Bryggens Venner 2018

Ã…RBOK 2018

BRYGGENS VENNER || STIFTELSEN BRYGGEN

INNHOLD Målsetting for Bryggens Venner................................................. 3 Målsetting for Stiftelsen Bryggen............................................... 3 Leder Bryggens Venner................................................................ 4 Leder Stiftelsen Bryggen............................................................. 5 Turisttrafikk og besøkstall på Bryggen........................................ 6 Bryggen i bilder, før og nå............................................................ 7 «Under jorden!» Nye basisutstillinger på Bryggens Museum.. 10 Om runde gavlvindu på Bryggen................................................. 14 Landsloven og Bergenhus............................................................. 21 Bryggens bebyggelseshistoriske utvikling.................................. 23 Bryggen leksikon........................................................................... 26 Tretønner på Bryggen................................................................... 28 Bryggen 40 år som verdensarv................................................... 33 Valget i september og politisk vilje avg jør om Bryggen blir fri for bil, buss og bane........................................................... 34 Medlemsaktiviteter....................................................................... 38 Bryggen og gatelys – glimt fra historien.................................... 47 Årsberetning for Bryggens Venner............................................. 54 Virksomheter på Bryggen - Ferie Reise Bergen....................... 57 Regnskap Bryggens Venner......................................................... 58 Årsberetning for Stiftelsen Bryggen.......................................... 60 Virksomhetsmelding Stiftelsen Bryggen.................................... 66

ANNONSØRER OG STØTTESPILLERE

Amitec, Anders O Grevstad, AS J. Ludwig Mowinckels Rederi, Bergen By Expert, Bergen Guideservice, Bergen Storsenter, Bryggen Husflid AS, Bryggen kunstskole, Bryggeloftet & Stuene restaurant, Bryggen Tracteursted, Friele Gruppen, Steinsenteret, Clarion Collection Hotel Havnekontoret, DNAH-group/Festplassen, Feriereiser Bergen, Finnegaarden AS, Fløibanen AS, G. C. Rieber Fondene, Handelsbanken, J. H. Nævdal Bygg AS, Juhls’ Silver Gallery, Jægergruppen, Laksevåg elektro, Molvik Grafisk, Multiconsult, Nokas Secure Solutions AS, Nordea, PWC, Radisson BLU, TING, Urheims Elektrokompani AS, Kjetil Sørensen AS, Teknisk Industrivern.

Årboken er utgitt med støtte fra Bergen kommune og Sparebanken Vest.

Bergen kommune har også støttet andre prosjekter for Bryggens Venner.

| Design og trykk: Molvik Grafisk

2

MÅLSETTING FOR BRYGGENS VENNER I en meningsmåling etter brannen på Bryggen i 1955 mente 66 prosent av de spurte bergenserne at resten av Bryggen burde rives. I årene som fulgte ble heldigvis bevaringstanken etablert, og den 27. november 1962 ble Bryggens Venner stiftet. For å kunne anskaffe og eie bygninger stiftet Bryggens Venner samme dag Stiftelsen Bryggen.

Målet for venneforeningen Bryggens Venner er å sikre en verdig bevaring og utvikling av

verdens­­kulturminnet Bryggen i Bergen og å spre informasjon og kunnskap om Bryggen.

Bryggens Venner er venner for hele Bryggen.

Arbeidet retter seg mot bevaring og formidling av Bryggens historie og å bidra til videreutvikling av Bryggen som en ressurs for Bergen.

Bryggens Venner har 1100 medlemmer som både er «vaktbikkjer» for Bryggen og viktige bidrags­ytere i arbeidet med videreutviklingen av Bryggen.

MÅLSETTING FOR STIFTELSEN BRYGGEN Stiftelsens formål er å bevare den del av Bryggen i Bergen som har antikvarisk verdi, nemlig Holmedals­gården, Bellgården, Jacobsfjorden, Svensgården, Enhjørningsgården, Bredsgården, samt den gjenstående del av Bugården, etter retningslinjer som blant annet oppfyller de krav som er satt i Lov om kulturminner av 9. juni 1978. For å tilgodese ovennevnte formål er det en forutsetning at det tilgrensende område begrenset av Vågen, Vetrlidsalmenningen, Øvregaten og Dreggen behandles som buffer­sone. Stiftelsen eier i dag 38 av Bryggens 61 bygninger.

For å oppfylle formålet skal Stiftelsen blant annet: - Søke å overta og drive de bygninger som er nevnt ovenfor.

- Forsøke å innpasse virksomheter som antas å være naturlige i bygningene.

- Sanere den del av virksomheten som drives i bygningene som ikke er forenlig med Stiftelsens formål.

- Utføre nødvendig vedlikehold og restaurering av bygningene.

- Skape et allsidig og mest mulig integrert kulturhistorisk miljø under felles ledelse og administrasjon.

- Fremme forskning om Bryggen, dens bygge­ skikk, utsmykning, restaureringsmetoder, rutiner etc.

- Formidle kunnskap og forskningsresultater.

- Delta aktivt i utforming og bruk av tilstøtende interesseområde.

Alle antikvariske tiltak skal skje i samarbeid med de antikvariske myndigheter. Overskuddet fra utleie av bygningsmassen skal gå uavkortet til bevaringsarbeidet.

3

ER BRYGGEN I BERGEN VERD Å TA VARE PÅ?

Bryggen i Bergen er et ikon. Det eneste i sitt salg i verden. Bryggen i Bergen har vært sentral i utviklingen av Norge. De positive utttykkene som kunne brukes om Bryggen er utallige, og det ikke uten grunn.

PET TER A. VISTED, ST YRELEDER BRYGGENS VENNER

Bryggen i Bergen er ikke bare en trehusrekke med noen restaurerings-objekter, som er seget litt sammen, nei, den er et institusjon, en institusjon og unik i sin form.

Det er dette som har opptatt oss i Bryggens Venner i 2018 – med henblikk på lokalvalget høsten 2019. Vår tidligere styreleder Janicke Raunhaug Foss har gjort en kjempejobb.

Bryggen har eksistert før Hanseatene kom og bygningstypen var norsk og vår måte å bygge gårder på. Denne byggeskikken tok hanseatene vare på og utviklet uten å gjøre de store endring­ ene, som andre steder i Europa. Som ett av fire Hansa-kontorer, er vi også det eneste som fortsatt er intakt i sin form.

Vi er også opptatt av våre medlemmer og medlems­utvikling. Gjennom informasjonsserien ”Bli kjent med din Brygge” går vi tett på historien og ikke minst restaureringsarbeidene – både på verkstedene og i husene. Denne serien er blitt spesielt godt mottatt og vil derfor fortsette.

Det er historien som har gitt oss verdensarv­status på UNESCOs liste, men Bryggen alene kan ikke holde denne status uten en buffersone, som strekker seg fra Skuteviken/ Holmen/Bergenhus Festning/Mariakirken til Torget/Vågsbunnen/ Strandkaien og C. Sundts gate.

Midt i denne ”indrefileten” av vår norske middel­ alderhistorie, ville våre mindretalls politikere legge en bybane og brukte sitt syn på å tvinge frem en hestehandel for politisk makt. Det endte med vedtak om Bybane over Bryggen!

84,3 % av de som stemte ved forrige valg, stemte på partier som ikke ville ha en slik løsning. Å endre politiske vedtak er ikke lett. Bryggens Venner, med flere, tok initiativ til å dokumentere manglende utredninger på sentrale områder, som er et krav fra offentlige myndigheter.

Dokumentet ble kalt ”Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss og bane.” Dette er skremmende lesning om politisk lettsindighet med resultat ”Konsept­ valg” – lag en bane over Bryggen – vi ser ikke på alterna­tiver!

4

Våre medlemsturer er alltid populære, spennende og fulltegnet.

Turistene kan bli en utfordring for Bryggen.

Enkelte dager er det tilnærmet ufremkommelig her og slitasjen merkes. Er turistskatt løsningen?

For Bryggens Venner er det viktig at alt som skjer inne på Bryggen – altså bak fasaden og butikkene der – blir bedre kjent for alle – spesielt bergenserne, men også for turistene.

Vi har et vidunderlig mangfold av bedrifter og selskaper som holder hus her. Mange er verdt et eller flere besøk, hvis man er på jakt etter unike gaver eller spesielle objekter.

Designere, keramikere, smykkeprodusenter, ja, til og med Norges eneste pipemaker finnes her.

Besøk det indre av Bryggen og dere vil bli overrasket. Å opprettholde og utvikle dette mangfoldet, er vi opptatte av, men som venneforening kan vi aldri gjøre dette alene. Her må alle bidra. Hvis alle gjør litt, blir det samlet mye.

Vi ønsker at Bryggen i Bergen skal være levende fra morgen til kveld.

OMKAMP I politikken så vel som i ‘den virkelige verden’ er omkamp et ladet begrep. Legger vi til Bybanen og Bryggen, har vi stukket begge hender godt inn i et vilt summende vepsebol.

KIM F. LINGJÆRDE, ST YRELEDER STIFTELSEN BRYGGEN

Trasévalget for Bybanens forlengelse til Åsane er for lengst blitt et tema med høy slitasjefaktor.

Det til tross: Både politisk, demokratisk og fak­ tisk står vi i dag med et bystyrevedtak som er feil.

Her er siste ord ikke sagt, og flere analyser vil etter hvert bli fremlagt for å supplere dette arbeidet. Målsettingen er å hjelpe våre folke­ valgte til å ta rett beslutning.

Politisk er det flertall i byrådet for tunnel­alterna­ tivet. KrF og Venstre, med minimal støtte i befolkningen, har tvunget frem en hestehandel, og AP sviktet sine velgere og egne tillitsvalgte.

Det foreliggende bystyrevedtaket må endres.

Til det kreves omkamp. Vi må både våge og ha tålmodighet til å bruke hele arsenalet av virke­ midler, men først og fremst ved å gi saklig informasjon. Beslutningstagerne er lokal­ politikerne, men deres saksdokumenter bygger på fagmiljøenes råd. De kan også med fordel nyttiggjøre seg funnene i Hvitboken.

Demokratisk må det være et problem at et over­ veldende flertall i befolkningen står bak kravet om å skjerme Bryggen. Velgerne har sagt sitt og valgt sine politikere til å frembære ønsket. De er sviktet.

De faktiske forholdene som nylig er presentert ved Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss og bane, viser at de foreliggende konsekvens­analysene har store svakheter og mangler.

Det er du og jeg som likevel sitter med nøkkelen.

Det er vi som skal putte våre stemme­sedler i valgurnene mandag 9. september. Bruk din stemme til å ta del i omkampen for å redde Bergen og verdensarvstedet Bryggen fra en fryktelig feilbeslutning: La fornuften seire.

5

TURISTTRAFIKK OG BESØKSTALL PÅ BRYGGEN Flere har ganske sikkert observert at tilstrømningen til Bryggen i sommersesongen er formidabel. I 2018 målte vi besøkstallet i passasjene til 1,83 millioner besøkende, en vekst fra målingene i 2017 på 7 %. Ut fra besøkstallenes fordeling er det beregnet at 4/5 deler av trafikken er turistrelatert og 1/5 er egentrafikk/ lokaltrafikk. Med andre ord kan vi legge til grunn at 1,4 millioner turister kommer inn i passasjene på Bryggen hvert år.

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR STIFTELSEN BRYGGEN

2000000 1800000 Bryggen, besøkstall 2005-2018 1600000 1400000 1200000 1000000 800000 600000 400000 200000 Når er taket nådd?

0 På det meste har vi målt opp i 38 600 passeringer på et døgn (juli-2016). Trafikken når et høydepunkt 2004 2006 2008 2010 2014 2016 2018 er mellom kl. 13 og2012 14, men det er store variasjoner fra dag til dag.

Og på mange dager sommerstid

Totalt antall besøk

det dessverre stillestående køer, støy og betydelig trengsel i passasjene. Sommersesongens store

Turister (totalbesøk - egentrafikk) Cruiseturister Bergen besøkstall og overturisme øker risikoen for hendelser, medfører slitasje og vil i noen grad kunne

svekke Bryggens renommé som verdenskulturminne. Slitasjen på passasjedekke, trapper og gulv i

er noen steder foruroligende.

Antall besøk til Bryggen i perioden 2005 til 2018 (blå graf). Tilstrømningensvalganger blir registrert i 3 faste tellepunkter (Jacobsfjorden, front Bredsgården og østport Bredsgården, sumtallene er angitt. Tellingene gjennomføres automatisk med en der passering nårforenhvordan Stiftelsen Bryggen har «Tombra i den senereteller», tid merket en en større politisk viljeregistreres til å drøfte tiltak turisttrafikken skal styres for å kunne bli mer bærekraftig, bl.a. gjennom å regulere antall cruisebåter lyskjegle brytes. Merk feilkilden som ligger i at trafikk i andre passasjer/porter som Bugården, Enhjørningsgården, Holmedalsgården og Brygge­ over Bergen havn. Stiftelsen mener ytterligere regulatoriske tiltak fortløpende må vurderes. Å sikre stredet øst ikke blir talt med, og at de som passerer inn/ut Jacobsfjorden og Bredsgården vil kunne telles med flere ganger. Som et estimat for en bedre fordeling med færre besøk på sommeren og heller flere besøk vår, vinter og høst er en «egentrafikk» er det iregnet all trafikk i januar måned x 12. Utvikling antallnærliggende cruiseturister havn (2005–2017) er vistBryggen i grå graf. tanke.over Fra ogBergen med sommersesongen 2019 vil Stiftelsen legge til grunn at

Veksten fortsetter

Over et tidsspenn på 14 år har det vært en stor vekst i antall besøkende til Bryggen, fra 0,81 millioner i 2005 til 1,83 millioner i 2018, mer enn en dobling. Her skylder vi å gjøre oppmerk­som på at vi ikke teller med de som oppholder seg på front­arealene, bare de som legger turen innom i passasjene. Naturlig nok gjenspeiler trafikken på Bryggen den generelle veksten man har opp­levd de senere år i turisttilstrømningen til Bergen.

Denne kan man også lese direkte av statistikken når det gjelder antall gjestedøgn på hotellene.

Den har vokst fra ca. 1,2 millioner gjestedøgn i 2005 til 2 millioner gjestedøgn i 2018. Vi finner også en sterk korrelasjon mellom antall reisende/ billettsalget på Fløibanen og de tellinger vi gjør av antall passeringer på Bryggen. Fløibanen passerte 2 millioner solgte billetter i 2018.

Når er taket nådd?

På det meste har vi målt opp i 38 600 passeringer på et døgn (juli-2016). Trafikken når et høyde­ 6

grupper som benytter Stiftelsens eiendommer på Bryggen til omvisning kan fremvise avtale eller gyldig billett.

punkt mellom kl. 13 og 14, men det er store variasjoner fra dag til dag. På mange dager sommers­­tid er det dessverre stille­stående køer, støy og betydelig trengsel i passa­sjene.

Sommer­sesongens store besøkstall og over­turisme øker risikoen for hendelser, medfører slitasje og vil i noen grad kunne svekke Bryggens renommé som verdens­kultur­minne. Slitasjen på Figur 2. Hvor mye turisme skal vi tillate på Bryggen? Her fra Bredsgården. passasjedekke, trapper og gulv i svalganger er noen steder foruroligende. Stiftelsen mener regulatoriske tiltak fortløpende må vurderes. Etter sommer­sesongen 2019 vil Stiftelsen Bryggen legge til grunn at grupper som benytter Stiftelsens eien­dommer på Bryggen til omvisning, kan frem­ vise avtale eller gyldig billett.

BRYGGEN FØR OG NÅ RUNAR GRØNLIE OG BERNT-HÅVARD ØYEN, STIFTELSEN BRYGGEN

Vi ser oppover øvre del av Bellgården mot det trange trappeløpet mellom de to steinkjellerne 6-7c og 7g.

Skurtveits traktorer skimtes. Foto: Gustav Brosing (Marcus, UiB, ubb-bros-00748). Ca. 1950.

Passasjedekket er av tre og svalgangen er blitt ryddet! Merk at «vippen» på nedre del med takutstikket har blitt mer fremtredende med overgang fra bølgeblikk til tak-sten på 1970-tallet. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2019.

Vi ser østover og oppover Bellgården, med Midthuset (Jakobsfjorden 6-7a) sentralt plassert. Merk at deler av plassen har grusdekke. Foto: G. Brosing (Marcus, UiB, ubbbros-00724). Ca. 1950.

Vi ser oppover Bellgården mot Midthuset. Fra å være en ren lagerbygning har bygningen 69 år senere blitt publikumsrettet, bl.a. gjennom dører med glassfelt.

Hanseatisk Museum har etablert museumsbutikk i bygningen. Vi merker oss bl.a. nedløpsrør som har endret karakter siden 1950. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2019.

7

Vi ser vestover og nedover Jakobsfjorden med bygning Midthuset til venstre og bygning 6e til høyre.

Tønner er oppstilt i svalgangen og en bøkker holdt til i dette området.

Foto: Wilse (Marcus, UiB), ca. 1910.

Lite har endret seg på 69 år. Sprekken i murveggen på bygning 7g, godt synlig rundt 1950, er det fortsatt mulig å identifisere. Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2019.

8

Kledningsbord og vindu tilhørende østvegg Svensgården 5e. Ny ytterkledningen ble montert i 2008, påført 5 strøk med linoljemaling. Etter vasking sommeren 2018 ble et nytt strøk klar linolje påført for å friske opp overflaten.

Foto: Runar Grønlie, Stiftelsen Bryggen, mars 2019.

Skrubbhøvlet kledningsbord og vindu tilhørende østvegg bygning Svensgården 5e, rett før maling våren 2008.

Foto: Elin Jensen, Stiftelsen Bryggen.

9

«UNDER JORDEN!» NYE BASISUTSTILLINGER PÅ BRYGGENS MUSEUM I samarbeid med Universitetsmuseet i Bergen bygger Bymuseet i Bergen nye basisutstillinger på Bryggens museum – Norges eneste dedikerte middel­alder­ arkeologiske museum. Etter mer enn 30 år var utstillingsfasilitetene slitne, publikums forventninger til et museumsbesøk forandret, og mye ny forskning kommet til. Prosjektleder Sigrid Samset Mygland har g jort seg noen tanker om det som har vært og det som skal komme.

SIGRID SAMSET MYGL AND • FØRSTEKONSERVATOR BYMUSEET I BERGEN

Du er fire-fem år gammel. Det er søndag. Kirken er full, og luften er tett. Fremme ved alteret står en mann og snakker. Det har han gjort lenge, og det ser ikke ut til at han har tenkt å slutte med det første heller. Det kribler i hele kroppen! Snart begynner han vel å synge igjen, også – en uendelig remse av lange og vanskelige ord. Med et lite sukk vender du blikket mot de små lekene du holder i hendene. Snart er en lydløs jakt på en mannevond og farlig bjørn på gang der på gulvet, mens presten messer i bakgrunnen.

var folk og barn var barn også for flere hundre år siden. De er middelalderarkeologi i et nøtteskall.

Begynnelsen

De første virkelig omfattende middelalderarkeo­ logiske undersøkelsene i Norge fant sted fra 1860-årene av, men de gjaldt stort sett bare

Høres det kjent ut? Den tenkte hendelsen ovenfor er fjern i tid, men samtidig forunderlig nær. Vi kan ikke vite sikkert hvordan noen utskårne trefigurer havnet under gulvet i Borg­ und stavkirke i Lærdal, men det er fristende å se dem for seg i fanget på en utålmodig liten jente eller gutt. For hva gjør man når maurene i bena er mange og gudstjenesten aldri ser ut til å ta slutt? Små, men høyst gjenkjennbare rester av levde liv visker effektivt ut skillet mellom før og nå. De er tankevekkende påminnelser om at folk

Trefigurer funnet under gulvet i Borgund stavkirke. Foto: Sigrid Samset Mygland 10

De tidligste middelalderarkeologiske undersøkelsene gjaldt først og fremst monumentalanlegg som Håkosnhallen. Foto: Bymuseet i Bergen/GS Foto

Brygge-gravningene (1955–1968) fikk store konsekvenser, i form av en «ny» middelalderarkeologi og et nytt museum.

Foto: Universitetsmuseet i Bergen. monu­mentalanlegg som Håkonshallen. Det var dess­uten få arkeologer involvert. I stedet dominerte arkitekter, historikere og prester, og hoved­målet var å studere byene og deres topo­ grafi, alder og kirkelige og kongelige anlegg.

Jordlag brydde man seg mindre om, og gjen­ stander ble sjelden samlet inn. Stort sett var det bare snakk om veldig spesielle eller spesielt fine gjenstander.

Med de store utgravningene på Bryggen på 1950- og 60-tallet kom store forandringer. Nå skiftet interessen fra bygninger til å gjelde også gjenstander og kulturlag. Et 5700 kvadratmeter stort område ble avdekket, og i de opptil åtte meter tykke kulturlagene fant man rester etter mer enn 500 bygninger og flere hundre tusen gjenstander knyttet til nær sagt alle sider ved livet i middelalderbyen Bergen.

Gjenstanden ble nå en viktig kilde til kunnskap.

Alt fra mikrofossiler til skjeletter og hullete skosåler skulle samles inn og tas vare på. Det samme kom til å gjelde ved de tallrike små og store middelalderutgravningene som fulgte rundt om i Europa på 1970- og 80-tallet. Senere kom også en rekke undersøkelser utenfor bygrensene. Slik fant utrolige mengder gjen­ stander veien inn i museenes magasiner og arkiver.

Brygge-gravningene skulle i det hele vise seg å bli startskuddet for moderne urban middel­ alderarkeologi i Nord-Europa, og bidro sterkt til

at Bryggen ble ført opp på UNESCO’s verdens­ arvliste. Et annet resultat av Brygge-gravningene var Bryggens museum, som ble bygd for å for­ midle middelalder og middelalderarkeologi på Bergen og Vestlandet.

Sko er blant de tallrike funnene fra middelalderbyene.

Foto: Svein Skare, Universitetsmuseet i Bergen.

Funn

Alle de arkeologiske gjenstandene fra Bryggegravingen er kastet, mistet, gjemt og/eller glemt av folk som bodde eller tilfeldigvis befant seg i området der de ble gravd frem. I motsetning til skriftlige middelalderkilder – først og fremst dokumenter, lovbøker, jordebøker og regnskaper – speiler disse tingene hverdagslivet og «folk flest». Her har både menn, kvinner og barn fra de fleste samfunnslag intetanende bidratt. Slik kan man si at de arkeologiske kildene gir et litt annet bilde av middelalderen enn de historiske.

Gjenstandsfunnene fra Brygge-gravningene har alltid stått i sentrum på Bryggens museum.

11

Entusiasmen over den «nye» middelalder­ arkeologien, de overraskende omfangsrike gjen­ standsfunnene, og sist, men ikke minst den «nye» middelalderen som nå kom til uttrykk, var tydelig helt fra starten. Basisutstillingen har også blitt supplert med stadig skiftende midler­ tidige utstillinger, og Brygge-gravningen er viet stor plass gjennom en nøyaktig rekonstruksjon av deler av utgravningstomten.

I 1986 gjennomgikk basisutstillingen på Bryggens museum sin første renovering, og ble «befolket» av både voksne og barn. Foto: Sigrid Samset Mygland.

Ti år etter åpningen ble den opprinnelige basis­ utstillingen bygget om til en bergensk bygård og et gateløp, og «befolket» av både voksne og barn.

I tillegg samlet etter hvert flere av byens middel­ alderarkeologiske institusjoner seg under

Bryggens museums tak – Middelalder­samlingen ved Universitetsmuseet i Bergen, professor, studenter og stipendiater ved Arkeologisk institutt (senere AHKR) ved Universitetet i Bergen, Norsk institutt for kulturminne­ forskning (NIKU) og Riksantikvarens distrikts­ kontor. Veien fra utgravning, via forskning, til utstilling ble kort!

De senere årene har en middelalderarkeologisk diskusjon rundt det som kan kalles «små» og «store» historier tatt form. Mange mente at middelalderarkeologien i likhet med historikerne var altfor opptatt av de store spørsmålene knyttet til byoppkomst, handels­ nettverk, statsdannelse og konge- og kirkemakt – basert på skriftlige kilder og (den mannlige) eliten i samfunnet. Hvor var menneskene som fylte gatene og gårdene med liv og lyd? Hvor var de trassige treåringene, de gamle grinebiterne og de hormonfylte tenåringene? Hva med mødrene, sjauerne på kaien og bøndene? Det er jo dette arkeologien virkelig kan si noe om. De nye utstillingene forsøker å nærme seg disse spørsmålene – men uten å glemme Bergens viktige rolle både lokalt, nasjonalt og internasjo­ nalt gjennom middelalderen.

«Nye» Bryggens museum

Bryggens museum er stengt, men aktiviteten har likevel vært usedvanlig høy de siste månedene.

Å klargjøre nesten 2000 arkeologiske gjenstander og et titalls husrester er en tidkrevende og møysommelig jobb.

Foto: Sigrid Samset Mygland.

12

Det bores, hamres og slipes. Splitter nye montre ser dagens lys i en liten by i Skottland, mens middelalderen på nye og spennende måter vekkes til live ved hjelp av litt teknologi, noen rune­ innskrifter, en grafisk designer, en scenograf og en skuespiller. Det diskuteres fag og skrives tekster. På Universitets­­museets konserverings­ avdeling forberedes tilårskomne spillebrikker, gullringer, hestesko, fiskekroker, lærslirer, vev­lodd og keramikkskår på den kommende tilværelsen i rampelyset. En smed vandrer rundt med måle­ bånd i utgrav­ningsfeltet en sen torsdags­­kveld.

Byggetegninger rulles fortløpende ut fra et arkitektkontor. Det må tas stilling til spikerslag, fargenyanser på veggene, og hvilke materialer som kan brukes i montrene. Det planlegges kafe, butikk og utstillingsåpning. Alt mens en stakkars entre­prenør prøver å holde trådene samlet, økonomien trygg og fremdriften stabil.

Med «Under jorden!» vil Bryggens museum for alvor rette blikket mot middelalderen og middel­ alderarkeologiens verden. Her skal de tett sam­ menvevde fortellingene om hvordan Bryggen gikk fra å være et utskjelt sanerings­objekt til å bli uerstattelig verdensarv, fødestedet til moderne nordeuropeisk middelalderarkeo­logi og et museum formidles til gamle og nye

Folk var folk – og barn var barn – også i middelalderen.

Tegning: Tine Erika Fuglseth. publikummere. Her skal ny forskning frem i lyset. Og her skal ikke minst middelalderens liv og hverdag stå i fokus. Blant annet gjennom noen leker fra et kirkegulv dukes det for møter med mennesker som var akkurat som oss selv, men som levde i en tid og et samfunn som for lengst er historie.

MOLVIK GJØR «ALT» I EGET HUS! REKLAME ● TRYKKERI ● ESKEFABRIKK Kreative medarbeidere hjelper din bedrift i å nå sine mål gjennom riktige kommunikasjonsløsninger.

KONTAKT OSS FOR EN «PITCH» – DET KAN LØNNE SEG!

MOLVIK BERGEN: Hardangervegen 74, 5224 Nesttun TLF 55 55 20 20 MOLVIK OSLO: Grev Wedels plass 2, 0151 Oslo TLF 21 66 69 27

www.molvik.no 13

OM RUNDE GAVLVINDU PÅ BRYGGEN Vi har gjennomført et prosjekt med dokumentasjons- og rekonstruksjonsarbeid knyttet til et eldre rundt vindu i frontgavlen på Bredsgården 2a, Bryggen1. Det er tilvirket rundhøvler og høvlene er brukt i produksjonen av et nytt rundt vindu.

Arbeidsprosessene er beskrevet ved hjelp av foto og videoopptak samt at det er laget arbeidstegninger. Å fremskaffe kunnskap og bredere erfaring om denne type restaureringsobjekter fremstår som svært nyttig i vårt istandsettingsarbeid på Bryggen.

RUNE HOFSLUNDSENGEN, RESTAURERINGSSNEKKER, STIFTELSEN BRYGGEN BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN

Bakgrunn for prosjektet

På loftet i Søndre Bredsgården 2a, Bryggen i Bergen, har Stiftelsen Bryggen hatt oppbevart deler av to eldre runde vindu som i sin tid har stått i gavlene i Bredsgårdens frontfasader (1-2a og 2a) og som av ulike grunner har blitt skiftet ut. Det største vinduet med midtstolpe ble i år 2000 undersøkt av NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) og ble den gang forsøkt datert på bakgrunn av fargeundersøkelser og listprofiler. Det ble konkludert at vinduet etter alle solemerker har blitt produsert mot slutten av 1700-tallet eller begynnelsen av 1800-tallet. Det fremstår derfor som en rest av første genera­sjons gavlvindu på Bryggen. Et slikt «originalt» vindu hører med blant sjeldenhetene på Bryggen. Vi hadde således en unik mulighet til å fremskaffe mer kunnskap om hvordan et slikt vindu i sin tid ble tilvirket. Med andre ord bidra til kunnskaps­ innhenting, med et formål om å kunne utføre en rekonstruksjon tilnærmet prosessuelt autentisk.

Det praktiske målet i prosjektet var å produsere en kopi av vinduet som ble funnet. Et tilbakeført vindu vil inngå i Stiftelsens istandsettingsarbeid med frontfasaden av 2a slik den har stått etter ombygging og en delvis tilbakeføring til en situasjon mellom 1920–30. Prosjektet vil kunne ha viktig formidlingsverdi og kanaler som ble planlagt brukt var foto og videoopptak, tegnin­

ger og bloggpost på Stiftelsens hjemmeside, slik at vindussnekkere og andre interesserte kan nyte godt av kunnskapsinnhentingen.

Frontfasadene

Stiftelsen Bryggen initierte på slutten av 1990-tallet et prosjekt for fargeundersøkelser på Bryggen. NIKU har siden 1999, stort sett på oppdrag fra Riksantikvaren, undersøkt bygninger innenfor verdenskulturminnet.2 Undersøkelsene har vist at elementer på fasadene er så hyppig blitt utskiftet, at det kan være vanskelig å forstå bygningenes farge­historikk. Denne erkjennelsen førte til prosjektet Dateringskart for Bryggens vestfasade.3 Daterings­kartet omfatter vestfasaden på alle de bevarte bygningsrekkene innenfor verdens­kultur­minnet, inkludert fasaden på Finnegården.4 Målet for dateringsprosjektet har vært å kunne synliggjøre hva som finnes av eldre og nyere bygningselementer. Dessuten har måle vært å lage et enkelt verktøy for forvaltningen i form av et daterings­kart, visuelt og digitalt, som kan oppdateres når utskiftninger av fasadeelementer må gjøres. Eksisterende oppmålinger og informa­sjon fra tidligere undersøkelser har dannet grunnlag for kartleggingen. Datering er gjort ved hjelp av informasjon fra bygningene, skriftlige kilder,5 analoge eksempler,6 og

FoU-prosjektet er blitt finansiert av Riksantikvaren og Stiftelsen Bryggen.

Se for eksempel Olstad, 2006.

Stiftelsen Bryggen ved Einar Mørk initierte og har bidratt i det NIKU-ledede prosjektet, finansiert av Riksantikvaren. Sivilarkitekt Elin Thorsnes, Bergen har gitt verdifulle bidrag i arbeidet.

4 Olstad et al. 2009–2017, se forøvrig litteraturliste.

5 Stiftelsen Bryggens arkiv, oppmålinger, vedlikeholdslogg og rapporter, fotografier og postkort.

6 Bygningens elementer sammenlignes med tilsvarende bygningsdeler som er daterte. Paneltyper, vindustyper, beslag, profiler og antall malingslag er elementer som kan brukes ved datering 1

2 3

14

kartleggingen. Datering er gjort ved hjelp av informasjon fra bygningene, skriftlige kilder,5 analoge eksempler,6 og kunnskap om tidfestede hendelser som kan ha ført til utskiftning av bygningselementer.

Fig. 1. Detalj av belistning gavlvindu i Bredsgåren 2a.

Fig. 1. Detalj av belistning gavlvindu i Bredsgården 2a.

er bevart fra vestfasadenes tidlige perioder. Årsaken til utskiftning er nok sammensatt, men bygningsdelene er bl.a. sterkt utsatt for vær og vind og varer i mange tilfeller ikke så mange år.

Portalen på Svensgården, bygning 4 og 5a, er trolig det eldste bevarte elementet. Deler av denne er datert til å være fra før 1850, – sann­ syn­ligvis fra tidlig på 1800–tallet.7 Det eldste bevarte panelet er datert til 1800–1850 og er på Breds­gården 1a. På Bredsgården 1-2a og på Hjorte­gården 6a er deler av panelet fra 1850– 1900. De eldste vinduene, fra perioden 1850– 1900, er i Svensgården 5a og Hjortegården 6a.

kunnskap om tidfestede hendelser som kan ha Kort historikk – litt om bakteppet for Dateringskartet viser frontfasadene med elementene fargekodet for å vise elementenes førtdateringer. til utskiftning av bygningselementer. endringene For hver bygning er det laget fasadeoppriss med fargekoder.

«Det Tyske Kontor» fikk bygget opp igjen Bryggen Dateringskartet viser frontfasadene med etter brannen i 1702. Utover i andre halvdel av element­ene fargekodet for å vise elementenes 1700-tallet etter at «Det norske Kontor» ble dateringer. For hver bygning er det laget fasade­ etablert, skjedde det store endringer i eierfor­hold, oppriss med fargekoder. og bruk og mote medførte en god del endringer i fasaden mot Vågen på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet: Fasadene ble panelt,8 vinduer og vindusåpninger i 2. og 3. etasje ble 9 3 Stiftelsen Bryggen ved Einar Mørk initierte og har bidratt i det NIKU-ledede prosjekt, endret.

Bryggen var stapel­havn og bindeleddet finansiert av Riksantikvaren. Sivilarkitekt Elin Thorsnes, Bergen har gitt verdifulle bidrag i arbeidet. mellom Nordlands­handelen og varehandel med 4 Olstad et al. 2009-2017, se forøvrig litteraturliste.

5 Stiftelsen Bryggens arkiv, oppmålinger, vedlikeholdslogg og rapporter, fotografier Europa.

Gradvis ble den overtatt av Bergens og postkort.

6 Bygningens elementer sammenlignes med tilsvarende bygningsdeler som er datert. Paneltyper, vindustyper, borgere og fylte en viktigere regional og lokal beslag, profiler og antall malingslag er elementer som kan brukes ved datering handels­funksjon. Omkring århundre­skiftet 18– 1900 var Nord­lands­handelen i reali­teten opp­hørt.

Dette førte til gjennom­gripende endringer i bygnings­strukturer og overflater i de aller fleste Fargekoder med datering. bygningene. Mange av eierne og brukerne opplevde at Bryggen ikke var egnet til deres bruk og ønsket Bryggen erstattet med mer tidsriktig Bygning 2A, Bredsgården. Oppriss av Fargekoder med datering.

Bygning Bredsgården. fasaden hvor2a, endringen er lagt innenbebyggelse. Andre forsøkte å tilpasse seg og sin for 50-årsperioder.

Bortsetthvor fra deler Oppriss av fasaden drift til Bryggen: Forskjellige virk­somheter ble av inngangspartiet, er alle endringen er lagt innenfor fasadeelementene fra perioden 1950etablert og sjøbodene i front­fasaden ble endret til 2000 ved dateringen i 2013 50-årsperioder. Bortsett fra butikklokaler utstil­lingsvinduer. Oversikts­ Fig. 3. Dateringsoversikt, frontseksjon Søndre Bredsgården, bygning 2a, Bryggen.

Kilde: Olstad et al.med 2006-17. deler av inngangspartiet, er foto i perioden 1900–1920 viser at de fleste fasadeelementene fra Etalle hovedresultat fra dateringsprosjektetet er at mesteparten av Bryggens frontfasade er datert til fått til butikkfronter. tidspunkt 1950. Sværtved få bygningsdeler er bevart fra vestfasadenesbygningene tidlige perioder.har Årsaken periodenetter 1950–2000 utskiftning er nok sammensatt, men bygningsdelene er bl.a. sterkt utsatt for vær og vind og varer i dateringen i 2013. mange tilfeller ikke så mange år. Portalen på Svensgården, bygning 4 og Bryggerekkene 5a er trolig det eldstemellom den gjenværende bevarte Deler av denne er datertSøndre til å være fra gfør 1850, - sannsynligvis fra tidlig på 1800Fig. 2.elementet.

Dateringsoversikt, frontseksjon Breds­ ården, Bryggen og Finnegården ble revet og erstattet 7 tallet.

Det2a, eldste bevarteKilde: panelet er datert til 2006–17.

1800-1850 og er på Bredsgården 1a. På Bredsgården bygning Bryggen.

Olstad et al. fem-etasjes murbygninger tidlig på 1-2a og på Hjortegården 6a er deler av panelet fra 1850-1900. De eldstemed vinduene, - fra perioden 1900-tallet.10 Om resten av Bryggen skulle 1850-1900, er i Svensgården 5a og Hjortegården 6a. bevares eller rives var uavklart gjennom hele Et hovedresultat fra dateringsprosjektetet er at første del av 1900-tallet. Usikkerheten bidro til mesteparten av Bryggens frontfasade er datert Kort historikk – litt om bakteppet for endringene mangelen på vedlikehold og påfølgende fallende til tidspunkt etter 1950. Svært få bygningsdeler

«Det Tyske Kontor» fikk bygget opp igjen Bryggen etter brannen i 1702. Utover i andre halvdel av 1700-tallet etter at «Det norske Kontor» ble etablert skjedde det store endringer i eierforhold, og 7 Olstad 2009, s.13 bruk og mote medførte del endringer i fasaden mot Vågenpanelt» på slutten av 2012, 1700-tallet og noe panel på vestfasaden er fra den aller første 8 «Allerede omkring 1730en blegod de opprinnelige rankedekorerte fasadene (Lidén, s. 23). Ikke 8 begynnelsen av 1800-tallet: panelt, vinduer vindusåpninger i 2.som og 3.etasje perioden. Stiftelsen BryggenFasadene har funnetble panel på fasadene motog dråpefall og passasjer kan være ble fra denne perioden.

9 J.F.L.9Dreiers prospekt fra 1817 viser en modernisert, hvitmalt vestfasade. (Lidén, 2012, s. 23). endret.

Bryggen var stapelhavn og bindeleddet mellom Nordlandshandelen og varehandel med 10 Herteig, 2005, s.

71 Europa - gradvis ble den overtatt av Bergens borgere og fylte en viktigere regional og lokal handelsfunksjon. Omkring århundreskiftet 18-1900 var Nordlandshandelen i realiteten opphørt.

15 Dette førte til gjennomgripende endringer i bygningsstrukturer og overflater i de aller fleste bygningene. Mange av eierne og brukerne opplevde at Bryggen ikke var egnet til deres bruk og ønsket Bryggen erstattet med mer tidsriktig bebyggelse. Andre forsøkte å tilpasse seg og sin drift til

Bryggen: Forskjellige virksomheter ble etablert og sjøbodene i frontfasaden ble endret til butikklokaler med utstillingsvinduer. Oversiktsfoto i perioden 1900-1920 viser at de fleste bygningene har fått butikkfronter.

Fig. 3. Bryggen 1867. Få av sjøbodene er blitt åpnet opp med butikkvinduer. Hovedtyngden av gavlene har rundt

vindu.

Utsnitt foto M.FåSelmer (Kilde: UiB, Marcus) Fig. 4. Bryggen 1867. av sjøbodene er blitt åpnet opp med butikkvinduer. Hovedtyngden av gavlene har rundt vindu.

Utsnitt foto M. Selmer (Kilde: UiB, Marcus) status. Vedtaksfredningen av 27. mai 1927 Brannen i 1955 som tok den nordlige delen av forandret ikke vedlikeholdet eller statusen til Bryggerekkene, og brannen i 1958, som ødela Bryggen.11 deler av Bellgården detog meste av Holmedals­ Bryggerekkene mellom den gjenværende Bryggen og Finnegården, ble og revet erstattet med fem gården, utløste både purbevares glede blant etasjes murbygninger tidlig på 1900-tallet.10 Om resten av Bryggen skulle ellerdem rivessom var 20. april gjennom 1944 eksploderte fiskebåten/det rekvi­ Usikkerheten ville rive, men førte også til at bevaringstanken uavklart hele første del av 1900-tallet. bidro til mangelen på vedlikehold og rerte frakteskipet «Voorbode» ved festningskaien fikk ny vind i seglene. På oppdrag fra Riksanti­ påfølgende fallende status. Vedtaksfredningen av 27.mai 1927 forandret ikke vedlikeholdet eller på Vågen, fullastet med dynamitt.

Eksplosjonen kvaren foretok en arbeidsgruppe en gjennom­ 11 statusen til største Bryggen. er en av de katastrofene av sitt slag under gang av alle gårdene i 1959 og 60. Dette endte i okkupasjonen av Norge. Påfiskebåten/rekvirerte Bryggen ble tak et restaureringsforslag Riksantikvarenpå 20. april 1944 eksploderte frakteskipet «Voorbode» som ved festningskaien flerret av, loftsetasjene til dels ødelagt, deler av offisielt fremmet for Bergen kommune i 1961, Vågen, fullastet med dynamitt. Eksplosjonen er en av de største katastrofene av sitt slag under panel ble revet av, vinduer ødelagt og de tømrede men som flere andre, strandet på Rådmannens okkupasjonen av Norge. På Bryggen ble tak flerret av, loftsetasjene til dels ødelagt, deler av panel ble bygningskroppene ble slått skjeve av det enorme kontor.12 Bryggens skjebne var fortsatt uviss, revet av, vinduer ødelagt og de tømrede bygningskroppene ble slått skjeve av det Venner enormeogtrykket. På trykket. På grunn av skadene etter eksplosjonen men etableringen av Bryggens grunn skadene etter eksplosjonenhele vedtok bygningsrådet kondemnere hele området, og sendte vedtokav bygningsrådet å kondemnere Stiftelsenå Bryggen i 1962 ga håp.

Hans-Emil vedtak omogdette til vedtak departementet som drøyde medLidén beslutningen. området, sendte om dette til departe­ har i boken for 50-års jubileet «Forfall og mentet som drøyde med beslutningen. gjenreising» beskrevet Stiftelsens arbeid de kommende år.

Hvor vanlig har det vært med runde vinduer i frontgavlene på Bryggen?

Vi har lite kunnskap om hvorvidt det fantes runde vindu i frontgavlene på bygningene på Bryggen i perioden mellom 1476 og 1702.

Scholeus-stikket (ca. 1581) gir ingen klare holde­ punkter på hvorvidt forekommende gavlvinduer er runde eller rektangulære, en del kunstneriske friheter er nok også tatt. Det synes mer sikkert at gavlvinduer i fronten også var i bruk før 1702.

Fig. 4 Deler av takene på Bryggen rett etter eksplosjonsulykken i 1944. Foto: Ukjent.

Fig. 5 Deler av takene på Bryggen rett etter eksplosjonsulykken i 1944. Foto: Ukjent.

ravet om kondemnering hindret utførlige reparasjoner, men bystyret måtte gi dispensasjon fra ondemneringsvedtaket for helt nødvendige reparasjoner på bygningene. Det som kunne skaffes av materialer, nye eller gjenbrukte materialer, ble anvendt, og vindusåpninger ble midlertidig tilpasset ørrelsen på rammer og vindu som kunne skaffes.

Kravet om kondemnering hindret utførlige men bystyret måtte dispensa­ rannen i 1955reparasjoner, som tok den nordlige delen av Bryggerekkene, og brannengi i 1958 som ødela deler av ellgården og det mestefra av Holmedalsgården, utløste både pur glede blant som ville rive, men sjon kondemneringsvedtaket fordemhelt nød­ ørte også til at bevaringstanken fikk ny vind i seglene. På oppdrag fra Riksantikvaren foretok en vendige reparasjoner påog bygningene.

Det som rbeidsgruppe en gjennomgang av alle gårdene i 1959 60. Dette endte i et restaureringsforslag om Riksantikvaren offisielt fremmet for Bergen kommune i 1961, men som flere andre, strandet på kunne skaffes av materialer, nye eller gjenbrukte ådmannens kontor. Bryggens skjebne var fortsatt uviss, men etableringen av Bryggens Venner og tiftelsen Bryggen i 1962 ga håp. Hans-Emil Lidén har i boken 50-års jubileet «Forfall ogble materialer, ble anvendt, og for vindus­ åpninger 10 Herteig, 2005, s.71 enreising» beskrevet Stiftelsens arbeid de kommende år. midlertidig tilpasset størrelsen på rammer og 11 Herteig, 2005, s.73 som kunne skaffes. på Bryggen? vor vanlig harvindu det vært med runde vinduer i frontgavlene 12

i har lite kunnskap om hvorvidt det fantes runde vindu i frontgavlene på bygningene på Bryggen i erioden mellom 1476 og 1702. Scholeus-stikket (ca. 1581) gir ingen klare holdepunkter på hvorvidt 11 Herteig, 2005, s.73 orekommende gavlvinduer er runde eller rektangulære, en del kunstneriske friheter er nok også att. Det som synes mer sikkert er at gavlvinduer i fronten også var i bruk før 1702.

16

torbrannen i 1702 la så å si alt av bygningsmasse på Bryggen i aske, bare et fåtall steinkjellere ble evart. Og det er grunn til å regne med at gavlvinduer ble satt inn som en del av gjenreisingen av nye ontbygninger. I de detaljerte tegningene til Stadsbyggmester J.J. Reichborn (ca. 1760), ser vi at bl.a. ådstuen og Finnegården er utstyrt med runde gavlvindu.

Storbrannen i 1702 la så å si alt av bygnings­ masse på Bryggen i aske, bare et fåtall stein­ kjellere ble bevart. Og det er grunn til å regne med at gavlvinduer ble satt inn som en del av gjenreisingen av nye frontbygninger. I de detaljerte tegningene til Stadsbyggmester J.J. Reichborn (ca. 1760), ser vi at bl.a. at Rådstuen og Finnegården er utstyrt med runde gavlvindu.

På Bryggen er runde gavlvinduer bl.a. malt i professor J.C. Dahls gjengivelse av Bryggen fra 1806. Slike er også gjort godt kjent gjennom

Dreiers Bryggen-prospekter noen tiår senere.

I disse Bryggen-prospektene av Dreier (1810–20) har et flertall av frontgavlene rundt vindu, på denne tiden, når empire-stilen når et høyde­ punkt her hjemme, kan man derfor si at runde vindu fremstår som «gullstandarden». Andel gavler med rundevindu er likeledes høy på 1860-tallet når de første foto blir tilgjengelige (Selmer, Knudsen). Forfallet av Bryggen som tiltok utover på 1900-tallet medførte at flere runde vindu ble erstattet med rektangulære.

Gjenreising etter eksplosjonsulykken og de senere Bryggen-brannene (1955, 1958) fjernet flere av disse historiske sporene. I dag er det 5 av 12 gavler med runde vindu (Bugården, Breds­ gården 1-2a, Enhjørningen 3a, Bellgården 7a og Finnegårdens frontbygning). Når kopien blir satt inn i 2a har halvparten av gavlene runde vindu.

Slike dukker da også med jevne mellomrom i bygningsmiljøer andre steder langs kysten.

De første tilgjengelige foto fra Bryggen mellom 1866–1880 (Selmer, Knudsen) angir at minst 14 av Bryggens 31 frontgavler fremstår med runde gavlvindu, ett halvrundt. Noen fremstår etter hvert med relativt store åpninger, slik som klokkeinnrammingen på Enhjørningsgården (3a) eller gavlvinduet på Schøtten (Nordre Bredsgården, 1a), andre er mer beskjedne i størrelse, jfr. vinduet i Søndre Bredsgården, bygning 2a. Vi finner det rimelig å anta at eierne som en del av fornyelsene/reparasjonene av frontfasadene også har valgt å fjerne eller sette inn ulike vinduer som en del av fasade­ uttrykket (sammen med firmapåskrift, skilting etc.). Det er derfor god grunn til å regne med at runde vinduer utover den praktiske funksjon og handelsforvalterne imellom.

Vi finner også at man ved for Hvorfor runde vinduer i frontgavlene på ved grad hadde estetisk, siste 80 årflagging, har valgti åstor erstatte rundeen vindu med et rektangulæ Bryggen? stilistisk funksjon.

En rekke midtark-hus i rundt vindu.

Utover frontseksjonene i vestfasaden er det ikke Vi kjenner i liten grad til hovedgrunnen til at med ett Bergen bygget mellom 1650 og 1850 har blitt1981; 97). unntak; Leppen (Helle, Trebbi & Wiberg eierne i sin tid valgte å sette inn runde vinduer utstyrt med gavlvindu (Nordhagen 1994). i gavlene på Bryggen. Det kan stilles opp minst fem ulike forklaringsmodeller: Det er beskrevet at man ved store anledninger - Estetikk; pynt, inspirasjon fra andre viktige i Bergen, som f.eks. besøk av kongelige eller bygninger i inn- og utland (kopiere empirestilen) - Estetikk; pynt, inspirasjon fra det maritime miljø (kuøyer) - Praktisk; lysglugge for å føre lys inn på loftene - Praktisk; for å føre inn/ut flaggstang med påmontert flagg - Blanding av estetisk og praktiske hensyn En hypotese kan være at man opprinnelig i gavlene (og plassert etter det gylne snitt) satte inn enkle lysglugger som kunne åpnes/lukkes og som ble anvendt for å kunne føre flagg­ stenger inn/ut. Men, som vi bl.a. i dag finner eksempel på i Nordre Holmedalsgården 8a, mye tyder på at flaggstenger i førstningen ble ført ut gjennom enkle firkantede luker/vippelemmer (hengslet i overkant) på Bryggen. Disse kan på et senere tidspunkt blitt raffinert/foredlet av snekkere, skipstømrere til store eller små koøyer.

Kuøye, koøye eller vindusventil er et rundt eller ovalt mindre vindu som normalt benyttes i et fartøy. Både faste og åpningsbare varianter forekommer. I et maritimt miljø som Bryggen, og med skipsverft flere steder i nær­miljøet, er kjennskap til og bruk av runde vinduer og koøyer av tre på seilskip langt fra fremmed.

Fig. 5. Eksempel på rundt gavlvindu i Nordre Breds­gården.

Her fra det som i dag er Schøttbygningen, Bredsgården 1a (eier AV-eiendom). Tegninger etter Kielland (ca. 1900).

17

Fig. 6. Eksempel på rundt gavlvindu i Nordre Bredsgården. Her fra det som

Undersøkelser av eldre vindu i Søndre Breds­ gården 2a, fotodokumentasjon På loftet i bygning Søndre Bredsgården 2a, med lagerboder og sjøstue i 2.etasje, har det antakelig siden gjenoppbygningen etter eksplosjons­ ulykken i 1944 vært liggende rester etter et «originalt» rundt gavlvindu som antakelig kan føres tilbake til siste del av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall. Dette «eldre» vinduet dannet utgangs­ punktet for den fore­liggende undersøkelse av verktøyspor, for tegninger og for et forsøk på Fig. Bredsgården 2a, Enhjørningsgården og deler av Nordre Svensgården. med runde vindu (foto: Marcus, UiB, ca.

Fig.7. Søndre 6. Søndre Bredsgården 2a, Enhjørningsgården og To av gavlene å forstå arbeidsprosessen.

1930). Vinduet i 2a er det som er blitt kopiert. deler av Nordre Svensgården. To av gavlene med runde vindu (foto: Marcus, UiB, ca. 1930). Vinduet i 2a er det som er blitt kopiert.

I flere av de frontfasadeundersøkelser som foreligger (Wedvik 2006, Olstad m. fl. 2009-2016) og med dateringer indikeres det at runde vinduer har en relativ tidlig bruk og et formuttrykk på Bryggen alt i overgangen fra sen-barokken av 1700-tallet til empire-stilretningen som preget de første andre dignitærer, flaggetmot fraslutten vippebommene. decennier av 1800-tallet 1800-tallet. Videre at de nyeste av slike vinduer, og særlig de satt inn etter Utover på flagget man vedutgavene store anled­ eksplosjonsulykken, fremstår mer «simple» kopier av de eldre vinduer både i forhold til ninger med gavlflagg påsom Bryggen.

Før opp­ utførelse, belistning etc. Vi har i dette prosjektet valgt å konsentrere oss om det eldre gavlvinduet i løsningen av Det Norske Kontor i 1899 er det Søndre Bredsgården 2a og har ikke gjennomført komparative undersøkelser mot andre eksisterende grunn til å regne med at flaggingen med gavl­ runde vinduer på Bryggen.

flagg ble organisert som et felles anliggende via oldermannskapet, kjøpmennene og handels­ Undersøkelser av eldre vindu i Søndreogså Bredsgården fotodokumentasjon forvalterne imellom.

Vi finner at man2a, ved fornying og istandsetting av fasader de siste 80 år På loftet i bygning Søndre Bredsgården 2a, med lagerboder og sjøstue i 2.etasje, har det antakelig har valgt å erstatte runde vindu med et rektangu­ siden gjenoppbygningen etter eksplosjonsulykken i 1944 vært liggende rester etter et «originalt» lært eller å sette «simple» kopier rundt gavlvindu sominn antakelig kan føres tilbakeavtilrundt siste del av 1700-tallet eller tidlig 1800-tall. Dette «eldre» utgangspunkteti vest­ for den foreliggende vindu.vinduet Utoverdannet frontseksjonene fasaden er undersøkelse av verktøyspor, for tegninger for etbruk forsøkavpårunde å forståvindu arbeidsprosessen.

Fig. 7. Karmlister og gjenværende rester av vinduet. det ikkeog kjent på Bryggen, Fig. Karmlister og gjenværende rester av vinduet. Foto: Ru Foto:8.Rune Hofslundsengen 2018. med ett unntak; Leppen (Helle, Trebbi & Wiberg 1981; 97).

Vi gjorde våren og høsten 2018 en inventering av de gjenværende vindusrester og studerte spesielt Vi gjorde våren høsten 2018 en inventering verktøyspor, og har ut fra funnene forsøkt å beskrive det gamle originale vinduet (Fig. 1,og 8 og 9).

I flere avtrekk de er frontfasadeundersøkelser som fore­ Særskilte gitt i stikkord under: av de gjenværende vindusrester og studerte

ligger (Wedvik 2006, Olstad m. fl. 2009–2016) og med dateringer indikeres det at runde vinduer har en relativ tidlig bruk og et form­uttrykk på Bryggen alt i overgangen fra sen-barokken mot slutten av 1700-tallet til empire-stilretningen som preget de første decennier av 1800-tallet. Videre at de nyeste utgavene av slike vinduer, og særlig de satt inn etter eksplosjons­ulykken, fremstår som mer «simple» kopier av eldre vinduer både i forhold til utførelse, belistning etc. Vi har i dette prosjektet valgt å konsentrere oss om det eldre gavlvinduet i Søndre Bredsgården 2a og har ikke gjennomført komparative undersøkelser mot andre eksisterende runde vinduer på Bryggen.

18

Om karmlist spesielt verktøyspor, og har ut fra funnene

forsøkt å beskrive det gamle originale vinduet (Fig. • 1, 8 og 9). Særskilte trekk er gitt i stikkord Karmen er tilvirka ved hjelp under:

av to lag s • På utsida av karmen er det spor etter Om karmlist • Innvendig fremstår karmen som høvle • Karmen er tilvirka ved hjelp av to lag som er • Karmen består av fire deler i hvert lag spikret sammen med smidd spiker • Alle undersøkte i vindue • På utsida av karmen er det sportrematerialer etter saging med grindsag varierende, men fremstår ikke spesiel • Innvendig fremstår karmen som høvlet med omtale som «normal snekkerlast». rundhøvel • Karmen består av fire deler i hvert lag og er satt sammen med sliss og løs tapp • Alle undersøkte trematerialer i vinduet består av alrik furu. Årringbredden er varierende, men fremstår ikke spesielt tettvokst, materialene er innenfor det vi kan omtale som «normal snekkerlast»

omtale som «normal snekkerlast».

Fig. 8. Spor etter grindsaging (øverst) og tappeteknikk

Fig. 9. Spor etterFoto: grindsaging (øvst) 2018. og tappeteknikk (nederst). Foto: Rune Hofslundsengen 201 (nederst).

Rune Hofslundsengen Om hasper, beslag mv.

Det er anvendt håndsmidde hengsler og hasper

Om hasper, beslag mv. på det eldre vinduer.

Fig. 9. Detaljer fra produksjonen av ramme og høvel. Øverst ser vi buen høvel. Det ble brukt en støtvinkel på 45˚. Forsøk vi gjorde viser at dette trolig er i meste laget.

En vinkel på nærmere 60 ˚ ville «lugget mindre».

Foto: Rune Hofslundsengen 2018.

Fig. 10. Detaljer fra produksjonen av ramme og høvel. Øverst ser vi buen høvel. Det ble brukt en støtvnkel på 45˚. Forsøk vi gjorde viser at dette trolig er i meste laget. En vinkel på nærmere 60 ˚ ville «lugget mindre». Foto: Rune Hofslundsengen 2018..

Om rammen Det er anvendt håndsmidde hengsler og hasper på det eldre vinduer.

• Rammen består av fire deler som er satt sammen med sliss • Rammedimensjon er 48-51x31 mm, alrik furuved • Fals: Trulig brukt en høvel som er tilpassa, buen høvel med land på innsiden - Argument for det: Inga spor etter stemjern i bunnen på falsen eller i sida på falsen - Buen i falsen er konstant og jevn, den følger buen i lysåpningen - Bunnen er helt jevn og med lik høgde på falsen

Om rammen

• • •

Rammen består av 4 deler som er satt sammen med sliss Rammedimensjon er 48-51x31 mm, alrik furuved Fals: Trulig brukt en høvel som er tilpassa, buen høvel med land

Fig. 10. Detaljer fra produksjonen av ramme og karm.

Det ble benyttet ovale plugger for å unngå oppsprekking av emnene. Foto. Rune Hofslundsengen 2018.

Fig. 11. Detaljer fra produksjonen av ramme og karm. Det ble benyttet ovale plugger for å unngå oppsprekking av emnene.

Foto. Rune Hofslundsengen 2018.

19

Fig. 11. Detaljer fra arbeidet. Merk hvordan delene er inn­ festet/tappet i hverandre. Foto: Rune Hofslundsengen.

Fig. 12. Detaljer fra arbeidet. Merk hvordan delene er innfestet/tappet i hverandre. Foto: Rune Hofslundsengen.

Hovedresultater fra arbeidet

-

Ny tilpassa rundhøvel for denne type vindusproduksjon (Fig. 10)

- Ferdig laga rundt vindu klar til maling og glassing for Bredsgården 2a (Fig. 11, 12) Hovedresultater fra arbeidet - Arbeidsbeskrivelse og tegninger er laget

- Foto og videoopptak i fra arbeidsprosessen tatt - Ny tilpassa rundhøvel forerdenne type vindus­ produksjon (Fig. 10) Etterord Bevilgningen til dette arbeidet er gitt fra vindu Riksantikvaren i 2017. til Stiftelsen Bryggen vil og herved takke RA - Ferdig laga rundt klar maling for all støtte og finansieringen av prosjektet. glassing for Bredsgården 2a (Fig. 11, 12) - Arbeidsbeskrivelse og tegninger er laget Litteratur Herteig, A. 2005.

Fra saneringsobjekt itil fra internasjonalt kulturminne. Vigmostad & Bjørke.

- Foto ogBryggen. videoopptak arbeidsprosessen er Hofslundsengen, R. & Østrem, A. 2017. Vindussnikkringa i Bergen på 1700-talet. Ein studie av tatt profilane i karmar og krysspost med tilhøyrande høvlar. Bacheloroppgåve, Teknisk bygningsvern og restaurering, NTNU, Inst. for bygg og miljø, 70 s.

Etterord

Hofslundsengen, R. & Øyen, B.-H. 2018. Vindusproduksjon av rundt gavlvindu frontbygning Søndre Bredsgården 2a, Bryggen i Bergen. Sluttrapport til RA. Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, 14 s.

Bevilgningen til dette arbeidet er gitt fra Riksantikvaren i 2017. Stiftelsen Bryggen vil herved takke RA for all støtte og finansieringen av prosjektet.

Litteratur

Herteig, A. 2005. Bryggen. Fra saneringsobjekt til internasjonalt kulturminne. Vigmostad & Bjørke.

Hofslundsengen, R. & Østrem, A. 2017. Vindussnikkringa i Bergen på 1700-talet. Ein studie av profilane i karmar og krysspost med tilhøyrande høvlar. Bacheloroppgåve, Teknisk bygningsvern og restaurering, NTNU, Inst. for bygg og miljø, 70 s.

Hofslundsengen, R. & Øyen, B.-H. 2018. Vindusproduksjon av rundt gavlvindu frontbygning Søndre Bredsgården 2a, Bryggen i Bergen. Sluttrapport til RA. Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, 14 s.

20

Koren-Wiberg, C. 1899. Det tyske kontor i Bergen; tegninger med beskrivelse. Bergen, J. Griegs forlag.

Koren-Wiberg, C. 1912. By og Brygge. Aschehoug.

Koren-Wiberg, J. 1934. Det norske kontor. En orientering.

Bergen, J. Griegs forlag.

Lidén, H. E. 2012. Forfall og gjenreisning. Bryggens bevaringshistorie. Bodoni forlag.

Nordhagen, P.J. 1994. Den store trebyen. Trearkitekturen i Bergen før 1850. Eide forlag.

Olstad, T. M. 2006 «Bryggens farger».

Fortidsminneforeningens årbok. Farger i fortiden. 160.årg.

Olstad, T. M. 2009. «Bryggen i Bergen. Svensgården.

Bygning 4A og 5A. Fargeundersøkelse på vestfasaden».

NIKU Oppdragsrapport nr. 113/2009. Nettpublisert Olstad, T. M. 2009. Bryggen i Bergen. Bellgården. Bygning 7A. Fargeundersøkelse på vestfasaden. NIKU OR 197/2009.

Olstad, T. M. 2009: «Bryggen i Bergen. Svensgården.

Fargeundersøkelser i utvalgte rom i 2. og 3.etasje». NIKU Oppdragsrapport nr. 87/2009. Upublisert rapport til oppdragsgiver.

Olstad, T. M., Carniel, F. & Mørk, E. 2012. «Verdenskultur­ minnet Bryggen i Bergen. Dateringskart. Rapport etter forprosjekt for dateringskart for Bryggens vestfasade».

NIKU Oppdragsrapport; 205/2012. Nettpublisert Olstad, T. M.; Carniel, F. & Mørk, E. 2013.

«Verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Dateringskart.

Vestfasaden. Dateringskart for Bredsgården 2A og Svensgården 4A og 5A». NIKU Oppdragsrapport; 183/2013.

Nettpublisert Olstad, T. M., Carniel, F. & Mørk, E. 2014.

«Verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. Dateringskart.

Vestfasaden. Dateringskart for bygningene 1A, 3A, 8A, 9A og BA». NIKU Oppdragsrapport; 185/2014. Nettpublisert Olstad, T.M. & B. Heggenhougen 2016. Bryggen.

Finnegården og Murtasken. Fargeundersøkelse av vestfasadene. Bf 248. NIKU OR 120/2016.

Wedvik, B. 2006. B f 248. Bryggen i Bergen. Bygning IA nordre Bredsgården. Fargeundersøkelser av vest- og sørfasaden. Kunst og inventar nr 43/2006. NIKU. Østrem, A. & Systad, B. 2010. Førindustriell vindusproduksjon. Fagsamling. Stiftelsen Bryggen/ Hordaland fylkeskommune/Norsk handverksutvikling, 31 s.

LANDSLOVEN OG BERGENHUS I den gamle kongsgarden i Bergen, som låg i forlenginga av Bryggen, vart eit av dei viktigaste historiske dokumenta i Noreg til: Landsloven.

GUNNSTEIN AKSELBERG, PROFESSOR UIB

Landsloven er eit særs viktig dokument i norsk historie av di den samlar lovgjevinga i Noreg i éi felles lov for heile landet. Denne viktige felles­ lova vart iverksett i 1274 i regjeringstida til kong Magnus den 6. Håkonsson (1263–1280). Av di lova vart fullført og iverksett i regjerings­tida hans, vart han kalla Magnus Lagabøte, Magnus ‘lovbøtaren’ eller ‘lovforbetraren’, det vil seia ‘han som bøtte eller sette i stand loven’.

Tidlegare hadde det vore fire såkalla landskaps­ lover i Noreg, Gulatingsloven som galdt for Vest­ landet, Frostatingsloven som galdt for Trøndelag, Eidsivatingsloven som galdt for det sentrale Austlandet og Borgartingsloven som galdt for landskapet rundt Viken.

Med Landsloven fekk vi ei samlande norsk lov, difor namnet Landsloven. Men sjølv om denne loven var felles for heile landet, fekk loven ein­ skilde regionale tilpassingar. Dette er det mest omfattande lovgjevingsarbeidet som noka einskild regjering har gjort i Noreg. I tillegg til at dette arbeidet samla Noreg som eit ‘juridisk rike’, var nok ein viktig bakgrunn for loven ein overordna norsk freds- og stabiliseringspolitikk.

Det er blitt sagt at Landsloven representerte den eigenlege samlinga av Noreg til eitt rike – rundt 400 år etter at Harald Hårfagre (850–ca. 933) hadde gjennomført rikssamlinga si.

Arbeidet med Landsloven hadde nok blitt sett i gang av far til Magnus Lagabøte, Håkon den 4.

Håkonsson (1204–63), men det var under regjeringa til Magnus at arbeidet vart fullført og iverksett. Håkon Håkonsson regjerte over det største geografiske området som Noreg nokon gong har omfatta, det såkalla Noregsveldet. Han regjerte i Noreg i heile 46 år (1217–1263), og han hadde ein sterk trong til å få i stand ei felles norsk lov gjeldande for heile landet.

Førebiletet for Landsloven var juridiske lover i Sør-Europa, mellom anna i Spania, der ein hadde den gamle romerske lovgjevinga som eit mønster. Ein ville gjerne at dei ‘moderne’ statane

i høgmellomalderen skulle styrast etter mønster av lovgjevinga som låg til grunn for Romarriket.

Då den eldre systera til Magnus, Kristina, Kristina av Tunsberg, som også var dotter til Håkon den 4. Håkonsson, vart gift med Don Felipe, bror til kong Alfonso 10. av Castilla i 1258, var det sendt eit fylgje sørover på rundt 100 personar. Medlemmer av dette fylgjet hadde med seg tilbake til Bergen spanske, castillanske, juridiske førebilete og inspirasjon. Dette var nok ei viktig historisk hending som sette fart i planlegginga av ei norsk landslov.

Kvifor vart så denne viktige loven til i Bergen og kvifor like ved Bryggen i Bergen? Fordi Bergen var norsk ‘hovudstad’ i den andre halvdelen av 1200-talet. Det var her Håkon Håkonsson og sonen Magnus Lagabøte for det meste heldt seg i si regjeringstid. Håkon Håkonsson bygde til dømes den mektige Håkonshallen ute ved 21

Bryggen. Magnus Lagabøte regjerte frå slottet sitt, kalla ‘kastellet ved sjøen’, som seinare vart om- og utbygt til Rosenkrantztårnet på 1500-talet.

På denne tida kan vi ikkje seia at vi hadde faste regjerings- eller residensbyar, dei vaks fyrst fram på 1500- og 1600-talet. I mellomalderen og renessansen fanst såkalla ‘reisekonge­dømme’, tysk Reiseköningtum, der kongane drog frå kongs­ gard til kongsgard og regjerte derifrå. Til og med dei tysk-romerske keisarane til ut på 1500-talet gjorde det; ‘reisekeisardøme’, tysk Reisekeiser­ tum. I den andre halvdelen av 1200-talet residerte Håkon Håkonsson og Magnus Laga­bøte i Bergen. Bergen var norsk ‘hovudstad’ på denne tida. Difor vart Landsloven til her. Kongen, dei lovkyndige og dei skrivekyndige jobba nok med Lands­loven både i Håkonshallen og i slottet, Kastellet ved sjøen, seinare Rosenkrantztårnet.

Slik vert Bryggen og Bergen­hus eit av dei viktigaste nasjonale monumenta i landet vårt.

Landloven vart heilt sentral for utviklinga av ein norsk samlande og politisk identitet, og Landsloven vart fyrst avløyst i 1687 av Christian den 5. si norske lov.

I dag er det bevart 35 manuskript av Landsloven frå 1350 eller tidlegare, dessutan finst det mange seinare fragment. Ein reknar med at det i mellomalderen fanst om lag eitt manuskript av Landsloven for kvar 1200 innbyggjar. Dette fortel både om stor påverknadskraft og om omfattande bruk av loven i samtida.

Handskriftet Codex Hardenbergianus inneheld Magnus Lagabøtes landslov. Dette handskriftet vert rekna å ha den finaste kopien av Lands­ loven. Handskriftet høyrer til Det Kongelige Bibliotek i København, og det vart i 2018 lånt ut til Nasjonalbiblioteket for fem år. Handskriftet har tilhøyrt hellewiig hardennbergh, Helvig Hardenberg, som i 1558 vart gift med Erik Rosenkrantz, lensherre på Bergenhus 1560– 1568. Denne flotte avskrifta har altså vore mest 10 år i Bergen på 1500-talet. Då paret flytte til i Fyn i 1558, vart avskrifta med på lasset. I 1670 var handskriftet kome til Det Kongelige Bibliotek i København.

MELD DEG INN I BRYGGENS VENNER! Bryggen trenger deg! Du kan g jøre en forskjell. For bare 250 kroner i året kan du være med å jobbe for at Bryggen i Bergen skal kunne videreutvikles og fremdeles være byens varemerke.

I 1979 ble Bryggen, som det første i Norge, ett av UNESCOs verdenarvsteder.

Vi er 1100 medlemmer, som med entusiasme følger opp vårt oppdrag - stimulere til Bryggens bevaring og g jøre bergenserne, unge og gamle, kjente med dens historie og betydning.

For å klare det, trenger vi ditt engasjement og din stemme.

Vi ønsker at Bryggen skal være i bruk hele året - ikke bare for turister som besøker byen.

Bryggen er et levende fundament for handelsbyen Bergen.

Du kan melde deg inn på www.bryggensvenner.no, kontakt@bryggensvenner.no eller på telefon 91194444.

Vi er også på Facebook som Bryggens Venner.

22

BRYGGENS BEBYGGELSESHISTORISKE UTVIKLING Bryggen blir regnet som Bergens eldste bydel. Det var trolig her den eldste byen ble dannet, kanskje så tidlig som i siste del av 1000-tallet, slik sagaforfattere tidlig på 1200-tallet forutsatte da de skrev at det var Olav Kyrre som grunnla byen. I dag blir 1070 regnet som byens grunnleggingsår, et årstall som forfatteren av Bergens Fundas (ca. 1560) lanserte. De eldste arkeologiske sporene etter bebyggelse er Bryggens bebyggelseshistoriske utvikling funnet på nedsiden av Mariakirken, og kan dateres til omkring 1100. Men det er også funnet eldre spor av aktivitet, uten at det sikkert lar seg avgjøre om disse skal Geir Atle Ersland tolkes som bevis for en fast bymessig bebyggelse.

Bryggen blir regnet som Bergens eldste bydel. Det var trolig her den eldste byen ble dannet, kanskje AV GEIR ATLE ERSL AND, PROFESSOR I HISTORIE så tidlig som i siste del av 1000-tallet, slik sagaforfattere tidlig på 1200-tallet forutsatte da de skrev at det var Olav Kyrre som grunnla byen. I dag blir 1070 regnet som byens grunnleggingsår, et årstall som Bryggegården forfatteren av Bergens Fundas (ca. 1560) lanserte. De eldste arkeologiske sporene etter bebyggelse I middelalderen var det vanlig at bebyggelsen Fra slutten av 1000-tallet vokste Bryggen med er funnet på nedsiden av Mariakirken, og kan dateres til omkring 1100. Men det er også funnet eldre var inndelt i lange husrekker kalt gårder, og de stadig flere rekker av hus, gårder, og etter hvert spor avbygd aktivitet, uten at det lar seg avgjøreerom disse sombare bevis en fast kjent fra skal hele tolkes byen, ikke påfor Bryggen, ble det brygger foran.

Til sikkert slutt dannet med de karakteristiske bryggegårdene som bryggene et samlet anlegg som strakte seg helt bymessig bebyggelse. preger bydelen i dag. Slike gårder er også kjent fra andre norske middelalderbyer, men det er bare på Bryggen at de fremdeles finnes i sin middelalderen. Men delvis etter enn brann i Fra av 1000-tallet vokste Bryggen med stadig flerealderske rekker form. av hus, og etter hvert ble middel­ Degårder, gjenstående gårdene 1476slutten og i 1527, ble de nordligste ikke gjenreist, det bygd brygger foran.

Til slutt dannet bryggene et samlet anlegg som strakte seg helt fra på Bryggen i dag kan alle følges tilbake til Holmen og dette området fikk navnet Dreggen etter en middel­ lderengårdsnavn gjennom dokumenter ved hjelpa av gårdene som lå her tidligere.

Bryggen var og til Bryggesporden. Over 30 bryggegårder er kjent medaegne fra middelalderen.

Men av gårdsnavnet.

I Magnus Lagabøtes bylov spart for større branner mellom 1476 og delvis etter enn brann i 1476 og i 1527, ble de nordligste ikke gjenreist, og dette området fikk navnet (1276) blir gårdene omtalt som bygårder. brannen i 1702. Bryggen etter 1527 hadde Dreggen av gårdene lå her tidligere. Bryggen spart for større brannerenheter mellom 1476 Gårdene var var inndelt i flere enkelteide 19 gårderetter fram en til 1643, da den som sørligste, og brannen i 1702.bleBryggen fram til 1643, da den av sørligste, som i felleskap delte bruken skytningsstove Rothmansgården, revet. etter 1527 hadde 19 gårder fra Holmen og til Bryggesporden. Over 30

brygge­­gårder er kjent med egne gårdsnavn fra Bryggegården

Rothmansgården, ble revet.

Utsnitt avScholeusstikket, Scholeusstikket, Bryggen ca. 1580. til høyre ved står Rosenkrantztårnet.

C er Mariakirken og G Utsnitt av Bryggen ca. 1580.

HeltHelt til venstre ved B stårB Rosenkrantztårnet.

C er Mariakirken og Martinskirken.

G er Martinskirken. er

23kjent I middelalderen var det vanlig at bebyggelsen var inndelt i lange husrekker kalt gårder, og de er fra hele byen ikke bare på Bryggen med de karakteristiske bryggegårdene som preger bydelen i dag.

handelssentrene utenfor hansabyene. De tre andre var Kon Kontoret i Novgorod, men disse var alle avviklet før 1600. B i et handelssystem som i sin tid hadde dominert utenriksha (schøtstue), ild­hus, passasje og bryggeplass. Det finnes likheter mellom bygården og bonde­ gården på lands­bygda, som også bestod av flere enheter med et fellesskap, lik den typiske vestnorske bonde­gården som var delt i flere gårdsbruk, og der våningshus sammen med låver, fjøs, stall og andrebruksbygninger var samlet i en klynge. Fra 1300-tallet overtok hanseatiske kjøpmenn først enkelte parter, men etter hvert hele gårder, og ved slutten av 1400– tallet ser det ut til at alle bryggegårdene var på hanseatiske hender. Eiendomsretten til grunnen overtok derimot hanseatene ikke. For denne måtte de betale en årlig leie til eierne som enten var norske kirke­lige eller verdslige godseiere.

Dette eiendoms­for­holdet, delt mellom hus og grunn, er trolig en vesentlig forklaring til at gårdene etter de mange brannene som herjet hele eller store deler av Bryggen, ble gjenreist innenfor det samme mønster som tidligere. Det gjelder også etter bybrannen i 1702, da de ni husrekkene som fremdeles står, ble reist. Da det hanseatiske kontoret ble avviklet i 1760-årene, hadde bergenske borgere overtatt gårdene.

Ifølge kultur­historikeren og direktøren ved Det hanseatiske museum, Johan Christian Koren Wiberg, valgt de bergenske kjøpmennene å bo på Øvregaten eller andre steder i byen, men det var vanlig at kjøpmennenes arbeidsfolk fortsatte å bo på Bryggen også utover på 1800-tallet.

Det hanseatiske kontoret

Kjøpmenn fra de hanseatiske byene hadde etablert handel i Bergen alt på 1200-tallet, og senest i 1250-årene var de representert som vintersittere, dvs. de oppholdt seg i byen året rundt. Antallet hanseater må ha steget i det følgende hundreåret, og ved midten av 1360årene dannet disse et eget gilde med egne oldermenn. Dette er vanligvis regnet som opp­ havet til Det hanseatiske kontoret, men benevnelsen kontor dukker først opp mot slutten av 1400-tallet. Da ble kontoret ledet av older­ menn og achteiner, og administrert av en kontorsk sekretær på Kjøpmannsstuen. Kontoret skulle ivareta de hanseatiske stue­eiernes interesser i Bergen. Vi kan enkelt si at Kontoret var kjøpmennenes interesse­organisasjon. Den siste sekretæren forlot Bryggen i 1761, og de siste hanseatiske stuene ble solgt i årene etter.

Det hanseatiske kontoret i Bergen hørte til de fire viktigste hanseatiske handels­sentrene utenfor hansabyene. De tre andre var Kontoret i 24

Det tyske kon frå Bergenfare protokoll. AHL Ersland.

Det tyske kontors våpenskjold. Hentet frå Bergenfarerkompaniet i Lübecks protokoll. AHL Bgf. 60. Foto G. A. Ersland.

London, Kontoret i Brügge og Kontoret i Novgorod, men disse var alle avviklet før 1600.

Bergen ble slik sett hanseatenes siste utpost i et handelssystem som i sin tid hadde dominert utenrikshandelen i Nord- og Østersjø-området.

Bergens sentrum i middelalderen, rådhus, vinkjeller og kjøpmannsstuen

Breidaallmenningen var Bergens sentrum i middelalderen. Her ble byens rådhus med vinkjeller bygd på slutten av 1200-tallet. Ruinen etter vinkjelleren ligger i dag under parkerings­ huset i Rosenkrantzgate. Omkring 1440 leide Det hanseatiske kontoret tomten foran rådhuset og oppførte det kontorske administrasjonshuset Bergens sentrum i middelalderen, rådhus, vinkjeller Kjøpmannsstuen (EEKS). På bryggen mellom og kjøpmannsstu Breidaallmenningen var Bergens sentrum i middelalderen. Her ble byens rådhus med vin Kjøpmannsstuen og bryggekanten lå byens torg. på slutten av 1200-tallet. Ruinen etter vinkjelleren ligger i dag under parkeringshuset i Torget ble flyttet til1440 Vågsbunnen av lensherre Rosenkrantzgate.

Omkring leide Det hanseatiske kontoret tomten foran rådhuset o det kontorske administrasjonshuset Kjøpmannsstuen (EEKS). På bryggen mellom Kjøpma Christoffer Valkendorf i 1558.

bryggekanten lå byens torg. Torget ble flyttet til Vågsbunnen av lensherre Christoffer Va 1558.

SkisseBreidaallmenning Breidaallmenning Skisse ca. 1450.ca.

G. A.1450.

Ersland G. 2011A. Bryggen etter 1702

Ersland 2011

Skisse Breidaallmenning ca. 1450. G. A. Ersland 2011

Bryggen etter 1702 

Da de nordligste gĂĽrdene pĂĽ Bryggen brant i 1955, Bryggen etter 1702 var dette en ytterligere reduksjon av den gamle gĂĽrdsbebyggelsen. I dag gjenstĂĽr kun om lag en

fjerdedel av Bryggens bebyggelse slik den var bevart før 1900. Det er i de siste 120 ürene at Bryggen har gjennomgütt de største endringene i sin nesten 1000-ürige bebyggelseshistorie.

Utsnitt av foto: K. Knudsen ca. 1880. Den første kjøpmannsstuen brant i 1476, og den andre i 1702. Den tredje stod sto ferdig i 1714. I 1860-ürene ble kjøpmannsstuen modernisert og fikk en fasade i sveitserstil. I perioden 1900 - 1911 ble alle gürdene mellom Nikolaikirkeallmenning og Det Utsnitt av Handels Contoiret udi Bergenudi (1768).

Etter (1768). original i Bergen byarkiv. BryggegĂĽrdene er nummerert Utsnitt avJ.J.J.J.Reichborns Reichborns Handels Contoiret Bergen Etter original i Bergen byarkiv. ”›‰‰‡‰¤”† hanseatiske Museum7(FinnegĂĽrden) fra 1 – 18, nummer er Kjøpmannsstuen og nummer 8 er ÂŤNicolayalmindingÂť. De 16 bryggegĂĽrdene er: 1. FinnegĂĽrden, Â?—Â?Â?‡”‡”– ˆ”ƒ Íł – ͳͺǥ Â?—Â?Â?‡” Íš ‡” ÂŒĂžÂ’Â?ƒÂ?Â?••–—‡Â? ‘‰ Â?—Â?Â?‡” Íş ‡” Çź ‹…‘Žƒ›ƒŽÂ?‹Â?†‹Â?‰ǽǤ ‡ ͳ͸ „”› revet.

Det utgjorde halve Bryggen.

2. Dramshusen, 3.da Bratten, 4. Leppen, 5. RevelsgĂĽrden, 6. SolegĂĽrden, 9. Kappen, 10. Holmdalen, 11. Jakopsfjorden, ‡”ǣ ͳǤ ‹Â?Â?‡‰¤”†‡Â?ÇĄ ʹǤ ”ƒÂ?•Š—•‡Â?ÇĄ ;Ǥ ”ƒ––‡Â?ÇĄ ͜Ǥ ‡’’‡Â?ÇĄ ͡Ǥ ‡˜‡Ž•‰¤”†‡Â?ÇĄ ͸Ǥ ‘Ž‡‰¤”†‡Â?ÇĄ ͝Ǥ ƒ’’‡Â?ÇĄ Íł Fotografiet som her gjengitt i utsnitt, 12. SvensgĂĽrden, 13.erEnhjørningen, 14. BredsgĂĽrden, 15. BugĂĽrden, 16. EngelgĂĽrden, 17. SøstergĂĽrden, 18. Gullskoen. er et av de fĂĽ som viser hele ‘ŽÂ?†ƒŽ‡Â?ÇĄ ͳͳǤ ƒÂ?‘’•ˆŒ‘”†‡Â?ÇĄ ͳʹǤ ˜‡Â?•‰¤”†‡Â?ÇĄ ͳ;Ǥ Â?ÂŠÂŒĂžÂ”Â?‹Â?‰‡Â?ÇĄ ͳ͜Ǥ ”‡†•‰¤”†‡Â?ÇĄ ͳ͡Ǥ —‰¤”†‡Â?ÇĄ ͳ͸ Slik stod bebyggelsen pĂĽ Bryggen like til høsten 1899, da saneringen av den søre halvdelen av Bryggen begynte.

Kjøpmannsstuen slik den stod før Â?‰‡Ž‰¤”†‡Â?ÇĄ ͳ͚Ǥ ޕ–‡”‰¤”†‡Â?ÇĄ ͳͺǤ —ŽŽ•Â?‘‡Â?Ǥ Ž‹Â? •–‘† „‡„›‰‰‡Ž•‡Â? ’¤ ”›‰‰‡Â? Ž‹Â?‡ –‹Ž ŠÞ•–‡Â? ͳͺ͝͝ǥ rivningen. Bygningen ble senere gjenreist i Matre i Nordhordland. •ƒÂ?‡”‹Â?‰‡Â? ƒ˜ †‡Â? •Þ”‡ ŠƒŽ˜†‡Ž‡Â? ƒ˜ ”›‰‰‡Â? „‡‰›Â?–‡Ǥ Utsnitt av Knudsenca.ca.

1880.

Utsnitt avfoto: foto: K. K. Knudsen 1880.

Den

Denførste første kjøpmannsstuen brant i og kjøpmannsstuen brant i 1476, denog andre 1702.iDen tredje sto 1476, den iandre 1702.

Denstod tredje Da de nordligste gĂĽrdene pĂĽ Bryggen brant i 1955, var dette en ytterligere reduksjon av den gamle i 1714.i 1714.

I 1860-ürene ble stodferdig sto ferdig I 1860-ürene ble gürdsbebyggelsen. I dag gjenstür kun om lag en fjerdedel av Bryggens bebyggelse slik den var bevart kjøpmannsstuen modernisert kjøpmannsstuen modernisert ogog fikkfikk en før Det er i de siste 120-ürene en 1900. fasade i sveitserstil.

I perioden fasade i sveitserstil.

I perioden 19001900 - at Bryggen har gjennomgütt de største endringene i sin nesten 1000-ürige bebyggelseshistorie.

- 1911 blegürdene alle gürdene mellom 1911 ble alle mellom Nikolai­ Nikolaikirkeallmenning og Det kirke­ allmenning og Det hanseatiske hanseatiske Museum (Finnegürden) Museum (Finnegürden) revet. Det revet. da Dethalve utgjorde da halve Bryggen. utgjorde Bryggen.

Fotografiet som her er gjengitt utsnitt, somFotografiet her er gjengitt i utsnitt, er etiav de er etviser av dehele fü som viser hele fü som Kjøpmannsstuen slik slik Bygningen den stod førble denKjøpmannsstuen stod før rivningen. rivningen.

Bygningen senere senere gjenreist i Matre ble i Nordhordland. gjenreist i Matre i Nordhordland.

I 1912 ble det reist en ny bygning pü Kjømannsstuens gamle I 1912 ble det reist en ny bygning pü Det bygget ble dekorert med hanseatiske symboler, og Da de nordligste gürdene pü Bryggen brant itomt.

1955, var nye dette en ytterligere Kjømannsstuens gamle tomt. Det reduksjon nye bygget av den gamle sammen medmed bokstavene EEKS, EinesogEhrsamen Kaufmannes ble dekorert hanseatiske symboler, gürdsbebyggelsen. I dag gjenstür kun om lag en fjerdedel av Bryggens bebyggelse slik den var bevart Staven, skal disse minne om atEines her lü administrasjonen for Det sammen med bokstavene Ehrsamen før 1900. Det er i de siste 120-ürene at Bryggen har gjennomgütt de EEKS, største endringene i sin nesten hanseatiske Foto: G.A. Ersland KaufmannesKontor.

Staven, skal disse minne om at2005. her 1000-ĂĽrige bebyggelseshistorie.

lĂĽ administrasjonen for Det hanseatiske Kontor.

Foto: G.A. Ersland 2005.

I 1912 ble det reist en ny bygning pü Kjømannsstuens gamle tomt. Det nye bygget

25

BRYGGEN LEKSIKON – KUNNSKAPSBASE FOR ALLE SOM ER INTERESSERT I BRYGGEN! Bryggen-leksikonet er et godt redskap for å finne frem til betydningen av ord og uttrykk benyttet på Bryggen, både av hanseater og bergensere. Til leksikonet er det samlet rikholdig med referanser i litteraturen. Viktig drivkraft i arbeidet har vært historieprofessor ved UiB, Geir Atle Ersland. Under har vi gitt noen små smakebiter på begreper som er forklart i leksikonet. Målsettingen er gradvis å kunne utvide leksikonet i takt med kunnskapsinnhentingen. Leksikonet er å finne på www.prosjektbryggen.no.

BERNT-HÅVARD ØYEN, DIREKTØR, STIFTELSEN BERGEN

Achtein (bisitter)

Borgerg jeld

Bergens Fundas

Det norske kontor (Kjøpmannskontoret, Det bergenske Kontor, Det nordiske Kontor)

Achteinene ble valgt mellom kjøpmennene eller stueforvalterne som tilhørte Det hanseatiske kontoret. De fungerte som meddommere i kjøp­ mannsretten og ble også kalt bisittere fordi de skulle assistere oldermennene som dommere.

Vervet er kjent fra ca. 1450 . Opprinnelig ble det utpekt atten, achtzehn, og betegnelsen ble beholdt helt til 1750-årene, selv om færre ble valgt til vervet etter hvert som antallet kontorske medlemmer ved kontoret ble redusert.

Bergens eldste byhistoriske framstilling.

Forfatteren er ukjent, men arbeidet ble trolig gjort mellom sommeren 1559 og våren 1560.

Originalen er tapt, men overlevert som avskrifter i flere versjoner fra slutten av 1500-tallet og fram til 1700-tallet. Minst 13 på norsk og 11 på tysk finnes i dag. Bergens Fundas ble først trykt ved slutten av 1700-tallet. Senere i Norske Magasin b. 1 (1858), og i en god utgave i 1957 av Mikjel Sørlie. Forfatteren av Bergens Fundas er sterkt kritisk til Hanseatene på Bryggen. For Bergens historie og ikke minst Bryggen i perioden 1400 til 1550-årene, er Bergens Fundas et helt sentralt kildeskrift, men forfatteren behandler også byens eldste periode, og slutter seg til saga­forfatterenes opplysninger om at det var Olav Kyrre som grunnla Bergen. Her er det i Bergen Fundas opplyst at dette skjedde i året 1070.

Det er altså forfatteren av Bergen Fundas som er opphavet til året for byens grunnlegging, men hvor han har denne opplysningen fra, er ikke kjent. Forfatteren av Den norske So har benyttet seg av Bergen Fundas.

26

Borgergjeld er gjeld som borgere hadde til stuer på Bryggen. Mange stueeiere ga kreditt til borgere og førte denne som gjeld på samme måte som nord­landsgjeld og bondegjeld. Borgergjeld har i mindre grad blitt studert av historikere enn nordlandsgjelda. Borgergjelda var jevnt over mindre enn nordlandsgjelda, og det er ikke kjent om borgergjeld til en stue, satte forbud mot at andre stueeiere handlet med den samme borgeren, slik tilfellet var for nordlandsgjelda.

I 1754 ble det opprettet et nytt kontor blant egenhandlerne på Bryggen etter mønster av Det tyske kontor. Det nye kontoret blir ofte omtalt i historiske framstillinger som Det norske kontor, men i kildematerialet er det ofte kalt Det bergenske kontor, Det nordiske kontor eller Kjøpmannskontoret. Det norske kontors privilegier ble opphevet av Stortinget i 1866, men formelt ble ikke kontoret oppløst før i 1899.

Kjøpmennene som var tilknyttet Det norske kontor drev i hovedsak handel med tørrfisk fra Nord-Norge etter samme mønster som hanse­ atene ved Det tyske kontor. Arkivet etter Det norske kontor er i stor grad bevart og er i dag ved Byarkivet i Bergen.

Den norske So

Egentlig Die nortsche Saw for de 11 kjente manu­ skriptene er alle på tysk. Verket ble trolig forfattet i 1580-årene, men forfatteren er ukjent. Verket er dels en allegori der det norske sam­funnet blir

sammenliknet med flokker av ulike tamme fugler for jungen og kunne fungere som forvalterens som høns, gjess og andre. De er truet av rovdyr stedfortreder. Begrepet gesell var trolig i bruk på fra andre land. Dels er det et religiøst skrift som Det hanseatiske kontoret alt i senmiddelalderen, legger vekt på at moralsk forfall er et tegn på at og ble videreført helt fram til Det norske kontor samfunnet går mot under­gangen. Men verket ble oppløst i 1898. Gesellene hadde som regel inneholder også for en stor del historisk stoff og begynt som jungen, og gjennomførte en læretid Den norske So samtidskommen­tarer. Særlig de siste er sterkt som ble avsluttet med en geselleksamen. Da var polemiske og forfatteren skjuler navnet på dem de formelt opplært innenfor handelsvirksom­ Egentlig Die nortsche Saw for deuleselige 11 kjente manuskriptene er alle tysk.senere Verket ble trolig han kritiserer sterkest ved å bruke tegn. heten på stuen ogpå kunne avansere til forfattet i 1580-årene, men forfatteren er ukjent.

Verket er dels en allegori der det norske samfunnet blir Det meste av det historiske stoffet tar for seg forvalter. bergenske forhold, ogflokker særlig blir tene fugler som høns, gjess og andre. De er truet av rovdyr fra sammenliknet med av hanse­ ulike atamme Jungen utsatt for negativ som andre land.

Delsomtale. er det På et samme religiøstmåte skrift som legger vekt på at moralsk forfall er et tegn på at De hanseatiske lærlingene ble kalt jungen. De Bergens Fundas sirkulerte Den norskeMen So i ulike samfunnet går mot undergangen. verket inneholder også for en stor del historisk stoff og kom til Bergen mens de var tidlig i tenårene og avskrifter, og det er aldri blitt tryktdei sin helhet.

De polemiske samtidskommentarer.

Særlig siste er sterkt og forfatteren skjuler navnet på dem han fikk tjeneste på en stue. De begynte vanligvis historiske delene av Den norske So ble trykt i kritiserer sterkest ved å bruke uleselige tegn. Detmed meste av det historiske stoffet tar for seg og kjøkkentjeneste i ildhuset, Stavenjunge, Norske Magasin II, men utgiveren omsatte da bergenske forhold, og særlig blir hanseatene utsatt for negativ omtale.

På samme måte som Bergens avanserte til å delta i arbeidet på stuen, Skuten­ teksten til norsk (dansk).

Fundas sirkulerte Den norske So i ulike avskrifter,junge, og detmed er aldri blitt tryktfori sin helhet.

De historiske særlig ansvar stuens føringsbåt.

Nykommere skulle gjennomgå delene II, men utgiveren omsatte en da seremoni teksten tilkalt norsk Gesell av Den norske So ble trykt i Norske Magasin spill. Dyktige jungen avanserte til gesell. (dansk).

Gesell var betegnelsen på en betrodd med­ arbeider på stuen. Han hadde overordnet ansvar

Kjøpmannsretten (Handelsretten, Handelsgericht)

De hanseatiske stueeierne i Bergen hadde rett til å dømme i interne sivile saker. Denne retten ble satt på Kjøpmannsstuen. Oldermennene var dommere og achteinene meddommere.

Sekretæren administrerte retten.

Kompaniskap (Maskopi)

Kompaniskap mellom kjøpmenn i middel­ alderen var vanlig. På norrønt ble det kalt felag.

Kompaniskap blant de hanseatiske kjøpmenn­ ene ble kalt mascopi, og den vanligste formen var at en kjøpmann i en hansaby kjøpte en stue på Bryggen, og inngikk avtale med en som skulle drive stuen på hans vegne. Han ble da en forvalter og måtte oppholde seg i Bergen.

Forside til et av håndskriftene av Den norske So. Det kongelige bibliotek, København. GKS 2836. Den norske So er et skrift som skal vekke det kristne menneske ved å Forside til et av håndskriftene Deni Oslo norske peka på jærtegn i tida.

Ett av disse varav at det den So. Det kongelige bibliotek, København. GKS 2836. Den 7. juli 1581 et underlig haddedet munn, norske Sobleerfødt et skrift somsvin. skalDet vekke kristne menneske ved å peka på jærtegn i tida. Ett av disse øre og ape,7. men somble en hare. var attenner det i som Osloenden juliøyne 1581 født Nese et underlig svin. Det hadde munn, øre og tenner som en ape, hadde det som et menneske, men fra hodet voks et horn men øyne som en hare.

Nese hadde det som et menneske, men fra hodet voks et horn så langt at det så langt at det lignet snabelen på en elefant. Og hårløst lignet snabelen på en elefant.

Og hårløst var var svinet med myk og hvit hud. Det var Die Nordische svinet med myk og hvit hud. Det var Die Nordische Saw, eller denden norske Teksten underillustrasjonen er fra Lukas evangelium 21, 25: Es wirden Saw, eller norskeso so (purke). (purke). Teksten under­ illustrasjonen er fra Lukas 25: Esund wirden Zeichen gesehen ahn evangelium der Sohn,21, Mohn Stirne. Und auff Erden wirtt Leutten Bange sein.

Figur 1. Steinkai under bygging på 1920-tallet.

Zeichen gesehen ahn der Sohn, Mohn und Stirne. Und Kilde: Wilse, Marcus, UiB. auff Erden wirtt Leutten Bange sein.

Gesell

Figur 1. Steinkai under bygging på 1920-tallet. Kilde: Wilse, Marcus, UiB.

27

TRETØNNER PÅ BRYGGEN På eldre foto av Bryggen legger man til store mengder tretønner. Bruken av tønner har en lang tradisjon på Bryggen som emballasje, for utgående så vel som inngående varer. I artikkelen er det sett nærmere på tretønnens historie, funksjon, tilvirkning og bruk, tønne som rommål og litt om produksjon av tretønner i våre nærområder.

BERNT-HÅVARD ØYEN • DIREKTØR, STIFTELSEN BRYGGEN Fig. 8. Pussing av overflate.

Tomme tønner rumler mest!

La oss starte med det grunnleggende: En tønne er et sylinderformet kar med buk, satt sammen av trestaver strammet sammen av band (Fig. 1).

Håndverksmessig går det et teknisk skille mel­ lom lagging, der rette staver benyttes, og bøkking der buede staver anvendes. En hånd­ verker som hadde tønnelaging/tønnereparasjon

Fig. 2. Ulike verktøy som tidligere ble benyttet for å rette av stavene (illustrasjon etter Christensen 1975).

Fig. 2. Ulike verktøy som tidligere ble benyttet for å rette av stavene (illustrasjon etter Christensen 1975).

Fig. 1. Prinsippskisse av tønne. som profesjon, ble kalt bøkker (bødker) eller kipper.

En rekke spesialverktøy må til for å lage Fig. 1. Prinsippskisse av tønne. en tønne: stavkrakk, strykebenk, bandkniv, bandhake, tønnevinne, kryssjern, passer, spunsbor m.m. (Fig. 2 og 3).

Tradisjonelt ble tønnene brukt til å oppbevare og/eller transportere varer som korn, mel, salt, smør, tørrfisk, saltet fisk, saltet kjøtt, tran, tjære og trekull m.m. Øl ble også lagret på tønner, i 28

likhet med vin. En tønne ble allerede i middel­ alderen en viktig måleenhet, men der vi ser det forekommer størrelses-variasjoner etter tid og sted. Mindre enheter som ble laget på samme måte som tønnen ble kalt halvtønne, kvarting (fjerdingstønne) og åtting. Tretønner omtales gjerne som fat når innholdet er øl, vin eller brennevin. Også en del industrivarer ble fraktet i tønner. Norsk Hydro på Notodden hadde bl.a. en egen tønnefabrikk der bøkkerne lagde tretønner for kunstgjødsel, frem til 1960-tallet.

Tretønnen – en lang historie

De første som konstruerte tønner av tre, var trolig mesopotamierne, som kom fra området mellom elvene Eufrat og Tigris i dagens Irak. De hadde vintønner laget av palmestammer, skrev den greske historikeren Herodot (ca. 500 år f.kr).

Et viktig fortrinn med tønner er bl.a. at de kan rulles, og at de dermed er lettere å stable og forflytte enn keramikk-krukker og geiteskinns­ sekker. Romerne gav etter hvert avkall på sine

rammet av en brann. Arnestedet var en grue i Søstergården som ble benyttet til fyrsetting. Etter brannen ble det besluttet å flytte bøkkervirksom­ heten ut til mindre «sårbare» strøk. I 1714 var det registrert 28 kippere/bøkkere i Bergen, dette steg til 64 i 1758 og i 1645 var det 45 bøkkere i Bergen. Behovet for bøkkere var stort, bare import­kvantum av korn i 1754 utgjorde 122 600 tønner (Fossen 1995). Utover på 1700-tallet synes tyngdepunktet i tønneproduksjonen å ligge på nordsiden av byen. I Skuteviken hen­ spiller den senere navnsettingen «Bøkkergaten» og «Bøkkersmuget» og ved Jægermyren, «Bøkker­­­husene», på kippervirksomheten.

I Eidsvågen, Åsane, etablerte Gustav A. Meyer i 1850-årene sagbruk og tønnefabrikk og bøkker­ verksted, med inntil 28 ansatte. Rundt 1900 ble det her produsert ca. 30 000 tønner årlig.

Fig. 3. Viktige verktøy for å stramme opp tønnen før tønneband kan festes. Diksel (liten tverrøks), drivholt og Fig. 3. Viktige verktøy for å stramme opp tønnen før tønneband kan festes.

Diksel (liten tverrøks),og tilgangen på tønner var Tønneproduksjonen et slagband (illustrasjon etter Christensen 1975). drivholt og et slagband (illustrasjon etter Christensen 1975). særlig viktig for fiskeriene. Omkring 1810 begynte det rike sildefisket på Vestlandskysten. elskede amforaer, leirkrukker, til fordel for Behovet for tønner til å salte og lagre silden i tønner av tre, og det er i romertiden at vintønner av eik brer om seg. I flere tusen år har tre­ tønnene vært uovertruffen som emballasje. De har blitt brukt til å transportere og oppbevare det meste, fra vin og saltfisk til døde mennesker.

Grekeren Straton fra Sardes (ca. 100 e.Kr) skriver at gallerne fraktet vin fra Nord-Italia og lagret den i fat av eik som var store som hus. Det ble tidlig oppdaget at tønnene forvarer vinen godt, og at treverket attpåtil kan gi vinen bedre smak i løpet av lagringsprosessen. Arkeologiske funn fra vikingtiden (bl.a. Oseberg, Roskilde, Jorvik) viser at tønner var tatt i bruk også her i nord.

Tønner er tidlig nevnt på Bryggen. Vi kan regne med at tønnebruken griper om seg om lag på samme tid som det Hanseatiske kontoret ble opprettet, midt på 1300-tallet (Bruns, s. 174).

De arkeologiske funnene fra Bryggens førhanse­atiske periode støtter opp om en slik forståelse (Herteig 1969). Etter 1507 fikk bøkkerne etter kongelig forordning løyve til å drive reparasjon og tønnemaking, og bøkker­ lauget i Bergen så dagens lys rundt 1560.

Lensherre Kristoffer Valkendorf hevdet at det midt på 1500-tallet var «utallige» bøkkere som jobbet med tønne­produksjon og reparasjon på Bryggen (Helle 1995).

I 1527 ble fire-fem gårder nord på Bryggen

Fig. 4. Tønnene ligger klar i Bredsgården, Bryggen.

Foto: Wilse (Marcus UiB). Ca. 1920.

Fig. 4. Tønnene ligger klar i Bredsgården, Bryggen. Foto: Wilse (Marcus UiB). Ca. 1920.

29

1600-tallet oppgitt å skulle ta 5 skjepper, 162 liter. En tønne tørre varer, som korn, var i Norge etter forordningen fra 1683 satt til åtte skjepper, tilsvarende 139 liter. På en tønne går det fire fjerdinger eller en kvartel a 34,71 liter. Det var også normalt å angi halvtønne som et rom-mål.

Ei tønne for flytende varer skal normalt holde 115,8 liter. På en slik tønne går det tre anker a 38,6 liter. Et tønnemål angitt i vekt, som poteter, tilsvarer om lag 100 kg. Etter forordningen gitt fra København fra 1683 skulle fisketønnen romme 136 potter, dvs. 131,6 liter, men fiske­ tønner på 120 potter eller 116 liter var nok like vel den dominerende størrelse for omsetting. En måletønne sild var til 1850 regnet til 172 liter, og frem til 1875 satt til 139 liter. Etter lov av 1900 Fig. 5. En bøkker i aksjon. Jacobsfjorden, Bryggen. Foto: skulle en fisketønne romme 116 l, og det samme Fig. 5. En i aksjon,UiB).

Jakobsfjorden, Bryggen. Foto: Anders Wilse sildetønner (Marcus, UiB).

Foto ca.

1910. 1947).

Anders B.bøkker Wilse (Marcus, Foto ca. 1910. måletB.gjaldt (Grieg & Ropstad Tønnen kunne også benyttes som rom-mål for tjære, tran, øl m.m. medførte en omfattende tretønneproduksjon rundt omkring i bygd og by. Toppen i sildefisket Fra 1683 ble en norsk og dansk korntønne satt på Vestlandet ble nådd midt på 1800-tallet, da lik 144 potter eller 139,4 liter, i Norge fra 1824 eksportvolumet kom opp i hele 2 mill. tønner lik 4,5 ft3 tilsvarende 139 l. Ei tønne smør, sild, med sild. Selv om sildefisket varierte stort og var øl, tran og fetevarer var 136 potter (131 liter), og uforutsigbart, kan man si at behovet for silde­ en tønne for fisk eller tjære til 120 potter eller tønner holdt seg godt oppe langs kysten vår 116 liter. frem til 1960-tallet. Også flere virksomheter på Bryggen drev med omsetning av sild og saltfisk Noen nøkkeltall om tønnestav og virke til (fig. 4 og 5) for de lokale og regionale markeder. tønneproduksjon På begynnelsen av forrige århundre ble det I Norge er tønnestavene som regel laget av furu. etablert en rekke små tønnefabrikker på Vest­ På en heltønne er sidestavens lengde 78,5 cm og landet, der en gjennomsnittlig årsproduksjon dens tykkelse er 17 mm. Bredden varierer per bøkker lå på 3–4000 tønner. Store tønne­ mellom 5,5 og 10,5 cm. Bunnstavens lengde er fabrikker som kom i drift mellom 1875 og 1925 945 mm, bredde er 16 cm og tykkelse er 19 mm. ble dels utstyrt med moderne produksjons­ En lest tønnestav er den stavmengde som går utstyr; elektriske sager, freser, avretter, blikk­ med til fremstilling av 12 tønner. Til en tønne valser mv. Fabrikkene produserte titusener av trengs 1,883 m sidestav og 0,47 m bunn­stav. Til tretønner i løpet av et år, og noen eksporterte verdien av 1 lest komplett svarer 30,1 m sidestav tønner til land som Island, Færøyene, Stor­ eller 22,6 m bunnstav. britannia og Canada. Fram til 1930 var bøkker­ faget vanlig i Norge, men nye emballerings­ En m3 godt furutømmer gir stav til ca. 16 tønner. metoder, både plast, jernblikk og aluminium, Dette utbyttet gjelder ukappet tømmer med et gjorde at antallet utøvere sank raskt etter annen kubikkinnhold på 200 liter per stokk. Kubikk­ verdenskrig. innholdet av et ferdigskåret stavsett er 0,034 m3.

Man får da 0,544 m3 stav per m3 tømmer (skur­ Et tønnemål – hvor mye? utbytte på ca. 54%). Ett mål stav­kubb (2 x 2 x Normalt regner man at en heltønne for salting 0,945 m) gir ca. 2,25 m3 fast­masse. En m3 av fisk rommer 115–120 liter. Det har imidlertid tømmer gir ca. 41 m sidestav eller ca. 30 m opp gjennom historien vært anvendt en lang bunnstav. 100 m lufttørket side­stav veier 765 kg rekke tønnemål og der importtønner kunne og 100 m bunnstav veier 1030 kg (LD 1942, holde andre mål enn de som ble produsert her Grieg & Ropstad 1947). hjemme. En by-tønne (stadstønne) var bl.a. på Tønnebandene er kløvde tommetjukke små­ 30

stammer av hassel eller i nyere tid av jernblikk.

Tønneband av hassel (selje, pil, av og til bjørk) var lokalt en viktig næringsvei, i litteraturen finnes det tallrike beskrivelser fra Sørlandet, Ryfylke, Hardanger, Sogn, Sunnfjord, Nordfjord og Møre (Eikesdalen), der det beskrives høsting og smiing/klyving av band til tallrike bunter for omsetting til tønneprodu­senter i inn- og utland.

Så lenge tønnebanda var av tre, ble det lagt tre band på hver ende av tønnen, og fire på hver hals. Hvis tønna var ”fullbanda”, ble det lagt tett med band fra halsen og opp. Tønneband måtte bløtes i vann før bruk.

Fig. 6. Frå Tønnegården, Fusa. Jostein Gangstø «setter» tønnen. Slagband står klar.

Fig. 6. Fra Tønnegården, Fusa. Jostein Gangstø «setter» tønnen. Slagband står klar.

Fig. 6. Frå Tønnegården, Fusa. Jostein Gangstø «setter» tønnen. Slagband står klar.

Tønneproduksjon og furuskogene

De ytre deler Vestlandskysten har vært så å si skogløs i 1500 år eller mer, hovedsakelig på grunn av uvettig hogst, hardt beitetrykk og beitebrenning. I de midtre fjordstrøkene har ikke avskogingen vært like sterk, en del ved- og tømmerskog har vært tilgjengelig, men til­ gangen på godt furutømmer har vært gjennom­ gående svak de siste 400 år. Overbeskatning i tidligere tider gjenspeiles også i dagens tilstand i furuskogene, der mye er skralt kvalitetsmessig (Øyen et al. 2006). For produksjon av tønner er kvalitetskravene til furuvirket middels stor, og tønneproduksjonen ble derfor en kjærkommen attåtnæring med glissen furuskog som kunne utnyttes av gårdbrukere innover i fjordene. Det kreves generelt malmen, rettvoksen ved, fri for stor svartkvist, men der korte kubblengder er mulig å utnytte (LD 1944).

En del fabrikker baserte seg dessuten på inn­ kjøpt trevirke, særlig fra Sørlandet, og lå gjerne strategisk plassert ved kai. Et tyngde­punkt i tønneproduksjonen i Hordaland har vært på sørsiden av Bergenshalvøyen, i Fusa. Årsproduk­ sjonen var på det meste opp i 100 000 tønner.

Men det fantes en rekke store tønne-fabrikker på Vestlandet bl.a. Egersund, Karmøy og Hauge­ sund, Dale i Sunnfjord (årsproduksjon opp mot 50 000 tønner), Eikefjord i Flora, HagevikMåløy, Sandane-Gloppen (årsproduk­sjon opp mot 20 000 tønner), Kristiansund, Ålesund, Jelsa i Ryfylke, Kristiansund og Valsøy­fjord på Nordmøre. Bare i Sogn og Fjordane har det blitt kartlagt at mer enn 50 tønnefabrikker har vært i drift, en næring med ikke rent liten syssel­ settings­messig effekt. Med ferdig saget og justert stav på forhånd er en vanlig dagsproduk­sjon for en bøkker 15–25 tønner. Med gode maskiner og

Fig. 7. Montering av tønneband.

Fig. 7. Montering av tønneband.

Fig. 7. Montering av tønneband.

Fig. 8. Pussing av overflate.

Fig. 8. Pussing av overflate.

effektiv produksjonslinje kunne man med et dagsverk komme opp i 30–60 tønner per mann.

Tønneproduksjon i Fusa, Tønnegarden, Économusée

På gården Indre Samnøy, Bogøy, i Fusa kommune driver bøkker Jostein Gangstø med tretønne-produksjon. I Fusa kommune er det flere aktive tønneprodusenter og familien Gangstø er en av disse. På gården har Gangstø investert i nytt produksjonslokale med til­ hørende visnings- og selskapslokale. Her blir det produsert tønner i alle mål (hel, halv, fjerding og 31

åttring), i tillegg til stamper og tønnemøbler.

En produktoversikt og prisliste finnes på www.tretonner.no Produksjonsutstyret er i hovedtrekk det same som ble benyttet tidlig på 1900-tallet, men noe er forbedret og effektivisert (Fig. 6, 7 og 8).

– Å lage sildetønner er en gammel tradisjon i Fusa.

I gamle dager var det minst 20 tønnemakere bare her på Bogøy, i dag er vi fire-fem som holder på.

Heilt fram til 1970-tallet var årsproduksjonen i denne delen av Fusa rundt 100 000 tønner. Hvert år går vi nå sammen om en forsendelse av om lag 3000 tre­tønner til Lofoten. Tønnene brukes til å lagre rogn fra skreifisket, forteller Gangstø. Torskerogn fra Lofot­ fisket blir saltet i tretønner for videre eksport til Sverige, der kaviar er sluttproduktet.

Jostein Gangstø forteller at etterspørselen har økt de siste årene, og i dag lager han tønner stort sett på bestilling. Kvaliteten på staven er svært viktig for kvaliteten på tønna. Tidligere nyttet man egen sag på garden, i dag kjøper man tønne­ staven fra sagbruk utenfor distriktet, mest fra Østlandet. På en kubikkmeter furutømmer kan man produsere 10-15 heltønner. Totalt regner Gangstø med at virkesforbruket i dag utgjør omkring 500 kubikkmeter furutømmer i året.

I Lofoten blir torskerogna fra skreien lagret og saltet før den blir transportert til en foredlings­ bedrift i Sverige som produserer kaviar. Utover på 1970-tallet ble sild og andre fiskeprodukter for salting lagt i plasttønner. I dag er tretønner igjen blitt mer vanlig for salting av torskerogn og andre verdifulle fiskeprodukter. Tretønnene bidrar til god modning.

32

Litteratur

Bruns, F. 1900. Die Lübecker Bergenfahrer und ihre Chronistik. Berlin.

Christensen, A.L.G. 1975. Bøkker. Studiehefte nr 9.

Institutt for folkelivgransking, Universitetet i Oslo.

Dalva, J. 1981. Frå tømmer til tønner. Lagging og bøkring, historisk og fram til i dag. Undersøking i Ryfylke. Dreyer bok. 82 s.

Fossen, A. B. 1995. Bergen bys historie. Bind 2.

Borgerskapets by. 1536-1800. Alma Mater Forlag. 933 s.

Grieg, S. & Ropstad, J. 1947. Tall om Sildetønnestav. Utgitt av Agder Skogeierkontor. 3 s.

Helle, K. 1995. Bergen bys historie. Bind 1. Kongssete og kjøpstad. Fra opphavet til 1536. Alma Mater Forlag. 999 s.

Herteig, A. 1969. Kongens havn og handelssete. Oslo LD 1942. Målereglement for tønnestav. Sorteringsregler for sildetønnestav. Landbruksdepartementet. 5 s.

LD. 1944. Sorteringsregler for tønnestav. Godkjent av Landbruksdepartementet. 2 s.

Nedkvitne, A. 1983. Utenrikshandel fra det vestafjeldske Norge, 1100-1600. UiO, Oslo.

Nedkvitne, K. & Gjerdåker J. 1999. Hegg og hassel i norsk natur og tradisjon. Norsk skogbruksmuseum.

Særpublikasjon 14, 151 s.

Solberg, P. 1985. Arkeologiens bidrag til Bergens historie.

S 37-52. I: Øye, I, Middelalderbyen. Bryggen Museum.

Sæveraas, B. 1981. Det tyske kontor på Bryggen.

Hanseatene i Bergen frem til ca. 1560. Hovedfagsoppgave i Historie, UiB. 206 s. Øyen B.-H. et al. 2006. Ecology, history and silviculture of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in western Norway - A literature review. Forestry 79: 319-329. https://doi. org/10.1093/forestry/cpl019

BRYGGEN 40 ÅR SOM VERDENSARV Bryggen kan i år feire 40 år som verdensarv. Bryggen og Urnes stavkirke er de eldste verdens­arvstedene i Norge. Verdensarvkomiteen vedtok på møtet 26. oktober 1979 å innlemme Bryggen og Urnes på UNESCOs verdensarvliste. Bryggen er verdens­ arv og godt kjent i Bergen, men jubileumsåret er en gyllen anledning til å formidle verdensarvverdiene på Bryggen og hva verdensarv egentlig er.

HEGE AAGATHE BAKKE-ALISØY, VERDENSARVKOORDINATOR

Verdensarvkonvensjonen

Bakgrunnen for verdensarv og ideen om verdens­ arv var et økende press på kulturminner og naturområder. Like etter andre verdenskrig ble FN og UNESCO dannet for å bidra til fred og sikkerhet gjennom økt samarbeid og kunnskap.

Gjenoppbyggingen og den økte industrialisering og utbyggingen etter andre verdenskrig gjorde at flere kulturminner og naturområder stod i fare for å bli ødelagt. Den omfattende utvidingen av Aswan-dammen i Egypt satte på mange måter i gang arbeidet med verdensarv­konven­sjonen. En storstilt internasjonal redningsaksjon ble satt i gang for å redde de mange minnes­merkene som ville bli berørt av utbyggingen. Totalt ble 22 monument flyttet, blant disse Abu Simbel. Det var kultur­minnemyndighetene i Egypt som i 1954 bad UNESCO og det internasjonale samfunnet om hjelp. Egypt hadde hverken de økonomiske eller menneskelige ressursene til å gjennomføre dette. USA, Spania, Nederland, Frankrike og Italia var de store bidragsyterne, men prosjektet involverte mennesker fra hele verden. Tanken om at noen kulturminner har en universell verdi, at de er viktige for alle mennesker, ble sådd.

Verdensarvkonvensjonen ble vedtatt av UNESCO i Paris 16. november 1972. Formålet med konven­ sjonen er å sikre kulturminner og naturom­råder som er av en fremragende univer­sell verdi. Hva er så fremragende universell verdi? Dette er selvsagt noe som er kulturelt betinget, men tanken er at dette er kultur- og naturarv som er særegen og betydnings­full for hele menneske­heten. Det er utarbeidet ti kriterier som definerer fremragende universell verdi i henhold til verdens­arvkonven­ sjonen. Bryggen er dermed ikke bare viktig for oss som bor i Bergen, men for mennesker i hele verden, og en viktig del av den historien vi ønsker å formidle til kommende generasjoner. Verdsarv­ konvensjonen er den internasjonale konven­

sjonen med størst gjennomslag. Norge ratifiserte konvensjonen i 1977. I dag er det til sammen 1092 verdensarv­steder hvor 845 er kulturarv, 209 naturarv og 38 steder definert som både kultur- og naturarv. De første 12 stedene ble innskrevet på UNESCOs verdens­arvliste i 1978.

Bryggen som verdensarv

Innskrivingen av Bryggen på UNESCOs verdens­ arvliste i 1979 var resultat av det omfattende engasjementet og redningsarbeidet etter brannen i 1955 og den arkeologiske utgravningen fra 1955 og frem til 1968. Bryggen er innskrevet etter kriterium iii.

Verdensarvverdiene til Bryggen er definert ut fra at Bryggen viser hvordan hanseatene levde og virket i Bergen tilbake til det 1300-tallet. Så selv om bygningene er gjenreist etter brannen i 1702, så viderefører de en tradisjon som er mye eldre.

Verdensarv i dag

Hva betyr det så å være verdensarv, hvem er det som bestemmer? Verdensarvkomiteen er det øverste organ for verdensarvkonvensjonen.

Detter er en komite bestående 21 medlemmer, altså land, og møtes minst en gang i året på verdensarvkomitemøtet. Norge er nå medlem av Verdensarvkomiteen frem til 1921 og ansvaret for verdensarv i Norge er lagt til Klima- og miljø­ departementet.

33

VALGET I SEPTEMBER 2019 OG POLITISK VILJE AVGJØR OM BRYGGEN BLIR FRI FOR BIL, BUSS OG BANE Bergenserne ønsker at Bryggen skal være en sjønær og levende kulturhistorisk arena som trekker folk – fra Torgalmenningen og over Torget og Bryggen til Bergenhus. Andre byer klarer å skape slike arenaer.

JANICKE RUNSHAUG FOSS, STYREMEDLEM I STIFTELSEN BRYGGEN OG STYRELEDER I BRYGGENS VENNER TIL 19.6.2018

Verdenskulturminnet Bryggen – Bergens ikon og vårt nasjonale klenodium – ble etter forrige kommunevalg degradert til en brikke i et politisk spill. Trasévalg over Bryggen ble vedtatt.

Men vi gir ikke opp! Dersom våre politikere velger å neglisjere kulturvernfaglig kompetanse og argumenter om at verdensarv-verdiene reduseres, er det viktig å sette søkelys på plan, økonomi, sikkerhet og annen fagkompetanse.

Bryggens Venner, Stiftelsen Bryggen og Fortidsminneforeningen, avd. Hordaland var oppdragsgiverne til «Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss- og bane». Ansvarlig redaktør er Cardo 8614 v/Trond Tystad. Arbeidet ble fore­løpig presentert på et debattmøte på Litteratur­huset 18. juni 2018. Lokalet var fullsatt, og kjente representanter fra kultur, næringsliv og de fleste politiske partiene grep ordet og talte mot bybane over Bryggen. Hvitboken ble presen­­­tert på pressekonferansen den 12.11.18 på Media City Bergen. Rapporten som er utarbeidet, viser at Bybane over Bryggen vil være en katastrofe for Bryggen og byens utvikling.

Problemstillinger ved bybanetrasé over Bryggen er underkommunisert

Hvitboken påviser at de offentlige utredningene - og bane Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss

1

34

gir en ufullstendig, forenklet, forskjønnet og feilaktig fremstilling av bybanen og traséen over Bryggen. En rekke viktige problemstillinger er underkommunisert. Sentrale utredninger er gjort på et overfladisk nivå, eller er ikke foretatt i det hele.

Bybanen skal være ryggraden i kollektivtrafikken mellom Åsane–Sentrum–Flesland. Kanskje skal den også senere videreføres til den nye kommunen Alver. En bybane gjennom sentrum og over Bryggen er og vil bli en flaskehals i den videre byutvikling og utvikling av fremtids­ rettede kollektivløsninger.

I Hvitboken pekes det på at planprosessen ikke har vurdert det alternativet som faglig og politisk har vært målet i mer enn tretti år, nem­ lig at Bryggen skal være fri for gjennom­gangs­ trafikk. Argumentene for at det må utredes blir forsterket av funnene i rapporten.

Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss- og bane

Kommunens utredninger stiller biltrafikk over Bryggen opp mot banetrafikk som et enten – eller. Et verken – eller, dvs. Bryggen fri for gjennomgangstrafikk ville ha skåret best på alle parametre - bortsett fra synlighet for Bybanen.

Arbeidet viser at det er mangelfulle utredninger innen sentrale tema som: • Verdensarv • Risiko og sårbarhet • Havnivåstigning og springflo Hvitboken dekker også disse temaene, med funn som er dramatiske. En komplett og full­ verdig utredning ville gitt et annet resultat og diskusjon i byens folkevalgte organ og i statlige og regionale fagorgan.

ikke med i de kalkyler som er foretatt. Omfat­ tende kostnader ved trafikkomlegging og omleg­ ging av kabler og infrastruktur under bane­ legemet, vil direkte eller indirekte bli påført innbyggerne.

Mange var møtt frem for å bli orientert om Hvitboken De offentlige utredningene gir en forenklet og feilaktig fremstilling: • Banen er ikke illustrert med den størrelse og de master og ledninger den får, de gjerder og stengsler den kan eller vil bli pålagt, og frekvens på avganger i fremtiden • Det vises ikke tydelig den forringelsen av sikt, den støy og den barrierevirkning banen gir for verdenskulturminnet Bryggen • Verdenskulturminnet Bryggen blir helt feil­ aktig redusert til bygningsvern av noen hus, og ikke som et historiefortellende kulturminne i intim sammenheng med Øvregaten, Vågen, kaiene og med viktige historiske forbindelser mot festningen på Holmen • Bybanen vil skjære tvers gjennom det historiske nasjonalmonumentet som denne del av Bergen representerer. Anlegges den, er det Hvitbokens konklusjon at Bryggen ventelig vil tape sin posisjon som verdenskulturminne

En rekke problemstillinger er ikke utredet eller gitt tilfredsstillende svar på

En samfunnsøkonomisk analyse av de to alternativene – Bybane gjennom sentrum og over Bryggen versus Bryggen uten gjennom­ gangs­trafikk – er ikke gjennomført.

Bybaneutbyggingen i sentrum og over Bryggen vil bety en anleggsperiode som lammer sentrum i mange år. For mange små, uavhengige butikker og kafeer, nettopp det vi ønsker i Bergen sentrum, vil det bety kroken på døren. Kjedene vil da lett kunne overta når de små faller fra.

Verdien av grunnen og en rekke kostnader som direkte eller indirekte er en følge av bybanen, er

Bybanen skal være ryggraden i kollektivtrafikken på strekningen Åsane–sentrum–Flesland, og kan ikke stanses fra fredag til mandag. Konsekvens­ ene ved driftsstopp, omlastings­område og kost­ nadene med en buss for baneløsning er ikke skissert. Av praktiske og økonomiske grunner vil det bli nesten umulig å gjennomføre arrange­ menter som Fjordsteam, Hansadager, Tall Ships Race, Regnbueparade, sykkel VM og en rekke andre større og mindre arrangementer.

Tiltak på og ved et verdenskulturminne skal følges av en uavhengig og dekkende HIA, Heritage Impact Assessment (hvordan tiltaket kan påvirker de universelle unike verdier som skal beskyttes). En slik vurdering mangler og er også blitt etterlyst i to varslingsbrev til UNESCO. Utredningene fremstår, slik vi ser det, inkonse­ kvente og er ikke oppdaterte. Konseptet om at Bybanen skal gå i dagen, forlates så snart kommunen anser det som formålstjenlig. Det er nå vedtatt tunnelbane til Fyllingsdalen, under­ jordiske stopp på Haukeland og i Sandviken.

Kommunen argumenterer faglig for under­ jordisk stopp av hensyn til kulturminnene ved Sandviken kirke. Ansees Sandviken kirke som mer verdifull enn verdenskulturminnet Bryggen?

Realitetene kan ikke «trylles» vekk ved å utlyse en internasjonal plan- og designkonkurranse.

I den utlyste arkitektkonkurransen for Bryggen og Torget antydes det løsninger som neppe lar seg realisere. Det informeres bl.a. om at bybanen planlegges på kote 2. Det er verken bærekraftig eller i tråd med føre-var-prinsippet for en bane som skal vare i generasjoner.

Kote 2 er ikke engang innenfor sikkerhets­ marginen til 2016-rapporten fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om havnivåstigning – en rapport som bygger på data fra 2011. Nyere forskning er tydelig på at havnivåstigningen blir godt høyere. Det er uforsvarlig å planlegge en bybane over Bryggen lavere enn kote 3, og Bjerknessenteret anbefaler at de aller nyeste dataene brukes i planleggingen 35

Så godt som samtlige som representerte tunnel­forkjemper­ partiene, gikk på podiet og argumen­terte for partiets syn Sondre Båtstrand: MdG stilte Tor Woldseth: Frp vil stå på spørsmål om hvor syklene det de har lovet velgerne og skulle gå. Det er ikke plass er imot bybane over Bryggen. igjen, og hvor skal trafikken gå i anleggsperioden?

av tung infrastruktur. En så stor investering kan ikke basere seg på utdaterte estimater.

Norge har forpliktet seg til å beskytte og ivareta verdensarven. Risikoen ved å sende en tung bane gjennom et område med så mange fot­ gjengere, er ikke belyst. Hvitboken konklu­derer med at etter første dødsulykke forårsaket av bybanen, vil det bli satt opp gjerder på Bryggen.

Dette vil øke barrierevirkingen, ytter­ligere forringe verdenskulturminnet Bryggen. En står i fare for at Bryggen blir ført inn på UNESCOS liste over truet verdensarv.

Bybane over Bryggen er en prestisjesak og en utdatert løsning

Bybane over Bryggen ble dessverre politisk forut­bestemt før utredninger ble satt i gang. Da

Fra pressekonferansen 12.11.2018. Foto: Frode Inge Helland.

36

Ove Sverre Bjørdal: SP står på standpunktet vekk med biltrafikk. Arealet i sentrum er ikke prissatt. Ikke alt får plass, og eneste mulighet er å legge banen i tunnel

det ble klart for politikerne at bergenserne var mot bybane over Bryggen, ble argumenter imot en løsning i fjell løftet frem, mens argumentene mot bybane over Bryggen kraftig nedtonet.

Bergen har et konkurransefortrinn fremfor en rekke andre byer. Vi har fjell. I tidlige utrednin­ ger var kostnadene nærmest identiske når det gjaldt trasé over Bryggen og tunnelinnslag i Peter Motzfeldtsgate.

Bergens bybaneforbilde, den franske byen Nice, valgte tunnel da de skulle bygge sin linje 2 gjennom sentrum nettopp for å bevare kultur­ arven i denne delen av byen. De mener også at tunnelen er mer effektiv for de reisende og gir Nice en god transportinfrastruktur uten å skade den kommersielle aktiviteten og tilgjengelig­ heten til sentrum med mange års anleggsarbeid.

Norvald Visnes: Høyre er imot bybane over Bryggen.

Høyre står for bymiljøtunnel og bybanetunnel.

Ståle Eeg Nielsen: Sitter i Høyres programkomité og mener bybanen er blitt religion. Nå må vi sette en fot i bakken.

Per Stiegler: AP vedtok bybane i fjell før siste valg.

Vi må løfte saken opp til neste valg, og love å stå ved løftene våre.

Overflatekonflikter med resten av trafikken unngås også.

Stadig flere byer har utviklet en bevisst sjøfront­ politikk. Industri, veier, baner og andre barrierer mot sjøfronten er fjernet og tilrettelagt for fot­ gjengere og rekreasjon. Vi ser at nye løsninger for samferdsel og kollektivtrafikk har gjort seg sterkt gjeldende de senere år. Våre egne politikere må evne å ta inn over seg erfaringer som andre byer har gjort. Bergen kan ikke være tjent med å tviholde på prinsipper og løsninger som fremsto fremtidsrettet for mer enn tjue år siden.

Bybane og g jennomgangstrafikk i tunnel betyr videreutvikling av sentrum og Bryggen

En tunnelløsning vil frigjøre verdifullt areal og sjøfront, åpne opp vår trange middelalderby og frigi areal til attraksjoner, gående og syklende.

En tunnelløsning vil gi en mer effektiv bane, bedre tilgjengelighet for næring og beboere gjennom ulike utganger og en langt mer driftssikker bane. Bryggen kan fortsatt være alternativ kjørevei når det er helt nødvendig.

MDG, H, FRP, R og Sp har i 2018 stått samlet om et nei til bybane over Bryggen, og felles­ merknaden i Bystyremøtet 31. januar 2018 ” H, Frp, MDG, R og Sp ønsker at Bybanen til Åsane skal gå i tunnel gjennom sentrum fremfor å legge beslag på arealer over Bryggen og Torget” og ”Bystyret ber om en tilleggsutredning som vurderer muligheten for å knytte traseen i

Rolf Brunstad (AP): Er varm tilhenger av Bybane og professor i samfunnsøkonomi.

Banen bør gå i tunnel. Bybane over Bryggen vil ikke betjene de øvre folkerike strøkene på fjellsiden.

Sand­viken sammen med en tunnel i sentrum med innslag i området rundt Peter Motzfeldts­gate” ble dessverre nedstemt. Arbeiderpartiet endret som kjent standpunkt for å få byråds­makt.

Dagens byrådspartier og tilhengerne av bybane over Bryggen mener at Bryggen vil bli bilfri som følge av den planlagte forlengelse av Fløyfjells­ tunnelen. Hvorfor legger de ikke da bybanen i tunnel og utvikler området?

Istedenfor å sementere trafikken på Bryggen og bidra til sentrumsavvikling, har vi nå en unik mulighet til sentrumutvikling gjennom å sikre, fornye og utvikle et flott byrom i området Torget, Bryggen, Bergenhus og Øvregaten.

«Bryggen skal berges» var mottoet til Bryggens Venner i begynnelsen av 60-årene, og Bryggen ble berget takket være innsatsen til Asbjørn Herteig og en rekke bergensere og organisasjoner.

Det er tydelig at mange bergensere sier NEI til bybane over Bryggen og ønsker å videreutvikle sentrum og Bryggen. Kommunevalget er da viktig. De ulike partiene må før valget klargjøre om de vil følge opp bystyrevedtaket fra juni 2014, nemlig bil- og banefri brygge. Da har folket gjennom sin stemmegivning også en mulighet til å verne seg mot et politisk blindt prestisjeprosjekt.

37

MEDLEMSAKTIVITETER

TUREN MED BRYGGENS VENNER GIKK TIL NORMANDIE Turene til Bryggens Venner er med årene blitt etterspurte, sikkert fordi de kombinerer en perfekt mix av spennende informasjon og sosial hygge. Årets Normandie-tur ble da også hurtig fulltegnet.

OLE RØSHOLDT, TURDELTAKER

Borgen i Caen. En av de største middelalderborgene i Vest-Europa.

Normandie er jo et område med lang historisk tilknytning til Norden og Norge, en forbindelse som går tilbake til flere hundre år før Bergen ble grunnlagt. Programmet for turen la hoved­ vekten på to verdenshistoriske begivenheter – normannernes erobring av England i 1066 og de alliertes landsetting i Normandie i 1944.

Vår første hele dag i Caen begynte med en tur gjennom det som er igjen av den gamle byen, først og fremst den imponerende store borgen.

Dessuten gjenstår en del særpregede bindings­ verks­hus og et par kirker. Dessverre ble Caen og mange av byens innbyggere uskyldige offer for de månedlange kampene om byen i juni 1944.

Ca. 80 % av bebyggelsen ble ødelagt, og tusener av sivile liv gikk tapt. Gruppen var delt i to, med dyktige guider.

Det berømte Bayeux-teppet – en 70 meter lang 38

brodert fremstilling av Vilhelm Erobrerens planlegging og gjennomføring av felttoget som endte med normannernes seier i det blodige slaget ved Hastings, er et utsøkt kunst­verk, og samtidig en enestående fremstilling av middel­ alderens skikk og bruk i krig og fred. Det er nesten utrolig at tekstilkunst er blitt så godt bevart gjennom 950 år med krig og revolu­ sjoner. En glimrende opplagt individuell audioguiding på norsk (!) gjorde turen langs det fantastiske teppet til en helt spesiell opplevelse.

Når en er i dette området, kan en ikke unngå at tanken går til menneskenes strid og konflikter gjennom tidene. Vilhelms landing i England; de alliertes landsetting på Normandie-strendene; det gjelder alltid en kamp om land og makt.

Bayeux-teppet viser de nakne likene på slag­ marken. Og soldater som er falt om på strend­ ene, ser vi i utallige fotos og filmer fra D-dagen.

MEDLEMSAKTIVITETER

Golden Beach.

Søndag den 22. april besøkte vi strendene der de allierte gikk i land. Det ble en dag som gav mange et mer detaljert bilde av den såkalte D-dagen enn vi kanskje har hatt. Landsettings­ museet klargjorde den enorme innsatsen av teknikk og vitenskap som gjorde denne opera­ sjonen mulig. Ute i havnen i Arromanches lå ennå rester av en av de utrolige kunstige havnene – kalt «Mulberries» – som skulle gjøre det mulig for de allierte å holde sine posisjoner og ta imot forsyninger av personell og utstyr. Det hele var basert på en nesten ufattelig komplisert logistikk.

Videre besøk på amerikanernes krigskirkegård og til ruinene av de tyske forsvarsanleggene på det nærmest utilgjengelige «Pointe de Hoch», vest for Omaha Beach, minte oss uhyggelig på de enorme menneskelige tapene som uunngåe­ lig måtte følge av denne kampen på liv og død.

Bare på Omaha Beach var mer enn 2000 amerikanere drept, savnet eller såret i løpet av den første dagen.

Tap av militære mannskaper er alltid med i planleggingen av slike operasjoner. Og tapene

Fra den amerikanske kirkegården.

Omaha Beach.

under frigjøringen av Normandie var store på begge sider. Men i tillegg kommer de sivile tapene, og de var store. I alt ble 19.890 franske sivile drept under frigjøringen av Normandie.

Historikere har sagt at Normandie ble inva­ sjonens «offerlam».

Besøket i Mont St. Michel – det imponerende klosteret som ved høyvann omgis av vann på alle kanter – blir i denne sammenhengen mer en vanlig turistattraksjon. Vi var heldige og slapp unna de aller største turiststrømmene og slapp å bestige det høytliggende klosteret i trengsel.

På alle våre besøk hadde vi meget dyktige guider.

Busser kom og ventet etter planen. Måltidene – solide og mettende – ventet når vi gjorde vår entré på de ulike restauranter. Logistikken var – som vi er blitt vant til – førsteklasses. Reise­ komiteen hadde gjort en glimrende jobb. En stor takk til alle fire!

Vårt kjære medlem Ole Røsholdt døde dessverre i oktober 2018

Mont St. Michel.

39

MEDLEMSAKTIVITETER

KULTURMINNEFESTIVAL PÅ BRYGGEN Kulturminnefestivalen «Ruiner, hull og andre hemmeligheter» fant sted søndag 22. april 2018. Festivalen er et fast årlig arragement, er gratis og ble første gang arrangert i 2009. Arrangøren er Barnas Kulturhus. Bryggens Venner og Stiftelsen Bryggen er blant medarrangørene.

CONNIE MOBERG, BRYGGENS VENNER

Festivalområdet strakk seg fra Dramshusenes skur, via Bryggen til Bergenhus Festning og over til Nykirken på den andre siden av Vågen. I til­ legg kom Domkirken, som var med for første gang.

I Rådhuskjelleren, Nikolaikirkeallmenningen, viste arkeolog Gitte Hansen frem hverdagsting fra middelalderen og fortalte om hvordan folk levde i Bergen for mer enn 800 år siden.

På Thetamuseet kom mange barn i følge med voksne og fikk høre Odd Erik Bostrøm fra Bryggens Venner fortelle om de entusiastiske ungdommenes motstandsarbeid under okkupa­ sjonen av Bergen under annen verdenskrig.

Jan Andur Foss, også fra Bryggens Venner, var på «Visitorsenter/Stikk Innom». Her kom det også mange barn i følge med voksne som deltok på skattejakten. Her fikk de også vite mye av Bryggens historie.

40

I Svendsgården fikk de et godt innblikk i hvor­ dan man restaurerer Bryggen. Man bruker gammelt verktøy og gjør alt manuelt. Ikke noen maskiner her. Barna fikk prøve seg med øks og høvel. De fikk god veiledning av Stiftelsen Bryggens dyktige håndverkere.

Domkirken var med i arrangementet for første gang. Her viste murere frem håndverket ved å mure med kalkmørtel.

Barna fikk også lage sitt eget hoppetau, og de fikk prøve seg på flere uteleker som stylter, armbrøst og vassåk.

Bryggen er full av hemmelige historier og bygninger slik byen en gang var.

Vi vil få takke Barnas Kulturhus og med­ arrangørene for en spennende og opplevelsesrik dag.

MEDLEMSAKTIVITETER

BLI KJENT MED DIN BRYGGE En viktig del av Bryggens Venners formål er å spre informasjon og kunnskap om aktivitetene på Bryggen.

PET TER A VISTED OG EINAR MØRK

De foregår mye omkring på Bryggen som få kjenner til.

Bryggens Venner ønsker – i tillegg til sine vanlige medlemsmøter – å spre informasjon om annet enn det vi formidler på våre møter. Som for eksempel om den hanse­atiske kultur i Bergen, ringvirkningene av Hansaen langs Norskekysten, bebyggelse og byplan, hvordan foregår det praktiske verne­arbeidet, og hva betyr Bryggens verdensarvstatus. Dette er tema som vil ha interesse for mange.

Tett hjulpet av vår tidligere sjefsarkitekt Einar Mørk, tok vi kontakt med nyutnevnt verdensarv­ koordinator i håp om et samarbeid.

Tiden gikk og for å komme i gang laget Bryggens Venner sammen med Einar Mørk et program på 6 møter med informasjon om forskjellige aktivi­ teter, som burde være av interesse for dem som jobber på Bryggen, eierne av bygningene, våre medlemmer og alle som er interessert i Bryggen.

Bergen Kommune har velvillig støttet prosjektet med kr 30.000,- vi er takknemlige for.

Vårt første møte ble avholdt på Bryggen Tracteur­ sted den 11.09.2018 som et prøveprosjekt og kun for eiere, leietagere og de som jobber på Bryggen.

Temaet var ”Bryggen gjennom 900 år” et fore­ drag ved professor Geir Atle Ersland – den som kanskje kjenner Bryggens historie aller best!

Ca. 40 personer stilte og møtet ble en kjempe­ suksess.

Professor Ersland tok oss gjennom de ulike epoker på en fremragende og engasjertmåte.

Vi kunne derved tilby medlemmer og alle interes­serte det samme foredraget, med aktiv hjelp av Bryggen Tracteursted ble samme opplegg gjennomført.

Denne gang ble lokalet overfylt, med nærmere 70 personer. Foredraget ble igjen en suksess da innholdet for mange var nytt, annerledes og spennende.

Tilbakemeldingene har vært mange: dette var positivt og engasjerende.

Vårt neste møte var i februar 2019 og vil viste litt av kunnskapen og ferdighetene knyttet til restaureringsarbeidet: Prefabrikasjon av lafte­plank i distriktene, splitting av tømmer til gulvplank, høvling og tilpasning av klednings­bord, samt omvisning i bygning 1-2a som er under restau­ rering. Dette er et meget utfordrende istand­ settings­arbeid med oppgaver som spenner fra arkeo­logiske undersøkelser, gjenoppbygging av bolverk, oppjekking, innlafting av ny plank i tømmer­kassen m.m.

Det blir en kombinasjon av presentasjoner og visning av det arbeidet håndverkerne konkret gjør.

Alle restaureringsarbeider utføres etter retnings­ linjer som er gitt av Riksantikvaren. Det skal nyttes tradisjonell håndverksteknikk og material­ bruk. Dvs. at alle deler skal repareres med den samme produksjonsteknikken som de opp­ rinne­lig ble fremstillet med. Alle tiltak og budsjetter skal godkjennes av Fylkeskonser­ vatoren, som følger istandsettings­arbeidene tett.

41

MEDLEMSAKTIVITETER

Linda Eide og Gunnstein Akselberg moret og imponerte med sine kunnskaper.

HAR HANSEATENE PÅVIRKET DIALEKTEN VÅR? Tirsdag 19. juni 2018 var det tid for Bryggens Venners årsmøte, etterfulgt av medlemsmøte. Kveldens foredrag hadde trukket mange til møtet. Linda Eide og Gunnstein Akselberg forklarte hva som skjer med språk på et sted med sterk innvandring.

RITA BAKKEN L ARSEN, BRYGGENS VENNER

Møtet ble avholdt i Kongesalen, Radisson Blu Royal Hotel. Selve årsmøtet ble åpnet av styre­ leder Janicke Runshaug Foss. Hun gjennom­gikk årsberetning, regnskap og revisjonsberet­ning for 2017, som ble godkjent med akklamasjon.

Deretter var det valg. Etter 12 år i styret i Bryggens Venner – derav 7 år som styreleder – ønsket Janicke Runshaug Foss å gå ut av styret.

Hun ble takket av for den flotte innsatsen med vin og blomster. Ny styreleder ble Petter Andreas Visted.

Påtroppende styreleder Petter A. Visted takker avtroppende styreleder Janicke Runshaug Foss for innsatsen i styret i Bryggens Venner.

42

Så var det tid for medlemsmøtet, og ordet ble gitt til Linda Eide og Gunnstein Akselberg.

Allerede på 1500 tallet var Bergen en stor by, og på 1600 tallet var det en av de største byene i

MEDLEMSAKTIVITETER

Mange medlemmer var kommet for å høre foredraget.

Nord Europa. På 1600-tallet konkurrerte den med både København og Stockholm i størrelse. Fagfolk er litt uenige om innbyggertallet på 15–1600 tallet, men de fleste ser ut til å være enige i at det ligger på et sted mellom 7 000–9 000.

Bergen var en handelsby, og i hansatiden var det ca. 2 000 tyskere som bodde i byen. De fulgte tyske jurisdiksjoner, men av og til var det nød­ vendig å menge seg med lokalbefolkningen. Da måtte de gjøre seg forstått, og det ble et språk­møte mellom hanseatene og den øvrige bergenske befolkning. Herfra har vi mange tyske lånord.

Også andre språk har hatt innflytelse på

Medlemsmøtene betyr både kunnskap og hygge.

bergensk. Vi har lånord fra blant annet engelsk, fransk, svensk og dansk. Det ble sagt av Holberg tidlig på 1700-tallet at «Her finnes det all verdens språk». Bergen var en innfallsport til mange språk, og derfor har vi en spesiell dialekt.

Styremedlem Beate Roscher Salen takket Linda Eide og Gunnstein Akselberg for foredraget, og overrakte som takk Hetland-trykket «En skål for Bryggens Venner». Etterpå ble det loddsalg, og tradisjonen tro ble det servert deilig fiskesuppe.

Det ble avholdt loddtrekning med mange flotte premier før vi sang vår Bryggesang som avslutning på en vellykket kveld.

Det er alltid hyggelig på Bryggens Venners møter.

43

MEDLEMSAKTIVITETER

STEIN SOM EKSPORTARTIKKEL – DET GRÅ GULLET På midten av 1100-tallet var Bergen det viktigste og største handelssenteret i Norge. Vi har alle hørt om tørrfiskhandelen som foregikk her, men det var også andre varer som ble eksportert herfra. Dette fikk vi lære mer om på Bryggens Venners høstmøte.

RITA BAKKEN L ARSEN, BRYGGENS VENNER

ord som er avledet av dette ordet. I vikingtiden ble kleberkar eksportert til Sverige, Danmark og Vesterhavsøyene. I middelalderen hadde leirkar stort sett erstattet handelen sørover.

I vikingtiden og middelalderen stekte man brød direkte over ildstedet. Funn av baksteheller viser at over halvparten ikke hadde noen klare bruksspor. Dette tyder på at det var handelsvare.

De som sto bak handelen med steinprodukter var:

Møtet startet på Radisson Blu Royal Hotel.

Styreleder Petter Andreas Visted innledet med å informere om Bryggens Venners arbeid med Hvitboken. Han informerte også kort om det nye verdensarvrådet, verdensarvfagrådet og det planlagte verdensarvsenteret.

Styremedlem Beate Roscher Salen introduserte deretter dagens foredragsholder, Irene Baug.

Hun er forsker og prosjektkoordinator ved Middelalder­klyngen, UiB. Hun kunne fortelle oss mye om stein som handelsvare.

Kvern- og møllesteiner er funnet i relativt store mengder, og er nevnt i Magnus Lagabøtes lov.

I vikingtiden og middelalderen formet man steinene rett på bergveggen, og løsnet dem når de var ferdig. I Bergen hadde man rikelig til­gang til kvernsteiner. Steinene ble sortert, og ubrukte kvernsteiner kunne ende som fyl­lmasse.

Bryner var en stor eksportartikkel, og ble eksportert til store deler av Nord-Europa.

Materialet måtte ha høy kvalitet. 80 % av bryner man har funnet er fra Telemark/Eidsborg.

Keramikk ble ikke produsert, man brukte stort sett kleberkar. Grjót betyr stein. Gryte og grøt er 44

• Konge • Kirkelige institusjoner, blant annet Halsnøy kloster • Private jordeiere • Samarbeid i félag Av kvernsteinene som er funnet i Bergen, kommer 50 % fra brudd i Hyllestad i Sogn og Fjordane, og 20 % fra brudd i Saltdal, Nordland.

Hyllestad ligger ca. 62 nautiske mil fra Bergen.

Man kunne seile distansen på en dag.

Saltdal ligger 560 nautiske mil fra Bergen.

Distansen kunne seiles på en uke, eller kanskje en mer under dårlige forhold. Likevel er det funnet mye kvernstein fra Saltdal over hele landet. Dette kan ha hatt sammenheng med tørrfisk­handelen. Det kan ha vært transportert på samme skip, og brukt som ballast på vei ned.

Det var vareballast, som kunne selges etterpå.

Varene av stein var viktige eksportartikler, viktig handelsvare og viktig i dagliglivet. – Derfor har Irene Baug valgt å kalle varene for ”det grå gullet”.

Beate Roscher Salen takket for foredraget og gav Irene Baug trykket «En skål for Bryggens Venner.» Etterpå gikk vi i samlet flokk til Schøt­ stuene, hvor vi fikk smake på den tradisjonelle plukkfiskretten. Vi avsluttet kvelden med loddtrekning og flotte gaver.

MEDLEMSAKTIVITETER

BESØKSSENTERET – «STIKK INNOM» I 2018 åpnet “Stikk innom” 3. februar, og siste dagen var 15. mai. Som vanlig holdt man åpent tirsdag, torsdag og lørdag. Tirsdag og torsdag fra 12 til 15 og lørdag fra 11 til 14.

JAN-ANDUR FOSS, BRYGGENS VENNER

Som vanlig ble det dager hvor åpnings­tiden ble lengre fordi folk kom like før stenge­tid. Greit det, for meg som liker å formidle, og Bryggens historie er jo fantastisk rik. Det er tydelig at folk setter pris på at vi er der og for­midler. De mange positive tilbakemeldingene viser det.

Det er alle slags nasjonaliteter som kommer innom. I februar/mars er det mange asiater som kommer. I år var det veldig mange fra Taiwan. Mest eksotisk i år var tre personer fra Lesotho, i den sørlige delen av Afrika. Har aldri hatt noen innom derfra, det vi vet. Det interes­ sante var jo at de kjente godt til tørrfisk! Men de hadde ingen ide om historien bak den. Mange unge asiater kommer tidlig vinter. De fleste studerer i Europa og kommer til Bergen på lang-helg-turer.

Også mange nordmenn var innom denne våren.

Flere ganger fikk vi høre fra bosatte i Bergen: «ante ikke at det var så flott og interessant her”.

For ganske mange var det rett og slett en ahaopplevelse. Da har Besøks­senteret og ”Stikk innom” sin misjon.

Allerede 18. februar var det så mange som 44 mennesker innom, og da var det hektisk, men gøy.

22. april hvor det årlige arrangementet ”Ruiner, hull og andre hemmeligheter» gikk av stabelen, var det ca. 80–90 voksne og utallige barn inn­ om. Måtte slutte å notere på 66.

For første gang hold vi åpent på 1. mai og det ble den best besøkte dagen på ”Stikk innom” denne våren med 48 besøkende.

Totalt var der mellom 850–900 mennesker som fikk høre om Bryggens historie. Alle de som og tar seg en runde og ser, registrerer vi ikke lenger.

Høsten 2018 var der ikke ”Stikk innom” av den enkle grunn at Hanseatisk museum overtok lokalene siden museet er stengt for rehabili­ tering. Besøkssenteret skal flytte inn i fronten av

Jan Andur Foss og Connie Moberg ser deg gjerne på ”Stikk Innom”.

Bryggen, i Hjortegården. Åpning blir rundt 1. mai 2019. Hvorvidt ” Stikk innom” blir en realitet til høsten 2019, gjenstår å se. Muligens blir Besøkssenteret åpent hele året, men det vet vi ikke ennå. ”Stikk innom” har også i år, som vanlig, vært hovedsakelig betjent av undertegnede, men Connie Moberg stiller alltid opp når jeg er bort­ reist eller ikke kan være der av andre grunner.

Takk for det.

Til slutt en morsom historie som jeg har blitt fortalt i ettertid. En av de utenlanske guidene sto ved den store tørrfisken av tre inne på Bryggen, med et helt reisefølge foran seg og fortalte at fisken var blitt funnet under en utgravning og blitt utstilt på Bryggen. Det er mye rart guidene lirer av seg, men denne historien tar prisen.

45

MEDLEMSAKTIVITETER

JULEMØTE 5. DESEMBER 2018 Det som er hyggelig kan som kjent fort bli tradisjon. Det årlige julebesøket i Mariakirken er blitt det for oss i Bryggens Venner.

BEATE ROSCHER SALEN OG RITA BAKKEN L ARSEN, BRYGGENS VENNER

Mariakirken ble bygget mellom 1130 og 1170.

Frem til 1400 var den byens kirke, deretter ble den hanseatenes kirke.

Kirken var sognekirke for de tyske kjøp­mennene i Bergen mellom 1408 og 1766. Da ble den over­dradd kongen etter at de siste bryggegårdene var blitt solgt.

Etter den tid var den kirke for den tyske menigheten i Bergen til den i 1874 ble ordinær sognekirke.

Kl. 18.30 ble dørene åpnet og herlig orgel­musikk strømmet mot oss. Kantor Karstein Askeland trakterte orgelet.

Da tonene fra orgelet svant hen ønsket styre­leder i Bryggens Venner, Petter Andreas Visted, oss hjertelig velkommen og introduserte oss for det videre program.

Allerede nå var det en forventningsfull ro i kirke­ skipet. Biskopshavn pike- og ungdomskor frem­ førte den ene vidunderlige sang etter den andre.

Tema for kvelden var «ord og utrykk» i Guds hus. Kveldens gjest var professor Gunnstein Akselberg, medlem av styret i Bryggens Venner.

Mange av oss fikk noen aha-opplevelser i løpet av foredraget.

Ved utgangen hadde vi også i år kollekt og inn­ kommende penger på kr. 5.655,- viser at våre

medlemmer setter pris på Mariakirken og på vår tradisjon. Som i fjor doblet Bryggens Venner det innkomne beløp til kr. 11.310,- og pengene går til avsluttende oppgradering av kirkens cembalo.

Etter den fine stunden i kirken gikk vi i samlet flokk til Radisson Blu. Styreleder ønsket igjen velkommen og gikk raskt over til å snakke om det som i 2018 hadde vært Bryggens Venners hovedfokus, nemlig HVITBOKEN. Det kom tydelig frem hvilket omfattende arbeid det har vært for å få dette til. Mange har vært involvert, blant annet Janicke Runshaug Foss og Petter A. Visted berømmet henne for det store arbeid hun har lagt ned i prosjektet. Han avsluttet med å overrekke en gave som takk for innsatsen.

Før maten ble det tid til en liten overraskelse.

Den hadde ikke så mye med jul å gjøre, men ikke mindre interessant. Forfatter Atle Nilsen har skrevet bok om tog, tittel «Den store boken om Tog». Boken handler ikke bare om tog, men også hendelser i forbindelse med tog.

Vi har etterhvert opparbeidet oss en rekke med tradisjoner, en av disse tradisjonene er «Bryggen 1564», som kom på bordet. Tørrfisken smakte fortreffelig. Praten gikk livlig rundt bordene og pengene satt løst når vårt loddsalg kom i gang.

Etter maten var det julequiz. I år hadde Hanne Sofie Greve laget quizen. Quizen gikk ut på å gjenkjenne kirker i byen ut fra ganske små detaljer, kunnskapsnivået i salen var høyt, hele fire lag hadde alt rett.

Det begynte å bli sent, og den etterlengtede loddtrekningen kunne begynne. Som vanlig var det mange flotte gevinster.

En vellykket kveld ble avrundet med allsang av «Deilig er Jorden». Styreleder ønsket oss alle en RIKTIG GOD JUL og et GODT NYTT ÅR!

46

BRYGGEN OG GATELYS – GLIMT FRA HISTORIEN ELIN THORSNES • ELIN THORSNES ARKITEKTKONTOR AS

Innledning

Det tyske kontor hadde byens eldste regelverk om gatelys.

Fra 1600-tallet, muligens enda tidligere, var kravet at hver Sjøstue skulle bekoste og drifte en lykt ut mot Bryggen. Vi må tolke det som krav om belysning av den offentlige passasjen langs Vågen, foran bygningene. Lyktene på 1600-tallet var veggfaste.

I 1754 ble regelverket for Kontoret på Bryggen endret til krav om frittstående lyktestolper foran Stuene ifølge ”Bergen 1814-1914”, bind II. I artikkel 20 i ”Anordning og Artikle for de Contoirske i Bergen 7 Oct. 1754” står det:

da kommunen inngikk avtale med O. Pihl som eide og drev byens private gassverk. Kontrakten besto i at Gassverket skulle legge gassledninger i alle nye vannledningsgrøfter, sette opp lykter og besørge vedlikehold og betjening av lyktene.

Denne avtalen virket fra 1854 (noen kilder sier 1856) til 1886. Fra ca. 1880 var alt offentlig gatelys gasslykter.

”De Lygter langs Contoiret, som til Lysning for den almindelige Passage staar for hver Søe-Stue, og af samme Stues Eiere og paa deres bekost­ning alle Tider har været holdet vedlige og brændende, skal fremdeles og paa samme Maade af Søe-Stuenes Eiere vedligeholdes, og paa de Tider af Aaret, naar Aftenerne og Nætterne ere mørke, med Lamper holdes brændende”.

Allerede i 1707 ble forslag om offentlig gate­ belysning i Bergen behandlet og nedstemt av Byens 16 ”eligerede menn” og «det samlede Borgerskab». Nesten 70 år seinere, i 1774, ble det endelig gjort vedtak om offentlig gate­belys­ ning i Bergen by, muligens inspirert av Brygge­ kjøpmennenes vedtak i 1754? I 1775 ble byens første offentlige gatelys, tranlamper, tatt i bruk, 40 stykk totalt. Året etter var antall offentlige gatelykter økt til 80.

Mauritz Kaland.

I 1856 hadde byen 151 offentlige gasslykter.

I 1875 var antallet øket til 515 pluss belysning av kaiene.

Dette gatelykter avIdet jeg I 1856 hadde byen var 151 trolig offentlige gasslykter.

1875 varvil antallet øket t som var type 1 (se neste avsnitt), foto som type 1 avomtale kaiene. Dette trolig gatelykter av det jegmen vil omtale fotos viser dervar varflere flere typer så alle ble nok ikke mon viser at atder typerogogvarianter, varianter, så alle henvises herikke bl.a. montert til Ralph Wilson sin nylige artikkel omher gatelykter i ble nok samtidig.

Det henvises 2018. bl.a. til Ralph Wilson sin nylige artikkel om gate­lykter i GamlepåBergens årbok 2018.

Offentlige gasslykter Bryggen, ca. 1871-1940.

Type 1 (lav type)

s

På samme tidspunkt hadde byen 140 private gatelykter. I tillegg kom lyktene på Bryggen.

I 1824 hadde byen 239 offentlige og 317 private tran-gatelykter pluss lyktene på Bryggen.

I 1835 var antallet offentlige lykter øket til 585, i 1853 til 599. Hvor mange private lykter, pluss lyktene på Bryggen, som var i drift i 1853 er ukjent. Tranlampebelysningen var lite effektiv.

På 1840-tallet startet en seriøs diskusjon om gasslysning. Vedtak om gasslys ble fattet i 1852

Figur 1. Foto: ubb-bs-ok-16354_md.

Kullstift, Figur 1. Foto: ubb-bs-ok-16354_md.

Kullstift, Mauritz Kaland.

Takket være nevnte kontrakt med det private Gassverket fikk Bryggen vanntilførsel, men også gass til oppvarming og belysning da den «alm langs Bryggefronten ble totalfornyet i 1870-71. .

47

Offentlige gasslykter på Bryggen, ca. 18711940. Type 1 Takket være nevnte kontrakt med det private Gassverket fikk Bryggen ikke bare offentlig vanntilførsel, men også gass til oppvarming og belysning da den «almindelige» passasjen langs Bryggefronten ble totalfornyet i 1870–71.

Figur 4. Foto: ubb-bros-00744-md. Type 1. Sekskantet uten sprosser. Foto 1914.

Figur 2. Foto: ubb-bs-ok-11936_md. Type 1.

Gatebelysning på Bryggen. Før 1920.

Figur 5. Foto: ubb-bs-fol-01231_md. Type 1. Firkantet uten sprosser. Før 1920.

Gasværket ikke maatte ville overtage Nedlægningen af Hovedrøret ... Spd. 496, men hvis Hoved­røret bekostes af gasværket ... Spd. 136”. Åtte offentlige gasslykter på hele strekningen mellom Vetrlidsalmenning og Dreggsalmen­ning var ikke mye å skryte av. I praksis ville det si ca. fire lykter på hver side av Nikolaikirke-almenning.

Figur 3. Foto: ubb-bs-ok-11911_md. Type 1.

Gatebelysning på Bryggen. Etter 1912, før 1920.

I Formannskapsaken av 11.03.1870 beskrives ing. Hansens forslag vedr. gassledningen slik: ”..Gasledningen, der foreslaaes lagt af tykke 5 toms Rør, anslaas, iberegnet Omkostningerne ved 8offentlige Lygter til Sp. 496 ..”

Formannskapsvedtaket av 11.03.1870 lyder slik: ”bevilges af Bykassen: til en Gasledning af 5 toms Rør samt 8 offentlige Lygter paa Tyske­bryggen, forsaavidt 48

Denne gasslykttypen er godt synlige på eldre foto av Bryggen. Stolpene var ikke så høye.

Lyktemennene kunne enkelt tenne lyktene fra en liten bærbar stige. Denne typen fantes og finns fremdeles overalt i Bergen sentrum, i dag er omtrent alle grønnmalte, for lengst omgjort fra gass til strøm og driftes nå av BKK. Det er denne hovedtypen de fleste av oss forbinder med begrepet «Bergenslykter» enten de henger på hushjørner eller er frittstående.

En rask opptelling på tilgjengelige eldre foto

tyder på langt flere lykter enn de åtte som ble vedtatt montert av Formannskapet i 1870, sannsynligvis omtrent dobbelt så mange.

Om Bryggekjøpmennene selv bekostet disse ekstra lyktene, er ikke sjekket. Jf. avtalen fra 1754 om at hver Sjøstue skulle bekoste sin lykte­ stolpe. Når disse gasslyktene ble fjernet, er også litt usikkert. Eldre fotos viser at lyktene fortsatt sto der etter at gate og kai ble fornyet og ferdig­ stilt med nytt brosteinsdekke i 1925 og de sto fortsatt foran Svensgården på foto fra 1936. De var imidlertid fjernet før eksplosjonen i 1944 og erstattet av lyktetype 3.

Figur 7. Foto: ubb-kk-n-211-019_md.

Figur 6. Foto: Ubb-kk-n-211-011_md Fotograf: Atelier KK. Bildet er fra ca 1923. Trikkeskinner under montering.

Gammelt passasjedekke i behold, med eldste type brostein og ”tralle­baner” ut av passasjene samt de gamle gass­lyktene fra ca 1870 i behold i det tidligere skillet mellom offentlig passasje og private plattinger.

Figur 8. Foto: ubb-so-0117_md. Bryggen. Murbryggen.

Mellom 1920 og 1939.

Offentlige lykter på Bryggen, ca. 1871–1940.

Type 2

Det var imidlertid ikke bare den lett gjenkjenne­ lige «typiske» Bergenslykten å finne i Bergen og på Bryggen før ca. 1940. Eldre foto, viser en annen type gatebelysning, eller kanskje rettere sagt kaibelysning, med høye stolper, fine «kruse­ dull»-detaljer og armaturer som hengependler, på Torvet og foran nye, søndre Bryggen.

Denne typen fantes også flere steder i byen» rundt 1900 og de hadde elektrisk lys.

Figur 9. Foto: ubb-so-0131_md. Bryggen.

Mellom 1918-1922. Foran Finnegården.

49

Lyktene var trolig samtidige med den nye kaien mellom Vetrlidsalmenning og Nikolaikirke­ almenning. Type 2 var ”ultra moderne” elektriske buelamper og de ble produert i Bergen ifølge Ralph Wilson. Armaturene kunne fires ned for vedlikehol. Merk snorene, omtrent som på en flaggstang. Et prakteksemplar av type 2 sto foran gården Bratten. Inne ved fortauet, like foran hushjørnet, sto den i forrige avsnitt omtalte, lave typen. Type 1 og 2 var med andre ord i bruk samtidig, som gatebelysning og kaibelysning.

Offentlige gatelys på Bryggen fra ca 1940 til ca. 1960. Type 3

lyktene impor­tert fra England, fra Sugg Ltd. Samme firma produserer frem­deles de samme lyktene, nå både for elektrisk belysning og for gass. Akkurat når lyktene av type 3 ble fjernet er også litt usikkert. På et foto fra ca. 1950–51 er gate­belysningen supplert med elektriske armaturer i vaiere over kjørebanen.

Lyktene av type 3 var fortsatt på plass da de nord­ligste delene av Bryggen brente i 1955.

Fotos fra sent 1960-tall viser ingen lyktestolper av type 3. Vi må derfor anta at type 3 sannsyn­lig­ vis ble fjernet en gang på 1960-tallet.

Det har lenge vært antatt at fornyelse av gate­ belysningen hang sammen med total­fornyelse av passasjen, gaten og kaiene foran Brygge­gårdene, fra en ca. syv meter bred passasje med storgate­ stein fra ca. 1870, til et smalere fortau med kante­ stein og smågatestein i buemønster og hele gateog kaiarealet med storgatestein. Det stemmer ikke.

Min hypotese er at de eldste lyktene ble erstattet av nye lykter i 1938–39 i forbindelse med omfattende arbeider på Slottskaien/Dregge­ kaien, riving av pakkbodene ved Slottsgaten og utvidelse av gaten ut til Bradbenken og Fest­ ningskaien. På bildene tatt like etter eksplosjons­ ulykken i 1944 er alle de eldste gasslyktene, type 1, erstattet av nye lykter, på høyere stolper og med større innbyrdes avstand, type 3. Om type 3 var gass eller elektriske er ikke sjekket. Sann­ synligvis var de elektriske. Selve lysarma­turene på disse høye stolpene ligner på armaturene på bildene fra søndre Bryggen omkring 1920, omtalt som type 2. Ifølge Ralph Wilson ble disse

Fig 11: Foto: Billedbladet ”NÅ”. Type 3. Fra ca 1953.

Viser Bryggen før brannen i 1955.

Figur 12. Foto: ubb-dju-bx-0043_md. Lysarmaturer i vaiere over gate og kai. 1950-tallet. Før brannen i 1955.

Ny elektrisk belysning i vaiere over gate og kai Foto fra 1950-tallet viser en ny kombinasjon av gatebelysning på Bryggen. De høye stolpene langs fortauet på nordre Bryggen ble supplert med armaturer i vaiere fra veggliv til nye stolper på kaien.

Offentlig gatebelysning fra ca. 1960–2003 Figur 10. Foto: ubb-bros-04068_md Type 3. Tydelige som silhuetter mot røken over brannruinene i 1955.

50

På 1990-tallet hang det fortsatt kraftige armaturer i vaiere over kjørebanen, supplert meduavhengige lyktestolper ute på kaien.

Gatebelysningen etter 2003

Da kjørebanene ble flyttet ut på kaien i 2003, ble vaier-belysningen fjernet.

Ute på kaien satte Statens vegvesen Hordaland, opp nye stolper med ny kai-belysning. Akkurat når det skjedde er litt usikkert. Det er også uklart om planlegging av ny belysning langs Bryggefronten og på kaien var samordnet. Noen saksdokumenter fra 2007–2008 kan tyde på det. Indre deler av Bryggen – den nye vrimle­ plassen og ”fortauet” foran bygningene – ble liggende i mørke i 2003.

Figur 15. Foto: rimg0133 Elin Thorsnes, februar 2007.

Prøvebelysning Grønn etat. Type «Sterke Louis».

Figur 13. Foto: rimg0002 ET oktober 2006.

Provisorisk gatebelysning på 2000-tallet.

Figur 16. Foto: rimg0134 Elin Thorsnes, februar 2007.

Prøvebelysning Grønn etat. Type «Bryggelykten» Figur 14. Foto: rimg2160 ET september 2007.

Provisorisk gatebelysning på 2000-tallet.

Tre eldre trolleybussmaster, fra 1950, ble som en nødløsning omgjort til lysmaster med påmonterte provisoriske armaturer med privat strømforsyning fra nærliggende Bryggegårder.

Slik var situasjonen frem til nov./des. 2007.

Grønn etat og ny «futuristisk» belysning

Grønn etat overtok ansvaret for vrimleområdet i 2003 og jobbet etter hvert frem forslag til ny belysning på Bryggen. Grønn etat innhentet pris på to parallelle oppdrag, trolig våren 2006.

Vinneren ble Louis Paulsen. I februar måned 2007 ble prøvebelysning fra Louis Paulsen satt opp foran Svensgården. En ny, spesialdesignet lyspåle fikk navnet «Bryggelykten». Planen var 24 slike påler. Antallet ble etter flere protester redusert til 11 stykk. Et viktig poeng var å belyse fasadene, ikke bare fortauet. Samtidig med Grønn etat sin planlegging av ny belysning pågikk omfattende gravearbeider langs Brygge­ fronten for å få kontroll på de stadige og plag­ somme oversvømmelsene. Prøve­belysnin­gen ble fjernet da gravearbeider for nytt spillvannog overvannsystem startet i april måned 2007.

Reaksjonene på prøvebelysningen var delte.

Noen av Bryggens brukere og eiere ønsker 51

Figur 17. Foto: img0901 Elin Thorsnes desember 2007.

Fjerning av trolleybuss-gittermaster.

Fundamentene ble plassert der man i 2007 trodde at Grønn etat ønsket nye lykter plassert uansett valg av type og der eldre belys­ning av type 3 hadde stått. All dokumentasjon om utførte arbeider ble avlevert de aktuelle etater.

Det ble satt opp fire lånte stolper fra BKK på de nye fundamentene, med belysning fortsatt tilkoblet private gårdeieres strømforsyning, via provisoriske gummikabler opphengt på fasadene.

To armaturer ble flyttet fra gitter­mastene. De tilhørte Olav Thon Gruppen. To armaturer tilhørte BKK. I desember 2007 lå saken om ny perma­ nent belysning fremdeles til behandling hos Bergen kommune v/ Byantikvaren og Grønn etat.

Prøvebelysning våren 2008. «Antikvarisk» belysning.

Håpet for mange av oss som jobbet med, for og på Bryggen i 2007 var å få reetablert lyktestolper som kopier av de høye stolpene som kan sees på fotos fra 1950-tallet, armaturer som fremdeles var i produksjon i 2007, omtalt foran som type 3. Våren 2008 fikk «prosjektet» låne et armatur av omtrent samme type som på foto fra 1950-tallet fra firmaet URBIS.

Figur 18. Foto: img0839 Elin Thorsnes, desember 2007.

Lånemaster med lånearmatur fra BKK. «bare» bedre lys straks, uansett utseende. Noen var opptatt av å reetablere eldre belysning, da primært av omtalt type 3 som var stilriktig i forhold til kaiutvidelsen og brosteinsdekket fra 1925. Stiftelsen Bryggen og undertegnede tilhørte den gruppen. Noen mente at fremtids­ rettet ny belysning var beste løsning. Grønn etat sine forslag var ute på høring våren 2008.

Armaturet ble montert på en av de litt for høye lånestolpene utenfor Svensgården og fikk strøm fra Svensgården. Lyspæren var litt for sterk, men alle som ønsket det kunne få et inntrykk av typen og effekten. Øvre del av Bryggefasadene ble ikke opplyst på samme måte som med «Bryggelykt»pålene fra Louis Paulsen. Se fig 19 og 21.

Byggearbeider og endringer i 2007

Høsten 2007 måtte to av gittermastene med provisorisk belysning fjernes i forbindelse med graving for avskjærende overvannsledning.

Se figur 14, 15 og 16. Langs fortauskanten ble det da montert fire nye standard NOBI fundamenter tilpasset fra 6 til 10 meter høye høye stolper, med ca. 20 meters mellomrom og med strømkabler i trekkerør i overvannsgrøften mellom de nye stolpefunda­mentene, fra trekke­ kummen uten­for Holme­dals­gården. Kablene ble i desember 2007 ikke koblet til strøm.

NOBI-fundamenter, trekkerør og kabler ble montert av Bydrift kf for Grønn etat.

52

Figur 19. Foto: rimg0160 Elin Thorsnes, februar 2007.

Prøvebelysning Grønn etat. «Sterke Louis» nærmest.

«Bryggelykten» ved fortauskanten.

Figur 22. Foto: img5330 ET november 2009. Graving igangsatt. Fundamenter og trekkrør med kabler montert i 2007 ble ignorert. Alt ble gjort helt på nytt. Elleve nye NOBI-fundamenter ble gravd opp.

Figur 20. Til venstre: Foto: img2304 Elin Thorsnes, april 2008. Prøvebelysning montert.

Endelig belysning 2009

Det hjalp ikke med møte hos Grønn etat sommeren 2007 og oppsatt prøvebelysning våren 2008. De bestemmende etater ville ikke ha tradisjonell belysning på Bryggen. De ville ha Louis Paulsen armaturer som prøvemontert i februar 2007. Senhøstes 2009 ble ny belysning på Bryggen ferdigstilt og et foreløpig punktum satt.

Figur 23. Foto: img1513 ET 15. mars 2019. Slik ble det i 2009 og slik er det fremdeles i 2019. Elleve «Brygge­ lykter ble plassert langs rennesteinen. Ute på kaien sees kaibelysningen fra samme periode.

Etterord

Denne artikkelen bygger på et «kampskrift» fra desember 2007, brukt våren 2008 i flere forsøk på å overtale de bestemmende myndigheter til å velge tradisjonell og ikke futuristisk belysning på Bryggen. Historikken og saksforløpet fra desember 2007 til ferdigstillelse ved årsskiftet 2009-2010 er skrevet i mars 2019, på grunnlag av notater, foto og saksdokumenter fra 2008 og 2009 i eget arkiv.

Kilder:

Figur 21. Foto: img2297. Elin Thorsnes, april 2008.

Prøvebelysning kveldstid.

• ”Bergen 1814-1914”, bind II. Om gatebelysning fra ca 1700 til 1914. Forfattet av O. Ingstad.

• Diverse eldre fotos av Bryggen fra UBB Billedsamlingen «Marcus» i 2007 og i 2019.

• Elin Thorsnes arkitektkontor as sitt arkiv. Saksmappe med dokumentasjon 2006 – 2011.

• Fotodokumentasjon, tegninger, notater, brev, eposter, møtereferater mv.

• Formannskapsprotokoller lest på Bergen offentlige bibliotek i 2007.

• Muntlig informasjon fra bl.a. Stiftelsen Bryggen og Kjetil Hauge i 2007.

• Diverse informasjon fra Ralph Wilson i 2007 og 2019.

• Artikkel om gatelys i Gamle Bergen Årbok 2018.

Forfattet av Ralph Wilson og Tryggve Fett.

53

ÅRSBERETNING BRYGGENS VENNER 2018 ”Hvitboken” vil stå sentralt når vi skal oppsummere året 2018. ”Bryggen fri for bil, buss og bane” er tilleggs tittel for vårt solide dokument, som ble fremsendt alle politikere i Bergen kommune, Hordalands fylkeskommune og Hordalands­ benken på Stortinget.

Engasjementet rundt denne saken har vært stort og langt større enn vi hadde ventet.

Flere partier har program­festet ”Ingen Bybane over Bryggen”! Slikt gleder oss i Bryggens Venner.

Vi håper andre partier blir like klare i sine valg­ programmer for valget høsten 2019. – Dette har selvfølgelig gitt positiv tilgang på medlemmer – vi nærmer oss 1200. Dess­verre mister vi og en del av naturlige årsaker. Men, medlemsverving og det å gi meningsfylt innhold i medlemskapet, er for styret i Bryggens Venner et viktig og sentralt mål.

Aktiviteter for medlemmene: Vi har hatt – tradisjonen tro – en medlemstur og tre ordinære medlemsmøter: 1. Medlemstur: Normandie : 19.–23. april.

Fulltegnet og en spennende tur i et mer ukjent område.

Bergen, fotografert av Hanne Sofie Greve, utlodning og sang.

Andre medlemsaktiviteter som tilbys Bryggens Venners medlemmer har vært mange, men her kan nevnes: • Bryggens Museum: 10. februar. Fra Dahl til Dolk – Vestlandsmalere gjennom 200 år.

Vi ble invitert til Utstillingsåpning.

• Ruinfestivalen: 22. april. Arrangør var Barnas Kulturhus,. Bryggens Venner var samarbeidspartner. En årlig aktivitet som trekker mye folk spesielt familier.

• Orienteringsmøte 18. juni i Litteraturhuset om vårt syn på politikernes vedtak om Bybane over Bryggen og arbeidet med Hvitboken. Salen var fullsatt og engasjementet var stort.

2. Årsmøte/medlemsmøte 19. juni i Konge­salen på Radisson Blu Bryggen ble en knall­suksess med duoen Linda Eide og Gunnstein Akselberg om ”Hvordan vi ble bergensere” – spennende samtale og diverse spørsmål.

• Pressekonferanse 12. november hvor vi presenterte vår ”Hvitbok”– denne fant sted på Bergen Media City og mange var invitert. Det ble kun Bergens Tidende som dekket saken fyldig, godt etterfulgt av NRK.

3. Høstmøte den 26. september ble igjen en spennende opplevelse med en engasjert forsker – Irene Baug – som foredro om ”Det grå gullet – Stein som handelsvare i middel­ alderens Bergen” – Veldig mye nytt og interessant for medlemmene.

• Orienteringsmøte 22. november ble avholdt for våre medlemmer og andre interesserte på Hotel Opus XVI – hvor vi fikk en grunndig gjennomgang av ”Hvitboken – Bryggen fri for bil, buss- og bane” ved Trond Tystad. Møtet ble ledet av styreleder i Bryggens Venner Petter A. Visted. Stort engasjement blandt de mange fremmøtte.

4. Julemøte: ble avholdt i Mariakirken den 5. desember med vårt styremedlem professor Gunnstein Akselberg som kastet lys over «ord og uttrykk» i Guds hus. Dette ble så vellykket og altfor kort at vi ønsker å fortsette seansen til neste års julemøte. Senere på Radisson Blu Bryggen fikk vi et greit innblikk i forhold rundt tog ved Atle Nielsen som nettopp hadde utgitt ”Den store boken om tog”. I tillegg hadde vi våre tradisjonelle quizer, denne gangen med bilder av ulike kirkebygg i 54

• ”Bli kjent med din Brygge” ble endelig igang­ satt den 11. september med tittel ”Bryggen gjennom 900 år” ved professor Geir Atle Ersland. Dette var så vellykket at vi umiddel­ bart valgte å kjøre foredraget en gang til for våre medlemmer og alle andre interesserte.

Vi annonserte via vanlige kanaler og Facebook.

• 16. Oktober gjentok vi suksessen med ”Bryggen gjennom 900 år” ved professor Geir

Atle Ersland. Det ble stappfullt hus med ca. 70 til stede som hørte på en engasjert foredrags­ holder. Igjen ble foredraget holdt på Bryggen Tracteursted, som alltid stiller velvillig opp.

Som kjent har vi inngått en avtale med Den Nasjonale Scene – DNS – og vi kan se tilbake på følgende tilbud: • 7. mars. Prøveforestilling – Vilde Vite – DNS • 14. april. Inkognito. Hordaland Teater/DNT • 02. mai. Kristin Lavransdatter – DNS • 17. september. Hotell Norge – DNS • 02. og 09. oktober. Vildanden – DNS • Generalprøve 20. november. Arv og miljø – Vigdis Hjort - DNS • 26. og 28. november – Folk og røvere i Kardemomme by – DNS • 17. desember – Kim Friele – DNS Stikk innom i Midthuset har vært aktiv frem til sommeren. Dette har vært et kjært møtested for våre medlemmer og holdt åpent tirsdag, torsdag og lørdag – midt på dagen.

Grunnet avvikling og behov for plass til lagring for Det Hanseatisk Museum, ble dette tilbudet ikke opprettholdt høsten 2018.

Det nye visningssenteret, som skal etableres

midlertidig i Hjortegården, vil igjen kunne gi våre medlemmer et sted å møtes – i ny og utvidet form.

Bidrag til Mariakirkens cembalo var viktig ved årets julemøte. Bryggens Venner doblet kollekten og denne har gått uavkortet til restaurering av instrumentet, som ble fremvist på julemøtet.

Vi bidrar også aktivt til selve koret som synger for oss i Mariakirken.

I 2018 har Bryggens Venner bidratt til juletre foran Bryggen, denne gang til en mer perma­ nent installasjon.

Styremøter og andre viktige saker:

Det har vært avholdt 8 styremøter i 2018, samt en rekke andre møter der styrerepresentanter har deltatt. Det nye av året 2018 er at Bryggens Venner (ved styreleder) er med i Fagrådet for Verdensarvstedet Bryggen, sammen med Riksantikvaren, Fylkeskonservator, Byantikvar, Bymuseet i Bergen, Museum Vest, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeiere og UiB. Bybanen og arbeidet her, har krevd mye ressurser og tar svært mye tid. Arbeidet er til dels krevende.

Styret i Bryggens Venner

s

Fra venstre: Gunnstein Akselberg, Jan Henry Sunde, Beate Roscher Salen, Connie Moberg, Inger Gjesdahl, Petter A. Visted. Ikke tilstede: Bodil Borchgrevink-Richardsen.

55

Det er vår tidligere, aktive styreleder Janicke Runshaug Foss, som har ledet arbeidet i denne spesielle Bybanegruppen, og Cardo ved Trond Tystad har vært aktivt med. Det har vært holdt pressekonfe­ranser, skrevet kronikker, avisinnlegg, artikler, foredrag, m.m. Stiftelsen Bryggen, Fortidsminne­foreningen, avd. Horda­land og Bryggens Venner er oppdragsgivere.

Kommunikasjon:

Arbeidsgruppen av 2009 – AG9 er en liten ”gjeng” med dedikerte medlemmer, som hjelper oss ved behov. Særdeles viktig har de vært i utsending av Årboken m.m. De har også bistått i ”Stikk innom”. Spesielt vil vi nevne Jan Andur Foss sin innsats. Vı trenger flere, som ønsker å være litt mer aktive for Bryggen, så ta kontakt med styreleder Petter A. Visted eller styremedlem og leder i AG9 Connie Moberg.

Et nytt prosjekt fra høsten 2018 hvor vi bringer historien og restaureringsarbeidet ut til med­ lemmer og andre interesserte. Responsen har vært overveldende. Serien vil fortsette sier Einar Mørk, tidligere sjefsarkitekt og direktør, samt vår kjære professor Geir Atle Ersland, som gir oss fyldig historiepåfyll om hanseatene, Bryggen og alt av interesse rundt dette.

Bryggens Venner samarbeider med mange både på Bryggen og utenfor, noe som er til gjensidig glede og nytte. Vi har nevnt Stiftelsen Bryggen, Bryggens Museum, Museum Vest, Hanseatisk Museum, Fortidsminneforeningen avd.

Hordaland, Bryggen Tracteursted, Maria­kirken, Bergenhus Festning, Bergen kommune, Hordaland fylkeskommune m. fl. har vært viktige støttespillere

Styrerepresentasjoner:

Avtroppende styreleder Janicke Runshaug Foss er nest­leder i Bryggen Museum, og var i 2018 styreleder i Bymuseet i Bergen og leder Bybane­ gruppen, samt fremdeles styremedlem i Stiftelsen Bryggen, Petter A. Visted, sitter som styremedlem i Fortidsminne­foreningen avd. Hordaland.

Regnskap og budsjett:

Som venneforening er vår økonomi god og også for 2018 genererer vi overskudd, som er på kr 143.761,-, mot budsjettert kr 65.000,-. Vår egen­ kapital per 31.12.18 er på kr 1.252.618,-. Budsjettet for 2019 er lagt opp til svak økning i inntektene og kostnadsnivå som i 2018. Dette gir et budsjett­ messig resultat på kr 111.000,-.

Medlemskontingent:

Det er rimelig å være medlem i Bryggens Venner. Det koster kun kr 250,- per år og dette ønsker styret å fastholde i 2019.

Livsvarig medlems­skap koster kr. 2.500,-.

56

Vi kommuniserer med medlemmene helst på epost, Facebook eller vår nettside. Post er krevende og dyrt. Våre medlemsmøter og andre arrangementer er også viktig for god forståelse av hva vi driver med og ønsker å bidra med for våre medlemmer.

”Bli kjent med din Brygge”:

Grasrotandel:

Som frivillig organisasjon kan vi få Grasrot­ andel, som er bidrag fra medlemmene når de bruker Norsk Tipping. I 2018 ga dette oss kr 24.443,-. Slike bidrag ønsker vi flere av og oppfordrer alle til å bruke oss, som den de vil bidra til når de tipper, tar Lotto, kjøper Flax-lodd, eller lignende.

Årbok 2018:

Koordinator for Årboken 2018 er styremedlem Jan H. Sunde, som gjør en kjempejobb og har gjort det i flere år. Stor takk til ham og alle andre bidragsytere.

Vi takker:

Spesielt våre støttespillere som gir oss mulig­ heten til å utgi en fyldig og informativ årbok.

Dette er vi særdeles takknemlige for og kan forsikre at bidragene kommer til god anvendelse både for Bryggen, medlemmene og Bergen.

Tusen Takk!

Medlemmer:

Det viktigste for å ”Ta vare på Bryggen for frem­ tiden” er medlemmer i Bryggens Venner. Vi setter stor pris på dem som allerede er med­ lemmer, men skulle så gjerne sett at flere så det viktige arbeidet vi er engasjert i! Derfor opp­ fordrer vi alle til å skaffe minst ett nytt med­lem i året, så blir vi mange, som kan løfte i fellesskap.

VIRKSOMHETER PÅ BRYGGEN Ferie Reiser Bergen AS V/REDAKSJONEN

Gerd Marit bak sin kontorpult. Telefon og headset er hovedredskap! Foto: BHØ, 2018.

Ferie Reiser Bergen AS er ett av få gjenværende reise­byråer i Bergen. Vi har tatt en prat med Gerd Marit Grinde om tilværelsen på Bryggen. Grinde (GM) har siden 2012 vært lokalisert med reise­ byrået i Holmedalsgården. Før den tid hadde byrået plass på SAS-hotellet.

Red.: Hvordan trives du og dere med lokalene her på Bryggen?

GM: Vi trives svært godt. Bryggen har et godt miljø og en fin atmosfære. Vi er sentralt plassert midt i byen og naboene er trivelige. Alt skulle ligger vel til rette for at det er greit å drive et reise­­byrå herfra. Leif og jeg deler kontorplass, og det er passe plass for oss og kundene her i lokalene.

Red.: Bergensere eller turister, hvilken målgruppe er viktigst?

GM: Det er en god blanding, men det er nok bergensere som er viktigst, og mye av det salget

vi gjør i dag er knyttet til å booke og arrangere gruppereiser - inn mot det nettverket vi over år har klart å etablere. Men en del turister er innom for å ordne og bestille turer. Det å drive reisebyrå har sterkt endret karakter det siste tiåret. Før var vi mange som jobbet med booking og satt i telefonen hele dagen. De fleste velger i dag å booke/bestille selv. Vi må tilby andre tjenester.

Red.: Hva er det dere savner mest?

GM: Lokalene er litt kalde vinterstid, og vi skulle ønske lyssettingen kunne vært bedre på Bryggen. Men alt i alt er vi godt fornøyd.

Red.: Hva er det beste med å være på Bryggen?

GM: Det er mange ting, men først og fremst at vi har et godt nettverk her – og at Bryggen er en god plass å være som arbeidssted. Og så ligger Bryggen slik til at det stadig kommer innom folk fra nær og fjern.

57

ÅRSREGNSKAP 2018 BRYGGENS VENNER RESULTATRENGSKAP

2017

Budsjett 2018

2018

Budsjett 2019

229 280

230 000

223 510

250 000

28 428

30 000

81 360

50 000

13 193

13 000

24 443

25 000

Støtte årbok

99 000

90 000

93 750

100 000

Sum inntekter

369 901

363 000

423 063

425 000

0

-

111 516

100 000

125 903

160 000

53 810

100 000

Inntekter Medlemskontingent Prosjekter Bidrag fra Norsk Tipping

Kostnader Prosjektkostnader Støtte til prosjekter Prosjektkostnader Stikk Innom/Ag9

13 059

13 000

17 034

15 000

Møter

650

1 000

-7 846

10 000

Årbok

54 719

56 000

56 344

60 000

Kontorutgifter

88 505

80 000

61 864

97 000

Sum Kostnader

282 836

310 000

292 722

382 000

Driftsresultat

87 065

53 000

130 341

43 000

Renteinntekter

12 645

12 000

13 421

13 000

99 710

65 000

143 762

56 000

Rentekostnader Året resultat

58

BALANSE

2017

2018

2 952

1 051

Bankinnskudd

1 117 485

1 323 189

Sum Eiendeler

1 120 437

1 324 240

11 580

71 622

1 009 146

1 108 856

99 710

143 762

1 120 436

1 324 240

Eiendeler Driftsmidler/fordringer

Gjeld og egenkapital Kortsiktig g jeld og avsetninger Egenkapital Ă…rets overskudd/underskudd Sum g jeld og egenkapital

Med forbehold om ürsmøtets godkjenning.

59

ÅRSBERETNING STIFTELSEN BRYGGEN 2018 Stiftelsen Bryggen, Bryggen i Bergen, eier 38 av 61 bygninger innenfor “Verdenskulturminnnet Bryggen”. Hovedformålet med forvaltningen er å ivareta bygningsmassen og å sikre den kulturhistoriske verdi av Bryggen for fremtiden.

Sikkerhetsarbeid, istandsetting og vedlikehold Stiftelsens Bryggens restaurering- og vedlike­ holds­arbeid har vært omfattende i 2018. Hoved­ aktiviteten har vært restaureringsarbeidet med sjøstuene i Bredsgården 1-2a og 2a, finansiert gjennom “Prosjekt Bryggen». Hoved­prosjektet for 2a ble ferdigstilt i januar 2019, 1-2a skal etter plan gjøres ferdig utvendig i oktober 2019.

Arbeidet er litt på etterskudd etter de første planer som ble lagt i 2015, men tatt i betraktning omfanget av istandsettingen, finansierings­ modellen og tilgangen på arbeids­kraft, må fremdriften karakteriseres som tilfredsstillende.

Jevnlig vedlikehold er en sentral del av Stiftelsens arbeid og i 2018 har det vært utført en rekke arbeider; ulike reparasjoner, malings­ arbeider, utskiftninger av passasjedekke og oppgraderinger av kontorlokaler for utleie etc. (jfr. virksomhetsmelding). Flere større firmaer har i 2018 valgt å flytte ut, og det har vært lagt ned stor innsats i å fylle lokalene med nye virksomheter. Med i overkant av 70 virksom­ heter i våre lokaler er rollen som ansvarlig utleier en viktig del av Stiftelsens virksomhet.

Informasjon og formidling

Gjennom året 2018 har vi målt og beregnet over 1,83 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen. Besøksveksten vi har målt de fore­ gående år fortsetter, med særlig stor trafikk i juni, juli og august, med opp mot 400 000 besøkende per måned. Veksten har de siste årene vært størst i randsesongen, vår, høst og vinter. Stiftelsen Bryggen fastholder at tiden er inne for sterkere regulering av besøkstrafikken i sommer­månedene. Bekymringer om den sterke turist­trafikkveksten på Bryggen, ikke minst det brann­vernmessige, har blitt kommunisert til vertskommunen og kulturvernmyndigheter over flere år.

For å bidra i viktig informasjonsarbeid om Bryggen og Verdensarven bemanner Stiftelsen 60

et besøkssenter i turistsesongen, mai til september. Det legges ned et stort og godt arbeid her av de ansatte. Vi tilrettelegger og lager info-materiell om Bryggen og Stiftelsens arbeid på egne og andres nettsider, til aviser, magasiner, fjernsyn og radio. Høsten 2018 ble det besluttet å flytte besøkssenteret i fronten av Hjortegården. Her vil man fra og med vår­ sesongen 2019 kunne utnytte et større areal og en mer sentral lokalisering.

Vi har i 2018 fortsatt det gode samarbeidet med Bergen kommune om “Ka skal du bli”, og vi har hatt inne grupper av praksiselever på opplæring.

Stiftelsen Bryggen er vertskap for en rekke studentgrupper fra høgskoler og universiteter.

Vi guider og holder foredrag for besøksgrupper med informasjon om Bryggen, tømrerhånd­ verket og Stiftelsens arbeid. I 2018 har Stiftelsen inngått en samarbeidsavtale vedr opplæring med Fagskolen i Hordaland.

Det er avholdt 5 styremøter i 2018 og 38 saker har vært til behandling. Styret og administra­ sjonen har gode støttefunksjoner i fagutvalg og i økonomiutvalg. I tillegg har vi i 2018 hatt i arbeid en «bybanegruppe» som har jobbet strategisk med spørsmål rundt bybanetrase.

Utvalgene bidrar, ved frivillig arbeid, med faglige velfunderte råd og innspill til administrasjon og styre.

Redeg jørelse for regnskapet

Det fremlagte regnskapet omfatter forretnings­ førsel for Stiftelsen Bryggens egen drift og tilhørende prosjekter, aktivitet i Prosjekt Bryggen samt andre prosjekter som Stiftelsen Bryggen deltar i. Prosjektene utgjør i det vesentlige arbeid der støtte og bidrag fra det offentlige blir kanalisert gjennom Stiftelsen.

Stiftelsen Bryggens ordinære drift og kjerne­ virksomhet for 2018 viser et underskudd på kr 82.232,- Dette er et driftsresultat svakere enn i 2017 og de foregående år. I vurderingen av årets

resultat bør det vektlegges at utleieinntektene har blitt redusert, investeringene i oppgradering av lokaler har tiltatt samtidig som man har vært i avslutningsfase i to større istandsettingsprosjekt.

Fortsatt drift av Stiftelsen Bryggen

Styret mener at forutsetninger for drift er til stede. Regnskapet er gjort opp under denne forutsetning. Det er forventet en stabilitet vedrørende tilskudd til istandsettings- og sikrings­ arbeidet og vedlikeholdsarbeidet i 2019. Leieinn­ tektene forventes stabilisert og den likviditets­ messige situasjonen er god. Den bokførte egenkapitalen er på kr. 6.274.451,-. Det er i 2018 investert i ny varebil samt ny fres på snekkerverk­ stedet. Styret holdes fortløpende orientert på styremøtene om den økonomiske utvikling, likviditetsmessig status og kontant­strømmene.

Styret mottar ikke honorar for sitt arbeid.

Personal og arbeidsmiljø

Stiftelsen Bryggen har i 2018 lønnet ca. 17 årsverk. Hovedtyngden er knyttet til tømrer- og snekkerhåndverk der arbeidsstokken har utgjort 12 årsverk. Ti av disse har vært helt eller delvis engasjert med restaurering av bygningene på Bryggen, mens 3,5 årsverk går med til drift- og vedlikeholdsoppgaver, bistand og service for våre leietakere, vasking av lokaler samt overvåkningsog brannsikkerhetsoppgaver. Om lag 1,5 årsverk har gått med til planlegging, prosjektoppfølging og rapportering, mens to årsverk omfatter administrasjon og ledelse, kontrakts- og utleie­ for­hold, økonomi, regnskap, mv. Det har i 2018 kun vært begrenset utleie av arbeidskraft, da behovene har vært store i egne aktiviteter. En lærling har våren 2018 avlagt fagprøven i tømrerfaget.

Sykefraværet har i 2018 vært på totalt x,x %.

Holder vi langtidssykemeldinger utenfor utgjør syke­fraværet 2,4 %. Det har ikke forekommet alvorlige hendelser, arbeidsuhell eller skader i 2018. Arbeidsmiljøet ved Stiftelsen Bryggen betegnes som godt. Det jobbes fortløpende med tiltak for å videreføre et godt arbeidsmiljø.

Stiftelsen Bryggen er gjennom avtale med NAV knyttet til ordningen IA (inkluderende arbeidsliv).

Stiftelsen Bryggen har gjennom avtale med Salutis HMS AS (HMS-gruppen, Sandviken) oppfølging av arbeidsmiljøspørsmål og det gjennomføres vernerunder.

Ytre miljø

Stiftelsens drift og virksomhet forurenser ikke det ytre miljø gjennom utslipp. Stiftelsen bestreber seg på å velge kortreist, lokalt råstoff, og vi forsøker å begrense reisevirksomheten vår så langt det er mulig. Restaureringsarbeidet på Bryggen bygger på prinsipper om arbeids­ metodikk og materialbruk som i størst mulig grad skal gjenspeile tradisjonell byggeskikk. Det innebærer blant annet bruk av råstoff og materialer som hentes i regionen og som til­ virkes på tradisjonelt vis. Enøk-tiltak blir fort­ løpende vurdert for vår bygningsmasse innenfor verneforskriftenes rammer.

Likestillingsarbeid

Stiftelsen arbeider for å sikre gode arbeidsfor­ hold for alle uansett kjønn. I 2018 står ca. 20 % av årsverkene av kvinner. Nyrekrut­tering og avlønning skal skje uten hensyntaken til kjønn.

Styret for Stiftelsen Bryggen består av tre kvinner og seks menn.

Theta-museet

Theta-museet målbærer historien om mot­ stands­kampen i Norge under siste verdenskrig.

Stiftelsens informasjonsmedarbeidere guider i museet som en del av formidlingsvirksomheten.

Fra og med i 2008 ble driften av Theta-museet slått sammen med Stiftelsen Bryggen sin øvrige formidling og museet fremstår derfor ikke lenger med et selvstendig regnskap. Gjennom samarbeidet med Bryggens Venner har det vært gjort en stor innsats for å fremvise museet.

Totalt har det vært registrert 611 besøkende på museet i 2018.

Utsiktene fremover

Stiftelsen Bryggens hovedmål er å ta vare på Bryggen. I dette ligger det et særlig ansvar for å gjennomføre nødvendig restaurerings- og vedlikeholdsarbeid på bygningsmassen, samt å beskytte bygningene og fundamenter mot skader. Det statsfinansierte programmet for restaurering og istandsetting av bygninger, Prosjekt Bryggen, er viktig både for istand­setting av bygningene og for å opprettholde et solid fagmiljø innen restaureringsarbeid regionalt og nasjonalt. Stiftelsen mener at en langsiktig satsning på kompetanse, tradisjons­håndverk og fagmiljø fremover må sikres, uten avbrudd.

Stiftelsen har i 2018 pleiet et godt samarbeid med våre kulturvernmyndigheter; Byantikvaren, Hordaland fylkeskommune, fylkeskonser­vatoren 61

Leverandørgjeld

1 095 141

447 084

629 976

605 681

1 095 304

890 557

Skyldige offentlige avgifter Annen kortsiktig gjeld

og Riksantikvaren.

I tillegg Sum kortsiktig gjeld må nevnes et godt samarbeid Summed gjeldBryggen Private Gårdeier­ forening, med Bryggen Museum, Hanseatisk Sum egenkapital og gjeld

Museum og Bryggens Venner.

2 820 421Styret vil rette 1 en 943 322 særlig takk til de ansatte for en 12 236 776solid innsats 12i 329 449 Stiftelsens 56. år.

18 511 227

Bryggen trenger din grasrotandel!

HVA ER GRASROTANDELEN? Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre eller din premie.

HVORDAN GÅR JEG FRAM?

Bryggen trenger din grasrotandel!

Send en sms med Grasrotandelen 987554177 til 2020, eller be om å få Bryggens Venner som din Grasrotmottaker neste gang du er innom din spillkommisjonær. På denne måten hjelper du oss å bevare Bryggen som et velholdt og levende kulturområde.

HVA ER GRASROTANDELEN?

Bryggens Venner

Når du spiller Lotto, Tipping, Joker eller andre spill fra Norsk Tipping, kan du gi Grasrotandelen til Bryggens Venner. Norsk Tipping vil da overføre 62

eller din premie.

Bryggen trenger din grasrotandel!

18 686 132

RESULTATREGNSKAP FOR 2018 STIFTELSEN BRYGGEN Avgiftspliktig omsetning og salg av tjenester Tilskudd til prosjekter Husleieinntekt

2018

2017

253 241

357 714

11 292 866

9 446 463

7 281 386

7 724 773

Annen driftsinntekt

1 191 818

1 137 388

Sum driftsinntekter

20 019 311

18 666 338

Bygningsmateriell

-1 037 576

-870 882

Entreprenørkostnad

-2 871 240

-1 082 825

Lønnskostnad

-10 181 626

-9 309 960

Avskrivning på driftsmidler og immaterielle eiendeler

-453 104

-382 168

Annen driftskostnad

-5 337 596

-5 012 830

Sum driftskostnader

-19 881 142

-16 658 665

138 169

2 007 673

Annen renteinntekt

5 982

7 864

Annen finansinntekt

2 202

2 178

Sum finansinntekter

8 184

10 042

Annen rentekostnad

-227 514

-247 194

Annen finanskostnad

-1 071

-3 395

Sum finanskostnader

-228 585

-250 590

Netto finans

-220 401

-240 548

Ordinært resultat før skattekostnad

-82 232

1 767 125

Ordinært resultat

-82 232

1 767 125

Årsresultat

-82 232

1 767 125

0

1 700 000

Overføringer til/fra annen egenkapital

-82 232

67 125

Sum overføringer og disponeringer

-82 232

1 767 125

Driftsresultat

Overføringer Overføringer til/fra fond

63

BALANSE

2018

2017

8 311 550

8 693 718

510 319

0

8 821 869

8 693 718

325 063

289 383

Eiendeler Anleggsmidler Varige driftsmidler Tomter, bygninger og annen fast eiendom Driftsløsøre, inventar, verktøy, kontormaskiner, ol.

Sum varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Andre fordringer Sum finansielle anleggsmidler

325 063

289 383

9 146 932

8 983 101

Varer

165 961

163 435

Sum varer

165 961

163 435

6 367 505

4 691 055

Sum anleggsmidler Omløpsmidler

Fordringer Kundefordringer Andre fordringer

181 443

140 435

Sum fordringer

6 548 948

4 831 490

Bankinnskudd, kontanter og lignende

2 649 387

4 708 106

Sum bankinnskudd, kontanter og lignende

2 649 387

4 708 106

Sum omløpsmidler

9 364 295

9 703 031

Sum eiendeler

18 511 227

18 686 132

64

BALANSE

2018

2017

EGENKAPITAL OG GJELD Grunnkapital

200 000

200 000

Sum innskutt egenkapital

200 000

200 000

BALANSE Egenkapital og g jeld

2018

2017

Innskutt egenkapital

Innskutt egenkapital Grunnkapital

Sum innskutt egenkapital Opptjent egenkapital

Eiendomsfond

Opptjent egenkapital

Annen egenkapital

200 000 200 000

200 000 200 000

4 500 000

4 500 000

1 574 451

1 656 683

Sum opptjent egenkapital

6 074 451

6 156 683

Sum egenkapital Sum opptjent egenkapital

6 274 451 6 074 451

6 356 683683 6 156

6 274 451

6 356 683

Eiendomsfond

Annen egenkapital Sum egenkapital

Gjeld

4 500 000 1 574 451

4 500 000 1 656 683

Avsetning for forpliktelser Gjeld

Andre avsetninger for forpliktelser Avsetning for forpliktelser

3 635 106

4 079 877

Sum avsetning for forpliktelser Andre avsetninger for forpliktelser

3 635 106 3 635 106

4 079 877877 4 079

Sum avsetning for forpliktelser

3 635 106

4 079 877

Annen langsiktig g jeld

Gjeld til kredittinstitusjoner Annen langsiktig gjeld

5 781 250

6 306 250

Sum annen langsiktig g jeld Gjeld til kredittinstitusjoner

5 781 250 5 781 250

6 306 250250 6 306

Sum langsiktig g jeld Sum annen langsiktig gjeld

9 416 356 5 781 250

10 386 127250 6 306

9 416 356

10 386 127

Sum langsiktig gjeld

Kortsiktig g jeld

Leverandørg Kortsiktigjeld gjeld Skyldige offentlige avgifter Leverandørgjeld Skyldige offentlige Annen kortsiktig g jeldavgifter Annen kortsiktig gjeld Sum kortsiktig g jeld

Sum kortsiktig gjeld

1 095 141

447 084

629 976 1 095 141

605447 681084

976 1 095629 304

890605 557681

1 095421 304 2 820 2 820 421

1 943890 322557 1 943 322

Sum g jeld

12 236 776

12 329 449

Sum egenkapital og g jeld

18 511 227

18 686 132

Sum gjeld

Sum egenkapital og gjeld

12 236 776 18 511 227

12 329 449 18 686 132

65

STIFTELSEN BRYGGENS VIRKSOMHETSMELDING 2018 Året 2018 er blitt historie. Å holde vedlike et stort kulturminne som Bryggen er viktig, men krevende, både faglig og økonomisk. Stiftelsens arbeid innen sikring, vedlikehold og istandsetting synes å bli høyt verdsatt av de som har innblikk i vår virksomhet. Men en stadig viktigere utfordring er å synligg jøre for bergensere og de mange besøkende alle de små og store jobber som noen må g jøre!

Bryggen – fortsatt besøksvekst

Stiftelsen Bryggen (SB) viderefører sin utleie­ politikk, der vi forsøker å opprettholde en stor bredde av aktiviteter og virksomheter innenfor sunne økonomisk rammer. Per i dag er utleie­ fordelingen for våre leiearealer om lag 1/3 kunstog kunsthåndverksbedrifter, 1/3 er butikker/ restauranter/foretak og 1/3 er små­firmaer med konsulenter, dataløsninger, design- og arkitekter, mv. Stiftelsen bærende virk­som­het­­side har siden oppstarten i 1962 vært «vern gjennom bruk». I det ligger det bl.a. at Stiftelsen ønsker å fremvise en stor bredde av virksom­heter på Bryggen. De ca. 70 små og mellom-store virksomheter innen mange sektorer er viktige for hvordan Bryggen oppleves. Utleie­virksomheten av lokaler har blitt mer krevende i 2018. Det merkes bl.a. at det tar lengre tid for oss å få tak i nye leietakere når gamle flytter ut. Men fortsatt må vi kunne si at Bryggen er en attraktiv lokasjon å leie lokaler i.

Vi har for 2018, sum over hele året, registrert 1,8 millioner besøkende inn i passasjene på Bryggen. Tre-fjerdedeler besøker oss i sommer­ månedene mai-sept. Fra målingene i 2005 og til i dag er tilstrømningen mer enn fordoblet.

Nivået som turisttrafikken nå har nådd, med et besøkstall på 35–40 000 personer på enkelte dager midtsommers, gir grunn til bekymring.

Det knytter seg bl.a. til spørsmål rundt sikkerhet og brann, bosshåndtering, toalettfasiliteter og slitasje på passasjedekker, trapper, svalganger etc. Men også til hvordan de besøkende opplever Bryggen i forhold til bl.a. kø og støy. Stiftelsen kan så langt ikke se at politiske myndigheter eller fagorganene i særlig grad har tatt inn over seg alvoret i utfordringene.

Frontarealene må rustes opp

Frontarealene på Bryggen er blant byen viktigste stimlearealer, både for egne borgere og turister.

66

I mange tiår har ønsket om en ytterligere redu­ sert biltrafikkbelastning og tiltak for å styrke kontakten mellom Bryggens bygninger, kaiene og Vågen blitt løftet frem av Stiftelsen. I bunn ligger det et langsiktig utviklingsperspektiv. En opp­ rusting av kaiarealet, kaiskur, stolpehus, vippe­ bommer, sykkelsti og fortau, brostein og tredekke, belysning, skilting og møblering har Stiftelsen i lang tid etterlyst, og en slik opp­ rusting/investering fremstår nå som en helt nødvendig forutsetning for en verdig bevaring av Bryggen som verdenskulturminne. En slik opprustningsplan (inkl. budsjett og finansierings­ plan) bør utformes uavhengig av endelig utfall i bybanesaken og utfallet av pågående arkitekt­ konkurranse. I dag skal Bryggens frontarealer i henhold til forvaltnings­planer og gjeldende reguleringsplan være fotgjengerprioritert område. Det sier seg selv at med den begrensede plass vi har til rådighet i et fortettet «middel­ aldermiljø», og i respekt for Verdenskultur­ minnet, bør fotgjengere ha for­rang. En bybane har rett og slett ingen plass på frontarealene!

Sammen om verdensarv

En forutsetning for at kulturminner ivaretas på en god måte, er engasjerte eiere med «økonomiske muskler» til å gjennomføre tiltak.

Stiftelsen samarbeider godt med de andre private gårdeierne, bl.a. i Sikkerhetsrådet.

Stiftelsen Bryggen er opptatt av at man fremover på en bedre måte enn i dag får presentert verdens­arvverdiene. For å klare det må sam­ arbeidet mellom formidlingsaktørene løftes til et enda høyere nivå. I 2018 startet vi et arbeid med å få etablert et besøkssenter/verdenarvsenter på Bryggen, sammen med Hanseatisk museum (Museum vest) og Bryggens museum (Bymuseet). Prosessene måtte av flere grunner legges på is høsten 2018, men aktørene har en

ambisjon om å gå videre med samarbeids­ modeller rundt Bryggens formidling. Et verdens­­arvsenter vil, slik vi vurderer det, kunne være en spydspiss i en enda mer profesjonell formidling av verdensarven. På Bryggen er det flere solide aktører som formidler sider av Bryggens og Bergens historie. Godt samarbeid må til for å sikre en god og dekkende formidling til alle brukergrupper.

Istandsetting og sikringsarbeider

Arbeidene foregår innenfor «Prosjekt Bryggen», der Hordaland Fylkeskommune v/Fylkes­ konservatoren koordinerer tiltak, prioriterer prosjekter, samt behandler budsjett og utfører kontroll sammen med Riksantikvaren. SB som tiltakshaver fremmer søknader på prosjekter om istandsetting og sikring og gjennomfører disse.

Prosjekter som har vært kjørt i 2018 er:

låskasser og dører, vindusjustering, trappeløp og håndlister oppover i de tre etasjene måtte tas i etterkant. Lyssjakten i tredje etasje ble også gjort ferdig i månedskiftet januar/februar. I 2018 har hoveddelen av tømrerarbeidene vært tilbake­ føring av overflater, innsetting av dører og vinduer samt malingsarbeider. For påføring av puss hyret vi inn murere fra Akasia. Det ferdige resultatet må kunne sies å ha blitt meget bra.

Første etasje er nå utleid til hhv barberer og gullsmed. Andre og tredje etasje er utleid til kontorvirksomhet.

Bygning 1-2a. Arbeidet er et halvår forsinket, både relatert til at skadeomfanget og lafte­ arbeidet ble mer omfattende enn først planlagt, og at mannskapssituasjon har vært for knapp.

For bygning 1-2a nærmer reparasjon av lafte­ kassen mot nord seg ferdigstilling per 31.12. Det

Søndre Bredsgårdens sjøstuer. Bygning 1-2a PB-109.1 og Bygning 2a PB-109.2 samt Bygning 2b PB-109.3.

Bygning 2a. Så godt som alle hovedarbeider i Bredsgården 2a ble avsluttet før 31.12, og vi kunne gjenåpne bygningen etter tre og et halvt års istandsetting i januar 2019. Leietakere var på plass 15.01, men noe malingsarbeid med siste finish samt ferdigmontering av el-anlegg,

Bjarte Baade Sandal lager dymlinger.

Sondre M Andersen arbeider med en bjelke.

gjenstår montering av opplengere samt repara­ sjon av sperreramme og sperr over tredje etasje.

Det er også en del råteskader som medfører at himlingsbord/gulvbord partielt må skiftes ut.

Deler av sutak er dårlig og må skiftes. Vinduer og dører er underveis til å bli reparert. I tunellen er laftet ferdig reparert og tilpasninger er gjort.

Etter vurderinger og i samråd med Hordaland fylkeskommune ble det besluttet å la laftet mot syd være synlig, uten tildekking av paneler.

Krotingen på laftet er vakker og interes­sant, og fortjener å vises frem. Margkløvyd gulvplank har nå blitt innfestet og det gjenstår en del opp­ montering av paneler og andre interiører.

Riggen vil bli tatt ned før påske 2018 og mål­ settingen er at stilas på fronten og de ytre deler av bygninger kan stå ferdig til 40-årsjubileet sist i oktober 2019.

67

Martin Aavik monterer laft.

Forundersøkelser Bygning 2b. Forprosjektet og forundersøkelsene i prosjektet ble gjennomført høsten 2018. En del avdekkinger var allerede gjennomført i forbindelse med at bygningen var benyttet som baklager og verksted for arbeidene i 1-2a og 2a. I hovedtrekk skal det i 2019 og 2020 gjennomføres en istandsetting av bygningen med følgende arbeider: utskiftning av råttent bolverk i svalgang mot nord, reparasjon av søyler og bjelker i svalgangspartiet mot nord, partiell og mindre reparasjoner av råtne deler av laftekasse oppover i etasjene, stor reparasjon av svak takkonstruksjon, en bod i 2. etasje planlegges som bad/garderoberom i rommet, for leietakere.

Bygningens hoved­karakter som lagerbygning ønskes opprettholdt.

Forprosjekt Stolpehuset

Stiftelsen Bryggen valgte å gjennomføre et forprosjekt/forundersøkelser av Stolpehuset høsten 2018, for å klarlegge omfanget og kost­ nader ved en istandsetting av huset de kommende år. Råteskader på stolper, svak sidestabilitet og utfordringer med et tak som stadig rammes skader fra overhengende parklind er noen hovedelementer. Forprosjektet er per februar 2019 godkjent.

Materialbanken (PB-502)

I et så omfattende istandsettingsprogram som Prosjekt Bryggen er tilgang på egnede bygge­ materialer av tre viktig. En del av de sortimenter som benyttes er bestillingsvare med til dels lang leveringstid. Som et tilsvar på disse utfordring­ene valgte prosjektet midt på 2000-tallet å etablere en materialbank. Materialbank med lagringsplass til bolverkstømmer, bjelker, lafte­tømmer, nedrigget materiell og interiører etc. ligger ved tidligere Garnes garnisonleir i Arna. Materialbanken har i 2018 servet istand­settingsprosjektene i Bredsgården på en god måte.

Felles brannsikring (PB 205.1)

Arne Hopland maler panel i treppegang 2.-3-.etg.

68

Etter en prioritert liste fra Bryggen sikkerhetsråd har tre prosjekter vært prioritert. Det første å fokusere på hvordan en kan unngå problemer med morkne ledninger og svake alarmover­ føringer gjennom å etablere trådløs alarmover­

føring til sprinklersentraler. Per i dag er tre slike på plass, sentralen i Bellgården gjenstår. Et utrednings­arbeid med å få analysert sprinkler­ anlegget og en samlet strategi for videre investeringer ble igangsatt i november/desember 2017. Slutt­rapport ble levert i juni 2018. Arbeidet med ny sprinklersentral i Enhjørningsgården er så langt satt på vent. Det er imidlertid gjort en del tilrettelegging slik at fremtidige ventil i gården kan serves på en god måte.

Felles drift (PB-501)

Midlene stilles til disposisjon for følgende tre hovedoppgaver: i) Vakthold, innleide tjenester i overvåkning av Bryggen og sikringstjenester ii) Taksjekk og takkontroll, overvåkning av tak, mønepanner, takrenner, sløyser og nedløp, tjenester innkjøpt fra firma Kobber og Blikk iii) Drift av sprinkleranlegg (sprinklerstrøm, alarmer, årskontroll, FG-kontroll) For vektertjenester med overvåkning og vakt­hold er det inngått en kontrakt med NOKAS. Foruten lukking/åpning av porter omfatter tjenestene standard vekterarbeid, bortvisning av uønskede personer, natt-patruljer mv. På drift av sprinkler­ anlegg inngår postene spriklerstrøm, over­ våkning og kontroll/service samt FG-kontroll/ ESS-kontroll. Vedlikehold/service-arbeidene blirutført av sprinklerfima A.O. Grevstad AS, FG er gjennomført av Dokumentert AS. Tak-sjekk ble gjennomført av blikkenslager i oktober/ november og ble rapportert til andre gårdeiere/ Hfk i februar 2019.

UTREDNING- FORSKNINGFORMIDLINGSPROSJEKTER

Fasadeundersøkelser

Det har i 2018 ikke vært gjennomført nye arbeider på feltet, med unntak av Finnegården.

Målsettingen er å få en oversikt over alders­ verdier, kronologi og en karlegging av farger, materialbruk og vinduer i frontfasadene på Bryggen. Arbeidet rapporteres fortløpende gjennom NIKUs rapportserier. Tre belgiske ingeniørstudenter ved Høgskolen i Bergen gjennomførte vinter og vår 2018 en laser­ scanning av hele Bryggen og nære omgivelser.

En del av analysen var å studere setninger basert på nye oppmålinger og historiske nivellement.

Setninger-setningsmålinger

På oppdrag fra PB og RA har ANKO AS i 2018 gjort nye nivellementer for å måle setninger på Bryggen. Målingene som utføres gir oss nøy­ aktige tall for x-y-z bevegelser for bygningene.

Resultatene gjengis i Rapporter: Bryggen i Bergen. Bevegelsesmålinger. Rapp. ANKO AS.

Graving i grunnen-arkeologi

NIKU v/Rory Dunlop har blitt konsultert vedr rapportering istandsettingsprosjekter i Breds­ gården 1-2a, 2a og 2b. I dette inngår bl.a fort­ olkning av funn, kronologier på kulturlagene etc. Det utarbeides arbeidsrapporter i for­ bindelse med de ulike prosjektene. For datering av trevirke, saltanalyse og jordprøver, benyttes renommerte fagaktører.

Theta-museet

Theta-museet ligger på loftet i Enhjørnings­ gården og er et rekonstruert rom egnet for å formidle historien om motstandskamp under siste verdenskrig. Her hadde Theta-gruppen sin base og de sendte i krigens første to år radio­ meldinger til England om okkupasjonsmaktens aktivitet. Rommet ble oppdaget ved en razzia i 1942, og flere av de norske ungdommene som var involvert i arbeidet ble senere fengslet og torturert. For museet ble det i 2018 registrert 609 besøkende.

Formidlingsoppgaver

Stiftelsens medarbeidere bidrar med en rekke fagforedrag/omvisninger/guiding i løpet av året.

I første rekke er det studenter, offentlige for­ valtning og etater, forskningsmiljøer, kultur­ vernere, firmaer og skoleverk som ønsker vår bistand, der det formidles stoff om Bryggen, håndverket, bygningsmiljøet og istandsettings­ prosjektene. Særlig vil vi trekke frem sam­ arbeidet med Bryggens Venner i prosjektet «Kjenn din Brygge», et tilbud til medlemmer og leietakere på Bryggen om å lære mer om kultur­ historien. Stiftelsen Bryggen var i november medarrangør av seminaret: «Bygrunn og tomte­ grenser – historiske og juridiske synspunkt».

Arrangementet var initiert av professor Geir Atle Ersland med ca. 30 deltakere både fra akademia og fra Bryggens fagmiljø.

Restaureringsarkitekt Hoff og direktør Øyen deltok på Nordisk Verdensarv sitt møte på Jylland, Danmark, med besøk bl.a. til verdens­kultur­ minnet Jelling. Styremedlem G. Mathisen og 69

Rasmus Nygard (venstre) og Pal Gangstøe avretter gulv for kontorvirksomhet i Søndre Bredsgård. arkitekt A. Hoff representerte Stiftelsen på Norges Verdensarv sitt årsmøte i Sogn i mai 2018.

Stiftelsen Bryggen har i mange år driftet et besøkssenter i Midthuset i Jakobsfjorden.

Senteret har vært åpent fra mai til ut september, bemannet med egne guider. Besøkssenteret selger bøker og informasjonsmateriell, og vi har en utstilling med historiske verktøy fra Bryggen.

Etter at årets sesong var endt ble utstillinger og materiell pakket ned med tanke på forflytning til bygning 6a i 2019.

Stiftelsen drifter egne websider. I tillegg leverer vi fagstoff og info om våre aktiviteter til www. bryggensvenner.no og www.prosjektbryggen.no.

Godt fagstoff om håndverksfaglige forhold legges ut på bloggen Stiftelsen Bryggen hånd­ verk (https://bryggenhandverk.wordpress.com/) Stiftelsen Bryggen bruker betydelige ressurser på deltakelse i ulike fora, gir høringsinnspill, kommentarer til planarbeid etc. I 2018 kan bl.a. nevnes evalueringsarbeid (PB), fagråd (for verdens­arvrådet), sikkerhetsråd, deltakelse referansegrupper, forvaltningsplangruppe etc.

Opplæringstiltak på Bryggen

”Ka skal du bli” er et prosjekt hvor elevene skal bli presentert mulige yrkesvalg. SB har velvillig bidratt i dette arrangementet i mange år, der ungdommer i en aktivitetsdag i mars får prøve seg i tømringsfaget. Stiftelsen har hyppig besøk 70

av grupper og enkeltpersoner som ønsker praksis innenfor tradisjonshåndverk – og så langt man har ressurser til det, prøver man å bidra.

I 2017 er tradisjonsrike håndverkssamlinger på Dovre og i Norheimsund blitt prioritert med deltakelse av våre tømrere. Stiftelsen Bryggen har i 2018 ferdigstilt fagopplæringen for lærling, Sondre Mjanger. I mai 2018 ble hans fagprøve godkjent og der Pål Gangstøe har vært Stiftelsens opplæringsansvarlig.

Arrangementer

”Ruiner- hull og andre hemmeligheter” er et familiearrangement i april med fokus på stimulering av barns lek og nysgjerrighet, bl.a. i middelaldermiljøet på Bryggen. SBs ansatte sørger bl.a. for instruksjon og en standplass med demonstrasjon av verktøy.

«Festspillene i Bergen» foregår siste ukene i mai. SB samarbeider med FiB om arrange­ menter og har vært engasjert for flagging.

Vedlikehold

Det er en lang liste over vedlikeholdsprosjekter som gjennomføres etter våre programmer.

I 2018 har det vært følgende aktiviteter med­ finansiert av kommunalt tilskudd inngår; - Vasking, skraping og maling av knivmaker­ verkstedet, Bellgården - Vasking, skraping og maling av front 8a, Holmedalsgården

- Vasking og maling av østvegg 5e, Svensgården - Utskifting av eldre, skadet plankedekke i Bredsgården, Jakobsfjorden og Holmedals­ gården - Spyling, fotografering og utbedringer kloakkledning i Holmedalsgården - Utbedring etter el. kontroll i 1b og 1f, Atelier Hetland - Utbedring etter el. kontroll i Midthuset - Spyling og vasking av passasjedekker og i Bryggestredet - Utskifting av utslitte tekjøkken, fire utleie­ lokaler - Utbedringer/fornyinger på eldre utelys; Jakobsfjorden/Bredsgårdens/Bryggestredet - Nedtak, skraping og sandblåsing, glassing og kitting av takvinduer Bryggen - Reparasjon av porter, dører og vinduer

Brannvern- og sikring

Arbeidet koordineres av brannvernleder.

Oppgavene er bl.a. å føre ukentlig kontroll med sprinklersentral og å holde kontakten med brann­ vesenet vedrørende innsatsplaner. I tillegg arrangerer Stiftelsen brann- og evakuerings­ øvelser for alle som er våre leietakere på Bryggen, der andre på Bryggen får anledning til å delta. I 2018 deltok 160 leietakere fra Stiftelsen Bryggen og ca. 20 leietakere fra andre private gårdeierne på grunn­opplæring brann. Sikker­hetsrådet tar opp jevnlig spørsmål omkring brannverntiltak og sikkerhet, der brannvernleder og direktør møter.

HMS-arbeid, IA-arbeid

Verneombud er Runar Grønlie. SB har avtale med Salutis-senteret i Sandviken om syste­ma­tisk gjennomgang av arbeid og tiltak. Det gjennom­ føres regelmessige vernerunder, der sikker­hets­ spørsmål og helse på arbeidsplassen bl.a. blir drøftet. Stiftelsen er med i IA (inklu­derende arbeidsliv) og med oppfølging fra NAVHordaland.

Ansatte

Stiftelsens faste personale ved utgangen av 2018 var: Bernt-Håvard Øyen, direktør Christian Senneseth, adm./forretningsfører Agathe Hoff, arkitekt Hege Johansen Hauge, renholder Sondre M. Andersen, tømrer Inge Johan Børve, tømrer Bjarte Guldbrandsen, tømrer

Rune Hofslundsengen, snekker Arne Hopland, tømrer Rasmus Nygaard, tømrer/vaktmester Marius T. Røbech, tømrer Pål Gangstøe, tømrer/brannvernleder Tom Gangstøe, tømrer Runar Grønlie, adm./arkiv, leietakere, vedlikehold Martin Aavik, tømrer Georgios Vie Sokorelis, tømrer Rita Bakken Larsen, adm./formidling

Stiftelsens styre

Stiftelsens styre ved utgangen av 2018 var: Kim F. Lingjærde, styrets leder Tryggve Fett, nestleder, oppnevnt av Fortidsminneforeningen Gudrun Mathisen, styremedlem Helge Tveit, styremedlem Bente Mathisen, styremedlem Jan-Thore Urheim, styremedlem Petter A. Visted, styremedlem, Bryggens Venners representant Janicke R. Foss, styremedlem, Bryggens Venners representant Tom Gangstøe, styremedlem, ansattes representant

Fagutvalgets medlemmer Tryggve Fett (leder) Kim F. Lingjærde Siri S. Lexau Gudrun Mathisen Bente Mathisen Jan Lohne Tom Gangstøe Agathe Hoff Bernt-Håvard Øyen

Økonomiutvalgets medlemmer Kim F. Lingjærde (leder) Jan-Thore Urheim Helge Tveit Bernt-Håvard Øyen

Styremøter

Det har i 2018 vært avholdt 5 ordinære styre­ møter. Antall saker til behandling har vært 38.

Revisor

Statsautorisert revisor Astri Vårdal reviderer Stiftelsen Bryggens regnskaper.

71

Elektroentreprenøren i Sentrum sentrum Elektroentreprenøren

Spar opptil 25% på strømregningen VARMEPUMPER - VÅR SPESIALITET

SIKKERHETSINSTALLASJONER √ Energiøkonomisering

√ Rehab. gamle anlegg

√ Varmepumper Felles måling

√ Varmegulv

√ Brannvarslingsanlegg

√ Internkontroll

URHEIMS ELEKTROKOMPANI AS Aut.El - installatør • Aut. Teleinstallatør Chr. Michelsens gate. 9, 5012 Bergen - Telefon: 55 90 44 20, Fax: 55 90 44 21

Det handler om 6, 5132 Nyborg - Telefon: 55 18 66 44 - E-post:kontakt@urheim.no Avd. Åsane, Liamyrane, å snu utfordringer elfag.no - når du trenger elektriker til muligheter kpmg.no

NORSK TELSEN 2011!

IF T S V A VINNER URS MENYPRIS LT MATKU

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

72 62

Velger du å dra på tur med Ferie

Vi kan gi deg tips og insp

Velger du å dra på tur m ed Ferie Reiser Bergen, er utvalget sto Storbyweekend, gruppereise Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

”Du ringer

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner” ”Du ringer, vi finner”

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbe

Holmedalsgården3, Bryggen Telefon: 55 32 32 00 Mail: post@frbergen.no

74

68

73

P.O. Box 4070 Sandviken, 5835 Bergen Tel.: 55 21 63 00, Fax: 55 21 63 05, e-mail: mailbox@jlmr.no

74

ELEKTROENTREPRENØREN

autorisert elinstallatør

I

SENTRUM

Spar opptil 35% på strømregningen Installer varmestyrIng. motta enøk-støtte.

Spesialavtale for Vestbomedlemmer!

SIKKERHETSINSTALLASJONER � Energiøkonomisering � � Varmegulv �

� � � �

Rehab. gamle anlegg Brannvarslingsanlegg

� Internkontroll � � Sikringsskap �

URHEIMS ELEKTROKOMPANI A/S AUT.EL-INSTALLATØR • AUT.TELEINSTALLATØR

Chr. Michelsens gate 9, 5012 Bergen - Tlf. 55 90 44 20, Fax. 55 90 44 21 Avd. Åsane, Liamyrane 6, Tlf. 55 18 66 44 - E-post: kontakt@urheim.no

ELFAG – NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER www.elfag.no - NÅR DU TRENGER ELEKTRIKER

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Be

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til

Storbyweekend, gruppereiser, cruise e ”Du ringer, vi finner

75

B. FRIELE & SØNNER AS

Bryggen 19 Særpreg - Kvalitet - Norske produsenter Bergens største utvalg i håndstrikkede produkter laget i Norge.

Ta turen innom, ta en titt rundt og bli overrasket over mangfoldet, kvaliteten og utvalget av produkter i ull og andre kvalitetsmaterialer.

Velkommen!

63

76

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

– K Vi fo www.LAB.no om rh a n inn d om ler for nors et k s go kif dt er tilb ud

«Gjennom høy kunnskap og godt samarbeid skaper vi gode og varige løsninger for alle våre kunder» LAB AS er et lokalt og solid selskap med aktive eiere som gjennom mange år har utført utallige store og mindre byggeprosjekter i Bergen og omegn.

Med en årlig omsetning på ca. 1.5 milliarder kroner og 300 motiverte og engasjerte medarbeidere, så er vi alltid beredt til å tjene våre mange faste og nye oppdragsgivere.

LAB ENTREPRENØR AS Kanalveien 105B, Mindeparken Postboks 3 Kristianborg, 5822 Bergen Tlf: 55 20 62 00

72

77

78

65

Vi kan BRANNvern

www.teknisk-industrivern.no

BERGEN GUIDESERVICE AS – i hjertet av Bryggen! Besøk oss i Holmedalsgården 4

Alle typer arrangementer med og uten guide

– Transport, bespisning, underholdning – For bedrifter og private – Guiding hele året på 20 språk Kontakt oss på: info@bergenguideservice.no eller Tlf. 55301060 www.bergenguideservice.no

79

www.pwc.no

Spisskompetanse for sjømatindustrien Som sjømennene som seilte til og fra Bryggen i gamle dager, kan dagens selskaper i sjømatindustrien trenge assistanse til å navigere i både med- og motvind. PwC Seafood Industry Centre kan tilby både spisskompetanse og tverrfaglige team av personer med erfaring fra fiskeri og sjømat, som ellers jobber innen fagavdelingene for jus, rådgivning, transaksjonsstøtte og revisjon.

Skal selskapet deres ut i internasjonalt farvann, har PwC et globalt nettverk som står klart til å bistå.

For mer - se pwc.no, eller ta direkte kontakt med oss: Torben Foss, advokat & leder PwC Seafood Centre, Tlf 95261299, Torben.foss@no.pwc.com

© 2012 PwC. Med enerett. I denne sammenheng refererer “PwC” seg til Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS som er en separat juridisk enhet, og et uavhengig medlemsfirma i PricewaterhouseCoopers International Limited.

Bryggens_venner_134x105.indd 1

1/31/2012 7:52:20 PM

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Ber 75

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til

Storbyweekend, gruppereiser, cruise el

”Du ringer, vi finner”

65

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Velger du å dra på tur med Ferie Reiser Bergen, er utvalget stort.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Vi kan gi deg tips og inspirasjon til din neste tur.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie.

Storbyweekend, gruppereiser, cruise eller eksotiske ferie. ”Du ringer, vi finner”

”Du ringer, vi finner”

68

80

81

Byvandringer med pubstopp og bynøtter Bli med på oppdagelsesferd i gater og smau og hør om det særegne bergenske.

• Nordnes • Marken • Sandviken • Bryggen • Laksevåg • Holmen • Varg Veum mm.

Varighet ca 2 timer. Se vandringsmenyen på www.bergenbyexpert.no info@bergenbyexpert.no Telefon 55 70 60 88 Teatergaten 19, 5010 Bergen Det handler om å snu utfordringer til muligheter kpmg.no

Vi har foredragsvirksomheten FredagsAkademiet, kveldskole for barn og voksne, utstillinger, utleie av Arent Meyers Kjeller til selskaper, kurs m.m.

Vi er stolte av og takknemlige for å kunne drive på Bryggen www.bryggenkunstskole.no • kontakt@bryggenkunstskole.no • tlf. 915 45 376

82

69

Grieg Star is a fully integrated shipping company and owner of one of the world’s largest open hatch fleets. griegstar.com

A solid And dynamic pArtner 70

83

71

84

Multiconsult AS Multiconsult AS bidrar bidrar med med kunnskap kunnskap for å redde Bryggen for å redde Bryggen Multiconsult ASA har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet Multiconsult AS har siden år 2000 vært en del av den flerfaglige gruppen som har arbeidet med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen. med å bevare bygningene og kulturlagene på verdenskulturminnet Bryggen i Bergen.

Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen.

Arbeidene skjer i regi av Riksantikvaren, Hordaland Fylkeskommune og Prosjekt Bryggen.

Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, Bergen kommune, Stiftelsen Bryggen, Bryggen Private Gårdeierforening, Statsbygg, NGU, NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette NIKU, Nationalmuseet i København og Norconsult AS er noen av de andre partnerne i dette kunnskapssamarbeidet. kunnskapssamarbeidet.

I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder:: I prosjektene på Bryggen har Multiconsult i hovedsak bidratt innen følgende fagområder: Geoteknikk Geoteknikk Grunnundersøkelser og feltarbeid Grunnundersøkelser og feltarbeid Ingeniørgeologi Ingeniørgeologi Miljøgeologi Bygge-Miljøgeologi og anleggsteknikk Veg-, vannavløpsteknikk Byggeog og anleggsteknikk Veg-,Landskapsarkitektur vann- og avløpsteknikk Landskapsarkitektur Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå er gjennomført flere tiltak for å Kunnskapssamarbeidet har blant annet resultert i at det nå gjennomføres tiltak for å redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt verdens­ redusere setningsutviklingen på Bryggen, ved å heve grunnvannstanden på og rundt kulturminnet. Dette har vist seg å redusere nedbrytningen av kulturlagene i grunnen og verdenskulturminnet. Dette tiltaket reduserer nedbrytningen av kulturlagene i grunnen og setningsskadeutviklingen på bygningene. Det er også gjennomført andre tiltak, som å bedre setningsskadeutviklingen på bygningene. Det gjennomføres også andre tiltak, som å bedre overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. Alle utførte tiltak er i tråd overflatedreneringen og restaurere fundamentene under bygningene. med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene skal være bærekraftige og Alle tiltak som utføres skal være i tråd med gamle metoder og håndtverkstradisjoner. Tiltakene bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin høye nasjonale og skal være bærekraftige og bestandige, og således medvirke til å opprettholde området sin internasjonale status. høye nasjonale og internasjonale status.

Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innen forretningsområdene Bygg & Eiendom, Industri, Olje & Gass, Samferdsel, Fornybar Energi, & Miljø og By & Multiconsult har ellers sin virksomhet, nasjonalt og internasjonalt, innenVann forretningsområdene Samfunn.

Multiconsult har kontorer over hele landet og totalt ca. 1780 Norge.

Bygg og eiendom, Industri, Olje og gass, Samferdsel oghar infrastruktur, samtansatte Energi, imiljø og I Bergen og omegn er det rundt medarbeidere. naturressurser.

Multiconsult har 265 kontorer over hele landet og har totalt ca. 1500 ansatte.

I Bergen er det 240 medarbeidere. www.multiconsult.no

85

Anders O. Grevstad AS leverer og installerer alt innen rørtekniske anlegg og ventilasjon-/klimaanlegg, og har gleden av å bistå Bryggen med vedlikehold, reparasjoner og nyinstallasjon innenfor slokke/sprinkleranlegg.

Bryggen satser mye på brannsikkerhet og gir oss utfordringer, men i samarbeid med driftsAnders O. Grevstad er en tilgjengelig bedrift og har utover ordinær arbeidstid etablert en vaktordning der våre samarbeidspartnere får hjelp når det er behov for det.

Midtunhaugen 13A, 5224 Nesttun Tlf. 55 30 69 00 Vakttelefon: 90 30 69 30

www.grevstad.no

86

Et selskap i Allier Gruppen

Inspirert av de nordiske landene, vår natur, kulinariske skatter og design. “ FOOD FROM THE FJORDS, FARMS AND FORESTS OF NORWAY ”

Bestill ditt bord i dag. +47 477 10 467 bergen@26north.no, www.26north.no/bergen

178330 BGOZH 26 North Ad (210x297).indd 3

18/02/2019 14.31

87

BRYGGENS VENNER Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 911 94 444 – www.bryggensvenner.no

STIFTELSEN BRYGGEN Bredsgården, Bryggen, 5003 Bergen Tlf. 55 55 20 80 – www.stiftelsenbryggen.no