Bergensmagasinet 21 17 issuu by Molvik

CHRISTOPHER HAATUFT:

PUNKERKOKKEN PÅ LYSVERKET

man-fre: 07-22 lør-søn: 08-18

TLF : 55 19 77 50

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

101 0 50

UTGAVE NR 21/2017 ONSDAG 6. DESEMBER

MILLIONER TIL AURORA-FILM

ROBIN DALE OEN:

NEKTER Å GI OPP BRØDRENES DRØM Fredag 8. desember

KNALLGODE TILBUD Kl. 10-24

ØYVIND STAVELAND:

SLIK BEVARER HAN KLANGEN AV VAMP

GRATIS PARKERING UNDER TAK

Julen er bedre med meny! SPAR 39%

169

00 pr kg

ord.pris 279,00/kg

Mørnet entrecôte i skiver, fra ferskvaredisken

Pinnekjøtt

Lutefisk

av lam, hele sider, Fanitullen – vårt eget merke

fra Lerøy SPAR 28%

VÅR JULEPRIS

249

00 99

pr kg

Kokelår, julepålegg og andre tradisjonelle ferskvarer fra vårt eget pølsemakeri i Oasen får du nå i alle våre butikker.

ord.pris 139,00/kg

agt er selvs Vi kutt or deg! siden f

Fersk kveite Hel (skiver 299,00/kg, filet 399,00/kg) fra fiskedisken 2 .1 kl g. r a fø d o e er) .n m rdag Y m ve EN sa å h M ne ng p å e illi l p ar est til få vder b s l Be og (gje

12 l. . rk g fø da no e Y. mm EN sa M ne på re ill va st få Be og

2 .1 kl g. r fø da no me . Y m EN sa M ne på re ill va t s få Be og

SPAR 16%

249

00 pr kg

ord.pris 299,00/kg

Belgiske trøfler Jacobs Utvalgte, 250 g, 119,68/kg

SPAR 42%

2990 pr pk

ord.pris 51,90/pk

Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil. Tilbudene varer t.o.m. lørdag 9. desember.

LA OSS HANDLE FOR DEG!

Bestill i vår nettbutikk på MENY.no Norges største utvalg av dagligvarer på nett – rett på døren.

ALLTID STØRST UTVALG

LA OSS HANDLE FOR DEG! Bestill i vår nettbutikk på MENY.no. Norges største utvalg av dagligvarer på nett - rett på døren.

ALLTID FERSKEST

ALLTID VÅRE BESTE PRISER

ALLTID PUNKTLIG

INNHOLD

Robin står opp, og går i gang. Målrettet. Med en indre motivasjon. Med et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell. Om å se mennesker.

BERGENSMAGASINET

HAN GJØR DET Robin Dale Oen sier: – Du har to valg i livet: Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke.

vår identitet. Det er her Bergensmagasinet skal virke, leve og berøre.

Sjefen for Bergensmagasinet gjorde det. Vegard Sletten ville lage en papiravis midt i den digitale revolusjonen. Mens pressen raknet, hele etasjer ble tømt for mennesker, dyktige journalister ble satt på gaten, og store og stolte aviser med mer enn hundre års historie i veggene, falmet i fargen og gikk kraftig ned i vekt, og papiravis ble et ord man ikke en gang kunne ta i munnen hvis man ville bli oppfattet som opplyst, smart, fremtidsrettet og innovativ.

Og forretningsideen er at en bedrift som har et produkt å selge, som vil bygge sitt varemerke og utvikle sin bedriftskultur, ønsker å gjøre det i en avis som vil begeistre, som heier på bergenseren, og som løfter mennesker.

Er det genialt? Er det visjonært? Er det nyskapende å starte en papiravis i dette landskapet? Egentlig ikke. Det er til og med noe bakstreversk over det (betegnelse på en som ønsker, og eventuelt arbeider for, å gjeninn føre tilstander og ordninger som eksisterte i en mer eller mindre fjern fortid). Papiravis? Er du dum, eller? Og det kan være at det er nettopp i dette litt dumme, litt enkle, litt for åpenbare at suksess kan oppstå. Ikke gå over bekken etter vann, heter det. Adams Matkasse kjører varer hjem til folk. Min far gjorde dette på 70-tallet, og hans far før det igjen. Så hva er det som er tanken bak Bergensmagasinet? Gode historier fra Bergen. På papir. Til alle som bor her. Ikke dagsaktuell, men tidsaktuell. Ikke konflikt søkende, men positiv. Nysgjerrig. Vi er opptatt av å løfte mennesker. Interessert i å fortelle en suksess historie. I dette ligger det ikke et premiss om at man ikke kan stille kritiske spørsmål, men det er ikke det som er den primære motivasjonen vår. Og dette har vi kunnet gjøre nettopp fordi andre tar konfliktene. Det må en dagsaktuell nyhetsavis gjøre. Det er en samfunnsoppgave. En stilltiende avtale. Det er et mandat man har fått fra leserne. Da oppstår det et rom, en ledig stol, en scene, en arena hvor man kan fortelle om mennesker fra Bergen. Gjerne på nett. Selvsagt på sosiale medier. Men i all hovedsak på papir. I hundre tusen hjem.

Grunntanken til Robin Dale Oen er ikke ulik. Han og lillebroren, Alexander, hadde en drøm om å gi ungdommer en opplevelse, og la dem føle mestring gjennom naturbaserte aktiviteter og forskning. Skape et tilbud til barn og unge som kanskje ikke fant seg til rette i organisert idrett. Som trengte å bli sett. The Dale Oen Experience tror på hele mennesket. Tror at alle har et talent. – Til og med han med hettegenser, som ligger med hodet på pulten i timen. Alle har noe å bidra med, dersom de blir sett, hørt og får en mulighet. Men de har en «drive» på andre områder som er verd å se, og jeg tror lærerne prøver på det, men kanskje vi må være flere som prøver på det, sier Robin. Han tar et valg hver dag. Jeg synes jeg kan se ham for meg der han våkner hver morgen, helt ute ved havet i Øygarden. Kanskje han tenker: Eg e stril. Så tenker han kanskje på barna. Han tenker på konen Vibeke. Og han tenker på lillebroren, Alexander. Som begeistret alle han møtte. Nå er han borte. Men drømmen lever. Og Robin står opp, og går i gang. Målrettet. Med en indre motivasjon. Med et oppriktig ønske om å gjøre en forskjell. Om å se mennesker. Og som i tilfellet med Bergensmagasinet, er det ikke egentlig genialt det han gjør. Men han gjør det.

Opplyse, oppmuntre, bevege og fortelle om mennesker som brenner for noe. Noen får et kick av å sette mennesker i et kompro mitterende lys. Vi blir nesten beruset av å gjøre det motsatte. Hver dag, hele året. Dette er vårt vesen,

Ansv. redaktør Ove Landro

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

GRÜNDEREN KUNDEN ER SJEFEN Bønes Gårdsmat har sanket mange medaljer for sin kokkekunst. – Hemmeligheten er å være ærlig med det du holder på med og å lytte til kunden, sier Rune Bønes, som overtok gården etter faren for femten år siden. Bønes Gårdsmat omsatte for 16.5 millioner i fjor, og bedriften har gått med pluss siden starten. Side 12-15 BERGENSEREN SJEFSKOKKEN I et intervju med Dagens Næringsliv i 2012 røpet Christopher Haatuft datidens ambisjoner. Han ville åpne et sted alle bergensere kunne være stolte av. Det må han sies å ha oppnådd med Lysverket. Sammen med medeier Fredrik Saroea, kjent fra Datarock, har Haatuft hatt som mål å skape en fet og personlig atmosfære. Et sted hvor du får lyst å komme tilbake, uke etter uke. Om det så er for en middag med din kjære, en kaffe med mormor eller lønnings pils med jobben. Side 20-25 KULTUR STILLE, KAMERA GÅR Bergensmagasinet ble med da Major Parkinson laget musikkvideo til det siste albumets tittellåt, Blackbox, som ifølge bandets vokalist og låtskriver, Jon Ivar Kollbotn, kan beskrives som «et moteshow fra helvete». Hovedrollen som «en veldig forfengelig kvinne som elsker og hater seg selv» spilles av Auroras storesøster, Viktoria Lutterloh Aksnes. Side 42-43 DEN BESTE PRISEN – Vi har aldri blitt så glade for en pris før. Tidligere har vi mottatt priser for salg av album og andre mer kommersielle ting. Dette er en pris man får for den man er, sier Øyvind Staveland, etter at Vamp ble tildelt Medaasprisen. Nå ser han frem til å spille to konserter i Bergen en uke før jul. Side 48-49

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

HOVEDSAKEN FULLFØRER DRØMMEN – At Alex er borte får vi ikke gjort noe med. Å miste ham er bli en naturlig del av reisen, og derfor er det ikke noe problem å snakke om, sier Robin Dale Oen. Nå fullfører han brødrenes drøm om å gi alle barn og ungdom en sjanse l å bli se og føle mestring. Side 4-9

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050 Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 20. desember BERGENSMAGA SINE T

– DU HAR TO VALG I LIVET Brødrene Robin og Alexander Dale Oen hadde én leveregel med alt de gjorde. Robin følger fremdeles regelen når brødrenes drøm utvikles og The Dale Oen Experience vekker internasjonal interesse.

BERGENSMAGASINET

IKKE ALLE PASSER INN: – Alle har behov for å få en mestringsfølelse, og trigge de tingene vi ikke gjør til dagen, og det er det vi tilbyr i Øygarden. Og det er ikke opplagt at alle barn og ungdom passer inn i den organiserte idretten, sier Robin Dale Oen.

lexander sa allerede som syvåring at han skulle bli verdensmester. Og det ble han. Fem år etter hans død jobber Robin Dale Oen nesten døgnet rundt for å fullføre brødrenes felles drøm om å skape en arena hvor barn og ungdom blir sett. Og for å hedre lillebrorens minne. Det har snart gått ett år siden Robin Dale Oen fikk Ildsjelprisen under Bergen Awards i regi av Bergensmagasinet. Vi har lenge hatt lyst til å møte ham. I november fikk vi det endelig til, innimellom et møte med Fjell kommune og et foredrag på en skole. Robin har sluttet å telle timer; jobben med The Dale Oen Experience tar nesten all tiden hans, og 37-åringen innrømmer at det har vært tider der han har tenkt på å slutte. – Men det ville være å gi opp. Og det kan jeg ikke, sier han.

FAMILIERÅD Han glemmer aldri morgenen familien bestemte seg for å gjøre alvor av brødrenes drøm. – Alex og jeg hadde tenkt på det en stund, og vi snakket om dette før han døde. Vi ønsket å lansere ideen etter OL. Så får vi den telefonopp ringningen om at han er død. På det tidspunktet sitter familien sammen og mange spørsmål melder seg. Blant annet streifer vi innom det meningsløse i at Alex plutselig ikke er her, og hva er egentlig meningen med livet. I et familieråd den samme morgenen bestemmer vi oss for å gjennomføre det; The Dale Oen Experience skulle settes ut i livet. – Vibekes bror fikk kreft og gikk bort noen år tidligere. Når sånt skjer leter man kanskje enda mer etter mening. Og nå sier ikke jeg at det å gå til en vanlig jobb hver dag ikke gir mening, men for oss har det handlet om å gjøre noe som er større enn oss selv, forteller Robin Dale Oen. – Hvor er vi om 50 år? Det er det det handler om, legger han til. – Så det startet med oss, Alex og meg, og konen min Vibeke, mine foreldre og general sekretær i Svømmeforbundet, Bjørn Soleng, som hjalp oss med å rigge det som skulle bli The Dale Oen Experience. Robin ante ikke hva som ventet ham. – Man må begynne et sted. Men det er van vittig mye jobb. Folk har ikke en ide om hvor mye det er å sette seg inn i. Alt som skal gjøres. Det er ikke en dag som ikke begynner klokken fem om morgenen, og vi holder gjerne på til to om natten. Det er det kanskje mange som gjør, men vi har snakket en del om dette hjemme, og jeg hadde ikke gjort det igjen. Joda, sier de, det

hadde du. Men jeg vet ikke. Det blir en livsstil også, og det går ikke an å telle timer eller bry seg om hvilken dag det er, om det er lørdag eller søndag, du må være dedikert for å få de resul tatene som du ønsker. – Som idrettsmann er du vant til å tenke på hvordan vi kan bli bedre, hvordan kan vi bli større, hvordan kan vi bli enda mer effektiv? Og så lærer vi mens vi holder på.

MESTRING Grunntanken er at de skal gi ungdommer en opp levelse og mestring gjennom naturbaserte aktivi teter og forskning. – Det er det som er grunnsteinen, sier Robin. – Alle har behov for å få en mestringsfølelse, og trigge de tingene vi ikke gjør til dagen, og det er det vi tilbyr i Øygarden. Og det er ikke opplagt at alle barn og ungdom passer inn i den organi serte idretten. Akkurat hva du trenger er individuelt. – Det begynte utrolig enkelt med at vi hadde en tur til Hardangervidda med noen ungdommer. Så reiste vi til Femund, vi hadde et skoleprosjekt med Øygarden kommune, og så kjøpte vi Dale Oen-senteret. Senere har det blitt Youexplore-fag i Fjell kommune, som er anerkjente utenfor landegrens ene, og konferansene som Oen arrangerer. I mai ble forskningsskipet Youexplore døpt av Norges klima og miljø minister, Vidar Helgesen. Oen-stiftelsen reiser til andre land og knytter kontakter, noe som gjør at ungdommer fra Russland, Kina og USA har kommet til Øygarden. – Vi er blitt mye større enn det som var tanken, erkjenner Oen. Han kunne valgt seg en gymsal da han invi terte til Youexperience convention for første gang i fjor, hvor skolene skulle presentere fagene og prosjektene sine, men gikk for Grieghallen. Det ble det største arrangementet i Bergens storstue noensinne. Når Dale Oen på ny inviterer til konferanse i Grieghallen, er plast i havet og fornybar energi tema. – Vi følte veldig på at vi trengte flere bein å stå på, og konferansen i Grieghallen er et slikt bein, sier Oen, som hele tiden har en rød tråd i alt han snakker om og jobber for: Skape opplevelser, og la ungdommene kjenne mestring og utvikle selv tillit. Enten det er på Dale Oen-senteret, gjennom fagene som stiftelsen har laget i klasserommene på skolen, eller gjennom presenta sjon av pro sjektene i Grieghallen, og gjennom å skape sam arbeid lokalt og internasjonalt.

BERGENSMAGA SINE T

Å LÆRE SAMARBEID: – Her får barna forhåpentligvis et innblikk i hva forskning i praksis kan bety, samtidig som de også skal lære å samarbeide og å mestre nye situasjoner, sier Vibeke Dale Oen, som fra i år er fast ansatt i The Dale Oen Experience.

DRØMMER OM NYTT SENTER – Hva er det neste store målet? – Vi har en drøm om et nytt senter, med fire ganger så stor kapasitet som det vi har i dag, og vi håper det skal ligge i Øygarden. Her vil vi kunne tilrettelegge enda bedre for ungdommene som kommer, både norske og utenlandske, og det vil

– Husk hvor du kommer fra og husk hvorfor du gjør det. Det er den indre motivasjonen som gjør at du har kommet så langt. forhåpentligvis bli en arena hvor ungdom kan møtes og samarbeide om teknologi og forskning. – Den uken i februar da norske politikere ble nektet innreise til Russland, så hadde vi en busslast med russiske ungdommer som kom til oss på en konferanse på Herdlevær ute i Øygarden i fire dager, sammen med amerikanske ung dommer. Og det er litt den måten vi tenker på, og som gjør at vi forhåpentligvis lykkes til slutt. Hans kone, Vibeke, ble i august ansatt i en hundre prosent stilling. Selv jobber han som

BERGENSMAGASINET

tillitsvalgt i forsvaret. Vibeke sørger for strukturen og er grunnsteinen i aktivitetene til senteret, og alt de holder på med. Robin er visjonæren, som tør å bare si at sånn gjør vi, og så gjør de det. – Vi et godt styre, som hjelper til bak der og pusher. Det er viktig. Og så tror jeg man må tørre å slå ned noen vegger. Hvis man skal samle internasjonale ungdommer ute i Øygarden, må man kanskje våge å tenke litt annerledes. – Hva opplever du at de tenner de på når du er ute og reiser og forteller om stiftelsen? – De liker måten vi tenker på. Vi tror på hele mennesket. Vi er sammensatte, og vi har flere talenter, men det jeg opplever som en utfordring i skoler, er at det er noen få talenter som verdsettes mer enn andre og som du får karakter på. Og enten er du en vinner eller så er du en taper, og for meg handler det om så mye mer enn det. – Noen er flinke til å skrive, andre er flinke til å bygge ting. Noen er flinke til å bygge broer mellom mennesker, og setter du alle disse sammen, så får du et veldig godt lag. Og dette tankesettet opplever vi at de liker når vi er ute og reiser og møter folk i andre land. – Men så skal det også sies at da jeg kom til Fjell kommune og hadde møte med skoleetaten, tente de med en gang, og sa: Klart det må være sånn, og skolefagene er blitt en kjempesuksess.

Vi har undervisning i skolen hver uke, forteller Dale Oen. Og da handler det om teknologifaget, om forskning og friluftsliv, og Dale Oen bygger alt rundt temaet plast i havet og fornybar energi. Fagene består av masse teori, men også mange praktiske oppgaver. Elevene får dra ut og sette opp forskningscamper, og sette teorien ut i praksis.

DRIVKRAFTEN – Hvordan var du på skolen? – Alex og jeg er oppvokst i en praktisk familie, og når du er toppidrettsutøver og alltid jager etter det ultimate, og hele tiden er opptatt av for bedringspotensialet og vil se hvor langt man kan nå, så blir man veldig oppslukt av det. Noe som kanskje går utover andre ting. – Målet var ikke OL-gullet, det er mye større enn det. Det handler om hvor vi er om femti år, når jeg ligger i graven, hvor er vi da? Det er det som er drivkraften. Å se de glade ungdommene, å se at de mestrer ting som et lag, ikke bare at de får seks på matteeksamen, men at de ser at vi som lag er avhengig av hverandre, og at vi sammen leverer et resultat. – Alle er ikke laget for å være direktør i Statoil. Noen skal bli håndverkere, andre skal bli

FULLFØRER DRØMMEN: – At Alex er borte får vi ikke gjort noe med. Å miste ham er blitt en naturlig del av reisen, og derfor er det ikke noe problem å snakke om, sier Robin Dale Oen. Nå fullfører han brødrenes drøm om å gi alle barn og ungdom en sjanse til å bli sett og føle mestring.

sykepleiere, og vi er avhengig av alle. Jeg ønsker ikke å henge ut skolen, jeg tror alle gjør så godt de kan, men jeg ser utfordringer med at skolen er litt satt, mens vi er veldig dynamisk, men det gjør meg bare enda mer skjerpet, sier Oen. Han vet at mange lærere synes det er tøft å få med seg alle elevene; ikke alle er like motiverte. Men han mener det er håp for alle. – Det er utrolig mange interessante ungdom mer der ute. Til og med han med hettegenser, som ligger med hodet på pulten i timen. Alle har noe å bidra med, dersom de blir sett, hørt og får en mulighet. Men de har en «drive» på andre

– Til og med han med hettegenser, som ligger med hodet på pulten i timen, fortjener en sjanse. Alle har noe å bidra med, dersom de blir sett, hørt og får en mulighet. områder som er verd å se, og jeg tror lærerne prøver på det, men kanskje vi må være flere som prøver på det, for det er ikke alltid så enkelt. – Kan du si litt mer om hvordan du var som elev? – Jeg var opptatt av idrett og praktiske ting. Altså, eg var ikkje domskolten på skulen, sier han, og ser på meg.

BERGENSMAGASINET

– Men jeg var ikke blant dem som gjorde mest på skolen heller. Jeg angrer kanskje litt på at jeg ikke la ned mer innsats, men det brennende engasjementet vi hadde, og den drømmen vi hadde om å bli en så god idrettsutøver som mulig, overskygget det.

EG E’ STRIL – Du er opptatt av hvor du kommer fra? – Det har vi alltid vært. Man må aldri glemme hvor man kommer fra; vi er stolte av å være striler. Alex sa jo det også, hvis noen sa at han var fra Bergen, da korrigerte han vedkommende og påpekte at han var en stril fra Øygarden. Men noen ganger blir dette satt på prøve, og da gjelder det å plante beina godt ned på bakken igjen. – Men hvorfor valgte dere svømming? Det var jo ikke basseng der ute i Øygarden? – Vi flyttet på hybel da vi var femten. – For å komme nærmere basseng? – Ja. Vi ville dette veldig sterkt. Dersom troen er sterk nok, kan den flytte fjell. Det tror jeg på. – Før det kjørte mor og far dere? – De kjørte oss til byen hver dag og hentet oss, ja. Vi skylder dem mye. Alt de ofret for at vi skulle få utfolde oss på den måten som vi ville. Vi er privilegerte som er oppvokst med slike foreldre. – Og så tror jeg det ligger litt i strile mentaliteten, dette med å ikke gi opp. Du setter deg et mål, og så går du for det. Ofte når jeg holder et foredrag leser jeg et stykke om strilene, fordi det sier noe om hva slags typer vi er, og vi

er stolte av opphavet, hvem vi er, hvor vi kommer fra, og at vi har nettopp den mentalitet som handler om at vi aldri gir opp. Og det er kanskje litt av grunnen til at vi fortsatt kjører på. – Har du noen gang vurdert å gi opp? – Altså, tanker har vel alle. Det er mye jobb, og du kjører deg ganske langt ned i perioder. Men noen ganger er saken større enn deg sjøl. Det er viktig å huske. Med en indre motivasjon så tillater du mye. Og det er ikke mye ytre motivasjon når man jobber med dette. – Er din bror også med i tankene? – Ja, absolutt. Vi er jo også veldig privilegerte for at så mange husker Alexander, over hele verden. Det er unikt. De fleste blir ikke husket så lenge, så vi er veldig ydmyke når det gjelder akku rat dette. Alex er med i bildet hele tiden. Men det viktigste nå er å gjøre noe bra for ungdommen; vi får aldri Alex tilbake, men kanskje kan vi hjelpe noen ungdommer som ikke har det bra.

SORGEN – Hjelper arbeidet i sorgprosessen? – Kanskje. Foreldrene mine har i hvert fall fått være mye barnevakt. – Jo, men hjelper det deg? – Ja, men det som er hyggelig er at ungdommer får en opplevelse, og kjenner mestringsfølelsen. Vi gjør ikke dette for å komme i avisen eller på tv, og vi sier ikke ja til alle forespørsler. Dette handler kun om å gjøre en forskjell. Det er utrolig viktig å å huske.

UTFORDRINGER: Hos Dale Oen får barna nye utfordringer, og blir satt på prøve under trygge forhold. Her er det Maxmilliam André Harkestad som får prøvd seg opp en fjellside. (Foto: Francisco Munoz)

FAKTA ROBIN DALE OEN • Norsk svømmer, født 14. april 1980. Han er en eldre bror til Alexander Dale Oen, og representerer klubben Vestkantsvømmerne. • I 2004 satte han norgesrekorden på 50 meter fri med tiden 23,10, og i 2003 satte han norgesrekord på 50 meter fri i kort bane, med tiden 22,34, men disse rekordene er i dag slått. • Han har også innehatt norgesrekorden på 4x50 meter medley stafett med Vest kantsvømmerne, med tiden 1.39,76.

ALEXANDER DALE OEN

– Husk hvor du kommer fra og husk hvorfor du gjør det. Den er den indre motivasjonen som gjør at du er kommet så langt. Men så er det selvsagt gøy å lykkes, fylle Grieghallen, fylle senteret vårt, seile med ungdommer på Svalbard; det gir energi. – Det er akkurat som når du står der på seierspallen og mottar medalje. Den dagen blir du sett. Men det er ingen som snakker om de andre 364 dagene hvor du sliter ræven av deg. De er de dagene det er viktig å ha fokus og huske hvem du er og hva du jobber for. Veien er viktig, og som sagt: Der vi kommer fra, gir vi ikke opp. Gir du opp så har du tapt. Og det er kanskje det som gjør at vi fortsetter å nå ut til så mange som vi gjør. – Du har to valg i livet: Enten gjør du det, eller så gjør du det ikke. Sånn har vi alltid hatt det: Enten står du opp om morgenen og går på trening, eller så gjør du det ikke. Det er funda mentet. – Hva gjør du når du skal koble av? – Jeg er svømmetrener for mine egne unger. Det er avkoblende. Jeg liker å seile, selv om båten ikke har vært på sjøen på en stund. Men jeg trives veldig godt, og da blir dette mer en livsstil enn en jobb. Har du en jobb der du teller timer, så har du feil jobb. – Du har vært og er kanskje fremdeles midt i en sorgprosess; har du endret deg underveis? – At Alex er borte får vi ikke gjort noe med. Å miste ham er blitt en naturlig del av reisen, og

derfor er det ikke noe problem å snakke om. Men før var jeg kanskje annerledes på scenen enn privat. Jeg måtte liksom skru på en bryter i en periode. Nå har jeg i større grad innfunnet meg med at det er sånn det er. Og når det gjelder jobben, er det kun mitt valg. Jeg kan stoppe i morgen om jeg vil, vi har ingen å skylde på, kun folk å takke. – Hvor mange barn har deltatt på The Dale Oen Experience? – Vi har hatt inne 55.000 ungdommer siden vi startet. Det er mange fra Vestlandet selvsagt, men vi har besøk fra fra hele landet, og som nevnt tidligere har vi hatt besøk av russere, kinesere og amerikanere. Nå er det utrolig gøy å se at folk går med Dale Oen-pannebånd og refleks med vår logo. Det betyr at de setter pris på det vi gjør, og det tar vi ikke for gitt. – I talen din under Bergen Awards i februar sa du at du ikke føler deg som en ildsjel? – Jeg forbinder ordet ildsjel med folk som har ansvar for et fotballag eller håndballag hele livet, en som er godt opp i årene og har jobbet hele livet. Jeg har bare jobbet med dette i fem år. Og jeg vasker ikke drakter. Jeg synes ikke jeg kan defineres som en ildsjel. Dale Oens andre Youexplore convention arrangeres i Grieghallen 7. februar. Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

• Robins lillebror, født 21. mai 1985. Han døde av hjertestans 30. april 2012 på samling med svømmelandslaget i Flagstaff i Arizona i USA, 26 år gammel. • Alexander representerte klubbene Vest kantsvømmerne og Bærumsvømmerne. Han var verdensmester, europamester og ble Norges første OL-medaljevinner i svømming da han tok sølv under sommerOL i Beijing i 2008. Alexander vant åtte kongepokaler.

THE DALE OEN EXPERIENCE • En ideell organisasjon ledet av Robin Dale Oen som legger til rette for opplevelser og mestring blant barn og ungdom mellom 8 og 18 år, og med alle bakgrunner. • Dette gjøres gjennom turer, ekspedisjoner og andre aktiviteter i lange fjorder og på høye fjell. • Det er i naturen man blir kjent med hvem man er og hvem man ønsker å være, og det er med mestringen man opplever at alt er mulig. • Alle turer og aktiviteter finansieres av organisasjonens samarbeidspartnere og gjennom gaver fra bedrifter og privat personer som deler Alexander og Robins visjon. • Mer informasjon: youexplore.no, daleoensenteret.no og daleoen.com.

FAMILIEVAREHUSET - alltid faste lave priser

sparkjøp.no

IC ECOLAB RD

ALT FRA K ØKOLOGIS LL GU BOMULL O

25%

5039 0042

TIBETANSKE LAMMESKINN GRÅ

DRØM SØTT I BEHAGELIG SENGESETT

STORT UTVALG AV VOKSDUKER

100% BOMULL

BRUN

49,-

FAST KNALLPRIS

299,FØR 499,-

HVIT

Str. 60x90 cm

TØFFEL I SKINN

99,GAVETIPS

Str. 140x200, 50x70 cm

STAR WARS PYJAMAS HERRE

ce r o f e th u! y a M ith yo be w

GAVETIPS

TØFFEL I SKINN 99,50 Myk og god tøffel i førsteklasses semsket skinn og varmt ullfôr. Str. 34-45. 313880 natur.

124 FØR 249,-

50 100% BOMULL

Str. XS-3XL

Pr.m.

ALT FRA

40%

Åsane - Bergen Sentrum - Drotningsvik Senter - Kokstad

NISSEN I TREET

Nissetreet på Oasen er enestående i Norge. Det magiske juletreet er fem meter bredt og ni meter høyt, og inne i treet står julenissens koselige nissestue. Her vil de minste kunne møte nissen, fortelle sine ønsker og få en gave fra julenissens egen pipe.

Nissen i treet tar i mot barna hver dag i advent fra 9. des, og alle barn får en gave fra nissens magiske peis!

TREETS ÅPNINGSTIDER I JULEN Man-Fre 15.00 - 16.00 og 16.30 - 17.30 Lørdag 12.00 - 14.00 og 15.00 - 16.30 Søndag 14.30 - 15.30 og 16.00 - 17.00

Nissen åpner 9. desember kl. 12!

OASEN 1 0 - 2 1 ( 1 0 - 1 8 ) M a t h a r a v v i ke n d e å p n i n g s t i d e r / w w w. o a s e n - s e n t e r. n o /

GRÜNDEREN

NORGESMESTER I PINNEKJØTT For fire år siden tok Bønes Gårdsmat tre av tre mulige gull i NM. Rune Bønes mener hemmeligheten ligger i å lytte til folk.

1 2

BERGENSMAGASINET

KUNDEN ER SJEFEN: – Hemmeligheten er å være ærlig med det du holder på med og å lytte til kunden, sier norgesmesteren i pinnekjøtt, Rune Bønes, som overtok gården etter faren for femten år siden. Bønes Gårdsmat omsatte for 16.5 millioner i fjor, og bedriften har gått med pluss siden starten.

une Bønes begynte å jobbe på Medina på Laksevåg i 1977, etter at han var ferdig med militæret. – På Medina trodde de jeg skulle bli sjåfør, men jeg var mer interessert i å lage mat, forteller eieren av Bønes Gårdsmat. Etter hvert var det han som ledet produksjonen på Medina. Senere var han ansvarlig for produksjon av pålegg og pølser i Torghallen i Lagunen, som åpnet samme år som kjøpesenteret i 1985. Bønes startet Fana kjøttindustri (nå Fana kjøtt) i 1987 sammen med to andre, og han ble også hyret inn for å starte kjøttproduksjon til Safari-butikkene i det som het Mattradisjon i 2001. Senere kjøpte Safari bedriften og kalte den for Matlyst. Farfaren, Rasmus, var veivokter i Fana, og drev gården på Bønes ved siden av. Rasmus sin sønn, Nils, drev gården i mange år, og er i dag blitt 87 år. Rune Bønes kom til verden i 1956, og vokste opp på gården som ligger langs Straume vegen, mellom Kyrkjetangen og Fagernes Yacht Club ved Nordåsvannet.

LIKER Å JOBBE – Jeg var gårdsgutt. Far drev gården, og så hjalp jeg til. Han ga seg med melkekyr og høns i 1967, de hadde begynt planleggingen av utbyggingen på Bønes, og da tok de fra oss fem hundre mål. Det røk med ganske mye dyrket mark, forteller Rune Bønes. Han trivdes med arbeidet på gården. – Jeg likte å jobbe, og se resultater av det. Slik har det vært med alt jeg har gjort, uansett hva det har vært. Daværende landbruksminister, Lars Sponheim, oppfordret til å finne alternative inntektsbringende aktiviteter på gårdene, og med sin erfaring og kompetanse fra kjøttbransjen, overtok Rune Bønes gården fra sin far i 2002. Bønes Gårdsmat så dagens lys i 2003 med hovedvekt på kjøttproduk sjon. Bønes drev alene, og hadde nok å gjøre. Han hadde også et lite utsalg, som hadde åpent torsdag, fredag og lørdag. I november 2015 utvidet han med egen utsalgsavdeling, og utvidet åpningstiden til også å gjelde onsdag. – Dagligvarebransjen visste hva jeg var god for fra de plassene som jeg hadde jobbet tidligere, og jeg har tjent penger fra dag én. Jeg tjente jo mest de første årene da jeg jobbet mest selv. Slik er det jo alltid, sier Bønes.

SÅ FREMOVER – Hva så du av muligheter? – Jeg så ikke hva som kunne gå galt. Jeg ser bare fremover. Jeg visste at jeg hadde kunder. Dessuten fikk jeg med en god støtte fra Innovasjon Norge, og gode betingelser på lån. – Hvem er den største konkurrenten? – Den største konkurrenten er deg selv. Og kunden er sjefen. Sånn er det. Jeg er opptatt av at kunden er fornøyd. Da kommer forhåpentligvis kunden igjen. Det vi baler med her er gjerne dyre varer, men det som har vært min hensikt, og som mange også opplever, så er det slik at for

BERGENSMAGA SINE T

Vi som kan

kjæledyr! Velkommen til kjæledyrdager hos Felleskjøpet Kokstad og Åsane. Her blir det mye moro og gode tilbud.

Kanindag

Torsdag 7. desember kl. 16-20 på Kokstad Demonstrasjon av kaninhopping. En morsom aktivitet både for kanin og eier. Ta med kaninen din og la den prøve seg. Vi gir opplæring hvis dere er nybegynnere. Vi har kaniner i butikken som du kan klappe og kose med.

Krâckers fra Vitakraft

3 for 2

Har du tenkt å skaffe deg en kanin? Ta en prat med oss så hjelper vi deg både med råd og tips og alt du måtte trenge av utstyr. Bli med på morsom quiz! Kom til butikken, last ned appen «Kaninmester» og bli med. Premie til de tre beste.

-25% -25% Farmer kaninfôr

-25% Kräckers fra Vitakraft

Ta 3 betal for 2. Vi spanderer den billigste.

Kanin og kattetoalett

Kattedag

Fredag 8. desember kl. 16-20 på Kokstad Hør mer om Appetitt Cat og Royal Canin Katt. Har du en kresen katt eller en katt som trenger litt ekstra? Vi presenterer fôr som passer. Utdeling av gratis prøveposer.

-25% -25%

-25%

Katteleker

Appetitt Cat og Royal Canin Katt

Hundedag

Lørdag 9. desember kl. 11-16 på Kokstad Ta med hunden din for gratis kloklipp og stussing. Lindring på grønn resept. En konsulent fra Optima pH veileder om pels og hud på dyr, og alternativ behandling. Produksjon av hundefôr. Produsenten av Labb og Appetitt er tilstede i butikken og forteller om prosessen rundt produksjonen av hundefôret.

3 for 2

Ta med hunden din for gratis kloklipp og stussing.

Ta 3 betal for 2. Vi spanderer den billigste.

Prøv Optima pH 4

Klotang

Man. - fre. 08 - 20 Lørdag 10 - 16

Fredag 8. desember kl. 11-20 på Åsane

Alle godbiter

Hundegodbiter

-25%

Felleskjøpet Kokstad Kokstadflaten 36 (forbi Spar kjøp) 5257 Kokstad

Kattetoalett

-25% K9 Competition Shampoo og balsam

Få 2 stempler i ved bonuskortet ller e 2 1 v kjøp a 15 kg sekk

Labb og Appetitt hundefôr

Felleskjøpet Åsane Tlf.: 72 50 50 50 Haukås Næringspark www.felleskjopet.no Nordre Brurås 5, 5131 Nyborg

Møt fuglehund oppdretter Elin Dugstad Kom innom og slå av en prat om trening, fôring og fuglehundens hverdag. Produksjon av hundefôr. Produsenten av Labb og Appetitt er tilstede i butikken og forteller om prosessen rundt produksjonen av hundefôret.

HEDER OG ÆRE: Bønes Gårdsmat har sanket mange medaljer for sin kokkekunst. I 2013 ble det tre gull på bedriften ved Nordåsvannet.

eksempel med pølser, så har vi mer kjøtt i dem, og da metter de mer. Og hvis du kanskje klarer deg med to pølser, så er det ikke sikkert det er så dyrt likevel. Han kjempet mot konkurrenter som Fana kjøtt, Gilde og Skjeggerød, og merket etterhvert hardkjøret. – Vi jobbet nesten døgnet rundt, og det kjennes jo på kroppen i dag. Men jeg var vant til å jobbe mye.

HEMMELIGHETEN

VIKTIG Å VÆRE NØYE – Du fikk tre gull av tre mulige i NM i julemat i 2013, i kategorien pinnekjøtt, røkt julepølse og lutefiskbacon. Da må det vel være lov å skryte litt? – Vel, i kategorien røkt julepølse laget vi Bønes korven, og den har fått gull i NM tre ganger, det samme har baconet som vi produ serer. Pinnekjøttet har også fått gull noen ganger. Det er gamle fagfolk fra bransjen som sitter i fagjuryen, så det er jo kjekt. Tre av tre var jo fantastisk, sier Bønes. – Hvorfor lykkes du? – Du må ha gode råvarer, og så må du være nøye med det du gjør. Det er viktig å følge og ta

379, –

– Hva er hemmeligheten bak suksessen? – Jeg har som motto å lytte til folk, og er opptatt av hva folk er på jakt etter i matveien. Ut mot dagligvarebransjen så har jeg ristet liv i gode, gamle produkter. Et eksempel på dette er servelat, som er bestselgeren vår. Bønes selger varene sine til Spesialgrossisten, som så kjører ut til dagligvare-butikkene og selger varene videre. – Skulle vi ha drevet og kjørt fem kilo her og fem kilo der, så hadde det ikke gått. Det ville kostet både tid og penger. Dette så vi tidlig, og inngikk derfor et samarbeid med Spesialgrossisten Troye. – Hva legger du i ordet kvalitet? – Først og fremst må du selvsagt vite hva du baler med. Og så er det slik at hvis du kjøper en vare, og liker det du spiser, da forventer du at det smaker likt neste gang. Sånn må det være, og da er det om å gjøre for meg at varen er lik hele tiden. En dårlig vare er jo en kvalitet det også, men det er en annen kvalitet, sier Bønes og smiler.

på alvor alle prosessene. Det handler om godt håndverk. Og så er det som sagt viktig å lytte til kunden. – Du snakker ikke med store ord, Bønes? – Det skal mye til for at jeg skal skryte av meg selv. Det som var i går er historie. Men jeg har selvsagt mange gode minner, og vi er naturligvis glad for å vinne disse prisene. Men det viktigste er fornøyde kunder; det er det det handler om. – 15 år er gått siden du overtok gården; hva trives du best med i dag? – At så mange familiemedlemmer er med i driften. Min søster og bror, sønnen min, nevøen min, samboeren min og sønnen til samboeren min. Det virker jo som de synes dette er gøy å holde på med; det er faktisk bare en person her som ikke er familie. – Hva spiser du selv på julaften? – Da er det pinnekjøtt. Her på gården lager vi tre varianter: Urøkt, lettrøkt og røkt. Den lettrøkte er kommet inn fordi det er det jeg spiser selv. Urøkt går det desidert mest av, det er det vi er vant til i Bergen, sier Rune Bønes, som produ serer et sted mellom fem og seks tonn pinnekjøtt hvert år.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

Jan H. L andro

Pr is k r

Frå nora til Karl ove

og 84 andre personar i norsk litteratur

Gullrekkja i norsk litteratur!

Ei skattkiste for alle som er glade i god litteratur! Kulturjournalist Jan H. Landro portretterer og skildrar korleis 86 oppdikta personar tenkjer og handlar i nokre av dei beste norske bøkene gjennom tidene, frå den norrøne sagalitteraturen og opp til dagens verkelegheitsromanar. «Om nokon ønskjer ein gjennomgang av sentrale bøker i litteraturhistoria: Jan H. Landro har dekt bordet.» Fartein Horgar, Dag og Tid

OVERTAR STAFETTPINNEN – Det er spennende å tre inn i en jobb der jeg kan hjelpe andre med å lykkes med sitt prosjekt, sier Vegard Moberg, som er ansatt som ny daglig leder for Brak.

SMART Å ORGANISERE SEG: – Bransjen trengte en stemme, sier avtroppende Brak-leder Karen Sofie Sørensen. – Det er smart å organisere deg dersom du ønsker å bli hørt og få innflytelse, legger Vegard Moberg til, som er musikkorganisasjonens nye leder.

BERGENSMAGASINET

– Det er en svært positiv energi i musikkmiljøet nå. Samarbeidet er godt, og mange drømmer stort om hva vi kan få til sammen.

ergensmagasinet har truffet både påtrop pet og avtroppet leder for musikk orga nisa sjonen, som opp rinnelig ble startet for 20 år siden etter at frivillige kreftene rundt byens studentsteder hadde sett seg lei på at rytmisk musikk konsekvent ble nedpriori tert på de offentlige budsjettene. – Det er både rart og trist å slutte i Brak, sier Karen Sofie Sørensen. Hun har jobbet for Brak i syv år, og ledet organisasjonen i de siste fire. Nå er hun klar for nye utfordringer, men lover at hun vil gjøre sitt for å sikre en god overlapping ved lederskiftet. – Når du driver med kompetanseoppbygging, så er det også viktig å ta vare på den kompetansen vi har internt i organisasjonen, sier hun.

ÅRLIG LÅTSKRIVERCAMP Brak er et kompetansesenter for alle som driver med musikk i Hordaland og Sogn og Fjordane. Organisasjonen fungerer som en døråpner, veileder og bindeledd for aktører innen musikkfeltet, og tilbyr gratis kurs og rådgivning. Visjonen deres er at de skal bidra til å bygge og styrke en inter nasjonalt ledende musikkregion. Administrasjonen består av 3,4 årsverk, og har kontorer på USF Verftet. – Mitt ønske er å videreføre arbeidet; forvalte de tingene som er bygget opp, utvikle organisasjonen videre og bidra til at enda flere lykkes, sier Moberg. Prosjektet Bergen Songs (bergensongs.no) er her viktig, noe begge de to understreker. Dette er en årlig låtskriver camp som ble arrangert for første gang i april 2016. – Det er en svært positiv energi i musikkmiljøet nå. Samarbeidet er godt, og mange drømmer stort om hva vi kan få til sammen. Dette setter jeg stor pris på, og er noe av det jeg kommer til å savne mest, sier Sørensen.

TRENGS FORTSATT Da Brak startet, var ikke populærmusikk aner kjent på samme måte som i dag, og i hvert fall ikke fra politisk hold. I dag inngår alle musikalske sjangre i en næring med store vekst muligheter, og der artistene ses på som merke varebyggere både for lokal region og for landet som helhet. – På en måte har dere vel oppnådd de målene der satte dere for 20 år siden. Har dere gjort dere selv overflødige? – Det er litt interessant at du spør om det. Min forgjenger snakket litt om det, at vi skulle gjøre miljøet så proft at det ikke lenger var behov for oss. Men vi ser at det alltid vil være behov for kompetanse og videreutvikling, både av vår organisasjon og av musikkmiljøet. Det finnes mye igjen å gjøre, og vi blir aldri utlært. Moberg er enig. – Musikkmiljøet i Bergen er veldig spennende, pulserende og fullt av talent. Det har vist seg gang på gang. Da er det viktig for Brak å bidra til å skape og opprettholde et miljø og en bransje som kan forvalte talentene på en best mulig måte. Så har han også solid erfaring fra musikkbransjen, både gjennom mange år med DJ-virksomhet og booking, og via arbeidet med klesfor retningen Pepper, som han startet sammen med Høyre-politiker Henning Warloe tilbake i 1995. Denne gikk konkurs på begynnelsen av året, og en ny investor har kjøpt opp boet. – Klær og musikk henger vel litt sammen? – Absolutt. Klær er en viktig identitetsmarkør for unge mennesker, akkurat som musikk. Jeg har alltid hentet inspirasjon fra populærkultur, enten det er snakk om film, kunst eller musikk.

BRANSJEFESTIVAL FOR VESTLANDET – Du tiltrår nå, etter at den andre Vill Vill Vest-festivalen er gjennomført. Hvilken betydning vil du si at den har fått? – Vill Vill Vest er en showcase-festival, der artister får mulighet både til å vise seg frem for bransjen og få faglig påfyll om hvordan ting fungerer. Brak står for konferansedelen av Vill Vill Vest, og pro grammerer det faglige dagprogrammet. Festivalen oppstod etter et aktørmøte høsten 2015, på initiativ fra Brak. – Vi var tydelig på at dersom vi fikk til en slik festival, så ønsket vi å bruke vår erfaring til å lage en skikkelig bra musikkonferanse, sier Sørensen. – Hva vil du si ligger bak suksessen det bergenske musikkmiljøet nå opplever? – Veldig mange ulike faktorer spiller inn. Samarbeidet er viktig, i tillegg til den anerkjennelsen og tilretteleggingen som kommunen bidrar med, sier hun. – Sjangerspennet har også vist seg uvurderlig når gjelder å skape nye og spennende uttrykk. Det igjen har lagt grunnlaget for å etablere flere bedrifter som jobber for og med artistene. Dessuten har vi mange gode arrangører og scener der artistene kan utvikle seg og bygge opp et hjemme publikum før de reiser ut.

FAKTA BRAK • Braks begynnelse går tilbake til 1997, da de frivillige kreftene rundt byens studentsteder hadde sett seg lei av at rytmisk musikk konsekvent ble nedprioritert i offentlige budsjetter. • Da Bergen skulle bli Europeisk kulturby i år 2000, bød det seg en mulighet til å samle miljøet, lage en overordnet struktur og sende én felles søknad for satsing på rytmisk musikk i Kulturbyåret. • Kulturbystiftelsen innvilget et prosjekt ti lskudd til Brak på 1,1 millioner. Dette gjorde det mulig å gjennomføre 15 prosjekter i løpet av år 2000. • Det ble også opprettet et prosjektkontor som skulle fungere som en serviceinstans for arrangører og utøvere i regionen. • Etter Kulturbyåret fortsatte dette som kompetanse senteret Brak, som siden har fått innvilget årlig driftsstøtte fra Bergen kommune. • I 2006 vedtok styret at Brak skulle utvide nedslagsfeltet til hele Hordaland og Sogn og Fjordane. • Brak er i dag en åpen og gratis medlemsorganisasjon for aktørene innen det rytmiske musikkmiljøet. Enkeltpersoner blir medlem i kraft av å være artist, arrangør, representant for plateselskap eller lignende. • Det regionale kompetansesenteret hjelper miljøet til daglig, og arbeider interessepolitisk for å bedre ramme betingelsene for musikkmiljøet i regionen. • Brak-kontoret i Bergen holder til i 4. etasje på USF Verftet. • Mer informasjon: brak.no

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

GRATIS PARKERING UNDER TAK

Butikker, spisesteder & treningssenter

På en rekke varer

EKSTRA GODE TILBUD

FRA KL. 21-24

FREDAG 8. DESEMBER TIL KL. 24 Se alle våre knalltilbud & aktiviteter på horisont.no

ÅPNINGSTIDER I DESEMBER LANGÅPENT I DESEMBER 10-22 (10-20) Obs! 9-22 (9-20) 11.- 22. desember HVERDAGER

10-22

11. - 22. desember

LØRDAGER

10-20 10-20

9. desember 16. desember

SØNDAGER 10. desember 17. desember

14-19 14-19

LILLEJULAFTEN

10-18 9-20 10-15

Obs! Vinmonopolet

JULAFTEN

Stengt

LILLENYTTÅRSAFTEN 10-18 9-20 10-15

Obs! Vinmonopolet

NYTTÅRSAFTEN

Stengt

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

www.horisont.no

BERGENSEREN

THE PUNK ROCK CHEF Han er mannen som av Jamie Oliver blir omtalt som «the punk rock chef». Med en gulltann som glinser hver gang han gliser. Og det gjør han ofte.

BERGENSMAGASINET

LEDERSTIL: – Jeg er han sure på kjøkkenet, ler Christopher Haatuft. Han var streng i begynnelsen, men nå prøver han å være snill og forståelsesfull.

nten du kjenner ham fra TV, eller har sett ham på Lysverket; Christopher Haatuft er en kokk du legger merke til. Det er ikke rart at Lysverket er et kult sted å henge. Sammen med medeier Fredrik Saroea, kjent fra Datarock, har Haatuft hatt som mål å skape en fet og personlig atmosfære. Et sted hvor du får lyst å komme tilbake, uke etter uke. Om det så er for en middag med din kjære, en kaffe med mormor eller lønningspils med jobben. Så ja, Lysverket er kult. Men det er også en restaurant av høy kvalitet. Lysverket ble i 2014 rangert som Nordens tredje beste restaurant av det amerikanske livsstilsmagasinet GQ. Maten har et tydelig vestlandspreg, med fokus på fersk sjømat. Kamskjellene plukkes i fjorden, og grisene hentes fra lokale gårder. Slikt blir det svært gode anmel delser av. Men det koster å starte en helt ny restau rant, som ikke tilhører noen kjede. Først i fjor gikk Lysverket med overskudd, og nå kan Haatuft bekrefte at det går bra. – Ja, det gjør det, men vi har noen merkelige sesongvariasjoner, som gjør det litt rart å drive. Sommeren har vært veldig bra, men under sykkel-VM var det helt stille. Det gjorde ingen ting, for vi hadde ikke laget noe opplegg. Etter høstferien har det vært stille igjen, så det er store variasjoner.

SKREV SEG INN I KOKKEYRKET Så hvordan begynte det for den tatoverte kokken med den glinsende tannen? Det var på ingen måte gitt at han skulle ende opp i kokkeyrket. Haatuft var mest opptatt av å dra på byen. Faktisk var det ikke før han ble anbefalt å slutte på Kunsthøyskolen at han endte opp i den kulinariske verdenen. Bergens Tidende trengte en matskribent. Hadde Haatuft erfaring? Nei. Fikk han jobben? Ja. Han hadde nemlig vunnet en novellekonkurranse i samme avis da han var tenåring. Og da en kompis av Haatuft, som selv hadde materfaring, ikke kunne ta jobben, anbefalte han Haatuft. – Jeg er veldig interessert i å lære. Så jeg leste meg opp på ulike mattradisjoner, samlet opp skrifter og lagde steg-for-steg-reportasjer. Kokkeleringen ga raskt mersmak. Etter å ha vært lærling på steder som På Høyden, Smauet mat- og vinhus og Neptun restaurant, endte han opp i Chicago på restauranten Alinea. Deretter dro han tilbake til Bergen for å åpne Jacobs bar og kjøkken. Det gikk så som så. – Jeg har vært med på å åpne Jacobs to ganger. Første gangen med karene som driver Garage. De hadde lyst å åpne et nytt spisested, og trengte noen til å lage mat. Jeg takket ja, og tenkte at det ikke kunne være så vanskelig. Her forleden traff jeg på en kar som hadde vært der på åpnings kvelden, og jeg måtte bare beklage. Det var bare ikke bra altså. Andre gangen gikk det bedre. Det gav grobunn for et kokkemiljø som fremdeles gjør bra greier rundt om i byen og som vi er stolte av. Første runde var mer punk-rock, med dertil økonomi, gliser han. Etter et opphold i Paris, reiste han til New York og Michelin-restauranten Per Se. Det var et

BERGENSMAGA SINE T

DEN BESTE KVALITETEN

LOKALT PRODUSERT

UTEN FORDYRENDE MELLOMLEDD

De gode matopplevelsene får du hos oss HOS OSS KAN DU HANDLE DE SAMME KVALITETSVARENE SOMVI LEVERER TIL BYENS BESTE RESTAURANTER, HOTELLER,CAFEER OG CATERINGSSELSKAPER TIL MEGET GODE PRISER STORT UTVALG AV BÅDE RÅVARER OG EGENPRODUSERTE FERDIGVARER, SOM VÅRT EGET PÅLEGG, SPEKEMAT, PINNEKJØTT, PØLSER OG POSTEIER.

Vi har egen ferskvaredisk

Rundt 100 fagfolk har kåret pinnekjøttet fra H. Brakstad Eftf. AS til “Årets pinnekjøtt “ ved blindtest. Juryen bedømmesle: “ Pinnekjøtt slik det skal være, godt balansert og rikt på smak, nydelig konsistens, fristende utseende og en klar vinner.”

10 min kjøring fra sentrum Mot Askøy

Mot Sotra

ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30 Gode parkeringsmuligheter

Tlf: 55 93 66 75 Leirvikåsen 31, 5179 Godvik www.hbrakstad.no

Veibeskrivelse: – Ta av FV555 mot Askøy – I første rundkjøring, kjør mot Godvik – Følg så riksvei 197 – I første nedoverbakke sving mot høyre – Brakstad ligger på høyre side etter ca 500 meter

HELT FRA CANADA: Chris Royer og Theo Brisley er begge 30 år gamle, og ansatt på respektive restauranter i hjemlandet. De har kommet til Bergen og Lysverket for å lære og oppleve en annen kultur og et annet kjøkken

beintøft, men svært lærerikt opphold. Restau ranten er kjent som New Yorks beste, og miljøet er alt annet enn koselig. I løpet av oppholdet gikk Haatuft ned 15 kilo. Deretter ble det altså Bergen og Lysverket. Stikk ordet er lidenskap. Og knallhard jobbing. Men man må også ha det gøy. For Haatuft finnes det ingen alternativ. Det er her han ønsker å være. I utgangspunktet var de fem gründere sammen om

– Legg sjelen i hvor du kjøper kjøttet fra. Det sier seg selv at den svineribben man får til 29 kroner kiloet ikke er bra. Kjøtt skal ikke være billig. Kjøp heller ordentlig. drømmen. Stein Berge Berntsen og Joar Nicolaysen, som var daglig leder på Biskopen og Ujevnt, fikk ansvar for bardriften. Også Dag Stian Knudsen, kjøkkensjef ved Lucullus og Hotel Neptun, var med. Og Fredrik Saroea, som har ansvar for musikken og stemningen. – I dag er det Fredrik og jeg som driver Lysverket.

Fredrik er, ifølge Haatuft, den hippe, kule. – Hvem er du da? – Jeg er han sure på kjøkkenet, ler han. De første årene gikk Lysverket med store underskudd. Mesteparten av kapitalen gikk til personalet, møbler og råvarer. I 2016 snudde det endelig.

IMPONERTE CANADIERE I dag er de til sammen rundt tolv faste på kjøkkenet. Da Bergensmagasinet var innom, var to av kokkene kommet langveis fra. Helt fra Canada. Chris Royer og Theo Brisley er begge 30 år gamle, og ansatt på respektive restauranter i hjemlandet. De har kommet til Bergen og Lysverket for å lære og oppleve en annen kultur og et annet kjøkken. Oppholdet har de fått sponset av Hotel Oleana. De er fulle av lovord om både byen og kokken. – Bergen er en vakker by, og folkene her er så vennlige og imøtekommende. Sjømaten her er helt uvirkelig; den er så fersk. Vi har fått være med på å dykke etter østers, og har vært på grisefarmene. Christopher er en knallbra lærer. Han lager tradi sjonelle retter, men gjør det på en ny og spennende måte. Når jeg jobber på kjøkkenet hans, vet jeg alltid hva jeg skal gjøre og hvorfor jeg gjør det.

Det er så høy standard her, og fokuset på detaljene er utrolig. Maten hans er full av følelser, forteller Theo. – Jeg synes Christopher fortjener en Michelinstjerne. Det mener jeg oppriktig, istemmer Chris. – Dette er dessuten det reneste kjøkkenet jeg noensinne har vært på. Restauranten jeg jobber på i Canada er ren og blir trukket frem som et prakteksempel av mattilsynet, men det er en helt annen standard her. – I do wish we could see the sun more often, though. Det er han garantert ikke alene om å tenke.

SNILLERE MED ÅRENE Kjeftingen og smellingen vi ofte ser på kokke programmene på TV, har uten tvil sitt utspring i det daglige kokkeyrket. Miljøet kan være knall tøft. Så tøft at det får voksne menn til å gråte. Det er et miljø preget av enorm autoritet. – Med din erfaring fra New York, har du vært bevisst på å behandle dine ansatte bedre? – He he, det kan du spørre de fem første lærling ene om. Da var jeg ikke så grei. Alle skylder på stress, men for min del handlet det om mangel på lederansvarsevner. Nå er det jo mye oppmerksom het knyttet til #MeToo-kampanjen. Det kunne BERGENSMAGA SINE T

POPULÆRT: – Anmeldelser har faktisk ikke så mye å si. Vi merker det iallfall ikke på besøkstallet, sier Haatuft.

– Vi visste ikke hvordan vi skulle drive en bedrift. Det er ingen sammenheng mellom det å lage mat og å styre en avdeling. Vi hadde trengt en opplæring i ledelse. Hvordan motivere folk uten trusler og psykopatblikk.

BERGENSMAGASINET

like godt vært en kampanje knyttet til psykisk terror. Og da må jeg stå skolerett. Jeg er veldig bevisst på det nå. Prøver å være snill og forståelses full, mens inni meg har jeg av og til andre tanker. Man er ikke syk før knærne svikter under deg. Den største lærdommen etter fire års drift er knyttet til nettopp lederansvaret. – Vi visste ikke hvordan vi skulle drive en bedrift. Det er ingen sammenheng mellom det å lage mat og å styre en avdeling. Vi hadde trengt en opplæring i ledelse. Hvordan motivere folk uten trusler og psykopatblikk, ler han.

– Folk snakker om at vi må rekruttere til kokke yrket. Det tenker ikke jeg. Hvorfor skal man rekruttere til yrket med lavest inntekt, hvor man sliter ut kroppen, og sitter igjen med lite etterpå. Man må ville det 100 prosent. Men hvis du først vil bli kokk, så skal jeg hjelpe deg. Og det er ingen tvil om at det bugner over av vilje hos Haatuft og gjengen. Nå planlegger de å åpne et nytt sted i Nygårdsgaten, med pizza og vin. Og det blir ingen forsøk på å lage byens beste italienske pizza. – Vi skal lage den norskeste pizzaen noensinne,

med kjøttdeig og rå løk. Lysverket er en restaurant for hele Vestlandet. Det nye stedet skal ha et ultralokalt preg, siktet spesielt inn mot studentene og folkene på Media City Bergen.

MITT KJØKKEN RULER Også personlig går det bra for Haatuft. Men det er travelt. Og ikke minst på grunn av TV-greiene, som han selv kaller det. I to sesonger har Haatuft vært fast innslag i matprogrammet «Mitt kjøkken ruler» på kanal FEM. Første året med makkeren Ole Martin Alfsen, og i år med Lise Finckenhagen. Her bedømmer han prestasjonene til spente hobbykokker. – Det er både ufattelig kjedelig og utrolig gøy å være med. Jeg er jo utrolig rastløs, så all ventingen TV-inn spillinger innebærer kan være slitsom. Det minner meg om å være med mamma på handling som liten. Det er derimot veldig kjekt å få innsyn i en helt annen bransje. Jeg prøver å tvinge de til å lære meg til å bruke kamera. Jeg er jo superamatør. De måtte til og med lære meg å gå. Eg køddar ikkje. Han hadde kun ett kriterium for å bli med: – De måtte love å fremstille meg koseligere på TV. Det er nok av kokker som kjefter og smeller. Det har vært utrolig gøy å få reise rundt og treffe de flinke og tøffe folkene som lager mat til meg og Lise. Det står det stor respekt av. Og så merker vi at noen gjester kommer og spiser på Lysverket etter å ha sett meg på TV. Det er så klart veldig kjekt. – Hva er det beste du spiser? – Thai. I Bergen går jeg alltid på Alléhjørnet, som lager knallgod thaimat. Jeg er også veldig glad i vietnamesisk. Mitt eneste problem er at jeg liker alt i altfor store mengder. Om en knapp måned er det jul. Haatuft foretrekker den tradisjonelle julematen, men hjemmelaget må det være. – Lag surkålen selv. Skjær den i tynne strimler, vei kålen og tilsett salt tilsvarende to prosent av kålens vekt. Gni saltet godt inn, hardt og lenge. Da slipper kålen væske. Deretter skal den ligge og gjære et sted med litt temperatur. Og legg sjel i hvor man kjøper kjøttet fra. Det sier seg selv at den svineribben man får til 29 kroner kiloet ikke er bra. Kjøtt skal ikke være billig. Kjøp heller ordentlig.

MÅ VÆRE RELEVANTE FOR BERGENSERNE Da Dagens Næringslivs matduo Salt og Pepper besøkte Lysverket i mars 2017, konkluderte de med at restauranten gjør alt riktig, men det var likevel pirk å få. – Er anmeldelser viktig for deg, eller veier tilbake meldingen fra vanlige gjester tyngst? – Anmeldelser har faktisk ikke så mye å si. Vi merker det iallfall ikke på besøkstallet. For meg er det viktig at vi hele tiden blir bedre. Hva skal til for at bergenserne vil ha oss i byen? Hva skal vi tilby for å være relevante i livene til folk? Hadde vi hatt en pris på 5000 kroner og servert feinsmecker-mat, så hadde folk fått en opp levelse for livet, men de hadde ikke kommet oftere enn annethvert år. Jeg har lyst at folk skal stikke innom hver andre uke. I et intervju med Dagens Næringsliv i 2012 røpet Haatuft datidens ambisjoner: Han ville åpne et sted alle bergensere kunne være stolte av. Det må han sies å ha oppnådd.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

Salongtepper Vegg vegg Salongtepper VEGG TILtil VEGG Teppefliser TEPPEF VeggLItilSERvegg LØPER E Løpere Teppefliser TRTrappetepper A PPE TEPPER Løpere MATTER Matter Trappetepper SA LONGTEPPER

Matter

Nordåsdalen 25, 5235 Rådal Tlf 55 13 86 50 N or dåsdal e n 25, Nordåsdalen 25, 5235 Rådal fa c eb o o k .c o m / www.teppesenteret.com 523 5 Rådal t ep p es ent er et Tlf 55 13 86 50 Tl f: dåsdal 55 1 3 8e6 N or n 50 25, www.teppesenteret.com fatcep ebpoes o kent .c oer m /et @ 523 5 Rådal E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m Tl f: 55 1 3 8 6 50 E- p ost: p ost@te p pes ent er et .c o m Åpningstider Torsdag Mandag-Onsdag, Fredag 10.00 – 20.00 10.00 – 17.00

t ep p es ent er et

@t ep p es ent er et Lørdag 10.00 – 16.00

ANNONSE

Spreke JULEGAVER SOFT SPORT Opplev den mykeste Tencel ® i kombinasjon med lun ull. Naturlige og funksjonelle tekstiler som puster og transporterer fukten bort fra huden din. Lag på lag med tynn, lun og silkemyk velvære for utendørs aktiviteter – på ski, til fjells, på løpeturen eller til yoga. Hva enn du foretrekker akkurat nå.

WE ARE FIT I 2015 gikk vi lei av kjedelige og uinspirerende treningstøy. Vi bestemte oss for å skape et unikt treningsmerke som skiller seg ut designmessig og som inspirerer deg til å nå nye høyder! Treningsmerke We Are Fit etableres med intensjon om å skape treningstøy som kombinerer innovativ teknologi og chic design! Hos We Are Fit er vi fast bestemt på at treningstøy skal være av høy kvalitet og nydelig design. Vi elsker feminine detaljer, blomsterog grafiskmønster, aller helst hentet fra naturen som vi elsker så høyt! Dette resulterer i kolleksjonene du finner i vår webshop. WE ARE FIT: Mail: info@wearefit.com Instagram: @wearefitcom

wearefit.no

BEST I TEST PÅ TV2 HJELPER DEG!

Bjørk Studio lager klær for trening og fritid. Klassiske snitt for varig glede. Kvaliteter som er silkemyke, bærekraftige og rettferdige. Designet i Stavanger og produsert i Portugal. T 47301928 post@bjorkstudio.no

bjorkstudio.no

Exerto.no – Stort spekter av komplette treningsfilmer på Internett for hjemmetrening, på jobb eller reise. Trygg trening med kvalitetssikrede programmer og noen av de aller beste instruktørene. Ingen innmeldingsavgift eller bindingstid, 14 dager angrefrist – få pengene tilbake om du ikke er fornøyd. Bli medlem på www.exerto.no

ANNONSE

WaterRower Norge WaterRower Norge har fokus på miljø og bærekraftig utvikling. Vi ser at flere og flere tenker miljø, design og brukervennlighet når de ser etter treningsprodukter. Samtlige av våre produkter skal være av en så god kvalitet at de varer i mange år, samtidig som de er produsert av fornybart materiale og at selve produksjonen og materialene som blir brukt er godt innenfor de etiske verdiene vi i Norge står for. Ingen av våre produkter bruker strøm, de er vedlikeholdsfrie og har en kvalitet som gjør at de varer atskillig lenger enn tilsvarende produkter.

waterrower.no

Botton Scandinavia AS Frydenbergveien 48, 0575 OSLO Botton Fitness Wear 25 år med kvalitet og design Produsert i Portugal Nå i Skandinavia Facebook: Botton Scandinavia Instagram: botton_scandinavia IMPROVE YOURSELF www.botton.no

Fres vintertights Fres vintertights med kompresjon har en myk, børstet innside som isolerer når det er kaldt. Ytterstoffet på fronten har en vindtett membran. Tightsen har svært tettsittende passform og er laget i et materiale med kraftig elastisitet.

Boliger med egen BeachcluB På Skjoldnes bygger vi ikke bare flotte boliger. Vi tilrettelegger også for et herlig liv. Når sjøhuset står ferdig restaurert, blir det badehus og båthus med mange muligheter for våre beboere. Padleturer i kano eller kajakk på Nordåsvannet. Piknik på Marmorøyene. Svalestup fra Jomfruhoppet. Grilling i fjæresteinene. ”Epler og pærer” på badestranden. Lav kveldssol i en lilla fluktstol. Høres ut som en årlig sydenopplevelse. Kan bli en daglig skjoldnesopplevelse.

Remy André Brekke // Megler MNEF Tlf. +47 98 68 67 87 remy.brekke@privatmegleren.no

Karianne Hovden Igelkjøn // Megler MNEF Tlf. +47 91 00 11 61 khi@privatmegleren.no

Nye grunner til å velge Skjoldnes

Byggetrinn 2

SKjoldneS ByggetRInn 2 65 nye livsstilsleiligheter med panoramautsikt over Nordåsvannet. Boligene ligger på sjøsiden av miljølokket, like ved siden av byggetrinn 1. Her får du et moderne hjem med høy standard og komfort - lyst, barnevennlig og vakkert beliggende i tilknytning til Skjoldnes sitt flotte parkområde. Sørvestvendte uteterrasser gir fantastisk utsikt og optimale solforhold. Spennende boliger med mange attraktive tilleggsverdier på kjøpet. 2-roms. Priser fra kr 2.390.000,3-roms. Priser fra kr 3.790.000,4-roms. Priser fra kr 5.790.000,-

Kommer for salg i 1. kvartal 2018 Alt tilrettelagt for det gode Skjoldneslivet 220 meter langt miljølokk over motorveien. Flott park oppå lokket med beplantning, plener, turstier, tennis- og badmintonbane, boulebane, ballbinge og lekeplasser. Nyrestaurert Konow Lund Villa med eget serveringssted, vinkjeller, uteservering, business lounge og gjestesuiter. Felles badehus/båthus ved Nordåsvannet med badestrand, grillplass, brygge, kanoer og kajakker. Trivsel, aktivitet, trening, rekreasjon og opplevelser - Skjoldneslivet kan umulig bli kjedelig!

Registrer din interesse nå - skjoldnes.no ta gjerne kontakt med våre eiendomsmeglere for mer informasjon!

Byggetrinn 1

FARENS PENSJONISTDRØM BLE DATTERENS LIVSOPPGAVE Anne Grete Kjørrefjords far plantet en juletreskog som han planla å ha for å spe på pensjonen. Så døde han. Nå går overskuddet fra juletresalget i stedet til fattige afrikanske barn.

HJELPEN NÅR FREM: Stiftelsen Nyenga ble etablert av folk som i utgangspunktet kom til Uganda i andre sammenhenger. – Vi ble alle preget av den synlige nøden, men samtidig ble vi entusiastiske over at det med små ressurser er mulig å hjelpe mange, sier Anne Grete Kjørrefjord, her sammen med et av barna på barnehjemmet de driver.

u har kanskje hilst på henne. Hver desember siden 2012 har Anne Grete Kjørrefjord, hennes mann og noen fri villige solgt juletrær fra plassen mellom Kaffebrenneriet og Cornerteateret på Møhlenpris. Alt overskuddet fra dette salget går uavkortet til stiftelsen Nyenga, som hun startet i landsbyen med samme navn (ligger et stykke øst for hovedstaden Kampala) sammen med fire andre bergensere i 2009, med et formål om å hjelpe fattige barn i Uganda gjennom å styrke enkeltindivider, familier og lokalsamfunn. Til nå har de fått etablert et barnehjem, driver skole og helsestasjon, og hjelper fattige familier til å utvikle egne småbedrifter ved å gi veiledning og innvilge såkalte mikrolån.

ET VENNLIG OG SJENERØST FOLK Arbeidet deres finansieres gjennom innsamlede bidrag fra skoler og barnehager, private givere, organisasjoner og bedrifter, fadderordning, private prosjektmidler og salg av ulike produkter. Juletre

3 0

BERGENSMAGASINET

salget føyer seg inn i sistnevnte kategori, sammen med Nyengas årlige julemarked på Møhlenpris. – Jeg ville gjøre noe med fattigdommen der, svarer Kjørrefjord på spørsmål om hvorfor Uganda ble landet hun valgte å engasjere seg i. Det begynte med at hun to-tre uker årlig jobbet der med sertifisering av ugandiske bedrifter i forhold til ISO-standarder (tekniske spesifika sjoner for å sikre at materialer, varer, prosesser og tjenester er gode nok for det formålet de er tenkt å ha), blant annet risplantasjer og te-, sukker- og ølprodusenter. – Jeg så at Uganda lå langt fremme på enkelte områder, og langt tilbake på andre. Det er et kontrastfylt land, med store forskjeller, men også med stor vennlighet og sjenerøsitet. – Hvordan feirer de jul i Uganda? – Det er vanlig å samles på første juledag for å spise et godt måltid. Gaver er ikke så vanlig å gi, det har de ikke penger til. Det å ha det kjekt og gjøre ting sammen med familie og venner er det viktigste.

– Har de juletre? – Nei. De rike har mer stæsj, men de fattige prioriterer mat. Hun som er daglig leder ved Nyenga, Ruth Ziraba, er del av en familie på fem. De gir gaver til hverandre på hver femte bursdag. Jeg føler at overfloden med gaver her i Norge blir litt usmakelig når jeg ser hvor margi nalt det er der nede.

HUSER ÉN MILLION FLYKTNINGER Uganda har tatt imot rundt en million flyktninger etter at det brøt ut krig i Sør-Sudan i 2013, to år etter at de løsrev seg fra Sudan. I stedet for å samle dem i store flyktningeleirer, gir uganderne dem et stykke land, og omtaler dem som bosettere. «Det er fint å kunne gi flyktningene land. De har jo ingenting. De trenger hjelp. Vi har selv hatt kriser her i landet. Da var det vi som flyktet», forklarer Michael Emau, en lokal landutdeler fra statsministerens kontor i Omugo, i et nylig intervju med NRK. Den politiske situasjonen i landet er likevel

EIER JULETRESKOG I FARSUND: – Juletrærne krever stell nesten hele året for å bli fine, sier Anne Grete Kjørrefjord, her sammen med sitt barnebarn under fjorårets juletresalg på Møhlenpris. (Foto: Privat)

FAKTA STIFTELSEN NYENGA • Nyengas formål er å fremme bærekraftig vekst gjennom å styrke enkeltindivider, familier og lokalsamfunn. • Stiftelsen driver et barnehjem i Uganda basert på lokale ressurser og bærekraftig utvikling. • Tanken er at omsorg og læring skal bidra til at barna kan skape en fremtid for seg selv og kommende generasjoner. • Samarbeid med lokalsamfunnet skal stimulere til virksomhet. • Stiftelsen Nyenga finansierer sine prosjekter gjennom innsamlede midler fra skoler, barnehager, julemarked, salg av produkter, fadderordning, økonomisk støtte fra private givere og bedrifter og legater, samt private prosjektmidler (blant annet fra Kavlifondet). • Stiftelsen ønsker å knytte til seg ressurs personer som vil bruke sin kompetanse og sitt engasjement i Norge eller i Uganda for å virkeliggjøre stiftelsens formål. • Mer informasjon: nyenga.no

FAKTA MIKROKREDITT • Begrep brukt om små lån til mennesker som ikke blir regnet som kredittverdige av vanlige banker. • Mikrobanker i utviklingsland har mange fellestrekk med tidlige norske sparebanker.

langt fra rosenrød. Den sittende presidenten, Yoweri Museveni, kom til makten ved et militærkupp i 1986, og har siden forordnet en grunnlovsendring slik at han kan gjenvelges et ubegrenset antall ganger. Da han ble gjenvalgt i fjor med et overveldende flertall, Rundt en tredjedel av landets 41 millioner inn byggere lever under fattigdomsgrensen, barne arbeid er vanlig mange steder, homoseksuelle for følges, det står dårlig til med pressefriheten, kor rup sjon er et stort problem og Amnesty International rapporterer om utstrakt bruk av vilkårlige fengslinger og tortur. Mange frykter likevel konsekvensene dersom Museveni skulle bli fratatt makten, siden han har plassert sønnene sine i politiet og militæret. – Folk lever livene sine likevel, de må gjøre det beste de kan ut av situasjonen. Men det er trist å se hvor lite utvikling det er i landet, sier Kjørrefjord.

HJELP TIL SELVHJELP Nyenga-prosjektet har derfor valgt å bidra med å gi folk kunnskaper og arbeidstrening foran ren bistand, og hjelper folk til å skape sine egne arbeidsplasser. – Vi er et samfunnsutviklingsprosjekt. Dette går tilbake til begynnelsen, da vi startet, med å bygge opp et barnehjem. De første barna kom til Stiftelsen Nyenga i 2010. Etter ønske fra lokalbefolkningen har Nyenga siden etablert flere nye bedrifter, mikro finansordning, skole og helsestasjon med føde avdeling. Mange har fått en bedre hverdag, og liv er reddet ved helsestasjonen. – Var det du som tok initiativet til å starte organisasjonen? – Nei. Det begynte med at vi var del av et annet barnehjemsprosjekt, eid av Den katolske

kirke. Vi syntes dette var mer oppbevaring enn utvikling, og fant ut at vi ville starte noe selv, der vi jobbet mer mot at familiene skulle kunne klare å ta vare på barna sine. En familie med åtte barn tok kontakt med dem helt i begynnelsen. De bodde i en liten hytte på seks kvadratmeter, og spurte om det nyopprettede barnehjemmet ville ta imot to av barna deres. – De var en så fin familie, så vi gav dem i stedet et lån på 250 kroner, og senere 250 kroner til, forteller hun. Familien kjøpte eget land for pengene, startet egen bedrift, og fikk råd til både en bedre bolig og skolegang for alle de åtte barna. – Dette overbeviste oss om at dette var en bedre og mer effektiv hjelp enn å ta over ansvaret for barna. – Så en del av arbeidet er å innvilge mikrolån? – Ja, sammen med oppfølging og opplæring. Vi har etablert en god skole, som igjen åpner muligheter for å skape egne arbeidsplasser. – Hvilke typer arbeidsplasser er det snakk om? – Alt fra små verksteder og matproduksjon til kjøp og salg av varer. – Er det riktig at mikrokreditt fungerer best når den innvilges til kvinner? – Ja, dessverre. Vi låner til menn også, men mest til kvinnegrupper og enkeltinvider. Men lånet til åttebarnsfamilien gikk til mannen. Dette hjalp dem over en kneik og inn i en bedre sirkel. Anne Grete Kjørrefjord sammen med familie og frivillige selger juletre på Møhlenpris kl. 12.0019.00 fra og med fredag og hver dag frem mot jul. Denne helgen holder Nyenga-stiftelsen også eget julemarked i andre etasje på VilVite. Åpent lørdag og søndag kl. 11.00-16.00. Gratis adgang. Tekst: Magne Fonn Hafskor

• Blant norske mikrokredittinstitusjoner er det Norske Mikrofinans Initiativet (NMI) og Kolibri Kapital. • Kreditten blir gitt som en form for hjelp til selvutvikling, der fattige mennesker får kapital slik at de kan starte sin egen virksom het og komme seg ut av fattigdommen. Ordningen er en voksende form for utviklingshjelp som har vært svært vellykket. • Studentorganisasjonen Accion International var trolig den første som prøvde dette da de i 1973 lånte ut småbeløp til fattige mennesker i Recife i Brasil. 90 prosent av de utlånte midlene ble betalt tilbake. • Omtrent samtidig startet den USA-utdan nede økonomen Muhammad Yunus et lignende prosjekt i hjemlandet Bangladesh. • Under hungersnøden der i 1974 fant Yunus ut at svært små lån kunne ha stor effekt på livet til fattige. Han ga derfor et lån på 27 dollar fra egen lomme til 42 kvinner som laget bambusmøbler. • I 1976 grunnla Yunus Grameen Bank, som skulle gi lån til fattige bangladeshere. For å sikre tilbakebetaling ga banken lån til grupper der medlemmene stilte garanti for hverandre og samarbeidet om økonomisk vekst. Grameen-modellen ble en suksess, og er senere kopiert av mange andre mikrokredittorganisasjoner. • Muhammad Yunus og Grameen Bank ble i 2006 tildelt Nobels fredspris for arbeidet med å «fremme økonomiske og sosiale muligheter for de fattige, spesielt kvinner, gjennom sitt banebrytende mikrokreditt arbeid». Kilde: Wikipedia

Vi hjelper deg å lykkes!

Søknadsfrist 30. mars. Har du fysiske eller psykiske utfordringer? Trenger du ekstra oppfølging for å fullføre en videregående opplæring?

VELKOMMEN TIL

JULEKONSERT MED LAMBACH & LUND Mandag 18. des kl. 19:30 i Fløien Folkerestaurant

Vi gir elever fra hele Norge en unik mulighet i et trygt miljø. ✓ Elektrofag ✓ Service og samferdsel ✓ IKT-servicefag ✓ Påbygg til generell studiekompetanse www.krokeide.vgs.no

Kjøp billett på www.floyen.no

VI PRODUSERER TRYKKSAKER OG REKLAME, - OG PAKNINGER FRA VÅR EGEN ESKEFABRIKK UTGAVE NR 8

VINFAGLIG TIDSSKRIF T OM VINER FR A CHILE , ARGENTINA , USA OG SØR-AFRIK A

Helt høst – rødt i glasset og vilt på bordet! GEIR SALVESEN:

V INB RIS / 2017

– Det har vært anledninger hvor jeg ikke har visst om jeg skulle le eller gråte.

1000 STORIES

ZINFANDEL MØTER BOURBON

BERGEN, tlf: 55 55 20 20 OSLO, tlf: 21 66 69 27

Send e-post til knut@molvik.no og få et prisoverslag.

www.molvik.no

VilVite og BKK ønsker velkommen til

Juletreskogen Kom og få julestemning i advent blant juletrærne i Juletreskogen på VilVite! Bli også med på vårt juleverksted og julevitenshow i helgene. Fra 25. november.

Åpent Lør-søn 10-17 Tirs-fre 9-15 Man stengt Foto: Tor Farstad

vilvite.no

I samarbeid med

JULEGRAN PÅ FLESLAND: De fleste foretrekker fortsatt ekte juletre, enten det er hjemme, ute i bybildet, eller på byens nye flyterminal. (Foto: Øyvind Toft)

KUNSTIG ELLER EKTE JULETRE? Når det nærmer seg jul, er det få debatter som skaper like mye engasjement som den om hvilken type juletre man skal velge.

gentlig er det snakk om flere debatter. Fra min barndom husker jeg diskusjonen om det skulle være furu eller gran, sener om man skulle velge norsk gran eller innførte tresorter som edelgran og sitkagran. «Pøbelgran» sier Naturvernforbundet om de to sistnevnte, og oppfordrer til «pøbelgran dugnad» der disse treene fjernes fra norsk natur.

LEVENDE TRÆR ER BEST Den andre debatten handler om hva som er mest miljøvennlig; plasttre eller ekte. Levende trær er nok her best med tanke på klimaregnskapet. Selv om hogsten og transporten av trærne skaper en del forurensing, gjøres dette rikelig opp av at de vanligvis får vokse i fred i ti år før de høstes. Det er ti år der treet kan omdanne store mengder CO2 til oksygen. Så foretrekker også de fleste fortsatt ekte jule tre. De fleste trærne er norske, men vi henter også en del fra den andre siden av Skagerrak. Statistisk Sentralbyrå kunne på denne tiden i fjor fortelle at vi 118.000 danske trær var fraktet til Norge, og tallet er sannsynligvis like høyt i år. Totalt selges det rundt 1,8 millioner juletrær i tiden frem mot jul. Plast er likevel ikke så dumt, dersom det er laget av nedbrytbart materiale og er i bruk noen år før det kasseres. Juletre av plast er også mer allergivennlige enn de ekte, og de er også mer anvendelige for de som bor i små leiligheter.

PLASTTRÆR DRYSSER IKKE Plantasjen Åsane leverer begge typer, og butikk leder Christer Hansen mener at begge deler er bra, på hver sine måter. – Ekte juletrær er hundre prosent resirkuler bare, enten de brennes eller komposteres, sier han. – Trærne vi selger, er i tillegg dyrket under naturlige forhold, plantet spesielt til juletreproduk sjon, slik at hogsten ikke bidrar til reduksjon av skogsareal, og har kort transportvei fra skog til kunde Når det gjelder plasttrær, peker han først på at de er bra for dem som har astma og allergi, samt at de ikke drysser eller må vannes. Miljøgevinsten mener han at handler både om at de kan brukes over flere år, men også at de har lavt strømforbruk og lyspærer med lang levetid.

NORSK TRE ER BEST: – Vi oppfordrer folk til å velge norske, helst lokalproduserte jule trær, for da unngår vi lange og miljø belastende transportavstander. Også lukter det så godt i huset med et ekte tre i stuen, sier Tina Skudal. (Foto: BIR)

– Et tre med LED-lys kan lyse i opptil 10.000 timer, noe som tilsvarer 20 år, understreker han. Christine Jacobsen, butikksjef ved Clas Ohlson på Bergen Storsenter, sier noe av det samme. – Et juletre av plast kan vanskelig måle seg med et kortreist tre fra et miljøperspektiv, men om man benytter det i mange år og passer på å levere treet til gjenvinning, minimerer man miljøbelastningen, sier hun. Om du velger å kjøpe et slikt, anbefales det uansett å kjøpe et som er laget av PE-plast (polyeten), i stedet for et laget av PVC. Når harde plasttyper brukes til å lage juletrær, tilsettes nemlig kjemiske mykgjørere, blant annet ftalater (ja, det staves faktisk slik). – Disse regnes som miljøgifter, forklarer kommunikasjonsrådgiver i BIR, Tina Skudal, og legger til at vårt interkommunale renovasjonssel skap uansett holder en knapp på ekte juletrær.

HUGG DITT EGET TRE BIR oppfordrer også de som har mulighet til det om til å hogge sitt eget juletre. – Dyrkede juletrær er ofte gjødslet og det kan ha vært brukt plantevernmidler, sier hun, og legger til at gavene du legger under juletreet kanskje er viktigst sett i forhold til det samlede miljøavtrykket fra julefeiringen. – Tips til miljøvennlige gaver er billetter til konserter og forestillinger, å gi vekk et kurs eller et klippekort på tjenester som støvsuging og snø måking, foreslår hun. – Bidrag til hjelpeorganisasjoner er også fine grønne gaver som lager lite boss. – Ta gjerne med at det er gratis å levere jule trær til BIR i hele januar og februar på alle gjen vinningsstasjonene, avslutter Skudal.

PLASTEN ENDER I HAVET Mange gode råd fra den kanten, altså. Nå er det ikke bare kommunikasjonsrådgiveren i BIR som er opptatt av at vi skal velge ekte juletre. Kommu nikasjonsrådgiver Bjørnar Olav Leknes ved Høg skolen i Nord-Trøndelag skrev i fjor en artikkel på Forskning.no der han advarer sterkt mot å kjøpe plastjuletre. «Du gjør miljøet en bjørnetjeneste om du kjøper kunstig juletre» hevder han blant annet (for yngre lesere: å gjøre noen eller noe en bjørne

tjeneste handler ikke om å gjøre noe stort eller fantastisk, tvert imot). Mange produkter laget av plast ender til slutt i naturen og havet, der de brytes ned til mikroplast som kommer inn i næringskjedene. Advarselen er derfor betimelig etter noen år der vi har sett konsekvensene av mikroplast i naturen. Ifølge tall fra Verdens Villmarksfond (WWF), ender hvert eneste minutt som går 15 tonn med plast opp i havet. Dersom denne utviklingen fortsetter, anslås det at vekten av plast i havet vil overstige vekten av fisk innen 2050. Da vil vi rett og slett ha ødelagt verdens hav. Bare en femtedel av søppelet som havner i havet kommer fra fiskeri, petroleumsindustri og shipping. Resten kommer fra det vi gjør på land, enten det er dumping av avfall fra storindustrien eller plast produkter fra vårt hverdagsliv. Plast er kanskje den største enkelttrusselen for alle dyr som lever i havet. Alle får i seg plast, fra de minste plankton til de største hvalene, og det kunstige materialet er en direkte dødsårsak for stadig flere dyr.

LED kabelløse juletrelys Lumix - Tyske kvalitetsprodukt Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Nå slipper du kabelsurr og skjøteledning. Batteridrevet juletrelys med fjernkontroll og dimming. Driftstid fra 90 – 450 timer pr. batteri med klart, fint varmhvitt lys. Leveres i Nå slipper du kabelsurr og skjøteledning. Batteridrevet juletrelys flere farger og størrelser, med fjernkontroll og dimming. Driftstid fra 90 – 450 timer pr. batteri eksklusiv modell med med klart, fint varmhvitt lys. Leveres i flere farger og størrelser, Swarovski-krystaller. eksklusiv modell med Swarovski-krystaller. Innendørs bruk. Innendørs bruk.

LED kabelløse juletrelys Lumix - Tyske kvalitetsprodukt

www.juletrelys.no – tlf. 35 05 11 24 Bakkens Juletre - Seljord

ÅRETS JULEGAVER HOS ARK! ALLE SPILL OG PUSLESPILL

399,Pr. bok

339,-

279,-

299,-

VI HAR ALT DU TRENGER TIL GAVEINNPAKNINGEN! Julepapir, tape, bånd, gaveposer, merkelapper mm.

JULENS GAVESNAKKIS SE HELE UTVALGET PÅ ARK.no/lesesokken 200,-

BARNESOKK Flere ulike design.

200,-

HERRESOKK Flere ulike design.

299,-

PLEDD Flere ulike design.

NORGES STØRSTE BOKHANDEL TILBUDET GJELDER ALLE ARK BUTIKKER I BERGEN OG OMEGN: ARK Vestkanten Storsenter - ARK Amfi Nesttun Senter - ARK Horisont - ARK Amfi Os - ARK Beyer Strandgaten - ARK Xhibition - ARK Amfi Askøy - ARK Amfi Voss - ARK Oasen Senter - ARK Åsane Storsenter - ARK Sartor Storsenter.

200,-

DAMESOKK Flere ulike design.

Vi som kan

kjæledyr! Hos Felleskjøpet Fôr & Fritid på Oasen senter får du et bredt utvalg av fôr og utstyr til ditt kjæledyr. Julegaver har vi også.

-50% Ta 2 og få halv pris på billigste vare. Gjelder både f ôr og utstyr.

Du finner oss i 2. etg. ved biblioteket Felleskjøpet Fôr & Fritid, Oasen senter, Folke Bernadottesvei 52, 5147 Fyllingsdalen Man.-fre. 10-21 Lørdag 10-18 • Tlf.: 03520 • wwww.felleskjopet.no

NB! Tilbudet gjelder kun på varer til ord.pris

FÔR & FRITID

TVILLINGENE ER EUROPAMESTERE, I ÅR BLE MAMMA NORGESMESTER Tvillingene Ingrid og Marte Skodvin Mjåtvedt (18) er to av Norges fremste karatehåp, og begge er Europamestere. Nå er mamma Lisbeth (53) også hektet, og hun har allerede rukket å bli Norgesmester.

villingene motiveres av å konkurrere mot hverandre. Siste helgen i november møtte de verdens karatemestere innen tradisjonell karate i Haukelandshallen, for å markere JKA Norway sitt 30-årsjubileum. Som Europamestere med svarte belter, er søstrene vant til å gå mot hverandre i kamp, noe de hovedsakelig ser på som positivt. 18-åringene går i tredjeklasse på videregående med studiespesialisering toppidrett, og trener hardt nesten hver dag. Noen ganger trener de to ganger daglig, både i klubben og på skolen. – Det blir veldig mye konkurranse mellom oss, men vi tror det er derfor vi har blitt så gode, fordi vi hele tiden konkurrerer om å være best, sier Marte og Ingrid, som begynte med karate den

BERGENSMAGASINET

dagen de kom løpende hjem til foreldrene som 8-åringer og sa «mamma, mamma, kan vi begynne på karate? Det begynner i dag klokken 17!». – Det blir en motivasjon å ikke være dårligere enn den andre, og i konkurranse er det ekstra surt hvis man taper, sier Ingrid. – Men det er litt kjipt å vinne over søsteren sin, fordi jeg vet hun er lei seg mens jeg er glad. I hvert fall i de siste cupene, sier Marte.

30-ÅRSJUBILEUM Over 600 deltagere fra 16 nasjoner var påmeldt til jubileumsgasshuku – en treningssamling i Hauke lands hallen. Den høyeste graderte i verden og øverste leder av JKA World Federation, Ueki Shuseki, som har 9. dan, var også med på samlingen.

TØFF FAMILIE: – Det blir veldig mye konkurranse mellom oss, men vi tror det er derfor vi har blitt så gode, sier tvillingene Marte (t.v.) og Ingrid Skodvin Mjåtvedt (18). I midten står mor, som ble bitt av basillen da døtrene begynte med karate.

Av 12 instruktører, var ni fra Honbu-dojo (hovedsetet for karate) i Tokyo. Tidligere verdens mestere og vinnere av All Japan mesterskap hadde også tatt turen til Bergen for feiringen. – Det er verdens beste instruktører, sier Ingrid. JKA Norway har totalt 25 klubber i Norge, med en overvekt på Vestlandet og spesielt i Bergen. – Det er mange høyt graderte her på Vestlandet og i Bergen som trekker til seg folk i klubbene, sier president for JKA Norway, Finn Hansen. – Og så er det mange gode trenere her som gjør at de ikke slutter, sier Ingrid. Hansen er klar på at tvillingene betyr mye for JKA Norway. – De er veldig dedikerte til det de gjør. De har en enorm innsatsvilje, og de er kjempeflinke når

– Det er litt kjipt å vinne over søsteren sin, fordi jeg vet hun er lei seg mens jeg er glad.

Nede til venstre: STORMØNSTRING: Over 600 deltagere fra 16 nasjoner var påmeldt til jubileumsgasshuku – en treningssamling i Haukelandshallen. Den høyeste graderte i verden og øverste leder av JKA World Federation, Ueki Shuseki, som har 9. dan, var også med på samlingen, og står her sammen med Larsen Sensei, hovedinstruktør i JKA Norway. Nede til høyre: FRA JAPAN TIL DALEN: Her instruerer Ueki Sensei Malin Fjellstad fra Bjørgvin karateklubb og Fyllingsdalen.

de konkurrerer. Enten de vinner eller taper, er de helt på hugget igjen neste gang. De går ikke hjem og surmuler, sier han. – Marte banket en japaner i VM i år. Det var stort. Til og med den japanske treneren kom og gratulerte henne med seieren, legger Hansen til.

– EN FIN IDRETT FOR FAMILIER Men de er ikke de eneste som har talent for karate i familien. Mamma Lisbeth Skodvin (54) begynte halvannet år etter jentene, og er nå styreleder i Bjørgvin karateklubb. I år ble hun norgesmester i kumite (kamp) i sin klasse, etter at hun i fjor ble norgesmester i kata (mønster). – Helt i begynnelsen skjønte vi ikke hva det gikk i, men etter hvert så vi jo at dette var veldig

bra trening. Så leste vi i brosjyrer og snakket med folk, og tenkte at dette må være veldig bra, virkelig noe å satse på, sier Lisbeth, som syns det er kjempekjekt å se døtrene sine klatre til topps. – Det er mange foreldre som begynner når ungene begynner. De syns det ser kjempegøy ut, så i stedet for å vente på at ungene skal bli ferdig, så er de med og trener, sier Hansen. – Så er det sosialt og fint i alle klubber, sier jentene. – Det er ikke noen spesielle typer mennesker som trener karate. Det er mennesker fra alle leirer, sier Lisbeth. – Uansett hvor de jobber; om de er journalister, ingeniører eller leger.

MOTIVERER HVERANDRE: – Det blir en motivasjon å ikke være dårligere enn den andre, og i konkurranse er det ekstra surt hvis man taper, sier Ingrid (t.v).

FREMTIDSHÅP I 2018 planlegger jentene å stille til NM i mars, og EM i Serbia i april. – I 2019 skal vi arrangere EM i Stavanger, og da regner vi med at disse to er på topp; de er håpene våre, smiler Finn Hansen. Men tvillingene er ikke helt enige om hvem som pleier å vinne mest. – Tidligere har det vært Ingrid, men jeg føler at det er meg for øyeblikket, sier Marte. – Det er bare to cuper da! skyter Ingrid inn.

Tekst: Line Elise Svanevik Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

JULEGAVETIPS Nord klassisk 600 g håndklær er produsert av langfibret, børstet bomull Pris fra 49,- til 349,-

Naturally European Ginger & Lime håndsåpe 129,-

Håndklestativ 979,Toalettpapir- og reserverullholder 640,-

Sminke- og barberspeil med forstørrelse og LED-lys 1.610,-

LAGUNEVEIEN 21 | SPELHAUGEN 6 unikvvs.no | T: 55 59 61 50 | facebook.com/unikvvs.no

Smedbo dusjhylle 895,-

Naturally European Ginger & Lime håndkrem 115,-

Vinnarar av Brageprisen 2017! – vi gratulerer! Frå grunngjevinga til juryen:

« er ei både rå og nyansert, kamplysten og sorgtung historie om kjærleik som krev alt ein har å gi.»

Hamar Arbeiderblad

Stavanger Aftenblad

Dagbladet

BOK365

Fædrelands vennen

«... en helt rå kjærlighetshistorie og helt klart den beste romanen jeg har lest om autisme.» Helene, Aspergerinformator

«Denne romanen gjør meg skjelven.» Bergens Tidende

Ingunn Økland, Aftenposten

Frå grunngjevinga til juryen:

«Fra den lille bygda ved havet skaper Maria Parr et litterært univers som er både tidløst, universelt og godt å vende tilbake til.»

«Nok en klassiker fra Maria Parr.» Anne Cathrine Straume, NRK

«Det er klokt, vakkert og gripende.» Morten Olsen Haugen, Aftenposten

Dagbladet

Hamar Arbeiderblad

BOK365

KULTUR

ET MOTESHOW FRA HELVETE – Konseptet for hele den nye platen vår er en slags tomhetsfølelse, sentrert rundt en svart boks, forklarer Jon Ivar Kollbotn i Major Parkinson. Bergensmagasinet ble med da bandet laget musikkvideo til albumets tittellåt, Blackbox.

pptakene til den novelleaktige kort filmen ble gjort i et stort tomt lofts lokale på Bergen Kjøtt i Sandviken, til et manus skrevet av regissør Benjamin Langeland fra Flimmer Film. Videoen kan beskrives som et moteshow fra helvete, svarer bandets vokalist og låtskriver, Jon Ivar Kollbotn, på spørsmål om hva den handler om. Rundt oss rigges det til med små sett som skal brukes i filmen, mens Viktoria Lutterloh Aksnes gjør seg klar til å spille, ifølge henne selv, «en veldig forfengelig kvinne som elsker og hater seg selv». – Det føles litt som en karakter som aldri får en pause fra seg selv, utdyper Aksnes, mens hennes søster, Miranda Aksnes, legger et siste lag med sminke før opptak.

4 2

BERGENSMAGASINET

ABSTRAKTE TEKSTER Videofortellingen ender, vel, hva skal jeg si uten å røpe noe, dramatisk, kanskje, selv om det hele er svært åpent for tolkning. – Vi har gått bort fra det narrative i sangene. Det er aldri handling i tekstene våre, sier Kollbotn. – Tekstene er bygget rundt musikkens pre misser. Jeg mener ikke at tekstene er uforståelige, men at de inngår i et poetisk landskap sentrert rundt en følelse av tomhet. Det er vanskelig å beskrive den uten å ta i bruk abstrakte begreper. Den svarte boksen i platens (og musikkvideoens) tittel er et slikt begrep, og er ment som et konsept eller tema som hele platen er sentrert rundt. – Det går på hvordan vi forvrenger og skjønn maler minner. I hukommelsen dukker de gjerne opp som fragmenter, og slik tenker vi også med tekstene; at de gjerne er usammenhengende, men samtidig synger på lag med musikken, forklarer han. – Blackbox-teksten ble skrevet som et supple

PÅ SETTET: Viktoria Lutterloh Aksnes spiller, ifølge henne selv, «en veldig forfengelig kvinne som elsker og hater seg selv». Til venstre: Benjamin Langeland. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

ment til følelsene i melodien; en følelse av noe urbant og ikke-lineært. Tekster med et lineært uttrykk treffer meg ikke på samme måte. Da erstatter du litteraturen, der ideen gjerne er nett opp å fortelle en konkret historie. – James Joyce gjør vel noe av det samme i romanene Ulysses og Finnegans Wake? – Ja, det han skriver er klassisk «stream of consciousness». Virginia Woolf også. Du får et slikt usammenhengende resonnement, som igjen er et veldig musikalsk uttrykk. Utfordringen når du lager musikk er å lage en tekst som spiller på lag med melodien.

BARNERIM I REFRENGET – Apropos det; Blackbox har en veldig sterk melodi. Hvordan oppstod den? – Takk for det. Den er skrevet med utgangs punkt i at det skulle være en sterk kontrast mel lom vers og refreng. I refrenget prøvde vi å få til

– Jeg skaper et alter ego som skaper minner og forvrenger virkeligheten i en veksling mellom det sosialrealistiske og det surrealistiske, og ofte skapt fra underbevisstheten. Det er hele tiden en kamp for å finne en plass i samfunnet.

MUSIKK SOM SELVTERAPI: – Spesifikke barndomsminner i tekstene mine settes i relasjon til andre minner, slik at det blir en kakofoni av ulike selvopplevde ting, sier Jon Ivar Kollbotn. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

et slags barnerim, og det var egentlig meningen å spille det inn med et britisk skolekor. Dessverre hadde de ferie, så vi måtte gå vekk fra den ideen. – Kunne dere ikke spurt en norsk barneskole? – Vi vurderte det, men gikk vekk fra det, siden vi ville ha noen som sang med engelsk uttale. Løsningen ble å bruke Linn Frøkedal (Mega phonic Thrift, Misty Coast). Hennes stemme skaper en fin og lys kontrast til Kollbotns mørke vokal, omtrent som om Trent Reznor (Nine Inch Nails) skulle sunget duett med, tja, en ung Björk. «Blackbox, blackbox, hit the bell jar» går refrenget, det siste en litterær referanse til Sylvia Plaths sterkt selvbiografiske roman The Bell Jar (norsk utgave: Glassklokken, Gyldendal forlag; siste utgave 2014), utgitt kort tid før hun tok sitt eget liv. – Bokens tittel er et poetisk bilde på depresjon; det å sitte i en glasskolbe som langsomt blir tømt for oksygen, forklarer Kollbotn. – Refrenget føltes så tomt; det hadde ikke noe klart narrativ før jeg la inn den referansen. – Har du studert litteratur? – Ja. Jeg skriver nå på en master i litteratur historie, og har også studert kunsthistorie.

BRUKER EGNE MINNER Refrenget til Blackbox har også en referanse til oppfinneren Nikola Tesla, som levde i ensomhet på Wyndham New Yorker Hotel de siste årene før han døde. Det eneste kjærlighetsforholdet hans var til en hvit due som hver eneste dag kom til vinduet hans. «I loved that pigeon as a man loves a woman, and she loved me. As long as I had her, there was a purpose to my life» skriver han. Sangtekstene på platen inneholder i det hele tatt mange referanser, noe Kollbotn beskriver som å «tenke høyt». – Når du ser for deg ting i en tekst, er det frist ende å nevne de bildene du får i hodet, sier han. – Er det en slags selvterapi?

NYTT BAND: De eneste originalmedlemmene i Major Parkinson, er Jon Ivar Kollbotn og Eivind Gammersvik. Lars Bjørknes kom med i 2008, mens de fire andre er blitt med i løpet av de to siste årene. Fra venstre: Eivind Gammersvik, Claudia Grace Cox, Lars Christian Bjørknes, Jon Ivar Kollbotn, Øystein Bech-Eriksen, Sondre Veland og Sondre Skollevoll. (Foto: Jarle Hovda Moe)

– Ja, ikke sant? Du gjenopplever minner og tanker på en annen måte; de kommer til liv når du setter de til musikk; du blir mer kjent med deg selv. Spesifikke barndomsminner i tekstene mine settes i relasjon til andre minner, slik at det blir en kakofoni av ulike selvopplevde ting. – Skaper du karakterer i tekstene? – Nei. Litt av opplegget er at Major Parkinsonkarakteren skal være universell. Men jeg legger inn hentydninger til et alter ego. – Ditt eget? – Ja. Jeg skaper et alter ego som skaper minner og forvrenger virkeligheten i en veksling mellom det sosialrealistiske og det surrealistiske, og ofte skapt fra underbevisstheten. Det er hele tiden en kamp… Han trekker pusten, mister for et øyeblikk konsentrasjonen innimellom de forholdsvis lange og innviklede setningene. …for å finne en plass i samfunnet, fortsetter han. – Tekstene mine inngår ikke i noe politisk eller samfunnskritisk prosjekt. Slikt fungerer sjelden noe bra i musikk. Jeg kan komme med politiske hentydninger til den narsissistiske kulturen vi lever i, der glansbildet du skaper av deg selv ikke speiler slik du egentlig føler deg på innsiden. De tingene er alltid på kollisjonskurs.

NYTT BAND MED LANG HISTORIE Major Parkinsons historie går tilbake til 2003, da Kollbotn hadde siviltjeneste ved et teatersenter i Bergen. På kveldstid møttes bandet for øving på teatersenterets loft. Etter å ha vunnet en del lokale rockekonkurranser, reiste de til USA for å spille inn debutplaten. Produsent var ingen ringere enn Sylvia Massey (Tool, System of a Down, Red Hot Chili Peppers). Debutplaten ble sluppet i 2008, og siden har bandet tatt mer og mer tid. Den nye platen er

deres femte (inkludert konsertplaten Live at Ricks), og er ute tre år etter forrige studioalbum. – Det er en stund siden forrige studioalbum? – Trommeslageren og to gitarister sluttet, så vi måtte gå inn i oss selv og tenke hvilke byggeklosser vi ville ha i et nytt ensemble, forklarer han. Den første de kom over, var Claudia Cox, en klassisk utdannet australsk fiolinist som flyttet til Bergen for å studere med Ricardo Odriozola ved Griegakademiet. – Jeg så henne på Youtube, og skjønte med en gang at hun var perfekt til å ta over André Lunds gitarmelodier. De fikk også med seg jazztrommisen Sondre Veland (Dobbeltgjenger, Ossicles), gitarist Øystein Bech-Eriksen (sønnen til Mads Eriksen, har spilt i Det Skandaløse Orkester og Uttak), og gitarist Sondre Skollevoll (Moron Police).

FRØKEDAL IMPONERER – Hva med Linn Frøkedal? Hvordan kom hun med? – Å, hun er et naturtalent, men dessverre veldig opptatt i flere andre band. Elida Høgalmen steppet inn for henne på releasekonsertene våre i Bergen og Oslo, og hun har hatt veldig begrenset med tid til å være med oss i studio, sier han. – Heldigvis tok hun ting fort. Stemmen hennes er nesten litt creepy; hun er så ekstremt tilstede værende, samtidig som det ligger en melankoli i måten hun synger på; som om hun prøver å bryte seg ut av noe, men ikke får det helt til. Hun er en helt unik intuitiv vokalist, og vi har allerede diskutert et fremtidig samarbeid. – Tenker du som fast bandmedlem? – Det ville vært fabelaktig.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

BERGENSMAGA SINE T

MILLIONER I STØTTE TIL AURORA-FILM Flimmer Film mottok i forrige måned 1,8 millioner fra Norsk Filminstitutt i støtte til dokumentaren de lager om det unge stjerneskuddet fra Os. Filmteamet har tidligere mottatt i overkant av én million i støtte til prosjektet. UNDER OPPTAK: Aurora Aksnes og Benjamin Langeland er begge osinger, og har kjent hverandre lenge. (Foto: Stian Servoss/Flimmer Film)

pptakene begynte på sommeren 2016, og Flimmer Film har fulgt Aurora tett det siste året. De har vært med henne både til USA, Brasil og i hverdagen på Os og i Bergen. Prosjektet har tidligere mottatt over én million i utviklings- og produksjonsstøtte fra Vestnorsk Filmsenter (to ganger, 150.000 kroner i 2016 og 500.000 i 2017) og NRK (150.000 kroner i 2016), samt to tidligere tildelinger fra Norsk Filminstitutt på henholdsvis 100.000 kroner (2016) og 250.000 kroner (våren 2017).

4 4

BERGENSMAGASINET

«ET STERKT VISUELT PROSJEKT» Norsk Filminstitutt begrunner den siste tildelingen med at En gang Aurora er «et sterkt visuelt prosjekt om en ung kvinnes valg i en hard musikkbransje (…) og hennes kamp for å finne ut av hvem hun er, og hvem hun synes verden skal huske henne som». – Tildelingene fra Norsk Filminstitutt og filmkonsulent Helle Hansen gjør at vi nesten har på plass midlene til å lage filmen så bra som vi ønsker. Sammen med Vestnorsk Filmsenter og NRK bidrar de til at vi kan bruke den tiden og de ressursene vi trenger for å lage en god film, sier produsent Thorvald Nilsen.

Filmen skal vises på NRK, og Nilsen håper at det vil skje i slutten av 2018. I tiden fremover skal de være med Aurora på produksjon av nytt album, på konserter og i hverdagen ellers. – Vi er utrolig takknemlig for den tilgangen og den rausheten både Aurora og hennes nær meste viser oss i arbeidet med filmen, sier Nilsen.

TOK AV ETTER JULEKAMPANJE Filmen regisseres av Stian Servoss og Benjamin Langeland, under tittelen «En gang Aurora». Så er det også litt av en historie de kan fortelle. Auroras internasjonale popkarriere tok virkelig

VERDENSSTJERNENS STORESØSTRE: Bergensmagasinet treffer Auroras storesøstre på settet til Major Parkinsons nye musikkvideo, der Viktoria Aksnes er med som skuespiller og Miranda Aksnes står for sminke. (Foto: Magne Fonn Hafskor)

– Hva liker du best med klesdesign? – Det må være når jeg har en visjon, og klarer å skape noe som ligger tett opp til den. Klær har så mye å si for selvsikkerheten og hvordan du markerer deg selv. På en måte skal det å bære dem føles som om de gir deg en varm klem.

ALVELAND I LYSEFJORDEN – Hvordan er det å designe kostymer for din lillesøster? – Å, det er så kjekt, og blir bare lettere og lettere og bedre og bedre. Noen ganger lager jeg bare noe som jeg tror hun vil like - og så elsker hun det. Den beste følelsen jeg har er når jeg har

– Vi er utrolig takknemlig for den tilgangen og den rausheten både Aurora og hennes nærmeste viser oss i arbeidet med filmen.

av etter at hun tolket Oasis-låten Half the World Away i den gripende Man on the Moon-videoen laget for den britiske varehuskjeden John Lewis’ årlige julekampanje i 2015. – Det var helt fantastisk. I forhold til budsjett var det det største jeg har vært med på, sier Auroras storesøster, Viktoria Lutterloh Aksnes, som laget den hvite kjolen Aurora bærer i den egne musikkvideoen som ble publisert samtidig som reklamevideoen. Låten nådde 4. plass på den skotske singel listen og 11. plass på den engelske, og i løpet av fjoråret spilte hun 150 konserter over hele verden. I det inneværende året har Aurora roet mer ned, flyttet hjemmefra og jobbet med det vanskelige oppfølgeralbumet.

AURORAS STORESØSTRE Bergensmagasinet treffer begge Auroras store søstre på settet til Major Parkinsons nye musikk video til låten Blackbox, der Viktoria Aksnes er med som skuespiller og Miranda Aksnes står for sminke. – Jeg er glad for at jeg fikk til dette i dag, sier Viktoria, som er travel med å lage klær og kostymer lillesøster Aurora skal bruke på scenen og til musikkvideoer til den kommende platen. – Designer du alle Auroras kostymer? – Ja, til alle store tv-show og konserter. – «Sauepelsen» hun hadde på seg på Koengen i sommer også? – Hehe. Ja, det var meg, bekrefter Viktoria, som har tatt utdanning som designer ved Esmod i Oslo.

forstått noe inni henne. Jeg blir like stolt hver gang hun bærer klærne jeg har laget. – Vi er en skikkelig søstertrio, sier Miranda, som er lillesøsterens faste makeupartist. – Dere utfyller hverandre? – Ja, det gjør vi. Det er kjekt å jobbe sammen, og støtte hverandre. Vi har reist mye rundt sammen det siste året. – Hvordan sminker du Aurora? – Jeg er opptatt av å få frem den naturlige skjønnheten; den man er født med. Det er en kunst, dét også. Når det gjelder Aurora, prøver jeg å fremheve trekkene og gløden hennes. – Finnes det et alveland i Lysefjorden? – Absolutt, i hvert fall på Lysøen. Der er det virkelig magisk.

Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

Eva Tuft Design - Foto: Lars Svenkerud - bussfoto: Tor- Egil Farestveit

leg

åv

eti

m i e H

Ei musikalsk vestlandskrønike,del : 1965-1975

PÅ HORDALAND TEATER I LOGEN: 16. FEBRUAR - 17. MARS AV: Marie Amdam, Marit Eikemo, Frode Grytten, Mari Hesjedal, Ragnar Hovland, Ingrid Jørgensen, Sigrid Moldestad, Bjørn Sortland, Finn Tokvam MED: Sigurd Sele, Claus Sellevoll, Sigrid Moldestad, Anne Wiig, Ljudmil Nikolov VOKSNE HERRERS ORKESTER: Thomas T. Dahl, Harald Dahlstrøm, Steinar Krokstad, Ole Marius Sandberg REGI: Solrun Toft Iversen SCENOGRAFI: Olav Myrtvedt, Tora Troe KOREOGRAF: Hilde Sol Erdal KOSTYMEDESIGN: Lise Christensen

BILLETTAR: www.hordalandteater.no / publikum@hordalandteater.no / 55 22 20 20 Hotellpakkar: showpakker.no eller tlf: 06154

Heim ann BA /3.indd 1

•

30.11.2017 15.25

DAR KJEM VAMPEN Øyvind Staveland i Vamp kan ikke komme på en pris de er stoltere av å motta enn Medaasprisen, som de ble tildelt i november. Rett før jul kommer bandet tilbake til Bergen.

HOVEDINSTRUMENT: – Dialekten vår er hovedinstrumentet i Vamp, sier Øyvind Staveland. Bandet mottok Medaasprisen i november, og er på ny Bergens-aktuell en uke før jul.

onseptet «Vamp gjør norske ever greens» har lenge ligget klart og ventet på oss. Det kan godt hende vi gjør noe slikt. Men det haster ikke, sier Øyvind Staveland i Vamp når vi møter ham etter at de har mottatt Medaasprisen på Den Nationale Scene. Vi sitter på hovedscenens rad 3 mens det rigges ned på scenen etter prisvinnerkonserten, som besto av innslag fra Harald Dahlstrøm og Amalie Duesund, Stanley Jacobsen, Sigurd Sele og Elisa beth Moberg, Eivør Pálsdóttir, Per Inge Torkelsen, konferansier Dag Lindebjerg og artist og styreleder i Medaasprisen, Claus Sellevoll. Til sist spilte Vamp selv et knippe låter, og avsluttet med Ivar Medaas’

4 8

BERGENSMAGASINET

«Dar kjem dampen». Fremført i en seigere taktart enn originalen, med tettere instrumentering og i umiskjennelig Vamp-stil. I første runde av refrenget het det «Der e dampen…», i andre runde «Der komme dampen». (For leserne: Det er en fordel å være inne i hodet mitt når dere skal høre for dere dette, eventuelt bare å kunne haugesundsk).

KYSTENS MUSIKK Og det var på grunn av Vamps gripende damp vi kom inn på muligheten for at de skulle gjøre også andre norske evergreens i fremtiden. Men hauge sunderne med 10–14 album bak seg (litt avhengig av hvordan man regner), en håndfull spellemanns

priser og andre priser gjennom 24 år, har jo selv lagd en rekke evergreens, når vi ser hvor mange som synger med på låtene deres på konserter. Noe av begrunnelsen for at de mottar nettopp Medaas prisen, er at de når frem til sitt publikum ved å være akkurat seg selv. Prisen går til «ein utøvande kunstnar som i Ivar Medaas si ånd tek utgangs punkt i lokale musikalske tradi sjonar og som brukar eigen dialekt.» I fjor fikk Sigrid Moldestad prisen, og av tidligere prisvinnere kan nevnes Helge Jordal, Olav Stedje, Jan Eggum, Odd Nord stoga, Herborg Kråkevik og Øystein Sunde. Vamp synger på haugesundsdialekt – uansett hvilken vokalist som har stått til rors – og de har

ofte brukt tekster av vestlandsdiktere. De opererer i en musikalsk tradisjon som står i spennet mellom vise, folk og rock. Rogalendingen Per Inge Torkelsen hevdet at vi kan høre Vestlandet i musikken til Vamp: «Me hørre Irland, Skottland, Shetland, Færøyene, Orknøyene, men vi hørre ikkje Østlandet, for der hørre di på svensktoppen.» Øyvind Staveland sier det slik: – Denne prisen handler om at vi har tatt tak i noe genuint i vår virksomhet, i opprinnelsen, der vi kommer fra. Denne identiteten har vi prøvd å verne om, selv om vi også river og sliter i den, for å utvikle oss. Men jeg tror den i utgangspunktet peker mot lys og sjø, hav og landskap. Den favner hele kysten vår, vi har også et stort publikum i Nord-Norge. Vi som vokste opp på Vestlandet har et nærmere forhold til England og Brasil enn til Gjøvik. Vi har vokst opp med onkler og beste fedre som dro til sjøs og kom hjem med kjennskap til en annen kultur, så vokste vi på dét. Vi har et publikum i innlandet også, men der handler det kanskje mer om at de er fascinerte av det land skapet vi skildrer. De har jo ikke havet og storm ene slik vi har det. – Det er ikke helt det samme utsynet ved et fiskevann i fjellet. – Nei. Men det er et annet utsyn. Uansett er vi aldri blitt så glade for en pris før. Tidligere har vi mottatt priser for salg av album og andre mer kommersielle ting. Dette er en pris man får for den man er. – Har dere noen gang vært inne på tanken om å ikke synge på dialekt? – Nei. Av og til har vi brukt tekster av østlandske forfattere som Hans Børli og Lars Saabye Christensen, men vi må bruke vår dialekt i fremføringen uansett. Noen ganger er vi også blitt pirket i av for eksempel managementet; vi kunne jo lettere vært solgt til utlandet om vi sang på engelsk. Men det har aldri vært aktuelt for oss. Hvis noen andre vil gjøre Vamp på engelsk, får de bare gå i gang.

SKIFTER FARGE, IKKE IDENTITET Det er litt spesielt, dette med at Vamp har skiftet vokalister gjennom tidene, fra Jan Ingvar Toft til Vidar Johnsen til Paul Hansen og tilbake til Jan Toft. Hvordan har de klart å likevel bevare klangen av Vamp gjennom det hele? – Hvis vi har identiteten vår i bunnen og har en god formidler, bærer det. Det trenger ikke være samme vokalisten. Det er spennende å skifte farge slik, med frontstemmen. Det gjør vi ellers også innad i bandet. Odin (Staveland,

– Vi har aldri blitt så glade for en pris før. Tidligere har vi mottatt priser for salg av album og andre mer kommersielle ting. Dette er en pris man får for den man er.

journ. anm.), Jan og jeg har veldig forskjellige stemmer, men noen sanger passer kanskje best for Odin. Da er det han som skal synge dem, finner vi ut etter mye prøving i studio. Og det er ingen som holder opptelling på hvem som får synge hva. Men i all hovedsak er det jo Jan Toft som er vokalist i dag, så klart. Mange tenker nok særlig på Rita Eriksen som det kvinnelige vokalinnslaget når det kommer til låten «Tir n’a Noir». Men i senere tid har Vamp knyttet til seg færøyske Eivør Pálsdóttir som gjestevokalist, og sammen har de også gjort en elsket versjon av slageren fra Vamps første album. Denne ble fremført under priskonserten, til mange tårefylte sukk fra publikum etter låtens slutt. – Har den musikalske tradisjonen Pálsdótter kommer fra tilført noe nytt i Vamp? – Våre musikalske tradisjoner er snarere nært beslektet. Færøyene skattet jo til Norge en gang i tiden. Eivør kom inn med sin hulderfremtoning og passet veldig godt inn i Vamp. Men hun har sin egen, internasjonale karriere, så det er tre år siden vi møttes sist nå. Men det var stor gjen synsglede da vi så hverandre i dag, sier Staveland entusiastisk.

ROM TIL TEKSTEN Jeg er selv entusiastisk over å sitte her med Øyvind Staveland. Tilfeldighetene ville at det var redak tøren for Bergensmagasinet som først gjorde meg oppmerksom på Vamp, i 1994. Vi jobbet i samme publikasjon, han var redaktør også da, og hadde dermed en soleklar rett til å prakke på undersåtter musikk han selv fant å være det ypperste. Han spilte inn de to første albumene til Vamp, «God morgen, søster» og «Horisonter» til meg på kassett, en musikkoppbevarende innretning noen kanskje har hørt om. Men siden jeg hadde fått meg CD-spiller, byttet jeg fort ut kassettene med CD-er. Siden skaffet jeg meg alle de andre VampCD-ene, men disse to første er så ihjelhørt at de er fulle av hakk, noe CD-industrien den gang sa at aldri kunne skje med noe annet enn vinyl. Etter å ha hørt Øyvind Stavelands blikkfløytespill på «Tir n’a Noir» og andre sanger, bestemte jeg meg for å bli blikkfløytevirtuos. Jeg gikk til innkjøp av alle registre av blikkfløyter, og hermet og hermet, men det lå visst ikke for meg. Jeg fikk holde meg til gitaren. For jeg spilte også i band, og etter noen år hadde vi også byttet ut en haug med vokalister og endt med den første, jeg tenkte: Vi er jo akkurat som Vamp. Og her sitter Øyvind Staveland i en rød plysjklappstol og aner ingenting om dette. Han sier isteden: – Jeg er opptatt av at det skal være luft i kompo sisjonene. Vi må av og til la diktet eller teksten få hvile litt i komposisjonene, ikke bestemme for mye over dem. Dermed kan publikum få tolke tekstene forskjellig, kjenne eierskap til dem utfra sin egen tolkning. – Dere har brukt en rekke tekstforfattere gjen

nom årene, også unge og ferske forfattere som haugesunder Gaute Sortland – bruker du og dere mye tid på å lese norske lyrikere? – Det er flere av oss som leser mye, men jeg leser kanskje mest. Jeg leser jevnt og trutt, lager eselører, tar kopier, legger dem i stabler, og så kommer jeg tilbake til dem. Jeg får ikke satt melodi til alle, selvsagt, men jeg har en bunke å se til. Jeg synger også små snutter inn på en diktafon. Eller diktafon – i dag kan man jo bare synge inn på telefonen. Snuttene kan gjerne ligge der i måneder, så lytter jeg på det, og husker muligens et dikt som passer til – det oppstår en kobling mellom et dikt og en rytmikk i en ny melodi jeg lager. Andre ganger er det mer kontor arbeid, hvor jeg setter meg ned og jobber frem noen sanger, tvinger dem frem, det kan også være fruktbart. Vi kan si det slik: Hvis jeg ikke får til en teknikk, bruker jeg en annen. Han sier at valg av tekster heller ikke er løsrevet fra hva som påvirker ham i nyhetsbildet, hva som skaper engasjement. Og han legger til at han har lyst til å jobbe mer med kvinnelige tekstforfattere – han må innrømme at det har vært en overvekt av menn. Ved en rask opptelling, kan vi slå fast at den overvekten er på nærmere 100 prosent. Så det var kanskje et godt nyttårsforsett.

IKKE ANDRES VERSJONER OM IGJEN Per Inge Torkelsen er en mann vi ikke forbinder like sterkt med nyttårsforsetter. Det måtte i så fall vært: «I det nya året ska eg fortsetta å røyga». Under priskonserten sa han at Ivar Medaas hadde en helt særegen humor – «som han va heilt aleina om». Medaas var «rotekte norsk og internasjonalt naturlig». Hva slags forhold har Øyvind Staveland til Medaas? – Jeg møtte ham to-tre ganger som voksen, ganske kort, det var kjekt. Men jeg hadde fra før et nært forhold til Medaas. Da jeg begynte å spille fele, var det ikke så mange forbilder der ute. Det var Sigbjørn Bernhoft Osa og Ivar Medaas, to halvgale folk, veldig typete. De hadde også begge denne folkelige stilen og humoren som man ikke kan unngå å like. Da jeg vokste opp, var Medaas helt på topp. – Jeg syntes «Dar kjem dampen» passet som hånd i hanske i Vamps musikalske klesdrakt, selv om det ble noe ganske annet. Hvordan var det for dere å gjøre den låten? – Vi har kost oss glugg i hjel med den. – Med å gjøre den til deres? – Ja, det er det vi driver med. Vi kan ikke gjøre en annens versjon om igjen. Det ville da også blitt kjedelig, avslutter Staveland. Vamp spiller på Ole Bull Scene 17. og 18. desember.

Tekst: Ingvild Bræin Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

SIS I B TE SJ ER AN GE SE N

ÅRETS MORSOMSTE JULEGAVETIPS! BERGENSAVISEN

OVER

145.000 solgte bi

BERGENSMAGASINET

ll.!

BERGENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

DAGBLADET

OLE BULL SCENE Ons Tor Fre Fre Lør Lør Ons Tor Fre Fre

06.12 07.12 08.12 08.12 09.12 09.12 13.12 14.12 15.12 15.12

Få bill.! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! Få bill.! UTSOLGT! UTSOLGT! Få bill.!

20:00 20:00 19:00 21:30 19:00 21:30 20:00 20:00 19:00 21:30

Fre Lør fre lør fre fre fre Tor Fre fre

12.01 13.01 19.01 20.01 26.01 02.02 09.02 22.02 23.02 23.02

21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 21:30 19:00 19:00 21:30

UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! EKSTRA! Få bill.! Få bill.! EKSTRA!

Lør 24.02 19:00 Få bill.! fre 24.02 21:30 EKSTRA! Tor 08.03 19:00 EKSTRA! Fre 09.03 19:00 Få bill.! Lør 10.03 19:00 Få bill.! Tor 15.03 19:00 EKSTRA! Fre 16.03 19:00 EKSTRA! Lør 17.03 19:00 EKSTRA! les mer på www.olebullhuset.no

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

MORGENKLUBBEN

AVISA NORDLAND

BERGENSAVISEN

BERGENSMAGASIN

OLE BULL SCENE Tor Fre Lør Lør Tor

25.01 20:00 26.01 19:00 27.01 19:00 27.01 21:30 01.02 20:00

Få bill! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA!

Fre Lør Tor Fre Lør

02.02 19:00 03.02 19:00 08.02 20:00 09.02 19:00 10.02 19:00

Få bill! UTSOLGT! Få bill! UTSOLGT!

Lør Tor Fre Lør Lør

10.02 21:30 15.02 20:00 16.02 19:00 17.02 19:00 17.02 21:30

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154 STAND UP NORGE PRESENTERER

Dora Thorhallsdottir LOFOTPOSTEN

DRAMMENS TIDENDE

AFTENPOSTEN

DAGBLADET

VINNER AV

KOMIPRISEN 2017 ÅRETS STANDUPKOMIKER

OVER 35.000 solgte billetter!

OLE BULL SCENE TOR 18.01 TOR 18.01 fre 19.01 fre 19.01 lør 20.01

18:30 21:00 18:30 21:00 16:30

UTSOLGT! Få bill.! UTSOLGT! UTSOLGT! EKSTRA!

lør 20.01 lør 20.01 TOR 25.01 TOR 25.01 fre 26.01

18:30 21:00 18:30 21:00 18:30

UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! UTSOLGT! Få bill.!

TETT PÅ DE LATTERLIG NÆRE TING!

fre 26.01 21:00 UTSOLGT! lør 27.01 18:30 UTSOLGT! lør 27.01 21:00 UTSOLGT! les mer på www.olebullhuset.no

BILLETTER: 55 21 61 50 / 815 33 133 / BILLETTSERVICE.NO GRUPPE: 55 21 61 70 | HOTELLPAKKE: SHOWPAKKER.NO / 06154

AFTENPOSTEN

RICKS fre 02.03 19:00 I SALG NÅ! lør 03.03 19:00 I SALG NÅ!

fre 09.03 19:00 I SALG NÅ! lør 10.03 19:00 I SALG NÅ!

les mer på www.ricks.no

BILLETTER: 55 55 31 31 / RICKS.NO

EKSTRA! Få bill! Få bill! EKSTRA!

JUL

FØR

PÅ OLE BULL SCENE

20. DESEMBER UTSOLGT! 21. DESEMBER UTSOLGT! 22.DESEMBER KL.19.00 FÅ BILLETTER! 22. DESEMBER KL 21.30 FÅ BILLETTER!

GJØR KVELDEN KOMPLETT MED MIDDAG & BILLETT Reservasjon booking@olebullhuset.no • 55321145

olebullhuset.no

OLE BULL SCENE - OPPLEVELSENE DU HUSKER

PÅ ØRET

Magne Fonn Hafskor

EN POPKULTURELL BEGIVENHET BJÖRK: Utopia 40 år inn i platekarrieren (hun debuterte med en barneplate i 1977 da hun var 12 år gammel) er det islandske pop/avantgarde-fenomenet tilbake med nok en langspiller, nesten tre år etter det mørke mesterverket Vulnicura. Jeg skriver «fenomenet» fordi det ikke finnes så mange tilsvarende artister. Hun er der oppe ved siden av store stilister som Prince, Laurie Anderson, Tom Waits, Joni Mitchell, Bob Dylan, Miles Davis, Duke Ellington og Thelonious Monk (og noen flere, men ikke mange flere), slike som liksom har gått i forveien, og som har et uttrykk der du bare trenger å høre et halvt sekund før du vet hvem det er. En ny plate fra Björk er dermed en popkulturell begivenhet, uansett om den er bra, middels eller dårlig (når det gjelder Björk, tror jeg hun neppe er i stand til å lage noe som er «dårlig»; selv de obskure bandene hun spilte i før Sugarcubes hadde sine øyeblikk). Utopia, som er tittelen på hennes nye opus, er likevel langt fra hennes beste. Det første som slår meg, er at her er ingen opplagte singler. Selv den avantgardistiske Biophilia (2011) hadde ørevennlige låter som Crystalline (til tross for en tekst om alt fra jakten på kjærligheten til interstellare hydrogenskyer og tektoniske plater som skaper jordskjelv når de kolliderer) (som, når du tenker på det, egentlig er tre sider av samme sak). Det andre jeg legger merke til, er den utstrakte bruken av blokkfløyter og naturlyder, noe som skaper et litt klossete skråstrek naivt lydbilde, og som dermed kler henne godt. Som sist har hun knottet musikken frem sammen med den venezue lanske electronica-artisten Alejandro «Arca» Ghersi, som er kreditert som medkomponist på fem av låtene. Han er sterkt til stede allerede på åpningslåten, Arisen My Senses, der hun sampler hans Little Now a Lot (2012), mens hun synger om hvordan hver eneste celle i kroppen hennes er «lined up for you». Lydbildet er uansett umiskjennelig Björks eget, med dype bassdrønn og perkusjonseffekter som minner om slag på istapper og truger traskende i et frossent snølandskap. Nydelige Blissing Me kommer så, en låt som allerede er sluppet på singel. Som sagt over, ikke noen opplagt singel, men det er noe uimotståelig med Björks snakkesyngende vokal, som følger den samme litt fallende så stigende melodien som hun ofte har brukt før, mens hun muligens addresserer den 24 år yngre Arca i teksten: «Would it be trespassing / wanting him to be blissing me / robbing him of his youth?» spør hun i en sang som blant annet handler om å utveksle musikalske ideer via mp3-filer og «falling in love to a song». The Gate, som også er ute som singel, fortsetter i samme sporet. «And I care for you, care for you» gjentar hun, igjen og igjen, om det så er for å overbevise seg selv, den utkårede eller rett og slett fordi hun er overrasket over de sterke nye følelsene. Om hun er personlig her eller ikke betyr ikke så mye, annet enn at Björk er en type artist som aldri har lagt skjul på at hun bruker elementer fra eget liv i tekstene og musikken. Dette ble svært tydelig på Vulnicura, som var et vondt og sårt album om bruddet med Matthew Barney. Selv omtaler hun Utopia som sitt Tinder-album, noe som enkelte nettmedier allerede har spunnet stor humor av. For man kan si hva man vil om Tinder, men det er nok ikke der drømmen om å finne en person som, ifølge Björk, ««you enjoy on every level», blir virkelig. «Utopia handler om å gjenoppdage kjærligheten, men på en åndelig måte, i mangel av et bedre ord» forklarer hun. Etter den mørke oppbruddsplaten sist er det i hvert fall hyggelig at hun ikke har mistet troen på kjærligheten, selv om hun innimellom hjemsøkes av spøkelser fra fortiden. Den ti minutter lange Body Memory er slik en fortsettelse av den like lange oppbruddslåten Black Lake (fra Vulnicura). «Did I love you too much?» spurte hun da. «Do I accept this ending?» spør hun nå, med en dødsmetafor, før hun gjør seg selv klar til å gå videre: «I trust the unknown / Unfathomable imagination / Surrender to future».

BERGENSMAGASINET

Om det så er ny eller gammel kjærlighet som dukker opp, er vanskelig å vite, men det er unektelig sjarmerende når hun åpner den sære Features Creatures slik: «When I spot someone who is same height as you / And goes to same record stores / I literally think I am five minutes away from love». Hele lydbildet på denne er for øvrig, passende nok, samplet direkte fra Sarah Hopkins-låten Kindred Spirits - der den newzealandske komponisten spiller på rare blåseinstrumenter som hun har skapt selv. På Losss har den amerikanske grime/electronica-artisten Eric «Rabit» Burton bidratt med gulvristende beats i et kontrastfylt arrangement med blokkfløyter, harpe og løse samplinger flygende rundt i mixen. Det hamres, det bankes, mens Björk tar et endelig oppgjør med sine vondeste indre demoner: «I forgive, the past is bondage / freedom aphrodisiac» - før hun i neste låt, Sue me, går til direkte konfrontasjon med eksen i det som må være det nærmeste hun kommer en offentlig skittentøyvask. Ja, det handler om barnefordeling, om hvordan Björk og Barneys datter Isadora ikke fortjener å bli fanget i en utmattende kamp mellom foreldrene. Kanskje dette også er en del av temaet i Tabula Rasa, som handler om å rive ned alt for å begynne helt på nytt. «Clean plate: Tabula rasa for my children / Clean plate: Not repeating the fuckups of the fathers» går refrenget i en uventet lavmælt låt. Vel, nå har jeg brukt mye spalteplass på et album som i Björksammenheng er et sted midt på treet. Samtidig er et midt på treet-album fra henne langt foran de aller fleste toppen av treet-album fra andre artister. Det som trekker ned, er, muligens, dersom du synes slikt er viktig, at her neppe er noen låter som vil få plass på noen fremtidig best of-samling. Ser du bort fra det, er det bare å gi seg over, og nok en gang la seg synke inn i Björks egenartede musikalske univers. Ikke hver dag; det å lytte til denne platen føles mer som å unne seg en smak av favorittsjokoladen en gang imellom, mens du egentlig står på en streng diett der karbohydrater er bannlyst. Islendingens musikk er sterkt vanedannende, og har du først fått smaken på den, får du aldri nok.

NY BARNEKLASSIKER TUSMØRKE: Bydyra Har du noensinne lurt på hvordan det ville hørtes ut dersom Jethro Tull i Aqualung-perioden laget barneplate? Det første de måtte gjort, var selvfølgelig å bytte ut Ian Anderson; hans manierte rottefangeren fra Hameln-image ville nok vært skremmende for de små. Brødrene Benedikt «Benediktator» Momrak og Kristoffer «Krizla» Momrak, som er Tusmørkes to vokalister og låtskrivere, har et mer vennlig uttrykk, og jeg har allerede hørt enkelte snakke om progbandets nye opus som en barneplate på høyde med det beste fra Knutsen og Ludvigsen. Jeg har ikke fått testet platen på unge ører ennå, av den enkle grunn at mine egne barn nå er kommet i en alder der de foretrekker Shawn Mendes og Taylor Swift foran MGP Junior. Bydyra, som er tittelen på det nye albumet, er i hvert fall et gjennom arbeidet konsept. Forfatteren og illustratøren bak Ruffen-bøkene, Thore Hansen, har laget det flotte omslagsbildet, og kjøper du vinylutgaven, gir du nok et nødvendig bidrag til vår lokale progetikett Karisma, som denne gangen rett og slett har overgått seg selv. Vi snakker utbrettcover, med flere fantasifulle tegninger fra den norske fantasy-mesterens hånd, et fyldig og gjennomillustrert tekst hefte, eget notehefte og innercover med barndomsbilder av musikerne selv og et lite essay, skrevet av Dagbladets politiske redaktør Geir Ramnefjell, om hvordan denne barnemusikalen ble til. Og ja, det er gode og fengende låter, ikke plagsomt utsvevende (men likevel musikalsk spennende), med tekster som er mer en oppdatert versjon av både Thorbjørn Egner og Alf Prøysen enn av Knutsen og Ludvigsen, og med rikelig av filosofisk/humoristisk/surrealistisk tankegods som bør finne like mye gjenklang hos voksne som hos barn.

Fattigdomsproblemene er slik ingen utfordring, det handler bare, lett ironisk, om at «Staten sponser alle Norges navere med tryllesett / Lær de fattige å trylle / lån dem penger de kan skylde / lær dem å trolle gull og penger / så får de alle ting de trenger», mens det som skiller de ville fra de tamme dyrene er at de er eid: «Vi velger ikke selv, men er fornøyde likevel». Så kommer forestillin gens tre sentrale «bydyr» Kråka, Grevlingen og Ekornet og stiller de kritiske spørsmålene: «Er det ikke veldig trangt i det buret ditt, a? Og du kommer jo ingen vei ved å løpe i det hjulet ditt, hetterotte? Og er det ikke rart å aldri kunne gå deg en tur alene, da, hund? Får dere aldri lyst til å stikke av?» Jeg håper forestillingen blir filmatisert. Gjør den det, vil Norge få en ny barneklassiker. Frem til det skjer, er dette albumet den beste av alle erstatninger, og fortjener å havne under riktig mange juletrær i år. Og har du ingen barn å kjøpe til, så unn deg et eksemplar selv. Det bor et barn i oss alle.

HYLLER FORBILDENE STEVEN WILSON: To the Bone Denne er ikke lenger helt ny (den kom ut 18. august), men jeg tar den med til ære for vår flinke grafiker (han er progfan), som i skrivende stund sitter tålmodig og venter på På øret-sidene. Som vanlig leveres de til slutt, og gjerne litt på overtid. Den britiske gitaristen og vokalisten er kjent som grunnleggeren av Porcupine Tree, og er også kjent fra bandene Blackfield, No-Man og Mass Communion. I senere år har han utmerket seg som en dyktig selvlært produsent, og står bak forbilledlige remixer av en lang rekke med nyutgivelser fra blant andre Yes, King Crimson, Jethro Tull, Rush, Marillion, Chicago og XTC. Han sier selv at det nye albumet er hans «hatten av» til store artister/ band fra hans ungdomstid, som Peter Gabriel, Kate Bush, David Bowie og Tears for Fears. Det låter også veldig retro, pakket inn i store arrangementer. Den første låten jeg merker meg, er Pariah, en nydelig lavmælt duett med israelske Ninet Tayeb. Den minner faktisk litt om Peter Gabriels Don’t Give Up, også tematisk, og kan sikkert brukes som alternativ trøstesang når du føler at Gabriel/Bush-duetten har nådd et metningspunkt for antall ganger du tåler å høre den. The Same Asylum er mer rocka, med bra gitar, og tilløp til allsang-refreng, uten at den treffer så veldig. People Who Eats Darkness også; det er bra driv, men ingen stor låt (men fint Supper’s Ready-inspirert mellomparti, da).

EN UNDERLIG DRØM ARABS IN ASPIC: Syndenes magi Dette er intet mindre enn den massive lyden av en progkvartett (bass, trommer, gitar og orgel) som har spilt sammen lenge, og kjenner hverandre til finger spissene. Trondheimsbandets nye album, utgitt på Apollon Records, er deres sjette, og muligens mørkeste. Det noe frekke bandnavnet er sann synligvis inspirert av tittelen på et av King Crimsons album. Coveret, tegnet av assosiert bandmedlem Julia

Nei, det virker heller som om Wilsons låter fungerer bedre med en mer langsom oppbygging, slik som den over ni minutter lange Detonation, vakre Blank Tapes, som er nok en lavmælt duett med Tayeb, og Refuge, der sympatien for mennesker på flukt slipper gjen nom i en gråtende gitar solo, samt den avsluttende Song of Unborn, som høres ut som et heldig møte mellom Tears for Fears og Fra Lippo Lippi. Min favoritt er den personlige Song of I, en mørk og bitter sang om hvordan kjærligheten kan gå inn på en mørk sti av sjalusi og besatthet av den andre. Dette er nok en duett, her med sveitsiske Sophie Hunger, som sammen med en tung elektronisk beat og dystre strykere virkelig får frem det dramaet som ligger mellom linjene.

Proszowska Lund (hun står bak alle covrene deres), setter tonen, og understrekes av svært dystre og til dels makabre tekster, befriende nok (og utypisk for sjangeren) sunget på norsk. Platen inneholder tre tunge og dramatiske låter, sjangertro med langsomt glidende innledninger, flere taktskifter og fine mellompartier. Min favoritt kommer helt til slutt, og fyller hele B-siden på vinylversjonen. Egentlig er det tre låter, for halvveis inn brytes den av med en kakofoni av lyder som bobler og spretter mellom høyttalerne i noen minutter, før det hele (passende nok) toner ut på en kort og lys sang om å våkne etter en underlig drøm. BERGENSMAGA SINE T

PÅ TAMPEN

BAK HEKKEN De fleste forbinder hedgefond med myteomspunne miljøer med avanserte risikoinstrumenter hvor fondsforvalterne er fra eliteskoler i økonomi. Med sterke ambisjoner om å slå markedet.

en hedgefond er egentlig tradisjo nelt mest brukt for å verne for muen i volatile aksjemarkeder. Hedgefondinvesteringer er på en måte grunnfjellet hos mange profesjonelle investorer. Og jada, forvalterne er de skarpeste knivene i økonomiskuffen. Men fremdeles mennesker. Opprinnelsen til hedgefond (helt tilbake til 1920-tallet og spesielt siden 1949) er konstruk sjoner av finansielle produkter for å beskytte og utvikle formuen til svært velstående investorer og familier. Ønsker for disse var å skjerme familiens eiendeler mot nedgangstider og børsproblemer. Siden 1970-tallet, og spesielt siden 2000, har hedgefond også blitt stadig mer populære blant de noe mindre formuende, men fremdeles profe sjonelle og drevne, sparere og investorer som også har ønsket vern. Og fortsatt er hedgefondene

et verktøy for å redusere risikoen i aksjemarekdet. Dog: De avanserte finansielle strukturene og investeringsmetodene har for flere og flere slike fond blitt benyttet til å søke høy avkastning og dertil hørende høy risiko. Suksessen til hedgefond har, til tross for ambisjonene om å slå markedet, i ganske tydelig grad vært påvirket av makroøkonomien. Jeg vil si i overraskende stor grad. Oljekrisen på 70tallet med nedgangskonjunktur knakk diverse slike fond, finanskrisen fra 2008, med påfølgende gjeldskrise i flere markedet, rammet også hedge fondindustrien hardt. Et hedgefond står mye friere enn et mer tradisjonelt aksjefond til å velge hva man skal investere i. Mens mange aksjefond skal ha en stor del av porteføljen i børsnoterte aksjer (si så mye som 80 prosent), har hedgefond vesentlig større fleksibilitet. De kan gå inn og ut av aksje markedet og drive med short-handel (det vil si at eierne også kan tjene penger når aksjer faller i kurs). Hedgefond er selvsagt av ulik karakter med varierende retningslinjer. Men hovedprin sippene er relativt like: Slå markedet! For en som ikke jobber med finans, eller er en dreven investor, kan det være vanskelig å analy sere et hedgefond, skjønne hva fondet egentlig investerer i, og fremfor alt vrient å forstå fondets risikoprofil. Strukturen i slike fond er ofte meget kompleks. Det finnes heller ingen enhetlig regu lering av hva et hedgefond kan, eller ikke kan, investere i. Forvalterne bestemmer dette; fondet kan sitte short eller long, gå inn og ut av aksje

Thorstein Selvik

Illustrasjon: Sigve Solberg

markeder, lånefinansiere porteføljen («gearing»), handle i futures, investere i råvarer, eiendom og i diverse finansielle instrumenter. Hedgefondutstederen kan definere ulike for valtningsregler og -strategier. Man driver virkso mheten også svært konfidensielt, og er livredd innsyn fra konkurrenter og andre. Dette er bak grunnen for skepsisen myndighetene i for eksempel Norge har hatt til denne type fond. Dessuten finner man både spenstige og avanserte belønning s systemer for forvalterne av slike fond. Forvalteren John Paulsen er berømt for sin avkastning i de beste årene, men også for sin vanvittige personlige inntjening som følge av dette. Over tid varierer dog inntjeningen også i de beste fondene. Mange fond har også skuffet, og forvalterne har blitt sterkt kritisert. Problemet har vært at investorene har blødd, mens enkelte forvaltere har hoppet videre til andre firmaer. Hedgefondene er ofte plassert i USA, England og Sveits. Det finnes også hedgefond som er forvaltet fra Norge, men lenge har markedsføringen av slike fond ikke vært tillatt. Hovedstrategiene til slike fond er ofte: Global makro, retningsdrevet (directional), event-drevet og relativ verdi (arbitrasje). Et fond kan anvende en eller flere av disse strategiene (i en miks) for å maksimere avkastning. Globale makro-strategier ser på det større bildet; økonomisk vekst, valuta utvikling og andre makrofaktorer. Retningsdrevet strategi handler om å utnytte markeds trenger, finne vekstmarkeder og se på spesielle sektorer. Eventdrevet ligger i navnet; man ønsker å tjene penger på hendelser i markeder, bransjer og sektorer som man tror vil gi utslag. Det kan være fusjoner og oppkjøp blant bedrifter eller spesielle problemer på bedriftsnivå («distres sed cases»). Relativ verdi betyr analyse av prisforskjeller mellom verdipapirer, og basert på tung matematisk analyse. Mye kunne vært sagt om hedgefondindustrien, dette var en liten smakebit. Industrien forvaltet i 2012 over to billioner dollar, og det største fondet Bridgewater med over 90 milliarder dollar i spill. Computerne har tatt over en del av analysearbeidet, men fremdeles er menneskelig skjønn avgjørende. Derfor går det også ofte galt.

30 Plissegardin - Duettegardin Rullegardin – Lamellgardin

Kampanjen gjelder ut 2017

GRATIS UFORPLIKTENDE BEFARING!

TILPASSET DITT BEHOV Mer informasjon og våre produkter finner du på: www.bergenmarkise.no

RING

LAGERTØMMING

55 13 17 10

Gjelder lagerførte produkter

Åpningstider: Man-fre: 08-16, lørdag: 10-13

Screen og utvendige persienner ÷50% på lagerførte terrasse og kassettmarkise – Få igjen!

Eller besøk oss i Hardangerveien 72. Vi har byens største utstilling.