Bergensmagasinet nr 15 issuu by Molvik

HAR DU TETT KLOAKK, VASK ELLER SLUK – VI KOMMER MED EN GANG!

RING OSS PÅ VÅR DØGNÅPNE TELEFON

55 50 79 50

ARILD MIDTUN:

NORGES ENESTE DONALD-TEGNER

WWW.VITEK.NO

B ERG EN S EREN • B O L I G & INTERI Ø R • B IL & B ÅT • N ÆRIN G S LI V • KU LT U R

JAN EGGUM

– JEG SKRIVER ALDRI OM MEG SELV

O PP

L AG

101 0 50

U TG AV E N R 15/ 201 6 ONSDAG 14. DESEMBER

MYRNA BRAZA:

SKRIVER NY JULE SINGEL HVERT ÅR

FRODE GRYTTEN:

HYLLER HVERDAGSMENNESKET

TIL LITEN & STOR

Vi har LANGÅPENT i desember

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE

www.horisont.no

NYE RAV4 HYBRID BESTANDIG HYBRIDTEKNOLOGI Dokumentert driftssikkerhet 20 års erfaring

RAV4 Hybrid Active S AWD 197 hk 459 000,-* RAV4 Hybrid Active S 2WD 197 hk 418 000,-* Privatleie kr 4 588,- per mnd. Startleie kr 61 131,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 294.000,-

AURIS Hybrid Active S 5 dørs kr 310.000,-

Privatleie kr 2 973,- per mnd. Startleie 19 000,-

Privatleie kr 2 954,- per mnd. Startleie 25 000,-

Met.lakk og vinterhjul inkludert i prisen.

Jæger

Inkl. frakt, reg.omk. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk**Renten blandet kjøring, utslipp CO2 AWD fra å 0,5 fra 117 g/km, fra 9,2 mg/km *Billån: 2WD fra 0,49 l/mil, fra 115for g/km, fra 7,1 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. **Renten er *Inkl. frakt,lev. lev.ogog reg. omk. Årsavgift kommer i tillegg. er subsidiert i 3 og år NOx: for deretter blil/mil, justert til normal salgsrente. Låneeksempel subsidiert i 3 år for å blirente justert til normal salgsrente. Billån: 35%60 kontantandel. 1,95% Eﬀer ektiv renteTinglysningsgebyr 4,7% 150 000,-/5 år Etableringsgebyr 2 917,- Totalt 168 238,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp Yaris til 219.000 kr.deretter Nominell 1,95%. kontantbeløp 35 % Betinger = 76.650minimum kr. Lånetid mnd. mnd.Låneeksempel: avdrag 2.664Fastrente kr. effektiv rente 4,75%. CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Vi tar forbehold om trykkfeil. 1.473 kr Etableringsgebyr 2.917 kr. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: AURIS HYBRID TOURING SPORTS fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km AURIS HYBRID fra 0,35 l/mil, 82 g/km, 5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

Minde

Åsane

Voss Minde

Kanalveien 111 Tlf.: 55 33 55 00

Myrdalsvn. 20 Tlf.: 55 33 48 00

Strandavn. 500 111 Bleivassvegen Myrdalsvn. 1 20 Steindalsvn. Strandavn. 140 500 Kanalveien Tlf.: 56Tlf.: 52 30 31 33 55 80 33 48Tlf.: 00 56Tlf.: 55 04 56 55 52 30 20 55 20 33 55Tlf.: 00 56Tlf.:

jaegerbil.no

SotraÅsane

Norheimsund Voss

Sotra

Norheimsund

Bleivassvegen 1 Tlf.: 56 31 33 80

Steindalsvn. 140 Tlf.: 56 55 04 55

INNHOLD

BERGENSMAGASINET

INGEN ER BARE DET DU SER Jeg er ikke en troende. Jeg er medlem av statskirken, men kan ikke påstå at jeg er en kristen. I hvert fall ikke en god kristen. Bestefar lot meg aldri være i tvil om at han var det. Herrens vilje var viktig. Alvoret lå tungt mellom linjene i bestefars ansikt søndag formiddag. Kirkeklokkene får meg fremdeles til å tenke på ham. Troen var sentral i livet hans. Slik må det også ha vært for hans far. Så kom jeg. Med all min tvil. Når jeg står midt i Korskirken, hvor jeg om noen få minutter skal intervjue daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Lynngård, tenker jeg plutselig på besteforeldrene mine. Jeg gjør ofte det når jeg stiger inn i et kirkerom. Det er som om livet er tilstede. Jeg vet ikke hva besteforeldrene min ville sagt om rusmisbrukere. For ikke å snakke om innvandrere. Men så var de også fra en annen tid. Unge under tyskernes invasjon av Norge. Nyetablerte i kjølvannet av andre verdenskrig.

Bergenseren er unik og ofte ubegripelig. Bergenseren er stolt og kry. Ofte elsket og hatet. Bergensmagasinet formidler historier om menneskene som lever og jobber i Vestlandets hovedstad. Bergensmagasinet er et annerledes medium, og bidrar til å løfte frem gründere, talenter og forøvrig alle menneskene som bor i verdens vakreste by.

Frykten for det ukjente må ha preget generasjonen som vokste opp på den tiden. I dag er de fleste av oss trygge, varme og mette. Men ikke alle. Noen står uten for fellesskapet. Noen står på utsiden og kikker inn. Da sier Kirkens Bymisjon at døren er åpen. Det er bokstavelig talt høyt under taket i den gamle kirken i hjertet av sentrum. I Kirkens Bymisjon er ordet respekt sentralt. Likeverd. Rettferdighet. Tilhørighet. Og identitet. Derfor er det så enkelt og riktig for oss å løfte frem organisasjonens arbeid. Siden april har vi forsøkt å løfte frem mennesker som brenner for noe i denne byen. Folk som står frem. Dette skal vi fortsette med i 2017. Og det vi mangler av min bestefars kristne tro, skal vi ta igjen med respekt og raushet. For som Kirkens Bymisjon sier: Ingen er bare det du ser. Riktig god jul til dere alle fra oss i Bergensmagasinet!

Ansv. redaktør Ove Landro

BERGENSMAGASINET Besøksadresse: Helgesens gate 17, 5032 Bergen Ansvarlig redaktør: Ove Landro ove@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Daglig leder: Vegard Sletten vegard@bergensmagasinet.no Tlf: 48141530

Journalist: Magne Fonn Hafskor magne@bergensmagasinet.no Tlf: 92294877

Distribusjon: Appell Media AS post@appellmedia.no Tlf: 55122010 Opplag: 101 050

tips@bergensmagasinet.no Tlf: 95919755

Grafisk produksjon: Molvik Grafisk jorgen@molvik.no Molvik.no Tlf: 55552020

annonse@bergensmagasinet.no faktura@bergensmagasinet.no

HOVEDSAKEN Frivillig engasjement – Her på Haraldsplass får jeg tilført energi; jeg bruker den ikke opp. Jeg har aldri opplevd at det er tungt, og har ikke fått noen psykiske plager av det. Jobben som frivillig er noe av det mest fornuftige jeg har gjort, sier Gunnar Kjøde. Han er en av 55 frivillige på Haralds plass diakonale sykehus. Side 5-10

BERGENSEREN Kunstner og kosmopolitt Nina von Hirsch ser på seg selv både som kosmopolitt og vaskeekte bergenser, med skotsk mor og oppvekst delvis i Ghana og delvis i Fjellsiden i Bergen. Du treffer henne bak disken i Galleri Shop i Skostredet, der hun selger brukskunst fra sitt eget afrikanske verksted. Side 11-15

INTERVJUET Julaften i Korskirken Det skal ikke mangle noe når Kirkens Bymisjon inviterer til julemiddag i Korskirken. – Dette er en dugnadsinnsats for å skape en fin opp levelse for det mangfoldet av mennesker i byen som søker til Korskirken, sier daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård. Side 8-9

KULTUR Myrna Brazas juletradisjon Siden 2012 har Myrna Braza skrevet nye julelåter hvert år. Dette årets bidrag heter Christmas Morning, og handler om den sitrende forventningen både barn og voksne kan kjenne på tidlig om morgenen på julaften, mens det ennå er mørkt. Side 42-43

GRUNDEREN – Øl er den nye vinen Håndbryggeriet på Bønes har opplevd en formidabel vekst på knappe tre år. Fra å produsere 50.000 liter med øl i 2014, nærmer de seg nå det tidoble.   Side 18-21

Filmhøytid Julen er en høytid også for filmelskere. Vi har tatt en gjennomgang av norske juleklassikere, fra Tante Pose til årets Snekker Andersen og Julenissen. Side 52-54

Neste utgave av Bergensmagasinet kommer onsdag 11. januar BERGENSMAGA SINE T

FÅR TILFØRT ENERGI: – Her på Haraldsplass får jeg tilført energi; jeg bruker den ikke opp, sier Gunnar Kjøde, som jobber som frivillig på Haraldsplass diakonale sykehus.

HVERDAGSHELT I GRØNT For de 55 frivillige på Haraldsplass diakonale sykehus handler det om å være til stede. Gunnar Kjøde er en av dem.

BERGENSMAGASINET

GODE SAMTALER: – Det er så godt å oppleve at et menneske slipper løs litt av livet sitt. De er her jo ikke frivillig, sier Kjøde. Pasient Leidulv Brunborg hyller de frivillige for innsatsen.

et hviler en egen stemning på sykehus. Få steder er fylt opp av så mange ulike følelser. Håp. Forventning. Sorg. Smerte og glede. På Haraldsplass er julen i anmarsj. Ved hovedinngangen står juletreet klart, ferdig pyntet. Folk i uniformer traver forbi. Besøk ende sitter og venter. Ved heisen står en plakat: Bli frivillig! Smilet til personen på bildet er varmt. Gunnar Kjøde er en av disse. Han har bak grunn som elektroingeniør, og har vært frivillig på Haraldsplass siden begynnelsen av 2012. I løpet av fem år har han pratetmed pasienter og pårørende, skjenket kaffe, hentet kjeks, pratet enda mer, fulgt pasienter til og fra avdelinger, gått turer med dem. Han har vært til stede. Og han har ingen planer om å gi seg.

RØRENDE MØTER På pasientbiblioteket, hvor vi treffes over en kopp kaffe, henger latteren løst. Avdelingsleder, Irmelin Bødtker Christensen, er på plass. Det er også kommunikasjonssjefen ved Haraldsplass, Ingrid Lovise Færøyvik, i tillegg til to andre frivillige som er ferdige med dagens vakt. Det er vanskelig å holde smilet tilbake når de får snakke om hva den frivillige innsatsen betyr for dem. I elleve år har Randi Ordemann brakt glede til de mange rommene, hovedsakelig med en boktralle under armen. Litteraturen har mange fordeler. Det å få leve seg inn i en annen verden, kan være ekstra godt når man er pasient. Men det er ikke bare bøkene som bringer glede. De frivillige inviterer alltid til prat og samvær. – Det å få frem smil og latter hos de som ligger i sengene; det redder hele dagen, det, sier Orde mann. Hanne Hagen er enig. Hun har vært frivillig i noen måneder, men det har allerede oppstått rørende øyeblikk i møte med pasienter. – Folk er så takknemlige. Da en pasient jeg hadde gått og trent mye med skulle dra hjem,

kom hun bort til meg og sa: «Takk for at du har smilt så fint til meg. Kan jeg få gi deg en klem?» Slike tilbakemeldinger blir man helt rørt av. Gunnar Kjøde nikker bifallende. Dette vet han mye om.

GIVENDE ARBEID Hans første møte med frivilligtjenesten var da han selv var pårørende. Da han og konen besøkte en god venn på sykehuset, kom en eldre kvinne bort og bød på både kaffe og prat. – Jeg spurte henne hva hun gjorde der. «Jeg er frivillig,» svarte hun. «Frivillig? Finnes det? Får du betalt da?» «Ingenting», svarte hun med et smil. Det møtet festet seg i bakhodet. Kjødes kone døde i 2010, og året etter kontak tet han sykehuset. Når desember går over i januar, har han vært på Haraldsplass i fem år. To dager i uken, fra klokken 09 til 15. Han begynte da det fremdeles fantes medisinsk dag post, for hjemmeboende pasienter som kom innom sykehuset innimellom. De var to frivillige som tok seg av pasientene hele dagen. – Det handler først og fremst om den sosiale kontakten. Alle trenger å bli sett, og få mulig heten til å fortelle sin historie. Det å få i gang en prat med folk, kan bety så mye. De får fortelle hvem de er, i stedet for å bare være pasient. Nå fordeler han tiden sin mellom geriatrisk post, og Sunniva senter, hvor det tilbys lindrende behand ling for sykdommer som ikke kan helbredes. – Det er et utrolig givende arbeid. Det er så godt å få muligheten til å gi noe tilbake. Og så blir vi så godt ivaretatt her. Her jobber det dedi kerte mennesker, som tar jobben høyst alvorlig, men alltid med et smil. De er flinke mennesker.

ØKENDE INTERESSE Ordningen startet i 1993. De frivillige utfører ikke pleieoppgaver, men er aktivt med i både dag- og døgnavdelingene. Interesserte må gjen

nom vanlig ansettelsesprosess med intervju og referanser. Deretter følger opplæring gjennom erfarne frivillige, koordinator og leder for fri villigheten. Hver vår og høst er det fellessamlinger og undervisning om ulike relevante tema. – De frivillige bidrar med det lille ekstra som personalet ikke alltid har tid til. Det går mest på å være til stede og snakke med pasientene, men det kan også være å ta imot pasienter og vise dem til avdelingen, følge dem til prøver, prate med dem over en kaffekopp eller gå en tur i alléen. Det kan også være andre aktiviteter, som å handle, yte service i pasientbiblioteket eller å gå med bok- eller bildetrallen, forteller Færøyvik. Erfaringene med å ha frivillige tilknyttet syke huset er så gode at de ønsker flere med på laget. Heldigvis ser de at interessen er stadig økende. – Her er alt fra studenter og unge arbeidstakere, til pensjonister og andre ressurssterke personer som ønsker å bruke litt av tiden sin til noe meningsf ylt. I samarbeid med avdelingsleder og koordina tor bestemmer de selv når og hvordan de ønsker å bidra. Det er ingen bindingstid. Sykehuset dekker reiseutgifter til og fra, og tilbyr gratis parkering.

SLIPPE LØS LITT AV LIVET Kjøde er i dag en rutinert samtalepartner. Han fant tidlig ut at å spørre om Tysklandsbrigaden var en fin samtalestarter, i hvertfall i møte med eldre herrer. – Det er så godt å oppleve at et menneske slipper løs litt av livet sitt. De er her jo ikke frivillig. De blir sett og får treffe mennesker som er interessert i å vite hvem de er og hva de har bedrevet. Så kan man selvsagt treffe på det motsatte. Jeg husker særlig en strøken bergens frue som ropte på meg da jeg gikk utenfor rommet. «Sett deg ned, og fortell meg noe mor somt!» befalte hun. Det var jo bare en fasade. Hun var verdens triveligste, ler han. BERGENSMAGA SINE T

– Det handler først og fremst om den sosiale kontakten. Alle trenger å bli sett, og få muligheten til å fortelle sin historie. GUNNAR KJØDE, FRIVILLIG PÅ HARALDSPLASS DIAKONALE SYKEHUS

GODT IVARETATT: Gunnar Kjøde forteller at det å bli frivillig er det mest fornuftige han noensinne har gjort. I tillegg hyller han personalet på Haraldsplass, som tar jobben høyst alvorlig - men alltid med et smil om munnen. Her er han sammen med avdelingsleder Irmelin Bødtker Christensen (t.v) og kommunikasjons sjef Ingrid Lovise Færøyvik.

Ofte handler det om å se behovene, særlig hos de som ikke spør om hjelp. En gang gikk en kvinnelig pasient rundt i hovedinngangen. Det viste seg at hun var redd for å kjøre alene i heisen. Det slapp hun heldigvis. – Her på Haraldsplass får jeg tilført energi; jeg bruker den ikke opp. Jeg har aldri opplevd at det er tungt, og har ikke fått noen psykiske plager av det. Jobben som frivillig er noe av det mest for nuftige jeg har gjort.

EPISODER MAN IKKE GLEMMER Men det triste kommer man ikke unna. På syke huset ligger også pasienter som ikke har lang tid igjen. Her høres gråt blant de pårørende. Det er klart at det setter spor. – Vi har jo alle fått noen erfaringer i livet, vi har alle mistet noen. Og det har hendt at man blir spurt om å sitte med noen som holder på å dø. Flere episoder husker han godt. – Da jeg var helt fersk traff jeg en eldre dame oppe i sjette etasje. Hun så litt molefonken ut, og til slutt spurte jeg om hun ønsket å prate om det. Hun var ulykkelig for at hun skulle skrives ut. «Det må vel bare vært greit,» sa jeg, men det viste seg at hun skulle tilbake til et sykehjem hvor alle hennes

BERGENSMAGASINET

bekjente hadde dødd. Hun var blitt helt alene i livet, og hadde det ikke greit. Det var noe av det første jeg opplevde, og det satt godt i brystet.

DEN BESTE MEDISINEN Avdelingsleder, Irmelin Bødtker Christensen, kan ikke få rost de frivillige nok. – De er helt unike ressurspersoner; en sjelden sort. Det er utrolig inspirerende å få jobbe med folk som Gunnar og resten av gjengen. Disse menneskene her er den beste medisinen. Jeg har, uten tvil, den kjekkeste jobben på hele sykehuset. Det å daglig møte personer som vil gi noe med hjertet er utrolig. De er idealister. – De kommer jo fra så mange ulike yrker, og det de alle setter pris på er å ha god tid. Her kan de ta seg tid til å prate. Og så er det så kjekt at vi har mange menn. Mange av pasientene setter stor pris på å få snakket om ordentlige manneting. Faktisk kan det å være frivillig være helse fremmende. Det har en av de frivillige hørt fra fastlegen sin. – Det er virkelig en kur mot høyt blodtrykk. Her løper man opp og ned trapper, rydder unna senger. Og så er det jo et sosialt nettverk, ikke minst.

VIL BRUKE OVERSKUDDET Det kommer mange gode relasjoner som følge av frivilligtjenesten. For Kjøde har ett vennskap utviklet seg til å bli noe mer. Venninnen Berit hadde vært frivillig siden 2003. De møttes på et kurs, og deretter rullet ballen, som man sier. Etter fem år har Kjøde ingen planer om å gi seg. – Det er ikke mange jobber man har hvor sjefen sier «Så godt det er å se deg» når du kommer om morgenen, forteller Kjøde med et smil. Og pasientene setter uten tvil pris på besøk. Leidulv Brunborg er en av dem. – Det er helt fantastisk at noen ofrer tid og energi på dette, og ser nytten i det. Det er mange som ikke har så stort kontaktnett, som så sårt trenger noen å prate med. Så takk skal dere ha. Kjøde takker for de fine ordene. – Jeg har et overskudd i livet mitt, og det vil jeg bruke til noe.

Tekst: Martine H. Leknes Foto: Øyvind Toft

Bent Stiansen hjelper deg å lykkes med julematen! Se Bent Stiansens oppskrifter i heftet eller på rema.no

JULENS TILBEHØR – utviklet i samarbeid med Bent Stiansen

Kun hos REMA 1ooo

PR. STK

POTETSALAT WALDORFSALAT Gjelder i Bergen til og med 24.12.2016 - Kun til private husholdninger. Vi tar forbehold om eventuelle trykkfeil og at noen varer kan være utsolgt. RØDBETSALAT REMA 1000 250 g, kr 15,00 pr. boks kr 60,00 pr. kg

00 PR. STK

REMULADE MAJONES JULESENNEP SENNEPSSAUS REMA 1000 140 g, kr 10,00 pr. boks kr 71,43 pr. kg

Å SE HELE MENNESKET Ingen er bare det du ser. Det vet Arne Liljedahl Lynngård etter halvannet år som leder for Kirkens Bymisjon.

ver eneste julaften har Kirkens By misjon langbord med plass til flere hundre bergensere på middag i Kors kirken. Dette har bymisjonen gjort i snart tyve år. På det meste har Korskirken tatt i mot over femhundre menneskerk. – Det vi prøver å gjøre er å lage et fellesskap. Vi inviterer inn, og vi holder åpent når andre stenger. Det gjør vi i påsken, om sommeren og i jule høytiden. De som ikke har noen å feire jul med, kan komme til Korskirken og feire jul med oss. Det skal ikke mangle noe når Kirkens Bymisjon inviterer til julemiddag. – Da er det først julegudstjeneste og så har vi full servering med pinnekjøtt og dessert. Vi har juletregang, vi har julegaver, vi har underholdning og det er et fantastisk fellesskap. Vi har 80 fri villige som stiller opp gratis. Dette er en dugnads innsats for å skape en fin opplevelse for det mangfoldet av mennesker i byen som søker til Korskirken, forteller daglig leder i Kirkens Bymisjon, Arne Liljedahl Lynngård.

GRUER SEG TIL JUL Arnes kolleger, som jobber tett på rusmiljøet, forteller at mange gruer seg til jul. Og det er det ulike grunner til. – De vet ikke om de får lov til å komme hjem og feire jul med familien. De er stresset fordi de har lyst til å gi julegaver til noen de er glad i, men de har ikke penger. Mange synes denne tiden er ekstra vanskelig, sier lederen. Han begynte i jobben 1. juni i fjor, og julen 2015 var første gang han feiret jul i Korskirken. Siviløkonomen har tidligere hatt et langvarig engasjement i Raftostiftelsen. Lynngård var student da han begynte å jobbe som frivillig i Raftostiftelsen. Mange år senere ble han styreleder.

PULSEN I BYMISJONEN – Det er en egen energi i frivillige organisasjoner. En helt egen puls. Og dette er det veldig meningsfullt å få være en del av. I Raftostiftelsen er det et internasjonalt fokus, mens vi i Kirkens Bymisjon jobber med lokale utfordringer. Men det handler i bunn og grunn om det samme: Menneskeverd og rettferdighet. Vi sitter midt i Korskirken, som er fra 1100tallet. Selv om Lynngård ikke snakker spesielt høyt, får stemmen hans en spesiell klang i det mektige kirkerommet. Og selv om Bergens magasinet ikke har deltatt på julemiddagen, kan vi forestille oss hvordan det er her inne når Lynngård og hans medarbeidere dekker langbord i alle retninger fra kirkerommets sentrum, og flere hundre bergensere kommer for å spise og delta i fellesskapet. – Visjonen vår er at alle mennesker i byen skal erfare rettferdighet, omsorg og respekt. Og vi legger stor vekt på å skape disse møteplassene, fordi det er så mange mennesker som ikke blir sett, folk som føler seg ensomme og utenfor. Vi tilbyr dem som lever utfordrende og vanskelige liv et sted hvor de får møte mennesker som ser dem, som har tid, som har omsorg og har interesse for det enkelte menneske. Og vi tilbyr mat og drikke. Måltidsfellesskapet forsterker identitet og selv aktelse ved at vi gir hverandre anerkjennelse. Lynngård er leder for en organisasjon som har

BERGENSMAGASINET

stor bredde i kompetansen; her er sykepleiere, sosionomer, miljøarbeidere, sosialantropologer, jurister, økonomer, prester, diakoner, kulturmed arbeidere og folk med kokkefag bare for å nevne noen – dette gjør at bymisjonen kan møte mennesker på mange områder i livet. – Og så kombinerer vi dette med engasjerte frivillige. Jeg har over hundre ansatte på lønnings listen, men jeg har trehundre som stiller fast opp som frivillige for Kirkens Bymisjon, noen flere ganger i uken, noen kun på julaften, men alle gjør en viktig jobb for oss, sier Lynngård.

OVER EN KNEIK Kirkens Bymisjon jobber bredt og innenfor mange forskjellige områder, enten det har med barn og familie å gjøre, eller det er rollen som brobygger mellom de som er nye i landet og det norske samfunnet. Home-Start Familiekontakten er et familie støtteprogram hvor frivillige besøker småbarns familier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken. Behovene til familiene som får hjelp er ulike, avhengig av livssituasjon. Det over ordnede motivet er å gi barna en god barndom, gjennom å styrke foreldrene. – Dette er familier som trenger hjelp til å komme over en kneik, de har småbarn og trenger kanskje avlastning, noen å snakke med. Da kan vi komme inn med praktisk hjelp og støtte i en travel hverdag. Våre frivillige tilbyr foreldrene en pustepause i hverdagen. Bymisjonen har to åpne barnehager, og det er mellom 70 og 80 ulike nasjonaliteter som bruker disse barnehagene. – Der trener vi på norsk språk, norsk kultur og norske koder. Det er spennende når andre lands tradisjoner møter norske tradisjoner. Vi kan alle være brobyggere der vi forsøker å forstå hverandres kulturelle uttrykk. Kollegaene mine i åpen barnehage er veivisere for voksne og barn inn i det norske samfunnet, sier Lynngård.

PUSTEROM I HVERDAGEN Også de som strever med en vanskelig bosituasjon eller hjemløshet får hjelp av Kirkens Bymisjon. – I Hollendergaten har vi et akutt overnat tings tilbud for kvinner i rus og prostitusjon. Kvinnene som bruker omsorgsbasen har kanskje en leilighet eller de har en mulighet til å bo på hospits. Kvinnene i rus- og prostitusjonsmiljøet er en utsatt gruppe som ofte opplever vold og ulike former for mishandling. Da er akuttover nat tin gen vår et trygt oppholdssted hvor de møter omsorg og ro. Noen kommer bare innom og setter seg ned i stuen, lager seg litt mat og slår av en prat med våre folk – slik får de et pusterom fra gaten. Møtestedet er et lavterskeltilbud med matser vering for rusavhengige som har behov for en matbit og noen å prate med. Kafeen ligger i Hollendergaten, og er åpen syv dager i uken. – Der serverer vi rundt 54.000 måltider i løpet av et år. Det kommer folk hver dag for å få et varmt måltid eller bare for å hente seg en matpakke. På Møtestedet møter de et blidt fjes, og noen som har tid til å høre på dem. Det handler om å se hele mennesket. – Hva har gjort sterkest inntrykk på deg etter halvannet år som daglig leder?

– Det som har slått meg er bredden i arbeidet til Kirkens Bymisjon. Og det hadde jeg ikke fullt ut tatt innover meg da jeg søkte stillingen. Noe visste jeg jo, og jeg hadde selvsagt lest meg opp på bymisjonen før jeg søkte på jobben, men det er noe med å se det med egne øyne, erfare det, møte de ulike gjestene og brukerne. Jeg ble veldig imponert over den faglige tyngden som by misjonen står for, men også det engasjementet som både de frivillige og ansatte viser hver dag, for det er til dels ganske tøffe dager de står i. Du møter mange skjebner, folk som lever tøffe liv, mennesker som kan være i dyp krise, og du skal treffe dem og opptre profesjonelt. Men alle er vi bare mennesker. I løpet av et liv vil vi alle trenge støtte og hjelp fra våre medmennesker. En gang er det deg. Neste gang er det meg. – Har mange som jobber her behov for å prate litt etter en tøff dag? – Ja, og det legger vi vekt på i HMS-arbeidet. Har det vært en hendelse i et av tiltakene, så har vi en debriefing, hvor vi setter oss sammen, bearbeider opplevelsen og analyserer hendelsesforløpet for å trekke lærdom for hvordan vi skal takle lignende situasjoner i fremtiden. Det er viktig for at folk skal klare å stå i jobben etter tøffe episoder.

DET DU SER Et av bymisjonens slagord er: Ingen er bare det du ser. – Vi møter daglig mennesker som enten ikke blir sett eller opplever å bli vurdert på en negativ måte. Kanskje fordi en er dårlig kledd eller har et handikapp. Kanskje fordi en har en annen hud farge eller en annen tro. Eller rett og slett fordi en sitter på gaten med en kopp og ber om småpenger. Selv om vi vet av erfaring at førsteinntrykket ofte er feil, er et sort/hvitt-bilde enkelt å forholde seg til. I denne travle førjulstid vil jeg derfor oppfordre bergenserne til å se en gang til og gjerne forsøke å ta den andres perspektiv. Når vi møter folk på gaten si «Hei!» med et smil. Da vil vi kanskje opp dage noe nytt og positivt som bryter med våre fordommer. Det gir oss kanskje en anledning til å oppdage hvor like vi mennesker er, sier Arne Liljedahl Lynngård. – I Damsgårdsveien er det ikke alle som ser det slik, noen ser bare en narkoman? – Mange mennesker føler uttrygghet i møte med mange rusavhengige. Det er viktig at man bygger opp tilbud som gjør at miljøene spres mer, og det skjer jo nå. Det er en del av kommunens strategi. Nå er det mottaks- og oppfølgingssenter for rus avhengige på Nesttun, Sletten, Laksevåg, og det skal åpnes et nytt i Bergen nord. Da får man ikke alt på ett sted, men mindre miljøer i flere bydeler. I tillegg etableres det nå sprøyterom på Straxhuset for å dempe den åpne russcenen på Damsgård. – Vi er alle mennesker og vi har alle det samme menneskeverdet, selv om vi har ulike forutsetnin ger og utfordringer i livet. Det må vi aldri glemme. På julaften inviterer Kirkens Bymisjon til julemiddag i Korskirken. Dørene åpner klokken 16.30, og middagen og underholdningen varer til ca. 22.00.

Tekst: Ove Landro Foto: Øyvind Toft

Det smakfulle, vellykkede måltidet 10 Kun

starter med råvarene!

MINUTTERS

ntrum.

kjøring fra se

Gjør som mange av byens beste restauranter, catering firmaer og cafèer: Kjøp dine kjøttvarer hos H. Brakstad Eftf. AS!

Kortreist julemat!

H. Brakstad Eftf. AS ÅPNINGSTIDER: Man-Fre : 08.00-16.00 Lør: 08.00-13.30

, lle ne u e f ak åvar m r s et ed D m v. r. re gelig eg a a v ts vfoøl te s e t t l ali r se eny v b k e re tart en å å s k rv fo idet kok t t t jen mål t ve k er de de Vi kke og lly ve

HER FINNER DU OSS!

Askøy

H. Brakstad Eftf. AS Kjøttforedling Leirvikåsen 31

veien

Vi lager alt av julepålegg. Svineribbe, pinnekjøtt – røkt og urøkt. Vi lager også medisterkaker og kjøttkaker.

Leir vikå sen

Leirvikåsen 31, 5179 Godvik Tlf. 55 93 66 75 · Faks 55 93 04 96 · E-post: post@hbrakstad.no

Godsviksvingene

Mot Sotra

Mot Bergen sentrum

BERGENSEREN

– Det som er så spennende med håndverk, er at vi kan så og si snakke et felles språk gjennom hendene, og finne sterke fellesnevnere i uttrykkene.

INTERIØR FRA AFRIKA: – Afrikansk design og mote er in for tiden, og mange har fått øynene opp for det vakre i kontinentets kunst og uttrykk, sier Nina von Hirsch, som understreker at det hun byr på, er autentiske produkter; ikke vestlige kopier. (Foto: Øyvind Toft)

MITT AFRIKANSKE VERKSTED Litt over halve året står Nina von Hirsch bak disken i Galleri Shop i Skostredet, der hun selger afrikanske tekstiler, møbler, smykker og brukskunst. Resten av tiden tilbringer hun på verkstedet sitt i Ghana, der hun leder produksjonen av butikkvarene.

BERGENSMAGA SINE T

PÅ UTENDØRSVERKSTEDET I ACCRA: – Her lager jeg serveringsbrett av gamle demonterte møbler fra Afrika, sier Nina von Hirsch, her sammen med Aodo, Moses, og David på verkstedet i Accra. (Foto: Privat)

ergensmagasinet åpner intervjuet med å spørre om hvor etternavnet hennes kom mer fra. – Alle spør meg om det, sier hun, og forklarer at slektstreet hennes går til bake til 1440 og Hansa-tiden, da Hans von Hirsch kom til Bergen fra Lübeck. Nina von Hirsch ser på seg selv både som kosmopolitt og vaskeekte bergenser, med skotsk mor og oppvekst delvis i Ghana og delvis i Fjellsiden i Bergen. Faren jobbet med fiske både i Sør-Amerika, Persiagulfen og Afrika, og var lite hjemme, mens moren var hjemmeværende med fire barn, og syntes ofte at nordmenn var «too rough».

OPPVEKST UTEN HYTTEKOS OG FÅRIKÅL – Vi vokste opp i et annerledes hjem, med fravær av norske verdier som hyttekos, fårikål og ski på beina, forteller hun. Da hun var 12 år, reiste hele den lille familien til Ghana for å være med faren. Hun kom tilbake til Bergen fem år senere, og fant det da vanskelig å integrere seg i det norske skolesystemet. Etter hvert tok hun likevel videregående utdanning

1 2

BERGENSMAGASINET

som møbelsnekker ved daværende Garnes yrkes skole (nå Garnes videregående skole). – Jeg fattet sterk interesse for norsk håndverk og møbeltradisjon; den kulturen som jeg hører hjemme i, men som ikke hadde så sterkt fotfeste i, sier hun. – Så jeg begynte å uttrykke meg gjennom tre, og laget skulpturelle møbler. Jeg holdt mange utstillinger, og fraktet møblene fra galleri til galleri. Dette ledet til en rekke større utsmykkings oppdrag, blant annet for Holmenkollen Park Hotel i Oslo, Rena leir og langrennsarenaen under Lillehammer-OL i 1994. På denne tiden hadde hun flyttet opp til Østerdalen, der hun kjøpte seg et avsidesliggende småbruk med boog driveplikt. Hun hadde lam og høner, dyrket all maten selv, og designet møbler laget av bjørk og tettvokst furu som hun selv felte og finforedlet fra egen skog.

NINA I ØDEMARKEN – Det var knalltøft. Jeg brukte mine beste år der i ødemarken, med utedo og utedusj, og kjelleren

full av grønnsaker som egnet seg for vinterlagring. Livet var bare helt fantastisk! Men herregud, jeg bodde jo i ødemarken alene. – Butikken gikk bra? – Jeg hadde verkstedet mitt. Folk sa at jeg måtte være gal, som ville bo der i ingenmannsland, men jeg tenkte at dersom jeg skal få til det jeg drømmer om, så nytter det ikke å sitte på kunstnerkafé i Oslo. Du må jobbe, jobbe og jobbe. – Hvordan var det å drive gård der? – Det var hardt arbeid. Jeg måtte sikte og sile morenejorden; det føltes som om jeg dyrket småstein på tundraen. – Du var litt som Isak Sellanrå, da? – Jeg hadde i hvert fall stor glede av å lese Markens grøde. Frostnettene begynte allerede i august, men jeg fikk frem både ruccola og aspargesbønner, til tross for den korte vekst sesongen. Grønnkål og rosenkål kunne stå ute selv når det var frostnetter; det var som å ha de i dypfryser.

AFRIKANSK KUNSTHÅNDVERK: 1: Flere av butler-statuene, hugget ut i helfigur, har svært uttrykksfulle dyreansikter, som denne sørgmodige sebraen. 2: Nina von Hirsch setter sammen gullplett fra Gullkysten og afrikanske glassperler («trade beads», tidligere brukt som valuta) til vakre smykker. 3: De fargesprakende afrikanske tekstilene inngår i hennes egne design av klær, møbler og puter. (Alle foto: Øyvind Toft).

– Jeg føler meg heldig som har en lidenskap og en interesse som jeg kan leve av, som gir meg glede, og som også kan være til glede for andre. SOLGTE GÅRDEN Av lammene laget hun pinnekjøtt og fenalår, mens hønene fikk leve til de døde av seg selv, eller til hønsehauken tok dem, siden hun hadde de kun for eggene. De ble foret med matavfall fra kjøkkenet, unntatt ting som hun hadde brukt egg i. – Jeg ville ikke tvinge dem inn i kannibalisme, sier hun. Hønsehauken kom ofte når solen stod høyt på himmelen, slik at hønene ble blendet når de så opp; da slo hun på et grytelokk, som var signal om at de måtte gå inn. – Jeg hadde et annet lokk med en annen klang som jeg slo på når de skulle få mat. – Hvorfor solgte du gården? – Mest fordi jeg fant ut at datteren min burde få gå på skole i en by. Jeg valgte Trondheim, der

jeg allerede hadde hatt noen vellykkede utstillinger på Kunstindustrimuseet. Til å begynne med pend let jeg; det var litt vanskelig å gi slipp på vill markslivet. Det er likevel godt å vite at landbruk er noe som jeg kan, og som jeg kunne tatt opp igjen. Det føles litt som å ha penger i banken.

BUTIKKEN I SKOSTREDET Nå har vi snakket lenge, slik det gjerne blir når du treffer et menneske som har en hel bok inne i seg, eller mer, og som snakker anekdotisk, med store håndbevegelser og tilstedeværelse i alt hun forteller. Men dette er en avisartikkel, og det er på tide å gjøre en lang historie noen kapitler kortere. – Når fikk du ideen til et afrikansk verksted? Hvordan begynte det? spør jeg, med en baktanke om å pense inn på butikken hennes i Skostredet.

– Det går tilbake til da jeg bodde der. Slike ideer og tanker var uunngåelige hver gang jeg så på alt det fantastiske håndverket som foregikk i skeive skur og i skyggen av store trekroner. Da jeg fikk et større utsmykkingsoppdrag i Trondheim, satset jeg og realiserte dette. Jeg begynte med 4-5 menn, som siden har blitt til 18 menn og kvinner fordelt på systuer, metall- og skinnverksted. Etter flere utstillinger og prestisjefylte utsmyk kingsoppdrag oppdaget hun at det var mulig å trekke linjer fra det tradisjonelle norske uttrykket, og strekke det over mot andre kulturer. – Det som er så spennende med håndverk, er at vi kan så og si snakke et felles språk gjennom hendene, og finne sterke fellesnevnere i uttrykkene.

NORSK FOLKLORE I AFRIKA Ser du opp i taket på de enorme mosaikkdekorene i moskekuplene i Iran, kan det godt være at du finner selburosen. Menneskene har alltid vand ret, utvekslet og delt uttrykk fra egen kultur. – Jeg liker å tenke at det gjør jeg også, sier Hirsch. – Det var spesielt kjekt da jeg fikk i oppdrag å BERGENSMAGA SINE T

I EN ANNEN KULTUR: 1: Nina von Hirsch sammen med dagvaktholdet utenfor der hun bor i Accra. 2: Leder av Bergen næringsråd, Marit Warncke, besøkte det afrikanske verkstedet i høst. 3: Etter mange år har Nina von Hirsch endelig blitt godkjent av de eldste i bydelen Nima, slik at hun får innpass til å handle inn de unike varene de selger der. (Alle foto: Privat)

utsmykke foajeen på det tradisjonsrike Fretheim Hotell i Flåm. Der laget vi flerfoldige friser med utskjæringer tuftet på sognekulturen, bunaden og stavkirker. Disse ble laget under stekende bølgeblikk på det lille verkstedet hennes i Accra (Ghana), der hun, uten elektrisitet, jobber sammen med dyktige håndverkere fra Elfenbenkysten, Ghana, Mali og Burkina Faso. – Vi kjenner hverandre godt, og i de siste 16 år har vi samarbeidet og utviklet gode og innovative design bygget på allerede eksisterende uttrykk fra subsaharisk Afrika, forteller hun. – Men da jeg kom drassende med en hel masse bilder og skisser av sognebunader, portaler og åpninger fra stavkirker og nærbilder av bunads søljer, og fortalte at min kultur også hadde stase lige klær og smykker ment for tradisjoner og seremonier, ble det knyttet enda sterkere bånd mellom oss. Hennes afrikanske kollegaer syntes det var fantastisk å få lage norsk folklore i tett samspill med det afrikanske. Hotellveggen de laget ut

BERGENSMAGASINET

smyk ning for er 19 meter høy, og det ferdige arbeidet hadde en nettovekt på tre tonn da det ble fraktet hjem til Norge.

HALVE ÅRET I GHANA – Hvor ofte besøker du ditt afrikanske verksted? – Jeg har hatt to årlige produksjonsturer i året, og da blir jeg noen måneder hver gang. Nå, etter at jeg åpnet butikken her i Skostredet, blir det ikke mer enn én reise, men da er jeg gjerne borte et par måneder. Det er tydelig at dette er noe hun går inn for med hele seg, enten det handler om kjærligheten til håndverket, til kulturen eller til landskapet og vennligheten hun møtes av i Vest-Afrika. – Se her, sier hun, og stryker hånden over et rundt, svart og svært solid utseende bord. – Det er hugget ut av ett trestykke, et arbeid som tar 6-7 uker. Jeg har så dyp respekt for disse håndverkerne. Dette er det siste stedet på jorden der du får utført et slikt arbeid. Dessverre er dette en utdøende kunst, så det du ser her i butikken min i dag, er nok morgendagens antikviteter.

ET UTDØENDE HÅNDVERK – Du har også noen praktfulle fargesterke tekstiler. Har du verksted for disse også? – Nei, men jeg har funnet frem til noen små verksteder som farger og designer tekstil på den gamle måten, uten elektrisitet og moderne hjelpe midler, sier hun. – Jeg frykter at dette er en kunnskap som vil forsvinne, og gjør så store bestillinger som jeg kan av de fargene og uttrykkene som jeg vil ha. Det føles godt å kunne å oppmuntre kvinnene som lager de fantastiske trykkene på vestafri kansk bomull, for så å kunne ta disse fargesprakende juvelene med hjem, og finforedle dem til produkter for norske hjem. Hun driver nå butikken Galleri Shop i Sko stredet på andre året, etter å ha flyttet hjem til Bergen i 2014. – Tar du fortsatt større oppdrag? – Ja, for all del. Jeg gjorde mye av det i Trond heim; også i mindre format der jeg hjalp folk til å se eget interiør på nytt, og tilføre litt om ønsket. Det gjør jeg fortsatt; jeg har blant annet

FRA IDÉ TIL FERDIG ARBEID: 1: – Jeg tok med bilder og skisser av sognebunader, portaler og åpninger fra stavkirker og nærbilder av bunadssøljer, forteller Nina von Hirsch om oppdraget med å utsmykke foajeen på Fretheim Hotell i Flåm. 2: Frisene ble laget av lokale håndverkere i Accra. 3: Foajeen på Fretheim Hotell etter at frisene er kommet på veggen. 4: Nina von Hirsch sammen med sitt afrikanske håndverker-team. (Alle foto: Privat).

– Jeg brukte mine beste år der i ødemarken, med utedo og utedusj, og kjelleren full av grønnsaker som egnet seg for vinterlagring. Livet var bare helt fantastisk!

laget to store gallionsfigurer til Grieg-Gaarden og interiøret til to av byens Escalón-restauranter, en vinbar og flere private oppdragsgivere.

HVORFOR? HVA? Et møte med denne engasjerte bergenskunstneren er en overveldende opplevelse, så overveldende at vi ikke kommer på å stille de obligatoriske «hvor for» og «hva» før helt mot slutten av intervjuet. – Hvorfor gjør du alt dette? Hva er det som driver deg? – Glede. Det gir meg enorm glede. Jeg glem mer hvilken dag eller uke det er og hva klokken er. Alt flyter sammen, det er hobby, det er jobb, det er lidenskap. – Du har ikke tenkt på å trekke deg tilbake, da, og la andre overta? – Ikke et øyeblikk; jeg kommer aldri til å pensjo nere meg. Jeg føler meg heldig som har en lidenskap og en interesse som jeg kan leve av, som gir meg glede, og som også kan være til glede for andre. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA NINA VON HIRSCH Utsmykkings-CV • Bystyrehallen på Lillehammer (1990) • Møre og Romsdal offentlige bibilotek (1991) • Kunstindustrimuseet i Trondheim (1991) • Den norske paviljongen til Verdensutstillingen i Sevilla, Spania (1992) • OL på Lillehammer (1994) • Den norske ambassaden i Irland (1994) • Soria Moria i Oslo (1994) • Holmenkollen Park Hotel, Oslo (1994) • Grieg-Gaarden i Bergen (1996) • Nord-Østerdalsmuseet, Hedmark (1996) • Reitan-gruppens konferansesenter (2001) • Ricks i Trondheim (2005) • Høieggen Gaard i Trondheim (2008) • Svebergtunet konferansesenter i Malvik (2009) • Fretheim hotell i Flåm (2012) BERGENSMAGA SINE T

Armbånd, Calvin Klein [Mestergull] 1.045,-

Klokke, Daniel Wellington [Mestergull] 1.549,-

Votter, Superdry [Infinity] 350,-

Kur, shampo og olje, Kérastase [Visit] 370,-

Smykke, Syster P [Floyd] Fra 299,-

Tøfler [VIC] 599,-

Julefeiringen står for døren, og butikkene våre er fylt med de flotteste gaver til liten og stor. Kanskje finner du en liten gave til deg selv også?

Briller, Tom Ford [Interoptik] 3.050,- Kjole, Armani [René] 2.699,- Smykke [H&M] 99,- Sko [Skoringen] 399,Veske [Bik Bok] 599,- Briller [Interoptik] 3.155,- Sko [Skoringen] 1.099,-

BH [H&M] 99,- Truse [H&M] 99,-

GRATIS parkering under tak

Jakke, Haglöfs [XXL] 1.999,-

Lancôme Subtile Blush [KICKS] 395,Armbånd [Bjørklund] 798,-

TIL HAN & HENNE

Skjerf, [Days Like This] 299,-

Helenas hemmelighet 332,Kaninjegeren 349,[Boklageret]

Leppestift, Shiseido [VITA Exclusive] 305,- Veske [MyBag] 299,Kjole [Day Birger et Mikkelsen] 2.599,- Anheng i 9k gull [Bjørklund] 898,- Sko [Day Birger et Mikkelsen] 2.599,-

Essence de parfum J'adore 40 ml, Dior [VITA Exlusive]

1.165,-

Veske [Day Birger et Mikkelsen] Ever Bloom, EdT 50 ml, Shiseido [VITA Exclusive] 665,Hettegenser [Bik Bok] 249,Skinnveske [Day Birger et Mikkelsen] 1.899,Joggebukse [Bik Bok] 249,-

899,-

Mascarasett, Esteé Lauder [VITA Exclusive] 310,-

Støvletter, B&Co [Skoringen] 799,-

Bukse, Scotch&Soda [East West] 1.099,Skjorte, Extended [East West] 800,Jakke [VIC] 2.499,Skjerf, Polo Ralph Lauren [Hans H.] 799,Sko [Åsane Sko] 899,-

Vi har LANGÅPENT i desember

Toalettmappe, Samsøe [East West] 999,-

Caps, Les deux [Instinct Menswear] 400,-

Shampo & balsam, Eleni & Chris [Nikita] 349,-

Brennende skip 349,Ekte amerikanske jeans 332,[Boklageret]

Jakke, Bergans Sauda down [XXL] 2.999,- Bambull [Enklere Liv] fra 299,- Sko, GaitLine [Enklere Liv] 1.999,-

Bukse [Selected] 899,95 Skjorte, Ralph Lauren [René] 998,- Genser [René] 1.399,- Jakke [Selected] 1.499,95 Skjerf [VIC] 599,Briller [Interoptik] 3.155,- Sko [Skoringen] 1.099,-

Morgenkåpe [VIC] 1.299,Skjerf, Jean Paul [VIC] 499,-

Antrekk fra Tiger of Sweden [Instinct Menswear] Klokke, Gant [Bjørklund 1.990,-

butikker og spisesteder

Øretelefoner, Marshall Monitor [Telia] 1.599,-

Dior Sauvage EdT 60 ml [KICKS] 630,-

iPhone 7 [Teknikkspesialisten]

Veske [MyBag] 599,-

Ørepynt [H&M] 99,Kjole [Floyd] 1.699,Sko [Day Birger et Mikkelsen] 2.599,-

Med ønske om en riktig fin jul!

Skjorte [Selected] 499,95 Genser [Selected] 399,95 Boksershorts 2 pk, Muchachomalo Klokke, Police [Bjørklund] 2.198,[Instinct Menswear] 499,-

DITT KJØPESENTER I HJERTET AV ÅSANE Skjorte [Cubus] 299,-

www.horisont.no

GRÜNDEREN

STYRER BUTIKKEN: De tre som styrer butikken i dag har knapt hatt tid til å tenke på annet enn ølbrygging siden de produserte det første vinterølet i 2013. Fra venstre: Jens Eikeset, Gahr Smith-Gahrsen og Morten Dale

1 8

BERGENSMAGASINET

– DEN BESTE SMAKEN ER MERSMAKEN En flaske øl fra 7 Fjell skal være smaksrik, men også ha raffinement. – Vi kaller det for drikkbarhet, sier bryggerimester Gahr Smith-Gahrsen

åndbryggeriet på Bønes har opplevd en formidabel vekst på knappe tre år. Fra å produsere 50.000 liter med øl i 2014, nærmer de seg nå det ti doble. På samme tid har omsetningen økt fra 2,3 millioner i 2014 til 16 millioner i år, og antall ansatte fra tre til 12. Det hele begynte med at to venner hadde en løs samtale på byen om å starte en bryggeripub, der de laget sitt eget øl. Ideen om egen pub holdes fortsatt levende, men da blir det som del av bryggeriet i Fjellsdalen 5. De tre som styrer butikken i dag har knapt hatt tid til å tenke på annet enn ølbrygging siden de produserte det første vinterølet i 2013.

DEN NYE VINEN – Hansa er fortsatt bergenspilsen, men den er ikke lenger bergensølet, sier styreleder Morten Dale, som møter Bergensmagasinet sammen med sine to nærmeste kollegaer; daglig leder Jens Eikeset og bryggerimester Gahr Smith-Gahrsen. – Folk er i dag mer opptatt av kvalitet, og er vil lige til å betale mer for god smak. Se på Bondens marked, som omsetter for en halv million på en god lørdag. Øl er blitt den nye vinen, der folk skjenker i skikkelige glass og med riktig temperatur. – Vi har sett en forflytning fra det å drikke for effektens skyld til det å drikke for smaken, legger Jens Eikeset til, mannen som opprinnelig disku terte ideen sammen med Steinar Knutsen (som senere trakk seg ut). Morten Dale kom inn fra finanssiden. Han jobbet den gangen med økonomiforvaltning og kjøp og salg av aksjer. Han satte seg ned med de to gründerne, og hjalp dem med å sette opp en skikkelig markedsplan. Selskapet ble stiftet i juni 2013. Samtidig fikk de hentet inn Gahr SmithGahrsen, som allerede var en anerkjent og pris vinnende brygger. Han er selvlært, og er egentlig lærer, med hovedfag i engelsk.

INGEN FASITSVAR – Jeg har drevet med hjemmebrygging i 25 år, forteller han. – Det begynte med at jeg leste noen bøker på begynnelsen av 90-tallet. Jeg var også en av de første som ble med i hjemmebryggerforeningen Norbrygg, som feirer 20-årsjubileum til våren. Medlemsnummeret mitt er 16. – Hva er det viktigste rådet du vil gi til andre hjemmebryggere? – Konsentrer deg om gjæring. Det gjentar jeg til det kjedsommelige.

– Hvor lenge skal brygget gjære? – Fasitsvaret på det er at det ikke finnes et fasitsvar. Du må lære gjæren du bruker å kjenne. Skal du lage godt øl, må du ha kontroll på gjæringen. Det går ut på ett. Husk også å holde utstyret rent. For 7 Fjell er det etter hvert blitt mye utstyr å holde kontroll på, og de tre er skjønt enige om at det meste av tiden går med til rengjøring.

BEDRIFTEN VOKSER – En god ting med å jobbe i denne næringen, er den åpenheten som finnes i miljøet, sier Dale. – Her er ingen hemmeligheter; vi kan spørre hverandre til råds, bekrefter Eikeset. – Nylig var vi på Ægir for å se på en sentrifuge som vi har tenkt å anskaffe oss. De håper at dette er en åpenhet som vil ved vare, til tross for den veksten som foregår nå. For med vekst kommer økende konkurranse. – Kommer dere til å flytte til større lokaler? – Nei, vi blir her så lenge det er mulig. Vi begynte med 500 kvadratmeter, og har nå 1400. Planen er å utvide med ytterligere 400 kvadratmeter. – Dere har en fin logo. Hvordan ble den til? – Rett og slett ved at Tom Egil Olsen i brand ingbyrået Kind ringte oss. Han hadde lest om oss i avisen, og syntes at vi hadde et kult konsept. Tankegangen er ganske enkel; logoen er utformet som en flaske eller et ølglass som står på hodet.

STORT SORTIMENT 7 Fjell lager over 40 ulike produkter, hvorav rundt 20 øltyper i fast sortiment, medregnet sesong ølene og de som bare selges på Vinmonopolet. – Hadde det ikke vært bedre å konsentrere seg om noen få? – Gu’ kor kjedelig det ville vært, utbryter Eikeset. – Rent produksjonsteknisk ville det vært bedre med noen få typer. Men vi liker nye øl selv, og synes det er moro med bredde og variasjon. – Tanken er å få frem noen produkter litt utenom det vanlige. Da må vi prøve oss litt frem, sier Smith-Gahrsen. Du kan lage mye ulikt øl med små variasjoner. Hvordan det smaker til slutt, avhenger av opp skriften og til dels prosessen. 7 Fjell-bryg geren prøver seg frem med 15-20 typer malt, ulike krydder og tørket frukt/bær, blant annet, tama rin, mango, sitron, grapefrukt, lime, pasjonsfrukt, rips, bringe bær, bjørnebær, te, lichi, aprikos, koriander, kamille, chili og pepper.

BERGENSMAGA SINE T

FEM SORTER TIL JUL: Planen er å skilte med syv sorter juleøl. Inntil da har de en ny type av året som rett og slett heter Syv sorter. Navnet skriver seg fra at dette er et øl brygget på syv typer mat.

HÅNDBRYGGET JULEGAVE: Ølkassen i tre er tegnet av Jens Eikeset, kommer i to størrelser, og er produsert av attføringsbedriften Signo Dokken.

SYV SORTER TIL JUL – Og i juleølet bruker dere vel nellik? – Hehe. Vi kan gjerne ha med litt nellik inn i bryggeriet, så lenge den blir liggende på benken, og ikke kommer i kontakt med ølet. De produserer flere ulike typer juleøl. Tallet burde vært syv, og blir det nok også. Det mest populære juleølet deres heter rett og slett 7 sorter. Navnet skriver seg fra at dette er et øl brygget på syv typer malt. – Det skulle vært på syv prosent også, men endte på 6½, sier Eikeset.

BERGENSMAGASINET

HUMLE OG MALT: Ølets to sentrale ingredienser er malt (korn som har begynt å spire før det er tørket) og tørkede og oppmalte «kongler» fra planten humle.

De andre juleølene heter Sinterklaas, Vinter, Grevinnen og Hovmesteren, i tillegg til at de lager Sludd og Slaps for Gulating. For konsu menten kan det da være viktig å minne om at det ikke er nødvendig å smake alle seks sortene på samme dag. – Hvilket øl er du mest fornøyd med, hvilket regner du for ditt mesterstykke? – Mange spør om det, men jeg har ikke noe godt svar, sier Smith-Gahrsen. – Vi er blitt enige om å si Småtøs bare for å si noe. Det beste ølet er det som er helt nytappet.

Jeg er veldig fornøyd med Ulriken, som er et lett drikkelig og tørt øl. Dette er en såkalt dobbel IPA, med alkohol styrke på 8½ prosent. Det selges derfor kun på Vinmonopolet. IPA står for India Pale Ale, en øltype preget av mye humle, noe som gir en bitter og veldig fruktig smak. – Har dere mørkt britisk øl i sortimentet? – Ja, vi har noen. Eiffeltårnet er en kraftig stout. Den har fått navnet etter masten på Rundemanen, og er i så måte den litt sterkere storebroren til vår øltype med samme navn, forklarer Dale.

EN SKÅL FOR 7 FJELL: – Det viktigste er at du lager et produkt som folk skal kunne nyte, sier bryggerimester Gahr Smith-Gahrsen (midten), som gjerne tar en skål for arbeidsplassen sammen med Morten Dale (til venstre) og Jens Eikeset.

BERGENSINSPIRERTE NAVN – Navnene, ja, Dere har morsomme navn på de ulike øltypene, alle med en eller annen henvisning til Bergen. Hvordan kommer dere på disse? – Å, det er alle mulige prosesser. Han som nå er salgssjef foreslo Småtøs. Han kom med det allerede før han var ansatt, sier Eikeset. – Dermed var det lett å følge opp med Kjua gutt, legger Dale til. – Flere av navnene kom helt av seg selv, sier Smith-Gahrsen, og regner opp alle som er opp kalt etter byfjellene og andre steder i Bergen: Mon Plaisir (pale ale), Gamlehaugen (old ale), Fløien (IPA), Ulriken (dobbel IPA), Løvstakken (hveteøl), Lyderhorn (svart saison, som er en belgisk øltype) og den nevnte Rundemanen. Sandviksfjellet og Damsgårdfjellet er ikke laget ennå, men de kommer nok, dersom bryg geriet skal kunne leve opp til navnet. De lager også egne øl på bestilling. Festspillene har fått et eget øl, signert 7 Fjell, det samme har Filhar monien, som bestilte et eget jubileumsøl til 250-årsfeiringen i fjor. – Det sier litt om hvordan forholdet til øl har forandret seg. De kom endatil ut og spilte en fanfare da ølet ble brygget, forteller Dale.

– Øl har gjort en klassereise fra arbeiderklasse til høykultur, mener Eikeset.

SKAPT FOR Å NYTES – Har det hendt at noe har gått galt under bryggingen? – Alle opplever det. De som hevder at de aldri har problemer, har enten hatt sykt mye flaks eller så lyver de, sier Smith-Gahrsen. – Enkelt sagt så finnes det to typer bryggerier; de som har dumpet øl og de som kommer til å gjøre det. Godt øl er noe du også lett kan lage hjemme, med råvarer som er relativt enkle å anskaffe. Samtidig er det mer knyttet til dette enn bare selve drikken. Øl er historie og kultur, og ikke rent lite vitenskap. – Jeg vil heller ha en tilbakemelding fra folk som synes ølet vårt smaker godt enn en halv studert analyse, sier bryggerimesteren, som for tjener det siste ordet i dette intervjuet. – Hvis folk nyter det, så er det bra.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

FAKTA Småskalaøl på vei opp Ølsalget i Norge har utviklet seg slik de siste fem årene (tall per oktober 2016): Markedsandelen for småskalabryggerier: 2010: 0,68 % (1.658.307 liter) 2011: 1,09 % (2.654.766 liter) 2012: 1,60 % (3.133.150 liter) 2013: 2,17 % (3.825.221 liter) 2014: 2,88 % (6.884.060 liter) 2015: 3,59 % (8.552.543 liter) 2016: 3,91 % (8.104.541 liter) Totalt ølsalg (ifht. foregående år): 2011: - 3,6% 2012: - 1,9 % 2013: + 1,5 % 2014: + 2,9 % 2015: + 1,2 % 2016: + 6,4 % Tilsvarende tall for småskalabryggeriene (som inngår i tallene over): 2011: + 26,1 % 2012: + 54,0 % 2013: + 37,5 % 2014: + 40,4 % 2015: + 25,5 % 2016: + 19,2 % Kilde: Bryggeri- og drikkevareforeningen / www.drikkeglede.no

1 0 0 0 - V I S AV G AV E I D E E R !

S OS

RÅ

PÅ

advent og jul!

Her bugner det av

E R N E N KE IN

ider Åpningst 2-16: tom 23/1 10-20 redag Mandag-f -18 lørdag 10

2-18

søndag 1

Bergen Kristne Grunnskole

Barne- og ungdomsskole forankret i kristne verdier Kontakt oss for skoleplass 2017/2018

LÆRING

OPPLEVELSE

Velkommen til en trivelig julehandel!

Løiten Lys Bergen

Fjøsangerveien 207, tlf 55318001 www.loiten-lys-bergen.no Åpningstider tom 23/12-16: Mandag-fredag 10-20, lørdag 10-18, søndag 12-18

www.bkgs.no

NYE

PEUGEOT

3008 SUV

KOMFORT MØTER TEKNOLOGI

FRA

299.900,NYSKAPENDE TEKNOLOGI / ADAPTIV CRUICE CONTROL / FOCAL PREMIUM HIFI-SYSTEM

En høyteknologisk bil hvor kompromissløs design og kvalitet er kombinert for å gi deg en helt unik kjøreopplevelse. Pris er inkl. frakt og leveringsomkostninger levert Bergen. CO2 utslipp fra 104 -129 g/km. Drivstofforbruk blandet kjøring fra 0,40 - 0,58 l/mil. Forbehold om trykkfeil. Bildet er illustrasjonsfoto og utstyr kan avvike.

Du grønne glitrende tre(pyton) Årskort på Akvariet er den perfekte julegave: En nær-dyr-opplevelse som kan gjentas så ofte man vil et helt år. Vi kan kanskje ikke love at du møter en juletrepyton, men vår ivrige trepyton kan du treffe hver dag. Alle med årskort får mange gode ekstratilbud, rabatterte biletter til venner og invitasjoner til spesielle arrangementer, mm. Et årskort varer ett år fra dato til dato. FORELDREÅRSKORT. Med dette kan to navngitte foreldre bruke kortet (én av gangen). Et foreldreårskort må kjøpes i sammenheng med et eller flere årskort for barn. Dette er en gave både barn og voksne garantert har glede av! Årskort kjøpes i gavebutikken.

Årskort på Akvarievtarer

som - presangen e jul... helt til nest

akvariet.no

Kia cee‘d sw

En sporty overraskelse full av utstyr

VINTERHJUL OG METALLIC LAKK

INKLUDERT I PRISEN!

Fra 237.200,Kia cee’d er fullpakket med smarte løsninger innen teknologi, utstyr og sikkerhet. Foruten gode kjøreegenskaper, har cee’d et komfortnivå preget av ergonomiske løsninger og høykvalitets materialvalg. Med på kjøpet får du Norges beste nybilgaranti på hele 7 år. Veil. priser inkl. frakt og lev.omkostninger (kr. 7.500,-) levert Drammen. Lokal frakt samt årsavgift tilkommer. Forbehold om trykkfeil og avvik fra avbildet modell. CO2-utslipp fra 94 g/km, forbruk fra 0,36 l/mil v/bl. kjøring. Tilbudet gjelder 2016-modeller så langt lageret rekker.

BOS Bergen avd. Åsane, Liamyrene 3, 5132 Nyborg. Tlf. 55393160 www.bosasane.no BOS Bergen avd. Minde, Kanalv. 51, 5059 Bergen. Tlf. 55205400 www.bosminde.no

STAR GIFT!

50 % No7 Ladies Perfect Gift

på alle våre julegaver!

Boots apotek Fyllingsdalen

Boots apotek Nestun

Folke Bernadottesvei 52, tlf: 55 17 55 00

Østre Nesttunvei 16, tlf: 55 13 12 60

Boots apotek Kilden

Boots apotek Sandsli

Kilden senter, tlf: 55 98 30 80

Aurdalslia 14, tlf: 55 99 12 60

Boots apotek Laksevåg

Boots apotek Spelhaugen

Kringsjåvn. 83/89, tlf: 55 94 71 20

Krokatjønnv. 11a, tlf: 55 17 60 10

Boots apotek Loddefjord

Boots apotek Bryggen

Vestkanten Loddefjordvn. 2, tlf: 55 93 18 80

Vetrlidsalmenningen 11, tlf: 56 12 54 00

nå kun kr 249,før kr 499,-

3 for 2 – vi spanderer det rimeligste produktet. Stargift gjelder kun 15.12.16 - t.o.m. 24.12.16 eller så langt lageret rekker. Kan ikke kombineres med 3 for 2 tilbudet.

VESKE MED BEKKALOKK Renate Stormark fikk en ide da hun stirret ned på et bekkalokk på Bryggen. Nå satser hun alt på Bergen Brand. RASK FORGRENING: Konseptet Bergen Brand startet med en toalettmappe av høy kvalitet, og forgrenet seg raskt til å inklu dere håndvesker, clutcher, lommebøker og PC-mapper. I sommer åpnet gründer Renate Stormark sin egen veskefabrikk i Tyrkia.

– Italienerne er jo kjent for å ha høye krav til mote og kvalitet på lærproduktene sine, så dette ser jeg på som en fjær i hatten, smiler Renate.

ÅPNET EGEN FABRIKK I sommer åpnet Renate sin egen frabrikk i Alanya i Tyrkia, hvor familien også har leilighet. Fabrikken driftes av hennes tyrkiske agent og produksjonsansvarlige, Turan Özden. – Vi opplevde dessverre å bli rundlurt av en fabrikk der nede som aldri leverte en stor bestilling til oss, så da tenkte vi at det var best å åpne vår egen fabrikk, sier Renate. De gangene Renate ikke selv er på plass i Tyrkia for å jobbe med nye produkter, kan det, med ulike språk i forskjellige lan, bli litt problemer med kommunikasjonen.

BERGENSK LOGO: Bergen Brand sin logo er inspirert av et bekkalokk på Bryggen. Flere av de håndmalte lærprodukt ene har også et tilheng med motiv fra fasaden på et bryggehus.

– Vanligvis lager jeg en grov skisse og forklarer videre hva jeg ønsker, mens Turan, som er flink ere til å tegne enn meg, perfeksjonerer skissen. En gang diskuterte vi et nytt design over telefon, og det ferdige produktet ble helt gal, ler Renate.

BRUKES AV SUPERMODELL

a veskegründer Renate Stormark var medeier av et parfymeri på Vestkanten Storsenter, opp levde hun at mange kunder ønsket seg toalettvesker av høyere kvalitet. På senåret 2014 avsluttet hun den tyve år lange parfymeri-karrieren, og satset alt på å etablere sin egen merkevare, Bergen Brand. Knappe to år senere er sortimentet utvidet fra toalettvesker til et bredt utvalg av håndvesker, clutcher, lommebøker og PC-vesker. – Jeg merket at det ble tøffere og tøffere å drive eget parfymeri mot de store parfymeri kjedene, og tenkte at jeg begynner jo å bli voksen, så nå er tiden for å satse, sier Renate.

INSPIRERT AV BEKKALOKK Inspirasjonen til den spesielle logoen fant Renate en

kveld hun var ute på en bedre middag på Bryggen. – Jeg stod utenfor Madam Felle og ventet på min mann, og så ned ved siden av meg. Der så jeg et typisk bergensk bekkalokk, og tenkte at dette må jo bli logoen, ler Renate. Flere av veskene utsmykkes med logoen på utsiden og med anheng av en bryggefasade på glidelåsen, men ikke alle. – For noen er det viktig at merket på det de går med er synlig, mens andre foretrekker mer anonyme ting. Stedene vi opplever at logoen er viktigst, er spesielt der hvor mange turister er innom, sier Renate. Bergen Brand er selges ved flere utsalgssteder. Fra butikken på toppen av Fløibanen har Renate fått vite at det særlig er italienere som er interes sert i veskene hennes.

Via Bergen Brand sin promotør, Børge B. Johannesen ved Widsith Entertainment, har merket allerede gjort en liten debut i moteverden. Blant kjente som har brukt hennes produkter, er den svenske supermodellen Marcus Schenkenberg. – Børge kjenner Marcus, men Marcus har ikke fått betalt for å bruke vesken, han bruker den fordi han så den og han likte den. Det er for meg en mye kjekkere tilbakemelding enn hvis jeg for eksempel måtte betale en blogger for å promotere en veske, sier Renate. I dag selges Bergen Brand sine produkter i en rekke utvalgte butikker over hele landet, så vel som i nettbutikk, og Renats sønn, Stefan Stor mark Taule, er markedsansvarlig. Hvorvidt hovedstaden ville sette pris på et så utpreget bergensk design og merkenavn, var Renate derimot litt usikker på i starten. – Men så tenkte jeg at hvis Tiger of Sweden kan gjøre det godt i Oslo, så kan Bergen Brand det også.

Tekst og foto: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

BEMANNINGSBYRAAET ØNSKER ALLE EN RIKTIG GOD JUL

I løpet av snart 5 år i Strandgaten og nyetablert kontor på Ågotnes i 2016 har Bemanningsbyraaet rukket å etablere seg som en solid rekrutteringspartner i regionen. Vi kan vise til en spennende kundeliste og kraftig vekst i løpet av kort tid. I Bemanningsbyraaet jobber alle rådgivere systematisk med å kartlegge våre kunders behov, rollen som skal dekkes og kandidatene som skal ansettes. Vi benytter Veritasgodkjente testverktøy i våre rekrutteringsprosesser. Vil du vite mer om hvordan vi jobber for å finne den rette kandidaten for din bedrift? Ring 480 75 500 eller ta kontakt via bemanningsbyraaet.no

SETTER FARGE PÅ BERGEN Livet er best i farger, mener ektepar og gründere Ralph von Minden og Elisabet Kolbrun Hansen. Først satte de farger på Bergen, nå står hele verden for tur.

TENKER BÆREKRAFT: – Planen vår er å spre bøkene over hele verden, og forankre dem lokalt ved hver destinasjon, sier Elisabet og Ralph (midten), her sammen med Valeriia Denisova og Ichih Lu.

enhøsten 2015 satte ekteparet Ralph von Minden og Elisabet Kolbrun Hansen seg mål om å skape en miljøvennlig og lokalt produsert fargebok av kjente motiver i Bergen. Knapt et år senere har de med konseptet Destination Colouring også laget fargebøker til Trondheim, Oslo og Island, og deres seneste prosjekt tar for seg Norge fra nord til sør. Nå planlegger de fargebøker med motiver fra resten av Skandinavia, Italia, Storbritannia, Taiwan og muligens Sør-Afrika - i første omgang. I gründerhuset Impact Hub på Bryggen møter Bergensmagasinet paret og deres to turnuskandi dater, Valeriia Denisova, (21) og Ichih Lu (26). I bygningens kreativt møblerte og sjarmerende skjeve etasjer venter hele gjengen i spenning på at trykkeriets bud skal dukke opp med kopier av den aller første utgaven av Destination Colouring Norway. For både Ralph og Elisabet har arbeidet med fargebøkene utviklet seg til en fulltidsjobb. Den opprinnelige ideen fikk Ralph en dag han var innom bokbutikken på flyplassen på Flesland. – Han som jobbet i butikken sa at han ville ha flere bildebøker av Bergen, og flere fargebøker. Da satte jeg og Elisabet de to ideene sammen for å utvikle en bok som kombinerte både bilder av Bergen og fargelegging, sier Ralph.

SATSET ALT Mens Elisabet fra før drev det visuelle kommu nikasjonsbyrået Kolbrun Retorikk AS, bestemte Ralph seg for å satse alt på deres nye konsept. Den opprinnelige visjonen om motiver fra Bergen hadde nemlig raskt utviklet seg i retning destina sjoner langt utenfor byens grenser. I fjor forlot Ralph sin stilling som CEO i selskapet Nordnes Verksteder for å jobbe med den nye ideen. Til utgivelsene opprettet paret Kolbrun Publishing under Kolbrun Retorikk AS, hvor Ralph i dag er forlagssjef. – Jeg ønsket å satse for fullt på denne ideen.

Men det er stor forskjell i inntekt fra da til nå, og omtrent alt vi tjener investeres rett tilbake i forlaget. Vi har jobbet utrolig hardt i denne perioden, og det har vært en reise for å få endene til å møtes, men det er verdt det for å kunne skape noe sammen, sier Ralph. – Ja, det gjelder bare å ikke bruke penger, ler sjefsdesigner Elisabet. Paret forteller at så langt har satsingen vært en lykkereise, med salg av fargebøker i alt fra turist butikker, kiosker og bokforretninger, til museer og på nett.

ITALIA NESTE Ved å knytte til seg dyktige tegneartister, har Ralph og Elisabet skapt motiver hvor en hver entusiastisk fargelegger kan ta for seg detaljert arkitektur og natur. Med hvert motivs opprinnelige fargebilde tilgjengelig i selve boken og i større versjon på nett, står man fritt til å gjenskape bildene i deres origi nale farger, eller slå seg løs med alle regnbuens farger. Det er kun fantasien som setter grenser. En by som nærmest er synonym med farger og fantasi, er Venezia, spesielt under det berømte årlige karnevalet. Om et par måneder reiser turnuskandidat Valeriia, som er fra St. Petersburg i Russland, til Italia for et semester, og ønsker i forbindelse med dette å gjøre research for for lagets første fargebok med italiensk tema. Venezia er en het kandidat. Men først gjelder det å knytte til seg lokal kunnskap. Dette er spesielt fordi en stor andel av markedet de ønsker å nå på hvert sted, er lokal befolkningen. – Vi forstår viktigheten av at visse motiver, for eksempel en historisk bygning, kan vekke negative assosiasjoner for lokalbefolkningen som vi ikke er klar over. Det er derfor veldig viktig at vi gjør skikkelig god lokal research, og det er en stor fordel at Valeriia, med sin relevante utdannelse, faktisk skal ned dit, sier Elisabet.

VIKTIG MED LOKAL RESEARCH Fremover blir det turnuskandidat Valeriia som skal undersøke hvordan og i hvilken rekkefølge Destination Colouring skal ekspandere inter nasjonalt. Valeriia tar master i internasjonalt management ved Handelshøyskolen i Bergen, og er enig i parets bedriftsfilosofi. – I tillegg til den lokale researchen, er det også viktig at vi finner lokale og miljøvennlige trykke rier som kan bidra til Ralph og Elisabet sin etiske visjon, hvor de involverte blant annet får rettfer dig lønn for arbeidet. Denne typen prioriteringer er hovedgrunnen til at jeg ønsker å jobbe med dette konseptet, sier Valeriia. Ichih, som er fra Taipei i Taiwan og studerer til mastergrad ved Kunst -og designhøgskolen i Bergen, har bidratt med design og tegninger til Destination Colouring Norway. – Det er en dyrebar ting at vi bryr oss om så mange aspekter som mange andre selskaper ikke tenker på, sier Ichih.

FARGEBØKER TIL BARN I tillegg til fargebøkene, kan motivene kjøpes og fargelegges i form av postkort, bokmerker og linjaler. Ralph og Elisabet håper etter hvert å kunne produsere miljøvennlige fargestifter og fargeblyanter til Destination Colouring-serien, men først skal det lages fargebøker til barn. – Vi vil forenkle de mer kompliserte bildene som vi allerede har, slik at for eksempel i motivet av Fløibanen kun er selve vognen som skal farge legges. Når det gjelder fargestifter, så leter vi etter materialer som kan klassifiseres som miljø vennlige, kanskje noen der ute har noen tips til oss, smiler Elisabet. Paret håper at både produsenter og forbrukere aktivt skal velge å skape og kjøpe mer bære kraftige produkter når de tenker julegaver. Tekst og foto: Britt Embry

BERGENSMAGA SINE T

JULEGAVE TIL HUNDEN PÅ KJØPET

NÅ FÅR DU EN FLOTT GAVEPAKKE MED 4 POSER EDUC TIL HUNDEN VED KJØP AV MINIMUM 1,5 KG HUNDEFÔR FRA ROYAL CANIN. GJELDER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER. VERDI CA KR 100,–

ÅRETS ROYAL CANIN JULEKULE

ÅRETS ROYAL CANIN JULEKULE FRA PORSGRUND PORSELEN HAR MOTIVER AV BENGAL. DEN FÅR DU VED KJØP AV MINIMUM 1,5 KG KATTEFÔR FRA ROYAL CANIN. KOMMER I BEGRENSET OPPLAG. GJELDER SÅ LANGT BEHOLDNINGEN REKKER. VERDI KR 199,–

Felleskjøpet Fôr og Fritid Oasen senter. Folke Bernadottesvei 52, 5147 Fyllingsdalen. Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

FÔR & FRITID

VI HAR UTVIDET SORTIMENTET TIL HUND OG KATT MED ROYAL CANIN

Felleskjøpet Fôr og Fritid Oasen senter. Folke Bernadottesvei 52, 5147 Fyllingsdalen. Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

FÔR & FRITID

NORGE RUNDT I 40 ÅR Med besøket i Gjerdrum under jubileumssendingen sist fredag, har distriktenes magasin vært rundt i alle landets kommuner.

40 år har Norge Rundt møtt hverdagsmen nesker som har noe spesielt å fortelle eller vise frem. Hvem er de, hva driver de med og hvor dan går de kledd? . Norge Rundt-redaksjonen har sett gjennom alle reportasjene som er laget, og de har notert seg både kjønn, alder og hvilke sysler de engasjerte menneskene rundt i landet har. Gjen nom fire tiår har seeren møtt til sammen 125.977 personer, herav 58.120 kvinner og 67.857 menn. 1794 reportasjer handler om folk som driver med kunst og håndverk; det dreier seg om alt fra spinning av hundehår til maling og ipad-kunst. 128 av dem det er laget reportasjer om, er tre skjærere, 1109 driver med natur og friluftsliv, 881 driver innen offentlige tjenester og veldedig het, 818 driver med dyr, 634 er samlere, oppfi n nere og andre entusiaster, herunder 22 traktor samlere, 615 driver med idrett og fysisk aktivitet, 576 driver med musikk, 510 er historisk interes serte, og 325 lager mat. Klesstilen har endret seg i løpet av 40 år. Til å begynne med brukte mange av dem Norge Rundt møtte slips, men på 80-tallet ser det ut til at capsen ble det mest populære klesplagget. Til sammen har seerne fått se 383 slips og nesten dobbelt så mange capser, i alt 747. 393 personer har hatt kjeledress på seg, og 29 har kombinert slips og strikkekofte. Frem til jubileet har redaksjonen laget 1673 sendinger som inneholder til sammen 10.223 reportasjer. Dersom alle Norge Rundt-program

mene ble sendt etter hverandre, uten pause, dag og natt, ville det tatt godt og vel en måned. De fleste menneskene Norge Rundt har møtt, bor i Oslo, Bergen og Trondheim, men folk i mindre kommuner er også godt representert. Her er noen eksempler:

• Stjørdal: 428 personer (fordelt på 47 reportasjer) • Trysil: 298 personer • Vindafjord: 268 • Lebesby: 8

Finn Tokvam, reisende programleder for Norge Rundt. (Foto: Kjell Jøran Hansen)

ENESTE BERGENSER I ANNO Christian Olowo er eneste bergenser i den nye sesongen av Anno, som har premiere på NRK1 2. januar.

FRA BERGEN: Christian Olowo (foto: Frank Foss / NRK/STRIX)

3 0

BERGENSMAGASINET

tter to sesonger med Anno lagt til 1700tallet, blir vi nå tatt med ytterligere 200 år tilbake i tid. Det blir mørkere og hardere i middelalderen. Året er 1537. Trondheim står i sentrum av et maktspill mellom konge og kirke, som kommer til å endre Norge for all ettertid. Midt i denne brytningstiden flytter de 14 Anno-deltakerne inn i bygården til Norges mektigste mann, erkebiskop Olav Engelbrektsson. Gjennom ti uker skal de leve og bo som sine forfedre, lære seg nye håndverk og jobbe seg opp i samfunnet, fra fattig til rik, fra lærling til svenn og mester. De må også kjempe for sin plass gjennom utfordrende turneringer og dueller, og hver uke må den som taper, forlate Anno. Anno har sesongpremiere på NRK1 mandag 2. januar kl. 19.45. Serien er på 30 episoder og sendes hver mandag, onsdag og fredag frem til finalen den 10. mars. Som i de to foregående sesongene er det Selda Ekiz som er programleder.

SPRELSKE JULETONER – Vi har fått med oss den store stemmen fra Kvinner på Randen, Elisabeth Moberg, sier Heidi Lambach fra duoen Lambach & Lund, som førstkommende mandag inviterer til julekonsert i Korskirken.

ambach & Lund er en bergensduo bestående av artistene Heidi Lambach og Chris Lund. De siste årene har de fått en stadig økende fanskare, og gjorde en svært vellykket konsert på Lille Ole Bull i april. På julekonserten i neste uke får de også selskap av pianist Vidar Eldholm (Sissel Kyrkjebø, Christine Guldbrandsen) og bassist Peter Sæve rud. Konserten heter Desember, inspirert av duoens nyskrevne julelåt med samme navn. – Dette er en soulinspirert låt om hvordan stressnivået øker når desember kommer. Et humo ristisk skråblikk på julehysteriet, forteller låt skriver Lambach.

JULEKONSERT I KORSKIRKEN: Lambach & Lund lover sprudlende julestemning og velsmakende overraskelser i Korskirken mandag 19. desember. (Foto: Åse Van Schaak)

SYNGER FOR BYMISJONEN – Ideen til Til deg kom en sein og sur høstkveld i oktober i fjor, ute på fortauet på vei hjem, forteller Marthe Wang (26) om sin nye singel.

un gikk hjem til pianoet og skrev låten ferdig, men endte til slutt opp med å ikke ha noe tekst på refrenget. – Ord kan både åpne og lukke, og jeg valgte å stole på at stemmen min, melodien og stemningen i låten forteller noe og har egenverdi i seg selv uten tekst. Jeg tror alle de personene jeg synger til, vet hva teksten på refrenget skal være, hver på sin måte, sier hun. Til deg brukes i Bymisjonens julekampanje «Gled en som gruer seg til jul», som er vist over 250.000 ganger på Facebook og og delt over 700 ganger. Marthe Wang kommer fra Bønes, der hun vokste opp i en musikalsk familie. Samtidig som hun fullførte videregående skole ved musikklinjen på Langhaugen, var hun første jazz student som ble tatt opp ved Griegakademiets Unge talenter. Etter dette startet hun på jazzlinjen ved Norges Musikkhøgskole, og fullførte studiet i 2014. Siden har hun jobbet med debut albumet, som slippes på Kirkelig Kulturverksted 3. februar.

BERGENSMAGA SINE T

NY PRAKTBOK OM BYFJELLENE – Bakgrunnen for boken var at jeg nummererte alle byfjellhyttene i til bruk for Redningstjenesten, sier Trygve Hillestad, som allerede har solgt ut førsteopplaget av boken «Byfjellene – mangfold og hytteliv».

odoni trykket først 2300 eksemplarer av praktboken. I løpet av 14 dager var alle gått ut fra lager, og det ble trykket opp 3000 nye. Disse er på vei til butikkhyllene nå. Trygve Hillestad har bak seg en lang yrkes karriere, der han har vært både fotojournalist i BA, regionleder for stiftelsen Norsk Luftambu lanse, informasjonsleder i politiet og jobbet med samfunnssikkerhet og beredskap for Falck Nutec, i Osterøy kommune og hos Fylkesmannen. Boken er blitt til «litt innimellom», som han uttrykker det, i løpet av de fire siste årene. – Det har vært et hobbyprosjekt, iblandet mye dugnadvirksomhet, sier han. – Jo Gjerstad har gjort en fantastisk jobb som forlagssjef, redaktør og medforfatter, og mange har bidratt med bilder.

Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Løvstakken, Ulrik en og Fløyfjellet. – Rundemanen og Sandviksfjellet henger mer sammen med Fløyfjellet. Der går du fra gatenivå via Fløyfjellet og opp til Rundemanen, og så ned igjen til Sandviksfjellet.

– Så Fløyfjellet, Rundemanen og Sandviks fjellet er som et Kinderegg, da? – Ja, du kan si det slik. Tekst og foto: Magne Fonn Hafskor

TIL INSPIRASJON – Er det en bruksbok? – Vel, den er litt for stor og tung til å ha med i ryggsekken. Den er skrevet mer med tanke på at de som liker å gå tur kan få mer kunnskap om Byfjellene, og at de som ikke bruker Byfjellene, kan bli fristet til å gjøre det, sier han. – Det jeg har skrevet om, er mangfoldet i Byfjellene, om ting folk kan oppleve og se på veien. Her er et historisk tilbakeblikk på Byfjel lene, det står om idrett, om hyttene og veiene, og om vannene – og deres betydning for Bergen by. Her står også en del om tradisjoner knyttet til Byfjellene, som de som går opp til Sandvikspilen hver 17. mai-morgen og heiser flagget presis kl. 07.

BYEN MED DE FEM FJELL – Er det riktig at det finnes syv byfjell? Går det te regnestykket egentlig helt opp? Han tenker litt før han svarer. – Dersom definisjonen på et fjell er at du går opp fra gaten og ned igjen på den andre siden, så kommer jeg til fem fjell, sier han, og regner opp

BOK OM BYFJELLENE: – Det å gå i Byfjellene er både tur, trening og terapi, sier Trygve Hillestad, som ikke har glemt allitterasjonens kunst fra tiden han jobbet i BA.

30 ÅR MED HØSTSTORMEN Godt over 200 gjester satte hverandre stevne på Høststormen i Rekstensamlingene 25. november.

H ET LYSPUNKT I MØRKETIDEN: – Verden og byen trenger slike åpne og varme møteplasser, sier Thorstein Selvik, her sammen med Høststormens arrangementskomité. Fra venstre: Lise Lotte Andersen, Viktor F. Larsson, Calle Hamre, Tone Gravdal, Thorstein Selvik, Vibecke Rolandsen, Catherine S. H. Robertson, Matilde Jensen-Brandal, Heidi Marie Sperre, Sarah Sleeman, Christian Foss og Lise Falch-Monsen. (Foto: Ole Kristian Olsen)

BERGENSMAGASINET

øststormen har vært arrangert hvert år siden 1986, og har sitt utspring fra det kreative studentmiljøet på NHH. – Dette er et sosialt knutepunkt mellom Bergen og Oslo, og en gigantisk dugnad med folk fra NHH fra Bergen - og fra Oslo, sier primus motor Thorstein Selvik, som kan opplyse at årets arrangement kunne skilte med gjester både fra England, Sverige og Danmark. Dræggens Buekorps, sangfenomenet Kim Wigaard Johansen, de lokale revystjerne skud dene Sandra og Tonje og singer/songwriter Tron Jensen stod for underholdningen, mens gjestene selv skapte kruttstemning under Sir Edvard Elgars Pomp And Circumstance.

VP I R SO UD EU LK L S J O N

mediaempire.no

Fast pris, mange muligheter

Eks. Du trenger omtrent 25 bilder i mĂĽneden. Oppdaterte bilder av produkter, nyansatte pĂĽ nettsiden, kampanjer og sosiale medier. Der kommer vi inn; med en mĂĽnedspris som dekker alle dine behov.

Opplev Island og Færøyene firmaturer • møter • kick-off • teambuilding

Styrk samholdet til ansatte, kunder eller forretningsforbindelser med en uforglemmelig felles opplevelse. Vi skreddersyr reiser for grupper, send oss deres ønsker og vi lager et forslag.

Vi tilbyr også temareiser for enkeltpersoner:

Rundreiser med guide - bilferie - vandreturer - sykkelferie - aktiv ferie

Island spesialisten 3 4

...med hjerte for Island!

BERGENSMAGASINET

www.islandspesialisten.no E-post: reise@islandspesialisten.no Tlf: 69 01 78 80

Skap din jul med planter!

HALV PRIS

Flergrenet julestjerne i 10,5 cm plastpotte. Rød. 5990/stk.

12450

Julerose i 13 cm plastpotte. Hvit. 249,-

FRA

199,-

Julegrupper Stort sortiment.

HVERDAGER 10-20, LØRDAG 10-18, SØNDAG 12-18 Tilbudene gjelder t.o.m. 19. desember eller så langt beholdningen rekker. Besøk oss på plantasjen.no. Med forbehold om trykkfeil.

FRA

199,-

/stk

Juletre

3 50,FOR

HALV PRIS

Svibel

i 7 cm plastpotte. 1990/stk.

– DET ER LITT DONALD I OSS ALLE – Som de fleste nordmenn lærte vi å lese gjennom Donald, sier Arild Midthun, landets eneste offisielt godkjente Donald-tegner, og aktuell både med Donald-juleheftet Gottegnomene og et nytrykk av Truls og Trine redder julen.

3 6

BERGENSMAGASINET

F DONALD-TEGNER FRA BERGEN: – Alle skikkelige steder må ha brygge og torg, sier Arild Midthun, som her har tegnet seg selv inn i et kjent bybilde, og med egne julehefter i nissesekken.

ra sitt hjem i Son ved Oslofjorden forteller en ANDpusten og humoristisk Arild om en Donald i oss alle, om juletradisjoner og om Truls og Trines comeback - alt mens han går tur med hunden Laika, kjører Leaf'en til rammemakeriet for å hente sin kone, og instruerer datteren om å ikke forkulle hamburgerne mens han er borte. – Her er det logistikk i øst og vest, ler Arild, født i 1964, og oppvokst på «Høgaste»; opp rinne lig en tysk offisersbolig fra den andre verdenskrig, i Midtunvegen på Midtun. Herfra gikk han til skolen i ti år sammen med bestevennen Tormod Løkling. Tegneserier var hele tiden duoens store lidenskap, en interesse som skulle utvikle seg til eventyrlige karrierer for dem begge. Allerede som 13-åringer debuterte de med sin egen tegneserie i Bergens Tidende, en spionserie kalt Patrick og Co, skrevet av Tormod og tegnet av Arild.

SNUTE-SERIER OG NESE-SERIER – Som de fleste nordmenn lærte vi å lese gjennom Donald, og vi laget tegneserier sammen allerede før vi begynte på skolen. Jeg var alltid mest inspirert av den fransk-belgiske tegneseriestilen, som Asterix & Obelix, Sprint og Viggo, mens Tormod var spesielt opptatt av Donald Duck & Co, spesielt klassikerne av Carl Barks, forteller Arild. Hovedforskjellen mellom den fransk-belgiske stilen og stilen i Donald stikker seg tydelig ut, ja, som en nese i et fjes. – Den viktigste forskjellen, slik som Tormod og jeg definerte det for over førti år siden, er at Donald er en typisk «snute-serie», med under kategori «nebb», og at serier som Asterix er klas siske «nese-serier», med underkategori «potet nese», forklarer Arild. Selv om Arild har vært Donald-tegner de siste tolv årene, pusses interessen for nese-serier med jevne mellomrom. I slutten av januar reiser han og Dag Kolstad, medforfatter av Truls og Trine, til Angoulême i Frankrike, der Europas største tegneseriefestival finner sted. – Dette gjør jeg for å holde kontakten med det fransk-belgiske tegneseriemiljøet, sier Arild..

MÅ HA «DONALD-LISENS» I 2003 blir Tormod Løkling redaktør for Donald Duck & Co hos Egmont i Oslo. Med øye for hvor moro de kan ha det sammen, bestemmer Arild seg i 2004 for å prøve seg som Donald-tegner. Men for å bli Donald-tegner, må man først ha offisiell Disney-godkjennelse. I Nord-Europa er Egmont den store Disney-utgiveren, og innehar dermed retten til å sertifisere tegnerne. – Da Tormod ble redaktør, ble det naturlig for oss å fortsette å leke sammen. Sammen laget vi en Donald-historie om Tordenskjold og Den store nordiske krig, og mens vi jobbet med den, sendte jeg samtidig Egmont i København flere ideer til Donald-ensidere, og ble faktisk godkjent som Donald-forfatter før jeg ble godkjent som Donald-tegner, ler Arild, som har livnært seg av å tegne siden han var 18 år gammel.

HAR ALDRI VÆRT I DISNEYLAND Noe julebord blir det likevel ikke med de andre Donald-tegnerne, som for eksempel Don Rosa, av mange betegnet som arvtageren etter Carl Barks. – Nei, selv om jeg har god kontakt med Don Rosa, så er vi ikke på noen fester og julebord for Disney-tegnere. Men vi møtes ofte på festivaler og bokmesser. Samtidig har mange av oss kollegaer kontakt på kryss og tvers via Facebook og epost, og gratulerer hverandre når noen kommer ut med noe nytt. Jeg har kun vært på Disney-workshops

to ganger, i Barcelona og København, men aldri i Disneyland. Faktisk så har jeg aldri vært i Disneyland, sier Arild. For Arild handler ikke det å være Donaldtegner om noen av Disney-parkene, men om Andeby, hvor tegnebrettet og fokus på de gode historiene er veien inn hver dag. – Vi liker å tenke at Andeby er et sjakkbrett og at innbyggerne er sjakkbrikkene. Det er vår jobb å flytte disse brikkene på best mulig måte, akkurat som Magnus Carlsen, som faktisk har vært medforfatter og gjestekarakter i Donald to ganger under navnet Makspuls Clarsyn. Vi jobber hardt for å gjøre våre fortellinger så morsomme og underholdende som mulig, alltid under mottoet «den beste Donald-historien er ennå ikke fortalt», sier Arild.

ET NORSK PRODUCKSJONSTEAM I over et tiår har Arild og resten av det norske produksjonsteamet laget serier om Donald Duck. Blader, julehefter og avisstriper, som leses i både inn- og utland. – Jeg har hørt at det visstnok skal være femti forskjellige Disney-utgivere rundt omkring i verden, men i hvor mange av disse landene våre serier kommer ut, aner jeg ikke. Våre serier skal være «big in Brazil», og ja, da jeg var på årets tredje signeringsturné i Tyskland, møtte jeg en kineser som var stor fan etter å ha lest seriene våre på kinesisk i hjemlandet, sier Arild. I dag består proDUCKsjonsteamet, som de kaller seg, hovedsakelig av Arild, som tegner, og av tegneserieskaper, redaktør og barnebokfor fatter Terje Nordberg, som nå bor i California, barndomskamerat, manusforfatter og nåværende Pondus-redaktør Tormod Løkling, og satiriker og forfatter Knut Nærum.

ARVEN ETTER CARL BARKS Med et slikt team er det dermed ikke så forunder lig at Andeby har gjennomgått litt fornorsking underveis. Den grunnleggende essensen av Donald-historiene er likevel fortsatt slik skaperen av Andeby, Carl Barks, opprinnelig skapte dem. – Donald-historiene våre kan ha en norsk eller nordisk vinkling for å gi våre hjemlige utgivere et bra PR-utgangspunkt, samtidig som de ANDre utgiverne rundt om i verden synes tematikken og lokaliteten er eksotisk. Strukturen og humoren har likevel ikke endret seg stort; vi forsøker å videreføre den fANDtastiske arven etter Carl Barks, sier Arild. Mellom 1942 og 1966 skapte Disney-tegneren Carl Barks hele Andeby-universet slik vi kjenner det, og utviklet med dette en annerledes versjon av Donald enn slik han var kjent fra filmene. Med Andeby introduserte også Barks karakterer som Onkel Skrue, B-gjengen, Magica fra Tryll, Petter Smart, Hakkespettene og Gulbrand Gråstein. Den Donald vi leser om i Donald-bladene og juleheftene er en helt ANDen enn den oppfarende og kvakkende anden i tegnefilmene. – Carl Barks utviklet den krakilske tegnefilm figuren til den mangefasetterte Donald Duck vi kjenner i dag og er så glad i. Vi føler med denne lille anden, som alltid møter så mye motstand. Personlig tror jeg at dette appellerer til den norske og nordeuropeiske folkesjelen, fordi vi vet at livet er vondt og vanskelig, sier Arild.

EN TROJANSK HEST Barks utviklet også de lange «fortsettelse følger»seriene, hvor endene reiser på eventyr til eksotiske land og kjemper mot skumle forbrytere og farer underveis. Som inspirasjon benyttet Barks seg gjerne av populærvitenskapelige magasiner som National Geographic og Popular Science, og det BERGENSMAGA SINE T

BARNDOMSVENNER OG DONALD-KOLLEGAER: Tormod Løkling (til venstre) ble redaktør for Donald Duck & Co i 2003, og året etter hentet han inn barndomsvennen Arild Mitdhun (til høyre) som Donald-tegner. (Foto: Privat)

klassiske fortellingene som har vært en del av menneskenes historie og historier i over 5000 år.

EN NEBBETE AND Arild mener vi alle til en viss grad kan sammen lignes med Donald, men at vi kanskje ikke vet det selv. – Vi kjenner alltid Donald igjen i de rundt oss, i familien eller i naboen, men aldri i oss selv. Donald har alle våre verste personlighetstrekk, han er snarsint og alltid styrt av følelsene sine, og han hverken innser eller lærer av sine egne feil. Så i virkeligheten er vi nok alle litt som Donald, ler Arild. For Norges eneste Donald-tegner er det ingen jul uten denne nebbete anden fra Andeby. – Når jeg feirer jul i Bergen, spiser vi selv følgelig pinnekjøtt med store mengder av min mors kålrabistappe. Er vi på Østlandet, spiser vi kalkun på julaften, ja, akkurat som de gjør i Andeby. Vi må også alltid se Disney-tegnefilmene på formiddagen, det er først da jeg får den skikke lige julestemningen og at jule feiringen virke lig kan begynne.

norske proDUCKsjons-teamet viderefører i dag Barks sin kombinasjon av eventyr og fakta. For Arild er Donald blitt en fin mulighet til å øke lesegleden hos barn, og å gi både barn og voksne et litt annerledes syn på verden, og han bruker gjerne Donald som en «trojansk hest» for å komme inn i klasserommene og spre leseglede. – Gjennom prosjektet «Donald i skolen» viser vi hvordan man kan bruke tegneserier i under visningen. Jeg har møtt kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, som har sagt rett ut at han vil at alle barn skal lese Donald for å få opp leselyst og leseevne, samtidig som Donald kan være en god kunnskapsformidler, sier Arild.

TRULS OG TRINE GJØR COMEBACK For mange av oss er det ikke skikkelig jul uten minst ett julehefte til julekosen. I år utgis to jule hefter som Arild har laget tegninger til, nemlig Donald-juleheftet Gottegnomene og Truls og Trine redder julen. Truls og Trine ble opprinnelig utgitt i tre julehefter i årene 1983 til 1985. I fjor utga Arild og manusforfatterne Dag Kolstad og Terje Nord berg et flunkende nytt Truls og Trine-julehefte, men i år gjør Truls og Trine anno 1983 comeback. – Truls og Trine er julefortellinger med innhold fra norske eventyr og folklore, fortalt på en måte som er inspirert av fransk-belgiske serier som Asterix og Sprint. Relanseringen handler aller

– Vi jobber hardt for å gjøre våre fortellinger så morsomme og underholdende som mulig, alltid under mottoet «den beste Donald-historien er ennå ikke fortalt». Som eksempel forteller han hvordan han underviser elevene om solsystemet vårt. – Jeg har tegnet Donald som Jorden, en av nevøene er månen, den sinte naboen, Jensen, er krigsplaneten Mars, og Dolly er kjærlighetsgudin nen Venus. Onkel Skrue er selvsagt den store Jupiter, selveste sjefsplaneten i solsystemet, ler Arild.

mest om å etablere en ny juleheftetradisjon. Vi regner ikke med at det skal selge så mye enda, men vi ønsker å gjenoppbygge noe vi begynte med for over 30 år siden, sier Arild. De kommende to årene vil juleheftene fra 1984 og 1985 relanseres, før det i 2019 forhåpentlig vil etableres tradisjon for et helt nytt årlig Truls og Trine-julehefte.

L ÆRER ALDRI Arild bruker også Donald i sine foredrag for voksne. – Da er det greit å bruke Skrue for å si noe om hvordan samfunnet er bygget opp og hvordan rikdommen er fordelt. Onkel Skrue er monopolist med all rikdommen i verden, og med ham kan vi legge ut på de store reisene og skattejaktene hvor leserne lærer masse, men hvor Donald til neste historie likevel ikke har lært noe som helst og begår alle de samme feilene på nytt, slik vi mennesker ofte gjør. Dette bringer Midthuns tanker inn på klima krisen, og han forteller at han kjører elbil fordi han har sett mye av det som skjer på nært hold. – Jeg har holdt foredrag tre ganger på Svalbard, og sett hvordan klimaendringene får permafrosten til å tine og gir regnvær på deler av året hvor det tidligere var snø og is, sier Arild oppgitt. Men generelt har Arild et positivt syn på livet, godt hjulpet av humoren og den gode stemningen i serier som Donald og Truls og Trine.

BERGENSMAGASINET

DONALD ER FAVORITTEN – Det er tre Donald-juletradisjoner som mange av oss venter på hvert år. Disse er de klassiske Donald-tegnefilmene på TV tidlig på julaften, de vanlige donaldbladene med julekalender og jule historier i, og Donald-juleheftet, sier Arild. Arilds to favorittinnbyggere i Andeby er i år på forsiden av årets Donald-julehefte. – Når det gjeldet det visuelle, så er absolutt Magica fra Tryll min favoritt. Rent grafisk så er hun mest spennende, og ganske sexy med sitt svarte hår og intense øyne. Hun er dessuten den eneste kvinnelige figuren i Andeby-universet som har et klart mål, og for henne er det selvsagt å få tak i lykkeskillingen til Onkel Skrue. Men for Arild er det alltid hovedpersonen som er hans største favoritt. – Donald ender alltid opp med å dumme seg ut, og han gjør vondt verre ved å gjøre enda mer av det som ikke fungerer. Samtidig er han også den typiske hybris-kandidat. Han er som en vandrende gresk tragedie med sine overmots historier, ja, den perfekte hovedpersonen i disse

Tekst: Britt Embry

FAKTA Norges eneste Donald-tegner • Arild Midthun (f. 1964) ble «oppdaget» i 1980 av Terje Nordberg og Eirik Ildahl, som satt i redaksjonen til Serie-Fokus. • I 1981 ble Midthun med da Dag E. Kolstad lanserte den andre versjonen av Norsk MAD, og i 1986 ble han med videre til nystartede Pyton. • Han tegnet også julealbumene Truls og Trine (1983, 1984 og 1985, med manus av Kolstad og Nordberg), Reodor og Teodor, to album med Troll (manus av Nordberg), samt en rekke kortere serier. • I forbindelse med Ivar Aasen-jubileet i 1996 laget han tegneserieromanen Ivar Aasen: Ei historie om kjærleik (manus: Erna Osland), • Samme år påbegynte han avisstripen Pappa og Pestus (manus: Ildahl og Nordberg), som handler om en alenepappa, hans prektige lille datter og den amoralske rotta Pestus, som etter en mislykket plastisk operasjon blir katt. • I 2001 begynte Midthun å tegne Olsenbanden jr. og en nylansering av Norsk Mad. • Hans første store Donald-serie sto på trykk i 2005, og siden har han tegnet avisstriper og julehefter, samt forsider, illustrasjoner og serier til Donald Duckbladene, både i inn- og utland. Disse er i hovedsak skrevet av Tormod Løkling, Knut Nærum og Terje Nordberg. Kilde: Store norske leksikon

DONALD MED NORSK LUE: – Donald-historiene våre kan ha en norsk eller nordisk vinkling for å gi våre hjemlige utgivere et bra PR-utgangs punkt, sier Arild Midthun. (Illustrasjon: Arild Midthun © Disney)

- Kunst er for alle

Gategalleriet formidler kunst fra byens fremste gatekunstnere, og er alltid oppdatert på det siste. Vi har i tillegg en stor samling av internasjonale kunstnere innenfor pop- og samtidskunst;

AFK • JOY • SANDRA CHEVRIER • DOLK NIMI • SKURK• MARTIN WATSON og mange flere...

Joy - Svada: 1800 kr

Sandra Chevrier - Et les deux Ames: 14.500 kr

STEINKJELLERGATEN 9 – MOB: 924 23 837 ÅPNINGSTIDER: ONSDAG – FREDAG 12-18, LØRDAG 11-16

AFK - Ice Diamond: 3.150 kr

Sandra Chevrier - Immunisee e ses charmes: 12.000 kr

Joy - Bubblebird white: 4.200 kr

Dolk - Kitty Riot: 28.000 kr

Instagram – gategalleriet_bergen, Facebook - @gategalleriet Webadresse - www.gategalleriet.no, post@gategalleriet.no

Duxiana Ny seng til Jul? DUX sengene er kjent for fantastisk komfort og lang levetid. Kom inn å få et godt tilbud

Duxiana De myke julegavene får du hos DUXIANA ytterst i gågaten. 20% rabatt på sengetøy fra Gant Home i hele desember.

Strikkelykke Strikk nydelige plagg i noen av garn favorittene til de på Strikkelykke Strikk de koselige gensrene til dyrene i Hakkebakkeskogen til jul fra Dale Garn.

Velkommen til

Julehandel i Gågaten Urmaker Per S. Lønborg Alle Tissot klokker -20%. Alle kikkerter og Barometer -50%

Urmaker Per S. Lønborg Alle GANT klokker -30%. Alle INEX klokker -50%

More Women Vi hjelper deg, uansett om du ønsker klær til fest, jobb, hverdag eller fritid. Poncho ord pris 899,Nå 270,Topp ord pris 599,Nå 179,Bukse ord pris 599,Nå 179,Topp ord pris 599,Skjørt strikket ord pris 740,-

Nå 179,Nå 222,-

Trattoria Kom innom og opplev vår italienske restaurant og vårt spennende vinsortiment. Da Stefano Kom innom og opplev vår italienske restaurant, bakeri og fetevare.

Per S. Lønborg a.s

ria Italia ratto n T

Urmaker

Fo o

d L ove r s

Utvidede åpningstider Søndag 18. des:

14-19 Hverdager 15. - 22. des:

10-22 (9-22)

Egen pakkedisk

AKTIVITETER TORSDAG 15. DESEMBER 5D kino

Salg av gavekort

Hverdager 12 - 20 Lørdag 12 - 18 Søndag 12 - 18

Lørdag 17. des :

10-20 (9-20) Lille julaften:

10-21 (9-21) Julaften:

10-13 (9-13) Nyttårsaften:

Enkel parkering SØNDAG 17. DESEMBER

Lett å finne frem

Nisseverksted & julemaling Kl 15 - 18

10-16 (9-16)

Julegavetips BJØRKLUND

INSTINCT MENSWEAR

Serveringsett til ost

Mockberg klokke

Tommy Hilfiger genser

1.599,505,-

1.499,-

1.599,1.400,-

VANNKANTEN SPA & BODYCARE Thalgo gavesett til herre. Inneholder hair & body dusjsåpe, after shave og antiage krem

1.599,800,-

OBS

F. LOHNE

HOME & COTTAGE

HANSA JULEBRUS 0,5 l, 6 pk Ordinær 125,40 + pant

Armbånd i sølv

Baylis & Harding gavesett. Fåes i både gull og sølv stjerne gaveeske med dusjsåpe, dusjkrem og hånd- og body lotion

60,-

+ pant

1.599,395,-

1.599,249,-

Prisene gjelder så langt beholdningen rekker. Med forbehold om trykkfeil, endringer og utsolgte produkter.

SORIA MORIA

KULTUR

GULL, RØKELSE OG MYRNA – Mottagelsen av julesangene mine har vært langt over forventning, sier Myrna Braza, som også i år er ute med en selvkomponert julesingel. NY JULESINGEL: – Christmas Morning handler om den forventningen både barn og voksne kan kjenne på julemorgenen, mens det ennå er mørkt, sier Myrna Braza. Mange av sangelevene hennes korer på denne.

år lokale soulstjerne har gjennom flere år kommet ut med en ny singel til høy tiden, alle med tilhørende video. Det hele begynte i 2012 med Merry Christmas. Siden har hun skrevet nye jule låter hvert år, sammen med kjæreste og studiomakker Thomas «Tomtom» Haugland.

NY SINGEL HVER JUL Til julen 2014 slo hun like godt til med å covre fire kjente julelåter, en for hver søndag i advent. I fjor var hun tilbake med to egenskrevne låter, Christmas is You and Me og It’s Christmas, og i dag slipper hun sin helt ferske julesingel, Christmas Morning.

4 2

BERGENSMAGASINET

Hun var lenge redd hun ikke skulle rekke det i år. Med plateslipp i februar, en vår og sommer med ekstremt mange spillejobber og en høst med mye studiojobbing og sangundervisning, så det lenge ut som dette skulle bli et år uten ny jule singel fra Myrna Braza. – Det har vært et travelt år, med lite tid til låtskriving, forteller hun. – Heldigvis fikk vi en åpning en kveld i begyn nelsen av måneden. Vi fikk en avbooking til studio, så da satte vi oss ned sammen, jeg og Tomtom, og laget en ny julesang. – Du har skrevet en del julesanger nå, i tillegg til coverversjonene. Kunne du tenke deg å samle de opp på et eget album, noe ala det Sufjan

Stevens har gjort med sine årlige jule-EPer? – Ja, det er en god idé. Det kunne blitt et bra album, siden jeg tar opp litt ulike følelser i disse sangene. Kanskje jeg gjør det til neste jul.

SITRENDE FORVENTNING Fjorårets to julesanger er svært forskjellige. Den ene er en glad sang om at julen er en tid for familie og venner; for å være sammen med kjæresten. – Christmas is You and Me skrev jeg med tanke på alle som ikke er kristne, men som like vel feirer jul som en tradisjon, og at det er dét julen betyr for de fleste; deg og meg, sier hun. Den andre er mer alvorlig, og tar opp at dette er en tid som mange opplever som litt vanskelig.

– Det handler ikke bare om å synge bra, men også om å formidle, «treffe» og å gi det lille ekstra. Den dagen jeg ikke lenger gjør det, kan jeg bare gi meg.

– Det er ikke alle som har det perfekte familie livet, eller en familie å feire med, sier hun. Årets julesang er mer allmenn, og handler om den sitrende forventningen både barn og voksne kan kjenne på tidlig om morgenen på julaften, mens det ennå er mørkt. «The wind is whispering quietly / oh, how can silence be so loud» synger hun. – Jeg elsker julen, sier Braza, som kanskje setter ekstra pris på denne høytiden siden dette er en tid på året der hun endelig kan unne seg noen fridager. – Så lenge jeg har jobbet med musikk, har jeg bare hatt én uke med sommerferie. I dette yrket er du på jobb hele tiden; begynner tidlig og slutter sent. Da er det ekstra kjærkomment med litt familietid på slutten av året. I oppveksten bestod Myrnas nærmeste familie av mormoren, foreldrene og søsteren. Dette stod i sterk kontrast til farens familie på Filippinene, der sammenkomstene er store og fargerike, og ordene «onkel» og «tante» like gjerne brukes om nære venner som de man er i familie med. Familien hennes her i Norge har de siste 10 årene vokst med en nevø og en stor svigerfamilie, noe Myrna er veldig glad for. – Spiller dere filipine på julaften? – Hehe. Ja, og vi har lekt det mye sammen med svigerfamilien min. Thomas sin niese er god på det, så hun pleier å vinne. Underlig nok har denne tradisjonelle juleleken ingenting med Filippinene å gjøre. Det sørøstasiatiske øyriket har fått navn etter den spanske kong Philip II (1527-1598), mens filipine er satt sammen av det tyske vielliebchen («kjæreste») og mannsnavnet Filip (fra gresk «Philippos», som betyr «hestenes venn»). Det kan spilles hver gang man finner en nøtt med to kjerner. Da spiser man den ene selv, og gir den andre til den man vil spille med, under avtale om at den første som sier filipine når man møtes igjen, vinner en på forhånd avtalt premie.

koteletter, og med tamarin, tomater, løk, diverse grønnsaker, chili og krydder. Mitt kallenavn på den er sursuppe. Det er veldig godt. – Så da blir det sursuppe på første juledag? – Jeg får det hver gang jeg bestiller det fra pappa. Men nå lager jeg det også selv, og inviterer til store familie- og vennemiddager med filip pinsk mat, siden jeg og Tomtom nettopp har kjøpt oss hus på Søfteland. Hun smiler bredt. Det gjør hun ofte, men denne gangen virker smilet en halv centimeter bredere. – Jeg er oppvokst på Flaktveit i Åsane, så for meg er dette som å komme tilbake på landet, med utsikt mot fjellet. Det blir nok bare yoga musikk fra meg fremover, hehe. Når du bor i Sentrum, er det alltid lyd, alltid noen som fester. Det er en helt annen ro på Søfteland. Jeg har sett stjernehimmelen for første gang på mange år.

FILIPPINSK LIVRETT

SKAPER MORGENDAGENS TALENTER

– Har dere noen juletradisjoner hentet fra din fars side? – Nei, men det er faktisk pappa som lager julemiddagen; etter mormors oppskrift. Så det blir pinnekjøtt og kålrabistappe. Utenom jul aften er det veldig ofte filippinsk mat i hjemmet, og vi har alltid spist ris til alt. Da jeg vokste opp, var det kjekt å gå til venninner og få poteter, for det hadde vi så sjelden hjemme. Men livretten min er den filippinske retten «sinigang». – Hva er det? – Det er en slags syrlig suppe, kokt på nakke

Ved siden av å lage egen musikk, samarbeider hun også med Thomas Haugland, som driver Tomtom Studio, samt at hun underviser en rekke av byens kommende talenter. Myrna Braza har mange privatelever, i tillegg til at hun jobber i kommunale musikkopplærings-prosjekter ved Ny Krohnborg skole og Fana kulturhus. Hun gir også sangundervisning ved International School of Bergen, der det går elever fra mange land. – Det de har felles, er musikk og sangglede, sier hun. Det er derfor ikke å ta for sterkt i å si at Myrna

SOUL, METAL OG ELEKTRONIKA Om det ikke blir yogamusikk fremover, er det likevel snakk om nye musikalske retninger. Frem til nå har hun spilt en slags nusoul/funk, med alt fra følsomme ballader til svette dansenumre. Hun synger også med partybandet Oh Snap!, som har spilt både på Koengen, BIs oktoberfest, Hansapartyet til Hansadagene, Bergen Bolig bygge lags gatefest, Statsraad Lehmkuhl og mange eventer, brylluper og julebord. – Vi spiller hits i pop, funk- og r&b-sjangeren fra 70-tallet til dags dato. Akkurat nå er vi på vei til Flåm for å spille i en 50-årsdag, forteller hun. I det siste har hun også vært korist i det bergenske metalbandet 101st (OHAF). – Jeg er ikke typen til å takke nei til nye utfordringer, sier hun. – Det er viktig å være åpen for all musikk. Akkurat nå ønsker jeg å gå i en mer elektronisk retning, men det kan også være at jeg satser mer på jazz. Jeg liker å ikke vite, og bare lage.

Braza skaper morgendagens talenter. MatheaMari Glittenberg, som vant MGP Junior i 2014, ble coachet av Braza. Det samme ble både Vanja Vatle, som kom til andreplass samme år, og Patrick Jørgensen, som var i fjorårets Norske Talenter-finale, og senere gjorde stor suksess med tre millioner streaminger av singelen Million Questions; innspilt i Tomtom Studio. På finale låten hans, I’m Dreaming, er det til og med Myrnas sangelever som synger på refrenget. – Jeg har en elev nå som skal være med i neste års Norske Talenter, forteller hun. – Det er utrolig gøy å jobbe med nye artisters TV-opptredener, konserter og fremføringer, og å produsere musikken deres. Jeg og Tomtom står bak spakene på mye av det som foregår i byen.

KJÆRESTER OG KOLLEGAER – Hvordan er det å være kjærester og å jobbe sammen? – Det går veldig bra. Dersom han også var artist, ville det kanskje ikke vært like bra. Vi jobber heldigvis med forskjellige ting i samme bransje, noe som gjør at vi utfyller hverandre, selv om vi ikke ser hverandre så mye. På nyåret blir det nok mer tid sammen, siden hun da begynner arbeidet med sitt nye album, med Thomas Haugland som produsent. – Jeg har ikke skrevet sangene ennå, men jeg vet at jeg ønsker meg en mer elektronisk innpakning. – Blir det mørkere? – Det er litt tidlig å si. Jeg skriver etter dags form, og når jeg først er begynt, går det litt av seg selv. Siden 2009 har hun gitt ut tre album og en rekke singler og musikkvideoer. Hun liker godt følelsen av å være ute med ny musikk, og inspi reres ofte av møter med mennesker. – Bruker du venners historier i tekstene dine? – Av og til, men jeg prøver gjerne å gjøre historiene mer generelle, eller fortelle dem som mine egne, med mål om at mange skal kunne kjenne seg igjen i dem. – Du må tro på det du synger? – Det gjør jeg uansett hva jeg synger. Sangen og stemmen min kommer fra hjertet, fra sjelen. Det gjelder uansett tema i låten. Jeg må legge tilstedeværelse i det jeg fremfører; det handler ikke bare om å synge bra, men også om å for midle, «treffe» og å gi det lille ekstra. Den dagen jeg ikke lenger gjør det, kan jeg bare gi meg.

Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Øyvind Toft

BERGENSMAGA SINE T

Julegaver

Gøye og engasjerende

tilbyr følgende tjenester: Alt innen tak: Alle typer takstein Skifer Membran PVC

Vitenbutikken VilFinne er full av kreative leker, eksperimenter og byggesett. Årskort til VilVite er også et godt alternativ.

Takrenner/beslag Stillas Rehabilitering

VilFinne åpent 1.-23. desember Man-fre 9-16 Lør-søn 10-17 A-Tak As Johan Berentzen vei 41 5160 Laksevåg Tlf: 55 34 03 40 Faks: 55 94 19 60 post@a-tak.no Vi holder til i lokaliteter på Laksevåg like utenfor Bergen sentrum.

OBS! Andre åpningstider for utstillingen

vilvite.no

BERGENHUS FESTNING

17. AUGUST 2017

THOMAS DYBDAHL

USF VERFTET 1. MARS

USF VERFTET LØRDAG 1. APRIL

EKSTRAKONSERT!

USF VERFTET 7. MARS

AQUA (NO/DK)•SCOOTER (DE)

EAST 17 (UK) • E-TYPE (SE) • CORONA (IT) PARADISIO (ES • SNAP! (US) • 666 (DE DARUDE (FIN) • C+C MUSIC FACTORY (US) DRÖMHUS (SE) •RESET (NO) • INFINITY (NO)

LØRDAG 29. APRIL BERGENSHALLEN

TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 09901

BERGEN LIVE PARTNER

– VÆR DEG SELV, STÅ FOR DEN DU ER – Min målestokk er å skrive sanger som folk kan kjenne seg igjen i, sier Jan Eggum, som stilte opp til et heseblesende intervju kort før en av månedens maratonforestillinger på Madam Felle.

r du heldig, er det fortsatt billetter igjen til forestillingen nå i kveld. Serien på totalt 21(!) intimkonserter startet 24. november, og avsluttes onsdag i neste uke. Dette er populære arrangementer, og flere av disse konsert ene er utsolgt et år i forveien. Så er det også snakk om få billetter, med maksimalt 160 men nesker rundt bordene. – Hvorfor holder du ikke heller noen større julekonserter i Grieghallen? – Jeg kunne gjort det, men det ville vært et helt annet konsept. Jeg liker disse intimkonsertene bedre og bedre; det passer meg bra å være her. – Du blir ikke syk, da, av å kjøre et så tett program? – Nei, tvert imot. Dette gir meg energi. Jeg har litt omgangssyke nå, men den har jeg fått fra barna mine.

NÅR EN HEDNING FEIRER JUL «Litt omgangssyke» er nok en underdrivelse. Den populære artisten virker litt satt ut av sykdommen når vi treffer ham på SAS-hotellet, noe forsinket fordi han måtte en tur innom apoteket på veien. – Jeg er svimmel og kvalm, innrømmer han, og ber Bergensmagasinets fotograf om ikke å presse ham. Det gjør hun heller ikke; hun veileder ham vennlig, og Eggum er sporty og stiller opp

– Da jeg hørte En annen, som er med på ditt album fra i fjor, tenkte jeg at dette handlet om skilsmissen din; men at «du» i sangen like gjerne kunne være deg som din ekskone. – Det kan jeg forstå, men sannheten er at jeg skrev den for flere år siden; jeg tror det var i 2013.

ET LIV PÅ VENT – Men du tok en Cornelis og reiste til Rio for å lage plate? – Ja, men det var ikke noen annen grunn til det enn at jeg alltid har hatt lyst til å gjøre en plate der. Jeg jobbet mye med å få tak i Gilberto Gils band. – Gil var ikke med selv? – Nei, han var på turné i Europa, men jeg fikk med hele bandet hans. Det var helt fantastisk. Vi gjorde 12 låter på 12 dager. Han hentet også fem av musikerne over til Bergen, og spilte to utsolgte konserter i Grieg hallen sammen med dem. – Det var viktig for meg å presentere disse låtene slik som de låter på platen, selv om jeg egentlig foretrekker å spille uten andre musikere. Det er dét jeg trives best med, og det er heller ingen som savner et band når jeg setter i gang; det låter som en kule. – Låten 10 år, som du ga bort til samleplaten

– Jeg setter mer og mer pris på å være den type artist som får et publikum som følger deg.

på flere kreative forslag før hun er fornøyd. Etterpå finner vi oss et bord inne i hotellbaren («jeg må ha noe drikke» sier han, og jeg kjenner meg plutselig litt tørr i ganen selv). – Hva får publikum på Madam Felle-konsert ene? – Jeg prøver å legge kveldene opp med stor bredde, og slik at det ikke er samme program hver kveld. Flere av låtene jeg spiller her er slike som jeg ikke gjør andre steder, blant annet noen helt nye. – Spiller du julesanger? – Ja, men bare to; Når en hedning feirer jul og En liten klem. Den siste skrev han i fjor sammen med Silje Nergaard, og fremførte den sammen med henne på NRK-programmet Kvelden før kvelden på lillejulaften (den er også med på deluxe-utgaven av Nergaards juleplate Wrap Up A Kiss).

RYKTET FORTELLER – Denne høsten har det pågått en debatt om virkelighetslitteratur, og den måten forfattere kan gi ganske nærgående beskrivelser av sine venner og familie, uten at vi får helt svar på om det er «ekte» eller fiksjon. Skriver du om deg selv, eller dine nærmeste? – Nei. Jeg skriver aldri om meg selv eller mine, men vet at mange tror at jeg gjør det. Min målestokk er å skrive sanger som folk kan kjenne seg igjen i.

4 6

BERGENSMAGASINET

Markeveien 4 i 1991, er en underkjent perle, med kun deg og gitaren. Kunne du tenke deg å lage en slik «unplugged» plate? – Mange av låtene mine kunne passet bra inn i en slik setting, så det kunne vært fint å få til. Alt handler om tid; jeg har så mange prosjekter. Jeg kunne også tenkt meg å lage en ren instrumental plate. Jeg er først og fremst musiker og komponist. Helt siden 1975 har jeg laget minst én demo i uken, så jeg har mye materiale å ta av.

KJÆRLIGHET OG ÆRLIGHET – På TVNorge-programmet «En hyllest til Jahn Teigen» nå nylig fortalte du at det er først i de siste ti årene at du har klart å sette pris på at du har et trofast publikum som vil høre deg live og som kjøper platene. Når skjedde dette? Var det da du bikket 50? – Jeg kan ikke tidfeste når det skjedde, men jeg merker at jeg setter mer og mer pris på å være den type artist som får et publikum som følger deg. Mange av de har utrolig mye kunnskap om hva jeg har gjort. – Sangboken din er blitt temmelig tykk etter hvert. Hender det noen ganger, når du kompo nerer, at du tenker at «nei, den har jeg jo laget før»? – Hehe. Ja, det hender ofte at jeg lager ting som ligner litt for mye på ting jeg har gjort før. Når jeg oppdager det, legger jeg de til side.

KOR E ALLE HELTER HEN? – Gode norske artister og band kommer og går, en plate, kanskje to, så blir det stille. Hva tror du går galt, hvorfor fortsetter de ikke? Selv har du jo holdt på siden sort/hvitt-fjernsynets dager? – Her i Norge er det mest et økonomisk spørsmål; det er vanskelig å leve av å være artist. En annen side av det er at jeg tror mange havner i det tilfeldig, og ikke har nok originalitet til å kunne fortsette. Intervjuet avbrytes et øyeblikk i det et ektepar kommer bort for å gi ham en vinflaske i en gaveeske. En litt yngre kvinne kommer også bort, og synger bursdagssang til ham. Ikke så underlig, egentlig, Jan Eggum fyller 65 denne dagen, og ser frem til feiring etter kveldens konsert på Madam Felle. Han er høflig og vennlig mot dem, og unn skylder seg for at han er opptatt med et intervju. «Vi snakkes senere» sier han til dem, og fortsetter på den påbegynte tankerekken. – Mitt beste råd til nye artister er å ikke følge nye trender, men heller prøve å være seg selv, og stå for den du er, sier han. – Dessuten må du kunne tåle å være litt sånn halvkjent de første fem til ti årene. Selv hadde jeg en «flying start», men solgte dårlig på 80-tallet. Det var en periode der jeg ikke var sikker på om jeg hadde guts til å holde ut. Heldigvis hadde jeg jobber hele tiden, selv om det noen ganger bare kom 30 mennesker for å høre på.

NESTEN IKKJE TIL STEDE – Du trives på små scener? – Åja, det er den maksimale kontakten mellom artist og publikum; det som du ikke kan få til andre steder, enten det er i studio, på tv eller radio, og i store show. Det er derfor jeg har valgt dette formatet. Jeg ser publikums reaksjoner; føler veldig på den responsen de gir. – Er det slik at du spiller på publikum? – Ja, tempo og timing blir litt etter hvordan de gir respons. – Har du opplevd publikum som har vært vanskelige å dra i gang? – Ja, og i hvert fall på 80-tallet, slik jeg sa i sted. Da kunne jeg oppleve publikum som om trent ikke merket at jeg var der. – Nesten ikke til stede? – Hehe. Ja. Men da gjorde jeg bare jobben min, og spilte det som jeg hadde avtalt med arrangøren. – Men Madam Felle-publikummet er med? – Det er de. I en slik setting blir det også vel dig tydelig om noen sitter og prater i stedet for å lytte når det er en låt de ikke kjenner. Da gir jeg de gjerne en liten melding fra scenen. – Hva sier du? – Jeg anbefaler dem å heller høre bedre etter, dersom det er slik at de ikke har hørt låten før. Da blir de gjerne litt flau. Jan Eggum spiller intimkonsert på Madam Felle i kveld kl. 21, samt neste tirsdag og onsdag (20. og 21. desember) til samme tid. Tekst: Magne Fonn Hafskor Foto: Britt Embry

MARATON-KONSERTER PÅ MADAM FELLE: – Jeg prøver å legge kveldene opp med stor bredde, og slik at det ikke er samme program hver kveld, sier Jan Eggum, som i perioden 24. november til 21 desember spiller 21 intimkonserter i det lille konsertlokalet på Bryggen. (Makeup artist: Lindin Oppedal)

BERGENSMAGA SINE T

Julegavetips! Hos Felleskjøpet!

75,699,399,- Før

75,-

399,-

Brio togbanesett For barn fra 3 år

Felleskjøpets sjakkspill

Julestrømpe

til hund og katt

249,Tufte Boxershorts

2 pk

399,Barn

199,159,- Før

Spar 100,-

Tufte pysjamas til barn, herre og dame Tufte Bambull/ fritidssokker, 2pk.

1690,-

En meget komfortabel pysjamas i myk bambusviskose kombinert med økologisk bomull.

Før 1990,-

559,Herre

Espegard bålpanne, 60 cm m/grillrist

Felleskjøpet Fôr & Fritid Oasen senter 5147 Fyllingsdalen

Felleskjøpet Nordre Brurås 5 5131 Nyborg

Felleskjøpet Vågsgaten 22 5160 Laksevåg

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Spar 140,-

559,Dame

Spar 140,-

- alt det beste under samme tak

OLE BULL SCENE LEDIGE BILLETTER I NOVEMBER OG DESEMBER

Heine Totland & Gisle Børge Styve - Musikk e komme for å bli SPILLER I NOVEMBER OG DESEMBER

OLEBULLSCENE.NO • TICKETMASTER.NO • TLF 815 33 133 • GRUPPER OG HOTELLPAKKER: 01654 BESTILLING AV SHOWMENY I BOCCA RESTAURANT: BOOKING@OLEBULLHUSET.NO

Ole Bull Scene - alt det beste under samme tak

ET HELT VANLIG LIV Frode Grytten skildrer helst hverdagsmennesket, og mener at kunst på sitt beste er den ærligste formen for kommunikasjon. Til våren er han aktuell med «Albert og Anna», et teaterstykke om livslang kjærlighet mellom to nokså vanlige mennesker.

ppveksten i Odda har formet ham, men det er i Bergen han hører hjemme. Frakken er dekket av bitte små regn dråper, som blir med ham inn døren på Litteraturhuset. Han har gått 50 trappetrinn fra kontoret sitt ned til Fløibanestasjonen, og fulgt de trange gatene videre innover i Skostredet. Klokken er tolv, det er lunsjtid, og Frode Grytten lar blikket streife gjennom rommet. Han ser like traust, trygg og vestlandsk ut som forventet, men har en urban eleganse over seg. Når han begynner å snakke, er det med rolig stemme i et behagelig volum. Ikke for høyt, og heller ikke for lavt. Det er sånn midt i mellom, på et nivå som gjør at man automatisk spisser ørene og lytter. Kanskje er det noe med oddadialekten som umiddelbart virker mer poetisk enn et tjomslig bergensk. Det mest interessante er likevel ordene han velger, og hvordan han uten å nøle går rett inn i materien. Han er ingen small talker. Det er store, eksistensielle problemstil linger som legges på bordet, men i en helt vanlig, hverdagslig form. – Jeg er nysgjerrig på det som finnes i midten av tilværelsen. Altså det som vi mennesker har til felles, og som ser helt alminnelig ut. De fleste av oss lever et helt vanlig liv. Samfunnet, speilet gjennom politikk og media, er mest opptatt av ytterpunktene; det som er sensasjonelt eller overskridende. I de årene jeg jobbet som journa list, hadde jeg et litt annerledes fokus. Jeg var

BERGENSMAGASINET

mest interessert i å fortelle om det dagligdagse, eller det kjedelige. Om det som er realiteten for de fleste mennesker. I forfatterskapet mitt har jeg fortsatt å utforske helt vanlige liv.

HJØLLO Frode Grytten og Odda hører liksom sammen. Forfatteren kjenner sterk tilknytning til den naturskjønne og særegne industrikommunen han vokste opp i. Gjennom bøkene sine har han satt Odda på kartet for lesere rundt om i hele landet. – Jeg ble født i Bergen, og bodde her til jeg var tre år gammel. Da fikk min far jobb på møbelfabrikken i Odda, og vi flyttet dit. Som 18-åring returnerte jeg til Bergen for å studere, og her ble jeg værende. I dag kunne jeg aldri tenke meg å bo noe annet sted enn i Bergen, men det er Odda jeg kommer fra. Der hadde jeg «demningsårene» mine, og med det mener jeg at både språket og verdensbildet mitt ble formet i Odda. Naturligvis kan man endre seg underveis i livet, men det er i barne- og ungdomsårene at man på sett og vis blir til den man er. Området familien Grytten bosatte seg på, har fått navnet sitt fordi det ligger som en hylle i landskapet. – Hjøllo ble tatt av flommen for et par år siden, og da holdt hele barndomshjemmet mitt på å ryke med ned i elven. Mer nøyaktig kan man, ifølge Grytten, beskrive Hjøllo som tre hyller. Møbelfabrikken

I MIDTEN AV TILVÆRELSEN: – Jeg er nysgjerrig på det som finnes i midten av tilværelsen. Altså det som vi mennesker har til felles, og som ser helt alminnelig ut, sier Grytten.

lå på nederste hylle, og på den i midten bodde fabrikkarbeiderne. Øverst bodde direktøren. – Det var et helt klassisk, men også et fysisk, lagdelt samfunn. Vi bodde på den midterste hyllen, ettersom faren min jobbet på kontoret. Hjøllo ligger litt avskjermet fra resten av byen, og var et eget geografisk område i Odda. Det bodde mange barn der, og alle hadde tilknytning til fabrikken. Jeg husker oppveksten der som en idyll, på et vis. Vi var nesten bare gutter, tilfeldigvis, og vi gjorde alt det som gutter holder på med. Sparket fotball, gikk på ski om vinteren, og så spilte vi sjakk. Det var særlig da Fischer og Spassky hadde VM- match på Island (i 1972 under den kalde krigen red.anm.) at sjakkinteressen var stor.

FOLKEBIBLIOTEKET Ingen av foreldrene hans var særlig opptatt av kultur, heller ikke broren. Han har fundert på hvor denne interessen kom fra, om den potensielt bare fantes der et sted i ham. Forfatteren smiler litt forsiktig. – Det er i grunnen Oddas fortjeneste at kulturinteressen min ble stimulert, for vi hadde et veldig godt bibliotek der, og en kino med et spennende repertoar. I Odda fantes en sosial demo kratisk holdning der det å ha et folke bibliotek, og at man skulle oppsøke det, var en del av dannelsen. Bibliotekaren den gangen var kommunist; en veldig engasjert person som ville ha bøkene ut til folket, og som hadde en klar idé

– All kjærlighet som er sann og ekte har noe mørkt i seg; det finnes ikke kjærlighet som bare er lys og lykkelig

om at det var gjennom bøkene folk ble opplyste. Barneskolen ble oppsøkt, og elevene oppfordret til å bruke biblioteket. Grytten ble hektet, og avanserte raskt. Han fikk lov til å låne bøker på voksenavdelingen lenge før han var femten år, som var alders grensen. Slik begynte han å lese krim. Han leste hele «Den Svarte Serie» fra Gyldendal, som består av klassikere fra en rekke kjente krim forfattere som Raymond Chandler, Gunnar Staalesen, Sjöwall og Wahlöö. – Jeg skjønte at noen av krimforfatterne var påvirket av skjønnlitterære forfattere som Heming way og William Faulkner, og da måtte jeg jo lese deres verker også. Dermed var jeg i gang. Etter hvert ble Frode Grytten opptatt av poli tikk, men ikke i form av engasjement eller til hørighet til noe parti. Som forfatter er det viktig for ham å stå på utsiden, være fri til å kunne kritisere makten til enhver tid. – Det er rart med det, jeg engasjerer meg for fellesskapet og et «vi», men som en del andre forfattere vil jeg helst være alene. Skrivingen er noe jeg må gjøre selv. Jeg liker prosessen, og det å skrive, mer enn å være forfatter. Vel å merke, hvis det å være forfatter innebærer å være synlig.

BEATPOET Han har funnet måter å leve med synligheten på. Frode Grytten Beat Band har lært ham å trives på en scene. Det er et prosjektband som med jevne mellomrom turnerer rundt om i landet. I BA 24. mai 2014 sto det som følger i en konsert anmeldelse: «Festspilldikter Frode Grytten er ikke bare en ordkunstner og musikkelsker, men en stor beatpoet med et godt grep om pop- og rockhistorien.» – Jeg liker å møte publikum, og få umiddelbar respons, gjennom opplesning eller konsertopp tredener. Det blir likevel en rolle jeg trer inn i. Jeg får et behov for å beskytte meg, ved for eksempel å ta på meg en dress som jeg vanligvis ikke bruker. Å se litt annerledes ut, og å kunne gjemme seg bak en rolle, er måten jeg takler en slik eksponering på. Musikken er en viktig inspirasjonskilde, i likhet med andre kunstformer som billedkunst, film og foto. – Jeg blir inspirert av andre kunstnere. Om et uttrykk berører meg, og jeg kommer i dialog med det, kan jeg hente mye av det direkte inn i skrivingen. For meg er kunst, på sitt beste, den ærligste formen for kommunikasjon mellom mennesker. Så finnes det selvsagt også kunst som er kommersiell og falsk; kun skapt for å selges og konsumeres. I foredraget «The secret life of the love song» setter Nick Cave søkelyset på falske kjærlighetssanger. Han blir stille et øyeblikk, og det kjennes med ett som om bakgrunnsmusikken i caféen på Litteraturhuset er litt for påtrengende. Grytten fortsetter: – All kjærlighet som er sann og ekte har noe mørkt i seg; det finnes ikke kjærlighet som bare er lys og lykkelig. Slik er det også med mennesket.

Hvis man som forfatter ikke prøver å vise hele mennesket, ender man opp med å skildre en klisjé. Her er vi tilbake til målet med skrivingen min: Å vise alle sider av det vanlige mennesket. Det er mye lettere å såre en klisjé enn et sammensatt menneske. Vil man skade noen, er det enkelt å redusere dem og gjøre dem til en klisjé. Det er en måte å legitimere ondskap på.

Å HENTE FRA EGET LIV En yngre, kul type med luen godt trukket ned i pannen kommer bort og slår av en prat med forfatteren. Det er trommisen i Frode Grytten Beat Band. Tonen er kameratslig og spøkefull. De snakker litt om neste konsert, som skal være på Cornerteateret i januar. Trommisen forsvinner ut av caféen, og Grytten fremhever Bergen som en by med en fin atmosfære kunstnere imellom. – Det bygges broer og samarbeidsprosjekter på tvers av de ulike kunstnermiljøene. Folk er flinke til å backe hverandre opp fremfor å konkurrere. Jeg opplever en raushet i forfattermiljøet i Bergen; vi heier på hverandre. Slik er det også i musikk miljøet og scenekunsten. Sønnen min driver med hip hop. Han er med i Hester V75, og det er posi tivt å se hvordan de støtter hverandre innad i hip hop-miljøet som andre steder enn i Bergen kan være nokså røft og preget av konflikter. Frode Grytten har fulgt interessert med på debatten i høst om hvor de etiske grensene går når en forfatter skriver fra sitt eget liv, og skildrer de ekte menneskene rundt seg. – Det er mange sider ved den debatten. Et sted må man få idéene fra, og da er det naturlig å hente fra sitt eget liv. På en måte skriver alle forfattere en selvbiografi i den forstand at man skriver om det man er opptatt av, og ut fra ens eget syn på verden og menneskeheten. Jeg skriver aldri direkte om mitt eget liv. Familien min ønsker jeg å beskytte; jeg skriver heller ikke om dem. Likevel er jeg nødt til å ta utgangspunkt i noe som jeg har erfaring med, eller har kunnskap om. Kunst er en øvelse i fremvisning av sårbarhet og menneskelighet.

LIVSLANG KJÆRLIGHET Til våren og Festspillene 2017 er Frode Grytten aktuell som dramatiker i et samarbeid mellom Riksteatret og Den Nationale Scene. Teater debuten var med «Sånne som oss», et stykke som var inspirert av John Olav Nilssens sangtekster. Det ble en stor suksess på DNS, og etterspørselen fra publikum gjorde at forestillingen måtte settes opp en runde til. – «Albert og Anna» er mitt andre teaterstykke. Prosessen med «Sånne som oss» ga mersmak. Jeg oppdaget at jeg likte å skrive dramatikk. Det var et rom jeg ikke hadde vært i før. Det er en morsom og hurtigere måte å skrive på, fordi du slipper transportetappene som kan være veldig utfordrende i prosa. Du kan lene deg til dialogen, og ha full fokus på karakterene. Harold Pinter har sagt noe sånt som at: «Du må lytte til folk. Du trenger ikke å lete etter gull når du skriver». Smørbrødet med parmaskinke er borte fra

tallerkenen. Cappuccinoen er drukket. Grytten ser ut gjennom vinduet på regnet, som er ut holdende, slik bare bergensregn kan være. – «Albert og Anna» er en historie om livslang kjærlighet. Inspirasjonen fant han i et fotoprosjekt og en fotobok av Paddy Summerfield, som fremstiller et eldre par i en engelsk hage. – «Mother And Father», er tittelen på pro sjektet. Bildene fikk meg til å tenke på mine egne foreldre, men teaterstykket handler ikke om dem. Jeg kjenner jo andre foreldre enn mine egne, og rundt oss finnes mange eldre ektepar som har delt et helt liv. Jeg ble nysgjerrig på motivet av de to menneskene som sammen har opparbeidet seg en hage, og en verden der livet er levd. Grytten ser igjen ut av vinduet, på paraplyer som går forbi. – Når kjærlighetshistorier blir fortalt i vår tid dreier det seg ofte om ulovlig eller umulig kjær lighet mellom unge mennesker. Men hvordan ser kjærligheten ut når den er opplevd gjennom et helt liv? Fokuset mitt er igjen på det vanlige og hverdagslige. Den vanlige kjærligheten er ikke viktig for andre enn akkurat de to det gjelder, men det betyr ikke at den er uten dramatikk eller at den er ensformig. Som vi snakket om tidligere: Kjærlighet som er ekte, rommer både lys og mørke. Forfatteren reiser seg. Det er en helt alminnelig mandag, og han skal rekke en avtale. En vanlig og, på samme tid, litt uvanlig mann tar på seg sin vanlige frakk og går ut i det vanlige regnet i en litt uvanlig by. Tekst: Camilla Liby Clausen Foto: Øyvind Toft

FAKTA FRODE GRYTTEN • Født: 11.12.1960 • Yrke: Forfatter. Har bakgrunn som journalist i Bergens Tidende (1986-2001) • Familie: Gift, 4 barn. • Debuterte som forfatter i 1983 med diktsamlingen Start. • Tildelt Brageprisen og innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris for Bikubesong i 1999 • Rivertonprisen for Flytande Bjørn i 2005 • Nynorsk Litteraturpris og Melsomprisen for Rom ved havet, rom ved sjøen i 2007 • Debuterte som dramatiker i 2014 med Sånne som oss. • Aktuell med: Novellesamlingen Menn som ingen treng (2016) og urpremiere på teaterstykket Anna og Albert under Festspillene i Bergen 2017.

BERGENSMAGA SINE T

PÅ KINO

DE NORSKE JULEFILMENE Julen er en høytid også for filmelskere. Den aller største norske juleklassikeren er 76 år gammel, men det er også laget mye bra julefilmer i senere år.

SJARMERENDE JULEFILM: Reisen til Julestjernen handler om at Sonja (Hanne Krogh) vil finne igjen julestjernen for å hjelpe kongen. (Foto: Norsk Film)

i begynner denne gjennomgangen med Tante Pose. Ingen norsk julefilm er mer populær enn denne gamle klassikeren, regissert av Leif Sinding i 1940. Filmatiseringen av Gabriel Scotts fortelling om sorenskriver Bals og hans familie vinner stadig nye generasjoner. Å se filmen har for mange blitt et rituale. Det blir ikke jul før den snerpete tanten har fått husere en stund.

EN FRYKTET GJEST Handlingen foregår på en rikmannsgård i gamle dager. Huset står på ende i juleforberedelser, da farens søster, den beryktede tante Pose, melder sin ankomst. Hun er kjent for sitt dårlige lynne og dominerende væremåte, så ingen ser fram til hennes besøk i høytiden. Det går slik de frykter. Den gamle peppermøen har ikke fått av seg ytterklærne før dårlig stemning sprer seg over hele huset. Spesielt går det ut over sorenskriverens fire døtre, som hun finner mye å utsette på. Respekt løse og uansvarlige synes hun at de er. Det hele topper seg når to unge studenter ankommer gården. Ungdommens latter og flørting gjør henne rasende, og hun tyr til drastiske metoder for å stoppe det hun mener er uanstendig opp førsel. Henny Skjønberg har sitt livs rolle som den strenge tanten, men også Hans Bille som

BERGENSMAGASINET

obersten og Joachim Holst-Jensen som sakfører Plum gjør minneverdige roller.

HELT OG SKURK Regissør Leif Sinding var pionér fra stumfilm dagene, og medvirket i alle ledd av landets film produksjon før andre verdenskrig. Som atten åring begynte han som journalist, og fra 1923 redigerte han Norges første filmtidsskrift, Helt og Skurk. Han jobbet både som regissør og manus forfatter, og i 1939 laget han De vergeløse, etter en roman av Gabriel Scott. Filmen handler om samfunnets skammelige behandling av barne hjemsbarn, og er en av de beste norske førkrigs filmene. Sinding fikk sin filmutdannelse i Tyskland i 1920-årene, og dermed et nært forhold til landet. Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 begeistret ham, og han meldte seg inn i det norske nazi partiet Nasjonal Samling. Da Tante Pose hadde kinopremiere høsten 1940, hadde tyskerne okku pert Norge i et halvt år. Norges første julefilm ble dermed knyttet opp til sin nazistiske opphavs mann. Dette skulle få konsekvenser senere.

HELT SKURK Året etter ble Sinding oppnevnt til direktør for Statens filmdirektorat av Vidkun Quisling. Han fikk dermed ansvaret for den kunstneriske og

administrative delen av all norsk filmproduksjon. Men hans visjoner om film kolliderte snart med Nasjonal Samlings syn. NS betraktet først og fremst film som et middel for nazistisk propa ganda, og syntes ikke Sindings filmer var nasjo nalsosialistiske nok. Det endte med at han trakk seg. Under landssvikoppgjøret etter krigen ble Sinding dømt til fire års straffarbeid. Han prøvde å komme tilbake som regissør etter soningen, og laget to filmer på femtitallet. Men han var for alltid stemplet som landssviker, og ble fryst ut og motarbeidet. Filmene floppet, og Sinding gikk i glemmeboken. Julen 1970 ble Tante Pose vist for første gang i NRK. Den fikk en hjertelig mot takelse i de tusen hjem, og ønsker om reprise strømmet inn til Marienlyst. Vi vet hvordan det gikk: Ingen jul uten Tante Pose.

HELE LANDETS JULEMANN Det skulle gå trettiseks år før den neste norske julefilmen ble produsert, som var Reisen til Julestjernen (1976). Sverre Brandts skuespill fra 1924 har en unik stilling på norske scener. På Nationaltheatret er stykket spilt over 1200 ganger, og i tillegg kommer tusenvis av oppset ninger over hele landet. Eventyret om prinsesse Gulltopp som vil fange Julestjernen har vært teaterstoff for amatører og

Kan fire vindskeive karakterer få en fin jul sammen? Selvsagt kan de det!

JULEFILM FRA FLÅKLYPA-UNIVERSET: Frimand Pløsen stjeler Reodor Felgens snømaskin, men setter i gang krefter som ikke lar seg styre. (Foto: Maipo Film)

profesjonelle skuespillere i generasjoner. Hun blir lokket ut i skogen av en ond greve, og forsvinner. Alle tror hun er død, og kongeriket er i sorg. Men det er hun selvsagt ikke. Etter ni år vender hun tilbake som fattigjenten Sonja, men ingen kjenner henne igjen. Så blir mysteriet oppklart og arve rekken gjenopprettet. De skyldige får sin straff, og alt ender lykkelig. Kort fortalt. Hovedrollen som Sonja gikk til den nitten år gamle Hanne Krogh, og Knut Risan spilte rollen som hennes far, Kongen. Året før leste han inn fortellerstemmen til filmen Tre nøtter til Aske pott, og noen år senere dukker han opp som Blomsterhandler Rosengren i adventserien Jul i Skomakergata. Norske juleklassikere, alt sam men. Og Knut Risan er hele landets julemann.

EN JULESTJERNE TIL BESVÆR Filmmanuset var en omskriving av det originale stykket. Heksen og datteren hennes var fjernet, og Gulltopp havnet ikke hos røvere i skogen. I stedet ble hun adoptert av en omreisende gjøgler trupp. Akershus festning skulle være kongebolig, og innescenene skulle filmes i studio på Jar. Utescener skulle filmes i Nordmarka. Men en snøfattig vinter satte en stopper for alle planer. For å få den rette julestemningen, ble snø fraktet på lastebiler og dumpet utenfor festnin gen. For å finne snødekte landskaper måtte hele

filmcrewet opp til Trysil. Filmen skulle være ferdig før jul, og tiden begynte å bli knapp. Det var ikke tid til nye opptak av svake scener, selv om de var dårlige. Det synes godt på det ferdige produktet. Det ble klipp og lim der lysforholdene skifter i samme scene. Det samme gjør været, og det blir ufrivillig komisk når det går fra solskinn til snødrev på minuttet. Instruksjonen av barneskuespillerne var nok også så som så. Det høres ut som de leser replik kene fra plakater. Men samtidig er det slike ting som gjør filmen sjarmerende. Man føler seg stundom som tilskuer til barnas skole teater. Filmen ble derfor et møte mellom profesjonelle og amatører, og byr på store navn som Harald Heide-Steen jr., Rolf Just Nilsen, Bjarne Andersen, Anne Marit Jacobsen og Willie Hoel. I 2012 ble en ny utgave av Reisen til Jule stjernen spilt inn i Tsjekkia, med Nils Gaup som regissør. Denne gangen var heksen tilbake i even tyret, noe som gjorde fortellingen både mørkere og skumlere. Filmen kunne boltre seg med en helt annen teknologi enn den som fantes for 35 år siden, så resultatet ble plettfritt og strømlinje formet. Men sjarmerende, det var den ikke.

(2000). Dette er filmen du definitivt ikke kommer i julestemning av. Den klaustrofobiske sorte komedien handler om en storfamilie som skal feire jul sammen på fjellet. De presser seg sammen i en liten hytte på Geilo, men det blir så alt for trangt. På flere måter. Et stykke ned i drammeglassene tyter gammel agg og demoner fram i parafinlyset. Nå skal fordums konflikter avgjøres og skylden fordeles. Riktig utrivelig blir det etterhvert, men også morsomt, om man liker sort humor. Dette er Norges eneste dogmefilm, en innspillingsmåte som satte strenge rammer: Ikke kustig lys, ikke musikk, ikke sminke eller kostymer og alt skal filmes på location med håndholdt kamera. Flotte prestasjoner av Svein Scharffenberg og Bjarte Hjelmeland. Mongoland (2001) er beviset på at det går an å lage bra film med lite penger. Handlingen foregår i Stavanger på lille julaften, hvor en vennegjeng møtes til sin årlige førjulsfest. Morsomme replikker og et frodig persongalleri får oss til å glemme at det er glade amatører både foran og bak kamera. Vi møter Pia Tjelta, Vegar Hoel og Silje Salomonsen helt i begynnelsen av sine karrierer. Og Kristoffer Joner, i en av sine mange «angstroller.»

ALTERNATIV JULEFILM Årtusenskiftet var starten på de alternative jule filmene, og først ute var Når nettene blir lange BERGENSMAGA SINE T

Bare et mirakel kan redde forholdet og kjærligheten deres, og bare et mirakel kunne reddet denne forutsigbare klisjésuppen av en film.

GOD JUL STOR KLASSIKER: Tante Pose (Henny Skjønberg) er kjent for sitt dårlige lynne og dominerende væremåte, så ingen ser fram til hennes besøk i høytiden. (Foto: Merkur Film)

på ryktet til en merkevare, for innholdet er tynne greier. Igjen spilles det på blånisser og rødnisser som må klare å leve sammen i et multinisse kulturelt samfunn. Utescenene er tatt opp på Voss, men store deler av filmen foregår inne i fjellet. Dekor asjonene og spesialeffektene er kjipe og billige, og replikkene de har lagt i munnen på ungjenta Fjellrose er så snusfornuftige og veslevoksne at det er vondt å høre på. Styr unna denne. To år senere kom Blåfjell 2: Jakten på det magiske horn. Historien var ikke blitt så mye bedre, men budsjettet hadde vokst betraktelig. Det synes på resultatet, som har mer flyt og handling. Scenen med gruvevognen er knabbet fra Indiana Jones. Eller kanskje det er en hyllest? Toralv Maurstad og Elsa Lystad gjør filmen verdt å se.

JULEGLEDER FRA FLÅKLYPA OG ØST-EUROPA

VINDSKEIV JUL Kristoffer Joner møter vi også i bergenseren Gunnar Vikenes spillefilmdebut Himmelfall (2002). Handlingen foregår på en psykiatrisk institusjon tett oppunder jul, hvor en nevrotisk Joner er redd for å få en meteoritt i hodet. Samtidig må han passe på at medpasienten Maria Bonnevie ikke tar livet av seg. Han har mye å stå i med, stakkar. Torun Lian skriver flotte manus, og Vikene er ekspert på å skildre karakterer som ikke passer inn. Himmelfall er en perle; både mor som og rørende, og gir oss julens budskap på en original måte. Innspilt i Bergen. Pitbullterje (2005) er en av Norges beste barne filmer. Den er basert på en bok av Endre Lund Eriksen, og handler om Jim (Petrus Christensen) som bor sammen med sin mor (Kristin Skogheim). Moren er så plaget av angst at hun ikke tør å bevege seg ute, så Jim må ta seg av innkjøp og annet praktisk arbeid. Han er ensom, og blir i tillegg mobbet på skolen. Pitbullterje (Jørgen Foss) har heller ingen venner, men han er for stor og sint til at noen våger å plage ham. Han bor sammen med sin alkoholiserte far (Atle Antonsen), og gruer seg til jul. En dag bestemmer han seg for at Jim skal være bestevennen hans, og etter trusler om juling går Jim med på det. Kan fire vindskeive karak terer få en fin jul sammen? Selvsagt kan de det! Petrus Christensen dukket senere opp som storebror Philip i Knerten-filmene.

JULEFLOPPER Året etter ga oss to julefilmer som begge er av det forglemmelige slaget. Mirakel er historien om den pene, men fattige, kaféverten Karsten (Christian Skolemen) som møter den vakre, og steinrike, forretningskvinnen Viktoria (Eva Röse). Det opp står søt musikk og fioliner, men samtidig er det to verdener og to verdisyn på kollisjonskurs. Bare et mirakel kan redde for holdet og kjærlig heten deres, og bare et mirakel kunne reddet denne forutsigbare klisjésuppen av en film.

5 4

BERGENSMAGASINET

Det hele starter med deres første møte i advents tiden, og slutter neste advent med at Karsten kjører sin høygravide Viktoria til fødeklinikken. Det er lett å merke at både regissør Thomas Kaiser og manusforfatter Geir Meum Olsen hadde en fortid i fjernsynsserien Hotel Cæsar. Enkle plot, og ingen har tid til å øve inn replikker. Resultatet ble paro disk og ufrivillig morsomt. Et norsk forsøk på å gjenskape stem nin gen fra den britiske jule suksessen Love, Actually. Kalde føtter er også morsom uten å prøve. Filmen handler om den superharry gründeren Kalle som kommer hjem fra USA. Han er blitt rik av å selge pappbiter til å henge i bilspeilet, og som har smak. Altså en slags luftfrisker uten duft, men som man kan slikke på. Ja, akkurat så usannsynlig dumt er det. Men det blir verre. Kalle har planer om å kurtisere ungdomskjæresten Trine, som han gjerne vil gifte seg med. Og kirkelig vielse er toppen av lykke for hele omgangskretsen av karakterer i denne filmen. Tittelen henspeiler på det å ombestemme seg i siste liten. Handlingen er lagt til juletider, men det er mer tilfeldig enn nødvendig. Lite julestemning å hente her.

BLÅ JUL Regissør Bent Hamer maler blått med kameraet, og forfatter Levi Henriksen skriver blues, så stemningsmessig passer de godt sammen. Hjem til jul (2010) er fra en novellesamling der karak terene er flettet inn i filmmanuset for å fortelle en lang historie. Vi skjønner snart at det dreier seg om en moderne Josef og Maria-fortelling, der et ungt flyktningepar blir foreldre på selveste jul aften. Hamer har aldri laget en dårlig film, og denne er vel verdt å få med seg. Den eneste norske julefilmen der Jesus er viktigere enn julenissen. Jul i Blåfjell (2009) er blå på en annen måte. Dette er en spin-off fra den populære advents serien som ble vist på NRK ti år tidligere, men mye dårligere. Motivet kan ikke ha vært annet enn å selge matbokser, dynetrekk og blått garn

Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa (2013) er kanskje morsommere for voksne enn for barn. Den sleipe redaktør Frimand Pløsen stjeler Reodor Felgens snømaskin,og setter i gang krefter som ikke lar seg styre. Nydelig animasjon, laget med gammel dags stopmotion, som er tidkrevende håndverk. Nordmenn elsker dette universet, og nesten ni hundre tusen løste kinobillett. En fremtidig klassiker Karsten og Petras vidunderlige jul (2014) er en barnebok-franchise innspilt i Ungarn. Julen er i fare. Bestefaren til Petra vil helst feire jul med kjæresten sin, og hjemme hos Karsten har faren glemt å kjøpe ribbe. Det oppdager de på julaften etter at butikkene er stengt. Men det går bra, og alle sammen feirer til slutt jul i lag. For tenk: Moren til Petra hadde stekt nok ribbe til fem voksne og to barn. Julekongen: Full rustning (2015) er nok en spin-off fra NRKs adventskalender, og er innspilt i Tsjekkia. Parallelle verdener og tidsportaler er veldig i skuddet i ungdomsfilmer 75 år etter bøkene om Narnia. Denne gangen er det Mira som må finne portalen til Ridderdalen for å redde julen, både der og hjemme i Sølvskogen. Mye action; lite julestemning. Snekker Andersen og Julenissen (2016) er årets norske julefilm, innspilt i Romania. Vår helt, snekkeren, er familiens klovn og konas hakke kylling. Det meste han foretar seg går galt, selv om meningen var bra. Han må tåle mye kjeft. Særlig når han glemmer å kjøpe ribbe til julaften. Slikt gjør gjerne fedre i norsk film (ref. Karsten og Petra). Men hjemme hos nissefamilien er han en helt, og det blir jul til slutt.

Tekst: Dag Arne Nilssen

PÅ TAMPEN

SLÅ RING OM NISSEN Julenissen er ikke vitenskapelig, og heller ikke religiøs. Han er derimot det siste magiske pust vi har.

en amerikanske skuespilleren Shirley Temple Black sluttet å tro på jule nissen da hun var seks. «Mor tok meg med til et kjøpesenter for at jeg skulle få se ham, og så ba han om autografen min» har hun fortalt. Men så er det heller ikke alle forunt å få sin første Oscar-statuett som seksåring. Kjøpesenterjulenissens glatte kommersialitet klarer uansett ikke å ødelegge det magiske ele mentet. For nissen er vår veiviser til dette magiske. Han forener vår giverglede, vår mottakerglede, vår materie og vår fantasi, ja, vår ånd. Nissen er en stabil skikkelse i en forrykt - i hvert fall forrykket - verden. Nissen binder egen barndom sammen med foreldrerollen. Magien ligger i krysset mellom undring og kommunikasjon, og undringen til fører vår rasjonelle verdslighet en tiltrengt irrasjonell dimensjon. En dimensjon hvor vårt nordiske rotverk med tusser og troll forenes med de blankere Sankt Nikolas-mytene fra søreuro

peisk tradisjon. Magien ligger i sitringen over repetitive øvelser for nye generasjoner, nye barn begeistres, engstes, trøstes - og begeistres igjen. Vi kan alle svarene, men likevel rives vi med litt. Nok til at det magiske kjennes på. Julaften er ikke vitenskapelig. En gammel bok snakker om et nyfødt barn, en avlevering av eld gamle historier, stjernehimmel, ord fra person til person. Men nettopp det har verdi, nettopp det er magisk. Julens glatte kommersialitet klarer ikke helt å ødelegge det moralske imperativ - vi skal være vennlige, velmenende, snille. Selve huma nismens grunnlag, den basis vi alle står på i vest lige land. Ja, jeg tør å si det: Vår moralske basis fra Kristus, forsterket av Rousseau, Voltaire opplysningstiden. Adventstiden er verre, en antivitenskap. Full av automatisk sedvane. En miks av førkristen blots nytelse, kristne fastesymboler (som hele tiden brytes) og utbytting i kommersialismens klamme favn. Julebord med skjelvende lutefisk og alkoholskjelvende gjester. Forsøksvis utr o skap med coitus interruptus og annen brutt dannelse. Mangel på dannelse. Total mangel på dannelse. Rastløs fra butikk til butikk. Alle skal være vellykket og make, presset inn i en fådimensjonal halvpervers disneyverden av Frost, Victoria’s Secret, høretelefoner, Oakley-briller og over prisete Converse - av alt mulig ingen trenger. Viktig for handelsstanden, jeg forstår det. Men

jeg liker ikke den halvdesperate følelsen av å måtte kjøpe ting for ikke å skuffe medlemmer av familien. Jeg liker å føle takknemligheten, både til og fra, men det er en fin balansegang. Hvor mange pakker er for mange pakker? Kan lykke kjøpes? Er gaver erstatninger for tid? Romjulen er rar. Etter andre juledag kan venner treffes. Øl og skryt, utesteder, offentlige møter, til og med kino. Jada, romjulen er også fin. Den er avslappet, fri fra de høye skuldrene før jul. Fri fra tanter og svigers stive smil. Venner. Kjenn på ordet. Et rart ord, tidvis et magisk ord. Trygghet. «Venner er mennesker hvis svakheter man har lært seg å leve med» sa Oscar Wilde. Smart han iren.

Hvor mange pakker er for mange pakker? Kan lykke kjøpes? Er gaver erstatninger for tid? Nyttår. Slutte å røyke, slutte å drikke, slutte å banne, lage budsjett, betale regninger på forfall. Jean Calvin hadde vært stolt. Av våre intensjoner. Alle faller selvsagt i grus. Fyrverkeri faller ikke i grus - det stiger mot himmelen. Lovlig og ulovlig. Mot himmelen, dette begrep om noe større enn oss. Med gode venner - de samme år etter år feires det. De samme trøtte vennene, det samme seige pinnekjøttet, de samme dårlige vitsene. Nyttårsaften. Magisk når kongen taler. Magisk når middagen begynner. Men så kommer en halvteit midnatt med lunken champagne. Og en januar med hvite dager, grå dager, svarte dager. I hvert fall dager. På’an igjen.

Illustrasjon: Sigve Solberg

Thorstein Selvik

BERGENSMAGA SINE T

938 74 923