter» på Ole Bull Scene fredag 15. og lørdag 16. februar.

Tekst: Dag Nilssen

BERGENSMAGA SINE T

51

Opplev Island og FÌrøyene

VĂĽre pĂĽmeldingsturer i 2019 Nord-Islands Perler 6. - 11. juni

Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mĂĽltider Pris fra kr 18.890,-

Opplevelser pü FÌrøyene 10. - 13. juni og 19. - 22. august

Reise med norsktalende guide pü FÌrøyene inkl. fly, overnatting, utflukter og mültider Pris fra kr 12.900,-

Land og Saga 12. - 16. juni og 1. - 5. september Reise med norsktalende guide pĂĽ Island inkl. fly, overnatting, utflukter og mĂĽltider Pris fra kr 13.490,-

Sør og vest med Vestmannaøyene 4. - 11. august Rundreise med norsktalende guide inkl. fly, overnatting og mültider Pris fra kr. 19.790,-

Ta gjerne kontakt for nĂŚrmere informasjon eller se vĂĽre nettsider islandspesialisten.no/temareiser

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no s % POST REISE ISLANDSPESIALISTEN NO s 4LF

REKKVERK SG LADESTASJON RAILING TILBUD PĂ… FRA SALTO

KNALLTILBUD

30

15

Ferdig montert

ALLE PRODUKTER

VĂ…RKAMPANJE

14 900,-

Førpris 18.939,-

Type 572 - 16 A kurs

ALLE PRODUKTER ER PRODUSERT I NORGE OG HAR SVÆRT HĂ˜Y KVALITET!

VI LEVERER ALT AV INNVENDIG OG UTVENDIG SOLSKJERMING

Prisen inkluderer: NYT UTSIKTEN!

• Godkjent ladestasjon for elbiler i henhold tilGlassrekkverk egner seg svÌrt godt Glassrekkverk pü terrassen bidrar IEC 61851 og nye forskrifter fra 1.1.15 til ü øke romfølelsen, samtidig som til boliger,KONTAKT: hytter, nÌringsbygg eller • Ladesystem Mode-3 du kan nyte den flotte utsikten. borettslag. Vür leverandør er eneste Damsgürdsveien 16 • Forsyning: – 20A Terrassen vil230V, virke1-fase større og sikring du für produsent i Norge som har SINTEF • Ladeeffekt > 3,7kW (maks 16A) vi Telefon: 55 20 79rekkverk, 50 mer lys inn. Glassrekkverkene Byggforsk godkjent og • Jordfeilvern med DC-beskyttelse (NEK 400:2014) leverer er stilfulle, har et solid og oppfyllerE-post: alle krav i de nye byggforpost@elektroinstallasjon.no • 3 moduls kombiautomat moderne design og leveres i vedlikeskriftene NS3510 (TEK 10). • 10 meter kabel fra sikringsskap www.elektroinstallasjon.no holdsfritt aluminium.

RING FOR GRATIS BEFARING! www.vestmarkise.no post@vestmarkise.no Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60

• Reise for installatør inntil 50 km tur/retur • Ett oppmøte og inntil 3 timer elektrikerarbeid • Installasjon og dokumentasjon Standard lagerført Vi tar forbehold om plass i sikringsskapet til ny kurs i følgende farger: Sort, RAL 9005 Sahara Natureloksert Azco Nobel Noir 200 www.bergenglassrekkverk.no Hvit, RAL 9010 Andre farger kan leveres mot tillegg.

post@bergenglassrekkverk.no Tlf: 95019772

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

DESIGN UTEN TANKE PÅ MILJØ Vi oversvømmes av unyttige plastprodukter som ostepopfingre (ja, du leste rett), ekstra tannkremkorker i plast og kamuflasjeposer i papir til godteri. Produkter som skaper mer avfall og er totalt unyttige. Hvilken verden er det egentlig vi lever i?

Instagram-kontoen @spisoppmaten. Bildene skapte stor debatt. Rema 1000 kom på banen og fjernet plastfingeren til ostepop fra sine butikker.

Fordi vi forbrukere sa at dette er et produkt vi ikke vil ha. Orkla kom også på banen og sa at de ikke skulle produsere og selge unødig plast som den ekstra barnekorken til tannkrem.

Men hvorfor må vi forbrukere si ifra for at dette ikke skal komme på markedet? Jeg forventer at selskap med en tydelig bærekraftsstrategi klarer å unngå å produsere «ræl» uten at vi forbrukere hele tiden må si ifra.

Etter at jeg la ut bilder av en del unyttige produkter på @spisoppmaten strømmet det inn flere bilder i samme kategori. Det fine var at mange butikkansatte sendte bilder. De reagerte på hva som deles ut i butikkene deres. Som Minde sjokolade sin nye kamuflasjepose til risbrød. Det er en ekstra pose i papir som du tar utenpå plastposen med risbrødene. Ja, for du vil vel ikke dele dem med noen?

EKSTRA PLASTKORK TIL BARNETANNKREM: Det forundrer meg at store selskaper som Orkla kan bestille unødvendige plastduppedingser, når de tydelig har sagt at bærekraft står høyt på agendaen hos dem.

PLASTFINGER TIL OSTEPOP: Når man får i oppdrag å utvikle en plastfinger som man kan spise ostepop med, da lurer jeg på om ingen stiller spørsmål ved produktet?

Begge foto: Mette Nygård Havre

Derfor har Minde sjokolade laget en kamuflasjepose i papir som, med deres egne ord, ikke er så fristende som plastposen som er rundt risbrødene. Dermed kan du ta en ekstra pose utenpå risbrødposen og kanskje få ha hele for deg selv. Det er vel ikke så rart at jeg spør: Hva er det for en verden vi lever i?

Vi er godt inne i det nye året. Et år der jeg tenker at vi virkelig skal ta bærekraftige valg.

Hvorfor produseres det da så mye unyttig?

Hva er det som gjør at de plutselig stiller store «sjokkselgere» i dagligvarebutikkene, fyller dem opp med unødig plast og vil ha barna til å velge deres tannkrem med denne ekstra korken de kan skru på? Barna, som er fremtiden, og som heldigvis er mye mer miljøbevisste enn det virker som produsentene er.

Produsentene vet kanskje ikke at hver og en i Norge i snitt kaster 430 kg med avfall i året.

Hvis alle i verden skulle forbruke som oss nordmenn så trenger vi flere jordkloder å leve på.

Skal vi nå FN sine bærekraftsmål innen 2030 må vi ta tak nå. Da må folk tørre å bruke sin stemme – også de som designer og produserer ulike produkter.

Jeg kan ikke skjønne at produktdesignere og innkjøpere i store selskaper kan produsere mengder med unødvendige og lite miljøvennlige produkter. Burde de ikke heller prøve å gjøre sitt for at vi skal omringe oss med miljøvennlige produkter?

Jeg er ikke ute etter å ta designbransjen, men jeg ønsker å gjøre oppmerksom på hvilken viktig rolle designerne har. Når man får i oppdrag å utvikle en plastfinger som man kan spise ostepop med eller lage en ekstra plastkork til tannkremen som barna vil synes det er artig å bruke, da lurer jeg på om ingen stiller spørsmål ved produktet?

Det forundrer meg også at store selskaper som Orkla kan bestille unødvendige plastduppedingser, når de tydelig har sagt at bærekraft står høyt på agendaen hos dem. Det er Orkla Home & Personal Care som er avsender av den ekstra plastkorken til barnetannkrem.

Jeg har selv to barn på 10 og 13 år.

De har aldri hatt bruk for en egen kork på tannkremen for å pusse tennene.

Dersom designerne ikke er på lag med miljøet, vil vi aldri få til en positiv endring. Vi som forbrukere skal fortsette å bruke vår stemme, men jammen skal det bli godt når vi er flere på samme lag – miljølaget.

Jeg har selv to barn på 10 og 13 år. De har aldri hatt bruk for en egen kork på tannkremen for å pusse tennene. De fnyste da de så denne.

Selv 10-åringen så fort at dette er unødvendig plastbruk. Noe sånt vil han ikke bruke.

og

Jeg la ut bilder av både ostepop sine plastfingre plastkorkene til barnetannkremen på

BERGENSMAGA SINE T

53

Aftenposten, format 35.pdf

1

09/03/2018

16:04

Helsesjekk med ultralyd - Hos våre erfarne legespesialister

Legen undersøker systematisk en rekke av kroppens organer med ultralyd.

C

M

Undersøkelsen tar cirka 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger eller skadelig stråling.

Y

CM

MY

CY

CMY

Vi har erfarne leger med topp moderne utstyr.

Du får umiddelbar tilbakemelding etter undersøkelsen. Det er heller ikke nødvendig med henvisning.

K

Pris

Dette undersøkes: Bryst Tarm Prostata Testikler

Urinblære Eggstokker Lymfebaner Hovedpulsåre

Bukspyttkjertel Blodårer på hals Skjoldbruskkjertel Lever og galleblære

Klinikker: Oslo - Bergen - Trondheim - Stavanger - Førde - Ulsteinvik

S TA N D U P N O R G E P R E S E N T E R E R

Et show om livet og andre pinligheter

Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390 Kontakt oss i dag!

Telefon.: 70 01 16 72

Epost: post@austaddiagnostikk.no

Hos Godfoten får du alt dine føtter trenger Her møter du Silje, Camilla og Tove som er autoriserte fotterapeuter.

Vi hjelper deg som har vonde føtter og trenger litt ekstra.

“Tilbake med et smell!”

DRAMMENS TIDENDE

En gang Herodes Falsk – alltid Herodes Falsk OLE BULL SCENE

15. FEB 19:00 / 16. FEB 19:00 BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: showpakker.NO / 06154

Har du spørsmål eller vil bestille time, ring Sletten senter 912 40 595 Laksevåg senter 468 00 662 Kaigaten 12 482 14 130

Stell p ent me d dine fø t t e r – våren er langt u ikke nna!

www.godfoten-as.no

PÅ TAMPEN

VERDEN VAR ENKLERE FØR Vi er et vinterland, Norvegr, Norway – veien mot nord. Vårt land er dekket av fjell og vidde, mange steder er det snø, enkelte steder mye snø.

Da vi vokste opp var vinter, snø og ski helt sentralt.

Det var Yndestadmarken og Dollymarken på Nesttunhaugen (Dolly var en hyggelig dame med svært oppsatt hår som solgt ettøres drops) og Ramstadmarkene på grensen mellom Skjold, Nesttun og Hop (et forjettet, magisk og mytisk naturområde med hule trær og stadige gatekriger).

Vi hadde også Tauleren i Nesttunbrekka, en legendarisk hoppbakke hvor vår fire år eldre venn Hassen brakk beina da han landet på flaten og satte bakkerekord. Hassen (Hans Langeland) var en stor helt. Det var også Asbjørn Taule, som hadde gitt navn til bakken og var minst seks år eldre enn oss.

Det var alltid vinter da vi vokste opp – fra november til april. Vel, ikke alltid (vi stod en del på ski i regnvær – helt til snøen var smeltet vekk), men nesten alltid vinter. Lukten av vinter, smaken, frosten, snøen, isen. Vinterbegrepet var et eget univers, solid og nesten uangripelig.

Nefa på Nesttun og Pedel Sport i Kong Oscars gate hadde fenomenale, steindyre Kneissl-ski.

Min fetter fikk tusket til seg noen råkule Kneissl Magic, men rosinen i pølsen stod Didrik Munch

for (han var proff!), nemlig noen utsøkte Kneissl White Star Super. Smak på navnet, kulere ble det ikke!

avdøde Per Jorsett kunne alle ord og alle tall.

Verden var stabil.

Selv er jeg sønn av en nøktern byråkrat og dommer, og måtte nøye meg med Fischer Silverglass (litt uklart hvor kule de egentlig var).

Jeg tok en del igjen på grunn av mine svært korrekte Kastinger-støvler og en helt utrolig stilig kjørebukse min mor fikk fatt i på Pedel.

De mest stabile av alle var langrennsgutta, mange av dem tømmerhuggere som gladelig gikk noen mil gjennom skauen til og fra trening. De kuleste var Harald Grønningen og Ole Ellefsæter.

Ole sang på ønskekonserten på radio. Han var nærmest en popstjerne. Den beste var Gjermund Eggen, men han var ikke så kul.

Ski, skøyter og vinter, halleluja så vi

Ski, skøyter og vinter, halleluja så vi koste oss! Vinteren var en stabil og helt avgjørende del av våre liv.

koste oss! Vinteren var en stabil og helt avgjørende del av våre liv.

Haakon Mjøen fra Oppdal og Jean Claude Killy fra et mytisk fjellsted i Frankrike var de store heltene. Nærmest universets konger. Vi laget hoppbakker og slalåmbakker, vi hadde langrennskonkurranser og skøyteløp.

Skøytebanen er en egen messe verdt: utskåret for hånd i den store, skumle myren mellom Odinsvei og Nesttunbrekka. Et osean av en myr, med to tjern med mytisk dybde, antagelig uendelig dype, omtrent til Kina.

Skøyting var (nesten) like kult som ski.

Nederlenderne rulet og Kees Verkerk, Jan Bols og Ard Schenk var enerne. Fred Anton Maier fra Tønsberg Turn var sympatisk, men noe treg.

NRKs Knut Bjørnsen (1932-2008) og nylig

Thorstein Selvik

Nå til dags er det innkjøpt state of the art preppemaskin på Totland, superproffe trikkeskinner er lagt langt innover Gullfjellsområdet, og en fantastisk fanagjeng trener til vinterens viktigste mål, Birkebeinerrennet fra Rena til Lillehammer (54 km).

Men hvor er snøen? Joda, noen vinterdager får man jo, skigleden er til å ta og føle på, de nydeligste vintervistas vises på papir og nett.

Folk Aker ned Fløyen og koser seg. Så begynner regnet igjen, og så blir det atter småkaldt og holkeføre. Trump og Brexit skremmer på tv, atomavtaler sies opp. Et svært hull er oppdaget i Antarktis-isen. Verden smelter, tross kulderekord i Midtvesten i USA. Trump er dum, sta og trassig, og skjønner ingenting. Verden er skadet. Verden er ustabil.

Temperaturen stiger og humøret faller.

Vinteren blir snart til vår og sommer og nye varmerekorder. Jeg foretrekker den kalde årstiden. Jeg synger Grateful Deads ikoniske låt: «I married me a wife / she’s been trouble all my life / run me out in the cold rain and snow», mens jeg tenker på Hansen som brakk beina med bakkerekord! Han var skikkelig stolt midt i all smerten.

Illustrasjon: Sigve Solberg

VI HAR FLYTTET TIL HELT NYTT ANLEGG PÅ FLESLAND

Nyhe

t!

r nå Vi ha ttak bilmo

Har du rehabilitert eller pusset opp hjemme kan du levere skrapmetallet til oss, da tenker du på miljøet.

– Samtidig som du får litt penger for det.

Vi kjøper alle typer metaller, skrapjern og kabelavfall • Større kvanta kan hentes • Vi utplasserer containere

Metallco Bergen AS

Fleslandsveien 73A og 73B - 5258 Blomsterdalen

Tlf. 55 34 17 70 / 900 80 035

BERGENSMAGA SINE T

bergen@metallco.com

www.metallco.com

55

BOLIGMESSE NORGES STØRSTE Nyheter • Inspirasjon • Eksperthjelp • Messepriser

sotra arena 15. - 17. februar Fredag kl. 12-19 • Lørdag kl. 10-18 • Søndag kl. 10-17 • Voksne kr 125 • Honnør/student kr 60 • Barn (under 16 år): gratis

Fredag

Sceneprogram

13:00 - Einar og Kjerstis halvtime: Har du det fint?

Einar Nilsson og Kjersti Bergesen holder foredrag om oppussing, kreativitet, arbeidsglede og inspirasjon.

Lørdag

17:00 - Oppussing på 45 minutter Du tar tiden, Einar og Kjersti pusser opp en krok på 45 minutter.

En heseblesende seanse der det skal males, møbleres og pyntes «på direkten». Spekket med oppussingstips og godt humør!

Bli med å heie, dette er idrett på høyt nivå!

12:00 - Beste stand og handygirl Vi kårer messens beste stand. Deretter blir det konkurranse! Hvem imponerer Otto og blir messens handygirl? Møt opp ved scenen for å delta.

Søndag 12:00 - Handyman

13:00 - Einar og Kjerstis halvtime: Har du det fint?

Hvem imponerer Otto og blir messens handyman?

Møt opp ved scenen for å delta.

Einar Nilsson og Kjersti Bergesen holder foredrag om oppussing, kreativitet, arbeidsglede og inspirasjon.

15:30 - Slik blir oppussingen en suksess

15:30 - Slik blir oppussingen en suksess

Otto har gjennom “Sinnasnekker’n” tatt på seg uttallige oppussingsoppdrag. Nå deler han sine beste tips til deg som skal pusse opp selv.

Otto har gjennom “Sinnasnekker’n” tatt på seg uttallige oppussingsoppdrag. Nå deler han sine beste tips til deg som skal pusse opp selv.

16:30 - Oppussing på 45 minutter

16:30 - Ballongslipp

Du tar tiden, Einar og Kjersti pusser opp en krok på 45 minutter.

En heseblesende seanse der det skal males, møbleres og pyntes «på direkten». Spekket med oppussingstips og godt humør!

Bli med å heie, dette er idrett på høyt nivå!

Møt Kjersti, einar & otto

Bergen/Sotra

Vi slipper 250 ballonger med flotte premier fra utstillerne over publikum (aldersgrense 16 år).

Les mer om årets konkurranse og våre sponsorer på boligmesse.no

www.boligmesse.no