Kvalifisert sjøredning Deltakerhefte
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
2
Kvalifisert kurs i sjøredning er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe vannredning. Faginnholdet bygger på kursplan fra 2008 og senere oppdateringen. Ressursgruppen er ansvarlig for faginnholdet i kursmanualen.
Røde Kors Versjon 1 – mai 2015
© Dette deltakerhefte eller deler av den kan kun brukes i forbindelse med opplæring av frivillige og ansatte i Røde Kors Hjelpekorps. All annen bruk uten tillatelse er forbudt.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Kurs i sjøredning på kvalifisert nivå Kompetanse i kvalifisert sjøredning for mannskaper i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i søk og redning på og ved vann
Foto: Sven Bruun
Versjon 1 – mai 2015
3
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
4
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Innhold Orientering om kurset .................................................................................................... 1 2
3
4 5
6
7 8
Lagmøte ............................................................................................................... Sjø og vann som søkselement ........................................................................... Vannet som søkselement .................................................................................. Redningsaksjon ................................................................................................ Søk etter antatt omkommet ............................................................................... Sikkerhet og utstyr ............................................................................................. Røde Kors Hjelpekorps regelverk om vannredning ........................................... Personlig utstyr ................................................................................................. Sikkerhet og utstyr ved båtsøk .......................................................................... Sikkerhet og utstyr ved strandsøk ..................................................................... Spesielt søkeutstyr ............................................................................................ Knuter og stikk .................................................................................................... Søke- og redningsteknikker og sikring .............................................................. Søketeknikker ................................................................................................... Bruk av båt ........................................................................................................ Bruk av kasteline ............................................................................................... Vedlikehold, fortøyning og peiling .................................................................... Vedlikehold av båt og utstyr .............................................................................. Fortøyning av båt .............................................................................................. Peiling ............................................................................................................... Mentale forberedelser ......................................................................................... Forebyggende arbeid ......................................................................................... Statistikk ............................................................................................................ Forebyggende arbeid .........................................................................................
Versjon 1 – mai 2015
7 11 12 12 12 13 14 14 14 15 16 16 18 22 22 24 25 26 26 26 27 29 30 31 32
5
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
6
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Orientering om kurset Hensikt Kurset skal gi deg nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger for å kunne utføre søk ved aksjoner i tilknytning til sjø/vann.
Hovedmål Etter gjennomført kurs skal du • kunne delta som mannskap under søk og redningsaksjon på/ved sjø/vann på en sikker måte • kunne bistå vannredningsleder med å lage beredskapsplaner for denne virksomheten samt bistå i opplæring av andre innen Røde Kors Hjelpekorps på dette feltet • kjenne til nødvendigheten av forebyggende arbeid på dette området og ut fra lokale forhold kunne bistå ledelsen med å gjennomføre kampanjer og andre tiltak
Krav til kursdeltakerne • •
Godkjent hjelpekorpsmedlem Være svømmedyktig i henhold til øvelse 1
Gjennomføring Kurset er på 23½ timer fordelt på 15 timer undervisning inkludert kursåpning og avslutning og 8½ timer øvelser (fire øvelser). Det er praktisk rettet slik at deltakernes utvikling i stor grad bygger på egne erfaringer gjort underveis (erfaringslæringsmodellen). Kurset har fokus på å gi praktisk erfaring i det å kunne ivareta egen sikkerhet og være søksmannskap. Det er derfor satt av mest tid til praktiske oppgaver som øvelser og gruppeoppgaver. Kurset gjennomføres med faste lag på fire – fem personer. Hver gruppe tildeles en veileder som har ansvaret for jevnlig å foreta analyser og gjennomgang av det som skjer. Det er en forutsetning at gjennomgått teori repeteres og kobles sammen med opplevelser underveis.
Versjon 1 – mai 2015
7
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Tidsramme Hovedtemaene er tidsmessig fordelt slik:
8
Hovedtema
Tid
1 – Lagmøte
½ time
2 – Sjø og vann som søkselement
½ time
3 – Sikkerhet og utstyr
2 timer
4 – Knuter og stikk
2 timer
5 – Søke- og redningsteknikker og sikring
4 timer
6 – Vedlikehold, fortøyning og peiling
3 timer
7 – Mentale forberedelser
½ time
8 – Forebyggende arbeid
1 time
Timer i denne sammenheng er klokketimer (60 minutter) og er minimumstid. Små pauser er inkludert og tas etter behov.
Kursmateriell / øvingsmateriell Utstyr per deltager og veileder: • 1 redningsvest eller godkjent flyteplagg per deltager • Kasteline • Hjelm • Kniv • Fløyte • 1 lykt til hvert lagmedlem • Hansker • Skrivesaker – husk blyant og viskelær • Deltakerhefte til hver deltaker • Varme klær og sko for utendørs bruk • Røde Kors refleksvest
Utstyr per lag • 1 samband • 1 kartmappe med kompass, blyant, viskelær, notatblokk, blyantspisser • 1 kikkert • 1 GPS • 1 M711 kart (1:50.000) over aktuelt område • 1 laminert farget sjøkart (utsnitt) over aktuelt område • Strandsøkeutstyr1 • 1 søkestav/båtshake • 1 sort, rød og blå tusj per lag • 1 sjøkart over aktuelt område • Våt-/tørrdrakter
1
Se Regelverk for Norges Røde Kors Hjelpekorps, punkt 27.4.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Utstyr per båt (det regnes én båt per to lag) • 1 egnet båt m/motor, årer, båtshake og bensintank • 1 pumpe, hvis gummibåt • 2 vannkikkerter • 1 bunnmarkør komplett • 1 dregg tilpasset båten • Ekstra olje og bensin til båtene
Utstyr per kurs • 1 sett tusjer, 4 farger • Projektor • Whiteboard-tavle eller lignende • PC for framvisning
9
Litteratur • • • • • •
MSAR manual, Røde Kors Hjelpekorps Kompendium søkemetoder på land, Røde Kors Hjelpekorps Planverk i ettersøkning, Røde Kors Hjelpekorps IMO: IAMSAR vol. III, IMO Veien til Båtførerprøven, ISBN 978820233204, siste utgave Hefter og klistremerker «Vis sjøvett» fra Sjøfartsdirektoratet, siste utgave
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
10
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
1 •
Lagmøte Lagmøte
Etter gjennomført lagmøte skal du • ha blitt kjent med hverandre og gruppens veileder • fått avklart forventninger i laget
11
Lagmøte Et uformelt møte i gruppen med samtale mellom deltakerne i gruppen og lagleder. Gruppen skal komme fram til og bli enige om tre lagregler for gruppen som de skal forholde seg til under kurset.
Egne notater
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
2 • • •
Sjø og vann som søkselement Vannet som søkselement Redningsaksjon Søk etter antatt omkommet
Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til utfordringer ved søk i og ved vann • kjenne til sjøredningstjenesten i Norge • fått avklart forventninger i laget
12
Vannet som søkselement Her gjøres rede for vannet som søksmedium slik som topografi under vann, topografi i strandsonen, sikt i ulike typer vann og ulike tider på året, hindringer vi kan komme ut for samt søkets begrensninger og utfordringer i strøm og bølger. Underviningen tar utgangspunkt i lokale forhold der majoriteten av kursdeltagerne er fra. Elementer som kan påvirke søket i vann: • Strøm, vind, vær, siktforhold over og under vann Strøm og vind kan gå mot hverandre, krysse hverandre og gå samme vei • Is, ferskvann, saltvann og brakkvann • Topografien over og under vann og bunnforhold • Objektet/personen vi leter etter Stor båt påvirkes av vind. Mennesket i vannet påvirkes av strømmer • Tiden siden savnet ble sett sist
Redningsaksjon Ved en redningsaksjon tar en som utgangspunkt at den ettersøkte er i live. Redningsaksjonen har som mål å redde liv. Da er tiden en viktig faktor.
Forberedelser til søk Her forklares hvordan vi kan forberede oss til et søk etter en person som antatt er i live, bl.a. begrensende faktorer, konsentrasjonsproblematikk og viktigheten med bruk av lue, hansker og solbriller. • • • •
Klargjøring av båt – drivstoff, utstyr, etc. Klargjøring av personell – påkledning, mat og drikke, personlig utstyr etc. Viktig å beskyttes seg mot elementene – bruk av lue og hansker, solbriller og evt. solkrem Ta pauser innimellom
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Fysiske belastninger De fysiske belastningene for mannskapene ved redningsaksjon på og ved vann kan være: • Glatt og ulendt terreng • Krevende søksområder • Krever mer utstyr som seler og tau etc. • Vær og vind NB! Ved dårlig vær kan sjøen kan slå inn over land. En må derfor hele tiden være på vakt for farene ved og i strandkanten og på svaberg • Mørke og dårlig lys • Stor belastning på bein og ankler. Ha fokus på rett fottøy!
13
Søk etter antatt omkommet Ved søk etter antatt omkommet tar en som utgangspunkt at den ettersøkte er død. Målet med søket er ikke å redde liv, men å finne vedkommende. Her er tiden ikke avgjørende og søker kan som regel planlegges i god tid. På de oppdragene vi kommer ut for kan det noen ganger være en glidende overgang mellom «redningsaksjon» og «søk etter savnet». Forberedelser til søk Her forklares hvordan vi kan forberede oss til et søk etter antatt omkommet person, bl.a. begrensende faktorer, konsentrasjonsproblematikk og viktigheten med bruk av lue, hansker og solbriller. Undervannsutstyr blir ofte brukt ved slike søk.
✓ Hvordan og når planlegges dette (helg eller ukedag)? ✓ Hvordan er værforholdene? etc.
Egne notater
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
14
3
Sikkerhet og utstyr
• • • • •
Røde Kors regelverk for vannredning Personlig utstyr Sikkerhet og utstyr ved båtsøk Sikkerhet og utstyr ved strandsøk Spesielt søkeutstyr
Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til gjeldende regelverk for vannredning og hvor de finnes • kjenne til personlig sikkerhetsutstyr ved vannredning • kjenne til risiko og utstyr ved båtsøk • kjenne til risiko og utstyr ved strandsøk
Røde Kors Hjelpekorps regelverk for vannredning Her blir du gjort kjent med regelverket i Norges Røde Kors Hjelpekorps innen området vannredning. Sett deg inn i det viktigste innholdet i dette regelverket som omhandler vannredning. Minstekrav til utførelse av tjeneste på, i og ved vann, sjø eller elv er beskrevet i regelverket kapittel 27.
Personlig utstyr Personlig sikkerhetsutstyr • Hjelm. • Godkjent flyteplagg (spesielt krav ved strandsøk) • Kasteline • Kniv • Fløyte
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Annet personlig utstyr • Søkestang v/strandsøk • Dykkermaske • Svømmeføtter • Snorkel • Våt/tørr drakt
Sikkerhet og utstyr ved båtsøk Sikkerhet ved båtsøk • Rolige bevegelser ved forflytning og en person beveger seg av gangen i mindre båter • Dødmannsknapp skal brukes • Alle om bord skal bruke godkjent flyteplagg • Alt utstyr skal stå forsvarlig og sikret hvis mulig • Avpass fart etter forhold
Slurv med sikkerheten kan få følger Merk deg hvilke konsekvenser det kan føre til dersom en slurver med sikkerheten, som for eksempel: • Kan oppstå brann ved bensin- og oljesøl • Mann over bord (MOB) • Kantring ved for rask eller feil forflytning av personer • Grunnstøting • Kollisjon ved fei eller /manglende lanterneføring
Utstyr ved båtsøk • Båt med motor • Vannkikkert • Kikkert • Ulltepper • Samband • Båtshake • Div. tau • Dregg • Kart, kompass, GPS • Førstehjelpsutstyr
Versjon 1 – mai 2015
15
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Sikkerhet og utstyr ved strandsøk • • • • •
16
Rolige bevegelser ved forflytning og en person beveger seg av gangen. Minimumsutstyr skal brukes Godt fotfeste før forflytning Konsentrasjon og overblikk Avpass søksområdet etter evne
Slurv med sikkerheten kan få følger Merk deg hvilke konsekvenser det kan føre til dersom en slurver med sikkerheten, som for eksempel: • Mann på sjøen • Alvorlig personskade • Ineffektivt søk
Utstyr ved strandsøk • Sikringsutstyr • Kart, kompass, GPS • Samband • Førstehjelpsutstyr
Spesielt søkeutstyr Av spesielt søkeutstyr til vannredning kan nevnes: • Thermokamera • Undervannskamera/rov • Nattkikkert • UAV/drone
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
17
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
4 •
Knuter og stikk Knuter og stikk
Etter endt opplæring skal du • kunne slå de mest aktuelle knuter og stikk og • vite hvilke bruksområder og begrensninger de har
18
Knuter og stikk Lær deg hvordan du kan slå knutene som blir presentert. Du bør minimum kunne halvstikk over fast gjenstand, halvstikk rundt egen tau, dobbel åttetall og tredd åttetall, pålestikk samt båndknute for knyting av slyngebånd. Du skal kunne knutene så godt at du kan gjøre det i mørke. Gjør deg også kjent med bruksområdene for de enkelte knutene og fordelene og ulempene ved hver enkelt av dem.
Tauverk Av ulike typer tau som er aktuelle kan nevnes:
Dynamisk tau Dynamisk tau er konstruert med en viss elastisitet for å ta opp fallenergi. Det brukes som klatretau Statisk tau Dette er tau som er laget for tilkomstteknikk, redning og heising. Treslått tau Treslått tau er tre tauelementer som er spundet sammen til ett tau. Det brukes til fortøyning av båt og innbinding av utstyr. Lengden på sikringstau bør være 21 meter.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Pålestikk Hvordan lage pålestikk 1) Legg tauet som vist på bilde 1 2) Legg tampen under tauet, over og inn i løkken som vist på bilde 2 3) Ta tak i tauet øverst til høyre i bildet. Ta deretter tak i tampen og tauet parallelt med denne og stram til. Se bilde 3.
19 1
3
2
Hvordan åpne pålestikk Ta tak i stikket som vist under og «brekk» løkken vedkommende holder i sin høyre hånd (blå pil) nedover og stikket (rød pil) «faller fra hverandre».
Pålestikk med dobbel rundtørn Dersom stikket skal tåle stor påkjenning og røff behandling, bør man slå et pålestikk med dobbel rundtørn i starten (rød pil på bildet til høyre) Dette pålestikk har en bruddstyrke på 70 – 75 % og er derfor sterkere og sikrere enn det enkle pålestikket.
Fordeler og ulemper ved pålestikk Fordeler: Lager et permanent øye som er lett å løse opp og som samtidig er en sikker måte å lage et øye på uten spleis.
Ulemper: Kan redusere bruddstyrken på tauet betraktelig, opptil 40%, og kan ved store belastninger fungere som en saks som klipper av tauet.
Dobbelt halvstikk Skal man legge et dobbelt halvstikk over en stolpe,holder man tauet i begge hender, så lager men en løkke på tauet ved å legge høyre hånd oppå venstre. Dette gjentar man en gang til, men den siste løkka puttes under den første (se bildet til høyre). Nå kan man tre begge løkkene over stolpen og stramme til. Fordeler og ulemper ved dobbel halvstikk Fordeler: En sikker knute for å fortøye mindre båt eller sikring av utstyr.
Ulemper: Kan være vanskelig å få opp igjen hvis knuten blir utsatt for stor belastning eller harde rykk.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Dobbel åttetattsknute Brukes for innfesting av utstyr. Lag en sløyfe på tauet (1), legg ei løkke under (2), gjennomfør i løkka (3). Stram til og knuten er ferdig (4).
2
1
3
20
Dobbel åttetallsknute med karabin Her ser du en åttetallsknute med bruk av karabin.
Tredd åttetallsknute Brukes for å knyte sen sikringssele. Knuten er tidkrevende å lage.
Båtmannsknopp Brukes for å skjøte tau av lik tykkelse. Det er lett å åpne
Trompetstikk Brukes for å korte inn tau. Det kan ikke brukes på belastet tau.
Flaggstikk Brukes for å skjøte tau av ulik tykkelse.
Versjon 1 – mai 2015
4
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
21
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
5 • • •
Søke- og redningsteknikker og sikring Søketeknikker Bruk av båt Bruk av kasteline
Etter gjennomført opplæring skal du • kjenne til og kunne utføre de vanligste søketeknikker vi bruker i skjermede farvann og flomål • kunne sikre seg og sjekke at sine lagmedlemmer er sikret ut fra de forskjellige metodene som er i bruk i dag • beherske bruk av kasteline • beherske effektive metoder for ilandføring med kasteline
22
Søketeknikker Her forklares og demonstreres ulike søketeknikker. Lær deg å se forskjellen på de ulike teknikkene og fordeler og ulemper ved hver enkelt av dem: • • • •
Strandsøk Flomålssøk Søk med vannkikkert Overflatesøk med svømmer og med båt
Strandsøk Her blir du forklart og vist oppbygging og funksjonen til et strandsøk. Merk deg antall personer i et strandsøk og plassering av og funksjonen disse har til søkekjede og utkikk.
• • • • •
Søkekjede med 5 personer
Én har utkikk, én er sambandsmann og tre mannskaper i søkekjede I ulendt terreng skal det sikres med tau, sele og hjelm Vær obs på dønninger, bølger og glatte svaberg! Tenk egensikkerhet! Vurdering av terreng og forsvarlighet Er det kun dere som er ute i terrenget som kan gjøre dette? Meld fra til KO hvis dere ikke mener det er forsvarlig!
Ved strandsøk er det viktig med pauser og rullering slik at alle er topp konsentrerte til enhver tid. Begrensende faktorer vi kan møte på slik som bratte og utilgjengelige områder, vær, bølger, sikt og utslitte mannskap er viktig å være bevisst på hele tiden.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Strandsøk med sikring Strandsøk med sikring skal som hovedregel alltid benyttes når man går strandsøk. I enkelte områder der risiko ved fall er veldig lav, eller området er flatt og lite kupert, kan det aksepteres strandsøk uten sikring. En skal likevel stille seg opp på samme viset og ha kasteliner i beredskap dersom en skulle falle i vann. Dersom det er dårlig vær og mye sjø aksepteres ikke strandsøk uten sikring i noen omstendigheter. Et lag består av 4 – 5 personer og stilles opp slik bildet til høyre viser. De tre nederste personene er sikret med sele og skal ideelt sett alltid være i en linje 90 grader på strandlinjen. Disse tre telles som person 1, 2 og 3 fra sjøen og opp og kalles ofte for søkekjeden. Person 4 og eventuelt person 5 innehar lagledelse, samband, overblikk og utkikk mot de i søkekjeden som funksjon. Person 4 og 5 skal stå så langt oppe på land at de ikke kan falle på sjøen, selv ved et uhell. Når person 4 og 5 skal skifte sted for overblikk, skal søkekjeden (person 1, 2 og 3) holde seg i ro. Kun en del av søkekjeden beveger seg av gangen mens de andre sikrer og forholder seg i ro. På bildet til venstre er person 1 i ro, person 2 beveger seg til et sted med godt fotfeste for å kunne sikre person 1. Person 3 sikrer for person 2.
På bildet til høyre søker person 1 i strandlinjen (også kaldt flomålet) mens spesielt person 2 og også person 3 sikrer. Tauet skal være stramt hele tiden. Vi skal ikke miste folk på sjøen! Dersom sikrer skulle glippe eget grep på tauet, så vil bremsen holde igjen. I flomålet er det veldig glatt og vanskelig. Det er derfor en fordel at person 1 er lett og smidig. Det er veldig viktig at forankringspunktet er i selen. En del vester kommer med krok i ryggen som en kan feste seg i. Dette er bare et sekundært feste og kan ryke. Dersom dette skjer skal vi ha festet i selen i behold.
Versjon 1 – mai 2015
23
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Sikring uten tau Her blir det demonstrert og forklart hvordan en også sikre seg uten bruk av tau/sele, men med kasteliner, og når dette er forsvarlig og kan brukes. Det er viktig at du får nok tid til å prøve teknikkene slik at du føler deg sikker på at du kan bruke det.
Flomålsøk • Båt i samarbeid med strandsøkelag • Båten plasseres i flomålet • Det bør være fire mannskaper i båten, én er båtfører og tre holder utkikk • Bør avpasse farten etter de på land. Det skal ikke gå fort! • God kommunikasjon med søkekjeden på land er viktig
24 Søk med vannkikkert • Søk fra båt med vannkikkert • Mannskapene bør rullere på å bruke vannkikkerten(e) • Liten fart og god kontroll på båten er viktig for å få et godt søk
Overflatesøk med svømmer (enkel forklaring) • Overflatesvømmer med snorkel, maske og svømmeføtter • Bruk av overflatesvømmer kan være mer hensiktsmessig enn bruk av vannkikkert, da man søker et større område • Kan henge etter båten ved hjelp av tau eller svømme for egen kraft. Svømmer kan også henge på utsiden av båten ved hjelp av en stanganordning. • Vær obs ved bruk av overflatesvømmer eller dykker i forhold til båt og propell! I dette kurset er det lagt opp til en enkel innføring i overflateredning slik at du etter kurset skal være i stand til å redde personer som ligger i vannet.
Bruk av båt Ved bruk av båt i søk er det viktig å forstå hvilken rolle en båt har i flomålet (flomålsøk) og hvordan vi bruker den i søk, også hvordan den kan brukes i flomål sammen med lag i strandsonen, og hvilke fordeler dette har. NB! Kommunikasjon er veldig viktig her! Antall mannskaper som bør være i en båt og plassering av disse i båten samt forhold som fartstilpasning ved bruk av vannkikkert og overflatesøk, når det brukes vannkikkert og når en søker overflate blir belyst her.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Bruk av kasteline Med kasteline skal en kunne nå en person i sjø/vann ca. 15 meter fra land. Det krever trening å bruke kasteline så sett av nok tid til å lære deltagerne hvordan de kan bruke kasteline, herunder kasteteknikk. En bør kunne treffe en person i vann +/- 1 meter til siden, som ligger minst 15 meter borte. Det finnes forskjellige typer kasteliner. Ikke kjøp de billigste. Erfaringsmessig holder ikke disse mål.
Ilandføringsteknikker Lær deg ilandføringsteknikker for kasteline.
•
25
Ilandføring av våkne: Tau over skulderen, enkelt grep rundt tauet.
•
Ilandføring av livløse: Trekk de inn ved hjelp av posens vekt.
Egne notater
Versjon 1 – mai 2015
Standard kasteline med flytetau med ca. 15 – 25 meter langt tau
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
6 • • •
26
Vedlikehold, fortøyning og peiling Vedlikehold av båt og utstyr Fortøyning av båt Peiling
Etter endt opplæring skal deltakerne • vite hvordan man krysspeiler en observasjon og hvordan strømmer i vann spiller inn på oss • kunne markere et funn • kjenne til enkle metoder for vedlikehold av båt og utstyr
Vedlikehold av båt og utstyr Utstyr som har vært i kontakt med saltvann eller annet forurenset vann skal rengjøres etter bruk. Alle som bruker slikt utstyr må derfor vite hvordan man rengjør utstyret som f.eks. spyling, vasking, tørking og lignende og hva en bør være oppmerksom på og varsom med. I tillegg må en kjenne til ulike rutiner for eventuell kassering av tau etter bruk. Når det gjelder vedlikehold av påhengsmotor er det viktig å merke seg følgende: • Sjekke, rengjøre og skifte aktuelle komponenter - Tennplugger - Propell - Bensinfilter • Hvordan en kan forhindre korrosjon inni og utenpå motoren • Drivstofftank, slange og tilkobling
Fortøyning av båt En kan fortøye en småbåt på forskjellige måter. Hvordan en bør fortøye er bl.a. avhengig av vær, tidevann og hvor lenge båten skal være fortøyd. Kjennskap til forskjellige typer dregger og anker og hvilke bruksområder de har er viktig å vite noe om samt hvordan en bruker dregg til fortøyning, både alene og for å holde båten fra land. Båt er objekt i bevegelse. Det er derfor viktig å vite på hvilken måte strømninger på sjø og vann påvirker bevegelse av båten, at den vil drive osv.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Fortøyning til brygge Når båten kommer parallelt inn mot bryggen, må en person sendes i land for å motta fortøyningene eller man må få hjelp av en person på kaien. Først baug (1) og så akter (2). Ved fortøyning i permanent plass er det ofte krav til enten strekkfjær eller sjokkdemper av gummi. Ved bruk av fjær husk å bruke sikkerhetsline. Fortøyning til brygge
Peiling
27
Demonstrer og forklar for deltagerne hvordan en foretar en visuell krysspeiling på vann og sjø (egen posisjon) når det blir gjort en observasjon, bl.a. hvordan en peiler i den retningen observasjonen ble gjort. Det er viktig å få deltakerne til å forstå viktigheten av øyeblikkelig og kontinuerlig peiling ved observasjoner og funn og «mann over bord»-situasjoner.
Tiltak ved «mann over bord» (MOB). Bildene under illustrerer tiltak dersom man mister personell over bord. Disse tiltakene skal også brukes dersom man gjør funn av personer i sjø, eller har andre interessante objekt en vil peile på. Ved mann over bord skal personen som ser dette umiddelbart peke på personen som ligger i sjøen og har som oppgave å peke kontinuerlig på personen. Et sekunds uoppmerksomhet kan føre til at vi mister personen som ligger i sjøen, noe som ikke må skje. Dersom en gjør funn i sjø så er det samme prosedyre – den som finner personen peker. Båtfører manøvrerer båten rundt og opptil personen som ligger i sjøen. En vil alltid ha pasienten på le side. De andre i båten klargjør for opptak.
Når vi har pasienten på le side, tar vi pasienten om bord så effektivt som mulig. Å dra pasienten om bord er en anbefalt og enkel metode. Bruk av «draconett»/redningsnett er ikke lengre en anbefalt metode. Det kan benyttes på mors. NB! Pass på vektfordeling i båten når du drar opp pasienten så du ikke kantrer selv.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Bunnmarkører Bunnmarkører brukes for å markere interessante objekter/funn under vann. Markøren kan være en tung gjenstand (f.eks. 2-liters plastkanne m/sand) festet med tau til blåse i overflaten. Bunnmarkøren må være klar i båten så den kan kastes ut øyeblikkelig ved funn.
Egne notater 28
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
7 •
Mental forberedelse Mentale forberedelser
Etter gjennomført undervisning skal du • ha kjennskap til hva en kan oppleve i vannredningstjenesten
29
Mentale forberedelser Noen punkter i dialogen og samtalen i gruppen. Samtalen skal ikke styres for mye. Husk at det er deltakernes egne tanker om det de har vært med på som skal komme fram, ikke lederens. Her er noen elementer: Ved alarmering ✓ Hva tenker du og hva gjør du når du får en alarm? ✓ Hvordan er dagsform og motivasjon? Under «utrykning» ✓ Hvilke tanker farer gjennom hodet? Ved utdeling av oppdrag ✓ Hva leter vi etter (alder, kjønn etc.)? ✓ Hvor skal vi lete ✓ Hva slags type oppdrag er dette? – redningsaksjon eller søk etter antatt omkommet? I søk ✓ Hva leter vi faktisk etter? ✓ Hva gjør vi ved funn? Ved funn ✓ Hvordan ser det ut? ✓ Varsling til KO Debrief En uformell gjennomgang av oppdraget som er utført. Hjemreise ✓ Hvilke egne tanker sitter du med på veg hjem? Uken etter ✓ Gjentakende tanker ✓ Forsvinner du fra miljøet ✓ Røde Kors-kurs i ettersamtale
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
30
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
8 • •
Forebyggende arbeid Statistikk Forebyggende arbeid
Ettergjennomført gjennomførtopplæring opplæringskal skaldeltakerne du Etter • kjenne til viktigheten av det å bedrive forebyggendearbeid arbeid • kjenne til viktigheten av det å bedrive forebyggende • kunne være med å utføre forebyggende kampanjer/aktiviteter • kunne være med å utføre forebyggende kampanjer/aktiviteter kjennetiltildrukningsstatistikken drukningsstatistikkentiltilNorsk NorskFolkehjelp Folkehjelp • • kjenne
Statistikk Norsk Folkehjelp har laget statistikk som viser hvor mange ulykker og dødsfall som forekommer til sjøs, spesielt i lystbåtflåten. Du finner statistikken på deres hjemmeside. Der finner du statistikk over bl.a. • • •
Totalt drukningsulykker i landet Fylkesvis drukningsstatistikk Aldersfordeling på drukning
Versjon 1 – mai 2015
31
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Forebyggende arbeid Kan vi gjøre noe for å bedre statistikken? Svaret er JA!!
Om å være et godt forbilde Det er viktig at Røde Kors Hjelpekorps og det enkelte hjelpekorpsmedlem går foran som et godt forbilde og er synlige i positiv forstand når det gjelder sjøvett. En Røde Kors-er følger sjøvett-reglene!
32
Forebyggende aktiviteter Gjør deg kjent med ulike måter å drive forebyggende arbeid på, f.eks. kampanjer, utlevering av brosjyremateriell til båtfolket, besøk på skoler og båtforeninger, tilstedeværelse på sjø- og vannfestivaler og lignende samt ha kontakt med aktuelle samarbeidspartnere. Båtførerprøven er et viktig element som et forebyggende tiltak.
Viktigst av alt: Vis at du er fra Røde Kors, oppfør deg skikkelig og gå foran med et godt eksempel! Dette gjelder på aksjoner, øvelser, vakter, og forebyggende arbeid.
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
Egne notater
33
Versjon 1 – mai 2015
KVALIFISERT SJØREDNING – DELTAKERHEFTE
34
Versjon 1 – mai 2015