EL-100028_Kvalifisert snøskuterkurs - kursmanual 7.12.20.pdf by Molvik

SnĂ¸skuterkurs Kursmanual

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kursmanualen bygger på Røde Kors snøskuterkurs 2006 – 2012 med Ottar Høgli som fagansvarlig. Etter innføring av klasse S ble kurset omarbeidet hvor elementer fra læreplan for klasse S (2006) ble tatt med. Kurset er utarbeidet i samarbeid med godkjente Røde Kors snøskuterinstruktører i klasse S. Ressursgruppe transport er ansvarlig for faginnholdet i kurset. Framsidefoto: Remi Alexander Johansen

Røde Kors Versjon 1 – desember 2016

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Snøskuterkurs Opplæring av snøskuterførere i Røde Kors på kvalifisert nivå

Foto: Sven Bruun

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Innhold Orientering til kursleder og instruktør ......................................................... 7 Kursåpning ................................................................................................. 15 DEL 1 – SIKKERHET* 1.1 Sikkerhet ved bruk av snøskuteren..................................................... Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim* .................................... Kjekt å ha på snøskuteren* ............................................................. Daglig ettersyn* .............................................................................. Bruk av snøskuteren i kulde* .......................................................... Periodisk vedlikehold ...................................................................... Feilsøking ....................................................................................... Personsikkerhet* ............................................................................ Risiko for nedkjøling og frostskader* ...............................................

19 20 20 21 23 23 23 25 25

DEL 2 – KJØRING I VARIERT TERRENG 2.1 Veltefaren ved bruk av snøskuter* ...................................................... 2.2 Kjøring tilpasset terrengog føreforhold* ............................................ Generelt om kjøring tilpasset terrengog naturforhold .................... Gassbruk og bruk av bremser ......................................................... Kjøring i bakker og skråhellinger ..................................................... Kjøring i dyp løssnø ........................................................................ Kjøring på islagte vann og elver ...................................................... Hindringer ....................................................................................... Dårlig sikt ........................................................................................ 2.3 Kjøring tilpasset naturen og andre brukere av den* ............................ Hensyn til naturen og andre brukere av den ................................... Miljøvennlig kjøring ......................................................................... Lokale hensyn ................................................................................ 2.4 Kjøring med passasjer last og slede .................................................. Generelt om kjøring med passasjer, last og slede* .......................... Snørekjøring ................................................................................... Materielltransport* ........................................................................... Nødprosedyrer ............................................................................... 2.5 Kjøring på og kryssing av veg* ...........................................................

29 31 32 32 32 33 33 35 36 38 38 39 39 40 40 41 42 43 45

DEL 3 – BRUK AV SNØSKUTER I RØDE KORS 3.1 Holdninger og Røde Kors-rollen ........................................................ 3.2 Planlegging av tur ved ulike oppdrag ................................................. Vurderingsevne .............................................................................. Planlegging av tur og valg av trasé ................................................. Dag- og nattkjøring, dårlig vær ....................................................... 3.3 Transport av liggende pasient ........................................................... Generelt om transport av liggende pasient ..................................... Transport av liggende pasient på slede .......................................... Transport av liggende pasient i pulk ............................................... 3.4 Bruk av snøskuter i søk ..................................................................... Ettersøkning med snøskuter ........................................................... 3.5 Bruk av GPS på snøskuter ................................................................ Bruk av kart, kompass og GPS på snøskuter .................................

49 51 51 52 52 54 54 56 56 58 58 60 60

* Temaer hentet fra «Snøskuter klasse S». Hele eller deler av temaet kan utelates hvis deltakerne har gjennomført klasse S-kurset tidligere.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

DEL 4 – AVSLUTTENDE OPPLÆRING 4.1 Avsluttende øvelser og utsjekk ........................................................... Generelt om avsluttende øvelser .................................................... Gjennomføring av avsluttende øvelser ........................................... Praktisk utsjekk av deltakerne ........................................................ Oppsummering av avsluttende øvelser............................................ 4.2 Veiledersamtaler ............................................................................... Individuell veiledersamtale .............................................................

65 65 66 66 67 69 69

Kursavslutning ............................................................................................ 72

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Orientering til kursleder og instruktører Hensikt Dette snøskuterkurset har til hensikt å utdanne snøskuterførere på kvalifisert nivå. Kurset oppfyller minstekravet til kompetanse for snøskuterførere i Røde Kors.

Hovedmål Etter bestått kurs skal deltagerne kunne løse oppdrag i Røde Kors med snøskuter på en sikker, effektiv og hensiktsmessig måte. Deltagerne skal også være i stand til å vurdere egen kompetanse med tanke på oppdragsløsning. Delmål Etter endt kurs skal deltagerne  kunne utføre kontroll og vedlikehold av snøskuter  kunne føre snøskuter i variert terreng  kjenne til forskjellige typer kjørestiler og beherske bruken av disse  kjenne til snøskuterens begrensinger  kunne bruke snøskuteren under ulike vær- og føreforhold  kunne utføre pasient- og persontransport med snøskuter  kunne planlegge og gjennomføre oppdrag med snøskuter  kjenne til retningslinjer og regler for bruk av snøskuter i Røde Kors regi

Målgruppe Kurset er for medlemmer som skal benytte snøskuteren i Røde Kors.

Krav til kursdeltakerne      

Ha sertifikat for klasse S eller sertifikat for klassene A, A1, B eller T datert før 1. juli 2006 Være fylt 18 år og godkjent hjelpekorpsmedlem (ha ID-kort) Ha gjennomført minimum Kvalifisert søk og redning Vinter eller tilsvarende Lokale forhold kan medføre tilleggskrav Skal kunne vurdere skredfaren i henhold til skredkortene Skal kunne benytte kart, kompass og GPS Det forventes at deltakerne har noe kjørekompetanse på snøskuter fra før

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Gjennomføring Snøskuterkurset kan gjennomføres i løpet av en helg eller over flere kvelder eller i en kombinasjon. Dette må tilpasses deltakernes standpunkt og tilgang på egnede øvingsfelt. Kurset legger rammene for hva som minimum må være med av undervisning. Godkjent hjelm og Røde Kors Hjelpekorps refleksvest skal brukes under all kjøring med snøskuter. Deltakere benytter oransje vester og veiledere/instruktører bruker gule. Den praktiske opplæringen gjennomføres i egnede områder for snøskuterkjøring. Det må gis tillatelser fra følgene parter om bruk av øvingsområder:  Kommune (ved avslag kan det ankes til Fylkesmannen)  Grunneiere Følgende parter bør informeres om kursaktiviteten:  Politi  Lokalt publikum, hytteeiere m.fl.  Statens naturoppsyn  Ved behov kan kursarrangør ha møte med grunneier dagen før kurset starter for koordinering og avsjekking I den praktiske undervisningen bør det være maksimum 3-4 deltakere per instruktør/veileder. Del 1 Første del av kurset har fokus på sikkerhet og vedlikehold av snøskuteren. Daglig ettersyn før, under og etter bruk, periodisk vedlikehold, enkel feilsøking, bruk av snøskuter i kulde samt personsikkerhet og risiko for nedkjøling og frostskader er temaer som blir gjennomgått. Denne delen er på 1 time Del 2 Del 2 tar for seg kjøring i variert terreng og skal gi deltakerne grunnlaget som er nødvendig for å kunne kjøre trygt, miljøbevisst og selvstendig under varierte forhold, både med og uten passasjer, last og henger. Denne delen er på nesten 9 timer og er i hovedsak praktisk trening på snøskuter. Del 3 Del 3 fokuserer på bruk av snøskuter i oppdrag for Røde Kors og det spesielle rundt dette, bl.a. bruk av snøskuter i søk- og redningsoppdrag. Planlegging av tur og valg av trase og vurderingsevne i forbindelse med dette, kjøring i vanskelige vær- og føreforhold og transport av liggende pasient er viktige temaer i denne delen. Delen er på nesten 7 timer. Del 4 – Avsluttende øvelser Siste del av snøskuterkurset er avsluttende øvelser som i hovedsak går ut på å gjennomføre et Røde Kors-oppdrag med snøskuter hvor de viktigste elementene som er lært i kurset blir tatt med. Her får deltakerne praktisk erfaring i å være snøskuterfører på oppdrag for Røde Kors. I de avsluttende øvelsene blir deltakerne sjekket ut om de har nådd målene i kurset. Delen avsluttes med en individuell veiledersamtale. Del 4 er på totalt 5 timer. Tid til veiledersamtaler kommer i tillegg.

Versjon 1 – desember 2016

Kan også ta med noe om lokale rutiner hvis det er aktuelt.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Krav til kursleder og veiledere/instruktører  

Godkjent snøskuterførerkompetanse God realkompetanse med bruk av snøskuter i Røde Kors eller tilsvarende

Tidsramme Kurset er på totalt 23 ½ timer inklusiv kursåpning og avslutning, men dette er veiledende minimumstid og kan variere noe, avhengig av antall deltakere og deltakernes kompetanse. Hovedtemaer Del 1 – Sikkerhet Del 2 – Kjøring i variert terreng Del 3 – Bruk av snøskuter i Røde Kors Del 4 – Avsluttende opplæring (med 6 deltakere) Kursåpning og kursavslutning (2 x 30 minutter) Sum

Timer 1 time 8 ¾ timer 6 ¾ timer 6 timer 1 time 23 ½ timer

Kursinnhold Del Tema Kursåpning Del 1

Hovedemne Velkommen og kursåpning

Sikkerhet Kjøring i variert terreng

Del 2

2.1

Veltefaren ved bruk av snøskuter

2.2

Kjøring tilpasset terrengog føreforhold

2.3

Kjøring tilpasset naturen og andre brukere av den

2.4

Kjøring med passasjer, last og slede

2.5

Kjøring på og kryssing av veg

Bruk av snøskuter i Røde Kors

Del 3

3.1

Holdninger

3.2

Planlegging av tur ved ulike oppdrag

3.3

Transport av liggende pasient

3.3

Bruk av snøskuter i søk

3.4

Bruk av GPS på snøskuter

Avsluttende opplæring Del 4

4.1

Avsluttende øvelser og utsjekk

4.2

Veiledersamtaler

Kursavslutning

Avslutning og kursevaluering

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Utstyrsliste for arrangør         

Snøskuter med slede Samband/telefon Sanitetsmateriell Godkjent hjelm Røde Kors Hjelpekorps refleksvest GPS, kart og kompass Isbor og spade Tauverk, jekkestropper, presenning 3 x 3 meter og slepestropper Diverse aktuelt verktøy for mindre reparasjoner etc.

Utstyrsliste for deltakere 

            

Snøskuter med trekk-krok (hvis ikke arrangør skaffer) Snøskuteren må være registrert, han ansvarsforsikring og være i forskriftsmessig og forsvarlig stand. NB! Snøskuteren må være godkjent for passasjer! Originalt vognkort skal medbringes under kjøring Instruksjonsbok (skal følge snøskuteren) Variatorreim (skal følge snøskuteren) Tennplugger (skal følge snøskuteren) Lyspærer (skal følge snøskuteren) Verktøy og oljer beregnet for snøskuter Godkjent hjelm og egnet verneutstyr og bekledning Spade Søkestenger Bensin, gjerne på plastkanner. Oppgi antall liter Sertifikat for klasse S eller sertifikat for klassene A, A1, B eller T datert før 1. juli 2006 Legitimasjon og Røde Kors ID-kort. Personlig utstyr etter behov

Litteratur        

Instruksjonsbok for de enkelte snøskuterne Fjellvett sommer og vinter, Norges Røde Kors og DNT Førstehjelp, Siste utgave av boken Førstehjelp utgitt av NFR Garmin learning 1 og 2 (om GPS-undervisning), www.garmin.no Med kart og kompass i naturen v/Lars Monsen Sikker kjøring med snøscooter På tur med snøskuter, Statens vegvesen Kart-Kompass-GPS, Røde Kors

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Evaluering For å gjøre kursevalueringen så enkel som mulig er det laget et enkelt evalueringsskjema som kan brukes. Dette bør deles ut i begynnelsen av kurset. Kursdeltakerne kan da fylle ut skjemaet fortløpende. For hvert spørsmål i evalueringsskjemaet har kursdeltakerne fire valg. Det kan krysses av for Svært godt fornøyd – Fornøyd – Verken fornøyd eller misfornøyd – Misfornøyd. I tillegg kan det skrives kommentarer til hvert av spørsmålene som stilles hvis de ønsker det.

For å gjøre framstillingen så visuell som mulig er det laget er Excel-ark til evalueringsskjemaet som kan brukes ved registrering av svarene. Resultatet fra evalueringen kan da framstilles grafisk i et diagram (se over). I Excel-arket er det kun de hvite feltene som skal fylles ut. Resten fylles ut automatisk. Excel-arket ligger på USB-penna som følger med kursmanualen. For å lette opptellingen av resultatene fra evalueringen kan du bruke det vedlagte manuelle registreringsskjemaet som «kladd» før du registrerer i Excel-arket.

Struktur i temaene For å sikre innholdet i kurset og gjøre det oversiktlig og lettere å undervise og tilpasse lokale forhold, er kurset inndelt i temaer. Hvert tema er beskrevet med følgende punkter:

Varighet Her angis hvor lang tid som bør brukes på temaet. Pausene kommer i tillegg. Tiden er anbefalt minimumstid. Bruker du mer tid på temaet enn det som er angitt, må du bruke mindre tid enn angitt på et annet tema eller utvide tidsrammen for hele kurset. Det viktige er at du får tid til å gjennomgå alle temaene og hovedpunktene i disse. Minstetiden må overholdes!

Mål Dette punktet angir det overordnede målet for temaet og er et av delmålene i kurset. Det er her kursets røde tråd kan ses. Her vil kurslederen og instruktørene kunne vurdere om deltakerne har nådd de oppsatte målene. Instruktørene må kjenne til målet når de skal presentere stoffet for kursdeltakerne.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Undervisningsform Formen angir hvordan undervisningen kan foregå og organiseres. Her beskrives om det er teoretisk eller praktisk undervisning, undervisning i grupper eller i plenum, ute eller inne, om deltakerne skal sitte i en halvsirkel med eller uten bord osv. Kursinnhold Her beskrives kort innholdet i det opplegget du skal holde for kursdeltakerne. Alle har sin måte å presentere ting på. Dette skal det selvfølgelig gis rom for. Disse punktene forteller bare hva som skal presenteres for kursdeltakerne og i hvilken rekkefølge, men ikke hvordan. Alle punktene skal være med for å sikre kursets mål og innhold.

Informasjon Hvis dette punktet forekommer, er det fordi det er nødvendig med en bakgrunnsinformasjon til instruktøren om fagstoffet som skal presenteres. I motsetning til «Kursinnhold» skal kursdeltakerne ikke vite hva som står i dette punktet. Det er kun til opplysning for kurslederen og instruktøren. Spesielle ting som instruktøren bør være oppmerksom på, legge vekt på eller tone ned i formidlingen av fagstoffet vil stå her. Aktivitet Dette punktet gir forslag til gruppearbeid, drøftingsoppgaver, dialoger og andre aktiviteter samt informasjon som er nødvendig for å sette i gang aktiviteten. De foreslåtte aktivitetene har til hensikt å eksemplifisere fagstoffet og gjøre det mer levende og lettere å forstå samt engasjere kursdeltakerne. God læring forutsetter at deltakerne blir involvert og deltar aktivt i kunnskapsformidlingen. Aktiv deltakelse er den beste måten å lære på. I dette kurset dreier aktivitetene i teoridelen seg for det meste om dialog og drøfting med kursdeltakerne. Mesteparten av kurset dreier seg om aktiviteter ute med snøskuter-kjøring og andre praktiske oppgaver med snøskuter i forbindelse med utedelen. Sørg for at dette gjøres så trygt som mulig.

AudioVisuelt Her beskrives hvilke PowerPoint-lysark og annet audiovisuelt materiell som kan brukes i temaet for å visualisere fagstoffet og gjøre det mer levende, for eksempel bilder, tegninger, videosnutter, lydbilder m.m. PowerPoint-lysarkene er nummererte. Bokstaver bak tallene betyr at lysarket fylles på med mer tekst når du «blar» videre.

I venstre marg er lysarkene markert med symboler og viser når de skal brukes. Lysark med tekst, bilder og video er merket med følgende symboler: Lysark med tekst og/eller bilde

Lysark med video

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kursmateriell Dette punktet gir opplysninger om hvilket materiell som kan brukes til det temaet det hører inn under. Instruktørene kan selvfølgelig også dele ut «eget» materiell som passer til temaet i tillegg. Hvis materiellet deles ut i begynnelsen av undervisningen om temaet, bør kursdeltakerne få litt tid til å gjøre seg kjent med det før undervisningen starter. I motsatt fall vil de gjøre dette mens undervisningen foregår i stedet for å lytte til instruktøren. Den enkelte instruktør er ansvarlig for at kursmateriellet til temaet han/hun skal undervise i er tilgjengelig for kursdeltakerne. Se også generelt om kursmateriell under punktet Øvingsmateriell og Annet materiell foran.

Litteratur Her opplyses om anbefalt tilleggslitteratur til temaet og aktuelle adresser på Internett hvis noen ønsker å fordype seg mer i temaet. Noe av litteraturen som det er henvist til er brukt som fagstoff i temaet. Ikke alle punktene over vil forekomme i alle temaene.

Inndeling av sidene Sidene i kursmanualen er delt inn i tre deler (kolonner). Hovedkolonnen i midten inneholder alt fagstoff og all annen tekst nevnt i orienteringen over. Helt til venstre i dokumentet er ikonene for PowerPoint-lysarkene plassert. Lysarkene er nummererte og plasseringen viser når i temaene de skal brukes. Helt til høyre finner du stikkord og tips til instruktøren. Tips til instruktøren er skrevet i grå tekstbokser.

Forberedelser til kurset Et godt kurs forutsetter grundige forberedelser. Kursleder og instruktører må sette seg godt inn i kursmanualen slik at mål og innhold for kurset som helhet og for de enkelte temaene er godt kjent. Videre bør alt nødvendig materiell skaffes til veie i god tid før kurset starter. Det bør også sendes ut informasjon om kurset i god tid før kursstart slik at deltakerne kan forberede seg til kurset.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

I invitasjonen bør det også komme tydelig fram hva deltakerne må ha med seg på kurset slik som personlig utstyr etter behov og utstyr i henhold til utstyrslista på side 10. Ved opplysning om å ta med bensin så oppgi antall liter som hver enkelt må ta med.

Kursmappe I tillegg til deltakerheftet kan det lages en kursmappe til hver deltaker. Kursmappen kan for eksempel inneholde        

Velkomstskriv og informasjon om kurset Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne Timeplan for kurset Deltakerliste Utstyrsliste Evalueringsskjema for praktisk utsjekk Evalueringsskjema for kurset Diverse brosjyrer om snøskuter og snøskuterkjøring etc.

Følgende materiell kan sendes kursdeltakerne  Velkomstskriv med opplysninger om kurssted, tidspunkt for frammøte, veibeskrivelse (om nødvendig) og telefonnummer til kursleder  Kursprogram med målsetting for kurset og krav til kursdeltakerne  Deltakerliste (slik at deltakerne kan kontakte hverandre for transport)  Utstyrsliste

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kursåpning Varighet 30 minutter. Mål Etter gjennomført kursåpning skal deltakerne  forstå kursets oppbygning, rammer og målsetting  være kjent med hva som forventes av dem som kursdeltakere, både med tanke på ferdigheter og holdninger  ha fått en innsikt i hva de blir utdannet til og hva som forventes av dem etter kurset  ha blitt presentert for hverandre og kursstab samt fått nødvendig praktisk informasjon  kjenne til metode for vurdering av bestått/ikke bestått Undervisningsform Teoriundervisning i plenum inne, kursets innedel. Bord og stoler plasseres slik at alle ser hverandre. Kursinnhold    

Velkommen Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Orientere om kursprogrammet og målsettingen med kurset Kontroll av gyldig førerkort

Velkommen 1

Gjør dette kort og enkelt og signaliser at Røde Kors er kjempeglad for alle som melder seg til frivillig tjeneste da det er stort behov for frivillige som er villige til å strekke ut en hjelpende hånd. Det er viktig allerede i starten å få deltakerne til å føle seg sett og verdsatt. Det er de frivillige som er den viktigste ressursen i Røde Kors.

Presentasjon av kursstab og kursdeltakere Presentasjon av kursstaben bør gjøres så kort som mulig. Den kan gjøres av kursleder eller ved at hver enkelt presenterer seg kort selv – hvem de er, hva de gjør i Røde Kors og hvilken oppgave de har i organisasjonen. Unngå at enkelte forteller hele sin Røde Kors-historie. Husk også å ta med de som ordner med maten og de ytre rammene. De er like viktige som de andre i kursstaben. Kursdeltakerne presenterer seg kort – hvem der er, hvilket hjelpekorps de kommer fra, hvilken oppgave de har i Røde Kors, sine erfaringer med og kunnskap om snøskuter og hvorfor de har meldt seg på snøskuterkurset.

Versjon 1 – desember 2016

Bruk gjerne noen «icebreakers» for å løse opp stemningen om nødvendig

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Orientering om programmet og målsetting med kurset 2-3

Presenter kursprogrammet som ligger i kursmappa. Si gjerne litt kort om innholdet i kurset og hvorfor vi har valgt de temaene vi har gjort slik at kursdeltakerne forstår hensikten med de ulike temaene som blir tatt opp i kurset og at de på den måten ser helheten i kurset. Gjør kursdeltakerne oppmerksomme på at det er alkoholforbud under hele kurset og begrunn hvorfor. De som bryter dette forbudet vil bli ekskludert fra kurset og sendt hjem! Gjør orienteringen kort! Programmet kan gjerne trykkes opp i stort format og henges på veggen under hele kurset.

Kontroll av gyldig førerkort Til slutt i kursåpningen kontrolleres førerkortene til deltakerne for å sikre at alle har med gyldig førerkort for snøskuter. Minn deltakerne om at førerkortet og ID-kortet alltid skal være med under snøskuterkjøringen!

Informasjon Førsteinntrykket av kursstedet og kurspersonalet betyr mye for et vellykket kurs. Sørg derfor for å gi kursdeltakerne et så godt førsteinntrykk som mulig. Dette innebærer blant annet at de ytre rammene rundt kurset (lokaliteter, materiell etc.) bør være tilrettelagt og på plass før kursdeltakerne ankommer. Dette gir inntrykk av at kurset er godt planlagt, noe som gir deltakerne trygghet og en positiv følelse. Mange deltakere har kanskje reist langt. Sørg derfor for at alle får spist og slappet litt av før kurset starter. Hvis kursdeltakerne ikke kjenner hverandre fra før og stemningen ved ankomst er litt trykket og ingen tar kontakt eller tør prate med hverandre, kan en «icebreakers» (se vedlegg) være en fin måte å myke opp stemningen på.

Aktivitet 

«Icebreakers»

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 1 – 3

Kursmateriell   

Kursprogram Snøskuterkurs – deltakerhefte (senere kalt Deltakerhefte) Aktuelle hefter om fjellvett vinterstid og ferdsel i vinterfjellet

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

1 Sikkerhet Temaer merket med stjerne (*) er det samme som i «Snøskuterkurs klasse S»

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

1.1

Sikkerhet ved bruk av snøskuter

Varighet 1 time.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne selvstendig utføre daglig ettersyn, periodisk kontroll og vedlikehold av snøskuteren  ha kunnskap om nedkjøling og frostskader ved bruk av snøskuter  ha fokus på personsikkerhet ved bruk av snøskuter

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Praktisk undervisning og demonstrasjon på snøskuter ute.

Kursinnhold      

Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim Daglig ettersyn Periodisk vedlikehold Feilsøking Personsikkerhet Risiko for nedkjøling

Start gjerne undervisningen med en drøfting i gruppa

Drøfting:  Hva kan skje dersom du reiser av sted på en snøskuter du ikke kjenner den tekniske tilstanden på?  Når er en snøskuter ikke kjørbar?

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Vanlig vedlikehold og skifte av variatorreim* Vedlikeholdet på en snøskuter er viktig for sikkerheten slik at den fungerer godt. Det er også viktig at vedlikeholdet gjøres jevnlig og av folk som vet hva som skal gjøres. Snøskuteren skal til enhver tid være i operativ stand og til å stole på. Vær spesielt oppmerksom på løse, slitte eller defekte deler, tennpluggenes tilstand og at bremser, styring og beltestramming er korrekte. Variator og variatorreimen må også være i god stand. Tilstanden til motor og drivverk, lys og elektrisk anlegg, kjølesystem, drivstoffanlegg, ramme og startanlegg og eventuelt tilhengerfeste har også betydning for sikkerheten. Se for øvrig instruksjonsboken om smøring og justeringer. Regelmessig vedlikehold og god dømmekraft vil normalt hindre ufrivillige stopp. Hvis problemer skulle oppstå ute i terrenget, kan mye løses på stedet hvis du har med deg verktøy og reservedeler.

Ved teknisk gjennomgang anbefales det å ta ett teknisk område av gangen. For hvert punkt trener deltakerne på sin snøskuter. Observer hvordan oppdraget utføres.

Husk å montere variatorreima riktig. Når du står mot reima skal du kunne lese teksten på reima fra venstre mot høyre

Kjekt å ha på snøskuteren* På hver tur, kort eller lang, anbefales det at du har med deg følgende: 6

Personlig utstyr  Husk hjelm, snøbriller og refleksvest  Sekk med ekstra skift, mat og drikke  Ski og staver eventuelt truger  ID-kort og gyldig sertifikat Utstyr til snøskuteren  Gyldig vognkort  Samband/mobiltelefon. kartverk, kompass og GPS  Instruksjonsbok som leveres sammen med snøskuteren  Reservetennplugger i lomma  Ekstra verktøy i tillegg til snøskuterens eget

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

         

Ekstra variatorreim og viftereim Ekstra sett med lyspærer Aktuelle reservedeler (for eksempel løpehjul og diverse skruer osv.) Reservebensin og reserveolje Kniv, øks og sag Lommelykt med batteri, gjerne ekstra batteri Spade, tau og reimer 20 meter snørekjøringstau Førstehjelpsutstyr Søkestang

Daglig ettersyn* Kontroller snøskuteren før bruk, under bruk, ved stans og etter bruk: 7 Før bruk

Kontroller  at beltet ikke er frosset fast i bakken  at skiene ikke er frosset fast i bakken  at boggi/løpehjulene ikke er pakket inn i is og går lett rundt  at gasshendelen og wiren ikke sitter fast  at nødstoppen virker  at bremser virker  at alle lysene virker  at panseret/huven er godt festet. Snøskuterne kan ha ulike løsninger.  at setet er festet/låst  at sikkerhetsplint på slepekrok er på plass dersom du kjører med slede Under bruk Husk: Unngå kjøring på full gass med kald motor

Kontroller:  Lytt etter ulyder  Følg med på instrumenter  Hold et øye med sleden og lasten  Hold et øye med de andre du kjører sammen med  Les terrenget foran deg og tenk et stykke fram

Ved lengre stans

Kontroller  bensin og oljenivå  skiene for skader  beltet for skader  fjern snø og is fra understellet

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Etter bruk Rengjør snøskuteren og boogiesystemet for snø og is. Fjern eventuelt snø og is fra motorrommet! 11 Kontroller  skiene for skader og slitasje  beltet for skader  sleidene for skader og kontroller hele glideflaten  variatorreimen for skader eller slitasje  at variatordekselet og innfestningen er i orden

Bensin og olje  Tank opp snøskuteren med bensin Se i instruksjonsboka hva slags bensin som skal brukes

o o



2-taktsmotorer (venstre bilde): 2-taksolje beregnet for 2-taktsmotorer med injeksjonssystem 4-taktsmotorer (høre bilde): Sjekk oljenivå på peilepinne. Etterfyll ved behov. Se instruksjonsbok!

Husk å feste panseret/huven og setet når du forlater snøskuteren o Parker med vind mot fronten så høyt som mulig i terrenget ved dårlig vær o Sett motoren i riktig gir (lavgir). Ikke sett snøskuteren i revers! Noen snøskutere skal parkeres i fri. Følg anvisningene i instruksjonsboka

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Bruk av snøskuteren i kulde* Oppstartsprosedyre ved sterk kulde Bruk gassen til å få motoren varm. Motoren skal gå 2 – 5 minutter før snøskuteren kjøres. Dette er for at stempel, sylinder og motorblokk ikke blir likt oppvarmet. Motoren skal gå reint før man gir gass. Løft skiene og beltet. Snøskuteren holdes opp slik at beltet kjøres rundt før start for å løse opp fastfrosset og stivt belte. Motoren bør være varm før slede hektes på. Tiltak ved parkering i dårlig vær Forsøk å finne ly i skog, hvis ikke er det lurt å parkere snøskuteren oppe på ett avblåst punkt slik at vinden og snøen ikke begraver snøskuteren. Bruk snøskutertrekket til å pakke inn motoren ved parkering i dårlig vær istedenfor over snøskuteren. Pass på at motoren blir kald før man pakker den inn i trekket. Dette gjøres for å hindre at motorrommet blir fullt av snø.

Periodisk vedlikehold Kursdeltakerne må kle seg godt til utetimene slik at de ikke fryser da det blir mye «stillearbeid». 13 Det er en fordel om det kan gjennomføres periodisk vedlikehold i felt og ikke bare i garasjen.

Del ut skjemaene for periodisk kontroll som brukes til utedelen. Bruk blyant!

Personell som skal være kontrollører på periodisk vedlikehold må læres opp av fagpersonell slik at de er i stand til å veilede/kontrollere kursdeltakerne.

Feilsøking

Generelt Det tar ofte lengre tid å finne feilen i en motor som er i «ulage» enn det tar å reparere den. For å finne feilen hurtigst mulig, er det derfor helt nødvendig å gå systematisk til verks. Nyere snøskutere kan ha feilkode i displayet. Se i instruksjonsboka og skaff deg oversikt over disse kodene slik at du vet hva de betyr.

Versjon 1 – desember 2016

Del også ut feilsøkingsskjemaet og vis hvordan det skal brukes slik at deltakerne selv kan bruke det. Ikke gå gjennom alle punktene i skjemaet. Det tar for lang tid.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Et hvert serviceoppdrag kan deles inn i tre hovedgrupper: A B C

Finne feilen (symptom) Bestemme grunnen (diagnosen) Reparere feilen

For å kunne bestemme grunnen til at en feil oppstod, er det viktig å kjenne til faktorene som kan forårsake motorsvikt. En motorsvikt skyldes ikke bare «indre» feil i motoren. Ofte er det andre grunner, for eksempel bensinkvaliteten, oljekvaliteten, bensinblandingen eller kanskje feilen ligger i variatorsystemet. Nye snøskutere har diagnosekontakt som kan tilkobles PC for feilsøking (egen programvare som verksteder har). Feilsøking Feilsøking, det vil si å finne feilen og bestemme grunnen, kan deles opp i tre deler: 15 1 Få en nøyaktig beskrivelse av feilen. Eierens ellers førerens beskrivelse/forklaring er viktig. Få svar på:  Når problemene oppstod  Er det gjort noe med snøskuteren (justeringer, etc.)?  Hva som først skjedde  Hvem har kjørt snøskuteren?  Om noen andre har brukt den nylig  Når det ble fylt inn bensin sist  Om det er forblanding av bensin/olje eller ikke  Når siste service ble utført  Hvor servicen ble utført  Under hvilke forhold feilen oppstod  Hva som er gjort for å rette feilen 2 Inngående inspeksjon av snøskuteren Ta utgangspunkt i hovedproblemet med snøskuteren og finn grunnen. Reparer om mulig. 3 Bruk av feilsøkingsdokument Hvis du ikke finner hovedproblemet med snøskuteren, kan du bruke feilsøkingsdokumentet (vedlegg 4).

Forskjellige feil og mangler Bruk feilsøkingsskjemaet (se vedlegg) og mangellappskjemaet (se vedlegg) i denne utedelen. Forklar hvordan skjemaene brukes.

Versjon 1 – desember 2016

Skjemaene til kursets utedel kopieres opp i ekstra eksemplarer, gjerne flere eksemplarer til hver deltaker.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Personsikkerhet* 16

Sikkerhet og naturvett går hånd i hånd når det gjelder snøskuterkjøring. Det er helt nødvendig at du lærer snøskuteren å kjenne og trener å bruke den under enkle og sikre forhold før du gir deg i kast med vanskelig terreng. Tren deg opp til å bedømme terrenget og til å velge den beste og sikreste løypen for deg og snøskuteren. Da gjør du ditt beste for å hindre unødvendige skader på deg selv, snøskuteren og naturen. Respekter de lover og regler som til enhver tid gjelder i det området hvor du ferdes. Vis hensyn og kjør forsiktig! Foto: Sven Bruun

Les instruksjonsboken nøye og forstå det som er skrevet med hensyn til vedlikehold. Vedlikehold av og omtanke for snøskuteren betyr mye for sikkerheten.

Risiko for nedkjøling og frostskader* 17

Den relative følte temperaturen (effektiv temperatur) er en kombinasjon av  den aktuelle utetemperaturen  vindstyrken og  snøskuterens hastighet (wind chill factor)

Foto: Sven Bruun

Tabellen til høyre gir en pekepinn på hvordan hastighet og vindstyrke påvirker den effektive temperaturen. A – liten fare for forfrysning B – økende fare for forfrysning C – stor fare for forfrysning

Tabell over den relative følte temperaturen (wind chill chart)

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Informasjon Dette temaet skal være kjent for de som har gjennomført klasse s-opplæring. Temaet tas med for de som ikke har gjennomført denne undervisningen. Mye av denne undervisningen foregår ute. Be derfor deltakerne kle seg godt slik at de ikke fryser. Hver av deltakerne skal være aktive med på kontroll og vedlikehold i én time. Du kan demonstrere for flere deltakere, men når deltakerne skal prøve seg selv, så må det være flere snøskutere. Hvis ikke må det bli tillegg i tid. Daglig ettersyn Følg punktene om daglig ettersyn før bruk, under bruk, ved stans og etter bruk. Aktiviser deltakerne! Gjelder problemløsningsaktivitetene Instruktøren planter problemer på deltakernes snøskutere uten at deltakerne vet om det, for eksempel før de tar i bruk snøskuteren om morgenen. Deltakerne løser problemene når de oppstår. Ved avslutningen av temaet tar du en samtale med hver enkelt elev og sammen vurderer om han/hun har nådd målet for temaet.

Aktivitet Øvelser i å løse «plantede» problemer og i å bruke skjemaene for feilsøking og periodisk kontroll.

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 4 – 18

Kursmateriell       

Deltakerhefte side 9 – 16 Snøskuter Verktøy og smøremidler Instruksjonsbok for aktuell snøskuter Periodisk vedlikehold av snøskuteren (skjema – se vedlegg) Mangel-lapp ved periodisk vedlikehold av snøskuter (skjema – se vedlegg) Feilsøking (skjema – se vedlegg)

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2 Kjøring i variert terreng Temaer merket med stjerne (*) er det samme som i «Snøskuterkurs klasse S»

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2.1

Veltefaren ved bruk av snøskuter*

Varighet 1 time. (Inntil 20 minutter teori i forkant kan trengs.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  forstå veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede og last

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Demonstrasjon med etterfølgende praktisk trening ute i felt med og uten passasjer, last og slede. Temaet bør ses i sammenheng med og flettes inn til tema 2.2. Det kan være behov for noe teori i forkant, men i utgangspunktet ikke. Området det øves på bør være en bred og åpen helling på rundt 15° som gradvis blir brattere opp mot 25°.

Kursinnhold 

Veltefaren ved bruk av snøskuter

Veltefaren ved bruk av snøskuter I dette temaet må deltakerne - få erfare hvordan de kan bruke kroppen som hjelpemiddel under vekslende terrengforhold - føle faren for velt ved kjøring i ulendt og skrått terreng - føle veltefaren ved kjøring i løssnø - og erfare hvordan hastighet, last, passasjer og tyngdepunkt innvirker på veltefaren Deltakerne bør utfordres til å velge rett teknikk ved økende grad av utfordring, for eksempel vende høyere og høyere i en motbakke som blir brattere og brattere. Før dette bør de hjelpes til å redusere sjansen for velt (kjørestilling og bruk av for eksempel styrebøyle), og ha en strategi klar ved eventuell velt (kontrollert avhopp på overside). Deltakerne bør prøve med hverandre som passasjer på snøskuteren godkjent for passasjer og etter hvert også med slede.

Versjon 1 – desember 2016

NB: Instruktøren må på forhånd nøye vurdere stabiliteten i snøen, og siden gjøre dette sammen med deltakerne. Deltakerne vurderer først vinkelen og skredfaren, så måles det ved hjelp av enkle metoder.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Ved området der deltakerne skal vurdere om ferdsel er trygt i forhold til skredfare, bør det legges inn teknisk øvingskjøring i skrått og ulendt terreng. Avslutningsvis reflekterer deltakerne over egen lærdom og hvilke begrensninger terrenget, last og egne ferdigheter gir for framkommeligheten samt hvilke taktiske strategier man bør inneha før slik kjøring (plan B, utvei osv.) Bli enig med deltakerne om enkle regler i forhold til egen sikkerhet (veltefare og skredfare).

Informasjon Instruktørene bør foreta demonstrasjoner med og/eller uten eleven som passasjer. Noe skredteori bør trekkes inn.

Aktivitet 

Øving på snøskuter ute i felt

Kursmateriell     

Deltakerhefte side 17 Snøskuter Slede egnet for person- og varetransport Spade Klinometer (helningsmåler)

Versjon 1 – desember 2016

Drøft med deltakerne!

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2.2

Kjøring tilpasset terrengog føreforhold*

Varighet 4 timer.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne beherske kjøring tilpasset terrengog føreforholdene

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Demonstrasjon og praktisk undervisning med snøskuter og slede ute i grupper med egen instruktør. Temaene 2.1, 2.2 og 2.5 bør ses i sammenheng.

Kursinnhold       

Generelt om kjøring tilpasset terrengog føreforhold Gassbruk og bruk av bremser Kjøring i bakker og skråhellinger Kjøring i dyp løssnø Kjøring på islagte vann og elver Hindringer Dårlig sikt

Elementer i dette temaet dreier seg om  å lese terrenget  utføre riktig fartsavpassing og vite hvorfor dette er viktig for en sikker kjøreatferd  erfare forholdet mellom fartsøkning og økning av bremselengde og at dette også gjelder for kjøring i sving, i mot- og medbakke  kjenne til forhold som bestemmer størrelsen av friksjonen i forhold til underlaget og hva friksjonen brukes til  kjenne til faremomenter som er forbundet med å kjøre beltemotorsykkel, både med og uten tilhengerslede - slik som: - kjøring på islagte vann - kryssing av elver og bekker - kjøring på vanskelig styrbart underlag - faren for å utløse snøras - kjøring i løssnø og fokkskavler - fastkjøring i løssnø - påkjøring av skjulte hindringer - kjøring i mørke og usiktbart vær - tolking av terrengforhold under vanskelige lys- og værforhold, for eksempel blindføre («whiteout»).

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Generelt om kjøring tilpasset terrengog føreforhold 19 a

Å kjøre en snøskuter på flatt, slett underlag er enkelt. Gi litt gass og maskinen setter seg i bevegelse. Hastigheten reguleres med gasshåndtaket. Kjøring i kupert terreng er ikke fullt så enkelt. Her er kjørestilling og balansering to vesentlige faktorer.

Gassbruk og bruk av bremser 19 b

Ved motbakke kan det være en fordel å gi gass før du begynner på bakken og ha god fart i bunnen av bakken. Når du skjønner at du kommer opp, slakker du av og kjører kontrollert opp. For mye gass kan også føre til at snøskuteren graver seg ned og mister framdriften. Når du merker at snøskuteren begynner å grave seg ned, bør du se etter en mulighet til å foreta en u-sving og komme deg ned uten å kjøre deg fast. Ved bratte nedoverbakker er det en stor fordel å ha lav fart på bakketoppen og bremse seg trygt nedover. Hvis snøskuter og slede «sakser» seg, kan du gi noe gass for å rette den opp.

Kjøring i bakker og skråhellinger 19 c

Ved kjøring i motbakker bør tyngden din plasseres på bakre del av snøskuteren. I nedoverbakke bør tyngden flyttes til fremre del. Ved kjøring i sidehelling bør vekten forskyves mot den siden av snøskuteren som er øverst. På bildene nedenfor er det vist forskjellige måter å flytte egenvekten på ved bruk av en stående kjørestilling. Egenvektforflytningene er selvfølgelig også gjeldende for de andre kjøretilstandene.

20-21

Kjøring i nedoverbakke

Kjøring i oppoverbakke

Skråkjøring

Snu før du kjører deg fast

22-23

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kjøring i dyp løssnø 24

Ved kjøring i dyp løs-snø hender det at snøskuteren synker for langt ned i snøen og stopper. Før du kjører deg fast, se etter muligheter til å foreta en u-sving og kjør tilbake eller ned igjen, men husk å ha tyngden på den siden av snøskuteren som vender oppover i bakken. Har du først gravd deg ned og fremdeles prøver å kjøre deg løs igjen, vil dette medføre at snøskuteren graver seg enda dypere ned. Stopp snøskuteren (koble av slede). Prøv å grave under snøskuteren foran og langs stigtrinnet slik at den ikke henger på pakket snø. Se til at skiene står i normal posisjon (vannrett). Rugg snøskuteren forsiktig fra side til side mens du gir forsiktig gass. I de aller fleste tilfeller er dette nok til å få snøskuteren løs. En annen mulighet er å tråkke rundt snøskuteren og pakke snø under beltet og lag en vei opp (spade er kjekt å ha). Hjelper ikke dette, går du foran snøskuteren, tar tak i begge skiene, trekker snøskuteren rundt og kjører tilbake eller ned igjen. For å gjøre dette, må du tråkke ned snøen rundt snøskuteren.

25-27

Pakk

Dra

Kjør

Kjøring på islagte vann og elver 28

Kontroller eller forsikre deg på annen måte at isen er tykk nok til å tåle vekten av deg og snøskuteren. 20 cm er trygg is, men husk å holde avstand når flere snøskutere er på isen sammen Hold øye med snøskuteren bak deg. Tenk sikkerhet ved kryssing av elver. Vær obs på overvann og regulerte vann. Hold deg unna innløp og utløp til bekker og elver. Er du i tvil, så kjør rundt. Kjør forsiktig. Ta ingen unødige sjanser. Tenk på kjøling, sleider og motor ved kjøring på hardt underlag.

Versjon 1 – desember 2016

Se «Marsjdisiplin» side 35

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Temperaturen som omslutter isen påvirker direkte isdekkets bæreevne. Hvis isens overflate har en temperatur mellom minus 50 C og minus 20 C er dette det mest gunstige for ferdsel til fots og med lette terrengkjøretøy. Over og under dette temperatursjiktet svekkes isens bæreevne Ujevn snødybde eller småflekker uten snø kommer av vind eller at vannet på stedet har en annen sirkulasjon eller strømning enn det omliggende vannet. Ofte er isen tynnere på disse stedene. Ved utløp av bekker og andre vassdrag vil strømningsforholdene i vannet ha en annen karakter. Strømningsforholdene vil også påvirkes av nedbør, smelting og lignende som kommer fra tilsigende bekker og vassdrag. På disse stedene vil isen ofte ha mange forskjellige lag og eventuelt overvann. Ved innsnevringer, nes, grunner og yttersvinger i elver er det ofte høyere strømningshastighet på vannet under isen. Dette medfører tynnere is som kan ha mindre oppdrift enn isens vekt. Overgang av regulerte vann, andre vassdrag med varierende vannstand og strømningshastighet innebærer økt risiko for uheldige fenomener. Dersom dette gjennomføres, fordres bevissthet om de rådende forhold. Overvann vil øke smelteeffekten på isen fordi det flytende vannet har høyere temperatur enn isen den omslutter. Isen vil derfor øke temperaturen, som igjen svekker isens bæreevne. Strømmende overvann øker smelteeffekten drastisk. Sprekker, råk og ujevnheter i isens overflate tyder på forhold som ikke er til fordel for isens bæreevne. Våte sprekker må unngås! Dersom isen er 50 % tykkere enn minimumstykkelsen gitt i Klassifiseringstabellen (se under), ansees isen på det aktuelle vannet som trygg. Det er tilstrekkelig med to målehull for å verifisere dette. Dersom isen i første borehull er 100 % mer enn minimumskravet gitt i tabellen, kan tilsvarende vann i samme terreng ansees som trygge. Det bør utføres stikkontroller og vurdering av isen må startes på nytt der forholdene skifter.

Klassifiseringstabell Tabellen tar høyde for gjennomsnittstemperaturen i løpet av den angitte tiden. A

Fenomen

Temperatur mellom – 200 C og 00 C

Kaldere enn – 200 C, varmere enn 00 C eller overvann i mer enn 6 timer i døgnet

Snøskuter maks 650 kg

17 cm

20 cm

Snøskuter maks 1200 kg

22 cm

25 cm

Versjon 1 – desember 2016

C Kaldere enn – 200 C i mer enn 48 timer Sikkerheten skal revurderes! Krever grundig terrengog isvurdering. Bæredekket må økes 50 % på kolonne B

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Utstyr Ved kjøring på islagte vann og elver bør en han følgende utstyr:  Isbor, alternativt øks  Sikringstau  Snøspade eller snøskuffe for å måke vekk snø før boring og for å tette borehullet etter målingen  Metermål for å måle størrelser med mm og cm nøyaktighet  Hodelykt eller lommelykt for å lyse ned i borehullet og fastsette isens kvalitet.  Vinkelpinne – lages eventuelt på̊ stedet  Ispigger, alternativt skistaver

Marsjdisiplin Husk at is er en elastisk plate som ligger og flyter på en væske. Dette fordrer marsjdisiplin. Huskeordet «I FASITEN» kan være til hjelp: Huskeord: I FASITEN 31

       

Ikke parker eller stopp på isen! Følg med på værforholdene, spesielt nedbør og temperatur! Alltid forbered vading, svømming og evakuering! Se etter strømmende vann, sprekker og ujevnheter på isen! Ikke akselerere, sladde eller bråbremse på isen! Tilstreb å holde jevn hastighet i rettest mulig linje! Enveis passering i et spor Nærmeste marsjavstand er 30 meter

Hindringer 32

Vær oppmerksom på at stein, stubber, snøbroer og bekkefar kan gi ubehagelige overraskelser. Veier og brøytekanter skal alltid krysses i rett vinkel der det er mulig og sikkert. Hvis du må krysse jernbanespor (bare hvis nødvendig!) skal dette kun gjøres på planovergang!

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Dårlig sikt 33 ab

Ved dårlig sikt er det viktig å redusere farten. Dårlig sikt kan komme av dårlig vær, vanskelige lysforhold og/eller manglende konturer i terrenget. Husk at det ikke nødvendigvis behøver å være dårlig vær for at sikten skal være dårlig. «Whiteout» er spesielle lysforhold som gjør at terrengformasjonene blir borte og alt ser ut som et stort hvitt teppe – bakke og himmel, snø og terreng går i ett. Horisonten forsvinner fullstendig og det er ingen referansepunkter å holde seg til, slik at en blir fullstendig desorientert. Under slike forhold økes risikoen for å kjøre seg bort, fastkjøring, veltefare og kollisjon med objekter en ikke ser.

«Whiteout»

Kilde: mushama.blogspot.no

Snøvær og/eller vind med fokk gjør været usiktbart helt ned til en vegg rett bortenfor vindskjermen på snøskuteren. Er det overskyet og helt mørkt, får vi noe av samme effekten fordi lyset på en snøskuter er ganske dårlig i forhold til fartsressursene. Av og til er det strengt nødvendig å kjøre så sakte at du kan stanse på en strekning av halve snøskuterens lengde for å motvirke risikoen for å kjøre utfor en skrent eller falle ned i et vindhull. Det kan endatil være nødvendig å kaste en snøball foran deg før du kjører for å se at bakken er som den ser ut foran deg. I verste fall må du gå på bena før du kjører fremover. Tips: Glem klokke og tid når du kommer ut for dårlig sikt. Det sier seg selv at forholdsregler og lav fart tar tid. Er risikoen stor vil det være vel anvendt tid uansett! (Kilde: Statens vegvesen: På tur med snøscooter.)

Informasjon Informer om spesielle farer ved myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær også oppmerksom på snøbroer, skredfare, spesielle vær- og føreforhold og dyreliv. Få kursdeltakerne hele tiden til å tenke sikkerhet! Gjør kursdeltakerne oppmerksomme på at når snøskuteren kjører på hardt underlag (for eksempel på is og vei) så kan sleidene blir for varme og smelte på grunn av at sleider og belter ikke får kjøling (det blir for lite snø i beltet). Dette virker også inn på temperaturen i motoren. Tren først på de ulike momentene uten slede. Deretter trener deltakerne på de samme momentene med slede. I noen av momentene kan det være en fordel å starte med trening på flatmark. Ta hensyn til kursdeltakernes kjøreerfaring. Ved kjøring med og uten slede  Tren først på momentene uten slede og deretter med slede  Rekognosere et stort flatt område (helst med løssnø) hvor det er mulig å øve bruk av gasshendel, styring, bremser og svingeteknikk  På denne leksjonen kan det være nødvendig å bruke mer tid enn anbefalt  Det er viktig at kursdeltakerne behersker alle kravene i leksjonen før man går videre

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kjøring på islagte vann og elver  Finn et passende sted for kjøring over islagt vann/elver  Ta med isbor og gjerne merkestikker  Informer om følgende sikkerhetsbestemmelser: o Minimum 20 cm tykk is o Vær oppmerksom på overvann o Hold deg unna utløp og innløp til elver og bekker o Tenk sikkerhet ved kryssing av elver og bekker o Husk at du har ansvar for snøskuteren bak deg o Kjør ikke på åpent vann Kjøring i bakker og skråhellinger  Finn en egnet oppoverbakke og tren lagvis med snøskutere sammen Tren også på snøskuter med slede o Bremseteknikker og nødbrems o Bremsetau. Snørekjøringstauet kan brukes Start med trening på flat mark! Kjøring i dyp snø  Finn egnet terreng til den praktiske treningen  Tren med flere snøskutere sammen slik at de kan hjelpe hverandre

Aktivitet Praktisk trening i grupper med snøskuter og slede ute i felt

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 19 – 33

Kursmateriell    

Deltakerhefte side 18 – 23 Snøskuter og slede Snøskred (se vedlegg) Snøhule (se vedlegg)

Litteratur



Internett: UD 2-1 – Sikkerhetsbestemmelser for Forsvaret

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2.3 Kjøring tilpasset andre brukere av naturen* Varighet 30 minutter teori Teorien flettes videre inn i praksisen gjennom hele kurset.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  beherske kjøring med snøskuter tilpasset andre brukere av naturen, herunder lokale restriksjoner

Undervisningsform Generell teoretisk gjennomgang av temaet. Praktisk vinkling av teorien flettes inn i den praktiske kjøringen gjennom hele kurset hvor man kan vise til eksempler når man kommer til dette ute i naturen.

Kursinnhold   

Hensyn til naturen og andre brukere av den Miljøvennlig kjøring Lokale hensyn

Dette temaet setter fokus på å bevisstgjøre deltakerne til å tilpasse kjøring med snøskuter til andre brukere av naturen (både dyr og mennesker) og ta hensyn til naturen og lokale forhold generelt.

Hensyn til naturen og andre brukere av den 34

Bevisstgjør deltakerne til  å ta hensyn til barn, skiløpere, hundekjørere, jegere, fiskere, hyttefolk m.m. og ta hensyn til andre som ferdes og oppholder seg i naturen  og velge rute i forhold til naturbruk, herunder å ta hensyn til bar mark, liten snømengde og plantefelt etc.  og opptre ansvarsbevisst i forhold til dyreliv, ikke oppsøke og/eller skremme flokker eller enkeltdyr

Versjon 1 – desember 2016

Se skjema for læringsmålene

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Miljøvennlig kjøring 35 a

Få deltakerne til å være bevisst på hvordan de kan bruke snøskuteren mest mulig miljøvennlig ved å kjøre med minst mulig  støy  utslipp  slitasje på underlaget (økt erosjonsfare)  påvirkning på vegetasjonen (mekanisk slitasje og frosteksponering)  forstyrrelse av vilt

Lokale hensyn 35 b

Bevisstgjør kursdeltakerne til  å respektere andres behov for ro og stillhet  samt å innrette seg etter lokale verneplaner og lignende

Informasjon Instruktørene bør foreta demonstrasjoner med og/eller uten eleven som passasjer. Hovedelementene i dette tema kan prøves ut der forholdene ligger til rette for det, men er ikke en del av den obligatoriske opplæringen.

Aktivitet 

Øving på snøskuter ute i felt

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 34 – 35

Kursmateriell  

Deltakerhefte side 24 – 25 Snøskuter

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2.4

Kjøring med passasjer, last og slede

Varighet 3 timer.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  beherske kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede  kunne snørekjøre på en trygg og sikker måte  kjenne til nødprosedyrer og berging av snøskuter

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Praktisk undervisning med snøskuter og slede ute i grupper med egen instruktør. Snørekjøring bør foregå i flatt terreng.

Kursinnhold    

Generelt om kjøring med passasjer, last og slede Snørekjøring Materielltransport Nødprosedyrer

Generelt om kjøring med passasjer, last og slede* Når snøskuteren skal brukes til transport av passasjer og last må deltakerne først gjøre seg kjent med hvor mye snøskuteren kan lastes og om den er godkjent for passasjer. Dette står beskrevet i vognkortet til snøskuteren. Ellers dreier undervisningen i dette tema seg om - hvordan en kan sikre last og passasjer på snøskuteren - få deltakerne til å erfare at kjøretøyets kjøreegenskaper endres ved kjøring med passasjer og med opplastet tilhengerslede, samt hvilke konsekvenser dette kan ha - få deltakerne til å føle farene ved trekking av tilhengerslede i med- og motbakker og ved kjøring i skrått terreng - få deltakerne til å forstå viktigheten av å kommunisere med passasjerer på tilhengerslede og vite hvordan kommunikasjonen skal ivaretas - lære deltakerne å kontrollere at beltemotorsykkel og eventuell tilhengerslede er forsvarlig lastet under kjøring - samt få deltakerne til å forstå at på- og avlasting av beltemotorsykkel på tilhenger eller lasteplan kan medføre økt risiko for uhell/ulykke.

Versjon 1 – desember 2016

Pasienttransport er behandlet i tema 3.3

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Snørekjøring For å kunne snørekjøre på en trygg og sikker måte må deltakerne kjenne til prosedyrer for legging av staver inn i tauet, avstand mellom personene som skal snørekjøre samt kjennskap til farer knyttet til snørekjøring. Hastighet og valg av trasé har også betydning for sikkerheten ved snørekjøring. En person bør sitte mot kjøreretningen bak på snøskuteren for å se og følge med de som snørekjører. Hvis en skal snørekjøre mye i bakker bør det ikke være for mange som snørekjører samtidig. Ved snørekjøring er det viktig med gode og varme klær og riktig oppakning. Det er snøskuterføreren som har hovedansvaret for at snørekjøringen foregår på en sikker og trygg måte.

Ved snørekjøring  Ta med kjelken (til sekker m.m.)  20 m tauverk  Anbefalt antall personer etter snøskuteren: 5 – 6 personer, omlag 3 meter mellom hver Hold jevn fart (20-25 km/t). Ved motbakke må du noen ganger øke farten for å komme opp, men øk farten langsomt. Når snøskuteren er på bakketoppen, slakker du av og kjører langsomt ned bakken. Det kan være en fordel å øke farten mot bunnen av bakken. Som fører må du snu deg ofte og forsikre deg om alt er greit med de som henger etter. Skal du stanse, rekker du armen i været. Snørekjøring er på ingen måte enkelt. Det må trenes på for å mestres.

Hvordan feste stavene til tauet Legg stavene langs tauet med trinsene på staven framover. Vri stavene rundt slik at trinsene kommer bakover og huker med seg tauet. Tauet vrir seg da en gang rundt stavene og blir et halvt halvstikk. På denne måten vil stavene løsne fra tauet når du slipper stavene eller faller. Trinsene på stavene har du under den ene armhulen. Da kan du hvile deg på trinsene. Tauet skal på den motsatte siden. Se bildet til høyre.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Til deg som henger etter Len deg lett tilbake og sørg for at tauet er stramt fremover. Hjelp snøskuteren i oppoverbakke om den har problemer med å komme opp. Om nødvendig slipp tauet før snøskuteren stopper. I nedoverbakker må du ploge for å holde tauet stramt. Når snøskuterføreren hever armen betyr at han har til hensikt å stoppe.

Materielltransport* 39

Kjekt å ha ved materielltransport:  Presenning  Tauverk  Jekkestropper

Benytt en presenning og legg den i bunnen på sleden. Stable materiellet oppe i sleden og pakk det inn i presenningen. Surr det stramt til med tau fra side til side. Det kan være en fordel å benytte jekkestropper i tillegg.

Frakt av snøskuter på kjelke og store, tunge lass krever en solid kjelke. Ta hensyn til terreng og snøforhold ved lasting (hvor mye snøskuteren tåler).

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Nødprosedyrer Ved gjennomgang av nødprosedyrer legges vekt på følgende:        

41 a

41 bc

Klargjøre for berging og frakt av snøskuter Hjelpe andre snøskutere «hjem» – på slede, tauing Kjørt gjennom isen. Innfesting av slepetau – 110 m redningstau Bruk av bremsetau (ved nedoverbakke) Husk sikker innfesting av tauet! Bruk av slepetau Husk sikker innfesting av tauet! Start ved svikt i motor: Lad opp batteriet eller bytt det! En «Startbooster» kan være nyttig å ha med på snøskuteren De fleste snøskutere har både elstart og manuell start med snor Skred – hva gjør du? (se vedlegg og skredkortene) Snøhule - hvordan graver du? (se vedlegg)

Berging av snøskuter  Tenk på hvor du fester slepetauet Rundt forstillingen er som regel et solid sted å feste tauet og på slepekroken  Hastighet ved sleping av snøskuter er 25 km/t  Bruk maks 5 meter slepetau  Forbikjøring er forbudt  Ved berging av snøskuter som har kjørt gjennom isen: Benytt 110 meter-tauet og tenk sikkerhet  Drener snøskuteren for vann  Bruk av slepetau og bremsetau: Tenk på hvor du fester slepetauet. Rundt forstillingen er som regel et solid sted å feste tauet på snøskuteren som skal taues. På snøskuter som tauer bruker man slepekroken bak. Dette kan brukes til å hjelpe snøskuter opp bakker og ved fastkjøring Bruk av bremsetau Bremsetau brukes på samme måte som slepetau, bare omvendt. Snøskuter som skal bremse, fester tauet i forstilling og fram til slepekrok/slede på snøskuter som for eksempel skal hjelpes ned en bratt bakke. Dette kan benyttes ved tung last. Husk sikker innfesting av tau på snøskuteren slik at snøskuteren ikke blir skadet.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Sikring av last Bilde til høyre viser forslag til sikring av skuter/slede på bilhenger med en anordning som er festet til tilhengeren i front som skuter/slede er festet i. Jekkestropp brukes for å feste skuter/slede bak. En annen løsning er jekkestropp foran og bak for å feste skuteren/sleden til hengeren. Husk å feste jekkestroppene på et solid sted på skuter/slede slik at en unngår skade under transport. «Superclamp» er et produkt som kan brukes til å feste snøskuteren. Det består av fast innfesting av snøskuteren til dørken på henger foran og bak. Produktet brukes av en del hjelpekorps.

Informasjon Be kursdeltakerne kle seg godt til utetimene slik at de ikke fryser da det blir mye «stillearbeid». Transport av passasjer gjelder her generell transport av personell. Transport av pasienter omtales i tema 3.3 om transport av liggende pasient. Nødprosedyrer  Gi kursdeltakerne tips om hva som er kjekt å ha med seg til nødreparasjon (solid tape, ståltråd, strips, diverse skruer og muttere, ekstra startsnor etc.)  Informasjonen om skred og snøhule generelt bør være kort og enkelt. Ikke gå i detaljer på dette. Ved avslutningen av temaet tar du en samtale med hver enkelt elev og sammen vurderer om han/hun har nådd målet for temaet.

Aktivitet 

Øving med snøskuter ute i felt

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 36 – 42

Kursmateriell    

Deltakerhefte side 26 – 29 Snøskuter og slede Tau for snørekjøring Bremse- og slepetau

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

2.5

Kjøring på og kryssing av veg*

Varighet 15 minutter. Teorien flettes inn i tema 2.2.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kjenne til faremomentene ved kryssing av og kjøring på veg

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Demonstrasjon og praktisk trening ute i felt med og uten passasjer, last og slede.

Kursinnhold 

Kjøring på og kryssing av veg

Kjøring på og kryssing av veg Hovedelementene i dette tema er å få deltakerne til å  kjenne risikomomenter ved å krysse veg eller jernbanespor  kjenne til faremomentene ved kjøring på veg med og uten tilhengerslede under forskjellige føreforhold, og kunne gjøre rede for begrensninger i beltemotorsykkelens bremse- og styringsegenskaper ved kjøring på hardt snø- og isføre  gjøre rede for hvilke vurderinger som må foretas i forhold til annen trafikk, særlig med hensyn til hastighet, sikt og synbarhet  kjenne til faremomentene ved kjøring med tilhengerslede på veg og kunne gjøre rede for hvilke momenter som påvirker sledens fare for velt og skrens.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Aktivitet 

Øving på snøskuter ute i felt

Kursmateriell  

Deltakerhefte side 30 – 31 Snøskuter og slede

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3 Bruk av snøskuter i Røde Kors

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3.1

Holdninger og Røde Kors-rollen

Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  ha reflektert over egne holdninger sett i lys av Røde Kors sitt verdigrunnlag  forstå betydningen av å opptre i henhold til Røde Kors verdigrunnlag og prinsipper

Undervisningsform Teori. Drøfting i plenum

Kursinnhold 

Holdninger og Røde Kors-rollen

Holdninger og Røde Kors-rollen 43

En snøskuterfører i Røde Kors tjeneste skal alltid bruke Røde Kors refleksvest og godkjent hjelm for å synliggjøre at han/hun er i Røde Kors tjeneste.

Viktig å være bevisst sine egne holdninger!

I tjeneste for Røde Kors representerer vi noe mer enn oss selv. I møte med pasienter, pårørende og andre mennesker er vi Røde Kors. Da er det ikke våre individuelle verdier Foto: Sven Bruun og holdninger som skal prege oss. Vi er forpliktet på organisasjonens prinsipper, verdigrunnlag og holdninger. Vi er kort sagt en forvalter av Røde Kors sitt omdømme og varemerke. En snøskuterfører i Røde Kors tjeneste skal derfor alltid opptre i samsvar med dette. «Det er ikke du som kjører snøskuteren. Det er Røde Kors!» I oppdrag for Røde Kors møter vi ofte mennesker som har det vanskelig og er i en sårbar situasjon. Det kan være personer som er syk eller skadet, pårørende som savner noen osv. Da er det viktig at vi opptrer på en slik måte at vi skaper tillit og trygghet og at de vi skal hjelpe føler seg godt ivaretatt og trygg på at oppdraget blir utført på best mulig måte – skånsom transport, riktig førstehjelp og god omsorg.

Versjon 1 – desember 2016

Drøft med deltakerne hva de mener er gode og dårlige holdninger hos en snøskuterfører i Røde Kors

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Informasjon Kjennskap til Røde Kors-prinsippene og verdigrunnlaget er vesentlig, men like viktig som å kjenne til prinsippene og verdigrunnlaget er å trene på å forholde seg til dem.

Aktivitet 

Drøfting i plenum

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 43

Kursmateriell 

Deltakerhefte side 32

Litteratur    

Røde Kors-prinsippene Frivillighetsplakaten Vedtak og orientering av varig verdi (VOVV) Lover for Røde Kors

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3.2

Planlegging av tur ved ulike oppdrag

Varighet 90 minutter Om lag 45 minutter teori og resten gruppeoppgaver

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  ha fått forståelse for hvordan og hvorfor man bør planlegge en sikker trasé når man skal ut å kjøre med snøskuter  kunne løse Røde Kors-oppdrag med snøskuter på en sikker, hensiktsmessig og effektiv måte

Se skjema for læringsmålene

Undervisningsform Felles teoretisk gjennomgang med planlegging av et snøskuteroppdrag.

etterfølgende

gruppeoppgaver

Kursinnhold   

Vurderingsevne Planlegging av tur og valg av trasé Dag- og nattkjøring, dårlig vær

Vurderingsevne 44 ab

Forutsetningen for god planlegging er evnen til å ta riktige valg med utgangspunkt i ulike alternativer. Da må en ha kjennskap til fordelene og ulempene ved de ulike alternativene. Hvor gode er vi til å gjøre de riktige valgene? Hvilke muligheter og kompetanse har vi til å  velge riktig trasé?  vurdere skredfaren?  vurdere framkommelighet?  vurdere returtransport?  vurdere tidsbruk – haster/ikke haster?  vurdere alternative ruter?

Versjon 1 – desember 2016

Drøft med deltakerne!

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Planlegging av tur og valg av trasé Ved planlegging av tur er det viktig at du vet noe om terrenget du skal kjøre i. Ta hensyn til myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær oppmerksom på snøbroer, skredfare og spesielle vær- og føreforhold. Ta også hensyn til dyrelivet. Ikke kjør i hellinger og i bunnen av hellinger med mye snø.

45 ab

For å få flyt i kjøringen er valg av trasé viktig. Bruk derfor noen minutter ekstra til å studere kartet nøye før du starter på oppdraget. Finn Foto: Sven Bruun ruter som ser enkle ut å forsere. Den korteste veien er ikke alltid den raskeste eller beste. Kjør sikkert og ikke over evne. Ha selvinnsikt og kjenn din egen begrensning. Med tanke på skredfare er det viktig å gjøre fortløpende vurdering av hva som er den beste traseen.

Bevisstgjør deltakerne til å kjøre etter evne.

Se vedlegg om snøskred. Se også skredkortene

Dag- og nattkjøring, dårlig vær 45 c

Tenk egen sikkerhet og vær trygg på hvor du er og hvilket terreng du ferdes i. Gå om nødvendig av snøskuteren og inspiser terrenget du skal inn i. På denne måten kan du være sikker på ikke å havne utfor skrenter eller opp i store snøfonner. Dette kan ta tid og er slitsomt.

Aktivitet  

Drøfting og dialog Gruppeoppgaver – planlegging av et snøskuteroppdrag

Versjon 1 – desember 2016

Se også vedleggene om snøhule og snøskred.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 44 – 45

Kursmateriell    

Deltakerhefte side 33 – 34 Snøhule – se vedlegg Snøskred – se vedlegg Skredkortene (elektronisk)

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3.3

Transport av liggende pasient

Varighet 90 minutter.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  ha kjennskap til hvordan og hvorfor man sikrer og transporterer liggende pasient på slede og i pulk  kunne transportere liggende pasient på slede og i pulk på en trygg og sikker måte etter pasientens tilstand og kunne ivareta pasienten under transporten

Undervisningsform Teori, demonstrasjon og praktisk trening ute i felt der deltakerne kjører etter instruktør som velger rute samt få erfare selv å være pasient. Den teoretiske gjennomgangen før praktisk trening ute kan også gjøres inne.

Kursinnhold   

Generelt om transport av liggende pasient Transport av liggende pasient på slede Transport av liggende pasient i pulk

Generelt om transport av liggende pasient 46 abc

Med tanke på pasienttransport bør du sørge for  stabilisering av skade og sykdom før transporten iverksettes  planlegge sikkert veivalg for transport basert på pasientens skade og tilstand slik at skaden eller tilstanden ikke blir forverret under transporten Det er viktig at sikkerheten blir ivaretatt både for pasient og mannskaper under transporten. Det er lett å bli ivrig i situasjoner hvor en syk eller skadet person skal transporteres ut. Fokuset kan da lett gå fra sikkerhet til hurtighet. Alle involverte i transporten må ta et personlig ansvar for å ivareta sikkerheten både for seg selv, pasienten og de andre. Ved transport av pasient må en sikre seg mulighet til å observere pasientens tilstand og endring av denne underveis. Kontinuerlig observasjon av pasienten under hele transporten er derfor viktig. Jo mer alvorlig tilstand pasienten har, jo viktigere er det å observere.

Versjon 1 – desember 2016

Se skjema for læringsmålene

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Transport av en syk eller skadet person skal være så skånsom som mulig og etter pasientens tilstand og behov. Ha fokus på pasientens temperatur og ivareta denne under hele transporten (f.eks. bruke pasientpose, fjellduk etc.). Ved særlig vanskelige værforhold og lang transport kan det være nødvendig med mer aktive tiltak for å forebygge nedkjøling. Ved pasienttransport er det pasienten som er i fokus! Det er ikke nødvendigvis ubehagelig å bli transportert på slede eller i pulk, men situasjonen med sykdom og/eller skade kan gjøre pasienten urolig og engstelig og han/hun kan føle ubehag. Transporten skal derfor være så kort som mulig og begrenses til det helt nødvendigste. Alternative transportmidler skal alltid vurderes. Pasienten skal transporteres til nærmeste offentlig vei for eventuell videre transport med annet transportmiddel. Det er vanskelig å justere pasientens leie under selve transporten. Bruk derfor god nok tid til å leie pasienten stødig, trygt og behagelig før transporten starter. Da slipper du kanskje å stanse underveis. Pasienter bør ligge på fast, men behagelig underlag. Skumgummimadrasser er enkelt å bruke og kan være egnet, men det finnes mange andre løsninger som kan være bedre, som for eksempel ulike typer båremadrasser, vakuummadrasser etc. Av det materiellet som er tilgjengelig velger en det som er best for pasienten. Backboard og andre «harde løsninger» bør ikke brukes for transport, så sant ikke tilstanden krever det, men da bare på enkle fraktoppdrag over korte avstander. Backboard er ikke et transportmiddel, bare et forflyttingsmiddel! Skumgummimadrass er et nyttig hjelpemiddel i en pulk. Under madrassen kan man da lagre utstyr som truger, pulkdrag, backboard etc. Ved transport av liggende pasient bør hodeenden være lengst unna snøskuteren for å skjerme hodet best mulig ved en eventuell bråstopp ved påkjørsel av stein eller noe. Dersom ledsager står bakerst på sleden er det best at også pasientens hode er der. Dessuten er det ønskelig å komme litt vekk fra motorlyd og eksos. Husk at pasienter med endret bevissthet skal legges i sideleie under transport. Ved fare for skader på hode, nakke, rygg og bekken skal traumesideleie benyttes under transport. Hvordan pasienten skal transporteres bør vurderes i hvert enkelt tilfelle. Pasientens tilstand, sikkerhet, overvåking, komfort og terrenget det skal transporteres i bør legges til grunn for en slik vurdering. Videre bør en ta hensyn til førstehjelpsutstyret som brukes og hvordan dette passer best oppi pulken og brukes til beste for pasienten.

Versjon 1 – desember 2016

Se VFØR om traumesideleie

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Noen nyttige spørsmål å stille seg:  Hvordan er hodet best mulig skjermet ved velt av slede eller pulk?  Dersom det blir behov for å evakuere pasienten bort fra snøskuteren – Hvordan gjøres dette enklest?  Hvilke muligheter har man for å overvåke pasienten under transport?  Dersom sleden ikke er horisontal – er det mest behagelig å ligge med overkroppen hevet?  Hvordan er terrenget? Skal det kjøres mye i bakker?  Er hodet utsatt for sprut og snø fra snøskuteren?  Kan/ønsker pasienten å se litt under transporten? Det bør øves grundig på bruk av pulk og leie av pasient slik at man slipper å «prøve og feile» i et reelt oppdrag. Det er ikke stor forskjell på transport av pasient i pulk eller på slede annet enn plassen. I pulk er det ikke plass til ledsager, men på sleden kan ledsager følge med på sleden sammen med pasienten. Ved transport på slede eller i pulk bør pasienten festes til sleden/pulken med stropper.

Transport av liggende pasient på slede Det finnes flere løsninger for transport på slede. Noen har pulk festet til slede og andre har madrasser rett på sleden. 47 Det anbefales å bruke pulk på sleden hvis sleden ikke er konstruert for pasienttransport. Pasienten rett på sleden er en nødløsning. Hvis pulken brukes sammen med sleden, skal den være stroppet fast på sleden. Stroppingen må være slik at pasienten raskt kan frigjøres dersom snøskuteren skulle gå gjennom ei råk eller begynne å brenne (det kan skje). Kniv lett tilgjengelig vil alltid være lurt.

Foto: Christian André Mortensen

På sleden kan pasientens posisjon justeres til den ene eller andre siden etter behov. Prøv å gi best mulig plass til ledsager med hensyn til å følge med pasienten. Ledsager bør kunne ha øyekontakt med pasienten til enhver tid. I mørket kan ledsager bruke hodelykt for å tilkalle oppmerksomhet fra fører. Kommunikasjon i hjelm er også veldig bra for å påkalle oppmerksomheten.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Transport av liggende pasient i pulk 48

Det finnes forskjellige pulker for pasienttransport. Hva en velger er avhengig av det enkelte behovet. En pulk plassert oppå en slede kan være en god løsning. Pulken kan tas av og bringes frem til pasient i ulendt terreng. Pulk rett på snøen gir lite eller ingen plass til ledsager. Ledsageren må da sitte på selve snøskuteren og har dermed mindre kontakt med og kontroll på pasientens tilstand til enhver tid. Pasienten må da informeres om å gi signal ved behov for stopp med f.eks. en ledig hånd i været eller lyssignal med hodelykt etc. Ledsager bør da se bakover mot pasienten under hele transporten og snøskuteren må stoppe på signal.

Foto: Christian André Mortensen

Tenk også andre alternative transportmidler. Informasjon I dette temaet må deltakerne få erfare å kjøre med liggende pasient på slede og i pulk samt selv ha prøvd å være liggende pasient under transport. Erfaring i selv å ha ligget i slede og pulk under transport gir forståelse for viktigheten med skånsom transport. I gjennomgangen av temaet bør du vise hvordan man sikrer/surrer pasienten på slede og i pulk, bl.a. med tanke på sikkerheten.

Aktivitet 

Demonstrasjon og øving på snøskuter ute i felt under veiledning

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 46 – 48

Kursmateriell  

Deltakerhefte side 35 – 37 Snøskuter, slede og pulk med tilhørende utstyr

Litteratur 

Videregående førstehjelp (VFØR)

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3.4

Bruk av snøskuter i søk

Varighet 3 timer, hvor ca. 45 minutter teori.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne  kunne bruke snøskuteren i søk og redning på en effektiv og trygg måte i ulike vær- og føreforhold

Undervisningsform Demonstrasjon og praktisk trening ute i felt.

Kursinnhold 

Ettersøkning med snøskuter

Ettersøkning med snøskuter 49 ab

Ved ettersøkning brukes snøskuteren til materiell- og mannskapstransport (se tema 2.3) samt å kjøre søk fra hytte til hytte og tilhørende skiløyper som er aktuelt i området hvor ettersøkningen foregår. Utfordringen for snøskuterførere i denne type oppdrag er at de samtidig som de må følge med på snøskuteren og terrenget de kjører i også skal se etter det de søker etter. Det anbefales derfor å være to på snøskuteren ved slike oppdrag. Da kan snøskuterføreren konsentrere seg om kjøringen og den som sitter bak bruker blikket til å lete. Ved søk med snøskuter bør en kjøre side om side, stoppe ofte og lytte, lese terrenget godt, velge riktig veivalg og ved behov transportere ut mannskaper til søk. Ved dårlig vær kjører man på rekke, men dette avhenger litt av terrenget man søker i. Av hensyn til sikkerheten bør det ved søk være minst to snøskutere sammen, ofte flere snøskutere i samme spor hvis været er dårlig. Dermed er det ett eller flere seter ledig hvis det skulle bli problemer med en snøskuter.

Versjon 1 – desember 2016

Se skjema for læringsmålene

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Anvendelse av snøskuteren ved søk Søk med snøskuter følger de samme prinsipper som ved vanlig søk med bl.a. oversikt over områder som er gjennomsøkt. Primære oppdrag for snøskuter i forbindelse med søk vil være støtte til lag, ledelinjesøk, søk etter naturlig veivalg og punktsøk. Støtte til lag kan være uttransport av mannskaper, snørekjøring og støtte til å undersøke punkter av interesse i teigen. Snøskuteren med fører kan da med fordel avgis til lagleder slik at han/hun kan disponere ressursene best mulig. Ledelinjesøk og søk etter naturlig veivalg vil være å følge naturlige ruter som den savnede kan ha tatt. En snøskuter vil kunne søke av skispor og løypenett effektivt. Det er viktig at snøskuterføreren avpasser farten slik at han får med seg spor eller lignende som går av fra planlagt trase. Naturlig veivalg og ledelinjesøk vil som regel også ha punkter av interesse. Snøskuteren kan effektivt ta seg fram til disse for å undersøke (punktsøk). Vind og snøfall kan komplisere jobben for søk med snøskuter. Spor kan snø eller blåse igjen. Avpassing av fart og taktisk tankegang vil derfor være avgjørende for hvor godt snøskuteren blir benyttet som ressurs i søket. Ved slike oppdrag er det viktig å ha med seg godt med proviant og nødvendig utstyr (bl.a. ski og staver eller truger) slik at en kan klare seg en stund ute i området. I dårlig sikt bør hver snøskuter også ha med GPS med sporlogg. Husk at personlig sikkerhetsutstyr skal transporteres på egen snøskuter!

Informasjon Husk å bruke kart, kompass og GPS ved forflytting rundt om i teig. Oppgi kartreferanse på de stedene hvor det skal trenes på momenter. Informer om spesielle farer ved myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær også oppmerksom på snøbroer, skredfare, spesielle vær- og føreforhold og dyreliv. Få kursdeltakerne hele tiden til å tenke sikkerhet! Finn en kjøreløype i egnet terreng. Tren lagvis med snøskuterne sammen. 1 – 2 kursdeltakere på hver snøskuter.

Aktivitet  

Demonstrasjon og øving på snøskuter ute i felt Enkle praktiske øvelser i typiske «snøskuteroppdrag».

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 49 – 50

Kursmateriell  

Deltakerhefte side 38 – 39 Snøskuter

Versjon 1 – desember 2016

Se listen over personlig utstyr på side 10.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

3.5

Bruk av GPS på snøskuter

Varighet 15 minutter.

Mål Etter gjennomført opplæring skal deltakerne kunne  orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS sammen med bruk av snøskuter

Undervisningsform En kort teoretisk gjennomgang før praktisk trening på snøskuter ute i felt. Hvis deltakerne har lært å bruke GPS tidligere og «kan GPS» så kan dette temaet betraktes som en kort repetisjon med fokus på det som er spesielt med å bruke GPS på snøskuter. Den teoretiske gjennomgangen kan gjerne gjøres sammen med den praktiske treningen ute og flettes inn der det føles naturlig. Deltakerne navigerer på rundgang.

Kursinnhold 

Bruk av kart, kompass og GPS

Bruk av kart, kompass og GPS på snøskuter Kartet Kartet er et «oversiktsbilde» av terrenget tatt rett ovenfra og forminsket. 51

Målestokken viser hvor mye kartet er forminsket. 1:50000. (1cm på kartet er 500 meter i terrenget) Høydekurver viser hvordan landskapet er formet og synes som brune streker og sirkler på kartet. Jo brattere det er, jo tettere er strekene. Ekvidistansen forteller deg noe om den loddrette avstanden mellom høydekurvene.

Versjon 1 – desember 2016

Se skjema for læringsmålene

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kartreferanse er en tallangivelse av en geografisk posisjon etter et rutenett på kartet. Tallene kan legges inn i en datamaskin med digitalt kart, en GPS eller avmerkes på et papirkart. En slik tallmessig beskrivelse av en geografisk posisjon er velegnet til å formidle posisjonen over data, telefon eller radiosamband.

Bruk av kart og kompass

Start med å orientere kartet Hold kartet slik at det stemmer overens med terrenget! Da skal nord på kartet peke mot nord på kompasset. Finn så ut på kartet hvor du er. Å gå etter kompass 1. Finn ut hvor du er på kartet (A) og hvor du skal (B) 2. Legg kanten av kompasset slik at den går i en rett linje fra der du er til dit du skal. Vær nøye! Marsjretningspila må peke den veien du skal. (ikke bry deg om kompassnåla) B A 3. Vri kompasshuset slik at kompasshusets nordpil peker nordover og oppover og at nordlinjene i kompasshuset blir parallelle med kartets nordlinjer (meridianer). 4. Ta kompasset vekk fra kartet. Hold det vannrett i hånden. Snu deg og kompasset slik at kompassnåla ligger inne i kompasshusets nordpil. Pass på at den røde delen av kompassnåla peker mot N-merket inne i kompasshuset (nord-retningen). Marsjretningspila peker nå i den retningen du skal gå.

GPS Lær deg god bruk av kart og kompass før du tar i bruk GPS. GPS (Global Positioning System) er et fint verktøy sammen med kartet. www.garmin.no gir deg mer informasjon.

Tenk generelt ved undervisning i GPS da det finnes mange typer GPS.

Uttak av 14-sifret UTM kartreferanse ble gjennomgått i kurset «Kvalifisert søk og redning» så dette skal være kjent. På dette kurset skal GPS-en brukes i forbindelse med snøskuterkjøring til å ta seg fram til målet. Bruk de verktøyene GPS-en har (kartet, kompasset etc.). Rekalkuler underveis. Kjøre på spor (sporlogg – spor kan være kjørt opp på forhånd og legges inn på GPS-ene til deltakerne). GPS-en må kunne brukes opp mot vanlig kart. Ved navigering er det viktig å sette seg mål langt fram så vi unngår å stoppe hele tiden for å ta ut ny kurs (dette brukes det mye unødvendig tid på). Dette gjelder spesielt ved navigering med kart.

Versjon 1 – desember 2016

Det er utarbeidet et eget kurs i bruk av kart, kompass og GPS

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Informasjon Informer om spesielle farer ved myrer, åpne vann, innløp og utløp til elver og bekker etc. Vær også oppmerksom på snøbroer, skredfare, spesielle vær- og føreforhold og dyreliv. Få kursdeltakerne hele tiden til å tenke sikkerhet! Finn en kjøreløype i egnet terreng. Tren lagvis med snøskuterne sammen. 1 – 2 kursdeltakere på hver snøskuter. Fokuset i dette temaet er bruk av kart, kompass og GPS sammen med snøskuter. Grunnleggende kunnskap om kart, kompass og GPS skal deltakerne kunne fra før. Det er derfor ikke satt av tid til å lære om dette i denne leksjonen. Det er utarbeidet et eget kurs i bruk av kart, kompass og GPS i Røde Kors.

Aktivitet 

Praktisk trening på bruk av kart, kompass og GPS sammen med snøskuter

AudioVisuelt 

PowerPoint lysark 51 – 53

Kursmateriell   

Deltakerhefte side 40 – 41 Aktuelle brosjyrer om fjellvett vinter og ferdsel i vinterfjellet Garmin learning 1 og 2 (bestilles gjennom www.garmin.no)

Litteratur

 

   

Med kart og kompass i naturen v/Lars Monsen Utdanningsprogrammet «Kart-Kompass-GPS», Røde Kors Grunnleggende opplæring søk og redning (GSOR), Røde Kors www.orientering.no www.turistforeningen.no www.garmin.no

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

4 Avsluttende opplæring

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

4.1

Avsluttende øvelser og utsjekk

Varighet Totalt 5 timer som kan fordeles slik:  15 minutter til generelt  4 timer til forberedelser, gjennomføring og etterfølgende veiledersamtale  45 minutter til gjennomgang av øvelsen Oppgitt tid er absolutt minimum og vil være avhengig av antall deltakere og lokale forhold. Bruk gjerne lenger tid hvis mulig! Mål Etter gjennomførte øvelser skal deltakerne  kunne behersker de viktigste momentene som er gjennomgått i kurset og blitt sjekket ut på dette  ha gjennomført selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder planlegging og valg av sikre ruter tilpasset miljøet og naturen Målene som skal vurderes for å bestå kurset står beskrevet i utsjekkskjema som veileder benytter til utsjekken.

Undervisningsform Generell info og informasjon om selve øvelsene tas ute i felt i forkant av øvelsene. Etterfølgende gjennomgang av øvelsene tas inne i grupper og i plenum. Kjøringen bør være sammenhengende i lengre perioder, for eksempel minst 45 minutter hver gang, slik at deltakerne får erfare at de er slitne. Sørg for at deltakerne under kjøringen på egen hånd får prøve ut de ulike temaene fra kurset. I den selvstendige sammenhengende kjøringen skal deltakerne kunne utføre grunnleggende førstehjelp. Det forutsettes at de kan dette fra før. Den praktiske utsjekken gjøres i forbindelse med øvelsene. Det er derfor viktig å observere hver enkelt deltaker under øvelsene!

Kursinnhold    

Generelt om avsluttende øvelse Gjennomføring av avsluttende øvelse Praktisk utsjekk av deltakerne Gjennomgang av avsluttende øvelse barmark

Versjon 1 – desember 2016

Se utsjekkskjema!

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Generelt om avsluttende øvelser Øvelsesbestemmelser og forberedelser Hensikten med øvingsbestemmelser er å sikre at deltakerne får størst mulig utbytte av øvelsen. Dette oppnår vi best gjennom retningslinjer og forutsetninger for innsats i spillet. Alle må gjøres kjent med disse før øvelsen starter. Bestemmelsene skal dekke rammer for kommunikasjon, tidsbruk, sikkerhet, markørspill og prosedyre ved uønskede hendelser. Egeninnsats og innlevelse Hvor stort utbytte deltakerne får av øvelsen er avhengig av hvor stor egeninnsats og innlevelse de legger i spillet. Realistiske øvelser og god øvelsesledelse kan ikke kompensere for manglende egeninnsats og innlevelse fra deltakernes side. Deltakerne må gjøres oppmerksom på ansvar for egen læring. Kursholdernes oppgave er å legge til rette for best mulig læring og læringsmiljø. Resten er opp til deltakerne å løse. For at den enkelte skal få mest mulig utbytte av øvelsen er det viktig at deltakerne forstår øvingsbestemmelsene og viktigheten av egeninnsats og innlevelse i øvelsen.

Gjennomføring av avsluttende øvelser Øvelsen går ut på at deltakerne som Røde Kors-mannskaper skal gjennomføre et transportoppdrag med snøskuter. De skal selvstendig planlegge og gjennomføre oppdraget. I planleggingen av oppdraget inngår også kartstudie, vurdering av behov for ekstra drivstoff, mat, meldelinjer etc.:  

PIKSIB 1 – 4 oppdrag som inneholder alle elementer fra kurset, herunder  Kartstudie, planlegging av trase  Bruk av kart, kompass, GPS  Opplasting av nødvendig utstyr  Gjennomføring av oppdrag etter planlagt rute på kart  Iverksetting av fornuftige alternative planer når det trengs  Sikkerhetsfokus (skred, vann, vær, mørke, tilstand hos og kapasitet på lagsmedlemmer etc.)  Punktsøk  Transport av pasient  Snørekjøring  Materielltransport  Ledelinjesøk  Evaluering av oppdrag (gjerne lagvis etter hvert utført oppdrag/deloppdrag)

Versjon 1 – desember 2016

Om PIKSIB: Se LSOR-kurset, tema 1.1

Øvelse 5 i øvingsplanen til KSOR-kurset kan brukes.

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Praktisk utsjekk av deltakerne Den praktiske utsjekken gjøres i forbindelse med de avsluttende øvelsene. Utsjekken består i at kandidaten får i oppdrag å kjøre fra A til B. Kandidaten skal på selvstendig grunnlag planlegge ruten, forklare vei og veivalg samt begrunne sine valg. Hvis sensor stiller spørsmål som for eksempel «Hvorfor gjorde du dette?» eller «Hvorfor valgte du den veien?» etter at kjøringen er avsluttet, så skal kandidaten kunne begrunne dette. Til utsjekken brukes et utsjekk-skjema som er laget til kurset. Det tar utgangspunkt i delmålene i kurset og har følgende sjekkpunkter:

1. Sikkerhet Sikkerhet ved bruk av snøskuter 2. Kjøring i variert terreng a. Forstår veltefaren i ulendt terreng og løssnø, med og uten passasjer, slede pg last b. Behersker kjøring i variert terrengog føreforhold c. Behersker kjøring tilpasset andre brukere av naturen, dyreliv, natur og miljø, herunder lokale restriksjoner d. Behersker kjøring med passasjer og med opplastet slede e. Kjenner faremomentene ved kryssing av og kjøring på veg 3. Bruk av snøskuter i Røde Kors a. Har reflektert over egne holdninger og forstår betydningen av å opptre i henhold til Røde Kors verdigrunnlag og prinsipper b. Har forståelse for god planlegging og kan utføre Røde Korsoppdrag på en sikker, hensiktsmessig og effektiv måte c. Har kjennskap til hvordan og hvorfor man sikrer og transporterer liggende pasient på slede og i pulk d. Kan bruke snøskuteren ved ulike søkemetoder på en effektiv og trygg måte i ulike vær- og føreforhold e. Kan orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS ved bruk av snøskuter 4. Avsluttende opplæring a. Behersker de viktigste momentene som er gjennomgått i snøskuterkurset b. Kan gjennomføre selvstendig sammenhengende kjøring med og uten last, herunder planlegge og velge sikre ruter tilpasset miljøet og naturen

Alle sjekkpunktene i skjemaet må være tilfredsstillende gjennomført for å kunne bestå utsjekken. Det er kun de som består utsjekken som får godkjent kurset og får utdelt kursbevis.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Oppsummering av avsluttende øvelser Gruppevis gjennomgang Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen. Det skal fokuseres på erfaringer som er relevante for hele kurset. Gruppene starter med å oppsummere sine erfaringer gruppevis. Det er en fordel at hver gruppe har valgt en som skal uttale seg på vegne av gruppen før gjennomgangen starter. Sørg for at alle grupper får komme med sin tilbakemelding. Felles diskusjon (generalisering) Hensikten er å belyse de viktigste erfaringene fra øvelsen og dele disse med alle på kurset. Det bør fokuseres på erfaringer som er relevante for kurset. Alle deltakere gis mulighet til å komme med innspill. Øvingsleder fungerer som ordstyrer.

Tilbakemelding fra veiledere og øvelsesledelse Øvelsesledelsen oppsummerer hovedmomentene og runder av. Ved behov vil veiledere fylle ut med egne observasjoner og kommentarer dersom viktige momenter er utelatt. Tilbakemeldingen gitt her er avgjørende for hvordan deltakerne opplever øvelsen (og hele kurset) og må være konkret, relevant, være på et faglig høyt nivå og skal ikke omhandle adferd til enkeltpersoner. Det er én person som er ansvarlig for tilbakemeldingen (for eksempel øvelsesleder). Tilbakemeldinger fra veiledere og stab må avtales på forhånd. Det er viktig av øvelsesledelsen avslutter med noen motiverende ord som stimulerer til videre utdanning innen søk og redning. Målet med gjennomgangen til slutt er at deltakerne skal forstå hovedtrekkene i det som har skjedd under øvelsen og få tilbakemelding på egen og andres innsats.

Informasjon I de avsluttende øvelsene er det den enkelte deltaker som snøskuterfører som skal vurderes og om han/hun er kvalifisert il å være snøskuterfører i Røde Kors. Her brukes utsjekkskjemaet. Deltakerne utfordres til å navigere korrekt i forhold til skredfare, fastkjøring, veltefare og transport av last og passasjer samt orientere seg ved hjelp av kart, kompass og GPS. Hensikten med avsluttende opplæring er å sammenfatte det som tidligere er lært i kurset og videreutvikle dette. Bruk gjerne vinterøvelser fra øvingsplanene i SOR-kursene og tilpass disse ved behov.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Aktivitet 

Avsluttende øvelser med utsjekk

Kursmateriell    

Deltakerhefte side 42 – 45 Snøskuter Utsjekkskjema Notatark over læringsmomenter for instruktøren

Litteratur 

Øvingsplan KSOR vinter

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

4.2

Veiledersamtaler

Varighet 10 – 15 minutter per deltaker. Samlet tid til dette kan variere noe, avhengig av antall deltakere.

Mål Etter gjennomført veiledersamtale skal deltakerne  har fått tilbakemelding på egen innsats under kurset og øvelsene  ha fått tips om hvordan de kan videreutvikle seg som snøskuterførere i Røde Kors

Undervisningsform Avsluttende opplæring der det som tidligere er lært i kurset sammenfattes og videreutvikles. Kjøringen skal være sammenhengende i lengre perioder, minst 45 minutter hver gang, slik at deltakerne får erfare at de er slitne. Sørg for at deltakerne under kjøringen på egen hånd får prøve ut de ulike temaene fra kurset. I den selvstendige sammenhengende kjøringen skal deltakerne kunne utføre grunnleggende førstehjelp. Det forutsettes at de kan dette fra før. Den praktiske utsjekken avsluttes med en kort individuell veiledersamtale.

Kursinnhold 

Individuell veiledersamtale

Individuell veiledersamtale Umiddelbart etter kjøringen tar instruktøren en kort samtale med deltakeren og gir muntlig tilbakemelding om kjøringen og om hva som var bra og mindre bra og om deltakeren har bestått eller ikke. Under denne samtalen kan deltakeren få spørsmål som må begrunnes. Deltakeren får også mulighet til å komme med sin egen vurdering av snøskuterkjøringen. Tilbakemeldingen skal kun basere seg på observert adferd på kurset og under de avsluttende øvelsene.

Versjon 1 – desember 2016

Se skjema for læringsmålene

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Enkelte kursdeltakere må kanskje tipses og gis råd om hvordan de skal komme videre. Disse må bygges opp og gis ros slik at det potensialet de sitter inne med blir realisert. Andre må kanskje «jekkes ned» og få en nøktern tilbakemelding på dette så de ikke overvurderer egne evner når de returnerer til eget hjelpekorps. Dette er en krevende og følsom avveining som ilegger veilederne et stort ansvar og kan for enkelte oppleves som ubehagelig og vanskelig. Legg vekt på dine observasjoner under kurset og hvordan du har opplevd personen som mannskap og som medmenneske. Husk at tilbakemeldingen som gis til deltakerne, samt tema som kommer opp under samtalen er fortrolige! Veiledersamtalen skal ta utgangspunkt i utsjekkskjema.

Tips til samtalen Her er noen typiske spørsmål som kan benyttes i samtalen:  Hva forventet du før kurset startet?  Hva skulle du selv gjøre for at disse forventningene skulle bli innfridd?  Hvordan fulgte du opp dette?  Har forventningene dine til kurset blitt innfridd? Savner du noe? I tilfelle hva?  Hva har du lært mest av på dette kurset? (en bevisstgjøring)  Hva kan du bruke dette til? (overførbar læring) Individuell vurdering av deltakerne  Deltakerne får vite om de har bestått kurset eller ikke Ikke opplys om «ikke bestått» i offentlig rom.  Evalueringen som gis må begrunnes skriftlig (bruk utsjekkskjema)  Den muntlige begrunnelsen må samsvare med den skriftlige

Informasjon Under gjennomføring av utsjekken er det viktig at instruktøren er så objektiv som mulig. «Trynetillegg» må ikke forekomme og alle bør behandles så likt som mulig. Hvis det er ressurser nok, anbefales det derfor å være to instruktører som følger kandidaten under hele prøven. Instruktøren plasserer seg slik i forhold til deltakeren slik at han/hun har full oversikt over deltakerens bevegelser under hele kjøringen, men ikke så nær at deltakeren blir forstyrret eller føler det ubehagelig. Da kan det lett føre til prestasjonsangst. Det er en selvfølge at instruktørene er godt erfarne snøskuterførere som har inngående kunnskap om og forståelse for hva som kreves av en god snøskuterfører. Instruktørene må ha kunnskap om snøskuter og snøskuterkjøring generelt utover det som gjennomgås i dette snøskuterkurset.

Versjon 1 – desember 2016

Husk å sette av nok tid til samtale med hver enkelt deltaker etter endt kjøring! Bruk utsjekkskjemaet!

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Aktivitet 

Individuell veiledersamtale

Kursmateriell  

Deltakerhefte side 46 – 47

Utsjekkskjema for instruktøren

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Kursavslutning Varighet 30 minutter.

Mål Etter gjennomført kursavslutning har deltakerne  fått en oppsummering av kurset  fått en følelse av stolthet i det å ha oppfylt kravene til å være en god snøskuterfører i Røde Kors  blitt motivert til å vedlikeholde kunnskapene og være en god ambassadør for gode snøskuterfører i Røde Kors

Undervisningsform Plenum inne. Bord og stoler plasseres for eksempel i hesteskoformasjon.

Kursinnhold    

Oppsummering og utveksling av erfaringer Kursevaluering Utdeling av kursbevis Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset – med fokus på sikkerhet og det å bruke snøskuteren på riktig måte. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset.

Kursevaluering Samle inn kursevalueringsskjemaene (som ble delt ut i begynnelsen av kurset), men sørg for at deltakerne får god nok tid til å svare på alle spørsmålene. Ikke avslutt denne seansen før alle har levert inn sine besvarte evalueringsskjemaer. Husk at besvarelsene er anonyme.

Versjon 1 – desember 2016

KVALIFISERT SNØSKUTERKURS – KURSMANUAL

Utdeling av kursbevis Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført snøskuterkurs. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på. Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne!

Avslutning I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig. Avslutt gjerne med en videosnutt om snøskuterkjøring.

Informasjon Framhev det positive med kurset og prøv å markedsføre det. Vi har hatt en fin helg på fjellet. Ta med deg lærdommen hjem, og kjør trygt og sikkert på veien hjem. Motiver kursdeltakerne til å vedlikeholde kunnskapene, for eksempel ved å lese gjennom deltakerhefte med jevne mellomrom og trene på snøskuterkjøring under kontrollerte forhold. Det er laget et ferdig Excel-ark som kan brukes til registrering av evalueringsskjemaene. Husk å trykke opp nok evalueringsskjemaer før timen starter.

Aktivitet  

Utfylling av evalueringsskjemaet Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne

Kursmateriell  

Evalueringsskjema Kursbevis

Versjon 1 – desember 2016