EL-100043_Hjelpekorps - Idrettsskade - Deltakerhefte 7.12.20.pdf by Molvik

Foto: Sven Bruun

Deltakerhefte Idrettsskade

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Førstehjelpskurs innen idrettsskade er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Førstehjelp, og bygger på boka «Førstehjelp» fra 2015 utgitt av Norsk Førstehjelpsråd v/ Gyldendal undervisning. Alle bilder gjengis med tillatelse fra Flickr og Wikipedia/Wikimedia. Røde Kors Versjon 1 – januar 2019

2 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Innholdsfortegnelse Orientering om kurset ............................................................................................................... 5 Del 1 – Anatomi og fysiologi ..................................................................................................... 8 1.1 Ledd og bevegelse ......................................................................................................... 9 1.2 Idrettsskader og inflammasjon ..................................................................................... 12 1.3 PRICE-prinsippet .......................................................................................................... 14 1.4 Skjelettskader ............................................................................................................... 19 Del 2 – Overekstremitet.......................................................................................................... 22 2.1 Skulder og overarm ...................................................................................................... 23 2.2 Albue ............................................................................................................................ 27 2.3 Underarm, hånd og finger ............................................................................................ 30 Del 3 – Underekstremitet........................................................................................................ 34 3.1 Legg, ankel og fot ......................................................................................................... 35 3.2 Kne ............................................................................................................................... 39 3.3 Lår og lyske .................................................................................................................. 44 Del 4 – Andre skader i idrettsperspektiv ................................................................................. 49 4.1 Hode og ansikt ............................................................................................................. 50 4.2 Nakke og rygg .............................................................................................................. 54 Fasit oppgaver .................................................................................................................... 58 Ordforklaringer ................................................................................................................... 59 Bilder av skjelett og muskulatur med navn ......................................................................... 61

3 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Kjære kursdeltaker! Velkommen til førstehjelpskurs innen idrettsskader i Norges Røde Kors Hjelpekorps! Dette kurset er laget for hjelpekorpsere i Norge som vil lære mer om idrettsskader. Hensikten er å bygge videre på basiskunnskaper fra kvalifisert nivå, og selvstendiggjøre deg ytterligere som førstehjelper. Deltakerheftet bygger på boka «Førstehjelp» fra 2015 utgitt av Norsk førstehjelpsråd v /Gyldendal undervisning. Etter gjennomført kurs vil du inneha kunnskap som gjør deg til en viktig ressurs for hjelpekorpset. Om du er på sanitetsvakt, på redningsoppdrag på sjøen eller på høyfjellet på vinteren – førstehjelpskunnskapene dine kan være avgjørende for de pasientene du møter når du er på oppdrag for hjelpekorpset. Kurset er et bestått/ikke bestått. Deltakeren vurderes etter et utsjekkskjema. Resultatet vil bli sendt til deltakerens lokale hjelpekorps. I hjelpekorpset har vi fokus på enhetlig opplæring. Det betyr at om du bor i Oslo, Hammerfest, Førde eller Grimstad, så vil førstehjelpsutdanningen være lik. Om du har tatt kurset og skulle flytte på deg, så vil dine førstehjelpskunnskaper være like nyttige i det nye hjelpekorpset du kommer til. Du er en ressurs! Vi håper du får innfridd dine forventninger i løpet av kurset. Vårt ønske er at du skal føle deg trygg på at du kan gjøre en forskjell, og forstå at akkurat den hjelpen du gir den skadde og syke kan være avgjørende for det enkelte mennesket. Deltakerheftet er utarbeidet i samarbeid med Ressursgruppe Førstehjelp.

Lykke til med kurset!

4 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Orientering om kurset Hensikt Hensikten med kurs i idrettsskade er å øke førstehjelpskompetansen på noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng, utover kompetanse fra kurs i kvalifisert førstehjelp. Kurset er for hjelpekorpsere som ønsker å øke egen kompetanse om idrettsskader. Kurset omhandler noen av de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte på i hjelpekorpssammenheng, fra mindre alvorlige skader, som forstuing og muskelstrekk, til mer alvorlige skader, som hodeskader, fallskader og bevisstløse pasienter. Kurset omfatter førstehjelp i de første timene etter en akutt skade. Dette danner grunnlaget for valg av behandlingsprinsipper. Kursets tilnærming baserer seg på symptomer og tegn. Hensikten med dette er å styrke deltakernes forutsetninger for å gjøre selvstendige vurderinger innen førstehjelp. Som hjelpekorpsere skal vi ikke stille diagnoser, og pasientene som behandles bør oppfordres til å oppsøke lege for ytterlige vurdering. Forebygging og rehabilitering etter skade, deriblant støttebandasje og taping, er ikke berørt i dette kurset.

Hovedmål (læringsmål) Etter gjennomført kurs skal deltakerne • ha utvidet forståelse for kroppens fysiologi og anatomi, og hvordan dette påvirker utøvelse av førstehjelp ved akutte idrettsskader • kunne anvende tilegnet kunnskap til å utøve korrekt førstehjelp ved de vanligste akutte idrettsskadene vi kan møte i hjelpekorpssammenheng • ha kunnskap om forberedelse, gjennomføring og etterarbeid ved sanitetsvakter, samt om samhandling med eventuelle samarbeidspartnere • være gode rollemodeller og førstehjelpere i organisasjonen.

Litteratur Viktigste litteratur brukt i kurset: • Bahr, R., McCrory, P., LaPrade, R. F., Meeuwisse, W., & Engebretsen, L., «Idrettsskader – diagnostikk og behandling», Bergen: Fagbokforlaget (2014) (heretter kalt «Idrettsskade») • Legevakthåndboken, tilgjengelig via www.lvh.no. • Norsk Førstehjelpsråd, Førstehjelp, Oslo: Gyldendal • Norsk Helseinformatikk (NHI.no) • Senter for idrettsskadeforskning, Prosjekt Skadefri, tilgjengelig via www.skadefri.no • Sports-health.com, tilgjengelig via www.sports-health.com • Store medisinske leksikon, sml.snl.no • Store norske leksikon, snl.no.

5 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Gruppeprosess • • •

Om å arbeide i gruppe Erfaringslæring som metode Bruk av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding under kurset.

Etter endt opplæring skal du • ha blitt kjent med veileder(e) og andre i gruppen • kunne bidra i gruppeprosess, og forstå hensikten med anvendelse av erfaringslære som metode for evaluering og tilbakemelding.

Om å arbeide i gruppe Veilederne tar for seg hver sin gruppe og beskriver hvordan gruppen skal jobbe gjennom kurset samt informere om hvilken rolle veilederne selv har. Legg vekt på at det er deltakerne som er viktigste kilde for tilbakemelding til hverandre. Bli enig med deltakerne i gruppen om hvordan de vil jobbe sammen gjennom kurset. Gruppen lager regler som alle i gruppen gjør seg kjent med. Drøft med gruppen om hvordan tilbakemeldinger fra veileder om spesielle forbedringsområder skal foregå. Informer om at veileder vil følge opp hver enkelt deltaker for å oppnå så god individuell utvikling som mulig, samtidig som man har fokus på at gruppen skal bidra til felles utvikling. Det er viktig at deltakerne i gruppen føler seg trygge på hverandre. Et trygt læringsmiljø er en forutsetning for god læring!

Erfaringslæring som metode Erfaringslæring er en kontinuerlig prosess hvor en lærer ved erfaring. Tidligere erfaringer og kunnskaper brukes til å tilegne seg nye. Den søker en helhetsforståelse, bygger på praktiske eksempler og øvelser som høstes gjennom personlig erfaring og læring. Dette forutsetter aktiv deltakelse og dialog mellom mennesker. Det er derfor viktig at deltakerne blir godt kjent med og trygge på hverandre. Her vises erfaringslæring som et flytskjema for å illustrere at dette er prosessen i hver øvelse. Lærdom fra forrige øvelse tas med videre i neste øvelse osv. Læring ved erfaring omhandler både tanker, handlinger og følelser. Problemstillinger vurderes, løses, utprøves og avsluttes med refleksjon over hva som er gjort og erfart. I dette ligger en bedømming av egen innsats.

Erfaringslæring på kurset Erfaringslæring brukes som metode for tilbakemelding etter alle postene i ringløypene, og deltakerne må ha med notatblokk og skrivesaker. Deltakerne skal jobbe mest mulig selvstendig, uten tilbakemelding fra veileder underveis i øvelsen. Dersom øvelsene får en utvikling hvor målet med øvelsen ikke nås, vurderer veileder om det skal brytes av og gjøres en gang til dersom det er tidsmessig mulig og hensiktsmessig.

6 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Deltakerne deler erfaringene sine etter tur før veileder oppsummerer øvingsmål. Det anbefales at alle etter innsatstiden skriver alle for seg selv i ca. 1 minutt: • hva du mener du gjorde bra/riktig, og hva det førte til/hvorfor det var bra, og • hva du ville gjort annerledes/forbedring og hvorfor, som jobbes med neste post.

7 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Del 1 – Anatomi og fysiologi

8 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

1.1 Ledd og bevegelse • • •

Ulike strukturers funksjon Bevegelse Tilhelingstid.

Etter endt opplæring skal du • kjenne til kroppens generelle oppbygning • kjenne til kroppens ulike strukturer og deres funksjon.

Ulike strukturers funksjon For å forstå hvordan en skade oppstår, er det viktig å øke forståelse for ulike strukturers funksjon i kroppen.

Se tegning av muskler/skjelett samt ordliste bakerst med forklaring av ulike begreper og terminologi (latin)

Skjelettet består av knokler, som igjen består av benvev og benmarg. Knokler i skjelettet holdes sammen av leddbånd og bindevev. Noen steder i kroppen er det brusk som binder knoklene sammen. En måte å dele inn kroppen på er som overekstremitet og underekstremitet. Da kan man se flere likheter på hvordan skjelettet er bygd opp. Vekten varierer fra ca. 67 kg. hos kvinner til ca. 10 kg. hos menn. Skjelettet har flere viktige funksjoner: • Virker som støtte for bløtdeler, f.eks. muskulatur • Beskytter vitale organer som hjertet, lungene og hjernen • Utgjør kroppens viktigste kalsium-/kalkreservoar • Rommer den bloddannende benmargen • Danner vektstenger som musklene kan virke på.

Enden av lårben med gul og rød benmarg

Knoklene i kroppen kan deles inn i fire hovedkategorier: • Rørknokler har et langt rørformet skaft (diafysen) og to bredere ender (epifysene). Skaftet består av et hulrom som er dekket av kompakt benvev. Hos barn og unge består dette hulrommet av rød benmarg som produserer blodceller. Hos voksne er benmargen her blitt gul (benmarg) og deltar ikke i produksjonen av blodceller. Eksempler på rørknokler er lårbenet, ben i leggen, overarmsbenet, ben i underarmen, fingre og tær. • Korte knokler kan likne på terninger, og finnes for eksempel i hender og føtter. Knokkeltyper • Flate knokler er, som navnet sier, flate, f.eks. knokler i skalletaket, ribbena, brystbenet, hoftebenet og skulderbladet. Hos en voksen person er de viktigste blodcelleproduserende knoklene de flate knoklene (brystbenet, ribbena og bekkenet) og knoklene i virvelsøylen. • Uregelmessige knokler finnes i virvelsøylen og knokler i hodeskallen som ikke er flate. Ledd er der to knokler møtes. Her skjer bevegelse av kroppen. Leddbånd stabiliserer leddet og gir støtte. De har i tillegg en viktig funksjon for å oppfatte stilling og bevegelse i leddene. Leddforbindelser kan være bevegelige eller faste, kalt ekte og uekte ledd:

9 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

•

Uekte ledd er der knokler er bundet sammen med brusk eller bindevev, med, det liten mulighet for bevegelse, f.eks. mellom brystben og ribben • Ekte ledd muliggjør bevegelse. Knokkelender er kledd med brusk, omgitt av leddkapsel med leddvæske. Leddbånd stabiliserer leddet, f.eks. kne. Brusk inngår i både ekte og noen uekte ledd og gjør at leddflater passer bedre sammen, og gir støtdemping, f.eks. i kneet (menisk) og ryggen (mellomvirvelskiver). Muskler/sener: En muskelfiber, sammen med andre fibre, omgitt av en hinne, kalles en losje. Flere losjer omgitt av en hinne, utgjør en muskel. Musklene, kroppens «kjøtt», er sammentrekkbare organer som forårsaker bevegelse eller stabilitet. Muskler gjør at vi kan bevege oss fordi de fester seg på skjelettet på hver side av leddene med sener. Disse senene er musklenes festepunkter til skjelettet og kalles utspring og feste. En muskel har utspring på ene siden av leddet og feste på den andre. Hos en voksen utgjør muskler ca. 50% av kroppsvekt, avhengig av alder, kjønn, arv, ernæring og treningstilstand.

Oppbygning ekte ledd

Muskelstruktur

Musklene har flere viktige funksjoner: • Regulere blodstrømmen • Transportere mat gjennom tarmsystemet ved rytmiske bevegelser • Til en viss grad være temperaturregulator, fordi en stor del av den energien som omsettes i musklene går over i varme • Støtte og beskytte bl.a. innvollene, blodkar og nerver • Sikre kontroll over kroppsåpningene

Bevegelse •

• •

•

Når vi vil bevege en muskel går det signaler fra hjernen, gjennom ryggmarg og nerver, til muskelen. Musklene er som gummistrikk som er festet i strekk på hver side av et ledd. Slik gummistrikken trekker seg sammen når man slipper den, jobber Muskelaktivitet muskelen. Skjelett og muskler bestemmer kroppens form og påvirker dens stilling eller holdning. De fleste muskler er til for å bevege ledd, og fester seg mellom to bevegelige knokler. En muskel kan bare trekke seg sammen for egen maskin. Ved bøy i albuen trekker muskler foran på overarmen seg sammen. Ved strekk i albuen trekker muskler på baksiden av overarmen seg sammen. Sammentrekningen skaper bevegelse i leddet (se bilde). Aktivering av ulike muskler bidrar til ulike bevegelser: ─ Bøye, fleksjon ─ Strekke, ekstensjon ─ Utoverføre, abduksjon ─ Innoverføre, adduksjon ─ Utoverrotere, lateral rotasjon ─ Innoverrotere, medial rotasjon ─ Utoverdreie underarm/fot, supinasjon (håndflate/fotblad opp)

10 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

─

Innoverdreie underarm/fot, pronasjon (håndflate/fotblad ned) Ulike bevegelser. Bilde tilpasset av Therese Dahl Kristensen

Eggledd Hengselledd

Ekte ledd kan deles inn i hovedgrupper, etter bevegelighet. Noen grupper er: • Eggledd: beveges fram-/ bakover og sidelengs, ikke rotere, f.eks. håndledd • Hengselledd: beveges med bøy og strekk, som dørhengsler, f.eks. fingre • Kuleledd: beveges i alle retninger (fram, bak, sidelengs, rotere), f. eks. skulder • Dreieledd: knoklene glir og roterer parallelt i forhold til Kuleledd hverandre, f.eks. underarmsben.

Ulike strukturers tilhelingstid Tilhelingstid er tid før normalisering etter skade og avhenger av skadetype, fysikk, alder m.m. Etter en muskelskade dannes arrvev. Det tar tid før Dreieledd fibrene ligger riktig vei, og etter hvert tåler vevet belastning, og senere tåler belastningen lik før skaden oppsto. Jo mer blodrike strukturer, jo kortere tilhelingstid. Tiden som er nevnt her er et omtrentlig gjennomsnitt, og tiden utvides uten rett behandling: • Muskelvev: 1-8 uker • Senevev og leddbånd: 6-12 uker • Nervevev: Kommer an på skadested. Vokser 1-5 mm i døgnet • Knokkelvev: Ofte 4-8 uker i gips. Tilhelingstid på ca. 12 uker.

Egne notater: –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– 11 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

1.2 Idrettsskader og inflammasjon • • • •

Inndeling av idrettsskader Hva som skjer i kroppen ved en akutt idrettsskade (inflammasjonsprosessen, grunnleggende) Tegn og symptomer på skade i muskel-/skjelettsystemet Hvorfor man skal behandle en inflammasjonsrespons.

Etter endt opplæring skal du • forstå forskjellen på indirekte og direkte skader • ha forståelse for hvor, hvordan og hvorfor en idrettsskade kan oppstå • ha kunnskap om hvorfor ulike førstehjelpstiltak iverksettes ved akutte idrettsskader • vite hva som skjer i kroppen ved en akutt idrettsskade (inflammasjonsprosessen) som bakgrunn for PRICE-prinsippet • gjenkjenne tegn og symptomer på akutt idrettsskade.

Inndeling av idrettsskader Idrettsskader kan deles inn i akutte skader og belastningsskader etter deres skademekanisme og tid for utvikling. Belastningsskader oppstår grunnet langvarig belastning som overskrider toleransegrensen i vevet på sikt, som for eksempel mange små støt etc. Akutte skader oppstår fordi belastningen på vevet overstiger vevets toleransegrense. I praksis ser vi ikke forskjell på disse skadene, da symptomene oftest oppstår spontant. Idrettsskader kan igjen deles inn i indirekte (se bilde) og direkte skader. Ved direkte skader er skaden lokalisert der kraften traff kroppen. Disse skadene kalles derfor ofte støtskader. Ved indirekte skader treffer belastningen et sted på kroppen, men kraften overføres og virker et annet sted på kroppen, som for eksempel strekkskader.

I praksis behandles de ulike skadene likt ute på vakt. Vi behandler tegn og symptomer! Som førstehjelpere er vårt fokus den første timen etter en skade.

Inflammasjonsprosessen Inflammasjon er det samme som betennelse, en reaksjon som ikke trenger skyldes bakterier eller lignende. Inflammasjon er en viktig del av kroppens immunforsvar. Når kroppen utsettes for skade reagerer kroppen med en respons som en metode for å starte en reparasjonsprosess som skal blant annet reparere vevet. Denne responsen kalles inflammasjonsprosessen. Det er den samme prosessen som utløses ved ulike typer skader, f.eks. ved overbelastning, kuttskade, brannskade, infeksjon med virus/bakterier, fremmedlegeme i kroppen, osv. Akutt skade skrur på immunforsvaret i den delen av kroppen som er skadet. Celler i kroppen fanger opp signaler på at noe er galt og starter en kjedereaksjon som inneholder følgende: ─

Blodsirkulasjonen til skadeområdet øker for å sikre at de nødvendige reparasjonscellene (blant annet hvite blodceller) i blodet kommer fram til skadestedet. Dette gir økt varme og rødme i området.

12 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

─

Skaden på vevet gir ofte en blødning som tilkommer uavhengig av, og i tillegg til, inflammasjonsresponsen. Det kan foreligge hevelse som direkte respons på blødning. En betydelig hevelse kan være til stede allerede etter 30 sekunder. Dersom man ikke skader små eller større blodkar tilkommer det ikke nødvendigvis noen blødning. En skade på vev som ikke inneholder blodkar kan gi inflammasjonsrespons uten blødning. Reparasjonscellene må ut fra blodbanen og over i vevet. For å få til dette må blodåreveggen bli mer gjennomtrengelig enn den er til vanlig. Grunnet dette siver også blank væske fra blodbanen og ut i vevet i området. Den totale hevelsen etter skade består oftest av kombinasjonen blødning og blank væske. Celler i kroppen sender ut kjemiske signaler som også aktiverer smertesignaler, skaden gjør vondt og pasienten vegrer seg for å bruke denne delen av kroppen. Reparasjonsceller jobber ute i vevet og bidrar til å reparere den skaden som har skjedd.

Tegn og symptomer på inflammasjon i muskel-/skjelettsystemet Inflammasjonsresponsen gjør at pasienten framviser en eller flere av følgende symptomer/tegn der skaden har skjedd: • Varme • Rødme/misfarging • Smerte • Hevelse • Nedsatt funksjon (nedsatt/endret leddutslag).

Hvorfor man skal behandle en inflammasjonsrespons? Selv om inflammasjonsprosessen er en respons fra kroppen for å reparere en skade, overreagerer kroppen i forhold til graden av skade. Stor hevelse og blødning gjør at pasienten har smerter og nedsatt funksjon i lengre tid. Førstehjelpsbehandling av akutte idrettsskader omhandler å kontrollere overreaksjonen, slik at pasienten kommer seg raskere etter skade. Inflammasjonsprosessen begynner umiddelbart etter skade. Akuttfasen varer i opptil 72 timer, og behandles med PRICE. Jo tidligere man kommer i gang med PRICE, jo mer av kroppens overreaksjon kan man forhindre. Allerede etter kort tid vil man i noen tilfeller kunne se en betydelig hevelse som følge av blødning.

Bildet viser: ─ Det er viktig med tidlig behandling av akutte idrettsskader ─ Blødningen er størst i starten ved akutt idrettsskade ─ Hevelsen skjer tidlig og raskt ─ Inflammasjonsprosessen bygger seg gradvis opp.

13 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

1.3 PRICE-prinsippet • • • • • • • • • • • •

Om PRICE-prinsippet Protection – beskyttelse Rest – ro Ice – nedkjøling Compression – kompresjon Elevation – elevasjon Tidsperspektiv Kontraindikasjoner på kompresjon Kompresjonsteknikk Litt om kompresjonsmateriell Videre oppfølging Undersøkelse.

I dette kurset brukes PRICE, da dette omfavner akuttfasen samt samsvarer med Førstehjelpsboka, fra KFØR.

Etter endt opplæring skal du • forstå formålet med hvert enkelt tiltak i PRICE-prinsippet • utføre og begrunne hvert enkelt ledd i PRICE-prinsippet på korrekt måte • begrunne og tilpasse behandling gjennom egne vurderinger ut fra skade og pasient • identifisere kontraindikasjoner for bruk av kompresjon (sikre bruddtegn, endret nevrovaskulær status) • ha kunnskap om når, hvordan og hvorfor ulike førstehjelpstiltak iverksettes ved akutte idrettsskader, og hvilken effekt de har.

Om PRICE-prinsippet Det finnes mange forkortelser som forteller om hvordan idrettsskader kan behandles, og hovedinnholdet i de forskjellige er likt. Prinsippet brukes ved bløtdelsskader (muskel-, seneog leddbåndskader), men kan også i noen tilfeller brukes på ukompliserte lukkede brudd. PRICE er et akronym, og gjenspeiler ikke prioritert rekkefølge av tiltakene. På kvalifisert nivå lærer man at alle med mistanke om brudd skal behandles som brudd. Dette er fortsatt godkjent behandling. Imidlertid er det ventet at deltakere etter idrettsskadekurs skal kunne gjøre vurderinger på et høyere nivå. Deltakere skal kunne utelukke kompliserte brudd og dermed kunne behandle ukomplisert brudd med mer enn bare stabilisering. Målet med førstehjelpen er å minske skadeomfang og tilhelingstiden ved å: • Kontrollere inflammasjonsresponsen slik at hevelsen reduseres. Dette innebærer: o Stanse blødningen o Redusere væsketilsivning o Redusere vandring av hvite blodceller.

Protection – beskyttelse Mange som har skadet seg i idrettssammenheng har et sterkt ønske om å fortsette aktivitet med en gang. Dette tiltaket omhandler å beskytte mot ytterligere skade ved å på det sterkeste anbefale å avslutte aktiviteten, for eksempel fraråde å fullføre en fotballkamp. Årsaken er at det fortsatt kan være indre blødninger i skadestedet. Graden av blødning kan reduseres ved å ta personen ut av aktivitet slik at blodgjennomstrømningen til muskulaturen reduseres. Man bør informere pasienten om at fortsatt aktivitet kan medføre betydelig

14 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

forverring av skaden og tydelig økt restitusjonstid. Pasientene velger selv om han eller hun vil fortsette aktiviteten, men som hjelpekorpsere kan vi gi tydelige anbefalinger.

Rest – ro Dette tiltaket omhandler å hvile skadestedet, i første omgang spesielt viktig første døgnet. Ved aktivitet øker blodgjennomstrømningen til muskulaturen betydelig, med opptil 10 ganger økning. Å holde skadestedet i ro senker blodsirkulasjonen og reduserer blodgjennomstrømmingen til muskulaturen. Dette forhindrer ytterligere blødning og tilsiving av blank blodvæske (plasma) i den akutte fasen. Ro i seg selv er ikke nok til å stoppe blødning. Kvalifisert helsepersonell kan gi råd og veiledning om tilpasset aktivitet og opptrening.

Ice – is Kuldebehandling, blant annet med ispose, har en lang tradisjon i idrettsskadebehandling. Forskning viser usikkerhet knyttet til positiv effekt ved kuldebehandling, særlig ved skader dypt i vevet. Nedkjøling reduserer imidlertid hastigheten på smertesignalene fra skadestedet til hjernen. Effekten av is er derfor først og fremst psykologisk, fordi den kan være smertelindrende. Ofte er ispose det første pasienter spør etter når det har oppstått en skade. Det finnes ulike produkter til nedkjøling (isposer, isbiter, vann, snø osv.). Felles for disse er at de mister sin effekt over tid og derfor må fornyes. De må aldri legges direkte på huden eller være på over for lang tid. Isposer som legges direkte på huden kan gi lokale frostskader.

Compression – kompresjon Dette er det viktigste og mest effektive tiltaket for å begrense hevelse, stoppe blødning og kontrollere inflammasjonsresponsen til et hensiktsmessig nivå for å redusere tilhelingstiden etter skade. Kompresjon stanser blødninger, fordi trykket medfører at små, skadde blodårer presses sammen. Kompresjonsbehandling utføres med langelastisk bandasje eller langelastisk tape (til f.eks. finger), som legges i retning mot hjertet. Ved å legge på en elastisk bandasje reduseres blodsirkulasjonen lineært med trykket man lager med bandasjen. Jo strammere bandasjen er desto mindre sirkulasjon, og dermed mindre hevelse og blødning. Men selv om bandasjen skal ligge så stramt at man begrenser væsketilsivingen, skal den ikke være så stram at reparasjonsmekanismen forhindres totalt. Kompresjonsbandasjen legges derfor så stramt som pasienten tillater det, slik at man bevarer normal sirkulasjon men samtidig reduserer hevelse og blødning. Kompresjonsbandasjen bør på så raskt som mulig. Bandasjen bør beholdes på kontinuerlig i 48-72 timer, da det er i denne perioden inflammasjonsresponsen er mest uttalt. Ved nummenhet i huden nedenfor bandasjen, krampetendens og økende smerte må bandasjen legges på nytt. Pasienten anbefales å beholde bandasjen på når de reiser til fastlege/legevakt. Kompresjonsbehandling på barn: Man må tilpasse kompresjonsbehandling ut fra barnets størrelse og mentale alder. Barn er mindre enn voksne og har mindre modent muskel- og skjelettsystem enn voksne. De kan også være vanskeligere å kommunisere med. Kompresjon bør også legges med noe større forsiktighet hos barn enn hos voksne, da det er lettere å oppnå et høyere trykk når man bruker samme kraft ved pålegging på en liten hånd/fot. Barn kan også ha utfordringer med å si fra dersom bandasjen er lagt feil og gir smertefullt press noe sted. Kompresjon bør gjøres med foreldre eller noen barnet kjenner til stede.

15 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Elevation- elevasjon Elevasjon innebærer å løfte den skadde kroppsdelen over hjertehøyde, helst 30 cm over, fordi kroppens automatiske regulering av blodstrømmen får hjelp til å begrense blødningen ved hjelp av tyngdekraften. Elevasjon er derfor med på å redusere blødningen, men dette tiltaket er mindre viktig enn kompresjonsbehandlingen. Ved kompresjon av ankel er en effektiv måte å gjennomføre dette tiltaket på at pasienten ligger mens man har pasientens fot på førstehjelperens lår når man komprimerer. Tiltaket er særlig viktig første døgnet.

Tidsperspektiv For å få et godt resultat av PRICE-behandlingen er det viktig at denne igangsettes så fort som mulig. Etter 6-8 minutter er hevelse og blødning ofte allerede uttalt. Det må tilstrebes å utføre PRICE før dette. Man bør klare å legge en kompresjonsbandasje på 1 minutt fra start til slutt. En rask undersøkelse (se blå firkanter i hvert kapittel) gjøres før bandasjen legges. Selv om det ofte er ønskelig å vite hvilken skade som foreligger, er det i akuttfasen viktigere å ikke tape tid. Derfor prioriteres ikke en grundig undersøkelse, som vil ta tid, da det i mellomtiden kan oppstå betydelig hevelse og blødning. Deler av PRICE-prinsippet bør gjennomføres de første 48-72 timene etter skade da det etter en akutt bløtdelsskade vil pågå blødning og væsketilsiving i denne perioden.

Kontraindikasjoner på kompresjon Før man igangsetter PRICE må man undersøke skadestedet for å avdekke forhold som tilsier at man ikke skal gjennomføre kompresjonsdelen av PRICE. Avdekk det skadde området slik at man få inspisert godt. Følgende er kontraindikasjoner på kompresjon: • Sikre bruddtegn • Unormal eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet o Unormal eller endret sirkulasjon (kapillærfylning og puls) o Unormal eller endret nevrologisk status (sensibilitet og motorikk nedenfor skadestedet. Undersøkelse av skadestedet: For å undersøke skadestedet etter kontraindikasjoner skal du gjøre følgende før PRICE: • Se etter og utelukke sikre bruddtegn • Teste og vurdere aktive bevegelsesutslag som involverer skadestedet som normale • Ved unormale funn ved aktiv bevegelighet, vurder passive bevegelsesutslag som involverer skadestedet • Utelukke nedsatt eller endret nevrovaskulær status nedenfor skadestedet: o Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) o Nevrologisk status nedenfor skadestedet (sensibilitet og motorikk). Dersom man ved disse undersøkelsene gjør normale funn kan man i de fleste tilfeller gjennomføre alle elementene i PRICE i samråd med pasienten. Unormale funn kan tilsi mulig større skade av blodkar eller nerver, og mulig ledd som er ute av stilling (luksasjon). Det er i så fall sikrere å behandle skaden som brudd.

Kompresjonsteknikk •

Be pasienten holde kroppsdelen i så normal stilling som mulig

16 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

• • • • • • • • • • •

Legg bandasjen noe løst på pasientens hud litt under Kommuniser med pasienten skadestedet, med rullen ut fra huden (ved håndledd og om at det kan være ankel – start ytterst ved fingre/tær) ubehagelig å få lagt en stram Lag et utgangspunkt for feste (f.eks. en runde rundt bandasje. Man skal ikke legge kroppsdelen løst med bandasjen) for å forhindre at bandasjen slik at det gir bandasjen glir av når du begynner å stramme til pasienten tydelige smerter! Start nedenfor skadestedet, og legg bandasjen i retning mot hjertet, slik at hele skadestedet dekkes av kompresjonsbandasjen med god margin (noen centimeter ovenfor og nedenfor skadestedet) Strekk bandasjen så den går én gang rundt den skadde kroppsdelen (vanligvis ca. 2030 cm utstrukket), og før den rundt kroppsdelen med full strekk på bandasjen Legg med så jevn overlapping som mulig, med minst mulig folder/bretter Bytt grep og gjenta fra punkt 3 mens du utfører valgt kompresjonsteknikk gradvis i retning hjertet For å oppnå økt trykk over skadestedet kan man legge en skumgummiplate rett over skaden for å oppnå økt trykk i dette området Kompresjonsbandasjen skal legges med jevnt trykk hele veien, men et evt. trykklegeme bidrar til økt trykk Bandasjen skal legges stramt, men ikke så stramt at puls og sensibilitet (følelse i huden) nedenfor skadestedet påvirkes i stor grad Sirkulasjon og puls nedenfor bandasjen kontrolleres før man forlater pasienten Noter på bandasjen klokkeslett for når den ble lagt på.

Tre måter å legge kompresjonsbandasje på: • Sirkulær kompresjonsteknikk med 50 % overlapping. Her legges kompresjonsbandasjen som en spiral • Fiskebensmønster. Bindet legges på i et åttetallsmønster. Sluttresultatet ser ut som et fiskebensmønster • I enkelte tilfeller kan også en kombinasjon være hensiktsmessig. Metodene er likestilt, og man kan velge selv hvilken man ønsker å bruke.

Sirkulær teknikk til venstre, fiskebensmønster i midten og kombinasjon av teknikkene til høyre

17 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Litt om kompresjonsmateriell Det finnes mange typer bandasjer, deriblant både kortelastiske og langelastiske bandasjer: • Kortelastiske, også kalt lavelastiske, bandasjer kan strekkes 40-90 %. Det vil si at en 100 cm lang bandasje kan strekkes til 140-190 cm. Comprilan, Rosidal K og Tensolan er eksempler på kortelastiske bandasjer. • Langelastiske, også kalt høyelastiske, bandasjer er best egnet til bruk i behandling av idrettsskader. Langelastiske bandasjer har elastisitet på minst 140 %. Eksempel på slike bandasjer er Setopress, Tensopress K, Nobastretch K og Dauerbinde. En god kompresjonsbandasje bør kunne strekkes til omtrent dobbel lengde, og trekke seg sammen til opprinnelig Langelastisk størrelse etter bruk. kompresjonsbandasje • Dersom man ikke har en langelastisk bandasje tilgjengelig er det bedre å bruke en annen type bandasje enn å ikke legge kompresjon. • I hjelpekorpssammenheng er det uaktuelt og uhygienisk å vaske bandasjer for gjenbruk. Kompresjonsbandasjer er engangsutstyr, og følger pasienten eller kastes når de har vært i bruk. De bør uansett ligge på i lengre tidsrom enn vi ser pasienten. • Ved fingerskade kan ispose fungere som kompresjon. Kompresjon med elastisk tape går fint, da en elastisk bandasje ofte blir for stor for en fingerskade. Kortelastisk bandasje/tape egner seg ikke som kompresjonsmateriell, da det ikke utvider seg.

Videre oppfølging Pasienten må få informasjon om hva som er gjort av førstehjelpstiltak. Send gjerne med pasienten et ark hvor det står hva som er gjort av førstehjelpstiltak og når. Skriv for eksempel på kompresjonsbandasjen hva klokka var da den ble lagt på. Dersom man ikke sender med pasienten et skjema som forteller hvilken behandling som er gjort, må pasienten informeres om dette muntlig. Dersom pasienten oppsøker helsevesenet, er det viktig at denne informasjonen gis videre. En skade som er behandlet med PRICE på korrekt måte kan se mindre alvorlig ut enn tilsvarende skade som ikke har fått slik behandling. Alle pasienter med akutt idrettsskade bør oppfordres til å oppsøke lege for vurdering.

18 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

1.4 Skjelettskader • • • • • • •

Hva er bruddskader? Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Bruddbehandling Litt om puls Krav til spjelk Reponering.

Etter endt opplæring skal du • ha forståelse for skademekanismer som kan gi brudd • kunne identifisere sikre og usikre bruddtegn • kunne iverksette førstehjelpstiltak ved de mest vanlige bruddskadene • kunne måle puls på hånd og fot • vite at sikre bruddtegn er kontraindikasjon for kompresjon.

Hva er bruddskader? Bruddskader i skjelettet skjer når benstrukturen utsettes for større krefter enn den kan tåle. De lange rørknoklene i kroppen (i armer og ben) tåler mye kraft i lengderetning. Slik belastning er kroppen vant med, som støt gjennom underekstremiteten ved løping. Krefter fra en uvant retning for kroppen vil lettere kunne gi brudd, selv om man snakker om samme kraftmengde, for eksempel spark midt på leggen. Det er viktig å følge med på idrettsaktiviteten som foregår, så vi kan forstå hvilke krefter pasienter utsettes for og dermed lettere forstå hvilke skader det er sannsynlig at de har. Når man undersøker pasienter hvor det kan være brudd, er det viktig å undersøke ytterligere. Benet brekker på svakeste punkt, dette kan være et stykke unna der man har blitt utsatt for en ytre kraft. Et eksempel på dette er overtråkk med betydelig hevelse over ankel hvor det kan foreligge brudd oppe ved kneet, siden dette kan være svakeste punkt for skinnebenet. Bruddtyper

Sikre bruddtegn Ved sikre bruddtegn behandles skaden som brudd inntil det motsatte er bevist • Feilstillinger • Bevegelse i unaturlig retning i eller over bruddstedet • Forkorting av arm/ben • Åpne brudd med synlig benpiper • Gnisselyd ved bruddstedet

Usikre bruddtegn Usikre bruddtegn trenger ikke være brudd • Smerte • Hevelse • Nedsatt funksjon • Misfarging av hud

19 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

•

Varme (økt temperatur) på og rundt skadestedet

Ved usikre bruddtegn vet vi ikke hvilken type skade vi har med å gjøre. Disse pasientene kan behandles med PRICE om smertene tillater det (jf. tema PRICE-prinsippet). Dersom det foreligger et ukomplisert brudd kan PRICE-behandling bidra til å begrense betydelig hevelse, og dermed bidra til at pasienten får mindre ubehag den første tiden mens bruddet gror.

Bruddbehandling Etter undersøkelse av nevrovaskulær status, utføres følgende tiltak ved sikre bruddtegn, og usikre bruddtegn hvor smertene ikke tillater kompresjon: • Sjekke sirkulasjon og sensibilitet distalt/nedenfor skadestedet (puls, kapillærfylning, sensibilitet). Dette er for å rapportere funn videre, og for revurdering • Stabilisering • Ved åpne brudd dekkes såret av sterile kompresser • Spjelk • Revurdere nevrovaskulær status.

Tips til stabilisering: Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av. Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

Krav til spjelk Det finnes mange ulike typer spjelk, både ferdigproduserte og improviserte. Poenget er å stabilisere ved å hindre bevegelse rundt bruddstedet, og derfor må både leddet over og under immobiliseres. Følgende er krav til en hensiktsmessig spjelk: • Lang nok til å stive av ovenfor og nedenfor bruddstedet • Ikke hindre blodsirkulasjon • Ikke lede kulde • Stiv nok • Ikke for tung.

Reponering Som en hovedregel skal vi aldri reponere (sette tilbake i normal stilling) et brudd som står i feil vinkel. Dersom mulig støtter man armen/foten i den stillingen den finnes i. Unntaket her kan være ankelbrudd med uttalt feilstilling. Man bør uansett kontakte AMK før man vurderer et forsøk på grovreponering.

Litt om puls Når hjertet trekker seg sammen, forplantes svingninger (trykkstigning og sammentrekning) gjennom blodet i pulsårene. I arterier som ligger rett under huden kan disse svingningene føles som pulsslag. Det er hensiktsmessig å bruke spissen av peke- og langfinger, eventuelt også ringfinger, uten å trykke for hardt. Hvis man trykker for hardt, kan klem på blodårene vanskeliggjøre å kjenne puls. I tillegg til å kjenne puls i lyske og hals, kan man kjenne puls: -

På tommelfingersiden på håndleddet mellom bøyemusklene (lateralt ved fleksorene). Navn: Arteria radialis. På innsiden på baksiden i knehasen (medialt for midtlinjen). Navn: Arteria poplitea. På fotryggen, på lilletåsiden for strekkesenen til stortåa (lateralt for ekstensoren). Navn: arteria dorsalis pedis.

20 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Bak og nedenfor ankelknoken på innsiden (posteriorinferior for mediale malleol). Navn: arteria tibialis posterior.

–––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– ––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– –––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––––– _________________________________________________________________________

21 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Del 2 – Overekstremitet

22 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

2.1 Skulder og overarm • • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i skulder og overarm Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader Førstehjelpstiltak Undersøkelse av skulder og overarm.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved skulder og overarm • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i skulder og overarm • vurdere alvorlighetsgrad av skade i skulder og overarm • utføre enkel undersøkelse av skulder og overarm • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i skulder og overarm.

Anatomi Aktuelle strukturer: • Skulderleddet • Kragebenet (Clavikula) • Skulderbladet (Scapula) • Overarmsbenet (Humerus) • AC-leddet (Acromioclavicularleddet) • Muskler (biceps, triceps, deltoid, pectoralis) Skulderen omfatter krageben, skulderblad og overarmsben, samt muskler, sener og leddbånd. Foran i skulderen går kragebenet fra brystbenet og til en utstikkende del av skulderbladet ytterst (lateralt) mot skulderleddet. Mellom kragebenet (clavicula) og skulderbladkanten/ytre del av skulderbladet (acromion) er et uekte ledd – Acromioclavicularleddet (AC-leddet).

Fysiologi Selve skulderleddet er et kuleledd hvor overarmsbenet møter en leddflate på skulderbladet. Det er et komplisert ledd med stor bevegelsesfrihet, relativt liten stabilitet og ganske romslig leddkapsel.

Muskler som bevirker henholdsvis fleksjon, ekstensjon, abduksjon og adduksjon i skulder

Om skader i skulder og overarm Skulderskader kan skje i de fleste idretter, spesielt innenfor ski, spydkast, kulestøt, håndball og ridning. 20 % av alle skulderskader er bruddskader. Det er ikke alltid lett å se forskjell på

23 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

skulder ut av ledd og bruddskader i øvre del av overarmen. Dette må man være obs på når man undersøker en skulder. Andre skulderskader er kragebensbrudd og skader/avrivning av muskler og bånd. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall eller hardt støt mot overarmsbenet • Taklinger i håndball, når man kaster ballen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Dragninger/nedrivninger mens muskelen er i belastning. Noen vanlige skader vi kan møte er: • Skulderluksasjon (ute av ledd) • AC-luksasjon • Kragebensbrudd • Overarmsbrudd • Muskelavrivning Skulderluksasjon (ute av ledd):

Skjer oftest fremover (90-95%), fordi det først og fremst er muskler som hindrer at leddhodet forskyves

Normal struktur i skulder

To bilder av fremre luksasjon. Bilder tilpasset av Therese Dahl Kristensen

AC-luksasjon (acromioclavicularleddet): • Hel eller delvis avrivning av leddbånd mellom ytre del av krageben og benets utspring på skulderbladet • Opptrer ofte ved fall hvor man lander direkte på skulder, f. eks sykkel eller motorsport • Kan være vanskelig å skille fra brudd i ytre del av kragebenet eller skulder ute av ledd.

AC-luksasjoner

24 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Kragebensbrudd:

Eksempler på brudd ulike steder på krageben (clavikula). Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn. På bildet til høyre ser man at brudd i knokkelens ende kan likne på AC-luksasjon

Overarmsbrudd: Eksempler på brudd ulike steder på overarmsbenet (humerus) Lukkede brudd med sikre eller usikre bruddtegn

Muskelskader: Musklene som er mest utsatt for avrivninger er musklene som stabiliserer skulderen, overarmsmuskelen på forsiden (biceps) og overarmsmuskelen på baksiden (triceps). Noen ganger kan det høres som et smell når muskelsenen rives helt eller delvis av (ruptur). Man kan også få støtskader i overarmen, «lårhøne» i overarm.

Tegn og symptomer på skader i skulder og overarm Tegn på luksasjon, brudd eller muskelavrivning: • Feilstilling/forkorting av armen kan forekomme, f.eks. «trappetrinn» • Overarmen kan være vridd utover (95 % av luksasjonene skjer fremover) • Overarmen kan henge rett ned • Smerter direkte over AC-leddet • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet biceps kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”) Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Pasienten holder ofte armen inn mot kroppen • Nedsatt funksjon • Kan få hevelse over skadestedet • Smerter ved bevegelse (om man klarer å bevege armen)

Førstehjelpstiltak • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere med trekanttørkle eller liknende Støtte opp Undersøkelse

25 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

•

PRICE, men sjelden kompresjon på skulder (vanskelig å legge kompresjonsbandasje)

Undersøkelse av skulder og overarm Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Ved skulder ute av ledd kan man se trappetrinn i skulderen. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy skulder – Før armene fram og helt opp mot taket • Strekk skulder – Før armene bak så langt man kommer • Ut- og innoverfør arm – Før armene ut fra kroppen helt opp mot taket og ned igjen • Rotasjon ut – Før armen ut med albue inntil kroppen, lettest å se sideforskjell ved bøyd albue • Rotasjon inn – Legg armen på ryggen og få tommelen så langt opp på ryggen som mulig. Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder (skulderledd, overarm, skulderblad, krageben, AC-ledd). Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

26 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

2.2 Albue • • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i albue Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i albue Førstehjelpstiltak Undersøkelse av albue.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i albue • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i albue • vurdere alvorlighetsgrad av skade i albue • utføre enkel undersøkelse av albue • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i albue.

Anatomi Gå gjennom følgende strukturer: • Overarmsben • Underarmsben (ulna) • Spoleben (radius) • Nerver (n. radialis, n. medianus, n.ulnaris) • Muskler (biceps og triceps). Albuen er et sammensatt ledd som består av overarmsbenet og to underarmsben. Det er flere nerver som passerer i området. Nervene forløper tett til ben og det er gode muligheter for nerveavklemming i dette leddet.

Fysiologi Mellom overarmsbenet og albuebenet er det hengselledd, og her skjer bøy og strekk i albuen. Samtidig er det et ledd mellom overarmsbenet og spolebenet som er et kuleledd. Det er også et ledd mellom spolebenet og albuebenet som bidrar til rotasjonsbevegelser i underarmen. Muskler som gir bevegelse i fingre og underarm har utspring rundt albuen. Albuen fungerer funksjonelt som et hengselledd.

Om skader i albue Skader i albuen kan være brudd, luksasjoner og muskel- og leddbåndskader. Albueskader utgjør 3-6 % av idrettsskader. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall med bøyd albue • Fall eller hardt støt, slag mot ben i armen • Rivninger/hektinger av arm, drag ut mot siden • Ruptur av leddbånd kan føre til luksasjon

27 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Noen vanlige skader vi kan møte: • Brudd • Luksasjon (ute av ledd) Brudd:

Albuespissen er mest utsatt for brudd ved fall på albuen. Bilde: Wikipedia

Albueluksasjon:

Tegn og symptomer på skader i albue • • •

Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Pasienter holder gjerne armen inntil seg/beskytter armen.

Førstehjelpstiltak: • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle eller liknende Undersøkelse og PRICE.

28 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Undersøkelse av albue Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sideliket. Ved albue ute av ledd vil man gjerne se trappetrinn i albuen. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy albue • Strekk albue • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten ned mot bakken Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i albuen (overarm, underarm). Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

29 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

2.3 Underarm, hånd og finger • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i underarm, hånd og finger Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i underarm, hånd og finger Førstehjelpstiltak.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i underarm, hånd og finger • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i underarm, hånd og finger • vurdere alvorlighetsgrad av skade i underarm, hånd og finger • utføre enkel undersøkelse av underarm, hånd og finger • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i underarm, hånd og finger.

Anatomi Aktuelle strukturer: • Ytre ende av spoleben og albueben • Håndrotsknokler, 8 stk. • Mellomhåndknokler • Fingerknokler • Muskler • Nerver

Oversikt nerveinnervasjon hånd

Håndens anatomi kan deles inn i håndledd, håndrot, mellomhånd og fingre. Fingrene nummereres fra «1» (tommel) til «5» (lillefinger). Det er åtte håndrotsknokler som ligger i to rekker. Ytre ende av spolebenet lager flere uekte ledd mot nederste rekke av håndrotsknoklene, dette utgjør håndleddet. Ytre ende av albuebenet er adskilt fra håndleddet med en bruskskive, og er således ikke en egentlig del av leddet. Mellomhåndsknoklene er rørknokler. Fingrene består av tre knokler, med unntak av tommelen som har to.

Fysiologi Funksjonelt sett er håndleddet et eggledd. Fingre er kuleledd, men sideligamenter gjør at de fungerer som hengselledd. De fleste muskler som beveges i fingre og håndledd har utspring ved albuen, ligger i underarmen, med sener som festes fingre og hånd. Tommelen har egne muskler.

30 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Om skader i underarm, hånd og finger Skader i hånden utgjør 20-25 % av alle skader som behandles på legevakt. God funksjon i håndleddet er viktig for funksjon i hverdagen, og det er derfor viktig at disse skadene får god behandling. Stivt håndledd som følge av skader i hånden vurderes til ca. 15 % invaliditet, til sammenligning er et røket/skadet korsbånd ”bare” 5 %. Det kan ofte være vanskelig å skille mellom forstuinger og brudd/leddbåndskader. Årsaker: • Fall på strak arm • Fall, tar seg for med hånden • Vridninger • Støt og slag mot finger og hånd • Hekting av finger • Finger i klem Noen vanlige skader vi kan møte: • Håndleddsbrudd • Båtbensbrudd • Fingerbrudd • Fingerluksasjon (ute av ledd) • Droppfinger • Forstuinger

Brudd i håndleddet

Håndleddsbrudd: Her snakker man om brudd som sitter i ytterste del av underarmsben. Tegn og symptomer på brudd eller luksasjon i håndledd, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Feilstilling, noen ganger gaffelliknende utseende på hånden. Dette regnes som et sikkert bruddtegn • Endring i akseretning/feilstilling • Kan kjenne en ”skarp kant” Båtben i hånd (scafoideum)

Båtbensbrudd: Dette er en skade som er viktig å fange opp da manglende behandling med gips kan gi varige plager med manglende tilheling av benet og nedsatt funksjon i håndleddet. Skaden neglisjeres ofte på grunn av moderate symptomer. Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Nedsatt kraft i tommel • Søkk eller ømt ved trykk i ”snusdåsen”, området distalt for enden på spolebenet og tommel. Fingerbrudd:

Brudd i båtben

31 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Fingerluksasjon (ute av ledd): Det hender at pasientene drar fingeren på plass selv. Da anbefales det fortsatt kontroll hos lege for å se at det ikke er tilkommet skade av leddbånd, muskler eller ben i prosessen. Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Smerter omkring leddet • Trappetrinnform på leddet • Nedsatt funksjon av leddet • Ofte lokal hevelse

Droppfinger: Når senen som retter ut ytterste fingerledd rives av, kalles det ”droppfinger”. Oppstår vanligvis hvis ball treffer finger. Tegn og symptomer, utenom usikre bruddtegn, kan være: • Manglende evne til å rette ut/strekke det ytterste fingerleddet • Fingertuppen henger nedover

Tegn og symptomer på skade • • • •

Sikre bruddtegn Usikre bruddtegn Pasienten holder ofte hånden inntil seg for å ”beskytte” Smerter når leddflatene trykkes sammen (”dytter” fingeren sammen)

Førstehjelpstiltak • • • • • • • •

Fjerne ringer, om mulig Kompresjon kan gjøres ved at pasienten griper rundt noe, f. eks en bandasje, og så kompresjonsbandasje rundt hånden. Det anbefales smal bandasje Kompresjon på finger kan gjøres med langelastisk tape, eller smale remser av kompresjonsbandasje Transport til lege/sykehus Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere, støtte opp med trekanttørkle e.l. Undersøkelse og PRICE

Tips til stabilisering: Man kan stabilisere en skadd arm eller hånd med fatle. Hvis man ikke har trekanttørkle tilgjengelig, kan man rulle opp bunnen på skjorta (se s. 151 i førstehjelpsboka). Ved stabilisering av skadd finger kan man teipe skadd finger til fingeren ved siden av. Det bør tilstrebes å ha tommel, pekefinger og langfinger (eventuelt tommel og pekefinger) frie, da disse er viktige i gripefunksjonen.

32 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Undersøkelse av underarm, håndledd og finger: Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se etter feilstilling i håndledd (gaffel). Ved finger ute av ledd kan man se trappetrinn. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i fingre/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med armene: • Bøy og strekk i håndledd • Sprike og samle fingrene • Rotasjon i underarmen – Vri håndflaten opp mot taket og ned mot bakken • Knytt og åpne hånden. Palpasjon Undersøk om pasienten har smertefulle områder i underarm, hånd og finger (underarm, håndledd, håndrot, fingre, snusdåsen). Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

33 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Del 3 – Underekstremitet

34 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

3.1 Legg, ankel og fot • • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i legg, ankel og fot Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i legg, ankel og fot Førstehjelpstiltak Undersøkelse av ankel og fot.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i legg, ankel og fot • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i legg, ankel og fot • vurdere alvorlighetsgrad av skade i legg, ankel og fot • utføre enkel undersøkelse av legg, ankel og fot • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i legg, ankel og fot.

Anatomi Aktuelle strukturer: • Leggben (fibula) • Skinneben (tibia) • Muskler (triceps surae bak, tibialis anterior foran) • Ligamenter mellom leggben, skinneben, hælben og fotrotsknokler • Fotrot og hæl (flere små ben), bl.a. båtben (naviculare) • Mellomfot • Tær Ankelleddet bærer hele kroppsvekten. Ankelen består av to leddforbindelser – mellom leggens skinneben (tibia), leggben (fibula) og fotens vristben (talus), samt mellom hælben, fotrot og vristben. Som mellom underarmsbena, bindes skinneben og leggben sammen av en membran, og nederst (distalt) på knoklene finner vi en indre og en ytre ankelknoke, malleoler. Ankelleddet holdes sammen av sterke bånd som skaper sidestabilitet, med flest bånd på innsiden. Foten er i prinsippet bygd opp på samme måte som hånden, i tre deler. Hælputen består av bl.a. fett, og er en støtdemper.

Fysiologi Ankelleddet fungerer hovedsakelig som et eggledd, men hovedsakelig som hengselledd. Når vi beveger foten kalles det bøye oppover (og peke med tærne) og bøye nedover. Akillessenen er senen til den tohodete muskelen gastrocnemius, og gjør at vi kan peke nedover med tærne. Sammen med soleus-muskelen utgjør de triceps surae på baksiden av leggen. Når vi strekker vristen kalles det plantarfleksjon, mens motsatt bevegelse heter dorsalfleksjon. Tibialis anterior. Bevirker dorsalfleksjon

Triceps surae. Bevirker plantarfleksjon

35 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Om skader i ankel og fot • • • •

Hyppig skade på leddbånd, lite slitasje på ben Ca. 10 % av alle akutte skader som behandles hos lege er ankelskader Ca. 400 ankelskader per dag i Norge Ca. 20 % av alle skader i idretten er leddbåndskader i ankel.

Årsaker: • Svake strukturer • Akutt, stor belastning på muskulaturen • Uvant aktivitet, dårlig treningstilstand • Dårlig fottøy • Tidligere skader gir slitasje • Nedsatt sensibilitet (”stillingssans”) • Lander ”galt” på ankelen eller foten under aktivitet • Bruddskade ved støt mot knokkel, vridning, eller klemskade. Noen vanlige skader vi kan møte: • Overtråkk • Bruddskader • Muskel-/seneskader (strekk- eller støtskader)

Ulike usikre bruddtegn forstuet ankel

Overtråkk: • Ved overtråkk kan ett eller flere leddbånd i ankelen rives helt eller delvis av. Overtråkk skjer som regel når fotbladet vris innover, skaden kommer da på utsiden av ankelen. Tegn og symptomer varierer Bruddskader: • Brudd i ankelområdet kan skje ved overtråkk. Det trenger ikke å være mer vondt å få brudd i ankelen enn å tråkke over • Tretthetsbrudd i forfot kan være vanskelig å se på røntgen, så sykehistorie er viktig for å stille diagnose. En årsak til tretthetsbrudd er langvarig overbelastning, gjerne langvarig gange (f.eks. gått en lang turmarsj), hardt underlag, eller ved ensformig belastning Muskel-/seneskader: • Kan skje ved støt- og strekkskader i muskulatur bakside legg • Grunnet stor muskulatur i legg kan støtskade gi muskellosjesyndrom, økt trykk i muskulaturen, som igjen kan redusere nevrovaskulær funksjon distalt for skaden (mer i tema 3.3) • Akillesskader skjer oftest i idretter med raske retningsendringer, som fører til akutt stor belastning på akillessenen, f.eks. i tennis, badminton, fotball og håndball. • Akillesavrivning kan skje helt eller delvis

Tretthetsbrudd

Hevelse grunnet ruptur i Gastrocnemius’ akilles-ruptur (strekk)

Hevelse grunnet ruptur i Gastrocnemius’ akillesruptur (strekk)

Tegn og symptomer på skader i legg, ankel og fot Tegn og symptomer på akillesavrivning: • Akutt store smerter i skadeøyeblikket • Smell dersom senen ryker helt kan høres på lang avstand • Følelse av å få et spark eller slag i leggen • Søkk ca. 2-5 cm. over helen • Smerter når senen strekkes/muskelen brukes

36 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

•

Utslag på Thompson Test

Andre generelle tegn og symptomer på skade: • Usikre bruddtegn • Utslag på Ottawa-kriterier (se «blå firkant» nedenfor) • Ankelen eller foten kan føles ustabil

Førstehjelpstiltak • • • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabilisere Undersøkelse PRICE, husk skumgummi hvis mulig Ved akillesavrivning: kompresjon bør legges med foten i spissfotstilling, ikke sette senen på strekk Ved brudd: klarer sannsynligvis ikke belaste grunnet smerter

Om kompresjon på ankel: Det hender at smertene avtar ved kompresjon – og alt virker greit. Da er det viktig å huske at symptomene en skade ville gitt uten kompresjon kan være dempet/fjernet, og det er viktig at dere ikke lar pasienten gå før dere har undersøkt om leddet virkelig tåler aktivitet.

Oppgaver legg, ankel og fot: På sanitetsvakt kan du oppleve følgende situasjoner. Hvilke skader kan du mistenke? 1. På maratonløp kommer en deltaker bort til deg. Han fikk plutselig smerter i foten (forlengelsen av 4. tå, midt mellom ankelen og tåen), og peker på området hvor det er vondt. Smertene blir verre når han løper, og de blir nærmest borte når han setter seg ned. Han har løpt et stykke med dem, men tror ikke han klarer mer. Han er tydelig øm og hoven over det angitte området. 2. En jente hopper og tar imot en ball i konkurranse i rytmisk sportsgymnastikk. Hun lander med høyre fot oppå ballen. Fotbladet vris utover når hun faller. Hun har store smerter noen cm opp på ytre ankelknoke, og hevelse på nedsiden av indre ankelknoke. Ankelen føles ustabil. 3. En basketballspiller hoppet opp til kurven og scoret, men landet galt når han traff gulvet igjen. Fotbladet vris innover. Han faller, og har smerter på nedsiden av den ytre ankelknoken. 4. I en lengdehopp-konkurranse får en deltaker et dårlig fraspark, og skriker i smerte. Når han ligger i sanden holder han seg rundt venstre legg og har tydelig store smerter på bakside legg. 5. I en bedriftsfotballkamp høres et smell i det en spiller tar voldsom sats med det høyre benet for å nikke ballen. Spilleren er en mann på 50 år som akkurat har gjenopptatt bedriftsfotball etter mange års opphold. Han skriker og snur seg fort, klar til å gå løs på den personen som han tror tuppet ham i leggen. Fasit finner du bakerst i Deltakerheftet.

37 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Undersøkelse av legg, ankel og fot Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet. Se om pasienten går normalt. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena • Bøy ankel ned mot gulvet • Bøy ankel opp mot taket • Rotasjon med tærne ut fra kroppen • Rotasjon med tærne mot midten av kroppen • Bøy og strekk tær • Stå på tær (med tanke på legg/akilles) Palpasjon: Undersøk for smertefulle områder i ankel, legg og fot (leggben, skinneben, fotrot tær). Ottawaregler (funn her gir mistanke om brudd): - Ankelknoke innside, trykk inn - Ankelknoke utside, trykk inn - Båtbenet (innsiden), trykk inn - Basis av 5 mellomfotsben (lilletå), trykk inn - OG enten ikke kan belaste foten ELLER øm på distale 6 cm av bena i leggen Thompsons test (klem over tykkeste del av leggmuskel på bakside, se etter bevegelse i fotblad. Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

38 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

3.2 Kne • • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i kne Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i kne Førstehjelpstiltak Undersøkelse av kne.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i kneet • vurdere alvorlighetsgrad av skade i kneet • utføre enkel undersøkelse av kneet • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i kneet.

Anatomi Strukturer: • Lårben (femur) • Skinneben (tibia) • Leggben (fibula) • Kondyler • Kneskål (kraftoverføring) • Korsbånd og sidebånd (stabilitet) • Menisk (støtpute) • Muskler (quadriceps femoris foran, hamstrings bak) Kneleddet er overgangen mellom lår og skinneben (tibia). Leggbenet (fibula) artikulerer ikke med lårbenet (femur). Kneet omfatter også kneskål, kapsel og bånd som holder kneet sammen. Leddets øvre del er bygd opp av leddflater, kondyler, en ytre og en indre. Mellom disse er en dyp grop hvor kneskåla ligger. Kneleddet skal kombinere stor bevegelighet med stor stabilitet.

Korsbånd

Kneskål i bevegelse

Leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd, som er festet på hver side av kondylene. Båndene er mest stramme når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gjør det stabilt når kneet er strukket ut. Kneleddets nedre del omfatter de to kondylene på skinnebenet i leggen. Her festes korsbåndene, som forbinder skinnebenet med lårbenet. De hindrer at leddflatene glir fra hverandre i kneleddet. Lårbenet passer ikke helt med skinnebenet, og derfor er det brusk (menisker) som fyller ut tomrommet, og fungerer som støtdempere.

Kneskålen ligger foran kneleddet, innvevd og festet til lårmuskelen. Over kneskålen og under lårmuskelsenene finnes slimposer, som kan bli betent hvis man sitter mye i knestående. I

39 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

knehasen kan man kjenne pulsen til hovedarterien til benet. Her finnes også de viktigste nervene til leggen.

Fysiologi Kneet fungerer som et hengselledd. Musklene fra låret har sener som går over kneleddet og gir bevegelse i kneet. Den eneste muskelen som strekker kneleddet er quadriceps femoris. Hamstrings og leggmuskulatur er noen av de viktigste musklene som bøyer kneet.

Om skader i kne Kneet er kroppens mest skadeutsatte ledd. Kneskader utgjør 5 % av alle akutte skader som behandles av lege/legevakt. Kneskader fører til noen av de største forsikringsutbetalinger av idrettsskader årlig. Halvparten av alle idrettsskader er skader på menisker og leddbånd/korsbånd i kneet. Ballidretter og ski er de idrettene som medfører størst skaderisiko. Halvparten av toppspillere i håndball kommer ikke tilbake etter korsbåndsskade. Ca. hver tiende korsbåndskade er skade av bakre korsbånd. Kvinner skader korsbåndet 3-5 ganger oftere enn menn (pga. mer fleksible ledd). 75 % av pasienter med korsbåndskade har også en meniskskade. Fremre korsbånd skades oftest ved stor friksjon mot underlaget mens kneet vris når det er strakt eller nesten strakt (ved finter, bråstans og lignende, ses ofte innen hallidretter og alpint). Bakre korsbånd skades oftest når man støter leggen mot en hindring eller at noen støter mot leggen slik at det presses bakover. Årsaker: • Stor kraft og/eller vridning som gjør at kneskålen glir ut til siden (oftest mot utsiden) • Har ofte skjedd før • Vridning med stor kraft • Direkte traume, ofte med stor energi • Støt eller press mot innsiden eller utsiden av kneet Noen vanlige skader vi kan møte: • Kneluksasjon (kneet ute av ledd) • Kneskål ute av ledd • Båndskade (korsbånd/sidebånd)

Lateral luksasjon av femur

Luksasjon bakover av tibia

Kneluksasjon: Ved kneet ut av ledd står ikke lårbenet og skinnebenet mot hverandre. I praksis har man alltid røket begge korsbånd, skadet leddbånd på innsiden og/eller utsiden av kneet. Definisjonen av kneluksasjon er at minst 3 av 4 leddbånd er røket. Man kan også få nerve- og karskader. En slik skade er nesten alltid ledsaget av brudd og skader på brusk og menisk. Kneskål ute av ledd: Dersom man har opplevd denne skaden, er det stor risiko for å oppleve det igjen. Kneskålen kan forskyves helt eller delvis ut av normal posisjon. Noen er mer utsatt for dette enn andre, grunnet anatomiske forhold, for eksempel liten kneskål.

40 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Meniskskade: Skader i menisken omfatter som regel rift. Den mediale menisker er mer utsatt for skade enn den laterale menisken, fordi den mediale er forbundet til andre strukturer i området, som gjør at den er noe mindre bevegelig sammenliknet med den laterale menisken. Ved meniskskade er smertene oftest verst ved aktivitet, særlig ved rotasjonsbevegelser i kneet. Det kan også komme «kneppe-lyder» fra kneet.

Båndskader (korsbånd/sidebånd): Korsbåndene ligger inni kneet, sidebåndene på hver side av kneleddet. Skaden oppstår grunnet vridning eller slag mot kneet. Noen ganger rives de løs fra knokkelen, andre ganger får de rift i seg. Korsbåndskadene er de alvorligste leddbåndskadene og kan føre til varig nedsatt funksjon. Noen kan høre et smell i skadeøyeblikket. Noen kan kjenne det som om kneet «glipper» når de prøver å belaste det.

Tegn og symptomer på skader i kne Tegn og symptomer på kneskål ut av ledd: • • • • •

Akutt store smerter! Pasienter som har hatt kneskål ute av ledd flere ganger tidligere trenger ikke ha så vondt Ofte låst kne (bøyd) Smerter på innsiden av kneskål Følelse av låsning i kneet, enten hele tiden eller av og til

Andre generelle tegn og symptomer på skade utenom usikre bruddtegn: • Ustabilt kne (fram-bak eller fra side til side). Dette er som regel noe pasienten forteller om, ikke noe man tester ved undersøkelse. • «Kneppe»-lyder fra kneet

Om alvorlighetsgrad ved kneskader: • • • • •

Rask og stor hevelse etter skade av kneet kan være tegn på blødning i leddet. Dette må vurderes av lege samme dag. Barn skal ikke gå med nedsatt strekkefunksjon i kneet i flere dager uten en skikkelig undersøkelse. Ved kneskader hos barn skal man være forsiktig pga. vekstskivene! Ofte kan det oppstå en liten bruddskade på lårbenet ved kneskade. Hevelse som tilkommer fort (i løpet av timer) kan bety blødning i kneleddet. Dette kan være tegn på en mer alvorlig skade. Hevelse som tilkommer sakte (over timer til dager) kommer som regel på grunn av væskeansamling Låsning i kne (særlig manglende evne til å strekke kneet helt ut) bør sjekkes hos lege samme dag, selv om det ikke er særlig smertefullt

41 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Førstehjelpstiltak • • • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabiliser og støtte opp kneet Ikke reponere kneet (sette på plass) Undersøkelse PRICE – kompresjon av lårhøne forside lår med bøyd kne Ved kneskålluksasjon: Tilby hjelp til å rette ut kneet (ikke med makt). Når kneet er rettet ut, faller ofte kneskåla på plass av seg selv. Kneskålen kan ha kommet på plass før vi treffer pasienten. Anamnese er viktig. Pass på at kneet ikke bøyes.

Oppgaver kne: Hvilke kneskader mistenker du? (Selv om det er vanskelig å si konkret hva som er skadet). 1. Du er på håndballkamp. Under en finte faller en spiller plutselig sammen uten at noen er borti vedkommende. Spilleren skriker høyt og slår knyttneven i gulvet. 2. En vektløfter har stangen på skuldrene og skal til å strekke knærne og løfte vekten over hodet. I det han strekker knærne, svikter kneet. Han faller bakover, holder seg på høyre kne, og sier han ikke klarer å strekke det ut. Når du beveger kneet, går det bedre å bøye og strekke det. 3. En jente faller i slalåmbakken. Hun har store smerter. Kneet er låst i bøyd stilling, og har en rar fasong. Du ser en klump/kul på siden av der kneskåla vanligvis ligger. 4. Under en fotballkamp står en av spillerne på venstre ben, og skal bruke det høyre benet for å sparke til ballen. Plutselig kommer en motstander fra hans venstre side og treffer det venstre kneleddet hans fra utsiden. Spilleren faller om. 5. En innebandyspiller kommer haltende bort til deg. Han har vridd kneet og sier at det er akkurat som kneet låser seg i bestemte stillinger. Fasit finner du bakerst i Deltakerheftet.

42 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Undersøkelse av kne Observer skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet med knærne i bøyog strekkposisjon. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy i kne • Strekk i kne • Ned på huk og helt opp igjen (vektbelastning) • Stå på ett ben og vri seg fra side til side (stabilitet og vektbelastning) Palpasjon: Undersøk om pasienten har låsning eller smertefulle områder i kneet (kneskål, lår, legg). Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

43 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

3.3 Lår og lyske • • • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i lår og lyske Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader Førstehjelpstiltak Undersøkelse av lår og lyske.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd ved lår og lyske • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i lår og lyske • vurdere alvorlighetsgrad av skade i lår og lyske • utføre enkel undersøkelse av lår og lyske • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i lår og lyske.

Anatomi Strukturer: • Hofteledd • Lårbenet (femur) • Lårhalsen • Muskler (quadriceps femoris og hamstrings) Lårbenet og hoftebenet danner hofteleddet. Lårbenet, femur, er kroppens største rørknokkel. Via lårhalsen forbindes leddhodet til lårbensskaftet. Mellom halsen og skaftet er det et utspring, som man kan kjenne under huden. Her festes muskulatur mellom bekken og lår seg. Rundt kanten av leddhulen på hoftebenet er det ekstra brusk, som gjør leddhulen større. I leddhulen er det et ligament, som holder leddhodet fast mot hoftebenet. Dette reduserer slitasje og trykk mot leddhulen. Langs midtre del av lårbenet går det store kar som lett kan skades ved brudd i dette området.

I lysken, overgangen mellom underliv og lår, finnes store blodårer (se bilde).

44 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Fysiologi Forbindelsen mellom lårbenet og hoften er et kuleledd. At leddhulen er forstørret med brusk, gjør at lårbenet er godt pakket inn. Dette skaper god stabilitet, men begrenser bevegeligheten. Rundt lårbenet finnes kraftige muskler. Den største muskelen på kroppen er muskelgruppen på forsiden av låret, quadriceps femoris (den firehodete knestrekkeren). Denne muskelens sene går via kneskålen og fester ned på øvre del av leggen. Hamstrings er en muskelgruppe med fire muskler på baksiden av låret.

Hamstrings bøyer kneleddet og strekker hofteleddet Quadriceps femoris bøyer i hofteleddet og strekker kneleddet

Om skader i lår og lyske Lårskader kan deles inn i bruddskader, støtskader og strekkskader. Spark i skrittet omtales også. Støtskader mot muskulaturen på for- og utsiden av låret (”lårhøner”) er vanlige i idretter med kontakt eller slag som f. eks. i fotball eller kampsportidretter. Strekk i hamstringsmusklene bak på låret er den vanligste akutte idrettsskaden som skjer uten kroppskontakt. Årsaker: • Kraftig, stump vold (slag og spark) mot lårmuskulatur, for eksempel spark/stempling mot låret • Fall mot kant eller hardt støt • Hektinger, dragninger, nedrivninger mens muskelen belastes • Tidligere skade • Strekk/overstrekk av muskler, sener eller senefester • Avrivning av muskel/muskler, helt eller delvis Noen vanlige skader vi kan møte: • Bruddskader • Lårhøne • Muskellosjesyndrom • Hamstringsskader • Lyskestrekk • ”Spark i skrittet”

45 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Bruddskader: Det skal stor kraft til for å knekke lårbenet, med unntak av i øvre del (lårhalsen) hvor man gjerne kan se brudd selv ved mindre traumer hos eldre pasienter. Brudd midt på lårbenet er en alvorlig skade som kan være forbundet med alvorlig blødning.

Lårhøne: En lårhøne er en blødning som oppstår i vevet. Muskelvev og små blodkar knuses, man får skader på blodårer og det oppstår en blødning i muskulaturen/vevet. Låret har mange store muskler og blodårer, så blødninger i låret kan ofte bli store.

Muskellosjesyndrom: Alle muskler omgis av en hinne, og muskelen og hinnen kalles til sammen muskellosje. Ved akutt idrettsskade, som støtskade, øker muskelvolumet over kort tid. Dette gir økt trykk i muskelen, som hemmer sirkulasjon. Dette fører til redusert oksygentilførsel til muskelen. Hvis hinnen er skadet arter en støtskade seg annerledes enn hvis hinnen ikke er skadet. Blødningene kan enten være intramuskulære (innenfor muskelhinnen) eller intermuskulære (mellom muskelhinnene). Ved de fleste skader kan man ha en kombinasjon av de to typene blødning. Ved alvorlig intramuskulær blødning øker risikoen for akutt kompartment-syndrom. Dette kan være en livstruende tilstand. Intramuskulær blødning (uskadet muskelhinne): Blødning innenfor muskelhinnene. Muskelhinnene er ikke elastiske. En stor væske-/blodansamling innenfor muskelhinnene kan medføre ”losjesyndrom”, også kalt ”kompartment-syndrom”. Da øker trykket i muskellosjen, noe som gir betydelig nedsatt blodtilførsel. Dette kan muskelen ta irreversibel skade av. Dette kan skje også i andre muskelgrupper enn på låret, blant annet leggen er særlig utsatt for dette. Intermuskulær blødning (skadet muskelhinne): Blødning mellom muskelhinnene. Mellom muskelhinnene er det ingen hinner som begrenser blødningene, det er bedre plass til blødningen og det er mye mindre ”farlig” enn en intramuskulær blødning. Hamstringsskade: Skaden utgjør 15-18 % av akutte skader blant mannlige fotballspillere i Norge, noe som gjør dette til en hyppig skadetype. Lyskestrekk: Den vanligste akutte skaden i lyske- og hofteregionen er strekk i en av musklene på innsiden av låret. Skaden er mest utbredt i ishockey og fotball. Muskelfibrene rives helt eller delvis over.

På bildet ses horisontale linjer etter kompresjonsbandasjen

46 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Spark i skrittet: Det kan oppstå vridning av testiklene, struping av sædlederne og testiklene kan ødelegges. Ved vedvarende smerter (utover ca. 30 minutter) må pasienten oppsøke lege med en gang for å utelukke skade på testikkel. Dette kan være alvorlig, og krever umiddelbar behandling.

Tegn og symptomer ved skader i lår og lyske Generelle tegn og symptomer på skade: • Sikre bruddtegn • Usikre bruddtegn • Etter en stund, misfarging pga. blødning i muskelen • Smerter, mest i skadeøyeblikket, kan avta noe etter hvert ved helt avrevet muskel • Avrevet muskel kan se ut som en ”Skipper’n-muskel” (tydelig ”kul”) • Kan ha hørt et smell hvis muskelen har røket Tegn og symptomer på spark i skrittet: • Sterke smerter • Holder seg til skrittet • Kvalme • Faller sammen i fosterstilling/krøker seg sammen Tegn på brudd i lårben: • Benet kan være vridd utover • Feilstilling/forkorting av benet kan forekomme

Førstehjelpstiltak • • • • • • • • • •

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Støtte opp Undersøkelse PRICE Ved avrivning: PRICE og transport til lege. Denne skaden krever ofte operasjon. Ved spark i skrittet: fosterstilling, psykisk førstehjelp, eventuelt holde dere unna, oppsøke lege (gutter som har fått spark i skrittet har mest sannsynlig opplevd dette tidligere, og vet i mange tilfeller best selv hva som er best for dem). Ved lyskeskade: PRICE hvis mulig. Kompresjon kan være vanskelig å få til. Ved støtskade i muskel: strekke muskelen for å begrense blødning. Dersom skaden er foran på låret må man altså bøye kneet for å sette muskulaturen foran på låret på strekk. Er skaden på baksiden av låret, må kneet rettes ut og hofta bøyes. Det er viktig at kompresjonen legges på med bøyd hofte og kne

47 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Undersøkelse av lår og lyske Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet hvis aktuelt. Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi - Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade). Funksjonstesting ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy og strekk i kne • Bøy og strekk i hofte • Ut- og innoverfør bena • Rotasjon ut – Før tærne utover fra kroppen med strakt kne • Rotasjon inn – Før tærne mot midten av kroppen med strakt kne. Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder i området lår og lyske. Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

48 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Del 4 – Andre skader i idrettsperspektiv

49 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

4.1 Hode og ansikt • • • • • •

•

Anatomi Fysiologi Om skader i hode og ansikt Hjernerystelse Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt Førstehjelpstiltak Undersøkelse.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett og muskulatur i hode og ansikt • gjenkjenne tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • vurdere alvorlighetsgrad av skade i hode og ansikt • kjenne til symptomer og tegn som taler i retning av alvorlig hodeskade • utføre enkel undersøkelse av hode og ansikt • yte førstehjelp ved skade i hode og ansikt • kunne observere pasient med hodeskade over tid.

Anatomi Aktuelle strukturer: • Hodeskallen • Hjernen (storhjerne, lillehjerne, hjernestamme, hjernehinne, hjernevæske (cerebrospinalvæske) • Hjernens funksjon (bevissthet, viljestyrte bevegelser, ikke viljestyrte bevegelser, sansesenter, temperaturregulering, respirasjonssenter, sirkulasjonssenter, hormonregulering) • Ansiktsmuskler Hodeskallen er delt inn i hjerneskallen og ansiktsskjelettet, og er bygd opp av mange sammenvokste knokler, med unntak av underkjeven. Hjerneskallen består av skalletak og skallebunn, og beskytter hjernen. Det buete skalletaket består av fire ben - panneben, to isseben og bakhodeben. Fra bakhodebenet går ryggmargen i et hull. Ansiktsskjelettet består av blant annet kinnben og neseben, og beskytter innganger til respirasjons- og fordøyelsesorganene.

1: panneben 2: isseben 3: neseben 4 Tåreben 5-6: kileben 7: nakkeben 8: tinningben 9: kinnben 10: overkjeve 11: underkjeve

Hjerne og ryggmarg utgjør sentralnervesystemet, som har i oppgave å styre motoriske funksjoner. Sentralnervesystemet er beskyttet av hinner. I tillegg er hjernen beskyttet av hodeskallen, og ryggmargen beskyttes av ryggraden. Hjernen og ryggmargen flyter delvis rundt i en væske, kalt cerebrospinalvæske. Hjernen er bygd opp av nervevev, veier omtrent 1,5 kg. og har en konsistens lik gele. Hulrom i hjernen er også fylt med cerebrospinalvæske. Hjernen deles inn i storehjernen og lillehjernen. Storehjernen deles inn i høyre og venstre halvdel. I tillegg deles storehjernen inn i fire deler, slik som kraniet (panne-,tinning-, isse- og bakhodelapp). Alle kroppsdelene er representert utover hjernen, i

50 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

det ytterste laget av storehjernen, lengst ut mot kraniet. Andre områder i hjernen styrer andre funksjoner ikke-bevisste funksjoner, som tørst, sult og temperaturregulering. Hjernens oppgave er å formidle og bearbeide sensoriske (øyne, øre) og motoriske signaler (ekstremiteter). I tillegg har menneskehjernen evne til mer kompliserte oppgaver, som å planlegge atferd, språk og refleksjon.

Fysiologi Ansiktsmusklene fester seg delvis i huden, og former ansiktsuttrykk. Blant musklene er pannemuskelen (hever øyenbrynene og rynker pannen), øyets ringmuskel (lukker øynene og lager ”smilerynker”) samt øyelokkets lukkemuskel. Ansiktet har rik blodtilførsel, og det oppstår lett relativt kraftige blødninger.

Om skader i hode og ansikt Årsaker: • Fart/kraft • Fall • Stump vold mot hodet eller ansiktet Hodeskader i idrett omfatter alt fra alvorlige skader som kan medføre stor sykelighet eller dødsfall, til minimale og lette hodeskader med få/ingen symptomer og alt midt imellom. Idrett er, sammen med trafikkskader og vold en av de vanligste årsakene til skader i ansikt. Spesielt utsatte idretter er boksing, fekting og hockey. De vanligste ansiktsskadene innen idrett er bløtvevsskader, inkludert skrubbsår, kuttskader og slag- og støtskader. Ved slike skader er det viktig å utelukke tannskader eller brudd i skjelettet i ansiktet. Skadene kan se dramatiske ut grunnet rik blodtilførsel. Ved undersøkelse er det viktig å klemme over alle ben i ansiktet. Spør pasienten om noe kjennes rart ut, særlig om det kjennes ut som at bittet ikke passer som tidligere. Ansiktsskader kan gi hevelse som kan gi utfordringer med luftveier. “Å svelge tunga”: Dette er et begrep som av og til brukes. Det er ikke mulig å svelge tunga, og vi som førstehjelpere skal aldri prøve å trekke i tunga. Neseblod: Ved blødning bør pasienten anbefales å sitte fremoverlent slik at blod (f.eks. neseblod) kommer ut og ikke er til hinder for pust. Hjernerystelse: Ved høyenergiskader kan man samtidig få hjernerystelse. Man må ikke ha vært bevisstløs for at hjernerystelse oppstår. Det er lett å «glemme» hjernerystelsen ved ansiktsskade, fordi ansiktsskader er så synlige og tar mye oppmerksomhet. Det er viktig å undersøke bevissthetsgrad, med for eksempel AVPU. Pasientene må overvåkes tett for å fange opp eventuelle endringer. Disse skalaene brukes også innenfor helsetjenesten.

51 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

ALERT – Pasienten har åpne øyne. Våken, men kan være forvirret. Pasienten er oppmerksom på deg, og beveger armer eller ben. Glasgow Coma VERBAL – Pasienten reagerer på verbal stimuli (tilsnakk/tilrop) på en Scale er en tabell. eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyd, snakker, beveger Man scorer 3-15, seg. under 8 er kritisk. PAIN – Pasienten reagerer på smertestimulering, for eksempel klyp i huden eller klemmer på negler. Pasienten reagerer på en eller flere av disse måtene: åpner øynene, lager lyder eller snakker, beveger seg. UNRESPONSIVE – Pasienten er ikke vekkbar. Reagerer ikke på noen form for stimulering, verken tilsnakk eller kraftig smertestimulering. Glasgow Coma Scale er en annen gradering av bevissthet (se bilde). I møte med pasienter med mulig lettgradig hodeskade kan det være greit å ha noen retningslinjer med tanke på hvilke pasienter som absolutt ikke bør fortsette idrettsaktivitet rett etter skade. Følgende inndeling er anbefalt av den amerikanske nevrologiforeningen (AAN)1:

Grad Grad 1:

Symptom Forbigående forvirring. Intet bevissthetstap. Symptomfri etter kortere enn 15 minutter

Tiltak (avhenger av skadegrad): Ta ut av kampen. Undersøk hvert 5. minutt. Personen kan gjenoppta kamp hvis vedkommende blir symptomfri på under 15 min.

Grad 2:

Som grad 1, men ikke symptomfri etter 15 minutter Bevissthetstap, kortvarig eller langvarig

Ta ut av kampen. Henvis til lege. Gjenta undersøkelse Ta ut av kampen. Lege må vurdere videre behandling og utredning

Grad 3:

For hjelpekorpsere betyr det at pasienter med symptomer over 15 minutter etter skade absolutt bør oppsøke lege, og at aktivitet bør avsluttes.

Tegn og symptomer på skader i hode og ansikt • • • • • •

Brillehematom (se bilde) Lekkasje av hjernevæske fra nese/ører Endringer i pust og puls Blødninger, kutt og sår Bevissthetsforstyrrelse Motorisk uro/forstyrrelser/lammelser

• • • • • • •

Synsforstyrrelse/lysfølsomhet Forvirring Svimmelhet Hodepine Strukturelle skader Kvalme/oppkast Hukommelsesproblemer

Tilstanden kan endres raskt ved hodeskade. Gjentatte undersøkelser og observasjoner er nødvendig.

52 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Førstehjelpstiltak • • • • •

Rense og plastre/stripse sår Fokus på D – bevissthetsvurdering (AVPU), OBS – Revurdering av pasientens tilstand Kjøle ned med kald klut/vann i ansikt Ro og hvile til våkne pasienter, bevisstløse i sideleie Pasienter med tannskade henvises til tannlegevakt. Utslåtte tenner medbringes. Ved nedsatt bevissthet bør ikke løse tenner være i munnen.

Undersøkelse av skade i hode og ansikt Observasjon: skademekanikk og pasientens allmenntilstand. Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.) Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet og skjevhet i ansikt. Se etter blod eller væske ut av ører eller neseganger. Se etter brillehematom/blåmerke bak øret. Funksjonstesting Be pasienten gjøre følgende: • Stå på ett ben (se etter nedsatt balanse) • Følge en fingers bevegelse med øynene • Løfte på og rynke med øyenbrynene • Smile, bite sammen tenner • Snu hodet og se til begge sider • Legge øret mot skulderen til begge sider. Spesifikk undersøkelse: fysisk • Puste- og pulsfrekvens • Pupillreaksjon ved å lyse i øynene og se at pupillene responderer/trekkes sammen. • Akutt/vedvarende hodepine, kvalme, svimmelhet Spesifikk undersøkelse: kognitiv funksjon • Bevissthetsnivå (AVPU/GCS) • Tid og sted (dag, dato, årstid, årstall, sted, by) • Person (navn, fødselsdato, boligadresse) • Hukommelse (hvor er du nå, relevante spørsmål til aktivitet – motstander, målskårer) Palpasjon: Undersøk om pasienten har smertefulle områder, søkk eller hevelse i kraniet eller ansikt. Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.

53 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

4.2 Nakke og rygg Introduksjon til øvelse 3. • • • • •

Anatomi Fysiologi Om skader i nakke og rygg Forflytning av pasienter Førstehjelpstiltak.

Fra KFØR skal deltakerne ha grunnleggende kunnskap om symptomer på skader i nakke og rygg, kjenne til skademekanikk samt stabiliseringsprinsipper for nakke og rygg. Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om ulike skader i nakke og rygg • kunne gi førstehjelp til pasienter med skader i nakke og rygg • forstå bakgrunnen for stabiliseringsprinsipper av nakke og rygg • ha kunnskap om forflytningsteknikk.

Anatomi Aktuelle strukturer: • Ryggvirvlene • Sentralnervesystemet • Det perifere nervesystemet Ryggsøylen består av 7 nakkevirvler, 12 brystvirvler, 5 lendevirvler, 5-6 sammenvokste korsbensvirvler samt 4-5 sammenvokste halebensvirvler. Måten virvlene er utformet, har betydning for funksjon, stabilitet og bevegelighet. For eksempel er nakkevirvlene formet i en bue opp mot halsen for å tåle fjæring. Virvlene i korsryggen er store, slik at de tåler mye vekt.

Gjennom virvlene er et hull til ryggmargen. Den er en ca. 50 cm. lang fingertykk streng, omgitt av tre hinner, som resten av sentralnervesystemet (hjernen). Den strekker seg fra bakhodet og ned til korsryggen og sender signaler til hjernen. Mellom nakkevirvlene går det ut parvise nerver fra sentralnervesystemet. Nervene forgrener seg i stadig mindre nerver, som gjør at de når ut til hele kroppen. Disse utgjør «det perifere nervesystem». Noen nerver fører impulser inn til sentralnervesystemet (sensibilitet), mens andre nerver fører impulser ut fra sentralnervesystemet (motorikk). En nerve har ett område den forsyner, kalt dermatom.

54 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Fysiologi Hals og nakke har mange små muskler i dype og overflatiske lag. Av store muskler finnes trapezius (kappemuskelen), som brer seg mellom skuldrene og nedover ryggen. Muskelen løfter skuldrene, og stabiliserer hals og hode. Under denne går latissimus dorsi (den brede ryggmuskelen) som beveger skulderen. I dyp muskulatur på hver side av ryggraden finner vi de «egentlige» ryggmusklene som holder ryggen oppreist og stabiliserer ryggen. Eksempler er multifidus og erector spinae, den store ryggstrekkeren. I tillegg til leddbånd, forbinder ryggstrekkerne virvlene med hverandre og med ribben og hodet. Halsmuskler hindrer at hodet faller bakover. En av halsmusklene er den skrå halsmuskelen, kalt sternocleidomatoideus, og gjør at nakken roteres. Navnet kommer av at den går mellom sternum (brystben), clavikula (krageben) og et punkt på kraniet, kalt mastoid.

Om skader 50% av befolkningen angir nakkesmerter årlig. Idrettsaktivitet er imidlertid fjerde vanligste årsak til brudd i ryggraden, og nest vanligste årsak til ryggmargsskader (etter trafikkulykker). Alvorlige ryggskader kan skje i idretter der man utsettes for fall, hopp og støt mot nakke og rygg, deriblant slalåm, snøbrett, ridning, stuping og motorcross. Årsaker: • Fall • Støt/kompresjon av ryggrad • Rotasjon i rygg Noen vanlige skader vi kan møte: • Mindre alvorlige skader: Muskelskader (støt eller strekk) • Alvorlige skader; Ryggmargsskade, brudd i ryggsøylen Mindre alvorlige skader: Muskelskader (strekk/støt) er mindre alvorlige skader i nakke og rygg, ofte med smerter kun på én side av nakke eller rygg ved bevegelse. Alvorlige skader: Konsekvensene ved ryggmargsskade kan bli betydelige, da det er uklart om nerveskadene er gjenopprettelige. Alvorlige ryggskader med nerveskade omfatter brudd eller ryggmargsskade. Ved alvorlige skader i nakke og rygg er forsiktig behandling viktig. Det haster ikke så lenge livsviktige funksjoner (ABC) er intakt og under kontroll. Nakke-/ryggskader er som regel under bokstav «D» i pasientundersøkelsen, unntatt skader høyt i nakken som kan føre til at: • Nerver som er viktig for pustefunksjon kan skades. • Blodkar i kroppen mister hviletonus. Blodkarene i kroppen blir større pga. manglende nervestimulering. Det gir blodtrykksfall og sirkulasjonsproblemer. Disse pasientene skiller seg fra ”vanlig” sirkulasjonssvikt ved at de ikke nødvendigvis blir bleke, kalde og klamme.

55 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Differensialdiagnoser (alternative forklaringer på symptomer og tegn): Symptomer og tegn forenelig med skader i nakke og rygg kan også være tegn og symptomer på andre skader og sykdommer. Selv om utløsende skade kan skje på idrettsarenaen, kan stress, feilbelastning over tid og personlige problemer være medvirkende årsaker. Stivhet i nakken kan også være tegn på blødning i hodet eller hjernehinnebetennelse.

Behandling og forflytning av pasienter For å unngå forverring av skade i nakke og rygg må pasienten flyttes riktig ved mistanke om skade i nakke og rygg. Det er viktig å undersøke og revurdere hyppig, da mange pasienter med skade ikke har nevrologiske utfall ved første undersøkelse. I utgangspunktet ønskes minst mulig forflytning av pasienter med mistenkt alvorlig skade i nakke og rygg, men dersom pasienten skal forflyttes anbefales følgende stabiliseringsprinsipper: • Stabilisering av hodet, ikke korrigere stillingen til en pasient som er bevisst (spenning i nakken være beskyttelse mot ryggmargsskade) • Rolige jevne bevegelser • Ingen vridninger eller rotasjon • Ønsker heller drag i ryggsøylen enn komprimering av nakke og rygg for å unngå sammenklemming av ryggsøylen. Immobilseringsutstyr: • Nakkekrage: En krage i seg selv gir ikke tilstrekkelig stabilisering, men begrenser bevegelser av nakken. Det finnes imidlertid ikke studier som entydig viser at det har effekt, og det er derfor anbefalt manuell stabilisering. • Backboard: brukes til kortvarig forflytning (maks liggetid på brettet er 15 min.) • Vakuummadrass anbefales • Lokalt korps må gi tilleggsopplæring til førstehjelpere for aktuelt utstyr som brukes

Forflytningsteknikk Den som er nærmest hodet tar ansvar for hode og nakke og «leder» gjennomføringen av løftet, forteller at man løfter på «3» samt presenterer planen for løftet før man spør om lagsmedlemmene er klare. Videre er det anbefalt at man ikke svarer på spørsmålet om man er klar hvis man er klar til løft. Da hører man evt. den som sier «nei». Det er viktig å tenke på egensikkerhet relatert til løfteteknikk (ergonomi – rett rygg, bruk bena og store muskelgrupper, armene og pasienten tett inntil kroppen, lave skuldre). I dette kurset er følgende forflytningsteknikker inkludert: • Log roll (bilde): tar tid, men får undersøkt ryggsøyle • Klesløft: raskt, men ikke så skånsomt som log roll Valg av forflytningsteknikk avhenger av blant annet: • Omfanget av skaden eller sykdommen • Tilgjengelige transportmidler • Tilgjengelig mannskap • Terreng • Temperatur • Tid • Lysforhold

56 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Førstehjelpstiltak • • • • • • • • • •

Sørg for frie luftveier Fjerne hjelm – for å ha kontroll på luftveiene Psykososial førstehjelp Ispose for smertelindring Forebygge hypotermi Bevisstløse pasienter i sideleie Forflytte pasient så lite som mulig Tidlig nevrologisk undersøkelse (motorikk og sensibilitet i armene og bena) Revurdere pasientens tilstand og nevrologiske utfall Varsle, lav terskel for å anbefale legetilsyn

57 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Fasit oppgaver Oppgaver legg, ankel og fot (side 37) Skadene i oppgavene var følgende: 1. Tretthetsbrudd i foten 2. Overtråkk utover med brudd i leggbenet og overstrekte eller avrevne leddbånd på innsiden av ankelen 3. Overtråkk innover med overstrekte eller avrevne leddbånd utsiden ankel 4. Avrivning av leggmuskelfibre (eller akilles) 5. Avrivning av akillessene

Oppgaver kne (side 42) Kneskadene i oppgavene var følgende: 1. Avrivning av fremre korsbånd 2. Avrivning av senen til muskelen som strekker kneet 3. Kneskål ute av ledd (luksasjon) 4. Avrivning av indre sidebånd 5. Meniskskade

Utdypende fasit: 1. KORSBÅND

2. RUPTUR AV KNESTREKKEREN

3. LUKSERT KNESKÅL

4. SIDEBÅND

5. MENISK

Akutt smerte som gir seg etter 10 minutter

Ømhet og hevelse overfor eller nedenfor kneskjellet

Rar form på kneet

Lokal ømhet på utsiden eller innsiden av kneet.

Økte smerter når knoklene presses mot hverandre (som når man står på benet)

Leggen kan føres bakover eller framover i forhold til låret

Kan kjenne en ”luke”/senen er borte

Kneet er ofte låst i bøyd stilling

Leggen kan beveges innover eller utover i forhold til låret

Låsningstendens, eller følelse av at det ”lugger” når man bøyer og strekker kneet.

Rask hevelse som tyder på blødning inni leddet

Kan ikke strekke kneet

Utøveren har store smerter, men opplever smertelette når kneet retter seg ut

Hevelse på utsiden eller innsiden av kneet

Smerter når man kjenner i leddspalten mellom lårbenet og skinnebenet

58 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Ordforklaringer Ord Anamnese Abduksjon Adduksjon Aktiv bevegelse Abdomen Affisert Airways Allmenntilstand Anatomi Arterier Autonome nervesystem Breathing Båtbenet Cerebrospinalvæske Circulation Cyanose Dehydrering Diafragma Dilatasjon Distal Ekstremitet Ekstensjon Environment Exposure Fleksjon Fraktur Fysiologi GCS Grovreponering Hyper Hypo Hypovolemisk Immobilisering Innadrotasjon Inspeksjon Inflammasjonsprosess Kapillærer

Forklaring Sykehistorie Ut fra kroppen, som regel brukt om bevegelsen hvor man tar ekstremitet ut fra kroppen og opp sideveis Legge inntil, som regel brukt om bevegelsen hvor man tar ekstremiteten inntil kroppen Bevegelser som pasienten gjør selv Buk/mage Påvirket Luftveier Generell tilstand Læren om oppbygning av menneskekroppen Pulsårer Selvstyrende nervesystem. Delen av nervesystemet som kontrollerer det meste av indre organer Pust Knokkel i foten og hånden, som er en av flere små ben i hånd- og fotrot Vannklar, fargeløs væske som finnes i hjernens hulrom. Beskytter hjernen mot støt og bidrar til stoffutveksling mellom blodårer og hjernevev Sirkulasjon Blåfarging av lepper, hud, slimhinner eller negler. Skyldes mangel på oksygen i sirkulerende blod For lite væske til at kroppen fungerer normalt Mellomgulv- muskulatur Utvidelse Langt fra midtlinje/referansepunkt Lemmer og fremspring på kroppen som har bevegelse som hovedoppgave. Armer og ben Strekke ut Omkringliggende miljø og faktorer Avsløre/ åpenbare/ eksponere Bøye Brudd Læren om kroppens funksjoner Glascow Coma Scale – Systematisk metode for å vurdere pasientens bevissthetstilstand Tilbake til omtrent normalstilling. F. eks grovt sette tilbake et ledd i tilnærmet normalposisjon etter at det har vært ute av ledd Høy/Over Lav/Under Lavt sirkulerende blodvolum Tiltak for å hindre bevegelse Vridd inn mot kroppens senter Se på Kroppens betennelsesreaksjon (uten bakterier) på skade og sykdom Kroppens tynneste blodårer. Også kalt hårrørsårer

59 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Kapillærfylling Koagel Koagulasjon Kompensasjon Kontraindikasjon Kraniet Lateral Leie/leire Ligament Log roll Luksasjon Medial Motorikk Nevrologi Nevrologisk status Passiv bevegelse Palpasjon Patologisk Perifere Pleura Prehospitalt Protection Proksimal Radialdeviasjon/fleksjon Reponering Respirasjon Respirasjonssystemet Rest Restitusjonstid Sensibilitet Sikre bruddtegn Spinal Subluksasjon Symptom Tegn Thorax Tonus Vener Ulnardeviasjon/ ulnarfleksjon Usikre bruddtegn Utadrotasjon

Tiden det tar for sirkulasjonssystemet å fylle opp kapillærene etter at de er tømt for blod Blodklump, koagulert blod Prosesser som gjør at blodet stivner eller levrer seg til en geléaktig masse Oppveie, utjevne Forhold som i et spesielt tilfelle taler imot en viss handlemåte/behandlingsmetode Skallen Mot siden fra sentrum av kroppen Måte å legge/plassere pasienten Bindevevsbånd Tømmerstokk-rulle. Metode for å snu pasient Ute av ledd Mot sentrum av kroppen Bevegelse Læren om sykdommer nervesystemet Vurdering av sensibilitet, kraft, reflekser og puls Andre beveger på kroppen for pasienten. F.eks. løfter armen for pasienten Ta på Sykdomsrelatert (unormalt) Nær yttergrensen. Bort fra sentrum Brysthinne Utenfor sykehus Beskyttelse Nærme midtlinje/referansepunkt Bøying til siden mot tommelsiden av hånda Bringe tilbake Åndedrett/pust Åndedrettssystemet Hvile Tid til tilheling/normalisering Følelse Tegn som forteller at pasienten har et sikkert brudd (f. eks. åpent brudd), se også usikre bruddtegn Har med ryggsøyle eller ryggmarg å gjøre Delvis ute av ledd Det pasienten kjenner, f.eks. brystsmerter ved hjerteinfarkt. Symptomer kan ikke nødvendigvis observeres av førstehjelperen Det man som førstehjelper kan observeres hos pasienten, f.eks. blek hudfarge Brystkasse Muskelspenninger i hvilende muskulatur Blodkar som fører blodet til hjertet. Inneholder oksygenfattig blod Bøying til siden mot lillefingersiden av hånden. Tegn man kan se hos pasienten som kan foreligge ved både forstuing og brudd (f.eks. hevelse) Vridd utover fra kroppens senter

60 Versjon 1 – februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

Bilder av skjelett og muskulatur med navn

Oversatt til norsk av Therese Dahl Kristensen

61 Versjon 1 â&#x20AC;&#x201C; februar 2019

IDRETTSSKADE - DELTAKERHEFTE

62 Versjon 1 â&#x20AC;&#x201C; februar 2019

EL-100043_Hjelpekorps - Idrettsskade - Deltakerhefte 7.12.20.pdf

Articles inside

Ordforklaringer

4.2 Nakke og rygg

3.3 Lår og lyske

3.2 Kne

Fasit oppgaver

4.1 Hode og ansikt

3.1 Legg, ankel og fot

2.2 Albue

2.3 Underarm, hånd og finger

1.2 Idrettsskader og inflammasjon

1.1 Ledd og bevegelse

1.4 Skjelettskader

1.3 PRICE prinsippet

2.1 Skulder og overarm

Orientering om kurset