Bergensmagasinet no 2 by Molvik

Bergensmagasinets

GOD IA 17. M G! FEIRIN

– BUEKORPSENE DØR IKKE UT

LANSERINGSFEST

13. MAI THE WELL TRON JENSEN DJ FRANK XEROX

BERGENSMAGASINET

BILLETTER: ticketco.no DØRENE ÅPNER KL 21

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

O PP

L AG

100 450

UTG AVE NR 2/2016 ONSDAG 11. MAI

BARTH OM DOKKEN

– VI KAN FLYTTE BERGEN HAVN I ÅR

STIAN BLIPP

TOK TILBAKE KONTROLLEN HAALAND OM DNS

– VIKTIG FOR BYEN AT VI TØR

NATTÅPENT Fredag 13. mai til kl. 24

Se vedlagt kampanjeavis

DITT KJØPE SENTER I HJERT ET

TORSDAG 12. MAI:

Vanvittig gode

TIMETILBUD kl. 21 - 24 HELDAGStilbu d kl. 10 - 24

XXL:

Alle varer 25%*

*) Se side 4

CUBUS:

Alle varer 40%

KUNDEKLUBB TILBUD kl. 18-21

73 butikker,

AV ÅSANE

FREDAG 13. MAI:

Shoppingfro Kl. 08-10: kost

17. mai

Tips inspirasjon til&

NATT ÅPENTFredag 13. mai til

spisesteder og treningssente r

kl. 24

www.horisont .no

+ Shoppingfrokost torsdag 12. mai kl. 08-10 med supertilbud!

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

K vän um Bergen AS Villa Skjoldtun • Harald Skjoldsvei 75 • Rådal • Tel 99 55 76 55 www.kvanumbergen.no man-tors 10-17 • fre 10-16 • lør 11-15

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

HALLAIEN! Jeg løper fra Nygårdsparken, like ved Nyskapingsparken, via Nøstet hvor politikerne våre har en historisk mulighet til å utvikle Dokken fra en forurensende havn til et attraktivt bolig- og næringsområde. Ut til Nordnes, innover i C. Sundtsgate, forbi Beffen, og i mål på Bryggen sammen med min eldste datter siste lørdagen i april. Vi er drøyt 10 000 løpere i bergensgatene denne dagen; svette, andpustne og blide. De eneste som kjefter er bilistene. En dame er rasende på politiet. Betjenten smiler svakt. Bergen City Marathon er et helproft arrangement, og det er omsider blitt en av gigantene i Bergen på folkefester, sammen med Festspillene, Koengen-konsertene, Bergenfestuken, Hansadagene, Mat- og ølfestival og Nasjonaldagen. Buekorpsene marsjerer for lengst i gatene utenfor kontoret. Jeg liker det. Det er vår. Idet jeg kommer hjem fra løpet i sentrum, ser jeg på TV at Komiprisen deles ut i Bergen på Sølvi Rollands Ole Bull. Dagfinn deler ut pris, Pernille får pris. Nå på lørdag er det igjen klart for Gullruten i Grieghallen med Stian Blipp som programleder. Det er i Bergen det skjer. Det er i Bergen det koker.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig. Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet. Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad. Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem grundere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

Det rører seg litt utenfor byen også: På Festningsrock på Sotra i juni, Utkantfestivalen på Skjerjehamn i juli og Osfest i august. Høydepunktene står i kø. Mange er bekymret for at sosiale medier gjør at vi treffes sjeldnere, men med så mange aktiviteter og tilbud som det er i denne byen nå, tør jeg påstå at vi aldri har vært mer sosiale. Og når vi møtes, sier vi hallaien. Det gjør også Stian Blipp. – Det er mitt favorittord. Det er ingen andre former for «hei» som er like innbydende og åpen som «hallaien». Vi har en kul raushet her i byen, og bergenserne verner godt om sine egne, sier han i dagens utgave. Han bor i Oslo, og vet hva han snakker om.

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Daglig leder: Vegard Sletten Vegard@Bergensmagasinet.no Tlf: 48141530 Ansvarlig redaktør: Ove Landro Ove@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Journalist: Magne Fonn Hafskor Magne@Bergensmagasinet.no Tlf: 92294877 Tips@Bergensmagasinet.no Tlf: 95919755 Faktura@Bergensmagasinet.no Annonser@Bergensmagasinet.no Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020 Distribusjon: Appell Media AS Post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 100 450

HOVEDSAKEN Historisk mulighet på Dokken – Vi kan flytte Bergen havn innen utgangen av året, men det krever en rask politisk prosess, sier Fredrik Barth. Sivilarkitekten mener politikerne har en historisk mulig til å utvikle Dokken. Side 4-6

PÅ SJØEN Lindy & Lindebjerg – Etter 12 år på rad med Svenska Skidspelen måtte jeg vestover igjen. Til kysten, fiske, naturen og fjellene, sier Dag Lindebjerg. Denne våren sendes Norskekysten i reprise. �ide 32

GRUNDEREN Sykkelskredder på ramme alvor – En typisk Antbike-kunde er en som ikke er redd for å bli sett i folkemengden. Syklene jeg lager er blikkfang, sier Joanna Cichowska som vil ha flere bergensere på to hjul. Side 14-15

KULTUR Helt alminnelige folk – De som er på scenen spiller ikke. De skal utelukkende være seg selv, forklarer Vibeke Flesland Havre. «En plass i solen» er en forestilling om livet. Side 34-35

BERGENSEREN Blipp for mye Det ble for mye Blipp, og stuntbeatkomikerprogramlederen måtte ha en pause. På fredag står han igjen på scenen med hovedansvaret når Gullruten sendes direkte fra Grieghallen. Side 17-20

KULTUR Rockehistorie – Hvis folk vil ha møla musikk, så skal de få det. Men spør de om vi synes noe er dårlig, så sier vi det, sier Engelen. Nå fyller Apollon 40. Side 38-40

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 25. mai BERGENSMAGA SINE T

BYUTVIKLING AV DOKKEN:

– Vi trenger ikke vente – Med en rask politisk prosess kunne vi fått flyttet Bergen havn innen utgangen av året, sier sivilarkitekt Fredrik Barth, som mener politikerne våre nå har en historisk mulighet til å utvikle Dokken fra en forurensende havn til et attraktivt bolig- og næringsområde.

ET GRØNNERE DOKKEN: Mulighetsstudien «Visjon Dokken» foreslår en tett bystruktur, med god plass til både næring, bolig og grønne utearealer. Illustrasjon: Asplan Viak, MAD og MIR

VISJON DOKKEN

NY SENTRAL BYDEL: «Visjon Dokken» er et forslag basert på flere hundre år med byforskning i verden, justert mot bergenske forhold.

BERGENSMAGASINET

• «Visjon Dokken» er en mulighetsstudie initiert av EGD Property og OBOS i samarbeid med MAD arkitekter, Asplan Viak og ProBiz. • Rapporten deres viser at det kan etableres 3 500 boliger og 8 000 arbeidsplasser på Dokken i Bergen sentrum. • Flere boliger og mer næringsliv i sentrum er en nødvendighet for å gjenreise bysentrum som det sentrale midtpunkt i hele regionens liv. • For å kunne utvikle Dokken-området bør godshavnen flyttes ut av byen. Tilbake ligger da en byhavn med ferger, hurtigrute og cruisebåter.

• Byen kan da igjen komme frem til sjøfronten, samtidig som det frigjøres store områder til ny by. • For å realisere prosjektet, må Staten, kommunen og utbyggere gå sammen om utbyggingsavtaler, overdragelse av arealer og fremføring av teknisk infrastruktur. • Rapportens prosjektledere er Christian Joys (Probiz), Lars Clementsen Pedersen (MAD) og Fredrik Barth (Asplan Viak). • Mer informasjon: http://www.asplanviak.no/prosjekt/11423/

FEIL FOKUS: – Jeg mener det blir feil å bare diskutere godsterminal, siden dette er en sak som ruller og går litt av seg selv. Slik jeg ser det, er det Bergen havn som nå trenger et fokus fra våre politikere, sier Fredrik Barth.

redrik Barth er nasjonalt fagansvarlig for byutvikling i konsulentselskapet Asplan Viak, og har blant annet bidratt til mulighetsstudien «Visjon Dokken» – en grundig gjennomgang av hva som må til for å forandre dagens støyende godshavn til et attraktivt bolig- og næringsområde (se faktaboks). – Rent logistikkmessig ligger Bergen havn best der den er, men sett i forhold til byutvikling er det bedre å flytte den ut av sentrum, mener Barth.

BYUTVIKLING PÅ DOKKEN I arealplanen for Bergen havn (utarbeidet av Civitas) antydes det at en flytting av godshavnen på Dokken ligger 20-30 år frem i tid. Barth mener at det nå finnes en mulighet som gjør at dette arbeidet tvert imot kan gjøres i løpet av svært kort tid. Det eneste som mangler, er at bystyret setter politisk vilje bak tiltaket. – Nedgangen og omstruktureringen i oljeindustrien har gjort at det nå har oppstått muligheter som jeg mener man burde forfølge, sier Fredrik Barth, og peker på muligheten for å flytte all havneaktiviteten på Dokken til Ågotnes, som ligger 27 kilometer fra Bergen sentrum. Jernbaneverket har allerede fått utført en konseptvalgutredning (KVU) på muligheten for å enten flytte godshavnen til Sletten eller Ågotnes, eller la den forbli på Dokken. Alle de tre alternativene vurderes som aktuelle, men med ulike grader av måloppnåelse alt etter hva som vektes. Ågotnes trekkes noe ned av usentral lokalisering,

mens Dokken vurderes til å ha «dårlig måloppnåelse på byutvikling og minimalisering av tungtransport i sentrum».

GODSHAVN PÅ ÅGOTNES Når det gjelder Jernbaneverkets KVU, mener han at den ikke viser hele bildet. – For å kunne sammenligne på likt grunnlag handler alle de vurderte alternativene om å bygge nye havner. Samtidig har vi flere havner i regionen som står tomme. Ågotnes har i dag en beredskapssituasjon for når Bergen havn er nødt å stenge, for eksempel ved en streik. I slike tilfeller kan de ta over hele driften i løpet av to dager. Bergen havn er i dag på 250 mål, mens Ågotnes er på over 900 mål, har landstrøm, alt utstyr, og kan, selv med dagens drift på basen, overta hele Bergen havns aktivitet i løpet av få dager. – Det finnes sikkert andre havner også, med lignende kapasitet, men Ågotnes er den største. Poenget mitt er at dette ikke har vært tatt opp til vurdering siden gjenbruk av eksisterende havnemasse ikke var med i undersøkelsen, forklarer han. – Dette betyr at ved en rask politisk prosess kan vi få flyttet Bergen havn innen året, dersom det er ønskelig.

FORNUFTIG MED GJENBRUK Eierne av basen på Ågotnes har også signalisert flere ganger at dette kan være en mulighet, enten via salg, et samarbeid, eller leie. Fjell kommune

og Ågotnes havn er mest opptatt av at det skal skje havneaktivitet på arealene igjen. – Etter min mening er det en viktig og åpenbar samfunnsoppgave at vi sørger for gjenbruk av infrastruktur før vi bygger ny. Kranene og utstyret står der, og arbeidsstokken er klar. Kommunens Etat for plan og geodata konkluderer annerledes. «KVU-rapporten påviser at Dokken har god kapasitet som trafikkhavn. Det finnes også flere private havner og kaianlegg i regionen som er velegnet for spesielle transportbehov. Spørsmålet om ny havnelokalisering lar vi derfor ligge» skriver plansjef Mette Svanes i et ferskt fagnotat knyttet til høringen om logistikknutepunkt i Bergensregionen. Slik hun ser det «står vi i denne omgang igjen med å ta standpunkt til terminalløsning for jernbanen».

LA BYEN VÆRE BY – Jeg har registrert at Mette Svanes tolker KVUen til at vi kan beholde godshavnen der den er. Dette er ikke riktig, sier Barth, og peker på to viktige forhold som han mener viser at dette er feil vei å gå. Det ene handler om lokal forurensing innenfor bykjernen. I dag er denne koblet til vedovnsfyring, skip som ligger til kai og transport/bilkjøring i Bergensdalen. Ved å flytte havnen og containerterminalen, fjernes også båter som ligger til havn, noe som betyr en kraftig reduksjon av forurensingen, både fra skipstrafikken og fra tungtransport over Danmarksplass. Det andre, som er vel så viktig, er at en transformasjon av det sentrale Dokkenområdet ville BERGENSMAGA SINE T

NY SENTRAL BYDEL: Den 250 mål store Dokken-tomten ligger sentralt til på den sydvestlige delen av halvøyen som utgjør Bergen indre by, med resten av byen innen gangavstand. Illustrasjon: Asplan Viak, MAD og MIR

vært en etterlengtet byggeaktivitet i Bergen sentrum, og ville bety at utbyggere lar være å bygge andre steder som ikke er like egnet. – Dette vil ha en positiv effekt på byen i form av økt kundegrunnlag og mindre transportbehov.

GODSTERMINALENS PLASSERING – Debatten i Bergen har handlet mest om plasseringen av ny jernbaneterminal. Hadde det vært mulig å tenke samlokalisering mellom godshavnen og ny godsterminal? – Det er både riktig og viktig å skille havn og jernbane. Jernbaneverkets KVU undersøkte muligheten for samlokalisering, men fant det lite formålstjenlig, siden svært lite gods går fra båt til jernbane eller omvendt. – Ingen vil ha jernbaneterminalen i bakhagen? – Nei, naturlig nok. KVU-rapporten peker på Unneland som den billigste løsningen og Hordnesskogen som den beste, eller minst gale. Bak utredningen ligger et årelangt arbeid utført av utallige fagpersoner. De har sett på forhold som klima, jordbruk, kjørelengde og kostnader for en lang rekke steder, hvorav de fleste er «silt vekk» underveis. Av de vurderte jernbanealternativene er det altså Unneland og Rådal (Hordnesskogen) som fremstår som de beste, mens Haukås kommer dårligst ut på måloppnåelsen av lokasjonene i «finaleheatet».

NYGÅRDSTANGEN MÅ OPPGRADERES – Vil ikke en jernbaneterminal i Hordnesskogen være ødeleggende for dette naturområdet? – Ja, men store deler av terminalen vil ligge som en forlengelse av bossbrenningsanlegget i

BERGENSMAGASINET

Rådalen. Ingen hus vil bli revet, og ingen private eiendommer vil bli direkte berørt. Dette alternativet er det eneste som ikke gjør det. – Kommunens fagetat anbefalte å legge terminalen til Haukås i Åsane. Hva tenker du om det? – Jeg så det, og synes det blir litt enkelt å komme med egne innspill, i stedet for å lytte til den store utredningen Jernbaneverket har gjort. Fremføringen av Bybanen mot Fyllingsdalen medfører at Jernbaneverket må flytte virksomheten på Mindemyren, der de i dag hovedsakelig mottar nye biler som kommer med jernbane fra Drammen. For å håndtere dette i fremtiden legges det nå opp til en svært kostbar oppgradering av terminalen på Nygårdstangen, noe som betyr at byutvikling av dette området vil bli skutt frem i tid. – Dette understreker ytterligere at trykket nå bør være på godshavnen, og ikke ny godsterminal, mener Barth, som samtidig synes det er ille at man her har vært nødt til å legge seg på en tungvint og unødvendig dyr løsning, med midlertidige investeringer i hundremillionersklassen. – Kan flyttingen utsettes frem til det bygges ny jernbaneterminal? – Nei. Bybanen har raskere gjennomføringskrav, så flyttingen tvinger seg frem.

ETAPPEVIS FLYTTING – Hva med å avvente byggingen mot Fyllingsdalen, i og med at bybanetrasé mot Åsane nå er vedtatt? – Det tror jeg ikke er mulig nå, men jeg er enig i at det ikke er gunstig med denne type mellominvesteringer. Flyttingen av Oslo havn viste at det er mulig å

unngå dette ved å legge inn flere etapper. Løsningen der var å flytte en del av havnen til en ledig havn annet sted, deretter transformere det utflyttede området, og så investere pengene man tjente på det i ny havn. – En gradvis transformasjon er utrolig mye bedre i et økonomisk perspektiv, siden arealer da kan selges samtidig som de bygges, sier Barth. – Jeg tror at det er den diskusjonen Bergen nå må inn i. Vi må se etter kapasitet til å ta mellomfasen. Det kan godt være at Bergen havn vil legges til Sletten (Flesland) på sikt, men vi er likevel nødt til å gjøre ting i Bergen sentrum frem til dette.

FEIL FOKUS – Kan man også tenke slik når det gjelder ny jernbaneterminal? – Det er mer krevende. Selvfølgelig ville det enkleste vært å flytte den til et nytt sted med en gang, slik at den midlertidige investeringen kunne vært gjort i det området der terminalen skal ligge i fremtiden. Det viktigste nå blir å sikre at arealene på Nygårdstangen kan brukes til andre formål på sikt. Da må form og struktur tilpasses fremtidig bystruktur, og fremføringen av strøm, vann og kloakk må planlegges til et fremtidig gatenett. – Er det feil å diskutere jernbaneterminal nå? – Jeg mener det blir feil å bare diskutere det, siden dette er en sak som ruller og går litt av seg selv. Slik jeg ser det, er det Bergen havn som nå trenger et fokus fra våre politikere. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

MANGLER DU NOEN?

Cathrine og Jon-Frode arbeider på fulltid med rekruttering og utleie.

I løpet av tre år i Strandgaten har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser. Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via bemanningsbyraaet.no

– BUEKORPS HANDLER OM KAMERATSKAP – Jeg trodde buekorps handlet om å marsjere, men innså raskt at det handler om mer enn det, sier Sjefen i Markens Bataljon, Mads Erichsen.

STOR DAG: Markens bataljon, fra 17. mai i fjor. Midt i bildet, spørrende mot en av sjefene, ser vi Aleksander August Sevol (9), som sin unge alder til tross har vært medlem av Markens bataljon i flere år.

BERGENSMAGASINET

– Vi må ut av byen for å rekruttere nye gutter.

arkens Bataljon ble stiftet 4. juni 1859. På 80-tallet hadde buekorpset 200 medlemmer. I dag er tallet 24. – Det blir stadig vanskeligere å rekruttere. Vi holder til midt i byen, og her bor det nesten ingen, sier Erichsen. En gang i tiden bodde det mye folk i Marken og gatene rundt. Dette har forandret seg. Markens Bataljon er blant Bergens eldste buekorps. Nå merker de frafallet. – Vi må ut av byen for å rekruttere nye gutter, sier Erichsen.

UNG SJEF – Hvorfor meldte du deg inn? – Jeg var ti år og hadde en del venner som gikk her. Først trodde jeg det bare handlet om å marsjere, men jeg innså raskt at det handler om mer enn det. Buekorps handler om kameratskap. Vi drar også på turer, noe som er med på å skape opplevelser og bygge miljø. Det er hovedsakelig derfor folk begynner. I tillegg vet vi jo at det å være en del av et buekorps er en tradisjon i en del bergensfamilier, og noen av våre medlemmer kommer fra slike tradisjonsrike familier. – Du er 18 år og har tittelen Sjefen? – Ja, det var ikke slik før. Men de siste femten årene har det vært vanlig at sjefene er unge.

UNG LEDER: Sjefen i Markens Bataljon, Mads Erichsen (18). Foto: Ove Landro

Gamlekarene er med og hjelper korpset, de støtter oss og de er dessuten med og marsjerer på buekorpsdagen som er hvert fjerde år. – Er folk positive når dere marsjerer? – Ja, som oftest. Men det varierer litt. Det er enkelte som ikke er glade i oss, kanskje spesielt studenter. Det har vært noen episoder gjennom årene; det har hendt at de kom med en bøtte med vann. Det har gjerne vært en søndags morgen.

DE FLESTE ER STOLTE – Men de fleste bergensere er stolte over buekorpsene sine, og kanskje det er derfor så mange unge står på ennå, for det er mye arbeid. – Nå kommer den mest hektiske tiden? – Ja, vi kommer til å ha en del øvinger frem mot 17. mai og stiftelsesdagen for Markens Bataljon, 4. juni. Nasjonaldagen er selvsagt en stor dag for oss. Da skal vi ut og marsjere i gatene, og vi samles ved togstasjonen rundt klokken åtte. Selv pleier jeg å dra opp til Skansen for å se og høre når kanonene fyres av på Bergenhus Festning klokken seks. Deretter stikker jeg ned igjen til Marken for å gjøre klart alt før de andre kommer. Etter marsjeringen har vi litt aktiviteter i lokalene våre, sier Erichsen. Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

DØR IKKE UT: Leder ved Bergens eget buekorpsmuseum ved Vågen, Odd Hugo Eriksen, har ingen tro på at buekorpsene dør ut.

– BUEKORPSENE DØR IKKE UT – De har vært i hardt vær før, sier leder ved Bergens eget buekorpsmuseum ved Vågen, Odd Hugo Eriksen.

riksen var sjef for Laksevåg Bueskyttere i 1982. Da hadde korpset 112 marsjerende gutter på 17. mai. Siden er antallet blitt halvert. – Det stemmer at korpset er blitt mye mindre siden 1982. Men jeg tror ikke buekorpsene dør ut. De har vært i Bergen i over 160 år, og de har vært i hardt vær mange ganger, sier mannen som i dag er revisor for korpset og gamlekarene. Han er også styremedlem i Buekorpsmuseet. – De som driver korpsene i dag må vite hva buekorps er, og ikke la det å gå på kino og spise pizza være de store høydepunktene i sesongen. Buekorpsene er kjent i hele Norge. De er de forskjellige bydelenes stolthet. Eriksen minner også om at buekorpsene er en betydelig del av Bergens historie. – Og uten at jeg har forsket på dette så er vel korpsene også blant verdens eldste barneog ungdomsaktiviteter? spør han. Eriksen mener korpsene har en oppdrager-rolle. – Man lærer å ta ansvar for seg selv og andre, og man lærer å ta beslutninger, være selvstendig, utvise disiplin og ta hensyn i et demokrati; alt det dagens samfunn skriker etter, mener Eriksen. Tekst: Ove Landro

LANG HISTORIE: Nordnæs Bataillon (1858) markerte stiftelsesdagen sin 3.mai. Foto: Ove Landro

BUEKORPSENE I BERGEN Dræggen Buekorps (24. mars 1856) Fjeldets Bataljon (22. mai 1857) Laksevåg Bueskyttere (8. mai 1894) Lungegaardens Buekorps (7. oktober 1994) Løvstakken Jægerkorps (11. mai 1999) Markens Bataljon (4. juni 1859) Mathismarkens Bataljon (15. juni 1887)

Nordnæs Bataillon (3. mai 1858) Nygaards Bataljon (14. juni 1857) Sandvikens Bataljon (17. mai 1857) Skansen Bataljon (22. mai 1860) Skutevikens Buekorps (8. juni 1853) Sydnæs Bataljon (7. juni 1863) Wesselengens Bataljon (24. april 1873)

Mathismarkens Bataljon. Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

Standhaftig tinnsoldatmaker Sigve Solberg (45) er Norges eneste profesjonelle tinnsoldatmaker. Og han kan også vise frem en samling av bergenske buekorps i tinnsoldatstørrelse.

FÅ SEG SELV: – Mange i buekorpsmiljøet synes disse figurene er morsomme og synes det er ekstra gøy å «få seg selv som tinnsoldat» i gave.

igve Solberg er grafisk formgiver og illustratør av yrke. Selskapet, som han driver på hobbybasis, heter Norsemen Miniatures. Navnet spiller på at soldatfigurene han lager må ha en tilknytning til Skandinavia eller Norden – alt fra nordmenn og svensker til tyske soldater som var stasjonert her under krigen. – Jeg er veldig interessert i historie. Annen verdenskrig er nok det som har fascinert meg mest, men jeg er opptatt av alt fra vikinger til nyere historie. Solberg gjør mye research når han skal lage en ny figur. – Det er veldig viktig for meg at alle detaljene på uniformene skal bli mest mulig korrekte. Jeg bruker mye tid på å studere bilder og lese om hva som kjennetegner de ulike uniformene, om de har ulike distinksjoner i form av striper, medaljer og slikt. Det var mens han tjenestegjorde i Garden at interessen for å lage tinnsoldater ble vekket. – Jeg startet med å lage noen figurer av gardister. Jeg har drevet med det på hobbybasis og solgt på bestilling i 20 år nå. Hver figur får sin egen personlighet. Alle er malt for hånd, så ingen er helt like.

SKULPTURERINGSBOBLEN Helt siden han lekte med plastsoldater på 70- og 80-tallet har Solberg hatt en fascinasjon for slike figurer.

BERGENSMAGASINET

– Jeg husker at jeg fikk lyst til å lage dem selv og kunne bestemme hvordan jeg selv ønsket de skulle se ut. Det kjekkeste med å drive med dette er det å få lov til å skape noe selv. Tinnsoldatene har personlighet og liv. Jeg gir dem detaljerte ansikter, og hver av dem får sin egen stil. Solberg legger ikke skjul på at det å skulpturere en så liten figur med mange ørsmå detaljer krever et spesielt fokus. Spesielt det å gi personlighet til et ansikt på fire kvadratmillimeter, er en utfordring. – Jeg er heldigvis en tålmodig sjel, ler han. – Det er jo litt terapeutisk også, å ha fullt fokus på det du holder på med der og da. Jeg kommer raskt inn i det jeg pleier å kalle skulptureringsboblen, hvor jeg har fullt fokus på proporsjoner og detaljer.

BUEKORPS I MINIATYR Solberg lagde opprinnelig mest militære soldatfigurer, men begynte etter hvert å produsere miniatyrer av buekorps i tillegg. – Mange i buekorpsmiljøet synes det er ekstra gøy å «få seg selv som tinnsoldat» i gave. Når man driver på med dette i Bergen, sier det nesten seg nesten selv at man må lage buekorpsfigurer, smiler han. Tinnfigurene leveres i egne spesiallagde metallbokser for hver av de ulike figurene, enten

det er fanebærer, offiser, soldat og slager. Selve boksene er dekorert med illustrasjoner som har relasjon til buekorpsene. – Dette er fine gaver til folk som har vært i eller går i buekorps, sier Solberg. Figurene han lager er i 54-millimeters skala. Det vil si at de fra tåspissen og opp i øyehøyde er 54 mm. – Denne høyden er fast fordi figurene skal matche selv om du kjøper fra ulike produsenter. Men buekorpsfigurene er ofte mindre, siden de er av barn. – Størrelsen gjør at du kan få plass til et lite buekorps i hyllen, samtidig som figurene er store nok til at du kan se uniformsdetaljene tydelig, forklarer han.

HØYLYTT TRADISJON Solberg har forståelse for at enkelte kanskje synes at buekorpsene kan bli vel bråkete. Samtidig synes han at samholdet og kameratskapet innad i korpsene er viktig å ivareta. – Buekorpsene bør vi ta godt vare på, det er en god tradisjon å bære videre. Bergen er jo viden kjent for dette!

Tekst: Einar Olsson Foto: Pernille Sommer

På Sigve Solbergs nettside www.norsemen-miniatures.com kan du se hele utvalget av tinnsoldater

– Tinnsoldatene har personlighet og liv. Jeg gir dem detaljerte ansikter, og hver av dem får sin egen stil.

FAST HØYDE:Alle tinnsoldater måler 54 mm fra tå til isse.

BERGENSMAGA SINE T

TETTE RØR? Hva gjør du dersom dette synet møter deg?

Når du blir møtt av et syn som på bildet over, er det avgjørende å vite hvor du kan få hurtig assistanse. Slike situasjoner opplever VITEK da det er viktig med øyeblikkelig handling for å begrense skadeomfanget.

I over 30 år har VITEK rykket ut til oppdrag døgnet rundt der rørene har gått tett av ulike årsaker. Det kan være fremmedlegemer som forå oppstuvingen, men ofte er det gamle og utslitte rør som er årsaken. Ved hjelp av spesialutstyr identifiserer og utbedrer vi skadeårsaken.

Dersom røret er moden for fornying, leverer VITEK et nytt rør inne i det gamle uten noen form for oppgraving eller hugging. Og det beste leverer nytt rør i løpet av 1 dag, du kan bruke avløpet når vi er ferdig for dagen. Når du blir møtt av et syn som på bildet over, er det avgjørende å vite hvor du kan få hurtig assistanse. Over Det er viktig å velge en leverandør som har kompetanse og erfaring til å lede deg gjennom hele prosessen, inkludert kontakt med komm Slike situasjoner opplever VITEK ofte, og vi vet at det er viktig med øyeblikkelig handling for å begrense myndigheter, fra tett kloakk til fornyet rør. skadeomfanget.

30 års erfaring!

VELG VITEK NÅR DU VIL VÆRE TRYGG FOR RESULTATET! I over 30 år har VITEK rykket ut til oppdrag døgnet rundt der rørene har gått tett av ulike årsaker. Det kan være fremmedlegemer som forårsaker oppstuvingen, men ofte er det gamle og utslitte rør som er årsaken. Ved hjelp av spesialutstyr identifiserer og utbedrer vi skadeårsaken. Dersom røret er moden for fornying, leverer VITEK et nytt rør inne i det gamle uten noen form for oppgraving eller hugging. Og det beste av alt: VITEK leverer nytt rør i løpet av 1 dag, du kan bruke avløpet når vi er ferdig for dagen. Det er viktig å velge en leverandør som har kompetanse og erfaring til å lede deg gjennom hele prosessen, inkludert kontakt med kommune og myndigheter, fra tett kloakk til fornyet rør.

VELG VITEK NÅR DU VIL VÆRE TRYGG FOR RESULTATET!

Hele døgnet - året rundt!

55 50 79 50

OBS! Vi har flytt et.

Ny adr.: Skeievegen 76 5239 Råda l

Skeievegen 76 • 5239 Rådal Tlf. 55 50 79 50 • www.vitek.no

Priser fra 1.990.000,BRA fra 41 til 93 m2

Visning

Les mer på holmenibergen.no

Søndag 15.05 kl. 13.00 - 13.45 Visningslokale i Damsgårdsalmenningen 1

Felles brygge og mulighet for båtplass Bildelingsordning med el-bil i garasje

Karianne Hovden Igelkjøn 910 01 161 khi@privatmegleren.no

Remy Brekke 986 86 787

remy.brekke@privatmegleren.no

Egen el-sykkel

GRÜNDEREN

SYKKELSKREDDEREN SOM FORELSKET SEG I BERGEN Da Joanna Cichowska besøkte Bergen sammen med noen venner for seks år siden, ble hun øyeblikkelig glad i byen. 28-åringen bestemte seg for å komme tilbake, og nå har hun bodd og jobbet her i fire år.

DETALJER: Sykkelskredderen er opptatt av detaljer, både på felger, styret og setet.

IDÉ: Kommer du til Joanna Cichowska med en sykkel-idé, kan den fort bli en realitet.

SOLPANEL: Joanna lager også sykkelbagger med solpanel. Da kan du nyte solen, mens mobilen lader.

– Jeg drømmer om renere luft i Bergen. Jeg drømmer om bedre livskvalitet for alle. En sunn og aktiv livsstil for beboere og besøkende.

BERGENSMAGASINET

– Det er et utrolig kreativt miljø her, som er både inkluderende og inspirerende.

KUL: – Mine kunder vil ha en kul og unik sykkel laget bare for dem. Og det er akkurat det de får, sier Joanna.

eg blir rett og slett inspirert av naturen og byen og alle de hjelpsomme menneskene som bor her. Jeg har stått mange ganger på Fløyen, sett på utsikten og kjent på alle mulighetene som ligger og venter, sier Joanna.

BAGGER MED SOLPANEL Den polske kvinnen har både studert bevaring og utvikling av kulturelle monumenter i polske Katowice, arv og historie i Lincoln i England og kunsthistorie i Gdánsk. Nå driver hun altså AntBike i Bergen sentrum, og har basen sin hos Impact Hub på Bryggen. Derfra jobber hun også med håndlagede sykkelbagger med solpanel, slik at du kan være ute på sykkeltur eller på stranden hele dagen uten å bekymre deg for at batteriene på mobilen eller andre elektriske enheter skal gå tom. – Det er et utrolig kreativt miljø her, som er både inkluderende og inspirerende. Jeg samarbeider også med The Armadillo bike shop i Steinkjellergaten. – Det er en av flere ting jeg liker med Bergen; miljøet er ikke så stort, og det er lett å komme i kontakt med folk. De er positive og ønsker å hjelpe.

DRØMMESYKKEL – Jeg har hele tiden vært veldig entusiastisk for sykkel-ideen AntBike, og det ble mitt første prosjekt i Bergen. Jeg har nå over tid utviklet uvanlige, tilpassede sykler for kundene. Kall meg gjerne en sykkelskredder, sier Joanna og smiler. Du kan altså komme til henne med en idé for hvordan akkurat din sykkel skal se ut, og så blir drømmetohjulingen en realitet. – Kan du beskrive en typisk Ant-bike-kunde? – Folk som ikke er redde for å bli sett i folkemengden. Syklene jeg lager er et blikkfang. Kundene vil ha en kul og unik sykkel laget bare for dem. Og det er akkurat det de får.

EN GRØNN FORRETNING – Hvor kommer navnet Antbikes fra? – Maur er positive og interessante skapninger. De er små, men likevel veldig sterke. En gjennomsnittlig maur kan løfte opp til 50 ganger sin egen kroppsvekt. De er også veldig sosiale og bryr seg om «maursamfunnet». Derfor liker jeg maur. Og dessuten – look at me; jeg har dreadlocks og briller og vennene mine kaller meg for Ant. Så da jeg skulle starte firmaet mitt var navnevalget enkelt.

– Hva er det som motiverer deg? – Jeg har alltid vært opptatt av miljøvennlige initiativ. Jeg vil gjøre verden til et bedre sted å være. Det er motivasjonen for alle mine aktiviteter. Jeg vil skape en grønn forretning i en by med godt miljø. Med å bevare naturen vår, tar vi også vare på fremtiden.

HEMMELIG PROSJEKT Joanna har flere planer for sin kreative forretningsvirksomhet. – Nå vil jeg starte et nytt og grønt prosjekt som er unikt i Norge. Jeg kan dessverre ikke røpe hva, fordi det er en forretningshemmelighet, sier 28-åringen, som er på utkikk etter sponsorer. Nå drømmer hun om at flere bergensere vil sykle sommeren i møte. – Jeg drømmer om renere luft i Bergen. Jeg drømmer om bedre livskvalitet for alle. En sunn og aktiv livsstil for beboere og besøkende. Og selvsagt ønsker jeg meg økt bruk av sykler, sier Joanna. Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

NYTT KJØKKEN? BYTT DØRER OG SKUFFER Spis frokost i ditt gamle kjøkken, og middag i ditt nye!

Vurderer dere å pusse opp kjøkkenet?

A-TAK AS Tar oppdrag innen taktekking, blikkenslagerarbeider og rehabilitering av hus

Vi renoverer ditt gamle kjøkken ved å skifte dører og setter inn nye moderne skuffesystemer med heldemping. Du velger kun farge og profil og vi hjelper deg med resten. Ring oss på 97 05 31 58 for et gratis kostnadsoverslag og en hyggelig kjøkkenprat

Christer Justad,

Ansvarlig selger, HerjedalsKjøkken

Vi kan bytte b enkeplate o g bygge opp til tak

A-Tak AS holder til i Bergen og tar på oss oppdrag i hele Hordaland innen taktekking, blikkenslagerarbeid og rehabilitering av hus.

A-Tak AS leverer alle typer tak og har spesialisert seg på alle typer membrantekking, enten det gjelder mindre jobber for private eller store industribygg.

• Skifer • Takstein • Takpanner • Båndtekking, rutetekking • Shingeltekking • Asfalt takbelegg • Takrenner, nedløp • Snøfangere og annen taksikring • Fjerne snø og is fra tak • Korrugerte fasadeplater • Belsgarbeid på tak og fasader • Servicearbeid • Rehabilitering av hus Kontakt oss A-Tak AS, Johan Berentsensvei 41 5161 Laksevåg Tlf 55 34 03 40 Post@a-tak.no www.a-tak.no

Velkommen til 17. mai! Frokostbuffet kl 08.00 - 11.00 Pris kr 385,Barn 6-12 år 195,Barn 0-5 år gratis

Lunsjbuffet kl 11.00 - 15.00 Pris kr 555,Barn 6-12 år 279,Barn 0-5 år gratis

Reserver bord på wesselstuen.no eller tlf: 55 55 49 49 FØLG OSS PÅ

BERGENSEREN

– Hjertet dunker, man svetter litt i fingrene. Det er fight or flight på høyeste nivå. Det gjelder å bruke nervøsiteten til noe bra. Det er først da man blir heltent på scenen.

STIAN BLIPP

– JEG MÅTTE FINNE TILBAKE GNISTEN På fredag gjør Blipp tv-comeback og leder Gullruten i Grieghallen. Glimtet i øyet er tilbake, og bergenseren strutter av selvtillit.

BERGENSMAGA SINE T

eatboxer, komiker, danser, moromann og programleder. Det er sjeldent stille rundt Stian Blipp. Da TV 2 spurte om han kunne tenke seg å være med på Gullruten, den årlige prisutdelingen for den norske TV-bransjen, skulle han i utgangspunktet være én av to programledere. Den andre personen kunne ikke være med likevel, og dermed blir Blipp stående alene på scenen. Det passer ham midt i blinken. Han er så involvert som han kunne blitt. Når kameraene går på under fredagens direktesending, står ikke Blipp og leser tekst produsert av andre. Manuset har han skrevet selv. – Det er viktig at det jeg sier på scenen føles så nært meg selv som overhodet mulig. Når jeg skriver manus, hører jeg meg selv si replikkene; det er min stemme, min sjargong, min måte å snakke på. Det gir en helt annen selvtillit og stolthet enn hvis jeg får et ferdigskrevet manus, Da ligger ikke ordene riktig i munnen.

BESNÆRENDE RUS Når han er såpass involvert i prosjektene sine, er gleden av et velresponderende publikum ubeskrivelig. – Det er en rus, uten tvil; en veldig avhengighetsskapende og besnærende rus. Jeg har aldri hoppet i fallskjerm, men jeg kan tenke meg at det gir noe av den sammen følelsen. – Og hva hvis ingen ler? – Da er det helt jævlig. Jeg har jo tatt utgangspunkt i noe jeg selv synes er morsomt, og hvis ingen andre ler, så er det lett å tenke at ingen liker meg. Når man gjør stand up vil alt annet enn en kjempemorsom opptreden være skuffende.

1 8

BERGENSMAGASINET

Du må manne deg veldig opp for å stå på den scenen. Trikset er å lure folk til å tro at det ikke var dårlig. 75 prosent av det å stå scenen handler om å få folk til å stole på deg. Publikum må stole på at du vet at du er morsom. Det er dét som skaper trygghet.

ALLTID NERVØS 26-åringen har blitt en rutinert programleder nå, men han går aldri på autopilot. Og han kjenner det godt i magen i tiden før showstart. – Jeg gleder meg alltid, men nervene er der. Uansett om jeg skal holde konfirmasjonstale for min fetter eller lede en stor live-sending – jeg er alltid nervøs. Slik har det vært siden jeg var veldig ung. Munnen min pleide å bli så knusktørr at tungen hang fast i ganen. Hele kroppen nektet. Men etter hvert som du synes det er gøy å stå der, kommer du til et punkt hvor du skjønner at nervøsiteten betyr at kroppen gjør seg klar. Hjertet dunker, man svetter litt i fingrene. Det er fight or flight på høyeste nivå. Det gjelder å bruke nervøsiteten til noe bra. Det er først da man blir heltent på scenen. Når han nevner forbildene sine, er det medbergenserne som ruver høyest. – Både Ylvis-brødrene og Dagfinn Lyngbø er folk jeg har vokst opp med å se. Jeg hadde Dagfinn Lyngbø sin første stand up-dvd på gutterommet, og min bror og jeg lærte oss alle vitsene utenat. De har inspirert meg og inspirerer meg fortsatt.

TRENGTE PAUSE Blipp har vært programleder for mange av TV 2s mest populære underholdningsprogrammer, som

Idol, Norske talenter og Mitt dansecrew. Lenge sa han ja til det meste han ble tilbudt. Nå velger han prosjektene med omhu. – Før syntes jeg alt var gøy, og jeg ville være med på alt. Og det meste er jo gøy. Men så går det opp for en at ikke alt er like bra å være med på. Det koster litt mer enn man tror. Selv om det er både spennende og interessant, så koster det. Man blir eksponert og man blir sliten. Derfor tok jeg bevisst en pause. Jeg kom til et punkt der jeg gjorde ting kun for å gjøre det, og ikke nødvendigvis fordi jeg hadde noe å vise frem. Da skjer det noe med glimtet i øyet. Den siste tiden har han brukt til å lære nye ting, men også til å få tilbake lysten til å overraske og imponere. – Fra å være i angrepsposisjon endte jeg nærmest i forsvarsposisjon. Man merker forventningene mer og mer, og det er større press på å levere. Alt som ikke er kjempebra blir plutselig en skuffelse. Derfor trengte jeg litt tid til å finne tilbake til den riktige innstillingen igjen.

OSLO-BOER Det er vanskelig å jobbe i underholdningsbransjen og ikke være bosatt i Oslo. I storbyen savner han derimot åpenheten og rausheten i Bergen. Og dialekten. – Min favoritt når det kommer til hilseord er «hallaien». Det er ingen andre former for «hei» som er like innbydende og åpen som «hallaien». Vi har en kul raushet her i byen, og bergenserne verner godt om sine egne. Oslo er en storby, og ting går raskt. Det ligger et storbyskall rundt folk som det er hardere å hakke seg gjennom. Rausheten merkes når vi går rundt i sentrum

«Mamma elskar deg» roper en gutt som går forbi. Flere har lyst på en selfie eller en high five. Livet som kjendis er fint når man heter Stian Blipp.

for å ta bilder. «Mamma elskar deg» roper en gutt som går forbi. Flere har lyst på en selfie eller en high five. Livet som kjendis er fint når man heter Stian Blipp. – Hva savner du mest med Bergen? – Jeg savner å være i miljøet med alle bergenskomikerne. Jeg var en stor del av det miljøet i mange år. Det er som en liten familie.

LITE BERØRT AV TABBER Med så mye som skjer til enhver tid, kan det være avgjørende å koble av innimellom. Da hender det han plukker frem TV-spillene. Men som regel surrer tankene i hodet likevel. – Jeg er ikke så flink til å slappe av. Jeg har et jagende sinn, og tankene ligger i bakhodet og surrer konstant. I perioder når det er mye å gjøre sover jeg ofte dårlig, for det er da ideene kommer. Jeg har ikke helt funnet botemiddelet, men det stresser meg ikke så mye lenger. Det er som med nervøsiteten; den er der, men jeg lar den ikke plage meg. Det er ikke uten grunn at TV 2 viser Blipp tillit gang etter gang. Men under direktesendinger kan det innimellom gå galt. Som regel går feil og blundere lite inn på ham. Men da han var programleder for Gullfisken i 2014 og kalte programmet for Gullruten opptil flere ganger – ja, da var det ikke så kjekt. Den største TV-tabben kom derimot under OL i Sotsji da han skulle intervjue den han trodde var snowboardkjøreren Dominique Maltais. Men kvinnen som sto foran ham var Simona Meiler, og var raskt ute med å si «that’s not me». – Den episoden gjorde at jeg vant gullegget for største flause i TV 2. Man blir litt satt tilbake av

sin egen idioti, men det er lov til å tabbe seg ut innimellom. Det gjelder å hente seg inn igjen fra flausene, særlig innen stand up. Showet blir ofte enda gøyere når det ikke helt går som det skal. Man lærer stadig av sine feil. Blipp debuterte som programleder for Norske talenter i 2012, fire år etter han selv kom til finalen sammen med dansegruppen Absence. Det er en litt annen versjon av Stian Blipp som skal lede fredagens Gullruten. – Den gangen var jeg en vilter, ung kar som ville vise frem alt han kunne på én gang. Jeg hadde en prosjektkontrakt, og visste at det var min ene sjanse til å vise hva jeg kunne. Nå har jeg en større ro og selvtillit, og trenger ikke være bajas hele tiden.

TAKKNEMLIG FOR SALHUS Noen bajas var han heller ikke under oppveksten i Salhus. Tvert imot; han satte ofte stopper for kameratenes ugjerninger. – Jeg var en veldig forsiktig type. Hvis kompisene mine ville kaste snøballer på biler, var jeg raskt ute med å advare dem; «det kan jo være steiner i dem». Klatre i trær gjorde jeg heller ikke, for de kunne jo falle ned. Jeg var en skikkelig pingle, ler han. En forsiktig barndom til tross; han ville aldri ha byttet den ut. – Det er helt nydelig i Salhus; det føles som å reise tilbake i tid hver gang jeg er der. Hele oppveksten var så rolig og trygg. Det farligste som kunne skje var at du snublet i dine egne skolisser. Og så var det veldig lite mobbing. Foreldrene var flinke til å fortelle barna sine at de måtte være snille med hverandre.

Sist gang han var tilbake i Salhus var i forbindelse med skolens årlige talentshow. Da overrasket han elevene med å stille opp som dommer. Selv sto han ofte på scenen da han var elev. – Jeg tror at mye av selvtilliten kommer derfra. Du vokser enormt på den oppmuntringen du får. Selvtilliten kommer tidlig, noe som er gull verdt før ungdomsskolen. Jeg er takknemlig for at Salhus har vært en stor del av livet mitt. Og selvtilliten har kommet godt med. For Blipp fullførte aldri videregående. Han hoppet ut for å satse fullt på underholdning, til foreldrenes store skrekk. – Jeg har hatt troen på at det jeg gjør er riktig for meg, og det har vært viktig. Jeg ringte rundt til skoler og spurte om jeg kunne gjøre show. Etter hvert fikk jeg prøve meg i Stand up Bergen. En gang ble vi intervjuet av P5, og så viste det seg at de trengte en tredjeperson til morgensendingen. Og det ble meg. Jeg var med på veldig mye forskjellig.

SINGING IN THE RAIN Som ungdom kom han aldri inn på musikk, dans og drama-linjen, men bestemte seg for å drive med nettopp musikk, dans og drama. I september er det premiere på musikalen Singing in the Rain, hvor Blipp besitter en av de tre hovedrollene. – Jeg fikk forespørsel om å være med, og gikk fra å tenke «vittig idé» til å skjønne at det kunne bli kjempegøy. Atle Pettersen hadde også fått tilbud, og vi bestemte oss for å gjøre det sammen. Så plutselig satt vi på kontoret og skrev under kontrakt. Det er sjelden at jeg har gledet meg så mye som jeg gjør til dette. Og det er ekstra stas å gjøre det med Atle. BERGENSMAGA SINE T

– Jeg er takknemlig for at Salhus har vært en stor del av livet mitt. Jeg tror at mye av selvtilliten kommer derfra. Du vokser enormt på den oppmuntringen du får. Selvtilliten kommer tidlig, noe som er gull verdt før ungdomsskolen.

KJAPPE Drev med som barn: Friidrett, fotball og altfor lite ugagn. Drømte om å bli: Idrettsstjerne. Leser hver dag: Må innom VG, Dagbladet og BA før jeg står opp. Ser på: Game of Thrones og Orphan Black. – Hva blir den største utfordringen? – Det er jo en enorm produksjon, og vi er på scenen nesten hele tiden. Det er mange sanger og enda mer dansing. I tillegg til flere tusen liter vann. Nå gjelder det kun å komme seg i mål til 2. september. Forestillingen kommer til å bli tettpakket med handling, og jeg tror det blir ekstremt gøy å se på. Like etter de takket ja til tilbudet, dro de rett på dansestudio. Der lærte de seg stepping sammen med et knippe eldre damer. Nå er det ni timer i uken med trening. Å danse vet de fleste at han kan. Selv er han mest nervøs for syngingen. – Å skulle synge er absolutt det skumleste. Jeg føler meg av og til som en fisk på land, men jeg har ekstremt flinke folk som hjelper meg. Men først er det altså Gullruten. Han kan ikke

BERGENSMAGASINET

VÅRTILBUD

røpe noe om innholdet, men garanterer feststemning. – Gullruten er det eneste programmet i Norge som er litt i nærheten av de amerikanske. Hele TV-Norge er samlet, og det er en festlig begivenhet. Det blir vår egen lille Emmy Awards eller Golden Globes. Det blir ikke et rent humorshow fra min side, men det blir litt fart. Og kanskje et par smokingskifter. Det er en takknemlig Blipp som fullfører siste bit av omeletten på Café Opera. De fleste av drømmene hans har gått i oppfyllelse. Men han har stadig flere ambisjoner. – Jeg drømmer om å stå bak Norges ledende TV-show en gang i fremtiden. Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

LAMELLER, PERSIENNER, MARKISER OG SCREENS

Favorittfilm: Alle Monty Python-filmene Favorittbok: The Curious Incident of the Dog in the Night-Time Klarer meg ikke uten: Kjærlighet Sjekker jevnlig på nett: 730.no og gamer.no Kjører: Smartbil, Mini Cooper og Vespa. Dårlig egenskap: Klarer ikke å komme på en god egenskap. God egenskap: Jeg er god på å komme meg unna spørsmålet om dårlig egenskap.

LIK OSS PÅ FACEBOOK OG FÅ KR 100,I RABATT TIL BERGENSMAGASINETS LANSERINGSFEST 13. MAI PÅ MAT BØRSEN!

Vi leverer også alt av innvendig solskjerming

ALLE PRODUKTER

30%

Favorittband: Vinskvetten

Ring for avtale! Tlf: 55 91 77 71 / 41 28 51 60 E-post: post@vestmarkise.no www.vestmarkise.no

d i r b y H s i Aur d e m e n e l e d r o f v Opple i g o l o n k e t d i r b y h

G FINANSIERIN Y BIL

RENTE PÅ N

AURIS HYBRID ACTIVE S TOURING SPORTS KR. 310 000,- Inkl. met.lakk og vinterhjul. Privatleie kr 2 995,- per mnd. Startleie 30 000,-

AURIS HYBRID ACTIVE S 5 DØRS KR. 294.000,-

YARIS HYBRID ACTIVE S KR. 231.500,-

Privatleie kr 2 995,- per mnd. Startleie 30 000,-

Privatleie kr 2 100,- per mnd. Startleie 30 000,-

Inkl. met.lakk og vinterhjul

**Renten subsidiert 3 år ut foram deretter å bli justert til normal salgsrente. Billån: Betinger minimum 35%cor kontantandel. Låneeksempel:siFastrente Eﬀektiv rente eum, 4,7% 150 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 moleceprae et Aperae.erErum este ilaut que lis eos dolora estis earum adistis tibusandenem es maio sit alitior esecaborpos bernam1,95% explaudit parchil sed 000,-/5 millanimi, consersperro totatio rporibus 238,-. Forbruk blandetsam kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURISporeium HYBRID TOURING fra lit 0,35 l/mil, 82latiatisit g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra a 0,35 l/mil,deniatis 82 g/km,sed 5 mg/km. YARIS HYBRID fra 0,33 l/mil, fra 75 g/km, fra 6resequo mg/km. verio beaturi scidunt dollupt atesequia restorest, ipsunt hicatem et et eosSPORTS rem quae fugit aut porem doluptati rem quiam et, quos diationese optatem audia velibuscim Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil. lanihita

MINDE

Kanalvn. 111 Tlf: 55 33 55 00

jaegerbil.no

ÅSANE

Myrdalsvn. 20 Tlf: 55 33 48 00

VOSS

Strandavn. 500 Tlf: 56 52 30 20

SOTRA

Bleivassvegen 1 Tlf: 56 31 33 80

NORHEIMSUND

Steinsdalsvegen 140 Tlf: 56 55 04 55

PÅ HJEMMEBANE

420

SKRITT FRA JOBBEN Teatersjefen ved Den Nationale Scene er veldig glad i hjemmet sitt - det er bare det at hun ikke er der så ofte.

et er nøyaktig 420 skritt fra Den Nationale Scene og hjem til leiligheten vår på Nygårdshøyden – jeg har talt! ler Agnete Haaland. – Den Nationale Scene er mitt andre hjem, jeg bruker helt klart mer tid på jobb enn hjemme. Boligen min blir derfor mindre vesentlig enn teateret. Å drive et teater krever mye av alle og er veldig spennende – å være tilknyttet teateret er like mye en livsstil som en jobb. Jeg er likevel veldig glad i leiligheten vår. Faren min ga meg et godt råd, som jeg lever etter: «Bo over evne, spis etter evne og kle deg under evne» – så jeg har alltid bodd godt!

PÅ HØYDEN

Haaland bor sammen med sin mann Erling Borgen i en gammel byleilighet like ved Johanneskirken. Barna Jacob (20) og Julianne (22) er flyttet ut, men med bosted i henholdsvis Håkonsgaten og Sydneskleiven så er familien likevel samlet i området rundt Høyden. – På Høyden har du Universitetet i Bergen, og mange hyggelige folk i nærheten. Vi er urbanister og bruker byen mye: kino, konserter, Verftet, Cornerteateret og Grieghallen. Bergen sentrum har mange gode tilbud, som vi benytter oss flittig av. Det er også viktig for meg å bo sånn at jeg kan stikke ned på teateret på kort varsel. Haaland er fullblods byjente, og vokste opp i Jahnebakken ved Nygårdsparken. Det er på Nygårdshøyden hun føler seg virkelig hjemme. – Vi bodde noen år på andre siden av byen, men det det ble ikke det samme. Jeg må enten bo midt i byen eller på landet, jeg trives ikke med å bo midt i mellom. Fra Høyden er avstanden kort inn til sentrum, slik at hun kan gå eller sykle uansett dit hun skal. Ekteparet har bil, men bruker den aldri i sentrum. – Den er forbeholdt helgene, da reiser vi gjerne til småbruket vårt i Lindås, som jeg har arvet fra min familie, forteller hun.

NOSTALGI OG MINNER

– Hvilket forhold har du til det du eier? – Jeg er nostalgisk av natur og veldig glad i tingene vi har. Vi har ting vi har arvet, og mye har vi kjøpt på reise eller i de periodene vi har bodd i utlandet. Vi har møbler fra bruktmarkedene rundt Beijing, fine bilder, og tepper og skap fra reisene våre rundt i verden. Flere av tingene har en historie: Noe er kjøpt på auksjon i Chile, noe annet er tatt med på fly fra India. Flere av tingene er minner fra mennesker

2 2

BERGENSMAGASINET

paret har møtt, eller de forteller en historie om gode episoder og gode opplevelser. – Jeg er ganske gammeldags, så lenge ting fungerer beholder jeg dem, sier hun. – Så lenge sofaen er god å sitte i så er det ok. Jeg er en praktiker i heimen, og veldig fornøyd med det vi har; jeg har ikke noe behov for stadig å skifte. Jeg henger ikke opp julegardiner, for å si det slik. Hun understreker samtidig at spisebordet må være av solid og god kvalitet. – Det er viktig for meg. Vi sitter der ofte, og er da gjerne mange. Vi har ofte venner på besøk, og da er kjøkkenet mest i bruk. Jeg sitter nesten aldri i sofaen. Vi tar gjerne i mot venner av barna til middag – vi blir glade dersom det er noen som er sulten. Jeg liker å lage mat, og lager ofte suppe eller store gryteretter dersom vi har gjester. Inspirasjonen kommer gjerne fra reisene våre, men jeg er også glad i norsk husmannskost.

NYSKAPENDE OG MODIG

Haaland brenner for jobben sin, og har visjoner for teateret i tiden som kommer. – Jeg er opptatt av å se framover og skape fantastisk kunst. Vi har jo så enormt mange dyktige ansatte her på huset. Det er viktig for byen at vi på Den Nationale Scene skaper og formidler relevante historier. At vi er nyskapende og modige – og at vi tør! Bergenserne som publikum er glad i teateret sitt, og de har vist at de også er nysgjerrige på nye stykker og nye teaterformer. – Det er veldig inspirerende at bergenserne møter opp på helt nye forestillinger, urpremierer og norgespremierer, slik vi så det med musikalen Hellemyrsfolket, som nettopp gikk for fulle hus. Det er en gave å være sjef for et sånt publikum. Jeg mener at noe av vår viktigste oppgave er å gi publikum det de ikke visste at de ville ha. Tonje Glimmerdal heter vårens familieforestilling, som spilles frem til 21. mai. – Dette er en varm og morsom forestilling som jeg unner alle å se, sier hun. På Lille Scene spiller Wenche Kvamme Dario Fos Mamma Heks, med premiere sist helg. Komedien Direktøren for det hele har premiere i Teaterkjelleren i morgen, torsdag 12. mai, og under Festspillene får teateret besøk av en rekke gjestespill, samtidig som de videreutvikler Folkets Festspillscene på Lille Scene. – Det er mye å glede seg til, smiler Haaland.

Tekst: Lene Bergmann Foto: Pernille Sommer

– Faren min ga meg et godt råd, som jeg lever etter: «Bo over evne, spis etter evne og kle deg under evne». Så jeg har alltid bodd godt!

TRIVSEL I BYEN: – Vi er urbanister og bruker byen mye: kino, konserter, Verftet, Cornerteateret, Grieghallen, sier Agnete Haaland.

TING MED HISTORIE: – Vi har møbler fra bruktmarkedene rundt Beijing, fine bilder, tepper og skap fra reisene våre rundt i verden, forteller Agnete Haaland.

BERGENSMAGA SINE T

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten

...med hjerte for Island!

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Bli NAFmedlem nå! Vi tar ansvar og vil bidra til å gjøre Bergensområdet til et tryggere og bedre sted å være trafikant

NAF Bergen og Omegn

Kjenn dine lokale tilbud og fordeler • Glattkjøringskurs for yrkessjåfører og ungdom

• Førstehjelpskurs

• Seniortrafikantkurs

• Motorsport – autoslalom

• Bilkurs – den moderne bilen

• Seniortreff på NAF-senteret

• Åpen dag på NAF Øvingsbane

• MC turer

• MC oppfriskningskurs

• Trafikksikkerhetsarbeid

• Trafikksikkerhetsdag

Avdelingen tilbyr også lokale fordeler og interessante tillitsverv i ulike komiteer.

Følg med på hva som skjer lokalt på naf.no/bergen

NAF avd. Bergen og Omegn bergenogomegn@naf.no Tlf. 55 17 55 80

Sommertid

Sommeren nærmer seg og terrasser, hager og brygger skal møbleres. Vi har et stort utvalg utemøbler av høy kvalitet, velkommen innom.

CANE-LINE

SKAGERAK

S U N D AY S

Wernersholmvei 33, Paradis, Hop. Telefon +47 5510 9500 www.berlebergen.no, epost info@berlebergen.no

FIAM

Vi tilbyr hjemmebesøk til våre kunder for mål,

Åpningstider Mandag – fredag 10–18. tors 10–19 Lørdag 10–16

råd og god veiledning.

PÅ VEIEN

VIKTIG ROLLE: Toyota Norge tror hydrogenbilen er starten på noe stort, og mener at denne teknologien vil spille en viktig rolle for å erstatte fossildrevne biler i fremtiden. Foto: Toyota Norge

TOYOTA LANSERER HYDROGENBIL

FLERE FYLLESTASJONER: – Vi lanserer Mirai nå fordi vi ser at biler på veiene er nødvendig for å bygge ut flere fyllestasjoner, sier informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge. Den første stasjonen i Bergen kan komme på Danmarksplass.

EGENUTVIKLET: Mirai er utstyrt med Toyotas egenutviklede brenselceller og drivstofftanker som fylles med hydrogen under høyt trykk (700 bar).

I fjor lanserte Hyundai hydrogenbilen ix35 Fuel Cell. Nå bekrefter Toyota at hydrogenbilen Mirai er klar for bestilling og leveres til sommeren.

et er en viktig milepæl for oss å levere nullutslippsbilen Mirai til kunder i Norge. Vi tror dette er starten på noe stort, og vi mener at denne teknologien vil spille en viktig rolle for å erstatte fossildrevne biler i fremtiden, sier informasjonssjef Espen Olsen i Toyota Norge. I slutten av april var han i Bergen for å presentere Toyotas planer. Siden januar har produsenten hatt en Mirai på veiene i Norge, for å teste ut bilen og infrastrukturen i forkant av lanseringen.

TÅLER VINTERKULDEN – Vi lanserer Mirai nå fordi vi ser at biler på veiene er nødvendig for å bygge ut flere fyllestasjoner. I øyeblikket har vi 5 hydrogenstasjoner i østlandsområdet, og frem mot 2020 har to ulike aktører (HYOP og Uno-x) planer om mer enn 20 stasjoner på landsbasis, noe vi selvfølgelig ønsker velkommen, sier Olsen. – Når får vi den første hydrogenstasjonen i Bergen? – Det foreligger planer fra Uno-x hydrogen om to stasjoner i Bergen, men søknaden er ennå ikke avklart. Dersom det går i orden kan de få opp en stasjon på Danmarksplass i løpet av året. Dette vil i så fall gjøre oss i stand til å levere biler til kunder i Bergen, uttaler Olsen til Bergensmagasinet. Bilen har vist seg å takle vinterkulden godt. – Kupéen blir svært fort varm, siden prosessen i brenselcellen avgir noe varme som vi kan utnytte i varmeapparatet, uten at dette medfører noe særlig reduksjon av rekkevidden. I praksis viser

BERGENSMAGASINET

det seg at vi kan oppnå en rekkevidde mellom hver fylling på ca. 40 mil på vinterstid, mens typegodkjent rekkevidde er 55 mil i henhold til NEDC-syklusen i EU, sier Olsen. Hydrogenbiler er like fleksible i bruk som dagens bensin- og dieselbiler, fordi tanken fylles like raskt og rekkevidden er tilnærmet den samme – men med kun vann som utslipp. Derfor kan hydrogenbiler spille en sentral rolle med å kutte utslipp fra norsk veitransport, og slik bidra til at Norge når sine klimamål på området.

UTBYGGING AV HYDROGENSTASJONER – En rekke land satser på omfattende utbygging av hydrogenstasjoner, for å legge til rette for hydrogenbiler. Toyota Norge forventer at hydrogenstasjoner prioriteres i Nasjonal transportplan 2018-2029, og at Enova får tildelt midler til å støtte opp under utbyggingen av et nasjonalt nettverk av hydrogenstasjoner, sier Olsen. Antallet Mirai til Norge er begrenset til ca. 10 enheter i 2016 på grunn av begrensninger på fabrikken. Planen er å øke volumet betydelig i årene frem mot 2020. – Hvis vi ser hva elbilene har fått til er det store muligheter for hydrogenbilene her til lands. De nyter godt av de samme fordelene som moms- og avgiftsfritak ved kjøp, tilgang til kollektivfelt og gratis bomvei, sier Olsen. Prisen for Toyota Mirai i Norge er 609 500 kroner. Tekst: Ove Landro

FAKTA: • Mirai er utstyrt med Toyotas brenselcellesystem (TFCS) som er bygd opp av både brenselcelle-teknologi og hybridteknologi. • Eneste utslipp er vann. • Føreren kan forvente samme kjørekomfort som i biler med konvensjonelle bensinmotorer, blant annet svært lang rekkevidde og tankfylling som tar ca. 3-5 minutter. • Kollisjonsvern hjelper med å forhindre eller redusere skader dersom systemet registrerer at en kollisjon er sannsynlig. • Filskiftvarsling bruker et kamera til å oppdage hvite og gule kjørefeltlinjer, og varsler føreren om bilen er i ferd med å forlate sitt kjørefelt. • Blindsonemonitor bruker radar for å oppdage kjøretøy i parallelle felt, og bekrefter at det er klart ved bytte av kjørefelt. • Varme i rattet og setevarme (to temperaturvalg for alle 4 seter) som gir øyeblikkelig varme samtidig som energiforbruket er sterkt redusert. • Temperaturkontrollen er uavhengig for høyre og venstre side, klimaanlegget har et eget eco-modus og «Nanoe»-luftrensingsteknologi sørger for at kupeen fylles med ren, frisk luft.

ledig trygt sentralt enkelt for alle

Bunaden klar? Sløyfen strøket? Registrert deg i Sesam Sesam? Hurra! Da sees vi i byn søttende! Last ned appen Sesam Sesam, og registrer deg i dag for automatisk bomåpning og betaling

www.sesam-sesam.com

bergenparkering.no

pr kartong

KARTONGSALG IS

Isbjørn Is. Snømann 8 pk, Big sandwich 8 pk, Båt is 8 pk, Krone is 10 pk: sjokolade, jordbær, pistasj, cookies & cream og creme brulee, Sandwich vanilje 12 pk, Sandwich karamell 12 pk, Skvis jordbær/appelsin 12 pk og Skvis cola 12 pk. Pr kartong

+pant

PERLE & BRUSE 6 PK

Hansa. Med bringebær eller appelsin smak. 6 x 0,33 l boks. Pr pk

Saft suse. Med bringebærsmak. 4 liter. Pr kanne Pr l 17,48

Coop. Fryst. 650 g. Pr stk Pr kg 76,76

FRISK SAFT

OSTEKAKE

3 50 3 100 5 79 FOR

KIMS CHIPS

8 varianter. Fra 180 g Fra 55,57/kg. 1 pose fra 25,50

FOR

MINDE SJOKOLADER 6 varianter. Fra 170 g Fra 98,03/kg. 1 pk fra 41,50

FOR

OLDEN 1,5 L

Stillvann, naturell, eple, sitron, pære, villbringebær eller jordbær/lime. 1 ﬂaske fra 20,40 + pant

LAGUNEN • SARTOR • VESTKANTEN • ÅSANE 9-22 (20) Prisene gjelder t.o.m. lørdag 14. mai. Forbehold om utsolgt og trykkfeil PINSEAFTEN 9-16 2 8

BERGENSMAGASINET

#STORHANDELOBS

/COOPOBS

OBS.NO

+pant

149

90 GJELDER FRA ONSDAG

FERSKE REKER Lerøy. Pr kg

GJELDER FRA ONSDAG

FYLTE KRABBESKJELL

BLÅSKJELL

Lerøy. I nett. Pr kg

Pr stk

199

KRABBEKLØR Lerøy. Pr kg

GJELDER FRA ONSDAG

RØKT ØRRET

Fossen. Skåret. 200 g. Pr pk. Pr kg 199,50

LAGUNEN • SARTOR • VESTKANTEN • ÅSANE 9-22 (20) Prisene gjelder t.o.m. lørdag 14. mai. Forbehold om utsolgt og trykkfeil PINSEAFTEN 9-16 #STORHANDELOBS

/COOPOBS

OBS.NO

-40% BUER LEFSER

av ordinærpris

Lomper 10 pk, store lomper spelt 270 g, potetkaker 300 g, grill lomper havre 270 g og seterlefse 4 pk

HAMBURGERBRØD 6 PK

Rognaldsen. Pr pk

Fana kjøtt. Pr kg

Rognaldsen. Pr pk

460 g. Pr pk Pr kg 80,22

3 x 500 g. Pr pk Pr kg 39,93

PRIOR WIENERPØLSE

HÅNDSTEKTE KARBONADER

FINSBRÅTEN GRILLPØLSER 3 PK

HOTDOGSBRØD 10 PK

3 PK

GILDE WIENERPØLSE Pr kg

LAGUNEN • SARTOR • VESTKANTEN • ÅSANE 9-22 (20) Prisene gjelder t.o.m. lørdag 14. mai. Forbehold om utsolgt og trykkfeil PINSEAFTEN 9-16 #STORHANDELOBS

/COOPOBS

OBS.NO

STOR FORPAKNING

BUTIKKSTEKTE!

90 STEINOVNSBAKTE BRØD Alværsund Hjemmebakeri. 6 varianter. Pr stk

Fana Kjøtt. Pr hg

Marthas. 400 g. Pr pk Pr kg 49,75

Hoff. Pr pk

GRILLSKINKE

POTETSALAT

FJORDLAND RØMMEGRØT 800 g. Pr pk Pr kg 43,63

VANNKRINGLER

-25% PÅ STRANDA SPEKEMAT!

LAGUNEN • SARTOR • VESTKANTEN • ÅSANE 9-22 (20) Prisene gjelder t.o.m. lørdag 14. mai. Forbehold om utsolgt og trykkfeil PINSEAFTEN 9-16 #STORHANDELOBS

/COOPOBS

OBS.NO

PÅ SJØEN

– JEG MÅTTE VESTOVER IGJEN Dag Lindebjerg har det som best når han er på sjøen. Det kommer tydelig frem gjennom TV-ruten når NRK sender Norskekysten i reprise denne våren. Og det kan bli flere programmer fra havet.

DAG OG LINDY: I begynnelsen av april startet NRK 2 å sende repriser av Norskekysten, første gang sendt i 2011. Lindebjerg røper at han har ideer til flere programmer, men han kan ikke si noe om innhold eller tidspunkt.

indebjerg skal møte oss ved den lokale nærbutikken på Sandringham på Hjellestad. I det vi parkerer bilen og stiger ut, slår sjøluften mot oss. En liten måkeflokk maser. Solen bader i havet og roen senker seg. Dag er iført fritidssko, blå dongeri og en Islender-genser, og prater med kjente i butikken, før han tar oss med til kaien. Der ligger båten hans og venter på å bli tatt opp på slippen for den sedvanlige vårpussen. I det vi setter oss i båten, siger syv stolte svaner forbi. Det er her Lindebjerg føler seg hjemme.

MÅTTE VESTOVER – Hva er det med sjøen, Dag? – Noe udefinerbart. Det har bare alltid vært sånn. Oslo var et mareritt. Og etter 12 år på rad med Svenska Skidspelen måtte jeg hjem, jeg måtte vestover igjen. Til kysten, fiske, naturen, fjellene. Så jeg bestemte meg i 1989 for å kjøpe hus og båt her. Det sto klart da jeg kom. Da var jeg hjemme. – Jeg får en indre trivsel. For eksempel når jeg drar til austevollsøyene og fisker. Da bor jeg gjerne i båten. Så drikker jeg kaffe, trekker beina opp og lener meg tilbake mens jeg hører sjøen skvulpe mot båten. Da føler jeg velvære.

BERGENSMAGASINET

– Husk at jeg har hatt et hektisk yrke. Livet her ved sjøen er en enorm kontrast. Her slapper jeg av.

LIVET PÅ ASKØY FORMET MEG Dag Lindebjerg er født i 1946, og han vokste opp på Landås. Besteforeldrene var fra strilelandet, som han selv sier, fra Askøy og Åsane. – Livet på Askøy og på gården til mormor formet meg. Der var båt, kyst og fiske hver sommer. Jeg vokste opp i en robåt, og jobbet etterhvert på sildeslakteriet hvor jeg spylte kasser. Som voksen ble jeg trener i Bergen svømmeklubb, deretter for landslaget, og da NRK skulle sende svømming ble jeg spurt om å kommentere. Det ble 35 år med journalistikk, de siste med kyst og natur som fokus. Han har gjort hundre programmer om kyst og fjell i Norge. Seertallene har vært veldig gode, og Lindebjergs programmer har lokket 800 000 på det meste, midt i fellesferien. Han skriver ikke manus; dette er bare Dag Lindebjergs møte med kysten og menneskene som bor, jobber og lever der. – Det var et område som var forsømt i NRK. Alt handlet om dalene på Østlandet, sier Lindebjerg. – Hva er hemmeligheten bak de høye seertallene? – Jeg gjør bare det jeg synes er interessant og

håper andre liker det. Ingenting er laget til. Ingen regi. Det du ser skjer der og da; jeg hilser på folk én gang – da må kamera gå.

LINDY – Kan du fortelle om Lindy? – Ettersom Lindy er en trebåt, krever hun en del vedlikehold. Så man må være interessert. Nå driver ikke jeg med sånn typisk vårpuss; jeg putler på litt hele året, men jeg tar den opp og bunnsmører den hvert år. Det er ikke en vestlandsbåt, faktisk – Lindy er fra østlandsområdet og det er en såkalt Onsøykrysser. Båten var åpen da jeg kjøpte den, og det er ingen god idé på Vestlandet. Jeg bygget overbygget selv. Lindy har blitt kjendis etter alle programmene som er laget langs norskekysten, og flere kan det bli uten at Lindebjerg vil røpe hvilke planer han har eller når det eventuelt vil skje. For han hadde rett. Det fins mange historier langs kysten vår, og enda er det mange igjen som bare venter på å bli fortalt.

Tekst og foto: Ove Landro

Gøy på bussen Skal idrettslaget eller foreningen, bedriften eller vennegjengen på tur? Å reise sammen er sosialt, hyggelig og lettvint. Er man del av en gruppe som skal til et arrangement eller cup, en opplevelse eller en aktivitet er det befriende å kunne lene seg tilbake i setet og la sjåføren ta seg av kjøringen og jakten på parkering. Du kan nyte turen i hyggelig lag i visshet om at du sparer miljøet. Og det er penger å spare...

Se tide.no eller kontakt oss på tur@tide.no for et uforpliktende tilbud på din neste tur.

Kjenner du et lag eller en gruppe som fortjener en god opplevelse? Vi i Tide er opptatt av å skape gode opplevelser, og gir bort kampopplevelser med Tide Brannbussen til et heldig idrettslag eller gruppe. Vil du være med i trekningen om 50 kampbilletter + bussen til og fra Stadda’en? Du kan lese mer og melde på ditt lag på tidereiser.no/tide-brannbussen

KULTUR

FORTELLINGER FRA HVERDAGSLIVET «En plass i solen» er en forestilling om vennskap og kjærlighet, om ensomhet og sorg, om latter og glede. Kort sagt, livet, slik vi kjenner det, fortalt av helt alminnelige folk, men presentert i en kunstnerisk form.

INSPIRERT AV TYSKE BORGERSCENER: Ruth Hol Mjanger (til venstre) og Vibeke Flesland Havre følger interessert med på det Cornelia Glitsch og en rekke andre deltakere forteller av selvopplevde historier.

3 4

BERGENSMAGASINET

ALLE HAR EN HISTORIE: – Min oppgave er å finne frem til det som gjør at det mennesket jeg prater med føler seg spesiell. Da får vi et godt møte, sier Vibeke Flesland Havre.

GJENTAR FJORÅRETS SUKSESS: – De som er på scenen spiller ikke. Gjør de det, blir det amatørteater. De skal utelukkende være seg selv, sier Vibeke Flesland Havre. – Sist snakket vi om at det var like før de ble for dyktig, legger Anders Beyer til med et smil. Foto: Magne Fonn Hafskor

jærligheten handler ikke om rettferdighet» sier Cornelia Glitsch, som er en av deltagerne på en større workshop i regi av Folkets festspillscene. Gjennom sine personlige historier belyser en gruppe helt vanlige mennesker her spørsmål om menneskeverd og fellesskap. «Vennskapet er viktig, men det må være noe mer. Det må være lidenskap i vennskapet, og det må være frihet. Begge må føle seg frie» utdyper Glitsch.

FORESTILLINGEN BLIR TIL Vibeke Flesland Havre, som er kunstnerisk leder for forestillingen, og hennes medhjelper, teaterpedagog Ruth Hol Mjanger, følger interessert med på det Glitsch og en rekke andre deltagere forteller av selvopplevde historier. De to gjør opptak av alt som blir sagt, og noterer ivrig på hver sin blokk. Etter hver fortelling inviteres alle deltagerne til diskusjon om det de har hørt. «Jeg hadde en vanvittig frykt for å miste meg selv da jeg traff ham jeg er gift med» kommer det fra en av dem. «Kjærligheten er en balansegang» slår en annen fast. Bergensmagasinet skulle gjerne fortalt mer fra den intense og spennende workshopen, men da ville vi samtidig risikert å røpe biter av det som vil bli presentert fra scenen. For forestilling blir det, i år som i fjor.

INSPIRERT AV TYSKE BORGERSCENER Det hele begynte under Festspillene 2014, da det ble satt opp en bod på Festplassen der forbipasserende ble invitert til å fortelle en historie fra

sitt eget liv. Disse historiene dannet så grunnlaget for forestillingen «Det var en gang et menneske», som ble satt opp på DNS under Festspillene 2015. Dette ble en stor suksess, med flere ekstraforestillinger. I år er det satt opp 12 forestillinger, hvorav to er forbeholdt skoler. Prosjektet er et samarbeid mellom Den Nationale Scene og Festspillene, og har premiere på DNS Lille Scene fredag 27. mai. – Jeg hadde sett hvilken stor suksess dette var i Dresden, som var først med disse borgerscenene, forteller festspilldirektør Anders Beyer, som tok initiativet til å gjøre noe lignende under Festspillene i Bergen. – Dette er en streng i en helt ny strategi for hva Festspillene skal være. Vi ønsker å ta et samfunnsansvar, ta fatt på folks liv og se hva som rører seg der ute.

TØRKET TÅRER At dette er en strategi som virker kan avleses både i en stor publikumsvekst de siste årene, der Festspillene når frem til folk som aldri tidligere har latt seg friste av festivalprogrammet, og ved at de i fjor ble tildelt Norsk publikumsutviklingspris. – Folkets festspillscene handler om å stille et speil opp på scenen. De som står der, representerer meg og deg. Jeg kaller dem for hverdagslivets eksperter. De er ikke profesjonelle, men utstiller sårbart og skjørt sitt eget liv, sier han, og slår over på morsmålet: – Folk har kommet til meg etterpå og sagt at «for helvede, dette er jo mit liv, min kærestesorg,

min historie». Jeg måtte selv tørke tårer da jeg så det i fjor. Samtidig understreker han at det ikke er snakk om amatørteater. – Setter du amatørmusikere til å spille i et symfoniorkester, så lyder det likevel som amatører. Men dette blir profesjonelt.

PÅ STRAM LINE – Vi har to virkeligheter. Den ene er den vi lever i, den andre er inne i hodene våre. Jeg tror at alle mennesker er interessante på et eller annet vis, det handler bare om å finne de rette nøklene, sier Vibeke Flesland Havre. – Dere frykter ikke at forestillingen kan tippe litt over i det sentimentale, ala «Gråtende barn»? – Vi risikerer selvsagt at noe kan bli for banalt og platt. Jeg har gått på sirkusskole i mange år, men dette er det nærmeste jeg har kommet balansekunst. Her føler jeg at vi balanserer på en knivsegg, sier Havre. – Du kan gå på line? – Ja, på stram line. Her er mange stemmer som skal bli hørt, både fra historiefortellerne og det kunstneriske teamet. Det er et stunt, dette. Jeg vet ikke om vi vil lykkes, men vi legger listen på et sted der det enten blir veldig bra eller skikkelig dårlig. «En plass i solen» fremføres på DNS hverdager kl. 19.30 og lørdager kl. 15.00 og 18.00 i perioden fredag 27. mai – lørdag 4. juni. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

SOLO I STRANDEBARM

BÅT PÅ GRUNN: Coveret til det nye albumet er bygget rundt et gammelt foto tatt av Stein Urheims far. – Det er rett og slett et veldig godt bilde som jeg har sett på i flere år, forklarer han.

– Det har vært viktig for meg å bygge broer mellom ulike stiler og uttrykk, og få dem til å smelte sammen på en naturlig måte, sier Stein Urheim. Søndag 22. mai inviterer han til plateslippkonsert på Landmark.

et nye albumet er hans fjerde under eget navn. Den travle gitaristen har i tillegg gitt ut tre plater sammen med vokalakrobaten Mari Kvien Brunvoll, vært fast medlem av rockebandet Steady Steele, og blant annet spilt med Ole Amund Gjersvik, HP Gundersens band The Last Hurrah! og Gabriel Fliflet’s Åresong-prosjekt. Alle innspillingene som Stein Urheim har vært involvert i de siste årene har handlet om, ifølge ham selv, «å la en bestemt musikalsk idé eller tanke modne og utkrystallisere seg til et ferdig stykke musikk, fordi det kjennes riktig og viktig».

IDYLLISK STED – Jeg vil gjerne strekke meg og bli bedre, slik at jeg kan spille det musikken krever, arbeide videre med å tydeliggjøre komposisjonens og improvisasjonens uttrykk og form, og i tillegg skape noe umiddelbart og unikt her og nå, sier 37-åringen fra Selegrend i Åsane, med røtter i Hardanger. Strandebarm er derimot et sted der han ikke kan vise til familiehistorie. Til tross for dette har stedsnavnet gitt tittel til hans nye soloplate, som høstet terningkast fem i vår forrige utgave. – Jeg spilte her i Gabriel Fliflets Åresong-prosjekt i 2010, og ble plassert på det gamle strandhuset for overnatting. Siden har jeg leid meg inn her på Fosse-tunet med jevne mellomrom, forteller han idet han tar imot oss i de idylliske omgivelsene halvveis inn i Hardangerfjorden, alt etter hvordan man regner.

VARM OG FLOTT LYD – Hvordan påvirkes musikken din av landskapet i Strandebarm? – Det har kanskje en slags ubevisst påvirkning på musikken, men det er litt vanskelig å si noe konkret om. Jeg har ikke tenkt så mye på det egentlig. Men naturen er helt fantastisk, og her er et helt enormt turterreng. Jeg har vært mye både på fjorden og i fjellene rundt i disse periodene. – Det nye albumet er spilt inn i kirken her. Hvorfor valgte du den?

3 6

BERGENSMAGASINET

– Vi var på utkikk etter et tilsvarende sted som Lysøen, der vi spilte inn det forrige albumet, og jeg kom da til å tenke på Strandebarm kirke. Felespilleren Knut Hamre har gjort konserter der, og tipset meg om at lyden var så varm og flott. – Det er vel mye etterklang? – Ja, og det gir oss mange muligheter. Innspillingsteknikeren min, Audun Strype, brukte fire mikker i ulik avstand, slik at han både kunne hente inn den fjernere klangen og tørke den opp med nærere lyd.

RAGA OG SLÅTTEMUSIKK – Hvorfor fikk albumet tittelen Strandebarm? – Jeg hadde flere alternativer på blokken, men kom frem til at det var det mest dekkende. Et av stykkene på platen heter Strandebarm, siden jeg laget store deler av det her, og jeg syntes også det passet bra siden jeg bor mye her. Dessuten er det et flott og litt spesielt ord som klinger fint. – Vi spilte låten Fjellbekken fra platen din da vi kjørte innover fjorden her isted. Det slo meg da at den høres ut som en blanding av norsk folkemusikk og indisk raga. – Fjellbekken er faktisk en gammel slått som jeg lærte for noen år siden. Uten at jeg kan si å ha fordypet meg i indisk musikk, så er vel fellesnevneren at både raga og slåtter er dronebasert.

STREKKER OG TØYER MUSIKKEN Dette er ikke første gangen Urheim leker med den gamle norske toneskatten. Sammen med Benedicte Maurseth vant han åpen klasse på Landskappleiken i 2013 med et stykke der de improviserte over en gammel slått fra Setesdal. De tre platene han har gitt ut sammen med Mari Kvien Brunvoll går derimot i en helt annen og mer eksperimenterende retning. – Hun er en veldig klangbasert musiker som bruker stemmen sin på helt utrolige måter, sier han. – Hvordan er det å spille live sammen med en så egenartet vokalist? – Veldig spennende. Vi har jobbet mye med å ta sjanser i det prosjektet, med mye improvisa-

sjon, der vi strekker og tøyer i musikken når vi spiller ute.

TO PLATESLIPPKONSERTER Neste gang de to opptrer sammen, blir under åpningskonserten på årets Nattjazz, der de stiller sammen med duoen Strings & Timpani (Stephan Meidell og Øyvind Hegg-Lunde), Eva Pfitzenmaier og Kim Åge Furuhaug. Før dette har du to muligheter til å oppleve Stein Urheim på konsert; først på det nye albumets releasekonsert, som blir holdt i Strandebarm 15. mai, dernest i nok en releasekonsert på Landmark søndag 22. mai. Sistnevnte blir en dobbelkonsert sammen med Mike Cooper – en britisk gitarlegende som blant annet er kjent for å ha takket nei til å bli med i Rolling Stones. – Jeg hadde ikke hørt om han før Utmark kontaktet meg, så det blir et spennende musikalsk bekjentskap.

DE GAMLE ER ELDST Den unge gitaristen hører på mye av dagens musikk, men når han virkelig skal lytte, henter han gjerne frem jazz og blues fra 20-30-tallet og franske impresjonister som Debussy og Satie. – Stemningene i den tidens musikk har alltid truffet meg sterkt. Jeg synes det klinger både friskt og tidløst fortsatt, sier han. – Det er utrolig mye bra musikk som blir laget i dag, men det kan være vanskelig å ha full oversikt. Han har også et sterkt forhold til mye av musikken som ble laget på 1950- 60- og 70-tallet, en tid han betrakter som noe av en gullalder for alt fra rock, folk og psykedelia til revolusjonene innen jazzen, samtidsmusikken og elektronika. Men dersom han skal trekke frem én artist fra denne tiden, ender han gjerne opp med Ornette Coleman.

HARMOLODI OG KOSMOLODI – Det var et år der jeg var enormt inne i hans musikk; leste alt av artikler og satte meg inn i harmolodi-konseptet, forteller han

MUSIKK OG TID: – Jeg øver mye, og lar ideene få boltre seg og modnes over en lang periode. Når jeg så går i studio, har jeg alt veldig klart og tydelig i hodet, sier Stein Urheim, her med gitaren som kunstneren Ida Helland-Hansen har dekorert.

Tittelen på soloplaten hans fra 2012, Kosmolodi, spiller på dette (i tillegg til at det er en variant av det tsjekkiske ordet for romskip, «kosmická lod»). – Jeg liker Colemans tanke om at det skal være en slags likeverdighet mellom solistrollene, rytmen, melodien, harmoniene og klangen, for å si det litt enkelt. – Det er også mye blues i uttrykket ditt. – Bluesmusikk var veldig viktig for meg i ungdomstiden. Jeg oppdaget artister som Mississippi John Hurt, Mance Lipscomb, Son House, Lightnin’ Hopkins, Skip James, Robert Johnson, John Lee Hooker og mange flere allerede i 12-13-årsalderen, og ble helt slått i bakken av den store og kraftfulle musikken. Det er ikke blues jeg har hørt mest på i voksen alder, men jeg er fortsatt veldig glad i det uttrykket.

ET EVIGHETSMOTIV – Hva vil du med din egen musikk; hva vil du formidle? – Jeg legger mine referanser, min verden, inn i den, uten at jeg ønsker å si så mye mer om

det, siden det kan bli veldig førende for andres lytteopplevelse, sier han, og blir stille en liten stund. Han henter frem en vakkert dekorert akustisk gitar, og klimprer frem Thelonious Monk-melodien Blue Monk. Dekoren på gitaren er laget av bergenskunstneren Ida Helland-Hansen, som også har dekorert husene i tunet der han leier seg inn. Tegningen minner litt om både Keith Harings uttrykksfulle streker og den nederlandske kunstneren M. C. Eschers matematikkinspirerte bilder. Det er et slikt motiv som bare kan fortsette og fortsette. – Musikk er en utrolig viktig del av livet mitt, sier han. – Jeg merker fort at det er noe som mangler dersom jeg ikke får uttrykt meg med musikk. Det jeg spiller, blir en forlengelse av andre måter å uttrykke seg på.

UTVALGTE PLATER • Three sets of music (Soundlet, 2009) • Stein & Mari’s Daydream Community (Jazzland, 2011) (sammen med Mari Kvien Brunvoll) • Kosmolodi (Hubro, 2012) • Daydream Twin (Jazzland, 2013) (sammen med Mari Kvien Brunvoll) • Stein Urheim (Hubro, 2014) • For Individuals Facing the Terror of Cosmic Loneliness (Jazzland, 2015) (med Mari Kvien Brunvoll) • Strandebarm (Hubro, 2016)

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

KUL PLASTPOSE: Den opprinnelige Apollon-plastposen var lenge noe av det kuleste å bli sett med i byen. Foto: Apollon

40 ÅR VED APOLLON-DISKEN: – Bakgrunnen for vår suksess er at vi alltid har greid å gripe tidsånden, sier Einar Engelstad.

3 8

BERGENSMAGASINET

APOLLON FYLLER 40:

MED HELE ROCKEHISTORIEN I HODET – Etter at jeg ble pensjonist, jobber jeg bare 45 timers uke, sier Einar «Engelen» Engelstad (63), som har vært å se bak disken i platebutikken Apollon nesten siden begynnelsen.

ngelstad begynte å jobbe på Apollon i 1980, da han var 28 år gammel. Siden 1997 har han drevet butikken sammen med Tor Tessem. For de mest musikkinteresserte av oss er dette platebutikken med stor P, stedet som for mange har vært døråpner inn til musikk langt utenfor VG-listen og P3. Her er det mulig å finne vinylskatter du ikke ante eksisterte, og her kan du gjenoppdage band og artister du trodde var henvist til margen i populærmusikkens historiebok. Slik har det vært i 40 år nå, et jubileum som ikke vil gå upåaktet hen. Siste halvdel av mai vil derfor fylles med en rekke arrangementer, blant annet jubileumsquiz, jubileumsbingo, gratiskonserter i bakgården og butikken, loppemarked for musikkinstrumenter og whiskysmaking til skotsk kvalitetsmusikk.

KUL PLASTPOSE Kortversjonen av butikkens lange historie begynner i små lokaler, først på Nøstet, deretter Klosteret. På slutten av 1980 flyttet de så til Nygårdsgaten, til å begynne med i lokalet der Garage ligger i dag. Gründeren bak Apollon, nylig avdøde Frode Svanevik, solgte seg ut i 1986 for å starte Garage i butikkens kjeller. Dette ble en suksess, og i 1991 overtok han hele lokalet, mens Engelen og daværende medeier Morten Sæthre flyttet platebutikken 50 meter lenger bort i Nygårdsgaten. – Jeg var fast kunde, og ble spurt om jeg ville begynne å jobbe, husker Engelstad, som med sin karakteristiske ru stemme og tredagers skjeggstubber ser akkurat make ut i dag som jeg husker ham fra jeg selv begynte å frekventere vinyl-Mekka i Nygårdsgaten. Plastposen jeg fikk platene i var noe av det kuleste å bli sett med i byen, men ble gjerne byttet ut med en Rema 1000-pose på bussen hjem til kone og barn. Det kunne noen ganger være vanskelig å få forståelse for at det måtte være plass til Elvis Costello, The Residents og Sun Ra på familiens til tider trange budsjett.

GUBBEN MOT STRØMMEN – Hvorfor ble du værende? – Musikk har vært hovedinteressen min siden jeg var ti år gammel, og jeg hadde allerede tusen LP-plater da jeg begynte i butikken, forteller han. – Hvor mange har du nå? – Håhå, ler han, kort og innrøykt. – Det er minst 20 år siden jeg sluttet å samle plater. Men jeg har noen tusen album i kjelleren. – Hva er favorittene? – Det kommer an på vær og føreforhold. Jeg er gammel hippie, og liker godt San Franciscobandene fra den tiden. Det har vært en del av greia mi i alle år, selv om jeg ikke rir noen kjepphester. Jeg syntes det var befriende da punken kom. Platebransjen har endret seg stort siden 80tallet, og selger i dag en tidel av det de gjorde for bare få år siden. Apollon har her vist seg litt som kjerringa (eller gubben) mot strømmen, og kunne i fjor vise til den beste omsetningen siden 2004.

BUTIKK FOR MUSIKKJUNKIER – Hvorfor går det bra med dere, mens andre sliter? – Jeg tror det henger sammen med at vi alltid har vært en butikk for musikkjunkier. Massemarkedet for musikk er borte. Vi har også solgt mye mainstream-musikk, men i all hovedsak er dette en butikk for de med musikkinteresse godt over gjennomsnittet. Han tar seg til skjeggstubbene, slik at jeg nesten aner hva som kommer. – Så har vi den fordelen at Tor og jeg har vært gjennom de fleste trender. Vi er oppvokst med vinyl, og har hele rockehistorien i hodet. Ingen av oss lurer på hvem McCartney er.

DEN LYDIGE GENERASJONEN De to hadde likevel ikke forutsett vinylens tilbakekomst, men butikkeierne har god grunn til å glede seg over dette. Vinylplater står i dag for 80 prosent av omsetningen på Apollon, mens cd-platen tilsynelatende er på vei mot historiens BERGENSMAGA SINE T

– Hvis folk vil ha møla musikk, så skal de få det. Men spør de om vi synes noe er dårlig, så sier vi det.

OVERLEVER PÅ LIDENSKAP: – Vi driver butikk på grunn av en genuin musikkinteresse, ikke for å selge samleplater med de siste hitlåtene, sier Tor Tessem og Einar Engelstad, som driver Apollon sammen.

skraphaug. Vinylkjøperne er enten unge hipstere eller den godt voksne garde, som kjøper platene de kvittet seg med i overgangen til cd. – Dette viser noe av den endringen som foregår i hele musikkbransjen, påpeker Engelstad. – Dagens strømming og nedlasting har visse fellestrekk med de gamle Absolute Music-platene. «Den lydige generasjonen», dagens streitinger, hører mest på enkeltlåter. På den andre siden har vi de mer musikkinteresserte, som fortsatt foretrekker å høre hele album, og da helst på vinyl.

MUSIKK OG IDENTITET Den musikalske revolusjonen på 60-tallet, med The Beatles og Rolling Stones i front, var både et generasjonsopprør og en søken etter identitet. Slik var det også med punken, og til dels grunge-rocken, mens fremveksten av black metal på 90-tallet var en ekstremversjon av det samme. I dag finnes ingen slike bevegelser, og musikk er ikke lenger så tett forbundet med identitet. Pierre Bourdieu kunne skrevet en bok om dette, men jeg tror neppe han kunne sagt det mer elegant enn Engelen: – All gode riff er allerede brukt, så det er ikke lenger så lett å komme opp med noe nytt. I dag går alt i bølger. Platebransjen må være verdens mest miljøvennlige, med resirkulering over en lav sko. Dette er en utrolig lite forutsigbar verden, med trender som endrer seg med veldig korte mellomrom. En stund solgte vi mye elektronika, før det plutselig ikke var hipt å være DJ lenger. Akkurat nå ser vi mye av den hitbaserte greien, med låter laget på gutterom i Fana. En annen trend nå er unge lyttere som går på skattejakt, ikke bare i foreldrenes, men også i besteforeldrenes platesamlinger. Musikken fra

4 0

BERGENSMAGASINET

60-, 70- og 80-tallet når frem til lyttere som sannsynligvis stiller seg uforstående til låttitler som «Almost Cut My Hair», og aldri har fulgt Major Tom på hans eskapader i det ytre og indre rom.

BUTIKK MED BAR – Dersom jeg i min ungdom hadde hørt på musikk fra 20-tallet, så ville folk ledd rått, husker han, og minnes en tid der det knapt var «tillatt» å høre på noe som var mer enn 10-15 år gammelt. – Gjorde du det, så ble du sett på som helt «ute». Slik er det ikke lenger. En forklaring på denne nye friheten kan være at musikk er blitt mye mer tilgjengelig, en annen kan være at de som var unge den gangen, fortsatt følger med og oppdaterer seg på ny musikk. En vanlig ettermiddag på Apollon kan det i hvert fall se slik ut, med kunder i alle aldre. Så er det også et svært trivelig lokale å oppholde seg i, ikke minst etter at butikken også ble serveringssted med skjenkebevilling. – Vi begynte med bar for å kunne overleve som platebutikk, sier Engelen, og lar det ikke være tvil om hvilken del av driften hjertet hans banker mest for. – Men siden vi først begynte med det, ville vi gjerne gjøre det ordentlig. Dette skal ikke bare være et vanlig vannhull, men også et sted for folk med interesse for øl og ølkultur, sier han, og viser til at de har 35 ulike ølsorter på tapp. – Vi appellerer til et visst motkulturelt miljø, både musikalsk og når det gjelder servering. Apollon skal ikke være et partysted, der folk drikker seg full.

kunder som tar kontakt eller han må ned i kjellerlageret for å hente noe. Dette er ikke en mann som lar seg tynge av alderen. – Jeg er blitt pensjonist nå, og har trappet litt ned, sier han, og forteller at arbeidsukene nå er på «bare» 40-45 timer. Slik er det gjerne når jobben både er livsstil og lidenskap. – Kjente du deg igjen i High Fidelity? spør jeg, med henvisning til filmversjonen av Nick Hornbys roman – der handlingen foregår i en liten uavhengig platebutikk. – Å ja, bortsett fra at jeg har et mer stødig privatliv, ler han.

UKENTLIG JULEKVELD – Da vi holdt til på Klosteret, stod det «vi selger ikke Abba» på en plakat i vinduet. Vi importerte mye plater selv, så det var julekveld en gang i uka når vi mottok pakkene fra utlandet. Punkerne var en del av inventaret her, likeså metalfolket. Det ligger en viss grad av misjonsvirksomhet for god musikk i det vi gjør. Hvis folk vil ha møla musikk, så skal de få det. Men spør de om vi synes noe er dårlig, så sier vi det. – Klarer du dele inn kundene i ulike typer, slik de gjør i High Fidelity? – Nei. Det var nok mer slik før. Etter hvert som jeg er blitt eldre, har jeg oppdaget at verden ikke er nøyaktig slik den ser ut. Jeg kjenner mange jazzmusikere som privat foretrekker å høre på country, og omvendt. Folk lytter mye mer variert enn hva du skulle tro.

LIVSSTIL OG LIDENSKAP Et intervju med Engelen er en liten tålmodighetsprøve. Det er stadig avbrytelser, enten det er

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

Supertilbud hele dagen! 100-kroners-tilbud Timetilbud Kundeklubbtilbud Se avisen på

vestkanten.no

Akkustisk minikonsert med Pokal Cirkus Agora

NATTÅPENT

FREDAG 13. MAI TIL KL. 24

OPPLEVELSER PÅ KJØPET

PUSETE POP FRA GAMLE PØNKERE Bak det bergenskklingende bandnavnet Festplassen skjuler det seg noen musikere som har satt tydelige spor etter seg i byens musikkliv.

KLAR MED DEBUTSINGEL: Festplassen ser frem til slippet av «Nede», som blir den første singelen. Fra venstre: Tor Harald Rødseth, Viggo Krüger, Halldis Madsen, Martin Smith-Sivertsen og Roar Ruus Finsås.

TILBAKE PÅ TROMMEKRAKKEN Martin Smith-Sivertsen (H) er tilbake på et sted han hadde glemt hvor godt han likte.

DÆLJER LØS IGJEN: – Jeg hadde en lang pause fra spillingen, så jeg var litt rusten i begynnelsen, sier Martin Smith-Sivertsen, som på begynnelsen av 90-tallet spilte i punkbandet Alzheimer/Silverspurs.

BERGENSMAGASINET

et å dælje løs på trommene gir mer energi til andre ting, sier Martin Smith-Sivertsen, som fortsatt er heltidspolitiker, nå som leder for Komite for finans, kultur og næring. Ansvaret der er blant annet å lose budsjettet gjennom bystyret.

INTET KONKURSBO

– Det nye byrådet overtok en kommune med god kontroll og god økonomisk styring. Det er bare å se på netto driftsresultat fra 2015, med en halv milliard i «overskudd». Budsjettet vi la frem i fjor fikk faktisk terningkast fem i Kommunal Rapport, og terningkast seks på økonomisk kontroll. – Hvilken karakter vil du gi til det nye byrådet, da, et halvt år etter at de overtok stafettpinnen fra dere? – Det er litt tidlig i perioden ennå, men jeg er ikke imponert over det jeg har sett til nå. Jeg synes det er blitt en rekke brutte løfter og feilvurderinger, sier han. – Jeg synes også at de rir noen farlige kjepphester

em Jem Due. Radiofantomene. Doomsville Boys. Pogo Pops. Butterfly Garden. Kong Klang. Alzheimer/Silverspurs (eller A/S). Side Effects. My Misspent Youth. Alt sammen band som har gitt viktige bidrag til rockehistorien her i Bergen, og alle band på CVen til de fem musikerne som har startet det nye bandet Festplassen: Viggo Krüger (gitar, sang), Martin Smith-Sivertsen (trommer), Halldis Madsen (sang), Roar Ruus Finsås (bass, sang) og Tor Harald Rødseth (tangenter).

– Alzheimer/Silverspurs var mer brutal pop med disharmonier, mener Smith-Sivertsen. – Festplassen er et popete «nyveivband», sier Krüger, og løfter frem et ord vi ikke har hørt siden den gangen Norge hadde én fjernsynskanal og alle musikkprogrammene het noe med Z.

EN PIXIES-FØLELSE – Dere låter litt forankret i 80-tallet? – Vi har også elementer fra nyere tid, men det er nok en form for gjenklang fra det musikkuniverset vi har vokst opp med.

POLITIKK OG MUSIKK Dersom du ikke er bevandret i hvem som er hvem innenfor byens rockscene, drar du nok likevel kjensel på bandets trommeslager, som er bystyremedlem for Høyre og tidligere byrådsleder i Bergen. I ungdommen spilte Martin Smith-Sivertsen i Alzheimer/Silverspurs, et kortlevd band som rakk å gi ut «Og mysteriet med den glemte sangen» (1993), et album som norske musikkjournalister i 2003 kåret til landets 37. beste. Finsås og Rødseth har også fartstid derfra, men der trommeslageren valgte en annen rytme, fortsatte de to i andre mer eller mindre kjente rockeband. Bergensmagasinet treffer det nye bandet i Duper Studio, der de er i ferd med å legge siste hånd på sin første singel.

ET POPETE «NYVEIVBAND» – Hvordan vil dere beskrive musikken deres? Er det et rent rockeband?

Jørgen Træen styrer spakene, og ut fra det som lekker ut gjennom monitorene, får vi hurtig assosiasjoner til det beste fra 80- og 90-tallet. – Pusete pop, med veldig gode melodier. Og lyden vi får ut av å jobbe i sammen i studio er viktig, sier Smith-Sivertsen. – Vi er på jakt etter den gode låten, sier Viggo Krüger, kjent som gitarist i Doomsville Boys og Pogo Pops (og som gjerne bekrefter ryktet om at Pogo Pops er på vei tilbake til studio). Jørgen Træen styrer spakene, og ut fra det som lekker ut gjennom monitorene, får vi hurtig assosiasjoner til det beste fra 80- og 90-tallet.

når de bruker fire millioner på å overta driften av sykehjem der alle er fornøyde, og der sykefraværet er halvparten av det vi har ved kommunale sykehjem. Jeg synes dette er opprørende. Det de gjør her, er å fjerne grunnlaget for en vellykket bedrift kun for å tilfredsstille partipampene på Folkets hus.

VERDILØS GARANTI

Når det gjelder Arbeiderpartiets løftebrudd etter fjorårets valgkamp, kan han skilte med en hel smørbrødliste, og det uten å ta ordet bybane i sin munn. – De lovet å bygge Leikvang skole i Åsane og kombinert videregående skole i Arna. Begge deler har de nå gått bort fra. De gikk også ut med løfte om større lærertetthet og økt pedagogisk bemanning i barnehagene, og de lovet å styrke innholdet i eldreomsorgen, sier han. Det mest ekstreme eksempelet er eiendomsskatten, mener han, og viser til BA-saken fra fjorårets valgkamp, der Harald Schjelderup signerte på en garanti

– Jeg hørte det med en gang vi begynte å spille. Denne besetningen var svaret på noe jeg hadde søkt etter lenge. Kall det gjerne en Pixies-følelse Viggo Krüger ble kjent med de tre andre guttene da de spilte i Alzheimer/Silverspurs, og hevder at albumet deres er en undervurdert rockeplate fra Bergen. Han var derfor lett å be da Finsås ville covre de gamle låtene på 50-årsdagen sin. – Jeg ville helst samle det gamle bandet, men det var ikke mulig å få til, forteller Finsås. Så jeg gjorde en vri, og fikk inn Viggo på gitar og Halldis Madsen som vokalist. – Hvordan gikk det? – Jeg hørte det med en gang vi begynte å spille. Denne besetningen var svaret på noe jeg hadde søkt etter lenge. Kall det gjerne en Pixies-følelse, sier han, noe kryptisk, om han da ikke mener at det er/var et band med en sjeldent god kjemi.

MED KRITT OG TAVLE – Er det noe opprør tilbake i dere, da? – For min del bestod opprøret i å lage god og ikkekommersiell popmusikk. Vi kalte det for popete pønk, sier Krüger i en lett omskrivning av navnet på hans gamle band. – Det som er viktig for Festplassen, er at vi skaper noe sammen, sier Martin Smith-Sivertsen. – Er det politikeren som snakker nå? – Hehe, gjerne det. – Festplassen består av både politikere og statsvitere. Det blir mange diskusjoner, men vi finner alltid frem til enighet, forteller Krüger. – Martin leder «komiteen», og loser oss frem ved hjelp av kritt og tavle, legger Finsås til.

VOKALISTEN BESTEMMER – Hva krangler dere om? – Det går mest på hvordan en låt skal arrangeres. Da bruker vi gjerne musikkhistorien; sier slike ting som «litt mer Bowie». Vi er kommet forbi det stadiet der vi kranglet om damer, sier Krüger, og legger til at det virker strukturerende for hele bandet at de har en kvinne med. – Med en dame i bandet blir vi nødt til å oppføre oss. – Kanskje det er hun som er sjefen? – Du kan gjerne skrive det. Hun er frontfiguren, og har det siste ordet om hvilke sanger vi skal bruke. Dersom hun ikke er komfortabel med en sang, blir den neppe fremført. Hun må kunne gjøre den til «sin egen». Hilde Madsen selv er ikke umiddelbart enig i at det er hun som bestemmer. – Vi er en kvintett, der vokalen er et instrument i likhet med de andre, sier hun. – Egentlig skulle jeg bare gjøre to låter sammen med dem, men det satt så bra. Det er veldig fine øvinger, og jeg får veldig mye overskudd av å spille sammen med dem.

PLATESLIPP PÅ JUBILEUMSFEST Hele bandet ser nå frem til slippet av «Nede», som blir den første singelen. Dette kommer de til å markere med egen releasekonsert i Apollon platebar fredag 20. mai, og da som en del av den legendariske platebutikkens 40-årsjubileum. Albumet kommer i oktober, og vil ifølge Smith-Sivertsen inneholde ti låter som handler om «mange problemer på det personlige plan». Syv av låtene er skrevet av Viggo Krüger, to av Roar Ruus Finsås og en av Tor Harald Rødseth. – Viggo skriver veldig dype personlige og filosoferende ting, mens jeg alltid har vært mer barnslig. Jeg klarer ikke å skrive noe seriøst, sier Finsås, som synes det var ekstra vanskelig å skrive tekster som han ikke skal synge selv. – Mye av det jeg skrev ble vraket underveis. – Jeg synes guttene skriver gode tekster, sier Madsen. – Når jeg synger andres ord, kan jeg leke mer med tonene og vokalen. Det er ganske befriende.

Teks og foto: Magne Fonn Hafskor

om at han ikke ville øke den dersom han ble byrådsleder. – Dette løftet brøt han tvert, selv om de fikk 50 millioner ekstra å saldere budsjettet med.

det ikke skal bygges bybane over Bryggen. Bergen har mye fjell, og for meg er det helt klart at vi innen sentrumskjernen må utnytte den fordelen til å lage et effektivt bybanenett under bakken.

LOVER OMKAMP

FLERTALLET ØNSKER TUNNEL

Avgjørelsen om å legge nordgående bybanetrasé over Bryggen vil Smith-Sivertsen derimot ikke karakterisere som et løftebrudd. – Etter min mening kommer denne i kategorien feilvurderinger, sier han. – Det Bergen trenger, er en raskere bane til Åsane, og en god løsning for hvordan Bybanen skal møtes og gå gjennom sentrum. Du kan ikke legge den i gatenettet i den historiske delen av Bergen. Vi snakker om Vågsbunnen og Torget, som har middelalderstrukturer, og Bryggen, som er landets fremste kulturminne etter vikingskipene. – Dette er vel nå en tapt sak? – Langt ifra. Vi kommer til å stå knallhardt på at

– Mister vi ikke da den mye omtalte skinneeffekten, som betyr at byutviklingen kommer nærmest som en naturlov rundt stoppestedene? – Ikke nødvendigvis. Det er viktig å ha gode stopp som dekker sentrum på en god måte. Etter Arbeiderpartiets meningsløse snuoperasjon, tror jeg dessverre at de kommer til å kaste bort mye tid på å utrede en traseløsning som aldri kommer til å bli noe av. – Det kan man jo si at dere gjorde også. – Hehe. Saken om bybanetrasé har vært vanskelig for alle bergenspolitikerne, men bergenserne vil ha en tunnelløsning. Det vil jeg også; det er dét som er fremtiden. Tekst:Magne Fonn Hafskor. Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

450 000 Prisant. Omkostn.

mn. . Ca

Fra kr 1 450 000 + omk. ca. 2,5%

Tomt ca. Eierform Mer info

Fra 545 til 872 Eiertomt eiendomsmegler1.no

24 av 4 5 24 av 45 tomter solgt.

tom ter 24 av 45 solgtomter t! solgt.

Drømmer du om din egen enebolig i et helt nytt boligfelt? På Lønvarden på Askøy kan du bygge drømmehuset sammen med flere andre som allerede er i gang med å realisere drømmen. Alle tomtene ligger solrikt til i et naturskjønt område. Det er kun et par minutter å kjøre til Kleppestø og ca 15 min til Bergen sentrum.

Prisant: Fra kr. 1 450 000,-

Eneboligtomter med beliggenhet på et høydedrag like på Lønvarden/Gunnlafjellet like ved Strusshamn. ligtomter med natursjønn beliggenhet på natursjønn et høydedrag på Lønvarden/Gunnlafjellet ved Strusshamn.

Askøy

Lønvarden/GunnlafjelletLønvarden/Gunnlafjellet Prisant. kr 1 450 000

STE 21 TOMTENE!!

SALGSSTART PÅ DE SISTE 21 TOMTENE!!

Prisant. Omkostn.

Prisant. kr 1 450 000 Fra kr 1 450 000 + omk. ca. 2,5%

Askøy Tomteselskap med fantastisk beliggenhet på et høydedrag like ved Strusshamn. Nytt boligfelt i regi av Askøy Tomteselskap med fantastisk beliggenhet på et høydedrag like ved Strusshamn. friområder og lekeplasser. Det er kort kjøreavstand til Kleppestø og sentrale Askøy. Ca Eneboligområde med friområder og lekeplasser. Det er kort kjøreavstand til Kleppestø og sentrale Askøy. Ca Bergen sentrum . Fra tomteområdet er det kort vei til Strusshamn skole og flere 15-20 min. kjøring til Bergen sentrum . Fra tomteområdet er det kort vei til Strusshamn skole og flere sshamn barnehage, Grønmyr barnehage og Skogen barnehage. Det er også kort barnehager som Strusshamn barnehage, e skole og Kleppe skole. Videre har man Follese idrettsplass ikkeGrønmyr barnehage og Skogen barnehage. Det er også kort kjøreavstand til Follese skole og Kleppe skole. Videre har man Follese idrettsplass ikke nd til Askøy senter og Strusshamn senter. langt unna. Kort avstand til Askøy senter og Strusshamn senter.

ntakt Thomas Bull Wingaard, Avdelingsleder / Megler MNEF Kontakt Thomas Bull Wingaard, Avdelingsleder / Megler MNEF efon 970 09 902 Telefon 970 09 902

Tomt ca. Fra 545 til 872 Prisant. Fra kr 1 450 000 + omk. Eierform Eiertomt Omkostn. ca. 2,5% Mer info eiendomsmegler1.no

Tomt ca. Eierform Mer info

Fra 545 til 872 Eiertomt eiendomsmegler1.no

TRON JENSEN FØLGER DRØMMENE – Jeg kunne tenke meg å flytte til Los Angeles; være der så lenge at det ble deilig å komme tilbake til Bergen, sier Tron Jensen, nettopp tilbake fra «drømmenes by».

– Los Angeles er en by der det er lov å følge drømmene. Mange muligheter åpner seg bare ved å være der, sier Tron Jensen, som har et fast team der som han skriver låter med.

4 6

BERGENSMAGASINET

n av årets store musikalske overraskelser fra Bergen var det nye albumet fra Tron Jensen, enkelt og greit kalt «11 Songs», en overraskende sterk og svært variert popplate. Nå har han skrevet 15 nye låter under et én måneds langt låtskriveropphold i Los Angeles.

ET TILFELDIG MØTE Sammen med kjæresten Trine og deres seks måneder gamle sønn Felix leide han et privat hus i den solrike byen, med praktfull utsikt og coyoter på terrassen om natten. – De siste fem årene har jeg hatt en årlig tur til Los Angeles. Jeg har funnet et fast team der som jeg skriver låter med, forteller han. Det hele begynte med et lunsjmøte Tron hadde med Lee Curreri (han som spilte Bruno i TV-serien og filmen Fame, for de som husker 80-tallet) og låtskriverne Kevin Dowling og bergenske Merethe Soltvedt. Etter møtet ble han stående på parkeringsplassen utenfor og prate litt med Dowling, og de ble enige om å skrive en sang sammen. Dette ble en liten suksess, og året etter spurte han Dowling om de skulle skrive en låt til. «Hva om vi skriver 15 låter» var svaret.

– Samtalen vår på parkeringsplassen har utviklet seg både til et godt vennskap og et spennende låtskriversamarbeid. INTENSE UKER – Det ble full jobbing i tre uker, der jeg jobbet både med Dowling og mange andre som han koblet meg sammen med, forteller Jensen, som mener denne historien viser hvordan tilfeldigheter kan vise seg å få stor betydning. – Samtalen vår på parkeringsplassen har utviklet seg både til et godt vennskap og et spennende låtskriversamarbeid. Halvparten av låtene på 11 Songs ble skrevet i løpet av de intense tre ukene, fra synthpoplåtene «All My Life» og «Love’s Last Chance» til sommerlige «Talk About Nothing», som slippes på singel i dag – flankert av en video filmet i Los Angeles, og regissert av Tormod Engelsen i Beatstone.

SKRIVER FOR ANDRE Tron Jensen har også skrevet låter sammen med Fredrik Strand Halland fra Bergen. Han reiste til L.A. for å studere da han var 16 år, og har siden bodd der. De siste fire årene har han vært på veien som gitarist for Colbie Caillat og Gavin DeGraw. Han er medkomponist og gitarist på Justin Bieber-singelen «Roller Coaster» – og på Tron Jensens «Saturday Night» (sammen med Jensen og Dowling). – «Saturday Night» er presentert for diverse TV-show. Både Dowling og flere andre i miljøet har veldig stor tro på den, sier Jensen, som nå ønsker å gå i en retning der han i økende grad skriver sanger for andre.

Kurt Nilsen har allerede spilt inn Jensens låt «I’m Hit» til sitt kommende album.

FØLGER DRØMMENE – Veldig mange sier at det er dårlige tider for musikere. Det bryr jeg meg ikke om. Parolen min er at musikk er kommet for å bli, sier han. – Jeg følger drømmene. Det er ikke et valg, men noe som presser seg på, enten jeg er her eller der, men det fine med L.A. er at det er utrolig lett å komme i en fin jobbegroove der. – Hvordan har dette utviklet deg som låtskriver, eller som musiker? – Jeg jobber med utrolig dyktige folk, så det blir nesten som en skole. Dowling har studert med Frank Sinatras låtskrivere. – Hva har du lært? – Hvor viktig det er å forankre teksten i en god historie. Teksten er veldig viktig. Jeg har lært mye om språk, om uttrykk, om workflow. Det er slik med alle ting når man går inn i en større verden enn man tror.

SANGER SOM LEVER – Hva kjennetegner en god poplåt? – Nummer én er at den må trigge noen følelser. Den kan være glad, melankolsk, betroende, eller gi deg lyst til å danse. For min egen del vil jeg at den også skal trigge på et litt dypere plan. Jeg ønsker å skrive låter som virkelig betyr noe for folk, som lever. – «Hente stjerner» er vel en slik låt? – Mange sier at de er blitt beveget av den, at den treffer dem, og føler at den er skrevet til dem.

DRØMMER SANGER – Skriver du annerledes nå enn før? – Jeg er kanskje blitt mer intuitiv, på den måten at jeg skriver mer på stemninger. Noen ganger kan jeg drømme en hel melodi eller en sang. «I’m Hit» kom til meg slik, nesten helt ferdig. Jeg fullførte den sammen med Kurt Nilsen og Eirik Grønner. – Hvordan sikrer du deg mot å glemme en slik sang når du våkner? – Hehe. Jeg mumler de inn på mobilen, gjerne i en tilstand der jeg vet at jeg drømmer, men ennå ikke er våknet. Dersom jeg våkner fort, glemmer jeg låten.

BERGEN FÅR EGEN BRANSJEFESTIVAL Bergen er den eneste store musikkbyen i landet uten en egen bransjefestival. Inntil nå.

ill Vill Vest er en ny musikkfestival i Bergen som går av stabelen 15.-16. september 2016. Målet vil være å vise fram nye, spennende og aktuelle artister i Norge samtidig som den skal gi profesjonelle musikere en arena til å møte nasjonal og internasjonal bransje. Initiativet er satt i gang av en bredt sammensatt gruppe fra musikkmiljøet, som mener det neste steget for Bergen som kulturby er et arrangement for å samle Norges musikkbransje i byen. – Vi trenger en slik arena for å vise fram musikkbyen Bergen. Dette kan også bidra til at miljøet styrkes og samarbeider enda bedre, sier Karen Sofie Sørensen, daglig leder i Brak. – Bergen og Vestlandet trenger en årlig bransje-«happening», der folk kan møtes og forhåpentlig se bransjen vokse fra år til år, utdyper Mikal Telle fra Tellé Records og Made Management. Festivalen består av en konsert og en seminardel. Konsertene vil bestå av både nye og aktuelle artister som vil fylle scenene på Hulen, Garage, Kvarteret, Landmark, Østre, Robot, Apollon og KOK. Seminardelen og det faglige programmet arrangeres av Brak og vil i hovedsak foregå på Litteraturhuset i Bergen. Mer informasjon: villvillvest.no Tekst: Magne Fonn Hafskor

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Lee Curreri

Tron Jensen spiller på Bergensmagasinets lanseringsfest på Matbørsen, fredag 13. mai. Singelen til sommerlåten «Talk About Nothing» slippes i dag, med videopremiere på Bergensmagasinets nettside.

BRANSJEFESTIVAL FOR BERGEN: En bredt representert og sammensatt gruppe fra musikkmiljøet står bak den nye bransjefestivalen. Fra venstre: Joar Nicolaysen (Brak), Erlend Klette (Brak), Tarjei Selvik (Kronbar), Monica Santos Herberg (Kulturkabalen og Klangkollektivet), Lillian Santos Herberg (Kulturkabalen), Helene Nitteberg Nordstad, Rebekka Knotten (Fröd Musikkselskap) og Karen Sofie Sørensen (Brak). Foto: Vill Vill Vest

BERGENSMAGA SINE T

TIGRENE ER TILBAKE Bortsett fra noen sporadiske singler, så har det vært nokså stille fra rapgruppen Norsk Tiger etter brakdebuten fra 2012, Ti klør i hjertet. Men nå er de tilbake, og klørne er hvassere enn noensinne.

KLAR MED NYTT ALBUM: – Vi liker det vi gjør så godt at vi vil gjøre det skikkelig, sier Stine Wingsternes og Vegard Børdal, som straks er ute med nytt album, produsert av Sandra Kolstad. Det forrige, Ti klør i hjertet, kom rett før jul i 2012.

tine er også aktuell som låtskriver og vokalist i duoen Mama Computer og gjestevokalist på Kjært Barns debutplate, samt at hun nettopp er ute med to singler fra soloprosjektet lilleStine - der hun samarbeider med kunstnerkollektivet KOSO.

kom på besøk en av kveldene de var i studio. Han er dirigent og musiker, og spiller blant annet på Ólafur Arnalds musikk til TV-serien Broadchurch. De brukte han til å legge 38 spor med strykere på en av låtene, og trekkspill på en annen.

KLAR MED NYTT ALBUM

Samarbeidet med Kolstad oppstod ved et tilfeldig møte utenfor utestedet Legal i Nygårdsgaten. Stine Wingsternes stod ute og røykte da regissør Kjersti Steinsbø kom forbi, sammen med Sandra Kolstad. Steinsbø brukte Norsk Tiger-låten Stereotypisk i en av scenene i fjorårets spillefilmdebut «Hevn», og introduserte de to musikerne for hverandre. – Da begynte vi å prate. Hun sa at hun hadde hørt mye bra om Norsk Tiger via min los Thomas Dybsland og min manager Sturle Kvilekval. Dagen etter dro Kolstad hjem til Berlin. Stine Wingsternes sendte henne så en av bandets låtskisser, og fikk til svar at dette var noe hun gjerne ville jobbe med. – Sandra Kolstads musikk tilhører en helt annen sjanger. Hvordan går hennes elektronika sammen med Norsk Tigers mer røffe hiphop? – Det går igjen på hennes musikalitet. Hun er klassisk skolert pianist, spiller Bach hele natten om hun vil, og krysser sjangre lett som ingenting, sier Vegard, og viser blant annet til hennes nylige samarbeid med Miss Tati og Utakk-singelen «Ikkje no, men no».

Det siste begynte med at hun traff Kine «Pieces of Juno» Sandbæk Jensen fra KOSO på et festspill-nachspiel i fjor. – Jeg fikk høre noen beats hun hadde laget, og fikk lyst til å skrive til de, forteller hun. – Og nå kommer det altså endelig nytt Norsk Tiger-album? – Hehe. Ja, men vi har brukt tiden godt, sier vokalist Stine Wingsternes, og forteller at det kommende albumet er produsert av ingen ringere enn Sandra Kolstad, som selv har bak seg tre kritikerroste elektropop-album. Albumet er spilt inn i Duper studio, noe som har vært et tigersprang opp og frem for bandet, som tidligere har jobbet mest hjemme i eget studio. – Denne gangen har vi virkelig fått boltre oss. Vi liker å lage låter, og gjør det hele tiden, men vi trenger gode teknikere for at sangene våre skal få den beste presentasjonen, forklarer hun. Martin Smoge (tekniker), Yngve Sæthre (mixing) og Jørgen Træen (mastring) har her betydd mye, og Wingsternes nøler ikke med å beskrive innsatsen deres til å være på Susanne Sundfør-nivå.

DYKTIG PRODUSENT – Hva har Sandra Kolstad tilført? – Hun har vært svært inspirerende og fått ut det beste fra oss. Vi liker det vi gjør så godt at vi vil gjøre det skikkelig, sier Vegard Børdal, bandets gitarist. – Dessuten er hun vanvittig musikalsk, full av energi, og har klart å få ting til å løsne når vi har stanget hodet i veggen, legger Wingsternes til. Islandske Bjarni Frimann, Kolstads kjæreste,

4 8

BERGENSMAGASINET

TILFELDIG MØTE

EUFORISKE ØYEBLIKK En annen dyktig bidragsyter på det kommende albumet er trommeslageren Ivar Thormodsæther, som blant annet er kjent som produsent og trommeslager for Miss Tati, samt at han spiller med så ulike artister som Madcon, Dag Arnesen og Sandra Kolstad. – Dere frykter ikke for at han skal bli oppbrukt? – Hehe. Ikke han. Ivar er en kunstner, sier Stine. – Ja, og det er dessuten veldig inspirerende for

oss å spille med en som vi liker godt som venn. Jeg er imponert over det han får til. Vi er heldige som får spille med så gode folk, sier Vegard. – Det gir et ekstra adrenalinrush når vi spiller og øver med han. Vi opplever euforiske øyeblikk, sier Stine. – Hva er forskjellen på en god og en dårlig trommis? – Vi har ikke spilt med dårlige, så det vet jeg ikke, svarer Børdal. – Den forrige vi spilte med, var Magnus Skylstad, som nå spiller med Aurora. Det viktige er at de tilfører noe. Live må det være «klicktight», men vel så viktig er den følelsen de spiller oppå. Ivar «løfter» på steder der musikken trenger det.

MENNESKE OG MASKIN – Får dere lyst til å gjøre noe nytt med noen av de gamle låtene også? – Nei, men vi har en del som vi ikke har gitt ut, flotte ting som vi har jobbet med. Den siste singelen, «Ekko (av deg)» er litt gammel, men bare få har hørt den slik vi opprinnelig spilte den. Nå låter den helt annerledes, og mer slik vi ville lage dem, sier Børdal. – Hva vil vi få på det nye albumet? – Stor lyrikk og stor musikk. – Intet nytt altså? – Hehe. Vel, det kommer til å bære preg av at det er innspilt i Duper. Hele stedet er jo som et synthesizer-museum. Vi har benyttet flotte analoge synther, som har en mye «varmere» klang enn det vi kan få til med software-synther. – Laget dere beats med Roland 808? – Nei, men vi har med programmerte trommer, som så Ivar har spilt oppå for å skape den hybridlyden vi liker; det menneskelige blandet med maskin. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

– Vi har jo ambisjoner, det er ikke det. Men samtidig, i våre hoder, er Hvitmalt fremdeles et band som er på trommerommet på Minde og spiller og øver.

BANDET: Hvitmalt Gjerde består av (f.v.) Sturla Kverneng (trommer), Johannes Fjeldstad (gitar og vokal) og Håvard Bakke (bass).

– DET ER RIKTIG Å GJØRE FEIL Det skal skrangle, det skal hangle og det er riktig å gjøre feil. Vi har møtt Hvitmalt Gjerde.

ltså, vi tar både fra 60- og 70-tallet, vi, men vi gjør det til vår greie. Det sier Johannes Fjeldstad. Vokalist, gitarist og komponist i Hvitmalt Gjerde. De er for lengst blitt hypet, musikkpressen har jublet og publikum strømmer til konsertene. Fjeldstad har hørt både «sekstitalls garasjepop» og «surferock» som beskrivelser av musikken han lager.

FET MUSIKK PÅ 60-TALLET – Det var mye fet musikk på 60-tallet. Mange av de ikoniske bandene kommer fra det tiåret. The Who er et sånt band. Samtidig husker jeg pressebildet av dem i svart/hvitt; det var noe mystisk over dem. Velvet Underground er et annet band som jeg falt for. Jeg liker det rå og live-aktige lydbildet. Det er riktig å gjøre feil. Mange tenker på rock’n roll som en flinkisting, men så er det det stikk motsatte, sier Fjeldstad. – For vår del har vi alltid gjort det som har falt oss inn, og bare det som har vært naturlig for oss. Det bare oppstår. Det er ikke planlagt at det skal lyde slik.

5 0

BERGENSMAGASINET

Bandet består av Johannes Fjeldstad (gitar), Sturla Kverneng (trommer) og Håvard Bakke (bass). Det er de to førstnevnte vi møter.

MØTTES PÅ MINDE SKOLE – Johannes og jeg gikk begge på Minde skole. Min far spiller trommer. Vi fikk lov å øve på loftet hos han. Vi kalte det bare for trommerommet, og der spilte vi låter og spiste grandiosa. Da var vi 12-13 år. Senere fikk vi øvingslokale i Støpeskjeen i Fabrikkgaten på Danmarksplass, som er et sted hvor ungdom kan komme og øve uten å betale noe, og etterhvert kom Håvard Bakke med på bass, forteller Sturla. Bandet fikk en hype i 2013 da de ga ut det selvtitulerte albumet Hvitmalt Gjerde. Men der andre ville utnyttet vinden og surfet på hypen, bestemte disse tre musikerne seg for å sette seg på gjerdet og «kule an». Johannes dro til England. Sturla dro til Australia. I 2014 kom platen Ville venner, og nok en gang fulgte det gode kritikker. Spellemannnominasjon for 2013-platen ble det også det året – i indie-klassen. Young Dreams stakk forøvrig av med prisen.

SAIKO Nå er bandet i studio og jobber tett med nye låter til et nytt album. 18. april slapp guttene en EP kalt Saiko med fire smakebiter fra musikkuniverset de nå befinner seg i. Platen kommer i februar 2017. – Nå er vi i en fri prosess og har det bare gøy. Vi merker jo at man har et litt annet tankesett når man er ute, sammenlignet med den mer kreative prosessen hjemme. – Dere virker litt laidback? – Det er vanskelig å sette seg ned og si at nå satser vi alt på dette. Når vi gjør det sånn som vi gjør, tar man også bort litt av presset. De bandene jeg liker gjør det vi gjør. Guttene tenker seg om. Ser på hverandre. – I våre hoder er Hvitmalt fremdeles et band som er på trommerommet på Minde og spiller og øver. Man må være bevisst hvor man henter skrangleheten fra, sier Johannes. Hvitmalt Gjerde spiller på Festningsrock på Sotra lørdag 25. juni.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

SPAR

25%

Nettopp nå sparer du 25% ved kjøp av kjøkken med 4 klassiske dører.

PÅ 4 KLASSISKE KJØKKEN

PAESE

KAMPANJEPRIS

KR. 41.596,-

Prisen er for skap, sokkel og benkeplater. Prisen er ekskl. vask, blandebatteri og belysning

Rabatten omfatter 4 forskjellige dører - Paese og Freja, og nyhetene Scurro og Grigio, alle elementer og tilbehør, samt utvalgte benkeplater og vasker.

Tilbudet gjelder til 29/5-16 ved kjøp av komplett kjøkken for min. 20.000,- ekskl. hvitevarer og serviceytelser. Levering før 31/8-16. Kan ikke kombiners med andre rabatter. Gjelder ikke Bricks by DESIGNA.

DESIGNA GARANTIER

5år 10år 25år

BENKEPLATER

SKAP OG DØRER

SKUFFER OG HENGSLER

HESTHAUGVEIEN 16 (LIVING-BYGGET ÅSANE) BERGEN . TLF. 55 53 96 00 DESIGNA.NO

TIL DIN HVERDAG

MUSIKK SUSANNA SER LYSET Susanna/Triangle

BEYONCES OPPVÅKNING Beyonce/Lemonade Dette er mye mer enn en plate om to mennesker som lever på en løgn.

an kan spørre seg om det bare er genial markedsføring, eller om verdens største popikon (sorry, Madonna) virkelig er blitt sviktet av sitt mannlige motstykke, rapperen og Tidal-mogulen Jay Z, tre år etter at paret var «Drunk in Love» og sang «we be all night» til hverandre. Det som er sikkert, er at hun har levert et stilsikkert og selvbevisst popalbum, ja, kanskje hennes beste så langt. Hun er ikke like sint som Madonna var på sin siste fullengder, ei heller like selvutleverende som Björk. Den skjebnetunge åpningen (dype bassakkorder, mens hun korer engleaktig til) virker noe påtatt, men det er ingen tvil om at det låter flott. Så kryper sårheten inn. «You can taste the dishonesty» åpner hun, akkompagnert av strykere og Alicia Keys-lignende klavertoner. Etter denne overturen går hun rett på sak. I det som sannsynligvis er neste singel fra dette eposet om utroskap og tilgivelse (Hillary Clinton er imponert) minner hun mannen om at «they don’t love you like I love you», og forteller hvordan hun føler seg verdiløs mens hun sjekker mobilen hans: «I don’t wanna lose my pride, but I’ma fuck me up a bitch». På «Don’t Hurt Yourself» gjør hun nok en Alicia Keys, og inviterer Jack White inn i studio. Sammen lager de en helt ok rockelåt, komplett med Led Zeppelin-sampling og overstyrt primalsang. Den ferske singelen «Sorry» kommer så, basstung og diva-aktig med korte sequencer-snutter. Her får vi endatil navnet på rivalen hennes («he better call Becky with the good hair»). Hvor mye offentlig skittentøsvask tåler vi egentlig?

Svaret er svært mye, i hvert fall når den er så stilig pakket inn som her. Albumet renner over av både kule samplinger (hun låner en basslinje av Outkast her, gammel King Crimson der, og synger «Come Back» til en snutt fra Isaac Hayes’ versjon av Walk on By) og samarbeidspartnere som James Blake, The Weeknd og husvennen Kendrick Lamar. Sistnevnte er med på Freedom, som er den låten som kommer til å bli stående igjen etter denne platen, ti år frem i tid. Uimotståelig er ordet. «Won’t let my freedom rot in hell / Hey! I’ma keep running / Cause a winner don’t quit on themselves» synger hun, mens Lamar dytter inn noe av den mest inspirerte og kortpustede rappingen vi noensinne har hørt fra den kanten. Wow for en låt og wow for en kampsang, ikke bare for bedratte – denne går rett inn i tradisjonen av svart amerikansk musikk som kommenterer forholdene i «the land of the free». For summen av dette er mye mer enn en plate om to mennesker som lever på en løgn. Dette er derimot en svært talentfull ung amerikansk kvinne som endelig finner sin egen stemme, klar til å si fra i en verden av rasisme, egoisme og troen på den sterkestes rett. Helt til slutt virker det som om de to elskende igjen finner tonen. «Kiss up and rub up and feel up on you» synger, hun, fort, omtrent som om hun er på autopilot. «Our love was stronger than your pride» kommer det så, litt langsommere, mens hun igjen korer slik engleaktig. Det høres ikke lenger ut som hun mener det, som om hun helt tror på seg selv. Ikke at jeg bryr meg, kjærlighetslivet hennes interesserer meg ikke. Men jeg berøres av smerten hennes, og den Magne Fonn Hafskor virker ekte.

TREGREPS REGNDANS Fullt trøkk fra første sekund her. Hoggormsafari kaller selv musikk sin for «gladpønk», og det er en like god beskrivelse som noe annet. Bandet består av fem unge Oslo-gutter som alle studerer i Bergen. «Vi har bare lyst til å spre

BERGENSMAGASINET

Jeg har fulgt Susanna like siden det britiske musikkmagasinet The Wire inkluderte en låt fra debutplaten hennes på en samle-cd. Dette var med Believer, en kryptisk elegi over tapt kjærlighet der bruddet, vakkert og selvutslettende, forklares med at «you are a believer, I am not». Hennes neste album bestod av en samling coverlåter, der jeg spesielt bet meg merke i en nydelig tolkning av Prince-låten Condition of the Heart og hennes versjon av Joy Division-klassikeren Love Will Tear Us Apart - begge låter om havarert kjærlighet. Hennes videre karriere har vært svært tro mot dette konseptet, med en lang perlerad av mørke og melankolske sanger om vonde og vanskelige følelser. – Det handler om spørsmål, om undring, om søken etter noe, forklarte hun da jeg noen år senere intervjuet henne for nettmagasinet HISS!G På årets album får vi dermed mer av det hun gjør best. Mye mer. Hele 22 sjelegranskende låter har hun funnet plass til, noe som kan være litt overdose å ta i én gang. Jeg har spilt platen litt innimellom, gjerne på lange bilturer, der jeg virkelig kan la meg innhylle i hennes musikalske univers. Singelen «Hole» fungerer bra som inngang til dette albumet. Dette er rett og slett en poplåt, med nynnbart refreng, små synthflak i kompet og en svingende rytme. Slik sett er den et unntak på en plate der uttrykket er mer innadvendt og åndelig søkende. «Nothing is sacred, nothing is holy» synger hun i albumets åpningslåt. Senere får vi oppleve at hun både bøyer kne «Before the Altar», mens hun synger slik messende, som en prest i kirken, og synger to låter om at hun er «in the need of a shepherd» (hvorav den andre er et selvfølgelig valg som hennes nye singel). «Jeg ønsket å utforske den menneskelige åndelige situasjonen. Hva er naturlig eller overnaturlig. Hvor ender sunn fornuft, og hvor begynner troen?» spør hun selv i det medfølgende presseskrivet. Platens tittellåt handler i så måte om en mystisk åpenbaring hun opplevde på en flyreise over USA for en tid tilbake. Som en moderne Hildegard von Bingen «mottok» hun da ord og fraser som hun puslet sammen til en tekst. Satt til et bakteppe av dryppende pianotoner, strykere og truende elektronisk støy, er dette en svært dramatisk og dypt original sang som handler om «the triangle inside» og at «the eye of the beast is staring». Det flotte coveret må også nevnes, som er et slikt som fortjener vinylformatet. Det viser en slags fallen engel, tegnet av den amerikanske kunstneren Marjorie Cameron. Så er det stemmen hennes, som nok er den viktigste årsaken til at jeg aldri blir lei av platene hennes. Når hun synger, tror jeg på henne. Da er det ikke så nøye for meg hva hun tror på. Magne Fonn Hafskor

Hoggormsafari/Du er hva du spiser (EP)

bra musikk og glede til folket, enkelt og greit» skriver de i pressemeldingen, der de også oppsummerer budskapet i hver enkelt av de fire låtene. Det går på ting som forelskelse (Under paraplyen), å komme seg fra en kjip jobb (Hjelp), og

om å reise seg igjen etter motgang (Ta livet fatt). Det beste sporet kommer til slutt. «Tiger» er intet mindre enn «en kombinert hyllest til Bergen og fuck you til Oslo»: «Jeg står her i regnet / banker en tiger / store skarpe klør mot

meg det ingen skade gjør / selv om du er større enn meg så er det du som blør». Noen ganger er tre grep alt du trenger. Og adresse i Norges beste by. Magne Fonn Hafskor

HVA SKJEDDE MED KLØRNE, TIGER? Norsk Tiger/Kjærlighetsarkitekter Når Norsk Tiger kommer med sitt andre album, har vi forventninger. Debutplaten «10 klør i hjertet» fra 2012 bød på gode tekster, enkelte språkblomster, og hele tiden med gode melodier som bakteppe. Låten «Stereotypisk» hadde magi i seg til å bli en radio-hit i Norge. Om noen hadde pushet den. Har den nye platen, «Kjærlighetsarkitektene», samme magi? «Borrelås» er en pop-låt med et gjennomgående og fengende synth-riff. «Skulle ha sagt det før, det du sa til andre,» synger Stine Wingsternes. Men en Tiger-klassiker er det ikke. Det beste med «Fuglene» er synth-soloen mot slutten av låten, som om fuglene letter fra bakken og tar av mot himmelen, mens Norsk Tiger synger: «Se på fuglene, de drar». Det er en neddempet og dyster låt, som vokser for hver gjennomhøring. Singelen «Leke Med Meg» er en utypisk Tiger-sang. Espen Vaular er mykere i stemmen enn barneplate-artisten Bjarte Leithaug, og for meg blir det litt for sært. Men den smyger seg inn i hodet, og akkurat når du egentlig har avskrevet den, så har den taket på deg, og da nekter den å slippe. På «Mentalt Opplagt» somler Stine Wingsternes «rundt fortumlet, oppstemt, nedstemt, opp-ned i rommet (...) blir eg gammel e det med deg», synger hun. Dette er i gammel Tiger-tradisjon, og vi er spent på fortsettelsen. «Ekko» står stille, og er bare et hvileskjær mot platens tittellåt, «Kjærlighetsarkitekter». Både tunge og svevende synthlyder kan ikke dekke over at heller ikke her treffer Norsk Tiger noen nerve. Hvor ble det av låten? «Det er så mange

følelser,» synger Norsk Tiger. Er det godt nok fra en gjeng med ordkunstnere? «Døve Ører» er platens høydepunkt. Dette er en Tiger-låt. Wingsternes på sitt beste, sitt mest sjarmerende og språklig treffsikre, og en hissig fiolin i bakgrunnen, forgrunnen, høyt og lavt, «det bruser i blodet, så eg mister hodet». «Tyngdekraften» har kraft og alvor nok i seg til å matche Lars Vaulars «Frykten»: «Makten i tyngdekraften, rusen av den tynne luften, kan vi miste pusten igjen og finne frem, eller tilbake til der vi startet, miste festet, glippe taket». Ny stor låt av Norsk Tiger. Men spriket mellom det overbevisende og de mindre inspirerte hvileskjærene er for store. «Kjærlighetsarkitektene» har nok gode låter til at Norsk Tiger fremdeles blir å regne med, men dette albumet topper ikke det forrige. Av Ove Landro

MUSIKK PÅ BLÅ RESEPT MK’s Marvellous Medicine

DU SKA FÅ EN PUSS

Johannes Holtmon/Helt Okei (EP) Tittelen på denne anmeldelsen spiller på at dette er det nærmeste jeg har hørt en norsk versjon av Bo Kaspers Orkester. Intet galt med det, dette er sympatisk musikk, fremført av en ung bergenser som kan å leke med både ord og toner. Ifølge Holtmon selv handler tekstene om «unge mennesker oppvokst i en tilfreds norsk middelklasse, lengtende etter en følelse av noe ekte og viktig - til fordel for det som er, vel, helt okei» (derav EPens tittel). Slik er denne EPen også. Dette er sanger du gjerne kan nyte på terrassen en dag i mai, idet solen vender tilbake til byen vår og alt du ser er glade ansikter. Så kan du nippe til et glass hvitvin mens du tenker litt over hvem han som «drar kortet raskere enn sin egen skygge» og kjøper ting han ikke trenger er. Tipper det treffer mange av oss. Dette er selvutlevering på sitt beste, og det er ikke utenkelig at vi her aner kimen til en vestlandsk Lars deLillo. Magne Fonn Hafskor

STROKES PÅ BERGENSK Hvitmalt Gjerde/Seiko (EP)

Åpningslåten «Ung og blank» er Strokes på bergensk, intet mindre. Jeg tror på Johannes Fjeldstad når han smådesperat snerrer «eg e så lei av å se veggene nærme seg, dagene som bare glir forbi» og «eg trenger noe for å gjøre meg hel». Låten er akkurat passe sur, og gitaren ler seg skakk. Så glir EPen over fra rock til pop, med en gitarlyd som har gitt Hvitmalt rykte for å ha lyttet til band med sin

storhetstid på 60-tallet. Låten heter «Lett», og slik føles også hodet når man går inn i bandets lydunivers. Både trommer og bass gir «Helt ulovlig» tyngde, og selv om Fjeldstad er på nippet til å tilte hele låten i gjennom, er den gode og stødige melodien alltid like bak galskapen og loser oss i havn hvor band som The Kinks og The Who allerede ligger og dupper i sjøen. På «Rakel» er Fjeldstad Julian Casablancas igjen, og vi kan nevne både «Last Nite» og «New York City Cops» som inspirasjonskilde, enten den unge

MK står for Marie Kristin Dale, et forholdsvis nytt lokalt talent som spiller gitar så tapetet renner av veggene. Debutplaten hennes kom i januar, og byr på ni groovy bluesrocklåter. Vokalt låter hun som en mellomting mellom Stevie Ray Vaughan og Amy Winehouse, med noen dråper ren energi tappet rett fra Melissa Etheridges legendariske debutplate. Sammen med bassist Stian Brungot og trommis Felix N Rudi kan hun allerede vise til over 200 spillejobber siden starten høsten 2013, blant annet på Bergenfest, Osfest, Dark Season Blues (Svalbard), Skånevik Bluesfestival og som oppvarming for Beth Hart. Til sommeren spiller trioen på Bergenfest, men du kan også se dem på Mairock på Lille Ole Bull mandag 16. mai. Med Jimi Hendrix som forbilde kan det synes som om hun sikter høyt. Jeg må likevel innrømme at jeg imponeres av hennes syngende og treffsikre minisolo på åpningslåten, der tittelen (You Make Me Swoon) muligens er en hyllest til gitarguden. Innertier, der. For meg var likevel Hendrix aldri bedre enn når han strekte ut med en lang blues (hør en av de lange konsertversjonene av «Red House»). «Remember Me for the Right Reasons» er en slik låt. Her får talentet hennes virkelig skinne, det er nesten som om stemmen hennes og gitaren holder en dialog sammen, der de lytter til og kommenterer hverandre. Så, i et helt minutt på slutten, lar hun gitaren snakke alene, før den toner langsomt ut sammen med buldrende trommer. Soloen hennes på «Dear Daddy» inneholder, som det beste fra Hendrix, toner som sikter mot de øverste luftlag - og kanskje enda lenger. Helt til slutt får vi så en leken live-låt kalt «Never Lonely», med fingerknipsende beat og plystring i koret. Karakteren over virker kanskje høy til å være til en debutplate. Den er likevel fullt fortjent. Marie Kristins medisin holder det den lover. Magne Fonn Hafskor

vokalisten er klar over det eller ikke. For sikkerhets skyld: The Strokes ga ut en av årets beste plater i 2001: «Is This It». Med så mange referanser er det kanskje på sin plass å understreke at bandet fra Minde står støtt på egne bein, dentydelige inspirasjonen til tross. Hvitmalt Gjerde bare rapper med seg alt som er bra, og maler låtene i sine egne farger. Noen band ville gitt bort øvingslokalet for slike låter. Hvitmalt slenger de bare ut på en EP. Helt saiko.

Ove Landro

BERGENSMAGA SINE T

FILM

ALICE FALLER GJENNOM SPEILET Første gang Alice havnet i Eventyrland, hadde hun falt ned i et kaninhull. Denne gangen faller hun gjennom speilet, og ender på samme sted. Det er klart for andre del i historien om Alice. Denne gangen er det boka Through the Looking Glass (Gjennom speilet) som er blitt filmatisert.

en som tukler med klassikerne må regne med bråk, og det ble det til gangs sist Tim Burton filmatiserte eventyret om Alice. Publikum likte ikke hans mørke visjon av Wonderland, samt sammenblandingen av karakterer fra begge bøkene om Alice. Dessuten var hun blitt nitten år, og ikke den småjenten vi kjente fra bøkene til Lewis Carroll. Forklaringen er enkel. Alice in Wonderland har en svak historie, det er mest fragmenterte hendelser uten en sammenhengende handling. Merkelige vesener og dyr dukker opp hele tiden, for så å forsvinne uten at man får noen forklaring på hvor de blir av. For dette er en drøm, og drømmer har sin egen logikk. Carroll hadde krydret fortellingen med tøysevers, ordspill og dikt i boka som utkom i 1865; språkperler som ikke like lett fungerte i et filmmanus. Hos Walt Disney løste de dette ved å lage musikal av tegnefilmen i 1951. Men i 2010 ville de ha en film som appellerte like mye til voksne som til barn, og da måtte forandringer til. Linda Woolverton fikk oppdraget med å skrive nytt manus. Hun hadde tidligere gjort storsuksesser av Skjønnheten og udyret, Mulan og Løvenes konge, så det virket som et opplagt valg. Og regissør Burton ble bedt om å gjenta sin oppskrift fra filmen Charlie og sjokoladefabrikken. Det skulle være fargerikt og fantasifullt, men også litt skummelt og spennende.

MERKELIG PERSONGALLERI Slik gikk det til at filmutgaven av Alice (Mia Wasikowska) ble til en ung kvinne på nitten, og vi møter henne første gang på vei til et stort hageselskap. Det hun ikke vet er at hun er på vei til sitt eget forlovelsesselskap. Hun skal nemlig tvangsgiftes med den snobbete lorden Hamish Ascot, noe hun slett ikke har lyst til. Faktisk blir hun psykotisk av hele greien, og får øye på en hare med vest og lommeur som springer forbi. Hun følger etter, og faller dermed ned i kaninhullet slik vi kjenner historien. Det er da hun

Walt Disney, 1951. John Tenniel, 1865.

HATTEMAKEREN: Johnny Depp er den gale hattemakeren. Sammen, eller hver for seg, er Depp og Bonham Carter med i en rekke av filmene til Tim Burton: Charlie og sjokoladefabrikken, Sweeney Todd, Edward Saksehånd, Apeplaneten, Sleepy Hollow og Corpse Bride er blant de mest kjente. Disney Enterprises, Inc

5 4

BERGENSMAGASINET

KINOTOPPEN UKE 18 Mest sett på Bergen kino i forrige uke 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10.

møter den gale hattemakeren, påskeharen, snakkende blomster, snakkende dyr og allverdens merkelige skapninger. Persongalleriet har samme utseende som da de ble visualisert av tegneren John Tenniel i 1865; der er det ikke gjort noen forandringer. Alle sammen møter vi igjen i Alice Through the Looking Glass, pluss noen nye, som Lille Trille og den skumle Tiden (Time) spilt av Sacha Baron Cohen. Nok en gang har Linda Woolverton tatt seg store friheter i forhold til originalhistorien som utkom i 1871, seks år etter den første boka om Alice. Så da blir det nok mer murring og bråk fra tradisjonstro bokelskere, mens atter andre vil elske filmen for dens billedsterke oppfinnsomhet.

Captain America: Civil War Jungelboken The Boss Zootropolis Human Pyromanen Kung Fu Panda 3 Spotlight Alvin og Gjengen: I farta How to be Single

PYROMANEN Erik Skjoldbjærg liker å basere filmene sine på virkelige hendelser, og historien om pyromanen fant sted i sørlandsbygda Finsland i 1976. I løpet av noen sommeruker brenner det over hele grenda, og bare flaks gjør at ikke liv går tapt. Det er ikke noe mysterium for kinopublikummet, for vi får tidlig vite at det er nittenåringen Dag som er brannstifteren. Det pikante er at han er sønn av bygdas brannsjef, og dermed med på slukkingen av brannene han selv har startet.

Filmen er et psykologisk portrett av en outsider som mer og mer glir inn i sin egen verden. Til slutt mister han grepet på hva som er virkelig, og hva som er produkter av egen fantasi. Sterkt og troverdig spill av amatøren Trond Nilssen, men som helaftens spillefilm har ikke filmen nerve nok til å holde på publikums interesse fram til slutt. Vi forstår hvordan det ender lenge før vi ser det på filmduken.

Det er ikke Tim Burton som har regien på filmen Alice Through The Looking Glass, men han er produsent. Likevel er det ingen tvil om at hans hånd hviler tungt over det ferdige resultatet. De samme skuespillerne fra forrige gang er med, og de har de samme rollene som sist. Helena Bonham Carter, som Burton har to barn med, er fremdeles den røde dronningen. Og Johnny Depp er den gale hattemakeren. Sammen, eller hver for seg, er Depp og Carter med i en rekke av filmene til Tim Burton. Charlie og sjokoladefabrikken, Sweeney Todd, Edward Saksehånd, Apeplaneten, Sleepy Hollow og Corpse Bride er blant de mest kjente. Burton begynte filmkarrieren som animatør hos Walt Disney for førti år siden, og har med Alicefilmene vendt tilbake der han først startet. Det har vært litt av en reise. Bergen kino fra 27. mai

Foto: Nordisk Film Distribusjon AS

GULLTRIO

THE BOY

Tekst: Dag-Arne Nilssen

Personer som lider av pupafobi, eller dukkefrykt, bør holde seg langt unna filmen The Boy. Eller kanskje ikke, man må visst konfrontere det man er redd for om man skal bli kurert. Pupafobikere har i hvert fall gode/dårlige tider på kino for tiden, alt etter hvordan man ser det. For etter The Conjuring og Annabelle kommer det forsyne meg enda en skummel porselensdukke. Greta (Lauren Cohan) tror hun skal være barnevakt for en åtteåring, men så viser det seg at guttungen er ei dukke. Det gamle foreldre-

Alice In Wonderland ble oversatt til norsk av Margrethe Horn så tidlig som i 1903, men Zinken Hopps versjon fra 1946 var lenge rådende. Egentlig lar de seg ikke oversette, for Lewis Carroll hadde så mange ordspill, tulleord og parodier på samtidens England som er dømt til å bli borte når teksten skal overføres til et nytt språk. Derfor er det helst snakk om en gjendiktning når det gjelder de to bøkene om Alice. Det var nettopp det Alf Prøysen gjorde på femtitallet. Uten å forstå et ord engelsk, diktet han opp teksten til to billedbøker basert på bildene fra tegnefilmen. Det finnes ytterligere tre oversettelser til norsk av boka, og alle er veldig ulike. Det forteller oss hvor vanskelig oversetterens oppgave har vært. Til å være en barnebok krever den mer kunnskap og fantasi i gjendiktningen enn de fleste bøker for voksne. To ganger er det satt opp teaterversjon av bøkene på Den Nationale Scene. Første gang i 1969, i Klaus Hagerups gjendiktning. I 2005 ble det gjentatt i Per Olav Sørensens regi.

Foto: Selmer Media

VANSKELIG OVERSETTELSE

paret reiser vekk, og Greta blir alene igjen i det gamle skrekkfilmhuset sammen med porselensbeistet. Ingen i salen er det minste i tvil om hva som videre skal skje. Nå skal det gamle fryktregimet ut av skap og kjellerrom mens klisjeene paraderer på lerretet. For selvsagt er dukken levende og mannevond. Det burde Greta forstått temmelig fort og reist i vei. Har hun aldri vært på kino? Passer best for forelskede par på bakerste rad som ønsker kroppskontakt.

BERGENSMAGA SINE T

Det smakfulle, vellykkede måltidet! 10 Kun

nt v ar A r Vi og I nsker nye ø elsrud TuTnE erSen dR RivM U k N I e l m ng! irim og ga mai-nt feru . se . a fr 7 g 1 in ør gkjod

starter med råvarene!

Like ved Bergen Malingfabrikk.

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS! Vi har ca. 25 forskjellige pølser. Våre smakfulle lammepølser, Ulrikpølsen og Godvikpølsen lages uten melk. Pølser for allergikere produseres på bestilling.

Prøv vårt egetproduserte pålegg!

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

e, ull rene f k a ma råv s et ed . D g m v. r i a e ar lgel seg v s oø t te elvf ytte i l s n a kv ter å be e r r vå t sta ken r k o e t f ltid t ko n e e kj e må et v r e d d Vi kke og lly ve

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

HER FINNER DU OSS!

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum