2 Vannberedskap og lederoppgaver

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • ha forståelse for hva som er nødvendig og fornuftig beredskap, både generelt og ut fra lokale forhold

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum inne

3a Kursinnhold

Vannredningsleders oppgaver Vannberedskap

Vannredningsleders oppgaver

Start undervisningen med gruppeoppgave 1 om vannredningsleders viktigste oppgaver.

Etter felles gjennomgang av gruppeoppgavene i plenum går instruktøren gjennom noen oppgaver en vannredningsleder har i det daglige og under aksjon, gjerne med henvisning til punktene gruppene har kommet fram til.

Deretter trekkes det fram generelle elementer om vannberedskap, bl.a. utarbeidelse av beredskapsplaner og kontroll og vedlike av materiell og kompetanse.

Temaet avsluttes med gruppeoppgave 2 om beredskap.

Gruppeoppgave 1

3b

3c Oppgaver i det daglige

Av oppgaver en vannredningsleder har i det daglige bør følgende nevnes:

Personell • Sørge for at det til enhver tid er tilstrekkelig nok mannskaper som har nødvendig kompetanse i kvalifisert vannredning • Legge til rette for at kompetansen hos mannskapene kan vedlikeholdes ved f.eks. øvelser • Ha oppdaterte lister over mannskaper med kompetanse i kvalifisert vannredning • Kjenne til mannskapenes «egnethet», psykisk og fysisk

Materiell • Ha liste over operativt materiell i vannredning og oversikt over hvor dette finnes • Vedlikeholde og oppdatere materiellet slik at det til enhver tid er operativt

Oppgaver under aksjon

Under aksjon har vannredningsleder bl.a. følgende oppgaver: • Ansvar for klargjøring av utstyr - Båt - Utstyr for strandsøk, eventuelt utstyr for søk • Oppgaver i og i forhold til KO - Være med å utarbeide søksplan - Påse at søket er hensiktsmessig og gjennomførbart - Påse at sikkerheten blir ivaretatt - Påse at mannskapenes kompetanse er tilstrekkelig - Være rådgiver

Oppgavene kan variere i ulike korps og distrikt etter organisering og størrelse, men kompetansen til å utføre nevnte oppgaver skal være den samme.

4

Vannberedskap

Beredskapsplaner

• Utarbeide planer for hjelpekorpsets område (lokale planer): - Ferdige søketeiger (sektorer) - Oppdaterte kjentmannslister - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes lokalt - Liste med oversikt over aktuelle ressurser som finnes i nabokorps - Sikkerhetsplaner • Beredskapen baseres på behov - Behovsanalyse er et viktig element i forhold til HRS, LRS, Helseforetak, kommune - Hva finnes i lokalmiljøet? - Hvem vet om oss? - Dekker vi det vi skal? • Vedlikehold av ressurser - Materiellet er oppdatert til enhver tid - Vedlikehold av kompetanse hos mannskapene - Rekruttering av nye mannskaper til vannredning - Vedlikeholde kompetansen hos mannskaper og hjelpekorps som er i «dvale» (uten aktivitet), f.eks. med jevnlige øvelser

Gruppeoppgave 2

Informasjon

Instruktør skal ha kompetanse «Videregående sjø» (VSJØ) eller tilsvarende. Veileder deltar i undervisningen.

Aktivitet

Gruppeoppgave 1 – vannredeningsleders oppgave ✓ Hver deltaker i gruppa skriver ned fem punkter som er viktig for en vannredningsleder

Tid: 4 minutter ✓ Gruppen diskuterer punktene og blir i fellesskap enige om de fem viktigste oppgavene for en vannredningsleder

Tid: Fem minutter ✓ Punktene skrives på stort akt og henges på veggen ✓ Gruppene presenterer sine fem punkter i plenum hvor alle deltakerne kan kommentere og komme med tilbakemeldinger

Gruppeoppgave 2 – beredskap Ta utgangspunkt i at dere skal starte et nytt hjelpekorps i Lillevik Hva vil dere satse på av beredskap i vannredningssammenheng? ✓ Utstyr ✓ Kompetanse ✓ Framgangsmåte for å avgjøre beredskapsnivå

Tid: 15 minutter.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 3 – 4

Kursmateriell

Deltakerhefte side 10 – 11

3 Søketeknikker & IAMSAR III

Varighet

1 time. (omlag 35 minutter undervisning, 15 minutter gruppearbeid og 10 minutter etterarbeid)

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kjenne til ulike søksmetoder • kunne sette opp søk og avgjøre til hvilken tid vi bruker de forskjellige søketeknikkene • kunne forklare hva IAMSAR III er og hva den brukes til • vite hvordan man kan dokumentere observasjoner, funn og søket som er blitt gjort ved hjelp av GPS

Undervisningsform

Undervisning i plenum, deretter gruppearbeid og etterfølgende etterarbeid og oppsummering.

Kursinnhold

Begrensede faktorer Søketeknikker ved bruk av båt Innføring i IMSAR III

5

Begrensede faktorer

Av begrensede faktorer kan følgende nevnes:

Sikt - Tåke, regn vind/sjø Refleksjoner - Sol, overskyet, lykt Bølgehøyde Sikt i sjø - Alger, forurensing Bunnforhold Motivasjon og konsentrasjon Plass i båt

6

7

8

9

Søketeknikker ved bruk av båt

Ved valg av søkemetoder må det i planleggingen tas hensyn til følgende faktorer:

Dybde Bunnforhold Vær- og strømforhold Sikt og behov for overlapping Posisjon for objekt Tid til disposisjon Personellets erfaring Hvor mye personell og materiell en har til disposisjon

Med de begrensninger faktorene gir kan vi velge mellom de mest anvendte søksmetodene som beskrives under.

Generelt om søketeknikker

• Hovedregel er å søke mot strømmen • Søk ca. 35 – 45 minutter, deretter pause (hvil øynene) • Ha alltid bunnmarkør klar • Merk av funn i kart og GPS • Lag en plan for hvordan området skal avsøkes

Områdesøk

Områder i et sektorsøk • Kartet deles inn i områder - primære områder - sekundære områder - utvidelsesområder • Områdene må være lett å skille ut i felten • Flere små områder er mere motiverende å søke i enn få store • Hjelpekorpsene kan gjerne ha ferdigdefinerte sektorer • Lagleder bestemmer søksmetode i området

MOB-søk

Mobsøk er et typisk søk etter tips fra publikum og «mann over bord». Søket utføres med båt og det søkes i vannoverflaten. Søket krever plass og konsentrasjon, men fordelen er at en kjapt overblikk over et begrenset område.

Eksempel på mobsøk

Parallellsøk

Vi har flere former for parallellsøk. En av formene er også kalt linjesøk, men på grunn av likheten vil det her bli omtalt som parallellsøk. I IAMSAR III avviker teknikken fra metoden vi er kjent med på land.

Egenskaper ved parallellsøk: • En slags manngard for søk på sjøen • Avstanden tilpasses vær og sikt • Krever erfaren båtfører • Magneteffekt mellom båter (?) • Rettes inn etter fløybåt • Faste siktepunkter på land eller kompasskurser • Fordel: Dekker store områder kjapt

10ab

11

12

Eksempel på parallellsøk Paralellsøk med «mangard-metoden»

Metoden som er beskrevet i IAMSAR III er en annen type. Den benyttes av våre større fartøyer. Her er det en fordel med elektronisk navigasjonsutstyr. Med småbåter/åpne båter benytter vi denne metoden. Da blir den enklere.

Diagonalsøk

Diagonalsøk er i prinsippet som parallellsøk, men båtene er plassert i diagonalen. Søket har høyere hastighet enn parallellsøk og kan brukes til forflytning, men krever fint vær og trente mannskaper. Fordelen med søker er overlapping av synsfelt. Diagonalsøk kan gjerne brukes til søk langs land. Eksempel på diagonalsøk

Utvidet kvandrant-søk

Dette søket benyttes til å søke i overflaten innenfor en sektor. Det er en søketeknikk i IAMSAR som dekker gode områder. Det krever elektronisk navigasjonsutstyr. Hvis utstyret har en SAR-modul

så kan en få tegnet inn søketeigen automatisk.

Eksempel påutvidet kvadrantsøk

13

14 Flomålsøk

Flomålsøk er mye brukt og gjøres ofte sammen med et strandsøklag, men det krever stor konsentrasjon. Ved flomålsøk deler lagmedlemmene opp flomålet i synsfelt. Ved bruk av vannkikkert bør den begrenses til helt spesielt interessante områder. Fordelen med flomålsøk er at søket er detaljert. Husk å søke holmer, blåser, garn etc.

Tegning: Vegard Stolpnessæter

Plassering av folk: 1. Båtfører (lagleder) 2. Båt i brytningslinje, utkikk, grunner, samband 3. Brytningslinje 4. Øvre del av flomål

Beveg blikket, sitt behagelig og fast og ta gjerne med ullteppe

Gruppeoppgave 5

15

Innføring i IAMSAR III

IAMSAR (International Aeronautical and Maritime Search And Rescue Manual) er en internasjonal plan for redning til sjøs og skal finnes på alle skip.

Perm 3 (IMSAR III) er for mobile enheter og inneholder redningsplaner, søksmetoder, signalgiving og OSC. All redning til sjøs blir utført etter disse retningslinjer og veiledninger.

Alle hjelpekorps som driver med bør/skal ha denne permen. vannredning

Formål Hovedformålet med de tre bindene Internasjonal luft og sjø SAR-manual er å veilede ulike land i å tilfredsstille deres SAR-behov, og forpliktelsene de aksepterte under the Convention on International Civil Aviation og the International Convention for the Safety of Life at Sea (SOLAS).

IAMSAR III – del 1

Del 1 tar for seg hensikten og den nasjonale og regionale SAR-systemorganisasjonen • SAR-koordinator (SC) – Nasjonalt nivå  i praksis HRS • Search and rescue Mission Coordinator (SMC) – Vakthavende redningsleder ved HRS i Norge – Har overordnet ansvar for redningsinnsatsen • On Scene Coordinator (OSC) – Utnevnes av HRS hvis nødvendig – I praksis første båt på stedet til SMC evt. utnevner en annen – Koordinere alle SAR-ressurser på ulykkesstedet og all SAR innsats – Rapportere jevnlig til SMC/HRS – Kystvakt/redningsskøyte blir ofte utnevnt til OSC – Kan sammenlignes med innsatsleder på land

IAMSAR III – del 2

Del 2 tar for seg det å yte assistanse • Metoder for å melde om nød – Kyststasjon, DSC/INMARSAT • Handle umiddelbart – Hvilke umiddelbare handlinger som skal foretas av skip som mottar nødmelding • Forberedelse om bord – Klargjort utstyr, anbefalt utstyr • Assistanse fra luftfartøy • Søksplanlegging – Søksplaner, søksmønstre, radiokommunikasjon, visuell kommunikasjon • Signalgiving – Person, flagg, lys, røk, fly • Redningsplanlegging – Planer, iverksette, koordinering, kommunikasjon, rapporter • Assistanse av SAR-luftfartøy • Helikopter redning • Redning av maritime ressurser – Behandling av overlevne, mors • Opplæring

IAMSAR III – del 3

Del 3 omhandler On Scene Coordination (OSC) • Utnevnelse av OSC • OSC-oppgaver • Kommunikasjon • Søksområde – Beregning av søksradius og valg av søksmønster (søketeknikk) – Søksmønstre for både skip og fly er beskrevet – Signalgiving

IAMSAR III – del 4

Del 4 tar for seg nødstilfeller om bord • MAYDAY • PANPAN • SECURITE • Måter å varsle på – Radio, EPIRB, ELT • MEDICO – Haukeland universitetssykehus i Norge • Mann over bord

IAMSAR – vedlegg

A: Regulation v/33 International (Convention for SOLAS) B: Search Action Message C: Factors Affecting Observer (Effectiveness) D: Standard format for SITREP E: SAR Briefing and debriefing form

Informasjon

Instruktør er veileder

Aktivitet

Gruppeoppgave 3 – søk etter savnet etter båttur ✓ Tre personer er savnet etter en båttur

Lag en søksplan for to båtlag med primær- og sekundærområde

Ta hensyn til naturlige utvidelsesområder

Kjør med en bestemt strøm og reelle (dagens) værforhold ✓ Besvarelsene gjennomgås lagvis i plenum etterpå Tid: 15 – 20 minutter på selve oppgaven og ca. tre (3) minutter per lag til gjennomgang etterpå.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 5 – 15

Kursmateriell

Deltakerhefte side 12 – 16 Kart (se vedlegg)

Litteratur

IAMSAR III

4 Redningstekniske forhold

Varighet 1 time.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • kunne kjenne til de mest brukte redningstekniske hjelpemidlene og kunne bruke dem • ha kjennskap til og kunne utføre redningsoperasjoner

Undervisningsform

Undervisning i plenum.

Kursinnhold

Maritim VHF Pyroteknisk utstyr Brannslukking Lensing Redning

16

Maritim VHF

Maritim VHF er et internasjonalt system for kortdistansekommunikasjon for skipsfarten på VHF-båndet.

Krever sertifikat på opertør og konsesjon på stasjonen Kanal 16 er nød- og kallekanal  lytteplikt Unntatt nød er max samtalelengde 1 minutt Samtale foregår i arbeidskanaler Kanal 6, 8, 9 og 10 for skip til skip er kommunikasjon Kanal 12 er havnekanal

I Norge styres dette systemet av Telenor Maritim Radio.

Kilde: www.tu.no Ikke gå i dybden på dette, men gi kun en enkel innføring. Dette er ikke et VHF-kurs!

17a

17b

17c

17d

Kystradiostasjonene lytter på fjernstyrte basestasjoner som er utplasserte langs kysten, langs kanaler og vannveier i innlandet og på øyer og oljeinstallasjoner til havs. På grunn av rekkevidde på et mindre antall nautiske mil er kystradiostasjonene vanligvis ikke tilgjengelige med dette systemet på åpent hav. Det er ofte nyttig å kontakte andre skip i nærheten over maritim VHF også på åpent hav. Til dette har radioene vanligvis mulighet for å sende med redusert effekt.

Regelverk

• Alle skipsradiostasjoner skal ha konsesjon • Radioutstyret skal være typegodkjent • Nødkall og nødmeldinger har 1. prioritet • Det finnes 55 internasjonale VH-kanaler

Kanal 16 – nødkanalen

Maritim VHF kanal 16 (156,800 MHz) er den internasjonale nød- og kallekanalen. Det er en simplex kanal der trafikken går på én frekvens. Det er basestasjon for kanal 16 på de fleste basene for kystradiostasjonene.

Ved en nødsituasjon blir trafikken oftest styrt av radiooperatøren ved kystradiostasjonen og det kan settes opp direkte forbindelse til Hovedredningssentralen. Kanalen gir god mulighet for forbindelse mellom alle båter i nærheten av en nødsituasjon, redningsskøyte og andre instanser.

All sending, unntatt nød, skal ikke overstige ett minutt. Alle båter med VHF har lyttevakt på kanal 16.

Prosedyre for oppkall

1) Navnet på kalte stasjon gjentas tre (3) ganger. 2) «Dette er …» 3) Navnet på kallende stasjon gjentas tre (3) ganger 4) Kanalnummer

Eksempel: «Hyme, Hyme Hyme. Dette er Anita, Anita Anita, kanal 16»

All videre trafikk skal foregå på avtalt kanal!

VHF-kanaler

Vi har to typer kanaler – Simplex og Duplex

Simplex er en informasjonskanal som sender informasjon bare i én retning. Eksempler på dette er kringkasting av radio og TV, trådløse mikrofoner etc.

Duplex sender informasjon i begge retninger. Det er egentlig to simplexkanaler som opererer i motsatte retninger samtidig. Telefon er et eksempel på et slikt system. Begge parter kan snakke med og høre hverandre samtidig. Dublex bruker derfor to radiofrekvenser.

18a

18b

Noen kanaler • Kanal 6, 8, 9 og 10 brukes primært til skipkommunikasjon • Kanal 12 er havnekanal • Kanal 13 er loskanal • L2 er lystbåtkanal 2 og brukes til kallekanal

Type trafikk

Vi har tre typer trafikkmeldinger i maritim VHF • Nødmeldinger • Hastemeldinger • Tryggingsmeldinger

Nødsignal

Vi deler et nødsignal i to deler: 1) Nødkalling 2) Nødmelding

Se kanalplan!

19a

Nødkalling Nødkalling består av 1) Nødsignalet MAYDAY gjentas tre ganger 2) «Dette er …» 3) Kallesignal eller anen ID gjentas tre ganger

Nødsignalet er MAYDAY («meidei»). Det brukes når skip og mannskap er i overhengende fare og trenger øyeblikkelig hjelp

Eksempel: «MAYDAY, MAYDAY, MAYDAY, Dette er Anita, Anita, Anita. Kallesignal LA 458»

Nødmelding Nødmelding består av 1) Nødsignalet MAYDAY 2) «Dette er …» 3) Navn én gang og kallesignal én gang 4) Skipets posisjon én gang 5) Hva slags nød én gang 6) Type assistanse som trengs én gang 7) POB (personer om bord) én gang 8) Eventuelt andre opplysninger én gang (f.eks. vær, sikt etc.)

Eksempel: «MAYDAY! Dette er Anita LA 458, posisjon 5 mil vest av Geityngen fyr. Vi har brann i maskinrommet som sprer seg raskt. Trenger assistanse av skip med slukkeutstyr. Vi er fem personer om bord. Det er mye sjø i området».

19b

20a

20b

20c

Kvittering av nødmelding Kystradiostasjon og skip i nærheten kvitterer umiddelbart mottakelse av meldingen. Følgende skal være med:

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

Er man i tvil om man er i nærheten, skal man vente med å kvittere slik at skip som er nærmere kan kvittere først.

Eksempel: «MAYDAY Anita, Anita, Anita! MAYDAY». Dette er Hyme, Hyme, Hyme. Mottatt

Alle som kvitterer på en nødmelding skal så snart som mulig sende følgende opplysninger til skipet i nød:

Navn Posisjon Fart og ETA Rettvisende peiling

Nødtrafikken

All trafikk etter oppkall innledes med MAYDAY én gang.

Andre brukte uttrykk: • SEELONCE MAYDAY / DISTRESS = radiotaushet • PRUDONCE (PRYDANS) = begrenset trafikk tillates • SEELONCE FEENEE (SILANS FINI) = nødtrafikk opphevet

Hastemelding

Hastemelding brukes hvis man har meldinger det haster med, som f.eks. angår sikerheten til skipet, eller en persons sikkerhet. Hastersignalet er PANPAN tre ganger foran kallingen.

Eksempel: «PANPAN PANPAN PANPAN. Mann over bord, grunnstøting, blackout..» osv.

Tryggingsmeldinger

Tryggingstrafikk er meldinger som gjelder trygging av navigeringen eller viktig værvarsel. Tryggingssignalet er SECURITE (sekurité)

Eksempel. «SECURITE. Flytende gjenstander i sjøen, slukket fyrlykt, fartøy i slep..» osv.

21

22 DSC

DSC er forkortelse for Digital Selective Calling) og er en digital form for oppkall. All trafikk foregår på kanal 70. Radioen er programmert med navn og MMSInummer. Enkelte er koblet opp mot GPS og sender posisjon. Ved å trykke på DISTRESS-knapp, sendes det ut en nødmelding. Deretter må en foreta nødkalling og nødmelding på kanal 16.

En mottatt DSC nødmelding skal ALDRIG kvitteres!!!

EPIRB

EPIRB står for Emergency Positioning Indicating Radio Bacon) og er en nødpeilesender som blir aktivert i en nødsituasjon. Senderen finnes i fire typer.

EPIRB-en brukes til å peile inn de som er i nød ved bruk av satelitter og peiling fra fly og helikopter. Noen er utstyrt med GPS som også sender ut posisjon

23

Kilde: www.shiptron.com

SART

SART – en forkortelse for Search And Rescue Transponder – er en radar- transponder som brukes for å lokalisere redningsflåter etc.

Når den aktiveres vil den sende ut signaler som oppfattes av en 3 cm (X-band) radar, og vil angi ved «blips» på skjermen hvor flåten befinner seg.

24a

24b

1 nm 1 – 5 nm 5 nm

Pyroteknisk utstyr

Pyroteknisk utstyr brukes for å påkalle oppmerksomhet i nødstilfeller.

All bruk av slikt utstyr uten at det er NØD er straffbart!

Hvis du observerer nødraket eller håndbluss, meld ifra til kystradiostasjon eller HRS og angi din posisjon og peiling mot observasjon

Nødraketter

Nødrakketter har relativt lang rekkevidde. De skal brenne i minimum tre minutter. Ubrukte nødraketter skal skiftes når de er utgått på dato.

Det benyttes også signalpenner.

24c

Nødbluss

Nødbluss har kort rekkevidde enn nødraketter. De kan bli veldig varm å holde. Ubrukte nødbluss skal skiftes ut når de er utgått på dato. Kilde: baatsans.no

Røyksignal

Røyksignal har kort rekkevidde. De brukes når man ser helikopteret ankomme. Ubrukte røyksignal skal skiftes ut når de er utgått på dato.

Kilde: komet-marine.com

25

26

Brannslukking

Brannteori

Tre ting trengs for at det skal bli brann:

Brennbart materiale Varme Oksygen

Slukking av brann

Angrip alltid en brann med vinden i ryggen. Ved brann i båt bør en få røyken bort fra personene i båten. Jo tidligere slukkingen starter, jo mindre tak får brannen. Fjern brennbare omgivelser som f.eks. andre båter etc.

27 

Kilde: redningsselskapet.no

En del av beredskapen vår er brannorientert. Det er derfor viktig å kjenne til ulike typer slukkeutstyr og hvordan de brukes. Det er opprinnelig brannvesenet som er ansvarlig for brannrelaterte oppdrag. Noen hjelpekorps er en del av brannvestent sin beredskap som støtteaktør.

Det kan være lurt å ha kontakt med lokalt brannvesen, sette seg inn i dere rutiner og gjøre seg kjent med utstyret de bruker. Brannvesenet har god kompetanse på brannslukking og deres kompetanse kan være til god nytte for hjelpekorpset.

Slukkemetoder

Pulverapparater

Pulver kan brukes på de fleste typer branner. Det finnes stort sett i tre typer og i forskjellige størrelser:

A = Treverk B = Væsker C = Gasser (før E)

Pulver egner seg også for elektriske branner. Ulempen er at det medfører en god del etterarbeid.

Ikke gå for detaljert gjennom de ulike slukkemetodene!

CO2

CO2 kan brukes på de fleste typer branner, også for sluking av elektriske branner. Det slukker flammen ved å fordrive oksygen. CO2 fungerer dårlig i friluft. I lukkede rom er det kvelningsfare

Skum

Skum kan brukes på de fleste typer branner. Det er meget egnet til slukking av veskebrann. Skummet spyles bort etterpå.

Vann, vanntåke og brannpumpe (saltvann)

Brannslukking med vann er mest tilgjengelig. Det kan også fåes som handslukkere. Redningsbåter bør ha brannpumpe.

Brann i elektriske anlegg bør helst ikke slukkes med vann, men hvis en ikke har noe annet å slukke med så kan en slukke brannen med ferskvann i anlegg opptil 1000 volt. Brukes saltvann vil det medføre en liten reaksjon.

Hovedregel: Ikke bruk vann!

Strålerør Strålerøret kan stenge og åpne vannet. Det avgir konsentrert stråle eller spray. På gamle typer er det kun stråle. Spray benyttes for å beskytte seg selv

Ulike slukkeutstyr har forskjellige egenskaper. Det anbefales at vi har skum eller vanntåke, på større fartøyer også brannpumpe.

Lensing

Få oversikt over lekasjen og tett hullet (hullene) vannet kommer fra. De aller fleste brannpumper kan brukes som lenspumper, men fastmonterte pumper (fastmonterte på våre båter) kan som oftest ikke det.

28

Tegning: Vegard Stolpnessæter Redning

Redning i denne sammenheng kan være alt fra sleping til pick helikopter. up fra

29 Sleping

Sleping av båter er ofte et servicetilbud. Slepingen bør gjøres med egnet båt og folk som kjenner båten. Ved sleping må du alltid ha god visuell kontakt. Kniv, øks eller lignende skal være i beredskap. Husk å redusere farten!

Den vi sleper kan komme lavere i vannet. Hvis den vi sleper synker, må slepet kappes, ellers synker vi også!

Slepetrosse kan ryke og skade mannskaper eller fartøy når sleperen kommer sprettende tilbake. Det anbefales derfor å feste noe på sleperen som tar av spenningen om den skulle ryke, for eksempel en blåse på halvveien.

Typer slep: • Hanefot • Enkel line • Med/uten utløserkrok

NB! Poengter farene ved slep!

Drivanker

Hensikten med drivanker er å redusere avdrift og rette båten opp imot vind. Når du har lagt båten med baugen mot vinden, kan du sette et drivanker for å redusere avdriften. Det består av en paraplyformet eller traktformet sekk som er festet til en slepeline og utstyrt med en bøye som gir den nødvendige oppdrift. Du kan også lage deg et provisorisk drivanker – for eksempel av noen sammenknyttede fendere.

Mange tyr til pøsen – hvis den er av sink. En plastbøtte anbefales ikke da hanken mest sannsynlig vil ryke i sjøen. Drivankeret settes alltid på lo side. Gi ut så mye tau at det svarer til lengden av en bølge.

30

31 Helikopter pick-up

Ved helikopter pick-up må du aldri ta i styrewiren før den har nådd vannet fordi den bærer med seg statisk elektrisitet.

Lytt til redningsmann om bl.a. ✓ Framgangsmåte ✓ Rekkefølge

Kilde: uscgnews.com Mange hjelpekorps er aldri ute for denne type redning og har ikke denne opplæringen. Dette må derfor forklares hvorfor.

Informasjon

Instruktør må være erfaren! Demonstrasjon av teknikker for å ta opp person(er) fra sjø i båt vises i forbindelse med fellesinformasjon om øvelsen. En del av dette blir trenet i øvelsene i kurset.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 16 – 31

Kursmateriell

Deltakerhefte side 17 – 26

Litteratur

IAMSAR III MAYDAY – praktisk bruk av VHF, Telenor Kystradio Veien til båtførerprøven

5 Søketekniske forhold

Varighet

1 time.

Mål

Etter gjennomført opplæring skal deltakerne • kunne utføre, være med å planlegge søk og vite hvilke forhold som legges til grunn for de beslutninger som tas i KO • kunne være med å hjelpe til i KO under vannredningsaksjoner

Undervisningsform

Teoriundervisning i plenum.

32 Kursinnhold

Meteorologiske forhold Mors i sjøen Hjelpemidler

Meteorologiske forhold

Av meteorologiske forhold som kan påvirke søkvannet kan nevnes og redningsarbeidet på

Vindretning og vindstyrke Vindfang innaskjærs er avhenger av ‒ lokale geografiske forhold ‒ tidevann ‒ elv og fossefall ‒ dybde Strømretning og strømstyrke ̶ Kan være stor forskjell på overflate- og underflatestrøm Bølger Sikt Svell/tungsjø/dausjø ̶ Værhistorikk. Hvordan har vær og bølger vært?

33

34

35 Vind

All vind skyldes egentlig horisontale temperaturforskjeller. Den mer direkte årsak til vind er forskjeller i lufttrykket. Vinden blåser fra høytrykk mot lavtrykk. Jo større forskjellen i lufttrykket er, desto sterkere blir vinden. Vinden forsøker å jevne ut trykkforskjellene ved å blåse rett fra høyt til lavt trykk. Kilde: baatplassen.no

Vind måles i knop eller m/s. 1knop = 0,5m/s. Sjekk vindretning tidligere dager. Med vindretningen mener vi den retning vinden det blåser fra. Mesteparten av bølgene på vannet skyldes vind. Det er flere faktorer som virker inn på dannelsen av «vindbølger», bl.a.

Vindhastigheten Hvor lenge vinden har blåst over et gitt område Avstanden vinden har blåst over hav

Disse faktorene jobber sammen for å avgjøre størrelsene og formene på bølgene. Jo større én av disse variablene er, jo større blir bølgen.

Topografien har også innvirkning på dannelsen av bølgene.

Bølgene tar lite tak i delvis nedsenkede gjenstander.

Fetch

«Fetch» er et vindbegrep (er engelsk og betyr oppnå, nå) som sier noe om avstanden eller området vinden kan påvirke bølgene over og hvor vinden har en konstant retning og hastighet. Lengre strekning med åpent hav gir lengre fetch. Lengre bølger gir mer energi.

Strøm

Vannstrømmer kan finnes i bekker, elver og hav over hele verden. Hstighet og retning av strømmene kan variere veldig. Det finnes ulike typer av vannstrømmer som oppfører seg på ulike måter fordi de er påvirket av separate variabler.

Strømmen avhenger av • lokale geografiske forhold • tidevann • elv og fossefall • dybde

HUSK! Det kan være stor forskjell på overflatestrøm og underflatestrøm!

36

37a

37b

38 Sikt

Sikten på vannet kan begrenses av

Lysforhold Nedbør Tåke Når varm luft avkjøles til duggpunkt Når kald og varm luft blandes

Mors i sjøen

Mors betyr død på latin og i helsevesenet brukes dette ordet om døde mennesker.

I vannredning opplever vi ofte drukningsulykker. Vi har to typer drukning:

Våtdrukning

‒ Lungene fylt med vann

Tørrdrukning

‒ Lungene ikke fylt med vann

Redningsmannskaper kan oppleve ulike situasjoner ved drukningsulykker:

Kilde: baatplassen.no

Vanlige situasjoner ‒ Mors flyter med ryggen opp og armer og ben ned ‒ Mors synker til bunns etter drukningen Et mors kan flyte opp igjen avhengig av ‒ gassutveksling og nedbryting i morset ‒ temperatur ‒ dybde

Dette skjer vanligvis 2 – 3 uker etter drukningen.

Det er viktig å ha kunnskap om hvordan mors/personer flyter i sjøen når en skal planlegge søk i vann. I tillegg vil faktorer som vær- og siktforhold, tidsbruken og om det er brukt flytevest eller ikke ha betydning for hvordan søket skal gjennomføres.

Hjelpemidler

Noen hjelpemidler i forbindelse med vannredningsoppdragene:

Egne sanser ‒ Observasjoner, historikk, strømmarkører, GPS Kjentmenn ‒ Fiskere, dykkere, los Hovedredningsentralen ‒ Strømmarkør, strømberegning Værdata ‒ Flytårn (NB! Politi) ‒ www.barentswatch.no/bolgevarsel

Informasjon

Det bør være erfarent KO-personell under vannredningsaksjoner.

Det er her ikke meningen og utdanne KO-personell, men det legges et grunnlag å bygge på om de spesielle forholdene vi har under vannredningsaksjoner.

Det kan være en fordel og ha Internett-tilgang i kurslokalet. Da har du muligheten for å gå inn på metrologisk institutt sine websider, og vise informasjonen som ligger der, slik som tidevannstabeller, bølgehøyder etc.

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 32 – 38

Kursmateriell

Deltakerhefte side 27 – 29

Litteratur

www.barentswatch.no

6 Navigasjon

Varighet

1 time.

Mål

Etter endt opplæring skal deltakerne • ha fått en repetisjon i de grunnleggende navigasjonsprinsipper • kunne utføre en sikker seilas og kjenne igjen lanterneføring og sjømerker

Undervisningsform

Dette er en repetisjonstime med spørsmål og svar. Noe undervisning i plenum. Deltakerne sitter lagvis i plenum og skal finne fram på kart.

Dette er repetisjon! Deltakerne skal kunne navigasjon fra før (båtførerprøven).

Kursinnhold

Lanterneføring Sjømerkesystemet (fyr, lykter, staker etc.) Bruk av sjøkart

39

Lanterneføring

Lanterner er utvendig forskriftsmessige lys på båten i den hensikt å være synlig for andre båter og dermed unngå kollisjon. Lanternene skal benyttes når sola har gått ned. Når det er dårlig sikt skal de også være tent om dagen.

Generelt skal alle båter med motor ha • hvit topplanterne som er rettet forover • hvit akterlanterne • en ekstra topplanterne plassert aktenfor og litt Kilde: høyere enn den første topplanternen for å redningsselskapet.no markere båtens lengde • rød og grønn sidelanterne – rød lanterne forut på babord side – grønn lanterne forut på styrbord side – ev. kombilanterne helt i baugen som viser riktig farge til riktige sektorer

Båter som går for seil skal i hovedsak ha sidelanterner og akterlanterer, mens topplanternen(e) slukkes.

40a

40b

Lyset fra lanternene skal ikke bare sørge for at båten blir sett, men også fortelle hva slags båt det er som kommer. Ut fra hvilke lanterner som er tent og hvor de er plassert, kan vi finne ut om båten er stor eller liten, om det er en motordrevet båt eller en seilbåt. Vi kan også finne ut om det er en båt som driver med fiske eller om det er en båt som sleper en annen.

Ved å studere lanternene kan vi også finne ut hvilken kurs og fart båten har. Det er lurt å slokke andre lys ombord som kan forveksles med lanternene.

Riktig lanterneføring redder liv!

Topplanterner

Topplanterner har hvitt lys. Lanternen er avskjermet slik at den lyser i en sammenhengende bue på 235 grader over horisonten, fra 22,5 grad aktenfor tvers på den ene siden av båten, framover og til 22,5 grad aktenfor tvers på den andre siden av båten.

Topplanterner skal være plassert i fartøyets senterlinje og høyere enn andre lanterner.

Sidelanterner

Sidelanterner har farget lys, rødt eller grønt. Det vil alltid være to sidelanterner, en for styrbord og en for babord side av fartøyet. Lanternen på styrbord side skal ha grønt lys. Lyset på babord side skal være rødt. Begge sidelanternene skal lyse over en vinkel på 112,5 grader av horisonten, fra 22,5 grader aktenfor tvers til rett forut på hver sin side av fartøyet.

40c

40d

Akterlanterne

Akterlanterne er en posisjonslanterne med hvitt lys som skal monteres så nær akterenden som mulig. Akterlanterne er ifølge de internasjonale sjøveisregler påbudt på alle fartøyer underveis. Den skal lyse i 135 grader fra rett akterover til

67,5 grad på hver side av fartøyet og være synlig på minst to nautiske mils avstand.

Båt med side- og akterlanterner

Ankerlanterne

Ankerlanterne er en lanterne med hvitt lys. Den er påbudt på alle fartøyer til ankers og skal lyse hele horisonten rundt.

41 Lanterneføring i småbåt

Bildene under viser lanterner i småbåt.

1) 2) Sammensatt lanterne i stedet for sidelanterner. Rundtlysende lanterner i stedet for topplanterne og akterlanterne 

Hvit, rundtlysende lanterne eller lykt med hvitt lys som kan tennes når et annet fartøy nærmer seg. Slike båter må forsøke å holde godt av veien for større båter.

En kombinert lanterne i mastertoppen i stedet for sidelanterner og akterlanterne.

42-50

En liten test på lanterneføring

Vis ulike lanterneføringer og drøft med deltakerne hva det er.

Sjømerkesystemet

Et sjømerke er et fast eller flytende merke laget for å hjelpe båter og skip å navigere langs et skipsled. Offisielle sjømerker er som regel merket av på sjøkart.

Test på lanterneføring

Oversikt over merkene:

51

Kilde: klikk.no

52 

Kystfyr

Kystfyr er vanligvis høye og dominerende fyr som f.eks. Lindesnes fyr på Sørlandet. Kystfyr er plassert ytterst på kysten, gjerne på holmer, øyer eller nes. Deres hovedfunksjon er å gi sjøfarende en første og sikker landkjenning. Tidligere var disse fyrene bemannet, men nå er de aller fleste automatisert.

Kystfyrene har kraftige lys slik at de kan være synlig på store avstander – opptil 20 – 25 nautiske mil.

Lindesnes fyr. Kilde: wikipedia.org

Kartsymbol

53 Lykter

Lykter, også omtalt som fyrlykter, er mindre installasjoner som markerer skipsleden. Dette er sjømerker som sender ut lyssignaler med bestemte mellomrom og i bestemte retninger eller sektorer. Disse kalles derfor også for sektorfyr eller sektorlykter.

Leifyr og leilykter er satt opp for å gjøre navigeringen i skipsleia så trygg som mulig. De er satt opp i indre kystfarvann, ved innseiling til trange sund og leier, havner og lignende. Lyktene er malt orange på toppen for at de skal være lettere å se om dagen – spesielt om vinteren.

Lyssignalene fra fyrene har forskjellig karakter med forskjellige farger:

Rød: Urent – sjekk kartet! Grønn: Urent – sjekk kartet! Hvit: Rent farvann

Kartsymboler

54

Høyvannslinjen

Slaggrunnslinje Tørrfallsone

Ikke gå i detaljer. Gå gjennom de mest aktuelle kartsymbolene.

Ledens retning

Plassering av merkene knytter seg til ledens hovedretning. Denne retningen gir seg ikke selv. Derfor er det tegnet inn piler i kartene som viser ledens hovedretning i de aktuelle områdene.

Det er viktig å huske på at leden går fra sør mot nord, altså grønn stake på styrbord og rød på babord når en ferdes fra sør mot nord og omvendt når en ferdes mot sør.

Sjekk alltid kartet!!

55 Babord- og styrbord-merket

Babord-merket Styrbord-merket

Fare på barbord side Har butt topp Rødt lys NB! Farledens hovedretning Fare på styrbord side Har spiss topp Grønt lys NB! Farledens hovedretning

56 Senterleds-merket

Et senterledsmerke kan markere midten av en kanal eller et annet trygt område. Trafikken kan gå på alle sider av merket.

Fargen er rød og hvit Har rød kule på toppen Hvitt lys Gå på styrbord side

57 

Kardinalmerke-systemet

Kardinalmerker er gule og svarte staker som brukes for å markere frittliggende grunner.

Merkingen følger denne logikken: • To piler opp: Nordmerke

Nord er opp • To piler ned: Sørmerke

Sør er ned • To piler mot hverandre: Vestmerke

Når sola er i vest går den ned i vannet, og speilbildet i vannet går oppover.

Alternativt: Pilene på toppen ligner en X, og X er ganske nært W for West • To piler fra hverandre: Østmerke

Når sola er i øst går den opp, og speilbildet i vannet går nedover

Alternativt: Bruker man fantasien litt, kan pilene minne litt om en Ø for øst

For gule og svarte staker uten piler på toppen indikerer svart pilretning, slik at det blir: Svart over gult – tilsvarer «pil opp»: Nordmerke Gult over svart – tilsvarer «pil ned»: Sørmerke Gult-svart-gult – tilsvarer «piler mot midten»: Vestmerke Svart-gult-svart – tilsvarer «piler fra midten»: Østmerke

Kilde: taroretkjerring.no

58

Bruk av sjøkart

Sjøkart er betegnelsen på en grafisk fremstilling av et hav eller kystområde. Avhengig av kartets målestokk kan det vise vanndybde og høyde på land, detaljer ved kystlinjen, farer under navigeringen, sjømerker, tidevannsinformasjon og strømforhold, lokale magnetiske forhold, broer og havner. Anerkjente og oppmerkede skipsleder er også avmerket på et sjøkart.

Sjøkart er helt nødvendige for sikker ferdsel langs kysten og på havet.

De norske sjøkartene utgis hovedsakelig i målestokk 1:50 000, i en serie kart som omfatter hele norskekysten. Denne serien kalles hovedkartserien som utgis av Statens kartverk Sjø.

Kartene viser det som navigatører trenger å se for å kunne ferdes trygt langs kysten. Dette inkluderer dybdeforhold i sjøen, landkonturer, tørrfall (tørrlagt areal ved lavvannstand), øyer, skjær, båer, fyrtårn, fyrlykter (med sektorer) og sjømerker. Seilled og dybdeforhold er også tatt med.

Sjøkart har tradisjonelt blitt levert som papirkart, men i senere år har databaserte sjøkartsystem fått økende popularitet.

Det finnes flere typer sjøkart. Forskjellen ligger i målestokk og hva de er beregnet for. Vi har bl.a. • Havnekart • Overseilingskart • Båtsportkart • Elektronisk

59 Breddegrader og lengdegrader

Kartet er delt inn i rutenett ved hjelp av meridianer (loddrette linjer) og parallellsirkler (vannrette linjer). Linjene er delt inn i breddeskala (venstre og høyre i kartet) og lengdeskala (opp og ned i kartet).

60

Breddegrader Eksempel: 38°23,5`N (S)

1 min = 1nautisk mil 1 Nm = 1852 meter

Ta helst ut distanse like ved der du er i kartet.

61

Lengdegrader Eksempel: 005°13,9` E (V)

Må ikke brukes til å ta ut distanse!

62 Finne posisjon

• For å finne posisjonen på kartet gjør du følgende: • Vi går inn i breddeskala til høyre, f.eks. 30°2,4` • Vi går så inn i lengdeskala oppe, f.eks. 20°1,5` • Posisjonen blir da: ‒ 30°2,4`N ‒ 20°1,5`E

63 Ta ut kurs

• Trekk kurslinjen • Før linjalen til kompassrosa • Les av kurs

64 Beregning av vei, fart og tid

Vi kan bruke trekanten under for beregning av veg, fart og tid.

Tenk på den vannrette linjen i trekanten som et divisjonstegn og den loddrette linjen i trekanten som et multiplikasjonstegn. For å finne vei, fart eller tid dekker du over det du skal finne og multipliserer eller dividerer de andre to.

Da får vi: ✓ Vei = Fart × Tid ✓ Fart = Vei : Tid ✓ Tid = Vei : Fart

Vei (s = strekning) måles i Nautiske mil (Nm) Fart (v) måles i Knop (Kn) Tid (t) måles i timer

Den vannrette linjen betyr å dividere

Den loddrette linjen betyr å multiplisere

Eksempel 1:

Båten har gått 20 20 Kn i en halv time. Hvor langs har vi seilt?

Svar: Vei = Fart x Tid  20 Kn x 0,5 t  10 Nm. Båten har gått 10 nautiske mil.

Eksempel 2:

Vi har seilt i 1 Nm på 6 minutter. Hvilken fart holder vi?

Svar: Fart = Vei : Tid  1 Nm : 0,1 t (6 minutter = 0,1 time)  10 Kn. Vi holder en fart på 10 Knop.

Vi gjør om fra timer til minutter ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra minutter til timer ved å dividere med 60.

Vi gjør om fra minutter til sekunder ved å multiplisere med 60. Vi gjør om fra sekunder til minutter ved å dividere med 60.

Informasjon

Instruktør bør være utdannet navigatør eller annen person med gode navigasjonskunnskaper.

Ha en nytt sjøkart over det området dere befinner dere i tilgjengelig.

Parallellforskyver og stikkpasser bør være tilstede og brukes per lag.

Denne timen skal danne grunnlaget for gruppeoppgaven øvelsen senere i kurset. og navigasjons-

Aktivitet

Test på lanterneføring (PowerPoint nr. 42 – 50) Gruppearbeid i plenum (faste lag) – finne fram på kart

AudioVisuelt

PowerPoint lysark 39 – 64

Kursmateriell

Deltakerhefte side 30 – 39

Litteratur

Veien til båtførerprøven https://kartverket.no/Bestille/Bestille-kart/ (bestille sjøkart i aktuell serie over området kurset gjennomføres i)

7 Avsluttende lagmøte

Varighet

30 minutter.

Mål

Etter gjennomført lagmøte skal deltakerne • sammen med veileder og de andre i laget ha kommet fram til en konklusjon for sin gjennomførelse av kurset • ha fått en tilbakemelding om sin innsats og progresjon under kurset

Undervisningsform

Lagmøtet gjennomføres gruppevis med gruppens veileder.

Kursinnhold

Gjennomgang av «lagreglene» Tilbakemelding på egen innsats Kursevaluering

Gjennomgang av «lagreglene»

I innledende lagmøte (tema 1) ble det utarbeidet «lagregler» som skulle følges under hele kurset. Ta fram lagreglene som ble laget og drøft med laget om de synes de har fulgt reglene.

Spørsmål til drøfting kan være: ✓ Er vi fornøyde med gjennomføring og lagets innsats? ✓ Har vi oppnådd det vi ville? ✓ Har vi unngått det vi ønsket å unngå?

Tilbakemelding på egen innsats

Tilbakemelding til laget om lagets innsats og samarbeidet i laget gjøres lagvis. Få deltakerne til å gi sin tilbakemelding før veileder kommer med sin og konkluderer. I denne samtalen vil det være naturlig å ha fokus på laget som helhet og lagets forhold til den enkelte deltaker i laget samt den enkelte innsats som lagmedlem.

Ta fram plakaten hvis reglene ble skrevet på en storm plakat!

Den individuelle tilbakemeldingen til hver enkelt skal en være varsom med å ta i plenum. Den bør, så langt det er mulig gjøres enkeltvis.

Tilbakemelding om lagets og den enkeltes innsats i kurset skal kun basere seg på observert adferd i kurset.

Kursevaluering

Hvis kursevalueringsskjemaene ble delt ut i begynnelsen av kurset, samles disse inn nå. Hvis skjemaene ikke ble fylt ut i løpet av kurset, må du sørge for at deltakerne får nok tid til å svare på alle spørsmålene nå. Ikke avslutt denne seansen før alle har fått levert inn evalueringsskjemaene.

Husk at besvarelsene er anonyme!

Bruk evalueringsskjemet i vedleggene

Informasjon

Veileder gjennomfører lagmøtet. Motiver deltakerne til å være så ærlig som mulig i sin tilbakemelding.

Ikke bruk for lang tid på evaluering av de enkelte øvelsene da dette er gjort etter hver øvelse tidligere.

Aktivitet

Muntlig drøfting og utveksling av erfaring om kurset fra kursdeltakerne

Utfylling av evalueringsskjema

Kursmateriell

• Deltakerhefte side 40 • Evalueringsskjema for kursevalueringen

Kursavslutning

Varighet

1 time.

Mål

• Oppsummering av kurset som helhet

Undervisningsform

Plenum inne.

Kursinnhold

• Oppsummering og utveksling av erfaringer • Kursevaluering • Utdeling av kursbevis • Avslutning

Oppsummering og utveksling av erfaringer

Gi en kort muntlig oversikt over hva kursdeltakerne har gått gjennom på kurset, gjerne med utgangspunkt i timeplanen. Få gjerne kursdeltakerne til å komme med sine inntrykk av kurset som helhet, men uten ledende spørsmål. Få dem til å sammenligne kunnskapene og det inntrykket de nå sitter med og de kunnskapene og forventningen de hadde da de startet på kurset.

Motiver deltakerne til å være aktiv i eget hjelpekorps når de kommer tilbake fra kurs slik at de får vedlikeholdt kunnskapene. Oppfordre de også til å videreformidle sine kunnskaper fra kurset til de andre hjelpekorpsmedlemmene i eget hjelpekorps.

Kursevaluering

Samle inn kursevalueringsskjemaene hvis dette ikke er gjort tidligere under avsluttende lagmøte. Gi deltakerne en siste mulighet til å komme med en siste generell tilbakemelding til kursstaben om kurset hvis de skulle ha glemt noe under gjennomgangen på avsluttende lagmøte.

Utdeling av kursbevis

Gjør gjerne dette litt høytidelig og formelt. Få kursdeltakerne til å komme fram én og én og med håndhilsen motta sitt kursbevis med gratulasjon om gjennomført grunnkurs i søk og redning. En slik seremoni gir inntrykk av seriøsitet og profesjonalitet og gir kursdeltakerne følelsen av å bli verdsatt og satt pris på.

Hvis noen av kursdeltakerne ikke har bestått kurset og ikke får kursbevis, så forbered de på dette på forhånd slik at de ikke føler seg uthengt. Ta hensyn til alle kursdeltakerne! Hvis dette blir problematisk, kan kursbevisene til alle deltakerne sendt i posten.

Avslutning

I omtalen av åpningen av kurset nevnte vi at det var viktig å gi kursdeltakerne et godt førsteinntrykk. Like viktig er det å gi dem et godt sisteinntrykk, da det ofte sitter lenge igjen etter at kurset er ferdig.

Informasjon

Selv om deltakerne har levert inn evalueringsskjema er det viktig å ta en avsluttende runde med de for å avklare eventuelle misforståelser etc.

Det er laget et ferdig excel-ark som kan brukes til registrering av kursevalueringsskjemaene.

Det vil være naturlig at kursleder tar denne timen.

Aktivitet

Utfylling av evalueringsskjemaet

Muntlig utveksling av erfaring fra kursdeltakerne

Utdeling av kursbevis

Kursmateriell

Evalueringsskjema

Kursbevis