Bergensmagasinet nr. 9 | 2019 by Molvik

KJØRER DU

LOVLIG MED TILHENGER?

KAMPANJEPRIS kun

5.500,-

Førerkort for tilhenger – komplett pakke

17. MAI-PROGRAMMET:

DETTE SKJER I BYEN PÅ NASJONALDAGEN

MIDTSIDENE

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 9/2019 ONSDAG 15. MAI

TILBAKE ETTER SYKDOM:

REMI TAULES TIENDE 16. MAI-KAMP SIDE 40-43

TROND MOHN:

– KJELL ER EN AV DE STØRSTE ILDSJELENE VI HAR SIDE 22-25

FESTSPILLKOMPONIST UNSUK CHIN:

INSPIRERES AV DRØMMER

SIDE 48-52

Alt du trenger til

FESTGLADE MAIDAGER

GRATIS PARKERING UNDER TAK

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

72 BUTIKKER

i hjertet av Bergen

NYTT MAGASIN UTE NÅ! Du finner magasinet på senteret, Facebook og på nettsiden vår

VÅRENS TRENDER B E RG E N STO R S E NTE R . N O

INNHOLD

Det er som administrator Ebbesvik har satt fotavtrykk i en mannsalder. I tilsammen 37 år har 71-åringen vært enten daglig leder eller leder. Og bare 16 år gammel hadde han ansvaret for sitt første store arrangement, Norna-stafetten, hvor han hadde regien for alt.

BERGENSMAGASINET

KJELL MAGNE EBBEVIKS LEKER De fleste av oss har nok med oss selv. Familien. Venner. Jobb. Er du som meg, synes du det kan bli i overkant mye noen dager, og man rekker knapt å puste ut mellom slagene. Det er nesten rart at vi rekker over alt, og når helgen endelig er her, og aktivitetene står i kø, er det ikke rart at du lengter etter en frihelg uten noe på programmet. Kanskje du har hatt en konfirmasjon, med alt det innebærer av planlegging og organisering. Kanskje skal du jobbe dugnad på 17. mai. Kan hende har du tatt på deg oppgaver i forbindelse med en aktivitet som barna dine driver med. Så du bretter opp ermene og gjør ditt beste. Det fins dem som aldri tar fri, som alltid tar på seg nye oppgaver, som organiserer og planlegger og utfører oppgaver slik at tusenvis av andre skal få en aktiv og meningsfylt hverdag. I Dalen, på 80- og 90-tallet, hadde vi Ove Helgesen. Han var lærer på Ortun skole og både fotballtrener og leder i Fyllingen Idrettslag. Som elev på Ortun og fotballspiller i Fyllingen, både så og hørte jeg ham hver dag. Stemmen til Helgesen runget i Dalen. Selv når han hvisket, bar stemmen langt avårde på Varden. Var han sint, lettet fuglene fra trærne i Kanadaskogen. Han var myndig, men sympatisk. Han krevde respekt, og fikk respekt. Helgesen så meg, og ga meg tillit. Storm og regn prellet av på Helgesen. Han kledde seg i kjeledressen sin, og utførte oppgavene sine uansett vær. Hver dag. Hele året. Jeg fikk aldri sagt det til ham, men når jeg i dag trener jentene i Kvernbit, er det med Ove Helgesen som forbilde. I Salhus fins hans likemann. Han heter Kjell Magne Ebbesvik. Men der Helgesen bodde alene, var Ebbesvik gift med Sylvi. Hun var også svært engasjert, men hun jobbet i det stille. Og fordi de hadde felles interesse, kunne Kjell vie store deler av livet til idrettslaget Norna-Salhus.

arrangert hvert år siden. I år står han mellom sentrene i Åsane og arrangerer løpsfesten med familieprofil for 32. gang med rundt 700 store og små deltagere. Selv var han aktiv i idrettslaget som guttunge. En onkel var idrettsinteressert, og forsynte de fire brødrene med ski, skøyter og løpesko. Ebbesvik drev med det meste av sport, men interessen var størst for friidrett. Selv sier han at han ikke var spesielt god, faktisk kom han ofte sist, men han syntes likevel det var kjekt. Aller kjekkest syntes han det var å løpe i fjellene i Salhus. Men la det være sagt; rekorden hans på halvmaraton fra 1971, 1.08.11, er halvannet minutt raskere enn årets vinner i Bergen City Halvmarathon. Det er imidlertid som administrator Ebbesvik har satt fotavtrykk i en mannsalder. I tilsammen 37 år har 71-åringen vært enten daglig leder eller leder. Og bare 16 år gammel hadde han ansvaret for sitt første store arrangement, Norna-stafetten, hvor han hadde regien for alt. Siden ble det altså Åsaneløpet, Vital-lekene (som skiftet navn til Framo-lekene), Nornalekene, Åsane løpskarusell og nå Trond Mohn Games – for å nevne noe – som i utgangspunktet bare skulle arrangeres én gang, som en gave i anledning Trond Mohns 75-årsdag. Friidrettsfesten på Fana Stadion ble en suksess, og idrettsinteresserte bergensere forventet en ny fest i år, og slik blir det. Du må gjerne dra til Fana Stadion 22. mai for å hylle Trond Mohn. Den mannens gavmildhet kjenner visst ingen grenser. Men selv skal jeg gå for å hylle Kjell Magne Ebbesvik. For jeg kommer ikke på en større ildsjel her vestpå, nå som Ove Helgesen er borte.

Ebbesvik er en bauta i norsk friidrett. Jeg husker ikke når jeg møtte ham første gang, men det var på begynnelsen av 90-tallet. Jeg var journalist i Åsane Tidende, han var leder i Norna-Salhus. Kjell Magne Ebbesvik kom til redaksjonen for å fortelle om Åsaneløpet, som så dagens lys i 1988, og er blitt

Ansv. redaktør Ove Landro

HOVEDSAKEN DA PAPPA BLE SYK Mens vår nye byrådsleder Roger Valhammer vokste opp, ble han vitne til en far som stadig ble mer syk og hjelpetrengende frem til han døde ni år senere. I denne perioden føltes det godt å kjenne på all støtte fra samfunnet rundt den lille familien. – Det å gå ned til én hovedinntekt var vanskelig. Vi hadde ikke klart oss uten at fellesskapet stilte opp for oss, både det nære, med familie, naboer og lærere og det offentlige. Side 4-6 BERGENSEREN TILBAKE PÅ STADION Remi André Taule var på påskeferie og sov da han plutselig våknet av smerter i brystet. Bare timer senere ble han operert for hjerteinfarkt. 16. mai er Brann-speakeren tilbake på Stadion, og det er tiende gang han griper mikrofonen når Brann spiller hjemmekamp dagen før nasjonaldagen. Side 16-19 IDRETTSLEKER SKAPER OPPLEVELSER – Om jeg kjenner på et samfunnsansvar? Ja, selvfølgelig. Hvis du ikke har gode tilbud, så blir det ingen aktivitet. Det må skje noe i idretts- og kulturlivet, folk må ha noe å glede seg over i hverdagen. Så vi forsøker å skape opplevelser, sier Kjell Magne Ebbesvik i Norna-Salhus. I snart 60 år har han skapt disse opplevelsene. Om en uke er det igjen tid for Trond Mohn Games. – Han er en av de største ildsjelene vi har, sier Trond Mohn. Side 22-25 KULTUR BLE MØTT MED TYKKE GLASSVEGGER – Da jeg startet min karriere som komponist på midten av 80-tallet, ble jeg møtt med tykke glassvegger, i hvert fall i Tyskland. Jeg valgte å ignorere dem; lot som de ikke eksisterte, og konsentrerte meg i stedet om å gjøre mitt arbeid så godt som mulig – uten å bry meg om hva andre ville tenke, sier årets festspillkomponist Unsuk Chin, som har kjent på hvorden det er å være en ung asiatisk kvinne i den klassiske musikkverdenen, som domineres av hvite europeiske menn. Side 48-50

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 29. mai BERGENSMAGA SINE T

DA PAPPA BLE SYK – Da jeg var ti år, ble pappa syk fra den ene dagen til den neste, forteller vår ferske byrådsleder Roger Valhammer (Ap), som dermed gjorde noen erfaringer i oppveksten som lærte ham om verdien av fellesskapet.

ENGASJERTE SEG POLITISK ETTER AT FAREN BLE SYK: – Jeg så klart verdien av sterke fellesskap. Det ble også veldig klart for meg at engasjementet for sterke felleskap er størst på politikkens venstreside, sier Roger Alhammer.

oger Valhammer er gift, har en liten datter som fyller to år i august, og kom til Bergen for 15 år siden fra Tysvær, der han vokste opp. Da 35-åringen var ti år gammel, fikk faren hans diagnostisert en progressiv type multippel sklerose (MS). Mens vår nye byrådsleder vokste opp, ble han dermed vitne til en far som stadig ble mer syk og hjelpetrengende frem til han døde ni år senere. I denne perioden føltes det godt å kjenne på all støtte fra samfunnet rundt den lille familien.

Det å gå ned til én hovedinntekt var vanskelig. Vi hadde ikke klart oss uten at fellesskapet stilte opp for oss, både det nære, med familie, naboer og lærere og det offentlige.

– Det var både de nære tingene – det å spørre om hvordan man har det – men også å tilpasse når en hadde behov for det – enten det var lekser eller andre ting. Hun brydde seg rett og slett.

– Fikk dere noen avlastning? – Ikke i begynnelsen. Da tilpasset vi hjemmet så godt vi kunne, og vi fikk en bil som var tilpasset rullestol. Mot slutten flyttet han ut i en egen avlastningsbolig, før han til sist flyttet inn på sykehjem. Men det handlet også om hvordan omgivelsene stilte opp for oss. Læreren min på ungdomsskolen, Hildur, stilte opp langt utover det en lærer trenger eller skal.

– Ble ditt forhold til din far påvirket av sykdommen hans? – Han ble jo en annen person på slutten. Det er en nervesykdom, men det ligger også ting i hjernebarken som gjør at det påvirker de kognitive evnene og personligheten.

FAMILIE OG NABOER STILTE OPP – Pappa var maler og mamma jobbet i butikk.

BERGENSMAGASINET

– På hvilken måte?

– Hvordan var det å vokse opp i et hjem med alvorlig sykdom? – Det var meg og min søster og mamma, da – vi har fortsatt et utrolig tett forhold. Vi var helt

– Pappa var maler og mamma jobbet i butikk. Det å gå ned til én hovedinntekt var vanskelig. Vi hadde ikke klart oss uten at fellesskapet stilte opp for oss, både det nære, med familie, naboer og lærere og det offentlige.

– den delen er sant – men om jeg hadde kommet på landslaget er nok mer diskutabelt, smiler han. – Men der møtte jeg også litt av det fellesskapet, og det fellesskapet er fortsatt veldig sterkt. De kompisene jeg fikk gjennom å spille fotball, har jeg fortsatt. Vi prøver å reise på en årlig tur sammen.

EN SAMFUNNSKRITISK SCIENCE FICTION-FILM – Hadde du andre interesser enn fotball? – Det må være film, det var liksom de to tingene som gjaldt; å spille fotball og være med venner og se på film. I dag ser jeg nok mest på tv-serier. Spør du om den beste filmen, så vet jeg ikke lenger om jeg kan svare. Jeg har ikke sett noen ny film på flere år. Da jeg var liten, hadde jeg lenge Mio min Mio som favoritt, sier han.

VIL LETTE PÅ BOMPENGETRYKKET I ÅSANE: Byrådet informerte torsdag om at de ønsker å flytte bomstasjonene i Vågsbotn og Telleviksvegen, og erstatte dem med en bomstasjon på E39 ved Klauvaneset, slik at den interne trafikken i Åsane bydel ikke betaler bompenger. Fra venstre: sosialbyråd Per-Arne Hvidsten Larsen (V), finansbyråd Håkon Pettersen (KrF) og byrådsleder Roger Valhammer. Foto: Vibeke Linn Blich

avhengig av å ha en sterk mamma, som stod på for oss, stod på for familien oppe i dette, forteller han.

Valhammer hadde da fylt 16 år. Året etter reiste han og moren på ferie uten faren, og året etter det igjen var han blitt gammel nok til å reise med venner.

– Hun fikk jo en mann som ble mer og mer pasient og mindre en ektemann – og vi fikk en far som var det samme; mindre og mindre den klassiske pappa, etter hvert var han ikke lenger den samme personen, så det var jo – det var ikke bare lett da, men det var nettopp det at vi hadde fellesskapet med hverandre, vi hadde de nære – at vi stod i dette sammen.

– Det var i den perioden jeg ble engasjert i samfunnet. Jeg begynte å bry meg om mer enn bare de nære tingene – fotball og venner og sånn – og så klart verdien av sterke fellesskap. Det ble også veldig klart for meg at engasjementet for sterke felleskap er størst på politikkens venstreside.

SENDTE INN VITSER TIL SE OG HØR

GODT SAMARBEID MED KRF

– Var det plass til galgenhumor? – Åja, vi hadde mye av det; pappa også – han var optimist, og det hjalp både han og oss. Etter hvert som han kunne gjøre færre ting så fant han på andre ting å gjøre. I en periode sendte han inn vitser til Se og Hør. Jeg vet ikke om akkurat det var hans storhetstid, men han begynte også å bli interessert i å lage mat, i de årene han fortsatt kunne det. Hage også, han begynte å interessere seg for blomster, kjøpte seg hagebøker og satt ute og jobbet i hagen.

– Du er vel en av dem som mener at også KrF hører hjemme på venstresiden? – Ja, både KrF og SV har noen sider ved seg som er veldig sammenfallende med Arbeiderpartiet. Det handler om å ta vare på de som trenger fellesskapet mest, mener han.

– Hvordan var det med ferier i oppveksten? – Vi reiste alltid på ferie. Selv om vi ikke hadde kjempegod råd før han ble syk heller, så prioriterte mamma og pappa alltid ferie. Da hadde vi noen uker sammen – da var det kun familie, ingen jobb – pappa jobbet myer før han ble syk – og det holdt vi på etter at han ble syk også. På den siste ferien vi hadde sammen skjønte vi at det var den siste ferien. Da var han ganske dårlig.

– Her i Bergen er vi veldig omforent med KrF både på å ha en god eldrepolitikk med nok sykehjemsplasser, nok boliger til de utviklingshemmede og nok ansatte. Der finner vi sammen. Så er det kanskje andre spørsmål der en del av KrF stiller seg mer over på høyresiden. Fellesskapet handler også om idrett og fotball, og spesielt det siste er noe som ligger hjertet nær for den tidligere idrettsbyråden. – Jeg pleier å skryte av at jeg egentlig skulle vært på landslaget om det ikke hadde vært for litt skader og sykdom i 15-16-årsalderen. Jeg brakk noen armer, og så fikk jeg hjernebetennelse

– Men den filmen som gjorde en forskjell for meg, var Blade Runner (science fiction-film fra 1982, der rømte replikanter (kunstige mennesker) jaktes på av politimannen Rick Deckard (Harrison Ford), journ. komm.). Jeg skjønte at dette var både samfunnskritikk og filosofi. Da han senere var på utveksling i Canada i forbindelse med bachelor-studiene (se faktaboks), tok han et ekstra fag som handlet om religion i film. – Da så vi Blade Runner på nytt som del av undervisningen – og satt i tre timer etterpå og diskuterte hva det vil si å være et menneske. Dette åpnet øynene mine for at science fiction og fantasy kan være mer enn bare eventyr og gode historier. – Følger du med i Game of Thrones? – Ja, jeg kan nesten ikke begynne å snakke om den; da blir vi sittende. Den tar egentlig opp en rekke samfunnsaktuelle tema, med religionens plass i samfunnet, politikk selvfølgelig, og hvordan makt kan korrumpere og endre deg. Det er kjemperelevant, ikke bare for oss som driver med politikk, men også for næringslivsledere.

I MAKTENS KORRIDORER – Har du kjent på dette i de maktposisjonene du har hatt som idrettsbyråd, og nå som byrådsleder? – Hehe. Nå er jeg fortsatt ganske fersk som byrådsleder, men ja, jeg forsøker å være bevisst på det. Jeg er veldig opptatt av at jeg er en vanlig fyr, og at det at jeg nå har en maktposisjon som kanskje gjør meg mer interessant. Det er veldig lett å gå i fellen og tro at folk er interessert i meg – mens den de egentlig er interessert i er byrådslederen, reflekterer han.

BERGENSMAGA SINE T

REGJERINGEN SVIKTER VELGERNE: – Det er kanskje det paradokset som jeg tror mange nå kjenner på – at Frp og Høyre snakker mye om bompenger, men de leverer ikke der det faktisk gjelder, nemlig i regjering, sier Roger Valhammer.

FAKTA UTDRAG FRA ROGER VALHAMMERS CV

– Heldigvis har jeg familie og venner som er utenfor politikken, og som både kan gi gode innspill og utfordre meg. Dersom jeg skulle finne på å endre meg, så har jeg folk som vil spørre meg om hva det er som skjer her. Jeg mener at man ikke har noe i politikken å gjøre derom man tillater at det skjer. Game of Thrones beskriver veldig godt ekstremversjonene av det, men det som også er fint, er at den viser at det ikke er svart/hvitt, du er ikke ond eller god. Veldig mange av karakterene har endret seg positivt gjennom sesongene. – En serie som tar for seg mye av de samme tingene er Battlestar Galactica, sier Bergensmagasinets fotograf, Roy Bjørge. – Jeg er glad for at du sier det, for Blade Runner var også inngangen min til Battlestar Galactica. Det er en av mine favorittserier, sammen med Game of Thrones og Westwing; som er i en helt annen kategori. – Hva synes du om Westworld? – Den er helt fantastisk, mest fordi det er noe helt nytt, og at den bryter litt grenser. – Du kan vel også se Westworld litt i forlengelsen av Blade Runner, siden den også handler om hva det er å være menneske og menneskelighet? – Ja, jeg så det, spesielt i den første sesongen, mens du ennå ikke helt visste hva dette var. Serien klarte virkelig å utfordre på en utrolig god måte.

ARVEN ETTER HARALD SCHJELDERUP – Nå har vi snakket mye om film og tv-serier, men vi må vel ha med litt om politikk også. Du har overtatt etter Harald Schjelderup. Hva er arven etter han – som du tar med deg? – Det slo meg da jeg skulle takke han av at han har noen egenskaper som leder som er

BERGENSMAGASINET

utrolig samlende og inkluderende – og med og bygger et lag. Det har jeg ambisjoner om å videreføre, sier han. – Det er et utrolig tillitsfullt forhold mellom de tre byrådspartiene, noe som ikke kommer av seg selv. Jeg tror ikke det var helt slik under Høyre-styret – det må det være tillatt å si, og det tror jeg at KrF og Venstre kan bekrefte. Poenget er at vi vil hverandre godt. – Kan du se for deg et samarbeid med Trym Aafløy og Bompengepartiet? – Altså, utfordringen med dem er at de stiller tre ultimatum – der ingen av dem er mulig å gjennomføre. – Frp stilte også ultimatum om bompenger før de gikk i regjering? – Ja, det er klart at hvis Bompengepartiet gir opp ultimatumene sine så er det jo greit. Men vi må nesten ta politikken og kravene deres på alvor,og samlet er det ingen tvil om at de har valgt å være et parti på høyresiden i Bergen, sier han. – Et av kravene deres er at de ønsker omkamp om bybanetraseen til Åsane. Under en debatt spurte jeg Aafløy om han egentlig bare er imot Bybanen – og da måtte han erkjenne at det var han. Vi i Arbeiderpartiet ønsker å være garantist for bybane til Åsane, og ikke svikte den nordlige bydelen slik som Høyre gjorde. Begynner vi å ta omkamper nå, slik Høyre holdt på forrige gang, så blir det ingen bybane til Åsane. Så enkelt er det.

GRATIS BYBANE PÅ ØSTLANDET – Høyres byrådslederkandidat, Harald Victor Hove, har signalisert at de ønsker omkamp? – Ja, selvfølgelig vil Høyre det. Det var slik de styrte byen da de hadde byrådet. Jeg håper at velgerne husker hvordan det var. Tar vi nye

• 2004-2007: Bachelor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. • 2006-2007: Religionsstudier ved University of Waterloo i Canada. • 2009-2011: Master i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. • 2010-2011: Vikarlærer ved AOF og Varden skole (deltid). • 2011-2013: Leder for Bergen Arbeidersamfund. • 2011-2014: Faglig rådgiver ved Handel og Kontor i Norge. • 2012-2013: Etterutdanning i arbeidsrett ved Handelshøyskolen BI. • 2013-2017: Masterprogram I, II og III ved Handelshøyskolen BI. • 2014-2015: Samfunnskontakt i Sparebanken Vest. • 2016-2018: Strategisk rådgiver for konsernsjef i Sparebanken Vest. • 2015-2016: Byråd for barnehage, skole og idrett (vikariat). • 2018-2019: Byråd for barnehage, skole og idrett. • 2015-: Medlem av Bergen bystyre. • 2017-: Partileder for Arbeiderpartiet i Bergen. • 2019-: Byrådsleder i Bergen.

omkamper nå, kommer prosjektet til å settes flere år tilbake – og da ryker det, ikke minst fordi kostnadene vil øke. Blir det dyrere, så må bompengesatsene økes. Det er det ingen som er tjent med, sier han. – Den eneste måten å få ned bompengene på er at Staten betaler mer av bybaneutbyggingen. Det er bare to partier på Stortinget som nekter å øke finansieringen – og det er Høyre og Frp. Det er kanskje det paradokset som jeg tror mange nå kjenner på – at de snakker mye om bompenger, men de leverer ikke der det faktisk gjelder, nemlig i regjering. Hadde mer gått via Staten, så hadde de som har mest betalt mest og de som har minst betalt minst. I tillegg er det slik at 87 prosent av penger til utbygging av tog og bane brukes på Østlandet. Vestlandet får syv prosent. – Og det er avgjort av et storting som er bredt sammensatt fra hele landet? – Ja. Årsaken er Intercity-utbyggingen på Østlandet, som koster flere titalls milliarder statlige kroner, mens det altså er gratis for lokalsamfunnene, sier han. – Det er her snakk om dobbeltspor inn til Oslo fra såkalte «cities» – som egentlig er tettsteder rundt på Østlandet – mens vi som er Norges nest største by selv må finansiere halvparten av den bybaneløsningen vi har valgt. Det er ikke rettferdig.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

HEMS BYGG C

TYPE C-01 BRA 49.2m2 P-ROM 46.0m2 HEMS 21.6m2 (ikke målbart areal) SAMLET GULVAREAL (inkl. hems) 70.8m2 TERRASSE

11.0m2

BYGG C

Vil du bo i en luftig og spennende leilighet? TYPE C-01 BRA 49.2m2 P-ROM 46.0m2 HEMS 21.6m2 (ikke målbart areal) SAMLET GULVAREAL (inkl. hems) 70.8m2

hems

21,6 m²

Nå har vi to helt unike leiligheter for salg. Begge leilighetene har en romslig TERRASSE 11.0m2 hems og egen privat uteplass. Takhøyden er hele 4 meter i det kombinerte allrommet. Under hemsen er soverom og bad plassert.

høyde 1,4m

terrasse 11.0m2

leider

Paradis er et svært populært boligområde som kombinerer det urbane med et grønt og fredelig boligområde. Her er flotte turområder, et sjarmerende butikksenter og bybanestopp rett over veien. Bybanen som går hvert 5. minutt i hems 21,6 m² rushtiden tar deg til sentrum på kun 20 minutter. gang

leider

5,4 m²

HEMS

7,3 m²

høyde 4.1m

e yd 2.

leider

terrasse 11.0m2

SOV

høyde 2.4m m

k Ta

ef yd hø

3.8

.1 -4

snitt/profil bod

3,0 m²

høyde 1,4m

Besøk vårt nye visningskontor i hesteskobygget i Paradisleitet 1. Her kan du se modellen av prosjektet, materialvalg og tilvalgsmuligheter. Velkommen!

høyde 1.4m sov

bad

4,5 m²

OPPHOLD

hø

Koselig leilighet med

MØT OSS I VISNINGSSENTERET I MORGEN TORSDAG 16. MAI KL 15-17 Lelighetsnr:

opphold

OPPHOLD

26,5 m²

BYGG C

Rom:

plan 02

Uteplass:

Pris:

2 + hems

35,0

13,7

2 450 000

C-102

2 + hems

49,2

11,0

3 200 000

SOV

BYGG A1

102

plan 01

1:100

P-rom:

høyde 2.4m Se flere ledige leiligheter på paradisalleen.no

Leilighet C-102.

plan 03

BRA

høyde 1.4m

C-101høyde 4.1m

plan 05 plan 04

Etasje

HEMS

THERESE FIMLAND 10 therese.fimland@dnbeiendom.no Mobil: 977 24 706 TAG arkitekter Bergen as

BYGG A2

snitt/profil

THOR-KRISTIAN JOHANNESSEN thor.johannessen@dnbeiendom.no Mobil: 916 88C655 BYGG

plan 05 plan 04 plan 03

BYGG C

plan 02

BYGG B

plan 01

102

T: 90 22 77 77 DNB EIENDOM AVD. NYBYGG

– VÅRT PUBLIKUM ER IKKE KUNDER, DE ER GJESTER Årets festspillprogram spenner fra det mest publikumsvennlige og folkekjære til forestillinger du minst trenger en universitetsgrad for å få utbytte av. Helt slik vi forventer at det skal være, med andre ord, inkludert risikoen for høyt blodtrykk og ømme tær.

STRYKER BÅDE MED OG MOT HÅRENE: – Vi skal selvsagt ha noen arrangementer der du har du en gøy aften som du vil huske i et stykke tid, for vi har bruk for å bli strøket med hårene – men vi har også behov for å bli strøket mot hårene. Når du ser tilbake, så er det ofte det som har irritert deg eller rørt deg eller provosert deg du husker best, sier Anders Beyer.

an kan trygt si at Anders Beyer har åpnet opp Festspillene i løpet av de snart syv årene han har vært festspilldirektør. I forfjor fikk vi blant annet en kabaretforestilling basert på Shakespeares sonetter, med regi av Robert Wilson og musikk av Rufus Wainwright – og i fjor slo han døren opp på vidt gap med det sjangeroverskridende metal/elektronika-bandet Ulver, som holdt noe som føltes mer som et raveparty enn en festspillkonsert inne i byens storstue. Til årets festspill har han invitert Angélique Kidjo, som også spilte på Festspillene i 2016. Denne gangen kommer hun for å gi sin versjon av Talking Heads-albumet Remain in Light (1980), slik hun gjorde på fjorårets album – der hun tar newyorkernes høyspente afrikanskinspirerte uttrykk tilbake til røttene. Er vi

BERGENSMAGASINET

heldige, får vi nok også noen smakebiter fra afropop-legendens helt ferske album, der hun utelukkende tolker sanger gjort kjent av «La Guarachera de Cuba», Celia Cruz.

SKAL IKKE VÆRE ET MUSEUM Festspillprogrammet er heller ikke lenger komplett uten en innbakt mulighet for å provosere. I fjor handlet det om forestillingen Lyst #2, der den danske kunstneren Eja Due brukte sin egen kropp i en intim forestilling om prostitusjon. Denne våren er det Ways of Seeing som har fyrt opp debattspaltene, og under Festspillene blir det kontroversielle teaterstykket altså vist i Bergen. – Du har tråkket på noen tær gjennom årene? – Ja, og det synes mange er bra, og så er det noen som synes det er mindre bra. Slik er det jo, sier Anders Beyer.

– Mange har hatt et stort behov for å si at vi skal ta det og det av plakaten. Jeg har også sett flere eksempler på det jeg kaller foranmeldelser, nemlig at man anmelder en forestilling før man har sett den. Det er egentlig ganske merkelig. Dersom vi skal gjøre noen estetiske eller moralske dommer over et kunstverk, så er det minste vi kan gjøre å se det først. – Ville du invitert Steve Bannon; gitt han en mikrofon til å spre hatbudskapet sitt? – Vi kan naturligvis ikke akseptere ren hatretorikk i seg selv og stille en mikrofon til rådighet uten spørsmål. Men i en nyansert debatt med motforestillinger og kritisk dialog er det ikke utenkelig at vi kunne hatt en slik type på debattprogrammet. – Men ingen har rett på en mikrofon? – Nei, man kan si at vi har ytringsfrihet, men

vi har ikke noen plikt til å bruke den. Vi er en plattform som skal vise kunst som rører og berører og provoserer og skaper debatt. Det er viktig at vi ikke stivner i et museum. Dersom Festspillene skal opprettholdes som en viktig og uomgjengelig kunstformidler, så blir vi nødt til å ta inn den slags også.

BEGYNNELSEN PÅ EN SAMTALE – Du prøver også å få frem det folkelige? – Ja, men ikke hva som helst. Når du går til et festspillarrangement, om det så er en familieforestilling eller en konsert i Grieghallen, så skal det ha et kvalitetsstempel. Vårt publikum er ikke kunder som kjøper billetter; jeg oppfatter dem mer som gjester som vi inviterer til en stor fest en gang i året. Da er det naturlig at vi tilbyr det aller beste. Med et slikt syn på publikum er det også naturlig at forventningene går begge veier. Beyer håper selvsagt på et stort og engasjert oppmøte, både på de store trekkplastrene og på de mer smale programpostene. – Jeg håper at publikum også er klar for å oppleve noe som er annerledes, og at vi klarer å få til et ordskifte som betyr noe for mange. – Mitt overordnede prosjekt er at vi skal bruke kunsten som en begynnelse på en samtale, slik at den ikke bare blir tapet. Vi skal selvsagt ha noen arrangementer der du har du en gøy aften som du vil huske i et stykke tid, for vi har bruk for å bli strøket med hårene – men vi har også behov for å bli strøket mot hårene. Når du ser tilbake, så er det ofte det som har irritert deg eller rørt deg eller provosert deg du husker best. Samtidig befinner Festspillene seg helt i utkanten av den verdenen de representerer. Bergen er en liten provins sammenlignet med New York, Berlin, Paris og London, og mange av forestillingene festivalen henter hit, har allerede vært spilt i de store metropolene. – Det er litt som i min oppvekst i Fusa, der bygdekinoen viste storfilmene ett år etter at alle andre hadde sett de, reflekterer jeg.

– Noe av det interessante for meg er å være matchmaker i det kuratoriske, noe som denne forestillingen er et godt eksempel på. Tanken var å se hva som skjer når vi fører Bieito og Knausgård sammen. – Er det en opera? Eller hva skal man kalle det? – Det er en symfonisk pasjon, der tekstene både synges og tales. Knausgård har skrevet en familiekrønike, ikke en libretto. Det siste spørsmålet er like betimelig på Robert Wilsons The Sandman, basert på E.T.A. Hoffmanns uhyggelige fortelling, og med musikk av den britiske indieartisten Anna Calvi. Denne får skandinaviapremiere under Festspillene, og omtales både som en opera og en «grusical» (skrekk-musikal). – Mitt håp for den er at bergenserne sier at «ja, det er vårt livs sjanse til å få sett den», sier Beyer.

– Det er helt vanvittig at Robert Wilson kommer hit; at du kan få snakke med ham på Bergen offentlige bibliotek, og at du kan få oppleve hans kunst.

– Det er jo fint at Robert Wilson har fått klippekort til Festspillene? – Ja, han har vært her noen ganger nå. Men Beethoven, Mozart, Brahms og Mahler har jo også klippekort til Festspillene. Robert Wilson er intet mindre enn en legende i levende live. Hadde John Cage fortsatt levd, så ville jeg også gjort hva som helst for å få ham til Bergen. Eller Karlheinz Stockhausen. Så det er helt vanvittig at Robert Wilson kommer hit; at du kan få snakke med ham på Bergen offentlige bibliotek, og at du kan få oppleve hans kunst.

FLERE REGIONALE FESTSPILLSCENER

– Til det vil jeg si at du har rett og du har ikke rett. Vi har hatt premierer på forestillinger som senere har blitt rost opp i skyene andre steder i verden, sier han, og viser blant annet til fjorårets teaterinstallasjon Panini BoysRoom av Vegard Vinge og Ida Müller, som ble laget i samproduksjon med Berliner Festspiele. – Tyske kritikere kåret den til Bühne des Jahres – altså årets sceneforestilling – og journalister fra hele Europa kom for å se den.

Festspilldirektøren kjenner også på et ansvar for å fremme våre lokale kunstnere, ikke minst for at byen og bergenserne skal ta eierskap til den internasjonale musikkfestivalen.

MATCHMAKER I DET KURATORISKE

– Det ligger vel i programmet deres også? – Jaaa; det som står, er at vi skal presentere de beste frembringelser innenfor kunstfeltet. Det kan selvfølgelig være de lokale, men vi har ikke noen pistol rettet mot oss som sier at vi skal løfte

Han peker også på årets åpningsforestilling – som er urpremieren på Venter av den spanske regissøren Calixto Bieitos, med tekst av Karl Ove Knausgård og musikk av Edvard Grieg.

– Festspillene er viktig for Bergen, og vi samarbeider med rundt førti av byens institusjoner. Vi kan ikke samarbeide med alle hvert år, men vi har ambisjoner om å være det navet som binder dem sammen.

de lokale frem. – Leif Ove Andsnes er med? – Ja, han er mentor i vårt Crescendo-program, der profesjonelle musikere spiller sammen med unge talenter, både her i Bergen og ute i regionen. Vi har Festspill-arrangementer både i Ullensvang, Rosendal, Bekkjarvik, Knarvik og på Os. – Dette er vel nytt de to siste årene? – Vi har jobbet litt med det i flere år, faktisk. Vi hadde prosjektet Nordvegen i 2017 og 2018, der Ivar Bjørnson og Einar Selvik, etter urpremieren i Grieghallen, spilte spesialtilpassede utgaver av Hugsjá-verket flere steder langs den gamle sjøveien på Vestlandet. Vi har også hatt festspillarrangementer utenfor Bergen i tidligere år.

HYLLER KETIL HVOSLEF En annen lokal kunstner med fremtredende plass i årets program, er Harald Sæveruds sønn, komponisten Ketil Hvoslef. Han fyller 80 år til sommeren, og skal hylles med en egen konsert med fem av hans verker; blant annet hans svært dynamiske Konsert for fiolin og poporkester (1979) – som var et av verkene som ble fremført da han var festspillkomponist i 1990. Professor i utøvende musikk ved Griegakademiet, Einar Røttingen, har plukket ut verkene. – Jeg ba om å få et program som avspeiler så mange sider som mulig av Hvoslefs musikk, slik at det kan bli en konsert som tegner et portrett av ham, så det blir svært forskjelligartet musikk fra hans store produksjon. Hvoslef er en spennende stemme i norsk musikkliv. – Hva er bakgrunnen for at du valgte koreanske Unsuk Chin som årets festspillkomponist? – Tanken var at jeg ville presentere tre komponister fra tre generasjoner, så derfor valgte jeg Kaija Saariaho for 2017 og Sofia Gubaidulina for i fjor. Unsuk Chin er den yngste av dem. Musikken hennes er veldig virtuos, veldig billedskapende og veldig teatralsk. – Er det bevisst at du har valgt tre kvinner? – Nei. Jeg har bare valgt fra øverste hylle. Til neste år og i 2021 er det menn, først komponist og klarinettist Jörg Widman fra Tyskland, deretter den amerikanske komponisten Missy Mazzoli.

FESTSPILLKOMPONIST FRA KOREA – Det er synd at du aldri fikk Jóhann Jóhannsson som festspillkomponist (han døde i 2018, 48 år gammel, journ. komm.)? – Ja, det var veldig trist at han døde. Vi har snakket om å sette opp et av hans korverker til neste år; et som han selv pleide å spille med på. Johannsson er et godt eksempel på komponister som har vendt seg til filmens

BERGENSMAGA SINE T

KETIL HVOSLEF FYLLER 80: Ketil Hvoslef debuterte som komponist i 1964, og ble i desember 2018 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samtidsmusikk. Til sommeren fyller han 80, noe som Festspillene vil markere med en egen konsert med fem utvalgte verker fra hans omfattende produksjon. Foto: Tor Høvik

– Ja, vi var på en måte unge sammen. Første gang jeg møtte henne var på slutten av 80-tallet, da hun kom til Feriekursene for ny musikk i Darmstadt. Dette er en sagnomsust festival og skole for ny musikk, og har like siden 1947 vært et viktig møtested for komponister og musikere fra hele verden. En rekke av vår tids største komponister har undervist her, blant andre Karlheinz Stockhausen, Pierre Boulez, Olivier Messiaen, Luigi Nono, Iannis Xenakis og György Ligeti. Sistnevnte ble en viktig læremester for den unge koreanske komponisten. – Alice i eventyrland-operaen hennes er vel skrevet litt i forlengelsen av Ligeti? – Ja, og du kan også høre inspirasjonen fra Ligeti både i fiolinkonserten hennes og pianokonserten. – Ligeti var ganske hard med henne? – Det var han mot alle han underviste. Det gode med Ligeti var at han ikke ville skape kopier av seg selv.

verden. Når du ser filmer som The Theory of Everything (2014), Sicario (2015), Arrival (2016) og Mary Magdalene (2018), så er det hans musikk som ligger under. – Det som er interessant, er at når vi ser bilder

og hører musikk samtidig, så kan vi høre hva som helst av avantgarde – og så tenker vi ikke på at det er avantgarde, sier Beyer. – Men tilbake til Unsuk Chin. Du har kjent henne lenge?

Les eget intervju med festspillkomponist Unsuk Chin på annet sted i avisen. Festspillene i Bergen 2019 arrangeres fra 22. mai til 5. juni. Mer informasjon: fib.no. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Roy Bjørge

Line S. Hvoslef – Lydlandskap Separatutstilling i Kunstgarasjen 21. mai til 23. juni

MØLLENDALSVEIEN 15 5009 BERGEN Line S. Hvoslef: Lydlandskap

Program i perioden: 21. mai klokken 19.00:

Utstillingsåpning Line S. Hvoslef, Lydlandskap

21. mai klokken 19.30:

Åpningskonsert i Kunstgarasjens garasje Konsert for fiolin og pop-band av Ketil Hvoslef

24. mai klokken 19.00:

Konsert og Soundpainting: Jostein Stalheim m/fl 28. mai klokken 18.00:

Kunst, vin og filosofi 2. juni klokken 13:

Kunstnersamtale med Line S. Hvoslef. 9. juni klokken 13:

søndagsomvisning i utstillingen Lydlandskap 16. juni klokken 13:

søndagsomvisning i utstillingen Lydlandskap Se www.kunstgarasjen for detaljer om åpningstid, billetter mm Holberg støtter Kunstgarasjen i Bergen

BERGENSMAGASINET

Ta en pause fra hverdagen Med et abonnement på en av våre konsertserier sikrer du deg orkesterplass til alle musikalske høydepunkter Bergen Filharmoniske Orkester, dirigenter og solister byr på gjennom sesongen.

Med et abonnement kommer du tettere på alle musikerne i orkesteret. Du nyter godt av ditt eget, faste sete, som du også får førsterett til neste sesong. Du får anledning til å dele opplevelsen med dine venner, og du får billigere konserter. Valgmulighetene er mange. Du skaffer deg både store opplevelser og en god vane. Klassisk musikk, korverk og opera framført av solister og orkester av ypperste kvalitet, bys deg og dine venner hver uke eller så ofte du ønsker. Dersom konserter i serien du ønsker deg allerede har blitt spilt, får du en plass i salen til gode for hver av konsertene. Den kan du benytte som du ønsker, for eksempel til å ta med deg en venn på en konsert som gjenstår i serien din, eller til å gå på en konsert du ikke har i serien din.

Fredagsserien Et konsertbesøk på fredagskvelden er en fin innledning til helgen. Ta med venner og kolleger og nyt en serie med utvalgte konserter og kanskje et glass i foajeen. Fredagsserien har et variert innhold; to operaer, to filmkonserter og to av våre ‘Neste steg’-konserter med fokus på havet og verdensrommet.

Klassikerne (torsdag eller fredag) Klassikerne byr på feiring av Beethoven og Brahms – et sjeldent framført oratorium av Beethoven og Brahms’ varme og inntagende andre symfoni. Henning Kraggerud spiller Tsjaikovskijs romantiske fiolinkonsert, og på nyåret framføres Gustav Mahlers episke niende symfoni. Serien innledes med en ekte filmklassiker – den første Star Wars-filmen.

Sølvserie I

Familieserien

Sølvseriene tilsvarer annenhver torsdagskonsert gjennom sesongen. Sølvserie I med sine 14 konserter byr blant annet på flere konserter med høydepunkter fra Beethovens verk, hele tre operaer og operagalla med prisvinnere fra Dronning Sonja Internasjonale Musikkonkurranse. I serien inngår også to ‘Neste steg’-konserter med fokus på klima og mennesket selv. To av Gustav Mahlers store symfonier er også noe å se fram til.

Ta hele familien inn i den klassiske musikkens verden. Fire lørdagsettermiddager med konsert, aktiviteter og kafé.

Sølvserie II Sølvseriene tilsvarer annenhver torsdagskonsert gjennom sesongen. Sølvserie II har 13 konserter og byr blant annet på to operaer, en filmklassiker – Star Wars, Beethovens eneste oratorium, Brahms glade andresymfoni og Tsjaikovskijs og Sibelius’ fiolinkonserter. I serien inngår også gjestespill med TrondheimSolistene og BIT20 Ensemble.

Gullserien Gullserien er inngangsbilletten til klassiske dypdykk. Du får 25 konserter med et variert repertoar, fra Mahlers Oppstandelsessymfoni i september til John Adams og Richard Strauss i april. I mellomtiden får du oppleve Beethoven, Brahms og Schumann, tre store operaer, to filmkonserter og fire ‘Neste steg’-konserter hvor vi i samarbeid med Universitetet setter søkelys på verden og miljøet rundt oss. Det blir dessuten spennende gjestespill. Gullabonnement inkluderer også digitalt abonnement på magasinet Klassisk Musikk.

Lørdag 9. november Vi har gleden av å invitere til en åpen dag hvor vi byr på oss selv - orkesteret, musikerne, instrumentene og musikken! Åpen dag arrangeres i samarbeid med BIT20 Ensemble som fyller 30 år denne dagen. Vi lover rikelig med kreative og musikalske aktiviteter.

Musikalske julekort Lørdag 14. desember Det er nå en godt etablert tradisjon at tegnefilmen Snømannen står på programmet når julen nærmer seg. I tillegg lover vi stemningsfull julemusikk både i foajeen og i konsertsalen. Vi gjentar fjorårets suksess med to konserter.

Sustain Lørdag 25. januar Sustainer en vakker, lekende og urovekkende konsertforestilling om menneskets forhold til naturen. Bak forestillingen ligger et ønske om å sette fokus på klima og miljø og å åpne opp for kritisk tenkning og refleksjon. Menneskets overforbruk, forsøpling og utnyttelse av naturen problematiseres. Musikerne spiller på bossinstrumenter og vi omsluttes av boss. Stemningen preges av både harmoni og ubehag.

Lydo – musikk møter programmering Lørdag 18. april Vi inviterer til et møte mellom klassisk musikk og programmering. Kanskje blir et kjent verk ‘omprogrammert’, og ønsker vi at et orkester spiller mekanisk som en datamaskin eller skal det spille med følelser og innlevelse?

Les mer på harmonien.no Den 17. og 18. august er det igjen duket for store opplevelser, når Harmonien starter sin musikalske sesong med to unike gratiskonserter på Torgallmenningen.

Åpen dag

Velkommen inn i vår musikalske verden.

GRÜNDEREN

FORMER BYROMMET I BERGEN Belegningssteinen man går på, hellene på gangstier og parkanlegg, benken i betong hvor man kan ta en pust i bakken. NOBI er på mange måter med å forme byrommet i Bergen ved å levere tjenester til bygg, vann- og avløp, samferdsel, og til hager, parker og gater.

BYGG OG ANLEGG: – Vi leverer blant annet kabelkanaler til den nye Ulrikstunnelen. Vi var også en viktig samarbeidspartner under utbyggingen av Bergen Lufthavn, Flesland, sier Thomas Mikalsen i Nobi.

obi ble etablert i 1934, den gang het det Brødrene Haugland. Det var Mikael Haugland, bestefaren til Thomas Mikalsen, og hans tre brødre som startet firmaet. Det begynte som et sagbruk, men etterhvert startet de med treskoproduksjon, da sko var mangelvare under krigen.

TREDJE GENERASJON Etter krigen skulle landet gjenreises, og firmaet startet å produsere betongblokker. Mikalsens bror, Espen Mikalsen overtok som

1 2

BERGENSMAGASINET

daglig leder etter deres far, og i dag er brødrene Mikalsen tredje generasjon som jobber i bedriften. – Jeg har aldri følt meg tvunget inn i bedriften, men fattet tidlig interesse og i dag stortrives jeg, sier Thomas Mikalsen, salgsleder Hage i Nobi. På 1970- og 1980-tallet vokste virksomheten. Til slutt var eneste løsning å finne bedre plass og bygge ny fabrikk. 1. april 1986 var den nye fabrikken klar, den ligger på Mjølkevikvarden på Herdla.

– Produksjonsanlegget på Askøy har en gunstig beliggenhet ved kai som gir ideelle forhold for inntak av råvarer og utskipning av ferdige varer. Det er et av landets mest moderne produksjonsanlegg innenfor produksjon av betongvarer, sier Mikalsen.

USYNLIG ARBEID Mye av arbeidet er ikke synlig med det blotte øyet, men når regnet plasker ned i Bergen er det rørene og kummene fra Nobi som ligger dypt nede i bakken, og frakter vannmengdene bort fra gatene.

MODERNE: Produksjonsanlegget på Askøy har en gunstig beliggenhet ved kai som gir ideelle forhold for inntak av råvarer og utskipning av ferdige varer. Det er et av landets mest moderne produksjonsanlegg innenfor produksjon av betongvarer

– Vi leverer blant annet kabelkanaler til den nye Ulrikstunnelen. Vi var også en viktig samarbeidspartner under utbyggingen av Bergen Lufthavn, Flesland, og leverte betongelementer, rør og kommer til prosjektet, sier Mikalsen. Nobi leverer både til proffe og private kunder. De har også en butikk på Lønningsflaten i Blomsterdalen. – Her finner du et rikt utvalg av belegningsstein, heller, kantstein, støttemurer, drensrenner og et stort utvalg i El-verktøy, mørtler, Sika produkter, murer- og anleggsverktøy, sier Mikalsen.

RIVENDE UTVIKLING Nobi har vært igjennom en rivende utvikling de siste årene, og i fjor flyttet de inn i større lokaler. Et kombinasjonsbygg, bestående av både kontorer og produksjon, hvor alle elementer er egenprodusert.

i entreprenør- og bygningsbransjen. Mikalsen forteller at det er hard kamp om oppdragene.

STORE VOLUM – Konkurransen er tøff, men siden vi selger så mye til proffkunder får vi bestillinger på såpass store volum. Vi gjør store innkjøp av mørtler og kan dermed gi konkurransedyktige priser, sier Mikalsen. Bedriften satser på kortreiste produkter. – Med vårt produksjonsanlegg på Askøy så kan vi trygt si at våre produkter er kortreist, dette er noe kundene har mer fokus på enn tidligere, i tillegg til pris og kvalitet, sier Mikalsen.

Tekst og foto: Martine Haugen

– Vi har utvidet vårt produktspekter, og kan i dag tilby det meste av betongprodukter knyttet til bygg og anlegg i Norge, sier Mikalsen. Bedriften leverer til hele landet, og har også et produksjonsanlegg og sandtak på Voss, i tillegg til en butikk. – Butikken på Voss har de fleste varer til bruk

FAKTA NOBI NORSK BETONGINDUSTRI AS • Etablert i 1934, den gang het bedriften Brødrene Haugland. • Opprinnelig sagbruk, og senere produksjon av tresko. • Etter andre verdenskrig begynte firmaet å produsere betongblokker. • 1. april 1986 flyttet bedriften til Mjølkevikvarden på Herdla på Askøy. • 1986: Årets bedrift på Askøy. • I 2018 utvidet de lokalene på Askøy, og bygget et kombinasjonsbygg, bestående av både kontorer og produksjon, hvor alle elementer er egenprodusert. • Nobi har butikk på Lønningsflaten i Blomsterdalen som ligger rett ved Flesland Lufthavn, og bedriften har også et produksjonsanlegg og sandtak på Voss, i tillegg til en butikk. • Totalt 150 ansatte i konsernet.

Ønsker du å lese om flere gründere? Gå inn på bergensmagasinet.no

• Omsetter for 400 millioner kroner i året.

BERGENSMAGA SINE T

datarock 16.05

hulen fyller 50 17.05 seigmen 29.05-01.06

Flott sandal fra Tendè

Sandaler fra Samsøe

899,-

1699,-

Yeezy Boost 700 'Analog'

Nike React Element 87 'Moss'

3199,-

1699,-

Sneakers fra KMB

Spanske espadrillos fra Kanna – flere typer

11499,-

Fra 998,-

Birkenstock Arizona

Sebago Docksides

1.099,-

1.499,-

BERGENSEREN

NÅR HJERTET STÅR I BRANN For Remi André Taule (44) er Brann blodig alvor. Så fikk han hjerteinfarkt.

TRYKK I BRYSTET: – I firetiden på natten våknet jeg av et enormt trykk i brystet. Jeg kaldsvettet mens jeg gikk ut for å få litt luft. Jeg kastet opp, og la meg igjen, men smertene kom tilbake ganske kjapt. Da var samboeren allerede på beina igjen og sa: «Vi drar på legevakten», forteller Remi André Taule. Etter flere ukers sykemelding gjør han comeback som speaker på Brann Stadion 16. mai.

emi André Taule var på påskeferie på Voss da han våknet av smerter i brystet. Bare timer senere ble han operert for hjerteinfarkt på Haukeland sykehus, og flere ukers sykemelding fulgte. Under 16. mai-kampen på Stadion gjør han comeback som speaker. Nå hyller han helsevesenet, oppfordrer alle til å sjekke seg hos legen og lover å leve et mer aktivt liv i fortsettelsen.

VOKSTE OPP I ALVER Taule bodde på Melkeplassen til han var fire år. Da flyttet familien til Alvermarken i Nordhordland. Faren er fra Radøy, og moren er fra Alverstraumen. – Jeg bodde der ute til jeg var tyve, og så flyttet jeg til byen, og her har jeg bodd siden; litt

BERGENSMAGASINET

i Fløenbakken, senere ble det Landås, Kalfaret og de siste årene har det vært Åsane. Han har samboer og tre barn, to av de er hans egne. Familien bor på Flaktveit. Barna hans spiller fotball i Hovding, mens bonus-sønnen spiller på Flaktveit. Taules egen fotball-karriere stoppet tidlig, noe som skyldes en 16. mai-kamp på Stadion. – Jeg var første års junior og skulle spille kamp for NBK på 16. mai. Da sa jeg til treneren at jeg ikke kunne spille fordi jeg skulle på Stadion, slik jeg alltid skulle. Da sa treneren at han kom til å sette meg ut av laget. Jeg dro på Stadion, ble satt ut av laget og sluttet en måned senere.

NIX RAKETTOS – Første gang jeg var på Stadion var sammen

med min far i 1986, og vi var nede i 2. divisjon som det het da. Senere ble det alene eller med min onkel. Jeg tok ferge fra Knarvik til Steinestø. Buss til Stadion. Satt jeg på med noen var det med min onkel og fetter. Senere dro vi sammen en hel gjeng. Før i tiden møtte vi opp flere timer før kamp, og speaker Terje Bøe kom alltid ut og hilste på oss. Så det å dra på Stadion den gangen, for oss, var nesten et dagsprosjekt. Nordhordlandsbroen kom først i 1994. – Hvordan husker du Terje Bøe? – Han er legendarisk. En stor inspirasjon. – Husker du «Nix rakettos»-kommentaren? – Ja, det var mot Sampdoria i 1989 og supporternes deres fyrte opp litt av hvert på tribunen. Du skal ikke se bort i fra at jeg drar

CUPEN PÅ ALVOR: – Jeg har sagt til Lars Arne Nilsen at vi små ta cupen på alvor. Vi må komme oss til Ullevål igjen, sier Taule. Foto: Tove Lise Mossestad

den kommentaren en gang når anledningen byr seg, og da vil jeg selvsagt minne om hvem som sa det først. Nå var jeg sykemeldt da Vålerengen-supporterne fyrte opp bluss i april, men kanskje det kommer en ny sjanse.

logistik kansvarlig. Han jobbet med Davy Wathne i mange år.

– Hva var det med Brann siden du valgte dem foran ditt eget fotballag? – Jeg tror det er opplevelsen av ha sitt eget lag i sin egen by. Jeg har all respekt for dem som er opptatt av et lag i England, og jeg jobber med Premier League i TV 2, så jeg skjønner fascinasjonen og er veldig glad i den engelske ligaen. Men med Brann handler det om at det er mitt lag, og min by, og på Stadion kan jeg gå amok av glede. Jeg holder med et lag i England, men det betyr lite sammenlignet med Brann. Sjelen min er her. Lidenskapen min vil alltid være her i Bergen. Når Brann skal møte Manchester United i Europaligaen på Stadion i gruppespillet, så skjønner jeg lite av at noen bergensere velger å stå i United-svingen, sier Taule.

FIKK JOBB I TV 2 Han var aktiv i Brann Supporter Team på 90- og 00-tallet, og arrangementssjef i Brann supporterteam, og konferansier både under cupfinaleshowet på Rockefeller i 1999 og i Oslo Spektrum i 2004 og 2011. Taule sto i mange år på Store stå, og han har reist på utallige bortekamper. – Jeg reiste i den svarte og gule bortedrakten til Brann som de hadde ett år – jeg beholdt den drakten og fortsatte å reise på bortekamper i den også etter at Brann skiftet bortedrakt. Jeg husker ikke antall kamper, men i en periode må jeg ha dratt på rundt 25 bortekamper uten at Brann vant. Da jeg kom inn på bussen for å dra på nok en bortekamp i den gule og svarte drakten, så ble jeg pepet på; de ville ikke ha meg med, sier han og smiler. – De første årene gikk jeg på videregående, senere ble jeg student, og så jobbet jeg på bensinstasjon i en del år, og hadde nattevakt, så det lot seg fint kombinere med å dra på disse bortekampene med Brann. – Så ble du voksen og fikk jobb i TV 2?

– Akkurat nå må jeg holde litt igjen, men litt frem i tid skal jeg virkelig «gunne» på. Jeg er veldig innstilt på det, og jeg syns jo det er litt pinlig å innrømme at jeg har fått et hjerteinfarkt i en alder av 43 år.

– Det var en fantastisk erfaring. Davy lærte meg mye om språk, og etter å ha jobbet med ham har jeg også blitt opptatt av språk. Det var en fin skole. I 2006, da Kåre Valebrokk og TV 2 kjøpte norsk fotball for den berømte milliarden fikk jeg jobben som booking-ansvarlig for all norsk fotball. Det vil si at jeg booket studio, kommentatorer, hadde ansvaret for hvem som skulle være med i studio, og all logistikk rundt fotballsendingene. Den jobben gled så over i arbeidet med Premier League, Europaligaen og landskamper, og dette jobber jeg fremdeles med. Så det er en administrativ jobb som jeg er veldig glad i, og som er med meg gjennom hele uken, selv om jeg har helgefri. TV 2-jobben er blitt en livsstil for meg, sier mannen, som nå har tittelen liveadministrator.

11. SEPTEMBER – Ja, den fikk jeg i juni i 1998. Da hadde jeg kommet inn på BI. Jeg tenkte at det var på tide å ta et valg for veien videre i livet, og ville jobbe med marked og salg. Samtidig var det slik at jeg på slutten av ungdomsskolen hadde vært på en arbeidsuke i TV-Bergen, så interessen for tvmediet har alltid vært der. Jeg var fascinert av en som heter Normann Spurkeland som var veldig involvert i TV 2 i starten, og han kom ofte innom Shell-stasjonen hvor jeg jobbet. Jeg husker jeg stilte ham mange spørsmål, og var nysgjerrig. Jeg hadde også gått på en privat tv-skole i et halvt år. Det er begrenset hvor mye du lærer på så kort tid, men noe plukket jeg jo opp. En dag fikk jeg et tips av Mariann Fimreite Bø, som i dag er min kollega; hun gikk halvåret før meg på denne tv-skolen. TV 2 trengte en time-vikar i regien, og jeg dro på intervju. Da nølte TV 2 litt med å gi meg jobben ettersom jeg fortalte at jeg hadde kommet inn på BI, men da sa jeg klart i fra: «Hør her, det er dette jeg vil, BI er en back up-plan; gi meg muligheten!» Og den muligheten fikk jeg. Så denne sommeren har jeg vært i TV 2 i 21 år. Når jeg nå er blitt 44, så snakker vi jo om nesten hele min yrkeskarriere, og TV 2 er blitt en viktig del av meg. Taule har jobbet i regien, vært produksjonsmedarbeider på sporten, og planlegging- og

Taule har altså jobbet bak kamera hele livet – med ett unntak: 11. september 2001. – Jeg var 26 år i 2001 og hadde lenge spart penger til en treukers USA-ferie. Jeg dro med en ekskjæreste, og vi ankom New York 4. september. Dagen før flyene kjørte inn i Twin Towers var vi der nede ved tårnene. Vi hadde vært i New York i en uke, bodde på YMCA, et billig hostel i 42. gate, og skulle reise videre til California 11. september. Vi pakket mens vi hadde på en lokal tv-stasjon i bakgrunnen, da vi plutselig så det ene tårnet i full fyr. Jeg tok opp kamera og filmet mens det andre flyet traff, og på filmen hører du at vi gisper. Så blir det helt stille. De neste fem minuttene er det ingen av oss som prater. Etter en stund bestemmer Taule seg for at de må komme seg til bussen så fort som mulig. – Jeg må innrømme at nyhets-genet ennå ikke hadde slått inn oss meg. Jeg var vikar i regien, hadde vært i TV 2 i tre år, og tenkte ikke som en nyhetsjournalist. Det var et par kvartal til flybussen. Da vi kom til bussen sa sjåføren: «Everything is closed». Da husker jeg at en dame med tårer i øynene sa: «Det er flere fly i luften». Det var et «moment» for oss; da tenkte vi at Amerika var under angrep, og alvoret sank innover oss. I minuttene som fulgte var det som i

BERGENSMAGA SINE T

umiddelbart, sier Taule, og viser oss et lite merke like over håndflaten, som ligner et myggstikk. – Det er ikke til å forstå for meg. Her går de inn hovedpulsåren med et rør og åpner opp. De har lagt inn to stenter for å holde det trange partiet i blodkaret åpent. Det var hundre prosent tett. Det tok en times tid. Så kom legen og sa: «Du vet hvor mange bar det er i et dekk? 2.6. Nå brukte jeg 26 på deg». Og så følte jeg meg egentlig i god form og har gjort det siden. Men det er klart, det var jo dramatisk, det kunne gått galt, og jeg er selvsagt veldig glad for at det ikke gjorde det. Konsekvensen er at jeg må gå på medisiner resten av livet, blodfortynnende blant annet. Og så må jeg legge om livstilen, og det kjenner jeg meg veldig motivert for. Akkurat nå må jeg holde litt igjen, men litt frem i tid skal jeg virkelig «gunne» på. Jeg er veldig innstilt på det, og jeg syns jo det er litt pinlig å innrømme at jeg har fått et hjerteinfarkt i en alder av 43 år. Nå kan dette være litt familiært. Min far, onkel og tante har hatt det, men ikke så tidlig. – Ble du redd?

– Sjelen min er her. Lidenskapen min vil alltid være i Bergen. Når Brann skal møte Manchester United i Europaligaen på Stadion i gruppespillet, så skjønner jeg lite av at noen bergensere velger å stå i United-svingen. MØTTE JOKKE: Brann-speakeren begynte tidlig å følge Brann. – Dette er på vei til en bortekamp for mange år siden. Meg til høyre, legenden Joachim Björklund til venstre, sier Taule. Foto: Privat

amerikanske filmer, med biler oppå fortauene, folk som samlet seg foran «tv-vinduer», folk som hørte på radioen for å få informasjon. Da slo tvgenet inn, jeg må ringe TV 2. «Hei, det er Remi. Jeg er i New York. Trenger dere noe hjelp?» Det ble mange rapporter utover dagen, og på kvelden ble jeg spurt om å gå live. Jeg hadde bare spranglende sommerskjorter, så jeg gikk for å kjøpe meg en svart t-skjorte. Etter hvert hadde de fått tak i Vebjørn Sand, og så kom omsider utenriksreporter Christine Korme, som hadde flydd til California, og kjørt bil derfra til New York.

DRAMATISK PÅSKE Da muligheten bød seg til å bli speaker på Brann Stadion foran 2010-sesongen, så grep han den med begge hender. – Jeg er inne i mitt tiende år nå, og jeg opplever det som en stor ære å få lov å være stemmen på Stadion. At Taule nå skal få oppleve sin tiende 16. maikamp som speaker er ingen selvfølge. Etter flere dager i strålende solskinn på hytten på Voss i

1 8

BERGENSMAGASINET

påsken, ble det plutselig dramatisk. – Jeg reiste til Voss med barna fredagen før påske. Vi var hele helgen der oppe i strålende vær, satt på Slettafjellet sammen med noen venner og sto på ski og grillet og koste oss. Jeg fikk ingen forvarsel. Tirsdag, to dager før skjærtorsdag, leverte jeg barna til min eks-kone, de reiste videre til Filefjell, og jeg og min samboer gikk tur langs Vangen, før vi handlet masse grillmat som vi skulle spise i påsken. Så la vi oss. I firetiden på natten våknet jeg av et enormt trykk i brystet. Jeg kaldsvettet mens jeg gikk ut for å få litt luft. Så gikk jeg inn på toalettet og spydde. Da lettet trykket litt, og jeg tenkte at jeg kanskje var litt dårlig på grunn av kebaben jeg hadde spist på Vangen. Jeg la meg igjen, men smertene kom tilbake ganske kjapt. Da var samboeren allerede på beina igjen og sa: «Vi drar på legevakten». Jeg protesterte først litt, og sa vi skulle vente. Men så kjente jeg det utover i armene også, og da bar det av gårde til legevakten hvor det ble tatt en EKG som viste at jeg hadde fått et hjerteinfarkt. Derfra gikk alt veldig raskt. Jeg ble fraktet i sykebil med blålys fra Voss til Haukeland sykehus. Der gikk de i gang

– Nei, og jeg har tenkt noen ganger etterpå at det er rart, men kanskje har morfinen spilt en rolle her. Jeg skal på en hjerterehabilitering som starter 20. mai og går over åtte uker med lege, ernæringsfysiologer og et treningsopplegg og møte med likesinnede. Dette har jeg blitt anmodet om å gjøre av andre som har vært i samme situasjon. Jeg er veldig innstilt på dette. Samtidig må jeg endre kostholdet. – Du har ikke vært så nøye på det? – Jeg skal ikke overdrive det. Vi har barn og lager ordentlig middag gjennom uken, men ja, jeg har spist for lite grønt, og for mye usunn mat. Hvis ungene har lagt seg og det går en fotballkamp på tv, blir det gjerne en pizza. Og så har jeg trent for lite. Det er flere i TV 2 som er opptatt av å trene, og Jan-Henrik Børslid har vært pådriver, men jeg har liksom gjort det til et poeng å ikke være med på sånt. Jeg har nesten vært litt spydig mot dem som trener. Og så gikk jeg på denne smellen.

– TA EN SJEKK – Hvorfor er du opptatt av å snakke om det? – Da jeg etterhvert ble flyttet fra Haukeland til Haraldsplass, lå jeg der og tenkte litt på dette.

FORAN KAMERA: Taule har jobbet bak kamera i TV 2 store deler av livet – unntaket er 11. september 2001, da to fly smalt inn i Twin Towers i New York. Taule var på ferie i storbyen, og skulle fly videre til California. Men den morgenen ble alt forandret, og mannen som da var 26 år fikk sin tv-debut. Foto. TV 2

Med speaker-jobben for Brann kan det følge litt oppmerksomhet – dette er Terje Bøe sin fortjeneste – så jeg var forberedt på at det kunne komme en henvendelse fra pressen. Og så tok BA kontakt. Jeg kunne jo prøvd å skjule dette for andre enn familie og venner, men det er jeg dårlig på. Som menneske er jeg åpen av natur. Og da BA var interessert, bestemte jeg meg for at jeg skulle være åpen og ærlig med det som mål å inspirere andre til å være mer observante på sin egen helse. Og spesielt de i risikosonen, enten det skyldes noe familiært eller en usunn livsstil. Så det var hensikten, og i ettertid har mange sagt til meg at de skal bestille legetime og få sjekket sin egen helse. Og da har jeg allerede oppnådd målet mitt. – Det er ikke veldig normalt heller; å få hjerteinfarkt når man er i 40-årene er minst 20 år for tidlig, og hvis jeg kunne skrudd tiden ett år tilbake skulle jeg gjerne tatt den sjekken. Men vi gjør jo ikke det. Hvis jeg kan være et bilde på viktigheten av å gjøre det, så er det fint. – Ta en sjekk. Det er verd det, sier Taule. – Hvordan var det å se Brann-Vålerenga på tv? – Jeg så den på pc på Haraldsplass. Jeg spurte først legen om jeg kunne se kampen. Jeg ser ikke Brann-kamp slik en del andre gjør. Her er det

full kok! Legen sa at jeg kunne se kampen, men la til at jeg måtte ta det rolig. Klarer du ikke det, så kan du ikke se den. Jeg klarte å roe meg ned, en kompis var der sammen med meg, og så var jeg heldig med kampen, det var en litt daff kamp uten kontroverser som kan gjøre at pulsen stiger. Så det gikk fint med meg, men ikke så fint med Brann. – Å se hjemmekampen fra Haraldsplass, bare noen hundre meter fra Stadion i luftlinje, var jo rart. Det er bare tre hjemmekamper jeg ikke har vært på i løpet av mine ti år som speaker.

TAULE TILBAKE Thomas Anthun Nielsen er vikar for Taule. Helt til nå. Når Brann møter Sarpsborg hjemme på 16. mai er Taule tilbake.

nok til å oppleve en dårlig periode de også, så dersom vi har hatt vår dårlige periode, så er jo alt mulig. Jeg er optimist og tror det kan bli gøy fremover. Jeg tror likevel ikke vi tar gull i år, men jeg håper på medalje. Og så drømmer jeg om at vi skal ta cupen på alvor. Vi må komme oss til Ullevål igjen. Dessuten skal vi spille Europacup, og det hadde vært gøy å få oppleve det samme som Sarpsborg gjorde i fjor, sier Remi André Taule. – Vi har mye å se frem til. Brann møter Sarpsborg 08 på Brann Stadion 16. mai.

Tekst og foto: Ove Landro

– Nå har det gått noen uker siden operasjonen, så jeg tenker at det skal gå greit. Og jeg gleder meg utrolig til 16. mai. Menneskene på Brann Stadion er som en familie, jeg må få skryte av alle som er der oppe, da snakker jeg om alle frivillige og apparatet rundt som jeg har blitt veldig glad i under disse ti årene. Ikke minst Vibeke (Johannessen), som er en fantastisk leder og som også har vært veldig støttende. – Hva tenker du om sesongen? – Molde ser veldig sterke ut, men de kommer

BERGENSMAGA SINE T

Dersom du en dag skulle trenge vår kompetanse, vil vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger. Dersom du en dag skulle trenge vår kompetanse,

Velkommen!

vil vi gjøre alt vi kan for å oppfylle dine forventninger.

Velkommen!

Hjemmeside: www.plastikkirurg1.no | Telefon nr. 55 99 11 00 | E-post: post@plastikkirurg1.no Besøksadresse: Sandslimarka 61-63, 5254 Sandsli

ET LIV MED IDRETTSLEKER – Vi hadde egentlig tenkt at Trond Mohn Games kun skulle arrangeres i anledning Tronds 75-årsdag i fjor. Men vi forsto raskt at vi måtte gjøre det igjen, sier Kjell Magne Ebbesvik. Norna-Salhus-høvdingen fyller 72 år til sommeren, men slutter ikke med friidrettsleker av den grunn.

JOBBET PÅ FABRIKKEN I SALHUS: – Uansett hva du gjør i friidrett så er det målbart. Du får i trynet akkurat det du er god for. Du kan ikke gjemme deg i flokken, sier Ebbesvik, som jobbet i Salhus Tricotagefabrikk (i bakgrunnen). Senere jobbet han offshore i 34 år.

e siste hundre årene har kun 12 personer i Bergen og Hordaland fått fortjenestemedalje av Norges Friidrettsforbund. To av dem har hatt adresse Salhussvingen 19: Kjell Magne Ebbesvik og Monrad Holm Johnsen. – Så nå er du på hellig grunn, sier Kjell Magne Ebbesvik og ler i det vi stiger inn i huset hvor Monrad Holm Johnsen bodde da Salhuskvintetten herjet platelistene i Norge på 60-tallet med «Singel & Sand», «Gryta hennar mor» og «Da ska’ bli andre boller når papen kjem heim». – Dette var Monrad’n sitt hus. Han var med å starte Norna-Salhus, Nornarevyen og selvsagt Salhuskvintetten Olkabilamo. Monrad’n hadde både idrett og kultur kjært, og det er derfor båndene mellom idrett og kultur er så sterke i Salhus den dag i dag. Nornarevyen ble arrangert for å skaffe penger til Norna-Salhus. Og fra revyene kom Salhusvinskvetten, Salhuspinsetten

2 2

BERGENSMAGASINET

og Cato & Claus. – Jeg var mye innom Monrad i forbindelse med idrettslaget, og det var her jeg traff datteren hans Sylvi, som også var friidrettsinteressert. Vi giftet oss i 1971, og flyttet inn i første etasje i dette huset i 1980, og en stund bodde Monrad’n i andre. Da han gikk bort i 1998 sa jeg at det ikke bare var svigerfaren min som døde, men en av mine aller beste venner.

TROND MOHN GAMES Fra Salhussvingen 19 har Ebbesvik utsikt til Salhus, Frekhaug, Nordhordlandsbroen og Knarvik. Nå er både Monrad’n og Kjells kone Sylvi borte, men Salhus-høvdingen regjerer som aldri før, og 22. mai inviterer han nok en gang til Trond Mohn Games. – Du vet, Trond Mohn Games ble et begrep med én gang, men at det skulle bli så vellykket kunne vi ikke vite på forhånd. Og da det var over sto jeg i nærheten av utgangen og hørte på folk i

det de forlot Fana Stadion, og flere av dem sa at de gledet seg til neste år. Vi hadde egentlig tenkt at Trond Mohn Games kun skulle arrangeres i anledning Tronds 75-årsdag i fjor, men vi forsto raskt at vi måtte gjøre det igjen, sier Kjell Magne Ebbesvik. – Hvordan oppsto ideen? – Jeg tenkte: Hva gir vi en mann som Trond Mohn i 75-årsgave? En blomsterbukett? Vel, han er jo glad i idrett. Hvorfor ikke gi ham et friidrettsstevne på Fana Stadion? De siste to årene har han invitert meg hjem til seg før jul. Så satt vi der og pratet om alt mulig og hadde det veldig kjekt, og så sa jeg: Trond, du blir 75 neste år, og til en som deg kan vi vel ikke gi annet enn en blomst. Men jeg har en plan. Ville du like at vi gir deg et friidrettsstevne? Det kunne vært kjekt, svarte Trond. Men han trodde sikkert ikke det skulle bli slik så stort som det ble. For det ble veldig bra. Og jeg så jo at han syntes det var

FAKTA KJELL MAGNE EBBESVIK • Kjell Magne Ebbesvik har i snart 60 år arbeidet for norsk friidrett. • Han har vært enten daglig leder eller leder i Norna-Salhus i tilsammen 37 år, ved siden av sivil jobb. • Ebbesvik står bak arrangementer for barn, ungdom og eliteutøvere som Vital-lekene (som skiftet navn til Framo-lekene), Åsaneløpet, Nornalekene, Bergen International Indoor i Høiehallen, Åsane Løpskarusell, Høydegalla i Bergen sentrum og nå Trond Mohn Games. • Han har vært stevneleder eller juryleder på rundt 600 stevner. • I vår fikk han fortjenestemedalje av Norges Friidrettsforbund. De siste hundre årene har kun 12 personer i Bergen og Hordaland fått denne. To av dem har hatt adresse Salhussvingen 19: Kjell Magne Ebbesvik og Monrad Holm Johnsen.

stort. For meg var det et fint øyeblikk da han gikk ned til banen og gratulerte Karsten Warholm med rekorden på 300 meter. Men det var jo Warholms gave til Trond. – Hva har Mohn betydd for idretten i Bergen? – Det går ikke an å sette ord på det. Det er nesten uvirkelig. Han har brukt milliarder på sykehus, forskning og idrett. Hva hadde det vært av anlegg i Bergen om det ikke var for Trond Mohn? Det hadde vært magert. Se bare på hva han har gjort her i Åsane bydel. Idrettsanleggene på Åstveit, Myrdal, Flaktveit og i Salhus. Og i snart tretti år har vi fått mange millioner i driftsmidler. – Han er opptatt av at det skal være nøkternt. Du må drive forsvarlig. Du kan ikke drive med fjolleri. Og det er i tråd med slik jeg vil drive det. – Du blir 72 og går løs på et nytt stort arrangement. Er det tøft? – Jeg synes det er krevende, og hadde ikke tenkt å være med i fortsettelsen. Men så snakket jeg med Trond, og han ville vite hvordan det gikk økonomisk. Jeg fortalte at det gikk med overskudd. Jeg fortalte samtidig at en sum skulle fordeles mellom de ulike klubbene som hadde gjort en jobb med arrangementet. Da sa han at om den potten ble for liten, så måtte jeg bare ringe. Får dere til et slikt stevne neste år også? Det behøver ikke hete Trond Mohn Games, men Bergen trenger et slikt stevne, mente han, og ba meg huske å ringe til sponsorene og takke, og spørre om de vil være med videre. Blir du en av sponsorene? spurte jeg. Ja, selvfølgelig, svarte Trond. Og det var det som skulle til for at jeg

ville fortsette. Men det blir mer krevende å få dette arrangementet i balanse i år. – Synes du det er vanskelig å spørre Mohn om penger? – Ja. Vi kan sitte i en time eller to og prate om alt mulig, men når jeg skal spørre om penger, er det nesten sånn at jeg er på vei ut i gangen og skal til å gå. Jeg synes ikke det er kjekt. Men samtidig er det en plikt du har som leder å skaffe midler. Så da må du bare bite i det sure eplet og ta mot til deg og spørre. Men jeg tror jo at han er fornøyd med det vi gjør, ellers så hadde han ikke vært med oss så lenge. Vi ivaretar alle som har lyst til å drive med idrett, fra barn og hele veien opp til toppidrett. Det er utfordrende, men vi har fått det til, og det er vi stolte av.

KLUBBLEDER I 37 ÅR I 1988 startet Norna-Salhus Åsaneløpet. Vitallekene så dagens lys i 1994 med Vital og Jacob Lund som sponsor, som i 1998 endret navn til Framo-lekene med Trond Mohn som sponsor. I fjor var arrangementet det nest største i Norge med 800 barn og unge. Senere kom Åsane løpskarusell, Nornalekene i Leikvanghallen og nå altså Trond Mohn Games.

– Hvorfor kaller de det OL i langrenn? Det burde være åpent nordisk mesterskap. Du kan ta fire OL-medaljer på langrenn, men du skal være vanvittig god dersom du skal klare én i friidrett.

LITEN OG SPED – Hva drev du med som guttunge? – Jeg drev med friidrett. Jeg hadde en onkel som bodde i samme huset, og han var sportsidiot. Han kjøpte alt utstyr til oss da vi var barn; ski, skøyter og løpesko. Så han var en sterk årsak til at vi begynte med friidrett, mine brødre og jeg. – Selv om jeg var med da jeg var guttunge, var det i grunnen ikke noen av disse øvelsene som vi drev med som passet for meg – 60 meter, høyde, lengde og kule. Jeg var liten og sped og hadde ikke eksplosiv muskulatur. Men selv om jeg var blant de siste hver gang, syntes jeg likevel det var veldig kjekt. Jeg likte enda bedre å løpe i fjellet; på Tellevikfjellet, Nordgardsfjellet og Veten. Jeg var 56 kilo og løp fortere i terrenget enn på bane. Ebbesviks rekord på halvmaraton er på 1.08.11. Bestetiden i årets Bergen City Halvmaraton var på 1.09.48. Han har løpt 5000 på 14.56. Årets vinnerløp på tilsvarende distanse i Bergen City-arrangementet var på 15.25. Og så har han 8.38 på 3000 meter, og 31.22 på 10.000. – På 10.000 ble du slått av sønnen din, Eddie? – Ja, kraftig. Han har 29.40. Alle persene mine ble satt i 1971, men jeg trente aldri mer enn fem ganger i uken, og noen ganger sjeldnere enn det også. Interessen min var større for å administrere enn å konkurrere, sier Ebbesvik, som var friidrettsformann samtidig som han satte disse persene, 24 år gammel. Han var 14 da han fikk sitt første verv i Norna-Salhus. – Jeg ble valgt til sekretær i barne- og ungdomsavdelingen i 1961, og skrev min første årsberetning i 1962. Den har jeg ennå i arkivet. Jeg har alle årsberetningene til Norna-Salhus tilbake fra 1935. Jeg var interessert i administrasjon. Da jeg var 16 hadde jeg ansvar for Norna-stafetten, og skrev invitasjon, laget løypene, skaffet funksjonærer, hadde påmelding, høyttaleranlegg, premier, og tok ut to guttelag. Det var i 1963, og siden har det gått slag i slag.

Alt dette i tillegg til driften av Norna-Salhus, har Ebbesvik gjort ved siden av full jobb. Først jobbet han i Salhus Væverier, fortsatte i Salhus Tricotagefabrikk, før han fikk jobb hos BMW på Hordvikneset. Deretter ble det offshore i 34 år for Dolphin og senere SDS, som ble fusjonert med Ross, som igjen ble kjøpt av Transocean. – Egentlig hadde jeg to fulltidsstillinger i mange år, sier mannen som har vært enten daglig leder eller leder i Norna-Salhus i tilsammen 37 år. I dag har han ikke verv i klubben, men er fremdeles sentral, både med tilrettelegging av arrangementer og ikke minst i arbeidet med å skaffe penger til klubben. – Hvorfor er du så engasjert? – Det handler jo om interessen for friidrett. Det er en hard idrett å hevde seg i. Uansett hva du gjør i friidrett så er det målbart. Du får i trynet akkurat det du er god for. Du kan ikke gjemme deg i flokken. – Men jeg følger med på alt; hele vinteren ser jeg skiidrett, selv om det er miniputtidrett i forhold til friidrett. Hvis du ser på skiidrett, så er det en skandinavisk idrett, pluss noen europeiske land; Tyskland, Østerrike, Frankrike, og en og annen fra Canada. Hvorfor kaller de det OL i langrenn? Det burde vært åpent nordisk mesterskap. Du kan ta fire OL-medaljer på langrenn, men du skal være vanvittig god dersom du skal klare én i friidrett. Men Ebbesvik følger med likevel. Han er også opptatt av fotball, og er inne og leser tabellene på tekst-tv flere ganger i uken. – Spesielt engelsk fotball følger jeg med på. Men også norsk fotball. Det som er flott med norsk fotball er at den engasjerer så mange barn og unge. Men når de kommer opp og skal

BERGENSMAGA SINE T

HEDRER MONRAD’N: Kjell Magne Ebbesvik bor i Salhussvingen 19 i huset hvor Monrad Holm Johnsen bodde. Han giftet seg med Holm Johnsens datter, Sylvi, i 1971, og de flyttet inn i 1. etasje. Kjell har laget en egen vegg i 2. etasje hvor han hedrer Salhuskvintetten-legenden med bilder, sølvplater og andre minner fra gruppens historie. Her henger også Monrad’n sin mandolin.

UTSIKT FRA SALHUSSVINGEN: Fra Salhussvingen 19 har Ebbesvik god utsikt over hele Salhusfjorden. Når han ikke har jobbet offshore, er det her ideene til nye idrettsarrangementer er blitt skapt.

tilrettelegge for de som vil noe. Det hjelper lite om du har et stort talent dersom du ikke vil nok. Da kan du egentlig bare la det være. Eller du kan leke med de andre. Og det er jo greit. Vi må ta vare på alle. Men ser du et talent med tæl, en som vil noe med idretten sin, så synes jeg man skal tilrettelegge, bruke ekstra tid på dem og gjerne også penger for at de skal bli så gode som mulig. Skal du ha bredde så må du også ha enere. Alle unger har forbilder. Se bare på Ingebrigtsenbrødrene og Warholm under Trond Mohn Games. Det var et hav av unger som stormet ned for å møte dem. Barn og unge har en drøm, og den drømmen må de få ha. Så handler det videre om de er villige til å gjøre det som skal til for å bli god. Det er de færreste som er det. NornaSalhus er et godt eksempel på at vi tilrettelegger for bredden samtidig som vi har fått frem gode utøvere. Vi har hatt én eller to utøvere i alle OL siden 1996. Vi har to nå i Team Tokyo.

ET SAMFUNNSANSVAR

jeg hadde. Sylvi var veldig interessert. Det hadde ikke gått uten. Hun jobbet mer i det stille. Men hun gjorde veldig mye. – Har du egentlig trappet ned? – Nei, jeg vet ikke om jeg har trappet så mye ned, men jeg har ikke noen forpliktelser. Jeg trives slik det er nå, som en bidragsyter. Når du blir 72 må det være lov å bidra uten å ta tunge verv, men heller bidra med det du klarer. Nå har jeg jo vært leder for hovedkomiteen i Trond Mohn Games i to år, og det krever jo sitt. Det hadde ikke gått uten de gode støttespillerne som jeg har med meg. Det er mye av arbeidet jeg ikke kan, men som andre andre er veldig gode på, og jeg hadde ikke klart dette uten sønnen min Eddie, Dag Rydland, Terje Valen, Anne Frislid, Jasper Butink, Åsmun Aas Andersson, Jonathan Byrkjenes og flere andre. – Trond Mohn Games er et stort løft for oss, men nå ser vi frem til å komme i gang.

– Føler du på et samfunnsansvar? YNGST AV FIRE: Kjell vokste opp i Salhus, og er yngst av fire brødre: Dag Atle, Edgar og Svein, som også drev med friidrett. Her er Kjell (t.v.) sammen med Edgar, som var på juniorlandslaget, og har NM-medaljer fra norske juniormesterskap.

prestere noe, når man skal skape vinnere, så faller Norge gjennom. – Dette med å toppe lag i barne- og ungdomsfotball, samtidig som man skal ivareta bredden er kanskje en vanskelig debatt? – Jeg synes ikke det er så vanskelig. Man bør

BERGENSMAGASINET

– Ja, selvfølgelig. Hvis du ikke har gode tilbud, så blir det ingen aktivitet. Det må skje noe i idretts- og kulturlivet, folk må ha noe å glede seg over i hverdagen. Så vi forsøker å skape opplevelser. Og så har du helseaspektet. Åsane løpskarusell kan du løpe ti ganger i løpet av et år, og da har du også noe å trene mot. Deltagerne setter seg mål, og prøver å forbedre tiden sin. – Hva har Norna-Salhus betydd for deg? – Veldig mye. Friidrett har vært en ufattelig viktig del av livet mitt. Men det hadde ikke vært mulig om jeg ikke hadde hatt en slik kone som

Kjell Magne Ebbesvik er stevneleder, og har ansvar for tidstabell og regi i tre store arrangementer denne måneden: Åsaneløpet 19. mai, Trond Mohn Games 22. mai og Framolekene 31. mai til 2. juni.

Tekst og foto: Ove Landro

MOHN OM EBBESVIK:

– EN AV DE STØRSTE – Kjell Magne Ebbesvik er en av de største ildsjelene vi har, sier Trond Mohn.

OVERRASKET: – Jeg ante ikke at Trond Mohn Games skulle bli så stort, sier mannen som fikk et friidrettsstevne i gave på 75-årsdagen i fjor. Nå gleder han seg til årets leker 22. mai. Foto: Arne Ristesund

m en uke er det igjen klart for Trond Mohn Games på Fana Stadion. Det som i utgangspunktet skulle være en 75-årsgave til Mohn, ble en suksess, og friidretts-Bergen forventet at arrangementet ble gjentatt.

ellers har hatt på jobb. Han har et veldig fornuftig syn på idretten.

Jubilanten selv er meget fornøyd med friidrettslekene.

– Jeg ble veldig overrasket første gangen han fortalte om det, men jeg forsto etterhvert at han hadde noe i ermet. Men jeg ante ikke at det skulle bli så stort.

TIL ÆRE FOR DUGNADSARBEIDET – Arrangementet i fjor var helt fantastisk. Da tenker jeg på hele ideen om å samle så mange fra friidretts-Norge i anledning min dag, men ikke minst at dette var til ære for dugnadsarbeidet som er gjort i friidrettslagene i Bergen opp gjennom årene. – Bergen trenger et slikt arrangement har du sagt? – Ja, absolutt. Friidrett er en fantastisk sport, og et friidrettsstevne med 4500 tilskuere er en voldsom inspirasjon for alle som driver med denne idretten. Derfor mener jeg det er på sin plass å ha et slikt stort friidrettsevne hvert år. – Hva vil du si om mannen bak ideen – Kjell Magne Ebbesvik? – Kjell Magne er usedvanlig arbeidsom. Han har jo jobbet hele sitt yrkesaktive liv i oljen. Og når han har kommet på land, så har han hatt like mange dager i arbeid for friidretten som han

engasjert i Strandebarm idrettslag, ikke minst med et friidrettsanlegg i bygden, hvor Mohn var en avgjørende bidragsyter.

MOHN BLE OVERRASKET – Ble du overrasket da han fortalte deg om ideen før jul for halvannet år siden?

– Hva betyr Ebbesvik for norsk friidrett? – Kjell Magne er ikke et typisk organisasjonsmenneske, så han vil aldri falle inn i folden hos folk som styrer friidretten. På det lokale plan og med den kunnskapen og kjennskapen han har til alt som beveger seg i friidretten, er han et samlingspunkt. Han har utvilsomt betydd veldig mye for barne- og ungdomsfriidretten, kanskje uten at de selv vet det, men det er jo akkurat som når man har gode lærere på skolen; du skjønte ikke hvor gode de var, og derfor fikk du heller ikke takket lærerne for det de gjorde. Men når du blir voksen så kommer du på det. Og slik er det vel med barne- og ungdomsidrett også. – Er han en av de største ildsjelene vi har i Bergen? – Ja, jeg mener han er i samme klasse som Sverre Sørnes i Strandebarm, sier Mohn og snakker om den gamle Gular-kjempen som er

– Hva ser du etter når du skal vurdere om du skal gå inn med pengestøtte til et idrettslag eller et prosjekt? – Jeg er opptatt av dugnadsånden.

ANGRER IKKE PÅ INVOLVERING Mohn angrer ikke på at han personlig grep inn da det var politisk uenighet om å legge kunstgress på Arna Idrettspark tidligere i år. Han lovet å ta regningen ved omlegging til kunstgress. Friidretten protesterte høylytt mot planene fordi de bruker gressmatten til kastøvelser. Høyres Henning Warloe fikk flertallet med seg på å utsette omleggingen til kunstgress. Da grep velgjøreren inn. Nå har han garantert for at det planlagte kastfeltet blir en realitet. – Jeg har vært med i det prosjektet i ti år, og jeg angrer ikke på at jeg involverte meg. Nå får vi til en løsning, også for friidretten. Det nærmer seg Trond Mohn Games. Hovedpersonen lover å stille. – Jeg gleder meg som et barn.

Tekst: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

7-FJELLSTUREN

– JEG TROR TUREN REPRESENTERER NOE EKTE OG BESTANDIG FOR BERGENSERNE – 7-fjellsturen er mer enn en tur for bergenserne, sier Arne-Kristian Glück-Teigland.

EN TRADISJON: – Dette er Norges største tur-arrangement, og det er mer enn en tur; det er en tradisjon som ligger bergenserne tett til hjertet, sier 7-fjellstur-general Arne-Kristian Glück-Teigland i Bergen og Hordaland Turlag.

35 km, 2400 høydemeter og 8-12 timers gange; søndag 26. mai tar tusenvis av bergensere fatt på den tradisjonsrike 7-fjellsturen, som i år arrangeres for 71. gang.

ligger bergenserne tett til hjertet, sier 7-fjellsturgeneral Arne-Kristian Glück-Teigland i Bergen og Hordaland Turlag.

NÆRMERE 8000 TURGÅERE – Dette er Norges største tur-arrangement, og det er mer enn en tur; det er en tradisjon som

KJØP BÅTPLASS

BLI MED PÅ VERDIØKNINGEN! REDUSER BÅTKOSTNADENE! Nå blir det blitt lagt ut båtplasser for salg og leie i Askvik Brygge i Os Kommune. Brygge-anlegget er opprettet med eget gårds og br.nr. Det medfører at kjøper vil kunne få tinglyst eierfohold på eiendommen. Et slikt dokumentert kan dermed belånes. At du får tinglyst eierforhold medfører at du kan eie det til evig tid, eller selge det på det åpne marked og kunne få med deg verdiøkningen. 26 B E R G E N S M A G A S I N E T

og Glück-Teigland ser frem til årets store turdag med spenning. – Forhåndssalget har vært veldig bra, og noen melder seg på før jul. Mange tusen turgåere er allerede klare, forteller han.

Antallet turgåere har vært stabilt i mange år, omlag 8000 deltakere bestiger bergensfjellene,

2 3

Når tusenvis av mennesker skal bestige

4 5

1 2 3 4 5 6 7 8 8 9 10 11 9 12 13 1 2 9 10 3 4 11 1 2 13 5 6 14 1 7 8 5 9 10 11 1 2 13 14 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 15 16 17 18

19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 19 2021 22

BRYGGE A BRYGGE B BRYGGE AE BRYGGE C BRYGGE D BRYGGE E BRYGGE EC Maks 42 fot. Maks 35 fot. Maks 35 fot. Maks 25 fot. Maks 21 fot. Maks 35 fot. Maks 26 fot. Uteligger 10 m. Uteligger 8 m. Uteligger 8 m. Uteligger 6 m. Uteligger 6 m. Uteligger 8 m. Uteligger 6 m. Leiepris: 16.000,Salgspris: 280.000,-

Leiepris: 11.500,Salgspris: 210.000,-

Leiepris: 12.500,Salgspris: 230.000,-

Leiepris: 9.000,Salgspris: 200.000,-

Leiepris: 7.000,Salgspris: 160.000,-

Leiepris: 12.500,Salgspris: 230.000,-

Leiepris: 9.000,Salgspris: 200.000,-

Ring 954 47 444 for mer informasjon eller skriv til askvik.baatlag@gmail.com v/ Per-Helge Gaassand

– En kan jo ta skrekken noen og enhver bare en hører 3,5 mil og syv fjell, men turen er overkommelig for en glad mosjonist.

fjelltopper fra tidlig morgen til sent på kveld krever det en del forberedelser. Glück-Teigland forsikrer at han, kolleger, samarbeidspartnere og frivillige er i rute.

helt klart en bedre opplevelse om man er litt trent. Det er jo også noe annet å gå i fjellet enn å gå på asfalt. En bør ha litt fjellturerfaring. Da vet man hva som venter en.

– Det er vår jobb å ivareta alle som kommer til byen for å gå tur, og i tillegg skal vi gi dem en folkefest. Det er mye logistikk som skal være på plass, sier han. Omlag 200 frivillige bidrar under turfesten. De merker ruten dagene før, står på klippeposter, deler ut drikke på saftstasjonene, og deler ut t-skjorter etter endt målgang.

De aller sprekeste går syv fjell på 5-6 timer, og i andre enden av skalaen finner vi dem som trenger 12 timer.

ULRIKEN RAGER HØYEST Lydehorn er det første hinderet på veien, det vestligste av de sju fjellene. Deretter går turen videre til Damsgårdsfjellet, som er det laveste fjellet. Det tredje hinderet på syvfjellsturen er Løvstakken, før man skal ned på bakkenivå til Årstad hvor det serveres drikke til tapre turgåere. Her markeres også et skifte på turen; nå skal man over til andre siden av byen. Første hinder her er majestetiske Ulriken, som er det klart høyeste fjellet på turen med sine 643 meter over havet og et utsiktsplatå med fantastisk utsikt. Når Ulriken er besteget, går turen videre til toppen av Fløyen, og videre til Rundemannen. Siste fjell er Sandviksfjellet, før man tar fatt på veien ned og sjarmøretappen til Marken midt i sentrum.

OVERKOMMELIG FOR MOSJONISTER

Omtrent halvparten av alle påmeldte går alle syv fjell, mens den andre halvparten fordeler seg mellom 3- og 4-fjellsturene, som også er et alternativ for dem som ikke føler seg helt klar for den mest omfattende turen.

STADIG FLERE BARN DELTAR 4-fjellsturen ble opprettet i 1997, og 3-fjellsturen i fjor. Dette har resultert i en jevn økning i antall barn som er med på turfesten. Også flere bedrifter, idrettslag og andre lag har begynt å gjøre fjellturen til en happening. – Å ha alternative lengder er et ledd i å gjøre folkefesten tilgjengelig for enda flere. 7-fjellsturen er en real styrkeprøve, mens 3- og 4-fjellsturen gjør at flere kan gå, og gjerne også hele familien med mindre barn, og det er veldig stas, sier turgeneralen. Men uansett form; det er et par ting alle må huske på: – Man må ha med solid niste. Mange skiver med smør og nugatti kan være lurt denne dagen, og nok drikke, gjerne to-tre liter. Et annet lurt triks er å klippe neglene dagen før så du slipper blå tær. Det kan også være en god ide å teipe hælene, oppfordrer Glück-Teigland.

– En kan jo ta skrekken noen og enhver bare en hører 3,5 mil og syv fjell, men turen er overkommelig for en glad mosjonist, hevder Glück-Teigland.

TUR-GLADE FRA HELE VERDEN

– Det gjelder å sette den ene foten foran den andre så kommer en jo i mål til slutt, men det er

Siden har rekkeveidden og interessen for turen vokst betraktelig. 7-fjellsturen er nå en

7-fjellsturen ble startet i 1948 i regi av Turistforeningen, og skulle være et fellesskapsbyggende mosjonstilbud til bybefolkningen.

VI HAR NÅ BILMOTTAK OG KAN OGSÅ HENTE BILER

turfest som samler turglade fra både nært og fjernt, ja faktisk fra hele verden. – Mellom 15 og 20 nasjoner er representert hvert år. De utenlandske kommer først og fremst fra England, Frankrike og Tyskland, eller Skandinavia. Men vi har også hatt turgåere fra Slovenia og Guatemala, som kommer til Bergen ene og alene for å være med på denne folkefesten, forteller Glück-Teigland.

– BYFJELLENE ER NESTEN HELLIG Målet med turen er uansett ikke å vinne. Man skal nyte naturen og ta den tiden en trenger. Det blir ikke tatt noen offisielle tider; dette er vedtatt av arrangørforeningens styre. – Det skal ikke være et løp, men en anledning til å nyte naturen, ikke å jage, selv om noen selvsagt også gjør det. Vi offentliggjør ingen offisielle tider, men etter gjennomført tur er det mulig å få kjøpt plakett. Dersom du for eksempel har gått 7-fjellsturen syv ganger, kan du kjøpe 7-fjellsplaketten i sølv. Har du gått den fjorten ganger, kan du kjøpe den i gull, og de som har gått 42 ganger kan kjøpe en æresplakett, opplyser tur-sjefen. Engasjementet for turgåing er stort i byen. Ifølge undersøkelser kommunen har gjort er byfjellene uten sammenligning den største trenings- og rekreasjonsarenaen for bergenserne. – Hver eneste dag går mange for eksempel opp Stoltzekleiven, påpeker Glück-Teigland. – Hvorfor er vi så turglade? – Bergenserne er kry av selv og de syv fjellenes om kranser byen; fjellene er ikoniske. Jeg tror de representerer noe bestandig og evigvarende, nesten noe hellig for byens befolkning, konkluderer turgeneralen. Tekst: Karoline Rossgård Salhus Foto: Ove Landro

k besø ye n oss i å ler p loka and flesl

Har du rehabilitert eller pusset opp hjemme kan du levere skrapmetallet til oss, da tenker du på miljøet. – Samtidig som du får litt penger for det. Vi kjøper alle typer metaller, skrapjern og kabelavfall • Større kvanta kan hentes • Vi utplasserer containere

Metallco Bergen AS

Fleslandsveien 73A og 73B - 5258 Blomsterdalen

Tlf. 55 34 17 70 / 900 80 035

bergen@metallco.com

www.metallco.com

VASK AV VINDUER MED RENT VANN

- En ny og bedre metode for vask av vinduer (& fasader v/ avtale)

KAMPANJE: VINDUSVASK UTVENDIG PÅ PRIVATE BOLIGER - kr. 980.- inkl. mva (max 20 vinduer uten sprosser)

Vi kobler oss til det utvendige vannuttaket. Vann som brukes på vinduene kommer i sin reneste form. For å redusere risiko for flekker og striper, går vannet gjennom filtre som fører til at vannet blir fritt for mineraler.

Systemet begrenser behovet for kjemikalier. Ved første vask på sterkt tilsmussede vinduer, kan en godt benytte tradisjonelle metoder med kjemi første gang. Ved jevnlig periodisk renhold i ettertid, vil kjemibehov stort sett være eliminert – positivt for miljø, mennesker og for bygg

Pris på vindusvask av bolig eller næringsbygg? Ta kontakt!

Brukes ikke til renovering/fjerning av: Maling, lim, lakk, silikon, tape, folie, fugemasse, m.m.

Vi har kampanjepriser, dersom du gir oss mulighet til å velge best dag for utførelse

Avdelingsleder

Distriktssjef

Aimeé Nilsen, 95 205 907 aimee@renex.no

Richard A. Rasmussen, 905 650 28 richard@renex.no

Renhold (fast & temporært)

Næringsmiddelservice, Bygg & salgsansvar

* Kampanjepris (bolig), forutsetter tilkomst for vann på utside, og at vinduer kan nås fra bakken rundt huset. -Send oss gjerne bilder på e-post, som viser tilkomst.

Vi gratulerer alle bergensere med dagen!

HAR DU BEHOV FOR FYRINGSOLJE, DIESEL ELLER BENSIN?

Oljeleverandøren AS er din lokale leverandør av oljeprodukter. Vi leverer i hele Hordaland. Vi kan også tilby Shell smøreolje og har det meste på lager. I Oljeleverandøren bestreber vi oss på å til enhver tid ha konkurransedyktige priser og markedets beste service. Med egne tankbiler har vi selv kontrollen på oppfølging, transport og service. Alle våre oljeprodukter er fra Esso Norge og vi har eget tankanlegg i Lønningen Næringspark.

STASJONSOVERSIKT FOR VEI Bensin

STASJONSOVERSIKT FOR SJØ

Diesel

Farget diesel

Lønningen

Dolvik

Rådal

Herdla

Drotningsvik

Strusshamn

Våge

Bergen havn

Bekkjarvik

Fedje

Hundvin

Hylkje Sletta

Strandvik

Voss

Vaksdal

Fotlandsvåg

x x

Bensin

Diesel

Farget diesel

Lønningsflaten 32a, 5258 Blomsterdalen – Telefon: 55 11 66 10 – E-post: post@oljeleverandoren.no – www.oljeleverandoren.no Vi har kontortid fra 06:30 til 22:00

VI BYGGER BERGEN

Gratulerer med nasjonaldagen, Bergen!

REGIONENS LEDENDE TOTALENTREPRENØR

FM Gruppen AS holder til i Bergen og er en av landets mest moderne og fremtidsrettede entreprenørgrupper med et meget bredt spekter av tjenester. FM Gruppen består av 7 bedrifter som alle har hver sine ekspertiseområder.

Fyllingen Maskin

IMC DIVING

FM Utleie

Dette befatter alt fra totalentrepriser og betong, via maskinentreprenører og rørlegging, til dykkertjenester og entreprenøroppdrag under vann. Totalt sysselsetter vi omlag 450 dyktige og kvalitetsbevisste medarbeidere.

FM Asfalt

Strand

Kontakt: FM Gruppen Tlf: 55 11 42 00 www.fmgruppen.no

17. mai

NAPP UT PROGRAMMET

PRO G R A M

2019

Gratulerer med dagen, Bergen! Bla om for program time - til - time og kart over prosesjonene i Bergen sentrum!

GRATULERER MED DAGEN!

â&#x20AC;&#x201C; litt dyrere, for smakens skyld

17. MAI I BERGEN 2019 FRA TIME - TIL - TIME 06.55 Åpning for dagen i Dreggen 07.00 Morgenprosesjon fra Dreggen til akkompagnement av Krohnengen Brass Band og Lungegaardens Musikkorps 07.00 Kiming fra kirkeklokkene i Domkirken, Korskirken og Mariakirken

07.00 Festsalutt fra Skansen 07.40 Morgenprosesjonen avsluttes på Festplassen med tale for fremtiden ved teknikerformannen og tale for Bergen ved russepresidenten. Krohnengen Brass Band spiller 08.00 Bekransning av Chr. Michelsens statue. Krohnengen Brass Band spiller 08.15 Minnehøytidelighet på Solheim Æreskirkegård og ved Nonneseter Minnehall. Tale på Solheim v/ NN. Krohnengen Brass Band spiller på Nonneseter, og Alvøens musikkforening på Solheim. 08.30 Gudstjeneste i Sandvikskirken kl. 8:30

09.00 Tivoliet åpner på Festningskaien 09.00 Nynorsk festgudsteneste i Bergen Domkirke 10.15 SENEST, er Hovedprosesjonen oppstilt på Koengen

10.30 Etter «Leve Eidsvollsmennenes minne» og salutt fra Skansen, går Hovedprosesjonen den oppsatte rute 10.40 Avmarsjerer Flaggtoget og går den oppsatte rute 12.30 Kapproingsprosesjon fra Kaigaten. Alvøens musikkforening spiller.

12.45 Taler på Vikingskipet etter Hovedprosesjonen. Det holdes tale for De falnes minne, for Dagen, for Styresmaktene og for Bergen. Sandvikens Ungdomskorps spiller.

13.00 Arme Riddere ved Den blå stein 13.00 Force Marsjør Juzz-Band ved Den Nationale Scene 13.00 Matiné på Den Nationale Scene. 13.00 Konsert i Tinghuset v/Studentersangforeningen

13.00 Konsert i Musikkpaviljongen ved Tveiterås Skolekorps 13.00 Kapproing på Vågen 13.30 Studinekoret Sirene ved enden av Lille Lungegårdsvann 13.30 Konsert i Musikkpavilijongen ved Dragefjellets Musikkorps 13.30 Klatring startes på Festplassen

13.30 Fallskjermhopp over Smålungeren 13.45 UKEkoret Optimum på Sundt-trappen 14.30 Musikselskabet Larmonien ved Den blå stein 14.00 Culpa ved Holbergstatuen

14.00 Jolleseilas på Smålungeren 14.30 Direksjonsmusikken ved Ole Bull-fontenen 15.00 Sirene + Arme Riddere på Sundt-trappen 15.00 Studinekoret Kalliope i Musikkpavilijongen 15.00 Studentkoret Blandede Akademikere ved Fløibanen

17.30 Konsert på Torgalmenningen ved Manger Musikklag

19.00 Konsert i Korskirken

med prosjektkor fra Norges Korforbund Hordaland. Gratis adgang. Kollekt til Kirkens Bymisjon ved utgangen. 20.00 Gospelnight ved Gospel Bergen i Johanneskirken. Gratis adgang

22.30 Fakkeltog

til akkompagnement av Alvøens Musikkforening og det svenske trommeensamblet Kiriaka

23.00 Vardetenning på Byfjellene 23.00 Premieutdeling for Beste innslag i prosesjonene, og for vinnerne av kapproningen

23.15 Avslutning på Festplassen med fyrverkeri

18.30 Folkedans og folkemusikk på Torgalmenningen

19.00 Underholdning på Festplassen 19.00 Sonny Alvøen 19.30 Tron Jensen 20.00 Moyka 20.30 Tromme-ensemblet Kiriaka 21.00 Sindio, 21.30 DJ Tarjej Strøm Slutt ca 22.45.

Takk for dagen!

Med forbehold om trykkfeil og forandringer. Se programmet på nettet på www.17-mai.no

partner@nokas.com

Ferdigbetong avd. Bergen tlf. 4888 9964

TRÆET BYGG & HAGESERVICE AS

Spesialgrossisten Troye AS

PROSESJONENE

Bergenhus festning

HOVEDPROSESJONEN: MORGENPROSESJON:

Stølen

MORGENPROSESJONEN: START DREGGEN KL. 07:00

Nordnes

vr eg

yg g

Su n

HOVEDPROSESJONEN: SKAL VÆRE OPPSTILT PÅ KOENGEN KL. 10:15

at en

Vå g

FLAGGTOGET: START FESTPLASSEN KL. 10:40

at e

FAKKELTOGET: OPPMØTE BERGENHUS FESTNING KL. 22:15

Vågsbun n

en OPPSTILLINGSPLAN FOR HOVEDPROSESJONEN 2019

Nøstet DNS

1. 2.

Engen

Ny gå

Øy ste

rd s

ins

Nyg

Lille Lun gegårdsva nn

lles

shø yde n

4. 5.

Lar s Hi

ård

gat e

Vi gratulerer alle med nasjonaldagen!

Brannkorpset, Bystyret, Militære- og forsvarsorganisasjoner Sjøfarts-, handels-, håndverks- og industriorganisasjoner Humanitære organisasjoner, sykepleie-, livssyns- og avholdsorganisasjoner Universitet, høyskoler og studentorganisasjoner, stats- og kommuneorganisasjoner Kulturorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner, bygdelag og sangerorganisasjoner Idrettsorganisasjoner

17. MAI I BERGEN 2019 HILSEN FRA FORMANNEN

Gratulerer med dagen! Det er neppe noen som vil bestride at 17. mai i Bergen er noe helt spesielt. Bergen har sine egne tradisjoner, enkelte av disse har sin opprinnelse over 170 år tilbake i tid. Og tradisjoner er noe man ikke endrer på i Bergen, med mindre utenforliggende årsaker tvinger oss til det. Hvor sterkt tradisjonene står i Bergen, fikk vi et bevis på da Forsvaret ville flytte salutten fra Skansen til Bergenhus. Etter at 17. mai-komiteen tipset pressen om saken en uke før 17. mai, grep statsministeren inn og sørget for at det blir salutt fra Skansen også i fremtiden. 17. mai er en feiring av Grunnloven og vår selvstendighet som nasjon. Dette markerer vi med flagg og hurrarop – og et samstemt «gratulerer med dagen». Bergen fikk sin første 17. mai-komité i 1847, og for årets komité er det igjen en glede å kunne presentere et tettpakket program fylt av festivitas og kulturaktiviteter, fra salutten går fra Skansen klokken 07.00 til fyrverkeriet avslutter det hele kl. 23.15. Siden november har komiteen, som består av 30 personer fra like mange ulike organisasjoner, gjort sitt ytterste for å sette sammen et program som er tro mot tradisjonene og forhåpentlig vil falle i smak.

FREMST: Formann Erik Næsgaard og hele 17. mai-komiteen går fremst i prosesjonen gjennom byen. Foto: 17. mai-komiteen

Gratulerer med dagen, bergensere! Vi ønsker hverandre, etter gammelt, «en velsignet søttendes». Erik Næsgaard Formann i 17. mai-komiteen i Bergen

Vi kan Bergen! Vi kan BRANNvern!

NOK er NOK Med ønske om en riktig fin og bomfri 17. mai!

STØRST PÅGANG 18. MAI Husfliden har størst pågang fra folk som vil kjøpe bunad 18. mai. – Mange blir inspirert av andres bunader på nasjonaldagen, sier daglig leder på Husfliden, Irene Tørhaug, som håper folk har sjekket bunaden sin i god tid før den store dagen.

SE OVER BUNADEN: Irene Tørhaug hos Husfliden håper alle har sett over bunaden sin i god tid før 17. mai slik at man ikke får seg noen overraskelser til nasjonaldagen.

utikken Norske Bunader i Valkendorfsgaten i Bergen sentrum har stor pågang av kunder fra mars til mai som skal få bunaden sin levert.

– Nye bunader bestilles på høsten og hentes på våren, forteller daglig leder Liv Lund. Sammen med butikkmedarbeiderne Rita Iodice (26) og Amanda Krüger (20) ekspederer hun flere kunder hver dag som er spente på hvordan den nye bunaden deres ser ut.

man prøver bunaden sin allerede ved juletider for å se om det må gjøres justeringer. – Det kan ta litt tid å justere og sy om en bunad også, forteller hun. Norske Bunader har sin hovedbase i Oslo. Alle bunader som bestilles eller sys om sendes derfor dit. Imidlertid har butikken i Bergen hjelp av Oslo-skredderen fra mars til mai for å komme á jour med alle justeringer.

KONKRETE TIPS – Vi dekker hele landet, men selger mest av bunader fra Fana, Hardanger og Nordhordland, sier Liv. For de som har bunad fra før, anbefaler Liv at

3 6

BERGENSMAGASINET

Hos Husfliden i Bergen har de også mange innom som vil ha omsydd eller justert tradisjonsklærne sine. Der har de egen systue med seks ansatte skreddere.

– Ofte er det bare småting som må rettes på, men det kan fort bli et irritasjonsmoment 16. mai hvis det ikke er ordnet, sier daglig leder Irene Tørhaug. For å få litt trivsel i heimen har hun noen konkrete tips til hvordan man best tar vare på bunaden sin. – Det er lurt å sende skitne bunader til rens eller lufte den før den henges inn i skapet igjen. Ellers kan man risikere at det kan komme møll. Skjorten burde vaskes for hånd og ikke klores eller kokes. Da kan fibrene bli ødelagte.

ARV OG MILJØ Bunad handler blant annet om tradisjon og stedstilhørighet. Italienske Rita Iodice hos

Øverst til venstre: JUSTERINGER: Rita Iodice (t.h) og Amanda Krüger (t.v.) jobber hos Norske Bunader som butikkmedarbeidere. En av deres oppgaver er å gjøre justeringer på bunader. Nederst til venstre: TILBEHØR: Mange piffer opp bunaden sin med tilbehør som bånd, hatt eller sølv. Øverst til høyre: BELTE: Noen belter kan brukes til flere bunader på Vestlandet.

Norske Bunader har blitt helt frelst av den norske bunaden, selv om hun bare har jobbet i butikken i en måned. – Jeg har veldig lyst på en hardangerbunad siden kjæresten min er fra Jondal, forteller Rita. Liv Lund tror at hele 80 prosent velger bunad ut fra stedstilhørighet og familie. Irene Tørhaug forteller at det rundt om i de norske hjem henger over to millioner kvinnebunader. – Det har blitt veldig trendy å arve bunad fra sin mor eller bestemor, sier hun. Men det er ikke bare for kvinner at bunad er populært. Veksten i bunadsmarkedet skjer først

og fremst på herresiden. – Vi selger mange bunader til unge menn i midten av 20-årene. De er gjerne ferdig utvokst og har lyst på bunad siden de har sett at andre har det, forklarer Irene. Amanda Krüger hos Norske Bunader ser den samme trenden. – Det har blitt mer in med bunad for herrer. Kanskje det er fordi det skrives en del om det i media, undres hun.

– Da er det mange som vil se på bunad, spesielt herrebunad, sier Irene. Dette kommer av at mange har latt seg inspirere av andres bunader på nasjonaldagen. 17. mai er faktisk den dagen flest besøker Husfliden sine hjemmesider. For Norske Bunader var ikke salget like stort på 18. mai i fjor som andre år. – For vår del har salget jevnet seg mer ut gjennom året, avslutter Liv.

STOR NETT-TRAFIKK 17. MAI For Husfliden sin del har de størst pågang i butikken 18. mai.

Tekst og foto: Ingvild Festervoll Melien

BERGENSMAGA SINE T

BYENS HÅNDVERKERE GUIDE OVER HÅNDVERKERE SOM KAN HJELPE DEG MED HUS OG HAGE.

HÅNDVERKERE

I BYGGTEAM VEST er vi nøyaktige, pålitelige håndverkere som gjør vårt ytterste for et godt resultat i alle prosjekter! Vi utfører tømrerarbeid i nybygg og rehabiliteringsprosjekter, små og store oppdrag. Vi har gode kontakter og samarbeidspartnere innenfor andre fag, ta gjerne kontakt for totalentreprise!

Byggteam Vest AS Mjåtveitflaten 1A 5918 Frekhaug Mobil: 993 87 799. E-post: post@byggteamvest.no www.byggteamvest.no

HAGESERVICE

60 tak så lang t

DIN LOKALE ANLEGGSGARTNER

Vi utfører: Trefelling - Hage- og gartnerarbeid Betongarbeid - Graving

i 2019

DIN TAKTEKKER OG BLIKKENSLAGER I BERGEN

Våre tjenester: • Legger belegningsstein, granittstein eller skifer, samt ulike steinmurer. • Bygger nye trapper, eller oppgraderer gamle. • Vi legger ferdigplen og planter busker og trær – eller du kan kjøpe varene og gjøre jobben selv. • Trefelling – uansett størrelse eller plassering på treet. • Vi har lastebil med grabb og kan levere sand, grus, jord og bark.

Tak og Pris AS tilbyr gratis befaring, og uforpliktende pristilbud på rehabilitering av tak.

Os Hageservice, Eidsvegen 74, 5211 Os Tlf: 47 99 00 80 80. E-post: post@oshageservice.no www.oshageservice.no

Nedbergeveien 3 - 5178 Loddefjord Tlf: 55 70 54 48 E-post: post@takogpris.no www.takogpris.no

ELEKTRIKER

VÅRT SPESIALFELT ER TREFELLING Trææt Bygg- og Hageservice AS driver med det meste innenfor betong, graving, hage og mindre tømreroppdrag.

TAKTEKKER

AUTORISERT EL-INSTALLATØR

Er taket ditt slitt, eller har du skade på tak og trenger nytt tak?

Vi er en rekke dyktige fagfolk innen blikkenslager- taktekker- og tømrerfaget.

BETONGARBEID

VI GJØR ALT INNEN GRUNN OG BETONGARBEID

El-Kjell har ti år i bransjen og tilbyr el-tjenester til både industri og kraftverk, samt til private – både når det gjelder nye hus og rehablitering.

Dalegruppen utfører entreprenørvirksomhet, betongsaging, graving, sprenging, masseforflytning, riving, miljøsanering og kjerneboring.

Vi holder til i Eikelandsosen og tar jobber i hele Hordaland.

Trenger du et oppdrag utført? Vi vil gjerne høre fra deg!

Ta kontakt for gratis befaring!

Kontakt oss: E-post: richard@t-b-h.no Telefon: 406 34 767 Adresse: Berlandsvegen 1A, 5314 KJERRGARDEN

Kjell-Eivind Havsgård Tlf: 97079888 E-post: post@el-kjell.no

Hardangervegen 72 5224 Nesttun, Norge Telefon: 992 15 777 dale-gruppen.no

E MALERMESTER

ASFALTARBEID

30 ÅRS ERFARING PÅ MALING AV GULV OG TAK

ALT INNEN ASFALTERING OG OPPRETTING

Malermester Torgersen AS har over 30 års erfaring på maling av gulv og tak, både innendørs og utendørs. Vi supplerer våre tjenester med gode samarbeidspartnere innen tømrer- og murerfaget. Dette gjør oss i stand til å tilby våre kunder totalenterprise på utvendige og innvendige arbeider.

Vi har en ny og moderne maskinpark, og kan utføre de fleste oppdrag. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende tilbud, eller se referansebildene på våre nettsider.

VI SER FREM TIL Å HØRE FRA DEG!

Ta kontakt for gratis befaring, og så regner vi på et gratis tilbud til deg på ditt prosjekt uten noen form for binding. • Fasadevask med varmtvann • Maling ute og inne • Tapetsering • Gulvlegging • Rengjøring Takrenner • Stillas, lift og klatring • Mindre snekkerarbeid • Flikking av murfasade • Epoxybelegg altan • Svalgang • Maling av tak/takstein/takfornying • Flisarbeid bad

Kontakt oss: Malermester Torgersen - Telefon: 91 32 20 26 mttas@online.no malermestertorgersenas.no

ELEKTRIKER

Langedalen 60, 5268 Haukeland Tlf: 480 10 450, asfalt@online.no www.haugeasfalt.no

BLIKKENSLAGER

SPESIALIST INNEN VENTILASJON OG BLIKK I BERGEN

NÅR DU TRENGER DYKTIGE ELEKTIKERE Vestgar Elektro har lang og bred kompetanse innenfor elektrofaget og utfører alle typer oppdrag innenfor service, nybygg og rehabilitering. Eksempler: Enebolig, rekkehus, leiligheter, hytter, ladestasjon el-bil, barnehager, næringsbygg, industri m.m. Utfører også el-kontroll for bolig og næringsbygg. Vi har som motto: Ingen jobb for liten, ingen jobb for stor.

VN Service AS ble grunnlagt i 2004 av daglig leder Ronny Nystad, som har over 30 års erfaring i ventilasjonsbransjen. Vi tar på oss det aller meste av oppdrag innen ventilasjon i Bergen og Hordaland, både for bedrifter og privatpersoner. Ingen oppdrag er for store eller for små. Vi kommer gjerne på gratis befaring og gir deg et konkret pristilbud du kan forholde deg til – uten ubehagelige overraskelser. Har du et ventilasjonsoppdrag eller annet vi kan hjelpe deg med – Ta kontakt! Hos VN Service AS verdsetter vi åpen og uforpliktende dialog, og kommer gjerne på kostnadsfri befaring.

TAKTEKKER

ALT INNEN TAK, TERRASSE, SERVICE OG VEDLIKEHOLD Taktekker Frantzen tilbyr et bredt spekter av tjenester innen forskjellige områder i tilknytning til tak og terrasse, service og vedlikehold: Takkontroll og Rapport Serviceavtale/Vedlikeholdsavtale Velux takvindu Terrassearbeid Tømrerarbeid Vinterarbeid Mur- og fasadearbeid Vi kommer på gratis befaring. Ta kontakt!

Vestgar Elektro utfører elektrotekniske installasjoner med høy kvalitet og etter avtalt framdrift.

Ikke nøl med å ta kontakt med oss! Vestgar Elektro AS Møllestykket 21, 5360 Kolltveit Telefon: 400 30 210 post@vestgarelektro.no

Adresse: Eidsvågvegen 132A, 5105 Eidsvåg i Åsane Telefon: 400 01 719 E-post: ronny@vnservice.no Web. www.vnservice.no

Taktekker Frantzen Glasskaret 1, 5106 Øvre Ervik Telefon: 55 31 61 64 post@taktekker-frantzen.no taktekker-frantzen.no

SPESIALISTER PÅ «NO DIG»-METODEN

VI LEVERER TJENESTER TIL

S 50 ÅRING R ERFA

private, kommuner, rørleggere, forsikringsselskaper med flere. • SPYLE- & STAKETJENESTER • RØRINSPEKSJON

Avløps Spesialisten er leverandør av No Dig rørfornying. Få nye rør uten graving!

• RØRFORNYING • TRASÉSØK • LEKKASJESØKING AVLØPS SPESIALISTEN AS Damsgårdsveien 145 5160 LAKSEVÅG Døgnvakt tlf.:92 134 135 E-post: post@avlopsspesialisten.no www.avlopsspesialisten.no

- Renhold - Kantine - Maler & gulvlegger - Soppsanering & avfukting

RsV Gruppen Positiv til stede, og godt levert!

RsV Gruppen omfatter innovative selskaper innen fagene renhold, kantine, maling, gulvlegging og tjenester innen eiendomsservice. RsV Gruppen tilbyr sine tjenester til private bedriftsmarked og offentlige etater.

VÅRE DRIFTSSELSKAPER: RsV Renhold AS

RsV Maling & Gulv AS

RsV Kantine

RsV Miljø

RsV Renhold AS er en Miljøfyrtårn, Svanesertifisert og godkjent opplæringsbedrift hvor flere av våre ansatte innehar fagbrev. Vi leverer renholds- og vaktmestertjenester for offentlige etater og det private næringslivet i Hordaland, som daglig renhold av kontorbygg, skoler, helseinstitusjoner, kjøpesentre, samt temporære oppdrag som Rent Tørt Bygg, byggvask, salting og brøyting, gulvvedlikehold, tepperens o.a.

RsV Maling & Gulv AS er en Mesterbedrift og er godkjent opplæringsbedrift. Vi utfører alt innen maler- og gulvleggerfaget. Selskapet har stor erfaring fra større prosjekter som boliger, spesialbygg og forretningsbygg. Selskapet drifter også rammeavtaler for Bergen kommune og Helse Bergen.

Med kantinekonseptet vårt ønsker vi å gi deg den gode lunsjopplevelsen du fortjener. Vi kan tilby mat til innkjøps-pris, gode råvarer og menyen velger du selv.

En underavdeling i RsV Maling & Gulv AS. Utfører skadevurdering, sanering og kontroll etter skader forårsaket av fukt, som f.eks. mugg og råtesopp.

Litleåsvegen 49 · postboks 46 Ulset · 5872 Bergen · E-post:post@rsvgruppen.no · Telefon: 55 95 07 30 · www.rsvgruppen.no

Graving · massetransport sprengning · asfaltering · riving Vi tar alle typer oppdrag i Bergen og omegn

G & O Helgesen AS har dyktige ansatte og en allsidig maskinpark, og tar de fleste typer anleggsoppdrag. Med 40 år i bransjen kan du trygt overlate graving, transport, sprengning, riving, asfaltering, gråsteinsmuring og fjellsikring til oss. Vi kan tilby maskinførere, lastebilsjåfører, grunnarbeidere og skytebaser – alle med bred erfaring og formell sertifisering.

G & O HELGESEN AS Hulda Garborgs gate 15, 5052 Bergen Telefon: 915 68 555 E-post: oddvar.helgesen@gohelg.no

WWW.GOHELG.NO

VÅRKAMPANJE MAI STORT UTVALG LEVERINGSKLARE BÅTER. KJØP NÅ TIL KAMPANJEPRIS OG RASK LEVERING AV DIN “NYE DRØMMEBÅT”...

Utstilt!

Klar for prøvekjøring

C77 m/Mercury 250 V8 Pakkepris kr. 969.000,-

2019

Utstilt!

D77 m/Mercury 250 V8 Pakkepris kr. 919.000,-

2019

Klar for prøvekjøring

D70 m/Mercury 225 V6 Pakkepris kr. 767.000,-

Klar for prøvekjøring

T65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 549.000,-

2019

Utstilt!

2019

UTSOLGT!

Utstilt! S45 m/Mercury F60 EFI Pakkepris kr. 175.000,-

2019

Utstilt!

905 Pilothouse m/1x300 Pakkepris kr. 1.129.000,-

755 Pilothouse m/175 V6 Pakkepris kr. 629.000,-

2019

Utstilt!

605 PH Explorer m/115 CT Pakkepris kr. 449.000,-

Nyhet

675 Pilothouse m/M.F150 Pakkepris kr. 459.000,-

Utstilt!

X-26 S m/300 V8 Pakkepris kr. 1.249.000,-

S51 m/Mercury F80 EFI Pakkepris kr.264.000,-

2019

Utstilt!

INNBYTTE FINANS KAMPANJE

Nyhet

KNALLTILBUD

555 PH Explorer m/100 CT Pakkepris kr. 389.000,-

2019

690 m/CMD 2.0 115 hk D Pakkepris kr. 549.000,-

2019

Saga 325 m/VP D4 260 HK Tilbud fra kr 1.995.000,-

2018

Utstilt!

Nyhet

Saga 370 m/VP D6 370 HK Tilbud fra kr 3.779.000,-

NÅ MED ENDA MER EKSTRAUTSTYR I PAKKEPRISEN

Utstilt!

Nyhet

SE DE NYE 2019-MODELLENE

2019

Utstilt!

730 m/CMD 2.0 150 hk D 810 m/260 hk TDI D Pakkepris kr. 1.025.000,- Pakkepris kr. 709.000,-

2019

X22 m/M.F150 EFI Pakkepris kr. 649.000,-

Klar for prøvekjøring

D62 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 489.000,-

2019

Utstilt!

Nyhet

KAMPANJERABATT! Utover annonsert pakkepris ved bestilling før 1/6.

Utstilt!

D57 m/Mercury CTF115 EFI T57 m/Mercury CTF115 EFI S57 m/Mercury CTF115 EFI T51 m/Mercury F80 EFI Pakkepris kr. 416.900,Pakkepris kr. 404.000,Pakkepris kr. 369.000,Pakkepris kr. 299.000,-

2019

EKSTRA

2018

2019

Utstilt!

HELE MAI

Utstilt!

Nyhet

D65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 579.000,-

2019

Nyhet

T70 m/Mercury 200 Verado S65 m/Mercury F150 EFI Pakkepris kr. 529.000,Pakkepris kr. 689.000,-

2019

Utstilt!

Nyhet

Utstilt!

2019

Utstilt!

2019

Vi tar forbehold om trykkfeil

2019

VÅRD U B L I T MAI

Klar lt! for prøvekjøring Utsti

30 Sport m/300 HK Tilbud komplett kr 1.695.000,-

2019

Priseksempler Mercury F2,5 MH Mercury F3,5 MH Saga 365 m/VP D6 370 HK Mercury F6 MH Tilbud fra kr 3.595.000,Mercury F9,9 MH Mercury F10 MH F20 MlH 2019 Mercury Mercury F25 EFI EL Mercury F30 ELPT Mercury F40 ELPT Mercury F50 ELPT Mercury F60 ELPT Mercury F80 EFI Klar for Mercury F115 EFI Mercury F150 EFI prøvekjøring Utstilt! Mercury F250 V8 33 ST m/VP D6 370 HK Mercury F300 V8 Tilb. komplett kr 2.395.000,- Mercury F400 VER

BRUKTE BÅTER STORT UTVALG!

www.bergen-marine.com • 5252 • Tlf: +47 55 12 00 00

BÅ

ES NING

PAKKEPRIS / MESSETILBUD INKLUDERER MYE EKSTRAUSTYR OG ER BASERT PÅ SLIK BÅTENE “NORMALT” UTSTYRES/LEVERES - SPØR OSS OM KOMPLETT UTSTYRSLISTE

HOVEDKONTOR - UTSTILLING - VERKSTED

6.390,7.290,9.490,15.990,18.350,25.800,31.900,38.200,49.900,56.500,66.500,86.900,104.900,123.900,216.900,243.000,349.000,-

EGLER

Autorisert av Norges Båtbransjeforbund

Grimstadveien 93• Søreidgrend • Besøk vår permanente vinterutstilling - Ordinære åpningstider: Hverdager 9-17, torsdag 9-19, lørdag 10-14

MARKENS BATALJON FEIRER 160 ÅR:

– FØLER VI GJØR EN FORSKJELL FOR GUTTENE Første juni markerer Markens Bataljon sin 160-årsdag, og sjef Ole Anders Rognø lover en minnerik dag for både unge og gamle markegutter.

160 ÅR: Markens Bataljon markerer 160-årsjubileet sitt 1. junI. – Det kommer gratulanter fra byens buekorps, Eldre Markegutters Forening, og ellers andre som ønsker å være med og markere dagen sammen med oss. Det blir tradisjonen tro festmiddag for Eldre Markegutter og inviterte gjester på kvelden, forteller Ole Anders Rognø (foran t.v). Foto: Morten Jørgensen

arkens Bataljon har de senere år hatt god fremgang, og vi håper og tror på 50 gutter på linje i løpet av sesongen. Det er svært gledelig at byens gutter igjen stiller i rekkene, sier Rognø. Jubileet finner sted i Marken og bydelen vil se og høre markeguttene denne dagen på Rådstuplass 8 ved det gamle rådhuset, hvor korpset har sine lokaler. – Det kommer gratulanter fra byens buekorps, Eldre Markegutters Forening, og ellers andre som ønsker å være med og markere dagen sammen med oss. Det blir tradisjonen tro festmiddag for Eldre Markegutter og inviterte gjester på kvelden, forteller Rognø.

BEGYNTE SOM SEKSÅRING Selv begynte han i korpset da han var seks år gammel, men etter å ha bodd i Danmark i noen år, kom han tilbake til Bergen og Markens Bataljon, og er nå inne i sin niende sesong. – Jeg meldte meg inn i Markens Bataljon fordi to av mine storebrødre var medlemmer. Etterhvert ble jeg godt kjent med de andre i

4 2

BERGENSMAGASINET

korpset, og vi har utviklet et sterkt vennskap.

mange ulike aktiviteter å velge mellom.

Markens Bataljon er et søndagskorps, og historisk sett var dette for arbeiderklassen.

– Men når vi rekrutterer så spør vi om de liker å dra på turer og om de kunne tenke seg å ha det fint sosialt med kamerater, for dette er eksempler på hva vi driver med i buekorpset.

– Dette er kanskje ikke like fremtredende i dag, men det er mange av guttene som ikke er med på fotball eller håndball, og som har behov for et tilbud på fritiden. Noe av det jeg liker best er å se hvordan både guttene og foreldrene setter pris på aktivitetene som vi drar i gang. Enten vi arrangere noe i romjulen, eller bare en spillkveld for å ha det litt sosialt, kan vi se på responsen at de er glade for at de har dette tilbudet. Da føler vi at vi gjør en forskjell, sier Ole Anders Rognø (19).

– Vi prøver å tilrettelegge for aktiviteter gjennom hele året, også utenfor buekorpssesongen, og håper dette skal bidra til å øke rekrutteringen ytterligere i fremtiden.

Jubileumsdagen 1. juni starter klokken 12.00 i Marken hvor korpset og gamlekarene stiller på linje.

ØKNING DE SISTE ÅRENE Han legger ikke skjul på at rekrutteringen er krevende, men det siste året har korpset gått fra 24 til 30 på linje. – Hvis vi jobber hardt fremover nå, så håper vi å passere 40 gutter på linje, og det synes jeg absolutt er noe å bygge videre på. Rognø vet godt at ungdom i Bergen har

Tekst: Ove Landro

LAKSEVÅG-GUTTER MARKERTE 125-ÅRSJUBILEUM:

– HÅPER TRADISJONEN LEVER I HUNDRE ÅR TIL Laksevåg Bueskyttere markerte 125-årsjubileum 8. mai, og både aktive, gamlekarer, velforening og alle andre med tilknytning til korpset var med på feiringen. Dette er det eneste buekorpset som holder til utenfor bykjernen.

125 ÅR: Det er 125 år siden Petter Bøthun tok initiativ til å stifte Laksevåg Bueskyttere i dr. Høygaards hage, som lå mellom gamle brannstasjonen og Laxevaag Maskin og Jernskipsbryggeri. Korpsets jubileumsdag ble markert på stiftelsesdagen 8. mai.

et er 125 år siden Petter Bøthun, sammen med blant andre Olaf Nygaard, Alfred Andersen og Nicolay Thorsen tok initiativ til å stifte dette buekorpset i dr. Høygaards hage, som lå mellom gamle brannstasjonen og Laxevaag Maskin og Jernskipsbryggeri. Korpset var nedlagt mellom 1970 og 1978, men i ‘79 ble korpset tatt opp igjen, og siden har rundt tusen gutter ført arven videre, slik at dagens laksevåg-gutter kunne feire dette 125-årsjubileet. Dagens Sjef i Laksevåg Bueskyttere er Nicolai Håland.

KLATRET I GRADENE – Hvorfor engasjerer du deg i korpset? – Helt siden jeg så Laksevåg Bueskyttere marsjere i sine flotte uniformer, ville jeg begynne. Første året var jeg slager, men jeg ville inn i rådet så kjapt som mulig. I løpet av fire år klarte jeg å komme meg opp til sjefsstillingen, forteller Nicolai Håland. – Kameratskapet er det beste med å være med i buekorps. Vi holder på med forskjellige aktiviteter, og du blir aldri lei av å komme hit til lokalet og møte venner.

FEIRET KORPSET: Store og små medlemmer av Laksevåg Bueskyttere var samlet i Damsgårdsveien for å markere korpsets jubileum. Fra venstre Daniel Torgersen, Isak Falkanger og Benedikt Hasch.

IVARETAR TRADISJONEN Han ser for seg å fortsette som Sjef også i 2020. – Jeg har ingen kandidat som kan ta over for meg, så jeg kommer til å fortsette som Sjef hvis ingen andre kommer til. Buekorpsene i Bergen er en flott tradisjon, og selv om vi har utfordringer med hensyn til rekruttering, kommer vi til å jobbe hardt for å bidra til at tradisjonen på Laksevåg lever i hundre år til, sier Haaland.

GODE KAMERATER: – Kameratskapet er det beste med å være med i buekorps, sier Sjef i Laksevåg Bueskyttere, Nicolai Håland.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

ANNONSE

VIL DU BLI ELEKTRIKER? Vi har utdannet elektrikere i 20 år

Lars Haugland kurser selv flere av elevene som kommer til Bergen Videreutdanning AS. Å være oppdatert på hva som skjer innen elektro er en viktig del av en elektrikers hverdag, og instruktørene er oppdatert på regelverk som NEK-400 2018.

– Her ved Bergen Videreutdanning lærer man om forholdet mellom strøm, spenning, motstand og effekt. Det er grunnleggende for hele elektrofaget, sier Lars Haugland. Lars Haugland er selv elektriker og innehar så å si alle papirer som finnes i faget. I år har han drevet Bergen Videreutdanning AS i 20 år. Der tilbyr de ulike elektrokurs innenfor Vg1, Vg2 og Vg3.

MANGE KURS Å VELGE MELLOM

– Hvert semester har vi VG1, VG2, VG3, samt kurs i installasjonsfarlige områder, forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs, kurs i varmt arbeid og forberedelse til fagprøven, forteller Haugland. Alle kursene som holdes er dagsaktuelle og viktige. I kurset om installasjon i eksplosjons-farlige områder er fokuset rettet mot plattformer, raffinerier, bensinstasjoner og båter. FSE-kurset må alle elektrikere avlegge hvert år. Til dette kurset hører også et eget førstehjelpskurs. I kurset som omhandler varmt arbeid lærer man å håndtere verktøy som potensielt kan starte en brann, for eksempel vinkelkutter og sveiseapparat. Dette kurset går utenfor selve elektrofaget. Før eksamen tas forberedelsesdelen til Vg1-, Vg2og Vg3-kurs i klasserommet. I tillegg kommer grunnleggende elektrokompetanse, som det også er krav til for å gå opp til fagprøve etter godkjent praksis.

SOLID KOMPETANSE

Videreutdanningen er både teoretisk og praktisk rettet. Kursene foregår på kveldstid hver uke, og lørdag kan man delta på praktiske oppgaver hvis man ønsker det. – Fem sertifiserte og dyktige lærere med erfaring fra både land-, offshore- og undervisning, følger opp

VI HAR FORTSATT LEDIGE STUDIEPLASSER

Ohms lov er grunnleggende kunnskap for elektrikere og noe man får god innføring i hos Bergen Videreutdanning AS.

elevene helt til de avgir eksamen, sier Haugland. Det er viktig å kunne forskrifter og normer og gjøre seg kjent med montørhåndboka. Bergen Videreutdanning AS sørger for at alle elever får med seg denne kunnskapen. – De som kommer hit vil få en solid kompetanse, fastslår Haugland. I hvert klasserom finnes en rekke apparater og utstyr som elevene får bruke og teste i forbindelse med undervisningen. – I elektrofaget kommer det stadig nye systemer og bedre elektronikk som man må sette seg inn i. Vi er derfor nødt til å alltid holde oss oppdaterte, forteller den erfarne elektrikeren.

EN STOR ELEVGRUPPE

Siden han startet opp i 1999, har Lars Haugland kurset over 400 elever. – Vi får elever fra mange forskjellige steder. For det første er det en del firmaer som sender elever til oss. Dessuten kommer det noen som ønsker å bli elektrikere, men som ikke har fått plass i Bergen. Til slutt har vi de som kanskje har valgt feil yrkesvei tidligere eller som har brukt opp sine år med vanlig skolegang, forteller Haugland. – Her har vi elever i alderen 16 til 50, fortsetter han. Bergen Videreutdanning AS kan vise til en rekke firmareferanser og har gitt opplæring både til Statoil, BKK, Frøland & Noss, Mongstad elektro, FMC og Bergen Maritime skole.

Bergen Videreutdanning AS er en av de største leverandørene innen elektrokurs i Bergen. HOLDER KURS I: - Installasjon i eksplosjonsfarlige områder - Forskrift om sikkerhet ved arbeid i, og drift av elektriske anlegg, også kalt FSE-kurs - Varmt arbeid - Forberedelseskurs til fagprøve - Tilbyr også førstehjelpskurs i forbindelse med FSE-kurset Starter opp nye kurs i januar og august hvert år. Siste påmeldingsfrist er 5. august og 6. januar. Elevene melder seg selv opp til eksamen på www.privatistweb.no. Alle kurs går mellom kl 16.30 og 20.00 på hverdager. Både Vg1, Vg2 og Vg3 har kurs to dager i uka. Sjekk ut www.bvu.no for mer informasjon.

– Om ønskelig kan vi også holde kurs hos bedriften, avslutter han. Påmeldingsfrist: Høstsemesteret: 5. august Vårsemesteret: 6. januar.

Bergen Videreutdanning AS O. J. Brochs gate 16 A, 5006 Bergen Tlf: 930 34 738 www.bvu.no

MAITILBUD MARGERITTER 3 for

100,-

HORTENISA utebruk

249, -

AMPLER

229,-

SPANSKE MARGERITTER

3 for

Vi hjelper deg å lykkes!

120,3 stk.

TOPPE PLANTEJORD

149,Skoleplass 2019/2020 - ledige plasser - søk nå! Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

YNDE

399,-

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Åsane Storsenter • Tlf. 55 18 03 00 Sletten senter • Tlf. 55 28 21 31

KULTUR

NARR MED KJÆRLIGHET Fjas, fjær og populærkultur: Årets Parodi Grand Prix-finale går av stabelen 25. mai.

FELLESSKAP OG KJÆRLIGHET: – Parodi Grand Prix betyr mye for meg. Felleskapet blant deltakerne som heier hverandre frem, og kjærligheten til alle som tør å kaste seg uti det, er en opplevelse alle burde få kjenne på. Vi håper familien vokser enda mer. Her er det hjerterom, sier Henriette Christie Ertsås, som er en av ildsjelene som gjør konkurransen til en realitet.

ike sikkert som at Russland får poeng de egentlig ikke fortjener, og at vi er garantert minst et tosifret antall dype utringninger, går Parodi Grand Prixfinalistene på scenen en uke etter årets Eurovisionfinale. Henriette Christie Ertsås er en av ildsjelene som gjør konkurransen til en realitet. – Parodi Grand Prix er et hjertebarn. Jeg begynte som deltaker, men så klarte jeg ikke å la være å bli stadig mer involvert. Etter at Kristian Nicolai Stakset-Gundersen, grunnlegger og produsent av PGP, bosatte seg utenfor Bergen, tok jeg steget opp.

gang i 2006, var det med en versjon av Kirsti Sparboes Oj oj oj, så glad jeg skal bli, skrevet av Arne Bendiksen.

PARODI MED AGENDA

– Bergenseren Bendiksen regjerte Melodi Grand Prix på 60-tallet, med enkelte fullstendig håpløse tekster. Derfor fremførte jeg sangen i sin helhet; uten å endre på noen ting. Den handler om hvordan jeg-personen gleder seg til ektemannen skal slutte å løpe etter andre kvinner. Da skal hun stelle til fest, hvor bare hun er gjest. Den er jo helt fryktelig, ler Ertsås.

– Det synes vi jo er veldig stas. Så kan man jo lure på om hun er valgt for å appellere til homofile eller middelaldrende damer, flirer hun.

SPARK MOT BENDIKSEN

Med Kvasi Grand Prix var det fokus på koreografi og kostyme. Parodi Grand Prix er mer revyaktig.

Konseptet er enkelt. Parodi Grand Prix er en konkurranse der alle deltakerne stiller med et revynummer basert på en sang fra norsk og internasjonal Melodi Grand Prix. Forgjengeren Kvasi Grand Prix ble ledet av Desirée (nå Daisy) Hafstad i Bergen på slutten av 1990-tallet, inntil hun flyttet konseptet til Oslo. Håndballaget Bergen Beans initierte Parodi Grand Prix i 2005, med show på Fincken. Da Ertsås var med som deltaker for første

– Vi har deltakere som ikke vet så mye om Grand Prix, mens andre er totalt nerd og deler gjerne av sin viten. Flere kan brife med kunnskap om tredjeplassen i en svensk semifinale fra 1973 eller hvilket obskurt bidrag som ble diskvalifisert fra Eurovision Song Contest i 94. Interessen for Melodi Grand Prix ligner nok den interessen noen har for fotball. Det handler til syvende og sist om opplevelser man deler med andre.

4 6

BERGENSMAGASINET

I år som i fjor avholdes finalen på Ole Bull-huset, og programleder blir Mia Gundersen.

Formidling på scenen er noe Ertsås også driver med som jobb. Hun har nylig avsluttet en doktorgrad i kreftforskning, og lager populærvitenskapelig formidling av medisinsk vitenskap. Inkludert forestillinger for barn og voksne der hun spiller rollen som kreftcelle, virus og bakterier. Også i Parodi Grand Prix-konkurransen kan det være alvor blandet med tullet og tøyset. – Visst er dette fjas, fjær og populærkultur, men jeg tror gjerne at denne type tilsynelatende overfladisk underholdning kan ha større innflytelse på publikums holdninger enn et Ibsen-stykke. Vi normaliserer alternative kjønnsforståelser. I tråd med dragtradisjonen latterliggjøres forventninger til kjønn, rase og

THE YESNOS: Slik kan det se ut når deltagerne kaster seg ut i elleville fremførelser under Parodi Grand Prix. Dette er The YesNos fra 2011. Fotograf: Kari Bernadini

millionene som ser TV-showet ikke skal få nyss om Putins lave anerkjennelse hos Eurovisionpublikummet. Det er dette som gjør Eurovision så unikt. Jeg liker hele pakken, gliser Ertsås.

MYE HJERTEROM Lena Sanden (47) fra Laksevåg er en av årets finalister. Hun har deltatt i Parodi Grand Prix en rekke ganger sammen med barndomsvenninnen Hege Hjørnevik. Hun bor i dag på Kalfaret, men det er Laksevåg som er hjemme. Laksevåg har vært tema i flere av innslagene, men i år er bidraget inspirert av verdens største TV-serie. – I år har vi latt oss inspirere av Game of Thrones. Det vil bli drager, sverdkamp og blokkfløyter brukt på både tradisjonelt og utradisjonelt vis. – Hva betyr Parodi Grand Prix for deg?

seksuell legning, med en god dose selvironi. Det er hovedsakelig en feiring og en fest. Publikum er i fyr og flamme. Publikummere som skyr Festspillene kan gjerne komme til oss. Det er så motsatt som man kan få det.

FEIGE VIKINGER Det har med vekslende hell vært arrangert semifinaler i andre byer, som Oslo, Trondheim og Stavanger. Men det er i Bergen det virkelig skjer. – Parodi Grand Prix er helt avhengige av ildsjeler. Det er jo en kjærlighetserklæring til Eurovision. Man kan godt delta og være interessert i opplegget selv om man hater Eurovision, for vi gjør jo narr. Med det er narr med kjærlighet. Ertsås eget bidrag i år parodierer det danske bidraget fra i fjor. – Danskenes sang skulle angivelig handle om den første og antagelig siste pasifistiske viking,

men disse metroseksuelle Eurovision-vikingene var mer opptatt av hvorvidt skjegget var tilstrekkelig trimmet og om den snerte strikkejakken tok seg godt ut på scenen. Jeg synes de virket mest feige egentlig. Så vi har kalt oss Fjong og Feig og tittelen på sangen er «Gå utenom». Vi siterer dessuten fjellvett-reglene som i grunnen også er ganske feige; de handler om å redde seg selv. Jeg prøvde meg på en referanse til vår aller feigeste nasjonalhelt, nemlig Peer Gynt, men det ble nedstemt av gjengen vår som høykultur ingen i publikum ville få med seg. Så den droppet jeg. At den internasjonale finalen er politisk mener Ertsås det er ingen tvil om. – Det er klart det er politisk. Når Hellas fikk trumfet gjennom at Makedonia måtte kalle seg «Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia» for å kunne delta. Når publikum i salen buer på det russiske bidraget. Strategisk nok har man ikke distribuert lyden fra salen når Russland har sunget de siste årene, slik at alle

NO på

torsdag

16. mai kl. 10

Laksevåg Senter

Sanden var veldig opptatt av Melodi Grand Prix som barn, men interessen dabbet litt av på 90- og 2000-tallet. – Nå er den tilbake igjen. Jeg pleier å se den internasjonale finalen sammen med familien. Vi utstyrer oss med poengark og sammenligner med hverandres. Det er en kveld minstejenten på ni får være våken ekstra lenge. Favoritten er bidraget fra Luxembourg fra 1980: Papa pingouin. Den sang min lillesøster og jeg på i månedsvis. Vi hadde også kassetter med låtene fra de internasjonale finalene. Årets Parodi Grand Prix-finale arrangeres på Ole Bull Scene 25. mai. Tekst: Martine H. Leknes Foto: Roy Bjørge

STOR

åpnings fest

R NE

L A ÅP M R

– Det betyr mye. Felleskapet blant deltakerne som heier hverandre frem, og kjærligheten til alle som tør å kaste seg uti det, er en opplevelse alle burde ha fått kjenne på. Vi håper familien vokser enda mer. Her er det hjerterom.

Normale varer. Unormale priser

MUSIKK FRA EN ANNEN VERDEN – Jeg får energi og visjoner til å komponere fra alle fargene, bildene og de fysiske fenomenene jeg opplever i drømmer, sier Unsuk Chin, som er årets festspillkomponist.

INSPIRERT AV DRØMMER: – Jeg ønsker egentlig ikke å uttrykke noe spesielt; jeg prøver bare å skrive god musikk. Men jeg prøver å lage musikk som stiller seg åpen til impulser fra andre og ikke viker unna det å kommunisere, sier Unsuk Chin. Foto: Priska Ketterer

estspillene i Bergen har i år invitert sørkoreanske Unsuk Chin til det ærefulle oppdraget som festspillkomponist. Seks av hennes verker vil bli presentert, i tillegg til at det blir anledning til å overvære en samtale mellom komponisten og lyttelos Annabel Guaita på Bergen offentlige bibliotek. Unsuk Chin har bodd i Berlin siden 1988, der hun arbeider som frilanskomponist. Hennes musikk har mottatt flere prestisjetunge priser, vært presentert på store, internasjonale festivaler, og fremføres av ledende orkestre over hele verden – blant andre Berlinerfilharmonikerne, London filharmoniske orkester og Los Angeles filharmoniske orkester.

4 8

BERGENSMAGASINET

Bergen filharmoniske orkester hadde faktisk verdenspremieren på hennes første større orkesterverk, Die Troerinnen («trojanerinnene») tilbake i 1990, noe som gir en god inngang til vårt epost-intervju med henne. – Å, det husker jeg godt, sier hun. – Verket mitt var et av de som ble valgt ut til ISCM World Music Days, som det året ble holdt i Oslo. Det var en svært viktig begivenhet for meg. – I et intervju med den britiske avisen The Guardian sa du at det du ønsker å kommunisere i musikken din er glede og varme, og at den er en refleksjon av drømmene dine. Er det slik at

musikken kommer til deg i drømmer? – Ikke direkte, men jeg får energi og visjoner til å komponere fra alle fargene, bildene og de fysiske fenomenene jeg opplever i drømmer. For meg er drømmer et møte med en annen verden, der helt andre fysiske lover råder. – Hvordan er skriveprosessen din? Trenger du ensomhet og isolasjon, eller kommer musikken din ut fra å være sosial og delta i samfunnet? – Jeg kan arbeide under svært ulike forhold. Det som hjelper mest er å ha presset fra en deadline.

– Har du et budskap eller en undertekst i noen av verkene dine, eller er de en verden i seg selv? – I prinsippet ser jeg på musikk generelt som en verden i seg selv, men samtidig indirekte influert av alt du kan forestille deg. – Hva ønsker du å uttrykke gjennom musikken din, i tillegg til glede og varme? – Jeg ønsker egentlig ikke å uttrykke noe spesielt; jeg prøver bare å skrive god musikk. Men jeg har prøvd å komme meg bort fra den, i enkelte tilfeller, noe teknokratiske og frittstående ideologien i avantgarde-musikken fra tiden etter andre verdenskrig, og heller prøvd å lage en musikk som stiller seg åpen til impulser fra andre og ikke viker unna for det å kommunisere. – Du har satt musikk til tekster fra Michael Ende og Lewis Carroll, som begge er kjent for å skrive historier fra drømmelignende verdener. Føler du at musikken din tar bolig i lignende verdener? – Jeg tiltrekkes av litteratur eller kunst som kombinerer logisk strenghet med vill fantasi, og der hverdagen og dens fysiske lover overskrides ved hjelp av absurditeter, paradokser og drømmelignende logiske sprang. Jeg er svært interessert i det fantastiske, og finner inspirasjon i alt fra den danske billedkunstneren Olafur Eliassons installasjoner og Luis Bunuels filmer til fysikk, kosmologi og modernistisk poesi. – Du har skrevet en opera basert på Lewis Carrolls berømte roman om Alice i eventyrland. Både operaens åpning og avslutning, begge passende kalt «Dream», skiller seg markert fra romanen. Jeg opplever begge satsene som selvbiografiske, der åpningen føles som en slags innvielse til verdenen av bøker og kunst (og musikk!), mens avslutningen på en måte sier at «dette er bare begynnelsen»; at verden er klar for å åpne seg for den (unge) protagonisten? – Ja, hvorfor ikke? Jeg må innrømme at jeg aldri har likt måten Carrolls roman om Alice i eventyrland begynner og slutter, siden det føles så konvensjonelt. Ved å introdusere de to drømmene, kunne jeg leke med strukturen og tidsoppfattelsen, og gjøre noe som stiller spørsmål ved den lineære fortellermåten. – Du har beskrevet ditt stykke «Gougalon – Scenes from a Street Theatre» som en imaginær folkemusikk inspirert av din oppvekst i Seoui, «etter Koreakrigen og før den radikale moderniseringen». Husker du noe fra denne tiden? Hvordan var livet ditt den gangen? – Stykket er inspirert av en omreisende trupp av selgere, kvakksalvere og musikanter som jeg så en rekke ganger som barn i en av Seouls forsteder. Forestillingene deres fikk frem store

følelser hos tilskuerne, til tross for at det de fremførte egentlig var ganske amatørmessig og kitschy. Dette var i tiåret etter Koreakrigen. På den tiden var Sør-Korea et av verdens fattigste land, styrt av et militærdiktatur, og med en undertrykkende, strengt patriarkalsk og hierarkisk samfunnsstruktur. Jeg overlevde ved å følge min drøm om å bli musiker. Da jeg så Michael Hanekes film Das weiße Band, Eine deutsche Kindergeschichte (fra 2009, norsk tittel: Det hvite båndet, journ. komm.), fikk jeg en slags deja vu-opplevelse fra den tiden, til tross for alle de kulturelle forskjellene mellom Tyskland i 1914 og 60-tallets Sør-Korea. Jeg er forresten en stor beundrer av måten Haneke tar tak i et samfunns traumer og løgner. Filmene hans har universell relevans. – Jeg opplever musikken din som svært kosmopolitisk, men den inneholder også elementer som virker påvirket av østlige tradisjoner. Er du inspirert av koreansk folkemusikk?

– Jeg tiltrekkes av litteratur eller kunst som kombinerer logisk strenghet med vill fantasi, og der hverdagen og dens fysiske lover overskrides ved hjelp av absurditeter, paradokser og drømmelignende logiske sprang.

– Kreative musikalske sinn har alltid vært inspirert av forskjellige musikalske kulturer, uten å begrense seg til en enkelt musikalsk identitet. På den annen side eksisterer det også kommersielt motivert «verdensmusikk» som blander sammen alt mulig og umulig, vanligvis uten respekt og forståelse for de ulike musikktradisjonene. Jeg har studert folkloristisk musikk, inkludert koreanske og andre asiatiske tradisjoner, og mye av det – som balinesisk gamelanmusikk – er en stor kilde til inspirasjon. Imidlertid synes jeg det er veldig vanskelig å blande det med såkalt vestlig klassisk musikk. Isang Yun (sørkoreansk komponist som i en periode satt som politisk fange i Sør-Korea. Han ble sluppet fri etter at en rekke store internasjonale kunstnere engasjerte seg for hans sak. Flyttet siden til Berlin, der han bodde frem til han døde i 1995, journ. komm.) gjorde noen vellykkede forsøk, men det er lenge siden, og dessuten hadde han førstehånds kjennskap til tradisjonell koreansk musikk. Det nærmeste jeg har kommet et slikt kulturelt møte er min konsert for sheng (kinesisk munnorgel, journ. komm.) og orkester. Jeg har vært fascinert av dette instrumentet like siden barndommen, og da jeg møtte den fantastiske sheng-virtuosen Wu Wei, visste jeg at jeg endelig kunne skrive noe for dette instrumentet.

– Jeg har hørt at du i en tidlig alder lærte deg selv musikkteori og å spille piano. Hvordan gjorde du det? Hva bidro foreldrene dine og andre veiledere med? – Da jeg var to år gammel, kjøpte min far, som var forstander i en presbyteriansk menighet, et lite piano til bruk i kirken. To år senere begynte jeg å spille på det. Min far lærte meg å lese musikk, og da jeg var syv år gammel, begynte jeg å spille til gudstjenestene. Dette var faktisk mitt første møte med vestlig klassisk musikk. Min eldre søster tok sangundervisning, så jeg lærte musikkteori autodidaktisk ved å studere kursbøkene hennes. På ungdomsskolen hadde jeg en musikklærer som så talentet mitt. Han oppfordret meg til å søke plass på Seoul National University, landets øverste universitet. Siden jeg manglet privatundervisning, strøk jeg to ganger på opptaksprøven. Kravene var svært akademiske og stive, og jeg visste ikke at det ikke var tillatt å bruke kulepenn. Men da jeg søkte for tredje gang, bestod jeg – og kunne begynne å studere med komponisten Sukhi Kang. – Hva lærte du fra Sukhi Kang? Var det han som anbefalte deg å studere videre med den ungarske komponisten György Ligeti? – Sukhi Kang var god på å undervise i teknikker og håndverk, men det var vel så viktig at han var progressiv og internasjonalt orientert. Han organiserte de første koreanske ny musikkfestivalene, hadde mange kontakter, og introduserte oss for innspillinger og partiturer fra de ledende europeiske komponistene. Dette var ikke selvsagt i Sør-Korea; på den tiden var det veldig vanskelig å få informasjon om internasjonal samtidsmusikk. Jeg ble begeistret for alle de samtidskomponistene han gjorde oss kjent med – Ligeti, Xenakis, Boulez, Messiaen, Stockhausen og andre – men Ligetis musikk snakket mest direkte til meg, så jeg bestemte meg for å søke om å få studere med ham. – Hvordan var det å studere under György Ligeti? Jeg har hørt at han var veldig streng med sine studenter? Hva var de viktigste tingene du lærte av ham? – Det viktigste jeg lærte var å ha et åpent sinn, og å være opptatt av kvalitet og selvkritikk. Da jeg studerte med ham, hadde han tatt avstand fra sine tidligere verk, og begynt å komponere i en helt annen stil – i en alder av 60 år (!). Han stilte seg veldig kritisk til det han oppfattet som klisjeer i den akademiske avantgarde-musikken, og reagerte nærmest allergisk dersom han så slike tegn i studentenes musikk, meg selv inkludert. – Det var en hard skole. Jeg klarte ikke å skrive et eneste musikkverk på nesten tre år – et av mine første verk etter den pausen var Akrostichon-Wortspiel – men sett i etterkant var det en svært gunstig periode for meg.

FAKTA UNSUK CHIN PÅ FESTSPILLENE ANBEFALT INNSPILLING: Denne cdplaten ble utgitt av Deutsche Grammophon i 2014, og inneholder Unsuk Chins cellokonsert, konserten hun skrev for det kinesiske instrumentet sheng og ikke minst pianokonserten – med festspillaktuelle Sunwook Kim som solist.

– Du har et spesielt kunstnerisk forhold til Myung-Whun Chung. Hva har han betydd for utviklingen din som en internasjonalt respektert komponist? – Jeg oppdaget Chungs navn da jeg var i tenårene, og drømte om å bli konsertpianist. Han hadde nettopp vunnet 2. plass i Den internasjonale Tsjaikovskij-konkurransen. Da jeg hørte om det, forstod jeg at det var for sent for meg å bli konsertpianist, gitt min mangel på formell opplæring. Tretti år senere utnevnte han meg til huskomponist for Seoul filharmoniske orkester, der jeg grunnla en ny musikk-serie som jeg ledet i tolv år. Chung har også spilt inn og fremført min musikk. Hans tolkninger er alltid veldig spesielle; han er en flott og visjonær dirigent. Jeg har også jobbet tett sammen med blant andre Kent Nagano, Alan Gilbert og Simon Rattle. De har alle vært svært viktige for mitt musikalske liv. – Hva er det vanskeligste du noensinne har gjort som komponist? – Hvert nytt arbeid er en utfordring, og det er vanskelig å forutse hvordan arbeidsprosessen skal bli. Det å skrive et elektroakustisk musikkstykke er svært annerledes enn å skrive vokalmusikk, og å skrive et «abstrakt» instrumentalt arbeid er forskjellig fra et stykke som har et bestemt program (til eksempel ensemble-bitene som blir utført av BIT20ensemblet under Festspillene). Da jeg skrev sheng-konserten, måtte jeg gjøre en del forundersøkelser, siden det er et veldig merkelig instrument, mens selve komponeringen gikk relativt lett. På den annen side husker at jeg nesten ble deprimert da jeg skrev en av mine klaveretyder; et tre minutters musikkstykke som jeg jobbet med i flere måneder før det ble ferdig.

BERGENSMAGASINET

– Hvordan er det å være både kvinne og asiatisk komponist i den klassiske musikkverdenen, som domineres av europeiske menn? – Da jeg startet min karriere som komponist på midten av 80-tallet, ble jeg møtt med tykke glassvegger, i hvert fall i Tyskland. Jeg valgte å ignorere dem; lot som de ikke eksisterte, og konsentrerte meg i stedet om å gjøre mitt arbeid så godt som mulig – uten å bry meg om hva andre ville tenke. Jeg ville uansett ikke hatt mulighet til å endre deres meninger, og dessuten ville det ha vært kvelende for mitt komposisjons-arbeid dersom jeg skulle ta hensyn til andres fordommer. – Du har bodd lenge i Berlin. Blir du inspirert av å bo der? Møter du og/eller samarbeider med andre tyske komponister? – Berlin har vært hjembyen min i 30 år, og gir meg både et stort utvalg av kulturelle tilbud og mulighet for privatliv. Komposisjon er et ensomt yrke, og det er knapt mulig å samarbeide med andre. På den annen side setter jeg stor pris på å utveksle ideer og erfaringer med George Benjamin, som er en god venn og en fantastisk komponist. – Hva er det beste med å være komponist? Og det verste? – Jeg har alltid vært komponist, så jeg kan ikke si hva som er best eller hva som er verst. Generelt er det å være komponist en merkelig ting, spesielt siden konsertbiten er veldig fokusert på tradisjonen. Mange mennesker blir overrasket når de oppdager at det faktisk finnes nålevende komponister. Det er et svært risikofylt yrke, både finansielt og eksistensielt, men i dag er jeg heldigvis i stand til å leve av å komponere.

Følgende seks av Unsuks Chins verker vil bli fremført under Festspillene i Bergen: • Akrostichon-Wortspiel (1991, rev. 1993) for sopran og ensemble: Unsuk Chin omtaler dette verket som et «gjennombruddsarbeid», der hun på en måte fant sin stemme. Teksten ble skrevet underveis mens hun komponerte, og fremhever i følge Chin «de forskjellige kapasitetene til stemmen på en leken måte». Verket består av syv scener fra Michael Endes Den uendelige historien og Gjennom speilet av Lewis Carroll. Bergen domkirke 4. juni, med Sara Hershkowitz (sopran) og Arktisk Filharmonis sinfonietta, dirigert av Tim Weiss • ParaMetaString (1996) for strykekvartett og elektronikk: Dette verket ble bestilt av Kronoskvartetten, og er en studie basert på lyden av strykere – blandet med elektronikk produsert ved Berlins tekniske universitet – under ledelse av Folkmar Hein. Troldsalen 3. juni, med Oslo Strykekvartett • Double Bind (2007) for fiolin og elektronikk: Dette stykket ble til på IRCAm (Institut de Recherche et Coordination Acoustique/ Musique) i Paris, og er tenkt som et møte mellom «virkelig» og kunstig frembrakt lyd. Bergen domkirke 4. juni, med Peter Herresthal (fiolin) og Arktisk filharmonis sinfonietta, dirigert av Tim Weiss • Pianokonsert (1996-1997) for piano og orkester: Den første i rekken av totalt syv instrumentale konserter hun har skrevet. – Pianokonserten min er svært krevende å spille, og har derfor nesten ikke blitt fremført i de siste 20 årene. Nå har den blitt gjenoppdaget, takket være den fenomenale pianisten Sunwook Kim, sier Unsuk Chin. Griegsalen 5. juni, med Sunwook Kim (piano, se over) og Bergen filharmoniske orkester, dirigert av Edward Gardner • Gougalon (2010/2011) for ensemble: Et verk av «imaginær, ironisk folkemusikk» som reflekterer Unsuk Chins barndomsminner fra gateteater i Seoul. Peer Gynt-salen 31. mai, med sangsolister og BIT20-enemblet, dirigert av Pierre-André Valade • Cosmigimmicks (2011/2012) for ensemble: Inspirert av pantomimens kunst i sine forskjellige former, fra østasiatisk skyggespill til mimekunstneren Marcel Marceau og Samuel Beckett-stykkene Act Without Words I og Act Without Words II. Peer Gynt-salen 31. mai, med sangsolister og BIT20-enemblet dirigert, av Pierre-André Valade Mer informasjon: fib.no og boosey.com/ composer/unsuk+chin Tekst: Magne Fonn Hafskor

– DET ER HELT UTROLIG Å OPPLEVE AT EN SANG KAN BLI TIL – Sangene jeg skriver er veldig linket til mitt eget liv, sier Susanna Wallumrød, og ser ut i luften. Lenge. Et kort øyeblikk får jeg en følelse av å ha presset henne for hardt i min iver etter å få en god historie jeg kan fortelle til leserne.

INN I MYSTIKKEN: – Det er helt utrolig å oppleve at en sang kan bli til. Det tenker jeg nesten hver gang, uansett om det er noe som er veldig bra eller noe som er helt midt på treet, sier Susanna. Foto: Tommy Næss

På årets Nattjazz-konsert med Susanna (egentlig to konserter, men det kommer jeg tilbake til) får vi nok en mulighet til å bli bedre kjent hennes album fra i fjor, Go Dig My Grave.

mange gjennom den tyske tenoren Klaus Nomis (1944-1983) iskalde robopopversjon fra 1981).

Sist, på Bergen Kjøtt i september, stilte hun med en litt annen besetning enn på albumet, men på Nattjazz er kvartetten den samme som på platen: Susanna selv på sang, samt Tuva Syvertsen (fele, vokal), Ida Løvli Hidle (akkordeon) og Giovanna Pessi (barokkharpe).

– Cold Song var en av låtene som Giovanna Pessi kom med. Hun spilte Klaus Nomis versjon for meg. Så den har vi hatt liggende i notebunken like siden det første albumet vi laget sammen (If Grief Could Wait, utgitt på ECM i 2011, journ. komm.), uten at vi følte vi fikk helt dreisen på den, forteller hun. – Men så løste den seg plutselig helt naturlig. Jeg er veldig glad for at vi fikk den til.

STOR SPENNVIDDE

SIDSEL OG RADKA

Go Dig My Grave er, med ett enkeltstående unntak, en samling med coverlåter som spenner fra tradisjonelle folkesanger til Joy Division, Lou Reed og arien What Power Art Thou from Below fra Henry Purcells opera King Arthur (også kjent som The Cold Song – og kjent av

– Hva er de vanskeligste sangene å komme inn i? Jeg tror du har lett for det om det er litt trist og vondt?

BERGENSMAGASINET

Hun ler hjertelig. – Ja, du. Jeg har kanskje det.

– Kunne du gjort 50 Ways to Leave Your Lover? – Kanskje, men der har jeg også hørt Sidsel Endresen, som har gjort den sammen med Bugge Wesseltoft. Det føles på en måte mer skummelt å hoppe etter Sidsel og Bugge enn etter Paul Simon. – Hun er viktig for deg? – Ja, absolutt. Hun har påvirket mange sangere. Jeg har aldri hatt henne som lærer, men jeg har hatt andre lærere som har hatt Sidsel som lærer, så det går jo gjennom generasjoner. – Vi sitter nå et litt langt steinkast fra Grieghallen, der Fairytales ble spilt inn. Hvilket forhold har du til Radka Toneff? – Å, jeg har hørt mye på den platen. Både Sidsel og Radka har vært viktige for meg, og det påvirket meg til å ønske å starte en egen duo med

KULTURPROGRAM I MAI

en pianist. Jeg hadde veldig lyst til å jobbe i det formatet. Så i 2000 startet jeg en duo med Morten Qvenild (Susanna and the Magical Orchestra, journ. komm.). Den første konserten vår var faktisk her i Bergen, på Nattjazz i 2001.

SAMARBEIDER MED SVEITSISK BAROKKMUSIKER – Ditt samarbeid med den sveitsiske harpisten Giovanna Pessi har vart i noen år nå. Hvordan kom det i stand? – Det første som skjedde var at jeg spurte henne om å spille på sangen Hangout på den første Susanna-soloplaten, Sonata Mix Dwarf Cosmos, som ble utgitt i 2007. Jeg var ikke engang til stede da det opptaket ble gjort – min produsent, Helge Sten, dro til Basel og gjorde opptak av harpen der. Noen år senere kom det en forespørsel fra Pessi om Susanna kunne tenke seg å spille inn noen Purcell-sanger med henne. – Hun hadde hørt min tolkning av Purcell-arien When I Am Laid fra operaen Dido og Aeneas. Den er kun utgitt digitalt, forteller hun. – Giovanna er jo utdannet barokkmusiker, så hun kunne ha valgt en barokksanger – men hun hadde lyst til å gjøre det med noen som ikke var utdannet innen tidligmusikken. Jeg syntes det hørtes veldig interessant ut, så vi begynte å spille litt sammen. Det var veldig gøy å prøve å spille Purcell-ting – men det var ikke før vi tok inn andre ting – som Cohen-låtene og mitt materiale – at vi begynte å knekke koden.

15. mai kl. 21.30

MONO*

Monologar med vestlandsk vri.

17. mai kl. 10-14

NASJONALDAG - OPE HUS!

Feir nasjonaldagen med oss. 21. mai – 15. juni

TEATER «Svar på brev frå Helga»* Av Bergsveinn Birgisson Med Helge Jordal og Ragnhild Gudbrandsen

22. MAI – 5. JUNI VESTSPEL I LOGEN BAR 22. mai kl. 18.00

FORFATTARTREFF

Bergsveinn Birgisson og Solrun Toft Iversen

23. mai kl. 21.00

FORTELJARDYST*

Konferansier Christine Hope

24. mai kl. 21.00

MINIKONSERT

Kristian Berg Jåtten med venner

– Så nå er hun blitt mer som en forlengelse av ditt eget uttrykk? – Hun er nok det. Absolutt. Det var gøy å gjøre Go Dig My Grave-prosjektet og ta det videre i en litt annen retning. Vi har fortsatt med oss litt Purcell, men det er også annen tidligmusikk og litt nyere ting.

25. mai kl. 14.00

BT – PODCAST Teaterkritikk LIVE

25. mai kl. 21.00

FORFATTARSAMTALE

BRØT MED MENIGHETEN

25. mai kl. 22.00 DJ MARIT EIKEMO spelar opp!

Giovanna Pessi er ikke med på årets album fra Susanna, Garden of Earthly Delights, som var bestillingsverk på Vossajazz i 2017. Inspirert av maleriene til nederlandske Hieronymus Bosch (ca. 1450-1516) – og med navnet på et katolsk broderskap han var medlem av (Brotherhood of Our Lady) som prosjektnavn – er dette nok et mesterverk fra Susanna. – Var det vanskelig å leve seg inn i tankeuniverset i bildene til Bosch, med synd og fortapelse på den ene siden – og paradis på den andre? – Både ja og nei. Jeg er jo vokst opp i en kristen familie, og ble opplært til å tro at alt i som stod i Bibelen var sant. – Var det slik veldig konservativ kristendom? – Ja, det kan man si, så jeg ble presentert for veldig sterke bilder da jeg var veldig liten.

med Brit Bildøen

26. mai kl. 20.00 MINIKONSERT Åse Britt Reme Jakobsen 27. mai kl. 21.00

MINIKONSERT Sjur Hjeltnes

28. mai kl. 19.00

BT – PODCAST

Republikken LIVE

29. mai kl. 21.00

TATT AV VINJE

Hadle Reisæter og Håkon Widding

– Så du trodde på et svovelhelvete? – Ja.

31. mai kl. 21.00

– Du ble skremt til lydighet? – Langt på vei. Nå ble jeg ikke så lydig av meg, da.

02. juni kl. 18.00

NYNORSK SALME(ALL)SONG

03. juni kl. 21.00

HISTORIA OM CIDER

– Du gjorde opprør? – Jeg gjorde jo det. Like etter at jeg var konfirmert, meldte jeg meg ut av menigheten, og brøt med det miljøet som jeg var i.

OM DET TRAGISKE – Ble musikken et tilfluktsted for deg etter bruddet? – Den har vært en veldig stor del av livet mitt helt siden jeg var liten, men ja, musikken ble veldig viktig for meg da jeg brøt med alt det jeg hadde vokst opp med. – Hva hørte du på den gangen? – Mye jazz, pop, R’nB og etterhvert mer rock, folk og musikk fra 70-tallet. Av

GRYTTEN OG TOKVAM

snakkar ut om den tunge tida

Hadle Reisæter og Håkon Widding

04. juni kl. 21.00

FESTIVAL-OPPSUMMERING

05. juni kl. 21.30

OPERAPUB

*Billettsal (Dei andre arrangementa er gratis!) Info: hordalandteater.no

artister som var viktige for samtiden og som ble et stort forbilde for meg, tenker jeg Björk. Hun var et stort forbilde. Det føltes spennende å oppdage henne samtidig som det skjedde.

mistet noen – og laget noe veldig bra etterpå – så tenker jeg at det er viktig å ikke romantisere, og sette et likhetstegn mellom det tragiske og skaperkraften.

En annen artist som har vært viktig for Susanna, er Joni Mitchell, som blir hyllet på en egen Nattjazz-konsert – der Susanna skal synge noen av hennes sanger. – Dere har gått litt i motsatte retninger, ved at du kommer fra en jazzbakgrunn, mens Joni har gått i en jazzretning etter hvert, sier jeg.

Så prater vi litt om Nick Caves siste album, Skeleton Tree (2016), som kom ut etter at hans 15 år gamle sønn falt utfor en klippe ved Brighton og døde. «You fell from the sky / Crash landed in a field» går teksten i albumets første single, Jesus Alone. – Nick Cave sa i et intervju at Jesus Alone ble skrevet før ulykken. Da tenker jeg at kunstnere kan ligge litt foran andre fordi de tapper inn i noe som man ikke helt vet hva er, foreslår jeg.

– Ja, hun ønsket å lage mer jazza ting. Jeg kan jo godt forstå det. Hun lager jo helt fantastisk kompleks sammensatt musikk, selv om det er mer i den folkretningen. Det er lett å la seg lure av det nedstrippa formatet – for det er ekstremt høy kvalitet på de tingene hun har laget.

– Ja, det kan jeg være enig i. Derfor tror jeg at – altså, min opplevelse av å lage noe er at man ikke alltid forstår hva det er man lager når man gjør det. Det er heller aldri slik at – jeg har aldri satt meg ned og tenkt at nå skal jeg lage en sang som handler om det og det og det, for da skjer det ingenting.

– Hva har hun betydd for deg? – Enormt, både når det gjelder låtskriving, stemmebruk, uttrykk og ikke minst kompromissløsheten. Hun har gått sin egen vei; fulgt sin egen musikalske retning. Det er veldig inspirerende. «Your kids are coming up straight / My child's a stranger / I bore her / But I could not raise her» synger Joni Mitchell i sangen Chinese Café (1982). Denne handler om en datter som hun fikk tidlig i karrieren, og som hun adopterte bort fordi hun ikke hadde økonomi eller mulighet til å ta seg av henne. Vi snakker litt om dette; om det bare er en klisjé, eller om tragiske opplevelser gjør noe med skaperkraften.

HVOR KOMMER SANGENE FRA? må lide for å lage noe bra. jeg tror at vi mennesker lider masse på ulike måter uansett. Men det er ikke noen selvfølge at man lager bra ting for det. – Når jeg har det vanskelig selv med noe, så er det ingenting som er bedre enn å høre om noen i en sang som forteller at de har det vanskelig. Da er man ikke alene lenger, kommenterer jeg.

– Det har alltid vært mange mennesker som har opplevd fæle ting, men de har ikke kunnet lage noe bra kunst eller musikk for det, sier Susanna.

– Nei, selvfølgelig. Det kjenner jeg meg igjen i. Det er veldig viktig, selvfølgelig, herregud, hvis du hører på den musikken jeg har laget, så er jeg absolutt veldig opptatt av den trøsten det kan være, og slik har jeg også alltid brukt musikk selv. Det er et samhold, da, i det å lage noe som andre kan høre på, og som både jeg har glede av å lage og som andre har glede av å høre på.

– Jeg tenker at evnene har mer å si, det at de klarer å gjøre noen bra ting på tross av det som har skjedd. Det går ikke an å gjøre det til en bra ting heller, for det er bare fælt – så jeg tror ikke så veldig på det.

– Skriver du mer ut fra empati enn fra egne opplevelser, da, at du lever deg inn i hvordan andre kan ha hatt det? – Nei, det vet jeg ikke. Det jeg skriver er veldig linket til mitt eget liv.

NÅR MUSIKKEN TREFFER DEG

TAPPER INN I NOE ANNET

– Det er noe med de største artistene; de har ofte noe tragisk i bakgrunnen, reflekterer jeg.

– Men hvis man bare seiler gjennom livet, så har man vel ikke så mye å fortelle om? – Nei, det kan du si. – Har du seilt gjennom livet? – Nei, det har jeg ikke. Men jeg har altså litt motstand mot å opphøye det der med tragiske skjebner. Det er nesten litt som man tenker at man må drikke mye eller røyke mye tjall for å være kreativ. Jeg tror ikke at skaperkraften kommer fra det tragiske eller fra rus, og at man

5 4

BERGENSMAGASINET

Det er her samtalen stopper opp. Hun tenker lenge, så lenge at jeg et øyeblikk frykter at jeg har presset henne for hardt i min iver etter å få en god og personlig historie jeg kan fortelle til leserne. – Selvfølgelig, alt det vi opplever, uansett hva det er, er med og preger hva man er, og også hva man lager, fortsetter hun etter en stund, og jeg begynner å puste igjen. – Men for eksempel når folk forteller at de har

– Har du overrasket deg selv når du skriver sanger? – Åja, mange ganger. Det er helt utrolig å oppleve at en sang kan bli til. Det tenker jeg nesten hver gang, uansett om det er noe som er veldig bra eller noe som er helt midt på treet, sier hun. – Det å være med på den reisen – at man ikke har noen ting, og så setter seg ved pianoet – det er veldig mystisk. Kanskje det er derfor jeg har sånn motstand mot å si at det var den og den tragedien som førte til akkurat den sangen. – Noen ganger, når jeg har sett deg live, har jeg fått en følelse av at du bare er halvt her, at resten av deg liksom er et annet sted, som om musikken din ikke er helt av denne verden, sier jeg. – Det kan nok stemme, det. For meg føles det i hvert fall som et rom eller et annet sted som jeg kan dra til der og da. Når jeg begynner å gjøre musikken min, så er det liksom en annen verden som er koblet på.

Susanna spiller på Nattjazz (USF Røkeriet) søndag 26. mai, samt på en egen hyllestkonsert til Joni Mitchell torsdag 30. mai – sammen med blant andre Rohey Taalah, Frida Ånnevik og Sondre Lerche. Mer informasjon: nattjazz.no

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Tommy Næss

DATAROCK TILBAKE PÅ HULEN: – Hulen har betydd enormt mye for oss helt siden vi begynte å gå på konsert der som tenåringer og frem til nå, sier Fredrik Saroea (nr. 2 fra venstre). (Foto: Hans Jørgen Brun)

HULEFEST MED DATAROCK

EN ÆRE: Arrangementsansvarlig ved Hulen, Martin Midtbø Rokkones, syns det er en ære å arrangere konsert med Datarock.

– Hulen har betydd uendelig mye for musikkmiljøet i Bergen, sier Fredrik Saroea, som sammen med resten av Datarock spiller hyllestkonsert til det legendariske konsertstedet i anledning 50-årsjubileet.

tartskuddet for Hulen gikk av 17. mai 1969. Hvert år feires denne dagen med frokost, tog og fest for alle som jobber på Hulen.

– Siden det i år er jubileum, vil vi også invitere alle dere andre til en heidundrandes bursdagskonsert med selveste Datarock dagen før dagen, sier arrangementsansvarlig ved Hulen, Martin Midtbø Rokkones. – Etter å ha spilt på Torsdagsrock hos oss tok de steget ut og erobret verden med sin anerkjente festpop. Nå er de tilbake der de selv, og mange andre kjente og kjære band, tok noen av sine første steg, for å feire bursdag med oss.

slett en ære, legger Rokkones til. – Da vi planla dette jubileet var det nettopp en sånn type konsert vi hadde lyst å få til. Datarock ble det naturlige førstevalget på grunn av deres entusiasme, energi og en musikk som er skapt for feiringer som denne.

SKREV LÅTER PÅ HULEN – Hulen har betydd uendelig mye for musikkmiljøet i Bergen, sier Fredrik Saroea, som mener det er en ære å få lov til å spille på konsertstedets 50-årsmarkering. – Her kunne vi oppleve alt fra de ferskeste lokalbandene – og tilreisende fra rundt i landet – til storhetene vi leste om i internasjonal presse. Hulen ble på mange måter stedet der vi målte oss selv opp mot etablerte band.

ET NATURLIG FØRSTEVALG Frontet av Fredrik Saroea står bandet bak store hits som Fa-Fa-Fa, Computer Camp Love og Give It Up, og bandets låter har blitt brukt i reklamer både for Apple, Coca-Cola, Microsoft, Samsung og Google, samt i TV-programmer som Workaholics og Vampire Diaries. – Jeg husker selv å ha sett Datarock på Koengen i 8. klasse, og det at jeg nå får lov til å være med å arrangere konsert med dem er rett og

Han mener at det i tillegg er viktig å understreke Hulens betydning i å lære opp mange av landets beste teknikere og bransjefolk. Både tidligere Datarock-manager Frøydis Moberg (nå produsent i Fargespill) og YAP-sjef Andre Holt (nå «product manager» i Platekompaniet) har vært daglige ledere på Hulen, mens Jens Lassen, som reiste jorden rundt med Datarock som lydmann, var hustekniker.

– Datarock har både gjort pre-produksjoner, arrangert opp skisser og skrevet låter på stedet, sier han. – Mens andre konsertsteder legger ned, består Hulen og feirer feiende flotte 50 med en 16. maifest for ungdom i alle aldre. Datarock gav i 2018 ut det kritikerroste albumet Face the Brutality, og fulgte i februar 2019 opp med EPen A Fool At Forty is a Fool Indeed. Bandet har akkurat lagt bak seg sin lengste turné på 10 år, og har vært innom alt fra Kirkenes til Kristiansand her hjemme til alt fra København, Berlin, Paris, London og Mexico City der ute. Datarock spiller på Hulen 16. mai. Dette blir bandets første konsert i Bergen siden den nye EPen kom ut 22. februar. Mer informasjon: hulen.no/program/datarock Tekst: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

-u7-m];uÂ&#x2C6;b77- -vfom-Ń´r-uhÄˇ 7Ń´-m7

;v|bŃ´Ń´ ;| mÂ&#x2039;7;Ń´b] _o|;Ń´Ń´ b ou];

/u -u7-m];uÂ&#x2C6;b77 -Â&#x2020;h;Ń´b o|;Ń´Ń´

" ! $

Ć&#x2013;Ć&#x2022;Ć?ÄˇĹ&#x160;

Ć&#x2013;Ć&#x2022;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160; Ć&#x2019; 7-]; =u-

Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; Ć&#x2018;Ĺ&#x160;u;||;uv l;mÂ&#x2039;Ĺ&#x2020;0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; u-|bv h-==;Ĺ&#x2020;|; b u;v|-Â&#x2020;u-m|;m Ĺ&#x17D; u-|bv bm|;um;|| o] r-uh;ubm]

" ! $ Ć&#x201C; 7-]; =u-

-Ń´Ń´bm]7-Ń´Äˇ ;bŃ´o

"; =Ń´;u; |bŃ´0Â&#x2020;7 bmhŃ´Äş lb77-] rŕ˘&#x; ubvvhoÂ&#x2C6;ÄşmoÄ´

" ! $

Ć&#x201C;Ć&#x2013;Ć?ÄˇĹ&#x160;

Ć?Ć?Ć&#x2013;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160; Ć&#x2019; 7-]; =u-

-u7-vfp;mÄˇ !o7b]o

uÄş oŃ´lv o|;Ń´

o|;Ń´ (bŃ´Ń´- ;b $b]Ń´b

Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; $bŃ´]-m] |bŃ´ Â&#x2C6;;Ń´Â&#x2C6;/u;Ĺ&#x160;-Â&#x2C6;7;Ń´bm] Ĺ&#x17D; u-|bv r-uh;ubm] Ĺ&#x17D; u-|bv bm|;um;||

Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u lÄş =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć?Ć?Ńˇ u-0-|| rŕ˘&#x; Â&#x2C6;;Ń´Â&#x2C6;/u; Ĺ&#x17D; Ć? Â&#x160; (;Ń´holv|]-Â&#x2C6;; Ĺ&#x160; |Â&#x2039;rbvh; ruo7Â&#x2020;h|;u Ĺ&#x17D; u-|bv r-uh;ubm] Ĺ&#x17D; u-|bv bm|;um;||

Â&#x2039;| ;m lbmb=;ub; u;|| Â&#x2C6;;7 Ü˛u_Â&#x2020;v

Ć&#x2019; 7-]; =u-

ŃśĆ&#x201C;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160;

Ć?ÄşŃľĆ&#x2019;Ć&#x2019;ÄˇĹ&#x160;

Ć?Ć&#x201D;Ć&#x2022;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160; v|Ń´-m7;|Äˇ ou;vÂ&#x2020;m7

Ć&#x201C; 7-];u |bŃ´ vÂ&#x2020;r;urubv uommbm]Ń´Â&#x2020;m7 o|;Ń´

Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u lÄş =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; Â&#x160; Ć&#x2019;Ĺ&#x160;u;||;uv l;mÂ&#x2039;Ĺ&#x2020;0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; Â&#x160; h-==; o] vlŕ˘&#x;h-h;u Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; Â&#x160; -r;ub|b= Ĺ&#x17D; mhŃ´Â&#x2020;vbÂ&#x2C6; lbŃ´fp|bŃ´Ń´;]]

"oll;u vr;vb;Ń´Ń´ ou;=f;Ń´Ń´ "hb Ĺ&#x; "r-

Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u lÄş =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; Ć&#x2018;Ĺ&#x160;u;||;uv l;mÂ&#x2039; Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; mm]-m] |bŃ´ p;v;|;u -7 o] $u;mbm] Ĺ&#x17D; u-|bv bm|;um;|| Ĺ&#x17D; Ć&#x2019; Â&#x160; 7]-m] |bŃ´ (;Ń´Â&#x2C6;/u; "r-

Vi tilbyr bĂĽde SPA OG WELLNESS, sĂĽ ta en kikk pĂĽ Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

" ! $

Ć&#x2018;ÄşĆ?Ć&#x2018;Ć&#x201C;ÄˇĹ&#x160;

Â&#x2039;Ń´Ń´-m7Äˇ uommbm]Ń´Â&#x2020;m7

Ć?Ć&#x2018;Ć&#x2022;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160;

(-hu; |-Ń´b-

" ! $

Ć&#x201C; 7-]; =u-

Ć?Ć&#x2018;Ć&#x201C;ÄˇĹ&#x160;

"f-ul;u;m7; _o|;Ń´Ń´

Â&#x2C6;;um-|| rŕ˘&#x; ;| =puv|; Ĺ&#x160;hŃ´-vv;v vr-_o|;Ń´Ń´

o m/u m-|Â&#x2020;u;m o] =Ń´o||; vŃ´o||

"oll;u o] voŃ´ b ol0-u7b-

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 â&#x20AC;&#x201C; 17.

Husk bestillingskoden: VĂŚr oppmerksom pĂĽ utsolgte datoer og trykkfeil â&#x20AC;˘ Evt. miljĂ¸tillegg betales pĂĽ hotellet ReisearrangĂ¸r: Risskov Autoferien AG â&#x20AC;˘ Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjĂ¸ring â&#x20AC;˘ Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

Ć&#x2019; 7-]; =u-

Â&#x2039;Ń´Ń´-m7Äˇ -u_Â&#x2020;v

Ć&#x2019;Ć&#x201D;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160;

Ć&#x2013;Ć&#x2013;Ć&#x2013;ÄˇĹ&#x160;

uo=;ub; m/u| Ü˛u_Â&#x2020;v o|;Ń´ Ü˛uvŃ´;Â&#x2C6; uo

Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; oÂ&#x2C6;;um-||bm];u Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; =uohov|0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; Ć&#x2018; Â&#x160; Ć&#x2018;Ĺ&#x160;u;||;uv l;mÂ&#x2039;Ĺ&#x2020;0Â&#x2020;==ŕŁ? Ĺ&#x17D; u-|bv r-uh;ubm] Ĺ&#x17D; mhŃ´Â&#x2020;vbÂ&#x2C6; lbŃ´fp|bŃ´Ń´;]]

Priser fra

7.900,-*

Vårkampanje t.o.m 31 mai Priseksempelet gjelder: bredde/høyde, 2375/2000 og 2375/2125 + 2500/2000 , 2500/2125 og 2500/2250

Hos brødrene Lahti får du nå en kvalitetsport fra Hörmann i 9 fargemuligheter uten tillegg i prisen Ta kontakt så hjelper vi deg med å tilpasse porten etter eget ønske, med vårt brede fargesortiment.

Liavegen 1, 5132 Nyborg | Tlf: 55 95 20 00 | postkasse@lahtiporten.no

Kontakt oss: Møllebakken skole Jørgen Moes gate 26 5053 Bergen Tlf.: 55 20 71 70 post@mollebakkenskole.no

Møllebakken skole ble etablert av Adventistkirken i Bergen allerede i 1951. I dag er vi en fådelt skole med rundt 70 elever fordelt fra 1. til 10. trinn. Skolen setter høye faglige mål, men vektlegger også arbeidet med å oppdra elevene i verdier som respekt, toleranse, ansvarlighet, takknemlighet, effektivitet og tilgivelse. Dessuten får alle elevene tilbud om instrumentopplæring. Vi tilbyr blant annet: • Godkjent vitnemål på lik linje med offentlige skoler. • Fokus på kristne verdier og en sunn livsstil. • Svømmeopplæring f.o.m. 1. trinn. • Rimelig SFO-ordning med tilbud om instrumentspilling til alle. • Årlig leirskole hvert år f.o.m. 7. trinn. • Trening i kulturformidling fra scene. Dette er Møllebakken: • En kristen privat grunnskole, som mottar lovbestemt støtte fra staten. • Eies og drives av Syvendedags Adventistkirken i Bergen. • Et oversiktlig klassemiljø med rundt 70 elever fordelt fra 1. til 10. trinn. • Sentral beliggenhet på Kronstad. • Skolepenger fra 1.000 kr i måneden. SFO fra 950 kr i måneden. • Medlem av Kristne Friskolers Forbund (KFF)

www.mollebakkenskole.no

FESTEN ER IKKE OVER, PRATEN ER IGJEN – Dere kunne jo ha ryddet før vi kom, sier Bergensmagasinets fotograf, og ser utover havet av tomflasker og sneiper. Vi sitter midt i nachspielscenografien til stykket Begynnelse av David Eldridge, som hadde norgespremiere på Den Nationale Scene i Bergen 9. mai.

PÅ NACHSPIEL: Teaterstykket Begynnelse handler om en kvinne og en mann, begge 42 år, som møtes på et nachspiel hjemme hos henne. Rolleinnehaverne er Karoline Krüger og Eirik del Barco Soleglad.

ller dere kunne invitert oss til festen, legger vår fotograf til. – Ja, beklager det, altså, sier Petter Næss, som har regissert stykket.

Fra før er han blant annet kjent for å ha regissert to av Elling-filmene, i tillegg til Bare Bea og Tatt av kvinnen, og han mottok nettopp Gullrutens fagpris for beste regi for TV-drama for Lykkeland.

ET MOTSETNINGSFYLT PAR Dette er det sjette stykket Petter Næss setter opp på DNS. Det har fått stor oppmerksomhet i England, men det er temmelig ferskt (2017), og han har aldri sett det før. I likhet med mange andre stykker han setter opp på teater; du finner ham vanligvis ikke bak oppsetninger av klassikere, selv om han riktignok har gjort En folkefiende av Ibsen – som stumfilm. Han liker best å arbeide med samtidsdramatikk, gjerne oppdage den. I denne oppsetningen har han gjort sine tilpasninger fra engelsk til norsk, både i sted og i personenes fremferd. Men kjernen står igjen: En kvinne og en mann, begge 42 år, møtes på et nachspiel. De kjenner ikke hverandre fra før. Mannen blir værende igjen hos kvinnen – som

BERGENSMAGASINET

også er verten – som den eneste. I utgangspunktet er de et «odd couple». Daniel har hatt en vanskelig oppvekst, sliter med sitt, deriblant lav selvfølelse. Charlotte er adm. dir. i et PR-byrå, bor på fjonge Damsgård Brygge og er en selvsikker dame. – De ville ikke kommet i snakk på en bar, for å si det sånn, sier Næss. Men nå er de altså på dette nachspielet sammen. Rolleinnehaverne er Karoline Krüger og Eirik del Barco Soleglad. – Daniel er en fyr som ikke har klart å dukke unna livets slag fort nok. Han er en snill fyr, som på grunn av forhold både innenfor og utenfor hans kontroll ikke takler ting så greit, sier Soleglad.

mange andre ting han ikke vil snakke om – for ikke å røpe hvordan det går – så vi må snakke litt generelt om oppsetningen. I programteksten står det at i løpet av nachspielet trer de to personene frem for hverandre ikke slik de vil fremstå, men slik de er. Og det liker vi godt å se på teater. Å avsløre personer, komme inn til kjernen. Men fins det noe egentlig i oss, eller er vi bare mangefasetterte, alt etter situasjonen? Ja, snur vi kappen etter vinen? kan man spørre seg når man ser seg rundt i scenografien her. – En karakter har et mål, men i teatret ønsker vi at karakterene faktisk skal komme frem til hva de drømmer om, sier Petter Næss.

– Charlotte er en selvgående moderne dame som lever singelmyten. Hun har en ledende stilling og vet det. Hun er en elendig kokk. Og hun elsker å danse, sier Krüger.

– Det kan være ting som ligger forbi erkjennelsen «Men det var da ikke dette jeg ville». Jeg tror det var Stein P. Aasheim som en gang sa om toppturer, at når du først kommer til en topp, tenker du: «Det var jo ikke her heller». Det gjelder selv om du står på Mount Everest.

Å SNU KAPPEN ETTER VINEN

HALVVEIS I LIVET

Stykket er kalt en «eksistensiell komedie». Men Næss vil ikke legge så mye vekt på det komiske. Ingenting gjøres for komikkens skyld, sier han. Den er mest med på veien. I tillegg er det ganske

– Før i tiden ble man gjerne sammen med den man klinte litt med på en dans. Så ble det et helt liv ut av det. Nå shopper vi mer, kikker rundt på sosiale medier, utsetter møter, prøver ut, går videre.

tenker jeg at det må skyldes en kjerneegenskap i meg selv. I en naken situasjon som i dette stykket blir dette tydelig, hva som er våre grunnredsler og -egenskaper, filosoferer Krüger. – Og vi lever i et samfunn på vår kant av verden i dag hvor vi har tid til å snakke om disse tingene. Og vi har tid til å drikke vin og smake på den mens vi gjør det, sier Næss. – Mens vi saumfarer livene våre, legger Krüger til. – Vi trenger kanskje ikke skamme oss over at vi har tid til dette, men det åpner også opp noen fryktelige dører. Det kan være fint å jobbe 16 timer i døgnet, så har man ikke tid til å stoppe opp og lure på om noen liker en, sier Soleglad.

TAR HVERDAGSFILOSOFI TIL SCENEN: – Noen dager er slik at vi går i butikken, kjøper melk og Zalo, og så går vi hjem og ser på Mesternes mester. Det er ikke bra, men det er heller ikke dårlig. Det er kanskje bare å kjede seg litt. Det gjør jeg ofte, men er ikke det greit? spør Petter Næss.

– Snakker vi om en 40-årskrise? – Ja, for når man står slik halvveis i livet, tenker man gjerne mer over: Er dette noe å satse på? Eller er det bare jag etter vind? 40-årskrise er ikke bare et begrep, det kan være en reell opplevelse av angst. – Blir vi klokere av denne oppsetningen, eller bare avslørt? – Vi står ikke og roper: Kom og bli klok! Vi sier vel mer: Kom og kjenn på det å være menneske. En ting som er fint med å gå i teatret, er at vi kan gå dit og få oppleve våre mindre gode sider bli menneskeliggjort. – Det er litt som med Elling, karakteren til Ingvar Ambjørnsen: Han er egentlig bare en sjalu, angstbitersk kødd som vil hindre kameraten sin Kjell Bjarne i å få et eget liv, av frykt for å miste en venn. Men fordi vi kjenner oss igjen i denne frykten, går Elling hjem hos oss. Det er mye av det samme i spill her, i denne forestillingen.

OG SÅ TAR PRATEN OVER – Når du befinner deg i en kokong sammen med et annet menneske som du ikke kjenner, og både har en agenda, og en angst for å åpenbare den agendaen, kan det føles litt hjelpeløst. Dette er et nachspiel for to, i real time. Det tar akkurat den tiden det tar. Og det er mange snubletråder underveis, forklarer Krüger.

– Det er så mye sykeliggjøring av alt mulig for tiden. Jeg hørte nettopp på radioen om fenomenet «flyskam», og det låt som en sykdom. Skal det også sykeliggjøres, nå, er dårlig samvittighet en sykdom? spør Næss.

LENGTEN ETTER HVERDAGENE

– Konsekvensanalysedelen av hjernen er i det minste mer utviklet, sier Krüger.

– Jeg tenker at det som ikke er så stas, er litt undervurdert. Måten vi omtaler våre liv på i dag er sånn at enten går det kjempefint, eller så er det katastrofe. Men det er mange tirsdager og at mye grovbrød. Noen dager er slik at vi går i butikken, kjøper melk og Zalo, og så går vi hjem og ser på Mesternes mester. Det er ikke bra, men det er heller ikke dårlig. Det er kanskje bare å kjede seg litt. Det gjør jeg ofte, men er ikke det greit? spør Soleglad.

– Unge teaterpublikummere synes ofte det er gøy å se voksne folk ikke få det til. Da kan de tenke: Hvis ikke de klarer det, er det jo ikke så rart at ikke jeg får det til, mener Næss.

– Noen føler også at de står i så mange ytterligheter, på godt og vondt, at de lengter etter en vanlig hverdag. Være mer med barna. Vaske bilen. Kanskje til og med polere bilen, sier Næss.

– Men tilbake til dette egentlige – fins det noe som er genuint oss?

– Jeg hadde tid til å klippe hekken i går. Det var ikke gøy. Men det var greit, kommenterer Soleglad.

Hvem er redd for Virginia Woolf, ikke er de helt unge. Før, da man var ung, stupte man jo bare inn i ting. Som 40-åringer gjør vi det samme, men vi lurer på hvorfor vi gjorde det. Læringskurven er like flat, men man har en nagende mistanke underveis om at noe er feil.

– Jeg tror vi kan oppvise mange forskjellige varianter av oss selv, en med familien, en med venner, en på fester der vi ikke kjenner noen. Som singel er det jo nettopp det vi ofte gjør: prøver på – som et plagg – ulike personligheter, og ser hva som slår gjennom. Ulempen er bare hvis noen liker en versjon som er langt fra den du egentlig er, så må du være slik resten av livet, sier Soleglad. – Kjærlighetsbehovet gjør at vi gjerne vil vekke gjenklang hos et annet menneske. Bli sett. Men det er godt når du er så nedpå at du kan tillate deg å se det andre mennesket også, sier Næss.

– Slik vi snakker nå, det er slik stykket forløper også? – Ja, det handler mye om de nære ting, sier Krüger. – Samtidig går praten mye lettere når man snakker om uvesentligheter. Da kan det oppstå ting, legger Soleglad til. – Hvis noen spør deg: «Hvordan går det egentlig?», er gjerne praten over før den har begynt.

FENOMENET «FLYSKAM» – Det foregår vel sånn kvart over tre om natten til halv fem. Det er vanligvis ikke da du tar de beste beslutningene, legger Soleglad til.

Alle har noen grunnfrykter eller -situasjoner som utspiller seg, og som gjerne vender tilbake igjen.

– Jeg synes det er et litt viktig poeng at de er midt i livet. Ikke er de et gammelt ektepar som i

– Hvis det er slik at jeg føler at jeg gjenskaper et scenario flere ganger, i møte med nye folk,

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

BesÃ¸k vÃ¥r nye

BESÃ&#x2DC;K VÃ&#x2026;R FLOTTE UTSTILLING pÃ¥ Milde v/Arboretet

1x50 rubrikk SPESIALIST PÃ&#x2026; t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

Hagestue til vÃ¥ren? A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

A/S A/S SARTOR BILOPPRETTING

Alt innen Alt innen Alt innen BILSKADER VI HJELPER DEREBILLAKKERING MED: VI SÃ&#x2DC;RGER FOR BILGLASS VÃ&#x2026;RE HAGESTUER t CZHHTÂ&#x201C;LOBE Tlf. 56t UFHOJOHFS 32 16 17

t FHOF NPOUÂ&#x201C;SFS Tlf. 56 32 16 17 t SBTL MFWFSJOH

Idrettsvegen 126, 5353 Straume Idrettsvegen 126, 5353 Straume t CZHHJOH BW GVOEBNFOU sartorbiloppretting.no sartorbiloppretting.no

t IBS Ã¸PUU EFTJHO Tlf. 56 32 16 17t FS WJOUFSJTPMFSU

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

Yrkeslisten

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILSKADER Tlf. 56 32 16 17

Kvartside

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILLAKKERING Tlf. 56 32 16 17

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

ALT INNEN BILGLASS Tlf. 56 32 16 17

s 3OTRAS STÂ&#x2019;RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

)DRETTSVEGEN 3TRAUME s SARTORBILOPPRETTING NO

Adr. Idrettsvegen 126, Straume NÃ¦ringspark Tlf. 56 32 16 17

PÅ BORDET

Mette Nygård Havre Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

– JIPPI! ISKREMEN HAR SMELTET! Er du en av dem som har opplevd å ha en isboks stående på dessertbordet, og så plutselig glemte du hele isen og alt flyter i boksen? Ingen fare! Jeg har trikset som redder den flytende isen.

Mai måned består av både nasjonaldag og andre helligdager der vi ofte koser oss litt ekstra. Mai måned består også – i hvert fall vanligvis – av deilige, milde dager. Jeg skriver «vanligvis», for når dette skrives så snør det i Bergen! Men vi satser selvsagt på deilige, varme vårdager der vi kan nyte masse god is. Jeg er oppvokst i en svært så isglad familie. Jeg husker at min far ofte fant frem isboksen til dessert da jeg bodde hjemme. Til min store glede. Min mann er ikke i nærheten av å være så glad i is som meg. Men heldigvis fikk vi to barn som ligner på meg på det området. Gi oss en boks is, og vi gir oss sjelden før det er tomt. Men så er det av og til sånn at vi har større selskaper, der noen bokser med is settes frem til dessert. For eksempel så arrangerer vi alltid 17. mai-frokost for familien. Da må vi selvsagt ha is til frokost. Det må jo være lov på Norges nasjonaldag! Vel, først spiser vi en deilig frokost, så setter vi frem kaker og is. Og her er det utfordringen med smeltet is i boks kan oppstå. Vi sitter rundt bordet og prater og prater. Folk forsyner og koser seg med desserten. Men ikke all isen i boksen blir spist opp. Er vi ikke oppmerksom, så smelter den. Ja, den blir til flytende fløte igjen. Mange tenker at «søren også», det var den isen. Men vi tenker litt annerledes! Hos oss sier vi «jippi, isen har smeltet! Da kan vi lage milkskake og superdigge vafler!» Jeg tenkte derfor at siden vi er inne i en måned med ekstra mye isspising, så skal jeg dele to oppskrifter med deg, slik at du kan ha dem i bakhodet om du skulle oppleve smeltet is i boksen. Da skyller du den ikke ut i vasken, men tar vare på den og putter den i vaffelrøren. Eventuelt blander sammen en deilig milkshake dagen etter. Vi matreddere ser alltid potensiale i restematen – ikke sant?

DEILIGE RESTEVAFLER: • 4 egg • 5 dl melk • 3 dl isrester (har du bare 2 dl med isrester, så tar du 6 dl melk) • 4 ss rapsolje • 3 dl speltmel • 3 dl hvetemel • 2 dl havregryn • 1 ts salt • 1 ts bakepulver Bland alt sammen og steik supergode vafler. Smaker ekstra godt med nyrørt syltetøy til!

MILKSHAKE/ RESTESHAKE TIL TO PERSONER: • To brune bananer rett fra fruktskålen eller frysen. • To håndfuller med jordbær – gjerne jordbær som har begynt å bli litt dvaske. • Det du måtte ha igjen av isrester – aller helst noen desilityer om du skal ha nok til to. • Her kan du eventuelt fylle på med litt ekstra is fra frysen, i tillegg til den som var helt smeltet og som du har tatt vare på. Kjør alt i en blender og hell i glass. Pynt gjerne med frosne blåbær og bringebær på toppen. Nyt!

Øverst: ISREDDER I AKSJON: Matreddere ser alltid potensiale i restematen. Her har flytende isrester blitt til en smakfull milkshake. Foto: Christin Eide Nederst: VAFFELJERNET REDDER MATEN: Mange tenker at «søren også», det var den isen. Men vi tenker litt annerledes! Hos oss sier vi «jippi, isen har smeltet! Da kan vi lage milkskake og superdigge vafler!» Foto: Christin Eide

BERGENSMAGA SINE T

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr. Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Kontakt oss i dag!

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no www.austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

SOMMERFERIE-OPPHOLD

Kampanje

på Ravneberghaugen?

på Defa hjemmelader

VI TILBYR: • Nyoppussede enerom med eget bad. Vi har også 1 dobbeltrom for par. • Fire næringsrike måltider pr dag fra vårt eget kjøkken. • Ulike sosiale fellesaktiviteter. • Muligheter for å delta på fellestrim og turer.

Velkommen til et hyggelig opphold!

Fanaposten

• Flotte fellesrom, moderne treningsfasiliteter og nydelige turområder.

DEFA HjemmeLaDeR Ta kontakt med oss for informasjon om priser, tidsrom for opphold og andre spørsmål du har.

www.ravneberghaugen.no

Tlf. 56 57 04 04

Nordstølen 55 • 5217 Hagavik

11.985* (eller 462,- pr. mnd i 36 mnd)

Markedets beste pris?

Laderen vi tilbyr er best i test. Ferdig installert inkl. arbeid og materiell. * Kampanjepris forutsetter plass i sikringsskapet og montert overspenningsvern. Kampanjen varer t.o.m 01/06- 2019

Tlf. 55 91 33 19

Nedre Nøttveit 62, 5239 Rådal www.b-e-a.no

PÅ TAMPEN

RØVERKAPITALISME I DAGENS NORGE Samfunnet vårt dreies stadig mer mot materielle verdier. Av sløvhet og/eller andre grunner synes vi kollektivt å akseptere et stadig mer absurd velstandsnivå. Trenger Røkke virkelig 15 dasser på hytta? Eller var det 20?

For bare 10-15 år siden innrømmet man i ærlige øyeblikk at ånd, moral, anstendighet og dannelse stod over materien. Jeg er i dag ikke lenger sikker på om folk mener det. Vi er blitt så materielt orienterte at folk føler – og til og med hevder – at mer materielle verdier er bedre og mer høyverdig enn mindre. At de med mye penger er «bedre» enn andre. Alle i Kongeriket vil ha mer og mer. Selv gamle halvintellektuelle raddiser er blitt pengepugere og kapitalister. Folk raver rundt i en ufokusert materiell grådighetståke. Penger er som kjent ofte lik makt, men har man likevel ikke makt, er penger et svært godt alternativ. Men det materielle er også blitt et substitutt for andre lengsler og behov. Jada, vi er antakelig som folk i alle andre land, men vi er heller ikke bedre – selv om vi tror det. Vi er i dette lille landet like grådige og selvsentrerte som folk i for eksempel Dubai, Aserbajdsjan og Texas. For å få noen fornuftige kommentarer til dette, er det på høy tid å skrive litt om den berømte og norskættede amerikanske professoren Thorstein Veblen. Hans arbeid har klar relevans for å forstå litt mer av dagens Norge.

Thorstein Bunde Veblen ble født 30. juli 1857 og vokste opp på farmen Nerstrand i Minnesota. Farmen er nå et historisk minnesmerke i USA. Selv om han primært snakket norsk hjemme (foreldrene var fra Valdres), lærte han engelsk fra naboer og på skolen, hvor han begynte fem år gammel. Familien hans var suksessrik, med kjerneverdier som utdanning og svært hardt arbeid. Dette forklarer åpenbart hans interesse for kritisk å studere overdreven velstand og konsum.

Folk raver rundt i en ufokusert materiell grådighetståke.

17 år gammel begynte han på berømte Carleton College i Northfield, Minnesota (jeg har selv studert ved like kjente St. Olaf College i samme herlige by). Etter bachelorgrad ved Carleton i 1880 dro han til Johns Hopkins University i Baltimore, og tok videre sin doktorgrad i 1884 ved Yale. I 1891 ble han forsker ved Cornell (i likhet med Yale et Ivy League-universitet), og fra 1900 amanuensis ved det nye og fremgangsrike University of Chicago. Han hadde trøbbel med å skaffe seg jobb; det var en viss uvilje mot nordmenn (!) i USAs akademiske miljøer på den tiden. Veblen var en hissig og litt tverr type. Dessuten hadde mange karriereakademikere teologibakgrunn, noe Veblen manglet. Han var agnostiker, kalte sitt arbeid evolusjonsøkonomi, og var sterkt påvirket av Charles Darwins teorier og forskning om den sterkestes overlevelse. Han hadde et prima laboratorium i USA gjennom Vanderbilt, Carnegie og andre rovdyrkapitalister.

Veblen mente at alle samfunnets institusjoner er viktige å studere for å forstå økonomiske prosesser. Økonomien kunne ikke isoleres fra andre institusjoner. Denne økonomiske og sosiologiske skolen ble kalt institusjonalisme, med svært kjente etterfølgere som Gunnar Myrdal og John Kenneth Galbraith (se for øvrig andre episode av tv-serien The Age Of Uncertainty (1977), som handler om Veblen og disse temaene – presentert av nevnte Galbraith. Du finner den på Youtube). I boken The Theory Of The Leisure Class fra 1899 (norsk utgave: Den uproduktive klasse, utgitt av Res Publica i 2013) lanserte han teorien om prangende forbruk. Dette definerte Veblen som forbruk av varer og tjenester med det formål å vise velstand for omgivelsene, altså ikke for å tilfredsstille behov eller ønsker i seg selv. Målet med å bli rik var å vise frem og imponere andre med velstanden. Rundt århundreskiftet i Newport (Rhode Island), som i New York, på den franske riviera og mange andre steder ble overklassens velstand vist fram på de mest absurde måter. Relevansen for tilstanden i dagens Norge er tydelig. I 1904 utgav Veblen sin andre viktige bok, Theory Of Business Enterprise, hvor han rakker ned på forretningsfolk og samtidig hyller ingeniører og teknologer. Han mener forretningsfolk stort sett er utbyttere som profiterer på andre folks arbeid. Hans syn ligner på Marx’, men er mer pragmatisk tilpasset amerikanske forhold, og med større tro på teknologisk utvikling. Selvsagt var Veblen et produkt av sin tid, i USA gjerne omtalt som Den gyldne epoke; han døde tre måneder før krakket i 1929. Men han var en unik observatør og forsker som kombinerte elementer fra antropologi, sosiologi og psykologi inn i økonomisk tenkning på en helt ny måte. Det kan vi lære mye av i dag.

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

KAMPANJE

30%

På all solskjerming* Kampanjen gjelder ut mai

VI ØNSKER ALLE VÅRE KUNDER EN RIKTIG FIN 17. MAI!

GRATIS UFORPLIKTENDE BEFARING!

TILPASSET DITT BEHOV Mer informasjon og våre produkter finner du på: www.bergenmarkise.no

MAIKAMPANJE

30%

Bestill solskjerming innen 31.05.2019. *Kampanjen gjelder våre bestselgere. Gjelder ikke pergola.

Terrassemarkiser Screen Pergola Interiørprodukter Duettegardin, plisségardin, rullegardin, lamellgardin

RING

55 13 17 10 Eller besøk oss i Hardangerveien 72. Vi har byens største utstilling.

Åpningstider: Man-fre: 08-16, lørdag: 10-13