3.2 Kne

Anatomi Fysiologi Om skader i kne Noen vanlige skader Tegn og symptomer på skader i kne Førstehjelpstiltak Undersøkelse av kne.

Etter endt opplæring skal du • ha kunnskap om skade på skjelett, leddbånd og muskulatur i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på luksasjon og brudd i kneet • gjenkjenne tegn og symptomer på bløtdelsskade i kneet • vurdere alvorlighetsgrad av skade i kneet • utføre enkel undersøkelse av kneet • yte førstehjelp ved muskel- og skjelettskade i kneet.

Anatomi

Strukturer: • Lårben (femur) • Skinneben (tibia) • Leggben (fibula) • Kondyler • Kneskål (kraftoverføring) • Korsbånd og sidebånd (stabilitet) • Menisk (støtpute) • Muskler (quadriceps femoris foran, hamstrings bak) Kneskål i

Kneleddet er overgangen mellom lår og skinneben (tibia). Leggbenet (fibula) artikulerer ikke med lårbenet (femur). Kneet omfatter også kneskål, kapsel og bånd som holder kneet sammen. Leddets øvre del er bygd opp av leddflater, kondyler, en ytre og en indre. Mellom disse er en dyp grop hvor kneskåla ligger. Kneleddet skal kombinere stor

bevegelighet med stor stabilitet. bevegelse

Korsbånd Leddflatene holdes på plass av kraftige sidebånd, som er festet på hver side av kondylene. Båndene er mest stramme når kneet er strukket, og slappest når kneet er bøyd. Dette gjør det stabilt når kneet er strukket ut. Kneleddets nedre del omfatter de to kondylene på skinnebenet i leggen. Her festes korsbåndene, som forbinder skinnebenet med lårbenet. De hindrer at leddflatene glir fra hverandre i kneleddet. Lårbenet passer ikke helt med skinnebenet, og derfor er det brusk (menisker) som fyller ut tomrommet, og fungerer som støtdempere.

Kneskålen ligger foran kneleddet, innvevd og festet til lårmuskelen. Over kneskålen og under lårmuskelsenene finnes slimposer, som kan bli betent hvis man sitter mye i knestående. I

knehasen kan man kjenne pulsen til hovedarterien til benet. Her finnes også de viktigste nervene til leggen.

Fysiologi

Kneet fungerer som et hengselledd. Musklene fra låret har sener som går over kneleddet og gir bevegelse i kneet. Den eneste muskelen som strekker kneleddet er quadriceps femoris. Hamstrings og leggmuskulatur er noen av de viktigste musklene som bøyer kneet.

Om skader i kne

Kneet er kroppens mest skadeutsatte ledd. Kneskader utgjør 5 % av alle akutte skader som behandles av lege/legevakt. Kneskader fører til noen av de største forsikringsutbetalinger av idrettsskader årlig. Halvparten av alle idrettsskader er skader på menisker og leddbånd/korsbånd i kneet. Ballidretter og ski er de idrettene som medfører størst skaderisiko. Halvparten av toppspillere i håndball kommer ikke tilbake etter korsbåndsskade. Ca. hver tiende korsbåndskade er skade av bakre korsbånd.

Kvinner skader korsbåndet 3-5 ganger oftere enn menn (pga. mer fleksible ledd). 75 % av pasienter med korsbåndskade har også en meniskskade. Fremre korsbånd skades oftest ved stor friksjon mot underlaget mens kneet vris når det er strakt eller nesten strakt (ved finter, bråstans og lignende, ses ofte innen hallidretter og alpint). Bakre korsbånd skades oftest når man støter leggen mot en hindring eller at noen støter mot leggen slik at det presses bakover.

Årsaker: • Stor kraft og/eller vridning som gjør at kneskålen glir ut til siden (oftest mot utsiden) • Har ofte skjedd før • Vridning med stor kraft • Direkte traume, ofte med stor energi • Støt eller press mot innsiden eller utsiden av kneet

Lateral luksasjon av femur

Noen vanlige skader vi kan møte: • Kneluksasjon (kneet ute av ledd) • Kneskål ute av ledd • Båndskade (korsbånd/sidebånd)

Luksasjon bakover av tibia

Kneluksasjon:

Ved kneet ut av ledd står ikke lårbenet og skinnebenet mot hverandre. I praksis har man alltid røket begge korsbånd, skadet leddbånd på innsiden og/eller utsiden av kneet. Definisjonen av kneluksasjon er at minst 3 av 4 leddbånd er røket. Man kan også få nerve- og karskader. En slik skade er nesten alltid ledsaget av brudd og skader på brusk og menisk.

Kneskål ute av ledd:

Dersom man har opplevd denne skaden, er det stor risiko for å oppleve det igjen. Kneskålen kan forskyves helt eller delvis ut av normal posisjon. Noen er mer utsatt for dette enn andre, grunnet anatomiske forhold, for eksempel liten kneskål.

Meniskskade:

Skader i menisken omfatter som regel rift. Den mediale menisker er mer utsatt for skade enn den laterale menisken, fordi den mediale er forbundet til andre strukturer i området, som gjør at den er noe mindre bevegelig sammenliknet med den laterale menisken. Ved meniskskade er smertene oftest verst ved aktivitet, særlig ved rotasjonsbevegelser i kneet. Det kan også komme «kneppe-lyder» fra kneet.

Båndskader (korsbånd/sidebånd):

Korsbåndene ligger inni kneet, sidebåndene på hver side av kneleddet. Skaden oppstår grunnet vridning eller slag mot kneet. Noen ganger rives de løs fra knokkelen, andre ganger får de rift i seg. Korsbåndskadene er de alvorligste leddbåndskadene og kan føre til varig nedsatt funksjon. Noen kan høre et smell i skadeøyeblikket. Noen kan kjenne det som om kneet «glipper» når de prøver å belaste det.

Tegn og symptomer på skader i kne

Tegn og symptomer på kneskål ut av ledd: • Akutt store smerter! • Pasienter som har hatt kneskål ute av ledd flere ganger tidligere trenger ikke ha så vondt • Ofte låst kne (bøyd) • Smerter på innsiden av kneskål • Følelse av låsning i kneet, enten hele tiden eller av og til

Andre generelle tegn og symptomer på skade utenom usikre bruddtegn: • Ustabilt kne (fram-bak eller fra side til side). Dette er som regel noe pasienten forteller om, ikke noe man tester ved undersøkelse. • «Kneppe»-lyder fra kneet

Om alvorlighetsgrad ved kneskader:

• Rask og stor hevelse etter skade av kneet kan være tegn på blødning i leddet. Dette må vurderes av lege samme dag. • Barn skal ikke gå med nedsatt strekkefunksjon i kneet i flere dager uten en skikkelig undersøkelse. Ved kneskader hos barn skal man være forsiktig pga. vekstskivene! • Ofte kan det oppstå en liten bruddskade på lårbenet ved kneskade. • Hevelse som tilkommer fort (i løpet av timer) kan bety blødning i kneleddet. Dette kan være tegn på en mer alvorlig skade. Hevelse som tilkommer sakte (over timer til dager) kommer som regel på grunn av væskeansamling • Låsning i kne (særlig manglende evne til å strekke kneet helt ut) bør sjekkes hos lege samme dag, selv om det ikke er særlig smertefullt

Førstehjelpstiltak

Planlegge transport til lege Varsle AMK eller legevakt Finne en behagelig stilling Stabiliser og støtte opp kneet Ikke reponere kneet (sette på plass) Undersøkelse PRICE – kompresjon av lårhøne forside lår med bøyd kne Ved kneskålluksasjon: Tilby hjelp til å rette ut kneet (ikke med makt). Når kneet er rettet ut, faller ofte kneskåla på plass av seg selv. Kneskålen kan ha kommet på plass før vi treffer pasienten. Anamnese er viktig. Pass på at kneet ikke bøyes.

Oppgaver kne:

Hvilke kneskader mistenker du? (Selv om det er vanskelig å si konkret hva som er skadet).

1.

2.

3.

4.

5. Du er på håndballkamp. Under en finte faller en spiller plutselig sammen uten at noen er borti vedkommende. Spilleren skriker høyt og slår knyttneven i gulvet. En vektløfter har stangen på skuldrene og skal til å strekke knærne og løfte vekten over hodet. I det han strekker knærne, svikter kneet. Han faller bakover, holder seg på høyre kne, og sier han ikke klarer å strekke det ut. Når du beveger kneet, går det bedre å bøye og strekke det. En jente faller i slalåmbakken. Hun har store smerter. Kneet er låst i bøyd stilling, og har en rar fasong. Du ser en klump/kul på siden av der kneskåla vanligvis ligger. Under en fotballkamp står en av spillerne på venstre ben, og skal bruke det høyre benet for å sparke til ballen. Plutselig kommer en motstander fra hans venstre side og treffer det venstre kneleddet hans fra utsiden. Spilleren faller om. En innebandyspiller kommer haltende bort til deg. Han har vridd kneet og sier at det er akkurat som kneet låser seg i bestemte stillinger.

Fasit finner du bakerst i Deltakerheftet.

Undersøkelse av kne

Observer skademekanikk og pasientens allmenntilstand.

Pasientundersøkelse: Gjør først en primærundersøkelse, vurder behov for sekundærundersøkelse. Utfør anamnese (detaljer om skademekanisme, faste medisiner, tidligere skader, sykdommer osv.)

Inspeksjon: Se etter sikre bruddtegn og hevelse, vurder sidelikhet med knærne i bøyog strekkposisjon.

Distalundersøkelse: nevrovaskulær status nedenfor skadestedet. Sammenlikne med motsatt side. • Sirkulasjon (kapillærfylning og puls) • Nevrologi – Motorikk og sensibilitet (prikking i tær/endret sensibilitet kan bety nerveskade).

Funksjonstesting: ved usikre bruddtegn: Be pasienten gjøre følgende bevegelser med bena: • Bøy i kne • Strekk i kne • Ned på huk og helt opp igjen (vektbelastning) • Stå på ett ben og vri seg fra side til side (stabilitet og vektbelastning)

Palpasjon: Undersøk om pasienten har låsning eller smertefulle områder i kneet (kneskål, lår, legg).

Sterke smerter eller andre økte usikre bruddtegn, nytilkommet sideulikhet, redusert bevegelse, eller unormal nevrovaskulær status tyder på skade som bør ses av lege.