Bergensmagasinet nr.13 | 2019 by Molvik

GLAD-

MELDING! Som KIWI PLUSS-KUNDE får du nå 15% bonus på all fersk frukt og grønnsaker, og alle ferskpakket fisk.

Nyhet!

%%% Nyhet!

I tillegg får du 1% bonus på alle andre varer du handler i KIWI. Registrer deg som KIWI PLUSS-kunde på kiwi.no sten

NÅ ne

00 1.300I PL.0USS-

ÅPNER NYTT SENTER FOR UNGDOM:

sten

NÅ ne

– VI SETTER ALT PÅ SPILL

KIW er! kund

0 1.300.0USSKIWI PL er! kund

SIDE 4-9

B ERG EN S EREN • G RÜND EREN • B O L I G & INTERI Ø R • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R UTGAVE NR 13/2019 TIRSDAG 13. AUGUST

ANNE WANG-ANDERSEN:

BARN VELGER HUMOR

SIDE 32-34

TRON JENSEN:

GJORDE LIVSSTILEN OM TIL JOBBEN

SIDE 16-20

LINN KRISTIN ENGØ:

– SFO BØR BLI GRATIS SIDE 22-25

Alt du trenger til Gratis parkering under tak!

73 Butikker, spisesteder & treningssenter

FASHION INTERIØR SERVERING SPORT BARN & UNGDOM VELVÆRE JERNVARE & HOBBY ELEKTRONIKK MAT & VIN

BUTIKKER

KLAR FOR STUDIE? Du ﬁnner alt du trenger for studentlivet hos Bergen Storsenter

B E RG E N STO R S E NTE R . N O

i hjertet av Bergen

UT MOT HAVET Vi pakket bilen og dro av gårde. Vi skulle sørover og valgte veien over fjellet, gjennom Voss, over Hardangerbroen, stoppet i Kinsarvik og kjøpte kaffe og is, fortsatte mellom epler og plommer i Hardanger, tok en pause og kjøpte bær langs veien i Ullensvang, fortsatte forbi nedlagte industrifabrikker i Odda, tok oss oppover i høyden igjen, Haukeligrend, Hovden og Evje før vi omsider var fremme i Kristiansand. Det ble Dyreparken i år, en sikker vinner skulle det vise seg, selv om køen for å få en tur i tømmerstokken var lengre enn tålmodigheten vår strakk seg, kan ikke huske at det var slik sist, og utover dagen ble det stadig varmere, det regnet i Bergen da vi dro, men en hetebølge var på vei innover Norge, og vi fikk etter hvert temperaturer som selv Syden ikke kunne konkurrere med. Så vi søkte mot havet, mot vinden og bølgene i håp om å kjøle oss ned. Da det dro seg mot ettermiddag var det godt med en pause fra solen, og aircondition på hotellrommet var avkjølende for varme kropper. Det er rart hvordan noen av oss velger det trygge og velkjente; det var ikke tilfeldig at jeg foreslo Kristiansand, og det var ikke tilfeldig at jeg ville kjøre langs Hardangerfjorden hvor jeg ikke hadde vært siden en Sony Walkman var det kuleste man kunne ha. Da barna fikk bestemme hvor vi skulle spise, besøkte vi restauranten Amigos to kvelder på rad og bestilte taco, etterfulgt av softis på Brygga mens vi så på båtene som la til kai, ikke for å kjøpe reker, men for å hente pizza fra Pizzabakeren. Da vi dro hjemover etter en liten uke, stoppet vi på Geilo hvor ungene viste meg en klatrepark der de hadde vært før, og nå klatret de fra tre til tre før de slengte seg erfarent i en zipline som faren hadde planer om å slenge seg på også, men jeg ble stående trygt på bakken og festet svevene til film. Da sulten meldte seg igjen, ble det Peppes Pizza. Konklusjonen er at jeg er en mann som søker det trygge og velkjente, hvor det er lite rom for overraskelser, som i fjor da vi dro til Puerto Rico og vekslet mellom to strender jeg hadde vært på flere ganger før. I sommer har jeg møtt to mennesker som er min strake motsetning. Tron Jensen dro på jordomseiling i en periode av livet da vennene

hans skaffet seg utdannelse, jobb og stiftet familie. Sammen med kompis Tommy Sulen var musikk og underholdning i ferd med å bli et levebrød, de tok en dag av gangen, og titusen dager senere er det blitt en hel karriere. Det krever mot å satse på noe så usikkert, men Jensen nektet å gi slipp på drømmen om å leve av musikken. Noen ganger må han ut av byen for å få ro. Da drar han til Øygarden hvor han fisker eller bare setter seg på et svaberg og ser på havet, og da kommer det gjerne ideer til nye låter, og kanskje er det der han samler mot til å holde på drømmen.

opp, det var her de lekte, slåss og trente og la grunnlaget for suksess som svømmere. Og det var her ideen om et friluftsenter for barn og unge tok form. Alexander skulle bare vinne OL-gull i London først. Men slik ble det ikke. idrettshelten døde brått under et treningsopphold i Flaggstaff i USA i mai 2012, bare 26 år gammel. Kort tid etter ble beslutningen tatt: Brødrenes drøm skulle virkeliggjøres. Barn og unge skulle få kjenne mestring og utvikle selvtillit. Dale Oen ville vise at det fins mange muligheter i livet selv om man ikke passer til beskrivelsen skoleflink. Det forundrer meg at ingen politikere legger valgturneen innom senteret i Øygarden.

Der ute i havgapet befinner også Robin Dale Oen seg. Det var der han vokste opp, og på Herdlevær driver han nå The Dale Oen Experience sammen med konen Vibeke. De tilbyr barn og ungdom andre opplevelser enn de får i et klasserom. Tusenvis av barn har besøkt senteret på Herdlevær siden oppstarten, hvor de får padle, klatre, smake på kråkebolle, seile eller de har blitt med over Hardangervidda på ski. Robin har også krysset havisen i Canada med tjue ungdommer, og dyrene de så gikk ikke på et avsperret område og ungdommene spiste neppe taco til middag.

I en tid da prestasjonskravet stadig økes og flere enn noen gang dropper ut av skolen og sliter med motivasjonen, skriker samfunnet vårt etter nettopp et tilbud hvor man blir sett for den man er og får muligheten til å finne sine evner, sitt talent. Når alvoret siger på, når man går fra barn til ungdom og de voksne sier at du kan bli hva du vil, og du ikke vet hva det er, ikke egentlig vet om du er klar for å ta et valg, kan det gjøre hverdagen vanskelig for noen og enhver, og det er det jeg tenker på mens vi legger Geilo bak oss, og passerer Ustaoset, Maurset, Vøringsfossen, Eidfjord og Vossevangen hvor den minste snart er for stor til å få delta på Voss Cup. Endelig hjemme slenger jeg kajakken på taket og kjører så langt jeg kommer på Holsnøy, til Skjelanger, hvor jeg om jeg hadde mot til det, kunne padlet rett over til Herdlevær, helt ytterst i havet.

En joggetur unna barndomshjemmet legger trebarnsfaren og offiseren i Marinen til rette for at barna får opplæring i realfag og historie gjennom aktiviteter. Det er en felles drøm som han og broren Alexander Dale Oen hadde som han nå har gjort til virkelighet. Det var her ute blant glatte svaberg og bratte knauser, i storstilt og værhard natur, de vokste

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Distribusjon: Schibsted Distribusjon AS sdivest@schibsted.no Tlf: 464 18 888 Grafisk produksjon: Bergensmagasinet Ili Ariane Birkeland

BERGENSMAGASINET

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer tirsdag 27. august BERGENSMAGA SINE T

STARTER UNIKT SKOLEÅR I ØYGARDEN:

HER SKAL UNGDOMMEN OPPDAGE SEG SELV – Dette har vært en drøm for oss i mange år, og nå realiserer vi den, sier Robin Dale Oen, som tilbyr ungdom et helt spesielt år i Øygarden mellom ungdomsskolen og videregående skole. Og målet er at tenåringene skal oppdage sine egne talenter.

OPPDAGE STYRKENE: – Vi skal skape en arena på You Explore Campus der ungdommen oppdager styrkene sine, får oppleve mestring, drar på oppdagelsesreiser, oppretter samarbeid og oppdager naturen som leke- og arbeidsplass. Navnet på skoleåret har vi nettopp derfor kalt Oppdager, sier Robin Dale Oen.

i kaller dette for oppdageråret. Hele poenget med det er å oppdage nye ting, ikke minst oppdage deg sel, og se alle mulighetene som ligger der foran

BERGENSMAGASINET

deg, sier Dale Oen. Tilbudet er for ungdommer mellom 15 og 18 år, og man velger selv om man vil bo hjemme eller

på internat på Dale Oen Senter. Her skal tenåringenes nysgjerrighet pirres, man skal lære seg entreprenørskap, forskning, bygge kropp, psyke og karakter, og få en rekke fellesskapsopplevelser.

Noen er musikalske, noen er nevedyktige og praktiske, andre har talent for idrett eller mennesker, eller ser sammenhenger andre ikke ser; vi skal finne disse talentene. For vi trenger like mye maskinister, tømrere og omsorgspersoner i samfunnet vårt som vi trenger advokater og leger.

LEK MED KAJAKK: På Dalen Oen-senteret på Herdlevær får barn og unge prøve seg i kajakk, mange av dem for første gang.

FRAFALLET ER STORT Året er ment å inspirere elevene i en veldig viktig fase i livet hvor man ofte er usikker på hvordan man tar de riktige valgene for fremtiden. Dette er

også en fase der man skal finne ut hvilke valg som gir energi og motivasjon til å satse på drømmene sine. – Vi skal skape en arena på YouExplore Academy der ungdommen oppdager styrkene sine, får oppleve mestring, drar på oppdagelsesreiser, oppretter samarbeid og oppdager naturen som leke- og arbeidsplass. Navnet på skoleåret har vi nettopp derfor kalt Oppdager; vi skal oppdage og vi skal lære å bygge hverandre opp, sier Oen. Gjennom dette skoleåret vil han gjøre tradisjonelt teoretiske fag om til praktiske fag. – Vi møter disse ungdommene hver dag, og noen synes den vanlige skolen er helt fantastisk, mens andre ikke finner sin plass. Vi ønsker å gi dem muligheten til å finne sitt talent. Det er det dette handler om. Ungdommene i aldersgruppen vi henvender oss til, kommer til oss etter siste året på ungdomsskolen og før videregående. Vi vet at mange dropper ut av skolen i denne fasen, og frafallet fra videregående opplæring har vært stabilt på ca. 30 prosent de siste 20 årene. – Mange oppgir at mobbing, ensomhet og faglige utfordringer gir et lavt selvbilde og er hovedårsaken til at de dropper ut. Mange av disse elevene har større behov for oppfølging enn det som ligger under skolens vanlige rammer og muligheter. Vi skal dyrke fram talent og de positive egenskapene som ungdommene har, gjennom mestringsopplevelser, sier Robin Dale Oen.

FAKTA THE DALE OEN EXPERIENCE • The Dale Oen Experience var brødrene Robin og Alexanders prosjekt, som etter planen skulle startes opp etter OL i London. Etter Alexanders tragiske dødsfall i USA i 2012, har Robin og flere av brødrenes venner satt i gang organisasjonen. • The Dale Oen Experience ledes av Robin Dale Oen, og her legger man til rette for opplevelser og mestring for barn og ungdom mellom 8 og 18 år. • Dette gjøres gjennom turer, ekspedisjoner og andre aktiviteter i lange fjorder og på høye fjell. • Det er i naturen man blir kjent med hvem man er og hvem man ønsker å være, og det er med mestringen man opplever at alt er mulig. • Alle turer og aktiviteter finansieres av organisasjonens samarbeidspartnere og gjennom gaver fra bedrifter og privatpersoner som deler Alexander og Robins visjon. • Denne høsten skal Dale Oen Experience åpne flunkende nytt skole- og forskningsanlegg i Øygarden. Det nye bygget vil, sammen med senterets to skip, være elevenes klasserom. • Året er ment å inspirere elevene i en viktig fase i livet. Oen har kalt skoleåret for Oppdager, og meningen er at ungdommene skal oppdage sine egne talenter og føle mestring. Mer informasjon: youexplore.no, daleoensenteret.no og daleoen.com.

BERGENSMAGA SINE T

HOLDNINGER OG VERDIER: Oen kritiserer ikke den norske skolen, men mener den ikke er tilrettelagt for alle. – Mange ungdommer har gode holdninger og verdier, men de må få muligheten til å finne dem. Og det er utrolig kjekt å få lov til å jobbe med dem og se utviklingen deres, sier han.

KREATIVITET OG PROBLEMLØSNING I Øygarden skal de få oppdage sin egen fantasi, forestillingsevne og lære å stille spørsmål rundt det de oppdager. Og så skal de søke informasjon, og se nytteverdien i å få mer kunnskap for å komme videre i prosessen. – Guttene og jentene skal oppdage at de er dyktige og flinke på sin ekspertise, og vi ønsker å vektlegge og trene opp deres egne styrker gjennom å bruke kreativitet og problemløsning. Vi skal inspirere og motivere dem, og vi skal finne mål som de skal strekke seg etter. De skal finne meningen med de målene de har, og så skal de få prøve og feile på veien for å komme dit. Vi skal fjerne prestasjonspresset og feire både suksess og fiasko. Elevene skal få oppleve at å mislykkes er første steg på veien til suksess, at ting kan være feiltastisk. Gjennom denne prosessen skal vi bygge karakter, forteller Dale Oen. – Har dette likhetstrekk med en folkehøyskole? – Et alternativ til å gå direkte videre i skoleløpet eller lære etter grunnskolen finnes

BERGENSMAGASINET

ikke enda. YouExplore Academy er ikke skole, men et mellomår før de begynner på videregående eller i arbeidslivet; for å finne seg selv og finne ut hva de har lyst å gjøre. Noen trenger litt mer tid for å finne hvilken vei de skal gå. Vi tror at alle har et talent. Noen er musikalske, noen er nevedyktige og praktiske, andre har talent for idrett eller mennesker, eller ser sammenhenger andre ikke ser; vi skal finne disse talentene. For vi trenger like mye maskinister, tømrere og omsorgspersoner i samfunnet vårt som vi trenger advokater og leger. ULIKE TEMAER Skoleåret i Øygarden er delt opp i fem deler med temaer som hver varer i èn til to måneder. De åpner dørene etter høstferien. Slik får også elevene som har droppet ut av videregående sjansen til å bli med. – Det første temaet handler om hvem du er. Dette går på «house-rules», selvkontroll, empati og ydmykhet. Og da bruker vi fagene naturfag, psykologi og sosiologi. Den andre bolken handler om Norges tak, vi kaller det for oppsig. Her skal de planlegge og gjennomføre en ekspedisjon. Og da går det på samarbeid og

kommunikasjon. Her har vi fagene helse, naturog friluftsliv, sier han. – Den tredje bolken handler om Norges gulv, som vi kaller nedsig. Elevene skal her drive med dykking og subsea og lære om alt som skjer på havbunnen. Seiling, livredning og problematikken om plast i havet vil også være viktige tema. Elevene skal få prøve å håndtere en ROV, som er en fjernstyrt undervannsfarkost, og alt dette går på problemløsing, kreativitet og ansvarlighet, hvor vi bruker fagene teknologi, naturbruk, elektro, fiskeri og mat- og helsefag. – Den fjerde bolken er Norge i fremtiden; 2020-2030-2040, og vi kaller det for framsig. Det handler om fremtidsbyen, bærekraft og dessuten romfart. Dette går på fantasi, forestillingsevne og også kritisk tenkning. Den femte bolken handler om deltakelse mellom hverandre. Da kommer vi inn på temaer som frivillig arbeid, flyktninger, eldre, medborgerskap og solidaritet. – Til slutt handler det om veien videre; hva vil du, hva inspirerer og motiverer deg, hva ønsker

20% rabatt

GRAND OPENING Nytt showroom i Bergen ĂĽpner torsdag 15. august kl 12 Foreningsgaten 3, 5015 Bergen

Astha, 3 seter 8.999,-

NĂĽ 7.199,-

Bergen_ad_246x365mm.indd 1

09/08/2019 09.24

KONFERANSER: Robin Dale Oen holder foredrag og arrangerer konferanser gjennom hele året. Dette er fra You Explore i Griegallen i fjor. Foto: Sune Solberg

du videre i livet ditt? Hver elev får en mentor som skal veilede elevene og være direkte involvert i søknadsprosessen til videregående eller på veien inn i lære. ET MOTSTYKKE – Du snakker altså om et år hvor tenåringene blir bedre kjent med seg selv, hvem de er, og hvilke muligheter de har? – Ja, det handler jo om det. Her får de jobbe med inspirerende ting som forhåpentligvis skal motivere dem på veien videre i livet. Og kanskje kan vi være et motstykke til det man vanligvis forbinder med begrepet karakter i skolen; nemlig at man skal løse oppgaver og så setter læreren en karakter. Her skal vi forsøke å bygge karakter og utvikle mennesker gjennom for eksempel å jobbe med store ekspedisjoner, forske på havet, de skal lære om bærekraft, miljø, om romfart, de skal jobbe med utfordringer knyttet til flyktninger, de skal lære om frivillig arbeid, og i det hele tatt utrolig spennende ting, sier en engasjert Robin Dale Oen. Oen forteller at de har fått med seg flere medspillere, og lover møter både med eventyreren Børge Ousdal og olympisk mester Olaf Tufte. – Har dere samarbeid med kommunene i Øygarden, Fjell og Bergen?

BERGENSMAGASINET

– Nei, vi har ikke noe samarbeid med dem ennå. Vi har et godt samarbeid med Fjell kommune, gjennom arbeidet vi gjør med valgfagene på ungdomsskolene, og har en god dialog med dem. De er ikke direkte involverte i dette prosjektet. Bergen kommune har sagt at de vil kjøpe plass hos oss, og det er jo noe vi ønsker slik at vi slipper å dekke alt selv. Men vi er uansett nødt til å gjøre dette, fordi det er behov for det, og så er det jo slik at vi satser alltid alt vi har. Sånn har vi gjort det fra dag én. Og vi skal lykkes. – Er dette en idé som dere har jobbet med lenge? – Den har lagt hos oss i noen år. Nå er tiden inne. Behovet er stort, og vi har muligheter hos oss som vanlige skoler ikke har. Hvis vi kan inspirere og motivere ungdommene og bidra til å få ned frafallet, så er målet vårt nådd. De sosiale kostnadene på sikt for unge som faller utenfor er enorme, og bare det å hjelpe èn inn i arbeidslivet vil gi et massivt positivt regnskap for samfunnet. Vi må huske på at hver enkelt arbeidsledige koster samfunnet syv millioner dersom de aldri kommer seg i arbeid. Med tanke på at tretti prosent slutter i den videregående skolen hvert år og mange av dem ikke får seg jobb, så snakker vi om store summer. Vi har et stort ønske om at noen med store visjoner og stort hjerte for disse

ungdommene vil være med og støtte oss.

«ALL IN» Robin Dale Oen kommer selv fra en idrettsfamilie, og sammen med broren, Alex, lærte han tidlig å sette seg mål og jobbe strukturert og målrettet. Han mener likevel han forstår elevene som kommer til Øygarden med et helt annet utgangspunkt enn han selv hadde. – Alex og jeg var «all in» og drev kanskje litt på kanten med alt vi gjorde. Men vi hadde nære venner som havnet på feil side, og vi opplevde at folk vi vokste opp med døde av overdose. Det er kort vei. Vi ser det enorme presset som er blant gutter og jenter som går på skole nå. Selv er jeg så heldig at jeg får jobbe med landslagsutøvere, og jeg ser at det ikke lenger er godt nok å være god i idrett, du skal samtidig ha toppkarakterer. – Så med dette prosjektet håper vi å bidra til å få ungdommene gjennom skolen eller inn i arbeidslivet, hjelpe dem til å finne ut hva de vil, finne sin drøm og finne ut hvem de er. – Hvordan vil du beskrive utviklingen disse årene fra dere startet? – Vi som kommer fra Øygarden og fra idretten har aldri vært typene til å sutte på karamellen. Vi har alltid rettet fokuset fremover og spurt oss

KRÅKEBOLLESMAKING: Skoleklasser tar ofte turen til senteret på Herdlevær, og da er kråkebollesmaking et av høydepunktene. Robin viser hvordan det gjøres.

– Nei. Aldri. Jeg hadde gjort det med tanke på følelsene jeg har for ungdommene, men jeg hadde aldri gjort det med hensyn til at man må arbeide døgnet rundt hele uken. Vi setter alt på spill, og det er kanskje det som er tyngst. Men det er samtidig derfor vi må lykkes; å ikke lykkes er ikke et alternativ.

– Vi skal fjerne prestasjonspresset og feire både suksess og fiasko. Elevene skal få oppleve at å mislykkes er første steg på veien til suksess, at ting kan være feiltastisk. Gjennom denne prosessen skal vi bygge karakter.

selv: Hva kan vi gjøre bedre? Og slik er det nå også. Vi har ikke tid, råd eller mulighet til å være fornøyd. Vi er alltid på jakt etter utvikling og setter oss nye mål for å utvikle oss selv og ungdommene. Men det har vært en fantastisk reise fra vi startet med turer på Hardangervidda, dro ut på tur fra Cambridge Bay i Canada til Gjoa Haven med åtte personer i minus 50 grader, til utviklingen av forskningsskipene. SØKERE FRA ØSTLANDET – Har dere fått mange søkere til skoleåret? – Ja, det har vi, og mange av dem er fra Østlandet. Bærum, Asker og Oslo-området. Det virker som om foreldre fra disse stedene ser verdien i å sende ungdommen sin på et slikt år som vi tilbyr, og tenker at gutten eller jenten kan ha godt av en slik opplevelse for å bygge karakter. Men vi har et håp om at det første året kun skal bestå av regionale ungdommer. – Hvordan plukkes elevene ut? – De må ønske og ville det. Vi ønsker ungdommer som vil jobbe med seg selv, som tar en utfordring, som vil seile, lære om havet, lære språk, naturfag, matematikk, idrett; alt som man gjør på en vanlig skole, men hos oss blir det læring gjennom praktiske oppgaver. Oen forteller om mange gode øyeblikk i møte

med tenåringene. – Dette er fantastiske ungdommer. Vi har dem hos oss hver dag. Noen av dem er ungdommer som er svært utfordrende på skolen. I vinter ble vi oppringt og spurt om vi kunne ta imot noen elever. Vi fikk beskjed om at vi måtte hente dem selv, for de var redde for at ungdommene ville ødelegge bilen. Vi dro for å hente dem, og de har vært hos oss i et halvt års tid. En mandag i pinsen var det fri. Den dagen ville de ikke ha fri, og kom ut til oss likevel for å jobbe med teknologi og forskning. Vi opplever at de er helt fantastiske. De er smarte og ressurssterke og har så mange muligheter i livet sitt; men de må bare oppdage dem. Og vi må ikke gi dem opp. Han understreker at han ikke kritiserer den norske skolen. – Men den er ikke tilrettelagt for alle. Mange ungdommer har gode holdninger og verdier, men de må få muligheten til å finne dem. Dessuten må de oppdage at de har en verdi, uansett hva de har gått gjennom. Det er utrolig kjekt å få lov til å jobbe med dem og se utviklingen deres. ARBEID DØGNET RUNDT – Hadde du gjort dette igjen om du visste hva det innebar av arbeid?

– Har du fått til det du og Alexander snakket om? – Ja, jeg tror nok at vi har gjort mer enn det vi to diskuterte. De tankene vi hadde da vi begynte å snakke om dette er ikke i nærheten av det som vi har utviklet i dag. Og da vi er vi tilbake til det vi var innom i sted; at vi alltid ser fremover og alltid jakter nye muligheter. Men vi skulle ønske et større engasjement fra kommunene våre her i vest, selv om vi har jobbet tett med kommunene i Øygarden og Fjell, skulle vi ønske oss et større engasjement fra kommunene vestpå. Vi har en ganske stor stjerne i Oslo, og det ser vi igjen på søkerlisten vår. Drømmen vår er at Bergen kommune og fylket ser verdien av det vi gjør, slik at vi kan fokusere videre på arbeidet vårt i stedet for hele tiden å jobbe for å få hjulene til å gå rundt økonomisk. Heldigvis har vi et fantastisk styre, instruktører og samarbeidspartnere som vil jobbe med disse tingene og som brenner for dette. Dale Oen tror arbeidet som senteret i Øygarden gjør blir enda viktigere i fremtiden. – Disse ungdommene har mange ressurser, som dessverre ofte blir oversett. Det gjelder å finne frem til disse ressursene og utvide horisonten deres. Da må man tenke litt nytt og annerledes; tenke litt utenfor boksen og se mulighetene. Vi trenger alle typer mennesker for å bygge et samfunn. Hvis kun blårussen skal bygge samfunnet, går det rett vest, sier Robin Dale Oen.

Tekst og foto: Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

HAUST COLLECTION // OASEN KJÃ&#x2DC;PESENTER HAUST HORTEN HAUST SKI STORSENTER HAUST ELINS KR.SAND HAUST ARENDAL HAUST OSLO HAUST GULSKOGEN HAUST LARVIK HAUST SANDEFJORD HAUST STAVANGER HAUST HOLMEN HAUST SARPSBORG HAUST BUSKERUD STORSENTER HAUST GRIMSTAD

FALL / WINTER 2019

GRÜNDEREN

SATSER I TØFT MARKED – Vår største konkurrent er dagligvarebutikkene, som har begynt å tilby ferdige middagsretter i ferskvaredisken. Vi mener jo at vi kan konkurrere med dem med gode råvarer og kvalitet, sier salgsleder i Sunt Rett Hjem, Daniella Svanbring.

HJERTET I BEDRIFTEN: Ifølge salgsleder Daniella Svanbring (til venstre) er det menneskene i kombinasjon med gode råvarer som gjør at de har et veldig godt produkt. Her sammen med kokk Kamilla Kristiansen, kjøkkenassistent Sandra Andrade og sjåfør Bodhild Engebretsen.

år tanke og visjon bak Sunt Rett Hjem er å lette en hektisk hverdag for privatpersoner, ved å levere ferdiglaget og fersk middag på døren. Vi vet at nordmenn er interessert i å spise god og hjemmelaget mat, men tiden strekker ikke til. Og da tyr mange til fastfood, som ikke er bra, sier Daniella Svanbring. Sunt Rett Hjem ble startet i slutten av 2017, og tilbudet om sunn mat levert hjem er blitt varmt mottatt av bergenserne. Konseptet har etterhvert utvidet seg, og Sunt Rett Hjem leverer også lunsj til bedrifter som ikke har kantiner, samt catering til store og små sammenkomster.

1 2

BERGENSMAGASINET

– Våre menyer rullerer fortløpende. Du bestiller uken i forveien og vi har ingen bindingstid. Du kan velge hvilke dager du ønsker å bestille og hvilke måltid du vil ha. Her kan du velge mellom tradisjonell husmannskost, klassiske retter og vår barnemeny, sier Svanbring. Hver tirsdag og torsdag er det fisk som står på menyen. All maten blir kjørt ut fra Kokstad til kundene i bergensområdet mellom klokken 13.30 og 16.30. – Felles for alle rettene er at gode råvarer og kvalitet står i sentrum, sier salgslederen.

ELDRE VELGER HUSMANNSKOST Pakning er også utformet slik at tilberedningen skal være så enkel som mulig. Maten kommer kald i en aluminiumsform, og du varmer den i 8-10 minutter i ovnen med lokket på. Husmannskosten blir levert i mikroform for lettere tilberedning. – Vi ser ofte at den eldre garde velger husmannskost, og de ønsker å varme maten opp i mikroovnen, sier Svanbring. I 2018 flyttet de produksjonen til Millenniumsbygget på Kokstad. Her startet de også opp en kafé som serverer både varm og kald mat,

TRAVELT: Kamilla Kristiansen gjør klar dagens utsendelse av husmannskosten. Dagens meny er kjøttkaker i brun saus med grønnsaker, kokte poteter og tyttebær.

mandag til fredag. Et tilbud som både bedriftene på huset og nærområdet benytter seg flittig av.

råvarer som utgjør det ferdige produktet, og det tror vi er en veldig viktig suksessfaktor.

TØFF KONKURRANSE

Også dagligvarebutikkene byr på konkurranse for Sunt Rett Hjem og cateringbransjen generelt.

Sunt Rett Hjem er fremdeles et lite firma med totalt 10 ansatte, og det nyetablerte firmaet merker konkurransen. – Matvarehuset er stor sammenlignet med oss, og en konkurrent på private middager. Når det gjelder bedriftslunsj merker vi konkurranse fra Safari Catering og Lunsjkollektivet først og fremst. Denne konkurransen i markedet er utfordrende, men jeg tenker at det er sunt. Regnskapet for 2018 viser et resultat før skatt på minus 4,9 millioner, men bedriften satser friskt videre med et mål om å nå budsjettet på 1,2 millioner per måned inneværende år. Omsetningen har økt jevnt og trutt siden oppstarten. – Vi er positive og mener vi har et veldig godt produkt som vi håper flere bergensere vil oppdage. For oss er dette et håndverk. Menneskene som jobber her er hjertet i bedriften. Det er menneskene i kombinasjon med gode

– De har begynt å tilby ferdige middagsretter i ferskvaredisken. Vi mener jo at vi kan konkurrere med dem med gode råvarer og kvalitet, samt at vi kjører maten rett hjem til kunden kostnadsfritt, sier Svanbring.

god dyrevelferd. Svanbring mener vi bør huske på at kvalitet er viktig, og at den ofte går hånd i hånd med prislappen. – Det er synd at når vi velger å spare inn penger, så skal vi spare inn penger på maten vi spiser, sier Svanbring. – Vi er opptatt av å bruke penger på hva vi putter utenpå kroppen, men glemmer hva vi putter inn i den.

En stor del av kundegruppen er eldre enslige menn og kvinner. – Det er en del eldre som bor alene, og de vil klare seg selv. For dem er det viktig å få middagen levert på døren.

Tekst og foto: Martine Haugen

LOKALT OG DYREVENNLIG Sunt Rett Hjem bruker lokale leverandører av råvarer og er opptatt av kortreist mat. – Nå har det vært mye fokus på dyrevelferden her i landet. Vi velger å bruke egg fra leverandør som har frittgående høns, og har fokus på å bruke leverandører så langt det går som fronter

Ønsker du å lese om flere gründere? Gå inn på bergensmagasinet.no

BERGENSMAGA SINE T

SENTRUMSHANDEL:

– DET ER DE SÆRE SOM KLARER SEG – Vi har alltid vært litt småsære her på Apollon, og det er de sære som klarer seg, sier Engelen på Apollon. Nina von Hirsch i Skostredet er enig. – Vi kan ikke styre bompenger, infrastruktur og byplanlegging, men vi kan bestemme oss for å gi kundene som kommer inn døren en god opplevelse og prøve å tilby produkter som folk ikke er mettet av, sier hun.

LITT SMÅSÆRE: – Vi har alltid vært litt småsære her på Apollon, og det er de sære som klarer seg. Gourmetrestauranten vil det alltid være behov for, på alle felt, mener Engelen.

e siste årene har omsetningen i sentrum gått ned, mens den fortsetter å vokse utenfor sentrum, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Videre viser tall fra Bergen Sentrum AS sine målinger av sentrumshandelen, at de frittstående sentrumsbutikkene taper terreng for sentrene, som siden målingen startet for omlag ti år siden har tatt en stadig større andel av den totale sentrumshandelen.

– BY PÅ NOE FOLK IKKE ER METTET AV Men det finnes unntak. Ikke alle de frittstående sentrumsbutikkene i sidegatene opplever nedgang og kundeflukt. Hva er det så som skal til for å lokke kundene vekk fra de strømlinjeformede og tidseffektive sentrene i nærheten av hjem og lokalmiljø? – Vi kan riktignok ikke styre bompenger, infrastruktur og byplanlegging, men vi kan bestemme oss for å gi kundene som kommer inn døren en god opplevelse og prøve å tilby produkter som folk ikke er mettet av. Og så synes jeg det er viktig at det slitsomme kjøpepresset ikke for enhver pris er i fokus. Folk skal få lov til å føle seg hjertelig velkommen til å stikke innom bare for å oppleve og se, sier Nina von Hirsch.

BERGENSMAGASINET

På et hjørne i Østre Skostredet ligger hennes Galleri Shop, en butikk fylt med afrikansk interiørdesign og brukskunst. Noe spesielt for den gjengse sentrumshandleren, skulle en gjerne tro. Men kundene kommer og butikken lever i beste velgående. Møbler og interiør, masker og skulpturer, smykker og tekstiler forsvinner ut dørene i Skostredet, forteller designer og håndverker, eier og forhandler von Hirsch.

KJEDEBUTIKKER OG KJEDSOMHET? – Jeg tror at det å vite mer om historien og ideen bak produktet i større grad gir en følelse av at noe er vel verd å bruke penger på, sier von Hirsch. Alle ledd i prosessen, fra idé til utarbeidet design og prototyper, tilpasning og produksjon i Afrika, og helt frem til varene finner sin plass i butikken i Bergen, følger hun tett. Det er krevende og omstendelig. Men det er nettopp dette som engasjerer kundene, forteller von Hirsch, som nylig kom tilbake fra en to måneders produksjonstur hos sine håndverkere i Afrika. Beintøft arbeid fra morgen til kveld, med seg selv som eneste reisefølge. – Når jeg er borte stenger jeg butikken. Risikabelt for business, skulle man gjerne tro,

men kundene ser ut til å forstå betingelsene. Det nytter ikke å sitte her hjemme og ta en telefon og legge inn en ny bestilling. På sett og vis bidrar jo dette også til en slags underholdning, en opplevelse for kundene, et litt annerledes bidrag til sentrumshandelen når jeg kommer tilbake og på ny kan ta godt imot kundene med nye fortellinger og nye produkter, sier von Hirsch.

KUNSTERISK FRIHET OG BÆREKRAFT Hun vil formidle autentisk afrikansk design og produksjonskultur, og dermed lage en bro mellom det afrikanske håndverket laget i strømløse systuer, tre- og skinnverksteder og inn i skandinaviske hjem. – Afrikansk design og kulturuttrykk har fascinert designere og kunstnere fra hele verden til alle tider. De største designere i verden er stadig på reise dit for å la seg inspirere av afrikanske uttrykk som lenge har vært fundamentet i diskusjonen rundt det moderne. Fascinasjonen tror jeg har å gjøre med skapergleden i kulturen. Den utfolder seg fritt. Med den største selvfølgelighet tar den i bruk farger, linjer og former som en føler for, uten å være bundet av regler og trender, forteller hun. I

tillegg

til

det

rent

estetiske

KULTUR MED SKAPERGLEDE: – De største designere i verden lar seg stadig inspirere av afrikanske uttrykk. Jeg tror at fascinasjonen har å gjøre med skapergleden du finner i denne kulturen. Med den største selvfølgelighet tar den i bruk farger, linjer og former som en føler for, uten å være bundet av regler og trender, sier Nina von Hirsch.

sier Engelen. Som designer og håndverker von Hirsch på andre siden av Torgallmenningen, vektlegger også Engelen lidenskap og kvalitet i det han driver med, og dermed også viljen til å strekke seg litt lengre. HÅNDLAGET I AFRIKA: – I mine produkter er det ingen kjemikalier, ingen plast, alle materialer er naturlige og alt tas i bruk til den siste lille bit med tøy. Det føles viktigere enn noensinne å oppmuntre til og berømme tradisjonell produksjonskultur – bærekraftig og på naturens betingelser, sier Nina von Hirsch.

håndverksmessige, opplever hun at økt miljøfokus gir en større sans for den bærekraftige måten gjenstandene i butikken er produsert på. – Alt Galleri Shop byr på er håndlaget. En skal ikke glemme at det ikke er mange generasjonene siden også nordmenn laget det meste selv. I mine produkter er det ingen kjemikalier, ingen plast, alle materialer er naturlige og alt tas i bruk til den siste lille bit med tøy. Dette har folk sans for. Det føles viktigere enn noensinne å oppmuntre til og berømme tradisjonell produksjonskultur – bærekraftig og på naturens betingelser, sier von Hirsch. Egenart og bærekraft, ja. Men ikke alltid like forutsigbart. Noen ganger kan avtalen som sa for eksempel ti stykker i sort, ende opp med at fire av dem er gule. Noen har blitt revet med og blitt litt for kreative, eller tatt i bruk det en hadde i hende. – Denne måte å produsere på er spennende, men også krevende. Innimellom må jeg sette ned foten for å få det slik som jeg vil ha det. Men til gjengjeld gir jo prosessene og møtene meg mange fascinerende historier å by på når jeg kommer hjem. Jeg liker å tenke på dette som kulturformidling, sier en engasjert von Hirsch.

NORGES ELDSTE PLATEBUTIKK ÅPNET PUB Apollon er en annen aktør som er godt etablert som nisjebutikk i Bergen sentrum, men ikke helt uten kamp. Norges eldste platebutikk la om driften for seks år siden, fra platebutikk til platebutikk med bar, og ikke bare fordi det hørtes gøy ut. De måtte tilpasse seg og tenke nytt. – Endringen var en erkjennelse av at en driver

i en bransje som omsetter betraktelig mindre enn for et tiår og to siden. Samtidig har Apollon gått mot strømmen. Vi selger like mye musikk som for 20 år siden, og kombinert med pubdriften lever vi faktisk bedre enn noensinne, forteller Einar «Engelen» Engelstad, ansatt og deleier i Apollon. Mens de aller fleste av oss strømmer musikken vi vil høre på mobiler, nettbrett eller smart-TV, er det fremdeles mange som foretrekker å fysisk holde musikken mellom hendene og lirke vinylplaten ut av omslaget. – Også vi er en motvekt til massekonsumet. Vi driver på en helt annen måte enn en kjedebutikk på et senter. Folk trenger og vil også ha noe annet, og forventer en viss grad av personlig service og ikke minst kompetanse når de kommer hit. Jeg tror Apollon gir kunden en opplevelse av å dele et felles interessefelt, sier Engelen.

«PLACES TO VISIT IN BERGEN» Med andre ord, spesialbutikker trengs. De nærer andre behov, de skaper opplevelser, og i en forlengelse av dette, kanskje også en sentrumsopplevelse? En ting er i hvert fall sikkert, skal en tro Engelen; driver du i et spesialmarked er det bare sentrum som er det rette stedet. Det har å gjøre med å skape en levende og attraktiv by, mener han. Tilbudene på gateplan er viktig for hvordan Bergen er og oppfattes. – Apollon har flere ganger vært i New York Times over «Places to visit in Bergen». Det er fordi vi gir noe en ikke kan finner alle andre steder. Det er jo derfor turistene oppfordres til å komme hit. De vil oppleve, se og møte noe unikt,

– En må drive personlig på en litt annen måte, og det kan være krevende. Nøkkelen er å tilby noe autentisk som en selv er lidenskapelig opptatt av, samtidig som man driver på dagens premisser uten å være desperate og gå på akkord med sjelen i virksomheten, sier Engelen. Praten med Engelen gjøres mens han står i baren alene og samtidig ekspederer kunder på jakt etter de rette vinylplatene. Flere ølfat er tomme, men det er det lite å gjøre med før det kommer flere på jobb. Eller, jobb er ikke rett term hva angår Engelen, som strengt tatt har vært pensjonist i noen år, men som ikke helt klarer å gi seg etter et langt liv i musikkens verden. – Vi har alltid vært litt småsære her på Apollon, og det er de sære som klarer seg. Gourmetrestauranten vil det alltid være behov for, på alle felt, konkluderer Engelen. Daglig leder i Bergen Sentrum, Steinar Kristoffersen, bekrefter at butikker som kan tilby noe ekstra og utenom det vanlige har større sjanse for å lykkes i sentrum. – Tendensen vi ser er at utfordringen for mange forretninger er kjedifisering og globalisering, og at folk reiser mer og konkurransen dermed er mye tøffere. En må derfor først og fremst være veldig dyktig, og det hjelper jo på å ha en spesiell nisje, at man kan tilby noe folk ikke kan få overalt, noe som ikke kjedene tilbyr. – Bergen er en versting når det gjelder byspredning og at man tillater etablering av et kjøpesentrum utenfor kjernen. Dette er en stor trussel for et levende bysentrum, mener Kristoffersen.

Tekst: Karoline Rossgård Salhus Foto: Roy Bjørge

BERGENSMAGA SINE T

BERGENSEREN

EVENTYREREN SOM ALLTID VIL HJEM IGJEN Tron Jensen bestemte seg tidlig for å følge drømmen, både når det gjaldt å reise og skrive sanger. Nå har han levd av musikken i 30 år, og til høsten kommer han med nytt album.

PÅ TAKET AV BERGEN: – Først fikk jeg leie, og senere kjøpte jeg huset på Fløyen, sier Tron Jensen, som trives på taket av Bergen med fantastisk utsikt.

an er født på Kalfaret, og oppvokst i Fyllingsdalen. Det var i Dalen grunnlaget for et liv på scenen ble lagt. Han spilte for Fyllingen, men tok etter hvert en rolle som entertainer på tribunen sammen med kompis Tommy Sulen, mens Fyllingen overrasket fotball-Norge med å ta steget opp i eliteserien og slå storebror Brann

BERGENSMAGASINET

ut av cupen. – Jeg gikk gradene i Fyllingen, og på slutten av tenårene var jeg kaptein på andrelaget, men fikk være med førstelaget på ulike turneringer. Det jeg husker aller best var turen til Minneapolis i USA og US Cup i 1985. Det var et eventyr. Da hadde vi allerede vunnet Denmark Cup to år på

rad. Per Ove Ludvigsen var selvsagt i særklasse, han spilte allerede på A-laget, og det er nesten synd at miljøet var så bra som det var, for det er nok mye av grunnen til at han ikke forlot Fyllingen tidligere, reflekterer Jensen – Per Ove kunne spilt fotball med de beste i verden. Han var en ener, en vi så opp til og

Å VÆRE MUSIKKEN: – Jeg husker at jeg ble veldig betatt av musikk fra jeg var liten, bare fire-fem år. Jeg kunne sitte timevis foran anlegget til mamma og pappa, og jeg ble veldig fascinert av musikken og stemningene den kunne gi, og jeg drømte om å være musikken. Strengt tatt er det det jeg holder på med ennå, sier Tron.

FAKTA TRON JENSEN • FØDT: 8. august 1966. • AKTUELL: Kommer med nytt album i september. • SIVILSTATUS: Samboer med Trine Spord Thomassen, og sammen har de Felix (3 1/2 år). Har bonusbarna Mia (23) og Malene (21). • OPPVOKST: Fyllingsdalen. • BOR: På Fløyen, samt hos samboer på Bønes. • KARRIERE: Har i tillegg til Guttene-platene gitt ut «Rainy Day in Manaus» (1997), «Searching for an Island» (2003), «Ocean» (2004, også gitt ut av Sony Music Japan i 2007) og «11 Songs» (2016).

A SINGING SHIP IS A HAPPY SHIP I 1989 reiste Tron Jensen, Tommy Sulen og Rolf Barmen på jordomseiling. – Vi hadde drømt om dette i mange år. På den tiden spilte Rolf på midtbanen til Fyllingen, mens Tommy og jeg spilte på tribunen. Siden vi reiste på den seilturen har jeg levd av å opptre. Det har bare gått slag i slag. – Rolf reiste hjem for å fortsette sesongen med Fyllingen, mens Tommy og jeg fikk et engasjement på en seilskute, og det var en sånn mulighet som man bare må ta. Vi seilte i Stillehavet i ett år, og tjente 170 kroner i uken. De hadde allerede betalt for å reise med skuten fra Sydney til New Zealand. Først jobbet de frivillig om bord i to måneders tid som dekksgutter, men etterhvert dro de frem gitaren og laget litt «leven og gøy», som Jensen kaller det.

respekterte, samtidig som han var en av oss gutta. Fikk vi kast var det nesten bedre enn om vi fikk corner; vi kunne score tre mål før de andre visste hva som skjedde. Per Ove kastet til Frank Østvik, som scoret med hodet. Det var et eventyr og utrolig gøy å reise på cup’er med Fyllingen i junioralder. Vi vant alle turneringer. Vi hadde Per Ove Ludvigsen.

– Men alt startet på tribunen på Varden, hvor vi underholdt for publikum. Så spilte vi i et utdrikningslag for keeperen i Fyllingen, Frank Stokke, og etterhvert ble det flere slike oppdrag. Samme året ble vi invitert til Tom Greni på Maxime på noe som het Frekke Søndag, og det var vår første jobb. Dette var i 1988. Og dermed hadde vi et repertoar da vi dro på jordomseilingen året etter. – Hvorfor skal man dra på en slik tur? – Jeg ville ikke byttet den turen med noe. Det er det som er utdannelsen min. Ellers kan jeg bare vise til avbrutte BI-studier. Du lærer mye om mennesker, om å jobbe sammen i storm og

regn på sjøen, og du støter på ulike utfordringer som du må takle der og da. Det var et eventyr. Drømmen til kapteinen siden han gikk i sjette klasse var å seile i kjølvannet til den britiske oppdageren James Cook, som på 1700-tallet gjorde tre oppdagelsesreiser i Stillehavet der han kartla mesteparten av Stillehavets kyster. Men vi var bare heldige som fikk være med. I forkant var vi med på seiling til New Zealand, og da vi kom dit viste det seg at de manglet gjester, og vi ble invitert til å være med. Da hadde vi allerede underholdt og vi visste at de skulle gjøre den turen som James Cook hadde gjort på 1700-tallet, så vi dro jo litt ekstra på da vi underholdt, i håp om at vi skulle få muligheten til å forlenge seilturen. Og slik ble det, mye på grunn av at vi kunne lage god stemning på skipet. «A singing ship is a happy ship». Kapteinen på skipet som ble rigget for å dra ett år i Stillehavet kom ned fra England, og ville prate med Jensen og Sulen. – Han hadde ikke hørt oss, men hørt rykter om oss, og han kalte oss ned i «captains cabin» og tilbød oss jobb basert på det han hadde hørt fra andre. De kalte oss for deck hands, eller matroser. Vi jobbet på dekk, arbeidet med alle seil, og hadde forskjellige vakter. Dessuten var Tommy sykepleier, noe som var veldig handy på et skip, så da vi i tillegg kunne underholde og lage god stemning, så fikk vi jobben. Dette ble på mange måter basisen for en hel karriere. Og da vi kom hjem lærte vi at hvis du gjør én god jobb, så får du to nye, og der ligger også litt av drivkraften.

DRØMTE OM Å VÆRE MUSIKKEN Tron Jensen og Tommy Sulen har hatt en rekke jobber både for bedrifter, på puber, off-shore eller i en 90-årsdag; kort sagt: for alle mulige folk på alle mulige scener. – Noen oppdrag handler om å skape en kveld med et spesielt tema, enten det er en bergensk

BERGENSMAGA SINE T

MØTTE THOR HEYERDAHL: I 1998 møtte Jensen Thor Heyerdahl på pyramidene han hadde gravd ut på Güímar på Tenerife. Heyerdahl har vært en stor inspirasjonskilde for meg, ikke minst det som handler om å stå for det du tror på, selv om mange ikke støtter deg. Du må gå for det du vil; det kommer ikke til deg, sier Jensen. Foto: Jacqueline Beer Heyerdahl

aften eller fransk aften, og når noen har spurt oss: «Kan dere gjøre en slik aften?», så har vi svart ja. Og da må du jobbe med forberedelsene, tilpasse det du har til det showet du skal lage, og så er Tommy den beste i landet på å improvisere og lage vers på sparket. – Hva hørte du på som ungdom? – U2, Peter Gabriel og Crowded House. Og så husker jeg at vi kunne få spørsmål om vi likte ABBA eller Kiss. Jeg likte egentlig begge, men som gutt kunne man ikke gå for høyt ut med at man likte ABBA. Men jeg gjorde jo det, det var de som hadde de gode sangene. Jeg husker at jeg ble veldig betatt av musikk fra jeg var liten, bare fire-fem år. Jeg kunne sitte timevis foran anlegget til mamma og pappa, og jeg ble veldig fascinert av musikken og stemningene den kunne gi, og jeg drømte om å være musikken. Strengt tatt er det det han holder på med ennå. Å klare å oversette og formidle den musikken som han hører inni hodet sitt. – Det dukker stadig opp melodier og musikalske stemninger som om jeg skulle sitte ved en kilde og prøve å fange dem. Om det er jeg

1 8

BERGENSMAGASINET

som lager stemningene og låtene eller om det er de som lager seg selv, vet jeg ikke helt. Musikk kan ta deg av gårde på en reise bare i løpet av sekunder. Det er i det landskapet jeg lever, og jeg kjemper med å holde på den drømmen, om å leve i og av musikken. – Når begynte du å spille gitar? – Jeg plukket opp gitaren da jeg hadde min første kjærlighetssorg. Da kjøpte jeg en tolvstrenger og brukte et år på å stemme den. Lærte meg først tre grep. Siden har jeg levd av å spille og opptre.

LAGET EN JOBB AV LIVSSTILEN – Men du har også blitt far – hvordan påvirker det den kreative prosessen? – Det har vært et eventyr å treffe «kvinnen som fikk meg te», Trine Spord Thomasssen. Vi har fått en sønn sammen som er tre og et halvt år nå. Det er fantastisk å få barn, samtidig som det krever mye. Du har mindre overskudd. En av låtene på det nye albumet heter «Stille», tiden da barna endelig har sovnet og mor og far har en liten time med hverandre, rekker kanskje et glass vin, før de bare må legge seg eller sovner på

sofaen. – Men jeg skal skrive musikk. Både til meg selv og kanskje etter hvert enda mer til andre. Som jeg gjorde da jeg skrev «I’m Hit» for og med Kurt Nilsen. Jeg skriver for et band i USA også som er spennende. Så jeg vil si at jeg har vært heldig som har kunnet lage en jobb av livsstilen og ikke laget livsstilen rundt jobben. – Er det i skriveprosessen du har det best? – Ja. Det er helt riktig. Og jeg er en jeger, som hele tiden er på jakt. Jeg liker å fiske, jeg liker å jakte, jeg liker å dykke, og så jakter jeg etter sangen. En spennende akkord. En stemning. Når jeg jobber, fornemmer eller hører jeg en stemning som ligger i en melodi eller noen ord, hvor jeg tenker «dette kan bli noe». Så må du gå en vei der du oversetter det du føler eller tenker til et ferdig resultat, en låt. Jeg blir veldig inspirert av å være på vei et sted. Setter jeg meg på et fly eller tog kan jeg komme inn i en skrive-flow. Så handler det om å fange stemningen. Og det er det som er jobben. Å fange låten. – Hvorfor gjør du dette?

UNDERHOLDT: Tron Jensen og Tommy Sulen seilte i Stillehavet, og underholdt gjester og mannskap på dekk. Her er de sammen med styrmann Dan Yates i 1988.

USA-CUP: Her er Tron sammen med blant andre Per Ove Ludvigsen, Øystein Larsen, Reidar K. Johannessen og vertsfamilien Ipsens. Bildet er fra 1985 da Fyllingen vant US Cup.

ble fart på sakene og hyppig radiospilling. – «Hente stjerner» ble B-listet på P1. Det var en sang som jeg skrev til min stedatter, som slet litt i tenårene, hun hadde en del tunge tanker, og skadet seg selv. Jeg var bekymret for at det skulle gå akkurat for langt, og hele sangen handler om håp, om å holde ut, og oppleve at rundt neste sving kan livet bli bedre. Det går fint med henne nå, og hun er stolt av sangen. Samtidig fikk jeg oppleve hvordan en sang med norsk tekst kan nå ut og treffe flere mennesker enn den kanskje ville gjort om teksten var på engelsk. Så da tenkte jeg at jeg kunne skrive en låt til på norsk, og det ble «Det var du som fikk meg te». Den ble A-listet på P1, og albumet som kommer i september er et resultat av suksessen på norsk.

STORFANGST: Fyllingsdølen er glad i å fiske. Her har han dradd opp en laks på 10.5 kilo fra Storelva i Arna.

JORDOMSEILING: – Vi fikk jobb som matroser og jobbet på dekk, arbeidet med alle seil, og hadde forskjellige vakter, forteller Jensen, som sammen med Tommy Sulen dro på en jordomseiling han aldri ville vært foruten.

– Noen må jo gjøre det også, pleier jeg å si. Som jeg var inne på tidligere; det føles noen ganger som om jeg sitter ved siden av en kilde, og så er det min oppgave å fange stemningen. Låten jeg skrev for Kurt drømte jeg. Så da jeg våknet grep jeg etter telefonen for å spille inn det jeg hadde, mens jeg ennå var i tilstanden mellom søvnig og våken. Da får du på plass den helt rene ideen, og så må du flikke på det senere. Jeg jobbet med låten i to timer senere, og da var mye av låten ferdig. Så spilte jeg den for Kurt, han digget det, og så skrev vi det ferdig. Det kan godt være

vi skriver mer sammen, vi har snakket om det, og jeg gjør det gjerne; Kurt er en fantastisk artist.

SUKSESS MED NORSKE TEKSTER Jensen har gitt ut tre soloalbum, det første i 1997. Da han ga ut «Ocean» i 2004 ble det signert med et engelsk indie-selskap og med Sony Music Japan. «11 Songs» kom i 2016, Jensen hadde da en drøm om å jobbe med flere produsenter, og slik ble det. Én ny produsent for hver låt med både norske og engelske tekster. Det var en sang med norsk tekst som sørget for at det

– At jeg traff mennesker med disse norske tekstene og at NRK plukket dem opp ga mersmak, så da skrev jeg «Leve no», som også ble radiolistet, og det ledet igjen til at jeg skrev «Livet suser forbi», som ble listet på NRK lokalt. Alle disse låtene handler om å ta vare på øyeblikkene og følge drømmene. Det gjelder nok tidligere i livet også, men på et tidspunkt kjenner man at det begynner å haste. Mange spør seg: Hva er det egentlig jeg bruker tiden min på? Og dette er jo tanker jeg også har. Nå har jeg familie og barn og det er fantastisk, men jeg kunne ikke tatt meg en vanlig og trygg jobb nå for å forsørge familien, og det er fordi at det å skrive også er et barn. Eller en kjæreste. Det er den du er eller det du gjør. – Jeg er ikke verdens beste sanger eller performer, og jeg er over 50 år; men jeg holder fast i drømmen – tviholder, om du vil, sier Jensen og ler. – Bransjen og pressen ser hele tiden etter den nye Aurora eller Sigrid, og det er jo ikke meg. Men jeg er helt sikker på at jeg ikke har skrevet mine beste sanger ennå. Jeg kan kjenne at de ligger der og formulerer seg, og så blir det min jobb å få de ut. – Hvordan blir det nye albumet som kommer i september?

Catering

Vi tilbyr catering til de fleste anledninger enten man skal ha konfirmasjon, bryllup, dåp, fest eller jubileum. Se vår rikholdige catering meny på vår nettside www.solheimkjott.no

Butikk

Vi holder til i tradisjonsrike lokaler i Solheimsviken. Kom innom å la deg friste av vårt store utvalg innen kjøtt, pålegg, pølser, pålegg, ferdigmat og tilbehør.

Våre åpningstider:

SOLHEIMSGATEN

Man-ons: 08:30 – 16:30 Tors-fre: 08:30 – 18:00 Lør: 09:00 – 16:00 Tlf: 55 29 29 48

– Jeg har vært heldig som har kunnet lage en jobb av livsstilen og ikke laget livsstilen rundt jobben.

HØRER MUSIKKEN I HODET: – Det dukker stadig opp melodier og musikalske stemninger som om jeg skulle sitte ved en kilde og prøve å fange dem. Om det er jeg som lager stemningene og låtene eller om det er de som lager seg selv, vet jeg ikke helt, sier Tron jensen.

– Et norsk pop-album. Arbeidstittelen er «Glimt av evighet», som er små øyeblikk du kan få på tur over fjellet, eller når du sitter i havgapet og plutselig opplever noe som er større enn deg selv, du skjønner litt mer, håper litt mer eller tror litt mer. – Når platen kommer så handler det om å komme seg ut og spille for folk. Så får vi se etter hvert hvor låtene tar meg. «You gotta roll with the punches». Du må prøve å lage noe som er bra og ekte for deg og håpe det betyr noe for andre. Men man vet egentlig aldri hva som treffer.

MØTTE HELTEN Tron Jensen har lenge vært fascinert av Thor Heyerdahl og hans eventyrlyst. – Han er en av de store heltene mine, og jeg var så heldig å få møte ham. Han var en sånn

BERGENSMAGASINET

som sa: «you have to go for what you want», og er for meg blitt et symbol på det. Så da han døde, skrev jeg en låt som var inspirert av ham, «Endlessly Blue», og så fikk jeg Sigmund Groven til å legge på munnspill. Da vi spilte vi på en festival i Edinburgh som heter «Festival of the sea», møtte jeg markedssjefen for Kontikimuseet, og jeg inviterte ham med på en storyteller-kveld hvor jeg spilte sangen for ham. Han likte den, og en uke senere ringte han meg opp og spurte om jeg kunne dra over en tur, for nå skulle konen til Thor Heyerdahl komme. Dette ledet til at jeg spilte masse på Kontikimuseet, og jeg spilte blant annet på hundreårsdagen til Thor Heyerdahl, med konge og dronning tilstede sammen med alle gjenlevende besetningsmedlemmer. Jensen har også reist til Los Angeles én gang i året på et låtskriveropphold, hvor han har funnet et fast team som han jobber med, og forrige gang

kom han hjem med 15 nye låter, hvor halvparten kom med på den forrige platen. – Så jeg har reist og opplevd mye. Jeg er en bergenser som har reist ut, men som alltid vil komme hjem. Hadde det vært like fint vær her i Bergen som på Østlandet så hadde det bodd halvannen million mennesker i denne byen. Tron Jensen er byens siste bohem der han sitter og skuer utover Bergen fra huset sitt på Fløyen, men stadig vekk søker han ut mot havet, ut i Øygarden, ytterst ute på et svaberg. – Der er min kirke. Der finner jeg roen og får påfyll.

Tekst: Ove Landro Foto: Roy Bjørge

BACK TO SCHOOL ...og barnehage Norske Heymat mener at barnesko skal sette spor i mamma- og pappahjerter, ikke i resten av huset. Heymat har derfor skapt en dørmatte som ikke krever at du inngår kompromisser i din egen entré. Her får du både funksjon og design. Heymat er dørmatten som gjør hverdagen litt enklere. Den myke overflaten samler opp store mengder med VI HAR NORGES sand og vann. Slik hindrer den at små fotspor finner veien inn i huset, uten å stoppe barneføtter i fri utfoldelse. STØRSTE UTVALG AV: gummiert og 100% sklisikker. Og siden produsenten vet at det kan gå fort i svingene, er matten Heymati maskin på 60 grader. Og du...den kan• vaskes • Pappelina • Vintage Collection fra LdP • Tretford trappematter

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16 facebook.com/

Velkommen til Nordåsdalen 25 • Tlf: 55 13 86 50 // Man-fre 10-17 • Tors 10-20 • Lør 10-16

teppesenteret

@teppesenteret

– TRYGGE ELEVER SOM HAR DET GODT PÅ SKOLEN LÆRER BEDRE Årets kommunevalg kommer like etter skolestart, slik norske valg alltid gjør. Skolebyråd Linn Kristin Engø (Ap) håper på fornyet tillit, slik at hun kan fortsette arbeidet med å skape en skolehverdag der alle er inkludert – også etter skoletid.

kolefritidsordningen (SFO) er noe av det viktigste vi går til valg på i år, sier Engø, og legger til at hun synes politikere snakker for lite om at skolen både skal danne og utdanne.

så vil vi at Staten skal være med å dra lasset slik at vi kan gjøre tilbudet gratis fra 1. til 4. klasse. Dette vil være et av de tydeligste kravene våre til en ny byrådsplattform.

– Jeg er en stor tilhenger av at vi skal snakke om hvordan flere kan prestere bedre i skolen, men før vi kommer dit så må vi snakke mer om hvordan vi kan få flere elever til å trives. Trygge elever som har det godt på skolen lærer bedre. Det handler både om hvordan vi kan få ned mobbetallene, hvordan vi kan gjøre elevene sikre på seg selv, og det handler om hvordan vi kan skape inkluderende skoler, hvor alle elever har det godt både med seg selv og andre.

– Det blir nesten en ny barnehagereform? – Jeg synes at det hadde vært helt fantastisk om vi kan få gjort SFO gratis. Etter at vi innførte moderasjonsordningen så har andelen elever med heltidsplass økt, og vi har også enkeltskoler i levekårsutsatte områder som har flere barn i SFO. Det handler om at det er en del foreldre som tidligere ikke har kunnet ta seg råd til det. Det koster 30.000 kroner i året for en fulltidsplass. Det er langt mer enn de fleste betaler i bompenger.

ØNSKER GRATIS SFO

UNIVERSELLE LØSNINGER

Et tiltak hun brenner veldig for er å gjøre SFO gratis, noe hun mener kan bidra til å utjevne sosiale forskjeller.

– Kunne dere ikke i stedet økt antallet friplasser? – Jo, det kan vi. Men vi er opptatt av det vi kaller universelle løsninger. Vi tror at det er det beste – og så er det også slik at uansett hvor mye vi øker det taket så vil det alltid være noen som kommer rett over.

– Vi vet at de som har ressurssterke foreldre greier seg bedre gjennom skoleløpet, og da mener jeg at det er vår oppgave som politikere å legge til rette for at de barna som ikke har like ressurssterke foreldre skal kunne få like muligheter som andre, sier hun. – Så du mener at alle barn skal være en full arbeidsdag på skolen? – Nei, men 70 prosent av elevene i 1.-4. klasse går allerede i SFO. Det betyr at veldig mange familier mener at de trenger det tilbudet. Samtidig er det slik at i den nasjonale evalueringen av SFO så oppgir en av tre foreldre økonomi eller pris som en grunn til ikke å ha barna i SFO. I 2017 vedtok bystyret i Bergen å innføre en moderasjonsordning der foreldrene kan søke om lavere pris med utgangspunkt i husholdningens inntekt. Det ble samtidig vedtatt å begynne arbeidet med å innføre gratis SFO i Bergen. I første omgang skal SFO bli gratis for barn på 1. trinn. I skrivende stund er det 150 elever i Bergen som har gratis SFO og totalt 800 som får rabatt på prisen.

NOK ER NOK – Mange SFO-ledere vi har snakket med har vært tydelige på at det er viktig å gi flere elever anledning til å delta i tilbudet, fortsetter hun. – Se for deg at du er en førsteklassing som er ferdig på skolen klokken 13. Nesten alle klassekameratene går da videre til SFO, mens du går hjem med nøkkel i hånden – fordi foreldrene dine ikke har råd til å betale. – SFO er et sted der man treffes? – Det er et sted å være med kompisene. Vi er opptatt av å øke kvaliteten på SFO. Vi har derfor innført koding (enkel dataprogrammering, journ. komm.), kultur og mat som en del av SFO-tilbudet. Dette vil vi at alle de yngste elevene skal få anledning til å være med på – og

2 2

BERGENSMAGASINET

Høyres forslag er å sette grensen for friplass ved en husholdningsinntekt på én million kroner. Engø mener at et slikt tak på ordningen fortsatt vil ekskludere mange elever. – To lærerlønninger beløper seg til rett én million. Dette er helt vanlige inntekter man har ikke nødvendigvis overflod fordi har to vanlige inntekter i en familie, skolebyråden.

over – og man sier

– For oss i Arbeiderpartiet handler dette både om at vi skal ta på alvor at noen har lav inntekt i Bergen – dette vil jo være en økonomisk revolusjon for småbarnsforeldre i Bergen – og at vi som politikere skal passe oss vel for å definere hva som er god nok lønn til at man har råd til 30.000 i året slik Høyre gjør. Det å innføre rabattordningen er et viktig første skritt i Bergen – men vi har en drøm om at alle de yngste elevene skal få gå i SFO.

L ÆRERNORMEN MANGLER FINANSIERING – Dere satser også på å få flere miljøarbeidere inn i skolen? – Ja, vi synes at det å inkludere flere yrkesgrupper i skolen er bra, og vi vet at flere skoler har hatt enormt god erfaring med miljøarbeidere. Det er det med å ha noen som har anledning til å jobbe med det psykososiale miljøet også utenom undervisningstiden. Det som er krevende, og som mange skoler melder tilbake nå, er utfordringer knyttet til lærernormen. Da denne ble iverksatt fra skolestart i fjor, var kravet at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer på 5. til 10. trinn i ordinær undervisning. I år skjerpes

SATSER PÅ SFO: – Vi er tilhenger av at folk skal kunne arbeide i hele stillinger. Som samfunn mener jeg at vi da må legge til rette for at de elevene som er tidlig ferdig på skolen har en trygg sosial arena å være i mens foreldrene er på jobb, sier skolebyråd Linn Kristin Engø. Foto: Magne Fonn Hafskor

– Det er ikke veldig sexy å gå til valg på å pusse opp forfalne skolebygg, men det er noe av det viktigste vi gjør.

normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1. til 4. trinn, og fra 5. til 10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.

lærere – som igjen gir skolene mindre rom til å prioritere andre yrkesgrupper eller andre ting i skolene, sier skolebyråd Engø.

– Dette gjør at mange skoler blir nødt til å bruke større deler av budsjettet enn tidligere på

– Det er utrolig bra at lærernormen setter tydelige krav til hvor mange elever det skal være

per lærer. Samtidig har vi vært veldig tydelige overfor regjering og storting på at de ikke kan innføre såpass kostnadskrevende normer uten å faktisk finansiere de. Slik det er nå, må vi ta pengene fra andre steder, noe som igjen gir mindre fleksibilitet i skolene. BERGENSMAGA SINE T

– Det koster 30.000 kroner i året for en fulltidsplass. Det er langt mer enn de fleste betaler i bompenger.

TIL KAMP FOR KLIMAET: Linn Kristin Engø i samtale med stortingsrepresentant og partikollega Jette Christensen under skoleelevenes klimastreik på Torgallmenningen 24. mai. Foto: Oda Bjerkan

INGEN MILLIONER TIL BERGEN

UAKSEPTABELT SKOLEFORFALL

BARNEHAGE DER DU BOR

Regjeringen øremerket 1,4 milliarder til lærerstillinger da de innførte lærernormen i fjor. Dette var en økning på 200 millioner kroner sammenlignet med året før, og gav kommunene rom til å finansiere 2300 lærere fra høsten 2018.

– I tillegg til dette har dere vedlikeholdsetterslepet på skolene. Hvor langt er dere kommet på det? – Skoleforfallet var faktisk en av de første sakene i lokalpolitikken som gjorde enormt sterkt inntrykk på meg. Det har vært helt uakseptabelt at elever og lærere har hatt hverdagen sin i bygg som – for å si det rett ut – er pill råtne, sier hun.

– Er det så mange igjen av de offentlige barnehagene? – Vi har 30 prosent kommunale barnehager.

Dessverre ble ikke Bergen tilgodesett. En oversikt BA innhentet fra departementet ved skolestart i fjor viste at bare hver tiende kommune fikk penger fra denne potten. Bergen fikk ikke noe, mens Oslo fikk nesten halvparten. For å oppfylle lærernormen har Bergen hatt behov for i underkant av 50 ekstra årsverk i 2018, og ytterligere 54 ekstra årsverk i 2019. Totalt blir det 104 årsverk. – Vi er forpliktet til å oppfylle kravene i normen. Da må regjeringen sørge for at dette dekkes av statlige midler, ellers gjør det betydelige innhugg i kommunenes egen økonomi uttalte daværende skolebyråd Pål Hafstad Thorsen (Ap) til BA. – Pengene er nødt til å følge med, slik at vi reelt styrker skolen og gjør skolen i stand til både å ta de valgene de mener er kloke for sine elever – men også det at de for eksempel skal kunne ha rom til å ansette andre yrkesgrupper. I stedet for at vi da tar de fra noe annet og fordeler det ut på lærernormen – så burde dette vært en ordentlig satsing fra Stortinget, sier Engø, som altså fortsatt etterlyser statlige midler til å finansiere lærernormen.

BERGENSMAGASINET

– Vi har vært opptatt av både å pusse opp og rehabilitere, i tillegg til å bygge nye bygg der det er nødvendig – og vi er fortsatt ikke i mål. Vi har flere skoler igjen. Nå begynner vi snart å rive Holen skole – så kommer blant annet Kronstad, Loddefjord og Tveiterås. Store deler av investeringsbudsjettet brukes til å enten pusse opp eller bygge nye skoler, men det er helt nødvendig. Det er ikke veldig sexy å gå til valg på å pusse opp eller vedlikeholde forfalne skolebygg, men det er noe av det viktigste vi gjør. Over alt for mange år har dette ikke blitt prioritert. – Dette er vel en situasjon som alle partier må erkjenne sin del av ansvaret for, og ikke bare de ulike borgerlige koalisjonsbyrådene? – Nei, men de styrte tross alt byen vår i 12 år, så jeg tenker at de skal definitivt ta sin del av ansvaret. Når vi nå nærmer oss med skolene, så må vi også ta fatt på barnehagene. Der er det også et vedlikeholdsbehov.

– Dere skal ikke selge de ut, da? – Nei, ikke hvis Ap får styre. Vi har et mål om å øke den kommunale andelen. Her i Bergen har vi et godt samarbeid med de private barnehagene – og det er helt nødvendig når de utgjør 70 prosent av tilbudet, sier hun, og forteller at Bergen Arbeiderparti i år går til valg på å innføre det de kaller nærbarnehage. – I år greide vi for aller første gang å gi rett til barnehageplass i egen bydel ved hovedopptaket. Jeg er kjempefornøyd med det. Nå vil vi forsøke å gi folk plass i nærbarnehager. Med dette mener hun barnehager som ikke bare ligger i samme bydel, men også tett på der man bor. – På samme måte som vi idag har skolekretser, der man sokner til nærskolen sin, så ønsker vi å innføre et eget system for barnehagene hvor man kan sokne til nærbarnehagen, forklarer hun. – Slik kan vi minimere reiseavstand og gjøre det lettere å gå eller sykle til barnehagen. Den andre positive effekten av det vil være at barna i større grad begynner på skolen sammen med noen de har gått i barnehagen med. – Betyr dette at man enten må bygge flere

RAMMEPLAN FOR SFO: For å sikre høyest mulig deltakelse og at ingen ekskluderes fra SFO på grunn av familiers økonomiske situasjon, er det som en del av Bergensmodellen innført en generell moderasjonsordning basert på familiers husholdningsinntekt.

FAKTA NY LÆRERNORM

barnehager eller gi flere konsesjoner? – Det betyr nok at vi blir nødt til å bygge flere barnehager i tiden fremover, først og fremst kommunale. Så blir vi nødt til å se på inntaksregioner – altså lage type barnehagekretser slik som vi har skolekretser. Bystyret har nettopp vedtatt at vi skal se på det, så dette setter vi i gang med. Da snakker vi virkelig om muligheter for å gjøre livet lettere for barn og deres familier.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA SFO FOR ALLE • I bystyresaken «Sammen i vennskap, lek og læring – helhetlig plan for SFO i Bergen kommune» (mai 2017) ble det vedtatt en egen bergensmodell for SFO. • Denne skal kjennetegnes av «høy kvalitet på tilbudet og kompetente medarbeidere, der samhandling mellom SFO og skole styrkes».

• Den nye lærernormen ble iverksatt fra skolestart i 2018, og stilte krav om at det i gjennomsnitt skulle være maksimalt 16 elever for hver lærer fra 1. til 4. trinn, og 21 elever for hver lærer på 5. til 10. trinn i ordinær undervisning.

• I tråd med denne ble det utarbeidet en egen rammeplan, vedtatt i bystyret i januar 2018.

• Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på 1.-4. trinn, og fra 5.-10. trinn blir tallet 20 elever per lærer.

• Byrådet ønsker at flest mulig barn skal få mulighet til å delta på SFO, og ikke ekskluderes grunnet familiens økonomiske situasjon. Like før sommeren vedtok de derfor å erstatte gratis kjernetid med en generell moderasjonsordning basert på husholdningsinntekt.

• Regjeringen øremerket 1,4 milliarder til lærerstillinger i fjor, noe som var en økning på 200 millioner kroner sammenlignet med året før. • Stortinget har vedtatt at lærernormen skal evalueres underveis. • Mer informasjon: regjeringen.no/no/aktuelt/ larernorm/id2608687 og udir.no/notatlarernorm

• Gjennom disse vedtakene legges det til rette for økt fysisk aktivitet, kulturaktiviteter, koding for alle barn på 3. trinn og smøremåltid for samtlige SFO.

• Denne baseres på husholdningsinntekt, og gjelder for alle. Familiene med lavest husholdningsinntekt får gratis SFO-plass. • Egenandel for deltakelse i SFO for barn med særskilte behov fra 5.-7. trinn og ungdom fra 8.10. trinn ble fjernet i fjor, slik at tilbudet er gratis for disse familiene. • Mer informasjon: bergen.kommune.no/ innbyggerhjelpen/skole

VIL DU BLI ELEKTRIKER? Ta elektrikerutdanningen hos Bergen Videreutdanning. Informasjonsmøte og oppstart 19 august 16:30.

VI HAR FORTSATT LEDIGE STUDIEPLASSER

Bergen Videreutdanning AS O. J. Brochs gate 16 A, 5006 Bergen Tlf: 930 34 738 www.bvu.no

INDUSTRIFAG ØKER MEST 8. august ble det endelige inntaket til videregående opplæring klart. Over 80 prosent av søkerne har fått innfridd førstevalget.

INDUSTRIFAG PÅ VEI OPP: – Næringslivet påvirker antall søkere til yrkesfag, og går det godt eller dårlig i næringen vil søkerne fange opp dette, sier Elin Meyer Wikan.

et tredje inntaket viser at studiespesialisering og teknikk og industriell produksjon er de mest populære linjene. Studiespesialisering er mest populært, med 2628 søkere til Vg1 (74 flere enn i fjor), med Amalie Skram som den skolen flest ønsker å gå på.

AMALIE SKRAM MEST POPUL ÆR – I forhold til vanlig studiespesialiserende utdanningsprogram har Amalie Skram mange flere søkere enn det er plasser, men så er det også denne skolen som har flest plasser innenfor dette utdanningsprogrammet, sier Elin Meyer Wikan,

BERGENSMAGASINET

som er spesialrådgiver ved Inntakskontoret i Hordaland fylkeskommune. Hun trekker frem flere mulige årsaker til hvorfor det er slik.

– Årsaken til det kan like gjerne være at søkerne vet at det er høy poenggrense for inntak til Vg1, enn at skolen har blitt mindre populær, sier Meyer Wikan.

TRANGT NÅLØYE PÅ LANGHAUGEN – Skolen ligger godt plassert med gangavstand til kollektivtransport. Den er ny, og på grunn av størrelsen kan den gi mange flere interessante tilbud i fagkretsen til Vg2 og Vg3 enn det mange mindre skoler kan tilby. Antallet søkere som har Amalie Skram som førstevalg har likevel gått ned de siste par årene.

Imidlertid er det teknikk og industriell produksjon som har størst økning med 821 søkere. Det er 163 flere enn i fjor, en økning på 25 prosent. Dette fører blant annet til at Bergen maritime videregående skole øker søkningen med 60 elever, fra 395 til 455. – Næringslivet påvirker antall søkere til

VI SATSER PÅ UNGDOMMEN FAKTA KARAKTERSNITT FØRSTE INNTAKSOMGANG Dette er karaktersnittet for studiespesialiserende ved første inntak på de offentlige videregående skolene i bergensområdet:

SJEKK UT VÅRE LEDIGE LÆREPLASSER

• Amalie Skram: 48,3 • Olsvikåsen: 47,1 • Bergen Katedralskole: 45,6 • Langhaugen: 44,7 • Nordahl Grieg: 43,5 • Sandsli: 42,2 • Arna: 41,5 • Tertnes: 41,4 • Knarvik: 40,8 • Sotra: 38,1 • Askøy: 37,8 • Fyllingsdalen: 37,6 • Osterøy: 37,6 • Os: 37,3 • Årstad: 36,7

ANLEGG Leirvikflaten 31, 5179 GODVIK Tlf: 94 01 72 00 E-post: kontor@hyllandas.no www.hyllandas.no

yrkesfag, og går det godt eller dårlig i næringen vil søkerne fange dette opp, forklarer Meyer Wikan. Elektrofag og helse- og oppvekstfag opplever størst nedgang, med henholdsvis 96 og 90 færre søkere sammenlignet med fjoråret, mens barne- og ungdomsarbeider-linjen kan vise til økte søkertall. Den linjen det er vanskeligst å komme inn på – med høyeste nedre poenggrense ved inntak til Vg1 – er Langhaugen videregående skole. For å komme inn på Vg1 musikk, dans og drama med fordypning i musikk må en etter tredje inntaksomgang (inkludert tilleggspoeng for musikalsk dyktighet) ha minimum 53,2 poeng.

DE FLESTE INNVILGES FØRSTEVALGET Totalt har 18533 elever søkt plass i den offentlige videregående skolen i Hordaland. Inntaket ble klart 8. august, og viser at 81,6 prosent av elevene med ungdomsrett og 76,8 prosent av alle søkerne har fått innvilget plass på sitt førsteønske.

EN Entreprenør AS RIVING OG MILJØSANERING Solheimsgaten 16, 5058 Bergen Tlf: 902 14 517 E-post: arne@enent.no www.enent.no

– Det gjelder skoleønske. Langt flere elever har fått plass på sitt primære utdanningsprogram, men på en skole som ikke var førsteprioritet, opplyser Meyer Wikan. Spesialrådgiveren presiserer at nedgangen eller økningen i søkertall på en skole kan ha helt andre årsaker enn at skolen har blitt mer eller mindre populær. – Arbeidsmarkedet vil være med å påvirke søkertallene. Når det gjelder skolene utenfor Bergen kan det ha betydning at årskullene som er ferdig på ungdomsskolen har økt eller minket fra året før.

Tekst og foto: Martine Haugen

GULVLEGGING Kokstadveien 9, 5257 Kokstad Tlf: 55 92 23 70 E-post: post@oysteintvedt.no www.oysteintvedt.no

Dongerikåpe, INFINITY kr. 1.100,Skjorte, VIC kr. 1.400,T-skjorte, BIK BOK, kr. 149,Jeans, VERO MODA kr. 199,Sko, SKORINGEN kr. 599,Belte, H&M, kr. 89,Hårklemmer, BIK BOK, kr. 49,Klokke, BJØRKLUND kr. 1.098,Øreringer (4 par), H&M, kr . 99,Ryggsekk, MYBAG kr. 599,Sjal, INFINITY, kr. 1.000,-

Genser BIK BOK kr. 399,-

Jakke SELECTED kr. 1.799,95

Hårklemmer H&M kr. 99,90

Smykke BJØRKLUND, kr. 998 ,-

Jakke VERO MODA kr. 499,95

Øredobber, BJØRKLUND, kr. 398,-

Pennalhus, MYBAG kr. 349,-

TILBAKE TIL

Briller INTEROPTIK kr. 1.961,-

Hverdagen Kjole, VERO MODA kr. 499,95

Genser, SELECTED kr. 499,95

Klokke BJØRKLUND kr. 3.195,-

Jeans, BIK BOK kr. 599,-

Hårbøyle, H&M kr. 99,90

Jakke, VERO MODA kr. 499,Hårbøyle, H&M kr. 99,90

Bluse CUBUS, kr.199,-

Ryggsekk MYBAG kr. 899,-

Skjørt, SELECTED kr. 799,95

Sko, SKORINGEN kr. 699,-

Drikkeflaske TILBORDS kr. 349,-

Ryggsekk MYBAG kr. 649,-

Du finner et stort utvalg av skolesekker i butikkene våre!

Eksklusive tilbud, nyheter og invitasjoner! Last ned medlemsapp. Send HORISONT til 2242

Følg oss på sosiale medier og få tips og inspirasjon fra våre butikker.

Sko SKORINGEN, kr. 599,-

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

www.horisont.no

#horisontshopping

Vi hjelper deg å lykkes!

Ledige plasser skoleåret 2019/2020. Har du lærevansker eller psykiske/fysiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø.

• Elektrofag • Service og samferdsel • IKT-servicefag • Påbygg til generell studiekompetanse

facebook.com/krokeidevgs www.krokeide.vgs.no

firmapost@krokeide.vgs.no

Polar Varme AS leverer diesel, bensin, gass og fyringsolje i Vest-Hordaland. Vi har fokus på punktlighet, leveransedyktighet og god service! Vi har egen tankbåt på 60 kubikk, som gjør at vi nå kan levere til sjøs så vel som til lands, samt egen kortpumpe i Øygarden.

DIESEL

– avgiftsfri, farget

DIESEL

– avgiftsbelagt, blank

PARAFIN OG FYRINGSOLJE TIL VILLAOPPFYRING

BENSIN

FYRINGSOLJE FOR INDUSTRIKUNDER

GASSOLJE

95/98 Oktan

RENGJØRING AV PARAFINBRENNER

Ring oss gjerne for en hyggelig prat og en god handel! Sælstøvegen 2, 5337 Rong

tlf: 55 26 90 60

e-post: post@polarvarme.no

www.polarvarmeas.no

9. september er det kommunestyre- og fylkestingsvalg i Norge Forhåndsstemming til og med 6. september Alle velgere kan forhåndsstemme i den kommunen der de oppholder seg. Valgdagen må du stemme i den kommunen du er manntallsført.

Bergen kommune legger tilrette for at det skal være mulig å avgi stemme på sentrale steder i alle bydeler både i forhåndsstemmeperioden og på valgdagen. Forhåndsstemmeperioden er fra mandag 12. august til og med fredag 6. september. For åpningstider se oppslag på stemmestedet eller www.bergen.kommune.no/valg

Forhåndsstemmelokaler

Innbyggerservice, Kaigaten 4 Hovedbiblioteket, sentrum Fana bibliotek Oasen bibliotek Landås bibliotek Loddefjord bibliotek Åsane bibliotek Ny-Krohnborg kultursenter UiB, studentsenteret NHH, biblioteket Høgskulen på Vestlandet, Krohnstad Lagunen Storsenter Laksevåg Senter Sletten Senter Øyrane Torg IKEA Fanatorget Haukeland universitetssjukehus

Forhåndsstemming på institusjoner

I perioden 26. august - 6. september arrangeres det forhåndsstemming på en rekke institusjoner i Bergen kommune. Tidspunkt er kunngjort med oppslag på stedet og på kommunens nettsider.

Forhåndsstemme hjemme?

Dersom du pga. sykdom eller uførhet ikke har mulighet til å stemme i et stemmelokale, kan du be om å få forhånds-stemme hjemme i perioden 26. august - 6. september. Søknadsfrist er 4. september. Søknaden må inneholde: Navn, adresse, telefon, fødselsdato Du kan søke på en av følgende måter: Telefon: 55 56 55 56 / 55 56 64 04 Epost: valg@bergen.kommune.no Brev: Valget, Bystyrets kontor, Postboks 7700, 5020 Bergen

9. september får du kun stemme i den kommunen du er manntallsført.

Husk legitimasjon! Du må vise gyldig legitimasjon for å få stemme. Det er ikke nødvendig med valgkort, men du sparer tid hvis du har det med.

Manntallet

Manntallet for stortingsvalget og Sametingets valgmanntall for Bergen kommune er lagt ut til offentlig ettersyn i Innbyggerservice i Kaigaten. Manntallet for stortingsvalget Står du ikke i manntallet, kan du klage: 1. Om du er utelatt eller feilført i manntallet i kommunen, kan du kreve at valgstyret retter opp feilen. 2. Kravet skal være skriftlig og begrunnet. 3. Valgstyret kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig. Krav om retting i manntallet sendes til: Valget, Bystyrets kontor, Postboks 7700, 5020 Bergen eller valg@bergen.kommune.no Sametingets valgmanntall • •

Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i kommunen, kan kreve at Sametinget retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet. Sametinget kan oppdatere valgmanntallet så lenge det er praktisk mulig.

Krav om retting i Sametingets valgmanntall sendes til: Sametinget, Ávjovárgeaidnu 50, 9730 Karasjok

www.bergen.kommune.no/ valg

Valglokaler 9. september Alvøen skole - gymnastikkbygget Apeltun skole - hallen Bønes arena - Bønes skole Eidsvåg skole - SFO Fana kulturhus Frøyahallen Grieghallen Haukedalen skole - gymsal Haukeland skole - gymsal Haukelandshallen - sal 1 Hellen skole - gymsal Hordvik skole - gymsal Kaland skole - audioteket Kirkevoll skole - gymsal Kyrkjekrinsen skole - gymsal Laksevåghallen Lynghaug skole - gymsal Mjølkeråen skole - gymsal Nordneshallen Ny-Krohnborg skole- kultursalen Olsvikhallen Ortun skole - gymsal Paradis skole - gymsal Rollandshallen Rothaugen skole - studiehall Rå skole - aula Sandslihallen Slettebakken skole - gymsal Sædalen skole - idrettshall Tertnes skole - gymsal Ulriken bydelssenter Vadmyra skole - gymsal Varden skole Vitalitetssenteret, Møhlenpris Ytre Arna skule Ytrebygda skole Ådnamarka skule

Åpningstid fra kl 9.00 til kl 21.00. Er du manntallsført i Bergen kommune, kan du stemme i det valglokalet i Bergen som passer deg best.

Valgkort

Bergen kommune sender i år ut elektroniske valgkort. Dersom du har reservert deg mot elektronisk kommunikasjon med det offentlige, eller ikke har logget deg på med ID-porten de siste 18 månedene får du valgkortet i posten som før. Dersom du ikke har smarttelefon kan du gjøre en av følgende: Hvis du benytter Digipost eller E- boks kan du hente valgkortet fra deres nettsider. Dersom du ikke benytter Digipost eller E- boks, kan du gå inn på valg.no og finne valgkortet ditt der. Dersom du ikke kan ta skjermbilde eller bilde av valgkortet ditt (husk å få med strekkoden) kan du skrive ut valgkortet og ta det med. Husk at du kan stemme uten valgkort, men du MÅ ha med legitimasjon!

KULTUR

BARN LESER OG LER MER ENN FØR – Når barn selv velger det de skal lese, går det klart mest i humor, sier bibliotekar Anne Wang-Andersen ved Fana bibliotek på Nesttun.

BLIR SMARTERE AV Å LESE: – Man blir kanskje ikke snillere av å lese bøker, men jeg tror man blir smartere. Man lærer om strukturen i en fortelling, og om brudd med strukturen. Man lærer å tenke i sammenhenger, og får et begrepsapparat, sier bibliotekar Anne Wang-Andersen ved Fana bibliotek på Nesttun.

oe er som det alltid har vært: Barn elsker promp. Ungdom er opptatt av identitet (= seg selv). Voksne er dørgende kjedelige. Med mindre de er forfattere, da, for ting tyder på at litteraturen for barn og unge blir stadig morsommere. Og noen skriver jo disse bøkene. Bibliotekarene Siv-Merethe Søbye og EliGunn Rønning Buvik ved Sølvberget bibliotek i Stavanger hevdet i en podkast allerede i 2016 at det nå var blitt mer lek, og ordlek, i bøkene for de unge. For oss som vokste opp på det sosialrealistiske 70-tallet skal det ikke så mye til før bøker blir morsommere enn de som sto i våre bokhyller. Og for dem som er vokst opp med kun «Thomas baker» og «Emma hos tannlegen», har også bokheimen forbedringspotensiale.

BERGENSMAGASINET

Nå heter barnebøkene slike ting som «Jakob og Neikob» (Kari Stai), «Bukkene Bruse på badeland» (Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund), «Anda i ødemarka» (Ragnar Aalbu), «En pingles dagbok» (Jeff Kinney), «Pølsetjuven» (Marianne Gretteberg Engedal), «Pling i bollen» (Ingvild H. Rishøi og Bendik Kaltenborn) og «Johannes Jensen tar nattoget» (Henrik Hovland og Torill Kove). Det virker langt morsommere å være leser.

bibliotek rydder mest plass til litteraturen for de voksne. Hit kommer tilårskomne folk for å gjøre sine gamlings-ting, hit kommer barn og unge for å spille spill og gjøre lekser, mens bøkene de låner, tar de helst med seg hjem og leser. Hit kommer i grunnen alle folk, fra alle kanter, samfunnslag og etnisiteter; biblioteket er det mest umistelige vi har, fordi det er et lavterskeltilbud. Gratis og høyt under taket. Demokratisk.

HUMOR MED OG UTEN ALVOR

Vi bærer med oss hver vår stabel av bøker ned trappene til pauserommet. Bøkene får plass midt på bordet. Wang-Andersen forteller at i 2008 var de morsomme bøkene og forfatterne på utlånslisten «Rampete Robin», Roald Dahl og «Pippi Langstrømpe». Det var stort sett det. Mye har skjedd på ti år.

Bibliotekar Anne Wang-Andersen ved Fana bibliotek på Nesttun ser den samme trenden. Vi skal snart snakke om det. Men først skal hun få ta oss imot, i denne filialen som unikt nok har viet halvparten av lokalet til voksenbøker og halvparten til barne- og ungdomsbøker. De fleste

– Humortrenden begynte vel med «En pingles dagbok», som banet vei for «Gutta i trehuset» (Andy Griffiths) og mange flere. Det er kanskje aller mest i bildebøker vi ser humoren: «Bukkene Bruse på badeland» er et godt norsk eksempel på en populær humorbok, sier hun.

er en ihuga ordspillforfatter, med titler som «Anda i ødemarka», som spiller på biografien «Anna i ødemarka» av Dagfinn Grønoset, og «Dyr i drift», som handler om dyrene på en gård. Men treffer bøkene hans bare oss sofistikerte voksne, eller også barne-målgruppen?

Boken, som er skrevet av Bjørn F. Rørvik og illustrert av Gry Moursund, har solgt nesten flere bøker enn det er lesere til den i Norge, og er oversatt til mange språk. Forfatteren selv klør seg i hodet over suksessen. Men det gjør ikke Wang-Andersen.

– Jeg hørte nettopp om en femåring som elsket «Hakk o ve». Om denne treffer barn, kan det være fordi de responderer godt på illustrasjonene. Barn i dag er veldig vant til å omgås bilder og er flinke til å tolke det visuelle. Men barn kan også være svake for ordspillhumor. En sønn av en venninne sa en dag: «Nå begynner det å regne». Moren svarte: «Ja, det kan du regne med». Han lo seg skakk. Og i «Hakk o ve» er det vitterlig morsomt med muldvarpen som graver – og spør. Og med hakkespetten som hakker.

opp og viser meg, – ser du her at far og sønn sniker seg ut for å gå i svømmehallen, mens mor står og rydder i bakgrunnen. Nå er dette også blitt en spøkefull sjanger, dessuten med setninger som gir mening og innhold som er relevant.

HVOR BLE DET AV FØLELSENE

– Rørvik hadde jo gitt ut «Reven og Grisungen»-serien fra før, sammen med illustratør Per Dybvig, den var også veldig bra. Han skriver rett og slett morsomt for barn og voksne, med mye ordspillhumor. Disse bøkene har hatt en stadig voksende fanskare i over 20 år, og det kommer heldigvis stadig nye morsomme bøker om både Reven og Grisungen for de litt større barna (5+) og Bukkene Bruse, som får de aller minste til å le så de rister. I Bukkene Bruse-serien vrir Rørvik på et kjent eventyr, det første eventyret nesten alle barn lærer, ikke bare i Norge. – En periode var jeg litt frustrert, for barn kunne ikke originaleventyret, de kjente bare til badeland-versjonen. Kanskje det er noen barnehager som har tatt grep nå, det virker i alle fall som om barna kan eventyrversjonen igjen.

VRIR PÅ TRADISJONELLE TEKSTER Ifølge Wang-Andersen er det en tendens i tiden å vri og vrenge på tradisjonelle tekster. Den første Gutta i trehuset-boken lar seg inspirere av «Den lille havfrue» av H.C. Andersen. Hamsterprinsesse-serien av Ursula Vernon parafraserer eventyret om Tornerose i en av bøkene, og to andre eventyr i to andre. – Hamsterprinsesse-bøkene ser litt dustete ut på forsiden, flashy og glitrete, men gutter leser faktisk disse like mye som jenter, sier hun, og trekker frem en ny bok fra bunken: «Keeperen og havet» av Maria Parr. – Jeg spurte en gutt om han syntes den var morsom, han svarte ja, men den er også litt trist. Selv hørte jeg den på lydbok, det var Parr selv som leste, og jeg lo så jeg måtte stoppe bilen. Jeg, som ikke er noen fan av humorbøker for voksne en gang. Hun tar frem «Hakk o ve» av Ragnar Aalbu, og sier at dette er den morsomste boken fra 2018. – Er det utlånstallene som sier det? – Nei, det sier jeg. Det er min personlige favoritt. Det var tydeligvis også Kulturdepartementets jurys favoritt, siden den vant deres pris for bildebøker i fjor. Boken handler om en hakkespett med hodepine, og allerede der kan man jo begynne å trekke på smilebåndet. Aalbu

– Det fins bøker med ironi og metaperspektiv jeg har antatt at den tenkte målgruppen har vært for små til å forstå. Men de tar det. Hos barn fins det rom for morsomme misforståelser på ganske høyt plan.

– Det er ulikt hvilken humor som treffer de ulike aldersgruppene. De yngste barna setter pris på bæsj, promp og snørr. Barn over snørrstadiet kan forholde seg til ordspill, til fritolkning av eventyr og til metatenkning, sier hun, og trekker frem nok en tendens. – For eksempel har vi Vegard Markhus sin «Ei kjedeleg bok». Den er det en utfordring å formidle til barna: «Kom, så skal dere få lese en kjedelig bok». Men den er jo slett ikke kjedelig, den leker istedet med det å kommentere sin egen form, sitt eget medium. Det samme gjør «Vi er i en bok» av Mo Willems, som er ment for dem som nettopp har lært å lese. Du må nok være i alle fall fem år for å forstå akkurat dette nivået. De som er vanskeligst å treffe med humor, er ungdom. Når de kommer og spør etter noe humoristisk, mener de gjerne noe i «Gutta i trehuset»-gaten. Akkurat denne serien leser barn helt opp til 14 år, vel å merke hvis de har begynt å lese den tidligere.

Flere av bøkene «fyker ikke ut av hylla av seg selv», som hun sier, men må anbefales av en bibliotekar. Den nevnte «Reven og grisungen» er en slik bok, fordi illustrasjonene ikke nødvendigvis taler til barn som velger selv. Men når de har lest den, kommer gjerne foreldrene tilbake og takker for anbefalingen, for de har lest den om og om igjen i husholdningen.

For eldre ungdom anbefaler Wang-Andersen gjerne forfatteren Liv Marit Weberg, som skriver romaner for det som kalles «young adult»segmentet, og som kan ha titler som «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til», og «Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge». Her er utenforskapet, som kjennetegner såkalt ungdomslitteratur, gjerne selvvalgt; det står en ironisk særing på utsiden av fellesskapet og glaner uinteressert og tidvis fordømmende inn i gjengen.

– Når barn selv velger det de skal lese, går det klart mest i humor, sier Wang-Andersen. Hun kan selv like tøys og tull-bøker som kun underholder, men hun verdsetter også humor som har en mer alvorlig bunn. Som «Jakob og Neikob. Naboen».

– Webergs bøker kan jeg formidle til elever på ungdomsskolen og videregående. Men du skal nok likevel være en god leser for å få med deg alt her. Det er veldig ironisk, og ganske flaut.

– Den er morsom, men den handler jo dypest sett om å være redd for at fremmede skal komme inn i nabolaget. «Jakob og Neikob og alle andre» får meg til å tenke på konformiteten blant ungdom. Disse bøkene treffer både voksne og barn. Og det er jo morsomt med en som bare sier ja og en som bare sier nei. Særlig når Jakob spør Neikob på en smart måte, slik at han får det svaret han vil. – Som i: Synes du jeg er dum hvis jeg stiller dette spørsmålet? – Nettopp. På begynnelsen av 2000-tallet var ikke lettlestbøker lettleste. Det begrenset seg til lesebokstil: «Ola ser sola. Eli, sier Ola». – I dag har også lettlestbøkene mye humor. I boken «Ryddetid» (Camilla Kuhn), sier hun, blar

– Ungdom er vanskelig å glede? – De representerer i alle fall en utfordring. Det meste og beste som skrives for ungdom handler ofte om selvmord, psykiske lidelser, sorg og utenforskap. Det leses i massevis, men det ville vært fint med litt «lettere» humorbøker for denne aldersgruppen også. Når jeg spør videre om målgrupper, svarer hun at hun slett ikke alltid forholder seg til det, da det også fins damer på 40 pluss som kommer og låner ungdomsbøker. Dette tror hun handler om at de er på utkikk etter litteratur med følelser og intensitet, og det sier hun med et lite spark til voksenlitteraturen – der alt kan skje, så lenge ting ikke går over sine bredder. Selv arbeider jeg med barnelitteratur, så jeg har gjort meg noen tanker om det å sitte som voksen på Bybanen og lese en bok med veldig stor skrift og barnslige illustrasjoner. Tror folk

BERGENSMAGA SINE T

– Utlånet av barne- og ungdomsbøker har økt de siste ti årene, men de tre siste har det vært eksplosivt. Fra i fjor har vi hatt 10 prosents økning av utlån hver måned.

ANNES ANBEFALING: «Hakk o ve» anbefales varmt av Anne Wang-Andersen. – Dette er den morsomste boken fra 2018 og min personlige favoritt, sier bibliotekaren. Det var tydeligvis også Kulturdepartementets jurys favoritt, siden den vant deres pris for bildebøker i fjor.

det er noe i veien med meg? Da Harry Potterfeberen raste som verst, satt voksne mennesker på bussen i London og leste Harry Potter med et annet bokomslag utenpå, et voksenbokomslag, for å skjule at de var oppslukt av en barnebok. Er det forbundet med skam å «lese nedover»? – Haha, jeg har kjent på det selv, på Bybanen. Men for å dreie mot noe annet: For mange lesesvake, eller for de med dysleksi, er det status om du blir sett lesende på en tykk bok. Skriften kan være stor, det kan være mange illustrasjoner, men boken er i alle fall tykk. – Oppfatter, og oppfanger, barn humor tidligere nå enn før? – Ja, jeg tror nok det. Det fins bøker med ironi og metaperspektiv jeg har antatt at den tenkte målgruppen har vært for små til å forstå. Men de tar det. Hos barn fins det rom for morsomme misforståelser på ganske høyt plan. Det kan hende de ikke forstår absolutt alt og må spørre den som leser høyt, men da får de det jo forklart. Man må øve på å bli en god leser. Hun forteller at i skolen i dag har de gått bort fra å lære store og små bokstaver hver for seg. Nå lærer barna dem samtidig, og de blir tidligere flinke til å lese. – I dag leser 2. klassinger detektivbyråbøkene til Jørn Lier Horst på egenhånd, og det ville vært utenkelig for ti år siden, sier hun. – Man blir kanskje ikke snillere av å lese bøker, men jeg tror man blir smartere. Man

3 4

BERGENSMAGASINET

lærer om strukturen i en fortelling, og om brudd med strukturen. Man lærer å tenke i sammenhenger, og får et begrepsapparat.

UTLÅNET TIL VÆRS La oss oppsummere litt. Humor fantes i barnebøker før også. Det er for eksempel morsomt når Astrid Lindgrens Emil i Lønneberget finner på alle sine «hyss», eller når Marikken skal prøve å fly og hopper ut fra taket. Det er (litt) morsomt (eventuelt uforskammet) når Thorbjørn Egner vil ha reven i Hakkebakkeskogen til å bli vegetarianer, slik at det kan bli fred i skogen. – Det fins nok større åpning for å være humoristisk i dag, og det fins en annen humor i dag, med større bredde. Den er ordspillbasert, tradisjonsvridende og tillater metanivåer. Den er kanskje også mer direkte, siden vi er blitt mindre fisefine med tiden. Selv om det fremdeles fins foreldre som klager inn bøker på grunn av ufin språkbruk, forteller Wang-Andersen. Dét kan gå innunder den innledende påstanden om at enkelte ting ikke forandrer seg. Samtidig sier det noe om at det fortsatt fins grenser igjen, som noen foretrekker å vokte. Om aldri så mye forfatter Gro Dahle og illustratør Kaia Dahle Nyhus ga ut en bildebok for barn om nettporno («Sesam sesam», 2017), og de få anmelderne som hadde innvendinger mest gikk løs på skrivetekniske forhold. Porno var greit, liksom. Andre ting som ikke forandrer seg, er at

spenningslitteratur og grøss ligger på utlånstoppen. Wang-Andersen sier at også koblingen humor og monster er bra for de aller yngste. Tegneserier og fantasy er andre populære sjangre. På den soleklare lånetoppen for de yngre barna ligger de nevnte detektivbyråbøkene av Jørn Lier Horst og fantasytegneserien «Amuletten». Barn blir presentert for morsommere bøker, men det er tydeligvis også stadig morsommere å lese. Utlånet peker klart oppover. Under Sommerles-kampanjen øker det enda mer. Sommerles er en nasjonal, digital lesekampanje for barn i 1.–7. klasse, som varer gjennom hele sommeren og som administreres av folkebibliotekene rundt om i landet. Leserne kan registrere bøkene de leser og samle poeng, de kan løse oppgaver og vinne premier. Målet er å motivere barn til å lese bøker, og tilbudet er blitt svært populært. – Utlånet av barne- og ungdomsbøker har økt de siste ti årene, men de tre siste har det vært eksplosivt. Fra i fjor har vi hatt 10 prosents økning av utlån hver måned. Under Sommerles er det spesielt merkbart, vi hadde over 3000 flere utlån i juli i år sammenlignet med juli i fjor. Voksenbokutlånet ligger derimot ganske stabilt, sier Anne Wang-Andersen.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Roy Bjørge

MASKINKURS

Bergen og Hordaland PAKKETILBUD TRUCKSERTIFIKAT

ANLEGGSMASKINER M1-M2-M3 M4-M5-M6+

KLASSE 1-5 TRUCKFØRERKURS T1-T2-T3-T4-T5

TELESKOPTRUCK

6.500,TILHENGER KLASSE BE -TRAFIKKSKOLE

C1-C2

PERSONLØFTERKURS

TRAVERSKRAN LASTEBILKRANER

KLASSE A, B OG C

VARMTARBEIDERKURS

STORTRUCK T8

SKILTKURS /ARBEIDS -VARSLING

STILLASBYGGERKURS HÅNDVERKTØY

TAKSTMANN /VERDITAKSERING

STROPP /SIGNALGIVING ANHUKING

SIKKERHETANSVAR KONTROLLKURS

G11

MODUL 1.1

Vestre Strømkai 9, 5008 Bergen (Hos Førerkortsentralen vis-a-vis Bystasjonen)

Tlf. kontor: 55 32 32 94 Mob: 450 44 433 / 954 444 33 E-post: kurs@maskinkurs.no www.maskinkurs.no

KUNST OG KLIMAKAMP Den norsk-svenske kunstneren Per Adde var sentral både i kampen mot utbygging av Alta-Kautokeinovassdraget og Saltfjellet. På fredag åpner Kunstgarasjen en ny utstilling der de vil vise frem mange av de fargesterke bildene hans.

er Adde er både kunstner og miljøaktivist. I kampen om Alta-Kautokeinovassdraget (1979-1981) var han meget sentral. Elven ble utbygget, men mye mindre enn først planlagt, og som følge av Altasaken skjedde det store sprang i rett retning for samenes rettigheter, både juridisk og politisk, i og med at Sametinget ble etablert.

IMPONERTE MILJØVERNMINISTEREN Etter Alta-saken kom Saltfjell-saken. I 1978 kom det konsesjonssøknad om store vasskraftutbygginger i Saltfjellet. Området er viktig for reindriften, og samene ba Per Adde om å være deres talsmann. I løpet av mange år hadde Per Adde utallige befaringer, møter og reiser med kartruller til myndighetene i Oslo, og i 1987 ble Saltfjellet endelig vernet. Daværende miljøvernminister Sissel Rønbeck (Ap) har beskrevet hvordan han kom til hennes kontor under Saltfjell-striden «med gnistrende blå øyne og kniven i beltet», skjøv resolutt møtebord og stoler til side, og rullet ut kartet som viste utbyggingsplanene. «Vet dere egentlig hva dere er i ferd med å beslutte?» spurte Adde. Resultatet av engasjementet hans (og mange andre, bør det sies) vet vi; i dag er Saltfjellet-Svartisen en av Norges nasjonalparker.

FARGESPRAKENDE LANDSKAPSMALERIER Sammen med sin livspartner Kajsa Zetterquist har Per Adde skapt et unikt liv og virke oppe på fjellet i Saltdal i Nordland. – Kunstneren Per Addes voldsomme energi ser vi både i bildene og i hans person. Fargene i maleriene stråler av lys og liv og viser hans store evne som kolorist, sier Magdeli Fosse ved Kunstgarasjen. Maleriene hans er beskrevet som i spenningsfeltet ekspressivt, figurativt og samtidig over i abstraksjon, med en kraft og tempo som vitner om den energien som gir seg utslag både i kunsten hans og samfunns-engasjementet. – Når man ser inn i de store fargesprakende landskapsmaleriene ser man ikke bare rein i flukt og naturen som åpner seg mot årstidene – man ser trykket fra innsiden, sier kunstneren Birthe Marie Løveid. – Det sinoberrøde sinnet, den grønnokre tryggheten, og den koboltblå sorgen. Per Adde er landskapet, maleriet er språket hans.

LIV OG VIRKE

KUNSTNER OG AKTIVIST: I tillegg til å være en av Nord-Norges fremste kunstnere, står Per Adde i en særstilling i kampen for vern av naturen og for urbefolkningen samenes rettigheter. Pressefoto

3 6

BERGENSMAGASINET

Utstillingen som åpner fredag i Kunstgarasjen vil gi et sjeldent innblikk i dette omfattende arbeidet, hvor liv og virke er uløselig knyttet sammen i et engasjement for naturen og mot kreftene som truer livet i villmarken.

NATURENS FORMER OG FARGER: – Den uendelige variasjonen i naturens former og farger, rikdommen av liv og bevegelse, gir meg viktige impulser, sier Per Adde. Dette bildet heter Gylden drøm (utsnitt) (150 cm x 130 cm).

– Helst vil jeg at mennesker skal møte bildene mine direkte, at ord ikke skal være nødvendige, sier Per Adde selv i boken «Liv og virke - Per Adde og Kajsa Zetterquist» (utgitt av Adde Zetterquist-galleriets venneforening i 2013). – Den uendelige variasjonen i naturens former og farger, rikdommen av liv og bevegelse, gir meg viktige impulser. Den blir en slags katalysator i mitt arbeide, der jeg prøver å formulere mine erfaringer og min livsfølelse i et bilde, med billedmessige virkemidler.

bedre løsninger innen miljøvern. Dette ser mange som en kritisk suksessfaktor i den krisen vi i dag står midt oppe i.

Utstillingen åpnes fredag 16. august av tidligere miljøvernminister Rakel Surlien, og er et samarbeid med Christian Michelsens Institutt og Centre On Law & Social Transformation. Det blir også en urframføring av et musikalsk verk av Snorre Bjerck, skrevet spesielt for Per Adde og utstillingen i Kunstgarasjen. Utstillingsperiode: 16. august - 8. september.- Åpningstider: Torsdager kl. 12-18, fredag-søndag kl. 12-16.

Kunstgarasjens Per Adde-utstilling er del av en stor konferanse i regi av Christian Michelsens Institutt og Universitetet i Bergen – i forbindelse med deres konferanse Bergen Exchanges 2019. Et viktig tema der er hvordan utforming og endring av lovverket kan bidra til å få frem

Tekst: Magne Fonn Hafskor

GARTNERTEKNIKK AS PAV I L J O N G E R

T E R R AS S E TA K

Besøk vår nye

SPESIALIST PÅ t )"(&456&3 t 1"7*-+0/(&3 t %3*7)64

BESØK VÅR FLOTTE UTSTILLING på Milde v/Arboretet

Hagestue til sommeren? VI HJELPER DERE MED: t CZHHT LOBE t UFHOJOHFS t CZHHJOH BW GVOEBNFOU

VI SØRGER FOR t FHOF NPOU SFS t SBTL MFWFSJOH

VÅRE HAGESTUER t IBS øPUU EFTJHO t FS WJOUFSJTPMFSU

Gartnerteknikk AS. Mildeveien 99, 5259 Hjellestad - 500 m etter Arboretets parkeringsplass Telefon: 55 98 97 10 - Telefax: 55 98 97 11 - Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 - E-post: post@gartnerteknikk.no www. gartnerteknikk.no

BYENS HÅNDVERKERE GUIDE OVER HÅNDVERKERE SOM KAN HJELPE DEG MED HUS OG HAGE.

HAGESERVICE

VAKTMESTER

MALERMESTER 30 ÅRS ERFARING PÅ MALING AV GULV OG TAK

ALT INNEN UTENDØRS RENHOLD

Ta kontakt for gratis befaring, og så regner vi på et gratis tilbud til deg på ditt prosjekt uten noen form for binding.

VÅRT SPESIALFELT ER TREFELLING Trææt Bygg- og Hageservice AS driver med det meste innenfor betong, graving, hage og mindre tømreroppdrag. Vi utfører: Trefelling - Hage- og gartnerarbeid Betongarbeid - Graving

Rene uteområder og fasader er viktig både for miljø og økonomi. Bergen Vaktmester tar seg av takrennerens, vindusvask og vask av tak og fasade. I tillegg leverer vi alt annet innen eiendomsdrift. Kontakt oss og hør hva vi kan hjelpe deg med!

Kontakt oss: E-post: richard@t-b-h.no Telefon: 406 34 767 Adresse: Berlandsvegen 1A, 5314 KJERRGARDEN

Malermester Torgersen AS har over 30 års erfaring på maling av gulv og tak, både innendørs og utendørs. Vi supplerer våre tjenester med gode samarbeidspartnere innen tømrer- og murerfaget. Dette gjør oss i stand til å tilby våre kunder totalenterprise på utvendige og innvendige arbeider.

Langerekkja 34, 5262 Arnatveit Tlf: 96 81 84 45 E-post: post@bergenvaktmester.no www.bergenvaktmester.no

VVS

• Fasadevask med varmtvann • Maling ute og inne • Tapetsering • Gulvlegging • Rengjøring Takrenner • Stillas, lift og klatring • Mindre snekkerarbeid • Flikking av murfasade • Epoxybelegg altan • Svalgang • Maling av tak/takstein/takfornying • Flisarbeid bad

Kontakt oss: Malermester Torgersen - Telefon: 91 32 20 26 mttas@online.no malermestertorgersenas.no

BETONGARBEID RØRLEGGERTJENESTER MED TRYGGHET, KVALITET & PRESISJON I Svanevik VVS legger vi vår stolthet i å utføre arbeid med høyest mulig standard, samt å velge materialer av beste kvalitet. Vi leverer alt av rørleggertjenester til hjemmet ditt. Med flere års erfaring innen rørfaget kan du være trygg på vårt arbeid. Vi planlegger, utfører og følger opp ditt prosjekt! Ta kontakt for en hyggelig prat.

Stongafjellsvegen 310, 5301 Kleppestø Tlf: 92079981 E-post: asv@svanevikvvs.no www.SvanevikVVS.no

VI GJØR ALT INNEN GRUNNOG BETONGARBEID Dalegruppen utfører entreprenørvirksomhet, betongsaging, graving, sprenging, masseforflytning, riving, miljøsanering og kjerneboring. Trenger du et oppdrag utført? Vi vil gjerne høre fra deg!

Hardangervegen 72 5224 Nesttun, Norge Telefon: 992 15 777 dale-gruppen.no

FLYTTESERVICE

RØRLEGGER

TRENGER DU RØRLEGGER I BERGEN OG OMEGN? Vi leverer rørleggertjenester til private, bedrifter og borettslag i hele Bergensområdet. • Våre håndverkere har god erfaring, bred kompetanse og brenner for faget.

Flytter du? Take it easy! Easy Flytting as kommer til deg, tar på seg pakkejobben og jobben med å forberede ting til transport, vi laster inn i bilen og transporterer tingene dine der de skal. Kjempeenkelt!

• Vi utfører alt fra små rørleggeroppdrag til totalentrerprise. • Vi gir deg et uforpliktende pristilbud, og hos oss skal du alltid føle deg ivaretatt som kunde.

ANLEGG OG TRANSPORT

TRENGER DU MASSETRANSPORT ELLER TRANSPORT AV ANLEGGSMASKINER? Jan M. Dale Transport har spesialisert seg innenfor to hovedområder: transport av henholdsvis løsmasser og anleggsmaskiner.

Vi leverer direkte på vegne av steinknuseverk. Har du behov for stein, sand, pukk eller grus til ditt byggeprosjekt, leverer vi også direkte til deg. Da foretar vi bestilling, henting og leveranse av massene du har behov for. Våre kunder spenner fra stat og kommune, til bedrifter og privatpersoner. • Transport av fyllmasser • Transport av anleggsmaskiner • Andre transportoppdrag - spør oss ved behov

«Et lite og effektivt firma med solid kompetanse.»

Tlf: 40 59 00 09 info@easyflytting.no www.easyflytting.no

Lægdene 3D, 5096Landås Tlf: 97 66 19 57 E-post: post@bergenror.no www.bergenror.no

Isdal 69, 5916 Isdalstø Mob: 977 79 005 E-post: post@jmdale.no www.jmdale.no

BIL & MOTOR 10 års erfaring fra båtbransjen

Trygg transport av båt og maskiner

MERKEVERKSTED & BUTIKK

ER DU DÅRLIG TIL Å LUKEPARKERE..? Det kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan fikse bulken for deg når først uhellet har vært ute.

Vi er merkeverksted for Mercury, Mercruiser og Craftsman vil også kunne utføre service på de fleste andre motorer. Vi har både plastverksted og motorverksted og betjener både proffmarkedet og fritidsbåter. Slippen vår tar båter opp til 60 fot og tårnkranen vår kan plassere båter opp til 10 tonn rundt på vår store kaiplass. Vi har også en utstrakt satsing på bruktbåtformidling og butikk med utstyr, navigasjon, sikkerhet og elektronikk. Rabben - 5397 Bekkjarvik Sentralbord: 56 18 51 50 - E-post: post@austevollbs.no www.austevollbs.no

Med Båt og Maskintransport kan du være trygg på at din båt kommer frem dit den skal uten en skramme. Vi henter båten der den er er – fra sjø eller lager og leverer den der den skal. Vi frakter også maskiner og jobber over hele landet. Litleåsveien 2, 5132 Bergen, Hordaland Tlf: 461 99 000 Facebook: @baat321

Ring oss for en hyggelig prat og et godt tilbud!

Indre Arna Biloppretting A.s Storaneset 43, 5260 Indre Arna Tlf: 55 53 15 55 Messenger: m.me/iabilopp91

– NEDREAAS SKREV SÅ SANSELIG Grethe Fatima Syéd ble fullstendig satt ut første gangen hun leste Torborg Nedreaas-romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947). Nå har hun skrevet bok om den store bergensforfatteren.

HAR SKREVET BOK OM BERGENSFORFATTER: «En sommer med Nedreaas» er ment som en underholdende bok å lese på sommerferie. – Den er designet slik at den skal være lett å ta med seg, sier Grethe Fatima Syéd. Foto: Magne Fonn Hafskor

orborg Nedreaas er så god på beskrivelsene av det fysiske; det sanselige og konkrete. Bøkene hennes har kjempefine beskrivelser av regnet, av lukter og av lyder. Hun var jo veldig musikalsk – hun spilte piano og holdt på å bli profesjonell konsertpianist – og det er enormt mange lyder av alle slag i det hun skriver, sier Grethe Fatima Syéd.

4 0

BERGENSMAGASINET

Rett før sommeren kom Syéd med boken En sommer med Nedreaas, der hun tok leserne med på en oppdagelsesferd i forfatterskapet. Jeg antar at denne nette lille boken har vært med i mange ferievesker og strandbagger denne sommeren, ikke minst siden den både har vært en salgssuksess og fått strålende anmeldelser.

en av de regnværsdagene norske somre oftest byr på», mens Knut Hoem i NRK mener det mest imponerende er hvordan Grethe Fatima Syéd har utvidet lesningen av Av måneskinn gror det ingenting til – i tillegg til abort – å handle om «hva det innebærer å virkelig lytte til et annet menneske».

Gerd Elin Sandve i Dagsavisen skriver at den er «like perfekt i parken i sola som inne i sofaen

– Boken har nesten solgt ut hele førsteopplaget,

KOMMER I NYTT OPPLAG

– Det Nedreaas gjør med Møhlenpris i Herdisbøkene fortjener plass blant de virkelig store bergensskildringene.

FAKTA GRETHE FATIMA SYÉD • Født 1968 i Ytre Sandviken. • Studerte nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, der hun også har vært stipendiat, tatt doktorgrad og undervist i litteratur. • Har tidligere gitt ut boken «Olav Duun. Kunsten, døden og kjærlighetens dikter» (Vidarforlaget, 2015).

Boken om Nedreaas skulle være en underholdende bok å lese i sommerferien, og er designet slik at den skal være lett å ta med seg.

• Medvirket til HP Gundersens selvbiografi Et liv i etableringsfasen (Vidarforlaget, 2018).

Utfordringen var både å presentere Nedreaas som person, livet hennes og hva hun stod for, og samtidig bøkene – og Syéds egen lesemåte av Nedreaas. Hun innrømmer gjerne at dette er en forfatter hun brukte lang tid på å finne frem til.

• Initiativtaker til og styreleder i Torborg Nedreaas-selskapet (torborgnedreaas.no). • Har oversatt et titalls titler, blant annet Roald Dahl: Vemmelege vers (Bokvennen, 2016) og Gertrude Stein: Kva er engelsk litteratur og andre foredrag (Vidarforlaget, 2017), samt skrevet en rekke artikler, kronikker, reisebrev og debattinnlegg. • Jobber i dag som frilans litteraturviter, foredragsholder og «bokbader». • Driver samtale- og foredragsserien Prosalong på Litteraturhuset i Bergen i regi av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. • Står bak Solum Bokvennens satsing på ti nye utgaver av Olav Duuns bøker (2018–2020). • Aktuell bok: En sommer med Nedreaas (Solum Bokvennen 2019). Dette er forlagets femte bok i serien «En sommer med» – som tidligere har presentert oversettelser fra fransk av bøker om Victor Hugo, Charles Baudelaire, Marcel Proust og Michel de Montaigne.

Mer informasjon: solumbokvennen.no

– Sommeren 2015 oversatte vi den første boken i serien, En sommer med Montaigne. Den fikk kjempegode kritikker og salget nærmer seg nå 15.000. Senere har vi fulgt opp med En sommer med Proust, En sommer med Baudelaire og En sommer med Victor Hugo, forteller Brendehaug.

og vi håper å trykke den på nytt i august, opplyser markedssjef Ann Helen Brendehaug i Solum Bokvennen forlag, som var den som oppfordret Syéd til å skrive boken som et bidrag til bokserien «En sommer med». Denne bokserien startet som en radioføljetong i Frankrike. Den ble kjapt en suksess, og ble etter hvert samlet i bokform.

– «Jøss, blir du spurt om å skrive en bok. Slikt skjer ikke hver dag» tenkte jeg. Så jeg sa bare ja, og så gjorde jeg det. Det var i fjor på denne tiden, så det har gått ganske fort. Den forrige boken min, som var en biografi om Olav Duun, brukte jeg 15 år på før den kom ut. Men det er jo en helt annerledes bok – den er stor og tung – og tematikken er mye tyngre også.

– Samtidig følte vi at konseptet var så godt at vi ville gjøre den til «noe eget» for Norge, med norske forfattere som nordmenn har et sterkere forhold til enn de franske. Torborg Nedreaas er for flere generasjoner en forfatter de leste i ungdomsårene, og vi ser at med denne utgivelsen er det mange som har gjenfunnet henne og har blitt nysgjerrig på forfatterskapet hennes igjen, mye grunnet Syéds fremragende formidlerevne og entusiasme for stoffet.

LETT SOMMERLEKTYRE – Jeg ble helt kjempepositivt overrasket da Brendehaug spurte meg om jeg ville skrive en bok om Nedreaas, forteller Syed.

EN STERK KJÆRLIGHETSHISTORIE – Jeg leste noen noveller på gymnaset, og så må jeg ha lest Herdis-bøkene på et eller annet tidspunkt – men det var først ved hundreårsjubileet i 2006 at jeg virkelig «oppdaget» henne, sier hun. – Da leste jeg Av måneskinn gror det ingenting. Den hadde jeg ikke lest før. Jeg ble helt slått i bakken, den er jo så sterk. Det er disse abortskildringene som er veldig kjent – men det er også en veldig sterk kjærlighetsroman. Kvinnen den handler om har gått hele livet siden hun var 15 år og elsket en og samme mann. – Til å begynne med var han læreren hennes, som var en slags maktperson – men også en person som hadde kunnskap og dannelse, og dermed representerte en vei ut av det kalde og fattige oppvekstmiljøet. Etter hvert blir romanen en beskrivelse av hvor heftig det går an å elske til tross for at absolutt alt tilsier at dette kommer aldri til å gå – det er liksom ikke håp i det hele tatt – det er dødfødt – det er den lidenskapen som overstyrer fornuften, klassemotsetningene og alle normer – hva er moral, hva passer seg og sømmer seg. Det er veldig sterkt, sier hun. – Jeg har sagt at kjærlighetshistorien i Måneskinn tilsvarer det som kalles et «hekt», slik psykolog Sissel Gran skrev om i en av bøkene sine («Hekta på et håp om kjærlighet», (Aschehoug 2010), skrevet sammen med Nora Skaug, journ. komm.) – som er akkurat slik, at til tross for hvor håpløst og dødfødt det er så klarer man ikke å lukke døren for det og gå videre. Det er liksom kjærlighetens mysterium – hvor langt kommer vi med fornuften. Det er jo det vi baler med både i litteraturen og i livet. Det er de viktige tingene.

STIFTET TORBORG NEDREAAS-SELSKAPET Boken gjorde enormt inntrykk på henne, så mye at hun i forfjor tok initiativ (sammen med Anemari Neple) til å starte et eget selskap for å fremme Nedreaas’ forfatterskap. Nedreaasselskapet sender ut halvårlige nyhetsbrev, og jobber blant annet for å få på plass en statue av

BERGENSMAGA SINE T

ELEGANT OG ENGASJERT: Torborg Nedreaas hadde en politisk radikal holdning, med stor omsorg for dem som faller utenfor. Selv var hun alltid elegant, og holdt på en livsstil der siameserkatter, sjampanje og østers var selvsagte ingredienser. Foto: Aschehoug forlag

FAKTA TORBORG NEDREAAS (1906-1987) • Norsk forfatter født i Bergen 13. november 1906, og død på Nesodden 30. juni 1987. • Torborg Nedreaas levde sine første barneår i Bergen, men etter at foreldrene ble skilt, bodde hun noen år delvis i København sammen med moren og stefaren. • Hun tok pianistutdannelse, og ble musikklærer ved Singerakademiet og ved Bergen musikkakademi. • Hun giftet seg med med Nic. Kieding i 1930. De bodde i et villastrøk i Fana, og fikk to sønner. Ekteskapet var stormfullt, og ble oppløst i 1938. • Under krigen flyttet Nedreaas til Stord med sønnene og sin halvt jødiske mor for å unngå tysk forfølgelse, og forsørget familien blant annet med å skrive ukebladnoveller. • I 1941 fikk hun oppført teaterstykket Magdalene på Den Nationale Scene i Bergen, og i 1945 fikk hun utgitt Før det ringer tredje gang, som var resultatet av lang tids produksjon av ukebladnoveller. • Samme år fikk hun også ut novellesamlingen Bak skapet står øksen, som regnes som hennes litterære debut. • På Stord traff hun Aksel Bull Njå, som kom som utsendt medarbeider for Norges kommunistiske parti (NKP). De giftet seg i 1947 og bosatte seg på Nesodden ved Oslo.

bergensforfatteren sentralt i Nygårdsparken. – Utrolig mange har i ettertid sagt at de synes det er veldig kjekt at vi henter Nedreaas frem, at hun får komme til heder og verdighet igjen, sier hun. Professor emerita Irene Iversen ved Universitetet i Oslo skriver for tiden på en biografi om Nedreaas, der hun spesielt vektlegger den politiske siden av forfatterskapet. Slik sett er muligens Syéds bok en appetittvekker i forkant av denne, selv om hun skriver lite om forfatterens liv. Derimot blir vi godt kjent med romanfigurene hennes – som til gjengjeld ofte er basert på Nedreaas’ eget liv.

SKREV KÅSERIER OG HØRESPILL – Går du gjennom alle bøkene? – Ikke alle, og ikke systematisk. Jeg har ikke lest De varme hendene, som mange sier er ganske dårlig. Dette er en politisk roman fra 1952, der Nedreaas beskriver et fremtids-Norge der

4 2

BERGENSMAGASINET

beredskapslovene er satt i verk, og venstreorienterte undertrykkes. Hun skrev også en del politiske kåserier for radioen. Noen av disse samlet hun i boken Ytringer i det blå (1967), der hun skriver at kåseriene ble sensurert, og at hun i boken tok inn igjen det NRK hadde strøket. Blant annet ble kåseriet «Vår villfarne vinter-vår», der hun snakket kritisk om NATO, stanset før det skulle gå på luften i 1975. Det ble i stedet trykket i Dagbladet to dager senere. – Hun var kommunist, og holdt med Sovjet hele livet. Selv etter at de fleste andre hadde sluttet med det. Barnebarnet hennes, som jeg var i kontakt med under arbeidet med boken, fortalte at hun på sin egen 70-årsdag slo så hardt i bordet at håndleddet brakk. Da var det en pasifist hun diskuterte med. – Nedreaas skrev også hørespill for radio. Har du hørt noen av disse? – Nei. NRK har lagt ut novellefilmer og fjernsynsteaterserien basert på Av måneskinn gror det ingenting (fra 1987 – regissert av Arild Brinchmann, og med Anne Krigsvoll i

• I romanen Av måneskinn gror det ingenting (1947) skildrer hun aborter på en måte som kan skape tvil om de radikales forsvar for abort. Ved siden av å være en kjærlighetshistorie bærer romanen frem en sterk politisk anklage som handler om sosial nød og klasseforskjeller, og som ikke minst rammer kvinnenes kropper. • Hennes trilogi om Herdis – Trylleglasset (noveller, 1950), Musikk fra en blå brønn (roman, 1960) og Ved neste nymåne (roman, 1971) – regnes blant våre fremste realistiske klassikere. • Herdis-skikkelsen har sterke selvbiografiske trekk, og til sammen danner de tre bøkene en fortelling om Herdis' oppvekst fra tidlig barndom og frem til hun er på terskelen til voksenlivet. • Nedreaas holdt i mange år radiokåserier i NRK, der hun kommenterte politiske forhold i og utenfor Norge. Hun hadde en stor lytterskare.

Kilde: Artikkel skrevet av Irene Iversen i Norsk biografisk leksikon (nbl.snl.no/Torborg_Nedreaas)

OPPVEKST PÅ MØHLENPRIS: Torborg Nedreaasselskapet har fått skrudd opp en minneplakett på Konsul Børs gate 22, der Torborg Nedreaas bodde som barn. – Det hun gjør med Møhlenpris i Herdisbøkene fortjener plass blant de virkelig store bergensskildringene, sier Grethe Fatima Syéd. Foto: Magne Fonn Hafskor

– I helgene, på St. Hans og på nyttårsaften holdt hun mer eller mindre åpent hus.

– Det ender med at han tar denne gutten med seg hjem og tar seg av ham fordi han er full og dårlig, og trenger å bli tatt hånd om.

MINNEPLAKETT PÅ MØHLENPRIS – Dere i Nedreaas-selskapet har fått skrudd opp en minneplakett på et av husene på Møhlenpris. Når bodde hun der? – Det var da hun var liten. Torborg ble født på Minde, og vokste opp på Møhlenpris i flere leiligheter. Hun var enebarn før hun fikk halvsøsken da faren fikk nye barn. Den ensomheten synes jeg hun er veldig god på å beskrive; dette barnet som går rundt med vidåpne øyne og ører som grytelokk og undrer seg over alt de voksne holder på med og finner på, sier hun.

hovedrollen, journ. komm.), men det finnes også en opplesningsserie der Nedreaas leser Herdisbøkene. Folk som er litt eldre enn meg sier at den var veldig bra – så vi i Torborg Nedreaasselskapet har bedt NRK om å også legge den ut. De har den jo i arkivene sine.

TOK UTGANGSPUNKT I EGET LIV – Var Herdis-bøkene basert på hennes eget liv? – Nå er ikke jeg noen ekspert på livet hennes – jeg har alltid vært mer interessert i hva folk skriver enn hvordan de lever – men mye av det hun skriver om Herdis er å regne som selvbiografisk. Vi vet selvsagt ikke hvor mye som er diktet og hvor mye som er referert, men både Herdis og Torborg bodde i København noen år fordi moren fikk en ny mann. Så bodde hun på Stord under krigen, i og med at moren var halvt jødisk. På den tiden var Nedreaas nylig skilt fra sin første mann, som var far til hennes to sønner. På Stord traff hun Aksel Bull Njå, som var der som utsendt medarbeider for Norges kommunistiske parti (NKP). De to giftet seg i 1947, og bosatte seg på Nesodden. Der bodde hun til hun døde i 1987. – Hadde hun kontakt med noen av de andre forfatterne i sin generasjon? – Jada. Det er noen som mener at hun og Inger Hagerup var uvenner. De kranglet visst en del, særlig fordi Nedreaas mente Hagerup ikke forsto seg på politikk, forteller hun. – Ifølge Klaus Hagerup kalte Nedreaas Hagerup for «min beste fiende». Hagerup ble så glad da han hørte om Nedreaas-selskapet at han ringte meg, full av entusiasme. Han skulle skrive til nyhetsbrevet vårt, men dessverre ble han syk og døde. Nedreaas var også venner med Marie Takvam; hun var ofte på besøk. Hun var ellers kjent for å holde store fester i huset på Nesodden.

– Det Nedreaas gjør med Møhlenpris i Herdis-bøkene fortjener plass blant de virkelig store bergensskildringene. Jeg har snakket om det sanselige i beskrivelsene hennes – men det er også det sosiale portrettet av Møhlenpris. Hun har fortalt at der hun bodde var det liksom mellom alt – du hadde de de virkelig fattige på den ene siden og så hadde du Parkveien og Villaveien med de virkelig rike på den andre siden. – Hun har også en del referanser til musikk i bøkene. Hvilke komponister likte hun best? – Mendelssohn går igjen flere ganger. Ellers er det Beethoven, Mozart, Scarlatti og Schubert. – Hva med Bach? – Ikke så mye, men i Måneskinn er han med i et av klimaksene. Hovedpersonen i denne romanen går gjennom flere aborter, og den siste skjer i kirken mens organisten spiller den kjente Toccata og fuge i D-moll. – Hadde Nedreaas aborter selv? – Det vet jeg ikke så mye om; hun skriver ikke så mye om det i andre tekster. Hun har fortalt at Måneskinn ble til etter at en kvinne, som hun traff på et hotell en mørk og fuktig natt, fortalte sin historie til henne. Romanen er bygget opp som en rammefortelling der hun som har disse abortene forteller til en mann. – Så den står egentlig litt i en særstilling. Derimot skriver hun mye om andre verdenskrig. Hun var sterk motstander av å tegne slike fiendebilder, og var blant annet veldig tidlig ute med å forsvare de som ble kalt for tyskertøser.

TOK DE SVAKES PARTI Dette var et av temaene allerede da hun debuterte med novellesamlingen Bak skapet står øksen (1945). Menneskesynet hennes kommer kanskje aller best frem i tittelnovellen fra denne samlingen, der hovedpersonen er en mann preget av sorg og tap etter at han har mistet en sønn i krigen. Likevel klarer han å vise omsorg for en ung og stakkarslig tysk soldat, som har drukket seg full for første gang.

– Det er nesten Terje Vigen 2, det? – Ja, det er en veldig omsnuing på det massive hatet som var mot tyskerne på den tiden. Boken har også en veldig sterk novelle om to brødre som planlegger å gå ut og skamklippe tyskertøser. Søsteren deres er imot dette, og er tydelig på at dette må de ikke gjøre. Den ene broren svarer at han ikke kan skjønne at hun tar disse jentene i forsvar.

– Barnebarnet hennes, som jeg var i kontakt med under arbeidet med boken, fortalte at hun på sin egen 70-årsdag slo så hardt i bordet at håndleddet brakk. Da var det en pasifist hun diskuterte med.

– Da svarer søsteren at det ikke er tyskertøsene hun forsvarer, men brødrene. Det er veldig sterkt. Som novellist er Nedreaas veldig god med disse antydningene. Det er mye usagt – ting er ikke så enkelt eller svart-hvitt som det tilsynelatende virker. I det virkelige livet er det alltid mer komplisert.

STOR LITTERATUR Slik er det også i novellen Kruttrøyk fra debutboken, som handler om en mor og hennes sønn, som bare ute og fester. Så viser det seg at det er ikke så enkelt som moren har trodd. Sønnen har drevet med motstandsarbeid, men har bare ikke kunnet fortelle moren om det. – Hun skjønner det ikke før det er for sent. Hvis jeg skal røpe handlingen, så begynner det med at hun våkner en morgen – de bor i en leiegård i Oslo – og hun våkner av at hun kjenner en slik sterk lukt av kruttrøyk i luften. Så hører hun sønnen komme opp trappen og hjem. Moren tror at sønnen har vært ute og festet, og er litt sur for det. Like etter kommer det en Gestapo-bil. De stopper utenfor hennes dør og ringer på – og hun slipper dem inn. Idet de er på vei til sønnens rom hører hun et skudd. – Sønnen har skutt seg for ikke å komme i Gestapos klør, og da kommer virkelig lukten av kruttrøyk som hun har kjent hele morgenen. Det er en veldig sterk novelle. Bare på et par sider snur alt seg helt. Det er stor litteratur altså.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

Unik helsesjekk med ultralyd · Helsesjekken tar bare 30 minutter, er smertefri og helt uten bivirkninger. · Du får fortløpende forklaring underveis av legen som undersøker deg, og svar med før du drar. · Det er ikke nødvendig med henvisning. · Vi har kun erfarne spesialister og topp moderne utstyr.

Dette undersøkes hos spesialist:

Halspulsårer

Hovedpulsåre

Skjoldbruskkjertel

Lymfebaner

Bryst

Galleblære

Lever

Tynntarm og tykktarm

Bukspyttkjertel og milt

Pris: Diagnostisk (én region): kr 1400 Helsesjekk (alle regioner): kr 2390

Urinblære

Nyrer

Livmor og eggstokker

Testikler og prostata

Kontakt oss i dag! Telefon.: 70 01 16 72 Epost: post@austaddiagnostikk.no

Oslo · Bergen · Trondheim · Stavanger · Førde · Ulsteinvik · Tromsø · Skien

www.austaddiagnostikk.no

Våre medlemsbedrifter søker

LÆRLINGER i Ventilasjons- og Blikkenslagerfaget Samt Tak- og membrantekkerfaget. www.bkbl.no bobergen@bkbl.no eller mobil til Kjell 915 57453

Mette Nygård Havre

PÅ BORDET

Leder av folkebevegelsen Spis opp maten

DEILIG MED HVERDAGSMAT Det har vært godt med ferie, men nå lengter jeg etter hverdager med fiskekaker, spagetti og brunostskiver. Det er rart med det. Det enkle er ofte det beste.

Jeg gleder meg alltid til ferie og mulighet til å spise litt andre ting enn det vi har til hverdags. Uansett hvor ferien går så unner vi oss alltid å spise på restaurant innimellom. Jeg nyter å få maten servert og synes det er deilig at andre rydder opp (kjenner du deg igjen?) Vi er en sånn familie som selvsagt ber om å få med restene om ikke tallerkenen er tom. Vi har bare fått positive «ja» på restaurantene på vår ferietur. Vi bodde på hotell i Stavanger noen netter. Der var det gledelig å se at folk var flinke til å forsyne seg flere ganger under frokostbuffeten. Det var lite mat å spore på tallerkenen folk satte fra seg før de gikk fra bordet. Kanskje flere og flere har begynt å se at her kan de være med og gjøre en forskjell? Hvert år når ferien nærmer seg slutten, så begynner lengselen etter eget kjøkken å komme hos meg. Å kunne smøre sin egen brødskive, lage havregrøt med deilig frukt hver morgen, lage fiskekaker med pasta og gulrøtter til middag og få barna til å rydde inn i oppvaskmaskinen. Det siste lengter jeg nok ikke etter, for det er jo en evig liten kamp. Men det er likevel en hverdagsgreie som jeg faktisk setter pris på.

De siste ukene har vi vært til fjells i Norge. Vi glemte å handle inn brunost, så jeg må si at jeg har drømt om det lenge nå. Da vi kom hjem spiste jeg et knekkebrød med brunost før jeg la meg. Det smakte rett og slett nydelig. Det er de små gledene. Barna frydet seg over at i det tomme kjøleskapet etter ferien lå det en poseyoghurt som gikk ut på dato i midten av juli. «Null problem» sa min 10 år gamle sønn. Den er jo merket «best før, men ikke dårlig etter»! Han koste seg med yoghurt og korn til kvelds. Stort smil om munnen. Han er jo tross alt en matredder! Konklusjonen er at hverdagsmaten er ganske så god den også. Et lite avbrekk med noe annet og vi nyter det «vanlige» vi spiser. Vi er privilegerte i dette landet med masse gode råvarer å velge i. Nå blir utfordringen å teste litt nye ting i matveien sammen med det dagligdagse utover høsten. Jeg gleder meg!

TILBAKE TIL HVERDAGSMATEN: Vi er privilegerte i dette landet med masse gode råvarer å velge i. Foto: Christin Eide

VI HAR NÅ BILMOTTAK OG KAN OGSÅ HENTE BILER Vrakpant: 3.000,-

k besø nye oss i å ler p loka and flesl

Har du rehabilitert eller pusset opp hjemme kan du levere skrapmetallet til oss, da tenker du på miljøet. – Samtidig som du får litt penger for det. Vi kjøper alle typer metaller, skrapjern og kabelavfall • Større kvanta kan hentes • Vi utplasserer containere

Metallco Bergen AS

Fleslandsveien 73A og 73B - 5258 Blomsterdalen

Tlf. 55 34 17 70 / 900 80 035

bergen@metallco.com

www.metallco.com

S OS

E K Ã&#x2026;

S E N KVALITET

PÃ&#x2026;

Har du ledig hybel eller leilighet?

GLEDE TRYGGHET

A/S A/S SARTOR A/S A/S SARTOR Vi Ã¸nsker Ã¥ kunne tilby videreformidling av hybler til noen BILOPPRETTING BILOPPRETTING

av vÃ¥re elever som stÃ¥r uten botilbud i hÃ¸st.

Bergen Kristne

Grunnskole

Alt innen Er dette interessantAlt for innen deg - ta kontakt med oss for mer v/Finn Hovde 981 85 624. BILLAKKERING informasjon BILGLASS E-post: finn.hovde@krokeide.vgs.no Tlf. 56 32 16 17

Tlf. 56 32 16 17

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

DER

Idrettsvegen 126, 5353 Straume sartorbiloppretting.no

krokeide.vgs.no tlf 55 10 87 00

Kvartside

Barne- og ungdomsskole Vi har ennÃ¥ ledige plasser

SÃ¸k skoleplass 2019/2020!

A/S A/S SARTOR

BILOPPRETTING

RETTING NO

LÃ&#x2020;RING

RING

RETTING NO

R NG ING

ASS

s 3OTRAS STÂ&#x2019;RSTE KAROSSERIVERKSTED s !LT INNEN BILSKADE s !LT INNEN BILLAKKERING s !LT INNEN BILGLASS s !LT INNEN LAKKERING s 'RATIS TAKSERING s 6I ORDNER MED FORSIKRINGSPAPIRER OG LEIEBIL s !VIS LEIEBILSTASJON

OPPLEVELSE

PRETTING NO

Adr. Idrettsvegen 126, Straume NÃ¦ringspark Tlf. 56 32 16 17

www.bkgs.no

PÅ TAMPEN

HVA VIL VI EGENTLIG MED SKOLEN? Skole og skolegang har i hele menneskehetens historie vært av sentral betydning. Men vårt forhold til skolen i dag – fra førskole til postdoktor – virker noe uklart. Hva vil vi egentlig med skolen?

Både kulturelt og kompetansemessig har skolen vært helt avgjørende for vår sivilisasjon. Hadde det ikke vært for skolens undervisning av allehånde vitenskaper og innsikt om menneskets lodd og historie, ville vi vært ille ute alle sammen. Vi ville knapt hatt et samfunn. Siden 1945 (i hvert fall) har vi hatt en tidvis opphetet debatt om skolens rolle i det moderne samfunn. Skolen følger samfunnstrender, påvirkes av vår kollektive oppfatning av hvordan vi vil at skole og universitet skal være. Fra Mosse Jørgensens forsøksgymnas i 1969 har diverse «oppdaterte» skoletilbud og skoleformer kommet til. Vi fikk en flora av alternative skoler og linjer utover 1970-tallet – helt sikkert til glede for noen og irritasjon for andre. Islendere, busseruller og vadmelsnikkers hadde i hvert fall gode tider. Samt postvesker og heimevernsjakker. Senere kom jappetidens vektlegging av harde økonomiske fag på NHH, BI og slike kvantitative steder. Studentene begynte med jakke og slips igjen, og de beste kom til Harvard før jobb i McKinsey og andre broilerfabrikker. 1990-tallet brakte atter gryende samfunnsbevissthet med sampol og jus. Stein Kuhnle og Frank Aarebrot ble de store heltene. Den politiske verden skulle forstås.

På 2000-tallet fikk vi den lett naive yrkesrettede utdanningen (oljeingeniører!). Så kom 2014 og oljeprisen falt fra 120 til 37 dollar, og så var de nyutdannede oljeingeniørene ille ute. Det er farlig med for spesialiserte studier! Slik seilskutekompetanse ble irrelevant i dampskipets tid, står altfor fossilt orienterte kandidater i dag i faresonen. I 2019 er den styrkede miljøbevisstheten i lyset, i kombinasjon med en klar teknologioptimisme. Dette er tydelige trender i skolen i dag, fra førskole til postdoktor. Fordi samfunnet i helhet utvikler seg slik. Det grønne skiftet skal tas på alvor, og teknologien skal hjelpe oss. Også i skole og utdanning.

Slik seilskutekompetanse ble irrelevant i dampskipets tid, står altfor fossilt orienterte kandidater i dag i faresonen. Men skolen er likevel og fremdeles et uklart sted. Hvilken skole vil vi ha? Hvorfor faller mange gutter utenfor og jentene gjør det så bra? Skal man ha karakterer eller ikke? Hvilke hjelpemidler skal være lov å bruke ved eksamen? Og skal man i det hele tatt ha eksamen? Hvordan skal undervisningen foregå? Hvordan skal elever og studenter måles? Skal det være leksefri? Registrering av fravær? Skal man fremdeles synge, og i så fall hvilke sanger? Og hva med julen? Hvor står kristendom og annen religion oppe i alt dette? Hvilke krav kan og skal stilles? Og skal vi satse på bredde eller dybde? Spørsmålene er mange.

Thorstein Selvik

Elitestudentene er en omtalt gruppe i disse dager etter at opptakskrav for det kommende høstsemesteret er annonsert. Honours-studiet (en tverrfaglig elitesatsing ved Universitetet i Oslo) og medisinstudiet på NTNU krevde 6,11 i snitt fra artium, nanoteknologi også ved NTNU ligger på samme karakternivå, industriell økonomi (fremdeles ved NTNU) ligger rett under. Medisin i Oslo er også svært krevende å komme inn på. NHH er en toppskole, jus er populært. Alle disse studiene preges av elitestudenter, flinke emner som vil foredles på beste måte med tett oppfølging. Men dette er også (og selvsagt) kontroversielt; høyresiden jubler og støtter elitesatsingen, mens venstresiden med SV i spiss er skeptiske. De vil nok heller at elever og studenter skal gis et mest mulig likt tilbud (det er bedre at alle er like dårlige enn at noen stikker av med ressursene og seieren). Matematikk-kunnskapene er altså jevnt over for dårlige i Norge, og dette har mange årsaker. Den digitale utviklingen har i stor grad overflødiggjort fokusert tallbehandling, og man kan postulere at den flimrende digitale multitaskingen virker konsentrasjonshemmende. Historisk bærer vi med oss en uheldig arv, der barn helt ned i syvende klasse ble splittet i realister (flertall av gutter) og filologer/ humanister (flertall av jenter). Fram til 1970-tallet var vi et relativt fattig land og ungdom skulle spesialisere seg og komme seg i arbeid. I større land som Frankrike, England og USA hadde man lenge før oss en bachelormaster-modell hvor man på bachelornivå kunne eksperimentere med å ta forskjellige fag for å se hva man passet best til. Så kunne man etter bachelorstudiet ta jus, medisin, teknologi eller økonomi ut fra en moden erfaring. Det gir sikrere og tryggere studenter. Den klassiske læremodellen er under press. Online-undervisning kan inneholde fordeler når det gjelder fleksibilitet og effektivitet, men det er tilnærmet umulig å erstatte fysisk og personlig lærer-elev-kontakt. Klassisk undervisning helt fra Perserriket via det antikke Hellas gikk ut på å sitte ved mesterens føtter og lære. Lytte og lære, diskutere og lære, fornemme stemning og kultur. Og lære. I vår tid trenger skolen en oppstramming, klarere krav må stilles, elever og studenter må også ses tydeligere og mer personlig. Vi har ikke en sjanse uten kunnskapssamfunnet, hvor skolen står i midten. Lærernes vilkår og status må opp, kravene til dem likeens. Vi har strålende barn og ungdom i Norge. De er det mest verdifulle vi har. Lærerne som tar vare på disse, skal også funkle enda mer. Det er superviktig for alle. Godt skoleår!

Illustrasjon: Sigve Solberg

BERGENSMAGA SINE T

EN ALLSIDIG LEVERANDØR INNEN VANN & AVLØP VEDLIKEHOLDS TJENESTER EIENDOM & FASADE

VI KOMMER FRAM I ALLE BERGENS SMITT & SMAU

HAR DU PROBLEMER MED SLUK & AVLØP?

AVLØPS VAKTEN HAR RASK RESPONSTID & DYKTIGE OPERATØRER!

PRØV OSS OG SPAR PENGER PÅ PROBLEM LØSNINGEN

(*Gjelder stor-Bergen)

HØYTRYKKSTAKING/SPYLING HVERDAGER MELLOM KL:08.00 & 15.30 KOSTER KUN PRISEN DEKKER INNTIL 2 TIMERS ARBEID FRA VI ANKOMMER ADRESSEN* GJELDER FOR 1 OPERATØR, BIL/SPYLEUTSTYR & BOMPENGER

MRK: Ved arbeid over 2 etg. og lange strekk kan det tilkomme tillegg for Operatør 2. Det vil også være tillegg for bruk av vannsuger om det skulle være nødvendig