EL-100019_Kvalifisert førstehjelp - kursmanual 7.12.20.pdf by Molvik

Kvalifisert fĂ¸rstehjelp Kursmanual

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursmanualen bygger på boka «Førstehjelp» fra 2015 utgitt av Norsk førstehjelpsråd v/Gyldendal undervisning. Kursmanualen er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Førstehjelp. Framsidefoto: Marius Nyheim Kristoffersen

Røde Kors Versjon 1 – juni 2012 Versjon 2 – august 2017

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kvalifisert førstehjelp Utdanning i førstehjelp for Røde Kors Hjelpekorps Kvalifisert førstehjelp er obligatorisk for alle som skal være med i hjelpekorpset

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Innhold Orientering til kurs-stab ............................................................................

Kursåpning ...............................................................................................

Del 1 – Den første livreddende hjelpen 1.1 Egensikkerhet og varsling ............................................................. Sikkerhet på skadested ............................................................ Juridiske forhold ....................................................................... Organisering av helsetjenesten ................................................ 1.2 Frie luftveier (A) ............................................................................ 1.3 Pusten (B)..................................................................................... 1.4 Blodsirkulasjon (C)........................................................................ 1.5 Bevissthet og hjernens funksjon (D).............................................. 1.6 Avdekke og vurdere omgivelsene (E) ........................................... 1.7 Pasientundersøkelse .................................................................... 1.8 Bevisstløs pasient som puster normalt.......................................... 1.9 Hjerte-Lunge-Redning (HLR) og bruk av hjertestarter (DHLR) ......

20 20 21 21 24 28 32 36 39 42 48 50

Del 2 – Alvorlige skader og sykdomstilstander 2.1 Smerter i brystet ........................................................................... 2.2 Smerter i buken ............................................................................ 2.3 Hodeskader og redusert bevissthet .............................................. 2.4 Kramper........................................................................................ 2.5 Skader i nakke og rygg ................................................................. 2.6 Forgiftninger og rus ...................................................................... 2.7 Skader på huden .......................................................................... Brannskader ............................................................................. Frostskader............................................................................... Sårskader ................................................................................. 2.8 Forstyrrelser i kroppstemperaturen ............................................... Overoppheting .......................................................................... Generell nedkjøling ................................................................... 2.9 Akutte barnesykdommer ............................................................... 2.10 Skader på muskler og skjelett ....................................................... Muskler og skjelett – anatomi ................................................... Muskel- og skjelettskader ........................................................ Idrettsskader ............................................................................

56 59 62 67 70 73 78 79 80 80 86 86 87 89 93 93 96 98

Del 3 – Ulykker og forebyggende tiltak 3.1 Sikkerhet og spesielle hendelser .................................................. 3.2 Psykososial førstehjelp ................................................................. 3.3 Bruk av legemidler og observasjonsskjema ................................. 3.4 Praktiske øvelser .........................................................................

104 108 112 114

Del 4 – Avsluttende prøver 4 Om teoretisk prøve ........................................................................ 116 Praktisk prøve .............................................................................. 117 Kursavslutning........................................................................................... 119

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Orientering til kurs-stab Hensikt Kvalifisert førstehjelp skal bringe deltakerne opp til kvalifisert nivå i førstehjelp i samsvar med retningslinjer fra Norsk Førstehjelpsråd. Kurset er tilpasset de behov som hjelpekorpset har med tanke på beredskap ved sanitetsvakter og andre oppdrag hvor det er forventet å yte førstehjelp.

Hovedmål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • være i stand til å iverksette riktig hjelpe-lunge-redning og bruke hjertestarter korrekt • kunne gjennomføre pasientundersøkelse på våken og bevisstløs pasient • kunne utføre førstehjelp på kvalifisert nivå • ha kunnskap om når, hvordan og hvorfor ulike førstehjelpstiltak på kvalifisert nivå iverksettes og forstå viktigheten av rett varsling til rett tid • Gjenkjenne symptomer på at en person er i en alvorlig situasjon.

Målgruppe Alle som vil bli aktive medlemmer i Røde Kors Hjelpekorps.

Krav til kursdeltakerne Det kreves ingen forkunnskaper i førstehjelp for å delta på førstehjelpskurset, men deltakerne bør ha gjennomført kurset «Introduksjon til Røde Kors». Vi anbefaler også at kurset «Dette er Røde Kors Hjelpekorps» er gjennomført på forhånd da dette kurset bl.a. sier noe om krav til hjelpekorpsmedlemmer generelt og krav til opplæring i hjelpekorpset. Deltakerne må være tilstede under hele kurset for å få kursbevis. Ved fravær i ett eller flere temaer må deltaker dokumentere at kunnskapen er tilegnet på annen måte. Faglig leder vurderer om dokumentasjonen er tilstrekkelig for at deltakeren skal få kursbevis. Kurset avsluttes med teoretisk og praktisk prøve som må være bestått for å bli godkjent førstehjelper på kvalifisert nivå. Kunnskapene må vedlikeholdes gjennom regodkjenning i henhold til det til enhver tid gjeldende regelverk for Røde Kors Hjelpekorps. Vi presiserer at dette betyr at alle prøver skal være gjennomført og bestått for å få kursbevis.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Gjennomføring Kurset skal gjennomføres med en symptombasert tilnærming til emnene og mindre fokus på diagnosenavn. Pasientundersøkelse tas derfor med under alle øvelsene. Det anbefales å bruke erfaringslæring som undervisningsmetode gjennom hele kurset med vektlegging på praktiske øvinger. Utvikling og læring skjer på bakgrunn av den enkeltes erfaringer og bygger videre på dette. Det blir læring gjennom prøving og feiling. Teori og praksis knyttes sammen. Det er utarbeidet en egen øvingsplan til kurset med forslag til øvelser. Det anbefales at deltakerne er i faste lag med fast(e) veileder(e) under ringløyper og annen praktisk øving. Det bør ikke være flere enn 4-5 deltakere per gruppe. Deltakerne evalueres kontinuerlig og gis tilbakemelding på innsatsen i gruppen. Det er av stor betydning for læringseffekten at deltakerne får prøvd ut teorien i praksis slik at de får erfare anvendeligheten av det de lærer. Vi anbefaler tre ulike rammer for gjennomføring av kurset. Det kan holdes over 1. to helger á 18 timer (fredag – søndag) 2. ni kvelder á fire timer (vi anbefaler to kvelder per uke i fem uker) 3. seks kvelder á tre timer pluss en helg på 18 timer (fredag – søndag) Kurset kan selvfølgelig gjennomføres i en kombinasjon av dette eller på andre måter. Lokale forhold må være bestemmende for hvordan kurset skal organiseres og gjennomføres. Det anbefales ikke å strekke kurset ut over fem uker. Som vedlegg finnes forslag til timeplan basert på ovennevnte tre forslag. Vi kan med fordel også foreslå at leksjon 3.2 psykososial førstehjelp kjøres tidlig i kurset, da dette gir deltagerne bedre forutsetning i forhold til behandling av pasienter på ringløyper og øvelser. Det oppfordres til å variere undervisningen og involvere kursdeltakerne mest mulig. I enkelte temaer kan kursdeltakerne selv eller i grupper finne svar på de faglige spørsmålene og problemstillinger som stilles ved for eksempel bruk av nøkkelfaktaspørsmålene i stedet for passivt å høre på forelesning. Nøkkelfaktaspørsmålene i deltakerheftet kan brukes som innledning til fagstoffet, som oppsummering av fagstoffet til slutt, som gruppearbeid eller som selvstudium eller «hjemmelekse». Bruk deltakerhefte aktivt! Oppfordre gjerne deltakerne til å løse oppgaver i heftet mellom samlingene. Det er utarbeidet en øvingsplan med forslag til praktiske øvelser. Disse kan brukes til ringøvelser eller som mindre øvelser hvor en kan plukke ut enkelte elementer fra øvelsene. Kurset er delt inn i fire deler: Del 1 – Den første livreddende hjelpen Del 2 – Alvorlige skader og sykdomstilstander Del 3 – Ulykker og forebyggende tiltak Del 4 – Avsluttende prøver

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Del 1 – Den første livreddende hjelpen Kurset starter med fokus på sikkerhet og varsling. Videre vektlegges pasientundersøkelse som utgangspunkt for å kunne gi den første livsviktige hjelpen. Førstehjelpens ABCDE – frie luftveier, pusten, blodsirkulasjon, bevissthet og omgivelser blir gjennomgått i tillegg til opplæring i hjerte-lungeredning (HLR) og bruk av hjertestarter (DHLR). Del 2 – Alvorlige skader og sykdomstilstander Del to tar for seg de fleste alvorlige skader og sykdomstilstander som vi kan komme bort i, også mange av livstruende karakter. Temaer som blir gjennomgått er smerter og skader ulike steder på kroppen, kramper, forgiftninger, forstyrrelser i kroppstemperaturen, akutte barnesykdommer og skader på muskler og skjelett. Del 3 – Ulykker og forebyggende tiltak Denne delen omhandler egensikkerhet, herunder hygiene og andre sikringstiltak ved forskjellige ulykker og hendelser, deriblant trafikkulykker. I tillegg omtales psykososial førstehjelp og transport av pasient. Del 4 – Avsluttende prøver Kurset avsluttes med teoretisk og praktisk prøve.

Tidsramme Den totale tidsrammen for kurset er 36 timer med i alt 23 temaer fordelt slik: Hovedtema

Antall timer

Del 1 – Den første livreddende hjelpen (9 temaer) m/åpning

12 timer

Del 2 – Alvorlige skader og sykdomstilfeller (10 temaer)

13 timer

Del 3 – Ulykker og forebyggende tiltak (4 temaer)

7 timer

Del 4 – Avsluttende prøver m/avslutning

4 timer1

Totalt

36 timer

Timetallet som er angitt gjelder minimumstid. Pauser kommer i tillegg. Hjelpekorps med behov for spesiell kompetanse i enkelte emner står fritt til å utvide kurset med ønsket faginnhold. Timetallet for kurset må da økes tilsvarende slik at dette ikke går på bekostning av andre temaer.

Arrangør Kurset gjennomføres av lokalt hjelpekorps. Nærliggende hjelpekorps kan gjerne kjøre kurset sammen. Små hjelpekorps oppfordres til å kjøre kurset sammen hvis det er praktisk hensiktsmessig slik at man kan utnytte hverandres kompetanse og ressurser.

Tid til elektronisk førstehjelpsprøve (teori) er inkludert.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kurs-stab Kursleder Kursleder har det administrative ansvaret for kurset og er en praktisk tilrettelegger. Kursleder skal blant annet sørge for at kurset gjennomføres med nødvendige ressurser i henhold til kursmanualen. Faglig leder Faglig leder er ansvarlig for faginnholdet og måloppnåelsen i kurset og skal selv inneha fagkompetanse tilsvarende videregående førstehjelp. Instruktører Alle som skal undervise på dette kurset må • ha instruktørkompetanse tilsvarende instruktørkurs trinn 2 (B) eller lignende (gjelder ikke eksterne instruktører som benyttes på grunn av spesiell fagkompetanse) • Nye instruktører kan benyttes, men da må undervisningen følges av faglig leder eller annen kompetent instruktør • selv ha gjennomført og bestått kurset «Videregående førstehjelp» eller ha minimum tilsvarende fagkompetanse og • ha satt seg godt inn i kursmanualen og tilhørende faglitteratur og veileder. Instruktører som skal undervise i bruk av hjertestarter (DHLR) skal være godkjent DHLR-instruktører og følge de til enhver tid gjeldende guidelines. Det oppfordres til å bruke eksterne fagpersoner med undervisningserfaring som har spesialkompetanse innenfor aktuelle fagområder der dette er hensiktsmessig. Disse må da i god tid få tilsendt leksjonsbeskrivelsen i temaet de skal undervise i og undervise i henhold til målet med leksjonen. En ekstern instruktør kan ofte motivere og gjøre temaet mer spennende og eksemplifisere med egne erfaringer, men det er viktig at det holdes fokus på målet i leksjonen. Det oppfordres til ikke å bruke medisinske faguttrykk. Alle kulepunktene i hvert tema skal gjennomgås og instruktørene skal holde seg til tidsrammene som er angitt for temaene, men kan, om ønskelig, utvide tidsrammen. Det skal undervises i henhold til målene som er satt for temaene. Ved faglig uenighet i kursstaben er det faglig leder som tar avgjørelse og bestemmer. Søk gjerne råd hos Ressursgruppe Førstehjelp. Veiledere Bruk av veiledere i gruppeoppgaver og praktiske øvelser styrker kursets faglige nivå. Hvis det brukes én veileder per gruppe bør veilederen ha førstehjelpekompetanse på videregående nivå eller tilsvarende. Hvis det brukes to eller flere veiledere per gruppe skal minst en av veilederne ha førstehjelpskompetanse på videregående nivå mens det holder med førstehjelpskompetanse på kvalifisert nivå for de andre veilederne. Spesiell egnethet som veileder og erfaring som instruktør kan unntaksvis oppveie for disse kravene dersom faglig leder finner det hensiktsmessig. Alle veiledere skal være erfarne hjelpekorpsene og ha erfaring i og kunnskap om veiledning som metode og kjenne til erfaringslæringsmodellen spesielt.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursmateriell Kursmateriell er det materiellet som skal deles ut til og/eller brukes av kursdeltakere og kursstab under kurset. Aktuelt materiell bør skaffes til veie og være klart i god tid før kursstart. Det er viktig at kursstaben er godt kjent med kursmateriellet og slik tilstreber faglig enighet. Følgende materiell skal være klart før kursstart:          

Boka Førstehjelp til alle kursdeltakere (siste utgave) Heftet Grunnkurs i bruk av hjertestarter (fra NRR eller Røde Kors) Deltakerhefte til Grunnkurs i psykososial førstehjelp Deltakerhefte Kursevalueringsskjema Deltakerliste Materiell til de praktiske øvelsene i kurset Diverse kontorrekvisita Eventuelt informasjonsskriv til kursdeltakerne Navnelapper til deltagere og stab

Det forutsettes at nødvendige kursrekvisita (skrivesaker, tusjer, flippover, m.m.) og teknisk utstyr (pc, projektor etc.) er til rådighet under hele kurset. Det skriftlige kursmateriellet ligger på Korsveien og kan lastes ned derfra. Kursmanual, deltakerhefte og boka Førstehjelp kan også bestilles på Røde Kors-butikken.

Annet materiell I tillegg til kursmateriellet nevnt over er det også materiell bare til bruk for kursleder og faglig leder:  Manuelt registreringsskjema for kursevalueringen  Excel-ark for registrering av besvarelsene fra kursevalueringen  Utsjekk-skjema og veileder for praktisk prøve

Litteratur Under flere av temaene er det et punkt om litteratur. Dette er tilleggslitteratur som er ment for instruktøren, men som det også kan opplyses om til kursdeltakerne hvis noen ønsker å lese mer om temaet det er undervist i. Dette kan for eksempel være fagbøker, rapporter, dokumenter og artikler på Internett. Ha gjerne noe av tilleggslitteraturen tilgjengelig for kursdeltakerne under kurset. Den viktigste faglitteraturen i dette kurset er: • • •

Boka Førstehjelp, Gyldendal Undervisning (heretter kalt «Førstehjelp»). Siste utgave. Boka er utarbeidet av Norsk Førstehjelpsråd Heftet Grunnkurs i bruk av hjertestarter (fra NRR eller Røde Kors) Norsk indeks for medisinsk nødhjelp, Lærdal AS (ikke nødvendig)

Litteratur som det henvises til under de forskjellige temaene, gjelder spesielt det temaet det er nevnt under.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Evaluering Evaluering av kurset For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.

For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget er excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se over). I excel-arket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på USB-penna som følger med kursmanualen. For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det vedlagte manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer i excel-arket. Det er viktig at kurset evalueres, helst hver gang det arrangeres. Kursledelsen bør ha rutiner for å gå gjennom kursevalueringene så snart som mulig etter at kurset er gjennomført. Ved lange opphold mellom kursdagene kan det hende at deltakere mister evalueringsskjemaet sitt. For å forhindre at verdifull evaluering går tapt, kan det være hensiktsmessig å samle inn skjemaene for så å dele ut nye skjemaer ved neste kursdag. Ressursgruppe Førstehjelp ønsker konkret tilbakemelding på kurset. Vi ber arrangører sende en rapport til rgf@hjelpekorps.org når det foreligger konkrete tilbakemeldinger.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Evaluering av kursdeltakerne For å få kurset godkjent og få kursbevis må kursdeltakerne bestå de individuelle testene og prøvene i kurset. Kurset har følgende tester og prøver: • • • • •

Individuell praktisk prøve i hjerte-lunge-redning (HLR-test) Individuell praktisk prøve i bruk av hjertestarter (DHLR-test) Individuell teoretisk førstehjelpsprøve (elektronisk) Individuell praktisk prøve med tre poster Alle postene må være bestått Ved bruk av NRR sitt DHLR-kurs skal det også gjennomføres e-læring på dette

Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og kurset delt inn i temaer. Lokale tilpasninger avgjør temaene skal presenteres. Vi anbefaler at faglig instruktørene gjør en nøye vurdering av rekkefølgen endringer i foreslått rekkefølge av temaene Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

lettere å undervise er i hvilken rekkefølge leder sammen med før det gjøres store

Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du utvide tidsrammen tilsvarende for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse.

Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet. Her kan faglig leder og instruktørene vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må undervise på en slik måte at målet med temaet blir nådd. Det er faglig leders ansvar å legge forholdene til rette for at målene i kurset blir nådd.

Undervisningsform Undervisningsformen gir forslag til hvordan undervisningen kan foregå og organiseres – om det er teoretisk og/eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv. Instruktørene står fritt til å legge opp undervisningen slik han/hun ønsker innenfor rammene som er gitt.

Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i undervisningen. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en tilleggsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun opplysning til kursstaben. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her.

Aktivitet Aktivitetene som er nevnt i kursmanualen er kun ment som forslag. Det står instruktørene fritt til å velge andre aktiviteter så lenge dette styrker kursets måloppnåelse. Sidetallene henviser til førstehjelpsboka hvis ikke annet er opplyst. Mange av temaene i kurset dreier seg om bevisstgjøring. Dette forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. I dette kurset dreier aktivitetene seg i hovedsak om praktiske øvelser, enkle rollespill, gruppearbeid, drøfting av case og problemstillinger og arbeid med Nøkkelfaktaspørsmålene i grupper, to og to eller individuelt.

AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i undervisningen for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel ved bruk av bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre. I venstre marg er lysarkene markert med symboler som viser når de skal brukes. Lysark med tekst, diagram, bilder og video er merket med følgende symboler: Lysark med tekst og/eller bilde

Lysark med video

Noen lysark har med mer fagstoff enn det boka omtaler. Hvis du ikke vil vise disse lysarkene, kan du huke av for «skjule» før framvisningen. Lysarkene er ment som støtte til instruktørene og det står instruktørene fritt om de vil bruke dette eller ikke. Mindre bruk av lysark til fordel for mer tid til praktiske øvelser og oppgaver er å anbefale!

Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Det viktigste kursmateriellet er boka «Førstehjelp» og tilhørende deltakerhefte. Instruktørene kan selvfølgelig i tillegg også dele ut «eget» materiell som passer til temaet. Alle deltagere skal ha egen førstehjelpsbok, eller tilgang til dette ved gjennomføring av kurset.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall risikerer man at de gjør dette mens undervisningen foregår i stedet for å høre på instruktøren. Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til sin undervisning er tilgjengelig for kursdeltakerne.

Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet. Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over. Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de kan brukes. Helt til høyre finner du grå tekstbokser med stikkord og tips til instruktøren.

Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Det anbefales derfor at kursstaben samles i forkant av kurset og går gjennom timeplan og den praktiske tilretteleggingen av kurset slik at kurs-staben er samkjørt. Dette vil øke kvaliteten på kurset. Kursstaben må sette seg godt inn i kursmanualen og læringsmålene for kurset og de enkelte temaene slik at alle har lik forståelse for kursets mål og innhold. I tillegg må de gjøre seg kjent med siste oppdaterte retningslinjer og regelverk for hjelpekorpset, både sentralt og lokalt. Instruktørene bør forberede seg på å drøfte fordeler og eventuelt ulemper med de aktuelle bestemmelsene slik at deltakerne forstår hensikten med dem. Det kan være lurt at instruktørene leverer inn en disposisjon av undervisningen sin til faglig leder før kursstart. En slik disposisjon er et godt utgangspunkt hvis noen for eksempel må «steppe inn» for en instruktør grunnet sykdom. Videre bør alt nødvendig materiell som skal deles ut skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset samt deltakerhefte til kursdeltakerne i god tid før kurset slik at deltakerne kan forberede seg til kurset. Sjekk også at alt teknisk utstyr fungerer slik det skal i god tid før kurset, som for eksempel pc, projektor, mikrofon, høyttalere etc. Om noe svikter bør det være tid til å reparere eller erstatte dette.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursmappe I tillegg til deltakerhefte kan det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde • • • • • • • •

Velkomstskriv med informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Evalueringsskjema for kurset Informasjon og annet materiell som er aktuelt Tiltakskort for pasientundersøkelse Deltakerhefte til Psykososial førstehjelp Kurshefte til opplæring i DHLR

Følgende materiell bør sendes kursdeltakerne •

• • •

Velkomstbrev med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, utstyr deltakerne må ha med seg, anbefalinger om valg av klær ev. veibeskrivelse (hvis nødvendig) og telefonnummer til kursleder og/eller kontaktperson for kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport) Deltakerhefte som bør leses gjennom før kurset (NB! Ta med på kurset!)

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursåpning Varighet 30 minutter.

Mål • • • • •

Å få kursdeltakerne til å føle seg velkomne og bli kjent med hverandre Avklare forventninger til deltakerne (være presise, deltakende, krav til bestått etc.) Gi kursdeltakerne nødvendig informasjon om kurset og kjennskap til kursmateriellet Gi kursdeltakerne en forståelse av hva de skal kunne etter endt kurs Informere om at kurset er et bestått/ikke bestått kurs

Undervisningsform Undervisning i plenum.

Kursinnhold • • •

Velkommen Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Orientere om kurset og målsettingen med det

Velkommen 1

Gjør dette kort og enkelt! Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjonen av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har på kurset. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben. Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem de er og hvilket hjelpekorps de tilhører. Hvis det er mange deltakere på kurset, kan denne presentasjonen ta noe tid. Vurder derfor effekten av en slik presentasjon opp mot tidsbruken til dette. Uansett bør presentasjonen være så kort som mulig. Det kan være hensiktsmessig at deltakerne bruker navneskilt (som de kan lage selv ved for eksempel å brette et A4-ark).

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Orientering om kurset og målsetting med det 2ab

Si kort om målsettingen med kurset. Del ut boka «Førstehjelp» og deltakerheftet (hvis dette ikke er sendt deltakerne tidligere). La deltakerne få litt tid på seg til å gjøre seg kjent med boka og heftet. Si litt om bokas oppbygning og hvordan den kan brukes. Ha noen ekstra bøker og deltakerhefter tilgjengelig da det ofte viser seg at tilsendt materiell ikke blir tatt med til kurset selv om det blir gitt beskjed om det.

Informasjon Som kursleder og instruktør vil du møte forskjellige mennesker med ulik bakgrunn, innstilling og forutsetning for læring. Det kan være stor variasjon i førstehjelpskunnskapene. Bruk gjerne deltakernes førstehjelpskunnskaper gjennom hele kurset, men hjelp de til å fokusere på førstehjelpstiltak i stedet for lange historiefortellinger. Et første møte med kursdeltakerne kan være krevende, men samtidig veldig spennende. Vær bevisst på at alle blir sett og hørt i innledningen av kurset slik at de føler seg inkludert. Det gir en trygg og positiv atmosfære som motiverer deltakerne til å involvere seg i undervisningen.

Aktivitet •

Kort presentasjon av deltakerne

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 1 – 2

Kursmateriell • •

Kvalifisert førstehjelp – deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) A4-ark til å lage navneskilt

Versjon 2 – august 2017

Sørg for at alle har boka Førstehjelp da den skal brukes gjennom hele kurset.

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Del 1  Den første livreddende hjelpen

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.1 Egensikkerhet og varsling Varighet 45 minutter fordelt slik:  30 minutter om egensikkerhet på skadested  15 minutter til varsling – medisinsk nødtelefon og nummer til nasjonal legevakt

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til viktigheten av og vurdere egen sikkerhet på skadested • kunne nødnumrene i Norge og kjenne til hvilket tilbud medisinsk kommunikasjonssentral (AMK) gir når det gjelder veiledning og nødvendig hjelp over telefon • kjenne til nummer til nasjonal legevakt • kunne vurdere hvor det er fornuftig å søke hjelp

Undervisningsform Forelesning, lydavspilling, gruppearbeid og rollespill.

Kursinnhold • • •

Sikkerhet på skadested Juridiske forhold Organisering av helsetjenesten

Sikkerhet på skadested 3

Det er viktig at deltakerne forstår viktigheten med egen sikkerhet, så vektlegg dette. Noen vil mene at det er egoistisk å tenke på «seg selv» først før en hjelper andre som er livstruende skadet. Understrek at en skadd eller død førstehjelper er til liten nytte. Start gjerne temaet med et rollespill (se aktivitet 1) og ta utgangspunkt i observasjonene fra dette rollespillet ved tilnærming til fagstoffet. Fagstoffet kan også tilegnes ved å arbeide med Nøkkelfakta 1. Eksempel på sikringstiltak kan være: • Få oversikt over situasjonen • Vurdere omgivelsene • Fjerne eventuelle farer • Forebygge nye ulykker • Gjøre seg selv synlig (bruke refleksvest) Tegning: Vegard Stolpnessæter

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 8, 21, 51 og 170 – 171

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Vurdering av egen sikkerhet Innled med en beskrivelse av en hendelse og drøft med deltakerne om førstehjelperen bør gripe inn på tross av fare for egen sikkerhet. 4 ✓ ✓ ✓ ✓

Hva er farlig for førstehjelperen? Hva kan sette pasienten i fare? Hvordan sikre skadestedet? Fare for brann, fallende gjenstander, dyr, elektrisitet etc.

Det er viktig å få deltakerne til å forstå viktigheten av å vurdere egen sikkerhet før de bestemmer seg for å gå inn i situasjonen. Videre er det viktig å roe seg og «stresse ned» før en handler. Trekk gjerne fram forskjellige situasjoner hvor dette er spesielt viktig for å gi deltakerne en dypere forståelse av dette.

Se side 98 om stressmestring

Juridiske forhold 5

I Norge har vi lover som definerer plikt til å hjelpe, bl.a.: • Straffelover • Vegtrafikkloven • Ansvar for førstehjelpshandlinger • Helsepersonell-loven (HPL)

Førstehjelp Side 8 – 11

Organisering av helsetjenesten 6

Førstehjelp Side 11 – 18

Ansvaret for helsetjenesten i Norge er forenklet sagt delt mellom • Spesialhelsetjenesten – 113 i AMK • Kommunehelsetjenesten – legevakt etc. I dette temaet er det 1-1-3 som er det viktigste, men legevaktfunksjonen og forholdet mellom Legevakt og AMK bør også nevnes.

Medisinsk nødtelefon 1-1-3 AMK står for Akutt Medisinsk Kommunikasjonssentral og har som oppgave å gi meg og deg råd i akuttsituasjoner i tillegg til å formidle ambulansetransport. Kommunikasjon i stressede situasjoner kan være vanskelig og viktig informasjon kan bli glemt. Det er derfor viktig å være tydelig og strukturert når man ringer AMK. Da telefonsamtaler av ulike årsaker kan bli brutt, er det viktig at man så tidlig som mulig i samtalen sier hvor en ringer fra slik at AMK har en entydig adresse å forholde seg med tanke på ev. rekvirering av ambulanse. Si litt om AMK-sentralen, hvordan den er bygd opp og fungerer. Spør gjerne deltakerne om de vet beliggenheten til deres AMK-sentral. AMK-sentralen ved UNN Harstad

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

AMK sin rolle i gjenkjenning av hjertestans bør også nevnes samt den praktiske nytten med å ha mobiltelefonen i høytalerfunksjon når en ringer 113. Spill gjerne av en autentisk samtale med AMK (lydfilen ligger under kursmateriellet til kurset). Klikk på bildet i lysarket og spill av en autentisk nødsamtale. Etter en innledning om hvordan AMK er bygd opp og fungerer, kan du samtale med deltakerne om deres egne erfaringer med å ringe 1-1-3. Til slutt kan dere drøfte: Når skal vi ringe 1-1-3 og når skal vi ringe Legevakta?

Informasjon Ofte vil kursdeltakere presentere egenopplevde situasjoner hvor de har måttet ringe 1-1-3 for å få hjelp. Dette kan være gode momenter inn i kurset og et godt utgangspunkt for temaet, men en bør begrense dette med tanke på utlevering av følelser og personlige opplysninger. Pass på at det ikke brukes for mye tid på selvopplevde historier på faginnholdet. Unngå for mye fokus på negative opplevelser med AMK. Informer om at nødsamtale fra låst smarttelefon gjelder kun 1-1-2. Ikke gå i dybden på «stressmestring» når du nevner viktigheten med å stresse ned. Dette vil bli omtalt nærmere i tema 3.1 (om spesielle hendelser). For å kunne spille av lydfilen fra PowerPoint må riktig «adresse» til lydfilen legges inn i PowerPoint-arket. Alternativt er å spille av lydfilen separat.

Aktivitet 1. Rollespill om egen sikkerhet. En deltaker spiller skadet i et annet rom, for eksempel bevisstløs ved strømgjennomgang. Det er et elektrisk apparat ved markøren og strømledning over kroppen. En annen deltaker kommer inn for å yte førstehjelp. Observer om deltakeren tenker egen sikkerhet i møte med den skadde. Gjenta gjerne med andre deltakere. De som ikke deltar i selve rollespillet kan være observatører. Bruk erfaringene som tilnærming til tema og drøft i plenum. 2. Øvelse side 18 i boka «Førstehjelp» 3. Nøkkelfakta 1og 2 – deltakerhefte side 6 – 7. Deltakerne svarer på nøkkelfaktaspørsmålene individuelt, i grupper eller i plenum. 4. Øvelse – simulert oppringning til AMK-sentralen (1-1-3). Deltakerne foretar en simulert oppringning til 1-1-3 med utgangspunkt i historien nederst på side 18 i førstehjelpsboka. Instruktøren spiller operatør på sentralen. Beskriv situasjonen – hvem du er, hva som har skjedd, hvor du er osv. Prøv å gjøre øvelsen så realistisk som mulig, gjerne ved bruk av mobiltelefon. Operatøren gir råd om foreløpige tiltak. Drøft erfaringene i plenum etterpå. 5. Drøfting: Når skal vi ringe 1-1-3, og når skal vi ringe Legevakta?

Versjon 2 – august 2017

Lydfilen må lagres i lysbildet med rett adresse

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

AudioVisuelt • •

PowerPoint lysark 3 – 6 Lydfil med AMK-samtale

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 8 – 18 og 170 – 171 Deltakerhefte side 5 – 7

Du kan med fordel vise fram og sende rundt en utgave av Norsk Medisinsk indeks til kursdeltakerne for å vise hvordan personell ved AMK-sentraler håndterer alle hendelser etter en mal som skal sikre rett hjelp på rett sted til rett tid.

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.2 Frie luftveier (A) Varighet 40 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til de vanligste årsakene til ufrie luftveier • kunne gjenkjenne symptomer på ufrie luftveier og unormal pusting • ha lært metoder for å gjenopprette og sikre frie luftveier hos pasienten både sittende og liggende • kjenne til teknikker for å fjerne fremmedlegemer i luftveiene

Undervisningsform Forelesning med demonstrasjon. Bruk mesteparten av tiden til praktiske øvelser hvor deltakerne øver på hverandre to og to. Spesielt viktig å få øve inn kjevegrep og at de fysisk holder haken når deltagerne etablerer fri luftvei.

Kursinnhold • • • •

Fakta om luftveier Undersøker av luftveiene – demonstrasjon og øvelse Fremmedlegeme i luftveiene – demonstrasjon og øvelse Oppsummering av nøkkelfakta om frie luftveier

Å kunne gi frie luftveier til en pasient, er ofte det enkleste livreddende tiltak som kan iverksettes. Om det er i forbindelse med fremmedlegemer i luftveiene, ved ulykker eller sykdom, kan det å gi frie luftveier være avgjørende for pasientens overlevelse.

Fakta om luftveier 7

Med luftveier menes luftens vei fra pasientens munn og nese, via svelget, inn i pasientens luftrør og ned til begge lungene (forklar anatomien på lysarket).

Førstehjelp Side 26 – 27, 29

Før du går videre kan du spørre deltakerne om hva de tror kan skape problemer for luftveiene. Ufrie luftveier kan skyldes • Fremmedlegeme (av ulike typer) • Manglende kontroll på bakre del av tunga • Hevelse i luftrøret

Vis gjerne ufrie luftveier

Kilde: Folkehelseinstituttet

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Til vanlig opprettholder vi frie luftveier selv uten å tenke på dette. Bevisstløse er ikke i stand til dette når de ligger på ryggen fordi musklene i kroppen slapper av og bakre del av tunga kan da gli bakover i bakre svelgvegg og stenge luftrøret. Førstehjelperen kan da bidra til frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte/trekke kjeven fram. Å bøye hodet bakover alene sikrer nødvendigvis ikke frie luftveier. Det er derfor viktig at kjeven løftes/trekkes fram!

Viktig!

Etter å ha sikret frie luftveier må man sikre at dette opprettholdes før man går videre i førstehjelpsbehandlingen av pasienten. Hos bevisstløse som puster normalt er sideleie en måte å opprettholde frie luftveier på.

Undersøkelse av luftveiene Demonstrer hvordan du undersøker luftveiene på en av deltakerne (eller en fra kursstaben) som ligger nede og spiller bevisstløs: 8



«Hei, er du våken?» – pasienten reagerer ikke



Rop om hjelp!



Sørg for frie luftveier ved å bøye hodet bakover og løfte/trekke kjeven fram



Lytt etter pust i inntil 10 sekunder



Du konkluderer med at pasienten puster og våkner



Gjenta demonstrasjonen om nødvendig

Vær nøye med, både under demonstrasjon og øvelser, at kjeven løftes/trekkes fram og ikke bare bøye hodet bakover.

Kilde: Slideplayer.no

Deretter øver deltakerne det samme på hverandre to og to. Det er en fordel om de kan rullere slik at hver deltaker får øve seg på to personer. Gjenta øvelsen på en person som sitter i en stol (simulert bilsete). Markøren er uklar og har vanskelig for å puste, men puster bedre ved åpning av luftveiene. Demonstrer dette først. Det er også forventet at deltagerne øver inn kjevegrep. Øvelsen må gjennomføres med forsiktighet da et reelt kjevegrep på en våken person vil kunne utløse smerte.

Kilde: praksisbedrift.wikispace.com

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 24 og 29

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Fremmedlegeme i luftveiene Demonstrer fjerning av fremmedlegeme i luftveiene:

9abc

Voksne • Pasienten klarer å hoste ✓ Oppmuntre pasienten til å fortsette å hoste • Våken pasient som ikke klarer å hoste eller puste ✓ Veksle mellom fem ryggslag og fem bukstøt (Heimlichs manøver) ✓ Pasienten bør bøye seg framover for å holde hodet lavt • Bevisstløs pasient ✓ Start HLR (læres senere i kurset)

Barn over ett år • Samme framgangsmåte som for voksne, men med tilpasset kraft.

Spebarn • Skal ikke utsettes for bukstøt ✓ Våkent spebarn gis vekselvis fem ryggslag og fem brystkompresjoner (to fingre midt mellom brystvortene). Vis hvordan man holder et spebarn og støtter hodet underveis Se etter om fremmedlegeme kommer opp etter hver serie med ryggslag og brystkompresjoner • Bevisstløst spebarn ✓ Start HLR (læres senere i kurset)

Eksempler på fremmedlegemer • Gebiss • Løse tenner (hos barn og voksne eller ved ulykke) • Tyggis • Snus • Småstein • Leker • Mat

Når skal fremmedlegemer fjernes av førstehjelperen? Hvis du ser et fremmedlegeme i munnviken som kan tas vekk med en finger, kan du ta det vekk. Ved fare for ytterligere blokkering, helt eller delvis, bør man ikke forsøke dette. Etter gjennomgangen om fremmedlegeme i luftveiene øver deltakerne. Bruk øvelse 1 – 4 side 33 i læreboka.

Oppsummering av nøkkelfakta om frie luftveier Hvis det er tid kan deltakerne oppsummere nøkkelfakta om frie luftveier ved å arbeide med Nøkkelfakta 3 i deltakerhefte individuelt, to og to eller i mindre grupper. Oppgaven egner seg også som «hjemmelekse».

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 31 – 33

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Å sørge for frie luftveier er det viktigste i all førstehjelp. Dette må deltakerne kunne! Sørg for at de får mest mulig tid til å øve, enten på hverandre eller på dukker. Det å lære enkle teknikker for å gi frie luftveier er viktig kunnskap som er nødvendig å kunne for å kunne gi livreddende førstehjelp. Påse at deltakerne utfører prosedyre for å gi frie luftveier på en korrekt måte. Demonstrasjon og øvelse i sideleie kommer i tema 1.8.

Aktivitet 1. Øve på undersøkelse av luftveiene 2. Øve på etablering av frie luftveier Bøye hodet lett bakover og løft/trekk haken fram og egen øvelse på bruk av kjevegrep 3. Øve på fjerning av fremmedlegeme i luftveiene – på voksne og barn 4. Øvelse 1 – 4, førstehjelpsboka side 33 5. Nøkkelfakta 3 – deltakerhefte side 10

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 7 – 9

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 24, 26 – 27, 29 – 33 Deltakerhefte side 8 – 10 Øvingsdukker (barn og spedbarn)

Litteratur • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening Norsk grunnkurs for deg som har omsorg for barn (NGB)

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.3 Pusten (B) Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne observere pust • kunne oppgi pustefrekvens • kjenne til hva som er normal pust og hva som ikke er normal pust • kjenne til hvordan pust og bevissthetsnivå henger sammen • kjenne til de vanligste sykdomstilstander som kan påvirke pusten

Undervisningsform Forelesning, praktiske øvelser og drøfting i plenum.

Kursinnhold • • • •

Situasjonsoppgaver om pustevansker Nøkkelfakta om pusten Pusteevne Årsaker til tung pust

Det finnes en rekke sykdommer som er vanlige i befolkningen som kan forårsake unormalt pustemønster. Disse menneskene kjenner ofte sin egen sykdom godt og kan selv si noe om når de trenger legetilsyn, sykehusinnleggelse eller tilførsel av egne medisiner. Det er viktig å lytte til disse pasientene og deres opplevelse av situasjonen. Er man i tvil, skal man likevel ringe 1-1-3 eller legevakt for å få råd.

Situasjonsoppgaver om pustevansker 10-11

Start temaet med å drøfte de to situasjonsoppgavene 1 og 2 fra lysarket – om en jente på 7 år som får insektstikk og en eldre dame som sliter med pusten. Utfordre deltakerne til å si litt om hva de vil gjøre.

Nøkkelfakta om pusten Deltakerne går sammen to og to eller i mindre grupper og arbeider med Nøkkelfakta 5. Hvis det er tid, kan du gjerne drøfte noen av spørsmålene i plenum. Deltakerne kan også arbeide individuelt med oppgavene hjemme.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 26, 34 – 41

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Pusteevne La deltakerne telle pustefrekvensen på hverandre. Det er en fordel at den man skal telle pusten på ligger. For å få best mulig upåvirket resultat, later hjelperen som om han eller hun tar pulsen på håndleddet. Det er fordi man lett puster raskere eller langsommere når man vet at noen teller pusten. Når man teller pustefrekvensen på våken pasient kan man med fordel legge en hånd på øvre del av magen for å kjenne bevegelse i tillegg til å se på pasienten. Gjør gjerne dette uten at pasienten vet om det da en slik opplysning noen ganger kan føre til at pasienten prøver å kontrollere pusten. Drøft med deltakerne hva de tror kjennetegner normal pust.

12a

Normal pust kjennetegnes ved • Lite lyd • Lite synlig bruk av muskulatur Mesteparten av bevegelsene kommer fra mellomgulvet Det er lite bruk av muskler i skuldre og på hals og bevegelsen i brystkassen er lite synlig Unormal pust kjennetegnes ved • Unormale lyder • Unormal pustefrekvens • Unormalt grunn eller dyp pust • Unormal bruk av pustemuskulatur Pasienten bruker mer enn bare mellomgulvet for å puste • Pustebevegelser som gjør at det ikke går luft inn og ut av lungene Normal pustefrekvens på barn kan omtales, men det er ikke forventet at deltakerne skal kunne dette i detalj.

Normal pustefrekvens

12b

Alder

Normal pustefrekvens

Nyfødt

30 – 50

Barn 0 – 1 år

25 – 40

Barn 1 – 5 år

20 – 30

Barn 6 år og eldre

15 – 20

Voksne

12 – 15

Tabellen over illustrerer at pustefrekvensen øker jo yngre barnet er. Det forventes ikke at deltakerne skal huske de ulike pustefrekvensene i detalj.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 24, 35 – 36

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Årsaker til tung pust Det er mange sykdommer, skader og tilstander som kan gi tung pust. Her er noen av de viktigste årsakene: 13 • • • • • • • •

Fremmedlegeme i halsen eller luftrøret Skader ✓ Åpen skade ✓ Stumpe skader Allergiske reaksjoner Astma og KOLS Hyperventilering og angstanfall Blodpropp i lungene – lungeødem Lungebetennelse Andre sykdommer Alvorlige sykdommer og skader kan medføre at kroppen ikke får nok oksygen i forhold til behovet. Dette kan gjøre at pasienten puster raskere enn vanlig eller opplever tungpustethet til tross for at det ikke er sykdom eller skader i luftveiene. Eksempel på dette er akutt hjertesykdom, akutt skade med begynnende sirkulasjonssvikt etc.

Si litt om de enkelte årsakene. Ha fokus på symptomer og førstehjelp og ikke diagnose. Det er viktig å kunne identifisere pasienter som har store pusteproblemer slik at disse får raskt helsehjelp.

Informasjon I noe litteratur kan man fremdeles finne anbefalinger om å bruke pose over munn og nese på pasienter som puster raskt (hyperventilerer). Dette er ikke lenger i henhold til gjeldene guidelines og skal ikke gjøres! Man har gått vekk fra å be pasienter som hyperventilerer om å puste i en pose fordi dette i noen tilfeller ikke dreier seg om hyperventilering, men om andre sykdomstilstander som kan gjøre situasjonen verre ved å puste i en pose. Det viktigste i dette temaet er at kursdeltakerne har en forståelse av hva normal pusting er og kan gjenkjenner unormale pustemønstre og på bakgrunn av det raskt iverksette livreddende tiltak, herunder varsling. Årsaker til pustevansker er ikke viktig i seg selv. For at deltakerne skal få et bedre innblikk i hvordan pustebesvær kan se ut anbefales det å søke opp aktuelle filmer på Youtube. Hensiktsmessige søkeord for må finne dette kan være «respiratory» «distress», «apnoe», «cheyne stokes», «astma» etc. Gjør en vurdering av hvilke filmer som egner seg i undervisningssammenheng. Det kan være lurt å forklare deltakerne hva filmen inneholder og hensikten med å vise den.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 37 – 40

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Aktivitet 1. Situasjonsoppgave 1 og 2 (ppt 10 og 11) 2. Nøkkelfakta 4 – deltakerhefte side 12 – 13 3. Telle pustefrekvensen på hverandre 4. Øvelse 1 og 2 – førstehjelpsboka side 41

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 10 – 13

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 24, 26, 34 – 41 Deltakerhefte side 11 – 15

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.4 Blodsirkulasjon (C) Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til hvilken funksjon blodet har • ha kunnskap om hva som kan true blodsirkulasjonen • kjenne til ulike typer blødninger • vite hvordan man kan undersøke og observere blodsirkulasjonen • kunne iverksette tiltak for å stanse ytre blødninger • kjenne til hvilken effekt generell nedkjøling har på pasienter som blør • forstå begrepet sirkulasjonssvikt • kunne måle puls på våken og bevisstløs pasient

Undervisningsform Fakta om blod og blødninger egner seg best til forelesning med innsmett av drøfting etterfulgt av øvelser i å observere blodsirkulasjon og stans av blødninger.

Kursinnhold • • • •

Fakta om blod Blodsirkulasjon Blødninger Sirkulasjonssvikt – en ond sirkel

Fakta om blod 14

Noe kunnskap om blod og blodets oppgaver er nødvendig for å forstå hvor viktig blodet er og at det er nøvendig å opprettholde blodsirkulasjonen i enhver situasjon. Noen fakta • Ca. 7,5 % av kroppsvekta er blod (4 – 6 liter hos voksne) • Halvparten av blodet er plasma, resten er blodceller • Plasma består for det meste av vann (90 %) • Frakter oksygen og næringsstoffer til cellene i kroppen og avfallsstoffer fra cellene • Frakter karbondioksid tilbake til lungene

Arterie Hvite blodceller

Blodplater Rød blodcelle

Kilde: Slideplayer.com

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 41

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Blodceller Vi har tre typer blodceller: • Røde blodceller ✓ Inneholder hemoglobin ✓ Frakter oksygen til alle deler av kroppen ✓ Frakter karbondioksid tilbake til lungene • Hvite blodceller ✓ Er en del av kroppens immunforsvar Beskytter kroppen mot sykdom – uskadeliggjøre fremmede stoffer • Blodplater ✓ De minste cellene i blodet ✓ Lages i den røde beinmargen ✓ Reparerer skader i åreveggen og dermed stanse blødninger

Plasma (55 % av alt blod, ca. 90 % er vann) Hvite blodceller og blodplater (< 1 % av alt blod) Røde blodceller (45 % av alt blod)

Kilde: Boundless.com

Deltakerne kan deretter tilegne seg fagstoffet ved å arbeide med oppgavene fra Nøkkelfakta 5 i deltakerheftet individuelt, to og to eller i mindre grupper.

Blodsirkulasjon 16ab

Forklar grunnprinsippene ved blodsirkulasjonen. Beskriv bl.a. enkelt det store og det lille kretsløpet. Det er ikke nødvendig med detaljert forklaring om ulike typer blodårer etc.

Førstehjelp Side 26 – 27, 41 – 44

Demonstrer hvordan man kan ta pulsen på hverandre – først ved halspulsåra og deretter ved håndleddet. Dette skal deltakerne beherske! Deretter øver deltakerne på hverandre – se øvelse side 48 i førstehjelpsboka. Få deltakerne til å forstå at pulsen er et hjelpemiddel til å vurdere blodsirkulasjonen og et mål på hvor rask blodsirkulasjonen er.

Kilde: Wikipedia.org

Drøft med deltakerne: • Hva kan true blodsirkulasjonen? • Hvilke tiltak kan iverksettes for å stabilisere blodsirkulasjon? • Hva er normalverdier på puls hos voksne og barn? Når skal «alarmen» gå?

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Sirkulasjonssvikt – en ond sirkel 17-19..

Vis hva som skjer i kroppen når det er svikt i blodsirkulasjonen. Få deltakerne til å forstå at det er viktig med førstehjelpstiltak og at de forstår hva de må gjøre og hvorfor. Førstehjelperens oppgave er å bryte den «onde sirkelen».

Førstehjelp Side 25 og 44

Blødninger 20-23

Kunnskap om blodet og hva blodtap og oksygenmangel kan føre til er viktig bakgrunnskunnskap når det gjelder blødninger. Minn deltakerne om dette når du snakker om blødninger. Få deltakerne til å forstå forskjellen på ytre og indre blødninger og å gjenkjenne de viktigste symptomene på ulike blødninger. Demonstrer hvordan en ytre blødning best kan stanses med komprimerende forbindinger (trykkbandasje) eller med andre ting man måtte ha i nærheten. Deretter øver deltakerne på det samme. Gi deltakerne praktiske oppgaver som de skal løse med det materiellet de har fått utdelt eller som er tilgjengelig i nærheten (det er lov å bruke fantasien). Følgende oppgaver kan brukes: 1. En mann har hogd en øks inn i leggen og det blør kraftig 2. En jente har lekt med kniv og skåret seg i hånden 3. En tenåring har falt i trappa med et glass i hånden. Han blør kraftig fra underarmen 4. En ung gutt på tråsykkel har kollidert med et gjerde og fått sykkelstyret kraftig slått inn mot magen

Stans av ytre blødninger Hovedregel for stans av ytre blødninger er kompresjon med trykk direkte mot det blødende såret. Hvis det blør gjennom bandasjen legges ny bandasje utenpå den forrige og forsøker å øke trykket mot såret. Det blødende stedet skal om mulig holdes minst 30 cm over hjertehøyde. Demonstrer ulike måter å stanse ytre blødninger på og la deltakerne øve på hverandre: • • •

Bruk av vanlig bandasje Bruk av trykkelement Bruk av trekanttørkle

Deltakerne bør trene på stans av ytre blødninger ved hjelp av disse hjelpemidlene på ulike steder på kroppen.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 45 – 47

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon I dette tema kan man oppleve at kursdeltakerne har egne erfaringer. Dette kan være nyttig og lærerikt for andre deltakere. Samtidig bør man begrense «egenerfaringene» noe for å holde seg innenfor faglige og tidsmessige rammer for kurset. Fokuset bør være på førstehjelpstiltak. I denne delen av kurset har man fokus på de store blødningene som potensielt kan være livstruende. Blødninger i forbindelse med mindre sårskader blir omtalt senere i kurset (tema 2.7 – skader på huden). Bruk av turniké omtales i videregående førstehjelp.

Aktivitet 1. Nøkkelfakta 5 – deltakerhefte side 18 – 19 2. Øvelse i å ta pulsen på hverandre – førstehjelpsboka side 48 3. Øvelse i stans av blødninger 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 48

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 14 – 23

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 25 - 27, 41 – 48 Deltakerhefte side 16 – 19 Førstehjelpsmateriell til stans av blødninger (for eksempel enkeltmannspakke, trekanttørkle etc.)

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.5 Bevissthet og hjernens funksjon (D) Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne til hva som kan påvirke bevisstheten • kunne observere bevisstheten på en riktig og hensiktsmessig måte • kunne yte førstehjelp til pasienter med endring i bevisstheten • kunne bruke begreper for å gradere bevissthetsnivåer på en korrekt måte

Undervisningsform Forelesning, drøfting av situasjonsoppgave og oppgaveløsing individuelt eller i grupper.

Kursinnhold • • • •

Hjernens funksjoner og bevissthet Hvordan sjekke graden av bevissthet? Hva kan påvirke bevisstheten? Gradering av bevissthetsnivå

Hjernens funksjon og bevissthet 24

Drøft situasjonsoppgave 3 Si litt generelt om hjernen og hjernens funksjon med utgangspunkt i situasjonsoppgaven.

Førstehjelp Side 48 – 49

Hvordan sjekke graden av bevissthet? Etter at vi har sjekket at pasienten puster og at det er blodsirkulasjon, må vi sjekke graden av bevissthet hos pasient. 25 Vis hvordan vi kan sjekke graden av bevissthet ved å

   

se på snakke til ta på og riste i pasienten

Deltakerne kan så øve på å sjekke graden av bevissthet på hverandre.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 25, 27, 48

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Hva kan påvirke bevisstheten? Det kan være flere årsaker til at bevissthetsnivået er påvirket. Dette kan for eksempel skyldes:

Førstehjelp Side 48 – 49

26 • • • •

Skade eller sykdom i hjernen Redusert oksygentilførsel Redusert næringstilførsel For lav eller for høy temperatur

Si litt om hvert enkelt kulepunkt.

Gradering av bevissthetsnivå Å undersøke graden av bevissthet kan gi viktig informasjon om hjernens tilstand til pasienten. Førstehjelpsboka beskriver fire bevissthetsnivåer: 27 1.

ALERT Pasienten har åpne øyne og er våken, men kan være forvirret. Pasienten er oppmerksom på deg og beveger armer eller bein på forespørsel

VERBAL Pasienten reagerer ved tilsnakk eller tilrop (verbal stimulering) ved å ✓ åpne øynene ✓ lage lyder eller snakke ✓ bevege seg

PAIN Pasienten reagerer på smertestimulering, for eksempel om du klyper i huden og klemmer på negler. Pasienten reagerer ved å ✓ åpne øynene ✓ lage lyder eller snakker ✓ beveger seg

UNRESPONSIVE Pasienten er ikke vekkbar – bevisstløs! Pasienten reagerer ikke på noen form for stimuli, verken ved tilsnakk eller smertestimuli.

Si litt om hver enkelt av de fire nivåene. Påpek at «Verbal» ikke betyr at pasienten er våken som i «Alert». Pasienten kan altså snakke både ved Alert, Verbal og Pain. Vis eksempler på smertestimuli. Oppsummer fakta om hjernens funksjon og bevissthet ved å gå gjennom Nøkkelfakta 7 i deltakerheftet, i plenum eller i grupper.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 27, 48 – 50

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Symptomer på hjerneslag Hos våkne pasienter bør man lete etter symptomer og tegn på hjerneslag. Dette er en situasjon som er tidskritisk og hvor det gjelder å få pasienten raskt til sykehus. Les mer om dette i tema 2.3.

Informasjon Hvordan en sjekker bevisstheten og hvilket førstehjelpstiltak som skal iverksettes på bakgrunn av observasjonene er sentrale emner i dette temaet.

Aktivitet 1. Situasjonsoppgave 3 (ppt 24) 2. Øve på å sjekke bevissthetsgrad 3. Nøkkelfakta 6 – deltakerhefte side 22

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 24 – 27

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 25, 27, 48 – 50 Deltakerhefte side 20 – 22

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

Les mer om hjerneslag i tema 2.3

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.6 Avdekke og vurdere omgivelsene (E) Varighet 40 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kjenne viktigheten av å undersøke under klær for å avdekke sykdom eller skade og skaffe tilleggsinformasjon • kjenne til viktigheten av å forebygge overoppheting og nedkjøling av pasient • kunne vurdere omgivelsene og skademekanisme og innhente informasjon fra andre

Undervisningsform Forelesning, drøfting av situasjonsoppgave og oppgaveløsing individuelt eller i grupper.

Kursinnhold • • • •

Topp-til-tå-undersøkelse Hva forteller omgivelsene deg? Tidligere sykdommer Vurdering av kroppstemperatur

For å få en totaloversikt over pasientens tilstand og avdekke andre skader og tilstander utover det som er avdekket under ABCD utføres en «topp-til-tåundersøkelse». I tillegg vurderes omgivelsene til pasienten og skademekanismen samt innhenting av informasjon fra pårørende og andre for å få mest mulig informasjon om pasienten og hendelsen. Pasientens kroppstemperatur med fare for nedkjøling eller overoppheting vurderes også.

Topp-til-tå-undersøkelse 28a

Topp-til-tå-undersøkelsen går ut på at en systematisk undersøker alt mellom hodet og tærne på pasienten (topp-til-tå). Man starter med hodet, går videre til nakke og overkropp, deretter thorax og mage, ben og tær. Under hele undersøkelsen merker man seg om pasienten kjenner smerte.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 25, 28, 51 – 53 Mer om undersøkelsen i tema 1.7

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Hva forteller omgivelsene deg? 28b

For å få best mulig informasjon om hva som har skjedd er det nyttig å se på omgivelsene rundt pasienten. For eksempel kan synlige tegn i omgivelsene, ytre skader på pasienten og hvor og hvordan pasienten ligger gi nyttig informasjon om hva som kan ha skjedd med pasienten. Slik informasjon er viktig når vi skal fokusere på den videre førstehjelps-behandlingen. Oppfordre deltakerne til å «se seg litt rundt» når de ankommer et ulykkessted for å få best mulig overblikk over hva som har skjedd.

Førstehjelp Side 52

Drøft med deltakerne: Hva kan omgivelsene fortelle? • •

•

Hvordan pasienten ligger kan fortelle noe om hvordan pasienten har falt og landet og dermed si noe om mulige skader pasienten kan ha fått Gjenstander rundt pasienten kan si noe om hendelsen En stige som har falt ned på bakken, tomme pilleesker, ølflasker, en veltet sykkel, et menneske ved siden av et kjøretøy som har stanset eller materielle skader på et kjøretøy kan si noe om hva som har skjedd Ved bilkollisjoner kan både ytre skader på bilen og det som har skjedd inne i bilen fortelle deg noe om hva slags krefter som har vært involvert (slag om ratt, dashbord, seterygg). Er airbagen utløst? Er setebeltet brukt?

Å kunne vurdere omgivelsene på vei bort til en pasient kan gi førstehjelperen mye viktig informasjon. Allerede her vil skademekanikk, trusler og potensiell skade kunne vurderes.

Tidligere sykdommer 28c

Å spørre om pasienten har noen kjente sykdommer fra før og om han/hun bruker faste medisiner (spesielt blodfortynnende) vil kunne gi erfarne førstehjelpere relevant informasjon i forhold til symptomer, for eksempel sykdomshistorie om bevissthetstap, hjertesykdom eller lungesykdom.

Førstehjelp Side 52

Det er ikke forventet at deltakere på dette kurset skal ha inngående kunnskap om dette.

Vurdering av kroppstemperatur 28d

Pass på kroppstemperaturen! Det er fort gjort å undervurdere temperaturfallet hos en skadd eller alvorlig syk person. Gjør derfor en vurdering av om pasienten står i fare for å bli for varm eller for kald. Husk at pasienten taper betydelig varme til underlaget. Pasienter som har ligget lenge kan bli kalde også innendørs. Et av de viktigste førstehjelpstiltakene vil være å beskytte pasienten mot nedkjøling. Kalde pasienter har betydelig økt risiko for blødning da blodets evne til å koagulere blir svekket. Kroppen trenger all sin energi til å reparere skaden, ikke til å varme opp kroppen. Oppsummer temaet med TEST-spørsmålene side 53.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 53

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Et fokus i dette tema er å få deltakerne til å forstå hvor viktig det er alltid å være oppmerksom i observasjon av pasient og omgivelser og å gjøre vurderinger ut fra dette. «Topp-til-tå-undersøkelsen» omtales generelt i dette tema. Fullstendig gjennomgang av undersøkelsen og trening på dette gjøres i tema om pasientundersøkelse. Når det gjelder å «avdekke» tidligere sykdommer forventes det ikke at deltakerne skal ha inngående kunnskaper om dette. Hvis noen ønsker en «huskeliste» på dette, ligger det et eksempel i vedleggene på hvordan dette kan gjøres som du kan informere om. Eksemplet er hentet fra AMLS-kurset til helsevesenet.

Aktivitet 1. Beskriv en enkel situasjon med trafikkulykke (for eksempel ppt 5). Deltakerne er de første som kommer til ulykkesstedet. Hva ser de? Deltakerne drøfter i grupper eller to og to hva de vil gjøre og hvilke tiltak de mener er nødvendig. Oppsummer i plenum etterpå. 2. Ringøvelse Lag en liten ringøvelse hvor deltakerne vandrer rundt mellom noen poster med hendelser (gjør det enkelt!) og vurder hendelsene og pasientenes tilstand. Deltakerne kan bruke hverandre til dette. Øvelsen kan gjøres to ganger slik at flest mulig får anledning til å være både pasient og førstehjelper. Hvis noen av gruppene blir for store, kan noen deltakere være observatører. 3. Nøkkelfakta 2 – deltakerhefte side 7 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 53

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 28

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 23, 51 – 53 Deltakerhefte side 23 – 24

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.7 Pasientundersøkelse Varighet 90 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne foreta en vurdering av en skadet eller akutt syk person ved å se på, snakk med og ta på personen • få økt trygghet i møte med pasient • forstå hensikten med pasientundersøkelsen • kunne gjennomføre en primær og sekundærundersøkelse

Undervisningsform Forelesning og praktiske øvelser hvor deltakerne øver på hverandre. Pasientundersøkelse i dette temaet fokuserer på bevisst pasient med vektlegging på praktiske trening.

Kursinnhold • • • •

Om pasientundersøkelse Primærundersøkelsen Sekundærundersøkelsen Demonstrasjon av og øvelse i pasientundersøkelse

Om pasientundersøkelse Den første pasientundersøkelsen (primærundersøkelse) går i korte trekk ut på å undersøke pasienten systematisk og metodisk for å avklare om pasienten er kritisk skadet eller syk. Du begynner derfor med å undersøke: A. om pasienten har fri luftvei B. om og hvordan pasienten puster C. pasientens blodsirkulasjon Den første undersøkelsen du gjør er viktig for å kartlegge og få informasjon om hva som har hendt og hvilken førstehjelp som trengs. De funn vi gjør og den informasjonen vi får er viktig for den videre behandlingen. Det er viktig å videreformidle alle opplysninger til helsepersonell som overtar ansvar for pasienten. Etter primærundersøkelsen gjennomføres en sekundærundersøkelse. Målet her er å finne andre skader eller sykdommer som ikke er avdekket, gjøre en reevaluering av pasientens tilstand og overvåke pasienten inntil helsepersonell overtar ansvaret.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

I sekundærundersøkelsen er det viktig at du begynner forfra igjen med «A» og følger alle punktene fra «A til E». Husk å fullføre nødvendige tiltak i hvert av punktene før du går til neste: A. B. C. D. E.

om pasienten har fri luftvei om og hvordan pasienten puster pasientens blodsirkulasjon om pasienten er bevisst eller har redusert bevissthet om pasienten har synlige skader eller endret kroppstemperatur

Pasientundersøkelsen samler på en måte temaene 1.2 – 1.6 (ABCDE). Det er generelt ikke mulig å standardisere en pasientundersøkelse som gjelder alle pasienter. Undersøkelsen må tilpasses situasjonen og pasienten. Målet med undersøkelsen er at førstehjelperen gjør de undersøkelser og tiltak som er mest hensiktsmessig i hvert enkelt tilfelle. Tiltakskortet er et «verktøy» til dette. Røde Kors har valgt en litt annen tilnærming til pasientundersøkelsen enn hva som står i førstehjelpsboka. Bakgrunnen for dette er at det blir lettere for medlemmer som går videre til videregående førstehjelp og evt. ambulansepersonellkurs og kjenne igjen undersøkelsesmetodikken, samt at det blir mer enhetlig når alle medlemmene utfører lik undersøkelse. I begynnelsen er det viktig å trene på alle tiltakene. Etter hvert som man øver blir det lettere å finne ut hvilket tiltak som ikke er nødvendig å gjøre selv om det står i tiltakskortet. For eksempel er det ikke nødvendig å gjøre FASTundersøkelsen når det ikke er indikasjoner hos pasienten på hjerneslag. I «Videregående førstehjelp» vil en lære mer om de enkelte tiltakene.

Tilnærming til pasientundersøkelsen Som tilnærming til pasientundersøkelsen kan du drøfte litt med deltagerne hvilke pasienter det er fornuftig å gjøre en primærundersøkelse og sekundærundersøkelse på.

Hvis det brukes veiledere i kurset, må de repetere på dette ved gjennomføring av praktiske øvelser

Førstehjelp Side 20 – 21

Primærundersøkelse Gjennomgang av momentene i primærundersøkelsen (ABC): 29abc

•

Førstehjelp Side 22 – 26

A (Airways) – Sikre frie luftveier ✓ Se etter fremmedlegeme i munn Fjern dette forsiktig dersom det ikke ligger for langt bak i svelget ✓ Hvis pasienten har påvist bevisstløshet, må man bøye hodet bakover og dra kjeven fram. Tren på både hakeløft og kjevegrep.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

•

B (Breathing) – Pust ✓ Puster pasienten etter å ha blitt gitt frie luftveier? Lytt i 10 sekunder for å bestemme om pasienten puster eller ikke Start HLR dersom pasienten ikke puster ✓ Hvis pasienten puster skal man lytte i ett minutt for å finne ut hvordan pasienten puster (fokuser kun på om pusten er normal) ✓ Bevisstløse pasienter som puster normalt skal legges i sideleie. Videre undersøkelse gjøres med pasienten i sideleie! ✓ Pasienten skal normalt legges med skadet side ned der dette er praktisk mulig ved skade på brystet.

Viktig at bevisstløse som puster legges i sideleie før resten av undersøkelsen gjennomføres

En bevisstløs pasient som puster normalt skal alltid legges i sideleie etter observasjon i ett (1) minutt! •

C (Circulation) – Blodsirkulasjon ✓ Har pasienten synlige store skader? ✓ Se på og ta på huden Er huden blek, kald eller klam som tegn på begynnende sirkulasjonssvikt? ✓ Pasienter med tegn på sviktende sirkulasjon skal ligge flatt eller i stillingen de selv ønsker

Husk at alle «funn» må føre til tiltak som korrigerer avdekket svikt! Primærundersøkelsen kan oppsummeres med bl.a. Nøkkelfakta 7.

Sekundærundersøkelse Gjennomgang av sekundærundersøkelsen (ABCDE): 30a-e

Når primærundersøkelse er gjennomført og nødvendige tiltak iverksatt, kan en gå videre til sekundærundersøkelse. Hensikten med sekundærundersøkelsen er å avdekke hittil ukjente skader eller sykdommer, skaffe bedre oversikt over pasientens totale situasjon og hendelsesforløp og re-evaluere tilstanden så lenge førstehjelperen har ansvaret for pasienten. Ikke gå videre i sekundær-undersøkelsen dersom en ikke har kontroll på ABC i primærundersøkelsen. •

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 22 – 28

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

•

B (Breathing) – Pust ✓ Tell respirasjonsfrekvens ✓ Vurder om bevegelsene i brystkassen er normal ✓ Har pasienten tegn på blålige lepper

•

C (Circulation) – Blodsirkulasjon ✓ Har pasienten synlige store skader? ✓ Se på og ta på huden Er huden blek, kald eller klam som tegn på begynnende sirkulasjonssvikt? ✓ Tell puls ✓ Vurder kapillærfylling (under eller over 3 sekunder?) ✓ Pasienter med tegn på sviktende sirkulasjon skal ligge flatt eller i stillingen de selv ønsker

•

D (Disability) – Bevissthet og hjernens funksjon ✓ Vurder bevissthet i henhold til AVPU ✓ Undersøk våkne pasienter med tanke på hjerneslag i henhold til FAST

31a

31b

•

E (Exposure) – synlige skader og kroppstemperatur («topp-til-tå»)  Gjør en grundig «topp-til-tå-undersøkelse» av pasienten. Undersøke hele pasienten – også bakhode, rygg, mellom bein, i armhuler osv. ✓ Undersøk kroppsdel for kroppsdel under klær fra hode til tær. Unngå unødvendig avkledning med tanke på nedkjøling. ✓ Kjenn på brystkassa med 5-punkt-sjekk (klem over begge krageben, klem over brystben, klem over øvre del av brystkassen og klem sammen nedre del av brystkassen) ✓ Undersøk magens fire kvadranter ved forsiktig å trykke på magen, legg merke til om pasienten uttrykker smerte. ✓ Under hele undersøkelsen kjenner en etter om det er blødninger, frakturer og andre «unormale» ting med kroppen. Mens man tar på og klemmer på pasienten, spør man pasienten hvordan det føles og om han/hun kjenner smerter. Er pasienten bevisstløs ser en etter rykninger og ansiktsbevegelser som kan indikere smerte. Husk å bruke hansker!  Det skal ikke gjennomføres undersøkelse av bekken. Dette må ev. førstehjelperen ta på indikasjon som smerte ✓ Se om omgivelsene (lommer, vesker, ting i nærheten) kan gi ytterligere informasjon  Gjør en vurdering av temperatur og ev. forebygg nedkjøling  Informasjonsinnhenting – sykdomshistorie, hendelsesforløp og skademekanikk.

Se AVPU side 36 Se FAST side 62

Førstehjelp Side 25, 28, 51 – 53

Se også tema 1.6

Gjenta gjerne demonstrasjonen om du får spørsmål eller har inntrykk av at enkelte deltakere ikke føler seg helt trygge på dette. Det er viktig at deltakerne blir trygge på en god og fullstendig pasientundersøkelse. Å forebygge hypotermi kan gjøres samtidig med at man legger pasienten i sideleie ved først å tilrettelegge ullteppe. Da slipper man å legge pasienten tilbake på rygg for å ordne teppet for så å legge pasienten i sideleie igjen.

Versjon 2 – august 2017

Dette bør demonstreres!

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Demonstrasjon av og øvelse i pasientundersøkelse Det er viktig å få deltakerne til å bli fortrolig med hvordan de gjør den første pasientundersøkelsen da den brukes gjennom hele kurset. Sørg derfor for at alle kan dette og blir fortrolig med å «ta på andre». Kunnskap om en grundig og god pasientundersøkelse er viktig for å få utbytte av resten av kurset. Til demonstrasjon brukes undersøkelse av liggende pasient som puster og er våken. Vis skjemaet for pasientundersøkelsen. Skjemaet ligger i deltakerheftet, men kan også printes ut separat. Sikre deg at alle forstår hvordan det kan brukes. Bruk skjemaet når du demonstrer pasientundersøkelsen. Sørg for at alle ser deg godt når du demonstrerer slik at de ser hva du gjør og hvordan du gjør det.

Skjemaet finnes også som tiltakskort i lommeformat

En hensiktsmessig måte å demonstrere undersøkelsen på er å be deltakerne gå sammen to og to. Vis undersøkelse av punkt A og la deltakerne øve på hverandre. Gjør det samme med punkt B og C. Sett så sammen punktene ABC. Gå deretter gjennom punkt D og så punkt E. Til slutt demonstreres alle punktene sammenhengende. Hvis deltakerne synes dette er vanskelig, kan «topp-til-tå-undersøkelsen» deles opp i flere deler slik at de får med seg alle elementene. Deltakerne øver til de kan utføre en fullstendig pasientundersøkelse. Underveis i pasientundersøkelsen må man stoppe opp hvis man gjør funn som krever tiltak. Hvis man f.eks. under A finner at pasienten ikke har frie luftveier må man gjøre tiltak for å sikre frie luftveier før man går videre osv. Etter hvert tiltak må man begynne på A igjen og starte undersøkelsen på nytt. Det samme gjelder etter at man har lagt pasienten i sideleie. Pasientundersøkelsen gir et «øyeblikksbilde» av pasientens tilstand og må derfor gjentas hyppig for å fange opp endringer som kan tilsi at pasienten er mer eller mindre kritisk syk eller skadet.

Øvelse i pasientundersøkelse I begynnelsen av øvelsen må deltakerne følge skjemaet for pasientundersøkelsen slavisk punkt for punkt. Etter hvert som de føler seg trygge på pasientundersøkelsen, kan de prøve å «frigjøre» seg noe fra skjemaet og undersøke pasienten uten å bruke det. Det finnes mange huskeregler for undersøkelsesmetodikk. Vi har her valgt å nevne SAPLER som er kjent fra AMLS-kurs brukt i helsevesenet. Det valgfritt om du ønsker å benytte dette i opplæringen. Metodikken er beskrevet i ett av vedleggs-dokumentene til kurset.

Versjon 2 – august 2017

Se vedlegg: Huskeregel - utspørring

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Legg merke til at i boken Førstehjelp brukes betegnelsen «primærundersøkelse» om en fullstendig undersøkelse (ABCDE). Vi velger å dele undersøkelsen i primærundersøkelse (ABC) og sekundærundersøkelse (ABCDE). Metodikken er godt kjent fra helsevesenet. Det er viktig å forklare deltakerne generelt om førstehjelpens ABCDE ved undersøkelse av pasienten. Vis deltakerne hvordan vi gir frie luftveier, sjekker pust og puls. Demonstrer klart og tydelig. Vektlegg metodikk i gjennomføring av dette tema. Grunnlaget for observasjoner og undersøkelsesmetodikk blir lagt i dette temaet. I møte med pasienter er pasientundersøkelse en viktig del av førstehjelpen. Det er derfor viktig at kursdeltakerne føler seg trygge på og fortrolig med dette. I pasientundersøkelsen vektlegges undersøkelse av bevisst pasient. Senere i kurset blir det øvd på undersøkelse av bevisstløs pasient. Merk at Røde Kors-personell ALDRI skal gi råd om ikke å oppsøke helsehjelp med skade. Hvis for eksempel noen kommer bort og spør «Synes du jeg skal oppsøke lege med dette?» – skal vårt råd ALTID være at det skal de.

Aktivitet 1. Nøkkelfakta 7 – deltakerhefte side 26 2. Øvelse i pasientundersøkelse (tiltakskort)

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 29 – 31

Kursmateriell • • • •

Førstehjelp, side 20 – 28, 51 – 53 Deltakerhefte side 25 – 31 Tiltakskort for pasientundersøkelse Ulltepper

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.8 Bevisstløs pasient som puster normalt Varighet 45 minutter

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne undersøke bevisstløse pasienter om de puster normalt • forstå hensikten med sideleie og utføre det på en korrekt måte • kunne sikre bevisstløse pasienter frie luftveier

Undervisningsform Innledende orientering i plenum med etterfølgende demonstrasjon og øvelse to og to eller i grupper.

Kursinnhold • •

Undersøkelse av bevisstløs pasient Sideleie

I dette temaet benytter deltakerne seg av allerede tilegnet kunnskap om pasientundersøkelse.

Undersøkelse av bevisstløs pasient Bevisstløshet er en tilstand der hjernen ikke klarer å utføre flere av sine funksjoner. Hjernen kan likevel holde de livsviktige prosessene i gang. 32-35.. Uansett årsak til bevisstløshet er det viktig å kunne fastslå om pasienten virkelig er bevisstløs og om vedkommende puster normalt eller ikke. Ta utgangspunkt i det som kursdeltakerne tidligere i kurset har lært om pasientundersøkelse og demonstrer undersøkelse av en bevisstløs pasient:

 Legg

en deltaker på gulvet. Deltakeren spiller bevisstløs. Demonstrer følgende punkter: a) Rist i skuldrene til pasienten og rop: «Hei, er du våken?» b) Demonstrer flere ganger hvordan du åpner luftveiene c) Demonstrer hvordan du undersøker pusten (pasienten puster ved frie luftveier) d) Følg metodikken for pasientundersøkelse (se tema 1.7) e) Husk at bevisstløs pasient som puster normalt skal legges i sideleie!

 Deretter øver deltakerne parvis på hverandre, gjerne to ganger hver. (Den bevisstløse skal puste når frie luftveier er etablert)

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 29 – 30

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Sideleie Etter at alle er fortrolig med å undersøke en bevisstløs pasient, fortsetter du demonstrasjonen om sideleie slik:

 

    

Gjenta punktene a – c i demonstrasjonen over Demonstrer videre hvordan du sjekker at pasienten puster normalt i ytterligere ett minutt. Du konstaterer at pasienten fremdeles puster normalt. Her er det viktig at du som instruktør vektlegger og sikrer frie luftveier samt bruker hele minuttet til overvåkingen. Tell gjerne høyt. Understrek at du skal starte HLR hvis du mistenker unormal pust Demonstrer så hvordan du legger den bevisstløse pasienten i sideleie Vektlegg at det er viktig å kontrollere på nytt at pasienten puster normalt etter at han/hun er lagt i sideleie Etter at sideleie er riktig etablert, ber du noen i nærheten simulere at de ringer 1-1-3, og be de si høyt det de ville ha sagt i et virkelig tilfelle Gjenta demonstrasjonen Deltakerne øver så parvis på undersøkelse og sideleie. Parene ber hverandre om å ringe 1-1-3 når sideleie er etablert.

Informasjon I dette temaet benytter deltakerne seg av allerede tilegnet kunnskap om pasientundersøkelse. Deltakerne kan benytte læreboka (Førstehjelp side 30) som veileder under øvelsen om sideleie.

Aktivitet 1. Øvelse i å undersøke bevisstløse pasienter som puster normalt 2. Øvelse i sideleie

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 32 – 35

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 29 – 30 Deltakerhefte side 32 – 33 Liggeunderlag eller ulltepper

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 29 – 30

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

1.9 Hjerte-lunge-redning (HLR) og bruk av hjertestarter (DHLR) Varighet 240 minutter fordeles slik:  60 minutter HLR (1 time)  180 minutter DHLR (3 timer)

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne utføre hjerte-lunge-redning og bruke hjertestarter på voksne og barn i henhold til gjeldende guidelines.

Undervisningsform Innledende drøfting i plenum med etterfølgende demonstrasjon og praktisk trening i grupper.

Kursinnhold • • • •

Hjerte-lunge-redning (HLR) Bruk av hjertestarter (DHLR) HLR med og uten innblåsinger Bruk av pocketmaske og pusteduk

Som innledning til leksjonen kan du kort repetere «Kjeden som reddet liv» som viser at HLR og DHLR er to viktige ledd i kjeden. Hva skjer når et ledd brytes?

Førstehjelp Side 54

Hjerte-lunge-redning (HLR) Innled temaet med å undersøke en tilsynelatende livløs person (bruk øvingsdukke). Konklusjonen fra undersøkelsen er at pasienten er bevisstløs og ikke puster normalt. Vis hva du da gjør – ringer 1-1-3 og starter HLR!

Førstehjelp Side 57

Demonstrer HLR-forløpet på voksne i henhold til gjeldende guidelines. Plasser deg slik i rommet at alle ser deg godt når du demonstrerer. Gjenta demonstrasjonen om nødvendig og svar på spørsmål fra deltakerne. Deltakerne øver så på HLR på voksne. Tren først på hjertekompresjon slik at takten og dybden øves godt inn. Deltakerne kan for eksempel komprimere i 30 sekunder sammenhengende og skal da ha oppnådd 50 – 55 effektive kompresjoner.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 58 - 59

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Øv deretter på innblåsinger. Røde Kors følger retningslinjene til NRR som sier at HLR med både kompresjon og innblåsingen er mest effektiv. Det forventes derfor at deltakerne behersker dette. Ha fokus på at innblåsingene ikke er for raske og at det ikke blåses inn mer luft enn det som er nødvendig for å se at brystkassa hever seg.

Førstehjelp Side 59 – 63

Det kan være fra én til fire deltakere på hver dukke. To deltakere per dukke er ideelt for da får deltakerne mye trening. Deltakerne skal sammen to og to øve på HLR sammenhengende i minst 10 minutter på en øvelse i løpet av kurset! Når HLR på voksne er godt innøvd, demonstrer du HLR på barn og spedbarn. Deretter øver deltakerne på samme måte.

Førstehjelp Side 64 – 65

Når alle har fått øvd godt på HLR, foretar du en individuell utsjekk av HLRferdigheter av hver enkelt. For å spare tid kan hele eller deler av utsjekken gjøres i forbindelse med øvingene i grupper. Bruk skjema «Utsjekk for HLR og DHLR» som tilhører kurset.

Bruk av hjertestarter (DHLR) Del ut kursheftet for opplæring i bruk av hjertestarter (DHLR) til hver deltaker hvis de ikke har fått dette tidligere. Følg undervisningen i heftet. Det er valgfritt om en vil bruke kursheftet til Norsk Resuscitasjonsråd (NRR) eller Røde Kors Førstehjelp i opplæringen av hjertestarter. Det forutsettes at en følger opplegget i det kurshefte som velges. Etter endt undervisning med demonstrasjon og trening i grupper, tar du en individuell utsjekk av hver enkelt (Bruk skjema «Utsjekk for HLR og DHLR»). Som oppsummering og avslutning av tema om hjerte-lunge-redning og bruk av hjertestarter kan deltakerne to og to eller i grupper drøfte Nøkkelspørsmål 8

HLR med og uten innblåsing «Hjerte-Lunge-Redning med kombinasjon av brystkompresjoner og innblåsinger, er fortsatt anbefalt metode for gjenoppliving» sier Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). I media og ellers har det vært framstilt som om at det ikke lenger anbefales «munn-til-munn» og at hjerte-lunge-redning nå kan utføres uten munn-tilmunn-innblåsinger. Dette har gjort folk frustrerte og usikre på hva som gjelder og de blir utrygge på hva de skal gjøre i en gjenopplivningssituasjon. Bakgrunnen for dette skyldes at AMK-sentraler har gjort lokale tilpasninger i sitt område hvor en bare utfører hjertekompresjon ved gjenopplivning. Det vanligste er at AMK vil veilede innringer med innblåsinger først etter 10 minutter hvis ambulanse ikke er framme på stedet.

Versjon 2 – august 2017

Eget kurshefte for opplæring i DHLR. Førstehjelp Side 66

Undervisning i DHLR skal gjennomføres av godkjent DHLRinstruktør

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

AMK-sentralen anbefaler dessuten kun brystkompresjoner ved gjenopplivning dersom den som ringer til 1-1-3 ikke har lært, eller er villig til å utføre tradisjonell HLR. Filosofien bak er at det er bedre for en pasient å bare få brystkompresjoner, om alternativet er ingen gjenopplivningsforsøk før ambulansen kommer. Ved hjertestans er hvert minutt dyrebart. Retningslinjene som gjelder med 30 brystkompresjoner og to innblåsinger er i samsvar med European Resuscitation Council sine retningslinjer og er altså fortsatt gjeldende. Bakgrunnen for retningslinjene er et bredt forsknings- og fagmiljø. Allerede i 2008 sendte Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd ut pressemelding for å motvirke at munn-til-munn-innblåsinger ble undervurdert ved opplæring i HLR. I 2012 kom igjen en artikkel som mente dette var anbefalingen og ny pressemelding kom fra Norsk Førstehjelpsråd og Norsk Resuscitasjonsråd. De fleste AMK-sentraler (1-1-3) stiller innringer spørsmål om de har lært HLR, og dersom de har det, blir de bedt om å utføre både brystkompresjoner og munn-til-munn-innblåsinger. Det vil være direkte feil å ikke gjøre innblåsinger dersom det gjelder barn, drukning, kvelning eller andre hypoksiske årsaker til hjertestansen. Ellers viser forsøk og forskning at oksygenreservene hos mennesker er tomme i løpet av kort tid og at tilførsel av oksygen derfor er nødvendig etter 56 minutter, men dette er det ulike meninger om. En førstehjelper med kompetanse i førstehjelp på kvalifisert nivå skal utføre HLR med både hjertekompresjon og munn-til-munn-metoden i henhold til retningslinje fra Norsk Resuscitasjonsråd.

Bruk av pocketmaske og pusteduk For å hindre leppekontakt med pasienten og eventuelle kroppsvæsker som oppkast, blod og spytt kan en bruke en innblåsingsmaske (pocketmaske) eller en pusteduk. Uansett hva man bruker er det viktig å lære seg å bruke det riktig og sørge for at det følger som tilbehør til hjertestarteren. Bruk av pocketmaske Ligg på kne ved siden av pasientens ene skulder. Ta masken ut av emballasjen og gjør den klar til bruk ved å presse «taket» opp innenfra til kuppelform. 1. Plasser den butte maske-enden på haken og vipp masken ned over munn og nese. Hold pasientens hode bøyd bakover med én hånd på pannen så luftveien blir fri. Hvis masken har hodestropp, fører du stroppen bak hodet og strammer den passelig. Da holder den seg lettere på plass også mens du utfører brystkompresjoner. 2. Legg tommelen oppå og langs maskens butte del, og trykk masken mot ansiktet. Løft samtidig opp haka med de andre fingrene på samme hånd.

Versjon 2 – august 2017

Det er valgfritt om du vil ta med bruk av pocketmaske i undervisningen

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

37ab

3. Klem maskens spisse del mot ansiktet med tommel og pekefinger på den andre hånden formet som en «C». Bøy samtidig pasientens hode bakover. 4. Blås inn gjennom tuten på ventilen øverst på masken til du kan se at brystet hever seg. Ta bort munnen din fra masken så den innblåste luften får slippe ut igjen. Behold grepet og blås inn på ny. Bruk av pocketmaske med to reddere Når det er to reddere som utfører HLR brukes pocketmasken slik: • • •

• • •

Sitt på kne bak pasientens hode. Bøy pasientens hode bakover (dersom ikke nakketraume) og løft underkjeven. Plasser masken over nese og munn. Hold masken med begge hender, med tomlene langs hver side av masken og de andre fingrene rundt kjeven og kjevevinkelen. Sørg for at masken slutter tett mot huden. Hold frie luftveier både under innblåsingene og ved «utlufting». Blås rolig og med jevn hastighet. Kontroller at brystveggen løfter seg. Løft munnen bort og trekk «frisk» luft. Hold luftveiene åpne med hodet lett bøyd bakover og hakeløft. Sjekk at brystveggen synker.

Bruk av pusteduk Pusteduk er et enklere beskyttelsesmiddel enn maske og et godt alternativ. Pusteduken tar liten plass og brukes med samme teknikk som munn-til-munn innblåsing.

37c

1. Plasser pusteduken over pasientens ansikt med filteret over munnen 2. Hold duken med samme grep som når du blåser munn-til-munn 3. Plasser leppene dine omkring filteret. Blås inn til brystet hever seg, og ta så bort munnen Pusteduken bedrer hygienen ved å hindre direkte leppe- og håndkontakt med pasientens ansikt og leder bort det vesentligste av utåndingsluften under plastduken. Filtret hindrer at kroppsvæsker lett trenger igjennom. (Kilde: Norsk Resuscitasjonsråd)

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Ta høyde for at noen kan få følelsesmessige reaksjoner når de hører om hjerte-lunge-redning hvis de har opplevd hjertestans blant familie, nære venner eller kolleger. Hvis noen ikke består utsjekken av HLR- og/eller DHLR første gangen, så la de få lov til å prøve flere ganger. Opptre på en slik måte at du ikke skaper prestasjonsangst. Hvis noen ikke klarer testene denne dagen, må de på et senere tidspunkt i kurset få tilbud om å ta prøvene på nytt. Dette må det legges til rette for før avsluttende teoretisk og praktisk prøve for kurset som helhet. Det vil være behov for flere hjelpeinstruktører i dette tema, alt avhengig av antall kursdeltakere. Det er også viktig at det er nok treningsmaskiner tilgjengelig.

Aktivitet 1. Trening i grupper på HLR – på voksne og barn 2. Individuell utsjekk (HLR-test) 3. Trening i grupper på DHLR 4. Individuell utsjekk (DHLR-test) 5. Nøkkelfakta 8 – deltakerhefte 35 – 36

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 36 – 37

Kursmateriell • • • • • • • •

Førstehjelp, side 53 – 66 Eget kurshefte for opplæring i bruk av hjertestarter Deltakerhefte side 34 – 40 Instruktørveiledning til «DHLR-hefte», Lærdal Medical Treningsdefibrillatorer – én per to deltakere er anbefalt Husk å ha nok treningselektroder tilgjengelig. Skarp defibrillator – kun til fremvisning/voice og demonstrasjon Treningsdukker – minst én per fire deltakere

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Del 2  Alvorlige skader og sykdomstilstander

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.1 Smerter i brystet Varighet 90 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne utføre hensiktsmessig undersøkelse av pasienter med smerter i brystet • kjenne til de vanligste årsaker til smerter i brystet • gjenkjenne symptomer hos pasienter med smerter i brystet • kunne yte førstehjelp til pasienter med smerter i brystet • Vite at det er viktig å ringe 1-1-3 når smertene i brystet ikke forsvinner etter fem (5) minutter

Undervisningsform Forelesning etterfulgt av praktiske øvelser.

Kursinnhold • • •

Smerter i brystet – mulig skade Smerter i brystet – ikke skade Om bruk av medisin ved brystsmerter

Smerter i brystet kan skyldes to ting – enten er det skade i brystet (ytre eller indre skade) eller så er det ikke skade i brystet.

Smerter i brystet – mulig skade Start temaet med å drøfte Situasjonsoppgave 4 (ppt 2). Få deltakerne til å komme med sine tanker om hva de vil gjøre og hvorfor. 2-3a Si litt om ytre og indre skader som årsak til smerter i brystet. Legg vekt på symptomer og førstehjelpstiltak. Henvis til pasientundersøkelsen og sortere tiltak i henhold til denne. Oppsummer til slutt det viktigste med Nøkkelfakta 9.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 68 – 71

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Smerter i brystet – ikke skade 3b

Smerter i brystet som ikke skyldes skade skal tas alvorlig, spesielt brystsmerter som kommer plutselig og vedvarer da det kan være akutt hjertesykdom. Smerter i brystet som ikke skyldes skade kan være • sykdom i hjertet eller • smerter som ikke skyldes hjertet

Førstehjelp Side 71

Kilde: lifeconsulting.dk

Sykdom i hjertet De vanligste sykdommene i hjertet er • Hjertekrampe (Angina pectoris) • Hjerteinfarkt

Førstehjelp Side 72 – 74

4-5

Kilde: lommelegen.no

Få deltakerne til å forstå forskjellen på disse to sykdomstilfellene. Ha fokus på symptomer Legg vekt på hva en skal se etter og hva som skal gjøres i slike situasjoner. Gå så gjennom Nøkkelfakta 10 i deltakerheftet. Start deretter rollespill om hjertesykdom på side 76 i førstehjelpsboka. Hensikten med denne øvelsen er å fokusere på ulike tegn og symptomer på hjerteproblemer. Øvelsen gir også trening i å prate med og undersøke en akutt syk person. Øvelsen gjennomføres to ganger og deltakerne bytter oppgaver fra gang til gang. Halvparten av deltakerne er førstehjelper og den andre halvparten er pasienter.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 76

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Smerter i brystet som ikke skyldes hjerte Si litt om: 6

• • • • •

Førstehjelp Side 75 – 79

Muskelsmerter i brystet Hypoventilering Hyperventilering Lungebetennelse Sure oppstøt Kilde: vondt.net

Om bruk av medisin ved brystsmerter I gjennomgang av temaet og i forbindelse med undersøkelse av pasienter med smerter i brystet bør du si noe om å hjelpe pasienter til å ta egen medisin, men unngå diskusjon om bruk av medikamenter i Røde Kors tjeneste.

Informasjon Undervisningen i emnet skal fokusere på symptomer og førstehjelpstiltak til pasienten. Ikke bruk tid på diagnoser og sykdomslære.

Aktivitet 1. Situasjonsoppgave 4 (ppt 2) 2. Nøkkelfakta 9 – deltakerhefte side 40 3. Nøkkelfakta 10 – deltakerhefte side 42 4. Øvelse – førstehjelpsboka side 76

AudioVisuelt • •

PowerPoint lysark 1 («heading» til del 2) PowerPoint lysark 2 – 6

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 68 – 79 Deltakerhefte side 41 – 45 Ulltepper

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

Bruk av legemidler omtales senere i kurset

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.2 Smerter i buken Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • gjenkjenne symptomer på skader i buken • kunne utføre hensiktsmessig undersøkelse på pasienter med smerter i buken • kjenne til de vanligste årsaker til smerter i buken • kunne utføre riktig førstehjelp på pasienter med smerter i buken • ha kunnskap om at akutte magesmerter kan være en livstruende tilstand som krever rask transport til sykehus

Undervisningsform Forelesning og drøfting av nøkkelfakta.

Kursinnhold • • •

Smerter i buken – mulig skade Smerter i buken – ikke skade Om svangerskap og graviditet

Smerter i buken kan skyldes to ting – skade i buken (ytre eller indre skade) eller ikke skade i buken. Si litt om begge deler.

Smerter i buken – mulig skade 7-8

Smerter i buken kan skyldes ytre eller indre skader. Ytre skader er vanligvis ikke farlig med mindre det er omfattende skader. Ved indre skader er det viktig å gjøre en grundig undersøkelse fordi disse skadene kan være alvorlige. Legg vekt på symptomer og førstehjelpstiltak. Henvis til pasientundersøkelsen og sorter tiltakene i henhold til denne. Start temaet med å drøfte situasjonsoppgave 5 (ppt 7). Oppsummer til slutt med Nøkkelfakta 11.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 79 – 81

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Smerter i buken – ikke skade Du kan gjerne innlede dette temaet med situasjonsoppgave 6 (ppt 9). 9-10ab

Potensielt livstruende årsaker til smerter i buken kan være: • • • •

Førstehjelp Side 81 – 88

Utposing på eller hull i stor pulsåre i buken Hull på tarm som følge av sykdom Stopp i tarmen - «tarmslyng» Blodpropp i magen Kilde: altomhelse.no

Akutt hjerteinfarkt kan også gi smerter i buken. Vanlige årsaker til smerter i buken som ikke skyldes skade kan være: • • • • • • •

Magesmerter (for eksempel luftsmerter) Magesjau/omgangssyke Sure oppstøt Akutt abdomen (samlebetegnelse for akutte symptomer fra buken) Blindtarmbetennelse Nyrestein Gallestein

Legg spesielt vekt på akutte symptomer fra buken. Akutte smerter kan ofte være mer alvorlig enn smerter som har vart over lang tid. Magesmerter kan være en livstruende tilstand. Det viktigste er derfor å kunne vurdere symptomene og identifisere tegnene slik at man forstår når pasienten er i en tidskritisk situasjon som krever rask transport til sykehus.

Førstehjelp Side 84

Vektlegg dette!

Blodig oppkast bør undersøkes av lege. Andre årsaker til akutte smerter kan være • Tarmslyng • Magesår • Innklemming av brokk • Testikkeltorsjon • Akutt urinstopp Legg vekt på symptomer og førstehjelpstiltak. Henvis til pasientundersøkelsen og sorter tiltakene i henhold til denne. Oppsummer temaet med Nøkkelfakta 12 i deltakerheftet.

Om svangerskap og fødsel Temaet om svangerskap og fødsel omtales ikke i kurset. Det kan likevel være nyttig å ha noe kjennskap til dette, så be deltakerne lese dette selv. Vektlegg at en pasient som er gravid/kan være gravid bær snarest tilses av lege ved magesmerter eller blødning.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 88 – 90

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Undervisning i emnet skal være fokusert på symptomer og førstehjelpstiltak. Legg lite vekt på diagnoser og sykdomslære.

Aktivitet 1. Situasjonsoppgave 5 (ppt 7) 2. Nøkkelfakta 11 – deltakerhefte side 45 3. Situasjonsoppgave 6 (ppt 9) 4. Nøkkelfakta 12 – deltakerhefte side 47

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 7 – 10

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 79 – 90 Deltakerhefte side 46 – 49 Tiltakskort for pasientundersøkelse

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.3 Hodeskader og redusert bevissthet Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • gjenkjenne symptomer på mulig sykdom eller skade i hodet • kunne gi førstehjelp til pasienter med mulig sykdom eller skade i hodet • kunne gi førstehjelp ved ulike typer ansiktsskader

Undervisningsform Forelesning med drøfting av situasjonsoppgaver og nøkkelfakta.

Kursinnhold • • •

Generelt om skader i og på hodet Ansiktsskader Redusert bevissthet, lammelser og smerter i hodet

Generelt om skader i eller på hodet Skader i og på hodet omfatter både skader som skjer inne i hodet, og overfladiske skader på hodet og i ansiktet. 11 Ved slike skader er det viktig å merke seg at hvis pasienten har vært bevisstløs i mer enn fem minutter, kan det være tegn på alvorlig hodeskade uavhengig av om pasienten i tillegg har lammelser eller ikke. Presiser at besvistløse pasienter er avhengig av å ha meget god luftvei, for å unngå opphopning av CO2 i blodet. Blodutredelse rundt øynene – brillehematom – kan tyde på brudd i hodeskallen og er en alvorlig skade. Noen ganger sees også klar væske fra øragang – dette indikerer meget alvorlig tilstand. Poengter viktighet av en kontinuerlig vurdering og overvåkning av pasienter med mistanke om hodeskade. Mistanke om hodeskade skal alltid tas alvorlig!

Brillehematom Kilde: wikipedia.org

Det er viktig å merke seg at en stor del av dem som har hodeskade, har samtidig skader i nakke eller rygg. Dette er lett å overse.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 90 – 93

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Trekk fram de viktigste elementene som deltakerne bør kjenne til når det gjelder symptomer på og førstehjelpstiltak ved • •

hjernerystelse hodeskade med indre skader

Start tema om hodeskader med å drøfte situasjonsoppgave 7 (ppt 12). 12

Arbeid så med Nøkkelfakta 13.

Ansiktsskader 13

Selv om pasienter ikke har større symptomer enn de ytre skadene som for eksempel kutt og utslåtte tenner, kan det likevel vise seg at påkjenningen på hodet har nådd hjernen. Å holde pasienten under oppsikt en periode er derfor viktig. Skader i ansiktet kan omfatte flere skader, bl.a.: • • • •

Tannskader Øyeskader Neseskader Neseblødning

Ansiktet har rik blodtilførsel og ved skader i ansiktet kan det lett oppstå relativt kraftige blødninger. De største farene ved ansiktsskader er at luftveiene kan bli blokkert. Deformiteter, blod, hevelse, beinfragmenter, løse tenner og andre fremmedlegemer kan blokkere luftveiene slik at pasienten ikke får puste. Fokus på frie luftveier og fjerning av alt som blokkerer luftveiene er derfor viktig. Ved ansiktsskader kan tenner løsne helt eller delvis, eller det kan bli brudd i tannrot eller tannkrone. Ved slike skader er det viktig å ta vare på løse tannbiter. Øyeskader skal alltid tas alvorlig fordi de kan medføre synstap. Hvis en pasient klager over smerter i øynene, dobbeltsyn, tåkesyn eller andre synsforstyrrelser, skal det gi mistanke om øyeskade. Det skadde øyet dekkes til med en løs kompress. Ved mistanke om etseskader skal øyet skylles grundig. Slag mot nesen kan gi blødninger. Hvis ikke blødningen stanser på «vanlig måte», kan man prøve å legge en ispose eller lignende over pasientens neserygg eller i nakken samtidig som pasienten klemmer over den myke delen av nesen og samtidig bøyer seg framover.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 93 – 94

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Redusert bevissthet, lammelser og smerter i hodet Innled temaet med å drøfte situasjonsoppgave 8 (ppt 14). 14-15

Forklar hvordan følgende tilstander kan gi endringer i bevissttilstanden: • Forbigående hjerneslag («drypp») • Hjerneslag (en samlebetegnelse for blodpropp i hjernen eller hjerneblødning) • Migrene • Hjernehinnebetennelse • Akutte forstyrrelser i hjerterytmen • Forstyrrelser i blodsukkeret • Nedkjølt pasient • Indre blødninger (som ikke skyldes skade) • Rusmidler Bevisstgjør deltakerne på hva de skal se etter og hva de skal gjøre. Temaet kan avsluttes med gjennomgang av Nøkkelfakta 14 i deltakerheftet.

16a

Hjerneslag «Hjerneslag» er samlebetegnelse for blodpropp i hjernen eller hjerneblødning. I nesten ni av 10 tilfeller skyldes det en blodpropp i en av blodårene i hjernen. Resten skyldes hjerneblødninger. Symptomene er oftest ganske like, og det er umulig å skille en blødning og en blodpropp fra hverandre på grunnlag av det du ser. Avhengig av hvilket område i hjernen som er rammet, får pasienten ulike symptomer. Symptomene kan være plutselige lammelser, talevansker eller andre symptomer som skyldes endringer i nestesystemet. Hjerneslag er tidskritisk og det er viktig å få pasienten raskt til sykehus. Det er derfor viktig å kunne avdekke tegn og symptomer på hjerneslag så tidlig som mulig. Rask behandling kan i stor grad påvirke hvordan det går med pasienten på lengre sikt. For de fleste er hjerneslag smertefritt, men skadene kan bli store. Derfor er det viktig at du kjenner symptomene når de oppstår. Symptomene på hjerneslag kommer plutselig og viser seg raskt. Ca. 85 % av alle som får hjerneslag har ett eller flere av de samme symptomene. De mest vanlige symptomene har en huskeregel: FAST. FAST-regelen er en god huskeregel for å se etter tegn på hjerneslag:

16b

Fjes

Be pasienten smile. Er smilet skjevt?

Arm

Klarer pasienten å holde begge armer rett ut foran kroppen over tid uten at en arm siger ned?

Språk

Har pasienten endret språk? Leter pasienten etter ord? Be pasienten si en setning

Tale

Hvordan uttaler pasienten ord?

Det er svært viktig å kjenne til de viktigste symptomene på hjerneslag! «Time is Brain!» («Tid er hjerne!»).

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 94 – 102

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Dersom det foreligger ett eller flere FAST-symptomer, skal du ringe 1-1-3 med en gang! FAST = Raskt! Forklar deltagerne hva som er forskjellen på språk (altså om pasienten leter etter ord/setninger) og Tale (som handler om hvordan ordene uttales). Noen FAST varianter har T for time (tid). Andre symptomer kan være plutselig innsettende hodepine, lysømfintlighet, oppkast og kramper. Vær oppmerksom på at symptomer som varer en kort periode, kan være forbigående hjerneslag og et forvarsel på dette (omtalt som «drypp» eller «TIA»). Man skal ringe 1-1-3 for å avklare videre ivaretakelse av pasienten! Pasienter med forbigående symptomer skal som hovedregel til sykehus. (Ikke legevakt/fastlege).

Informasjon Ha fokus på symptomer og førstehjelpstiltak og ikke diagnoser og sykdomslære. Å vite hvordan en sjekker bevisstheten og hvilke førstehjelpstiltak som skal iverksettes på bakgrunn av observasjoner er sentrale elementer i dette tema. Vi har valgt å bruke FAST-regelen som huskeregel for hjerneslag da det er dette som i stor grad brukes i ambulansetjenesten. «SOS» og «SLAG» er andre huskeregler som i praksis er det samme. I media har det vært kjørt kampanjer med «Smile – Løfte – Snakke». Mulig nakke- og ryggskader i forbindelse med hodeskader blir behandlet i tema 2.5 (Skader i nakke og rygg).

Aktivitet 1. Situasjonsoppgave 7 (ppt 12) 2. Nøkkelfakta 13 – deltakerhefte side 49 3. Situasjonsoppgave 8 (ppt 14) 4. Nøkkelfakta 14 – deltakerhefte side 52 5. FAST-regelen

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 11 – 16

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 90 – 102 Deltakerhefte side 50 – 54 Ulltepper

Litteratur • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening www.hjerne.no

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.4 Kramper Varighet 50 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne gi førstehjelp til en pasient med kramper • kjenne til de vanligste årsakene til kramper • forstå viktigheten av å ivareta en pasient under og etter krampeanfall

Undervisningsform En kombinasjon av forelesning, rollespill, drøfting av situasjonsoppgave og nøkkelfakta.

Kursinnhold • • •

Kramper som skyldes diabetes (sukkersyke) Kramper som skyldes epilepsi Andre årsaker til kramper

Kramper er ingen diagnose, men et tegn fra hjernen på at noe ikke er som det skal være. Dette temaet omhandler i hovedsak kramper som skyldes lavt blodsukker og epilepsi, men er også litt innom andre årsaker til kramper.

Førstehjelp Side 102 – 104

Kramper kan sees lokalisert til kun en del av kroppen, for eksempel en arm og et ben. Alternativt kan man ha kramper i hele kroppen. I slike tilfeller ser man ofte tap av bevissthet samtidig. Viktig ved krampeanfall! • Pasienten skal ikke legges i sideleie før krampeanfallet er over • Prøv å ta tiden på anfallet • Sørg for at pasienten ikke skader seg under anfallet

Mange opplever at pasienter som har kramper puster dårlig. Dette er vanlig dersom pasienten har pågående krampeanfall i hele kroppen. Vent med tiltak for å bedre pusten til etter at krampene har gitt seg, men du kan forsøke å fjerne oppkast eller fremmedlegeme i munn under krampe-anfallet dersom dette er praktisk mulig.

Versjon 2 – august 2017

Viktig!

Kilde: thamilhealth.com

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kramper som skyldes diabetes Innled temaet med å drøfte situasjonsoppgave 9 (ppt 18). 18-19a

Si så litt om temaet, hva en skal se etter og hva en skal gjøre ved krampeanfall. Gå så gjennom Nøkkelfakta 15.

Kramper som skyldes epilepsi 19b

Innled temaet med rollespill (oppgave 1). Avtal på forhånd med en i kursstaben om at han/hun på signal fra deg skal spille epileptisk anfall. Mens du holder på å innlede om epilepsi, faller personen til gulvet, får krampeanfall og er bevisstløs. Observer hva som skjer i rommet og hva som gjøres. Bruk dette til å prate om epilepsi. Epileptiske anfall kan variere veldig, men de kan grovt sett deles inn i to grupper – fokale anfall og generaliserte anfall (herunder krampeanfall). Felles for epileptiske anfall er at pasienten som får anfall kan ha behov for hjelp mens anfallet pågår eller dersom anfallet ikke går over av seg selv.

Andre årsaker til kramper 19c

Si litt generelt om kramper som symptom og at det kan være andre årsaker til kramper enn sukkersyke og epilepsi. Minn deltagerne spesielt på at hjertestans noen ganger innledes med krampeanfall. Oppsummer temaet om kramper ved å drøfte i plenum TEST-spørsmålene i førstehjelpsboka side 104

Informasjon Ha fokus på symptomer sykdomslære.

og førstehjelpstiltak framfor

diagnoser

Aktivitet 1. Rollespill: Avtal på forhånd med en fra kursstaben om at han/hun på signal fra deg skal spille epileptisk anfall. Mens du holder på å innlede om epilepsi, faller personen til gulvet, får krampeanfall og er bevisstløs. Observer hva som skjer i rommet og hva som gjøres. Bruk dette til å prate om epilepsi. 2. Situasjonsoppgave 9 (ppt 18) 3. Nøkkelfakta 15 – deltakerhefte side 54 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 104

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 17 – 19

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 102 – 104 Deltakerhefte side 55 – 56

Litteratur • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening www.diabetes.no

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.5 Skader i nakke og rygg Varighet 120 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne gjenkjenne symptomer på mulig nakke- og ryggskade • kunne gi førstehjelp til en pasient med mistanke om skade i nakke og rygg • forstå prinsipper for stabilisering av nakke og rygg • kjenne til skademekanikk og hvordan slike skader kan oppstå • kunne fjerne hjelm på pasient med mulig skade i nakke og rygg

Undervisningsform Forelesning og demonstrasjon med etterfølgende praktiske øvelse.

Kursinnhold • •

Ryggsøylen – anatomi Ryggskader

Det viktigste å få fram med skader i rygg og nakke er forsiktig behandling. En ryggskade haster ikke så lenge de livsviktige funksjonene er intakt.

Ryggsøylen - anatomi Noe kunnskap om ryggsøylens anatomi er nødvendig for å forstå hva som kan skje når den blir skadet slik at man kan gi riktig førstehjelp. 20

Kilde: onlinelege.no

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 104

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Ryggskader 21-25

Gå gjennom følgende punkter: • Generelt om ryggskader • Ryggskader etter fall fra høyder • Bilkollisjon • Tung gjenstand i hodet • Fjerning av hjelm

Førstehjelp Side 105 – 107

I undervisningen om skader i nakke og rygg legges det vekt på hva man skal se etter og hvilken førstehjelp man skal gi ved slike skader. Deltakerne arbeider med Nøkkelfakta 16 individuelt, to og to eller i små grupper. Avslutt temaet med praktisk trening på hjelmavtaking og stabilisering av nakken. Øvelse – hjelmavtaking Det er viktig å få deltakerne til å forstå hvorfor det er viktig å åpne visiret på hjelmen. Det er hensiktsmessig å fjerne hjelmen også på våken pasient fordi de senere kan miste bevisstheten. Dessuten vil de ofte selv fjerne hjelmen.

Kilde: Norsk grunnkurs i førstehjelp

Demonstrer hvordan to personer tar av hjelmen på en sikker måte. La deretter deltakerne trene på hverandre. Husk å bytte roller på øvelsen. Obs! Fjern ørepynt før øvelsen da den kan hekte seg fast i hjelmstroppen. Øvelse – stabilisering av nakken Demonstrer hvordan man kan stabilisere nakken – én hjelper holder hodet støtt, mens pasienten ellers behandles for eventuelle andre skadefunn. Dette sikrer god stabilisering av nakken. Husk å ha god og tydelig kommunikasjon underveis. Bevisstløse pasienter legges i sideleie. Hvis tid kan du summere opp temaet med TEST-spørsmål på side 108 i førstehjelpsboka.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side108

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Dette er en innføring i emnet om skader i nakke og rygg. Videregående kurs i førstehjelp vil gå dypere inn i temaet og utvide kunnskapen om førstehjelpen ved slike skader. I gjennomgang av temaet er det viktigere å fokusere på symptomer og førstehjelpen framfor mulige diagnoser. Vurder behovet for trening på bruk av nakkekrage, scoopbåre og annet immobiliseringsmateriell ut fra lokale forhold. Det forventes ikke at deltakerne skal ha kunnskap om hvordan de skal bruke dette. Det kan være en fordel at faglig leder er kjent med nasjonal veileder i stabilisering av columna (ryggsøylen).

Aktivitet 1. Nøkkelfakta 16 – deltakerhefte side 56 2. Øvelse – hjelmavtaking (se i teksten over) 3. Øvelse – stabilisering av nakken (se i teksten over) 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 108

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 20 – 26

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 104 – 108 Deltakerhefte side 57 – 59 Hjelmer

Litteratur • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening www.helsebiblioteket.no

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.6 Forgiftninger og rus Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne gjenkjenne symptomer på forgiftninger • kunne yte førstehjelp til pasienter med symptomer på forgiftninger • ha generell kunnskap om rus • ha kjennskap til giftinformasjonssentralen

Undervisningsform Forelesning med demonstrasjon, øvelse og drøfting av nøkkelfakta i plenum eller i grupper. Temaet kan lett blitt litt tørt og kjedelig så prøv å legge inn noen praktiske elementer, for eksempel vise fram eksempler på ting som kan gi forgiftning og hvilke symptomer dette gir. Sette dette gjerne i sammenheng med praktiske erfaringen fra sanitetsvakter og andre oppdrag i hjelpekorpset. Drøft problematikken med deltakerne, gjerne med utgangspunkt i TESTspørsmålene på side 118 og nøkkelfaktaspørsmålene slik at deltakerne blir engasjert og involvert.

Kursinnhold • • • • • • •

Generelt om forgiftninger Forgiftninger gjennom munnen (svelger) Forgiftninger gjennom huden (søl på huden) Forgiftninger gjennom lungene (puster inn) Sprut i øyet Giftstoffer Rus

Generelt om forgiftninger Si litt generelt om forgiftninger – hva det er, generelle symptomer, virkning og generell førstehjelp. 27 Gift er et stoff som gir skadevirkninger på legemsprosessene. Den kan ødelegge cellenes normale stoffskiftefunksjoner og/eller ødelegge cellene direkte. Man kan bli forgiftet gjennom munnen (f.eks. giftig mat og tabletter), gjennom huden (f.eks. sprøyter eller etsende væsker) eller gjennom lungene (f.eks. gasser).

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 108 – 118

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Det finnes ingen faste eller sikre tegn på om en person er forgiftet, men generelle symptomer på forgiftninger (avhengig av type gift) kan være 28 • • • • • • •

kvalme, brekninger buksmerter diaré utvidelse eller sammentrekninger av pupillene overdreven spyttutvikling eller svette unormalt åndedrett bevisstløshet og krampetrekninger

Ved situasjoner hvor det er mistanke om forgiftninger bør man: • Prøve å få svar på:  Hvilket giftstoff  Hvilken mengde og styrke  Når og hvordan det skjedde • Observere tilstanden til pasienten • Sjekke området rundt pasienten (omgivelsene) • Oppkast og tomemballasje tas med til sykehus Gifter kan være: • Etsende som for eksempel syre og lut i sterke konsentrasjoner Eksempler på husholdningsartikler er ovnsrensemidler, avløpsåpnere, salmiakk og andre rengjøringsmidler med ammoniakk etc. •

Irriterende som for eksempel giftig mat, sink, kvikksølv fredslilje, tulipanløk og eføy er eksempler på planter som kan gi irritasjon, smerter og sår i munnen om man tygger på dem

•

Systemgifter som for eksempel sovemidler, alkohol, morfin, metanol Systemgiftene kan være bedøvende (for eksempel morfin) eller det kan være blodgifter som virker på blodet (for eksempel Kullos).

Gå gjennom de mest «vanlige» typer gifter man kan bli utsatt for gjennom munnen, huden eller lungene. Fokuser på symptomer og hva som må gjøres i hvert enkelt tilfelle. På generelt grunnlag anbefales det ikke å fremkalle brekninger. Ved akutt fare for liv og helse skal førstehjelperen alltid ringe 1-1-3!

Forgiftninger gjennom munnen 31

Forgiftninger gjennom munnen kan være: • Syre og lut i sterke konsentrasjoner • Petroleumsdestillater • Medikamenter • Alkohol • Metanol • Sopp, planter Si litt om de enkelte tilfellene og fokuser på symptomer og hva en skal gjøre.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 109 – 110, 115 – 116

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Forgiftninger gjennom huden 32

Forgiftninger gjennom huden kan være: • Syre og lut i sterke konsentrasjoner Syrer etser hull på spiserør og mage, lager dype sår og virker først etter en tid. Lut etser ikke hull, men lager skorper • Huggorm • Innsektstikk, flått etc. • Sprøytenarkomani

Førstehjelp Side 111, 116 – 118

Si litt om de enkelte tilfellene og fokuser på symptomer og hva en skal gjøre.

Forgiftninger gjennom lungene 33

Gifter man kan få i seg ved innånding er stort sett farlige gasser, som for eksempel karbonmonoksid (kullos – ved ufullstendig forbrenning) og karbondioksid. I dette kurset blir det for omfattende å fokusere på ulike gasser og hvordan de virker. Konsentrer undervisningen om generelle førstehjelpstiltak ved innånding av giftstoffer.

Førstehjelp Side 111 – 112

Sprut i øyet Ved sprut i øyet er det viktig å skylle øyet umiddelbart. Det er avgjørende at man begynner skyllingen så raskt som mulig. Demonstrer gjerne hvordan man kan gjøre dette. Hvis det er mulig kan deltakerne prøve på dette etterpå. Bruk da øyeskylleflaske og væske som er beregner for øyeskyll. Hvis slikt utstyr er tilgjengelig så øv på bruken av det!

Førstehjelp Side 110

Giftstoffer 34a

Til slutt i dette temaet kan du si litt om ulike giftstoffer, som for eksempel: • Husholdningsprodukter • Planter • Narkotika

Førstehjelp Side 112 – 116

Under gjennomgang av de ulike giftstoffene kan du gjerne vise fram ulike husholdningsprodukter og drøfte med deltakerne farene og symptomene ved de enkelte stoffene og hvilken førstehjelp som skal gis.

34b

Giftinformasjonssentralen Giftinformasjonssentralen er det nasjonale rådgivnings- og kompetanseorganet for akutte forgiftninger og forgiftningsfare. De har beredskap hele døgnet på telefon 22 59 13 00. Mer informasjon kan fås på deres hjemmeside (se under «Litteratur»).

Giftinformasjonssentralen: 22 59 13 00

Temaet om giftstoffer generelt kan oppsummeres med Nøkkelfakta 17 i deltakerheftet og/eller med TEST-spørsmål i førstehjelpsboka side 118.

Førstehjelp Side 118

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Rus Rus kan være selvpåført eller uforskyldt. Pasienter som framstår påvirket av ulike rusmidler er vanskelig å vurdere. Det er viktig å behandle slike pasienter ut fra symptomene. Vær bevisst på egensikkerhet i møte med pasienter som er påvirket av rus. Symptomer varierer, alt etter type rusmidler og menge som er tatt, og kan til tider være vanskelig å gjenkjenne da enkelte rusmisbrukere blander flere typer stoffer. Alkohol er også er rusmiddel og kan i store doser gi alvorlige tilstander.

35ab

Rusmidler deles inn i tre hovedgrupper: • Dempende – for eksempel heroin • Stimulerende – for eksempel amfetamin • Hallusinasjoner – for eksempel LSD De fleste rusmidler har noen felles virkninger, som for eksempel: • Hevet stemmeleie • Svekket koordinasjon og balanse • Svekket orientering for tid og sted, innprentingsevne og hukommelse • Nedsatt vurderingsevne og dømmekraft I kontakt med rusmisbrukerpasienter bør en ikke bare ha fokus på rus, men også sjekke pasienten for andre sykdommer og skader. Det kan for eksempel være vanskelig å skille enkelte pasienter med føling (lavt blodsukker) fra pasienter som er påvirket av rus. Symptomer på rus kan i noen tilfelles overskygge tegn på skader og sykdom. Det bør derfor være lav terskel for å få disse pasientene vurdert av helsepersonell.

Informasjon Ikke gå i detaljer om de ulike giftstoffene. Det forventes ikke at deltakerne skal kunne ramse opp ulike giftstoffer og ha kunnskap om disse. Vektlegg heller gjenkjenning av symptomer på at det kan være en forgiftning, hvordan kroppen påvirkes av dette samt hvilken førstehjelp som skal gis. Problematikken rundt rus omtales generelt i denne leksjonen. Det oppfordres til å gå nærmere inn på dette ved behov, for eksempel hvis deltakerne har mye sanitetsvakter ved arrangementer etc. hvor det er mye rus involvert. Vær åpen for deltakernes behov for kunnskap om dette! Informer om sted man kan få råd og veiledning ved hendelser om forgiftninger – Giftinformasjonen, telefon 22 59 13 00. Merk at råd om å gi fløte/melk ved petroleumsdestillater er tatt vekk fra 1. mai 2017.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 114 – 115

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Aktivitet 1. Øve på øyeskyll 2. Se på ulike giftstoffer 3. Nøkkelfakta 17 – deltakerhefte side 61 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 118

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 27 – 35

Kursmateriell • • • •

Førstehjelp, side 108 – 118 Deltakerhefte side 60 – 63 Ulike giftstoffer for framvisning Øyeskylleglass og øyeskyllevann

Litteratur • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening Giftinformasjonen (http://helsenorge.no/helseogsunnhet/giftinformasjon)

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.7 Skader på huden Varighet 135 minutter som fordeles slik:  45 minutter til brannskader  45 minutter til frostskader  45 minutter til sårskader

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • gjenkjenne ulike typer brannskader og kunne behandle disse • gjenkjenne ulike typer frostskader og kunne behandle disse • ha kunnskap om hvordan en kan forebygge frostskader • gjenkjenne forskjellige typer sår og kunne behandle disse

Undervisningsform En blanding av forelesning, øvelser, samtale og drøfting.

Kursinnhold • • •

Brannskader Frostskader Sårskader

Selv om brannskader, frostskader og sårskader har sine spesielle særtrekk, har de noe felles – de ødelegger huden. Vi har derfor valgt å omhandle disse skadene under ett – skader på huden. Huden er kroppens emballasje eller innpakningspapir. Når innpakningen blir ødelagt vil innholdet være utsatt for «påkjenninger». Bruk dette som innfallsvinkel til temaet om skader på huden.

Overhud

Lærhud

Hvilke typer skader du tar for deg først er underordnet, men fokuser på det viktigste, faremomentene ved de enkelte skadene og hvilken førstehjelp som skal gis i hvert enkelt tilfelle.

Underhud

Kilde: eucerin.se

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Brannskader Start temaet med overraskelsesøvelse 1 eller 2 (eller lignende). Øvelse 2 kan også brukes i forbindelse med elektriske skader. Bruk observasjoner fra øvelsen som innfallsvinkel til tema om brannskader. Deretter sier du noe om brannskader generelt og om ulike typer brannskader etter årsak.

37-39ab

Generelt om brannskader • Faremomenter ved brannskader • Gradering av brannskader (1., 2. og 3. grad) • Huskeregler for brannskader • Hva skal du gjøre? Framhev nedkjøling!

Brannskade 1. grad

Brannskade 2. grad

Brannskade 3. grad

Huskeregler ved brannskader

40ab

9%-regelen • Regnes ut på grunnlag av 2. grad • Trekk fra halvparten ved 1. grad • Legg til halvparten ved 3. grad 5 – 10 % er farlig for små barn og gamle 10 – 15 % er farlig for større barn og voksne 50 % brannskade har stor dødelighet!

Typer brannskader Si noe om hva som kjennetegner ulike typer brannskader og behandling av disse: 41-44

•

Tørr brannskade

•

Skolding

•

Elektriske skader

•

Kjemiske skader

•

Strålingsskader

Vis og demonstrer hvordan brannbandasjer brukes.

Versjon 2 – august 2017

Elektrisk brannskade

Førstehjelp Side 118 – 125

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Følgende brannskader skal behandles/vurderes av lege: 45

•

Store brannskader

•

Brannskader som utvikler blemmer og sår

•

Brannskader i ansikt, på hender og fingre

Skader som skal behandles av lege skal være mest mulig ubehandlet, altså ikke bruk brannsalve, kun avkjøl og legge på tørr bandasje. Ved brannskader på ansikt og hals må man være spesielt oppmerksom på risiko for varmeskade på luftveiene. Opplys deltakerne om at mindre brannskader på små barn kan være farlig! Som oppsummering av tema kan deltakerne arbeide med Nøkkelfakta 18 i deltakerheftet. Oppsummer temaet med TEST-spørsmål på side 125 i førstehjelpsboka.

Førstehjelp Side 125

Frostskader Samtal med deltakerne om deres egne erfaringer om frostskader og bruk dette som tilnærming til fagstoffet. Deretter sier du noe generelt om frostskader, hva som kjennetegner overfladiske og dype frostskader og hvilken førstehjelp som skal gis.

Førstehjelp Side 128 – 131

Generelt om frostskader Si litt generelt om frostskader, gradering og førstehjelpstiltak. 46-47.. Overfladiske og dype frostskader Forklar forskjellen på overfladiske og dype frostskader, hva som kjennetegner disse lokale frostskadene og hvilke førstehjelpstiltak som skal gis. 48-49

Forebygging av frostskader Si litt om opptreden i kaldt vær, påkledning og værforhold som øker faren for frostskader. Poengter også for deltakerne at vind i kombinasjon med kulde øker faren for frostskader. Hvis det er tid, kan du gjerne demonstrere riktig påkledning for kaldt vær. Som oppsummering av tema kan deltakerne arbeide med Nøkkelfakta 19 i deltakerhefte. Avslutt med TEST-spørsmål på side 130 i førstehjelpsboka.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 130

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Sårskader

51-52

Generelt om sår Si litt generelt om sår, generelle faremomenter og hvilke sår som skal behandles av lege.  Husk å vurdere ABC  Tenk alltid hygiene  Vurder sårets omgang med tanke på henvisning til lege  Vær obs på at pasienter som bruker blodfortynnende har nedsatt sirkulasjon og nevrologisk funksjon i bena  Anbefales å ikke bruke for mye desinfeksjon (klorhexidin/pyrisept) direkte i såret.(Øker tilhelingstiden)

Førstehjelp Side 146 – 148

Gå så gjennom ulike sårtypene. Fokuser på farene og førstehjelpsbehandlingen ved gjennomgang av de ulike sårtypene.

Ulike typer sår og behandling av disse Gå så gjennom ulike typer sår og behandling av disse: 53

54ab

•

Skrubbsår og rifter

•

Snittsår

•

Stikksår

•

Friksjonssår

•

Støt- og knusningssår

•

Bittsår – rivsår

•

Skuddsår

•

Sår med fremmedlegeme

Skrubbsår og rifter De fleste skrubbsår er stort sett ufarlige, og kjennetegnes ved at hudoverflaten rives opp. Skrubbsår forekommer som oftest på knær og albuer. Slike sår utsettes ofte for forurensing. Hva skal du gjøre? ✓ Tenk egensikkerhet, bruk hansker ✓ Vask såret rent (bruk rikelig med rent vann eller fysiologisk saltvann) ✓ Fremmedlegemer fjernes av lege ✓ Stans evt. blødning ✓ Bruk sterile kompresser og bandasje ✓ Unngå absorberende kompresser ✓ Vurder kontakt med lokal legevakt ved store skrubbsår

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Snittsår og flenger Snittsår forårsakes ofte av skarpe gjenstander som kniver og glass. Sårene kan være dype og såret spriker. 55ab Hva skal du gjøre? ✓ Tenk egensikkerhet, bruk hansker ✓ Vask såret rent ✓ Hvis såret er infisert, kontakt lege ✓ Tegn på infeksjon: Økende smerte, hevelse, fargeendring, lokal varme, puss/væske, lukt ✓ Stans blødning ✓ Det er en fordel å legge hudflikene mot hverandre og stripse såret. Legge deretter på kompress og bandasje ✓ NB: Hvis såret er i ansiktet, skal det behandles av lege ✓ Det anbefales også at alle snittsår sjekkes av lege ✓ Ved store blødninger, forebygg sirkulasjonssvikt

56ab

Stikksår Spisse gjenstander som trenges inn i kroppen kan gi alvorlige skader på underliggende organer. Gjenstander som sitter i kroppen kan blokkere for store blødninger og må ikke fjernes av en førstehjelper, men må på sykehus. Det er viktig å informere helsepersonellet om hendelsen. Dette med tanke på den videre kirurgiske behandlingen. Hva skal du gjøre?: ✓ Tenk egensikkerhet, bruk hansker ✓ Stans blødning, ikke fjern fremmedlegemer ✓ Ring 1-1-3, få pasienten til lege / sykehus ✓ Forebygg sirkulasjonssvikt

57ab

Friksjonssår Friksjonssår, eller trykksår (ofte kjent som gnagsår), kjennetegnes ved at huden er rød og følsom. Årsaken er endringer i vevet som følge av nedsatt blodtilførsel. Ved å trykke på det røde området så blir ikke trykkområdet hvitt. Det kan også forekomme hudavskrapninger. Hva skal du gjøre? ✓ Vask såret ✓ Sett på gnagsårplaster, evt. kompress ✓ Hvis huden er hel, ikke stikk hull på væskefylt blemme ✓ Benytt «smultring» eller lignende for å skape beskyttelse på såret

58ab

Støt- og knusningssår Dette er sår med opprevne og uregelmessige sårkanter og blodig vev. Blødningen er moderat. Faren ved støt- og knusningssår er knust underliggende vev, brudd på små knokler i for eksempel hånd og fot, indre blødninger som kan føre til svikt i blodsirkulasjonen og stor infeksjonsfare. Hva skal du gjøre? ✓ Dekk til såret med kompress (gjerne av de typer som her en glatt side og legge mot såret) ✓ Ring 1-1-3

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

59ab

Bittsår/rivsår Bittsår kjennetegnes ved at det er merker etter bitt/riving med ubetydelig blødning. Det er stor infeksjonsfare og muligheter for stivkrampe. Hva skal du gjøre? ✓ Rengjør såret så fort som mulig og dekk til med kompress. Vær oppmerksom på at bitt fra dyr skal vurderes av lege i forhold til stivkrampe. Videre er det verdt å merke seg at menneskebitt skal vurderes av lege. Vær oppmerksom på at enkelte pasienter har økt risiko for infeksjon på grunn av nedsatt sirkulasjon og nevrologisk funksjon i beina. For disse pasienter bør terskelen for å kontakte lege være lavere. Vi anbefaler at dere vektlegger en del sårstell i løpet av praktiske øvelser.

60abc

Skuddsår Forekomsten av slike skader i Norge er relativt lav, men økende. Slike skader er komplisert. Størrelsen på et skuddsår er avhengig av prosjektilet. Inngangsåpningen er ofte liten, mens utgangsåpningen er større. Prosjektilet fra et våpen tilfører stor energi i vevet i kroppen og kan gjøre store skader. Pasienter med skuddskader skal umiddelbart til sykehus for behandling! Hva skal du gjøre? ✓ Ring 113 ✓ Tenk egensikkerhet, bruk hansker ✓ Få pasient til sykehus ✓ Stans blødninger ✓ Forebygg sirkulasjonssvikt (tenk hypotermiforebygging) ✓ Overvåk pasienten ✓ Har pasienten skader i hals eller bryst, kan det hjelpe å sitte i halvt oppreist stilling Sår med fremmedlegeme Fremmedlegemer som sitter fast i sår skal ikke fjernes!

61ab

Hva skal du gjøre? ✓ Dekk til såret med kompress. Støtt opp fremmedlegemet så det holdes i ro og ikke presses lenger inn i såret. Fest med løs bandasje og oppsøk lege. Hvis du har tilgang til sårattrapper, kan du gjerne vise fram ulike sårtyper. Du kan for eksempel legge de ut på et bord, og så kan deltakerne gjette hvilke typer sår det er.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Sårbandasjer Vis ulike sårbandasjer og demonstrer hvordan de brukes. Etterpå kan deltakerne øve på bandasjering av sår. Vektlegg hensikten med bandasjeringen slik at bandasjen virker etter hensikt. Oppsummer de viktigste fakta med Nøkkelfakta 20 i deltakerhefte. Avslutt temaet med TEST-spørsmål på side 149 i førstehjelpsboka.

Informasjon Mulig nakke- og ryggskader i forbindelse med sårskader i hodet behandles i tema 2.5 (Skader i nakke og rygg). Brannskader Forklar også hva vi gjør når hår og klær brenner. Øvelse 1 og 2 presenteres som en case, ikke som en overraskelsesøvelse. Det er brannskaden som er tema, ikke overraskelsen. Frostskader Påpeke viktigheten av å få pasient med frostskade i ly for vær og vind. Ved dyp frostskade er det viktig å poengtere at pasienten er bårepasient og skal behandles på sykehus. Husk at tining av en frostskade er smertefullt. Generell forfrysning behandles i tema 2.8 (Forstyrrelser i kroppstemperaturen) Sårskader Ved gjennomgang av sårskader legger du vekt på faremomenter og førstehjelpsbehandling. Rensing av sår må inngå i praktiske øvelser i kurset.

Aktivitet Brannskader 1. Øvelse 1: Mens du innleder om brannskader begynner en avtalt markør i naborommet å hyle. Ta deltakerne med deg til rommet. Der har markøren tømt over seg «varm væske». Plukk ut noen av deltakerne til å være førstehjelpere mens de andre ser på. Observer hva som skjer og kommenter. Bruk dette som innfallsvinkel til tema om brannskader. 2. Øvelse 2: Mens du innleder om brannskader hører du bråk fra siderommet at noen faller. En avtalt markør spiller at han har fått et kraftig elektrisk støt og er forbrent på begge hender. Markøren har falt ned fra en stolpe, er uklar og har svært rask puls og pust. Du tar med deltakerne til siderommet og plukker ut noen til å være førstehjelpere. De andre observerer. Observer hva som skjer og kommenter (tips: Sideleie, overvåk pust kontinuerlig, varsle 113). Bruk dette som innfallsvinkel til tema om brannskader. 3. Nøkkelfakta 18 – deltakerhefte side 63 4. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 125

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 149

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Frostskader 5. Samtale om deltakernes erfaringer med frostskader 6. Nøkkelfakta 19 – deltakerhefte side 64 7. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 130

Sårskader 8. TEST-spørsmål - førstehjelpsboka side 149 9. Øvelse med sårattrapper: Legg fram noen sårattrapper på et bord og nummerer de. Deltakerne går sammen to og to og bestemmer hvilke sår det er. Etterpå kan de drøfte resultatet sitt med andre og se om det de har kommet fram til samme type sår. Spør deltakerne hvordan de vil behandle disse sårene 10. Øvelse i sårbandasjering. Rensing av sår må inngå i dette Vektlegg riktig bruk av utstyr, renseteknikk og hygiene. For eksempel er bruk av neglebørste til rensing ikke lenger anbefalt. Det er viktig å bruke rikelig med rent vann eller rensevæske. 11. Nøkkelfakta 20 – deltakerhefte side 67

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 36 – 61

Kursmateriell • • • •

Førstehjelp – side 118 – 125 (brannskader), 128 – 131 (frostskader), 146 – 148 (sårskader) Deltakerhefte side 64 – 70 Førstehjelpsmateriell for brannskader og sår Sårattrapper

Litteratur • • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening Om elektriske skader: www.stami.no/stromskader Røde Kors grunnkurs i førstehjelp (elektro)

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.8 Forstyrrelser i kroppstemperaturen Varighet 90 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå mekanismene som fører til forstyrrelser i kroppstemperaturen • kunne identifisere symptom på temperaturforstyrrelser og iverksette tiltak • forstå viktigheten av forebygging

Undervisningsform Forelesning med drøfting av situasjonsoppgaver og nøkkelfakta.

Kursinnhold • •

Overoppheting Generell nedkjøling

Med forstyrrelser i kroppstemperaturen mener vi situasjoner som fører til for høy kroppstemperatur (overoppheting) og for lav kroppstemperatur (generell nedkjøling) utover det normale. Vektlegg symptomer og førstehjelpsbehandling for disse to tilstandene.

Overoppheting Start temet med situasjonsoppgave 10 (ppt. 62). Bruk dette som innfallsvinkel til tema.

Førstehjelp Side 125 - 128

62-63 Gå så gjennom følgende faktastoff: •

Generelt om overoppheting

•

Heteslag

•

Heteutmattelse

•

Solstikk

•

Hetekramper

Deltakerne arbeider med Nøkkelfakta 21 i deltakerheftet. Avslutt temaet med TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 128.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 128

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Generell nedkjøling Innled temaet med å drøfte situasjonsoppgave 11 (ppt 64). 64-66

Førstehjelp Side 131 – 135

Gå så gjennom nøkkelfakta: •

Generelt om nedkjøling

•

Mild hypotermi (35 – 32 grader)

•

Moderat hypotermi (32 – 30 grader)

•

Alvorlig hypotermi (under 30 grader)

•

Å forebygge nedkjøling av skadde og syke

Pasienter kan bli nedkjølt på flere ulike måter. Det er ikke nødvendig å være ute i kulde for å bli nedkjølt. Man kan også bli nedkjølt innendørs. Vanlige eksempler på dette er eldre mennesker som har falt og blir liggende på gulvet over lengre tid uten å klare å reise seg opp. Hvor raskt pasienter blir nedkjølt påvirkes av flere ting, bl.a. av vindstyrke og om pasienten er tørr eller våt. Vind og regn (fuktighet) er en dårlig kombinasjon med tanke på nedkjøling. Kroppen mister svært mye varme ved fordamping dersom man har på våte klær. Man mister også mye varme ved å ligge på kaldt underlag. For å hindre fordampingstap må pasienten enten få på tørre klær eller pakkes inn i tett/vanntett stoff (for eksempel bobleplast). For å hindre varmetap til underlaget må tepper legges under pasienten. Dette er viktigere enn å ha teppe over pasienten. Pasienter som er pakket i bobleplast kan med fordel også pakkes videre inn i tepper eller jervenduk. Førstehjelp Side 132 – 134

Gå gjennom de ulike gradene av hypotermi – mild, moderat og alvorlig. Kursdeltakerne summerer opp med Nøkkelfakta 22 i deltakerheftet. Avslutt temaet med TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 135.

Førstehjelp Side 135

Informasjon Det viktigste i temaet er å gjenkjenne symptomer og kunne iverksette nødvendige tiltak. Det er viktig at deltakerne får trene på innpakking av pasient og isolering fra kulde. Røde Kors praktiserer at våte klar skal fjernes i den grad det er mulig og at pasienten deretter raskt pakkes inn. Det er viktig å få deltakerne til å forstå at dette ikke alltid er mulig. Da må man finne alternativer og alltid være i stand til å handle ut fra situasjon, vær og føre.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Aktivitet Overoppheting 1. Situasjonsoppgave 10 (ppt 62) 2. Nøkkelfakta 21 – deltakerhefte side 70 3. TEST-spørsmål - førstehjelpsboka side 128 Generell nedkjøling 4. Situasjonsoppgave 11 (ppt 64) 5. Nøkkelfakta 22 – deltakerhefte side 71 6. TEST-spørsmål - førstehjelpsboka side 135 7. Trene på å pakke inn pasient med bobleplast, tepper eller lignende. Vektlegg at innpakningen må være så tett som mulig og tenk på om det er behov for tilgang til pasientens armer eller andre deler av kroppen.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 62 – 66

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 115 – 125 Deltakerhefte side 71 – 73

Litteratur •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.9 Akutte barnesykdommer Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne gjenkjenne symptomer på de vanligste barnesykdommene og iverksette nødvendige tiltak • forstå viktigheten av å vurdere allmenntilstanden til sykt barn • kjenner til utfordringene knyttet til kommunikasjon med sykt barn

Undervisningsform Forelesning, gruppearbeid og drøfting.

Kursinnhold • • •

Å kunne kommunisere med sykt barn Vurdering av sykt barn Akutte sykdomstilstander

Å kunne kommunisere med sykt barn 67

Drøft med deltakerne utfordringer med å kommunisere med sykt barn og hva man bør være oppmerksom på. Noe av det viktigste i kontakt med et skadet eller sykt barn er å opptre rolig slik at barna blir trygge på de voksne. Redsel gjør ofte skaden verre.

Vurdering av sykt barn 68-69

Barn er ikke «små voksne». De er annerledes enn voksne og må derfor vurderes på en annen måte når det gjelder skader og sykdommer. Her er noen viktige forskjeller: • • •

Hodet hos barn er proporsjonalt større enn hos voksne. Dette betyr at hos spebarn må man legge noe under skuldrene for å få nøytral posisjon på hodet. (ref. hjerte-lunge-redning) Beregning av grad av brannskader er annerledes fordi proporsjonene i kroppen er annerledes Barn har stor overflate i forhold til kroppsvekt og mister raskt varme

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 135 – 136

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

• • • •

Barn kan ofte kompensere godt ved begynnende påvirket sirkulasjon og pusteproblemer. De kan imidlertid raskt bli svært dårlige på kort tid når de ikke klarer å kompensere lengre Små barn har små luftveier og de har «lite å gå på» dersom luftveiene blir trange på grunn av sykdom eller skade Ved hjertestans hos barn må man være svært oppmerksom på mulighet for fremmedlegeme som årsak Barn kan vise symptomer på sykdom eller skade på annen måte enn voksne. Nedsatt allmenntilstand kan være eneste symptom på alvorlig sykdom

Akutte sykdomstilstander 70

Start temaet med gruppeoppgavene om barnesykdommer. Del deltakerne inn i fire grupper og la alle lese samtlige oppgaver, men hver gruppe konsentrerer seg om hver sin av oppgavene.

Se vedlegg!

Still felles spørsmål til alle gruppene: Hva foregår og hva skal dere gjøre? Deretter legger hver gruppe fram sin oppfatning om hva som har skjedd, og diskuterer dette med de andre gruppene i plenum. En førstehjelper bør ha lav terskel for å henvise syke barn til lege eller ringe AMK for å konferere. Generelt ser vi lite syke barn på sanitetsvakter, og har følgelig ikke stor erfaring på dette området. Noen viktige fakta om de vanligste sykdomstilstander hos barn: Nedsatt allmenntilstand Nedsatt allmenntilstand kan ofte være eneste tegn på alvorlig sykdom hos barn. Barn med nedsatt allmenntilstand oppfører seg som regel ikke slik de pleier. De kan virke utilfredse, være sutrete og vanskelige å trøste. Noen barn mister interesse for omgivelsene sine og de ønsker ikke å delta på aktivitet som de vanligvis er veldig glade i. Små barn ønsker som regel ikke å snakke med eller bli tatt på av fremmede og de pleier å protestere dersom foreldre går. Barn med nedsatt allmenntilstand vil ofte ikke spise og drikke som vanlig. De kan ha endret vannlating og avføring. Det er foreldrene som kjenner barna sine best. De vet om barnet framstår som «seg selv» eller om det virker unormalt slapp og medtatt. Ofte får man svært mye informasjon om barnet ved å snakke med foreldrene. Barn med nedsatt allmenntilstand skal alltid tas på alvor da de kan bli raskt sykere!

Utslett og feber hos barn Mange sykdommer hos barn kan gi feber og utslett. En del vanlige virusinfeksjoner kan gi dette. Disse er sjelden alvorlige.

Versjon 2 – august 2017

Presiser dette!

Førstehjelp Side 137 – 144

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Feber og utslett som skyldes hjernehinnebetennelse er alvorlig. Hjernehinnebetennelse er en infeksjon som påvirker hinnene som omgir hjernen. Dette er en sykdom som raskt kan bli svært alvorlig og i verste fall dødelig. Som førstehjelper må man være oppmerksom på feber og utslett hos barn. Utslett som ikke blir borte når man trykker på det med glass (ser utslettet gjennom glasset) og stivhet i nakken (ønsker ikke å legge haken mot brystet) kan være alvorlig. Disse pasientene må til sykehus raskt!

Pusteproblemer hos barn Barn har små og trange luftveier. Dersom de reagerer allergisk kan de raskt bli veldig tette i pusten. Ved luftveisinfeksjoner i nedre luftveier (lunger) kan de bli veldig slitne i pusten på kort tid. De kan gjerne puste fort og med mye ulyder en god stund og ikke virke så veldig preget av dette, men de kan på kort tid blir slitne og få tydelig pustevansker. Tegn på alvorlig pusteproblemer hos små barn kan være • nesevingespill (neseborene rører seg mye når barnet puster) • huden mellom ribbenene drar seg inn når barnet puster • mye ulyd når barnet puster • barnet puster fortere enn det som er normalt for alder Falsk krupp Dersom deltakerne spør kan det være greit å si noe om falsk krupp eller deltakerne kan lese om dette selv i førstehjelpsboka. Mange som har barn har opplevd dette og kan ha spørsmål.

Kramper hos barn Førstegangs kramper hos barn skal vurderes på samme måte som hos voksne. De bør til legevurdering for å avklare årsak. Hos barn er det ikke uvanlig at kramper kan være betinget i feber, såkalte feberkramper. Dersom små barn har kramper og har virket småsyke og varme, bør man kle av barnet og åpne vinduet for å kjøle det ned. En førstehjelper kan ikke konkludere med at barnet har feberkramper. Disse barna må vurderes av lege.

Væsketap og dehydrering Vanlige sykdommer som omgangssyke og milde virusinfeksjoner kan gi dehydrering hos barn. Dette kan skyldes at de taper væske gjennom oppkast eller diare eller at de inntar for lite væske (drikker for lite) i forhold til kroppens behov. Væsketapet i seg selv kan blir alvorlig selv om den underliggende sykdommen er vanlig og ufarlig. Barn som virker slappe og som tisser mindre enn vanlig skal man være ekstra oppmerksom på. I gjennomgang av fakta av de ulike sykdomstilstander så legg vekt på symptomer og førstehjelpstiltak.

Temaet kan oppsummeres med Nøkkelfakta 23 i deltakerheftet.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 140

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Informasjon Legg vekt på gjenkjenning av symptomer og nødvendig tiltak.

Aktivitet 1. Gruppeoppgave 1 – 4 om barnesykdommer (se vedlegg) 2. Nøkkelfakta 23 – deltakerhefte side 75

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 67 – 70

Kursmateriell • •

Førstehjelp, side 135 – 144 Deltakerhefte side 74 – 77

Litteratur • • •

Norsk Grunnkurs Førstehjelp på barn, Norsk Førstehjelpsråd Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening www.sjuktbarn.com

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

2.10 Skader på muskler og skjelett Varighet 120 minutter

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne kjenne igjen symptomer på skader i muskler og skjelett • kunne gi riktig førstehjelp ved de vanligste bruddskadene • Forstå PRICE-prinsippet og kunne utføre alle elementer på en korrekt måte

Undervisningsform En blanding av forelesning i plenum, gruppearbeid og øvelser/rollespill.

Kursinnhold • • •

Muskler og skjelett – litt anatomi Muskel- og skjelettskader Idrettsskader

Muskler og skjelett – anatomi 71

Gi en kort oversikt over hvordan muskler og skjelett i kroppen er bygd opp og fungerer slik at deltakerne forstår hvilke problemer som kan oppstå når disse skades, men gjør dette kort og oversiktlig. Kurset vektlegger symptom framfor anatomi og sykdomslære. Du vil finne utvidet bakgrunnsstoff til deg som instruktør i kursamanualen her. Det er ikke meningen at deltagerne skal lære seg inngående kunnskaper om emnet. Tilnærmingen er som for øvrige kapitler, at du vektlegger symptomer og behandling. Kroppens bevegelsesapparat holder deg oppreist og sørger for at du kan bevege deg. Det består av • •

skjelettet og leddene skjelettmusklene og senene

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 149 Lysark du ikke vil bruke i leksjonen kan du skjule ved å velge «skjult lysbilde»

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Skjelettet Skjelettet er en fellesbetegnelse på alle knoklene i kroppen og utgjør kroppens «reisverk». Det består av 206 knokler som holdes sammen av leddbånd og bindevev. Ryggsøylen er den sentrale delen av skjelettet. Knoklenes utseende varierer etter hvilke oppgaver de har. Vi har tre typer – rørknokler, flate knokler og uregelmessige knokler. Knoklene består for det meste av beinvev, men også beinmarg. Beinvevet kan være kompakt (tykt og tett) eller svampaktig (fast, men ser ut som en svamp).

Kilde: ndla.no

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Leddene Leddene gir skjelettet bevegelighet der to knokler glir mot hverandre. Når leddene beveges, oppstår det friksjon. Derfor er leddene gjerne væskefylt (leddvæske). Leddflatene består av glatt leddbrusk som er omgitt av en beskyttende leddkapsel. Vi har tre hovedtyper av ledd: •

Ekte ledd – ledd som beveges mye, for eksempel ledd i armer og bein

•

Ledd som kan beveges litt – for eksempel leddene mellom ribbeina og brystbeinet. De beveges litt når vi puster

•

Ledd som er ubevegelige (falske ledd) – for eksempel sammenføyningene mellom knoklene i hodeskallen

Oppbygning av ekte ledd

Skjelettets oppgaver Skjelettet har mange oppgaver: 73

•

Stativ Skjelettet (og musklene) holder hele kroppen oppe.

•

Beskyttelse Skjelettet beskytter bløte, lett sårbare indre organer – kraniet beskytter hjernen, ryggraden beskytter ryggmargen med alle nervetrådene og ribbeina beskytter lungene, hjertet og noen andre viktige organer.

•

Bevegelse Skjelettet er bygd opp slik at vi kan bevege oss. De fleste ledd mellom knoklene er bevegelige. Musklene er festet til knoklene på en slik måte at når musklene trekker seg sammen, bøyes eller strekkes leddet slik at for eksempel armer og bein beveges. Det er leddbåndene som bestemmer hvor mye du kan bevege leddene.

•

Produksjon Røde og hvite blodceller og blodplater produseres inni de store knoklene.

•

Mineral-reservoar Beinmargen i knoklene inneholder også jern slik at vi raskt kan erstatte røde blodlegemer ved blodtap. Beinsubstansen i skjelettet utgjør et reservoar for bl.a. kalsium.

Skader i skjelettet kan medføre at skjelettets oppgaver blir forstyrret.

Muskler og sener Muskler er sammentrekkbare organer som gjør at vi kan bevege oss. Vi har mer enn 600 skjelettmuskler. De er buntet sammen av muskelfibrer. Hos en voksen person utgjør musklene nesten halvparten av kroppsvekten.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Skjelettmusklene er festet til skjelettet med sener. Musklenes festepunkter til skjelettet kaller vi utspring og feste. En muskel har utspring på den ene siden av leddet og feste på den andre. Når vi vil bevege en muskel, går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen.

Vi har tre typer muskler: • Skjelettmuskler – viljestyrte muskler som styres av viljen vår • Glatt muskulatur – trekker seg sammen uavhengig av viljen vår • Hjertemuskulatur – arbeider uavhengig av viljen En muskel kan bare trekke seg sammen (eller «slappe av»). Skjelettmusklene arbeider alltid parvis. Når man bøyer i albuen er det muskler foran på overarmen som trekker seg sammen samtidig som musklene på baksiden må slappe av. Når man så skal strekke ut i albuen er man avhengig av at muskler på baksiden av overarmen trekker seg sammen samtidig som musklene på framsiden slapper av. Skjelettmusklene styres av viljen vår.

Musklene har flere viktige funksjoner: • Støtter og beskytter bl.a. innvollene, blodkar og nerver. • Sikrer kontroll over kroppsåpningene • Regulere blodstrømmen • Transportere maten gjennom tarmsystemet ved rytmiske bevegelser • Regulerer kroppstemperaturen til en viss grad Skader på muskler og sener kan påvirke bevegeligheten.

Tegn og symptomer på skade i muskel-/skjelettsystemet • Hevelse, misfarging, varme, rødme, smerter • Nedsatt funksjon i form av nedsatt eller endrede leddutslag

Muskel- og skjelettskader Gå gjennom de ulike muskel- og skjelettskadene. Fokuser på hva en skal gjøre i hvert enkelt tilfelle og demonstrer hvordan dette kan gjøres.

77ab

Symptomer på brudd • Sikre bruddtegn → brudd inntil det motsatte er bevist.  Feilstillinger  Unaturlig bevegelighet  Forkorting av arm/bein  Åpne brudd med synlige beinpiper •

Usikre bruddtegn → trenger ikke være brudd  Smerte  Hevelse  Nedsatt funksjon  Misfarging av hud

Dersom man er usikker på om pasienten har et brudd, er det fornuftig å behandle skaden som et brudd.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 149 – 155

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Ved mistanke om brudd bør man også undersøke følelse og kapillærfylling nedenfor skadestedet for å se om det er sannsynlig at blodårer eller nerver et skadet i forbindelse med bruddet. Dette er opplysninger som bør videreformidles til AMK.

Brudd

78-84

85a

85b

•

Ribbeinsbrudd

•

Kragebeinsbrudd

•

Brudd i overarm, underarm, håndledd og fingre

•

Brudd i bekkenområde

•

Lårhalsbrudd

•

Lårbeinsbrudd

•

Brudd i legg, ankel og fot

Tiltak ved mistanke om brudd • Stabilisering • Ved åpne brudd dekkes såret med sterile kompresser • Spjelk

Krav til spjelk • Lang nok (skal dekke leddet over og under bruddstedet) • Ikke hindre blodsirkulasjon • Ikke lede kulde • Stiv nok • Ikke for tung Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Poenget med spjelk er å hindre bevegelse i bruddstedet og derfor må både leddet over og under bruddstedet immobiliseres. Som en hovedregel skal man aldri reponere (sette tilbake i normal stilling) et brudd som står i feil vinkel! Dersom mulig støtter man armen/foten i den stillingen den finnes i.

Andre skader i muskler og skjelett

•

Muskelskader

•

Forstuing

•

Knokler ute av ledd

•

Avrivning Avrevne kroppsdeler tildekkes med komprimerende bandasje. Vi gjennomgår ikke opplæring i torniquet på dette kurset

Repeter fakta med Nøkkelfakta 24 i deltakerheftet.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Idrettsskader 87

I omtale av idettsskade fokuseres på akutte skader. Si litt om prinsipper ved behandling av idrettssaker og demonstrer PRICEprinsippet. Det er viktig å få deltakerne til å forstå hensikten med prinsippet slik at de kan bruke det på riktig måte. P

Protection

BESKYTTE mot ytterligere skade

Rest

RO – helst stoppe aktiviteten

Ice

IS – nedkjøling av skadestedet

Compression

TRYKK – trykk mot skadestedet

Elevation

HEVING AV SKADESTEDET – over hjertehøyde

De første minuttene er viktigst ved en bløtdelsskade. Da avgjøres størrelsen på skaden. Dette igjen påvirker i sin tur tiden til en blir frisk. Jo større hevelse er, desto lengre tid tar det før skaden heles igjen. Det betyr av hurtig og riktig førstehjelp så tidlig som mulig gir en mye kortere rehabiliteringstid.

Kompresjonsbandasje Det er ulike meninger om hvor lenge en kompresjonsbandasje skal sitte på. I dette kurset har vi valgt å sette tiden til 15-30 minutter. Deretter skal bandasjen fjernes og legges på nytt med noe mer slakk. Det anbefales at denne sitter på i 48 – 72 timer. Det kan være ubehag forbundet med å anlegge kompresjonsbandasje. Det er viktig å ha et samarbeid med pasienten under anleggelse av kompresjonsbandasje. Det er viktig at det benyttes en langelastisk kompresjonsbandasje. Merk at et vanlig idealbind eller lignende kortelastiske bandasjer ikke kan benyttes som kompresjonsbandasje. Det er vanskelig å gi råd om hvor hardt bandasjen skal strammes da dette ikke kan måles. Noen bandasjer har indikatorer på dette. Ett sjekkpunkt du kan bruke er at hvis du får en finger under bandasjen, så kan bandasjen være for løs i de første 15-30 minutter.

Før man igangsetter PRICE Før man igangsetter PRICE må man gjøre en rask undersøkelse for å avdekke om det finnes forhold som tilsier at man ikke skal gjennomføre kompresjonsdelen av PRICE: •

•

Avdekk det skadde området slik at man få inspisert godt. Sikre bruddtegn er åpent brudd, tydelig feilstilling utenfor ledd og unormal bevegelighet. Dersom man ser at et ledd er ute av stilling («ute av ledd») betyr dette også at PRICE ikke skal gjennomføres. Undersøk følelse, kapillærfylling og bevegelighet nedenfor det skadde området.

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 155 – 161

Førstehjelp Side 157

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Dersom man ved disse undersøkelsene finner normale funn nedenfor skaden, ikke tegn til åpent brudd og ikke ledd som er ute av stilling kan man i de fleste tilfeller gjennomføre alle elementene i PRICE i samråd med pasienten.

Prinsipper ved bruk av kompresjonsbandasje • Skal starte så langt fra hjertet som mulig og legges mot hjertet • Skal legges så jevnt som mulig og med minst mulig folder/bretter slik at det gir best mulig effekt og skaper minst mulig ubehag • Skal legges stramt umiddelbart etter skaden og bør ligge på i 15-30 minutter. Det er greit om man får dårligere sirkulasjon i foten i denne perioden. • Skal dekke det skadde området, samt litt over og under. Her må man bruke skjønn. Det er ikke behov for å komprimere fra under kneet ved for eksempel lårhøne Kompresjonsbandasjen legges på ved en kombinasjon av åttetallsmønster og sirkulær kompresjonsteknikk.

Overlapp

Åttetall

Sirkulær

Praktisk gjennomføring 1. Be pasienten holde kropps-delen i så normal stilling som mulig 2. Legg bandasjen løst på pasientens hud litt under skadestedet, med rullen ut fra huden Ved håndledd og ankel starter du ytterst ved fingre/tær 3. Lag et utgangspunkt for feste, (for eksempel en runde rundt kroppsdelen løst med bandasjen) for å forhindre at bandasjen ikke glir av når du begynner å stramme den 4. Strekk ut bandasjen slik at den går én gang rundt den skadde kroppsdelen (vanligvis ca. 20 – 30 cm utstrukket) 5. Ha full strekk på bandasjen mens du fører bandasjen rundt kroppsdelen. Påse at bandasjen ikke slakker 6. Bytt grep og gjenta fra punkt 3 mens du utfører valgt kompresjonsteknikk gradvis i retning hjertet Tenk over at bandasjen ligger riktig, det vil si • at bandasjen er lagt jevnt fordelt • at det er ikke brett på bandasjen (dette gir ujevn trykkfordeling) • at bandasjen ikke er for løs Dette gjelder den første påleggingen når bandasjen skal ligge i 15-30 minutter. Mange korps har sanitetsvakt på arrangementer hvor det er barn til stede. Barn kan ha større problemer med å gjøre rede for smerte dersom bandasjen legges uhensiktsmessig og er smertefull. Kompresjonsbandasje bør legges mer forsiktig på barn, og det bør være en voksenperson som barnet kjenner og føler seg trygg på til stede.

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Etter gjennomgang og demonstrasjon av PRICE-prinsippet, øver deltakerne på hverandre.

Om stabilisering Stabilisering av muskel- og skjelettskader er ikke tema i dette kurset. Det læres i videregående førstehjelp. Likevel bør deltakerne kjenne til hvordan de kan støtte opp og stabilisere skaden med f.eks. klær, bandasjemateriell og ulltepper slik at skadestedet får hvile og ro. Dette kan vises i forbindelse med gjennomgang av de ulike førstehjelpstiltakene. Oppsummer det viktigste om skader på muskler og skjelett med TESTspørsmål på side 161 i førstehjelpsboka. Avslutt temaet med en enkel øvelse med bruddskader og/eller bløtdelsskader (rollespill eller ringøvelse – se aktivitet 4 og 5).

Informasjon Få deltakerne til å forstå hensikten med PRICE-prinsippet og hva det går ut på. Idrettsskader behandles generelt i dette kurset. Et idrettsskadekurs vil ha annen tilnærming til stoffet og vil gå mer i detaljer om ulike skader, rutiner og behandling og kan bl.a. ha andre føringer for bruk av kompresjonsbandasje. Kursledelsen må vurdere om det er ønskelig og behov for en gjennomgang i bruken av immobiliseringsmateriell som hjelpekorpset bruker, f.eks. vakuumspjelk etc. Dette er ikke en del av kurset og må i så fall komme som et tillegg med dertil økt tidsramme. Det er likevel viktig at deltakerne lærer stabilisering og støtte ved hjelp av «ikke tekniske» hjelpemidler som for eksempel ulltepper etc.

Aktivitet 1. Nøkkelfakta 24 – deltakerhefte side 80 2. TEST-spørsmål – førstehjelpsboka side 161 3. Øve på PRICE-prinsippmetoden Deltakerne øver to og to på PRICE-prinsippmetoden på ulike kroppsdeler (for eksempel skulder, håndledd og ankel). 4. Rollespill - øvelse med bløtdelsskader: Ta utgangspunkt i et tenkt idrettsarrangement. Dere er ute og spiller fotball, håndball eller lignende (hvis du har et passende uteareal og har tid, kan du godt ha med en ball og spille på ordentlig). Noen av deltakerne er spillere og noen er førstehjelpere. Hvis det er mange deltakere, kan noen være observatører. Mens dere spiller, blir noen av deltakerne skadet og trenger førstehjelp. Bestem på forhånd hva slags skader den enkelte skal ha. Utfør førstehjelpsbehandlingen med RICE-prinsippet. Etterpå drøfter dere hva som skjedde, behandlingen som ble utført og hvorfor akkurat den behandlingen ble valgt.

100

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

5. Ringøvelse: Lag praktiske øvingsstasjoner hvor behandling av de bruddskadene som er beskrevet i førstehjelpsboka gjøres på en praktisk måte. Ta med diverse hjelpemidler som kan benyttes som stabilisering/fiksering. Gjennomfør en ringløype med følgende poster: Post 1: En person har falt i trappa og brukket ankelen og et ribbein. Post 2: En person har falt stående fra en stol og brukket både under- og overarm Post 3: En person har vært i slåsskamp og brukket kragebeinet. Du kan bruke egne markører, eller deltakerne kan bytte på å være markører og førstehjelpere for hverandre. Deltakerne hjelper hverandre med tips fra førstehjelpsboka og fra kursstaben.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 71 – 88

Kursmateriell • • •

Førstehjelp, side 149 – 161 Deltakerhefte side 78 – 84 Førstehjelpsmateriell for behandling av bruddskader

Litteratur • • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening Idrettsskader, Bahr. R, m. fl. Idrettsskadekurs, Røde Kors

Versjon 2 – august 2017

101

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

102

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Del 3  Sikkerhet og spesielle hendelser

Versjon 2 – august 2017

103

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

3.1 Sikkerhet og spesielle hendelser Varighet 50 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå hensikten med å tenke sikkerhet • kunne iverksette sikringstiltak ved ulike hendelser • kjennskap til merking av kjøretøy med farlig gods • ha kunnskap om forebygging av skader og ulykker i hjemmet og på arbeidsplassen • forstå hensikten med god hygiene • kunne bruke enkle hjelpemidler for å hindre smitte

Undervisningsform Drøfting i plenum med faglig input. Bruk gjerne ulike oppdrag som oppleves som relevant for eget hjelpekorps som caser.

Kursinnhold • • • • •

Sikkerhet ved ulike hendelser Transport av pasient Ulike hendelser Forebygging av skader og ulykker Hygiene

Dette temaet egner seg godt til drøfting og dialog med faglig input fra instruktøren. Deltakerne kan gjerne tilegne seg mye av fagstoffet ved å arbeide med Nøkkelfakta 25 og 26, to og to eller i grupper og så drøfte dette i plenum etterpå. Det er sikkerheten og utfordringene førstehjelperen står overfor ved de forskjellige hendelsene som er det viktige, og ikke hendelsene i seg selv.

Sikkerhet ved ulike hendelser Drøft med deltakerne hvilke sikringstiltak som er nødvendig ved:

• • • • • •

104

Trafikkulykker Ulykker med farlig gods Rasulykker Ulykker med strøm Ulykker med åpen flamme eller varme flater Hendelser med voldelige handlinger og trusler

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 170 – 171

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Transport av pasient Det er ambulansetjenesten som skal transportere pasienter. Hvis Røde Kors har slike oppdrag utføres dette av medlemmer med kompetanse på dette. Transport av pasient er derfor ikke et tema i dette kurset.

Førstehjelp Side 171 – 172

I enkelte situasjoner kan det være nødvendig å flytte pasienten før endelig transport. Hovedregelen ved all transport og forflytning av syke og skadde er: 3a • • •

Pasienten skal flyttes minst mulig! – bare når det er nødvendig! Ideelt sett skal en skadet eller syk person flyttes kun én gang, for eksempel ved transport til sykehus Transporten skal foregå med egnet kjøretøy Transporten skal ta hensyn til pasientens tilstand

Hvis du flytter pasienten skal du ha en grunn for det!

Før du flytter pasienten må du klarlegge: • Om det er nødvendig å flytte vedkommene før endelig transport • Hvilke skader pasienten har og omfanget av skadene – om flyttingen forverrer skaden Forflyttingsmåter Førstehjelpsboka beskriver ulike måter å forflytte en pasient på, slik som krabbedrag, slepeløft, tomannsløft og klesløft. Deltakerne kan lese om dette selv i boka. Trening på de ulike løfteteknikkene legges til de praktiske øvelsene i kurset.

Førstehjelp Side 172 – 174

Ulike hendelser Si litt om ulike hendelser førstehjelperen kan møte på og få fram hva som er spesielt ved de ulike hendelsene og hva en bør være oppmerksom på:

Førstehjelp Side 175 – 187

4 • • •

Trafikkulykker Ulykker med transport av farlig gods Ulykker til sjøs (bl.a. drukning og stupe- og dykkerulykker)

Stressmestring For en førstehjelper er det viktig å holdet hodet kaldt i situasjoner som kan virke kaotiske og hvor menneskelige følelser kan ta overhånd. Evnen til å opptre rasjonelt og kontrollert og ikke gå inn i situasjoner en ikke har kontroll over og føler seg kompetent til er viktige egenskaper hos en førstehjelper. Det er viktig å ha evnen til å stresse ned og for eksempel å puste rolig og kontrollert før en går inn i situasjonen. Det er viktig at deltakerne er bevisst på dette. Som oppsummering om tema om ulike hendelser kan deltakerne arbeide med Nøkkelfakta 25 i deltakerheftet.

Versjon 2 – august 2017

105

Se også tema 1.1

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Forebygging av skader og ulykker 5

Drøft med deltakerne ulike forebyggende tiltak ved: • Fallulykker i hjemmet • Brann og brannskader • Fritidsulykker • Drukningsulykker • Ulykker ved bruk av verktøy, apparater og maskiner

Hygiene Hensikten med hygiene Smittsomme sykdommer er et av de største helseproblemene i verden. Det brukes store ressurser på å bekjempe dette. Med smitte menes overføring av et smittestoff fra en organisme til en annen, enten direkte eller indirekte. Hygiene dreier seg om å unngå denne smitteoverføringen. Hygieniske tiltak dreier seg altså om å hindre spredning av smitte, enten fra pasienten til oss, fra oss til pasienten eller fra en pasient til en annen. Bevisstgjør deltakerne i viktigheten med hygiene. Vis gjerne eksempler på infiserte sår hvor det er slurvet med hygienen slik at deltakerne får en forståelse av hvor viktig dette er og ikke slurver med hygienen.

Smittefarer i Røde Kors Drøft med deltakerne hvilke situasjoner vi kan komme bort i som førstehjelpere i Røde Kors hvor vi bør tenke på mulig smittefare.

Noen eksempler på dette kan være: • Behandling av sår og blødninger • HLR med munn-til-munn • Redningsoppdrag hvor farlige stoffer og gasser kan være et element • Førstehjelpsbehandling hvor smittefarlige stoffer er et element • Sprøytespisser • Smittefarlige stoffer i møte med folk vi skal hjelpe osv.

Hygieniske tiltak Bevisstgjøre deltakerne på hva den enkelte selv kan gjøre for å redusere faren for smitte.

7-8

Her er noen gode råd for å unngå eller minske faren for smitte: • Bruk egnet beskyttelsesutstyr (Munnbind, maske, engangshansker) • Dekk til sår og åpen hud Ikke berør den delen av materiellet som skal mot såret • Unngå blodsmitte • Unngå skader på huden • Unngå lange negler • Unngå tørre hender • Ha god hånd- og toaletthygiene, enten med håndvask med såpe og vann eller hånddesinfeksjon med sprit • Unngå å hoste/nyse direkte på andre personer eller bli hostet/nyst på

106

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 189 – 196

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

• • • •

Vask og desinfiser utstyr eller bruk sterilt utstyr Vask tøy Styrk motstandskraften (vaksine) Kontakt lege ved fare for infeksjon

Avslutt emnet med Nøkkelfakta 26 i deltakerheftet.

Informasjon Unngå at dette tema blir en «actionfortelling» om ulike hendelser en selv eller andre har opplevd. Prøv å vinkle undervisningen til Røde Kors-oppdrag som deltakerne er kjent med. Vi anbefaler at hygiene vektlegges i dette temaet. Når det gjelder hygiene er det viktig med klargjøring av rutiner om en skulle bli utsatt for smitte. Man bør oppfordre til å bruke engangsutstyr i så stor grad som mulig. Dette på grunn av krav til renhold og desinfisering av flergangsutstyr som er i kontakt med pasienter.

Aktivitet 1. Nøkkelfakta 25 – deltakerhefte side 83 2. Nøkkelfakta 26 – deltakerhefte side 85 3. Øvelse – førstehjelpsboka side 178

AudioVisuelt • •

PowerPoint lysark 1 («heading» til del 3) PowerPoint lysark 2 – 8

Kursmateriell • • • •

Førstehjelp, side 170 – 187, 189 – 196 Deltakerhefte side 85 – 89 Ulike giftstoffer for framvisning Diverse hygienemateriell, bandasjemateriell etc.

Litteratur • • • • •

Norsk Indeks for medisinsk nødhjelp, Den Norske Legeforening Handlingsplan om forebygging (Sosial- og Helsedirektoratet) www.shdir.no Informasjon om forebygging av hjemmeulykker: www.skafor.org Arbeidstilsynet: www.arbeidstilsynet.no Forebygging av skader i hjemmet, Røde Kors

Versjon 2 – august 2017

107

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

3.2 Psykososial førstehjelp Varighet 120 minutter (2 timer).

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • forstå betydningen av psykososial førstehjelp • ha kunnskap om hvordan en kritisk hendelse kan ramme personer • kjenne til og forstå prinsippene for psykososial førstehjelp i Røde Kors • forstå rollen som støttende medmenneske i slike situasjoner og hvordan man som hjelper skal opptre og yte psykososial førstehjelp • kunnskap om hvordan man som hjelper kan ta vare på seg selv • kjenne til kurskonseptet om ettersamtale 1 og 2 som brukes i Røde Kors

Undervisningsform Forelesning med drøfting og praktiske øvelser.

Kursinnhold • • • •

Kriser og katastrofer Reaksjoner på kritiske hendelser og katastrofer Fire prinsipper for psykososial førstehjelp i Røde Kors Hvordan ta vare på deg selv som hjelper

Hensikten med dette temaet er å gi kunnskap om og trening i hvordan man kan yte psykososial førstehjelp. Dette bidrar til å styrke Røde Kors sin rolle som beredskapsorganisasjon.

Kriser og katastrofer Innled gjerne temaet med å spørre deltakerne hva de legger i begrepet «kritiske hendelser». Drøft videre med deltakerne spørsmål som ofte melder seg: 9

• • • •

Er jeg god nok til å hjelpe? Bør det ikke være en person som står nærmere enn meg? Skal jeg være stille, snakke, holde rundt eller holde meg unna? Bør det være en profesjonell som hjelper?

Hva tenker deltakerne om dette?

108

Versjon 2 – august 2017

Grunnkurs Psykososial førstehjelp: Veileder s 1 - 5 Deltakerhefte s 6 – 9, 13

Grunnkurs Psykososial førstehjelp: Veileder s 5 - 8 Deltakerhefte s 7, 9 - 17

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kjennetegn på en uønsket hendelse • Uforutsigbar • Utenfor egen kontroll og påvirkningsmulighet • Opplevelse av fare eller tap hos en selv eller sine nære

Eksempler på kriser og katastrofer • Flom, skred, snøskred • Naturkatastrofer • Plutselig dødsfall • Selvmord, selvmordsforsøk • Transportulykker • Plutselig sykdom

Hvem kan være de berørte? • Skadde, syke eller andre involverte i hendelsen • Den som eventuelt har forårsaket hendelsen (skadevolder) • Tilskuere og andre som var i nærheten da situasjonen inntraff • Familie, venner, naboer, kolleger og andre med tilknytning til de berørte • Hjelpemannskaper, frivillige m.fl.

• • • • •

Vold, overgrep, voldtekt Terrorangrep,væpnede konflikter Brann Industriulykker Nestenulykker

Trekk gjerne fram eksempler på lokale hendelser hvis du har. Unngå at deltakerne selv begynner å fortelle om sine egne opplevelser.

Reaksjoner på kriser og katastrofer 13

Beskriv ulike reaksjoner på kritiske hendelser og katastrofer slik det er beskrevet i deltakerhefte til Grunnkurs psykososial førstehjelp og tilhørende veileder.

Grunnkurs psykososial førstehjelp: Deltakerhefte s 18 - 19

Fire prinsipper for psykososial førstehjelp i Røde Kors 14ab-26

Gå gjennom de fire prinsippene for psykososial førstehjelp i Røde Kors med de tilhørende oppgaver (se under aktivitet). Å kjenne til, forstå og etterleve disse prinsippene er det viktigste vi kan bidra med overfor personer som er berørt av en kritisk hendelse eller katastrofe. Prinsippene er: 1. VÆR nærværende 2. LYTT oppmerksomt 3. AKSEPTER ulike reaksjoner 4. GI omsorg og praktisk hjelp

Versjon 2 – august 2017

109

Grunnkurs psykososial førstehjelp: Veileder s 8 - 19 Deltakerhefte s 20 - 24

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Hvordan ta vare på deg selv som hjelper 27-29

Det er ikke bare de som er direkte berørt av en kritisk hendelse eller katastrofe som trenger hjelp og støtte. Også de som skal hjelpe blir berørt av hendelsen og trenger omsorg og støtte, spesielt etter hendelsen. Det bør derfor gis tilbud om ettersamtale etter slike hendelser. «Ta vare på deg selv, så varer du lenger», pleier vi å si til de frivillige. Avslutt derfor temaet om psykososial førstehjelp med å sette søkelyset på hjelperen og hjelperens behov, bl.a. noen tips om generell stresshåndtering. Fortell også litt om Ettersamtale nivå 1 og 2 som brukes i hjelpekorpset. Hvis det ikke er noen i kursstaben som har fått opplæring i dette, så oppfordres det til å ta kontakt med noen som har kompetanse i dette.

Informasjon Innholdet i dette temaet er hentet fra Røde Kors sitt Grunnkurs i psykososial førstehjelp på tre timer. Kurset er utviklet i tråd med ICRCs føringer og prinsipper og sier litt om hvordan psykososial førstehjelp praktiseres av Røde Kors over hele verden. Grupper med særskilte behov, hvordan en gjennomfører ettersamtale og drøftinger av personlige erfaringer blir ikke tatt opp i dette temaet av tidsmessige årsaker. Det er utarbeidet et deltakerhefte til Grunnkurs psykososial førstehjelp. Bruk det aktivt i undervisningen av temaet. Røde Kors har også eget kurs i hvordan man gjennomfører en ettersamtale på nivå 1 («Ettersamtale nivå 1»).

Aktivitet 1. Er jeg god nok til å hjelpe? Summer to og to: Fortell om en situasjon hvor du hadde en samtale med en person som har blitt utsatt for en kritisk hendelse. Hva var noe av det vanskeligste for deg i denne situasjonen? Oppsummer i plenum. 2. Robinson Crusoe Tenk deg at du er alene på en øde øy etter et skipsforlis. Så oppdager du fotspor i sanden og innser at du ikke er alene. Hvilke egenskaper eller personlighetstrekk ville du ønske at denne ukjente skal ha? Skriv ned de fire viktigste positive egenskapene i deltakerhefte.

110

Versjon 2 – august 2017

Grunnkurs psykososial førstehjelp: Veileder s 20 - 21 Deltakerhefte s 26 - 33

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

3. Brannen «En kvinne med hijab står foroverbøyd utenfor et brennende hus og en kvinne fra Røde Kors kommer til stedet. Hun har fått beskjed om at det er ringt etter ambulanse og at situasjonen er under kontroll».  

Slå opp i deltakerhefte under overskriften 1 (VÆR nærværende). Instruer i fellesskap hjelperen, punkt for punkt, i hva hun skal gjøre og si – som om hjelperen er en marionett for dere.

4. Lytting Gå sammen to og to.  Praktiser det motsatte av aktiv lytting ▪ Bytt roller ▪ Gi hverandre tilbakemelding på øvelsen  Praktiser aktiv lytting ▪ Praktiser aktiv lytting ▪ Bytt roller ▪ Gi hverandre tilbakemelding på øvelsen 5. «En mannlig passasjer står på kaia og en mann fra Røde Kors kommer til stedet».  Slå opp i deltakerhefte under overskriften 4 (GI omsorg og praktisk hjelp).  Instruer i fellesskap hjelperen, punkt for punkt, i hva hun skal gjøre og si – som om hjelperen er en marionett for dere.

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 9 – 29

Kursmateriell • • • • •

Førstehjelp side 162 – 168 Deltakerhefte side 90 – 91 Grunnkurs i psykososial førstehjelp – deltakerhefte Grunnkurs i psykososial førstehjelp – veileder for kursholder Psykososial beredskap og respons – råd til mannskaper katastrofeinnsats.

Versjon 2 – august 2017

etter

111

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

3.3 Bruk av legemidler og observasjonsskjema Varighet 30 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kjennskap til hvilket regelverk som gjelder for bruk av medikamenter • kjenne til gjeldende rutiner for bruk av medikamenter i eget hjelpekorps • kjenne til eventuelle skjemaer som brukes ved observasjon av pasienter

Undervisningsform Teoretisk gjennomgang i plenum.

Kursinnhold • •

Bruk av legemidler i Røde Kors Bruk av observasjonsskjema i Røde Kors

Bruk av legemidler i Røde Kors Hovedregelen for bruk av legemidler i Røde Kors personell er: 30

• •

Vi tilbyr ikke legemidler til pasienter, verken reseptfrie eller reseptbelagte Det skal ikke forekomme utdeling av legemidler fra egen lomme

Selv om det kan virke harmløst å dele ut en reseptfri paracet eller ibux, vil en slik handling falle inn under helsepersonelloven § 5. Det er derfor ikke anbefalt det dette gjøres av Røde Kors-medlemmer. Det er flere forhold som da må vurderes, og dette kan i ytterste konsekvens få alvorlige følger for pasienten. Vår rolle på en sanitesvakt eller andre oppdrag er å utføre førstehjelp. Bruk av legemidler faller ikke inn under dette. Dette er likevel ikke til hinder for at vi kan hjelpe pasienter med å ta egen medisin, men skal da forsikre deg om at det er pasientens navn og fødselsdato som står på medisinen. Unntak for Røde Kors-personell Noen Røde Kors-avdelinger har skriftlig delegering fra lege på at medlemmer kan dele ut reseptfrie eller reseptbelagte medikamenter, for eksempel medisinsk oksygen. Hvis dette er tilfellet skal det foreligge et system som ivaretar dette.

112

Versjon 2 – august 2017

Førstehjelp Side 10

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Bruk av observasjonsskjema 31

Førstehjelpsoppdrag utført av frivillige organisasjoner er ikke dokumentasjonspliktig. Ved slike oppdrag skal vi derfor ikke bruke skjema for lagring av opplysninger som inneholder sensitive pasientdata. Det er tillatt å føre et observasjonsskjema på hver enkelt pasient som inneholder informasjon om hva som er gjort og hvilke tiltak som er utført, men registrering av opplysninger som kan identifisere pasienten er ikke tillatt. Hvis det brukes et slikt skjema skal dette leveres til mottakende helsepersonell eller makuleres etter bruk. Statistikk føres på egnet skjema. Dette skal kun inneholde skadetype, kjønn og alder.

Informasjon Det er viktig at deltakerne kjenner til rutiner og systemer for bruk av observasjonsskjema hvis dette brukes. Vis gjerne fram skjemaet eller et eksempel på det. Ikke gå i detalj på regelverk for bruk av legemidler, men trekk fram det som er nødvendig å kjenne til og hva som er tillatt og ikke tillatt å gjøre i forhold til pasienter.

Aktivitet •

Gjennomgang av observasjonsskjema Lag gjerne en case om en pasient som har fått førstehjelpsbehandling og la deltakerne fylle ut et observasjonsskjema på dette

AudioVisuelt •

PowerPoint lysark 30 – 31

Kursmateriell • • • •

Førstehjelp, side 10 Deltakerhefte side 92 Førstehjelpsmateriell for trafikkulykke Bil og annet nødvendig materiell

Versjon 2 – august 2017

113

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

3.4 Praktiske øvelser Varighet 180 minutter.

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne • ha kjennskap til skademekanismene som kan oppstå ved trafikkulykker • kunne sikre skadestedet og ivareta egensikkerhet • kunne opptre riktig og yte nødvendig førstehjelp ved ulike typer ulykker

Undervisningsform Praktisk øvelse med etterfølgende drøfting.

Kursinnhold •

Øvelser

Øvelser Orienter deltakerne om hva øvelsen går ut på. Se til at alle har på seg klær etter forholdene og til å være ute i. Øvelsen bør helst gjennomføres både ute og inne. Bruk øvingsplanen som er utarbeidet for kurset. Det gir forslag til ulike øvelser som du kan bruke i de ulike temaene. Gjør deltagerne oppmerksom på at markørblod kan være vanskelig å vaske av klær.

Informasjon Øvelsen bør foregå både ute og inne. Det er ofte nok med én til to markører på hver post

Aktivitet 1. Øvelser – praktiske øvelser fra øvingsplanen

Kursmateriell • • •

114

Førstehjelp side 178 Deltakerhefte side 93 Bil og annet nødvendig materiell

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Del 4 Avsluttende prøver

Versjon 2 – august 2017

115

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Avsluttende prøver

Varighet 180 minutter (3 timer) fordelt slik:  120 minutter praktisk prøve (2 timer)  Teoretisk e-læringsprøve (inntil 60 minutter)

Mål Etter endt opplæring skal deltakerne kunne dokumentere at de har tilegnet seg kunnskaper i førstehjelp på kvalifisert nivå.

Undervisningsform Praktisk prøve med tre poster inne/ute gjennomføres i henhold til retningslinjer beskrevet i prøven. Dersom deltakerne ikke har utført HLR- og DHLR-utsjekk tidligere i kurset, kan dette gjennomføres som en fjerde post.

Kursinnhold • •

Om teoretisk prøve Om praktisk prøve

Om teoretisk prøve Den teoretiske prøven gjennomføres individuelt av hver enkelt deltaker uavhengig av den praktiske prøven. Prøven er elektronisk og går ut på å krysser av for «Rett» eller «Galt» på påstandene som framsettes i prøven. Når prøven er gjennomført og bestått genereres det en dokumentasjon for gjennomført teoriprøve. Denne kan printes ut og tas med til kursledelsen eller sendes elektronisk før gjennomføring av praktisk prøve. Deltakere som har dysleksi eller av andre grunner har problemer med å lese mye tekst, bør få tilbud om hjelp til å lese påstandene, men må selv krysse av for «Rett» eller «Galt». Hjelperen skal ikke gi hint om rett svar eller påvirke svarene på noen måte. Prøven gjennomføres i henhold til retningslinjer angitt i prøven og i Regelverk for Røde Kors Hjelpekorps. Dokumentasjon på gjennomført teoriprøve hjelpekorps i tre (3) år eller til ny prøve tas.

116

skal

Versjon 2 – august 2017

oppbevares

lokalt

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Om praktisk prøve Den praktiske prøven består av tre poster (fire poster medregnet HLR/DHLR) og kan gjennomføres både ute og inne. Deltakerne går enkeltvis fra post til post og utfører førstehjelp i aktuelle situasjon posten beskriver under observasjon av en «sensor». Det er ikke nødvendig å gjennomføre «ny» prøve i HLR og DHLR hvis dette er gjort tidligere i kurset. Sensorene bør opptre på en slik måte at det ikke skaper prestasjonsangst og trykket stemning ved ankomst til postene. Målet er å avdekke hva deltakerne kan og at de har nådd målet med kurset slik det er beskrevet i kursmanualen. Den praktiske prøven gjennomføres i henhold til veiledningen til prøven.

Informasjon Sørg for at du har nok skjemaer for den praktiske prøven tilgjengelig. Det er ingen ting i veien for å gjennomføre den praktiske prøven umiddelbart etter at kurset er ferdig. Husk at DHLR-utsjekk skal gjennomføres av godkjent instruktør på dette. Hvis kurset kjøres over to helger, kan avsluttende prøve gjerne gjennomføres påfølgende uke. Dette gir deltakerne bedre tid til å reflektere over fagstoffet de har vært gjennom. Det anbefales da at de tar teoriprøven før oppmøte til praktisk prøve. Husk at kursbevis ikke skal deles ut før teoretisk og praktisk prøve er gjennomført og bestått!

Aktivitet 1. Individuell praktisk prøve i tre poster

Kursmateriell • • •

Deltakerhefte side 94 – 95 Skjema for praktiske prøver Øvingsmateriell i henhold til retningslinjer angitt i prøven

Versjon 2 – august 2017

117

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

118

Versjon 2 – august 2017

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursavslutning Varighet 60 minutter.

Mål Etter endt kursavslutning har deltakerne • fått en oppsummering av kurset • fått en følelse av stolthet i det å ha gjennomført og bestått førstehjelpskurs på kvalifisert nivå • blitt motivert til å lære mer førstehjelp

Undervisningsform Undervisning i plenum.

Kursinnhold • • •

Oppsummering Evaluering Avslutning og utdeling av kursbevis

I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi kursdeltakerne et godt sisteinntrykk, da det ofte er det de husker best like etter at kurset er ferdig.

Oppsummering Gi en kort muntlig oppsummering over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset og hva de er utdannet til. Få de til å reflektere over forventningene de hadde til kurset og sine kunnskaper i førstehjelp. Er forventningene innfridd? Førstehjelpskompetanse er «ferskvare» og må vedlikeholdes. Motiver derfor deltakerne til å vedlikeholde kunnskapene sine ved å «bla» i førstehjelpsboka og deltakerheftet og delta på øvelsene i hjelpekorpset. I tillegg er det viktig å praktisere førstehjelpskompetansen de har tilegnet seg ved å delta på aktivitetene i hjelpekorpset. «Øving gjør mester!»

Versjon 2 – august 2017

119

KVALIFISERT FØRSTEHJELP – KURSMANUAL

Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene, men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført kurs i førstehjelp på kvalifisert nivå. En slik seremoni skaper stolthet og gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli satt pris på. Ønsk dem velkommen som førstehjelpere i Røde Kors!

Informasjon Ta hensyn til deltakere som av en eller annen grunn ikke får utdelt kursbevis. Informer dem om det på forhånd. Husk at teoretisk og praktisk prøve må være gjennomført og bestått for å få kursbevis!

Aktivitet 1. Gjøre ferdig kursevalueringene 2. Utdeling av kursbevis

Kursmateriell • •

120

Kursevalueringsskjema Kursbevis

Versjon 2 – august 2017