Bergensmagasinet nr 10 by Molvik

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

VEMODIG LARSEN HYLLER LORENTZEN

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50 WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTG AVE NR 10/2016 ONSDAG 5. OK TOBER

MUSIKKTERAPI:

SER BARNA GJENNOM MUSIKKEN

BLI INSPIRERT AV HØSTENS

TRENDER NYTT MAGASIN UTE NÅ!

BESATT AV SCENEN

72 BUTIKKER VEGG I VEGG MED BYGARASJEN www.bergenstorsenter.no

ORDINÆRE ÅPNINGSTIDER 09 - 21 (18)

PÅ JAKT ETTER NOE NYTT?

Gratis parkering under tak.

Ta turen innom Bergens flotteste kjøpesenter!

Butikker, spisesteder og treningssenter

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

PRIUS BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

Lengre, bredere og lavere • Rekordlavt CO2-utslipp: 70 g/km Forbruk fra 0,30 l/mil • Tilhengervekt 725 kg • Bagasjerom 502 liter Automatgir og Toyota Safety Sense er standard

Prius Executive 349.000,-* inkl. metallic lakk og vinterhjul 1,95% lanseringsrente *Inkl. frakt, lev. og reg. omk. Årsavgift kommer i tillegg. **Renten er subsidiert i 3 år for deretter å bli justert til normal salgsrente. *Billån: Låneeksempel for *Pris inkl. frakt og levering. Årsavgift kommer i tillegg. Priseksempel Billån ved 35 % egenkapital: Nom. rente 1,95 %, eff. Rente 4,23 %, 150 000 o/5 år. Etabl. gebyr 2 974,-. Totalt 166 377,-. Renten er subsidiert i 3 år Yaris til 219.000 Nominell rente 1,95%. kontantbeløp 35kjøring, % = 76.650 kr.CO2 Lånetid 60Fra mnd. mnd. 2.664 kr. effektiv rente er 4,75%. for deretter å bli kr. justert til normal salgsrente. Forbruk blandet utslipp og NOx: 0,30 l/mil,avdrag 70 g/km, 16 mg/km. Avbildet modell kan haTinglysningsgebyr ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. 1.473 kr Etableringsgebyr 2.917 kr. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Jæger

Minde

Åsane

Voss Minde

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn. 500 111 Bleivassvegen Myrdalsvn. 1 20 Steindalsvn. Strandavn. 140 500 Kanalveien Tlf.: 56Tlf.: 52 30 31 33 55 80 33 48Tlf.: 00 56Tlf.: 55 04 56 55 52 30 20 55 20 33 55Tlf.: 00 56Tlf.:

jaegerbil.no

SotraÅsane

Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

LEV TIL MUSIKKEN Vi synger for det ufødte barnet i mors mage. Vi synger for spedbarnet når det skal falle til ro og sove. Vi synger i barnehagen, vi synger på skolen. Plutselig synger barna for oss i vår egen stue i jakten på sin egen stemme. De fniser og ler. Men alt de vil ha er bekreftelse. Vi synger i bursdager. Vi synger i konfirmasjonen. Vi synger i bryllup. Vi synger på Stadion. Vi synger i kor. Noen synger i dusjen. Andre synger i bilen. Vi synger Pompel-låter med kompiser, og Adele-sanger med venninner. Vi synger 80-tallslåter midt i livet. Vi synger Prince-låter midt i skilsmissen. Vi synger Bjørn Eidsvåg-sanger i begravelsen. Vi synger. Hele tiden. Da er det kanskje ikke så rart at man også bruker musikk som terapi. Vi har møtt mennesker som har ulike utfordringer i livet. Men de har én ting til felles: Musikken. Den gir dem mening. Mestring. Identitet. Pogo Pops-gitarist Viggo Krüger har forsket på hvordan musikk kan hjelpe barn og unge som bor på en barneverninstitusjon, og mener barn kan føle seg sett gjennom musikk. Krüger tar oss med til 80-tallets Loddefjord hvor det stod pushere og solgte hasj ved kjøpesenteret som den gang het Loddefjord torg. Gitaristen for teller også om ungdommer som prostituerte seg fra tenårene for å få penger til stoff. – Jeg ble interessert i musikkterapi fordi jeg opplevde hvordan musikk er en bra måte å rømme unna problemer på, sier Krüger. Kristina Melbøe er en av deltakerne på musikk terapiprosjektet MOT82, og bekrefter Krügers analyse. – Hadde jeg ikke vært med her, ville min tilværelse vært ganske meningsløs, sier Kristina til Bergens magasinet. Vi synger for maten. Vi synger for fred. Vi synger for landet. Og noen synger for livet.

Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad. Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

HOVEDSAKEN Spiller seg frisk Musikkterapi tilrådes på det sterkeste i Helsedirektoratets retningslinjer både for psykose- og rusbehandling. Bergen er her en foregangskommune, med prosjekter både innen rusomsorg, barnevern, psykiatri - og for innsatte i fengsel. Side 4-11

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig. Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet.

REPORTASJEN Senterpris i horisonten Nordic Council of Shopping Centers har nominert Horisont til Årets Nordiske Kjøpesenter. Vinneren kåres 20. oktober. – Vi er stolte over å være nominert, sier senterleder på Horisont, Jeanette Heggland. Side 12-13 BERGENSEREN Blå glede – Jeg tenker at gleden har mange nyanser. Den kan være løssluppen og overfladisk og bare gøy, men den kan også være dyp og vemodig, sier Rune Larsen, som er aktuell med ny cd. Side 17-21

PÅ VEIEN Sykkelvalget – Alt med bilen ble dyrere, og på bybanen var det trangt, sier Lise Lotte Andersen, som denne høsten solgte bilen for å sykle til jobb. Nå skal hun få bedre økonomi og god samvittighet. Side 32-33 KULTUR Scenebesettelse Christine Hope var klassens klovn. Nå er hun byens humordronning. Hun elsker å stå på scenen med sine mange karakterer, og Bergen elsker henne. I vinter er hun aktuell på to scener. Side 38-40 PÅ KINO Danske stjeler hver scene Jesper Christiansen er en så god skuespiller at han stjeler hver eneste scene han er med i. Ingen klarer å skinne så lenge han er i billedruten, og aller verst går det ut over Anders Baasmo Christiansen, som spiller kronprins Olav, skriver vår filmanmelder, Dag Arne Nilssen. Side 52-54

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 19. oktober B ER G EN S M AG A S I N E T

MUSIKKTERAPI

– MOT 82-PROSJEKTET HAR GITT OSS EN STEMME – Hadde jeg ikke vært med her, ville min tilværelse vært ganske meningsløs, sier Kristina M elbøe, en av deltagerne på musikkterapiprosjektet MOT 82. Til jul kan det være kroken på døra for tiltaket, dersom ikke Bergen kommune går inn med friske midler.

FRYKTER NEDLEGGING: MOT 82 er et pilot prosjekt, med finansiering ut året. Etter det blir det lagt ned, dersom ikke kommunen skyter inn nye midler. – Det er enormt viktig å få dette videreført, sier Lasse Tuastad-. Fra venstre: Lasse Tuastad, Linn Kiara Eeg Manuelpillai, Bjarte Johansen, Kristina Melbøe og Malena Grov Ottesen.

olk som har vært fullstendig isolert tar nå aktivt del i det miljøet som er her, sier prosjektleder Lasse Tuastad, som er musikkterapeut ved Bjørgvin distrikt psykiatriske sykehus (DPS) og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen. Bergensmagasinet blir med på øving sammen med Aesthetic Mind, som er et av prosjektbandene. De spiller en slags langstrakt bluesrock, med Bjarte Johansen på gitar og vekselvis Kristina Melbøe og pianist Linn Kiara Eeg Manuelpillai på vokal. I tillegg har de med musikkterapeutene Malena Grov Ottesen som bassist og Lasse Tuastad på gitar.

SKRIVER EGNE LÅTER På repertoaret står både coverlåter og egen produserte sanger. Manuelpillai har skrevet Never Alone, som handler om det å ikke være alene selv om ting blir vanskelig, mens Melbøe blant annet har bidratt med den satiriske Star on Facebook. – Ting kan se fint ut på Facebook, mens virkeligheten ofte er annerledes, forklarer hun. – Jeg har også skrevet In Me, som handler om at verden noen ganger er for tøff å «face»; at du trenger en timeout. Det er en følelse jeg tror mange kan kjenne seg igjen i.

B ER G EN S M AG A S I N E T

Aesthetic Mind har spilt sammen i to år, etter at de startet som musikkterapi ved Bjørgvin DPS. Nå møtes de ukentlig på kulturverkstedet U82 i Åsane. De har allerede spilt en rekke konserter, både på Garage (gratiskonserten Psykisk kan du være sjøl, arrangert av Bjørgvin DPS), for Åsane frivilligsentral og på Bondens marked i Åsane. På sistnevnte spilte de hele 13 sanger – i øsende regnvær.

VOKSER PÅ Å SPILLE UTE – Det var noen hundre til stede, men det stod ikke så mange foran scenen, smiler Manuelpillai. – Hvordan har det vært å spille for publikum? – Jeg var veldig nervøs til å begynne med, men etter hvert var det ikke så galt. Vi har vokst mye på å spille konserter. – I begynnelsen foregikk det i trygge rammer på Bjørgvin DPS, sier Johansen. – På Garage spilte vi to låter, samt at vi var med på et fellesnummer. Jeg synes det har gitt meg mye. Når man sliter med angst, er det et enormt viktig verktøy å kunne åpne seg ut mot et publikum. Ingen av dem har bakgrunn fra musikk. Johansen forteller at han spilte litt gitar da han var 16, mens Manuelpillai og Melbøe begge sang i kirkekor som barn.

– Jeg visste ikke en gang hva en akkord var, før Lasse viste meg det, sier Manuelpillai. – Men jeg har alltid skrevet musikk, like siden jeg gikk på videregående, uten at jeg kunne spille. Siden har det vært mange år uten musikk i livet mitt.

MUSIKK SOM MEDISIN – Hva betyr det for dere å være med på dette? – For meg har det vært en redning fra veldig mørke tider, medgir Manuelpillai. – Det er fantastisk å få en slik følelse av mest ring, at du kan bidra med noe for andre, når du går rundt og tenker at du ikke betyr noe eller føler noe. Musikk trigger andre punkter i hjernen. Jeg tror det utløser endorfiner. Du får ikke en slik mestringsfølelse med en terapisamtale. Musikk er et eget språk, et internasjonalt språk. – Jeg har gått fra å være deprimert og isolert til å gå ut og engasjere meg i og bidra med noe fornuftig i et fellesskap, sier Johansen. – Musikkterapien virker identitetsskapende; fra å se seg selv som psykisk syk til en som spiller i band. Musikk gir en mulighet til å uttrykke følelser som man ikke kan gjøre i vanlig terapi, der det handler mer om å arbeide med deg selv. – Jeg har bodd lenge i Danmark, der psykiatrien nesten er nedlagt. Så for meg har det vært

– Dersom dette stopper opp, er jeg redd for at jeg vil gå tilbake til ikke å ha dette å strekke meg mot og se frem til. Det blir som å komme tilbake til null. Kristina Melbøe

EN TRYGG ARENA: – Bare det å si nei til kassalapp i butikken kan være vanskelig, det gruer jeg meg til. Og så kan jeg stå her og skrike av full hals fra en scene, sier Kristina Melbøe.

– Samtidig er det en veldig trygg arena, der jeg kan si ting som er vanskelig for meg. Jeg får en stemme som jeg føler at jeg ikke har i hverdagen. Bare det å si nei til kassalapp i butikken kan være vanskelig, det gruer jeg meg til. Og så kan jeg stå her og skrike av full hals fra en scene. Musikkterapien har gitt meg en stemme.

KROKEN PÅ DØREN

UT FRA INSTITUSJONEN: – Folk som har vært fullstendig isolert tar nå aktivt del i det miljøet som er her, sier prosjekt leder Lasse Tuastad.

utrolig å få et slikt tilbud. I Danmark får du en håndfull piller og tre timer hos en terapeut. Jeg brenner for å spre musikkterapi til resten av Norge, også fordi det er medisinfri behandling. – Musikken er medisinen vår, legger Manuelpillai til.

UKENS HØYDEPUNKT – Jeg hadde det og har det veldig tøft. Uten musikken tror jeg at min tilværelse hadde føltes ganske meningsløs, sier Melbøe. – Dette er et sted der jeg kan komme og få styrke og motivasjon til å fortsette i alt det vanskelige utenfor. Det er vel også en av de få plassene jeg har følt at jeg kan noe. – Selv om ting fortsatt kan virke svart og vanskelig, så vet jeg nå at jeg kan komme her en gang i uken. Det gjør at jeg har et lyspunkt å se fram til; et sted der jeg kan synge ut all min aggresjon og frustrasjon. Øvingene her er ukens høydepunkt. Jeg har ikke noe annet som betyr så mye. Det er her jeg er sosial, bortsett fra i familien. – Du har fått nye venner? – Ja, og de får meg til å føle at jeg er litt viktig. Jeg tenker selv slik at det er ikke det samme om ikke hele bandet kommer. Det er viktig at alle stiller opp. Og da blir jeg også viktig.

– Friskhetsperspektivet er viktig; det at det ikke foregår på institusjon, men ute, sier Johansen. – Det føles ikke som behandling? – Slett ikke. – Det er jo en behandling, men underbevisst føles det ikke slik, sier Manuelpillai. – Jeg hadde ikke gjort dette om det ikke var slik, sier Melbøe. – Hele pakken her; det er ikke bare et band for meg; det er mye mer enn det. Dessverre ser det ut som om det nærmer seg kroken på døren for det vellykkede pilotprosjektet. De har midler til drift ut året, etter det er det stopp. – Det er enormt viktig å få dette videreført. Her mener jeg at kommunen har et ansvar, sier Tuastad. – Jeg synes det vil være rart dersom kommunen ikke vil støtte dette prosjektet når de ser hvor bra det virker, sier Manuelpillai. – Det å være med her har gitt meg en identitet og selvfølelse. Nå tør jeg å komme ut i andre arenaer, å snakke i forsamlinger, selv i familiebesøk. Jeg tror ikke folk aner hvor grusomt det er å føle at du ikke har en identitet.

KLAR FOR DIALOG I etterkant av intervjuet kontaktet vi sosialbyråd Erlend Horn, som ser prosjektet i tråd med andre kreative tilbud innenfor kommunens tjenester. – Jeg er opptatt av at vi utvikler gode tilbud innen kunst og kultur i våre egne tjenester på de åtte aktivitetshusene vi har, og i de tiltakene vi støtter økonomisk som Amalie Skrams Hus, Galleri VOX og Kunst, kultur og psykisk helse, sier han. – Kan kommunen gå inn og gi midler til fortsatt drift av MOT 82-prosjektet? – Det er ikke naturlig at kommunen skal bidra til å finansiere et tilbud i spesialisthelsetjenesten, men vi kan selvsagt delta med å stå bak en søknad om eksterne midler. Dette vil vi gå i dialog om.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

FAKTA MUSIKKTERAPIPROSJEKTET MOT 82 • MOT 82 er et musikkoppfølgings-tilbud til mennesker med psykisk lidelse, lokalisert i kulturverkstedet U82 i Åsane i samarbeid mellom Helse Bergen, Bergen kommune og Universitetet i Bergen. • Tanken om å samarbeide for å kvalitetsutvikle praksisfeltet er en av grunnpilarene til Polyfon – Vestnorsk nett verk for musikkterapiforsking og praksisutvikling. Intensjonen er å utvikle en vestnorsk kunnskapsklynge for musikkterapi. • Dersom MOT 82 viser seg å fungere etter intensjonen, kan modellen overføres til andre DPS i landet. Kunnskapsutviklingen vil dessuten gi grunnlag for forskning som kan ha stor overføringsverdi både nasjonalt og internasjonalt. • Musikkterapi tilrådes på det sterkeste i Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer både for psykose- og rusbehandling. • Våren 2015 fikk MOT 82-prosjektet 400.000 kroner i samhandlingsmidler fra Helse Vest. Dette gjorde det mulig å gi pasienter som har hatt tilbud om musikkterapi i behandling en mulighet til å fortsette med dette også etter institusjonsopphold. • Tilbudet vektlegger samarbeid, brukermedvirkning og tilfriskningsperspektiv i et samspill mellom individ og samfunn. • Terapien drives etter tretrinns-modellen «inne, ute, egendrevet». Trinn 1 er således musikkterapitilbud inne på Bjørgvin DPS og i Klinikk for barn og unge, trinn 2 foregår ute i U82-huset, mens trinn 3 er egendrevet kulturaktivitet i lokalsamfunnet. • 1.-3. november inviterer musikkterapeutene ved Bjørgvin DPS til gratisfestivalen Inne, ute og egendrevet. Tre konserter, tre dagar, tre trinn: – Trinn 1: Åpen scene i gymsalen på Bjørgvin DPS tirsdag 1. november kl. 12.00. – Trinn 2: MOT82-konsert på U82 torsdag 3. november kl. 19.00. – Trinn 3: Psykisk kan du være sjølkonsert på Garage onsdag 2. november kl. 20.00. • Mer informasjon: musikkterapi.no, bergen kommune.no, helse-bergen.no, uni.no/nb/uni-helse/polyfon, uib.no/fag/ musikkterapi og uni.no/nb/uni-helse/ gamut B ER G EN S M AG A S I N E T

MUSIKKTERAPI

– Vi er ikke noen stakkars narkomane som spiller musikk. Tvert imot. Vi spiller knusebra rock.

USMINKET OG ÆRLIG: – Det å spille sammen er den beste terapien, sier (fra venstre) Sigurd Olaf Eknes, Geir Akse og Morten Sommerbakk.

– REHABILITERING BEGYNNER MED TENNENE – Jeg sier som jeg alltid har sagt: Rehabilitering må begynne med det viktigste. Når du skal ut og møte verden på nytt, må ikke det ytre stå i veien.

en som sier dette, er Morten Sommerbakk, tidligere narkoman og småkriminell, og nå vokalist og låtskriver i Gatens Evangelium. Dette er et band som opprinnelig ble satt sammen av innsatte i Bergen fengsel, og da som en del av et musikkterapitilbud i regi av Lasse Tuastad. På fredag slapp de debut-EPen Løp for livet, og på førstkommende fredag blir det releasekonsert på Garage. Lasse Tuastad er selv med som bassist i Gatens Evangelium, som ellers består av Geir Akse (trommer), Morten Sommerbakk (sang), Sigurd Olaf Eknes (sologitar) og Bjarte Stien (gitar). Bandet var til å begynne med en trio bestående Eknes, Akse og Tuastad. Stien og Sommerbakk hadde på samme tid en egen duo, og de ble enige om å slå seg sammen til et band.

B ER G EN S M AG A S I N E T

IKKE ET POPBAND

«PÅ GODT OG JÆVLIG VONDT»

– Gatens Evangelium manglet vokalist og Morten manglet et band å synge med, forklarer Geir Akse, som treffer Bergensmagasinet sammen med to av sine bandkollegaer. – Det som skjedde, var at de hadde en vokalist som de ikke lenger fikk tak i, så jeg stilte som vikar til en engangsjobb, sier Morten Sommerbakk. – To uker senere ringte Lasse og spurte om jeg ville bli med. Da startet vi det som i dag er bandet. Vi spiller en blanding av hip hop og norsk rock med brutalt ærlige tekster. Nevøen min lærte meg å rappe, og det endte med at jeg freestylet nesen av han. – Noen av låtene er ganske poppete. Morten er utrolig redd for at noen skal tro at vi er et popband, legger Akse til.

De fleste tekstene skrives av Sommerbakk, som selv beskriver dem som egenterapi, som ærlige bilder fra hans eget liv «på godt og jævlig vondt». – Når jeg skriver en tekst, prøver jeg å tenke hvilken låt som ville hjulpet meg, hvordan jeg kan få den totale og ekte sannheten ned på papiret, usminket og ærlig, sier han. – Jeg håper at folk kan høre musikken og finne litt mer forståelse for narkomane, og at de som sliter med narkotika kan finne håp og trøst. Kanskje kan sangene bygge en bro mellom de ulike gruppene, og skape forståelse istedet for forakt. – Du har vært på kjøret? – Ja, i 25 år. Jeg omtaler meg selv som en tilfrisknende narkoman. Det viktigste for meg er å være rusfri i dag. I øyeblikket. Og ikke sette meg

Møbler med sjel Vestlandske Heiltremøblar

NORSK PRODUSERTE MØBLER ETTER DINE ØNSKER OG MÅL

SPISEBORD I HEILSTAV EIK Formen på beina er designet av Vestlandske Heiltremøblar.

BARSKAPENE er laga av furustokker som Fyllingen Maskin har tatt opp fra Strandkaien. I følge forfatter Jo Gjerstad er dette stokker som har ligget der som fundaBARSKAPENE er laga av furustokker som Fyllingen Maskin har ment for sjøboder like etter brannen i 1702. Toppen på barskapet viser at treet er tatt opp Strand-kaien. I følge Jo Gjerstad er dette felt med øks.fra Historien om stokkene får duforfatter på metallskilt festet til barskapet. stokker som har ligget der som funda-ment for sjøboder like etter brannen i 1702. Toppen på barskapet viser at treet er felt med øks. Historien om stokkene får du på metallskilt festet til barskapet. VEDLIKEHOLDSVENNLIGE UTEMØBLER med samme form som spisebord. Møblene er laget av royalimpregnert materiale (kokt linolje) og har en garanti på 50 år mot råte.

NYHET

SPESIALPRIS!

Kuskinn sort/hvit 2990,- (3490,-) Kuskinn glatt brun og sort 2490,- (2990,-) Åpningstider Hverdager kl. 8.00-16.00 Lørdag kl. 10.00-15.00

TI KN LB AL U LD *

Ekstra åpningstid: Onsdag-fredag 08.00-20.00 i uke 33. Vi produserer etter dine ønsker og mål! Velkommen innom!

Telefon

5212 SØFTELAND www.moblar.no - post@moblar.no

56 30 22 03

KUSKINN, sort/hvit til kr

2990,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 08.10.

HOLLYWOODSPEIL kr

3700,-

1 m i diameter. *Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 08.10.

TI KN LB AL U LD *

NYHET

VEDLIKEHOLDSVENNLIGE UTEMØBLER med samme form som spisebord. Møblene er laget av royalimpregnert materiale (kokt linolje) og har en garanti på 50 år mot råte.

Telefon

901 93 831

KUSKINN, brun til kr

2490,-

*Tilbudet gjelder t.o.m. lørdag 08.10.

V I H A R S TO R T U T V A LG I L A M P E R O G I N T E R I Ø R

Vestlandske Heiltremøblar

ÅPNINGSTIDER Man–Fre: 08.00–16.00 Denne uken ons–fre 08.00–20.00 Laurdag: 10.00–15.00

BUTIKKUTSALG Gåssandvegen 1, 5212 Søfteland Tlf: 56 30 22 03 / 901 93 831 post@moblar.no / www.moblar.no

MUSIKKTERAPI

FRIGJØRENDE MUSIKK: Gatens Evangelium startet som en del av et musikkterapitilbud for innsatte i Bjørgvin fengsel. Fra venstre: Bjarte Stien, Sigurd Olaf Eknes, Morten Sommerbakk, Lasse Tuastad og Geir Akse. (Foto: Agnieszka Iwańska)

for høye mål. Da svikter jeg meg selv. Jeg var nykter i dag, i går og i forrige uke, og forhåpentligvis videre også. – Det er viktig å ikke sette absolutter for seg selv. Jeg har vært nøktern i 13 år av livet mitt, kommenterer Akse, og tar en kunstpause. – De 13 første. Alle ler.

KNUSEBRA ROCK – Det er ikke det å slutte med stoffet som er det verste, sier Sommerbakk. – Det vanskelige er å begynne et nytt liv. Vi er

– Jeg var nykter i dag, i går og i forrige uke, og forhåpentligvis videre også.

dødsheldige som har musikken, at vi har et talent som vi kan bruke. For oss er dette veien ut av rus og tilbake til et anstendig liv i samfunnet. I tillegg til å være et rockeband, ønsker vi å være forbilder. Vi ønsker å gi et sant bilde av hvor narkotika fører deg. – Ja, og at det går an å slutte og komme seg bort fra det, sier Akse. – Du har slitt mye med stoff? – Slitt og slitt. Jeg har brukt narkotika i 40 år av livet mitt, men det å være nøktern og gå på scenen, full av nerver, det er mye bedre enn å ruse seg. Til tider er det ubehagelig å gå opp på scenen. Men når du er der, da bare flyter det. – Vi er ikke noen stakkars narkomane som spiller musikk. Tvert imot. Vi spiller knusebra rock, sier Sommerbakk. – Det var stort da du anerkjente meg som trommis. Før jeg ble med i Gatens Evangelium, hadde jeg kun spilt trommer i buekorps, sier Akse. – Men jeg har alltid hatt en rytme i hodet.

BEGYNTE MED SNIFFING – Hvordan ble du rusmisbruker? – Det begynte med sniffing i åttende klasse. Det var kvalmende og ubehagelig, men vi måtte bare prøve det som andre så på som farlig. – Har det vært en form for selvmedisinering? – Ja, men ikke før jeg prøvde amfetamin. Da fikk jeg roen. – Første gangen jeg prøvde noe, var jeg yrkesmilitær ved Kystvakten i Nord-Norge, forteller Sommerbakk. – Alle sier at de fikk stoffet fra en venn. Jeg gikk i Nygårdsparken og kjøpte hasjen selv, i permuniform. Etter å ha røykt det, ble jeg tatt av politiet og mistet jobben. Men rusen var en slik euforisk opplevelse at jeg ønsket å prøve det igjen. – Når du er 20 år og opplever en slik følelse, så skygger det over alt annet. Det var ikke lenger det samme å henge med folk som ikke brukte; det føltes bare drepende kjedelig.

B ER G EN S M AG A S I N E T

MESTRINGSFØLELSEN VIKTIGST – Vi er rehabilitert gjennom musikkterapi, sier Sommerbakk. – Jeg vet ikke hvor vi hadde vært uten, legger Eknes til, og de to andre nikker. – For min del har det ikke vært noe mer «tull» siden jeg begynte med dette. Det eneste er at jeg mistet lappen etter å ha kjørt for fort, sier Akse. – Hvorfor er det slik? Hva er det dere får gjennom musikkterapien som dere ikke kan få på annen måte? – Mestringsfølelsen er det viktigste, og det at jeg har fått tilbake troen på meg selv, mener Akse. – Jeg har alltid hatt lyst til å spille trommer, men trodde ikke at jeg kunne. Da jeg gikk i åttende klasse, spurte jeg musikklæreren om jeg kunne få prøve meg på trommer. «Her skal alle spille gitar» svarte han.

ALT RAKNET

TORPEDO TOK TIL TÅRENE

Som utdannet kokk fikk han ny jobb om bord på en båt. Den varte like til han og noen andre satte seg i byssen for å se Beetlejuice, mens de sendte rundt en hasjpipe. – Folk skjønte at det var noe som ikke stemte, slik som vi lo. Jeg lo da jeg mistet jobben, jeg dreit i alt så lenge jeg hadde hasj å røyke på. – Hasj er ikke narkotika, sier Sigurd Olaf Eknes. De andre to er ikke uenige i det. – Dersom hasj ikke var i det kriminelle miljøet, så tror jeg helt ærlig at rekrutteringen til de sterkeste stoffene ville vært mye mindre, mener Sommerbakk. – Dersom det var tillatt å røyke hasj den gangen, så hadde jeg beholdt jobben. Men alt raknet. Jeg gikk tilbake til gamle venner, som nå hadde begynt på amfetamin. Da gikk alt til helvete, og det tok ikke lang tid før jeg satte mitt første skudd med heroin. Det er først når du står uten jobb at du mister virkelighetsgrepet.

– Musikk er et naturlig rusmiddel, sier Sommerbakk. – Når vi spiller sammen, får jeg en følelse av at «dette fikser jeg, dette klarer jeg»; i hvert fall sammen med slike sinnsykt bra talenter. Vi spilte en kar ut av psykose på Bergensklinikken. Han stod på bordet og jublet etter konserten. Det var en utrolig sterk opplevelse. En annen gang opplevde han at en tøff torpedo ble liggende på armen hans og gråte, etter at han først hadde kommet med trusler. – Jeg hadde skrevet Løp for livet, som handler om ham. Det visste han ikke, forteller Sommerbakk. «Eg skal slå gitaren din gjennom håvve på deg» sa torpedoen først. – Så spilte jeg låten for ham.

RUSEN ER MEDISINEN, IKKE PROBLEMET Den reflekterte vokalisten har også noen viktige

tanker om rehabilitering, tanker som i første omgang høres overraskende ut, men i neste virker underlig logiske og selvfølgelige. Så er det også noe eget med erfaringer man har gjort selv, på egen kropp. – Jeg har alltid sagt at man må begynne med det viktigste, som er tennene, sier han. – Dersom du skal ut og møte verden på nytt, og samtidig ikke får gjort noe med det ytre, så tar det ikke lang tid før du er tilbake i gamle spor. – Vi holdt et foredrag på en NAV-konferanse, og da var det med tennene et av punktene vi satte opp, forteller Akse. – Et annet var at det ikke er lett å takle det vanlige livet etter mange år på rus, siden det hele gjerne begynte med at man ikke taklet det. Rusen er medisinen. Den er ikke problemet, men løsningen på problemet for mange. Det er akkurat her musikkterapien kommer inn. De tre forteller at det å spille sammen har hjulpet dem både med å komme bort fra kriminalitet og stoffmisbruk.

På fredag slapp Gatens Evangelium debutEPen Løp for livet via plateselskapet Kjuagutt Produksjoner. Fredag 7. oktober blir det release konsert på Garage. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

Du finner oss i Åsane Storsenter 4.etg. Følg oss på facebook.com/arkentannlege og tanntips.no

MUSIKKTERAPI

TEKSTER ÅPNE FOR TOLKNING: – Jeg prøver å skrive tekstene mine slik at de også kan romme andres historier, som kanskje er lignende, men ikke like, sier Steinar Hjelmbrekke.

– RUS ER BARE ÉN BIT AV BILDET – Behandlingen vår handler om å se det totale bildet, ikke bare rusen, sier Steinar Hjelmbrekke, musikkterapeut ved Hjellestadklinikken.

ange husker Steinar Hjelmbrekke fra tiden hans i Major Parkinson. Han ble med i 2011, og spiller på bandets to siste plater, Twilight Cinema (2014) og konsertalbumet Live at Ricks (2015). Ved siden av dette har han hatt gitt ut to solo plater, It’s All Out There (2010) og Leit etter meg (2015). Nå er han ute med singelen Våpenbror, der teksten delvis bygger på erfaringer fra jobben som musikkterapeut.

LÅTSKRIVING SOM TERAPI Sangen forsøker å skildre en periode i livet til en rusmiddelavhengig, fra personens egne øyne. Før han ga ut sangen, spilte han den for pasientene ved klinikken.

– Det jeg skrev før blir bleikt og ubetydelig i f orhold til de utfordringene jeg møter hos pasientene her. – I tillegg til å rett og slett underholde litt, nsket jeg å teste ut tekstens troverdighet. Det å ø skrive en sang som handler om andres utfordringer og deretter framføre den for nettopp de den handler om, var nervepirrende den første gangen, forteller Hjelmbrekke. – Jeg var spent på om brukerne ville føle seg rettferdig, respektfullt og riktig skildret, eller om de ville oppleve låten som stigmatiserende eller nedlatende. Heldigvis fikk jeg unisone tilbakemeldinger på det første. Hjelmbrekke er utdannet musikkterapeut, og har nå jobbet i to og et halvt år ved Bergenskli nikkene avdeling Hjellestad. Det hele begynte med at han oppdaget hvordan det å skrive egne låter hadde en terapifunksjon.

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Jeg forstod at jeg kunne bruke musikken til å hjelpe andre til å få frem sitt potensiale, sier han.

TILBUD TIL ALLE Ved avdelingen på Hjellestad har de 45 sengeplasser, pluss noen som kommer til dagbehand ling. Med tre musikkterapeuter har de i utgangs punktet tilbud til alle, med mulighet både for å lære å spille, synge, skrive sanger og p rodusere musikk på datamaskinen. – Målet vårt er rusbehandling, men dette er gjerne pasienter som har mange utfordringer utenom selve avhengigheten. Det handler om å gå sammen med pasienten og kartlegge det totale bildet for hva som skal til for å oppnå et bedre liv. Da er rus bare én bit av det bildet. Noen ganger jobber vi langsiktig med personlige utfordringer, andre ganger kan det like gjerne være å gi de en pause eller et pusterom fra ting de sliter med. Brukerstyring står veldig sentralt. Det handler om å finne ut hva brukeren trenger eller ønsker, og da er det ingen musikalske sjangre som avfeies. – Jeg har fått prøve meg både som hiphop- produsent og sangpedagog, ting som jeg ikke har trening i fra før.

FÅR INSPIRASJON TIL EGEN MUSIKK – Hvordan påvirker jobben deg som artist? – Tidligere fokuserte jeg mer på mine egne opplevelser, men etter som årene har gått og livet er blitt bra, føler jeg at det ikke er så mye å hente der, sier han. – Jeg er ikke å glad i å skrive «happy» låter; jeg liker bedre den melankolske musikken. Derfor har det å jobbe med denne gruppen gitt meg mye inspirasjon. Det jeg skrev før, knyttet til mine egne opplevelser, blir bleikt og ubetydelig i forhold til de utfordringene jeg møter hos pasi entene her. Dette har satt ting litt i perspektiv for

meg. Jeg skriver ofte triste sanger som handler om vanskelige ting, men det er alltid et håp i de, alltid en fremtidsutsikt. – Tenker du at sangene dine kan fungere som terapi for lytteren? – Jeg håper i hvert fall at noen kan kjenne seg igjen. Det jeg prøver på, er å finne den balansen; jeg ønsker å skrive sanger som ikke er for overfladiske, men heller ikke for mystiske. Jeg vil at det skal være lett å forstå de, men at det også kan være rom for flere måter å oppleve teksten på.

DRØMMEN OM Å BLI ROCKESTJERNE Hjelmbrekkes forrige singel, Passelige sko, er et bra eksempel på dette. Utgangspunktet var en konkret tanke han hadde om at han kunne gå lenger dersom skoene passet bedre på foten. I overført betydning kan det leses som at det kan være lurt å la målene man setter seg spille på lag med evnene. – Hva inspirerte deg til å skrive den? – Det husker jeg godt. Jeg hadde gått mange år med den samme drømmen som mange andre musikere har; det om å bli en rockestjerne. Til slutt fant jeg ut at det var bedre å sette meg mer realistiske mål. Det var blant annet derfor at jeg begynte å skrive tekster på norsk. – Det har vel også vist seg som en suksess formel? – Ja, på mange måter. Jeg har ikke nådd så langt ennå, men jeg fått både radiotid og pressedekning. Det handler ikke bare om en fremtidsvisjon, men også å gjøre noe som er kjekt akkurat nå. Jeg lever ut drømmen i stedet for å drømme om den.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

MUSIKKTERAPI I BARNEVERNET: – Barna får muligheten til å opptre som ressurspersoner med en fortelling det er verdt å lytte til, sier Viggo Krüger.

EN SANG OM LIVET – Gjennom musikkterapi kan barna oppleve å bli møtt på en annen måte, sier Viggo Krüger, som mener at dette er et verdifullt tilskudd til forebyggende barnevernsarbeid.

ogo Pops-gitaristen tok utdanning som musikkterapeut på slutten av 90-tallet, og har senere skrevet en doktorgrads avhandling om bruken av denne terapiformen innenfor barnevernet. Han jobber nå både i barnevernsdelen av det private helse- og omsorgsforetaket Aleris og som førsteamanuensis ved Griegakademiet. – Jeg ble interessert i musikkterapi fordi jeg opplevde hvordan musikk er en bra måte å rømme unna problemer på, sier han, og forteller om en oppvekst i Loddefjord der han så mye som ikke var helt bra.

MUSIKK SOM RESSURS Loddefjord var den gangen en belastet bydel, med mye sosial ulikhet. Krüger vokste selv opp i et villastrøk, men mange av kameratene hans bodde i høyblokkene. Rusbruk var utbredt, og mange av barndomskameratene havnet utpå. – Det stod pushere og solgte hasj ved Loddefjord torg, husker han. – Ungdommer prostituerte seg fra tenårene for å få penger til stoff. Jeg så mange triste skjebner. Hele Loddefjorddalen var et sosialt eksperiment. Folk bodde for tett, og mange av dem var avhengige av sosialhjelp. Samtidig var dette et miljø der musikken var viktig, også for Krüger selv, en erfaring han har tatt med seg inn i sitt yrkesliv.

SKAPER KONTAKT – Jeg har forsket på hvordan musikken kan være en ressurs for ungdommer både når de bor på en barnevernsinstitusjon, i fosterhjem og i t iden etterpå når de skal etablere seg som selvstendige samfunnsborgere. Funnene hans viser at musikk kan fungere som en ressurs på flere måter. – En del av ungdommene vi møter synes at

det å prate ansikt til ansikt kan være skummelt, forteller han. Da kan det være bra å ha musikk å snakke om, og bruke det som utgangspunkt for også å prate om andre ting. Det å spille sammen virker enda mer kontaktskapende. – De får da muligheten til å bygge en identitet på noe som er konstruktivt og som samfunnet setter pris på. Slik kan vi også få laget arenaer som kan motvirke utenforskap og marginalisering. Barn og unge i barnevernsinstitusjoner opp lever ofte at voksne bestemmer over dem, og føler en avmakt overfor muligheten til å påvirke egen situasjon.

EN SOLSKINNSHISTORIE – Det finnes mange eksempler på ungdommer som ikke føler seg hørt, forstått eller sett, sier Krüger. Musikkprosjekter kan da gi dem en mulighet til å skrive livsfortellingen sin inn i en sang, som i neste omgang kan fremføres for de som står disse barna nær. Konklusjonen på min doktoravhandling er at musikkterapi er en måte å sikre barn deres rett til deltagelse, slik det er nedfelt i barnekonvensjonen. – Har du opplevd noen solskinnshistorier i tråd med dette? – Å ja, mange. Jeg har hørt ungdommer fortelle at det å være med i musikkterapi-prosjekter har fått dem til å føle seg mer verdsatt og anerkjent av voksensamfunnet, forteller han. – En jente skrev en tekst om det å være i en situasjon der ingen ville høre på henne. Hun rettet budskapet mot saksbehandlere, tera peuter og familie; personer som var viktige for henne; i en konsertsammenheng. Dette hadde de ikke hørt før. Hun ble behandlet som et atferds problem, men egentlig handlet det om omsorg; at noen lyttet til henne.

ØVERST I ELVEN Viggo Krüger er koordinator for det nystartede Nasjonalt kompetansesenter for musikkterapi i barnevernethelse, og argumenterer gjerne for hva denne terapiformen kan få av betydning for samfunnsøkonomien. – Musikkterapi fungerer som forebyggende a rbeid. Vi har en del forskning som viser ver dien av dette, sier han, og sammenligner arbeidet med en elv som renner nedover. Barnevernet ligger da øverst i elven, mens kriminalomsorgen og psykisk helsevern ligger lenger nede. Poenget er at det blir mer og mer vanskelig å «reparere» ting som har gått galt til lenger ned i elven du kommer. – Barnevernet kan i stedet lage en ny elv. Vi kan sette inn tiltak i familiene, i barnehage/ skole og på videregående skoler, før det går galt. Det er min motivasjon for å jobbe med dette. Viggo Krüger er også involvert i Kom nærmere, som er et selvstendig kulturlag i Fana kulturhus, drevet av ungdommene selv. De gir ut plate 8. desember, og markerer dette med egenkonsert på Cornerteateret på Møhlenpris.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

MILLIARDSUKSESS: Høsten 2014 startet Horisont på null. Siden da har pilen pekt oppover, og senteret vil i år omsette for 1,3 milliarder. – Vi ønsker å være et moderne og urbant senter hvor vi ikke bare er et handelssted, men også et møtested,, sier markedssjef Trine Gunnlaugsson (t.v.) og senterleder Jeanette Heggland.

OMSETNINGSREKORD OG PRISNOMINASJON Horisont er kjøpesenteret som egentlig ikke skulle vært der. Knappe to år etter åpningen er det nominert til årets norske kjøpesenter, og vil i år trolig omsette for 1,3 milliarder.

1 2

B ER G EN S M AG A S I N E T

midten av september kunngjorde Nordic Council of Shopping Centres at Horisont er blant de tre nominerte til årets norske kjøpesenter. Nominert til den gjeve prisen er også Jekta Storsenter i Tromsø, og Amfi Ork anger. Vinneren kåres under en prisutdeling på Fornebu den 20. oktober, og går videre til konkurransen om årets nordiske kjøpesenter. Kriteriet for å nomineres, er at senteret innen de siste tolv månedene skal ha gjort noe enestående og nyskapende innen ett eller flere områder, som intern og ekstern markedsføring, organisering og drift, arkitektur, senterutvikling og miljø. Det er sentrene selv som melder seg på konkurransen.

NERVEPIRRENDE – At vi meldte oss på gjorde at alle leietakere, ansatte og senterledelsen jobbet bevisst for å høyne kundeopplevelsen ytterligere, og slik god innsats er noe kunden alltid vil merke positivt, sier senterleder Jeanette Heggland. Under nominasjonsprosessen måtte all informasjon om senteret kunne dokumenteres. På vegne av Nordic Council of Shopping Centres gjennomførte Respons Analyse en måling av kundetilfredsheten. I tillegg kom en jury på fem eksperter til Bergen for befaring. – De to timene da juryen var på besøk, var utrolig nervepirrende! De kunne velge å gå inn i hvilken som helst butikk, og gikk nærmest med hvite hansker på, ler Heggland. Og innsatsen imponerte til nominasjon.

BEGRUNNELSEN Juryens begrunnelse er at kjøpesenteret har utmerket seg med spennende arkitektur, miljø vennlige og innovative løsninger, og har lykkes i å etablere seg med et stort, dynamisk senter tross sterk konkurranse i markedet. I tillegg scoret senteret høyt på kundetilfredshet, og har hatt en enorm omsetningsvekst. – Vi har fra dag én hatt fokus på å skape og opprettholde god kommunikasjon, fremsnakking og dugnadsånd innad i senteret og ut mot kundene slik at hver enkelt butikk og senteret i sin helhet skal gjøre det godt. Vi er også stolte over å ha skapt over 600 nye arbeidsplasser i Åsane, sier Heggland. På kort tid er Horisont blitt et naturlig møteog handelssted i regionen. At Horisont er til

inspirasjon for andre kjøpesentre, har Heggland og Gunnlaugsson merket. – Vi ser at noen andre kjøpesentre ser hva vi gjør og begynner å ta innpå oss, men da er det bare om å gjøre at vi på Horisont fortsetter å tenke kreativt og fremtidsrettet. Det gir oss bare en ekstra boost å ha god konkurranse, sier en fornøyd senterleder.

TILBAKE TIL TEGNEBRETTET Historien om Horisont begynte i 2006, da Coop kjøpte eiendommen som i dag brukes til kjøpesenter. På eiendommen ønsket Coop å bygge et 8000 kvadratmeter stort Obs varehus, et til svarende stort parkeringsområde under bakken, samt et knippe butikker i byggets andreetasje. – Bergen kommune ga dispensasjon fra overordnet planverk, men Fylkeskommunen ønsket ny og full reguleringsplan for området, og sa derfor nei til Coop sine daværende planer, for klarer Heggland. Men avslaget skulle føre til nye og bedre muligheter da Coop gikk tilbake til tegnebrettet. I januar 2012 ble reguleringsplanen for området godkjent. Prosjektet hadde nå fått fire medeiere, og prosjekteringen startet umiddelbart. Allerede i oktober 2012 ble det gitt tillatelse til å starte grunnarbeidet og opprette geo-brønner. Utover våren 2013 startet betongarbeidet. Horisont åpnet i 2014 med et 40 000 kvadratmeter stort kjøpesenter, delt på midten av en utendørs gågate og torgområde. På utsiden av senteret ble det etablert veinett med rundkjøring, hvor bilister enkelt kan kjøre rett inn i senterets 24 000 kvadratmeter store parkeringshus. I 2015 var de 170 leilighetene ovenpå innflyttingsklare. – Da vi først fikk godkjenning til å bygge, var vi nødt til å åpne til julehandelen 2014. Vi åpnet 13. november, sier Heggland. – Senteret er det første som er bygget i fra grunn av i Bergen på 30 år, og ble bygget på halvannet år. Vi startet på null, og kommer i år til omsette for 1,3 milliarder blant veldig gode konkurrenter. Vi føler vi har lov til å vise at vi er stolte, og hvorfor vi har gjort det så bra, smiler senterlederen.

Dette oppnås ved å stille strenge krav til iso leringsgrad på vegger, gulv, tak, vinduer og dører, samt krav til at bygget oppføres med minimale luft- og varmelekkasjer. Under Horisont er det i tillegg boret 112 hull ned i jorden for å hente opp varme fra bakken. – Med mindre bruk av energi på oppvarming, nedkjøling og lys, samt nøye sortering av avfall, ønsker Horisont å være en fremtidsrettet bedrift i forhold til miljøvennlighet, og dette er vi veldig stolte av, sier Heggland. På Horisont legges det også aktivt fokus på en annen form for positiv energi. Markedssjef Trine Gunnlaugsson forteller at senteret fra første dag har ønsket å tilby kunder en annerledes opp levelse. – Alle som var involvert i planleggingen av senteret, var enige om at senteret skulle ha en bred miks av leietakere og dermed et godt utvalg av produkter og tjenester til alle aldre og behov. Med våre 73 ulike leietakere har vi oppnådd dette. Vi ønsket også fortrinnet med å ha gratis innendørs parkering, og at vi skulle være god på spisesteder, sier Gunnlaugsson. På Horisont kan den spiseglade glede seg over den eneste Egon-restauranten i Åsane, den eneste Jordbærpikene i Bergen, og Bergens første sushi restaurant med sushi-tog. – Vi ønsker å være et moderne og urbant s enter hvor vi ikke bare er et handelssted, men også et møtested, hvor venninner kan treffes på kafe og hvor spisestedene er åpne utover senterets åpningstider. Her kan folk gå på restaurant på en søndag, ta seg et glass vin ute på kvelden, eller møtes på torget. For oss er det også viktig å lage arrangementer og temadager for å skape enga sjement rundt senteret, sier Heggland. Å ta samfunnsansvar i lokalmiljøet har vært en viktig strategi. Blant annet støtter senteret Natteravnene i Åsane, og sponser Åsane fotball fra de yngste spillerne til 1. divisjonslaget. Horisont tar også i mot forespørsler om aktiviteter og utstillinger, og ønsker musikere og kunstnere velkommen. – Det er viktig for oss å være en god nabo, og å engasjere oss i nærmiljøet, sier Gunnlaugsson og Heggland.

ET MØTESTED Horisont er bygget som et såkalt passivhus, og har et miljøvennlig fokus med god kildesortering og energiforsyning. Hovedfordelene med passivhus er et lavt energiforbruk og bedre komfort.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

Skjoldnes er et sted du flytter til. Ikke fra.

10 NYE VESTVENDTE LEILIGHETER PÅ KNAPPENTOPPEN 4 AV 10 SOLGTE!

SOLRIKE LEILIGHETER MED FREDELIG BELIGGENHET Øverst på Strømme Gård i Fyllingsdalen etableres nå Knappentoppen Borettslag. Borettslaget består av 10 vestvendte leiligheter med nydelig utsikt over Knappentjernet. Romslige og praktiske boliger med nærhet til by og natur.

FRA 84 M2 TIL 107 M2 PRIS FRA 4 290 000,- TIL 5 590 000, KONTAKT MEGLER FOR VISNING!

WWW.STROMMEGARD.NO KONTAKT MEGLER ANNETTE KLEVEN 98 67 85 60 | annette.kleven@garanti.no

BERGENSEREN

– Bransjen var ikke forberedt på Sissel. Hun var på siden av det som var trendy. Det var en i Oslo som sa til meg: «Budeier fra Vestlandet selger ikke plater».

FORBILDE: – Buddy Holly var mitt store forbilde. Jeg sang på samme måte, jeg hulket som ham og jeg har spilt inn ﬂere låter av ham.

FANGET AV PUBLIKUM I 1961 gikk 13 år gamle Rune Larsen på scenen for første gang og ble fanget av publikum. Siden har han fanget dem.

B ER G EN S M AG A S I N E T

HØYDEPUNKT: – Lollipop var en fest. Jeg har ikke vært med på maken – det tok helt av, og det er nok det gøyeste jeg har vært med på, sammen med Tor Endresen, Øyvind Haugland, Geir Johannessen, Trygve Thue, Ole Amund Gjersvik og Stein Hauge. Det var en festreise, sier Rune Larsen.

1 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Plutselig hører vi denne krystallklare stemmen, og Trygve og jeg ser på hverandre, jeg husker det som om det var i går.

a kameratene fikk barneplater av foreldrene brukte Rune Larsen bursdagspengene på plater med Tommy Steele, Elvis, Little Richard og Buddy

Holly. – Jeg husker at min far kjøpte en barneplate til meg, han syntes vel jeg vokste litt for kjapt. Platen het Ompanesehorn, men jeg syntes bare den var forferdelig. Jeg kjøpte i stedet Jailhouse Rock med Elvis og Good Golly Miss Molly med Little Richard. Og så var jeg fan av Tommy Steele. Han var den første jeg kjøpte plate av. Det var i 1957, jeg var ni år gammel og en plate kostet fem kroner, forteller Rune Larsen.

BLÅ DONGERI Vi møter ham på Dr. Wiesener. Han er kledd i lyseblå dongeri, og ser yngre ut enn han er. Damene på bordene rundt oss hvisker og tisker; de kjenner igjen Stringers-vokalisten, Lollipopsjefen og Sissel-manageren. Rune Larsen var Bergens største popstjerne sammen med Helge Nilsen på 60-tallet, og ble ikke mindre kjent som programleder for Lollipop 25 år senere. Larsen har også vært en formidler av kristen sang og gospel, og har arbeidet som korleder for ungdomskoret Gospel i Biskopshavn menighet. Det var gjennom dette arbeidet at Larsen startet sin fjernsynskarriere på 70-tallet. På 80-tallet startet han plateselskapet Noah, som ga ut Sissel Kyrkjebø på plate. Den unge sangeren slo alle salgsrekorder med Sissel, Glade Jul og Soria Moria. Det store gjennombruddet som programleder kom i 1989, som programleder for Lollipop. Med musikk fra 50- og 60-tallet fikk Rune Larsen sammen med Tor Endresen og kapellmester Trygve Thue en enorm suksess med rundt en million seere.

HVITE SKJORTER Men det startet i 1960 med et band som het The White Shirts. Og første gang Larsen sto på en scene og underholdt et publikum var i 1961; han var 13 år og ble fanget av publikum. Snart skulle han lære seg å fange dem. – Selv om jeg har trivdes bedre i studio etterhvert, var det på scenen jeg elsket å være. Det som skjer i kontakten med publikum er helt spesielt. Larsen viste seg første gang på tv-skjermen i 1964 i programmet Popcorn på NRK. Året etter platedebuterte han 17 år gammel, og platen, som inneholdt to låter, hadde en a-side som het Cinderella, og en b-side som het Y’arriva. Rune Larsen var akkompagnert av The Teen Beats, og platen fikk pen omtale. Gjennombruddet på plate og på scene kom to år senere. Larsen var vokalist i The Stringers og sang sammen med Helge Nilsen. Per Spelemann solgte til sølv. – The Stringers holdt på lenge før jeg kom med. De begynte jo i 1959, jeg kom i 1965. Jeg var heldig som fikk være med. Jeg skulle overta som vokalist etter Helge Nilsen, som var popkonge i 1964. Da Helge kom tilbake ble vi to en duo, forteller Larsen.

Resten er historie. I dag forbinder mange ham med Lollipop og Sissel Kyrkjebø. Rune og Sissel møttes første gang i 1984, samme år som Åge Aleksandersen satte ny salgsrekord med Levva Livet, som solgte 260.000 plater.

STEMMEN – Jeg ble bedt om å lage en LP med Syng med oss-koret, og akkurat da hadde de fått inn en helt ny vokalist som var fjorten år gammel. Jeg var skeptisk, etter å ha hørt så mange unge der moren syntes de var guds gave til musikken. Men så sitter jeg og Trygve Thue i studio, koret synger og så plutselig hører vi denne krystallklare stemmen, og Trygve og jeg ser på hverandre, jeg husker det som om det var i går; dette var spesielt, dette var noe annet. Jeg hilste på Sissel og vi begynte ganske raskt å jobbe sammen. Men det gikk to år før platen kom. – Hvilken rolle hadde du? – Jeg var talentspeider og så hadde jeg eget plateselskap. Jeg mener jo at manager og platedirektør bør være to forskjellige personer, ettersom managers oppgave er å sørge for en best mulig avtale med plateselskapet på artistens vegne, og her satt jeg på begge sider av bordet. Derfor skaffet jeg en manager til Sissel, men det skar seg mellom de to, og foreldrene hennes spurte om jeg på ny kunne bli hennes manager. – Bransjen var ikke forberedt på Sissel. Hun var på siden av det som var trendy. Det var en i Oslo som sa til meg: «Budeier fra Vestlandet selger ikke plater». I 1986 sang Sissel Kyrkjebø i pausen under Melodi Grand Prix i Grieghallen, og samme år ble førsteplaten, Sissel, utgitt med eventyrlige 400.000 solgte eksemplarer. – Jeg hadde laget ferdig en sølvplate, for jeg visste at vi kom til å selge 25.000 plater. Men det jeg ikke var forberedt på var at platen ble utsolgt på dag én; de ringte mens vi har pressekonferanse og sa de var utsolgt, og vi hadde heldigvis vært så forutseende at vi hadde tre fabrikker i Sverige og én i Norge som produserte kassetter. Vi sa: Kjør på! Men det var bare så vidt vi klarte å holde følge med etterspørselen. I løpet av halvannen måned hadde vi solgt 400.000 plater, og da var markedet klar når juleplaten kom i 1987.

BERGENSKE POPSTJERNER: The Stringers var et band fra Bergen som startet i 1959, mens Rune Larsen kom med i 1965, som erstatter for Helge Nilsen. Sistnevnte kom etterhvert tilbake, og Rune Larsen og Helge Nilsen skulle bli en velkjent artistduo fra Bergen.

SØLV: Rune Larsen og The Stringers mottar diplom for Sølvplaten i 1966 av Yngvar Holm.

GLADE JUL Plate nummer to, Glade jul, knuste Sissels egen rekord fra året før og har solgt i 600.000 eksemplarer. Det er tidenes mestselgende album i Norge. – Hva var det med Sissel, bortsett fra stemmen? – Hun hadde en tilstedeværelse på scenen som var helt spesiell, og da hun sang Våren og Solveigs sang av Edvard Grieg gjorde hun disse sangene tilgjengelig for folk som ikke likte klassisk musikk. Platen og kassetten ble solgt overalt, i blomsterforretninger og i frisørsalonger. Kyrkjebø solgte plater til nordmenn som ikke hadde for vane å kjøpe musikk; men denne platen skulle de ha. – Bjøran Engro tilbød meg en million om han

fikk eneretten på Sissels utgivelser. Jeg sa nei, men han fortalte meg om en gang han satte opp en salgsbod på Karl Johan og en dame kom bort til ham og ville kjøpe platen til Sissel. Han solgte henne platen og sa hun måtte kose seg med den i helgen, hvorpå damen svarte at hun ikke hadde platespiller; hun skulle henge platen på veggen. Det er klart at når du begynner å selge plater til mennesker som ikke har platespiller, så sier det litt om den enorme responsen som Sissel fikk. – Hun var unik. Sissel hadde en krystallklar stemme allerede som 14-åring da jeg hørte henne for første gang.

LOLLIPOP, LOLLIPOP – Hvorfor slo Lollipop an? B ER G EN S M AG A S I N E T

Det

t! e d i t l å m e d e e! k n k e y l r l a e v ,v rå e l l d u e smakfulle, vellykede måltidet f k m a r s tarte Det sm

–starter med råvarene!

r nt Vi o g I ar A er nye g Iv 0 k s var ArVni o1 n ø deRrSen rud TkuTnE lst g! U ønsker e ir in l RiveMIaN nye ooggogd m17. maiB-efergen g e ved gamle k. kunde LMikalingfabrik r velko m men. Kun

sentr

um.

er, taurant s e r e t s be v byens a e g n a m : ftf. AS! E Gjør som maer og cafèer d a t s rak fir os H. B h catering r e r a v e kjøtt r. Kjøp din e pølse pølsen og g i l l e j k ik rs lser, Ulr a. 25 fo Vi har c fulle lammepø elk. . en m smak estilling t e b u r å å s p e V g s a e l Årets ferske lammekjøtt er lsen duser odvikpø llergikere pro G kommet til butikken lsvår. or a pålegg! e t Pø er f r e s u d

getpro

Prøv våre gode, tf. AS f E d a t Braks . H hjemmelagde pølser og vårt eget Brakstadproduserte Eftf. AS pålegg rt e Prøv vå

, le e ul ren f a ak åv sm d r t e . e . D lig m g av r e e ar lge s sv vfo tte t y e it el n al er s be v å k t e ar n år st kke v r et o fo tid et k t n ål v je m et k e d er ked og i V yk ll ve

ER: GSTID N I N P Å 6.00 08.00-1 : e r F Man 0 .00-13.3 Lør: 08 heter

L ei

ÅPNINGSTIDER:

. AS tad Eftf H. Braks redling Kjøttfo n 31 se Leir vikå

g gsmuli arkerin Gode p for døren. en rett ut

r vi

Man–Fre: 08.00–16.00 Lørdag: 08.00–13.30

k ås en Godsvik

Gode parkeringsmuligheter rett utenfor døren

svingene a Mot Sotr

t@hbra

st: pos 9 Godvik 04 96 · E-po 7 1 5 , 1 5 93 sen 3 Leir vikå 66 75 · Faks 5 3 9 5 5 . Tlf

o kstad.n

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

Her finner du oss

H. Brakstad Eftf. AS

Leir sen

v ik å

Leirviksåsen 31, 5179 Godvik Tlf 55 93 66 75 – Faks 55 93 04 96 E-post: post@hbrakstad.no

Askøyveien

g fra

kjørin

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

en Mot Berg

sentrum

– Når du begynner å selge plater til mennesker som ikke har platespiller, så sier det litt.

KJAPPE FAR OG SØNN: Rune på s cenen, sammen med sin far, Joachim. Faren er 96 år gammel og underholder fremdeles på sykehjem og eldrehjem sammen med sønnen.

Drev med som barn: Tegning Drømte om å bli: Popstjerne eller tegner Leser hver dag: Fire aviser

(Foto: Privat)

Ser på: Gyldne tider, Tid for hjem, Mrs. Marple, Poirot, sport Favorittband: The Beatles Favorittfilm: BROTHER SUN and SISTER MOON Favorittbok: Koloss av Finn Alnæs Sjekker jevnlig på nett: Nyheter Kjører: Har ikke sertifikat

– Lollipop representerte den klassiske opmusikken. Den som startet det hele. Elvis, p Little Richard og Beatles startet noe som er levedyktig den dag i dag. Larsen og resten av Lollipop-gjengen fikk beskjed av NRK om å lage fire programmer, men seertallene gikk rett til himmels, og i 1991 var bergensernes pop-show blant de aller mest sette i Norge, med nærmere en million seere; det var bare Kvitt eller dobbelt som var mer populært. Lollipop ga også ut musikk, og solgte tilsammen 300.000, plater. – Går jeg på byen nå så kommer det folk i 30-årene bort til meg og synger Lollipop. De så programmet med mor og far. – Hvorfor sluttet dere? – Det må jeg ta ansvaret for. Jeg mente vi måtte gi oss på topp og unngå å være med på en nedtur. – Hvilke artister beundrer du selv i dag? – Når du snakker om artister, så synes jeg Dagfinn Lyngbø er en fantastisk artist. Det har med formidlingsevne å gjøre. Når det gjelder musikkbransjen så har jeg møtt mange utrolig flinke musikere som ikke er dyktige artister. En artist er en som er i stand til å formidle noe som treffer publikum. Det handler om tilstedeværelse, og om å nå ut og berøre mennesker. Du kan være en fantastisk musiker uten å være en god artist. Ellers vil jeg si at det musikalske nivået i dag er høyere enn på 60-tallet. – Men hvilke musikalske artister beundrer du i dag? – Hm... jeg vet ikke, det synes jeg er vanskelig å svare på. – Hva tenker du om Aurora? – Det fine med henne er at hun har personlighet. Jeg har fått så mange demoer opp gjennom karrieren og mange er utrolig flinke til å synge, men de har ingen personlighet. Aurora har det. Når du hører Aurora synge så hører du at det er henne. Hun er en artist. – Vi har snakket en del om Sissels salgstall – hva tenker du om de siste i Norge som solgte hundretusenvis av plater over disk – for eksem-

pel Odd Nordstoga og Bjørn Eidsvåg, for å nevne de to mestselgende? – Bjørn Eidsvåg er kanskje den beste artisten vi har i Norge; han har en unik formidlingsevne og han skriver fantastiske sanger. Bjørn har dette ekstra som skal til; jeg rangerer ham som nummer én i Norge.

IKKE PEILING – Hva vil du si om musikkbransjens endring? – Jeg ga meg med mitt plateselskap i 1992, da hadde jeg peiling på bransjen vil jeg påstå. Det har jeg ikke i dag. Det har skjedd så mye, ikke minst de siste fem årene. Er det i det hele tatt noen vits i å gi ut en CD? Vel, jeg tror at det fremdeles finnes en del mennesker som synes det er kjekt å få et fysisk produkt i hendene, åpne det, lese det, se bilder og kanskje lese hvordan låtene ble til. Og så kan andre streame så mye de vil – jeg gjør ikke det, smiler Larsen. – Men du er på Itunes? – Jada, men det får plateselskapet mitt, Grappa, ordne med. Jeg aner ikke hva de gjør, men for meg er det en fysisk CD som er viktig. – Er det enklere eller vanskeligere for dagens artister? – Både enklere og vanskeligere. I min tid hadde vi ikke Idol, ikke streaming, ikke Youtube – den gangen hadde vi ikke samme muligheten til å eksponere oss. Jeg var heldig som fikk være med i programmet Popcorn. – Så det er en annen måte å nå ut på enn på min tid, men konkurransen er også ti ganger større i dag, og du konkurrerer på en måte som ikke vi gjorde. Forskjellen er stor. Men har du talent, så når du gjennom til slutt, du må bare ikke gi opp. – Holdt du på å gi opp? – Ja. Da jeg var med i min første talentkonkurranse på Scala. Jeg må være så ærlig å si at jeg hadde regnet med å vinne, men ble nummer to, slått av en jeg slo i innledende runde. Da tenkte jeg at nå gir jeg meg. Så meldte min mor meg på en konkurranse på NRK TV, og der slo jeg til. Så man må ikke gi opp selv om man får et nei.

BLÅ GLEDE – Hva legger du i tittelen på den nye platen din? – Det ligger en dobbelhet i Blå glede. Jeg tenker at gleden har mange nyanser, gleden kan være løssluppen og overfladisk og bare gøy, men den kan også være dyp og vemodig. Platen forsøker å si noe om at gleden har mange nyanser. – Du har med deg flinke folk? – Ja, det har jeg. På tekst har jeg samarbeidet med Tore Nysæther og Bjarte Hjelmeland, samtidig som jeg har med to tekster av Gustav Lorentzen. Denne platen startet egentlig med at jeg var på Gustavs minnestund i 2010 og hørte Marit Voldsæter, Rolf Skogstrand og Inge Glambek synge en sang som Gustav hadde laget, og jeg syntes den var så nydelig, så jeg spurte Marit om hun hadde tenkt å gjøre noe mer med dette materialet, og hun sa ja, men så ble det ikke noe av. Da spurte jeg Gustavs kone Alis og Marit om det var greit at jeg brukte teksten, og de sa ja. Det er den første låten på platen, Falt meg aldri inn. Jeg har to tekster av Gustav med på platen. Hadde det ikke vært for Gustavs tekster og samarbeidet med Jon Martin Skauge, med produsent, arrangør, tekniker og gitarist, så hadde ikke denne platen blitt til. – Hvor kommer musikaliteten din fra? – Vi sang mye hjemme. Når det gjelder gleden ved å opptre kommer den kanskje fra min far. Han har ofte vært visevert, for eksempel i 50-årsdagen min. Jeg hadde invitert mange gjester, en hel del av dem var kjente profiler fra artistmiljøet, og midt i blant dem sto far, som visevert, og Marit Voldsæter kom bort til meg og sa: «Din far stjeler jo showet, Rune!» – Det gjør han fremdeles når vi drar rundt på sykehjem og underholder sammen. Han er 96 år og utrolig sprek. Rune Larsen smiler og ser på oss med sine lyseblå øyne. – Vi får håpe det er arvelig.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

B ER G EN S M AG A S I N E T

Velkommen til vĂĽr ďŹ&#x201A;otte utstilling pĂĽ Milde, Like ved Arboretet

Spesialist i hagestuer, paviljonger og drivhus Mildeveien 99 5259 Hjellestad Epost: post@gartnerteknikk.no

Telefon: 55 98 97 10 / Telefax: 55 98 97 11 Mobil: 91 66 50 41 / 91 54 68 68 www.gartnerteknikk.no

Vandring og ferieopphold i Andalucia januar-februar 2017

I år tilbyr vi et flott vinterprogram i Spania med flere valgmuligheter. Vi bor i Nerja, en sjarmerende og vakker by på Costa del Sol, ca. 50 km øst for Malaga, og her er kontrastene passe store. Fra strandlinjen med sin nydelige promenade ved Middelhavet – til fjellene som ruver i bakgrunnen. Vår reiseleder er selvsagt med fra Norge. Nerja er et godt alternativ for de som ønsker seg bort fra snø, holke og is her hjemme, samt et ypperlig utgangspunkt for flotte vandreturer. Uansett hvilket program du velger, bor vi på Hotel Parador de Nerja, et firestjerners hotell på en klippe ovenfor stranden. Direktefly fra Bergen til Malaga.

FERIEOPPHOLD PÅ SOLKYSTEN 2 UKERS OPPHOLD, 21/1–4/2, 2017 Ønsker du ikke vandreuke, kan du velge å være i to uker nyte av Nerja som du selv vil og kanskje delta på utflukter som reiseleder vil tilby. Halvpensjon inkl. FRA

14.480,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

VANDRING MED EKSTRAUKE 2 UKERS OPPHOLD, 21/1–4/2, 2017 Vandreferie med påfølgende ekstrauke. Halvpensjon og nistepakke på vandreuken inkl. FRA

15.995,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

VANDRING ANDALUCIA 1 UKES OPPHOLD, 21/1–28/1, 2017

FRA KUN

10.940,-

Det blir flotte vandreturer hver dag sammen med vår vandreguide og reiseleder. Halvpensjon og nistepakke inkl. FRA

10.690,-

Se ferie.tide.no for mer informasjon

FLERE REISEMÅL Hyggetur Ulvik (buss) 11-13/11 fra kr. 2.700,Lübeck julemarked (buss) 7-12/12 fra kr. 8.490,Praha julemarked (fly) 8/12-11/12 fra kr. 5.390,Nyttårscruise København (Fjordline) 29/12-1/1 fra kr. 3.790,Pilegrimsvandring Sarria - Santiago (fly) 8-15/4 fra kr. 15.500,Kroatia - øyhopping og vandring (fly/cruise) 3-10/5 fra kr. 11.500,Cinque Terre - vandring (fly) 5-10/5 fra kr. 11.900,Cinque Terre, Italia

Bestill din reise til Andalucia i dag, få kr. 500 i rabatt! Påmelding tlf 05505 eller

ferie.tide.no

Velkommen til nyåpnet butikk i Kong Oscarsgate – som bugner av kvalitetsvarer. Vi har sengesett, håndklær, dyner, puter, pledd, og mengder av spennende interiørvarer. Velkommen til en hyggelig handel.

W. THOMSEN AS - KONG OSCARSGT. 6, 5017 BERGEN - TLF: 55 21 33 90 ÅPNINGSTIDER: MAN-FRE. 09.30-1700 / TORS. 09.30-19.00 / LØR. 09.30-15.00

VI GJØR BERGEN LYSERE KÅRET TIL ÅRETS LYSBUTIKK I NORGE 2015!

LYCKSELE Prisme taklampe 5-lys Ord: 1.698,-

NÅ

998,-

EMBLA TAKLAMPER

-25%

LINNEA Takkrone 5-lys Ord: 1.595,-

FRA 1.198,-

NÅ DAVID VEGGLAMPE sort Ord: 429,-

NÅ

698,MARIA Vegglampe br. stål Ord: 439,-

198,MARIA Bordlampe br. stål Ord: 498,-

NÅ

298,-

COMET 3-spot plafond hvit Ord: 998,-

NÅ

498,-

LINUS Gulv leselampe sort Ord: 769,AUGUST Gulv leselampe m/dimmer Ord: 1.998,-

NÅ

798,-

NÅ

OLIVER Gulvlampe m/hvit skjerm Ord: 1.769,-

398,-

NÅ LEIKA TAKBESLAG Ord: 398,-

NÅ

298,-

TILBUDET GJELDER T.O.M 12. OKT - BEGRENSET ANTALL Nyborg i Åsane (vis á vis Plantasjen) Tlf: 55 18 09 00 www.lys-huset.no Man–fre: 10 - 19 Lørdag: 10 - 16

798,VEGAS Uplight m/ leselampe Sort og hvit Ord: 1.949,-

NÅ

998,-

RAFF DESIGNUKE: Siden 2010 har designregion Bergen invitert innovative norske designere til å presentere sitt design for fagmiljøer, bedrifter og publikum. Fra venstre: Klyngeleder i DesignArena, DRB, Torhild Eide Torgersen, direktør i DRB, Monica Hannestad, prosjektleder for Raff Designuke og i DRB, Maria Valding Seim og webredaktør, prosjekt- og medlemskoordinator i DRB, Cecilie Bannow.

VIL ENDRE TING SOM « BARE ER SÅNN » Forrige uke var det Raff Designuke i Bergen sentrum. Med konseptet Design Thinking, var det i år fokus på empati og brukervennlighet.

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Nå når vi må begynne å leve av annet enn oljen her i landet, så må vi være kreative med hva vi skal leve av. Monica Hannestad

ange tenker automatisk på mote og interiør når de hører ordet design, men design finnes i omtrent alt vi omringer oss med og bruker i hverdagen. Hvorvidt et produkt eller en tjeneste er bra eller dårlig designet, avhenger ofte av hvor godt den møter brukerens reelle behov. – For å møte brukerens behov, må vi tenke empatisk, jobbe tverrfaglig, og hele tiden teste løsningene. Dette er det overraskende få som gjør i Norge, og Design Thinking er derfor en metode som vi ønsker å fremme, sier prosjekt leder for Raff Designuke og Design Region B ergen, Maria Valding Seim.

NORGES ENESTE DESIGNUKE Raff Designuke startet i Bergen i 2010, da initiativtakerne Monica Gaustad og Thomas Thuland oppsøkte Design Region Bergen (DRB) med en visjon om å starte en annerledes designuke. Siden da har DRB invitert innovative norske designere til å presentere sitt design for fagmiljøer, bedrifter og publikum. I år ble det fokusert på bærekraftig design som er laget for å forenkle og forbedre hverdagen innen alt fra bankvirksomhet, turistindustri og klesmote, til helse, byutvikling og bikuber. Selve Raff-ruten er også utviklet med empati for brukeren – og for utstilleren. – Vi liker å kalle oss for Norges eneste designuke, fordi det ikke finnes noe lignende andre steder i landet. Alle de ulike designsjangrene får lik mulighet til å vise seg frem for et variert publikum. For å sikre dette, har vi i tillegg laget en tallmerket Raff-rute med kart slik at publikum lett kan finne frem og få med seg alle utstillingene, sier Seim.

EMPATI PÅ FREMMARSJ Blant årets foredragsholdere til den internasjo nale Raff Fagdag, er gerontolog og industri designer Dr. Patricia Moore, kjent som The mother of empathy. På 1970-tallet reiste Dr. Moore i løpet av tre år gjennom 115 amerikanske og kanadiske byer, forkledd som en 80 år gammel kvinne. Med ulike hjelpemidler gav hun seg selv dårlig syn, krokete rygg, stive fingre og tykke, smertefulle legger, og hennes mål var å sette seg inn i de sensoriske endringene og utfordringene i levemåte som forbindes med aldring. Brukerinnsikten hun dannet seg har i ettertid inspirert designere verden over til å benytte mer empati, tverrfaglighet og prototyping – såkalt Design Thinking – i sine prosjekter.

Direktør i Design Region Bergen, Monica Hannestad, bruker et eksempel som de fleste av oss kan kjenne. – Tar man for eksempel den klassiske grønnsakskrelleren med tynt og lealøst skaft i stål, så vil ofte en eldre person ha større vanskeligheter med å bruke denne enn en som er yngre. Har skrelleren derimot et tykt og stødig skaft som er lett å få solid grep om, så er denne skrelleren designet med empati for brukeren enten brukeren er ung eller gammel, forklarer Hannestad.

IKKE MER «SÅNN ER DET BARE» Mens Design Thinking siden 70-tallet i økende grad er blitt tatt i bruk av utenlandske designere, håper arrangørene av Raff Designuke at også flere norske designere og bedrifter skal skape og ta i bruk empatiske produkter og tjenester. – I Norge har vi en tendens til å bare godta ting slik de er, vi har vokst opp med å bli fortalt at «sånn er det bare» og «du må bare lære deg å leve med det». Dette har ikke vi noen tro på at skal fortsette. – Det er for eksempel ikke riktig at en person med søvnapné hver natt skal miste søvn fordi de må ligge med et stort og klumpete apparat på brystet, når det finnes en mulighet for å spesial tilpasse apparatet til den individuelles kropp og gi dem både en trygg og god natts søvn, sier Hannestad engasjert.

MYE FRIVILLIG INNSATS Med 14 utstillere, én fagdag, fire designfrokoster, workshops for videregående skoleelever og andre aktiviteter tilknyttet designuken, er det mye som skal planlegges. For prosjektleder Maria Valding Seim er planleggingen av Raff Designuke en fulltidsjobb fra mai og til vel gjennomført design uke i oktober. Resten av året opptar tilrette leggingen 50 prosent av hennes abeidstid. Men designuken er også helt avhengig av frivillig innsats, og listen av frivillige bidrags ytere er lang. – Utstillerne legger selv ned timesvis med gratis arbeid for å vise frem sitt design. Vi har i tillegg mange gode samarbeidspartnere som vi takker på vår nettside, som har hjulpet oss med å få fantastiske foredragsholdere, laget innhold til og trykket materiell, stått for produksjon av det tekniske til arrangementet, supplert oss med en elbil, stilt opp med lokaler, og hjulpet med markedsføring og aktiviteter. Vi hadde aldri klart dette uten dem, sier Seim.

Fra og med 2017 kommer Raff Designuke med i B ergen kommunes faste budsjett. – Det er veldig kjekt at Bergen kommune virkelig ønsker å satse på designuken og på fremtidsrettet design. Nå når vi må begynne å leve av annet enn oljen her i landet, så må vi være kreative med hva vi skal leve av, sier Hannestad.

TOYOTA PÅ BESØK Også utenfor Norge har Raff Designuke gjort seg bemerket. Toyota i Japan er av de som har latt seg imponere. – Sjefsdesigneren til Toyota, Mr. Tetsuya Kaida, hadde hørt om oss, og kom på årsmøtet til Design Region Bergen for noen år tilbake. Dette er spennende, og dersom utenlandske designere ønsker å delta som utstillere på design uken, så skal vi absolutt vurdere det, sier Seim. I Norge har utviklingen tradisjonelt vært preget av økonomi og teknologi, mens hensynet til mennesket som skal bruke det ikke har blitt tatt med i likningen.

LOGISKE, ENKLE OG INNLYSENDE – Markedstilpassing dreide seg gjerne om hvordan printannonsen skulle se ut. Både i Norge og utlandet har det vært typisk at ingeniører ikke lærte om empati eller bruker involvering, men konsentrerte seg om det tek niske, mens økonomen var opptatt av hvordan skape profitt og lønnsomhet. Nå ser vi at disse skillene mellom de ulike profesjoner er på vei til å brytes ned, og at flere hensyn kan balanseres samtidig i utvikling av nye tjenester og pro dukter, sier Hannestad. Målet med Raff Designuke er klart. – Vi ønsker å fremme de utrolig logiske, enkle og ofte innlysende løsningene som ingen før har gjort noe med. Kulturkonflikten mellom empati, ingeniører og økonomer mener vi enklest kan løses gjennom Design Thinking. – God design skal være så innlysende at brukeren ikke en gang skal behøve å tenke over det. Raff Designuke arrangeres hvert år og er et møtested for alle som setter pris på opplevelsen av god design. Fra 23. september til 2. oktober ble visningsrom i Bergen knyttet sammen til en vandreutstilling.

Tekst og foto: Britt Embry

B ER G EN S M AG A S I N E T

526x365_160928.indd 1

C O Nyh O et L C 201 LA 6 SS IC

Kvänum B e rg e n A S Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

2016-09-28 16:33:34

Song og musikk: Monrad H. Johnsen og Josef G. Larssen m. fl.

Helga Golten - Claus Sellevoll - Yvonne Algrøy - Cato Jensen Harald Dahlstrøm - Mads Eriksen - Frank Hovland - Steinar Krokstad Instruktørar: Ones & Erdal

Premiere på Hordaland Teater Torsdag 3. november kl. 19.30 i Logen, onsdag–laurdag Billettsal:

Grieghallen: 55 21 61 50 Ticketmaster: 815 33 133

showpakker.no, tlf. 06154 ticketmaster.no, post@revyogteater.no

www.cof.no

Veldedighetsfest på Lille Ole Bull Scene Øvre Ole Bulls plass 3, Bergen

Onsdag 5. oktober 2016 kl. 19.30

Trygve Eiken

UNDERHOLDNING | ÅRESALG | MUSIKK | BAR COF gjentar suksessen fra i fjor og arrangerer veldedighetsfest til inntekt for næringsutvikling for kvinner i Kamerun. Hittil har 1000 familier arbeidet seg ut av fattigdom ved egen innsats i et program med varige resultat for fremtiden.

Velkjente artister vil fylle kvelden med underholdning og Bergens Næringsliv har gitt fantastiske gaver til åresalget! Ta med venner, kolleger og familie. Dette blir gøy! Cover charge kr. 100,Følg CHAINS OF FRIENDSHIP på Facebook og bli med!

Vi hjelper deg å lykkes!

Calle Hamre

PUSSE OPP KJØKKENET? VI FORNYER DITT KJØKKEN PÅ ÉN DAG

Besøk oss på Bergen storsenter 6-8. oktober fra kl 11-15. Foto: Anita Perrone

(ved apoteket)

Søknadsfrist 30. mars. Åpen dag 18. okt.

Har du lærevansker eller andre utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring? Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Vi renoverer ditt gamle kjøkken ved å skifte dører og setter inn nye moderne skuffesystemer med heldemping. Vi kan bytte benkeplate og bygge opp til tak.

RING OSS PÅ 97 05 31 58 for et gratis kostnadsoverslag og en hyggelig kjøkkenprat

www.herjedalskjokken.no

PÅ VEIEN

HEIA SYKKEL Lise Lotte hadde en Mini Cooper. Nå har hun solgt den for å bli helårssyklist og få god samvittighet.

RASKERE MED SYKKEL: – For meg tar det 55 minutter fra jeg går hjemmefra, setter meg på bybanen og er fremme på kontoret på Bryggen. Det tar 40 minutter å sykle.

ise Lotte Andersen bor på Skjold og jobber som daglig leder i Pil media på Bryggen. Denne høsten har hun solgt sin elskede Mini Cooper til en 80 år gammel dame. – Det var vemodig, innrømmer hun. – Men det ble for lett å sette seg i bilen. Selv om vi bare skal en tur på nærbutikken, så setter vi oss i bilen. Nå vil Lise Lotte tvinge seg selv til å velge sykkelen. BEGYNTE MED BOMPENGENE – Det begynte med at bompengeringen ble dyrere. Og det er også dyrt å parkere i sentrum. Så jeg fant ut at jeg skulle begynne å reise kollektivt, og prøvde meg på bybanen. Men den er jo trang. Jeg fant ut at det var lettere og at det gikk fortere å sykle fra Lagunen til Bryggen hvor vi har kontorer.

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Du har tatt tiden? – Ja. For meg tar det 55 minutter fra jeg går hjemmefra, setter meg på bybanen og er fremme på kontoret på Bryggen. Det tar 40 minutter å sykle. Det er 14 kilometer mellom Lise Lottes hjem og arbeidsplass. Nå sykler hun begge veier, og legger bak seg nesten tre mil hver dag på tohjulingen. – Noen tror jeg bare renner nedover fra Skjold til byen, men jeg bruker akkurat samme tid til jobb som hjem igjen. – Du har valgt deg høsten for ditt nye liv på to hjul? – Jeg har syklet til og fra jobb siden mai. Ellers får man jo kle seg etter været. Det blir verre i vinter, og jeg er blitt fortalt at jeg bør skifte ut sykkelen vinterstid; den blir lettere ødelagt av alt saltet i veien, men det får vi se etterhvert. Folk sykler jo når det snør, og det er ikke så mange uker med snø i Bergen.

FORSVARER DEN DYRE KAFFEN – Har du regnet på hvor mye du sparer? – Bompengeavgiften steg til 45 kroner og dersom man er lat og kjører til jobb og setter bilen i et parkeringshus, så koster det gjerne 250 kroner pr dag; det er omtrent det samme som en 7-dagers bybanebillett. Så da er det bare å begynne å regne. I tillegg kommer det drivstoff og verkstedsutgifter på bil. Det koster ingenting å sykle. Da kan man forsvare den dyre kaffen man kjøper når du kommer ned på Bryggen. Jeg merker at jeg får bedre samvittighet når jeg ikke sløser så mye. Lise Lotte tar en kort pause og smiler. – Jeg kan sløse pengene på andre ting. – Og så slipper du kø? – Ja, i hvert fall hvis du kjører på tider når du ikke bør kjøre, som jeg alltid gjør. Og tar du bybanen på ugunstige tidspunkt, som jeg også har gjort, så blir det trangt og man blir presset

– Jeg kunne sikkert prøvd å bli god, men det er ikke det som er målet; fokuset mitt er å fullføre og kjenne på mestringsfølelsen.

SOLGTE BILEN: Denne høsten solgte Lise Lotte sin elskede Mini Cooper til en 80 år gammel dame. – Vemodig, erkjenner hun.

sammen. Jeg hadde en fordel før, siden Lagunen var endestoppet, og ettersom jeg gikk på der, så jeg fikk alltid sitteplass. Nå går bybanen til Kokstad, og dermed har jeg ikke lenger den fordelen; når jeg stiger på bybanen ved Lagunen så er det fullt. Enda en grunn til å sette seg på sykkelen. – Hvorfor har du begynt med triatlon? – Det begynte med at jeg skulle sykle B ergen-Voss for syv år siden, og da måtte jeg jo kjøpe sykkel. Så ballet det på seg med en venninne som driver med triatlon og hun spurte om jeg ville begynne med det. Og da gjorde jeg det. Men så måtte jeg jo finne ut hva det var først, sånn rent bortsett fra at det er svømming sykling og løping. Jeg har kun vært med på halvdistanse-triatlon, som er 1.9 km svømming, 9 mil sykling og så avsluttes det med en halvmaraton (21 kilometer). Målet er å klare heldistanse, som er dobbelt så mye, altså 3.8 km

BEGYNTE MED BERGEN-VOSS: – Det begynte med at jeg skulle sykle Bergen-Voss for syv år siden, og da måtte jeg jo kjøpe sykkel. Så ballet det på seg.

svømming, 18 km sykling og en hel maraton på slutten.

DET BALLER PÅ SEG – Jeg har prøvd halvdistanse-triatlon fire ganger, og fullført to. Jeg driver ikke med fart, og er blant de siste som kommer inn. Tiden er ikke så viktig. Jeg er med på gøy. Jeg kunne sikkert prøvd å bli god, men det er ikke det som er målet; fokuset mitt er å fullføre og kjenne på mestringsfølelsen. – Du er opptatt av mestring? – Ja. Alt handler om mestringsfølelsen. Men det som er kult er at når du har meldt deg på et løp, så må du trene i forkant, og da holder du deg i god form også. Og så lærte jeg å crawle. Det kunne jeg ikke, så jeg har gått på tre crawlekurs. Nå kan jeg det. – Du er ganske målbevisst? – Jeg har alltid drevet og løpt litt. I vinter og

vår løp jeg tre maraton i Maratonkarusellen i Fana. Det baller liksom på seg. Utfordringen skal bli større og distansen lenger for hver gang. Det må jo stoppe en gang. Så jeg tenker at jeg gir meg etter løpet i Barcelona. – Barcelona? – Jeg skal delta i en full triatlon for første gang. Etter det skal jeg begynne med yoga, sier Lise Lotte og smiler. Så setter hun seg på syk kelen og forsvinner. Ironman Barcelona ble arrangert på søndag 2. oktober. Se Bergensmagasinet.no for å finne ut hvordan det gikk med Lise Lotte.

Tekst of foto: Ove Landro

B ER G EN S M AG A S I N E T

Velkommen til UNA restaurant. Et hus dedikert til smak og opplevelser. UNA betyr I ett, sammen og vår filosofi baserer seg på akkurat det – samspillet mellom mat og drikke.

Avholdt ditt julebord hos oss, med tradisjonell julemat. Eller hva med et lutefisklag?

KONTAKT OSS KJØKKEN & COCTAILBAR +47 400 04 636 una@unarestaurant.no 2 etg. Bryggen

BÅTMEGLING

•

SERVICE/VINTEROPPLAG

•

FORSIKRING

•

BÅTFINANS

La båtdrømmen bli virkelighet Selge båt - eller kjøpe båt?

Velkommen til Bergen Marinesenter Bergen Marinesenters kjernevirksomhet er megling av båter i segmentet cabincruiser til storbåt. Bergen Marinesenter ligger midt i Bergen sentrum, Vågen. Som båtmegler med lang erfaring ivaretar vi kjøper og selgers interesse profesjonelt og upartisk. Selger tilbys god markedsføring, stort kundenettverk over hele landet samt byens beste beliggenhet. Som kjøper kan du dra nytte av våre kontakter og kunnskap om båt, vedlikehold, finansiering og forsikring. Kontakt oss for en uforpliktende prat, for sikkerhets skyld.

Bergen Marinesenter AS

C. Sundts gt, 1, 5005 Bergen • Tlf: 92 69 19 36 • e-post: sdb@bergenmarinesenter.no • www.bergenmarinesenter.no

JAKTEN PÅ X-EN – Jeg ser fortsatt for meg ansiktet hans, sier Trond Albert Skjelbred.

LÆRING I FOKUS: – Det jeg brenner aller mest for, både som kommunikasjonsrådgiver, fotballtrener, far og tidligere lærer, er å skape gode og trygge læringsmiljøer, sier Trond Albert Skjelbred, som er ute med sin tredje bok på syv år.

ei, den profilerte kommunikasjonsrådgiveren fra NOR PR snakker ikke om en tidligere kjæreste. Det handler derimot om det matema tiske begrepet x, og hvordan Skjelbred, da han jobbet som vikar på Eidsvåg ungdomsskole, og klarte å formidle forståelsen av en lignings ukjente størrelse til en av elevene. – Da jeg sa at det er x-en du skal finne, var det som om det gikk et lys opp for ham. Jeg glemmer aldri ansiktsuttrykket hans.

KOMMUNIKASJON PÅ FACEBOOK Dette bildet er også noe av utgangspunktet for Trond Albert Skjelbreds tredje bok, med tittelen Perspektiver på PR, der han både skriver selv og har invitert med størrelser innen filosofi, teologi, ledelse, juss, forskning, psykologi og rådgivning. – Tanken var å lage en bok om god kommunikasjon. Går du inn på Facebook, får du et

3 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

ilde av hva folk flest mener er god kommub nikasjon, som er til enhver tid å fremstille seg selv i et best mulig lys. Mitt kontrollspørsmål, når du ser hva dine venner og kjente legger ut, er om du da blir glad, lei deg eller noe midt i mellom. – Hva vil du selv svare på det? – Vel, jeg synes at det i overveiende grad blir veldig overfladisk, tannløst, selvopptatt og uinteressant. Jeg kan bli litt lei meg på andres vegne, og jeg blir altfor sjelden oppstemt. Men jeg går selvsagt i samme fellen selv fra tid til annen.

– Det som foregår på sosiale medier, er heiing, og da helst på seg selv. Man gjør det fordi man kan; det er ingen redaktør der som sier at dette ikke er relevant, ikke er interessant for andre. Er vi kommet dit hen at det du gjør ikke lenger teller, dersom ikke alle vet om det? spør han retorisk. – Transparens er vel en bra ting? – Ja, men du kan fint leie en gammel dame over gaten uten at du trenger å legge bilde av det på Facebook. Det må være tillatt å gjøre bra ting uten hele tiden å få tilbake offentlig aner kjennelse.

EN FALSK VERDEN

SAVNER HUMOR

– Jeg råder ofte unge mennesker til å slutte med å følge stjerner på Snapchat og Instagram. Den verden som fremstilles der, er ikke ekte. Speiler du deg i et slikt bilde, er du dømt til å føle deg mislykket, sier han.

Det han savner mest, er selvironi og humor, noe som til en viss grad kan ta litt brodden av alt det perfekte, alt selvskrytet. Dette er noe han mener har overføringsverdi til næringslivet, der det også ofte handler om å legge ut et glattpolert bilde.

FOKUS PÅ VERDIER OG HOLDNINGER: Bokens enkle design står i tråd med budskapet, og er laget av Endre Berentzen (Anti Inc.).

PE RS PE K T– IVE R PÅ PR

Virksomheten fremstilles gjerne som helt perfekt, med fornøyde ansatte, omsetningsrekorder og ledere som aldri innrømmer feil. Risikoen da er at opinionen blir sittende igjen med samme magefølelse som man får etter å ha studert vennenes glansbilder på Facebook. – Det er bedre å være ærlig, og gi et korrekt bilde av situasjonen, også når ting er vanskelig. Da oppnår du tillit, råder Skjelbred.

SENK SKULDRENE, VÆR DEG SELV En som har skjønt dette, er kommunikasjonsrådgiver og retorikk-professor Jens Elmelund Kjeldsen, professor i retorikk og visuell kommunikasjon ved Universitetet i Bergen. Mange husker fortsatt en omfattende retorisk analyse av Fremskrittspartiet han gjorde for Arbeiderpartiet tilbake i 2006. Den kom i hendene på Fremskrittspartiet, som ga den videre til Aftenposten. Kjeldsen vurderte Fremskrittspartiets retorikk som «konkret, aktuell, troverdig, løsningsorientert og polariserende», og rådet Arbeiderpartiet til å bli flinkere til å komme med erkjennelser eller innrømmelser som går «folk flest» i møte. – Han har også sagt at når du skal skrive en tale, må du først tenke på hva du vil oppnå, deretter på hva du skal si. Mye handler om å senke skuldrene og være deg selv. – Det høres flott og riktig ut, men hva betyr det?

– Her i Bergen oppleves det som uhøﬂ ig, dersom vi ikke avbryter hverandre. – At du må tørre å fremstå både med dine feil og dine positive sider, og ikke være så redd for at andre stiller vanskelige spørsmål. Da er det bedre å åpne opp for ubehagelige spørsmål, og prøve å svar på det du blir spurt om.

OPPSØKER STILLHETEN – Skal man skrive på Facebook at man har en dårlig dag? – Det kan du gjerne gjøre dersom du har det. Du kan for eksempel skrive at «i dag trenger jeg en oppmuntring». Da vil Facebook-profilen din sannsynligvis flomme over av hyggelige og støttende meldinger. De fleste av oss vil hverandre vel. Men vi er også gode på å misforstå hverandre. I dag er det mulig å bli sett, og samtidig glemme å være til stede i eget liv. – Du har sagt noe om at du liker å oppsøke stillheten. Hva mener du med det? – Som rådgiver tilfører jeg kunden kreativitet. Dersom jeg går fra møte til møte, uten å hente

meg selv inn igjen, kan jeg like gjerne erstattes av en robot. For å unngå den fellen, søker jeg til stillheten for å hente inspirasjon. Det kan være musikk, skjønnlitteratur, eller det å gå en tur. Da får jeg masse tanker og nye ideer. På vei til intervjuet reflekterte jeg litt over hvem Trond Albert Skjelbred er, og hvorfor det er så lett å være sammen med ham. Jeg tror det har noe med kunnskapene, innfallene, og det at han aldri blir noen forutsigbar samtalepartner. Han svarer aldri ullent på det jeg spør om, er veldig god på digresjoner og tankesprang, og du trenger sjelden å forklare referanser.

ALT KAN TOLKES – John Donne sier noe om at ingen av oss er øyer, men egentlig er vi vel det likevel? Inni oss, mener jeg? – Ja, og alt kan tolkes. Det lønner seg å lytte når andre snakker. Det er nok litt kulturbetinget, mener han. – Her i Bergen oppleves det som uhøflig, dersom vi ikke avbryter hverandre. I min oppvekst måtte jeg kjempe om ordet fra jeg var en liten gutt. Det var en god skole, der jeg både lærte å komme kjapt til poenget og å fortelle en historie på en engasjerende måte. Hvis ikke, ville alle de andre overta.

LYSPÆRE I HODET – Du burde kanskje heller blitt journalist? – Jeg trives veldig godt i den frie rollen som jeg har. I begynnelsen av karrieren var jeg lærer, både på barne-, ungdoms- og videregående skoler. Jeg underviser fortsatt, men da på Handelshøyskolen BI, som er mer innenfor fagom rådet mitt. – Likte du å undervise? – Ja, og kanskje aller best på ungdomsskolen. Elevene der er i en avgjørende fase av livet, og har mye energi. Jeg tenkte alltid på måter å kanalisere den energien på, for slik å maksimere læringen. Det er tross alt derfor de går på skolen. Da er vi fremme der vi vi begynte, med historien om eleven som fikk en lyspære i hodet da Trond Albert Skjelbred ga ham de magiske ordene om at x-en representerer det ukjente. Da gikk ligningen opp. Onsdag 2. november kl. 15.0017.00 inviterer Trond Albert Skjelbred til boklansering i Villa Terminus, der du får møte ﬂere av bokens bidragsytere. Påmelding direkte til Skjelbred via Facebook.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

TRON D ALBE RT S KJ E LB RE D (RE D. )

FAKTA

PERSPEK TIVER PÅ PR • Trond Albert Skjelbreds fjerde bokutgivelse, Perspektiver på PR, har som mål å gi leseren ny innsikt utover det som står å lese i en vanlig introduksjonsbok til PR-faget. • I denne boken er det ikke strategier, taktikk eller teknikker som diskuteres, men overordnede prinsipper, verdier og holdninger. • I tillegg til Trond Albert Skjelbreds egne tekster, inneholder boken bidrag fra Arne Pran, Per Høiby, Magne Utle, Per Arne Dahl, Kathleen Offman Mathisen, Therese E. Sverdrup, Geir Lippestad, Alexander W. Cappelen, Espen Gamlund, Einar Øverenget, Kjetil Smørås og Peggy Simcic Brønn. • Dette er kapasiteter innen filosofi, teologi, ledelse, juss, forskning, psykologi og rådgivning. • De ulike bidragsyternes historier knyttes til det du kan tenkes å ha lært i mer teoretiske bøker om PR. • Trond Albert Skjelbred er partner og medeier i NOR PR, der han arbeider med utvikling og gjennomføring av kommunikasjonsstrategier, krisehåndtering og medierådgivning. • I tillegg har han 20 års erfaring som konsulent fra selskaper som Geelmuyden Kiese og PwC. • Skjelbred er fast gjesteskribent i Kapital, og har tidligere skrevet bøkene Perspektiver på PR (2016), Hvordan lykkes som konsulent? (2013) og Idar Vollvik om PR (2009). • Han er vinner av Konsulentprisen 2014, og er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole (NHH). B ER G EN S M AG A S I N E T

KULTUR

3 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

Å HOPE ETTER DAGFINN Christine Hope elsker å stå på scenen. Nå skal komikeren overta Ole Bull etter Dagfinn Lyngbø. Det er litt skummelt.

elv etter glimrende kritikker og utsolgte show, synes Christine Hope det kan være skummelt å stå på scenen. Men hun elsker det, og denne vinteren er hun for sikkerhets skyld aktuell på to scener: DNS og Ole Bull. Det begynte med moren.

– Elina Krantz hadde sett meg på Stundesløse, jeg var med i en festspillkabaret, og Arve Kalvø og Espen Beranek Holm lette etter en dame til et show de skrev på. Elina foreslo meg. De fløy til Stord og så meg i en forestilling jeg var med i, og det klaffet veldig raskt. Dagen etter fikk jeg tilbud om å være med i «3 mot 1 er feigt».

HUMOR I FAMILIEN – Mamma burde nok og stått på en scene, sier Hope. – Det har alltid vært mye humor i familien min. Mamma hadde klesbutikk på Stord, og når hun kom hjem fra jobb satt hun og parodierte kundene. Vi lo så vi skrek, forteller komikeren. Men i stedet for å stå på en scene selv, dyttet hun datteren inn på scenen gjennom Stord Teaterlag da Christine var 11 år, og dermed var retningen bestemt og kursen staket ut. – Det er vel sånn i livet noen ganger, at det oppstår noe, at det skjer ting som det er en mening med. At noen ser deg. – Foruten din mor – hvem så deg? – Jeg begynte på Romerike folkehøyskole, og det var en lærer der som tok meg til siden, blant 130 andre elever fra hele Norge, og sa: «Du har det lille ekstra, så hvis du vil så kan du klare dette her, men da må du jobbe hardt. Og husk: Vær tålmodig.» – Da følte jeg nok at jeg kunne få dette til, sier Hope, som var i samme kull som Trond Espen Seim, Stine Buer og regissøren Alexander Mørk Eidem.

FØDT I BERGEN

TO SCENER: Denne vinteren er Christine Hope aktuell på to scener: DNS og Ole Bull.

Hun og hennes seks år eldre tvillingsøstre er født her i byen. Moren og faren er fra Bergen. Familien Hope bodde mellom de syv fjell. Men så fikk faren lærerjobb på Stord, og hele familien flyttet. Tvillingene var seks år og skarret allerede. Christine var to. – I det øyeblikket jeg sier Stord, merka eg at da snurpa seg heilt te, men i det øyeblikket eg snakker om Bergen, så kommer bergenseren, e’ du me’? Og så er jeg gift med en bergenser og har to barn som er blitt bergensere. – Når forsto du at du hadde et komisk talent? – Jeg var nok den klassiske klassens klovn, som hermet etter læreren og likte at folk lo. Og så er det noe med det å ha rødt hår og fregner og skille seg ut litt ufrivillig og lett bli en de andre ler av. Og så ble det kult å ha rødt hår da Sarah Ferguson ble prinsesse. Men etterhvert skulle alle farge det rødt. – Hva skjedde i 2001?

TULL OG TØYS PÅ ALVOR Siden ble det samarbeid med Ørjan Liavåg, Ina Breivik, Herborg Kråkevik og Dag Schreiner. Først i 2013 sto hun alene på scenen. – Jeg har vel alltid lett etter noen å leke med, sier Hope. Men så sto hun altså der alene på scenen med alle sine merkelige karakterer som hun gikk inn og ut av – konstant i bevegelse. – Du er blitt sammenlignet med John Cleese? – Jeg er veldig glad i John Cleese, Charlie Chaplin og Rowan Atkinson. Silly walk er jo tull og tøys – men på alvor. Og jeg husker hvilken sofa jeg satt i da jeg så Mr. Bean for første gang i tidlig ungdom. Det var den scenen fra kirken. Hope var så opptatt av fysisk teater at hun dro til Paris for å studere på L’École Internationale de Théatre Jacques Lecoq. Skolen er grunnlagt av Lecoq, en fransk skuespiller som er kjent for sine metoder innenfor fysisk teater, bevegelse og pantomime. – Jeg har alltid vært glad i fysisk humor. På Lecoq-skolen skrelte de av meg alle Stord teaterfaktene, smiler hun. – Som en fysisk skuespiller må du vel ta vare på deg selv og trene fysisk for å kunne gjøre jobben på scenen? – Ja, sier hun lavt. Så drar hun litt i buksebenet og en bandasje kommer til syne. Hun har vrikket foten og har et delvis avrevet leddbånd. Andre ville vært sykemeldt, men det er ikke et alternativ for Hope. Det er fire måneder til showets premiere, og bare ti dager til DNS-premieren «Mummitroll i kulissene». – Jeg har ikke vondt når jeg går. Problemet er at jeg skal spille en teaterrotte som skal pile frem og tilbake. Jeg vet ikke om jeg kan pile så mye, sier hun og smiler. – Når du ikke har delvis avrevet leddbånd – trener du? – Ja, men jeg er ingen jogger. Jeg driver med noe som heter fysiopilates. Med vekter. Det handler om å forebygge og stabilisere musklene rundt knær og ankler og jeg har gjort det i tyve år. B ER G EN S M AG A S I N E T

– Å stå på en scene er hurra og hjelp på en gang. Det er en helt idiotisk kombinasjon.

THE SHOW MUST GO ON: – Jeg har ikke vondt når jeg går, sier Christine Hope, som stiller på scenen til tross for et avrevet leddbånd.

MOREN TIL KAROLINE – Kan du fortelle om «Moren til Karoline K ruger»? – Ideen er absurd, fordi karakteren begynte med at jeg spilte Kjellbjørg Lunde, stortings politikeren fra Stord. Hun snakker jo fort. Så sa regissør Arvid Ones: Hva om vi setter dette sammen med en motsetning som ikke snakker så fort. Da kom det fra Herborg: Hva om det er Karoline da? Karakteren ble etterhvert moren til Karoline. Etterhvert kom hele familien Krüger for å se showet; Sigvart, Karoline, barna deres og moren til Karoline. Da de kom bak scenen etterpå, så jeg ikke moren og spurte hvor hun var blitt av. Nei, hun ble så dårlig, svarer Karoline. I noen sekunder der gikk det kaldt nedover ryggen på meg, jeg fikk jo panikk, men så sa Karoline: Neida, slapp av, vi har vært på indisk restaurant og spist før showet, så det har ikke noe med deg å gjøre. – De elsket showet og syntes Moren til Karoline var det beste nummeret i forestillingen. Moren til Karoline blir med videre. Denne gangen irriterer hun seg grenseløst over at barnebarnet har begynt med rap, forteller Hope, hvorpå hun fnyser irritert og glir rett over i karakter: «Ræpp? Kunne ho ikkje søngje i kjørkjo?» – Hvordan takler du forventningspresset? – Jeg kan ikke bruke krefter på det. Du blir bare matt. Hadde jeg visst hva som ble et godt show med terningkast seks, så hadde jeg jo bare skrevet det. Sånn er det jo med all kunst; om du lager plate eller skriver en bok; skulle man liksom gjøre det halvveis? «Nå skal jeg sette meg

4 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

ned og lage et show som blir sånn passe»? Nei, man går jo for gull! Og det gjør jeg også. – Jeg velger de tingene som jeg blir kriblete av. Jeg ville ha med en gitarist og da vi lette etter den rette typen var vi innom flere klassiske gitarister, men så fant jeg Thomas Valeur, og jeg kjente det med det samme – ring han! – Jeg tror publikum merker at jeg har det gøy og ikke later som om. Det motsatte ville være forferdelig, tenk om publikum tenkte: «Oj, det ser ikke ut som om hun har det gøy selv en gang». Hvis artisten kjeder seg så kjeder du deg også som publikummer. Det kan ikke være slik at artisten ikke har lyst å være på scenen en gang. – Justin Bieber? spør vi. – For eksempel, svarer hun. – En av overskriftene gikk på at han burde ta ferie. Og kanskje han bør det og finne tilbake til gleden ved musikken og hvorfor han startet med dette. – Nivået blant komikere og skuespillere er bedre enn noen gang i byen, og det dukker stadig opp nye? – Ja, og det er veldig bra at Sølvi Rolland har satset på Lille Ole Bull og de to nye jentene, Sandra og Tonje, som hadde premiere på torsdag. Jeg heier på de. De har jobbet og jobbet og ikke nådd helt ut ennå, men likevel fortsetter de, og når det først skjer, når gjennombruddet kommer, så tror jeg det kan bli veldig bra.

gjøre noe som jeg synes er kjempemorsomt, men fjeset hans utstråler gjerne at han ikke likte det i det hele tatt. Du ser det med det samme. – Han er veldig klar og tydelig på hva han liker og ikke liker, han styrer meg litt, men er jeg veldig uenig, så lar han meg få viljen. Som regel. – Du velger ham igjen og igjen? – Ja, jeg gjør det. Jeg har ringt og sagt at nå har jeg vurdert så mange alternativer, men jeg lander på deg igjen fordi du kjenner meg best. – Jeg sitter og bygger ut manuset ett år i forveien, og hvis jeg da skulle sitte med en jeg aldri har jobbet med før – selv om du kan ha likt ting som den regissøren har gjort før, er det ikke sikkert du går godt i lag med den personen verken personlig eller når det gjelder manus, skjønner du, det kan godt være jeg bør utfordre meg selv og jobbe med andre regissører. – Er det ikke naturlig at du søker trygghet? – Jo. Du sa det. Jeg valgte det trygge. Siden det er skummelt å stå på en scene så valgte jeg det trygge. Å stå på en scene er hurra og hjelp på en gang. – Det er en helt idiotisk kombinasjon. Christine Hope er aktuell som teaterrotten Emma i Tove Janssons «Mummitroll i kulis sene» på DNS med premiere 14. oktober. Humorshowet «Hope, skulder kne og tå» har premiere på Ole Bull Scene 2. februar.

VELGER ONES – Hva kan du si om regissør Arvid Ones? – Jeg kjenner ham så godt. Vi er brutalt ærlige og han har et fjes som er så lett å lese; jeg kan

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

– Jeg er litt tilhenger av gnåledebattene. Kristin Winsents

MUSIKK OG LIKESTILLING: – En rekke norske musikkorganisasjoner jobber nå med å jevne ut kjønnsforskjellene i musikklivet, sier Guro Kleveland, som hadde samlet et debattpanel på fire profilerte kvinner fra musikkbransjen. Fra venstre: Guro Kleveland, Kristin Winsents, Rebekka, Anne Lise Frøkedal og Sunniva Sjøstad Hovde.

KVINNER BAK MIKSEPULTEN Når en kvinnelig artist har hatt med coprodusent på en plateutgivelse, skrives det gjerne at hun «har fått hjelp fra». Er det en mannlig artist, står det derimot at han «har produsert sammen med».

en nye bransjefestivalen Vill Vill Vest kunne by både på konserter og seminarer. Det faglige programmet ble arrangert av Brak, og foregikk i hovedsak på Litteraturhuset i Bergen. Et av de mest interessante seminarene tok for seg hvordan pressen omtaler kvinnelige musikkprodusenter.

FULLSATT SAL Seminaret var arrangert av Balansekunst, som er en organisasjon som jobber for et likestilt musikkliv. I en pressemelding for arrangementet viste de både til en anmeldelse av artisten Jessica Sligters album A Sense of Growth, der kun hennes mannlige medprodusent ble kreditert, og Björk, som på nettsiden sin for en tid tilbake skrev at «it feels like still today, after all these years, people cannot imagine that women can write, arrange or produce electronic music».

B ER G EN S M AG A S I N E T

Balansekunst hadde samlet et panel på fire profilerte kvinner fra musikkbransjen: Kristin Winsents (musikksjef i P13), Sunniva Skjøstad Hovde (musiker, musikkforsker og fagansvarlig på Feminalen i Trondheim) og artistene/ produsentene Rebekka (fra duoen Seaweed Girls) og Anne Lise Frøkedal. Det brennbare temaet ble diskutert foran en fullsatt sal, med Charlotte Myrbråten som debattleder. Hun innledet med å vise til en større sak i D2 om «kvinner som skrur på knotter». – Sandra Kolstad har stått for en modernisering. Til å begynne med sperret folk opp øynene når hun fortalte at hun produserte selv.

PRODUSERER SELV – Det er ingenting i produsentrollen som tilsier at det må være en mann. I dag er det også blitt slik at alle kan produsere hjemme, sa Rebekka. – Jeg begynte tidlig å bruke Pro Tools

( populært digitalt musikkredigeringsprogram, journ. komm.), og har jobbet i mange år med å arrangere og produsere musikken min selv, uten at det er noe som jeg har tenkt så mye over, sa Anne Lise Frøkedal. – Men det føltes litt rart første gangen jeg ble bedt om å produsere for noen andre. – Dagens teknologi har gjort det enklere å produsere selv, sa Sunniva Skjøstad Hovde, og la til at hun følte at «gutteklubben Grei fra 80-90-tallet» nå var på vei ut. Hun har likevel opplevd at hennes navn ikke kom med på platen, selv om hun hadde hatt en produsent rolle. – Bandet sa at «han andre» var produsent, mens jeg bare hadde blitt spurt om råd. Men jeg er optimistisk. Journalistikken er blitt bedre, og det har hjulpet på at mange kvinner er blitt mer tydelige på egen rolle.

LIKER «GNÅLEDEBATTENE» – Jeg er litt tilhenger av gnåledebattene, sa Kristen Winsents, og tok til orde for låtskrivercamper og mentorordninger. – Da jeg begynte i P3 på 90-tallet, måtte vi styre teknikken selv. Harald Are lund stod for opp læringen. «Der er mikken, der er play» sa han. Jeg tror at vi må begynne et sted, og at ting kan endre seg fort. En undersøkelse fra USA viser at det nå finnes hundrevis av nye kvinnelige produsenter. Bergensmagasinet fikk en kort prat med panelet etter debatten. Seminarets initiativtaker, Guro Kleveland, ble også med i samtalen. Hun er styre leder for Balansekunst, en organisasjon som startet opp i 2009 etter at flere aktører i norsk musikkliv gikk sammen for å se på tiltak som kunne stimulere til bedre likestilling i bransjen. – Vi er nå rundt 40 norske musikkorganisasjoner som jobber for å få fortgang i arbeidet med å jevne ut kjønnsforskjellene i musikklivet, sier hun.

FAKTA

BALANSEKUNST • I 2009 gikk flere aktører i musikklivet sammen for å se på tiltak som kunne stimulere til bedre likestilling i bransjen. • Prosjektet fikk tittelen Balansekunst, og er i dag en forening bestående av 40 musikkorganisasjoner som arbeider for å jevne ut kjønnsforskjellene i musikklivet. • Musikkbransjen domineres i dag av menn. Kun 20 prosent av GramArts medlemmer er kvinner, og det er langt færre kvinner enn menn på norske festivalscener. • I 2015 var kun 23 av de 100 mest spilte norske utøverne på norske radioer kvinner, i 2014 var tallet 11 av 100. • Siden 1983 har bare tre kvinner blitt kåret til Årets Spellemann. • I de norske orkestrenes repertoar er andelen kvinnelige komponister på 0,055 prosent. • Musikkjournalister, bookingsjefer og kunst neriske ledere er oftest menn. • Under mottoet «Bedre kjønnsbalanse i musikken fører til et rikere musikkliv» arbeider Balansekunst for å bryte disse mønstrene og strukturene. • Mer informasjon: balansekunstprosjektet.no

VIKTIGE FORBILDER Intervjuet fortsetter deretter omtrent der panel debatten sluttet; i USA. – Sylvia Massy og Georgia Anne Muldrow er viktige forbilder som jeg synes får alt for lite oppmerksomhet, sier Hovde, og legger til at hun ser frem til å høre hva sistnevnte har fått til på det kommende albumet fra Nosizwe Baqwa (noen smakebiter er allerede ute på singel, journ. komm.). Samtidig har vi nå en situasjon der mange artister sitter på eget innspillingsutstyr. Noen drar ikke i studio i det hele tatt. – En av ulempene med en slik demokratisering, er at det ikke lenger blir så vanlig å gå dypere inn i produsentrollen, og slik skape en egen signaturlyd, mener Hovde. – Selv har jeg stort sett gjort alle påleggene selv, etter at liveopptakene ble spilt inn i et større studio, sier Frøkedal. – Savner du ikke noen å kaste ideer med? – Absolutt. Men det ble slik nå. Siden jeg visste hvor jeg ville, var det enklest å gjøre det selv denne gangen. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

STÅR SAMMEN I KAMPEN FOR LIKESTILLING: De 40 medlemsorganisasjonene i Balansekunst arbeider blant annet med kartlegging, mentorordninger, bevisst gjøring, kursing og forenkling av regelverk for å bedre kjønnsbalansen i musikkbransjen.

B ER G EN S M AG A S I N E T

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

ALLE KAN FINNE FLINKE FOLK. VI FINNER DE SOM PASSER. I løpet av fire år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle våre rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser.

Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via Bemanningsbyraaet.no

HELT TIDEN MED

TONJE OG SANDRA

MUSIKER: HÅVARD FUNDERUD REGI: ARVID ONES

«Humorduoen Tonje og Sandra overbeviste stort» Bergensmagasinet

«Herlig og treffsikker revy i tiden» BA «De er proppfulle av entusiasme, utstråling og sjarm»

Lille Ole Bull fra 29. september TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 01654

DESIGN ARTGARDEN // FOTO MYREZE STUDIO

FUNKET FRA FØRSTE ØVING: – Det funket fra første øving i 2015. Og så tok det ene det andre, forteller (f.v.) Lars Henrik Stoud Platou, Even Kjelby og Ole Kristian Einarsen i GREAT NEWS. (Foto: Linn Heidi St okkedal)

INGEN DEADLINE FOR GREAT NEWS De har gitt ut singler og spilt konserter i hele sommer. Debutplaten lar vente på seg.

or ett år siden spilte de sin første konsert på Landmark. Etter By:Larm i vår begynte ryktene om et nytt og spennende bergensband å surre. I sommer gjorde de Bergenfest, Bygdalarm og Øyafestivalen, sam tidig som de slapp overbevisende singler. Nå venter fansen på albumet. Og de må vente lenge.

EVEN HUSKET EN JAM Da Bergensmagasinet møtte dem i sommer hadde de akkurat feiret sitt ett-årsjubileum. Det har gått fort siden våren 2015. Even Kjelby, vokalist, gitarist og låtskriver – og bassist Ole Kristian Einarsen, trengte en trommis. Even husket en jam seks år tidligere med en fyr som spilte trommer, for øvrig en fyr som ikke hadde noen planer om å fortsette med å spille trommer. Helt til Even ringte.

4 6

B ER G EN S M AG A S I N E T

– Even visste at jeg var trommis lenge før jeg visste det selv, noe som for meg sier noe om hvor musikalsk han er. Og at han etter seks år husker den meget korte jammingen, er også spesielt, sier Lars Henrik Stoud Platou, som er i ferd med å ta en master i juss, og egentlig har staket ut kursen med lovsamlingen under armen, ikke tromme stikker i hendene. – Men det funket fra første øving. Og så tok det ene det andre, forteller Even. – For meg handlet det der og da om jeg skulle spille fotball på tirsdager eller være med på ø ving. Så jeg valgte øving. Dette er det eneste bandet jeg har spilt i, og det eneste jeg noen gang kommer til å spille i, sier Lars Henrik. – Nå har vi det skriftlig, sier bassist, Ole K ristian. Han studerer musikkterapi, og er fascinert av hvilken virkning musikk kan ha på mennesker. Nå har han sett det både gjennom

studiene og i teltet på Bergenfest; det tok fyr i teltet og tar Great News av internasjonalt, satser han hundre prosent. Det gjør også Even Kjelby, som jobber i bar på kveldstid og skriver tidløse indie-perler på dagtid. Det er han som kommer med låten, selve rammeverket, og så fyller de to andre på med ideer.

BANDET PLANTET DAZE-POP – Jeg føler vi har fått en gylden mulighet her, og det er dette jeg lever for nå. Jeg hadde sett for meg at det skulle gå mange år før det tok av, og så går det på første året, og da skjønner man at man sitter på noe hissig. Er det lov å si? spør Even. – Nei, ikke at man sitter på noe hissig, kommer det fra Lars Henrik. Det blir latter rundt bordet.

– Ord som daze-pop, hazy-pop og til og med diamant-pop er blitt brukt om musikken – har dere plantet disse beskrivelsene selv? – Daze-pop har vi plantet. Det fins ikke, sier Lars Henrik. – Jo, det fins jo nå, bryter Even inn. – Ja, nå fins det. Men vi vet ikke om noen andre band som driver med det. – Vi har bare funnet på det og ikke tenkt mer på det. – Det er vanskelig å sette dere i en bås. Følelsen man får når man hører på dere, kan kanskje sammenlignes litt med følelsen man får når man hører på Euroboys, selv om sounden er ulik. – Det likte jeg godt at du sa. Jeg er stor fan av Euroboys, sier Lars Henrik. – Hva hører dere på? – Vi hører på ganske mye forskjellig. Ole K ristian spiller jo moderne psykedeliske bass linjer med bra driv. Lars hører på metall, hvor det er hardt, bra driv og høyt tempo. Jeg har hørt mye på Dire Straits og Fleetwood Mac, sier Even. – Fleetwood Mac er kanskje det bandet som vi har mest til felles med alle tre, skyter trommisen inn. Og dermed faller noen av brikkene på plass når det gjelder den sterke melodiske signaturen til bandet. Dire Straits, Fleetwood Mac og en liten tanke Euroboys. – I jammesituasjonen, da vi spilte inn Special Place, skjønte vi at vi traff noe, det var yes! Noen har sagt at den låten har tre refrenger oppå hverandre, men akkurat det var bare flaks. Jeg begynner alltid med verset. Vi var bare heldige, etterhvert som vi laget sangen tok det ene det andre. Flere av disse sangene kommer ut av «happy mistakes», at det er noe som skjer, man spiller en feil og så høres feilen helt konge ut. – Så nå kan dere stole på det etterhvert; hvis dere bare samles så...? – ...skjer det et uhell, ja.

INGEN SPØR OM JUSSEN LENGER – Hva er drømmen? – Jeg var veldig ambisjonsløs da vi startet. Jeg har aldri hatt noen tilknytning til musikkmiljøet i Bergen eller det å spille i band i seg selv. Da vi spilte en konsert på Landmark for et år siden så var min drøm oppnådd. Det var den eneste drømmen jeg hadde, og så måtte jeg finne en ny. Så spilte vi på by:Larm i Oslo i et telt med over tusen mennesker, så var den drømmen nådd. Så kom Bergenfest, da var den nådd. Så nå blir det liksom sånn, hva skal man tillate seg å tenke og drømme om? spør Lars Henrik. – Roskilde og Prima Vera-festival i Danmark og i Barcelona, skyter Even inn. – USA, sier Ole Kristian. – Det går så langt det går. – Når kommer albumet? – Neste høst. Vi vil bruke tid. Vi vil ha noe å fortelle. Etter Hulen og Oslo skal vi roe ned, og bruke tid på å gi ut et godt album med en rød tråd. – Hva får vi på Hulen? – Noe annerledes. Folk kan glede seg. Vi gleder oss.

BYENS VAKRESTE BRUDEKRONE KODE-utstillingen Sølvskatten 1816 tar deg med tilbake til en annen tid og et annet klassesamfunn enn i dag.

BYENS VAKRESTE BRUDEKRONE?: Brudekrone i forgylt sølv med glassteiner, laget av Jacob Christian Ravn, Bergen 1854. (Foto: Dag Fosse / KODE)

tstillingen forteller en fascinerende historie om nasjonsbygging gjennom dugnad og tvang, sier Line Daatland, sjef for kunst og design ved KODE. I 1816 fikk Norge sin egen nasjonalbank. Verdien på den nye nasjonalbankens valuta ble forankret i et sølvfond, reist ved hjelp av private bidrag, på folkemunne kalt «sølvskatten». Landets innbyggere bidro med både sølvgjenstander og mynt. I utstillingen presenteres ni av de 876 bergenserne som betalte inn sin «sølvskatt», gjennom en rekke gjenstander fra museenes samlinger. – Dette er en spennende setting for KODE å vise fram vår rikholdige sølvsamling i, sier Daatland. Utstillingen er et ledd i markeringen av Norges Banks 200-års jubileum, og en del av et utvidet samarbeid mellom KODE, Universitetsmuseet i B ergen og Bymuseet i Bergen. De tre museene er svært glade for samarbeidet. – Samlet setter vi sølvet i en større historisk sammenheng, sier seniorråd giver Siri Skretting Jansen fra Universitetsmuseet, som har satt sammen artikkelsamlingen «Byrde og berikelse». – Innkrevingen av denne «sølv skatten» i 1816 var en byrde for den enkelte bidragsyteren, men ble en berikelse for fellesskapet. – Sølvskatten 1816 tar oss med tilbake til en annen tid og et annet klassesamfunn enn i dag, utdyper formidler Lars Voss Sørhus fra Bymuseet, og opplyser at de har fått laget en egen app som tar publikum med på en vandring i området rundt Vågsbunnen. Utstillingen gir publikum et innblikk i sølvets metallverdi og symbolverdi, fra drikkekanner og skjeer til brudekroner og bunadssølv. Her vises også sølvet slik det forekommer i naturen, i former som få har sett før. Utstillingen skal også få publikum til å reflektere over økonomi, verdi og tillit. – Økonomi kan gjerne oppfattes som noe litt abstrakt, sier Line Daatland. – Her gjør vi det konkret og engasjerende, gjennom å vise fram historiske gjenstander og formidle personlige historier. Økonomi er noe vi alle forholder oss til, og det økonomiske systemet baserer seg på tilliten vi har til betalingsmidlene.

Great News spiller på Hulen 7. oktober. Tekst: Ove Landro

Utstillingen Sølvskatten 1816 åpnet 28. september på KODE 2, og vises til og med 26. februar 2017. Tekst: Magne Fonn Hafskor

B ER G EN S M AG A S I N E T

IMPONERENDE DEBUTFORESTILLING: De to fyller en rekke roller, sparrer sømløst, og går Eminem en høy gang når det gjelder å snakke som en mitraljøse.

HELT I TIDEN – MED TONJE OG SANDRA Lille Ole Bull Scene

HUMOR MED BRODD OG VIDD Humorduoen Tonje og Sandra overbeviste stort på premieren torsdag, med et høyenergisk show der latteren satt løst, karakterene var oppfinnsomme og sangnumrene ble akkompagnert av både klaver og taktfast klapping fra publikum.

umor handler om gjenkjennelse, men med en overraskende twist. Dette er en kunst som Tonje Holm Sandnes og Sandra Spjelkavik behersker til fulle. Her i Bergen liker vi i tillegg å le av oss selv, og det var det rikelig anledning til i den lille timen showet varte.

SKRÅBLIKK PÅ BERGEN Her møtte vi fruer fra Paradis som engasjerer seg både for Education of the Burmese Population («selv om de er fattige, så har de evner») og for å verne Hordnesskogen («legg containerhavnen i Arna. Der er det stygt fra før»), Brann-tilhengere (ubetalelig parodi, der Brann byttes ut med Bergensfilharmonien), sykkelbyen («endelig kommer Bergen på verdenskartet»), og Erna Solberg som gjør en Hillary, og offentliggjør all epost og tekstmeldinger (med fantastisk ordspill om Ernas ektemann). Alt dette er veldig bra, men stilles fullstendig i skyggen av en heseblesende God Morgen Norge-sending, med skarp brodd mot måten medier i dag veksler mellom det trivielle og det dypt tragiske - helt uten å stoppe for å trekke pusten.

4 8

B ER G EN S M AG A S I N E T

De to fyller en rekke roller, sparrer sømløst, og går Eminem en høy gang når det gjelder å snakke som en mitraljøse. Fullstendig imponerende, og et nummer jeg tror veldig få vil kunne gjøre dem etter.

PIPPI PÅ TOMGANG Kveldens svakeste bidrag var en revysketsj om Pippi som voksen. Den kunne vært tatt mye lenger ut, men ble i stedet en samling opplagte poenger (understreket av Pippi selv, som umiddelbart skjønner hva som er sannheten når Annika forteller at Tommy «har tatt en lengre ferie»). Den holdt likevel bra humrenivå, og var fort glemt idet de tok på seg skinnjakker og agerte Soldiers of Odin Norway. Jeg har aldri hørt hjernedød hatretorikk fremført med større vidd. Under mottoet «vi gjør byen tryggere» tok de tak i en rekke «problemer» med innvandrere, blant annet at roseselgere nattestid glemmer å kutte stilken på skrå. Poengene kom på rekke og rad, det ene mer absurd enn det andre, og endte i en oppfordring om å støtte dem økonomisk. «Hjelp oss å hjelpe» var omkvedet.

KJÆRKOMNE SANGNUMRE Da har jeg ikke nevnt innledningen, der Sandra kjørte på med en tilsynelatende personlig Facebook-parodi, og Tonje vekslet mellom å fortelle mer eller mindre velkjente standup-vitser, etterfulgt av små øyeblikk av selvinnsikt («det var ikke en gang min egen vits; jeg stjal den fra Tommy Steine»). Veldig bra. Sangnumrene må også nevnes, akkompagnert av pianist/trombonist Håvard Funderud. Disse fungerer mest som kjærkomne avvekslinger for publikum, og sannsynligvis også de to komikerne, som har usannsynlig mye tekst å holde rede på. Best av alle var deres parodi på den utgamle 4 Non Blondes-hiten What’s Up, der de lister opp en rekke liksomproblemer. Det slo meg at dette kunne fungert tilsvarende bra med Alanis Morrissettes Ironic, rett og slett fordi hele teksten til den er eksempler på ting som absolutt ikke er ironiske; i hvert fall ikke her i Bergen. «Rain on your wedding day», liksom. Er det noen som ikke har opplevd det? Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Spilles på Store Scene fra 14. oktober !

Ta med familien til Den Nationale Scene og møt Mummitrollet, den modige og bråsinte Lille My og den ﬁseﬁne fru Filifjonka i en morsom og spennende familieforestilling av Tove Jansson. Billetter: www. dns.no | 55 60 70 80 | dns@dns.no

A-TAK tilbyr følgende tjenester:

A-Tak As tilbyr følgende tjenester i hele Norge:

Alt innen tak: Stillas Tørris O Alle typer takstein O Takrenner/Beslag Tak Kalkblåsing O Skifer O Stillas Sandblåsing Maling OSalg O Rehabilitering og utleie. Membran O PVC

Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum. Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg TLF: 55 340 340 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no

PÅ ØRET EN REISE TIL EN UTENOMJORDISK VERDEN DOBBELTGJENGER - WHEN I’VE GONE TO SPACE (EP, Bad Vibes)

Proggen er tydeligvis tilbake for fullt i B ergen. Sist anmeldte vi det virtuose seksmanns- orkesteret Seven Impale nye album, og fredag i forrige uke platedebuterte Dobbeltgjenger med konsept-EPen When I’ve Gone to Space. Kjennere av sjangeren (og av science fiction generelt) vet at referanser til det ytre rom like gjerne peker på protagonistens indre sjeleliv, og slik er det også her. Mannen bak dette tekstlige universet heter Vegard Wikne, og har gjort noe såpass konseptuelt som å erstatte coverets sangtekster med beskrivelser av hva låtene handler om. Det tyder på at dette er noe han virkelig mener og har tro på. «He is no longer sure if his home, this planet, his love or himself are real. He’s only sure that the reality he is experiencing right now will never end. Whether he experiences it or not» skriver han til eksempel om låten In Abyss. Jeg vet ikke; dette gir meg litt følelsen av foreldet tankegods fra 70-tallet, en tid der slikt pretensiøst babbel ble ansett for å være høyverdig lyrikk. Mye av den tidens prog rock var likevel interessant å lytte til, men da takket være det musikalske. Jeg aner fortsatt ikke hva tekstene på mesterverker som In the Court of the Crimson King og Close to the Edge handler om, uten at det på noen måte forringer dem. Heldigvis er det musikalske av høy kvali tet. Musikken er svært riffbasert, med bra driv og mange lekre detaljer i lydbildet. Jeg liker også lyden, som både er røff og fyldig, med mye luft og rom. Dette blir ekstra tydelig på de to siste låtene. Let Me Fall Through er

best, både fordi den har et fengende bluesriff, er spennende arrangert (med gyngende fiolin, et spenstig start/stopp-parti, og en sylskarp gitarsolo) og fordi Wikne synger med stor overbevisning. Tittelsporet, som kommer helt til slutt, er også bra, med et arrangement der låten bygges opp fra et enkelt bassriff til en tung og innstendig heavyballade – og med noen tøffe overganger som fortjener å høres. Teksten handler visstnok om hvordan astronauten endelig finner sin skjebne – som er «to hold the power of his thoughts and emotions in his mind with total control to manipulate his own reality, completely». Slik kan det gå. Dobbeltgjenger holder plateslippkonsert på Landmark torsdag 13. oktober. Magne Fonn Hafskor

PYMLICO – MEETING POINT (CD, Apollon Records)

5 0

B ER G EN S M AG A S I N E T

MODDI – UNSONGS

(CD, Propeller Recordings)

ANNENRANGS PØNKERE

Enda mer progg, denne gangen fra Oslo (men utgitt på bergenske Apollon Records), og befriende fritt for pretensiøse tekster om reiser i det ytre og indre univers. Pymlico er noe så sjeldent som et band som ledes fra trommekrakken. Nå er ikke Arild Brøter en Christian Vander (Magma), som finner opp både en helt ny sjanger (zeuhl) og et helt nytt språk for å sette de musikalske ideene ut i livet. Neida, dette er lyttervennlig og hyggelig musikk pakket in i et lett gjen kjennelig lydbilde, inspirert av Pink Floyd, Porcupine Tree, Joe Satriani, Toto og Snarky Puppy. Deres nye album er det fjerde i rekken, og slippes førstkommende fredag. Åpningslåten, Crab Key, høres ut som Jethro Tull med Steve Hackett på gitar, Second Rate Punk (bra tittel; det var jo akkurat det 70-tallsproggerne var) har en gitar som gråter ala David Gilmour, og låter ellers som et outtake fra The Lamb Lies Down on Broadway, Iris f yller lydbildet med fjerne stemmer, myke glassknuselyder og enda mer Pink Floyd- inspirert gitar, mens NOL861613060 (tittelen er låtens ISCR-kode) og Erised er helt over i fusion-land, med lekre saksofon soloer fra Marie Færevaag, henholdsvis

MODDI OG DE F ORBUDTE SANGENE

dominert av tunge gitarriff og luftige keyboard- og trommesprell. Det er likevel First Light som er albumets hjerte og hjerne. Dette er en vakker klaverballade (minner faktisk bittelitt om Anita Skorgans Til Ludvik, men da uten dens innsmigrende tilstedeværelse i rommet hver gang den spilles. Dette er et mer tankefullt og tilbaketrukket pinnsvin) som mot slutten stiger opp mot toppen av Mount Genesis – og dør. Magne Fonn Hafskor

Til sin fjerde plate har Moddi samlet sanger som er, eller har vært, forbudt å framføre i sitt opprinnelsesland. Det er en brokete bukett som spriker vidt både i tid og geografi, men felles for dem alle er at de fremføres på engelsk. Moddis utfordring har vært å få sangene til å fremstå som søsken; som sanger som sammen danner et helhetlig album. Det har han klart på en ypperlig måte. Han har Moddi-fisert dem til et vestlig uttrykk med melodier og oversettelse, uten å miste sprengkraften i tekstene. Hasse Rosbach har skrevet noen fantastisk flotte orkesterarrangementer, og med Trondheim solistene i ryggen gjennom de fleste av låtene, har sangene fått det musikalske løftet de for tjener. Unsongs er noe mer enn en bunke protestsanger, platen er en stor lytteropplevelse i seg selv. Låtvalget er veldig forskjellig. Her er sanger som har vært forbudte på et tidspunkt, slik som Kate Bush’ Army Dreamers, Victor Jaras Our Worker og Strange Fruit, som er udødeliggjort av Billie Holiday. Men her er også sanger som sender deg rett i fengsel om de blir fremført i opprinnelseslandet. Diktet June Fourth 1989 av den kinesiske nobelprisvinneren Liu Xiaobu er fremdeles en torn i øyet på styresmaktene. Massakren av studenter på Den Himmelske Freds Plass skal fremdeles ikke omtales. Sprengstoff har også Pussy Riots Punk Prayer, som fordømmer KGB, Putin og hykleriet til den ortodokse biskopen Gundayev. I 2012 fikk hele gruppen flere års fengselsstraff, men et massivt press fra resten av verden klarte å redusere straffen. Høydepunktene for undertegnede er israelske A Matter of Habit, vietnamesiske Where is My Vietnam? og den nyskrevne duetten med Mari Boine til det samiske diktet The Shaman and the Thief fra 1830. Den gangen var den norske staten en undertrykker av hele urbefolkningens kultur, noe som har medført at mye av den muntlige overleveringen har gått tapt. Denne teksten dukket opp i et tysk arkiv. Legg også merke til plateomslaget. Det er fullt av religiøse symboler, og mer enn nok til en fengselsdom i flere land. Dag Arne Nilssen

UTENFOR MURENE GATENS EVANGELIUM – LØP FOR LIVET

JENNY HVAL – BLOOD BITCH

(CD, Sacred Bones Records)

MARODER – INGENTING IMELLOM (CD, Duplex Records)

(EP, Kjuagutt Produksjoner)

Sist vi møtte Jenny Hvals karakteristiske stemme, var på det mangefasetterte albumet In The End His Voice Will Be The Sound Of Paper, der hun samarbeidet med gitaristen Kim Myhr. Her frigjorde hun seg fullstendig fra det vante vers/refreng/ vers-konseptet, og lot stemmen bygge bro over til et helt særegent lydlandskap. Spill den på lange bilturer, og legg merke til hvordan veien forsvinner. Jeg har lyst å si at det nye albumet fortsetter i samme sporet. Det er delvis sant, men samtidig er dette noe helt annet; en mørkere, mer dronende musikk. Det handler om blod, og siden hun er den hun er, trekker hun inn både menstruasjon og vampyrer. Albumet er et førstevalg dersom du vil vite hva som rører seg helt i ytterkanten blant Norges fremste eksportartister. Jenny Hval spiller på Østre 4. november under årets Ekkofestival.

Oslo-bandet Maroder er ute med sin tredje langspiller. De spiller en langsom og vindskeiv rock inspirert av Tindersticks, Nick Cave, Tom Waits og Bob Hund – og med en vokalist som (faktisk) minner litt om Lars DeLillo. Aslag Guttormsgaard og Maroder får nok likevel aldri samme masse appellen som DeLillos, til det er dette for mørkt, og for lite allsangvennlig. Her er ingen Neste sommer eller Tøff i pyjamas. Men dersom du liker noen av forbildene deres, og er klar for et sjangerdykk i norsk språkdrakt, er dette en bra plate å møte høsten med. Begynn med Ingenting imellom, som handler om det magiske i å bli truffet av en solstråle når du vandrer i den tjukkeste og mørkeste skogen, og la deg så løfte opp av sjarmerende Fager dag, som låter som et heldig møte mellom The Doors og Love. Maroder spiller på Garage fredag 18. november

MARTHE WULFF – MARTHE WULFF

(CD, Prpeller Records)

KIM MYHR – BLOOM (CD, Hubro Records)

Fredag 7. oktober holder Gatens Evangeli um releasekonsert på Garage. Magne Fonn Hafskor

Jenny Hvals tidligere «partner in crime», Kim Myhr, er også ute med nytt album, preget av mye strengelek og dype elektroniske klanger. Bloom er lyden av en mann alene i studio, mens han knotter og spiller frem en musikk, lag på lag, som ikke trenger å ta hensyn til kritiske sideblikk fra medmusikere. Ikke misforstå, dette er ikke fullstendig fremmedgjort musikk, selv om enkelte partier kan være en prøvelse for utrente ører. Milk Run Sky riffer tunglett over naturlyder, på Peel Me trykker han ekkopedalen helt inn, mens det gjentagende langeleiktemaet på Swales Fell er nesten folkemusikk, og høres ut som det Nøkken egentlig ville sittet og spilt under fossefallet, i all sin evige ensomhet.

Marte Wulff markerer sitt 10-årsjubileum som artist med å gi ut et selvtitulert album, noe som gjerne oppfattes som en nullstilling. Singlene Si det sånn, Herje Fritt og Gå Mæ Vill har allerede pekt ut retningen. Jeg liker best sistnevnte, en svingende og livsglad låt der hun virkelig tar bladet fra munnen. «Jeg måtte spørre meg selv hva det er som ligger til grunn for at jeg så gjerne vil fortsette med å skape musikk» sier hun selv, og forteller at hun kom frem til at hun vil bruke den som en arena for å formidle, berøre og dele. Hun har produsert platen selv, og har i tillegg fått med seg et veritabelt kremlag av musikere, blant andre Frank Hammersland på bass, Fay Wildhagen (gitar), Einar Stenseng (gitar/orgel) og Sjur Miljeteig (trompet). Best av alt er Løse lufta, der hun, i et nedstrippet akustisk arrangement, fremfører en sterk og personlig tekst så gripende og, beklager klisjeen, hudløst at du kan kjenne all aggresjonen og følelsene som ligger bak. B ER G EN S M AG A S I N E T

Magne Fonn Hafskor

Er du lei av ferdigprogrammert EDM, med vokalister som synger intetsigende tekster de knapt tror på selv? Fortvil ikke, nå er redningen her, og da fra et hold du knapt hadde forventet. Gatens Evangelium har utspring fra et musikkterapi-prosjekt i Bergen Fengsel. Akkurat det kan du lese mer om på annet sted i Bergensmagasinet. For nå er debut-EPen her, og den står trygt på egne bein, like fra første gitarriff og skarptrommeslag. Morten Sommerbakk skriver sterke tekster fra livets skyggeside, og fremfører dem med en medfølende sårhet i stemmen. «Du gikk på trynet utfor stupet / Eg skal love deg, da faller man fort» synger han på Skyld i det sjøl, understreket av ADHD-trommer ala Pete Thomas (Elvis Costello & The Attractions), en glødende gitarsolo og dundrende bass. På døden blir han helt filosofisk: «Ingen ser døden slukke lyset / på et øyeblikk er all ting visket bort / Står det noe igjen som er verd å fortelle / blant alt som du har sagt og du har gjort?». Beklager for at jeg dveler slik ved tekstene, men dette er sjelden kost. Dette gjelder også for Løp for livet, som er ute på singel. Det er godt mulig at dette er låten som kan løfte dem opp mot allemannseie, rett og slett fordi den både er allsangvennlig og har et arrangement som skiller seg ut (eller kanskje ikke; politisirener i en poplåt er vel ikke akkurat det som kommer på Norsktoppen). EPens store hjerte kommer med den nydelige balladen Halvveis. Her får gitarist S igurd Olaf Eknes virkelig utfolde seg (låten varer i nesten seks minutter), og får både veve seg stillferdig inn like under ordene og snakke alene i et lengre parti. «Du og eg e’ halvveis / eg og du e’ halvveis» gjentar Sommerbakk, som et stillestående mantra, før han deler hele smerten med oss: «Eg klarer ikkje gå hele veien alene / Rop på meg / At kjærlig heten døde, det kan du ikkje mene / Rop på meg». Så, til slutt, etter å ha badet i den vakre gitarballaden, snerrer han frem den aggressive pønklåten Det e over: «Kor lenge skal du stå der og se på at din skute går ned / Fatter du ikkje at det e over».

PÅ KINO

KONGENS NEI REGI: Erik Poppe

LANGDRYG HISTORIETIME

SIER NEI TIL HITLER: Jesper Christiansen er så god skuespiller at han stjeler hver eneste scene han er med i. (Foto: Agnete Brun, Nordisk Film Distribusjon).

or første gang på spillefilm blir krigsutbruddet i april 1940 skildret fra konge husets ståsted. Det er en fremstilling de kommer særdeles godt ut av. At kong Haakon nektet å bøye seg for Hitler, skapte et drama mange ikke er klar over i dag. Både kongen og regjeringen var på flukt fra nazistene hele denne våren, og var først trygge da de ankom London i juni. Regissør Erik Poppe har likevel valgt å bare skildre krigens tre første dager i Norge. Og der var det nok av stoff å ta av, norgeshistorien endret seg fra time til time. Kongens nei er blitt en blanding av dokudrama og psykologisk portrett av kong Haakon, uten at noen av sjangrene helt får overtaket. Det dokumentariske preget forsterkes av tekstplakater som opplyser om sted og klokkeslett for handlingen. En imponerende visuell detaljrikdom i kostymer og rekvisitter er også med på å befeste den autentiske virkningen. Filmen er godtlaget og virker troverdig.

SYMPATISK PORTRETT Kong Haakon har aldri før blitt portrettert på en mer sympatisk måte. Vi møter den kjærlige bestefaren som elsker å leke med barnebarna. En mild mann med omsorg for menneskene rundt seg, men også en besluttsom konge som var meget bevisst på sin rolle og var nøye med de konstitusjonelle spilleregler. Den danske skuespilleren Jesper Christiansen har en forbløffende billedlikhet med personen han framstiller, og har i tillegg studert karakteren godt. Både måten å snakke på, samt rygg-

B ER G EN S M AG A S I N E T

problemene som ga Haakon det stive ganglaget og smerter så vonde at han noen ganger krøket seg sammen på g ulvet. Vi opplever kongens motvilje for å flykte fra slottet, og hans ensomhet da han personlig fikk ansvaret for å bringe Norge inn i krigen. Bare én scene i filmen bringer kong Haakon ut av fatning. Det er da Hitlers sendebud Carl Bräuer (Karl Märkovics) ba kongen om å overgi seg ved å henvise til at det gjorde hans bror, kong Christian av Danmark. Da ble Haakon rasende.

STJELER SCENER Jesper Christiansen er så god skuespiller at han stjeler hver eneste scene han er med i. Ingen klarer å skinne så lenge han er i billedruten, og aller verst går det ut over Anders Baasmo Christiansen, som spiller kronprins Olav. Til tider reduseres han til en furten tenåring i diskusjonene med faren, og replikkene lyder hule og lite troverdige. Da snakker vi om illusjonsbrudd i et ellers gjennomført manus. Christiansen er dyktig, men her har han fått teaterreplikker å jobbe med. Svenske Tuva Novotny spiller kronprinsesse Märtha, som også var svensk, men heller ikke hun har fått mye å jobbe med. Kronprinsparet forblir temmelig anonyme gjennom hele filmen. Den svært forhandlingsvillige regjeringen Nygaardsvold blir ikke levnet særlig ære i filmen, bare stortings presidenten Carl Joachim Hambro kommer godt ut av det.

LIV OG DØD Filmens største drama er mellom kong Haakon og den tyske ambassadøren i Norge, Carl Bräuer. Han var håndplukket av Hitler til dette formålet: Å få kongen til å overgi seg. Hitler visste at det ikke spilte noen rolle hva den norske regjeringen gikk med på, så lenge kongen sa nei. Flere ganger forsøker Bräuer å overtale Haakon, men hverken pisk eller gulrot hjelper. Det er storpolitikk, men det gjelder også liv eller død for dem begge. Vi vet hvordan det endte. Norge kom i krig med Tyskland, og kong Haakon ble landets frihetssymbol. Hitler straffet Bräuer ved å sende ham til østfronten. Han endte som russisk krigsfange, og slapp ikke fri før i 1953.

HISTORISK KORREKT Kongens nei er en historieforteller. Klok av skade har man vært pinlig nøyaktig med at alle detaljer skal stemme. En gal uniform eller unøy aktig tidsforløp setter i gang store debatter og avisinnlegg fra historikere og krigskjennere. Denne gangen kan filmen gå rett inn i skoleverket som undervisningsmateriell, for her stemmer alt. Til og med den sene våren 1940, da snøen ennå lå på bakken i april. Og det grelle og kalde lyset som fortærer alle sterke farger. Alt er med. Det er kvalitet, men det er traust håndverk. Som dokumentar holder den absolutt mål, men som spillefilm virker den langtekkelig og statisk, tross all handlingsmettet dramatikk. Kongens nei er ikke en film du ønsker å se på nytt. Dag Arne Nilssen

TRE DØGN SOM RYSTET NORGE Adolf Hitlers plan om å angripe Norge og Danmark 9. april 1940 ble kalt Weserübung, og allerede 3. april var krigsskip på vei mot Norge.

et skulle foretas et lynangrep mot Oslo, Horten, Kristiansand, Egersund, Bergen, Trondheim og Narvik til samme tid om morgenen. 8500 soldater, 58 krigsskip og 1000 fly var satt av til formålet. Regjeringen ønsket å holde Norge nøytralt og utenfor krigen. Vi hadde ennå ikke valgt side, og var derfor krenket av britenes minelegging i norske farvann. Det gjorde de så sent som 8. april. Samme dag blir det tyske transportskipet Rio de Janeiro torpedert av en polsk ubåt utenfor Lillesand. 200 soldater omkommer, mens 180 redder seg i land. Soldatene forteller at de var på vei mot Bergen. Politifullmektig Nils Onsrud ved Arendal politikammer slår alarm, men hans opplysninger blir ikke tatt alvorlig av militære myndigheter. Tyskland var ikke en fiende av Norge. Om kvelden deltar kongen i Oslo Militære Samfund, hvor han lytter til foredraget Bordets gleder i verdenshistoriens lys. Så drar han hjem til Slottet, hvor han bodde alene sammen med tjenerstaben. Dronning Maud hadde gått bort to år tidligere, og kronprins Olav med familie bodde på Skaugum.

9. APRIL KL. 00.00 - 07.00 Regjeringen Nygaardsvold er samlet til ekstraordinært krisemøte på Victoria Terrasse for å drøfte den spente situasjonen. Mye tyder på at et tysk angrep på Norge er nært forestående. Observasjoner og meldinger strømmer inn, ryktene svirrer. Fremmede krigsskip er observert på vei inn i Korsfjorden i Hordaland. Klokken 05 ankommer den tyske ambassadøren Carl Bräuer med et ultimatum fra Hitler. Han krever full overgivelse. Det blir kontant avslått, og Bräuer forlater dem med ordene: «Da blir det kamp, og ingenting kan redde dere». Stortingspresident Carl Joachim Hambro bestemmer at storting og kongehus skal evakuere hovedstaden. Han informerer kongehuset, og rekvirerer et ekstratog til Hamar. På Skaugum vekker kronprinsparet barna Ragnhild (9), Astrid (8) og Harald (3), og forteller dem at de skal på hyttetur. De får skiklær på, og det blir pakket i full fart. Klokken 06 er de på vei, og det er kronprins Olav selv som kjører bilen. Mange år senere forteller han om turen til Jo Benkow: «Jeg råkjørte mot slottet, fast bestemt på å kjøre ned hvem som helst som prøvde å stoppe oss». På det tidspunktet er det kamper i Horten, Trondheim, Narvik og Bergen. Bergenhus festning og Kvarven fort er falt, og på Hellen pågår det flyangrep. Sola flybase er inntatt av tyske kommandosoldater. Det ingen vet, er at klokken 04.21 senket Oscarsborg festning den tyske krysseren Blücher i Drøbaksundet. 1000 soldater mistet livet, og 1400 reddet seg i land. Dette forsinket invasjonen av Oslo, og ga dermed kongen og regjeringen tid til å flykte.

TYSKLAND ANGRIPER NORGE: Tyske soldater marsjerer nedover Karl Johans gate i Oslo 9. april 1940.

Foto: Krigsarkivet

9. APRIL KL. 08.00

10. APRIL KL. 14.00

Da flukttoget nærmer seg Lillestrøm, observeres en rekke jagerfly, og det høres drønn fra granater. Tyskerne har angrepet Kjeller flystasjon, men om bord i toget tror de det er dem som er målet. Toget stanses, og alle evakuerer til en undergang ved stasjonen.

Bräuer forlanger å få snakke med kong Haakon, som vender tilbake til Elverum. Nok en gang presenterer sendebudet fra Hitler de tyske kravene, som nå i tillegg har med at Quisling er Norges statsminister. Han gir Haakon ansvaret for alle liv som vil gå tapt dersom han ikke bøyer seg og godtar. Men kongen sier klart nei. Til Koht forteller han at han vil abdisere om regjeringen går med på de tyske krav. Rasende reiser Bräuer tilbake til Oslo, og Haakon vender tilbake til gården Hegg i Nybergsund.

9. APRIL KL. 13.00 Det holdes stortingsmøte i Festiviteten på Hamar. Regjeringen Nygaardsvold søker avskjed, men stortingspresident Hambro nekter å godta søknaden. I slike tider kan ikke landet stå uten regjering, mener han, og oppfordrer regjeringen til å bli sittende. Meldinger om at tyske soldater nærmer seg Hamar får gruppen til å dra videre.

9. APRIL KL. 21.20 Følget har reist videre til Elverum folkehøyskole, hvor et nytt møte er satt. I Oslo har Vidkun Quisling gjort statskupp og innsatt seg selv som statsminister. Hambro har forfattet et vedtak (Elverumsfullmakten) som gir regjeringen fullmakt til å ivareta landets interesser inntil et nytt valg kan gjennomføres. Hambros forslag ble enstemmig vedtatt, og stortinget oppløste seg selv. Nytt stortingsvalg ble det ikke før fem år senere. Heller ikke denne natten ble det noe særlig med søvn. Hundre tyske fallskjermjegere var på vei mot Elverum, men ble stanset av en liten norsk tropp på 90 soldater i Midtskogen. Kampene startet i totiden på natten og varte en times tid. Da trakk de tyske soldatene seg tilbake. I mellomtiden var kongefølget dratt videre.

10. APRIL KL. 05.30 Denne gangen reiste de mot nordøst, og var fremme i Nybergsund i grålysningen. Herfra kunne de flykte nordover eller til Sverige. Utenriksminister Koht var blitt igjen i Elverum for nok en gang å forhandle med Curt Bräuer, som var på vei dit.

11. APRIL KL. 11.00 I Elverum hadde flyalarmen gått flere ganger, og innbyggerne hadde blitt redde. Da kong Haakon trosset Hitler dagen før, valgte mange å forlate byen. Terningmoen militærleir var oppmøteplass for mobiliserte soldater denne dagen, og mange stridende var på vei dit da flyalarmen gikk på ny. Denne gangen var det alvor, og militærleiren ble bombet. Flere ble skadet, men bare én døde.

11. APRIL KL. 16.00 Bombeflyene vender tilbake, og denne gangen utraderes sentrum av Elverum fullstendig. De av husene som ikke sprenges, blir fortært i et flammehav. 34 mennesker dør og mange blir skadd. I Nybergsund sitter kongen og regjeringen ved middagsbordet. De har akkurat fått desserten, aprikosgrøt med fløte, da de hører tutingen av et bilhorn. Det er kirkeminister Nils Hjelmtveit som har fått øye på krigsfly, og nå bruker han bilhornet som alarm. Rett etterpå høres det første bombedrønnet, og alle flykter for livet ut av bygningen. De søker tilflukt i skogen, mens skudd fra mitraljøser peprer rundt dem. Utrolig nok ble ingen truffet, men alle hus og kjøretøyer er ødelagt. Nye planer blir lagt. Kronprinsesse Märtha og barna blir sendt til Sverige, mens kongen, kronprinsen og regjeringen vil ta seg opp til Gudbrandsdalen. Der har Otto Ruge, øverstkommanderende for Hæren, etablert et hovedkvarter. Men det er en annen historie. Tekst: Dag Arne Nilssen

B ER G EN S M AG A S I N E T

PÅ KINO

KINOTOPPEN UKE 39 Mest sett på Bergen kino i forrige uke 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

DE SYV UOVERVINNELIGE (The Magnificent Seven) REGI: Antoine Fuqua

Kongens nei Bridget Jones’ baby The Magnificent Seven Sausage Party Oppdrag Dory Istid: På kollisjonskurs Suicide Squad Sully Kjæledyrenes hemmelige liv War Dogs

OVERFLØDIG NYINNSPILLING AV FILMKLASSIKER SYV UOVERVINNELIGE: I rollene som de syv beskytterne ser vi Vincent D’Onofrio, Martin Sensmeier, Manuel GarciaRulfo, Ethan Hawke, Denzel Washington, Chris Pratt og Byunghun Lee. (Foto: SF Norge)

egissør Antoine Fuqua ville modernisere klassikeren The Magnificent Seven og gjøre den mer tidsriktig og aktuell. Det er vanskelig å se at han har tilført noe nytt. En skurk terroriserer innbyggerne i en landsby fordi han ønsker å utvinne gull som befinner seg på eiendommene deres. Ved hjelp av trusler og vold vil han tvinge dem til å selge jorda billig. I stedet for å gi etter for brutaliteten, bestemmer innbyggerne seg for å kjempe tilbake. De vil leie profesjonelle revolvermenn til å beskytte seg, men har ikke så mange penger å betale med. Det blir bare nok til syv mann, mens motstanderne er langt flere. Derfor må de bruke list og lempe for å vinne. Denzel Washington blir anføreren for en brokete gjeng med lykkejegere som hver for seg har sin egen spesielle kampform. Det går i rifler

B ER G EN S M AG A S I N E T

og seksløpere, kniver og økser. Og en indianer som foretrekker pil og bue. Fuqua har vært veldig tro mot sjangeren. Det er flotte panoramabilder av ørkenen i Arizona. Solen brenner og støv og skitt trenger seg gjennom lerretet og legger seg over publikum i salen. Rose Creek er en ordentlig plankeby med alle de obligatoriske virksomhetene liggende på rekke og rad: Sheriffkontor, begravelsesbyrå og selvsagt en bar. Der inne spiller pianomannen mens uflidde mannfolk spiller poker og drikker dårlig sprit. De banner og spytter på gulvet og av og til besøker de bordellet i andre etasje. Det er hester og hatter og rulletobakk. Alt vi forbinder med gamle westernfilmer; noen fornyelse er ikke å spore. Det må i så fall være at blant våre syv helter finner vi fem forskjellige etniske opphav, noe som var mer sjelden i gamle dager.

The Magnificent Seven er i grunnen helt grei underholdning, men den virker så unødvendig når den allerede finnes i en bedre versjon. Ikke er den spesielt spennende, og heller ikke morsom, når den helst skulle vært begge deler. Det er langt mellom de gode replikkene, og etter en time begynner filmen å gå på tomgang. Heller ikke filmens shoot-out i slutten er særlig mye å skrive hjem om. Vi har sett det langt bedre tidligere, med færre ressurser til rådighet. Så vi forlater kinosalen til musikken fra den originale 1960-versjonen med en følelse av å være snytt. Var dette alt? Det var en god idé av John Sturges da han laget Akira Kurosawas De syv samuraier om til western for snart seksti år siden. Det syntes Kurosawa også, og hjalp til med manus. Jeg tror ikke han hadde gjort det til den nye versjonen. Dag Arne Nilssen

PÅ TAMPEN

UNGDOMMENS TYRANNI Rastløs modernitet i tankesettet har vært en gjennomgangsmelodi siden «ungdom» etablerte seg som egen sosiologisk gruppe fra 1945; og for alvor fra 1952 med Marlon Brandos filmer og etter hvert Bill Haleys og Elvis’ musikk.

elstandsutviklingen tillot i økende grad en søkende ungdomstid. Atomangst og forstadsdepresjon førte også til at ungdomsgenerasjonen fikk økende betydning. Beatgenerasjonens congatrommer i sentrale amerikanske bystrøk ble lagt merke til, hvor hvit ungdom gned seg mot svart kultur – mot jazz, blues og medfølgende dop. Og mot fransk filosofi og nytelse. Burroughs, Ginsberg og Kerouac, Sartre og Camus, dette var de litterære gudene. Mens Elvis gjorde opprøret akutt for store middelklassegrupper før Tom Parkers forretningsteft brakte karrieren mainstream. Mer kommersielt, mer kynisk og beregnende. Plateselskapene og filmstudioene jaktet i økende grad på «det siste nye» fra 1950-tallet og utover: Elvis, Beatles og Stones, ja visst, men fant de det ikke, laget de det selv: Monkees, Archies og andre hyperkommersielle aktører. «Det siste nye» skapte profitten – lenge før albumsalg og bakkataloger tok pengene fra horden av babyboomere. Fremdeles er «det siste nye» der kompassnålen skal peke for å skape profitt. Og det har hele veien vært lett for ivrig ungdom å falle ned i den kommerse ungdomsgryten til film- og musikkindustrien.

Lokkeduene har vært og er mange. Justin Bieber og One Direction er dagens døgnfluer. «Det siste nye» som idealisme er flott, som hard business langt mindre sjarmerende. For å generalisere: Hele vår kultur er de siste 60 år blitt stadig mer ungdomsorientert. Ungdom slipper til overalt, og det er selvsagt i hovedsak bra. Men en dysfunksjon av dette er et økende ungdomsbias, med den kostnad at voksne og eldre kan bli nedvurdert. I Skandinavia verdsettes voksne og eldres kompetanse mindre enn mange andre steder, kanskje på grunn av vårt generelt høye velstandsnivå, mer uklare familiestrukturer enn i andre land, samt det offentliges store rolle. Svarene er nok mange, men virkningen er en tidvis litt nifs ungdomsdyrking. Det emosjonelle behovet for å fremheve ungdommens relevans får nesten et latterlighetens skjær. Vi har en voldsom appetitt på modernitet, vi konsumerer «det nye» som få andre – enten det gjelder teknologi, musikk, film og annet. Det har lenge vært opplest og vedtatt at eldre står i veien for yngre – karrieremessig, økonomisk og kulturelt. Vær så god å flytte på deg, gamle gubbe og gamle kjerring, her kommer vi unge! Men så har ikke de unge alltid villet tilegne seg tung nok kompetanse og god nok forståelse for historiske sammenhenger, fagkunnskap og klokskap. Kalven gidder ikke høre på kua. Sånn har det vel alltid vært, skal vi tro Sokrates. Men vi lever nå, og ungdomstyranniet skvulper

over. Mange i Norge, høflige som vi er, unnskylder seg hvis de er 50-60 år. De er på en måte opplært til å føle seg irrelevante og ute av manesjen. De har bukket under for presset, akseptert «ungdommens tyranni». De er blitt sin egen verste fiende ved å akseptere å tre til siden. De tror at det skal være slik. Ungdom og medienes dekning har låst seg fast i den litt naive troen på FREMSKRITTET! At alt nytt er bra, per definisjon. Og ungdommen tror det skal være slik fordi deres ungdommelige kraft må til for å bringe verden videre. Denne fremtids- og ungdomsoptimismen har vært svært tydelig like siden Kennedy vant det amerikanske presidentvalget. Ting skal sees med friske, nye øyne. Det gamle skal og må vekk. Men vi taper mye på ikke å bruke voksne og eldres ressurser, kunnskap og erfaring. Bankenes lave pensjonsalder, politiets enda lavere samme. Vi kan gå fra bransje til bransje, vi gir oss yrkesmessig for tidlig i dette landet. Dette er blitt et mer og mer tydelig problem. Fordi ungdom ofte følger flokken. Deres usikkerhet og varierende selvtillit kan føre til konformitetspress hvor risikovilje og kreativitet svekkes. Paradoksalt nok blir «fremskrittet» da hemmet, noe som kommersielle krefter kynisk utnytter. «Those who don’t know history are doomed to repeat it» sa Churchill. Derfor ser indiebands anno 2016 make ut som The Byrds anno 1965. Og høres temmelig like ut også!

Illustrasjon: Sigve Solberg

Ungdom følger ofte ﬂokken. Deres usikkerhet og varierende selvtillit kan føre til konformitetspress hvor risikovilje og kreativitet svekkes.

Thorstein Selvik

B ER G EN S M AG A S I N E T

FRYDENBØ ER 100 ÅR - VI FEIRER MED

kr 9 990,KU

Jubileumspris:

299 000,-

329 000,-

Veil. pris kr 340 000,-

Veil. pris kr 376 000,-

Du sparer kr 41 000,-

Du sparer kr 47 000,-

Dette får du med: City Safety • Fartsavhengig elektronisk servostyring • Ryggesensor • High Performance lydanlegg • DAB+ radio • Digitalt kombiinstrument • El. innfellbare speil med bakkebelysning Nøkkelløs start • Skinnseter • 17” lettmetallfelger.

Dette får du med: City Safety • Nøkkelløs start • Skinnseter • High Performance lydanlegg med 5” berøringskjerm og Bluetooth™ • Ryggesensor • DAB+ radio • Digitalt 8” instrumentpanel • El. innfellbare speil med bakkebelysning • 17” lettmetallfelger

VOLVO V60 D5, TWIN ENGINE,

UTSTYRSVINNEREN

PLUG-IN HYBRID, MOMENTUM, AUT

VOLVO XC60 D4, SUMMUM LIMITED EDITION MED AWD

Jubileumspris:

489 000,-

599 000,-

Veil. pris kr 540 000,-

Veil. pris kr 679 100,- ink. ltd. edt. pakke

Du sparer kr 51 000,-

Du sparer kr 80 100,-

Dette får du med: City Safety • Skinntrukket ratt med silkematt metallpanel • Regnsensor • High Performance lydanlegg • Bluetooth™ • DAB+ radio • Active Dual Xenon • Digitalt instrumentpanel • El. innfellbare speil med bakkebelysning • 16” lettmetallfelger

ÅSANE 55 53 68 00

KJØKKELVIK 55 50 15 40

N 1 0 0 BIL E R

VOLVO V40 CC T3, SUMMUM

Jubileumspris:

MINDE 55 59 97 00

Vinterhjul & 3 års service

FANTASTISKE BILER TIL FANTASTISKE PRISER VOLVO V40 T2, INSCRIPTION

E UM S PA KK

SANDANE 57 86 61 00

SOGNDAL 57 67 34 00

Dette får du med: City Safety • Adaptiv Cruisecontrol • Volvo on Call nød og assistansesystem • Kollisjonsvarsler med autobrems • Avstandskontroll • Fotgjerngervarsling med autobrems • Syklistvarsling med autobrems • Filvarsler • Skiltgjenkjennelse • High Performance Sensus Connect, 4x50W/8 høyttalere. Inkluderer DVDspiller, 7” skjerm, USB, Bluetooth, Audiostreaming

FØRDE 57 83 72 00

KRISTIANSAND 38 04 90 00

MANDAL 38 26 03 22

Design og layout: Frydenbø Inhouse. Med forbehold om trykkfeil. Avbildet bil er et illustrasjonsfoto og kan avvike fra kampanjemodell. Kampanjen gjelder fra 03.10.2016 til og med 06.11.2016

IL UB